UniverS nr 2 - 2010 - FoU-rapport 2009 by University of Stavanger

Programområde

Programområder for forskning

Doktoren forteller

Doktorgradsprogrammer

Rundt 250 fagpersoner ved UiS deltar i 23 ulike programområder for forskning. Vi presenterer alle i denne spesialutgaven av UniverS.

UiS hadde størst økning i tallet på avlagte doktorgrader i 2009 i Norge. Vi har intervjuet noen av de nye UiS-doktorene.

UiS kan skilte med åtte doktorgradsprogrammer. Disse utgjør kjernen i vår forskning og undervisning.

for forskning

UniverS

FoU-rapport 2009

Fou-rapport 2009 FRA Universitetet i Stavanger UNIVERS NR. 2 2010

Nysgjerrig?

Dette nummeret av UniverS er i sin helhet viet Universitetet i Stavangers FoU-rapport for 2009. Her gir vi dere et innblikk i forskningen vår ved å rapportere fra doktorgradsprogrammene våre, programområdene for forskning og fra forskningen ved Arkeologisk museum. Dere kan også lese om våre sentre, om IRIS og Prekubator. Vi går også i dybden på noen av resultatene fra i fjor. God lesing! Hege Skjelbred-Knudsen redaktør

Forskningsledelse fører fram Forskningsaktiviteten ved Universitetet i Stavanger er inne i en god utvikling. Fra 2008 til 2009 økte vi antallet publiseringspoeng med 35 prosent og antallet vitenskapelige publikasjoner med over 32 prosent. Antall uteksaminerte doktorander var i fjor 29 mot 12 året før. UiS har den prosentvis største økning i publiseringspoeng av samtlige universitet i landet i 2009 og størst økning i tallet på avlagte doktorgrader. Disse gode resultatene skyldes dyktige UiS-forskere og målrettet forskningsledelse. Felles for mange av våre forskermiljø som har lyktes, er at de har sterke enkeltforskere som evner å lede og bygge nettverk nasjonalt så vel som internasjonalt. Dette gir fortrinn i forskningsverdenen og sikrer oss eksterne midler og støtte fra Forskningsrådets og EUs forskningsprogram. UiS-ledelsen har de siste årene hatt en bevisst satsning på å utvikle gode rammevilkår for forskning og støtte opp under forskergrupper og gode forskningssamarbeid. Siden 2008 har universitetet opprettet 23 programområder for forskning, de fleste i 2009. I 2009 iverksatte også UiS tre nysatsninger, forskningssentrene SEROS – Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet, CORE – Centre for Organelle Research og CenSE – Senter for bærekraftig energi. Både programområdene og disse tre sentrene har vist en meget positiv utvikling med gode evner til internasjonalt samarbeid. Programområdene og forskningssentre er sentrale virkemidler for å gjøre vår forskning mer slagkraftig og mer synlig utad og dermed styrke rekrutteringen av fagfolk og tilgangen til eksterne ressurser.

gir blant annet verden en helt ny og oppdatert grammatikk for mellomalderengelsk – noe som Oxford English Dictionary stadig får erfare i form av nye korrigeringer. At UiS på kort tid har strukket seg kraftig på forskningsfronten, er ikke minst CORE et godt eksempel på. I 2004 visste forskningslederen professor Simon Møller lite om at planter kunne brukes som verktøy i medisinsk forskning enn si brukes til effektive biofabrikker for vaksiner. Det internasjonale forskerteamets grunnforskning gir i dag resultater som kan brukes kommersielt innen jordbruk, vaksineutvikling og forebygging av sykdommer. CORE teller i dag 40 medarbeidere og har blant annet knyttet til seg forskere ved Rockefeller-universitetet og Ludwig Maximilian-universitetet. Disse flotte eksemplene fra forskningsfronten ved UiS er et resultat av systematisk arbeid over tid. Professorene våre har vært flinke til å bygge nettverk og skaffe midler til å etablere internasjonale forskerteam på høyt nivå. Ledelse og administrasjon støtter opp om dette arbeidet. At vi – som et lite og nytt universitet – på få år har vist evne til å etablere tunge forskermiljø på nivå med de beste i inn- og utlandet lover godt for framtiden. Fremragende enkeltforskere og målrettet forskningsledelse fører fram.

Et eksempel på en sterk internasjonal forskergruppe ved UiS er programområdet Economics of the family and childhood. Gruppa teller fem UiS-forskere og fire eksterne forskere. De studerer indirekte virkninger av deltakelse i arbeidslivet og hva dette kan bety for velferdspolitikk og arbeidsmarkedspolitikk. Forskningen nyter anerkjennelse, og offentligheten viser stor interesse for forskningsfunnene. Fagmiljøet, som er ledet av landets yngste økonomiprofessor Mari Rege, nådde til topps i Forskningsrådets nye programområde VAM (Forskning om velferd, arbeidsliv og migrasjon) i 2009. Et annet godt internasjonalt forskningssamarbeid ved UiS er The Middle English Grammar Project som videreføres i programområdet North Sea Language History. Et titalls UiSforskere og to forskere fra University of Glasgow og University of Oxford ledes av professor Merja Stenroos. Denne forskningen

I UniverS Nr. 2 – 2010 I Spesialutgave – FoU-Rapport

Aslaug Mikkelsen rektor

Innhold FORSKNING Forskningspublisering ved UiS ��Side 4 Forskning ved Arkeologisk museum �� Side 33 Forskning ved IRIS �� Side 38 Forskning ved sentrene �� Side 40 NYHETER Høgtlesing med god effekt ��Side 6 Treng nye forståingar av læring �� Side 10 Lommetjuver verre enn terrorister �� Side 14 Sikkerhet på sykehus �� Side 18 Får datamaskiner til å snakke sammen �� Side 24 Patente kjemikalier �� Side 29 Sand som flyge kan �� Side 34 Oljeperler kan hindre husbrannar �� Side 37 Blåskjel avslører forureining �� Side 39 PROGRAMOMRÅDER FOR FORSKNING Lærarane sin undervisningskunnskap ��Side 7 Studiar av ferdigheitsutøving ��Side 8 Læringskulturar i barnehage ��Side 8 Lesing, skriving og rekning i eit livsløpsperspektiv ��Side 8 Sårbare born i barnehage og skule �� Side 12 North sea language history �� Side 13 Memory studies �� Side 13 Scandinavian hospitality research gr. �� Side 16 Tourism management �� Side 17 Samfunnssikkerhet �� Side 19 Tverrfaglig kjønnsforskning �� Side 20 Economics of the family and childhood �� Side 21 Anvendt finans �� Side 21 Law and economics �� Side 21 Demokrati, globalisering og velferd �� Side 22 Mestring av kronisk sykdom �� Side 22 Samfunnsvitenskapelig rusforskning �� Side 22 Green production chemistry �� Side 29 Risikostyring �� Side 30 Food market research �� Side 31 Distr. sensorog kontrollsystemer �� Side 31 CORE �� Side 32 Biomedisinsk dataanalyse �� Side 32 DOKTOGRADSPROGRAMMER Lesevitskap ��Side 8 Spesialpedagogikk �� Side 10 Ledelse �� Side 16 Risikostyring og samfunnssikkerhet ��S. 18 og 30 Informasjonsteknologi �� Side 24 Petroleumsteknologi �� Side 26 Offshoreteknologi �� Side 27 Biologisk kjemi �� Side 28

UniverS MAGASIN FRA UNIVERSITETET I STAVANGER

Magasinet produseres av strategi- og kommunikasjonsavdelingen (SKA) ved UiS fire ganger i året og synliggjør universitetets forskning, formidling, undervisning og samarbeid. Ved å målbære strategiske budskap skal UniverS bidra til at Universitetet i Stavanger når sine mål Redaktør: Hege Skjelbred-Knudsen Redaksjon: Ida Gudjonsson, Leiv Gunnar Lie, Karen Anne Okstad, Thomas Bore Olsen, Siri Pedersen, Silje Stangeland, Trond Egil Toft Foto: Elisabeth Tønnessen der intet annet er oppgitt Forside: Elisabeth Tønnessen Design: Ingund Svendsen, SKA, UiS Trykk: Bryne-Stavanger Offset Opplag: 6000. Kontakt: univers@uis.no Abonnnement: univers@uis.no M

Ø M ER KE T ILJ

6 Trykksak 7

Spesialnummer av UniverS

Leder

– Det at våre forskere samarbeider om felles prosjekter med forskerkolleger ved andre universitet i Norge og utlandet, gjør at vi har større sjanse for å lykkes som forskningsuniversitet.

Et godt forskningsår for UiS Foto: Elisabeth Tønnessen

Universitetet i Stavanger fikk universitetsstatus i 2004 med basis i sterke fagmiljø som bidro til å etablere de fire første doktorgradsprogrammene våre. Siden har vi etablert fire til. Disse åtte doktorgradsprogrammene utgjør en sentral del av forskning og undervisning ved UiS. De blir presentert her med sammendrag av alle doktorgradsavhandlingene som er produsert i løpet av 2009. I tillegg har vi valgt ut noen kandidater til korte intervju. UiS har mange sterke enkeltforskere og et mangfold av uformelle forskergrupper, slik det skal være i en akademisk institusjon. Det skal være armslag for dyktige enkeltpersoner. I tillegg ønsker vi å stimulere forskere som tilhører samme miljø, til å inngå mer forpliktende, langsiktig samarbeid ved å danne programområder for forskning. Dette forutsetter at forskerne går sammen om å utforme et felles forskningsprogram, internt, og med eksterne partnere. Ved utgangen av 2009 hadde 250 fagpersoner ved UiS dannet 23 slike programområder. Disse har over femti eksterne deltakere, hvorav tretti er professorer ved andre universitet. Rapportene for 2009 viser at programområdene har en meget omfattende publiserings- og

formidlingsaktivitet. Vi kan da også notere publiseringsrekord dette året med 35 prosents økning i antallet publiseringspoeng. Programområdene ser ut til å stimulere til mer publisering. Programområder er en viktig del av UiS’ svar på den nye forskningsverdenen. Det at våre forskere samarbeider om felles prosjekter med forskerkolleger ved andre universitet i Norge og utlandet, gjør at vi har større sjanse for å lykkes som forskningsuniversitet. Midler fra Forskningsrådet og EU går ikke til enkeltpersoner, men til sterke forskergrupper og forskernettverk. EUs 7. forskningsprogram har et budsjett på vel femti milliarder euro, eller nærmere 400 milliarder kroner. Samtidig kanaliseres stadig flere norske forskningsmidler gjennom EU. Vi må få uttelling på denne arenaen om vi skal lykkes som forskningsinstitusjon og universitet de kommende årene. Programområdene skal også bidra til å styrke doktorgradsprogrammene. Allerede ved oppstart deltar femti av stipendiatene våre i programområder. Dette er gledelig med tanke på at stipendiater som inngår i et større forskningsmiljø, har bedre gjennomføringsevne enn de som er avhengig

av en enkelt veileder. Alle fakultetene våre har opprettet programområder, og Arkeologisk museum fikk godkjent Scientific Archaeological Laboratory Studies i juni 2010. Dette viser at alle fagmiljøene har vist evne og vilje til å sammen satse på forpliktende forskningssamarbeid. Mens programområdene representerer bredde i forskningen, representerer forskningssentrene spissing og spesialisering. Forhåpentligvis vil flere programområder med årene utvikle seg til forskningssentre, i samarbeid med International Research Institute of Stavanger (IRIS) og andre partnere. I denne FoU-rapporten for 2009 presenterer vi alle de 23 programområdene for forskning og legger vekt på noen forskningshøydepunkter fra 2009. Dessuten omtales forskningssentrene sammen med IRIS og universitetets teknologioverføringskontor Prekubator. På denne måten vil vi vise bredden og mangfoldet i forsknings- og utviklingsmiljøet på Ullandhaug. Helge Ole Bergesen forskningsdirektør

Spesialutgave – FoU-Rapport I UniverS Nr. 2 – 2010 I

publiseringstall 2009

Forskningspublisering Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Institutt for dataog elektroteknikk - IDE Førstestillinger: 17 Publikasjoner: 52 Publiseringspoeng: 47

Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging - IØRP Førstestillinger: 14 Publikasjoner: 54 Publiseringspoeng: 64

Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi - IKM Førstestillinger: 14 Publikasjoner: 32 Publiseringspoeng: 14

Institutt for matematikk og naturvitenskap - IMN Førstestillinger: 40 Publikasjoner: 61 Publiseringspoeng: 41

Institutt for petroleumsteknologi - IP Førstestillinger: 24 Publikasjoner: 48 Publiseringspoeng: 36

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Institutt for helsefag - IH Førstestillinger: 16 Publikasjoner: 25 Publiseringspoeng: 18

Norsk hotellhøgskole - NHS Førstestillinger: 12 Publikasjoner: 30 Publiseringspoeng: 22

Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag - IMKS Førstestillinger: 27 Publikasjoner: 48 Publiseringspoeng: 46

UiS-visjon: Vi vil utfordre det velkjente og utforske det ukjente. Utviklingsidé 2020: Vi skal være nyskapende og innovative.

I UniverS Nr. 2 – 2010 I Spesialutgave – FoU-Rapport

Institutt for sosialfag - IS Førstestillinger: 21 Publikasjoner: 15 Publiseringspoeng: 19

Institutt for økonomi og ledelsesfag – IØL Førstestillinger: 21 Publikasjoner: 27 Publiseringspoeng: 19

Rapport 2009 og planer 2010 Styringsdokumentet Rapport 2009 og planer 2010 inneholder en gjennomgang av resultatene innen utdanning, forskning og formidling for 2009. I planens andre del framkommer universitetets mål og planer for 2010. Les mer på http://www.uis.no/om_uis

publiseringstall 2009

ved UiS i 2009:

Nøkkeltall 2009 Tallene for førstestillinger, publikasjoner og publiseringspoeng er hentet fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH per 31.12.2009). Førstestillinger viser til følgende stillinger: professor, lærer i professor II-stillinger, professor II, dosent, undervisningsdosent, førsteamanuensis, høgskolelektor, postdoktor, førstelektor og forsker med førstekompetanse.

Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk - IAS Førstestillinger: Publikasjoner: Publiseringspoeng:

27 12 13

Institutt for førskolelærerutdanning - IFL Førstestillinger: Publikasjoner: Publiseringspoeng:

12 17 21

Institutt for kultur- og språkvitenskap - IKS Førstestillinger: Publikasjoner: Publiseringspoeng:

Institutt for musikk og dans - IMD Førstestillinger: 21 Publikasjoner: 3 Publiseringspoeng: 3

Nasjonalt senter for leseopplæring – Lesesenteret - SLF

I presentasjonen av doktorgradsprogrammene har vi oppgitt antall ph.d.-kandidater per 31.12.09 og antallet veiledere viser til tallet på interne hovedveiledere.

Førstestillinger: 11 Publikasjoner: 18 Publiseringspoeng: 20

Senter for atferdsforskning - SAF 28 36 43

Doktorgradsprogrammene

Arkeologisk museum

Førstestillinger: 12 Publikasjoner: 17 Publiseringspoeng: 21

Førstestillinger: 15 Publikasjoner: 15 Publiseringspoeng: 17

UiS øker mest i forskningspublisering Universitetet i Stavanger hadde i fjor den største prosentvise økningen i publiseringspoeng av alle universitetene i landet. UiS hadde i 2009 også størst økning i antall avlagte doktorgrader. UiS er på en sterkt stigende kurve på flere forskingsparametre. Statistikk fra 2009 viser at antallet publiseringspoeng i 2009 steg med 35,1 prosent sammenlignet med året før. UiS hadde totalt 464,4 publiseringspoeng i 2009, mot 343,8 poeng i 2008. Tallet på vitenskapelige publikasjoner steg med 32 prosent. UiS er også det universitetet som hadde størst økning i tallet på avlagte doktorgrader i 2009. Mens flere universiteter fikk færre uteksaminerte doktorander, steg tallet for UiS fra 12 i 2008 til 29 i 2009.

Forskningspublisering ved UiS de siste tre årene: Antall poeng

2009 2008 464,4 343,8

Antall publikasjoner

2007 325

2009 493

2008 374

2007 354

Spesialutgave – FoU-Rapport I UniverS Nr. 2 – 2010 I

det humanistiske fakultet

Høgtlesing med god effekt Teater kan vere løysinga for skuleelevar som slit med motivasjonen i engelskfaget, viser ei undersøking frå UiS. Readers theatre, som på norsk heiter leseteater, har hittil vore lite nytta i norske skular. Men ei ny undersøking tyder på at fleire morsmåls- og språklærarar burde sjå nærare på høgtlesing som verktøy. Leseteater har mange variantar. I varianten som er brukt i undersøkinga, sit ei elevgruppe i ein halvsirkel og les tildelte bitar frå ein tekst for kvarandre og eit publikum. Andre elevar supplerer lesinga med dramatisering av scener. – Leseteater er ein original måte å kommunisere ein tekst på i ei gruppe, anten det er forteljingar eller ein biografi som er utgangspunktet, seier førsteamanuensis Ion Drew ved Institutt for kultur- og språkvitskap. – Det er ein dynamisk måte å integrere munnleg og skriftleg språk på. Elevane øver og blir kjende med teksten. Dermed verkar

det ikkje stressande, og dei gruer seg ikkje, mykje fordi dei slepp å pugge replikkar. Men dei blir sjølvsagt tryggare jo meir dei øver, fortel han. Vanlegvis er det sju opplesarar som les i ei bestemt rekkjefølgje, frå ytterkantane og mot midten, der forteljaren sit. Dette skaper ein fin flyt i lesinga. Rekkjefølgja er: forteljaren, lesar 1, lesar 6, lesar 2, lesar 5, lesar 3, lesar 4, forteljaren. Forteljaren har ei sentral rolle og er den som les først og sist.

Greske røter Leseteater dukka opp på amerikanske universitet, høgskuler og skular på 1950- og 1960-talet, men røtene finn ein i det gamle Hellas, der kor, dramatisk dialog og skodespel var ein viktig del av kulturen. Drew blei først kjend med metoden tidleg på 1980talet, då han var engelsklærar i Sogn og Fjordane og hadde eit samarbeid med teateret. Sidan den gong har han formidla metoden til alle studentane sine, mellom anna med eventyret om Rumpelstiltskin. – Metoden er særleg til hjelp for dei som slit med lesing, uttale, forståing og ordforråd. Vi ser òg at han på sikt byggjer

I UniverS Nr. 2 – 2010 I Spesialutgave – FoU-Rapport

opp motivasjonen til å lese, i tillegg til at gruppedynamikken blir styrkt. Elevane føler at dei er del av noko større, og alle hjelper kvarande med å formidle teksten, seier førsteamanuensis Ion Drew.

Meir sjølvsikre I 2009 publiserte han artikkelen «Readers theatre: How low achieving 9th graders experienced English lessons in a novel way». Han skildrar arbeid med leseteater i ungdomsskulen blant ei gruppe niandeklassingar som hadde engelsk fordjuping som valfag. Elevane som var med på det fire dagar lange eksperimentet, var lite motiverte og lite sjølvsikre i engelsk. Det faglege nivået deira var under gjennomsnittet. Etter kvart vart elevane meir sikre og torde å sjå på sidemannen, og den fjerde dagen framførde dei teksten for publikum. Ei undersøking som Drew gjorde i samband med eksperimentet, viser at nesten alle elevane var sterkt einige i at leseteater er ein god måte å trene munnleg engelsk på. Dei syntest det var kjekt, lærerikt og motiverande, og dei hadde gjerne vore med igjen. Tilbakemeldinga frå læraren gjekk òg ut på

det humanistiske fakultet  DEL AV NOKO STØRRE: Leseteater er særleg til hjelp for elevar som slit med lesing, uttale, forståing og ordforråd. Metoden byggjer opp motivasjonen til å lese og elevane opplever at dei er del av noko større.

at elevane var meir motiverte for faget etterpå. Drew meiner dette er ei teaterform som inkluderer alle. – Fordelen er at det blir lese små bitar om gongen i ei bestemt rekkjefølgje. Alle veit kva dei skal lese, og det hjelper dei til å lese, lytte og følgje med på dei andre samstundes. Sidan det ikkje blir brukt effektar eller kostyme, blir sjølve teksten midtpunktet, og leseopplevinga står sentralt, seier Drew.

– Bra for lærarane Han meiner at slike prosjekt òg kan vere ei vitamininnsprøyting for lærarane. Han kjenner til fleire andre lærarar som har hatt god erfaring med leseteater i skulen. – For lærarane kan mykje av undervisninga bli rutine over tid. Vi treng noko nytt innimellom. Mi eiga erfaring som språklærar viser at undervisninga blir meir meiningsfull og levande når ho blir kreativt utfordra.

Frå forskinga

Krast og klangfullt UiS driv eit utstrakt kunstnarisk utviklingsarbeid ved Institutt for musikk og dans. Pianist og UiS-professor Håkon Austbø skapte blest om fire norske komponistar med cd-en Norwegian Imperatives i 2009. Den vart nominert til Spelemannsprisen i klassa Samtidsmusikk. På plata speler Austbø musikk av Fartein Valen, Klaus Egge, Finn Mortensen og Rolf Wallin. Verka på CD-en er komponert i perioden 1935 til 2001. Austbø viser korleis fire generasjonar av norske komponistar har latt seg inspirere av europeiske strøymingar.

Leiar: Elaine Munthe. Oppstart: januar 2009 Forskarar ved UiS: 22. Eksterne forskarar: 5. Ph.d.-kandidatar: 4

Programområde

for forskning

Tekst I Thomas Bore Olsen Foto I iStock Vil du vite meir? Ion Drew, Institutt for kultur- og språkvitskap UiS, tlf.: 51 83 10 94, e-post: ion.drew@uis.no

Engelsk på barne- og ungdomstrinnet Etter reforma Kunnskapsløftet har elevar i ungdomsskulen valet mellom faget framandspråk eller faget fordjuping i engelsk, norsk eller samisk. Tal frå Fremmedspråksenteret viser at 75 prosent av elevane på åttande trinn har vald framandspråka fransk, tysk og spansk i skuleåret 2008–2009. Av dei resterande 25 prosent vel det store fleirtalet engelsk fordjuping. Elevar som får råd om å velje fordjuping i engelsk eller norsk, blir av skulane ofte omtalt som «fagleg svake» eller som at dei «slit med språk», viser ei undersøking.

FAKTA

Kjelder: Kunnskapsdepartementet og Fremmedspråksenteret

Lærarane sin undervisningskunnskap Det overordna målet for programmet er å beskrive, analysere og ikkje minst utvikle den pedagogisk prega fagkunnskapen som lærarar tek i bruk når dei underviser. Sentrale spørsmål er: Kva må ein lærar gjere for å fremje læring og utvikling hos elevane sine, og korleis kan dette målast og utviklast? Medlemmene i faggruppa har i 2009 publisert ei rekkje artiklar som belyser pedagogisk prega fagkunnskap i fag som religionsvitskap, matematikk, språk og drama. Blant anna har Stein Erik Ohna sett på kommunikasjonen og deltakinga til elevane på kinesiske døveskular, medan Ian Drew har forska på leseteaterundervisning i engelskfaget. ( Sjå eigen artikkel.) Fleire forskarar i faggruppa forskar på allmennlærarstudentar og nyutdanna lær-

arar og kva behov dei har for oppfølging og kompetanseheving. Innafor eit større EU-prosjekt om ungdom og religion i Europa som vart avslutta i 2009, har Geir Skeie og Marie von der Lippe forska på norsk og europeisk ungdom og kva syn dei har på religion og religionsundervisning i skulen. Forskarane har blant anna avdekt at mange ungdommar ikkje synest at tradisjonell religionskunnskap er særleg viktig. Dei er meir interesserte i korleis religion og livssyn speler ei rolle i kvardagsliv, politikk og samfunn. Øystein Lund Johannessen har studert arbeidet til religionslærarar i skulen, og Dag Husebø har undersøkt korleis lærarstudentar kan bli betre religionslærarar, begge to med utgangspunkt i aksjonsforsking.

Spesialutgave – FoU-Rapport I UniverS Nr. 2 – 2010 I

det humanistiske fakultet

Doktorgradsprogram Fagleg leiar: Per Henning Uppstad. Rettleiarar 2009: 17 Ph.d.-kandidatar: 17

Lesevitskap Doktorgradsprogrammet er det yngste ved UiS og er organisatorisk knytt til Institutt for kultur- og språkvitskap, men det blir drifta i nært samarbeid med Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking. Programmet vart oppretta i 2007 og har på få år vakse til å omfatte 17 stipendiatar. Til felles har desse doktorgradsprosjekta eit perspektiv på tekstbruk, derfor lesevitskap. Lesevitskap er studiet av individuell og sosial bruk av alle former for tekst. Tekstane sjåast i samanheng med kulturelle, språklege og samfunnsmessige endringsprosessar som følgjer av eller som er relatert til slik bruk. Dei første disputasane er venta i 2010. Henriette Thune skriv i avhandlinga si om relasjonen mellom estetisk form og etiskepistemologisk innhald relatert til kjønn og feminismer i Sara Stridsbergs roman Drömfakulteten (2005). Når Thune arbeider med kunst og teori, opplever ho ofte at teorien bevegar seg langt frå det konkrete kunstverket. Ein risiko ved dette er at ein kan ende opp med lesingar som forstår kunstverket i lys av ferdigtenkt teori og ideologi, meir enn å analysere kva kunstverket faktisk kan seie

til oss. Gjennom Mikhail Bakhtins teori om det estetiske objektet meiner ho å ha funne eit fruktbart rammeverk for å avdekkje korleis den estetiske forma konstituerer innhaldet i eit dynamisk samspel mellom forfattar og lesar. Vibeke Jensen si avhandling er ein djupstudie av mellomalderdialekten (ca 1350–1500) i Yorkshire, England. Her tek ho føre seg dei grammatiske komponentane ortografi (skrift), fonologi (lyd) og morfologi (form). Målet er å avdekkje eventuelle samanhengar mellom språkleg variasjon og geografiske, kronologiske og sosiale faktorar. Ho har innhenta data frå handskrivne mellomaldermanuskript, og avhandlinga hennar er del av eit større internasjonalt prosjekt: The Middle English Grammar Project. Stipendiat Magne Rogne har i avhandlinga si blant anna studert norskbøkene for førsteklassingane på den vidaregåande skulen og funne at dei ikkje samsvarer med læreplanen på feltet digitale tekstar. Han har òg gjort analysar av læreplanar med særleg vekt på tekstomgrepet i norskfaget. Ein av konklusjonane til Rogne er at norskfaget har endra seg i tråd med samfunnsutviklinga når det

gjeld kva type tekstar det er viktig å arbeide med, men at læreplanane er svake når det gjeld krava til det å meistre digital tekstproduksjon. Fleire ph.d.-kandidatar ved Lesevitskap forskar på forståinga av digitale tekstar og digital tekstbruk og kva som står på spel når vi går frå den trykte tekst- og kunnskapsteknologien og over til den digitale tekstkulturen.

Leiar: Per Henning Uppstad. Oppstart: februar 2009. Forskarar ved UiS: 7. Eksterne forskarar: 2. Ph.d.-kandidatar: 2

Program for studiar av ferdigheitsutøving Forskarane i programområdet analyserer ferdigheitsomgrefor forskning pet og søkjer å utvikle grunnlagstenkinga om ferdigheiter. Den overordna tanken er å sjå ulike ferdigheiter i lys av kvarandre ved å studere sjølve utøvinga av dei. Programområdet spring ut av eit fagmiljø ved Lesesenteret og Institutt for kultur- og språkstudiar og har difor eit tyngdepunkt i studiet av lesing og skriving. Institutt for allmennlærarutdanning og spesialpedagogikk og Institutt for musikk og dans er òg representerte.

Programområde

Lesing, litteratur og musikk

I løpet av 2009 har forskargruppa publisert fleire artiklar og bøker. Oddny Judith Solheim

har undersøkt korleis oppgåveformatet ein nyttar i målingar av leseferdigheit, påverkar leseprestasjonane. Atle Skaftun har i boka Litteraturens nytteverdi plassert ferdigheitsomgrepet inn i eit literacyperspektiv og presenterer her måtar å arbeide med skjønnlitteratur på innafor norskfaget. Det er først og fremst elevane si utvikling av leseferdigheit som står i fokus. Per Dahl har studert korleis skrifta tredde inn i klassisk musikk, og korleis lydfestingsmoglegheitene som har vorte utvikla dei siste hundre åra, vil føre til skriftas fall i den klassiske musikken. Han har òg sett på konsekvensane dette har for ferdigheitsutøvinga i denne musikktypen.

I UniverS Nr. 2 – 2010 I Spesialutgave – FoU-Rapport

det humanistiske fakultet Leiar: Eva Johansson. Oppstart: august 2009 Forskarar ved UiS: 21. Ph.d.-kandidatar: 5

Læringskulturar i barnehage Programområde

Programområdet, som har base i Institutt for førskulelærarutdanning, studerer læring i ulike læringskulturar for å få kunnskap om vilkåra for gode læringsprosessar i barnehagen. Alle i forskargruppa har sidan oppstart, samarbeidd om eit skriveprosjekt som problematiserer omgrep og forsking i relasjon til læringskulturar i barnehagen.

Frå forskinga

for forskning

Verdiar og estetiske læringsprosessar

Forskarane har i 2009 publisert ei lang rekkje artiklar og fleire bøker. Eva Johansson har i ei årrekkje forska på verdispørsmål i barnehagen og var medredaktør for fleire bøker i 2009, blant anna Participatory learning in the early years, der ho har skrive eit kapittel om korleis små born i Australia vil gjere det som er «rett» og ifølgje forventningane til dei vaksne. Johansson har òg gjort svenske og australske studiar om born sine verdiar og om korleis lærarar kommuniserer verdisyn til små born. Tematikken blir no ført vidare av fleire forskarar i programområdet. Torill Vist disputerte i 2009 med ein studie av korleis vi menneske opplever

musikk, og korleis opplevinga kan gje oss kunnskap om vårt eige følelsesliv. Ho leier no ei forskargruppe knytt til estetiske og emosjonelle læringsprosessar i barnehagen, medan Marit Alvestad leier ei gruppe som forskar på kvalitet, profesjon og læring i barnehagen. Alvestad har i fleire av studiane sine sett den norske barnehagen i lys av internasjonal barnehageutvikling og -forsking, mellom anna i komparative studiar om lærarplanane i Noreg og Sverige og på New Zealand. Ho har òg skrive artiklar som belyser norsk barnehageforsking og behovet for vidare forsking på dette feltet.

Internasjonal forskarpris til Ragnar Thygesen Professor Ragnar Thygesen ved Lesesenteret ved UiS er kåra til årets framragande forskar 2009 av World Scientists Forum. Han har òg fått tittelen «Millenium Golden International Award Winner» i konkurranse med ni andre forskarar frå heile verda. Thygesen har fått prisen innan området lærevanskar, og tildelinga er basert på forskinga hans innan spesialpedagogikk. – At ein internasjonal organisasjon vurderer mitt arbeid som så bra at dei vil gje meg ein slik pris, ser eg på som ei stor ære. At eg i tillegg får gullmedalje, er jo fantastisk! Eg må seie eg vart overraska, seier Thygesen.

Leiar: Ann-Mari Knivsberg. Oppstart: januar 2009. Forskarar ved UiS: 14. Ph.d.-kandidatar: 3

Lesing, skriving og rekning i eit livsløpsperspektiv Kan ein lære meir om læring dersom forskinga skjer i eit for forskning livslangt perspektiv? Forskarane i programområdet vil skape ny kunnskap knytt til utvikling, læring og bruk av lesing, skriving og rekning i eit livsløpsperspektiv. Hovudvekta ligg på læringa og utviklinga til born, men eit anna tema er kor viktige ferdigheiter i lesing, skriving og rekning er for å gjennomføre vidaregåande opplæring, for yrkesval og for inkludering i arbeidslivet. Eit sentralt prosjekt er Stavangerprosjektet – Det lærende barnet, som relaterer førskuleborn sine ferdigheiter i språk, matematikk, motorikk og sosial samhandling til seinare ferdigheiter i lesing, skriving og rekning.

Programområde

Forskarane har i løpet av 2009 publisert ei rekkje artiklar og bøker. Boka Å regne i alle fag ser på korleis matematikk er ein del av andre fag, og presenterer konkrete innspel til korleis lærarar kan jobbe med grunnleggjande rekneferdigheiter på dei ulike fagområda. Elin Reikerås er saman med Janne Fauskanger og Reidar Mosvold redaktørar for boka. Anne Mangen er oppteken av det fysiske aspektet til lesinga og bruker teoriar frå psykologi og fenomenologi, særleg når det gjeld samspelet mellom motorikk og merksemd, for å få fram skilnadane mellom skjermlesing og lesing på papir. Arbeidet hennar om lesing på skjerm har fått mykje merksemd.

Spesialutgave – FoU-Rapport I UniverS Nr. 2 – 2010 I

det humanistiske fakultet

Treng nye forståingar av læring Dagens opplæringstilbod til

I doktorgradsarbeidet filma ho kvardagen til fem born med kvar sin nærperson på skulen eller i barnehagen over ein halvårsperiode. Det vil seie: eitt barn i barnehage, to born i grunnskulen og to born i vidaregåande skule. Borna som deltok i undersøkinga, har djupe utviklingshemmingar. Dei har store hjelpebehov, og dei har utfordringar med språk, helse og rørsle. Etterpå gjekk ho gjennom videoopptaka saman med dei same nærpersonane for å få deira betraktningar om konkrete samspelsituasjonar.

born med utviklingshemming har for lite rom for individuelle forståingar og tilpassingar, viser eit doktorgradsarbeid frå Universitetet i Stavanger. Anita Gjermestad disputerte ved Det humanistiske fakultetet i desember 2009 med avhandlinga Skjøre samspill: En deskriptiv og fortolkende studie av barn med dyp utviklingshemming og deres nærpersoner i barnehage og skole. Studien til Gjermestad ser på korleis det tosidige samspelet mellom born med djup utviklingshemming og nærpersonane deira i barnehage og skule kan fortolkast, kva mønster som kjem til syne, og korleis samspelet blir skildra og fortolka av nærpersonane til borna.

Kritisk til tradisjonen

SAKNAR INDIVIDUELL TILPASSING: Anita Gjermestad er kritisk til tradisjonelle forståingar av læring i samspelet mellom born med djup utviklingshemming og nærpersonane deira i barnehage og skule.

På grunnlag av studien konkluderer Gjermestad med at for at borna skal få rett oppfølging, må det nye forståingar til. I avhandlinga rettar ho kritikk mot tradisjonelle forståingar av læring i både spesialpedagogikken og vernepleiefaget. – I det tradisjonelle læringsperspektivet, der alt skal målast og vegast, er det ikkje

Fagleg leiar: Stein Erik Ohna. Rettleiarar 2009: 24 . Ph.d.-kandidatar: 45. Disputasar 2009: 5

Doktorgradsprogram

Spesialpedagogikk Spesialpedagogikk er eit doktorgradsprogram som tek for seg vilkår for læring og utvikling hos born, unge og vaksne med særlege behov. Doktorgradsprogrammet er forankra ved Senter for åtferdsforsking, Lesesenteret og Institutt for allmennlærarutdanning og spesialpedagogikk. Hildegunn Fandrem forska i doktorgraden sin på depressive symptom og mobbing blant innvandrarungdom og norsk ungdom. I avhandlinga Psychological and sociocultural adaptation among adolescents in Norway with immigrant backgrounds: A study of depressive symptoms and bullying finn Fandrem at innvandrarungdom har fleire depressive symptom enn norsk ungdom, og at jenter har fleire enn gutar. Fandrem konkluderer òg med at medan norske gutar i større grad mobbar for å få makt, mobbar innvandrargutar meir for å høyre til. (Les kort intervju med Fandrem side 12.) Anita Gjermestad har i avhandlinga si Skjøre samspill: En deskriptiv og

fortolkende studie av barn med dyp utviklingshemming og deres nærpersoner i barnehage og skole sett på det ho kallar ein annleis relasjon. Temaet for studien er det dyadiske samspelet mellom born med djup utviklingshemming og nærpersonane deira i barnehage og skule. Funna til Gjermestad tyder på at det må satsast meir på individuell oppfølging av born med djup utviklingshemming. (Sjå eigen artikkel ). Liv Stray Larsen har i doktorgradsarbeidet sitt studert motoriske vanskar hos born med konsentrasjonsvanskar og hyperaktivitet (ADHD). I avhandlinga Motor problems in children with ADHD and clinical effects of Methylphenidate as assessed with the MFNU har Stray Larsen undersøkt metoden motorisk funksjonsnevrologisk undersøking (MFNU), som blei utvikla for å vise at desse borna òg strevar med å regulere spenningar i muskulaturen. Stray Larsen viser i forskinga si at instrumentet har vore klinisk nyttig.

I UniverS Nr. 2 – 2010 I Spesialutgave – FoU-Rapport

(Sjå kort intervju med Stray Larsen om avhandlinga ). Ingunn Studsrød har forska på samanhengane mellom skuletilknytinga til elevar i den vidaregåande skulen og korleis dei opplever lærarar, foreldre og venner som sosialiseringsagentar. I avhandlinga Perceptions of socialization practices of parents, teachers and peers in reports of school adjustment in upper secondary school: A study of Norwegian secondary school students har Studsrød studert variasjon i fråvær, skulk, intensjonar om å slutte og kjensle av framandgjering. Desse faktorane har vist seg å ha store konsekvensar for kvardagslivet og det framtidige skule- og yrkeslivet til elevane. Temaet for doktorgradsarbeidet til Arlene Arstad Thorsen har vore prioriteringane og den subjektive forståinga til førskulelærarar og lærarar når dei handterer åtferd i barnehage og skule. I avhandlinga Teachers’ priorities and beliefs: A venture into beliefs,

det humanistiske fakultet

– Dette er særleg sårbare born som treng at vi taler deira sak. Dei må få vere som dei er, medan omverda må finne måtar å forstå dei og nå inn til dei på.

Anita Gjermestad

nok rom for individuelle opplevingar og forståingar og for individuell sensitivitet. I praksis må vi hente inspirasjon i meir estetiske og sosiokulturelle perspektiv og bli betre kjende med borna, seier Gjermestad. – Dette er særleg sårbare born som treng at vi taler deira sak. Dei må få vere som dei er, medan omverda må finne måtar å forstå dei og nå inn til dei på. Det finst ingen raske løysingar, og vi må gå den lange

vegen. Eg håper skildringane i avhandlinga kan skape gjenkjenning i fagfeltet og dermed opne for nye forståingar. På den måten kan studien ha samfunnsnytte, fortset ho.

Treng meir moderne tenking Gjermestad er førsteamanuensis ved Diakonhjemmet Høgskole i Sandnes. – Eg er sjølv utdanna vernepleiar og har jobba mykje med born som har dei same utfordringane. Når det gjeld mi eiga undervisning på Diakonhjemmet Høgskole tenkjer eg at vi må kome oss vidare og leie studentane inn i meir moderne forståingar av læring. Den situerte og estetiske kunnskapen må dessutan få større plass både hos spesialpedagogen, vernepleiaren og lærarane, meiner ho.

Liv Larsen Stray

Fagområde: spesialpedagogikk og fysioterapi. Arbeidsplass: Sørlandet sjukehus ABUP

Tekst og foto I Thomas Bore Olsen Vil du vite meir? Anita Gjermestad, Diakonhjemmet Høgskole Avd. Rogaland, tlf.: 51 97 22 87 e-post: anita.gjermestad@diakonhjemmet.no

TUNGE TANKAR: Mobbing og depressive symptom blant innvandrarungdom og norsk ungdom har vore tema i ei doktoravhandling innan spesialpedagogikk.

methodologies, and insights viser Thorsen blant anna korleis dei vaksne er opptekne av å vere tydelege og varme med borna når dei handterer åtferda deira. Funna kan bidra til ei djupare forståing av relasjonar mellom born og førskulelærarane og lærarane deira. Erling Roland har vore hovudrettleiar for

Doktoren fortel

Hildegunn Fandrem, medan hovudrettleiar for Anita Gjermestad har vore Stein Erik Ohna. Liv Stray Larsen har hatt Bjørn Ellertsen som hovudrettleiar, medan Ingunn Studsrød har fått rettleiing av Terje A. Murberg. Robert Pianta har rettleidd Arlene Thorsen.

– Kva har du funne ut i doktorgraden din? – Eg viste i avhandlinga mi at motorisk funksjonsnevrologisk undersøking (MFNU) er eit godt verktøy for å avdekkje særlege motoriske vanskar hos born med ADHD. Desse vanskane er ei følge av problem med reguleringa av muskelspenningar. Eg har funne klare forskjellar mellom born med ADHD og ei kontrollgruppe. Vidare undersøkingar viste at Ritalin minska dei motoriske vanskane betydeleg for dei fleste borna med ADHD-diagnosen. Det var borna som hadde størst vanskar med å regulere muskelspenningar, som viste best verknad av medisinen på typiske ADHD-symptom som hyperaktivitet og vanskar med merksemd. – Kva kan resultatet brukast til? – MFNU inngår fleire stader rutinemessig i utreiinga av ADHD. Vanskar med å regulere muskelspenningar kan føre til motoriske problem som lett kan oppfattast som åtferdsvanskar. Innsikt i dei motoriske vanskane til barnet kan bidra til at lærarar og foreldre ikkje lenger ser eit utfordrande eller uregjerleg barn, men eit barn som faktisk gjer ein innsats for å følgje med og halde ut trass i smerter og ubehag. Denne endra forståinga kan i mange tilfelle vere opptakta til eit betre tilvære for barnet, både fagleg og sosialt, og ikkje minst til at barnet slepp stempelet som åtferdsvanskeleg.

Spesialutgave – FoU-Rapport I UniverS Nr. 2 – 2010 I

det humanistiske fakultet

Doktoren fortel

Hildegunn Fandrem

Fagområde: pedagogikk og migrasjon Arbeidsplass: Senter for åtferdsforskning, UiSP

Frå forskinga

– Kva har du funne ut i doktorgraden? – Det viktigaste funnet har å gjere med innvandrarar og integrering. Når eg samanlikna mobbing blant innvandrarskulegutar med mobbing blant norske skulegutar på ungdomsskulen, fann eg at medan det for norske gutar ser ut til å handle mest om behov for makt, er det hos innvandrargutar i staden eit behov for å høyre til som slår ut. Når innvandrargutar mobbar andre, mobbar dei altså saman med nokon for å oppnå tilhøyre og kjenne fellesskap med medmobbarane. – Hva kan resultatet brukes til? – Resultata kan gjere det lettare å finne prinsipp å arbeide etter når ein prøver å avhjelpe og førebyggje mobbing og å integrere innvandrargutar. For eksempel blir det sentralt for lærarar og andre vaksne på skulen å leggje til rette for opplevingar som styrkjer kjensla av å høyre til, særleg for innvandrargutar, slik at dei ikkje tyr til mobbing for å oppnå den kjensla.

Tjue års mobbekamp Senter for åtferdsforsking (SAF) reddar liv gjennom forskinga si, sa forskings- og høgare utdanningsminister Tora Aasland då ho talte på senteret sin konferanse i samband med tjueårsjubileet i november 2009. – Takk til dykk modige som starta SAF. Arbeidet de gjer med born som bryt med det normale, er viktig. SAF har lukkast ved å søkje kunnskap og finne tiltak som fungerer, sa statsråden.

Leiar: Unni Vere Midthassel. Oppstart: november 2008 Forskarar ved UiS: 18. Eksterne forskarar: 1. Ph.d.-kandidatar: 6

Barnehagen og skulen si evne til å kompensere for psykososial sårbarheit Programområde

for forskning

Forskarane i programområdet studerer korleis barnehagar og skular kan førebyggje og motverke åtferdsvanskar og emosjonelle vanskar hos born og unge og på den måten betre evna deira til å lære og til å fungere i sosiale samspel. Læraren si rolle som klasseleiar og relasjonen mellom lærar og elev er viktige tema for gruppa, som byggjer på dei omfattande studiane som finst ved Senter for åtferdsforsking, på data som senteret har samla inn gjennom nasjonale spørjeundersøkingar, og på programma Zero og Respekt som senteret har utvikla og evaluert.

Skaper betre læringsmiljø Forskargruppa kan vise til ei lang rekkje publikasjonar i 2009. Blant anna har Arlene Aarstad Thorsen disputert med ein studie

I UniverS Nr. 2 – 2010 I Spesialutgave – FoU-Rapport

der ho tek for seg prioriteringane og den subjektive forståinga til førskulelærarar og lærarar når det gjeld ulike tema som til dømes handtering av åtferd og tru på eiga evne til å meistre undervisning av born. Som ein del av avhandlinga si har Jarmund Veland publisert studiar som viser at det er ein moderat samanheng mellom sosioøkonomisk status og opplevinga av å vere sosialt inkludert på skulen. Sigrun Ertesvåg har vore førsteforfattar på fleire internasjonale og nasjonale artiklar som viser at arbeid med Respektprogrammet gjev betre læringsmiljø. Ho var også i 2009 med i ei nasjonal gruppe som på oppdrag frå Utdanningsdirektoratet laga materiell for skulane om læringsmiljø. Hildegunn Fandrem har òg disputert i 2009. (Sjå eiga doktorintervju ).

det humanistiske fakultet Leiar: Merja Stenroos Oppstart: oktober 2008 Forskarar ved UiS: 13 Eksterne forskarar: 2 Ph.d.-kandidatar: 3

North Sea Language History

Programmet knyter saman to sterke tradisjonar for forskning innafor faga engelsk og nordisk og tek mål av seg til å gje eit meir nyansert og komplekst bilete av språkleg variasjon og endringar i Nordsjøområdet enn det som har vore mogleg tidlegare. Arbeidet byggjer i stor grad vidare på det mangeårige og stadig pågåande internasjonale prosjektet The Middle English Grammar Project, som er drive i samarbeid med Universitetet i Glasgow og Universitetet i Oxford. Her har forskarane samla ei større tekstsamling med over 1 000 engelske mellomaldertekstar som har vorte publiserte i 2008 og 2009 som ein open nettpublikasjon tilgjengeleg for forskarar over heile verda. Eit anna viktig utgangspunkt er det mangeårige arbeidet innafor stadnamnstudiar i nordiskmiljøet. Programområde

Tekstanalyse og stadnamnstudiar

Leiar: Alexandre Dessingué. Oppstart: april 2009 Forskarar ved UiS: 14

Memory Studies Programmet høyrer til under Institutt for kulturfor forskning og språkvitskap og tek føre seg spørsmål knytte til korleis tekst og kultur framstiller minne. Forskarane i programmet er særleg opptekne av dei offentlege, kollektive minna og av ulike framstillingar av dei, i narrative tekstar, ulike typar dokumentasjon, arkiv og kollektive symbol.

Programområde

Avdekkjer krigsminne

Forskarane knytte til programområdet har i løpet av 2009 publisert artiklar og fleire bøker. Ei av bøkene, Krigsminner/Memories from the war, fortel om krigshendingar

som skjedde på Sola mellom 1940 og 1945 og tek føre seg sorg og krigsbelastning i eit fleirgenerasjonsperspektiv. Boka er skriven av Alexandre Dessingué, Marie SmithSolbakken og Hans Jørgen Wallin Weihe. Dei same tre forfattarane har òg publisert artikkelen «The question of memorials for the invisible jews» om korleis jødane som kjempa på norsk side mot nazistane, ikkje har fått minnesmerke på lik linje med medsoldatane sine. I tillegg var Benedikt Jager medredaktør for boka DDR – Det det var. Den inneheld bidrag frå ei rekkje norske og tyske forfattarar med ekspertise på ulike sider ved DDR.

Frå forskinga

Forskarane har i 2009 publisert ei rekkje detaljerte studiar av individuelle tekstar og lingvistiske fenomen så vel som studiar av stadnamn. Til dømes har Vibeke Jensen publisert ein artikkel om språkforandring i Yorkshire på 1400-talet der ho viser at ei lydforandring spreier seg gradvis frå ord til ord. Inge Særheim har publisert artiklar om språket hos Garborg og om gatenamn og identitet, og Merja Stenroos har i 2009 halde eit innleiingsforedrag om historisk tekstforsking på ein konferanse i Oxford.

Språkutvikling i Nordsjøområdet Programområdet North Sea Language History arrangerte i 2009 ein internasjonal konferanse – Historical Language and Literacy in the North Sea Area – med språkforskarar og historikarar frå heile verda som interesserer seg for språkhistorie og språkutvikling i Nordsjø-området. Her var mange forskarar frå land i Nord-Europa, men også til dømes frå Spania, Italia, SørAfrika og USA. Lister Matheson frå Michigan State University og professor Carole Hough frå University of Glasgow høyrde til blant hovudtalarane. Ullandhaug vart såleis eit spanande møtepunkt for forskarar innan forskjellige språkområde, spesielt engelsk og nordisk. Ei bok med bidrag frå konferansen er under arbeid.

Spesialutgave – FoU-Rapport I UniverS Nr. 2 – 2010 I

det samfunnsvitenskapelige fakultet

Lommetjuver skremmer m Turister frykter lommetjuver mer enn terrorister. Å miste billetten er dessuten en nervøs tanke som holder flere nattevåkne enn angsten for å havne i et bombeangrep.

– Reisende mennesker bekymrer seg egentlig svært lite, sier Svein Larsen, professor II ved Universitetet i Stavanger, som sammen med professor Torvald Øgaard fra UiS og førsteamanuensis Wibecke Brun ved Universitetet i Bergen har undersøkt hva som kaller på frykten hos turister. Konklusjonene bygger på en spørreundersøkelse blant 2 000 turister fra 48 land på reise i Norge. I tillegg svarte flere hundre studenter i Stavanger og Bergen på spørsmålene. Turistene ble oppsøkt på alle tenkelige steder en besøkende kan tenkes å havne: ferjer, kafeer, museer, fjell og daler, ventehaller og kaier. Resultatene ble publisert i artikkelen «What tourists worry about: Construction of a scale measuring tourist worries». – De ble spurt om bekymringer knyttet til reise generelt, ikke spesielt om den norgesturen de var på akkurat da, forklarer Larsen.

– Terrorisme er fjernt De siste årene har verden vært preget av terrorangrep som der og da har skapt frykt og

I UniverS Nr. 2 – 2010 I Spesialutgave – FoU-Rapport

redsel. Angrepene mot tvillingtårnene i New York og terroranslag mot turistbyer som London og Madrid har dominert mediene. – Men turister er altså et hardhudet folkeferd som ikke lar seg skremme? – Å bekymre seg er noe annet enn å vurdere noe som risikabelt. Noen kan se på ting som lite risikabelt, men likevel være bekymret. Andre bekymrer seg ikke i det hele tatt for bilturen til Bryne, selv om den er farligere enn flyturen til København. Det generelle er nok at mennesker ikke bekymrer seg for det som ikke er relevant i livet deres, sier Larsen.

Trivielle hendelser uroer Undersøkelsen viste at det er de trivielle, hverdagslige hendelsene som uroer turistene. Småkriminalitet bekymrer. Mange er livende redde for å miste lommeboka, passet og kredittkortene. De frykter ulykker og må ofte sjekke om billetter og reservasjoner ligger på plass i vesken, sier Larsen. – Er det overraskende at terrorisme ikke kaller på frykten i større grad?

det samfunnsvitenskapelige fakultet

Frykter begge deler Administrerende direktør Jostein Hansen i NHO Reiseliv og avdelingsleder Audun Pettersen i Innovasjon Norge mener forskningsfunnene samsvarer godt med bransjens inntrykk av turisters fryktbilde. – Statistisk sett er det jo langt flere som opplever trivielle problemer under turen enn terroraksjoner. Og det å miste lommeboka, en billett eller passet kan skape mye irritasjon og store praktiske problemer, sier Hansen til UniverS.

Store hendelser

REDDE FOR LOMMETJUVER: Forskning viser at det er de trivielle, hverdagslige hendelsene som uroer turistene. Småkriminalitet bekymrer og mange er redde for å miste lommebok, pass eller kredittkort. Copyright: www.bcn-rentals.com

er enn terrorister – Alle kjenner noen som har mistet lommeboka si, men svært få kjenner noen som har mistet livet i et bombeangrep, sier Larsen, som legger til at turistene er lite bekymret for at kulturen i landet de besøker, skal være fremmed og skremmende, eller at maten de spiser, skal føre til sykdom.

Søker trygghet Også reiselivsforsker Jens Kristian Steen Jacobsen ved Norsk hotellhøgskole ved UiS er opptatt av turisters reisevalg og bekymringene og ønskene deres. Han er enig med Larsen i at turister er opptatt av de nære ting når de skal ut på reise. Og trygghet er viktig. – Vi vet at mange velger vekk reisemål med høy risiko knyttet til liv og helse, som reisemål i Latin-Amerika, selv om dette er lite utforsket. Mange legger dessuten stor vekt på hvor trygt det er å ferdes i trafikken i byen de skal feriere i, sier Steen Jacobsen. – En av grunnene til at mindre øyer er populære som feriesteder, er jo at folk opplever dem som tryggere enn alternative reisemål, sier han.

Da askeskyen fra Island nylig lammet flytrafikken i Europa, skapte det øyeblikkets desperasjon hos tusener av reisende. Reiselivsnæringen fryktet langtidsvirkninger. – Askeskyen var en ny trussel som ingen hadde forutsett. Men folk glemmer fort, og tilværelsen vender fort tilbake til det normale, sier Svein Larsen. – Men usikre værforhold kan oppleves som en risiko. Ofte har folk store forventninger til sommerferien, og en mislykket reise kan dermed oppleves som et betydelig nederlag, påpeker Steen Jacobsen, som er leder av Tourism Management ved UiS. (Les mer på side 17.)

Tekst I Per Lars Tonstad Foto I www.bnc-rentals.com Vil du vite mer? Torvald Øgaard, Norsk hotellhøgskole, UiS tlf.: 51 83 15 97 e-post: torvald.ogaard@uis.no

Han viser likevel til at store hendelser påvirker folks reisevaner. – Under Irak-krigen holdt flere amerikanere seg hjemme. Turister reiser ikke til regioner hvor det er uro. Der er de følsomme. Utfordringen kan være at de ikke reiser noen steder. De velger å bli der de er. Vi kan ikke påvirke kriger og naturkatastrofer, men vi kan påpeke hvor det er trygt å reise, sier direktøren i NHO Reiseliv. Han forteller at da jernteppet fortsatt delte Europa, kom amerikanske turister med hurtigruta eller fly til Kirkenes for å se grensen til Sovjetunionen. De dristigste våget seg ut av bussen og knipset et raskt bilde av skiltet som pekte mot den farlige kommuniststaten.

Glemmer fort

Av de store terroraksjonene er det den som fant sted 11. september, som har skapt de største rystelsene i turiststrafikken. Men heller ikke den har skapt varige endringer. – 11. september hadde en enorm effekt, men etter 18 måneder var det meste igjen normalisert. Aksjonene i London og Madrid hadde kun en kortvarig virkning. Det samme så vi med tsunamien i Asia. Folks hukommelse er kort, sier avdelingsleder Audun Pettersen i Innovasjon Norge. Undersøkelsen om reisefrykt underbygger også tilbakemeldinger som kommer til Innovasjon Norge. – Folk er seg selv nærmest, og de er opptatt av de plager som plutselig kan skape problemer i hverdagen, sier han.

Spesialutgave – FoU-Rapport I UniverS Nr. 2 – 2010 I

det samfunnsvitenskapelige fakultet

Doktorgradsprogram Faglig leder: Einar Marnburg Veiledere 2009: 14 Ph.d.-kandidater: 38 Disputaser 2009: 4

Ledelse

Ledelse er et doktorgradsprogram som tar for seg problemstillinger som ledere møter, og hvordan de kan løses. Programmet knytter sammen forskning om lederskap og styringsredskaper. Britt Sætre Hansen tok i sin avhandling for seg respiratoravvenningsprosessen som en tverrfaglig prosess på en intensivavdeling. I avhandlingen, med tittelen Intensivsykepleiere og legers ulike inter- og intraprofesjonelle forståelse av protokollstyrt avvenning fra respiratorbehandling, konkluderer hun med at det tverrfaglige samarbeidet helt klart kan forbedres. Hun fant også en ny måte å måle avvenningsavvik på. Funnene kan føre til bedre samarbeid på intensivavdelingen, og dermed til økt pasientsikkerhet. Kristin Akerjordet tok i sin avhandling An inquiry concerning emotional intelligence and its empirical significance for seg hvordan helsetjenesten kan bli bedre til å ivareta kvinners mentale helse, særlig i forbindelse med barnefødsler. Funnene tyder på at kvinner i stor grad mobiliserer sine indre ressurser for å takle de fysiske og mentale påkjenningene det er å føde et barn. Funnene kan brukes til opplæring i emosjonell intelligens for helsepersonell. Anne Lise Holm forsket på emosjonell smerte hos kvinner med personlighetsforstyrrelser i sin avhandling The meaning of emotional pain: Analytic interpretative

Leder: Einar Marnburg. Oppstart: juni 2009. Forskere ved UiS: 5. Eksterne forskere: 2. Ph.d.-kandidater: 5

Scandinavian hospitality research group Programområde

for forskning

I programområdet forskes det i hovedsak på hvordan gjester blir oppfattet, tatt imot, oppvartet, tatt farvel med og invitert på nytt. Det er gjestens opplevelse og hvordan denne realiseres gjennom strategier, markedsføring, ledelse, organisering og dyktige medarbeidere som står i sentrum. Forskerne fra UiS er knyttet til Norsk hotellhøgskole. Programområdet samarbeider blant annet tett med Beijing Union University, og to av doktorgradsstudentene kommer derfra.

Bedrifters framtidige suksess

Forskerne i programområdet publiserte i 2009 flere vitenskapelige artikler. Reidar Mykletun og Szilvia Gyimo skrev blant

I UniverS Nr. 2 – 2010 I Spesialutgave – FoU-Rapport

annet artikkelen «Scary Food: Commodifying Culinary Heritage as Meal Adventures» om den norske retten smalahove og hvordan denne har endret status fra bare å være norsk tradisjonsmat til å bli en attraktiv og eksotisk rett for turister som besøker Voss. Olga Gjerald og Torvald Øgaard har sett på serviceansattes grunnleggende antakelser om gjester, kolleger og konkurrenter i artikkelen «Eliciting and analysing the basic assumptions of hospitality employees about guests, co-workers and competitors». Formidlingsvirksomheten var ellers høy i programområdet, blant annet med flere innlegg på konferanser både i inn- og utland.

research on women’s experiences of mental health problems. Holm fant at manglende evne til å ta ansvar for seg selv eller andre nære innebar en opplevelse av eksklusjon og fremmedgjøring for kvinnene. Funnene kan gi økt forståelse i det kliniske feltet for personer som er i fare for å skade seg selv, ta sitt eget liv, eller som har en atferd som er vanskelig å forstå. Carina Antonia Hallin fant i sitt doktorgradsarbeid ut at ansattes kunnskap kan forutsi bedriftens inntjeningsevne. I avhandlingen Exploring the strategic impact of service employees’ tacit knowledge: The development of an indicator for forecasting economic performance of hotel companies konkluderer Hallin med at vanlige servicemedarbeidere besitter strategiske kunnskaper som, når de blir samlet inn og systematisert, kan bidra til å forutsi bedriftenes framtidige suksess og inntjeningsevne. Funnene kan øke kunnskapen innen hotell- og restaurantledelse når det gjelder de ansattes rolle i strategisk beslutningstaking. Professor Elisabeth Severinsson har vært hovedveileder for de tre førstnevnte avhandlingene, mens professor Einar Marnburg har vært hovedveileder for sistnevnte.

Fra forskningen

det samfunnsvitenskapelige fakultet

Verdenskonferanse i miljøhistorie 560 forskere fra 45 ulike land deltok i fjor sommer på den første verdenskonferansen i miljøhistorie i København og Malmø. UiS- forsker Eva Jakobsson var aktiv under konferansen, hvor hun blant annet ledet og koordinerte priskomiteen for beste artikkel i europeisk miljøhistorie 2007/2008. Jakobsson er en av veteranene i et lite, men sterkt norsk historiemiljø som har arbeidet med teknologi og miljø. For ti år siden var hun med på å starte European Society for Environmental History (ESEH). – Jeg hadde aldri drømt om at det skulle bli så stort, sier Eva Jakobsson.

Leder: Jens Kristian Steen Jacobsen. Oppstart: april 2009. Forskere ved UiS: 9. Eksterne forskere: 7. Ph.d-kandidater: 3

Tourism management Programområde

for forskning

Forskerne i programområdet er opptatt av tema som turisters oppførsel og erfaringer, attraksjoner, suvenirer, destinasjoner, alternativ handel, markedsføring, lokal turismeplanlegging og bærekraftig turisme og miljø endringer. Forskergruppa har publisert en lang rekke vitenskapelige artikler og bøker og en rapport. Flere av forskerne er redaktører og medlemmer av redaksjonsråd i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter.

Charterturister og turistfrykt

Artikkelen «Summer holidaymaking in Greece and Spain: Exploring visitor motive patterns» tematiserer charter-

turister og deres motiver for reiser til Hellas og Spania. I artikkelen viser Jens Kristian Steen Jacobsen og Graham M.S. Dann hvordan charterturister ønsker seg mer enn bare sol og sand, enten de er opptatt av stedsopplevelse og ettertanke, familiesamvær, romantikk og avslapping, strandliv og behagelig klima, natteliv eller nye bekjentskaper. Hva turister bekymrer seg for, er tema for artikkelen «What tourists worry about: Construction of a scale measuring tourist worries». Svein Larsen, Torvald Øgaard og Wibecke Brun viser blant annet at turister frykter lommetjuver mer enn terrorister. (Les mer på side 14–15.)

Spesialutgave – FoU-Rapport I UniverS Nr. 2 – 2010 I

det samfunnsvitenskapelige fakultet

Doktorgradsprogram Faglig leder: Eva Jakobsson. Veiledere 2009: 6 Ph.d.-kandidater: 14. Disputaser 2009: 2

Risikostyring og samfunnssikkerhet Risikostyring og samfunnssikkerhet er et doktorgradsprogram som tematiserer utviklingen og håndteringen av ekstraordinære hendelser og påkjenninger som samfunnet utsettes for, trusler og risiko i komplekse sosiotekniske systemer og ulike prosesser som kan svekke samfunnets institusjoner. Doktorgradsprogrammet Risikostyring og samfunnssikkerhet er et samarbeid mellom Det samfunnsvitenskapelige og Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet. Sevald Høye forsket i sin doktorgrad på møter i intensivavdelinger. I avhandlingen Styrken i kulturelt mangfold: Familiemedlemmer og intensivsykepleieres syn på deres møter i intensivavdelinger konkluderer Høye med at sykepleiere i mange tilfeller opplever stress i møte med pårørende med annen kulturbakgrunn. Funnene viser at sykepleiere bør få styrket sin kunnskap om andre kulturer og religioner.

Espen Olsen har i sin forskning gjort empiriske undersøkelser relatert til sikkerhetskultur og sikkerhetsklima i spesialisthelsetjenesten og i petroleumssektoren. (Se egen sak ). I tillegg har han undersøkt et stort sikkerhetsprogram implementert i en bedrift. I avhandlingen Safety climate and safety culture in health care and the petroleum industry: Psychometric quality, longitudinal change, and structural models, konkluderer han med at norsk helsevesen har en dårligere sikkerhetskultur enn petroleumsnæringen og at instrumentene brukt i studien egner seg til å måle et slikt sikkerhetsklima. Professor Elisabeth Severinsson har vært hovedveileder for Sevald Høye, mens Espen Olsen har hatt ekstern hovedveileder. Karina Aase og Knud Knudsen har vært hans medveiledere.

– Bedre sikkerhet til havs enn på sykehus God sikkerhet på arbeidsplassen berger liv og hindrer ulykker. Norsk helsevesen har en dårligere sikkerhetskultur enn petroleumsnæringen, viser forskning gjort ved Universitetet i Stavanger. – Kun hardt og målrettet arbeid over tid gir en sikker arbeidsplass, her hjelper det ikke med snarveier, sier Espen Olsen, som i fjor tok sin doktorgrad på sikkerhet på arbeidsplassen. Espen Olsen studerte sikkerhetskulturen ved Stavanger Universitetssjukehus og i oljevirksomheten, både til havs og på land. Til sammen 18 000 personer var med i flere spørreundersøkelser, og 151 ansatte ble intervjuet. Oljeselskaper har sendt ansatte på kurs og brukt store beløp på å oppnå en god sikkerhetskultur. Noen av programmene er blitt latterliggjort. Det har blant annet blitt sagt at Statoil sløser bort hundrevis av millioner på å lære folk å gå i trapper. Helseinstitusjonene har ikke løftet fanen så høyt. Der tas det som en selvfølge at sikkerhet er grunnleggende.

Toppen av isfjellet

INTENSIV OVERVÅKNING: Instrumenter som måler hjerterytme er vanlig på intensivavdelinger. Møter mellom sykepleiere og pasienters familie på intensiven har vært tema for en av doktorgradene innenfor Risikostyring og samfunnssikkerhet.

I UniverS Nr. 2 – 2010 I Spesialutgave – FoU-Rapport

Olsen fant at sikkerhetskulturen ved sykehuset i Stavanger ikke nådde opp til nivået ved amerikanske helseinstitusjoner. Det er anslått at 2 000 personer mister livet hvert år ved norske sykehus på grunn av svak pasientsikkerhet, og altfor mange pasienter opplever uønskede hendelser. – Dette er alvorlige tall. De fatale hendelsene som fra tid til annen omtales i mediene, ser ut til bare å være toppen av et isfjell, kommenterer Olsen.

det samfunnsvitenskapelige fakultet

Må lære av feil

– Helsevesenet har nok større potensial enn petroleumsvirksomheten når det gjelder å forbedre sikkerhetskulturen. – Men det er ikke rosenrødt i oljeindus-

KAN LÆRE AV OLJA: Espen Olsen tok sin doktorgrad på sikkerhet på arbeidsplassen. Han undersøkte sikkerhetskulturen ved Stavanger Universitetssjukehus og i petroleumsnæringen. Helsevesenet har en del å gå på i forhold til petroleumsindustrien, sier han. Sikkerhet på arbeidsplassen dreier seg om i hvilken grad organisasjonen greier å prioritere sikkerhet i konkurranse mot andre mål. Olsen understreker at det er toppledelsen som må sette temaet på dagsordenen, og kulturen må gjennomsyre hele organisasjonen fra topp til bunn og på kryss og tvers. – Å lære av hendelser er viktig, og her har helsevesenet en del å gå på. Uønskede hendelser må rapporteres bedre, og helseorganisasjonene må bli bedre til å se på bakenforliggende og grunnleggende årsaker. Åpenhet, samarbeid og kommunikasjon er nøkkelord, sier Olsen.

Finnes ingen fasit – Hvorfor scorer et oljeselskap høyere enn et sykehus når det gjelder sikkerhet? – God sikkerhetskultur er en tradisjon i petroleumsnæringen. Å unngå ulykker er viktig for omdømmet. Hvis man gjør en feil på en plattform, kan man sjøl bli rammet. Petroleumsindustrien har nok også større økonomisk fleksibilitet, og etter min oppfatning er tilsynsmyndigheten mer fremtredende i denne næringen, sier Olsen.

Han understreker at det finnes svært mange dyktige helsearbeidere som gjør sitt aller ytterste for at pasienter skal oppleve en trygg og faglig god behandling. – Sykehuset er en kompleks organisasjon: Ansatte har ulik fagbakgrunn, pasienter har ulikt sykdomsbilde, teknologien er avansert og fornyes stadig, og mange rutiner og systemer lever side om side. Samtidig pågår det reformer og sparekampanjer. Det kan fort skje uønskede hendelser, og det er krevende for ledelsen å strebe etter forbedring av sikkerhetskulturen, framholder Olsen. Verken Stavanger Universitetssjukehus eller Statoil vil noen gang kunne slå fast at sikkerhetsnivået er ideelt. – Alt kan forbedres. Sikkerhet på arbeidsplassen er en evigvarende kampanje, sier Espen Olsen. Tekst og foto I Per Lars Tonstad

Vil du vite mer? Espen Olsen, Statoil, tlf.: 922 38 537 e-post: espols@statoil.com

trien heller, sier HMS-ansvarlig Roy Erling Furre i fagorganisasjonen SAFE. Furre har erfaring med hvor viktig et høyt sikkerhetsnivå er. Han var om bord da hurtigbåten Sleipner havarerte og sank i 1999 og 16 mennesker mistet livet. – Evnen til å lære av feil er mangelfull. Ofte blir ansvaret lagt på individet, i stedet for at man ser på ledelse, strukturer og organisasjon. Det kan føre til at feilene gjentas, med mye menneskelig lidelse og store tap som konsekvens, sier Furre. – Er du overrasket over at petroleumsnæringen kommer bedre ut enn helseinstitusjonene? – Petroleumsnæringen har over tid vært svært opptatt av helse, miljø og sikkerhet. Men heller ikke i vår næring er vi fri for belønning-og-straff-kultur, som kan føre til underrapportering, sier Roy Erling Furre.

Leder: Odd Einar Olsen Oppstart: januar 2009 Programområde

for forskning

Samfunnssikkerhet

Programområdet Samfunnssikkerhet er en del av Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet, SEROS. Se senteromtale på side 40-43.

Spesialutgave – FoU-Rapport I UniverS Nr. 2 – 2010 I

Fra forskningen

det samfunnsvitenskapelige fakultet Kjønnsforskning i vinden Nettverk for kjønnsforskning (NFK) ved UiS doblet seg i størrelse i 2009. Med to nye stipendiatstillinger økte antallet vitenskapelig ansatte fra 3 til 5 personer. Nettverket tok initiativ til å opprette et eget programområde for forskning ved UiS, med åtte forskere i forskergruppen. Formidlingsaktiviteten i nettverket er stor og forskningstemaene spenner vidt. – Forskningen vår skal utfordre etablerte forståelser av og generere ny kunnskap om hvordan kjønn virker inn på identiteter, institusjoner, kultur og praksiser. Vi forsker blant annet på tema som berører folks hverdagsliv, som litteratur, medier, helse, arbeidsliv, vennskap og relasjoner, forteller faglig leder Wencke Mühleisen.

NÅR PAPPA ER HJEMME: I programområdet Economics of the family and childhood ser forskerne blant annet på papparollen, pappapermisjon og hvordan barns utdanning og helse påvirkes av at mor og far jobber.

Fra forskningen Mamma og sjef Kvinnelige ledere opplever mindre konflikter mellom jobb og privatliv enn sine mannlige motstykker. Det skyldes at kvinner velger å bruke mindre tid på jobben, hevder UiS-professor Knud Knudsen, som har forsket på de motstridende forventningene som finnes til arbeidsrolle og familierolle. Kollisjonen mellom forventningene, den såkalte tidsklemma, kan være større i lederjobber, som innebærer høy ytelse og stort ansvar. Knudsen har derfor studert svarene til 2000 ledere, som deltok i en studie utført av Administrativt forskningsfond (AFF). Knudsen konkluderer med at kvinnelige ledere invisterer mindre tid i jobbrollen enn mannlige ledere. De jobber gjerne mer effektivt og planlegger dagene bedre.

Leder: Wencke Mühleisen. Oppstart: juni 2009. Forskere ved UiS: 6. Eksterne forskere: 2. Ph.d.-kandidater: 3

Tverrfaglig kjønnsforskning Programområdet for tverrfaglig kjønnsforskning fokufor forskning serer på kjønn som en viktig analytisk kategori for å forstå kulturelle og sosiale prosesser. Forskningen retter søkelyset mot hvordan kjønn henger sammen med individuelle, kollektive og institusjonelle identiteter. I 2009 publiserte forskerne i programområdet flere vitenskaplige artikler og kapitler i bøker, og Wencke Mühleisen var også bidragsyter til og medredaktør for boka Norske seksualiteter. I boka drøftes koblinger mellom seksualitet og det å være norsk. Blant annet tar boka opp temaet gjennom å se på medienes fremstilling av den norske idealkroppen, statens opp-

Programområde

20 I

skrift på et godt parforhold, ulike tolkninger av transseksualitet, holdninger til nigerianske prostituerte og regulering av kvinners seksualitet i krigstid. Lise Øzgen, som har forsket på kvinnelige musikere i barokken, bidro til en lærebok om musikkhistorie på norsk med et kapittel om barokkens instrumentalmusikk. Forskerne i nettverket var også aktive formidlere på seminarer og konferanser, på feministisk forskningskafé og i mediene. Flere av forskerne var ellers aktive i prosjektet Being together: Remaking public intimacies, et samarbeidsprosjekt finansiert av Forskningsrådet og lagt til Nettverk for tverrfaglig kjønnsforskning ved UiS.

UniverS Nr. 2 – 2010 I Spesialutgave – FoU-Rapport

det samfunnsvitenskapelige fakultet Leder: Mari Rege. Oppstart: mars 2009. Forskere ved UiS: 2 Eksterne forskere: 4. Ph.d.-kandidater: 3

Leder: Bernt Arne Ødegaard

Economics of the family and childhood

Oppstart: Januar 2009 Forskere ved UiS: 6 Eksterne forskere: 4 Ph.d-kandidater: 2

I programområdet forskes det på indirekte virkninger for forskning av deltakelse i arbeidslivet og hva den kan bety for velferdspolitikk og arbeidsmarkedspolitikk. Blant annet forskes det på hvordan barns utdanning og helse påvirkes av at mor og far jobber. I 2009 publiserte forskergruppen flere vitenskapelige artikler og et kapittel i boka Barnefattigdom om betydningen av tidlig læring for å motvirke at fattigdom går i arv. I artikkelen «The effect of plant downsizing on disability pension utilization» viser forskerne at barna får dårligere skolekarakterer når far mister jobben som følge av at bedriften legges ned i forhold til hvis mor mister jobben.

Programområde

Forskergruppen holdt også flere foredrag i inn- og utland, blant annet på konferanser. I juni arrangerte de konferansen Families and child development ved UiS, hvor flere anerkjente forskere deltok. En seminarserie om økonomi og finans har dessuten pågått gjennom hele året, og forskerne er aktive i mediene, blant annet gjennom kronikker i pressen.

Til topps

Forskergruppen med landets yngste økonomiprofessor i spissen nådde også til topps i Norges forskningsråds nye programområde VAM (Forskning om velferd, arbeidsliv og migrasjon) i 2009 og har dermed to NFR-prosjekter i drift, hvert med en støtte på 9,9 millioner kroner.

Fra forskningen Kan forutse finanskrise Bernt Arne Ødegaard ved UiS har funnet en analysemodell som kan forutse dramatiske endringer i økonomien. I en artikkel som skal publiseres i det anerkjente tidsskriftet, Journal of Finance, har professoren, sammen med to forskere i Norges Bank, avdekket en tidligere ukjent sammenheng mellom likviditeten i aksjemarkedet og økonomien som helhet. Når aksjehandelen begynner å gå tregt, kan vi i neste omgang regne med økt arbeidsledighet og nedgang i industriproduksjon og i brutto nasjonalprodukt. Dermed kan også myndighetene komme raskere på banen med tiltak, som for eksempel renteendringer. – Dette kan hjelpe oss til å forutse utviklingen i nåtid og nær framtid, sier Ødegaard.

Programområde

for forskning

Anvendt finans Programområdet i anvendt finans fokuserer på anvendte finansielle problemstillinger. Det forskes blant annet på likviditet og finansmarkeder, investeringer, innsidehandel, statlig eierskap og tapsaversjon. Forskerne i programområdet publiserte en rekke vitenskapelige artikler og konferansebidrag i 2009. De var også aktive formidlere blant annet gjennom nettstedet repec.org hvor Bernt Arne Ødegaard er redaktør. Kristoffer Eriksen og Ola Kvaløy publiserte artikkelen «Do financial advisors exchibit myopic Loss Aversion». Forskningen dreier seg om folks investeringsbeslutninger og hvordan evalueringshyppigheten av investeringer påvirker risikotaking. Funn viser at deltakerne tok signifikant mindre risiko med andres penger enn med egne penger og at de viste myopisk tapsaversjon på vegne av andre. I artikkelen Statlig eierskap på Oslo Børs viser Bernt Arne Ødegaard hvordan statlig eierskap ikke nødvendigvis er til ulempe for børsnoterte selskaper. Det er ingenting som tyder på at aksjeavkastningen påvirkes av direkte statlig eierskap.

Leder: Ola Kvaløy. Oppstart: januar 2009. Forskere ved UiS: 4. Eksterne forskere: 3

Programområde

Law and economics

Ola Kvaløy og Trond E. Olsen fikk mye oppmerksomhet for artikkelen «Endogenous verifiability and relational contracting», som ble publisert i det prestisjetunge tidsskriftet American Economic Review. I artikkelen analyseres sammenhengen mellom formelle og uformelle kontrakter. Blant annet drøfter forskerne hvordan regler for kontraktsbrudd og kvaliteten på rettssystemet påvirker uformelle, ikke-bindende avtaler mellom bedrifter eller enkeltpersoner. Kvaløy fikk også Lyses forskningspris 2009 for sitt arbeid med temaet relasjonskontrakter. Forskergruppen kom dessuten gjennom nåløyet da Norges Forskningsråd og fagkomiteen for samfunnsvitenskap delte ut midler til frittstående forskning. Programområdet har dermed to NFR-prosjekter gående, på til sammen åtte millioner kroner.

for forskning

De senere årene har økonomer vist økende interesse for juridiske problemstillinger, samtidig som jurister har blitt mer interessert i økonomiske metoder. Programområdet konsentrerer seg om problemstillinger som er i dette grenselandet mellom jus og økonomi, særlig innenfor områdene skatterett og kontraktsteori. Forskerne i programområdet har publisert flere vitenskapelige artikler og kapitler i bøker. Dessuten har professor II Ole GjemsOnstad gitt ut boka Samvirkeforetak. Det er en grunnbok som klargjør samvirkeformens økonomiske konsekvenser for foretakene og medlemmene deres.

Spesialutgave – FoU-Rapport I UniverS Nr. 2 – 2010 I

det samfunnsvitenskapelige fakultet Leder: Kari Søndenå. Oppstart: oktober 2009. Forskere ved UiS: 14. Ph.d-kandidater: 1

Demokrati, globalisering og velferd – utfordringer for barn, Programområde

for forskning

Programområdet skal generere ny kunnskap som kan bidra til å forbedre utsatte gruppers livsvilkår og være til beste for samfunnet som helhet, og det skal bidra med praksisrelevant forskning og undervisning rettet mot profesjonsutdanninger for barnevernspedagoger og sosionomer. I 2009 ble det publisert vitenskape-

Doktoren forteller

Kristin Akerjordet

Fagområde: Sykepleie Arbeidsplass: Institutt for helsefag, UiS

– Hva har du funnet ut i doktorgraden din? – Studien indikerer at emosjonell intelligens gir mødre som nylig har født, bedre evne til å takle motgang og depresjoner, noe som handler om deres selvinnsikt i form av åpenhet for følelser og evne til å mestre følelser. Kvinnene trekker også frem betydningen av sosial støtte i en sårbar tid. – Hva kan resultatet brukes til? – Forskningen kan bidra til å rette søkelyset mot nye helsefremmende tiltak, som opplæring og veiledning av helsepersonell for bedre å kunne ivareta kvinnene på en mer helhetlig måte etter barnefødsler. Studien kan også bidra til økt fokus på viktigheten av å ha selvinnsikt, evne til å mestre følelser og gode relasjonelle ferdigheter, relatert til verdibasert sykepleieledelse, veiledning, samarbeid, innovasjon og endring.

22 I UniverS Nr. 2 – 2010

lige artikler, bøker og rapporter og utviklet nye forskningsprosjekter innenfor programområdet. I artikkelen «Høyere utdanning og praksisnær forskning i profesjonsutdanningene: Et eksempel fra sosialt arbeid» presenterer Elisabeth Willumsen og Ingunn Studsrød internasjonale utdanningspolitiske føringer som vektlegger

utdanningsinstitusjonenes samfunnsansvar og borgernes deltakelse.

Barnevern og veiledning

Cecilie Omre og Liv Schjelderup har gitt ut boka Barn i barnevernet: En studie om barns deltakelse og styrkeprosesser i familieråd. I boka drøftes barns opplevelse av og deltakelse i sine egne saker

Mestring av kronisk sykdom

Programområde

for forskning

Leder:Terje A Murberg. Oppstart: juni 2009. Forskere ved UiS: 6. Ph.d-kandidater: 4 Programområdet søker å øke kunnskapen om mestring av kronisk sykdom og utvikle og prøve ut tiltak for å styrke mestring, helse og livskvalitet hos mennesker med slike sykdommer. I 2009 publiserte forskerne en rekke vitenskapelige artikler, et bokkapittel om sorg og boka Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid. I den drøftes hvordan brukermedvirkning tar form av handlinger på psykiatriske avdelinger og i distriktspsykiatriske senter.

I Spesialutgave – FoU-Rapport

I artikkelen «The meaning of family members’ presence during intensive care stay: A qualitative study» tar Elin Dysvik og hennes medforfattere for seg besøk på intensivavdelinger. Funnene viser at pasienter på intensivavdelinger ofte ønsker å begrense besøk til sengeposten, og at de bare ønsker besøk av sine nærmeste.

Verdier i livet Bjørg Oftedal, Bjørg Karlsen og Edvin Bru skrev dessuten artikkelen «Life values and

det samfunnsvitenskapelige fakultet Leder: Hildegunn Sagvaag. Oppstart: juni 2009 Forskere ved UiS: 5. Eksterne forskere: 6

familie og samfunn hos barnevernet. Oppmerksomheten rettes mot barns forståelse av sin egen hverdag og mot opplevelsen deres av å delta i beslutninger for å finne gode løsninger på sine egne og familiens problemer. Kari Søndenå og Mary Brekke har dessuten gitt ut boka Veiledningskvalitet, som handler om ulike tilnærminger til veiledning i profesjoner og profesjonsutdanninger.

Samfunnsvitenskapelig rusforskning

Programområde

for forskning

Programområdet retter seg særlig mot relasjonene mellom politikk, tjenesteyting og brukere og mot spørsmålet om hvordan vi kan forstå de sosiale, kulturelle og historiske forutsetningene for rusmiddelbruk og velferdsstatens respons. Programområdet tar utgangspunkt i eksisterende forskning ved UiS, HUSK (Høgskole- og universitetssosialkontoret i Stavanger-regionen), IRIS og KoRFor (Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest).

Veien ut av fengsel

Forskerne i programområdet gav blant annet ut rapporten Rett kurs – ut av fengselet i 2009. Rapporten er en evaluering av prøveprosjektet KompAS, som ble gjennomført ved Åna fengsel i perioden 2007– 2009. Målet med prosjektet var at alle innsatte skulle få dokumentasjon på arbeidet de gjorde under soning, og at arbeidsdeltakelsen skulle styrkes som reintegrerende faktor. Forskerne i programområdet har også

laget en rapport som tar for seg livshistoriene til ungdom med rusproblemer og inneholder refleksjoner om hjelp til behandling. En doktorgradsavhandling ved HUSK, om brukermedvirkning i sosialtjenesten, ble dessuten avsluttet i 2009, samtidig som flere doktorgradsarbeider ble påbegynt. EØS-prosjektet Addictive substance use in children and adolescents from ethnic minorities ble avsluttet med en stor konferanse i Praha i vinter.

Doktoren forteller

Britt Sætre Hansen LIVSKVALITET: For mange pasienter med kronisk sykdom er daglig trening en viktig del av livet.

self-regulation behaviours among adults with type 2 diabetes». Her undersøker de hvordan pasienter kan oppleve at viktige verdier i livet kommer i konflikt med det å regulere diabetes. I artikkelen «Inpatients’ and providers’ experiences with user involvement in inpatient mental health care» viser Marianne Storm og Larry Davidson blant annet at flere pasienter opplever få muligheter til å øve innflytelse på beslutninger om deres egen behandling, for eksempel når det gjelder medisinering.

Fagområde: Intensivsykepleie Arbeidsplass: Stavanger Universitetssjukehus – Hva har du funnet ut i doktorgraden din? – Jeg har sett på tverrfaglig samarbeid knyttet til en tverrfaglig kunnskapsbasert prosedyre for respiratoravvenning. Vi målte blant annet bruken av prosedyren i en intensivavdeling og fant at den ikke ble brukt slik det var tenkt. Vi fant at leger og sykepleiere har ulikt syn på prosedyren i tillegg til at bruken også varierer innenfor den enkelte faggruppen. Avhandlingen viser hvor viktig det er å ha en felles tverrfaglig forståelse av respiratoravvenningsprosessen, og hvor viktig det er at vi utvikler den sammen, slik at vi unngår uønskede variasjoner som forstyrrer prosessen. – Hva kan resultatet brukes til? – Respiratorbehandling berger liv, men det er også forbundet med livstruende komplikasjoner. Pasientene bør derfor ikke respiratorbehandles lenger enn høyst nødvendig. Behandlingen er også svært belastende psykisk og fysisk for pasienten og de pårørende og økonomisk kostbar for helseforetakene. Uoversiktlige og rotete prosesser virker inn på helsearbeidernes arbeidstilfredshet. Det de trenger er god faglig ledelse.

Spesialutgave – FoU-Rapport I UniverS Nr. 2 – 2010 I

det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Faglig leder: John Håkon Husøy Veiledere 2009: 7 Ph.d.-kandidater: 12 Disputaser 2009: 2

Får datamaskiner til

Doktorgrads program

Informasjonsteknologi Forskningen knyttet til doktorgradsprogrammet innen informasjonsteknologi er konsentrert om signal- og bildebehandling, kodeteori, sikker- hetsproblematikk for Internett og systemer for e-handel. I avhandlingen Dataintegrasjon ved bruk av semantiske teknologier undersøker Kari Anne Haaland Thorsen hvordan semantiske teknologier kan anvendes for å oppnå en mer fleksibel og automatisk integrasjon av data mellom ulike enheter og systemer. Thorsen har bidratt til å gjøre teknologien mer intelligent ved å utvikle autonome systemer som i større grad kan tolke data og på bakgrunn av tolkningene fatte avgjørelser på vegne av mennesker. (Se egen sak ). Son Thanh Nguyen har i sitt doktorgradsarbeid forsøkt å analysere sårbarhet og utvikle mekanismer som sørger for sikkerhet og pålitelighet i trådløse kommunikasjonsnettverk. I avhandlingen Sikker og pålitelig trådløs og ad hoc kommunikasjon har han arbeidet med å sørge for sikkerhet og pålitelighet i dynamiske og storskala distribuerte ad hoc- og sensornettverk, som brukes i mange både sivile og militære sammenhenger. Forskningen har gitt bidrag til forskjellige sider av et bredere forskningsfelt og Son Thanh Nguyen legger frem nye ideer for hvordan det er mulig å bruke identitetsbasert kryptografi for å sikre trådløs og ad hoc kommunikasjon. Hovedveileder for de to doktorgradsstudentene har vært Chunming Rong.

24 I UniverS Nr. 2 – 2010

Du forstår jo ikke hva jeg sier! kan det hende at vi sier til hverandre. Men visste du at datamaskiner også sliter med språkvansker? Det vil postdoktor Kari Anne H. Thorsen gjøre noe med. Bedre kommunikasjon mellom datasystemer kan spare industrien for store penger. Men det kan også gi deg en tv som tilbyr skreddersydde forslag til underholdning for kvelden, basert på dine personlige preferanser. Og snart tar datamaskiner over mer og mer av resonneringen for oss. Men hold an: Datamaskiner snakker da vel ikke språk? Kommuniserer ikke de utelukkende med nuller og ettall?

Språkproblemer – Jo, i utgangspunktet gjør de det. Men over dette grunnivået ligger det mange lag med stadig mer avanserte systemer, såkalte protokoller, som tolker disse nullene og ettallene, sier postdok Kari Anne H. Thorsen. – Når vi kommer opp på tilstrekkelig høyt nivå, brukes språklige merkelapper på ulike

I Spesialutgave – FoU-Rapport

data. I en adresseliste kan det for eksempel være Fornavn og Etternavn. Men slike merkelapper kan variere fra system til system, eller de kan hete det samme, men bli definert ulikt. Når det skjer, får datamaskinene rett og slett et språkproblem, sier Thorsen. Hun tok doktorgraden i informasjonsteknologi ved Institutt for elektronikk og datateknikk i fjor. Spesialfeltet hennes er semantisk teknologi. Der snakker man om ontologier, altså modeller for å beskrive og definere en felles oppfatning av virkeligheten.

Lager dataoversettelser – Avhandlingen min tok for seg oljeindustrien. Der bruker man masse faguttrykk som ikke alltid defineres likt. Du kan ha ulike faggrupper som bruker forskjellige ord på det samme, eller legger ulikt begrepsinnhold inn i

det teknisk-naturvitenskapelige fakultet

Fra forskningen

l å snakke sammen

samme ord. Hvis systemene deres skal snakke sammen, må noen lage et program som oversetter ord og uttrykk mellom systemene, forteller Thorsen. I dag må det lages en ny oversettelse for hvert nytt system man ønsker å kommunisere med. Det er her ontologiene kommer inn. De er kunnskapsbaser med definerte begreper alle systemer kan bruke. – Det kan sammenlignes med ulike språkgrupper i verden. I stedet for at du må skaffe ny tolk for hver ny nasjonalitet du skal snakke med, oversetter du til engelsk: et felles språk som alle forstår, sier Thorsen. Forskeren er ikke i tvil om at oljeindustrien kan spare store beløp på slike systemer. Men semantisk teknologi kan også tas med inn i hverdagslivet. Du kan for eksempel få beskjed på tv-skjermen om at telefonen ringer

mens du ser Dagsrevyen. Du kan få et eget værvarsel for Gran Canaria fordi det står i kalenderen din at du skal reise dit neste uke. Eller du kan bruke GPS-en på mobiltelefonen din til å fastslå hvor du er, og deretter få et sosialt nettsamfunn til å foreslå et godt spisested i nærheten, basert på preferansene i profilen din.

Mer resonnering Men det stopper ikke der. Postdoktor Kari Anne H. Thorsen tror at denne teknologien vil gjøre datamaskiner mer intelligente. – Ta en oljerigg som eksempel. Man har en borekrone som har en forventet levetid, men denne levetiden er avhengig av hvor mye og under hvilke forhold den brukes. Ulike typer data kan mates inn i et felles system som beregner borekronens levetid så nøyaktig

Ny bok om datasikkerhet Professor Chunming Rong og professor II Erdal Cayirci ved Institutt for dataog elektroteknikk har utgitt boken Security in wireless ad hoc and sensor networks. Boken har en målgruppe som omfatter både studenter og forskere i dataindustrien og dataansatte i privat og offentlig virksomhet. Mange nettverk er utsatt for angrep utenfra, og det er viktig å belyse spørsmål som dreier seg om å ta vare på sikkerheten i nettverkene. Det er også viktig å utvikle metoder som kan bidra til å forsvare nettverkene og iverksette mottiltak hvis de blir angrepet.

som mulig. Da kan systemet også varsle i forveien når man må bestille en ny. Kanskje kobler man også dette opp mot værvarslingsdata. Da kan man tenke seg at systemet registrerer at en storm er på vei, og det fremskynder bestillingen av ny borekrone i tilfelle skipstrafikken stoppes. Da har du et system som resonnerer, sier hun. Thorsen mener denne typen datasystemer blir mer aktuelle etter hvert som virkeligheten blir mer og mer komplisert. – Det er grenser for hvor mye informasjon mennesker klarer å håndtere på en gang. Etter hvert er det blitt sånn at man ofte har for mye informasjon tilgjengelig. Jeg håper at vi kommer dit at vi lar maskiner gjøre unna en del av resonneringen. Samtidig skal vi være forsiktige med å gi slipp på altfor mye av den menneskelige vurderingen, sier Kari Anne H. Thorsen. Tekst I Leiv Gunnar Lie Foto I INGRAM Vi l d u v i t e m e r ? Kari Anne H. Thorsen, Institutt for dataog elektroteknikk, UiS, tlf.: 51 83 20 24 e-post: kari.a.thorsen@uis.no

Spesialutgave – FoU-Rapport I UniverS Nr. 2 – 2010 I

det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Fra forskningen 25 millioner fra Statoils Akademiaprogram I juni undertegnet Universitetet i Stavanger en ny avtale med Statoil. Gjennom den såkalte Akademia-avtalen får Institutt for petroleumsteknologi 25 millioner kroner over en femårsperiode. De årlige fem millionene skal brukes til å stimulere til forskning og utdanning innen strategisk viktige fag- og kompetanseområde både for UiS og Statoil. Hovedmålet er å styrke og bygge ut faggruppa for bore- og brønnteknologi ved instituttet.

Doktorgrads program

Faglig leder: Reidar Bratvold. Veiledere 2009: 11. Ph.d.-kandidater: 32. Disputaser 2009: 2

Petroleumsteknologi Petroleumsteknologi er et doktorgradsprogram som tar for seg metoder og utstyr til å finne, produsere og maksimalisere verdiskapningen fra olje- og gassforekomster i undergrunnen, både på land og til havs. Edwin Andrew Chukwudeme har i sitt doktorgradsarbeid prøvd å komme frem til en bedre forståelse av de faktorene som påvirker produksjonen av asfaltisk, altså asfaltholdig, olje ved hjelp av vann og CO2flømming. I avhandlingen sin, med tittelen Investigating the factors influencing recovery of asphaltenic oil by water and miscible

26 I UniverS Nr. 2 – 2010

CO2 flooding, finner han at CO2-injisering har både økonomiske og miljømessige fordeler. Det oppstår et samspill mellom den injiserte CO2-en, reservoarformasjonen og væskene i reservoaret. Tor Henry Omland har forsket på partikkelsedimentering i væsker, en prosess som har stor innvirkning på sikkerhet og operasjonsaktivitet i bore- og brønnoperasjoner. Avhandlingen hans, med tittelen Utfelling av partikler i ikke-newtonske væsker, har bidratt til økt forståelse av partikkelsedimentering. Det er også blitt utviklet nye

I Spesialutgave – FoU-Rapport

metoder for å lage borevæsker, noe som kan bedre sikkerheten i boreoperasjoner. Omland har også utviklet metoder for å bestemme graden av partikkelsedimentering i ulike væsker. Utviklingen av disse metodene har inngått som en del av et internasjonalt standardiseringsarbeid. (Se kort intervju med Omland ). Hovedveileder for Edwin Andrew Chukwudeme har vært Aly A. Hamouda, mens Tor Henry Omland har hatt Arild Saasen som hovedveileder.

det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Fra forskningen Millioner til vindkraft Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) har fått status som Forskningssenter for miljøvennlig energi (FME). NORCOWE skal forske på teknologiske løsninger for vindmølledrift til havs. Planene innebærer en satsing på totalt 320 millioner kroner over åtte år. UiS er en av partnerne og leder en av fem arbeidspakker. Senteret ledes av Christian Michelsen Research i Bergen, Forskningsstiftelsen Unifob, universitetene i Bergen, Agder, Stavanger og Aalborg og industriforetak som Statoil og Lyse er blant partnerne.

Doktoren forteller

Doktorgradsprogram

Tor Henry Omland

Faglig leder: Jayanthe P. Liyanage. Veiledere 2009: 10 Ph.d.-kandidater: 25. Disputaser 2009: 5

Offshoreteknologi Offshoreteknologi er et doktorgradsprogram som tar for seg prinsipper, teorier og metoder for planlegging, utvikling, drift og nedbygging av teknologiske systemer og utstyr, særlig installasjoner til havs. Alsnosy Balbaas forsket i sitt doktorgradsarbeid på aktivitetsnivået i havner og hvordan det kan føre til forskjellig type og grad av forurensning. Mange havnemyndigheter ønsker å forbedre seg når det gjelder miljøovervåkning, bærekraftig utvikling, organisasjonsstyring og ledelse. I avhandlingen Managing environmental sustainability in seaports: Towards an integrated method har Balbaas utviklet en integrert metode for bedre å styre havnemiljøet i en av de større havnene i Egypt. Både miljø- og kvalitetsstyringssystem ble brukt som basis for å utvikle en metode for å identifisere forbedringsmuligheter. Xueli Gao har i sitt doktorgradsarbeid sett på produksjon og vedlikehold i kostnadskrevende industri. I sin avhandling Design for produksjonsytelse, pålitelighet, vedlikeholdsvennlighet og arktiske forhold introduserer hun en ny metode for å beregne reparasjonstid under arktiske driftsforhold. Funnene til Gao kan føre til bedre produksjonsytelse i kostnadskrevende industri. Mudiy Chandima Ratnayake har forsket på hvordan man kan måle sammenhengen mellom visjoner og oppnådde prestasjoner i industrielle produksjonssystem. I avhandlingen Styring av industrielle systemers integritet: Bærekraftighet, balansert ytelse og organisasjonell tilpasning presenteres en mekanisme for å forklare gapet mellom målsatte integritetsprestasjoner og oppnådde prestasjoner i industrier som gjør store inves-

teringer i dyre produksjonsanlegg og utstyr, og som bruker mye kapital på drift og vedlikehold. Maneesh Singh har forsket på svikt i rørledninger og vedlikehold i offshoreindustrien. I sin avhandling Evaluation of the structural integrity of corroding oil and gas pipes viser han at korrosjon fører til betydelig svekking av integriteten til en konstruksjon, noe som gjør at muligheten for svikt øker. For å begrense problemet må man bruke et effektivt inspeksjons- og vedlikeholdsprogram basert på opplevd risiko for svikt. De matematiske modellene som blir lagt frem i avhandlingen, kan brukes til å regne ut muligheten for svikt, samtidig som de tar høyde for usikkerhet, unøyaktigheter og variasjoner i inspeksjonsdataene. Atle Sjølyst-Kverneland forsket i sitt doktorgradsarbeid på aluminiumslegeringer som inneholder sink, magnesium og zirkonium. I sin avhandling Utfelling i Al-ZnMg-legeringer: Strukturanalyse ved bruk av elektronmikroskopi og synkrotronstråling bruker Sjølyst-Kverneland teknikker som tidligere ikke har vært brukt til å finne ut hvordan atomer er stablet. Større forståelse for atomær oppbygning og kjemi og for mekanismene som danner herdende partikler, kan føre til bedre framstillingsmetoder og foredlingsprosesser, særlig for aluminium legert med sink og magnesium. Jayantha P. Liyanage har vært hovedveileder for Alsnosy Balbaas, mens Tore Markeset har vært hovedveileder for Xueli Gao, Maneesh Singh og Mudiy Chandima Ratnayake. Vidar Hansen har vært hovedveileder for Atle Sjølyst-Kverneland.

Fagområde: offshoreteknologi Arbeidsplass: Statoil

– Hva har du funnet ut i doktorgraden din? – Hovedmålsettingen var å finne ut mer om partikkelsedimentering i væsker. Når man borer etter olje og gass, tilsetter man partikler til borevæsken. Det skaper økt tetthet i væsken, noe som hindrer oljen og gassen nedenfra i å strømme til overflaten og forårsake en utblåsning. I doktorgradsarbeidet mitt så jeg på hvordan ulike operasjonelle forhold, for eksempel vibrasjoner, får partiklene til å skille seg fra væsken, slik at den mister evnen til å holde tilbake oljen og gassen. Slik utskilling kalles partikkelsedimentering. – Hva kan resultatet brukes til? – Det fins i dag ingen industri- standard for hvordan man måler partikkelsedimentering. Funnene i mitt arbeid kan brukes til å vurdere hvordan ulike typer væske fungerer under ulike forhold. Det kan føre til at operatørene velger riktig borevæske til enhver tid, noe som igjen vil skape økt sikkerhet under boreoperasjoner.

Spesialutgave – FoU-Rapport I UniverS Nr. 2 – 2010 I

det teknisk-naturvitenskapelige fakultet

Faglig leder: Peter Ruoff. Veiledere 2009: 8 Ph.d.-kandidater: 20 . Disputaser 2009: 5

Doktorgrads program

Biologisk kjemi

Biologisk kjemi omfatter eksperimentelle og teoretiske metoder for å studere oppbygningen og funksjonen til celler, organeller og membraner og for å studere viktige molekyler som proteiner, nukleinsyrer og metabolitter. Polina Matre og Else Müller Jonassen har forsket på nitrogen i planter under gode næringsbetingelser, mens Kristine Marie Olsen har studert hvilke stoffer som lages når det er lite nitrogen til stede. Polina Matre disputerte med avhandlingen Proteinfosfatase 2A og regulering av nitratreduktase i planter. Ved hjelp av muterte planter klarte Matre og forskergruppen å bestemme hvilke proteiner som er involvert i reguleringen av nitrogeninnbygging. Else Müller Jonassen disputerte med avhandlingen Regulering av nitratreduktase: Lyseffekter og interagerende proteiner. Hun forsket på hvordan planter sørger for å oppnå optimal vekst. Else Müller Jonassen og forskergruppen har særlig undersøkt hvordan prosessen påvirkes av ulike typer lys. Kristine Marie Olsen disputerte med avhandlingen Miljøfaktorers regulering av flavonoidmetabolismen, spesielt nitrogen og temperatur: En undersøkelse av nøkkelenzymer i flavonoidsynteseveien hos Arabidopsis og tomat. Hensikten med

28 I UniverS Nr. 2 – 2010

avhandlingen var å undersøke hvordan genene som regulerer syntesen og innholdet av flavonoider, påvirkes av næring, temperatur og lys. Forskningsarbeidet kan få betydning for måten vi dyrker frukt og grønnsaker på. Kristin Grøsvik disputerte med avhandlingen Mutagenicity and base excision repair of spontaneously arisen DNA lesions. Avhandlingen tar for seg proteiner som reparerer ulike DNA-skader. Økt kunnskap om genene som reparerer skader i arvestoffet, kan gi bedre forståelse av hvordan kreft oppstår, og sette oss bedre i stand til å forebygge kreft. Hovedmålet i Luca Del Villanos avhandling Studier om nedbrytbare kinetiske hydratinhibitorer har vært å utvikle nyere og mer nedbrytbare såkalte kinetisk hydratinhibitorer (KHI-er). Dette er en ny måte å hindre ising i rør på – en av de største utfordringene på norsk sokkel. Ising kan tette en rørledning fullstendig og hindre olje- og gassproduksjon. Et nytt miljøvennlig KHI-produkt som kan forhindre plugging i olje- og gassledninger i miljøsensitive områder, har blitt utviklet og patentert. Cathrine Lillo har vært hovedveileder for tre av avhandlingene, mens Svein Bjelland og Malcom Kelland har vært hovedveileder for hver sin kandidat.

I Spesialutgave – FoU-Rapport

PRODUKTIV FORSKER: Malcolm Kelland vet mye om kjemiske forbindelser i naturen. Det har ført til mye god forskning, en bok og et patent.

det teknisk-naturvitenskapelige fakultet

Patente kjemikalier Førsteamanuensis Malcolm Kelland leder en forskergruppe som utvikler miljøvennlige kjemikalier for oljeindustrien. I fjor tok han patent på et nytt stoff – og skrev den reneste fagbibelen på feltet.

Leder: Malcolm Kelland Oppstart: september 2009 Forskere ved UiS: 8 Eksterne forskere: 2 Ph.d.-kandidater: 6

Programområde

for forskning

Lederen for programområdet Green Production Chemistry ved UiS er opprinnelig engelsk og har toppkarakterer fra Universitetet i Oxford. Forskergruppen hans er sannsynligvis alene i verden om å utvikle nye kjemikalier til bruk i oljeindustrien. – Mange universiteter har faggrupper som prøver ut kjente industriprodukter, men vi er de eneste som driver med utvikling av nye produkter. Denne typen forskning har før bare blitt utført av industrien selv, sier Kelland. Enten du produserer på land eller til havs, er det flust med utfordringer når oljen og gassen skal opp av reservoaret og fraktes gjennom rørledninger til et raffineri. Skumming, avleiring, ising, tæring på rør – alt dette lager problemer for operatøren. Derfor er det et stort behov for tilsetninger som kan hindre slike prosesser.

Potensial for kommersialisering I tillegg blir myndighetenes miljøkrav stadig strengere. For å bli godkjent, må kjemikaliene ha grønne egenskaper. De må blant annet være lett nedbrytbare i vann. Utvikling av nye kjemikalier har også potensial for kommersialisering. I fjor fikk Kelland innvilget patent på en spesiell type miljøvennlige proteinbaserte polymerer til beskyttelse mot gasshydratdannelse (ising) i olje- og gassledninger til havs. – Det er en ganske spesiell nisje, men for meg er det interessant å kombinere syntetisk kjemi med industriens behov, sier Kelland. Et annet av forskerens bidrag i 2009 var boken Production chemicals for the oil and gas industry. Den tar for seg 16 ulike problemstillinger innen produksjonskjemi for olje- og gassindustrien. – Det slo meg at det ikke fins en bok som tar for seg alle områder innen produksjonskjemi. Så jeg tenkte: Hvorfor ikke skrive den selv? I ettertid har jeg fått svært mange gode tilbakemeldinger på boken, sier Kelland. Tekst I Leiv Gunnar Lie Foto I Elisabeth Tønnessen Vi l d u v i t e m e r ? Malcolm Kelland, Institutt for matematikk og naturvitenskap, UiS, tlf.: 51 83 18 23 e-post: malcolm.kelland@uis.no

Green production chemistry Grønn kjemi dreier seg om å utvikle mer miljøvennlige og bærekraftige måter å frembringe kjemikalier på. Målet er kjemikalier som er mindre ressurskrevende å produsere, som er mindre skadelige, og som gir mindre avfall gjennom hele livsløpet, blant annet ved at de er mer holdbare.

Grønne kjemikalier

Programområdet er særlig rettet mot produksjonskjemi i oljeindustrien. Forskerne har i løpet av 2009 publisert vitenskapelige artikler i flere anerkjente tidsskrifter. Leder Malcolm Kelland ga også ut en bok om fagfeltet (Se egen sak ). Gruppen ble i 2009 tildelt eksterne prosjekter innenfor gasshydrat fra Akzo Nobel, ConocoPhillips, Statoil, Total, MI Swaco og Nano Chem Solutions, med et samlet budsjett på 1,2 millioner kroner. Tre av doktorgradsstudentene er eksternt finansiert.

Spesialutgave – FoU-Rapport I UniverS Nr. 2 – 2010 I

det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Faglig leder: Ragnar Tveterås. Veiledere 2009: 8. Ph.d.-kandidater: 20. Disputaser 2009: 4

Doktorgrads program

BRÅ DØD: En ung bilpassasjer har mistet livet. Visjonen om null drepte og livsvarig skadde i trafikken har vært tema for et av doktorgradsarbeidene innenfor risikostyring og samfunnssikkerhet ved UiS.

Risikostyring og samfunnssikkerhet Risikostyring og samfunnssikkerhet er et doktorgradsprogram som tar for seg utviklingen og håndteringen av ekstraordinære hendelser og påkjenninger som samfunnet utsettes for, trusler og risiko i komplekse sosiotekniske systemer, og ulike prosesser som kan svekke samfunnets institusjoner. Doktorgradsprogrammet er et samarbeid mellom Det samfunnsvitenskapelige og Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet.

Leder: Terje Aven Oppstart: januar 2009 Programområde

for forskning

Risikostyring

Programområdet Risikostyring er en del av Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet, SEROS. Se senteromtale side 40–43.

30 I UniverS Nr. 2 – 2010

Trude Berg Andersen forsket i sin doktorgrad på sjømat og naturgass som viktige eksportnæringer i internasjonale markeder. I avhandlingen Empirical studies on natural resource markets har hun brukt økonometriske teknikker for å analysere etterspørsel og produksjon i næringene. Modellene gir kvantitativ kunnskap om hvordan endringer i BNP-vekst og relative energipriser påvirker den europeiske industriens etterspørsel etter naturgass. Bjørnar Heides avhandling Monitoring major hazard risk for industrial sectors skildrer metoder for overvåking av risiko i forbindelse med storulykker i offshoresektoren, kraftforsyning og petroleumsanlegg på land. I forskningen sin har Heide videreutviklet metodikk for å kunne vurdere status og trender for trygghet på nasjonalt nivå. Visjonen om null drepte og livsvarig skadde i trafikken har vært tema for doktorgradsarbeidet til Trond Åge Langeland. I avhandlingen An interorganisational study of the zero vision in the road safety campaign viser han hvordan sentrale trafikk-

I Spesialutgave – FoU-Rapport

sikkerhetsaktører tilpasser seg nullvisjonen, og hvordan nullvisjonen er konkretisert og gitt språklig innhold. Langeland understreker betydningen av språket for endringsprosesser i samfunnet og hvordan nye initiativ kan påvirke eksisterende maktrelasjoner. Funnene kan overføres til andre endringsprosesser i samfunnet. Saule Shaidullovna Sagandykova sin avhandling Effekten av direkte utenlandsinvesteringer på mottakerlandet: Case Kazakhstan støtter teorien om at direkte utenlandsinvesteringer har gunstig virkning på lønninger og økonomisk vekst. I en større sammenheng bidrar forskningen med en teoretisk basis for utvikling av investeringsstrategi for mottakerland. Hovedveiledere for Trude Berg Andersen har vært Frank Asche og Ragnar Tveterås, mens Bjørnar Heide har hatt Terje Aven som hovedveileder. Sammen med Sigbjørn Tveterås har Asche også vært hovedveileder for Saule Shaidullovna Sagandykova. Kjell Harald Olsen har vært hovedveileder for Trond Åge Langeland.

det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Fra forskningen

På Norgestoppen i forskning Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging (IØRP) har et av landets

mest produktive forskningsmiljøer. Det viser statistikk fra Database for statistikk om høgre utdanning. I 2009 var IØRP det sjuende beste av i alt 301 produserende forskningsenheter i Norge, målt i antall publikasjonspoeng per

Leder: Ragnar Tveterås. Oppstart: juni 2009 Forskere ved UiS: 6. Eksterne forskere: 3. Ph.d.-kandidater: 3

Programområde

for forskning

Food market research

I 2009 publiserte forskergruppen internasjonale vitenskapelige artikler om alle deler av verdikjeden for mat, særlig sjømat. Gruppen satte også i gang eksperimenter og spørreundersøkelser i forbindelse med ulike matprodukter. Forskerne hadde et arbeidsseminar med FNs matvareorganisasjon FAO i forbindelse med

at de utvikler en global prisindeks for sjømat. Gruppen hadde omfattende formidlingsaktivitet nasjonalt og internasjonalt i 2009. Frank Asche og Ragnar Tveterås gikk inn som styremedlemmer i to av forsk- ningsprogrammene til Forskningsrådet, henholdsvis Havbruksprogrammet og Matprogrammet.

Leder: Chunming Rong. Oppstart: november 2008 Forskere ved UiS: 6. Eksterne forskere: 1. Ph.d.-kandidater: 10

Programområde

for forskning

Distribuerte sensorog kontrollsystemer

Programområdet forsker på datasikkerhet, mobil kommunikasjon, e-handel, distribuerte tjenester, databaser, distribuerte systemer, bioinformatikk, optimering, modellering og simulering. Forskergruppen sto for over 40 vitenskapelige publiseringer i 2009. Flere av dem var bøker eller kapitler i bøker. I tillegg leverte professor Chunming Rong et patent som vil muliggjøre en kundevennlig nettbasert salgs- og distribusjonsløsning for digitale medier.

Doktoren forteller

Trude Berg Andersen

Fagområde: industriell økonomi Arbeidsplass: OTS Markedsanalyse, Statoil

Programområdet omfatter flere forskningsfelt, blant annet forbrukeres behov for matvarer, produktivitet og kostanalyser i matsektoren, handelsbarrierer og internasjonal handelspolitikk i matmarkedet, økonomiske risikoanalyser for matsektoren og tilpasning og spredning av nye matprodukter.

Prisindeks for sjømat

ansatt. Ser man på de siste tre årene, ligger instituttet på sjette plass. – Vi har ligget høyt lenge. Det er imponerende og svært positivt for oss. Det viser at vi har dyktige og selvdrevne ansatte, sier instituttleder Hans Jacob Fevang.

I 2009 ble professor Rong valgt til styreleder av Cloud Computing Association. Nettskyer (Cloud Computing) er et viktig utviklingsområde innenfor virtuell ressursdeling i fremtidige IKT-infrastrukturer og applikasjoner.

Alarmsystem

Forskergruppen samarbeider med Stanford-universitetet om å utvikle et alarmsystem for industrielle operasjoner innen olje og gass. Flere lokale og nasjonale bedrifter skal være med i den videre utviklingen.

– Hva har du funnet ut i doktorgraden din? – Vi har sett mye på prissetting av sjømat i internasjonal handel, blant annet i eksport av klippfisk fra Norge til Portugal. Der har vi funnet en spesiell markedsstruktur som gjør at aktørene på begge sider har mulighet til å påvirke prisene. Vi har også funnet gode markedsforhold for norsk sjømat i Russland. – Hva kan resultatet brukes til? – Norsk fiskerinæring er en internasjonalt orientert næring. Over nitti prosent av norsk fiskeproduksjon blir eksportert. Med en så stor og verdifull industri er det viktig å tilegne seg mest mulig informasjon om markedene vi opererer i. Avhandlingen belyser blant annet hvorfor vi har sykliske priser i den norske oppdrettsnæringen, og hvilket prisnivå norske eksportører kan vente seg. Vi ser også på prisforhold i potensielle nye markeder for norsk sjømat. Det kan være nyttig i forbindelse med markedsføring og eksport til disse markedene.

Spesialutgave – FoU-Rapport I UniverS Nr. 2 – 2010 I

det teknisk-naturvitenskapelige fakultet

Leder: Simon Møller Oppstart: sept. 2008 Forskere ved UiS: 5 Eksterne forskere: 2 Programområde

for forskning

CORE

Fra forskningen

Centre for Organelle Research (CORE) er både et programområde og et forskningssenter. Se senteromtale side 40–43.

Prosjekt om planter Forskningsrådet har gitt Centre for Organelle Research (CORE) 8,9 millioner kroner til prosjektet FINE (functional proteomics initiative). Pengene skal finansiere 1 doktorgradsstudent, 2 postdokstillinger og utvikling av utstyr til massespektrometri og kompetanse i protein-biokjemi og orga- nellers stoffskifte. Forskerne skal studere proteinkomplekser i planteceller for å finne ut mer om hvordan de er satt sammen, og hvordan de fungerer. Prosjektet FINE ledes av professor Lutz Eichacker ved CORE. Ulike deler av prosjektet vil bli utført i henholdsvis Stavanger og München.

REDDER LIV: En hjertestarter kan redde liv. I programområdet forskes det blant annet på hjertestans og effekten av pausene man tar mellom hjertekompresjoner under gjenoppliving.

Leder: Trygve Eftestøl. Oppstart: oktober 2008 Forskere ved UiS: 8. Ph.d.-kandidater: 1 Programområde

for forskning

Biomedisinsk dataanalyse

Hovedretningene er analyse av hjertestansdata, analyse av magnetresonansavbildninger av arrvev fra infarktpasienter og analyse av biologiske data og prosesser. Forskergruppen søker å utvikle ny metodologi på områder der eksisterende metoder ikke kan brukes. I 2009 publiserte gruppen et titalls artikler i vitenskapelige tidsskrifter. Kenneth

32 I UniverS Nr. 2 – 2010

I Spesialutgave – FoU-Rapport

Gundersens artikkel i det elektroniske tidsskriftet BMC Medicine om gjenoppliving av personer med hjertestans fikk særlig mye internasjonal omtale. Med en ny type analyse kunne han slå fast at pausene man tar mellom hjertekompresjoner, reduserer sjansen for å få hjertet til å begynne å slå igjen. I artikkelen kvantifiseres den negative virkningen av slike pauser.

arkeologisk museum Fra forskningen

Skjelettfunn i Stillehavet Sommeren 2009 var Mads Ravn ved Arkeologisk museum med på utgravingen av et gammelt korallrev i Vanuatu i Stillehavet. Blant funnene var 59 skjeletter. – Dette er et banebrytende funn fordi det er det eldste og største skjelettfunnet overhodet i Stillehavet. Funnet kan være med på å løse gåten om hvem som først befolket øyriket Vanuatu for 3 000 år siden, fortalte Ravn til UniverS i fjor. Saken gikk sin seiersgang rundt i verden, og til og med National Geographic viste interesse for skjelettfunnet.

AmS-Skrifter Lisbeth Prøsch-Danielsen & Lotte Selsing: Aeolian activity during the last 9200 calendar years BP along the southwestern coastal rim of Norway

brytes. Artikler 1982. (Explode esented to English NOK 100,-

83: ceramic hods.

. (Collected ISBN 82-

elsamling II. glish, three pp.

vskikk på e. Death and Cemetery, Hå in sh summary.)

el Form and . 143 pp.

00: The ment of the ay. 52 pp.

nary Botany K 110,-

port to Norway

archaeology. way 1700-500 50,-

cauldrons in OK 130,-

dies along the hasise on three p.

Aeolian ars BP along 96 pp.

Lisbeth Prøsch-Danielsen & Lotte Selsing

Aeolian activity during the last 9200 calendar years BP along the southwestern coastal rim of Norway

Meir forsking på AM Arkeologisk museum er eit tverrfagleg museum som driv med sikring, bevaring, forsking og formidling. Hovudområda er forhistorisk tid og mellomalderen. Forskingsstaben ved museet har kompetanse innafor arkeologi, nyare tids kulturhistorie, naturhistorie og museumsfaglege område. Det blir lagt stor vekt på forholdet mellom menneske og natur gjennom historia og på kjeldevern og metodeutvikling. Arkeologisk museum har ein unik forskingskompetanse på forhistorie i regionen.

Publiseringspoeng

AmS-Skrifter 21

ISSN 0800-0816 8-82-7760-142-7 UDK 551.35

AmS-Varia Marianne Nitter og Einar S. Pedersen (red.): Tverrfaglige perspekTiver

tverrfaglige perspektiver En presentasjon av fire utvalgte hus fra Forsandmoen 2007. Klimarom: Klimaets avhengighet av skala og landskap. Historieformidling og historiebevissthet: Den utfordrende fortellingen om den fjerne fortiden. Evig eies kun det tapte – med alle sine hemmeligheter. Refleksjoner rundt en gjenstand av kleberstein funnet ved Håelva på Jæren. The identity of Vlfberht and how the swords with his signature were spread in Europe. Norwegian dendrochronology; almost a victim of the Black Death. Skjevtrekantene fra Fiskåvatnet – en preliminær presentasjon av mikrolittmaterialet fra en heller ved Fiskåvatnet, Karmøy kommune, Rogaland. Hammel – en jernalderplads i Østjylland. Tverrfaglig innfallsvinkel til verneprognoser og vernestrategi for maritime kulturminner knyttet til anløpsplasser og leder fra jernalder og middelalder. Økser, amuletter og overtro: En steinalderøks i jernaldergrav på Avaldsnes, Karmøy. Bebyggelse, landskap og lokalklima.

AmS-Varia 49

32-6306 60-140-3 902/903

Samanslåinga med UiS har vore svært gunstig for forskingsaktiviteten ved museet. Museet er blitt ein del av eit større fag- og universitetsmiljø og har fått tilgang til fleire forskingsmidlar. I mars 2009 blei det gjeve ekstraordinære forskingsmidlar på kroner 100 000 til kvinneinitiert forsking. Mesteparten av midlane gjekk til å ferdigstille prosjekt og til å gje ut fleire vitskaplege publikasjonar. AmS-Skrifter 21 blei gjeve ut fullt finansiert av kvinneinitierte midlar. Frå 2009 er forskingsresultata til museet registrerte i det nasjonale forskingsdokumentasjonssystemet ForskDok, og talet på publiseringspoeng dobla seg frå 2008 til 2009. Samtidig blei det gjeve ein auke i basisløyvinga som gjer at midlane frå 2008 har auka med meir enn 100 prosent for året 2010. Det blir no arbeidd med ein forskingsstrategisk plan.

Vitskaplege seriar Marianne Nitter og Einar S. Pedersen (red.)

POENG: Arkeologisk museum ga ut 11 publikasjonar i 2009 som resulterte i 17 publiseringspoeng.

Redaksjonsutvalet gav i 2009 ut AmS-Varia 49, Tverrfaglige perspektiv med elleve artiklar skrivne av interne og eksterne forfattarar. I tillegg til å vere ein arena for dei tilsette forskarane ønskjer museet òg eksterne forfattarar velkomne til å publisere forskingsresultata sine her. Museet gav òg ut

AmS-Skrifter 21: Aeolian activity during the last 9,200 calender years PB along the southwestern coastal rim of Norway av Lotte Selsing og Lisbeth Prøsch-Danielsen. AmS-Varia, AmS-Skrifter og AmS-Rapport er godkjende vitskaplege seriar og gjev publiseringspoeng.

Internt forskingsråd Forskingsrådet fordeler reisemidlar, driftsmidlar og midlar til oppretting av nye forskingsprosjekt. Rådet gjev òg forskarane tilbakemeldingar på søknader som skal sendast til andre instansar. Arkeologisk museum hadde 28 pågåande forskingsprosjekt i 2009. Dei blir kvalitetssikra og vurderte to gonger i året på møta i det interne forskingsrådet. I løpet av året blei det halde ni førelesingar i den interne førelesingsrekkja til museet, Forskingsforum, med førelesarar både frå UiS og frå Danmark og USA.

Forskarnettverk I 2009 søkte dei arkeologiske universitetsmusea om midlar frå Noregs forskingsråd til to område, eitt i museologi og eitt i arkeologi. Begge søknadane fekk tilslag. Arkeologisk museum koordinerer satsinga på nettverk i jordbruksarkeologi som fekk ei løyving på 600 000 kroner. I løpet av året arbeidde museet med planlegginga av eit internasjonalt seminar om reinsdyrjakt i tidleg steinalder og eit forskingsprosjekt om vikingtid. Museet arbeider òg med å skape ei tettare tilknyting til fleire avdelingar ved UiS, blant anna Det teknisk-naturvitskaplege fakultetet og Institutt for kultur- og språkvitskap. I denne samanhengen har museet ein del møte med det tyske forskingsinstituttet Zentrum für Baltische und Skandinavische Archäologie (ZBSA).

Spesialutgave – FoU-Rapport I UniverS Nr. 2 – 2010 I

Fra forskningen

arkeologisk museum

Lykkeskillinger i altertavlen Malerikonservatorene ved Arkeologisk museum gjorde store øyne da de ved hjelp av røntgenfotografi oppdaget to mynter fra 1600-tallet inni altertavlen til Borgund stavkirke. Funnet er svært uvanlig og har kanskje avdekket en hittil ukjent offerpraksis i norske kirker. Når man restaurerer kirkeinventar, blir ofte maleriene demontert fra altertavler og prekestoler og røntgenfotografert uten inventaret. Malerikonservatorene vil fremover også undersøke annet kirkeinteriør for mynter. På den måten kan vi få svar på om myntoffer i kirkeinventar var en vanlig tradisjon.

Sand som flyge kan

Hullene som endret norsk historie Tilfeldigheter gjorde at arkeologer i 1980 fant spor etter bosetninger i Forsand i Ryfylke i Rogaland. Utallige stolpehull under markene på Landa skulle snu opp ned på oppfatningen av hvordan nordmenn bodde og levde for 3 000 år siden. Landa er unik i norsk sammenheng, og arkeolog Trond Løken avsluttet i 2009 et tretti års langt engasjement i den forhistoriske landsbyen. – Utgravingene på Forsandmoen har betydd mye for senere arbeid i felten. For første gang i Norge fjernet de all matjorden på markene med gravemaskin. Vi fikk en tidobling i effektivitet. Nå foregår flere titalls utgravinger av denne sorten i Norge hvert år, forteller Løken.

34 I UniverS Nr. 2 – 2010

I VINDEN: Botaniker Lisbeth Prøsch-Danielsen og geolog Lotte Selsing ved Arkeologisk museum forsker på hvordan sanden beveger seg med vinden på Jæren.

Langs kysten av Jæren har sanden fløyet eller flyktet i over ni tusen år. Ny forskning viser at sandflukten kommer av endringer i havnivå og av menneskelige aktiviteter. Arbeidet med sandflukt som opphav til sandsletter er nytt både i nasjonal og internasjonal sammenheng. Forskere fra blant annet Danmark, Nederland og Polen jobber med sandflukt, men de fleste konsentrerer seg om dyneområdet, det vil si den sanden som ligger nær stranden, og ikke på sandslettene innenfor. – Sanddyner er dynamiske. Vi vet ikke hvor gamle de er. De kan være fra i fjor for alt vi vet. Sandslettene er mye eldre og mer stabile. De tynne organiske lagene

I Spesialutgave – FoU-Rapport

viser stabilitet og er derfor mer attraktive å studere for å finne ut mer om sandflukt i forhistorien, forklarer botaniker Lisbeth Prøsch-Danielsen ved Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger. Sammen med kollega geolog Lotte Selsing studerer hun transport av sand til sandslettene som ligger innenfor sanddynene langs strendene på Jæren, og ser på hvor lenge sandflukten har foregått, i hvilke områder den er utbredt, og hva flukten skyldes. Forskningsarbeidet bygger på data og materiale fra tverrfaglige

arkeologisk museum

undersøkelser gjort på Arkeologisk museum de siste femti årene.

Lettere å finne kulturminner – Landskapet på Jæren er totalt forandret på grunn av flygesanden, og den opprinnelige topografien er skjult. Det har derfor vært vanskelig å fastslå hvor de forhistoriske boplassene kunne ligge i de områdene som er dekket av flygesand. Men nå er vi kommet et skritt videre. De nye forskningsresultatene vil gjøre det lettere å lage prognoser for hvor kulturminner kan finnes, forklarer PrøschDanielsen og Selsing. Forskningen på sandflukt kan brukes i mange ulike sammenhenger. Den vil særlig være nyttig for videre forskning ved

Arkeologisk museum og for museets samarbeid med Rogaland fylkeskommune om planlegging av utgravingsprosjekter.

Forhistorisk flygesand Flygesand består av sandpartikler, vanligvis av kvarts, som er blitt transportert med vinden. – Sandpartikler som er blitt flyttet rundt med vinden over lengre tid, får en karakteristisk matt overflate fordi partiklene kolliderer og blir avrundete etter hvert. Vinden må ha en viss styrke, rundt 12–15 meter per sekund, for å holde sandkornene i bevegelse. Denne vindstyrken kan oppstå året rundt på Jæren, sier Selsing. Tidligere arkeologiske undersøkelser og

flere utgravinger viser at flygesandaktivitet går langt tilbake i tid. Enkelte steder kan man finne et lag med flygesand som er flere meter tykt, og enkelte dateringer viser at flygesandaktiviteten pågikk også for ni tusen år siden. – Ved utvidelsen av Stavanger flyplass på 1980-tallet ble et stort område undersøkt arkeologisk. Det lå hele to meter med sand over den arkeologiske lokaliteten. Sanden har rett og slett jevnet ut hele landskapet, sier Selsing.

Havnivå og menneskelige aktiviteter Ifølge de to forskerne skyldes den store sandflukten på Jæren i hovedsak endringer i havnivået og menneskelige aktiviteter som har påvirket det lokale vindklimaet. 

Spesialutgave – FoU-Rapport I UniverS Nr. 2 – 2010 I

arkeologisk museum

– Det er vanskelig å forestille seg det i dag, men i eldre steinalder var Jæren dekket av en tett løvskog, Botaniker Lisbeth Prøsch-Danielsen.

– For mellom 7 500 og 5 500 år siden stod havet så høyt at kystlinjen enkelte steder gikk en kilometer lenger inn i landet enn det den gjør i dag. De store, grunne fjordene og elvemunningene ble fylt med sand som tidligere hadde blitt lagt igjen ved kysten og i havet under siste del av istiden. Det er denne sanden som er opphavet til sandstrendene langs Jæren. Da havnivået igjen sank, ble store sandområder blottlagt, og vinden fikk fritt spillerom med sedimentene, sier PrøschDanielsen. – For at sandflukt skal kunne finne sted, er det flere faktorer som må være til stede. Det må finnes tilgjengelig sandig materiale, manglende vegetasjonsdekke og en god porsjon vind for å sette sanden i bevegelse. Ved Salthelleren på Ogna er det spor etter sandflukt allerede for rundt sju tusen år siden. Det var før jærbuen hadde begynt å drive jordbruk, sier Prøsch-Danielsen. Hun legger til at menneskelige aktiviteter i tillegg har bidratt til at vegetasjonsdekket ble ødelagt slik at vinden lettere fikk tak i sanden, og at sandflukten derfor ble mer utbredt opp gjennom tidene.

Skogen på Jæren forsvinner – Det er vanskelig å forestille seg det i dag, men i eldre steinalder var Jæren dekket av en tett løvskog, sier Prøsch-Danielsen. Rogalendingens formødre og forfedre begynte å hogge ned og brenne skogen for å skaffe beite til buskapen sin, som bestod av sauer, geiter og kyr. Resultatet ble store arealer med lynghei som ble skjøttet ved jevnlig sviing og beiting. I løpet av 1 500 år var skogen på Jæren borte. Lyngheiene dominerte landskapet på Jæren helt frem til andre verdenskrig. Først da skjøt det moderne jordbruket fart. – Den menneskeskapte overgangen fra løvskog til lynghei endret det lokale klimaet sterkt, særlig langs kysten. Den kraftige vinden fra havet møtte ingen motstand, og på grunn av nedkjølingseffekten av vinden virket temperaturen lavere, sier Selsing.

Jordbruket bidrar til sandflukt Da jordbruket kom til Rogaland for 4 000 år siden, økte sandflukten ytterligere. I tillegg ble menneskene bofaste, og dermed ble miljøet mer sårbart for erosjon og forørkning.

36 I UniverS Nr. 2 – 2010

LAG PÅ LAG: – Ved utvidelsen av Stavanger flyplass på 1980-tallet ble et stort område undersøkt arkeologisk. Det lå hele to meter med sand over den arkeologiske lokaliteten. Sanden har rett og slett jevnet ut hele landskapet, sier geolog Lotte Selsing.

– Sandpartikler som er blitt flyttet rundt med vinden over lengre tid, får en karakteristisk matt overflate fordi partiklene kolliderer og blir avrundete etter hvert.

Geolog Lotte Selsing

– Da de første bøndene pløyde åkrene sine for å så bygg og hvete, rev de opp jordsmonnet og blottla sanden under, sier de to forskerne. Dermed fikk vinden tak i sanden, og sandflukten var et faktum. I jordlag fra jernalderen i Sola og på Karmøy kan forskerne til og med finne ardspor etter bøndenes pløying i jorda. De finner også tegn på at bøndene flyttet åkrene sine etter som de gamle ble dekket av sand og dyrkningsforholdene ble ødelagt. – Sandflukten hadde stor effekt på selve landskapet og påvirket nok også familieenhetene og samfunnet sterkt, sier PrøschDanielsen og Selsing.

Fjerningen av skogen hadde stor innvirkning både på det lokale klimaet og på miljøet i området. Forskerne ser klare paralleller til miljø- og klimaendringene i dag. – Den største forskjellen mellom de menneskeskapte miljøendringene i forhistorien og nåtiden er likevel at de moderne inngrepene er så mye mer vidtrekkende og så mye vanskeligere å lege, sier Selsing. Både sandflukten og dyptgripende endringer i jærlandskapet fortsatte utover middelalderen og helt opp i nyere tid. – Sandflukten på Jæren skapte lokale lommer av forørkning. Det er få steder i Norge hvor forskerne finner liknende tilfeller. Et av dem er Kvitsanden på Røros, som er landets eneste innlandsørken. Området ble ørken først etter at skogen ble hugget ned for at trevirket skulle brukes til gruvedriften, forklarer Prøsch-Danielsen. Tekst I Berit Ellingsen Foto I Elisabeth Tønnessen, Terje Tveit Vi l d u v i t e m e r ? Lotte Selsing, Arkeologisk museum, UiS tlf.: 51 83 26 69, e-post: lotte.selsing@uis.no Lisbeth Prøsch-Danielsen, tlf.: 51 83 26 68 e-post: lisbeth.prosch-danielsen@uis.no

Miljøendringer i forhistorien Ved utgravingene ved Stavanger flyplass viste en jordprofil vekslende sand- og jordlag. Det tyder på en veksling mellom ustabile og stabile perioder i det tidlige landbruket på Jæren. – Lærdommen om at for hard utnytting av jordsmonnet ødela livsgrunnlaget, satt nok ikke så lenge i hos den forhistoriske bonden. Fristelsen til kortsiktig gevinst ble for stor, sier Prøsch-Danielsen.

I Spesialutgave – FoU-Rapport

Forskningsresultatene er publisert i «Aeolian activity during the last 9,200 calendar years BP along the southwestern coastal rim of Norway» av Lisbeth Prøsch-Danielsen og Lotte Selsing, AmS-Skrifter 21, 2009. AmS-Skrifter gis ut av Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger.

FAKTA

prekubator

Oljeperler kan hindre husbrannar

NYTTIGE PERLER: Nei, det er ikkje kaffibønner. Bitumen kan formast til små perler og frysast ned og vips så har du ein ny og god metode for taktekking og brosteinsbygging.

Stoffet bitumen er ein del av råolje og blir brukt i asfalt og takpapp og til å halde på plass gatestein. Når ein skal bruke stoffet, er det vanleg å varme det opp så det blir flytande. Ein ny metode for behandling av bitumen kan gjere bruken av stoffet enklare, spare energi og hindre ulukker. Metoden går ut på at bitumen blir forma til små perler og fryst ned. Perlene smeltar ved eit par minusgrader, og det er ikkje naudsynt å varme dei meir opp.

Lovande labforsøk

John Charles Grønli, laboratorieleiar ved Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi, har stifta selskapet Solid Solution saman med Prekubator, Ipark og IRIS Forskningsinvest. Planlegginga av bruken av bitumenperler ved taktekking er enno i startfasen. – Vi har gjort innleiande labforsøk med stoffet som ser lovande ut. I forsøka finn vi ut kor fort dei ulike kulene smeltar, og kva typar som eignar seg best, seier Grønli.

Like ved Det teknisk-naturvitskaplege fakultetet ligg eit lite felt med gatestein som er festa med bitumenperler. Ideen til den nye behandlinga av råstoffet fekk Grønli etter at han hadde vore på eit møte hos Vegvesenet i Bergen om bruk av gatestein. Over heile landet hadde det vore eit problem at gatesteinen losna. Det har vore mest vanleg å nytte sand for å få gatestein til å sitje fast. Problemet med sanden er at han blir vaska ut av regnet, og då blir steinane lause når bussane køyrer over dei. Det har blitt nytta bitumen i fuger mellom gatestein før òg, men prosessen med å helle det flytande stoffet ned mellom gatesteinane er tidkrevjande. – Med bitumenperler kan stoffet kostast ned i fugene. Det er enklare og tek mindre tid enn å helle flytande stoff ned mellom steinane. I tillegg sparer vi energi fordi vi slepp å varme opp stoffet, seier Grønli. Tekst I Ida Gudjonsson Foto I Elisabeth Tønnessen

Prekubator er eit såkalla teknologioverføringskontor eigd av UiS, IRIS, SUS, Nofima Norconserv, Næringsrådet i Rogaland og Ipark. Prekubator har i 2009 fått inn 16 idear frå forskarar ved UiS og åtte prosjekt blir fylgd opp. Ni patentar er i boks – fire innan vindteknologi, tre innan bygg og anlegg og to innan IKT. John Grønli er anten oppfinnar eller medoppfinnar av fem av dei ni patentane. Det er også han som står bak den eine Prekubator-kommersialiseringa frå UiS – Solid Solution.

FAKTA

Kvart år brenn fleire industribygg ned fordi det blir brukt open eld når taka skal tekkjast. Ein ny metode for behandling av materialet og råstoffet bitumen kan hindre brann.

Vi l d u v i t e m e i r ? John Charles Grønli, Det teknisknaturvitskaplege fakultet, tlf.: 51 83 19 19 e-post: john.gronli@uis.no

IRIS – International ResEarch Institute of Stavanger

Forskning ved IRIS i 2009 Antall ansatte: 222 Vitenskapelig ansatte: 158 Omsetning: 285 mill. kr Forskningsinstituttet IRIS er eid av UiS og stiftelsen Rogalandsforskning. Det består av fire forskningsavdelinger, IRIS Forskningsinvest og tilknyttede datterselskap. FoU-aktiviteten omfatter både oppdragsforskning og grunnforskning. Målet er å være med på å fylle samfunnet sitt behov for kunnskap og idéutvikling og industriens behov for innovative løsninger. De sentrale forskningsområdene ved IRIS i 2009 gjenspeilte instituttets mål om å bidra til å løse vår tids utfordringer innenfor energi, miljø og samfunn. Klimautfordringer og økt globalt energibehov har ført til at IRIS har dreid forskningen i retning av mer effektiv og miljømessig produksjon av olje og gass, håndtering av CO2-utslipp, fornybar energi og energieffektivisering i samspillet mellom dagens og morgendagens energiformer.

Økt utvinning og CO2-lagring

Instituttets vitenskapelige nøkkelkompetanse innen petroleum er reflektert i to av tre strategiske satsinger. Automatisert boring innebærer styring og kontroll av boreprosessen slik at den kan gjøres sikrere og mer effektiv. Forskningen innen flerfaset reservoarstrømning dreier seg blant annet om økt oljeutvinning og kontinuerlig oppdatering av reservoarmodeller. Disse satsingene er nå utviklet til også å innbefatte dyp geotermi og lagring av CO2. Energiproduksjon medfører store miljømessige utfordringer. Det tredje strategiske satsingsområdet, integrert marin miljøforskning, har som mål å få frem kunnskap om og utvikle verktøy for sikker og kostnadseffektiv overvåking av økosystemene i havet.

Biomarkører

IRIS har et sterkt forskningsmiljø knyttet til biomarkører og har etablert et nyskapende teknologi- selskap for tidlig varsling av miljømessig skadelig aktivitet. (Se egen sak ). I tillegg har IRIS i 2009 hatt betydelige aktiviteter innenfor bioteknologisk næringsrettet forskning med vekt på utvikling av diagnostiske proteiner, oljerelatert mikrobiologi og proteinproduksjon.

Samfunn og globalisering

Samfunnsaktivitetene ved IRIS er knyttet til politikkutforming, utvikling i arbeidslivet og tilgrensende institusjoner og omstilling og utvikling av organisasjoner og bedrifter. I 2009 ble arbeidet med den vitenskapelige toppsatsingen Samfunn og globalisering: Ny dynamikk knyttet til økende internasjonalisering påbegynt. Satsingen operasjonaliseres innenfor programmene Organizational studies in a global working life og Negotiating demo- cracy.

38 I UniverS Nr. 2 – 2010

IRIS – International ResEarch Institute of Stavanger

Blåskjel avslører forureining Blåskjel reagerer raskt på endringar i miljøet. Med å måle hjartefrekvensen og kor ofte skjela opnar og lukkar seg, kan forskarane finne ut om eit område i havet er forureina med miljøgifter. I ein tank med det latinske namnet Mytilus edulis skrive på, ligg det klyngjer av blåskjel. Vi er i pilothallen til IRIS Biomiljø på miljøforskingsstasjonen Akvamiljø som ligg på Mekjarvik. Skjela er blant dei artane som blir brukt mest i den forskinga som går føre seg her på effektar av forureining. Ved hjelp av blåskjela kan ein finne ut kva som skjer når giftige stoff kjem ut i naturen.

Filtrerer vatn

MÅLAR BLÅSKJELAS HJARTERYTME: Forskarane ved IRIS Biomiljø set sensorar på blåskjela og undersøkjer hjarterytmen deira for å få svar på kor forureina det er der blåskjela held til.

På IRIS Biomiljø forskar dei særleg på korleis oljeutslepp verkar på miljøet. Blåskjel lever av mikroskopiske planktonalgar, og kvart skjel kan filtrere opptil seksti liter vatn i døgnet for å få tak i algane. Grunnen til at blåskjel er gunstige å bruke i miljøforsking, er at dei tek så lett opp miljøgifter frå sjøen. Ein annan fordel er at skjela, i motsetning til fisk, sit fast, og at dei difor kan seie noko om miljøtilhøva på ein bestemt stad i sjøen. Forskarane undersøkjer korleis blåskjela responderer på miljøgift. Dei biologiske responsane som fortel om miljøet skjela lever i, blir kalla biomarkørar. – Med å studere blåskjela kan vi enkelt finne ut kor stor del av eit område som er forureina. Undersøkingane kan avdekkje korleis blåskjela reagerer på stoff som olje over lengre tid. Vi set sensorar på skjela og undersøkjer hjarterytmen deira og kor ofte dei opnar og lukkar seg. Så kan vi samanlikne dei med andre skjel frå eit reint kontrollområde der vi veit at skjela er friske, seier Jonny Beyer, seniorforskar ved IRIS Biomiljø

og førsteamanuensis II ved Universitetet i Stavanger.

Finn PAH-er i blåskjel IRIS Biomiljø ønskjer særleg å gjere undersøkingar av blåskjel og fisk i Karmsundet. Sommaren 2009 måtte Hydro Aluminium leggje ned Søderberg-fabrikken på Karmøy. Undersøkingar IRIS hadde gjort, påviste høge konsentrasjonar av det kreftframkallande stoffet polyaromatiske hydrokarbon (kPAH) i sjøen utanfor fabrikken, der sjøvatn frå reinseanlegget til fabrikken blei sleppt ut. Typen kPAH som vart funne, var blant anna benzo[a]pyren. Dette stoffet har vore studert mykje med tanke på kreftframkalling hos menneske. Forskarane fann kPAH og miljøskadar frå desse stoffa med å gjere analysar av blåskjel, leppefisk og torsk i Karmsundet. I dag er det ulovleg å fange sjødyr i Karmsundet for å selje dei. No ønskjer IRIS å undersøkje utviklinga i området. – Vi vil gjerne finne ut kor lang tid det tek før tilstanden blir betre og ein igjen kan fange fisk, krabbe og blåskjel i Karmsundet for eige konsum eller sal, seier Beyer.

Tekst I Ida Gudjonsson Foto I Elisabeth Tønnessen Vi l d u v i t e m e i r ? Jonny Beyer, IRIS/UiS, tlf.: 51 87 55 07 e-post: jonny.beyer@iris.no

Spesialutgave – FoU-Rapport I UniverS Nr. 2 – 2010 I

Forskingssenter ved uis

CIAM forbereder etablering av National Centre of Expertise (NCE) for bore- og brønnoperasjonar. Foto: INGRAM

Verdiskaping i Senter for åtferdsforsking – SAF SAF er eit statleg forskingsbasert spesialpedagogisk kompetansesenter ved Det humanistiske fakultet som har som mål å utvikle og formidle kompetanse innan feltet psykososiale vanskar blant born og unge. Sjå senteret sine nøkkeltal frå 2009 på side 4–5 og omtale av programområdet om barnehagens og skulens evne til å kompensere for sårbarheit i høve til born og unges psyksosiale utvikling på side 12 i denne rapporten.

Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking – Lesesenteret Senteret ved Det humanistiske fakultet har oppgåver som landsdekkjande kompetansesenter for dei som slit med lese- og skrivevanskar og har blant anna nasjonale oppgåver knytt til leseopplæring og leseutvikling. Sjå senteret sine nøkkeltal frå 2009 på side 4–5 og omtale av programområdet om lesing, skriving og rekning i eit livsløpsperspektiv på side 8 i denne rapporten.

Centre for Industrial Asset Management – CIAM Senter for industriell teknologi og driftsleiing hjelper industri og offentlege institusjonar med å utvikle seg innafor driftsleiing og produksjonsstyring. CIAM er eit resultat av eit samarbeid mellom UiS og fleire partnarar i industrien, næringslivet og forvaltinga.

40 I UniverS Nr. 2 – 2010

I Spesialutgave – FoU-Rapport

Målsetjinga til senteret er å bidra til auka verdiskaping og konkurransekraft ved å effektivisere drifta til verksemdene og forbetre styringa av produksjons- og prosessanlegga deira. CIAM har sju ulike kunnskapsområde: livssykluskostnader og økonomiske vurderingar, organisatoriske og menneskelege faktorar, teknisk integritet og risikostyring, endringsleiing og kunnskaps- og kvalitetsstyring, informasjonsstyring, IT-system og arbeids- og avgjerdsprosessar, industrielle tenester og integrert logistikkstyring og teknikkar og metodikkar. I 2009 søkte senteret om å få etablere Arena-programmet Next Generation Smart Assets. Senteret har òg førebudd etableringa av eit senter for framifrå forsking innafor bore- brønnoperasjonar. Arenaprogrammet har Innovasjon Noreg, SIVA og Noregs forskingsråd som eigarar og tilbyr finansiell og fagleg støtte til utvikling av regionale næringsnettverk. I 2009 byrja CIAM førebuingane til organiseringa av den internasjonale COMADEM-konferansen i 2011, som blir arrangert i samarbeid med Det Norske Veritas. Konferansen skal ta føre seg feildiagnostisering, risiko, driftssikkerheit og vedlikehald.

Centre for Organelle Research – CORE CORE har som mål å forstå dei molekylære og cellulære funksjonane til organellar i ulike organismar. Organeller er små einingar som finst i alle celler i levande organismar. Senteret har i dag fem fast tilsette professorar, tre professor II og rundt førti forskarar og stipendiatar. Dei viktigaste oppgåvene til Centre for Organelle

Forskingssenter ved uis

HELSEFORSKING: CORE forskar på forsøksplanten vårskrinneblom, Arabidopsis thaliana, som kan gje ny innsikt i Parkinsons sjukdom. Foto: Elisabeth Tønnessen

KALKFORSKING: I 2009 kom Centre for Oil Recovery eit skritt vidare i forståinga av mekanisk svekking av kalk ved injeksjon av sjøvatn. Foto: Elisabeth Tønnessen

Research er forsking, forskarutdanning og formidling av kor viktig bioteknologien er for samfunnet. CORE er ein hjørnestein innafor bioteknologisatsinga regionalt, nasjonalt og internasjonalt. CORE samarbeider med Stavanger Universitetssjukehus, blant anna i eit prosjekt som skal bidra til å kjempe mot Parkinsons sjukdom. I 2009 fekk CORE 25 millionar i eksterne forskingsmidlar frå Noregs forskingsråd og Helse Vest. Senteret har samarbeidsavtalar med ei rekkje forskingslabar og universitet både i USA og i fleire land i Europa.

blei òg utvikla eit nytt erfaringsbasert masterstudium i risikostyring og samfunnssikkerheit for etter- og vidareutdanningsmarknaden. Programmet er knytt til dei sikkerheitsfaglege miljøa ved Det samfunnsvitskaplege fakultetet og Det teknisk-naturvitskaplege fakultetet.

forskingssenter Senter for risikostyring og samfunnssikkerheit – SEROS UiS sitt fagmiljø innan risikostyring og samfunnssikkerheit arbeider i aukande grad med problemstillingar som krev kompetanse på tvers av fakulteta sine fag og disiplinar. Difor er miljøet no samla i det tverrfakultære senteret SEROS. To programområde inngår i SEROS: Samfunnssikkerheit og Risikostyring. 17 forskarar frå UiS, 6 eksterne forskarar og 24 ph.d.-kandidatar er knytte til senteret. SEROS driv med både grunnforsking, bruksretta forsking og undervising retta mot ulike område. I tillegg til petroleumsverksemda er mellom anna transport og helse viktige område for senteret. SEROS samarbeider med ei rekkje fagmiljø både nasjonalt og internasjonalt. I 2009 fekk SEROS midlar til eit prosjekt om pasientsikkerheit frå EU sitt 7. rammeprogram for forsking. Det

Centre for Oil Recovery – COREC Senter for auka oljeutvinning blei etablert i 2002 i eit samarbeid mellom Universitetet i Stavanger og International Research Institute of Stavanger. Føremålet var å auke utvinninga av olje i Ekofisk-området til ConocoPhillips og andre felt på norsk kontinentalsokkel. I samband med etableringa gjekk ConocoPhillips og partnarane i Ekofisklisensen inn med 30 millionar kroner, og dei har sidan utvida kontrakten til 90 millionar kroner for forsking i ni år. Senteret står særleg sterkt internasjonalt når det gjeld auka oljeutvinning frå karbonatfelt. COREC har ved finansiering frå andre oljeselskap og Forskingsrådet auka den økonomiske ramma til 20 millionar kroner per år. Injeksjon av gass og væske, reservoarmodellering og studiar av dei mekaniske eigenskapane til kalk er sentrale forskingsområde for senteret. I 2009 kom COREC eit viktig skritt vidare i forståinga av mekanisk svekking av kalk ved injeksjon av sjøvatn. Forskinga er særleg relevant for oljefelta Ekofisk og Valhall, som er dei store kalkreservoara på norsk sokkel. Senteret har særleg arbeidd med studiar av injeksjonar av CO2 i kalkfelt for å auke utvinninga av olje i desse områda.

Spesialutgave – FoU-Rapport I UniverS Nr. 2 – 2010 I

Verdiskaping i forskingssenter

Forskingssenter ved uis

Senter for innovasjonsforsking Senter for innovasjonsforsking er etablert av Universitetet i Stavanger og International Research Institute of Stavanger. For alle regionar og økonomiar er evna til verdiskaping og velferdsutvikling avhengig av evna til innovasjon hos bedriftene og det offentlege. Senter for innovasjonsforsking skal utviklast til eit internasjonalt anerkjent forskingsmiljø og fremje samarbeidet mellom UiS og IRIS. Ambisjonen er å kvalifisere seg til status som senter for framifrå forsking i løpet av fem år. I 2008 gav senteret stønad til fem forskingsprosjekt med til saman rundt fem millionar kroner. I november 2009 blei det avgjort at to av desse skulle vidareførast for ein periode på høvesvis eitt og tre år. Konferansen Stavanger Innovation Summit ble arrangert for første gong 15. og 16. juni 2009. Nærare hundre politikarar, representantar for næringsliv og forskarar frå til saman elleve land deltok. På konferansen blei karbonnøytrale byar og strategiar for vidareutvikling av bruk av fornybare energikjelder diskutert. Professor Ragnar Tveterås tiltrer som leiar for senteret 1. juli 2010.

Centre for Sustainable Energi – CenSE Senter for berekraftig energi er eit konsortium med fire eigarar: Universitetet i Stavanger, Universitetet i Agder, International Research Institute of Stavanger og Teknova. Forskarar frå alle dei fire institusjonane skal kunne bidra. CenSE blei oppretta i 2009 og skal arbeide med fagfelta fornybar energi, det vil seie vind, sol og biobrensel, CO2-fangst og -lagring, overvakingsteknologi og modellering. I 2009 gjennomførte CenSE to førprosjekt saman med eksterne partar og næringa: Utnytting av spillvarme og Lokale energiindikatorar. CenSE er med i nettverket Creation and Operation of an EU-GCC Clean Energy Network. Nettverket er eit samarbeid mellom EU og golfstatane i Midtausten og skal intensivere samarbeidet om berekraftig energi. I 2009 utvikla CenSE og Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi eit masterprogram i berekraftig energi. Studiet startar opp i september 2010 og har 40 søkjarar.

SIMULERING: Eit viktig forskingsområde for SAFER i 2009 var simulering som pedagogisk metode i sjukepleiarutdanninga. Foto: Elisabeth Tønnessen

Stavanger Acute Medicine Foundation for Education and Research – SAFER SAFER er eit lærings- og forskingssenter som blei oppretta i eit samarbeid mellom Stavanger universitetssjukehus, Universitetet i Stavanger og Laerdal Medical AS. Føremålet med senteret er å styrkje akuttmedisinsk opplæring og pasienttryggleik. Det skal i første rekkje skje gjennom at ein stimulerer til kompetanseutvikling av personell hos dei tre initiativtakarane og samarbeidspartnarane. I samarbeidet blir det lagt til rette for forsking på læring, pasienttryggleik og klinisk praksis. SAFER inngår i eit aktivt nettverkssamarbeid med internasjonalt leiande medisinske simuleringssenter. Ved utgangen av 2009 var seks ph.d.-kandidater knytte til senteret. Dette året blei det avslutta to mastergradsprosjekt innafor høvesvis endringsleiing og helse- og sosialfag. Eit viktig forskingsområde i 2009 var kunnskapen om og kompetansen på hjarte- og lungeredning hos folk over femti. Forskinga på simulering som pedagogisk metode i sjukepleiarutdanninga bør òg nemnast. Føremålet med den er å utvikle ny kunnskap om korleis eit simuleringsbasert miljø kan fungere som ein arena for trening og læring av ferdigheiter i lagarbeid. I simuleringane nyttar ein pasientsimulatorar som snakkar, pustar og har andedrett, hjarterytme og puls. I prosjektet studerer ein alle delar av simuleringa: briefing, simulering av scenario og debriefing.

Norwegian Centre for Offshore Wind Energy – NORCOWE

SOLCELLER: CenSE skal forskas på fornybar energi, mellom anna bruk av solceller. Foto: Kjell Inge Søreide

42 I UniverS Nr. 2 – 2010

I Spesialutgave – FoU-Rapport

UiS er partnar i eit av Forskingsrådet sine forskingssenter for miljøvennleg energi. Senteret blei offisielt etablert 27. oktober 2009 og er leidd av Christian Michelsen Research i Bergen. NORCOWE forskar på teknologiske løysingar for vindmølledrift til havs. UiS vil særleg arbeide med dynamisk oppførsel av flytande vindmøller og løysingar for utplassering, drift og vedlikehald av dei. Her kan UiS og dei andre partnarane bruke erfaringane frå oljeutvinning til å få fram ei ny og meir berekraftig energikjelde.

Forskingssenter ved uis

VINDFORSKING: Norwegian Centre for Offshore Wind Industry forskar på teknologiske løysingar for vindgeneratordrift til havs. Foto: Sway

REHABILITERING: Eit viktig forskingsområde på Presenter er arbeidsretta rehabilitering. Foto: INGRAM

Risavika Gas Centre – RGS

PreSenter

Risavika Gas Centre er eit testsenter for storskalatesting av gass. RGS får naturgass direkte frå Nordsjøen under så mykje som 190 bars trykk og i mengder på opp til 10 000 standardkubikkmeter per time. Dette er unikt i Noreg og gir særskilde moglegheiter. Universitetet i Stavanger har ein professor, tre doktorgradsstipendiatar og ein postdoktor knytte til senteret. Dei driv med forsking og utvikling i tilknyting til energikonverteringsprosessar i til dømes gassturbinar, gassmotorar og brenselceller med naturgass, biogass og hydrogen som brennstoff. Forskingsinstituttet International Research Institute of Stavanger eig 25 prosent av RGS. I 2009 avslutta senteret testar av Aker Clean Carbon si mobile testeining for CO2-fangst av eksosgass. Risavika Gas Centre gjorde testar for ZEG Power. ZEG-teknologien gjer det mogleg å konvertere fossile brennstoff til hydrogen og elektrisitet med integrert CO2-fangst. Risavika Gas Centre tinga i 2009 ein hydrogenreformer for produksjon av hydrogen frå naturgass. Hydrogenet skal leverast til Risavika hamn, der ein terminaltraktor og to gaffeltruckar skal drivast med hydrogen for å unngå luftforureining i båtane. RGS tinga òg ein hydrogenreformer som skal nyttast til forsking. I 2009 tilsette RGS ein forretningsutviklar og ein driftssjef, og staben auka frå to til fem tilsette.

PreSenter skal drive tverrfagleg og tverrvitskapleg forsking på internasjonalt nivå. Senteret har særleg vekt på tiltak som kan føre til auka inkludering i arbeidslivet og til redusert sjukefråvær. PreSenter blei oppretta i januar 2009 i eit samarbeid mellom Universitetet i Stavanger, International Research Institute of Stavanger, Høgskolen i Oslo og Arbeidsforskingsinstituttet. Senteret har som mål å jobbe aktivt for å formidle kunnskapen frå både eiga og ekstern forsking til arbeidsliv, politiske miljø og andre delar av samfunnet. I 2009 sette PreSenter i gang ei rekkje nye forskingsprosjekt på temaområdet sjukefråvær, inkludering og arbeidsretta rehabilitering. Det største prosjektet tek for seg kva påverknad omorganisering har på sjukefråværet i spesialisthelsetenesta. Prosjektet har fått 12 millionar i støtte frå Forskingsrådet sitt sjukefråværsprogram. I februar 2009 arrangerte PreSenter seminaret Tilbakeføring av sjukemelde: Kvifor verkar Sherbrooke-modellen frå Canada, og kan han overførast til Noreg? Sherbrooke-modellen er eit rehabiliteringsprogram som kan vise til god effekt på tilbakeføringa av sjukemelde med muskel- og skjelettplager. Rundt hundre personar frå industri og næringsliv deltok på seminaret. Tekst I Ida Gudjonsson

ENERGIFORSKING: På Risavika Gas Centre forskar ein på energikonverteringsprosessar. Biletet viser senteret sett frå lufta

I UniverS Nr. 2 – 2010 I

B Foto: Elisabeth Tønnessen

Returadresse: UiS 4036 Stavanger

Blikk for forsking? UiS har doktorgradsstudium innanfor åtte program som alle omfattar eit breitt spekter av fagområde:

Risikostyring og samfunnstryggleik

Informasjonsteknologi

Offshoreteknologi

Petroleumsteknologi

Spesialpedagogikk

Biologisk kjemi

Lesevitskap

Leiing

Som doktorgradskandidat ved UiS får du delta i eit nyskapande forskarmiljø som satsar på verdiskaping i samarbeid med samfunns- og næringsliv.

Meir informasjon finn du på www.uis.no/forskerutdanning