nummer 5 • årgang 2 • november 2002
Terror rammar u-landsstudentar
Damefotball • Sexhibition • Bokstavkarakterer
Innhold
Unikum
Høgskolen i Agder
Serviceboks 422
4604 Kristiansand
Org.nr. 984 544 677 Mva Besøk oss: Gimlemoen 24 Telefon: 38 14 21 95
E-post: unikum@stud.hia.no Ansvarlig redaktør
Mari Helland
Mob. 915 19 123 Redaksjon
Alette Marie Eldøy
Hallfrid Simonsen
Helge J. Stautland
Heidi Andersen
Ingunn H. Olsson
Marit Bjerke
Per Elling Ellingsen
Rune Bernhus
Signhild J. S. Samuelsen
Svein Frøysnes
Terje Nomeland
Øystein Thorsen
Grafisk ansvarlig
Mari Helland
Teknisk ansvarlig
Svein Frøysnes Annonsesalg
Markedssjef Rune Bernhus Mob.: 90 10 60 55
Økonomiansvarlig Mette Gilje
Trykk
Bjorvand & Skarpodde Opplag 3000 Unikum er studentavisa ved Høgskolen i Agder. Den er
politisk og religiøst uavhengig,
og blir drevet på frivillig basis.
Alt stoff mottas med takk, og vil bli vurdert.
Forsidefoto
Mari Helland
4 Studentar får kåra beste forelesar på HiA 5 Terror førte til avlyst studietur til Indonesia 6 Attacc startar lokallag på HiA 7 Hvordan er treningsprisene i Kristiansand? 8 Bokstavkarakterene kommer til høsten 11 Tur-retur – kva kostar reisa? 12 Musikkfabrikken Konsen 14 Sexhibition – bare se, men ikke røre Dag Ingvar Jacobsen 16 – Kristiansands vinstemme 17 Mat og vin med Per Elling 18 KSI – mange tilbud 19 Damefotball i KSI 21 Da’ane godt på vei 22 SAIHs kampsak
Leiar
Studentmakt er bra!
Ny redaktør i Unikum
Studentane skal få makt til å avgjera kven som er den beste forelesaren på HiA. Trass i einskilde si frykt for at det vil gjera forelesarprisen til ein popularitetspris, vedtok Høgskolestyret å gi studentane fleirtal og meir påverknad i Prisutvalget. Det er bra.
Statuttendringane som no er vedtekne i Høgskolerådet opnar for at foreleserprisen på ny skal bli ein undervisningspris, heller enn ein høgtsvevande fagpris. Dette er positivt, særleg med tanke på at ein gjennom Kvalitetsreforma nettopp ynskjer å styrka studentane sin rett til eit godt læringsmiljø og god kvalitet på undervisninga. Så kan ein berre håpa at dei fire studentane som no får fleirtal i Prisutvalget klarer å halda på sitt syn på kva som er ein god forelesar, og velja ein forelesar som studentane tykkjer om, sjølv om dette gjerne vil stri mot dei fagtilsette på HiA sine meiningar.
Mari Helland (22) har teke over redaktørstolen i Unikum. (Foto: Svein Frøysnes)
Frå og med denne utgåva av Unikum er Mari Helland ansvarleg redaktør. Mari er ei glad øk.adm.-studine på 22 år. som kjem frå Kvinnherad i Hordaland. Mari er utdanna avisjournalist, og har etter kvart fått ein del erfaring frå yrket. Ein gong i tida skulle ho verta statsminister, men så oppdaga ho at det faktisk er journalistane, og ikkje politikarane, som har makt, og då endra ho mål... Men sjølv om ho allereie er journalist, er det så mykje anna ho kunne tenkje seg å studera, at ho har godt potensiale til å verta evigheitsstudent. Planen er likevel å ein gong arbeida som (økonomi-) journalist på fulltid. Når Mari ikkje studerer økono-
mi- og administrasjon eller er stasjonert i Unikum sine lokale, er ho aktiv i Laget, Ad Fontes og Kristiansand Røde Kors Hjelpekorps. Ho er også veldig glad i å gå tur, og meiner det er den beste medisinen mot det meste. I Unikum les frøken Helland korrektur så blekket sprutar. Alle tekstane du finn i denne avisa har Mari lese, korrigert, vurdert og sidan godkjent. Mari er forresten ein streng korrekturlesar, for ofte er papiret så fullt av raude strekar at det ser ut som om ho «har blødd naseblod over heile saken», som ho seier sjølv. Men utanom det er ho faktisk ganske snill. Mari styrer Unikum-redaksjonen med jernhand, så om noko er gale, skuldar me på ho... (Neida...) Av Signhild Stave Samuelsen signhild@yahoo.com
Mastergrad i utviklingsstyring organisasjoner, både innenfor det offentlige og det sivile samfunnet. Studiet er derfor rettet spesielt mot personer som arbeider med internasjonale og lokale utviklingsprogrammer i den tredje verden. Mastergradsstudiet tilbys gjennom høgskolens avdeling for økonomi og samfunnsfag, og er en av seks planlagte spesialiseringer ved FNuniversitetet. Tilbudet støttes av blant annet Utdannings- og forskningsdepartementet og NORAD.
November 2002
Høgskolen søker nå om å få starte et eget mastergradstudium i utviklingsstyring – Development Management. Studiet er planlagt som nettstudium ved det kommende FN-universitetet i Arendal. Håpet er at et slikt studium vil bidra til å heve den generelle kompetansen som kan bidra til en positiv utviklingsprosess, ifølge Ukenytt. Man skal få henblikk på å få i stand velfungerende og effektive institusjoner og
Unikum
Forelesarprisen er til no kun tildelt menn som har skrive lærebøker og fått eit godt rykte i fagmiljøet på HiA. Studentar som hadde nominert personar dei meinte var gode forelesarar, vart både skuffa og desillusjonerte då vinnaren vart presentert som ein dyktig lærebokforfattar. Særleg då dei i ettertid fekk høyra at det ikkje var vits i å nominera forelesarar som ikkje hadde skrive lærebøker. Det er forståeleg at studentane ynskjer å nominera forelesarar som engasjerer og er flinke til å lære frå seg. At vedkomande har skrive lærebøker, er ikkje alltid synonymt med at personen er ein god pedagog. Og ein god pedagog må ikkje ha skrive lærebøker, dei kan vera minst like fagleg dyktige og inspirerande likevel.
3
Økonomistudentane Vigdis K. Tamang (t.v.) og Lisbeth Wilson er glade for at studentane skal få makt i Prisuvalget.
Studentane får meir makt
November 2002
Studentane får makt i forelesarpris-utvalget, og vinnaren må være nominert av studentar. Dette skal auke fokus på god undervisning ved HiA.
Unikum
4
På sist møte i Høgskolestyret vart det vedteke å endra statuttane for «Pris for fremragende pedagogisk virksomhet», ein pris som kvart år vert utdelt til ein forelesar på HiA. Endringane skal gi meir makt til studentane, og gjera prisen til ein undervisningspris. – Det er viktig at studentane får fleirtal i Prisutvalget, slik at prisen får rett fokus. Den bør vera ein motivasjonsfaktor for å bli ein betre forelesar, sa styremedlem Tore Liltved på møtet. Til no har Prisutvalget bestått av tre representantar for undervisningspersonalet og tre studentar oppnemnte av STA. No skal fire studentar og to fagtilsette vera i juryen. I tillegg må det vera studentar med blant forslagsstillarane i alle forslag, og det å ha skrive fagbøker skal ikkje telja med i vurderinga. Tidlegare har det å ha skrive lærebøker vore vesentleg. Popularitetspris Forelesarprisen har som mål å un-
derstreka kor viktig det er for HiA å skapa gode læringsmiljø. Vinnaren får eit reisestipend på 20.000 kroner og eit diplom. I Høgskolestyret gjekk diskusjonen lenge om kva ein ynskte med forelesarprisen. Prorektor Audhild Vaaje framheva kor viktig det er at prisen i år blir tildelt ein av dei mange kvinnelege forelesarane ved HiA, sidan han hittil berre ha vorer gitt til menn. Ho uttrykte også frykt for at prisen kan bli ein popularitetspris, heller enn pris for «fremragende pedagogisk virksomhet». – Om undervisningsprisen blir ein popularitetspris, kva så, spurte høgskolelektor Toril Terkelsen. Ho syntes studentane burde ha rett til å velja den de syns fortener prisen. På møtet vart det stilt spørsmål ved studentanes kompetanse til å velje blant nominerte kandidatar på bakgrunn av medstudentane sine forslag. Høgskoledirektør Tor A. Aagedal gjorde det klart at dersom juryen vil ha meir hjelp enn ein sekretær, vil ein støtta opp om det. Det vart dessutan vedteke å laga eit skjema til bruk for forslagsstillarane. På tide Lisbeth Wilson er studentrepresentant for økonomi og administrasjon 2. året. Ho tykkjer det var på tide at studentane får makt i Prisutvalget. – Det er veldig bra. I fjor nominerte me kandidatar i trua på at det var ein
forelesarpris, som skulle gå til ein som var flink til å forelesa. I ettertid viste det seg at studentane si meining om at nokon var ein god forelesar ikkje var nok til å vinna fram. Prisutvalget la meir vekt på at vinnaren skulle ha skrive eigne lærebøker, enn at dei hadde gode forelesingar, seier ho engasjert. Klassevenninne Vigdis K. Tamang følgjer opp. – Me fekk ikkje særleg god informasjon om kriteria for prisen. Eg trudde det pedagogiske var i fokus, så det er kjempebra at dei endrar statuttane no. Prisen bør vera for gode forelesarar som studentane set pris på, seier ho. Sjølv om Lisbeth er nøgd med at studentane skal få meir makt, er ho undrande til korleis dei fire som sit i Prisutvalget skal vite kva forelesar som er flink. – Det føreset at studentane som foreslår kandidatar er flinke til å forklara kva som er bra med vedkomande. Eventuelt kunne kanskje studentane som sit i komiteen gå på tilfeldige forelesingar med dei ulike kandidatane, og snakka med studentane etterpå. Slik kan ein få kontrollert at mange meiner det same, og ha sjanse til å velja den beste, trur studentrepresentanten. Av Mari Helland marih80@frisurf.no
Terror rammar HiA U-landsstudentar ved HiA skulle til Indonesia i januar. Terroraksjonar har sett ein stoppar for turen. No er Sri Lanka målet.
U-landsstudentane Hans-Erik Weiby og Tore Langhelle skulle reist til Indonesia 5. januar. På grunn av terroraksjonen på Bali skal dei til Sri Lanka i staden. Studierettleiar Kristiansen hadde diskutert saka med både rektor og Utanriksdepartementet (UD). I tillegg til dette vil ei eventuell bombing av Irak setja sinna i kok i Indonesia, som er det landet med flest muslimar, fortel Hans-Erik engasjert. Saman med avlysinga, vart det lagt fram ein alternativ tur. – Me skal til Sri Lanka, saman med ein tidlegare førelesar på utviklingsstudiet. Han har budd på øya, og skal, i følgje tidlegare studentar, vera veldig dyktig, fortel Tore.
veit me ikkje så mykje om opplegget, men eg trur me skal reisa rundt på øya i minibuss og sjå litt på bistandsarbeid. – Kva veit de om Sri Lanka? – Eg visste ingen ting før, men har lese litt om øya etter at det vart klart at me skal reisa dit. Det var faktisk eit stort turistmål før borgarkrigen, og HiA hadde studieturar dit tidleg på 90-talet, seier Tore. – Øya vert kalla Indias tåre, og er om lag ein sjettedel så stort som Noreg, supplerer Hans-Erik, som òg har lese litt.
Terror og krig Studentane fekk meldinga på ei førelesing måndag. Studierettleiar Stein Kristiansen, som skulle vore med på turen, informerte klassen om endringane. Sjølv om nokre hadde spekulert litt på om terrorhandlinga ville få konsekvensar for dei 28 som skulle til Indonesia, vart dei overraska over meldinga. – Me visste ikkje at terroren var så omfattande. Trudde det berre var problem på Bali, og dit skulle ikkje me. Vår tur gjekk til Java, Sumatra og Lombok. Men terrorhandlingane har ringverknader, og i følgje nokre kjenningar i Australia, vert det der åtvara mot å reisa i heile søraust-Asia, sier Hans-Erik. – Kva informasjon fekk de? – Det var i hovudsak terroraksjonen, men også tidlegare hendingar på Indonesia der studentar frå HiA har vore involverte, førte til avlysinga.
Gler seg Dei to gutane veit framleis lite om turen til Sri Lanka, men gler seg veldig. – Dette blir utruleg bra. Faktisk ser det ut til at Sri Lanka er eit meir attraktivt reisemål enn Indonesia, for fleire av dei i klassen som eigentleg skal til Tanzania vil no heller vera med oss, seier Hans-Erik. – Kva skal de skal gjera på turen? – I Indonesia var alt klart, me skulle overnatta hos lokale folk, dra på padletur i jungelen og dra på dagsturar i små grupper for å gjera feltarbeid. No
Lengre studieår
Fortsatt sexologi Utsatt sensurfrist
Studieåret skal forlenges til 10 måneder. Det betyr at undervisningen starter tidligere i semesteret, og slutter senere. HiA vurderte om skolen skulle gå over til en ordning med tre semestre, men falt ned på løsningen med to. Vårsemesteret blir på 21 uker, mens høstsemesteret blir på 19 uker. Dato for studiestart høsten 2003 fastsettes på neste møte i Høgskolestyret.
Videreutdanningsstudiet i sexologi, som hittil har vært en prøveordning ved HiA, blir nå permanent. Forutsetningen er at Elsa Almås og Esben Ester Pirelli Benestad eller andre med tilsvarende kompetanse tilsettes permanent i til sammen minst 80 % stilling.Studiet skal finansieres ved omdisponering av studieplasser innen Avdeling for helse- og idrettsfag.
Nye planar Mange av dei 28 studentane som skulle til Indonesia, hadde planane klare for opphald i Thailand eller andre stader før og etter studieturen. – Nokre av dei som hadde størst planar vart vel litt skuffa, men når me får omstilt oss, trur eg dette kan bli minst like bra. No kan me dra til India eller reisa rundt på øya etterpå, seier Hans-Erik optimistisk. Av Mari Helland marih80@frisurf.no
November 2002
Sensurfristen i modulen Helse og samfunn (5 vekttal) er utsatt med to veker, frå 19. desember til 2. januar. Dette vart godkjent av Høgskolestyret på sist møte. Grunnen til utsetjinga er problem med å skaffa ekstern sensor. Den einaste som ville ta på seg oppdraget krov at sensurfristen vart utsatt til 2. januar, og Høgskolestyret valde difor å gjera unnatak frå regelen om 3 vekers sensurfrist. Eksamen i Helse og samfunn er 28. november.
Unikum
For to veker sidan fekk studentane på utviklingsstudiet melding om at studieturen til Indonesia var avlyst. Terrorhandlinga på Bali, der ein nattklubb vart sprengt i lufta, var den utløysande faktoren. U-landsstudentane Hans-Erik Weiby (23) og Tore Langhelle (21) hadde planane klare for ein månads studietur på Indonesia. Dei er likevel positive til at høgskulen gjorde om på planane. – HiA har snudd seg raskt rundt, og avgjersla om ikkje å senda studentar til Indonesia vert tydeleg framheva som riktig når UD no tilrår at ingen reiser dit. Då skulen endra turplanane, gjaldt advarselen berre for Bali, fortel Hans-Erik.
5
Attac-HiA starta opp 29. oktober. Målet er å få opp samfunnsdebatten kring globale spørsmål, også på HiA, fortel Ole Johan Moe i Kristiansand Attac. Sidan dette nummeret av Unikum allereie var gått i trykken då opningsmøtet for Attac-HiA gjekk av stabelen, tok vi ein prat med Ole Johan Moe i førekant av møtet. Moe er sosionomstudent på tredje året, og engasjert i Kristiansand Attac. Han er ein av initiativtakarane til lokallaget på HiA. På det første møtet til Attac-HiA var professor i historie Knut Kjeldstadli invitert som førelesar. Han heldt eit føredrag over emnet « «Utdanning og forskning – varer i den globale markedsøkonomien?» Globalisering og verknadene Attac såg dagens lys i Noreg i 2001, og står for «nettverk for demokratisk regulering av finansmarkedet». Fanesakene til Attac er dei uheldige konsekvensane globaliseringa fører med seg for dei fattigaste i verda. – Vi i Attac er på ingen måte mot globalisering, men vi ynskjer ei globalisering som er meir demokratisk. Globaliseringa i dag er prega av for mykje fridom i marknaden, og det får uheldige konsekvensar for dei fattigaste, fortel Ole Johan Moe. Ei anna viktig sak for Attac er innføring av det som blir kalla tobinavgift. Tobinavgift er ein skatt på 0,05-0,1 prosent av alle valutatransaksjonar i verda. – Denne skatten skal gå til u-landa, forklarer Moe. I tillegg arbeider Attac for sletting av u-landsgjelda, mot utviklinga i Verdensbanken, mot at multinasjonale selskap flyttar til lavkostland for å utnytte arbeidskrafta, og for demokratisering av WTO. – I Noreg kjempar vi blant anna
Ole Johan Moe frå Kristiansand Attac har teke initiativ til eit nytt lokallag på HiA. – Hovudmålet er å få opp samfunnsdebatten, seier han. mot privatisering av Statens lånekasse, og mot privatisering av pensjonsfond. Dette gjer skilnadene mellom fattig og rik større, meiner Moe. Ynskjer debatt Moe understrekar sterkt at Attac er ein ikkje-valdeleg organisasjon: – Attac demonstrer utan bruk av vald. Steinkastarar er ikkje velkomne i Attac-HiA, seier Moe.
November 2002
Dette er Attac:
Unikum
6
* Ei internasjonal rørsle som starta i Frankrike i desember 1998. Kom til Noreg i 2001. * Har om lag 6000 medlemar. 240 i Kristiansand. * Vil kjempa mot internasjonal spekulasjonsøkonomi, skattleggje kapitalinntekter og avskaffe skatteparadis. Ynskjer eit demokratisk handelssystem og sletting av u-landsgjelda. Vil bevare dagens ordning med offentleg trygdesystem. * Ein ikkje-valdeleg og politisk uavhengig organisasjon.
Han trur Attac har stort potensiale, og at det er mogleg å få ein slutt på mange av dei negative konsekvensane ved globalisering. – Eg trur Attac vil nå mange av måla sine, fordi me er mange lag i mange land. Men oppstarten på HiA har eit meir grunnleggande mål. Det er få opp samfunnsdebatten blant studentar og tilsette ved høgskulen, seier Moe. I følgje Moe, vil medlemar av AttacHiA få tilbod om å vera med i studiesirklar, kome på føredrag, debattar og delta på seminar. – På høgskular og universitet finn ein mykje av både engasjement og kunnskap. På den måten trur eg desse institusjonane spelar ei viktig rolle i dei globale spørsmåla, avsluttar Ole Johan Moe. Av Helge Johan Stautland helge_stautland@hotmail.com
Spreke kropper til stive priser
Treningssenteret Spicheren tilbyr mange og gode treningsmuligheter, men prisen for studenter er blant de dyreste i landet.
For dyrt? Journaliststudent ved Gimlekollen Mediehøgskole, Birger Ringseth, sy-
Trening for alle muskler, og med god utsikt. nes det er dyrt å trene på Spicheren. – Jeg synes at prisen er generelt for høy. Særlig når man ikke kan fryse medlemskapet i de periodene man er borte fra byen, for eksempel i forbindelse med sommerferien. Kari Anne Knutsen, som er ansatt på Spicheren, bekrefter at studenter ikke kan fryse abonnementet sitt på grunn av sommerferie. – Man trenger en helt spesiell grunn, som for eksempel graviditet eller en lengre studiereise, for å fryse abonnementet sitt, forklarer hun. Knutsen oppfatter ikke dette som noe problem. – Prisen er allerede lav. Vi opererer med terminer på fem måneder, men inkluderer sommermånedene i vårterminen, presiserer hun. Fornøyd kunde Journaliststudent Per Øyvind Fange synes ikke at prisen for å trene på Spicheren er høy. Han er imponert over utstyret på Spicheren. – Tilbudet er meget bra. Man får alt man ønsker, og utstyret er topp. Jeg tror det er få som dropper treningen på grunn av prisen, sier han. De fleste av instruktørene på Spicheren har høyere utdannelse innen idrett. Spicheren tilbyr blant annet aerobic, mage-rumpe-lår, spinning, klatring, solstudio og en meget bra svømmehall med boblebad. Der er flerbrukshall der man blant annet kan spille basketball, badminton, volleyballbaner, håndball, fotball og innebandy.
S.A.T.S. Den landsomfattene treningskjeden S.A.T.S. har et studenttilbud på 290 kroner i måneden hvis man er medlem i et år. De har et rikt aktivitetstilbud: Aerobic, spinning, stepping, mage-rumpe-lår, squash, ”kampsport” og yoga er blant tilbudene i tillegg til et moderne treningsstudio med nye apparater. De har ikke svømmehall. – Vi er alltid blant de første i Norge til å tilby nye produkter som kommer på markedet, sier treningsinstruktør på S.A.T.S i Kristiansand, Fredrik Lauritzen. Et medlemskap på S.A.T.S. kan benyttes på alle S.A.T.S sentrene i landet. Det gir mulighet for fullt utbytte av medlemskapet hele året. Av Alette Marie Eldøy ameldoy@hotmail.com
og Rune Bernhus bernaldo@frisurf.no
November 2002
Ståle Bjørkestøl, instruktør på Spicheren
Alternativer Det er flere treningssentere i Kristiansand med tilbud til studenter. Et alternativ er Nautilius Gym & Bad som ligger i tilkytning til Svømmehallen. Prisen for å trene her er 210 kroner i måneden. Senteret er bare fire år gammelt, men lokalene skal allerede pusses opp og utvides. – I januar bygger vi ut med 90 kvadratmeter. Mye av utstyret blir fornyet samtidig. Dette vil si at vi kan presentere de fleste øvelsene som folk er interesserte i, sier daglig leder i Nautilius Gym & Bad, Jonas Kumlemark. Nautilius tilbyr styrke, spinning og svømming.
Unikum
Spicheren, som er eid av SiA, er blant de dyreste treningssenterne for studenter i Norge. Mens det koster 2300 kroner for årsmedlemskap på Spicheren, kan Studentsamskipnaden i Oslo tilby samme avtale for 1200 kroner. I Bergen, Trondheim og Stavanger kan studentene trene enda billigere. Avdelingssjef i SiA, Hans Erik Ramsdal, beklager det høye prisnivået, men forklarer det med at Spicheren er et av de mest moderne treningsanleggene i Norge. – Jeg tror ikke det finnes noen andre treningssentre som er like fine som vårt, og jeg tror heller ikke at noen andre kan tilby de aktivitetene vi kan, sier en fornøyd Ramsdal. Han ser lettere forundret ut da Unikums utsendte kan opplyse om at Domus Athletica i Oslo kan tilby flere aktiviteter enn det Spicheren kan, men henter seg raskt inn igjen og hevder at prisene er et minimum for å sikre en forsvarlig drift. Han forteller at alle SiAs aktiviteter i utgangspunktet skal være selvfinansierende og at de har en målsetning om å få et budsjettoverskudd på to prosent. – Grunnen til at Domus Athletica i Oslo er billigere enn Spicheren, er nok at Universitetet i Oslo tilførte anlegget betydelige midler, mens Høgskolen i Agder ikke har bidratt med økonomisk støtte, tror Hans Erik Ramsdal.
7
Glem tallene – nå tar bokstavene over
Fra høsten 2003 vil alle eksamener ved Høgskolen i Agder (HiA) bli vurdert med bokstavkarakterer.
Ideen bak omleggingen er at systemet skal forenkles og at man skal få en større helhet. Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo var prøvekaniner for det nye karaktersystemet som nå er vedtatt. Avdelingsdirektør Per Iversen, som er leder av prosjektet ”kvalitetsreformen” på HiA, hevder at dette fungerte bra blant jusstudentene. – Universitets- og høgskolerådet prøvde ut karaktersystemet hos de som var de største motstanderne av det, nemlig Juridisk Fakultet ved Universitetet i Oslo. Siden det fungerte så bra der, ble det vedtatt å bruke systemet ved alle høyeregrads utdanningsinstitusjonene i Norge.
November 2002
Skiller dårlig Men ikke alle ved Juridisk Fakultet synes det nye systemet er bra. Professor ved Juridisk Fakultet, Mads H. Andenæs, har flere ganger advart mot å innføre bokstavkarakterene. 16. oktober i år uttalte han til Universitas at det var adskillig misnøye med systemet blant lærere, arbeidsgivere og studenter når Juridisk Fakultet var ”prøvekanin” for ordningen. Begrunnelsen er at bokstavkarakterene ikke skiller studentene godt nok, og at norske studenter kan tape kampen om studieplasser ved anerkjente studiesteder i utlandet på grunn av en for grov karakterskala. Det er ikke Per Iversen enig i. – Det nye systemet er mye bedre. Det gamle skillet for eksempel mellom 2.2 og 2.5 var satt helt vilkårlig. Jeg tror ikke noen kan begrunne forskjellen på disse to karakterene. Trolig vil man få problemer nok med å definere hva som ligger til grunn for de enkelte bokstavkarakterene, selv om det er ønskelig at hver avdeling beskriver hva som som kreves rent faglig av karakterene, sier Iversen.
Unikum
8
Større samsvar Instituttleder ved Institutt for Informasjonsviteskap på HiA, Carl Erik Moe, støtter Iversen i hans syn på bokstavkarakterene. – Noen personer har en overdreven tro på hvor lett det er å skille stu-
Avdelingsdir ektør Per Iversen leder prosjektet «kvalitetsreformen» på HiA. dentene med tallkarakterer. Stikkprøver viser at karakterene er forskjellige fra sensor til sensor. Bokstavkarakterene kan føre til større samsvar mellom karaktersettingen til forskjellige sensorer, tror han. Moe stiller seg utelukkende positiv til den nye gradsstrukturen. – Den harmoniserer med det karaktersystemet som man finner utenlands, sier han. Grov skissering Et problem i forbindelse med omleggingen til en karakterskala som bare inneholder fem ståkarakterer er at det blir stor forskjell på kvaliteten på eksamenene innenfor hvert karaktertrinn. En eksepsjonelt god karakter kan falle i samme kategori (A) som en svært god, men dårligere, besvarelse. Et system der man bruker plusser og minuser er avslått av departementet.
– Jeg ser ingen grunn til at man skal begynne med dette. Slik finmåling av karakterene har ingen hensikt, konkluderer en bastant Iversen. Universitets- og høgskolerådet har skissert grovt hva som kreves av de enkelte karakterene, men ifølge Iversen blir det opp til de enkelte institusjonene og avdelingene å avgjøre hva som faglig sett kvalifiserer til de enkelte karakterene. Utvalget for Kvalitetsreformen mener at fordelingen av karakterer bør ligge innenfor følgende rammeverdier når en ser alle eksamenene i et større fagmiljø under ett, og for flere eksamensterminer samlet: A: 8 -12 prosent B: 20-30 prosent C: 24-36 prosent D: 20-30 prosent E: 8-12 prosent F: 20-0 prosent (stryk)
Forpliktende studieplaner
Når kvalitetsreformen blir innført for fullt neste høst, må studentene forplikte seg til å følge en studieplan.
Høgskolen i Agder er i full gang med planleggingen av hvilke fagmoduler som skal inngå i hver enkelt bachelorgrad. – Vi må ha planene klare før neste års studiekatalog kommer ut. Det vil si at de fleste studieplanene vil stå klare i november, sier avdelingsdirektør Per Iversen som er leder av
prosjektet ”kvalitetsreformen” på HiA Det har i lengre tid hersket en del forvirring rundt hvilke fag man kan inkludere i en bachelorgrad. De studentene som vil sette sammen sitt eget studieprogram vil få muligheten til det. – En viss individualitet er det mulig å få til. Men det er ikke anbefalt å sette opp en egen plan uten å tenke gjennom hvor relevante fagene er i forhold til hverandre, sier Iversen. Fagene som settes sammen i et studieprogram skal være relevante i forhold til hverandre, og gi en mer yrkesrettet utdannelse enn det man har hatt tidligere.
Slik blir reformen for deg: Bokstavkarakterer: Innføres høsten 2003. Den nye karakterskalaen har seks trinn og går fra A til F, der F er ikke bestått. Siden bokstavkarakterene ikke er oversettbare til tall, er sannsynligheten stor for at mange får både tall og bokstaver på vitnemålet. Vurderingsformer: Etter kvalitetsreformen blir vurderingsformene gruppeeksamen, mappeevaluering og hjemmeeksamen tatt i bruk. De ulike institutter vil i stor grad bestemme eksamensform selv. Bruk av ekstern sensor vil endres, og de vil bli tatt i bruk for visse deler av vurderingen. Utdanningsplan: Hver enkelt student undertegner en utdanningsplan der studieløpet er skissert. Planen er gjensidig forpliktende for student og studiested
Fem på Gimlekollen 1. klassingene ved Gimlekollen Mediehøgskole har hatt sin første eksamen med bokstavkarakterer. Meningene er mange om det nye systemet. Olav Døvik TV- og radiolinja – Det er litt vanskelig å vite hvor man egentlig ligger med bokstavkarakterer. Man burde fått en forklaring ved siden av.
Undervisning: Mindre masseforelesninger, mer gruppeundervisning, tettere oppfølgning og veiledning, og mer studentaktive undervisningsformer skal bedre kvaliteten på undervisningen. Moduler: Hvert semester deles inn i tre moduler på 10 studiepoeng. Studieprogram: Høsten 2003 innføres studieprogrammene som fører til bachelorgrader. Studieprogrammene vil trolig bli vedtatt i november.
Marie Helene Grønneng TV- og radiolinja – Jeg synes at karakterene skulle vært mer graderte. Det virker som om det er lettere å få god karakter.
Studiepoeng: Vekttall byttes ut med studiepoeng: Istedenfor 20 vekttall i året skal man ta 60 studiepoeng i året. En bachelorgrad består av 180 studiepoeng. Ny gradsstruktur: Cand.mag blir erstattet av graden bachelor, som er tre-årig. Ingen kan oppnå både en cand.mag grad og en bachelorgrad. Alle som høsten 2003 oppfyller kravene til bachelorgraden blir bachelor. Nåverende høyere grader blir erstattet av graden master, som er to-årig. Internasjonal utdanning: Som en følge av Bologna-prosessen vil Norge innføre felles karakterskala med resten av Europa. Dette, samt innføringen av bachelor og master, gjør det lettere å ta deler av studiene i utlandet. De norske utdanningsinstitusjonene forplikter seg også til å tilby mer undervisning på engelsk.
Dan C. Drehn Avis- og nettavislinja – Den nye gradsstrukturen er tåpelig. Man burde innført flere graderingsalternativer. Men nå er jo bokstavkarakterer innført, så man må bare akseptere det.
Av Rune Bernhus
Beskrivelse av karakterene: A: En fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet. B: Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet.
Unni Knudsen Avis- og nettavislinja – Den nye gradsstrukturen er altfor unyansert. Omgivelsene vet ikke betydningen av hver enkelt karakter. Det vil ta flere år før man kommer inn i systemet.
Frank Johannessen TV- og radiolinja
D: Nokså god prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler.
– Jeg er i utgangspunktet positiv til bokstavkarakterer, men graderingen er for grov og muligens litt urettferdig. Likevel kan jeg leve med det.
E: Tilstrekkelig prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. F: Ikke bestått. Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene.
November 2002
C: God gjennomsnittelig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder.
Unikum
bernaldo@frisurf.no
9
ANNONSE HEILSIDE NETCOM
Fram og tilbake igjen
Sørlandsidyllen, med sol, sumar, varme, holmar og vindstille sjø, brast då hausten kom og viste det Sørlandet ein ikkje ser i turistkatalogane: haglbygar, iskald vind, effektive kuldegrader, vatn og slaps – alt fordi det er for varmt til å vera vinter og for kaldt til framleis å vera sumar.
På asfaltreise Sørlandsbussen køyrer fleire gonger til dagen mellom Kristiansand og Oslo, og hevdar sjølv å vera leiande på marknaden på strekninga. Dei tar 190 kroner ein veg (50% rabatt), og 345 kroner tur/retur (det vert 172,5 kroner kvar veg) for studentar med gyldig studentbevis. Den nystarta konkurrenten.no køyrer om lag same strekninga, og tek 180 kroner ein veg, med 50% studentrabatt. Hjå konkurrenten.no kan ein ikkje få rabatt på rabatten, så prisen tur/retur vert den same om ein vel å betala alt i eitt eller litt om gangen. Med Sør-Vest Ekspressen til Stavanger koster det 170 kroner ein veg, også her får ein 50% rabatt som student. Heller ikkje her kan ein få rabatt på rabatt. Opp i lufta Nokon vil sikkert reagere på at det
her berre er teke med tog og buss. Kvar er til dømes flyet? Sanninga er at så lenge Braathens har lett forvirrande prisinformasjon på heimesidene sine, og køen på telefonen aldri tok slutt, kan dei berre gløyma å få prisane sine vurdert her. (Etter 5 minutt med «De har nå hoppet et steg frem i køen» var det takk og farvel for Unikums utskremte). – Men viss du likevel har vil fly til Oslo eller Stavanger, kan du jo sjekka prisen sjølv, og sende oss ein mail med prisinformasjon? Hastverk Det er ikkje alltid at prisen er det viktigaste. Å koma fram så fort som mogleg kan tidvis få høgare prioritet enn kva det kostar. Konkurrenten.no køyrer frå Kristiansand til Oslo på fire timar og femtifem minutt, medan NorWay treng fem timar og trettisju minutt på turen. Dei kalkulerer forresten med fire timar og ti minutt til Stavanger. NSB skal i følgje ruta køyra til Oslo på ca fire timar og førtifem minutt, og til Stavanger på kring tre timar og fem minutt. Her finn du, kanskje, vonleg, om du er heldig, den informasjonen du treng om rutetider og slikt: www.nsb.no www.konkurrenten.no www.nor-way.no www.braathens.no God tur! Av Signhild Stave Samuelsen signhild@yahoo.com
November 2002
Dra på grønt Når ein skal ta toget, må ein sjekka nøye om avgangen er grøn eller kvit. Det har mykje å seia, for ein må punge ut med mindre når ein tar eit «grønt» tog enn når ein tar eit «kvitt». Det er relativt langt mellom dei grøne avgangane, men dersom du tinger billett ei god stund på førehand, får du den til halv pris. Det er berre nokre billettar på kvart tog som vert lagt ut til halv pris for studentar. Skulle du vera for sein, må du ta til takke med 10 % rabatt. Prisane frå NSB er med 50% rabatt. Likevel, du kan jo vera uheldig, og difor har me rekna ut kva prisen vil verta med 10% rabatt og sett den i parentes. Me vil gjera merksam på at
prisane her gjeld EIN veg. Til Stavanger betaler du 188 (338,5) kroner for ein grøn billett, medan ein kvit billett skal koma på 327 kroner – om du tar Signatur. Tar du derimot Inter-City toget (Agenda) som kjører den same strekninga, kjem den grøne prisen på 168 (329,5). Til Oslo koster ein grønn billett 251 kroner. Reiser du med ei kvit avgang, må du ut med 452 kroner. Skal du ta nattoget, kan du ta utgangspunkt i Signatur-beregningane. Då er det sitjeplass for alle pengane og du må plusse på ein del meire om du vil sova i seng.
Unikum
Studentar er blant dei flittigaste brukarane av kollektivtransport. Kva er det enklaste, og billigaste? Me har sett på høva for kollektivtransport frå Kristiansand til Oslo og Stavanger.
11
Musikkfabrikken Konsen
HiA har en egen avdeling i Kristiansand sentrum bestående av 110 høyt kvalifiserte musikere. Mange av disse blir garantert viktige støttespillere for kjente artister i fremtiden.
Musikkonservatoriet, eller Konsen, som de gjerne kaller seg, skal med tiden bygges inn på Gimlemoen når endelig planløsning blir vedtatt. I dag har skolen adresse i Kongens gate i Kristiansands bykjerne, med kort avstand til spillejobber og byens fasiliteter. 110 studenter har kommet gjennom nåløyet til musikkutdannelsen, og de fordeler seg på studieretningene klassisk og rytmisk musikk. I dag tilbys 3årig faglærerutdanning, 2-årig utøven-
de grunnstudium, samt 3-årig utøvende Bachelor. I tillegg til faste ansatte, har skolen også en del timelærere som er i, eller kommer fra utøvende profesjonelle miljøer og er de beste på sitt felt. En slik kompetanse gir resultater. Briskeby – Mange av Musikkonservatoriets uteksaminerte studenter har markert seg sterkt i det profesjonelle norske musikkmiljøet, opplyser Erik Gunvaldsen, studieretningsleder på rytmisk linje. Artister som blant annet Briskeby, Sissel Kyrkjebø og Lene Marlin, benytter tidligere konsenstudenter som produsenter og musikere. Når vi spør Jacob Willersrud, en av dagens studenter ved skolen om hvorfor han tror så mange Konsen-uteksaminerte har hevdet seg i musikkbransjen, forklarer han det slik: – I tillegg til dyktige lærere som motiverer, er også studentenes praktiske ferdigheter i utgangspunktet gode når de kommer hit. Praktiske opptaksprøver skiller ut de beste, og skolen har et godt utvalg å velge mellom, da antall søkere er mange i forhold til de ledige studie- plassene.
November 2002
Konserter Musikalsk fremgang avhenger også til dels av et godt sosialt miljø. Både skolen og studentene selv arrangerer konserter, blant annet på Vaskeriet, Charlies og Inkognito. Vokalist i bandet Smag, Mari Klingen, ser gjerne at også andre enn studentene på Konsen stikker innom de ulike arrangementene. – Jeg tror vi blir sett på som noen litt sære musikkstudenter som ikke gidder menge oss med andre HiAfolk. Møt opp på konsertene våre eller meng deg med oss på søndags-jam’en, er hennes oppfordring.
Unikum
12
Til Gimlemoen Nylig ble det avgjort at musikkstudentene skal flytte opp på Gimlemoen. Studieleder Gunvaldsen innrømmer at de i dagens lokaler sliter med dårlig plass, og han ser av den grunn frem til flyttingen. – Vi blir også en del av et større miljø, noe som er en fordel for både lærere og studenter, sier han. Vokalist Mari Klingen.
Musikkonservatoriet.
3 på Konsen 1. Hva synes du om skolen din? 2. Hva synes du om at skolen flyttes til Gimlemoen? 3. Hva slags fremtidsplaner har du?
Jørn Erik Ahlsen Rytmisk utøvende 3. år
1. Fint å gå der, selv om noe av undervisningen kan være noe ustrukturert. 2. Vi burde holdt oss i sentrum, jeg trives her. Frakt av utstyr kan bli et problem. 3. Spille og ha det morsomt. Ove Nesheim Rytmisk utøvende 3. år
1. Kjempekjekt. Bra miljø og flotte folk å jobbe med. 2. Beliggenheten til dagens ”Konsen” er bra, men selve lokalene kunne vært bedre. Bedres dette på Gimlemoen, er en flytting dit flott. 3. Spille, spille, spille! Rune Lerdahl Rytmisk utøvende, påbygning
1. Bra miljø!! 2. Positivt. Det tvinger ”Konsen”-studentene til å bli en del av resten av HiA, noe jeg mener vi ikke er nå. Flere får mulighet til å se hva vi driver med når vi flytter dit opp. 3. Vet ikke.
Jacob Willersrud (trommer og elektronikk) Svein Erik Hvidsten (gitar) og Glenn Ph. Nilsen (bass)
Kvalitet i hver tone
Bandet Smag er en av de mange dyktige gruppene som har sitt utspring fra Musikkonservatoriet. Musikkstilen deres er hovedsakelig elektronicajazz, og låtene er skrevet av bandet selv. Som så mange andre er også denne gjengen i gang med innspilling av en demo. Målet er enda flere spillejobber, både i Kristiansand og i resten av landet.
Vil være i sentrum Når musikkonservatoriet innlemmes med resten av HiA på Gimlemoen, blir trolig lokalene flere og større. – Hvordan blir hverdagen når Gimlemoen blir deres nye adresse? – Selv om jeg gjerne skulle vært en del av studentmiljøet der oppe, hadde jeg helst sett at lokalene våre forble i sentrum. Spillejobbene har vi i byen,
og frakt av utstyr frem og tilbake kan nok bli litt slitsomt i lengden. Når de fleste av oss også bor i sentrum, er det jo behagelig med kort avstand til både skole og uteliv, avslutter hun.
HUSK!
Av Marit Elisabeth Bjerke melisabeth30@hotmail.com
Musikalske godbiter hver uke:
– Søndagsjam’en på Inkognito (Caledonien)
– Lørdagsjazz på Charlies
– Diverse arrangementer i regi av Jazzklubben på Vaskeriet.
November 2002
Personlig oppfølging Frontfigur og vokalist, Mari Klingen trives utmerket i det inkluderende musikermilljøet på Konsen. Hun er i gang med en 3-årig faglærerutdanning innen musikk, og har også planer om videre utdanning etter dette. Målet er å
kunne holde på med musikk som utøver, og samtidig utnytte sin pedagogiske kompetanse innen undervisning. – Hadde jeg fått til denne blandingen, hadde det vært det ulitmate, forteller hun. Dagene til musikerne ved skolen består blant annen av personlig oppfølging gjennom enkelttimer med musikklærere i tillegg til vanlig klasseromundervisning. Nivået på disse lærerne er i følge Klingen høyt. – Det eneste som skolen mangler er litt flere samspillrom, men ellers er jeg veldig fornøyd, konstaterer hun. – Og en kantine som er åpen litt oftere enn èn time hver dag, legger trommis Jacob Willersrud til.
Unikum
På kveldstid er de ofte å treffe på utestedet Charlies. På dagtid derimot, er de hardt øvende konsenmusikere som drømmer om en dag å kunne ha hobbyen som levebrød.
13
Uten en tråd på Vaskeriet
Gutta nærmest siklet etter Marta fra Steinkjer. Men de måtte nøye seg med å se og ikke røre.
November 2002
– Mine damer og herrer! Velkommen til Sex o’ drome, nærmest skriker konferansier Nils Ally. Vaskeriet er langt fra fullt denne torsdagskvelden midt i oktober. Omtrent 40 er på plass foran scenen, de er menn. – Dere skal skrike noe jævlig mens showet pågår, ikke sant, formaner Ally. Og fra bordet nærmest scenen kommer det et rungende «Ja». Ikke lenge etter er strippeshowet i gang. Først ut er Cassandra fra Kristiansand. Hun lar plaggene falle mens hun danser til tonene av lett popmusikk. Guttas øyne er godt festet til den blonde strippersken. Og det er ikke lenge før de får se det de er kommet for. Cassandra netMarta gjorde sin første offisielle opptreden og den mannlige delen av publikum likte det de fikk se. to.
Unikum
14
Mannlig og kvinnlig stripp Fra torsdag 17. til lørdag 19. oktober huset Vaskeriet det omreisende erotiske showet sex o’ drome. Det er en del av sexhibition, som har hatt stor suksess i Oslo. Marta fra Steinkjer ble spesielt godt mottatt. Det var hennes første offisielle opptreden, og mange gjorde store øyne da hun tok en runde blant publikum, kun iført sko. Også mannlige strippere viste seg fram på Vaskeriet. Kanskje ble damene litt skuffet – de edlere deler forble i buksa. Svenske Jerry var så frimodig at han tok med seg ei jente opp fra salen. Det var ikke mange jenter å velge mellom, kun fem hadde våget seg inn blant de mange mannlige publikumer-
ne. Damene dominerte allikevel når mennene kom på scenen, da forsvant nemlig de fleste guttene fort, for så å komme tilbake når damene igjen inntok scenen. Fornøyd mann Det var ikke lett å finne en publikummer som ville la seg avbilde i Unikum. Men Ole Sæterbø stillte opp. Han var usedvanlig fornøyd med showet. – Dette var veldig interessant og spennende. Annerledes enn det vi er vant til, sier han. – Hvorfor tror du det er såpass få tilskuere?
– Det skyldes nok frykt, tror Sæterbø. Dildoer og gratis erotikk Blant fristelsene på Sex o’ drome var blant annet gratis sengelektyre, som Cats og Aktuell Rapport. Og gutta lot seg ikke be to ganger. Flere tok med seg ei bunke under armen. Man kunne også få kjøpt det man måtte ha behov for til sexlivet, som dildoer i all verdens farger og fasonger, sexy undertøy, kondomer og andre hjelpemidler. Men salget så ut til å gå heller tregt. Manager Nils Ally var passe fornøyd med oppmøte den første
ANNONSE 1/3 SIDE Ole Sæterbø koste seg på Vaskeriet.
AGDER TEATER
Jan Børge Skage (t.v) og Geir Tønne insisterte på å bli fotografert sammen med strippersken Maria.
Etter at de profesjonelle stripperne hadde gjort sitt, var det publikums tur til vise fram legger, lår, mage og det som verre er. Om noen lot seg lokke, vet vi ikke, da forlot nemlig Unikums utskremte Vaskeriet.
NAKNE SVENSKE JENTER Bill. mrk.: FLYING V
STUDENTRADIOEN 101,2 Hverdager fra kl. 21.00
November 2002
Av Terje Nomeland terjenomeland@hotmail.com
ETTERLYSNING
Unikum
kvelden. – Siden det er første gang vi er her så er jeg fornøyd. Det vil nok ta tid før sexhibitionblir skikkelig populært her, sier Ally. – Kan det bli like stor suksess her som i Oslo? – Det er nok umulig, spår Nils Ally.
15
Kristiansands Vinstemme
Dag Ingvar Jacobsen er 1. amanuensis ved institutt for samfunnsvitenskap på HiA, men har også en brennende interesse for vin. Han er Fædrelandsvennens vinskribent, og godt kjent i vinens verden.
November 2002
På et kontor på HiA finner jeg sørlandets maktmenneske nummer 1 når det gjelder vin. Plakatene på veggen viser at her jobber et menneske med vininteresse over gjennomsnittet. – Hvordan begynte du å interessere deg for vin? – Gjennom et opphold i Frankrike, hvor vin er en stor del av kulturen, kunne jeg ikke unngå å interessere meg. – Husker du din første «vinopplevelse»? – Det var en Chateuneuf-du-Pape som jeg drakk i 1981, husker ikke produsenten, men den viste meg at vin var mer enn Reiler. – Så du har vært på «Reiler-stadiet»? – Ja, mine første viner, som så mange andres, var billige og halvtørre tyske viner, selv om jeg drakk mest øl i studietiden.
Unikum
16
Litt om alt Dag Ingvar har jobbet ved HiA siden 1989, primært med statsvitenskap, og har hatt fast vinspalte i Fædrelandsvennen de siste fire årene. Vin som fagfelt er meget omfattende, i følge Jacobsen bør man kunne litt om alt fra planting til tapping, og mellom ytterkantene er fagfelt som geologi, kjemi og ønologi (læren om vin) viktige for forståelsen av hvordan innholdet i flasken er blitt til. – Hvordan holder du deg oppdatert i vinens verden? – Jeg leser mye. Med teorikunnskap kommer man mye lenger når man smaker eller drikker vin – det blir straks mer interessant. Det er også viktig å smake mye, jeg smaker omtrent 1500 viner i året, og legger stort sett alle mine ferier til vinproduserende land. Når man har vært der og sett hvordan produksjonen og alt rundt fungerer, skjønner man straks mye mer. – Har du en bokanbefaling for de som ønsker å pleie vininteressen? – For førstegangslesere anbefaler
Dag Ingvar Jacobsen har fast vinspalte i Fædrelandsvennen. jeg «Verdt å vite om vin» (Ronold/Mønster), som er skrevet av skandinavias eneste Master of Wine (MW), Arne Ronold. Den kombinerer enkel formidling med høyt kunnskapsnivå på en fin måte. – Er det noen vinområder du interesserer deg spesielt for? – Jeg interesserer meg for all vin, men hjertet banker sterkt for Burgund (Frankrike) – kanskje spesielt hvit burgunder. Det kommer også mye spennende fra Piemonte og Toscana i Italia. Ikke synd Da Fædrelandsvennen begynte med vinspalte, lot ikke reaksjonene vente på seg; «Nå har synden kommet til Sørlandet». Men Jacobsen presiserer at vindrikking er blitt mer akseptert i kristne miljøer de siste årene. – Hvordan velger du ut hvilke viner du skal skrive om? – Jeg prøver å følge sesongene i tillegg til de omfattende nyhetsslippe-
ne til Vinmonopolet. Nå om høsten blir det en del om mat og vin som hører årstiden til; vilt, lam og julemat når den tid kommer. I Vinmonopolets nyhetsslipp i september var det 83 nye produkter i den vanlige prislisten, og 372 nyheter i bestillingslisten, så det er litt å henge fingrene i. – Hvordan tester du vinene? – Nyheter tester jeg alltid blindt. Jeg reiser inn til Oslo i forbindelse med nyhetsslippene og smaker vinene på Vinmonopolets hovedkontor. Mat og vin tester vi som regel ikke blindt, men da er vi alltid flere som smaker sammen. Det viktigste er at man prøver flere viner samtidig, slik at man har flere holdepunkter. Jeg anbefaler alle å åpne flere viner samtidig, slik at man har noe å sammenligne med. Gleden ligger i variasjonen. – Har du noen mat og vinkombinasjoner som passer ekstra bra i høstmørket? – Personlig liker jeg kombinasjonen av Portvin og Roquefort (fransk mug-
Wrap Attack
Som student er man avhengig av fleksible og rimelige løsninger i det meste man foretar seg. Mat er intet unntak. «Wrap» er et trendy ord som dukker oftere opp i media og dagligtale. Her er en kort innføring i wrapens verden.
I dag kan det meste kalles en wrap, og man finner dem på alt fra gatekjøkken til gourmetrestauranter. Det geniale med wraps er at de kan fylles med hva som helst, og man bestemmer selv hvor mye tid og penger man vil bruke på en wrap. Som student er dette et viktig poeng; så lenge man har tortillalefser hjemme, så finner man alltids noe i kjøleskapet som kan pakkes inn i en wrap, gis en overdose dressing, for så å gli ned på høykant. Noen tips kan uansett være godt å ha med seg for en vellykket wrap-opplevelse. Det du trenger i hus for alltid
gost) nå om høsten. Du trår heller ikke feil hvis du kombinerer en god Chateauneuf-du-Pape med lammestek, eller fårikål med en Pinot Gris (druesort) fra Alsace. Det levnes liten tvil til at Dag Ingvar Jacobsen er spesielt interessert i vin – alle sider av vinens verden har han engasjerte meninger om. Så neste gang du ser en liten mann med grått hår i hestehale på HiA, så spør han om et vintips. Du får garantert et engasjert svar.
Per Elling Ellingsen perelling@netcom.no
Basic Wrap (1 porsjon) 1 tortillalefse el. lignende Salatblad 1⁄2 liten løk 1 tomat 1 kyllingfilet el. strimlet lyst kjøtt
Månedens Vin
Yoghurtdressing Yoghurt naturell Salt, pepper og sitronsaft Smakes til etter ønske. Varm tortillalefsen opp etter anvisning på pakken. Hakk løk og tomat og stek kjøttet i litt smør/olje, skjær evt. fileten i strimler før du steker. Legg salatblad, grønnsaker og kjøtt i tortillaen, ha på yohurtdressing etter behov, og brett tortillaen sammen (side-bunnside). Dette er bare en basisoppskrift som man kan variere i det uendelige. Jeg prøver å følge sesongene, og bruker mye friske grønnsaker og urter som ser bra ut på butikken eller på torget. Makrellwrap blir mitt neste prosjekt.
Ramada 2001 - D.F.J Vinhos Estremadura - Portugal #32125 - kr. 69,90
Når du heller denne i glasset skjønner du at dette er fersk frukt - nesten lilla på farge og med ekspressiv duft av unge friske skogsbær og pepper. I munnen er den som duften – masse søte mørke bær, bra fylde og konsentrasjon, og bra syre som balanserer vinen slik at den ikke blir for fruktsøt. Det er noe tanniner her, men de er runde og bløte - omtrent som meg En god og rimelig høstvin.
Per Elling Ellingsen Er utdannet vinkelner fra Gastronomisk Institutt i Stavanger. Han har fagbrev som servitør, og har også jobbet for Vinmonopolet og flere private vinimportører. Han studerer for tiden språk, kommunikasjon og teknologi ved HiA.
November 2002
På tampen lurer jeg på om han har et vintips til Unikums lesere, og han følger opp min månedens anbefaling med nok en portugiser; Quinta de Bons-Ventos 2000 fra Comp. Das Vinhas De S. Domingos i Estremadura (#14136, kr.79,80).
å ha en wrap parat er som følger; tortillalefser, salatblader (en tett boks med litt vann på et kjølig sted holder salaten frisk) og gjerne yoghurt naturell. Blander du yoghurten med salt, pepper og litt sitronsaft får du en knallbra dressing som ikke tetter igjen blodårene dine over natta. Med dette i hus kan du bare plukke med deg litt grønnsaker, kjøtt, fisk eller hva som helst på veien hjem, og du har et komplett måltid.
Unikum
Wrap er en fellesbetegnelse på all mat som er pakket inn. Det kan være i pannekaker, lomper eller papir - men det mest vanlige er tortillalefser. Wraps stammer fra det latinamerikanske kjøkken, og har eksistert i uminnelige tider, men det er først de siste fem årene vi har fått et skikkelig «Wrap Attack» i Norge.
17
Dette er KSI KSI har ca. 1800 medlemmer hvorav 250 aktive. Fungerende leder er Hallstein Wågsås (hawagsa@stud.hia.no) Det er for tiden 8 undergrupper som organiserer hver sin idrett: Fotball Herrelaget spiller i 5. divisjon, men legger mest vekt på å ha det moro på kamp og trening. Damelaget har akkurat startet opp, men skal begynne å spille bedriftsserie i Sørlandandshallen på nyåret. Treningene er på kunstgresset på stadion kl. 19.00 til 20.30 på tirsdager og på Spicheren kl. 19.00 til 20.30 på onsdager. Håndball Herrelaget spiller i 3. divisjon og damelaget spiller i 4. divisjon. Det legges vekt på trivsel, men det er ikke fritt for engasjement og konkurranseinstinkt blant spillerne. Damelaget trener mandager fra 19.00 til 20.00. Da tar herrelaget over frem til 21.00. Ellers er det fellestreninger på onsdager fra 19.00 til 20.00 og torsdager fra 21.00 til 22.00.
Innebandy Interessen for innebandy i Norge stigende, men hittil er den størst på det sentrale Østlandet. Herrelaget til KSI er imidlertid så heldige at noen importerte østlendinger har tatt med seg gode ferdigheter til byen. Målet denne sesongen er derfor å forsvare tittelen som seriemester i 1. divisjon. For de som ikke satser like hardt har KSI et mix–lag i bedriftsserien. Treningene er på tirsdager fra 19.00 til 20.30 for mix-laget og fra 20.30 til 22.00 for herrelaget, onsdager fra 20.30 til 22.00 (mix) og torsdager 19.00 til 21.00 (herre).
Det er stor oppslutning på treningene, men det har vært en overvekt av menn, som er lite heldig når det stilles mix-lag. Jenter blir derfor spesielt oppfordret til å komme på trening.
Klatring På varme og solfylte dager tar klatregruppen gjerne en tur til lokale fjellvegger, men ellers holder de seg inne i klatreveggen på Spicheren på onsdager fra 17.00 til 20.00.
Ski Det er ganske langt til nærmeste snø, så denne gruppens aktivitet består i å arrangere den populære turen til Hovden i februar hvert år. Neste års tur går av stabelen 21. til 23. februar. Mer info får du i neste Unikum eller ved å kontakte Randi (rsvart02@stud.hia.no) eller Kristin (tingvatn98@yahoo.com).
Volleyball Det er i år to mix–lag (ett mer enn i fjor) i bedriftsseriens divisjon 2 og 3. Førstelaget har startet sesongen med tre strake 3-0 seire, og vil etter all sannsynlighet klare målet: å rykke opp en divisjon. Andrelaget har også ett visst håp om å rykke opp, men har hatt en litt rusten start på sesongen.
ANNONSE NETTBUSS SØR
Svømming Svømmegruppa er et tilbud til alle studenter som ønsker å svømme, aktive svømmere så vel som ”hobbysvømmere”. Trening på Spicheren mandager fra 07.30 til 09.00, tirsdager fra 15.30 til 17.00 og torsdager fra 17.15 til 19.00. Basketball Basketinteresserte kan møte opp på Spicheren på tirsdager fra 19.00 til 20.30.
Andre Det har vært sporadisk interesse for å starte en friluftsgruppe, men det er dessverre ingen som har tatt noe ansvar. Ta derfor gjerne kontakt med KSI hvis du vil starte en friluftsgruppe eller andre ting.
FARGEBILDER
24 bilder 3 dager
79,99,-
Topp kvalitet fra vanlige og digitale kameraer
1 time
24 bilder
Dobbeltsett-tillegg kr. 20,-
Vi fremkaller også APS-film på timen. Lysbildefilm fremkalles på dagen. Åpningstider: 9–17 • 9–19 • 9–15 Hjørnet H.Wergelandsgt./Kirkegt. Telefon:38 02 64 90
Fotball – også for jenter?
Det er selvfølgelig lenge siden jenter begynte å spille fotball, men her på HiA har det vært dårlig med tilbud den seneste tiden.
Mye moro – Litt konkurranse På bildet ser det kanskje ut som om jentene er ganske mange? Likevel var treningen Unikum besøkte faktisk den treningen hvor det var dårligst oppmøte til nå. Et oppmøte på 25 er nemlig ikke uvanlig, forteller fotballjentene. –Jeg er overrasket over at det har kommet så mange, for det har ikke vært oppslag om dette noe sted, sier
Jentene som var på fotballtrening da Unikum besøkte KSI på Spicheren. fotballspiller Linda Nernes. Et godt oppmøte er essensielt for å få til aktivitet i ethvert lagspill, men det trengs også trivsel. Det er vel derfor man driver med idrett? Ser fremover Hos KSIs damelag mangler det heller ikke på entusiasme og glede. Men etter hvert må konkurranseinstinktet testes; laget skal nemlig i ilden på nyåret når bedriftsserien starter opp igjen. De har riktignok deltatt i en turnering allerede, men rukket å fortrenge det
også. For med null poeng og sisteplass var det ikke annet å gjøre enn å se fremover. De fotballinteresserte jentene møter på trening tirsdager og onsdager, og håper at enda flere vil bli med i gjengen. Av Øystein Thorsen othors99@stud.hia.no
Konsentrasjon: Elisabeth og Linda er dypt konsentrert om spillet og planlegger taktikken for neste kamp.
Det er full fart på banen når KSIs damelag trener. November 2002
sponser Unikum med internserver. www.nettkroken.no
Unikum
Kristiansand Student Idrettslag er skolens desidert største studentaktivitet med sine ca. 1 800 medlemmer, men KSI sin fungerende leder, Hallstein Wågsås, mener det alltid er rom for forbedringer i tilbudet. I år er tilbudet til idrettsinteresserte studenter utvidet med både svømming og basket, i tillegg til en utvidelse av tilbudene på volleyball og fotball-banene. Det var kanskje ikke så overraskende at det var tilbudet til skolens fotballspillende jenter som ble mest vellykket.
19
ANNONSE 1/2 side COLOR LINE
ANNONSE 1/2 side SØRBOK
Studentfestivalen nærmer seg
Da’ane 2003 er under planlegging. Leder for studentfestivalen, Vibeke Holm, forteller at arrangementet blir større enn noensinne.
Som observante lesere har påpekt, er studentpub nummer en – ”Javel” , blitt forglemt i de seneste utgavene av ølbarometeret. Dette er selvsagt beklagelig, da de per dags dato inntar en delt andreplass på rankingen! Vi tar herved av oss ølbrillene, sier sårt unnskyld – og skåler for dere.
Bedre studentmiljø – Mange høgskoler og universitet arrangerer lignende aktivitetsuker. Dette er en satsing som kan gjøre HiA mer attraktiv for kommende studenter. Både
Leder for Da’ane, Vibeke Holm, lokker med et kjempearrangement til våren. SiA og HiA stiller seg svært positive til Da’ane, forteller Vibeke. Hun mener at studentene ikke bør klage på studentmiljøet hvis de ikke deltar på festivalen. – Mange klager på studentmiljøet. Nå tilbyr vi ti dager fullpakket med aktiviteter, så er det opp til dem om de vil benytte seg av det eller ikke. Og det tror jeg de fleste vil, for dette er virkelig noe å glede seg til, sier Vibeke og smiler lurt. Da’ane har drevet en aktiv kampanje for å få med flere folk. Mange kreative sjeler har engasjert seg, men fortsatt trenger de flere til å hjelpe til på selve Da’ane. Samtidig ønsker styret studenter med gode ideer velkommen umiddelbart. Av Alette Marie Eldøy ameldoy@hotmail.com
Studerer minst
HiA har, i lag med Universitetet i Tromsø, vorte med i EU sitt Jean Monnet Project, eit prosjekt som fokuserer på forsking og undervisning innan fagfeltet europeisk integrasjon. I år har prosjektet for første gong vorte opna for søkarar også utanfor unionen. HiA har i meir enn ti år vore den einaste utdanningsinstitusjonen i landet med tilbod om eit tivekttals studium i europeisk integrasjon. I dag kan ein også ta bachelor i same studiet ved HIA. Den økonomiske stønaden frå Europakommisjonen skal høgskulen bruke til å utvikla den nye mastergraden i studiet.
Årets nordiske statistiske årbok viste at finnene troner suverent på utdanningstoppen. 28,9 prosent av kvinnene og 24 prosent av mennene i aldersgruppen 20-29 år i Norge studerer. Dette vil si at Norge er det nordiske landet som ligger nærmest EU-gjennomsnittet. I EU studerer 23,3 prosent av kvinnene og 20,9 prosent av mennene i den samme aldersgruppen. Finnene trekker derimot både EUog det nordiske gjennomsnittet kraftig opp. 41,1 prosent av kvinnene og 34,1 prosent av mennene mellom 20 og 29 år studerer.
Hvis det fortsatt (høyst sannsynlig) er øltilbydere vi har oversett, tar redaksjonen hjertelig i mot tips. Jo flere steder her i byen en kan drikke øl, jo bedre. For enkelt å kunne sammenlikne, er prisene i barometeret omregnet til en halvliter. I tillegg gjelder de lørdag kveld etter klokken 20. Studentprisene er merket med stjerne.
Wok
41,50,-*
Javel
42,-*
Megleren
42,-
Charlies
45,-*
SixPence
46,-
Midnight
47,50,59,- (kl.23)
Markens
49,-*
Paddy`s
52,-
Kick
52,50,-*
Vaskeriet
60,-
Frk. Larsen
61,50,-
Herlig Land
65,-
Harveys
65,-
Inkognito
65,-
Av Marit Elisabeth Bjerke melisabeth30@hotmail.com
November 2002
Med i EU-program
Etter nitidig sightseeing i denne byen, har vi oppdaget at også lunsj–baren ”Wok” i Dronningens gate har ølservering – og studentpriser. Caledoniens ”Inkognito” har ikke studentpriser lørdag kveld, men kompenserer det med gode priser og live-musikk i Søndagsjam’en hver uke.
Unikum
Da’ane er et arrangement som blir holdt hvert andre år. Dette studieåret arrangeres det fra 28. februar til 9. mars. Arrangementet skal i hovedsak holde til på det kommende studentersamfunnet, og vi har mye i vente de ti dagene det varer. Stort budsjett – Vi har et større budsjett enn de har hatt tidligere, og det vil dermed bli et større arrangement enn det har vært før. Du vil garantert finne noe som faller i smak, lover leder for Da’ane, Vibeke Holm. Hun er svært hemmelighetsfull når det gjelder arrangementet, men forteller at de i hovedsak vil satse nasjonalt når det gjelder konserter. Det skal visstnok være noe stort som vil trekke mange studenter til festivalen. Det er også to band fra HiA som skal spille. I tillegg til konserter skal det arrangeres temafester, turneringer, revy, studentcruise, gudstjeneste, isbading (!) og mye mer. De fleste studentaktivitetene har også engasjert seg og vil prege arrangementet på forskjellige måter.
Ølbarometer
21
Fritt Vest-Sahara – NÅ!!
De kunne sprengt en selvmordsbombe, så hadde du visst hvem de var, saharawiene. De gjør ikke det. Nå har landet deres, Vest- Sahara, vært okkupert i 27 år . I år mottok Sidi Mohammed Daddach fra Vest-Sahara Rafto-prisen.
Vest-Sahara er Afrikas siste koloni. Da den spanske kolonimakten trakk seg ut i 1975 gikk Marokko inn og okkuperte landet. Den saharawiiske frigjøringsbevegelsen, Front POLISARIO, tok opp kampen med den nye kolonimakten. For å stoppe angrep fra Front POLISARIO, og sikre seg tilgang til områdets naturressurser og infrastruktur, bygde Marokko da en 200 000 km lang «mur» tvers gjennom landet. Denne muren består av et bredt minefelt etterfulgt av piggtråd, sandvoller, diker og cirka 165 000 tungt bevæpnede soldater. Muren ble delfinansiert av USA og Frankrike.
I 1991 klarte FN å forhandle frem en våpenhvile mellom partene. En viktig betingelse for våpenhvilen var at det skulle avholdes en folkeavstemning, hvor befolkningen i Vest-Sahara selv skulle få ta standpunkt til hvorvidt de ønsket å være en marokkansk delstat eller et eget land. Folkeavstemningen ble satt til februar 1992. Gang på gang har datoen blitt utsatt fordi Marokko har kommet med nye lister over marokkanske innbyggere i området.
FN har slått fast at saharawiene har krav på en folkeavstemning, men hvorfor har Sikkerhetsrådet da latt seg diktere av marokkanske myndigheter i så mange år? FN ønsker ikke å ofre prestisje for knappe 200.000 mennesker, i alle fall ikke så lenge stormaktene i sikkerhetsrådet kan skaffe seg økonomiske gevinster gjennom et samarbeid med Marokko. Både det franske oljeselskapet TotalFinaElf og amerikanske Kerr-McGee har avtaler med Marokko om letelisenser utenfor kysten av Vest-Sahara . De seismiske undersøkelsene skal foretas av norske TGSNopec.
ANNONSERE? Neste nummer av Unikum kommer 2.desember.
Vest-Sahara er tema for SAIH skoleåret 2002-2003. Av Una Hakvåg SAIH
Si din mening om det som skjer ved HiA og ellers i verden.
Annonsefrist 18. november
Dette skjer på Leopold i november 1.-2. 6.
Norske myndigheter har valgt å forholde seg «nøytrale» til konflikten tiltross for at situasjonen i Vest-Sahara har vært tatt opp ved flere anledninger mens Norge har sittet i Sikkerhetsrådet. For hvilken rolle spiller det vel at Vest-Sahara tømmes for sine rike fosfat-, petroleums- og fiskeressurser, og det eneste som tilfaller den lille andelen saharawier som fortsatt bor i landet er vold og trussler? Eller at 160 000 saharawitter lever for 27. år på rad i flyktningeleire i den algeriske ørkenen uten tilgang på annen mat og vann enn det de får fra hjelpeorganisasjoner?
Dark Season-festivalen The Rolling stoned (direkte fra ENGLAND), rent ROLLING STONES BAND 8.-9. Invention 20. Blues Devels and Hurricane Hansen 22.-23. Dolly party band 29.-30. Uten en trå
Skriv til Unikum på: unikum@stud.hia.no
Hver mandag: Karaoke med trekning på reisegavekort Tirsdag, onsdag, torsdag: Disco & karaoke Tirsdag & torsdag:
www.leopold.no
05.11.02
Mysterier, Agder Teater Læringsmiljøkonferansen 2002, Gimlemoen
06.11.02
Mysterier, Agder Teater Carte Blanche, Agder Teater
07.11.02
Fartøy Valen, Vaskeriet Mysterier, Agder Teater The Rollin Stoned, Luftslottet
08.11.02
09.11.02
Fartøy Valen, Vaskeriet Mysterier, Agder Teater Fartøy Valen, Vaskeriet Mysterier, Agder Teater SOS-Rasisme konsert, Luftslottet
11.11.02
Loop Loop Loop, Agder Teater
12.-13.11.02
Mysterier, Agder Teater Loop Loop Loop, Agder Teater
14.11.02
VAMP, Vaskeriet Operetteaften, Agder Teater Mysterier, Agder Teater Loop Loop Loop, Agder Teater
15.11.02
Fartøy Valen, Vaskeriet Operetteaften, Agder Teater Mysterier, Agder Teater Loop Loop Loop, Agder Teater
16.11.02
Fartøy Valen, Vaskeriet Loop Loop Loop, Agder Teater Ugress, Luftslottet Mysterier, Agder Teater
17.11.02
Loop Loop Loop, Agder Teater
20.11.02
De Lillos, Vaskeriet
21.11.02
Øyvind Loven, Vaskeriet Krigersk Kick-off seminar om Sørlandets muligheter, Gimlemoen
22.11.02
La Luna, Vaskeriet Son Of Light og Whimsical, Bingen (Samsen)
23.11.02
Tommy & The Runnaway boys, Vaskeriet Dj på frøken Larsen Høstball v/PMS, Luftslottet
24.11.02
Premiere - Ronja Røverdatter, Agder Teater Førjulsstemning på Agder Naturmuseum
26.-28.11.02
Ronja Røverdatter, Agder Teater, Mysterier, Agder Teater Odd Børretzen, Vaskeriet Mysterier, Agder Teater, Ronja Røverdatter, Agder Teater
30.11.02
Gåte, Vaskeriet Ronja Røverdatter, Agder Teater Mysterier, Agder Teater,
– dei som har betalt semesteravgifta har ulykkesforsikring via SiA? Skaden må skje på veg til eller frå skulen, på skulen i studietida, eller i samband med arrangement der skulen er ansvarleg. – Høgskulen får statsstøtte per elev per vekttal? – Unikum også går til HiA-studentar med base i utlandet? – HiA totalt sett har 7155 studentar? Dette er kring 500 fleire enn i fjor. Fleire av desse er deltidsstudentar, og i alt tilsvarar studentane 6822 heiltidsstudentar. Det er den humanistiske avdelinga som har auka mest. – vineksperten i Unikum irriterer seg grøn når folk seier «garvesyre»? Det er nemleg ikkje snakk om ei syra, men eit stoff. Ordet er «garvestoff», godtfolk! – du som studentmedlem på Spicheren automatisk er medlem i KSI (Kristiansand StudentIdrettslag)? – du ikkje får sjå korleis hyblane til SiA ser ut før du bestemmer deg for om du vil bu der? – det ved Gimlemoen 50 er plassert ein kum midt i grasbakken? I regnvêr kjem vatnet ut av kummen som ei lita «elv» – Kristiansand kommune har «Causa Triumphat Tandem Bona» som valspråk? Det tyder «den gode sak sigrer til slutt», og det er jo greitt å tenkja på no som det snart er eksamen.. – du kan gå på møter i Høgskulestyret, om du vil? Men står personalsaker og andre ting som ikkje er offentlege på plakaten må du fint gå. Du har forresten ikkje lov til å uttala deg heller, men det kan jo vera interessant berre å høyra på? – den store boksen som står mellom steikeriet og ryddestasjonen i Kafè Kampus sel billettar til Vaskeriet og Fønix kino?
Av Signhild Stave Samuelsen signhild@yahoo.com
November 2002
29.11.02
Visste du at..
Unikum
Kalenderen
23
SKRIV TIL:
Unikum
Serviceboks 422 4604 Kristiansand
Foto: Svein Frøysnes
unikum@stud.hia.no