Unikum 6 –2002 (desember)

nummer 6 • årgang 2 • Desember 2002

Stor danseforestilling

med idretts- og lærerstudentene

Skjenkebevilling • Valg • Utvekslingsstudent

Innhold

Unikum

Høgskolen i Agder

Serviceboks 422

4604 Kristiansand

Org.nr. 984 544 677 Mva Besøk oss: Gimlemoen 24 Telefon: 38 14 21 95

Fax: 38 14 21 79

E-post: unikum@stud.hia.no Ansvarlig redaktør

Mari Helland

Mob. 915 19 123 Redaksjon

Alette Marie Eldøy

Hallfrid Simonsen

Helge J. Stautland

Heidi Andersen

Ingunn H. Olsson

Marit Bjerke

Per Elling Ellingsen

Rune Bernhus

Signhild J. S. Samuelsen

Svein Frøysnes

Terje Nomeland

Øystein Thorsen

Grafisk ansvarlig

Mari Helland

Teknisk ansvarlig

Svein Frøysnes Annonsesalg

Markedssjef Rune Bernhus Mob.: 90 10 60 55

Økonomiansvarlig Mette Gilje Trykk

Bjorvand & Skarpodde Opplag 3000 Unikum er studentavisa ved Høgskolen i Agder. Den er

politisk og religiøst uavhengig,

og blir drevet på frivillig basis.

Alt stoff mottas med takk, og vil bli vurdert.

Forsidefoto

Øystein Thorsen

4 Øl på studentersamfunnet 5 Ryddeaksjon i Kafe Kampus 6 Nytt Studentparlament valt 7 Studentparlamentet 2003 – presentasjon 8 Kvifor vil HiA bli universitet?

9 Psykiatrisk hjelp å få: studenthelsetjenesten 10 «Evighetsstudent» Torleiv Håvestøl 12 HiA-studenter på University of Georgia 14 Kreativ dans på idrett grunnfag 17 Mat og vin med Per Elling 19 Pilots spiller på Da’ane 20 Hjertesukk over norsk sjokolade 21 God jul på mange språk 22 Meninger

Utan demokrati?

Statsbudsjettforhandlingene mellom regjeringspartiene og FrP reddet studentenes reisestipend.

– Vi er meget glade for at reisestipendet opprettholdes.

Reisestipendet sikrer at studenter fra hele landet kan ta den utdanningen de ønsker uten at de taper økonomisk på studievalget, sier Johannes Fjose Berg, leder for Studentenes Landsforbund (StL).

Regjeringens opprinnelige for-

slag var at norske studenter innen Norge og Norden ikke lenger skulle få støtte til reiser mellom bostedsadressen og studiestedet.

– Videreføringen av reisestipendet sikrer norske studenter som studerer i Norden de samme rettighetene som andre utenlandsstudenter. Dette er positivt for det nordiske utdanningssamarbeidet, uttaler Fjose Berg i en pressemelding.

Har for få kandidatar Då fristen gjekk ut for å stilla som kandidat til dei 60 verva i og rundt HiA som det skal sitja studentar i, mangla det framleis mange. I alt 20 studentar har stilt til val, og dei stiller totalt til 45 kandidatur. Av desse studentane kjem 13 frå Avdeling for økonomi og samfunnsfag.

Då Unikum gjekk i trykken, var det ingen kandidatar til valgstyret

og utvalg for lærerutdanning.

Studentorganisasjonen intervjuer alle nye kandidatar, og gir si instilling til Studentparlamentet. Dei hadde møte 26. november, og skulle då etter planen velja folk til alle kandidatura. Dersom det ikkje går, kan dei gje Studentstyret fullmakt til å ta ut kandidatar. Dette kan ikkje gjerast til Høgskolestyret, SiA-styret og Studentstyret.

Omorganisering på HiA

Fikk en halv million

Før Kvalitetsreformen iverksettes ved starten av neste studieår vil Høgskolens interne organisasjon bli omorganisert.

Dette ble vedtatt på møte i Høgskolestyret onsdag 20. november.

– Omorganiseringen gjøres for gi studentene et best mulig tilbud, sier rektor Ernst Håkon Jahr til Ukenytt.

Instituttene skal fjernes eller omgjøres til fagnivåer isteden for dagens styringsnivåer.

Dette gjøres for å rette større fokus på strategi og strategiske valg.

Det skal opprettes en ny utdanningsseksjon, som vil inneholde alle studieseksjonens tidligere aktiviteter som er rettet mot studenter. Flesteparten av driftstjenestene vil også legges inn i denne nye seksjonen.

Dette tilsvarer etableringen av servicebutikker som ellers skjer i offentlig sektor.

HiA har fått en anonym gave på 500.000 kroner. Pengene er satt inn i et nystartet universitetsfond kalt ”Universitetsstiftelsen i Agder”.

Formålet med fondet er å medvirke til rekruttering av høykompetente, nasjonale og internasjonale forskere, og for å bidra til at HiA får universitetsstatus. Ifølge Fædrelandsvennen vet Høgskolen hvem giveren er, men vedkomne ønsker å være anonym.

Styret for stiftelsen består av rektor Ernst Håkon Jahr, skipsreder Andreas K.L. Ugland, lærer Harald Båsland, doktoringeniør Ove Aanesen og organisasjonsmenneske Elin Gerrard.

Lettere å låne bøker Biblioteket på HiA har nå fått utlånsautomat, som er plassert rett ved skranken. Den skal gjøre det lettere å låne bøker.

Utlånsautomaten skal være enkel å bruke, bare du har gyldig lånekort og at bøkene har lesbar strekkode. Det vil fortsatt være mulig å registrere sine lån på ”gamlemåten”.

Desember 2002

Valet til Studentparlamentet er gjennomført. Men langt ifrå med glans.

Oppslutninga til val på representantar til studentane sitt øvste organ på HiA var på 12,6 prosent. Det er meir enn i fjor, men likevel for lite. Ein kan stilla spørsmål ved om det i det heile eksisterer eit studentdemokrati når nær 90 prosent av veljarmassen går forbi valurnene utan å stoppa for å gi si stemme.

Det tek berre eit par minutt for kvar student å stemma. Det er deira største sjanse til å påverka kva som skjer på HiA. Likevel lèt meir enn 6000 studentar vera.

Studentorganisasjonen og Høgskolen er samde om at det er for mange, men ingen tek på seg ansvaret.

Dei ulike avdelingane har ansvar for gjennomføringa av valet. Dette gjekk føre seg i ordna former på valdagane. Men kven som har ansvaret for at studentane får informasjon på førehand, er ope for tolking. Denne gongen var det tydelegvis ingen. Rett nok hang Studentorganisasjonen opp plakatar med namn på kandidatane for dei fleste institutta. Dei fleste, men ikkje alle. Berre det er i seg sjølv under einkvar kritikk. Korleis kan ein tru at studentane vil stemma, dersom dei ikkje veit kven som stiller til val? Å gøyma seg bak ideen om at studentane er tilfredse med HiA og studentlivet slik det er, blir for enkelt. Rett nok bør den einskilde student ta ansvar for å tileigna seg informasjon, men det er grenser for kor mykje arbeid den einskilde skal leggja ned.

Men det er ikkje nok med ei liste med namn. Når dei få som faktisk valde å stemma, fortel at dei stemde anten på dei med namn som høyrdes ok ut, eller på den som stod øvst på lista, har valet ingen ting med demokrati og politikk å gjera. Då kunne ein like gjerne vore forutan heile valet, og berre teke inn dei som ville stilla etter ”førstemann til mølla-prinsippet”. Slik kan det ikkje vera. No må Studentorganisasjonen og det nyvalde Studentstyret setja seg ned saman med avdelingane, og finna ut korleis informasjonen kan betrast. Ein presentasjon av kvar kandidat, med bilete, studium og litt om kvifor dei vil stilla til val bør vera det minste ein kan venta å sjå ved neste års val.

Sjølv om studentane har ein organisasjon som skal ta seg av slike ting, bør det ikkje bli ei sovepute. Når det er så få kandidatar til styra som studentar skal sitja i, at ein må ut på leiting etter folk som vil stilla, er det på tide at studentane vaknar og engasjerer seg i kvardagen sin!

Reddet studentenes reisestipend

Unikum

Leiar

3

Øl på studentersamfunnet

Øltørste studenter på HiA kan slippe jubelen løs.

Etter alt å dømme blir det gitt skjenkebevilling til det nye studentersamfunnet på Gimlemoen.

Desember 2002

– Det virker som om det går vår vei. Jeg kan ikke se hva som kan velte dette nå, sier en fornøyd Jan Terje Voilaas i Studentsamskipnaden (SiA).

SiAs første søknad ble negativt innstilt fra saksbehandler, og søknaden ble trukket. SiA sendte en ny søknad, og nå har kommunen gjort helomvending. Denne snuoperasjonen har flere årsaker, forklarer Kjellaug Rolfsen, saksbehandler i Kristiansand kommune.

Unikum

4

Nye argumenter – Blant annet var ett av hovedargumentene mot skjenkebevilling at det ikke ville bli servert mat i det nye studenthuset. Det ble rett og slett for mye alkohol i forhold til mat. I den nye søknaden legges det vekt på at Kafe Kampus befinner seg i samme etasje som studentersamfunnet, og de to kan dermed kobles sammen, forklarer hun.

Selv om det nå kan bli lov å servere alkohol i Kafe Kampus, vil ikke dette skje veldig ofte.

– I kantina vil det kun serveres alkohol ved spesielle arrangementer, sier Voilaas.

I vedtektene til Kristiansand kommune heter det at skjenkebevilling ikke skal gis i tilknytning til undervisningssentra. Kommunen har likevel valgt å la andre argumenter telle tyngre på vektskålen, slik at det faktisk kan bli et studentersamfunn på Gimlemoen.

– En annen grunn til den positive innstillinga, er at studentersamfunnet

Formannskapet har siste ord Helse- og sosialstyret behandlet saken 14. november. Deres innstilling var positiv. Neste, og siste instans er formannskapet, som har møte 27. november. Unikum gikk i trykken før dette møtet, og kan derfor ikke si noe helt sikkert om utfallet.

Men det skal mye til for at ikke skjenkebevillingen blir innvilget. I oktober-utgaven av Unikum var nemlig Kristelig Folkeparti (KrF) er det eneste partiet som gav uttrykk for at de ville gå imot at studentersamfunnet får skjenkebevilling. De andre partiene i

Alpha-kurs på HiA

SMS-juks i ClassFronter

Etter nyttår går Ny Generasjon, Laget og KRIK (Kristen Idrettskontakt) i gang med et stort samarbeidsprosjekt på HiA. De tre organisasjonene skal sammen arrangere Alpha-kurs på Gimlemoen.

Alpha er et kurs om kristen tro, og skal være lagt opp slik at man ikke trenger å være kristen for å delta.

Kursarrangørene håper på nærmere 300 deltakere ved oppstart i slutten av januar. Kurset skal gå over sju uker.

HiA’s store satsningsprosjekt innen informasjonsspredning er nettjenesten ClassFronter. Her skal det legges ut informasjon til alle studenter, avhengig av hvilket studium man går på.

I ClassFronter kan man krysse av for at man ønsker SMS tilsendt når ny informasjon blir lagt ut. Man oppgir mobiltelefonnummer og alt ser tilsynelatende bra ut. Men det er faktisk ikke mulig å benytte seg av denne tjenesten uten at du har betalt for mobilposttjeneste hos din telefonleverandør.

Jan Terje Voilaas inne i det som skal bli det nye studentersamfunnet på Gimlemone.

Snart byttes palmen ut med øl. ikke skal drives for å tjene penger, sier Rolfsen.

formannskapet ville si ja.

– HiA skal også ha mye av æren for dette. Direktør Tor A. Aagedal har gjort en god jobb, skryter Voilaas.

– Vi har hele tiden jobbet som om vi skulle få skjenkebevilling. Vi håper å ha klart priser på ombygging snart.

Etter planen skal studentersamfunnet være klart til bruk under Student Da’ane i slutten av februar, forhåpentligvis noen uker før, opplyser Jan Terje Voilaas i SiA. Av Terje Nomeland terjenomeland@hotmail.com

Dette er en reserveløsning, som ifølge Terje Sagstad i IT-tjenesten fungerer veldig bra.

Studenter som ikke har mobilpost, må vente på neste versjon av ClassFronter. Da skal det muligens gå an å få direkte SMS. Den nye versjonen kommer tidligst i mars 2003.

Av Øystein Thorsen othors99@stud.hia.no

Skihelg med KSI Etter jul arrangerer KSI tur til Hovden fra 21.-23. februar. Der er det plass til 45 deltakere, og påmeldingsfristen er snarest. Reisa går med buss begge veier, og på Hovden skal deltakerne bo i en 48-mannshytte på 2-mannsrom. I løpet av helga blir det hoppkonkurranser, afterski og mange overraskelser. Turen koster 850 kroner, med skikort begge dager inkludert i prisen. Det er plass til 45 skiglade studenter som har lyst på en kjempefest på Hovden.

Siv.øk.foreninga Mercurius, med student Håvard Morfjord i spissen, står bak ryddekampanjen i Kafe Kampus. (Foto: Signhild Stave Samuelsen).

Ryddeaksjon i kantina

– Det ser ikke ut her, sier Morfjord.

Han står midt i kantina og peker på et bord fullt av søppel.

– Tviler på at folk har det slik hjemme, fortsetter han.

Mercurius, som er siviløkonomstudentenes forening i Kristiansand, har i samarbeid med kantineledelsen fått i gang en kampanje. På tre steder i kantina henger det plakater som skal få folk til å rydde etter seg.

Frykter økte priser – Hvis ikke folk rydder etter seg, må det kanskje ansettes egne folk for å gjøre dette. Det vil igjen føre til økte

priser. Den ytterste konsekvensen kan bli at det ikke lenger blir kantine, forklarer Morfjord.

– Vi utfordrer alle studentforeninger til å gripe fatt i dette, og gjøre studentene oppmerksomme på at de skal rydde etter seg, sier han og understreker at ikke bare han, men hele Mercurius står bak oppfordringa.

Kantinepersonellet må bruke to timer om dagen for å rydde.

– Jeg blir litt lei av det. Vi har mye å gjøre fra før. Å rydde etter seg burde være enkelt for studentene, sier Ann-Kristin Kristiansen, som jobber i kantina.

- Det er ikke så trivelig at det er så rotete her. Litt for galt at studentene ikke kan rydde etter seg, sier Kristina Grundetjern (26), spes.ped-student fra Vennesla.

Av Terje Nomeland terjenomeland@hotmail.com

Randi: rsvart02@stud.hia.no Kristin: tingvatn98@yahoo.com

Informasjon om fly I saken ”Fram og tilbake igjen” som stod på trykk i forrige nummer av Unikum, hadde vår journalist gitt opp å få tak i prisen på flyreiser frå Kristiansand på grunn av telefonkø og forvirrende nettsider.

Student Marianne Ulsaker gir tydeligvis ikke opp så lett. Ho har gitt oss informasjon om flypriser til Oslo og Stavanger: Dersom man velger laveste nettpris, som innebærer at man bestiller 21 dager i forveien, ikke reiser på en søndag, og er borte natt til lørdag, eller natt til søndag, koster billetten følgende: Kr.sand - Oslo t/r 694,Reisetid: 45 min 5 avganger per dag.

Kr.sand - Stavanger t/r 599,Reisetid: 40 min 3-4 avganger per dag.

Konsen-dominert rockeband Musikkonservatoriet på HiA. Deres nyinnspilte ”Shooting stars ep” består av fire låter, og slippes i desember i et begrenset opplag på 2000 beregnet for Agder-fylkene. Nasjonalt lanseres den i månedskiftet januar/februar. Musikken ligger i grenselandet mellom rock og pop og kan sammenlignes med den fra band som Kent, aha og U2. Deres første singel ”Voices” ble nylig sluppet for radiospilling.

I romjulen entrer ”hûgo” konsertscener på Sørlandet. De lover et fyrverkeri av et live-show, og sikter mot Norges-suksess.

Marit Bjerke melisabeth30@hotmail.com

Desember 2002

I rockebandet ”hûgo” er tre av fem medlemmer konsen-studenter ved HiA. Den 13. desember slipper de sin første EP, og i romjulen turnerer de på Sørlandet. ”Hûgo” ble dannet i januar 2002, og hadde sin konsert-debut på Norwegian Wood i år. Bandet består av artister som har gjort seg bemerket både lokalt og nasjonalt. Vokalist og låtskriver Tom Hugo skrev blant annet VestAgders tusenårslåt og gitarist og vokalist Stein Roger Stordal var frontfigur i bandet ”Tørst”. Keyboardist Daniel Hovik har bakrunn fra flere Namsosband, og sammen med bassist Bjarne Severen og trommis Dag Erik Oksvold oppholder han seg til vanlig på

Unikum

Studentforeninga Mercurius, med Håvard Morfjord i spissen, er lei av alt rotet i Kafe Kampus. Nå oppfordrer han alle til å rydde etter seg.

Påmelding v ed betaling til Randi eller Kristin. Du kan også henvende deg til disse viss du har spørsmål.

5

Nytt Studentparlament valt

For ein månad sidan gjekk valet til avdelingsog instituttstyre ved HiA av stabelen. I år gjekk 12,6 prosent av studentane til stemmeurnene.

Dette er betre oppslutning enn i fjor, sjølv om 87,4 prosent av studentane altså lot vere å røyste. Og hadde det ikkje vore for ei relativ høg deltaking på Avdeling for økonomi- og samfunnsfag, hadde valdeltakinga vore om lag seks prosent.

Studentorganisasjonen (STA) synest det er for lågt.

– Studentane har fått for dårleg informasjon vedrørande valet, og det bør gjerast noko med, uttalar organisasjonssekretær i STA, Mona Elèn Drange, når Unikum spør etter den viktigaste årsaka til den lave oppslutnaden.

Den lågaste deltakinga hadde Avdeling for pedagogikk, der berre 15 av 540 heiltidsstudentar røysta. Det tilsvarer 2,7 prosent. Økonomi- og samfunnsfag var den avdelinga som kom best ut – her var oppslutnaden 31 prosent.

Representantane Ved valet vart 16 studentar utvalde til avdelingsstyra ved Høgskolen i Agder. Desse utgjer i tillegg Studentparlamentet, som er studentane sitte eige organ. Parlamentet vert leia av den som er tilsett som STAleiar, og oppgåva til dei nyvalde studentane er å ta opp aktuelle saker frå avdelingane og røysta over dei. I tillegg vel Studentparlamentet representantar til ei rekkje styre og organ ved HiA. Viktig med studentar Underdirektør ved Avdeling for humanistiske fag, Jan Ørmen, meiner

Frode Bjørgo (bak) og Johan Forstad brukte stemmeretten sin ved valget. det er viktig at det blir gjennomført urneval ved høgskulen når studentrepresentantane skal veljast.

– Avdelingane meiner det er viktig at det sit studentar i dei forskjellige styra ved HiA. Som regel plar ikkje dette vera eit problem, men det er viktig at utveljinga går demokratisk føre seg. Dei som blir valt bør ha flest mogleg av studentmassen bak seg, seier Ørmen.

– Kvifor er oppslutnaden til valet så låg, trur du?

– Truleg er det for dårleg informasjon, sjølv om eg meiner at me ved vår avdeling var flinke til å minna dei tilsette om det føreståande valet. Eg trur det ville hjelpt dersom studentane fekk meir informasjon om kven kandi-

Desember 2002

Held fram som leiar av STA

Unikum

6

Karoline Slettebø (biletet) held fram som leiar av Studentorganisasjonen i Agder (STA).

Studentparlamentet ville ha henne, men noko reelt val i Parlamentet vart det ikkje, då Slettebø var den einaste kandidaten.

– Leiarstillinga vart lyst ut i sommarnummeret av Unikum, og éin person meldte si interesse. Men etter ei stund trakk han seg som kandidat. Studentparlamentet vurderte å

lysa ut stillinga på ny, men dei let det vera. Det har vore mykje kluss internt i STA i tida etter at det førre styret gjekk av. Eg vart konstituert til leiar for eit halvt år sidan, og byrjar no å få eit visst oversyn over organisasjonen. For å få stabilitet i leiinga, vart det gjort på denne måten, seier Slettebø.

I slutten av november valde det nye Studentparlamentet nytt studentstyre som skal leia STA saman med Slettebø.

datane var på førehand, men det meiner eg er STA sitt ansvar. Avdelinga si oppgåve er i hovudsak å syte for at valet blir gjennomført.

– Kan låg oppslutnad skuldast ein tilfreds studentmasse?

– Eg vonar at studentane er tilfredse. Men det bør ikkje føra til at dei let vere å røyste, seier Ørmen.

Kan gjera meir Mona Elèn Drange i STA er samd med Ørmen i at organisasjonen kan gjera meir for å få ut informasjon.

– Det største problemet med valet slik det er i dag, er at studentane ikkje veit kven det er dei røystar på. Dei fleste registrerer at det er val, meiner Drange.

Studentorganisasjonen skal no setja seg ned og drøfta kva dei skal gjera med dette problemet.

– Sjølv om både avdelingane og STA har eit ansvar med å få opp engasjementet, meiner eg det er på tide at studentane sjølve får fingeren ut, seier Drange.

Ho trur noko av forklaringa på at så få røysta, kan vera at folk er tilfredse med stoda slik ho er i dag.

– Generelt i samfunnet får me det jo betre og betre. Det gjeld vel på HiA og, avsluttar Drange.

Av Helge J. Stautland helge_stautland@hotmail.com

Studentparlamentet 2003

Eva Jeanette Natalie Iversen (22) Kristendom grunnfag Kampsak: Ingenting førebels

Yngve Davidsen (23) gjenvalgt Siviløkonomstudiet Kampsak: Feedback frå studentar

Trine Waalmann Hagalia (22) gjenvalgt Førskulelærar, 2. år Kampsak: Studentersamfunnet

Jørn Erik Ahlsen (24) Rytmisk linje, musikkonservatoriet Kampsak: At konservatoriet ikkje blir overkøyrt av dei andre avdelingane

Line Bolgvåg (21) Statsvitenskap Kampsak: Alt som berører samfunnsfaga

Bente Anita Angstaur (38) Sjukepleien, 2. år Kampsak: Engasjere studentar i studentpolitisk arbeid

Kristian Hovde Liland (23) Informatikk og matematiske metoder Kampsak: Studentersamfunnet

Tine Lise Larsen (20) Analytisk kjemi 1. år Kampsak: Ingen spesiell, men eg vil gjera ein innsats der eg kan.

Arild Hovda (25) Siviløkonomstudiet Kampsak: Det beste for studentane

Ylva Ødegaard Lindahl (21) Matematikk Kampsak: Ingen spesiell

Rolf Kristian Kofoed (25) Sivilingeniør Kampsaker: Auke kvinneandelen i Grimstad for å oppretthalde eit godt studiemiljø.

Få skikkeleg treningssenter på skulen!

Lågare kantineprisar.

Raskare tilpassing til internasjonal standard av studiet, med mappeevaluering osv.

Auke HiAs medvit på å inngå samarbeid med andre skuler for utveksling.

Tone Lindtveit Rosseland (31) gjenvalgt Vernepleier Kampsak: Større studentpolitisk engasjement. Studenter må ta kontakt når det er noko dei ønskjer å ta opp, så skal me prøve å hjelpe.

Harald S. Prestvik (20) Historie grunnfag Kampsak: Ingen hovudkampsak, men står til disposisjon for mi avdeling.

Marie Strand Skånland (21) Musikk grunnfag Kampsak: Betre informasjon. (Det var nytt for meg at eg er med i Studentparlamentet).

Kristoffer Aamot (22) Allmennlærer, 2. år Kampsak: Sikre kvaliteten på lærarutdanninga Jobbe for Dømmesmoen som studiestad

Studentparlamentet hadde sitt første møte 27. november. Dei skal gi premissane for arbeidet til Studentorganisasjonen i Agder (STA).

Mellom møta i Parlamentet er Studentstyret øverste organ for STA. Der sit det fem personar inkluder leiar Karoline Slettebø.

Unikum

Foto ikkje tilgjengelig

Desember 2002

Linda Stensrud (27) El-kraft-ingeniør 3. år Kampsak: Ingenting spesielt

Fakta:

7

Agder universitetet Høgskolen i Agder skal søkje om universitetsstatus. Men kvifor vil ein ha universitet på Sørlandet?

Og når?

Nedteljingsuret utanfor Sigrid Undsets hus tel ned til at HiA skal verta universitet – 1. januar 2005.

Rektor ved HiA, Ernst Håkon Jahr, er blant dei som arbeider hardast for universitetsstatusen.

– Kor sikkert er det at HiA vert universitet i 2005?

– Det er ikkje sikkert i det heile.

Stortinget har sett 12 strenge krav til kven som kan verta universitet, men me held på med å få det siste i boks no. Januar 2005 er eit mål me har sett sjølv, og me veit ikkje om me vil klara å nå det. Det tyngste vert at me skal ha hovudfag/mastergrad på fem område og høve til å gje ut doktorgradsdiplom i fire. Mastergraden er ok, men me manglar to doktorgradsrettar. No har me doktorgradrett i nordisk og matematikkdidaktikk. Me har søknad inne om å få løyve til å utdanna doktorar også i økonomi og leiing.

Godkjenningsprosessen skal vera avslutta før nyttår, og me vonar å få positivt svar. I desember sender me òg den siste søknaden vår, om doktorgrad i mobilteknologi. Går begge desse igjennom, kan me verta universitet.

– Kvifor er det så viktig å verta universitet?

– Universiteta får så uendeleg mykje meir forskingsmidlar enn høgskulane. På HiA har 250 godt kvalifiserte forskarar med kompetanse på doktorgradsnivå, men dei får ikkje nok forskingstid slik det er i dag. I Noreg har me 26 høgskular og fire universitet.

Det minste av universiteta,

Rektor Ernst Håkon Jahr.

(Foto: Mari Helland)

– kvifor og når? framleis ein viss motstand mot å verta universitet. Folk frykta vel kva det ville få å seia for dei og fagmiljøet deira, særleg i profesjonsfaga. I dag trur eg dei fleste er overtydde om at universitetsstatusen er det rette – eller, så er dei overtydde om at det ikkje nytter å argumentere mot det.

Målet er 1. januar 2005.

Universitetet i Tromsø, får like mykje forskingsmidlar som alle høgskulane til saman. Og det til tross for at HiA aleine har fleire studentar enn universitetet i Tromsø, seier Jahr engsjert.

Han inrømmer at det er meir prestisje å vera universitet enn høgskule.

– Det vert kanskje lettare å få tilsett dei folka me vil ha dersom me er universitet. Dessutan vil kanskje somme studentar føretrekka å studera ved eit universitet, seier han.

Ein annan grunn for å bli universitet, er at utanlandske firma som vurderer å etablera seg i Noreg ofte vil vita kor næraste universitet er.

– Det er ikkje det kjekkaste å seia at «diverre, det ligg i Aalborg». Men me refererer jo til HiA som «university college» i dei høva det passer.

– Er alle tilsette ved høgskulen positive til at HiA vert universitet?

– Då eg vart vald til rektor, var det

– Kvifor namnet Agder universitet?

– Det heiter altså Agder universitet med liten u, og universitetet i bunden form, sjølv om nokon trur det er ubunden (universitet). Namnet vart bestemt i juni. Eller, det er ikkje 100 prosent sikkert enno, for det er Kongen i statsråd som skal ta den endelege avgjera, presiserer Jahr.

Medan dei andre universiteta er i ein by, ligg HiA i ein region.

– Dersom me berre hadde avdeling i Kristiansand, ville me kanskje valt å kalla oss Universitetet i Kristiansand eller liknande, men me er jo også i Arendal og Grimstad. Universitetet i Agder var mogleg, men det ville vore dumt sidan det faktisk heiter på Agder og ikkje i Agder. No heiter det Høgskolen i Agder, men det er altså ikkje rett. Dessutan er det ein annan fordel; no treng me berre stryka «College» frå den engelske nemninga, som altså er Agder University College.

– Treng Noreg verkeleg fleire universitet?

– Ja. Me har for få, samanlikna med andre nordiske land. Finland har 20, Sverige mellom 10 og 15. Dei fire me har i Noreg er altfor få. Også sju, som ein vil få om Stavanger, Agder og Bodø får universitetsstatus, vil vera for få. Eg tykkjer at det beste ville ha vore om det hadde vore universitet i Stavanger, Agder, Bodø, eit i innlandet (kring Mjøsa) og eit på Møre i tillegg til dei som er i dag. Det morosame er at eg har høyrt at ein amerikansk universitetsplanleggjar kom til same konklusjonen etter å ha studert kart og folketal. Eg trur det burde vera mogleg å få til i løpet av 10-15 år.

Signhild Stave Samuelsen signhild@samuelsen.net

sponser Unikum med internserver. www.nettkroken.no

Psykiatrisk hjelp å få

Studenthelsetenesten ved HiA er ukjent for mange.

Studenter går alene med problemene, heller enn å søke kvalifisert hjelp.

Lite nettverk Mange av de studentene psykiatrisk sykepleier kommer i kontakt med, har gått lenge alene med problemene.

Det er flest jenter, ofte mellom 21 og 26 år.

– Problemene varierer, men generelt kan jeg si at det dreier seg mye om ensomhet, selvtillit og noe depresjoner. Dette har gjerne sammenheng med at man flytter til et nytt sted, og skal etablere seg i et nytt miljø. Når man har et lite sosialt nettverk, er man ekstra utsatt. Ellers er det noe spiseproblematikk og samlivskonflikter, forteller Aavitsland.

– Må man være veldig syk for å benytte dette tilbudet?

– Jeg representerer et psykososialt krisetilbud. Smerte og krise er subjektiv, og smerteterskelen er individuell.

Det er viktig å bli tatt på alvor, framhever Aavitsland.

rådgivningstjeneste. Dette finner hun betenkelig.

– Med så mange studenter i en by, bør man ha et ”lavterskeltilbud” der man kan stikke innom uten henvisning, sier hun ivrig.

Hun mener det er viktig med forebyggende arbeid og et lavterskeltilbud.

– Her har HiA en lang vei å gå.

Men det er viktig at studentene selv engasjerer seg for at ting skal skje, sier hun.

Et ikke-tema – Hvorfor er mental helse så tabubelagt?

– Jeg tror det har sammenheng med vår kultur, sier Aavitsland.

– Vi skal klare oss selv, og det blir stadig mer isolering i samfunnet.

Det er ofte svært vanskelig for omgivelsene å prate om psykisk sykdom.

– Det er fremmed, man vet ikke hvordan man skal forholde seg til personen som har det vanskelig. Noe av det samme kan man oppleve i forhold til mennesker i sorg, utdyper Aavitsland.

Den psykiatriske sykepleieren forteller engasjert at hennes hovedoppgave ikke er å sykeliggjøre, men ”normalisere”.

– Jeg kan fortelle de som kommer til meg at deres reaksjon er normal ut i fra den situasjonen de er i: ”Du er ikke alene om å slite med dette”. Mange opplever enorm lettelse over å få høre akkurat det. De har slitt med sine problemer, og ikke vært i stand til å se at det faktisk finnes andre mennesker som er i en identisk eller lignende situasjon.

Hun mener at det ikke er et nederlag å oppsøke hjelp.

– Det viser at du har ressurser, og evne til se at du trenger hjelp. Det er positivt, sier hun.

– Hva bør man gjøre hvis en venn får psykiske problemer?

– Du kan ta vare på. Vær den vennen du alltid har vært, mest mulig normal. Vis at du er der hvis han/hun trenger deg, råder Aavitsland.

Av Heidi Andersen handersen100@hotmail.com

Desember 2002

Langt igjen Høgskolen i Agder er i følge den psykiatriske sykepleieren en av de få, om ikke den eneste, høgskolen i Norge som ikke har sosialrådgiver/studentenes sosiale

Psykiatrisk sykepleier Vigdis Aavitsland. (Foto: Svein Frøysnes)

Unikum

Psykiatrisk sykepleier Vigdis Aavitsland er en av de tre som utgjør studenthelsetjenesten ved Høgskolen i Agder. Hun arbeider sammen med studentpsykolog Harald V. Knutsen og studentprest Hilde M. Nordhagen, og de Aavitsland og Knutsen lønnes av SiA. Studentpresten er kanskje den av de tre som flest kjenner til. Henne kan man komme til når som helst, mens kontakt med psykiatrisk sykepleier eller studentpsykolog krever henvisning fra lege.

– For mange er dette en tung vei å gå. Man må sette ord på problemene for ytterligere en person, noe som nok fører til at en del velger å gå alene med problemene. Dette er bekymringsfullt, fordi det viser seg at mange problemer kunne vært løst i en tidligere fase, sier Aavitsland.

Ved akutte hendelser og kriser kan man ringe henne direkte på mobil, og få henvisning fra lege i ettertid. Et hovedmål er kortest mulig ventetid, og i løpet av et studieår har Aavitsland kontakt med cirka 25 studenter.

9

FARGEBILDER 24 bilder 3 dager

79,99,-

Topp kvalitet fra vanlige og digitale kameraer

1 time

24 bilder

Dobbeltsett-tillegg kr. 20,-

Vi fremkaller også APS-film på timen.

Lysbildefilm fremkalles på dagen. Åpningstider: 9–17 • 9–19 • 9–15 Hjørnet H.Wergelandsgt./Kirkegt.

Telefon:38 02 64 90

Annonse 1/4 Høyskoleforlaget

Blir un Ikke alle studerer med henblikk på å få drømmejobben i framtida. Noen gjør det kun fordi de vil lære noe nytt.

Torleiv Håvestøl er kanskje ikke det du vanligvis forbinder med en student. Han bor ikke i kollektiv og er heller ikke spesielt opptatt av hvilke utesteder som har de beste studentprisene. Han funderer ikke på hvilket studium som gir best utsikter for en god jobb etter avlagt eksamen. Det er rett og slett en del år siden 66-åringen fra Åseral var i samme livssituasjon som brorparten av de andre studentene ved HiA. Det hindrer ham likevel ikke i å føle seg hjemme som student på høgskolen på Gimlemoen.

Har du lagt merke til en gråhåret, godt voksen herre som kommer tidlig på skolen hver dag, og som gjerne blir der til langt ut på ettermiddagen?

Da er det kanskje Håvestøl du har sett. Den pensjonerte bygningsingeniøren og læreren tropper nemlig gjerne opp klokka sju om morgenen. Når underviseren og resten av historiestudentene har innfunnet seg i forelesningssalen, har han for lengst rukket å ta seg en kopp kaffe i kantina, og å finne sin plass i salen.

– For meg er det å studere som en jobb. Jeg møter opp på skolen tidlig hver dag, hilser på de samme folkene og får dermed følelsen av å ha en struktur i hverdagen. Det er det mange som ikke skjønner. De fleste på min alder reker jo bare rundt uten å ha noe spesielt å gjøre. Da må det da være bedre å ta noen vekttall på høgskolen, sier Håvestøl.

Tenker mer som ungdom Håvestøl påstår at det er vanskelig å slutte å studere når man først har begynt.

– Jeg savner noe når skolene begynner på igjen om høsten, hvis jeg ikke studerer, sier han.

Noe bedre bilde på ”den evige student” er vel vanskelig å finne.

– Det er mange som ikke skjønner dette, men jeg vil anbefale alle de som bare går og svimer å ta

Fremtiden vil vise om Thorleiv Håvestøl er student når HiA blir universitet.

ng av å studere

Student Torleiv Håvestøl (66) har 200 vekttall fordelt på varierte fagområder.

Fra landmåler til lærer Han har en sammensatt og variert bakgrunn, både yrkesmessig og som student. Da han var tretti år gammel,

Ville tatt fagbrev Den erfarne studenten tror det er viktig å ta seg tid til å få en skikkelig utdannelse.

– Det er vanskelig å gi konkrete råd, men utdannelse er viktig, sier Håvestøl. Så tenker han seg om, og sier: – Jeg tror forresten jeg ville lært meg et ordentlig yrke, hadde jeg vært ung. Fagarbeiderne er en mangelvare. Selv tok jeg ikke fagbrev da jeg gikk den tekniske skolen, og det har jeg angret på, forteller han.

Håvestøl synes det er vittig å tenke på hvor feil han tok, den gang han trodde at den tekniske skolen ville bli hans endelige utdannelse. 200 vekttall og atskillige år senere, er saken en ganske annen.

Om man regner med alle studiene han har fulgt forelesningene til, uten nødvendigvis å få uttelling i vekttall, som for eksempel jus og psykologi i Bergen, skjønner man at det er mye man kan rekke i løpet av et liv som student. Ensporet kan man i hvert fall ikke anklage mannen for å være.

– Om sommeren tenker jeg faktisk ikke på å studere i det hele tatt. Da driver jeg både med skogs- og gårdsarbeid. Men på høsten, ved skolestart, da kommer dette suget etter å lære noe nytt, forteller Håvestøl ivrig.

Av Hallfrid Simonsen hallfrids@hotmail.com

Unikum

tok han det som den gangen het teknisk skole, som mange gjerne tok i stedet for gymnas. Senere leste han offentlig administrasjon ved NKI, og studerte geologi på Blindern i Oslo. I tillegg har han ett års studium i kommunal teknikk fra Grimstad, og har tatt ped.sem. for yrkeslærere. Han har jobbet mye med landmåling på Sørlandet, og vært ansatt som lærer flere steder i landet.

Nå har Håvestøl vært pensjonist i 10-12 år. I løpet av de årene har han vært innom flere studier. For ti år siden begynte han på en årsenhet i naturfag ved Lærerskolen, videre har han cirka 50 vekttall innen data og matematikk, til tross for at han under matematikkstudiene fikk et slag. Nå følger han altså historieforelesningene i Kristiansand.

– Historiestudiet tar jeg kun av egen interesse. Jeg har jo ingen forhåpninger om å jobbe igjen. Til nå har jeg over 200 vekttall, og hvor mange det kommer til å bli, det vet jeg virkelig ikke. Jeg tar det semester for semester, så får vi se, sier Håvestøl.

Desember 2002

noen vekttall i stedet. Selv trives jeg veldig godt på skolen. Og det gjør meg ingenting at de fleste rundt meg er ungdommer. Faktisk tenker jeg ikke over det. Man blir kanskje litt ung selv av å studere, sier han undrende.

– Er du fornøyd med forelesningene?

– Lærerne er dyktige, selv om det selvfølgelig er forskjeller på dem. Jeg savner flere kompendier som gir oversikt og struktur på stoffet. Dessuten synes jeg det er svært tungt å lese engelsk pensum. Slik var det også da jeg gikk på Blindern for tjue år siden, men innen matematikk og data er det ikke så vanskelig med engelske bøker. Å lese historie på et annet språk enn norsk, er derimot verre, synes Håvestøl.

– Er det annerledes å være student i dag enn tidligere?

– For min egen del, ja. Jeg hadde nok flere forhåpninger før. Nå studerer jeg bare fordi det er moro. Ellers er det mange flere som studerer nå. Da jeg vokste opp, under krigen, var det bare en av hundre som gikk gymnas.

11

Georgia on my mind Fontener, store, gamle trær, ærverdige bygninger, parker, en koselig liten stripe med butikker og deilig vær. Slik er omgivelsene for noen HiA-studenter denne høsten. De studerer i delstaten Georgia i USA.

I Athens, Georgia, treffer jeg Preben Enger som er en av fem utvekslingsstudenter HiA har sendt til University of Georgia (UGA) dette semesteret. De andre nordmennene er ikke i byen, de har høstferie.

Preben går siste året på Siviløkonomstudiet og tar fordypning i informa- The Arch sjonssystemer. Han er 24 år, og kommer fra Gimlekollen i Kristiansand.

Desember 2002

Vakker campus Vi møtes under ”The Arch”, som er logoen til universitetet og et kjennemerke a lá hesten i Kristiansand. Legenden sier at hvis du som ”freshman” ved UGA går gjennom the Arch, kommer du aldri til å ”graduate”. Derfor går alltid førsteårsstudentene utenom The Arch.

– Det er en utrolig fin campus, med parker og store gamle bygninger. Det er liksom sånn som en tenker at en ordentlig amerikansk campus er, sier Preben.

Han legger ikke skjul på at det blant annet var campusen her som trakk ham til Georgia.

Athens ligger en time nordøst for Atlanta, Georgia, og er nesten en ren studentby. Sentrum av byen er på størrelse med kvadraturen i Kristiansand, men universitetet kan ikke sammenliknes med HiA i utstrekning. Parker, gamle bygninger og store, gamle trær setter rammen for universitetet som er grunnlagt i 1801 og har 33000 studenter. Det har også et av de mest moderne treningssentrene i USA, ”the Ramsey Student Center for Physical Activities”.

Unikum

12

Det er gøy å kle seg ut. Preben (t.v.) og to kamerater på Halloween.

Universitetet er svært, veldig svært, men det går mange bussruter på campus, så det går greit å komme seg rundt. Her er det gratis buss for studenter.

Konkurransefortrinn Preben valgte å reise som utvekslingsstudent for å få et avbrekk fra Kristiansand og studiene ved HiA. – Det er bra på HiA, men det å komme seg vekk litt å oppleve andre miljø, fag og undervisningsformer hjelper på motivasjonen.

Muligheten er til stede for å ta begge de to siste årene i utlandet, men jeg valgte kun ett semester, fordi jeg ville benytte meg av den nye fordypningen i informasjonssystemer på siviløkonomstudiet ved HiA, sier Preben. Globaliseringen i samfunnet generelt var også en viktig Preben Enger årsak til at han sitt rom på det reiste. internasjonale – Bedrifter blir internatet.

mer og mer avhengig av spredt kompetanse, og det å ha studert i utlandet kan gi et litt annet perspektiv på ting. Det tror jeg teller positivt ved jobbsøking, sier han.

Den vordende siviløkonomen er fornøyd med utvekslingsstudiet sitt.

–Hvis jeg fikk muligheten ville jeg definitivt gjort det om igjen. Jeg trives godt i USA, sier han.

Mer arbeid UGA er ganske ulikt HiA på mange områder. En blir evaluert på 3-4 eksamener, oppmøte og muntlig aktivitet på forelesningene, presentasjoner og mange ulike prosjekter.

– Til gjengjeld er de fleste timene veldig interessante, i og med at studentene må bidra for å få toppkarakter i kurset. Undervisningen er mer klasserompreget og vi er i gjennomsnitt 40 studenter i hvert fag, forteller Preben.

– Livet som student ved UGA er preget av kortere tidsfrister og til ti-

HiA-student Preben Enger foran undervisningslokalene til økonomistudentene. Terry College of Business, University of Georgia. der litt mer arbeid enn ved et vanlig semester hjemme, sier Preben.

De fem studentene fra HiA som er på utveksling til UGA i høst. stemningen inne på stadion, forteller Preben engasjert.

Sju nordmenn Livet foregår på engelsk på UGA. De norske studentene samles av og til på fritiden, men prøver heller å ”lære den amerikanske kulturen på ordentlig”.

Totalt er det sju norske studenter ved UGA, fem av dem fra HiA. Det er tre fra IT og informasjonssystemer (Karen Stendal, Hilde Nøkland og Gjermund Nesland) og to siviløkonomstudenter (Olav Løge og Preben).

Ingunn Olsson ingunnolsson@hotmail.com

Vil du reise?

- Vær frimodig/vis interesse - Kontakt internasjonalt kontor - Gå på infomøte i januar - Søk i februar - Kontakt Preben (penger@uga.edu)

Desember 2002

”Der det er hjerterom…”

Preben bor på et internasjonalt internat på campus, sammen med studenter fra hele verden.

– Det er gøy å lære mange ulike kulturer å kjenne. Jeg bor på rom med en På internatet, amerikaner, det gjør alle nordmenn. må man bruRommet hans er ikke akkurat stort, men ke kort og han gråter ikke av den grunn. Det bruhåndskankes til å sove på, ikke så veldig mye ning for å mer. Lese gjøres på biblioteket, og makomme inn. ten trenger han ikke å lage selv.

– Det er egne «dininghalls“ på campus. Man kan lage mat på internatet, men jeg valgte å betale 7800 kroner i begynnelsen av semesteret, og så kan jeg spise så mye jeg vil, når jeg vil, fra sju om morgenen til ti om kvelden.

Utvalget er veldig bra. En vanlig dag består gjerne av egg, bacon og pannekaker til frokost, nachos, burgere eller salat til lunsj før en går til middag og der kan det være mildt sagt alt mulig. I tillegg har en et is- og kakebord som står som en stor fristelse hver dag. Her er det bare èn ting en må passe på, og det er kiloene, forteller Preben.

Unikum

Bulldogs Georgia Bulldogs, universitetets football-lag, preger hele tilværelsen ved universitetet. Generelt regnes College Football som mer interessant enn profesjonell football, og ”Dawgs”, som de kalles, har gjort det voldsomt bra denne sesongen, med fem seire på seks kamper.

– Veldig mye dreier seg om Bulldogs.

Når det er hjemmekamp er hele byen snudd på hodet og det er fester hele helgen. Stadion på campus tar 85.600 tilskuere, og er som regel fylt til randen.

Interessen er enorm og folk kommer fra hele Georgia. På de store kampene kommer folk til Campus tidlig om morgenen, med campingvogner, stoler, telt, griller – alt i Bulldogsfarger og merker (rød og svart). Har de ikke billetter til kampen, ser de på medbrakte store widescreen-TV med meterhøye eksterne høytalere for å få et godt inntrykk av

13

Uunværlige eksamenstips

Det er snart eksamen, men det er (kanskje) ingen grunn til panikk. Unikum gjer deg tips for korleis du kan overleve den store dagen.

• Ver utkvild på eksamensdagen.

Sov godt natta før - og hugs at den beste soveputa er godt samvit.

• Ver sikker på at du kan stoffet. Den enklaste måten å vera sikker på at ein kan det på, er sjølvsagt å lesa jamnt og trutt heile året - og det er nok for seint for mange av oss.

• Les oppgåva nøye. Ver sikker på at du forstår ho. Sjekk at du framleis held deg innanfor oppgåva med jamne mellomrom.

• Ta pausar så ofte du kan, og spesielt når du har ei kjensle av å sitja fast. Det er utruleg kva frisk luft (evt. «ny luft») gjer med hjernen.

• Hugs at hjerneaktivitet krev energi.

• Om du ikkje klarar å svare på oppgåva, har du faktisk lov til å gå heim.

• Finn en morsom grunn til å nekte å svare på hvert eneste spørsmål i oppgavesettet. For eksempel: «Jeg nekter å svare på dette spørsmålet på grunn av min religiøse tro».

andre språk, finn på ditt eget. For eksempel kan du gjøre alle beregninger på en matteeksamen med romertall.

net språk. Dersom du ikke kan noen

Et fullsatt auditorium var vitne til profesjonell, morsom og vågal kreativ dans fra studenter på idrett grunnfag, mellomfag og kroppsøving.

• Møt opp til eksamen i et fag du ikke aner noe som helst om. Når eksamensvakten ikke finner deg på listen sin: påstå at det må være en feil.

Kjemp for din rett til å avlegge eksamen!

• Ta med deg en venn til å massere deg Insister på at dette er nødvendig fordi du har dårlig blodsirkulasjon.

• Skriv alle ord baklengs.

• Ett kvarter etter at eksamenen har startet, riv opp alle papirene i små biter, kast dem opp i været og rop ut: «GOD JUL!» • Ta med deg en six-pack med øl.

Alkohol får deg til å glemme hvor vanskelig oppgaven er. Dessuten blir man mer kreativ ved å innta alkohol.

Av Signhild Samuelsen

• Besvar hele eksamenen på et an-

Danseopp

signhild@samuelsen.net

og Terje Nomeland terjenomeland@hotmail.com

Morten Solgaard avslutter «Fotballkampen» med scoring på straffe.

Kreativ dans er ikke det morsomste faget en idrettsstudent må igjennom på sin jakt etter vekttall, men for en forestilling det ble.

Det var en lettere nervøs stemning i Sigrid Undsets hus da klokken nærmet seg 13.00 fredag, og det var tid for fremvisning. Men dessverre stod ikke organiseringen i stil til det kunstneriske innholdet, musikken ville nemlig ikke starte. Heldigvis fantes det en boomblaster i reserve som ble satt i drift til anlegget ble fikset

Dette skjer på Leopold i desember

Hver mandag:

Karaoke med trekning på reisegavekort Tirsdag, onsdag, torsdag:

Disco & karaoke Tirsdag & torsdag:

Studentvennlige priser

www.leopold.no

4.

5.

7.

13.

21.

24.

25.

26.

27.

28.

31.

Uttakning til NM i karaoke Landsdelsfinale NM karaoke Konsert med Plumbo Konsert med Ræga Rockers Konsert med B.kompaniet Tradisjonen tro: Julaftenhygge med noen venner fra kl. 21.00 Romjulskaraoke Konsert med Kr.sands band (norske rockehits) Konsert med HUGO BAND Invention Vi ønsker alle våre gjester en god jul Stengt og et godt nytt år!

visning ble festforestilling

«Se torsken, se torsken, torsken kommer nåååå.».

Krig er akkurat erstattet av fred i «Krig og fred og sånn».

Den dramatiske finalen i «Terror».

(og gbrukt på ny da anlegget streiket igjen en periode midt i showet).

Venting til tross, showet fikk en kjempestart da en gjeng fra grunnfag skildret en tur på byen til ovasjoner fra publikum.

Flere glitrende danser ble fremført før den kanskje beste delen av showet; ”Terror”. Den akrobatiske dansen ble introdusert med en advarsel om at det-

te ikke fremmet noen folkeslag over andre.

Dansen skildret hendelsen rundt 11. september og Twin Towers fall.

Det siste dansenummeret var en skikkelig godbit, dagens eneste solofremføring. En morsom dans om et barns forhold til bamsen sin. En forestilling avsluttet til stående ovasjoner.

Det var selvfølgelig mellomfagsstuden-

tene som stod for det profesjonelle, mens grunnfag og kroppsøvingsstudentene valgte den humoristiske veien.

En god blanding som gjorde ventingen og nervøsiteten vel verdt det for deltakerne.

Av Øystein Thorsen othors99@stud.hia.no

HiA-Alumni finner Unikum så innholdsrik og spennende at vi gjerne vil sende avisen til alle våre medlemmer, som i antall nå nærmer seg 700. Dette gir dem mulighet til å få vite nytt fra studentlivet ved HiA, og UKEnytt (www.hia.no/info/ukenytt) anbefales i tillegg.

Lykke til videre i arbeidet med «ei studentavis for Sørlandet».

Hilsen fra HiA-Alumni Kontoret Henrik Wergelands Hus A-2 Gimlemoen

www.hia.no/alumni

ANNONSE 1/2 side, Dolly Dimple’s

ANNONSE 1/2 side, Color Line

Wok i vei

Vi plukker opp tråden fra forrige utgave av Unikum, og fortsetter med fleksibel studentmat med varierte råvarer. Denne gangen er det Wok som står på menyen, en asiatisk tilberedningsmetode som beholder frisk- og ferskheten i råvarene man bruker.

En betingelse for å ”woke” er å eie en wok. Du får woker fra kr.200,- og oppover, men hvis du legger litt penger i woken holder den mye lengre – et helt kurant spleiseobjekt på hybelkjøkkenet eller i bofellesskapet.

Skjær paprika, gulrot og brokkoli i strimler/biter. Grovhakk løk og chili, åpne boksene med bønnespirer og bambusskudd. Varm ca. 2-3 ss. olivenolje i wokpannen på sterk varme

og brun kjøttet i små porsjoner. Legg kjøttet til side etter hvert. Fres alle grønnsakene og ha kjøttet tilbake i wokpannen. Bland sammen kraft, soyasaus, maisenna og ingefær, og hell over grønnsakene og kjøttet. Kok opp og smak til med salt og pepper.

Serveres med kokt ris (Jasminris anbefales).

Det er viktig at wokpannen er veldig varm, så sett på full effekt på komfyren. Hvis det blir tørt i wokpannen, bruk mer olivenolje. Du kan bruke hvilke grønnsaker, kjøtt, fisk og krydder du selv ønsker. Her er det bare å prøve seg fram.

Av Per Elling Ellingsen

Månedens Vin

Tips for innkjøp av julegavevin Å gi bort en vinflaske til jul er både populært og enkelt, men som ved kjøp av andre forbruksvarer er det lett å trå feil og gjøre dårlige kjøp. Unikum gir deg gode tips for ikke å falle i vinfella.

1) Skygg unna alt som er formet som noe annet enn en vinflaske. Dyr emballasje er kun til for å skjule dårlig innhold, som for eksempel katter, snømenn og flasker med skjeve halser o.l.

perelling@netcom.no

Domaine d’Andèzon – Les Vign. d’Estezargues Côtes du Rhône - Frankrike #31337 – kr. 119,90,-

Rødlilla på farge, utpreget duft av søte bjørnebær og pepper. Munnfølelsen er solid og smaksrik – bra konsentrasjon med fruktighet gjennom hele smakskurven. En del garvestoff mot slutten, men balanseres fint av frukten. God lengde, som er veldig typisk for druesorten (90 % Syrah).

2) Hvis den du skal gi gaven til ikke er spesielt interessert i vin, kan du regne med at en vinflaske til kr.250,- ikke imponerer mer enn en til kr.80,-. Kast ikke perler for vin (sic).

3) Ikke spør Vinmonopolets personale om råd. De fleste som jobber der i november/desember er ekstrahjelper som vet like mye om vin som det ansatte på Rema vet om mat.

4) Ikke hør på anmelderne i de store riksmediene. Ingen av dem har virelatert utdanning eller integritet, og jobber ut i fra tabloide interesser, ikke dine interesser.

Fadderfest for alle studenter på HiA

Teaterstykket Milk Wood blir satt opp på HiA 13,14. og 15. desember.

Studenter på drama grunnfag og faglærerutdanning med hovedvekt på drama setter opp stykket.

Milk Wood handler om hverdagen i en landsby i Wales på 1920-tallet, og skal ifølge dramastudenter være ganske grotesk og tragisk. Forestillingene finner sted i teatersalen i underetasjen på bygg G.

Fadderordningen ved HiA inviterer alle studenter til gratis fest torsdag 30. januar 2003. Festen skulle egentlig funnet sted i november, men ble forskjøvet på grunn av eksamener.

Festen blir i Kafe Kampus, hvor det serveres varmrett og drikke. Det blir underholdning av ymse slag, premieutdeling og verving av faddere til Fadderordningen 2003.

Planleggingen av fadderopplegget

for neste høst er i startfasen, og som festdeltaker får du rik anledning til å komme med gode ideer.

Oppslag om tidspunkt og hvordan du kan melde deg på vil du finne på oppslagstavlene fra midten av januar 2003.

Styringsgruppen for Fadder-ordningen ved HiA ønsker alle velkommen.

Desember 2002

Milk Wood før jul

Unikum

Svinbra Wok (4 porsjoner) 600 g svinekjøtt i strimler Olivenolje 1 løk 1 paprika 1 frisk chili 1⁄2 boks bønnespirer 1 boks bambusskudd 1 gulrot 1 bunt brokkoli 1 1⁄2 dl grønnsakskraft (el. grønnsaksbuljong) 2 ss soyasaus 2 ss maisenna 1 ts frisk ingefær

17

ANNONSE 1/2 SIDE SØRBOK

ANNONSE 1/4 SIDE NETTBUSS SØR

Myke menn med hard musikk

Pilots er et av bandene som skal spille under Da’ane i februar. De fem medlemmene påstår at de er HiA`s beste rockeband.

– Vi er fem øldrikkende garasjerockere, bortsett fra at vi ikke øver i en garasje da, sier DC Tailgunner.

– Ja, si øl, rødvin hørtes liksom så teit ut, sier Buck Airborne, mens vokalisten Alan Always lar en lommelerke gå runden rundt bordet.

De fem studentene arbeider mye med imaget, og insisterer på kun å bruke kunstnernavn.

Gutta i bandet Pilots lover forrykende show under Da’ane, og drømmer om at det komer mange hylende damer på konserten. (Foto: Rune Bernhus).

– Vi har fått rocken inn med morsmelken, sier Danny Zuko.

– Og mammaen min hadde veldig store pupper, utbryter Alan Always.

Men det var nok ikke bare rock han fikk inn med morsmelken, ettersom han har hatt en karriere innen boyband, danset med Carola og vært korgutt i Grand Prix. Han går for å være gruppas mest feminine, og de andre gutta er litt bekymret for hans fløtepusaktige image ettersom han er gruppas frontfigur. Alan Always tar dette med knusende ro, og hevder at han bruker mindre tid på sminke og hår enn Danny Zuko, mens han viser

Damekoret Voce di Vita (italiensk for Livets Stemme) består av 16 jenter og en dirigent som alle studerer ved musikkonservatoriet. Koret ble startet i oktober 2002.

Allerede etter en måned hadde koret sin debutkonsert med norske folketoner i, og høstet strålende kritikker både fra skolens studenter, ansatte, og andre musikkpersonligheter i Kristiansand. Dette inspirerte dem til å satse videre, og håper nå å få kvalifisere seg til Landskonkurransen for kor i Trondheim neste år. Dirigenten heter Marit Tøndel Bodsberg, og går 2. klasse klassisk utøvende med fløyte

som hovedinstrument. Hun har lang erfaring som korsanger, og var en av initiativtakerne til Voce di Vita.

Koret synger alt fra folketoner til jazz, men hovedsakelig klassiske verk. Til jul har de satt sammen et spennende program med tradisjonelle julesanger, men også nye arrangementer gjort av kormedlemmene selv.

Solistene hentes fra egne rekker, både instrumentalt og vokalt.

Voce di Vita skal ha førjulskonsert i Grim kirke søndag 8. desember kl.

20.00, så møt opp og få en koselig pause fra eksamenslesing og julestri.

Koret stiller gjerne opp på arrange-

Danny Zuko forteller at de snart skal på turné til Estland og Polen.

– Hæ? Det har ikke jeg hørt noe om, sier Buck Airborne.

– Vi får prøve å dra på en Sørlandsturné da, foreslår Walter Raleigh diplomatisk.

Danset med Carola

Nytt studentkor i Kristiansand

frem sine stripete lilla og mintgrønne stilongs.

Da’ane

Når Pilots skal holde konsert under Da’ane lover de et spektakulært sceneshow og leking med trommehinnene.

– Vi spiller mye på sex og instrumenter, sier Buck Airborne.

– Ja, det blir mye nakne kropper, lover DC Tailgunner.

– Drømmen er at det kommer mange hylende damer, og at de kaster BH’en sin på scenen, forteller Alan Always.

– Hvis folk ikke liker musikken, må de komme for showets skyld.

Dessuten vekker musikken vår lysten på øl. Det sa Geir i Da’ane, opplyser Walter Raleigh.

Av Alette Marie Eldøy ameldoy@hotmail.com

Deler av Voce di Vita: Hege Katinka Carlsen (f.v.), Katrine Kjønnerød og Trude Stray Bjerkeseth. menter. Kontakt formann Ragnhild E. Bye Lütken på rebl@hotmail.com eller tlf 959 46 896.

Ragnhild E. Bye

Desember 2002

Guttene forteller at de møttes på en lovetalk linje, og startet sitt samarbeid i høst.

– Hvis Hellacopters og Skid Row hadde forelsket seg, er vi deres love band, mener Danny Zuko.

Noen av bandmedlemmene påstår at de lager alle sangene sine selv, mens andre forteller at de spiller et par coverlåter. Inspirasjonskildene deres er AC/DC og Turboneger, og låtene handler om deres ”harde” oppvekst.

– Låtene er mest filosofisk oppgulp om våre tunge stunder, spøker DC Tailgunner.

Tre av bandmedlemmene har nylig kommet hjem fra en studietur til Mexico, der de var sammen med andre lærerstudenter. Der hentet de inspirasjon til nye tekster. Fra før bruker de kubjelle i en av låtene sine.

– I India er kua hellig, opplyser Buck Airborne.

Gruppa, som hevder at de allerede har en horde med groupies de må slå vekk med gitaren, drømmer om å turnere i nær fremtid.

Unikum

Turnélivet

19

Et mindre stykke Norge

xxxxx 200x

Nå har det skjedd igjen.

Alt var bedre før. En stakkars utenlandsstudents mest kjære symbol på fedrelandet har dramatisk forandret seg.

Unikum

20

Symbolet og ikonet som er omtalt som «et lite stykke Norge» - Freias herlige melkesjokolade er ikke lenger den samme. «Hva har skjedd?» Sier kanskje du som ikke har et slikt kjærlig forhold til sjokolade. Det skal jeg fortelle.

Slik jeg ser det har det skjedd en gradvis kvalitetsforverring av melkesjokoladen. Dette gjelder også flere av Freias mest solgte sjokolader.

Papir og gullfolie er forsvunnet på Smil, og erstattet med en langt fra like tiltrekkende plastlignende emballasje.

Ikke bare det, storken, Freias symbol, blir ikke lenger trykket på hver eneste bit av Melkerull eller Smil. I tilegg er det villedende markedsføring å hevde at Smil er «skapt for å deles» når en pakke inneholder tretten biter. Skapt for å deles i en forsamling på tretten personer er vel det de mener.

I min siste forsendelse fra mor mottok jeg en stk 200 g melkesjokolade og noen ord om at det skulle bli en glede å se meg igjen til jul. På sjokoladen så jeg med forskrekkelse at det magiske papiret og folien var borte.

Emballasjen som til stadighet gjorde meg nostalgisk, til barndommens fortellinger om Willy Wonka og sjokoladefabrikken. Heldigvis hadde jeg mammas brev å trøste meg med. På den nye emballasjen stod det «Ny emballasje – forseglet for kvalitet». I Freias pressemelding hevdes det den nye pakningen sikrer kvalitet fra fabrikk til forbruker. Den magiske opplevelsen av å spise en Freia sjokolade har forsvunnet. Papiret, gullfolien og storken hadde noe magisk over seg.

Nå er det borte.

Så hva skal dette bety? Ser vi enda et eksempel på internasjonelle selskaper som tar over fabrikker, kutter kostnader, snakker utrettelig om effektivisering, og sørger for at det blir solgt mer, men av lavere kvalitet?

Min dristige påstand er: «ja.» Etter at Kraft Foods, datterselskap av Philip Morris, tok over Freia i 1992, har det vært en merkbar nedgang på kvaliteten av Freias sjokoladeprodukter.

Dette vet jeg. Jeg kan min sjokolade.

Freia, av mange beskrevet som en del av det norske arvesølvet, ble solgt for rundt ni milliarder kroner. Nå er gull-

papiret borte, og hva blir det neste?

Sølvpapiret på Kvikklunsjen?

Men hva kan jeg gjøre? Jeg burde kanskje vurdere å bli medlem av Attac, slik at jeg kan kaste sten og velte benker mens jeg skriker mot verdensbanken og internasjonell handel.

Tanken er fristende. Jeg har nemlig en god kastarm, men det er kanskje litt langt å gå bare fordi emballasjen på melkesjokoladen blir forandret.

En artikkel i Teknisk Ukeblad opplyser at det har aldri gått så raskt å åpne Freias sjokolade. Dette argumentet holder ikke. Når jeg ikke rekker bussen, er det ikke på grunn av treg åpning av sjokolade. Jeg tror det er best å konkludere med at alt var bedre før. Likevel er det vel bedre at Freia kutter kostnader og øker profitten, enn at de bruker kreativ bokføring, slik trenden tydligvis er i Amerika. Men jeg blir litt sinna når noen tuller med et av våre nasjonale symboler.

Så hvilken utvikling kan vi vente oss? Plastsjokolade, hvor E-stoffer erstatter naturlige råvarer? «Noen tror visst at vi kan leve av plast og syntetisk mat,» synger Lillebjørn Nilsen, så nydelig, så nydelig, i sin sang som inkluderer både barn og regnbuer. «Et lite stykke Norge,» er nå pakket i plast, og fortsetter denne utviklingen tør jeg ikke tenke på hva som kan skje.

Emballasjesjefen på Freia har kan-

skje tatt kveldskurs i bedrifts økonomi siden den gang, og innsett at den gamle emballasjen ikke holdt amerikanerenes effektivitetskrav. Jeg kom meg såvidt gjennom bedriftsøkonomi og matematikk på høgskolenivå, så dessverre kan jeg ikke stille kritiske spørsmål ved vurderinger av bedriftsøkonomisk natur. I 1999 sier nåværende emballasjesjef på Freia i et intervju, at de gamle løsningene med papir og folie fungerer bra, spesielt med tanke på brukervennlighet, og trenger ingen endringer. I 1999 trodde mange at på nyttårsaften, skulle heiser stoppe, fly ramle ned, og verden slik vi ser den i dag opphøre. Kun tre år senere, ser vi at det bare var tull. Vi tar både heis og fly som ingenting har hendt, og vi spiser sjokolade pakket inn i plastikk.

Jeg savner gamledager jeg.

Dagene da slekta samles for å se på Casino på TVNorge. Den gangen alle trodde Halvard Flatland hadde rent mel i posen, og Haugen holdt seg i bua. Den gangen kongefamilien var noe uoppnåelig for oss fra Kristiansand. Return sang «Bye Bye Johnny», og til slutt, men ikke minst: Den gangen sjokoladen var pakket inn i papir og folie.

Christian Thorkildsen

cthorkildsen@hotmail.com

Ei språklig jul Du kan for eksempel ringe til Hans Wilhelm Steinfeld og skrike alt du orker: «Pozdrevlyayu s prazdnikom Rozhdesteva is», som betyr god jul på russisk. Har du glemt tysken du lærte på videregående, kan vi minne deg på at god jul på tysk er: «Fröhliche Weihnachten». Det er for øvrig en glimrende anledning til å ønske din gamle tysk-lærer god jul. Skulle du treffe på en belgier kan du fort få problemer. I Belgia er de nemlig så nøye på det at de har to språk. I nord sier de: «Vrolijk Kerstfeest», mens de i sør sier «Joyeux Noel». Så vet du det.

Norge har etter hvert fått mange innvandrere, til glede for noen og til forargelse for andre. Du kan jo ønske dem god jul. Tyrkerne sier: «Noeliniz Ve Yeni Yiliniz Kutlu Olsun». Enkelt og greit. På serbisk heter det «Hristos se rodi».

Skulle det mot formodning være jordbærplukkende polakker igjen i landet, kan fortelle dem at det ikke er så veldig lenge til jordbærene igjen er røde og fine, og samtidig si: ”Wesolych Swiat Bozego Narodzenia”

Unikum ønsker alle sine lesere en God Jul!

Og til slutt kan du jo ta en telefon til Det hvite hus, ønske Bush «Merry Christmas».

Vil du lære ”God Jul” på flere språk?

Her er i alle fall noen til.. Lykke til!

Arabisk: I’d Miilad Said Oua Sana Saida Dansk: Glædelig Jul Estisk: Häid jõule!

Finsk: Hyvaa joulua Gresk: Kala Christouyenna Hindu: Shub Naya Baras Islandsk: Gledileg Jol Indonesisk: Selamat Hari Natal Irsk: Nollaig Shona Dhuit Hebraisk: Mo’adim Lesimkha Italiensk: Buone Feste Natalizie Tsjekkisk: Prejeme Vam Vesele Vanoce Vietnamesisk: Chung Mung Giang Sinh Ungarsk: Kellemes Karacsonyi unnepeket Walisisk: Nadolig Llawengus Ziemsve’tkus Lithausk: Linksmu Kaledu Nederlandsk: Vrolijk Kerstfeest Portugisisk: Boas Festas Rumensk: Sarbatori vesele Spansk: Feliz Navidad Svensk: God Jul Tsjekkisk: Prejeme Vam Vesele Vanoce Vietnamesisk: Chung Mung Giang Sinh Walisisk: Nadolig Llawen Av Terje Nomeland

Ølbarometer

Mange har nok i disse dager så smått innsett at eksamen er en del av studenttilværelsen.

Lørdagskveldene tilbringes heller panisk over bøkene, enn over pilsen ved Kristiansands mange vannhull. Greit nok, men ikke glem inntak av næringsstoffer utover den daglige Grandiosa.

Det er her ølen kommer inn i bildet. Øl inneholder som kjent humle, vann, gjær og helt sikkert andre godsaker. Vitaminer, mineraler og proteiner som dette skal være bra for håret, hjelpe på evnen til logisk tenkning, bidra til raskere derivasjonsutførelse og helt sikkert forbedre retningssansen (for de som måtte trenge det).

Konklusjonen må da bli: Øl bør drikkes før, eventuelt under, og etter eksamenslesingen.

Har hørt rykter om at det hjelper på humøret også. Lykke til på eksamen folkens, og nyt juleølet.

For enkelt å kunne sammenlikne, er prisene i barometeret omregnet til en halvliter. I tillegg gjelder de lørdag kveld etter klokken 20.

Studentprisene er merket med stjerne.

terjenomeland@hotmail.com

41,50,-*

Javel

42,-*

Megleren

42,-

Charlies

45,-*

SixPence

46,-

Midnight

47,50,59,- (kl.23)

Markens

49,-*

Leopold

50,-*

Paddy`s

52,-

Kick

52,50,-*

Vaskeriet

60,-

Frk. Larsen

61,50,-

Herlig Land

65,-

Harveys

65,-

Inkognito

65,-

Av Marit Elisabeth Bjerke melisabeth30@hotmail.com

Desember 2002

Wok

Unikum

Jula nærmer seg med stormskritt. I den anledning vil Unikum gi deg muligheten til å lære å si «God Jul» på andre språk.

21

MENINGER

Er Grimstad i ferd med å miste det? er svært tilfredsstillende. Jeg har til og teklubber. Et lite sekund ble jeg nesJeg søkte meg inn på HiA, avd. med fått mange gode kamerater i stuten bekymret for at det kom til å Grimstad i vår, og så for meg alt jeg diet. Ellers står jeg og ser på at det er mangle på studiekamerater. forbinder med det glade Sørlandet, nærmere fem gutter per jente, at Etter sommeren reiste overbevist om at alle positive jeg munter til sinns avgårde, de ”store internasjonale selskapene” assosiasjoner skulle veie opp «...det er sparker sine ansatte og flytter virkog så fram til den tiden alle for en ellers litt liten by. Ved nærmere somheten til andre byer. Vi har et stuomtaler som den beste de godt mot gikk jeg inn på interdentersamfunn som ikke klarer å stille nettsidene til mitt tilkommenfem gutter har hatt i livet. Første dag mer enn tyve-tredve stykker på Tre var innholdsrik, og vi hørte de studiested og lurte på hvilper jente...» dem skryte over det rike små kinesere-konsert. Folk reiser ken ende jeg skulle ta fatt i hjem til mor og far i helgestudietilbudet og min studenttilværelse. Okei, ne. Og de som er igjen hvor viktig det var å sosiali- «...de ”store de har viktigere ting å gjøre enn å gjemmer seg foran pc’en sere seg utenom studiet. vase foran pc`en, tenkte jeg. Siden internasjonale på sine studenthjem. Det Jon Lilletun stod på podiet hadde allikevel en skrytespalte som snakkes til og med om å der foran oss og bad oss ta selskapene” fortalte om en energipark, og store inflytte øk.ad-studiet til vare på studetiden, at vi ternasjonale selskaper som holdt til i sparker sine Kristiansand, så der forvar Norges framtid og at vi lille Grimstad. Supert, tenkte jeg og svinner siste rest av jenter lette videre, for å få bekreftet mitt kan- her la grunnlaget for resten ansatte...» vi har. Så står jeg her, i skje beste argument for å velge et stu- av livene våre. Ja, noen av det som angivelig skal være”den besdere kommer til og med kanskje til å diested på Sørlandet, at det finnes te tiden” jeg har i livet, og ser på at finne sin bedre halvdel her! Slapp av jenter bak en hver sving og et hvert nesten alt det som omgir meg forfaller Jon, jeg skal ikke skuffe deg. hjørne. Med et lurt smil om munnen og dør ut.

Jeg har latt meg rive med tidligere, registrerte jeg til min store tilfredsstillelse at det i nærmest samtlige studie- for så å bli skuffet. Det kan se ut som Audun S. Kristoffersen om jeg har blitt det igjen. Min opplepresentasjoner var med jenter på bilStudent, HiA avd. Grimstad velse er at forelesere gjør et grepa dene, og de to linkene til studieaktiviteter som lå på hovedsiden, var to jen- stykke arbeid, og studentoppfølgingen

VIL DU VÆRE MED I UNIKUM? Vi tar imot nye medarbeidere etter nyttår.

SKRIVING KORREKTURLESING OPPSETT AV SIDER FOTOGRAFERING ILLUSTRERING ANNONSESALG MARKEDSFØRING

Sosialt og gøy!

Opplæring blir gitt.

Ta kontakt: Ring Mari på 915 19 123, eller skriv til unikum@stud.hia.no

Første redaksjonsmøte etter nyttår er tirsdag 7. januar kl. 18.00 i Gimlemoen 24.

(Det grønne huset der STA holder til.)

Nye studentboliger bråker dette skal holdes gående helt fram til Studentbyen på Gimlemoen blir utjula 2003! neste år. Det er liten tvil videt med ca 150 nye boenheter til glede for mange. Men for oss som bor hva som blir den julens beste julegaher betyr det halvannet år med bygge- ve.

Det er ikke bare meg som har bråk rett inn vinduet. reagert på bråket og ulempene bygSannsynligheten for å få studentgingen fører med seg, det kom faktisk bolig i Kristiansand er forsvinnende litil det steget at det ble ten og det var på høy tid det ble bygarrangert ”smørefest” (gratis pizza og get flere. Valget om å bygge disse på øl) for alle SiAs beboeGimlemoen var vel re på Gimlemoen. Dette egentlig ikke noe valg, «Det ble lovet en fungerte selvfølgelig og men veldig naturlig. reaksjonene stilnet noe Dette gjør Gimlemoen til opprydding rundt ned, men nå ulmer det en virkelig studentby hybelhusene, men igjen. med muligheter for et Det ble lovet en oppmeget godt studentmiljø. hvem bryr seg?» rydding rundt hybelhuMen nå holder jeg sene, men hvem bryr ikke ut dette bråket lengseg? Ikke har det skjedd noe nevneer! Det begynt med et smell, bokstaverdig heller. Stein, grus og gjørme er velig talt, mandagen etter jeg flyttet dratt utover alle store arealer. inn. Fire uker med sprengning hele Anleggsmaskiner og byggebrakker er dagen er ikke akkurat beroligende ikke så fine de heller. bakgrunnsstøy når det soves eller leDette er SiAs ansvar, og det burde ses. Min hybel ligger så ”fint” til at den de ta. Samskipnaden kan umulig siste sprengladningen faktisk gikk av være tjent med at studentene mistri3 meter fra vinduet mitt. Faktisk så ves i Gimlemoen studentby på grunn måtte hele Majoren evakueres hver av støy og anleggstrafikk et helt år gang det skulle sprenges den siste fram i tid. En kompensasjon i form av uken. det vi studenter har minst av, nemlig Det var selvfølgelig en befrielse å penger, er på sin plass! høre det siste smellet for snart 14 dager siden, men det er ikke akkurat Øystein Thorsen støyfritt å ha anleggsmaskiner kjørenStudent bosatt på Majoren de forbi vinduet hele dagen fra 8 om morgenen til 4 på ettermiddagen. Og

Studentene i våre dager Ikke bare ved semesterstart, der stuStudentene er ikke slik de var før i dentene står i kø for å gjøre seg til tiden. Før i tiden var de radikale. Før i gjeldsslaver. Men også til demonstratiden måtte man være langt ute på sjoner når man vil tape penger på å venstresiden i politikken for å kunne stryke til eksamen og når være ekte student. Før lånet blir betalt ut månedlig i tiden var det de store og ikke alt på en gang. sakene i utenrikspolitik- «Studentene er Heldigvis har Høgskolen ken som forårsaket nemlig late. Og i Agder i Kristiansand sett studentopprør. ser helst ikke seg sitt ansvar bevisst. De Vietnamkrigen. Nato.

Invasjoner. Før i tiden lengre enn til sin har studert franske universiteter og sørget for at det var studentene samlet egen navle.» blir skjenkebevilling på HiA. til kamp.

Med den ene hånden tilbyr Studentene i våre de alkoholholdige drikkevarer på camdager derimot, de er ikke som i gamle dager. Nå er til og med enkelte forele- pus, med den andre innfører de et barbarisk forbud. Et forbud med sterk sere mer radikale enn studentene.

De står på barrikadene, mens studen- støtte fra fagorganiserte renholdsarbeidere på venstresiden. tene sitter i kaffebaren og drikker kafMen det samler studentene til fe med melk og kaller det Café latte kamp. Til kamp mot noe som angår eller enda bedre Café ole´. Nå må jeg si at jeg er student i 2002, ikke i 1968. dem, noe som griper inn i deres hverdag, noe som nedsetter studiekvaliteMen jeg har hørt om den tiden. De roten. Studentenes kamp står mot det mantiske historiene fra den tiden generelle spise og drikkeforbudet i auUniversitetet i Bergen ble kalt for ditorier, datarom og leserom. Vi kan Leninhøyden. forstå ledelsen når det gjelder dataMen 2002 kan jeg observere og ta rom, og vi kan etter uhell forstå dem pulsen på. I halvsøvne på en forelespå punktet om lesesaler, men auditoning riktignok.

Men med et håp om at det viktigste rier?

På den ene siden lages et forbud, av pensum skal sige inn i hjernens på den andre siden underbevissthet. organiseres kjedeliStudentene er «Studentenes kamp ge forelesninger. nemlig late. Og ser Hva er en fysikkforehelst ikke lengre enn står mot det generelle lesning uten en god til sin egen navle. spise og drikkeforbudet kopp sitron-te? Hva Det som forårsaker i auditorier, datarom er pedagogikk uten studentopptøyer i kaffe? Og energiødisse tider, er studiog leserom.» konomi uten Litago? efinansiering, stuHer har HiA laget dentboliger og kaffeet forbud som garantert blir trosset. priser. For å ikke snakke om dataFaktisk av enkelte av HiAs egne foremaskiner eller mangel på det.

Studentene treffes helst i kantina, hvis lesere, som jeg taktfullt skal la være å navngi. Her kommer studentene til å de ikke er i sengen og leser Dagens engasjere seg og endelig stå på bariNæringsliv. Eller ser på TV. Friends kadene? og Hotell Cæsar er viktige samtaleEtterpå kommer HiA til å gå et skritt emner i kantinen. videre. På grunn av sterk kritikk, vil Studentavisene handler mest om bare medbrakt drikke blir forbudt. utvalget og prisene i kantinene. At Dermed åpnes det for salg av øl ved kaffen er bloddyr og koster ti kroner for en kopp, er ille. Men ingen forteller inngangen til Henrik Ibsens auditorium. Eller mjød før historieforelesningat det er rettferdig kaffe som selges i ene. Eller servering av teknisk sprit i kantinen, eller at få klager på prisen pausene mellom realfagene. En ekspå espresso, café latte eller cappucitra finanseringskilde for en allerede no som koster det dobbelte i kaffebaanstrengt høgskoleøkonomi. Det skulren. Videre skrives det om utvalget i le komme godt med i disse tider. kantinen, som er altfor dårlig. Bare 10 Og hvor er det neste stedet hvor typer smurte baguetter, osteflutes elmat og drikke blir forbudt? ler horn. Bare 4 forskjellige boller.

Skolekjøkkenet og kantinen?

Mens det i de gode gamle dagene var utenrikspolitikken, er det nå Sigurd Schaathun Lånekassen som samler studentene.

Visste du at..

– tunnelen mellom rundkøyringa ved Bjørndalssletta og rundkøyringa ved Spicheren snart opnar?

– om du har ein diktar i magen finst det no ei løysing for korleis du kan få spreidd dikta og framleis vera anonym? I Mandal er metoden å pakka dikta inn i Kinderegg, medan romanfiguren Elling pakker dei inn i surkålspakker i butikken. Metoden er å anbefale for dei som også vil ha litt blest...

– lånekassa skal sjekka alle studentar som har lån og stipend hjå dei?

Om du har tent meir enn 40.000 denne hausten, kjem det til å slå attende på deg!

– om du er ein av dei som utset både innleveringar og eksamenar, kan det vera at du er ein «utsetjar»?

Det er eit fenomen du kan få behandling for...

– datoen for studiestart hausten 2003 er vedteken av Høgskolestyret?

Førsteårsstudentane skal møta på opprop måndag 18. august, og første undervisningsdag er tysdag 19. august.

– juleferien berre varer til og med 5. januar. Den 6. byrjar undervisninga att. Sukk!

– du kan foreslå logo til Da’ane 2003? Konkurransebidrag kan leggjast i den kvite postkassa i kantina på Gimlemoen.

– det er stor rasfare utanfor kantina på Gimlemoen. Snøen samlar seg til ein enorm snøskavl på taket av Dbygget (Jacob Aalls hus, campingvogna).

– minibanken ved Sigrid Undsets hus vart fjerna sist tysdag? Det var for få som nytta seg av den. No er det berre ein minibank på HiA Gimlemoen. Den er i vrimlehallen (Vilhelm Kraghs hall).

– det ved Høgskolen i Østfold erforbode å ha med seg mandariner og appelsiner på eksamen av omsyn til allergikerar?

Si din mening om det som skjer ved HiA og ellers i verden.

Skriv til Unikum: unikum@stud.hia.no

og Mari Helland marih80@frisurf.no

Desember 2002

Av Signhild Stave Samuelsen signhild@samuelsen.net

Unikum

MENINGER

23

ANNONSE NSB HEILSIDE