Ett Quarter med Buli Studentenes kulturuke Studentavisen for Sørlandet
Nummer 2
Ă…rgang 9
Mars 2009
Unikum
INNHOLD
Universitetet i Agder Sørvisboks 422 4604 Kristiansand Org.nr 984 544 677 Mva Besøk oss: Gimlemoen 24 Telefon: 38 14 21 95 Faks: 38 14 21 92 E-post: unikum@student.uia.no
NYHETER
Ansvarlig redaktør: Eldar Stangeland Austvoll Mobil: 476 33 174 E-post: eaustvoll@hotmail.com
Når glansbildet falmer
3
Kantineboikott i Grimstad
4
Kultur og magasinredaktør: Sandra Dale Mobil: 917 58 858 E-post: s_dee@hotmail.com
Beholder differensiert musikkutdanning
5
Kritisk til stipendordning
6
Refleksjoner
6
Ønsker styrket lærerutdanning
7
Fotball på Østsia
8
Presten
10
Helsesøster
10
Leserinnlegg
12
Månedens foreleser
13
Reisebrev fra Afrika
14
Diary of an exchange student
15
Fotoredaktør: Martin Haagensen Mobil: 905 18 636 E-post: mhaagens@gmail.com Nettredaktør: Simon Eriksen Valvik Mobil: 458 52 585 Redaksjonen: Alexander Ellila, Eldar Stangeland Austvoll, Francois Lemal, Geir Inge Madland, Geir Willy Haugen, Guillaume Langlais, Hanadi Maria Sundby, Helene Falstad, Helene Guåker, Helene Hiller, Helene Stenhaug, Henrik Lorentzen, Ida Marie Ellefsen, Ingar Voldum, Ingrid Elisabeth Arntsen, Ingvild Lima Frorud, Joakim H. Soltveit, Kai Andre Hegland, Kjell Endre Aasmuntveit, Knut Johan Hallsjø Aarvik, Kristian Fjeldstad, Kristina Meyer Winnem, Kristine Marie Berg, Kristine Sørum, Lars Thorvaldsen, Martin Haagensen, Martin Haugen, Martin Nygård, Merethe Hommelsgård, Runar Sandsmark, Sandra Dale, Simon E. Valvik, Steinar Sørensen, Sølvi Hogstad, Tore André Nyhus. Grafisk ansvarlig: Sølvi Hogstad Mobil: 986 44 412 E-post: solvi.hogstad@gmail.com Daglig leder/ Annonseansvarlig Susannah Gwen Hart Mobil: 980 87988 E-post: susannah.hart@unikumnett.no Økonomiansvarlig: Kajsa Fredriksen Desken: Sølvi Hogstad, Kristian Fjeldstad, Eldar Stangeland Austvoll, Martin Haagensen, Merethe Hommelsgård, Ingild Lima Frorud, Francois Lemal, Guillaume Langlais. Trykk: Bjorvand & Skarpodde Opplag 3000 Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre skoler tilknyttet Samskipnaden. Avisen er politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis. Alt stoff mottas med takk, og vil bli vurdert. FORSIDEFOTO: Martin Haagensen BAKSIDEFOTO: Alexander Ellila Føler du deg urettferdig behandlet, eller på noen måte uriktig fremstillt av Unikum kan du påklage dette til pressens faglige utvalg, pfu. www.pfu.no
2
Unikum nr. 2 2009
MAGASIN Kultopia
17-19
Ett Quarter med Buli
20-21
Iskaldt i Bertesbukta
23
Skambankt på Østsia
24-25
Enquette
27
På tre hjul hjennom Asia
28-29
Unikumkokken
30
Konsert med The Script
31
Frå arkivet
32
Jakten på kjærligheten
33
Kjærlighet og ærlighet
33
Kåseri
35
Anmeldelser
36-37
Klassiske perler
38
Sist, men ikke minst
39
LEDER Framtidens lærere Nylig kom meldingen om framtidig organisering av allmennlærerutdanningen. Mangel på lærere i framtiden, frafall underveis i utdannelsen, og dårlige resultater i grunnskolen er noen av utfordringene styresmaktene må måle krefter med. Men det likner mer på en øvelse i balansekunst, enn et sterkt mottiltak for å snu de negative trendene. For høyere utdanning i Norge er også distriktspolitikk. Det kan virke som om regjeringen ikke ønsker å avvikle dagens fireårige hybridutdannelse med en femårig master, i frykt for manglende kompetanse i fagmiljø som tilbyr lærerutdanning. I stedet kommer de med en mellomløsning: gradvis oppbygging av 800 mastergrader for allmennlærere innen 2014. Finland har lenge utdannet lærerne sine ved universitetene i femårige program, og undersøkelser tyder på at den finske grunnskolen ligger hestehoder foran den norske. De har også mye lavere frafall i lærerstudiet enn hva vi har her. Hver tredje lærerstudent slutter i Norge, kontra drøye hver fjerde i vårt nordiske naboland, ifølge en rapport nylig utarbeidet av Nordisk Råd. Regjeringen ønsker å heve kompetansen til læreren, med mer spesialisering og dobbelt så mye pedagogikk. Utdanningen skal deles opp i ulike trinn. Samtidig anerkjennes behovet for sterke fagformidlere. Hvor lenge skal vi vente før vi får en fem-årig lærerutdanning i Norge, som kan tilby nettopp denne kompetansen som etterlyses? Det skal opprettes ”et sakkyndig utvalg som skal utrede innhold og organisering av masterutdanningen og eventuell overgang til femårig masterutdanning for lærere til grunnskolen”, heter det i stortingsmeldingen. Ved denne eventuelle overgangen til femårig master for lærerstudentene i 2014, vil det ha gått ti år fra i år, til de første studentene er utdannet og klare til å undervise. Hvis vi ser bort i fra de planlagte 800 masterplassene som skal komme innen 2014, vel å merke. Det er lite å applaudere for at regjeringen kun stikker tåa nedi det kalde vannet, i stedet for å hive seg uti og ta grep om de utfordringene lærerutdanningen har.
NYHETER
KOMMENTAR
Når glansbildet falmer Martin Haugen martin.haugen@gmail.com
Barack Obama har selvfølgelig ikke vært lenge nok i det ovale kontor til å få noen slags vurdering av sin presidentgjerning, men allerede nå kan vi gjøre noen interessante og viktige obeservasjoner. Først og fremst kan det se ut som om enkelte av oss må ”wake up and smell the coffee”, som de sier i Amerika. Det glansbildet mange hadde av Obama før valget, har nå falmet til et ganske alminnelig fotografi, av en ganske realistisk og pragmatisk president. ”Change” ble presidentens mantra gjennom valgkampen, uten at dette ofte ble konkretisert i særlig grad. Uansett førte dette budskapet, kombinert med Obamas veldige karisma, til at mange fikk forventninger til ham som knapt kan innfris. Spesielt i Europa så nok mange på Obama som en idelistisk og fredselskende verdensleder, som endelig skulle få verden på rett kjøl. Dette kan selvfølgelig fortsatt skje, men det er uansett interessant å se på en del av Obamas første handlinger i embetet med disse forventningene som bakteppe. For det første fant jeg det påfallende at Obama lot forsvarsminister Robert Gates fortsette jobben fra tiden under Bush. Videre burde utnevnelsene av flere republikanerne i sentrale posisjoner vise hvor små skillene er i amerikansk kontra europeisk politikk. Ikke bare valgte Obama kvinnen han brukte månedsvis på å få folk til å la vær å stemme på, til sin utenriksminister, han gav også sin fulle tillit til flere representanter fra Demokratenes eneste reelle motstander. Republikanerne, som under valgkampen ble fremstilt som totalt forskjellige fra Obama og hans politikk, er nå ansett som de mest egnede til flere viktige verv. I Norge er vi vant til at flere partier går i regjering sammen, men da står resten av partiene igjen som valgets tapere. I USA endte begge de reelle kandidatene opp med flere ministerposter. Dette er mulig fordi de to store partiene i realiteten står så nærme hverandre politisk at det kan virke som om det er liten forskjell hvem man stemmer på. Dette inntrykket ble paradoksalt nok forsterket av den ”change”-messende Obama. Umiddelbart etter valget gjorde han riktignok denne påstanden til en viss grad til skamme, da han kunngjorde stengingen av den utskjelte fangeleiren i Guantana-
mo-bukten. Siden den gang har han dog gjort flere valg som ikke kan kalles gode. Utnevnelsen av næringsminister er for eksempel nå lagt på is, etter et par mislykkede forsøk med kandidater som viste seg å være mistenkt for skattesnyteri. Noe som for alvor bør være en tankevekker for oss i Europa, er hvilke land Obama og fru Clinton har valgt å beære med sine første utenlandsreiser etter valget. Mens presidenten tradisjonen tro dro til et av USAs naboland, ble den tidligere førstedamen sendt på Asiaturné. Asia altså, ikke Europa. Selv om vi liker å tro at vi fortsatt egentlig sitter midt i smørøyet, både politisk, økonomisk og kulturelt, er ting for alvor i ferd med å snu. Ved å sende utenriksministeren til Asia og nærmere bestemt Kina, signaliser Obama at han vet dette. Om
ikke USA har et nært og godt forhold til Kina, vil det være vanskelig å inneha den ledende posisjonen de har i dag. Da kan vi ha det så godt i vårt liberale og demokratiske Europa, når det er helt andre ting enn prinsipper og idealer som teller. Har du vanskelig for å tro dette? Tenk da litt på hvorfor det undertrykkende regimet i Saudi-Arabia er en av det frihetselskende USAs nære allierte. Men tro ikke at Obama har glemt oss; lang ifra. Vi er nemlig en viktig del av hans plan for forandring. Mens det trappes ned i Irak skal det nemlig trappes kraftig opp i Afghanistan. Slikk blir det altså ikke mindre krig. Bare mindre krig ett sted, og mer krig et annet. Dermed får vi forandring, kanskje bare ikke den forandringen vi hadde håpet på. Det er ”Change. Change we can believe in”.
Unikum nr. 2 2009
3
NYHETER
Sia får alarmregning Studentskipnaden i Grimstad har fått en regning på 39.375 kroner fra brannvesenet etter falske brannalarmer, melder fvn.no. I fjor måtte brannvesenet rykke ut 42 ganger som i hovedsak skyldtes matlaging, dusjing og røyking innendørs, ifølge nettsiden. Tiltak som er gjort for å unngå flere falske alarmer, er utskifting av filtre i bygningene med flest utrykninger, og hengt opp informasjon om hvordan ventilasjonen fungerer, skriver fvn.no
BOIKOTT: Flere velger å ikke spise middag i kantina ved UiA Grimstad etter innføring av hektopris.
Foto: Kristine Sørheim
Kantineboikott i Grimstad Studenter i Grimstad er misfornøyde med kantinas priser og sortiment. Mange dropper å kjøpe middag. Ida Marie Ellefsen Ida_ellefsen@hotmail.com
Kafè Kampus på Gimlemoen og i Grimstad har gjort noen endringer i sortimentet og på prisene dette semesteret. På Gimlemoen har dette påvirket studentene lite, men i Grimstad har endringene skapt misnøye hos mange. Før betalte studentene en fast pris per middag. – Vi har startet å ta betalt per. hekto for middagen i Grimstad, sier Heming Berntsen, leder for kantinevirksomheten på universitetet. Han forteller at han har hørt om misnøyen som har oppstått rundt denne nye ordningen. – Det har vel blitt sånn at jentene,
4
Unikum nr. 2 2009
som gjerne spiser lite, er fornøyd. Men de som spiser mer, kommer litt mindre gunstig ut av dette med priser per. hg. Startet FaCebook-grUppe. Studenter på UiA i Grimstad her startet Facebook-gruppen «Kantineboikott på UiA, Grimstad» som følge av de nye middagsprisene. Denne gruppa kjemper for å få senket prisene på middag og kaffe, og for å få flere sunne og økologiske alternativer på menyen. – Uansett hva navnet tilsier, er ikke dette en gruppe som oppfordrer til å boikotte kantina, men som vil sette fokus på de altfor høye prisene, sier student Thomas Lian. Han og vennene kjøper for tiden kaffe på Luftslottet i stedet, og de kan fortelle at flere og flere dropper å kjøpe middag i skolens kantine etter at opplegget med veiing av maten kom. Både Thomas og vennene hans er med i Facebookgruppa, og ingen av dem er spesielt begeistret for de nye prisene. – Problemet er at du kan komme til
kantina, ta deg mat, og ikke ane hvor mye du kanskje må betale. Dessuten blir det kanskje mer svinn, siden det er fort gjort å forsyne seg med mye når man tar selv, legger Mikael Madsen til. En av de andre legger til at han måtte betale 95 kroner for maten en dag, og siden har han ikke handlet i kantina. – Jeg tror også de ansatte i kantina synes prisene er urimelige, og det hender de slår av noen kroner for å være greie, sier Silje Jensen. – Dessuten må det jo være ekstra jobb for dem med den veiinga, tror dere ikke?, fortsetter hun. Jobber For mer valgFriHet og alterNativer. Heming Berntsen er klar over at mange er lite fornøyd, og forteller at de absolutt har tenkt å ta kritikken til etterretning. – Vi planlegger å etter hvert senke prisene fra 12 kroner per hekto til 10 kroner, avslører han. – Det er viktig å høre på studentene, og det er vi absolutt villige til å gjøre.
priSeNe opp pÅ gimlemoeN. Kantineansvarlig på Gimlemoen, Laila Bøle, forteller at ting ikke har endret seg drastisk i kantina i Kristiansand. – Vi har noen nye middagsretter og et litt større utvalg i smøreprodukter. Prisene har ikke gått voldsomt opp, vi tar en krone mer for kaffedrikker, to kroner mer for smøreprodukter og vi har satt opp prisene i Stekeriet med tre og fire kroner. Til gjengjeld har prisene i akkurat den delen vært uendret i fire år, så vi synes ikke det gjør så mye, sier hun. Bøle forteller at de jobber med å få flere vegetarretter og mer valgfrihet blant maten i kantina. – Vi skal også merke allergimaten vår tydeligere. Vi har flere alternativer for allergikere, men de har ikke alltid vært like synlige for studentene, avslutter kantinesjefen på Gimlemoen.
NYHETER
velger Norge for engelsk studietilbud
Hver tredje lærerstudent slutter
SIU (senter for internasjonalisering av høgre utdanning) har gjennomført en undersøkelse blant internasjonale studenter i Norge. I undersøkelsen framgår det at åtte av ti studenter valgte Norge som studieland på grunn av studietilbud på engelsk, meldes det på SUIs hjemmesider. Kvalitet på utdanningen, Norges gode omdømme som studie- og forskningsdestinasjon og norsk natur er de andre viktigste årsakene til at studentene ønsket å komme til Norge. Norge var førstevalget for sju av ti studenter, viser undersøkelsen.
Tall fra en rapport utarbeidet av Nordisk Råd, viser at Norge, sammen med Danmark har høyeste frafall av lærerstudenter i Norden. Hele 35 % av alle norske lærerstudenter faller fra studiet, og hver femte faller fra allerede i løpet av første året. Island har lavest frafall med 20 %, Sverige har et frafall på 23 %, mens Danmark har samme frafall som Norge, 35 %, ifølge rapporten. Det er første gangen de nordiske lærerutdanningene er blitt sammenliknet,
Beholder differensiert musikkutdanning Studieprogram i utøvende klassisk og rytmisk musikk beholdes som separate studieprogram. Men universitetets sparekniv kutter på Institutt for musikkfag. Kai Andre Hegland, Eldar S. Austvoll Kaiandre.hegland@unikumnett.no, eldar. austvoll@unikumnett.no
Studieporteføljeutvalget foreslo i fjor høst om å legge ned klassisk linje ved Universitet i Agder. Dette ble møtt med store protester av både studenter og ansatte. En ny innstilling blir nå lagt fram for UiAs styre i mars. I innstillingen fra fakultetet for kunstfag, foreslår fakultetstyret at man opprettholder de utøvende studiene i klassisk og rytmisk som to separate studieprogram både på bachelor- og masternivå. I en innstilling i høst ønsket fakultetstyret sammenslåing av de to utdanningene. – Vi har aldri ønsket å legge ned klassisk linje ved UiA, men fakultetet ønsker å gå en ny retning i forhold til en bedre organisering av musikkutdanningen, sier dekan for kunstfag, Gunnar Horn. – Vi ønsker å kunne videreføre de utøvende studieprogrammene på bachelor- og masternivå, og å lage et felles studieprogram innenfor faglærerutdanningen, med større vekt på tverrfaglighet og didaktikk, forklarer Horn. Sparetiltak. Den nye innstillingen fra fakultetet ble nylig ferdigbehandlet i etterkant av studieporteføljeutvalget. Fakultetsledelsen oppfatter høringsuttalelsene som entydige og positive for å opprettholde to studieprogrammer for utøvende musikk. Det er noe ulik oppfatning av graden av samordning mellom disse, heter det i innstillingen. Ett av forslagene er samkjøring av fag mellom rytmisk og klassisk linje. – Det er viktig at dette gjøres der det kan være faglig utbytte av det, og ikke bare for å spare penger, sier Konrad Berntsen, studentrepresentant i fakultetsstyret.
FAG KAN BLI SAMKJØRT: – Det må være faglig utbytte av det, mener Linda Christine Bergaplass og Konrad Berntsen.
ikke repreSeNtert. Innstillingen ble sendt til høring til flere aktører fra kulturlivet i regionen, blant annet til Kristiansand kommune ved kulturskolen, Klassisk råd, Rytmisk råd og Forskerforbundet. Det var ingen studenter ble representert i selve utvalget. – Vi får kommet med utspill alt for seint. Vi føler det er viktig at vi blir tatt seriøst, at vi blir tatt med i prosessen. Vi, studentene, er de som kan utale seg om hvordan det er å være student her, sier Linda Christine Bergaplass, leder for klassisk råd. – Selv om at klassisk og rytmisk linje opprettholdes og ikke slås sammen, eller legges ned, føler vi at det ikke ønskes å satses på musikk, sier Berntsen. Og legger til – Vi frykter ytterligere kutt, og i ytterste konsekvens at klassisk musikk blir lagt ned likevel. Dette er med på skape dårlig miljø og bidrar til dårligere søkertall.
legger Ned videreUtdaNNiNg. Styret for UiA har allerede vedtatt å legge ned et påbyggingsår som tilbys musikkstudentene, blant annet på grunn av for lave søkertall og økonomi. Videreutdanningen kan i dag brukes til mer tid til praktisk musikk fremfor teori. Dette har skapt reaksjoner fra blant annet studenter og lærere ved rytmisk og klassisk som ikke ønsker at studiet legges ned. – Mange studenter forteller oss at det fjerde året er viktig, der de kan bruke mer tid til musikk i praksis, som å spille i band eller til å bruk med mer tid på utøving, sier Horn. – Videreutdanning legges ned i 2010. De som går på første og andre året nå, får ikke mulighet til å ta videreutdanningen. Dette studiet burde opprettholdes til de som allerede går her, sier Linda Christine Bergaplass, leder av Klassisk Råd. – Det kan føles som et løftebrudd for de studentene som søkte her med planer om videreutdanning, sier Berntsen.
Foto: Eldar Stangeland Austvoll
FAKTA Forslag til vedtak fra innstillingen: Utøvende bachelor og master i klassisk og rytmisk musikk opprettholdes som I dag. Det settes i gang et arbeid for å samkjøre enkelte teoriemner og prosjekter. Faglæreutdanningene i klassisk og rytmisk legges ned. Det opprettes en faglærerutdanning i musikk med sterkere fagdidatisk og tverrfaglig profil Bachelorstudiet i kunstfag med fordypning musikk legges ned i sin nåværende form. Det opprettes et bachelorstudie i musikk som inneholder nye former og nye emner innenfor musikk og helse, musikksosiologi, interart og musikk i en flerkulturell kontekst. De utøvende videreutdanningene i rytmisk og klassisk legges ned
Unikum nr. 2 2009
5
NYHETER
– Urealistisk stipendordning Regjeringen ønsker mer internasjonalisering av utdanningen i Norge. ANSA mener forslaget til ny stipendordning i denne sammenheng er urealistisk. Eldar Stangeland Austvoll eldar.austvoll@unikumnett.no
Regjeringen ønsker at elever og studenter skal bli bedre rustet til å møte utfordringene i et stadig mer internasjonalt arbeidsliv, heter det i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet. Kunnskapsdepartementet la fram en stortingsmelding om internasjonalisering av utdanningen den 13. februar. – Internasjonalisering av utdanning er viktig for at Norge som kunnskapsnasjon skal delta i den globale utviklingen, sier statsråd Tora Aasland. – Det er velkomment at regjeringen endelig tar opp denne problemstillingen. Men at de fullt ut ser verdien av studentmobilitet og utdanning uten for Norge, tror jeg ikke de gjør, forteller Anders Fjelland Bentsen, president i ANSA, den norske samskipnaden for studenter i utlandet. – Det er ingen konkrete tiltak i meldingen, mener Berntsen.
Hver FJerde reiSer ikke. En nylig publisert undersøkelse av ANSA viser at hver fjerde student som er i gang med en søknadsprosess til studier i utlandet, avbryter de tiltenkte studieplanene fordi det blir for dyrt. Kutt i gebyrstipendordningen i 2001 og omlegging av finansieringssystemet i 2004 har direkte sammenheng med de seneste års nedgang i antallet norske studenter som tar en hel akademisk grad i utlandet, påstår ANSA i sin undersøkelse. Tall fra SSB viser at studieåret 07/08 hadde det laveste tallet på ti år av studenter som tok hele graden i utlandet. Foreløpig viser tall en vekst på 1 prosent i inneværende år. – Det haster med å få snudd den negative trenden med færre utenlandsstudenter, sier Bentsen.
UTVEKSLING: Forslagt til endring i stipendordning får kritikk.
UrealiStiSk. I meldingen står det at departementet ønsker å avvikle dagens tilleggsstipendliste, og i stedet utvikle kvalitetslister. Det foreslås å gi støtte til første året i bachelorutdanningene, som ved dagens tilleggsstipender. Det skal også gis mer stipend til dekning av skolepenger ved institusjoner av høy kvalitet. Bentsen kritiserer det han mener er urealistiske forslag i stortingsmeldingen. – Det er foreslått å beholde faglig valgfrihet, men differensiering i stipendordningen, ved at kvaliteten til utdan-
ningsstedene vurderes. At Norge skal vurdere kvaliteten til alle læresteder i verden, synes jeg virker lite realistisk. ANSA frykter at en snever og elitistisk tilnærming til kvalitetsbegrepet vil bli dominerende som følge av stortingsmeldingen. – Utdanning i utlandet må ikke bli forbeholdt de mest akademisk eller økonomisk resurssterke studentene, sier Bentsen. Thomas Wiborg-Thune fullførte nylig sin MSc. i International Marketing ved University of Strathclyde i Glasgow, Skottland. Han solgte leiligheten sin for
Illustrasjonsfoto
å finansiere studiene sine. – Skolepengene var 150.000 kroner i året, og dette er billig. Ved eliteuniversitet kan det koste 500.000 kroner, forteller Wiborg-Thune og legger til – Det å studere i utlandet blir for dyrt. Det er kompetansen studenter får i utlandet som kan bidra til å gjøre Norge konkurransedyktig i det internasjonale arbeidslivet i dag.
REFLEKSJONER
Stig innom våre lokaler! Jeg har aldri brukt spalta til å reklamere for noe. Jeg har aldri hatt noen skjult mening med ordene på papiret. Det er derfor på tide. Henrik Lorentzen henrik_lorentzen@hotmail.com
Etter forrige nummers spalte om storslåtte feil, fikk jeg en hyggelig elektronisk post i innboksen en tidlig morgen. Det var ingen hyllest, men det var heller ingen slakt. Personen hadde lagt merke til en tydelig skrivefeil. En
6
Unikum nr. 2 2009
feil(fail) jeg visste var der, og som kanskje ble for intern. For selvsagt heter det ikke ”epic fail”. Failure, eventuelt mistake blir det rette å bruke. For de som ikke kjenner begrepet ”epic fail” fra Internett, er det selvsagt vanskelig å tyde det som noe annet en real skivebom. Beklager. Det kommer forhåpentligvis ikke til å skje igjen, så lenge jeg ikke får akutt dysleksi plutselig. Det som er gledelig er jo at folk leser Unikum – selv denne spalta som består av en god dose bullshit. Når jeg først fikk en elektronisk post angående forrige spalte ville jeg heller trodd at det kom en tirade fra for eksempel en tribal tattoo-entusiast. Den gang ei. Men tilbake
til meldingen i innboksen. Jeg foreslo at denne personen – en tydelig observant en – kunne stikke innom Unikum sine lokaler å være korrekturleser. Hvorfor ikke? Unikum trenger alltid flere som kan skrive, fotografere, deske med mer. Nå trer også the big boss av, så hvis noen sitter med en nyhetsredaktør i magen bør de absolutt kjenne sin besøkelsestid. Jeg gir meg selv lov til å reklamere litt for stillingen, ettersom det er viktig at Unikum forsetter i samme spor og er en arena både for og av studenter. Ellers så er det bare hyggelig med flere e-poster fra ukjente personer. Alltid like koselig. Det første jeg gjør er selvsagt å søke personen opp i skattelistene. Neida.
Det viser at studenter leser noe som en del folk bruker en del fritid på – noe som er hyggelig. I skrivende øyeblikk – søndag – så sitter det nok en gjeng oppe i Unikum sine lokaler og leser korrektur, desker og rett og slett mekker avisen sammen. Sannsynligvis blant pizzaesker, Colaflasker og andre ting. Det koster å være kar. Så, du som la merke til min ”fail” i forrige nummer: Send meg gjerne mail igjen dersom noe er uklart eller du lurer på noe igjen. Men det du bør gjøre er å sette dine føtter i lokalene våre og bidra med din nøysomhet der. Og forresten – forrige redaksjonsmøte hadde vi til og med to studenter fra Frankrike innom som fikk en smakebit på hva Unikum er for noe. Fantastisk.
NYHETER
Ønsker styrket lærerutdanning
SKAL HEVE STATUSEN: Lærerutdanningen skal nå blant annet inneholde mer pedagogikk.
Kunnskapsdepartementet vil bedre dagens allmennlærerutdanning med høyere krav og 800 mastergradplasser innen 2014. – Ikke tydelig nok ambisjoner, mener Studentenes Landsforbund. Lars Thorvaldsen lars.thorvaldsen@unikumnett.no
Regjeringen ønsker gjennom mer spesialisering, et nytt og utvidet pedagogikkfag og bedre veiledning og oppfølging av nye lærere, at flere skal bli bedre rustet til å gjøre jobben i klasserommene. Dette kom fram i en stortingsmelding lagt fram i februar. maNge Sliter. Ett av tiltakene er å dele grunnskolelærerutdanningen i to, ett løp for 1. til 7.trinn, og ett for 5. til 10.trinn. Et annet tiltak er å gradvis opprette 800 nye studieplasser innen 2014, i en femårig masterutdanning for grunnskolelærere. – 800 plasser er ikke kjempeimponerende. Det må bli master til alle, sier tidligere leder for pedagogstudentene i Agder, Ingeborg Løfshus. Regjeringen gjør altså ikke om på dagens ordning, og beholder 4-årig utdanning for allmennlærerne. Manglende
kompetanse på utdanningsinstitusjonene pekes på i stortingsmeldingen. 5-årig allmennlærerutdanning ses på som et langsiktig mål. Løfshus er likevel fornøyd med at det nå rettes fokus mot lærerutdanningen. – Lærerutdanningen har stått litt på vent, så det er bra det gjøres noe med det. Spesielt fornøyd er vi med ekstra pedagogikk. Vi har sett at altfor lite pedagogikk fører til at mange rett og slett sliter med å behandle elevmassen i praksis, sier Løfshus. ikke ForNØYd. Leder for Studentenes Landsforbund (StL), Øistein Svelle, er ikke fornøyd med forslaget som er lagt fram. – I stedet for å passivt peke på at de som utdanner lærerne har for liten kompetanse til å tilby mastergrader, burde Stortinget ta skrittet fullt ut og tørre å sette seg et ambisiøst mål for å bedre lærerutdanningen, mener Svelle. – Det må være tydeligere ambisjoner om å få utdanningen opp på masternivå. bedret StatUS. Dekan for lærerutdanningen ved Universitetet i Agder, Birte Simonsen, forteller om utfordringene knyttet til lærerutdanningen. – Det er for mange som dropper ut av dette studiet, og vi må finne ut hvorfor. Det jobbes med å finne tall på eksakt hvor mange, men det jeg kan si nå er at det er for mange, sier Simonsen.
Alle foto: Kristine Sørheim
– Studiet har nok fått stempel på seg for å være litt lett, men vi har stor tro på at dette (foreslåtte endringer, red.anm) vil være med på å bedre statusen, sier hun. Øistein Svelle har også tro på at en mastergrad vil være med på styrke allmennlærerstudiet – Vi mener at nøkkelen for å heve statusen til dette yrket er å utdanne bedre lærere, noe som på sikt vil heve statusen, sier Svelle. ØkoNomiSk UtFordreNde. Ett av flere viktige punkter i stortingsmeldingen er forslaget om å dele lærerstudiet i to likeverdige utdanninger rettet mot ulike årstrinn. – Et to delt studieløp vil kreve mer ressurser, men vi regner da også med at den økonomiske satsningen på dette kommer, sier viserektor for undervisning ved UiA, Marit Aamodt Nielsen. – De små institusjonene vil nok kunne få noen problemer med denne ordningen, Men vi som er en stor institusjon med mange søkere og stor fagbredde vil klare dette. – Når det gjelder masterordningen har vi allerede vært i kontakt med andre institusjoner med tanke på samarbeid, sier Nielsen. Hun påpeker også at muligheten for å ta master allerede er til stede ved UiA, men bare i fagene matte, pedagogikk og norsk.
FOR MANGE DROPPER UT: Dekan Birte Simonsen mener det er for mange som dropper ut av studiet.
FAKTA Hovedinnholdet i regjeringsforslaget: ”Læreren - rollen og utdanningen” -
To likeverdige hovedretninger rettet mot ulike årstrinn Pedagogikk og elevkunnskap – et nytt og utvidet pedagogikkfag Styrket kvalitet i praksisopplæring Veiledning av alle nyutdannede lærere Økt rekruttering – nye veier til læreryrket Senter for fremragende undervisning Nasjonal forskerskole
Kilde: Kunnskapsdepartementet
Unikum nr. 2 2009
7
NYHETER
Lite folk på gratisfotball
Alle foto: Geir Arne Madland
INGEN FARE FOR KØ: Det er varierende oppmøte på de forskjellige kampene.
Østsia gir deg muligheten til å se topp internasjonal fotball uten at det går utover studielånet Geir Arne Madland geirarnem@gmail.com
Man skal være heldig student hvis man har mulighet til å se sine favoritt internasjonale fotballag hjemme i stua. Fotball er stor butikk, og for å se kamper fra de største europeiske ligaene er man avhengig av parabol, og dette er noe de færreste har råd til. Men da er det jo bra det finnes alternativer som gir mulighet til å få se om Zlatan virkelig kan drible ball som Ronaldo. de StØrSte HelteNe direkte. – Vi begynte for fullt forrige skoleår da vi viste Champions League finalen, sier Ståle Soløy, bartender på Østsia. Østsia viser kamper på storskjerm og har dermed tatt fatt i problematikken om at det finnes mange fotballsupportere
8
Unikum nr. 2 2009
der ute som spiser havregrøt til frokost. Det er blitt satt opp sendetider for både engelske Premiere League-kamper og de store Champions League-kampene. Men til tross for dette er det stort sett lite folk.
være for høy og plassene få. – Det er dyrt nok å være student, så det er kjempebra og herlig at noen stiller opp for å holde liv i fotballen, sier Magnus Stedje Fossen, journalist student ved Mediehøgskolen.
de rØde trekker meSt. – Oppmøtet på de forskjellige kampene varierer veldig, Champions league er bra og det er av og til god stemning ved landskampene. Men det er stort sett Manchester United og Liverpool-kampene som er de mest attraktive av de engelske oppgjørene, forteller Soløy.
UavgJort ved paUSe. – Vi kommer til å vinne denne kampen. Førsteomgang har vært litt kjedelig, men det er en typisk kamp hvor man forventer United gjør jobben. Han Berba (Dimitar Berbatov, red. anm.) er sykt sterk i kroppen,og med en ringrev som Giggs på laget kommer nok West Ham til å få pryl etter pausen, mener Niklas Storeng journalist student ved Mediehøgskolen.
SaloNgeN For Seg Selv. Dagens storskjermkamp er mellom Manchester United og West Ham. Helt fremst i lokalet foran lerretet sitter tre journaliststudenter og heier på de røde djevlene. – Det er sosialt og et bra sted å være dagen derpå, samt det er lite bråk ettersom det ikke pleier å være så mye folk her. Det er gode lokaler og fin stemning, sier David Vesterhus, journaliststudent ved Mediehøgskolen Gimlekollen. Guttene mener dette er et kjempebra alternativ til forskjell fra typiske fotballpuber hvor temperaturen til tider kan
SpÅmaNNeN Fra Nord. De tre studentene kan fritt strekke på beina og i ro og fred prate om kampen. De er enige med hverandre om at favorittlaget deres har kontrollen. Guttene drister seg til å mene at United er så gode at de kommer til å vinne både serien og Champions League i år også. Og som Storeng hadde tippet i pausen, var det gamlefar Giggs som satte inn kampens eneste mål
ROLIG I BAREN: Ståle Soløy.
FAKTA Kampoversikt over hvilke kamper man kan se finnes på Østsia sin hjemmeside.
Unikum nr. 2 2009
9
NYHETER
STUDENTPRESTEN
Sånn går no dagan Vi kan kanskje synes at vi kjenner oss selv ganske godt. ”Sånn går no dagan…” sa de i Troms der jeg bodde før. Det meste er ved det samme, og det skjer ikke så mye. Ikke desto mindre blir vi overrasket noen ganger. Uventede tanker kan falle oss inn og få oss til å stille spørsmål ved det vi før var sikre på. Uventede følelser og sinnsstemninger kan dukke opp i oss og minne oss om uløste affærer som ligger på lur under overflaten. Plutselig oppdager vi evner og interesser vi ikke visste vi hadde. For skjult i vårt indre ligger det lag av ting vi ikke vet om, ikke forstår og ikke føler, og som bare kan avdekkes når vi møter større omveltninger og nye utfordringer i livet vårt. Slike ting kan være bytte av jobb, flytting, tap av en av våre kjære eller kanskje en ny kjæreste, en spennende utfordring på studiet eller noe
annet uforutsett. Dette kan få frem i lyset egenskaper vi ikke ante eksisterte. Slumrende gaver vekkes. Undertrykte interesser stiger frem. Nye ferdigheter utvikler seg. Midt i forandringer der tidligere trygghet og sikkerhet glipper, kan vårt nye jeg begynne å røre på seg. Selv om vi sørger over det vi har tapt, eller frykter det ukjente som ligger foran, kan vi også glede oss over alt det nye vi oppdager ved oss selv. Selv om vi liker det vante og trygge, skal vi våge å kaste oss utpå i nye utfordringer. Når jeg møter eldre mennesker slår det meg at det ofte er utfordringer man ikke tok og drømmer man ikke fulgte som plager dem mest. Hvorfor våget jeg ikke – hvorfor tok jeg ikke sjansen? De valgene du gjør nå kan få bæring på resten av livet ditt. Ikke still deg slik at du en gang om mange år ser tilbake på de mange
uprøvde veier og ser tilbake med anger! Et uutforsket liv kan fort bli både trist og kjedelig. Hilsen Helge Smemo Studentprest Tlf: 38142140 eller 91873539 E.post: helge.smemo@uia.no Ønsker du kontakt med meg har jeg trefftid på Gimlemoen, Sigrid Undsets hus/bygning 46 hver onsd. og tors. kl. 12.00 - 14.00. I Arendal, STA-kontoret, tirsdager i partallsuker kl. 10.00-12.00 I Grimstad, rom 1201 i gamlebygget, tirsdager i partallsuker kl. 12.30-14.30 Stikk innom, ring eller send en mail
HELSESØSTER
Er det noe som heter ”indre ensomhet”? Jeg får mange typer henvendelser i løpet av en uke. Ulike problemstillinger som studentene er opptatt av. En av dem kan være opplevelse av ensomhet. Hvordan er det mulig å føle seg ensom når hverdagen er fylt med aktiviteter fra morgen til kveld? Dagene går med til forelesing, gruppearbeid, trening, sosiale aktiviteter, og allikevel er det mange studenter som føler seg ensomme.Er det slik at i en hverdag full av aktiviteter er det fort gjort å glemme at ensomhet kan romme mye forskjellig? Kan det være slik at vi glemmer å se oss rundt og ta inn over oss at det er noen studenter som faktisk sliter med små eller store problemer. Vi observerer kanskje at en student endrer seg, trekker
seg tilbake, men våger du og spør om det er noe du kan bidra med? Jeg tror og erfarer at det er noe som heter ” indre ensomhet”. Hverdagen er fylt til randen av gjøremål og samvær med andre og allikevel er det noe som mangler. Følelsen av å bli sett for den du er og ikke for det du gjør kan være et savn flere sliter med. Har det noe med ”indre ensomhet” å gjøre? Gro Harlem Brundtland snakket om at vi må være mer ”sladrekjerringer” i ordets positive forstand. Det er lett å tenke at ordet sladre bare har en negativ betydning, men det behøver det ikke å ha. Den sladderen som handler om å bry seg på en positiv måte. Jeg ser deg og bryr meg om deg trenger vi mye mer av. Tar du utfordringer med å bli litt mer
”sladrekjerring” slik at den ”indre ensomheten” kan føles mindre hos en med student eller kollega? Trenger du noen å snakke med er det fint om du tar kontakt: Vennlig hilsen Eli Stålesen Gestaltterapeut MNGF/sykepleier Telefon 38101354/99507559 eli.stalesen@sia.no
10 Unikum nr. 2 2009
00
$ %hJ1hJ2 r2
a
1N=1 HDhJ s2
b
Fres J>
Jo mer utdannelse du tar, desto større tyngde für du Satser du pü en mastergrad i stedet for en bachelor, investerer du smart i din egen fremtid. Ikke bare für du flere valgmuligheter nür du skal ut ü finne deg en jobb, men du für ogsü høyere lønn. Masterstudenter er attraktive for nÌringslivet fordi en master gir den kompetansen de trenger. Tekna er organisasjonen for deg som planlegger en master innen teknisknaturvitenskapelige fag. Som studentmedlem i Tekna für du et viktig nettverk, gratis forsikring og hjelp til fremtidig jobbsøking. Tekna har over 50 000 medlemmer, og av dem er 8 000 studenter. Meld deg inn du ogsü pü www.tekna.no
www.tekna.no
Unikum nr. 2 2009
001099_Unikum_245,5x319_string.indd 2
11 18-02-09 14:35:30
Unikum tar gjerne imot leserbrev.
NYHETER
LESERINNLEGG
- STA er her for deg! Kjære student. Først vil jeg få benytte anledningen til å takke for en fantastisk oppslutning rundt valget til studentparlamentet som var i høst. Som du kanskje har fått med deg fikk valget en oppslutning på 20,3 prosent, noe som var valgrekord for STA. Aldri før har så mange av studentene avgitt stemme rundt et slikt valg. Isolert sett kan man ikke si at 20,3 prosent er en stor oppslutning, men ser man til andre universiteter og høgskoler skårer vi likevel høyt. Tendensen er nemlig den at få studenter bryr seg om å ha et levedyktig studentengasjement og studentorganisasjon. Heldigvis for vårt universitet, og vår studentorganisasjon, ser vi en tendens til økende engasjement. Og når vi for en måned siden hadde vårt første studentparlamentsmøte i Ålborg i Danmark, var det 19 flinke og engasjerte stu-
denter som virkelig tok til ordet for at de brydde seg om sin studiehverdag og medstudenter. Det viser at jo flere som stemmer, jo dyktigere folk får vi til å tale vår sak! Det er mange gode og viktige saker som studentparlamentet skal diskutere i månedene framover. Dette er derfor ment som månedlig informasjon til deg som velger, om hvilke saker som tas opp, hva som blir gjort, og ikke minst en invitasjon til deg om du vil komme med meninger i en sak som skal bli diskutert. Studentparlamentet møtes en gang i måneden, og det avholdes som regel på Kampus Gimlemoen. En gang i semesteret er vi også i Grimstad. Møtene er åpne. Så har du en sak som engasjerer deg, møt gjerne opp. En av de sakene som engasjerer mye i studentparlamentet, er det fysiske ar-
Innlegg kan bli forkortet. Innlegg og kronikk sendes til red@unikumnett.no
beidsmiljøet rundt studenten. Det er få saker som det skapes så mye debatt om som nettopp dette temaet. Det går på alt fra for varme eller kalde klasserom/ forelesningssaler, dårlig luft, mangel på grupperom, og for mye støy rundt rom vi har eksamen i. Men også noen av tilbakemeldingene vi har fått, er at det er skittent. Det kastes snus opp langs veggene, kaffekopper ligger sølt ut over gulvet og dopapir flyter på gulvet på toalettene. Dette er verken hyggelig for oss studenter å komme til, eller for det stakkars vaskepersonalet som skal rydde opp etter oss. Her må det en holdningsendring til, ellers har universitetets driftsledelse sagt fra at da vil rommet/ bygget stenges. Så for alles del, ta med deg kaffekoppen og kast snusen din oppi søppeldunken. Slikt burde vært selvsagt, da særlig for universitetsstudenter. For noen av dere har februar vært
preget av konteeksamen. Vi på STAkontoret jobber nå med en høring sendt fra universitetet, som foreslår endringer i periode for konteeksamen og legger opp til en annen organisering av studieåret. Ett av forslagene går ut på å legge periode for konteeksamen i høstsemesteret til en uke før semesterstart i august. Dette for at det ikke skal kollidere med relevant undervisning og praksis i september. Samtidig er det godt å vite at konteeksamen ikke er en rett vi som studenter har, men noe universitetet likevel legger til rette for. Det synes vi er flott. Jeg vil til slutt benytte meg av sjansen til å utfordre de av dere som har meninger om noe som skjer, både i og rundt studenttilværelsen, om å ta kontakt, eller å skrive inn til Unikum. Vit at STA er her for deg!
Kamera søker fotograf Studentavisen Unikum søker fotografer Har du tid og lyst til å fotografere for Sørlandets studentavis? Kontakt fotoredaktør Martin Haagensen martin.haagensen@unikumnett.no eller ring 90 51 86 36
Tenk på deg selv – kjøp bøkene hos oss Vårt overskudd går tilbake til studentene KRISTIANSAND MAN-TOR 08-17 GRIMSTAD MAN-TOR 08-16
• •
FRE 08-16 FRE 08-15
NETTBOKHANDELEN ER ALLTID ÅPEN www.sorbok.no
12 Unikum nr. 2 2009
• •
LØR 10-14 LØR STENGT
• •
TLF 38 14 10 80 TLF 37 25 34 60
NYHETER
MÅNEDENS FORELESER
Englishman in Arendal I nesten femti år har Ray Smith holdt på med helse. Det blir derfor med god samvittighet at han går av med pensjon til høsten. Kristina Meyer Winnem kristina.mw@gmail.com
I oktober måned 1941 kom det et barn til verden som het Ray Smith. I Oxford, England ble han født. 34 år senere befant han seg i landet Norge. – Jeg forteller studentene at jeg er utviklingshjelp for Norge, ler han før han forteller den egentlige grunnen til at han endte opp i det langstrakte landet. Han fant nemlig kjærligheten og giftet seg med ei norsk jente som studerte i England. – 70- og 80-tallet var en vanskelig tid i England. Det var mye streik, og økonomien var veldig dårlig. Det var grusomt. Det ble bare jobbing. I tillegg var det nesten umulig å kjøpe hus der borte. Vi visste derimot at i Norge hadde vi en eiendom vi kunne bygge et hus på, forteller han. maNge reiSer. Selv om Norge har vært hans hjemland de siste 30 årene, er det ikke slik at han glemmer hjemlandet. For å savne England, det gjør han. – Det er lett å savne familie, så det har vært mye reising frem og tilbake. Spesielt da moren min ble syk for to år siden var det vanskelig. Det ble sikkert seks reiser over det året. Men til slutt er det ingen igjen. Så selv om du ikke er alene, så føler du deg fort det allikevel. Men heldigvis er det ikke vanskelig å reise over, utdyper Smith. allSidig SYkepleier. I femti år har Ray Smith jobbet innenfor helsesektoren. Han har vært innom akuttmottak og psykiatri, i byer som London, Leeds og Berkshire. I tillegg har han vært innom fag som naturvitenskap, og kveldsskole med kunstfag. Allikevel falt fristelsen mot læreryrket, og Queen Elisabeth’s College. Kort tid etter var han plutselig i Norge. Først jobbet han som sykepleier, men det varte ikke lenge. – Jeg savnet skolen veldig mye.
PÅ RETT PLASS: Anatomilæreren setter leveren på plass mens han forklarer hvilke sykdommer som kan ramme den. Foto: Geir Willy Haugen
Så i 1985 kom jeg til Arendal, og siden har jeg vært her, smiler han. Og det er ikke et valg han har angret på. Han har trivdes godt disse årene som foreleser for sykepleierstudenter. Noe han derimot synes er trist, er at det ikke er flere menn som går studiet. Da han studerte selv var omtrent halvparten i kullet menn. Allikevel kan han skjønne at det i dag er under 10% av sykepleierstudentene på Universitetet i Agder som er menn. – Jeg kan forstå hvorfor så få menn velger sykepleierutdanning nå. Lønna er ikke god, og mannfolk skal ha ansvar for familien sin. Men det er synd. For på mange områder er det veldig positivt å mannlige sykepleiere – spesielt innen akutt medisin, sier Smith. Nok Å gJØre. I oktober er det derimot slutt. Da går han av med pensjon. Siden man stadig hører om mennesker av eldre årgang som gruer seg til pensjonstilværelsen, lurer Unikums utsendte på om han er en av dem. Ray Smith ser derimot ikke til å ville slite med å ha for lite å gjøre. – Jeg kommer ikke til å ha noen prob-
lemer med å bli pensjonist. Jeg trur det kommer til å bli fantastisk! Jeg har nok å gjøre. Det virker kanskje som en typisk pensjonist-ting, men jeg er veldig glad i hagen min, sier han og forteller videre – Det er kanskje relatert til naturvitenskaperen i meg som ønsker å se den vitenskapelige delen av plantevekst. Så jeg har drivhus jeg driver hele året i tillegg til hagen. Det er tydelig han er engasjert i plantene sine der han sitter og forteller om geraniumene, staudene, frukten og grønnsakene han har inni og utenfor drivhuset sitt. For ham er det viktigste at plantene trives, og ikke bare overlever. SmerteFUll lÆriNg?. Det samme mener han om studentene. Det er viktig for ham å klare å engasjere studentene, og han bruker derfor mye humor i timene sine. – Jeg husker en lærer som tidlig sa: ”Læring er smertefullt”, ler han høyt. – Jeg husker at jeg kunne ikke tro ham, og tenkte at jeg skal ikke la det ble smertefullt! Så jeg trur den eneste måten å holde studentene våkne
på er å inkludere humor. Jeg planlegger derfor periodevis å få studentene til å le. For når de ler er de våkne nok til at jeg kan snakke et kvarter til. Så humor er et veldig viktig instrument. Det er derfor tydelig at han ikke kommer til å glemme tiden han hadde med studentene. – Jeg kommer til å savne enormt studenter og fagene jeg underviste, avslutter han tankefullt.
FAKTA Fullt navn: Raymond Phillip Smith Født: 1941 i Oxford i England Utdanning: Sykepleie, psykiatri, pedagogikk Underviser: Universitetet i Agder, avdeling Arendal
Unikum nr. 2 2009
13
NYHETER
“The bus is coming maybe today, maybe tomorrow” Studietur til Afrika kan by på blant annet både malaria, fantastiske naturopplevelser og vennskap for livet. Joakim Soltveit joakimsoltveit@hotmail.com
Vi har bodd hos nonner på et kloster, vært på fjelltur opp gjennom jungelskog og høye åser og enorme fjell, nesten likt som i Norge, blitt matforgiftet og vært skikkelig dårlig, besøkt lokale miljøvernsorganisasjoner, vært på plantasjer, sett sjiraffer, elefanter og antiloper og bodd hos vertsfamilier og mye mer. Vi er på tur studietur for Utviklingsstudier ved UiA beordret til SYkeHUS. Men la meg først fortelle om da jeg var på sykehusklinikk I Dodoma, hovedstaden I Tanzania. Jeg og fire andre fra klassen hadde vært skikkelig dårlige natten før, spydd og hatt feber og diaré. Vi ble beordret av læreren vår til å dra på klinikk for å bli undersøkt. Vi kom frem og måtte registrere oss i resepsjonen. Så ble vi sendt til en helsesøster som målte blodtrykket og vekt, så til en lege som spurte hvilke symptomer vi hadde, så tilbake til resepsjonen for å få sprøyter og til en ny lege for å ta blodprove. Vi måtte deretter bare vente, noe som føltes som en evighet. Vi var fem stykker som praktisk talt lå rett ut på trappen foran klinikken, og var skikkelig dårlige, og som så vidt klarte å fokusere blikket. Ingen av oss orket å bekymre oss særlig for en mus på venterommet som løp frem og tilbake og koste seg med det den fant å spise. bUSSeN kommer kaNSkJe. Resultatene kom etter en time, og vi gikk inn til legen for å få diagnosen og resept. Da viste det seg at jeg hadde en mild form for typhoid. En annen hadde en sterkere, en tredje hadde den sterkeste formen for typhoid som doktoren noensinne hadde sett! En annen igjen ble diagnosert med malaria, den siste hadde et alvorlig tilfelle med bakterieinfeksjon i magen. Vi betalte for medisinene og dro hjem, trøtte og utslåtte. Det morsomme med historien var at
14 Unikum nr. 2 2009
HJEMME PÅ TUNET HOS VERTSFAMILIEN VÅR: Damen som tok vare på oss, Lucy, og noen av medhjelperne hennes.
Alle foto: Privat
to andre fra klassen som også følte seg dårlig dro til den samme klinikken dagen etterpå og fikk de samme testresultatene, men ble friskmeldt av en annen lege. Det passer bra med det ene skiltet vi kjørte forbi, der det stod: “The bus is coming maybe today, maybe tomorrow” lever Som lokale. Men over til noe mer positivt og et av høydepunktene på turen. Vi har bodd hjemme hos lokale familier her i Tanzania, og levd slik som de gjør. Stått opp tidlig, melket kuer, bært vann, laget mat, kuttet bananplanter, lært å lage lokal mat, vært i kirken på gudstjeneste på Swahili, besøkt skoler og barnehjem, vært på lokalt marked, og knyttet vennskapsbånd med tanzanianere for livet. For noen var det litt spesielt å spise den samme høna til kvelds, som hadde gått rundt og klukket på tunet tidligere den dagen, men det er sånt en lærer seg til å leve med. Nå ligger to dager med safari foran oss, hvor vi først skal besøke Ngorongorokrateret, et enormt krater med masse dyr forskjellige dyr, forhåpentligvis får vi se både løver, sjiraffer, elefanter, neshorn, flodhester, flamingoer, aper og mange andre. Forventningene er høye blant folk i klassen. Den andre dagen skal vi innom Lake Manyara nasjonal-
NOEN FRA KLASSEN PÅ FJELLTUR I ULUGURU FJELLENE: Her har vi nettopp spist lunsj etter å ha gått tre timer oppover i Uluguru-fjellene.
park. Der kommer vi nok til å se enda flere dyr. Jeg liker veldig godt sjiraffer og har lært meg aa si det paa Swahili: “Naipenda twiga”. mot toppeN. Vi har bare litt over én uke igjen av studieturen, og planene er allerede lagt. Noen drar rett til Zanzibar og skal slikke sol og bade i over 30 varmegrader, mens andre drar til Dar-es Salaam for noen dager der, før de vender nesen hjemover. Jeg og Elise i klassen har grandiose
planer derimot, og skal ut på vår livs fjelltur! Vi skal bestige Afrikas høyeste fjell, Mt. Kilimanjaro, 5986 moh. I dag gjorde vi de siste forberedelsene og betalte depositumet, så nå er alt klart til vi skal ut å gå. Det er en seks dagers gåtur, og det kommer til å bli tøft med mange timers spasering hver dag, men når vi sår på toppen, er jeg sikker på at det er verdt det! Baadae! (“på gjensyn” på Swahili)
NYHETER
We will call him Bob, not that this is a common name, no, just an easy one. Bob is an imaginary exchange student for one year in Kristiansand at UiA. Here is a diary of an ordinary week for him and his friends, the exchange students.
Foto: Guillaume Langlais og Francois Lemal
Diary of an exchange student Guillaume Langlais and Francois Lemal guillaume.langlais@hotmail.com fr.lemal@gmail.com
moNdaY: Harsh wake-up for the earliest lesson in the week: 8am! Even at home it’s hard to get up for a lecture at 8, but, where, with the rain knocking on my window, it’s far worse. Anyway, without really knowing how I managed to get up, I attended my lecture. After a quick breakfast, a coffee break each 45 minutes (a Norwegian tradition that helps me to have a smooth wake up), and a burger at Kafé Kampus (which always reminds me that it would have been less expensive to cook something by myself), I used my free afternoon to spend some time in Spicheren trying to lose all that I gained during the week end. tUeSdaY: Sometimes, life is hard: at 8.30am, the fire alarm woke me up. I didn’t have a course before 2pm and wanted to offset my early wake up yesterday. Anyway, it did not take me long to finish my night in a proper way. After a couple of hours of classes, I went shopping in order to avoid starving the next morning, even if it means that my bank account has to be starving for a few days. Gosh, the supermarkets are hardly less expensive than Kafe Kampus actually. Norway is tough sometimes... Tuesday night is the night of the international pub. This is the moment that I realize that : a) all the students who belong to the program of exterior activities seem to be really close to each other. b) I’m bit jealous of that c) there isn’t a lot of Norwegian people here d) I really miss the open Stiften (because I was here in August to enjoy it)
WedNeSdaY: On Wednesday, I just had my Norwegian language lesson, given by the university. This idea was really nice, but is mostly enjoyable for German people, whose language is quite close to Norwegian. For me, it’s... harder, even if I will be able to impress my friends at home with my incredible skills (Jeg heter Bob). But, isn’t that what matters? To understand a Wednesday, you have to know that it is the day before Thursday. It means a soft evening when international students gather but, strangely, students are mostly meeting friends of the same language. Maybe because it’s easier. This Wednesday makes me realize that I will not fulfill all the illusions I had before coming here: I may never be able to speak Norwegian (dessverre!) and most of my friends speak my mother tongue... tHUrSdaY: I met some other exchange students for a group work about “procurement corruption” in southern Uzbekistan, whatever that means. That helped me reducing my guilt about tonight’s party. Thursday night is the time that all the exchange students choose to go out for a simple reason: it’s cheaper to drink. Then you can observe two kinds of exchange students: most of them will follow the implicit rule we established : first a pre-pre-party at someone’s place, then pre-party at Såpa, then party in Harvey’s, then second part of the party in Twist n’ Shout or Spot, and finally an after party in Statoil building. The other part of the exchange students will prefer to meet in small parties and avoid going to the same places every week.
CRAZY NIGHT: “It was a crazy night like any other Saturday.”
FridaY (No-daY): I woke up far too late (as I am not proud of that, I will not write down the exact hour, but just tell you that I missed a lecture at 2pm), but thanks to a Norwegian feature, Fronter, it’s not such a big deal as it would have been at home. Friday is not a real day, I could barely see the sun, and it wasn’t because of the winter time... To finish this day I played video games and talked to my family and friends from home and all around the world on skype at night. And of course, I ate a Grandiosa at 6pm. Finally, I managed to follow some Norwegian traditions! SatUrdaY: Some of my friends here went to Tromsø tonight. I could not join them because some of my friends from home are coming to visit me. Anyway next week, it’s my turn: I am going to Bergen, struggling with the fourteen hours of train in the cold norwegian nights with
a Latvian and a French friend. We hung around in the city during the day and I shown them Odderøya, the university and the city center. Saturday night is also a party night: tonight, there was a theme-party at Roligheden’s tv room. It was organized by a German guy and a Spanish girl, almost everybody was there, it was a crazy night like any other Saturday. SUNdaY: We went out with my friends from home to enjoy the nice weather today on Barneheia. Wow! It was the first time we walked on a frozen lake. That was nice, until the ice made a strange “KLONG” under my feet. At night, I walked with my friends to the train station. They were going home and seeing them doing so made me a bit homesick. But their joy during all this week-end also made me realize how lucky I am to be here.
Unikum nr.2 2009
15
16 Unikum nr. 2 2009
Studentenes kulturuke Studentene jobber knallhardt til premieren på den spesialskrevne musikalen “Press Play” som har premiere på Kultopia. Unikum nr. 2 2009
17
MAGASIN
Dans, svette o 19. – 28.mars arrangeres kulturuka Kultopia. Her blir det konserter, utstillinger, kor, og den helt nyskrevne musikalen Press Play. Simon Valvik simon.valvik@gmail.com
I mars braker det løs for Kultopia, Sørlandets studentuke tilsvarende UKA i Trondheim. Arrangementet
drives av studenter og arrangeres for tredje gang. De fleste arbeider gratis, og blir hentet inn fra ulike studier, ved blant annet Universitetet i Agder. Av artister er Turboneger og Spellemannsprisvinner Thom Hell bekreftet. variert program. Fredrik Andresen er leder for Kultopia. Han håper at flest mulig stiller opp på de ulike arrangementene de har å by på. – Vi vil vise frem byen, og komme med gode tilbud til studentene. Vi skal ha det gøy. I år er det tredje gang vi arrangerer, og vi har planer om å trappe det opp til neste gang. Det er ikke mange studentuker som setter
opp en egen musikal, det er vi stolte av. Andersen tror Kultopia har hjulpet studentlivet i Kristiansand. – Det er ikke bare musikalen. Det vil bli mye forskjellig. Blant annet åpnes det nye studenthuset samme dag som Kultopia starter. Antakelig hadde det ikke blitt noe nytt studenthus uten oss, sier Andresen. SpeSialSkrevet mUSikal. Press Play er musikalen som vises gjennom kulturuka. Den er bestilt av SiA og spesialskrevet for Kultopia. Det er ingeniørene Jan Hauge (musikk) og Gerhard Sund (tekst/manus) som har skrevet stykket. Hovedrolleinnehaver Janne Beck gleder seg til å vise frem det hun og de an-
dre frivillige har arbeidet med. Hun går for tiden tredje året på UiA hvor hun tar en bachelor i samfunnsfag. Musikalen er i genren pop/rock og handler om en gjeng studenter som delvis ufrivillig blir fanget i en virtuell verden gjennom et dataspill. Spillet tar stadig nye og uventede vendinger – Stykket handler om et band som gjerne vil ha platekontrakt. Karolina, som også er med i bandet er veldig ambisiøs og inngår en avtale med Human Lab. De lover å gi bandet platekontrakt dersom de blir med i et forsøk. Karolina sier ja til dette, og bandmedlemmene blir sendt inn i en dataverden. Her må de gjennom mye for å komme gjennom alle
ROCKEMUSIKAL: Det øves til musikalen hver dag. Resultatet skal vises på Kultopia-uka i mars.
SKUESPILL OG DANS: – Musikalsjangeren er gammel, og det krever derfor at de kan danse og spille skuespill, forteller koreograf Irina Corneeva.
18 Unikum nr. 2 2009
ALLE FOTO: Martin Haagensen
MAGASIN
e og tårer nivåene, og situasjonen blir ikke bedre når en av dem blir tatt av et datavirus. iNteNS ØviNg. Da Unikum kommer under en av øvingene holder koreograf Irina Corneeva på å instruere deltakerne. – Vi går videre. Jeg vil ha en reaksjon når dere kaller dem duster! Hun vet hvordan hun vil ha det. De andre ser ut til å være enige, og gjør så godt de kan for å henge med. Beck synes det er mye å lære, men trives sammen med de andre. – Det krever en del av oss, men vi har et stort og godt apparat i ryggen, forklarer Beck. Til å hjelpe seg med dansenumrene har de fått inn Vågsbygd Vi-
deregående VK1. Siden 14. januar har det vært intens øving hver dag. – Det er øving fra 17 - 22 hver dag. I tilegg til dette er det skole og jobb, vi må jo tjene penger også. Irina Corneeva synes det er spennende å jobbe med musikalen, og alle de frivillige studentene. – Alle er veldig flinke og jobber hardt. Det er en utfordring, men det er alltid sånn med noe nytt. Det er nye mennesker å jobbe med og det tar gjerne litt tid å vende seg til, men jeg liker å jobbe med dans. Til daglig er hun ansatt som danselærer ved Ansgar Bibelskole, og har jobbet med dans på et profesjonelt nivå i mange år. – Det stilles en del krav til de som er
med. Musikalsjangeren er gammel, og det krever derfor at de kan danse og spille skuespill, dette blir bare bedre og bedre, så jeg gleder meg til å se det endelige resultatet. proFF regiSSØr. Torfinn Nag er regissør for musikalen. Han har mye erfaring med teater fra før. Nag ble utdannet skuespiller i 1983. Han har jobbet ved blant annet Rogaland Teater, Fjernsynsteateret og samtlige tre Oslo-teatre. Han har også medvirket i flere show og revyer. Han spilte en av hovedrollene i ”Syv søstre” på TV2. De ti årene siden den gang, har han jobbet med blant annet regi.
– Det er veldig gøy å jobbe med denne musikalen. Jeg kjenner dem som har skrevet tekst og musikk fra før, og derfor ble jeg spurt. Han er fornøyd med studentenes innsats. – Der studentene mangler erfaring og rutiner tar de igjen med iver, energi og entusiasme. Vi vil jobbe hard med å få et bra produkt som publikum kan ha stor glede av. Det er sjeldent det blir skrevet nye norske musikaler for studentarrangement.
Unikum nr. 2 2009
19
MAGASIN
– Nå er det hundre prosent
Quar t - Livet er ikke bare en lek, men også en dans på roser. Det mener i alle fall Arild Buli, mannen som har tatt på seg oppgaven de fleste tror er umulig å gjennomføre. Simon Eriksen Valvik simon.valvik@unikumnett.no
Arild Buli sitter i sofaen på sitt eget kontor. Han virker ikke nervøs, heller tvert i mot. Det ser ut til at han ikke kan vente med å dele historien sin med oss. Mange er svært skeptisk til hvordan det vil gå i år. Han har tatt på seg et ansvar de fleste nok ikke ville drømme om. Han skal få Quartfestivalen i Kristiansand på bena igjen. – Vennene og familien min har tro på at jeg skal klare dette. Jeg får dessverre ikke så mye tid sammen med dem, men det får bare gå som det går. Nå har jeg satset alt jeg eier og har. Jeg kunne trukket meg tilbake og levd det gode liv, men dette er noe jeg virkelig vil. Hva er det gode liv? – Jeg liker å samle på gamle kniver og klokker. Det har blitt en hobby. Min eldste kniv er hundre år gammel. Første gang jeg kjøpte en klokke var i 9. klasse. Selgeren lurte meg, og jeg endte opp med tre nokså ubruklige lommeur. Etter dette begynte jeg å samle på klokker. pleide Å Seile. Ellers har jeg seilt litt, men det har ikke blitt så mye tid til det i det siste, ler han. – I noen år hadde jeg en båt ved navn Big Game nede ved sjøhuset i byen, men den solgte jeg fordi jeg ikke brukte den. Kanskje vender jeg tilbake til disse hobbyene om jeg skulle mislykkes. Det er nok mange som ser på meg som litt
20 Unikum nr. 2 2009
smågal, men det kan jeg leve med. NYbakt pappa. Det er ikke mer enn tre uker siden han fikk en datter. Å få tid til henne samtidig som han skal arrangere Quart er alt annet enn lett, men han er optimistisk og tror det vil gå bra. – Jeg gjør det jeg kan for å få tid sammen med henne, men det blir dessverre ikke så mye tid som det skulle vært. Livet er ikke bare en lek, men også en dans på roser. Det er mitt motto. Et problem er aldri større enn det du gjør det til, og så lenge jeg har trua på at jeg skal komme gjennom dette, og lykkes, er det greit. Gjennom media har man fått et inntrykk av at penger ikke er noe problem for Buli. En million her og en million der fra eller til virker ikke som noen stor sum for ham. I virkeligheten er han veldig bevisst på pengebruket sitt, og i følge seg selv en plage for sin egen omgangskrets. – Når vi er i butikken for å handle ser jeg alltid godt på prislappen. Det er ingen vits å betale for mye. Jeg synes selv jeg er seriøs med pengebruken. Verken Quartfestivalen eller jeg personlig har inkassovarsler, og det er jeg stolt av. Vi betaler artistene våre i det de blir bekreftet. Så slipper vi noe tull med det i ettertid. optimiStiSk til det SiSte. Til tross for blandede tilbakemeldinger, og
totalslakt av enkelte medier velger han å være optimistisk. – Jeg sover veldig godt om natta. Det er viktig med utfordringer, og når alle andre mener det er en umulig oppgave, vil jeg prøve å lykkes. Har du først sagt ja til noe må du følge opp. Telefonen ringer og han reiser seg for å ta den. Jeg kaster et raskt blikk rundt meg. Kontoret er ikke akkurat nyoppusset. Jeg tenker på dem som har sittet her tidligere år. Dette kontoret har fulgt Quartledere gjennom årene, på både godt og vondt. De forrige som satt her måtte gi tapt. – Ja, hvor var vi. Jo, årets festival kommer til å bli den beste noen sinne. Han smiler. QUart, QUart, QUart... Når han snakker klarer han ikke å holde Quart utenfor i mer enn en setning. Så er det tilbake til sommerfestivalen. Det er en ro over ham som man ikke skulle tro var mulig å finne hos en mann i hans sko. Har du alltid vært like positivt innstilt? – Nei, det har jeg ikke. Jeg har vært i kulissene til Quart i mange år. Jeg satt i festivalledelsen som styreformann og investor i en 10-års periode. Da hadde jeg også ansvaret for campingen. Når festivalene var over gikk jeg rundt på Quartcampen for å rydde. Da fikk vi beskjed om at gresset måtte være helt rent, fordi kuer skulle spise det. Det lå glasskår og sigarettsneiper over alt. Da
tenkte jeg: aldri mer, men her er jeg altså igjen. lei av Negativitet. Han har også fått gjennomgå i media. Han er lei av det han ser på som negativ vinkling. – Det virker som om ikke alle er interessert i å få frem det positive ved festivalen, og det forundrer meg litt, men det er heller ingen stor overraskelse. Heller ikke næringslivet i byen har vist stor samarbeidsvilje. – Vi har tidligere tatt kontakt med næringslivet i Kristiansand. Quartfestivalens deltakere har lagt igjen mange millioner hos dem. Vi søkte om 25.000 i støtte til en samling i etterkant av festivalen et år, det vi fikk var 15 000. Det sier litt om dem. – Vi kommer til å booke artister som vil trekke masse publikum. En av de neste artistene vi annonserer ville fylt Valle Hovin mange ganger, så stort er det. Kanskje må Kristiansandere begynne å venne seg til fotografer og publikum fra utlandet. Vi skal sette Kristiansand på kartet, og gjøre festivalen stor i utlandet, ikke bare i Norge. Neste stopp for Buli er By:Larm i Oslo. Her skal han snakke om musikk og prøve å bli hørt av politikerne. Det er ingen enkel oppgave å få økonomisk støtte, men Buli tar det med ro. – Jeg kan love studentene på Sørlandet en festival de ikke vil glemme med det første. De som ikke er til stede i år vil angre på at de ikke var der, lenge.
Unikum nr. 2 2009
21
Foto: Martin Haagensen
22 Unikum nr. 2 2009
MAGASIN
SNØBADING: - Det er verst på tærne, og fingrene. Bjørn Beckmann bader i snøen før han hiver seg ut i vannet
Alle foto: Martin Haagensen
DE TRE ISBADERNE: Fra venstre: Ingvild Hellenes, Bjørn Beckmann og Olaug Gravdal
Holder hodet kaldt Det er tirsdag i Bertesbukta. Blant snøkledde båter i opplag, og ender som svømmer i flokk står tre studenter klare til å kaste seg uti det iskalde vannet. Martin Haagensen martin.haagensen@unikumnett.no
- Jeg har gruet meg til dette i hele dag, sier Olaug Gravdal. Sammen med kjæresten Bjørn Beckmann og Ingvild Hellenes har de gjennom hele skoleåret badet i havet hver tirsdag nøyaktig klokken halv fire. Bjørn og Ingvild studerer Kommunikasjon og livsyn ved Mediehøgskolen Gimlekollen. Sammen med Olaug som er sosionomstudent ved UiA har de badet sammen siden skolestart i fjor høst. Bjørn helt siden i mai i fjor. - Det var verre forrige tirsdag, svarer de på spørsmålet om det er kaldt. Gradestokken viser minus fem, og snøen faller sakte ned mot bakken. Idag har jeg med to håndduker, sier Bjørn i det han
begynt å kle av seg. Olaug er langt foran i løypa, og klar til hoppe uti. På høsten startet de som ni isbadere ved Bystranda i Kvadraturen.. Men etterhvert som gradestokken sank, har de ni blitt til tre. - Det var vel verst å bade i desember, for da var det jo mørkt før vi kom oss uti, sier Ingvild. Nå er det ganske greit, men best etterpå, er de enige om alle tre. - Jeg gidder ikke vente på dere, sier en kald Olaug og hiver seg uti det iskalde vannet. Noen titalls meter bortenfor har isen lagt seg på havoverflaten. En etter en halvveis løper, halvveis vegrer de seg for å ta sats. Bjørn viser seg litt ekstra fram for journalisten og tar et skikkelig snøbad på brygga før han også hiver seg uti. Flokken med ender som i starten var nysgjerrige på badegjestene har flyttet seg langt unna til et roligere
sted. Etter en kort svømmerunde er det opp på land igjen, til lokal rekord i tørking og påkledning. - Det verste er tærne og fingrene, sier Bjørn. Ord som herlig, deilig, og andre tilsynelatende rare beskrivelser av opplevelsen stotres fram gjennom våte håndklær. Sokkene tas på før resten av klærne. - Har dere virkelig vært uti? En gammel dame på tur i bukta stiller spørsmålet med skrekkblandet fryd. - Ja, hver tirsdag! Bilen til Bjørn står ikke langt unna, klar til å varme opp tre småkjølige kropper. - Noen som har lyst på varm kakao? Forslaget fra Olaug blir godt tatt i mot av de to andre, som mer enn gjerne vil ha flere med seg neste gang.
Unikum nr. 2 2009
23
Skambankt! Med et nylig sluppet album og et friskt oppvarmingsband med seg på turné, var det klart for Rogalandsrock på Østsia. Terje Winterstø og resten av besetningen gjorde slettes ingen skam på seg. Henrik Lorentzen henrik_lorentzen@hotmail.com
24 Unikum nr. 2 2009
MAGASIN
SATTE FYR PÅ PUBLIKUM: Fredag 13. februar gjestet Skambankt Østsia, og publikum lot seg rive med.
Før kveldens headliner kom på var det duket for oppvarming fra posthardcore-bandet ”Kvelertak”. Også de fra Vestlandet. 30 presise, harde og entusiastiske minutter fra de seks karene satte en god standard for kvelden videre, og det virket som om sanger som ”Blodtørst” og ”Utrydd dei svake” falt i smak hos de som allerede var på plass i konsertlokalet. Selv den eldre garde så ut til å like både skrikende vokal og harde toner – dog med en plassering lengre bak i lokalet. Satte FYr pÅ pUblikUm. ”Velkommen te konsert, Kristiansand!” Vokalist Winterstøs stemme runger i lokalet. Endelig var bandet på plass. Etter at Kvelertak hadde spilt sin siste sang og Skambankt gjorde seg klar, så det også ut til at flere og flere fant sin besøkstid. Gamle som unge. Gutter og jenter. Sangen ”Vår bør”, som er å finne på den nye plata ”Hardt Regn” var første låt ut. Absolutt en fin åpning, og en noe roligere utgave av Skambankt kom her til syne, som en del av sangene på den nye skiva bærer preg av. Sangen ”Skambankt!” som var neste låt satte virkelig fart på både band og publikum. Dette er en sang fra første album med samme navn. Her fikk vi høre bandet slik folk kanskje kjenner
Alle Foto: Alexander Ellila
det best: Fengende og rocka med et lite snev av punk over seg. Her kommer vokalist Terje Winterstø også veldig fint frem. Videre serverte Skambankt låter fra ”Hard regn”, men også slagere fra de gamle albumene, som må sies å være de publikum satte mest pris på. Selv om låta Malin – som bandet selv kalte en ballade – ble godt likt hos de fremmøtte, så var det de mer rocka låtene som ”Dynasti” og ”Me sa nei” som virkelig satte fyr på publikum. Antydninger til ”crowd-surfing”, som er et must på en bra konsert, fikk vi også sett. Suverent! NYe lÅter og gamle Slagere. Da Skambankt hadde rocka Østsia i rundt en time så det ut til at bandet var klare til å pakke sakene sine (eller dra på nachspiel?). Men – i god konsertånd ble de tre karene klappet ut igjen, og avsluttet kvelden med ”KKK” som satte et verdig og hardt punktum for kvelden. Da hadde vi allerede fått oppleve ”Malin” for første gang live, nedtelling til en sang fra 30(!), nye låter og gamle slagere, og et band i form. Antall fremmøte var det heller ingenting å si på, og det vil overraske meg om de som hadde møtt opp ikke gikk hjem med en god opplevelse etter denne kvelden. Som vokalist Winterstø selv sa da kvelden var over: ”Tusen takk – det va kjekt!”
Unikum nr. 2 2009
25
Unikum søker en engasjert nyhetsredaktør Vi søker en ansvarsbevisst person som ønsker spennende arbeidsoppgaver i et ungt og hyggelig sosialt miljø. Erfaring fra redaksjonelt arbeid er ikke nødvendig, da opplæring vil bli gitt. Kontakt redaksjonen Red@unikumnett.no Telefon 38 14 21 95
Søknadsfrist 20. mars Vil du jobbe der det skjer? Finansdepartementet er en travel og spennende arbeidsplass hvor du raskt får faglig tunge oppgaver. Hos oss arbeider du i et ungt og sosialt fellesskap med "kort vei" til den politiske ledelse, og gode utviklingsmuligheter.
Hva gjør vi? • Planlegger og iverksetter den økonomiske politikken • Samordner arbeidet med statsbudsjettet • Sørger for at statens inntekter fastsettes, innkreves og sikres på en effektiv måte • Overvåker og utarbeider regler for finansmarkedene
Hva kan vi tilby deg? • • • •
Dagsaktuelle og utfordrende arbeidsoppgaver Faglig utvikling En arbeidsplass midt i sentrum Fleksible arbeidsordninger
b i f b i n o j a . ns.dep.no w w w
26 Unikum nr.2 2009
Visste du at…filmspesial
– Kantineprisene har gått opp, hva mener du om dette?
…Robin Williams ble stemt til “minst sjanse for å lykkes” av hans samstudenter ved Redwood High School? …Jennifer Aniston var kjent som klassens klovn på high school? …Hugh Grant opprinnelig skulle spille rollen som Gilderoy Lockhart i ”Harry Potter and the Chamber of Secrets”? Han måtte trekke seg i siste liten fordi timeplanen passet ikke. …Anne Hathaway ved et uhell falt av stolen under sin audition for den klumsete prinsessen i ”Prinsesse på prøve”? Hun fikk rollen med en gang.
Kine Knutsen, 20, Norsk og medier bachelor. – Det har jeg nesten ikke merka, men det er jo veldig negativt.
Linda Zukule, 21, 3 år økonomi. – Helt greit, synes ikke det er så dyrt i kantina jeg.
François Lemal, 21, statsvitenskap. – Kantina er veldig dyr, jeg er fra Frankrike så det er veldig uvant med så høye priser.
…Robert De Niro var første skuespiller som var Oscar for jobben i en oppfølgerfilm med ”Gudfaren: Del II”? …Sandra Bullock var cheerleader på high school? …Alan Rickman strøyk på oppkjøringen en gang fordi han kjørte for forsiktig gjennom et lyskryss som viste grønt? …Emma Thompson var opprinnelig tenkt til rollen som Gud i Kevin Smiths ”Dogma”? Hun kunne ikke ta den fordi hun var gravid, og rollen gikk i stedet til Alanis Morissette. …Brad Pitt har ikke lov til å entre Kina etter sin rolle i ”Syv år i Tibet”?
Guillaume Langlais, 23, Business studier. – Det er dyrt i kantina, men det er slik norske priser er så jeg får bli vant til det.
Ida Haugerud, 20, bioingenør. – Det er veldig dumt med høye priser, men jeg kan ikke si jeg har lagt merke til det.
Ida Ulrikke, 20, Folkehelse studier. – Prisene var høye før også, særlig bagetter og frukt. Middag er billig.
…Meryl Streep har bare blitt avslått til tre roller i sitt liv? Det var som Patsy Cline i ”Sweet Dreams”, Miss Keaton i ”Remains of the Day” og Elizabeth I i “Elizabeth”. …Kevin Spacey debuterte på Broadway i Henrik Ibsens skuespill “Gengangere” i 1982? …Nicole Kidman er hverken redd for edderkopper eller slanger…men sommerfugler? …Gary Oldman har brukt forskjellige aksenter i mer eller mindre alle filmene han har spilt i?
Inger Grøv, 20, 1år økonomi. – Prisene er forferdelig høye, de burde gå ned, og ikke opp. Det er jo studenter som spiser der.
Lars Michalsen, 23, økonomi og administrasjon bachelor. – Det synes jeg ikke noe om, jeg synes prisene var greie som de var.
Nicolai Aasberg, 21, økonomi og administrasjon bachelor. – Det er for dyrt i kantina! Jeg spiser på kunnskapsparken.
… Kate Winslet ble spurt om å spille rollen som Eowyn i ”Ringenes Herre: To Tårn”? …Sean Connery bruker tupé i alle James Bond-filmene? Han begynte nemlig å miste håret da han var 21 år. …Sigourney Weaver egentlig heter Susan Alexandra Weaver? …Jason Lee sluttet på high school fordi og satset alt på skateboard? Han var proff i 7 år. …Julia Roberts ligger på ryggen når hun sminker seg? Hun mener at det gir henne et avslappet uttrykk i ansiktet.
Gard Follerås, 28+, master i offentlig politikk og ledelse. – Jeg har ikke merka noe som helst, jeg betaler med kort.
Andrè Walaker, 24, 5.år økonomi master. – Har det gått opp? Det har jeg ikke merka...
Hege Stensland, 23, utefag allmenlærer. – Det er for dyrt i kantina med tanke på at det er studenter som spiser der.
… da Ben Affleck var liten ønsket han seg sårt en hund? Moren testen han ved å la han gå rundt med en innbilt hund i en uke. Han holdt bare ut i fem dager, og fikk ikke hunden. Kilde: imdb.com
Foto og tekst: Merethe Hommelsgård
Unikum nr.2 2009
27
På tre h
Thomas Nupen hilser på en av livvaktene som passet på dem i Baluchistan-provinsen i Pakistan Foto: Louise Pare
Ni måneder gjennom Asia på en trehjuling , ikke kraftigere enn en gressklipper. Slikt blir det bok av.
– Jeg var nok litt forelska, innrømmer Nupen og gliser.
Henrik Lorentzen henrik_lorentzen@hotmail.com
Sterke opplevelser Sammen med Louise opplevde Thomas flere ting som gjorde inntrykk på han. Blant an-
Thomas Nupen har utforsket verden og reist siden han var i 20 års-alderen. Utdannelsen har han tatt blant annet i USA og Australia. Nå, 10 år senere, har han gitt ut bok om sin siste ferd, der han var vekke i 9 måneder: ”Thomas & Louise – en rickshaw-reise i Asia”. Det er en hyggelig og imøtekommende kar Unikum treffer på kafé en fredags ettermiddag. Det er ikke mange studenter som har gitt ut bok. Det er heller ikke mange – studenter som andre – som har reist rundt i Asia på en ”bråkete trehjuling drevet av en totaktsmotor, som ikke er kraftigere enn en gressklipper”, som han selv beskriver fremkomstmiddelet som i boka. – Jeg var jo ferdig med studier, og var rett og slett klar for nye eventyr. Dessuten hadde jeg lyst til å oppleve det ekte India, forteller personen selv, om bakgrunnen for reisen. Med seg på reisen hadde han Louise – ei venninne han hadde truffet ute i verden et par ganger tidligere.
net så var de i India da en terrorbombe smalt. – Det var ganske spesielt. Vi var på et marked der jeg kikka på noen sko da bomben gikk av – noen sko som jeg ikke hadde planer om å kjøpe engang. Hadde vi ikke vært på markedet der og da, kunne vi fort vært mye nærmere der bomben gikk av. Man begynner jo å tenke på en slik måte når noe sånt skjer, sier Nupen. Ellers så rakk han og spille statist i en Bollywoodfilm under oppholdet. – Den scenen jeg var med i var en dansescene, så det var ganske morsomt. – Jeg var forresten midt oppi demonstrasjonene rundt Muhammed-karrikaturene da de herjet som verst. Da måtte vi holde oss mye inne, og under denne perioden var det ikke så populært å fortelle at jeg kom fra Norge. Jeg tror det er første og eneste gang jeg har opplevd at folk har vært negative til nordmenn og Norge, som folk flest i verden forbinder med velstand og slike ting, medgir forfatteren.
28 Unikum nr. 2 2009
Louise Pare blir passet godt på av to sikkerhetsvakter med geværer i byen Sukkur, Pakistan. Foto: Thomas Nupen
Fra dagbok til bok – Det ballet vel bare på seg, fra jeg kom hjem til Norge, svarer Nupen på spørsmål om hvordan opplevelsene hans til slutt kom på trykk. Man kan sikkert spørre seg selv hvordan en reise på en trehjuling kan bli til bok. Thomas Nupen har kanskje spurt seg selv om det samme, ettersom noen utgivelse aldri var hans intensjon. – Jeg skrev jo dagbok underveis, og det var rett og slett en fin måte å bear-
beide tanker og følelser på, da jeg begynte å skrive da jeg kom hjem. For det var en omveltning for Thomas da reisen hans var over, og han vendte nesen tilbake mot Sørlandet igjen. – Det var ganske vanskelig, det var det. Man blir vant til helt andre ting når man er på en slik tur. Folk her hjemme er ofte mer opptatt av interiør enn barna sine, for å sette det litt på spissen. Men for all del – jeg har nå vært hjemme i Norge siden sommeren 2007, og det er
e hjul gjennom Asia
n. kista a P , e ahor tter ser e bil i L l t e n g e g r le Utb r mot Øde sjone eda r t s n mm demo Muha ne. ature karik
En hundefamilie har siesta i Hampi, India
an
are
Skolebarn i B
angladesh.
Tra
n Dh
stade
oved fikk i h
h.
lades
ang aka, B
Alle foto: Thomas Nupen
jeg glad for nå kjenner jeg. Litt mett Thomas Nupen forteller om fantastisk gjestfrihet i sitt møte med Asia. – Vi fikk tilbud om å få middag hos familier, og vi ble invitert på te nesten daglig. Det var også tydelig at familien sto veldig i fokus i landene der nede. Til
tross for en fantastisk reise, innrømmer Nupen at han kanskje har blitt litt mett. – Akkurat nå trives jeg veldig godt slik jeg har det. Jeg jobber på Vennesla videregående skole – medier og kommunikasjon, og tar samtidig Praktisk pedagogikk ved siden av. Her er jeg borti mye av ting jeg liker å holde på med. Kanskje det har med alderen å gjøre, at jeg ikke
er like reiselysten, flirer han. Vi kommer også innpå forskjeller mellom Norge og landene han var innom. At vi kanskje har for mange muligheter er en av tingene som muligens gjør mange stresset i hverdagen. Jeg så jo begge sider i Asia – fra de som hadde det best, til de som hadde det verst – men de fleste synes å ha de bra i livet generelt, konstaterer
Nupen. Og på spørsmål om han anbefaler mennesker om å komme seg ut i verden er han ganske så klar: – Jeg vil absolutt anbefale det, ja. Det handler jo om å oppleve nye ting, få nye perspektiver og nye impulser. Men jeg vil ikke komme med noen klisjé om at man finner seg selv, avslutter han og ler.
Unikum nr. 2 2009
29
MAGASIN
UNIKUMKOKKEN
Hamburger med hjemmebakt hamburgerbrød En hamburger kan vÌre sü mye bedre enn den du für kjøpt pü McDonalds og andre fastfoodrestauranter. Og den du lager selv kan bli mye sunnere. Hamburger
Tid: 20 min Pris per porsjon: Ca 18 kr. Ingredienser: 1 egg 500 g kjøttdeig Krydder
Hvis du ønsker det litt sunnere kan du godt erstatte litt av det siktede melet med sammalt, sünn som jeg har gjort pü bildet.
Hamburgerbrød
Tid: Ca. 1 time og 15 min Pris: 6 kr 6-8 stk
Her vil 500 gram kjøttdeig gi 3 store burgere. Start med ü visp egget lett sammen. Sü blander du inn kjøttdeigen og krydrer med et krydder etter din smak. Bruk gjerne godt med pepper eller grillkrydder. Ta ut en passe mengde kjøttdeig. Form den i hünden til den für en passe form. Stekes i stekepanne ved sterk varme i noen minutter til den har blitt gjennomstekt. Til en hver hamburger sü hører det med et godt brød. Det ü lage brødet selv er ikke sü mye arbeid, du mü bare belage deg pü litt venting mens brødet hever.
Ingredienser: Ca 5 dl hvetemel ½ pakke tørrgjÌr 3 ss olje 2 dl vann Litt sesamfrø til ü strø over Løs opp tørrgjÌren i litt lunkent vann (37 C). Bland det sü sammen med de andre ingrediensene. Elt gjerne deigen i 10-15 minutter. Ta litt plastikk over bollen og sett deigen til heving pü en lun
plass i ca 30 minutter, til deigen har fütt omtrent dobbelt størrelse. Form deigen til passe store emner, og sett de til etterheving i 20 minutter. Pensle brødene med vann, og strø sesamfrø over. Stek
5*-#3*/( /&45& 4&.&45&3 * 65-"/%&5 7J IBS GSFNEFMFT MFEJH QMBTTFS NBOHF ĂŁOF TUFEFS J &VSPQB 'JOO VU PN WJ IBS FO MFEJH QMBTT UJM EFH TFOE FO FQPTU UJM VUWFLTMJOH!VJB OP FMMFS LPN JOOPN 4FSWJDFUPSHFU IWFS EBH
30 Unikum nr. 2 2009
brødene ved 200 C til de blir gyldne. Hilsen Unikumkokken Steinar Sørensen steinar.sorensen@gmail.com
The Script Det største fra Irland siden Guinness og U2 Kristine Marie Berg kristinemberg@hotmail.com
Skjønt ikke av de mest omsuste konsertene i Oslo denne våren – The Script på John Dee ble så absolutt en av de største. Et lett pakket lokale, uhemmet irsk sjarm og gutter som er større enn de selv kan fatte. Velkommen til mitt livs kveld. Inne på John Dee er det flust av skinnjakker og høylytte patrioter fra musikkens hjemsted, Irland, og en uformell konkurranse om å drikke gutta i bandet under bordet. Enkelte låt til å komme nærmere enn andre, og siste halvdel av konserten var ren sing-along. Det hører med når vokalisten er singel at det står jenter som perler på en snor med sminkespeil og rosa pels på første rad, men det var også damer av årgang som tilsa heftig stolsitting bakerst i lokalet. Et flott eksempel på nettopp hvorfor The Script gjør det så stort om dagen. Bandet har kommet langt til å
være så nye i gamet, debutalbumet har tross alt bare vært ute siden august. Konserten varte også tilsvarende lenge, noe de lovte å endre på til neste gang. iNgeN treNgSel. Før showstart er det ingen kø ved døra, og det er heller ingen kø inne. Det er godt med plass, og vi får til og med sitte. Stemningen er til å kutte strømprisen på, men alle som er her vet hva de er kommet for. Overraskende mange i publikum er fra Dublin, og har naturlig nok fått med seg hvor store disse gutta er i Storbritannia. Her til lands er vi litt tregere i oppfattningen, til tross for en upåklagelig opptreden på Nobelkonserten. Å selv ha reist fem timer fra det smekre sørland til gufne Oslo i ens ærend gjør meg likevel absolutt ingenting. Variasjonen i publikums utseende og alder reflekterer nettopp det som har gjort The Script så suksessfulle. De blander og mikser flere sjangrer og er et av de folkeligste bandene som finnes. StemNiNgeN Stiger. Til tross for
dårlig vær og en rusten vokalist, sparker trommis Glen Power (sønn av Will Power) i gang showet med en spretten framvisning av talent og får hele publikum til å klappe Danny og Mark inn på scenen. Needless to say, lydnivået stiger betraktelig idet Danny entrer lokalet, men vakkert er det å se hvor avhengig disse tre er av hverandre. Ikke kun i det musikalske; også i det menneskelige – de jager hverandre gjennom konserten, og er hverandres største fans. Det er renspikket moro. irSk livSFiloSoFi . Det var nok flere inne på John Dee som hadde problemer med håndflatene etter to ekstra runder med låter, med mindre de var for fulle til å kjenne etter. Ansvaret for lyd og lys var i meget trygge hender, flere hadde erfaring både fra Madonna og AC/DC – som i sin tur også gjorde sitt for opplevelsen. The Script er ikke store, de har potensial til å kunne bli det, men de er allerede proffe til fingerspissene. Den irske livsfilosofien som inneholder
fargerik språkbruk og minst én fyllekule hver dag gjør nok også sitt for at guttene er så jordnære og åpne. Jeg sitter igjen med inntrykket at for irske musikere blir det alltids fest, uansett hvordan alt det andre måtte gå. Selv mine overivrige ører klarte ikke avsløre Dannys triks for å komme seg helskinnet gjennom konserten. Han levde ikke opp til vokalen på albumet, men konserten var nær perfekt. Ikke minst på grunn av nevnte singalong, som nok var kjærkomment. Glen på trommer var noe preget av lydproblemene de hadde opplevd kvelden før i Sverige (heia Norge!), men tross bekymrede øyebryn og heftig, hemmelig signalspråk mellom lydmann og trommis, var Glen en ren engel på trommer. Så med det en siste oppfordring til dere alle sammen – hiv dere rundt og få fart på festivalsommeren!
FOTO: Kristine Marie Berg
Unikum nr. 2 2009
31
-Frå arkivet-
Foto: Tom Hidle/ Arkiv
Craig Horton i “The Mississippe Delta Blues Band”
“Tirsdag 16. februar 1988 var det blueskonsert med TV-opptak på Down Town. Artistene var ingen ringere enn den amerikanske sørstatsgruppa “The Mississippi Delta Blues Band”. Dette meget populære bluesensemblet er på sin tiende USA/ Europa-turne med opptredener i 12 land. Også her i Kristiansand nyter de stor popularitet, noe den lange køen utenfor Down Town allerede klokken halv åtte vitner om...
... til stående trampeklapp forlot så “The Mississippi Delta Blues Band” lokalene, og NRK takket for et fint publikum. En herlig bluesaften av ubønnhørlig slutt!” Utdrag fra ADH-oc Nytt “ADH-oc Nytt”var en studentavis for forskjellige høyskoler i Kristiansand.
Jakten på kjærligheten Tekst: Arne-Christian Ingvaldsen otxy@msn.com
Ikke for å være frekk, men denne gangen skal jeg kritisere det aller mest romantiske, eller i hvert fall det mediene hypnotiserer oss til å tro er det mest romantiske. Det har sin virkedag i februar og ja, jeg snakker om valentines day. Forrige måned var sterkt preget av denne sukkersøte klissete romantiske høytiden. Poenget med denne dagen er å kjøpe den dyreste gaven til sin utkårende, da jeg vet at kvinnfolk forventer en oppmerksomhet. Som for eksempel; kjøpe en rose? Kjøpe sjokolade? Kjøpe store kosebamser, hvor det er sydd på et lite simpelt hjerteformet tøystykke som det står ”I love you” på? Kjøpe kort?
Gjøre noe ekstra spesielt denne dagen, som koster litt ekstra? Gjerne forlove seg med en kostbar ring? Sitter du fortsatt som et spørsmålstegn, og ikke forstår hvor jeg vil? Våkn opp! Valentines er ikke en romantisk helligdag lenger, den har blitt forvandlet til en høytid for butikkene. Butikkene lurer deg! De tenker bare mer-salg. Valentines er bare en stor kommersiell greie, som vi på lik linje med Halloween og Thanksgiving har arvet fra Amerika, det landet vi en gang så opp til. Norge drømte jo en gang bli ”the new America”. Fikk ikke butikkene nok i julen? Hvert år slår vi nye rekorder ved juletider med våre transaksjoner, til tross for at vi fak-
tisk er midt opp i denne anerkjente finanskrisen. Det er allikevel ikke godt nok for butikkene? Brukte vi ikke kortet vårt godt nok? Gikk det ikke fort nok? Og nå skal vi vanlige forbrukere bli straffet av butikkenes makt med å pålegge oss noe så grusomt som valentines (-avgift)! Man stresser jo faktisk med å kjøpe noe til sin utkårende. Man springer fra konfekt- butikken, innom gullsmeden og forhaster seg innom blomsterbutikken for så å stikke innom dagligvaren for deretter å overraske med en middag. Nei, valentines er ikke akkurat noe særlig romantisk lenger. På den dagen hvor man skulle hylle amor og afrodite, har det nå blitt et eneste storts stressdag. Er vi ikke romantiske nok? Lever vi
i et så stresset samfunn at vi må ha egne dager hvor vi skal ”pleie” kjærligheten? Hvis jeg ville ta med blomster til en kjæreste på en tirsdag, så skal jeg ikke få lov til det, fordi da er ikke samfunnet i stemning? Nå har jeg fått uttrykt litt samfunnsmeninger, så nå er det på tide å si litt om hvordan vi single gutter forholder oss til den klissete dagen. For oss blir ikke akkurat valentines den beste dagen, ettersom alle i gjengen har fått seg dame og du er forlatt igjen alene. Ordene ”d æ så greit atte” er ikke de første som strømmer mellom ørene. Mener du fortsatt dagen er like sukkersøt?
Kjærlighet og ærlighet Helene Stenhaug helene.stenhaug@gmail.com
Dagens samfunn er preget av avtaler, forpliktelser og tidspress. Når det kommer til kjærligheten definerer vi etter status. Vi er i åpne forhold, vanlige forhold, samboerforhold, avstandsforhold, ekteskap og affærer. Hver status med sine gleder og sorger; regler og grader av forpliktelser. Jeg for min del kunne ikke levd uten kjærligheten, men får pustevansker når det kommer til definisjoner. Dette plasserer meg, ifølge andre, i en merkelig bås som en person med bindingsproblemer. Bør kjærligheten virkelig bindes fast, eller risikerer vi bare å kvele den med regler? En kamerat av meg er av den typen som alltid er i et forhold. Da han ende-
lig ble singel, opplevde han en fantastisk forelskelse. Han svevde, og var lykkeligere enn noen gang. Da de skulle flytte til hver sin by grunnet studier, krevde hun at de ble sammen. Det var best å ha noe å binde seg til, mente hun. Redd for å miste henne, godtok han dette til tross for sin trang til frihetsfølelse. Kort tid etter var det slutt på magien, men ikke før året etter endte forholdet. Jeg skal ikke påstå dette er feil, men det er kanskje lurt å tenke over hvorfor vi så absolutt må definere, og binde fast, ikke bare være. Kjærligheten bare er. Det er vi også. I søken etter svar på hva som driver oss til å kvele kjærligheten vil jeg fortelle en historie om en kvinne og en sommerfugl. ”Hver dag danset hun i engen av blomster. Lykkelig over å være omgitt av jordens velsignede liv, var det likev-
el noe som manglet. En dag kom en vakker sommerfugl. Den danset med henne, og fulgte kvinnens bevegelser. Sammen danset de hver eneste dag. Sommerfuglen dukket opp når hun kom, og fløy avgårde når kvinnen måtte dra. Forbigående stanset, og folk flokket seg rundt for å se på den fortryllende dansen. Kvinnen var fullstendig lykkelig, og ble inspirert til å male et bilde av seg selv og sommerfuglen, slik hun ville de alltid skulle være. Da ble hun livredd for at sommerfuglen skulle finne en annen blomstereng, og noen andre å danse med. Frykten fikk henne til å fange den i et glass som hun plasserte i blomsterengen. Hun fortsatte å danse, og holdt blikket rettet mot sin kjære. Den krasjet i glassets vegger, og danset ikke lenger som den en gang gjorde. De forbigående stanset. Ikke for å se på dansen, men den vakre sommerfuglen, og mente hun var
en heldig kvinne. Etterhvert mistet sommerfuglen sin evne til å fly. Til slutt døde den. Knust over sin tapte kjærlighet gråt kvinnen seg i søvn, og forlot aldri blomsterengen. En natt besøkte sommerfuglen henne i drømmenes univers. Den spurte hvorfor hun tok ham til fange, og hun svarte fordi hun ikke ville miste ham. Da sa den: Jeg kom til deg fordi jeg selv ønsket det. Kjærligheten er den største kraften i universet, men fremfor alt er den fri. Menneskets ego føler eiertrang, og frykter derfor å miste. Det klamrer seg ofte til et bilde på hva kjærligheten skal være, men vi kan verken eie, eller miste det som er fritt. Klarer vi å frigjøre oss fra egoet og lytte til hjertet, vil vi kunne danse i all vår prakt på blomsterengen. Og bare på denne måten vil vi oppleve ekte kjærlighet.Konseptløs kjærlighet.
Unikum nr. 2 2009
33
34 Unikum nr. 2 2009
MAGASIN
KÅSERI
Bryl-LØP! Martin Nygård macha_gabor@hotmail.com
bestemme hvordan jeg skal se ut. Hvit dress og en flosshatt – liknende den gitaristen i Guns N’ Roses har. Det er faen meg min dag også!
Vent! Stopp den jævla bussen! Det er en hvilken som helst dag i februar. I horisonten er det ei snill jente som legger merke til at jeg løper som en gal for å nå bussen. Sjåføren er i godt sørlandshumør og venter til jeg omsider rekker frem. Det første jeg bet meg merke i var at jenta hadde en giftering. Da jeg endelig får satt meg ned så begynner kontemplasjonen. Det er på bussen jeg ofte tenker over mange av livets små og store finurligheter ved å se rundt på de andre menneskene. Jeg la merke til at det var mange på min alder som hadde gifteringer. Kanskje dagens gifteringfetishisme kom av at min kjære mor hadde ringt dagen før. – Martin! Hvorfor har du ikke kjæreste! Du begynner å bli voksen nå og må finne deg ei jente. Tanken sirklet som gribber rundt temaet, og jeg var klar for å dissekere det. Jeg smakte på ord rundt temaet og ble skremt. ”EkteFELLE”, å være ”GIFT” og for ikke å snakke om ”bryl-LØP”! Var dette tilfeldigheter eller en nedarvet skjult folkevisdom fra våre angrende forgjengere? Som om ikke dette var nok, kom jeg til å tenke på Kirsten GIFT(e)KNIV. Ordet gav meg en fiendtlig smak av en slags skytsengel for tvangsekteskapet. Siden denne institusjonen ikke er så populær i disse opplyste dager, har hun tydeligvis sett seg nødt til å gjøre det samme som Ole Lukkøye. Hun ”pusher” nemlig Fjordland-ferdigretter, som ironisk nok har single som hovedmålgruppe. I disse TVreklamene for Fjordland ser de ikke så skumle ut. Men hva om de slår sammen sine krefter? Jeg blir vekket ut av min dagdrømming av at noen drar i snoren. Vi er fremme ved skolen. Jeg løper ned til kantina og gjør en klønete entré selveste Kramer i Seinfeld hadde misunnet meg. Dette fører til at
Samtalen har nå skiftet karakter fra blonder og slør til skilsmissetall. Vi inntar rollen som realister og antar at cirka halvparten av oss kommer til å bli skilt i løpet av livet. Alle så på hverandre mens den indre romantikeren forsikret hver og en av oss om at det ikke kom til å bli dem. Tanken på å dele resten av din tilmålte tid av evigheten med en annen person kan for mange virke skremmende. Det er kanskje ikke så rart enkelte individer og grupper velger å avstå. Alt dette snakket om tall minnet meg på at jeg skulle levere lottokupongen i dag. Ikke at det hadde gjort så mye om det ble glemt. Oddsen for å vinne er omtrent like stor som at Lene Alexandra og Kåre Willoch gifter seg, får trillinger og flytter til Fiji. Jeg hørte en historie noen uker før om en som hadde overvunnet oddsen. Han var tilsynelatende lykkelig gift da han vant. Det gikk ikke lenge før kona tok ut skilsmisse og fikk halve kongeriket. Her kan det tenkes et lite raseriutbrudd. Hadde det vært meg hadde jeg hoppet opp og ned til kloden ble delt i to. Deretter nytt synet av hennes halvkule fly ut i kosmos.
jeg blir lagt merke til ganske raskt og vinket bort til en gjeng. Vi skulle gjøre nok en gruppeoppgave etter litt frokost. Under frokosten ble jeg fortalt at hun ene i gruppa skulle gifte seg snart. Dette preget naturligvis samtalen. Jentene begynte med en gang å snakke om kjol-
Etter lunsj ble vi ferdige med oppgaven og deretter ble det litt trening. Tankene rundt dagens tema fikk marinere seg i fred til rett før leggetid. Under tannpussen Illustrasjonsfoto: Istockphoto.com vedtok hjernen min å skyve slike småneurotiske tanker foran seg slik den pleier. er, så jeg dabbet av igjen inn i min egen tankeverden. Når folk gifter seg, pleier Hvorfor ikke? Det hadde vært en av alltid bruden å ha på seg en ekstrava- de hektiske dagene som får sengen til å gant kledning mens mannen står der føles nydelig. Hybeltaket virker vakrere som en kjedelig UD-funksjonær. Hvis en det sixtinske kapell før øyelokkene Kirsten Giftekniv skulle se det for godt å gir tapt for tyngdekraften. finne noen til meg, skal jeg i det minste
Unikum nr. 2 2009
35
MAGASIN
ANMELDELSER PLATE
PLATE
Lily Allen – It’s Not Me, It’s You
Rønbeck - Bring the Summer
Ingar Voldum ingarv06@student.uia.no
Hanadi Maria Sundby sundby-@live.no
Myspace-kjendis og urokråke Lily Allen er tilbake nesten tre år etter at hun ga ut den overraskende gode debutplata ”Alright, Still”. Hun har fått mye oppmerksomhet gjennom sterke meninger og ved å tråkke på kjendistær med jevne mellomrom. Derfor er det gledelig å meddele at hun ikke har mistet fokuset oppi alt styret, og laget et mer modent album som er minst like bra som førsteplata. Hun har definitivt jobbet med det lyriske aspektet. For på ”It’s Not Me, It’s You” har tekstene et mer utviklet og reflektert preg. Sangene på albumet tar for seg alt fra det å vokse opp, via folks selvopptatthet, til late søndager. Hun har dratt med seg mange nye inspirasjonskilder også. Hun er innom alt fra elektronika til country på denne plata. Det kan virke som om hun har hørt på ting som Daft Punk, Air og The Cure i forberedelsene. Variasjonen er definitivt en av albumets styrker. Albumets sterkeste spor er ”The Fear”,
Foto: EMI UK
som handler om en stjernes blaserte Paris Hilton-virkelighet, men med et lass treffsikker ironi. Mange har avskrevet Lily Allen som en storkjeftet periodedranker, men hvem bryr seg om hennes utenommusikalske eskapader når hun vet hvordan man skal lage en solid popplate? Den proverbiale vanskelige andreplata står til godkjent og vel så det.
!!!!
Plata er 41 spilleminutter fylt med klare toner, behagelig vokalstemme og melankolskhet.”Bring the Summer” er på mange måter en annerledes lytteopplevelse. Første assosiasjon til musikken var lyse sommernetter på hytta med grilling og i bakgrunn Rønbecks plate. Den gir samme lystige stemning som Postgirobygget gir på en sommernatt. Selvom jeg ikke hadde hørt om CD til Rønbeck tidligere har flere av låtene dems potensiale til å bli store sommer hiter år etter år. På sitt beste gir Andreas Rønbeck fra Tromsø og Asker nye innfallsvinkler og variasjoner over samme stemning som oser av nytelse for øret. Den tango-inspirerte piano-beaten i ”Innocent & Sweet” er en av låtene som skiller seg litt ut fra den faste norske typiske sommerstemningen. Rytmen gir heller ett intrykk av en inspirasjon fra en charter tur til Spania, med tangojenter som rister løs på hoftene med paljetter.
Foto: nordicrecords.no
”The Vally” med Sarah Nebel på kor, er også en låt som utmerker på en positiv corny måte, ulikt alt annet jeg har hørt. Selv viser Rønbeck til inspirasjonskilder som Blur, Dave Gahn fra Depeche Mode, The Cure, Joy Division and Pulp, noe som er i tråd med mine assosiasjoner av musikken også. På denne skiva er det mye bra! Til tross for det litt barnslige coveret får jeg med en gang lyst til å slenge på meg sommerkjolen midt i februar og håpe på at sommeren dukker opp tidligere i år.
!!!!!
BOK J.R.R Tolkien
– Húrins Barn. Utgiver: Tiden Norsk forlag, mai 2007
Geir Arne Madland geirarnem@gmail.com
John Ronald Reuel Tolkien ble født 3. Januar 1892 i Sør-Afrika. Han er kjent for å være en akademisk tungvekter innen filologi. Hans lidenskap for både språk og litteratur resulterte i mange litterære verk, der de mest kjente bøkene er ”Ringenes herre” og ”Hobbiten”. Bøkene hans har blitt oversatt til mer enn 40 språk og har solgt i millioner over hele verden. J.R.R. Tolkien døde 2.september 1973. Tolkien begynte å skrive ”Húrins Barn” under første verdenskrig og versjoner av fortellingen er før blitt kjent via bøkene ”Silmarillion”, ”Ufullendte fortellinger” og ”The History of Middle-earth”. Boka ble i sin helhet redigert og gitt ut av sønnen Christopher Tolkien i 2007 hvor den nå kan sies være komplett. Som tittelen ”Húrins barn” sier, handler denne boka mer om Húrin
36 Unikum nr. 2 2009
Thalion sine barn enn om ham selv. Hovedpersonen er sønnen Túrin Turambar, og vi følger ham gjennom mange historier gjennom boka. Historien åpner med hvordan faren hans, Húrin, blir tatt til fange av den mektige onde skikkelsen Morgoth under krigen De talløse tårers slag. Den mektige Húrin av Hadors hus blir trollbundet og lenket fast til en stol hvor han blir plaget, hånet og pint. Dette skjedde da Túrin var liten gutt, og hendelsen skal prege ham på en slik måte at han til slutt drar ut for å finne og redde faren sin. På sin vei møter Túrin mange ulike folk og skapninger, men det som skal prege ham mest er hans møte med ”menneskealvene”. Her blir han i sin ungdom tatt inn som en adoptivsønn av alvekongen i et av alverikene, og han blir lært opp i mange ferdigheter. Han vokser seg stor og sterk, og får
stor respekt blant alver og mennesker. Når tiden er klar drar han ut fra alveriket videre på sin ferd i søken etter sin far. Boka er nok mest beregnet på dem som allerede har lest de andre verkene hvor det finnes historier om Húrin, men det er et meget godt punktum, for historien som er fortalt skal ha hatt en stor betydning for Tolkien selv. Boka kan ses på som en del av en større helhet sammen med de bøkene som er nevnt før her. ”Húrins barn” har ingen direkte link til ”Ringenes herre”-historiene, som i tidsperspektiv foregikk handlingen i årtusener før Frodo og de mer kjente karakterene fra den boka. Men ”Húrins Barn” hører definitivt til i Tolkiens ”Middle-Earth” verden, og tar for seg kjente temaer som krig, kjærlighet, savn, tapperhet, vennskap, fortvilelse og fred.
www.sfbok.se
MAGASIN
FILM
FILM
Bruder i Krig
The Wrestler
Spar pengene - se traileren
Brando – De Niro – Rourke. En rolle for historiebøkene
Hanadi Maria Sundby Sundby-@live.no
Ingar Voldum ingarv06@student.uia.no
Liv (Kate Hudson) og Emma (Anna Hathaway) som alltid har vært bestevenner, har planlagt siden de var barn hvordan bryllupene deres skal være i hver minste detalj. På toppen av brude-”må ha”-lista står det: Seremoni i New Yorks ypperste bryllupsdestinasjon, Plaza Hotel, i juni måned. Nå, i en alder av 26 er begge i ferd med å realisere drømmen; de skal gifte seg og leve lykkelig resten av livet. Eller kanskje ikke…Når en bookingfeil lager et rabalder i bryllupsdatoene deres, skal de nå gifte seg på den samme datoen! Liv og Emmas livslange vennskap blir satt på prøve i den ultimate testen. Liv er en suksessfull advokat i Manhattan og er vant til å få det hun vil, inkludert den perfekte jobben og den perfekte mannen. Og hun vil ikke gi seg før hun har det perfekte bryllupet. Emma jobber som skolelærer og har alltid tatt hånd om andre, og brukt lite tid til seg selv. Men det er helt til hun oppdager hennes indre Brudzilla som kommer svingende ut når hennes egne bryllupsdrømmer tilsynelatende må vike. FilmeNS virkelige StJerNe. Alle kvinnene i denne filmen er ulykkelige. De vordende brudene er selvopptatte og ulykkelige. Deres ugifte venner vender til piller og mat for å skjule deres smerte og skuffelse over å ikke ha truffet den rette. Og deres nygifte venninne er lei av sin mann allerede (som hun mer eller mindre tvang til giftemål). Er dette virkelig en komedie? Stjernen i ”bruder i krig” er ikke
Kate Hudson eller Anna Hathaway, men en empirisk skyhvit Vera Wangkjole med stroppløs topp og et påsydd enormt ballerinaskjørt med flere lag. Den spiller rollen fantastisk, snurrer sjarmerende rundt i en sloss-scene, og et sted står den oppreist helt av seg selv. Og siden den ikke kan lese manus, er den skyldfri i deltagelsen i dette litt tåpelige brudedramakonseptet av en film. Spar peNgeNe. Alle involverte i dette filmprosjektet burde ha forstått at konseptet virker mye bedre som en to-og-ett-halvt minutt trailer. Igjennom traileren blir du presentert alle fortellingens poenger og morsomme øyeblikk, nemt plassert i kronologisk rekkefølge. Du har akkurat spart pengene for billetten. Jeg finner veldig få øyeblikk hvor man kjenner igjen menneskelig oppførsel. Den klisjéfylte historien handler til syvende og sist ikke så mye om bryllup, men derimot om hvor vanskelig det iblant kan være å holde på vennskap når det oppstår interessemotsetninger. Det er lett å bli distrahert med utallige artige brudemoter. Den stakkars Vera Wang kjolen må holde filmen oppe, og det for mye ansvar å legge på en kjole. Akkurat nå, tror jeg Wang kjolen ringer opp den grønne ballkjolen fra filmen ”Atonement” og spør om hvordan den kan bli fikset opp med et bedre manus. Jeg ønsker den lykke til.
!!
Foto: filmweb.no
En gang i blant blir publikum vitne til en skuespillerprestasjon utenom det vanlige; en prestasjon så krevende og perfekt at man blir oppslukt av alle detaljene, bevegelsene og nyansene som skuespilleren viser i hver scene. Marlon Brando klarte det i ”On The Waterfront”, Meryl Streep klarte det i ”Sophie’s Choice”, og Mickey Rourke har klart det i ”The Wrestler”. Rourke gjør en rolle så hjerteskjærende og ekte at man nesten får skyldfølelse av å se denne medtatte mannen kjempe for en siste rest av selvrespekt. SvUNNeN StorHet. ”The Wrestler” er en film som var veldig nær ved å skrinlegges. Ingen ville støtte en film med en avdanket has-been som Mickey Rourke i hovedrollen, men regissør Darren Aronofsky ga aldri opp og fikk en skuespillerprestasjon helt utenom det vanlige i belønning. Aronofsky er ikke ukjent med tragiske menneskeskjebner. Hans ”Requiem For A Dream” fra 2000 har nesten blitt synonymt med absolutt håpløshet og en direkte vond magefølelse. Han har definitivt kvaliteter med å formidle disse råe og nakne følelsene, og kombinert med Rourkes fantastiske prestasjon har vi her med nesten en komplett film å gjøre. En tragedie gjennomtrukket av de fallerte minnene omkring en periode der man faktisk betydde noe; der man, hvis man var heldig, visste sin plass i kosmos. overveldeNde patoS. Filmen handler om Randy Robinson, en aldrende eks-wrestlingstjerne som,
mange år etter sin storhetstid, fortsatt risikerer armer og bein i ringen foran et publikum som sjelden overstiger 50 mennesker. Hans egen mortalitet får han til å søke gjenforening med sin tenåringsdatter som ikke er interessert i å høre fra ham. En falmende, halvt døv, sliten bryter som bare ønsker å rette noen av feilene i sitt liv. Mickey Rourke styrer filmen fra A til Å. Hvis man kjenner Rourke’s personlige historie og Hollywoodkarriere er det ikke vanskelig å se at han har investert mye personlig i rollen. Som sin figur Randy ”The Ram” Robinson var han en gang i tiden elsket og idolisert, men de påfølgende årene har ikke vært snille med noen av dem. Begge har endt opp alene og forlatt. Likhetene er forøvrig mange sammenlignet med Marlon Brandos dagdrivende eks-bokser i ”On The Waterfront”. ”i’m JUSt a brokeN-doWN pieCe oF meat”. Selv om subplottet omkring hovedpersonens gjenforening med sin datter til tider føles noe tvunget og klisjefylt, blir det bare en blipp på en radar som ellers viser klar bane mot en minneverdig filmopplevelse og en Oscar-pris som kommer til å gå til Rourke om det finnes noe rettferdighet her i verden. Regissør Aronofsky har på 15 år i bransjen ennå ikke laget en dårlig film. Han neste prosjekt er en remake av klassikeren ”Robocop”. Så med en slik CV er det med skrekkblandet fryd vi venter på resultatet.
!!!!!
Foto: filmweb.no
Unikum nr. 2 2009
37
MAGASIN
KLASSISKE PERLER
FILM: Christine ”She’ll possess you. Then destroy you. She’s death on wheels” Frode Aabak frode_aabak@hotmail.com
En skikkelig klassiker innen bilfilmer! Denne filmen er ikke basert på en novelle av Stephen King for ingenting! Selv om den er laget i 1983 mener undertegnede at den bare blir bedre og bedre slik det gjerne er med klassikere. Det trekker heller ikke ned at den er regissert av selveste John Carpenter, mannen bak filmer som ”Halloween” og ”The Fog”. ”Christine” omhandler en meget spesiell bil som ”lever av seg selv”. Den uheldige eieren blir Arnie på 17 år som forelsker seg i bilen, med den ukontrollerbare radioen og det neon-grønne panellyset. oNdSkapeN Selv. Filmen begyn-
ner friskt med ZZ Top’s utgave av “Bad to the Bone”, og året er 1957. På samlebåndet i en av Detroit’s mange bilfabrikker står det 1958 modeller av Plymouth Fury på rad og rekke. Blant mange hvite modeller står det en rød bil som skiller seg ut, og ikke bare på grunn av fargen. En dag skal en kontrollør foreta en mekanisk kontroll på bilen. Mekanikeren legger handa i motorrommet for å ta en nærmere kikk idet panseret plutselig smekker over hånden hans. Allerede da aner man hva denne filmen kommer til å handle om. UNderlige rYkter. Plutselig er året 1978, og herfra blir vi kjent med Arnie og bestevennen hans Dennis som kjører en meget pen bil av typen Dodge Charger. Som alle andre gutter i 17-års alderen er de på jakt etter å få seg dame. Men det skjer ikke for Arnies del, i hvert fall ikke før han får sin egen bil. På vei hjem fra skolen en dag kjører de forbi en hage der det står en Plymouth Fury fra 1958. Dette er som dere kanskje gjetter – nøyaktig den samme ondskapsfulle bilen som kom til live på fabrikken. Hun
er også kjent som Christine. Bilen er i en ufattelig dårlig stand. På grunn av dens forfallenhet får Arnie kjøpt den billig for 250 dollar av en gammel mann. Arnie er lykkelig uvitende om djevelskapen som lurer under panseret, og fikser opp sin nye doning på et ”gjør-det-selv”-verksted der han også får en deltidsjobb. Arnie blir mer og mer opptatt av bilen. Han endrer personlighet, og velger å tilbringe mer tid med bilen fremfor å være med bestekameraten Dennis. Arnies foreldrene får tilslutt nok av oppførselen hans. Onde rykter svirrer i den lille byen, skumle historier om bilen til Arnie. Arnies foreldrene og Dennis blir skremt, men Arnie bare fnyser av deres bekymringer. Han har nemlig fått draget på skolens peneste jente, Leigh. godt gJeNNomteNkt. Jeg syntes filmen var bra, fordi handlingen og historien er veldig god i forhold til andre filmer på denne tiden. Folk ser ofte på 70- og 80-talls filmer som filmer med dårlig skuespill og tynn historie i. Det er derimot slike filmer som ”Christine” som blir klassikere, nettopp på grunn
Foto: play.com
av at de virker mye mer gjennomtenkt. Skuespillerne i filmen spiller veldig bra, og historien er fengende og interessant. Alt i alt en god film som ikke er blitt dårligere med årene.
PLATE: Roxy Music – For Your Pleasure En musikalsk varietè med tusenvis av dansegulv som sin scene. Ingar Voldum ingarv06@student.uia.no
Roxy Music kan best beskrives som gudfedrene av glam-rock. Gruppa var en av de første som satte fokus på stil og estetikk som helhet i rocken, og man kunne alltid stole på at alt fra musikkvideoer til scene-utsmykking fulgte den samme, estetiske planen. I en tiårs-periode mellom 1972 og 1982 ga de ut albumklassikere etter albumklassikere, men det som kanskje er den mest erketypiske utgivelsen for Roxy Music er ”For Your Pleasure” fra
38 Unikum nr. 2 2009
1973. En sexy, sofistikert og herlig makaber glam-rock-utgivelse fra 1973. roCk-iNNovaSJoN. ”For Your Pleasure” er en hånlatter i ansiktet på dagens indie-pregede rockescene. Dagens navlebeskuende og kjedelige rock blir sparket på hodet og ræva ut, og erstattet med glam, grandiose produksjoner og en vokalist med karisma, selvsikkerhet og selvtillit nok til å fylle en supertanker. For en mainstream-plate var den en overraskende modig plate med tanke på de nye metodene og innovasjonene som ble brukt i produksjonen av platen. Med en fortid som produsent for band som for eksempel Pink Floyd, er det ingen tvil om at produsent Chris Thomas er vel versert i bruk av synthesizere, ”tape loops” og andre antikviteter og snurrepiperier man finner i et studio. Dette er noe som albumet nyter godt av.
Men den største profilen av dem alle er selvfølgelig frontmann Bryan Ferry, en frontmann med mer karisma enn Elvis, tøffere enn halvsju-toget, og med en ”swagger” som får alle rappere til å bøye hodet i skam. kviNNer og klÆr. Som en engelsk versjon av Serge Gainsbourg har Ferry blitt et musikalsk ikon som utstråler en egen sans for artisteri, kulhet og estetikk. Hans stemme og vesen lokker den nysgjerrige lytteren nærmere og nærmere med lovnader om glamour og en evig fest som ingen ende vil ta. Som en del av sitt image, har Roxy Music alltid hatt en forkjærlighet for å putte vakre damer på platecovrene sine. Sjåvinistisk? Kanskje. Men den visuelle stilen innen mote og moteblader har ofte vært noe som bandet kan ironisere over med sine over-the-top-produksjoner og fokus på estetikk. Bryan Ferry’s davæ-
Foto: amazon.com
rende kjæreste Amanda Lear pryder det herlige coveret til ”For Your Pleasure” i det som har blitt en av rockens mest berømte platecovre. Albumet er meget mer enn hjørnesteinen og live-favoritten ”Do The Strand”. Plata er sexy, den er en kritikerfavoritt, og den er fortsatt utemmet og uforutsigbar 35 år etter utgivelsen.
MAGASIN
Sist, men ikke minst...
Klukkemoren
Kristian Fjeldstad kristian.fjeldstad@unikumnett.no
Koser seg som vaktbikkje, og har mange gode grunner for å være med i studentpolitikken
vi fikk en mail om at du var veldig aktiv, med mange jern i ilden og at du gjør utrolig mye for studentenes ve og vel... De sikter vel til at jeg har hatt veldig mange forskjellige verv som handler om studentpolitikk på UiA og STA de siste årene. I tillegg har jeg vært ganske engasjert i studentkoret Lady Klukk, og har hatt verv der før jeg nå ble klukkemor. klukkemor? Hehe... Klukkemor er det øverste vervet i Lady Klukk. Det er hun som skal lede koret (med jernhånd...) og holde kontakten med andre kor, aktiviteter, STA og UiA. Det er kjempe stas å bli valgt til klukkemor! kan dette ha noe med bildet å gjøre? Ja, det er fra korets 33 års feiring en lørdag i februar da jeg fikk offisielt overrekt ”hodebåndet med perler”, som symboliserer klukkemor. Så nå er det slutt på studentpolitikk? Vel... Jeg har trappet ned studentpolitikken, og trappet opp korengasjementet. Men er fortsatt med i studentpolitikk, har bare færre verv enn før! Det vil si SiA-styret, fordelingsutvalget, studieutvalget og valgkomite til STA blant annet. Hva er dine fanesaker i studentpolitikken? Generell studentvelferd som studentboligbygging, bedre studiestøtte og stadig bedre forelesere. Er på en måte vaktbikkje for studentene. Passer på at studentene blir hørt, ikke overkjørt. Og den vaktbikkjefunksjonen koser jeg meg med. Hvorfor bruker du så mye tid på studentaktiviterer? Det er skikkelig gøy, spennende, lærerikt og jeg ønsker å bidra til at studentmiljøet i Kristiansand skal bli enda bedre. Hva får du igjen for det? Jeg får mange nyttige erfaringer og kunnskap, ikke minst mange gode venner og minner for livet! Jeg kommer garantert til å huske studietida mi som en av de beste periodene i livet!
Hvem: May Linn Tarasenko (24) Hva: Tar master i offentlig politikk og ledelse, på 2. året Hvor: UiA Aktuelt: Studentpolitiker og nyvalgt klukkemor FOTO: Elisabeth Johannesen
og til de som ikke tar frivillige tak, hva har du å si til dem? Alle burde engasjere seg i noe, om det er kor, orkester, studentpolitikk, avis, radio, idrett eller andre aktiviteter. Studietida blir mye mer interessant, man får erfaring og kunnskap og en cv som man kan ta med seg videre, i tillegg til at det er veldig moro! Det er dessuten stort sjans for å for å få seg kjæreste for de som ønsker det! kjæreste...? Jeg traff kjæresten min i studentpolitikken. Med andre ord er det mange gode grunner til å være med… Som nyvalgt leder for et kor vet du sikkert vinterens store musikkopplevelse vi bare må få oss på ipoden? Hehe... Det må jo bli Lady Klukk med “hele Væla er bære guter”. Fortell omverdenen noe vi ikke vet om kristiansand? Studentene legge årlig igjen 1,5 mrd i Kristiansand! Hva hadde Kristiansand vært uten studentene!? Hva er søkeordet for å finne din Youtube-favoritt? Ted Talks Bonobo
Unikum nr. 2 2009
39
Kulturkalender mars 05 Krågå Live 06 På Hjørnet 06 Arendal Kulturhus 07 Østsia 08 KICK 11 Charlies 13 Agder Teater 14 Luftslottet 17 KICK 18 Charlies 19-28 Havnekvartalet 19 KICK 20 Agder Teater 21 På hjørnet 22 KICK 25 Charlies 26 Luftslottet 28 Arendal Kulturhus 01 Agder Teater
Konsert Trummor & Orgel (SE) Run through the desert Madcon Skeiv disko Bushman`s Revenge ZoomTurné: Pony The Pirate & Norma Sass Kristiansand symfoniorkester- Tango for engler Zoom Urørt Opeth Vaiping Kultopia Heroes & Zeros Ingrid Bjørnov - Til Elise? Kick-Off Norway Rock Festival Splashgirl Bellman Bigbang Ingrid Bjørnov - Til Elise? Odd Nordstoga Kvartett