Unikum 5 – 2008 (september) by Studentavisen Unikum

GRATIS

Studiestart!

Studentavisen for SĂ¸rlandet

Nummer 5

Ă&#x2026;rgang 8

September 2008

Unikum

NYHETER

Universitetet i Agder Sørvisboks 422 4604 Kristiansand Org.nr 984 544 677 Mva

Nye nettsider

s. 3

Mangel på studentboliger

s. 4-5

Besøk oss: Gimlemoen 24 Telefon: 38 14 21 95 Faks: 38 14 21 92 E-post: unikum@stud.hia.no

Ped.studentene etterlyser engasjement

s. 7

Parkeringstrøbbel på UiA

s. 7

Faddersuksess

s. 8

Ansvarlig redaktør: Eldar Stangeland Austvoll Mobil: 476 33 174 E-post: eaustvoll@hotmail.com

Kjemi i kirken

s. 9

Kultur og magasinredaktør: Kristina Meyer Winnem Mobil: 928 93 201 E-post: kristina.mw@gmail.com

Refleksjoner

s. 11

Sykkelsalg ved UiA

s. 11

Studentpresten

s. 12

Månedens foreleser

s. 13

Meninger

s.14-15

Redaksjonen: Anna Wilhelmsen Kvasjord, Audun Hageskal, Eldar Stangeland Austvoll, Filip Wennerød, Hanadi Maria Sundby, Helene Stenhaug, Henrik Lorentzen, Ingar Voldum, Ingrid Elisabeth Arntsen, Jon Anders Skau, Kai Andre Hegland, Kjell Endre Aasmuntveit, Kristina Meyer Winnem, Lars Thorvaldsen, Maren Oftedal, Merethe Hommelsgård, Nicole Benestad Nygaard, Simon E. Valvik, Steinar Sørensen, Sølvi Hogstad,

SPORT OG REPORTASJE

Grafisk ansvarlig: Sølvi Hogstad Mobil: 986 44 412 E-post: solvi.hogstad@gmail.com Annonseansvarlig: Eldar Stangeland Austvoll Mobil: 476 33 174 E-post: eaustvoll@hotmail.com Økonomiansvarlig: Kajsa Fredriksen Desken: Sølvi Hogstad,Anna Wilhelmsen Kvasjord, Ingrid Elisabeth Arntsen, Simon E. Valvik, Eldar Austvoll Trykk: Bjorvand & Skarpodde Opplag 3000 Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre skoler tilknyttet Samskipnaden. Avisen er politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis. Alt stoff mottas med takk, og vil bli vurdert. FORSIDEFOTO: Eldar Austvoll BAKSIDEFOTO: Anna Wilhelmsen Kvasjord Føler du deg urettferdig behandlet, eller på noen måte uriktig fremstillt av Unikum kan du påklage dette til pressens faglige utvalg, pfu. www.pfu.no

Unikum nr. 5 2008

Studiestart

s. 17-19

Olympisk student

s. 20-21

MAGASIN Fildelingsdokumentar

s. 22-23

Internasjonal student

s. 25

Studentenes hjelpere

s. 26

Helene Bøksle

s. 28-29

Brian Eno - kunst til Kristiansand

s. 30

Transit

s. 32-33

Unikumkokken

s. 34

Kjærlighet og ærlighet

s. 34

Lærernes oppfatninger

s. 35

Jakten på kjærligheten

s. 35

Anmeldelser

s. 37-39

NYHETER

LEDER

Nye nettsider for Unikum

Ni av ti studenter i Kristiansand leier bolig på det private boligmarkedet. Et marked som har sett en markant prisøkning de siste årene. For mens prisene for å leie bolig stiger, står studiestøtten til lånekassen tilnærmet stille. Studiestøtte hvis formål har at alle skal ha lik mulighet til utdanning, uavhengig av geografiske, økonomiske og sosiale forhold. Men med en slik kostnadsutvikling vi nå har, kan det antas at det er nettopp disse forholdene som vil avgjøre hvem som velger å ta høyere utdanning. Men økt studiestøtte må ikke være den eneste løsningen. For mens bolighaiene i fri dressur lar markedet avgjøre prisen, trengs det en motvekt i studentboliger som bygges med statsstøtte, og som driftes uten profitt. Og minskes presset på boligutleiemarkedet er ikke dette bare positivt for studentene, det har en rekke samfunnsøkonomiske fordeler. Prosjektering og ferdigstilling av studentboliger er ikke noe som blir gjort over natta, og hvis ikke regjeringen klarer å vise handlekraft til å få bygget flere studentboliger, vil det nok bli trangt om boligene for studentene i årene framover. Et minstekrav må uansett være at det bevilges penger til de 1000 årlige studentboligene lovet i Soria Moria-erklæringen. For press blir det utvilsomt på boligmarkedet når Kristiansand vokser med en uvanlig høy veksttakt, 1000 nye innbyggere hvert år. Til tross for dette, vedgår ikke byråkratene i Kunnskapsdepartementet at Kristiansand er et pressområde. En definisjon de fem andre store byene i Norge har. Mangelen på en slik byråkratisk definisjon vil i realiteten bety 100 000 kroner mindre støtte til Studentsamskipnaden i Agder for hver enkelt boenhet, ved et framtidig tilskudd for bygging av studentboliger, 500 000 kroner isteden for 600 000 kroner. En støtte som allerede i utgangspunktet er for lav i forhold til utgiftene ved å bygge boligenheter i et pressområde som Kristiansand. For der er langt fra regjeringskvartalet til Kristiansand. Men da tenker jeg ikke geografisk avstand.

Unikums nettsider er endelig oppe igjen!

Illustrasjonsfoto: Eldar Austvoll

Unikum har endelig blitt multimediale. Nettsidene skal brukes til fortløpende oppdatering av saker og hendelser. Unikum oppfordrer studentene til å delta aktivt i detbatt på unikumnett.no.

Redaksjonen red@unikumnett.no

Unikum har endelig fått opp nettsidene igjen. Tre år har gått siden studentavisens sider var oppdatert sist. Nå framstår de i helt ny drakt.

Fortløpende oppdatering: – Unikumnett.no skal

være et sted hvor studenter til en hver tid skal kunne lese nyheter og bli oppdatert på hva som skjer, forteller Unikums nye nettredaktør, Simon Valvik. – Mulighetene er mange nå som vi har fått de nye sidene oppe, sier Valvik. – Nå kan vi endelig legge ut saker fortløpende etter som de skjer, forteller han, og sikter til at Unikum i papirutgave kommer ut en gang i måneden, mens nettet kan oppdateres time for time. – Vi kan legge ut bildeserier fra arrangementer og hendelser, og sørge for å gi studentene fortløpende oppdateringer av studentaktuelle saker.

Oppfordrer til debatt: Universitetsdebatten er en del av samfunnsdebatten. Unikum oppfordrer studenter til å delta aktivt i denne. På nettsidene kan leserne også legge inn kommentarer til sakene som er publisert, akkurat slik som andre nettaviser. Send også Unikum debatt- og leserinnlegg. Disse kan

publiseres både på nett og i papir, slik at andre kan ta del i dine tanker og meninger.

Tips oss: Nå er det blitt enkelt å tipse oss. På kontaktsiden finner du den informasjonen du trenger. Om du ønsker å gi oss et tips, også anonymt, kan du besøke tips-siden. Redaksjonen følger opp alle tips fortløpende! Nytt format: Er du på ferie eller reise kan du nå likevel lese Unikums papirutgave. Du kan enkelt laste ned en PDF-versjon av nyeste Unikumnummer. Denne nedlastingsfunksjonen finner du på toppen av forsiden. Du kan også bla i arkivet og laste ned eldre nummer om du ønsker det. Kommunikasjon: Besøk Unikumnett i dag, og gi oss tilbakemelding om hva du ønsker å lese om. Det gjør at vi kan bli bedre til å lage en aktuell og interessant avis. En avis som kommuniserer begge veier. En avis for og av studenter.

Unikum nr. 5 2008

NYHETER

Stusselig studiestart Mens de fleste studenter har kunnet konsentrere seg om årets studiestart, har situasjonen for noen vært ganske annerledes. Det er nemlig ikke alle som har en plass å bo. Henrik Lorentzen henrik_lorentzen@hotmail.com

På et rom litt utenfor Kristiansand sentrum, nærmere bestemt på Grim, sitter 21-årige Nicklas Storeng på et av rommene for de midlertidige studentene. Han går på TV- og radio-linja på Gimlekollen, men har ikke klart å finne seg fast bosted i Kristiansand. – Det er klart at det ikke er en optimal situasjon, men det er allikevel positivt at vi får dette tilbudet. Jeg var sen med å søke på skole, men jeg har samtidig vært på mange visninger - uten hell. Jeg fikk tilbud om boplass på to av plassene jeg så på, men det ene var for langt unna, og den andre plassen var rett og slett et høl. Jeg venter heller til noe rimeligere dukker opp, sier Storeng.

Verre å få plass: Per Kåre Selle,

leder for boligdriften i Kristiansand, bekrefter at det har blitt vanskeligere å få boplass – også i studentboligene som SiA leier ut. – I fjor merket vi at pågangen for å få bolig hos SiA blei større, noe som økte ytterligere i år. Vi opererer med første mann til mølla-prinsippet, og det kom inn omtrent 750 søknader som ikke fikk tilbud om bolig, forteller Selle. Nicklas Storeng bor sammen med åtte andre studenter i de midlertidige studentboligene, og der kan de være frem til den 21.september før de må finne noe annet. For en uke må de betale 350 kroner. De har et eget rom på rundt 12 kvadratmeter, samt felles kjøkken og bad. Varm mat har de ikke mulighet til å lage. – Det har blitt et par turer på Grim kinamat, flirer Nicklas. Selle innrømmer at det midlertidige hjemmet er det man kaller ”tak over hodet” – og ikke noe mer. – De har det mest nødvendigste, og det er jo det viktigste, hevder Selle.

Annerledes studiestart: – Det blir jo litt stusselig når jeg verken har TV eller Internett, det må jeg innrømme. Men situasjonen er nå som den er. Fasilitetene er jo helt greie og vi har tilgang på det meste, men jeg er egentlig ikke så mye her oppe, informerer Storeng.

Unikum nr. 5 2008

Kristiansandstudenten har definitivt fått en annerledes forsmak på studentlivet enn de fleste andre studenter. Tida hans på Sørlandet har stort sett gått med på skole og visninger. – I og med at jeg ikke har tilgang til Internett her på bygget, så sjekker jeg aktuelle bosted og andre ting på skolen – og i pausene er det frem med telefonen for å ringe. Jeg er ofte veldig sliten når jeg kommer ”hjem”, fordi jeg har vært rundt forbi på visninger. Jeg har faktisk tatt taxi tre ganger for å se på aktuelle plasser, opplyser journalistikkstudenten til Unikum.

Studenter krever mer: Per Kåre Selle

er klar over at det for mange har vært problemer med å få tak i boplass. – Først og fremst har det blitt større krav til å bo sentralt med tanke på busskostnader og slike ting. Dessuten ser vi at mange som fra før bor i SiA sine boliger velger å beholde plassen sin fra studieåret som har vært. De er nok klar over at det er ganske trangt om plassene på det private markedet. – I tillegg har vi rundt 130-140 boliger som utvekslingsstudenter har førsterett på, forteller Selle. Mens medstudenter planlegger å dra på studentcruise, må Nicklas være på plass for å dra på visninger. – Det er rett og slett noe forbanna drit, sier han. Han skryter derimot av byen Kristiansand. – Det er egentlig ikke så mye jeg er på Grim siden det ikke er så mye å gjøre her. Så jeg fått sett en god del av byen, og det virker absolutt som en bra plass. Jeg har også truffet på mange hyggelige mennesker herfra, forteller han.

Vurderer campingplass: Nicklas kan berette om at han planlegger å flytte fra Grim så snart som mulig. – Jeg har vurdert å flytte inn på en campingplass som legger til rette en del for studenter, men vi får se. Det er et godt stykke herfra til Gimlekollen selv om det går buss, så jeg håper noe ordner seg fortest mulig, sier han

SiA har midlertidig husvære for studenter som mangler bolig. Her kan studenter bo fram

Selle innrømmer at de må ta lærdom av situasjonen slik som den har blitt. – I år opprettet vi det midlertidige studenthjemmet ved studiestart. Neste år vil det nok være lurt å ha klart et slikt tiltak allerede 1-2 uker før skolen

starter. På den måten har i alle fall studentene mulighet til å sove en plass her i Kristiansand, samtidig som de kan dra på visninger og lete etter en fast plass å bo.

Niclas Storeng manglet bolig ved starten på studiene.

Foto: Henrik Lorentzen

NYHETER

– En vanskelig situasjon STA-leder Helge Ø. Hovland er klar over at situasjonen ikke er enkel for alle studenter. studenter ut med mye penger i forhold til hva de får i lån og stipend, sier Hovland.

STA-leder Helge Hovland Foto: Eldar Austvoll

til 21. september.

Foto: Eldar Austvoll

– Målet om flere heltidsstudenter kan man for øyeblikket se langt etter, mener Hovland. Den 11.august var STA-lederen i møte med AP-politiker og stortingsrepresentant Freddy de Reuiter for å diskutere boligsituasjonen. Dette var det SiA som tok initiativ til. – Vi prøver å være i kontakt med både lokal- og nasjonalpolitikere, og i møtet med Ruiter fikk vi diskutert en del om situasjonen her i Agder. – Det er klart at det ikke er helt heldig det som skjer. Vi har for få studentboliger, og på det private markedet må

Kommunalt ansvar: Han er temmelig klar i sin tale om boligsituasjonen til mange studenter. – Målet til regjeringen om flere heltidsstudenter virker relativt fjernt. Vi har studenter som betaler alt fra 4.000-8 .000kroner for en plass og bo, og de får lite penger i støtte. At lån og stipend har økt er egentlig ikke sant. Den forrige regjeringen indeksregulerte det studentene får med 2 prosent, da i forhold til hvordan resten av markedet er. Mange studenter er faktisk helt nødt til å jobbe ved siden av studiene – hvis hjulene skal gå rundt, da, hevder Hovland Helge Ø. Hovland forteller at de hele tida jobber med å bedre situasjonen for studentene. – Vi i STA, og også SiA, prøver å bruke mediene mye for å oppfordre politikerne til å gjøre noe med boligsituasjonen. Men kommunene på Agder har også et ansvar hvis det skal bli flere tilgjengelige studentboliger. De må ha mulighet til å betale rimelige summer for i det hele tatt å bygge, sier STA-lederen til Unikum.

Merker pågangen Andreas Natvig leier ut boliger på det private markedet – hovedsakelig til studenter. De siste årene har han merket at stadig flere trenger tak over hodet. – For to sesonger siden merket jeg at pågangen begynte å bli større en før, forteller han. Natvig leier ut 16 boliger totalt på Tobienborg Tun, beliggende på Lund, og forteller om den økte etterspørselen på boligmarkedet. – Det er mange faktorer som spiller inn, det er klart. For det første så går jo næringslivet i Kristiansand som det griner. Bedrifter tar opp mange leiligheter på det private markedet, så det har blitt vanskeligere for studenter å få tak i noe der også – ikke bare blant SiA sine boliger.

Kunne tatt mer: Natvig innrømmer at han sikkert helt uten problemer kunne økt husleia på Tobienborg, når Unikum spør han om det.

– Helt klart. Slik det er nå så kunne jeg uten tvil krevd mer i leie, men jeg prøver å være rimelig i forhold til at jeg leier ut til studenter, og jeg vil heller ha et rimelig rykte på meg enn å ta svindyre priser, sier han. På Tobienborg Tun betaler man 3.900 kroner i måneden for en leilighet. Dette inkluderer både strøm, internett og TVkanaler. Natvig er klar over at det fort blir vanskelig for studenter å klare seg uten en jobb ved siden av studiene. – Kommer man opp mot 4.000 kroner i leie, er det klart at man ikke har mye å leve for hvis man bare skal være avhengig av lånekassen sine penger. De har rett og slett ikke fulgt etter markedet, sier han. – Siden jeg kjøpte disse 16 leilighetene i 2001, har husleia økt med omtrent én

tusenlapp i måneden, forteller Natvig.

Mange henvendelser:

Det er tydelig at det ikke er noe problem for Natvig å leie ut komplekset han eier – det er heller det stikk motsatte. – Generelt så er det mange henvendelser i mai og juni. Etter dét er det litt roligere, mens det kommer et boost i slutten av juli – når folk har fått vite hvor de har fått studieplass. Når vi så kommer til august pleier det ofte være Foto: Henrik Lorentzen ganske ”texas”. Da er det Natvig merker større pågang enn før. ofte folk angrer på noe de har tatt usett, jeg hele 650 treff på Finn.no. Samtidig og vil heller prøve å finne noe annet, fikk jeg rundt 30 henvendelser på mail forteller Natvig. og 20 telefoner. Da blei jeg litt sjokkert, Han opplevde også i sommer å nesten ler Natvig. bli bombardert av henvendelser på en leilighet – rett etter opptaket fra Samordna opptak. - På 6,5 timer – fra 14.00-20.30 - fikk

Unikum nr. 5 2008

Unikum trenger en engasjert nyhetsredaktør!

Noe for deg? Søk innen 22. september! Eller ring ansvarlig redaktør: 476 33 174

Unikum nr. 5 2008

NYHETER

Etterlyser engasjerte studenter Lokallaget til Pedagogstudentene var nærmest dødt for kun et par år siden. Mangel på engasjerte studenter, forteller flere styret. Eldar Austvoll eaustvoll@hotmail.com

– Hvis man går i en klasse med 90 studenter og ingen rekker opp hånda for å delta, så er det klart det er vanskelig å finne engasjerte studenter, forteller nestleder og allmennlærerstudent Bjørnar Sollie. Nå har styret i lokallaget ti medlemmer. For under et år siden var de kun to, og for noen år tilbake var det ingen.

Ønsker aktive studenter: – De to som satt i styret i fjor var flinke til å verve nye medlemmer. Vi har også jobbet mye med verving denne første tiden, forteller leder Ingeborg Løfshus. Men styret skulle ønske enda flere ønsket å delta aktivt. – Det er synd at ikke flere studenter i pedagogikk og praktisk pedagogisk utdanning deltar aktivt. Da vil de ikke få tatt opp sakene som angår dem, forteller Helle Strømman. – Vi prøver å dra med oss de passive studentene, sier Strømman

Kantinebordsnakk: Organisasjonen er et lokallag under Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet, som er en interesseorganisasjon for pedagogstudenter. På universitetet har organisasjonen litt over 500 medlemmer. Fellesnevneren er studenter som utdanner seg til å jobbe på ulike nivå innenfor utdanningssystemet. Det er dette utdanningssytemet de selv ønsker å påvirke gjennom sitt engasjement i lokallaget. – Det finnes nok mye kantinebordsnakk, folk klager over ting som er galt med utdannelsen, uten å gjøre noen ting, forteller Sollie. – Vi kan ikke sitte å klage over utdannelsen, uten å gjøre noe med den, sier allmennlærerstudent Ruben Olen. – Vi jobber for å få en bedre utdannelse, for å påvirke den positivt, sier Strømman.

Det nye styret ønsker flere aktive studenter.

Foto: Eldar Austvoll

Her kan du IKKE parkere Mange tar sjansen på å ikke få parkeringsbot, mener daglig leder i Kristiansand parkeringsselskap. Hyppige kontroller fører til mange bøter ved UiA.

tette kontroller på universitetsområdet. 500 kroner må du ut med i gebyr for feilplasering, uavhengig om du er Professor II, eller vanlig student. Bileiere kan også risikere borttauing, informe-

alltid forekomme feilparkeringer.

FAKTA

Helt gratis: Nesten hele området

rundt universitetet er regulert til offentlig parkering, med unntak av et lite område ved Spicheren og kunnskapsparken som er privat. Den offentlig regulerte parkeringen er helt gratis. En bør merke seg at det ikke er anledning til å parkere på samme sted lengere enn 24 timer. Eldar Austvoll eaustvoll@hotmail.com – Man merker at folk tar en sjangs på å ikke – Det er et betydelig antall få bot, og når det er feilparkeringer på Gimlemoen, gratis, så er de fleste sier daglig leder i Kristiansand bøtene for feilparkeparkeringsselskap, Raymond Denne bilen fikk bot for parkering utenfor oppmerket område ring, sier solås. Illustrasjonfoto: Eldar Austvoll Solås. Men gode råd har like–Vi er på gimlemoen hele tiden, vel daglig leder Solås. forteller han rer parkeringsselskapet. –Legg heller inn litt god til parkering, – hele tiden? Ved studiestart blir blokka til pari stedet for å ta en sjanse. Ofte kan du – Ja, det er et så stort område, sett bort keringvaktene dratt fram oftere enn kjøre til utkanten av området og finne i fra Kvadraturen, at vi har kontroller resten av året. ledige plasser med en gang. der nesten hele tiden. – Det er alltid flere feilparkeringer på dette området ved studiestart, sier Bot og bedring:Parkeringsselskapet Solås. legger altså ikke selv skjul på at de har – Men på et så stort område vil det

Det er kun tillatt å parkere på plasser som er oppmerket for parkering. Dersom en parkerer utenfor oppmerkede plasser eller på grøntarealer risikerer man gebyr på kr. 500,- eller borttauing. På området foran hovedingangen (rundkjøringen) er det ikke lov til å parkere, da det her ikke er merket opp noen plasser. Reserverte plasser for bevegelseshemmede finnes i hovedsak ved hovedinngangen og inngangen til østsida. Kilde: Kristiansand Parkeringsselskap

Unikum nr. 5 2008

NYHETER

Rekordoppslutning for fadderne Årets fadderordning ble et rekordår med om lag 200 påmeldte faddere. Fadderne har vært med på å forme studietilværelsen til mange nye studenter.

FAKTA Det kommer nesten 2400 studenter til UiA hvert år. Hensikten med fadderordningen er å ønske nye studenter velkommen til studentlivet samt å introdusere UIA og byen slik at de blir kjent.

Kai Andre Hegland og Eldar Austvoll Kaiandre_1986@hotmail.com, eaustvoll@ hotmail.com

Fadderne satte sitt preg på studiestarten ved å hjelpe de nye studentene å finne seg til rette på universitetet og i Kristiansand. Årets fadderstyre hadde som mål å sikre seg 200 faddere til årets studiestart. Noe som de også klarte.

God start: – En god studiestart er grunnlaget for resten av året. Vi lagde sosiale arrangementer for å legge til rette for at folk kan bli kjent med hverandre, forteller Erik Halvard Kanestrøm. Han var leder fram til juni hvor Peter Nicolai Gjørtz tok over vervet. – Det er mye informasjon og mange utfordringer for førsteårsstudenter, særlig når de kommer til et nytt sted, forteller Gjørtz. I år hadde fadderne arrangert nestet to uker med variert program.

Kathrine Ingebretsen, Elin Granås og Inger Løvaas sitter i årets fadderstyre.

– Vi har fått veldig god respons på årets arrangement, forteller Gjørtz. – Men det har vært intensive uker, fortsetter han. Erlend Kofstad var fornøyd med årets faddere. – Det var supre faddere som tok oss med på mye gøy. De gjorde en god jobb ved å gi mye av seg selv. Det gjør det lettere for at nye studenter blir lettere kjent, forteller han.

Stor oppslutning: Fadderordningen går tilbake helt til Agder Distriktshøgskole ble etablert. I år har det blitt en rekordoppslutning til fadderordningen, og antallet faddere har gått fra 80 til 200

Gjennom mange år har studentene brukt sin fagbokhandel på kampus. Det har bidratt til gode økonomiske resultater, og vi ønsker å gi noe av dette tilbake i form av Sørbok Kulturfond. Alle studenter knyttet til SiA kan søke fondet om støtte til kulturtiltak som kommer studentmiljøet til gode. Teateroppsetninger, utstillinger, filmprosjekt, konferanser, musikk, idrettsarrangementer og webgallerier er eksempler på hva som kan få bidrag fra Kulturfondet. Regler og søknadsskjema på

Unikum nr. 5 2008

www.sia.no

Foto: Privat

på to år. Dette tallet har fadderstyret jobbet hardt opp mot. – Vi startet tidlig med rekruttering, og så prøvd å bygge opp en kultur i fadderordningen, med godt sosialt miljø. Vi har gjort en del ting for å vise at vi setter pris på fadderne som er med underveis, sier Kanestrøm. – Det er jo gøy når en først arrangerer ting, og man er nesten 200 stykk, så blir det jo alltid mye liv.

Planlegger neste år: Det sittende fadderstyret har så smått begynt å planlegge ny fadderuke og ny studiestart, selv om årets uke knapt er over.

Ordningen har vært siden etableringen av Agder Distriktshøgskole.

Staffettpinnen skal leveres videre senere i høst til nye, engasjerte studenter som ønsker å legge til rette for neste års studenttilværelse. Styret startet opp i september i fjor. Fadderstyret består av ti medlemmer, med to fra administrasjonen på Universitetet. – Alle har gjort en vanvittig bra jobb, forteller Kanestrøm. – Styret består av mange forskjellige personer, men vi har fungert veldig godt sammen.

NYHETER

Kjemi i kirken

Visste du at... ...norsk er det eneste språket i verden hvor man bokstavelig talt snakker på innpusten? Prøv å si “Ja” på innpusten – føles det ikke naturlig? ...navet Hotmail kommer fra ordene “HTML” og “mail” da dette var en av de første epostsystemene man kunne lese online? ...BigBang har en CD som heter “Radio Radio TV Sleep”? Dette skal visstnok være kombinasjonen for å få bort pornosladden fra hotell-TVer. ...et gjennomsnittsmenneske slipper ut 6 liter gass i døgnet? ...maneter er 95% vann? ...vi ikke har fått noen nye husdyr de siste 4000 åra? ...damer blunker dobbelt så ofte som menn? ...et menneskeøye kan skille mellom 500 graderinger av grå? ...nasjonalsangen til Hellas har 158 vers?

Studentene på ingeniør forkurs måtte fikk undervisning på Betania i kristiansand sentrum

Foto: Halvard Lende Olsen

...sommerfugler smaker med føttene? ...det finnes dobbelt så mange kyllinger som mennesker i verden?

Nei, det er ikke søndagsskolen. Det er studentene ved ingeniør forkurs som er blitt stuet bort i Betania kirken. – Læreren må rope, og vi må stå oppreist, ler de kommende ingeniørene.

Ikke akkurat et klasserom: I undere-

tasjen på Betania kirke møter vi et stort hvitt rom, kanskje egnet for salmer, gladsang og pianoklang. Det var ikke helt det Unikum møtte på sist fredag. Skolepulter, trestoler, og ingeniør forkurs studentene var på plass. – jeg må rope om de bakerste rekkene skal høre meg. Det virker som rommet er ment for sang, spøker Berrum. Studentene

bryter inn i samtalen, og forteller de må reise seg for å se matteformlene på tavla. Det er sent på dagen, og de spøker litt med det, men det er tydelig at flere er frustrerte over ordningen.

Studentene reagerer: – Vi er fryktelig mange. Da jeg sjekket nettstedet for studiet en uke før semesterstart, var det listet opp 17 studenter. Første skoledag var vi overraskende nok 72 påmeldte, forteller student Siri Walaker (19). Samtidig mener hun det er bra at mange søker. – Norge trenger flere ingeniører, så dette er en positiv utvikling. Men det at vi sitter i kirkekjelleren nå, viser kanskje litt dårlig planlegging fra skolens side, undrer Siris og hennes medstudenter Marius Aanesland (18), og Jonas Bjåen Hegeland (22).

...om man heller litt sprit på en skorpion vil den klikke og stikke seg selv til døde? ...halvparten av alle bankran skjer på en fredag? ...40% av overskuddet til McDonalds kommer fra Happy Meals?

Helene Stenhaug helene.stenhaug@gmail.com

UiA har kjøpt plass til ingeniør forkurs studiet ved kvadraturen skolesenter i Kristiansand sentrum. Allikevel er det ikke plass til årets kull i skolesenteret. Undervisningen i de siste par dagene har derfor forgått i Betaniakirken. – Det ble ikke satt noen begrensing for hvor mange studieplasser kurset skulle romme, og det er vel her problemet ligger. Dette er en uheldig situasjon for både meg, og studentene, påpeker foreleser Lars Berrum. Han forklarer at årsaken til at de nå er i Betania kirken er for små klasserom ved kvadraturens lokaler, og kollisjon med andre kurs på fagskolen.

...50% av jordens befolkning har aldri brukt en telefon?

Av de 72 påmeldte, sitter jeg nå med et tall på omtrent 50 bekreftede plasser, informerer Berrum. Dette betyr at kirketiden er over for ingeniørstudentene. – Det blir flott å endelig få en fast plass, smiler Siri før hun forlater Betania kirken. Samtidig gjør både hun, og kollokviegruppen det klinkende klart at universitet burde følge forkurselevene bedre opp. – Vi er en del av UiA vi også, selv om vi har bøkene i byen.

...hvis man slipper en rosin opp i et glass med champagne vil den kontinuerlig sprette opp og ned? ...hvert sekund slår hundre lyn ned på jorda? ...det i snitt tar solstråler 8 minutter og 17 sekunder å nå ned på jorda? ...et gjennomsnittsmenneske ler 10 ganger i løpet av en dag? ...hvert eneste kontinent har en by som heter Rome? ...ugler er den eneste fuglearten som ser fargen blå? ...en vanlig blyant skriver ca 50.000 ord før den går tom for bly? ...lårbeinet er sterkere enn betong? (kilde: www.hvaforno.no)

Regner med flere dropper ut: – Det er vanlig at flere dropper ut i løpet av kurset, og det samme regner jeg med at skjer nå. Fra mandag av fikk studiet plass til 55 studenter i et auditorium. Unikum nr. 5 2008

NYHETER

REFLEKSJONER Sommerferie er noe de aller, aller fleste ser frem til - men når man nå har hatt et avbrekk fra skolebøker og eksamen er det ofte veldig koselig å vende tilbake igjen. Vi prater om skolestart. Henrik Lorentzen henrik_lorentzen@hotmail.com

Ja, da var endelig studiestart unnagjort. Et par konsertopplevelser rikere, noen liter øl konsumert og nye skolebøker plassert i kåken. For nye innflyttede har det helt sikkert vært mange inntrykk å ta til seg nå i starten. Blant de sosiale sammenkomstene er det mye som skal fikses og ordnes - og dette i en by man kanskje bare har sett på kartet. Man trenger plass å bo, stipend, bekreftelse av div. planer o.l. og sikkert en haug med andre ting som jeg ikke kommer på i farta. For min egen del så har notatfunksjonen på mobilen blitt

ganske hyppig brukt. ”Fiks depositum”. ”Intervju kl 15.00” ”B1003” ”Spør IThjelp om passord” osv. Hadde jeg ikke notert på mobil, gule notatlapper eller i skriveblokka mi, så hadde jeg vært lettere screwed, som det heter på ”godt norsk”. Så har man sikkert de som ikke har ofret slike ting en tanke. Jeg vil tro man har de som har lesket seg på mjød de fleste dager og som bare så vidt har hatt skolen i bakhodet - og så har man sikkert de som har viktigere ting å tenke på - som f. eks jakten på en plass å bo. I løpet av sommeren har det vært flere skriblerier i mediene om norske studenter som sliter med å skaffe seg boligplass. Studentboligene er fylt opp, og det private boligmarkedet sies å være relativt sprengt. Det kan med andre ord være vanskelig å finne seg tak over hodet - noe som gjelder generelt i de største studentbyene i Norge. Hvis man så finner seg nødt til å betale

4-5000 kroner samlet i måneden, så er man nesten nødt til å ha en liten jobb ved siden av. Sett ut ifra at man ikke er usedvanlig glad i nudler. Hvis man så sammenligner det mange må betale i måneden med stipend og lån man får, så henger det ikke helt på greip. Hvis man ser det fra et annet perspektiv, så er det sikkert en del studenter som sløser vekk en del av pengene ute på byen (Ja, det gjelder meg også) - men i det store og det hele så har man ikke mye å leve for i måneden, hvis man betaler 4-5000 kroner for bolig og de utgiftene som følger med. Her en dag funderte jeg på om det teknisk sett hadde vært mulig å bo på skolen et helt studieår - eller i alle fall deler av det. Det hadde vært morsomt og testet det ut. Man skal alltids finne et bygg eller en krok og tilbringe natta, og en matbit og litt vann på kroppen skal vel heller ikke være umulig når man har Spicheren og kantine i nærheten. Her-

lig, eller hva? Nei, kabalen skal vel alltids gå opp. Den pleier det. Når man nå har lagt de første ukene bak seg her i Kristiansand, så finner nok de fleste ut at det er en finfin by og studere i. Tilbudene er mange – og det handler vel bare om å finne en balansegang mellom skole og alt annet man velger å bedrive tiden med. Kjedsomhet skal i alle fall ikke være et problem, så lenge man viser litt engasjement selv. Sånn - nok prat. På gjensyn.

Både sykkelauksjon og -aksjon på UiA Over 120 sykler ble auksjonert bort på universitetet parallellt med en sykkelaksjon. – Bruk sykkelen mer! er budskapet fra de som står bak. Eldar Austvoll eaustvoll@hotmail.com

– 1. gang, 2. gang, solgt! Lennsmann Pedersen slår hammeren kontant i bordet. Nok en student har fått seg nytt transportmiddel. Neste sykkel er allere oppe på bordet.

To-trinns rakkett: Det gikk nemlig unna på sykkelauksjonen på UiA onsdagen etter studiestart. Over 120 sykkler ble auksjonert bort på to timer, for mellom 200 og 1500 kroner. Politiets hittegodskontor var sykkelgrosist. Sykkelauksjonen er en del av det Primus Motor for prosjektet, Olav Breen, kaller for en to-trinns rakett. – Det startet med sykkelauksjonen. Videre har vi nå en sykkelaksjon for å få flere til å sykle til skolen, sier Breen. Han forteller at prosjektet er unik i sitt slag.

Unikum nr. 5 2008

Premier for å sykle: Aksjonen ble sparket i gang mandag 25. august. Da var det gratis frokost til de 100 første som syklet til skolen. Aksjonen videre varer en måned. Studenter som sykler femten ganger til skolen blir med i trekkningen av blant annet to sykler. – Dette har aldri blitt arrangert her før. Vi håper på at flere finne fram sykkelen, sier Breen. Han peker på både miljømessige og helsemessige fortrinn ved å sykle. Det er fadderstyret, som i sammarbeid med bedriftsidrettslaget har gått sammen og slått et slag for at flere studenter skal ta i bruk pedalkraft til og fra universitetet. Det er også disse som står bak både sykkelauksjonen og sykkelaksjonen. – Kommunen kjører en kampanje om å bruke sykkel til jobben, vår aksjon er derfor inspirert av denne, sier leder i fadderstyret, Peter Nicolai Gjørtz. ATP-prosjektet i kommunen har bidratt med pengestøtte til aksjonen

Over 120 sykler ble auksjonert bort i vrimlehallen.

Foto: Politiet

Foto: Sigve Aspelund/Tinagent

Lyst til å spise ute i kveld? Nå får du 25% studentrabatt. Dolly Dimple’s Tilbudet gjelderdesignelementer: pizza og annen mat ved spising i restaurant med studentkort. Mandag til torsdag ut året. Hvis du harLogo lyst1 på kaffe betaler du kun kr 10,- for påfyll, uansett hvilken type du velger. Velkommen! Logo 3

Brukes alltid oppe i venstre hjørne

Unikum nr. 5 2008 CMYK:

PMS:

WEB hexcode:

RGB:

NYHETER

STUDENTPRESTEN

Om å bite seg i underleppa Sorg er en rar ting. Den smyger seg inn overalt og tar veldig mye oppmerksomhet og krefter. Den er både god og vond. God fordi den minner oss om alt det fine og flotte, og vond fordi den forteller oss at den tiden nå er over. Alle sammen opplever vi, før eller siden, at en nær slektning eller en kjær venn dør. Noen ganger er det ventet, andre ganger helt brått. Uansett; noe av det mest smertefulle vi mennesker kan oppleve er nettopp det å miste noen vi er glade i. Særlig tøft er det når det skjer brått, uventet og med yngre mennesker, og ekstra komplisert når man ikke bor hjemme og kan være sammen med familie og venner i et kjent miljø. Å sitte alene på en hybel med en tåre rennende nedover kinnet er vondt, og jeg er sikker på at mange har gjort det og grunnene er sikkert like mange. Sorg rammer oss alle. Det er en del av det å være menneske, og det er prisen vi må betale for å være glad i noen. Det

samme kan vi si om savn. Om ikke alle bærer på en stor sorg, så bærer vi vel alle på savn i en eller annen form, og det kan være tøft det også. Det har blitt sagt at hvis man deler en glede blir det dobbelt glede, og hvis man deler en sorg blir det halv sorg. Vi er flinke til det første, og katastrofalt dårlig til det andre, særlig vi menn. Det har blitt sagt at menn sine tårer renner ned på innsiden og blir til magesår. Hvis noe veldig trist eller vondt skjer med oss, så sier vi gjerne ”…det var ikke så kult da…” eller noe annet overfladisk, i stede for å si det vi virkelig kjenner på. Skaff deg en person du kan snakke helt åpent med om tunge ting. En du stoler på, en som vil lytte, for det er godt for oss mennesker å lufte slike tanker med en annen.

Hilsen Helge Smemo Studentprest Tlf: 38 14 21 40 eller 918 73 539 E.post: helge.smemo@uia.no Ønsker du kontakt med meg har jeg trefftid på Gimlemoen, bygning 46 i Sigrid Undsets hus, hver onsdager og torsdager kl. 12.00 - 14.00. I Arendal: Dekanuskontoret tirsdager i partallsuker kl. 10.00-12.00 I Grimstad: Rom 1201 i gamlebygget, tirsdager i partallsuker kl. 12.30-14.30 Stikk innom, ring, eller send en mail, så kan vi også gjøre en avtale utenom trefftidene.ww

Sorg og savn viser oss at vi har noen det er knyttet gode minner til, og at vi har noen som er glade i oss, og da er vi heldige.

• Svømmehall • Helsestudio • Aerobic

Studenter får Sørlandets mest komplette treningstilbud – til halv pris

• Sykling • Hallaktiviteter • Pilates • Personlig trener • Klatring • Bosu • Solstudio • Gratis barnepass

www.spicheren.no GIMLEMOEN 1 • 4630 KRISTIANSAND • TLF. 40 00 59 95 MAN OG ONS 06.00-22.00 • TIRS OG TORS 08.00-22.00 • FRE 06.00-20.00 • LØR 10.00-18.00 • SØN 10.00-20.00

Unikum nr. 5 2008

NYHETER

MÅNEDENS FORELESER

Underviser i verdens religioner Levi Geir Eidhamar har en av Norges morsomste jobber. Ifølge ham selv da. Eldar Stangeland Austvoll eaustvoll@hotmail.com

– Når jeg er ute og går i lysløypa og ingen er med meg, har jeg alltid en bok jeg leser på. – Så du leser mens du går? – Ja, jeg liker å lese mye, det har jeg alltid gjort, forteller månedens foreleser, Levi Geir Eidhamar. Han underviser i religionsvitenskap ved Universitetet i Agder.

Ryddig rot: Vi sitter på kontoret hans. Om ikke så mye som i det tapte biblotektet i Alexandria, inneholder det likedan mye litteratur. Bøkene står i hyller som går fra den ene siden av rommet til den andre, og fra gulv til tak. – Jeg kan skryte av å ha universitetets ryddigste kontor, ler Eidhamar ironisk. Han vil ikke gå med på, i hvert fall ikke i hans tilfelle, at et rotete kontor betyr et rotete hode. Men saktens ser det ut til at der er et system blant bøker, trykksaker, papir og – Koranen. – Jeg har etter hvert fått islam som spesialfelt, forteller Eidhamar. Innimellom alle bøkene står det en hylle med en rekke religiøse artefakter, fra jødiske tekster til hinduistiske og buddhistiske figurer, og sikhistiske objekter som Levi bruker i undervisningen. Norges morsomste jobb: Eidhamar er født i Sogn, snakker romsdalsdialekt og har flyttet en del rundt i Norge, både før og etter studier ved Menighetsfakultet og Universitetet i Oslo. Han er nå førstelektor ved institutt for teologi og filosofi. Til Kristiansand flyttet han for 16 år siden, og begynte å undervise på

det som den gang var lærerhøgskolen, og som nå er en del av universitetet. – Jeg føler ofte jeg har en av Norges morsomste jobber, sier Eidhamar og smiler bredt. Tidligere har han undervist i etikk og det gamle testamentet. Matematikk har han også undervist i, men dette var på videregående nivå. Og for lenge siden, ifølge ham selv. – Jeg er veldig glad i å undervise, forteller Eidhamar engasjert.

Feltarbeid: Men vårsemestrene brukes til litt mindre tradisjonelle former for undervisning enn vanlige forelesninger. I samarbeid med Høyskolen i Bergen, drar han med 30 studenter til SørøstAsia. Hovedlandet er Malaysia, men studiet forgår også på Bali i Indonesia, Thailand, Laos og Kambodsja. I disse landene får studentene oppleve de fire verdensreligionene. – Det å lære om religion er som å svømme. Hvis du skriver en doktorgrad i svømming, men ikke én eneste gang har vært i vannet, kan du vel ikke så mye om svømming, forteller Eidhamar. Han ønsker at studentene skal ut og møte mennesker i sine studier, som en del av læringsprosessen. – Studentene får oppleve at Levi Geir Eidhamar på kontoret. De religiøse aretfaktene i bakgrunnen benyttes i undervisning. religion ikke bare er noe som står beskrevet i bøker, men som handler om menneskers liv, sier han. livssyn enn sin egen. noen bilder. Også hjemme i Norge får studenter, – Det å møte mennesker som har et – Så har jeg t-skjorte med eget navn på, som en del av de kurs Levi underviser i, annen ståsted og forståelse enn det jeg gliser Levi. treffe mennesker, gjennom feltarbeid og selv har, er veldig berikende, forteller Jeg ser på den. hjemmebesøk. han. Det er Levi’s. – Det er helt uvurderelig å være ute og – Jeg tror det er viktig for studentene treffe mennesker. å vite hvor man står selv, i møte med FAKTA Eidhamar er selv kristen, men ser ikke andre mennesker som har et annet noe motsetningsforhold mellom sin tro, ståsted. og det å undervise i andre religioner og Navn: Levi Geir Eidhamar

Levi har artefakter fra verdens religioner på kontoret

Alle foto: Eldar Austvoll

Indisk litteratur: Tilbake på kontortet, mellom stablene av det skrevne ord, undrer jeg meg over om det er en bok som har skillet seg spesielt ut for vårt intervjuobjekt. – Balansekunst av Rohinton Mistry er en veldig mennesklig bok fra 1970tallets India. Den handler om en onkel og nevø som bryter ut av sin kaste, og blir skreddere. Den har et fargerigt persongalleri som både fremkaller latter og tårer. En bok man blir sterkt beveget av. Vårt intervju nærmer seg slutten. Vi tar

Født: 1958 Sivilstatus: Gift, to barn Underviser ved: Universitetet i Agder Studert ved: Menighetsfakultetet og Universitet i Oslo, 1977-1984

Unikum nr. 5 2008

MENINGER

KRONIKK

Samfunnsfiender

Illustrasjonsfoto: Morguefile.com

Mange studenter og akademikere i verden blir ansett som fiender av myndighetene, og blir forfulgt. Din tanke er fri: Høstsemesteret er i gang. Tusenvis av studenter strømmer inn på universiteter og høyskoler over hele landet. Vi studenter får mye av kunnskapen vår fra pensumbøker og forelesninger. Men for at vi i det hele tatt skal få tilgang til denne kunnskapen, er vi avhengige av en grunnleggende frihet som vi kanskje tar for gitt; akademisk frihet. Retten til uavhengig akademisk tenkning og ytring er en av bærebjelkene i det demokratiske samfunnet, og grunnlaget for at utdanning kan bidra til å endre og utvikle samfunnet. Nye og kritiske ideer og analyser må få leve fritt for at vi skal kunne se positive utviklinger i samfunnet. Studenter og akademikere har gjennom historien stilt spørsmål ved det etablerte og utfordret det. Dette er ikke alltid populært.

Unikum nr. 5 2008

Anser studenter som fiender: Retten til fri akademisk tenkning og ytring er dessverre ikke selvfølgelig for alle. Myndigheter i altfor mange land anser studenter og akademikere som trusler og fiender, fordi de vet at deres meninger kan bidra til å endre samfunnet. Tusenvis av studenter og akademikere blir forfulgt, eller står i fare for forfølgelse, både i form av økonomisk undertrykking, arrestasjoner og i de verste tilfellene tortur og mord.

(European Humanities University) måtte gå i eksil som følge av forfølgelse av regimet. Listen er dessverre lang. Når vi vet hvor viktig studenter, høyere utdanning og forskning er for at land kan skape egen utvikling kan vi ikke akseptere dette. Studenter og akade-

Fengsel og vold: I Zambia mister politisk engasjerte studenter mulighet til å studere. I Zimbabwe blir studenter arrestert og utsatt for grov vold når de fremmer sine legitime krav. I Iran må akademikere som driver kritisk forskning forlate landet eller risikere fengsling og vold. Det er ikke nødvendig å dra ut av Europa for å oppdage at denne problematikken er brennende aktuell. I Hviterussland har et helt universitet

Du kan bidra: SAIH er studentenes og akademikernes egen bistands- og solidaritetsorganisasjon. Vi er stolte av at 130 000 studenter gir SAIH-tierne som er med på å støtte utdanningsbistand i sørlige Afrika og Latin-Amerika. SAIHs motto er ” Utdanning for frigjøring”, og gjennom vårt arbeid er norske studenter med på å støtte unge mennesker og aktive endringsaktørers mulighet til utdanning. Utdanning er sentralt for

”Retten til fri akademisk tenkning og ytring er dessverre ikke selvfølgelig for alle.” mikere må stå opp i solidaritet med de som befinner seg i en mindre heldig situasjon enn oss selv.

at vi både i Nord og Sør kan ta bevisste valg og påvirke de samfunnene vi lever i. Bistand alene kan ikke løse alle problemer, derfor jobber SAIH også med å påvirke politikk og drive informasjonsarbeid i Norge. I høst vil SAIHs lokallag sette fokus på forfulgte akademikere og studenter. Som et ledd i dette arbeidet samarbeider vi med det internasjonale nettverket Scholars At Risk (SAR). SAR tilrettelegger for at politisk forfulgte akademikere som ikke kan gjøre sin jobb ved egen institusjon - kan få midlertidige arbeidsopphold på andre høyere utdanningsinstitusjoner. I Norge er det bare Universitetet i Oslo som er medlem av dette nettverket. SAIH vil derfor i høst oppfordre, sammen med alle studenter og akademikere i Norge, at alle høyere utdanningsinstitusjoner melder seg inn i nettverket. Som en helt konkret måte å vise solidaritet på burde alle institusjoner intensiverer innsatsen for å åpne sine læresteder og ta imot forfulgte akademikere. Gå inn på www.saih.no og les mer om kampanjen. Takk for tierne! Jonas Holmqvist - Leder SAIH – Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond

MENINGER

LESERBREV

Solidaritet med de gravide studentene I fjor på denne tiden nådde vi en milepæl - vi hadde nettopp flyttet til Trondheim, kommet inn på nye studier begge to, men viktigst av alt - vi hadde funnet ut at vi ventet barn. Vi har hatt lyst på barn en stund så dette var en glede som bare vokste ut over sommer og høst i 2007, men etter hvert så begynte svangerskapsplagene å komme. Siden vi bor i en velferdsstat så regnet vi med at det ville være løsninger for mor når hun har for store svangerskapsplager til å ta alle studiepoengene som hun skal i følge lånekassen, selv om vi er studenter, men mødre som også er studenter forventes visst å være mindre syke enn sine arbeidende medsøstre. Det slik at kvinner som er i arbeid når de er gravide kan gå til legen sin og få en gradert sykemelding ut i fra hvor mye de kan klare å bidra med på arbeidsplassen ut i fra de

svangerskapsplagene de har, det kan ikke studentene, de har to valg, 100% sykemelding eller fulltidsstudier. Velger hun 100% sykmelding så får hun ikke lov til å ta noen studiepoeng for den perioden hun er sykmeldt, men hvis hun velger fulltidsstudier fordi hun føler hun kan gjennomføre deler av semesteret så blir hun økonomisk straffet. Man må 30 studiepoeng per semester for å følge ordinær studieprogresjon og lån blir omgjort til stipend (opptil 40%) etter at man har bestått eksamen, men hvis man er gravid og ikke får til å ta mer enn for eksempel 15 studiepoeng så er ikke dette noe Lånekassen tar hensyn til, man blir straffet på samme måte som om man strøk til eksamen av ren latskap, studenten blir sittende igjen med mer studielån fordi hun ønsker å bidra med det hun klarer. Ønsker vi å straffe de som velger å ikke ta den letteste veien? Det er også slik at man kun kan være

60 studiepoeng forsinket i forhold til Lånekassen, fødselspermisjon ikke medregnet, og studiepoeng man ikke får til å ta i løpet av svangerskapet spiser av denne bufferen. I Norge i dag så er gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende over 30 år og en forventer at stadig fler vil trenge prøverørsbehandling i fremtiden fordi at kvinner blir stadig mindre fruktbare fra etter fylte 30 år. Det er også slik at eldre fødende har større risiko for komplikasjoner og misdannelser samtidig som disse kvinnene mest sannsynlig har mindre energi og fleksibilitet enn de yngre kvinnene. Et annet faktum er at gruppen som gjennomfører flest aborter er kvinner i aldersgruppen 20-24 år, med andre ord typisk studentalder.

studietiden og når samfunnet er best tjent med at gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende går ned så må det legges til rette for at også studentene får barn. Studenter har ikke mindre svangerskapsplager enn andre gravide, så Lånekassen, Kunnskapsdepartementet, Barneog likestillingsdepartementet og Stortinget må tilpasse reglene etter virkeligheten og dette må studentparlamentarikerne, de tillitsvalgte og studentorganisasjonene ta på alvor. Dette er viktig for studentene, samfunnet og for likestillingen, så la oss gjøre noe med denne uretten nå, la oss vise vår solidaritet med våre gravide medstudenter. Siri Marstein og Christian Lomsdalen

Slik det er i dag så er den økonomisk risikosport å få barn i løpet av

Rot med eksamensinformasjon fra UiA Det hendte i de dager, da vårsemesterets eksamensperiode nærmet seg, at nervene kom så smått. Tanker som ”hva om jeg ikke blir fornøyd med resultatet” kom krypende, og spørsmål om hva jeg kunne gjøre hvis dette ble et faktum, dukket opp. Dette skjedde på en oppsummeringsforelesning med informasjon om eksamen, så veien til å få et svar skulle være kort. I alle fall trodde jeg det i første omgang. Jeg regnet med foreleseren hadde svaret på mitt spørsmål, og spurte derfor hva man kunne gjøre hvis man fikk en E og ville ta opp eksamen. Svaret jeg fikk var at man måtte få en F for å ta opp igjen prøven. Så enkelt var det. Da en forelesers oppgave er å formidle opplysninger som er sanne, tok jeg dette for god fisk. Derimot tok jeg senere opp temaet med en kamerat, og reaksjonen var hoderisting om himling med øynene. Han kunne fortelle at man kunne ta opp igjen eksamen uansett

hvilken karakter man fikk. Det hadde i alle fall han fått beskjed om på sin forelesning. Jeg kan ikke påstå å ha blitt verken klokere eller sikrere av dette, og gikk derfor til de som ”skal ha peiling” på området, nemlig eksamenskontoret. Her fikk jeg ikke bekreftet noen av de tidligere beskjedene, men derimot en god blanding om man kan kalle det det. Eksamenskontoret kunne fortelle at man måtte få karakteren F for å få ta opp igjen eksamen. Men man kunne også ta eksamen om igjen om man fikk en høyere karakter, forutsatt at noen som hadde fått F også skulle ta den opp. Fikk man E eller bedre, hadde man altså ikke mulighet til å ta opp igjen prøven uten at en student som hadde strøket også hadde søkt om å få ta den opp igjen. Mindre klok enn noen gang på hva jeg kunne gjøre om resultatet ble dårligere enn forventet tok jeg eksamen,

og bismaken av å leve i et virvar av et informasjonssamfunn var absolutt til stede. Ved et universitet skal man bruke tiden på å lære, ikke på å lure på hva man skal gjøre hvis noe ikke går som forventet. Et møte med konkret informasjon om reglementet vedrørende eksamen er på sin plass. Og jeg kan garantere at liknende episoder kommer til å skje ved hver eksamensperiode om det ikke blir gjort. Tidligere student ved UiA

Unikum tar gjerne imot leserbrev. Vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte innlegg. Innlegg vil også legges ut på unikums nettsider. Innlegg og kronikk sendes til red@unikumnett.no

Unikum nr. 5 2008

REPORTASJE

Studiestartfestivalen 2008

Nok en gang har studistartfestivalen sparket i gang et nytt studieår på UiA i Kristiansand. Årets store trekkplaster var konsert med Kaizers Orchestra. Kai-Andrè Hegland Kaiandre_1986@hotmail.com

Det er kanskje den første dagen, etter det offisielle programmet med sermonien og oppropet, som pleier å være den beste tiden for studentene. Studiestartfestivalen er i regi av SiA, og i år, som før, var det to dager med konserter. – Det var et bra opplegg med stander rundt på plenen til de ulike aktivitetene. Konsertene var bra på kvelden, særlig den med Kaizers Orchestra, forteller Erlend Kofstad (22) som studerer bachelor i statsvitenskap. Han syntes likevel det kunne vært litt tid mellom festivalen og før selve studiene starter. – Jeg syns undervisningen burde vært på et senere tidspunkt. Ikke rett etter studistartfestivalen. Også Ingrid Etresvåg (20) fra Larvik, som går på førstesemesterstudiet, satte pris på festivalen. – Studistartfestivalen var et flott arrangement med gode konserter og ulike aktiviteter. Høydepunktet var konsert med Kaizers Orchestra, men også festen etter konsertene på Østsia var utrolig gøy, forteller hun.

To dager med fest: Først ute under årets festival var Matias Tellez. Den norsk-chillienske musikeren fra

Bergen varmet opp publikumet på en fin måte til tross for et dårlig oppmøte. Neste gruppe var jentegruppa Katzenjammer som bestod av fire jenter som hoppet rundt på scenen mens de spilte på ulike instrumenter. Gruppen som avsluttet det hele på festivalens første dag, var plateaktuelle gruppa Ingenting fra Stavanger. Ingenting spilte opp til fest på plenen. Noe de omtrent 2.000 menneskene som møtte opp den første dagen virket å sette pris på.

Kaizeravsluttning: På tirsdagen var det Kristiansandsbandet Figur Flint som fikk æren av å varme opp for årets store headliner – Kaizers Orchestra. Det var mange studenter som ventet på denne konserten under hele studiestartfestivalen. Kaizers Orchestra skuffet ikke på noen måte. Publikum satte pris på de kjente slagerne som ”Ompa til du dør” og ”Maestro” som ble spilt foran tusenvis av studenter. Det var Kaizers Orchestra i kjent stil som avsluttet årets studiefestival.

Unikum nr. 5 2008

REPORTASJE

1000 dugnadstimer lagt ned i studiestart Det har blitt jobbet intensivt siden jul for å gi kristiansandstudentene best mulig start på studiene. Kai-André Hegland Kaiandre_1986@hotmail.com

– Mye av grunnlaget til at studiestartfestivalen kan gjennomføres ligger i de mange dugnadstimer på frivillig basis, forteller driftleder på Østsia, Thomas B. Ring. – En slik festival hadde vært umulig å gjennomføre uten hjelp fra de frivillige som la ned 300-400 dugnadstimer på plenen, samt de 500-600 dugnadstimene som ble lagt ned før studiestartfestivalen, forteller driftsleder på Østsia, Thomas B. Ring. – Vi som jobber i Østsia har jobba intensiv siden i fjor jul. Driftsleder på Østsia Thomas B. Ring, var strålende fornøyd med årets

studiestartfestival til tross at det regnet nesten hele tirsdagen. Han har også fått positive tilbakemeldinger fra andre studenter. Han nevner særlig han er fornøyd med å booke Kaizers Orchestra. – De var dyre å booke, men det er viktig til en studentfestival å klare å trekke en slik headliner. Man må ha en profil – og band koster. Heldigvis startet vi prosessen tidlig i år. Derfor tror jeg det var enklere å få Kaizers til UiA, forteller han. Det spesielle i år var det store teltet som lå på plenen. Her fantes det et langbord

Katsenjammer spilte på studiestartens første dag.

Kaizers avsluttet festivalen med i kjent stil.

Unikum nr. 5 2008

og en liten scene hvor lokale band spilte. – De siste årene hadde vært dårlig vær under festivalen. Derfor la vi ned en plan som skulle sikre en god atmosfære på dagtid, ved å sette opp et stort telt på 280 kvadratmeter. Dette var et tiltak som skulle sikre at folk holdt seg på plenen utover dagen. Dette er et konsept vi håper å kunne videreføre neste år med et par justeringer.

Foto: Tone Øverland

Foto: Anna Wilhelmsen Kvasjord

Studenter under åpningssermonien.

Foto: Tone Øverland

REPORTASJE

Foto: Olav Breen

Mange stillte opp til grillmat og sosialt samvær i bertesbukta.

Grillene gikk varme Nærmere 300 studenter var med på grillfest i Bertesbukta tirsdag etter studiestart, - uten alkohol. Eldar Austvoll eaustvoll@hotmail.com

– Vi er veldig fornøyd med arrangementet, sier fungerende leder av Ny Generasjon Morten Haave. Samlingen var et samarbeid mellom Ny Generasjon, KRIK og Laget, sammen med fadderstyret. I tillegg til servering av grillmat, ble det arrangert rebusløp, vannsportsaktiviteter og volleyball.

Fornøyd: – Vi har vært veldig heldig med været, forteller Haave. Solen står lavt, men det er ikke en sky å se på himmelen. Lukten av grillmat fyller de grønne arealene i Bertesbukta, hvor studenter sitter henslengt på fjellknauser, benker og hvor det måtte være plass. Haave anslår det til at nesten 300

studenter som har møtt opp.

Uten alkohol: Ingrid Karin Swan, som går første året på allmennlærerstudiet, er veldig fornøyd. – Dette er veldig god start på studietiden, forteller Swan. – Det er bra finnes sånne tilbud for å bli kjent, det er litt mye fokus på drikking ellers. Også Kathrine Røed koser seg i solen. – Dette er veldig koselig, forteller hun. – Og så er det gratis mat!

Rebusløpet hadde mange ulike poster.

Foto: Olav Breen

Unikum nr. 5 2008

MAGASIN

Unikum nr. 5 2008

SPORT

Den olympiske studenten Til daglig er Marianne Mæland en nokså vanlig student. Hun går andre året på en bachelor i idrett og bruker mye av skoletiden i vår kjære kantine. Denne høsten blir imidlertid skolebøker og kyllingsuppe byttet ut med badehette og wok. Hun skal til Beijing. Marianne Mæland har svømt i kun ett år. nå skal hun til beijing.

Alle Foto: Eldar Austvoll

Kjell Endre Aasmuntveit kjell_endre@hotmail.com

Marianne Mæland ble som fireåring utsatt for en grusom ulykke da hun havnet i slåmaskinen på gården hjemme i Lyngdal. Venstre bein og høyre arm ble regelrett kappet av. Ankelen på motsatt bein ble også kappet av, men ble, noe ironisk, reddet og erstattet av ankelen på det benet som ble kappet av. Blodtapet var på skyhøye 75 %. – Jeg skulle egentlig ikke ha overlevd, sier Marianne, på en nokså avslappet og naturlig måte.

Begynte å svømme i fjor: Handicapet har Marianne imidlertid aldri sett på som noe stort problem. Hun opplevde ikke å bli mobbet i oppveksten, og spilte blant annet volleyball(!) i en lengre periode. I august i fjor bestemte hun og tre andre venninner seg for å begynne med svømming. – Egentlig bare for å komme i form. Vi ønsket å lære nye svømmeformer, og ha det gøy, kan hun berette. Marianne viste seg imidlertid å ha et ekstraordinært talent for sporten. Treningsmengden ble tidlig oppjustert fra tre til fem dager i uka. I januar havnet hun på landslaget, og i juni fikk hun beskjed å representere Norge under paraolympics. Nå trener hun to til tre timer hver dag, unntatt søndager. – Det er et stykke bak de aller beste, men kroppen tåler foreløpig ikke mer. Jeg har bare drevet med dette i ett år, forteller Marianne ærlig. Presset timeplan: Det å både skulle satse som idrettsutøver og samtidig være student, er med på å gi Marianne en presset timeplan. Heldigvis er UiA

flinke til å legge til rette for at hun skal kunne gjennomføre begge deler. Hun fikk blant annet tatt eksamen under en treningsleir i Spania. – De ordner alt det obligatoriske mens jeg er i Kina, det er jeg veldig takknemlig for. Stipendordningene hun og andre handicaputøvere er nødt til å forholde seg til er hun imidlertid ikke like fornøyd med. De mest hardstasende trener like mye som Dale Oen og Tufte, men er likevel nødt til å jobbe eller studere ved siden av. – Aleksander (Dale Oen, journ.anm. ) forsøkte å studere for to år siden, han fikk det ikke til.

Beijing neste: Marianne har en personlig rekord på 2 minutter, 4 minutter og 41 hundredeler. Det er tolvte best av de påmeldte deltakerne. Den beste i feltet har en rekord ned mot 1 minutt og 40 sekunder. – Jeg er fornøyd om jeg er blant de tolv beste, det skal jeg klare, forteller Marianne bestemt. Marianne Mæland går i vannet natt til 12.september (norsk tid) og vises direkte på NRK. Vi i Unikum krysser fingrene, og ønsker henne lykke til i det olympiske bassenget.

Mæland med den norske landslagsdrakten.

Unikum nr. 5 2008

Ønsker fruktbar fildelingsdebatt Kristiansandsstudenter setter fokus på fildeling i ny dokumentarfilm. Trond Giske og Harald Zwart er blant dem som bidrar til prosjektet. Lars Thorvaldsen lars_thorvaldsen_@hotmail.com

– Nettsteder som Pirate Bay er noen av de største kjeltringene i Skandinavia, forteller platedirektør i MTG Music, Larry Bringsjord. Fildelingsproblematikken ses på med mange ulike øyne. En ny film av kristiansandsstudenter, ”Urospredere”, ønsker å belyse alle sider av saken. Filmprosjektet begynte med kun noen få involverte, og det hele skulle filmes med et lite kamera. Simon Eriksen Valvik og Asbjørn Engedal startet opp filmprosjektet i midten av mai. Valvik, som går andre året på bachelor kommunikasjon ved UiA, har lenge engasjert seg i fildelingsdebatten og skrevet flere artikler om saken. – Vårt mål er å skape en fruktbar fildelingsdebatt her i Norge, noe vi ikke har hatt til nå, mener Valvik.

Omfattende prosjekt: Etter hvert ble filmen til et omfattende prosjekt. Nå er det i alt 13 personer spredt rundt i hele landet som er involvert i prosjektet. Alle er studenter, og seks av dem er fra Kristiansand. Filmen som har planlagt premiere på nyåret, vil i grove trekk bestå av intervjuer med aktører fra begge sider av fildelingsdebatten. – Hvis man ser på andre land som for eksempel Sverige, så har de egne organisasjoner som Piratbyrån som snakker fildelerenes sak. Derimot her i Norge tør ikke fildelere stå fram. Dermed er platebransjen og deres advokater som blir hørt gjennom media, mener Valvik. Bakgrunnen for dokumentaren er den økende interessen for ulovlig fildeling i Norge. Filmen tar opp tema som hvordan fildeling kan gjøres lovlig, hvilke endringer som må til og hvordan dette vil fungere. Sluttproduktet skal legges ut for gratis nedlastning på filmens hjemmeside www.urospredere.no. – Vi valgte å gjøre det slik for at flest mulig skal få muligheten til å se filmen og delta i debatten, sier Valvik. – For å skape en god debatt må flest mulig engasjeres og belyses med alle sider av saken. Kontroversielt:At fildelingsproble-

matikken er kontroversiell er det liten tvil om.

Unikum nr. 5 2008

Asbjørn Engedal (t.v.) og Simon Eriksen Valvik er studenter med et brennende engasjement på si Foto: Eldar Austvoll

– Debatten engasjerer utrolig mange mennesker og jeg får daglig henvendelser fra folk som enten vil hjelpe til, dele sine meninger eller andre ting. Platedirektør i MTG Music, Larry Bringsjord som har vært i bransjen lenge, mener det ikke er noen tvil om at det er fildelingen som må ta skylden for lave salgstall. – De som ikke tror fildeling går hardt ut over markedet befinner seg på en annen planet enn meg. Vi opplevde et dramatisk fall rundt 2001-02, forteller han, og trekker fram et eksempel. – Vi hadde en platesignering med Klovner i Kamp der ungdommene møtte

opp med kopierte eksemplarer. Bringsjord mener at de store fildelingsnettstedene som Pirate Bay, må stenges ned. – Vi må stenge ute disse nettstedene, men jeg mener ikke at dette er hovedveien for å løse problemet. Jeg kan skjønne hvorfor folk lastet ned ulovlig før, da det var enklere og kjappere. Nå har vi fått mange gode og enkle betalingstjenester og jeg tror dette er veien å gå for å løse problemet. – I tillegg må folk ha respekt for at det faktisk er noen som har laget dette. Vi i platebransjen og politiet har vært altfor snille til nå, fortsetter han.

Profilerte personer bidrar: Filmskaperne har etter hvert fått en lang rekke kjente personer til å stille opp i filmen. Harald Zwart, Trond Giske, Espen Tøndel (advokat) og Larry Bringsjord (plateprodusent), er noen av de som er med. – Mange var litt skeptiske til å stille opp, men etter hvert som vi fikk med blant annet advokat Espen Tøndel, så har det gått greit, forteller Valvik. Bidra til debatt: Politiadvokat i Kripos, Eirik Trønnes Hansen opplyser om at det er et lite antall av saker om fildeling som blir straffeforfulgt i Norge

MAGASIN

Studenter flittige brukere Studenter gir blaffen i nedlastingsforbud ved Studentsamskipsnadens sine boliger. Risikoen for å bli tatt anses av studenter som svært liten. Lars Thorvaldsen lars_thorvaldsen_@hotmail.com

– Jeg tenker ikke på konsekvensene når jeg laster ned fra internett. Jeg anser risikoen for å bli tatt som ekstremt liten, sier en student til Unikum som ønsker å være anonym. De fleste studentene Unikum har snakket med deler disse synspunktene.

Varsler SiA: IT-sjef ved UiA, Tord TjeldLarry Bringsjord går hardt ut mot fildelere

Foto: Kristian Løkken

hvert år. – Det er også andre typer lovbrudd hvor bare en begrenset andel hvert enkelt tilfelle fører til politianmeldelse og strafforfølgelse. Et eksempel, uten sammenligning for øvrig, kan være butikknaskerier. Trønnes Hansen understreker at ansvaret ikke bare ligger på Kripos, men også på politiet ute i distriktene. Valvik og de andre fra produksjonen har fått merke at temaet byr på noen utfordringer. – Spesielt motstandere av fildeling har

til tider vært vanskelig å få til å stille opp på filmen. Mange er nok redde for å bli satt i et dårlig lys, etter de har blitt kritisert for uttalleser tidligere. Men ettersom vi forklarte at vi lager en helt objektiv film, har vi lyktes å få med de fleste vi har forespurt etter hvert, forteller han. – Vi ønsker ikke å ta noe parti. Det som er viktig for oss er at begge sider av saken skal komme ordentlig fram. Filmen skal ikke gi noen form for løsning av problemet, men vi ønsker å bidra til debatt, avslutter Valvik.

nes, kan bekrefte at mange studenter benytter seg av ulovlig nedlastning. – Nettet blir overvåket av organet UNINETT i Trondheim, som melder ifra til oss hvis de oppdager uregelmessigheter. Vi får inn en del slike meldinger. Vi har ingen eksakte tall på hvor mange, men jeg kan anslå at vi har fått rundt 100 slike meldinger det siste året, forteller Tjeldnes. w – Når vi får en slik melding varsler vi SiA. Det er de som tar seg av håndhevingen av disse sakene. Tjeldnes forteller videre at vanlig praksis i slike saker, kan være å henge en lapp på døra til den aktuelle studentboligen.

– Hvis nedlastningen ikke opphører ser vi oss nødt til å stenge det aktuelle nettverket, men dette har det vært få tilfeller av. Tjeldnes understreker at man forsøker å være så fleksible som mulig. – Vi ønsker at IT-avdelingen skal være en merverdi for studentene. Samtidig kan det ikke være slik at studenter kommer til Kristiansand fordi de har hørt at de slipper unna med det her. Dermed blir vi nødt til å ta affære.

� Taste of Real India – Since 1995!

Klipp ut og ta med annonsen (+ studentbevis) før 31.10.08 og motta 10 % rabatt per bordbestilling!

Restaurant Mother India Markensgt. 6 - Bordbestilling tlf. 38 02 02 07 - Åpent hver dag fra kl. 15 - 23

Unikum nr. 5 2008

MAGASIN

Norsk med tysk aksent Hvert år kommer det utvekslingsstudenter fra 30 forskjellige land til Universitetet i Agder, og i høst er det rundt 130 av dem. Men hvorfor valgte de å komme til Norge og studere ved UiA? Ingrid Elisabeth Arntsen ingrid_arntsen@yahoo.no

Jeg traff to internasjonale studenter fra Tyskland for å slå av en prat med dem og høre om deres førsteinntrykk av universitetet og Kristiansand. - Jeg har tidligere vært her tre ganger på ferie og har blant annet padlet kano på Glomma. Jeg synes naturen er flott og menneskene virker veldig hyggelige. Jeg liker nesten alt med Norge, og derfor hadde jeg lyst til å komme tilbake for å lære språket, sier Bernhard Stöcker (23) fra Köln. Og språket er han virkelig godt i gang med å forstå. For når intervjuet setter i gang svarer han meg på norsk. Han studerer matematikk og økonomi, og er ikke i tvil om at Universitetet i Agder er annerledes enn universitetet der han kommer fra. - Universitetet i Kristiansand er mye bedre enn det hjemme i Köln, sier han. Der er det gammelt og veldig stort og derfor kan det være vanskelig å bli kjent med andre studenter. Jeg har ikke fått noen gode norske venner enda, men jeg tror ikke det vil ta så lang tid. Jeg har

blitt litt kjent med noen nordmenn allerede, så jeg håper at vi kan bli venner etter hvert, svarer han.

Mye å være med på: Selv som ny student uten de største norskkunnskaper hadde han ikke store problemer med å finne frem på skolen. - Det er i hvert fall lettere enn i Köln, for der kan rommene kanskje være tre kilometer fra hverandre! Men her har jeg funnet nesten alt på første forsøk, forteller Bernhard og fortsetter - Forelesningene er heller ikke så vanskelige fordi her fungerer det sånn at de som studerer økonomi og matematikk kan ta de samme fagene. Han synes også at det finnes mange forskjellige aktiviteter og opplegg for studentene i Kristiansand, som han har fått tatt del i med fadderne som tok imot han på UiA. Ukjent om UiA: - Universitetet der

jeg studerer har en avtale med UiA og tilbød meg å studere her, forteller Diana Schönenwald (28) fra Mannheim. Hun

FAKTA Det er nærmere 170 internasjonale studenter ved Universitetet i Agder. Studentene kommer fra 30 ulike land. De fleste internasjonale studentene blir på UiA mellom ett og to semestre.

Bernhars Stöcker likte Norge så godt at han kom tilbake

studerer engelsk og økonomi. - Jeg hadde faktisk ikke hørt om UiA før jeg kom hit, men jeg synes det er helt utrolig å være i Kristiansand og vil anbefale det til alle fordi det er så utrolig fint her. Naturen er flott, også liker jeg at byen ligger ved kysten. Studentlivet ved UiA har hun også mange go’ord om. - Man har så mange muligheter her, og alt virker så veldig bra organisert. Det at jeg ikke snakker språket er et lite problem, men bortsett fra det synes jeg det går veldig bra. Skolen og forelesningene har også vært interessante. Studiestartfestivalen var kjempebra, og jeg likte spesielt konsertene om kvelden. Siden nordmenn ofte blir regnet som et noe innesluttet folk, er jeg nysgjerrig på

Foto: Eldar Austvoll

om hun synes norske studenter er lette å bli kjent med. - Jeg har faktisk blitt kjent med en del nordmenn som bor i samme hus som meg. Vi har blant annet vært på noen fester sammen, og jeg kan faktisk litt norsk allerede: ”Ikke spill dum”, ”jeg elsker deg” og ”vi har trøbbel”. Jeg lærte det av å se på norsk TV. Også har jeg selvfølgelig lært å si ”skål!”, smiler hun.

Unikum nr. 5 2008

MAGASIN

Studentenes gode hjelpere Merethe Hommelsgård mehommel@hotmail.com

Studentprest Helge Smemo og Kontorleder og konsulent Margret Dyrholom

Psykolog Harald Victor Knutson samarbeider med SiA og er studentenes krisehjelp. For å treffe psykologen må man henvises via legen men han kan eventuelt kontaktes på tlf. 37 26 33 30. Hvem kan komme til deg? Alle som er studenter på UiA, og som er medlem av studentsamskipnaden kan bli henvist til meg. Det er veldig viktig å poengtere at for å komme til meg så må man ha en henvisning fra legen. Når kan man komme og prate med deg? SiA har et samarbeid med en lege hvor man kan få en time relativt rask og legge fram problemet. Hvis det viser seg at problemet er alvorlig kan man bli henvist til meg. Jeg har ikke drop in timer, da må man henvede seg til skolens psykiatriske sykepleier. Vi samarbeider oss i mellom blant annet med å ha fellessamtaler. For tiden er hun i permisjon, men det jobbes med å sette inn vikar. I mellomtiden har UiA avtale med kommunens helsestasjon for unge voksne. Hva prater man med deg om? Vantrivsel på skolen, depresjoner eller andre ting som er studierelatert. Dette er en tjeneste som ikke kan erstatte det offentlige, men det er en mulighet for at studentene kan komme raskere til dersom de har behov for en krisesamtale. Når har du størst pågang av studenter? Som regel er det en til to måneder etter at studiene har begynt at det dukker opp en del tilfeller. Hvis man for eksempel har flyttet hjemmefra og ikke finner seg til rette, eller kanskje man tviler over studieretningen, da er det noen som får en krisereaksjon. Det er også mange tilfeller rundt eksamenstider.

Unikum nr. 5 2008

Foto: Merethe Hommelsgård

Studentprest Helge Smemo er ansatt av Den Norske Kirke for å være studentprest ved UiA. For å kontakte studentpresten tlf. 38 14 21 40. Hvem kan komme til deg? Jeg er til for studenter som er medlem av studentsamskipnaden, altså i utgangspunktet for alle studenter. Alle kan komme for å ta en prat med meg. Helt uavhengig av hvilket livssyn man har. Jeg behandler alle med respekt uansett. Når kan man komme og prate med deg? Besøkstidene mine står på universitetets nettsider under informasjon og tjenester. Jeg har kontortid i Kristiansand på onsdag og torsdag kl.12.00-14.00 man kan bare droppe inn eller ringe og lage en avtale. Jeg er i Grimstad hver tirsdag i partallsukene fra kl.12.3014.30 og i Arendal hver tirsdag i partallsukene fra kl.10.00-12.00. Hva prater man med deg om? Folk prater om ganske mye forskjellig, men stort sett er det alt som et menneske kan slite med, ting man opplever på godt eller vondt. Det er ikke bare tro eller religion som blir diskutert her hos meg. Når har du størst pågang av studenter? Det bølger litt, men rett etter semesterstart er det mange som kommer for å snakke. Det gjelder ofte den veldige overgangen i livssituasjonen. Mange er også ganske ensomme.

Margret Dyrholm er kontorleder og konsulent for studentene i Vest Agder, hun jobber på Tilretteleggingskontoret for studenter med funksjonsnedsettelser, TSF. For kontakt med TSF kontoret tlf. 38 14 10 75. Hvem kan komme til deg? Alle som har behov for fysisk eller pedagogisk tilrettelegging av studiet. Om man er dyslektiker, blind eller har angst, kan man komme hit. Kort sagt alle som mener de har en hemning i forhold til studiet sitt. Når kan man komme og prate med deg? Jeg har kontortid mandag, tirsdag, torsdag og fredag her på Universitetet og min kollega Marit Gunn Tveit som er konsulent for studentene i Aust Agder har kontortid mandag, onsdag og fredag i partallsukene. Hva prater man med deg om? Det spørs jo veldig på hva slags ønske man har, men det blir jo for det meste om hvordan vi kan hjelpe. Vi hjelper studentene med alt fra å skaffe logoped til å søke hjelpemidler, alt slik at de kan få en bedre hverdag. Når har du størst pågang av studenter? Som regel ved semesterstart, da er det mye som må ordnes. Også rundt 15.oktober, for da er det frist for å søke om særordning til eksamen!

MAGASIN

Vi sees på bussen i høst! BUSSMETROEN BRINGER DEG TIL UNIVERSITETET Bussmetroen er ryggraden i kollektivtrafikken i Kristiansand, og nå er også M2 Hånes – Voiebyen tilbake. Både M1, M2 og M3 passerer UiA/Spicheren. Det samme gjør en rekke andre, ordinære bussruter. Skaff deg studentkort! For bare 460 kroner kan du reise hvor du vil i Vest-Agder i 30 dager. Kortet kjøpes på rutebilstasjonen i Kristiansand. Husk studentbevis. Når du skaffer deg studentkort for første gang, er det 50 kroner i gebyr for selve kortet. Gamle studentkort må byttes, dette gjøres gebyrfritt på rutebilstasjonen. HØSTRUTEPLANENE FÅR DU PÅ BUSSEN, RUTEBILSTASJONEN ELLER PÅ WWW.177-AGDER.NO

Psykososialt lavterskeltilbud. Drop-in tjenesten er på grunn av sykdom midlertidig stengt. Vi beklager dette på det sterkeste, men kan informere om at vi arbeider med å finne en ny og tilfredsstillende løsning. Studenter som har behov for tjenesten, kan inntil videre henvende seg til et nytt tilbud i Kristiansand kommune: Helsestasjon for unge voksne. Telefon: 38075723 E-post: post.hfu@kristiansand.kommune.no webadresse blir lagt ut når websidene er klare. Dette tilbudet åpner torsdag 28.august og vil ha åpent hver torsdag fremover. Åpningstid : kl.13.00 – 15.30 . Det er ikke timebestilling og tilbudet er gratis. Ved Helsestasjon for unge voksne kan du få legeundersøkelse, blodprøver, ta urinprøve, graviditetstester, prevensjonsveiledning,m.m. Taushetsplikt. Unikum nr. 5 2008

MAGASIN

Helene

Bøksle

Alle foto: Steinar Sørensen

Unikum nr. 5 2008

MAGASIN

”Morild” i høstmørket To år etter ”Elverhøy”-debuten er det endelig klart for oppfølgeren fra Helene Bøksle (27). For selv om det har virket stille rundt henne i det siste, har hun jobbet som aldri før. Kristina Meyer Winnem kristina.mw@gmail.com

– Jeg har vært i studio den siste tida, så da er det naturlig at man trekker seg litt tilbake og ikke gjør så mye offentlig. Jeg har gjort ekstremt mange lukkede arrangementer, og har vært over store deler av Europa og sunget, forteller hun. Men nå er hun i hjemlandet igjen. Da Unikum møtte Helene for to år siden ved CD-slipp av debutalbumet ”Elverhøy”, ville hun møtes i Ravnedalen – hennes personlige Elverhøy. Da spørsmålet kom igjen om møtested valgte hun kafeen Herlig Land. Og hun har sine grunner for valget. – De har verdens beste cæsarsalat! Den er det virkelig klasse over, altså. Så her går alltid min mor og jeg når vi skal møtes til lunsj. Lunsje littegranne, tuller hun på oslodialekt. Kristiansanderen flyttet for en tid tilbake til Oslo for å kunne bo nærmere musikerne og plateselskapet sitt. Og selv om hun tuller litt med å få inn oslofraser, prater hun fremdeles sørlandsk. For hun er stadig på Sørlandet. Blant annet brukte hun hele sommeren her. – Jeg har vært på loffen. Jeg pakka snippsekken og har tatt, som min mor kaller det, en signingsferd gjennom hele Vest-Agder og besøkt nydelige venner. Jeg har virkelig fått full uttelling for denne sommeren. Er rett før jeg utvikler svømmehud mellom tærne – jeg har aldri bada så mye i mitt liv, smiler hun stort og legger til i all hast – Rekorden på krabbefangst i år er 40 krabber på 40 minutter! Jeg satt med hendene i vannet, og de måtte omtrent holde føttene mine, fordi jeg lå over båtripa. Hadde jo blåmerker over hele meg. Men hva gjør man ikke for en deilig middag?

Gjort sine feil: Med ”Elverhøy”-plata kom Helene i noen klemmer med Tono – hun ble beskyldt for plagiat. Tono registrerte ”Natta vi har”, Helenes store hit, som en ”originalkomposisjon” med henne og medmusikantene Sindre Hotvedt og Askil Holm som komponister. Da dette er en middelalderballade, ble dette feil, og Norsk Folkemusikk- og Danselag slo plagiatalarm kun én uke etter at plata kom ut. I dag legger ikke Helene skjul på at det var en vanskelig tid.

– Det er noen av de tøffeste periodene jeg har hatt i mitt liv. Jeg har lagt det bak meg, og vil ikke fokusere så mye på det nå. Jeg synes på en måte det tok nok oppmerksomhet som det gjorde i forbindelse med plateslipp. Det var en feil som ble rettet opp, men som fikk mye oppmerksomhet. Det får på en måte høre 2006 til. Nå er jeg i 2008, og klar for å kose meg med en ny plate, smiler hun.

Nye arrangementer: Platen hun nevner er ”Morild” som kommer ut i oktober. Den fikk ikke navn etter noe sang, men er et navn hun har tenkt på lenge som får henne til å tenke på barndommen. For barndommen er en del av plata. – Jeg har lenge hatt lyst til å gjøre en plate med viser og folketoner som har inspirert meg og gjort meg til den sangeren jeg er i dag. Men det er vanskelig for meg å skulle gjøre nye arrangementer på ting som man er så farget av. Heldigvis traff jeg noen kjempeflinke folkemusikere. Gruppen hun traff heter Baltic Crossing, og er fra Storbritannia, Finland og Danmark. Da de spilte på Hartmanns Brygge var også Helene der. – Det var musikalsk kjærlighet ved første spill. Så da vi bestemte oss for å spille inn plata ba de meg finne femten av mine favorittlåter. Disse skulle jeg synge inn helt enkelt og a cappella, notere toneart og hva teksten handlet om, og sende det til dem. De ville ikke høre originalene, så derfor er arrangementene basert på deres førsteinntrykk av stemningen, av melodien. Du får derfor noen helt nye versjoner av ting som mange kanskje vil påstå er nesten skammelig forandret, forteller hun og legger til at hun trur det er noe de fleste vil kunne like de nye arrangementene.

og øve – se hva de kunne gjøre sammen med musikken – Jeg plasserte alle seks sammen i leiligheten min og sa føl dere som hjemme, og det gjorde de virkelig. Jeg vet ikke om man kan si til finner ”føl dere som hjemme” når det står en vodkaflaske i barskapet som jeg hadde fått av den russiske ambassadøren. Men de følte seg som hjemme, da. Og det var deilig, smiler hun. Deres øvelser ble tatt opp og gitt til Universal. Der fikk de umiddelbart klarsignal om å spille inn CD sammen. Da bar det til et studio i Århus, Puk Recording Studios. – Alle har liksom vært der. Elton John og George Michael har vært der. Jeg ser

et lite kort. Alt skal inn i boka. Jeg har heller ikke tid til å skrive så mye dagbok lenger som jeg gjorde før, så jeg tar dagbok med foto. Det hender jo jeg kommer opp i en absurd situasjon som jeg synes er verdt å ta bilde av, forteller hun mens hun smiler lurt. Det er tydelig at hun har en historie i bakhodet hun ønsker å fortelle. Og den vil vi gjerne høre. – Det var den gangen jeg skulle til Meløy og ha konsert, og mista flyet mitt i Kristiansand, så jeg endte opp med å ta helikopter! Jeg våkna opp, tok på meg sjøstøvler, en kjole, lommebok og mobilen og heiv meg i en taxi. Kjevik klarte å få meg over på et annet fly opp til Oslo, så ringte jeg alle helikopterselskap i hele Norge. Heldigvis var de en som skulle til Bodø som kunne plukke meg opp. Det var helt fantastisk å kjøre over Svartisen, forteller hun ivrig og fortsetter. – Men da vi kjørte over Meløy så var det sikkert 600 mennesker utenfor kirken vi skulle spille i, så jeg sa bare til ham ”Tusen takk for turen, altså, men trur du at du kan parkere litt sånn utenfor? For jeg takler ikke det her”. Jeg så liksom lokal-tv sto og filma helikopteret, alle folka sto og klappe når vi sirkla over, og han sa bare ”Skal jeg kjøre deg til døra, så skal jeg kjøre deg til døra!” Så han parkerte fem meter foran kirketrappa. Jeg gikk bare rett fra helikopteret, over kirkegulvet, telte opp, så begynte vi på første låt. I sjøstøvler og alt. Så jeg kom meg fra Kristiansand til Meløy på 6 timer på en søndag!

”Musikken min går i hodet mitt

hele dagen, så det er liksom ikke noe bevisst.”

Studio med svømmebasseng: Baltic Crossing ble etter noen korte måneder invitert hjem til Helene for å bli kjent

liksom for meg George Michael som sitter i svømmebassenget med en drink i hånda… Men det er en annen historie. Ingenting er forandra der. Man kunne lett føle at det var fest der i 1985. Det var mye grått, rosa og mintgrønt. Deilig, sier hun ironisk.

Lever en drøm: Helene setter seg sjeldent ned for å øve. Øving er nemlig noe hun gjør hele tida. – Musikken min går i hodet mitt hele dagen, så det er liksom ikke noe bevisst. Så jeg må av og til bare klype meg selv i armen og tenke at jeg er heldig som får lov til å synge, og leve av det! For meg så er det en drøm jeg lever. Med helikopter til konsert: For to år siden fortalte Helene til Unikum at hun alltid går med limstift i veska for å lage julekurver før konserter. Og vanen med limstift har hun ikke lagt fra seg. – Jeg har en minnebok hvor jeg limer inne koselige ting jeg finner på veien: små invitasjoner, en liten meny eller

Unikum nr. 5 2008

MAGASIN

Totalkunstinstallasjon av Eno til Kristiansand utstillingen. – Det er relevant for studentene å se utstillingen. Jeg tror det vil gi dem en god følelse, og kanskje oppdager de gjenkjennende elementer fra undervisningen og spor etter hvordan musikere og kunstnere refererer til hverandre. – Det merkes at museene konkurrerer om å gi oss publikum høy kvalitet og variasjon i uttrykkene og tilbudene. Sørlandets Kunstmuseum har i samarbeid med Punkt, fått napp av en stor stjerne, mener Rosenberg, og sikter her til Brian Eno utstillingen. Han skal selv ta turen innom kunstmuseet for å se den, og anbefaler studentene om å gjøre det samme.

Kunstner og musiker Brian Eno.

Den anerkjente musikeren og kunstneren Brian Eno har laget en spesialutstiling som vises i Kristiansand. Nicole Benestad Nygaard nicole@sensewave.com

Sørlandets Kunstmuseum huser nå en utstillingsbegivenhet av Brian Eno. Byens festival for elektronika, impro, jazz og elektroakustisk musikk, ”Punkt,” er initiativtakere, og utstillingen er del av Punkt Kunst. Punktfestivalen er konsentrert rundt konsertene 5. og 6.september. Åpning av Brian Enos audiovisuelle installasjon er 4.september, og verket stilles ut frem til 21.september.

Totalkunst: Utstillingen til Brian Eno heter ”77 Million Pictures for Punkt”. Den er nylaget for Punkt. Det er en installasjon bestående av visuelle og auditive utrykk. – Det er nesten som Eno maler rommene med sine lydvariasjoner, forteller museumsdirektør Erlend Høyersten. – I det innerste rommet vil det være en svær vegg, med tolv LCD-skjermer. De viser datagenererte sekvenser av bilder. Det minner en del om gotiske rosett-

Unikum nr. 5 2008

Alle foto: www.punktfestival.no

vinduer som man gjerne ser i enden av en katedrals midtskip. De er synkronisert i forhold til hverandre. Utgangspunktet for disse datagenererte bildene er Enos egne bilder. Han utviklet et dataprogram hvor disse bildene hele tiden skifter karakter. Så, ettersigende, er det slik at du kan se på installasjonen i 700år uten å se det samme bildet om igjen! Høyerseten kaller utstillingen utvidet form for skulptur hvor det fysiske rommet blir tatt i bruk. – Det er ikke bare et objekt som står i rommet, men veggene, gulv – alt, påvirkes. Du beveger deg mellom og ikke minst inn i kunsten. I kunsthistorisk sammenheng er det noe som heter gesandt kunstverk, altså totalkunstverk, hvor veggene males, gulvet behandles, ting lyssettes. Hvordan lyset brukes er ikke irrelevant. Du spiller på mange trekk, det er ikke bare en skulptur, forteller han.

Trekkplaster: Inngangen er gratis, og museet tilbyr et variert utstillingsprogram, med Brian Enos installasjoner som trekkplaster. Kunstmuseet har samarbeid med Universitetet i Agder. Blant annet har kunststudenter praksis her. Museumsdirektøren oppfordrer studenter til å ta i bruk museet mer. Universitetslektor Brynjulf Rosenberg mener studentene kan få utbytte av å se

- Vi vil at studentene skal bli kjent med den profesjonelle kunsten. Spesielt kunststudentene har et ansvar for å ta del i og vise vei inn til den profesjonelle kunsten, forteller Rosenberg. Kunststudentene holder til i bygg G.

Musiker og kunstner:

Brian Eno er født i 1948, og i utgangspunktet utdannet som visuell kunstner. – Han har jobbet mye med minimalistisk kunst, men ble tidlig ganske opptatt av musikk og hvordan man kunne bruke musikk for å fylle rom i stedet for fysiske objekter, forteller Høyersten. Eno er kanskje mest kjent som musiker og musikkprodusent, og har blant annet dannet Roxy Music, og produsert for David Bowie, U2, og det siste nå Coldplay. Brian Eno har også æren for å ha oppfunnet en

egen musikksjanger: Ambient. Det er en form for elektronisk musikk, som henstiller seg til diverse følelser. Han er innenfor den elektroniske musikken ansett som en av de store gudfedrene, opplyser Høyersten. Men parallelt med sin musikkariere har Eno jobbet med visuell kunst. – Han er ikke bare en musiker som ønsker å være en billedkunster. Han har solid kunstutdannelse og like mye erfaring knyttet til det, forteller Høyersten.

Går du med en journalist eller fotograf i magen? Eller kanskje du synes det spennende å jobbe bak i kulissene i ett magasin? Unikum søker i disse dager etter deg som ønsker å gjøre dagene på universitet litt lettere for dine medstudenter og deg som ønsker å lage Norges beste studentmagasin. Til dette trenger Unikum engasjerte medarbeidere som er interessert i journalistikk, foto og ferdigstillelse av magasin.

Noe for deg?

Unikum nr. 5 2008

MAGASIN

INTERNATIONAL STUDENT

Connections and differencies - Norwegian activities in Hungary, Hungarian experience in Norway Julia Sebok julia.sebok@gmail.com

changed by capitalism. In the beginning of the 1990s many companies settled in the markets of Central and Eastern European countries. As the result of the increasing market opportunities and technology developments, more and more business associations decided to invest into the region. Some Norwegian firms were also interested. For instance in 1993 the ISOLA and in 1994 the Pannon GSM started to operate here. The latter, which is a member of the Telenor Group, is one of the leading telecommunication companies in Hungary, furthermore it serves more than 3,4 million customers in the country. Later, other Norwegian businesses appeared, like DNV, Norske Skog Hungary, Scandinavia House Group and Fjordin. I gained my first personal experiences in this Scandinavian land in October 2007 while I was participating at the conference for the European Young Democracy and Enterprise project in Nord-TrĂ¸ndelag. The spring semester of 2008 was a great time for me to get to know better the Norwegians and the countryâ&#x20AC;&#x2122;s characteristics. Living in the land of trolls had many peculiarities in store for me. First of all Hungarians are used to living in a different climate circumstances, and as the result of this I was cold many times and the lot of rainy days also discouraged me. Swimming in the sea seemed a big challenge even in June. Because of the bad weather many trips had to be cancelled. Fortunately I still had the opportunity to visit the famous Preikestolen, the city of Stavanger and Oslo. The wild landscape, the size of this land impressed me deeply. The

In Kristiansand on the norwegian constitution day

In the last semester I had the opportunity to experience the Norwegian lifestyle, culture and education as an exchange student at the University of Agder. I was one of the nearly 10 000 foreign students who started the school-year in Norway in 2008. After spending 5 months as an Erasmus student in the land of trolls, I was curious what Norwegian activities I

Unikum nr. 5 2008

lifestyle is calmer than in Hungary and I have heard that Norwegian life expectancy is extremely high, which can be explained by the good living conditions and healthy nutrition . For Erasmus students Norwegian cooking course was organised to get to know the Nordic kitchen better. Fish, vegetable soup, fruit salad, meat balls were prepared. We, Hungarians use spice, paprika and meat more often in our cooking habits. There are two important factors that play an important role besides food in the life of an Erasmus student: the alcohol and parties. Special conditions set a limit to purchase the former, like you can buy it just in a certain kind of stores, above the age of 21 and there are stiff prices. In my country alcohol beverages are available in all groceries for student friendly price and with the age limit of 18. As for the financial side, the Scandinavian kingdom is very expensive compared to the land of paprika. A student hostel costs circa 500 NOK/month in Hungary, it is much more cheaper than the 2300 NOK/ month in Norway. The rules of paying extra charges for cheque-payings or for exchanging currency was really suprising for me also, because these activities are free in my country. Besides the financial reasons, the thought of living abroad scared me in the beginning. Either the language or the different culture seemed difficult to get used to. This semester enriched me with a lot of experience and teached me how to consider things in other way, in Nor-wayâ&#x20AC;Ś

Photo: Private

can find in my home country, Hungary. First of all, I would like to give a little overview about these, which should be started with the historical background. For a country, capitalism is needed to adapt foreign activitites. However, Hungary was a communist state without market economy for more than 40 years. In 1991 the soviet block collapsed and the centrally planned economy was

Hungarian folk dance

Photo: Private

MAGASIN

REISEBREV

Språkmektige Salamanca

- En utvekslingsstudents førsteinntrykk

Jeg bruker masse tid på språkskolen sammen medde andre språkskolestudentene, vi prøver alle å knekke den spanske kultur og språkkoden.

Foto: Privat

Solfrid Sønsteby safarisol@hotmail.com

Jeg reiste alene som ERASMUS-student til den ærverdige universitetsbyen Salamanca, 20 mil fra Madrid. Da jeg gikk min første spasertur i byen, var det som hver eneste murstein ville hviske meg sin historie. Uansett hvor man er åpenbarer fortausrestauranter, barer, kirker, katedraler, fakulteter eller ”grønne lunger” seg. La meg beskrive fasaden til ”Biblioteca publica”, for den er et klassisk eksempel. Med en kirkevegg som ryggstøtte kan jeg beundre alle de regelmessige skjellene av sandstein som, blant annet, pryder veggen til biblioteket.

Siesta ved biblioteket: De massive bygningene gir nødvendig skygge i den hete siestaen. Og det er flere enn meg som benytter trappetrinnene til å ta en pust i bakken, knyte skolissen, spise opp smeltende is eller høre på byguider i fargerike gevanter fortelle om bibliotekets 800 år gamle historie. Selv om jeg prøver å konsentrere meg om det eksotiske og spennende ved biblioteket, blir jeg hele tiden minnet på at det er nettopp på biblioteket at de fleste studenter bruker mye av sin tid, Dette faktumet tvinger tankene mine over på de uregelmessige verbene jeg skulle ha pugget og hvordan jeg nå skulle skrive en formell anmodning på Spansk. I morgen er det nemlig atter en dag på språkskolen.

Adrenalin og melkesyre: Det å starte på et intensivt språkkurs er som å starte med hardt utholdenhetstrening. Jeg blir svett, andpusten, full av adrenalin og melkesyre, bare at det skjer i hodet. Selv om jeg er helt utslitt vil ikke Ole Lukkeøye besøke meg i Siestaen, for da danser spanske ord flamenco med mine ”små grå”. Som førskolelærerstudent har jeg hatt mye om den Vygotskys begrep om den nærmeste utviklingssone. I min nye hverdag oppdager jeg at dette ikke bare er tørre ord i en forlesning, men utfordrende og smertelige realiteter. Jeg føler meg som et barn som må lære meg en ny kultur og språk, og det er vel nettopp det jeg er. I mangel på kommunikasjonspartnere som forstår norsk, snakker jeg litt norsk med meg selv. Lyden av dette minoritetsspråket klinger veldig merkelig og ubrukelig, etter at jeg over lenger tid bare har kommunisert på spansk/engelsk. Eller er det bare fordi jeg gjør noe så rart som å prate med meg selv? Språkinnsikt: Tiden på språkskolen er uten tvil en uunnværlig nøkkel for å åpne min lille karriere som utvekslingsstudent. Salamanca regnes for det stedet i Spania hvor spansk/castellano snakkes renest. Her er det er ikke bare sterke verb jeg lærer å knekke, men gjennom språklærerne får jeg gradvis innsikt i den spanske folkesjelen og hvor jeg, for eksempel, kan

finne den beste

Kaffebutikken eller tapasbaren: Når jeg begynner å studere ”på ordentlig” ved ”la Faculdad de Educatiòn” i midten av september vil nye utfordringer trekke kølapp. Nå vil jeg nyte at jeg er i samme båt med andre som også åndsfraværende stopper opp for å søker ord og uttrykk, før de fortsetter å snakke like sakte som meg, (eller begynner å snakke sitt eget merkelige språk.)

Det ble flagget på halv stang i hele Spania etter katastrofen på Madrid flyplass

Foto: Privat

Unikum nr. 5 2008

MAGASIN

UNIKUMKOKKEN

Brokkolisuppe kan du godt kjøre suppen i en blender for å få en jevn konsistens.

Tid: Ca 15 min. Pris per porsjon: Ca 10 kr. 2 porsjoner.

Denne suppen smaker ekstra godt om du tilsetter litt matfløte. Ønsker du å gjøre suppen enda litt fyldigere kan du tilsette litt makaroni eller pasta.

Hvis du er en av de som merker at studiestarten har kostet litt mer enn planlagt, så kan denne suppa være et billig middagsalternativ.

Hilsen Unikumkokken Steinar Sørensen steinar.sorensen@gmail.com

Du trenger: 1 brokkolihode Litt buljong etter smak Eventuelt makaroni Eventuelt litt matfløte Og eventuelt en blender/stavmikser eller food processor Kutt brokkolien opp i små biter og legg de oppi en kjele. Tilsett omtrent dobbelt så mye vann som brokkoli og la det koke i 3-4 minutter til brokkolien har blitt mør. Tilsett så litt buljong av valgfritt slag og rør rundt. Hvis du ønsker

Foto: Steinar Sørensen

Kjærlighet og ærlighet En (kj)ærlighets historie... Helene Stenhaug helene.stenhaug@gmail.com

Hei, du! Tror vi må hilse… Jeg er den nye filosofinen i denne faste spalten om kjærlighet og ærlighet. Så - la meg først gjøre en ting klinkende klart. Jeg kysser ikke frosker. Jeg er ingen prinsesse, og jeg venter følgelig ikke på prinsen. Om han allikevel skulle komme ridende på en hvit hest, gjør jeg ikke annet enn å bryte ut i latter. Jeg er en beinhard realist, og lever ikke i noe så idiotisk som et kjærlighetseventyr. - Eller er jeg kanskje ikke helt ærlig med dere nå? Nevnt overfor er hva mine holdninger representerer, men ikke nødvendigvis mine aller innerste ønsker og be-

Unikum nr. 5 2008

gjær. Man blir hva man sier, og er hva man tenker. Det er ikke alltid tanker og taleevne er like intakt. Noen prater ustoppelig om den perfekte kjæresten, mens de innerst inne er livredd for at han er utro. Enkelte virker som besatt av status i forhold, men det som skjuler seg bak, er en undertrykket frykt for å være alene. Jeg er nok selv av typen som holder seg til singellivet, fordi smellen av å våkne opp fra et eventyr virker for hard akkurat nå som karriere og studier er det aller viktigste. Det er det jeg sier i alle fall… Ærlighet i kjærlighet er ting, men hvor ærlige er vi egentlig om kjærlighet? Hva jeg mener med kjærlighet? tenker kanskje du da. Det er jo et utrolig bredt tema. Kjærlighet til familie og venner. Kjærlighet til ikke-menneskelige ting, som for eksempel til en helt fantastisk designerkjole. Nei, I denne spalten vil jeg legge hovedvekten på romantisk, og

seksuell kjærlighet, som er en av de fire definisjonene de gamle grekerne brukte om ordet. ”Følelsene trenger ikke å være like sterke begge veier” forklarer wikipedia om denne relasjonen mellom to mennesker. Forbaska definisjon definerer jo hele problemet. Ikke like sterke begge veier, nei. Jeg må le litt. Vi jobber jo faktisk mot definisjonen. Ikke lett det der. - Liker han meg? Hvor godt liker han meg? Og, ikke minst; han liker meg utrolig godt, men jeg er egentlig ikke interessert. Gud, som jeg har hørt historier fra begge kjønn om hvordan den ene eller andre parten har mistet interesse - og, hjelp, som jeg stadig opplever det selv!! Det der er en never ending story. Jeg selv er langt ifra ”...og så levde de lykkelig alle sine dager”. Hva enn det skulle bety(?). Med overnevnt tekst åpner jeg nå boken (jada, spalten!) på, ”det var en gang”. Om det ikke er

et eventyr, er det i alle fall hverdagen. Min, og venners hverdag. Om jeg ikke er en prinsesse som kysser frosker, så er jeg i det minste en jente som roter meg bort i håpløse situasjoner til tider. Jeg lover å servere dere masse syke og sanne historier fra medstudenters, og min egen søken etter både flørten, mannebeinet, og denne underfundige følelsen kalt kjærlighet. Og du – jeg lover å være ærlig...

MAGASIN

Lærernes oppfatning av studenter Studentene danner seg kjapt et bilde av foreleserne. Men hvor fort danner foreleserne seg et bilde av studentene? Maren Oftedal og Kristina Meyer Winnem maren_oftedal@hotmail.com, kristina.mw@ gmail.com

Mange mener at førsteinntrykk er det viktigste man har i møte med nye mennesker. Forelesere har rykter på seg om å være for eksempel strenge, treige, kunnskapsrik og inspirerende. Men lærerne får jo også inntrykk av oss studenter. Hvilke inntrykk som skapes ønsket Unikums utsendte å finne mer ut av. Vi satte oss derfor ned og pratet med tre forelesere; én fra økonomi, én fra helse og idrett og én fra pedagogikk. Førsteinntrykk er de enige om at er noe som kommer raskt. – Noen studenter legger man raskt merke til, men det er ganske vanskelig å lære seg navnene fort, spesielt når kullene er store. Men de forskjellige studenttypene ser man raskt: For eksempel er det dem som alltid sitter på første rad og ser interesserte ut, og så er det dem som alltid kommer fem minutter etter

at forelesningen har begynt, forteller den første foreleseren. – Jeg opplever at de fleste er ser interesserte og positive ut, for studiene er jo selvvalgte, forteller nestemann.

Nerd vs. stryk: Men hva med ”nerdene” i klassen? Alle foreleserne ler ved bruk av ordet nerd. Allikevel forstår de

kommer forberedt og som kanskje til og med har lest noe av tilleggslitteraturen og stiller kloke og fornuftige spørsmål, sier den mannlige foreleseren. – Derimot de mulige strykkandidatene er vanskelige å plukke ut. De er jo som oftest ikke til stede, ler en av de andre.

Flau av småprat: Mange forelesere ser

Illustrasjonsfoto: Eldar Austvoll

godt hvor vi vil. – De er delvis enkle å plukke ut, men det hender vi overser noen. Det er alltid noen ”nerder” som er veldig stille og anonyme men som plutselig overrasker en. – Ja, man legger raskt merke til de som

ut til å ikke bry seg om forstyrrelsene som foregår i en forelesningssal. Allikevel er Unikums forelesere enige om at småsnakk er veldig forstyrrende. – Jeg sier ifra med en gang det blir for mye småsnakk. Nytter det ikke, så går jeg! Enten så holder studentene kjeft,

eller så blir det ingen forelesning, sier den kvinnelige foreleseren med et smil om munnen. – Det var noen jenter som satt ganske langt bak under en forelesning som bare satt der og småsnakket. Jeg må ærlig innrømme at jeg begynte å bli litt lei av dette, så jeg sluttet bare å snakke og sto heller og så opp på jentene som det gjaldt. Det tok litt tid før de la merke til at det var blitt helt stille i salen og kikket tilbake på meg. De forsto veldig godt hvorfor forelesningen var blitt satt på pause og ble nok litt flaue. For å si det sånn; de småsnakket aldri i mine forelesninger igjen, sier hun og ler høyt.

Respekt for lærerne:Når jeg lurer på hva slags studenter de selv var, så må førstemann tenke litt. – Jeg var en skippertaksstudent! ler hun bak et lurt smil. – Jeg var en veldig pliktoppfyllende student! sier nestemann før hun fortsetter – Faren min var rektor, så jeg var vel egentlig programmert for å være ordentlig. I tillegg tilhører jeg den generasjonen hvor vi fremdeles hadde respekt for lærere.

Jakten på kjærligheten Audun Hageskal audunhageskal@hotmail.com

Jenter er noen rare mennesker. Er det noe jeg har erfart i mine 22 år, så er det dette. Jenter er faktisk de eneste jeg vet om som kan si at de ønsker en ting, men egentlig har mest lyst på det stikk motsatte. Og det burde du som gutt egentlig tolket deg frem til selv. Og aller helst dagen før temaet i det hele tatt var aktuelt. Men fenomenet det motsatte kjønn har likevel alltid fungert som en slags trigger på oss gutter. Det fremmede. Det fjerne, men likevel så nære. Det utopiske. Og spesielt interessant er det om det i tillegg er uoppnåelig. Men hvorfor i all verden er det slik at jo mer uoppnåelig disse skapningene er, jo mer interessante er de? Og er de ikke vanskelige å igle seg innpå en sen lørdagsaften, så er de helt sikkert ute etter å leke katt og mus. Jeg er overbevist om at hadde Adam levd i dag, så

ville han glatt stemplet Eva som verdens første luremus, med en bismak av et surt eple som grunnlag. Det slår meg likevel at jo lavere antallet av verdens befolkning som blir kvinner, jo mer interesserte hadde vi menn blitt i det motsatte kjønn. Per i dag er det en god del kvinner til overs, men likevel løper vi rundt, blinde som muldvarper på en solskinnsdag, og prøver å gjøre oss selv til lags. En jakt som i få tilfeller ender med et bytte. Studiestarten er alltid et like godt sted å bruke som eksempel på hvor vanskelig vi gutter har det. Et hopetall av sommerbrune godsaker samles til en ukeslang fest, men skjult for det blotte øyet er deres onde sivile status og ønske om kun å få deg til å tro at du har en sjanse til å leke Morten Skogmus fra en viss skog vi alle kjenner. Det du derimot ikke aner er at du har en rimelig fair sjanse for å ende som Mikkel rev, men med noe helt annet enn halen mellom

beina. Nå sitter nok flere av leserne og lurer på om hele første ukes kalas er filmet og sendt til et eller annet skjult kamera-show, men fatt mot! Det er ikke så ille som man skal ha det til. Skuffelsen er nemlig ditt skjulte våpen i kampen mot godeste rev. Vi gutter har en overdreven fordel med å kunne synes synd på oss selv. Jenter har (det de selv tror er et positivt punkt) i motsatt retning, den svake evnen av å vise medlidenhet i hytt og gevær. Spill derfor på at du har det ille, og du kan skifte navn til Morten S. rimelig snart.

alder av 21 er ikke noe å feire bamses 50årsdag for. Som en avslutning kan det være greit å minne om et sitat som de fleste kjenner, og når det kommer til jenter kunne jeg ikke vært mer enig. For selv om du blir desperat, oppgitt, forbannet, irritert, lei, og tenker at hvorfor i alle dager og netter gidder jeg dette?? Så er det en gang sånn at “you can’t live with them, but you can’t live without them”.

Et par korte tips hører likevel med på slutten av årets første jaktprat. Mulighetene står i kø, folkens. Det nye skoleåret har så vidt begynt, og det å humpe rundt i hele klassen første måneden, kan få uforutsette konsekvenser i form av heksejakt og et ukjent antall barnebidrag. Ta deg tid. Jaktsesongen er evigvarende, og det å være far til 17 i en

Unikum nr. 5 2008

MAGASIN

Jobb ved siden av studiene eller hjelp til ĂĽ finne drĂ¸mmejobben ? Ta kontakt med oss, - sĂĽ kan vi kanskje hjelpe deg! Sigrun Arnardottir Jobzone Kristiansand tlf: 913 33 558 sigrun@jobzone.no Line Halvorsen Jobzone Kristiansand tlf: 488 97 655 line@jobzone.no Linda Valand Jobzone Mandal tlf: 488 97 656 linda.valand@jobzone.no

Ingen forpliktelser, kun muligheter! 36

Unikum nr. 5 2008

NYHETER

ANMELDELSER

PLATE

The Lovell Sisters – When Forever Rolls Around

Ralph Myerz & the Jack Herren Band – Ralphorama!

Kristina Meyer Winnem Kristina.mw@gmail.com

Hanadi Maria Sundby Sundby-@live.no

The Lovell Sisters er de tre søstrene Jessica (22), Rebecca (19) og Megan (16) fra Georgia i USA. I hjemlandet kalles dem de nye Dixie Chicks, og det kan høres godt på musikken. Vokalen regnet og countrystilen viser at de holder mål. Av sjanger er de en blanding av bluegrass, country og folkemusikk. Ved første gjennomhøring av plata høres den noe ensformig ut. Derimot når man hører litt mer nøye på plata, kan man høre hvor godt gjennomtenkt sangene egentlig er. Allikevel er det heller tittelmelodien, og “Please Search Your Heart”, som fester seg mest hos denne anmelderen. Sistnevnte har en rolig melodi med en trestemt vokal som treffer godt. En god countrystemning som innleder en spennendes instrumentallåt, “King Lear”. Det instrumentale på en plate kan ofte gi dødtid, men ikke her. Instrumenter er det disse jentene kan. Og det er ingen enkle melodier som er satt sammen til en enkel tekst! Spesielt “Just a promise” har en intro med gi-

Ralphorama! er navnet på det tredje albumet som bergenserguttene leverer, som har fine finesser innen elektronikasjangeren. Overraskende vendinger dukker opp allerede i introlåten, hvor låtskriver Erlend Sellevold får med seg en gjeng amerikanske rappere til ett fyldig og variert resultat. Bergen pøser fortsatt ut kvalitetsleverandører av discoelementer og tilbakelente rytmer. Stilen til Raplph Meyers er fortsatt fra det området vi er kjent med fra de to første albumene. Men så finnes det ulikheter ved at forskjellige gjesteartister får utfolde seg i livlige lyder overdrysset av melankolsk beat. Det er seks år siden sist album ble sluppet ut, men Sellevold har ikke ligget på latsiden. Oppfølgeren slår like hard på trommene, om ikke mere denne gangen. Den fengende elektronica’en med rytmisk- lekent slagverk over, får en toneklar stemning med gjesteopptredener fra den jamaikanske rapperen Lexie Lee på ”We Don’t Play”, og norske Karen Park på ”Prison Break”.

Foto: Head Of Promotion

tarriff som kunne gitt Øystein Sunde en utfordring! Det negative med det fokuset de har på instrumentene er at teksten forsvinner noe. Vokalen kunne med fordel vært satt opp noen hakk slik at man kunne fått et bedre tak på hva de synger om. Selv om skiva falt for denne anmelderens ører, så tror jeg ikke debutalbumet deres kommer til å bli det store gjennombrudd. Men jentene viser allerede hva de er gode for. Og står de på videre, kan jeg garantere at vi kommer til å høre mer fra dem!

!!!!

Foto: Beatservice

Ralph Myerz fortsetter i kjent stil, denne gangen uten å bli ensformig. De har klart å skape et helhetlig album til tross for de fletter inn mange sjangerne. Derfor kan det denne gang appellere til ett større publikum enn tidligere.

!!!!!

BOK Camilla Läckberg – Predikanten. Utgiver: Gyldendal krim 2008 Sølvi Hogstad solvi.hogstad@gmail.com

Camilla Läckberg er betegnet som Sveriges krimdronning med sine fengslende og spennende krimbøker, og mottok i 2006 ”Folkets litteraturpris”. Hun fikk sitt store gjennombrudd i Norge denne våren med boken ”Tyskerungen”, som gikk rett inn på bestselgerlisten. Totalt er fem av hennes seks bøker i serien om forfatteren Erica Falck og politimannen Patrik Hedström oversatt til norsk. Handlingen finner sted i Fjällbecka, hvor hun selv vokste opp. ”Predikanten” er Läckbergs andre bok i serien, og begynner dramatisk med et likfunn i en fjellskrent. Sammen med den døde kvinnen finner politiet også beinrester fra to jenter som forsvant sporløst i 1976, bevisst plantet i nærheten av liket. Skadene som er påført kvinnene er identiske. Politiet ved Tanumshede politistasjon, med Patrik Hedström i spissen,

står ovenfor en vanskelig oppgave, da den hovedmistenkte fra forsvinningssakene i 1976, Johannes Hult, begikk selvmord samme året. Står politiet ovenfor en copycat, eller en feilaktig mistenkt i alle disse årene? Eller er ikke Hult død allikevel? Med dette som et sentralt utgangspunkt jakter politiet på sannheten om hva som har skjedd med de tre jentene og hvilken tilknytning de har til hverandre. Etter noen feilaktige blindspor forsvinner plutselig en annen jente sporløst, og tiden begynner å renne ut for politiet. Handlingen drives frem ved å veksle mellom nåtid og fortid. Vi får innblikk i historien til de forsvunnede jentene mens de fremdeles var i live, men i fangenskap. Nåtiden spinner rundt slekten til Johannes Hult, som er sentrale skikkelser i historien på hver sin måte. ”Predikanten” er en velskrevet krim-

bok som kan anbefales til alle som liker ett skikkelig grøss. Jakten på morderen er intens, overraskende og spennende helt til siste slutt. Her er det ingenting som er overlagt til tilfeldighetene, og det dukker stadig opp nye sjokkerende overraskelser og spor underveis. Sannheten er like innviklet som den er genial, på alle mulige måter. Ps. Camilla Läckbergs første bok i serien, ”Isprinsessen”, kommer på norsk høsten 2008.

Foto: Gyldendal Norsk Forlag

Unikum nr. 5 2008

KLASSISKE PERLER

FILM: Vanishing Point Klassisk bilfilm med sjel, tyngde og en eim av brent gummi. Ingar Voldum ingarv06@student.uia.no

Bilen har symbolisert mye i filmverdenen. Den har vært fetisjisert (The Fast & The Furious), menneskeliggjort (Herbie-filmene) og besatt av gamle-Erik selv (The Car). Men i ”Vanishing Point” har den skiftet rolle med hesten som en slags trofast western-traver. Med sin sjåfør Kowalski bak rattet pløyer de seg gjennom vesten i USA for å gjøre en jobb, men også for å søke mening og selvinnsikt i de turbulente og krigstrøtte 70-åra i USA. Som en finger i øyet til establishmentet kjører Kowalski for å gjenfinne den amerikanske drømmen, i stor fart og uten å ense verden rundt, til myndighetenes store ergrelse.

Høy oktan: Historien er relativt ukomplisert. Vår (anti)helt Kowalski får i oppgave å kjøre en Dodge Challenger fra Colorado til California innen

tidsfristen går ut. Hans uortodokse og nesten lakoniske kjøring tiltrekker seg oppmerksomhet fra politiet og en klappjakt etter Kowalski starter. Dette er ikke bare en actionfylt bilfilm med sjel og kultstatus, men også en stilstudie av en amerikansk kulturbevegelse på retur. ”Vanishing Point” er en av de mest innovative bilfilmene som er laget, og den banet vei (haha) for andre bilrelaterte filmer som dukket opp de neste tiårene. Den gir oss både ”Dukes of Hazzards”-stunts og frekke forbikjøringer med mange sinte politimenn hakk i hel. Filmen støttes videre opp av solide prestasjoner fra blant annet Barry Newman og Cleavon Little. Ørkenen gir filmen et passende bakteppe og går hånd i hånd med filmens melankolske budskap. Som et slags menneskelig limbo blir ørkenen et sted der alle personlige demoner kommer krypende til overflaten.

Mot nye tider: Rik på symbolisme

blir seeren vitne til en reise der vi blant annet støter på hippier, kultmedlemmer og en blind radio-DJ. Som et tverrsnitt av Amerika på den tiden, blir vi på en måte vitne til den energien som var i ferd med å ebbe ut rundt den tiden fil-

men ble laget, en energi som i kjølvannet av Vietnam-krigen skulle gjeninnføre alles tro på en positiv, kollektiv protestbølge til fred og fordragelighet. Langs veien i ”Vanishing Point” møter vi mange av disse utbrente menneskene som aldri klarte å gjennomføre dette store prosjektet. Sånn sett blir filmen blant annet en studie av en gruppe mennesker som fortsatt klamret seg til de siste proverbiale halmstråene til ”flower power”-ideen. Kowalski er det motsatte av dem. Han er en person uten slike fallerte idealer. Han er kjerringa mot strømmen i en verden som fortsatt har skylappene fastspent. Akkurat som John Wayne, er han en ensom rytter fordi han ikke passer inn i samfunnet; et hvileløst vesen på en eksistensiell jakt etter mening.

Død drøm: Dette var en av filmene på den tiden som viste oss at den amerikanske drømmen var mer eller mindre død, og hvis vi skal dømme etter dagens politiske klima så viser ikke gjenopplivningsforsøkene noen tegn til liv foreløpig. ”Vanishing Point” fungerer også som en parhest til ”Easy Rider”; Bare bytt ut motorsyklene med en blodtrimmet,

Foto: 20th century fox

hvit Dodge så er du der. Friheten som den åpne landeveien ga oss, betydde noe helt spesielt for folk før i tiden. I ”Vanishing Point” får du et nøkternt innblikk hvorfor.

PLATE: Marvin Gaye – What’s Going On Marvin Gaye gir oss et utløp for all smerten i et samfunn av motsetninger. Ingar Voldum ingarv06@student.uia.no

Det er et interessant fenomen at det i tider med krig, elendighet og nedgangstider kan lages musikk som penetrerer all politikk, rase og sosiale problemer, og som blir et umiskjennelig produkt av sin tid. Den perioden i moderne tid som kanskje viste dette på den mest omfattende måten var Vietnam-krigen. Et resultat av amerikanernes krigføring var en influks av kunst, film og ikke minst musikk i USA som ga en stemme til oppgittheten og isolasjonen som ruvet over landet. Et av de absolutt beste

Unikum nr. 5 2008

eksemplene på dette var Marvin Gaye’s album ”What’s Going On”, et album så stemningsfullt og gjennomført at USA og resten av verden ble trollbundet da albumet kom ut en mai-dag i 1971.

Tidløs soul: Etter å ha lidd under dyp depresjon gjennom store deler av 1970, begynte han arbeidet med albumet som skulle gjøre han til en legende. Motown-sjefen Berry Gordy hadde ingen tro på at et så politisk ladet album ville selge noe som helst, men Gaye sto på krava og ville ha det slik han ville. Enden på visa ble at albumet ble liggende på album-lista i over et år og solgte i bøtter og spann. Oss liste-freaks vet allerede at albumet frekventerer ”tidenes beste”-lister over en lav sko, og det har både med albumets rene styrke og sosiale relevans å gjøre. Sjelden har man sett en plate med en slik tidløs relevans og et slikt tak på publikum, ikke bare i forhold

til Vietnam-æraen, men også likefullt i våre post-11.september dager. Til og med tittelen sier sitt. Som man kan se på coveret så har ikke ”What’s Going On” noe spørsmålstegn etter seg. Tittelen er ikke ment som et pedantisk spørsmål, men som en observasjon på datidens USA. På dylansk vis har Gaye noe viktig å fortelle oss, men han trenger aldri å bruke polemikk eller andre høylytte metoder for å få vår oppmerksomhet.

Hva skjer?: Vanligvis er det flust av produsenter og musikkhjerner i sving når vi prater om en klassiker innen musikk. Ikke i dette tilfellet. Gaye skriver og produserer alle låtene sine selv, og gjør hele opplevelsen så knugende personlig som mulig. I retrospekt kan man si at det er kun på denne måten at man kan få ut den nakne sannheten fullstendig usensurert. Alle låtene på albumet er nemlig i fra

Foto: Motown Records

synspunktet til en hjemvendt Vietnamveteran, som ser all urettferdigheten og hatet som har vokst opp i samfunnet mens han har vært borte. Derfor har albumet en enestående kontinuitet, der låtene beveger seg kattemykt mellom hverandre. Låter som ”What’s Going On” og kanskje spesielt ”Inner City Blues” er perfekt både til ettertanke og for late sensommerdager. Dualiteten mellom råskapen i budskapet og de himmelske soul-vibbene er slående for denne utgivelsen.

NYHETER

ANMELDELSER FILM

FILM

Wall-E

Søstrene Boleyn

Pixar gjør det igjen

Visnende søskenkjærlighet

Ingar Voldum ingarv06@student.uia.no

Kristina Meyer Winnem kristina.mw@gmail.com

Pixar har lagt seg til en god vane å gi oss det beste av det beste innen animerte spillefilmer, og det virker som om Pixar eldes som vin, for ”Wall-E” er intet mindre enn et mesterverk. Denne filmen er helt på høyde med det beste fra Walt Disney’s snart hundreårige historie. Pixar har gjenskapt den sjelen og magien som Disney skapte med filmer som ”Alice i Eventyrland”, ”Bambi” og ”Løvenes Konge”.

Som en symfoni: Filmen starter med et spektakulært, panorerende fugleperspektiv over en forlatt jordklode mange år inn i fremtiden, mens en gammel showtune knitrer i bakgrunnen som minner oss om en svunnen tid. Alle mennesker har for lengst dratt fra jorden på grunn av forurensning og klimaproblemer. Den lille roboten Wall-E er vår sympatiske og nysgjerrige venn som har fått oppgaven med å rydde opp søppelet som flyter overalt. Men dette er en ensom tilværelse for Wall-E, helt til en dag et romskip lander like ved. Dette blir starten på et henrivende og fantastisk eventyr. En stjerne er født: Dette er også utvilsomt Pixar sin mest politiske film. Det er et klart budskap angående miljø og miljøpolitikk her. Verdens befolkning bor på et gigantisk romskip et stykke fra jorden, og alle har blitt feite, late og blaserte på grunn av inaktivitet og likegyldighet. Jordkloden er dekket av søppel, og det er liten tvil om at Pixar sender oss et lite varsko med dette ”hva om”-scenarioet. Heldigvis blir ikke budskapet trøkt ned i halsen vår, for de klarer å presentere det på den

særegne og subtile måten som bare Pixar kan. Selve figuren Wall-E bærer filmen på sine elektroniske skuldre med letthet. Det er minimalt med dialog i filmen, og Wall-E kan bare kommunisere ved hjelp av lyder og noen få ord. Derfor er det fysiske skuespillet det viktigste, og her er Wall-E upåklagelig. Han har en komedie-timing som minner om stumfilmlegenden Buster Keaton, og det er fantastisk å se figurens små gestikulasjoner og detaljer som gjør han nesten menneskelig.

Årets beste?: ”Wall-E” er en animasjonsfilm der hver eneste pixel oser av teknisk briljans og harmoni. Strukturelt sett er det godt mulig at dette er Pixar sin sterkeste film hittil. Det er ikke en eneste scene som trekker ut eller som blir forhastet. Det er nesten en symfonisk vibb til det hele. Pixar har aldri laget en dårlig film, og formkurven har gått rett til værs. Det var mange som spekulerte i om ”Ratatouille” representerte en topp, og at det kvalitativt kom til å jevne seg ut etter den, men ”Wall-E” har dratt det opp enda et nivå. ”Wall-E” er en film som er sterk nok til å kjempe om de beste Oscar-prisene neste år, ikke bare i de tekniske kategoriene. Filmen er fullt på høyde med det beste fra 2008 så langt, og det er smått utrolig at Pixar klarer å finne opp animasjons-kruttet på nytt gang på gang. Denne filmen er så meget mer enn en søt, liten robot med dådyrøyne som får alle til å sukke ”ndåååhhhh”.

Ryktene begynner å gå om at kong Henrik VIII (Eric Bana) er ute etter en ny elskerinne da dronningen etter flere forsøk ikke føder en mannlig arving til han. En av hans trofaste medarbeidere er også onkel til Anne (Natalie Portman) og Mary Boleyn (Scarlett Johansson), og klarer å overbevise deres far om at en av døtrene burde forføre kongen for å høyne familiestatusen. Anne blir satt på oppgaven som forførerinne, men mislykkes når kongens øyne i stedet faller på hennes søster. Mary blir tatt opp i hoffet mot sin egen vilje, og blir dermed også kongens elskerinne. Men Anne gir seg ikke. Hun vil heller danke ut dronningen, og setter dermed også søskenkjærligheten i fare.

Varierende skuespill: Filmen er den kjente og klassiske historien om Henrik VIII og hans koner – en historie denne anmelderen opprinnelig synes er veldig fascinerende. Dessverre har denne filmatiseringen litt for mange irritasjonsmomenter til at den falt helt i smak. I starten går historien ganske sakte for å introdusere karakterene. Og selv om jeg trenger tiden for å komme inn i historien, føler jeg det går for sakte. Derimot får de dårlig tid midt inni filmen. Det er bare en halvtime igjen, og de må plutselig rekke to graviditeter på fem minutter – av samme kvinne. At ingen av hovedrolleinnehaverne egentlig er fra Storbritannia er en liten tankevekker. Det høres spesielt ut som om Scarlett Johansson sliter med å legge om til britisk, og faller stadig igjennom. Hennes skuespillerprestasjoner er også spede i denne filmen, og blir da et irritasjonsmoment.

Nydelige kreasjoner: Filmen har ikke bare negative momenter. For i motsetning til Scarlett Johansson er Natalie Portman i sitt ess. Du sitter lenge og lurer hva det egentlig er hun tenker, tror du har klart å lese det på ansiktsuttrykkene, men så viser det seg at du tar helt feil. I tillegg er noe av det første som slår meg når filmkameraene ruller at disse kostymene er nydelige! Festdrakter brukes daglig for å gi et inntrykk av høyere status enn de egentlig har, og de tør bruke samme kjole to ganger! Ikke verst for en storfilm som dette. Spørsmål om ”den andre”: Det er kanskje en detalj; men når filmen heter ”The Other Boleyn Girl”, så sitter jeg og lurer på hvem av dem som er hovedpersonen, og hvem av dem som er ”den andre”. I starten titulerer Anne seg selv som henne, men mot slutten ser det ut til at fokuset er snudd og Anne blir hovedpersonen. Allikevel kan nettopp dette være et lite, men genialt trekk fra filmskaperen. Filmen veksler mellom hvem av dem som er den virkelige hovedpersonen. Dette skaper noe forvirring, men hjelper også til med å holde fokuset i gang. Så selv om filmen har sine bergog-dal-baner når det kommer til historien og skuespillerprestasjonene, klarer den på en finurlig måte å holde på oppmerksomheten min. Dessverre hang jeg meg nok opp i feil ting, og derfor har nok ikke regissøren gjort en god nok jobb.

!!!

!!!!!! Foto: filmweb.no

Foto: filmweb.no

Unikum nr. 5 2008

Kulturkalender for September 06-14 Kristiansand 11 Arendal Kulturhus 11 Agder Teater 11 Luftslottet 12-14 Evjemoen 12 Havana Etc 12 Agder Teater 14 Kick 15 Javel 19 Østsia 19 Agder Teater 19-20 Kick/På Hjørnet 24 Samsen/Bingen 24 Kick 25 Luftslottet 26-27 Agder Teater 29 Javel 06 Østsia

Festival: Protestfestivalen Konsert: Helene Bøksle Konsert: Kristiansand Symfoniorkester: Bach dobbel Konsert: Thom Hell Stevne: Sørlandets Humorstevne Konsert: Surferosa Koht på scenen Konsert: The Lovell Sisters Konsert: Rune Vandaskog Beachparty Konsert: Kristiansand Symfoniorkester: Flygelet har landet Festival: Southern Discomfort Konsert: Howl + In Minor Filosofikafeen: John Hellesnes Konsert: Howl Konsert: The Show Must Go On Konsert: Thomas Denver Jonsson Stand-Up: Linda M.Mathiassen