Unikum 7 – 2012 (november) by Studentavisen Unikum

i Un kum Studentavisen for Sørlandet Nummer 7 Årgang 12 November 2012

i bursdagsskyggen fusjonsdiskusjon i forbindelse med Uias 5-års feiring

unikum nr. 7 - novemer 2012 — innholdsliste —

UiA 5 år

Fusjonsdiskusjon

Nyheter 6

studentbevis = studentpris

campuskoppen

Turbulent liv

Tyskstudiet

Stadig populært

11 Digital eksamen Fra 2014

sport 16 Start opprykk

27 Wake up call Kommentar

28 Ute på byen? Spalte

kultur 21 Carte Blache

Fiction - anmeldelse

31 SIA helse

Støttespilleren

Vis studentbevis før du handler og få studentpris på rekvisita!

Dikt

18 tom børge mener

38 Kulturkalender

Bolig

BArnehAge

tLF 38 14 10 80 Lør stengt tLF 37 25 34 60

kultur

Månedens arrangmenter

Kjøttkaker

kAfe

bokhøsten

Unn deg litt pensumpause

Un ikum

A queenly exhibition

Utstilling på BI-Z

LEDER 23. oktober var Kilden teater- og konserthus fylt til randen av spesielt inviterte UiA-ansatte og andre tilknyttede viktigheter. Anledningen var markeringen av Universitetets fem-års jubileum. Unikum gratulerer! Man skulle kanskje tro at fem år ikke var noe særlig å ta på seg gallakjolen og spanderbuksene for. Bleier og sklisokker er jo forsåvidt et tilbakelagt kapittel. Mange av oss har friskt i minne UiOs storstilte 200-års feiring fra 2011, og vissheten om at Norge representerer et relativt ungt akademia. Et universitet lever på mange måter av identiteten, kredibiliteten og resultatene oppnådd over flere år. Hva er vel da kun fem? Slik rektor Torunn Laudal så velformulert beskrev UiAs situasjon da hun åpnet festforestillingen i Kilden, er fordelene av å være ung flere enn man gjerne skulle tro for et universitet. Jeg deler denne oppfatningen. Som femåring, har man mildt sagt livet foran seg, og besitter en rekke beleielige egenskaper. Universitetet i Agder har en unik mulighet til å arbeide utenfor boksen og bryte foreldede akademiske mønstre. I et hvert forum hvor det å skape står i sentrum, vil alltid faktumet at man er ung, være en ubestridt fordel. UiA betrakter verden fra usette vinkler, ganske lik en femåring. Gamle vaner er fortsatt vonde å vende. Ikke for UiA. Feiringen akkumulerte i utnevnelsen av seks æresdoktorater. De fleste av disse var

Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre skoler tilknyttet Samskipnaden. Avisen er politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis.

BokhAndel

Biblotekar, STA-leder, Sia Helse og studentpresten

38 Smitt og smula

Unikum forholder seg til Vær Varsom-plakaten og Pressens Faglige Utvalgt. Føler du deg utrettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt av Unikum ber vi deg kontakte redaksjonen.

helSe

spalter

17 KSI Cherokees Lacrosse

Hva er legender laget av?

www.sorbok.no

SiA

pir 6 + trashpop

Ny scene

34 november

Tilbake i Tippeligaen Nyoppstartet

Debatt

Om Spania

Election

Lør 10-14 Fre 08-15

UiA-student på landslaget

10 Den tapte generasjonen

12 Student parliament

Kristiansand Man-Fre 08-16 Grimstad Man-tor 08-16

Håndballsuksess

UTGITT AV: Unikum studentavis, Universitetet i Agder POSTADRESSE: Serviceboks 422 BESØKSADRESSE: Gimlemoen 24 ORG.NR: 84 544 677 Mva TELEFON: 38 14 21 95 EPOST: red@unikumnett.no NETTSIDE: www.unikumnett.no TWITTER: www.twitter.com/unikumnett Facebook: www.facebook.com/studentavisenunikum Ansvarlig redaktør: Pål Rake Redaksjonen: Pål Halle Johnsen, Christian Ulland Kjøll, Jesper Idland, Marit Grimsrud, Dina Møll Schoder, Sissel Eikeland, John Kristian Flæte

ukjente for den vanlige mann i gata, men dog store navn innefor internasjonal forskning og høyere utdanning. Mest kjent er skøyteløperen, medisineren og anti doping forkjemperen Johan Olav Koss, som er kreert på vegne av fakultet for helse- og idrettsvitenskap. I motsetning til de fem andre som er direkte tilknyttet UiA gjennom sitt akademiske arbeid, mangler Koss dette. I begrunnelsen for utnevnelsen på UiAs nettsider, nevnes det ikke hvilken tilknytning den berømte skøyteløperen har til universitetet - bortsett fra at han er en meget forbilledlig idrettsmann og medforfatter i tre prestisjetunge tidsskrifter hva angår trening og helse. Det holder ikke. Viktigheten av å ha store anerkjente navn i UiAs payroll er en uvurderlig merkevare, men det finnes andre store navn som faktisk har en direkte tilknytning til universitetet. Ser vi til Sigurd Køhns hus, hvor vi finner et av landets mest vellykkede musikkstudier, kan man finne flere “stjerner” blandt bidragsyterne til linja. Jeg håper på en mer relevant utnevnelse av en æresdoktor neste gang.

Pål Rake Ansvarlig redaktør paal.rake@unikumnett.no

Forside: Sissel Eikeland/ Johan Kjær Rosenquist. Foto: Colourbox Journalister: Carissa Bunell, Dina Møll Schoder, Tom Børge Belsaas, Targeir Attestog, Jesper Idland, Vegard Terøy, Jesper Idland, Marit Grimsrud, Pål Halle Johnsen, Aleksandra Melcer, Alvaro Escudero,John Kristian Flæte, Linda Serina Jensen, Vidar Aadnøy Larsen, Nina Grünewald, Jonathan Marianayagam, Sindre Wiik Fotografer / Illustratører: Maren Vestøl, Dina Møll Schoder, Aleksandra M. Michalak, Marit Grimsrud, Cato Berge, Pål Halle Johnsen, Desirée N. Skalle, Targeir Attestog, Martin Hagen Aakre DESKEN: Johan Kjær Rosenquist, Sissel Eikeland, Christoph Rieger, Ida Garmann DAGLIG LEDER: Vidar Aadnøy Larsen Trykkeri: Bjorvand & Skarpodde Opplag: 3000

treningSSenter november 2012 unikum nr 7

Nyheter

UiA Tekst Pål Halle Johnsen pal.h.johnsen@unikumnett.no foto Arkivfoto

UiA - Campus Kristiansand

HiT - Porsgrunn

Feirer femårsjubileum med offentlig uenighet Feiringen av fem år som Universitetet i Agder havner i skyggen av den interne uenigheten om en fremtidig fusjon med Høgskolen i Telemark.

en 23. oktober feiret Universitetet i Agder (UiA) at fem år hadde gått siden høgskolen ble oppløftet til universitet. Hovedtaler ved seremonien og æresgjest var kunnskapsminisiter Kristin Halvorsen (SV). Ønsket om å redusere antallet utdanningsinstitusjoner ble nevnt, og er en offisiell del av den sittende regjeringens politikk. Rektor Torunn Lauvdal har tidligere sagt klart i fra om at dette er noe hun også ønsker og jobber mot. Fem av seks dekaner ved UiA er ikke enig i Lauvdals visjon, og gikk den 25. oktober ut i Fædrelandsvennen med akkurat denne beskjeden. Fusjonen En fusjonering av UiA med sine 9919 studenter og 958 ansatte, og Høgskolen i Telemarks (HiT) 6100 studenter og 600 ansatte vil skape Norges tredje største universitet. Stephen Seiler, dekan ved fakultetet for helse- og idrettsfag har tidligere uttalt til Fædrelandsvennen at ønsket om sammenslåing komme fra en redsel for å bli slukt av Stavanger, og at Agder derfor må skaffe seg nok kjøttvekt til å stå i mot. Birte Simonsen, dekan ved avdeling for lærerutdanning sa i samme saken at Stavanger ville vært en mer naturlig samarbeidspartner, og den foretrukne fusjonspartner hvis det gjøres ved tvang. Regjeringens offisielle politikk er at de ønsker færre akademiske enheter, men at en eventuell sammenslåing skal skje frivillig. Kunnskapsministeren uttalte til Fædrelandsvennen 24. oktober at UiA og HiT selv må finne ut hvordan de vil ha det med hverandre, men at det ikke er henne i mot hvis de går sammen. Motstand, kritikk og kronikk Rektor Torunn Lauvdal er tydelig for en fusjon, som hun

nyheter

mener vil gjøre universitetet mer slagkraftig. Likevel konkluderte rapport utarbeidet av universitetet i 2011 med at det for øyeblikket ikke var grunnlag for fusjon, men at institusjonene heller skulle samarbeide. Allerede da ble det avdekket at det var motstand mot fusjonen i flere fagmiljøer. Universitetsstyret har fattet et vedtak om at samarbeidet skal fortsette, og at det skal utredes for fusjon. Rektor, som også er styreleder ved UiA, uttalte til Fædrelandsvenne 25. oktober at det gjenstod en god del arbeid før styret skulle ta stilling til om det ble fusjon, og at det fortsatt skal utredes grundig før et vedtak fattes. Ernst Håkon Jahr, dekan ved fakultetet for humaniora og pedagogikk, skulle gjerne sett at hun også informerte om at det er veldig få ansatte som er for fusjonen, i følge Fædrelandsvennen. Jahr, sammen med fire andre dekaner ved Universitetet i Agder, publiserte 25. oktober en kronikk i Fædrelandsvennen, hvor de stiller seg uenige i rektors argumentasjon om at UiA vil bli sterkere av en fusjon. De frykter at det vil bli mer byråkrati, dårligere økonomi og dyrere i drift. Birte Simonsen trekker fram at det kan bli utfordrende å drive et universitet med syv studiesteder, fra Kristiansand i vest til Drammen i øst. Hun nevner også at HiT har en svakere økonomi enn UiA, som drives svært effektivt. En eventuell fusjon vil, i følge Simonsen, sette UiA kraftig tilbake i konkurransen mellom universitetsmiljøene. Jan Oddvar Skisland, dekan ved fakultetet for kunstfag, påpeker at det er store forskjeller mellom UiA og HiT i forskningsproduksjon. UiA har tre ganger så mange publiseringspoeng pr fagansatt enn HiT, og at det er et lavt antall fellespubliseringer fra institusjonene. I følge Skisland er HiT langt nede på listen over norske insitiusjoner som UiA samarbeider med. Han er også raskt

ute med å påpeke at samarbeidet med HiT på enkelte områder har stor verdi, men at UiA har lite å vinne på det totalt sett når det gjelder forskning. Sigbjørn Sødal, dekan ved fakultetet for økonomi og samfunnsvitenskap, og Stephen Seiler argumenterer primært mot selve prosessen rundt fusjonen, og savner at sentralstyret hører etter på fagmiljøenes meninger om fusjonen. Sødal skriver også i kronikken at styreleder i et styremøte nektet å legge frem et notat de hadde skrevet og bedt om at skulle bli gjort kjent på møtet. Notatet inneholdt en advarsel om å ta formuleringen «med sikte på både å utvikle og realisere flere konkrete fellestiltak av faglig og administrativ karakter mellom de to institusjonene og å utrede grunnlaget for å kunne ta stilling til en eventuell fusjon eller et utvidet samarbeid» med i universitetets strategiplan. Seiler påpeker også at utredningen hadde et nedslående resultat for de som ønsket fusjon, og at nesten ingen fagmiljøer så et grunnlag for samarbeid. Han skriver at de stadig får tilbakemeldinger fra ansatte som ikke ønsker en fusjon, men som opplever en prosess der motstand mot fusjon skjules. Seiler skriver også at fagmiljøene ved UiA ikke ble spurt om de var interesserte i å samarbeide med HiT, men at de fikk valget mellom økt samarbeid eller fusjon. Støtter fusjonsforslag Rektor Torunn Lauvdal og kunnskapsminister Kristin Halvorsen får støtte i sine fusjonsønsker fra Frank Reichert, dekan ved fakultetet for teknologi og realfag. I motsetning til de andre dekanene, tror ikke Reichert at en fusjon vil bremse opp utviklingen ved universitetet. Til Fædrelandsvennen uttalte han 26. oktober: - Vi ble universitet for fem år siden. Neste steg nå er å få et nasjonalt forskningssenter til denne regionen. Vi ønsker

et forskningssenter for offshoreindustrien, og skal vi få til det, må vi være så sterke som mulig. Han refererer også til eksisterende samarbeidsprosjekter mellom UiA og HiT. Blant annet samarbeider institusjonene allerede om en felles mastergrad i biologi. Reichert gir samarbeidet æren for at UiA kan tilby sin første mastergrad i naturvitenskap, uten å måtte bygge opp alt fra grunnen. Dekanen påpeker at HiT allerede har tre doktogradsstudier, og at de vil klare å bli et universitet uten hjelp fra UiA, som allerede har en visjon om å bli universitet innen 2016. Det var HiT, avdeling Porsgrunn, som først startet med ordningen med at teknikkere kan omskolere seg til ingeniører, noe UiA i senere tid har kopiert. Reichert nevner i tillegg en annen styrke ved HiT, deres studentbedrifter, som har vunnet innovasjonspris for beste studentbedrift åtte år på rad, noe han mener er fordi de har en egen evne til å utvikle ideer til forretning. Ikke tatt stilling til fusjonen Studentorganisasjonen i Agder (STA) har enda ikke tatt stilling til om de støtter fusjonen eller ei. Ole Thomas Grimsli, leder i STA, skriver i en epost til Unikum at den foreløpige planen er å samarbeide tettere med Studentorganisasjonen i Telemark for få en oversikt over hva fusjonen vil bety for studentene og universitetet. Grimsli mener at ikke alle aspektene rundt fusjonen er godt nok belyst enda. Saken har ikke blitt tatt opp i Studentparlamentet enda.

november 2012 unikum nr 7

nyheter

campuskoppen tekst Pål Halle Johansen pal.h.johansen@unikumnett.no Foto Pål Halle Johansen pal.h.johansen@unikumnett.no

Campuskoppens turbulente liv

Cato Berge Frilansfotograf

Studentsamskipnaden i Agder satset stort, og satt pappkoppene bak disken. Nå er de tilbake ved kaffeautomatene. Men hvor ble campuskoppen av?

I Kantineleder: Jon Egil Andersen er åpen for innspill fra studentene angående campuskoppen.

Unikum nr 8, 2011 stod det at termokoppene skulle innta Universitetet i Agder. Pappkoppene skulle nedprioriteres og miljøet skulle stå i fokus. Nå, ti måneder senere er pappkoppene tilbake i varmen og termokrusene gjemt bak disken. Kantineleder Jon Egil Andersen forklarer hva som skjedde. - Det hele begynte med at UiA ville redusere søppelmengden som kom fra pappkoppene. Det blir mye søppel ut av de, gjerne med kafferester i. Kaffeautomatene i kantina har stor pågang. Det går veldig mye kaffe og veldig mange pappkopper. SiA og UiA har, i følge Andersen, hatt et veldig godt samarbeid, selv om termokrusene egentlig skulle vært på plass ved studiestart i forfjor. Ved semesterstart vinteren 2012 var termokrusene et faktum, og pappbegrene trekt bak disken. Dette skulle hjelpe til med å holde kaffeprisene lave, samt slå et slag for miljøet. - Vi mener at kaffe er viktig for studentene, og at det er noe man skal være forsiktig å endre alt for mye på. Kaffen koster en tier i dag, og det er noe vi ikke ønsker å endre på. Termokrusene skulle sørge for det. Problemet med kø Kantina ved Campus Kristiansand er lagt opp på en måte som skal redusere køene mest mulig. Det er flere forskjellige steder å kjøpe mat. På hvert sted kan du også betale for maten din, i motsetning til ordningen mange andre universitetskantiner har, hvor du henter det du skal ha av mat,

nyheter

drikke og kaffe fra en kø, før du så stiller deg i en annen kø for å betale. - Ordningen vi hadde med tre kroner for en pappkopp er veldig vanlig. Men her hos oss ble det tungvindt. Den eneste måten å gjøre det på fysisk, er at du går og stiller deg i en av kantinekøene for å kjøpe koppen. Her har vi skilt ut kaffekøene for å gjøre det best mulig for studentene. Tapsprosjekt Resultatene av innføringen av termokrusene gikk ikke som forventet. Kaffesalget gikk veldig ned. Andersen har flere teorier om hva som kan være grunnen til dette. - Vi trodde det skulle gå over etter noen uker, ettersom folk ble vant til termokrusene, men det skjedde dessverre ikke. Kaffevolumet på automat gikk ned med over 40%, og det tror vi er fordi folk ikke vil stå i kø for kaffe, men bare hive på en tier og få kaffekoppen sin. Det er også flere som har sagt at kaffen fikk en helt annen smak fra stålkrusene. Den ble metallisk, og det var det flere som ikke likte. Andersen fikk også høre at pappkopper var blitt moteriktig, spesielt blant jenter. - Jeg skjønte ikke helt det, men det kan hende de bare var inn i 2010, sier Andersen med et smil. Kantinelederen påpeker at nedgangen i kaffesalg førte til et tap i omsetning på flere hundre tusen kroner. - Det er synd at termokrusene ikke fungerte som planlagt, og det er bra vi har mange bein å stå på. Det viktigste for oss er ikke pengene, men at ordningen fungerer best

mulig for studentene. Den store nedgangen i kaffesalg var et tydelig tegn på at den eksisterende ordningen ikke var den beste løsningen, og derfor er pappkoppene tilbake som før. Han er også raskt ute med å nevne at termokrusene fortsatt selges i kantina. Den miljøbevisste student som vil at kaffen skal holde seg varm lengre bør derfor investere kr 20 i en. - Salget av termokrusene gikk jo ned når pappkoppene kom tilbake, men det er fortsatt en god del som kjøper de. Feilslått satsning Målfrid Humlekjær, renholdsleder ved Campus Kristiansand, håper derimot at de kan gå over til bare termokrus igjen, skriver hun i en e-post til Unikum. - Når termokoppene kom i januar, så ble både kaffesølet og søppelet fra pappkoppene mye bedre. Vi kjøpte inn væskeoppsamlere til kafferester som står både i studentkantinen, vrimlehallen og i B-bygget. I følge Humlekjær må de nå bruke inntil tredoble lag med søppelsekker i hver søppelkasse for å forhindre at kafferestene skal lekke ut. Nå når pappkoppene er i bruk igjen, tømmes ikke restene i væskeoppsamlerene før de kastes i søpla. Dette fører til merarbeid for renholderene, og ekstra kostnader i materiell. Det viser seg dermed at det er en interessekonflikt rundt kaffekoppene ved UiA. Studentene ønsker billig kaffe, renholderene ønsker mindre søppel og kafferester

mens SiA ønsker å opprettholde både omsetning og kaffeforbruk. SiA forsøker en gyllen middelvei ved å fortsette å ha termokrusene til salgs, men også tilby pappkopper gratis til de studentene som foretrekker det. Dette har vist seg å føre til en oppgang i søppelmengden igjen, noe som kan tyde på at hele satsningen har feilet. Andersen oppfordrer studentene til å komme med innspill hvis de har forslag til gode måter kaffeproblematikken kan løses på. - Vi er veldig åpne for studentenes synspunkt. Hvis noen har en god logistikkløsning ut i fra det systemet vi har i dag, er vi veldig interesserte i å høre om den! Andersen har også en gladnyhet å dele med studentene. Før jul skal alle kaffeautomatene i kantina byttes ut med splitter nye maskiner. - De vi har i dag fungerer fortsatt bra, men de har godt og vel passert forventet levetid. Dette er nok en investering vi gjør for å holde prisene nede og begrense køene. Vi ønsker ikke å bruke masse penger på reparasjoner, og derfor bytter vi de ut før de går i stykker. Med de nye kaffeautomatene kommer det også et nytt klippeKantineleder Jon Egil Andersen kortsystem som skal fungere enda bedre enn det gamle systemet.

Nedgangen i kaffesalg førte til et tap i omsetning på flere hundre tusen kroner.

november 2012 unikum nr 7

uia tekst Targeir Attestog targeir.attestog@unikumnett.no foto Targeir Attestog targeir.attestog@unikumnett.no

populært tredje år på rad

nyheter

Visste du at: Den mest populære studentavisa i Tyskland heiter Unicum. Ho kom først ut i november 1983 i byen Bochum i Ruhrområdet. Sjå nettutgåve på unicum.de.

Dina Møll Schoder dina.schoder@unikumnett.no

Litteraturlærar Siegfried Weibel skreiv hausten 2009 ein artikkel om Herta Müller på tysk i Skriftserien til Agder Vitskapsakademi då ho blei tildelt Nobels litteraturpris.

Set pris på variasjon: Ole Letnes meiner det er ein styrke at alderen er spreidd frå 19 år til pensjonistalder i tyskstudiet.

Gode tal for tyskstudiet dei siste tre åra: I haust har 24 og 22 studentar meldt seg opp i kvart av dei to emna årsstudiet tilbyr.

Etter om lag fem vanskelege år, har tysk årsstudium i Kristiansand hatt nok av interesserte studentar dei tre siste åra. No skal det òg bli tilpassa lærarutdanninga.

år meldte 24 og 22 studentar seg opp til kvart av dei to emna i tysk årsstudium Tilsvarande gode tal var det også i dei to siste studieåra. I femårsperioden før det opplevde førsteamanuensis Ole Letnes stadig vekk førelesingar med bare 2-4 studentar til stades, og det såg lenge ut til at studiet måtte leggjast ned. Det skjedde nemleg med tyskstudiet ved Universitetet i Stavanger (UiS) i 2010, men Letnes ser ikkje nokon klar samanheng med det. Han seier at svært få i klassen ville heller ha studert der, og han peiker på forsking som har kome fram til at folk først vel studiestad og deretter studium. I dag møter vanlegvis 10-12 personar opp til undervisning. I 2010 var det eit fleirtal med kvinner i klassen, men i dag er det om lag like mange av begge kjønn. Studentalderen spreiar seg frå 19 år til pensjonistalder. – Eg meiner at det er ein styrke for ei gruppe at ein består av samansett alderssamansetning. Eg opplever i alle fall det som lærer som berikande. Letnes trur at alle i klassen set pris på det. Inn i lærarutdanninga for fullt i 2013 Før var det tre 10-poengsemne i kvart semester. No er det to modular på 15 poeng, ein om tysk språk og ein om litteratur, kultur og historie. Letnes fortel at dette skjer til dels fordi alle studia på fakultetet skal gå over til denne poengfordelinga, men også fordi tyskstudiet skal bli betre tilpassa grunnskulelærarutdanninga frå neste haust.

nyhet

– Der skal vi da inn med eit opplegg for 7. semester med tysk som såkalla skolefag. Da skal jo det også vere tilrettelagt for praksis. Lærarstudentar som vel tysk, kjem i haustsemesteret til å ta det nye emnet «Tysk kulturkunnskap og didaktikk» for seg sjølv og «Tysk språk 1» saman med dei andre tyskstudentane. Dei framtidige lærarane kan òg velje å ta vårmodulane i tysk. Lærarspirar allereie med Dei to studentane Armin Hasanovic frå Skien og Malena Ramsland frå Egersund valde tysk fordi dei likte faget i ungdomsskulen og vidaregåande. Dei valde nettopp UiA fordi det var nærmast heimstaden. Begge har tenkt å bli lærar. Hasanovic har studert bachelor i historie med idéhistorie inkludert. Det siste halvanna året har han vore fastbuande i Kristiansand og har eit par deltidsjobbar i tillegg til studiet. – Det er veldig gøy å prøve noe annerledes og nytt. Dessverre så krever tyskstudiet at man jobber jevnlig, og det har ført til at hverdagene mine er mye mer travle enn det de har vært de tre siste årene. Han skriv òg at han meiner tyskstudiet verken er for lett eller for vanskeleg, men utfordrande nok. Når han har fri, ser han på den tyske tv-kanalen RTL for å få med seg språket. – Det er utrolig hvor mye man kan lære av et språk

bare ved å se på tv! meiner den travle studenten, som lærte sine første ord på den måten alt før ungdomsskulen. At Ramsland studerer tysk no, meiner ho er litt tilfeldig, for ho visste ikkje heilt kva ho ville. Det endte opp med tysk, fordi tykte ho passa inn i læraryrket. – Grammatikken er lettere enn det å snakke tysk, siden det ikke er morsmålet mitt. Men jeg føler jeg henger med så langt, skriv ho optimistisk til Unikum. Ho forsøker å få med til den tyske nyheitssendinga Tagesschau frå tv-kanalen ARD via Internett kvar dag. I tillegg til å pensumlitteraturen, har ho klart å få litt tid til å lese nokre tyske barnebøker som ho har lånt frå ein medstudent. Av og til høyrer ho på lydbøker. Lys framtid? – Eg er optimistisk på vegner av tyskfaget no. Søkninga no har halde seg stabilt bra i tre år. Ein kan begynne så smått å snakke om ein positiv trend, at dette ikkje bare er tilfeldige utslag. Letnes trur at folk har fått sansen for og ser verdien i det å kunne eit anna fremmendspråk enn engelsk. Han meiner at det å ha nisjekunnskap i tillegg til anna utdanning, kan vere noko arbeidsgjevar ser nytte av og kanskje kan avgjere om ein får jobb eller ikkje. Treffkveld med tysktalande Ein kveld i september sat om lag 20 personar rundt eit langbord på Østsia. Dei spelte scrabble og amigo, både for moro og for å teste seg i ordforrådet sitt på tysk og norsk. Deltakarane var både utvekslingsstudentar med tysk som morsmål og norske studentar frå tysk årsstudium. Tyskstudent og arrangør Malin Othilie Aareskjold

nemner at ho har budd i Tyskland og Sveits og skjøner derfor kor viktig det er å tale språket for å lære seg det. – Å skape en sosial og trygg ramme utenfor studiet er jeg sikker på vil øke nivået på samtlige studenter uansett forkunnskaper, og det gir oss en mulighet til å bli kjent med tysktalende utvekslingsstudenter og høre «morsmåls-tysk» i en avslappet sammenheng. Ho fekk inspirasjon til arrangementet etter at å ha lese eit intervju med dåverande tyskstudent Heidi Marie Kringsjaa Skallerud frå våren 2011 på uia.no. Skallerud fekk i stand fleire restaurantbesøk i Kvadraturen med tyskstuderande og tysktalande. Ho kalla det «Stammtisch», og det namnet har også Aareskjold tatt i bruk om sine tyskspråklege treff, som det i skrivande stund har blitt to av. Det var nemleg også eit treff på Pir6 i oktober. Då møtte seks personar opp, og det blei ingen speling, men bare prat den kvelden. Ut på kvelden reiste deltakarane til ein annan utestad for å ete middag. Aareskjold meiner at det absolutt skal bli fleire tyskspråklege sosiale arrangement før jul.

november 2012 unikum nr 7

Nyheter

arbeidsledighet

Interview

digital eksamensform

Tekst Alvaro Escudero alvaro.escudero@unikumnett.no

tekst Targeir Attestog targeir.attestog@unikumnett.no

FOTO Avgi.gr

foto Targeir Attestog targeir.attestog@unikumnett.no Dina Møll Schoder dina.schoder@unikumnett.no

Den tapte generasjonen Økonomiske krise rammer Spania og den påfølgende stigende arbeidsledigheten som har blitt registrert de siste årene, tvinger mange unge profesjonelle til å forlate landet. Derfor søker mange unge nå bedre fremtid utenfor landets grenser.

e lange køene utenfor de mange arbeidskontorene rundt omkring i Spania er fylt med unge mennesker. Denne unge generasjonen, som gjerne er nyutdannet fra universitetet, slåss om få en jobb. Jobbene de slåss om befinner seg gjerne i salg- og servicebransjen og gjenspeiler dermed ikke utdanningsnivået. Den gruppen som er hardest rammet av arbeidsløsheten er mellom 24 og 35 år og utgjør ca 50% av ungdomsledigheten. Dette er den tapte generasjonen. Immigrasjon er løsningen for mange Det finnes to typer unge jobbsøkere i Spania. De som er ambisiøse og dermed villige til å flytte på seg for å få de beste jobbmulighetene. Den andre gruppen bryr seg mindre om karriere og prioriterer familien og venner og velger dermed å bli værende igjen. Den gruppen som velger å flytte utenlands velger ofte land både innenfor og utenfor kontinentet. I Europa er land som Tyskland, Storbritannia, Nederland og Norge populære, men også Sør-Amerika mottar spanjoler som ønsker å søke lykken. Både Chile, Argentina og Uruguay har opplevd stigende økning av spanske arbeidssøkende. De som blir igjen i Spania, som er heldige og får en jobb, jobber ofte i underbetalte jobber. De må dermed bo hjemme hos foreldrene sine for å kunne hjelpe til i hjemmet og ikke minst for å få endene til å møtes. Mange unge ser tilbake i tiden da Spania var et fremgangsrikt land, men den tid er over. For ca. 70 år siden immigrerte mange spanske familier til land som Argentina og Chile, og i dag ser vi at historien gjentar seg. Må kutte 13 mrd I følge tallene som ble gjengitt i utkastet til statsbudsjett vil Spanias gjeldsnivå neste år (2013) øke til 90,5 prosent av landets bruttonasjonalprodukt (heretter BNP). Dette er et høyere nivå enn man tidligere ventet seg i landet. Bare i år vil gjelden ende på 85,3 prosent av BNP, ifølge et dokument som ble levert til nasjonalforsamlingen forrige måned.

nyheter

Den konservative regjeringens forslag er å kutte i budsjettet med rundt 13 milliarder euro neste år. Kuttene vil ramme lønninger i offentlig sektor, pensjoner, skole, helse og andre sosiale tjenester. Forslagene er blitt svært upopulære blant folk og tusenvis av spanjoler tar til gatene. Demonstrantene marsjerte, da dette ble kjent i forrige måned, ut i Madrids gater for å vise sin motstand mot politikernes planer. Kraftige demonstrasjoner Tusenvis av demonstranter samlet seg i Madrid for å protestere mot de kraftige innstrammingstiltakene som regjeringen planlegger. Demonstrantene ropte ”spark dem, spark dem” foran parlamentet, med referanse til den konservative regjeringen og statsminister Mariano Rajoy. Unge demonstranter kaster stein mot politiet, som svarer med kraftige angrep. Dette begynner nå å bli vanlig I Madrids gater og andre storbyer rundt om i Spania. Den øredøvende buingen og pipingen i hovedstaden, har også gått over til rene gatekamper mellom myndighetene (les politiet) og demonstranter. Spania har for øyeblikket de høyeste arbeidsledigheten blant de 17 eurolandene, og prognosene ser ikke lyse ut for landet fremover. Høyt udannede har for lav lønn Næringslivets Hovedorganisasjonen (NHO) tror at de kan friste utenlandske universitetsstudenter , som har tatt hele eller deler av utdanningen sin her i Norge, til å bli værende etter endte studier. Dette er for å fylle deler av næringslivets behov for realfagutdannede. De er av den oppfatningen at utenlandske studenter i Norge er en enorm uutnyttet ressurs. Men en skikkelig plan for rekruttering, opptak og ikke minst norskopplæring og oppfølging vil gjøre det lettere for blant annet unge spanjolere og andre studenter til å kunne løse blant annet ingeniørmangelen som finnes i Norge for øyeblikket.

Digital eksamen: Frå haustsemesteret 2014 har UiA som mål at studentar skal kunne avlegge eksamen digitalt.

Digital eksamen – norm frå 2014

Digital omveltning: Nora Clarke leder prosjektgruppen som jobber mot avlegging av eksamener digitalt.

Frå haustsemesteret 2014 har UiA som mål at studentar skal kunne avlegge eksamen digitalt. Det er fire skriftlege eksamenar med PC i noverande semester.

igital eksamen blir brukt alt i dag, men ikkje i stor grad, ifølgje prosjektleiar for digital eksamen, Nora Clarke. Ei åttepersonars prosjektgruppe blei oppretta rett før sommaren med Nora Clarke som leiar. Dei har eit tydeleg mål for hausten 2014: Ein skal kunne avlegge eksamen og levere oppgåve digitalt. Munnleg eksamen vil også bli gjort tilgjengeleg i digitalt format der det er formålstenleg. Med det meiner ein bruk av videokonferanse. Den digitale omveltinga Digital eksamen vil ikkje kome i alle fag om to år. Prosjektgruppa legg mest vekt på heime-innleveringar og skriftleg eksamen på skulen, for desse to typane utgjer ein stor del av eksamenane. I framtida vil papir bli særordninga. Når det gjeld sikring mot datatap under eksamen, skal studentane enten få påminning om å lagre ofte eller så skal hyppig lagring skje automatisk. Clarke har tru på at IT-avdelinga kan lage gode system for slikt. Prosjektleiaren fortel at gruppa jobbar med å kartleggje kostnadene ved eksamensavviklinga i dag og at dei vil gjere det same når digital eksamen er innført. Ho seier at ein då vil spare det som trykking, papir og porto kostar, og at det vil bli mindre manuelt arbeid, også i for- og etterarbeidet for kvar enkel eksamen. – I det lange løpet vil det bli spart ressursar, men i ein overgangsperiode vil det nok krevje meir ressursar. Clarke nemnar at det gjeld spesielt IT-avdelinga, som er lite involvert i dag. Automatisk sensur av eksamen vil spare tid for dei vitskapleg tilsette, slik at dei bruker betydeleg mindre tid på sensurarbeid og dermed får meir tid til studentane med førelesingar eller direkte kontakt.

I bruk alt i dag I Kristiansand skal emnet «Interkulturell kommunikasjon» ha eksamen i desember på UiA sine maskiner. I Grimstad skal det i same månad vere eksamen i «Operativsystemer og mikroprosessorer» og «Matematikk 1», der studentane bruker eigen PC. I dei to første bruker ein Word og i sistnemnte MathXL, matematikklæreboka sitt online-kurs som førelesar Morten Brekke har tilpassa til eksamensformålet. Brekke fortel at det ikkje blei observert tekniske problem med elektronisk matematikkeksamenen i fjor. Elektronisk innlevering var då frivillig. I dag er UiA den einaste høgare utdanningsinstitusjon i Noreg som har brukt studentane sine eigne PC-ar på eksamen. Clarke meiner at det er framtida og fortel at det ikkje er formålstenleg å ha ein stor maskinpark som hovudsakleg står stille resten av året. Dataførelesar Halvard Øysæd hadde ansvaret for gjennomføring av eksamen i «Ingeniørfaglig innføringsemne» i Grimstad i oktober. Med nesten 440 kandidatar var det den største eksamenen med bare PC til no. Der brukte ein Fronter sin fleirvalseksamensmodul med automatisk sensur. Øysæd fortel at han måtte hjelpe studentar med små innloggingsproblem i starten, men alle fekk levert. – Vi lærte mykje av den dagen i forhold til førebuing, avlegging og i etterkant, skryter Clarke. Ho legg til at i nokre munnlege eksamenar har ein i år brukt Skype når student eller sensor var på ein heilt annan stad enn UiA. Ein fekk god bruk for dette etter Uniostreiken i vår fordi også studentar

november 2012 unikum nr 7

NEWS

student politics

student parliament Elections

text Aleksandra Melcer aleksandra.melcer@unikumnett.no Carissa Bunnell carissa.bunnellr@unikumnett.no foto Dina Møll Schoder dina.schoder@unikumnett.no illustration sxc.hu

“Arranging my studies is my biggest challenge at this moment, it´s hard to find a balance between study and free time.” Lastly, when responding to the question “What are the personal qualities you can bring in to the post as a student representative?” another candidate from the Faculty of Economics and Social Science, Ole Håvard Seland, stated “I’m good at looking deep into issues and take all the factors into equation. I´m not afraid to speak my mind on issues and can react to something I have an opinion about...”. “Fuck the system!” After getting some vague information about each representative students are lured into voting on one of them by warm waffles which are handed out in the cafeteria. There is a feeling that in the election process there lacks some debate or public discussion between candidates that would improve the choosing process for students. The idea of live debates between candidates has been suggested in order for students to get better insights into the candidates views. Its been voiced that many candidates elected for Parliament are not truly involved into what Parliament really does. Many of them choose to run just to get the prestige of being in the Parliament. Because of that many meetings that are held lack decisions on important issues and turn out to not only be a

waste of time, but also money. What is more, it is extremely challenging to find out what changes have been made and on what the students money is spent on. Most students are unaware of the changes and decisions made by Parliament over the last year. It is very easy to come to the conclusion that since there is little to no information about changes, that there is no progress made by the Parliament. This is what we want! As students of the university we expect that members of our own Student Parliament, who we elected, take their positions seriously. We expect that members answer questions openly and truly fight for changes that will improve student life. Students have the right to know what changes and issues are brought before the Parliament. Furthermore, the representatives that are making decisions on these topics need to be passionate and caring about the effects. Lastly, as members of the Parliament one should remember that students trust their judgment on the way funds are spent. Money shouldn’t be wasted on frivolous activities or things that don’t benefit student priorities. Soon enough we will find out who these high expectations are geared towards as in a couple of weeks new members will take their positions. We hope that newly elected members of Parliament will take their positions seriously and contribute to a better University of Agder.

How many of you voted in the Student Parliament elections? Do you know what the real purpose of the Student Parliament is?

will come to campus, and even work towards improving the exam schedule for all students. Students this year have a chance to vote for 30 representatives from six different faculties as well as the Teacher Education Unit and only 19 of them are elected into the Parliament.

Is the exact purpose of why you are voting a mystery to you? The chosen representatives elected to the Parliament make many decisions that affect student life. Members decide on school related issues such as infrastructure and budgets, they play a role in deciding new student organizations that

What is the process of election? The candidates to choose from are presented in the election magazine. Each of them have an opportunity to present their opinions about what they want to change and what kind of person they are, through generic questions like “Why should I give you my vote?” and “What are the main challenges you face as a student?”. For example, candidate Inga Marie Hortemo running for the Teacher Education claims the reason students should vote for her is

eginning on October 15th going through the 26th students at the University of Agder had the opportunity to cast their vote for student representatives in the Student Parliament. Voting took place on ClassFronter for the convenience and ease of all students. As if that wasn´t easy enough, students also had the option to drop in at the cafeteria, cast their vote, and receive a free waffle!

news

“Because there is no matter too big or too small, I shall tackle them all.” Candidate Stephen Muteba Kaumba representing the Faculty of Economics and Social Sciences responded that the main causes he wants to fight for are “...intensifying the environmental work, housing, broaden international exchange programs, and extending the Bachelor Law program to Masters in Agder.” When asked “What are the main challenges you face as a student?” candidate Kim Richard Henden Klem from the Faculty of Engineering and Science answered

NOVEMBER 2012 unikum NR

sporten

håndball

Kommende landslagsstjerne? teller Susann til Unikum. Linjespilleren har representert Norge på aldersbestemte landslag mange ganger tidligere, og har blant annet vært med på å vinne både EM- og VM-gull for juniorer. I midten av september ble hun for andre gang i karrieren tatt ut til en samling med A-landslaget, denne gangen for å spille i en Golden League-turnering i Aarhus. Beskjeden om uttaket fikk hun mens hun satt på skolen og arbeidet med en gruppeoppgave. - Det var litt dumt for gruppearbeidet sin del, for telefonsamtalen ble litt lengre enn jeg hadde forventet. Men det var en veldig hyggelig beskjed å få, forteller Susann. Landslagssjef Thorir Hergeirsson begrunner uttaket av UiA-studenten slik: - Susann er et av våre største linjespiller-talenter. Hun har internasjonalt potensiale både i angrep og i forsvar, og er i tillegg motivert, ambisiøs og jobber hardt hver dag for å bli bedre. Susann er en spiller for fremtiden, og derfor er det viktig å matche henne mot noen av de aller beste når muligheten byr seg.

plass i troppen som reiser til Serbia for å spille EM i desember. - Susann gjorde en god samling og fikk absolutt vist sitt potensial. Hun gjorde sine saker godkjent i de kampene hun spilte, men vi ser at det gjenstår litt før hun er på det nivået som kreves for å kjempe i toppen i mesterskap med landslaget. Heidi Løke og Marit Malm Frafjord er våre beste linjespillere per dags dato, så EM i desember kommer nok litt for tidlig for Susann. Men jeg skal ikke avskrive henne helt, forteller Hergeirsson til Unikum.

Susann er et av våre største linjespiller-talenter. Hun har internasjonalt potensiale både i angrep og i forsvar.

Golden League-turneringen var landslagets første samling i oppkjøringen mot EM i desember, og det var også den første samlingen siden laget vant gull i sommerens London-OL. Samlingen varte hele den første uken i oktober, og startet med treninger i Oslo fra mandag til onsdag. På torsdag reiste laget til Aarhus, hvor de spilte kamper mot Russland, Danmark og Frankrike i løpet av ukens tre siste dager. Et litt redusert norsk lag spilte uavgjort mot Russland i den første kampen, mens de deretter tapte for både Danmark og Frankrike. Likevel så Thorir Hergeirsson mye positivt i det norske laget. - Jentene har gjort en bra treningsøkt. Periodevis har vi spilt bra bakover, og vi har fått nyttige svar med ulike kombinasjoner, oppsummerte islendingen til TV2 etter den siste kampen.

I aksjon: Susann Iren Hall i aksjon for Vipers tidligere i høst

Tekst Sindre Wiik sindre.wiik@unikumnett.no Foto Terje Retsnes/Vipers

sport

Susann Iren Hall er ikke helt som andre studenter ved UiA. Den første uken i oktober måtte hun nemlig ta seg fri fra studiene for å representere det norske håndballandslaget i en Golden League-turnering i Danmark. Nå håper hun å få spille flere landskamper og kanskje et mesterskap i løpet av årene som kommer.

il daglig studerer Susann Iren Hall førsteåret på en bachelorgrad i folkehelsearbeid ved UiA og spiller håndball for Vipers i kvinnenes eliteserie. Dette fører naturligvis til en travel hverdag, men foreløpig synes hun det går greit å kombinere fulltidsstudier med håndball-spill på øverste nivå. - Det går bra foreløpig, selv om jeg kanskje må utsette en eksamen til våren. Heldigvis har UiA vært veldig samarbeidsvillige, så jeg er ikke bekymret med tanke på studiene, for-

Også Susann tror det kan bli tøft å spille seg til en plass i årets EM-tropp, men hun lover å fortsette å jobbe hardt for å få enda flere kamper på landslaget. - Det er veldig hard konkurranse med gode og rutinerte linjespillere for å bli med til årets EM, men jeg har tro på at jeg kan være med i vurderingen. Jeg skal uansett bare fokusere på utvikling, trening og prestasjon i kampene som kommer, og uansett hva som skjer skal jeg være tålmodig og fortsette å drømme, forteller den talentfulle håndballspilleren. Og selv om det ikke skulle bli en plass i EM-troppen for Susann i år, så er hun høyaktuell for flere landslagssamlinger og mesterskap i årene som kommer. - Med fortsatt individuell utvikling og godt spill for Vipers vil Susann banke hardere på landslagsdøren til VM i 2013, avslutter landslagssjef Hergeirsson.

For Susann sin del gikk samlingen bra. Hun fikk sin A-landslagsdebut i den første kampen mot Russland, og fikk også spilletid mot Danmark og Frankrike. 22-åringen syntes det var lærerikt å spille med og mot mange av verdens beste spillere. - Det var en veldig lærerik, moro og intensiv uke. Jeg fikk kjenne på hvor lista ligger og må strekke meg deretter, samtidig som jeg fikk mange nyttige tips til arbeidet framover. Å få spilletid mot internasjonal motstand var virkelig en bonus, og jeg tar med meg det gode og det utfordrende fra denne samlingen, forteller UiA-studenten. Thorir Hergeirsson ble imponert over det Susann presterte, men kan ikke garantere henne en

november 2012 unikum nr 7

SPORT

fotball

tekst Vegard Terøy foto Pressefoto

Tilbake i det gode selskap

SPORT

lacrosse

UiA, du må vakne! Indianarane kjem! tekst Jonathan Marianayagam jonathan.marianayagam@unikumnett.no foto Martin Hagen Aakre martin.h.aakre@unikumnett.no

Nytt jentelag: KSI Cherokees Lacrosse i full sving.

Opprykk: IK Start er endelig tilbake i Tippeligaen.

Etter en overbevisende sesong i Adeccoligaen sikret Start opprykk med hjemmeseier mot Sandefjord. Neste år vender Sørlandets flaggskip tilbake til Tippeligaen.

n lang sesong går mot slutten. Etter nedrykket i fjor har Start jobbet målrettet for å gjøre oppholdet i Adeccoligaen kortvarig. Til tross for spillersalg og økonomiske problemer har klubben nå sikret seg plass i landets øverste divisjon i 2013. Opprykket ble spikret med en knepen seier hjemme mot Sandefjord. Espen Hoff satte inn kampens eneste mål foran 5760 fremmøtte på Sør Arena. Etterpå var både spillere og støtteapparat meget godt fornøyd med triumfen. – Det er ekstremt deilig når det er noe man har jobbet for hele sesongen. I forhold til stadion og byen som er her, så har vi en kjempeposisjon som den ledende klubben på Sørlandet. Start er absolutt et lag som skal være i Tippeligaen, sier kaptein Glenn Andersen til klubbens hjemmeside. Stolt trener I forkant av Sandefjordkampen ble supporterne oppfordret til å møte frem og støtte sin gulkledde helter i jakten på opprykk. Start-trener Mons Ivar Mjelde var tydelig stolt etter at kampen var avblåst og fansen hadde fått valuta for pengene. Før oppgjøret måtte den meritterte ostringen gjøre flere endringer på laget grunnet skader, og Mjelde var derfor svært fornøyd med at laget forsvarte seg godt og halte i land tre forløsende poeng. – Dette smakte godt. Vi har jobbet hardt for dette og er veldig glade og stolte over gutta. Vi har gjort jobben, uttalte Mjelde til klubbens presseapparat etter kampslutt.

sport

Heislaget fra sør Start har tidligere slitt med å stabilisere seg i Tippeligaen. Vinglingen mellom landets to øverste divisjoner har gjort klubben kjent som Norges heislag. Det er en betegnelse laget vil til livs. Nå håper både Mjelde og resten av klubben at IK Start skal befeste seg som et topplag i norsk målestokk. – Vi har hatt et godt år. Og vi skal ha et bedre år til neste år, sier Start-treneren til TV 2 Sporten. Muligheten bør så absolutt være til stede. Spillere som Solomon Owello, Ernest Assante og Matthías Vilhjálmsson har imponert i Adeccoligaen. I troppen finnes også viktig rutine i form av ringrever som Steinar Pedersen, Espen Hoff og Fredrik Strømstad. Det er karer som har vært ute en vinternatt før, og som kan hjelpe lokale unggutter med å ta nivået som kreves i øverste divisjon. Det er nå det begynner Kristiansand trenger et lag på toppnivå, og dersom Mons Ivar Mjelde klarer å forsterke laget ytterligere, bør Start ha gode muligheter til å gjøre det godt i Tippeligaen 2013. Kaptein Glenn Andersen er ikke i tvil om at det er på det nivået klubben hører hjemme. – Vi må bli en klubb som spiller i Tippeligaen år etter år. Vi har en jobb å gjøre der, både laget og ledelsen. Første del av jobben er nå gjort, så gjenstår det å se om Start klarer å heve seg til utfordringen når lag som Alta, Notodden og Bærum byttes ut med klubber av langt bedre format.

I høst startet KSI Cherokees Lacrosse opp jentelag. Unikum var var med på trening og møtte organisatorne Oda Christine Ystrøm og Karoline Lie Hexeberg under tryouts.

e to jentene vi møter forteller at det på forhånd hadde meldt seg på hel 120 studenter for høstens tryouts. De er veldig fornøyde med tanke på at dette er første gang det arrangeres lacross for jenter på UiA. - Vi hadde rekruttering hvor det kom 120 jenter som hadde lyst til å melde seg på tryout, forteller de, men legger til at på grunn av regnvær under tryouten, ligger det nøyaktige medlemsamntallet nå på 32. Samspillet mellom KSI Cherokees og GSI Grizzly Cubs, samt samarbeidet med de mer etablerte guttelagene UiA Lacrosse (‘’The Studs’’) og GSI Grizzlies vil komme godt med erfaringsmessig, da det planlegges besøk både til Bergen Challenge og Studentlekene i Trondheim. Leter etter de sosiale jentene Ystrøm forteller at KSI Cherokees er på utkikk etter soiale jenter, da hun mener dette er nøkkelen til å ha det gøy på trening. - Hvis man har en god gjeng på trening har man også lyst til å møte dem i andre omstendigheter. Alle som er her nå har jo tekniske ferdigheter og kondis, men det er mest på grunn av at de er sprudlene, åpne og sosiale. - Så det er mye sosialt utenom og? - Ja vi prøver i hvertfall det. Det er mange av oss som møtes på tvers av årsstudier og linjer, så det er mange nye beskjentskaper som vi ikke hadde tidligere. Ambisjoner om å bli bedre enn Grimstad Til tross for at de er i sin spede begynnelse, med bare et par treningskamper mot seg selv under beltet, mangler det ikke på ambisjoner. Som ett av kun syv lag i hele Norge, blant annet det nyetablerte GSI Grizzly Cubs i Grimstad, har KSI Cherokees en reell mulighet til å nå langt opp på

tabellen. Indianerne har Bjørneblod på tann! Promoteringsansvarling Charlotte De Oliveria Skulstad forteller at man blir skikkelig engasjert av å være med i lacrossmiljøet. - Alle har jo hørt om at guttene spiller lacrosse, men har ikke hørt noe om noe jentelag. Det er derfor veldig gøy at vi endelig får muligheten til å prøve ut denne idretten. Jeg har jo vært med guttene å prøvd og spille litt med de, og det ga veldig mersmak. Så det er veldig spennende å være med på jentelaget. En blir skikkelig engasjert. Lærer på Youtube Ettersom Lacrosse ikke har hatt et jentelag i Kristiansand tidligere, er veldig mye nytt for mange av spillerne uten at de lar dette være til hinder. Gjennom Youtubevideoer og ikke minst hjelp fra guttelaget ‘’The Studs’’ jobber de iherdig for å lære seg å mestre spillet. Etter en bestilling på over 20 000 kroner til sammen i utstyr, fra USA ettersom det ikke fås i Norge, er engasjementet uten tvil på topp. Ystrøm forteller at de ser etter spillere som er i god form. I tillegg må vedkommende også være villige til å gjøre mye selv. Deriblant sette seg inn i hvordan gjøre ting gjennom å observere teknikker gjennom youtubvideoer. - Hun må være villig til å bli kjent med 30 kjempekoselige jenter, gjøre mye av jobben selv, komme på trening og være flink til å prioritere og ikke la skolearbeid komme i veien for treningen. Hun poengterer at eksamen selvfølgelig tas til følge, men understreker at de setter strenge krav til treningsoppmøte. Til slutt legger hun til at det legges opp til trening på mandager og tirsdager hver uke, og onsdager for de som har gått glipp av treningen eller bare har lyst på å spille litt ekstra.

novembER 2012 unikum nr 7

sport

kommentar

kronikk

kampanje

Tom Børge mener

Sykkelhjulet som

sprakk

Flere har kalt det århundrets skandale innen sportsverdenenen. Katta har sluppet ut av sekken og hælvetes porter lukker seg om sykkelsporten. Hva er neste steg for å renvaske en sport med svartmaling over hele seg.

Tom Børge Belsaas, sportsjournalist

Hvis man har vært litt observant i sportsnyhetene i de siste uker, så har man fått med seg at sykkelsporten igjen har havnet i en sak som omhandler doping. Deres største stjerne gjennom tidene, og som virkelig satte sykkelsporten på kartet, var så neddopet at det er rart han ikke mistet den andre balla og. For de som ikke har fått det med seg så snakker jeg om Lance Armstrong. Den levende løgnen Det ironiske i hele denne saken er at ryktene om doping har svirret lenge rundt Armstrong. For flere år siden begynte snakket i kulissene for å forklare hvordan dette supermennesket, kunne sykle opp et bratt fjell uten å bli sliten, mens resten av deltagerne på de andre lagene falt som fluer når de passerte målstreken. Nå har derimot urett blitt rettet opp, og Armstrong har blitt fratatt alle sine seiere i Tour de France som følge av dopingskandalen. Den virkelige ironien kommer likevel i det jeg skal snakke om nå. For egentlig har sykkelsporten skutt seg selv i foten, ved å eliminere alle minner om Armstrongs seire. Grunnen til at jeg tar opp dette er at en av lagkameratene til Armstrong fra US Postal tiden sa i et lengre intervju med VG, at han ville blitt overasket dersom mer enn 10 % av feltet på den tiden var rent. Sykkelsporten som merkevare ville da vært bedre tjent med å la mannen som løftet de til anerkjennelse, ved å foreta en bragd av dimensjoner beholde sine prestasjoner. For man kan ikke si at det Armstrong gjorde ikke var en prestasjon, dopet eller ikke. For når nesten alle andre også var dopet så stiller de fortsatt likt, og da er det personlige egenskaper som fortsatt avgjør resultatet. Det sorte får Skandalen stopper ikke med Armstrong. Det har kommet frem at en norsk syklist har levd den samme løgnen som Armstrong og resten av US postal-laget. Den norske syklisten det er snakk om er selvfølgelig Steffen Kjærgård. Han hadde falt av den norske hesten som traver rent og pent i renslighetens navn. Jeg skjønner godt hvorfor Kjærgård holdt kjeft så lenge som han gjorde, for er det et land som er ekstremt fordømmende når det kommer til doping så er det Norge. Alt det harde arbeidet som Kjærgård gjorde for å løfte norsk sykkelsport til det nivået som de er på nå, ble glemt i løpet av et sekund når han innrømmet å ha brukt illegale stoffer, på det mest neddopete laget, i den tyngste doping æraen i syklingens historie. Det sier mer om den norske mentaliteten enn om Kjærgård. For selv om det ble skrevet i litt forsvarende ordelag om Kjærgaard, så skal man ikke stikke under en stol at mannen gjorde det som er å betrakte som det mest unorske man kan gjøre nå til dags. Nemlig å dope seg!

HELE SPICHEREN PÅ TILBUD Spicheren er landsdelens største treningssenter. Vi har topp moderne utstyr og tilbyr allsidig trening i svømmehall, helsestudio, klatrevegg, saler og haller. Vi har også badstu, boblebad, solarium og barnepass.

Test ut Spicheren frem til 31.12.2012 for kun 895,-. (795,- for student). Ta kontakt med resepsjonen for mer informasjon. Velkommen!

sport

november 2012 unikum nr 7

Debatt//kultur 21fiction - draumer du drøymde og draumer du levde Pensumliste for kalde kvelder22 24A Queenly Exhibition Wake up call - Back to reality!27 28månedens oppfordring Støttespilleren31 34Pir 6+Trashpop=sant beat it - november33 Spalter36 38kulturkalender//Smitt,smatt og smula

Fiction-draumen du dr øymde og draumen du levde Kva skjer når dansarar brukar tekst og tale? Er det dans, eller er det teater? Og kva hende med alle draumane du hadde, som det ikkje blei noko av? Dette er spørsmål som dukker opp i hovudet mitt under Carte Blanches forestilling Fiction. “There are million little strings attached to every choice you make. You can destroy your life every time you choose. But maybe you won’t know it for 20 years. And you’ll never ever trace it to its source. But you only get one chance to play it out. [...]” Slik lyder dei første setningane frå Alan Lucien Øyen sitt samarbeid med det norske kompaniet for samtidsdans - Carte Blanche. Fiction bruker dans i samband med tekst (les: kropp i samband med tale) for å fortelje ei historie om korleis me menneske lev med dei vala me tek, og med dei vala me ikkje tek. Draumane du levde, og draumane du berre drøymde. Eg oppfatter det først og fremst slik at det er teksten som er meiningsberande. Av og til kjennest det mest som om dansen kjem i andre rekkje, bak teksten. Dette er noko av det som får meg til å spørje om det er dans eller teater. Ein av dei finaste pasasjane er for meg når ein av dansarane vender seg direkte til publikum og fortel om sitt liv, sine draumar og sine val. Han sit berre på ein stol og prater med publikum, medan han sminkar seg. Han er ”drag queen”, fortel han. Nøysomt legg han på sminke, lag for lag. Historier frå barndommen, historier om kjærleik, historier om draumar det aldri blei noko av. Fritt etter underteikna sitt minne, seier han mellom anna: “When you’re all grown up, I think you stop believing in love. I’m all grown-up now.”. Dette er sterk kost, det er gripande og skiljet mellom fiksjon og røynda blir viska ut. Det som skuffer meg litt med denne framføringa er rørslespråket i koreografien. Altså, sjølvsagt er dei flinke. Dei kan både røre seg i takt og utakt (bevisst), dei kan strekke og dei kan bøye. Problemet er berre at eg har sett dette så mange gonger før, frå Carte Blanche og andre. Når eg tenkjer på samtidsdans, forventar eg eit mykje meir nyskapande rørslespråk! Eit meir nytenkjande og orginalt rørslespråk vil kunne ha potensialet til å bli mykje meir uttrykksfullt enn det me får sjå i Fiction. Til dømes hadde det kanskje blitt mogleg å uttrykkje det same med rein dans.

PENSUMLISTE FOR KALDE KVELDER

UTSTILLING PÅ BI-Z

STØTTESPILLEREN HEIDI MUNKESGAARD

Det å ta i bruk tekst innanfor dansekunst er ikkje noko nyskapande i seg sjølv, for det har ein dreve med lenge. I Fiction er det eit klart skilje mellom teksten og dansen. Utdraget eg viste til i byrjinga blei framført som ein heilt vanleg monolog der alla dansarane stod på scena medan han blei framført. Dette skiljet fungerer bra ettersom teksten, iallefall til tider, er særs bra. På visse punkt blir han litt for detaljert, som når me blir fortalt at “She died of lung cancer”, og då skranter det litt. Her hadde det heldt med å seie at ho døydde, eller det hadde kanskje ikkje vore naudsynt å seie noko i det heile tatt. Likevel er teksten jamnt over bra, tidvis eksistensielt rokkande, og det er denne som ber forestillinga.

Text Jesper Idland Foto Yaniv Cohen / Carte Blanche sxc.hu

november 2012 unikum nr 7

«Natten drømmer om dagen» av Ingvar Ambjørnsen En bok hvor eimen av skog og våt myr gjennomsyrer sidene. Vandreren Sune er hovedperson, flankert av en rekke særegne karakterer. Forfatteren skuffer ikke, og har skrevet en bok som byr på både spenning, godt språk og galskap i beste Ambjørnsen-stil.

Pensumliste for kalde kvelder

«Jeg nekter» av Per Petterson En etterlengtet bok om vennskap, fortid og nåtid. To menn, Tommy og Jim, møtes tilfeldig en tidlig morgen på brua over til Ulvøya i Oslo. En gang i tiden var de uatskillelige, nå har de ikke sett hverandre på 35 år. Per Petterson skriver som alltid vakkert om de små tingene i livet.

«Sluk» av Lars Saabye Christensen Sluk er historien om forfatteren Funder, en roman med mange stemmer og uttrykk, bundet sammen av vers og refrenger. Den forener en strålende sommerfortelling fra Oslo på 60-tallet med et marerittaktig opphold i den amerikanske småbyen Karmack. Et samlet kritikerkorps er ikke i tvil: ”«Sluk» er blant Saabye Christensens beste bøker”. Og det sier ikke så rent lite.

Høsten er tiden for peiskos, pledd og gode bøker. I år står en rekke anerkjente forfattere klare til å tilfredsstille leserne, enten man liker brutal krim, utleverende biografier eller erotiske guilty pleasures.

«Leve Posthornet» av Vigdis Hjort

Regnet trommer mot taket og vinden røsker i veggene. Trærne kler seg nakne, mens ullklærne kommer opp av kommoden. For studenter flest er denne tiden synonymt med pensumpugging, oppgaveskriving og blodslit. Å sette seg til rette med en god bok er ikke alltid fristende etter lange dager begravet i tettskrevne sider om kvantefysikk eller norske konger på 1200-tallet. Samtidig kan det være godt å ta en pause fra pensum og koble av i skjønnlitteraturens verden. I år domineres salgslistene av både kvalitet og kvantitet, og sjelden har bokhøsten bydd på så mange godbiter. Fra Dronningen til lakk og lær Det er vanskelig å peke på trender eller særegenheter ved høstens bøker. Enklere er det å påpeke bredden og tyngden ved de mange utgivelsene. På listene finnes alt fra drivende gode krimbøker til avslørende biografier. Hos de lokale bokhandlene er det stort sett de samme bøkene som er mest populære. Anette Buestad hos Ark i Markensgate

feature

viser til stor spennvidde i bøkene som dominerer markedet. – Vi selger utrolig mye forskjellig. Variasjonen bli tydelig når det er «Fifty Shades of Grey» og biografien om Dronning Sonja som kniver om toppen av salgslista, sier hun til Unikum. Og nettopp «Fifty Shades of Grey» er høstens store salgssuksess. Både første bok i serien, «Fanget», og andre bok, «Bundet», rives ut av hyllene i landets bokhandler. Tredje og siste bok i den erotiske trilogien er enda ikke kommet på norsk, men bli ikke forundret om også den blir å finne i nattbordskuffer over hele landet. Biografier i vinden I bokhandlene er det kjente og kjære forfattere som får mest hylleplass. Samtidig er det enkelte nisjer som er ekstra populære i høst. – Vi selger mange strikkebøker og kokebøker, i tillegg til biografier og skjønnlitteratur, sier Buestad og viser frem stablene av ferske bøker.

Også hos Notabene på kjøpesenteret Sandens er biografier populære. Ingar Sletten Kolloens bok om Dronningen trekkes frem, samt biografien om Hans-Erik Dyvik Husby, bedre kjent som Hank von Helvete. For dem som liker krig bedre enn rock og dop kan det være verdt å sjekke ut de nye bøkene om marinejegeren og etterretningsagenten Trond Bolle. – Det er mye nytt og spennende i år. Vi selger godt av alt fra Cecilia Samartin og Victoria Hislop til klassisk krim, sier bokansvarlig hos Notabene Sandens, Linn Flatland, og trekker frem Jørgen Jägers «Stemmen» og Jørn Lier Horsts «Jakthundene» som to av mange krimbøker som byr på spenning i høst. På topplistene ligger også bøker som «En norsk tragedie» om Anders Behring Breivik, og Ken Folletts «Vinter over verden». Det er også knyttet store forventinger til Eirik Veums «Nådeløse nordmenn», om norske krigsforbrytere. Boka har hatt sperrefrist til nå, men har umiddelbart blitt gjenstand for debatt grunnet sine nådeløse avsløringer.

Pause fra pensum På universitetsbiblioteket merkes det også at hyllene fylles med gode bøker. Birgitte Kleivset har ansvaret for bibliotekets skjønnlitterære avdeling, og påpeker at det ikke bare er faglitteratur som skal ha sin plass på universitetet. – Vi er veldig opptatt av å ta inn nye bøker, både gjennom innkjøpsordninger og etter ønsker. Det er et tungt litterært miljø her på campus, forteller Kleivset. Hun påpeker at biblioteket skal være en møteplass for folk, og at det i hyllene finnes bøker på en rekke språk. I dette nummeret finner du også en egen bibliotekarspalte lenger bak i bladet. Sammen slår vi et slag for å vekke studenters leselyst. Og trenger du en pause fra pensum, så ta gjerne turen innom biblioteket eller en lokal bokhandel. Høstens nyheter bør inneholder noe for enhver smak. Her får du noen tips til spennende lesestoff når pensumet setter seg i halsen.

Kommunikasjonsrådgiveren Ellinor savner alvor og inderlighet i tilværelsen. Livet hennes virker for banalt i møte med fortvilelsen hun føler. Da en kollega forsvinner, må hun overta jobben hans i Postkom. Ved å lære de postansatte om media, makt og politikk skal hun bistå dem i arbeidet mot innføringen av EUs tredje postdirektiv. Bak et sært ytre ligger en velskrevet og tankevekkende roman, som også har høstet gode anmeldelser. «Doña Maria» av Cecilia Samartin Norske kvinner elsker Cecilia Samartin. Nå er hun tilbake med en sterk bok om kjærlighet, savn og håp. Den aldrende Doña Maria vet ikke sannheten om hvor adoptivsønnen Ernesto befinner seg. Hans kone Silvia vet, men kan ikke fortelle. I Havanas gater kjemper hun for å få ham tilbake. Kjent og kjær formell fra Samartin, som ikke ufortjent kommer til å selge godt.

Tekst Vegard Terøy Foto Dina Møll Schoder dina.schoder@unikumnett.no sxc.hu

november 2012 unikum nr 7

utstilling

“I was amazed when I saw the prints. It is a good work” Eva Marie Bentsen about Queen Sonja’s artworks

jell Nupen is a well-known Norwegian painter and graphic artist in the field of contemporary art. His art has been internationally exhibited and he is also known for decoration assignments, such as the sculpture installation in Otterdalparken, Kristiansand. Ørnulf Opdahl is also a Norwegian painter and graphic artist whose art mainly pictures natural scenes in a poetic and abstract manner. Queen Sonja and the two artists already worked together when founding the Queen Sonja Nordic Art Award, together with the Atelje Larsen in Sweden in spring 2010. This foundation aims to support Nordic artists and to stimulate the interest in paperbased art. For the first time ever, the Award was presented to the Finnish artist Tiina Kivinen in 2012. From this year on, it will be awarded annually.

Queenly

The success of the Queen’s art Now, the three artists are having an exhibition where each of them exhibits a fair amount of simply elegant artwork. The exhibition is taking place in one of Norway’s biggest private art galleries, BI-Z in Kristiansand. Queen Sonja herself presents two of her prints that she created in Sweden and eight prints that were printed in the Kristiansand Grafikk Verksted KGV which cooperates closely with the BI-Z gallery. Fifteen exemplars of each of these new prints were given to the BI-Z gallery for sale and the profit that will come from them will be given to the Queen Sonja Nordic Art Award Foundation. As for the opening night of the exhibition, it was such a huge success that all of the Queen’s prints have been sold out during this evening. Queen Sonja, though, was so generous as to provide five prints more each. This is obviously a great success for BI-Z and Queen Sonja Nordic Art Award. Unfortunately she herself could not come to the opening.

Exhibition BI-Z Kristiansand exhibited prints and paintings by Her Majesty Queen Sonja of Norway and the artists Ørnulf Opdahl and Kjell Nupen October 4 – October 28.

Tekst Nina Grünewald nina.grunewald@unikumnett.no Foto: Desirée N. Skalle desiree.n.skalle@unikumnett.no

kultur

Working with the Queen Next to the great honour for Kjell Nupen and Ørnulf Opdahl of working with the Queen, she herself profits a great deal from the cooperation with the artists, as well. In Ørnulf Opdahl she finds a great friend. They travelled together and he taught her the art of printing. Regarding both of their prints one can find many similarities among the artistic individual details. In some prints Queen Sonja and Ørnulf Opdahl picture similar natural scenes such as mountain tops and waterfalls. Even the form of the pictured objects on the paper are quite alike. Thus, the influence of her dear friend and teacher and where she got some of her inspiration from becomes quite obvious in her art. As the three of them are still working together in context of the Queen Sonja Nordic Art Award Foundation and also as friends it can be assumed that we can happily be looking forward to seeing more of Queen Sonja’s art in near future. Obviously, the BI-Z gallery is hoping for a further collaboration with the Queen in terms of exhibiting her arts. Amazed: Eva Marie Bentsen was amazed about the Queen Sonja’s work.

November 2012 unikum nr 7

«DOING MY MASTERS AT BI WILL ENABLE ME TO EXPLORE WORK OPPORTUNITIES ALL OVER THE WORLD.»

comment

interculturalism

Andra fra Romania tar en master i finansiell økonomi journalist

Aleksandra Melcer

photo

sxh.hu

Wake up call... Back to reality! Do you know that feeling when you expect something to be like you imagined it in your head and then reality comes and you see the truth?

aybe you assumed that this guy looks like a hot macho judging from his Facebook photo but in reality he turns out to be little nerd? Or that girl which seemed to have some brains but she was only wearing glasses to look serious? You know that feeling? Yes, it is this sad feeling when your imagination offered you a totally different image of something but reality crushed it.

Handelshøyskolen BI tilbyr masterstudier som gir deg en bredt sammensatt kompetanse som er ettertraktet på det globale arbeidsmarkedet. BI leverer i dag internasjonalt anerkjent forskning innen en rekke fagfelt, og i de fleste masterstudiene undervises det på engelsk av anerkjente professorer og forelesere fra hele verden. Tar du en master på BI får du også muligheten til å ta deler av graden ved en utdanningsinstitusjon i utlandet. Dette gir nyttig internasjonal erfaring som kan være avgjørende i et stadig mer globalisert arbeidsmarked. Les mer om våre 7 ulike internasjonale heltids masterstudier på bi.no/msc

TYNGDEN DU TRENGER 26

MAGASINET

Expectations, expectations... I am an exchange student, my expectations toward Norway were also exorbitant. I assumed so many things that turned out to be totally wrong. Was I wrong to assume? No, everybody does that. When we travel abroad we expect that “Travelling will broaden our mind” but will it really?

difficult to break into that circle and say “Hiiii, I want to be friends with you!”. Of course, no Norwegian will openly say that they don’t want you there... They will dodge you.. make up excuses...just trying to be nice not to hurt you but secretly thinking “ No, you’re not one of us”

other international students and you speak English ( and sometimes when you had enough of everything you look for your fellow country man and you speak your own language). Besides almost all Norwegians speak English therefore “Sorry I don’t speak Norwegian” always works.

Vikings...what? When it comes to expecting to meet vikings on the streets there is another no for me. Norwegian peo-

Eat it all! What about the food? Yes I did expected eating mooses and reindeers every now and then. What I didn’t expected that descendant of viking will have waffles as their national dish. But on the other hand, if once in a while you have an opportunity to eat something special, different and new let’s face it you’re still relieved when you will get a package from home with your delicious national food.

I also believed that Norwegian people are still kinda like vikings. But no.

Norwegian culture yeah! Before going to Norway I dreamed of obtaining such a vast knowledge about Norway and Norwegians. I wanted to know Norwegian customs, people, food, language, everything. And somewhere in the back of my mind I also believed that Norwegian people are still kinda like vikings. But no. Dream of Norwegian friend. Firstly, even if I did find out some parts of truth about Norwegian customs since getting here it was very difficult. Why? Because even though Norwegian people are very nice they live in small, closed circles of people that they are friends with. It is very

ple wear fashionable clothes, have immaculately groomed hair, and eat only well cooked food. No helmets, big ass hammers or eating raw meat ;). Jag heter … ummm how was it ? Furthermore, learning a new language. Of course it is possible, but what I imagined was that it will be so easy since I will be surrounded by Norwegians and I will have no choice but learn something. Unfortunately, to tell you the truth when you are an exchange student first thing you do: you look for people like you. Hence you speak and make friends with mostly

Reality is different... When deciding to go abroad, to become an exchange or international student you expect for everything to change. And at first you have this feeling that you are in a new country that everything is exciting but after a while you get used to that. You try to accommodate everything to what you were used to at home. You assume that you will get to know new culture and people but after few weeks you feel relieved when you have a chance to talk to someone who speaks your native language. So even though you really want to be open minded and expect to develop yourself, in oh so many ways, reality simply (in many cases) crash those expectations and image of the place you so neatly had been creating in your head before you left home.

november 2012 unikum nr 7

night stand og hinter til det, betyr det nødvendigvis heller ikke at hun/han ikke er interessert. Vi er forskjellige. Noen liker å bli kjent med den de eventuelt deler seng med, mens andre helst vil vite så lite som

kultur

Fem minutter og du får sannheten De sistnevnte tok sjansen og ventet fem minutter. For meg betydde dette to dater, flere tekstmeldinger og telefonsamtaler de nærmeste dagene. Det som er litt skuffende er at han som var god til å danse løy om seg selv. Jeg tenker at han ikke var like komfortabel med å si sannheten på grunn av at jeg kunne dømme ham, eller at han faktisk ville imponere meg. Det som er poenget er at jeg kommer ikke til å like deg bedre om du lyver. Vær ærlige! Dette gjelder gutter som jenter. Det er ingenting som er så turn off som å finne ut at han som var en gentleman løy. Jeg verdsetter folk som viser hvem de er og står opp for seg selv. Vil du heller at jeg skal like en illusjon, enn den virkelige deg? Seiersherren Han som kom bort og satte seg ned med meg, trakk det lengste strået. Han bydde på seg selv og var ikke

redd for å innrømme at han var en datanerd. Han hadde god humor og kunne spøke om nerdestatusen, som er et kjempe pluss. Yrket eller studiet ditt definerer ikke hvem du er. Du bestemmer selv hvem du vil være. Det jeg så i denne mannen var hvem han var som person, hans personlighet. Hos jenter som meg selv har du ikke mindre sjanse for en date, selv om du ikke er den stereotype «hunken». Utseende og det materielle er ikke det som skiller en bra kar fra en annen.

Derfo re mån eden r denne s opp fordr ing:

Ta sja for h nsen, va ha r egen tlig å du tape?

TrashPop

Sleep Party People (DK) kl 22:00 kr 70,- / kr 100,-

NewTrash

kl 22:00 kr 50,-

1 /1

NewTrash

kl 22:00 kr 70,- / kr 100,-

Dudes

TrashPop

17 /1 1

kl 22:00 se sørveiv.no

Dirty Meadow kl 22:00 kr 50,-

Trym kl 22:00 kr 50,-

/1 1

TrashPop

og Dråpe

kl 21:30 kr 70,- / kr 100,-

(forsalg på billettservice.no)

Sykur (IS)

Sea Change, CCTV

kl 22:00 se sørveiv.no

Zechs Marquise (US) The Memorials (US) Frk. Fryd

Kråkesølv

Sørveiv New Kicks Booking:

+ DJ Louis

20 /

11 9/

11 8/ 15 /1 1

Sørveiv Verdensrommet, Drink To Me (IT) og Snøras

TrashPop

Det stopper ikke der Jeg møtte flere gutter den kvelden. De to neste var hyggelige, søte (jeg vet gutter ikke liker å høre det, men det er et kompliment) og snille. De var ikke for pågående, og skapte derfor en avslappet stemning. Han ene kom bort til bordet hvor jeg satt. Vi pratet en stund og stemningen var god. Dette var en mann som satset på å sjarmere meg verbalt. Den andre møtte jeg litt senere på dansegulvet. Vi danset og hadde det gøy uten at det lå noe mer i luften. Det var en lett stemning og derfor var det også helt greit med litt nærkontakt. Denne fyren hadde skjønt den uskrevne reglen om at nærkontakt er greit i små mengder uten at den andre føler seg ubekvem eller siklet på. Trikset er å skape en lett stemning og ikke lade opp til alt for mye. Hvis du merker at den andre også er hypp så kan du bare kjøre på og se hva som skjer. Men du må huske å se an hvordan den andre responderer. Selv om ikke alle er åpne for en one

TrashPop / Imperiet AS

Kick Scene kl 20:00 Stud.pris kr 150,- / kr 200,11

som ham, eller om han gjorde det for å være ærlig. Han skal uansett ha cred for å si sannheten. Likefullt hendelsen tidligere var ikke særlig respektfull. Dette er ikke bare kritikk rettet mot dere gutter, det gjelder jenter også. Hvorfor være i et forhold, når du ikke verdsetter personen du er i et forhold med?

+ The Frantics (DE) Åpningsfest for vår nye scene! kl 22:00 kr 70,- / kr 100,-

23 /

DET FIKK JEG ERFARE DA JEG TOK TUREN. OG NÅ SKAL DU FÅ HØRE.

TrashPop

Reptile Youth (DK)

4/ 12

NÅR DU SKAL UT PÅ LØRDAG KVELD KAN DU MØTE PÅ MANGE FORSKJELLIGE FOLK.

mulig. Jeg er ikke ute etter å formane hva som er rett eller galt. Poenget er at ingen av delene er bedre eller dårligere. Hvis du virkelig er keen på personen så hold ut fem minutter til. Se hva som skjer. Hva har du å tape?

Konsertprogram for november og desember 2012

HAR DU HØRT OM GUTTEN OG JENTA SOM MØTTES PÅ BYEN?

/1 1

Jeg gikk til baren for å kjøpe en drink. I baren er det som oftest folksomt, og da blir man fort stående litt tett. Det er heller ikke noe uvanlig å bli sjekket opp, og det var nøyaktig det som skjedde. «Hei» sa han og introduserte seg selv. Derfra gikk han rett på sak. Tok meg på låret og befølte rumpa mi. Han merket at jeg ikke var interessert så derfor spurte han hvorfor jeg ikke likte det? Jeg som hadde så fast og fin rumpe. Allerede her hadde denne mannen gått over grensen for det jeg synes er smakelig. Du kan ikke bare si «hei» til ei jente for deretter klå på henne. I mine øyne startet hendelsen slik: jeg ser en relativt kjekk, ganske barsk mann i slutten av tjueårene. Han er hyggelig og sier hei. Gutter, hør, det er ingenting i veien med å si «hei». Det er faktisk en hyggelig gest. Men å gå fra hei til å sikle er ikke tiltrekkende. Denne relativt attraktive mannen ble plutselig ikke kjekk lenger. Du skjønner, en del jenter liker faktisk ikke å bli betraktet som rått kjøtt. Det tok ikke lang tid før han fortalte at han har dame og et lite barn hjemme. Som han var «SÅ glad i». Jeg vet ikke om han fortalte meg dette siden jeg ikke var like hypp

«How are you doin’?»

«Trikset er å skape en lett stemning og ikke lade opp til alt for mye. Hvis du merker at den andre også er hypp så kan du bare kjøre på og se hva som skjer.»

18 /1 2

månedens oppfordring!

Native (US) + Sunswitch kl 22:00 kr 70,- / kr 100,vi gleder oss til våren!

følg oss på facebook.com/trashpopnorway eller twitter .com/trashpopnorway

8. november åpner vår nye scene på Pir6. Alle våre konserter vil finne sted her dersom ikke annet er annonsert. Scenen blir byens beste live-scene og Pir6 vil bli byens beste kulturhus. Vi gleder oss til å vise dere hva vi har fått til! Billigere billetter og oppdatert konsertprogram finner du alltid på trashpop.no

VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE

Unikum gratulerer trashpop med ny scene!

LikestiLLingskonferansen 9. november 2012 • kl. 10 - 15, Uia

Kultur

sia helse tekst marit grimsrud foto maren vestøl/ colourbox

En kald høstdag i Oktober finner Unikum nok en gang veien til Ressursenteret for tilrettelegging helse og mestring. Denne gangen gir vi staffettpinnen videre til avdelingen for Studier med støtte. For hva er det – egentlig?

Støttespilleren V

Konferansier og samtaleleder: Cheryl MacDonald, informasjonsrådgiver

kl. 1000 – 1010 Åpning ved Ragnhild Lager, seniorrådgiver, UiA kl. 1010 – 1040 «Å ikke bli diskriminert er en menneskerettighet», Elisabeth Vigerust, dr. juris og seniorrådgiver, BLD kl. 1100 – 1110 Pause med kaffe og frukt kl. 1110 – 1130 «Sex i kristne miljøer», Irene Trysnes, post doc, UiA kl. 1130 – 1150 «Synliggjøring og usynliggjøring av lHbT (lesbiske/homofile/bifile/transpersoner)», Arne Grønningsæter, sosionom og forsker ved Fafo

Universitetet i Agder Campus Kristiansand, rom B1-006, via Hovedinngangen

kl. 1150 – 1210 «Utfordringer for skeive», Åshild Marie Vige, leder Skeiv Ungdom kl. 1210 – 1230 Samtale mellom foredragsholdere og publikum

i blir møtt med varme og vennlighet av avdelingslederen Heidi Munksgaard. Hun har jobbet med ordningen siden oppstarten i 2009. -Studier med støtte er et tilbud for studenter med moderate til alvorlige former for psykiske utfordringer, forteller hun.

måten tilbudet er strukturert. Ordningen 12-15 deltakere av gangen der alle får tett oppfølging. Det er likevel fullt mulig å være deltaker kun en mindre periode. Veilederen forteller at studentene trenger hjelp i ulike faser av studietiden. -Slik blir det også en viss form for rullering, fullfører hun.

Vil finne individuelle løsninger Studenter lever vidt forskjellige liv selv om alle må gjennom pensumlitteratur, forelesninger og eksamener. Dette ønsker Studier med Støtte (SMS) å ta høyde for. Derfor tilpasser de løsningene til ulike studenter. -Noen ønsker å bli motivert, andre vil ha hjelp til å strukturere studiehverdagen sin og noen trenger hjelp til å rydde vekk hindre. Andre ganger stepper vi inn som talerør for studenten overfor for eksempel UiA sier Munksgaard ivrig. Fellesnevneren er å finne individuelle tilpassede løsninger. Alle studenter har sin egen studiehverdag.

Håper på utbygging av tilbudet Tilbudet er et samarbeid gjennom UiA, NAV og A3ressurs. Støtteordningen finnes både i Grimstad og Kristiansand samt ved de større universitetene og høgskolene i Norge. Munksgaard håper på en videre utbygging andre steder og kan opplyse om at tidligere deltakere har gitt tilbakemeldinger om at de opplevde tilbudet som nyttig.

Ønskene om individuell tilpasning er også synlig på

-Hit er alle er velkomne. Alle som tenker at dette er noe for meg må gjerne ta kontakt, og jeg inviterer til et uformelt møte. Spør om du lurer på noe, sammen finner vi løsninger for deg, avslutter Munksgaard engasjerende.

Avdelingsleder: Heidi Munkesgaard har jobbet med studiestøtteordningen siden 2009.

kl. 1230 – 1315 Lunsj kl. 1315 – 1445 «Hvor mangfoldige er vi egentlig?», psykolog Elsa Almås og lege Espen Esther P. Benestad, begge professorer ved UiA kl. 1445 – 1500 Avslutning

Påmelding på www.uia.no/likestillingskonferansen Telefon: 38 14 11 08

Fakta Studenter med støtte (SMS) er en del av “Resurssenteret for tilrettelegging, helse og mestring” som ble etablert i 2009 for å samle ulike hjelpe- og støttetilbud på ett sted.

Resurssenteret Campus Kristiansand: Bygg 46, Sigrid Undsets hus på Gimlemoen Resurssenteret Campus Grimstad: 5. Etasje

I tillegg består resurssenteret også av tilretteleggingskontoret, studentpresten og SiA helse. Resurssenteret er et lavterskeltilbud for alle studenter i Kristiansand og Grimstad. Å ta kontakt er helt uforpliktende og ventetiden er kort.

Desemberutgaven: Hans Jørgen Wennesland

Utover høsten skal Unikum, gjennom en intervjuserie, presenter de ulike tilbudene ved resurssenteret – og personene bak.

Novemberutgaven: Heidi Munksgaard (Studier med støtte) Oktoberutgaven utgaven: Eli Stålesen og Hellen Saga (SiA Helse) Septemberutgaven: Håkon Reinertsen (Tilretteleggingskontoret)

november 2012 unikum nr 7

Kultur

musikk

har du sett unikums nettside? Sjekk ut www.unikumnett.no for våre artikler på nett, samt eksklusive nettsaker som du bare kan lese her.

Pir 6 + TrashPop = sant TrashPop og SiA Kultur har funnet tonen. Nå skal de sammen gjøre Pir6 til studentenes naturlige valg når det kommer til konsertscene.

iden 2004 har TrashPop arrangert konserter i Kristiansand sentrum. Fra 2004-til 2011 holdt de til på Charlies Bar, men da Charlies bestemte seg for å endre konseptet sitt, måtte TrashPop se seg rundt etter alternative steder å bruke som scene. – Fra vi avsluttet samarbeidet med Charlies, har vi hatt konserter på ni forskjellige steder. Det har blitt mye ekstraarbeid med å rigge og få på plass det tekniske utstyret. Nå får vi et fast og mer egnet sted - en ordentlig konsertscene. Dermed blir det mer tid for oss til å fokusere på konseptet TrashPop, få en tydelig profil og kontinuitet i driften, forklarer TrashPop-sjef Mads Hatlevik.

Alle vinner på samarbeidet Hva mener du med tydelig profil? – Et problem vi ofte støtte på da vi arrangerte konserter på flere scener i Kvadraturen, var at mange i målgruppen vår rett og slett var for unge til å slippe inn. Pir6 har 18årsgrense. Og når man stadig skifter sted, tidspunkt og hele driften har en sporadisk karakter, er det vanskelig for publikum å forholde seg til en. – Og det er ikke bare TrashPop som trenger en tydelig profil, sier Hatlevik. – SiA har med studenthusenene Pir6 og Østsia vært for lite tydelig med hva de ville med de respektive stedene. De har altså ikke hatt noen klar profil, men det er noe vi, sammen med SiAs nye kulturleder, skal prøve å få til.

Fakta om trashpop

Startet i 2004 av Louis Holbrook og Filip Ring. Er et ikke-kommersielt konsertkonsept i Kristiansand dedikert til nye, spennende og aktuelle artister fra innog utland. Arbeidet er basert på frivillig innsats og kjærlighet til musikk. Nærmer seg konsert nummer 500. Holdt til på Charlies frem til 2011 Blir støttet av Norsk Kulturråd, SØRF, Sørbok, Sparebanken Pluss, Frifond og Vest-Agder Fylkeskommune www.trashpop.no

Ny kulturledelse hos SiA Hos SiA har det nylig blitt ansatt en ny leder for kultur, Jon Gotteberg. Det virker som det var avgjørende for at dette samarbeidet ble til? – Den nye ledelsen har nok hatt en del å si for at samarbeidet har blitt en realitet. Det var en del gnissinger, og sammen med det at de ikke helt visste om de skulle satse på Pir6 eller Østsia som konsertscene, har gjort sitt. Når det er sagt så er TrashPop og Pir6 virkelig en bra match. Kontrasten til den gamle ledelsen er stor, da det virket som de verken ønsket vår hjelp eller kompetansen som TrashPop kunne tilby. Har dere noen visjoner om hva samarbeidet skal føre til? – Vi vil at Pir6 skal være det naturlige valget for studenter og musikkinteresserte. Derfor gjør vi alt vi kan for å legge til rette for å få til mye bra sammen med SiA, og skape et bedre musikkmiljø i Kristiansand. Visjonen er at vi skal bidra til at Pir6 utvikler seg til et studenthus slik vi kjenner det fra andre større studentbyer. Etter min mening blir dette den beste scenen for livemusikk i Kristiansand. TEKST VIDAR AADNØY LARSEN FOTO TRASHPOP

november 2012 unikum nr 7

Månedens dikt Innenfor litteraturen finnes det flere ulike typer sjangre, deriblant poesi. Unikum ønsker å dele studenters egne dikt med leserne. Vi vet at det finnes mange studenter der ute som sitter inne med en poet i seg, og i den anledning har vi oppretta denne diktspalten. Dette betyr at vi ønsker å ta imot innsendte bidrag fra nettopp dere, ukjente poeter. Dette kan være alt fra firelinjersdikt, til haiku, til innslag fra beatpoesiens verden. Diktspalten presenterer denne måneden

diktet

«November»,

skrevet av John Kristian Flæte.

Dagen med kragen, regn skyller ned på magen, kaldt av det du sa, og om ikke lenge blir du med meg hjem, og der mellom tøystolene mens jeg rydder, sitter du og ser på, ser alt jeg rydder og fjerner, tar tak i kragen min i en brett, holder meg i armene, glir hendene mot huden og retter din munn imot min før jeg slipper toppen din, og håret ditt kjennes som siljete silke Drømmer om mareritt, vender imot, glemmer hvem som er i trappen mellom skap og uro, hvor vannet renner og jeg gnir meg i hjerterytmer, insymer, så mye at jeg savner deg mens jeg ser på deg, som et hint om hva som skjer når sekundene stopper og snøen laver ned over hus og heim, der hvor stearinen renner til lysene slokker, så ser vi hverandre gå langs Yangze til vi ender opp på Hard Rock Café hvor menyen dufter av Asia og en hånd drar seg gjennom det brunsvarte håret ditt og vet ikke om den skal smile eller le Det ender med skallebank og underlivskrise, du skriker at jeg har infisert kroppen din med forbyllinger, sier du kjenner dem kravle inni deg, bevege seg langsomt under huden, får hjertet til å slå seg vrang, og du pusser hverken tenner eller sko før du forsvinner med buss 42, så jeg setter meg ned på to, skrur på radio og hører om nattens mørke mørke, og innser at også jeg er i mørket, og jeg ringer og ringer uten at du svarer hvor dum jeg er, hvor redd jeg er, hvor ensom jeg er, uten deg, så jeg finner jakka mi under herligheten din, ser deg springe langs trærne, og jeg finner deg med hendene rundt livet, og når du ser meg, og jeg ser deg, og jeg ser deg gå på bussen, blir jeg stående, ser deg sette deg ved ruten og se bort, og bussen kjører, for den venter ikke på meg, så jeg vinker og vinker mens jeg sirkler og sirkler

II Blå øyne i november i sporene av oktober, blendes av røde lys, brer seg over ringen, den hvite kåpen åpner seg og armene strekker seg ut, du mister livet på havet, der hvor natten som øynene er mørke mørkeblå, de er til stedet men ikke til stedet, fylles med tårer som aldri renner bort, og jeg vil aldri se deg gå nedover gatene våre, for du gjemmer deg mellom blinde bakgater hvor ingen ser deg, der hvor ingen ser deg i november Og hvor jeg enn drar med smerte i halsen er bildet ditt i kransen, det er ikke til å forstå at du ikke vil komme gående rundt hjørnet, eller stå ved busstoppet med din grå strikkelue, sekk, grønne ytterjakke i høsten, borte, og alt jeg kan gjøre er å følge etter på en sti i november, hvor jeg ser en hytte i skogen med lysende vinduer, der hvor ingen åpner, men hvor dryppende dråper innhenter meg, dråper i kragen, men ingen på magen i november Brakkene vokser, bakgatene er tomme, forvitrer til en vår langt borte fra nå, en plass hvor jeg stopper og ser ut mot havet, og om jeg måtte vært R.R. resten av livet, alt jeg vil er å få ta på deg igjen, skjelne de små blå øynene, føle kinnene dine imot mine, se oss i et lys, stearinlys, se oss vandre langs Yangze og glemme Hard Rock Café, for akkurat der glir en ensom hånd gjennom det brunsvarte håret ditt, og ingen vet hva som kommer til å skje i november

III Så dusker det seg til regn igjen Dråpene faller i kursiv på magen, det koker over, venter til mørket faller før jeg lærer å se dagen før natten se sollyset skinne i november Det er november Det er november i årene, jeg kan ikke være lojal når jeg ser hva som skjer i gruvene, der hvor kameraene slukkes venter døden, er jeg blitt det jeg frykter; død i vente Det er november Det er november, kunne jeg fryktet mer, ligger helt stille på soveværelset, i badekaret, i dusjen, nihilistisk, hvor er det tomme setet mitt, det er oversvømt av svømmere, blå, gule, lukten av det blå Det er november Det er november og jeg får ikke sove, våkne, stå opp, den som står opp er ikke meg, det brenner i magen, og når jeg trekker fra gardinene ser jeg horisonten stå i flammer, oransje, svarte sopper gror i november, det er ikke lenger kaldt når jeg står opp og kjenner pusten sige ut av lungene Og det er ikke lenger november Det er ikke november, og jeg har glemt november, hvordan november er og kommer i fra, om november finnes, og om jeg letter etter henne i november, om jeg får svar eller vinker henne bort Og det er ikke lenger november Det er ikke lenger november og jeg er ikke meg selv, jeg fordamper i sjelen, epler er vanskelig å få tak i på denne tiden, leser om eplehagene i mengder og fasonger, blar meg tilbake før sesongen startet, før november, før oktober, før september, før august, før juli, juni, til og med mai, da morgenene minte om seilskuter Og det er ikke lenger november Det er ikke lenger november i meg, jeg ser deg i en sirkel, sittende med hendene i fanget, bussen kommer ikke, det er vår og du er min, og jeg var din i et dikt i november Det var i november Det er november og diktet er over, hendene mine verker av å vinke Det er november bak en vær busk, kirkeklokkene ringer inn til en tid som har stått stille, og jeg får ikke sovet det av meg, hun vil komme tilbake når sirkelen slutter, hun kommer tilbake når høsten slutter å gråte, uh, uhu-hu-hu, hun vil, vil komme tilbake I november Så senker mørket seg, stearinen slukker, det blir så annerledes når det blir mørkt, tenker jeg, når det dusker seg til med regn på ryggen, og alt blir helt, helt stille

November Vi ønsker alle våre lesere god lesing.

Hver lyktestolpe lyser opp veien Gjennom den mørke mørke natten Gjennom den mørke mørke natten I november

kultur

oktober 2012 unikum nr 6

Bibliotekaren

STA

Kulturkjerring?

Undertegnede er bibliot ekar og kulturkjerring: en av disse kvinnene med flagrende gevanter med klippekort på alt som fins av kulturelle institusjoner. Jeg elsker opera og kler meg gjerne i fiolett. Vi kulturkjerringer oppfattes som et problem. I fjor høst gikk den såkalte “kulturkjerringdebatten”, etter at forfatter Tomas Espedal hadde sagt at “hvis mine lesere bare var femti år gamle damer, hadde jeg sluttet å skrive på dagen”. Sitatet har jeg klippet fra mediearkivet Atekst, der man kan lese og søke i mer enn 100 norske aviser. I Atekst finner jeg også at Espedal ikke brukte begrepet “kulturkjerring selv” – og er irritert over at folk tillegger ham det. Begrepet dukket først opp i en liten avisspalte i Klassekampen 31. januar 2009. Jeg kan også se via mediearkivet at Klassekampen er avisen som har brukt begrepet mest, tett fulgt av Bergens tidende, mot kun fire ganger i Aftenposten og tre i Fædrelandsvennen. Jeg kan finne mange tekster om oss kulturkjerringer via søkemotorer som Google, men informasjonen jeg viser til over måtte jeg til en betalingstjeneste som Atekst for å finne. Aviser som Morgenbladet og Fædrelandsvennen har oppretta «betalingsmurer» på nett, som gjør at det kun er abonnenter som har tilgang på hele avisene. Nettavisene er i mange tilfeller kortversjoner av papiravisene. For eksempel låser VG inn innhold i betalingstjenesten VG+, og mange norske og internasjonale aviser er på vei til å gjøre det samme. Den gode nyheten er at du som UiA-student har tilgang på mer enn 100 norske og 1500 utenlandske papiraviser på nett via tjenestene Atekst og PressDisplay hjemmefra og på campus. Ved Universitetsbiblioteket kan man lese aviser på skjerm eller på knitrende papir. Kanskje treffer du på en av oss «kulturkjerringer» eller en «kulturgubber» i aviskroken? Med vennlig hilsen Birgitte Kleivset Universitetsbibliotekar Kontaktinformasjon: birgitte.kleivset@uia.no

kultur

Presten Smil smitter

Studentvalg

Høsten er endelig her, og det betyr bare en ting for alle som er studenter - eksamensperioden er rett rundt hjørnet. Denne perioden kan være, som de fleste av dere vet både ubehagelig og utmattende. Derfor er det viktig å tillate seg selv litt tid til seg selv. Benytt fasilitetene som er rundt deg, ta en kaffe i kantina, en øl på et av studenthusene og en treningstime på Spicheren. Er det noe jeg har lært av egen erfaring så er det at det finnes to ting som garantert kan ødelegge en eksamen og det er å møte opp uforbredt og utmattet. Vi i STA har nettopp avsluttet vårt valg til Studentparlamentet og i skrivende stund er ikke resultatet klart enda, men jeg vil benytte anledningen til å takke alle som stilte til valg og ikke minst vil jeg takke dere som benyttet dere av muligheten til å stemme. Det finnes fortsatt håp for dere som har lyst å engsjere dere i studentpolitikken. Den 21. november skal vi ha valg til ulike råd, styrer og utvalg. Blant annet så skal det velges representanter til universitetsstyre, klagenemnda og tilsettningsutvalget. Vi trenger også dyktige mennesker til vervene i STA-styret, her skal det velges nestleder, velferdsansvarlig og tillitsvalgtsansvarlig. Det finnes flere spennende verv og du finner de alle på hjemmesiden til STA, eller nede i Vrimlehallen. Det finnes som du ser mange mulige måter for deg til å påvirke morgendagens studiehverdag. Jeg håper virkelig at så mange som mulig stiller til valg og skulle det være noen spørsmål rundt de ulike vervene så ikke nøl med å ta kontakt med oss i STA. Helt til slutt vil jeg ønske dere alle lykke til med gjennomføringen av eksamnene. Med vennlig hilsen Ole Thomas Grimsli Leder, Studentorganisasjonen i Agder

Høsten er snart over. Naturen bærer preg av at vi snart går en ny årstid i møte. Noen dager er luften klar og ren. Naturens farger er fantastiske. Andre dager er det regn og tåke. Det er grått og mørkt ute. Naturen skifter slik som også vi mennesker gjør. Noen dager er lyse og lette. Andre dager er tunge og mørke. Slik er det å være menneske. Sofakroken er en god plass når det regner og blåser ute. Ullpledd og lys på bordet. Kurven med stearinlys er fylt opp. Av og til er det ikke så mye som skal til når dagene er tunge og vanskelige å komme gjennom. At det ikke er så mye som skal til for å løfte et annet menneske kan være godt å vite. Et lite blikk eller smil. Det er utrolig hva et smil kan gjøre. Smil smitter. Det er deilig å tenke på. Det gir energi og varme til kroppen. Det hjelper å smile til sitt eget speilbilde. Når du står opp en mørk høstmorgen og kikker i speilet kan du like godt smile for du er garantert et smil tilbake. Kroppen din liker det. De gode hormonene produseres og flyter i blodbanen. Lykkefølelsen ligger på lur. Det er ikke så mye som skal til før gleden sprer seg i kroppen din. Vær litt snill med deg selv hver dag. Spesielt nå som eksamen ligger rett rundt hjørnet. Belønningen kan være mindre stress og dermed en bedre hverdag før eksamen setter inn. Ønsker deg en flott hverdag. Hilsen Eli Stålesen Kontaktinfo: eli.stalesen@sia.no eller hellen.saga@sia.no. Ta kontakt på mail for timebestilling eller stikk innom på onsdager fra 9-11 eller 1230-1330.

Sorgen - en viktig del av livet

Sorgen – en viktig del av livet. Vi har snakket mye om sorg det siste året. I blant slår den over hele landet som en flodbølge og vi kjenner oss avmektige. Andre ganger rammer den «bare» en familie, en vennekrets eller en studentgruppe. Men den tunge og lammende følelsen er ikke mindre for dem som rammes av de mindre bølgene. Ofte er det dessuten slik at sorg vi allerede har liggende i stabilt sideleie blir slått opp og aktivert av det nye som skjer. Det hender at vi mister unge menneske som går på Uia. Flagget blir heist på halv stang, og medstudenter samles for å snakke sammen Det er viktig at vi gjør det. For dem som kjente ham eller henne vi har mistet, er det naturlig å delta i begravelse og andre markeringer. Det viser støtte og omtanke for familien. Det hjelper oss selv til å ta farvel og til å slippe fram og rydde opp i våre egne følelser. Men så er det alle dem som ikke deltar i noen markering fordi de ikke sto nær nok. Også hos dem kan det være tunge tanker og følelser som kommer til overflaten, og hva gjør vi da? Kan hende går det an å sette seg ned i kantina sammen med noen andre og rett og slett si: -Jeg kjenner meg så trist. Jeg synes det er så ille når noen på vår egen alder dør. Og jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Noen ganger kan slike ærlige uttalelser sette i gang en samtale om at vi må ta vare på hverandre. Og de fleste av oss har tanker om hva det vil si: Være sammen, si gode ord, prøve å hjelpe hverandre med det vi kan. Det kan være fristende prøve å hoppe bukk over sorgen eller stenge den inne i et kott under trappa. Men sorgen kan faktisk få fram det beste i oss, for når vi sørger, er det slik at det viktigste blir viktigst. Sorgen er et tegn på liv. Og den gir håp. Hans Jørgen Wennesland Studentprest. hans.j.wennesland@uia.no Facebook: Studentpresten-UiA

november 2012 unikum nr 7

KULTURKALENDER TYSDAG 6. november

Haandtverkeren: konsert med Blomst Kilden: Pelléas og Mélisande

ONSDAG 7. november

Kilden: Jeg lever! med Nando Parrado

TORSDAG 8. november

Pir6: konsert med REPTILE YOUTH (DK)

FREDAG 9. november

Haandtverkeren: konsert med Kjetil Nordhus Kilden: konsert med Anne Marie Amedal Pir6: konsertar med Verdensrommet, Drink to me (IT) og Snøskred Til stede: Jamming

LAURDAG 10. november

Kilden: Dansebanken UNG Kilden: konsert med Vamp Pir6: konsertar med Sea Change, CCTV og Dråpe

VEKE 46 MÅNDAG 12. NOVEMBER

Kilden: Bullenbergerballetten

ONSDAG 14. NOVEMBER

Kilden: Line Marie Brudevoll

TORSDAG 15. NOVEMBER

Kick: konsert med Kråkesølv Kilden: konsert med Kurt Nilsen

FREDAG 16. NOVEMBER

Østsia: konsert med Bare Egilband

LAURDAG 17. NOVEMBER

Pir6: konsertar med Zechs Marquise (US), The Memorials (US) og Frk. Fryd

VEKE 47 TYSDAG 20. NOVEMBER

Pir6: konsert med Trym

Lørdag kveld og søndag morgen 21. NOVEMBER

SUNDAG 25. NOVEMBER

Spellbound 7. NOVEMBER

High noon 22. NOVEMBER

VEKE 48

Mannen som visste for meget 8. NOVEMBER

A taste of honey 28. NOVEMBER

Kristiansand: Tirsdag:

Kick, kl 20 Javel Pub, kl 21

Torsdag:

Annet Annenhver tirsdag:

Bluebox: Poker

Annenhver onsdag

Bluebox: Vinkveld - “Fin på vin”

Annenhver onsdag Onsdag:

Café Galleriet, kl 20

Annenhver torsdag:

Bluebox, kl 20

The firemen’s ball (Det brenner, min skjønne) 15. NOVEMBER

Gilda 06. DESEMBER

Kick: stand-up med Dag Sørås

VEKE 49 TYSDAG 4. DESEMBER

Kilden: julekonserten No Æ Det Joli Au

FREDAG 7. DESEMBER

Psykologifilm: General Idi Amin Dada 20. NOVEMBER

Hesselholdt & Mejlvang The dark passenger Frå 29. SEPTEMBER Kristin Evensen - Nye tegninger Frå 29. SEPTEMBER

Tilstede: Jamming

Forestillinger Gjengangere, på Kilden Frå 1. NOVEMBER Helligtrekongersaften, på Rosegården Teaterhus Frå 5. NOVEMBER 1066 - Slaget ved Stamford Bridge, på Kilden Frå 7. NOVEMBER 1349 – Pesten, på Kilden Frå 21. November

Torsdag:

Dyrene i Hakkebakkeskogen, på Kilden Frå 24. NOVEMBER

Harveys Student Night Tørstdag, Tollboden

Fredag:

Tapasfredag, Bakgården Bar

Fredagsklubben, Bluebox

Søndag:

Månedlig studentkirke, Bluebox, kl 20

KULTURKALENDER

The loneliness of the longdistance runner 05. DESEMBER

Havana Nights Filosofikurs, Kristiansand Folkebibliotek

Første fredag hver måned:

TORSDAG 29. NOVEMBER

To catch a thief 14. NOVEMBER

Pir6: konsertar med Native (US) og Sunswitch

FREDAG 23. NOVEMBER

Fredag:

Torsdag:

Sosiologifilm: Riff-raff 13. NOVEMBER

Haandverkeren: konsert med Ronny Jackobsen Kick: konsert med Karpe Diem Pir6: konsert med Sykur Tilstede: Jamming

Østsia, kl 21

Grimstad:

If... 29. NOVEMBER

ONSDAG 28. NOVEMBER

SØRLANDET KUNSTMUSEUM Fine Art Union - Nipple scale for a parade Frå 29. SEPTEMBER

TORSDAG 22. NOVEMBER

Bluebox: Nerdepils

Tollboden, Musikkquiz, Partallsuker

Pir6: konsert med Sleepy Party People (DK)

KRISTIANSAND KUNSTHALL Dagfin Kjølsrud - skulptur og grafikk Frå 20. OKTOBER

Kick: konsert med Valentourettes (Jokke tribute)

Faste arrangement Quiz

utstillinger

www.krscinematek.no

Film på vei 6. NOVEMBER

kalender VEKE 45

cinemateket

Grensen, på Kilden Frå 27. NOVEMBER

SMITT & SMULA PRESENTERER...

Hjemlengsel i brun saus INGREDIENSER Kjøttkakene: 400 g kjøttdeig 1 ½ ts salt 1 krm pepper 1 krm malt muskat 1 krm malt ingefær 2 ss potetmel 1 ½ dl vann eller melk 1 stk løk

Brun saus: 2 ss smør 2 ss hvetemel 1/2 liter vann 1 stk buljongterning 1/2 ts salt 1 krm pepper (evt sukkerkulør)

SLIK GJØR DU: Det er blitt november. Det er kun Smitt og Smula som er hjemme i leiligheten, for Smatt har dratt hjem for å besøke mor og far. I dag er det Smulas bursdag, og Smula merker at hjemlengselen sniker seg innpå. – Jeg har litt hjemlengsel jeg, sier Smula og snur seg mot Smitt.

– Det er jo ikke rart, svarer Smitt. Det er jo tross alt bursdagen din. – Hadde jeg vært hjemme nå, så hadde mamma laget skikkelig søndagsmiddag, sier Smula med en lengtende tone i stemmen. – Jeg har en ide, svarer Smitt og går ut på kjøkkenet. Han lukker døren bak seg og roper ut at Smula ikke må komme ut på kjøkkenet den neste timen. Jeg vet den beste medisinen mot hjemlengsel, tenker Smitt med et lurt smil om munnen. – Ingen kan slå mamma, men er det bursdag, så er det bursdag, sier Smitt til seg selv og setter i gang med å kokkelere. Smitt begynner med å røre saltet godt inn i kjøttdeigen. Deretter røres krydderet og potetmelet inn. Spe med melk eller vann, litt av gangen. Røren må blandes ingrediensene må blandes kraftig sammen til en jevn farse. Kutt opp løken i små biter og bland i farsen. Smitt dypper en skje i kaldt vann og former farsen til runde kaker i hånden sin. Deretter steker

k k

Smitt kakene i en middels varm panne i smør. Stek kakene til i ca. 5 minutter på hver side til de har fått en fin bruning. Smitt gjennomsteker ikke kakene, men steker den slik at de henger sammen. Deretter puttes kakene i gryten med brun saus og trekker i ca 10 min. Sausen lager Smitt ved å smelte og brune smøret. Deretter røres hvetemelet i. Smitt sper med vann og har i en buljongterning. Den fine brunfargen får Smitt til ved å ”jukse litt” med sukkerkulør. Smitt rører i susen mens den koker opp, og lar den småkoke på svak varme. – Tusen takk, sier Smula etter at de har spist bursdagsmiddagen. Dette var kjempegodt. Det var nesten like godt som mammas kjøttkaker – men bare nesten…

november 2012 unikum nr 7

Illustration: Aleksandra M. Michalak