Unikum 6 – 2008 (oktober) by Studentavisen Unikum

GRATIS

Beatkunst på UiA

Lite engasjerende studentpolitikk

Studentavisen for Sørlandet

Nummer 5

Årgang 8

Oktober 2008

Unikum Universitetet i Agder Sørvisboks 422 4604 Kristiansand Org.nr 984 544 677 Mva Besøk oss: Gimlemoen 24 Telefon: 38 14 21 95 Faks: 38 14 21 92 E-post: unikum@stud.hia.no Ansvarlig redaktør: Eldar Stangeland Austvoll Mobil: 476 33 174 E-post: eaustvoll@hotmail.com Kultur og magasinredaktør: Kristina Meyer Winnem Mobil: 928 93 201 E-post: kristina.mw@gmail.com Nettredaktør: Simon E. Valvik Mobil: 458 52 585 E-post: simon.valvik@gmail.com Redaksjonen: Anna Wilhelmsen Kvasjord, Eldar Stangeland Austvoll, Hanadi Maria Sundby, Helene Stenhaug, Henrik Lorentzen, Ingar Voldum, Ingrid Elisabeth Arntsen, Joakim H. Soltveit, Jon Anders Skau, Kai Andre Hegland, Kjell Endre Aasmuntveit, Kristina Meyer Winnem, Lars Thorvaldsen, Maren Oftedal, Merethe Hommelsgård, Nicole Benestad Nygaard, Silje Rognsvåg, Simon E. Valvik, Steinar Sørensen, Sølvi Hogstad

LEDER Ta i bruk den nasjonale kompetansen For første gang i UiAs, og det tidligere HiAs historie, er det satt ned et utvalg for å evaluere fagporteføljen. Studieporteføljeutvalget la fram sin innstilling 1. september, og hovedfokuset var på hvilke fag som det er strategisk for UiA å opprette, bygge ned, legge helt ned, samt hvilke fag som bør videreutvikles i tverrfaglig samarbeid. Det er et viktig arbeid utvalget har gjort. Utvalget peker selv på at universitetet fagportefølje i for liten grad har vært bestemt av langsiktig, strategisk planlegging Dessverre er grunnlaget utvalget har basert sin innstilling på mangelfull. Det faller på sin egen urimelighet at søkertall og kandidatproduksjon i stor grad skal avgjøre hvilke fag som skal opprettholdes. Det er klart det er mer kostbart for universitetet å opprettholde studieplasser med lav kandidatproduk-

sjon når en del av finansieringen fra staten er basert på en resultatmodell, men vurderingen om hvilke fag som skal avvikles må funderes på et mye bredere grunnlag enn dette. Det vil være feil å følge markedslover i denne sammenheng. Selvsagt kan man studere tysk og klassisk musikk, fag som utvalget ønsker å legge ned, i andre deler av landet, men det handler også om desentralisering av kompetanse. I forlengelsen av dette må man se på at fagmiljøer kan spille en positiv rolle i regionens kultur- og næringsliv. Å fjerne årevis av akkumulert fagkompetanse med et pennestrøk er noe som må være gjennomtenkt og berettiget.

kvalifiserte vurderinger om hva som er riktig i forhold til framtidens fagsammensetning. En vurdering fagporteføljeutvalget og fakultetsstyrene som deltok i prosessen, dessverre ikke har hatt tilstrekkelig kapasitet til å ta. Det har vært mye mer oppmerksomhet rundt fagene som utvalget foreslår å legge ned enn de om lag 16 fagene utvalget ønsker å opprette. Det må være som leder av utvalget, viserektor Marit Amodt Nielsen, påpeker: Det er mye mindre populært å legge ned fag enn å opprette nye. ESA

I tiden framover må universitetet, med rektor Torunn Lauvdal i spissen, sørge for å hente inn informasjonen og kompetansen som er nødvendig for å ta

Grafisk ansvarlig: Sølvi Hogstad Mobil: 986 44 412 E-post: solvi.hogstad@gmail.com Annonseansvarlig: Eldar Stangeland Austvoll Mobil: 476 33 174 E-post: eaustvoll@hotmail.com Økonomiansvarlig: Kajsa Fredriksen Desken: Sølvi Hogstad, Anna Wilhelmsen Kvasjord, Ingrid Elisabeth Arntsen, Eldar Austvoll, Joakim H. Soltveit Trykk: Bjorvand & Skarpodde Opplag 3000 Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre skoler tilknyttet Samskipnaden. Avisen er politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis. Alt stoff mottas med takk, og vil bli vurdert. FORSIDEFOTO: Camilla Verkerk BAKSIDEFOTO: Steinar Sørensen Føler du deg urettferdig behandlet, eller på noen måte uriktig fremstillt av Unikum kan du påklage dette til pressens faglige utvalg, pfu. www.pfu.no

Unikum nr. 6 2008

Husk å sjekke våre oppdaterte nettsider på

unikumnett.no

NYHETER Klassisk ønskes nedlagt

4-5

Håper på rekordvalg

6-7

Unge gründere

8-9

Refleksjoner

Røde Kors - Frivillighet og engasjement

Studentpresten

Månedens foreleser: Frøydis Nordgård Vik

Reportasje: Beatkunst

14-17

4-5

8-9

14-17

Unikum nr. 6 2008

NYHETER

Klassisk ønskes nedlagt Et utvalg med mandat til å anbefale hvilke satsingsområder universitetet bør ha, foreslår i sin instilling å legge ned dagens klassisk linje for musikk. Eldar Stangeland Austvoll eaustvoll@hotmail.com

Studieporteføljeutvalget kom 1.september med en innstilling hvor det ble foreslått at klassisk linje skal legges ned fra 2010. I instillingen står det at ”Utvalget anbefaler at den klassiske linje legges ned som et eget studietilbud både på bachelor- og masternivå.” Viserektor Marit Aamodt Nielsen som ledet utvalget, forteller at utvalget i stor grad har tatt hensyn til to faktorer; søkertall og kandidatproduksjon, og vurdert universitetets portefølje. – Det er klart at studiene som har få studenter, er mer utsatt for å bli lagt ned enn de som har mange søkere, forteller Nielsen. Hun er klar over at utvalgets forslag om nedleggelse av klassisk linje er kontroversielt. – Det var ikke noen uventet reaksjon, forteller Nilsen. – Det er ingen som liker å se fagområde sitt bli foreslått nedlagt. S tyrt av økonomi: Dekan ved Fakultet for kunstfag forteller hva som har vært utfordingene til Institutt for musikk. – Klassisk musikk sliter med en vanskelig økonomi, det har en feil sammensetning av fagpersonale. Søkertallene har også vært synkende, forteller Horn. – Studieporteføljets konklusjoner er styrt av to ting: økonomi og det å strømlinjeforme studieporteføljen, fortsetter han. Dette bekrefter også Nielsen. – Vi har gjort vår vurdering først og fremst på bakgrunn av svikt i søkertall over noe tid, forteller Nielsen. – Utvalget har ikke selv gjort noen utførlige analyser, og vil overlate til styret hvordan innstillingen skal følges opp, ikke minst når det gjelder de fagene vi foreslår nedlagt, sier hun. Sjokk og vantro: Studenter ved klassisk linje uttrykker sterk motstand

Unikum nr. 6 2008

Milan Berginc var en av de som bidro under en av markeringskonsertene mot studieporteføljeutvalgets beslutning

mot forslaget. Flere reagerer med sjokk og vantro. – Det kom som et sjokk, for det lå ikke i kortene, forteller Emma Morgan. Hun går 1. år på bachelor utøvende musikk. – Det er mye sinne og frustrasjon blant studentene, forteller Morgan. – Vi er helt målløse over at det er utdannede mennesker som mener at klassisk musikk ikke har en plass i Kristiansand, forteller Linda Christine Bergaplass, leder av Klassisk Råd, rådet som jobber for studentene ved klassisk linje på UiA. Studenter ser svært mørkt på konsekvensene ved en eventuell nedleggelse. – Å legge ned den klassiske linjen vil være en irreversibel handling som vil får store konsekvenser i flere tiår, mener Jo-Martin Grosås Nordbø, studentrepresentant i fakultetsstyret til Fakultet for kunstfag. Han går master i utøvende musikk, rytmisk linje. Studentene frykter at nedleggelse av

den klassiske musikklinjen vil ramme Kristiansands kulturliv hardt. – Kristiansand ønsker å satse på kultur. Parallelt med dette, kan regionens universitet legge ned den eneste institusjonen i mils omkrets som kan supplere disse institusjonene med friske, unge mennesker, forteller nestleder i Klassisk Råd, Vera With Due. Ikke avgjort: Studieporteføljet foreslår også å bygge ned eller å legge ned flere andre fag, blant annet tysk, fysikk årsstudium og biologi. Viserektor Nielsen understreker at dette er kun starten på en prosess, og at innstillingen skal viderebehandles i fakultetsstyrene og universitetsstyret.

Sterke meninger om nedleggelse av musikklinjen

Foto: Eldar Austvoll

NYHETER

Fakultetet vil ha sammenslåing Fakultetet for kunstfag ønsker å slå sammen rytmisk og klassisk musikk til ett studium for utøvende musikk. Studenter krever et eksternt utvalg til å vurdere forslaget. Eldar Stangeland Austvoll eaustvoll@hotmail.com

Fakultetsstyret på kunstfag hadde styremøte tirsdag 23.september og behandlet da sin høringsuttalelse til studieporteføljets innstilling. Dekan fikk fullmakt til å formelere høringsuttalelse på vegne av universitetet. I denne stadfestes det at fakultetet ikke ønsker en fullstendig nedlegging av klassisk musikk, slik som studieporteføljeutvalget foreslår. – Klassisk- og rytmisk linje har blitt to ulike spor. Vårt forslag er at vi ikke fortsetter med dét, men heller oppretter et felles studieprogram for utøvende musikkforteller Gunnar Horn, dekan på Fakultet for kunstfag – Musikksjangrene er i ferd med å viskes ut i mange sammenhenger, hevder Horn.

Foto Olav Breen

– Dårlig idé: Både studenter fra klassisk- og rytmisk linje tror det å kombinere de to linjene er en dårlig idé. – Det vil ikke fungere bra på noen måte. Det vil gå ut over kvaliteten på ett eller begge studiene, forteller Konrad Berntsen, som går tredje året på klassisk linje, utøvende musikk. – Det er rett og slett en dårlig idé, fortsetter han. – Det er ønskelig med differensiering mellom linjene slik det er i dag,

forteller Jaran Liening, som går master i utøvende rytmisk musikk. Studentene krever at universitetet får en ekstern vurdering av forslaget om sammenslåing. – Det er viktig at det er musikkfagligkompetente personer innenfor høyere utdanning som står for en vurdering av forslaget, sier Linda Christine Bergaplass, leder av klassisk råd. Ønsker eksternt utvalg: 1.amanuensis ved institutt for musikk, Tellef Juva, går også kraftig ut mot forslaget om en felles linje for utøvende musikk slik fakultetet foreslår i sin høringsuttalelse. – Man kan ikke skape en salat og tro at man har fått en hovedrett. – Det må tenkes helhetlig. Studentene ønsker å få utdannelse knyttet opp til sitt instrument, mener Juva. Han støtter studentene i forslaget om ekstern vurdering. – Jeg tror at det å sette opp et eksternt utvalg er den riktige tingen å gjøre. Det er viktig i tiden som gjenstår å få den informasjonen som trengs for å ta den korrekte avgjørelsen, sier Juva. Han tror at en sammenslåing vil gjøre det vanskelig å trekke til seg nye musikkstudenter til Kristiansand. – Vi blir for uklar i vår profil, studentene vil da søke seg andre steder. Skal vi markedsføre oss til nye studenter, må vi være tydelige på hva de går inn på.

– klassisk nedprioritert: Stu-

dentene ved klassisk linje mener det ikke blir satset nok på denne utdanningen. – Vi føler at det ikke blir satset på oss oppover i fakultetet, forteller Vera With Due. – Vi trenger mer midler og ressurser, og ikke minst et ønske om å satse mer på klassisk musikk fra universitetet, fortsetter hun.

Også Tellef Juva mener det er for lite satsing på klassisk. – Vi har ikke ressurser til å utvikle oss. Vi får ikke komme på offensiven til å bygge opp miljøet. Det må tenkes

– Store konsekvenser Sjefsdirigent i Kristiansand Symfoniorkester, Rolf Gupta, mener en nedleggelse av klassisk musikk vil skade omdømmet til universitetet. Eldar Stangeland Austvoll eaustvoll@hotmail.com

– En eventuell nedleggelse vil få veldig store konsekvenser for universitetets omdømme. Det vil kanskje være kortsiktige økonomiske fordeler ved

å legge ned klassisk musikk, men i et lengre perspektiv vil universitetet tape på dette. – Dette handler om akademisk integritet ved et universitet. Musikk er et viktig fag, hevder Gupta. Han tror at UiA vil oppleve en videre flukt av musikere, til tryggere miljø. – Jo lengre denne diskusjonen fortsetter, jo færre søkere vil en få til Kristiansand. Studenter vil søke seg over til en tryggere institusjon. Det er også andre grunner til at studenter søker seg over til Trondheim, Oslo og Stavanger, og det er fordi kompetansen er høyere, mener Gupta, og legger til – Klassisk avdeling har forvitret. De har ikke fått hentet inn kompetansen som rytmisk har.

Dekan Gunnar Horn

Foto: Eldar Austvoll

offensivt i stedet for nedleggelse, mener han. Dekan ved Fakultet for kunstfag, Gunnar Horn forteller at universitetet har en strategisk satsing på rytmisk musikk. Han peker på to forhold som har vært avgjørende i forhold til den strategiske satsingen. – Vi må finne det unike, og mest framtidsrettede, og hva er riktig satsing i forhold til profilen, forteller Horn. – Vi må stille oss spørsmål om hvor vi har styrke. Lauvdal nevnte ekspertutvalg: Fakultet for kunstfag hadde mandag 29. september et allmøte, hvor det ble sent en høringsuttalelse til universitetsstyret i etterkant. Rektor Torunn Lauvdal deltok på allmøtet. – Jeg luftet muligheten om å bruke et ekspertutvalg som ser på situasjonen, ved det å hente inn både nasjonal og internasjonal kompetanse om nødvendig, sier Lauvdal. Hun forteller at det ikke er mulig å vite når saken vil være ferdigbehandlet.

FAKTA Sjefsdirigent Gupta går også hardt ut mot utvalget som forslår nedleggelse. – Det må gå an å stille spørsmål til utvalgets evne til å ta den avgjørelsen den har tatt, mener Gupta. Han påpeker nødvendigheten av et eksternt utvalg til å vurdere forslaget om å slå sammen klassisk og rytmisk musikk. – Det er viktig at man får hentet inn ekstern kompetanse for å vurdere dette. Universitetet må løfte blikket i stedet for å pille seg i den lokale navlen, og gjøre det ordentlig når de først skal gjøre endring.

Studieproteføljeutvalget la fram sin innstilling 1. september. Utvalget foreslo i denne å legge ned klassiske linjer for musikk i 2010. Fakultet for kunstfag uttrykker i sin høringsuttalelse til innstillingen et ønske om å ikke legge ned klassiske liner, men slå sammen klassisk og rytmisk til én linje.

Unikum nr. 6 2008

NYHETER

Håper på rekordvalg STA-leder Helge Hovland håper på rekordstor oppslutning til årets studentparlamentsvalg. Eldar Stangeland Austvoll eaustvoll@hotmail.com

– Universitetet er tjent med aktive studenter, sier leder av STA, Helge Ødegård Hovland. Han oppfordrer studenter til å stemme på kandidater under studentparlamentsvalget og fakultetsvalgene i oktober. Han mener studentene selv er ansvarlig for å få innflytelse på universitetet, og framhever at studentparlamentet faktisk har påvirkningskraft i saker som angår studentene. – Studentparlamentet har stor, om ikke den største påvirkningskraften overfor universitetsstyret i studentrelaterte saker, hevder Hovland. Studentparlamentet er det øverste studentdemokratiske organet. Det har ikke bestemmende myndighet, men er rådgivende overfor universitetsstyret. – Universitetsstyret strekker seg langt i å lytte til studentparlamentet, og er selv tjent med at ting blir gjennomført på en bra måte overfor studentene, sier Hovland. Stundentparlamentet bestemmer også hva STA skal gjøre. Styret i studentorganisasjonen sitter nemlig på studentparlamentets premissser. Elendig oppslutning i fjor: Hovland håper på rekordoppslutning rundt årets valg. – Det ville vekket interesse nasjonalt hvis vi som nytt universitet klarer å få størst oppslutning. Det er positivt for vi ville bli et fyrtårn for andre utdanningsinstitusjoner, sier han.

Helge Ødegård Hovland oppfordrer studenter til å bruke stemmeretten under studentparlamentsvalget i oktober

Generelt sett sliter alle landets utdanningsinstitusjoner med lav oppslutning til studentvalg. UiA hadde i fjor en oppslutning på kun 10,5 prosent. – Det er rett og slett tullete med så lav oppslutning som vi hadde i fjor. Det vil gi legitimitet til representantene som er valgt inn hvis vi får en høyere oppslutning, forteller Hovland. To forskjellige valg: Samtidig med studentparlamentsvalget, er det også valg til fakultetstyrene. Som regel er det de samme kandidatene som stiller til valg begge plasser, og hver

student kan i realiteten gi to ulike stemmer, da dette faktisk er to uavhengige valg. – Hvert fakultet er underlagt et reglement for å få studentrepresentanter til fakultetsstyret. Det er uavhengig av valget til studentparlamentet, men vi bruker samme valgprosess til dette. Dette er mer praktisk å samordne det slik, forteller Tore Junker. Han er fronteransvarlig på universitetet, og ansvarlig for stemmegivingen i Fronter under valgene. Også Junker ønsker stor deltakelse til valget.

Foto: STA

– Vi er selvfølgelig interessert i størst mulig deltakelse ved valgene, forteller han. – Vanligvis har det vært skuffende lavt. Han understreker at det er på individet ansvaret til deltakelse ligger. – Det ligger et sterkt personlig ansvar i dette. Det er den enkeltes rett å stemme, og det er et valg den enkelte må ta, sier Junker. – Stemmerett er en individuell rettighet i et demokratisk samfunn. Hvis ikke så mange benytter seg av den så har vi et problem i forhold til representativitet, avslutter han.

Studentpolitikk mest verdsatt på CV I en undersøkelse av Teknisk Ukeblad kommer det fram at studentpolitikk gir mest uttelling på CVen. Informasjonsdirektør i Hydro mener likevel at verv ikke bør brukes som CV-fyll. Kai-André Hegland Kaiandre_1986@hotmail.com

Teknisk Ukeblad har gjennomført undersøkelse blant 20 selskaper, organisasjoner og hodejegerfirmaer. Ulike bedrifter og organisasjoner ble spurt om å rangere ulike typer frivillig arbeid og ekstraaktiviteter i forhold til hvilke kriterier de ser på som karrierefrem-

Unikum nr. 6 2008

mende. På en skala fra 1-6, der 6 var høyest, kom studentpolitikken best ut med en snittkarakter på 4,50. – Det er veldig bra å få det bekreftet hvor viktig å engasjere seg i studentpolitikken sier lederen for Studentorganisasjonen i Agder, Helge Ødegård Hovland. – Man får en lærdom som er unik i forhold til at man engasjerer seg for andre studenter, ikke bare for seg selv,

det viser solidaritet. Samtidig får man et kjennskap gjennom studentpolitikken til hvordan et annet system virker, forteller Holand – Man får kunnskaper til hvordan ulike prosesser i organisasjoner fungerer og hvordan de samhandler. Det er noe å ta med seg videre, sier STA-lederen. Ikke bare CV-fyll: Informasjonsdirektør i Hydro, Halvor Molland forteller at det å være engasjert i studentpolitikken teller positivt, men det er enkeltpersoner som avgjør. – Det handler ikke bare om å være med i en aktivitet uten å ha noen form for relevans til jobben. Enten om det er

studentpolitikk eller utenlandsopphold. Generelt er det positivt at studenter er aktive innenfor frivillige aktiviteter, men det må gjenspeile i forhold til personligheten. På den måten kan man ikke si det er noe karrierefremmende. Det bør ikke brukes som CV-fyll. Direktør Erling L. Hellum i Innovasjon Norge, avd. Arendal sier at studentpolitikk viser noe positivt i forhold til de personlige egenskaper ved kandidaten, men samtidig at studentpolitikken blir en del av mange vurderingskriterier når man søker blant annet etter ingeniører og økonomer. – Vi ser både på den formelle og uformelle kompetansen og erfaringene en kandidat har, sier Hellum.

NYHETER

Lite engasjerende studentpolitikk Mange studenter forholder seg likegyldig til studentpolitikk. – Tilfeldig hvem vi stemmer på, forteller mange studenter.

at kandidatene er valgt om hva de får gjort i studentparlamentet og fakultetsstyret.

Tar ting for gitt: Elin Gjeruldsen vet enda ikke om hun skal stemme. – Det kommer an på hvem som stiller til valg, forklarer hun. Andre studenter har Eldar Stangeland Austvoll bestemt seg på forhånd, eaustvoll@hotmail.com slik som Olav Gloppestad Abrahamsen. – Jeg har tenkt til å bruke stemmeretten min. Man – Jeg tror jeg stemte i fjor. Jeg bør vise at man bryr seg tok den som så kulest ut på om hva som skjer i de bildet, ler Ove Martin Juul litt høyere kretser på universarkastisk. sitetet. Det er veldig viktig – Jeg tror det er litt etter hvem at vi studenter får noe i si du kjenner som avgjør hvem forhold til de valg som blir du stemmer på, forteller f.v: Frantz Johan Agerbo, Stian Tønnesen, Bent Magnus Bentsen og Ove Martin juul Foto: Eldar Austvoll tatt, forteller Abrahamsen. Frantz Johan Agerbo. Anja Hvale vet ikke om – Men jeg tror ikke et er hun skal stemme, men – Nei, egentlig har jeg ikke noe forhold stemme på måfå, mener Meling. mange som stemmer utenfor legger ved en liten analyse til det. Jeg vet heller ikke hvordan det Studenter ser likevel verdien av valget. klassen sin, fortsetter han. til spørsmålet om hun vil stemme. fungerer. – Det er et veldig bra tiltak, det må bare – Vi har vel ikke noe å klage over, da tar tas et steg lengre, mener Liv Huisman, Bra tiltak: Andreas Melig som stu- – Jeg føler det er lite oppmerksomhet man ting egentlig for gitt. rundt valget. En får ikke noe forhold til og utdyper derer økonomi har ikke tenkt til å stille å gjøre opp en mening. Det blir som å – Det skulle vært mer informasjon etter som kandidat til høstens valg.

Slik jobbes det for din studenthverdag

FAKTA

Studentparlamentet representerer alle studentene ved Universitetet i Agder (UiA) Det er øverste beslutningsorgan i Studentorganisasjonen i Agder (STA). Studentparlamentet velges om høsten, og har virkeperiode fra januar til desember.

Grafikk: Lars Torstveit

Alle studenter som er semesterregistrerte kan stille til valg.

Unikum nr. 6 2008

NYHETER

Fra student til egen sjef Mona Harbak og Christina Mihaela Carare gikk rett fra skolebenken på UiA til å starte egen bedrift. Nå lanserer de klær for funksjonshemmede. Silje Rognsvåg siljar08@student.uia.no

De unge gründerne drømmer om å gjøre hverdagen bedre for funksjonshemmede. – Vi ønsker å øke livskvaliteten og gi dem den respekten de fortjener. Hvorfor skal funksjonshemmede sitte i joggedress? spør Mona Harbak. Bedriften ønsker å produsere vanlige klesplagg med praktiske løsninger for mennesker som trenger hjelp til påkledning. Det hele startet som et skoleprosjekt da Harbak og Carare gikk på entreprenørkurset for humanister ved UiA for to år siden. Oppgaven var å lage en forretningsplan for en ny bedrift, og ideen kom fra faren til Mona, Geir Harbak. Han ble lam fra skuldrene og ned i en fallskjermulykke for ti år siden. Som funksjonshemmet opplevde han det vanskelig å få på seg vanlige klær, og tipset datteren om å lage praktiske klær til dem som trenger hjelp til å kle på seg. Bestemoren til Mona hadde sydd om en jakke slik at den skulle tas på forfra og lukkes bak, noe som fungerte godt. Glemt gruppe: Jentene mener at funksjonshemmede setter mer pris på livet enn friske mennesker, ved å ikke ta alt for gitt. – Denne gruppen blir glemt. Det fins mye utstyr, men lite klær. Vi mener det er unødvendig at det skal være vanskelig å kle på seg, sier Christina. – Vi ville gjøre hverdagen enklere for både pleiere og brukere. Det er et stort behov for tilpassede klær, forteller Christina Carare. Jentene er opptatt av at klærne skal se helt vanlige ut, men samtidig ha praktiske løsninger. Buksene har glidelås og knapper langs begge beina, og jakker tas på forfra og lukkes igjen på baksiden med glidelås. De har fått mange positive tilbakemeldinger fra institusjoner og brukere om konseptet, og støttes økonomisk av Innovasjon Norge. Gründerne har ikke tatt patent på forretningsideen. – Det fins slike klær fra før, og dessuten er løsningene lette å kopiere. De er ikke så revolusjonerende at vi gidder å bruke penger på å få patent på dem, forklarer jentene.

Unikum nr. 6 2008

Har laget kleskolleksjon for utviklingshemmede: Christina Carare og Mona Harbak

Visning av kolleksjon: Den siste helgen i september var første kolleksjon klar for visning for spesielt inviterte på Østsia. Prøvekolleksjonen bestod av ni plagg. Geir Harbak har selv prøvd deler av kolleksjonen, og er fornøyd med klærne. – Jeg liker spesielt godt skjortene, fordi jeg kan få dem på meg, smiler han. For Harbak handler det om å se ordentlig ut, og ikke måtte sitte i joggedress hele tiden. – Det gjorde jeg de første fire årene

etter ulykken, og ble drittlei. Jeg savnet mest skjorte og dress til finere anledninger, forteller han. Harbak synes jentene har lagt ned en imponerende innsats i bedriften. – Det ser flott ut, og jeg håper at det vil gå greit. Nå skal de selge produktet. Under lanseringen på Østsia åpnet Astrid Marianne Staalesen fra Rådet for funksjonshemmede, med å ønske til lykke med bedriften. – Vi synes at dette er et kjempetiltak. Noe av det tristeste jeg ser er

Foto: Silje Rongsvåg

når rullestolbrukere sitter neddynga i ulltepper på kalde dager. Jeg ser fram til litt ”snacksy” klær, som forhåpentligvis vil ligge på et ikke altfor dyrt prisnivå, hilste Staalesen. Tar all tid: Mona har studert journalistikk ved Mediehøgskolen Gimlekollen, og religion ved UiA, mens Christina har en bachelor i kommunikasjon fra UiA. Deretter satte de seg på skolebenken for å lære om entreprenørskap. Gründerne mener at kurset var utslagsgivende for at de startet en

NYHETER Foto: Sigve Aspelund/Tinagent

Kurser framtidens gründere Harbak og Carare er ikke de eneste som har fått hjelp til å starte bedrift. På tre år har studenttallene på kursene til Senter for entreprenørskap vokst fra 20 til 300 studenter. Silje Rognsvåg siljar08@student.uia.no

Senter for entreprenørskap startet i 2005 med et kurs og tjue studenter. Nå er 300 studenter innom senteret i året, fordelt på fem ulike kurs i entreprenørskap i Kristiansand og to i Grimstad. Stort behov: Hanna Aase, konsulent ved Senter for entreprenørskap, er glad for framgangen til Bravur Clothing-gründerne. – Det er et stort behov for det de produserer, så det blir spennende å se hvordan det går med bedriften framover. – Vi ønsker å skreddersy undervisningen opp mot det folk studerer, sier Aase og hevder at kurset er praktisk lagt opp. – Men for Harbak og Carare ble det en stor overgang fra livet som studenert til å faktisk starte en bedrift? – Man kan aldri lære helt hvordan det skal bli i virkeligheten. Det må alltid beregnes mer tid enn man tror et prosjekt vil ta, innrømmer konsulenten. Hanna Aase har fulgt bedriften lenge. – Det er kjempegøy å se alt de har fått til. Jeg håper de har bruk for det de har lært her, sier hun. Økende interesse: I følge Aase er det omtrent like mange kvinner som menn som tar kurset. Hvem som helst kan ta kurs i entreprenørskap. Man trenger ikke å ha et ønske om å starte for seg selv, men man bør være interes-

bedrift i det hele tatt. – Kurset var alfa og omega. Vi lærte det teoretiske og måtte komme med en idé til forretningsplan. Men det er lange veier å gå etterpå, fra teori til praksis, smiler Mona, som likevel vil anbefale kurset. Christina forteller at de har lært mye om seg selv gjennom å starte en bedrift. – Det var et stort skritt å gå fra et skoleprosjekt til eget kontor hos E.V.A. (Etablerersenter Vest-Agder journ. anm.), skaffe et nettverk, lage et produkt og til å ha ansvar for at funksjonshemmede skal ha det bra. – Vi jobber hele tida. Jeg får ikke sove eller spise. Men noen dager er det skikkelig gøy, sier en litt sliten Mona. – For å drive en bedrift må du like

sert i etablering av bedrifter. – Du får uansett kunnskap om organisasjonsstruktur som er nyttig når du jobber i en bedrift. Det forventes at man er innovativ og kreativ, og det lærer man her, sier Aase. – Vi merker at det er økende interesse for å starte studentbedrift. Blant annet på grunn av fordelene med mindre momsavgift og veiledning fra Ungt Entreprenørskap i Agder. Det startes rundt tjue studentbedrifter ved UiA i året, med ideer fra webshop til eventbyrå og dyrepleie.

FAKTA

Senter for entreprenørskap: Startet opp i 2005, for å øke interessen for bedriftsetablering. Fem kurs i Kristiansand og to kurs i Grimstad. 300 studenter i året. I Kristiansand foregår kurset i Sørlandet kunnskapspark, like ved UiA. Arrangerer Venture Cup om våren og Kvinnegründerdagen i november.

det du gjør, det tar tid og krefter. Det er mye research bak hver eneste knapp. Det lærte vi ikke på kurset, forklarer Christina. Utfordring å komme i gang: Kontorleder ved EVA-senteret, Aase Bjørg Rødland, synes Bravur Clothing har klart seg godt. – Det må være veldig tøft å skulle gå rett fra studier til det virkelige liv. Det er en utfordring å komme i gang. Men Bravur Clothing har også fått mye støtte og hjelp til å komme dit de er i dag. På EVA-senteret får de gratis lokaliteter, rådgivning og ikke minst god oppmuntring. – Absolutt, det har vært veldig viktig, nikker Mona.

Lyst til å spise ute i kveld? Nå får du 25% studentrabatt. Dolly Dimple’s Tilbudet gjelderdesignelementer: pizza og annen mat ved spising i restaurant med studentkort. Mandag til torsdag ut året. Hvis du harLogo lyst1 på kaffe betaler du kun kr 10,- for påfyll, uansett hvilken type du velger. Velkommen! Logo 3

Brukes alltid oppe i venstre hjørne

Unikum nr. 6 2008 CMYK:

PMS:

WEB hexcode:

RGB:

NYHETER

Frivillighet og engasjement Studenter ved universitetet ønsker å gi av seg selv og jobbe både med flyktninger og mer lokalt engasjement, som leksehjelp og vitnestøtte. Joakim H. Soltveit joakimsoltveit@hotmail.com

– Bare i dag fikk vi 8-10 nye frivillige til arbeidet vårt, og her kan studenter være med å gjøre mye forskjellig arbeid i lokalsamfunnet, sier frivillighetskoordinator i Røde Kors, Edmund Birkedal (30). Tirsdag 16. september hadde Kristiansand Røde Kors stand i vrimlehallen på UiA i Kristiansand. – Vi har rundt 300 frivillige i Kristiansand Røde Kors per i dag, hvorav noen bruker mye tid, mens andre bruker mindre tid. Men vi er alltid interessert i å knytte til oss flere, forteller Birkedal. Han har ansvaret for koordinering, og i dag hadde han med seg Erik Adalbarone (31) som har vært med på leksehjelp på Kvadraturen Videregående Skole et halvt år. Adalbarone er nettopp blitt ansvarlig for leksehjelpen i Kristiansand.

Engasjert felleskap på UiA: Birkedal forteller at de ønsker å rekruttere frivillige, promotere leksehjelpen, og gjøre seg synlige for studentene. En av de interesserte var Alexander Asheim Kyllevik (21), første års

Informerer om Røde Kors, f.v. Erik Adalbarone (31), Edmund Birkedal (30) og student Alexander Asheim Kyllevik (21)

bachelorstudent på Utviklingsstudier. Han forteller at han ikke har vært med i Røde Kors før, men har kommet inn i et engasjert fellesskap og godt miljø på universitetet. – Det inspirer meg til å gjøre en innsats. – Hvilket felt vil du arbeide innenfor? – Jeg kunne godt tenkt meg å jobbe som frivillig som flyktningguide. Det virker interessant, og vanligvis så søker ikke folk aktivt kontakt med flyktninger, men jeg vil lære om andre kulturer

og mennesker, sier Kyllevik. Kursing og ulike aktiviteter: – Hvilke andre ulike prosjekter har Kristiansand Røde Kors for studenter som vil engasjere seg i frivillig arbeid, og hvorfor skulle de gjøre det? – Vi har mange forskjellige prosjekter, blant annet leksehjelp og flyktningguide som begge er satsingsområder for oss. Videre har vi vitnestøtte, døråpner (for tidligere psykisk syke og rusmisbrukere, journ.anm.), besøkstjeneste og

Foto: Joakim H. Soltveit

hjelpekors, forteller Birkedal. – Spesielt for studenter som går lærerutdanning kan det være aktuelt å engasjere seg i leksehjelp. Og en attest fra Røde Kors kan være til hjelp om en legger opp studiene til en slik utdannelse, eller et pluss på CV-en og i arbeidslivet senere. I tillegg arrangerer Røde Kors kurs for alle nye frivillige, hvor en blant annet lærer om organisasjonen, de spesifikke aktivitetene, og får opplæring i førstehjelp, avslutter Edmund.

REFLEKSJONER

Tanker om tid ”Time you enjoy wasting is not wasted”, er et ganske kjent sitat. Jeg har ennå ikke bestemt meg helt for om jeg er enig eller ei. Henrik Lorentzen henrik_lorentzen@hotmail.com

Hva folk ser på når det er snakk om bortkasta tid er selvfølgelig svært forskjellig. Individuelle interesser og meninger spiller selvsagt inn på et slikt spørsmål, men man kan allikevel ta utgangspunkt i ting som mennesker – og kanskje spesielt studenter – driver med som tidsfordriv. Hvis det da i det hele

tatt er tidsfordriv. Jeg tenker med en gang TV når det er snakk om ”wasted time” – og jeg tenker også facebook og diverse surfing på Internett. Dette vil jeg tro gjelder for flere enn meg selv. I noen tilfeller har man tid til å sløse vekk minutter på slike ting, men som studenter er det som oftest alltid noe man kunne gjort i stedet for å sjekke vg.no for sjuende gang, eller å se på han der Ahmed-fyren for ente gang på YouTube. Men hvis man da koser seg med de tingene man kaster vekk tida på – er det da bortkastet? Når det er snakk om å kaste bort tid, er det som regel fordi man kunne – og burde – gjort noe mer fornuftig eller produktivt. Hvis man snakker om en person som man mener har kastet bort livet sitt, er det fordi man mener at per-

sonen har gjort alt for mye unødvendig. Ofte så blir kanskje dette sett på med et litt snevert perspektiv. Hvis vi skal ta et tilfeldig eksempel, så ville svært få sagt at en gift mann med lang utdannelse, høy stilling og barn som lever i beste velgående har kastet bort tiden og livet sitt. De fleste ville sikkert ikke hatt samme meninger om en kar som for eksempel valgte å satse på musikken i stedet for utdannelsen, eller en annen fyr som flyttet utenlands alene for å drive med surfing. Hele spørsmålet blir hva som er bortkastet tid eller ikke. Med andre ord, en svært individuell ting. Å se Liverpool sitt reservelag spille, for å se på nye og spennende talenter, vil for meg ikke være bortkastet, men kan virke totalt meningsløst for andre. Og når folk vel-

ger å gå på konsert med for eksempel DDE eller Ole Ivars kunne jeg like godt sittet hjemme og sett maling tørke. Så var det poenget – eller i alle fall en tilnærming. Jeg vet med meg selv at ikke all tid jeg ”kaster bort” er bortkastet, det er tid brukt på ting som blir sett på som mindre viktige av andre, men som jeg fremdeles har glede av. Jeg vet også at jeg kaster bort en del tid der jeg burde gjort noe annet, og som jeg sannsynligvis ville fått større utbytte av. Kanskje man kan oppsummere det slik: Hvis du vil opp og frem i livet, og har litt mål og mening, så nytter det ikke å sitte inne å se den 6506 episoden av Glamour i reprise – bare fordi man ikke gidder å lette rumpa. Men det skal gå an en gang i blant. Glamour er tross alt Glamour.

Unikum nr. 6 2008

NYHETER

STUDENTPRESTEN

Om å gi og ta Da vi var spedbarn kunne vi bare én ting: Å ta i mot. Vi var objekt for pleie og omsorg og kunne ikke annet. Så kom vårt første smil, og våre foreldre fikk noe av oss. I et lite sekund var det de som var objekt for vår ”omsorg” og vi var giveren, subjektet. Når vi modnes og vokser opp går vi fra å bli mottager til mer og mer å bli giver av oppmerksomhet, kjærlighet og omsorg. Når vi selv vet at vi trenger dette, forstår vi også at andre trenger det fra oss. Parallelt med dette foregår en annen viktig prosess; nemlig det å etablere et selvstendig selv. Hvem er jeg, hva står jeg for, er jeg verdt å være glad i? Samtidig lever vi i relasjoner, gode og dårlige, som former oss, preger oss og er med på å etablere selvet. Å vokse frem til å bli en person med en selvstendig og unik identitet skjer nemlig ikke i et vakuum, men i relasjon til andre. Vårt kontinuerlige livsprosjekt er å både etablere et selvstendig selv og

St or t

samtidig å vokse frem til å bli moralske subjekter. Som moralske mennesker er vårt blikk for hva som skjer rundt oss, intimt forbundet med hvem og hva vi forstår oss selv som, og hvilken forståelse og opplevelse vi har av det fellesskap vi er en del av. For å få til dette må vi være bevisste på vår alles avhengighet. Noe av det som særpreger oss mennesker er jo nettopp sårbarhet, avhengighet og behovet for å bli definert av andre, så lever vi virkelig alene eksisterer vi bare. Tanken om at individet gradvis kan vokse fra sin avhengighet til andre, og at dette skulle være et ideal, blir absurd for meg. Vær derfor ydmyk for egne behov, og raus for andres. Det er ikke bare du som trenger andre, andre trenger også deg, og det er et både skremmende og spennende ansvar. Det gjelder å finne den sunne balansen mellom det å motta og det å gi for den som tror at styrke handler om å klare alt selv går en særdeles slitsom fremtid i møte.

Fa g

”Du skal elske din neste som deg selv, sier Jesus”. Lykke til med å bygge hverandre opp. Hilsen Helge Smemo Studentprest Tlf: 38142140 eller 91873539 E.post: helge.smemo@uia.no Ønsker du kontakt med meg har jeg trefftid på Gimlemoen, bygning 46 i Sigrid Undsets hus, hver onsd. og tors. kl. 12.00 - 14.00. I Arendal, STA-kontoret tirsdager i partallsuker kl. 10.00-12.00 I Grimstad, rom 1201 i gamlebygget, tirsdager i partallsuker kl. 12.30-14.30 Stikk innom, ring eller send en mail. Bruk også vårt nye ”Stille Rom” i F2-013!

ALADDIN BLÅ

– I slagskyggen av Den gode krigshistorien En audiovisuell høring av Tore Vagn Lid

VI SKAFFER DEG ALLE BØKENE DU TRENGER

-2

URPREMIERE 16. OKTOBER 2008 SPILLES 17, 23, 29, 30, 31. OKTOBER OG 1, 5, 6, 7. NOVEMBER KL 19.00

• Sørlandets største fagbokhandel • Utsalg på kampus i Kristiansand og Grimstad • Fagbøker og skjønnlitteratur

Regi/audiovisuelt konsept: Tore Vagn Lid Scenografi/kostymedesign: Maria Wolgast Video: Are Hauffen Lyddesign: Roar Sletteland Lys: Henrik Fjellestad Skuespillere: Tor Christian F. Bleikli, Katrine Dale, Niklas Westerberg Musikere: Kari Ingelsrud, Henning Seldal, Olivera Marinkovic, Regimantas Stankus Et samarbeidsprosjekt mellom Tore Vagn Lid, Vest-Agder fylkeskommune, Agder Teater, Kristiansand Symfoniorkester, Opera Sør, Stiftelsen Arkivet og Never Again. Støttet av Den kulturelle skolesekken og Norsk Kulturråd. Les mer om prosjektet og forestillingen på www.agderteater.no

KRISTIANSAND MAN-TOR 08-17 GRIMSTAD MAN-TOR 08-16

• •

FRE 08-16 FRE 08-15

• •

LØR 10-14 LØR STENGT

NETTBOKHANDELEN ER ALLTID ÅPEN www.sorbok.no

• •

TLF 38 14 10 80 TLF 37 25 34 60

Agder Teaters billettkontor, Kongens gt. 2, tlf. 38 02 43 00 (11-19, 11-14), billett@agderteater.no, www.billettluka.no. Billetter må hentes/betales senest en uke etter bestilling.

www.agderteater.no

Unikum nr. 6 2008

NYHETER

MÅNEDENS FORELESER

Aktiv livsnyter Månedens foreleser underviser i ernæring, mat og kultur, er glad i vin og sykler til jobb.

Kai André Hegland kaiandre_1986@hotmail.com

Det er en torsdag morgen før jeg skal intervjue Frøydis Vik. Synet som treffer meg er en aktiv og blid dame i treningsklær iført en gul t-skjorte. – Kommer du så tidlig? er det første jeg får høre. – Jeg som ikke får sjanse til å skifte og dusje engang, ler hun med et glass vann i handen. Hun er engasjert og ivrig foreleser som liker god mat og vin, men liker også å holde seg i god form. – Jeg pleier å sykle til og fra jobb hver dag på høsten og våren. Det tar en halvtime hver vei, men om vinteren legger jeg sykkelen hjemme. Det hender også at jeg hører Arn-tempelridderen på lydbok mens jeg sykler sier morgenfuglen og månedens foreleser, Frøydis Nordgård Vik. Hun underviser i ernæring, mat og kultur og naturvitenskapelige fag ved sykepleierutdanningen. Krevende studier: Frøydis Vik bor sammen med sin mann og tre barn i Vågsbygd, men ingen av dem er fra Sørlandet. Hun er født i Trondheim, men har en østlandsdialekt. – Jeg har for det mest bodd på industriplasser rundt om i Norge som i Porsgrunn, Stathelle og Rjukan. Jeg har også bodd to år i Haugesund, der faren min var terminalsjef på Statoil Kårstø. Vik liker jobben med å undervise studenter. Hun er tilknyttet både sykepleie- og lærerutdanningen som universitetslektor, og er derfor ved begge fakultetes institutter (Institutt for folkehelse, idrett og ernæring). – Jeg foreleser i naturvitenskapelige fag som fysiologi, ernæring og anatomi, og i tillegg underviser jeg i mikrobiologi. Det kan være krevende studier for studenter, fastslår hun. Vik trives godt med å undervise. – Det er gøy å få tilbakemeldinger på at du har gjort en god jobb. Derfor er det viktig for meg å være engasjert og motivere studenter til å jobbe. Mye av pensum er veldig konkret og utfor-

Foto: Kai André Hegland

Frøydis Norgård Vik: Lyspunkt i hverdagen til sykepleierstudentene

drende, men det er veldig spennende å jobbe med, forteller Vik. Selv studerte hun ved Universitet i Bergen og tok hovedfag i biokjemi i tillegg til pedagogikk som en del av hovedfaget. Ellers har hun tatt kurs i vitenskapsteori og etikk. – Hovedfaget mitt var mest knyttet til biokjemi med fokus mot bakterier og mikrobiologi. Jeg hadde en flott studietid i Bergen, men det var veldig utfordrende studier. Derfor kjenner jeg meg igjen til hvordan studentene har det i dag, forteller hun. Travel hverdag : Frøydis Vik er ei travel dame ved å ha ulike verv på UiA og på fritiden. Hun er med i SiA-styret, har vært tillitsvalg i Forskerforbundet i 7-8 år og er engasjert i menighetsarbeid. Forruten dette, spiller hun også volleyball på bedriftslaget til UiA, og er veldig glad i å reise – særlig med familien. – På sommeren liker jeg best å være i Norge med familien på hytta og sjøen. Vi har hytte ved Randesund utenfor Kristiansand, men det blir også noen turer til utlandet. Det har blitt noen turer til Roma, som er en fantastisk flott by med mange unike severdigheter. Det

er en by jeg føler meg hjemme i. Bøker og vin: Frøydis Vik er glad i å lese, og det blir ikke bare faglitteratur. På fritiden er hun medlem i en bokklubb, der de møtes 5-6 ganger i året for å diskutere ulike bøker de har lest. – Jeg har vært i en bokgruppe i 12 år nå, det blir for det meste skjønnslitteratur. Vi holder for tiden å lese ”Vinter i Madrid” som er en veldig spennende bok. Det er veldig koselig å sette seg ned for å diskutere en bok med en flaske vin, sier hun med et glimt i øyet. Vik er også medlem i en vinklubb. – Jeg har vært med i denne klubben i noen år. Vi har blant annet vært i Piemonte som er et vindistrikt i Italia. Det er et paradis for alle oss vinelskere. Alle kosa seg skikkelig. – Er du en livsnyter? – Ja, en kan si det. Jeg er glad i å være med familien og er glad i god mat og vin. Men ikke skriv for mye om det, avslutter hun med et smil.

FAKTA Navn: Frøydis Nordgård Vik Født: 1966 Sivilstatus: Gift, tre barn Underviser ved: Universitet i Agder Yrke: Universitetslektor studentenhet sykepleierfag. Utdannelse: Universitet i Bergen, 1986-1992. Biologi og kjemi. Hovedfag i biokjemi ved UiB. Pedagogisk seminar, UiB 1992

Unikum nr. 6 2008

REPORTASJE

Hva er beatkultur? Eldar Stangeland Austvoll og Maren Oftedal eaustvoll@hotmail.com, maren_oftedal@hotmail.com

Etterkrigstidens USA, nærmere bestemt San Fransisco. Det er hvor bildene som henger på universitet har sitt opphav. I etterkant har kunstformen bildene reprenterer fått betegnelsen beatkunst. Beatkulturen var en motkultur som omfattet i hovedsak litteratur, og da nærmest uløselig forbundet med William Burroughs, Alan Ginsberg og Jack Kerouac, men også kunst og til dels musikk. Perioden varer fra slutten av 1940-tallet til rundt 1962. Man snakker gjerne om beatgenerasjonen. Selve begrepet ble introdusert Kerouac selv i 1948. Fremmedgjørende samfunn: Det amerikanske etterkrigssamfunnet var preget av optimisme og velferdsøkning etter andre verdenskrig. Økonomien satte aldri helt fart etter den store depresjonen før USA ble trukket inn i krigen. En stor del av befolkningen tok del i velstanden. Ny teknologi endret livet til den vanlige amerikaner, ting som biler, TV-apparater, vaskemaskiner og kjøleskap ble en del av millioner av amerikaners liv. Men denne velstanden ble ikke bare symbol på den amerikanske drømmen, den ble også et ideal, og befestet seg sterkt i samfunnsånden. Materialisme og åndsfattigdom ble ansett av mange som uløselige deler av den samme kulturen. Konformitetspresset og mangelen på meningsfrihet ble en uutrykt skyggeside av samfunnet. Senator McCartthys sin kommunistjakt ble del av den amerikanske offentligheten. Frykt for Bjørnen: Atomalderen ble innledet ved slutten av andre verdenskrig, og det var stor frykt knyttet til det stadig kaldere forholdet til den russiske bjørnen - The Cold War. Sovjetunionen strammet grepet om østeuropa, som i 1956 lot tanks rulle inn i Budapest, og dermed effektivt slå ned på ungarernes opprør.

slått i kappløpet mot sovjet. Lørdag 5. Oktober meldte The San Fransico Chronicle om russernes sputnik, en bitteliten satellitt sendt i bane rundt jorden. ”Reds Beat U.S- First Into Space” meldte avisen. Amerikanerne følte seg utslått – Beat – av den russiske prestasjonen. Journalisten Herb Caen fant på ordet Beatnik, etter Sputnik, om rebellene så fjernt fra det etablerte samfunn. Beatniks var forløperne til 1960-årenes hippier. Beatene står i gjerne i motsetning til middelklassen – the squares. North Beach som samlingspunkt: Mange unge fryktet the draft, og mange returnerte fra koreakrigen desilusjonert av ødeleggelsene. Krigsvetranene fra 2. verdenskrig og koreakrigen kunne benytte seg av GI-Bill Of Rights, vedtatt i 19944, som gav dem rett til skolegang. Veteranene valgte gjerne humanoria og kunstfag. Beat-kunsten oppstod i North Beach i San francisco og i Greenwich village i New York på 50-tallet. Beat-kunsten er knyttet til kunstsjangeren som oppstod i New York etter 2. verdenskrig, Amerikansk abstrakt ekspresjonisme. Under krigen flyttet mange europeiske kunstnere til New York og USA. I San Fransisco samlet uavhengige musikere, kunstnere og bohemer seg i North Beach. Mange av disse unge menneskene som vokste opp under 2. Verdenskrig hadde vanskelig med å tilpasse seg etterkrigssamfunnet. De var rastløse individer som stilte seg kritisk til hvordan verden utviklet seg og kjempet imot normene som samfunnet prøvde å pålegge dem med håp om å finne en dypere mening til deres liv. Vanlige amerikanske verdier ble forkastet. Mange av kunstnerne levde spontant og tilfeldig, og slik ble også mye av kunsten. Forfattere, musikere og kunstnere

vanket i stor grad i samme sirkler, og hadde mange estetiske likhetstrekk i sine uttrykksformer. De skrev, komponerte eller malte virkeligheten som de så den, uansett hvor fæl den kunne oppleves for andre. Sannheten var hva de formidlet og den var som regel alltid usensurert. Et annet uttrykk var fart; alt skulle gå fort, det som kommer ut først er det som er sant, det som er riktig. Det var viktig å få inspirasjonen ut og ned på papiret eller lerreetet, før det forsvant. Narkotiske stoffer og alkohol spillte ikke en helt usentral rolle i denne samenheng hos mange beatkunstnere. Åndelig søken: Bohemene levde ofte ikke i forhold til resten av samfunnet. For andre ble det ikke bare en politisk søken, det ble også en åndelig søken. Mye tanker ble hentet fra østlig filosofi, som fra den japanske budhistiske tradisjonen Zen. Med denne åndeligheten var det ikke noe som var bra eller dårlig. Det ble også hentet inspirasjon fra afrikansk primitiv kunst og åndelighet, med forestillingen om at alt har verdi. Kunsten var helt åpen for tolkning. Alt var meningsbærende; kunstens verdi lå i personen som iakttok kunsten, kunstneren selv var kanskje mye mer opptatt av prosessen. Det var mangel på selvhøytidelighet blant beatkunstnerne; de ville ikke definere verk som kunst, det skulle være en del av deg, en forlengelse av deg som person. Veldig mange verk fra tiden er usignerte. Noen kunstnere vet man ingen ting om. Kunsten er ofte preget av billige materialer, papp, papir, skrap, det man fant. Alt kunne brukes i øyeblikkets inspirasjon. Det å rulle et dekk på et lerret, kune være ansett som et fullverdig verk. Dette kan også ses som reaksjon mot forbrukerkulturen.

Sentral motkultur: Beatgenerasjonen er fremdeles regnet som den første moderne motkulturen og har hatt stor innflytelse på moderne kultur. Store navn som The Beatles, Bob Dylan og Jim Morrison har alle hentet inspirasjon fra derifra Sekstiårene var en tid da de unge begynte å reagere på hvordan ting var på den tiden og begynte å arbeide aktivt mot dette og startet noen av de viktigste bevegelsene som har hjulpet til å forme verden som den er i dag.

Beatniks: Generasjonen som var unge etter andre verdenskrig opplevde samfunnet som konformativt og strengt. De opplevde en kollisjon mellom hva de forventet og hva samfunnet forventet av dem. Beatbevegelsen blir ofte kalt for den første protestbevegelsen i vesten. Det var mange unge som var trette av å slåss mot det etablerte samfunn. De var slitne – beat. Jazzen hadde også en spesiell posisjon i beatkulturen, med etterkrigens bebop-jazz, som var fri og utøylet. Beat kan dermed også få mening i jazzrytmen, jazzbeat. Men det var også en følelse av å bli Alle foto: Camilla Verkerk

Unikum nr. 6 2008

REPORTASJE

Arthur Monroe gjesteforeleset Arthur Monroe er en sentral kunstner i Wenneslandsamlingen. I september holdt han gjesteforelseninger på universitetet, blant bilder han malte for over 30 år siden. Monroe forklarer hvorfor kunsten havnet i Kristiansand. – Fordi vi ikke hadde flere alternativer til å gi bort samlingen, bestemte Wennesland seg for å gi samlingen til skolene i Kristiansand. Det var bedra at bildene fikk et liv, og han likte tanken av bildene blant studenter, forteller Arthur Monroe. Monroe forteller at Wennesland ønsket at folk skulle ha et hverdagslig forhold til kunst. – Det er på mange måter en en bedre måte å oppleve kunsten i forhold til et museums systematiske måte å utstille kunsten, forklarer Monroe.

Beatkunstner Arthur Monroe gjesteforelset om beatkunst. Bildet til høyre er selvportrett.

Foto: Eldar Austvoll

Beatkunsten ved UiA Kunsten som henger på UiA er en del av det som kalles Wenneslandsamlingen. Den andre delen er plassert på Kristiansand Katedralskol Gimle. Kunstsamleren og legen Reidar Wennesland ble født i Kristiansand 17. August 1908, og vokste opp i posebyen. Han gikk på Kristiansand Katedralskole, og etter avlagt artium, dro han til Oslo for å studere medisin. Reidar Wennelsand var en del av motstandsbeveglesen under krigen, og måtte flykte til Sverige i 1943. Etter krigen jobbet han med hjelpearbeidet for de norske tysklandsfangene. I 1947 fikk Wennesland et stipend fra USA, og dro til statene. Kunst som betaling: Han kom til San Fransico først i 1955, og jobbet både som forsker og lege. Han virket også som sjømanslege for norske sjøfolk. Som forsker jobbet blant med et forskningsprosjekt i St.Quentinfengselet. Han fant også en metode for effektivt å påvise kullosforgiftning i blodet. I 1950-årene flyttet han til North Beach, hvor mye av beatkunstnerene bodde og vanket. Han ble en del av

miljøet, kjøpte kunst av de unge bohemene, og tok gjerne kunst som betaling for legetimer eller maling. Flere av dem gav han også husrom i peroider, kunstneren Arthur Monore, som er en av de sentrale kunstnerne i Wenneslandsamlingen, og forfatteren Allen Ginsberg. Donert bort: I løpet av årene i North Beach samlet Wennelsand den største samlingen av amerikansk vestkystkunst fra denne perioden. Han begynnte etter hvert få en svært stor samling av kunst, og forsøkte i 1970 å donere samlingen til flere museer i San Fransisco-området. Mesteparten av kunsten ble avist av museene. Det var et poeng for Wennelsand at samlingen skulle være samlet som en helhet. I 1970 ble en del av samlingen donert og sendt til Norge og Kristiansand, katedralskolen. I 1979 blir den andre delen donert til det som den gang het Agder Distriktshøgskole, ADH, som nå er en del av Universitetet i Agder. – Kunsten var for kontroversiell i kunsthistorisk sammenheng, og for gammel som samsamtidskunst til at museene vil ta i mot den, forteller Ellen

Frivold, anastt på UiA og daglig leder av dr. Wennelsands Stiftelse. – Og mye av kunsten var laget på simple materialer, legger hun til. Dette medfører mye bevaringsarbeid på samlingen som står på de to skolene. Konserveringen koster rundt en halv million hvert år, ifølge Frivold. – Noen av kunstnerene i denne samlingen ble annerkjent mens de levde, men de fleste fikk anerkjennelse etter sin død, forteller hun.. Unik samling: Samlingen er helt spesiell, sett i kulturhistorisk sammenheng. Samlingen til Reidar Wennesland er begrenset til én periode og ett geografisk område, den amerikanske vestkunsten. Mye av beatkunsten som ble laget i denne perioden ble ikke bevart og samlet på samme systematiske måte slik som dr. Reidar Wennesland gjorde. Den er trolig verdens største samling av beatkunst. Samlingen viser et tversnitt av en periode i et bestemet avnitt av amerikansk kunsthistorie. Det er et stykke amerikansk kulturhistorie som mangler i USA, og som finnes her, i Kristiansand.

Har du lagt merke til kunsten som henger på skolen og i så fall, hva synes du om den? LISE TØNNESSEN: -Ja, har lagt merke til kunsten. Synes kanskje at det er litt alternativt, men den pynter jo opp på skolen. LINE STRØMLAND: -Hadde ikke lagt merke til den før jeg hørte om Beat-faget. Det er ikke helt min stil, virker noe spesielt. LILLIAN ROE BØE -Jo, har lagt merke til den. Noe av det er fint, men skjønner meg ikke så mye på kunst.

KRISTIAN FINSTAD: -Nei, har ikke lagt merke til den. Synes ikke noe særlig om kunst.

LASSE KARLSEN -Har sett at det henger noen bilder her og der. Er jo bedre at det henger noe på veggene enn ingenting.

Unikum nr. 6 2008

REPORTASJE

Skjør beatkunst Malerier fra Dr. Reidar Wennesland Stiftelsen er nå til konservering på Sørlandets Kunstmuseum. Skadene er mange. Nicole Benestad Nygaard nicole@sensewave.com

– Maleriene har problematiske blindrammer, fuktskader, skader i malingen og hærverkskader, sier konservator Dagheid Berg. Hun arbeider ved Sørlandets Kunstmuseums konserveringsavdeling. Reparasjon av Beatkunsten er et eksternt oppdrag bestilt av Stiftelsen. Til nå har Berg konservert ca. 10 malerier siden oppstarten for godt over to år siden. Nå holder hun på med Michael Bowens Night dance in Muir Woods, et blått oljemaleri fra 1960. – Maleriet hadde overflatesmuss og fernissen var blitt gul og lå i klumper. Ferniss er en lakk kunstneren legger utenpå malingen. Berg renser med ulike typer løsemidler. Hun må være forsiktig med å gni for mye fordi da risikerer hun at også malingen løses opp. Her gjelder det å finne et riktig løsemiddel som virker fort. Det er et tidkrevende pirkearbeid. Nøye arbeid: Konservering handler om å bevare det fysiske objektet og finne svar på hvordan kunstneren har arbeidet med materialene. – Jeg fant mange deformasjoner i malingen. Det kommer av blindrammen og slakkhet i lerretet, en skade som oppstår på grunn av store klimaforandringer. Klimaskader er vanlig å finne på kunstobjekter som ikke er plasserte i rom med nøye klimaregulering. Beatkunsten er utstilt på universitetet og katedralskolen etter ønske fra Dr. Reidar Wennesland. – Jeg har satt på bakplater i plast for beskyttelse. Det er jo en annen temperatur i veggen enn det er i rommet og det oppstår et uheldig microklima i luftlommen mellom bildet og veggen. Det skaper spenninger og på sikt gir deformasjon og avskalling av maling. Hærverkskadene på Bowens maleri var tagging med sprittusj, klyser med inneklint tyggis, og en lang, hvit strek med maling på tvers av maleriet. – I tillegg fant jeg malingssprut der nede og litt til venstre der oppe, peker Berg. Hun har foreløpig brukt 16 timer på å rense bildet for smuss og hærverkskadene, og nå gjenstår retusjering.

Unikum nr. 6 2008

Dagheid Berg jobber med å konservere bilder fra Wenneslandsamlingen

SKREKKEKSEMPLER: Skadene har ulike årsaker. Berg forklarer omfang og skadetype med hvor maleriene er utstilte og hvor uvørent de er blitt behandlet. – Maleriene fra katedralskolen har større skader. På universitet har de vært flinkere med å henge maleriene der de har blitt utsatt for mindre skaderisiko. Og universitetet har investert i glassrammer. Berg eksemplifiserer skader. – Et maleri hadde flere perforerte hull i, antakelig gjort av en elev med blyant eller penn, i tillegg til blyanttegninger langs nedre kant. Antakelig har bildet hengt for lavt og nær en pult. Et annet eksempel er Bowens maleri med knekte malingstopper. – Her har nok noe falt ned over maleriet, og tyngden av dette har forårsaket skadene. INNGRIPEN I KUNSTVERKET: Retusjering består blant annet av å dekke til synelige hvite flak der malingen har flasset av. Vi lurer på om hun kan bare male rett på? – Ja, det kan jeg. Det er en viktig

del av utdanningen, å lære å retusjere, forklarer Berg. Hun sier konserveringsarbeidet handler ikke bare om å ta vare på det originale, det fysiske objektet, men å ta vare på uttrykket. – Et maleri er jo et visuelt uttrykk. I kunsthistorien lærer man at et maleri er i like stor grad noe som eksisterer mellom betrakteren og det fysiske objektet. En skade som en avskalling av maling kan være så skjemmende at folk ser skaden før motivet. Da er det viktig å kunne tone ned skaden. Det skal ikke være sånn at man fjerner alle spor etter skaden, men gjøre den mindre synelig. KONTROVERSIELT I FAGKRETSEN: Trekk ved Beatkunsten var forgjengelighet. Kunstnerne ville at maleriene skulle preges av tidens tæring, altså forfalle naturlig. Vi spør om ikke det blir feil å konservere - og motarbeide kunstnerintensjonen? – Jo, det kan du godt si. Det er et veldig vanskelig tema du kommer inn på der. Dette diskuteres veldig mye innenfor konserveringskretser. Det ikke så sikkert at kunstneren har enerett

Alle Foto: Nicole Benestad Nygaard

på å bestemme på hva som skjer med kunstverket etter salg eller bortplassering. Det er den nye eierens rett til å vedlikeholde det. En annen sak er at hærverk er noe annet enn at noe forfaller. Jeg prøver jo ikke å gjøre at maleriet ser nytt ut heller. Det eldres uansett med tiden. Jeg vil gå mye lengre med retusjering i et tradisjonelt maleri fordi det er viktig at det ser naturalistisk ut og har glatt overflate. Men i Bowens maleri har jeg ikke tenkt å dikte opp noen ting. Det er en balansegang som man må ta stilling til hver eneste bilde, til grunn ligger anbefale retningslinjer.

REPORTASJE

ESSAY

Dining on Rebels:

- A critical essay on society’s impact on the lasting relevancy of Jack Kerouac, Allen Ginsberg, William S. Burroughs and the Beat Generation (excerpt).

Robert F. Kenagy robert.kenagy@gmail.com

In 1959, Life magazine printed an article entitled “Squaresville U.S.A. vs. Beatsville.” (Myrsiades, 1) The article contrasted life in a small Kansas town, to that of Venice, California, illustrating two extremely different cultures in America. One valued God, family, and material wealth; the other- poetry, jazz and freedom from cultural norms. In the aftermath of World War II, the Beats represented a side of American life and thought that greatly differed from the mainstream. “They were the first to protest what they considered to be the blandness, conformity, and lack of serious social and cultural purpose in middle-class life in America,” David Halberstam, author of the book The Fifties, wrote. (Halberstam 293) A wave of Beat writers began publishing works and gaining notoriety, thus finding themselves at the front of an exciting new literary movement. Originally forming in New York City, but spreading across country to San Francisco, the Beats began merely as friends. Jack Kerouac, a former Columbia football player, Allen Ginsberg, a poetry student at Columbia, and William S. Burroughs, introduced to Kerouac and Ginsberg by a girlfriend, would inevitably become the kings of the Beat movement. Openly critical of American values, their style was fast and biting, with emphasis on spontaneity. Their major works- Kerouac’s On The Road, Ginsberg’s “Howl,” and Burroughs Naked Lunch- predicted a “nervous breakdown” in American culture. (Tytell, 12) They transcended a society weighed down by materialism in order to discover what it truly meant to live. Though their voices had little influence on the politics of the 1950s, On The Road, “Howl,” and Naked Lunch pushed the boundaries of literature and culture.

They wrote themselves and their closest friends into their works. Many saw them as wild, deranged addicts led to madness through drugs, prisons, and mental institutions. Still, literary circles couldn’t ignore these lunatics; the Beats published, and people listened. People today still read On the Road, “Howl,” and Naked Lunch, but one gets the sense that in the twenty first century, being a “Beat” is significantly easier than it was in the 1950s. Robert Bennet, author of “Teaching the Beats to Generation X,” reminds his readers that “the media and capitalist economy misrepresents and co-opts countercultural movements.” (Bennett 15) In other words, the same society the Beats rallied against captured their imagery and spirit to promote their products. They were, in effect, gobbled up by the post-modern culture of mass media. Nike uses images of their shoes set to a recording of William S. Burroughs reading from his novels. Gap uses Kerouac’s picture to sell khakis. In a sense, the rebellion of the beats was lost in the fifties.

provided a perfect platform for the Beat leaders to tear into social consciousness. Radical and different, like the Hell’s Angels on typewriters, Americans feared this new generation. Americans embraced the radical new style of “Howl,” On the Road, and Naked Lunch. John Updike, in his New Yorker review of On the Road, referred to Kerouac’s novel as “On the Sidewalk,” referencing the fact that Beat culture and fashion had taken over everyday dress and demeanor. The culture embraced the cool, James Dean feel of Kerouac, Ginsberg, and Burroughs’s work. The authors, with societies growing interest in everything Beat, changed from writers to celebrities. (Johnson 37) Kerouac struggled with depression after his success; his voice finally spreading across America, fell on deaf ears. The public preferred wild stories to Kerouac’s real life. His death at the end of the 1960s mirrored the tumultuous times that closed the decade. Kerouac’s celebrity status threatens to eclipse his body of work, running the risk of being spun into merely a cultural icon.

Still, it can’t be denied that Kerouac, Ginsberg, and Burroughs exposed the underside of culture in the 1950s, and ignited the cultural revolution of the 1960s. While their commercial relevancy remains questionable due to society’s co-opting and exploitation of the Beats’ imagery and sense of rebellion, the voice and spirit embedded in the texts prevails.

Allen Ginsberg remained respected in America into the 1960s, and continued to write up until his death in 1997. He would be forever associated as a Beat poet. William S. Burroughs, too, continued to write throughout his life, but Naked Lunch solidified his association with the Beats. Throughout his life, interviews with the writer focused mainly on his relationships with Kerouac, Ginsberg, and the other beats. He would die a Beat. Thompson ends his article exploring the Beat generation’s demise with a prediction: “If Willard returned to San Francisco today, he probably would have to settle for a job as a house painter.” (Thompson 350).

In 1964, father of Gonzo journalism, Hunter S. Thompson, wrote an article for Rolling Stone magazine about one of his Beat friends, referred to simply as Willard, and posed the question: “Whatever happened to the Beat Generation?” Thompson, a direct product of Beat writing, also felt the pressure to stay rebellious, fresh, and creative in a society that co-opts counter cultural movements to fuel its corporate addiction. The sheltered culture of the 1950s

end of the 1960s. Kerouac’s road trip has been so commonly used it now comes off as a cliché. Ginsberg’s opening line of “Howl” has been spoofed and quoted so often, those using it hardly associate it with him. Burroughs’s vulgar critiques are exploited in movies, literature, and television. Society has grown numb to shocking imagery. Despite societies attempt to absorb any cultural rebellion- neatly packaging it up, and selling it back to the consumer- the initial spark of defiance cannot be snuffed out. The inspiration at the initial act non-complacency cannot be ignored. Though their voices were muffled, they spoke and continue speak. What the Beats represented in a post- World War II America still holds power and weight in a post- 9/11 America. The Beats were and are mutinous voices speaking out to country that values safety, material wealth, and against a government that uses morality and fear to spread its influence. Kerouac, Ginsberg, and Burroughs predict the Beat demise in their literature. Kerouac presents two choices for his readers: stay with Sal, or leave with Dean. Try to exist in a defunct society, or wander off into the sunset. In 1968 Neil Cassady, Dean, is found in a coma along side a railroad track, and dies a few hours later; in 1969 Jack Kerouac drinks himself to death. The choices Kerouac leaves his readers with, in actuality, are not really choices, they are an inevitable reality. Ginsberg’s funeral in the end of “Howl”, and Burroughs’s socially numb characters are premonitions of life in a bankrupt culture; a society that dines on rebels. In the face of this harsh truth, the Beats weight on all counter cultural movements cannot be disregarded.

After consumer culture and society whored the Beats, they seemingly had nothing left to offer. After being abused by the masses, the Beat’s felt stale by the

Unikum nr. 6 2008

For studenter koster det ingenting å dra kortet! Kom innom oss eller ring 09200 for å høre mer om vårt fordelsprogram for studenter.

Unikum nr. 6 2008

MAGASIN The show must go on

20-21

Reisebrev

Matvarepriser

24-25

Kåseri: Mix-tapes

Med konserter på pensum

Kjærlighet og ærlighet

Unikumkokken

Jakten på kjærligheten

Filosofikafè på KICK

Studenter i praksis

Anmeldelser

33-35

20-21

24-25

Unikum nr. 6 2008

MAGASIN

Stone Cold Crazy Nilsen

MAGASIN

– Det hele startet med fire enkle musikere som hadde baller nok til å kalle bandet sitt for Queen, uttalte Åge Sten Nilsen. Ja, han hadde nok rett. Uten dem hadde han nok ikke stått på scenen på Agder Teater den 26.september. Kristina Meyer Winnem kristina.mw@gmail.com

Åge Sten Nilsen ble for alvor kjent over hele landet da han vant Melodi Grand Prix i 2005 med bandet Wig Wam. Men det viste seg fort at denne mannen kunne mer enn å se gal ut og stå i fæle klær på scenen. Han er fremdeles gal, men denne gangen i et show han lenge har gått svanger med. Drømmeshow: – I 2003 tenkte jeg: Hva er drømmen min å lage? Det er et Queen show. Så jeg lagde showet ferdig allerede i 2003, men var nødt til å legge det på is på grunn av suksessen med Wig Wam, forteller Nilsen til Unikum. Fire år senere viste han notatene til showet til produsenten Gusty Utterdahl som også tente på ideen. Fredrikstad Teater ble da neste stoppested med fem fulle hus. Men Nilsen hadde større ambisjoner. Han ville på turné. Og ett år senere er det nettopp det han er. Ingen damenes jens:Allerede da Åge Sten Nilsens entret scenen på Agder Teater var det klart at han ønsket å gi et show som skulle bli husket av samtlige som var møtt opp. På seg hadde han en maske av den avdøde Queen-vokalisten Freddie Mercury. Masken plasserte han på en pidestal for å bli beskuet under hele showet – kvelden var laget i ånden av Freddie. The show must go on uten ham. – Mercury er uten tvil en av verdens mest karismatiske vokalister som har levd. Han var liksom ikke pen, han var ikke noe damenes jens og han var homofil. Men for en stemme! Når han gikk på scenen hadde han publikum i sin hule hånd, sier Nilsen. Musikkvideohyllest: Man forstår fort at ikke Queen er et tilfeldig valgt band for å lage et show rundt. Det kom tidlig fram at kvelden var beregnet på Queen-fans. Interne henvisninger til gruppa var hele tiden tilstede der Nilsen blant annet under ”A Kind Of Magic” gikk rundt i magikerkostyme, eller da han entret scenen iført dameklær under ”I Want To Break Free”. – Når vi gjør ”I Want To Break Free” hender det folk reagerer på ”hvorfor

Åge Sten Nilsen under fremføringen av ”Bicycle Race”/”I`m In Love With My Car”

skal du alltid kle deg i dameklær”? Da må jeg forklare at det var faktisk en låt som var revolusjonerende på MTV fordi da stilte faktisk Queen opp i dameklær med støvsugeren og hele pakka, forklarer Nilsen. Snev av overdrivelse: Det bør sies at det til tider ble litt for mye show. Med et publikum som så tydelig kan sangene, er det ikke nødvendig å ha dansere på ”dødpartier” som er gitarsoloer. Publikum kommer ikke til å dette av lasset, for her var alle like interesserte i gitarriffene som i vokalen. Skuffelsen kom dessverre snikende under ”Who Wants To Live Forever” og ”Too Much Love Will Kill You” – to personlige favoritter. Dette er to utrolig såre sanger som fullstendig kan leve sitt eget liv på den enkle måten Freddie synger på. Istedet valgte Nilsen heller å tilføre sin egen egenart også til disse sangene. For denne publikummeren drepte denne ”overdrivelsen” magien i

sangene. Til tross for min reaksjon skal det sies at det oste respekt av ham da ”Who Wants To Live Forever” ble sunget, noe også ble bekreftet i intervjuet etter konserten. – Det er en låt som er litt min egen i showet. Hver gang jeg synger den så har jeg bestefar og morfar i hodet mitt. Så det er min sang til dem. Og det har hendt at jeg har stått og grint på scenen under den låten, innrømmer Nilsen. Showet var så intenst at etter første timen var det en pause på 20minutter. Den pausen trengte nok både artistene på scenen samt publikum. Hele showet igjennom er det utrolig mange inntrykk å ta inn. Et par høydepunkt showmessig var da Åge Sten Nilsen løp rundt på scenen iført tvangstrøye med to sykepleiere i hælene mens han sang ”Stone Cold Crazy” og ”I’m Going Slightly Mad”, og hadde en relativt barnslig ”krangel” med en av sine back-up sangere under ”Bicycle Race”/”I’m In

Alle foto: Steinar Sørensen

Love With My Car”. Et innspill som var en fryd for øyet og trening for magemusklene. – Etter å ha vært på dette showet håper jeg publikum sitter igjen med en følelse av et slags musikalsk eventyr hvor de har fått en reise i følelsesregisteret sitt, forteller Åge Sten Nilsen. Nettopp kan det virke som om han har klart. Med sin mimring av Queens medlemmer på diverse vegger, sin innlevelse i sanger fra ”Somebody To Love” til ”Fat Bottomed Girls” er nok dynamikken han ønsket i orden.

Unikum nr. 6 2008

MAGASIN

– Viktig med praksis i utdanningen Mange studenter har praksis som en del av utdanningen. Men hva tenker egentlig studentene selv om praksisen?

Lars Thorvaldsen og Simon Valvik lars_thorvaldsen_@hotmail.com, simon.valvik@gmail.com

Marita Tollefsen har vært i praksis en uke i fjerde klasse på Voie Barneskole, og hun mener hun har fått mye ut av tiden. – Uka bestod for det meste av å observere og være tilstede. Dette er spennende fordi det gir en følelse av hva jobben jeg en gang kan få går ut på, sier hun. – Opplegget var veldig bra. Vi fikk en flink praksislærer og veldig god

oppfølging. Det er nok slik at det er litt tilfeldig hvem som havner hvor, og hvor flinke praksislærerne er. Det eneste negative jeg vil trekke fram, er at vi må betale transporten selv. Med lengre praksisperioder på to til tre uker, blir det litt penger ut av det. Får bred erfaring: Inger Margrethe Tallaksen er studieleder for allmennlærerutdanningen på UiA.

Alle foto: Simon Valvik

Også hun mener at praksis er viktig. – I vår sammenheng er praksis et must. Ingen kan bli gode lærere av å bare sitte og lese i bøker. På den andre siden kan ingen bli gode lærere av å bare være ute i praksis i skolen heller. Teorien skal dyktiggjøre studentene og være med på å gjøre dem gode i praksis. Vi kunne ikke drevet med lærerutdanning uten å ha praksis, forklarer hun. Studentene får variasjon i opplæringen. Den allmenne lærerutdanningen har minimum 20 uker praksis. Den er så delt opp i flere perioder og målet er at studentene skal få undervise på forskjellige trinn, og dermed få en bredest mulig erfaring. – Kravene som stilles til studenter i praksis øker. De skal vise en tydelig progresjon. De nyeste studentene gjør ikke noe annet enn å observere hva som skjer de første ukene. Full skoleovertagelse skjer i slutten av andre året. Det er en stor utfordring, forteller hun. – Målet er at de skal være klare for det etter all teorien og praksisen de har vært i gjennom. De har støttespillere på lur, men i denne perioden har ikke studentene bare ansvaret for undervisningen, men også for all pedagogisk virksomhet på skolen. Trenger teori: Silje Dagsvik og Helene Gulbrandsen er studenter ved Gimlekollen Mediehøgskole. De gleder seg til å komme ut i praksis. – Det er gøy å lære noe på den måten. Det blir sikkert

Unikum nr. 6 2008

intensivt, men jeg liker det sånn, sier Dagsvik. Foreløpig har de bare drevet med mindre praktiske øvelser og teori på skolen. Men Dagsvik mener at teorien må være der før de praktiske delene begynner. – Det er mye å lære. Det føles mye tryggere når du har teorien i bunnen. Den gjør deg bedre forberedt til det som kommer. utstillingsvindu: Fædrelandsvennen er en av bedriftene som tar i mot studenter i praksis. Regionsavisen har mange ansatte og er et kjent mediehus for de fleste. De setter pris på alle studentene som kommer til dem. – For oss er studentene et frisk pust i redaksjonen. Det er ingen tvil om at det er positivt å få inn unge mennesker, både som ressurs i en redaksjon, men også i forhold til at de kommer inn med friske øyne og kan se ting på en ny måte, sier Jostein Ravnåsen som er avdelingsleder i nyhetsredaksjonen. Det er han som har ansvar for studenter som er i praksis hos avisen. – Jeg tror praksis er den beste måten å lære på innenfor journalistikk. Samtidig er det et fantastisk utstillingsvindu å komme til oss. Kanskje ønsker studenten å bli journalist? Vi gir dem en unik mulighet til å vise seg fram, gjøre seg bemerket og sette spor, forteller Ravnåsen. Han skjønner at noen studenter gruer seg til å bli satt til ulike oppgaver, men sier at de ikke har noen grunn til det. – Men jeg legger stor vekt på at de må tenke selv, avslutter Ravnåsen.

MAGASIN

Visste du at...

REISEBREV

…det er flere biller enn noe annet vesen i verden?

Nytt land – nye inntrykk

…Virginia Woolf skrev alle bøkene sine stående? …det var Mike Farrell fra TV-serien M*A*S*H som ønsket at datteren til karakteren hans skulle hete Erin etter datteren hans? Da BJ snakka i telefon på kamera, så var det enten Erin eller hans kone den gang som var i andre enden. …”101 Dalmatinere” og ”Peter Pan” er de eneste Disney-filmene hvor begge foreldrene lever og ikke dør i løpet av filmen? …Napoleon konstruerte kampene sine i en sandkasse? …når en sjiraff føder faller ungen to meter rett ned – som regel uten å skade seg? …isbjørnenes pels er ikke hvit, men klar? Isbjørnens skinn er egentlig svart. Pelsen er hul, og fungerer som fiberoptikk og leder sollys for å varme dem. …”Wayne’s World” ble filmet på to uker? ...noen marker vil spise seg selv hvis de ikke kan finne mat?

Hilde er fornøyd med studenttilværelsen på andre siden av Atlanterhavet og begynner å venne seg til den amerikanske kulturen

Hilde Asdal Wroldsen hildewroldsen@hotmail.com

Jeg har i mange år tenkt på det å ta et år i utlandet, som utvekslingsstudent. Tankene har vært mange, om hvor jeg ønsket å dra og hva jeg ønsket å få ut av oppholdet. Så skjedde det endelig. I januar fylte jeg ut skjemaet som skulle sende meg over sjøen, til USA. Det var en lang prosess som allikevel føltes kort, ettersom alt gikk i ett det semesteret søknadsprosessen foregikk. Alt fra søknader, godkjenning av fag og møter med internasjonalt kontor måtte til. Dette ga fort resultater, og jeg sitter i skrivende stund i Omaha, Nebraska. Mange nye inntrykk: Hele søknadsprosedyren kan virke skremmende, men det går overraskende lett, særlig da man har et godt støtteapparat hos internasjonalt kontor ved Universitetet i Agder. Det faktum at jeg reiste alene, gjorde det hele enda mer spennende, og ikke minst nervepirrende. Særlig da jeg satt alene på flyplassen og ventet på flyet mitt, kom tankene om hvorfor jeg

gjorde dette. Men flyet kom, og tankene forsvant. Og etter en lang dag med mye reising kom jeg endelig fram til Omaha. Det er vel et spørsmål i seg selv hvorfor jeg valgte Omaha? Men det bare ble slik rett og slett. Kunnskapen om Omaha var også svært begrenset, så jeg fikk meg mange overraskelser de første ukene. Det var ikke bare kulturen som ga inntrykk, men også omgivelsene: naturen, klimaet og stedet. Ny tankegang: Uansett, de fleste av oss tenker på USA som et hvilket som helst land, hvor kulturen er lik til den i Vest-Europa. De tankene hadde i hvert fall jeg. Dette skulle vise seg å være feil, og jeg fikk stadig nye ”bevis” på at kulturen i USA er annerledes enn hjemme i Norge. Ikke at det er ekstreme tilfeller, men når man flytter til en nytt land merker man en hver detalj av hvordan livet utarter seg. Kultursjokket var vel ikke av det største slaget, men det merkes. Jeg har i skrivende stund vært i USA i fire uker. Den første uken var fylt med utrolig mange nye inntrykk. Og det å vende seg til å prate engelsk hele tiden var en utfordring. Ikke det at språket i seg selv var utfordringen, det er tanke-

Foto: Privat

gangen. Den første uka var fylt med diverse møter med alle de andre internasjonale studentene, hvor vi ble proppet full av informasjon om Omaha, USA, og alt mulig annet som kunne være av interesse for oss. Dette ga oss også en mulighet til å bli kjent med andre internasjonale studenter. Som barneskolen: Uke to. Skolen begynte. Det føltes som om jeg skulle begynne på barneskolen igjen. Totalt ukjent skole, lærere og elever. Men overraskende nok gikk dette seg også til. Det å bli kjent med lokale studenter er vanskelig. De har sine egne nettverk, og prater knapt til andre amerikanere – og i hvert fall ikke til hun rare norske som ikke skjønner noe. Derimot om man tar alt med et smil og tar initiativ til å bli venner med amerikanere, så fungerer det. Etter fire uker i USA begynner det å gå seg til. Med venner, skole og alt annet!

...nordmannen Jon Gisle skapte forskningsgrenen donaldisme? Ja, det er en analyse av Donald Duck og resten av gjengen I Andeby. ...en gjennomsnittsperson ler 20 ganger i døgnet? ...østersens øye er større enn hjernen? …det var Leonardo da Vinci som fant opp saksa? …musikkgruppen Simply Red hentet navnet sitt fra favorittlaget Manchester United som har røde fotballdrakter? …P er den eneste bokstaven i det romerske alfabetet som bare har ett endepunkt? ...Bestemor Ducks slektsforhold lenge var ganske komplisert? I dag vet vi derimot at hun er farmor til Donald, og Skrues søsters svigermor. …den tyske byen Leeunwarden kan staves på 225 forskjellige måter? …bandet Duran Duran hentet navnet sitt fra en astronaut i Jane Fonda filmen Barbarella fra 1968. ...hvis Bill gates ser en 1000-lapp ligge på gulvet ved siden av pulten sin, tjener han mer på å fortsette å jobbe enn å plukke den opp. ...setningen ”The quick brown fox jumps over the lazy dog” bruker alle bokstavene i det engelske alfabet.

Unikum nr. 6 2008

MAGASIN

Studenters forbruk på mat Unikum har sjekket matvarepriser, og gir deg en pekepinn på hvor du kan handle billig.

over de varene en trenger, og unngår ”impulskjøp” og unødig bruk av penger. Noen må kanskje forandre matvanene sine etter at de har flyttet ut fra mor og far. Å spise mindre luksuriøst og i mindre porsjoner er en tilvendingssak, men man får et annerledes og muligens sunnere forhold til økonomi og penger når en må prioritere. Men på den annen side så er det ikke moro å måtte dra med panteflasker til butikken eller lete i lommer etter småpenger like før studielånet kommer. Og da er det vel en mager trøst å spare en krone her, og en krone der på å bytte butikk hvor en handler, men det blir faktisk en del penger ut av det etter hvert.

Joakim H. Soltveit joakimsoltveit@hotmail.com

Er du en av dem som blar febrilsk i tilbudskatalogene til matbutikkene, eller er du en av dem som ikke tenker First Price når du går og handler? Fra 12-18 september utførte Unikum en undersøkelse på ti ulike produkter på seks forskjellige matbutikker på Lund. Spurte studentene selv: Listen ble til etter å ha utført en spørreundersøkelse av 25 studenter på UiA. Formålet var å finne ut hva studenter bruker penger på når de handler på butikken, og sammenligne pris på like varer. Ettersom undersøkelsen bare viser en liten prosentandel av det totale varesortimentet butikkene har, kan en derfor ikke si at en butikk er mye dyrere eller mye billigere, men en får en indikasjon på hvor de ligger i forhold til hverandre prismessig på de utvalgte varene. Prioriteringer og behov: Før en går på butikken er det lurt å skrive en handleliste. Da har en oversikt

Butikk

Egne produkter og medlemsfordeler: Ica Maxi har egne Ica-produkter, Euroshopper, som er billigere enn andre kjente merkevarer, mens Coop Mega og Coop Prix har Coop-varer som sine lavprisprodukter. I tillegg har Kiwi Mini Pris og Spar First Price produkter som koster mindre enn andre produkter. Om en handler fast på de ulike butikkene kan en melde seg inn i de enkeltes fordelsprogrammer, hvor Kiwi og Spar har Trumf-kortet som gjør at en sparer små beløp hver gang en handler. Ellers så har Coop medlemmer ulike fordeler ikke bare i butikkene, men også på Statoil, Esso og innen diverse mobiltelefoni.

Hva lønner seg egentlig?: Noen enkle tips som student er å holde utkikk i de ukentlige avisene butikkene sender ut.

har det morsomt sammen og lærer kanskje noe av hverandre. Det negative er når oppvasken skal tas. Men om man er venner, så ordner det seg nok.

Men har du klistret ”uadressert reklame? nei takk” på postkassen, så kan det være smart å ta en tur på butikken og sjekke tilbudene. Ofte er det mye penger å spare på gode ukestilbud, og hvorfor ikke kjøpe i store mengder så en kan fylle opp fryseren? En annen ting kan være å invitere venner over og lage felles middag. Det blir billigere om en deler utgiftene, en

Sjekk kilopris: Uansett er det viktig å være prisbevisst når en er student, og ha et sunt forhold til både penger og mat, selv om disse ofte er vanskelige å kombinere når sunn mat generelt sett er dyrere enn frossenpizza eller andre helog halvfabrikata. En sjekk av kilo- og literpris på enkelte produkter kan fort være med på å spare penger neste gang en handler på butikken.

Kiwi mini pris

Ica Maxi

Coop Mega

Spar

Coop Prix

Matvare: 1l melk 11,70 stk 11,70 stk

11,10 stk

12,90 stk

12,50 stk

12,10 stk

Pizza Grandiosa vanlig

29,40 stk

29,90 stk

33,50 stk

31,30 stk

400g kjøttdeig gilde 36,90 stk 34,90 stk 6pk øl CB ink. pant 84,00 kr 83,40 kr 500g ost Norvegia 46,00 kr 44,95 kr 1pk knekkebrød wasa frokost fullkorn 19,90 stk 19,90 stk 1l appelsinjuice Tine-Meierienes 16,90 stk 16,90 stk 1pk jasminris boil in bag hurtig 26,90 stk 29,90 stk 1 boks leverpostei stabburet 100 g8,40 stk 8,90 stk 1 flaske ketchup idun 540 g 12,50 stk 12,90 stk SUM: 293,1 292,85

39,90 stk

42,50 stk

39,90 stk

38,20 stk

77,40 kr

89,40 kr

83,40 kr

81,60 kr

45,45 kr

47,50 kr

49,90 kr

46,25 kr

18,90 stk

21,50 stk

20,90 stk

19,90 stk

16,90 stk

17,90 stk

17,80 stk

32,90 stk

33,90 stk

31,20 stk

8,90 stk

9,50 stk

8,40 stk

11,90 stk

13,50 stk

14,50 stk

12,50 stk

293,25

322,1

315,9

299,25

Unikum nr. 6 2008

Rema 1000

Illustrasjonsfoto: Joakim H. Soltveit

29,90 stk

MAGASIN

Hvor mye bruker DU på mat? – Spiser en del grandiosa – Jeg spiser en del Pizza Grandiosa, også går det mye i pasta. Det er godt, enkelt og billig. I tillegg kjøper jeg rundstykker og baguetter fordi jeg er lei av å spise vanlig brød. Eirik Brattum(20) går første år bachelor i statsvitenskap, og handler helst på Kiwi. – Jeg foretrekker den butikken fordi jeg er vant med den hjemmefra, og den har de varene jeg trenger. Kiwi ligger også ganske nært der jeg bor nå, så jeg slipper å tenke på beliggenheten når jeg skal handle. I tillegg er prisnivået lavt der, mener Brattum. Brattum forteller at han bruker om lag 1500 til 2000 kroner til mat i måneden. – Jeg synes det er mye i forhold til det vi får i stipend. Når jeg handler blir det ofte til at jeg kjøper noe enkelt, siden det er kjedelig å lage mat alene, forteller han. – Men det er viktig for meg at prisen er lav, at smaken er god, kvaliteten er høy og at det jeg kjøper ser fristende ut. – Tenker du på hvordan maten blir produsert og hvor den kommer fra? – Nei om jeg skulle tenkt på hvordan kjøtt og andre varer produseres, så tviler jeg på at jeg hadde klart å spise det.

– Avhengig av melk

Stine Grimsrud (22) og Eirik Brattum (20) er begge studenter ved UiA, Alle foto: Joakim H. Soltveit og har forskjellige favorittvarer

– Jeg er alltid på farta, og da er det greit å lage kjapp mat som smaker godt, sier Stine Grimsrud(22), andreårsstudent bachelor i utviklingsstudier. – Forbruket mitt på mat er på ca. 1500 kr i måneden, og jeg synes det er helt greit. Jeg spiser mye youghurt og mûsli, og så er jeg avhengig av melk. Prøver som regel å spise fisk en gang i uken. Kjøper gjerne pastaposer, baguetter og salater, for det er billig, godt og kjapt. Også spiser jeg knekkebrød da, forteller hun. – Er det en butikk du handler ofte på? – Ja, jeg handler mye på Coop Prix. Det er den nærmeste butikken, men jeg følger også med i tilbudskataloger for andre butikker, og ser om de har noen billige produkter. Har de gode tilbud andre steder, så kjøper jeg der. For meg er det viktig at det er billig, og smaker godt. Jeg kjøper gjerne first price produkter noen ganger, også prøver jeg å kjøpe økologisk mat, selv om det er litt dyrere, sier hun. – Jeg drikker gjerne noen liter melk i uken, og det blir mye penger etter hvert. Men så har jeg medlemskort fra Coop, så jeg føler at jeg sparer noe når jeg handler, selv om det ikke er så mye.

– Pris veldig viktig – De produktene jeg kjøper mest av er melk, brød, youghurt, pålegg, smør og ost. Jeg prøver å kjøpe så billig som mulig, og foretrekker å handle på Rema 1000. Pris er viktig for meg, og der har de billige produkter og jeg kan kjøpe det jeg trenger, forteller Isoebel-Nicole Burgos(20), som går faglæringsstudent i drama. – Jeg har vel et forbruk på 800-1000 kroner i måneden på mat, og jeg synes det er mye, forteller hun. – Har du noen spesielle kriterier for maten du kjøper? – Jeg har egentlig ingen spesielle kriterier for maten jeg handler, men om noen forteller meg at noen produkter er sunnere eller andre, eller smaker bedre,

vurderer jeg kanskje de. Men jeg tenker for så vidt helst på billige produkter når jeg handler. Om jeg ser noe i en fristende innpakning så kan det hende jeg kjøper den. Ellers er jeg skeptisk til mat og nye produkter. For eksempel så har jeg kjøpt nye produkter noen ganger fordi det så godt ut, men så smakte det ikke noe, forteller hun. – Vil du forandre kjøpsvanene dine etter å ha sett resultatene fra undersøkelsen? – Nei, jeg tenker ikke på å forandre kjøpsvanene mine. Pris er viktig for meg. Også veksler det mellom det jeg spiser, derfor varierer det og på hva jeg kjøper.

- Jeg spiser en god del youghurt, sier Isoebel-Nicole Burgos(20)

Unikum nr. 6 2008

UNIKUM TRENGER NY MAGASINREDAKTØR!

Vi søker etter en ansvarsbevisst person som ønsker å ha varierte arbeidsoppgaver ved siden av studiene, jobbe i et ungt og hyggelig sosialt miljø, og være med på å utvikle Unikum til Norges beste studentavis!

Noe for deg? Søknadsfrist 20 oktober!

MAGASIN

KÅSERI

Gamle mixtapes, nye utfordringer Advarsel: Navigèr dette musikalske minefeltet med ekstrem fordomsfullhet. Ingar Voldum ingarv06@student.uia.no

I gamle dager var det vanlig å lage såkalte mixtapes til, fortrinnsvis, noen man likte. En mixtape var som regel en kassett (hvis du husker dem) med et knippe låter valgt ut etter en rigid utsilingsprossess som skulle fungere som en personlig erklæring av affeksjon til en person. Ja, det kan virke noe selvsentrert, men for enkelte var det en kunstform å orkestrere den perfekte mixtape. Dere som har sett ”High Fidelity” med John Cusack vet hva jeg prater om. På den tiden kunne du vise ditt kjærestepotensial ved å sette opp den riktige spillelista, for riktig måtte den være. Spør deg selv: Ville det vært dårlig takt og tone å sette opp en Wings-låt FØR en Beatles-låt?

ut som om den har et positivt kjærlighetsbudskap. Et eksempel på dette kan være å inkludere en låt fra den gode, gamle Motown-katalogen eller en annen type ynkende og lengtende soul-musikk. Det som er rart å tenke på da, er at R&Bgruppene på den tiden gjerne hadde 3-6 medlemmer, og ideen om at alle disse gutta synger om samme dama blir litt komisk. Skal man tolke det som en kinky invitasjon til gruppesex? Uansett er det omtrent ingen av de bandene igjen i vår tid. Noen vil nok si at hiphop’ens inntog satte en effektiv stopper for den bevegelsen, og R&B i dag er på sett og vis bare hip-hop minus rappingen.

Nytt vs. gammelt: Nå for tiden er mixtapes, og forsåvidt all musikk og kunstnersike uttrykk som blir laget, forsterket til å bli en slags punkt-tilpunkt-liste på hvorfor akkurat du er å foretrekke som partner i forhold til alle andre i verden. Det kan by på problemer hvis man hører mye på hip-hop og indie-rock siden de sjangrene har en lei tendens til å bevege seg inn i misogyniens verden. Ikke akkurat et godt utgangspunkt i en slik situasjon. Hvis du er dyktig og heldig kan du slippe unna med en låt som i det minste høres

Hvor mange ”girls”? : Selv om man kanskje ser absurditeten i at fire menn synger ”I’ll Make Love To You”, så kan man jo argumentere at rocken gjør mye av det samme uten at de har fått noe tyn for det. Saken er at i rocken forventes det nesten at vokalisten skal lage vei i vellinga uansett og at det er grundig innbakt i imaget deres at de ikke er redd for å ta steget helt ut. Man trenger bare å høre litt på Kiss for å skjønne tegninga. Dette er bare skraping på overflaten. Motown har mange kjente og kjære

sanger som begynner å knirke litt hvis man går dem i sømmene. Da The Temptations sang ”My Girl”, så regner jeg med at de sang om fem forskjellige kvinner. Hvis det er tilfellet, hvorfor ikke bare kalle låta ”Our Girls”? Kanskje de virkelig sang om kun èn dame, og de andre fire får lov til å se på. En ganske kinky tolkning, men hvem vet. Mixtapes er altså et minefelt av innuendoer, men hvis man først har tatt steget inn i mixtapens verden, så får man stå løpet ut. Ingenting er mer tragisk enn en mixtape som bare er halvferdig bare fordi du ga opp i frustrasjon over at du ikke kan bestemme deg om inkluderingen av ”Wonderful Tonight” ble for cheesy eller ikke. You win some, you lose some. Nye kilder: Hvor så å finne ny musikk? Før i tida brukte man radioen til å finne ny og inspirerende musikk som man kunne legge på en mixtape. Men du måtte ikke finne på å ta opp låter direkte fra radioen til tapen, for radio-DJ’er hadde en stygg uvane å begynne å prate på introen/outroen av låta og føkke opp alt sammen.

nen med Napster, iPod, internett og mp3-formatet gjorde kort prosess med radioen. Nå for tiden kompenserer de med å stort sett spille dårlig, masseprodusert popmusikk som er så sukkersøt at du får diabetes etter første lytt. Radio Ga-Ga: Tenk å måtte mekke en mixtape med dagens radiomeny. Det ville ikke blitt rare greiene. Før i tiden var de populære låtene på radioen også bra låter. Før i tiden lagde artistene hele album med skikkelig kvalitet istedenfor en serie med arbitrære singler som artistene gjør det i dag. Ble det slik fordi musikken før var drevet av kreativitet i motsetning til kommersialitet? Selv om teknologien har forandret seg parallelt med popkulturen, så er det ikke vanskelig å bli nostalgisk over relativt enkle ting som mixtapes og gamle radiostasjoner. Det er ingen gitt sannhet at alt var bedre før i tiden, men vi liker alle å dvele ved ting som hadde en type sjarm som ny teknologi på en eller annen måte har gjort unødvendig. For hvem har vel ikke hørt om myten om at LP’er har en ”varmere sound” enn CD....hva nå enn det betyr.

Realiteten er at radioen har blitt mer en kuriositet enn en god kilde for ny musikk. Den teknologiske revolusjo-

Foto: www.wordpress.com og www.londonist.com

Unikum nr. 5 2008

“hente-vann”konkurranse i Bertesbukta

HUSK! Veivalgmesse i slutten av oktober Informasjonsmesse for breddekomponent/veivalg

Unikum nr. 6 2008

røv

illo

bowlingkveld

els

em pu ed s

29. o > stu

10. november

ktob

d for b web åp redd ner eva lg

> Frist for søknad til

breddekomponent i bachelorstudier og valgfag i lærerutdanningene (veivalg) for studieåret 2009-2010

MAGASIN

Studentene tomme og tankeløse?

Foto: Merethe Hommelsgård

Filosofen Jon Hellenes (till høyre) besøkte Filosofikafeen på Kick.

Jon Hellenes var en del av programmet til filosofikafé på KICK. Filosofiske tanker og uhøytidelig refleksjon inntok kafeen. Men studentene uteble.

Merethe Hommelsgård mehommel@hotmail.

Filosofikafeen arrangeres på det syvende året. En av Norges mest kjente filosofer Jon Hellenes var en del av programmet onsdag den 24. september. Hellnes er heller ikke ukjent utenfor Norges grenser. Han har skrevet flere filosofiske verk på engelsk og tysk, og for tiden ”eksperimenterer han med essaysjangeren” i følge han selv. Men studenter var ikke til stede denne kvelden. Pensumrelatert: Temaet Hellenes tok opp denne kvelden var ”Toleranse i vår tid”, og professoren filosoferte rundt dagsaktuelle saker som religionstoleranse og ytringsfrihet. Dette blant annet i sammenheng

med de mye omtalte Muhammedtegningene. Det er temaer som burde interessere dagens unge, mener Marie Føreland, et medlem av gruppen som driver Filosofikafeen. – Det er en myte at filosofi er kjedelig, og vi har stor spredning i temaene vi tar opp, forteller Føreland. – Det kan diskuteres alt fra hverdagslige filosofiske tanker til dyptpløyende fagfilosofiske emner. Etter et foredrag har vi som regel en pause, og da er det rom for litt diskusjon rundt bordet. Man får en mulighet til å bli kjent med andre mennesker og ikke minst til å kose seg. Vi er en fast gjeng som har vært med en stund, men det er selvsagt plass til nye, de må bare komme, sier Marie Føreland. – Forresten, mange tar jo filosofibaserte fag på Universitetet som Examen Philosophicum og Examen Facultatum, og da er det er underlig at studentene ikke ser at møter som dette kan være med på å gi dem en bedre og dypere forståelse for faget de tar, avslutter Føreland. Tungt, men interessant: I et publikum der den yngre garde er relativt lite representert koser Suzanne Rødseth og Birger Berntsen seg med kveldens foredrag og et

glass vin. Ingen av dem er studenter, men Suzanne forteller at hun har tatt Examen Philosophicum for ikke så lenge siden. I kveld er det er første gangen de har vært på Filosofikafeen her i Kristiansand. Men det er slettes ikke deres første møte med filosofi og filosofiske tanker. – Jeg har vært på Filosofisk Forum i Stavanger et par ganger, sier Suzanne. – Det er en filosofikafe på samme måte som dette. Jeg snakket foran publikum en gang også, smiler hun. Både Birger og Suzanne synes det er godt å få litt intellektuelt påfyll en gang i blant, og valgte derfor å dra på Filosofikafeen denne kvelden. – I hverdagen er det ofte mye jeg undrer og funderer på, noen ganger får jeg svar eller nye input på disse tankene ved å utforske innen filosofiens verden. Det er jo også gøy å få nye spørsmål som man kan tenke over. Det gjør man etter en slik kveld, sier Suzanne. Om foredraget til Hellenes synes de unge tenkerne at det var et tungt, men interessant emne. De gleder seg mest til debatten og spørsmålene fra publikum etter selve foredraget. Det pleier alltid å være bra forteller de.

foredragsholdere på programmet til Filosofikafeen utover høsten. Mest kjent er Jostein Gaarder, som er kjent for sine filosofiske barne- og ungdomsbøker. Også etter jul vil Filosofikafeen ha program, de starter opp igjen i februar og holder på til ut april.

FAKTA Filosofikafeen Når: Hver siste onsdag i måneden kl.1845 på Kick i Dronningensgate 8 Datoer utover høsten 24. september: ”Jon Hellenes toleranse i vår tid” 29. oktober: Jostein Gaarder ”Vandring gjennom filosofiens historie” 26. november: Henrik Syse. ”Hva er etikk? Tanker om rett handlling og medmenneskelighet i de raske forandringers tid.”

Jostein Gaarder kommer: Kjente navn står på listen over

Unikum nr. 6 2008

MAGASIN

Konserter på pensum I en gammel bygning midt i byen, nærmere bestemt i Kongens Gate, ligger Musikkens hus. Her har studentene som studerer klassisk musikk og rytmisk linje, konserter som en del av pensum. Kristina Meyer Winnem kristina.mw@gmail.com

I Musikkens Hus er det en stor konsertsal oppkalt etter komponisten og fiolinisten Sigurd Lie. Her har de 110 studentene som holder til i Musikkens Hus mulighet for å opptre hver uke. For i tillegg til at alle studentene med forskjellige instrumenter har øvingstimer i salen, er det huskonserter hver onsdag – som en frivillig tvang. – Studentene kan velge hvordan de skal opptre, og det varierer hvor mange deltakere vi har på scenen. Men det står i pensum at de må ha et visst antall konserter i året, forteller Trygve Trædal, konsertansvarlig og førstemanuensis på Institutt for musikk. – Selv om de fleste som uteksamine-

To glade studenter fra Musikkens hus

res herfra blir pedagoger, synes vi det er svært viktig for utøverne å lære seg å kommunisere med musikk. Formålet med de ukentlige huskonsertene er derfor at studentene skal lære seg å spille foran et publikum. I tillegg til å øve på Musikkens hus, skal studentene ved klassisk linje ha fire konserter før jul, både i Arendal Kulturhus og Byhallen i Kristiansand.

Foto: Kristina Meyer Winnem

– Slike konserter betyr mye for studentene. Nye steder og nytt publikum blir jo en del av livet deres senere, mener Trædal. Argentinsk tango: Men det er ikke bare studentene som får prøvd seg. Hver tirsdag har Musikkens hus mulighet for å holde kveldskonserter i Sigurd Lie-salen. Selv om det ikke blir gitt honorarer på konsertene, hender det

likevel at de får henvendelser fra andre musikere som ønsker å spille blant sine likesinnede. – 7.oktober får vi blant annet besøk av Martin Haug og Birgitte Stærnes på gitar og fiolin som skal spille argentinsk tango for oss. Det er en spesiell kombinasjon av instrumenter, men jeg tror det blir bra!, sier Trædal ivrig, samtidig som han oppfordrer alle til å komme seg til Musikkens Hus.

Kjærlighet og ærlighet Helene Stenhaug helene.stenhaug@gmail.com

Det var en gang en enkel mann, og en kvinne som så gjerne ville analysere han. En dag foreslo hun at de skulle gå ut å spise. Mannen hadde hatt en lang dag på jobb, og ville helst ha en kveld på sofaen. Den kompliserte kvinnen hørte mannen si at han var for trøtt til å gå ut å spise, men gjerne ville ta det en igjen senere. Den kompliserte kvinnen skjønte med dette at han ikke brydde seg om henne lenger. Det gikk flere dager før de pratet igjen. Mannen var litt fortvilet, for han likte denne kvinnen. Mannen tok kontakt, og spurte når de skulle gå ut å spise igjen, men da svarte hun bare ”jeg er ikke en kvinne som finner meg i å bli satt på vent”. Hun var vel av den utålmodige typen, tenkte mannen,

Unikum nr. 6 2008

og svarte pent ”ok”. De gikk nå hver for seg. Begge skuffet over at det ikke ble noe mer. Mannen gikk til kiosken for å kjøpe seg et herreblad, pizza og øl, for å tenke på noe annet enn henne. Kvinnen var mer enn frustrert over mannens likegyldige svikesvar. Hun gikk til venninnene sine for å prate. Den kvelden lærte den enkle mannen, og den kompliserte kvinnen noe nytt. Kvinnen trengte flere timer med analysering over forholdet. Hun spiste middag med jentene da broren tilfeldigvis stakk i slutten av kvelden. Da hun forklarte problemet, svarte han bare ”mannen er enkel”. Den kompliserte kvinnen var et spørsmålstegn i 30 sekunder før hun så lyset. Mannen er enkel, utbrøt kvinnen høyt. ”Man-

nen er enkel!” Kvelden var reddet. Hun visste nå hvorfor. Nå ville hun erobre mannen! Mannen på den andre siden av byen satt på toalettet med herrebladet sitt, og så på de vakre kvinnene. Blikket stoppet på en artikkel ved siden av en toppløs jente fra Tromsø. ”Slik tenker kvinnen”. Mannen leste febrilsk gjennom artikkelen, som om han var den siste Adamen til å oppdage en naken kvinne i hagen sin. ”Kvinner overanalyserer alt du sier”, leser mannen høyt som et mantra for seg selv. Blikket er bestemt. Han vet nå hva han må gjøre. Han visste nå hvordan. Nå ville han erobre kvinnen! Snipp snapp snute, nå var en ny historie ute.

Det var en gang en mann som forsto kvinnens analytiske behov, og en kvinne som hadde oppdaget at mannen var enkel. Mannen startet å prate i koder for kvinnen å knekke, og kvinnen tok kodene til mannen bokstavelig. Sammen skulle de skape SPILLET

MAGASIN

UNIKUMKOKKEN

Pytt i panne

Tid: Ca 30 min Pris per porsjon: Ca 11-12 kr 2 porsjoner. Kan pytt i panne som du lager selv måle seg med den du får kjøpt ferdig i butikken? Du sparer kanskje litt tid på å kjøpe den ferdig, men personlig synes jeg den du lager selv smaker best. Du trenger: 2 poteter 1 løk skinke/pølse Litt olje til steking Eventuelt andre grønnsaker

Foto: Steinar Sørensen

Start med å kutte grønnsakene og kjøttet opp i terninger. Det du bruker av tid på å kutte opp maten i små biter, tar du igjen ved at middagen tar kortere tid å tilberede. Har du poteter igjen fra middagen i går, kan du fint bruke disse. Brun kjøttet lett i en varm stekepanne

med litt olje. Så hiver du grønnsakene oppi. Sett ned varmen litt, og stek de i noen minutter til løken blir myk og glinsende, og potetene har blitt myke. Til denne retten kan du bruke omtrent hva du måtte ha av kjøtt. Resultatet blir best om du steker kjøttet litt først, men har du ekstra dårlig tid eller er veldig sulten, kan du godt steke alt sammen samtidig. Denne oppskriften er bare et utgangspunkt. Du står fritt til å tilsette alt du måtte ha av grønnsaker. Pytt i panne er en utmerket måte å bruke opp restene etter middagen fra i går. Prøv gjerne med et stekt egg på toppen, eller knus et egg og rør det inn i retten mot slutten av steketiden. På bildet ser du en pytt i panne laget med poteter, løk, paprika og kjøttpølse. Hilsen Unikumkokken Steinar Sørensen steinar.sorensen@gmail.com

Jakten på kjærligheten Ole Johan Kittelsen oleidolet2@hotmail.com

”At je elsker deg vet du at je gjør. Dæ forandre jo ingenting fra før. Dæ er en grunn tæll dæ. Kjærlighet er mer enn forelskelse. En forelskelse gir ingen garanti. Kun et håp om et liv førr evig tid. Livet har vist meg dæ. Kjærlighet er mer enn forelskelse…lalala”. Joda, Gaute Ormåsen har nok helt rett, kjærlighet er mer enn forelskelse, hva enn det måtte bety? Svaret på hva kjærlighet er finner vi neppe i en klissete popsang, men stakkars Gaute gjør nok så godt han kan for å gi oss et svar. For hva er kjærlighet for oss studenter anno 2008? Når vi nå står på terskelen til voksenlivet, og skal ha den perfekte utdannelsen, den perfekte jobben, den perfekte karrieren og ikke minst den

perfekte partneren. Er det da kjærlighet vi jakter på, eller et glansbilde av drømmepartneren, som kun blir litt uklart de gangene vi har fått noe i glasset? Store og mange er kravene våre, kanskje spesielt hos oss gutter. Når kameratgjengen møtes skal damene være ganske så veldreide og perfekte for å slippe igjennom nåløye der i gården. Og kjærlighet er det falske flagget vi seiler under for å oppnå det vi vil ha. Det vi vil er selvfølgelig ikke å finne kjærligheten, men kaste oss over første og beste dame med en eller annen antydning til utringning. Jakten er i gang, og det som gjelder er å være ”player”. Her skal damene legges ned i hopetall, og det eneste som teller er antall hakk i sengestolpen. Og hvis jentene, mot formodning, gjennomskuer hva vi driver på med er det bare å svare: – Ikke hat spilleren baby, hat spillet.

Men er det virkelig sånn vi gutter er? Er selve jakten viktigere enn kjærligheten? Eller er det bare sånn det er populært å framstille oss? Jenter er helt sikkert mer romantisk anlagt enn oss gutter, men det er nok ikke bare jenter som jakter på den rette. Eller rettere sagt – den vi tror er den rette. Men problemet er kanskje at vi gutter aldri får vist hvem vi er. At rett og slett konkurransen om jentene er blitt så hard at hvis man ikke står klar med et sleskt smil og åpen skjorte, så har man ikke noe å stille opp med. Vi står bare igjen som en karakterløs figur som sier alle de rette tinga til rett tid. Hvem er det som blir forelsket i en pappfigur?

til å bli kjent med den virkelige deg, ikke bare den perfekte pappfiguren som står i et hjørne på utestedet og retter på sveisen. Vær deg selv og gå for det du vil ha, istedenfor å sitte igjen på gjerdet å se bestekameraten ta dama som var ment for deg. Husk at det er tilfeldighetene som avgjør i kjærlighetens spill, og til og med deg som føler deg som en frosk kan bli noen sin drømmeprins i kveld.

Så mitt råd til dere er rett og slett å ikke hoppe på det første og beste. For det som ser for bra ut til å være sant er som regel det også. Men gi folk sjansen

Unikum nr. 6 2008

MAGASIN

Unikum nr. 6 2008

MAGASIN

ANMELDELSER PLATE Florian

PLATE

– Tics and Tricks

Metallica – Death Magnetic

Kristina Meyer Winnem kristina.mw@gmail.com

Kai Andre Hegland kaiandre_1986@hotmail.com

Jann Skoglund Voss, aka Florian, er opprinnelig fra Kristiansand. Sjangeren han opererer i kan defineres som elektronika, med referanser til både disco og soul. Som det står på MySpace-siden hans; han lette etter lyder som var uvanlig for det menneskelige øret. Det klarte han. Assosiasjoner til verdensrommet dukker opp når man hører sanger som “New Sound From The Mothership”. Det er en herlig rytme på første spor, “Biobio”. Til tross for at bakgrunnsrytmen er veldig ensformig, så blir det ikke kjedelig. Dessverre viser det seg at dette er et unntak fra resten av plata. Musikken er tydelig beregnet på klubber. Men det betyr ikke at “You Look So Fine” er det sjekketrikset jeg ville brukt som første singel. Hva med “Lindemanns” som er den eneste låta som nærmer seg ”kul”?

Foto: mudi.no

Eller “Pleasure Smile” som har en vokal som minner om Bart Simpson på speed? Å høre på denne plata fra start til slutt kan beskrives med ett ord: tungt. Heldigvis glemmer man mot slutten at den fremdeles spiller, da mange av sangene er så monotone at du ikke legger merke til dem.

Det er nå fem år siden albumet ”St. Anger” kom ut. Det var et album basert på en tungrodd sump fylt av frustrasjon, rådvillighet og mangel på gode låter. Dermed var det knyttet en stor spenning til kommende album ”Death Magnetic” som ble sluppet ut i midten av september. Tidligere produsent i 20 år for Metallica, Bob Rock, har overlatt pinnen til velrenommerte produsenten Rick Rubin, som nok mest er kjent for å gjøre gruppa Slayer til metallikon. Rubins hensikt var å produsere et album som ville få tilbake det gode gamle Metallica som gjorde dem til verdens største metallband på 80- og 90-tallet. Dette skulle han gjøre ved å skape et mye tydeligere og enklere konsept. Uttrykket kommer frem ved at man hører klarere gitarsoloene til Kirk Hammet, noe som man savnet fra ”St. Anger”. Ulrich er blitt eldre bak trommene, men han har fortsatt magi i hendene. Hetfield fortsetter i kjent stil med sin råsterke

Foto: Universal Music

stemme gjennom hele plata. Problemet ved den miksen er dessverre at den briljante bassisten Robert Trujillo forsvinner. Det finnes allikevel mange gode låter som ”The day that never comes”, ”Cyanide” og Judas kiss”. ”Death Magnetic” viser at det fremdeles er liv i metallmonsteret som dominerte åttitallet med fintfølende thrash-brutalitet. Nå kan vi endelig si at Metallica er tilbake der de hører hjemme – nemlig på toppen av metall.

!!!!!

BOK Lars Saabye Christensen - Bisettelsen. Utgiver: Cappelen Damm 2008 Øyvind Berdal

Det å avslutte en triologi, er sjelden noen enkel sak. Om det kommer av mangel på, eller for store forventninger kan derimot variere. Det er klart at det Lars Saabye Christensen her har skrevet, definitivt er tilhørende i siste kategori. Vi er mange som har fulgt guttegjengen gjennom særlig ”Beatles” (1984), men også ”Bly” (1992). Mange lesere har fulgt Gunnar, Ola, Seb og selvfølgelig Kim, gjennom ungdommens særegne opp- og nedturer. Saabye Christensen har disponert sine 414 sider ved å dele dem opp i to forskjellige parter, hvorav handlingen hovedsakelig spiller på de samme strengene. Det gjør derimot ikke fortellerstemmen, hvor Saabye i første del har gitt døden fritt spillerom til å gi sin

versjon av hvem bøkenes hovedperson Kim Karlsen er, og hvorfor han har blitt slik. Et modig grep det er vanskelig å slippe unna med, om ikke det utføres på en troverdig og velskrevet måte, slik det er blir gjort her. Leseren gis innblikk i et univers de færreste har fantasi til å kunne forestille seg, hvor Beatles-rekvisitter som hvalrosser, flygende busser og generell paranoia svinger seg i en salig vals. Samtidig ser en alltid en rød tråd, en ser alltid bevegelse i handlingen, og går aldri lei, til tross for fortellerens noe morbide tankegang. Andre delen av boka tar oss med tilbake til Skillebekk, tar oss med tilbake til 60-tallet, og til tiden hvor guttene vokste opp, hvor Beatles var heltene, hvor jentene var søtere og hvor Lærer

Lue hadde den (u)takknemlige oppgave det var å stagge fire fremadstormende sjeler. En tas også med til det man kaller for nåtid, hvor de tre andre ”bandmedlemmene”, hver får sitt fokus, noe som bidrar til en desto større forståelse for den undrende groupie. I ”Bisettelsen” får leseren et gjensyn med alle de kjente bipersonene, Kims foreldre, Onkel Hubert, Gåsen og alle de andre. Når Saabye Christensen videre isper denne avslutningsromanen med skildringer og et språk få forfattere gjør ham etter, skal en lete godt før en kan sette fingeren på noe. Det måtte eventuelt være at det nå ugjenkallelig er slutt, det kommer ikke

flere bøker, selv om det er vanskelig å Let It Be. It’s Been A Hard Day’s Night, Kim Karlsen.

Unikum nr. 6 2008

MAGASIN

KLASSISKE PERLER

FILM: Glengarry Glen Ross ”Pengegaloppen” blir småtteri til sammenligning. Ingar Voldum ingarv06@student.uia.no

Det er harde tider vi lever i. Slår man på TV’en eller åpner man avisa ser man sak etter sak om bankkriser, børskrakk, renteøkninger, dårlige tider og generell, økonomisk elendighet. Å livnære seg som selger nå for tiden kan være et lite mareritt. På film har den tøffe selgerhverdagen aldri vært mer inngående og knugende enn i ”Glengarry Glen Ross” fra 1992. Håpløsheten siver ut av porene på pressede selgere i denne undervurderte klassikeren. Fabelaktig skuespill, et manus som slår gnister, og en atmosfære som minner om de gode, gamle glansdagene i Hollywood er hva du får fra ”Glengarry Glen Ross”. Tøffe tider: Filmen finner sted på et kontor i New York, der en gjeng selgere av diverse eiendommer og flekker av land opplever dårlige kår og økonomiske nedgangstider. En dag kommer det et ultimatum fra sjefene på

toppen: Den som selger mest den neste perioden får en Cadillac, andreplassen får et billig sett kjøkkenkniver, og tredjeplassen får sparken. Siden det er fire stykker av dem så begynner det selvfølgelig å murres, og desperasjonen er i ferd med å nå nye høyder. ”Glengarry Glen Ross” vaket for det meste under radaren da den kom ut. Filmen ga ikke klingende mynt i kassen selv om mer eller mindre et samlet kritikerkorps ga den to tomler opp. Sett i lys av dette, føles det som om man er medlem i en eksklusiv klubb av filmfans som er vitne til en film få andre har fått med seg, med et av det beste ensemblet av skuespillere på denne siden av Altman’s ”Nashville”. En mannsdominert rolleliste med Al Pacino, Jack Lemmon, Ed Harris, Kevin Spacey og flere til gjør denne filmen til den reneste ”Hvem Hva Hvor” av kvalitetsskuespillere. ”Always Be Closing”: Når vi prater om det glitrende skuespillet, kommer vi ikke utenom det som kanskje er den beste cameo-prestasjonen i filmhistorien. Alec Baldwin spiller Blake, en suksessfull selger som stikker innom kontoret for å gi gutta ultimatumet for deretter å skjelle de ut etter

noter. Baldwin bidro til bildet av Blake som et realt rasshøl ved å bevisst unngå de andre skuespillerne når kameraet ikke rullet. Skuespillet er av en sånn art at man skjønner at det var et åpenbart kameraderi blant dem. De spiller mot og av hverandre på en måte som etterlater liten tvil om det. Jack Lemmon’s rolle i denne filmen var hans siste skikkelige, dramatiske rolle, og rollen hans er på en måte en throwback til hans berømte rolle i ”The Apartment”, bare spunnet rundt 180 grader. Det bunnsolide manuset må heller ikke glemmes. Det ble skrevet av dramatikeren David Mamet og er såpass genialt at dialogen nesten hopper ut av skjermen. De som trodde ”Withnail & I” var en skikkelig quote-festival får en ny kandidat her. Dialogen kommer som perler på en snor og skuespillernes prestasjoner styrkes ytterligere pga. manusets allsidighet. ”Death of a Fuckin’ Salesman”: Hva husker man best fra ”Glengarry Glen Ross”? Er det Alec Baldwin’s magiske ti minutter? Er det det stemningsfulle jazz-soundtracket? Eller er det det faktum at antall banneord i filmen kan rivalisere South

Foto: New Line Cinema

Park-filmen? Uansett hva man tar med seg fra denne, er det ingen tvil om at den hører til blant nittitallets beste filmer. Den har en spesiell relevans selv i dagens økonomiske landskap. Jappetidens bakrus henger tungt over disse desperate selgerne mens de strever med å bevare sin forstand, sin stolthet og sin sårede maskulinitet.

PLATE: Tool - Aenima Få band klarer å levere ”the whole package”, slik som Tool. På deres tredje, og kanskje mest kjente album, leverer verktøyets mester til de grader. Henrik Lorentzen henrik_lorentzen@hotmail.com

For cirka tolv år siden –i 1996 – kunne man for første gang finne denne skiva i platehyllene. Det hadde gått tre år siden de debuterte med sitt første hele album, ”Undertow”, og det var ”Aenima” som virkelig satte fart på Tools popularitet. Tool produserer her 15 spor som omhandler alt fra filosofi og evolusjon, til matoppskrifter på hasjkaker sunget på tysk. Det er med andre ord veldig Tool. Egenart: For den tilfeldige lytter kan ”Aenima” være ei knallgod plate. For

Unikum nr. 6 2008

den mer interesserte som er villig til å sette seg inn i mer enn bare de fabelaktige og progressive tonene, er dette et mesterverk sett med både lyriske og musikalske øyne. Selve plata er bygd opp på en måte med kortere sekvenser mellom sporene som i det hele tatt kan kalles låter. Dette er noe som fungerer svært godt. På ”Aenima” – og på Tool sine plater generelt – så får man følelsen at man får presentert en hel pakke. De har ikke bare satt sammen noen tilfeldige spor mellom låtene, men de har derimot gjort slik at vi får følelsen av noe helhetlig. Her får man med andre ord musikk for pengene.

”den tenkende manns metal”, noe jeg synes er en passende beskrivelse, hvis man skal forholde seg kort. Det er så utrolig mye å ta tak i på en plate som denne. Ikke bare er det fire utrolig dyktige musikere som har funnet sammen, men det er – i fare for å gjenta meg selv – en pakke og ei ”smørje” satt sammen så gjennomtenkt at det er en befrielse for mennesker som er glad i rockemusikk. Jeg har ikke lyst å røpe for mye av innholdet på plata, for de som ikke har hørt noe av den, men skal jeg nevne spor på plata kommer man ikke unna knallsterke låter som ”Stinkfist”, ”Aenema”, ”Forty six and 2” og ”Jimmy”.

Presist: Det virker å være en uendelig variasjon, presisjon og dybde i det Tool leverer. Ikke bare på Aenima, men på alle platene de har utgitt. Det har noe med tiden de velger å bruke når de først skal produsere et helt album – og det har noe å gjøre med at bandet er perfeksjonister i forhold til at de skal gi ut noe. Da snakker jeg om musikk, tekster og også platecover.

”Det tredje øyet”: På platas siste spor, ”Third eye”, som for øvrig har en varighet på 13 minutter, får vi et innblikk i noe som kanskje er noe av meningen eller budskapet bak Tools musikk. Uten å ha for mye kunnskap om ”det tredje øyet”, så blir ofte visjoner – og i mangel på et godt norsk ord – ”out-of-body experiences” brukt om hverandre for å forklare hva ”the third eye” er for noe. Det er også referert til ”the third eye” i flere religioner. Man

Aenima: Tool blir ofte betegnet som

Foto: amazon.com

må tolke det individuelt, men for meg virker det helt klart at pakken som Tool leverer har et langt dypere budskap enn bare å få det til å rikke i danse(rocke) foten. Det beste man egentlig kan gjøre er å få fatt på denne skiva så fort som fy – og hvis man da ikke liker det, sier jeg som Tool sier på låten ”Message to Harry Manback”: Vafanculo.

MAGASIN

ANMELDELSER FILM

FILM

99% Ærlig

Tropa de Elite

Forente drømmer

Gatas virkelige parlament

Eldar Stangeland Austvoll eaustvoll@hotmail.com

Ingar Voldum ingarv06@student.uia.no

”Alle snakker norsk” står det på filmplakaten. Som et ironisk spark til alle dubbede utenlandske barnefilmer av samme merkelapp. ”99 prosent ærlig” er en helnorsk dokumentar som formidler et lite stykke norsk samtidskultur. Forente minoriteter: Filmen følger fire ungdommer, som til sammen utgjør hip-hop kollektivet ”Forente Minoriteter”. Det alle har til felles er at de er nordmenn med ulike kulturelle og etniske bakgrunner. Assad har pakistansk bakgrunn og har vokst opp på Grønland. Emir flyktet fra krigen i Bosnia, Haji er fra Irak mens Amina er fra Uganda. Det er musikken de lager som galvaniserer dem sammen, og er filmens røde tråd. Følger drømmen: Dokumentaren viser målrettede og fokuserte ungdommer som jobber med musikken og drømmer om plateslipp. Deres ulike musikalske evner og fremføring utfyller hverandres, og speiler også de ulike personlighetene til ”Forente Minoriteter” Det er ofte store motsetningsforhold mellom meninger om hvordan musikken skal lages og framføres, og dette er ofte kimen til filmens morsomste scener. Selvironisk: Det er en ærlig dokumentar, slik som filmer i denne sjangeren har tilbøyelighet til å bli, med et avkledende kamera

som følger ungdommene i deres hverdagsgeskjefter. Resultatet er en humoristisk film med et selvironisk skråblikk. Assad tar selv stilling til hva det betyr å si at du er helt ærlig. – “Hvis du sier at du er 99% ærlig, er du hundre prosent ærlig når du sier at du er 99% ærlig“. Samtidig har filmen mer alvorstunge deler, som når Assad sammen med familien begraver sin mor, eller når Emir reiser tilbake til Bosnia. Disse delene blir ikke framstilt som noen overdrevne emosjonelle bergtopper som det lett kunne blitt. Filmen blir til dels personlig, men aldri privat. Det er en fornøyelig film, som faktisk viser uten å dvele ved det, hvordan felleskapssøken og identitet kan bli drivkrefter bak selvrealisering og ærlighet til seg selv og samfunnet. Konsist komponert: Med sine 74 minutter er den konsis, kort og velkomponert, og er kuttet ned fra 400 timer med råmateriale. Regissør Rune Denstad Langlo fulgte gruppen i to år, og resultatet ble først vist på NRK2 i fjor høst som serien ”Glatte Gater”. Selv med denne overveldende mengden råmateriale, blir det til tider litt påtatt det som ungdommene foretar seg mens Langlos kamera ruller. Den er bare

!!!!

Foto: filmweb.no

Det er ikke lenge siden ”City of God” viste oss hvor hardt livet kunne være i Rio de Janeiro’s verste områder. Ghettoene (favelaene) i Rio er et sted der drap, narkotika, elendighet og blod i gatene er mer eller mindre dagligdagse. ”City of God” viste oss elendigheten fra de kriminelle sin side. Nå kommer ”Tropa de Elite” for å vise oss hvordan det er fra politiets side. Politi og røver: Spesialstyrken BOPE er en gren av Rio’s politi der kun de beste av de beste i politiet får innpass. De rager som en sterk kontrast til det vanlige, korrupte og ineffektive politiet. Historien følger en gruppe mennesker som på en eller annen måte er knyttet til BOPE, både hardhudete veteraner, hungrige rekrutter og flere til. Filmen leker med virkelighetsoppfatningen til disse personene, der de blir utsatt for et umenneskelig press omtrent hver dag. Det er ikke lett å bevare sin forstand når man må sette sin lit til et korrupt politi på den ene siden i tillegg til å støte på ekstremt farlige kriminelle på den andre. På tide med noe nytt?: ”Tropa de Elite” skygger ikke unna med å vise all volden i favelaene. Vi blir vitne til at folk blir regelrett avrettet, både av skurkene og politiet. Det sys ikke puter under armene til seeren. Her får du den meningsløse grusomheten servert rå og uten tilsetningsstoffer. Dette er vel et av

poengene som filmskaperne prøver å få fram. Det er ikke lett å opprettholde institusjoner som etikk, moral og rettskaffenhet når sjansene er mer enn store for at du kikker ned løpet til en pistol på daglig basis. Volden grenser også noen ganger til det rent spekulative. Skuespillet er greit men forglemmelig. Ingen stikker seg ut i særlig grad og filmen kunne hatt godt av å trimme persongalleriet noe. Det kan være vanskelig noen ganger å holde tritt med hvem som er hvem. Med tanke på denne, ”City of God” og andre, kan man spørre seg om brasiliansk filmindustri har skvist ut siste dråpe av favelasitronen. Er det på tide å flytte ut av ghettoen? Brasil er et stort land med mange muligheter. Kanskje det er på tide å utnytte dem. Ingen vinnere: Så mens debatten går om filmen egentlig er et angrep på snillisme, liberalisme eller andre -ismer, sitter man igjen med en følelse av likegyldighet rent kvalitativt sett. I ”Tropa de Elite” er det ingen som kan kåres til vinnere etter at kruttrøyken har lagt seg, mens man som seer kanskje vil føle at de har sett en masete film som ikke er 100% sikker på hva den vil være.

!!!

Foto: filmweb.no

Unikum nr. 6 2008

Kulturkalender 6.okt – 3.nov 05-ut nov 06 08 09 10 10 11 11 13-14 16-07 17 19-31 21 24 24 24 24 25 29

Agder Naturmuseum Østsia Charlies Agder Teater Østsia Agder Teater Sørlandet Kunstmuseum KICK Agder Teater Agder Teater Østsia Javel Pub Arendal Kulturhus Charlies Havana Etcetera KICK På Hjørnet Samsen KICK

Fotoutstilling: Insekter og småkryp Stand-up: Linda M. Mathiassen Konsert: Tommy Tokyo & Starving For My Gravy Konsert: Jørn Hoel og Steinar Albrigtsen Konsert: Gatas Parlament Teater: Mitt navn er Rachel Corrie

01 03

Agder Teater Østsia

Konsert: VAMP Stand-up: Tore Hauknes

Baktanken Konsert: Ingenting Teaterkomedie: Den siste kloke på Terranova Teater: Operasjon Almenrausch Temafest: Oktoberfestival Festival: Oktoberfestival Konsert: Herborg Kråkevik Konsert: 22 Konsert: Tørst Konsert: Madcon Releaseparty: Evan Seleven Battle of the South Filosofikafé: Jostein Gaarder