Univers nr. 3 - 2011 by University of Stavanger

M agas i n f r a U n ive r s it e t e t i S tava ng e r

Det viktigste yrket Norge trenger flere gode lærere. UiS går i bresjen for å utvikle lærerutdanningen.

N R . 3 –2 011



Norge etter terroren



Gutten fra fortiden



Utrygg kirurgi?



Ny magisk ventil

Synspunkt  r ek to r

UiS og kulturfagene T «Det nye ph.d.-programmet i samfunnsvitenskap med spesialiseringen «Kultur og samfunn» er en styrking av kulturfagene ved UiS.»

il Universitetet i Stavanger skal du kunne komme for å utvikle dine talenter – ikke bare de akademiske, men også andre evner og anlegg du måtte ha. For UiS representerer et mangfold av muligheter.

kultur- og samfunnsfag. Når kulturstudiene ved sistnevnte institutt nå skal gjennom en omlegging, er dette for å gi en bedre samfunnsvitenskapelig ramme til kulturfagene og for å gjøre studiene mer robuste.

I lys av diskusjoner om kulturfagenes stilling, velger jeg i denne lederen å løfte fram kulturfagene ved UiS og den bredden vi har på kulturfeltet. For kanskje glemmer noen at UiS også har et bredt kulturfaglig tilbud?

Vi er stolte av alt UiS har å vise til på kulturfeltet. Blant annet har vi mange aktive musikere, dansere og koreografer som gir konserter og forestillinger både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Filmmiljøet ved UiS har fostret kjente filmskapere og høster godord nasjonalt. Forskere fra flere miljøer ved UiS og IRIS var involvert i forskning på kulturhovedstadsåret 2008. Noen av dem skal nå i gang med et nytt prosjekt om kulturell smak i Stavanger. Ved Arkeologisk museum tar forskere vare på vår felles kulturarv og ved Institutt for kultur og språkvitenskap er forskere blant annet opptatt av hvorfor minner betyr så mye for oss.

Ved UiS kan du nemlig bli både kulturarbeider, danser og musiker. Eller du kan velge å bli produsent, regissør eller tv-fotograf. Kunst- og håndverk og drama er også studier hos oss. Vi har også historie og religion, språk og litteratur. I et videre kulturbegrep kan vi også ta med idrett. Tar du master i kunst- og kulturstudier hos oss, kan du blant annet lede festivaler, utstillinger eller store kulturbegivenheter. Det nye ph.d.-programmet i samfunnsvitenskap med spesialiseringen «Kultur og samfunn» er en styrking av kulturfagene ved UiS. Spesialiseringen danner en ramme for tverrfaglig samarbeid om forskning og forskerutdanning i mange kulturfag. Blant annet har vi flere stipendiater på Arkeologisk museum og i feministisk teori og kjønnsforskning.

Innhold

Kulturstudier har derfor en sentral plass både på Institutt for musikk og dans, på Institutt for kultur og språkvitenskap og på Institutt for medie-,

tema: læreryrket 4 5 6 8 10

samarbeid

29 Akuttmedisinsk storsatsning

utdanning

30 Utvikler ubåt

alumni

32 Profil: Ole Rugland

kulturelt

forskning

2 

univers nr. 3–2011

rek tor

28 Ny magisk ventil

11 Kokkeskole i Ungarn 12 Studentenes eget hus 13 Nytt arkeologibygg

Norge etter terroren Utrygg kirurgi? Velferdsteknologi Ikke bare dysleksi Ansiktet fra fortiden Meklerrollen Profil: Marit Boyesen

Marit boyesen

nyskaping

Lærerjakten Utdanning med dybde Fjerner jobbsjokket Skoleforskning for gode lærere Kronikk: Lærerrekruttering

aktuelt

14 16 18 20 21 24 26

Denne kulturelle bredden skal vi ta vare på. For Stavanger er mer enn en oljeby – den er også en kulturby. Og kultur skal fortsatt være en viktig del av utdanning og forskning ved UiS. ■

21 ANSIKTET FRA FORTIDEN: Rekonstruksjon av Vistegutten

33 33 33 34 34 34 35

På nett Kunst på campus Lesefrø i bokform Spor i jord Ord under lupen Bok om tungtvannsaksjon UiS-kalender

Synspunkt  l ed er

MAGASIN fra Universitetet i Stavanger Magasinet produseres av strategiog kommunikasjonsavdelingen ved UiS fire ganger i året og synliggjør universitetets forskning, formidling, undervisning og samarbeid. Ved å målbære strategiske budskap skal Univers bidra til at Universitetet i Stavanger når sine mål Ansvarlig Redaktør: Anne Selnes anne.selnes@uis.no Redaktør: Karen Anne Okstad karen.a.okstad@uis.no Redaksjon: Anja Kristin Bakken Elisabeth Hovland Ida Gudjonsson Leiv Gunnar Lie Thomas Bore Olsen Egil Rugland Silje Stangeland Trond Egil Toft Peter André Schwarz AD/Design: Ingund Svendsen Foto: Elisabeth Tønnessen Morten Berentsen Forsidebilde: Morten Berentsen Trykk: Gunnarshaug Trykkeri Internett: www.uis.no/nyheter/univers Abonnement (gratis): univers@uis.no

UiS-visjon: Vi vil utfordre det velkjente og utforske det ukjente. Utviklingsidé 2020: Vi skal være nyskapende og innovative.

Anne Selnes Strategi- og kommunikasjonsdirektør Ansvarlig redaktør

Utfordringer for de viktige lærerutdanningene

unnskap er viktig for individet, og kunnskap er samfunnets bærende kraft. Læreren spiller en nøkkelrolle i kunnskapsformidlingen fra førskole til universitet. Derfor er utdanning av lærere til alle nivåer av stor betydning både for individet, samfunnet og velferdsstaten Norge. Dette er bakgrunnen for at vi i temadelen for denne utgaven av Univers setter fokus på læreryrket og lærerutdanningen.

praksisfeltet. UiS har lang tradisjon for dette, ikke bare i faginstituttet, men også på de to kompetansesentrene, Senter for atferdsforskning og Lesesenteret. Statsråd Tora Aasland har også verdsatt universitetets kompetanse ved å legge det nasjonale sekretariatet for den nye lærerutdanningen til UiS. Studentene er svært godt fornøyd med praksisopplæringen og veiledningen av nyutdannede lærere. Denne totalen gjør UiS skikket til å ha et nasjonalt ansvar for å utdanne lærekrefter som skal ha sitt virke på ulike trinn i utdanningsløpet, fra grunnskole- til universitetsnivå.

Ifølge en KD-rapport fra desember 2010 vil det være en underdekning på 13 600 lærere og 2 000 faglærere om dagens opptakstall til lærerutdanningene, økt elevtall og økninger i timetallet blir lagt til grunn. Dette er en spesiell utfordring da det i dag er for få kvalifiserte søkere til å fylle opp plassene i landets lærerutdanninger. Statsråd Tora Aasland skal berømmes for å ha satt i gang nasjonale rekrutteringskampanjer og mer for å få flere til å søke til lærerutdanningene og øke kvaliteten i utdanningene og læreryrket.

For å kunne møte framtidens behov for lærere, trengs ikke bare flere studieplasser og økt søkning til utdanningene, men også økt tilfang av lærekrefter med høy kompetanse til universitetet. Derfor er flere rekrutterings- og forskerstillinger i form av stipendiater til fagområdet påkrevd. Behovet for økt tilførsel av stipendiatstillinger er en gjentakende påpekning fra UiS til sentrale myndigheter. Etter myndighetenes innføring av nye lærerutdanninger i fjor, er det også mer enn betimelig at den seks år gamle øvingslæreravtalen blir fornyet og forbedret og at midlene til praksissamarbeid økes. ■

Universitetet i Stavanger har utdanninger fra grunnskole- til ph.d.-nivå og en omfattende aktivitet innen etter- og videreutdanning innenfor dette området. Forskningen bygger opp om en fagsterk utdanning med tett kobling til

«Læreren spiller en nøkkelrolle i kunnskapsformidlingen fra førskole til universitet.»

univers nr. 3–2011 

Tema  d e t v i k t i gs t e y r k e t PÅ TEMASIDENE tar vi for oss utfordringer Skole-Norge står overfor. Fram mot 2020 vil det bli stor mangel på lærere om ikke opptakstallene øker, og yrket blir mer populært. Den nye lærerutdanningen som ble innført i fjor, skal friste flere til å bli lærere. Universitetet i Stavanger satser tungt på å utdanne fagsterke lærere som kan møte mangfoldet i skolen, og som ikke får jobbsjokk i møte med landets elever.

Lærerjakten Norge trenger flere lærere. Men for få ønsker å bli det. Hva blir gjort for å få flere til å velge læreryrket? Kunnskapsdepartementets rapport Tilbud og etterspørsel etter høyere utdannet arbeidskraft fram mot 2020 peker på en stor økning i behovet for lærere de kommende årene. Med dagens opptakstall, økt elevtall og økninger i timetallet anslår Kunnskapsdepartementet at det vil mangle 13 600 lærere og 2 000 faglærere i 2020. En nasjonal dugnad for å utdanne, rekruttere og beholde dyktige lærere er i gang. Som et første svar på lærermangelen har regjeringen økt opptakskapasiteten på lærerutdanningene i 2009 og 2011. Nå er utfordringen å få nok kvalifiserte søkere til studieplassene.

Kampanje og ny utdanning

For å få flere kvalifiserte søkere til lærerutdanningene og øke statusen til læreryrket

4 

univers nr. 3–2011

igangsatte departementet i 2009 den store lærersatsningen GNIST. Det er en femårig satsing som hele Skole-Norge står bak, og som innbefatter en rekrutteringskampanje, kompetanseoppbygging for lærere og skoleledere og en ny lærerutdanning. Høsten 2010 innførte departementet den nye todelte grunnskolelærerutdanningen: en utdanning for 1.–7. trinn og en for 5.–10. trinn. – Den nye lærerutdanningen skal gi studentene solid kompetanse i å undervise på ulike trinn. Den er mer praksisrettet enn tidligere og mer spesialisert. Alt dette håper vi vil rekruttere enda flere til læreryrket, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland til Univers. Ifølge ministeren har allerede GNIST-tiltaket hjulpet. – Det er blitt mer attraktivt å bli lærer, og statusen til lærerne er i ferd med å snu til det positive. Flere ønsker nå å bli lærere. Fra 2008 til 2011 søkte nesten 50 prosent flere

seg til lærerutdanningene, sier statsråd Tora Aasland. Av de som søkte opptak på lærerutdanningene i 2011, var 34,5 prosent ikke kvalifiserte til å få studieplass. Tall fra GNIST viser likevel en vekst på 63 prosent i kvalifiserte søkere til lærerutdanningene fra 2008 til 2011.

Kompetanseheving og etterutdanning

Som en del av den nasjonale dugnaden jobbes det også iherdig i kommunene med å gi læreryrket et løft. I Rogaland er det ansatt en prosjektleder i GNIST som jobber lokalt med utfordringene, og som både Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune samarbeider med. Skolesjef Eli GunSkolesjef Eli Gundersen dersen i Stavanger i Stavanger kommune

Tema  d e t v i k t i gs t e y r k e t

Utdanning med dybde Grunnskolelærerutdanningene ved UiS vektlegger faglig fordypning og tett kobling til praksisfeltet. UiS-forskning bygger opp om en fagsterk utdanning.

niversitetet i Stavanger tilbyr utdanning i begge de to nye fireårige grunnskolelærerutdanningene, en for 1.–7. trinn (GLU 1) og en for 5.–10. trinn (GLU 2). De nasjonale rammeplanene gir lite rom for tilpasninger, men UiS skiller seg likevel fra en del andre lærerutdanningsinstitusjoner ved at studentene kan velge faglig fordypning i mange viktige skolefag, de får god veiledet praksis og har tilgang til fersk og skolerelevant UiS-forskning.

Fordypning i matematikk og norsk

 N ASJONAL DUGNAD FOR REKRUTTERING:

Det haster med å rekruttere flere fagsterke lærere til den norske skolen.

kommune har ansvaret for kommunens 41 grunnskoler. Hun forteller at kommunen har laget en egen kompetanseutviklingsplan for veiledning av nyansatte lærere. – Vi stiller krav til at alle skoler skal ha lærere som har formell kompetanse i veiledning av nye lærere. Denne utdanningen gis ved UiS, og som kommune er vi svært fornøyd med tilbudet. Både den som gir, og den som får veiledning, får satt av tid til dette samarbeidet, sier Gundersen. Hun legger til at kommunen også har innført attraktive stipendordninger. – Vi har reisestipend og utdanningsstipender myntet på lærerne. Dette er attraktive tilbud for å få flere til å velge en lærerjobb i Stavanger. Skolesjefen legger også vekt på at kommunen satser stort på videreutdanning, som for det meste gjennomføres ved UiS. ■ Tekst Thomas Bore Olsen Foto Berit Roald/Scanpix Norway

Den nye grunnskolelærerutdanningen legger opp til at studentene skal undervise i færre fag, men ha større faglig fordypning. Dette følger UiS opp. – En av UiS’ styrker er at våre studenter kan velge fag blant alle skolens undervisningsfag. UiS skiller seg også ut ved at GLU 2-studentene må velge enten 60 studiepoeng i norsk eller matematikk som obligatorisk fag. Vi tror at dette styrker studentenes mulighet til å få arbeid som lærer på mellom- eller ungdomstrinnet når de er ferdig utdannet, sier instituttleder Elin M. Thuen ved Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk (IGIS) ved UiS.

Tett kobling til praksisfeltet

Thuen legger vekt på at UiS i en årrekke har jobbet systematisk for å få en best mulig sammenheng mellom opplæringen på universitetet og læringen som skjer i praksis, altså mellom fag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksis. Her er mange parter involvert: studentene, UiS-lærerne og praksislærerne i skolene. UiS har siden 1990-tallet tilbudt videreutdanning i praksisveiledning for lærere i grunnskolen. Med de nye grunnskolelærerutdanningene er en slik videreutdanning blitt et krav. – Våre studenter har i mange år nytt godt av at de fleste praksislærerne har utdanning i praksisveiledning og vet hva som kreves for å gi god veiledning. Evalueringer av praksis viser at våre studenter er svært godt fornøyd med praksisopplæringen, noe også NOKUT-evalueringen av all-

Leder Elin M. Thuen ved Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk ved Universitetet i Stavanger

mennlærerutdanningen fra 2006 underbygger, forteller Thuen. Hun legger til at det er mye arbeid som ligger bak et godt praksissamarbeid. – Det er for eksempel ikke slik at lærere og skoler står i kø for å gi lærerstudentene praksisplasser. Det er forståelig: Arbeidspresset er tøft for skolene og lærerne, og rammebetingelsene for praksissamarbeidet er ikke de gunstigste. Derfor er det viktig at myndighetene fornyer og forbedrer øvingslæreravtalen og øremerker mer midler til praksissamarbeidet og utdanning av praksislærere, legger Thuen til.

God veiledning for nyutdannede

Ferske UiS-lærere som vil jobbe i regionen, nyter også fordelen av at UiS som en del av et nasjonalt program, siden 2003 har tilbudt erfarne lærere videreutdanning i veiledning for nyutdannende. – Dette samarbeidet med skole- og barnehageeiere om veiledning for nyutdannede lærere, har ført til at regionen har mange erfarne veiledere i skolen som står klare til å ta i mot de nyutdannede lærerne når de kommer ut i jobb. Slik sørger vi for at overgangen fra studier til yrke blir lettere, sier Thuen. – En annen gevinst er at flere av lærerne ved instituttet er involvert i veilederutdanningen, og erfaringene fra dette arbeidet

univers nr. 3–2011 

Tema  d e t v i k t i gs t e y r k e t bringer de med seg inn i egen undervisning. Slik blir undervisningen som gis relevant, legger hun til.

Universitetsutdanning

Fordelene ved å ta lærerutdanning ved et universitet er flere. Et stort flertall av de som underviser, er også forskere og har førstekompetanse. De er opptatt av å formidle forskning og å involvere studenter i vitenskapelig tenkemåte. – Det at de som underviser også er forskere gir studentene våre tilgang til fagsterk veiledningskompetanse når de for eksempel skal skrive bacheloroppgave, og senere masteroppgaver, sier Thuen. Hun framhever forskerutdanningen som en stor styrke for universitetet, og mener det er en stor fordel at UiS kan tilby et fullt utdanningsløp fra grunn- til ph.d.-nivå. – Jeg skulle bare ønske at departementet hadde tildelt UiS flere stipendiatstillinger. Dette hadde ikke bare vært berikende for forskningen, men også for rekrutteringen av lærekrefter til lærerutdanningen, understreker Thuen. Mange forskere ved UiS jobber med en rekke problemstillinger knyttet til utdanning og læring. Ved IGIS er flere forskere knyttet til forskningsprogrammet Læreres undervisningskunnskap. Sentrale spørsmål her er: Hva må en lærer gjøre for å fremme læring og utvikling hos elevene sine, og hvordan kan dette måles og utvikles? ■ Tekst Thomas Bore Olsen

 Fakta Lærerstudier ved UiS UiS satser på å tilby en femårig grunnskolelærerutdanning innen flere fag. I dag kan lærerstudentene ved UiS ta en master i spesialpedagogikk, matematikkdidaktikk og historiedidaktikk. Master i kroppsøving/idrett, som utvikles sammen med UiA og HiT, skal etter planen tilbys fra 2013. UiS tilbyr ph.d.studiene utdanningsvitenskap og lesevitenskap. Foruten førskolelærerutdanning og grunnskolelærerutdanningen tilbyr UiS også en femårig lektor- og adjunktutdanning innen humanistiske fag. Universitetsfagene i språk, historie og religion gir dermed lektorkompetanse til å undervise i to fag på videregående skole og i 5.–10. trinn.

6 

univers nr. 3–2011

Fjerner

jobbsjokket

Som nybakt lærer kan det første møte med egne elever være tøft. UiS jobber for å gjøre overgangen fra student til lærer lettere.

«Jeg er liksom kastet inn i noe eller utfor noe. Da jeg skulle starte i jobben, var jeg veldig klar for å begynne, gledet meg skikkelig, og trodde jeg skulle være så kreativ. Var jo så full av ideer. I løpet av høsten har jeg revurdert yrkesvalget mitt.» Det sier den ferske læreren Astrid når hun skal oppsummere sitt første halvår som lærer. Sitatet er hentet fra boka Ny som lærer – sjansespill og samspill (2010). Mange nyutdannede lærere opplever det samme som Astri: Overgangen fra å lære å bli lærer til å være lærer, er tøff. Jobben innebærer mange utfordringer, mye usikkerhet og vanskelige avgjørelser.

Skal hindre frafall

Siden 2003 har UiS deltatt i det nasjonale programmet for veiledning av nyutdannede lærere. For studieåret 2011/2012 fikk UiS tildelt flest studieplasser i denne veilederutdanningen av Kunnskapsdepartementet. Programmet utdanner profesjonelle veiledere som kan ivareta nyutdannede kollegers behov for oppfølging den første tiden i yrket. Dette er et tiltak for å sikre en god overgang mellom utdanning og yrke til

lærere i barnehage, grunnskole og videregående opplæring. Tiltaket skal bidra til å rekruttere dyktige lærere og å beholde dem. Fra høsten 2010 tilbys alle nyutdannede lærere i skolen veiledning av erfarne lærere som er kvalifisert gjennom en videreutdanning. Fra i år skal også førskolelære få det samme tilbudet.

Trenger støtte på arbeidsplassen

Førstelektor Brit Hanssen og førsteamanuensis Sissel Østrem ved Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk (IGIS) ved UiS er ansvarlige for veilederutdanningen, samtidig som de forsker på den – for å gjøre utdanningen bedre. – Lærerne er blant de profesjonsgruppene som har fått minst systematisk oppfølging i yrkesstarten, sammenlignet med for eksempel sykepleiere, sosionomer, psykologer, revisorer og ingeniører. Ferske lærere beskriver opplevelsen av plutselig å stå foran klassen som et praksissjokk, og de føler seg alene, sier Østrem. Forskerne understreker at studentene foreberedes på hva som venter dem i yrket gjennom hele utdanningen, både gjen-

Tema  d e t v i k t i gs t e y r k e t

TRYGT MED VEILEDNING: Mariann Straume (t.v.) har over tjue års fartstid som lærer og er utdannet veileder fra UiS. Nå deler hun erfaringene sine med sin nyutdannede kollega Kaja Aasvold Minothi.

Nyttig kontakt med kolleger Nye lærere kan lære mye av sine mer erfarne kolleger. Det mener to lærere som Univers har snakket med.

nom den teoretiske undervisningen og i praksisperiodene. – Men de mange forskjellene fra skole til skole er så store at den nyutdannede læreren trenger støtte på sin nye arbeidsplass, sier Østrem.

Komplekst yrke

Nyutdannede lærere har erfart at enkelte skoler har en kultur som både er vanskelig å forstå og lære å kjenne. – Å være ny oppleves som et kontinuerlig strev i en kulturelt bestemt, åpen og skiftende prosess. Graden av å lykkes som ny er avhengig av samspillet mellom den nyutdannede selv, organisasjonskulturen og ledelsen, sier Hanssen. – Nyutdannede lærere drømmer om å ha sin egen klasse, og er ikke alltid godt nok foreberedt på at de må bruke mye tid på systemer og rapportering. De er heller ikke godt nok forberedt på at arbeidsdelingen mellom ulike personalgrupper i skolen kan være uklar, som at de for eksempel skal være ledere for assistenter. Arbeidet er nok mer anstrengende enn før på grunn av kompleksiteten, mener Hanssen.

 F ULL KONTROLL: Kaja Aasvold Minothi er

helt ny som lærer for en fjerde klasse. I klasserommet har hun god elevkontakt og trygg regi, men mange oppgaver i den nye jobben må læres underveis. Da kan det være trygt å få veiledning fra en kollega.

Kritisk blikk mot egen utdanning

Veilederutdanningen for nyutdannede lærere ved UiS har helt siden starten i 2003 fått gode evalueringer fra studentene. I forskningsprosjektet «Når studenttilfredshet ikke er nok» forsker Østrem og Hanssen på veilederutdanningen for å gi et enda bedre tilbud til studentene. – Målet er å forstå hvordan utdanningen fungerer. Det krever at vi retter et kritisk blikk mot vår egen utdanning. Vi skal sette arbeidskravene i veilederutdanningen under lupen og stiller spørsmål om de fremmer de intensjonene vi har, sier Østrem. Hun legger til at representanter for ulike fag ved IGIS deltar i programmet og bringer nyttige og relevante erfaringer fra praksisfeltet tilbake til studentene. ■ Tekst Thomas Bore Olsen Foto Morten Berentsen

Kaja Aasvold Minothi var ferdig utdannet lærer ved UiS før sommeren. Nå er hun på plass i sin første lærerjobb ved Grødem skole i Randaberg. – Så langt har jobben vært utfordrende og spennende. Blant annet har jeg måttet løse praktiske oppgaver som er nye for meg. Derfor setter jeg spesielt stor pris på de to siste årene av allmennlærerutdanningen, som har gitt god faglig tyngde, sier hun. Aasvold Minothi har fått tildelt en mentor som skal gi henne veiledning utover høsten. Mentor Mariann Straume har etterutdanning i veiledning for nye lærere fra UiS og over tjue års fartstid i læreryrket. Aasvold Minothi opplever samtalene med mentoren som veldig lærerike. – Det føles trygt og nyttig og ha en erfaren lærer å diskutere nye problemstillinger med, sier Aasvold Minothi som er kontaktlærer i fjerde klasse og underviser i samfunnsfag og naturfag, kroppsøving og matematikk på grunn- og mellomtrinnet. Kjartan Emil Ringodd er lærer ved Håland skole i Sola, der han underviser i samfunnsfag og naturfag på mellomtrinnet. Også han ser mange fordeler med veiledningstilbudet. Ved hans skole er det to utdannede veiledere. Som nyutdannet opplevde Ringodd at all aktiviteten som kom i tillegg til undervisningen, var mest krevende. – Som student var jeg lite bevisst på at lærerjobben også inneholdt mye møtevirksomhet, i tillegg til kontakt med andre instanser, som pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og barnevern. Mengden av ting som ikke var undervisningsrelatert, kunne til tider virke overveldende, forteller han. – Veiledningen ga meg blant annet muligheten til å spørre om ting jeg lurte på, diskutere elevsaker og få råd om klasseledelse. Jeg opplevde det verdifullt at veiledningen inngår i startfasen og at jeg som nyansatt ikke måtte be om dette. Kolleger var til stor hjelp, både i forhold til å ha noen å lufte frustrasjoner for, og til å få tips i konkrete saker, sier Ringodd.

univers nr. 3–2011 

Tema  d e t v i k t i gs t e y r k e t Det store mangfoldet blant elever i norske klasserom krever at lærere og skoleeiere vet å legge til rette. Gjennom fersk forskning fra UiS får de kunnskapen de trenger for å skape gode læringsmiljø tilpasset alle elever.

KLASSELEDELSE: En tydelig lærer som viser respekt for den enkelte elev er idealet, mener forskere ved SAF.

Skoleforskning for

gode lærere Det er ingen enkel jobb å være lærer i en skole som krever at du både skal være leder, terapeut, kulturbygger og veileder – i en og samme rolle. Det er heller ikke lett å være eleven som sliter – med leseog skrivevansker, med skolevegring, med mobbing, med å passe inn. Ved UiS forskes det iherdig på hvordan alle barn, også de sårbare, kan få det bedre i skolen. Forskning ved UiS dreier seg også om hvordan læreren kan bli den gode klasselederen som tar grep og som viser vei.

Spesialpedagogisk spisskompetanse

Universitetet i Stavanger har to spesialpedagogiske kompetansesentre; Senter for atferdsforskning (SAF) og Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning, Lesesenteret. Hvert år holder de to sentrene flere hundre kurs og foredrag for lærere, skoleeiere og andre representanter fra hele SkoleNorge. Den tette kontakten med praksisfeltet gir stadig ideer til nye forskningsfelt. Ved begge sentrene produseres store mengder veiledningsmateriell blant annet til bruk i leseopplæring og i arbeidet mot mobbing. Lesesenteret utvikler også nasjonale prøver og kartleggingsprøver i lesing og har en diagnostiseringstjeneste for leseog skrivevansker der elever som strever kan få hjelp. I regi av SAF gjennomføres antimobbe-programmet Zero og skoleutviklingsprogrammet Respekt på skoler over hele landet. Skolene som er med i de forskningsbaserte programmene, får faglig oppfølging og foredrag om utvalgte tema. SAF gir også råd og veiledning i kompliserte mobbesaker. I tillegg til å undervise studenter på lærerutdanningene ved UiS tilbyr sentrene også undervisning og veiledning i spesialpedagogikk på master- og doktorgradsnivå.

Respekt og tydelige lærere

I over tjue år har forskere ved SAF jobbet med sosiale og emosjonelle vansker hos barn og unge og de setter stadig fingeren på utfordringer i Skole-Norge. I mye av forskningen

8 

univers nr. 3–2011

spiller læreren en nøkkelrolle i arbeidet med å oppnå positive endringer, enten det gjelder mobbing, utagerende atferd eller læringsmiljøet i klasserommet. En tydelig lærer som viser respekt for den enkelte elev er idealet alle lærere bør strebe etter, mener stipendiat Grete Sørensen Vaaland ved SAF, som forsker på klasseledelse. Hun forteller at Respekt-programmet blant annet dreier seg om hvordan lærerne må spille på samme lag slik at elevene opplever å få de samme svarene – samme hvilken lærer de spør. Viktigheten av at forholdet mellom elev og lærer er bra, avdekkes også i andre studier gjort ved SAF. En studie fra 2006 viser nemlig at hver tredje elev på ungdomsskolen savner emosjonell støtte fra læreren – altså at læreren bryr seg om dem.

Lesevansker og flerspråklighet

Også ved Lesesenteret er forskerne opptatt av utfordringer i Skole-Norge. Siden 1989 har forskerne jobbet med leseopplæring og barn og unge som har leseog skrivevansker. På lærerutdanningene har senteret ansvar for undervisning i begynneropplæring i lesing, leseog skrivevansker og utfordringer knyttet til leseopplæring i flerspråklige klasserom. I forskningsstudier av elever med dysleksi, har det kommet fram at lesevansker oftest er arvelig. Et stort tvillingprosjekt på tvers av kontinent har nemlig vist at barn som har hatt samme skrive- og leseopplæring og som blir påvirket av det samme miljøet, ikke automatisk blir like gode til å lese og skrive. Fordi gener dominerer så sterkt er det helt avgjørende for barn som sliter med leseog skrivevansker, at de får god oppfølging i skolen. Forskning viser også at mange barn med dysleksi også har andre tilleggsvansker som lærerne sjelden oppdager. En annen studie av adopterte barn som får nytt morsmål, viser at disse barna ofte opplever et språkbrudd som får langvarige konsekvenser for deres utvikling av det nye morsmålet. Ifølge senterleder Åse Kari H.

Wagner ved Lesesenteret strever så mye som en tredjedel av utenlandskadopterte barn med språklige kunnskaper. Og problemene oppdages bare delvis i skolen.

Følgeforskning

Ved Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk (IGIS) ved UiS forskes det særlig på hvordan læreren kan fremme læring hos elevene og hvordan læring skjer. En studie fra 2009 konkluderer med at leseteater kan være en løsning for elever som sliter med motivasjonen i engelskfaget. Flere av studiene ved IGIS handler dessuten

Tema  d e t v i k t i gs t e y r k e t

Migrasjon og mangfold som ressurs – Vi har lett for å glemme at migrasjon er en ressurs og ikke bare en risikofaktor, sier Hildegunn Fandrem ved Senter for atferdsforskning ved UiS. Dagens skole skal være en inkluderende skole hvor alle, uansett forutsetninger, kulturell og sosial bakgrunn, skal finne sin plass. Derfor er mangfold et tema vektlagt i de nye lærerutdanningene og det skal inngå i alle undervisningsfag. Fandrems nye bok Mangfold og mestring i barnehage og skole – migrasjon som risikofaktor og ressurs tar for seg nettopp mangfoldstemaet. Med denne boka kan studenter innen grunnskolelærer-, førskolelærer- og spesialpedagogikkutdanninger få økt kunnskap om hvilke utfordringer og muligheter migrasjon og mangfold innebærer.

– Må få øynene opp

– Innvandrerungdom kan for eksempel lære de etnisk norske elevene mye om andre språk, tradisjoner og kulturer. De kan også vise at ting kan gjøres på andre måter og utvide vårt perspektiv, sier Fandrem. – Skolen har for lett for å sette ungdom i bås og forklare atferden deres ut i fra kulturell bakgrunn. Barnas opprinnelige kultur er viktig, men ikke avgjørende, og skolen risikerer å glemme at grupper består av individer, sier Fandrem, som mener skolen må få øynene opp for de ressursene ungdom med innvandrerbakgrunn tilfører Norge. Den nye boka presenterer ny forskning, deriblant resultater fra Fandrems egen doktorgradsavhandling fra 2009, hvor hun så på mobbing blant innvandrerungdom sammenlignet med norsk ungdom. – Mens norske gutter mobber for å få makt, mobber innvandrergutter for å få tilhørighet. De trenger alternative tilhørighetsopplevelser som kompenserer for om religionsundervisning – om hvordan bli gode religionslærere i et flerkulturelt samfunn. Andre studier tar for seg undervisning i matematikk, språk, idrett og innenfor estetiske læreprosesser. I et samarbeidsprosjekt med IRIS vil forskere finne svar på hvorfor spesialpedagogikk blir stadig mer brukt i skolen. Arbeidet i Følgegruppen for lærerutdanningsreformen, som ble oppnevnt av Kunnskapsdepartementet i 2010, ledes dessuten fra Stavanger. Professor Elaine Munthe ved IGIS leder følgeforskningen. Tekst S ilje Stangeland og Thomas Bore Olsen Foto S hutterstock

tilhørigheten de opplever til medmobberne når de mobber. De kan bli frustrere av ikke å forstå samfunnet, og de kan føle seg fremmedgjorte, noe som kan gi seg uttrykk i utagerende atferd, forklarer UiS-forskeren.

Lærerens holdning viktig

Fandrem mener at skolens håndtering av disse utfordringene varierer. – Tematikken er etter hvert satt på dagsorden og forskere bidrar på ulike måter med forslag til tiltak. I stor grad er hver enkelt lærers holdning en viktig suksessfaktor, men det er viktig at skolen Hildegunn Fandrem eller barnehagen ved Senter for får etablert en kul- atferdsforskning (SAF) tur for viktige prinsipper å jobbe etter. – Barnehagene er nok ofte flinkere til å gripe fatt i problematikken, men skolen har igjen helt andre læringsmål og planer som skal følges, sier Fandrem. I masterutdanningen i spesialpedagogikk ved UiS står faget inkluderende pedagogikk og mangfoldstemaet sentralt. Fandrem underviser på den etterspurte masterutdanningen der boka er lagt opp som pensum fra i høst. Boka går mer detaljert inn på det sosiale og emosjonelle perspektivet i forhold til migrasjon enn det som tidligere er gjort i Norge. ■ Tekst Thomas Bore Olsen

En skole for alle

Utvikler utdanning

Europas lærere må bli bedre på å se, respektere og møte læringsbehovene til alle sine elever. I et stort europeisk utviklingsprosjekt, «Lærerutdanning for inkludering», skal 55 eksperter fra 25 land finne svar på hvordan sårbare barn kan bli bedre inkludert i klasserommet. Fra UiS deltar Senter for atferdsforskning (SAF). – Alle lærere i Europa står overfor disse utfordringene fordi verden blir mindre og mangfoldet større. Til tross for at mange omtaler den norske skolen som inkluderende, så har Norge fortsatt et stykke igjen å gå, sier Unni Vere Midthassel ved SAF.

UiS har fått ni millioner kroner fra Forskningsrådets PRAKUT-program til forskning om lærerutdanning og profesjonsutvikling. Prosjektet skal gjennomføres av forskere som er tilknyttet Læreres undervisningskunnskap (LUK), et av universitetet sine programområder for forskning. – Vi skal kartlegge hvilke styrker i praksisopplæringen som gjør at studentene utvikler kunnskap. Et konkret eksempel som vi skal ta for oss, er hva vi kan forvente av lærere på ulike trinn, sier professor Elaine Munthe, som er leder for LUK.

univers nr. 3–2011 

kronikk

 Elaine Munthe er professor ved Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk ved

Universitetet i Stavanger og leder av Følgegruppen for lærerutdanningsreformen.

«Det er ikke nok å snakke om «det viktigste arbeidet» i festtaler. Vi må vise at læreryrket er viktig i praksis.»

Sammen om å gjøre læreryrket mer attraktivt Skal vi fornye

statusen til lærerne,

må vi i større grad

anerkjenne pedagogisk

fagkompetanse og gi lærerne mulighet til

jevnlig oppdatering

av kunnskap og kompetanse.

Læreryrket er et av de aller viktigste yrkene vi har: Lærere arbeider med barns sosialisering og den første leseog regneopplæringen. De er ansvarlige for at barn og unge beholder lysten til å lære, og at hverdagen er preget av mestring, glede og vennskap, slik at elever vil fortsette og får en utdanning. Det er viktig at barn og unge har gode lærere som støtter og utfordrer dem. Prognoser viser at vi går mot lærermangel i grunnopplæringen i nær framtid, og mangel på kvalifiserte i barnehagene er et faktum. Hvordan skal vi klare å rekruttere nok dyktige læreremner i framtiden? Ny utdanning skal rekruttere flere lærere Høsten 2010 startet de nye grunnskolelærerutdanningene opp. Studentene må nå velge mellom to løp som skal gi dem solid kompetanse til å undervise på ulike trinn i grunnskolen. Førskolelærerutdanningene skal reformeres. Integrerte lektorutdanninger for 8.–13. trinn er i støpeskjeen. For å få flere kvalifiserte søkere til lærerutdanningene og øke statusen til læreryrket har departementet satt i gang rekrutterings- og kompetansehevingskampanjen GNIST, herunder også den nye lærerutdanningen. GNIST omfatter et utstrakt samarbeid mellom ulike aktører. I Rogaland har partene som samarbeider, gått høyt på banen. Må bedre statusen Jeg mener at den viktigste faktoren for rekruttering til lærerutdanninger, er selve arbeidet utdanningen kvalifiserer til. Arbeidet som lærer i barnehage eller skole må oppleves som interessant og relevant for at elever fra videregående skoler skal velge å utdanne seg til dette arbeidet. Hvordan lærerarbeidet oppleves og framstilles, har stor betydning. Det er ikke nok å snakke om «det viktigste arbeidet» i festtaler. Vi må vise at læreryrket er viktig i praksis. Og vi må gjøre noe for å gi læreryrket den statusen det fortjener. Jeg vil trekke fram to viktige områder å ta fatt på. Anerkjenn pedagogisk fagkunnskap For det første må politikere, skoler, lærerinstitusjoner og samfunnet ellers i større grad ta lærerarbeidet på alvor. Vi må erkjenne at lærerkompetanse er noe eget. Lærere kan ikke

10 

univers nr. 3–2011

matematikk som en ingeniør, eller biologi som en biolog. De har en egen kunnskap i matematikk eller biologi som lærere trenger, anvender og utvikler. Å anerkjenne slik kunnskap er et viktig skritt for å heve statusen. Så lenge «hvem som helst» kan bli satt inn i arbeidet som lærer, undergraver vi våre egne festtaler. For det andre må lærerutdanningen bli verdsatt ved at politikere, Skole-Norge og samfunnet erkjenner kompleksiteten i lærerkompetansen og den tiden det tar å utvikle slik kunnskap. En tre-, fire- eller femårig utdanning kvalifiserer til arbeidet og gir et grunnlag å begynne på. Så blir det arbeidsgiverens ansvar å sørge for at de ansatte har muligheter til å utvikle ny kunnskap og kompetanse og bidra til utvikling av organisasjonen som helhet. Gode arbeids- og utviklingsforhold gjør arbeidet mer attraktivt. Må løfte sammen Praksisskoler og praksislærere som Universitetet i Stavanger (UiS) har inngått avtaler med, tar arbeidet som lærerutdannere svært seriøst – og det merkes av studentene. Lærerutdannere ved UiS har etablert forskningsprogrammet «Læreres undervisningskunnskap» og prioriterer å utvikle kunnskap som både skole og lærerutdanning har bruk for – sammen med skoleeiere, rektorer, praksisskoler og studenter. UiS er sterkt engasjert i etter- og videreutdanning, og her spiller også de to nasjonale kompetansesentrene ved UiS en stor og viktig rolle i tillegg til at forskningen deres på lesing og atferd står høyt i kurs nasjonalt og internasjonalt. Vi er mange som vil mye, ikke minst lærerne selv. Men for at det skal monne, må utviklingsarbeidet for lærere, barnehager og skoler være både langsiktig og systematisk. Jevnlig oppdatering innen fag og pedagogikk må være selvsagt og forpliktende for alle lærere. Lærere må undervise i fag som de har kompetanse i, noe som dessverre ikke er selvsagt i dagens grunnskole. Målet må være at alle elever opplever hvor gøy, spennende og utviklende det er å være lærer. For politikere nasjonalt og lokalt, for fagforening, skoleeiere, skoleledere, lærere og lærerutdannere blir spørsmålet hvordan vi kan bidra til dette målet, alle sammen. Klarer vi det, vil rekruttering være en smal sak! ■

a k t u elt

Innovasjonspris til Laerdal

Vil forske på likestilling i akademia

Stavangerbedriften Laerdal Medical AS har fått Forskningsrådets innovasjonspris 2011 for arbeidet med å redusere spedbarnsdødelighet i utviklingsland og for å sikre verdiskaping og arbeidsplasser i Norge. Bedriften er verdensledende på utstyr til livreddende førstehjelp. I 2004 opprettet Laerdal Medical AS det akuttmedisinske lærings- og forskningssenteret SAFER, sammen med UiS og Stavanger Universitetssjukehus. Laerdal er også en av partene i samarbeidet «Akuttmedisin Stavanger», hvor også UiS deltar.

Gjennom et regionalt forskningssamarbeid vil forskere fra Universitetet i Stavanger, Universitetet i Agder og Høgskolen Stord-Haugesund se nærmere på kjønnsbalanse og likestilling i akademia. Målet er å få på plass et forskningsprosjekt som tar for seg ubalansen mellom kvinner og menn ved norske universiteter og høgskoler og dernest komme med forslag til tiltak som kan bedre kjønnsbalansen. Faglig leder for nettverk for kjønnsforskning ved Universitetet i Stavanger, professor Wencke Mühleisen, representerer UiS i dette samarbeidet.

UiS-hjelp til kokkeskole i Ungarn En skole for Ungarns beste kokkespirer står nå klar i byen Bük ved foten av Alpene. Med god hjelp fra Helge Jørgensen ved UiS vil noen av landets framtidige mesterkokker hente inspirasjon fra det norske kjøkken. Førstelektor Helge Jørgensen ved Norsk hotellhøgskole ved UiS har nemlig deltatt i et prosjekt for å få renovert og gjenreist en gammel skole i Ungarn. Pál Nagy Elementary School and Catering Vocational School ble opprinnelig bygget i 1960, men skolen trengte både renovering og påbygg for blant annet å kunne fostre Ungarns framtidige mesterkokker. – Det hele startet i 2007 da vi fikk en henvendelse fra en av våre sveitsiske samarbeidspartnere i hotell- og restaurantbransjen. Vi syntes det var et spennende prosjekt og ble deretter spurt av borgermesteren i Bük om å være med, forteller Jørgensen. Gjennom såkalte Norway Grants midler, som er penger Norge gir til sosiale og økonomiske utviklingsprosjekt i Sentral- og Sør-Europa, kunne prosjektet settes i gang. Med litt over 1,2 millioner euro fra Norway Grants, eller nærmere ti millioner norske kroner, ble skolen renovert og bygget på.

STOLT DIPLOMEIER: Helge Jørgensen ved Norsk hotellhøgskole ved UiS viser stolt fram diplomet han har fått av borgemesteren i Bük.

– Vi fortsetter samarbeidet med Bük, men har også fått med oss Jåttå videregående skole, som vil invitere ungarske kokkespirer til Stavanger for å lære dem mer om norsk matkultur, sier Jørgensen. – Kanskje får vi også til et videreutdanningstilbud ved UiS i forlengelsen av dette prosjektet, sier Jørgensen. Førstelektoren ved UiS har nå fått et diplom fra borgermesteren i Bük for sin innsats. ■

Åpning med norsk mat

En ekstra etasje med fem nye undervisningsrom, et IT-rom, et kjøkken og en restaurant har blitt bygget. Nærmere 300 studenter, og blant dem om lag 50 kokkestudenter, kan nå ta i bruk skolen som ble gjenåpnet i april i år. Sammen med faglærere fra Jåttå videregående skole i Stavanger og kjøkkensjefen på hotell Bristol i Oslo, Martin Land, tok Jørgensen med seg norsk matkultur til Bük under åpningen. Kokkespirer i Ungarn fikk oppleve norske råvarer og ble introdusert for det norske kjøkken.

Tekst Silje Stangeland Foto Helge Jørgensen og UiS  FOR UNGARSKE KOKKESPIRER: Om lag 50 ungarske kokkestudenter kan nå ta i bruk skolen i Bük. Her fra åpningen i april.

univers nr. 3–2011 

a k t u elt

Læringsmiljøprisen til dramaprosjekt Ved årets semesterstart mottok førstelektor Anna Songe-Møller ved Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk ved UiS læringsmiljøprisen – et diplom og 30 000 kroner. Prisen fikk hun for å lede dramaprosjektet «Å være medborger i et flerkulturelt

samfunn. Interkulturell kommunikasjon mellom innvandrere og dramastudenter». I begrunnelsen fra Læringsmiljøutvalget heter det at prosjektet representerer faglig og pedagogisk nytenking, og at det har et sosialt samfunnsperspektiv hvor lærerstudenter ved Universitetet i

Stavanger knyttes sammen med innvandrere og flyktninger. Læringsmiljøutvalget ved UiS mener også at dramaprosjektet representerer alternative læringsformer, og at det er et spennende prosjekt som kan videreføres til andre utdanninger ved UiS.

Endelig feiring av studenthus «A very fine house», sang StOr-leder Morten Rønne da han på vegne av UiSstudentene mottok nøkkelen til Studentenes hus ved semesterstart.

Etter talen overrakte Marit Boyesen nøklene hun hadde fått fra Statsbygg, til studentleder Morten Rønne.

– Stor dag

– Studentenes hus er en liten, men viktig milepæl, sa administrerende direktør i Statsbygg Øyvind Christoffersen under den offisielle åpningen av Studentenes hus torsdag 8. september. Han er selv imponert over byggeprosessen: Første spadetak ble tatt 14. februar 2011, og huset står nå ferdig til studiestart, som lovet.

Lang planleggingsfase

Huset har siden 2007 vært på planstadiet. – Endelig, endelig står vi her i Studentenes hus. Det er studentene og engasjerte studenttillitsvalgte som har gått i bresjen for å få huset. Det har vært en drøm hos studentene, og også et mål for Universitetet i Stavanger, å få huset bygd, sa rektor Marit

GLAD LEDER: StOr-leder Morten Rønne er glad for å kunne ta Studentenes hus i bruk. På åpningsdagen underholdt han statsråd, ordfører, fylkesordfører, UiS-venner, UiS-ansatte og studenter med sang og gitarspill.

Boyesen til en fullsatt kafé i første etasje på åpningsdagen. Både Stavanger-ordfører Leif Johan Sevland og statsråd Tora Aasland deltok på åpningen.

Studentenes hus er blitt realisert gjennom et spleiselag bestående av Universitetsfondet for Rogaland, Stavanger kommune, Rogaland fylkeskommune og UiS.

Smakfulle overraskelser på barneuniversitetet Under Forskningsdagene i slutten av september var et hundretalls elever samlet til foredrag på Barneuniversitetet i Stavanger. Det var smaksløkene som skulle utfordres da førsteamanuensis ved Norsk Hotellhøgskole ved UiS, Kai Victor Hansen, engasjerte elevene og tok dem gjennom fire ulike smaksforsøk som både skulle opplyse og overraske.

12 

univers nr. 3–2011

Temaet for foredraget var «Smaker salt søtt?» og ett av forsøkene gikk ut på å smake på sukker og kanel samtidig – med og uten luktesans. Nicole (11) fra Madlavoll skole kunne fortelle at hun ble svært overrasket over resultatet. – Jeg visste ikke at vi ikke kunne kjenne kanelsmaken uten å lukte. Det var først da jeg pustet gjennom nesa at

jeg kjente begge smakene på tunga. Det var rart. Barneuniversitetet ble arrangert på UiS for fjerde år på rad.

NYE OPPLEVELSER: Amalie (10) og Nicole (11) fikk erfare mange nye smaksopplevelser.

– Det er en stor dag å være StOrleder på, sa Rønne. Som leder for studentorganisasjonen StOr har han allerede tatt huset i bruk og innlosjert seg i kontorfellesskapet i andre etasje sammen med sine kolleger i StOr, studentpresten Stefan Emmerhoff og 22 andre studentorganisasjoner. Et kunstverk av Elin Melberg pryder kaféveggen. Huset inneholder baren Tappetårnet, som skal drives av studentene selv, og ikke minst – selve hjertet i huset – SiS-kafeen Topplokket. Ikke rart studentlederen valgte en hit av Crosby, Stills, Nash and Young da han avsluttet den offisielle åpningen: «Our house is a very, very fine house». ■ Tekst Karen Anne Okstad Foto Silje Stangeland

a k t u elt

Stavanger under lupen

Korleis hindre sjukefråvær?

Stavangers utvikling de siste 40 år skal nå kartlegges for å lære oss mer om seinmoderne utvikling i vestlige land. – I prosjektet skal vi bruke Stavanger som et prisme for å studere raske sosiale og verdimessige endringer og kulturell smak. Vi skal kartlegge den sosiale geografien i byen, sier professor i sosiologi, Lennart Rosenlund ved UiS, som deltar i prosjektet sammen med forskere fra IRIS, UiS og Universitetet i Bergen. Prosjektet har fått over seks millioner kroner i støtte fra Norges Forskningsråd.

Randi Wågø Aas ved IRIS har disputert ved Karolinska Institutet i Stockholm med ei avhandling som tek for seg korleis vi lettare kan redusere uønska sjukefråvær gjennom å forske på det som skjer på arbeidsplassen. Dagleg vert tiltak som skal hindre sjukefråvær sett i gang på arbeidsplassar. Tiltaka vert i stor utstrekning vald ut frå erfaringsbasert kunnskap. Trass i høge kostnadar med slike tiltak manglar vi forskingsbasert kunnskap om dei. Likevel er det stor tru på at tiltaka er effektive. Wågø Aas meiner det er behov for tettare samhandling mellom forsking og praksis.

«Strata» blir Arkeologisk museums nye tilbygg Statsbygg har valgt Tupelo arkitektur/ Narud Stokke Wiig AS sitt prosjekt «Strata» som konsept for Arkeologisk museum sitt nye tilbygg. Arkeologisk museum ved UiS skal utvides, og Statsbygg har gjennomført en begrenset plan- og designkonkurranse. Siden juryen avsluttet sitt arbeid i juni, har Statsbygg vært i forhandlinger med de tre vinnerne om organisering, gjennomføringsevne og pris, for å avgjøre hvilket forslag man skulle jobbe videre med. Forhandlingene er nå avsluttet,

og Statsbygg har altså besluttet å tildele kontrakt til Tupelo arkitektur/Narud Stokke Wiig AS med rådgivere som stod bak løsningsforslaget «Strata».

En ny verdighet

– Strata er et meget godt prosjekt. Det er overbevisende løst både med hensyn til omgivelser og bysituasjon, og med hensyn til funksjonalitet og sikkerhet for museet, heter det i juryens uttalelser om vinnerkonseptet. Bygningen består av tre høye hovedetasjer med messanin. Juryen har uttalt at den nye bygningen former et helhetlig

Nye disputaser ved UiS

Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet:

Det samfunnsvitenskapelige fakultetet:

Knut Arne Sund, 16. juni: «Contribution to Supply Chain Management and Incentive Modeling with Application from the Upstream Oil and Gas Industry».

Bjørg Frøysland Oftedal, 7. juni: «Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes».

Det humanistiske fakultetet:

Øyvind Breyholtz, 21. juni: «Trykkbalansert boring: Forbedret trykkontroll ved bruk av modellprediktiv regulering».

Ingunn Tollisen Ellingsen, 17. juni: «Ungdom i fosterhjem og deres familie – en Q-metodologisk studie av familieperspektiv».

Jan Einar Gravdal, 11. august: «Håndtering av brønnspark under trykkstyrt boring ved bruk av brønnstrømningsmodeller og nedihulls trykkmålinger».

museumsanlegg som er åpent og inviterende mot både Peder Klows gate og Erlands gate. Det heter videre at nybygget er utformet med respekt for dagens bygninger, og tilfører eksisterende inngangsbygg et løft og en ny verdighet ved å hegne om og framheve de kvalitetene som bygget har. Statsbygg vil sammen med rådgivergruppen til «Strata» nå gå i gang med skisseprosjektet. Oppstart og gjennomføring av prosjektet er avhengig av Stortingets beslutning, og det er ikke satt en dato for byggestart. Tekst Thomas Bore Olsen Illustr. Tupelo Arkiktur AS / Narud Stokke Wiig

Tomasz Wiktor Wlodarczyk, 12. august: «Big data håndtering: Om gjensidige anvendelser av nettskyen og semantisk webteknologi». Dina Kayrbekova, 25. august: «Activity-Based Life-Cycle Cost Analysis – Design, Operation and Maintenance in Arctic Environment». Alireza RezaeiDoust, 16. september: «Low Salinity Water Flooding in Sandstone Reservoirs. A Chemical Wettability Alteration Mechanism». Hailu Kebede Abay, 22. september: «Kinetics of Gas Hydrate Nucleation and Growth».

univers nr. 3–2011 

Forskning  s a m f u n n ss i k k er h e t

ETTERLYSER KRITIKK: Professorene Ole Andreas Engen og Odd Einar Olsen og postdoktor Bjørn Ivar Kruke ved UiS etterlyser flere kritiske røster i den offentlige debatten om håndteringen av terroren mot Norge. (Bildet er manipulert.)

Det nye Norge Univers har utfordret tre samfunnssikkerhetsforskere med følgende spørsmål: Hvordan vil terrorangrepene i Oslo og på Utøya den 22. juli forandre Norge? – Det norske folk er fortsatt i sjokk. Terrorangrepene var så omfattende og grusomme at det tar tid å ta dem inn over seg, sier professor Odd Einar Olsen, som er spent på hvordan nordmenn vil gi innhold til løftene om mer åpenhet og demokrati som et svar på terrorangrepene i sommer. – Samtidig med at folket har samlet seg i sorgen, har det oppstått en lammende enighet om at visse ting ikke kan diskuteres. Det er en skummel utvikling, som kan slå bein under nødvendig kritikk, sier Olsen. Som eksempel trekker han fram debatten om et sikkerhetstiltak som ble vedtatt tidligere i år. – Hadde debatten om datalagringsdirekti-

14 

univers nr. 3–2011

vet kommet nå, ville den vært helt annerledes. Motstanderne ville vært mye mer forsiktige og lavmælte. UiS-professoren ser dette som en stor utfordring framover og frykter at utviklingen vil gå i retning av mer overdreven overvåking og flere nye sikkerhetstiltak. – Mediebildet preges av at «noe må skje», og at flere sikkerhetstiltak er svaret. Det er skremmende å lese oppslag om at Norge trenger flere skarpskyttere og spesialstyrker med «licence to kill», sier Olsen. – Faren med den lammende enigheten er at ingen tør stille spørsmål ved det som skjer. Samfunnet transformeres. Sakte, men sikkert skjer det en forskyvning mot et

sikkerhetsregime preget av etterretning og overvåking, sier Olsen.

Gode nok tiltak

Olsen får støtte fra professor Ole Andreas Engen og postdoktor Bjørn Ivar Kruke, som mener terrortrusselen mot Norge ikke er større nå enn den var før 22. juli. – Selv om det kan virke ufølsomt og arrogant, så er det faktisk lite som har endret seg etter angrepene i Oslo og på Utøya. Derfor bør det også skje så lite som mulig hva gjelder nye tiltak, sier Engen, som mener Norge har det som trengs for å sikre seg mot trusler og farer, i den grad det er mulig å kunne sikre seg mot «det utenkelige».

Forskning  s a m f u n n ss i k k er h e t  Fakta

 Fakta

Terroren mot Norge 22. juli 2011 går en bombe av i regjeringskvartalet i Oslo. Åtte mennesker blir drept og flere skadet. Kort tid senere gjennomfører gjerningsmannen Anders Behring Breivik en massakre på AUFs sommerleir på Utøya. Totalt mister 77 mennesker livet i de to angrepene, og 96 blir såret.

Etter terrorangrepene mot USA 11. september 2001 ble det innført en mengde antiterrortiltak i Norge, blant annet sikring av flyplasser, havner og ambassader. Vi fikk også ny terrorlovgivning, og politiet og Forsvaret fikk økte fullmakter. – Angrepene mot regjeringsbygget og mot ungdommene på Utøya satte beredskapen i Norge på prøve. I etterkant kan man selvsagt diskutere om beredskapen var god nok. Vi må lære av hendelsene. Nye tiltak må baseres på en grundig analyse av håndteringen og ikke på ad hoc-tiltak som raskt kan skape en falsk trygghet, sier Kruke. – I dag har vi krystallklare kommandolinjer og systemer som er på plass. Innenfor disse rammene er det selvsagt en del som kan bli bedre. Utfordringen blir å få disse systemene til å fungere godt sammen, sier han.

– For å avslutte krisen må store spørsmål drøftes i det offentlige rom.

Bjørn Ivar Kruke, postdoktor

UiS-forskerne regner med at både politiet, Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Justisdepartementet vil få mye å svare for framover. Sikringen av regjeringskvartalet, ressursbruken til PST, politiets utrykning til Utøya og sikringen av Utvika Camping er tema de tror vil gå igjen. – Alt går imidlertid aldri på skinner i en krisesituasjon. Det ligger i krisens natur. Så kan man diskutere om det dreier seg om en alvorlig svikt eller en forventa svikt, sier Odd Einar Olsen, som mener at prisen på full beredskap landet rundt og døgnet rundt vil være svimlende høy.

Åpenhet og debatt

– Det er naturlig at folk nå har et behov for å kunne føle seg trygge, men faktisk er sjansen for terror i Norge veldig liten. Statistisk sett er det kreft, hjerte- og karsykdommer og biltrafikk vi burde frykte, sier Olsen.

Definisjonen på terror

Samfunnssikkerhet ved UiS Ved Universitetet i Stavanger er det nærmere femti forskere som jobber med risikostyring og samfunnssikkerhet. De forsker blant annet på terror, krisehåndtering, ulykker, beredskap og pasientsikkerhet. Les mer på http://seros.uis.no

Terrorforsker Sissel Jore mener nordmenn har fått en mer nyansert og riktigere forståelse av hva terrorisme er etter terrorangrepene 22. juli.

– Så hva bør Norge gjøre nå? – Vi trenger en debatt om hva samfunnssikkerhet er og bør være. Dette handler om hva slags samfunn vi vil ha, sier Ole Andreas Engen, som mener vi først etter 22. julikommisjonens rapport og forslag til tiltak vil kunne si om terrorhandlingene vil endre Norge i gunstig eller ugunstig retning. Han mener sårbarhetsutvalgets rapport fra 2000 kan være et viktig grunnlagsdokument for en slik debatt. Rapporten er det eneste offentlige dokumentet som systematisk analyserer sårbarheten i det norske samfunnet. Et forslag i rapporten er å samle ressurser i et eget sikkerhetsdepartement, men Odd Einar Olsen tror ikke det er den beste løsningen. – Et sikkerhetsdepartement vil også gi en maktkonsentrasjon, som i neste omgang kan svekke sikkerheten. Det ligger en fare i at alle tenker likt. Vi trenger flere organisasjoner med ulike perspektiver på hva som er farlig, og hva som bør gjøres, sier Olsen. – I tillegg til en generell debatt, trenger vi en ytterliggere vurdering av tiltakene 22. julikommisjonen vil komme med. For at vi skal lære av hendelsene, trengs det noe mer enn det denne kommisjonen kan klare, mener Engen, som får støtte fra Kruke og Olsen. De mener sammensetningen av kommisjonen indikerer at det kan bli vanskelig og er derfor spent på om kommisjonen vil ta opp store og følsomme spørsmål, som hva som kunne vært bedre med politiets koordinering og bistanden fra militære styrker. – Læringen må skje i total åpenhet. Etter en så alvorlig krise vil mange være redde for å bli stemplet som syndebukker, sier Engen. – For å avslutte krisen må store spørsmål drøftes i det offentlige rom. Og det må være plass til kritikk. Jo mer som skjer bak lukkede dører, jo lenger vil krisen leve i befolkningen, sier Kruke. ■ Tekst Silje Stangeland Foto Morten Berentsen Vil du vite mer? Odd Einar Olsen, Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet, UiS. Tlf.: 51 83 16 75 E-post: oddeinar.olsen@uis.no

– Etter terrorangrepene mot USA 11. september 2001 ble islamistisk terrorisme nærmest den nye definisjonen på terrorisme. Terrorangrepene 22. juli har minnet det norske folk på at terrorisme er en ekstrem form for politisk kommunikasjon som benyttes av ulike grupper med ulik motivasjon, sier stipendiat Sissel Jore ved UiS. Hun forsker på det norske samfunnets forståelse av terrortrusselen og holdninger og argumenter bak iverksetting av antiterrortiltak. Ifølge Jore har mediene, forskere og myndigheter hatt et enormt fokus på trusselen fra islamsk terror. – Siden slutten av 1990-tallet har norske myndigheter omtalt politisk vold fra høyreekstreme grupper som ekstremisme og ikke som terrorisme, sier Jore, som derfor ikke er overrasket over at mange nordmenn først trodde angrepene 22. juli kom fra radikale islamister. Forståelsen av hva som er terror har endret seg radikalt bare i løpet av et tiår. På 1990-tallet brukte norske myndigheter begreper som vindusknusing, kriminalitet, hærverk og politiske demonstrasjoner når terrortrusselen skulle vurderes. Etter hvert ble globalisering et viktig stikkord for forståelsen av terrorbegrepet, forklarer Jore. Myndighetene hevdet at konflikter langt borte hadde betydning for norsk sikkerhet, og at åpnere grenser gjorde at terrorister lettere kunne komme seg inn og ut av landet enn før. Rundt tusenårsskiftet ble man mer opptatt av begreper som dataterrorisme, radiologisk terrorisme og kjernefysisk terrorisme eller atomterrorisme. Det at Norge nå er blitt rammet av terror kan bane vei for mer aksept for en strengere sikkerhetspolitikk, tror Jore. – Vi må ikke la terroristene definere hvilket samfunn vi skal leve i. Ingen sikkerhetstiltak kan sikre oss helt mot terror, og alle sikkerhetstiltak begrenser demokratiske rettigheter. Det er viktig å huske på at terrorister er tenkende individer som kan endre planer i samsvar med sikkerhetstiltak, sier Jore. – Derfor må vi ikke ha en blind tro på at sikkerhetstiltak virker. Også i samfunn med adskillig mer overvåking enn i Norge lykkes terrorister med å gjennomføre angrep, sier Jore, som også etterlyser en åpen debatt om hva det nye Norge skal være.

univers nr. 3–2011 

Forskning  pa s i en t s i k k er h e t Kirurgiske inngrep redder liv og bedrer liv for mennesker verden over. Men tallene på alvorlige komplikasjoner og dødsfall er høye.

Trygg kirurgi – eller? H

vert år utføres det 234 millioner store kirurgiske inngrep verden over ifølge beregninger gjort av forskere i Boston i USA. 192 medlemsland i Verdens helseorganisasjon (WHO) er med i studien. Sagt med andre ord: Årlig må 1 av 25 personer gjennomgå en stor operasjon. Selv om kirurgi redder liv og bedrer liv, er operasjoner også risikofylte. Ifølge WHO viser studier fra industrialiserte land at alvorlige komplikasjoner skjer i mellom 3 og 17 prosent av alle inngrep. Dødeligheten er på mellom 0,4 og 0,8 prosent, noe som betyr at én million mennesker mister livet hvert år etter å ha ligget på operasjonsbordet.

Robuste operasjonsteam

– Høye tall og stor variasjon i tallene forteller oss at forbedring er mulig, sier Sindre Høyland ved Universitetet i Stavanger. Han forsker på kvalitet og sikkerhet ved norske sykehus. Stipendiaten mener den beste måten å bedre tallene på er å studere og lære av det som allerede fungerer bra, framfor å lete etter feil og mangler. Og Høyland vet hva som må til. Han har nemlig fulgt en kirurgisk seksjon på Haukeland Universitetssykehus gjennom 27 operasjoner for å se hva det er som gjør at operasjoner får et lykkelig utfall. I over seksti timer har han observert hvordan kirurger, operasjonssykepleiere, anestesileger og anestesisykepleiere sammen

16 

univers nr. 3–2011

har klart å lappe sammen pasienter med ulike typer avanserte brudd. – En operasjon er alltid risikofylt, men det er mer enn en sliten kirurg som spiller inn for utfallet av en operasjon, konstaterer UiS-forskeren. Han beskriver operasjonsteamene som robuste. Det vil si at de er godt forberedt på uforutsette hendelser og komplikasjoner som kan oppstå, samtidig som både personell og utstyr raskt kan hentes inn eller byttes ut om operasjonen krever det. – At seksjoner og operasjonsteam er fleksible, er en klar styrke. Ved seksjonen jeg fulgte, hadde de alltid ekstra operasjonsrom tilgjengelig, ekstra bemanning og ekstra utstyr. Dermed kunne de kompensere når

presset økte eller noen i operasjonsteamet ble syke, sier han. – Dessuten kjenner kirurger og sykepleiere hverandre godt. I min studie var de fast  Fakta Årlig mister 2 000 mennesker livet som følge av feilbehandling og svikt ved norske sykehus, og 15 000 nordmenn blir hvert år påført skader for livet. Verdens helseorganisasjon anslår at uønskede hendelser inntreffer i under ti prosent av alle sykehusopphold i vestlige land hvert år. Halvparten av alle uønskede hendelser skjer i forbindelse med kirurgi. Kilder: Peter F. Hjort for Helsedepartementet (2004) og WHO

Forskning  pa s i en t s i k k er h e t Stipendiaten understreker samtidig at sammensetningen av team spiller en viktig rolle for hvorvidt humørsvingninger får spillerom på operasjonsrommet.

Forsinkelser og forstyrrelser

ROBUSTE TEAM: – En operasjon er alltid risikofylt, men det er mer enn en sliten kirurg som spiller inn for utfallet av en operasjon, mener stipendiat Sindre Høyland.

knyttet til den ene kirurgiske seksjonen og roterte derfor ikke mellom andre seksjoner på sykehuset. Dette bidro til at alle ble godt kjent med hverandre og med rutiner og utstyr. Denne kjennskapen ga seg utslag i organisering, presisjon og effektiv håndtering av instrumenter og utstyr mellom sykepleier og kirurg, forteller han. – Hvis en kirurg er i dårlig humør eller det oppstår en krangel under operasjonen, er det alltid noen i teamet som kan roe ned og bygge bro. I teamene er det alltid en eller flere med lang erfaring på det aktuelle fagfeltet. Det skaper trygghet både innad i teamet og mellom enkeltkolleger, sier han.

Et operasjonsteam tar altså høyde for mange hindre på veien mot et vellykket inngrep. Slike forsinkelser i operasjoner kan skyldes forandringer i rekkefølgen av pasienter som skal opereres, manglende planlegging av hvordan operasjoner skal gjennomføres, og mangler ved eller forsinkelse i levering av utstyr som er bestilt. Også forstyrrelser som oppkallinger utenfra, oppringninger og folk som går ut og inn av rommet, kan forstyrre flyten i operasjonen. For teamet følger alltid en streng tidsplan. – Til tross for alle disse usikkerhetsmomentene er et operasjonsteam godt forberedt. De har en egen evne til å bruke både lærebokkunnskap og taus kunnskap når de tar beslutninger, sier Høyland. Med taus kunnskap mener han evnen operasjonsteamene har til å bruke mange og relevante informasjonskilder før de tar valg. Blant annet bruker de røntgenbilder, medisinske målinger, pasientjournaler, tidligere erfaringer og hverandre for å forutse hva som vil skje i operasjonsrommet de neste timene. – Evnen til å håndtere det uventede sitter i ryggraden på en kirurg, lege eller sykepleier med mange års erfaring, sier Høyland, som mener taus kunnskap, sammen med lærebokkunnskap og tekniske ferdigheter, er avgjørende for om teamet klarer å skape en sikker arbeidspraksis. Stipendiaten vil derfor nyansere bildet av et helsesystem som stadig svikter. – Disse systemstyrkene blir det limet som holder operasjonene sammen. Så selv om kirurgiske operasjoner preges av såkalte uheldige systemforhold, som forsinkelser og forstyrrelser, demmer de gunstige systemforholdene opp for de uheldige, konstaterer Høyland. ■ Tekst Silje Stangeland Foto Shutterstock Vil du vite mer? Sindre Høyland, Institutt for helsefag, UiS Tlf.: 51 83 41 55. E-post: sindre.hoyland@uis.no

Sjekklister redder liv Sjekklister for tryggere arbeidspraksis har lenge vært vanlig i luftfart og oljeindustri. Nå kommer sjekklister for fullt også på operasjonssalene. I 2007 satte WHO i gang en satsing for å bedre sikkerheten ved kirurgiske inngrep. Satsingen fikk navnet «Safe Surgery Saves Lives» – eller på norsk «Trygg kirurgi verner liv». Ett resultat av satsingen var en egen sjekkliste til bruk ved operasjoner. Lista består av 20 punkt som blant annet skal sørge for at rett pasient blir operert, at riktig inngrep gjøres på riktig sted, at bedøvelse og narkose er trygge, og at infeksjoner unngås. Sjekklista brukes først før pasienten legges i narkose, deretter før selve operasjonen begynner, og til slutt når operasjonen avsluttes. – Sjekklista bidrar til at teamet opplever å være bedre forberedt både i forkant av ordinære operative inngrep og i møte med uønskede hendelser, sier masterstudent ved UiS Jan Gustav Hollund, som sammen med stipendiat Arvid Steinar Haugen ved Universitetet i Bergen, UiS-stipendiat Sindre Høyland og UiS-professor Karina Aase har sett på hvordan sjekklista blir brukt av operasjonsteam på Haukeland Universitetssykehus. – Den blir som en pep-talk som styrker teamfølelsen og teamtilliten, sier Hollund. – Sjekklista har vist seg å redusere både dødelighet og komplikasjoner ved sykehus i England og Nederland, og vi forsker nå på om dette vil være mulig på norske sykehus, sier Arvid Steinar Haugen. Han viser til at reduksjonen i dødelighet har vært på nærmere 40 prosent og reduksjonen i komplikasjoner på hele 60 prosent. – En av de største fordelene er at sjekklista standardiserer kommunikasjonen i teamet ved hver enkelt operasjon, slik at alle i teamet må dele viktig informasjon med hverandre. Men sjekklista har begrensninger, siden den må være kort og enkel å bruke. Sikker arbeidspraksis omfatter mer enn en sjekkliste, konstaterer han. Fram til i fjor hadde sjekklista blitt innført ved nærmere 4 000 sykehus i 122 land verden over. Også i Norge har sjekklista blitt godt mottatt ved mange sykehus. Den er også blitt en del av den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender», som ble lansert tidligere i år.

univers nr. 3–2011 

Rørslesensorar Sensorar registrerer rørsle i leilegheita. Dersom det ikkje er rørsle over ein periode på tolv timar, blir heimesjuketenesta eller pårørande automatisk varsla.

Videobesøk Med tv-en sin kan bebuaren kommunisere med Røde Kors, heimesjukepleia og ein pårørande.

Fjernstyring Ved hjelp av ein iPad kan bebuaren fjernstyre dører, lys og temperatur.

Temperaturkontroll Sensorar registrerer temperatur. Dersom det er for varmt eller kaldt, blir ein pårørande eller eit helsesenter automatisk varsla.

VELFERDSTENESTER: Illustrasjonen baserer seg på prototypar på velferdstenester som skal forskast på i det nye prosjektet Felles utviklingsprosjekt innan velferdsteknologi.

Slik skal høgteknologi gi tryggare eldrebustader Sensorar som varslar om mangel på rørsle. Bruk av iPad for å opne dører og styre innetemperatur. I to nye prosjekt skal forskarar finne ut kva slags velferdstenester som kan gi eldre ein enklare og tryggare kvardag.

18 

univers nr. 3–2011

– Vi skal mellom anna prøve ut sensorar for rørsle. Ei gruppe med deltakarar som har sagt ja til å vere med i forskingsprosjektet, skal få installert slike i heimane sine. Sensorane skal seie ifrå dersom det ikkje er rørsle i leilegheitene over ein periode på tolv timar. Dersom det ikkje er aktivitet, blir heimesjuketenesta eller pårørande automatisk varsla, seier Dagfinn Wåge, leiar av innovasjonsavdelinga i Altibox.

«Felles utviklingsprosjekt innan velferdsteknologi» er eit praktisk prosjekt som har som mål å prøve ut prototypar på ulike velferdstenester som er tilpassa eldre. Slik skal forskarane finne ut om dei ulike tenestene kan vere til hjelp og nytte. Det blir lagt vekt på at tenestene skal vere enkle å bruke. Til no er det ingen planar om å lansere nokon av tenestene på marknaden, og lærdommane frå

Forskning  v el f er ds t ek n o lo g i

Sven Oliver Hove (75), fylkesleiar i Pensjonistforbundet.

forskinga skal danne grunnlag for å avgjere om det skal skje i framtida. Erfaringane som blir gjorde i det praktiske prosjektet, skal forskast vidare på i prosjektet Safer@Home. Universitetet i Stavanger deltek i begge prosjekta saman med fleire andre partnarar. Lyse er prosjekteigar for det felles utviklingsprosjektet, og Altibox er eigar av Safer@ Home.

– Teknologi kan ikkje gi omsorg. Det er det berre menneske som kan. Dagfinn Wåge, Altibox

Mykje av teknologien som er naudsynt for å lage tenester til såkalla smarte heimar, finst allereie. I dag har ein til dømes mange av sensorane som trengst for å lage smarte velferdstenester. Det som manglar, er ein datamotor som analyserer data frå sensorane. – Ein viktig del av prosjektet Safer@Home er å programmere ein slik datamotor. Vi skal lage ein plattform som syr saman fleire ulike løysingar for smarte heimar, seier Chunming Rong, professor i IKT ved UiS og prosjektleiar for Safer@Home.

Skru av og på lys med iPad

Forskarane skal undersøkje korleis både eldre og helsepersonell best kan trenast opp i å bruke ny teknologi. – I det felles utviklingsprosjektet skal bebuarane øve på å bruke teknologi. Dei skal

til dømes bruke iPad til å skru av og på lys. Då får dei opp eit skjermbilete der det står at dei kan skru det av og på. Dei kan òg bruke iPaden til ting som å opne dører, styre varme eller sjå på bilete av borneborna, seier Wåge.

– Kva om eldre ikkje ynskjer å bli overvaka? – Dette blir eit tilbod som ein kan velje å ta imot eller ikkje. Dei som vil bruke dei gamle ordningane med vitjing frå heimesjukepleia og legevitjing, må kunne gjere det, seier Rong.

Kommunisere via video

Fornøgde brukarar

I det felles utviklingsprosjektet skal forskarane prøve ut ei teneste for videobesøk i samarbeid med Stavanger Røde Kors. Med tv-en sin kan eldre brukarar kommunisere med besøkstenesta til Røde Kors, heimesjukepleia og ein utvald pårørande. I prosjektet Safer@Home skal forskarane arbeide med å lage eit sikkert system for lagring av data. Dette byggjer vidare på forskingsresultat som er publisert nyleg. – I arbeidet med velferdsteknologi er personvern viktig. Vi må sikre at data ikkje kjem på avvegar, seier Rong.

Menneskelege ressursar

– Det er bra med tekniske hjelpemiddel som kan vere med å gjere situasjonen for heimebuande pensjonistar tryggare. Likevel bør det ikkje føre til at det blir brukt mindre menneskelege ressursar på eldre, meiner fylkesleiar Sven Oliver Hove (75) i Rogaland fylkesforeining av Pensjonistforbundet. Randi Ørmen (39), som er fylkessekretær same stad, peiker på at dei tekniske hjelpemidla som det blir forska på, kan vere ei særleg god løysing for nokre grupper av eldre. – Det er ikkje alle som har lyst til at det skal kome folk frå heimetenesta heim til dei kva tid som helst. Dei vil vere sjølvhjelpne. Då kan dette vere ei glimrande løysing, seier ho. Mange eldre er skeptiske til tekniske hjelpemiddel, er Hove si erfaring. – Derfor er det viktig at det blir gjort kjent dersom desse tenestene blir utprøvde og det blir gjort gode erfaringar med dei, seier fylkesleiaren i Pensjonistforbundet.

IKT-baserte velferdstenester er ikkje utbreidde i heimetenesta i Noreg i dag. Vi kan sjå til Skottland, som lenge har jobba med utprøving og planlegging av heimebaserte velferdstenester som byggjer på IKT. Som ein del av The Telecare development programme fekk brukarar av omsorgstenesta installert enkle former for såkalla smarthusløysingar heime, som temperaturstyring, varsling av vasslekkasje og fall, rørsledetektor og sensorar for inngangskontroll. Tilbakemeldingane frå brukarane er svært gode. Ei spørjeundersøking utført av York Health Economic Consortium viser at 93 prosent av brukarane føler seg tryggare heime. Vidare seier 82 prosent at dei har blitt mindre redde og mindre stressa, og 70 prosent seier dei har blitt meir uavhengige. Svært få, 3,8 prosent, rapporterer at dei føler seg meir einsame enn før. Også pårørande er fornøgde. 70 prosent av dei meiner at det har blitt mindre stressande å ta ansvar for ein sjuk familiemedlem. Resultata frå undersøkinga er referert til i evalueringsrapporten til programmet. – Funna frå Skottland er svært god inspirasjon for oss. Vi håper at erfaringane med velferdstenester her til lands blir like gode, seier Rong. ■ Tekst Ida Gudjonsson Foto Elisabeth Tønnessen Illustr. Ole Andre Hauge, NettOp Vil du vite meir? Chunming Rong, Institutt for data- og elektroteknikk, UiS Tlf.: 51 83 20 13. E-post: chunming.rong@uis.no

 Fakta

Ei støtte

– Skal denne teknologien erstatte nokon av vitjingane frå heimesjuketenesta? – Teknologi kan ikkje gi omsorg. Det er det berre menneske som kan. Noko av det heimesjuketenesta gjer i dag, kan likevel gjerast med hjelp av teknologi. Om vinteren vitjar heimesjukepleia brukarane for å sjekke at innetemperaturen er passe høg. Det kan ein sjå for seg kan gjerast med hjelp av temperatursensorar og varsling av helsesenter eller pårørande dersom temperaturen er for låg eller høg, seier Wåge. – Tenestene skal vere ei støtte til helsetilbodet vi allereie har. Desse tenestene kan ikkje erstatte heimesjukepleia. Ingenting kan erstatte sosial kontakt. Ein må sjølvsagt supplere med å vitje brukarane, påpeiker Rong.

Safer@Home • Forskinga skal ta for seg moglege forretningsmodellar, personvern og sikkerheitsutfordringar. Dei skal òg utvikle ein motor som skal sy saman løysingar for ulike velferdstenester, og undersøkje korleis simulering kan bli brukt til å trene eldre opp i bruk av ny teknologi. • Partnarane i prosjektet Safer@Home er Altibox, Universitetet i Stavanger (IKT- og helsefag), Cisco, DevoTeam, VS-Safety, SINTEF, SAFER / Lærdal Medical, Helse Stavanger og Stavanger kommune. Altibox er prosjekteigar og Chunming Rong, professor i IKT ved UiS, er prosjektleiar. • Safer@Home har fått 10 millionar i støtte frå Forskingsrådet. Prosjektet starta opp i haust og skal vare i tre år.

univers nr. 3–2011 

Forskning  s å r ba r e ba r n Barn med dysleksi sliter ofte med angst og depresjon i tillegg. Men lærerne legger ikke merke til det.

SYNLIGE VANSKER: Barn med dysleksi kan ofte ha tilleggsproblemer det er vanskelig å oppdage.

Sliter med mer enn dysleksi

et har lenge vært kjent at barn med dysleksi kan ha problematferd. Problematferd blir ofte forbundet med aggresjon og regelbrytende atferd. Men hos barn med dysleksi er internaliserte vansker som angst, depresjon og somatiske plager minst like vanlig.

fra den lokale PP-tjenesten. Gjennom dette utredningsarbeidet kommer forskerne i kontakt med barn med en veldig alvorlig grad av dysleksi. Det finnes studier på dette området, men ingen der alle barna har så alvorlige leseog skrivevansker som i denne undersøkelsen.

Ser bare bråk

Foreldre rapporterer mest

Doktorgradsstipendiat ved Lesesenteret Anne Elisabeth Dahle har, sammen med professor Ann-Mari Knivsberg og universitetslektor Anne Brit Andreassen, skrevet artikkelen «Coexisting problem behaviour in severe dyslexia», der de ser på problematferd hos barn med dysleksi. – Barn med dysleksi har mer vansker innen alle kategorier problematferd. Vår studie tyder på at lærerne ikke ser angst og depresjon. Lærernes oppmerksomhet er gjerne på elever som er bråkete og aggressive, sier Dahle. Lesesenteret har en diagnostiseringstjeneste der elever fra hele landet blir henvist  Fakta • L esesenteret utreder 12–15 elever med store og vedvarende leseog skrivevansker hvert år. • A lle kommuner og fylkeskommuner i Norge kan benytte seg av diagnostiseringstjenesten ved Lesesenteret. • E levene må være utredet av PPT på hjemstedet, og de må også ha hatt et tilrettelagt undervisningstilbud som ikke ga ønsket effekt. • M ed bakgrunn i diagnostiseringen lages det et opplæringsprogram for hver enkelt elev.

20 

univers nr. 3–2011

– Rapporter fra elevenes foreldre og lærere viser at foreldrene rapporterer langt mer internaliserte vansker enn lærerne. Over tolv prosent har så store vansker at de har snakket om selvmord. Det er en veldig høy prosentandel, sier Dahle. I studien inngår 70 barn i alderen 10 til 14 år med en svært alvorlig grad av dysleksi. Gruppen er sammenlignet med en like stor kontrollgruppe som består av barn uten dysleksi, men med samme kjønnsfordeling og IQ. Av de 70 er det en stor overvekt av gutter, noe som er vanlig når vi snakker om leseog skrivevansker. Mellom 60 og 80 prosent av dem som har dysleksi, er gutter. – Vi har fundert litt på hvorfor lærerne ikke ser disse vanskene. Hvis vi sammenlikner oss med andre land, blir det i Norge rapportert mindre atferdsproblematikk generelt. Vi er ikke vant med å ha oppmerksomhet på atferd i skolen i Norge, i alle fall ikke på den måten at vi setter karakterer på det. Lærerne er vant til å vurdere fag, men de er ikke vant til å vurdere atferd i samme grad. Kanskje den lave rapporteringen har sammenheng med det, sier Dahle. Ingen av de undersøkelsene som er gjort tidligere, kan vise en så tydelig forskjell mellom lærer- og foreldrerapportering. I andre land blir ofte lærerne sett på som en mer

troverdig informantgruppe enn foreldre. Man kan derfor spørre seg hvorvidt foreldrenes rapportering er til å stole på. – Vi mener foreldrene er troverdige. En sammenlikning av rapportering fra flere land viser at norske foreldre rapporterer langt mindre problematferd enn foreldre i andre land. Dette tyder på at funnene ikke skyldes overrapportering fra foreldrenes side, svarer Dahle.

Studerer også atferd

– Lærernes underrapportering om vanskene til denne gruppen kan ha betydning for hvilken oppfølging og opplæring de får. De kan gjerne få god oppfølging når det gjelder leseog skrivevanskene, men det kan hende det har mindre effekt hvis de ikke får hjelp for de andre problemene de har, forteller Anne Elisabeth Dahle. Målet med diagnostiseringen ved Lesesenteret er å lage et opplæringsprogram for disse barna. Det er ikke tilstrekkelig å utrede dysleksiproblematikken når man skal foreslå tiltak. I en del tilfeller er de internaliserte atferdsvanskene så store at barna henvises videre til barnepsykiatrisk avdeling. – Derfor ser vi alltid på atferd når elever kommer til oss, helt uavhengig av om det er noe ellers som tyder på det i papirene vi får oversendt. Det er fordi det ikke alltid er oppdaget fra skolens eller PPT sin side, avslutter Dahle. ■ Tekst Trond Egil Toft Foto iStockphoto Vil du vite mer? Anne Elisabeth Dahle, Lesesenteret, UiS Tlf.: 51 83 32 47. E-post: anne.e.dahle@uis.no

Her ser du ansiktet til ein 7 500 år gamal gut. I november kan du møte han på Arkeologisk museum.

Ansiktet frå fortida

Forskning  s t ei n a l d ergu t en

Modelleringa trinn for trinn

ANALYSEN AV SKJELETTET: Visteguten si hovudskalle er veldig skjør, og består av mange fragment.

SKANNING AV HOVUDSKALLE: Med ein laserskannar blir hovudskallen skanna. Informasjonen blir lasta opp i eit pc-program.

DIGITAL GJENOPPBYGGING: Ein virtuell versjon av hovudskallen blir laga i eit dataprogram.

– Ut ifrå denne rekonstruksjonen kan vi sjå at han må – Om familien hans hadde fått sett denne rekonstruksjonen, så ville dei ha kjent han igjen, seier Jenny Barber. Ho har laga ein vitskapleg ansiktsrekonstruksjon som gjer det mogleg å få augekontakt med den kortvaksne og sterke Visteguten som levde for 7 500 år sidan i Svarthola utanfor Stavanger. Barber er masterstudent ved universitetet i Dundee i Skottland og tek faget forensic art, kriminalteknisk kunstfag – eit heller sjeldan studium der ein blant anna lærer om menneskeleg anatomi og identifikasjon for å gjenskape utsjånaden til eit faktisk menneske. Modelleringsmetoden som er brukt i dette faget, er hovudsakleg brukt i politisamanheng. Metoden er lite kjend og brukt i Noreg.

steinalderguten kunne ha vore sjukleg, og at det var difor han døydde ung. Men dei veit lite om kven han var, og kva tankar han hadde bak pannebrasken. Kan ein modell av ansiktet hans gje oss eit tydelegare bilete av kven han var?

Frå skada skalle til ansikt

Noregs mest komplette

Det 7 500 år gamle skjelettet av Visteguten i Svarthola på Viste utanfor Stavanger vart funne i 1907. Det er det mest komplette steinalderskjelettet vi har, og det tredje eldste skjelettfunnet i Noreg i det heile. I dag er den mørke hovudskallen og beina utstilte i ein glasmonter på Arkeologisk museum. Visteguten vart berre 15 år, viser beinanalysane. Han raga berre 1,25 meter over bakken. Arkeologane veit mykje om korleis han budde, og kva han jakta på og åt. Dei har òg trudd at

22 

univers nr. 3–2011

skanner skalla: Barber har tidlegare jobba som skulptør og modellmakar og er genuint interessert i ansikt og ansiktsform. Med masteroppgåva si i kriminalteknisk kunstfag har ho no gjeve oss eit heilt spesielt møte med ein norsk steinalderborgar.

Det er tre kjende bevarte steinalderskjelett i Noreg. Det eldste er av ei kvinne som vart funne i Søgne i 1994. Hovudskallen hennar er datert til 8 600 år før vår tid. Som den første, og fram til no, einaste rekonstruksjonen av eit steinalderskjelett i Noreg, vart det i 1997 i samband med ei utstilling på Kunsthistorisk museum ved UiO laga ein modell av kvinneansiktet ut frå ein serie røntgenbilete av skallen. Data frå denne skanninga danna grunnlaget for ein tredimensjonal rekonstruksjon gjort på University College London. Men metodane for rekonstruksjon blir stadig betre, og modellen av Visteguten er mykje meir nøyaktig utforma enn den av Søgnekvinna. – Målet har vore å gjere modellen så lik originalen som mogleg. Det er det forensic art-studiet går ut på: identifikasjon og gjenkjenning av eit unikt menneske, forklarer Jenny Barber. Ho har skanna hovudskallen til Visteguten med laserkamera. Skanninga av overflata har gjeve

Forskning  s t ei n a l d ergu t en

REKONSTRUKSJON AV ANSIKTET: Hovudskalla blir «skriven ut» i fysisk form. Med leire blir ansiktet utforma med muskulatur, hud og øyrer.

AVSTØYPING: Ein negativ avstøyping blir laga ved at eit lag gummi blir lagt over den ferdige rekonstruksjonen. Så blir det endelege ansiktet støypt med kunstharpiks og glasfiber.

ENDELEG MODELL: Det endelege hovudet blir måla, og glasauge blir sette på.

ha vore muskuløs, ja rett og slett eit robust individ. nøyaktige data om korleis anatomien er. Kraniet var noko skada, så den sida som var mest komplett, vart duplisert, og som støtte nytta Barber ein digital kopi av ein annan hovudskalle av ein 15 år gammal gut. Den endelege anatomien refererer likevel i all hovudsak til dei originale beina. Etter programmeringa kunne Barber skrive ut den digitale modellen som ein tredimensjonal modell i plast, for deretter å utforme musklar og skinn og detaljar i leire. Etter å ha laga sjølve leirbysta, laga ho ei negativ form og støypte det ferdige resultatet i kunstharpiks og glasfiber. Til sist har ho måla og sett på auge, øyrer og andre detaljar.

Kortvaksen og muskuløs

Arbeidet til Barber viser at Visteguten har hatt såkalla båtskalle, ei medfødd misdanning som gjer hovudskallen lang og smal. Barber har villa vise fram dette og har derfor ikkje dekt modellhovudet med hår. Arbeidet hennar viser vidare at den kortvaksne guten ikkje var nokon spjæling. – Ut ifrå denne rekonstruksjonen kan vi sjå at han må ha vore muskuløs, ja rett og slett eit robust individ. Så det er ikkje sikkert han  Fakta

har vore sjukleg, slik ein har trudd. Ut ifrå beinanalysane ser han ikkje sjuk ut, og han har ikkje andre misdanningar enn båtskallen, fortel Barber.

Liknar oss

– Dette med båtskallen er ny medisinsk kunnskap om Visteguten som vi ikkje har sett før, seier Mads Ravn, forskingsleiar ved Arkeologisk museum. Han er svært begeistra over arbeidet Barber har gjort. Han peiker på liknande arbeid som er gjort på Moesgård Museum i Danmark. Der har ein rekonstruert Grauballemannen, eit lik frå ei myr i Danmark. Han viste seg å ha stort underbit og tettsitjande auge, noko som fekk ein til å meine at han var ein utstøytt eller ein forbrytar som hadde blitt teken av dage, og ikkje ein rik mann som var ofra til gudane. Det var òg klart at han på same måte som den såkalla Tollundmannen likna mange nolevande danskar. – Likeins kan vi no sjå om Visteguten liknar oss, eller om han er annleis. Vi kan ofte sjå på ansiktsstrekka om dei har skavankar eller leid av sjukdommar. Men ut ifrå den modellen som Barber har laga, kan vi seie at han, sjølv med båtskallen sin, ikkje var  info

Forensic art

Møt Visteguten

Forensic art eller kriminalteknisk kunst er kunstnarleg arbeid brukt i politietterforsking, rettsavgjering og ved menneskeleg identifikasjon. Teknikkane omfattar mellom anna portretteikning, ansiktsrekonstruksjon, biletforbetring og post mortemrekonstruksjon.

Søndag 6. november presenterer Arkeologisk museum ein tredimensjonal versjon av Visteguten.

Jenny Barber, masterstudent

sjukleg. Tvert imot var han sterk, sunn og frisk, seier Ravn.

Augekontakt med steinalderen

I tillegg til dei meir vitskaplege funna, som båtskalle og god muskulatur, synest Ravn det er flott å sjå ein så fjern forfader i auga. – Tenk, vi kan få eit inntrykk av korleis den eldste norske mannen såg ut. Forskingsleiaren er svært glad for moglegheitene denne rekonstruksjonen gjev museet. – Utfordringane våre når det gjeld eldre arkeologi er å få formidla funna på ein god måte. Med arbeidet til Barber har vi fått ei fantastisk moglegheit til å formidle kjøt og blod i eit svært gammalt funn, seier Ravn. Prosjektet er ein del av UiS sitt forskingsprogram Scientific Archaeological Laboratory Studies som inneber ei satsing på laboratorieaktivitet i samarbeid med formidlingsavdelinga ved museet. Barber sjølv legg vekt på formidlinga som ein viktig motivasjon for arbeidet hennar. – Folk blir dregne mot ansikt. Såleis vil truleg Visteguten kunne tiltrekkje seg merksemd i ei framtidig utstilling her på museet. Slik vil historia om Vistehola og Visteguten og dei andre menneska som budde der, bli meir levande for publikum, seier Barber, som legg til at ansiktsrekonstruksjon er brukt i formidlingssamanheng på museum mange stader i verda, men at slike ikkje er særleg utbreidd i museumssamanheng i Noreg. ■ Tekst Karen Anne Okstad Foto Terje Tveit og Jenny Barber

Tysdag 8. november held masterstudent Jenny Barber tysdagsforedraget: «Reconstructing the Viste skull».

Vil du vite meir? Mads Ravn, Arkeologisk museum, UiS Tlf.: 51 83 26 77. E-post: mads.ravn@uis.no

univers nr. 3–2011 

Når to partar er i konflikt, må nokon mekIe. I meklarrolla sit ofte juristar. Men kva kan dei om mekling?

STUDERER MEKLINGSROLLA: IRIS-forskar Solfrid Mykland har observert kva meklarane gjer og seier i meklingsrolla. Ho gjev konstruktive råd til dei som skal mekle i ei ny bok om mekling og leiing.

Kunsten å mekle R

ettsmeklingsordninga vart lovfesta i 2008 som eit rimelegare, vennlegare og raskare alternativ til rettssaker. Ordninga inneber at partane i sivilrettslege konfliktar får tilbod om å møte til mekling før saka blir teken opp til hovudbehandling i domstolen. Dersom begge parter ønskjer det, blir det rettsmekling, og det skjer i om lag tjue prosent av sakene.

Juss-mekling

Meklarane i det norske rettssystemet er i hovudsak dommarar. – Juristar er gode til mange ting, men det er ikkje sjølvsagt at dei er gode meklarar.

24 

univers nr. 3–2011

– Juristar er gode til mange ting, men det er ikkje sjølvsagt at dei er gode meklarar. Solfrid Mykland, IRIS

Det seier Solfrid Mykland. Ho er forskar ved IRIS og har teke tempen på norske rettsmeklingar som fluge på veggen under femten av dei. Ho har studert meklarane si åtferd, særleg i den innleiande fasen av

meklingsprosessen, og vore særleg oppteken av språk, problemdefinering og val av prosedyrar. – Mekling er eit eige fagfelt, men i Noreg har vi endå ikkje klart å gjere mekling til ein eige profesjon, til det har vi ikkje utdanning nok endå. Førebels er det juristane som har fylt mange meklarrollar her i landet, og det er viktig å understreke at mange av desse meklarane gjer ein svært god jobb. Likevel er det litt underleg at juristane er så involvert i mekling sidan mekling og juss eigentleg står langt frå kvarandre både med tanke på metode og teoretiske grunnlag, seier Mykland.

Forskning  r e t t sm ek l i n g  Fakta

Kva er mekling? Mekling inneber at ein tredjepart bistår partar som er i konflikt, og hjelper dei med å løyse usemjene dersom det er grunnlag for det. Meklaren si viktigaste oppgåve er å tilretteleggje for konstruktiv kommunikasjon mellom partar som ikkje klarer, ønskjer eller vil komme til einigheit på eiga hand. Meklaren har som hovudregel ikkje nokon påverknad på kva ei eventuell løysing skal bli. Det er det opp til partane å komme fram til. Dette er ein viktig skilnad frå dommarrolla, der det å avseie ein dom er ei heilt sentral oppgåve. Mekling i Noreg i dag kan føregå som rettsmekling, i konfliktråd eller uformelt på arbeidsplassar. Kjelde: Mekling og ledelse, Solfrid Mykland

Boka Mekling og ledelse av Solfrid Mykland som er utgjeve på Fagbokforlaget, er i sal frå 10. oktober.

– Ein jurist har seks års studiar bak seg, medan det obligatoriske kurset for å jobbe som rettsmeklar i Noreg varer i to dagar. Dette kan skape utfordringar. Som jurist har du med deg ein ballast. Den juridiske framgangsmåten er typisk å sjå bakover, ein er oppteken av å definere kven som gjorde kva når, og formålet er ofte å finne ut kven som har rett, og kven som har feil. Men ei mekling skal vere framtidsretta og dreie seg om partane sine interesser og behov, seier Mykland. Ho er redd for at det juridiske språket kan bidra til ei framandgjering av konfliktane, og i kampen for å vinne over motparten er det fort å gløyme kva ein eigentleg ønskte då konflikten ein gong starta.

Fleire profesjonar

Om lag åtti prosent av sakene som går til mekling, endar med forlik. – Vi veit lite om kor lenge desse forlika varer, men evalueringar indikerer at partane i stor grad er nøgde med avtalane som dei fekk og måten dei vart behandla på i prosessen. Det som er interessant, er at kor nøgde dei er, ofte kjem an på kor godt dei følte seg behandla i meklingsprosessen, fortel Mykland. Mykland helsar velkommen ein debatt om også meklarar frå andre profesjonar kunne vore brukte som meklarar i rettsmeklingar, og om det hadde vore ein fordel at ein mekla meir i par, to og to meklarar i samen. – Forsking viser at ein bør involvere fleire ulike profesjonar når ein skal løyse komplekse problem, som ein konflikt typisk er. I

Danmark bruker ein til dømes både dommarar og advokatar som rettsmeklarar. – Kvar profesjon har si tilnærming til eit problem og ein ingeniør, økonom, jurist og psykolog vil leggje vekt på ulike innfallsvinklar når dei skal løyse problemet. Det er derfor ein fare for at juristar, utan nok utdanning innanfor meklingsfaget, vil fokusere i stor grad på dei juridiske dimensjonane i ei mekling, seier Mykland.

dersom meklaren vel å møte partane enkeltvis i staden for å samla dei. – Meklaren si oppgåve er å leggje til rette for ein god prosess, styre kommunikasjonen mellom partane og vere ein hjelpar. Om partane får møtast kan meklaren hjelpe dei med å ha ein god dialog. Det er nettopp slik hjelp dei treng for å kunne handtere framtidig dialog med kvarandre, seier Mykland.

Ansikt til ansikt

Språkbruken i kommunikasjonen er heilt sentral for korleis konfliktar blir forstått, og kva løysingar som blir tilgjengelige, ifølgje Mykland. Ho viser til Valla–Yssen-konflikten og utsegna frå dåverande LO-leiar Gerd Liv Valla: «Yssen sine påstandar har ikkje rot i verkelegheita.» – Denne utsegna bidrog til å utvikle ein av dei største offentlege konfliktane mellom ein leiar og ein underordna som vi har sett i Noreg nokon sinne. Valla brukte domstolen sin retorikk og omdefinerte saka frå å vere eit spørsmål om opplevd trakassering og mobbing til å bli ein kamp om kven som hadde rett. I denne saka underkjende Valla Yssen si oppleving av situasjonen og valde seg dermed bort frå eit løysingsalternativ som innebar at begge kunne ha rett, seier Mykland. Forskaren er varsam med å fordele skuld, men peiker på at saka tener som eit godt eksempel på den krafta som ligg i språkbruk.

Norske rettsmeklarar møter i hovudsak partane kvar for seg i staden for at partane møtest ansikt til ansikt. Dette kan gjere det vanskelegare for partane å kommunisere i etterkant av forhandlingane. – Denne praksisen er ikkje i tråd med intensjonen. Eit av måla med rettsmeklingsordninga er at partane sin relasjon også skal betrast, seier Mykland. Særmøtet, der meklaren møter partane enkeltvis i staden for å samle dei, kallar forskaren ei rasjonell myte: – I meklingane som eg observerte, vart desse brukte heile tida utan at det vart knytt hensiktsmessige vurderingar til bruken av dei. Med bruken av særmøte forsvinn ofte det relasjonelle aspektet. Særleg i nære relasjonar er det viktig å finne varige løysingar og gjere meklinga til framtidsretta konflikthandtering, meiner forskaren. Ho forklarer vidare at i mange saker, til dømes nabo- eller arbeidskonfliktar der partane skal ha ein relasjon i etterkant, har det ein eigen verdi at kommunikasjonen mellom partane blir betre, og då er det uheldig

Gode råd til deg som meklar

Vurder maktposisjonen din. Viss du som leiar har ein særleg sterk posisjon i høve til ein eller fleire av dei involverte, kan det hende at andre bør mekle.

Når du meklar, må du høyre godt på begge partane og leite etter løysingar som begge kan akseptere. Ikkje sjå etter enkle kompromiss. Ikkje ver oppteken av kven som har rett. Involver partane i prosessen med å utvikle løysingar.

Vær proaktiv. Skap ein bedriftskultur som tolererer konfliktar. Det bør vere mogleg for kollegaer å vere sakleg ueinige utan at det utviklar seg personlege motsetningar.

Lag system. Potensielt farlege motsetningar er ofte enklare å handtere viss bedrifta har ein lågterskelberedskap for handtering av interne konfliktar.

Meklarspråket

Relevans for arbeidslivet

Mykland er no aktuell med boka Mekling og ledelse. Dette er ein omarbeidd versjon av doktorgradsarbeidet der ho viser korleis mekling og kunnskap om konflikthandtering er relevant ikkje berre for rettssystemet, men òg for «vanlege» organisasjonar. – Vi er alle omgitt av konfliktar, både privat og i jobbsamanheng, og kunnskap om dette er derfor på mange måtar allmenngyldig. Saman med kollegaer på IRIS er ho i gang med å studere korleis norske bedrifter handterer konfliktar. I samarbeid med arbeidsgjevarorganisasjonen Abelia skal dei kartleggje konfliktkultur og konstruktiv konflikthandteringspraksis i organisasjonar. På bakgrunn av denne studien skal det lagast ei handbok med eksempel på konstruktiv konflikthandtering for organisasjonar. – Dette har vore lite forska på i norsk samanheng, og det blir derfor spanande å sjå kva for konflikthandteringspraksis som pregar norske organisasjonar. ■ Tekst Anja Kristin Bakken Foto Elisabeth Tønnessen Vil du vite meir? Solfrid Mykland, IRIS samfunn. Tlf.: 928 44 935 E-post: solfrid.mykland@iris.no

Kjelde: Mekling og ledelse, Solfrid Mykland

univers nr. 3–2011 

UiS-profilen  R ek to r Etter 22. juli er det tid for ettertanke – og handling. Det gjelder også for universitetene. Som rektor vil Marit Boyesen fremme inkludering, åpenhet og kritisk tenkning. Som kaptein på UiS-laget vil hun sørge for godt samspill.

Lagkapteinen D

et er 25. juli. Tre dager etter terrorhandlingene i Oslo og på Utøya. Rektor Marit Boyesen (56) flytter inn på rektorkontoret på Universitetet i Stavanger. Det er tid for å forberede semesterstart, et nytt studieår og ikke minst en tid for ettertanke. – Jeg var nesten alene på jobb. Jeg fikk anledning til å finne meg til rette på kontoret, pakke ut av esker og bruke tid på å jobbe med talen til semesteråpningen og på den måten god tid til å reflektere over de forferdelige hendelsene på Utøya og i regjeringskvartalet, sier hun.

Åpenhet og inkludering

I talen til de nye studentene tok hun særlig for seg terrorhandlingene. Hun påpekte at universitetet som institusjon etter 22. juli må være seg bevisst hvilket ansvar som ligger i å utdanne unge mennesker. Hun framhevet blant annet at hun ville verne akademisk frihet og likedan legge til rette for at ansatte og studenter kan delta i samfunnsdebatten. Hun trakk også fram at vi som universitet skal være inkluderende overfor individuelle, kulturelle og sosiale ulikheter og stimulere til mangfold og likestilling. Boyesen påpekte videre at UiS har et godt grunnlag for nettopp dette arbeidet. – UiS har studenter fra 67 land. Det gir oss en mulighet til å gi de utenlandske studentene en innføring i vår kultur og våre verdier, og det gir oss en mulighet til å bli kjent med verdiene og kulturen til de utenlandske studentene. Vi må framholde våre egne verdier når det gjelder frihet, demokrati og respekt for menneskeverdet og mobilisere mot krefter som truer disse verdiene, sa hun i talen sin.

Samfunnssikkerhetsbygger

Marit Boyesens akademiske karriere kan oppsummeres i ett ord som har fått en nesten påtrengende aktualitet i tiden etter 22. juli: samfunnssikkerhet. I 1989 tok hun doktorgraden i sosiologi med en avhandling om

26 

univers nr. 3–2011

opplevd risiko og forebygging av ulykker. Tittelen var Den truende tryggheten, og avhandlingen tok for seg forholdet mellom barneulykker, foreldres opplevde risiko og forebygging. Arbeidet med avhandlingen skjedde på Rogalandsforskning, der hun var ansatt som forsker i fem år med midler fra Norges forskningsråd. Boyesen var prosjektleder for etableringen av sivilingeniørstudiet og mastergradsstudiet i samfunnssikkerhet. Hun var en viktig aktør i oppbyggingen av doktorgradsområdet risikostyring og samfunnssikkerhet ved UiS. Hun har også satt spor etter seg på den nasjonale arena innen forskning og utvikling som medlem i hovedstyret i Norges forskningsråd og i programkomiteen for forskningsprogrammene Risiko og sikkerhet i transport (RISIT) og Transportsikkerhet (TRANSIKK). Samfunnssikkerhet er et fagområde som dreier seg om samfunnets behov innen sikkerhet og beredskap når det gjelder større ulykker, kriser og katastrofer. Ved UiS skjedde oppbyggingen og utviklingen av fagområdet på tverrfaglig bakgrunn i aksen mellom samfunnsvitenskap og teknisknaturvitenskapelige fag. – Jeg hadde ikke i tankene at mitt doktorgradsarbeid om risiko og ulykker skulle bli så relevant og ideelt for planleggingen av det nye doktorgradsområdet som ble godkjent i 2003, sier Boyesen. Fagmiljøet i samfunnssikkerhet har siden posisjonert seg. I dagene etter tragedien i Oslo og på Utøya ble en rekke fagpersoner ved UiS i samfunnssikkerhet, risikostyring og krisehåndtering kontaktet av nasjonal og internasjonal presse for å uttale seg blant annet om trusselbildet, terror, overvåkning

og innsatsen til de frivillige. Miljøet har også belyst hendelsen i flere kronikker i dagspressen den siste tiden.

Det uforutsette

Nå er det umulig å forutse tidspunktet for en katastrofe av slike dimensjoner som vi så i Oslo-tragedien. – Kjennetegnet på katastrofer er at de kommer uforutsett. I stor grad skjer tiltakene i etterkant, med vekt på å finne ut hva som har skjedd, og å finne årsakssammenhenger. Man setter mest inn på å forebygge det som nettopp har skjedd. Etter Estonia-forliset var man for eksempel opptatt av baugportene på skip, og etter 11. september 2001 skjedde det en revolusjon i sikkerhetskontrollen i luftfarten, sier Boyesen. – Det overordnede målet er å hindre at ulykker skjer. Vi må rette arbeidet mer inn mot å tenke oss det umulige og hva vi kan gjøre for at nye katastrofer ikke skal oppstå. Innenfor fagområdene våre, samfunnssikkerhet, risikostyring og krisehåndtering, kan vi foreta analyser, lage beredskapsplaner og øvelser og satse på forskning på sikkerhet og

– Det er et mål å videreutvikle institusjonen som en attraktiv samarbeidspartner for nærings- og samfunnsliv. Marit Boyesen, rektor UiS

TOPPLEDERSAMSPILL: Rektor Marit Boyesen vil legge vekt på godt samarbeid i sin rektorperiode. Her i samtale med toppledelsen ved UiS, f.v.: direktør ved Arkeologisk museum Arne Johan Nærøy, fungerende dekan ved TN Tore Wiig, strategiog kommunikasjonsdirektør Anne Selnes, prorektor Tor H. Hemmingsen, rektor Marit Boyesen, universitetsdirektør John B. Møst, dekan ved HF Tor Hauken og dekan ved SV Einar Marnburg.

UNIVERSITETSBYGGER: Marit Boyesen var en av aktørene som jobbet fram doktorgradsområdet i risikostyring og samfunnssikkerhet.

beredskap med terrorhandling som et eget felt. På disse fagområdene har UiS en kompetanse som alle sektorer trenger. Det overordnede målet må være å bli bedre til å håndtere uforutsette hendelser, sier Boyesen. Hun legger også vekt på at universitetet må samarbeide med myndighetene, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, forskningsrådet og andre aktører for å videreutvikle utdanning og forskning på dette feltet.

Sterk vekst

Marit Boyesen ble tilsatt som dekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet i 2004 og skal nå lede UiS de neste fire årene. – I dag har vi et universitet der de fleste piler peker oppover, med vekst i utdanning og med flere master- og doktorgradsprogrammer. Det er en formidabel økning i forskningspoeng og en mangedobling av publiseringspoeng. Studieløpene fra bachelorgrad via mastergrad til doktorgrad i

stadig flere fag, vil gi kompetanseheving i det regionale næringslivet. Det er bra at så mye som 80 prosent av studentene blir i regionen etter studiene. Det viser at studentene er viktige for regionen, og det er et klart tegn på at mangelen på boliger ikke må bli en barriere for studenter som vil søke seg hit. Vi må få studenter som føler en identitet til regionen. – Hva betyr rektorskiftet? – Det grunnleggende er at jeg vil arbeide etter målene som er vedtatt i Strategidokument 2020. En bedre forankring i beslutningsprosessene og en forenklet møtestruktur er noe av det jeg vil prioritere, sammen med økt vekt på samarbeid og på utvikling av sterke fagmiljøer. En klar ambisjon er å styrke vår identitet som universitet og Stavangers identitet som universitetsby.

Åpen og tilgjengelig

I valgkampen for rektorstolen argumenterte hun og makkeren, prorektor Tor Hemmingsen, for viktigheten av å spille på samme lag. – Samspill mellom og blant de vitenskapelig ansatte og de teknisk-administrativt ansatte er av avgjørende betydning for å lykkes og for å nå målene universitetet har satt seg, sier Boyesen. Dette har hun gjentatt ved flere anledninger, og hun tar også med omgivelsene i dette samspillet.

– Overgangen fra dekan til rektor innebærer større ansvar, og jeg ønsker å framstå som en målrettet, åpen, tilgjengelig og synlig rektor. UiS skal som utdannings- og forskningsinstitusjon stå for kvalitet, og det er et mål å videreutvikle institusjonen som en attraktiv samarbeidspartner for nærings- og samfunnsliv og for andre universiteter nasjonalt og internasjonalt, sier Boyesen. – Hvor er UiS om ti år? – Da hevder UiS seg på den nasjonale arenaen med sterk vekst innen forskning. På enkelte områder er vi langt fremme internasjonalt. UiS har en finansiering på linje med de øvrige universitetene. Vi har større og flere fagmiljøer og et bredere studietilbud, og det vil vokse fram utdanninger som vi ikke har i dag. Det er god balanse mellom disiplinfag og profesjonsfag, en større andel av studentene kommer utenfra vår region til en enda mer utviklet universitetsby, avslutter Marit Boyesen. ■ Tekst Egil Rugland Foto Morten Berentsen

 Marit

Boyesen

Aktuell: Ny rektor ved Universitetet i Stavanger

Brenner for: Lagspill, samarbeid og å utvikle sterke fagmiljøer

univers nr. 3–2011 

Nyskaping  o l j ei n d us t r i

utvikler ventil: Leder for teknisk avdeling i Teamtrade Morten Molven og professor Bernt S. Aadnøy ved UiS har tro på suksess.

Den magiske ventilen De fleste injeksjonsventiler som brukes i oljeindustrien i dag, er utdaterte. Professor Bernt S. Aadnøy ved UiS har tatt patent på en ny fjernstyrt injeksjonsventil tilpasset dagens behov. Denne høsten skal ventilen lanseres for oljeindustrien. Utviklingen i oljeindustrien går i retning av flere undervannsinstallasjoner og større grad av fjernstyring. Det stiller helt nye krav til injeksjonsventiler. De fleste av dagens ventiler er utdaterte fordi de ikke kan fjernstyres fra land. Bransjen har lenge ivret etter nyvinninger på området.

Sliter med gamle ventiler

For ti år siden kontaktet representanter for bedrifter i oljebransjen professor Bernt S. Aadnøy ved Universitetet i Stavanger (UiS) for å se om det var mulig å lansere en bedre ventil for injisering av kjemikalier med tanke på å redusere korrosjon, friksjon og dannelse av isplugger i rørene. Dette var problemer som mange av selskapene i bransjen slet med. De eksisterende injeksjonsventilene hadde klare begrensninger, krevde stadig vedlikehold og var ikke egnet for automatisering.

28 

univers nr. 3–2011

– Dagens injeksjonsventiler har vært på markedet i lang tid. De har snevre arbeidsområder og krever en del vedlikehold. Noen ganger må de returneres til leverandør for omstilling til andre arbeidsområder. De er ikke egnet for automatisering, ettersom man da må montere en relativt stor elektrisk motor for å fjernstyre dem. Når et titalls slike ventiler monteres i ett panel blir resultatet en hel vegg med ventiler. Vi kan godt si at de representerer en foreldet teknologi. Bransjen er derfor på jakt etter en mer modulær løsning hvor dette kan monteres i en liten blokk, sier Aadnøy. Etter at Aadnøy verken fant gode løsninger i faglitteraturen eller i lærebøkene, ble han rett og slett nødt til å tenke ut ideen til en ny type ventil selv. Etter ti års arbeid kan han presentere resultatet for oljenæringen. – Med denne fjernstyrte kjemikalieventilen lanserer vi en ny injeksjonsventil som

er mer nøyaktig, mer robust og enklere å operere, og som har en strømningskapasitet som er hundre ganger større enn den dagens ventiler har. Det gjør at ventilen fungerer mer stabilt, og at nedetiden er mindre, og dermed blir vedlikeholdskostnadene redusert, sier Aadnøy.

Tre patenter – en ventil

Professoren har tatt tre patenter på den nye ventilen, som han har kalt FloWizard – «strømningstrollmannen». Det sier alt om UiS-professorens tro på produktet. Flere internasjonale patenter er aktuelle i tillegg til de tre nasjonale. – Patentene gjelder reguleringsprinsippet, fjernstyring av ventilen og at de aggressive kjemikaliene ikke kommer i kontakt med selve reguleringsmekanismen. Det betyr at reguleringen av gjennomstrømningen ikke er integrert i ventilen, men kan skilles fra

Samarbeid  a k u t t m ed i s i n  Fakta 2001: Professor Bernt Sigve Aadnøy får ideen til en ny injeksjonsventil. 2002: Aadnøy sikrer seg første patent. 2007: Kontakt mellom Prekubator TTO og Aadnøy. To nye patenter. 2010–2011: Verifisering av ventilen hos Teamtrade. Sommer 2011: Teamtrade får lisensavtale. Høst 2011: Ventilen lanseres av Teamtrade på oljemessa i Stavanger i oktober.

ventilen slik at den lettere kan automatiseres og fjernstyres, sier Aadnøy. Det gjenstår fortsatt en del arbeid før man kan ta magien i bruk. Forhåndsutprøvingen – det vil si verifiseringen – av FloWizard er avsluttet, og resultatene er meget lovende.

Utprøving

Universitetets teknologioverføringskontor Prekubator TTO (Technology Transfer Office) har vært med i arbeidet med utviklingen av ventilen fra idé til ferdig produkt. Prekubator TTO kontaktet kommersialiseringspartneren Teamtrade på Forus høsten 2010 med forespørsel om å være med på utprøving av FloWizard. – Vi tente på ideen fra dag en, sier leder for teknisk avdeling i Teamtrade Morten Molven. – Vi er nå ferdig med verifiseringen. Testene vi har gjennomført på vårt verksted, viser tydelig at FloWizard-ventilen skiller seg klart ut på de sentrale områdene som oppfinnelsen til Aadnøy er basert på. Ventilen er også mer nøyaktig, har mindre feilinjisering av kjemikalier og gir dermed mindre forurensing, forklarer Molven. Teamtrade har signert en lisensavtale som gir dem rettigheter til patentene frem til 2024. Dette er en ventil som går naturlig inn i produktutvalget underleverandører tilbyr oljeindustrien, og nå skal Teamtrade presentere FloWizard på oljemessen i Stavanger i oktober.

Stort markedspotensial

Det er et markedspotensial for ventilen på 100 millioner kroner bare i Nordsjøen, og på verdensbasis kan det dreie seg om mellom 300 og 400 millioner kroner, viser en markedsundersøkelse utført av Prekubator TT. – For vår del ser vi for oss en omsetning på flere millioner kroner årlig, sier Molven. Teamtrade har ambisjoner om å få til en pilot på et felt i Nordsjøen. – Vi vil gå bredt ut og invitere flere store operatørselskaper som potensielle samarbeidspartnere. Håpet er å få en eller to piloter

i felt i Nordsjøen eller på raffinerianlegg på land i løpet av 2012, sier Molven.

Viktig medspiller

Prekubator har medvirket sterkt til at Flow Wizard-ventilen nærmer seg realisering. De har i fire år fulgt prosjektet med utarbeidelse av markedsanalyser, vurdering av innovasjons- og kommersialiseringspotensialet, patentsøknader, finansiering av utviklingsprosjektet og etablering av kontakt med et selskap som kan foreta verifisering av ventilen. – Vi har klokkertro på FloWizard, sier administrerende direktør i Prekubator TTO Anne Cathrin Østebø.

SAMMEN FOR AKUTTMEDISIN: F.v.: direktør Bård Lilleeng ved Stavanger Universitetssjukehus, bedriftseier og daglig leder Tore Lærdal,UiS-rektor Marit Boyesen, generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Åslaug Haga og Kjølv Egeland i Universitetsfondet. (Foto: SUS)

Akuttmedisinsk storsatsing

BLIKK FOR INNOVASJON: Administrerende direktør i Prekubator TTO Anne Cathrin Østebø. Foto: Anne Lise Norheim

Norsk Luftambulanse, Lærdalfondet, Stavanger Universitetssjukehus, Universitetsfondet for Rogaland og UiS går sammen om et større forskningsprogram: Akuttmedisin Stavanger (SAR).

– Fra idé til patent er det en lang vei å gå, men vår endelige konklusjon var at ventilen har stor innovasjonshøyde, det vil si at den skiller seg vesentlig ut fra annen kjent teknologi, sier Østebø. Hun og kollegene har lang erfaring i å vurdere muligheten for innovasjonsprosjekter. Prekubator TTO er teknologioverføringskontor for Universitetet i Stavanger og ni andre forskningsmiljøer i Rogaland og finansierer kommersialiseringen og verifiseringen med midler fra Norges forskningsråd. Men det er UiS som er den største eieren i Prekubator og som er førende for utviklingen. Årlig får Prekubator TTO inn nærmere femti ideer som vurderes kommersialisert, og tjue ideer som vurderes som behovsdrevne innovasjonsprosjekter. – Vi er opptatt av å få innspill med gode ideer og prosjekter fra både UiS og det øvrige forskningsmiljøet i regionen. I dag har vi flest prosjekter innen olje, gass og fornybar energi samt helse, bioteknologi og mat, sier Østebø. ■ Tekst Egil Rugland Foto Morten Berentsen Vil du vite mer? Anne Cathrin Østebø, Prekubator TTO Tlf.: 51 87 40 00. E-post: ostebo@prekubator.no

Forskningsprogrammet skal først og fremst ta for seg simuleringsbasert akuttmedisinsk læring og implementering, avanserte prehospitale akuttmedisinske tjenester og hjertestansforskning. Programmet skal ha en varighet på fem år og en økonomisk ramme på om lag 20 millioner kroner. Stiftelsen Norsk Luftambulanse går inn med finansiering av flere vitenskapelige stillinger i SARsamarbeidet. I denne gavepakken til UiS ligger det inne en professorstilling, en førsteamanuensisstilling, et gjesteprofessorat, en postdoktorstilling og minst fem ph.d.-stipender. – UiS er hansken som passer hånda vår perfekt, sier forskningssjef Hans Morten Lossius i Norsk Luftambulanse. I tillegg til Luftambulansens bidrag vil Lærdals fond for akuttmedisin gå inn i SAR-programmet med en million kroner i hvert av de fem påfølgende år. Midlene fra Lærdalfondet skal finansiere to postdoktorstillinger ved Stavanger Acute Medicine Foundation, SAFER. Stavanger Universitetssjukehus vil i første omgang bidra til satsingen med en halv million kroner årlig i fem år. I tillegg vil professor Eldar Søreide ved SUS, en av Nordens fremste eksperter på området, få fristilt inntil halvparten av arbeidstiden sin for å delta i samarbeidet. Også Universitetsfondet, som tok initiativ til spleiselaget, bidrar med fem millioner kroner til forskningsprogrammet. UiS-rektor Marit Boyesen er glad for den store satsingen på akuttmedisinsk forskning i Stavanger. – Samlet sett ligger det an til at regionen nå kan utvikle et faglig spissområde med en fremtredende posisjon både nasjonalt og internasjonalt, sier Boyesen.

univers nr. 3–2011 

Utdanning  o l j ei n d us t r i

eROV: Slik skal den nye eROV-en se ut.

Utvikler ny type ubåt Stadig mer av undervannsutstyret i oljebransjen blir nå elektrisk. I sin masteroppgave i informasjonsteknologi har Kristian Thorsen ved UiS utviklet en ny type fordelingsstasjon for strøm som kan gjøre elektriske undervannsbåter bedre. Markedet for fjernstyrte, ubemannede ubåter er stort i den norske oljebransjen. De sendes ned til havbunnen for å vedlikeholde og reparere installasjoner der. Ubåtene har også mange andre bruksområder, blant annet søk etter savnede. De utfører mange av oppgavene som tidligere ble gjort av dykkere.

Uhåndterbar kabel

Fjernstyrte ubåter kalles gjerne ROV: remotely operated vehicle. Slike kan operere på så mye som tre tusen meters dyp. Via en kabel forsynes ubåten med strøm fra et skip. Kabelen på de elektriske ROV-ene utgjør en stor ulempe, siden den er tjukk og uhåndterbar. Grunnen til at kablene blir så tjukke, er at det er festet en strømleder til hver av

30 

univers nr. 3–2011

motorene i ubåten, og alle disse lederne samles i kabelen. En standard elektrisk ROV har 36 slike strømledere.

Ny løsning

– Kabelen til elektriske ROV-er er tung, og du kan ikke flytte ubåten så mye som du ønsker, sier Kristian Thorsen. Masteroppgaven hans lanserer en løsning på problemet. Mens han skrev oppgaven, var han utplassert hos bedriften Zenzor. Selskapet Action Technologies arbeider med å lage en såkalt eROV, en helelektrisk fjernstyrt ubåt, og hadde gitt Zenzor i oppgave å utvikle strømstyrings- eller kraftelektronikken til den. Action Technologies forventer å ha klare planene for hele eROV-en innen året

er omme, og at den vil være i produksjon i 2012. Innovasjon Norge har gitt Action Technologies økonomisk støtte til prosjektet.

Tynnere kabler

Thorsen har laget et forslag som gjør det mulig å bruke tynnere kabler på en elektrisk ROV. Grunnen til at lederne på den elektriske ROV-en må strekke seg helt opp til havoverflaten, er at det er her fordelingsstasjonen for elektrisk strøm befinner seg. Thorsen foreslår å flytte fordelingsstasjonen ned til selve ROV-en. Da vil det ikke lenger være nødvendig med ledere fra hver av motorene og opp til overflaten. Kabelen blir tynnere, og det blir lettere å flytte ubåten. Den tynne

Utdanning  o l j e i n d us t r i kabelen skal forsyne fordelingsstasjonen med elektrisk energi. Fordelingsstasjonen til Thorsen er laget for å tåle trykket den utsettes for under vann.

Hydrauliske ubåter

På grunn av den uhåndterlige kabelen på helelektriske ROV-er benyttes det i dag ofte ROV-er som i hovedsak er hydrauliske. Det gjelder særlig de største og kraftigste typene. At en ubåt er hydraulisk, vil si at den drives av oljetrykk. En fordel med disse ubåtene er at kabelen som er festet til dem, er tynn. Kabelen leverer strøm til en pumpe som produserer det hydrauliske trykket som driver motorene i ubåten. Ulempen med hydrauliske ubåter er at de veier mye på grunn av kompleksiteten i hydraulikksystemet, at de krever mer vedlikehold, og at de har høyere energiforbruk enn elektriske.

Ubåter kan gå dypere

– Det nye systemet vil gjøre det enda mer attraktivt å bruke elektriske ROV-er. En av fordelene er at ubåten vil kunne gå dypere enn før. Siden ROV-en blir lettere uten den tjukke kabelen, trengs det mindre motorkraft for å bevege den. Energiforbruket blir lavere, altså kan det nye systemet gjøre de elektriske ROV-ene enda mer miljøvennlige enn dagens, sier Thorsen.

Kraftig motorstyring

En elektrisk ROV krever en kraftig elektronisk motorstyring. – Den typen kraftelektronikk som benyttes, har blitt tilgjengelig de siste ti årene, forteller utviklingssjef Øyvind Wetteland i Zenzor. – Det er den samme typen som brukes i elektriske biler. For hvert år som går, blir det utviklet stadig kraftigere og mer effektiv slik elektronikk.  Fakta

eROV • En eROV er en hel-elektrisk fjernstyrt ubåt. • UiS-student Kristian Thorsen har laget en ny type fordelingsstasjon for strøm som vil gjøre eROV-ene bedre. • Fordelene med det nye systemet er at eROV-ene nå vil kunne gå dypere og være mer miljøvennlige enn dagens løsninger. • Action Technologies skal bruke Thorsens løsninger i en ny type eROV, som trolig vil være i produksjon i 2012. • Innovasjon Norge har gitt økonomiske støtte til prosjektet.

FORDELER STRØM: Kristian Thorsen viser fram fordelingsstasjonen for strøm. Den kan brukes til ulike typer undervannsutstyr.

Thorsen har i sin masteroppgave laget en prototype på fordelingsstasjonen for strøm. – eROV-en vil være et bruksområde for kraftelektronikken, sier Øyvind Espeland, som er administrerende direktør i Action Technologies. – Den kan også brukes til mye annet undervannsutstyr som trenger strøm, for eksempel ventiler som skal åpnes og lukkes. Kraftsystemet kan også brukes til å drive overvåkingssensorer som sjekker at alt er som det skal på undervannsinstallasjoner.

Statoil vurderer elektriske ubåter

Statoil er positivt innstilt til å vurdere helelektriske ROV-er dersom det utvikles strømdrevne manipulatorarmer som er like gode som dagens hydrauliske. – Vi har gode og pålitelige ROV-er i dag, og de er avgjørende for å drive undervannsanleggene våre. Samtidig er vi alltid opptatt av å stimulere til nye løsninger, og helelektriske ROV-er kan være en god idé både på eksisterende og nye områder, sier Arild Ramstad, fagleder for ROV-er i Statoil. Det kan bli aktuelt for selskapet Action Technologies å lage ROV-er med elektrisk drevne armer i løpet av de neste årene, forteller administrerende direktør Espeland. – Framover er vi mest opptatt av å arbeide med fordelingsstasjonen til eROV-en, men i løpet av noen år ser vi for oss at vi kan lage elektriske ubåter som også har elektriske armer. ■ Tekst Ida Gudjonsson Foto Morten Berentsen

A-student

Kristian Thorsen har fått A i alle fagene han har tatt i løpet av fem år som student.

– Det første halvåret jobbet jeg mye og greide å få A i alle fag det semesteret. Det var da det først gikk opp for meg at det var mulig å få toppkarakter i alt, og etter hvert har det gått litt sport i det, sier Thorsen om prestasjonen. Han har master i informasjonsteknologi med spesialisering i kybernetikk og signalbehandling. – Det er hardt arbeid som ligger bak karakterene. Jeg har nok lagt ned rundt 45 til 50 timer hver uke og slik sett jobbet mer enn jeg kanskje burde. Samtidig har jeg oppdaget at de virkelig interessante og spennende temaene først blir forståelige når man har lært seg alt det grunnleggende. – Jeg har nok på mange måter hatt studiet både som jobb og hobby. Når det er sagt, har jeg noen ganger lurt på om det hadde vært bedre om jeg hadde tatt flere fag og heller lagt meg på et middelnivå. Kanskje kunne jeg klart to mastergrader på samme tid i stedet for en, filosoferer Thorsen. A-studenten har ikke bare brukt tiden sin på studier. Han har jobbet som studentassistent i flere fag og har de siste årene hatt en 20-prosent-stilling som avdelingsingeniør ved universitetet. Han har også vært med som studentrepresentant i instituttrådet ved Institutt for data- og elektroteknikk og i fakultetsrådet ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiS. Dette semesteret begynte Thorsen på en doktorgrad ved UiS om matematisk modellering av biokjemiske nettverk.

univers nr. 3–2011 

a lu m n i

Nytt om

ETIKETTSUKSESS: Skanem som Ole Rugland eig og er konsernsjef for, er eit av Europas største leverandørar av sjølvklebande etikettar. Ein av fabrikkane ligg på Forus, har 40 tilsette og ei omsetjing på nær 70 millionar. Foto: Morten Berentsen

alumner

Simen Vinge ny markedssjef for Comfort Hotels Norges yngste hotelldirektør får nye utfordringer. Fra 15. august begynner Simen Vinge som markedssjef med ansvar for 33 Comfort-hoteller i Norden. De siste årene har han vært hotelldirektør for konsepthotellet Comfort Xpress i Oslo. Vinge har bachelorgrad i hotelledelse fra Norsk hotellhøgskole ved UiS. Destinasjon Narvik får ny sjef Fra 1. september er Eva Anne Norheim (43) ansatt som daglig leder i Destinasjon Narvik. Norheim kommer fra stillingen som produksjonssjef ved Innotech Solar i Narvik. Hun har fra tidligere lang erfaring fra reiselivsnæringen både lokalt i Narvik og fra lederstillinger i Stavanger og Oslo. Norheim har en bachelorgrad i økonomi og administrasjon og er i ferd med å avslutte en master i serviceledelse ved UiS. Skiftet stilling? Hold UiS Alumni oppdatert. Send e-post til alumni@uis.no

Nettverkstreff for alumner UiS inviterer tidligere studenter til årsfest og nettverkstreff fredag 28. oktober fra kl. 13–17. Under seremonien i Tjodhallen blir det markering av nye doktorer, taler og underholdning. Deretter blir det tapas, omvisning og foredrag i nye Studentenes hus. Påmelding på http://alumni.uis.no

Reiselivsstudenter får mentorer UiS Alumni og Norsk hotellhøgskole fortsetter mentorsamarbeidet. For studieåret 2011/2012 utvides programmet med studenter fra reiselivsledelse. Sammen med studentene fra hotelledelse får 15 studenter en karrierementor med erfaring fra arbeidslivet. Målet er å bevisstgjøre studentene om karrierevalgene deres.

32 

univers nr. 3–2011

Mannen mot straumen Då nærmare 90 av 120 ingeniørstudentar på kullet til Ole Rugland valde petroleum som spesialisering på siste halvdelen av det euforiske 1970-talet, valde han å halde på draumen han hadde hatt sidan han var barn: Han ville drive fabrikk! Ingeniørstudiet gav han kunnskap i generelle fag som matematikk, kjemi og materiallære, mens spesialiseringa i driftsteknikk innebar ein del økonomiske og administrative fag som gav innblikk i bedriftsleiing. Studiet blei veldig nyttig for Ole Rugland, ikkje minst fordi han fekk nærkontakt med industrien på Jæren. – Etter to år med studiar fekk eg sommarjobb hos robotfabrikanten Trallfa, og eg fekk teke i bruk det eg hadde lært, med ein gong, fortel Ole Rugland. Seinare fekk han jobb som produksjonsplanleggjar ved sida av studia, og etter kvart fekk han prøve seg i sals- og marknadsavdelinga. Då han var 26 år, blei han send til USA for å vere med å byggje opp ein fabrikk der heilt frå botnen av. Alt skjedde under kyndig leiing av Kristian Aareskjold. – Han er den som har betydd mest for meg i karriera mi. Han drog meg òg med inn i eit nettverk av andre produksjonsbedrifter. Sidan eg fekk så relevant arbeidserfaring med ein gong etter studia, kjendest det som om verdien av dei tre åra

på høgskulen blei ti år med studium, fortel Rugland.

Jappetida

Etter åtte år på Jæren hadde han fått så mykje erfaring at han våga å søkje på stillinga som administrerande direktør i Skanem, ei bedrift som har røter heilt tilbake til glanstidene til hermetikkindustrien i Stavanger. Dette var i den såkalte jappetida på 1980-talet. Dei som eigde fabrikken var unge folk, prega av jappetida sin kjøp og sal-logikk. Etter ei internsamling på Geilo, der den eine fantastiske ideen hadde teke den andre, sa Rugland til kona si: Eg vil kjøpe Skanem og drive det som fabrikk! Kapital hadde han ikkje, men tida var med han: Det var rett før krakket, låna sat laust, og sidan 1986 har han sete i den øvste stolen i Skanem. Frå å produsere hermetikkboksar, går det no mest i sjølvklebande etikettar, på 14 anlegg i åtte land. Han ser verdien av samarbeid med eit universitet som blir stadig meir internasjonalisert, særleg no, når mesteparten av verksemda hans er internasjonal og

alumniprofilen Ole rugland Aktuell: Suksess med Skanem. Styreformann i Viking ASA gjennom ti år. Han har eit halvt år igjen av vervet. Utdanning: Treårig ingeniørutdanning med spesialisering i driftsteknikk ved Rogaland distriktshøgskole 1975–1978. Mastergrad i leiing ved BI 1999–2002.

han heile tida har lyst til å erobre nye marknader.

Så var det fotballen

Han har levd med Viking heile livet. Det er der han er mest profilert. Trenarar, spelarar og administrative leiarar har kome og gått i Ole Rugland si formannstid, både i sjølve fotballklubben og i ASA-et som eig spelarar og stadion. Han må altså ha lært seg litt om leiing. – Viking gjev meg eit fantastisk kjenslemessig spenn. Det er høge toppar og djupe dalar. Drivkrafta ligg i å gjere ein god jobb for Viking, seier Rugland. ■ Tekst Elisabeth Hovland

k u lt u r elt

Lesefrø i bokform

På nett :

Erfaringer fra prosjektet er samlet i boka Lesefrø – språkstimulering gjennom leseaktiviteter i barnehagen. Boka tar utgangspunkt i den kunnskapen vi har om språkutvikling og språkstimulering for både barn med norsk som morsmål og barn med norsk som andrespråk. Forfattere er Trude Hoel, Gunn Helen Ofstad Oxborough og Åse Kari H. Wagner ved Lesesenteret.

Leseaktiviteter er en viktig pedagogisk ressurs i barnehagens arbeid med språkstimulering. Gjennom forskningsprosjektet Lesefrø ble det etablert bibliotekfilialer i fire barnehager med stor andel minoritetsspråklige barn.

Myten om dei digitale innfødde Arne Olav Nygard er universitetslektor ved Lesesenteret ved UiS og held på med ein doktorgrad i digital tekstkultur.

Ny lærebok for grunnskolelærerutdanningen Førstelektor Lars Helle ved UiS har skrevet læreboka 5.–10. trinn – Pedagogikk og elevkunnskap, som gis ut på Universitetsforlaget. Boka befinner seg i spenningsfeltet teori og praksis, og gjennom konkrete beskrivelser av praksis utfordres leseren til å tenke gjennom ulike dilemmaer som kan oppstå

i undervisningen. Gjennomgangsfigurene, John Gustavsen og Sissel Meyer, underviser på henholdsvis 6. og 9. trinn, og vi følger dem i dagligdagse elevsituasjoner. Boka kretser rundt fire hovedemner: elevforutsetninger, læringsmiljø, arbeidsmåter og vurdering.

Kunst på Campus Kunstverket «Jeg ser» er et av de mest omfattende på campus. Det er spredt på fire steder: gangbroen i Hagbart Lines hus, bassenget ved Arne Rettedals hus, den oransje glassveggen rett overfor Kitty Kiellands hus og de to stålbenkene på høyden ved flaggstangen. Hver av de fire delene av verket består av rundinger, flate eller forhøyet som halve baller eller store knotter i ulike farger og formasjoner mot henholdsvis glass, metall og vann. Rundingene står delikat i oransje mot matt, grålig glass, duver sort og sensuelt mot en lett kruset vannflate, gløder mot en speilblank oransje glassvegg og pirrer mot blankt stål. Ved første øyekast oppleves alle de fire delene rent estetisk. Vi oppfatter også tittelen «Jeg ser» som en invitasjon til nettopp det. Men så forteller noen oss at knottene er sterkt forstørret blindeskrift, og vi forstår at det skjules en tekst i det estetiske. Men hvem kan lese

Hild Sørby er professor i kunsthistorie ved UiS. I denne spalten presenterer hun arkitektur og kunstverk på campus.

Laila Kongevold: Jeg ser (2006)

denne teksten? Den er vel knapt tilgjengelig for noen? Som henvisning til tekst gir tittelen imidlertid andre føringer enn som henvisning til form, farger og materialkvaliteter, og vi husker Obstfelders vakre, modernistiske dikt som nettopp har tittelen «Jeg ser». Vi kan likevel ikke lese videre. Men det gjør ikke noe. Vi husker diktet, helheten, og vet at hver del ganske sikkert representerer et sitat fra diktet. Når vi tolker en del, utvides forståelsen vår slik at helheten blottlegges og kunstverket som helhet får ny mening. Bare kunstneren kan tolke blindeskriften. På gangbroen står det «Jeg ser, jeg ser», i bassenget «En regndråpe», på glassveggen «Her er så underlig», og på stålbenkene «Jeg ser på den hvite himmel, jeg ser på de gråblå skyer». Laila Kongevold er født i Stavanger i 1970.

2001 lanserte forfattaren Marc Prensky omgrepet digital natives for å skildre den oppveksande generasjonen. Desse skil seg ut ved å identifisere seg med nye, digitale kulturar; dei er alltid på nett, dei multitaskar og dei avskyr bøker og oppgåver som ikkje gjev umiddelbar bonus, som i dataspela. Mot dei innfødde står oss innflyttarar, vi som skriv ut dokumenta for å lese dei og ringjer kollegaen for å høyre om ho har motteke e-posten frå i går. Denne myten, i ymse variantar, er ofte bakteppet når datamaskina i skulen blir diskutert. Felles er førestellinga om det digitale geniet og den dumme læraren, iblanda påstandar om dei kraftige verknadene datamaskina og nettet har på alt frå sosiale til kognitive prosessar. Og skulen er alltid den som hindrar utviklinga. I desse resonnementa går mykje gale. For det første er ikkje ungdommane i dag digitale universalgeni. Dei er faktisk ikkje meir ulike oss enn dei bør vere. Sjølvsagt er dei prega av tida dei veks opp i, og digitale medium har ei rolle. Men ungdommane speler òg fotball, deltek i organisasjonsliv, les bøker og liker å vere saman med vener og familie. For det andre leitar vi fånyttes etter dei store læringsutbytta i sjølve teknologien; det heile handlar snarare om korleis teknologiane vi omgjev oss med, blir kontekstualiserte og innreflekterte i kulturen. Den snevre og spissa digitale kompetansen til elevane fører gjerne eit stykke på veg, men ofte ikkje særleg langt. I mitt eige forskararbeid ser eg derfor at den gode bruken sjeldan handlar om å jage trendane. Snarare handlar det om læraren: om henne som til dømes ser at datamaskina kan vere ein reiskap for å utvikle ei stemme, og som torer å sleppe elevane sine ut i dei nye digitale romma for skriving og lesing. Eller om henne som er lei av dei feige og uansvarlege tekstane, dei som blir skrivne berre for skrivebordsskuffa, og som aldri må bere noko ansvar, ho som tiltrur elevane ansvaret det er å risikere noko med tekstane sine, ute i det opne. Det er i slike tilfelle datamaskina kan representere noko epistemologisk nytt, ikkje berre vere ei notisblokk med straum. ■

univers nr. 3–2011 

k u lt u r elt

Titlestad med ny kongebiografi

Spor i jord

Professor Torgrim Titlestad er aktuell med bok om Eirik Haraldsson Blodøks (885–954), som var Norges konge ca. år 933–935. Dette er den tredje biografien i serien om sagakongene. Eirik fikk kongemakt i Harald Hårfagres siste leveår og

Gjenstand: trekniv Funnsted: Fuglastein i Suldal, funnet av Arnfinn Fuglestein Datering: eldre romertid (100–150 e.Kr.) Utstilt:

Arkeologisk museum ved UiS

Denne trekniven, som er C14-datert til 85–140 e.Kr., er et meget sjeldent funn. Gjenstander av organisk materiale overlever sjelden i det norske jordsmonnet. De siste årene har det imidlertid blitt gjort flere interessante arkeologiske funn i forbindelse med at isbreene smelter – både klær, sko og ryggsekker har kommet for dagen. Isbreer har særdeles gode bevaringsforhold, siden gjenstandene blir frysetørket. Myrer, som byr på et tett og oksygenfattig miljø, kan også være skjulested for interessante arkeologiske funn. Trekniven som blir omtalt her, ble funnet i en myr. Når man finner gjenstander i en myr, dreier det seg som regel om offerfunn. Tradisjonen med å ofre i myr strekker seg tilbake til siste del av steinalderen. Vi vet ikke hvorfor man valgte å ofre i myrområder, men det er sannsynlig at de representerte en overgangssone mellom menneskenes og gudenes verden – steder hvor kontakten mellom mennesker og guder ble ansett for å være spesielt kraftfull. Det er tidligere gjort funn av fem trekar i ulike myrer i Rogaland. Det er også funnet 980 gram smør! Trekniven utgjør et interessant supplement til denne samlingen. Det er godt mulig at den hadde følge av både smør og trau da den ble ofret for nærmere to tusen år siden. Foto Terje Tveit Kilde Kristine Orestad Sørgaard, arkeolog

34 

univers nr. 3–2011

Skildrer ukjent tungtvannsaksjon

Funn fr a fortiden

Smørkniv fra eldre romertid

ble enekonge etter ham. Den gåtefulle kongen tok tidlig livet av flere av brødrene sine, men ble selv fordrevet av sin yngre bror Håkon den gode. Da ble Eirik konge i York og Northumberland, fram til han falt i slaget ved Stainmore.

UiS-forskerne Ion Drew og Marie Smith Solbakken er medforfattere av en ny bok som skildrer det hasardiøse førsteforsøket på å sabotere Rjukananlegget i november 1942. Operasjon Freshman mislyktes, og 41 unge allierte soldater døde. I boka Tause helter. Operasjon Freshman og andre falne fortelles historien av en soldat som skulle ha deltatt i oppdraget, men som ble skadet i siste liten.

Ord under lupen :

– Mange nordmenn i dag har aldri hørt om det første forsøket på å øde-

legge tungtvannsanlegget på Rjukan, sier Drew til Forskning.no. Han mener at historien vitner om hva enkeltmennesker og familiene deres har ofret i krig, men som har blitt glemt i skyggen av suksesshistoriene. Foruten Smith-Solbakken og Drew, har HansJørgen Wallin Weihe ved Høgskolen i Lillehammer, og Helge Sognli ved Maihaugen museum bidratt til boka.

Da jenter var gutter

et er ikke rart at det finnes mange ord som vi ikke kjenner bakgrunnen til – hvor de kommer fra, og når de først kom inn i språket. Det som kanskje er mer uventet, er at mange av de mest hverdagslige og ofte brukte ordene er av dette mystiske slaget. Et godt eksempel er boy og girl i engelsk. Både disse og synonymene lad og lass er av ukjent opprinnelse. De dukker opp i engelske tekster fra 1300-talet og ser ikke ut til å være beslektet med ord i andre språk. De blir også lenge brukt i varierende betydninger. I senmellomalderen kunne girl brukes om både gutter og jenter, både i betydningen «barn» og i de mer spesifikke betydningene «gutt» og «jente». Det er ikke alltid godt å vite hvordan ordet skal tolkes. Når en person Professor Merja Stenroos er leder for ei forskergruppe i mellomengelsk ved UiS som analyserer tekster fra perioden 1100–1500. I denne spalten presenterer hun noen av de mystiske ordene de møter i forskningen sin.

i det allegoriske diktet «Piers Plowman» forteller om sin fortid som skolelærer, må det handle om gutter, siden bare gutter gikk på grammatikkskole: Gramer for girles I garte ferst write, And bet hem wiþ a baleis but gif þei wolde lerne. «Først lot jeg skrive grammatikk for gutter, og slo dem med et bjørkeris hvis de ikke ville lære.» Da man i en senere tekst, fra 1500-talet, møter spørsmålet «is it a boy or girle?» er det ikke tvil om at ordet blir brukt i moderne betydning. Men hvordan skal man tolke dette utdraget fra en bok om god oppførsel for barn, fra 1400-talet? While þat þu speke kepe well þy honde Thy fete also in pece let stonde Ne delf þu neuer nose-thyrle wt thombe ne fyngur as yong gyrle «Når du snakker, skal du holde hendene stille og også la føttene være i ro, du skal aldri pirke deg i nesen med tommel eller finger, som en ung gutt/jente(?)»

k u lt u r elt

Konsertkalender : institutt for musikk og dans oktober

Tirsdag 4. oktober kl. 18.00: blå:trå – workshop Marilyn Crispell Rom 1301, Bjergsted. Gratis adgang Fredag 7. oktober kl. 19.30: Lærer-/studentkonsert Lille konsertsal, Bjergsted. Gratis adgang Tirsdag 11. oktober kl. 19.30: Fransk aften Lille konsertsal, Bjergsted. Gratis adgang Fredag 14. oktober kl. 19.30: Kammermusikk av Schubert I (Oktett) Lille konsertsal, Bjergsted. Gratis adgang Tirsdag 25. oktober kl. 19.30: Sangkonsert Bachelorstudentene Lille konsertsal, Bjergsted. Gratis adgang Søndag 30. oktober kl. 15.00: Fiolinsonater av Schubert I Stavanger kunstmuseum. Entré kr 50 november

Tirsdag 1. november kl. 19.30: Fiolinsonater av Schubert I Lille konsertsal, Bjergsted. Gratis adgang

UiS-kalender

 oktober: Tirsdag 11. oktober kl. 18.30 Arkeologisk museum «Båt og skip som symbol fra bronsealder til nåtid» Tirsdagsforedrag ved arkeolog Helge Sørheim Torsdag 13. oktober kl. 19.00 Arkeologisk museum «Universitetet i Oslo under krigen» Ved Jorunn Sem Fure, UiO Vitenskapsakademiet i Stavanger og Forum for historie, kultur og samfunn Tirsdag 18. oktober kl. 18.30 Arkeologisk museum «Avaldsnes. Resultatene fra første års utgravinger» Tirsdagsforedrag ved arkeolog Dagfinn Skre Tirsdag 25. oktober kl. 18.30 Arkeologisk museum «Ottomansk byggeskikk. Vern og istandsetting av trehus i Istanbul» Tirsdagsforedrag ved filolog Stein-Gunnar Sommerset

Torsdag 3. november kl. 19.30: Mahler/Rihm Stavanger Konserthus. Entré kr 255/100

Tirsdag 29. november kl. 18.00: blå :trå – work shop Olav Dale Rom 1301, Bjergsted. Gratis adgang

Søndag 6. november kl. 18.00: Konsert med cellister Lille konsertsal, Bjergsted. Gratis adgang

Tirsdag 29. november kl. 19.30: Kammermusikk med klaveret i sentrum Lille konsertsal, Bjergsted. Gratis adgang

Tirsdag 8. november kl. 18.00: blå:trå – work shop Mattis Kleppen Rom 1301, Bjergsted. Gratis adgang

Onsdag 30. november kl. 21.00: blå:trå – Olav Dale Klubb Sting. Entré kr 100/50

Onsdag 9. november kl. 21.00: blå:trå – Mattis Kleppen Klubb Sting. Entré kr 100/50

DESEMBER

Torsdag 1. desember kl. 19.30: Messingkonsert Lille konsertsal, Bjergsted. Gratis adgang

Torsdag 10. november kl. 19.30: SSO/UiS vokalseksjon Stavanger Konserthus. Entré kr 255/100

Tirsdag 6. desember kl. 19.30: Kammermusikk av Schubert II Lille konsertsal, Bjergsted. Gratis adgang

Fredag 11. november kl 19.30: Fauré/Debussy (Smith/Røttingen) Lille konsertsal, Bjergsted. Gratis adgang

Torsdag 8. desember kl. 19.30: Danseforestilling Lille konsertsal, Bjergsted. Gratis adgang

Fredag 18. november kl. 19.30: Bartok/Crumb/Boucourechliev Lille konsertsal, Bjergsted. Gratis adgang

Lørdag 10. desember kl. 20.00: Bjergsted Jazzensemble/Rolf Lislevand St. Johannes kirke. Entré kr 250/200

Tirsdag 22. november kl. 19.30: Fiolinsonater av Mozart Lille konsertsal, Bjergsted. Gratis adgang

Søndag 11. desember kl. 14.00: Julekonsert Skur 2, Skansekaien. Entré kr 50

Søndag 27. november kl. 15.00: Fiolinsonater av Mozart I Stavanger kunstmuseum. Entré kr 50

Torsdag 27. oktober kl. 10.15 Kjølv Egelands hus, UiS «Nasjonal sikkerhet, terrorisme og menneskerettigheter» Jan Egeland, Human Rights Watch Torsdag 27. oktober kl. 19.00 Folken UiS Debatt: Professor Ola Kvaløy inviterer til debatt om den skandinaviske velferdsmodellen Hovedinnleder: Professor Karl Ove Moene ved Institutt for Økonomi ved UiO Torsdag 27. oktober kl. 19.00 Sølvberget Galleri Arnhild Skre om boka om Hulda Garborg Programområdet for kjønnsforskning ved UiS og Litteraturhuset i Stavanger

 november: Tirsdag 1. november kl. 18.30 Arkeologisk museum «Årets arkeologiske utgravinger i Rogaland» Tirsdagsforedrag ved arkeolog Olle Hemdorff

Med forbehold om programendringer.

Mandag 3. november kl. 19.30 Cardinal Pub «Ingenting er også noe» Åpent filosofisk forum Pål Karstensen innleder til dialog over emnet Tirsdag 8. november kl. 18.30 Arkeologisk museum «Reconstructing the Viste skull» Tirsdagsforedrag ved masterstudent Jenny Barber Tirsdag 15. november kl. 18.30 Arkeologisk museum «Vikingferd mot vest – og hjem igjen» Tirsdagsforedrag ved arkeolog Ann Zanette Glørstad Onsdag 16. november kl. 19.00 Arkeologisk museum «En ærlig arbeider i Guds vingård – Jens Zetlitz’ livsreiser fra Kirkegaten til Kviteseid» Ved dr. philos. Hans Eyvind Næss, riksarkivaren. Forum for historie, kultur og samfunn

Tirsdag 22. november kl. 18.30 Arkeologisk museum «Stein på stein og tuft på tuft i Karmøys forhistoriske landskap» Tirsdagsforedrag ved arkeolog Annette Solberg Torsdag 24. november kl. 19.00 Folken UiS-debatt: Har den moderne, høyteknologiske oljebyen løsrevet seg fra fortiden, eller finner vi fortsatt spor av tidligere epoker i dagens Stavanger? Eirik Fossåskaret og Helge Ole Bergesen inviterer til debatt Torsdag 24. november kl. 19.00 Sølvberget Galleri «Tid for symboler» Ved Janne Stigen Drangsholt Programområdet for kjønnsforskning ved UiS og Litteraturhuset i Stavanger

univers nr. 3–2011 

Fotograf: Elisabeth Tønnessen

Returadresse: UiS 4036 Stavanger

Ph.d.-utdanning ved UiS Universitetet i Stavanger har ph.d.-utdanning innanfor 11 studium som ein kan søkje på etter fullført mastergrad. Kvart studium omfattar eit breitt spekter av fagområde: Biologisk kjemi Helse og medisin Informasjonsteknologi Leiing, økonomi og reiseliv Lesevitskap Matematikk og fysikk Offshoreteknologi Petroleumsteknologi Risikostyring og samfunnssikkerheit Sosiologi, sosialt arbeid og kultur & samfunn Utdanningsvitskap

Ph.d.-utdanninga er eit treårig aktivt forskingsarbeid gjort under rettleiing. Utdanninga inneheld blant anna relevante ph.d.-kurs, ei avhandling og deltaking i nasjonale og internasjonale forskarmiljø. Ved UiS har vi engasjerte og anerkjente forskarar. Som ph.d.-kandidat ved UiS får du delta i eit nyskapande forskarmiljø som satsar på verdiskaping i samarbeid med samfunns- og næringsliv. Ledige ph.d.-stillingar blir stadig lyst ut på nettsida til UiS. Der finn du også informasjon om Nærings-ph.d. Meir informasjon finn du på: w w w. u i s . n o / fo r s ke r u t d a n n i n g