Univers nr 1 - 2012

M agas i n f r a U n ive r s it e t e t i S tava n g e r NR . 1–2 012

Kompetanse jorda rundt

Norsk hotellhøgskole kan sjå tilbake på sine første 100 år med å utdanna hotellog reiselivsleiarar for Noreg og verda



Reiselivsforsking



Betre matvanar



Universets formel



Gastronomi

Synspunkt  r ek to r

Viktig samarbeid for UiS U

niversitetet i Stavanger har lang tradisjon for samarbeid med arbeidslivet og profesjonane vi utdannar til. Hotellutdanninga blei etablert i 1912 av eldsjeler i hotellbransjen, medan lærarutdanninga og tekniske fag har stamtre heilt tilbake til 1800-talet i vår region.

«Kontakten mellom samfunnet og Universitetet i Stavanger gjennomsyrer organisasjonen.»

Utviklinga av Stavanger-regionen og verdiskapinga i landet skaut fart etter at Phillips Petroleum i 1969 fann olje i Nordsjøen. Dette var same året som Rogaland distriktshøgskole (RDH) vart oppretta. Noreg blei oljenasjon, og behovet for kompetent arbeidskraft melde seg med stor kraft. Vår institusjon såg behovet, og bygde opp utdanningar som forsynte oljenæringa her og i utlandet med kompetente kandidatar. I 1973 blei Rogalandsforskning (no IRIS) etablert, og eit sterkt forskingsmiljø knytt til problemstillingar frå oljeindustrien utvikla seg ved UiS og IRIS. Dette er eit godt døme på korleis UiS bidrar til kunnskapsproduksjon og næringsutvikling regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

Ved UiS har vi fleire relevante nyskapingar i tråd med samfunnsbehova. Utviklinga av fagmiljøet i risikostyring og samfunnstryggleik skaut fart etter at styresmaktene såg behovet for oppbygging av kompetanse etter naturkatastrofar på 1990-talet. Våre to spesialpedagogiske senter, Lesesenteret og Senter for åtferdsforsking, er fyrtårn for verdiskaping i skulesektoren og kommunane med si forsking og si nærleik til praksisfeltet.

Kontakten mellom samfunnet og Universitetet i Stavanger gjennomsyrer organisasjonen og er omfattande og mangearta. Arenaene for samhandling finst på alle organisasjonsnivå. Likevel valde UiS i fjor å opprette eit eige Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA). Dette rådet har brei ekstern representasjon, og studentane er med.

I samarbeid med RSA er det no utarbeida ein ny handlingsplan for samarbeid med arbeidslivet ved UiS 2012-2014 som blei vedteke av UiS-styret i mars. Den klare ambisjonen i planen er å styrke UiS som regional og nasjonal utviklingsaktør med internasjonal tyngd innan utdanning, forsking og innovasjon. Samspelet mellom UiS og arbeidslivet skal bidra til ei positiv og kunnskapsbasert kultur-, samfunns- og næringsutvikling, spesielt på Sørvestlandet, og vere til gjensidig nytte og vinning for samarbeidspartnarane så vel som dei tilsette og studentane ved UiS. Eg ser fram til eit vedvarande konstruktivt samarbeid mellom arbeidslivet og universitetet sine tilsette og studentar. ■

Marit boyesen rek tor

Innha ld

tema: Reiseliv 4 6 8 9 10 12

nyskaping

26 Nettbrett gjer forsking til leik 27 Robotar inn i undervisinga

Hotellhøgskolens historie Etterlyser reiselivssatsing Flyturistar brukar mest pengar Internasjonale studentar Profil: Helge Jørgensen Kronikk: fråfall i bransjen

utdanning

28 Gastronomiske løyndomar

samarbeid

aktuelt

30 Afrikansk-europeisk master

13 Betre hjelp til skilsmisseborn 14 Gamle kunstverk under lupa 15 Går for kiropraktorutdanning

alumni

31 Retorikaren som møtte veggen

forskning 16 18 20 22 23

2 

Vil ha meir ytringsfridom Jaktar på universet sin formel Oppskrifta på gode matvanar Språkvanskar gir einsam leik Små pollen, store svar

univers nr. 1–2012

kulturelt 10 gentleman på hotell: Helge Jørgensen, NHS

32 33 33 34 35

Magiske krukker Operafest i Bjergsted På nett Vesten si musikkhistorie Kalender

Synspunkt  l ed er

MAGASIN fra Universitetet i Stavanger Magasinet produseres av strategiog kommunikasjonsavdelingen ved UiS fire ganger i året og synliggjør universitetets forskning, formidling, undervisning og samarbeid. Ved å målbære strategiske budskap skal Univers bidra til at Universitetet i Stavanger når sine mål

Ansvarlig Redaktør: Anne Selnes anne.selnes@uis.no Redaktør: Leiv Gunnar Lie leiv.g.lie@uis.no Redaksjon: Alexandra Halsan Elisabeth Hovland Silje Stangeland Ragnhild Nordahl Næss Håkon Hapnes Strand Per Lars Tonstad AD/Design: Ingund Svendsen Foto: Elisabeth Tønnessen Morten Berentsen FORSIDEfoto: Morten Berentsen Trykk: Kai Hansen Trykkeri AS Internett: www.uis.no/nyheter/univers Abonnement (gratis): univers@uis.no ISSN 1893-2355

UiS-visjon: Vi vil utfordre det velkjente og utforske det ukjente.

Utviklingsidé 2020: Vi skal være nyskapende og innovative.

Anne Selnes Strategi- og kommunikasjonsdirektør Ansvarlig redaktør

Kompetanse i reiselivet R eiseliv er blant verdens raskest voksende næringer. Regjeringens nasjonale strategi for reiselivsnæringene fra 2007 er under revidering, og ny er bebudet å være rett rundt hjørnet. Reiseliv er ett av Regjeringens fem uttalte satsingsområder med mål om å styrke kompetansen i reiselivsnæringen.

Representanter fra Norsk hotellhøgskole er klare på hva som vil gjøre reiselivsnæringen mer konkurransedyktig og bærekraftig. Til det trengs en sterkere satsing på forskning og forskningsbasert utdanning med tett kobling til praksisfeltet. De tar til orde for et flerårig nasjonalt forskningsprogram innen reiseliv og understreker at det historisk har vært få ressurser til reiselivsforskning i Norge. Reiseliv er fortsatt ett av de dårligst dokumenterte områdene i samfunns- og næringslivet.

Norsk hotellhøgskole ved Universitetet i Stavanger er en av kompetanseleverandørene til denne næringen både nasjonalt og internasjonalt. I 100 år har Norsk hotellhøgskole bidratt til utviklingen i hotell- og reiselivsbransjen. Tett samarbeid med bransjen er et kjennetegn i hele skolens historie. Forskningsmiljøet er i dag Nordens største innenfor hotell- og reiselivsledelse, og skolen er ett av 11 medlemmer i organisasjonen The Leading Hotel Schools of the World.

Norsk hotellhøgskole ønsker en forskerskole innen reiseliv og utformer nå en søknad som vil bli levert Forskningsrådet senere i år. Fagmiljøet undrer seg over hvorfor ingen representanter fra forsknings- og utdanningsinstitusjonene er med i det strategiske rådet for reiseliv som inngår i Regjeringens satsing, et råd som blant annet diskuterer reiselivskompetanse.

530 studenter fra over 40 land er i ett av programmene som tilbys på bachelor-, master- og doktorgradsnivå. I tillegg er skolen involvert i etter- og videreutdanning både innenlands og utenlands.

Det er vårt håp at Norsk hotellhøgskoles etterlysninger og ønsker vil gjenspeiles i nasjonale satsinger i årene framover. Vi gratulerer den vitale 100-åringen med jubileet og ønsker lykke til med de ulike arrangementene som står på programmet i jubileumsåret. ■

Temadelen i dette nummeret av Univers er viet Norsk hotellhøgskole.

«Det er vårt håp at Norsk hotellhøgskoles etterlysninger og ønsker vil gjenspeiles i nasjonale satsinger i årene framover.»

univers nr. 1–2012 

3

Tema  N o r sk h ot el l h ø gsko l e 10 0 å r

LANGS SANDDYNENE: Fra 1952 til 1974 ble Norsk hotelfagskole drevet på Sola Strand Hotell. Denne idylliske scenen ble foreviget sommeren 1953.

Bransjebastion i 100 Norsk hotellhøgskole har fostret mesterkokker og reiselivsdirektører. Den har flyttet tre ganger og blitt nedlagt to, men alltid kommet kraftigere tilbake.

Den er verdens nest eldste skole i sitt slag. Det er en sterk og framtidsrettet institusjon som i år feirer 100-årsjubileum.

Skolens spede begynnelse var et seksmåneders kurs lagt til Smebys Hotel i Bergen. Den gang var det bransjens egen fagskole ved navn Norsk Hotelfagskole, og bedriftene definerte innholdet i de enkelte fagene etter behov.

Skolen har levd en omflakkende tilværelse. Allerede i 1915, under første verdenskrig, ble skolens virksomhet innstilt. Først i 1926 gjenoppsto den som en fugl føniks, denne gang i Oslo. I de neste 17 årene matet skolen hoteller og restauranter rundt om i landet med kompetente ledere og mellomledere. Men i 1943 overtok tyskerne lokalene i St. Olavs gate 8A, og skolen ble atter stanset. Krigspausen varte imidlertid bare et par år, for i 1945 var praktisk og teoretisk opplæring i gang igjen. Etter hvert som skolen vokste, ble det arbeidet med planer om nybygg i Oslo.

I mellomtiden hadde imidlertid Ellen og Axel Lund, sistnevnte en foregangsmann i norsk hotellverden, skjenket Sola Strand Hotel til en stiftelse som skulle gi overskuddet av hotelldriften til å styrke bransjeundervisningen. Etter hvert ble hele skolen flyttet fra Oslo til Sola, der Norsk Hotelfagskole oppholdt seg fra 1952 til 1974.

flytting tilbake til Oslo. Planene var faktisk så å si klare, og så sent som i 1970 sa styret at Oslo definitivt var stedet.

Men så blir det mer snakk om økonomi enn om geografi. Staten kommer inn i bildet og ytrer ønske om å legge hotellfagundervisningen til distriktshøgskolene. Det er da distriktshøgskoledirektør Kjølv Egeland, som har sittet i styret til Norsk Hotelfagskole i flere år, griper ordet og redegjør for planene på Ullandhaug i Stavanger.

Han kan opplyse at det er satt av plass til Norsk Hotelfagskole i dette prosjektet. Bransjen og staten skulle dele på byggeutgiftene, og staten skulle stå for driften. Dermed kunne skolen starte opp på Ullandhaug høsten 1974 med den driftige Aud Mork Knutsen som rektor og Lauritz Hansen som hennes høyre hånd.

I 1982 fikk skolen høgskolestatus og forandret samtidig navn til Norsk hotellhøgskole. I 1986 flyttet Norsk hotellhøgskole fra lokalene i Kjølv Egelands hus til eget nybygg lenger øst på området, og i 1998 var denne bygningen – nå kalt Ellen og Axel Lunds hus – blitt utstyrt med en tredje etasje, delfinansiert av bransjen.

Lokalisering og høgskolestatus

Akademisk oppbygging

Kritiske røster blant skolens styremedlemmer begynte å hevde at Sola lå usentralt til, og ønsket

4 

univers nr. 1–2012

I 1994 ble Norsk hotellhøgskole del av Høgskolen i Stavanger. Samme år fikk skolen et MSc-studium

Tema  N o r sk h ot el l h ø gsko l e 10 0 å r

– Kontakten og samarbeidet med bransjen er avgjørende faktorer for at skolen hele tiden skal kunne være à jour med utviklingen.

Øyvind Sirevåg, universitetslektor Norsk hotellhøgskole

I 1912: Smeby Hotel i Bergen.

I 1926: St. Olavs gate 8A i Oslo.

i Internasjonal hotell- og reiselivsadministrasjon, flere år før masterutdanninger ble innført ved alle institusjoner i Norge. Forskningen fikk større fokus, og 2001 var startåret for det akademiske tidsskriftet Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism. I dette publiseres reiselivsforskning, og fremragende utenlandske forskere er knyttet til redaksjonen og tidskriftets utgivelsespaneler.

Norsk hotellhøgskole har i dag ett av Europas største forskningsmiljø på sitt fagområde. Hvert år kommer rundt 150 nye bachelor- og 40 nye masterstudenter til NHS for

å studere hotell- eller reiselivsfag i tillegg til ph.d.-studenter.

Da Høgskolen i Stavanger fikk universitetsstatus i 2004, ble hotell- og reiselivsutdanningene lagt til samme institutt som økonomi- og ledelsesfagene, men partene skilte lag igjen i 2011. I jubileumsåret kan Norsk hotellhøgskole igjen smykke seg med å ha eget navn, være et eget institutt, ha egen vingård og å være sete for Norsk kokebokmuseum.

I 2012: Ellen og Axel Lunds hus på Ullandhaug.

Kjente navn og samarbeid

Mange markante personligheter har utdanning fra NHS. Mesterkokk Eyvind Hellstrøm, stortingsrepresentant Bent Høie, administrerende direktør Svein Arild Mevold i Scandic Norge og Torgeir Silseth, som har samme jobb i Choice Nordic, er bare noen få av dem.

Kontakten og samarbeidet med bransjen er avgjørende faktorer for at skolen hele tiden skal kunne være à jour med utviklingen.

Dette vil også sette den i stand til å utdanne rekrutter som kommer til å styre bransjen i mange år framover.

Samtidig vil denne nære kontakten med grasrota få Norsk hotellhøgskole til å markere seg og bli oppfattet som meningsfylt for studentene. Det er den eneste måten å overleve på i et marked der det er et utall av utdanningsinstitusjoner, særlig innen reiseliv.

Skolens forse er dermed å kunne tilby en klar og pragmatisk administrativ utdanning innen hotell og reiseliv, men samtidig gi rom for innovativ forskning på nye løsninger og innfallsvinkler. ■ Foto Norsk Hotellhøgskoles arkiv Morten Berentsen

Øyvind Sirevaag er Norsk hotellhøgskoles grand old man, med fartstid helt fra skolen flyttet fra Sola til Ullandhaug i 1974. Nå skriver artikkelforfatteren jubileumsbok om skolens historie, som skal utgis senere i år.

Jubileumsfeiring 2012 I 100 år har Norsk hotellhøgskole bidratt i utviklingen av norsk reiseliv. Gjennom hele 2012 skal jubileet feires med mange ulike arrangementer. Her er noen smakebiter.

Den 10. januar ble jubileumsåret sparket i gang med hilsener fra fylkesordfører Janne Johnsen, ordfører i Stavanger Christine Sagen Helgø og UiSrektor Marit Boyesen. Den 18. januar var det jubileumsforelesning med tittelen «Arrangere kongress eller event i Stavanger?»

I mars står karrieredag for studenter og den årlige næringslivskonferansen Serviceforum på programmet.

Fra 13. til 15. juni arrangeres den store forskningskonferansen Global Event Congress ved UiS. Og fra 16. til 17. oktober går en konferanse i regi av NCE (Norwegian Centres of Expertise) av stabelen.

Selve bursdagen til NHS er 18. oktober. Denne dagen blir det både jubileumslunsj for inviterte gjester og jubileumsfest med underholdning.

Det fullstendige og oppdaterte programmet finner du på www.uis.no/nhs100.

 FEIRING: Studentene ved UiS er med på jubileumsfeiringen i år.

univers nr. 1–2012 

5

Tema  N o r sk h ot el l h ø gsko l e 10 0 å r

bransje i vinden: – Det er et skrikende behov for stadig påfyll av forskningsbasert kunnskap i reiselivsbransjen, sier instituttleder Truls Engstrøm ved Norsk hotellhøgskole. Her står han ved Sola Strandhotel, som i mange år huset daværende Norsk Hotelfagskole.

Krever kunnskapsløft i reiselivsbransjen I regjeringens satsing på reiseliv er forskningen levnet liten plass. – Skal bransjen bli bærekraftig, trengs en tydelig satsing på forskningsbasert kunnskap, mener instituttleder Truls Engstrøm ved Norsk hotellhøgskole ved UiS.

6 

univers nr. 1–2012

– Det er et skrikende behov for stadig påfyll av forskningsbasert kunnskap i reiselivsbransjen, sier Engstrøm, som synes det er på høy tid med et flerårig nasjonalt forskningsprogram på turisme og reiseliv.

– Reiseliv er fortsatt ett av de dårligst dokumenterte områdene av norsk samfunns- og næringsliv. Historisk har det vært få ressurser til reiselivsforskning i Norge, sier Engstrøm og fortsetter: – Innovasjon er dessuten kritisk for en næring som må kunne snu seg etter internasjonale trender. For å sikre næringens framtid trengs strategisk og langsiktig forskning som går i dybden på bransjens utfordringer over tid.

I regjeringens satsing på reiseliv inngår det også et strategisk råd for reiseliv. Men heller ikke her er noen forsknings- eller utdanningsinstitusjoner representert.

– Det er et paradoks at dette rådet skal diskutere hvilken reiselivskompetanse landet trenger, uten at noen utdanningsinstitusjoner er med, sier Engstrøm.

Verdifull næring

– Reiselivsnæringen er en viktig verdiskaper for Norge, konstaterer Engstrøm.

Han er uenig i at verdiskapingen i bransjen er lav, slik BI-professor Torgeir Reve tidligere i år

Tema  N o r sk h ot el l h ø gsko l e 10 0 å r  Fakta

Utdanning og forskning ved norsk hotellhøgskole Norsk hotellhøgskole (NHS) ved UiS utdanner studenter innen hotelledelse og reiselivsledelse på bachelor-, master- og doktorgradsnivå. NHS tilbyr en internasjonal master i hotell- og reiselivsledelse og er en av elleve hotellhøgskoler i The Leading Hotel Schools of the World.

I tillegg tilbyr NHS etter- og videreutdanning.

Forskningsmiljøene ved NHS spiller i dag en betydelig rolle innenfor reiselivsforskningen i Norge. To store satsingsområder er forskning på gjesters opplevelse og forskning på turisme og ledelse.

NHS gir ut tidsskriftet Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism og er også med i det nasjonale senteret for reiselivsekspertise i Norge, NCE Tourism og NCE Culinology.

PÅ LAG MED ARBEIDSLIVET: – Det bransjen trenger mer av er folk som både kan skape gode møter mellom mennesker og håndtere økonomi, sier Truls Engstrøm. Her er han sammen med Iara Balo og Tom Bognø på Sola Strandhotell.

– Reiselivsnæringen er en viktig verdiskaper for Norge.

Truls Engstrøm

tok til orde for i norske medier. For eksempel er det i noen tilfeller innen hotellnæringen slik at det er eiendomsselskaper som tjener pengene, mens driftsselskapene ikke går like godt. Innen serveringsnæringen representerer også lave etableringshindre et press på lønnsomheten.

Derimot er han enig med Reve i at det formelle kompetansenivået i norsk reiseliv kan heves.

– Reiseliv dreier seg om mye mer enn ren turisme. Og verdiene kan ikke alltid telles i kroner og øre. For i tillegg til at reiseliv er en betydelig næring i seg selv, som representerer mange arbeidsplasser, bidrar næringen også til å skape verdier på mange andre områder i samfunnet, sier Engstrøm og eksemplifiserer: – Reiselivsnæringen produserer infrastruktur for andre næringer og bidrar til å opprettholde både næringsgrunnlag og bosetning i mange distrikter. Man kan vanskelig tenke seg et moderne Norge uten mange av de reiselivsbedriftene som til dels har lav lønnsomhet, som kafeer, restauranter, hoteller og deler av transportnæringen. Turister kjøper varer i butikker og bruker offentlige transportmidler. Dermed skaper de grunnlag for et mye større tilbud enn man ville hatt med bare lokale kunder, forklarer Engstrøm.

– Reiselivet er også viktig for kultur- og samfunnsliv, ikke minst knyttet til spredning av kunnskap og kjennskap til norske regioner og norsk næringsliv. Selv om lønnsomheten når det gjelder overnattinger og servering kan variere, er det langt mer som må tas med

når verdien av reiselivet skal telles og måles, mener Engstrøm.

Debatt om kursendring

I debatten om utfordringene norsk reiseliv står overfor har NHO Reiseliv ytret ønske om en kursendring for næringen. Ifølge NHO har næringen tapt markedsandeler og konkurranseevne jevnt og trutt gjennom mange år. Samtidig hevdes det at næringen ofte framstår som fragmentert, lite kostnadseffektiv, lite kunnskapsbasert, med lav produktivitet og lønnsomhet og med en svak evne til langsiktige investeringer.

Også Innovasjon Norge roper nå varsko for næringen i 2012. En sterk norsk krone og et Europa i krise er ikke et godt utgangspunkt for norsk reiseliv. Innovasjon Norge vil derfor satse enda sterkere på det norske markedet i 2012.

Engstrøm er enig i at det er på tide med en kursendring i norsk reiseliv.

– For å gjøre næringen konkurransedyktig og bærekraftig trengs en sterkere satsing på forskning og utdanning, slår Engstrøm fast.

– Og undervisningen i reiseliv på høyere nivå må selvsagt være forskningsbasert.

Ellers blir det aldri noe mer enn fagskoleutdanninger, sier Engstrøm, som legger til at forskning og utdanning selvsagt må ha en tett kobling til praksisfeltet.

Han mener bransjen trenger gode hoder som kan jobbe med både mennesker og tall. Ved UiS tilbyr Norsk hotellhøgskole derfor en servicefokusert økonomi- og

administrasjonsutdanning fra grunnutdanning til doktorgradsnivå. Blant annet er serviceledelse, personalledelse, turistatferd, markedsføring og bedriftsøkonomi obligatoriske emner ved utdanningene.

– Det bransjen trenger mer av er folk som både kan skape gode møter mellom mennesker og håndtere økonomi, konstaterer Engstrøm.

Morgendagens reiseliv

Ifølge instituttlederen trengs det særlig mer forskning på hvordan reiselivsnæringen kan øke lønnsomheten, hvordan reiselivet kan utvikles, turisters interesser og atferd og deres beslutninger som forbrukere, for eksempel hvordan de bruker sosiale medier i sine reisevalg.

– Det holder ikke bare å benytte utenlandsk forskning. Man må utvikle kunnskap for en norsk kontekst, mener Engstrøm.

Også det nasjonale senteret for reiselivsekspertise i Norge, NCE Tourism, er opptatt av behovet for denne typen forskning og ønsker seg en sterkere satsing på reiselivsforskning i Norge. Truls Engstrøm representerer Norsk hotellhøgskole i dette styret.

– Vi ønsker oss en nasjonal forskerskole innen reiseliv. Da kunne denne forskningen virkelig fått et løft, sier Engstrøm, som forteller at de for tiden jobber med en søknad som vil bli levert Forskningsrådet senere i år. ■ Tekst Silje Stangeland Foto Elisabeth Tønnessen

univers nr. 1–2012 

7

Tema  N o r sk h ot el l h ø gsko l e 10 0 å r

Flyturister bruker mest penger ÅPNER LOMMEBOKEN: Forskere ved Norsk hotellhøgskole har samlet inn og analysert data om forbruket til utenlandske turister mens de er i Norge.

Flyreisende bruker mest.

Turister som kommer til Norge med fly, bruker nesten dobbelt så mye penger som cruisepassasjerer mens de er i landet. Det viser ny forskning fra Norsk hotellhøgskole.

Mens cruisepassasjerer og bussturister ligger på bunn, er det flyreisende og bilturister som svir av flest kroner på norgesferien. Det viser tall fra forskningsprosjektet Tourism yield, utført av flere forskergrupper ved Norsk hotellhøgskole.

Prosjektet ble startet i 2009 med støtte fra Norges forskningsråd, som ville vite hvilke turister som er mest lønnsomme. Forskerne gjorde en forundersøkelse blant 3 500 turister i de fire vestlandsfylkene, og cirka 1000 ble fulgt opp per e-post. Året etter ble 700 spørreskjemaer fylt ut av besøkende i Fjord-Norge.

Arbeidet, som ledes av førsteamanuensis Gorm Kipperberg, resulterte i et stort datamateriale. Nå er de første analysene ferdige.

Satse på cruise?

De som deltok i undersøkelsen kan for eksempel sorteres etter om de kom til Norge med fly, tog, buss, bil eller cruiseskip. Cruiseskipfolket

8 

univers nr. 1–2012

havnet nederst på forbruksstigen, sammen med bussturistene.

For hver hundrelapp en cruiseturist bruker, legger en togreisende igjen 278 kroner.

De som kommer til Norge i egen bil, bruker 280 kroner for hver av båtturistens hundrelapp, og de som flyr hit, topper listen med 285. Flyturistene bruker altså 185 prosent mer penger enn cruisebåtfolket.

– Dette er en foreløpig undersøkelse, så vi kan ikke være for bastante. Men hvis dette stemmer, bør vi tenke oss om før vi investerer store summer på infrastruktur for cruiseskiptrafikk. Når slike avgjørelser skal tas, er det mange forhold som bør vurderes. Da er denne typen faktakunnskap viktig, sier instituttleder ved Norsk hotellhøgskole, Truls Engstrøm.

Hotell og hytte på topp

Undersøkelsen har også delt turistene inn etter hvordan de overnatter mens de er i Cruiseskip

100%

Buss

101%

Tog

178%

Egen bil

180%

Fly

185%

Relativt pengeforbruk for ulike turistgrupper.

Norge. Her er campingturistene de mest sparsommelige. Denne gruppen bruker til og med mindre penger enn dem som bor hos familie eller venner. Turister som overnatter på bed & breakfast eller moteller sløser heller ikke, og bruker bare marginalt mer enn dem som bor privat.

Ferierende som bor på hotell eller leier hytter ligger derimot på topp i forbruk. Disse turistene legger igjen 132 prosent mer penger enn dem som bor hjemme hos noen de kjenner.

Mest fra Nederland

Det er også stor forskjell på hvilke nasjonaliteter som bruker mest penger. Turister fra Nord-Amerika topper listen med 778 kroner per person per dag. Østeuropeere bruker minst. I sum er det likevel Nederland og Asia som tilfører den norske økonomien mest penger i form av turisme.

Dataene baserer seg på hvor mye turistene i undersøkelsen selv rapporterer at de har brukt per dag. Beløpene omfatter alle overnattinger, reiser og andre kjøp som er utført og betalt for i Norge. Alle de spurte er tilreisende fra utlandet. ■ Tekst Leiv Gunnar Lie Foto Shutterstock

Tema  N o r sk h ot el l h ø gsko l e 10 0 å r

Lommetjuver, Solkysten og skremmende mat

MANGFOLDIG MIKS: På Norsk hotellhøgskole drøfter morgendagens reiselivsledere globale organisasjonsutfordringer i en internasjonal setting.

En verden av muligheter Studenter fra over 40 land er representert på Norsk hotellhøgskole. Mange av dem finner du på det internasjonale masterstudiet i hotell- og reiselivsledelse.

– I en global verden er mangfold noe flere og flere ledere og bedrifter må forholde seg til. Mangfold bør være en ressurs og ikke en utfordring på en arbeidsplass, sier Mayila Manafu fra Kina.

Manafu er en av 40 studenter som nå går første året på master i internasjonal hotellog reiselivsledelse. Studiet kvalifiserer til lederstillinger i hotell-, reiselivs- og servicebransjen verden over.

Studentene lærer blant annet hvordan mangfold effektivt kan utnyttes i ulike organisasjoner, for eksempel hvordan ansatte kan jobbe godt i tverrkulturelle team.

– Med mangfold mener vi alt fra etnisitet til kjønn, alder, funksjonsevne og egenskaper, sier universitetslektor Tone Linge ved Norsk hotellhøgskole.

Rachel Ketelaars fra Canada jobber i Næringsforeningen i Stavanger-regionen ved siden av studiene. At hun har hatt nytte av studiene i jobben, er hun ikke i tvil om.

– Den første tiden som ny i Norge og ny i jobben, var ganske tøff. I jobben skulle jeg promotere Norge, samtidig som jeg opplevde et slags kulturelt sjokk da jeg kom hit. Studiet har vært en nyttig erfaring som har lært meg å se positivt på språklige og kulturelle barrierer, sier hun.

Daniel Hernàndez Iniesta fra Spania og Mari Øksnevad fra Stavanger har liknende erfaringer. De mener ledere og bedrifter bør bli enda flinkere på god oppfølging og informasjon til ansatte fra andre land. ■ Tekst Silje Stangeland Foto Morten Berentsen

Turismeforskningen ved UiS spenner fra turisters syn på skremmende mat og frykt for lommetjuver, til ryggsekkturisme og langtidsopphold ved middelhavskysten.

Norsk hotellhøgskole spiller en betydelig rolle innenfor reiselivsforskningen i Norge. Én stor satsing handler om gjestens opplevelse, og hvordan denne realiseres gjennom strategier, markedsføring, ledelse, organisering og dyktige medarbeidere.

En annen dreier seg om turisme og ledelse.

Forskerne er da blant annet opptatt av turisters oppførsel og erfaringer, utvikling av attraksjoner og destinasjoner, markedsføring og lokal turismeplanlegging.

Akkurat nå pågår en studie om hvordan lokale myndigheter og reiselivsbedrifter på Vestlandet ser på utvikling av turistveier, og hvordan disse kan fungere som katalysator for lokal reiselivsut- Jens Kr. Steen Jacobsen. vikling.

– For turister er de naturskjønne delene av veinettet i Norge ikke bare transportårer, men også attraksjoner som gir interessante opplevelser, sier professor Jens Kr. Steen Jacobsen.

Hans professorkolleger Reidar J. Mykletun, Donald Getz og Tommy Andersson studerer festivaler. Mykletun har sammen med en kollega ved Aalborg universitet også utforsket smalahove og annen skremmende mat som måltidsopplevelser.

Sammen med spanske kolleger utforsker Steen Jacobsen og Leif Selstad turisme basert på sekundærboliger ved middelhavskysten.

Selstad studerer også religiøs turisme i Japan og indianske dansesammenkomster som turistattraksjoner i USA. Førsteamanuensis Truls Engstrøm er involvert i undersøkelser av økonomisk avkastning i reiselivsbedrifter. Han har også utført studier av vågestykker og spenning som ingrediens i feriereiser. Professor Øystein Jensen har studert turismeutvikling i perifere områder på Madagaskar, blant annet turoperatørers bruk av lokale tjenesteleverandører.

Norsk reiselivsforskning er begrenset av manglende ressurser.

– Empiriske studier av folk på reise kan være ganske kostbare. Vi burde hatt et nasjonalt forskningsprogram for reiseliv, mener Steen Jacobsen.

univers nr. 1–2012 

9

UiS-profilen

Korrekt antrukket i hvit skjorte og stramt slips vandrer Helge Jørgensen langs Orrestranden i spissen for 30–40 studenter ved Norsk hotellhøgskole. De er på eksamenstur.

Gentleman på hotell – Herlig å være ute i felten. Det er her livet leves, sier nestoren i hotellfag og stråler om kapp med ei februarsol som farger et frossent landskap i rødgule toner.

Jæren er på sitt aller vakreste, termometeret kryper ned mot uvanlige sju kuldegrader, svaner og gjess kvekker fra jordene, og til og med Jørgensen må trekke hetta over hodet, i hvert fall når fotografen vender kameraet bort. Førstelektoren ved Norsk hotellhøgskole er en mann med dannelse og verdighet.

– Studentene kunne gjerne ha kledd seg litt mer stilrent, betror han oss. Jobben er både fest og høytid for Jørgensen. Det er en selvfølge å kle seg anstendig, og for herrer betyr det hvit skjorte og slips.

– Dekanen presenterte meg på min første dag ved universitetet og bemerket at jeg kom pent antrukket.

Det er nok ikke lenge før han kaster slipset, sa han. Jeg har møtt fram hver eneste dag siden iført hvit skjorte og slips, smiler Jørgensen.

Alltid nye ideer

Her ute under Jærens høye himmel er han i sitt ess. Han er alltid på jakt etter konkrete prosjekter til studentene sine.

Nå har han tatt med et kull ut til Orre, der grunneiere og investorer vil bygge hotell. Tomta ligger noen hundre meter fra sanddyner og bølgenes evige dask mot land.

Studentenes eksamensoppgave blir å utarbeide forslag til konsept og utforming av det planlagte hotellet.

– Typisk Jørgensen å dra oss med ut på noe helt konkret. Men det er kjekt og utfordrende. Dessuten er det kjempespennende at det er et reelt prosjekt, ikke noe fiktivt. Vårt forslag kan faktisk bli til et hotell, sier studentene Helen Riise, Renate Skår og Agusta Runarsdottir.

De er fulle av lovord over en lærer som våger å gå nye veier, og som aldri går tom for ideer.

– Han kan så mye, han er veldig engasjert, og han kommer alltid på noen spennende anekdoter, skryter de.

Teori og praksis

Jørgensen har levd med hotellfaget i hele sitt voksne liv, både som hotelldirektør og som lektor ved hotellhøgskolen.

– Jeg har ærefrykt og respekt for faget og lojalitet til denne skolen. Studentene er mine gjester. Et hotell uten kunder har ikke livets rett. Hotellhøgskolen er ikke mye verdt uten studentene, sier Jørgensen.

I år feirer skolen sitt hundreårsjubileum og bærer sin alder med verdighet og framtidstro.

10 

univers nr. 1–2012

Førstelektoren brenner for skolens innhold og anerkjennelse utad, det er en del av hans livsverk å skape respekt for hotellfaget. Derfor har han skrevet bøker, og derfor går han til sitt kontor hver eneste dag med smil om munnen og slipsknuten like perfekt.

– I en utdanning som dette må vi kombinere teori og praksis. Min jobb er hele tiden å perfeksjonere studentene og gjøre skolen bedre, sier Jørgensen.

Hotell med sjel

I unge dager var han selv student ved daværende hotellfagskolen, da den hadde tilhold på Sola Strand Hotel.

Elevene bodde på dobbeltrom. Jørgensen husker at han ble tildelt studentnummer én, og første dag fikk han beskjed om at han skulle være hovmester under middagen neste dag. Det var å bli kastet ut på dypt vann.

Utfordringen ble tatt på strak arm, ingen hadde noe å si på den hovmesteren.

På denne skolen lærte han å oppføre seg og hvordan man skulle være et hyggelig vertskap. Det er verdier han dyrker og prøver å formidle til studentene sine.

Hans oppfatning er at et hotell er et sted der man skal sove og spise godt og slappe av mellom travle gjøremål.

Derfor undres han over at mange hoteller setter bort tjenester som renhold og servering, nøkkelfunksjoner ved et hotell.

– De signaliserer at dette er noe de ikke helt behersker, eller at de ikke stoler på egne krefter. Dette er oppgaver et hotell skal kunne, sier han bestemt.

Vingård og sigarrulling

Jørgensen er også mannen bak vingården ved universitetet. De første dråpene ble tappet i høst. Nok et bevis på hans lidenskap for det praktiske arbeidet, forsøket, troen på at det nesten umulige likevel går an.

– Vin er et fag hos oss, og da må studentene også få nær kjennskap til hvordan vindruer dyrkes. De må ut og rydde, luke, høste. De trenger å kjenne på et blad fra en vinstokk, mener han. Selvsagt er han i full gang med nok et banebrytende prosjekt: et kokebokmuseum.

– Jeg har ærefrykt for faget og for skolen. Studentene er mine gjester.

Helge Jørgensen, førstelektor ved Norsk hotellhøgskole

I FELTEN: Undervisningen må kombinere teori og praksis, mener Helge Jørgensen. Derfor tar han studentene med ut i felten når han kan.

Derimot har han måttet legge bort sigarrullingen. Det er ikke lenger lov å røyke i klasserommet. I mange år hentet Jørgensen Norges eneste sigarmester til hotellhøgskolen. Han lærte studentene å håndrulle sigarer. De satt der og dampet, det var tiden før det meste som var gøy, ble galt og farlig og forbudt.

I sigarens fravær er kanskje te et greit alternativ. Jørgensen er glad for at ellevte generasjon Twinings fortsatt gjester hotellhøgskolen årlig og gir studentene en grundig innføring i teens velsmakende verden.

Vil ha eget direktorat

Han skulle også ønske at det ble stilt krav om en slags autorisasjon for å drive hotell.

– I dag er det nærmest fritt fram. Det blir for enkelt. Hotellene er Norges ansikt utad, og det må vi ta alvorlig. Hotell- og restaurantnæringen er viktig for sysselsetting og bosetting. Bransjen skaper samferdsel og bringer turister til de mest forlatte steder.

Ja, vi burde hatt et hotell- og turistdirektorat som var tilegnet denne nøkkelnæringen i vårt langstrakte land, mener Jørgensen.

– Hvordan er du selv som hotellgjest?

– Jeg legger merke til det meste, og jeg er nesten på jobb også som hotellgjest. Men jeg klager sjelden, det måtte være hvis rølpete folk kom bort til bordet. Da har ledelsen sviktet. For øvrig er det bare fire prosent av de misfornøyde gjestene som klager. Næringen bør nesten takke dem som påpeker noe

de ikke var fornøyd med. Så må jeg tillegge at det ikke er noe som heter vanskelige gjester. Alle skal behandles med respekt, understreker Jørgensen og sjekker at slipsknuten er strammet slik det sømmer seg en hotellfagets gentleman. ■ Tekst Per Lars Tonstad Foto Elisabeth Tønnessen

 Helge

jørgensen

Aktuell:

Feirer Norsk hotellhøgskoles 100-årsjubileum

Brenner for:

Hotell- og reiselivsutdanningen

univers nr. 1–2012 

11

k ro n i k k

 Reidar J. Mykletun er professor og Åse Helene Bakkevig Dagsland

universitetslektor, begge ved Norsk hotellhøgskole:

«Bransjen si framtid ligg i å ta vare på arbeidstakarar slik at dei blir lenger i jobben.»

Fråfall av tilsette er

eit problem i hotell- og

reiselivsbransjen. Meir

bevisst rekruttering og behandling av tilsette

er nødvendig.

Større satsing på dei tilsette Servicearbeid er blant dei mest arbeidskraftintensive yrka i samfunnet. Service kan synast enkelt, men når produktet er meir komplisert enn sal av pizza og kioskvarer, er god kvalitet i ytingane avhengig av solid kompetanse i verksemda. Hotell- og reiselivsbransjen er døme på dette.

Bransjen er i sterk vekst, men har store utfordringar i å skaffa og halda på kompetent arbeidskraft.

Det er store skilnader mellom dei lågast og dei høgast lønna medarbeidarane og på innteningsevne for ulike verksemder.

Ung arbeidskraft Hotell- og reiselivsnæringa har mykje ung arbeidskraft som kjem rett frå skolen, og dei har gjerne deltidsjobb ved sida av skole og studium. Både «på golvet» og som mellomleiarar skifter dei jobb og arbeidsgjevar dobbelt så ofte som arbeidstakarar i andre bransjar. Dei siste ti åra har bransjen blitt meir og meir avhengig av etnisk ikkje-norsk arbeidskraft. Gradvis har hotell- og reiselivsbransjen glidd inn i ei rolle som «arbeidslivsskole», der ny arbeidskraft kan trena seg på arbeidstakarrolla.

Tilsette som manglar erfaring frå norsk arbeidsliv, anten fordi dei har sin første jobb eller fordi dei kjem frå andre land, skaper ei utfordring når det gjeld opplæring og kompetanse. Raske jobbskifte og mykje deltidsarbeid aukar opplæringsbehovet og risikoen for ustabil service og lekkasje av kompetanse. Dette fører til tre klare utfordringar for bransjen: å sikre rekruttering av nok dyktige medarbeidarar, å sikre kompetanseutvikling innanfor verksemda og å ta vare på gode medarbeidarar.

Rekruttering av tilsette Det at bransjen treng arbeidskraft på svært ulike nivå, fører til fire ulike rekrutteringsvegar: rekruttering av ufaglært arbeidskraft, rekruttering gjennom lærlingordninga, rekruttering i marknaden og rekruttering frå høgare utdanning, der Norsk hotellhøgskole har vore hovudleverandør i hundre år.

For ufaglærte og lærlingar representerer bransjen ofte det første viktige møtet med arbeidslivet. Forskinga viser at gode erfaringar i dette møtet kan bidra til auka interesse for og ønskje om å halde fram i denne næringa, mens dårlege opplevingar aukar sjansen for fråfall. Låg gjennomsnittsalder og hyppige jobbskifte indikerer at bransjen mislukkast i dette.

Lærlingsituasjonen gir bransjen ein unik sjanse til å vere med på å utvikle og forme dei framtidige medarbeidarane sine. Men vår forsking på lærlingane

12 

univers nr. 1–2012

viser at dei ikkje opplever å få den faglege utviklinga, rettleiinga og respekten dei forventar. Arbeidsoppgåvene blir ofte meir rutineprega enn utfordrande og varierte. Leiarane er gjerne unge og har lite leiarrøynsle og -utdanning, og bransjen har meir mobbing enn det som er gjennomsnittet i norsk arbeidsliv.

Dette får konsekvensar: Lærlingane ønskjer ofte å fullføre fagbrevet, men er usikre på om dei ønskjer ei framtid i bransjen.

Ei god lærlingtid og motivasjon til å bli verande i bransjen kan skapast om ein blir møtt med velvilje og inkludert i gruppa, i staden for å bli overlaten til seg sjølv med enkle rutineoppgåver. Vidare gjer det godt å bli teken med i arbeidet til dei som er erfarne, vere merksam på læreprosessen og bli vist respekt og få rettleiing med konstruktive og støttande tilbakemeldingar.

Reiselivsutdanningane Hotell- og reiselivsutdanninga rekrutterer også medarbeidarar med høgskole- og universitetsutdanningar, særleg til leiarstillingar. Utfordringa er at dei med hotell- og reiselivsutdanning ofte er etterspurde i andre yrke der sal og service er viktig.

Vår forsking viser at dess høgare utdanning arbeidstakaren har, dess mindre sjanse er det for at han eller ho blir verande lenge i bransjen. Dei som skaper seg ein årelang karriere i hotell- og reiselivsbransjen, er dei som er genuint interesserte i denne verksemda. Undervegs skifter dei òg jobb og arbeidsgivarar oftare enn arbeidstakarar i andre delar av arbeidslivet. For arbeidstakaren gir det høgare lønn og tilgang til nye erfaringar og ny læring. Arbeidsgivarar får høgare lønnsutgifter og tilgang på ny kompetanse og konkurrentane sine smarte løysingar. Samstundes er det vanskeleg å byggje opp arbeidstakarane sin lojalitet til verksemda og verne om eigne løyndommar.

Vegen vidare Bransjen si framtid ligg i å ta vare på arbeidstakarar slik at dei blir lenger i jobben. Då aukar gjennomsnittsalderen og stabiliteten i arbeidsstokken. Vegen går gjennom konkurransedyktige lønns- og arbeidsavtalar og bevisst utvikling av arbeidsmiljø, organisasjon og kompetanse. Dette kan ein få til med meir bevisst rekruttering, kompetanseutvikling i eins eigen organisasjon, jobbrotasjon mellom verksemder i kjeder og etterutdanning. I dette biletet kan Norsk hotellhøgskole bidra med forsking, og med å utdanne kandidatar med kompetanse på desse områda.

a k t u elt

Prekubator feirer feirer 10-årsjubileum

Klart for Skoleklar

Den 24. mai markerer Prekubator sine første ti år som Universitetet i Stavangers teknologioverføringskontor.

Siden 2002 har Prekubator arbeidet med å koble industrien til forskningsprosjekter. Senteret konsentrerer seg om innovasjon og forretningsutvikling og samarbeider med ti forskjellige forskningsmiljøer lokalisert i Rogaland. I tillegg har senteret felles prosjekter med andre regioner. Resultatet av Prekubators arbeid er nye bedrifter, lisenser, produkter og tjenester. Bedrifter som har sprunget ut av forskning, har skapt verdier som ikke kan måles. Det som kan måles, er innhentet kapital til

Den 5. januar 2012 gikk forskningsprosjektet Skoleklar av stabelen.

I dette prosjektet studerer forskerne ved Senter for atferdsforskning selvregulering, oppmerksomhet og ulike typer sosiale ferdigheter blant norske barnehagebarn. Gjennom en spørreundersøkelse ønsker de å se hvordan disse faktorene kan virke inn på små barns læring og prestasjoner i tidlige skoleår.

Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og pågår i perioden 2011–2013.

videre markeds- og produktutvikling. Prekubators bedrifter hentet inn mer enn 125 millioner kroner i offentlig og privat kapital i 2011. Et tydelig tegn på at forskning og innovasjon lønner seg. Prekubator holder til i Ipark, sør på universitetsområdet, og det har vært ledet av Anne Cathrin Østebø siden 2007.

På tiårsdagen vil styreleder Per Ramvi åpne arrangementet. Administrerende direktør ved Stavanger universitetssjukehus Bård Lilleeng og divisjonsdirektør ved Norges forskningsråd Anne Kjersti Fahlvik er blant dem som skal holde innlegg.

Gode kort for skilsmissebarn Nytt veiledningsmateriell skal gjøre det enklere for barnehagepersonell å åpne opp for vanskelige samtaler med barn.

Selv om forskning viser at en aktiv tilstedeværelse og støtte fra voksne kan fremme barns utvikling og tilpasning etter et samlivsbrudd, er det mange som unnlater å snakke med barn om deres opplevelser og følelser rundt dette. Ingunn Størksen, førsteamanuensis ved Senter for atferdsforskning, er redd dette kan gjøre vondt verre for ungene.

– Velger man å ikke gjøre noe, sender man ut signaler om at barnets opplevelser og følelser ikke er viktige, understreker hun.

– Samlivsbrudd er et tema som ikke må forties. Vi håper veiledningsmateriellet Ett barn – to hjem skal bevisstgjøre de ansatte på at de med enkle grep kan hjelpe barn til å forstå og akseptere den nye situasjonen.

Åpner for samtale

Ett barn – to hjem baserer seg på resultatene fra forsknings- og utviklingsprosjektet Bambi og består av en veileder for de ansatte, en foreldrefolder, en illustrert barnebok og ti bildekort. Først og fremst skal dette materiellet hjelpe barna ved å støtte de ansatte og heve deres kompetanse, bidra til et bedre samarbeid mellom mor, far og barnehage og hjelpe barna med å uttrykke seg.

Boka Koalabjørnens hemmelighet forteller historien om seks år gamle Sigrid som opplever at foreldrene flytter fra hverandre. Den er skrevet av Eyvind Skeie etter innspill fra forskerne. I tillegg er det laget et sett med kort med bilder av Sigrid som viser ulike følelser.

Boka og kortene er ment å skulle åpne opp for samtale med barn slik at de skal få snakke og bearbeide opplevelsene sine.

Viktig for barna: Førsteamanuensis Ingunn Størksen håper veiledningsmateriellet vil bidra til at man i større grad tar barns følelser og opplevelser på alvor.

– Det visuelle materiellet vil sannsynligvis gjøre det lettere for barna å snakke om det som har skjedd. Barna vil kunne identifisere seg med bildene og historien i boka, sier Gro Osaland, styrer ved Hommersåk barnehage.

Ved å bruke materiellet kan barnet lettere kommunisere med de voksne. Barnet trenger ikke å snakke direkte om følelsene sine.

– La for eksempel barnet sortere kortene i to bunker: en bunke med kort som ligner på hvordan de vanligvis føler det, og en bunke med kort som ikke ligner. Hvis barnet bare velger kort der Sigrid er sint og lei seg, så har det fått sagt noe om hvordan det har det, sier Størksen.

Viktig for barna

Flere barnehager har savnet veiledningsmateriell med råd om hvordan de skal gå fram i ulike situasjoner. Selv om det finnes noe, er behovet for et nytt og forbedret materiell stort, og Osaland tror Ett barn – to hjem vil skape større trygget blant de ansatte: – Materiellet gjør at vi forplikter oss til å snakke med de små om vanskelige tema.

Samtidig får vi mer kunnskap om hvordan vi skal gå fram. Det er viktig for barna. ■ Tekst Alexandra Halsan Foto Morten Berentsen

univers nr. 1–2012 

13

a k t u elt

Mobilløsning for studiesøkere Som første universitet i landet har UiS lansert en nettside tilpasset smarttelefoner med adressen m.uis.no.

Mobilversjonen av UiS sine nettsider retter seg først og fremst mot potensielle studiesøkere. De finner informasjon om blant annet studietilbudet, søknadsfrister og studentliv.

Nettredaktør Hildegard Nortvedt og IT-utvikler Daniel Langeland Gracia har utformet nettløsningen i samarbeid med Olavstoppen, som laget designet. I løpet av to måneder har drøyt 14 000 brukere funnet veien til m.uis.no og generert nærmere 50 000 sidevisninger

Stor konferanse om pasientsikkerhet Fra 13. til 16. juni arrangeres den årlige europeiske simuleringskonferansen Sesam ved Universitetet i Stavanger. Tema for årets konferanse er sikrere arbeidspraksis i helsevesenet. Målgruppen for konferansen er forskere og ulike profesjonsgrupper som arbeider i helsesektoren. Arrangørene av konferansen er Institutt for helsefag ved UiS og læringsog forskningssenteret Safer (Stavanger Acute Medicine Foundation for Education and Research). Årlig samler konferansen nærmere 600 deltakere.

Rusforskarar frå heile verda til UiS Stavanger og UiS er vertskap for konferansen The Kettil Bruun Society (KBS) frå 4. til 8. juni. KBS er eit internasjonalt nettverk av forskarar som jobbar med sosiale forhold knytt til bruk av alkohol og rusmidlar. Tittelen på årets konferanse er Global footprints of travelling cultural images. Med dette temaet skal konferansen drøfte korleis bruk av rusmidlar blir forma av trendar og oppfattingar av det gode og sunne liv så vel som av tilknyting til ulike fellesskap og identitetar.

14 

univers nr. 1–2012

200 timar: Malerikonservator Hilde Smestad Moore har brukt om lag 200 timar på dette måleriet frå Mariakyrkja i Bergen.

Gamle kunstverk under lupa Dei siste detaljane må på plass før målerikonservator Hilde Smedstad Moore kan sende biletet frå 1626 tilbake til Bergen, i langt betre stand enn då ho fekk det til Stavanger.

Saman med dei andre målerikonservatorane ved Arkeologisk museum er ho i gang med å restaurere 1500- og 1600-talskunstverk frå Mariakyrkja i Bergen.

I løpet av dei neste fire åra skal målerikonservatorar ved Arkeologisk museum (AM) restaurere heile 27 inventarstykke som til vanleg pryder Mariakyrkja i Bergen. AM vann i 2010 ein anbodsrunde mot både internasjonale og norske aktørar, mellom andre Norsk institutt for kulturminneforsking, som har landets største fagmiljø på konservering.

– Det er ei fjør i hatten til oss, seier fungerande leiar for konserveringsavdelinga til AM, Anne Ytterdal.

Spennande oppdrag

Prosessen rundt all konservering av kyrkjekunst er nøye overvaka av Riksantikvaren.

Etter at det er dokumentert kva som må gjerast med dei enkelte inventarstykka, lagar konservatorane eit behandlingsforslag, som må godkjennast av Riksantikvaren før dei får ta til med sjølve arbeidet.

Både Smedstad Moore og Ytterdal synest det er spennande å få lov til å arbeide med nasjonale klenodium.

– Vi kan ikkje få meir spennande utfordring enn dette, seier Ytterdal.

I tillegg til 23 måleri og epitafium, eller minnetavler, skal konservatorane restaurere

det som er omtalt som landets flottaste middelalderalterskap, eit stort krusifiks og himlingen på preikestolen.

Tidkrevjande arbeid

For å kartlegge kva stand gjenstandane er i, og kva som må gjerast med dei, bruker målerikonservatorane mikroskop, røntgenstrålar, ultrafiolett lys og infraraudt lys, i tillegg til berre auge og den kunnskapen dei sit med frå før.

Hilde Smedstad Moore har brukt omkring 200 timar på måleriet ho snart kan sende tilbake. Det er reinsa for støv, forureining og annan skitt. Og gamal ferniss er fjerna.

Ferniss har tradisjonelt blitt påført overflata på måleriet, både for å mette fargane og for å bevare kunstverket. Tidlegare blei det brukt ei naturleg harpiksblanding, som gjer at måleria blir gule over tid, fortel Smedstad Moore. No bruker ein som regel syntetisk ferniss.

Ho har også fylt inn gamle skadar med kitt.

Skadane skal retusjerast sånn at dei ikkje visest på vanleg betraktingsavstand, men skil seg ut på nært hald – Eg kan ikkje tilføre nye materiale oppå det som er originalt, seier ho, og fortel om strenge etiske retningslinjer for arbeidet. ■ Tekst Ragnhild Nordahl Næss Foto Terje Tveit

a k t u elt

Vil ha kiropraktorutdanning på Vestlandet Universitetene i Stavanger og Bergen går saman for å etablere ei nasjonal femårig mastergrad innan kiropraktikk. Vestlandet tek dermed opp kampen om kiropraktorutdanninga med Universitetet i Oslo.

med at UiS no er kome nærmare ei kiropraktorutdanning.

– Vi er veldig glade for at UiS er blant kandidatane til denne utdanninga. Og vi er klare for å samarbeide med UiS om tilbodet, dersom utdanninga blir lagt til Vestlandet, seier Nilsen.

I stortingsmeldinga om framtidas utdanning i helse- og sosialfag går regjeringa inn for å etablere ei norsk kiropraktorutdanning.

Dei aktuelle kandidatane for ei slik utdanning, UiS, UiB og UiO, har no levert sine forslag til ein modell for etablering.

I forslaget frå UiS og UiB skal studentane først studere halvanna år i Bergen, før dei kan gå vidare på utdanninga i Stavanger. Studentane skal også ha eit opphald ved ein samarbeidande institusjon i utlandet.

UiS og UiB ser for seg eit årleg opptak av 30 studentar, som gir 150 studentar totalt når utdanninga er fullt utbygd.

Ti års satsing

Glad UiS er med

– Det er gledelig at universiteta i Stavanger og Bergen har lykkast i å få på plass eit forslag til utdanning som samsvarer med dei standardar Norsk Kiropraktorforeining har, seier leiar av Norsk kiropraktorforening (NKF), Jakob Lothe.

Gjennom 12 år har NKF jobba for å få realisert ei slik utdanning

VESTLANDSSAMARBEID: UiS og Universitetet i Bergen går saman for å etablere ei nasjonal femårig mastergrad innan kiropraktikk.

og på denne vegen har Lothe mellom anna samarbeida tett med miljøet i Stavanger.

Også forskingsdirektør ved Stavanger Universitetssjukehus (SUS), Stein Tore Nilsen, er nøgd

– Dette er eit viktig steg nærmare utdanninga både for oss og for våre samarbeidspartnarar, seier ein glad rektor Marit Boyesen ved UiS. Ho roser NKF, SUS og UiB for godt samarbeid på vegen mot ei mulig etablering av ei kiropraktorutdanning på Vestlandet.

Det er no snart 10 år sidan UiS, NKF og SUS starta arbeidet med å leggje til rette for ei slik utdanning i Stavanger. To stipendiatar i kiropraktikk, ein professor II i kiropraktikk og etter- og vidareutdanningstilbod for kiropraktorar er noko av det som har kome på plass.

Universitetet i Stavanger tilbyr også ei ph.d.-grad innan helse og medisin, der tre kiropraktorar no er tatt opp. I tillegg har universitetet etablert eit eige nettverk for medisinske vitskapar. UiS samarbeider også tett med kiropraktormiljø i England og Danmark. ■ Tekst Silje Stangeland Foto Elisabeth Tønnessen

Nye disputaser ved UiS

TV-suksess for Forskar grand prix

Jon Espen Skogdalen, 6. desember 2011: Risikomodellering: Integrasjon av organisatoriske, menneskelige og tekniske faktorer

Heile 126.000 personar såg Forskar grand prix frå Stavanger på Kunnskapskanalen, NRK2, i januar. Sendinga blei produsert av studentar ved UiS. Til saman blei dei fem sendingane på NRK2 sett av 884.000 sjåarar. Finalen i Bergen hadde 276.000 sjåarar. Alle grand prix-sendingane hadde høgare sjåaroppslutning på NRK2 enn program som blei sende rett før og etter.

I Forskar grand prix konkurrerer doktorgradsstipendiatar i kven som er flinkast til å fortelje om kva dei forskar på.

– Dette er ein ny og spennande formidlingsform som blei godt motteken

Samindi Samarakoon, 7. desember 2011: Kvalifisering av best tilgjengelig teknologi med hensyn til økonomi, helse, sikkerhet og miljøhensyn Reza Rostami Ravari, 9. desember 2011: Water-based EOR in limestone by smart water. A study of surface chemistry Amr Ramzy Abass Kataya, 12. desember 2011: Identifisering av peroxisometargeted proteiner involvert i planters naturlige immunitet i Arabidopsis thaliana Birgit Vignes, 6. januar 2012: Brønnintegritet og brønnbarrierer i brønnens livssyklus Marivi Nabong Moen, 15. februar 2012: Reparasjon av baseskader i DNA: Mekanismer og strukturer Jon Tømmerås Selvik, 21. februar 2012: Contributions to treatment of uncertainty in reliability and risk-informed operations and maintenance planning

blant publikum. Det gir eit kjempelyft til å fortsetje vidare, seier Suvada Veledar, koordinator for Forskingsdagane og tilsett i Strategi- og kommunikasjonsavdelinga ved UiS.

univers nr. 1–2012 

15

Forskning  s a m f u n n ss i k k er h e t

UiS-forsker ser svakheter ved norsk ytringsfrihet

– Bør være tillatt å oppfordre til terror Folk som oppfordrer til terrorisme eller sprer hat og rasistiske ytringer, kan straffes i Norge. – Vårt demokrati bør tåle slike ekstreme meninger, mener forsker Kristian Skagen Ekeli ved UiS.

N

orge har opplevd den verste terroraksjonen og massedrapet i landets historie. Samtidig diskuteres trusselen fra ytterliggående islamister. Mulla Krekar var nylig i retten, tiltalt for blant annet å ha oppfordret til terror. En video på YouTube hvor det ønskes død over regjering og kongehus på grunn av Norges militære operasjoner i Afghanistan, skapte også debatt i vinter. Diskusjonen om hvordan demokratiske land skal møte ekstreme ytringer, går i mange land.

Kristian Skagen Ekeli har bakgrunn fra politisk filosofi og har forfattet to omfattende artikler om anti-demokratiske gruppers politiske rettigheter. Artiklene er antatt og skal publiseres i anerkjente internasjonale tidskrifter.

Ekeli mener at liberale demokratier ikke bør forby oppfordringer til terrorisme, slik Norge har gjort.

– Retten til å komme med slike politiske ytringer bør ytterst sjelden begrenses, med mindre de kan skape en sannsynlig og overhengende fare for terrorhandlinger, sier forskeren.

Advarer mot lukkede rom

– Er det ikke paradoksalt at det skal være lov å oppmuntre til handlinger som er straffbare, og som kan få voldsomme konsekvenser for enkeltmennesker og samfunn hvis de blir gjennomført?

– Retten til å komme med politiske ytringer bør ytterst sjelden begrenses.

Kristian Skagen Ekeli

16 

univers nr. 1–2012

– Sunne liberale demokratier forutsetter en fri og åpen meningsutveksling. Meningene kan krenke personer og grupper og være etisk helt forkastelige. Men lovverket bør ikke forby dem. Det er liten tvil om at mange ytringer, ikke minst politiske ytringer, kan være farlige. Offentlige oppfordringer til lovbrudd vil muligens øke sannsynligheten for at noen på et eller annet tidspunkt og sted vil bryte loven. Spørsmålet er om det utgjør en tilstrekkelig tungtveiende grunn til at staten skal sensurere politiske ytringer i et liberalt demokrati, sier Ekeli.

Han ser dessuten lite som taler for at et forbud vil virke etter sin hensikt.

– Et forbud vil verken fjerne ekstremistisk tankegods eller stoppe ytringer som oppfordrer til terrorisme. Den viktigste konsekvensen av et forbud er å fordrive denne typen ekstremistiske ytringer inn i lukkede rom.

Der kan de stå uimotsagt, og i visse miljøer kan ekstremismen forsterkes. Det kan også gjøre det vanskeligere å identifisere personer og grupper som utgjør en sikkerhetsrisiko.

Overformynderi

– Men kan det ikke hevdes at ytringer som oppfordrer til terrorisme, kun representerer umoralsk og irrasjonelt tankespinn som ikke fortjener seriøs overveielse og debatt?

– Det er jeg uenig i. Ytringer som oppfordrer til terrorisme, er ofte basert på ideologier som reflekterer en dyptgående politisk misnøye. I liberale demokratier bør dette tas alvorlig og utsettes for offentlig debatt, ikke fordrives inn i lukkede rom, mener Ekeli.

USA har et langt mer liberalt lovverk på dette området enn Norge. I USA kan politiske meninger kun forbys dersom det er klar og overhengende fare for at ytringen vil lede til ulovlige handlinger og vold. I Storbritannia,

derimot, kan til og med glorifisering av terrorisme straffes.

Ekeli mener at dagens restriktive norske lovgivning heller ikke har nødvendig respekt for publikums evne til kritisk tenkning.

– Personer blir ikke behandlet med respekt hvis de forhindres fra å høre og vurdere andres politiske synspunkter og for muligheten til å trekke egne konklusjoner basert på en åpen, fri og velinformert meningsutveksling. Et forbud mot oppfordring til terrorisme representerer en form for statlig sensur av politisk infomasjons- og meningsutveksling.

Modne og umodne demokratier

I sine vitenskapelige artikler drøfter UiSforskeren hvordan liberal-demokratiske land skal møte antidemokratiske krefter. I «The political rights of anti-liberal-democratic groups» diskuterer Ekeli om det bør være lov for liberale demokratier å frata anti-

Forskning  Forskning  s a m f u n n ss i k k er h e t

liberal-demokratiske borgere og grupper retten til å danne politiske partier og stille til parlamentsvalg. Artikkelen kommer på trykk i tidsskriftet Law and Philosophy i løpet av året.

Ekeli argumenterer for at det i prinsippet bør være tillatelig å frata slike grupper disse rettighetene. Men det betyr ikke at det alltid vil være klokt.

I denne sammenheng mener Ekeli at det må skilles mellom modne og umodne demokratier. I Vest-Europa og USA er demokratiet stabilt og robust og kan tåle myggstikk fra antidemokratiske miljøer. Landene i Øst-Europa, Latin-Amerika og store deler av Asia er mer umodne demokratier. Hvilken vei den arabiske våren vil ta, Kristian S. Ekeli vet foreløping ingen.

– I de umodne demokratiene står folkestyret mer ustøtt og har kortere tradisjon.

Ekstreme krefter spiller ofte en mer avgjørende politisk rolle. Veien fra et autoritært regime til et stabilt og velfungerende liberalt demokrati er minelagt. Her kan det ut fra et føre-var-prinsipp være klokt å frata antidemokratiske grupper retten til å danne politiske partier og stille til parlamentsvalg, sier Ekeli.

Selvforsterkende ekstremisme

Men han vil hevde at det sjelden er klokt å være like restriktiv i modne demokratier.

– Ekskludering kan her virke mot sin hensikt ved å bli oppfattet som en provokasjon som kan undergrave ekstremistenes støtte til demokratiske institusjoner. Det kan gi grobunn for større politiske konflikter og skape politiske martyrer. I noen deler av samfunnet kan det også øke motstanden og mobiliseringen mot grunnleggende liberal-demokratiske institusjoner, mener forskeren.

– Betyr det du sier, at mediene også i større grad bør gjengi ytringer fra slike ekstreme miljøer?

– Ja, jeg mener absolutt det. De liberaldemokratiske verdiene kan fort bli sovende dogmer. Disse verdiene trenger debatt og utfordringer. ■

Å TILTALEBENKEN: Mulla Krekar var P nylig i retten, tiltalt for blant annet å ha oppfordret til terror. Foto: Scanpix

Tekst Per Lars Tonstad Vil du vite mer?

Kristian Skagen Ekeli, Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag, UiS. Tlf.: 51 83 37 42 E-post: kristian.ekeli@uis.no

DØDSØNSKE: En video på YouTube ba Allah om å ”ødelegge” kronprinsen, statsministeren og utenriksministeren. Videoen ble lagt ut i forbindelse med en demonstrasjon mot Norges militære deltakelse i Afghanistan.

univers nr. 1–2012 

17

Forskning  Kosm o lo g i

Jakter på universets formel 18 

Sigbjørn Hervik leter etter en matematisk modell som kan forklare hvorfor universet ekspanderer som det gjør.

univers nr. 1–2012

F

jorårets nobelprisvinnere i fysikk fant i 1998 ut at universet utvider seg raskere og raskere. Men observasjoner av den kosmiske bakgrunnsstrålingen tyder på at det har utvidet seg med bittelitt forskjellig hastighet i ulike retninger. Matematiker og astrofysiker Sigbjørn Hervik er blant de mange forskerne som forsøker å finne ut hvorfor.

Men først litt om hva som har skjedd i studiet av universet. På begynnelsen av 1900-tallet revolusjonerte Albert Einstein vår oppfatning av kosmos. Men geniet ble misfornøyd da han oppdaget at ligningene i den generelle relativitetsteorien nødvendigvis måtte medføre at universet ekspanderer. På den tiden antok han, og alle andre, at universet var statisk. Einstein la derfor inn en kosmologisk konstant som passet inn rent matematisk og ga mulighet for et statisk univers.

Einstein tok feil Men i 1929 viste Edwin Hubble at Einstein tok feil i antagelsen om det statiske

universet. Den såkalte kosmiske rødforskyvningen, altså at lysets elektromagnetiske bølgelengde forskyves mot den røde enden av spekteret når avstanden til lyskilden øker, er bevis på at galakser vi observerer, er på vei bort fra oss, og at universet ekspanderer.

Fjorårets nobelpris i fysikk var basert på tre forskeres observasjoner av fjerne supernovaer. Observasjonene aktualiserte matematiske teorier om at universet ekspanderer med stadig større hastighet. Målingene i bakgrunnsstrålingen tyder likevel på at ekspansjonens hastighet ikke har vært den samme overalt. I noen retninger finnes et ørlite avvik fra den forventede forskyvningen. Forskere over hele verden forsøker å finne ut hvorfor det er slik.

Matematisk modell En av dem er altså Sigbjørn Hervik, professor i matematikk ved UiS. For noen år siden studerte han en matematisk løsning på sammenhengen mellom to matematiske grener: geometri og gruppeteori. Da fikk han en idé.

Forskning  Kosm o lo g i

LIVET, UNIVERSET OG ALT: Kan denne formelen forklare universets ekspansjon?

STORE SPØRSMÅL: Sigbjørn Hervik forsker på universets ekspansjon. Matematikere kaller formelen en homogen metrikk på en løsbar Liegruppe. Fra et kosmologisk synspunkt er det en mulig løsning på et anisotropt (det vil si fysisk ulikt i ulike retninger) akselererende univers.

– Jeg jobbet med løsningen på et bestemt problem og tenkte at vi må prøve å se om løsningen kan overføres til modeller innen kosmologien. Det kunne den, forteller Hervik.

Sammen med forskere både i Norge og utlandet har han hittil publisert fire vitenskapelige artikler om temaet. Først måtte de undersøke om den aktuelle modellen ville oppføre seg på samme måte i mange ulike sammenhenger og ikke bare i Herviks ene tilfelle.

Svaret viste seg å være ja, under gitte betingelser.

prøve ut de observasjonelle virkningene av dem. Arbeidet er spennende for en matematiker.

– Dette dreier seg nær sagt om de største spørsmålene som fins: Hvordan kan vi forklare egenskapene til universet i dag? Det er to måter å finne det ut på: Vi kan foreta observasjoner, og vi kan undersøke hva teoriene forteller oss. Observasjoner og teorier legger føringer for hverandre. Alle teorier om universets ekspansjon må for eksempel testes mot den observerte bakgrunnsstrålingen, sier Hervik. ■

Store spørsmål

Tekst Leiv Gunnar Lie

Den foreløpig siste artikkelen undersøker om modellen kan brukes spesifikt på andre problemstillinger innen kosmologien. Også her var svaret ja. Denne artikkelen ble publisert i tidsskriftet Journal of High Energy Physics i fjor høst.

Neste steg blir å undersøke hvor generelle disse modellene er, og å

Foto E lisabeth Tønnessen iStock Vil du vite mer?

Sigbjørn Hervik, Institutt for matematikk og naturvitenskap, UiS Tlf: 51 83 21 72 E-post: sigbjorn.hervik@uis.no

univers nr. 1–2012 

19

Forskning  Kos t h o l d

Oppskrifta på gode matvanar Ha frukt og grønt tilgjengeleg for borna, og ta dei med på matlaging og innkjøp.

Slik skapar du gode matvanar. Strenge reglar for kva dei får lov til å ete og ikkje, skal du derimot unngå. Det kan faktisk gjera borna mindre sunne.

D

ette er nokre av råda frå Elisabeth Lind Melbye. Ho har forska på kva som fungerer – og ikkje – når foreldre skal lære born sunne matvanar.

I følgje Folkehelseinstituttet har talet på born med overvekt auka jamt og trutt dei siste tretti åra. Om lag kvar femte åtteåring i Noreg slit med overvekt eller fedme. Samstundes får norske born i seg langt mindre frukt og grønt kvar dag enn det som er tilrådd.

Studie av 800 born

Forskar og ernæringsfysiolog Elisabeth Lind Melbye ved Universitetet i Stavanger er uroa over utviklinga og vil no ha foreldra på banen i kampen mot overvekt. I doktorgradsarbeidet sitt har ho nemlig sett nærare på den nøkkelrolla foreldre speler, og på den påverknaden dei har på matvanane til borna.

I alt har 18 skular i kommunane Sandnes og Gjesdal vore med i studien. Om lag 800 born i aldersgruppa 10 til 12 år og foreldra deira har teke del i ei spørjeundersøking. Av dei som vart spurde, var 85 prosent mødrer, 12 prosent fedrar og resten andre omsorgspersonar.

Av alle borna som deltok i studien, svarte 72 prosent at dei fekk i seg frukt kvar dag. 58 prosent svarte at dei fekk i seg grønsaker kvar dag.

Fram med fruktfatet

Studien til Melbye tek tak i nokre mytar om kva som er gode strategiar for å få born til ete sunt. Oppskrifta på å skape gode matvanar summerer forskaren opp slik: – Det viktigaste foreldre kan gjere, er å ha sunn mat tilgjengeleg for barnet. Borna skal kunne forsyne seg av den sunne maten når dei sjølve vil, seier Melbye, som meiner verdien av den fysiske tilrettelegginga i heimen lenge har vore undervurdert.

20 

univers nr. 1–2012

På same vis må foreldre også vere nøgde med at usunn mat ikkje er like tilgjengeleg, utanom på laurdagar. Fram med fruktfatet, vekk med godteskuffen, oppmodar ho.

– I tillegg til at borna blir eksponerte for sunn mat, bør dei også få ta del i matlaginga og i planlegginga av måltida, seier UiS-forskaren.

– Lat borna skjere opp grønsaker og hjelpe til på kjøkkenet. Få dei med på innkjøp i butikken, og er dei store nok, kan du også diskutere med dei kva sunn mat er, og kvifor det er bra for kroppen.

Forboden frukt freistar

Eit viktig poeng for Melbye er at borna tidleg skal få eit godt forhold til mat. Og då må ikkje foreldra vere for strenge.

– Born av foreldre som er urimeleg strenge og restriktive med kva barnet får lov til å ete, har ofte ein hang til usunn mat. Dermed får dei i seg mindre av den sunne maten, og det er jo eit paradoks, seier Melbye.

– Forboden frukt freistar, legg ho til.

Melbye meiner tidlegare forsking på matvanane til born har lagt for mykje vekt på restriksjonar frå foreldra og korleis dei har kontrollert kva og kor mykje barnet skal ete.

Difor har ho teke med ei rekkje andre typar matrelatert foreldreåtferd i forskinga si. Til dømes har ho sett på kva det har å seie at foreldra oppmuntrar borna til å ete sunt, og kva det har å seie at foreldra har sunn mat lett tilgjengeleg i heimen.  Fakta I Noreg har 17 prosent av gutane og 22 prosent av jentene i åtteårsalderen overvekt eller fedme. Blant femtenåringar er det samla talet for begge kjønn om lag 14 prosent. Blant born og unge har det vore ein jamn auke i talet på overvektige dei siste tretti åra.

Kjelde: Folkehelseinstituttet

I studien sin har Melbye med ein modell frå sosialpsykologien. Med hjelp av den har ho også sett nærare på borna sine eigne avgjersleprosessar når det gjeld inntak av mat.

– Sjølv om foreldra oppmuntrar barnet til å ete sunt, må barnet sjølv oppleve at det både har moglegheiter til og intensjonar om å ete sunt, forklarer Melbye.

Difor bør målet vere å skape eit sunt heimemiljø der sunn og variert mat og gode matopplevingar er hovudingrediensar.

– Jo fleire gode matopplevingar, jo betre.

Her kan foreldra påverke barnet direkte med å leggje til rette for at barnet kan ta eigne, sunne val innanfor gitte rammer, konstaterer Melbye.

Forskning  Kos t ho l d

KJØKKENKOS: Å skape sunne matvanar hjå born er noko foreldre må jobbe aktivt med frå borna er heilt små. Ein god start er å sleppe borna til på kjøkkenet, meiner UiS-forskar Elisabeth Lind Melbye. Borna hennar, Lea Sofie og Wiljar, hjelper gjerne til med matlaginga heime.

Slik skaper du gode matopplevingar frå borna er små ✔ T ilby borna ulike typar mat frå dei er små, og lat dei ta og kjenne på maten ✔ T ilby borna ny mat fleire gonger og be dei smake ✔ Snakk

om maten og kva han smaker ✔ S nakk om korleis sunn mat er bra for kroppen ✔ H a alltid sunn mat tilgjengeleg og synleg for borna i heimen ✔ O ppmuntre borna til å ete sunn mat ✔ V er tydelege og gode oppdragarar også når det gjeld mat ✔ I kkje bruk mat som belønning eller trøst ✔ B estem kva borna skal ete, men lat borna bestemme kor mykje dei vil ete ✔ G jer familiemåltidet til eit høgdepunkt i kvardagen for heile familien ✔ T ilby borna ei handfull frukt eller grønt til kvart måltid ✔ Lat godteri vere lov på laurdagar og til fest

– Sunn og variert mat og gode matopplevingar bør vere hovudingrediensane i eit sunt heimemiljø.

Elisabeth Lind Melbye

I studien sin har ho altså kartlagt korleis nokre typar foreldreåtferd, slik som oppmuntring, verkar indirekte på matvanane til borna gjennom borna sine eigne tankar og avgjersler, medan andre typar foreldreåtferd verkar

direkte, slik som fysisk tilrettelegging.

Førebygging framfor alt

Foreldre speler med andre ord ei heilt sentral rolle når gode matvanar skal skapast hjå barnet.

For å få bukt med den aukande overvekta hjå norske born, treng borna difor meir enn eit fruktmåltid i barnehagen eller på skulen, meiner Melbye.

– Kva med tilbod om ernærings- og matlagingskurs til alle foreldre, i regi av helsestasjonane? føreslår UiS-forskaren.

For gode vanar må skapast så tidleg som mogleg, helst før barnet kjem i tenåra. Tal frå Statistisk sentralbyrå viser nemleg at så mykje som ein av fire nordmenn over 16 år var overvektige i 2008.

– Når ein først har blitt overvektig som barn, er sjansen langt

større for at ein blir verande overvektig også som vaksen. Og i ungdomsåra mistar foreldra fort den nøkkelrolla dei har hatt, seier Melbye, før ho skundar seg å leggje til: – Men det er sjølvsagt aldri for seint å snu ein vane frå dårleg til god. ■ Tekst Silje Stangeland Foto Elisabeth Tønnessen Vil du vite meir?

Elisabeth Lind Melbye, Handelshøgskolen ved UiS. Tlf.: 51 83 16 63 E-post: elisabeth.l.melbye@uis.no

univers nr. 1–2012 

21

Forskning  SP R Å K OG ATFERD

Barn med språkvansker havner ofte utenfor leken og det sosiale samspillet.

Det kan være til skade for utviklingen deres.

 I KKE INKLUDERT: Barn som sliter med språkvansker leker ofte alene.

T

idligere forskning har vist at barn med språkvansker står i fare for å utvikle lese- og skrivevansker.

En ny artikkel av førsteamanuensis Inger Kristine Løge ved Senter for atferdsforskning ved UiS viser at disse barna også er i faresonen for å utvikle sosiale og emosjonelle vansker.

Mange barn med språkvansker har en tenkeevne som er like god som andres, men de klarer ikke å uttrykke det de tenker eller ønsker. Språkvanskene gjør det vanskelig for dem å be om å få være med på leken, sette i gang lek og delta på lik linje med andre barn.

– De river heller andre barn i håret, ødelegger det andre har bygd eller raser i sinne. Derfor er det så viktig å jobbe med språket og oppdage slike problemer tidlig, framhever Løge.

Like barn leker best

Løges forskning og andre studier viser at barn som ikke klarer å uttrykke seg, som sier ting som ikke passer inn i sammenhengen, eller som svarer for sent, kan få vansker med å bli inkludert i leken. Dette er en tendens man kan se fra barna er små.

– Barn velger lekekamerater som er like dem selv, som responderer slik de forventer, og når det er forventet, og som har lært seg kodene for å komme inn i leken, forteller Løge.

22 

univers nr. 1–2012

evnerike barn, som også kan ha problemer med å finne noen å leke med. Språkbruken deres kan være så avansert at andre barn på samme alder kan ha problemer med å forstå hva de snakker om, sier Løge. ■ Tekst Alexandra Halsan Foto iStockPhoto Vil du vite mer?

Inger Kristine Løge, Senter for atferdsforskning, UiS. Tlf.: 51 83 29 32 e-post: inger.k.loge@uis.no

Språkvansker gir

ensom lek Lek og sosialt samspill har stor innvirkning på barns utvikling.

Gjennom lek utvikler de sine språklige og sosiale ferdigheter, og de lærer å samarbeide og sette seg inn i ulike situasjoner. Barn som blir utestengt, mister denne erfaringen. De blir isolert, de blir lei seg og de leker ofte alene eller med yngre barn. Det går ut over læringen, utviklingen og de sosiale relasjonene deres.

– Mange ender opp med innagerende vansker: De blir stille og gjemmer seg. Andre får store atferdsproblemer: De blir voldsomme og slår, sier Løge.

Arbeid med språket

Hun har selv arbeidet med barn med språkvansker og vet at systematisk tilrettelegging kan gi stor framgang.

– Ved å arbeide aktivt med språket, repetere hva ting heter, lære barnet ord det trenger i ulike situasjoner, og språksette alt man gjør, vil man forbedre ordforrådet til barnet.

– I tillegg bør de voksne hjelpe barna med å komme inn i leken ved å vise hvordan andre barn gjør det, og lære barnet ord det kan bruke for å komme i kontakt med de andre. Dette gjelder også

Effektiv endring i skolen Norske skoler kan benytte ulike skoleprogram i arbeidet for å skape bedre miljø og redusere problematferd, men ikke alle oppnår ønsket resultat. Stipendiat Constance Oterkiil og førsteamanuensis Sigrun K. Ertesvåg ved Senter for atferdsforskning har sett nærmere på hva som påvirker skolens evne til endring. I artikkelen «Schools’ readiness and capacity to improve matter» presenterer de en teoretisk modell som beskriver de faktorene som påvirker endring i skolen, og hvordan faktorene virker i forhold til hverandre. Modellen kan være et nyttig verktøy i arbeidet med å øke effekten av skolebaserte program.

Forskning  a r k eo lo g i

SMÅTT: Christin Eldegard Jensen trenger ikke mer enn en kubikkcentimeter med jord for å kunne si noe om fortidens kulturlandskap og levesett.

Små pollen, store svar I denne lille klumpen med jord kan botaniker og forsker Christin Eldegard Jensen finne svar på store spørsmål om klima, husdyrhold og flora i Norge for flere tusen år siden.

– Pollen som kan være tusener av år gamle, og helt umulige å få øye på uten mikroskop, kan fortelle oss mye både om folk som levde langt tilbake i tid, hva de levde av, og hvordan klimaet var, forteller botaniker Christin Eldegard Jensen ved Arkeologisk museum i Stavanger.

I én kubikkcentimeter med jord kan en botaniker finne nok pollen til en analyse.

Når arkeologer graver ut fornminner, er også botanikerne på plass. De tar jordprøver som de analyserer, og dermed er de med på å finne brikker i det store puslespillet, i form av kunnskap om hvordan menneskene levde i forhistorien, og hvordan de brukte jorda.

Under de moderne pløyelagene kan det ligge rester etter gardsanlegg og forhistoriske åkerlag som inneholder rene skattkammer av botaniske vitnesbyrd om hvordan de tidligste bosetterne og bøndene brukte naturen.

Forskning på pollen i nåtid kan også gi bedre metoder for å forstå fortidens klima.

Det foregår mye forskning på hvordan ulike vegetasjonstyper viser seg i pollen-

sammensetningen. Slik får forskerne bedre grunnlag for å tolke forhistoriske prøver.

Jensen forklarer at det ikke bare er selve analysen av pollen eller andre botaniske materialer inne på laboratoriet som er viktig i en botanikers jobb. For å kunne si noe om helheten er det også viktig å danne seg et bilde av hvordan den naturlige vegetasjonen har vært opp gjennom tidene, hvordan topografien var, og hva som var den dominerende vindretningen.

Møysommelig arbeid

Se for deg et tverrsnitt av en åker. Der kan det være mulig å se flere lag av jord med det blotte øye, for eksempel fordi jorda har ulik farge og tekstur. Så tas det prøver fra de ulike lagene.

Problemet er at det vanligvis er mye oksygen i jorda, og organisk materiale bevares dårlig i jord med mye oksygen. Dermed råtner det aller meste av både frø og korn, men det som er forkullet, bevares mye bedre. Botanikere kan analysere forkullet botanisk materiale og få det tidfestet ved hjelp av C14-metoden. Ett

enkelt korn kan for eksempel dateres med en nøyaktighet ned til 60 års avvik.

Før prøven kan analyseres, må den renses nøye i et laboratorium.

Alt som ikke er pollen, fjernes ved å sikte prøven og la den gjennomgå en kjemisk vasking. For mens annet organisk materiale ødelegges, er pollen motstandsdyktig mot denne behandlingen. Celleveggene i pollenkorn er ekstremt hardføre. Etter en runde med koking i lut og sterke syrer og noen runder i en spesialsentrifuge er prøven blitt til et svært konsentrert materiale. Det ser ut som litt grums nederst i et lite reagensglass, og det er nettopp i dette konsentrerte materiale det fantastiske pollenet befinner seg.

Pollenkornene farges røde, materialet legges på en glassplate, og man ser på det i 630 gangers forstørrelse i mikroskop.

Pollenkornene er veldig små, fra 15 til 120 mikrometer. Det kan være titusener av pollen i en kubikkcentimeter jord. Botanikerne teller minimum 500 for å få et representativt utvalg.

univers nr. 1–2012 

23

Forskning  a r k eo lo g i

– Som botaniker har jeg ikke lov til å ta prøver fra et fornminne uten at det er gitt tillatelse til arkeologisk undersøkelse, uansett hvor fristende det måtte være.

Christin Eldegard Jensen, botaniker

Myrfiol – ’Viola palustris’

Vanlig arve – ’Cerastium fontanum’

og da i første rekke det botaniske, materialet inkluderes i denne satsingen, vil man legge grunnlaget for målrettete tverrvitenskaplige forskningsprosjekter. Ved Arkeologisk museum konsentrerer forskningen seg særlig om det tidligste jordbruket.

sammen med Karl-Dag Vorren og Eilif Nilsen ved Universitetet i Tromsø tatt utgangpunkt i myrprøver fra Lofoten. I disse prøvene har Jensen ikke sett på pollen, men på graden av nedbrytning av torv i myr, for å se hva det kan fortelle oss om klimaforandringer.

Når det er klimasignaler man er interessert i, er det viktig å kunne se bort fra at de endringene man ser i torva skyldes noe annet.

Dette kan være naturlige endringer i torvutviklinga eller at mennesker har gjort inngrep

Hver planteart og -slekt har sin særegne struktur i celleveggen, sin form og størrelse på pollenet. Dermed kan drevne botanikere skille et furupollen fra et hasselpollen eller pollen fra røsslyng, eik eller alm. Det er sjelden det dukker opp pollen fra planter som ikke finnes lenger.

Forhistorien gir ny viten

Rogaland står i en særstilling i Norge når det gjelder arkeologiske utgravninger og framskaffing av ny viten om forhistorien.

Det bevilges svært lite frie forskningsmidler til denne typen forskning, og det meste av forskningsmaterialet skriver seg dermed fra såkalte nødutgravninger, der utbyggere har fått dispensasjon fra kulturminneloven under forutsetning av at det bekostes en forskningsbasert arkeologisk utgravning av fornminnene som vil bli berørt.

– Et stort paradoks er at dette forutsetter et tap av fornminnet for ettertida, sier Jensen.

Samtidig understreker hun at bønder, entreprenører og andre på denne måten er en indirekte årsak til at vi vet mer om forhistorien. I andre deler av landet, som ikke er like store pressområder for utbygging, er tilfanget av forskningsmateriale mindre.

– Som botaniker har jeg ikke lov til å ta prøver fra et fornminne uten at det er gitt tillatelse til arkeologisk undersøkelse, uansett hvor fristende det måtte være. Men dersom det finnes torvmyr eller tjern i nærheten av fornminnet, kan jeg ta boreprøver og gjøre vegetasjonshistoriske undersøkelser, forteller Jensen.

Botanikere jobber nå med å syntetisere det botaniske materialet som er innsamlet under arkeologiske utgravninger i hele landet. Dette skjer gjennom Norges forskningsråds (NFR) satsning på å tilrettelegge det arkeologiske materialet ved universitetsmuseene bedre for forskning. Ved at det naturvitenskaplige,

24 

univers nr. 1–2012

Klimaforandring vises i myr

Det er ikke bare pollen Jensen forsker på. I en artikkel fra 2001 i Boreas, et tidsskrift for forskning på kvartærperioden, har Jensen

Forskning  a r k eo lo g i SENTRIFUGE: Jordprøven behandles kjemisk og sentrifugeres i en spesialsentrifuge før den kan analyseres i mikroskop. Det er Tamara Virnovskaia som gjør denne jobben.

Blåbær – ’Vaccinium myrtillus’

forårsaket av klimatiske endringer i løpet av de siste cirka 7 400 årene. En teori er at slike brå endringer i torva kan knyttes til perioder med lav solaktivitet, men her trengs det flere undersøkelser og bedre dateringsgrunnlag.

– Resultatene våre støtter forskning blant annet fra Irland og Skottland som viser at det er store regionale forskjeller i hvordan slike torvendringer viser seg. Trolig er det også forskjell i hvordan klimaendringer gir seg utslag i ulike deler av atlanterhavsområdet.

I noen tilfeller finner man kraftige klimaforverringer i nord som ikke er så merkbare i Sør-Skandinavia og Mellom-Europa, sier Jensen.

Vikarstipend

 VIKARSTIPEND: Christin Eldegard Jensen (t.v.) skal bruke ett år på egen forskning, mens Anette Overland er inne som vikar. Begge har doktorgrad i paleobotanikk.

som har påvirket grunnvannstand og dreneringsforhold. Her kan pollenanalyse bidra med å gi informasjon om for eksempel hogst av skog nær myra.

I dette prosjektet fant forskerne til sammen 19 tydelige overganger fra høy til lav nedbrytning av torv, overganger som kan være

Christin Eldegard Jensen har doktorgrad i økologisk botanikk med spesialisering i paleobotanikk fra Universitetet i Tromsø. En paleobotaniker er en botaniker som studerer fortidsplanter. I doktorgradsarbeidet utviklet hun en temperaturkurve for indre Troms for de siste 11 000 årene ut fra variasjoner i den alpine skoggrensen.

Jensen har i år fått vikarstipend, og dermed kan hun konsentrere seg om forskning et helt år. Til vanlig jobber hun bare 20 prosent med egen forskning, mens 80 prosent av tiden går med til å jobbe med materiale fra arkeologiske utgravninger og bidra til å gi et så komplett bilde av fornminnet som mulig.

– Ordningen med vikarstipend er viktig.

Da kan vi som er vitenskapelig ansatte få en kontinuitet i forskningen og tid til å publisere, sier Jensen.

Det er Anette Overland som er vikar for Jensen dette året. Overland har doktorgrad i paleobotanikk fra Irland.

Jensen skal bruke stipendperioden til å se på ei lynghei på Gravdal i Lofoten og på hvordan den har vært brukt. Jensen var med på å utføre omfattende botaniske og jordkjemiske

analyser av heia på 1990-tallet i forbindelse med et NFR-prosjekt som tok for seg gjengroingsprosessen i kulturlandskapet langs kysten. Vikarstipendet har gitt Jensen muligheten til å knytte vegetasjonshistoriske data til disse resultatene og se på heiutviklinga i et lengre tidsperspektiv.

Blant annet skal hun se om hun kan fange opp når mennesker begynte å bruke heia som sauebeite, og sette dette i sammenheng med det man vet om bosetningsutvikling ellers i regionen. Kulturlandskapet i Lofoten, Vesterålen og Sør-Troms er nesten like gammelt som i Rogaland. De første sporene etter mennesker ses i form av husdyrbeite, men det er også funnet bygg fra bronsealderen. ■ Tekst Ragnhild Nordahl Næss Foto Terje Tveit Vil du vite mer?

Christin Eldegard Jensen, Arkeologisk museum, UiS Tlf.: 51 83 26 31. E-post: christin.jensen@uis.no

 Fakta

Pollen Blomsterstøv. Pollen inngår i den seksuelle formeringen hos karplanter (trær og urter).

Pollen er hannplantens «sædcelle».

Karsporeplanter (som f.eks. bregner) formerer seg med sporer. Disse kan også identifiseres til art eller slekt. Pollen og sporer produseres i store mengder, og blandes godt i luften. 1 cm3 luft inneholder 1000–20 000 pollen og sporer. Det meste avsettes nær opphavsplanten. Pollenallergikere reagerer på proteinet i den levende pollencella.

Pollenanalyse Viktigste metode for å rekonstruere tidligere tiders flora og vegetasjon. Vitenskapen om pollen og sporer kalles palynologi (fra gresk «palynein» som betyr å spre eller strø omkring).

univers nr. 1–2012 

25

ny løsning: Barn i fem–seks-årsalderen skal gjøre oppgaver på nettbrett i forskningsprosjektet Skoleklar.

Nettbrett gjør forskningen til en lek Senter for atferdsforskning (SAF) tar i bruk nettbrett for å effektivisere datainnsamlingen. Nå får senteret en egen nettbrettløsning som skal være tidsbesparende for forskerne og engasjerende for barna.

V

i ser det stadig oftere. Barn som leker med foreldrenes nettbrett eller smarttelefon. Den intuitive brukervennligheten på brett med berøringsskjerm gjør at barn helt ned i to–tre-årsalderen behersker teknologien uten problemer, noe som har ført til en aldri så liten digital revolusjon for våre aller minste. For dagens smårollinger er et nettbrett like selvfølgelig i hjemmet som en billedbok.

appen, på bestilling fra Senter for atferdsforskning (SAF).

– Vi ser at barn i yngre og yngre alder er kompetente på nettbrett, men det er ikke mange i forskermiljøet som har tatt steget til brett ennå, sier Mordt.

Ideen til forskningsappen kom fra førsteamanuensis Ingunn Størksen ved SAF. Hun kjente til arbeidet til NettOp siden de hadde gjort et designoppdrag for henne før.

Barna håndterer nettbrettet

Motiverer med spill

Universitetet i Stavangers avdeling for nettbasert utdanning, NettOp, har laget et datainnsamlingssystem basert på nettbrett for forskningsprosjektet Skoleklar. Systemet består av seks oppgaver som skal øve opp henholdsvis ordforståelse, lesing, tallforståelse, hukommelse og selvbeherskelse eller konsentrasjon.

Nettbrettløsningen skal i første omgang brukes på barn i fem–seks-årsalderen i barnehagen. Noen av oppgavene styres av forskeren, mens på andre håndterer barna nettbrettet selv.

NettOp utvikler innhold og løsninger til nettbasert læring og formidling. Utvikler Petter Mordt har laget programmet eller

26 

univers nr. 1–2012

Målsetningen med løsningen er å finne en måte å engasjere barna på i større grad enn før. Lange oppgaver med penn og papir kan være krevende for denne aldersgruppen.

– Jeg håper og tror dette formatet kan hjelpe, sier Ingunn Størksen ved SAF. – Vi har også brukt visuelle kort når vi har samlet inn data fra barn. Da forteller vi gjerne barna at det er noe som ligner på et spill, men de skjønner ikke alltid at det er kortene som skal minne om et spill. Når vi sier spill, forventer de noe elektronisk, forteller Størksen.

Som belønning skal barna også få velge et enkelt spill på nettbrettet for å holde oppe konsentrasjonen underveis. Oppgavene som

inngår i løsningen, har fram til nå vært en manuell og tidkrevende prosess. Nettbrettet vil gjøre registrering og lagring av data enklere.

– Dette prosjektet krever litt ressurser i etableringsfasen, men det kan gjøre hverdagen mye enklere for dem som samler data, og for barna som skal delta, sier hun.

Utfordrer det velkjente

Størksen berømmer utviklerne for innovativt arbeid.

– Dette hadde vært helt umulig uten NettOp. De er en flink og nyvinnende gjeng.

Hvis det er noen på universitetet som følger slagordet vårt, så er det de, sier hun.

Hun sikter til visjonen til UiS: «Vi vil utfordre det velkjente og utforske det ukjente.»

Det er noe den fakultetsuavhengige avdelingen setter sin ære i.

– Jeg har ikke hørt at noen har gjort noe lignende før, sier daglig leder Atle Løkken i NettOp. – I hvert fall ikke i Norge. Derfor synes vi dette prosjektet er spesielt morsomt. ■ Tekst Håkon Hapnes Strand Foto Morten Berentsen

Nyskaping  T ek n o lo g i

Roboter inn i undervisningen Institutt for data- og elektroteknikk ved Universitetet i Stavanger mottar 4,3 millioner kroner i støtte fra Shell for å videreutvikle studiene innen automatiseringsteknikk ved satsing på robotteknikk.

Pengene blir brukt til innkjøp av utstyr til undervisning og forskning. Instituttet har gått til anskaffelse av to industriroboter og to humanoidroboter. Industrirobotene er levert av ABB, og UiS ansetter en ABB-medarbeider i deltidsstilling for å bistå med kunnskap om robotteknologi.

Det er første gang at sistegenerasjons industriroboter er solgt til et norsk universitet. Også humanoidrobotene er unike i Norge. I tillegg er det kjøpt inn 50 Lego-roboter som inngår i undervisningen i grunnleggende ingeniørfag.

Ikke bare leketøy

De to humanoidrobotene, som har fått navnene Robert og Roberta, er levert av franske Aldebaran Robotics og koster rundt 100 000 kroner hver.

Robotene skal brukes i undervisningen, og de kan blant annet programmeres til å gjenkjenne stemmer og ansikter. Men det er ikke bare snakk om leketøy, skal vi tro utviklingsdirektør i ABB, Christoffer Apneseth.

– Ved utbygging i ekstreme og fjerne miljøer trenger ingeniørene i noen tilfeller kostbart utstyr som ligner på romdrakter for å beskytte seg mot giftige gasser. Der kan humanoidroboter i framtiden gjøre arbeid som er farlig for mennesker, sier Apneseth.

– Kan bli verdensledende

Han mener forskere og næringslivet i regionen bør gripe muligheten til å være først ute med ny teknologi.

– Robotikk innen olje og gass er helt i startgropen. Her har vi en god mulighet til å bli verdensledende på området, sier utviklingsdirektøren.

Som en del av den nye satsingen ved universitetet legger Institutt for data- og elektroteknikk

dyre hjelpere: Roboten Roberta har 25 ledd og kan gjenkjenne stemmer.

Slike roboter, av typen NAO, selges kun til universiteter og programmerere og koster rundt 100 000 kroner stykket.

om profilen i bachelor- og masterstudiene innen elektrofag for å imøtekomme nye industrielle behov.

Instituttleder Sven Ole Aase understreker at fornyelsen er en respons på utvikling i næringslivet generelt.

Stadig større behov for spesialister – Fornyelsen av studietilbudet har direkte utgangspunkt i endringer i petroleumsindustrien.

Der er det en økende satsning på automatisering og robotisering i boreprosesser, og det skaper et stort behov for ingeniører med elektrofaglig kompetanse. Denne støtten sikrer oss topp relevans i undervisningen, sier Aase.

Støtten fra Shell er et tydelig tegn på at næringslivet ser på automatisering og robotisering som viktige fagområder i framtiden.

– Petroleumsnæringen vil få stadig større behov for spesialister innen fag som automatisering, kybernetikk og mekanikk.

I løpet av de neste tiårene vil store deler av bore- og brønnarbeidet bli fullstendig automatisert og robotstyrt. Systemene skal utvikles og vedlikeholdes.

Shell har stor interesse av at det utdannes flere spesialister, sier teknologirådgiver Bernt Pedersen i Shell. ■ Tekst Håkon Hapnes Strand Foto Morten Berentsen

Lager framtidens vindturbiner Som partner i Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (Norcowe) er UiS med på å utvikle en helt ny type havvindturbiner.

Arbeidet er delt opp i to prosjekter. Første del, Offshore wind technology and innovative concepts, går over perioden 2011–2012, mens andre del har fått navnet Offshore floating vertical axis wind turbine (VAWT) og går over perioden 2012–2013.

Som navnet tilsier, vil sluttproduktet bli en flytende vindturbin.

Den foreløpige utgaven er en turbin som vil strekke seg 132 meter over havet, med vertikalakslede blader med en rotasjonstid på 28 sekunder. Tidligere er det bare brukt horisontalakslede flytende vindturbiner.

En av hovedutfordringene med en flytende modell er å stabilisere turbinen. Primus motor for prosjektet, professor Arnfinn Nergaard, har utviklet en løsning for gyrostabilisering av turbinen.

– Vi ser for oss konsepter i samme størrelse som Hywind i framtiden. Vi mener vi kan lage løsninger som er billigere i forhold til kraftproduksjonen, sier Nergaard.

Prøveprosjektet Hywind er en vindmølle som har stått ti kilometer utenfor Karmøy siden 2009.

Den er verdens største flytende vindturbin med en kapasitet på 2,3 megawatt. Offshore floating VAWT sikter seg altså inn mot vindturbiner i megawattklassen.

Prekubator TTO, universitetets teknologioverføringskontor, arbeider med verifisering og kommersialisering av prosjektet.

– Den første modellen skal være ferdig til utprøving i 2013. I første omgang retter vi oss mot kunder som kan være eiere av enkeltturbiner, som for eksempel oljeplattformer eller havbruksanlegg. Målet på lang sikt er vindturbinparker, men det er blir nok først 10 år frem i tid, sier prosjektleder for innovasjon og forretningsutvikling i Prekubator, Simen Malmin.

Forskningsrådet har finansiert prosjektet med en samlet tildeling på 5,35 millioner kroner.

univers nr. 1–2012 

27

Utdanning  MAT OG K J EMI

Det beste fra to verdener

I skjæringspunktet mellom kokkekunst og kjemisk forskning ligger sannheten om hvorfor maten vi spiser, smaker akkurat som den gjør. Nå skal mastergradstudenter i biologisk kjemi ved Universitetet i Stavanger få innsikt i den molekylære gastronomiens hemmeligheter.

H

ar du noen gang lurt på hvorfor takeaway-maten smakte dårligere etter at du tok den med hjem, enn den gjorde i restauranten?

Innholdet var jo det samme, var det ikke? For ikke å nevne den deilige rødvinen du drakk i Spania, men som du ikke kjente igjen da du tok den med hjem til Norge.

I Måltidets Hus på Ullandhaug forskes det på hva som skjer med mat i nettopp slike prosesser. Mellom staselige kontorlokaler og moderne interiørløsninger i Måltidets Hus på Ullandhaug finner vi også kjøkkener, prosessutstyr i industristørrelse, kaffebar og restaurant hos Gastronomisk Institutt.

28 

univers nr. 1–2012

Huset er et koblingspunkt mellom næring og forskning. Hele 14 matrelaterte bedrifter er samlet under ett tak her.

Nytt valgfag

– I tanken rundt Måltidets hus ligger det et viktig premiss. Her skal vi kombinere praktisk erfaring med akademia. Mellom de to ytterpunktene ligger den dokumenterbare kunnskapen om mat, sier kunnskapsfasilitator Helge Bergslien i det nasjonale ekspertmiljøet NCE Culinology og Måltidets Hus. Utviklingen av kunnskapsområdet molekylær gastronomi binder nervetråder mellom næring, kokkefag og akademia i matfylket Rogaland.

– Alle sansene påvirker smaksopplevelsen og hvordan vi spiser.

Innenfor dette fagfeltet er man opptatt av hele pakken.

Guro Helgesdotter Rognså

Denne våren tilbyr universitetet valgfaget Matvitenskap og gastronomi for første gang. Kurset er etablert som et samarbeid mellom UiS, Nofima, Gastronomisk Institutt, Tine og Lervig Aktiebryggeri.

– Jeg har gått i flere år og tenkt at UiS burde få et kurs i molekylær gastronomi, sier Bergslien.

For det går ikke an å forstå matvitenskap uten å forstå kokke-

kunst. Samtidig kan heller ikke kokkekunsten perfeksjoneres uten en forståelse av de kjemiske prosessene som foregår under matlagingen.

Doktorgrad i gastronomi

– Hvis vi kan vise koblingen mellom de to fagområdene, kan vi styrke rekrutteringen til, og utviklingen av, kunnskap som er viktig for framtidens næring. Vi

 GASTRONOMI: Morten Rathe (t.v.), Adam Schive Bjerck, Jan Thomas Rosnes, Dagbjørn Skipnes og Guro Helgesdotter Rognså forbereder mat på ett av flere kjøkken i Måltidets Hus.

trenger en gjensidig forståelse av fagområdene både hos kokker og akademikere, sier han.

Her kommer Guro Helgesdotter Rognså inn. 26-åringen fra Valdres tar doktorgrad i molekylær gastronomi og blir den første som tar doktorgrad ved Gastronomisk Institutt.

– Uttrykket molekylær gastronomi har vært mye brukt, men har også vært gjenstand for forvirring. Folk tror det er en kul, ny trend innenfor kokkekunst, men det er snakk om en grein av matvitenskapen. Molekylær gastronomi er studier av kjemiske og fysiske endringer i mat når du lager den, sier hun.

Kjemistudentene skal blant annet lære faget å kjenne gjennom fire demonstrasjonsforelesninger i vår. Studentene får praktisk-teoretiske innføringer i hva som skjer under prosessene emulgering, bruning, vakuumpakking og fermentering. Og da er det ikke bare harde fakta som er viktig.

Alle sansene

– De som jobber med molekylær gastronomi, er ofte også opptatt av forskjellige sanseinntrykk under et måltid. Alle sansene påvirker smaksopplevelsen og hvordan vi spiser. Innenfor dette fagfeltet er man opptatt av hele pakken. Alt har noe å si, sier Rognså.

Og kanskje var det nettopp derfor den billige, spanske rødvinen ikke var til å kjenne igjen etter ferien. ■ SHAKE IT: Dagbjørn Skipnes viser hvordan varmebehandling med risting av fiskesuppe i en såkalt ”shaka-autoklav” kan gi produktet høyere kvalitet.

Tekst Håkon Hapnes Strand Foto Morten Berentsen

univers nr. 1–2012 

29

s a m a r b ei d

Samarbeid med arbeidslivet Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) ved Universitetet i Stavanger (UiS) har vært i funksjon siden i fjor høst. Nå har rådet vært med i utarbeidelsen av en ny handlingsplan for universitetets samarbeid med arbeidslivet for perioden 2012–2014 (se side 2). Med i rådet er: • Rektor Marit Boyesen, UiS (leder) • Konsernsjef Eimund Nygaard, Lyse Energi • Daglig leder Ellen S. Math Henrichsen, Måltidets Hus • Fagsjef næringsutvikling Maiken Ims, Oljeindustriens landsforening • Informasjonssjef Pernille Kaldestad, Rogaland Teater • Adm. direktør Hallvard Ween, NHO • Distriktssekretær Øystein Hansen, LO • Regiondirektør Truls Nordahl, Nav • Regiondirektør Helene Arholm, KS – Kommunesektorens organisasjon • Forskningsdirektør Stein Tore Nilsen, Helse Stavanger • Daglig leder Kjølv Eivind Egeland, Universitetsfondet • Leder Kjell Ursin-Smith, finansieringsutvalget ved UiS • Omsorgsleder Nina Elisabeth Molven, Røde Kors • Universitetsdirektør John B. Møst, UiS • Studentleder Morten Rønne, Studentorganisasjonen ved UiS • Student Ingrid Schifloe, UiS • Sekretariat for rådet er Strategi- og kommunikasjonsavdelingen ved UiS

Samarbeid for kunnskapsbyen Stavanger kommune og Universitetet i Stavanger har inngått en samarbeidsavtale som skal gi hele regionen et kompetanseløft. Avtalen tar blant annet sikte på å styrke utdanning, undervisning og forskning for å møte framtidens behov for kompetanse i arbeidslivet i Stavanger-regionen.

– Vi har hatt et godt samarbeid med Stavanger kommune i mange år, men det er viktig å formalisere arbeidet for å synliggjøre felles mål og strategier, sier rektor Marit Boyesen.

30 

univers nr. 1–2012

INTERNASJONALE STUDENTER: Giedre Gudauskeite (26) fra Litauen (t.v.), David Himler (25) fra Østerrike og Emilie Blackburn (25) fra Canada tar en master i migrasjon ved fire ulike universiteter i fire ulike land. Dette semesteret studerer de ved UiS.

Flerkulturell migrasjonsmaster Universitetet i Stavanger er dette semesteret vertskap for 26 internasjonale studenter fra 20 land som tar en mastergrad i migrasjonsstudier. David Himler fra Østerrike, Emilie Blackburn fra Canada og Giedre Gudauskeite fra Litauen skal studere i fire land på to år.

Sammen med seks andre universiteter i Europa og Afrika driver UiS masterstudiet European master in migration and intercultural relations (EMMIR). Dette er det første afrikansk-europeiske Erasmus mundus-masterprogrammet i migrasjonsstudier.

Her får man mulighet til å studere migrasjon ved flere ulike universiteter både i Europa og i Afrika. Studentene var i Oldenburg i Tyskland i første semester, de er i Stavanger ved UiS nå i andre semester, og de neste to semestrene kan de velge hvilket av samarbeidsuniversitetene de vil reise til.

I tillegg til UiS og Carl von Ossietzky-universitetet i Oldenburg er Ahfad kvinneuniversitet (Sudan), Makerere-universitetet i Kampala (Uganda), Den tekniske høyskolen i Mbarara (Uganda), Universitetet i Nova Gorica (Slovenia) og Universitetet i Sør-Böhmen (Tsjekkia) med på samarbeidet. Og studentene kommer fra

hele verden: Canada, Zimbabwe, Bangladesh, Mexico og Norge.

Godt i gang

Det er et poeng at EMMIR-studentene skal studere migrasjon samtidig med at de bor i ulike land. Studiet kombinerer teoretisk kunnskap om migrasjon med feltarbeid i Europa og Afrika.

Programmet er sammensatt av flere disipliner som tar opp viktige samtidsspørsmål på et nytt forskningsfelt.

Og studentene er godt i gang med studiene ved UiS. På forelesningsplanen dette semesteret står migrasjon i Skandinavia, norsk språk og kultur og migrasjonsprosesser og interkulturelle relasjoner. Det neste semesteret skal studentene både studere og jobbe for ulike organisasjoner innen migrasjon og interkulturelle relasjoner.

Giedre Gudauskeite (26) fra Litauen skal jobbe for Plan International i Sudan noen måneder

til høsten. Hun synes studiet er spennende og utfordrende. Det samme synes David Himler (25) fra Østerrike og Emilie Blackburn (25) fra Canada.

Populært

EMMIR er et populær studium.

Det var over 700 søkere til programmet, og de 26 beste ble plukket ut. Noen har stipend, mens andre finansierer mastergraden selv. Bare én norsk student har fått plass på studiet, og koordinator Mona Østerhus ser gjerne at det kommer flere norske søkere. Årets studenter er det første på dette masterstudiet, og det skal i første omgang tas opp kull i fem år til. Masterprogrammet sørger også for at det kommer en rekke gjesteforelesere til UiS, og det holdes flere åpne forelesninger.

– Vi får en unik tilgang til forelesere fra andre land og kulturer, sier Østerhus. ■ Tekst & foto Ragnhild Nordahl Næss

a lu m n i

Personleg retorikar skal ta fleire pausar Kjell Terje Ringdal er den profilerte kommunikatoren som møtte veggen. No skal han ikkje lenger køyre så fort, men han har ikkje tenkt å leggja bort faget han fekk si første teoretiske tilnærming til i Stavanger.

Kjell Terje Ringdal

Simen Vinge ble årets unge leder Simen Vinge ble kåret til hotellog reiselivsbransjens beste unge leder under bransjekåringen HSMAI Awards i januar 2012.

Aktuell: profilert kommunikator og sakprosaforfattar som møtte veggen og no blir høgskolelektor på Markedshøgskolen Utdanning: idrettshøgskole i Danmark, medie- og samfunnsfag ved Høgskolen i Stavanger 1985–1987, mastergrad i retorikk frå Århus

Sikringa gjekk

Frå den eine dagen til den andre i fjor haust, etter ein mannsalder med stor arbeidslyst og

alumner

Ole Fiske Eidslott ny direktør ved Thon Hotel i Harstad Ole Fiske Eidslott tiltrådte stillingen som direktør i januar 2012. Han har de siste årene jobbet i driftsorganisasjonen til Thon Hotels i Oslo og har tidligere vært innom flere hoteller i kjeden, blant annet som management trainee. Eidslott har en bachelor i hotelledelse fra Norsk hotellhøgskole ved UiS og har gjennomført Gründerskolen.

alumniprofilen

Studiet ved medie- og samfunnsfag i Stavanger blei eit retningsskilje for Ringdal. Ved sida av jobb i NRK starta han studiet som gav han ei praktisk-teoretisk tilnærming til faget som skulle bli hans i ulike roller i over 30 år.

– Mediefaget var litt uferdig den gongen, men gode lærarkrefter og bra miljø gav god ballast vidare for yrkeslivet mitt, fortel Ringdal.

– Dessutan var Stavanger ein interessant by å vera i den gongen. Han blei meir og meir internasjonal, og der du i 1985 hadde éin stad der du kunne drikke øl, drukna du i slike stader i 1987, fortel han.

Nytt om

NY JOBB: Kjell Terje Ringdal har fått jobb som høgskolelektor ved Markedshøgskolen.

spennande oppdrag, gjekk sikringa. Han sa farvel til jobben som kommunikasjonsdirektør i Norad for å bli høgskolelektor på Markedshøgskolen.

Full gass i 30 år

– Mange seier eg er modig, men eg opplever det ikkje slik sjølv.

For meg er dette enkelt: Eg jobba veldig mykje, og så blei det for mykje. Det er dessutan slik at det er det du ikkje får gjort, som gjer at du blir sjuk. Etter å ha køyrt full gass i 30 år har eg no sett inn bremsene igjen. Eg skal ikkje stoppe heilt opp, men køyre litt saktare. Ta litt pausar innimellom, seier Ringdal.

Det er ikkje slik at den ettertrakta foredragshaldaren skal skifta tema og snakka om møtet med veggen heller.

– Nei, eg elskar faget mitt og bør nok oppfattast som ein personleg retorikar. Eg liker å snakka om dette, seier han.

Derfor skal han framleis halda på med Washington-seminaret, der han underviser norske politikarar i politikk og PR, og halda foredrag. Han har mellom anna halde foredrag for studentar på karrieredagen i Stavanger for å læra dei litt om korleis dei kan selje seg til arbeidsgjevarar. ■ Tekst Elisabeth Hovland

Vinge har hatt en kometkarriere i Choice, hvor han nå er markedsdirektør for Comfort-hotellene. Vinge har en bachelorgrad i hotelledelse fra Norsk hotellhøgskole ved UiS. Skiftet stilling?

Hold UiS Alumni oppdatert.

Send e-post til alumni@uis.no

Masterkandidater tjener godt Alumner med mastergrad fra UiS tjener i snitt over 400 000 kroner i året.

Det viser kandidatundersøkelsen til Universitetet i Stavanger.

På topp ligger de som har mastergrad i offshoreteknologi, samfunnssikkerhet, petroleumsteknologi, endringsledelse, industriell økonomi og informasjonsteknologi.

Gratis stillingsformidling UiS formidler gratis ledige heltidsog deltidsstillinger, sommerjobber, internships og praksisplasser som er aktuelle for studenter og alumner.

Bidreg med Russland-stipend Industrikonsernet IKM Gruppen AS bidreg med 50 000 kroner i studentstipend til Christer Eiken (foto), medan Joachim Sannes har fått eit tilsvarande stipend på 50 000 kroner frå Kværner.

Universitetet ønsker også å komme i kontakt med bedrifter og virksomheter som har konkrete problemstillinger til master- og bacheloroppgaver.

Fullstendige annonsetekster kan sendes til karrieresenteret@uis.no.

– Det er ein spennande dobbel master og eit godt tiltak som vi håper vi kan få nytte av seinare. Viss det blir utbygging i nord, kan denne kompetansen bli særs nyttig, seier konsernsjef i IKM, Ståle Kyllingstad. Han er sjølv utdanna petroleumsingeniør frå UiS.

univers nr. 1–2012 

31

k u lt u r elt

Utstilling: Leire – ild – kar

Magiske krukker fram fra glemselen Mange skjulte skatter er hentet fram fra magasinet når Arkeologisk museum i vår og sommer stiller ut leirkar fra en periode på flere tusen år. Linjene trekkes til den moderne steintøyproduksjonen i Rogaland.

D

et er ikke bare i moderne tid, med Figgjo fajanse og keramikk fra Sandnes, at det har vært produsert leirkar i Rogaland.

Allerede mot slutten av steinalderen, altså for nesten 5500 år siden, ble det laget keramikk her. Håndverket kom med jordbruk og bofasthet og utviklet seg fra enkle kar til flott kunsthåndverk med kompliserte mønstre.

I den nye utstillingen til Arkeologisk museum, som har fått tittelen Leire – ild – kar. Keramikkfylket Rogaland, kan du se mellom 70 og 80 flotte leirkar.

Magi

– I mange samfunn ble prosessen fra uformelige leirklumper til vakre kar, en forvandling som ble muliggjort gjennom ilden, oppfattet som magi, forteller arkeolog Siv Kristoffersen ved Arkeologisk museum.

Mange av leirkarene som er funnet i ulike graver, ser ut til kun å ha hatt rituell betydning. Det vil si at de ikke har hatt noen funksjon utover det å følge med i graven. Men der skal den symbolske funksjonen ha vært svært viktig.

32 

univers nr. 1–2012

– Tanken om forvandling gjennom ild, slik den var manifestert i det magiske leirkaret, kunne overføres og gi styrke til forvandlinger på andre plan. Et leirkar i graven kunne gi kraft til den nødvendige overgangen fra død til nytt liv. Et leirkar i et overgangsritual kunne bidra til forvandlingen av et barn til en voksen, forteller Kristoffersen.

Hun påpeker at på sett og vis er det knyttet en viss magi til steintøy i dag også, og viser til at de inngår i våre ritualer i og med at vi ofte tar fram det beste serviset vi har, når høytider feires eller noe skal markeres.

Men leirkarene fikk en brå slutt.

– Da kvaliteten var på sitt høyeste, mot midten av 500-tallet, ser håndverket ut til å opphøre, og det dukker ikke opp igjen før om lag 1000 år senere, sier Kristoffersen.

Hva som skjedde her, er ett av arkeologiens store mysterier.

Mønster

Leirkarene ble laget for hånd, og det ble brukt ulike teknikker. Noen ble laget av lag på lag med leirpølser, andre ble laget ved at én leirklump ble formet innenfra, mens noen krukker ble formet med kjevle og lagt over en treform.

Det er de spannformede leirkarene fra Rogaland som har de vakreste mønstrene.

Det er kar som ofte er rettveggete, og mens de eldste karene har enkle geometriske mønstre, utvikler det seg etter hvert komplekse båndflettingsmønstre.

Det er mange personer i sving når Arkeologisk museum lager en utstilling. Utforming og lyssetting skal være perfekt og gjennomtenkt, sikkerheten skal være ivaretatt, og historiene skal fortelles på en god måte.

Utstillingen er et samarbeid med Jærmuseet, som har bidratt med de karakteristiske brune leirkrukkene fra Sandnes. De representerer den siste produksjonen av keramikk laget av den lokale leiren, som gav den kjente brune fargen.

Arkeologisk museum har også egne opplegg for skoleklasser og familier, og i løpet av våren blir det blant annet mulig å sette sammen skår av leire til en krukke og å forme sitt eget leirkar. ■ Tekst Ragnhild Nordahl Næss Foto Terje Tveit

 Fakta

Leire – ild – kar.

Keramikk i Rogaland Allerede mot slutten av steinalderen ble det laget keramikk i Rogaland. Det utviklet seg langsomt i begynnelsen for så å skyte fart i noen århundrer e.Kr. Da oppnådde leirkarene en kvalitet som kommer opp mot kunsthåndverk. Gode former og tynt gods med vakre og intrikate mønstre kjennetegnet dette håndverket. Utstillingen presenterer en rekke flotte leirkar som lenge har vært gjemt i museets magasiner. Vises fra februar til september 2012 på Arkeologisk museum.

k u lt u r elt

På nett :

Hedrer teaterlegende

Gibson Kente (1932– 2004) var en sørafrikansk forfatter og filmskaper med base i Soweto. Nå har professor emeritus Rolf Solberg ved UiS utgitt en bok om teaterlegenden, som blir beskrevet som det svarte teaterets far.

Biografien Bra Gib: Father of South Africa’s township theatre er utgitt på forlaget University of Kwazulu-Natal Press, og boken ble lansert

The Matrix revisited

ved Tshwane tekniske høyskole i Sør-Afrika i september i fjor. Boken handler om Gibson Kentes liv og arbeid.

Kente skrev 23 skuespill og fjernsynsdramaer mellom 1963 og 1992. Tre av skuespillene hans, How long, I believe og Too late, ble kritisert for å være anti-apartheid, og ble forbudt. I 1976 ble han fengslet i ett år for å ha laget filmversjon av skuespillet How Long. Kente offentliggjorde i 2003 at han var HIV-positiv. Han døde i 2004.

Rolf Solberg har vært i Sør-Afrika i flere perioder. Han er tilknyttet Humanistisk fakultet ved UiS.

Kilde: Wikipedia og UKSN Press

Arne Olav Nygard er universitetslektor ved Lesesenteret ved UiS og held på med ein doktorgrad i digital tekstkultur.

D

ei av oss som er over den aller første ungdomen, hugsar når Internett og weben blei tilgjengeleg for ålmenta i 1994, om lag samstundes med OL på Lillehammer. Internett bar i den første fasen bod om mykje nytt og lovande. Sjølve weben var prega av ein slags utilitaristisk hacker-ideologi, der tanken var openheit, tilgjengelegheit og lik tilgang for alle i eit heilt nytt kunnskapsparadigme. Var du ikkje på nett, eksisterte du ikkje, anten du var Statoil eller ein sekstenåring med ein hamster du ville vise fram.

Weben har utvikla seg sidan då, og med den trua på kva weben kan utrette. Fleire av dagens store nettsuksessar har slått seg opp på innhaldet du og eg produserer, argumenta og meiningane våre og rørslene våre på nettet, av di dette kan omsetjast i pengar. Å hauste kunnskapar om oss er den berande ideen til Google så vel som Facebook, to av leiarane i denne infoindustrien.

Dette burde uroe fleire av oss. Eg har fleire vener på Facebook som dagleg skapar diskusjonar og ytrar viktige meiningar. Men Facebook er ein kunnskapsåker med høge gjerde rundt, designa for å hauste for eigen profitt, og slett ikkje ein open arena for kunnskap, slik vi før trudde. Lite eller ingenting kan nåast utanfrå med søk og indeksering, til dømes med søkjemotoren til Google, og meiningsytringane føregår i lukka nettverk. Allmenningen som blir skapa på arenaer som Facebook, er bedriftsprosjekt, verken meir eller mindre, og i mange tilfelle beint fram til hinder for openheit og tilgang, viss no det skulle vere verdiar vi framleis finn viktige.

Kan hende er vi slik nærare situasjonen som filmen The Matrix skisserte, der aktiviteten til menneska er redusert til å generere energi medan eit dataprogram narrar dei til å tru at dei lever normale liv?

I vår situasjon er kunnskapane våre reduserte til eit spørsmål om reklameinntekter medan Facebook og Google narrar oss til å tru at vi engasjerer oss i opne diskusjonar. Dette er langt unna visjonane til Ted Nelson og Tim Berners-Lee om den opne weben og dei samanvevde tekstane. ■

KOSTYMER: Studentene Maren Myrvold og Gunnar Andor Nieland under kostymeprøvingen.

Operafest i Bjergsted Med kostymer fra La Scala og teatersminkør som har vært ved store teater fra Italia til Japan, i tillegg til UiS sine egne dyktige sangstudenter, ble det flotte operaforestillinger i Bjergsted første helgen i mars.

Studentene ved Institutt for musikk og dans på Universitetet i Stavanger setter hver vår opp en storstilt operaforestilling. I år stod tre ulike enakters operaer på programmet; Pimpinone, A hand of bridge og La serva padrona.

Det er studentene selv som har hatt ansvar for det meste av produksjonen.

Det vil si alt fra rekvisitter til markedsføring. Dette i tillegg til at de 13 sangstudentene har viktige roller på scenen, med

krevende sang og regi. Totalt har mellom 40 og 50 studenter vært involvert i produksjonen av årets operaforestilling.

Men selv om studentene gjør mye selv, har det vært profesjonalitet i alle ledd.

Kostymene har kostymedesigner Cristina Aceti med seg fra La Scala i Milano.

Sminkøren Andrea Avanzi samarbeider regelmessig med de fremste motehusene, teatrene og operascenene verden rundt; som La Scala i Milano, operaen i Roma, Spoleto, Quatar og Kremlin Theatre.

Samarbeidet med disse to er kommet i stand gjennom operasangerinne og professor ved UiS, Elizabeth NorbergSchultz. Regissør var Einar Bjørge og dirigent var Walewein Witten.

univers nr. 1–2012 

33

k u lt u r elt

Gjenstand: korsformet kølle og miniatyrkølle Funnsted: Njærheim i Hå kommune og Li i Sandnes kommune Datering: 6400–5700 f.Kr. Utstilt: Arkeologisk museum ved UiS

Korsformede køller fra eldre steinalder Det knytter seg en del mystikk til korsformede køller. Grunnen er at vi ikke vet hva de ble brukt til. En teori går ut på at de var tyngder på gravestokker som ble brukt når man sanket planter og røtter. Noe som taler imot denne teorien, er størrelsen på skafthullet, som er så lite at køllene vanskelig kan ha fungert som arbeidsredskap. Det er også et faktum at flere av køllene er dekorert. Mange mener at det indikerer at køllene har hatt en rituell funksjon.

Dekoren på køllene består av streker og geometriske mønster. Dette er mønster som vi kjenner igjen fra helleristninger, og som blir tolket som avbildninger av entoptiske fenomen, det vil si synsforstyrrelser som inntreffer når mennesker hallusinerer. Flere arkeologer mener at helleristningene ble laget av sjamaner som gikk i transe for å komme i kontakt med åndeverdenen. Man tenker seg at ristningene er avbildninger av det sjamanene opplevde på åndereisene sine. Kanskje kan køllene ses i sammenheng med sjamanisme? De kan ha vært del av utstyret som sjamanen brukte under religiøse seremonier.

At det finnes miniatyrutgaver av disse køllene, styrker denne teorien. Miniatyrkøllene, som bare er et par centimeter lange, ble antakelig brukt som amuletter og kan ha vært del av sjamanens drakt.

Foto Terje Tveit Kilde Kristine Orestad Sørgaard, arkeolog

34 

univers nr. 1–2012

Funn fr a fortiden

Spor i jord

Vestens musikkhistorie – fra år 1600 til vår tid UiS-forsker Lise Karin Meling ved Institutt for musikk og dans har bidratt til boken Vestens musikkhistorie. Den tar et oppgjør med en rekke etablerte sannheter som lenge har preget vårt bilde av musikkhistorien, men som ikke holder vann i møte med vår tids forskningsinnsikter.

Vestens musikkhistorie gir en oversikt over den vestlige musikkens historie de siste fire hundre årene. Viktige sjangre og verker, komponister og utøvere presenteres og diskuteres i lys av samtidens kulturelle, politiske, sosiologiske, estetiske og teknologiske forhold. Sentralt står kunstmusikken fra og med 1600-tallet.

Meling har skrevet om instrumentalmusikken fra 1600 til 1770 og har en del nye perspektiver. Blant annet har hun sett på rollen til de utøvende musikerne, noe som i liten grad har vært gjort før.

Hun har også lagt an et kvinneperspektiv i artikkelen og funnet ukjente kvinner i musikkhistorien.

Boken er primært skrevet for bachelorstudenter ved høgskoler og universitet.

De andre forfatterne er Anne Danielsen,

Ord under lupen :

Lord

Erling E. Guldbrandsen, Erlend Hovland, Jørgen Langdalen, Arnulf Mattes, Morten Michelsen, Håvard Skaadel, Odd Skårberg og Hans T. Zeiner-Henriksen.

Redaktør er Erlend Hovland, førsteamanuensis ved Norges musikkhøgskole.

Full som en lord

hører til de ord som har gått oppover: I dag er det et eksklusivt ord som bare brukes om Gud og en liten gruppe adelsmenn. Det går tilbake til det gammelengelske hlaford, som kunne brukes om hvilken som helst mann som var «herre i sitt hus». Etymologien skal være hlaf-weard, som tilsvarer loaf ward, brødets vokter. Det hører sammen med hlæf-dige ’den som baker brødet’, senere lady. Med andre ord: Brødet symboliserte husholdet; kvinnen bakte det, og mannen forsvarte det mot fiender.

Med føydalismen ble lord stadig mer brukt i betydningen ’overordnet’, og i det mellomengelske tekstkorpuset finner vi det i Professor Merja Stenroos leder en forskergruppe i middelalderengelsk som analyserer tekster fra perioden 1100–1500. I denne spalten presenterer hun noen av de mystiske ordene de møter i forskningen sin.

fire sammenhenger: som det vanligste ordet for Gud (our lord, the lord), som tittel (my lord of Durham), i betydningen ’herre’ (lord and servant) og i betydningen ’ektemann’.

Allerede i Shakespeare er den siste bruken begrenset til overklassen; de lavere klassene brukte goodman og, enkelt nok, fornavn.

Etter hvert forsvinner lord som et ord brukt om mennesker, med unntak av adelstittelen, der bruken jo er lovfestet. Antagelig gjorde den religiøse bruken det vanskelig; på svensk har det også blitt utviklet en forskjell mellom Herren og herrn. Hvis ikke det var for reformasjonen, hadde kanskje lady også blitt forbeholdt our Lady, men slik gikk det jo ikke.

Lady har ikke utviklet samme eksklusivitet, men tvert om utvidet bruksområdet i takt med samfunnsendringene. Selv om Lady Wilson fortsatt er en adelsdame, kan hvilken kvinne som helst bli kalt lady: Vi har ikke bare lords and ladies men også ladies and gents. Men noen restriksjoner har overlevd: Man kan bli drunk as a lord, men det er mindre vanlig å bli drunk as a lady.

k u lt u r elt

Konsertkalender : institutt for musikk og dans mars

Fredag 30. mars kl. 19.30 Bjergsted blåseensemble Lille konsertsal, Bjergsted Gratis adgang

Søndag 25. mars kl. 15.00 Fiolinsonater av Schubert II Stavanger kunstmuseum Entré kr 50

april

Tirsdag 20. mars kl. 19.30 Kammermusikk av Schubert VI Lille konsertsal, Bjergsted Gratis adgang

Tirsdag 27. mars kl. 19.30 Serenade for blåsere Lille konsertsal Gratis adgang

Onsdag 28. mars kl. 19.30 Fiolinsonater av Schubert II Lille konsertsal, Bjergsted Gratis adgang

Fredag 13. april kl. 19.30 Higdon og Rakhmaninov Stavanger Konserthus Entré kr 255/100

Tirsdag 17. april kl. 19.30 Lærerkonsert. Weber og Schumann Lille konsertsal, Bjergsted Gratis adgang

Lørdag 21. april kl. 18.00 Cellofest Lille konsertsal, Bjergsted Gratis adgang Tirsdag 24. april kl. 19.30 A green lowland of pianos Lille konsertsal, Bjergsted Gratis adgang mai

Fredag 4. mai kl. 19.30 Messingkonsert Lille konsertsal, Bjergsted Gratis adgang

UiS-kalender

Torsdag 15. mars kl. 19.00–20.30 Arkeologisk museum Husarbeidets ideologi og praksis Foredrag ved professor Gro Hagemann ved UiO. Hagemann er leder av et stort NFR-prosjekt om husmorens historie.

Arrangør: Vitenskapsakademiet, fellesmøte med Forum for historie, kultur og samfunn

Torsdag 22. mars kl. 19.00–20.30 Arkeologisk museum Kan verden leve på lavkarbo?

Foredrag ved professor Wenche Frølich ved UiS. Arrangør: Vitenskapsakademiet, fellesmøte med Norges tekniske vitenskapsakademi Fredag 23. mars kl 18.00 Folken UiS Debatt: ”Hvem eier friheten?”

Venstre- og høyresiden kjemper om å være mest mulig for frihet og liberal politikk. Hvem har rett? Debattmøte med Bård Vegar Solhjell (SV), Kristin Clemet (Civita), statsviter Svein Tuastad (UiS) og Trond Birkedal, student i statsvitenskap og tidligere FrP-politiker

Fredag 25. mai kl. 12.00 Avslutningsseremoni IMD Lille konsertsal, Bjergsted Gratis adgang

Torsdag 19. april kl. 19.00–20.30 Arkeologisk museum Ved livets grenser. De etiske utfordringer ved preimplantasjonsdiagnostikk og stamcelleforskning Foredrag ved professor emeritus Øyvind Foss ved UiS og Universitetet i Heidelberg Arrangør: Vitenskapsakademiet

 mars:

Tirsdag 20. mars kl. 18.30 Arkeologisk museum Frå utgravingar på Austre Åmøy, Nedre Tasta og Hove i Sandnes Tirsdagsforedrag ved arkeolog Even Bjørndal

Fredag 11. mai kl. 19.30 Operakafé Sandnes kulturhus Billettpris ikke fastsatt

Med forbehold om programendringer. For mer info se www.facebook.com/imdbjergsted

Tirsdag 13. mars kl. 08.30 til 14.00 Åpen dag på campus Det avholdes over 30 populærvitenskapelige foredrag rundt om på universitetsområdet denne dagen, og vi lover faglig påfyll for enhver smak. Hjertelig velkommen.

Torsdag 15. mars kl. 12.00 Arkeologisk museum Omvisning i utstillingen «Leire – Ild – Kar. Keramikkfylket Rogaland» Ved professor Siv Kristoffersen Museet midt på dagen

Tirsdag 8. mai kl. 19.30 Pre-eksamenskonsert med cellostudenter Lille konsertsal, Bjergsted Gratis adgang

Søndag 22. april kl. 13 (norsk) og 14 (eng.) Arkeologisk museum Omvisning i utsillingen «Leire – Ild – Kar. Keramikkfylket Rogaland»

Søndag 25. mars kl. 13.00 (norsk) og 14.00 (eng.) Arkeologisk museum Omvisning i utstillingen «Leire – Ild – Kar. Keramikkfylket Rogaland» Tirsdag 27. mars kl. 12.00 Kjølv Egelands hus, rom C-234 Transnational lives.

Norwegians in Costa Blanca Ann Elisabeth Laksfoss Hansen holder lunsjforedrag i regi av Nettverk for kjønnsforskning Tirsdag 27. mars kl. 13.00 Arkeologisk museum Gjemte og glemte steinskatter i Domkirken Tirsdagsforedrag ved konservator Ann Meeks

 april: Torsdag 12. april kl. 12.00 Arkeologisk museum Besøk på malerikonservering Museet midt på dagen

Fredag 13. april kl. 09.00 Kjell Arholms hus, rom U-136 Citizenship and civic tensions: Challenges and possibilities Mitja Sardoc ved Universitetet i Ljubljana og Det slovenske instituttet for migrasjonsforskning holder gjesteforelesning som del av studiet European master in migration and intercultural relations (Emmir) Mandag 16. april kl. 09.00 Kjell Arholms hus, U-020 Is multiculturalism (in Germany) dead?

Professor Milan Mesic ved Sosiologisk institutt ved Universitetet i Zagreb holder gjesteforelesning som en del av studiet Emmir Onsdag 18. april kl. 12.00 Kjølv Egelands hus, rom C-234 Endringar av verdi- og smaksorienteringar. Stavangers raske overgang til seinmoderniteten Merete Jonvik holder lunsjforedrag i regi av Nettverk for kjønnsforskning

Onsdag 25. april og torsdag 26. april Universitetet i Stavanger Programområdet for tverrfaglig kjønnsforskning ved UiS arrangerer skrivekurs med Annelie Öhman, litteraturviter, kjønnsforsker og etterspurt skrivelærer innen akademisk og kreativ skriving.

Søndag 29. april kl. 13.00 (norsk) og 14.00 (eng.) Arkeologisk museum Omvisning i utsillingen «Leire – Ild – Kar. Keramikkfylket Rogaland»

 mai: Tirsdag 8. mai kl. 17.30–20.00 Arkeologisk museum Kurs i ringbrynjeteknikk Instruktør: Odd Helge Fjetland Torsdag 10. mai kl. 12.00 Arkeologisk museum Steinalderdietten i steinalderen.

Ikke bare bare...

Museet midt på dagen Søndag 20. mai kl. 11.00–16.00 Sesongåpning på Jernaldergården (foto)

Med forbehold om programendringer

univers nr. 1–2012 

35

Returadresse: UiS 4036 Stavanger

B

TA UTDANNING PÅ NORSK HOTELLHØGSKOLE

Vi feirar 100 år!

Norsk hotellhøgskole tilbyr desse utdanningane: Bachelor i hotelleiing med mogleg fordjuping i restaurantleiing Bachelor i reiselivsleiing Internasjonal master i hotell- og reiselivsleiing

Etter- og vidareutdanning Vi tilbyr skreddarsydd etter- og vidareutdanning, enkeltkurs og mastergrad i serviceleiing. I samarbeid med NHO Reiseliv tilbyr vi også Kompetent, eit grunnkurs for mellomleiarar i overnattingsog serveringsbedrifter.

Se www.uis.no/service for meir informasjon om studieplan, opptakskrav og prisar.

Søknadsfrist 15. april Etter- og vidareutdanning har eigne fristar.

www.uis.no/nhs

opptak@uis.no