Unikum 2 – 2013 (mars) by Studentavisen Unikum

i Un kum Studentavisen for Sørlandet Nummer 2 Årgang 13 Mars 2013

revidering av historiebachelor alice fra eventyrland

side 4-5

side 20-21

IGHETPO GEL LIT EN

IET

TILG J

S UNIKUM

N Y S PA LT E

side 32

tørum med flagget på brystet side 12-13

HISTORIE

Rervidering av bachelorprogrammet

Nyheter

Å I SAVA FOR ET SABLA BRA TRENINGSSENTER

challenge -Accept the pain

unikum nummer 2 - MARS 2013

6 7 8 9

Global game jam

Laging av dataspill

kaffekampanje

Studentenes fredspris

BI nedleggelse

To år til

Digital eksamen

I utvikling

10 Ny lokalavis

Lokalavisen Kristiansand

11 Studentboliger 45 nye boliger tildelt

sport

Tilbake i manesjen

Knut Tørum

Debatt 24 Mother historia Kommentar

26 kur mot piratkopiering Kommentar

34 Si takk

Månedens oppfordring

kultur 22 panthera publishing Publisering for de mellom 18-25 år

28 praha

På studentbudsjett

32 Tilgjengelighetsspalte Upstairs

14 Spiseforstyrrelser

35 UNIkum tester

16 Strong is the new skinny

35 Smitt og smula

Utbredt blant idrettsutøvere

Muskler er “in”

17 Burlesque

Populær time på spicheren

18 Tom børge mener Europas slagmark

Lauras coffee bar

Gryte a là Smitt

36 spalter

Biblotekar, STA-leder, Sia Helse, Studentpresten og Mercurius

Alice fra eventyrland

Silje Kåfjord

spis for 100

Populær mattilbud

LEDER En av de greske filosofene du sikkert har hatt om i ex.phil sa en gang i tida at ingenting er permanent, unntatt for-andring. Dette stemmer overraskende godt for universitetsbyen Kristiansand. BI legges ned, Mediehøgskolen har fusjonert og debatten om Universitetet i Agders fusjon med Høgskolen i Telemark raser fortsatt. Flere av dekanene ved UiA sier nei, både på møter og i media. Studentorganisasjonen i Telemark (SoT) sier nei. Vår egen studentorganisasjon, STA har enda ikke tatt noe standpunkt. Tredje helga i februar var SoT og STA på konferanse om fusjonsplanene. Om dette bringer de noe nærmere et standpunkt vites ikke. La oss håpe det er fordi de vil ta avgjørelsen ordentlig, og ikke fordi de er redde for konsekvensene et ja eller nei kan bringe. Sørlandsstudentene venter uansett spent på utfallet. Bachelordgraden i historie ved UiA har møtt krass kritikk fra egne studenter i gjennom flere år. Nå ser det endelig ut til at noe skal gjøres med den. Debatten om hvordan den skal endres er enda ikke over, og flere studenter har bekymret seg for at den ikke vil endres nok. Nok en gang

venter studentene spent på utfallet av granskninger, utredninger og diskusjoner. Det er ikke bare utdanningsinstitusjonene som er i endring. Unikum endres også nå som våren nærmer seg. Vår ferske nyhetsredaktør, Carl Berge, er journaliststudent ved NLA Mediehøgskolen, og skal jobbe for å gi deg de viktigste studentnyhetene fra Agder. Selv håper jeg å bygge videre på de gode resultatene mine to forgjengere Pål Rake og Pia Lehtinen har skapt. Om du vil merke noe forskjell gjenstår å se. Jeg håper vi i løpet av dette semesteret kan provosere deg litt og engasjere deg mye. Studietiden er så mye mer enn bare pensum og festing – noe vi håper på at vi kan være med å vise deg.

Pål Halle Johnsen Ansvarlig redaktør pal.h.johnsen@unikumnett.no

39 Kulturkalender

Månedens arrangmenter

Un ikum

Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre skoler tilknyttet Samskipnaden. Avisen er politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis. Unikum forholder seg til Vær Varsom-plakaten og Pressens Faglige Utvalgt. Føler du deg utrettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt av Unikum ber vi deg kontakte redaksjonen.

UTGITT AV: Unikum studentavis, Universitetet i Agder POSTADRESSE: Serviceboks 422 BESØKSADRESSE: Gimlemoen 24 ORG.NR: 84 544 677 Mva TELEFON: 38 14 21 95 EPOST: red@unikumnett.no NETTSIDE: www.unikumnett.no TWITTER: www.twitter.com/unikumnett Facebook: www.facebook.com/studentavisenunikum Ansvarlig redaktør: Pål Halle Johnsen Redaksjonen: Pål Rake, Christian Ulland Kjøll, Carl Berge, Jesper Idland, Marit Grimsrud, Dina Møll Schoder, Sissel Eikeland, Targeir Attestog Forside: Sissel Eikeland, Johan Kjær Rosenquist. Foto: Dina Møll Schoder

Journalister: Carl Berge, Pål Rake, Bjarte Østebø, Marit Grimsrud, Dina Møll Schoder, Tom Børge Belsaas, Vegard Terøy, Linda S. Jensen, Elise Løvereide, Jesper Idland, Vera Leigh Lasam-Bergtun, Paulina Ignatiuk, Erica Erdos, Steffen Stenersen, Targeir Attestog, Stine Grimsrud, Martin H. Aakre, Paulina Ignatiuk, Jeanett Andersen, Trine Haukedalen Fotografer / Illustratører: Mette Elisabeth Fauske, Marit Grimsrud, Dina Møll Schoder, Carl Berge, Thomas Hegna, Linda Serina Jensen, Espen Baklid, Desiree N. Skalle, DESKEN: Sissel Eikeland, Johan Kjær Rosenquist, Dina Møll Schoder KORREKTUR: Jonathan Marianayagam, Dag Haugland, Ida Garman, Jesper Idland, Jørgen Johansen, Targeir Attestog DAGLIG LEDER: Vidar Aadnøy Larsen Trykkeri: Bjorvand & Skarpodde Opplag: 3000

mars 2013 unikum nr 2

Nyheter

utdanning Tekst Bjarte Østebø bjarte.ostebo@unikumnett.no

Historisk omlegging

foto Thomas Hegna thomas.hegna@unikumnett.no Desiree Skalle desiree.skalle@unikumnett.no

Historisk: Bachelorprogrammet i historie får en grundig oppdatering.

Større krav til portprøven og ny eksamensordning i HI-110. Dette er blant endringene som blir gjort i bachelorprogrammet i historie.

iden høsten 2012 har bachelorprogrammet i historie vært gjennom en omfattende evaluering. Nå foreligger endringene, som trer i kraft fra studiestart neste høst. Et eksternt evalueringspanel bestående av fagpersoner fra NTNU og Universitetet i Bergen, en masterstudent fra Universitetet i Agder, samt to fra universitetets eget historikermiljø har gått grundig gjennom programmet, og kommet med sine vurderinger. Deretter har UiAs historikermiljø foretatt en egenevaluering, kommet med sine innspill, og i stor grad rettet seg etter de endringer som det eksterne evalueringspanelet foreslår. – Vi har revidert hele programmet, og foretatt en del justeringer på bakgrunn av det som evalueringspanelet har foreslått, sier Nils Justvik, studiekoordinator for historie ved Universitetet i Agder. Evalueringsprosessen er nå helt i sluttfasen, og vil etter alle solemerker bli innlemmet i studieplanen fra 1. august 2013. Justvik legger til at det kan komme små påpekninger, men sier han tviler på at det blir annet en helt overfladiske endringer. Høy strykprosent Evalueringspanelet fikk klar beskjed om å gå 100-emnene nøye etter i sømmene. Noe av grunnen til dette er strykprosenten for HI-110, et oversiktsemne for norsk og europeisk historie fra år 800 og frem mot 1800. Her har strykprosenten ligget på rundt 50 prosent de siste årene. – Akkurat dette er veldig ubehagelig for oss. Derfor ga vi klar beskjed til evalueringspanelet, en ren bestilling, om at de måtte se nøye på HI-110, sier Nils Justvik. Som en kon-

nyheter

Portprøven endres Nå innføres det litt tøffere krav til studentene, gjennom at portprøven til oversiktsemnene endres. Justvik forteller at emneansvarlig står litt fritt til å definere hva slags port elevene møter, men historikermiljøet har vedtatt at portprøvene nå i større grad skal vektlegge refleksjonsevne, og dermed stilles det større krav. – Vi ønsker å ansvarliggjøre studente ytterligere gjennom portprøven. Vi «tvinger» dem inn i et mer aktivt studentliv, sier han. Dette er et grep også studentene har forståelse for. – Det er på sin plass. Tidligere har flere av portprøvene vært for enkle, nesten utelukkende basert på faktakunnskap. En liten stund foran et leksikon, og du besto, sier Jonathan Marianayagam, tillitsvalgt for historiestudentene. Justvik forteller at portprøvene ble innført ved forrige femårige evaluering av bachelorprogrammet i historie. Den gang var situasjonen at universitetet hadde veldig mange studenter på papiret, mens det i praksis var langt færre. Portprøven skallet av 30-40 stykker, forteller Justvik. Han bekrefter at terskelen for å bestå portprøven har vært svært lav, med noen få enkle spørsmål. Også når det gjelder portprøven skjer de største endringene i HI-110. Innenfor dette emnet vil det bli arrangert tre seminarer i hver periode, som vil erstatte portprøven. Studentene vil måtte være til stede ved to av tre seminarer i hver periode for å få gå opp til eksamen. Økonomiske begrensninger Det vil brukes forskjellige typer portprøver, med forskjellige elementer, i de andre oversiktskursene Også det eksterne evalueringspanelet kom med innspill i forhold til portprøvene. De bemerker i sin rapport at dagens portprøver har mest administrativ effekt i forhold til å avdekke «ikke-reelle» studenter. Panelet anbefaler å vurdere muligheten for portprøver med et «høyere pedagogisk am-

bisjonsnivå», og skriver videre at skriving av tidligere eksamensoppgaver ville gitt større læringseffekt, og samtidig hekte av flere «ikke-reelle» studenter enn dagens ordning. Ifølge Nils Justvik er innspillet fra panelet vurdert, men at økonomien gjør at de ikke har råd til å gjøre mer ut av portprøven. – Det er jo en liten hemsko med dette, at vi har et så sterkt fokus på selve undervisningen, at vi kan ikke bygge ut denne noe mer. Vi svir av ganske mye midler for å avholde de planlagte seminarene i HI-110. Han forteller videre at de har søkt fakultetet om ekstra midler for å sette dette i gang. – Fakultetet sitter på midler som går til studieforbedring, spesielt i emner der gjennomstrømningen er dårlig og strykprosenten høy, og vi tror at vi får en del midler i den sammenheng, forklarer studiekoordinatoren. – Dessverre er det bare i HI-110 vi kan kjøre på med en så omfattende portprøve, rett og slett av økonomiske årsaker, beklager han. Effektiv læringsmetode Justvik forteller at universitetet tidligere opererte med skriveseminarer, obligatoriske oppgaveseminarer hvor studentene fikk utkastene sine vurdert av faglærer enten individuelt eller i grupper. Studiekoordinatoren tror det er noe universitetet hadde gjort mer av dersom økonomien ikke var en begrensning. Han understreker at det er viktig for en historiker å jobbe med konkrete oppgaver for å få skrivetrening. Det å tenke som en historiker og løse oppgaver på den måten krever øvelse, sier han. – Det er en effektiv læringsmetode, derfor prøver vi noe av dette i HI-110. Dersom ikke økonomien hadde vært en faktor så tror jeg at vi hadde lagt mer opp til dette, for å gi studentene enda mer praktisk erfaring, avslutter Nils Justvik.

Flere studenter sliter med å takle overgangen fra videregående til universitetet Nils Justvik, studiekoordinator ved historie ved UiA

sekvens av dette blir det tatt grep. Emnet deles i to, med to eksamener. Først gjennomgås perioden fra 800-1500, med eksamen midt i semesteret. Deretter fokuseres det på den siste delen frem mot 1800, med eksamen i ordinær eksamensperiode. Justvik vedgår at de siste års resultater tyder på at pensum i emnet har vært litt for omfattende. Nå skal det strammes inn. Nystruktureringen skal sørge for at bare de mest relevante temaer til hver av de to eksamene behandles. – Fremover vil vi være nøye med å ikke utvide pensum for mye. Kanskje er det en del forelesninger som vil gå ut, rett og slett fordi de går utenfor pensum. Fokuset skal ligge på Europa og Norge, forteller studiekoordinatoren. Vanskelig overgang Han har tro på at disse endringene vil redusere strykprosenten. Samtidig tror han at årsaken til den høye strykprosenten er sammensatt. – I HI-110 møter studentene flere temaer de ikke er veldig kjent med. Det er langt tilbake i tid, og over et langt tidsspenn. Det er utfordrende, mener Justvik. Flere studenter sliter med å takle overgangen fra videregående til universitetet, tror Justvik. – Historie er et studium med veldig lite obligatorisk. Mange opplever nok dette som den store friheten, og dersom man ikke er vant til å ta ansvar for egen læring, så kan studentenes «lyckliga dagar» bli litt vel lykkelige. Her er det ingen som holder dem i ørene. Og eksamen kommer når den kommer, utdyper han.

Revidering: Nils Justvik er en av flere som har vært med på å revidere bachelorprogrammet for historie ved UiA.

mars 2013 unikum nr 2

nyheter

dataspelutvikling tekst Targeir Attestog targeir.attestog@unikumnett.no foto Jarle Gauslaa

IMPRO Jam – Seks dataspel skapt på ei helg i Grimstad

nyheter

studentenes fredspris

Hedrer studenter ved hjelp av kaffe

tekst Carl Henrik Berge carl.berge@unikumnett.no Espen A. Kristiansen red@unikumnett.no foto Thomas Hegna tomas.hegna@unikumnett.no

IMPRO JAM: Deltakarane gjer siste innspurt i spelutviklinga

Siste helga i januar var det for tredje gong duka for Global Game Jam i Grimstad. Denne gongen var det 22 deltakarar fordelt på 6 grupper i den døgnopne avdelinga på UiA.

ange kjenner nok til ulike arrangement der folk sit ned og speler dataspel saman ei helg, slik som Betalan, men mindre kjent er kanskje arrangement der ein lager dataspel. Det gjer ein i Global Game Jam (GGJ), som i år var på 321 stader i 63 land med 3141 spel som resultat, og var dermed største arrangement av sitt slag. I Noreg samla også spelskaparar seg i Grimstad, Bergen, Trondheim og Hamar. Kvart år har arrangementet eit bestemt tema som alle deltakarar verda rundt skal la seg inspirere av. I år var det lyden av eit hjarte som bankar. Lokal spelskaparvilje Det lokale arrangementet med 22 deltakarar bar i år namnet IMPRO Jam, som også er namnet på den nystarta foreininga bak. Arrangementsleiar Christian Simonsen fortel at dette blei gjort å gjere arbeidet med GGJ kontinuerleg og få fleire til å vere med på det. Han nemner også at enkelte idear blir sett ut i praksis først til neste år fordi finansieringa kom for seint på plass. Likevel var han godt fornøgd med arrangementet. – Ting startet sterkt på fredagen med at folk delte ideer og tolkninger av årets tema, til tider hysterisk morsomt. Vi endte opp med seks veldig ulike prosjekter som jeg føler er et veldig godt tegn, GGJ handler tross alt om å få fram diversitet og originalitet. Vi hadde en gjennomgående god stemning i lokalet og folk kommuniserte mer på tvers av grupper i forhold til tidligere år. Deltakarane merka at det ikkje løner seg å ha for høge ambisjonar når ein berre har to døgn på seg. Ein tilpassa

nyheter

seg med å skjere ned på dei store planane og lage enkle, underhaldande spel. Det «Operation»-inspirerte Androidspelet «Moberation», blei for eksempel endra frå to-persons samarbeidsspel til eit spel for ein person. Løn for strevet – Det var tøft å bli einige i år, sa Morgan Konnestad, studiekoordinator for multimedia og leiar for juryen som delte ut prisar for beste spel. Prisen for mest innovative spel gjekk til Yannick Schillinger, Gaute Abrahamsen og Svein Rasmussen. Dei fekk også den gjæve juryprisen og stakk derfor også av med eit sett med seks drikkeglas med IMPRO Jamlogoen på. PC/Mac-spelet som dei lagde var «Med same hjerterytme», som handlar om eit forelska par på ein benk som flytter seg nærmare kvarandre når spelaren klarer å gjere kva dama liker blant to alternativ som kaffi og te. Prisen for kunstnarisk særklasse fekk Gunnar Abusdal, Torgeir Hansen, Thomas Lian og Silje Fjørtoft. Dei lagde PC/Xbox-spelet «Heartsick: Journey Back Home» som handlar om ein rosa, kuleforma øgleskapning med namnet Toto som har blitt tatt til ei fjern øy av ein tornado. Han vil heim til si kjære Dorothy og bruker kreftene sine til å gå i eitt med vatn, eld og plantar for å kome seg til målet sitt. – Eitt år til neste gong, same tid, men sannsynlegvis ikkje same stad, sa Christian Simonsen etter prisutdelinga. Han håper at auka tal på deltakarar vil føre til ein annan stad for arrangementet enn den vesle døgnopne avdelinga på UiA Grimstad.

For Fredrik Gillberg og Sebastian Hornnes er en kopp kaffe i kantinen på UiA en helt vanlig start på dagen. De var ikke klar over at de med det støtter studentenes fredspris.

ammen med kompisen Sebastian Horrnes slapper Fredrik Gilleberg av før forelesning. – Fredspris? Det hadde jeg ikke hørt om, sier Gilleberg, som akkurat har tatt seg en slurk fra kaffekoppen sin. På lange dager blir det nok kaffedrikking. – Det blir fort en kopp i timen de dagene vi er på skolen, forteller de. Det betyr at de to 21-åringene er blant de største bidragsyterne ved UIA til fredsprisen som deles ut av den internasjonale studentfestivalen i Trondheim. Uten å vite det. For med å sette opp prisen på kaffe med en krone i perioden 28.januar-15.februar samles det inn penger til fredsprisens fond. En krone per kopp – Ved å betale én krone ekstra for kaffen er du med på å støtte alle vinnerne av Studentenes fredspris. Pengene går til fredsprisens fond, og det er dette fondet som gjør at vi kan fortsette å dele ut prisen, forteller Therese Høstad, leder for Studentenes fredspris. I utgangspunktet skulle prisen på hver solgte kopp med kaffe opp, men kaffemaskinen tar kun tikroninger, så kantinen ved UIA holder oversikt over hvor mange kaffekopper som blir solgt. – Tidligere har det blitt solgt rundt fem tusen kopper i denne perioden, forteller virksomhetssjef Jon Egil Andersen. Iransk fredsprisvinner Årets vinner Majid Tavakoli er en iransk student, som for tiden soner en ni år lang fengselsstraff for sin kritikk av det iranske regimet og sin kamp for demokratisering og

menneskerettigheter gjennom taler og publikasjoner. 7 desember 2009, på studentenes dag i Iran, holdt han en tale hvor han kritiserte myndighetene og tok til ordet for et fritt Iran. Vellykket gjennomføring Leder for Studentenes Fredspris, Therese Høstad, er fornøyd med gjennomføringen av kaffekampanjen, spesielt glad er hun for at den har nådd nye mål i landet. Til nå er følgende studentsamskipnader delaktige i i prosjektet: Stavanger, Oslo, Bergen, Trondheim og Agder. – Studentenes fredspris er en pris på vegne av alle norske studenter, og med denne kampanjen bidrar og skaper det oppmerksomhet rundt årets vinner av SFP, Majid Tavakoli, som dessverre sitter fengslet. Hovedmotivasjonen for prosjektet er å hedre og anerkjenne studenter som gjør noe godt for verden. – Studenter er ofte de første på barrikadene, men også de som blir glemt når priser deles ut. Ved å hedre studenters arbeid for fred, demokrati og menneskerettigheter glemmer vi dem ikke. Pris med tradisjoner I tretten år har Studentenes fredspris vært en måte å støtte studenter over hele verden som arbeider for å promotere fred, menneskerettigheter og demokrati. Prisen har sitt utspring fra Internasjonal studentfestival i Trondheim(ISFiT) og ble først utdelt i 1999. Hittil har syv studenter fra Burma, Øst-Timor, Zimbabwe, Colombia, Vest-Sahara og Kroatia fått prisen.

mars 2013 unikum nr 2

nyheter

utdanning tekst og foto Carl Berge carl.berge@unikumnett.no

BI ned med flagget til topps

nyheter

eksamen

Digital eksamen for 1000 studentar sist haust

tekst Targeir Attestog targeir.attestog@unikumnett.no foto Desirèe N. Skalle desiree.skalle@unikumnett.no

Fakta om BI handelshøyskole Stiftelsen BI Handelshøyskole er Norges største private læreinstitusjon og Europas nest største handelshøyskole. I 2008 hadde skolene (med heltid og deltidsstudenter) nesten 20 000 studenter. På Kristiansand BI går det nå 350 studenter på heltid, medregnet deltidsstudenter er ca. 500 studenter tilknyttet studieplassen på Sørlandet.

Før jul i fjor ble det besluttet at BI Kristiansand skulle avvikles. Nå er det bestemt at de skal holde på i to år til.

tter at det ble besluttet at BI skal legges ned hersket det lenge usikkerhet om hvor lenge studieplassen i Kristiansand skulle få holde på. Nå er det besluttet at dørene stenges sommeren 2015. – Studentene virker positive til løsningen. Alle er veldig fornøyd med å ha muligheten til å fullføre i Kristiansand, og de som har fulgt med i prosessen har nok sett at det pekte mot denne løsningen, sier studentleder Asle Bruce Mollestad. Fornøyde studenter Når beslutningen om nedleggelse først falt to uker før jul, var to år til det beste studentene ved BI kunne håpe på. Studentleder Mollestad uttrykte i forrige nummer av Unikum frustrasjon over avgjørelsen om nedleggelse, men er per dags dato lettet over at nåværende første- og andreårsstudenter får avslutte sine bachelor-løp i Kristiansand. Også studentene er positive. – Vi hadde informasjonsmøte for førsteårsstudentene om valget i forrige uke, og da var det mange spørsmål om hvordan den praktiske gjennomføringen av dette vil bli, men ingen var negative til det. Studiekonsulent ved BI Kristiansand, Julia Bergman, har vært medlem av arbeidsgruppen som skulle forsøke å finne en løsning for studentene. Hun er glad for konklusjonen om å holde på i to år til, og frykter ikke at undervisningtilbudet de to siste årene vil være svekket, på tross av at de vil gå for uortodokse undervisningsløsninger. Blended learning Skoleåret 2014-2015 vil bli en alternativ løsning, med både lokal veiledning og forelesning, i tillegg til digitalt gjennom

nyhet

noe som kalles «blended learning». Denne modellen er et forsøk på å tilpasse seg antallet studenter som vil være igjen de to siste årene. Studiekonsulent Bergman vil ikke gå med på at undervisningsopplegget er noen reserveløsning. – Nei, på ingen måte. Dette er undervisningsmetoder som brukes mange plasser i verden, blant annet er det mye brukt i Kina, forklarer hun. Studentleder Mollestad ser også lyst på den alternative løsningen som dagens førstårsstudenter og andreårsstudenter vil måtte ta i bruk til neste år. – Jeg syns det er en god løsning. Blended learning er absolutt ikke noen reserveløsning for oss i Kristiansand, men mer et innblikk i hvordan framtidens studietilbud vil utvikle seg. I følge Mollestad driver f.eks Stanford University med «Blended Learning». BI har investert store ressurser i å utvikle dette den senere tid, blant annet gjennom samarbeid med nevnte Stanford, opplyser Mollestad. Den faglige kvaliteten svekkes ikke Finnes det en fare for at BI sine ansatte kanskje ønsker å finne seg andre jobber før BI legges ned om to år? – Nei, sier Mollestad. – Alle foreleserne jeg har snakket med er innstilt på å «gå ned med flagget til topps», og dermed fortsette på BI Kristiansand så lenge det tilbys kurs de foreleser i. Hvis noen mot formodning slutter før 2015 vil vi benytte oss av forelesere ved de andre BI-skolene. Disse er like kvalifiserte som foreleserne i Kristiansand, så det er ingen mulighet for at den faglige kvaliteten vil svekkes de neste årene.

Hausten 2012 gjekk rundt 1000 studentar opp til eksamen på elektronisk vis på UiA. Emna omfattar matematikk, omsetjing og ingeniørfag.

nikum skreiv i november at det månaden etterpå skulle bli avvikla digital eksamen i «Interkulturell kommunikasjon» i Kristiansand og «Operativsystemer og mikroprosessorer» og «Matematikk 1» i Grimstad. I sistnemnte by var det vellykka gjennomføring av slik eksamen «Ingeniørfaglig innføringsemne» alt i oktober. Så mykje som omkring 1000 studentar gjekk opp til digital eksamen i haust, og her er ikkje spesialordningar medrekna. Blant eksamenane hadde ein typane tradisjonell, skriftleg eksamen med innlevering av tekstdokument og fleirvalsprøve i Fronter. I matematikk brukte ein MathXL, eit online-kurs tilknytta lærebok, som kunne utvidast til eksamensbruk. Over halvparten brukte eiga datamaskin til å svare på eksamenen. Tilbakemelding frå studentane Ein stor del av studentane som hadde digital eksamen i haust var storfornøgde ifølgje Nora Clarke, prosjektleiar for digital eksamen. Det gjeld både informasjonen dei fekk på førehand og det tekniske. Mange har eit sterkt ønskje om fleire elektroniske eksamenar. Blant tilbakemeldingane ho har fått, er fryd over at dette endeleg har kome, betre tid på skriving og slutt på skrivekrampe. Likevel er ikkje alle studentar tilfredse. Nokre av desse eksamenane hadde forsinka oppstart som førte til stress over å ikkje kunne starte arbeidet med ein gong. Ole Thomas Grimsli, leiar for Studentorganisasjonen i Agder (STA), meiner at prosjektet er spennande for studentar. Han nemnar at arbeidet så langt har vore veldig bra og tilbakemeldingane har vore stort sett positive.

– Det er ein inkrementell prosess, der ein har teke tak i dei støste utfordringane først. Det som har blitt opplevd som viktigast er å få desse store, tunge, tekstbaserte eksamenane over til digital plattform. Prosjektgruppa til Clarke prioriterer no med rein skriving, for studentane spør mest etter det. Alle vitskapleg tilsette har sagt ja til å ha høve til pilot på elektronisk eksamen no i vår. Det er klart mål frå prosjektgruppa om at det skal bli gjennomført minst ein digital eksamen for kvart fakultet i noverande semester. Utfordrande utvikling Både Clarke og Grimsli innrømmer at det er utfordringar. Grimsli ramsar opp infrastruktur, økonomi og teknologiske løysingar som område der utfordringar må løysast. Slik Clarke fortel, er det eit problem at spesielt campusen i Kristiansand ikkje har lokale tilpassa digital eksamen, og at ein absolutt står overfor utfordringar når det gjeld infrastrukturen på UiA i dag. I tillegg må noverande arbeidsprosessar rundt eksamensavviklinga må bli snudd på hovudet, og nye prosessar må utarbeidast. Hovudpoenget er at mykje må jobbast med for ein skal kunne gi studentane sikker og god teneste for nye digitale eksamensformar innan 2014. Ifølgje Clarke kan ein ikkje forvente digital eksmanen i alle fag då, men håpe skal ein. Grimsli skriv optimistisk at han håper at det blir opna for moglegheiter ein ikkje kjenner til enno. – Eg har trua på at denne utviklinga kan føre til ein enda betre studiekvardag for studentane og at ein får ei enda betre måling av læringsutbyttet.

MARS 2013 unikum nr 2

nyheter

lokalavis

nyheter

studentboliger

45 nye hybelenheter til Studentsamskipnaden i Agder

tekst Steffen Stenersen steffen.stenersen@unikumnett.no foto Lokalavisenkristiansand.no Privat

tekst Pål Rake paal.rake@unikumnett.no foto UiA uia.no

Hybelenheter innvilget i 2013 Studentskipnad

HE innvilget:

Sunnmøre 45 Agder 45 Stavanger 42 Oslo og Akerhus

168

Ås 54 Bergen 100 Oppland 10 Sogn og Fjordane Ny lokalavis: Lokalavisen Kristiansand prøver seg, mens Fædrelandsvennen kutter papiravisproduksjon.

Regionavisens død - Lokalavisens brød Selv om avisbransjen stadig trues av kutt, frykter ikke Lokalavisen Kristiansand at de skal bli en døgnflue.

eg tror at om få år vil en avis som Fædrelandsvennen gi opp papiravisproduksjonen, og satse alt på nettavisen. Einar Sjøvaag er daglig leder og ansvarlig redaktør i Lokalavisen Kristiansand. Han forteller at han ikke er særlig nervøs for kuttene som gjøres i bransjen. - Det er gratisavisene som kommer til å bli den store vinneren blant papiravisene. Dagsavisene og regionavisene kommer til å oppleve store kutt, men vi som gratisavis fortsatt kommer til å ha noe å tilby våre lesere, mener Sjøvaag

Ikke nervøs: Daglig leder Einar Sjøvaag er ikke nervøs for kuttene som gjøres i bransjen.

Reklamen blir viktig Lokalavisen Kristiansand er nyoppstartet fra nyttår av, og er så langt bare gitt ut i to utgaver. Som alle andre gratisaviser, er også Sjøvaags avis avhengig av reklame for å finansiere utgivelsene. Han forteller at leserne er mye mer selektive i hvilke reklamer de får med seg på nett kontra papiravis. Undersøkelser viser at mange ofte kan lese en lang artikkel på internett uten i det hele tatt få med seg at det er reklame på siden. I papiravisen legges det mye mer merke til. Dette gjør selvfølgelig papiravisen mer attraktiv for promotører, sier han. Gode historier Avisen når ut til 35000 husstander i Kristisansand og omegn. Einar Sjøvaag forteller at hvis man vil ha siste nytt, bør man ikke satse på Lokalavisen Kristiansand. I dagens nyhetsbilde bør man ha nyheten ute i det øyeblikket det skjer. Ingen er interessert i å lese om et hus som

nyheter

brant for en uke siden, forteller han. Den nyfødte avisen vil heller fokusere på de gode historiene om mennesker. - Vi kommer til å skrive om det som har konsekvenser for deg og meg, ikke akkurat hva som skjer her og nå. Derfor vil det heller ikke bli aktuelt med nettavis, selv om man kan lese papiravisen som E-avis, forteller han. En naturlig konkurrent for Lokalavisen Kristiansand er Kristiansand Avis, som er byens andre gratisavis. Den gis ut en gang i uken og er i sin helhet eid av Fædrelandsvennen. Sjøvaag frykter ikke konkurransen. - Jeg føler Kristiansand Avis faller litt mellom to stoler; at de ikke helt har funnet sin rolle som enten en avis med hendelsenyheter eller en profil som vi har gått for. Det vil vi tjene på i framtiden, forteller han. Jobbmuligheter for studenter Tvende Media eier Lokalavisen Kristiansand, samt andre lignende aviser i Aust-Agder og Telemark. I den nylig oppstartede avisen vil det bare være en fulltidsansatt journalist. - Journalistteamet vil bestå mest av frilansjournalister. Tanken er å ha en stab med bred kunnskap og erfaring, dette vil gjøre avisen best mulig. - Er det mulig for studenter å få jobb i Lokalavisen Kristiansand? - Så absolutt! Med bred erfaring menes også bredt aldersspekter, og derfor har studenter like gode muligheter for å få jobb som andre. For studenter vil det være mest aktuelt med deltidsjobb, noe vi selvfølgelig er åpne for. Det viktigste er dog at du er en god journalist, forteller Sjøvaag.

Buskerud 40 Trondheim 100 Nordland 250 Hedmark 65 Tromsø 96 Vestfold 40

Kunnskapsdepartementet har bevilget i alt 1065 nye eller rehabiliterte studentboliger for 2013. Studentsamskipnaden i Agder (SiA) får 45 av disse. – Alt for lite, sier STA-leder Ole Thomas Grimsli.

fjor fikk vi tilsagn om finansiering av 100 hybelenheter (HE), men i år får vi kun 45 illustrerer Grimsli til Unikum. Én “HE” er en teknisk betegnelse på hybelenheter. 100 HE kan være 50 hybler og foreksempel 25 små leiligheter. -Det hele bærer preg av at det er valgår. Nesten alle studiesteder får noe, men ingen får nok. Vi trenger en fordobling av dekningsgraden i Kristiansand hvis vi skal kunne oppnå den prisdempende effekten som Kunnskapsdepartementet har uttalt at de ønsker. I Grimstad er dekningsgraden 25,4% mens i Kristiansand ligger den på kun 13,4%. I følge STA-lederen er 30% ønskelig. På landsbasis er den gjennomsnittlige dekningsgraden 15,5%. – Lav dekningsgrad fører til et økt press på det private markedet og kostnadene rundt det å være student vil fortsette å øke, uttaler Ole Thomas Grimsli i en pressemelding. - Ikke nok, men innenfor marginene til “Gimle-3” I juni i år starter arbeidet med nye studentboliger på Biltilsynstomta på Gimle, kjent som Gimle-3. De første av de 300-350 hybelenhetene skal stå klare til innflytning allerede ved studiestart 2015. Administrerende direktør i SiA, Steinar Finseth, slår også fast at 45 hybelenheter ikke er nok, men at det likevel er innenfor marginene til SiAs neste byggeprosjekt, Gimle-3. – Vårt prosjekt skal stå ferdig i 2015, og jeg tror vi kan forvente at resttilsagnet blir fordelt på de neste to budsjettårene, sier Finseth. Noen av de som har fått de største tildelingene er lagt

til nord (Studentsamskibnadene i Nordland og Tromsø). Dette kommer trolig av fusjonen mellom Høgskolen i Finnmark og Universtitetet i Tromsø. Soria Moria II innfridd Ifølge pressemeldingen til Kunnskapsdepartementet holder Kristin Halvorsen det hun har lovet i Soria Moria II. Her ble det ble programfestet at det skulle bygges 1000 studentboliger i året. I 2009 ble det gitt tilskudd til 1591 HE, og de fire siste årene har tilsagnet ligget på ca 1000 per år. I 2013 ligger studentboligbudsjettet på 250,2 millioner. Dette er en økning fra 2005, hvor det samme budsjettet lå på 58,7 millioner. Statlige midler per hybelenhet halvert siden 2005 En hybelenhet har i Kristiansand og Grimstad en beregnet kostnadsramme på ca 700 000 kr. I tillegg til de statlige midlene må studentene selv betale ned hybelene via månedlig husleie. I 2005 var 60 prosent av en hybelenhet statsfinansiert. I dag har tallet sunket til 33%. - Regjeringen må komme på banen og ta ansvar for tilretteleggingen av høyere utdanning. Det er rett og slett for dårlig at størstedelen av kostnadene for bygging av studentboliger skal hvile på studentene selv, forklarer Ole Thomas Grimslid i en pressemelding. -Fortsetter det slik vil man komme til det punktet at man ikke kan bygge de boligene man blir tildelt, rett og slett fordi samskipnaden ikke har råd.

mars 2013 unikum nr 2

fotball tekst Vegard Terøy vegard.terøy@unikumnett.no foto Dina Møll Schoder dina.m.schoder@unikumnett.no

SPORT

Tilbake i manesjen

Assistenttrener: Knut Tørum er tilbake på fotballbanen som assistenttrener for Norges U21-landslag.

Etter en periode borte fra fotballen er Knut Tørum nå tilbake på sidelinjen, denne gang som assistenttrener for U21-landslaget.

juni 2011 sa Knut Tørum opp jobben som hovedtrener i IK Start. Det siste året har 41-åringen hatt Spicheren treningssenter som hjemmebane. I tillegg til å vandre smilende omkring som senterleder blant svette sørlendinger, har stemmen hans også vært å høre som ekspertkommentator på fjernsyn. Nå er det imidlertid duket for et gjensyn med fotballtreneren Tørum. I januar ble det kjent at han blir Tor Ole Skulleruds assistent på det norske U21landslaget. Tørum var aldri fast bestemt på å gjenoppta trenergjerningen, det måtte et «uimotståelig tilbud» til for å lokke ham tilbake. Særlig attraktivt var det siden Norge skal delta i sommerens EM-sluttspill i Israel. – Det var vanskelig å si nei. En eventuell trenerjobb måtte passe på alle måter. Jeg fikk flere forespørsler i høst, men først med dette tilbudet klaffet det helt. Jeg slipper å flytte fra Kristiansand og kan kombinere trenerjobben med stillingen på Spicheren, forteller Tørum til Unikum. Familiemann Tørum fremholder familien som vesentlig i vurderingen av sin fotballfremtid. Vestlendingen, hans kone og tre døtre er lykkelig bosatt på Gimlekollen, og familiefaren trives utmerket med korte avstander, mindre rushtid og sørlandsidyll. – Familien trives i Kristiansand, og jeg trives på Spicheren. Denne løsningen gir meg tid til å gjøre ting jeg har lyst til, som å dra på båtturer med ungene. Som klubbtrener forsvinner hele helgene, nå kan jeg både jobbe på senteret og få en dose fotball, sier Tørum med et smil. Det norske U21-landslagets nye assistenttrener har signert en kontrakt som strekker seg til etter sommerens

sport

EM-sluttspill. Det var et ønske fra både ham selv og Norges Fotballforbund. – Nå får vi sjansen til å se om det fungerer. Tor Ole Skullerud fortsetter arbeidet med nye årskull etter sommeren, og det er mulig å forlenge kontrakten dersom alle parter ønsker det. Norges fotballfremtid Tørums nye disipler er i vinden for tiden. Bare en gang tidligere har et norsk U21-landslag deltatt i EM. Den gang dannet Steffen Iversen og Andreas Lund spisspar. Nå blomstrer det igjen blant norsk ungdom med knotter under føttene. Egil «Drillo» Olsen er blant dem som har rost de fremadstormende guttene. Etter en imponerende kvalifisering er laget trukket i gruppe med fotballstormaktene England og Italia, samt vertsnasjon Israel. Under kvalifiseringen var det Per Joar Hansen som ledet laget, men han ble i vinter ansatt som trener for Rosenborg. Tørum tror likevel ikke at det byr på problemer å bytte trenerteam før sluttspillet. – Per Joar ønsket å gå til Rosenborg, og jeg tror ikke noen er tjent med å ha en trener som vil være andre steder. Tor Ole Skullerud var hans assistent og er nå forfremmet til sjef. Vi fortsetter i samme spor. Langsiktig arbeid U21-landslaget hadde nylig sin første samling for året, på La Manga. Der ble Russland slått 2-1, og Tørum er mektig imponert over kvaliteten på spillerne. – Dette årskullet har en eksepsjonell kvalitet og bredde. Vi manglet seks spillere som var med A-landslaget, men

hadde fortsatt en rekke gode spillere til disposisjon, sier han og lister opp navn som Valon Berisha, Mads Møller Dæhlie, Marcus Pedersen, Jonas Svensson og Jo Inge Berget. – 10-12 av spillerne i troppen er til daglig i gode klubber i utlandet, dessuten har vi flere fra yngre årskull som er med. Det er en sammensveiset og glad gjeng. Lagene vi møter i EM er ikke smågutter, men jeg har ståltro på at vi kan gjøre det bra. Vi har lyst til å vinne, og det er fullt mulig å slå disse lagene. I kvalifiseringskampen mot Frankrike var det små marginer, men det viser at det er mulig. Tørum forteller smilende og engasjert om spillerne som ideelt sett skal være Norges fotballfremtid. Etter noen svake år for våre beste seniorspillere, er det mange som forventer at Skullerud og Tørums gutter skal bringe nytt liv til landslaget. Ekspertene har dratt paralleller til 90-tallet, da den såkalte 1969-generasjonen førte det norske landslaget til uante høyder. Spillerne som nå kommer opp omtales ofte som «kunstgressgenerasjonen», og Tørum ser flere faktorer som spiller inn på utviklingen. – Bedre baner og anlegg har nok gjort det lettere. Det gjøres en god jobb med spillerutvikling i Norge, blant annet ved at NFF bevilger penger til klubber som vil ansette egne spillerutviklere. Dessuten har klubbene mindre spillerstaller nå, noe som gir unge spillere færre hinder på veien. Mange utenlandske klubber henter også norske ungdommer inn i gode miljøer, forteller han.

oppnådd mye som fotballtrener. På klubbnivå har han blant annet ledet Rosenborg til seriegull og vært trener for Start. På nasjonalt nivå har han hatt ansvaret for G19-landslaget og vært assistent da det norske kvinnelandslaget tok OL-gull i Sydney i 2000. Bergenseren har lang erfaring både som assistent og hovedtrener, og trives i begge roller. – Samspillet mellom hovedtreneren og assistenten er ekstremt viktig for begge parter, men som assistent er man jo mer prisgitt trenerens ønsker, vurderer Tørum. Å ha ansvaret for et landslag medfører kontinuerlig arbeid, med fokus på de få samlingene man har til rådighet. Tørum er klar på hvordan landslagsledelsen må arbeide for å forme

Dette årskullet har en eksepsjonell kvalitet og bredde

Trives som nummer to På tross av sin beskjedne alder har Knut Tørum allerede

KNUT TØRUM, ASSISTENTRENER FOR U21-LANDSLAGET

et lag uten å ha et klubblags tid og ressurser til disposisjon. – Det skal være attraktivt å spille med flagget på brystet. Klubbene er arbeidsplassen, landslaget må være en lystbetont bonus. Hvorvidt Tørum i fremtiden vender tilbake til trenergjerningen på fulltid kan han ikke svare på. Hans lidenskap og kompetanse innen fotball skinner gjennom, men i konkurranse med familien må selv trenergjerninvgen vike. Bare et helt spesielt tilbud kan lokke Knut Tørum bort fra sørlandsidyll, familiekos og Spicheren. Deltakelse i sommerens EM med Norges beste unggutter er et slikt tilbud. – Det hadde vært spennende å latt våre beste U21-spillere møte Drillos. Jeg tror det kunne blitt en god kamp, sier Tørum og smiler lurt.

MARS 2013 unikum nr 2

SPORT

forskning tekst Dina Møll Schoder dina.schoder@unikumnett.no

unge eliteutøvere i faresonen

Foto Colourbox Pressefoto

«De aller fleste som lider av forstyrret spiseatferd eller spiseforstyrrelser, er helt normalvektige og vi kan ikke se på dem om de har en spiseforstyrrelse eller ikke!» Monica Klungland Torstveit

de forsøker å kontrollere mat, kropp og vekt i den tro at det skal utgjøre den lille forskjellen som gjør de hakket bedre i idretten sin. Vi som jobber med utøvere ser imidlertid ofte at det kan ha motsatt virkning.

Norsk undersøkelse viser at forekomsten av spiseforstyrrelser er mye høyere hos unge eliteutøvere enn hos andre ungdommer- og at det kan forebygges.

agens medisin presenterte i januar en norsk studie, gjennomført av doktorgradsstipendiat Marianne Martinsen, som viser at forekomsten av spiseforstyrrelser er høyere hos unge eliteidrettsutøvere enn hos jevnaldrende. Undersøkelser gjort på førsteklassinger ved forholdsvis vanlige videregående skoler og toppidrettsgymnas viser at selv om elever ved vanlige videregående har høy forekomst av symptomer på spiseforstyrrelser, er det flere ved toppidrettsgymnasene som har en klinisk spiseforstyrrelse. Monica Klungland Torstveit, førsteamanuensis i idrettsvitenskap ved Universitetet i Agder, synes resultatene fra studien er interessante. – Jeg synes resultatene er spennende. Noe var forventet og noe er overraskende, sier Torstveit. Det mest gledelige funnet i denne studien er selvsagt at det ser ut til å være mulig å forebygge spiseforstyrrelser blant unge kvinnelige utøvere. Nytter å forebygge Det er ikke noe nytt at idrettsutøvere innen enkelte idretter er overrepresentert i forhold til resten av befolkningen, men nå viser det seg altså at idrettsutøvere er utsatt allerede i ung alder. Selv om undersøkelsen peker på at unge eliteutøvere er mer utsatt for spiseforstyrrelser, gir undersøkelsen også

sport

håp. Studien viser nemlig at spiseforstyrrelser blant unge også kan forebygges. Som en del av studien ble det gjennomført et intervensjonsprogram med fokus på blant annet selvfølelse, mental trening, vekst og utvikling. I følge «Dagens medisin» resulterte intervensjonen i en risikoreduksjon på 90 prosent for nåværende slanking og 53 prosent reduksjon for gjentatt forsøk på å gå ned i vekt. Blant gutter var det ingen forskjell. – Det er et unikt funn i verdenssammenheng da ingen andre studier har gjort noe tilsvarende, kommenterer, Torstveit. Det er synd forskerne ikke fant samme effekt blant guttene, men uansett er dette et svært positivt forskningsfunn. En utsatt gruppe Mens «vanlige» ungdommer oftere prater om og tenker på å slanke seg, viser studien at det er de unge eliteutøverne som faktisk gjør noe med det. Dette er paradoksalt da unge utøvere som utdanner seg innen idrett forventes å ha mer kunnskap om kropp, trening og kosthold enn jevnaldrende. Resultatene overrasker likevel ikke Torstveit. – Vi må ikke glemme at disse utøverne, til tross for ofte god kunnskap om trening, er utsatt for et stort press om prestasjoner på mange områder. Å lykkes i toppidretten handler ofte om marginer, og for noen kan det ende med at

Uavhengig av idrett Også tidligere undersøkelser har vist at forekomsten av spiseforstyrrelser er høyere blant toppidrettsutøvere enn resten av befolkningen. Det har da vært fokus på at utbredelsen av spiseforstyrrelser særlig har funnet sted innen idretter der vekt ses på som å ha betydning for prestasjon. Dette ser ikke ut som å være en faktor av betydning for de unge eliteutøverne. Torstveit uttrykker også at dette er noe overraskende i forhold til tidligere forskning. Marianne Martinsen som står bak studien sier til «Dagens Medisin» at dette kanskje kan forklares nettopp med utøvernes unge alder, og at de ennå ikke er blitt påvirket av idrettsmiljøet og idrettens krav om lav vekt. Torstveit støtter denne forklaringen, men legger til at det kan være andre faktorer som spiller inn enn idrettens forventinger til vekt. – Selv om ikke kravet om lav vekt og tynnhet er fremtredende i de tradisjonelle ikke-vektavhengige idrettene, kan det være andre krav til kropp og prestasjon som kan være risikofaktorer for utløsning av spiseforstyrrelser i disse idrettene. Jentene overrepresentert Ikke overraskende viser studien at jenter er overrepresentert i forhold til utvikling av spiseforstyrrelser. Både blant eliteutøverne og i kontrollgruppen fant forskerne en overvekt av spiseforstyrrelser blant jentene. Blant eliteutøverne var det henholdsvis 14 prosent av jentene mot 3,2 av guttene som hadde spiseforstyrrelser. I følge Martinsen er dette overraskende høye tall. – Jeg tror det viktigste å ta med seg fra denne undersøkelsen er at vi må være oppmerksomme på at spiseforstyrrelser rammer både unge jenter og gutter i toppidretten. Vi må identifisere disse på et tidlig stadium og aller helst forebygge utviklingen av spiseforstyrrelser slik denne studien viser at faktisk er mulig, sier Torstveit. Veien videre Torstveit har mye erfaring som forsker på feltet, og var blant annet prosjektleder ved prosjektet Aktiv Ungdom med Overskudd (2010-2011) hvor ca. 2600 førsteklassinger ved videregående skoler i Agder deltok. Hovedfunnene knyttet til forstyrret spiseadferd viste at flere jenter enn gutter rapporterte symptomer på forstyrret spiseadferd. Det var også flere elever ved yrkesfaglig studieretning som rapporterte dette enn elever ved allmennfaglig studieretning og idrettslinjer. Totalt 55% av førsteklassingene rapporterte symptomer på forstyrret spiseadferd. – Med disse funnene har vi konkludert med at det er svært viktig å ha fokus på ungdom generelt og ikke bare idrettsungdom når det gjelder risiko for spiseforstyrrelser.

Førsteamanuensis i idrettvitenskap ved Universitetet i Agder Monica Klungland Torstveit

Det kan faktisk se ut til at på lavere nivåer er deltakelse i idrett beskyttende fremfor å være risikofaktor for forstyrret spiseatferd. Vi må imidlertid uansett ha søkelyset på jenter, men også på gutter og spesielt være oppmerksomme på elever på yrkesfaglig studieretning. Torstveit understreker også at i arbeidet med forebygging må trenere og andre resurspersoner ha et reelt syn på spiseforstyrrelser. – Jeg tror mange har en tendens til å tenke tynnhet og anoreksi når de tenker spiseforstyrrelser, men vi må være veldig oppmerksomme på at det kun er de aller færreste som lider av denne type spiseforstyrrelse. Det er svært viktig at alle som jobber med idrettsutøvere vet at de aller fleste som lider av forstyrret spiseatferd eller spiseforstyrrelser er helt normalvektige og vi kan ikke se på dem om de har en spiseforstyrrelse eller ikke.

mars 2013 unikum nr 2

SPORT

trening tekst Stine Grimsrud stine..grimsrud@unikumnett.no Foto Øystein Sondrup / Colourbox

«Strong is the new skinny»

SPORT

trening

Burlesque: Legg hemningene igjen hjemme

tekst Marit Smith marit.smith@unikumnett.no Maren Norby maren.norby@unikumnett.no Foto Dina Møll Schoder dina.schoder@unikumnett.no

Regjeringsskifte: Motebildet har endret seg og har nå mer fokus på å bygge muskler fremfor å være modelltynn.

Hva er dette, spør du kanskje? Foruten en catchphrase som tynes til det maksimale, er det et regjeringsskifte på landets treningssentre.

Farlig balansegang Superstjerner, bloggere og livsstils-coacher omfavner den nye trenden. Hvem har vel ikke lyst på kroppen til Madonna når man er 55? Det å få en sunn og sterk kropp gjøres ikke over natta. – Det krever hardt og dedikert arbeid, samtidig som man er bevisst på eget kosthold, forteller Lorentsen. Dessverre, som i mange andre sammenhenger, tyr mange Positiv trend til snarveier for å oppnå drømmekroppen. Det er stadig Heldigvis beveger motebildet seg relativt ofte. De siste flere jenter som tyr til ulovlige preparater for muskelvekst årene har en sett at stadig flere kvinner beveger seg ut av og lever etter et strengt kostholdsregime for å oppnå så lav aerobic-klassene (som var det eneste territoriet kvinner fettprosent som overhodet mulig. Dette er noe de færreste opptok på treningssenteret i årevis etter Jane Fondas vil anbefale. gullalder) og ut i frivektsarealet sammen med guttene. Muskelvekstfremmende preparater har mange Jenter skal nå være veltrente og sterke samtidig bivirkninger, og kan ofte bryte ned kroppen fremfor å som de ser sunne ut. styrke den. Hvis man i tillegg underernærer kroppen kan – Jeg synes dette er en det få alvorlige konsekvenser. positiv trend, da fokus fly«Strong is the new skinny» har på mange måter blitt til ttes fra å ha en et «buzz word». tynn kropp til en Det er noe alle sunn kropp, sier skal mene noe Celine Lorentom og fronte på sen, personlig en eller annen Cecilie Lorentsen, NM-vinner Kettlebells/Girevoy sport 2012 trener ved Elixia måte. Som det Kristiansand. berømmelige Hun forteller at stadig flere av de kvinnelige kundene WWJD (What Would Jesus Do), kan man kjøpe klesplagg, ved treningssenteret hun jobber på ønsker å fokusere på smykker og andre finurligheter med slagordet påskrevet. styrketrening, og gjerne vil ha samme styrkeøvelser som Det kan bli litt for mye av det gode, men jeg personlig er ikke gutta. i tvil. Jeg vil mye heller være en del av den generasjonen som – Det er mange som ønsker å trene funksjonelt for å få ikke bryr seg om hvor mange kilo en veier, men heller at en sterk, utholdende og sunn kropp, sier Lorentsen. Hun en trener kroppen på en måte som styrker den, samtidig kan smykke seg med norgesmester tittel i Kettlebells/ som en gir den et sunt og balansert kosthold. Vi er laget for Girevoy sport fra 2012. Det er en sport som krever mye å jobbe fysisk, og med stillesittende hverdager er kroppen styrke og utholdenhet da en løfter jernkuler over hodet, så nødt til å møte motstand et sted. Helst med treningstøyet denne jenta vet hva hun snakker om. på! århundrer har en fyldig kvinnekropp med runde kurver vært idealet og blitt nærmest forgudet. Inntil 1990 årene. Et markant skifte i enhold til kroppsfiksering gjorde at en helst skulle være ”heroin chic”. Det var like flatterende som det høres ut. Alle jenter skulle være supermodelltynne, og naturlig nok ble anoreksi og bulimi en del av dagligtalen.

Det krever hardt og dedikert arbeid, samtidig som man er bevisst på eget kosthold

Hard jobbing: NM-vinner i Kettlebells/ Girevoy 2012, Cecilie Lorentsen, jobber hardt året rundt.

SPORT

En annerledes time: Burlesque er en litt sexy time der det fokuseres på femininitet og sensualitet.

Spicheren treningssenter har flere timer som inneholder dans, og Burlesque er en av dem. Stikkord for timen er sexy, energi og selvtillit.

urlesque er en treningstype som kombinerer show, dans og striptease. Den oppstod på 1850-tallet som en revysjanger, men har hatt en oppblomstring fra 1990 årene med overdådige sceneshow og halvnakne damer som spiller begge kjønn. Spicheren har satt sitt fokus på dans, og til dels showdelen i sitt tilbud. populær time Da Unikum kom til timen, var det en mindre folkemengde som møtte oss utenfor døren. Vi pleier begge å trene mye på Spicheren, men var enige om at vi aldri hadde opplevd så mange på en time før. Dette gjorde at det var litt trangt inne i rommet og vi hadde problemer med å se hva treneren gjorde, da hun forsvant inn i folkemengden. Samtidig var det tydelig at mange var gjengangere på timen og kunne trinnene likeså godt som treneren. Vi synes kanskje det gikk litt fort frem for nybegynnere som oss selv, men timen var svært moro og noe litt utenom det vanlige. Den gav oss en ekstra liten piff til hverdagen og utfordret oss til å utstråle selvtillit og kvinnelighet. Kaste på håret Treneren, Lise Berntsen, var en veldig positiv og inspirerende dame som gav alt. Hun var faglig flink og gav mye av seg selv. Dansetrinnene satt som støpt og hun var ikke redd for å «kaste på håret». Lise var svært energisk og det skinte

klart gjennom at hun elsket det hun drev med. Timen hadde en dempet belysning, noe som kunne gjøre det litt enklere for «sjenerte» folk å slippe seg litt mer løs. Musikken var svært passende for den type dans Burlesque er og fikk oss virkelig til å ville henge med i stegene. Det må kanskje nevnes at det slapp ut en del latter i løpet av de 60 minuttene timen varte. Det var ikke alltid like lett å få til alle shakingene av pupper og rompe, som ble krevet av oss. Vi hadde også en tendens til å snu oss feil vei, ikke snu oss i tide, eller rett og slett ikke snu oss i det hele tatt. Ettersom timen varte, gikk det derimot bedre og vi la merke til hvor stilig det var, når alle beveget seg på likt og virkelig gav av seg selv. Gruppen var veldig engasjerte og det så ut til at samtlige storkoste seg. styrke Intensitetsnivået lå ca. midt på treet. Vi opplevde å bli slitne, men ikke utslitte. Dette var kanskje fordi vi ikke klarte å følge alle trinn. I løpet av sangene ble det også satt fokus på styrke, som utfall, knebøy og trening av rygg, mage og rumpe. Vi trente de aller fleste muskelgruppene. Timen passer for alle som liker dans og som har lyst til å vise frem sin seksuelle og feminine side. Hvis du har lyst til å slippe deg løs og bare ha det gøy, da er dette noe for deg.

Fakta

Tid: Hver mandag 17.15-18.15 og torsdager 17.45-1845 Varighet: 60 minutter Instruktør: Lise Berntsen Intensitetsnivå: Middels, koreografert Kort beskrivelse: Annerledes dansetime med mye fokus på seksualitet

MARS 2013 unikum nr 2

SPORT

kommentar

Tom Børge mener

Debatt//kultur

Europas

slagmark I mange år har det vært stillstand i rangeringen av Europas fotball-ligaer. Men nå har tidene forandret seg, og rangeringen må revurderes i lys av siste års resultater.

Mye har skjedd i fotball-Europa de to siste tiårene; klubber har reist seg fra skyggen av lavere divisjoners skam og hevet hodet over vannet. Disse tilfellene har funnet sted over de siste årene og de er spredt over alle ligaene i Europa. Rule Brittania Ikke overraskende troner fortsatt Premier League øverst på listen som verdens «beste» fotball-liga. Dette baseres på at kvaliteten av alle lagene til sammen kommer bedre ut enn når man gjør det samme med La Liga. Men det er ikke første- og andreplass som blir diskutert. Det er viden kjent at på de tre neste plassene på topp fem-lista, kommer Serie A, Bundesliga og Ligue 1. Disse tre seriene kniver nå om tredje, fjerde og femte plass på listen over verdens beste ligaer, og kampen er fryktelig jevn.

Tom Børge Belsaas, sportsjournalist

Det moderne slaget Før i tiden var rangeringen blant de tre som følger. Serie A, Bundesliga og Ligue 1. Denne rangeringen må nå sees i nytt lys med tanke på siste års resultater i VM, EM og Champions League. Selv om Serie A har fått tilbake den gamle dame (Juventus) fra de lavere divisjoner, så har Inter Milan gått på en nedtur etter en periode med suksess. Det kan også argumenteres at nivået har blitt lavere i Serie A, noe som gjør at Bundesliga kryper opp på langsiden i faretruende fart. Bundesliga har også fått tilbake en gammel storhet i Borussia Dortmund, men i motsetning til Serie A har ikke Bundesliga mistet noe av nivået de hadde fra før. Tvert imot har flere tyske lag økt kvaliteten på lagene sine, noe som har gjort serien veldig interessant for nøytrale tilskuere. Ligue 1 har ikke den bredden som kreves for å kunne konkurrere med Serie A og Bundesliga, men de har et meget spennende lag på vei opp i PSG (Paris st. Germain). Det som er på gang i PSG er verdt å følge med på fremover, men for øyeblikket er ikke Ligue 1 god nok til å likestilles med Serie A og Bundesliga. Dermed ender de på femte plass på listen over verdens beste fotball-ligaer.

20Silje kåfjord - Alice i eventyrland Pathera publishing22 24Mother historia netflix vs hbo26 28Praha på studentbudsjett spis for 10030 32Tilgjengelighetsspalte 34Månedens oppfordring smitt og smula35 35unikum tester kaffebarer spalter36 39kulturkalender

Oppgjørets time Men på enhver rangering må det være en konklusjon. Problemet er at akkurat rundt dette temaet er konklusjonen spesielt vanskelig. Tidligere var Serie A på en klar tredjeplass (bak Premier League og La Liga), men nå har konkurransen med Bundesliga blitt så jevn at det er vanskelig å bedømme hvilken av de to ligaene som er best. Begge har lyspunkter og langvarige mareritt på rullebladet som kunne vært tungen på vektskålen, men er like gode i så henseende. Derfor kan ikke dette brukes som et avgjørende argument. Dermed ender avgjørelsen uavgjort, og det blir en delt tredjeplass mellom Bundesliga og Serie A i rangeringslisten over de beste ligaene.

SILJE KÅFJORD

sport

PRAHA PÅ STUDENTBUDSJETT

NETFLIX VS. HBO

mars 2013 unikum nr 2

Alice fra eventyrland Det var en gang en artist ved navn Silje. Hun ville oppleve musikkens verden med frihet og ærlighet. Frem trådde Alice & the Mountain; et eventyr i seg selv. Selv tror og håper jeg eventyret får den lykkelige slutten den fortjener, musikkverdenen fortjener det! Tekst: martin hagen aakre foto: pressefoto

- Det er veldig forsiktige og naive låter, mens denne låten her er noe jeg har lagd fordi jeg har lyst til å lage det å gi det ut, og kun derfor. Det er veldig, veldig personlig, så det var gøy. Jeg tror det var første gangen jeg har følt meg som en artist.

Nytt kapittel Alice & the Mountain markerer et nytt kapittel i Silje Kåfjord sin musikkariere, og slipper fri en artist ulik den vi har hørt tidligere i sanger som «Hold Me’’ fra NRKs komiserie «Schmokk» og «Like in a Dream» fra NSBs minipris reklame. Selv er det ikke tvil om hun har gjort det rette valget. -Det var veldig gøy! Jeg kan ikke helt identifisere meg selv med det jeg har gjort tidligere som har vært lagd til noe spesifikt. Da blir du bundet av hva du kan gjøre, og det skal være søtt, snilt og hyggelig og stemme overens med videoinnholdet. Da er det ikke nødvendigvis mine tanker og følelser som kommer ut, og jeg kan ikke utfolde meg på den måten jeg har lyst til. Hun stopper opp et øyeblikk og tenker.

Stilskifte Singelen ble gitt ut den første februar, og har blant annet blitt gitt fem øyne på terningen av Fedrelandsvennen, som spesielt priset stilskiftet Kåfjord har gjennomgått fra sine tidligere sanger. Det var ikke et skifte hun stod for alene. - Det er jo sånn at jeg har vært litt redd for å slå til skikkelig når jeg skulle gjøre noe eget, så når jeg traff Bernt Moen fra «Shining» (nylig vinnere av statoilstipendet) og Christer André Cederberg fra «Animal Alpha» og begynte å jobbe sammen i studio, ble uttrykket mye farligere. Det var improv Jazzmetall og rock gjaldt, så de begynte å koke med min musikk og snudde låtene rett på hodet. Når jeg kom i studio da og hørte den låten tenkte jeg «Åh i helvete, skal vi begynne med metall nå? Er vi der, ja?» Slik høres det jo ut når du har lagd mer forsiktig musikk og blitt vant til det. Det hørtes mye mørkere ut fordi det er din egen musikk og du er ikke vant til å høre den slik. Dette betyr derimot ikke du vil finne Silje på scenen med Alice Cooper-sminke med første, selv om det er

agens musikkbransje er en utfordrende arena hvor erfaring og nyskapning er viktige våpen i striden om lyttere. Silje Kåfjord er med Alice & the Mountain «en alv med bazooka», som kombinerer eventyrlig vokal med sterke tekster og en ny, uredd stil. Dagens musikkbransje er for noen et ubestigelig fjell hvor få klarer seg. Med sin nye singel «Hunt you» samt ny plate på vei, sikter studenten og artisten Silje seg inn på å nå toppen. Dagens musikkbransje bør passe seg.

kultur

en tøffere og mørkere stil. - Jeg syntes jeg har fått til det jeg hadde lyst til. Jeg var litt redd for at det skulle bli for mørkt eller for pop, men til slutt tror jeg det fungerte bra og at vi fant en fin balanse. Selv har hun store ambisjoner for musikken sin, men samtidig var det å frasi seg sin nye frihet og uavhengige stil skummelt. - Når du kommer til produsenter som har jobbet lenge med artister for å få de opp og fram, de skal jo tjene penger på dem de og, blir det jo fort at de kanskje tenker kommers eller tilgjengelighet. Så jeg var drit redd de skulle prøve å gjøre det så kommers som mulig. Så lenge jeg liker det selv er det jo greit, men hvis ikke er det jo sell-out. Jeg håper jo låten er kommers nok til... Hun stopper opp et øyeblikk og ler.... eller “tilgjengelig” skal man vel si. Jeg håper den er tilgjengelig nok til at den får radiospilling. Det hadde vært sykt gøy, og noe jeg har veldig lyst til, men vi får se hvordan det går.

og kompet, så er det en ting, men jeg har alltid lyst til å være med å forme det selv; å si at sånn vil jeg ha det eller om det ikke passer, og jeg vil alltid ha lyst til å lage teksten selv. Med mindre det er en drit fin låt som en eller annen skikkelig «famous» person har lagd og sier «Vær så god, syng den!». Jeg vil at det skal være mitt, hvis ikke føler jeg at det mister litt av poenget med det å drive med musikk. «Du vil være egen sjef?» skyter jeg inn. Ja, jeg vil være det. Jeg gidder ikke formidle andre sine meninger, med mindre de samtidig er mine, det er jo greit. Men jeg har lyst til å lage det jeg skal framføre selv. Mer enn bare musiker Ved siden av en musikkariere på oppsving ligger ikke Silje Kåfjord på latsiden. Hun studerer for tiden også på UiA. En kombinasjon ikke uten ulemper. - Jeg går på Engelsk, og det er et ganske krevende fag, som er 80% obligatorisk, så jeg går på skolen hver dag i uken. Det har vært litt vanskelig å kombinere med spillejobber og slikt, særlig hvis man skal reise litt lengre bort. Akkurat på spillefronten har jeg ikke spilt så sinnssykt mye i det siste. Det blir jo litt hist og her fra og med slutten av februar, men det har vært mye å gjøre for det om. Det er jo bare bra det da, jeg vil jo at så mye som mulig skal skje på musikkfronten, men samtidig: Jo mer som skjer på musikkfronten jo mer stress blir det når jeg studerer. Men hvis jeg hadde jobbet hadde det vært samme greia. Det er jo greit å studere også, jeg syntes det er gøy. Alice & the Mountain er en kvartett bestående av Silje Kåfjord som sammen med Marius Christiansen står for låtmaterialet som er resultatet av hele fem års samarbeid. Også i besetningen er Trygve TambsLyche (trommer) fra «Thelma & Clyde», Andreas S. Løwe (tangenter) fra «Post» og «Thelma & Clyde» samt Morten Martens (bass) fra bl.a «Tenderleaves». De er for tiden aktuelle med en ny singel, og vil sammen med Karmakosmetix Music gi ut en ny plate i begynnelsen av 2013.

Tiden som singer-songwriter er over Kåfjord er selv tydelig på at nå når hun er kommet seg «fri» fra NSB så skal hun ikke danse etter noen andres pipe. - Jeg tenker jeg vil lage min musikk selv, jeg vil lage alt selv. Greit nok hvis folk har lagd melodi

februar 2013 unikum nr 1

A turf for the “25 and below” Bergen-based Panthera Publishing provides a fresh face in Norway’s book industry

Astrid Luisa Niebuhr is the author of the “Fabula” series (the fourth book of which is scheduled for publication on May this year), has written a libretto for Bergen Nasjonale Opera, and is one of Norway’s rising stars. She is just 18 years old. A young talent like Astrid is a refreshing addition in Norway’s literary world. To choose a career in writing is often described as one that leads to a hard and challenging path, but luckily a publishing company that has placed its stakes on talents exactly like her has paved Astrid’s path. “Unge forfattere til unge lesere” Panthera Publishing, established in 2009, is a relatively new player in Norway’s publishing industry. To date, Panthera has four authors under their wings; so apparently, it is not just a game of numbers. With a name like Astrid Luisa Niehbuhr on their track record, Panthera shows that they can attract a wide reader-base. The talents Panthera handles and the market they target is specific - young adults. Their slogan is, “Unge forfattere til unge lesere” (Young authors for young readers). The woman behind Panthera Panthera’s founder, Anette Silvertsøl, says the 1825 age group is a target audience not to be taken for granted. The key, she says, is to understand that this audience is situated in a tricky point in the agecategory. – There are so many books for children and teenagers, as well as for adults. When you are somewhere between 18 and 25, you are neither a teenager nor a full-fledged adult. Anette believes that young writers deserve a publishing office, which can give them a solid support and the chance to explore their talent as early as possible. – Panthera is both a business and an institution that helps young talents. This is something I want to work with for the rest of my life. It’s a passion, and I want to help bring forth new talents.

TEKST Vera Leigh Lasam-Bergtun vera.lasam-bergtun@unikumnett.no FOTO panthera publishing

kultur

A whole world of young talents… online Panthera’s webpage is back-dropped by a clean grey. Book-covers in deep colors dominate the page, each with link buttons for purchasing them. On top of the page, along with its main menu link, is a button that is familiar and attractive to this generation of bloggers and social media regulars – the “Send inn Manus”-button (Submit Manuscript). Anette trusts the strategy of getting submissions

There are so many books for children and teenagers, as

well as for adults. When you are somewhere between 18 and 25, you are neither a teenager nor a full-fledged adult. – Anette Silverstøl with a click of a button. In fact, Panthera’s first try on publishing was with Kristine Oseth Gustavsen. Anette found Kristine’s manuscript on the nowdefunct Skrivebua. A website where young writers read and commented on each other’s works, an online community where representatives of publishing companies also dropped by and reviewed submitted works. Kristine has now two published books. – Here is a girl who put out her entire work of 90,000 words online. The writer’s name is Kristine Oseth Gustavsen and her book is called ‘I dypet av en ruin.’ We have published four writers, and three of them began with an online submission. Panthera is open to all genres; submissions that are turned down still receive personalized feedback and review. – We always give personal feedback. We want to help everyone to keep the “joy of writing.” We are the least scary publishing company to send manuscripts to. The number of manuscripts we receive vary, but the bulk of submissions come during the holidays when many have time to write. The cover designs Keeping true with its vision of giving Norway’s book industry a fresh face, Panthera employs young talents for designing book covers. The cover design sports solid colors as base, and are accentuated with deep colors that pop in the page. The text is minimalist.

– We have a basic design that we stick to, which I designed during the start-up period. The book covers are also designed with a collaboration of the artist and the author in order to find the best possible cover. The search for young poets This year, Panthera embarks on a project where celebrated author Ragnar Hovland will be participating – in a collection of poems. Anette and Hovland will be choosing which pieces that will see publication. – This coming fall, we will publish a poetry collection written by young poets. With this project, Panthera shall show Norway what the young talents can offer. Submissions can be sent to dikt@ pantheralife.no. “This is how the world evolves.” Anette emphasizes that the book industry will not fizzle out, and that it needs input from the younger generation to maintain its hold in this era of the Internet. – A young writer is one who thinks in new directions and is not afraid to surpass limitations, or to challenge the norms. A young reader is someone who dares to think and do things differently. This is how the world evolves.

mars 2013 unikum nr 2

Bente Ulleland

Zeenat Amiri

Erik Pettersen

Olav Arild Abrahamsen

On my first day of history class, I showed up in the designated lecture hall, bright-eyed and coffee-induced bushy tail and all. Some of the students around me were seasoned warriors; they had their game-face on, their markers and Styrofoam coffee-cups at the ready. Like experienced captains, with fresh battle-wounds from previous exams, breaking out their weapons and preparing for battle. Text by Erika Ramona Erdos and Bente Ulleland Photo by Erika Ramona Erdos

ut not unlike in war, these people were few in numbers. Most of my fellow students were of the kind whose survival instinct made them clasp their arms to their sides in an effort to go unnoticed, and whose wide eyes were frantically searching for a place to sit amongst the sea of student; all the while feigning a nonchalant attitude. In the war-metaphor, these people were collectively portraying the blue-eyed, blond-haired young boy from Texas who lied about his age in order to get in. Eager to learn. Full of life. And scared to death. “50% of you are going to fail this course” said our teacher in the opening of the first lecture. In the Steven Spielberg-directed movie, this would be our drillseargent. We would think him tough as nails at first, then realize that his scare-technique and direct approach would all be a vital part of his tough-love method applied to keep us from being bayonetted by the Nazis or whatever.

kultur

When Mother Historia becomes Mother Hysteria But this guy wasn’t kidding. I am sure the drillseargent wasn’t either, but being enrolled in a history class, and not Her Majesty’s Royal Airforce, I was not prepared for the shock of this statement. Nor to lay down my life for HI-113. An inappropriate thing to say in front of a room full of students, whose muscles didn’t unclench until the next day, and even more inappropriate when I realized it was true. Statistically. For a number of years now, the results have been the same; an obscene amount of students taking this course have ended up failing, or barely getting by. Dodging the bullet, just barely. Why was it so? What made HI-113 the supreme monster, the ultimate bad-guy, to be defeated in the quest for conquering Mother Historia? Because looking around the class-room, and previous result statistics, I couldn’t be the only one who found it both daunting and ultimately unnecessary, that so many students would limp away from the battlefield in shame. So, like a war-time correspondent, with no regard for own safety and surprisingly little objectivity, I sat out on a mission in order to get the people’s opinion of the course; starting with the shell-shocked veterans.

be better instructed about how to read. Both the literature and the lecturers are very much concerned with the wider picture, without presenting the wider picture and the long lines that are vital for understanding the subject as a whole. The exam is also problematic, in that the questions were divorced from the reality of the course. It’s like they ask you to read 100% of the bibliography and then they go through 80% in class (if that) and then they quiz you on the remaining 20%... The fact that the lecture has several teachers complicates things even more. The collaboration is atrocious; it has no unified idea or mode of working. If the students are unhappy about the subject they’re in, there is no one in particular you can complain to as no one seems to have the responsibility for the quality of the lecture. In my experience, upon confronting a teacher concerning the possibility for change, it was shrugged off as being “out of that person’s jurisdiction”. As was the case with the rest of the lecturers; no one has the main responsibility. A good idea would be that the teachers would post summaries, questions and guidelines to reading on Fronter.

Bente Ulleland- first year English Master – Interesting subject! It covers a very interesting and complex area. I think it is vital that the history students know about periods that to such an extent has shaped, and is still shaping, our culture. There is something very wrong with how the lecturers deal with the subject. There is a lot of information to go through and the students need to

Zeenat Amiri- History student – I find the subject very interesting. The problem, however, is that we are always pressed for time when working with the subject; both in lectures and at home. There is too much to digest compared to the limited time we’ve been given and the student points allotted to the course. How am I supposed to learn, understand, process and accumulate all this

information in such a narrow window of time? The teachers are fairly good but they set up the information differently so we are subjected to a constant process of adapting, which can be very tiresome. Erik Pettersen- History student – The main problem is that you have so many hours in a rapid succession. Studies show that students can barely keep their concentration for 30 minutes, much less 4 hours. You need to split the lectures in units of 2 hours. Beside that the subject material is interesting and the teachers are adequate. Olav Arild Abrahamsen- Associate Professor, Institute for religion, philosophy and history – The idea with the lecture is to create an overview; to show the general aspects of certain periods. But I suppose there is a tendency to go too much into details. We have experienced some problems with one of our courses from the autumn semester. The institute sees this as a crisis. We are discussing it, and are currently in the process of finding a solution. The members of the faculty are doing their best to adapt to the wishes of the students, whilst simultaneously adhering to the guidelines and the directives given from the University. When it comes to improving the quality of HI113, what we have in mind is to invite the students to an evaluation. We’d like there a fruitful discussion where the students can be specific about their

main problems concerning the course. Specificity might allow us to be more practical when considering changes. Any problems, and suggestions for solutions connected to the alterations, will be brought to the institute leader. Hopefully, we can do something about it. Some years ago, there was a tendency towards a quality reform, but we did not have enough resources and money to fulfill it. In the old days we had one theme per semester and seminars. The groups would be smaller and we would write papers and present them. The idea to have an exam in the middle of the semester is what the students wanted. The idea is that one course prepares you for the other. To study one course simultaneous with the one it’s supposed to prepare you for, seems inefficient.

aybe it is a bad idea to have 10 hours of lectures for the same class every week. Maybe it is unfortunate to start learning about the French Revolution on Monday and reach the shores of Norwegian trade industry 200 years later on Friday. What happened to profound understanding, to contemplation and critical reading? What happened to accumulating knowledge in such a way that it sticks with you after your post-exam cry in the shower, fetal-position style? HI-113 allows you to scratch the epidermis of our past and have a peak at who we are and what

brought us here. It is a serious subject, and it needs serious people to handle it on both sides of the podium. So, does that mean that the people currently handling the course aren’t serious? Of course not. I don’t believe for a second that the reason for the high percentage of failed exams is due to students being too lazy or too ignorant to get it, and I don’t believe it’s due to the individual teachers not taking their jobs seriously. It is a bad fit. Much like a standard-issue military uniform that is tailored to absolutely no one, the course is in desperate need of a repair. Fix that tear on the pantleg. Buy new boots that don’t take in water. After all, your cause is my cause, UiA. I am doing the work, I am showing up. I am paying my dues in sleepless nights and panic-attacks. But in the current state of things, I am not sure how this battle against the evil forces will go. Because right now, I feel like a wounded soldier being told to hold the line at icy Bastogne for three months with nothing but a wet sock and mosquito-nets. I am not prepared. And my general is Missing In Action. And faster than you can believe, the 6 hour exam is advancing…..

mars 2013 unikum nr 2

tekst//targeir attestog foto//netflix.no//hbonordic.no

Netflix og HBO Nordic – kur mot piratkopiering?

Kor ofte har ikkje mange nordmenn ergra seg over lang ventetid før amerikanske tv-seriar blir lovleg tilgjengelege her til lands? Kva har dei same folka gjort for å få tak i klassikarar som er vanskelege å finne på DVD?

Dei har vore nøydd til å laste ned piratkopiar av videoar frå til dels tvilsame nettstader for å få same gleda som lovlydige amerikanarar. No har to amerikanske videostreamingtenester kome til dei nordiske landa: HBO Nordic gir tilgang til serieepisodar her innan eit døgn etter første TV-framvising i USA. Netflix har få ferske videoproduksjonar, men har til gjengjeld godt utval på det som er eldre enn to år. Følgjer streamen Videotenester med streaming, eller strøyming, gir abonnentar rask tilgang til eit stort utval av filmar og tv-seriar. Ein kan med den teknikken ikkje laste ned heile videofilar for permanent lagring på PCen, men kva skal ein eigentleg med det? Dei fleste ser ein bestemt film berre ein gong, så kva er då eigentleg poenget i å eige mange av dei? Ja, enkelte liker å samle på filmar, men uansett er det avgrensa kor mykje plass ein har til DVD-ar og Blu-ray-plater i hylla. Viss ein har lasta dei ned, bruker filmane berre opp mykje plass på harddisken. Streaming er

kultur

som fjernsyn. Du nyt det der og då, og er ferdig med det etterpå. Fordelen med streaming samanlikna med fjernsyn er at ein i dei fleste tilfelle kan velje når ein vil sjå på eit bestemt program. Ein kan ta pause og hoppe fram og tilbake i eit videoklipp så mykje ein vil. Mange videostreamingtenester der ute er gratis. YouTube er den mest berømte. NRK sitt nett-tv må ein kunne kalle gratis, sjølv om tv-lisensen strengt talt er abonnementsavgifta for det. Det har eksistert tenester i mange år der ein leiger tilgang til filmar i eit døgn om gongen. Dei finst naturlegvis enno, og er framleis vanlege for dei nyaste filmane som nettopp har vore på kino. I det siste har det blitt meir og meir vanleg med abonnement med fast månadsbeløp. Dei er ofte tilknytta ein eksisterande norsk fjernsynskanal. Eksempel er TV2 Sumo, TVNorge og Viaplay. I oktober kom Netflix og var frå starten tilgjengeleg for alle. Frå desember delte HBO Nordic ut tilgangskoder til dei som abonnerte på nyheitsbrevet deira.

Netflix – mykje, men ikkje alt Nordmenn venta lenge i spenning etter at amerikanske Netflix sist sommar annonserte at tenesta skulle vere tilgjengeleg for i Norden før året var over. I oktober skjedde det. Enkelte av oss hadde kanskje litt for store håp om kva Netflix kom til å bli. Etter lansering skjønte eg at dette er ei teneste som baserer seg på stort utval i staden for nyheiter. I den nordiske tenesta er det svært få filmar nyare enn frå 2011, mens ein i USA finn tv-serier frå til og med våren 2012. Eksempel er serien «The Walking Dead» der ein sesong er tilgjengeleg i Noreg, mens to er tilgjengelege i USA. Men det finst faktisk eksempel på seriar og filmar som berre er med i nordisk Netflix. TV-serien «Stargate: SG-1» er ikkje tilgjengeleg for streaming i USA, mens i Noreg er han det. Animasjonsfilmen «Madagaskar» er tilgjengeleg her, men ikkje i USA. TV-serien «Modern Family», som nettopp har starta sin fjerde sesong på TV i USA, er faktisk ikkje tilgjengeleg på amerikanske Netflix, men i den norske versjonen finn ein sesong 1 og 2. Graset er

altså ikkje nødvendigvis grønare på andre sida av dammen. Det er også mange nordiske filmar på Netflix. Norske eksempel er «Varg Veum»-filmane og serien «Lilyhammer». Det norske utvalet er faktisk betre enn ein skulle tru. Kort fortalt er amerikansk versjon best på seriar, mens nordisk versjon er best på filmar. Utvalet til Netflix hadde vore tilnærma perfekt botemiddel mot piratkopiering viss Netflix hadde hatt alle filmane og seriane sine tilgjengelege for alle kundane sine. Eg trur mange gjerne ville ha betalt noko meir enn 79 kroner i månadsavgift for det. Abonnementet er dessutan utan bindingstid. Netflix er ei perfekt teneste for å hente fram filmar som du gjekk glipp av på kino eller TV og som du ikkje gidder å kjøpe på DVD. Folk har rett og slett ikkje hylleplass og pengar nok til slik eksklusivitet. Tenesta eignar seg også godt til gjensyn med filmar du vil sjå att, og ho gir gode anbefalingar om videoar som liknar på filmane du ser på. Ein blir då kjent med godbitar som ein ikkje ein gong visste eksisterte. Netflix har også ein heilt fersk eigenprodusert serie, det politisk dramaet «House of Cards», som naturlegvis er tilgjengeleg for alle Netflix-kundar. Netflix er tilgjengeleg for PC, Mac, Android, iOS, Xbox 360, PS3 og Wii. På PC og Mac må ein installere Silverlight for at det skal fungere i nettlesaren. På kvar av dei andre finst ein eigen tilpassa Netflixapplikasjon. Filmtenesta fungerer veldig stabilt for alle desse plattformene. Er tilkoplingsfarta låg, minkar kvaliteten automatisk, slik at videoen kjem gjennom. Netflix set derimot over til HD etter nokre sekund med bufring viss linja er rask nok. På framsida er det link til siste sette film/episode med

posisjonen der ein stoppa, som er veldig praktisk viss ein ikkje liker å finne fram sjølv til dit ein slapp. HBO Nordic – Noregs nye seriemeister? HBO (Home Box Office) er ein tilbydar av betal-tvkanaler på kabel og satellitt i USA, og har frå før streamingtenesta HBO GO i same land. I desember lanserte dei den tilsvarande nordiske tenesta HBO Nordic. I starten var det berre interesserte som abonnerte på nyheitsbrev frå HBO som fekk tilgang med kode etter litt ventetid. I skrivande melder HBO at tenesta snart vil vere open for alle. Videotenesta er lett å finne fram i, men eg sakna link til sist sette serie/film på framsida, slik det er i Netflix. Ein må slå opp i film- eller serie-katalogen kvar gong ein loggar seg på. Videoane blei i starten berre vist i gamaldags SD-oppløysing i staden for HD. Berre HBO-applikasjonen for Samsung-TV-ar viser HD med 5.1 surround-lyd då. Grunnen var truleg at tenesta ikkje var stabil nok til å takle HD for alle kundar. I løpet av februar skal HBO ha innført HD på fleire plattformar og tenesta vil i løpet av rimeleg tid også kome til Xbox 360 og andre apparat. Videokvaliteten er faktisk passeleg god viss du ikkje er kresen på at biletet må vere i HD-oppløysing. Biletet er ofte kornete første sekundane av ein video, men det jamnar seg ut ganske fort. Fordelen med HBO er at ferske seriar som dei sender i USA, kjem hit etter berre nokre få timar med teksting på norsk. Det er absolutt ein god kur mot piratkopiering. Det hadde vore endå betre viss HBO hadde kutta ut DRM-programmet Widevine som ein må installere for å spele av videoar med Adobe Flash Player i nettlesaren. Widevine kan in-

stallerast utan problem på alle dei mest populære nettlesarane med unntak av Opera. I iOS og Android er det nok å installere applikasjonen «HBO Nordic». HBO tilbyr eigenproduserte seriar som «The Newsroom», «True Blood» og «Game of Thrones», men også innkjøpte seriar som «Continuum» og «Banshee». Seriane held i regelen god kvalitet når det gjeld innhald, så det er synd at dei ikkje kan presenterast i HD og surround-lyd enno. HBO tilbyr også filmar. Samanlikna med Netflix er ikkje utvalet særleg stort. «Back to the Future» og nokre svenske filmar er med. Filmane ein finn her kan ofte vere verdt å sjå på, men få av dei er særleg berømte, så det er ikkje filmar dei fleste ville ha kome på å kjøpe på DVD. Prisen er 79 kroner i månaden viss ein godtek eitt års bindingstid med tre månaders oppseiingstid. Sistnemnte vilkår kan få kundeavtalen til å sjå ut som ein leige- eller jobbkontrakt, som fleire studentar sikkert kjenner godt til. Ein kan også betale 129 kroner i månaden for å sleppe bindingstid, men likevel er det oppseiingstid på tre månader. Alltid ein hake Ulempa med streamingtenester er naturlegvis at du må ha ei stabil internett-tilkopling. Mistar du den, har du ikkje tilgang til Netflix eller HBO sjølv om du betaler månadsavgift til dei, for det kan av og til bli straumbrot eller tap av nett-tilkopling. Heldigvis er slike problem sjeldan langvarige no for tida, men ein bør vere klar over at slikt kan skje. Spørsmålet om lovlege streamingtenester vil hjelpe mot piratkopiering, kan ein ikkje svare på enno. Mange seriar og filmar er ikkje å finne på desse to eller liknande tenester, så det er grunn til å tru at BitTorrent vil vere populært ei stund til. Netflix slo BitTorrent (teknologi for fildeling) i trafikkmengde i USA alt i midten av 2011. Grunnen er sannsynlegvis at folk er villige til å betale så lenge ei teneste er meir lettvinn enn ulovleg nedlasting og abonnementsavgifta ikkje er alt for høg. Filmtittarane må sjølve avgjere korleis dei vil sjå film i framtida, men filmskaparar er avhengige av ein eller anna for betalingstenester for å kunne produsere nye langfilmar og seriar.

mars 2013 unikum nr 2

dødsstraff

kommentar Praha er en av de billigste storbyene i Europa, og passer derfor ypperlig for studenter med stramt budsjett. Er man ute etter en by med vakre bygninger og sjarmerende gater må Praha være det perfekte valg. Det skader heller ikke at en øl kan fås for en tredjedel av norske priser.

Praha på studentbudsjett

Tekst og FOTO Trine Haukedalen trine.haukedalen@unikumnett.no Jeanett Sødal Andersen jeanett.s..andersen@unikumnett.no

debatt

Lane er noe man bør få med seg dersom man tar turen inn i borgen. Gaten består av små fargerike hus som opprinnelig var ment som boliger til skarpskytterne og deres familier på 1500-tallet. På grunn av plassmangel ble husene sjarmerende små, og ligner hus fra en eventyrfortelling. Den kjente forfatteren Franz Kafka har blant annet bodd i ett av dem. Man må dessverre kjøpe en billett for ca 85kr for å oppleve gaten, men da får man i tillegg tilgang til andre deler av borgen.

Rusleturer i Prahas vakre gater er virkelig å anbefale. Arkitekturen preges for det meste av barokken, men har også innslag fra gotikken og renessansen. Ettersom sentrum i den eldste bydelen er bilfri er det mulig å traske rolig i gatene og nyte de vakre omgivelsene, eller sette seg på en av de mange uterestaurantene. Som i de fleste andre byer er spisestedene i turistgatene høyere priset enn i sidegatene. Det anbefales derfor å velge kafeer i de mindre travle gatene for å ta en øl eller en matbit. Det er nok av gater og bygninger som er verdt å se i Praha. På torget, Staromestske Namesti, i gamlebyen finner man det verdenskjente astronomiske uret, som kan dateres tilbake til middelalderen. Den avanserte klokken viser både tiden, månen og solens posisjon og fungerer som kalender. Hver hele time samles hundrevis av turister på torget for å se urets fremvisning. Det jødiske kvartal, Josefoy, er restene av den jødiske gettoen i Praha. Fra 1100-tallet og frem til 1800-tallet var det kun her jødene fikk oppholde seg, og om nettene ble portene til kvartalet stengt med kjetting og hengelås. Her kan man besøke den jødiske kirkegården, hvor det sies å være omtrent 100.000 jøder gravlagt. Kirkegården er en del av det jødiske museum, og koster imidlertid penger for å besøke. Kirkegården og synagogene i kvartalet er stengt lørdager på grunn av sabbat. Karlsbroa er en av de mest kjente attraksjonene i Praha. Broen er av gotisk stilart fra 1300-tallet og er dekorert med tretti statuer i barokkstil. Mange turister trekker til broen, hvor man kan få kjøpt suvenirer og se på lokale artister og musikere opptre for folkemengdene. I Prahaborgen har den tsjekkiske president sin bolig og kontorer. Midt i borgen finner man den gotiske St. Vitus-katedralen, som er Tsjekkias største. Golden

Pilsens hjemland Har man en forkjærlighet for øl er Tsjekkia landet å besøke. Tsjekkia er pilsens hjemland, og mange av verdens mest anerkjente ølsorter kommer herfra. Øldrikking ses på som en del av nasjonalarven til landet, og hver tsjekker drikker i gjennomsnitt 160 liter øl årlig. På et bryggeri ti minutters gange fra sentrum kan man bli med på en ekte tsjekkisk ølmiddag. Her får man servert tre tradisjonelle retter hvor alle inneholder snev av øl. Som en appetittvekker tilbys en champagneøl, og til maten får man servert tre ølsorter. Til desserten får man den sterkeste ølen som er å finne i Praha, som inneholder 12,6 % alkohol. Dette kan være en festlig for ølelskere, eller for andre som er ute etter en smak av ekte tsjekkisk kultur. Å delta koster rett over 200kr, der en omvisning på bryggeriet også er inkludert. Puber og ølstuer er naturlig nok ingen mangelvare i Praha. De er å finne nesten overalt, men er man på utkikk etter de billigste pubene må man styre unna dem i sentrum. Ønsker man å hive nedpå øl til langt på natt kan man ta turen til Zizkov-området utenfor gamlebyen, hvor de fleste barene har åpent døgnet rundt. I gamlebyen finner man mye av Prahas livlige natteliv. Er man glad i 80- og 90-tallsmusikk er Futurum nattklubben å besøke, ettersom det ofte arrangeres 80- 90-tallsparty i helgene. Her finner man både dansegulv og kroker hvor man kan sitte og prate. Et annet utested som kan være verdt et besøk er Bugsy’s Bar. Nattklubben er nokså 50-tallsinspirert, og man kan få servert all slags drikke og sigarer som fullfører stilen. I gatene rundt Vaclav-plassen like ved gamlebyen finner man barer og utesteder, men også strippeklubber og casinoer for de som ønsker en tur innom disse. Om sommeren arrangeres flere ”Pub Crawls” der man for 150kr kan drikke så mye man vil. Her går man innom 7-8 barer og ender opp på et av de store utestedene. Mange utesteder åpner kl 23 og stenger i 4-tiden, mens andre ikke stenger før soloppgang. Gjør en billig handel I Praha er shoppingmulighetene mange. Ser man bort fra de dyreste merkene er det rimelig å handle her. Er man ute etter designmerker som Dior og Lacoste bør

man legge handleturen til Parízská. Denne gaten er byens mest eksklusive og strekker seg mot elven fra gamlebyens torg. Er man på utkikk etter de billigere internasjonale merkene er Vaclav-plassen å anbefale. Det finnes flere store kjøpesentre utenfor sentrum av byen som kan nås med metro eller trikk. Sentrene har lange åpningstider, hvor enkelte av disse er døgnåpne. Praha er kjent for billig krystall av god kvalitet. Dersom det står på ønskelisten til bestemor bør det handles her. Krystallbutikkene ligger side om side i turistgatene i gamlebyen og enkelte ved torget. Det er også mulig å få tak i fine antikviteter i Praha. Det ligger en del antikvitetsforretninger i gamlebyen, men det beste området for brukthandel er trolig Zizkov-området utenfor sentrum. Praha har en del markeder hvor man kan få gjort en billig handel. Her er det lov å prute, så det kan være verdt et forsøk. På torget i gamlebyen ligger Havelmarkedet hvor man blant annet kan få kjøpt frukt og grønnsaker, treleker, antikviteter og suvenirer som marionettdukker. Det største markedet heter Praha markedet. Dette er på 10. 000 kvadratmeter og ligger inne i en gammel slakterbygning. Her selges det alt fra mat til klær, sko og møbler til en rimeligere penge enn i vanlige butikker. Markedet er kun åpent på hverdager til kl 17. Til jul og påske pyntes torget i gamlebyen med koselige, små boder som er overfylt av gode matbiter og gjenstender for anledningen. Det arrangeres også jule- og påskemarkeder på Vaclav-plassen like ved som bidrar med høytidstemningen. Trengs det en utenlandsferie i påska er det bare å søke etter restplassbilletter til Praha.

Hos Na

boen: T erningk Fisketa ast 5 llerke

Spis for 100

n bestå Piggvar ende a – v: Potet – hvit fisk mande lpotete Fløtesa r med us ha Grønns – basert på hvitvin vsalt aker – , urter, woket/ dil stekt b lomkål, l og timian Med sm brokko ak av n li og gu ydelig p mande lrot lp ig saus. D oteter, er rett gvar servert med pe en for et som e r t n fekt wo var ogs rakk ne voksen å ket grø d nnsake og var litt i overkant var for mye s gane. Retten ro vellykk b . Alt i a mør so et. lt vil vi m ble s lir spritet opp g kokte si at re e av en s r vert m tt e ma ed n besto Komm entar fr d av sm retten. Saltb kfull a resta a - D et e k fu ll ferske ruken urante re n om h råvarer muligh t morsomt ti vorfor ltak fo eten til de delt r å få fo å vise fr a r i ”Sp lk u em hva vi har å t. Vi bidrar ti is for 100”: l en ma tilby. tkultur, og vi få r

Patrick s:

rningka Kjøttsu st 4 ppe me d Kjøtt – ristet b lam rød be ståend Grønns e av: ak Kraft – er – gulrot, p Persille otet, kå , urter, l, seller Murph y’s og G i og løk Hvis du uinnes ønsker s h for deg ; hverd jemmekos er agskos d pengen e tt e rett t hv e. av små Suppen kan or du får mye en m su fo en som ppe og fårikå inne om en b r landing l. En kr er ute aftmid etter e mindre dag nm o smaker. pptatt av hvo ettende mid for d r hipp r Vi velg etten s ag og er å tre brød, m er ut o kke ne en til g g d for o jengjeld mørt o verris gg v suppe, odt. Alt i alt ar lammekjøtt tet er men en et rett. kanskje det en god k jøttlitt lite spenne nde Komm entar fr a restaur an hvorfo ten om rd i ”Spis e deltar for 100 ”. -Det er tr samt a adisjon, tv i Mat& i er med Uteliv s om deltar id tilsteln enne ingen. Det er en gøy m else og atopplevvi oppme kan få økt rksomh e promo tering t og av mate n.

”Matkulturen blomstrer i Kristiansand; å spise ute er blitt en sentral del av hverdagslivet og en populær fritidsaktivitet”, skriver Matcirkus i sin brosjyre ”Spis for 100”. Det hele startet i 2009 med 10 000 solgte retter. Siden den gang har det vokst, og i dag er store deler av matbransjen med på konseptet spis for 100,-. I løpet av en uke får du muligheten til å prøve ut en rett hos et av utestedene i Kristiansand som tilbyr mat for hundrelappen. Vi i panelet valgte ut fem restauranter vi ville teste: Hos Naboen, Patricks, Food Asylum, Mother India og Herlig Land.

SPIS FOR 100 PÅ GATA

Hos Naboen Gjester: Lill Anita Kultorp og Veronika Hauge

gkast 5

Food Asylum: Ternin

llspyd bestående av: Sushi tallerken med gri ur ri rull av kokkens signat Sushi – 4 biter tampu lemonsaus cy spi d me , løk og n Grillspyd - svi

1. Hva synes dere om konseptet «spis for 100» i Kristiansand? - Det er fantastisk. I går spiste vi svin og i dag ble det fisk. Herlig å kunne dra ut for mer enn bare en kaffe. 2. Hvorfor valgte dere akkurat Hos Naboen? - Det var litt tilfeldig egentlig. Men retten virket spennende og litt eksklusiv. 3. Hva synes dere om retten? - Det var litt lite smak, kunne for eksempel vært mer krydder. Fisken var litt småkjedelig, men det var verdt pengene.

får re glad i sjømat, for her ten må man helst væ syne deg av for du kan For denne restauran , deg for sushi ikke er tingen litt du fritert sushi. Hvis siden. Retten starter ne som serveres ved yde en llsp gri av e n nd sjo ake plo sm eks de vel med en de grillspyd som toppes es opp rolig med godt krydre n porsjon, men det vei lite litt en for ned r kke tre Vi hi. . sus ll ullt ftfu akf kra meget sm og god smak. Alt i alt for en veldig delikat ”. deltar i ”Spis for 100 ranten om hvorfor de ruppe, ved at deg Kommentar fra restau kun ny en oss til for oss å trekke også - Det er en mulighet ge. Denne uken betyr nytt for en rimelig pen e te no fris ut så ve og prø kan Vi kan . k fol ss for oss ng, noe som er et plu er. inn sep mye folk og stor påga spi d me e litt mindre erfarn med støttehjul for den

Patricks Gjest: Joakim Auland Egeland 1. Hva synes du om konseptet «spis for 100» i Kristiansand? - Det er veldig greit! 2. Hvorfor valgte du akkurat Patricks? - Fordi det var så mye folk på de andre stedene. Også spiste jeg her tidligere. 3. Hva synes du om retten? - Den var god, synes jeg! Det var suppe med lam, og en stor porsjon også. Det mye for pengene, god smak. Så det var verdt pengene.

Food Asylum

Gjester: Sovleig Hortemo og My Trinh Houang

Tekst: Linda Serina Jensen/Elise Løvereide foto: Linda Serina Jensen

1. Hva synes dere om konseptet «spis for 100» i Kristiansand? - Det er veldig gøy. Vi ønsket å prøve nye steder, og det er billige, så det er lettere å få med seg venner ut å spise. 2. Hvorfor valgte dere akkurat Food Asylum? - Vi visste egentlig ikke så mye om Food Asylum, og hadde ikke prøvd sushi her før. Men vi hadde lyst på sushi, så da ble det her. 3. Hva synes dere om retten? - Vi likte den! Det var en liten porsjon, men den falt i smak.

Mother India: Terningkast 3 Cum Curry bestående av: Kjøtt – kylling Gryte – curry Tilbehør – ris En rett med mye sterk smak. Du får definitivt oppleve indisk mat, men det er heller krydderet enn gode råvarer som setter smaken. Vi trekker ned for tørr ris og lite kjøtt. I forhold til hva Mother India har av utvalg på menyen, vil vi si at de ikke viser seg fra sin beste side. Alt i alt en grei introduksjon til indisk mat, men lite spennende for den mer vante. Kommentar fra restauranten om hvorfor de deltar i ”Spis for 100”. - Vi ønsker å være en del av fellesskapet og vise hva vi har å tilby. Dette er en fin mulighet for folk å prøve noe nytt, uten at de har så mye å tape på en rett til hundre kroner. Det skaper også liv som vi synes er positivt.

Mother India

Herlig land: Ternin

gkast 5

Ovnsstekt torsk me d brød bestående av: Torsk – hvit ovnsste kt fisk Sauterte – potetmo s Grønnsaker – grø nne bønner og sja lottløk Saus – smørsaus Herlig Land serve rer et særs delikat måltid; lett og mild på sm aken. Perfekt stekt torsk med potetmos i kla sse. Vi trekker ne d for litt lite grønnsaker, me n et stort pluss for mye av andre ingrediense r. Alt i alt en rett som er lett å spise, lett å like. Kommentar fra res tauranten om hvor for de deltar i ”Spis for 10 0”. - Vi er et konsern som består av fle re spisesteder. Derfo r er vi én av spise stedene som er med i tilbud et «Spis for 100» . Det er et bra tiltak, og denne uken åpne r opp muligheten til å tilt rekke oss nye gje ster.

1. Hva synes du om konseptet «spis for 100» i Kristiansand? - Dette er tredje året vi er med på dette, og det er jo siden det startet i 2009. Vi har gått ute å spist nesten hele uken nå, for det er et bra tilbud! Det eneste er jo at det blir endel kø og venting, og da går jo også servicen ned. Spesielt de stedene man ikke kan bestille bord. 2. Hvorfor valgte dere akkurat Mother India? - Vi er glade i sterk mat. Var her i fjor også, og vært litt rundt omkring på de ulike stedene. Mother India er jo kjent fra før. Tilbudene må jo testes ut! Tidligere i uken var vi på Kick, men der var det ikke noe bra. Men utenom der, har vi generelt vært veldig fornøyde. Det er god reklame for restaurantene. 3. Hva synes du om retten? - Veldig godt! Det var godt krydret. Man får den indiske opplevelsen. Men såklart blir det alltid mer enn 100 kroner på hvert sted. Men verdt pengene.

Herlig Land Gjest: Erik Dvergsnes 1. Hva synes du om konseptet «spis for 100» i Kristiansand? -Det er jo kjempe okey. Jeg leste om det i avisene, og jeg så en flyer om det, så ville prøve det ut. 2. Hvorfor valgte du akkurat Herlig Land? - Her er det et veldig dynamisk miljø med fint interiør og pene servitører, samt man føler seg litt ungdommelig her. Det er litt senka skuldre og god stemning. Det var litt spontant også, jeg var småsulten og måtte få litt mat. 3. Hva synes du om retten? - Den var grei, ikke wow. Den kunne vært litt varmere, og så var den litt drukna i saus. Ellers tommel opp!

MELD DEG INN I TEKNA OG BLI UNIK

UMS

Kristiansand og omegn er fylt til randen med restauranter, barer, hoteller, butikker og andre virksomheter, som ønsker å gjøre alt for at akkurat du tar turen innom. Problemet oppstår når du rett og slett ikke har mulighet til det.

Dessverre finnes det ikke akkurat få steder som byr på problemer for sine besøkende. I vår nye spalte ønsker vi å gå under lupen på disse stedene. Håpet er at det i beste fall fører til at flere grupper med mennesker får ta turen innom. Vi kommer til å vurdere seks slike virksomheter. Hvilket sted har dårligst tilrettelegging av dem alle?

Upstairs i Markensgate

kultur

ROMSLIGHET – hvor lett er det å ferdes blant for eksempel butikkhyllene?

forsåvidt også i teorien bra at de har alternative løsninger for bevegelseshemmede, eldre og liknende. Samtidig er vi svært kritisk til hvor gode disse løsningene er. Hvor lett er det for eksempel å få hjelp av de ansatte – når de stort sett befinner seg i nettopp kjellerlokalet? Og selv om Sørlandsparken er mer tilgjengelig, betyr ikke det at lokalene i Markensgate er unnskyldt. Alle offentlige bygg har krav på å være universelt utformet. Når det gjelder vareheisen lurer vi på hvor den er plassert. Der er i hvert fall ikke lett å få øye på fra inngangen! Og sånn for å oppsummere – Upstairs har en jobb å gjøre når det kommer til tilgjengelighet.

POENGSUM - 18/50

UNIKUMS

LIGHETP OL NGE I JE

AV S

LØ R E R

T TIE

Upstairs forsvar Daglig leder av Upstairs, Bengt Bårdsen, forteller at butikken har ligget i samme lokale i 17 år, men ser likevel utfordringer med å være plassert i kjelleren. - Det har hele tiden vært en utfordring med å ligge i kjelleren, spesielt for våre kunder med funksjonshemning, barnevogner og eldre, også pga vanskeligere varelevering etc. Når vi konfronterer han med at det ikke ser ut til å være heis i bygget, svarer han: - Det er en heis med tilgang til butikken i bygget, men den ble av huseier våren 2012 gjort om til ren vareheis pga nye heisforskrifter. Vi prøver å hjelpe de som vil så godt vi kan ned i butikken, men det er selvsagt ikke like bra som å evt ligge på bakkeplan. For noen år siden åpnet vi ny og større butikk på Sørlandssenteret, der vi har tatt hensyn nettopp til det faktum at ikke alle kommer seg ned i vår butikk i Markens og med vilje laget gangbanen i butikken bredere enn vi trengte. Det er hyggelig at driftsledelsen bak Upstairs har laget en enklere løsning i Sørlandsparken. Det er

HEIS OG TRAPPER – finnes det heis som gjør besøket enklere?

T TIE

Unikums dom Hovedproblemet med denne virksomheten ser du med en gang du entrer lokalet. Det vil si, du skal være god hvis du i det hele tatt klarer å komme deg så veldig mye lengre inn enn på innsiden av døra. Det første som møter deg er ironisk nok en trapp som går nedover. (Om dette er en bevisst motpol til kjedenavnet forblir spekulasjon). Butikken har heller ikke god plass rundt trappen, slik at det er vanskelig å i det hele tatt få oversikten over alternative inngangsmuligheter. Slik har det faktisk heller ikke vært mulig for oss i Unikum å komme oss ned til selve butikklokalene! Dermed blir det nærmest umulig å vurdere butikkens romslighet.

Kort fortalt: etter vår mening har Upstairs i Markensgate et meget stort forbedringspotensiale når det kommer til tilgjengelighet.

INNGANGSPARTI – er det enkelt å komme seg inn i lokalet?

TIL G

UPSTAIRS

S LØ R E R

VURDERINGSKRITERIER

TIL G

NEDOVER MED

IET LIT

GELIGHET JEN PO G L

AV S

LØ R E R

F DEG INNSIKT

MELD DEG INN PÅ TEKNA.NO/FUTURE

. SKAF AR FOR UTDANNINGEN DIN SV AN LIG ET LH HE ET R TA AT DU R DEG ET MASTERSTUDIUM KREVER LEREDE NÅ. FÅ ET SOLID FAGLIG NETTVERK UNDER STUDIENE. LÆ DE GO ELLE FOR DEG AL NYTT DEG AV VIRKELIG BE . E SS RE I BRANSJER SOM ER AKTU TE IN ER KK VE BBSØKNADER SOM JO V RI SK . TEKNA FÅR DU ALT I CV M D LE GO ED EN P M OP M E TT SO . Å SE IGE SID EN GJ I RING SOM GRATIS FORSIK IK SL R, LE DE OR SF M MEDLE TURE. FU E TH OF R TE AS M IR BL ND TA I VIDESTE FORS DETTE OG MER, SLIK AT DU februar 2013 unikum nr Tekna er foreningen for deg som har eller planlegger en mastergrad innen teknisk-naturvitenskapelige fag1

i Un kum tester

månedens oppfordring!

«Fint smil, JEG?!»

I FORRIGE NUMMER AV UNIKUM OPPFORDRET JEG TIL Å KOMPLIMENTERE HVERANDRE I STØRRE GRAD. JEG SNAKKET OM Å SE OG BLI SETT. LIKE VIKTIG SOM Å GI EN OPPMUNTRING ER DET Å MOTTA EN.

Når en som komplimenterer blir møtt med en negativ reaksjon, er gleden ved det å si noe positivt til en annen person borte. Forleden tok jeg meg i å argumentere for at komplementet jeg mottok var usant. I stedet for å takke og være takknemmelig for at noen bemerket noe positivt ved meg, insisterte jeg på at komplementet overhode ikke stemte. Som om ikke det var nok begynte jeg deretter å påpeke alle småfeilene ved meg selv. Ingen som gir et komplement vil vel bli møtt med en slik motreaksjon, så hvorfor skal det være sånn? Beskjedne nordmenn? Dette gjelder ikke utelukkende meg. Jeg tror generelt at nordmenn ikke er særlig flinke til å motta skryt og komplimenter. Gleden ved det å gi komplimenter er det å se den andre lyse opp. Når man blir møtt med ”Gi deg, nå overdriver du! Det stemmer da ikke!” kan det være drepen. Vi er ikke amerikanere som smisker i hytt og pine, så når du faktisk får et kompliment (som ikke er hverdagskost her i landet) så er det som regel genuint. Lær deg å si takk. Punktum. Ikke unnskyld deg eller rakk ned på deg selv, du fortjener komplementet.

kultur

Janteloven sitter spikret i ryggmargen vår Jeg innså ikke at jeg har problemer med det å akseptere ros før jeg så meg selv utenfra. Jeg kan kun snakke for meg selv, men jeg tror det er flere som har det på samme måten. Janteloven sitter spikret i ryggmargen vår. ”Du skal ikke tro at du er noe.” ”Du skal ikke innbille deg at du er bedre enn oss”. Janteloven forsøker jeg å glemme, dytte den ned i en kiste og begrave den i mørket. Men så får jeg et komplement fra et medmenneske og vips så har janteloven sneket seg opp fra underbevissthetens mørke kjeller og rett inn i bevissthetens opplyste stue. Nå må du ikke bli for høy på pæra, Linda, tenker jeg. Automatisk tenker jeg at vedkommende komplimenterer bare for å være hyggelig. Denne tankemåten går i generasjoner. Det er det vi kjenner til, man skal ikke tro så mye om seg selv. Men vet dere hva, jantelovens elskere, jeg tror dere tar feil! For når jeg tenker meg om så gir jeg bare komplimenter når jeg virkelig mener det jeg sier. Jeg bryr meg om andre og legger merke til skjønnheten ved det å være forskjellig. Det er helt greit at noen er bedre, enten det gjelder utseende eller egenskaper. Folk som ikke har troen på seg selv er noe av det mest usexy jeg vet. Det handler om å si takk. Ikke angripe avsenderen av komplementet med motargumenter og starte en

diskusjon om hvorvidt det stemmer at jeg har et fint smil eller ei. Jeg er ikke alene om dette, og derfor er denne månedens oppfordring denne: lær deg å si takk.

kaffebarer

Laura’s Coffee Bar Som student er ikke budsjettet alltid like romslig, men av og til må vi lage rom for å nyte litt luksus i hverdagen. Hva er vel da bedre enn en pause i hverdagen og å ta med en god venn, kjæresten eller pensumboka og nyte god drikke og litt å spise på en av byens kaffebarer. I denne utgaven har Unikum besøkt Laura’s Coffee Bar i Kristiansand. Laura’s Coffee Bar er et populært møtested i Kristiansand, og er særlig kjent for sin hjemmekoselige atmosfære. Mens mange kaffebarer satser på en urban stil, er Laura’s gjennomført i sin avslappende og koselige stil. Lokalene består for det meste av sofaer. Dette gir rom de gode venninnesamtalene eller den private daten. Laura’s er også kjent for sin gode kaffe og kan friste med mange varianter som cappuccino med ingefær og mocca med kanel. I tillegg tilbys det sandwicher, varme retter, salater og hjemmebakte amerikanske bakevarer.

maten. Vi fikk prate i ro og fred, og da kaffen var drukket opp følte vi oss ikke presset til å bestille påfyll eller å gå. Laura’s er virkelig en koselig kaffebar med sjel.

Unikum besøkte Laura’s en ettermiddag midt i uka og ble møtt med super service. Det var ganske fullt, men vi fant oss til slutt plass i en sofa overfor noen andre gjester. Kaffen var veldig god og det samme var

Lite plasser, da sofaene ofte opptas av bare én person.

Unike varme drikker God Service Glutenfrie alternativer

SMITT & SMULA PRESENTERER...

Gryterett a Là Smitt INGREDIENSER

Derfo re mån eden r denne s opp fordr ing:

Lær d

eg å s i takk!

Du trenger: Kyllingfilet Gulrøtter Paprika Løk Grønne erter Hvitløk (valgfritt) Ris Sweet Chillisaus Soyasaus

SLIK GJØR DU: Smitt og Smula har nettopp kommet hjem fra trening og begge er skrubbsultne. De går ut på kjøkkenet og ser gjennom kjøleskapet etter enkle løsninger. – Jeg vet det, utbryter Smitt. Vi lager bare en gryte. – En gryte? Spør Smula – Ja, en gryte, svarer Smitt. Finn frem det vi har av grønnsaker.

Smula begynner å kutte grønnsakene i små terninger, mens Smitt steker kyllingen som er kuttet i små biter. Når kyllingen er gjennomstekt legges den over på en tallerken. Smula heller litt olje i panna og steker grønnsakene møre. Smitt finner frem en kasserolle og setter på risen. Når grønnsakene er ferdig stekt blandes de med kyllingen og den ferdig kokte risen. Smula avslutter med å tilsette litt sweet chilli og sosyasaus. La gryten putre noen minutter. Velbekomme!

Bibliotekaren

STA

Stereotypiske bibliotekarer?

Her forleden ble jeg hysjet på av studenter i biblioteket. Jeg ble litt overrasket, vi bibliotekarer er faktisk ikke så harde på hysjinga som ryktet kanskje vil ha det til. De fleste av oss er balanserte og rolig mennesker, og absolutt ingen lydallergiker! Hva tenker du på når du hører ordet «bibliotekar»? Kanskje tenker du på en eldre kvinne, med skjørt, hornbriller og håret i knute? Eller går heller tankene til den yngre sensuelle bibliotekaren i en tettsittende bluse og miniskjørt som rydder opp bøkene fra den nederste hyllen? Kanskje du er blant dem som visualiserer en eldre mann med eller uten strikkevest? Ja, det finnes faktisk ganske mange menn som jobber på bibliotek, på Universitetsbiblioteket er 11 av 29 ansatte menn. Det finnes atskillige stereotypier om bibliotekaren. Noen stereotypier har rot i virkeligheten, mens andre er skapt og forsterket av populærkulturen. Men det finnes noen lyspunkter i filmens verden. Hvordan skulle for eksempel Buffy klart seg uten den trofaste bibliotekaren Rupert Giles? Eller hvordan hadde Gotham City vært uten bibliotekaren Barbara Gordon, AKA Batgirl? Du tror kanskje vi sitter og leser hele dagen, at jobben vi gjør er blant de roligste og kanskje slappeste. Det er langt mellom oss som kan bruke arbeidsdagen på å lese bøker. Selv om flere av oss kan hygge seg med en god bok, lider de færreste av bibliofili. Personlig kjenner jeg bibliotekarer som ikke har lest en roman siden ungdomskolen, og alle har ikke overfylte bokhyller hjemme. Bibliotekaren har varierte arbeidsoppgaver! Vi arbeider med en rekke forskjellige typer medier og ressurser, i tillegg til at vi organiserer og tilgjengeliggjør bibliotekets trykte og digitale samling. Vi tilbyr en rekke kurs, veileder deg om riktig kildebruk, og hjelper deg å finne relevant litteratur til oppgaven du skal skrive. Besøk oss og utfordre noen av dine fordommer! Du vil oppdage at vi, som alle andre mennesker, er svært forskjellige. Ett fellestrekk for oss bibliotekarer er at vi har et av verdens beste yrker, uavhengig om vi hysjer eller ikke.

En stereotypisk hilsen! Roger Fromreide Bibliotekar

kultur

vvv

Presten grip dagen - si takk!

kjære student

Plutselig var februar her og vi er godt i gang med det første semesteret i 2013. Tiden flyr og de fleste av oss går og venter på varmere vær, enn så lenge er luer, hansker og dunjakker obligatorisk påkledning. For oss som jobber i STA finnes det heldigvis andre ting som varmer. Vi har blant annet avholdt årets første møtet i Studentparlamentet, og jeg vil benytte anledningen til å takke alle studenter som har stemt frem disse dyktige studentene som nå utgjør Studentparlamentet. Starten på 2013 har vært hektisk for oss i STA. Vi har vært på et utall konferanser, seminarer og møter. Nå går vi alle og venter på årets største hendelse, Landsmøtet til Norsk Studentorganisasjon. Dette møtet er studentenes øverste demokratiske organ i Norge og representerer over 200 000 studenter. Vi ved UiA har 10 delegater som skal representere vår institusjon og våre studenter. Hvem dette blir vet jeg ikke i skrivende stund, men de skal velges på Studentparlamentsmøtet den 20. februar. Flere saker har dukket opp i media i det siste. Både tildelingen av studentboliger fra Kunnskapsdepartementet og kutting av studentrabatten på enkelt billetter i busstilbudet er saker som har fått dekning. Vi i STA var langt i fra fornøyde med tildelingen, mye fordi studenttallet vokser mer enn antallet studentboliger og dermed går dekningsgraden ned. Når man da har en dekningsgrad på 13,4 % i Kristiansand og en på 25,4 % i Grimstad, så holder ikke det. Vi i STA har også vært på et felles seminar med Studentorganisasjonen i Telemark (SoT) angående prosessen mellom Universitetet i Agder og Høgskolen i Telemark. Der kom det frem at man ønsker at studentene skal involvere seg mer i prosessen og være klar over at den foregår. Derfor vil jeg oppfordre alle til å besøke nettsiden HYPERLINK “http:// www.uiahit.no” www.uiahit.no for å lese mer om prosessen. Dette er en svært viktig sak som på en eller annen måte vil påvirke alle studentene ved UiA. Ta den halvtimen det koster deg og sett deg litt inn i saken, vi er helt avhengige av at dere som studenter bringer deres meninger til bordet slik at vi kan representere studentene på best mulig måte.

Med vennlig hilsen Ole Thomas Grimsli Leder, Studentorganisasjonen i Agder (STA)

De’ ække bønn! Eller er det?

Morgenstund har gull i munn er det et ordtak som sier. Undertegnede elsker morgenstunder med en god kopp kaffe før dagen tar meg for fullt. Å stå opp tidlig og vite at det ligger en hel dag foran meg er fantastisk. Det sier kanskje noe om at jeg er heldig og privilegert. For er det slik at uansett så ville jeg glede meg over å stå opp tidlig og gripe dagen? Det å se at en er heldig er en kunst. Det er så lett å ta alt med en selvfølge. Kanskje du skal stoppe opp litt og reflektere over ordet “ selvfølgelighet”. Er det en selvfølge at jeg kan studere, at jeg har venner, familie eller kjæreste?

At verden er et hardt sted å leve, er noe jeg har visst en stund. Det er få som gir ved dørene, og folk står ikke akkurat i kø for å hjelpe og oppmuntre dem som går på trynet.

Da jeg tok videreutdanning i parterapi lærte jeg av Sissel Gran viktigheten av å si takk. Det er så mange ganger vi tenker “ det skulle bare mangle”. Deretter glemmer vi å takke eller vi har ikke bry til det. Kanskje dette gjelder spesielt i nære relasjoner. Prøv å si mer takk til dem du bryr deg om - jeg tror du vil merke en forskjell.

Vi liker å se på oss selv som siviliserte mennesker som bor i et humant samfunn, og når noen gjør det utenkelige, svarer vi med mer åpenhet og mer demokrati. Det er flott, men det stikker ikke alltid like dypt. Det finnes mennesker som har begått selvmord fordi de ble hengt ut på alle forsider og alles lepper etter at de hadde gjort noe dumt og straffbart.

Dette med å ta ting som en selvfølge fikk meg til å reflektere litt i dag da jeg besøkte min gamle mor. Ja det er liksom en selvfølge at jeg kan dra til moren min selv om hun snart er 83 år. Hun serverer hjemmelaget suppe, nykokt kaffe og fyrstekake. Og jeg sitter der og lar meg varte opp av min mor. I dag slo det meg hvor heldig jeg var som fortsatt har min mor og at det IKKE er en selvfølge. Jeg bestemte meg for å være mer takknemlig for det og vise det til henne.....” har du lyst å besøke meg i Italia til sommeren eller blir det for varmt”? Nei absolutt ikke, sier hun. Jeg flyr til Parma så kan du hente meg der. Jeg kan være i skyggen og huset er godt og svalt, svarte den godt voksne moren min......og jeg tenkte TAKK - heldige meg.

I gata der jeg vokste opp hadde vi et uttrykk som gikk igjen når vi håndhevet justisen: -De’ ække bønn! Det betydde at du ikke trengte å prøve å be om medfølelse og overbærenhet dersom du hadde gjort noe dumt. Da fikk du vær så god ta konsekvensene.

Alle står vi ansvarlige for det vi gjør, og om nødvendig må vi ta straffen for det vi har gjort. Men det betyr ikke at vi skal utestenges for alltid. Ingen av oss er bare våre mørke sider. Alle er vi mer enn grumset i livet. Vi mennesker er avhengige av fellesskap og tilhørighet, og vi blir bedre mennesker om dører åpnes i stedet for å stenges. Jeg tror på Gud som tilgir. Der i gården er det bønn! Om vi innrømmer det som har gått galt for oss, blir vi møtt med raushet . Skulle ønske at jeg klarte å formidle noe av den holdningen, og at Uia er et sted der folk kan oppleve at det er bønn!

Ønsker deg noen gode dager.

Med vennlig hilsen Eli Stålesen Kontaktinfo: eli.stålesen@sia.no eller hellen.saga@sia.no Ta kontakt på mail for timebestilling eller stikk innom på onsdager fra 9-11 eller 1230-1330.

Med vennlig hilsen Hans Jørgen Wennesland Studentprest Facebookside: Studenpresten UiA e-post: hans.j.wennesland@uia.no

mars 2013 unikum nr 2

Mercurius

bli med

KULTURKALENDER

unikum

PÅ Å FORME NYHETSBILDET FOR SØRLANDSSTUDENTENE

Sparing gjør livet lettere

kalender

VI TRENGER

VEKE 9 TYSDAG 29. FEBRUAR Pir6: konsert med Manishta + No Can Dudes

designere

journalister &

TORSDAG 28. FEBRUAR Hos Naboen: intimkonsert med Alice & The Mountain Pir6: konsert med Martin Hagfors

fotografer Denne måneden ønsker vi i Mercurius å ta for oss noe utrolig kjedelig, men samtidig veldig viktig; sparing! Som student kan det være vanskelig å spare, vi har rett og slett ikke noe særlig rom for sparing i økonomien vår. Mange av oss lever på lånte penger, noen jobber litt, mens andre kanskje jobber ganske mye og har råd til å sette av noen kroner i måneden. Uansett er sparing like kjedelig som å se gresset på plenen gro. Studenter flest blir kvalme bare de hører ordet sparing – hvorfor spare når man kan gjøre så mye annet morsomt og kult med pengene nå med en gang? Dessverre må jeg fortelle deg det at sparing har aldri vært viktigere enn nå dersom du tenker deg å kjøpe en bolig når du er ferdig med studiene.

FREDAG 1. MARS Kick: konsert med Honningbarna + Vågsbygd Handy Kilden: Ylvis4 Østsia: Raveparty

bli med på våre redaksjonsmøter onsdager

LAURDAG 2. MARS Jonas B. Gundersen: laurdagsjazz med New Orleans Jazzcab Kilden: Ylvis4

kl 19:00 på

SUNDAG 3. MARS Odderøya: galleri og atelie opne for publikum

Bygg 24 - STA bygget

VEKE 10

ONSDAG 6. MARS Kilden: Riksteateret presenterer Søstera Mi

Norske boligpriser har aldri vært høyere, og bankene krever 15 % av kjøpesummen i egenkapital. Kjøper du en leilighet til 2 000 000,- krever banken at du minst stiller opp med 300 000 på forhånd. Klarer du det? Mercurius ønsker derfor å presentere noen enkle sparetips til deg som vil sette av noen kroner til bolig, noe du ønsker deg eller ha litt til en regnværsdag. For deg som ønsker å spare til bolig er selvsagt BSU, Boligsparing for Ungdom, det beste alternativet. Du kan da spare 20 000 kroner i året (1667,-/mnd) og du får 20 % skattefradrag på oppspart beløp! Det vil si at dersom du sparer fullt beløp i år, får du en skatteregning til neste år på 4000 kroner mindre. Renten på kontoen er mye høyere enn en normal spare- eller høyrentekonto. Dette er noe nesten alle banker i Norge tilbyr og er den mest gunstige spareformen.

TORSDAG 7. MARS Hos Naboen: intimkonsert med Morango Kick: konsert med Turbonegro

ÅRETS STØRSTE BOKSALG ER HER! O PP

De største bankene har også en egen boligsparekonto for deg under 33 år, og her får du kjempegod rente om en sammenligner med en vanlig sparekonto. Til sammenligning er foliorenten i Norge 1,25 %.

SUNDAG 10. MARS Odderøya: galleri og atelie opne for publikum VEKE 11 TORSDAG 14. MARS Hos Naboen: intimkonsert med Løvlands All’e Kick: konsert med Big Bang Pir6: Hoveslaget 2013 LAURDAG 16. MARS Østsia: konsert med Bjørn Eidsvåg SUNDAG 17. MARS Odderøya: galleri og atelie opne for publikum VEKE 12 ONSDAG 20. MARS Javel: konsert med House Of Trees TORSDAG 21. MARS Hos Naboen: intimkonsert med Siw Thomassen og Eivind Pedersen Pir6: Botteled In England (DK) + Heartfelt

Faste arrangement Quiz

TIL

Kristiansand:

AVSLAG

Dersom du heller ønsker å sette av en liten sum hver måned til dårligere tider kan det være lurt å opprette et fast trekk fra brukskonto til sparekontoen. Setter du trekket til den 15. hver måned merker du ikke at de er der engang før de overføres til sparekontoen.

Tirsdag:

Kick, kl 20 Javel Pub, kl 21

Torsdag:

Østsia, kl 21

Fredag:

Tollboden, Musikkquiz, Partallsuker

Det finnes også et genialt produkt som trekker deg for et valgfritt beløp hver gang du bruker bankkortet ditt (varekjøp). Man kan for eksempel velge at det trekker 5,- hver gang man bruker kortet. I løpet av et år blir det penger av slikt.

Grimstad: Torsdag:

Håper sparetipsene er til nytte.

Café Galleriet, kl 20

Lykke til med sparingen!

Hansi Døsen Aksje- og finansansvarlig i informasjonsutvalget i Mercurius

FREDAG 8. MARS Kilden: nasjonal opning av Stemmerettsjubileet 2013 Pir6: konsert med Razika

Annenhver torsdag:

Bluebox, kl 20

18.februar – 2.mars i bokhandelen

Annet

FREDAG 22. MARS Østsia: konsert med The Good The Bad & The Zugly SUNDAG 24. MARS Odderøya: galleri og atelie opne for publikum

cinemateket

www.krscinematek.no XXY FEBRUAR OUTSIDERBANDEN FEBRUAR ALPHAVILLE FEBRUAR

utstillinger

KRISTIANSAND KUNSTHALL: Utstillingar av Marte Johnslien, Marit Roland og Marius Martiniussen FRÅ 9. MARS SØRLANDET KUNSTMUSEUM: YOUR GROUNDWATER, av Ane Graff FRÅ 2. FEBRUAR BILLEDVEV OG ENGASJEMENT, av Else Marie Jacobsen FRÅ 16. MARS

Forestillinger

Annenhver tirsdag:

babettes gjestebud, i Kilden frå 27 februar

Annenhver onsdag

MUSIKAL, i Kilden FRÅ 12. MARS

Bluebox: Poker

Bluebox: Vinkveld - “Fin på vin”

Annenhver onsdag

Bluebox: Nerdepils

Mandag:

Pir6: MikroMandag

Onsdag:

Havana Nights Filosofikurs, Kristiansand Folkebibliotek Pir6: Vinkveld - “Fin på vin”

STUDENTKONSERTAR, i Kilden FRÅ 12. MARS PÅ GJENGRODDE STIER, i Kilden FRÅ 13. MARS HISTORIEN OM DE BLINDE MENN OG ELEFANTEN, i Kilden FRÅ 16. MARS

Torsdag:

Harveys Student Night Tørstdag, Tollboden

Fredag:

KOM INN OG HENT AVISEN!

Tapasfredag, Bakgården Bar

Søndag:

Månedlig studentkirke, Bluebox, kl 20

KULTURKALENDER

Se alle årets titler her, og lag din egen huskeliste

mars 2013 unikum nr 2

Espen s. Baklid

jobb i felt for Røde KOrs ungdom Er du mellom 21-28 år og har frivillig erfaring fra Røde Kors, vil vi ha deg som ungdomsdelegat. Røde Kors Ungdom sender ut 6 delegater til søsterforeninger i Zimbabwe, Colombia og Nepal. Du får en unik mulighet til å respresentere Røde Kors Ungdom og arbeide tett med lokalforeningene i ungdomsrelaterte spørsmål. Søknadsfrist 15. mars.

Les mer og søk på

www.rodekorsungdom.no under internasjonal ungdomsutveksling ungdom@redcross.no