Univers 2 2013

M AGAS I N F R A U N IVE R S IT E T E T I S TAVA N G E R

Rom for framtida Innovative studenter har gjort containere om til boliger.

Et kreativt spleiselag i Stavanger-regionen jobber også for å bedre boligsituasjonen. Men hvor blir det av staten?

N R . 2–2 013



Spiritisme på nettet



Grete Waitz’ dagbok



På tur 75 grader nord



Sjøsatte vindmøller

Aktuelt  R EK TO R

Finansiering og samfunnssikkerhet

S

om rektor og styreleder ved Universitetet i Stavanger vil jeg framheve to saker som er viktige for regjering og storting å merke seg i årene framover: Behovet for økt institusjonsfinansiering og etablering av et nasjonalt kompetansesenter for samfunnssikkerhet og beredskap.

«Behovet for økt institusjonsfinansiering og et nasjonalt kompetansesenter for samfunnssikkerhet og beredskap er to saker som er viktige å merke seg.»

INNHOLD

Behovet for økt statlig finansiering av universitetene i Agder, Nordland og Stavanger har vært en fanesak for våre institusjoner de senere årene. Nå har Kunnskapsdepartementet lagt ned det regjeringsoppnevnte finansieringsutvalget, og den nye regjeringen toner flagg om at det ikke skal komme flere universiteter i Norge. Det er derfor betimelig å minne om at både regjeringspartiene og deres støttepartier, Venstre og Kristelig Folkeparti, i opposisjon har pekt på historisk ulike rammevilkår og en uønsket forskjellsbehandling av de nye universitetenes forskningsinnsats sammenlignet med de gamles. Det er avgjørende at staten ivaretar de universiteter den har, og at de nye universitetene kan konkurrere på like vilkår med de gamle.

To finansielle grep må tas: Det ene er å øke forskningsfinansieringen i basis; det andre er å styrke den strategiske forskningsfinansieringen med flere rekrutteringsstillinger. Sistnevnte burde være enkelt. De nye universitetene har en stor uutnyttet veiledningskapasitet. For hver statlige stipendiat har UiS fem kompetente førsteamanuenser og professorer som kan veilede. Tilsvarende tall for UiO er 2,11 og for UiB 2,35. NTNU og UiT har 2,5 førstestillinger per statlige stipendiat. Forskjellene

forsterkes også av antall postdoc-stillinger; UiO har 22 og NTNU 15 ganger så mange statlige postdocstillinger som UiS. Den nye regjeringen framholder at de vil ha mer trygghet i hverdagen og styrke landets sikkerhet og beredskap. I høringssvaret til 22. juli-kommisjonen foreslår UiS etablering av et nasjonalt kompetansesenter for samfunnssikkerhet og beredskap. UiS har gjennom flere år utviklet studier og forskning innen risikostyring og samfunnssikkerhet. Gjennom tverrvitenskapelige samarbeid og nær kobling til offentlige etater har UiS etablert en særskilt posisjon innen dette fagfeltet, nasjonalt og internasjonalt. UiS er derfor den rette til å sitte i førersetet for et slikt senter. Et nasjonalt kompetansesenter kan spille en avgjørende rolle for et område som er preget av større kompleksitet og flere kunnskapsutfordringer enn de fleste andre.

Vi ser med forventning fram til politisk handling i årene framover, både når det gjelder institusjonsfinansiering og etablering av et nasjonalt kompetansesenter for samfunnssikkerhet og beredskap. ■

tema: studentboliger

24 Pedagog uten grenser

6 Regional dugnad for studentboliger

innovasjon

8 Innovative boliger i boks

26 Arkeologispill for barn

aktuelt

27 Feirer innovativ testrigg

10 Kronikk: Kampen om de smarteste hodene 11 UiS-vinen har fått navn og etikett 12 Klare for oljeoppdrag

28 Spinnende nyvinning 29 Smarthus for bestemor

utdanning

forskning

22 Krisehåndtering i Libanon

2 

30 75 grader nord

Forskere vil ha fiskeløft Løpsdronning med lite intervall Engasjerte på skolen, tross depresjon Dei døde lever på nettet Suksess for e-læring i sykepleie

samarbeid

univers nr. 2–2013

R E K TO R

UiS-profilen

4 Studentboliger på sparebluss

14 16 17 18 20

MARIT BOYESEN

alumni

32 Stipendiat utenom det vanlige

kulturelt 30: 75 GRADER NORD

33 Blåser i lur med bravur 34 Bok: Varig endring i skolen

Aktuelt  L ED ER

MAGASIN fra Universitetet i Stavanger MAGASINET produseres av strategiog kommunikasjonsavdelingen ved UiS to ganger i året og synliggjør universitetets forskning, formidling, undervisning og samarbeid. Ved å målbære strategiske budskap skal Univers bidra til at Universitetet i Stavanger når sine mål.

ANSVARLIG REDAKTØR: Anne Selnes anne.selnes@uis.no REDAKTØR: Silje Stangeland silje.stangeland@uis.no REDAKSJON: Ida Gudjonsson Elisabeth Hovland Leiv Gunnar Lie Elin Nyberg Karoline Reilstad Håkon Hapnes Strand Trond Egil Toft Mona Winge AD/DESIGN: Ingund Svendsen FORSIDEFOTO: Asbjørn Jensen FOTO: Asbjørn Jensen Elisabeth Tønnessen Marius Vervik TRYKK: Kai Hansen Trykkeri AS INTERNETT: www.uis.no/univers ABONNEMENT (gratis): univers@uis.no ISSN 1893-2355

UIS-VISJON: Universitetet i Stavanger skal være en drivkraft i regionens kunnskapsutvikling og et internasjonalt forskningsuniversitet med vekt på nyskaping og innovasjon.

ANNE SELNES Strategi- og kommunikasjonsdirektør Ansvarlig redaktør

Boligsituasjonen for studentene

O

gså i dette nummeret av Univers setter vi søkelyset på boligsituasjonen for studentene i Stavanger. Behovet for studentboliger er enormt. Studentene møter en langt tøffere konkurranse i det private boligmarkedet enn for få år tilbake, og i motsetning til tidligere har Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) lange ventelister for bolig hele året.

Stavanger og Sandnes har tilbudt seg å forskuttere statstilskudd til SiS-prosjekter. Det er også tatt lokale initiativ for å tenke nytt med Husbanken. UiS handler selv og leier nå boliger for å huse internasjonale studenter og en økende mengde stipendiater. Innovative studenter har designet containerboliger, som UiS eier og leier ut til stipendiater. SiS har fått med seg ressurspersoner i regionen for å samle inn penger tilsvarende det statlige tilskuddet for å få fart i boligbyggingen, og Universitetsfondet for Rogaland har gitt 10 millioner kroner til dette prosjektet.

Nå frir innsamlingskomiteen til regionens næringsliv.

Dekningsgraden av studentboliger i Stavanger bygd med tilsagn fra staten, er den laveste i landet. SiS har bare boliger til 12 prosent av studentene. Utleieprisene i privatmarkedet er de høyeste i landet, ifølge Statistisk Sentralbyrå. De har skutt i været i takt med velstandsutviklingen og det høye lønnsnivået i regionen og gjort at færre har behov for å leie ut deler av privatboligen sin. Derfor konkurrerer studentene nå i større grad med lønnsmottakere og arbeidspendlere fra innog utland med langt større betalingsevne, i et boligmarked uten store leiegårder som andre byer har.

Vi slutter oss til frieriet fra SiS. UiS er største leverandør til regionens arbeidsliv av arbeidstakere med høyere utdanning. Det er derfor vårt håp at næringslivet vil støtte SiS-prosjektet for bygging av flere studentboliger. Det vil i neste omgang komme næringslivet selv til gode gjennom større tilgang på kvalifisert arbeidskraft.

Dette er selvfølgelig en stor utfordring for UiS både i forhold til rekruttering av studenter fra andre steder i landet og fra utlandet. Myndighetene har bestemt at internasjonale studenter må ha et sted å bo før de kan komme til Norge og Stavanger for å studere.

Nasjonale politikere har likevel det største ansvaret i form av tilsagn til bygging av studentboliger. En storstilt satsing på bygging av studentboliger vil virke prisdempende på boligmarkedet. Vi appellerer til politikerne om å være seg sitt ansvar bevisst ved å ta hensyn til våre spesielle lokale forhold ved neste tildeling. Lokale forhold er nevnt spesielt i kriteriene for statlige tildelinger. Neste sjanse til å gjøre dette er i 2014. ■

I en slik situasjon tar Stavanger-regionen selv grep. Kommuner og fylkeskommunen har tradisjon for å stille med gratis tomter, og

«Det er vårt håp at næringslivet vil støtte SiSprosjektet for bygging av flere studentboliger.»

ØMERKE ILJ T M

1

ksak

64

0

24 Tryk

univers nr. 2–2013 

3

Tema  STUDENTBUSTADER PLASS TIL FLEIRE: Eit utsnitt av campus Ullandhaug. Det er framleis god plass til fleire studentbustader på campus. Studentsamskipnaden i Stavanger har fleire byggeprosjekt klare.

Studentbustader på sparebluss Studentar i Stavanger slit med å finne ein stad å bu til ein overkommeleg pris. Med altfor få studentbustader må dei fleste leite på den private leigemarknaden, i hard konkurranse med rike oljearbeidarar.

Stavanger og Oslo har dei høgaste utleigeprisane i landet ifølgje Statistisk Sentralbyrå si leigemarknadsundersøking for 2012. Samstundes ligg Stavanger på botn når det gjeld dekningsgrad for studentbustader bygde med løyvingar frå staten. Ifølgje Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) er dekningsgraden 2,5 prosent lågare enn gjennomsnittet for dei andre universitetsbyane.

– Behovet for studentbustader i Stavanger er enormt. Vi har lange ventelister heile året og bustader til knapt 12 prosent av studentane, seier direktør Ellinor Svela i SiS. Eit prisdøme illustrerer kvifor bustadene til SiS er ettertrakta. Hyblane til samskipnaden har ein leigepris på mellom 2 700 kroner og 4 300 kroner per månad inklusive straum, internett, vaktmeister og eigen husvert. Leigekostnader for tilsvarande bustader på den

4 

univers nr. 2–2013

private marknaden i Stavanger ligg på mellom 5 600 og 6 900 kroner. I hovudstaden er utleigeprisane på den private bustadmarknaden noko lågare enn dei er i Stavanger.

Mistar gode studentar

Det store prisgapet gjer at regionen risikerer å miste studentar som ikkje har råd til å bu.

Det kan bety tap av framtidig høgt kvalifisert arbeidskraft og tap av gode internasjonale kandidatar både til UiS og til næringslivet.

Leiar i studentorganisasjonen StOr, Håkon Ohren, meiner bustadsituasjonen for studentane er alvorleg.

– Det er ingen tvil om at utgifter til bustad er det som kostar mest på studentane sitt månadlege budsjett. Å ha ein stad å bu er avgjerande for å kunne studere. Når SiS har lågare dekningsgrad enn resten av landet, samstundes som prisane på den private leigemarknaden er høge her, kjem vi veldig skeivt ut, seier Ohren.

– Med fleire studentbustader vil fleire studentar kunne studere på heiltid og ikkje vere avhengige av ein deltidsjobb, seier han.

Også ressursdirektør Rolf L. Ringdahl ved UiS meiner situasjonen for studentane er

alvorleg. Han peikar i tillegg på behovet for bustader til internasjonale studentar.

– Det er avgjerande for UiS si satsing på internasjonal mobilitet. Studentane må ha ein stad å bu før dei kan kome til Stavanger for å studere. Og for å få eit breiare tilfang av studentar frå heile landet, er vi avhengige av at SiS får tomter og pengestøtte til å byggje fleire studentbustader, seier Ringdahl.

Verre no enn før

Ifølgje dagleg leiar for bustadavdelinga hjå SiS, Øyvind Lorentzen, er det fleire grunnar til at bustadsituasjonen er så vanskeleg for studentar i Stavanger. I tillegg til det høge prisnivået på den private marknaden har det høge lønsnivået og velstandsutviklinga i regionen gjort at det er færre enn før som vil leige ut delar av den private bustaden sin til studentar.

Regionen har dessutan mange vekependlarar både frå EØS-land og frå andre stader i Noreg, og det er få småhus og leigegardar tilgjengeleg, slik som i Oslo.

– Bustadsituasjonen har vore særleg vanskeleg dei fem siste åra, og no er det verre enn nokon sinne, konstaterer Lorentzen.

Tema  STUDENTBUSTADER Sjølv om SiS har klart å auke talet på senger med 50 prosent i denne perioden medan studentmassen har auka med om lag 15 prosent, opplever han at det framleis er eit enormt behov for bustader til studentane.

– Det har vore ein veldig auke i prisane på bustadmarknaden samstundes som krava til universell utforming gjer det vanskelegare for private eigarar å byggje smått og rimeleg nok til å huse studentar, seier han.

For å nå målet på 20 prosent dekningsgrad innan 2020 har SiS tru på langsiktig jobbing saman med gode støttespelarar, som fylkeskommunen og kommunane i regionen. I tillegg håper dei på fleire løyvingar frå staten og på pengestøtte frå næringslivet i regionen.

– Vi håper jo å få på plass om lag 1200 nye studentbustader i løpet av dei neste seks åra, seier direktør Ellinor Svela.

Korleis kan utfordringa løysast?

Stavanger og Oslo har dei høgaste utleigeprisane i landet ifølgje Statistisk Sentralbyrå si leigemarknadsundersøking for 2012. Samstundes ligg Stavanger på botn når det gjeld dekningsgrad for studentbustader bygde med løyvingar frå staten. Korleis meiner du bustadsituasjonen for studentar i Stavanger skal løysast?

Foto: Stortinget/Terje Heiestad

300 hyblar er allereie planlagde og byggjeklare om berre pengane kjem. Det gjeld mellom anna eit bustadprosjekt i Sandnes og eit i Bjergsted i Stavanger.

– Av dei 300 hyblane vi har planlagt, har vi berre fått pengar frå staten til 86, seier Svela.

I SiS er dei likevel glade for at kostnadsramma i det framlagte statsbudsjettet er føreslått auka frå 700 000 kroner til 800 000 kroner per seng og at løyvingane frå staten er føreslått auka frå 250 000 til 300 000 per seng. Med auka kostnadsramme kan prosjekta i Sandnes og Bjergsted no helde fram slik at bustadene er klare til semesterstart i 2015.

SiS-direktøren er samstundes veldig skuffa over at det på

Foto: Stortinget/Terje Heiestad

Foto: NSO

Rosar regionen

OLA MAGNUSSEN RYDJE, leiar av Norsk studentorganisasjon (NSO)

TROND GISKE (Arbeiderpartiet), leiar av Stortinget sin kyrkje-, utdannings- og forskingskomité

ISELIN NYBØ (Venstre), første nestleiar i Stortinget sin kyrkje-, utdannings- og forskingskomité

– Dersom bustadsituasjonen skal bli løyst, må det byggjast minst 3000 studentbustader årleg på nasjonal basis. Det manglar over 12 000 studentbustader i Noreg for at kvar femte student skal ha moglegheit til å bu i ein, og over 13 000 studentar sto i kø for ein studentbustad i haust.

Studentsamskipnadene er klare til å byggje 3000 studentbustader i året – det står berre på at regjeringa løyvar pengane.

– For å løyse bustadsituasjonen i Stavanger må politikarane innfri sine valløfter med å byggje 3000 studentbustader i året, og byens befolkning må opne opp sine utleigedelar også for studentane.

Arbeiderpartiet vil kjempe for at målsettinga om 3000 nye bustader i året blir realisert, og at store delar av tilsegnene blir tildelte dei store pressområda. Her skal vi stå skulder ved skulder med studentane!

– Det blir bygd for få studentbustader.

Venstre føreslår å byggje 700 fleire (2000 totalt), men får dessverre ikkje fleirtal for dette no. Stavanger kommune har vedteke å byggje 1250 bustader i året i den ordinære bustadmarknaden. Det vil gjere det lettare for unge å kome inn på marknaden og kunne gi ein roligare leigemarknad for studentar. I tillegg må regelverket endrast slik at det blir enklare å leige ut delar av eigen bustad.

landsbasis berre ligg inne tilskot til 1 300 nye studentbustader i 2014, men ho rosar kommunane Stavanger og Sandnes for å vere på tilbodssida når dei statlege tilskota lèt vente på seg. Stavanger kommune har tilbode seg å forskotere statstilskotet for prosjektet i Bjergsted, og Sandnes kommune har gjort det same for prosjektet i Sandnes.

Rogaland fylkeskommune og kommunane Stavanger, Sola og Sandnes har i tidlegare prosjekt stilt gratis tomter til disposisjon. No vil Sola kommune dessutan leige ut eit tidlegare forsvarsbygg til stipendiatar og

 STUDENTBUSTADBYGGING Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) byggjer rimelege bustader til studentar i regionen. SiS har ingen eigarar, så overskotet i selskapet går til vedlikehald og nye prosjekt. SiS er studentstyrt ved at studentane har fleirtal i SiS sitt styre.

Studentbustader blir finansierte med tilskot frå Kunnskapsdepartementet på 250 000 kroner per seng. Resten av byggjekostnadene blir finansierte med lån i Husbanken. For 2013 søkte SiS om 296 tilsegn, men fekk 86.

internasjonale studentar ved UiS (sjå eiga sak).

I november fekk SiS dessutan 10 millionar kroner frå Universitetsfondet for Rogaland gjennom det regionale dugnadsprosjektet Rom for studentar, eit nytt initiativ som skal bidra til å løyse bustadkrisa (sjå eiga sak).

Det er også teke eit initiativ mot Husbanken i regi av Næringsforeininga i Stavanger-regionen for å få til bygging av fleire studentbustader.

– Vi har Noregs beste vertskommunar, som gjer det mogleg for oss å setje i gang med bustadbygging raskt, berre vi får pengar til bygginga. Gåva frå Universitetsfondet kjem godt med, seier SiS-direktøren, som håper næringslivet i regionen følgjer opp.

Dei beste løysingane

I tillegg til at det må byggjast mange og billege bustader, er det viktig at det faktisk er studentar som får bu i dei, meiner Svela.

– Vi har solide aktørar frå byggjebransjen med oss, men bygginga må skje i regi av SiS. Det er avgjerande at det er studentane sjølve som eig bustadene, gjennom studentsamskipnaden, slik at dei kan vere sikre på at det faktisk er studentar som får nytte bustadene, og at leigeprisen blir forholdsvis rimeleg, seier Svela.

Ho er klar på at fleire tilskot frå staten og pengestøtte frå næringslivet i Stavangerregionen er det som må til for å løyse bustadkrisa. Mange nok studentbustader vil også kunne ha ein prisdempande effekt og lette trykket på leigemarknaden, noko som særleg vil gagne tilflyttarar og unge etablerarar.

– Næringslivet er avhengig av tilgang på arbeidskraft. Bidrag til bygging av fleire studentbustader vil heilt klart kome næringslivet i regionen til gode, seier Svela. ■ Tekst Silje Stangeland Foto Asbjørn Jensen

univers nr. 2–2013 

5

Tema  STUDENTBUSTADER

FRIR TIL NÆRINGSLIVET: Med prosjektet Rom for studentar skal fleire studentbustader kunne realiserast raskare ved at næringslivet opnar lommeboka.

Her er delar av komiteen som leier prosjektet (frå venstre): konsernsjef Eimund Nygård i Lyse Energi, rektor Marit Boyesen ved UiS, konsernsjef Kristin Færøvik i Rosenberg WorleyParsons, direktør Ellinor Svela i SiS, seniorkommunikasjonsrådgjevar Borghild Eldøen i Eldøen kommunikasjon og direktør Leif Johan Sevland i ONS.

Regional dugnad for studentbustader Ein eigen komité i regi av Studentsamskipnaden i Stavanger frir no til næringslivet for å hjelpe studentane. Målet er å auke tempoet i bygginga av fleire studentbustader.

Sjølv om Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) har fleire ferdig planlagde bustadprosjekt, manglar dei pengar for å kunne få fullført prosjekta etter eige tempo. Årsaka er at tildelingane frå staten ikkje kjem raskt nok. Studentbustader blir nemleg finansierte med eit tilskot frå Kunnskapsdepartementet på 250 000 kroner per seng, medan resten av byggjekostnadene blir finansierte med lån i Husbanken.

Milliongåve frå Universitetsfondet

For å hjelpe studentane i jakta på studentbustader, har ein ny idé blitt lansert. Med prosjektet Rom for studentar skal fleire studentbustader realiserast raskare ved at gjevarar kan dekkje tilskotet frå staten og få namnet sitt på dørene til dei hyblane dei sponsar.

– Målet er auka framdrift i utbygginga av permanente og rimelege studentbustader, fortel direktør Ellinor Svela i SiS.

6 

univers nr. 2–2013

Leiar av komiteen, ONS-direktør Leif Johan Sevland, har god tru på prosjektet, som allereie har fått inn 10 millionar kroner frå Universitetsfondet for Rogaland.

Gåva markerte starten på dugnaden, og ho inneber at 40 nye studentbustader kan realiserast på campusen på Ullandhaug. Komitéleiaren håper fleire vil hive seg med på den regionale dugnaden for studentbustader.

– Vi har ein god pakke for bidragsytarane.

Dei som gir pengar til bustadprosjekta, vil bli profilerte på ulike måtar. Dei vil mellom anna kunne få namna til verksemda på dørene på hyblane, og dei får anledning til å gi namn til bygga, seier Sevland.

Det er endå fleire fordelar med å gi pengar til studentbustadbygging.

– Ein må også hugse på at for kvar bustad SiS greier å byggje, blir det frigjort ein bustad på den private marknaden. Fleire bustader til studentar vil også sikre rekrutteringa av

framtidig og godt kvalifisert arbeidskraft til regionen, seier komitéleiaren.

Fekk tomt i gåve frå fylket

Prosjektet som ein kan gi pengar til, er ei tomt som ligg på campusen, og som SiS fekk av Rogaland fylkeskommune i desember 2012. Då gjekk fylkeskommunen og Stavanger kommune saman om å gi ei tomt og forskotere for inntil 200 nye studentbustader på Ullandhaug.

Ellinor Svela i Studentsamskipnaden er svært takksam for dei mange initiativa lokalt og regionalt. No er ho spent på om næringslivet i regionen òg vil opne lommeboka for studentbustader.

– Dei 10 millionane vi fekk frå Universitetsfondet for Rogaland vil kome godt med når vi skal realisere 200 hybeleiningar på denne tomta på campus. Målet er å samle inn pengar til alle desse hybeleiningane til

Tema  STUDENTBUSTADER

Vellukka hjelp frå bustadassistentar I sommar hjelpte bustadassistentar nye studentar med å finne ein stad å bu i Stavanger. Ifølgje leiar Anders Aas Nordin i Velferdstinget i Stavanger var prosjektet så vellukka at han vil det skal vidareførast.

– Vi håper å kunne halde fram med tilbodet, seier Nordin, som fortel at det var 210 studentar som melde si interesse i sommar då tilbodet om bustadassistentar blei lansert.

Det var 42 nye studentar som fekk seg hybel på denne måten. Ordninga blei finansiert av Studentsamskipnaden i Stavanger og fleire av skulane som er representerte i

Universitetet i Stavanger sitt 10 års jubileum neste haust, seier Svela.

– Eit unikt dugnadsprosjekt

UiS-rektor Marit Boyesen er òg glad for den regionale dugnaden som no er i gang. Ho meiner det vil ha mykje å seie både for UiS og for regionen at det kjem på plass fleire bustader til studentar.

– Å ha ein plass å bu er avgjerande for i det heile teke å kunne studere. For at alle skal ha lik rett til utdanning, trengst det fleire studentbustader. Her må både staten og regionen ta i eit tak. Den private bustadmarknaden i Stavanger har dei høgaste leigeprisane i landet, så for studentar som kjem frå andre stader i Noreg og frå utlandet, er det avgjerande at det finst gode og billege alternativ, seier Boyesen, som er eit av medlemmene i komiteen til Rom for studentar.

Ho ser fram til å bidra til at bedrifter og andre kan investere i studentbustader.

– Dette er eit unikt dugnadsprosjekt som vil auke byggetakta og gi fleire permanente bustader til studentar, til studentvennlege prisar, seier ho. ■ Tekst Håkon Hapnes Strand og Silje Stangeland Foto Asbjørn Jensen

 ROM

FOR STUDENTAR

Prosjektet Rom for studentar inviterer offentleg og privat næringsliv i regionen til å gi ei pengegåve til studentbustadbygging. Målet er å få på plass fleire studentbustader raskare enn det staten gir tilskot til. Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) ønskjer å få med seg aktørar som kan dekkje den delen av bustadbygginga som dei treng frå staten, det vil seie 250 000 kroner per hybeleining. Gjevarane vil få namna sine på dørene og på bygga til bustadene dei sponsar. Les meir på www.sis.uis.no/romforstudenter

velferdstinget. Bustadassistentane i Stavanger (BAS) hjelpte dei nye studentane med råd og rettleiing om leigemarknaden i Stavanger- og Sandnes-regionen, og dei gjekk også på visingar for studentane eller saman med studentane. Det var UiS-studentane Sverre Gaupås og Jonas Russell Vastveit som i sommar fekk i oppdrag av velferdstinget å vere bustadassistentar.

– Det er kjekt å sjå at studentane nytta seg av tenesta.

Tilbodet er gratis, og vi håper å kunne hjelpe studentar på bustadjakt neste sommar òg, seier Nordin.

BUSTADASSISTENTAR: Sverre Gaupås og Jonas Russell Vastveit. Foto: Alexander Solheim / StudioSolheim

90 nye bustader til stipendiatar og internasjonale studentar Til saman vil 90 nye bustader snart stå klare til stipendiatar og internasjonale studentar ved UiS. Av desse ligg 68 i ei tidlegare befalskaserne på Sola sjø. Resten ligg i to hus i Stavanger som UiS skal leige av Statsbygg.

NYE UIS-HYBLAR: Sola kommune har kjøpt dei gamle forsvarseigedommane ved Sola sjø. UiS skal leige den eine av bygningane, ei befalskaserne med 68 rom. Foto: Asbjørn Jensen

No når Sola kommune har kjøpt dei gamle forsvarseigedommane ved Sola sjø, skal UiS få leige den eine av bygningane, ei befalskaserne med 68 rom.

Bygget er frå 1989 og har hyblar i to etasjar. Det er UiS som skal administrere utleiga av hyblane.

Ifølgje ressursdirektør Rolf L. Ringdahl ved UiS skal bygninga kunne brukast av stipendiatar, utanlandske studentar og tilsette som treng ein midlertidig plass å bu.

– Vi har eit stort behov for bustader til stipendiatar og internasjonale masterstudentar. Sjølv om behovet for rom nærmast er umetteleg, vil hyblane ved Sola sjø lette situasjonen for oss, seier Ringdahl, som fortel at standarden på hyblane i befalsbygget er god.

– Hyblane ved Sola sjø er i god stand og vil vere eit godt tilbod til våre studentar, stipendiatar og tilsette som treng ein stad å bu, seier Ringdahl.

– Det er framleis nokre praktiske detaljar som må på plass før hyblane kan leigast ut, men dei skal vere klare for innflytting 1. januar 2014, fortel han.

I tillegg til hyblane ved Sola sjø skal UiS også leige to hus som Statsbygg eig. Det eine ligg på Madlaveien og det andre i Valkyrjegata i Stavanger. Dei kjem i tillegg til eit hus som UiS allereie leiger til slike føremål.

Dei to husa i Stavanger skal til saman huse om lag 22 stipendiatar eller internasjonale studentar. ■ Tekst Silje Stangeland

univers nr. 2–2013 

7

Tema  STUDENTBUSTADER

FRÅ VILL IDÉ TIL SUKSESS: Dei to byggingeniørane Magnus Øgård Meisal (til venstre) og Kristoffer Sørstrønen vidareutvikla ideen om bustader i boks gjennom bacheloroppgåva dei skreiv som studentar ved UiS. No vil gründerane satse vidare med firmaet sitt, MyBox.

Innovative bustader i boks Etter eit år med planlegging og bygging har studentbedrifta MyBox sørgja for fem nye bustader i konteinarar på campus.

Fredag 13. september blei dei mykje omtalte konteinarbustadene opna på campusen på Ullandhaug. Studentane bak ideen er dei to ferske byggingeniørane Magnus Øgård Meisal og Kristoffer Sørstrønen. Med firmaet MyBox har dei satsa stort på å produsere bustader på boks.

Ifølgje gründerane fekk dei ideen då dei såg utfordringane på bustadmarknaden for studentar i 2010. Ideen foredla dei vidare i ei bacheloroppgåve, som no er blitt til eit forskingsprosjekt ved Universitetet i Stavanger. Konteinarhyblane er eigde av UiS og blir no leigde ut til stipendiatar.

FRISK FASADE: Dei tidlegare UiS-studentane har samarbeida med arkitektfirmaet Helen & Hard, som har utforma den grøne fasaden.

8 

univers nr. 2–2013

«Kjøleskap» med tynne veggar

Dei gamle shippingkonteinarane har blitt til fire hyblar på 26 kvadratmeter og ei dobbelt så stor penthouseleilegheit i tredje etasje. Bygget ligg på

plenen like ved Studentanes hus på campusen og arkitektfirmaet Helen & Hard har utforma den grøne fasaden.

Hyblane er universelt utforma og har eigne bad.

Dei er godt isolerte og brukar lite energi.

– Ein av dei tinga vi spurde oss om, var kvifor ein bruker halvmetertjukke veggar når ein isolerer bygningar når eit kjøleskap med tre centimeter tjukke veggar klarer å halde på temperaturen, seier Meisal.

Han fortel at konteinarhyblane har vakuumisolasjon, slik som i kjøleskap, og at dei får mykje meir plass i breidda på den måten.

For innvendig er hyblane likevel ganske smale, berre 2,25 meter. I kvar ende er det ein fasade av glas. I den eine enden er det kombinert kjøken og opphaldsrom, og i den andre eit romsleg soverom

Tema  STUDENTBUSTADER

BOKSOPNING PÅ CAMPUS: Pilotprosjektet MyBox blei offisielt opna fredag 13. september på campusen på Ullandhaug.

BOKS PÅ BOKS: Bustadene består av enkle modular som er prefabrikkerte og som raskt kan monterast til ferdige bygg. Her frå bygginga på campus tidlegare i år. Foto: MyBox

med arbeidsplass. Bad og toalett er i midten, med skyvedører mot dei andre romma.

Ifølgje gründerane er bustadene basert på enkle modular som er prefabrikkerte og som raskt kan monterast til ferdige bygg. Dei er godkjente som permanente bygg og tilfredsstiller alle krav i plan- og bygningslova.

møbelgiganten. Fasaden er utført i vedlikehaldsfritt treverk.

Sørstrønen og Meisal er takksame for støtta frå UiS og dei andre samarbeidspartnarane, og dei er glade for den gode responsen prosjektet deira har fått.

– Det er veldig kult når du har sprø løysingar og dei fungerer, seier Meisal.

– Gjennom dette prosjektet har UiS gitt oss moglegheiter vi elles aldri ville fått. Vi har fått prøvd ut kunnskapen vår i praksis. Prosjektet har gitt oss så mykje at det følast som vi har fått ei ekstra bachelorgrad, seier han.

God hjelp frå støttespelarar

Ressursdirektør Rolf L. Ringdahl ved UiS har følgt prosjektet frå idé til realisering og har vore ein viktig støttespelar undervegs. Han ser mange moglegheiter for prosjektet.

– Universitetet set veldig pris på å ha så engasjerte studentar. Dette er i aller høgste grad eit forskings- og utviklingsprosjekt òg, seier Ringdahl.

Pilotprosjektet er utvikla i dialog med UiS, og studentane har fått gode råd frå Studentsamskipnaden i Stavanger. I tillegg har dei innovative studentane fått god draghjelp frå Ikea, Profftre og Lyse. I bustadene er det mellom anna installert mobilstyring av lys, og mykje av interiøret og dei praktiske løysingane har dei fått på plass med god hjelp frå

Den nye løysinga til dei to byggstudentane kom til slutt på om lag 600 000 kroner per eining. Då var bustadene sett saman av firmaet Duplo Element i Vikeså før dei blei frakta til Stavanger.

No ser Meisal og Sørstrønen fram til å vidareutvikle konseptet. Det har allereie kome fleire førespurnader om prosjektet frå Trondheim, Bergen, Haugesund, Stavanger og Oslo. ■ Tekst Håkon Hapnes Strand og Silje Stangeland Foto Asbjørn Jensen

 KONTEINARBUSTADENE MyBox er ei gründerbedrift starta av tidlegare studentar ved UiS. Med MyBox gjer byggingeniørane Magnus Øgård Meisal og Kristoffer Sørstrønen gamle konteinarar om til moderne studentbustader på boks. Konteinarhyblane består av enkle modular som kan settast saman til bygg på inntil åtte etasjar. Les meir på www.my-box.no

SMAL SAK: Slik ser det ut i stova til ein av konteinarhyblane til gründerane Kristoffer Sørstrønen og Magnus Øgård Meisal.

univers nr. 2–2013 

9

K RO N I K K

 P rofessor emeritus Jan Erik Karlsen ved Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag ved

Universitetet i Stavanger

«Universitetene må på nytt i støpeskjeen; konkurransen om de smarteste studentene og ansatte tiltar.»

Kampen om de smarteste hodene Vi er inne i masseutdanningens æra med både en student-tsunami og flere nye universiteter.

Hvordan vil det påvirke studentenes læringssituasjon i fremtiden?

Nasjonalproduktet kan økes om intelligensen økes, og intelligensen henger tett sammen med utdanning, sier Lynn og Vanhanen i IQ and the Wealth of Nations og i senere bøker. Forskningen har fått både ros og ris, men uansett trenger universitetene en ny pedagogikk, hevder Jennifer Gidley. Hun er fremtidsforsker og leder av World Futures Studies Federation.

Fabrikkmodellen, hvor kunnskap siktes inn mot industriproduksjonens krav, vil måtte endres i takt med endringene i levesett. Det nye, økologiske samfunn trenger integrert innsikt som kontinuerlig kan kompletteres og fornyes, og utdatert og feilaktig kunnskap må kunne fases ut. Universitetene må på nytt i støpeskjeen; konkurransen om de smarteste studentene og ansatte tiltar.

benyttes nye læremedier og de beste lærere globalt som universitetet har avtale med. Dessuten trenger studentene veiledning av lokale professorer og samhandling med medstudenter for å utnytte sin teknologisk påvirkede læringskapasitet.

På campusen fins også studenter av den gamle skolen. De trives best i det velkjente og formelle læringssystemet. «Tradisjonalistene» legger vekt på det sosiale i læringen, samvær med andre fremheves. Å være student er en livsstil som krever at man er til stede og deltar sosialt. Akademisk dannelse og identitet blir like viktig som kunnskapstilegnelsen.

Det siste bildet er studenter som lærer via åpne kilder. «Digitalnerdene» sosialiseres inn i en tilstand hvor de alltid er påkoblet, men sjelden er fysisk til stede eller sammen med andre på campusen.

Fremtidig læringssituasjon

Campusuniversitetets fortreffelighet

I mastergradskurset fremsynsledelse ved UiS arbeider studentene med scenarier for fremtidige læringssituasjoner. Teknikken vi bruker, er et aksekors med drivkrefter som gir oss fire ulike fremtidsbilder. Studiearenaen kan tenkes å være enten formell eller uformell, og studentenes yteevne kan utvikles enten naturlig (biologisk) eller kunstig (teknologisk).

Den formelle arenaen ligner dagens lærested, med kurs, leseplaner, forelesninger og oppmøte, mens den uformelle vil være ulike åpne, sosiale og virtuelle møteplasser. Yteevnen kan øke naturlig gjennom endret livsstil, økologisk forbruk og redusert innslag av miljøgifter i mat og drikke, eller den kan stimuleres gjennom (bio- og nano-) teknologisk manipulering. Når vi kombinerer disse drivkreftene, fremkommer de fire fremtidsbildene vi kan diskutere ut fra:

UiS-campusen ligner mest på de to sistnevnte fremtidsbildene. Det er ikke i universitetets mandat å manipulere studentenes yteevne, ei heller å la all utdanning flyte helt over i den uformelle arena.

Lenge snakket vi om Ullandhaug som «campus», også før det egentlig ble en slik.

Campusen er en slags miniatyrby, tilrettelagt for at studenter skal kunne oppholde seg der hele døgnet. Alt man trenger, finnes innen kort avstand.

Fra gammelt av var flere av disse campusuniversitetene også «intramurale»: inngjerdet av en beskyttende mur med strengt bevoktede inngangsporter.

Toppuniversitetene i Oxford, Cambridge og Leuven er godt bevarte intramurale versjoner. Her fins alt man ellers finner i en by: fødestue, kirkegård, legesenter, bank, matbutikker, vertshus, restauranter, treningssenter, kapell, boliger for ansatte og studenter, undervisningslokaler og laboratorier – alt innenfor murene.

Norge har ingen slike intramurale institusjoner, men vi har campusuniversiteter. UiS er på vei til å bli et slikt, men ennå mangler ulike servicetilbud; campusen er nesten livløs om kvelden. Ullandhaugcampusen må ikke oppfattes bare som et flyktig studiested og et rimelig nettsted, men også som et pulserende bo- og oppholdssted. Om det ikke kan gjøre alle smartere, vil det i alle fall gjøre campusen livlig og attraktiv. Og det er vel en gevinst i seg selv? ■

Fra superhelter til digitalnerder Teknologisk påvirket yteevne og uformell studiearena gir «superhelter»: alt er tillatt for de beste så lenge de presterer på topp. Normert tid for studieforløp er avskaffet for disse, det samme er residensplikten. De kan studere når og hvor de ønsker, men de må levere.

«Mesterklassen» er i samme ytelsessjikt, men den holder til på campusen. Klasseromsutstyret er for kostbart til hjemmebruk, men på campusen

10 

univers nr. 2–2013

A K T U ELT

Studentjubel for Shells geolaboratorium Eit tidlegare bomberom er blitt til eit skinande nytt førelesingsrom med store skjermar, høgtalarar og datamaskinar med siste skrik i geologisk programvare.

På toppen av alt er rommet dekorert med flotte fotografi frå strendene på Jæren. Dei er tekne av Cato Berge i Shell, som var glad for å kunne overrekkje gåva på vegne av oljeselskapet 6. september.

– Me er veldig glade for å kunne bidra og stolte over å sjå at tilhøva vert lagde til rette for studentane, sa Berge under opninga.

Studia på bachelor- og masternivå har hatt svært mange søkjarar – heile 1 348 i år – og særs få studentar

har falle frå undervegs. Berre i haust byrja det 60 nye studentar. Difor var nye undervisings- og laboratorierom tvingande nødvendig.

– Dette er heilt fantastisk. Før hadde vi eit lite førelesingsrom med mange studentar i. Om du sat langt bak, kunne det vere vanskeleg å få med seg kva som skjedde.

Her kan alle sjå og høyre alt, seier Mari Kristjansdottir.

Instituttleiar Hans Borge takka Norske Shell for gåva på 2,5 millionar kroner og gav selskapet skryt for den langsiktige satsinga på samarbeid med UiS. – Dette er særs viktig for oss, slo han fast under den offisielle opninga av den nye laben.

GLAD FOR GÅVA: UiS-studentane Ida Flatebø og Mari Kristjansdottir får stor nytte av gåva frå Cato Berge og Norske Shell. Foto: Asbjørn Jensen

UiS-vinen har fått namn og ETIKETT «Vitis Ullandi» er namnet på UiS sin eigenproduserte vin. Den kjende kunstnaren Kjell Pahr-Iversen frå Stavanger har designa etikettar.

Ullandhaug og universitetsområdet ligg åtte grader lenger nord enn det som er anbefalt for vindyrking. Likevel lanserer UiS no sin eigen vin som det nordligaste universitetet i verda.

Norrøn mytologi

– Namnet på vinen fortel om både staden Ullandhaug og at det er ein druevin, seier førstelektor Øyvind Sirevaag ved Norsk hotellhøgskole ved UiS, som har leia komiteen for namnekonkurransen. Totalt kom det inn 15 forslag til namn på vinen som er utvikla ved hotellhøgskolen.

Namnet «Vitis Ullandi» er todelt. Vitis er det vitskaplege namnet på druer, og kjem frå latin. Ullandi er genitivsforma av Ulland.

Den andre delen av namnet er inspirert av norrøn mytologi. Guden Ull var son av bogeskytaren Egil Orvandil. Ull betyr «den ærerike».

KUNSTNARETIKETT: Vekst er temaet for etikettane til UiS-vinen. Kunstnar Kjell Pahr-Iversen viser fram den første etiketten. Her flankert av dosent Helge Jørgensen (til venstre) og førstelektor Øyvind Sirevaag ved Norsk hotellhøgskole ved UiS.

I første omgang skal vinen bli produsert i 150 nummererte flasker, med eksklusivt stempel frå UiS. Den første serien vil bli levert når universitetet feirar sitt 10-årsjubileum neste år.

Impresjonistiske etikettar

Kunstnaren Kjell Pahr-Iversen har donert 20 ulike etikettar som kan brukast til 20 årgangar. Inspirasjonen til dei impresjonistiske uttrykka på etikettane stammar frå tida då han først sette sine føter i Paris som ung kunstnar.

– Eg vaks opp i Hillevåg i Stavanger, og det var langt frå verda på den tida. Då eg kom til Paris drakk alle vin. Det gjorde dei ikkje i Hillevåg. Så eg såg på bileta då eg valde vinflasker. Det var ofte stor kunst i dei små firkantane, seier han.

Dosent Helge Jørgensen ved Norsk hotellhøgskole ved UiS er initiativtakaren bak vinen. Namn og etikett på vinen blei presentert 26. september. ■ Tekst Håkon Hapnes Strand Foto Asbjørn Jensen

Standardisert staveprøve frå Lesesenteret

Suksess for EVU-master i sikkerheitsleiing

Stavevanskar har vist seg å vere den delen av lese- og skrivevanskar som er mest vedvarande og vanskelegast å gjere noko med. Lesesenteret ved UiS har difor utvikla ei staveprøve som skal gi meir diagnostisk informasjon om stavevanskar.

Målet er å oppdage ein elev med stavevanskar på eit tidleg tidspunkt, og tidleg kunne seie kva vanskane eigentleg gjeld. Staveprøva er normert og standardisert for 3. til 10. årstrinn og blir lansert hausten 2013.

Den skreddarsydde masteren i risikostyring og sikkerheitsleiing i regi av UiS etter- og vidareutdanning er ein stor suksess. Masteren er så populær at det allereie no er ventelister på grunnmodulen fram til 2015. Gjennom masteren på 90 studiepoeng får kandidatane kunnskapar om korleis dei kan handtere utfordringar knytt til sikkerheit på sin eigen arbeidsplass. Masteren rettar seg særleg mot tilsette i offentleg og privat verksemd.

univers nr. 2–2013 

11

A K T U ELT

Innovasjonsstand på ONS Norway Universitetet i Stavanger, IRIS, Ipark, Prekubator og Stavanger universitetssjukehus deltok med felles stand på ONS Norway i august. På standen fikk besøkende høre mer om det nye senteret for økt oljeutvinning, offshore-vindturbinen Gwind, selskapet Biota Guard som tilbyr miljøovervåkning på havdypet, neste generasjon offshoreventil Typhonix og en løsning for helsetjenester offshore.

Prosjektleder Peter Schwarz var godt fornøyd med samarbeidet. – Universitetsmiljøet i Stavanger er best

i Norge på kommersialisering, bedriftsetableringer og nye produkter. Dette er det viktig å vise fram for potensielle samarbeidspartnere, sier han.

Totalt var det 373 utstillere og over 15 000 besøkende på ONS Norway. Under oljemessens studentdag deltok 1 200 studenter.  FELLES STAND: Prosjektleder Peter Schwarz ved UiS var godt fornøyd med besøket på standen. Foto: Elisabeth Tønnessen

Klare for oljeoppdrag

TAR ANSVAR: Kristin Flornes (IRIS), Svein M. Skjæveland (UiS), Aksel Hiorth (IRIS) og senterleder Merete V. Madland (UiS) er klare for et åtte år langt oppdrag for oljenasjonen Norge.

Forskere fra Stavanger og Kjeller har fått et stort ansvar på sine skuldre. De skal finne løsningene som vil gi hundrevis av milliarder i ekstra inntekter for Norge.

12 

univers nr. 2–2013

Jubelen sto i taket da Universitetet i Stavanger, IRIS og Institutt for energiteknikk ble tildelt Nasjonalt senter for økt oljeutvinning. Etter en konkurranse mellom sterke fagmiljø basert i Bergen, Trondheim og Stavanger konkluderte Forskningsrådet med at sistnevnte er best kvalifisert for denne typen forskning.

«Høy vitenskapelig kvalitet er et hovedkriterium for tildelingen», het det i pressemeldingen fra Forskningsrådet.

Senteret skal utvikle bedre metoder for å få maksimalt ut av oljefelt som allerede er i produksjon. Det krever ny teknologi og ny viten.

Oppdragets viktighet ble understreket av Ola Borten Moe, daværende olje- og

A K T U ELT

UiS-studenter planla karrieremesse Under Offshore Technology Days 2013 (OTD) i oktober hadde studentene sin egen hall med bedrifter som rekrutterte nyutdannede og siste års studenter. Studentdelen av messen, Young Professionals, var godt besøkt med nærmere 2600 studenter.

Den operative arrangementskomiteen for OTD Young Professionals bestod av studenter fra Universitetet i Stavanger. Lars Totland Djuvik, som går siste året på en mastergrad i industriell økonomi, ledet arrangementskomiteen.

»

– Det har til tider vært travelt og mye å organisere.

Vi har jobbet med alt fra å kontakte bedrifter, til å fly inn studenter og finne deltagere til paneldebatter.

Samtidig har det vært utrolig kjekt, og vi er svært fornøyde med resultatet, sier Djuvik.

VEL BLÅST: UiS-student Lars Totland Djuvik syntes det var både travelt og kjekt å arrangere karrieremesse. Foto: Asbjørn Jensen.

Ny kunnskap og teknologi på dette området sikrer store inntekter til fellesskapet.

energiminister, da han presenterte vinneren fredag 30. august. Han påpekte at en økning på bare én prosent i utvinningsgraden vil kunne gi ekstra bruttoinntekter på over 300 milliarder kroner.

30 års erfaring

– En investering i utvikling av ny kunnskap og teknologi på dette området sikrer store inntekter til fellesskapet. Universitetet i Stavanger hadde ifølge Forskningsrådet den sterkeste søknaden, og jeg ser fram til å følge etableringen av senteret, sa Borten Moe i en pressemelding.

Universitetet i Stavanger og forskningssenteret IRIS har mer enn 30 års erfaring med forskning på dette feltet og samarbeider nært med industrien. Den tredje hovedpartneren, Institutt for energiteknikk på Kjeller, er også viktig. Instituttet spesialiserer seg blant annet på innovative metoder for å overvåke prosessen med oljeutvinning i reservoarene.

I tillegg skal senteret bruke kompetansen til sterke miljøer ved andre norske og utenlandske universiteter og forskningsinstitutter.

Næringen støtter

Oppdraget forutsetter nært samarbeid med industrien, som skal kunne bruke resultatene av arbeidet ved senteret. Derfor var det neppe noen svakhet at hele 14 selskaper, både oljeselskap som ConocoPhillips, ExxonMobil og Mærsk Oil og serviceselskapene Halliburton og Schlumberger, støttet søknaden fra Stavanger. Det ventes at flere vil bli med når arbeidet starter.

Senteret er lokalisert til UiS og ledes av førsteamanuensis Merete Vadla Madland ved Institutt for petroleumsteknologi. Hun har fått positiv respons fra både selskaper, forskere og studenter som vil være med.

Nye disputaser ved UiS

Ola Borten Moe

Imidlertid er det mye administrativt arbeid som må gjøres før senteret åpner offisielt i desember i år.

Forskningslederne Aksel Hiorth og Geir Nævdal ved IRIS skal være ledere for hvert av to hovedtema for aktiviteten til senteret.

Innenfor hovedtemaene er det pekt ut til sammen sju forskningsområder. Professor Svein Skjæveland ved UiS leder delen som skal arbeide med akademia og utdanning, mens forskningsdirektør Kristin Flornes koordinerer IRIS’ innsats i senteret.

Mye forskning

Aktiviteten ved senteret kommer til å omfatte grunnleggende forskning og utdanning og vil samtidig være orientert mot praktiske problemstillinger.

Forskningen skal granske hva som skjer på mikroskopisk nivå ved injeksjon, så vel som større prosesser. Senteret vil utvikle metodikk som gjør det lettere å velge de beste og mest effektive injeksjonsmetodene for et gitt felt.

Etter planen skal det ansettes 20 doktorgradsstudenter og 6 postdoktorer i løpet av tildelingsperioden på åtte år. De 50 studentene som fullfører mastergraden i petroleumsteknologi ved UiS hvert år, vil også få utbytte av senteret. De vil kunne delta i relaterte studentprosjekter og få undervisning basert på den mest oppdaterte kunnskapen som fins på området.

Senteret har nå fått sikret en offentlig finansiering på 10 millioner kroner i året, et tilsvarende beløp i egenfinansiering og minst det dobbelte i industristøtte. Dermed blir totalbudsjettet for åtteårsperioden beregnet til minimum 320 millioner kroner. ■ Tekst Leiv Gunnar Lie Foto Asbjørn Jensen

Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet: Kumuduni Prasangika Abeysinghe har disputert med avhandlingen «A novel approach to surfactant flooding under mixed-wet conditions».

Nejm Saadallah har disputert med avhandlingen «Scheduling Drilling Processes With Petri Nets».

Arunjyoti Sarkar har disputert med avhandlingen «Offshore Wind Turbines Supported by Monopiles – Installation Technology, a Passive Damper and a Study on the Breaking Wave Induced Vibration».

Andrea Bagi har disputert med avhandlingen «Effekt av lav temperatur på biologisk nedbrytning av hydrokarboner i marint miljø».

Lucas Adam Griffith har disputert med avhandlingen «Structuring Neighbourhood Space – An investigation into the Production of Neighbourhood Space as Planned, Practised, and Lived in PostIndustrial Norway».

Det humanistiske fakultetet: Kjetil Vikhamar Thengs har disputert med avhandlingen «English medieval documents of the Northwest Midlands: A study in the language of a real-space text corpus».

Torstein Stray har disputert med avhandlingen «DAt-Kon – Et verktøy for differensiering av atferds- og konsentrasjonsvansker hos barn».

Berit Zachrisen har disputert med avhandlingen «Interetniske møter i barnehagen. Vilkår for barns samhandling i lek».

Det samfunnsvitenskapelige fakultetet: Sindre Høyland har disputert med avhandlingen «Sikker arbeidspraksis i tverrfaglige kirurgiske team – modellutvikling og validering».

univers nr. 2–2013 

13

Forskning  F I SK EO P P D R E T T

UTFORDRER BRANSJEN: UiS-professorene Frank Asche og Ragnar Tveterås mener fiskeoppdrettsbransjen må trå til for at næringen ikke skal stagnere.

Forskere vil ha FISKELØFT Et betydelig forskningsløft er nødvendig for at den norske fiskeoppdrettsbransjen ikke skal stagnere.

Ikke minst må næringen selv trå til, mener professorene Frank Asche og Ragnar Tveterås.

Sammen med kolleger på og utenfor Universitetet i Stavanger har de i en årrekke forsket på norsk sjømatnæring. Særlig lakseoppdrett har vært en suksesshistorie fra en sped begynnelse på 1970-tallet til en produksjon på over 1,2 millioner tonn i 2012.

Utregninger og analyser fra flere studier viser at oppdrettsbransjen må håndtere store utfordringer hvis den positive utviklingen skal fortsette.

Sykdomsbekjempelse, ny teknologi for oppdrettsanlegg, utvikling av bedre fôr og til dels genteknologi er områder som professorene mener vil kreve sterkt intensivert forskningsinnsats i årene framover.

– Store nyvinninger har blitt gjort, men etter hvert som en bransje blir moden, blir

14 

univers nr. 2–2013

det stadig vanskeligere å fortsette å øke produktiviteten. De lavest hengende fruktene er plukket, sier Asche.

Best i verden

Kollega Tveterås slår fast at sjømatnæringen ikke bare er blant de største, men også blant de mest innovative bransjene Norge har.

– Mange andre næringer i Norge tar i hovedsak i bruk nyvinninger fra andre land, mens sjømatnæringen er verdensledende på

»

De lavest hengende fruktene er plukket.

Frank Asche, professor

kompetansemiljøer og innovasjon, sier Tveterås, som også leder Senter for innovasjonsforskning ved UiS. Tall fra forskningen illustrerer poenget.

Tidlig på 1990-tallet opplevde laksenæringen en årlig vekst i produksjonen på mellom 15 og 20 prosent. I perioden 1996 til 2008 sank veksten helt ned til mellom 1 og 2 prosent årlig. Det blir stadig vanskeligere å hente ut ekstra gevinst for å holde oppe produksjonsveksten og inntjeningen.

Forbedring eller død

Dette er en naturlig utvikling. I starten kan produksjonen økes kraftig ved å utvide arealet som brukes til oppdrett, utvikle bedre fôr og forbedre teknologien. Etter hvert blir

»

Forskning  F I SK EO P P D R E T T

Industrien selv må i større grad inn og ta eierskap til forskningen.

Ragnar Tveterås, professor

det imidlertid stadig vanskeligere å oppnå forbedringer.

Fiskeoppdrettens barndom var preget av gründere som gjorde det meste selv. Etter hvert som oppdrett ble stort, vokste det opp spesialiserte underleverandører som konkurrerte med hverandre om å levere de beste produktene til bransjen.

– Da fikk vi forskning og innovasjon, og det har vært svært viktig for næringen. Dette er nødt til å fortsette, men det krever mer og mer avansert kunnskap. En av våre konklusjoner er at forskningsinnsatsen må intensiveres for å unngå stagnasjon. Næringer som slutter å forbedre seg, dør, sier Asche.

tetthet av oppdrettsanlegg øker dessuten risikoen for negative miljøkonsekvenser.

Mangel på plass kan forklare at produksjonsveksten har stanset i Canada og Skottland. Det kan også langt på vei forklare hvorfor lakseprisene er blitt mer og mer ustabile.

Samtidig øker denne utviklingen presset på mer radikal teknologiutvikling. Det kan dreie seg om lukkede oppdrettsanlegg for å forhindre miljøfarlige utslipp fra merdene og bekjempelse av sykdommer som lakselus.

Det er også behov for å utvikle nye typer fôr som kan erstatte den knappe ressursen fiskeolje. Her har mikroalger og avskjær fra annen fisk blitt nevnt.

Plassmangel

Krever styring

Lavere vekstrate innebærer flere utfordringer. Det blir vanskeligere å holde produktivitetsveksten oppe ved hjelp av teknisk utvikling og mer effektive produksjonsmetoder.

Da blir næringen mer avhengig av eksterne faktorer de har mindre kontroll over, for eksempel etterspørselen i markedet og myndighetenes rammebetingelser.

Et annet problem er plassmangel. Forskerne slår fast at produksjonsveksten fram til slutten av 1990-tallet stort sett skyldtes at oppdrettsbransjen økte i omfang. Oppdretterne økte antall merder i anleggene sine, og stadig nye fjordarmer ble tatt i bruk.

Radikal utvikling

Denne utviklingen kan ikke fortsette, verken i Norge eller i de tre andre lakseproduserende landene i verden: Canada, Chile og Storbritannia. Stadig færre passende kystområder står igjen, og det er konkurranse med andre interesser om hvordan de skal brukes. Større

Genmodifisering kan være et virkemiddel for å øke produksjonen av enkelte fiskesorter.

Det forskes også på laks, selv om de fleste lakseoppdretterne sier at det ikke er aktuelt for dem å ta i bruk slik fisk.

På alle disse områdene vil det kreves stor innsats innen forskning og utvikling.

– Dette handler om penger, men også om ledelse og styring av pengene. Dette er en sektor hvor det offentlige har vært tungt inne i forskningen. Det må fortsette, men i tillegg må industrien selv i større grad inn og ta eierskap til forskningen. Selskapene må bygge opp intern forskningskompetanse, sier Ragnar Tveterås. ■ Tekst Leiv Gunnar Lie Foto Elisabeth Tønnessen VIL DU VITE MER? Frank Asche, Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging, UiS Tlf.: 51 83 22 86. E-post: frank.asche@uis.no

Styrker samarbeidet med Duke University Senter for innovasjonsforskning ved UiS har startet et nytt forskningsprosjekt om den norske fiskerinæringen sammen med Duke University i USA. Prosjektet skal ledes av professor Frank Asche og hans amerikanske kollega, Martin D. Smith, og vil inkludere to stipendiater, hvorav en er næringsph.d. ved UiS. Sammen skal de undersøke hvordan ulike faktorer påvirker konkurransen mellom fiskerihavnene langs finnmarkskysten.

Forskere ved UiS samarbeider stadig tettere med kollegaer ved det amerikanske toppuniversitetet Duke University. Professor Asche hadde nylig et års opphold på Fulbright-stipend og er nå gjesteprofessor der. Flere andre forskere og stipendiater fra UiS har også hatt forskningsopphold ved institusjonen de siste årene. Samarbeidet har resultert i en rekke vitenskapelige publikasjoner, inkludert to artikler i det ledende tidsskriftet Science.

Duke University, som ligger i North Carolina, regnes som ett av de beste universitetene i USA og er blant de 25 høyest rangerte på verdensbasis.

Duke står spesielt sterkt innenfor biovitenskap.

– Det er svært inspirerende å kunne arbeide med verdens fremste forskere på mitt fagområde, og det gir vår forskning et betydelig større gjennomslag, sier professor Asche.

Nasjonalt utvalg undersøker saken Professor Ragnar Tveterås leder et nasjonalt utvalg som skal finne løsningene for økt verdiskaping i sjømatindustrien.

Utvalget består både av forskere og representanter fra næringen, og arbeidet skal munne ut i en Norsk offentlig utredning (NOU).

I mandatet heter det at utvalget særlig skal se på forhold som er til hinder for eller kan bidra til

økt lønnsomhet og verdiskaping. Tveterås er glad for å ha fått oppdraget med å lede utvalget.

– Jeg er opptatt av at vi ikke bare skal sitte på kontoret og forske. Som samfunnsøkonom ønsker jeg å påvirke utviklingen. Alternativet er å overlate arenaen til aktører med økonomiske interesser og et politisk styrt byråkrati. Vår styrke som forskere er uavhengigheten, sier Tveterås.

FISKERISAMARBEID: Senter for innovasjonsforskning ved UiS har startet et nytt forskningsprosjekt sammen med Duke University i USA. Foto: Chris Hildreth/Duke University

univers nr. 2–2013 

15

Forskning  I DRE T T

UNIKT LØPSTALENT: Grete Waitz vant alt fra 800-meter til maraton i samme sesong, noe som er unikt. Her vinner hun New York Maraton for åttende gang i 1986. Foto: NTB Scanpix / Dag Bæverfjord

Ble løpsdronning med LITE intervalltrening Grete Waitz vant 48 av 50 konkurranser på ett år og trente intervall bare én gang i uken. – Det viktigste er ikke om du trener intervall eller ikke, men at du har treninger med høy nok puls, sier forsker Leif Inge Tjelta, som har fått låne treningsdagbøkene til løpslegenden.

16 

univers nr. 2–2013

Eksperter har trukket fram intervalltrening som selve nøkkelen til god kondis. Denne typen trening kan være et godt middel for å komme opp i høy nok puls. Andre typer trening som gir samme puls, vil imidlertid gi like gode resultater, ifølge Leif Inge Tjelta, dosent i idrett ved Universitetet i Stavanger.

– Mange idrettsutøvere foretrekker å bruke intervalltrening for å komme opp i 85 til 90 prosent av makspuls. Grete Waitz kom opp i denne pulsen uten å løpe intervall. Hun foretrakk å løpe raskt hele tiden og bli ferdig med det, sier Tjelta.

– I tillegg til å ha treninger med høy nok puls er det viktig å trene variert og ha dager med treninger som er roligere, fortsetter han.

Tjelta har gjort et kasusstudium av treningen til Grete Waitz sammen med Espen Tønnessen, fagsjef for trening ved Olympiatoppen og Eystein Enoksen, professor ved Norges idrettshøgskole.

Våren 2011 sendte Grete Waitz treningsdagbøkene sine til Tjelta. Sammen med intervjuer av

IKKE BEVISST: – Grete var veldig glad i å løpe langt.

Det var ikke bevisst at vi trente lite intervalltrening, sier Jack Waitz, trener og ektemann til løpsdronningen Grete Waitz som døde i 2011. Foto: NTB Scanpix / Frode Hansen

Grete og ektemann og trener Jack Waitz har dagbøkene dannet grunnlag for artikkelen «A Case Study of the Training of Nine Times New York Marathon Winner Grete Waitz». Artikkelen kommer på trykk i International Journal of Sports Science & Coaching i januar 2014.

Mye terskeltrening

Pulsklokke fantes ikke da Grete Waitz var toppidrettsutøver. Pulsen hennes er beregnet ut ifra tid og løpt distanse.

Forskning  L ÆR I N GSM I L J Ø OVERRASKENDE: Fra 1978 til 1979 løp Grete Waitz mellom 119 og 132 kilometer i uken.

– Med tanke på resultatene hennes er nok det mange færre kilometer enn de fleste ville trodd, sier Leif Inge Tjelta, som har studert Waitz’ treningsdagbøker. Foto: Asbjørn Jensen

Engasjerte, tross depresjon Hver fjerde gutt og halvparten av alle jenter i videregående skole har depressive symptom. Likevel klarer mange å trosse depresjonen og holde oppe engasjementet på skolen.

– Grete var veldig glad i å løpe langt. Det var ikke bevisst at vi trente lite intervall, forteller Jack Waitz.

– Hun drev ganske mye med terskeltrening. Den gangen var det ikke like mye oppmerksomhet rundt det som nå, sier Waitz.

Terskeltrening er trening der pulsen ligger opp mot det intensitetsnivået hvor kroppens melkesyrenivå holder seg konstant. Den høyeste farten du greier å opprettholde i omtrent en time, tilsvarer terskelfart.

Det beste året

I perioden 1978 til 1979 deltok Grete Waitz i 50 konkurranser og vant 48 av dem. I artikkelen konsentrerer Tjelta, Enoksen og Tønnessen seg om treningen hennes gjennom dette året. Waitz sprang da mellom 119 og 132 kilometer i uken.

Treningen bestod av to daglige turer med sammenhengende løping og med relativt høy intensivitet, det vil si sjelden over fire minutter per kilometer. Waitz hadde få treninger med lange intervaller, men trente intensive korte intervaller og sprinttrening en gang i uken.

Hun deltok i konkurranser omtrent en gang per uke. Den beste prestasjonen hennes i sesongen 1978 til 1979 var 3 000 meter på 8.31,75, som fremdeles er nordisk rekord. ■ Tekst Ida Gudjonsson VIL DU VITE MER? Leif Inge Tjelta, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk, UiS Tlf.: 51 83 35 23. E-post: leif.i.tjelta@uis.no



GRETE WAITZ (1953–2011) Løpslegenden Grete Waitz er en av landets fremste idrettsutøvere gjennom tidene. Hun har betydd svært mye for den internasjonale utviklingen av langdistanseløping for kvinner. Mest kjent var hun som maratonløper. Hun tok både VM-gull, OL-sølv og hele ni seire i New York Marathon.

Kilde: Store norske leksikon

PÅ TROSS AV: Mange deprimerte elever klarer å holde oppe engasjementet på skolen.

Stipendiat ved Læringsmiljøsenteret ved UiS, Margit Garvik, har forsket på sammenhengen mellom depresjon og skoleengasjement.

Ifølge studien, som analyserer svar fra 791 videregåendeelever mellom 15 og 18 år, svarer 25 prosent av guttene og 50 prosent av jentene at de har depressive symptom. Symptomene er nedstemthet, manglende interesse eller glede, skyldfølelse, lav selvfølelse, lite søvn, dårlig appetitt, lite energi og dårlig konsentrasjon.

Jenter har «buffere»

Ifølge Garvik er det en sammenheng mellom depressive symptom og elevers engasjement på skolen, men sammenhengen er svakere enn hun først antok.

– Det kan tyde på at mange unge er i stand til å opprettholde et engasjement for skolen til tross for at de sliter med depresjon. Og særlig gjelder dette for jenter, sier Garvik.

Hun tolker det dithen at flere jenter fortsetter på skolen selv om de er deprimerte.

– Kanskje har det sammenheng med at jenter er mer pliktoppfyllende, særlig overfor foreldre og lærere, og det kan være med på å øke motivasjonen deres for å gjøre det bra på skolen, sier Garvik, som

mener at jenter dermed har noen «buffere» som veier opp for den påvirkningen depresjonen har på skoleengasjementet.

Konsekvenser for livet

I studien sin har Garvik særlig sett nærmere på motivasjonen til elevene på skolen, intensjonene deres om å slutte, fraværet til elevene og mengden skulk.

Resultatene viser at elever med depressive symptom oftere enn andre har intensjoner om å slutte på skolen, og at mange av dem er mindre motiverte for skolen enn andre.

– Det at elever har en intensjon om å slutte, dreier seg om hva de planlegger på lang sikt. Overført til arbeidslivet kan det bety det samme som å tenke på å slutte.

Og har du først sluttet på videregående, kan terskelen være lavere for å slutte også når du er i jobb, sier Garvik, og legger til: – Depresjon blir ofte oversett i skolen.

Hvis du ikke kommer i gang med behandling, kan det få alvorlige konsekvenser for resten av livet, sier Garvik. ■ Tekst Karoline Reilstad Foto NTB Scanpix / Maskot VIL DU VITE MER? Margit Garvik, Læringsmiljøsenteret, UiS Tlf.: 51 83 29 30. E-post: margit.garvik@uis.no

univers nr. 2–2013 

17

Forskning  R EL I G I O N

MELLOM HIMMEL OG JORD: – I populærkulturen krinsar ein ofte omkring døden og kontakt med «den andre sida», fortel religionsforskar Anne Kalvig ved UiS, som har forska på spiritisme på nett.

Dei døde lever på nettet Moderne spiritistar har teke i bruk internett og arrangerer seansar via Facebook. Med eit par tastetrykk kan du raskt koma i kontakt med eit medium.

Spiritisme dreier seg om formidling av meldingar frå dei døde sine ånder, via eit såkalla medium, til dei levande. Dette skjer oftast i seansar, der eit medium, oftast ei kvinne, formidlar beskjedar til einskildpersonar eller til eit større publikum.

Saman med trykte medium, tv og film er det sosiale medium som raskast formidlar spiritistiske praksisar og førestellingar.

– No blir det mellom anna oppretta Facebook-hendingar for såkalla healingseansar, fortel religionsforskar Anne Kalvig ved Universitetet i Stavanger.

– Folk skriv seg opp på veggen for hendinga, og etter seansen skriv mediet kva ho har opplevd av stemningar, healing-energiar og bodskap frå dei døde på den andre sida, fortel forskaren.

– I populærkulturen krinsar ein ofte omkring døden og kontakt med «den andre sida». Spiritismen si søking etter å kommunisera med dei døde høver særleg godt til den intenst kommuniserande tida vi lever i, seier ho.

– Det same gjer det grenseutfordrande og antiautoritære ved spiritismen. Søking etter identitet og autentisitet er typiske trekk både ved tida vi lever i, og ved spiritismen.

I ein artikkel i tidsskriftet Kirke og Kultur viser Kalvig korleis spiritismen no grip inn på fleire område av livet. Norsk Spiritualistisk Trossamfunn tilbyr til dømes seremoniar i heile landet for alle dei store hendingane i livet, mellom anna spiritualistisk konfirmasjon.

Intens kommunikasjon

Kalvig meiner mykje av dagens spiritisme kan definerast som religion og som ein del av nyåndelegheita, dersom ein forstår religion som erfaringar, førestellingar og praksisar som gjeld ei åndeleg røynd.

Spiritisme rettar seg mot eit grunnleggjande håp hjå menneska om å kunna møta sine kjære igjen, æra dei og få forsoning og trøyst. Kalvig meiner spiritismen er som skapt for vår tid:

18 

univers nr. 2–2013

Sprengjer grenser

Forskning  R EL I G I O N

Det spiritistiske verdsbiletet er mangfaldig og fleksibelt. Grensa mellom liv og død er ikkje absolutt.

Anne Kalvig, religionsforskar

– Store delar av nyåndelegheita er grenseoverskridande. Grenser mellom vitskap og religion, mellom erfaring og tru og mellom fornuft og fantasi blir utfordra, forklarer Kalvig.

– Det spiritistiske verdsbiletet er mangfaldig og fleksibelt. Grensa mellom liv og død er ikkje absolutt eller berre reservert for dei heilage eller innvigde. Overskriding kan jo til og med formidlast via Facebook, seier ho.

Spiritismen utfordrar religiøse og kulturelle grenser som har vore verna av kyrkja på den eine sida og av seinmoderniteten si frykt for sjukdom, aldring og død på den andre. Dette er så blitt utfordra av folkelege praksisar, der kvinner har fått heilt sentrale roller.

Kritikarane åtvarar mot spiritisme fordi dei oppfattar konkret kommunikasjon med ånder og døde som umogleg. Dei er urolege for at sørgjande blir utnytta i ei særs sårbar tid i livet. Kalvig er mindre kategorisk.

– At død, sorg, sorgarbeid og private minne blir gjenstand for underhaldning og offentleg kommunikasjon, har heilt klart eit potensial for å vera skadeleg for nokre. Men vi må likevel ta alvorleg det at mange opplever å finna nettopp trøyst, forsoning og håp ved å oppsøkja spiritistiske tilbod, meiner ho. ■ Tekst Elin Nyberg Foto Elisabeth Tønnessen VIL DU VITE MEIR? Anne Kalvig, Institutt for kultur- og språkvitskap, UiS Tlf.: 51 83 13 49. E-post: anne.kalvig@uis.no

Spiritistiske superstjerner

Gjennom media har ein no fått spiritistiske superstjerner som engelske Lisa Williams og Sylvia Browne. Arrangementa, bøkene og tv-seriane deira bidrar til å spreia spiritistiske førestellingar og gjere praksisane lett tilgjengelige og, for nokre, svært innbringande.

 NYE TANKAR: Anne Kalvig studerer Facebooksida til eit medium som har formidla meldingar til nokon etterlatne. Kalvig forskar på kva det betyr for folk å delta i slike spiritistiske seansar på nettet.

Drøftar alternativ terapi i ny bok Kva ligg i omgrepet alternativ behandling? Og kva menneske– og livssyn har dei som driv med dette? Desse spørsmåla drøftar Anne Kalvig i si nye bok.

I boka, som er basert på Kalvig si doktorgradsavhandling, har ho intervjua ni alternative terapeutar om kva dei legg i omgrepa kropp, sjel og ånd. Ho har også sett på kva kjønn, sjukdom og liding blir forstått som og kva arbeidet til desse terapeutane har å seia i eit samfunnsperspektiv. Forfattaren ser terapeutane sine svar i lys av religiøse tradisjonar og kulturelle strøymingar.

Bruken av alternativ behandling aukar i Noreg og i andre vestlege land. I Noreg nyttar no kvar andre person ei slik behandling.

I boka visar Kalvig til at det er forska lite på den religiøse eller åndelege sida ved denne behandlinga. Forskinga på feltet har stort sett konsentrert seg om å finne svar på om behandlinga har effekt eller ikkje.

Sjølv om mange alternative behandlarar meiner religiøsitet eller det åndelege ikkje har noko med deira virke å gjera, meiner Kalvig at det å utføra og bruka slik behandling kan vera uttrykk for nye former for religion – som kan eksistera side om side med meir tradisjonelle religiøse overtydingar.

Tidlegare i år fekk Anne Kalvig Stavanger Forum sin formidlingspris for si evne til å formidle forskinga si i ulike fora og kommunikasjonskanalar.

univers nr. 2–2013 

19

Forskning  E- L ÆR I N G

BEGEISTRET: Sykepleierstudentene Emilie Vinnes og Malin Theissen forstår godt hvorfor e-kompendiene er så populære. – De hjelper oss til å jobbe mer målrettet og vi har alltid tilgang til dem via pc, Ipad og mobil, sier Vinnes. Foto: Asbjørn Jensen

SUKSESS for e-kompendier i sykepleie Sykepleierstudenter vil helst ha e-kompendium som læringsverktøy. Det danker ut både tradisjonelle læringsverktøy og andre elektronisk støttede verktøy. Nederst på lista havner tekstbøker.

De siste årene har elektronisk støttet læring økt i omfang i akademia, og flere nye digitale verktøy har blitt utviklet for å tilfredsstille studenters behov for tilgang til pensum når som helst og hvor som helst. Denne utviklingen satte fart i en innovativ idé som nå har blitt en suksess ved UiS: For å imøtekomme studentenes behov fikk universitetets egen avdeling for nettbasert opplæring, NettOp, utviklet elektroniske kompendier, såkalte e-kompendier, basert på en kombinasjon av pdf- og flash-teknologi.

Nyvinningen ble gjort i forbindelse med at Universitetet i Stavanger i 2009 var først i landet med å kunne tilby sykepleierutdanning på nett.

– E-kompendiene var unike også internasjonalt da de ble lansert, siden de representerte et helt nytt læringskonsept, forteller Atle Løkken, leder ved NettOp. Den første faglæreren som var med i produksjonen av disse e-kompendiene, var førsteamanuensis Brynjar Foss ved Institutt for helsefag. Etter noen år med bruk

20 

univers nr. 2–2013

av e-kompendiene som ett av flere læringsverktøy ville han finne ut mer om effekten av det nye tilbudet. Og konklusjonen er klar: E-kompendiene er populære.

er mest begeistret. Disse studentene var blant de første som daglig fikk bruke datamaskiner på videregående skole, så det kan spille inn her, sier Foss.

Begeistring over år

Overrasket over podcast

I forskningen sin undersøkte Foss hvilke læremidler sykepleierstudenter foretrekker framfor andre. Hele 349 studenter, fordelt på 2009-, 2010- og 2012-kullet, ble bedt om å rangere ulike læremidler etter hvor fornøyde de var med dem.

I undersøkelsen havnet e-kompendiene desidert øverst, med en poengsum langt over flere av de andre alternativene. Hele 85 prosent av studentene svarte at de syntes e-kompendiene var svært gode som læringsverktøy, mens 14 prosent mente de var gode. Dernest foretrakk studentene forelesninger, digitale flervalgsprøver, oppgaveløsning i grupper og så podcast på Itunes U. – Det store antall studenter som rangerer e-kompendier høyest, holder seg stabilt over flere år. Samtidig ser vi at de to siste kullene

Han er samtidig noe overrasket over at podcast ikke havner helt i toppen sammen med e-kompendiene i denne undersøkelsen.

– En del studenter, om lag 30 prosent, brukte ikke podcast som læringsverktøy.

Podcast var heller ikke et alternativ for kullet fra 2009, så utvalget er noe mindre. En forklaring kan være at podcastene som kan lastes ned til pc eller mobil, består av de samme lydfilene som allerede finnes i e-kompendiene, sier Foss.

Samtidig er han mindre overrasket over de verktøyene som kom dårligst ut, nemlig oppgaveseminarer, diskusjonsforum på nett og tekstbøker.

– Om e-kompendiene faktisk fremmer læring, er vanskelig å fastslå, men det er i hvert fall det læringsverktøyet som

Forskning  E- L ÆR I N G  E-KOMPENDIER

Trener seg gode med pillespill Mange sykepleierstudenter, både i Norge og i andre land, strever med faget medikamentregning. Men med «Pillespillet», som er utviklet ved UiS, kan studentene trene seg gode.

Totalt 16 e-kompendier med fagstoff fra anatomi og fysiologi, mikrobiologi og grunnleggende farmakologi ble brukt i denne studien, som er publisert i European Journal of Open, Distance and E-Learning (2013).

Innholdet i e-kompendiene er det samme som i forelesningene, og de inneholder både tekst, lydfiler, bilder, animasjoner, interaksjoner og enkle prøver. I tillegg får studentene tilgang til alle funksjoner som ligger i Adobe Reader, slik som utheving av tekst, personlige notater og søkefunksjon. Per i dag er det utviklet 104 e-kompendier til sykepleierutdanningen ved UiS.

studentene selv er mest fornøyde med, sier biologen, som samtidig anbefaler studentene å supplere e-kompendiene med andre læringsverktøy.

Lærer hvor som helst

Studentene Malin Theissen og Emilie Vinnes, som går andre året på sykepleierutdanningen ved UiS, er begeistret for e-kompendiene. De er klare på hva som er fordelen med læringsverktøyet: – E-kompendiene konsentrerer seg mer presist om det vi skal lære. Vi jobber mer målrettet. Og vi kan sitte på bussen eller hvor som helst og se og høre det vi skal lære. Vi trenger ikke dra på tunge tekstbøker, men har tilgang via pc, Ipad og mobil, sier Vinnes.

De to studentene er ikke overrasket over at e-kompendiene topper lista.

– E-kompendiene gir deg en annen følelse av det du skal lære.

De er veldig visuelle og lette å bruke. Vi bruker dem hver dag, sier Theissen. ■

– Spillet har en effekt på studentenes læring. De som har spilt mye stryker sjeldnere på eksamen, sier førsteamanuensis Brynjar Foss ved UiS. Han har forsket på hvordan spillet slår ut for studenter i medikamentregning. I dette faget blir studentene testet i om de klarer å regne ut riktige doser medisiner til pasienter.

Spillet er utviklet av UiS sin avdeling for nettbasert opplæring, NettOp, i samarbeid med Brynjar Foss og fagfolk fra Universitetet i Agder.

Lavere strykprosent

I forskningen sin finner Foss at det er en lavere strykprosent blant studenter som har spilt spillet enn blant studenter som ikke har spilt. Spillerne som bestod eksamen hadde dessuten en høyere toppscore sammenliknet med de andre studentene.

– De spillende studentene testet seg selv oftere, forklarer Foss, som samtidig poengterer: – Spillet i seg selv er ikke nok til å bestå eksamen, men for studentene som velger å spille

spillet, slår mengden spilltrening positivt ut, forklarer Foss.

Medikamentregning er et vanskelig, men livsviktig fag for sykepleierstudenter. En eneste feil på eksamen fører til stryk, som igjen fører til at studentene ikke får jobbe som sykepleier etter endte studier. Dette fordi feil dosering av medikamenter til en pasient kan koste liv.

På landsbasis har resultatene på eksamen variert, men noen institusjoner har hatt strykprosent helt oppe i 50. Problemet er globalt og har blitt diskutert på

Forsker på metodikk

– Mange sykepleierstudenter er ikke er trygge på egne ferdigheter i matematikk og naturfag fra videregående. Her kan spill være et godt hjelpemiddel, sier Foss, som også forsker på hvordan andre typer metodikk virker inn på eksamensresultater.

Forskningen til Foss presenteres i artikkelen «Digital gamebased learning: a supplement for medication calculation drills in nurse education» som publiseres i tidsskriftet E-learning and Digital Media i 2014. ■

E-kompendiene er blitt salgsprodukt E-kompendier i anatomi og fysiologi er nå til salgs. 72 lisenser er allerede solgt til Høgskolen i Bergen og flere andre utdanningsinstitusjoner er interessert i produktet.

Tekst Silje Stangeland VIL DU VITE MER? Brynjar Foss, institutt for helsefag, UiS Tlf. 51 83 41 82. Epost: brynjar.foss@uis.no

SPILLER MED PILLER: – «Pillespillet» har en effekt på studentenes læring, mener Brynjar Foss ved UiS.

flere nasjonale og internasjonale konferanser.

Til våren vil Brynjar Foss, i samarbeid med NettOp og UiS sin enhet for etter- og videreutdanning derfor også prøve ut et åpent nettbasert kurs i medikamentregning. Det vil foregå i en såkalt MOOC-løsning («Massive Open Online Course»), hvor pillespillet blant annet vil inngå.

Studenter kan melde seg opp til eksamen ved UiS-EVU hvis de har strøket på den ordinære eksamenen.

Atle Løkken,underdirektør i NettOp, UiS.

Selv om andre høgskoler i landet tidligere har brukt e-kompendiene fra den nettbaserte sykepleierutdanningen ved UiS på sine studier, er det først nå de første e-kompendiene er blitt et offisielt salgsprodukt. Produktet består av 14 digitale enkeltkompendier i anatomi og fysiologi som interesserte kan kjøpe lisenser til.

Sammen med underdirektør Atle Løkken ved avdeling for nettbasert opplæring, NettOp, ved UiS, er Brynjar Foss glad for

at produktet de har utviklet treffer et behov i markedet.

– Dagens studenter forventer fleksibilitet og digital teknologi i sine læringsprosesser, og da er det viktig at vi klarer å svare på behovene, sier Foss.

– Produktet er tilpasset sykepleierutdanningen, og retter seg i prinsippet mot alle sykepleierstudenter, men også mot nærliggende utdanninger, mot helsesektoren og videregående skoler, sier Løkken.

univers nr. 2–2013 

21

Samarbeid  B ER EDSK A P

Libanon vil førebu seg betre på kriser I fem månader jobba UiS-professor Odd Einar Olsen som rådgjevar for styresmaktene i Libanon. Der delte han kunnskapen sin om korleis landet kan bli betre til å førebyggje og handtere kriser.

I tillegg til å undervise og forske ved UiS har Odd Einar Olsen i fleire år reist til ulike kriseramma område for å jobbe for Flyktninghjelpa og FN. Olsen er med i Flyktninghjelpa sin beredskapsstyrke og har mellom anna arbeidd med handtering av kriser i Somalia og Sierra Leone. Han har forfatta fleire vitskaplege artiklar om krisehandtering.

I fjor kontakta FN han og spurde om han ville gje råd til styresmaktene i Libanon om korleis dei kan tenkje førebyggjande om kriser.

– Særleg etter jordskjelvet på Haiti i 2010, der mellom to og tre hundre tusen menneske blei drepne, har FN og private og frivillige organisasjonar blitt endå meir opptekne av korleis ein kan bli betre til å forhindre kriser ved å vere betre førebudd. Det er det dei no prøver på i Libanon, fortel Olsen, som var i landet frå januar til juni i år.

Eit samfunn på brestepunktet

– Libanon er eit land med mange potensielle kriser, både jordskjelv og andre naturkatastrofar, og krig, som kan spreie seg frå nabolandet Syria. Dei same grupperingane som slåst i Syria, bur i Libanon òg, og der har det vore kampar mellom dei i lengre tid.

Med Israel som nabo i sør og Syria som nabo i nord og aust har landet ekstra store utfordringar, seier Olsen.

Ifølgje UiS-professoren er det libanesiske samfunnet snart på brestepunktet. Landet har litt over fire millionar innbyggjarar, og det har strøymt inn over ein million syriske flyktningar på toppen av fleire hundre tusen palestinske flyktningar som har budd i Libanon i fleire tiår. Ifølgje Amnesty International er kvar fjerde person i Libanon no ein syrisk flyktning.

– Nokre av dei største utfordringane for Libanon er flyktningstraumane, i tillegg til faren for jordskjelv og andre naturhendingar. Dersom eit jordskjelv skulle ramme, noko det er stor fare for, vil hus og bygningar rase saman på kort tid, fortel UiS-professoren, som særleg jobbar mykje med Disaster Risk Reduction, teoriar og metodar som kan minske faren for katastrofar.

22 

univers nr. 2–2013

PÅ BRESTEPUNKTET: – Bygningane i Libanon er ikkje rusta for å tole jordskjelv, og det er ingen som blir stilte til ansvar når bygningane raser og dødstala stig, seier UiS-professor Odd Einar Olsen, som har vore rådgjevar for styresmaktene i Libanon. Foto NTB Scanpix/ Abaca

– Dette er eit fagområde som har kome sterkt i vinden etter fleire store øydeleggingar på grunn av stormar og flaum mange stader i verda, fortel Olsen.

Manglar oppfølging av lovverk

Under opphaldet sitt i hovudstaden Beirut fekk Olsen kontor i det gamle ottomanske

slottet der statsministeren og styresmaktene held til.

Der jobba han mellom anna med å utvikle planar og tiltak som skal gjere det mogleg å jobbe med beredskap og førebygging av kriser på lokalt plan etter at eit nytt lovverk som skal styrkje beredskapen, nyleg blei vedteke.

Samarbeid  B ER EDSK A P – I Beirut er det til dømes bygd høge blokker som ingen kjenner den tekniske kvaliteten på. Bygningane er ikkje rusta for å tole jordskjelv, og det er ingen som blir stilte til ansvar når bygningane raser og dødstala stig, seier Olsen.

KOMPLEKST: UiS-professor Odd Einar Olsen beskriver situasjonen i Libanon som kompleks. Det er ein balansekunst å få til eit godt samarbeid, seier Olsen. Foto: Morten Berentsen.

Manglande oppfølging av lovverk og ansvarsfordeling gjer det vanskeleg å jobbe med beredskap i landet. I tillegg til dårleg bygningsmasse, stor sosial uro i områda rundt og ein sterkt sentralisert stat der kommunar og lokalsamfunn ikkje har ressursar, er det ei utfordring at det er 18 ulike religiøse grupper som skal styre. Heile statsapparatet er bygd opp slik at dei ulike gruppene skal balansere kvarandre.

– Situasjonen i Libanon er veldig kompleks. Det er ein balansekunst å få til eit godt samarbeid mellom ulike delar av det libanesiske samfunnet, seier Olsen, som samstundes roser landet for å satse på førebygging når forholda er som dei er.

– Eit skjørt samarbeid mellom gruppene i utgangspunktet gjer det endå verre å samarbeide når ei krise skjer. Men det er eit viktig steg vidare for landet at styresmaktene vil satse på førebygging, seier Olsen. ■ Tekst Silje Stangeland VIL DU VITE MEIR? Odd Einar Olsen, Senter for risikostyring og samfunnssikkerheit, UiS. Tlf. 51 83 16 75 Epost: oddeinar.olsen@uis.no

Auka satsing på førebygging Generalsekretær i Flyktninghjelpa og æresdoktor ved UiS, Jan Egeland, er einig i at private og frivillige organisasjonar har satsa endå meir på førebygging dei siste åra.

Han rosar Libanon for å ta i mot opp mot ein million syriske flyktningar.

– Libanon har enorme utfordringar, men vi ser samstundes at landet har vilje til å arbeide med oss for å kunne gjere eit godt førebyggjande arbeid.

Arbeidet med å etablere ein god førebyggingspolitikk er sterkt forankra i Libanon si politiske leiing, sjølv om leiing er splitta, seier Egeland, som fortel at dei no jobbar med å byggje opp kapasiteten på feltet, mellom anna ved at UiS-professor Odd Einar Olsen blei utlånt til FN frå Flyktninghjelpa.

– Landet har mykje erfaring med krisehandtering på det politiske nivå, der det typisk dreier seg om å forhindre at politiske kriser utviklar seg til valdeleg konflikt. Dei siste åra har Libanon satsa på å byggje opp eit system for å førebyggje kriser og konflikt, seier Egeland.

– Ei enorm bragd

– Det er ikkje tvil om at også i Libanon kjem det førebyggjande arbeidet i skuggen av dei meir akutte problemstillingane.

Slik som den enorme flyktningstraumen frå Syria. Då er det vanskeleg å byggje opp og halde på eit politisk momentum for å jobbe med førebygging, seier generalsekretæren, som i tillegg er æresdoktor og gjesteprofessor ved UiS. Ifølgje Egeland har Libanon eit svakt statsapparat som ofte blir handlingslamma på grunn av rivalisering og konflikt.

– I det svært spente og politiske klimaet i Libanon dei seinare åra, har det vore svært vanskeleg å få til eit minimun av konsensus for å kunne yte effektivt i store nasjonale spørsmål. Handteringa av flyktningstraumen frå Syria er eit slikt døme.

FLYKTNINGAR I LIBANON: Flyktninghjelpa har til no hjelpt over 70 000 av dei syriske flyktningane som har teke seg over grensa til Bekaa dalen i Libanon. I august besøkte Jan Egeland mellom anna eit skuleprosjekt der. Foto: Flyktninghjelpen/Ken Opprann

– Men styresmaktene har klart å halde grensene opne og dermed sørgja for eit minimum av beskyttelse for hundretusenvis av menneske på flukt.

Det skal landet ha ros for. Det er ei enorm bragd samanlikna med kva land i Europa har gjort for å dele på byrdene frå den største flyktningkrisa i vår tid, seier Egeland.

Førebygging lønar seg

Sjølv om bistandsorganisasjonar har jobba med førebyggjande tiltak i fleire tiår, har tiltaka ikkje blitt klassifisert som førebygging på same måte som i dag.

– Førebygging handlar om å byggje opp motstandsdyktige lokalsamfunn og motstandsdyktige statsapparat. Det har vore på utviklingsagendaen i fleire tiår. Men naturkatastrofar som tsunamien i Det

indiske hav i 2004 og jordskjelvet på Haiti i 2010, har heilt klart vore med å auke satsinga på førebygging, seier Egeland.

Ifølgje Verdsbanken vil du for kvar krone du investerer i førebygging kunne spare seks kroner på unngåtte økonomiske tap og kostnader til å byggje opp igjen. I tillegg kjem sjølvsagt dei menneskeliva du sparer. Men mange kriseramma land har ikkje moglegheit til å satse nok på førebygging.

– Det er ikkje tvil om at førebygging løner seg. Likevel er det mykje vanskelegare å skaffe pengar til å førebyggje katastrofar enn når krisa har skjedd. Og det set i neste omgang grenser for kor mykje førebygging som kan gjerast av frivillige organisasjonar, seier Egeland. ■ Tekst Silje Stangeland

univers nr. 2–2013 

23

U I S - P RO F I L EN

Pedagog utan grenser

Elaine Munthe vil sjå heile verda frå campusen.

Den amerikanskfødde dekanen vil visa studentane at Noreg ikkje er verdas navle.

24 

univers nr. 2–2013

U iS - P RO F I L EN

Enkle idear kan veldig ofte vera løysinga.

Elaine Munthe, dekan ved Det humanistiske fakultet

F

ørenamnet gir eitt hint og den umiskjennelege tonen i røysta eit anna: Elaine Munthe er av emigrantslekt. Ho òg har kjent korleis det er å vera innvandrar.

– Foreldra mine utvandra kvar for seg til USA i den emigrantbølgja som var etter den andre verdskrigen, og eg blei fødd i 1958 i ein liten by som heiter New Bedford. Tankegangen den gong var at det å læra seg to språk ville føra til språkforvirring, så eg snakka berre engelsk i USA. Norsk lærte eg først som 11-åring, då me flytta til Noreg, fortel Munthe.

Sjølv om ho budde på same staden i barndomen, skifta ho ofte skule og fekk erfara meir enn ein gong korleis det var å koma til nye miljø. Ved sida av den store fordelen med å vera tospråkleg, ser ho dette som ei kjærkomen erfaring frå barndomen i USA. – Eg vil påstå at eg er flink til å orientera meg raskt og finna fram i nye situasjonar, seier Munthe.

– Men som innvandrar har eg også kjent kor frustrerande det kan vera å ikkje kunna gjera seg forstått.

Overgangen til Noreg gjekk likevel greitt: Slutten av 1960-talet var tida då olja var på veg til Stavanger-regionen. USA hadde høg status og i og med at engelsk var språket hennar, kunne ho briljera med det.

20 år utanfor Noreg

Elaine Munthe er professor i pedagogikk ved Universitetet i Stavanger og ny dekan ved det humanistiske fakultetet. Ho er leiar av Følgjegruppa for grunnskulelærarutdanninga, som er oppnemnd av Kunnskapsdepartementet, og frå nyttår skal ho i tillegg vera styreleiar i eit program i Forskingsrådet som har utdanningsforsking som hovudtema. Det kan ho snakka seg varm om. Men me skal først nøsta litt meir i den raude tråden hennar. Med oppveksten i USA, ulike jobbar og fleire forskaropphald har Elaine Munthe 20 års erfaring utanfor Noreg.

– Kva var det som førte deg til Dei nederlandske Antillane i 1980?

– Det var utferdstrong og eventyrlyst!

Me var nygifte og hadde lyst til å reisa ut.

Mannen min fekk jobb som assistent på sjømannskyrkja i Curaçao, og eg fekk jobb på den internasjonale skulen.

Sidan fekk mannen oppdrag for Kirkens Nødhjelp i Pakistan og Laos, og Elaine Munthe arbeidde innanfor skuleverket begge stadene. Sidan det har det internasjonale blikket hatt ein naturleg plass i forskargjerninga hennar.

– Eg prøver å fortelja studentane kor viktig det er å sjå seg sjølv i ein større kontekst, at Noreg ikkje er verdas navle, og at norsk faktisk ikkje er det normale, seier Munthe.

Dette dreiar seg også om å få inn internasjonale perspektiv i universitetskvardagen på campusen.

– Ein kan til dømes ta for seg noko så prosaisk som pensumval; at ein presenterer ulike perspektiv i norskfaget til dømes ved å velja både internasjonal litteratur og internasjonal forsking.

Dialog er eit stikkord for Munthe. Som ein metode for å henta fram dei gode ideane, mellom anna for å markera stemmerettsjubileet og grunnlovsjubileet.

– Universiteta er nøkkelinstitusjonen for demokratiet. Klart me må vera med der!

Har ho ei ledig stund, er ho meir enn gjerne på Facebook. Ho likar å vera i rørsle, men er likevel opptatt av å halda på det som er stødig, som gode vener frå USA-tida tidleg på 60-talet.

Nøkkelrolla til læraren

Det skal ikkje mange sveip til på cv-en til Elaine Munthe før ein forstår at det er ein forkjærleik for læraren her. Frå forskarpennen har det drope ut artiklar, bøker, kapittel og rapportar med stikkorda lærar, elev eller skule som dei mest hyppige.

– Kva er det med deg og læraren?

– Ja, eg har jo vore lærar sjølv, smiler ho og røper at ho var innom tanken på journalistikken som yrkesretning ein gong, sidan ho likte så godt å skriva. Men altså: – Læraren har mykje å seia for dei relasjonane som blir utvikla, og dermed moglegheita for læring. Eg er opptatt av læraren for elevane sin del, men òg av læraren for læraren sin del. I relasjonen mellom lærar og elev har læraren ei nøkkelrolle, seier Elaine Munthe, og det er her ho snakkar seg varm.

– Me har enno ikkje eit velfungerande system som tar i vare ei kontinuerleg kompetanseutvikling for utdanningssystemet. Dei fleste andre organisasjonar, som McDonald’s, Toyota og Statoil, har gjennomtenkte system for korleis dei skal sørgja for kompetanseutvikling for dei tilsette. I utdanningssystemet legg ein mykje av dette ansvaret på individet, og det ville dei færraste andre bedrifter finna på, påstår Munthe.

Japanske idear

Pedagogikkprofessoren kjem med eit eksempel frå Bømlo, der to skular har gått saman om å utvikla lærande organisasjonar, etter

inspirasjon frå eit 140 år gamalt opplegg i Japan som er best kjent under det engelske namnet lesson study. Kort fortalt: Ei gruppe lærarar planlegg ein undervisningstime. Så skal ein av dei undervisa elevane medan dei andre observerer. Etterpå vurderer alle på gruppa observasjonane.

Dette har blitt eit læringsfremjande prosjekt som gir Elaine Munthe tru på at enkle idear ofte kan vera løysinga. Det dreiar seg om det som på fint heiter forskingsbasert yrkesutøving, som dei no prøver ut i lærarutdanninga òg.

– Stikkorda er langsiktig systematisk arbeid, det er ikkje noko hokus pokus, seier Munthe, som følgjer nøye med på utdanningsdebattar i andre land.

– Kvifor har læraryrket så mykje høgare status i Finland enn i Noreg?

– Svaret er enkelt: Kunnskap har høgare status. Og læraren er jo berar av kunnskap, konstaterer ho.

Men no riv me henne litt ut av lærardiskusjonen. For no er ho blitt dekan, ein av tre ved UiS, og ho skal ha eit blikk for alle innanfor det humanistiske feltet. Ho gler seg over gode søkjartal ved Institutt for musikk og dans i Bjergsted og over korleis instituttet får til å samhandla med kunst- og kulturlivet i byen.

– Den store utfordringa vår på fakultetet er heilt klart rekrutteringa. Mange av dei språkfaga som er lagde ned hos oss, kunne vore berga viss dei hadde hatt nok studentar.

Fordelen til vårt fakultet er likevel at me har utdanningar som ikkje går av moten. Og viss me ikkje har råd til kulturfaga, kan me leggja inn årene, då har me ikkje råd til noko, seier Elaine Munthe. ■ Tekst Elisabeth Hovland Foto Asbjørn Jensen

 ELAINE

MUNTHE

AKTUELL: ny dekan ved Det humanistiske fakultet og styreleiar for Program for forsking og innovasjon i utdanningssektoren (2014–2024) i Forskingsrådet.

BRENN FOR: forskingsbasert yrkesutøving, gode lærarar, kvinner si rolle i samfunnet og gode idear frå heile verda.

univers nr. 2–2013 

25

I N N OVA S J O N

JAKTER PÅ FORTIDEN: Elevene Husna Muhammad Nur, Ellen Madland og Edel Guldbrandsen prøver spillet «Jakten på fortiden».

Lærer om arkeologi med nytt spill Et nytt spill fra Arkeologisk museum ved UiS skal lære elever i ungdomsskolen om arkeologi.

– Det er lettere å lære ved hjelp av spill enn ved å lese bøker, sier elev Ellen Madland.

– Jeg lærte om hvordan de lagde graver før, og hva de hadde med seg i graven, sier Ellen, som går i åttende klasse ved Kristianslyst ungdomsskole.

Sammen med resten av klassen i valgfaget forskning i praksis besøkte hun Arkeologisk museum og prøvde det nye læringsspillet Jakten på fortiden. Elevene er blant de første som får prøve spillet, som skal brukes i valgfagene forskning i praksis og levende kulturarv i ungdomsskolen. Førstnevnte startet opp i 2012, og det andre er nytt av året.

Det er Arkeologisk museum og NettOp, UiS’ avdeling for utvikling av digitale læremidler, som står bak spillet.

Løser mysterier i gravhaug

– Vi bruker lite spill på skolen fra før. Jeg skulle ønske at vi fikk lov til å spille denne

26 

univers nr. 2–2013

omkring 450 år etter Kristus. Hvem lå i graven? Hvilken rolle hadde hun eller han på gården? Hva tenkte de om døden før kristendommen? Dette er spørsmål elevene skal søke etter svar på i spillet.

Arkeologisk forskningsmetode Ellen Tjørnhom Bøe, museumspedagog

Helene Gram, pedagogisk designer

typen spill, den typen du lærer noe av. Det er helt greit at vi ikke får lov til å holde på med sånne vanlige dataspill, sier Rasmus Hognestad.

– Det var fint å prøve det. Jeg kunne godt tenke meg å spille det hjemme også, fortsetter han.

I Jakten på fortiden tas du til graven Krosshaug på Jæren. Her ble en person begravet

– De senere årene har det blitt rettet mye oppmerksomhet mot forskning i skolen, og særlig mot naturvitenskapelig forskning.

Elevene skal ha en hypotese, gjennomføre et forsøk og komme til en konklusjon. Med dette spillet ønsker vi å lære elevene om arkeologisk forskningsmetode, om forskning hvor det ikke finnes et entydig svar, sier museumspedagog Ellen Tjørnhom Bøe ved Arkeologisk museum.

Hun tok initiativ til å få laget spillet sammen med pedagogisk designer Helene

I N N OVA S J O N  JAKTEN

PÅ FORTIDEN

TIL GRAVHAUGEN: I spillet Jakten på fortiden tas du med til graven Krosshaug på Jæren.

• S pillet finner du på adressen www.jaktenpaafortiden.no • D et er gratis og tilgjengelig for alle.

• S pillet er laget for elever i ungdomsskolen, og det følger en lærerveiledning med.

Gram i NettOp, arkeolog Siv Kristoffersen ved Arkeologisk museum og førsteamanuensis Dan Dyrli Daatland ved Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk ved UiS. Spillet retter seg ikke bare mot elever, men skal også lære lærere og lærerstudenter om humanistisk forskningsmetode og forhistorie.

Motiverende med spill

Bruk av spill i undervisning er ikke uvanlig. 18 prosent av elevene på niende trinn oppgir at de bruker spill i undervisningen minst en gang i uken, ifølge tall fra kartleggingsstudien Monitor. Den gjennomføres av Senter for IKT i utdanningen og publiseres i november 2013.

Spilling kan virke motiverende, mener kommunikasjonssjef Vibeke Kløvstad ved Senter for IKT i utdanningen: – Spill trener elevene i å ta valg, elevene får umiddelbare tilbakemeldinger og spillene har ofte et innebygd belønningssystem.

Det hjelper elevene i å oppleve mestring i fagene.

Helene Gram tror spillmetodikk egner seg godt til å lære elever om hvordan forskning foregår og gjøre dem nysgjerrige.

– Mange spill går ut på nettopp det å trigge nysgjerrighet og at spilleren ved å finne informasjon skal løse et gitt oppdrag, sier hun. ■ Tekst Ida Gudjonsson Foto Asbjørn Jensen VIL DU VITE MER? Ellen Tjørnhom Bøe, Arkeologisk museum, UiS Tlf.: 51 83 26 06. E-post: ellen.boe@uis.no

Feirer 30 år med INNOVATIV TESTRIGG Forskningsinstituttet IRIS sin testrigg fyller 30 år. Ullrigg er verdens mest avanserte testrigg på land og har vært uvurderlig for flere nyvinninger i petroleumsindustrien.

Ullrigg er en fullskala borerigg med syv brønner, hvor de dypeste er over 2 000 meter. Testriggen trekker til seg fagfolk fra hele verden som vil øve seg på og lære mer om boreoperasjoner og daglig testes nye ideer, nytt utstyr og nye løsninger ved riggen.

Flere nyvinninger i petroleumsindustrien er blitt testet ved Ullrigg. Blant annet laget firmaet 2K Tools en «slikkepott» for å vaske borerør. Denne ble testet ved Ullrigg før nyvinningen nylig fikk innpass hos verdens største oljeselskap, Saudi Aramco.

Ny testhall med kræsjboks

Eventyret Ullrigg startet da oljerelatert forskning ble satt på dagsorden i Norge.

I 1983 boret Ullrigg sin første brønn og senere bidro riggen blant annet til utvinning av oljeressursene på Troll-feltet. Der måtte oljen utvinnes fra tynne oljesoner på en kostnadseffektiv måte, og ny og avansert bore- og produksjonsteknologi måtte til.

I september i år åpnet en ny testhall hvor selskaper kan sjekke hvor mye trykk forskjellig utstyr kan tåle. I testanlegget lagres rekordstore mengder energi. Under bakken er det en testgrav på 400 tonn betong, med en installasjon kalt kræsjboks. Den skal kunne håndtere et objekt på 300 kilo i en hastighet av 700 kilometer i timen.

All testing gjøres på forespørsel fra selskaper som ønsker en kvalitetsvurdering og kvalifisering for bruk av utstyret sitt før de får godkjenning for bruk offshore. Slik får også små oppstartbedrifter uten egne testfasiliteter sjansen til å prøve ut innovative ideer.

30-ÅRS JUBILANT: Verdens mest avanserte testrigg på land fyller 30 år. Testriggen rager 67,5 meter over bakken på Ullandhaug og er nå listet opp som et verneverdig kulturminne.

IRIS er eid av UiS og stiftelsen Rogalandsforskning og er et forskningsinstitutt for anvendt oppdragsforskning og kommersialisering av forskningsresultater.

IRIS teller nå over 200 ansatte, som representerer 25 ulike nasjonaliteter. Satsingsområdene for forskning er energi, miljø og samfunn og det samlede forskningsmiljøet, inkludert ansatte ved UiS, teller flere hundre forskere. ■ Tekst Mona Winge Foto Elisabeth Tønnessen

 FAKTA

40 år med oljeforskning

Selv om Ullrigg fyller 30 år, strekker forskningsaktiviteten ved IRIS (International Research Institute of Stavanger) seg lenger tilbake. Tidligere i år feiret forskningsinstituttet, som tidligere var Rogalandsforskning, sitt 40 års jubileum.

Ullrigg er landets eneste oljerigg på land for testing av boreutstyr, væsker og brønnteknologi. Ullrigg er en selvfinansierende stiftelse som administrativt ligger under forskningsinstituttet IRIS.

univers nr. 2–2013 

27

I N N OVA S J O N

Spinnende nyvinning En helt spesiell vindturbin ble sjøsatt i Stavangers havnebasseng 28. august.

Spin Wind 1, professor Arnfinn Nergaards spennende nyvinning, er dermed ett skritt nærmere realisering.

Etter mange års forskning, patentering og videreutvikling er professor Nergaards teknologi kommersialisert under navnet Gwind.

Dette har skjedd ved hjelp av Universitetet i Stavangers teknologioverføringskontor Prekubator TTO. Den havgående vindmøllen er spesiell på flere måter. For det første er drivverket plassert lavt. Det lave tyngdepunktet skaper stabilitet i vannet og gjør vedlikehold enklere ved at sentrale komponenter er tilgjengelige ved havoverflaten. Dette står i motsetning til de fleste vindmøller, som har det blytunge drivverket flere titalls meter oppe i luften.

For det andre sitter bladene på en aksling som er montert vertikalt, noe som også er uvanlig for vindmøller.

I FULL SKALA: Slik vil det kunne se ut når UiS-professor Arnfinn Nergaards spennende nyvinning settes ut livet. Fullskalaversjonen vil bli over 30 meter høy.

Konstruksjonens tredje særpreg kommer til sin rett når de vertikale bladene snurrer rundt. Da skaper bevegelsen nemlig en stabiliserende gyroeffekt.

Smart teknologi

ÆREFULLT OPPDRAG: – Jeg døper deg herved med navnet «Spin Wind 1». Måtte hell og lykke følge deg på alle hav, sa UiS-rektor Marit Boyesen da den spesielle vindturbinen ble sjøsatt i Stavangers havnebasseng 28. august.

Det var rektor Marit Boyesen ved UiS som fikk æren av å døpe innretningen i champagne tidligere i høst.

– Gwind passer glimrende inn i universitetets visjon og vårt verdigrunnlag som innovativt universitet, sa Boyesen.

Ordføreren i Stavanger, Christine Sagen Helgø, var også til stede under den høytidelige sjøsettingen. Hun karakteriserte teknologien som smart, miljøvennlig og tilpasset offshore-miljøet.

– Dette passer godt inn i en region som satser mye på å tilrettelegge for innovasjon, sa Sagen Helgø.

Nergaard, som er professor i offshore-teknologi ved UiS, har fått støtte til prosjektet fra blant andre forskningsprogrammet Forny (Forskningsbasert nyskaping) hos Norges forskningsråd.

Bygger i full skala

Siden sjøsettingen i slutten av august har prototypen tilbrakt noen måneder i havnebassenget, der den har blitt prøvd ut videre.

Planen nå er å bygge en fullskalaversjon som vil bli over 30 meter høy.

Gwind ser i første omgang for seg å levere turbiner til oppdrettsanlegg langs kysten. De har derfor inngått samarbeid med Grieg Seafoods. Andre partnere er Norcowe og Protech AS. Men først må det mer utprøving til. ■ Tekst Leiv Gunnar Lie Foto Asbjørn Jensen og Gwind

Nye professorer i innovasjon ved UiS

Innovasjonspris til Malcolm Kelland

Rune Dahl Fitjar og Bjørn Terje Asheim er nå professorer i innovasjonsstudier ved Handelshøgskolen ved UiS (HHUiS). Med sine 33 år blir Fitjar den yngste professoren ved UiS. Han kommer fra en stilling som seniorforsker ved IRIS. Bjørn Terje Asheim er ansatt som professor i økonomisk geografi og innovasjonsteori ved HHUiS. Den internasjonalt anerkjente forskeren kommer fra stillingen som professor ved Lunds Universitet, der han blant annet har ledet forskningssenteret Circle.

Begge professorene er tilknyttet Senter for innovasjonsforskning ved HHUiS.

UiS-professor Malcolm Kelland er tildelt Sparebank 1 SR-Banks Innovasjonspris for 2012. Kelland fikk prisen for sin mangeårige forskning på mer miljøvennlige kjemikalier for olje- og gassindustrien. Han har gjennom tett samarbeid med næringslivet bygd opp landets beste laboratorium for testing av hydratinhibitorer, kjemikalier som skal hindre danning av is i oljerør.

Utmerkelsen er en ærespris som skal stimulere til forskningsbasert nyskaping og kommersialisering av forskningsresultater hos ansatte ved UiS og IRIS. Prisen består av et stipend på 50 000 kroner og et diplom.

28 

univers nr. 2–2013

I N N OVA S J O N

SMART HUS: Sigbjørn Groven,

Erik Stokkeland, Odd Eivind Evensen og Bjarne Handeland står bak Futurehome.

VISUELT: Med et nettbrett kan

du se og regulere ulike strømkilder i huset. (Grafikk: Futurehome).

FRAMTIDEN ER HER: Sigbjørn Groven forklarer bestemor Ella Svendsen (90) hvordan hun kan styre lys og varme fra en Ipad. Erik Stokkeland og Odd Eivind Evensen følger med.

SMARTHUS for bestemor Datastudenter ved UiS har utviklet et styringssystem for elektronikk i hjemmet som er så enkelt at selv bestemor kan bruke det.

Univers var til stede da Ella Svendsen for første gang skulle styre lyset i stua fra Ipaden.

Dagen i forveien hadde hun feiret 90-årsdag.

– Hva koster denne galskapen? er hennes første spørsmål.

– Det er bursdagspresangen din. Du sa jo du hadde alt, svarer Sigbjørn Groven.

Han er Svendsens barnebarn og økonomiansvarlig i gründerbedriften Futurehome. De unge innovatørene har produktet sitt til utprøving i 20 testboliger, de fleste med atskillig yngre beboere enn Svendsen.

Kort fortalt er Futurehome en løsning som lar deg styre lys og varme, tv- og stereoutstyr,

persienner, dørlåser og andre dingser fra telefonen eller nettbrettet. Varme og lys kan programmeres til å gå av og på automatisk. Og har du et kamera over inngangsdøren, kan du se hvem som ringer på, og slippe dem inn med noen tastetrykk.

Brukervennlig

Alt skjer ved hjelp av trådløs teknologi og over nettet, så du trenger ikke engang være hjemme for å bruke det.

– Vårt konkurransefortrinn er brukervennlighet. På nettsiden vår kan du enkelt tegne opp rommene i huset ditt og plotte inn hvilke enheter du har i hvert rom. Så får du opp hvor mye det koster, og du kan bestille det du vil ha. Det beste er at når installatøren kommer, er alt ferdig programmert, sier Erik Stokkeland.

Han er tidligere faglært montør. Nå studerer han til elektroingeniør ved UiS og er daglig leder

i Futurehome. Med på laget er medstudent Odd Eivind Evensen og Bjarne Handeland, sistnevnte masterstudent i datateknikk. I tillegg har de ansatt tre programmerere.

Gründerbedrift

Nylig ble studentene nummer to i entreprenørkonkurransen Venture Cup. De har dessuten fått støtte fra Innovasjon Norge og er blitt en inkubatorbedrift i forskningsparken Ipark.

Løsninger for «smarte hus», hvor lys, varme og elektronikk kan styres fra nettbrett, telefon eller egne konsoller, finnes allerede på det norske markedet.

Men Stokkeland syntes disse løsningene var for dyre og for kompliserte å bruke.

– Dette har vært for spesielt interesserte og folk med altfor mye penger. Vi har forsøkt å lage et tilbud for folk flest. Selv hadde jeg aldri brukt 100 000 kroner

på å få automatisk strømstyring, men 15 000 synes jeg er ok.

I Ella Svendsens stue forsøker 90-åringen å treffe de rette ikonene med pekefingeren. Læringskurven er bratt for et menneske som ble født i mellomkrigstiden, og som har brukt fysiske brytere et helt liv. Framtiden ser ganske annerledes ut. Kanskje ser den ut som Futurehome. ■ Tekst Leiv Gunnar Lie Foto Marius Vervik

 VENTURE

CUP

Venture Cup er Nordens største forretningsplankonkurranse og åpen kun for studenter. Arrangementet skal være en pådriver for nyskaping gjennom markedsføring, kunnskapsformidling og gründervirksomhet.

Det er studentorganisasjonen Start Norge som har ansvaret for konkurransen. Landsfinalen skal i 2014 foregå i Stavanger.

univers nr. 2–2013 

29

U T DA N N I N G

75 GRADER NORD

I ISØDET: Devonøya er verdens største ubebodde øy. Her tester NASA ut ny teknologi fordi overflaten her ligner overflaten på Mars.

Der bare isbjørnen kan høre deg skrike.

Der bakken aldri tiner.

Der selv ikke hardføre inuitter har våget å sette sine føtter. I det høyarktiske Canada tilbrakte Irene Buan (23) tre sommeruker på den lite gjestmilde Devonøya.

UIS-STUDENT: Irene Buan (23) fra Trondheim er fjerde års student på masterstudiet i petroleumsteknologi.

30 

LANG REISE: Siste etappe på reisen foregikk i en Twin Otter.

– Det var en helt unik opplevelse.

Da jeg begynte på studiene i petroleumsteknologi for tre år siden, hadde jeg aldri trodd jeg skulle ha sommerjobb for NASA, sier Irene Buan.

Universitetet i Stavanger har, med hjelp fra det Stavanger-baserte romfarts- og energinettverket Space & Energy fått på plass en årlig utvekslingsavtale med Mars-instituttet og NASA. UiS-student og sjef for Mars-instituttet i Norge Christopher Hoftun, har banet vei ved å

univers nr. 2–2013

GOLDT: Landskapet på Devonøya kan minne om Mars.

jobbe med amerikanerne over lengre tid. NASA har hatt årlige ekspedisjoner til Haughton-krateret på Devonøya siden 90-tallet. Stedet er ekstra spennende for romfartsorganisasjonen siden geologien ligner mye på den som finnes på overflaten av planeten Mars.

På tur i geologiens tjeneste

Irene ble anbefalt til praktikantstillingen av geologiprofessor Udo Zimmermann. Hun hadde tidligere tatt flere av professorens geologifag

som valgemner og blant annet vært med ham på feltekskursjon til Spania.

Irene ankom USA i slutten av juli og var først ti dager i teknologisentrumet Silicon Valley i San Fransisco-området. Der ligger forskningssenteret Ames, et av NASAs største.

Deretter satte hun kursen nordover med NASAs ekspedisjonslag. Turen fra San Fransisco til Devonøya var en strabasiøs affære som til sammen tok nærmere fire døgn.

U T DA N N I N G START: SAN FRANSISCO – 37 grader nord DAG 1: SEATTLE – 47 grader nord, EDMONTON – 53 grader nord Først en mellomlanding i Seattle og deretter videre til Edmonton, Canadas oljehovedstad og en by på størrelse med Oslo.

DAG 2: YELLOWKNIFE – 62 grader nord Yellowknife er hovedstaden i Nordvestterritoriene, et av de nordlige områdene i Canada. Her var det slutt på sikkerhetskontroller på flyplassene. Irene syntes flyet var utrolig lite, men det skulle vise seg at flyet på den siste etappen var enda mindre.

DAG 3: RESOLUTE BAY – 74 grader nord Resolute Bay ligger i Nunavut, det aller nordligste av Canadas territorier. Nunavut er inuittland. Området er seks ganger større enn Norge, men er kun bosatt av rundt 30.000 mennesker, for det meste urbefolkning.

REISEN NORDOVER Med seg på turen hadde Irene en solid bagasje med ekspedisjonsutstyr. På forhånd hadde hun fått en 13 sider lang liste med 96 gjenstander som enten var obligatoriske, anbefalte eller valgfrie å ha med.

Blant gjenstandene på listen var blant annet et personlig telt, gapahuk, vaskesvamp, batterier, kamerastativ, motorsykkelhjelm, førstehjelpsskrin, flagg, fløyte, to forskjellige kart, hammer, GPS, kikkert til å oppdage isbjørner med, tisseflaske og to forskjellige speil, et til å stelle seg med og et til å signalisere med i nødsituasjoner.

Irene innrømmer at det ikke var alle gjenstandene på listen hun rakk å kjøpe med seg eller, for den saks skyld, fikk bruk for. Allikevel overlevde hun tre uker på Devonøya med god margin. Da hadde hun også rukket å raske med seg førti kilo steinprøver som professor Zimmermann skal analysere på geologilaben på UiS. – Vi var stort sett heldige med været, men på slutten av august ble det litt mye snø og vind. Da var det på tide å dra hjem, sier hun.

Trønder i oljebyen

Vel hjemme i Stavanger forteller Irene om hvorfor hun valgte å forlate hjembyen Trondheim til fordel for en femårig mastergrad i petroleumsteknologi ved UiS.

MÅL: DEVONØYA – 75 grader nord Devonøya er verdens største ubebodde øy. Et lite gjestmildt, permafrosset Marslandskap som får Norge til å framstå som rene sydenparadiset. Øya hører til Nunavutterritoriet, og her ligger Haughtonkrateret, målet for ekspedisjonen.

Nedslagskrateret har en diameter på 23 kilometer og er resultatet av en meteoritt som smalt i bakken for mellom 20 og 40 millioner år siden.

ASTRONAUT: Et kanadisk filmcrew var på Devonøya for å lage en dokumentarfilm om asteroider, og Irene fikk rollen som statist da hun testet en av NASAs romdrakter.

– Jeg tenkte det var en god idé å studere petroleum i oljebyen, og jeg trives kjempegodt. Vi som studerer her i Stavanger, er virkelig bortskjemte. Jeg har fått være med på sponset studietur til Houston, tatt et fag i Spania, og nå denne turen. Jeg jobber ikke ved siden av studiene selv, men mange av dem jeg studerer sammen med, har studierelevante deltidsstillinger i oljebransjen, for eksempel som laboratorieassistenter, sier hun.

Neste gang hun reiser utenlands, blir det gjerne til litt varmere strøk. Etter mastergraden planlegger hun å søke på trainee-stillinger i Brasil. ■ Tekst Håkon Hapnes Strand Illustr. Google Earth/Ole Andre Hauge Foto Irene Buan

univers nr. 2–2013 

31

A LU M N I

NYTT OM

ALUMNER

Visepresident i NHO Therese Log Bergjord er valgt til visepresident i Næringslivets Hovedorganisasjon. Hun er administrerende direktør i Compass Group Norge, og har sittet i NHO-styret siden 2011.

Bergjord er utdannet innen økonomi, administrasjon og entreprenørskap ved UiS og har gjennomgått BIs masterprogram i ledelse. Foto: offshore.no Ny direktør i Norsk Kulturarv Erik Lillebråten fra Vågå er ansatt som direktør i Norsk Kulturarv. Lillebråten studerte ved Norsk Hotellhøgskole i årene 1991 til 1993. Siden har han arbeidet med salg, markedsføring og drift innenfor reiselivet, blant annet på Quality Hotel & Resort Hafjell. Lillebråten har den siste tiden arbeidet med et reiselivsprosjekt i Folldal.

Ny rådmann i Spydeberg Heidi Vildskog er ansatt som ny rådmann i Spydeberg kommune.

Hun kommer fra jobben som konstituert rådmann i Hvaler kommune. Hun har tidligere vært direktør hos Fylkesmannen i Østfold og prosjektleder for minerydding ved Norsk Folkehjelp i Angola. Hun har en mastergrad i endringsledelse og virksomhetsanalyse fra UiS. Foto: Smaalenenes Avis Organisasjonssekretær i Stavanger Arbeiderparti Tidligere leder i studentorganisasjonen StOr, Daniel Haug Nystad, er ny organisasjonssekretær i Stavanger Arbeiderparti. 27-åringen er opprinnelig fra Tønsberg, men har bodd i Stavanger siden 2006, og satt på fylkestinget for Ap fra 2007 til 2011. Han fullførte en bachelorgrad i historie ved UiS i fjor.

Ny direktør ved HiL Geir Bergkastet tok over som direktør ved Høgskolen i Lillehammer 1. november. Han var direktør ved Rogaland teater fra 1996 til 2003, og har siden 2006 ledet Oslo Kino. Bergkastet har tidligere erfaring fra Norsk veterinærhøgskole og Statens teaterhøgskole. Han tok utdannelsen sin i økonomi og administrasjon ved Høgskolen i Stavanger.

Skiftet stilling?

Send e-post til alumni@uis.no

32 

univers nr. 2–2013

Stipendiat utenom det vanlige I de store søkerbunkene til doktorgradsprogrammet i petroleumsteknologi er det ofte langt mellom norske navn. Enda lenger er det mellom kvinnelige.

Hun er litt lei av å høre det, men karrierevalget til Janne Pedersen er nok til å vekke oppsikt. Ikke er hun mann, og ikke kommer hun fra Iran.

Hun har ikke engang petroleumsutdanning fra før. Like fullt valgte hun å ta en doktorgrad i petroleumsteknologi ved forskningsinstituttet IRIS. Det krever en særlig interesse å gi slipp på høyere lønn og ansattgoder i oljebransjen til fordel for tre år med nitid forskning.

– Jeg er glad i fysikk, og jeg er glad i å lære nye ting. Jeg synes det er et stort privilegium at det som jeg synes er kjekkest å holde på med, gir meg så gode karrieremuligheter. Det er egentlig veldig flaks, sier Pedersen.

Uten petroleumserfaring

Hun var lenge usikker på om en doktorgrad var noe for henne.

Hverken bachelorgraden i teknisk realfag fra UiS eller mastergraden i fysikk fra NTNU hadde særlig mye med petroleum å gjøre.

– Jeg har måttet lære mye fra bunnen av. Jeg valgte vekk alle petroleumsfagene da jeg tok bachelorgraden. Dessuten har jeg måttet lære meg programmering. Akkurat nå skulle jeg gjerne ønske at jeg hadde tatt reservoarteknikk og programmering i sin tid, sier Pedersen og ler.

Likevel mener hun at hun var relativt godt kvalifisert.

– Når du har fullført en mastergrad i ingeniørfag, så har du vist at du er godt i stand til å lære deg ting.

GODE UTSIKTER: – Jeg synes det er et stort privilegium at det som jeg synes er kjekkest å holde på med, gir meg så gode karrieremuligheter, sier alumn Janne Pedersen. I hånden holder hun en poreskalamodell.

Karakterene var det i hvert fall aldri noe i veien med.

– Jeg har aldri vært den som har jobbet timesvis hver dag. Jeg gikk på forelesningene, og det var nok. Jeg klarte å få med meg det meste der.

Innen dette går i trykken, har Janne – dersom alt går etter planen – disputert og oppnådd doktorgrad i petroleumsteknologi.

Forskningen hennes er innenfor det området av økt oljeutvinning som kalles geokjemisk poreskalamodellering.

Industrirelevans lokket

Før doktorgradsstudiene jobbet hun to år som utviklingsingeniør i oljeserviceselskapet Roxar i Stavanger.

– Det var gøy å jobbe i Roxar, men ganske annerledes. Vi hadde ofte bestemte deadliner å forholde oss til. Når du får beskjed om at noe må leveres om to måneder, har du ikke tid til å forstå all fysikken som ligger bak.

Da må du tenke pragmatisk. Den største forskjellen nå er at jeg jobber for å forstå hva som skjer. Jeg må bruke fysikken.

Hun understreker at det fremdeles er mye å lære.

– En doktorgradsutdanning er en forskerutdanning mer enn noe annet. Du lærer å bli forsker.

Det er ikke nødvendigvis sånn vi alltid ble fortalt, at du blir best i verden på ditt lille område. Det er mange som har jobbet i mange år med økt oljeutvinning, og det skal litt til å bli best.

Etter doktorgraden venter en forskerstilling og fortsatt engasjement ved IRIS, men hun er ikke fremmed for at det kan bli en karriere i oljeindustrien på et tidspunkt.

– Det er ikke noe i veien for å gå til industrien seinere. Det var også litt derfor jeg ville lære noe som også kunne brukes der. ■ Tekst Håkon Hapnes Strand Foto Morten Berentsen

ALUMNIPROFILEN JANNE PEDERSEN AKTUELL: doktorgradsstipendiat innenfor fagfeltet økt oljeutvinning UTDANNING: bachelor i teknisk realfag fra UiS i 2006, mastergrad i fysikk fra NTNU i 2008, doktorgrad i petroleumsteknologi fra IRIS og UiS i 2013

K U LT U R ELT

Musikk :

blåser i lur med bravur

På nett :

Disrupting College

GODE GAMLE LURER: – De hadde utrolig godt munnstykke for 3 000 år siden, sier Gaute Vikdal (t.h.).

Bildet er fra fortidslandsbyen Landa, hvor han og Jens Christian Kloster (t.v.) har hatt konsert sammen med resten av ensemblet deres.

Underdirektør Atle Løkken ved universitetets enhet for nettbasert opplæring, NettOp, gir oss siste nytt innen digitale læremidler og nettbruk.

U

niversitetenes Ipod-øyeblikk, den ene hendelsen som endrer spillereglene i en bransje fullstendig, er beskrevet som MOOC, massive open online course, åpent nettkurs i stor skala.

Fenomenet det gjelder, er framveksten av et internasjonalt tilbud av gratis universitetskurs på nett. Motivet viser seg å være mer kommersielt enn ideelt. Dette i kombinasjon med en utbredelse som har økt raskere enn det Facebook har opplevd, er et symptom på at en ukontrollert omveltning av høyere utdanning er mulig: et Ipod-øyeblikk som kan velte selv de største og mest tradisjonsrike. Nylige eksempler på dette fra andre sektorer er Nokia og Kodak.

Clayton M. Christensen ved Harvard Business School bruker begrepet omveltende innovasjon, disruptive innovation, om denne typen framvekst som skjer i ytterkantene av tradisjonelle bransjer. New York Times omtalte 2012 som MOOC-året. Kunnskapsdepartement så kanskje, som Christensen, potensialet for disrupting college, en omveltning av universitetet, og departementet reagerte sjeldent raskt. Et regjeringsutvalg skal allerede til våren levere en utredning.

Avgrensningen av oppgaven kan imidlertid vise seg å ha vært for snever. Konsekvensene av MOOC er enda emne for spekulasjon. Den virkelige omveltende faktoren er langt mer konkret, men lett oversett: grunnskolene våre. Stavanger er et godt eksempel. Samtidig med at regjeringen nedsatte MOOC-utvalget, vedtok Stavanger kommune sin IKT-strategi for Stavanger-skolen 2013–2020.

Gosen ungdomsskole er nabo til UiS. I høst fikk 9.-klassingene der «lærebøker» på sine egne Ipad-er. På UiS kan man telle på fingrene årene som går før disse elevene møter på campusen med en forventning og en erfaring langt over det noe norsk universitet kan leve opp til. I norsk høyere utdanning er det ikke en gang krav til at studentene skal ha egen datamaskin, et krav videregående skoler innførte allerede i 2007. I økende grad er forskjellen mellom våre studenters erfaring og universitets- og høyskolesektorens tradisjonelle undervisningspraksis ikke et teknologisk problem, men et kulturelt. Dette er omveltning av universitetet her og nå! Det er ikke MOOC-ene som er trusselen mot universitetene, men det faktum at universitetene ikke evner å forstå at studentene allerede er fortrolige med nettet som et reelt alternativ. ■

Drømmen om å blåse i ekte bronselur ble virkelighet. I samarbeid med Arkeologisk museum har Gaute Vikdal og Jens Christian Kloster sørget for at det har blitt laget kopier av de 3 000 år gamle instrumentene.

Sju år og en halv million kroner. Fotografering, skanning, tegning, formskaping, støping og sammenføying. En sommerdag i juli kunne endelig Gaute Vikdal og Jens Christian Kloster holde bronselurene i nevene. Vikdal er basstrombonist i Stavanger Symfoniorkester, og Kloster er lektor i trombone ved Universitetet i Tromsø.

– Å spille på luren føltes lett. Det var god klang. Munnstykket ligner på det som er på trombonen, sier Vikdal.

– Et amerikansk standardmunnstykke på en trombone er helt likt munnstykket på en bronselur. De hadde utrolig godt munnstykke for 3 000 år siden, sier Gaute Vikdal.

Stort lurfunn

Lurene som Vikdal og Kloster har fått laget kopier av, er fra Brudevælte i Danmark, hvor det på slutten av 1700-tallet ble funnet seks lurer. Siden Vikdal og Kloster er trombonister, er det lettest for dem å spille på lurer med lange rør. Brudevælte-lurene, som er stemt i C-dur, er de lengste lurene Vikdal og Kloster kjenner til, og derfor falt valget på disse. De har fått produsert to bronselurer og har bestilt fire til, til resten av ensemblet sitt.

Å produsere de to lurene har kostet rundt 500 000 kroner. Vikdal og Kloster har jobbet med prosjektet på ideell basis siden 2006 og fått penger fra forskjellige fond og legater.

Arkeologisk museum ved UiS har forvaltet midlene og stått for utbetaling. Når prosjektet fikk støtte fra kulturbyfondet til Stavanger kommune, ble det satt som forutsetning at en offentlig institusjon skulle eie lurene, og det ble Arkeologisk museum ved UiS.

Avbildet i helleristninger

Bronselurer har også fått oppmerksomhet fra forskere. Gitte Kjeldsen, amanuensis ved Arkeologisk museum, forklarer: – I helleristninger ser vi at folk står i prosesjoner av båter og blåser i lurene.

Bronselurer kan ha blitt brukt i rituelle seremonier, for eksempel i forbindelse med gravferder eller fødsler, sier hun.

Vikdal og Kloster har hatt flere konserter rundt om i Norge sammen med resten av ensemblet. Under arrangementet Museumsnatt ble det holdt bronselurkonsert på Arkeologisk museum. ■ Tekst Ida Gudjonsson Foto Knut S. Vindfallet

univers nr. 2–2013 

33

K U LT U R ELT

Bok :

Spor i jord Gjenstand: perler Funnsted: Nordvik, Utsira kommune Datering: vikingtid

Glassperler dukker først opp i det arkeologiske materialet fra jernalderen. Før dette var perler laget av bein eller rav. Perler produseres av glassmasse. Glassmasse lages ved at man blander sammen ulike mineraler, blant annet pulverisert kvarts, kalium eller salpeter. Noen ganger tilsettes også jern, kopper eller kobolt. Kunnskap om de ulike materialenes egenskaper er en viktig forutsetning for perleproduksjon.

De fleste perlene ble importert til Norge fra utlandet. En del av perleproduksjonen i yngre jernalder kan likevel ha vært lokal. På Kaupang er det gjort funn av glassfragmenter og redskaper, noe som har blitt tatt til inntekt for hjemlig perleproduksjon. Men selv om glassperler ble produsert i Norge i et visst omfang, ble råvarene likevel brakt hit til landet som halvfabrikata.

Perler blir ofte funnet i graver fra jernalderen.

Skikken med å legge ned perler i graver var vanlig gjennom hele jernalderen og forsvant først ved overgangen til middelalderen, cirka 1050 e.Kr. Tradisjonelt har man sett på perler som en del av kvinnedrakten, men nyere forskning viser at perler ikke kun skal betraktes som draktutstyr.

Mange perler ble lagt ned i gravene enkeltvis og ikke som del av en større smykkeoppsetning.

Vi finner også perler i depoter og i offerlunder.

Dette viser at perlene ikke bare hadde en dekorativ funksjon, men at de også kan ha blitt tillagt en magisk kraft, kanskje som beskyttelse mot onde krefter. Vi vet også at perler ble tilskrevet en legende funksjon, og at de ble brukt for å kurere sykdom og lindre smerte.

Foto Arkeologisk museum Kilde Kristine Orestad Sørgaard, arkeolog

34 

univers nr. 2–2013

FUNN FR A FORTIDEN

Glassperler

varig endring i skolen

Med utgangspunkt i nyere skoleforskning viser boka «Rom for læring» hvordan lærere, skoleledere, PP-rådgivere og skoleeiere utvikler skolenes læringsmiljø ved hjelp av strategien «Læringsmiljø og pedagogisk analyse». Flere hundre skoler i Norge og Danmark bruker strategien for systematisk å utvikle skolens kultur og læringsmiljø.

11 av de 12 forfatterne arbeider ved Nasjonalt senter for læringsmiljø

Bok :

og atferdsforskning (Læringsmiljøsenteret) ved UiS, og én er forsker ved Senter for praksisrettet utdanningsforskning ved Høgskolen i Hedmark. Boka er en forskningsbasert antologi. Tre av fagtekstene har form som dokumentarfortellinger hvor forskning om hva som skaper godt læringsmiljø, vises i praksis. Boka retter seg mot lærere, skoleledere, PPT, skoleeiere, skoleforskere og studenter på masternivå.

brønnboring på kinesisk

Bernt Aadnøy sine bøker om brønnboring er kjende over store deler av verda. No får også kinesarar denne ypparlege fagkunnskapen på sitt eige språk. Ei portugisisk utgåve av boka kjem i desember.

Boka «Petroleum Rock Mechanics» dreiar seg ikkje berre om oljeboring, men tek også føre seg heile det bergmekaniske fagfeltet. Originalutgåva er på engelsk, men no

Ord under lupen :

kjem boka også på verdas største språk.

– Eg veit ikkje noko om kor mange eksemplar som skal trykkast opp, men forlaget seier det er stor interesse for boka. Det er derfor dei vil gi ho ut på fleire språk, seier ein nøgd Bernt Aadnøy.

Før jul kjem boka også ut på portugisisk, for sal i den sterkt vaksande petroleumsnasjonen Brasil.

griser med og uten saus

D

e fleste som har studert engelsk, kjenner historien bak ord for husdyr før og etter slakting: Ute på gården er de ox, cow, sheep og pig, men på matbordet beef, mutton og pork. Dette er lærebøkenes klassiske eksempel på hvordan sosiale forskjeller kommer til syne i språkbruk. Tanken er at overklassen etter den normanniske invasjonen i 1066 snakket fransk og spiste kjøttet, mens engelske arbeidsfolk passet dyrene. Derfor bruker vi franske ord, boeuf, mouton og porc, for maten og engelske ord for dyrene.

Som så mange andre gode historier er heller ikke denne sann. Overklassen var selvfølgelig ikke bare interessert i mat; dyrene var en sentral del av formuen deres. Den fordrevne abbeden av Lytham i Lancashire gir en fortegnelse over dyrene ved klosteret i et brev fra Professor Merja Stenroos leder en forskergruppe i middelalderengelsk som analyserer tekster fra perioden 1100-1500. I denne spalten presenterer hun noen av de mystiske ordene de møter i forskningen sin.

cirka 1450. Brevet er skrevet på engelsk, mens listen er på en blanding av språk: 34 oxyn & 40 key ... twynters 40 Jtem stirkes 11 Jtem oues matrices 300 Jtem moton 97 ... 3 tauri Jtem 6 gret sues Jtem 2 apri Jtem 18 hoggez Jtem 5 porcelli Engelske ord er oxyn «okser», key «kyr», twynters «to år gamle kyr og okser», stirkes «kviger og ungokser», sues «purker» og hoggez «slaktegriser». Oues matrices «søyer», tauri «avlsokser», apri «galter» og porcelli «smågriser» er latin, og moton «sauer» er opprinnelig fransk.

Blandingen kan ikke ha med forskjell i betydning å gjøre, for engelske ord som sheep og pig burde vært brukbare. Men slike fortegnelser ble oftest skrevet på latin, så termene var nok like tilgjengelige for abbeden på begge språk. Interessant nok brukes her det franske ordet moton om levende sauer og porcelli om griser, mens det finnes en matoppskrift fra samme tid på Pigges in sawce; «griser i saus».

De moderne betydningene har kanskje ikke så mye å gjøre med normanniske aristokrater, men heller med det franske språkets status på kjøkkenet i langt senere tid. ■

K U LT U R ELT

Konsertkalender : institutt for musikk og dans DESEMBER

Søndag 8. desember kl. 14.00 Julekonsert med sangstudentene Lille konsertsal Gratis adgang Fredag 13. desember kl. 19.30 Universitetets julekonsert St. Johannes kirke. Entré Lørdag 14. desember kl. 16.00 Dirigentstudentene dirigerer St. Johannes kirke. Entré JANUAR 2014

Tirsdag 14. januar kl. 19.30 Robert Aitken Lille konsertsal. Gratis adgang Tirsdag 21. januar kl. 19.30 Kammerkonsert III: Skisma Lille konsertsal. Gratis adgang Fredag 24. januar kl. 18.00 Unge musikere Lille konsertsal Gratis adgang FEBRUAR

Søndag 2. februar kl. 19.30 Orgelkonsert St. Petri kirke. Gratis adgang

Fredag 7.-søndag 9. februar kl. 19.30 (søn kl 15.00) Britten: Let’s make an opera Lille konsertsal. 200/100 Tirsdag 11. februar kl. 19.30 Absolutt fransk II Lille konsertsal. Gratis adgang Tirsdag 18. februar kl. 19.30 Kammerkonsert IV: Germania Lille konsertsal. Gratis adgang Torsdag 20. februar kl. 19.00 Jazzvokalkonsert Lille konsertsal. Gratis adgang Tirsdag 25. februar kl. 19.30 Solokonsert: Hans Petter Tangen Lille konsertsal. Gratis adgang MARS

Tirsdag 11. mars kl. 19.30 World Voice Day Lille konsertsal. Gratis adgang Tirsdag 18. mars kl. 19.30 Kammerkonsert V: Romantica Lille konsertsal. Gratis adgang Fredag 28. mars kl. 19.30 Vásquez/Strauss/Holst Fartein Valen. Entré

Søndag 30. mars kl. 18.00 Dirigentstudentene dirigerer Lille konsertsal. Gratis adgang

Torsdag 24. april kl. 19.00 Vokalensemblekonsert Lille konsertsal. Gratis adgang

APRIL

Tirsdag 29. april kl. 19.30 Cellokonsert Lille konsertsal. Gratis adgang

Tirsdag 1. april kl. 19.30 Solokonsert: Rønnaug Bakke Lille konsertsal. Gratis adgang Onsdag 2. april kl. 20.00 Blå:Trå Spor 5. Entré

UiS-KALENDER

 DESEMBER:

SØNDAG 8. DESEMBER, KL. 13.00 Arkeologisk museum «Vikingenes jul». Arkeolog Helge Sørheim kåserer om bakgrunnen for vår julefeiring SØNDAG 15. DESEMBER Arkeologisk museum Kl. 12.00 Omvisningen «Tidsreisen».

Vandring gjennom forhistorien med aktiviteter underveis. Kl. 13.00 Ta tidsmaskinen til steinalderen

MAI

Fredag 4. april kl. 18.00 Danseforestilling med øvingsskolen Lille konsertsal. Gratis adgang

Onsdag 7. mai kl. 19.00 Operakafé Sandnes kulturhus. Entré

Tirsdag 8. april kl. 19.30 Kammerkonsert VI: Folkloristica Lille konsertsal . Gratis adgang

Onsdag 7. mai kl. 19.30 Gabrieli Utstein kloster. Entré

Onsdag 9. april kl. 20.00 Blå:Trå Spor 5. Entré

Fredag 9. mai kl. 19.30 Bjergsted samtidsensemble Lille konsertsal. Gratis adgang

Onsdag 23. april kl. 19.30 Messingensemblekonsert Vår Frue kirke. Gratis adgang

Tirsdag 13. mai kl. 19.30 Klaveraften Lille konsertsal. Gratis adgang

Onsdag 23. april kl. 20.00 Blå:Trå Spor 5. Entré

Tirsdag 20. mai kl. 19.30 Masterkonsert Lille konsertsal.

Gratis adgang

M E D F O R B E H O L D O M PR O G R A M E N D R I N G E R . F O R M E R I N F O R M A S J O N S E W W W. FAC E B O O K .C O M / I M D B J E R G S T E D

SØNDAG 1. DESEMBER Arkeologisk museum KL 12.00 Omvisningen «Tidsreisen».

En vandring gjennom forhistorien med aktiviteter underveis.

Kl. 14.00 Omvisning i utstillingen «Utferd. Mot vest i vikingtid»

Onsdag 30. april kl. 20.00 Blå:Trå Spor 5. Entré

SØNDAG 22. DESEMBER Arkeologisk museum Kl. 12.00 Omvisningen «Tidsreisen».

En vandring gjennom forhistorien med aktiviteter underveis. Kl. 14.00 Omvisning i utstillingen «Utferd. Mot vest i vikingtid» FRE. 27., LØR. 28. OG SØN. 29. DESEMBER KL. 12.00. Arkeologisk museum Omvisning i utstillingen «Utferd.

Mot vest i vikingtid»

 JANUAR: TORSDAG 16. JANUAR KL. 19.00-20.30.

Arkeologisk museum Foredrag ved historiker Rasmus Glenthøy: Skilsmissen – om dansk og norsk identitet før og etter 1814.

Arr: Forum for historie, kultur og samfunn og Vitenskapsakademiet i Stavanger

 KONFERANSE 2014: TORSDAG 9. JANUAR KL. 9.00-16.45 Kjell Arholms hus, UiS SAMFUNNSSIKKERHETSKONFERANSEN 2014 Hovedtema er samfunnssikkerhet i et internasjonalt perspektiv, sentraliseringens dilemmaer og nytteverdien av risiko- og sårbarhetsanalyser.

10 000 ÅR GAMMEL ISBJØRN: På Arkeologisk museum kan du se og høre om denne isbjørnen.

Foto: Terje Tveit ONSDAG 4. DESEMBER KL. 19.00-20.30. UiS, Hulda Garborgs hus, Rom O-101 Åpen forelesning ved dekan Elaine Munthe, Det humanistiske fakultet: Har forskning om lærerutdanning betydning for utdanningen?

Arr: Forum for historie, kultur og samfunn

 CAMPUS: Illustrasjonsfoto fra campus Ullandhaug. Foto: Morten Berentsen

CAMPUS: Illustrasjonsfoto fra campus Ullandhaug. Foto: Morten Berentsen

univers nr. 2–2013 

35

Returadresse: UiS 4036 Stavanger

B

Ny erfaringsbasert master i teknologi og driftsledelse under utvikling Kombiner jobb og utdanning Forventet oppstart høsten 2014. Ta kontakt pü evu@uis.no eller 51 83 30 41 for mer informasjon.

Andre erfaringsbaserte masterprogrammer ved UiS: Risikostyring og sikkerhetsledelse Servicemanagment Executive MBA For mer informasjon se www.uis.no/evu