Unikum 6 – 2009 (oktober) by Studentavisen Unikum

i Un kum

Studentavisen for SĂ¸rlandet

Nummer 3

Ă&#x2026;rgang 9

April 2009

Unikum september 09 Universitetet i Agder Serviceboks 422 Org.nr 984 544 677 Mva Besøk oss: Gimlemoen 24 Telefon: 38 14 21 95 Faks: 38 14 21 92 E-post: red@unikumnett.no Ansvarlig redaktør: Simon eriksen Valvik Mobil: 45 85 25 85 e-post: simon.valvik@unikumnett.no kultur og magasinredaktør: Tone Marie Jørgensen Mobil: 404 68 720 e-post: tone.marie.jorgensen@unikumnett.no Fotoredaktør: Martin Haagensen Mobil: 905 18 636 e-post: martin.haagensen@unikumnett.no Nettredaktør: Vegard Hansen Mobil: 911 01 337 e-post: vegard.hansen@unikumnett.no Sportsredaktør: Henrik ommundsen Mobil: 402 80 835 e-post: henrik.ommundsen@unikumnett.no Redaksjonen: Sturla Arntsen, Stine Vorren, erik Hanssen, Tomas Aamli, Benedicte Hoel, Melanie Bielert, Catrine Berg, Line Therese Byberg, Alexander ellila, Geir Arne Madland, Geir Willy Haugen, Hanadi Maria Sundby, Helene Falstad, Helene Guåker, Helene Hiller, Helene Stenhaug, Henrik Lorentzen, Ida Marie ellefsen, Joakim H. Soltveit, knut Johan Hallsjø Aarvik, kristian Fjeldstad, kristine Marie Berg, Martin Haagensen, Martin Haugen, Martin Nygård, Simon e. Valvik, Sølvi Hogstad, Tore André Nyhus, eirik Solheim Nesdal, Silas dvergastein, Sandra Larsson, Iris engen Skadal. Graﬁsk ansvarlig: Iris engen Skadal Mobil: 90212783 e-post: iris.engen.skadal@unikumnett.no daglig leder/ Annonseansvarlig Sølvi Hogstad Telefon: 38 14 21 94 e-post: solvi.hogstad@unikumnett.no Tipstelefon: 401 04 372 Økonomiansvarlig: Agnes Østebrød desken: Sølvi Hogstad, Iris engen Skadal, Simon e. Valvik, eirik Solheim Nesdal, Silas dvergastein, Joakim H. Soltveit, Sandra Larsson. Trykk: Bjorvand & Skarpodde opplag 3000 Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre skoler tilknyttet Samskipnaden. Avisen er politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis. Alt stoﬀ mottas med takk, og vil bli vurdert. FoRSIdeFoTo: Iris engen Skadal BAkSIdeFoTo: Iris engen Skadal Føler du deg urettferdig behandlet, eller på noen måte uriktig fremstillt av Unikum kan du påklage dette til pressens faglige utvalg, PFU, www.pfu.no.

INNHOLD NYHeT

er å bli gravid – den største trusselen ltur dyrere bøker støtter ku et Studentparlamentsvalg Månedens foreleser ss: n: Pilates ka Unikum gjør ting vi ikke konkurranse: Spicheren Forbrukstips ra ifter bryter lov i Vest Saha dr be ke rs No g: eg nl rin Lese Studentpresten Helsesøster Refleksjoner STA-hjørnet Start/UiA I mål på oslo Marathon

MAGASIN

Studenter om fremtiden Internasjonal spalte terer Ingolv Håland solodebu Frå arkivet: kjønnsskiftet Salg, selgere, solgt Reisebrev: Iran e Unikum tester feststeden kjærlighet og ærlighet Jakten på kjærligheten defondanter Unikumkokken: sjokola Anmeldelser kulturkalender Sist men ikke minst

Når bladene begynner å falle fra trærne er det høst. Mørket kommer sigende, vinden blir kjølig, og temperaturen synker. Dette er årstiden ingen av oss gleder oss spesielt til, men når den først kommer liker vi gjerne å sitte inne med et ullteppe over oss, med varm kakao og en skolebok i hånden. Ja, for mange er dette årstiden hvor skolearbeid står i sentrum. Det blir mer tid til å studere. Selv opplever jeg årlig at motivasjonen for å bli en bedre student stiger når høsten kommer. Tanken på å sitte inne med en bok, med fyr på peisen og noe rolig musikk på cd-spilleren er rett og slett overveldende. Er det på tide å gjøre alvor av tankene. Hva går det utover? Jo, når en endelig har bestemt seg for å være flink og boka er tørket støv av, skjer det som setter en stopper for realiseringen av tankene. Etter noen dager begynner TV, data, spill og andre

aktiviteter å blir mer fristende. Datamaskinen står og roper på deg, spillene og ting som å rydde rommet blir mer givende, for ikke å snakke om TV-en som står på i naborommet. Hvor ble det av viljestyrken, hvor ble det av motivasjonen og trangen til å virkelig gjøre en innsats for utdanningen? Kan jeg utfordre dere? I tiden fremover vil jeg utfordre dere til å dele studietekniker med oss, som fungerer for dere. Å få være student er ikke en selvfølge i alle land. Opptil flere Universiteter og Høgskoler klager på elevene sine og sier at de er for slappe. Gjelder dette også UiA? Send inn deres erfaring med skolelesing og forklar hvordan det fungerer for dere. Redaksjonen vil trekke ut en studieteknikk som vil bli presentert i neste nummer.

Skaﬀ engasjement på CV-en kristine Marie Berg kristine.marie.berg@unikumnett.no

18-35-generasjonen er late, udugelige og navlebeskuende. Er det rart arbeidslivet ikke kaster penger etter oss når vi kommer ut fra studiene med ølbriller og blank CV? Det er mye snakk om studenter som har helt urealistiske forventninger til hvilke jobber de får etter endt skolegang, og hva man kan gjøre i løpet av studietiden for å unngå at CV-en havner nederst i bunken eller i makuleringsmaskina. Ikke minst hvor lett det er. Alle kan gå på skole. Og de fleste kan få gode karakterer. Hvis du sitter på lesesalen, jobber jevnt og trutt, og møter opp når du skal (som kanskje ikke er mer enn 3 dager i uka) så klarer du deg jo fint. Og ikke et vondt ord sagt om det arbeidet man gjør som student, det er flott at man tar studiene sine seriøst. Men vil det ikke stikke litt når du ikke får jobben du vil ha fordi gode karakterer ikke lengre er nok, fordi de ikke sier noe om deg som menneske og dermed er uinteressante? Det er en kjensgjerning, og har vært det lenge nok til at studenter burde henge med på notene, at potensielle arbeidsgivere ser etter det man gjør ekstra. Det man bryr seg om utenfor seg selv og sitt eget velvære, og det man velger å gjøre for å vise karakter, personlighet og det gylne

ordet engasjement. Studenter må nesten slås over hodet med skoleavisa for å se hva den har å tilby som studentaktivitet (dette gjelder også aspirerende journalister!); de må brøles i øret av STA for å stemme; de må dukkes i kjemikalier for å skjønne at vi har et mørkerom som står helt uten brukere. Hvorfor det? Det er nå vi former oss som mennesker, det er nå vi viser hvor vi vil i verden, det er nå vi må gjøre et inntrykk på kjente og ukjente. Og tenker du fremdeles at så lenge du har øl i kjøleskapet, dvd-samling i stadig vekst og billig tannlege så har du det greit nok, må du ta på deg ei anna tenkehette. De som ikke deltar, på valg, i utvalg, i aktiviteter eller organisasjoner, har ingen rett til å klage. Stem blankt om du så er usikker eller giddalaus! Vi lever i en luksusverden som vi tar fullstendig for gitt, og ikke minst hvor vi så vidt legger merke til engasjementet til de som virkelig vil og kan. For alle kan. Snakk med Irene Bredal, eller hvem som helst på STA – der har de en egen ”kokebok” som du får hvis du vil starte opp en ny aktivitet. Der står alt du trenger og du får alle dokumenter i én mappe så du kan ta det i ditt eget tempo. Og hvis du ikke allerede har hørt/sett det meste av aktivitetstilbud på skolen, les i STATUS.

Det er ikke mange som har den muligheten til driftsstøtte som studentene ved UiA har. Skulle du være skikkelig ambisiøs og pengene der ikke strekker helt til, så søk Sørbok. Der legger alle studentene igjen tusenvis av kroner hvert år, og mye av dette går rett tilbake til ildsjelene som gidder å søke. Her kan du faktisk ikke skylde på finanskrisa. Hva trengs for å starte en aktivitet? Vilje, bein til å gå opp til STA på, 14 interesserte medstudenter og en hel del tid. En hel del vakker, givende, engasjerende, morsom og sosial tid. Hva har TV-en din gjort for å fortjene ditt selskap i det siste? Øldrikke-tid, tresmak i rompa og løsemiddelskader etter markeringstusj hører med til den skjønne studietid. Men ville du ansatt en som kom med det som argumenter på intervju? Vi stiller skyhøye krav til hva arbeidslivet skal gi oss når vi freshe og flinke går ut av universitetet – så hvorfor skal ikke de stille høye krav til oss? Studentaktiviteter er ikke en rubrikk på CV-en, det sier noe om hvilken kategori menneske du tilhører; de som har det helt fint med å pille i navlen sin, eller de som ser at verden handler om så mye, mye mer.

NYHETER

– Den største trusselen er å bli gravid

Marte Gerhardsen fra Care Norge

Årets TV-aksjon skal blant annet bidra til at kvinner i fattige land som Niger, skal få hjelp til å mestre sin egen hverdag. Dette i form av blant annet kurs, informasjon og rådgivning.

Foto: Nina Ruud

som hadde behov for hjelpen deres.

Simon Eriksen Valvik simon.valvik@unikumnett.no.

VANSKELIG SITUASJON. – Er du født som jente i dag har du trukket taperloddet. Det høres helt forferdelig ut, men det er det også, forklarer Kvaslerud. En av de største truslene for en kvinne er å bli gravid. Dette blir gjerne forbundet med sykdom eller død, på grunn av de uhygieniske forholdene. – Norge har selv vært der disse landene er i dag. Nå kan vi være med på å gi tilbake.

Anita Mørland Kvaslerud er fylkesaksjonsleder for TV-aksjonen. Hun håper studentene ved Universitetet ønsker å både hjelpe, både som bøssebærere og givere. – I år er det Care som får vår støtte. TV-aksjonen eies av NRK. Tradisjonen er at tematikken endres fra år til år, og nå er turen kommet til kvinner i fattige land, sier Kvaslerud. Care er en av verdens største hjelpeorganisasjoner som jobber spesielt mot jenter og kvinner. Organisasjonen ble opprettet av USA i 1946 for å hjelpe Europa etter krigen. Da de var ferdige valgte de å fokusere på andre verdensdeler

Stor interesse. Kronprins Haakon er TV-aksjonens beskytter, og det har ikke manglet på tilbakemeldingen. - Mikrofinans er en effektiv og bærekraftig måte å bekjempe fattigdom på. Gjennom mikrofinans kan kvinner få mulighet til å forsørge seg selv og sin familie. Vi ser mange og gode eksempler på at dette arbeidet nytter, og at det å støtte kvinner i fattige land ofte kommer hele lokalsamfunnet til gode, sier Kronprinsen i en pressemelding. – Det har kommet inn masse positive kommentarer. Jeg tror de fleste er enige i at dette er et bra prosjekt. – Noen spør oss hva som skjer med

mannen oppi dette. Vi håper at de gjennom prosjektene vil få respekt for kvinner, og får lyst til å lære mer. Det blir blant annet opprettet egne spare- og lånegrupper for mennene også. Slik at de skal bli inspirert og motivert. For å nevne noen kjente personer som støtter Care kan vi trekke fram USAs president Barack Obama, og hans kone Michelle. Det samme gjør Bill Gates. Markedsfører seg gjennom Twitter. For å nå de unge har TVaksjonen nå tatt i bruk nye metoder for å nå den etterlengtede målgruppen. – Vi har tatt i bruk både Facebook og Twitter i jakten på de unge. Vi ønsker å engasjere dem til å selv delta aktivt med hjelp og støtte. Vi legger til rette for at de som ønsker det kan få bruke våre logoer og annet utstyr, dersom de ønsker å lage fakkeltog, holde appeller eller andre ting. Kvaslerud er opptatt av at informasjonsarbeidet i forbindelse med TV-aksjonen skal klare å overføre kulturen og givergleden til de yngre. – Snart tar de unge over landet. Da mener vi det er viktig å ikke glemme gavmildheten vi er kjent for. Vi prøver å videreføre kulturen, slik at vi vil forsette

å gi andre medmennesker den hjelpen de trenger. Alt hjelper.Mange av oss er skeptiske til å gi penger gjennom å ringe høyt takserte telefonnummer eller SMS. Skepsisen pleier å ligge i om pengene kommer fram, og hvor mye vår støtte egentlig vil hjelpe. Kvaslerud ønsker å si noen ord om dette. – Alt som kommer inn hjelper. Innsamlingen er seriøs og blir nøye kontrollert. Folk som velger å støtte aksjonen skal vite at deres støtte er gull verdt, og at det i aller høyeste grad hjelper dem som trenger det. – Det handler om å få med flest mulig, engasjere og motivere for å få folk med på å få en global solidaritet for kvinner.

Rekordår I Norge satte vi rekord i 2007. Da kom det inn hele 238 millioner kroner. I Vest-Agder økte givergleden fra 11. til 3. plass fra 2007 til 2008.

NYHETER

FoTo: Iris engen Skadal

MeST PeNSUM FoR PeNGeNe

Unikum sammenlignet bokpriser ved syv bokhandler. Her prisen for syv tilfeldige bøker: Ark.no 2816 kr

Sørbok 2779 kr

Akademika.no 2713 kr

Bokkilden.no 2647 kr

Ord.no 2472 kr

Capris.no 2344 kr

Dyrere bøker støtter kultur UiA`s Sørbok kommer dårlig ut i Unikums test av pensumpriser. Til gjengjeld er overskuddet en viktig støtte for studentvelferden. daglig leder åsa Grønningsæter Aglen tror nedsatte priser vil svekke studentenes goder. Silas dvergastein silas.dvergastein@unikumnett.no

Da Unikum sammenlignet prisene på syv tilfeldig valgte bøker, kom Sørbok nest dårligst ut på lista over Unikums utvalgte bokhandler. Med en 435 kroners ledelse i forhold til det billigste alternativet, er bokhandelen gjennomsnittlig 62 kroner dyrere per bok. Daglig leder Åsa Grønningsæter Aglen i Sørbok mener studentene får mye igjen for pengene, og har ingen planer om å

senke prisene. – Store deler av overskuddet til Sørbok har vi overført til noe som heter Sørbok kulturfond. I tillegg går penger vi har generert opp igjennom årene til samme formål, sier hun. VIL STIMULErE. – Studenter kan gjennom fondet søke om økonomisk bistand til kulturaktiviteter. Formålet er først og fremst å stimulere til kulturelle aktiviteter blant studerende ved universitetet, forklarer lederen. Hun nevner idrettsturneringer, konserter og musikaler som eksempel på arrangementer som kan motta støtte. – Eksempelvis dannet linjen for rytmiske fag trommegruppa Bom Bom Patruljen med støtte fra oss. Det er selvfølgelig underforstått at disse da må opptre, og i det hele tatt vise at de bruker støtten på en fornuftig måte. De var blant annet med og gikk årets 17. Mai tog i tillegg til å bidra ved åpningsseremonien her på UiA ved studiestart. Ellers har vi hatt studenter som søkte om støtte til å arrangere Lacrosse-turnering, og vi var også med og støttet musikalen

”Press Play” som ble arrangert på Pir 6, legger Grønningsæter Aglen til. VIL prOMOTErE Lederen mener Sørbok jobber hardt for å promotere tilbudet. – Vi opplever at studentene er positive til Sørboks fond, og tror opplysninger om tilbudet vil gagne bohandelens renomè. Derfor har vi både plakatkampanjer og brosjyremateriell med informasjon om ordningen, forteller hun. I tillegg har Sørbok informert om fondet gjennom en stand på universitetsplenen under fadderuken. – Vi bruker mye penger på å få dette budskapet ut til folk, men det kan selvfølgelig alltid bli bedre, konkluderer Grønningsæter Aglen. Til tross for dette finnes kanskje noen som føler at de hadde vært bedre tjent med billigere bøker fremfor å ufrivilling støtte ting de ikke kjenner til. Aglen stiller seg forstående til at dette kan være en problemstilling. – Jeg kan selvfølgelig forstå at alle studenter i utgangspunktet vil ha

pensumbøkene så billige som mulig, og vi i Sørbok er selvfølgelig klar over at vi har konkurranse fra nettbokhandler og andre forhandlere. Like fullt er vi pliktige til å holde faste priser på alle nye lærebøker og da må vi følge veiledende priser, sier hun. Den daglige lederen informerer om at Sørbok arrangerer pakketilbud ved semesterstart for å gjøre det rimeligere for studentene. – Vi prøver å gi rabatterte læremidler der det er mulig. Men det er viktig at vi i tillegg har rom for nyinvesteringer i butikken og lignende. Det skal blant annet bygges en flott ny butikk i Grimstad og dette må vi jo finansiere, legger hun til. – Studentene kan uansett trøste seg med at ingen skal gjøre seg rike på deres penger. Vårt mål er å anvende overskuddet på en måte som øker studentvelferden, og personlig tror jeg at en prissenkning hadde gått ut over andre goder som studentene har.

NYHETER

Bestemmer studentenes fremtid denne måneden skal det velges hvem som vil være med å forme hverdagen til studentene på UiA. Nå oppfordres alle til å bruke stemmen, med støtte fra statsministeren. Simon eriksen Valvik simon.valvik@unikumnett.no

STA-leder Irene Bredal gleder seg til valget og oppfordrer alle til å bruke stemmen sin. – I fjor satte vi valgrekord med 20,3 % oppslutning. Det var jeg veldig fornøyd med, men vi har all intensjon om å slå denne i år. Vi oppfordrer alle til være med å slå den. For å markere valget har STA tatt i bruk virkemidler som plakater og stand i Vrimlehallen og kantina. I tillegg kommer også tillitsvalgte og de ulike studentaktivitetene som har spilt en viktig rolle i prosessen med å videreformidle budskapet. STUdENTENGASJEMENT. I Studentparlamentet sitter det 18 faste representanter fordelt respektivt på hvert enkelt fakultet og avdeling etter størrelse. Den gutten og den jenta med flest stem-

mer på hvert fakultet og avdeling havner i fakultetstyret og avdelingsstyret. – Studenter i Agder har det godt. Vi har en del gode privileger. Disse kan fort bli tatt fra oss dersom ingen bryr seg om å beholde dem, sier Bredal. Typiske saker Studentparlamentet jobber med er åpningstider i lesesalen og høringer om eksamensreglementet. Det er en del nasjonal studentpolitikk som blir tatt ned på lokal nivå, slik som studentboliger og en del velferdssaker. – Studenter bør bry seg om hvem som sitter i paramentet. En bør gi dem som sitter der legitimitet. Studentene bør gi stemmen sin, og dermed vise at de bryr seg om hvem som skal være med å forme deres hverdag på skolen.

på besøk under minneforelesningen dedikert til Jon Lilletun på Universitetet i Agder i fjor, valgte han å si noen ord om studentengasjementet. –Dere bør i det minste vise den hardtarbeidende studentorganisasjonen så pass respekt at dere stemmer ved valget. åpNEr fOr ALLE. Studentparlamentet er ikke en fysisk ting som sitter på et bestemt sted. Det er ulike lokaler som benyttes til møter og lignende. Alt er åpent slik at studentene selv kan komme og være til stede. De som ønsker å komme i kontakt med organisasjonen kan gjøre dette via STA, som så tar dette videre.

Antall representanter: Fakultetet for Økonomi og Samfunnsfag: 4 faste + 4 vara Fakultetet for Humaniora og Pedagogikk: 3 faste og 3 vara Fakultetet for Teknologi og Realfag: 3 faste og 3 vara Fakultetet for Helse og idrett: 3 faste og 3 vara Avdeling for lærerutdanning: 3 faste og 3 vara Fakultetet for kunstfag: 2 faste og 2 vara

hAr STATSMINISTErENS STøTTE. Da Jens Stoltenberg var

Illustrasjon: erle H. Wright - velferdsansvarlig i STA-styret. Foto: Sølvi Hogstad

NYHETER

MÅNEDENS FORELESER

The professor formerly known as Prince Unikum har fått tips fra flere studenter som har hatt Michael J. Prince som foreleser om at dette er en mann som vet hva han driver med. Spent møtte derfor Unikum opp på kontoret hans på Institutt for fremmedspråk og oversetting. Joakim H. Soltveit joakimsoltveit@unikumnett.no

Han fremstår som en hyggelig og omgjengelig kar, med skjegg, briller og middels langt mørkt hår. – Jeg er den eneste på Universitetet som har fagområdet ”Amerikanske studier”, svarer han på spørsmål om hva det er som skiller han fra andre forelesere. Prince er 51 år og bosatt på Gimlekollen, har Cand. Mag fra Universitetet i Bergen, spiller gitar i band, og liker jazz, rock og elektronisk musikk. – Er det noe jeg virkelig setter pris på, sier han før telefonen hans plutselig ringer, og jeg hører han si: – Jeg er litt opptatt nå. Hva? Ja, jeg har karri og lam hjemme hos meg. Ja flott, ringer deg senere. Hvor var vi så, spør han. – Jo, så det jeg liker, er å begeistre meg for et tema, lære mye om det og dele den kunnskapen med andre, i mange tilfeller studentene jeg underviser, sier han entusiastisk. Og kunnskapsrik er det ingen tvil om at han er. Kontoret hans er stappfullt av tunge fagbøker, hefter, artikkelsamlinger og kompendier. – Jeg liker veldig godt å ha forelesninger og liker jobben min godt. I tillegg har jeg fått positive tilbakemeldinger fra studenter på forelesningene mine, smiler han.

fungert. Da har jeg måttet si: – nå er det tissepause. Han får frem smilet hos journalisten, før han fortsetter: – Men jeg liker ikke helt at folk sitter med laptops, fordi jeg synes det skaper en barriere mellom student og foreleser, selv om studentene noterer flittig. Og nå har jeg observert at studentene tar med seg stadig mindre laptoper til forelesningene, sier han med et skjevt smil. – Tidligere hadde jeg et kurs for masterstudenter, og da var det en gjeng som satt på første rad og noterte skikkelig heftig, og trykket hardt på tastene. De kalte jeg bare ”laptop failings” for meg selv.

UhELdIG MEd TEKNOLOGIEN. Da Unikum spør han om det finnes noe han misliker når han foreleser, tenker han seg om, før han svarer: – Det er sjeldent det kommer avbrytelser under forelesninger, så det pleier å gå greit. Men jeg har hatt noen uheldige episoder da teknologien har sviktet under fremføring, og datamaskinene ikke har

Lp OG fILM. Michael forteller at han blant annet bruker LP-plater og film i undervisningen, og da jeg spør hvem han helst ville vært og hvorfor, kommer svaret før spørsmålet er ferdig: – Johnny Depp. Hvorfor? – Jeg mener at han er den største skuespilleren i vår tid. Han har et utrolig talent, og han er en mann, så forvan-

TO Ord. Michael får spørsmål om å beskrive seg selv med to ord. Det blir stille, før han sier: – Da må jeg tenke. Så brer det seg en stillhet over rommet, og jeg kan høre hosting fra naborommet og fugler som kvitrer utenfor vinduet. Han legger pekefingeren på haka og tenker. – Kanskje jeg noen ganger er litt for selvopptatt og ikke ser at andre kjeder seg. Nei stryk det forresten, og skriv entusiastisk. Entusiastisk og nysgjerrig, sier han.

Foto: Privat

dlingen ville gått greit, ler han. IKKE Sprø påfUNN. Til slutt ønsker Unikum å vite om han ønsker å straffe studentene om de kommer for sent til timene, etter diverse rykter om at noen forelesere vil tvinge studentene til å gjøre sprø påfunn slik at de ikke kommer for sent igjen. – Nei, jeg skulle faktisk ønske at alle studentene kunne kommet i tide, men med så lang fartstid jeg har både som student og foreleser, vet jeg veldig godt

at det ikke er mulig. Men om det er noen som kommer for sent, ville jeg gjerne sagt til den enkelte student: “Velkommen skal du være”. For om jeg står overfor et valg mellom å gjøre noen flau, eller oppmuntre dem, velger jeg uten tvil å oppmuntre dem! Min far sa: “Om noen gjør noe bra, så si det så andre hører det. Om noen gjør noe dårlig, så si det til dem privat så ingen andre hører det”. Det følger jeg så godt som det er mulig. Men jeg vil presisere at jeg liker at folk kommer i tide!, ler han.

NYHETER

Unikum tester:

Pilates

Redaksjonen i Unikum har begynt med en ny spalteserie som heter ”Unikum tester”. Fremover vil vi teste ulike aktiviteter og sportstilbud, og de tre utvalgte stakkarene Tomas, Bendik og Erik ble sendt ut for å teste mytene om pilates, og kanskje scoope litt damer.

Erik Hanssen eirik.hanssen@unikumnett.no

Erik Hanssen (t.v) trener Pilates med Bendik (t.h) og Tomas

Alle tre hadde vi hørt mye om hvor feminint pilates er, og i løpet av treningen fikk vi på en måte bekreftet denne myten. Utsagnet ”å føle seg som en fisk på land” har vel sjelden vært mer treffende for vårt vedkommende. Med få unntak var salen full av spretne, pene jenter som strakk og bøyde seg i de underligste positurer. Og så var det oss.

Stive og rullende I dyp konsentrasjon lå vi der og rullet på gulvet, litt uforstående til uttrykk som: ”Cat stretch”, ”død flue” og ”skjellstrekk”. Men slitne ble vi, og kanskje vi hadde blitt enda mer utslitte dersom teknikken hadde sittet litt bedre. Vi var rett og slett for stive i kroppen til å gjøre øvelsene riktig.

Foto: Iris Engen Skadal

For kropp og sjel Pilatestrening gir deg en bedre holdning, og du får styrketrening fra innsiden og ut. Det er trening for både kropp og sjel, og i tillegg til strammere mage og sterkere kropp, får du større overskudd og mer energi. Instruktøren vår, Judith (53), er det perfekte eksempelet på at treningen virker. Hun trener kun yoga

og pilates, og har aldri vært i bedre form.Nytt kurs starter i uke 42, og for å få mest mulig ut av treningen, anbefaler Judith nybegynnerkurset til å begynne med. Dersom du ønsker en treningsform som ikke bare trener de synlige musklene, men som heller gir en gjennomtrent og stram kropp, er pilates noe for deg!

Konkurranse Vinn et semester eller månedskort på Spicheren. Alt du trenger å gjøre er å svare på tre kjappe spørsmål om et av Norges fremste treningssenter. 1.

Spicheren har fått sitt navn etter et voldsomt slag i 1870, hvor mer enn 8000 militære mistet livet. I hvilket land foregikk dette slaget?

A. B. C.

Tyskland Frankrike Nederland

2. A. B. C.

Hvilket år ble Spicheren treningssenter ferdigstilt? 1999 2000 2001

3. A. B. C.

Hvilken treningsform er blant høstens nyheter på Spicheren? Kickboksing Spicheren Bootcamp Morgensykling

Svar og personlige opplysninger sendes til konkurranse@unikumnett.no

Svarfrist 24. oktober

NYHETER

Frotsing er ikke nødvendigvis inkludert i studielån og stipend. Illustrasjonsfoto: Iris Engen Skadal

Fornuftig forbruk Det er en kjent sak at studielånet aldri strekker til. Tone Marie Jørgensen tone.marie.jorgensen@unikumnett.no

Skal en spise god mat, treffe venner på kafè, være sosial ute i helgene, og fornye garderoben innimellom, så er det plutselig ikke penger igjen til kompendium og skolemateriell. Så kommer eksamen. Og det å stryke i fag fordi den daglige kaffe latten skal inneholde dobbel espresso og tilsatt smak, med muffins eller brownie på siden, det er ikke særlig festelig når du må sette deg ned på nytt, med alle bøkene denne gang, å lese til eksamen på ny. Spe på med helgejobb. Og med dette mener jeg ikke at en ikke skal kose seg og nyte livet. Det jeg peker på er at stadig flere studenter forventer at en skal kunne leve som om en var i full jobb med god lønn. Mange studenter

går ut hver helg, spiser og drikker på kafè, handler ting og tang flere ganger i måneden. Mange studenter har jobb i tillegg til studier. Dette har egentlig alle tid til, selv om noen velger å ikke jobbe. Studentstillinger i kommunen utlyses kontinuerlig, og selv om lønnen ser litt halvveis ut, kommer det gjerne tillegg oppå grunnlønnen. Velger en for eksempel å jobbe i påskeferien kan en sitte igjen med det tredoble av andre uker. Så får en heller gjøre opp for ”tapt” ferie med noen langhelger ellers. Enkle grep hjelper. Som student er det flere enkle grep en kan ta om økonomien, og likevel få noen oppmuntringer i hverdagen. Under kategorien ”Gis bort” på finn.no er det mange

skatter å oppdage. Møbler herfra kan vel å merke trenge et malingsstrøk eller en omgang med pussepapir, men en slik oppgradering koster godt under hundrelappen. Og hva er vel gøyere enn å fornye hybelen med friske farger i høstmørket? tilbudsaviser. Et annet tips er å ta seg tid til å lese tilbudsavisene fra matbutikkene. Det blir dyrt i lengden å handle på Joker på vei hjem fra skolen. Ofte finnes Fjordland og diverse pizzaer til halv pris, komper til ti kroner, og på husholdningsartikler kan du få to for prisen av en. Ta deg tid til å bla igjennom reklamen så kan du spare flere hundre hver måned. De fleste av oss har mer enn vi trenger

av klær. Et tips for å unngå shoppingrunde på shoppingrunde i byen og på senteret, er å hente frem klær og ting du ikke bruker så ofte, og gå sammen med venner å bytte eller byttelåne. På den måten får du noe nytt og spennende uten å betale ei krone. Selv vet jeg at det ikke er lett å erstatte den gode kaffen på skolen, men det hjelper hvis en venner seg til å lage god, rimelig, kaffe hjemme. Og hvis en er avhengig av å ha smak i tillegg, så får en kjøpt de samme sirupene i butikker som spesialiserer seg på kaffe. Lykke til med å skaffe de siste skolebøkene før eksamen.

NYHETER

Norske bedrifter bryter internasjonal lov i Vest-Sahara Hvert år arrangerer Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) en politisk kampanje. I år er det situasjonen i VestSahara som står i fokus. Den tidligere spanske kolonien har siden 1975 vært okkupert av Marokko, og mer enn 165 000 Saharawiere har flyktet over grensen til Algerie hvor de bor i flytningeleirer. FN erklærte allerede i 1963 at landet skulle ha rett til selvbestemmelse, men Vest-Sahara er fortsatt Afrikas siste koloni. dISKrIMINErING. Befolkningen i Vest–Sahara lever under svært vanskelige forhold og retten til å ytre seg er svært begrenset. Landet er delt i to av en 2200 km mur, hvor Marokko okkuperer

kystsiden. Saharawiene har dermed begrenset tilgang til store mengder av naturressursene som landet har. For de som ønsker å ta høyere utdanning finnes det ingen muligheter for det på Saharawisk side, og studerer man ved et marokkansk universitet er diskriminering ofte en del av hverdagen.

60 prosent av selskapet Gearbulk som frakter fosfat fra Vest-Sahara til NewZealand. Selskapet Sjøvik AS, basert i Midsund på nordvestlandet, har både fiskelisenser og produksjonsanlegg i Vest-Sahara. Kort sagt: Marokko stjeler Vest-Sahara sine ressurser, med norske bedrifters hjelp!

NOrGE STJELEr rESSUrSEr. Tidligere i år protesterte studenter fra Vest-Sahara mot at det norske seismikkselskapet Fugro-Geoteam lette etter olje i landet på oppdrag fra Marokko. Dette er i strid med internasjonal lov og ved å gjøre dette sørger norske bedrifter for opprettholdelsen av Marokkos okkupasjon. Dette er dessverre ikke et enkelttilfelle. I Bergen eier Jebsen- familien

bEdrIfTENE Må UT. SAIH krever at norske bedrifter skal ut av Vest-Sahara! Det er på tide at norske bedrifter tar ansvar, og ikke bryter internasjonal lov. SAIH krever også at UD oppretter et uavhengig ombud for bedrifters samfunnsansvar som kan vurdere om norske bedrifter bryter menneskerettighetene. Studenter over hele landet vil i perioden 5. til 9. oktober delta i forskjellige

arrangementer for å gjøre andre studenter oppmerksomme på situasjonen i Vest-Sahara. SAIH-Kristiansand forventer at norske bedrifter tar samfunnsansvar og ikke gjør situasjonen verre i Vest-Sahara enn det den allerede er. I 2009 burde det ikke lenger være noe som kalles en koloni! Ønsker du å gjøre noe? Kom bort på standen vår i kampanjeuken og gi din underskrift. Vis at også du tar avstand fra at norske bedrifter bryter internasjonal lov og bidrar til undertrykkelsen av flere hundre tusen mennesker. Catrine berg Lokallagsleder, SAIh-Kristiansand

NYHETER

Et vindu midt i livet Med mindre vi har trukket oss fullstendig ut av denne verden, vil våre liv være et vindu for andre. Folk kan se hva vi er opptatt av gjennom våre ord, handlinger og prioriteringer. Og det kommer vel knapt som noen overraskelse at andre som regel ser temmelig tydelig hvilke verdier vi tror på. Slik sett lever vi ikke bare for oss selv – ingen lever vel i grunnen bare for seg selv. For selv om vi aldri skulle gjøre noe for et annet menneske, gjør vi noe med andre mennesker selv om vi ikke vet det eller er oss det bevisste. En filosof sa en gang at ”den enes trofasthet er en annens håp”. Når vi for eksempel tilgir eller søker en annens beste, blir vårt liv et vindu mot en ny virkelighet for andre. Denne virkeligheten bærer alle mennesker en lengsel etter, selv om de kanskje bare sjelden får et

glimt av den. Fordi vi ofte ser så lite til fred, rettferdighet og barmhjertighet, tviler vi ikke bare på at dette er noe det er mulig å oppnå, men vi kan kanskje til og med tvile på verdien i det. Men deler av verdien viser seg når noen lever for rettferdighet og fred. Mennesker som bygger opp, lever positivt, og utstråler kjærlighet og respekt. For selv om de ikke lykkes med å skape en bedre verden, lever de i det minste som vinduer der man kan se at en slik verden både bør og kan finnes. Hjelp meg – hjelp oss alle til å være slik at når andre kikker inn våre vinduer ser de fred, håp og respekt.

Ønsker du kontakt med meg har jeg trefftid: Gimlemoen: Bygning 46 i Sigrid Undsets hus, hver onsdag og torsdag kl. 12.00 – 14.00. I Arendal: Dekanuskontoret tirsdager i partallsuker kl. 10.00 – 12.00. I Grimstad: Rom 1201 i gamlebygget, tirsdager i partallsuker kl 12.30 – 14.30. Stikk innom, ring, eller send en mail.

Hilsen Helge Smemo Studentprest Tlf: 38 14 21 40 eller 918 73 539 E-post: helge.smemo@uia.no

Helse er viktig Kjære student, de første ”berusede” studiestart-dagene er over. Hverdagen har startet med alt den gir av utfordringer og gleder. Hos oss på SiA helse har det vært stor pågang av studenter som trenger et menneske å snakke med. Og det er alle typer problemstillinger. Det er flott at dere tar kontakt og målet vårt er å støtte dere slik at dere mestrer studiehverdagen. Denne høsten har jeg fått økende henvendelser fra studenter som er bekymret for medstudenter. Jeg blir både glad og stolt over at dere bryr dere om hverandre. IKKE SLUTT MED DET! Det er bedre å spørre en gang for mye enn for lite. Det er så viktig å bli sett; mange mennesker blir ikke sett av dem de trenger å bli sett av, eller blir ikke sett slik de ønsker. Om du ikke kan gjøre noe annet enn å lytte så er det mye verd og i den forbindelse kan du henvise til

oss på SiA helse for videre oppfølging. Jeg håper du er godt i gang med å studere? At du har funnet noen å studere sammen med? At du klarer å nyte friheten det er å være student, og at du klarer å finne en struktur på dagen din. Det er nemlig ikke så lett som mange tror. Det er fort gjort å glemme at å studere er som å jobbe – at studiedager ikke er fridager men arbeidsdager. Se deg om etter en student du kan støtte deg til, en som kan ”bidra når det blåser på toppene” og det faglige innholdet ser helt uoverkommelig ut. Midt oppi alle utfordringer som dere har vil jeg slå et slag for fysisk aktivitet. Er sikker på at flere av dere har gjort dere kjent med Spicheren treningssenter eller den flotte naturen som vi har rett utenfor universitetet. Et ordtak sier at ” for å få energi må du bruke energi”. Kanskje det å bli fysisk aktiv kan hjelpe deg i din studie-

hverdag? I tillegg til å bli i bedre fysisk form vil din psykiske helse bli bedre. Det gjør deg bedre rustet til å tåle hverdagen som menneske og student på universitetet. Jeg ønsker deg en flott oktober måned og lykke til med studiet. Trenger du noen å snakke med ikke nøl med å ta kontakt med oss på SiA helse. Du finner info på www.sia.no og www.uia.no Vennlig hilsen Eli Stålesen Leder av SiA helse Tlf: 38 10 13 54 eller 99507559 E-post: eli.stalesen@sia.no

NYHETER

Kundeservice?!?? Jeg har nettopp flyttet, slik som sikkert mange av dere har gjort ved semesterstart. Jeg bor hos privat utleier, i den anledning har jeg måttet tegne internett, strøm og parabol abonnement. Selv ser jeg på meg selv som en kar med tekniske ferdigheter, men når ikke disse ferdighetene er nok er det godt å kunne ringe til kundeservice for å få hjelp. Trodde jeg. Jeg hadde problemer med tilkoblingen og signal på mottakeren for parabol, og samtalen med leverandøren begynte cirka. slik: - Ring, ring. Velkommen, tast 1 for privat kunde, tast 2 for bedrift. 1. Tast 1 for betaling av giro, tast 2 for spørsmål om abonnementet, tast 3 for montering og leveranse, tast 4 for andre tjenester. - 4. Vennligst vent på svar. Jeg ventet i 1 minutt, også kom beskjeden: - vi har for tiden stor pågang på våre telefonlinjer og beregner ventetiden til 5 minutter. Du står nå som nummer 7 i køen. Ja-ja, tenkte jeg, da kan jeg gå på do.

Var tilbake 2 minutter senere, og ventet tålmodig. Så fikk jeg en ny beskjed: grunnet tekniske problemer og for tiden stor pågang på våre telefonlinjer, beregner vi ventetiden til 15 minutter. Du står nå som nummer 17 i køen. � Hva?! Unødvendig å si ble jeg irritert, ettersom det var tredje gang jeg ringte inn den dagen, og ventetiden hadde vært minimum 15 minutter hver gang. Da kunne like gjerne alternativene vært: Velkommen, tast 1 for privat kunde, tast 2 for bedrift. � 1. Tast 1 hvis du synes tjenesten vår er en katastrofe, tast 2 hvis du angrer på at du valgte oss som leverandør, tast 3 hvis du ønsker å knuse dekoderen med en slegge, tast 4 for andre tips for å få ut aggresjonen. Det minner meg om en annen historie jeg hørte. En kar på et stort norsk varehus, la oss kalle han Konrad, spøkte med kunder som ringte inn. Det begynte forholdsvis uskyldig med at han sa: - du står nå som nummer 60 i køen, selv om ingen stod i kø. 1 minutt senere: -

du står nå som nummer 59 i køen. Men så ble det verre, for når kundene ringte inn svarte Konrad: - du er nå nummer 60 i køen. -tast 1 for kvinne, tast 2 for mann. Om det var en kvinne og hun tastet 1, ble neste spørsmål: - tast 1 om du ser pen ut, tast 110 om du er stygg. � 1. � du blir nå satt over til vår kundebehandler. Velkommen, hva kan jeg hjelpe deg med? Også ble det enda verre: - tast 1 om du er en kvinne mellom 20 og 25 år, singel og ser pen ut, tast 2 om du er kvinne over 40, har rynker og ser ut som du er overkjørt av en dampveivals. Det var den siste uken hans, så han skulle uansett slutte der. Men tilbake til mitt problem. Jeg kom meg aldri noen vei med parabol leverandøren, så da bestemte jeg meg for heller å ringe strømleverandøren og tegne abonnement. � Velkommen, du står nå som nummer 4 i køen, men ettersom vi er totalt inkompetente og sliter stort for øyeblikket, så er ventetiden 1 time. Kanskje Konrad har fått seg ny jobb?

Joakim Soltveit

Bryr du deg? Først av alt vil jeg gratulere alle tillistvalgte med å ha blitt valgt til denne viktige jobben! Vi i STA har i det siste gjennomført tillitsvalgtkurs på alle fakultetene og avdeling for lærerutdanning. Vi håper at alle dere tillistvalgte har lært masse på disse kursene, og at dere nå er godt forberedt til å gjøre en god innsats for klassene deres i året som kommer. Det vil også bli arrangert en sosial kveld for dere tillitsvalgte i oktober. Denne kvelden vil være en fin mulighet for dere å bli kjent med andre tillitsvalgte på fakultetet og UiA generelt. Vi håper så mange som mulig vil benytte seg av dette. Sist, men ikke minst, vil jeg ønske dere lykke til med det kommende studieåret. Jeg ser frem til et godt samarbeid med alle sammen. Fra 12.-21. oktober avholdes det valg til studentparlamentet, fakultetsstyrene og avdeling for lærerutdanning. Valget

foregår på Fronter, og du logger deg inn på vanlig vis og finner frem valglokalet under romvelgeren. Her vil man finne en kandidatliste, og du krysser av for inntil to kandidater og trykker på knappen med stem. Det er en kjensgjerning at valgdeltakelsen er lav ved disse valgene, i fjor satte STA valgrekord med 20,3 % valgoppslutning. Det vil si at 2 av 10 studenter ved UiA orket å bry seg om hvem som skulle tale sin sak i 2009! Synes DU det er godt nok? Bryr du deg om hvem som taler din sak? Synes du at du har det bra som student ved UiA? Hva om du stod i fare for å miste alle de godene vi studenter har? Hva om lånekassen plutselig ble lagt ned, kantina bestemte seg for å sette opp middagsprisene til 100 kr eller lesesalene ble stengt klokken 16.00 hver dag? Ville du da synes det var viktig hvem som talte din sak? Å stemme tar deg 45 sekunder, og vi

i STA oppfordrer dere alle til å bruke noen sekunder av ditt liv til å bry deg om hvem som taler din sak. Å ha mange goder er et privilegium, men det betyr ikke at de er en selvfølge! Om du har noen saker du ønsker å ta opp eller ønsker at vi skal ta opp, send oss en e-post eller kom på besøk. Vi er her for dere! Vi vil ønske dere en riktig så fin oktober, og husk at studier er mer enn bare å studere. Sitt i kantina en halv time ekstra for å skravle, inviter noen på kino og gå en tur i godt selskap. Vennlig hilsen Irene Bredal, leder av Studentorganisasjonen i Agder og Maria D. Larsson, tillitsvalgtansvarlig i Studentorganisasjonen i Agder www.stastudent.no

NYHETER

I mål på Oslo Marathon Hvordan er det mulig å kombinere studiene, jobb og fremdeles greie å holde seg i form? Unikum ble med to UiA-studenter på oslo Marathon, og ﬁkk svar.

Melanie Bielert melanie.bielert@unikumnett.no

”Studentene skal ha 37,5 timers arbeidsuke for å fylle [vår] forventning om hvor mye de må jobbe.”, melder UiA på sine nettsider. En uke består av 168 timer. I gjennomsnitt sover man 56 timer i uken og er 37,5 timer på universitetet. Det betyr at man har 74,5 timer til overs til andre ting. Ikke alle studentene bruker tid fra de rundt 10 ”ledige” timene per dag til å holde seg i fysisk aktivitet. Men burde det ikke være mulig å trene 3 ganger i uken uten å føle at det krever for mye? Jeg fulgte en student og en stipendiat fra UiA til Oslo Maraton. Der kunne jeg se at det finnes rikelige mengder med folk som har lyst til å utfordre seg selv og kroppen sin. Dette året deltok 10.939 mennesker på Oslo Maraton. Kun 120 deltakere har bosted i Kristiansand og bare 27 deltok i aldersgruppen mellom 18 og 34 år. Helle Ingeborg Mellingen og Anders Johansen svarte på noen få spørsmål om maratonen og forberedelsene før løpet som gikk av stabelen 27.september 2009. TIL STOrbYEN fOr å LøpE. Helle Ingeborg Mellingen (30, Stipendiat ved nordisk og mediefag) Hvorfor deltar du på Oslo Maraton? – Det gir muligheten til å trene hele året og til å reise til en stor by. Hvordan forbereder du deg? – Jeg begynte å trene i mars og har 3 til 4 økter i uken. Egentlig foretrekker jeg å springe ute, men hvis det er dårlig vær trener jeg på Spicheren. Dessuten deltar jeg på andre løp som for eksempel terrengkarusselen eller Mandalhalvmaraton. Hva anbefaler du til noen som mister motivasjonen? – Du trener for å komme i form, det er motivasjon i seg selv.

bLE SYK. Ville du gi opp under forberedelsene? – Jeg ble syk i august, så da ble jeg litt skeptisk og lurte på om dette kunne gå bra. Jeg hadde ikke noe annet valg enn å komme meg ut og se hvordan det gikk. Heldigvis gikk det fint. Har du deltatt i en maraton/ halvmaraton før? – Ja, i Mandal den 13. September i år jeg måtte se om jeg klarte den før jeg skulle løpe i Oslo. Tiden ble 1:49:47, hvordan var løpet? – Det gikk veldig fint, og jeg hentet fram masse energi jeg ikke visste at jeg hadde - særlig på slutten, da jeg klarte å løpe ennå raskere de siste 3-4 kilometerne - det hadde jeg ikke trodd! UTfOrdrET AV KOMpIS. Anders Johansen (26, Student) Hvorfor deltar du på Oslo Maraton? - Fordi jeg ble utfordret av en kompis. Hvordan forbereder du deg? – Trener tredemølle 3 ganger i uken og løper Terrengkarusellen av og til. Hvilke råd har du til dem som mister motivasjonen? – Utsett valget om å gi opp til etter den joggeturen som du egentlig ikke har lyst til å ta. Ville gi opp under forberedelsene? – Nei. Nederlaget ved å tape utfordringen ville blitt for stort. Burde universitetet støtte studenter/

Unikum har fulgt Anders Johansen (26) og Helle Ingeborg Mellingen Foto: Melanie Bielert (30) gjennom forberedelser og over målstreken på oslo Marathon.

ansatte med et forberedningskurs? Kunne dette hjelpe for å motivere flere studenter/ansatte? – Det synes jeg ikke trengs. Man studerer for å få kunnskap – ikke for å bli med i et idrettslag. – Men jeg synes kanskje at KSI kunne hatt et maratonopplegg for de som vil greie maraton eller halvmaraton, men som ikke er konkurranseløpere. Resultatet ble 1:34:28, hvordan var løpet? – Kjempekjekt de første 14 kilometerne. De siste sju var godt gammeldags, hardt arbeid. TIpS TIL MOTIVASJON. Det forventes selvfølgelig ikke at hver

eneste student skulle delta på den neste maratonen. Det finnes også andre muligheter til å holde seg i form. Agder bedriftsidrett tilbyr for alle interesserte ”Terrengkarusselen”. Dette er løp i forskjellige vanskelighetsnivå, som finner sted i Kristiansandsområdet. Dessuten begynner Spicherens motivasjonskampanje den 5.oktober. Hvis du trener 24 økter i løpet av 10 uker vil du bli premiert etter 12 og 24 økter. Det gjelder bare i perioden 5. oktober - 13. desember 2009. ”Denne motivasjonskampanjen har spesielt fokus på variasjon i treningen. I tillegg til premier, får du økt velvære og bedre fysisk form!” ifølge Spicherens nettsider.

NYHETER

daniel kumar er nettopp valgt til ny leder for Start Norge. Han er i dag leder for Start UiA og påtropper som landsleder 1. januar 2010.

Skaper gründere Går du rundt med en drøm om å realisere et større prosjekt? Nå kan du få hjelp av en studentorganisasjon som daglig jobber med å utvikle studenter. Simon eriksen Valvik simon.valvik@unikumnett.no

– Vi er et hjelpemiddel, en slags inngangsportal for de som trenger hjelp til å realisere drømmene sine, sier Marius Bjerketveit i Start UiA. – Mange av dem som trenger hjelp vet det ikke selv. På møtene våre har vi idemyldring og kommer med gode innspill til hverandre. Dessuten gir vi medlemmene våre inspirasjon og et puff i retning mot næringslivet.

Start UiA er en del av Start Norge. Lokalt jobber de for å fremme innovasjon og entreprenørskap på Universitetet. Ønsket deres er å skape et nettverk blant studenter og samtidig være et bindeledd til næringslivet, profilerte gründere og næringslivsledere. – Først og fremst er vi der for dem som har sin egen ide, men enda ikke har fått iverksatt den. Vi ønsker at flere skal involvere seg i det vi ser som et svært viktig arbeid, nemlig å oppdage, utvikle og hjelpe gründere. Utover hele studieåret arrangerer Start UiA kurs, foredrag og workshops for alle medlemmer, gjerne sammen med andre lokallag og tilsvarende organisasjoner.

MANGE prOSJEKTEr. Entreprenørskap er viktig for Norge. Likevel hindrer mangel på forretningsmessige nettverk, kompetanse og kapital at mange gode ideer blir realisert og kommersialisert. Gjennom Venture Cup får deltakerne mulighet til å utvikle forretningsideene

sine til gjennomførbare forretningsplaner. – Når det skjer ting har vi møter flere ganger i uka. Vi ønsker i utgangspunktet de som er engasjerte og motiverte, samt de som har et ønske om å hjelpe andre.

KVINNEMIddAG. Kvinnemiddagen er et nytt arrangement av Start UiA denne høsten. Arrangementet skal bidra

Foto: Start UiA.

til å skape mer engasjement rundt kvinner og innovasjon, samtidig som det skal bidra til å skape mer liv rundt kvinnelige gründere. Det hele vil foregå på Christianholms festning den 22. oktober fra 18.00-ca.23.00. Se www.unikumnett.no for mer informasjon.

MAGASIN

Hvem kan vente seg hva? >> Har vi urealistiske forventninger til arbeidslivet etter endte studier? Manpower-Rolf har svar.

MAGASIN

Økonomen

NAVN: Hugo Johannes M. Robinson ALDER: 20 år

Midt i matrushet i den enorme kantina på UiA møter vi på Hugo Johannes M. Robinson. Han studerer 1 året siviløkonomi, i et 5-årig langt studieløp, der målet er å få master i siviløkonomi. Hugo ble allerede i førsteklasse på videregående inspirert til å studere økonomi, og valgte senere fordypningsfaget bedriftsøkonomi i 2. og 3. klasse.

i forhold til det jeg forventet. Jeg som har hørt så mye om at studentlivet er så deilig, humrer Hugo. Han ser for seg en jobb innenfor investering, som for tiden ligger i hans interessefelt. For han er jobbtittel ikke så veldig viktig, spesielt i begynnelsen. Hugo tror at hans første jobb vil være en noe med enkle oppgaver, men håper på å bruke kunnskapene sine med en gang.

– Læreren jeg hadde har veldig mye av æren for dette. Han inspirerte meg mye, og var veldig utradisjonell. Han var ung, aktiv og en nyutdannet økonom. Litt annerledes enn det generaliserende bilde jeg så for meg når jeg tenkte på en økonom. Hugo bestemte seg så for å gå siviløkonomi, og satse på en mastergrad. Forventningene til faget var at det skulle være utfordrende og vanskelig, men han så for seg mer fritid.

OPEN FOR UTLANDET – jeg ser for meg at min første jobb etter studiene, mest sannsynlig, blir en jobb med lav stilling. Slik som å sitte i skranken, tar imot kunder og sender dem videre. Studiepresset som har blitt mer og mer synlig de siste årene bekymrer ikke Hugo seg så mye om. Så lenge folk ser utenfor boksen, og ikke kun ser etter en jobb i lokalmiljøet, så vil det nok være håp, sier Hugo optimistisk. Han selv er fra Oslo-området, men ser åpent på muligheten for å få jobb andre steder. Deriblant i utlandet.

ENKELT FØRST – Omfaget av fagene er annerledes

ROLFS DOM: - Økonomistudentene flest får en førstejobb som ikke akkurat er drømmejobben, sier Rolf. - Men ofte er det slikt at de blir over lengre tid i samme firma og klatrer der internt. Det er et godt marked for økonomistudenter som ønsker å jobbe med revisjon og regnskap.

Ingeniøren NAVN: Marianne Mathiasen ALDER: 20 år

Utenfor fakultet J møter vi på Marianne Mathiasen (20) som akkurat har hatt eksamen. Marianne går sitt andre år på bioingeniør bachelor. Hun forteller at hun har lyst til å jobbe på et sykehus, men at hun ikke har lyst til å jobbe med det hele livet, hun vil mest sannsynligvis komme til å arbeide i det private etter hvert. Før Marianne begynte å studere trodde hun at det ville være lettere å få en fast stilling, men hun er ikke redd for å begynne som vikar. VANNANALYSE – Mest sannsynlig blir det nok et vikariat, deretter kan det hende det åpner seg opp for en fast stilling. Men på grunn av det mettede markedet er det for få faste stillinger i dag. Marianne satser foreløpig på en bachelorgrad i bioingeniør, og mener at man vil tjene like mye uansett om man har en bachelor eller om man har en master. Men hun har lyst til å fullføre en mastergrad. Mariannes forventninger til studiet var slik som hun trodde det ville bli. Ingenting som var for vanskelig eller for kjedelig. I sommer jobbet Marianne i feltet med å analysere vann, men hun synes det er mye mer interessant og utfordrene å arbeide på realfagslabben her på UiA. ROLFS DOM: Ingeniørstudentene lever nok også i troen om at drømmejobben er rett rundt hjørnet, men ifølge Rolf har det mye med spesialisering å gjøre, og ikke minst hva markedet er åpent for. Mange av ingeniørstudentene blir faktisk headhunta og har en grei stilling som venter på de mens de holder på med utdanninga.

k k i t a m e t Ma n e r e r æ l

NAVN: Eirik Mjåland ALDER: 25 år

ROLFS DOM: – Generelt sett er jobb i offentlig sektor en sikker vei å satse på. Lærere og sykepleiere har somregel ikke problemer med å få seg jobb etter fullført utdanning, somregel er hovedproblemet å få seg en fast stilling. Men de fleste ender opp med en fast deltidsstilling med et vikariat ved siden.

Utenfor kantina, med en hel haug med skrikende Hokus Pokus-barn løpende rundt, møter vi på Eirik. Han går 1 året Matematikk Diktatikk bachelor. Hans mål er muligens å ende opp som lektor på videregående skole, med spesialitet i matematikk og et annet, hittil, ukjent fag. Han er ikke redd for at jobbmarkedet vil være mettet. Men om det skulle være slik, er han ikke redd for å flytte etter drømmejobben. – I utgangspunktet er jeg ikke redd for at det ikke skal finnes noen ledige stillinger. Det er heller mangel på re-

MAGASIN

alfaglærere i det norske skolesystemet, spesielt matte.

videregående og hadde matematikk friskt i minnet.

FRA MEDISIN TIL MATTE Før Eirik begynte på matematikk diktatikk, studerte han først medisin i to år, men han følte at dette var lite inspirerende og manglet dermed motivasjonen til å kunne fullføre studiet. Ved tilfeldighet valgte han en restplass, som han ikke angrer på. Forventningene til studiet var slik han hadde sett det for seg. Han tippet på at det ville være litt vanskeligere for han, enn for de som kom rett fra

– Jeg har glemt mesteparten. Det er 6 år siden det jeg hadde slike formler sist, så forventet jeg at det ville gå litt tregere for meg. Og det gjør det jo og for så vidt også, men jeg føler at det går greit. Eirik ser for seg en jobb mellom universitetsnivå og videregående nivå. – Med 5 års utdannelse i mattematikk så er man kanskje litt overkvalifisert til å lære bort gangetabellen, smiler Eirik.

n e r e i e l p e Syk NAVN: TIRI SWANSTRØM ALDER: 23 år

På UiAs uteområde finner vi Tiri Swanstrøm. Hun går 1. året sykepleien i en 3-årig bachelor grad. Fra før av har hun en bachelorgrad i utviklingsstudier, men hun kom frem til at hun hadde lyst til å kombinere dette med helsefag. Målet for fremtiden er å kunne jobbe på et internasjonalt nivå. Men første omgang vil hun begynne å jobbe som en sykepleier. SIKKER UTDANNELSE – Realistisk blir nok min første jobb blir som sykepleier, så søker jeg kanskje etter hvert via noe prosjektarbeid i første omgang, og så kanskje søke jobb innenfor forskjellige organisasjoner på lengre sikt. Tiri håper at hun

da kan kombinere bachelor graden i utviklingsstudier sammen med bachelorgraden i helsefaget hun vil få om to år. Hennes forventinger til faget er det samme som da hun begynte, og troen på at markedet snart er mettet for sykepleiere stiller hun seg skeptisk til. – Jeg tror nok ikke markedet er mettet for sykepleiere enda, det tar nok litt tid. Sånn sett er det en ganske sikker utdannelse. Jeg tror ikke jeg kommer til å bli arbeidsledig. Så hvis jeg ikke får en jobb som er utviklingsrelatert, så kan jeg jo alltids ta for meg eldrebølgen, humrer Tiri, og forteller at interessen er det viktigste når det kommer til utdannelse og jobb.

ROLFS DOM: – Omsorgsarbeidere og sykepleiere vil nok nyte godt av den stadig voksende ”eldrebølgen”. Sykepleiere har som regel ikke problemer med å få seg jobb etter fullført utdanning, og hovedproblemet er som oftest å få seg en fast stilling. Men de fleste ender opp med en fast deltidsstilling med et vikariat ved siden.

MAGASIN

ROLFS DOM: IT-studenter mener mange det trengs mye av, men markedet er ikke det samme som det var og etterspørselen er redusert. - Er du jente er det et klart pluss da det er mindretall av jenter som ønsker en jobb i IT-bransjen sier Rolf.

IT-studentene NAVN: TERJE A. BARTH ALDER: 32 år

Ved kafeen i kantina møter vi på Terje. A. Barth (32). Han går sitt 4. år på UiA, og har om 1 år master i IT. For Terje gjelder det ikke å klatre så høyt på karriere stigen, så lenge han liker seg, blant annet i forhold til miljø. Han forteller også at IT ikke var hans første valg. – jeg hadde heller lyst til å prøve noe nytt, noe annerledes, det var derfor jeg søkte på asiatisk språk. Men jeg endte opp med IT. Terje innså for noen år siden at det var nødvendig å skaffe seg en

utdannelse for å klare å få seg jobb i et stadig mindre arbeidsmarked. Hans realistiske jobbmål etter utdanningen er blant annet å få jobb innenfor Det Norske Veritas (DNV), der han har jobbet fra før av, eller i en bedrift som befinner seg utenfor Kristiansand. – Markedet er for lite er i Kristiansand, men det finnes flere stillinger i Oslo. Med en master i IT håper Terje på at han vil få en litt bedre lønn og enda flere jobbmuligheter enn det han hadde fra før.

Vårt overskudd går tilbake til studentene KRISTIANSAND MAN-TOR 08-17 GRIMSTAD MAN-TOR 08-16

FRE 08-16 FRE 08-15

NETTBOKHANDELEN ER ALLTID ÅPEN www.sorbok.no

Hva har du til felles med utenlands-studenter på ski, UIA Lacrosse og Bom-bom patruljen? – Alle har fått økonomisk støtte fra Sørbok Kulturfond. Det kan du også få! RBOK

SØ

LT U R F

Er du student og har lyst å sette i gang med noe som koster mer penger enn du har? Sørbok Kulturfond støtter kulturprosjekt som kommer studenter til gode. Ta idéen din videre – søk i dag. Informasjon og søknadspapirer på www.sia.no

LØR 10-14 LØR STENGT

TLF 38 14 10 80 TLF 37 25 34 60

MAGASIN

MY HOME COUNTRY Challenge: A few words in your mother tongue 1. Describe your home country with 5 words: 2. One thing you shouldn’t forget, when travelling to Germany: 3. For a foreigner what will be the most surprising thing in Germany? 4. Which is the most amazing place in your university city for students? And why? 5. One sight everyone should have seen is: 6. One thing you want to warn exchange students about? 7. What is the most significant cultural difference between Norway and Germany? 8. Why did you choose Norway for your exchange? 9. What did you know about Norway before you came? 10. What do you know now, which you did not know before?

Mannheim - (South of Germany)

Melanie Bielert melanie.bielert@unikumnett.no

GERMANY

NAME Eva STUDY English, Cultural studies, Business 24 24 AGE EXCHANGE PROGRAM Erasmus

(North of Germany) - Hildesheim NAME Frederike STUDY Cultural science 23 AGE EXCHANGE PROGRAM Erasmus

Die Welt ist wie ein Buch. Wer nie reist, sieht nur eine Seite davon. (The world is a great book, of which they that never stir from home read only a page). - Augustinus Aurelius

Wer den Pfennig nicht ehrt, ist den Taler nicht wert. (If you look after the pennies, the pounds will look after themselves).

1. Variety, football, change, beer, literature 2. Bring your friends, too! 3. That you’re allowed to drive faster than 90 km/h on the highways 4. My university and home city is Mannheim, our university is a castle, and I think that makes it a special place to study. As well as Kristiansand, Mannheim’s city centre was built as a square like “Kvadraturen”. It’s nice to go shopping or to go out. Near the “Wasserturm” you can have a cup of coffee or a beer in the sun. 5. Berlin. It’s full of great sights. It’s not a warning but exchange students should know that alcohol in Germany is cheaper than in Norway and that clubs don’t close at 2 a.m. 6. “matpakke” 7. Actually, I didn’t really choose it. It was by coincidence that I got here. 8. I only knew general things, e.g. about the climate, the language, the landscape, a few artists, that Norway is a wealthy country and that everything is rather expensive. 9. I have learned more about the three Norwegian values (equality, moderation and nearness to nature) and that you really find them all around you.

1. Punctuality, stick-to-rules, perfection, tradition, different 2. Your wristwatch 3. I think the high number of beer- and sausage brands will surprise the most. 4. KUFA (cultural factory) - there you can see the best concerts and much more. 5. ”The Rose” in Hildesheim. 6. You shouldn’t come too late to appointments. 7. We are more afraid of rain and coldness. We don’t use a brush to clean our dishes. We are more direct. We do less outdoor sports. And we eat less Fast Food. 8. I chose Norway because of the good educational and social system and the amazing landscape. 9. I have been here once before with my grandparents. Furthermore, I read a little bit about the history and participated in a language course. 10. I have learned more about the Norwegian values and habits, like their love of nature.

MAGASIN

Pressefoto: Stef Bettens

Debuterer som soloartist UiA-student Ingolv Haaland har samarbeidet med Sarah Brightman og Christine Guldbrandsen. Nå er han ute ute med sitt første soloprosjekt.

Anette Rudi anette.rudi@unikumnett.no

Selv om navnet kanskje ikke ringer noen bjeller, har du nok hørt mer til han enn du tror. Masterstudent Ingolv Haaland har nemlig samarbeidet med en rekke kjente artister, blant andre Sarah Brightman, Rein Alexander og Christine Guldbrandsen for å nevne noen. – Smalt lydbilde Nå går han utøvende musikk på UiA ved kunstfag rytmisk linje, mens han frilanser som musiker. – Jeg håper Journey vil bidra til å gjøre navnet mitt litt mer kjent, ikke for å bli noen stor kjendis, men for å åpne for flere prosjekter og nye samarbeid. Målet mitt er ikke å selge stort i Norge, til det er lydbildet på plata for smalt, tror Haaland. Han påpeker at markedet for ”chillout/electroni-

ka” ikke er det største her i landet, men viser til at det er mer vanlig å høre den typen musikk når man er ute ellers i Europa. Inspirert i Kambodsja. Etter et år i Kambodsja, fant Haaland inspirasjon til å begynne på sitt eget prosjekt som til slutt resulterte i Journey. – Forskjellene mellom Norge og Kambodsja er store, deler av platen ble spilt inn i Kambodsja og det har nok vært med på å sette sitt preg på sluttresultatet. På to av låtene har Haaland fått med seg vokalisten Ouch Savy, hun har blant annet samarbeidet med Peter Gabriel. Alltid musiker. Haaland er først og fremst pianist, og pianoet er det bærende instrumentet på de-

butplata. De fleste låtene blir til ved pianoet, gjerne som enkle melodier. Haaland husker godt pianoet fra barndomshjemmet som han stiftet bekjentskap med som åtteåring. – Jeg kan ikke selv huske å ha sagt det, men familien min sier at jeg allerede som tiåring sa at jeg skulle bli musiker. Og musiker ble han, med stor M, for når Unikums utsendte spør om hva han kunne tenke seg å drive med dersom det ikke hadde vært musikk, blir den utflytta bergenseren stille. – Nei, det var et vanskelig spørsmål, jeg kan nesten ikke forestille meg å drive med noe annet. Selv om det krever utrolig mye hardt arbeid for å kunne leve av dette, er det musikken som er den store lidenskapen og det jeg brenner for.

MAGASIN

Unikum tolker fortiden:

Kompisene digget resultatet av Ronny Aslaks kjønnsoperasjon Trond Åge (22) hadde lenge båret nag mot studeikamerat Ronny Aslak (23) etter en jentefeide som endte i sistnevntes favør. Som hevn ble Ronny Aslak invitert med på danskebåten for å bli offer for Unikums nyeste spalteide ”uventet kjønnsskifte på danskebåten”. Ronny Aslak ble skjenket etter alle kunstens regler, før en innleid kirurg fra SSHF fullførte det krevende inngrepet. Forventningene til offerets reaksjon var forståelig nok skyhøye, noe som gjorde overraskelsen enda større da det viste seg at Ronny Aslak var mer enn fornøyd med sin nye livssituasjon: ”Jeg ble selvfølgelig overrasket

når jeg våknet, men det tok meg ikke mer enn 4 sekunder før jeg ble grepet av en dyp forståelse av at jeg nå var mer hel som menneske”. ’ |Unikum var storfornøyd med utfallet av stuntet, men dessverre bidro juridiske komplikasjoner i ettertid til at spalten måtte legges ned. Vi lever formodentlig fremdeles i et håp om at det politiske klimaet på Sørlandet snart er forandret tilstrekkelig til å gjøre et nytt forsøk. Ronny Aslak er per i dag kjent som 28 år gamle Diana og trives som husmor i Skagen.

Salg, selgere, solgt − Hei, dette er Ole Jakobsen som ringer. Kan jeg friste med et års abonnement på livsstilsmagasinet ”levvel”, pluss en måneds gratis prøve med ginseng og vitamin-pluss pakke? − Nei takk, jeg er ikke interessert. − Dette er et utrolig bra tilbud som du bare må slå til på! − Nei, jeg er ikke interessert. − Jo slå til på dette tilbudet. Om du og 499 andre slår til, så får jeg dekket husleien denne måneden også. Du vil vel ikke at jeg skal bli kastet på gaten, eller bli tvunget til å tigge for å ha mat på bordet? Dette er en unik engangssjanse og du betaler bare 49,- kr. Du vil ikke bli meldt inn i noe som helst eller få tilsendt månedlige produkter, alt du trenger å gjøre er å betale porto på 44,90,- også får du tilsendt våre utrolige produkter som har vist seg å være gode for potensen, oppkvikkende for hjernen, bra for hjertet, sunt for kroppen og ikke minst nesten gratis! Kan dette være noe for deg? − Nei! Plagsomme selgere har vi vel alle opplevd. Fra den slitne selgeren med utvasket frakk i 40-årene med store poser under øynene, som kommer på døren for å demonstrere den fantastiske SUCKMastah 2009 støvsugeren, tenåringen med sommerjobb som prøver å prakke på deg et abonnement med teleoperatøren TlfDeaf, til den overivrige husmoren som ønsker å selge deg det nyeste tupperware-settet TuPP-uP. Noen av dem er hyggelige, eller sagt med et annet

ord, forståelsesfulle, og tar nei for et nei. Mens andre skal dra det ut i det uendelige, og gir seg ikke før enten du eller selgeren blir irritert. Opptil flere ganger har jeg vært nødt til å si: − Nei, dette er totalt uaktuelt for meg, og du kaster bort tiden min. Ikke ring igjen! Nå skal det nevnes at jeg har vært på den andre siden av telefonrøret, og drevet med denne type salg selv. Vår oppgave var å pushe Josefine sine lek-og lær pc-spill for barn på småbarnsforeldre som i utgangspunktet var interesserte i å holde barna sine i aktivitet, ikke nedstøvet foran en pc-skjerm. Salgs-gimmicken gikk omtrent slik som dette: − Hei, jeg ringer fra TeleShopTillYouDrop, og denne måneden har vi supertilbud på lek-og lær pc-spill for barn. Så da lurer jeg på, har du noen barn? Hvis svaret var ja, var handelen i boks, men hvis svaret var nei, fortsatte det: − Du er kanskje tante eller onkel da, eller har noen vennepar som har barn? Folk er rare. En samtale gikk omtrent slik som dette: − Hei, jeg ringer fra TeleSh.. – Hei du, jeg er opptatt med å lage barn akkurat nå, ring igjen senere. Også var det noen voldsomme stønne-og klaskelyder i bakgrunnen. En annen: − Jeg er opptatt med å parre hunden min nå, og det var mulig å høre bjeﬃng og dameskrik i bakgrunnen. Rart tidspunkt å ta telefonen

på. Men et av de rareste svarene var en stemme som sa: − Dette er fra Politiet, vi har beslaglagt denne telefonen og eieren er i fengsel. Har du noen tips i narko-saken, så ring oss, vi trenger hjelp fra deg der ute. Det er ikke bare over telefon det foregår salg. Også på sms, tv, i radio og aviser blir en bombadert med reklame for ny sjampo, tilbud på hagemøbler, feriereiser, ringetoner og på mail: RuSSiAN-BriDES-wANt-LoVE, cheapviagra! og you_just_won_1million_ dollars! Jeg skulle likt å se de selgerne som kom på døren og var ivrige på å pushe viagra, eller de som vifter med en sjekk på en million dollar og forteller at alt du må gjøre for å motta sjekken er å oppgi konto nummeret, person nummer, og pin-koder for å få pengene. Eller hva med at en russisk brud kommer på døren og byr seg frem? Jeg så et klipp en gang på YouTube hvor det var noen som lekte Facebook i virkeligheten, og det illustrerte godt hvor absurd ting kan bli. Der kom de først på døren til en kar, også ”poket” de han flere ganger, før de begynte å skrive på husveggen hans. – What are you doing?!, spurte stakkaren. – Just writing on your wall mate! Joakim H. Soltveit joakimsoltveit@unikumnett.no

Visste du at.... ...Houdini var den første til å fly ett fly alene over Australia? ...I Russland er det mer vanlig å gi bursdagspai enn bursdagskake til ungene på bursdagen? ...diet Pepsi het originalt Patio diet Cola? ...druer eksploderer hvis du putter de i mikrobølgeovnen? ...Honning blir av og til brukt som anti frysemiddel og som sentere i en golfball? ...Limabønner inneholder cyanid? ...Perler smelter i vineddik? ...Skuespilleren Mark Wahlberg har tre brystvorter? ...Jennifer Aniston sitt egentlige navn er Jennifer Joanna Anastassakis? ...Coca Cola Company har en brus som heter ”Bimbo” og ”Bimbo Breake”? ...Yahoo! het originalt Jerry and david’s Guide to the World Wide Web? ...The Muppet Show blir ikke vist i Saudi Arabia fordi den ene karakteren er en gris? ...10 prosent av Russlands bruttonasjonalprodukt kommer fra salg av vodka? ...I India har folk lovlig rett til å gifte seg med en hund? ...I USA har døve folk tryggere kjøringsstatistikk enn folk med hørselen i behold?

MAGASIN

Iran Reisebrev

Naghsh-e-Jahan, Isfahan

Jeg og min samboer sitter på et passasjerfly. Vi har meldt oss på en to ukers guidet rundtur i Iran og er spente. Susannah Hart susannah.hart@unikumnett.no

Synd å si, men Iran er kanskje ikke det første landet man tenker på når man skal velge en feriedestinasjon. Det er et land som takket være media har gjort de fleste skeptiske til, men ut av vår egen nysgjerrighet og interesse for islamske land har vi bestemt oss for å dra. Negative kommentarer fra andre var det i hvert fall nok av , og særlig kommentaren “Er det ikke bare sand der?” ble favoritten min. Og nei, det er ikke bare sand der for å svare på det spørsmålet. For Iran, tidligere kalt Persia, var i oldtiden verdens største og mektigste herredømme. Dette har etterlat en stor kulturell arv i landet som sammen med en mengde andre historiske steder er på UNESCO verneliste. Og sammen med det moderne Iran som kulturmessig er svært annerledes enn Norge gir det oss mer enn nok å se og oppleve. Flyet begynner nedstigningen og det er på tide å ta på seg hijaben. TEHERAN. Det første vi legger merke til etter at vi ankommer hotellet vårt i Teheran som ligger nord i landet er lukten av eksos, og det er ikke så rart når man få høre at byen er en av verdens mest forurenset. Når luftforurensingen i

Teheran er som verst, så må barn, eldre mennesker med hjerte eller pusteproblemer, helst holde seg innendørs, spesielt i områder med mye biltrafikk. Det er nemlig biltrafikken som står for mye av forurensingen. Bensinen er nemlig svært subsidiert og gjør at landet har en av verdens billigste bensinpriser. Og med så lave priser på drivstoﬀ, så fører det til enorm trafikk i byen. Å krysse trafikkerte gater er en stor utfordring for pinglete sørlendinger som aldri har sett maken. Her gjelder det å henge seg på de lokale som klegg og skynde seg etter. De kan teknikken og heldigvis kommer vi levende ifra det. DØDE VULKANER Men vi kan jo ikke være i Teheran i 14 dager, så reisefølget som består hovedsakelig av briter og oss beveger oss ut av byen sammen med vår iranske guide og hans to medhjelpere. Iran er svært og vi har mye busskjøring foran oss, men heldigvis stopper vi hver andre time og har te pause (til britenes store glede). Dette gir oss muligheter til å strekke på beina, ta bilder og betrakte det som måte eventuelt befinne seg ved rasteplassen. I løpet av de første dagene overnatter vi i flere forskjellige byer og ser alt fra palasser, moskeer, ruiner, ørken, kikker nærmere på en død vulkan, får guidet rundtur i et keramikkverksted. Vi får se hvordan man lager henna og ekstra spesielt er det når vi passerer atomkraftverket som Israel har truet med å bombe. PERSEPOLIS. Vi returnerer til Teheran for å ta et innenriksfly til byen Shiraz som ligger sørover i landet. Det er for å kunne dra til Persepolis, som var den antikke hovedstaden i det Persiske

riket, og Persepolis ligger 70 kilometer nordøst for Shiraz. Det er kun ruiner igjen i dag og de eldste delene stammer ifra 500 år før Kristus. Persepolis kom på UNESCO verneliste i 1979 og er Irans mest populære turistattraksjon. Det som vi reagerer på er hvor tomt det er for folk på området. Hadde dette vært Egypt så hadde vi stått som sild i tønne, mens vi betraktet ruinene, men dette er Iran og vi er de eneste vestlige der sammen med en liten håndfulle iranere. Her kommer kun et fåtall utenlandske turister og det gjenspeiler i grunnen heile Iran. Stort sett går vi rundt som de eneste vestlige turister (bortsett fra noen japanske turister her og der som

Alle foto: Susannah Hart

alle løper rundt med store speilreflekskameraer). Og det er like spennende for iranerne å ta bilder av oss som det er for oss å ta bilder av dem. Begge er vi nysgjerrige på hverandre og det er spennende å prate med de vennlige lokale som er svært imøtekommende mot oss. Ingen prøver å presse eller lure oss til å kjøpe noe. Vi får lov til å gå i fred i alle butikker og basarer. ATTRAKTIVE IRANERE. Min samboer kommer ikke over hvor flotte og eksotiske iranske kvinner er og skryter hemningsløst om dem. Jeg er kjapp med å tilføye at mennene med sitt kullsorte hår og sjokoladebrune hud

Utskjæring i stein, Persepolis

MAGASIN

4 år gamel sjenert gutt, Yazd

Inni en moske, Teheran

og gjerne atletiske kropper er ikke så dumme de heller! Vi bestemmer oss for husfredens skyld for å la det temaet ligge. Jeg er for så vidt enig med han om kvinnene, og finner det derfor litt trist at mange unge iranske kvinner opererer nesene sine for å få et mer vestlig utseende. De som er så flotte fra før av! ISFAHAN.Turen tar oss videre til byen Isfahan, Irans tidligere hovedstad, som har veldig mye å by på. Blant annet Naghsh-e Jahan som er en av verdens største åpne plasser I en by. Den er en slående eksempel på iransk og islamsk arkitektur. Der finner man det kongelige slottet Ali Qapu fra 1557, Imam Mosque og Sheikh Lotfollah Mosque. Alle tre steder er et imponerende syn som vi bruker god tid på Naghsh-e Jahan er og på UNESCO sin verneliste og bør være et obligatorisk sted for turister å dra til. Der finner man og basaren Bazaare Bozorg, og den føles som en labyrint med alle sine sideganger og forskjellige gårdsplasser, så etter hvert begynner vi å lure på om vi noen gang vil se dagslys igjen! Her kan man finne det meste. Alt fra krydder, miniatyrmalerier på kamel ben, håndtrykte bomullsduker, tepper og veldig mye mer. Derfor er det synd vi skal ta fly hjem fordi her er det mange fristelser, men vi har kun begrenset bagasjeplass. AYATOLLAH KHOMEINIS GRAVPLASS Vi kjører nordover mot Teheran. Turen nærmer seg slutten som er trist fordi vi har hatt en fin tid i landet og vi kunne gjerne ha blitt lengre. Før vi ankommer Teheran sentrum drar vi til mausoleumet (gravstedet) til Ayatollah Khomeini (han var en iransk religiøs leder og poli-

tiker. Han ledet den iranske revolusjon i 1979, som førte til undergangen for den daværende leder sjah av Iran som måte flykte fra landet. Ayatollah Khomeini overtok deretter makten I landet frem til sin død I 1989). På gravstedet ligger også hans andre sønn Ahmad Khomeini som døde i 1995. Konstruksjonen på byggverket begynte i 1989 etter Khomeinis død og er fortsatt ikke ferdig. Området er massivt og når det engang blir ferdig så vil det blant annet inkludere et universitet og et kjøpesenter og et parkeringsplass for flere tusen biler. Stedet er et pilegrimsplass for tilhengere av Ayatollah Khomeini . Det er spesielt å stå blant tilhengerne hans og se kisten til han og tenke på hvem han var og hva han gjorde.

Spirituell trening

Ayatollah khomeinis gravplass, Teheran

Håndverker, Isfahan

DEN AMERIKANSKE AMBASSADE. iTeheran har vi fortsatt litt tid igjen og vi velger blant annet å gå til den tidligere amerikanske ambassaden. Den 4. november 1979 stormet nemlig en studentbevegelse ambassaden og okkuperte den i protest mot at USA nektet å utlevere den styrtede monarken sjah av Iran. 66 amerikanere ble holdt innesperret i hele 444 dager. Siden da har stedet vært stengt som ambassade. vel fremme blir vi møtt av en lang mur utenfor den tidligere ambassaden som er full av graﬃti og nedlatende ord om USA. Det er fascinerende å lese alt som står der. Og det viser til en strid som langt ifra er over ennå. Med det som et av våre siste inntrykk forlater vi landet og er på vei hjem igjen. God og mettet på opplevelser og inntrykk tenker vi at dette er en tur vi begge seint vil glemme. Bazaar-e Bozorg, Isfahan

Moske, Yazd

Feste i Kristiansand?

Vi har testet utes Mange studenter foretrekker å tilbringe lørdagskveldene på byen i godt selskap med ei pils framfor rolige hjemmekvelder. De fleste har nok allerede funnet sine favorittsteder, men nye studenter som kommer fra et annet sted, vet gjerne ikke hvor de skal gå og ender i verste fall opp på Leopold. I den anledning tok jeg og en liten jury turen ut ei helg, for å finne de beste utestedene for studentene i Kristiansand. Line Therese Byberg line.terese.byberg

Leopold – Vestre Strandgate 32

Leopold er det eneste utestedet i Kristiansand med 18-års aldersgrense (med unntak av Pir 6, men da kreves gyldig studentbevis med mindre en er 20 år) og her er harryfaktoren høy! Gutter med caps og jenter ikledd minimalt med klær, som ellers driver med hardcore-råning på fritiden vanker her. De fleste er ufordragelig drita og tror det er kult å slåss utenfor når det stenger. Mottoet deres ”Leopold - Stedet der det skjer og venner treffes og bånd knyttes” er ikke inntrykket jeg satt igjen med når jeg forlot stedet. Det er vanskelig å treffe venner der når ingen medstudenter vanker der, og om mulig enda vanskeligere å knytte bånd når ”alle” ga meg stygge blikk da jeg ankom. Sikkert fordi jeg ikke hadde miniskjørt på meg. Til tross for dårlig klientell og et dårlig rykte har Leopold i det minste et stort danseområde hvor musikken grei nok og det jobber i tillegg hyggelige folk i baren. Det ligger i nærheten av andre utesteder, og koster 70 kroner på lørdager og 40 på fredager. Så hvis du er klar for en kveld med lettkledde rånetøser og smågutter på 18 år, er Leopold et glimrende valg.

Havana Etcetera – Vestre Strandgate 22

Havana Etcetera ligger rett ved siden av Pir 6 og her er det masse plass å boltre seg på. Med en gang du kommer inn i lokalet, ser det relativt lite ut, men lenger inn i gangen skjuler det seg store dansegulv, med DJ-er som spiller feststemt musikk og gjør stedet attraktivt for de som liker å være aktive under byturer. Her finnes også en bar og sitteplasser hvor musikken er litt lavere for de som foretrekker å slappe av og prate. Det er også gode sjekkemuligheter for single som er ute etter en flørt, eller de som jakter på ”den store kjærligheten”. Er du på date med din kjære derimot, vil jeg ikke anbefale dere å gå her. Stedet har aldersgrense 20 år, og studenter har gratis inngang frem til kl. 24 på lørdager, og alltid på torsdager og fredager. Utenom det koster det 100 kr. Vi ankom kl. 00:30, og da var det allerede masse folk og god stemning. Vi fant sitteplasser relativt fort, og fikk kjøpt øl i en av de fire barene. Havana er et sted som passer for alle, og hvor de fleste trives. Det trekker ned at det er få toaletter, så man må belage seg på dokø. Er du ekstra observant, legger du garantert merke til at de hullete og slitte sofaene minner om interiøret på danskebåten på 80-tallet.

Pir 6 – Vestre Strandgate 19

Studentenes eget utested, og absolutt et verdig sted å tilbringe lørdagskvelden på. Musikken er god men kanskje litt lav og dansegulvet stort; det er to barer og det pleier ikke være et problem å finne sitteplasser. Det er også et fint røykeområde her hvor en kan sitte og le av køen mens en nyter en sigarett og en pils. Køen pleier nemlig å strekke seg ganske langt, og tar tid. Årsaken til dette er selvsagt at folk trives her, men også fordi studenter under 20 år må på Leopold hvis de ikke får gå på Pir 6, og få studenter vil frivillig på Leopold. Så mitt tips til dere under 20 år og alle andre som vil på Pir 6 en lørdagskveld: er dere der halv tolv, slipper dere å stå i en lang kjedelig kø. Pir 6 er studentenes møtested, og de fleste ser ut til å trives her.

stedene Spot – Dronningens Gate 64

Torsdager og fredager er det gratis inngang på Spot, men da er det dessverre altfor lite folk. Det har mye med at Spot ligger øverst i Dronningens gate(KICK ligger nederst), altså et stykke unna de andre utestedene, men også fordi det er så stort inne i lokalet at når det er lite folk ser det så og si tomt ut; noe som ikke er forlokkende for folk som kommer. Lørdager derimot er det ofte kø utenfor, og høy partyfaktor inne. Inngang koster da 80 kroner, og det er faktisk verdt det. Ikke bare fordi det er et bra sted, men det ligger et stykke fra de andre utestedene, så i og med at alt stenger klokken to i denne byen og folk flest drar ut rundt halv ett, er det ikke grunn til å sløse bort tid en lørdagskveld på å først gå et stykke, for så å stå i kø på andre utesteder. Spot er et relativt nytt sted og består av en ute-lounge med bar. Det er også et stort dansegulv med scene, en stor bar, et ikke fullt så stort dansegulv med bar, VIP område med bar, vinkjeller med bar og en inne-lounge. Dansegulvet blir garantert klamt utover kvelden, men med partymusikken som strømmer ut av høyttalerne her, er det tilnærmet umulig å ikke henge seg på de danseglade. Interiøret er nytt og moderne, og ikke minst litt spesielt er det at guttene inne på toalettet kan se gjennom akvariet og rett på folkene i baren mens de tømmer tanken. For single er Spot også et bra sjekkested da du lett kan ta med kveldens “utvalgte” til et roligere rom for å slå av en prat. Hvis du foretrekker godt gjennomførte klubber med pent antrukket klientell fremfor brune puber, burde du ta turen innom Spot en lørdagskveld.

Twist and Shout – Markens Gate 13

Twist er lokalisert midt i Markens, og kjennetegnes ved to løvestatuer ved inngangen. Når du kommer inn i lokalet ser du først de mange sittegruppene, som dessverre fort fylles opp, før du kommer til baren og dansegulvet. Ferske studenter ser ut til å trives her i begynnelsen, men de fleste velger bort Twist til fordel for andre steder etter hvert. Hvorfor? Mulig fordi det finnes steder som er bedre for intellektuelle studenter? Eller fordi det er ukomfortabelt å bli tilbudt dop på et utested? Kanskje grunnen er at det er ukomfortabelt og klamt der. Twist har uansett et bra dansegulv med dyktige DJ-er, de arrangerer også artige temafester (f.eks halloween-fest, playboy-party etc) som faktisk er bra gjennomført. Servicen her er god og hyggelige ansatte trekker sluttvurderingen opp. Lokalet er også fint, med unntak av toalettene. Du bør tenke deg om to ganger før du benytter deg av de mot slutten av kvelden. Liker du jenter i lårkorte skjørt med utringning til bakken eller småharry gutter, er dette stedet for deg.

Harveys – Tollbodgata 5

På en lørdagskveld er det garantert stappfullt med folk på Harveys. Skal du ha sitteplass må du helst være der før halv tolv. Kommer du senere må du sannsynligvis stå en stund i kø. På torsdager og fredager er det som regel også alltid nok folk. Det er gratis inngang, og du må regne med å bruke minst fem minutter fra døra til toalettet på en lørdagskveld med mindre du er en reser på å snike deg forbi store folkemengder. Skal du ha noe i baren må du smøre deg med tålmodighet, men for oss jenter er det som regel mye pent å se på av bartendere; noe som ikke akkurat bør være en festdemper. Det at det er så umenneskelig trangt burde trekke en del ned, men spør du hvilken som helst sørlending eller student hvilket utested de foretrekker, er svaret i minst 80 % av tilfellene Harveys. Hvorfor? Liker folk å gni seg inntil masse ukjente mennesker og få sølt øl på seg av minst tre personer kun for å komme til toalettet? Eller er det på grunn av den gode musikken, de flotte bartenderne, den geniale røykeplassen, fotballkampene som vises eller beliggenheten? Ikke vet jeg, men jeg vet at jeg garantert har det gøy de kveldene jeg ender opp på Harveys! Det kan likne på en sportsbar, men passer for alle, og et veltrent, sporty klientell er vel ikke å forakte uansett. Bare synd at selve lokalet er så lite, og noe dansegulv egentlig ikke eksisterer.

MAGASIN

Jakten på kjærligheten Har akkurat funnet frem journalistblokka fra forrige semester. Ja, den lå vel akkurat der den skulle ligge, i bunnen av skolesekken. Sitter og tygger blyanten min, en av mine nyere. Det skal nevnes at konsistensen ikke har endret seg så mye de siste årene. Forresten velkommen som leser til deg som begynte på UiA nå i høst. Håper sommeren har vært kul for din del, for min del har den vært alle tiders. Hadde faktisk helt fri denne sommeren, og for de av dere som trodde at det skulle bli litt småkjedelig så har det tvert i mot vært helt herlig. Fikk meg også en sydentur og det var vel sommerens høydepunkt. Allinclusive hotell og greier, verdt å teste ut de greiene der. Igrunn skulle vi til Magaluf, men reiseselskapet gjorde en liten feil så vi ble omplassert og da fikk vi sånn all-inclusive greier. Men nok om meg. Jakten på kjærligheten ja, der var vi. Så var det på an igjen. Skrive denne “anerkjente” spalten for Unikum. Men hva er egentlig denne spalten? Hva skal den handle om? Og hva skal du

som leser, forvente av å lese denne hver måned? For jeg regner jo med at du nå har meldt deg inn i gruppen av mine faste lesere. Først og fremst så er jo dette spalten for deg som er gutt, og hvis du er singel i tillegg så bør du ha denne liggende nær deg sånn ca. hele tida. Fremover kommer tipsene du vil trenge, både i kantine-køene og byen en lørdagskveld(!) Men det er dermed ikke sagt at hvis du ikke er singel, så kan du ikke lese denne, og prøve ut noen av triksene, for hva er vel ikke kjekkere enn å teste ut å se om draget fortsatt ligger der. Og så var det til dere jenter som også sikkert vil lese denne, og hva kan dere få ut av den? Nei, si det. I verste fall en historie om dere selv. Men det er jo lov for dere jenter å ihvertfall lese en liten smaksprøve. Men tilbake til skriveriene mine, tilbake til denne kjærligheten. Hva er egentlig denne kjærligheten. Det er vanskelig å jakte på noe man ikke vet hva er ? Arne-Christian Ingvaldsen arne.christian.ingvaldsen@unikum.no

Kjærlighet og ærlighet Jeg har vært i dyp sorg over at noen ikke gav meg respekten jeg fortjente. Jeg har også følt på den mørke skylden over å behandle andre som dritt. Hvor i all verden er rettferdigheten her? Noen ganger vil jeg spy av hvor latterlig kloke vi kan være: Det er snakk om å gi og å ta, sier vi. Det gjelder å finne en balanse, er alle enige om. Teorien skuffer ofte i praksis, og det ser ut som det går på tur at vi skal lide av denne økonomiseringen av følelser. I mattematikken er èn pluss èn lik to. Hvorfor er det da slik at kjærlighetens regnestykke enkelte ganger går i minus? En venninne av meg har hatt som regel at hun skal spare seg selv til ekteskapet. Dette er en del av tradisjonen i hennes livsyn. Guttene har løpt som hunder etter henne, og respekten hun fikk var missunnelsesverdig. De senere tider har hun falt for en fyr som ikke deler hennes livsyn, og som har hatt problemer med å godta regelen. Om han blir fremstilt feil her, er det bare å beklage, jeg vet bare hva jeg har hørt. Uansett, forelskelsen førte til at hun gav slipp på flere av sine holdninger, og jeg som venn kan si at hun forandret seg en god del. Hun virket tristere. Hun fortalte at han stadig klaget på at hun ikke viste nok kjærlighet, og hun følte at han ikke respekterte henne. Prosessen har tappet henne for selvtillitt og hun angrer på at hun gav slipp på det hun alltid har satt høyt. Det er visst nok slutt mellom dem nå, og han viser henne sjokkerende lite respekt. Sikkert en normal reaksjon etter et brudd, men dette skiller seg totalt fra hva andre har vist henne tidligere. Kan det kanskje ha en sammenheng med hva hun viser seg selv? Når det kommer til kjærlighetslivet hadde det gjort godt å finne logiske svar. Men nå er det da slik at vi elsker uten forklaring. Kjærligheten er nok den eneste kraften som er like mye linket til ytterpunk-

tene dyp sorg, og himmelsk ekstase. Den får oss til å utføre tankeløse handlinger, den dytter oss i armene til noen fornuften aldri ville valgt. Den får oss også til å danse på skyer og oppleve livets mirakler. Ja, dere skjønner tegningen. Så hvis kjærligheten er utenfor vår kontroll, hvordan skal vi da skape denne balansen? Det var en gang en kvinne. Som alle andre letet hun etter sin andre halvdel. Og som alle andre hjerter var hennes rent og fullt av kjærlighet. Desverre var det et overfladisk lag rundt hjertesenteret. Et lag som hadde etablert seg ved hjelp av negative tanker, usikkerhet og manglende tro seg selv og sin sjanse til å bli elsket tilbake. Kvinnen hadde vankelig for å akseptere seg selv og påpekte ofte sine egne feil. En dag møter hun en mann hun forelsker seg hodestups i. Han ber om hennes tid, og den får han. Han ber om hennes kjærlighet og han får det hun kan gi. Han spør så etter hennes aksept, men den finner hun ikke. Hvorfor ikke, spør han? Jeg finner den ikke, svarer hun. Mannen er skuffet, og tviler på forholdet. Han klarer følgelig ikke å gi sin aksept til kvinnen som ikke aksepterer ham. Vips, så ble to til minus to. Det overfladiske laget kan hindre oss i så mangt. Hvis vi våger å se innover i oss selv og bekjempe usikkerheten, er det garantert at en million herligheter venter oss. Hjertet elsker betingelsesløst, og vi kan alltid regne med kjærligheten. Da er det kanskje ikke så rart at selv den viser seg å ha sin egen matematiske formel: vi kan ikke gi det vi ikke har, og vi kan ikke få det vi ikke kan gi. Alt kokes ned til å elske seg selv. Husker vi dette, vil vi i det minste være et steg nærmere en balanse i praksis. Men hva vet vel jeg, dette er jo bare en teori.

Helene Stenhaug

Illustrasjonsfoto: Hilda Nyfløt

MAGASIN

Sjokoladefondant Tid: 45 min. Budsjett: ca 150 kr

Ingredienser: 250g smør 250g sukker 300g mørk kokesjokolade (tre plater) 170g hvetemel 8 egg

KEN

KOK M U K I UN

Av og til er det greit å slå på stortrommen på kjøkkenet. Det kan være for å imponere en date, belønne seg selv i eksamensperioden eller simpelt hen å utvide sine kulinariske horisonter. Når dette først står på agendaen finnes det få måter å gjøre dette på som er så gjennomførte som den legendariske sjokoladefondanten. Start med å smelte smøret i en kjele over svak varme og tilsett så sukker og sjokolade oppdelt i biter. Dersom du ikke har en kokkekniv får du et ytterst tilfredsstillende resultat av å deise sjokoladeplata tre-fire ganger i kjøkkenbenken mens den fortsatt er i emballasjen. Dette vil også ha en avstressende effekt og forberede deg til desserten ved å brenne av en håndfull kalorier. På dette punktet er det viktig å smøre seg med tålmodighet og ikke falle for fristelsen til å skru opp temperaturen da sjokoladen lett svir seg og spolerer den kulinariske atmosfæren. Rør hvetemelet inn i sjokoladeblandingen i flere omganger til du oppnår en karamellaktig konsistens. Du kan nå

stille ovnen på 200 grader. Du bør helst bruke spesiallagde fondantformer, men kaffekopper fungerer som kriseløsning. Smør disse så inn med smør og sett dem til side. Vi skal nå tilsette åtte egg til sjokolademiksturen. Disse tilsettes ett om gangen, pass på at både plomme og eggehvite er helt rørt inn før neste egg knekkes. På dette punktet har den selvsikre studentkokken virkelig mulighet til å vise seg frem; det finnes som kjent mange måter å tømme et egg på, og det finnes ingenting som imponerer mer enn det klassiske etthåndsgrepet

udødeliggjort av det franske kjøkken på 1400-tallet. For de som føler seg usikre på denne teknikken finnes det instruksjonsvideoer på YouTube. Når eggene er rørt inn skal du ha en fin glatt masse som er klar til å helles over i de smurte formene. Pass på å ikke fylle dem helt til randen da de vil heve seg litt under steking. Plasser dem midt i ovnen i 16 minutter. Det er spesielt viktig at disse plasseres på rist, da stekebrett ikke tillater tilstrekkelig oppdrift av varmluft, noe som vil få katastrofale konsekvenser for sluttproduktet. Enda viktigere er det å forholde seg svært fas-

cistisk til steketiden. En god tommelregel er å manuelt overvåke prosessen fra det fjortende minuttet og ta dem ut så snart topplokket er helstekt. Ideelt sett skal disse tas ut sekundet før toppen slår sprekker. Herifra frem til serveringen er det ren sjarmøretappe. Sag opp og ned med en smørekniv langs innsiden på hver form. Dette tillater fondanten å skli rett ut av formen uten at den flytende kjernen evakuerer den stekte sjokolademantelen. Sil melis over herligheten, dander med friske bringebær og server med vaniljeiskrem. Len deg så tilbake og hvil på dine velfortjente laurbær.

MAGASIN

Ingolv Haaland – Journey

Ubiquitous Synergy Seeker Questamation

Sandra Larsson sandra.larsson@unikumnett.no

eirik Solheim Nesdal stine.vorren@unikumnett.no

Ta deg en ”tur” med denne plata. Ingolv Haaland er en 36 år gammel musiker, med en nylig mastergrad i musikk på selveste UiA. I august kom han ut med sin nye plate ”Journey”. Her bruker han blant annet instrumenter som piano, fiolin, bass og innslag fra elektronske elementer. Personlig synes jeg melodiene er ganske greie, nesten ingen av sangene skriker etter min nysgjerrighet. Men slik skal det jo være. Dette er en chillout-plate der meningen er å høre på den i rolige miljøer, som for eksempel etter en hard forelesningsdag på UiA. Den passer nesten perfekt til dette, foruten om noen merkbare elektronske, eller andre lydforekomster, som kan virke forstyrrende.

Det kan også virke som om noen av sangene kan bli litt for enkle, den det ikke finnes noen store variasjoner i sangene. Platen ble bedre og bedre etter hvert som jeg hørte på den, men jeg synes platen kom dårlig ut, basert på førsteinntrykket. Haaland har nok prøvd sitt beste, men det kan virke litt tamt. Men at platen har en sjel, det er jeg ikke i tvil om. Det er mer enn hva jeg kan si om de fleste pop-plater.

Med Questamation har dette bandet levert en fengende kjærlighetserklæring til både dansegulvet og sine gamle fans; plata følger den samme eksperimentelle stilen de skapte ved debuten sin i 2008. Musikkstilen er stadig ﬂytende - fra velmoderert scratching og grunge-riﬀ i Cloudboy til et selvironisk forsøk på hip-hop med Stationary Robbery. Alt foregår under et tak av gjennomført electronica og holdes sammen med en rød tråd av fete RnB-beats. Det å skape et både innovativt og underholdende musikkonsept fra bunnen av er utfordring for enhver musiker, og resultatet kan fort bli generisk. USS på den annen hånd har tatt jakten på et unikt musikkonsept helt utenfor boksen ved å benytte en rekke absurde lydkilder som improviserte instrumenter. Resultatet er skammelig fengende og hører hjemme på pensumlisten til enhver DJ med ambisjoner om å levere en

Margareth Skjelbreid - Gulldronning Perledronning Iris engen Skadal iris.engen.skadal@unikumnett.no

Grusomt nydelig Skjør barndomsidyll er isfjellets topp når Margaret Skjelbreid fører historia til unge Signhild i pennen. Innhylla i bestefarens eventyriske verdsbilete, lever ho og den gamle eit avskore liv på den vesle staden Berget på Austlandet ein stad. Det er berre dei to, alltid. Og dyra, sjølvsagt. Saftmuggen, vaskefatet og grinda ut mot den store verda. Men kvifor må Signhild alltid sitje heilt stille på dørtrammen når bestefar er nede i bygda for å handle mat? vondSKap FrÅ barneauge I retrospektive passasjar tek Skjelbreid oss med ned i barndomens mørkaste kapittel, der saftmuggen skrik på bordet, og bamsane på pysja-

masen luktar kvelande urin og dødsfrykt. Med ord som skisserer verdas vondskap frå barnesinnets ståstad, rullar ho opp ei historie om familiært svik, galskap og djup kjærleik, der alt gjekk feil, fordi alle feila. Vondskapen følger slektslinjene, og formar dei, vansirer dei, til det siste leddet ligg skjelvande tilbake under ei seng i ein bygård, og noko skjer. Nokon tar endeleg ansvar. SKjelbreidS beSte Der forfattaren tidlegare har vore trufast mot sine ordrike klisjesvisker, har ho med denne boka lukkast overmåteleg både når det gjeld språkdrakt og teknisk oppbygging. I naivistisk, barnsleg stil, får vi følge Signhild

gjennom mørket, isolasjonen, og hennar første steg ut i verda, før vi sit ved sengekanten til hennar døyande farfar og forteljarstemma er vaksen. KLAR FAVORITT Dette er ein klar favoritt i bokhylla, lesen igjen og igjen, og framleis blir ein like gripen, like uvel, like gråtkvalt. Det gjer ikkje noko at kjærleik, svik og anger har fyllt millionar av bokpermar sidan Gutenberg svingte si første trykkplate. Dette er ekte, og dette er heilhjarta. Heilhjarta grusomt og nydelig. For i Gulldronning Perledronning er ingen plettfrie, og Signhilds einaste trygge plattform er kanskje den som svikta størst.

sound utenom det vanlige. USS opererer med et lydarsenal som strekker seg fra kassegitar, trommer og synth til mixmastere, medisinske hjertemonitorer og tostrengede kinesiske ﬁoliner. At dette konseptet fungerer beviste bandet i fjor Welding The C:/, en av årets friskeste EP-er. Som et resultat av en uforklarlig beskjedenhet etter debuten har bandet ikke turnert utenfor Canada, og vi har dermed ikke hatt mulighet til å høre noe mer fra dem - før nå.

MAGASIN

District 9

The Hurt Locker

Alien-apartheid

Snubler på målstreken

Sturla Arntsen sturla.arntsen@unikumnett.no

Silas dvergastein silas.dvergastein@unikumnett.no

Foto: ﬁlmweb.no

Har ikke du stilt spørsmålet ”er det annet liv i universet?” Og hvis det, ”hva ville skjedd hvis/om vi møttes?” disse spørsmålene har Peter Jackson stilt i sin nye blockbuster District 9 som er spådd til å bli en av høstens store kinosuksesser. Det gikk rykter i forkant av filmen om at den kom til å være veldig lik Alien Nation. Handlingen er ikke lik, men inspirasjonen ser jeg. romveSener. Vi er i Sør-Afrika i en nær fremtid. Det er 25 år siden et romskip kom til jorda og stoppet rett over Johannesburg, og romvesenene som i filmen blir kalt ”reker” kom ned. De er utsultet og magre og har ingen steder å gå. Menneskene gjør det mest humane de kan gjøre og gir dem mat og en plass å være, men man ser fort at det blir problemer med dette. De gjerder inn et område hvor romvesenene plasseres og dette blir District 9. lett mÅl. Vi følger MNUs (MultiNational United) agent Wikus van der Merwe (Sharlton Compley) som blir smittet av et utenomjordisk stoﬀ under et besøk i District 9. Stoﬀet gjør at hans DNA blir endret, og han blir den mest forfulgte og samtidig mest verdifulle mann på jorda, ettersom han har nøkkelen til måten man

kan bruke teknologien til ”rekene.” Han ﬁnner fort ut at han blir et veldig lett mål så han velger å gjemme seg i District 9. doKumentarintro. Filmen begynner med å ligne en dokumentar som viser intervju med flere personer hvor de driver en etterforskning, men man får ikke vite hva som har skjedd. Deretter går den gradvis over til den mer vanlige filmstilen. Handlingen er god og drar blant annet paralleller til global flyktningpolitikk og apartheidsystemet i henhold til ”rekene”. Filmen har mange gode scener og noen som kunne vært bedre, men alt i alt er det en forrykende film i typisk Peter Jackson stil med mye action og spenning ispedd ett par milde latterstunder. SanSeriK.Filmen er innom mange sjangere, blant annet splatter, komplett med avriving av armer og en gris som prosjektil. Den kan minne litt om Cloverfield med risting av kamera i begynnelsen og Iron Man mot slutten der vi ser hovedpersonen i en maskin som ”rekene” har lagd; men handlingen er ikke lik. Jeg vil anbefale alle å se denne filmen i løpet av høsten og jeg tror dette blir en av de store filmene i år.

Hvorfor går noen mennesker frivillig i krig? Dette er spørsmålet regissør Kathryn Bigelow (”Point Break”, ”K-19: The Widowmaker”) tar opp i sin siste film ”The Hurt Locker”. Sjelden har klaustrofobien man finner i ustabile krigssoner blitt skildret bedre på film. Fra første sekund blir vi trukket inn i den nervepirrende hverdagen til en bombeenhet i Irak hvor ett sekund kan skille mellom liv og død. Dette er en film som først og fremst ønsker å fortelle oss noe om det presset soldatene i Irak lever under. Gjennom første halvdel blir vi tatt med fra en nervepirrende situasjon til den neste hvor ingen resultater er gitt på forhånd. Ting kan gå galt når som helst og filmens største styrke ligger i denne uforutsigbarheten. Skuespillerne skal også langt på vei ha ros for å bidra til å skape en naturlig realisme, med unntak av David Morse hvis innsats her er begredelig iKKe KonSeKvent. Det som kunne blitt et av årets filmatiske høydepunkt blir dessverre svekket av et par graverende feilsteg. Problemet hviler først og fremst i regissørens manglende tro på det initielle konseptet. Etter den første timen prøver filmen å gå i en ny retning og tilfører plottelementer mer i tråd med filmer som ”Black Hawk Down” eller ”The Kingdom”, noe som resulterer i at vi blir røsket ut av overbevisningen om at filmen

skildrer en realistisk virkelighet. På sitt beste representerer filmen et jordnært innblikk i hverdagen til de okkuperende soldatene og illusterer en interessant problemstilling om krig som virkelighetsflukt, men handlingen tenderer av og til mot flau actionretorikk. Det er langt mellom disse øyeblikkene men dette fører til at skaden blir desto større da det er lett å se hvor mye bedre sluttproduktet kunne blitt med et par kutt i manus og en mer konsekvent regi. Sjeldent har de siste 15 sekundene i en film vært mer smertefulle, da disse bryter så fundamentalt med filmens opprinnelige, jordnære retning at de oppleves omtrent like upassende som poledancing akkompagnert av Ricky Martin i en begravelse. tidviS brilliant. Alt er allikevel ikke forgjeves. ”The Hurt Locker” inneholder øyeblikk av ren briljanse og klarer fatktisk å holde intensiteten oppe gjennom majoriteten av sine 131 minutter uten å ty til billige triks. Jeremy Renner overbeviser i hovedrollen som adrenalinjunkie med mestringsproblemer, og i hovedsak føler man seg ikke undervurdert som mottaker. Filmen prøver ikke å gi entydige svar i forhold til problemstillingene den presenterer; om man sitter igjen med en litt vond bismak når filmen er slutt er dette først og fremst fordi den tar til takke med å være bra når den kunne blitt fantastisk.

MAGASIN

Waterworld (1995): Det ubehagelige gjensynet Silas dvergastein Silas.dvergastein@unikumnett.no

Kjære, kjære Waterworld. Jeg vil så utrolig gjerne like deg. Du har bøtter og spann av potensiale i tillegg til et høyere budsjett enn noen annen film før deg. Det er tydelig at du i likhet med meg selv har ei greie for ”Mad Max”-filmene og det kembo-kule konseptet som er postapokalypsen. Jeg ønsker å trykke deg til mitt bryst som et sykt barn med behov for omsorg. Utallige mennesker har hamret deg ned i støvet med verbale balltrær og jernrørvokabular. Men dine åpne sår flommer over med gult, skittent puss. Din underliggende skjønnhet gjør arrene desto mer avskyelige; grepet av medynk kjenner jeg plutselig et behov for å hente et gevær i et håp om å gjøre slutt på dine lidelser. Men jeg har ikke det som skal til for å utslette alle dine spor fra filmhistorien og denne spalten trenger ytterligere 400 ord. Tilgi meg. Det er ikke meg, det er deg Jeg er fullt klar over at det ikke er spesielt nyskapende å kritisere deg (The Simpsons did it). Dagen vi lærte

hverandre å kjenne for første gang er kun et vondt minne og jeg har møtt nye partnere (”I am Legend, ”Doomsday” og ”Six-String Samurai”) som alle kunne lært deg en ting eller to om hvordan man skaper tilfredsstillelse. I tillegg har jeg fått noen glimt av både ”The Road” og ”The Book of Eli”, og selv om det er for tidlig å si om det er snakk om seriøse langtidsromanser evner begge å fylle meg med en forsiktig optimisme. Grunnen til at jeg nå ripper opp i gamle sår er at du med dine mange feil kan stå som et eksempel til skrekk og advarsel. Jeg ønsker at alle skal se deg for det du er, så ingen tråkker i dine fotspor. Om mine ord føles tunge og skaper en vond følelse i ditt indre skal du vite at jeg er lei meg, men du begynte. For lite av deg. Du gjør ingenting med full overbevisning; som et resultat skaper du kun forlegenhet. Helten din kunne vært en barsk antihelt, men ender opp som en ufordragelig drittsekk jeg ikke hadde kastet bort spyttet mitt på; at han plutselig forandres og blir veldig kompetent og sympatisk tolker jeg som nøye planlagt

spill av en beregnende psykopat. Du lurer ingen. Skurkene kalles ”Smokers” og blir fremstilt som kjederøykende, lærfrelste motorsportentusiaster tatt rett ut fra marerittene til Al Gore. Her føler jeg egentlig at du er inne på noe. Settingen med en fremtidig totaloversvømt jord funker som juling i bakevjen av ”An Inconvenient Truth”. Jeg vet at du egentlig bare vil være som ”Mad Max” og det er ingenting jeg heller hadde ønsket, men du tør ikke å vise frem de røffe sidene som du hele tiden hinter til og resultatet blir at du fremstår som en sekstenåring i alt for kort miniskjørt. Hadde du bare vært mer voksen og kompromissløs. Det er tydelig at du liker filmmusikken fra ”Indiana Jones” og ”Star Wars”, men dette er ikke deg. Du hadde blitt så mye råere om du bare hadde turt å følge den stilen du innerst inne liker. Noen ganger er det bra å være annerledes istedenfor å prøve å imitere dem som er mest populære. SiSte gang. Etter å ha truffet deg igjen tror jeg at det er på tide å konstatere at dette er siste gang. Du har

ingenting du kan gi meg og jeg har ikke mer å si. Du er ikke bra for folk og bør forsvinne inn i skyggene for godt. Jeg vet at dette er harde ord men du er ikke i stand til å forandre deg. Jeg hater deg for alle de falske håpene du lokket med og jeg er over deg. Jeg håper at du en dag kan finne noen med dårlig nok smak til å elske deg for den du er.

Doves - Lost Souls Det var bedre før ‘eirik Solheim Nesdal eirik.solheim.nesdal@unikumnett.no

Året var 2000 da Doves kom med sitt debutalbum Lost Souls. Dette var før 11. september, og verden var annerledes da. Det var rom for mykere musikk i årtusenets uskyldige, bekymringsfrie ungdom, før svineinfluensa, terrorisme og global oppvarming ble husholdningsbegrep - og det var nettopp dette Doves leverte. Den forsiktig optimistiske sounden som gjør seg kjent fra første sang følges opp med en gradvis synkende, nølende melankoli. Bunnen av denne kurven nås med Sea Song, hvor teksten like godt kunne vært de siste ordene til en gammel krigsseiler, forbitret av tidens tann og etterkrigstidens likegyldighet

ovenfor veteranene. Men det går heldigvis oppover igjen. Herfra gjør de optimistiske lysglimtene seg stadig oftere bemerket før platen midtveis gjennom ombestemmer seg, innser at livet er rimelig ålreit og skaper en atmosfære som dirigerer tankene mot 90-tallet og ungdommens idylliske sommerdager. MELANKOLSK OPTIMISME Som Portishead på prozac har Doves med Lost Souls prestert å lage et album som blander melankoli med forsiktig utforskende optimisme; dette er som lyden fra et parallelt univers hvor Radiohead ikke tar seg selv høytidelig og bare synger litt om livet. På sett og vis fremstår dermed Lost Souls som en følelsesmessig berg-og-dalbane, men hvor vognene kjører i komfortabelt sakte tempo og høydeforskjellen mellom berg og

dal er rimelig beskjeden. Helt greit kalles middelmådige. Medlemmene å være trist artist. I ettertid fremstår bestemte seg for å bytte musikalsk det som tydelig at dette albumet er retning og forandret navn til Doves. en følelsesmessig refleksjon av både Sånn sett ordnet altså ting seg rimelig bandet som en kollektiv organisme og greit, og bandet benekter stadig i inde individuelle menneskene som ut- tervjuer at de er deprimerte, snarere gjør det. I tiden mens platen ble satt tvert i mot. Dermed går det tydeligvis sammen døde nemlig bandets man- an å lide for kunsten uten at det skal ager Rob Gretton - som forsåvidt også gå ut over humøret. hadde vært manager for New Order og hipster-yndlingen Joy Division - av et hjerteinfarkt. Slikt kan sette spor på ei plate. Dette var hverken første eller siste nedturen bandet har gått gjennom. Halvparten av bandet utgjøres av de gitarspillende tvillingene Andy og Jez Will Ting var bedre før iams; på brødrenes bursdag i 1996 brant bandets musikkstudio ned. Dette kan betraktes som hell i uhell, da bandet frem til dette punktet hadde produsert dance-musikk under navnet Sub Hovedsaken i aller første utgave Sub - med resultater som generøst kan

av Unikum. 37

Kulturkalender Her er kulturgodbitene fra

05.10 til 08.11 uke 40

01.10 Konsert: FM Belfast på Charlies Bar – 22.00 02.10. Skeiv Disko på Pir6 – 22.00, pris 40 / 80 03.10 Konsert: Martin Hagfors på Kick Scene – 21.00, dørene åpner 20.00 04.10 kunstmuseum: kl. 13 og kl. 14.30 Omvisning i aktuell utstilling 04.10. Konsert: Arild Andersen Trio på Kick Scene – 20.30, Pris 200/10. Jazz.

uke 41

07.10. kl. 19 – 21.00 seminar i vedens hellige skrifter – kunstmuseet. 09.10. kl. 12 KUNSTPAUSE - Omvisning i aktuell utstilling - kunstmuseet 9.-10.oktober Meditasjonshelg på Bjørnevasshytta 10.10. Konsert: Hanne Hukkelberg på Kick Scene – 21.00 10.10 Kunstmuseet: kl. 13 Omvisning i aktuell utstilling. kl. 14.30 11.10. Konsert: Solveig Slettahjell – Slow Motion Orchestra på Kick Scene 11.10 Kunstmuseet: kl. 13 Omvisning i aktuell utstilling. kl. 14.30

uke 42

12.10. Konser:t Anne Marie Almedal på Aladdin - 20.30, pris 120. 12.10. Mandags stand-up m/ Janne Rønningen - 21.00. Pris 100/80. 14.10. Debatt: slik vil vi ha studentbyen Kristiansand – 20.00. 15.10. Bart på Charlies Bar – 22.00. Pris 70, kun dørsalg 15.10 Medlemsmøte i KOT Fjellsport. Foredrag fra en kjent friluftsperson 16.10 Vandretur med topptursamling til Stavskar. Ungdom 17-26år 16.–18.10 16.10. CC Cowboys på Kick Scene – 21.00 (dørene åpner 20.00). 16.10. Ritas Lolitas på Haandverkeren – fyller 15 år og feirer. 16.10. Kunstmuseet: kl. 12 KUNSTPAUSE - Omvisning i aktuell utstilling 17.10 Kunstmuseet: kl. 13 Omvisning i aktuell utstilling . kl. 14.30 18.10.2009 Vandretur til Busteinen 18.10 Kunstmuseet: kl. 13 Omvisning i aktuell utstilling

uke 43

22.10. Ane Brun på Kick Scene – 21.00 (dørene åpner 20.00) 23.10 Kunstmuseet: kl. 12 KUNSTPAUSE - Omvisning i aktuell utstilling 23.10 Funny People 23.10 Machan 24.10 Kunstmuseet: kl. 13. kl. 14-15 Kammerkonsertserien pris kr. 50. 25.10 Motif på Kick Scene

uke 44

29.10. W.A.S.P. på Kick Scene – 21.00. Pris 345. 30.10.09 Bestevenner 30.10 Kunstmuseet: kl. 12 Omvisning i aktuell utstilling. 31.10 Kunstmuseet: kl. 13. Omvisning i aktuell utstilling. kl. 14.30

Arendal kulturhus:

05.10.09 Cool frogs figurteaterfestivalen 06.10.09 Konserten figurteater 08.10.09 Askeladden og kongens harer 09.10.09 Solveig Slettahjell med Slow Motion Orchestra

Luftslottet: 15.10.09 CC Cowboys

Filmer som kommer: 02.10: 02.10 02.10 02.10 09.10. 16.10.09 16.10.09 16.10.09 16.10.09

Away We Og Engelen Julie & Julia Surrogates Svik Fame Faustas perler Knerten Looking for Eric

16.10.09 Solisten 16.10.09 Yodok 23.10 Funny People 23.10 Machan 28.10 Michael Jackson’s This Is It 30.10 Bestevenner 30.10 Capitalism: A Love Story 30.10 The Informant!