Universitetet i Stavanger - UniverS nr. 2 2008

Page 1

<>118=6 ?o <4=H4= 3^QQT[c bz \P]VT Q[Xa \^QQP X aTbcPd aP]cQaP]bYT] b^\ X P]SaT QaP]bYPa 1aP]bYT] Ta bY­[e ^eTaaPbZP ^eTa STX W­VT cP[P BXST # $

;0:B4BD:B4BB 5aP\cXST]b PaQTXSb_[PbbTa Ta X [PZbT X]SdbcaXT] 8]]^ ePbY^] ^V TUU TZcXeXcTc VY­a =^aVT cX[ eTaST]b bc­abcT [PZbT_a^SdbT]c BXST !# !$

D]XeTaB D=8E4AB <060B8= 5A0 D=8E4AB8C4C4C 8 BC0E0=64A =A ! ! '

B_azZ d]STa [d_P BXST ! !

?>ACA4CC) 5^abZ]X]VbSXaTZc­a eTS DXB 7T[VT >[T 1TaVTbT] WPa caT bc^aT [XST] bZP_Ta) U^abZ]X]V 5aP]ZaXZT ^V U^cQP[[ BXST " "!

8]]W^[S

5aP BcYTa]­ cX[ 0Pb[P]S

;TSTaT BXST !

7­aX]Vbad]ST] U^a BcYTa]­ dceP[VTcb X]]bcX[[X]V ^\ UaP\cXST] U^a W­hTaT dcSP]]X]V Ta ^eTa 3Tc Ta ]z ^__ cX[ bcPcbazS C^aP 0Pb[P]S z edaSTaT ST \P]VT U^ab[PVT]Tb eXSTaT bZYTQ]T >V STc WPa eX cX[[Xc cX[ Pc 0Pb[P]S Z[PaTa V^Sc ^Vbz dcT] eza WYT[_ <T] eX SaXbcTa ^bb [XZTeT[ cX[ z Z^\\T \TS ]^T] bh]b_d]ZcTa

XZZT QPaT QPbTaT bTV _z W­aX]VTa UaP U[TaT Pe X]bcXcdbY^]T]T X TVT] bTZc^a 7d] ZP] ^Vbz eXbT cX[ cXS[XVTaT _^[XcXbZT eTScPZ 8 ! UP[c Tc cX[bePaT]ST U^ab[PV X QTWP]S[X]VT] Pe bc^acX]Vb \T[SX]V ]a !& ^V d]XeTabXcTcbQTVaT_Tc WPa ^Vbz e¬ac d]STa [d_T] X c^ T]SaX]Vbad]STa Pe [^e ^\ d]XeTabXcTcTa ^V W­VbZ^[Ta X zaT]T TccTa

5[TacP[[Tc Pe ST \T]X]VbQTaTccXVTST UaP STc ^UUT]c[XVT a^\ WPa \T]c Pc TeT]cdT[[T UdbY^]Ta X W­hTaT dcSP]]X]V Q­a e¬aT UaXeX[[XVT BcPcbaz ST] WPa STaU^a QaTS [TVXcX\XcTc X bTZc^aT] U^a z PeeXbT U^ab[PVTc ^\ bP\\T]b[zX]VTa eTS ceP]V <Ta X]cTaTbbP]c Q­a STc e¬aT z bT _z X]RT]cXeTa U^a bP\PaQTXS XZZT \X]bc U^a b[XZT Zd]]bZP_b ^V X]]^ePbY^]b]TcceTaZ b^\ STc [TVVTb ^__ cX[ X STc Tda^_TXbZT X]bcXcdccTc U^a X]]^ePbY^] ^V cTZ]^[^VX 48C ^V P]SaT Pe [XV]T]ST Pac 3TccT ZP] e¬aT ]TcceTaZ QTbczT]ST Pe U^abZ]X]Vb ^V dcSP]]X]VbX]bcXcdbY^]Ta \TS T[[Ta dcT] bP\Ud]]b ^V ]¬aX]Vb[XebPZc­aTa

<T] ATVYTaX]VT] ZP] ^Vbz bchaZT W­hTaT dcSP]]X]V ^V U^abZ]X]V eTS z WP]S[T ]z 3T] aTcc U^aTbZaTe]T \TSXbX] cX[ bTZc^aT] UaP aTeXSTac ]PbY^]P[QdSbYTcc Q­a U­[VTb hccTa[XVTaT ^__ X UaP\[TVVTc cX[ ]TbcT zab bcPcbQdSbYTcc 3T ]hT d]XeTabXcTcT]T \z Zd]]T U^abh]T bTV \Ta Pe T] bc­aaT ZPZT 4c \PaZP]c P]cP[[ bcPc[XVT bcX_T]SXPcbcX[[X]VTa cX[ DXB ^V DX0 P]QTUP[Tb z e¬aT W^eTSX]VaTSXT]bTa X ^__bZaXUcT]

½ 9P cX[ bP\PaQTXS ^V U^abZTabZ^[Ta BXST " 5>AB:=8=6 <^QQX]V _z \T]hT] BXST # Cd]VT cP]ZPa _z _P_XaTc BXST % Bd_Ta\P]] X cX \X]dccTa BXST & <TS aTcc cX[ z \TSeXaZT BXST ' 7DB: V[T\\Ta XZZT QadZTa]T BXST ( ½ C^[ZT]b a^[[T Q­a T]SaPbc BXST :^]U[XZcPa X U^Zdb BXST !

0]]T BT[]Tb bcaPcTVX ^V Z^\\d]XZPbY^]bSXaTZc­a aTSPZc­a

3Tc bZd[[T ^Vbz e¬aT d_a^Q[T\PcXbZ U^a \X]XbcTaT] z [TVVT Q^ac U^ab[PVTc ^\ bT]ZX]V Pe ZaPeTc U^a d]XeTabXcTcbbcPcdb 7Ta caT]VTa Wd]

BP\Ud]]bbXZZTaWTc X _aPZbXb BXST # B]X[[T [z]TWPXPa BXST $ BZd[TZePaSPV cX[ W^edSQah BXST % 5^QX \^c z ^_]T \d]]T] BXST &

5^abZ]X]VbU^a\XS[X]V 5^abZ]X]VbQPbTac Zd]]bZP_ WPa P[[cXS b_X[c T] eXZcXV a^[[T X bP\Ud]]bdceXZ[X]VT] 8 T] cXS \TS bc^aT bP\Ud]]bT]SaX]VTa ^V bc^aT V[^QP[T dcU^aSaX]VTa eX[ QTW^eTc U^a Zd]]bZP_ ­ZT 3Tc QTcha Pc ZaPeTc ^\ ^V QTW^eTc U^a Zd]]bZP_b U^a\XS[X]V ^Vbz ­ZTa 8U­[VT d]XeTabXcTcb[^eT] bZP[ eX U^a\XS[T Zd]]bZP_T] eza B^\ U^abZTaT SaXeTa eX U^abZ]X]VbU^a\XS[X]V Q[P]c P]]Tc ]za eX _dQ[XbTaTa U^abZ]X]VbaTbd[cPcTa Q[P]c UPVUT[[Ta ^V ]za eX d]STaeXbTa 5^a\XS[X]V Ta STaU^a T] ]Pcda[XV ST[ Pe QzST d]STaeXb]X]V ^V U^abZ]X]V 5^a\XS[X]VT] eza \z X\XS[TacXS ^Vbz aTccT bTV \^c \z[Vad__Ta dcT]U^a ST] PZPST\XbZT eTaST] 9P WT[c dc cX[ P[[T ½ QPa] d]VS^\ ^V e^Zb]T 5^a\XS[X]V Ta eXZcXV U^a z bh][XVVY­aT U^abZ]X]VT] ^V U^a z [TVXcX\TaT U^abZ]X]VT] X bP\Ud]]Tc 3Tc WP]S[Ta ^Vbz ^\ Tc ­]bZT ^\ z ST[T Zd]]bZP_T] eza \TS P]SaT ^V QXSaP cX[ dceXZ[X]V ^V eTZbc EX ­]bZTa ^Vbz z QXSaP cX[ ST] ZaXcXbZT bP\Ud]]bSTQPccT] cX[ z cP bP\Ud]]b P]bePa ^V VY­aT bP\Ud]]Tc ½ ]PbY^]P[c ^V V[^QP[c ½ cX[ Tc QTSaT bcTS z [TeT

]h cTZ]^[^VX ^\ STc bZYTa _z cTbcaXVVT] D[[aXVV _z 8A8B T[[Ta X Tc [PQ^aPc^aXd\ _z 8]bcXcdcc U^a \PcT\PcXZZ ^V ]PcdaeXcT]bZP_ EX ­]bZTa z ]z dc \TS U^abZ]X]V b^\ PeSTZZTa [TbTeP]bZTa Q[P]c e^Zb]T ^V bcaTbb Q[P]c QPa] EX eX[ U^a\XS[T Zd]]bZP_ ^\ b_azZTc X \XSST[P[STaT] b[XZ Pc eX ZP] U^abcz ^bb bT[e QTSaT >V eX eX[ VYTa]T ST[cP X bP\Ud]]bSTQPccT] eTS z eXbT cX[ bcdSXTa ^\ \^QQX]V X aTbcPdaP]cQaP]bYT] ^V ^\ c^[ZT]b a^[[T _z b^bXP[Z^]c^aT]T

B_azZSTcTZcXeP]T BXST ! =za e^Zb]T XZZT ZP] [TbT BXST !! 3T] V[^QP[T [PZbTbdZbTbbT] BXST !# Bc^abPcbX]V _z dceXZ[X]V Pe \X[Y­eT]][XV T]TaVX BXST !%

;TSTaT _^[XcXZTaT ^V UPVU^[Z caT]VTa U^abZ]X]VbQPbTac Zd]]bZP_ U^a z cP ST aXZcXVT QTb[dc]X]VT]T <P]VT Pe DXB U^abZTa]T PaQTXSTa \TS UaP\ cXST]b dcU^aSaX]VTa 3TaU^a \z ST] T]ZT[cT U^abZTa b^\ bXccTa X]]T \TS eXZcXV Zd]]bZP_ b^\ bP\Ud]]Tc caT]VTa WT[T cXST] cT]ZT) 7e^aSP] bZP[ YTV Uz STccT dc.

?a^cTX]Ta X U^abZ]X]VbUa^]cT] BXST !'

3Tc Ta QzST T] V[TST ^V T] _[XZc z VY­aT ZYT]c STc eX W^[STa _z \TS U^a z QXSaP cX[ eXSTaT UaP\bZaXcc DXB WPa b^\ \z[ Pc eX bZP[ ST[T eza eXcT] ^V X]]bXZc \TS P]SaT

;PVb_X[[TaT] BXST "

3TccT ]d\\TaTc Pe D]XeTaB Ta eXTc cX[ U^abZ]X]VbU^a\XS[X]V EX WPa U^a TZbT\_T[ ]^T eXZcXV z \T[ST ^\ TUUTZcXeXcTcT] X]]T] [PZbT ^__SaTcc T] Pe =^aVTb eXZcXVbcT ]¬aX]VTa 3Tc Ta _aTbbTaT]ST U^a ^bb z U^a\XS[T dceXZ[X]V Pe

0b[PdV <XZZT[bT] aTZc^a

D]XeTaB <060B8= 5A0 D=8E4AB8C4C4C 8 BC0E0=64A ATSPZc­a) 0]]T BT[]Tb ATSPZbY^]) ;XbT <PaXc :P[bcPS :PaT] 0]]T >ZbcPS CW^\Pb 1^aT >[bT] 4VX[ AdV[P]S BX[YT BcP]VT[P]S ^V Ca^]S 4VX[ C^Uc 5^c^) CW^\Pb 5^bbT <PaVaTcWT 0Pb 9^W]bT] 4[XbPQTcW C­]]TbbT] ^V 7zZ^] E^[S 5^abXSTU^c^) 4[XbPQTcW C­]]TbbT] 3TbXV]) <T[e¬a ;XT] 8S| T]caT_aT]­a CahZZ) 1ah]T >UUbTc >__[PV) $ :^]cPZc aTSPZbY^]T]) d]XeTab/dXb ]^

BXST ! D]XeTaB =A ! ! '

0]PaZXbcT]T X <d\\XSP[T] BXST '

D=34AE8B=8=6 >_TaPbcdST]c _z eTX \^c bcYTa]T]T BXST !( ?>ACA4CC

B0<0A1483 =^aVTb U­abcT SXVXcP[T U^a[PV [P]bTac BXST "" !$ caPe[T za _z D[[aXVV BXST "# <X[[X^]Ta z X]eTbcTaT BXST "$ 5>A<83;8=6 5aX\^SXV WXbc^aXZPa ^\ =^aTVb U^[ZTbYT[ BXST "% 4ccTa[hbTa TZb_TaX\T]cT[[T QX^VaPUXPa BXST "% ½ 4c [XccTa¬ac >bTQTaVbZX_ BXST "& :A>=8:: o_T] _^ac ^V z_T]c bX]] BXST "'

½ 9P cX[ bP\PaQTXS ^V U^abZTabZ^[Ta 8 W­aX]VbdccP[T[bT] cX[ BcYTa]­ dceP[VTcb X]]bcX[[X]V BTcc d]STa Tcc =h bcadZcda X W­hTaT dcSP]]X]V =>D ! ') " Ta D]XeTabXcTcTc X BcPeP]VTa Z[Pa X bX] cP[T ½ EX ­]bZTa XZZT ced]V]T bP\\T]b[zX]VTa Pe d]XeTabXcTcTa ^V W­VbZ^[Ta T[[Ta bT]ZX]V Pe ZaPeT]T U^a z Q[X d]XeTabXcTc bXTa d]XeTabXcTcbSXaTZc­a ?Ta AP\eX

I stedet ønsker UiS en bedre samordning og strukturering av forskerutdanningen og at universitetsetableringer i større grad blir bestemt politisk. I likhet med utvalget ser UiS behovet for ü motvirke fragmentering av forskerutdanningen i Norge.

½ DXB eX[ ^__aTccW^[ST SPVT]b PZZaTSXcTaX]Vb^aS]X]V \TS ZaPe cX[ UXaT S^Zc^aVaPSbdcSP]]X]VTa ^V XZZT |] b^\ BcYTa]­ dceP[VTc U^aTb[za bXTa d]XeTabXcTcbSXaTZc­a ?Ta AP\eX

Ca^a _z U^abZTabZ^[Ta – Det er viktig at phd-stipendiater ikke bare fĂĽr oppfølging fra egne veiledere, men at de inngĂĽr i et aktivt forskningsmiljø. Utviklingen av forskerskoler, som Norges forskningsrĂĽd har tatt initiativ til, har vi stor tro pĂĽ. Men tildelingen av stipendiater mĂĽ gĂĽ til universitetene og høgskolene, sier Ramvi. – Vi tror at en fast organisering pĂĽ tvers av institusjoner, og pĂĽ tvers av landegrenser, vil vĂŚre til fordel bĂĽde for stipendiatene og for universitetene. PĂĽ denne mĂĽten vil miljøene rundt forskerutdanningen bli mer robuste. UiS mener forskerskoler bør bli hovedmodellen for framtidig forskerutdanning i Norge, og at NOKUT fører tilsyn med at de holder kvalitet. Kravet til en stabil forskerutdanning, som er ett av kriteriene for universitetsstatus, kan pĂĽ denne mĂĽten bli konkretisert. – Ved ĂĽ stille klare krav til forskerutdanning som er organisert gjennom forskerskoler, kan nasjonale myndigheter forhindre den fragmenteringen som utvalget frykter. Vi tror at dette er en bedre mĂĽte ĂĽ løse utfordringene pĂĽ enn gjennom fusjoner, konstaterer universitetsdirektøren. Han understreker at ogsĂĽ innenfor en ordning med nasjonale forskerskoler mĂĽ det vĂŚre rom for faglig nyskaping for ĂĽ kunne møte nye utfordringer. Ordningen med nasjonale forskerskoler bør dessuten forvaltes av og finansieres gjennom Norges forskningsrĂĽd.

– Etablering av et nytt universitet er i dag helt politisk uforpliktende. I tillegg til NOKUTs kvalitetsvurdering mener vi derfor det mĂĽ gjøres en politisk behovsvurdering. Kvalitet og behov mĂĽ sĂĽ ledsages av en økonomisk bevilgning. Regjeringen mĂĽ ville noe med en universitetsetablering, sier Ramvi. – Akkrediteringsordningen vi har i dag, fungerer godt og bør derfor ikke endres. Den stimulerer regioner som vil satse pĂĽ høyere utdanning og forskning. Utfordringene med smĂĽ og sĂĽrbare doktorgradsprogrammer bør heller løses gjennom nasjonale forskerskoler, sier han. – Nye universiteter mĂĽ fĂĽ en økning i bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet, slik at de fĂĽr de samme rammene for forskning og doktorgradsutdanning som de gamle universitetene. Ordningen mĂĽ selvsagt omfatte de nye universitetene som allerede er opprettet gjennom dagens akkrediteringssystem.

BP\PaQTXS EdaSTaX]V Pe QTW^e For Universitetet i Stavanger er det ogsü et viktig poeng at dagens akkrediteringsordning, med krav til fire doktorgrader for nye universiteter, opprettholdes. Stjernø-utvalget foreslür at kravet for universitetsstatus er Ên doktorgradsutdanning. UiS mener dessuten at oppretting av nye universiteter i større grad mü bli en politisk beslutning.

UiS følger ellers deler av utvalgets framstilling av utfordringene i høyere norsk utdanning, og spesielt er UiS enig i de økte kravene til kvalitet som stilles som følge av internasjonal konkurranse. Ifølge Ramvi kan kvaliteten innen utdanning og forskning styrkes ved forpliktende, faglig baserte samarbeid mellom institusjoner i Norge og utlandet. UiS ser det dessuten som spesielt positivt at utvalget har sett pü universitetenes og

høgskolenes regionale betydning. – Utvalget foreslĂĽr en rekke tiltak som skal styrke samspillet mellom høyere utdanningsinstitusjoner og samfunns- og nĂŚringsliv. Vi hĂĽper at flere av disse følges opp. – Det vi savner, er imidlertid en omtale av ordninger der universiteter og forskningsinstitutter samarbeider, slik UiS og IRIS gjør, og som er helt i trĂĽd med Forskningsmeldingen. I dag fĂĽr ikke UiS økonomisk uttelling for forskning UiS faktisk utfører i slike prosjekter, sier han. Videre stiller UiS seg skeptisk til at enhetlig tilsatt ledelse, rektor, skal vĂŚre lovfestet som eneste mulige modell. NĂĽr det gjelder spørsmĂĽlet om finansiering, mener UiS at systemet bør balanseres med vekt pĂĽ grunnfinansiering og resultater. UiS ønsker ogsĂĽ et mer dynamisk system som stimulerer til nyskaping og konkurranse pĂĽ like vilkĂĽr mellom institusjonene uavhengig av nĂĽr de fikk sin formelle status. Høringsrunden for innstillingen fra det regjeringsoppnevnte Stjernø-utvalget, er over. Det er nĂĽ opp til statsrĂĽd Tora Aasland ĂĽ bestemme den videre skjebnen til utvalgets forslag basert pĂĽ høringsuttalelsene og departementets egne vurderinger.

C4:BC) BX[YT BcP]VT[P]S 5>C>) 4[XbPQTcW C­]]TbbT]

BXST " D]XeTaB =A ! ! '

5>AB:=8=6

3^QQT[c bz \P]VT Q[Xa \^QQP X aTbcPdaP]cQaP]bYT] b^\ X P]SaT QaP]bYPa X PaQTXSb[XeTc >V [ÂŹa[X]VPa Ta bÂŹa[TV dcbTccT Førsteamanuensis Gro Ellen Mathisen og professor Reidar J. Mykletun ved Norsk hotellhøgskole – Institutt for økonomi og leiing ved Universitetet i Stavanger har forska pĂĽ mobbing i restaurantbransjen. Dei har funne høge tal pĂĽ kor mange kokkar, servitørar, kjøkkensjefar og lĂŚrlingar som opplever mobbing pĂĽ arbeidsplassen. – Vi har spurt 207 tilsette i 70 norske restaurantar om kor ofte dei har opplevd ĂĽ bli mobba pĂĽ jobben, og kor ofte dei har vore vitne til mobbing. I halvparten av restaurantane var det ein eller fleire som opplevde ei eller fleire negative handlingar dagleg eller kvar veke, fortel Mykletun. Medan gjennomsnittleg mobbefrekvens i arbeidslivet elles ligg pĂĽ mellom ein og fire prosent, er talet for restaurantbransjen om lag dobbelt sĂĽ høgt. Heile 6,9 prosent i restaurantbransjen seier dei har blitt mobba. Ă… vere vitne til mobbing er ogsĂĽ utbreitt. – Fire prosent hadde vore vitne til mobbing pĂĽ arbeidsplassen det siste halve ĂĽret. 24 prosent hadde vore vitne til mobbing no og dĂĽ, fortel Mathisen.

7PaS ZePaSPV – Å bli mobba betyr ü bli utsett for gjentekne vondskapsfulle handlingar frü kollegaer eller overordna over ei viss tid. Mobbing kan ta form av verbale og fysiske

BXST # D]XeTaB =A ! ! '

angrep, eller det kan dreie seg om ekskludering, isolering og baksnakking, seier Mykletun. – Ă… bli skjelt ut eller fornedra er eit døme pĂĽ mobbing. At kollegaer held tilbake informasjon slik at du ikkje fĂĽr gjort jobben din, er eit anna døme, fortel Mathisen og føyer til sladder og seksuell trakassering pĂĽ lista. Ifølgje dei to forskarane rapporterer sĂĽ mykje som 12 prosent av dei tilsette i restaurantbransjen at dei har opplevd minst ei slik handling i veka. Talet for tilsette i arbeidslivet elles ligg pĂĽ mellom tre og sju prosent. – Høg utskifting, eller gjennomtrekk, er eit stort problem blant dei restauranttilsette. Det finst ikkje mange som held ut lenge etter fylte 30 ĂĽr, seier Mykletun, som trur kombinasjonen av mobbing og mykje kveldsjobbing gjer sitt til at mange vil byte jobb. – Dei blir utmatta og kyniske i forholdet til jobben, og dei mistar innsatslysta. Med stadige utskiftingar blir miljøet ustabilt og dĂĽrleg, seier Mathisen.

;ÂŹa[X]VPa dcbTccT I studien kjem det fram at lĂŚrlingar er meir utsette for mobbing enn andre tilsette i restaurantbransjen. Ifølgje Mykletun er det grunn til ĂĽ rette nytt søkjelys pĂĽ den dĂĽrlege behandlinga av lĂŚrlingar. – LĂŚrlingane er dei som fĂĽr unngjelde mest. Og dette er sĂŚrleg uheldig, sidan dei er i ein sosialiseringsprosess der dei skal lĂŚre ĂĽ jobbe pĂĽ eit kjøkken, seier han. – LĂŚrlingane lĂŚrer ĂĽ bli mobbarar. Det er med pĂĽ ĂĽ forsterke mobbinga som er i

bransjen, og institusjonalisere mobbinga. LĂŚrlingane skal jo bli framtidas kjøkkensjefar, om dei ikkje fell frĂĽ før dei kjem sĂĽ langt, seier UiS-professoren. Han trur mange unge talent gjev opp og satsar pĂĽ andre yrke nettopp fordi miljøet er sĂĽ tøft. – Det er eit problem at mange av lĂŚrlingane sluttar før dei er ferdige. Samstundes er det slik at dei lĂŚrlingane som held ut, seinare blir kokkar og kjøkkensjefar som gjerne forsterkar den mobbinga som er i bransjen.

:]dbTa \hcT] Ifølgje Mykletun og Mathisen er dei høge mobbetala eit problem for heile sektoren og ikkje berre for dei luksuriøse restaurantane, slik mange har trudd. I artikkelen sin siterer dei den anerkjende britiske kjøkkensjefen Gordon Ramsay, som har hevda at eit kjøkken mĂĽ ha eit sjølvsikkert, valdsamt og aggressivt miljø for at ting skal skje. Ramsay er mellom anna kjent for ĂĽ leie tv-programmet Hell’s Kitchen, der unge talent fĂĽr prøvd seg som kokkar og kjøkkensjefar. Ein viktig ingrediens i programmet er den tøffe tonen mellom han og deltakarane og tonen deltakarane seg imellom. – Det har lenge vore ei oppfatning i bransjen at ein god restaurant skal ha eit dĂĽrleg klima. I vĂĽr studie ville vi sjekke om det faktisk er slik at mobbing er eit nødvendig vonde for eit godt arbeidsmiljø i ein restaurant. Men slik er det altsĂĽ ikkje, seier Mathisen. – Det blir verken meir effektivt eller meir kreativt pĂĽ kjøkkenet ved at mobbing skjer.

5>AB:=8=6

Og det gjeld same kva type restaurant du jobbar i, fortel Mathisen, som meiner det er pĂĽ tide at bransjen sjølv tek inn over seg denne lĂŚrdommen. – I vĂĽr studie fann vi mellom anna at restaurantar som sleit med høge mobbetal, blei evaluerte som mindre kreative av eksterne meldarar. Dei gjorde det dĂĽrleg pĂĽ kreativ tilreiing av maten og pĂĽ den totale restaurantopplevinga, seier ho.

D]V PaQTXSbbc^ZZ Dei to UiS-forskarane trur det finst mange forklaringar pĂĽ det dĂĽrlege arbeidsmiljøet i mange restaurantar. – Bransjen er prega av unge miljø med mangel pĂĽ modne arbeidstakarar. Mange tek gjerne kjappe karrierevegar slik at dei raskt blir leiarar utan ĂĽ ha sĂŚrleg erfaring, seier Mykletun. – Dei kan vere meistrar i koking og matlaging og alt anna enn meistrar i styring og leiing. – Det er ogsĂĽ stort arbeidspress og høgt tempo i restaurantar. Tempoet kan ogsĂĽ vere uføreseieleg, slik at det er vanskeleg ĂĽ planleggje dei travle tidene, seier Mathisen. I tillegg til den unge arbeidsstokken og det høge tempoet trur dei to forskarane at det fysiske arbeidsmiljøet speler ei viktig rolle. – PĂĽ eit kjøkken er det støyande, fuktig, trongt og varmt. Dei fysiske forholda legg gjerne til rette for aggresjon. Jo varmare det er pĂĽ eit kjøkken, jo verre, konstaterer Mykletun.

<T]]TbZTZd]]bZP_ – For ĂĽ kunne betre forholda for dei tilsette i restaurantbransjen, mĂĽ ein leggje meir vekt pĂĽ miljø og leiing. Meir kunnskap om menneskehandtering er nødvendig, meiner Mykletun. Han trur ogsĂĽ betre økonomiske rammevilkĂĽr vil kunne betre arbeidsmiljøet. – Behovet er stort for betre økonomistyring og betre logistikk. Det er eit stort problem at det er i overkant mange restaurantar. Konkurransen er hard om lĂĽge prisar. Dei to UiS-forskarane, som har gjennomført studien saman med StĂĽle Einarsen ved Universitetet i Bergen, fortel at det førebels er forska lite pĂĽ sektoren. No oppmodar dei til ein ny debatt om restaurantbransjen og oppfatninga av mobbing som ein naturleg del av arbeidsmiljøet.

C4:BC) BX[YT BcP]VT[P]S 5>C>) 4[XbPQTcW C­]]TbbT]

=h U^abZX]V eXbTa Pc STc ZP] eTaT TXc c­Uc PaQTXSb\X[Y­ X aTbcPdaP]cPa ?z TXc ZY­ZZT] Ta STc ^UcT WTZcXbZ ^V ePa\c ^V ca^]Vc ^\ _[PbbT] 8[[dbcaPbY^]bU^c^

>eTaaPbZP ^eTa \^QQTcP[ <TXbcTaZ^ZZ 2WPa[Tb CYTbbT\ Ta U^ad]SaP ^eTa STX W­VT \^QQTcP[P X aTbcPdaP]cQaP]bYT] 7P] Uza bc­ccT Uaz Z^ZZ ^V VaX[[T]cdbXPbc 2aPXV FWXcb^] b^\ WT[[Ta XZZYT WPa X]]cahZZ Pe Pc STc Ta \TXa \^Q QX]V X aTbcPdaP]cQaP]bYT] T]] T[[Tb X PaQTXSb[XeTc Tjessem, som vann gull i Bocuse d`Or i 2003 og som no driv restauranten Charles & De i Sandnes, meiner det er synd om dei høge tala pĂĽ kor mange som blir mobba i bransjen, stemmer. – Restaurantbransjen har fĂĽtt mange skraper i lakken. Det er noko vi alle mĂĽ rette opp i, seier han. – Det skal ikkje vere slik at det er greitt med mobbing i restaurantbransjen. Det er i sĂĽ fall eit gammalt jungelordtak som ikkje fortener livets rett, seier Tjessem. Craig Whitson, restauranteigar og kokebokforfattar med fleire ĂĽrs erfaring

frĂĽ bransjen, har heller ikkje inntrykk av at det finst meir mobbing i restaurantar enn andre stader. – Om nokon trur at Hell’s Kitchen er representativt for bransjen, tek dei feil, konstaterer han. – Mobbing er fullstendig uakseptabelt, uansett arbeidsplass. Eg hĂĽper ikkje det stemmer at folk i bransjen meiner mobbing høyrer med som ein del av jobben. Det er ikkje til ĂĽ kome bort frĂĽ at det kan vere eit stort arbeidspress nĂĽr det kokar som verst pĂĽ ein restaurant. Men mobbing er noko heilt anna, seier han.

BXST $ D]XeTaB =A ! ! '

5>AB:=8=6

Cd]VT cP]ZPa _z _P_XaTc o bZaXeT ]TS cP]ZP]T bX]T ^V bP\cP[T ^\ STX ZP] eTaT bÂŹa[TV eTaSXUd[[c ]za TX] bZP[ QTPaQTXST b^aV =^ eXbTa U^abZX]V Pc bZaXeX]V X b^aV_a^bTbbT] QzST Ta b\TacTUd[[c ^V UaXVYTaP]ST

Førsteamanuensis Bodil Furnes ved Universitetet i Stavanger har funne at skriving nyttar. I sin doktorgradsstudie konkluderer ho med at systematisk skriving i samspel med samtale er til stor nytte i sorgprosessen. – Dei etterlatne seier det er smertefullt ĂĽ skrive, men samstundes er det frigjerande. Dei synest det gjer godt ĂĽ fĂĽ tankar og opplevingar ned pĂĽ papiret. NĂĽr dei etterlatne skriv og fortel, opnar dei opp for sorga og gir ho eit uttrykk, seier Furnes. I studien sin har ho sett pĂĽ rapportar frĂĽ 13 etterlatne som anten har mista ektefelle, foreldre eller søsken, og som i fem mĂĽnader har vore med i skrivegrupper. Der har dei fĂĽtt tildelt skriveoppgĂĽver, og i tillegg har dei skrive om sjølvvalde tema og brukt dagbok heime. I skrivegruppene blei dei etterlatne mellom anna utfordra til ĂĽ skrive om hendingar dei hadde opplevd saman med den dei hadde mista: gode minne, det ĂĽ sakne nokon og det ĂĽ føle seg einsam. SĂŚrleg blei dei utfordra til ĂĽ bruke ein utforskande og ekspressiv skrivemĂĽte.

BZaXeX]V XZZYT ]^Z Ifølgje dei etterlatne som deltok i studien, har skrivinga gitt dei nye tankar og perspektiv. Dei har fĂĽtt fram dei gode minna, og gjennom skrivinga har dei følt at dei har teke vare pĂĽ eit band med den dei har mista. Ved ĂĽ skrive forteljingar har dei ogsĂĽ funne samanheng i tilvĂŚret. Eit viktig funn i studien er at skriving som er knytt til samtale blir erfart som sĂŚrleg verdifullt. – Det er tydeleg at det er heilt nødvendig ĂĽ ha nokon ĂĽ samtale med etter skrivinga. Prosessen vekkjer sĂĽ mange kjensler som dei

BXST % D]XeTaB =A ! ! '

etterlatne treng ü snakke om. Oppfølging og samtale om skrivinga med ein profesjonell omsorgsarbeidar er avgjerande, seier Furnes.

C­Uc \TS SPVQ^Z UiS-forskaren fortel at nokre av dei etterlatne opplevde det ĂĽ skrive dagbok som vanskeleg. – Mange opplevde det som spesielt tungt og kjende seg veldig ĂĽleine i slike augneblikk. Utan samtale eller oppfølging var dette ei stor belasting for fleire av dei etterlatne, fortel ho. – Andre igjen tok gjerne med seg dagboka pĂĽ jobb og hadde veldig nytte av denne forma for skriving. Dagboka blei som ein sikkerheitsventil for dei. – I rapportane der dei etterlatne skriv om korleis dei har opplevd skriveprosessen, kjem det tydeleg fram at det ĂĽ skrive er til stor nytte. Mange synest ogsĂĽ det ĂĽ vere saman med andre i ei slik skrivegruppe har betydd mykje for dei, seier Furnes.

B^aV XZZYT bh\_c^\ – Folk taklar sorg pĂĽ mange ulike vis. Mitt inntrykk er samstundes at det er mange i dag som bruker skriving i denne sorgprosessen, seier Furnes, som har fĂĽtt mange førespurnader om emnet frĂĽ etterlatne som ogsĂĽ bruker internett for ĂĽ dele sorgopplevingane sine med andre. Etter mange ĂĽrs arbeid med sjukepleie og sorgarbeid blant etterlatne, har Furnes gjort seg mange tankar om fenomenet sorg. I forskinga si har ho forsøkt ĂĽ utforske omgrepet nĂŚrmare. – Sorg er ikkje eit symptom eller ein reaksjon, det er eit livsfenomen. Det rører ved alt i livssituasjonen til den einskilde. Sorg er ikkje noko du legg bak deg. Det blir ein del av deg, seier Furnes.

– Ein bør vurdere ĂĽ leggje til rette for bruk av skriving og samtale i profesjonelt omsorgsarbeid. OgsĂĽ sjukepleiarstudentar bør fĂĽ innblikk i skriving som ei hjelp i sorga. – Sorgskriving kan vere eit alternativ eller eit supplement til den støtta og omsorga som dei sørgjande fĂĽr, meiner Furnes og nemner diakonar og sjukepleiarar som døme pĂĽ omsorgspersonell som bør kunne følgje dei etterlatne gjennom systematisk skriving i ei tung tid.

C4:BC) BX[YT BcP]VT[P]S 5>C>) 4[XbPQTcW C­]]TbbT]

EXbbcT Sd Pc 6h[ST]SP[ =^abZ 5^a[PV cTZ X \^c TX] V^S ST[ \P]db b^\ WP]S[Pa ^\ b^aV. >UcT VYT[S STc cP_ Pe TZcTUT[[T T[[Ta bP\QdPa T[[Ta STc z \XbcT TXc QPa] 5^a[PVTc Uza QzST U­aTb_da]PSTa b^\ VYT[S S^Zd\T]cPa Q­ZTa ^V bZY­]][XccTaPcda \T] QTaaT ]^ZaT Uz Q[Xa dcVXcc BP\bcd]STb Ta Q­ZTa cX[ z \­cT b^aVP \TS TX TccTa b_dac ePaT WYz Q^ZWP]S[PaPa :YT[ST) 6h[ST]SP[ =^abZ 5^a[PV

5>AB:=8=6

Bd_Ta\P]] X cX \X]dccTa <P]VT \T]] X STc _bhZXbZT WT[bTeTa]Tc ^__[TeTa Pc \dbZ[Ta cT[[Ta \Ta T]] UPV[XV ShZcXVWTc X aXbXZ^bXcdPbY^]Ta <P]][XVT bcTaT^ch_XTa ZP] eÂŹaT T] Pe zabPZT]T cX[ Pc \T]] XZZT Q[Xa VP\[T X ^\b^aVbhaZTc Flere ganger i uka er det et sterkt press pĂĽ menn i det psykiske helsevernet om ĂĽ trø til med musklene sine. Ofte kommer det henvendelser av typen ÂŤdet er behov for en sterk mann i ti minutterÂť. NĂĽr alarmen gĂĽr, slipper de det de har i hendene, og løper til en annen avdeling for ĂĽ fĂĽ kontroll over en aggressiv og utagerende pasient. – Henvendelsen om hjelp handler utelukkende om styrke og et visst antall kilo i benkpress. Etterspørselen har ingenting med kompetanse ĂĽ gjøre, sier en av mennene som Rita Sommerseth har intervjuet. Førstelektoren i sosialt arbeid og psykisk helsearbeid ved Universitetet i Stavanger er opptatt av hvordan psykiske helsearbeidere forstĂĽr og hĂĽndterer omsorg og kjønn. Studien som blant annet inneholder 19 intervjuer med mannlige helsearbeidere, viser at mennene opplever et sterkt krav fra de kvinnelige kollegaene om at de skal handle i risikosituasjoner. De opplever samtidig at kvinnelige kollegaer skyver vekk den faglige kompetansen de besitter.

<P]][XVT bcTaT^ch_XTa – Kvinner definerer omsorg som altomfattende og helhetlig, men nĂĽr risikosituasjoner oppstĂĽr, blir kjønnsstereotypiene tydelige. Da legges det sterke føringer for hva menn kan gjøre, og pĂĽ en avgrenset arena innskrenkes mennenes handlingsmuligheter, sier Sommerseth. Mennene i studien hevder at det i risikosituasjoner gis klare signaler fra kvinnene om at de ønsker seg de sterkeste mennene institusjonen har. – Kvinnene har et bilde av mennene som

store og sterke, og de utelukker deres evne til ĂĽ utøve profesjonell omsorg og vise følelser. Mennenes mottrekk er ĂĽ tilby noe som kan tĂĽles i en kvinnelig omsorgsverden. Ved at de er handlingsorienterte, blir det de gjør, lettere akseptert, sier Sommerseth. Mennene forskeren har snakket med, blir indignerte nĂĽr den faglige dyktigheten deres blir satt til side. – Mennene ønsker at deres fagkompetanse etterspørres ogsĂĽ i risikosituasjoner. I stedet opplever de ĂĽ bli presset inn i roller de ikke er komfortable med, sier Sommerseth.

:eX]]T]T QTbcT\\Ta – Det er kvinner som har utviklet omsorgsyrket. De har lagt premissene for omsorgsarbeidet, og de har stor definisjonsmakt over hva nĂŚr omsorg skal handle om, sier Sommerseth. Forskeren mener det er en kulturell oppfatning i institusjonene om at mannlige psykiske helsearbeidere skal kunne mestre alle typer risikosituasjoner som oppstĂĽr. En av informantene ga uttrykk for at han i noen situasjoner kunne vĂŚre redd, men at han ikke snakket høyt om det, fordi han opplevde at det ikke ble tatt godt imot av de kvinnelige kollegaene. – Det er lite rom for menns behov for ĂĽ snakke om følelser, og deres behov for debrifing etter risikosituasjoner blir tatt lite hensyn til. Det er et paradoks at det er et stort behov for menn med omsorgskompetanse i psykisk helsearbeid samtidig som kvinners sterke feminine omsorgshegemoni ser ut til ĂĽ drive mennene pĂĽ flukt, sier Sommerseth.

– Skal man snakke om kjønn i omsorgssektoren, mĂĽ man lure det inn, sier forskeren. – Helse- og omsorgsdepartementet har tidligere gitt signaler om at de vil prøve ĂĽ integrere kjønnsperspektivet i tilsyn i psykisk helse, men dette er fortsatt ikke realisert, sier Sommerseth. Sommerseth mener at temaet kjønn bør inn i utdanningen, og at det fra myndighetenes side bør iverksettes tiltak for ĂĽ fĂĽ opp andelen menn i alle omsorgsyrker og ikke minst unngĂĽ at de som er der, forlater yrket. Hun legger til at brukere av helsesektorens tjenester er kvinner og menn, og at de har ulike behov. – I møte med helsesektoren vil det vĂŚre flere situasjoner hvor brukerne spør etter personale av et bestemt kjønn. PĂĽ denne bakgrunnen er det forunderlig at ikke kjønn i langt større grad er et tema som løftes fram, sier Sommerseth. C4:BC) :PaT] 0]]T >ZbcPS 5>C>) XBc^RZ_W^c^

AXcP B^\\TabTcWb bcdSXT X]]Vza X U^abZ]X]Vb_a^bYTZcTc >\b^aV ^V ZY­]] X _bhZXbZ WT[bTPaQTXS ! #½! ' eTS DXB

BXST & D]XeTaB =A ! ! '

5>AB:=8=6

0\B ZP] Q[X Z]hccP cX[ DXB D]XeTabXcTcbcX[Z]hcX]V U^a 0aZT^[^VXbZ \dbTd\ X BcPeP]VTa 0\B bZP[ edaSTaPbc 3Tc Vza UaP\ Pe bc^acX]Vb\T[SX]VP ^\ d]XeTabXcTcb\dbTP b^\ aTVYTaX]VP [P UaP\ X \Pab cXS[TVPaT X za 3T] UaP\cXSXVT ^aVP]XbTaX]VP Ta \TX]c z UaT\YT TXc b^[XS ^V UPV[TV bcTaZc \dbTd\b\X[Y­ ^V STc bZP[ edaSTaPbc ^\ 0aZT^[^VXbZ \dbTd\ X BcPeP]VTa bZP[ cX[Z]hcPbc D]XeTabXcTcTc X BcPeP]VTa 3Tc bZP[ ^Vbz ^__aTccPbc TXc ]PbY^]P[c SXVXcP[c d]XeTabXcTcb\dbTd\ \TS \PcTaXP[T Uaz d]XeTabXcTcb\dbTP ^V Uaz 0\B U^a Pc U^abZPaPa _dQ[XZd\ ^V bZd[TZ[PbbPa bZP[ Zd]]T SaP ]hccT Pe Zd]]bZP_T] b^\ [XVV X d]XeTabXcTcb\dbTP bX]T bP\[X]VPa

<TS aTcc cX[ z \TSeXaZT 5aP eT]bcaT) ;TSTa 0]]T C^abeXZ 7T]aXZbT] eTS BcPeP]VTa 3?B b_TbXP[WYT[_T_[TXTa APV]P 1YT[[P]S 8]VeP[S 4b_TSP[ X ;P]SbU^aT]X]VT] U^a ?za­aT]ST X]]T] ?bhZXPcaX A^VP[P]S <z[UaXS 5aPW\ 9T]bT] X <T]cP[ 7T[bT B­a eTbc ^V bcX_T]SXPc <PaXP]]T Bc^a\ DXB

DXB bcdST]cPa Uza ĂŒTbc Y^QQcX[Q^S 4X d]STab­ZX]V Q[P]c $! X]VT]X­a ^V cTZ]^[^VXbcdST]cPa X [P]STc eXbTa Pc STc Ta bcdST]cP]T eTS D]XeTabXcTcTc X BcPeP]VTa b^\ Uza ĂŒTbc Y^QQcX[Q^S D]STab­ZX]VP Ta VYT]]^\U­ac X aTVX Pe CTZ]XbZ DZTQ[PS X P_aX[ X za ^V STc Ta bcdST]c\TS[T\\Pa X =8C> =^aTVb bc­abcT ^aVP]XbPbY^] U^a X]VT]X­aPa ^V cTZ]^[^VPa ^V bcdST]c\TS [T\\Pa X CTZ]P [P]STcb bc­abcT ]TcceTaZ Pe cTZ]XbZ ]PcdaeXcbZP_[TVT PZPST\XZPaPa b^\ Ta Q[Xcc b_daST D]STab­ZX]VP eXbTa Pc bcdST]cPa b^\ WPa cTZT X]VT]X­adcSP]]X]V eTS DXB Uza [P]Vc ĂŒTXaT Y^QQcX[Q^S T]] X]VT ]X­abcdST]cPa P]SaT bcPSTa X [P]STc ET[ ]X _a^bT]c Pe CTZ]Pb bcdST]c\TS[T\\Pa eTS DXB \T[STa ^\ bTZb T[[Ta ĂŒTXaT Y^QQcX[Q^S X [­_Tc Pe bcdSXTcXSP 5^a =Xc^ bcdST]cP]T Ta P]ST[T] [zVPaT \T] bTcc d]STa TXcc Uza bcdST]cP]T eTS DXB ĂŒTXaT Y^QQcX[Q^S T]] bcdST]cP]T X P]SaT QhPa ^V eTS P]SaT [ÂŹaTbcPSTa

DcbcX[[X]VT] ¾0QT[b bZXbbTQ^Zœ z_]Tc !! \PX bc^S EXcT]bT]cTaTc X BP]S]Tb bXcc ]hQhVV UTaSXV ^V b^\ T] ST[ Pe Tc BcPeP]VTa! ' _a^bYTZcTc z_]Tc ^Vbz ST] X]cTaPZcXeT dcbcX[[X]VT] ¾0QT[b bZXbbTQ^Zœ 3T]]T dcbcX[[X]VT] Ta bT[eT WYTacTc X EXcT] bT]cTaTc ^V eXbTa bP\\T]WT]VT] \T[[^\ \PcT\PcXZZ eXcT]bZP_ cTZ]^[^VX ^V Zd]bc VYT]]^\ cXST]T 7Ta ZP] QzST QPa] ^V e^Zb]T TZb_TaX\T]cTaT \TS \^ST[[Ta ^V dcU^abZT cTZ]^[^VX ^V ]PcdaeXcT]bZP_T [XVT cT^aXTa X _aPZbXb 1[P]c P]]Tc ZP] \P] ^__[TeT T] bc^a WYTa]T ½ We^a \P] Uza X]]bXZc X We^aSP] XSTTa ^__bcza ^V We^aSP] bP]bTX]]cahZZ Q[Xa QTPaQTXSTc DcbcX[[X]VT] Q[Xa bczT]ST b^\ T] ST[ Pe EXcT]bT]cTaTc ^Vbz TccTa ! '

BXST ' D]XeTaB =A ! ! '

?bhZXPcaXbZT _PbXT]cTa WPa aTcc cX[ z _zeXaZT bX] TVT] QTWP]S[X]V \T] \P]VT QT]hccTa bTV XZZT Pe aTccT] I juni avsluttes et forskningsprosjekt ved Universitetet i Stavanger som skal sørge for at brukermedvirkning blir en større del av rutinene ved behandlingsstedene, bĂĽde for pasienter og ansatte. Forskningsprosjektet Brukermedvirkning i psykiatrien er et samarbeid mellom UiS og Helse Stavanger gjennom psykiatrisk klinikk og de distriktspsykiatriske sentrene Stavanger DPS og Ryfylke DPS avdeling Randaberg. – Pasientene har rett til ĂĽ delta i utformingen av egne planer nĂĽr det gjelder behandling, medisinering, egen innleggelse og utskriving. Men de vet generelt sett lite om egne rettigheter, ogsĂĽ at de har rett til innsyn i egen journal. Pasientene er syke og klarer derfor ikke alltid engasjere seg, men muligheten skal vĂŚre der, fastslĂĽr stipendiat Marianne Storm ved UiS, som leder prosjektet sammen med professor og rektor Aslaug Mikkelsen. Prosjektet ble innledet med et dialogseminar, der pasienter og brukerrepresentanter, pĂĽrørende, helsepersonell og forskere fra UiS definerte hva brukermedvirkning innebĂŚrer i deres avdeling. Deretter ble det utformet aktuelle tiltak for arbeid med brukermedvirkning i prosjektperioden høsten 2007 til vĂĽren 2008. I prosjektperioden har brukermedvirkning vĂŚrt tema pĂĽ personalmøter og husmøter med pasientene, i tillegg til at personalet, pasientene og deres pĂĽrørende har fĂĽtt undervisning i brukermedvirkning. – Pasientene og brukerrepresentantene

deltar mer aktivt nü enn før prosjektet startet. I personalgruppen er det mer bevissthet pü hva brukermedvirkning faktisk betyr og innebÌrer i praksis, sier Storm. Underveis i prosjektet er det gjort spørreundersøkelser og alle tiltakene er loggført. Metodene og resultatene skal samles i hündboka Brukermedvirkning i praksis.

6Xa eTaSXVWTc MĂĽlfrid Frahm Jensen kjenner psykiatrien som bruker etter ĂĽrlige innleggelser, men ogsĂĽ som pĂĽrørende. Hun har gitt undervisning i prosjektet og er medforfatter av hĂĽndboka. – Liten brukermedvirkning kan gĂĽ ut over pasientenes verdighet. Brukerne mĂĽ inkluderes og lyttes til pĂĽ en bedre mĂĽte enn i dag. Hvis alle er bevisste pĂĽ dette, kan vi endre kulturen og arbeidsmĂĽtene i institusjonene, tror Frahm Jensen. Leder ved Stavanger DPS Anne Torsvik Henriksen er glad for at brukermedvirkning konkretisert gjennom samarbeid med pasienter og pĂĽrørende er satt pĂĽ agendaen. Hun har tro pĂĽ at prosjektet har bĂĽret frukter som vil videreføres nĂĽr prosjektet avsluttes. – Vi kan nĂĽ systematisere brukermedvirkning pĂĽ en annen mĂĽte. Prosjektet har gitt oss et verktøy som kan implementeres pĂĽ alle nivĂĽ i DPSet, sier Torsvik Henriksen. C4:BC) CW^\Pb 1^aT >[bT] 5>C>) 7zZ^] E^[S

5>AB:=8=6

7DB: V[T\\Ta XZZT QadZTa]T

7DB: Ta \Ta T]] U^abZ]X]V C^aX =Tb 0PS]TbT] c e WPa bPcc ^__ ;X]T :]dci^]b cTPcTabchZZT ¾5­abc Q[Xa \P] Y^ U­Scœ \TS cXS[XVTaT adb\XbQadZTaT _z bRT]T]

7­VbZ^[T ^V d]XeTabXcTcbb^bXP[Z^]c^aTc 7DB: eTS D]XeTabXcTcTc X BcPeP]VTa Y^QQTa U^a U^abZ]X]V ^V Zd]]bZP_bdceXZ[X]V X b^bXP[cYT]TbcT] \TS QadZTaT] X U^Zdb UiS fikk som ett av fire forskningsmiljøer midler fra Sosial- og helsedirektoratet til ü starte universitetssosialkontor i 2006. Bakgrunnen for HUSK-prosjektet er at det tradisjonelt er forsket lite pü sosialt arbeid. Mület er ü styrke kompetanse og kvalitet i sosialtjenesten gjennom forsøk med nye samarbeidsformer mellom forskning, utdanning, praksis og brukere. HUSK i Stavangerregionen er et samarbeid mellom UiS og kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg. UiS-studenter pü bachelor- og masternivü deltar pü ulike müter.

1adZTa\TSeXaZ]X]V HUSK pĂĽ UiS kan nĂĽ se tilbake pĂĽ et variert halvannet ĂĽr med en rekke forskningsprosjekter og aktiviteter. I Stavanger-regionen har brukermedvirkning et spesielt fokus og preger mye av virksomheten. I tillegg til forskerne ved UiS og fagpersoner fra kommunene er det engasjert fire rĂĽdgivere som selv har vĂŚrt brukere av sosialtjenesten. – RĂĽdgiverne er involvert i alle HUSKaktivitetene og er spesielt viktige som bidragsytere i hele forskningsprosessen, sier daglig leder Aase Bø-Rygg i HUSK i Stavangerregionen. – De stiller spørsmĂĽl som forskerne og praktikere nødvendigvis ikke ser, og bidrar til en bredere forstĂĽelse. Brukerne ser ting vi ikke ser, ettersom vi tolker dataene fra hvert vĂĽrt

stĂĽsted, sier Eva HĂŚrem, som er faglig ansvarlig i HUSK Stavanger-regionen.

mestre oppgavene sine og at de hadde noe ĂĽ bidra med.

1adZTa b_­a QadZTa

E^ZbTa dc Pe QPa]TeTa]Tc

I et av delprosjektene utvikles det brukerkunnskap innen den psykiske helsetjenesten, rustjenesten og sosialtjenesten. Førsteamanuensis Hildegunn Sagvaag ved UiS er veileder i prosjektet, der to rĂĽdgivere med brukererfaring er engasjert for ĂĽ intervjue nĂĽvĂŚrende brukere og fagpersoner for ĂĽ kartlegge hvordan tjenesten fungerer. – MĂĽlet er ĂĽ utvikle forslag til hvordan tjenesteytere kan gjøre tilbudene mer tilgjengelige for brukerne. Brukerne mĂĽ i større grad bli sett, hørt og tatt pĂĽ alvor enn i dag. De trenger ĂĽ bli møtt med smidighet, men opplever at systemene kan vĂŚre rigide, sier Sagvaag.

Bachelorstudentene May Heggdal, Weronicha Sikveland og Nina Helle HelmsgĂĽrd har stĂĽtt for ett av studentprosjektene i HUSK. De har gjort kvalitative intervjuer med ungdommer som har brukerfaring med barnevernet og som har blitt 18 ĂĽr. Dermed er de snart ikke lenger barnevernets ansvar. – I systemets øyne er de voksne som 18-ĂĽringer, men de er likevel umodne. De som sier nei til videre oppfølging nĂĽr de er ute av barnevernet, ser dessverre ogsĂĽ ut til ĂĽ vĂŚre de som trenger det mest, sier Heggdal. Hun forteller at ungdommene har mange synspunkter pĂĽ hva systemet kan gjøre annerledes, men at de har lite ĂĽ si nĂĽr det gjelder hvordan de selv kan bedre sin egen situasjon. – VĂĽre intervjuer tyder pĂĽ at denne gruppen sliter med ĂĽ se forskjellen pĂĽ barnevernet og sosiale tjenester generelt. De fĂĽr den informasjonen og de instruksjonene de skal ha, men det kan virke som de ikke helt forstĂĽr alt, pĂĽpeker hun. HUSK pĂĽ nettet: www.husk-stavanger.no

<TbcaX]V VYT]]^\ cTPcTa OgsĂĽ teater inngĂĽr i et av de mange delprosjektene i HUSK. I vĂĽr ble teaterstykket Først blir man jo født satt opp i Stavanger med tidligere rusmisbrukere pĂĽ scenen. Oppsetningen var barnevernspedagog og registudent Tori Nes Aadnesens avsluttende eksamen ved regilinja ved Høgskolen i Oslo. – Gjennom prosjektet fikk deltakerne muligheten til ĂĽ vĂŚre kreative, blant annet gjennom ĂĽ utarbeide sine egne rollekarakterer. Det betydde mye for dem ĂĽ fĂĽ bruke hele kroppen, gi av seg selv og utforske roller som senere kan tas ut i dagliglivet. De opplevde ĂĽ

C4:BC) CW^\Pb 1^aT >[bT] 5>C>) >eT CT]]UY^aS

BXST ( D]XeTaB =A ! ! '

SamtykkeerklĂŚring

?gnirĂŚlkreekkytmaS

½ C^[ZT]b a^[[T Q­a T]SaPbc 5aP\P]Sb_azZ[TVT ^__[TeTa ^UcT Pc STX XZZYT U^abcza ^V Pc STX XZZYT Q[Xa U^abczcc ]za STX Ta _z b^bXP[Z^]c^aTc ½ bY­[e \TS c^[Z cX[ bcPSTb C^[ZT] bX a^[[T Q­a T]SaPbc \TX]Ta :YTabcX Â?aeXV U­abcT P\P]dT]bXb eTS D]XeTabXcTcTc X BcPeP]VTa NĂĽr sosialklient og sosialarbeidar har ulikt sprĂĽk og ulik kulturbakgrunn og samtalen mĂĽ omsetjast av ein tolk, kan det oppstĂĽ mange mistydingar og vanskar med ĂĽ forstĂĽ kvarandre sjølv om tolken er til stades som formidlar. Dette kjem fram i doktoravhandlinga til Kjersti Ă˜rvig. Ho har fylgt omsette samtalar pĂĽ sosialkontor og funne at det er stor skilnad mellom ideala for god tolkeskikk og kva som skjer i røynda.

1a^cc _z aTV[P]T Ă˜rvig opplevde ikkje ein einaste gong at ein tolk presenterte seg og avklarte si rolle som nøytral og upartisk til klienten sin, sjølv om dette er eit krav i regelverket. – Tolkane skal gje ein kortversjon av tolkereglane, blant anna det som gjeld teieplikta som dei er underlagde. NĂĽr ikkje dette vert gjort, kan det fĂĽ store konsekvensar for korleis samtalen gĂĽr føre seg, fortel Ă˜rvig. Ă˜rvig observerte ti samtalar mellom sosialarbeidar og ein framandsprĂĽkleg klient med tolk til stades pĂĽ sosialkontor i tre forskjellige kommunar i Rogaland. Etter desse samtalane gjorde ho kvalitative intervju med sosialarbeidaren, klienten og tolken. Studien hennar viser mange kommunikasjonsbrott mellom sosialarbeidar og brukar.

BXST D]XeTaB =A ! ! '

– Mange sosialarbeidarar og tolkar fylgjer ikkje reglane for god tolkeskikk. Dette gĂĽr ut over dei framandsprĂĽklege klientane pĂĽ sosialkontora som opplever ĂĽ mislykkast nĂĽr dei ikkje forstĂĽr eller blir forstĂĽtt. I ytste konsekvens kan det føre til at klienten ikkje fĂĽr det han har krav pĂĽ, seier Ă˜rvig.

DU^abczT[TVT ^aS – Dei tolkeetiske reglane seier at tolken skal omsetje sĂĽ nĂŚrt opp til originalen som mogleg og ikkje forklare omgrep eller gje informasjon utover det som blir sagt. Dette opnar opp for store mistydingar, seier Kjersti Ă˜rvig. Ho meiner mistydingane kunne vore unngĂĽdde dersom tolken hadde lov til ĂĽ forklare omgrepa. – Ord som barnetrygd, barnevern og samtykkeerklĂŚring er byrĂĽkratiske ord som ikkje er sjølvforklarande. Folk som ikkje har vakse opp i Noreg, kjenner vanlegvis dĂĽrleg det norske velferdssystemet og har difor ikkje same utgangspunkt for ĂĽ forstĂĽ norske byrĂĽkratiske talemĂĽtar. NĂĽr tolkebrukaren ikkje forklarer og tolken ikkje fĂĽr lov til ĂĽ setje orda inn i ein kulturell samanheng, dĂĽ er det mykje som gĂĽr tapt i omsetjinga, fortel forskaren. Ă˜rvig opplevde fleire gonger at sosial-

arbeidaren heldt fram med den byrĂĽkratiske oppramsinga utan at nokon tok omsyn til kva mottakaren forstod eller ikkje forstod.

:d[cdaU^a\XS[Pa Ă˜rvig meiner ein bør krevje ei mĂĽlsetjing om at tolken sĂĽ langt rĂĽd er, skal sørgje for ĂĽ fĂĽ ei felles forstĂĽing mellom sosialklient og sosialarbeidar. – NĂĽr det ikkje blir gjeve noko rom for ĂĽ forklare enkeltord og -omgrep, og det heller ikkje er mogleg ĂĽ setje omgrepa inn i ein samanheng, dĂĽ vil mistydingar lett oppstĂĽ, seier Ă˜rvig. Ho tek til orde for at tolken i visse tilfelle kan gĂĽ inn som kulturformidlar. Ho meiner òg at det faktisk ikkje er mogleg ĂĽ unngĂĽ ĂĽ vere ein kulturformidlar. – Det er ikkje mogleg ĂĽ tolke heilt nøytralt kva som vert sagt. Blikk, mimikk, gestar og maktforhold mellom samtalepartane speler viktige roller i slike samtalar. Ein kan heller ikkje omsetje enkeltord utan ĂĽ ha med seg konteksten utsegna blir sagt i. Det er derfor sĂŚrleg viktig at tolken i større grad fĂĽr lov til ĂĽ setje ting inn i ein kulturell kontekst, slik at klienten har ein rimeleg sjanse til ĂĽ forstĂĽ kva samtala dreier seg om, seier Ă˜rvig. I regelverket er det opning for at tolken

5>AB:=8=6

5­abcTP\P]dT]bXb :YTabcX �aeXV eTS 8]bcXcdcc U^a b^bXP[ UPV eTS D]XeTabXcTcTc X BcPeP]VTa cTZ cX[ ^aST U^a Pc c^[ZT] \z Uz [^e cX[ z eTaT Zd[cdaU^a\XS[Pa b[XZ Pc STc eTac UaaT \XbchSX]VPa \T[[^\ Z[XT]c ^V b^bXP[PaQTXSPa

8 Â’ # X c^[ZT]b haZTbTcXZZ WTXcTa STc Pc c^[ZT] bZP[ Âľc^[ZT X]]W^[STc X P[c b^\ bXTb X]cTc U^acXT X]cTc cX[[TVVT X]cTc T]SaTÂś :YT[ST) C^[ZT_^acP[T] ]PbY^]P[c c^[ZTaTVXbcTa

kan be den som nyttar omgrepet, om ĂĽ omformulere seg. Ă˜rvig opplevde ikkje at tolkane tok initiativ til ĂĽ be brukaren om ĂĽ omformulere seg slik at bodskapen vart klĂĽrare. Ho meiner at mykje av skulda for den dĂĽrlege kommunikasjonen ligg pĂĽ tolkebrukaren, i dette tilfellet sosialarbeidaren.

– Eg opplevde at tolkebrukarane ikkje fylgde reglane, og at dei hadde store manglar nĂĽr det gjaldt allmenn kulturforstĂĽing. Tolkebrukarane bør fĂĽ meir opplĂŚring i bruk av tolk, seier Ă˜rvig. Ho meiner at faget tolking i offentleg tenesteyting mĂĽ kome inn i profesjons-

utdanningane og bli ein sentral del av lĂŚrarutdanninga, sjukepleieutdanninga og sosionomstudiet.

C4:BC) :PaT] 0]]T >ZbcPS 5>C>) 4[XbPQTcW C­]]TbbT]

<P]VT[ _z _a^UTbY^]T[[T c^[ZPa AzSVYTePa X 8]cTVaTaX]Vb ^V \P]VUP[SbSXaTZc^aPcTc ;Xe :^[bcPS ITW^d^ \TX]Ta Pc STc XZZYT Ta ]^Z^ VP[T \TS STX c^[ZTTcXbZT aTV[P]T ?a^Q[T\Tc Ta Pc c^[ZP]T XZZYT Ta _a^UTbY^]T[[T – Ă… endre tolkeetiske retningsliner fordi dei er vanskelege ĂĽ overhalde, blir som ĂĽ skulle endre trafikkreglane fordi nokon køyrer for fort, seier rĂĽdgjevar Liv Kolstad Zehouo ved Integrerings- og mangfaldsdirektoratet (IMDi). IMDi, som vart oppretta i 2006, skal vere ein pĂĽdrivar for integrering og mangfald i Noreg. Dei arbeider blant anna med tiltak for ĂĽ heve kvaliteten i tolketenesta i offentleg sektor. Kolstad Zehouo er ikkje einig i at tolken si rolle bør endrast. Kolstad Zehouo meiner hovudproblemet er at mange ikkje ser pĂĽ tolking som eit yrke. – Ă… vere tosprĂĽkleg er ikkje nok for ĂĽ kunne tolke. Avhandlinga til Ă˜rvig definerer ein profesjonell tolk som ein som fĂĽr betalt for jobben, men seier ikkje noko om den tolkefaglege bakgrunnen deira. Avhandlinga syner at det er eit stort problem at offentlege kontor i Noreg nyttar ufaglĂŚrde tolkar, seier Kolstad Zehouo. – Vi er opptekne av at det ĂĽ vere tolk er eit

eige yrke, og at tolkane fylgjer reglane og skjøner kva reglane inneber. Vi har oppretta eit tolkeregister med oversikt over tolkar med utdanning og autorisasjon. Alle offentlege kontor som nyttar tolk, bør ta utgangspunkt i dette registeret, seier IMDi-rüdgjevaren.

4cXbZ eXZcXVT aTV[Pa RĂĽdgjevaren meiner ikkje det er rett ĂĽ gje tolken høve til ĂĽ gĂĽ inn og forklare forhold rundt samtala. – Det skal ikkje vere slik at tolkar tar pĂĽ seg ei formyndarrolle. Tolken skal ikkje ha ein funksjon der han skal oppklare mistydingar, med mindre desse er reint sprĂĽklege. Det stĂĽr ikkje i tolken si makt ĂĽ svare pĂĽ spørsmĂĽl om saka eller partane i saka, det mĂĽ alltid tolkebrukaren gjere, seier Kolstad Zehouo. RĂĽdgjevaren peiker pĂĽ eit viktig prinsipp. – Her er det òg snakk om ein viktig rett for klienten, nemlig retten til ĂĽ fĂĽ forklare seg utan innblanding frĂĽ andre, seier ho.

Kolstad Zehouo meiner det er feil at tolken skal vĂŚre kulturinformant. – Kultur er dynamisk og individuelt, og eit kulturtolkingsansvar er ikkje tenleg i ein tolkesituasjon. Kva om tolken tek feil? Generelle kulturtolkingar vil dessutan kunne bidra til at ein ikkje ser individet som sit framføre ein, meiner rĂĽdgjevaren.

CaT]V ^__[ÂŹaX]V Kolstad Zehouo er samd med Ă˜rvig i at tolkebrukarane treng opplĂŚring. No jobbar IMDi med ĂĽ fĂĽ opplĂŚring i bruk av tolk inn pĂĽ pensum i profesjonsutdanningane. – Det er dei som bruker tolk, som mĂĽ spørje etter tolken sine kvalifikasjonar. Det er dette leddet som sviktar. Det er eit stort problem at sosialkontora kjøper tolketenester som ikkje er gode nok. Kvalitetssikringa er for dĂĽrleg, og mange bruker ufaglĂŚrte og dĂĽrlege tolkar, seier Kolstad Zehouo, som er oppteken av at ein tenkjer meir over tolken si rolle.

BXST

D]XeTaB =A ! ! '

5>AB:=8=6

:^]U[XZcPa X U^Zdb ?a^UTbb^a :YT[[ 7PdbZT] eTS D]XeTabXcTcTc X BcPeP]VTa U^abZPa _z ZeP d[XZT PZc­aPa WPa z WT]cT X Z^]ÌXZcPa d[hZZTa ^V ZPcPbca^UPa eTaSP ^eTa ½ 8 P[[T Z^]ÌXZcPa Ë]bc STc \P]VT bZYd[cT \^cXe QPZ WP]S[X]VP]T Z^]bcPcTaTa 7PdbZT] b^\ \TX]Ta eTaSP Ì^\\Pa ^eTa Pe cadb[Pa

BXST ! D]XeTaB =A ! ! '

5>AB:=8=6

Professor Kjell Hausken ved Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag har studert konfliktar pĂĽ ulike nivĂĽ. I forskinga si bruker han ein kvantitativ metode for ĂĽ finne svar pĂĽ kva ulike aktørar har ĂĽ hente i ein konflikt. Meir vanleg er det ĂĽ studere konfliktar i eit kvalitativt perspektiv, men no koplar Hausken det beste frĂĽ to tradisjonar. – Dette er ein ny mĂĽte ĂĽ studere konfliktar pĂĽ, som gir eit meir fullstendig bilete av kva som ligg bak ein konflikt, seier han. Hausken viser korleis han har brukt spelteori til ĂĽ analysere konfliktar. I eit eige skjema set han opp minst to aktørar, der minst ein av dei kan velje mellom minst to strategiar. I skjemaet set han sĂĽ opp kor stor nytta er for kvar aktør, avhengig av kva for strategi som blir vald av alle aktørane. Tala han fĂĽr opp, fortel kva strategiar aktørane vel, og kor store konfliktane er mellom aktørane. – PĂĽ denne mĂĽten kan vi berekne strategival og konfliktnivĂĽ ut frĂĽ ei matematisk tilnĂŚrming, samstundes som vi tek omsyn til at aktørane har ulik ĂĽtferd. Vi kan òg analysere om strategivala tener samfunnet sine interesser eller enkeltindividet sine, forklarer han.

ĂĽrsaker som ligg bak. Til dømes kan det hende at nokon prøver ĂĽ sabotere systemet innanfrĂĽ eller utanfrĂĽ, medan andre vil forsvare systemet. – PĂĽ ei oljeplattform skal nokon tene pengar, medan andre skal sørgje for service og vedlikehald. Mange vil leggje vekt pĂĽ sikkerheita, noko som jo er lovpĂĽlagt, og dei fleste ynskjer eit godt miljø. Ein typisk konflikt pĂĽ ei plattform kan dreie seg om kor mykje ein kan auke produksjonen utan at det gĂĽr utover sikkerheita, forklarer han. – Konflikt er like naturlig som det er uunngĂĽeleg, seier Hausken og nemner Alexander Kielland-ulykka i 1980 som eit døme. Ulykka resulterte i at ei heil plattform sokk til havsens botn. – Ofte mĂĽ det ei ulykke til før pengane kjem. Det finst mange døme pĂĽ at tunell- og brukollapsar og jordras og orkanar har valda stor skade, og at sikringa først har kome pĂĽ plass i ettertid. Og dette trass i at risikoen har blitt vurdert pĂĽ førehand, seier han. – DĂĽ orkanen Katarina herja i USA i 2005, var det kjent pĂĽ førehand at ein valdsam orkan ville bryte gjennom barrikadane rundt New Orleans.

8]cT]bY^]T[[T PZc­aPa Hausken er oppteken av bĂĽde dei menneskeskapte, dei teknologiske og dei naturlege katastrofane, men meiner at bĂĽde førebyggjande handlingar, handsaming og oppfølgjing krev ein analyse av korleis aktørar med motstridande interesser ter seg over tid. – I tradisjonell risikoanalyse har ein ikkje teke omsyn til at menneske kan velje mellom strategiar. I alle ulykker og katastrofar er det, eller kjem det, intensjonelle aktørar pĂĽ banen som har eit mĂĽl med handlingane sine, seier Hausken, og nemner Osama bin Laden som eit typisk døme pĂĽ ein intensjonell aktør under terrorĂĽtaket mot USA den 11. september 2001. – Osama bin Laden og Al-Qaida har ein intensjon pĂĽ tvers at det ein ønskjer i eit demokrati, seier Hausken, som meiner angrepet pĂĽ World Trade Center synleggjorde korleis intensjonelle aktørar kan valde stor skade. Ifølgje Hausken er terrorĂĽtak ein potensiell trussel i dei fleste av verdas land. Sjølv om terrortrusselen er liten i Noreg, meiner Hausken likevel at oljerikdomen vĂĽr og Noregs rolle som fredsmeklar kan bidra til ĂĽ provosere fram potensielle terrorĂĽtak mot landet.

D[XZT Z^]ĂŒXZcPa Eit anna døme hentar Hausken frĂĽ oljeindustrien. PĂĽ ei plattform i Nordsjøen kan katastrofar føre til konfliktar, og konfliktar kan føre til katastrofar. – PĂĽ ei plattform er det mange aktørar som har motstridande interesser. NĂĽr ulykker skjer i Nordsjøen, kan det vere mange ulike

B_aTXX]V Pe aXbXZ^ Ifølgje UiS-forskaren er det svÌrt ressurskrevjande og ofte umogleg ü sikre seg mot alle former for ulykker og katastrofar før dei skjer. I mange tilfelle kan det vere snakk om uheldige omstende som til ei viss grad ikkje var rüd ü sjü pü førehand. Eit meir kvardagsleg døme hentar han frü matvareindustrien. Nür vi gür og handlar i

?a^UTbb^a :YT[[ 7PdbZT] eTS DXB

butikken, er det ogsĂĽ mange intensjonelle aktørar som vil at vi skal kjøpe, eller ikkje kjøpe, ei vare. Vi er offer for ein konflikt vi ikkje alltid ser. – Eit eple kan sjĂĽ frykteleg freistande ut, men det er ikkje sikkert at det smaker like godt som det ser ut. Kan hende blir du sjuk av ĂĽ ete eplet, seier han. – Du mĂĽ gjere ei vurdering. Skal du kjøpe eplet, eller ikkje? Og i alle fall bør du ikkje

kjøpe altfor mange eple. Du mü spreie risikoen, slik som ein gjer pü aksjemarknaden. Om du kjøper eple frü ulike produsentar, er sjansen mindre for ü bli veldig sjuk. Samstundes kan eitt eple vere nok til at du i det heile blir sjuk, forklarer han.

5­aT ePa _aX]bX__Tc UiS-professoren har ogsĂĽ studert ein annan type konfliktlinje. Mellom anna har han sett pĂĽ om potensielle angriparar bør pĂĽverkast eller eliminerast for ĂĽ unngĂĽ at dei blir ein framtidig trussel. Han kallar det føre-var-prinsippet og dreg fram konflikten mellom Israel og Hizbollah som eit typisk døme. – Konflikten mellom Israel og Hizbollah viser korleis intensjonelle aktørar prøver ĂĽ oppnĂĽ noko til ulempe for andre. Israel valde ĂĽ angripe Hizbollah 12. juli 2006 før dei blei for store, og pĂĽ den mĂĽten eliminere dei som trussel, seier Hausken, som òg har forska pĂĽ datakriminalitet og korleis ulike intensjonelle aktørar angrip kvarandre pĂĽ nettet. – Ei utfordring med internett er ĂĽ oppnĂĽ samarbeid og informasjonsdeling mellom aktørar med motstridande eller overlappande interesser, bĂĽde for ĂĽ kjempe mot datatruslar og for ĂĽ sikre at viktig informasjon er tilgjengeleg for dei som treng han. Kjell Hausken meiner risikostyring og samfunnssikkerheit i alle høve handlar om kva for samfunn vi vil ha. – Skal vi sikre oss gjennom ĂĽ byggje betre hus som toler orkanar, eller skal vi bruke pengane pĂĽ patruljerte gater eller overvaking for ĂĽ minske faren for terrorisme? spør han, for ĂĽ vise kor stort gapet er mellom tilgang pĂĽ ressursar og overfloda av truslar i verda. – Kva vi vil beskytte oss mot, og korleis, mĂĽ vurderast heile tida. Det finst aldri eit absolutt svar pĂĽ slike spørsmĂĽl. Verdiar mĂĽ vegast opp mot kvarandre, og det gjer intensjonelle aktørar som er i konflikt. – Difor er analysar av motstridande interesser og av kva rolle dei speler i risikostyring og samfunnssikkerheit, sĂŚrdeles krevjande. NĂĽr vi tek omsyn til alle aktørane og interessene deira i ein konflikt og samstundes tek høgde for at ressursane deira varierer over tid, fĂĽr vi eit komplisert og samansett bilete, noko som er heilt i trĂĽd med korleis verda vĂĽr fungerer, konstaterer han. Saman med internasjonalt anerkjende ekspertar pĂĽ omrĂĽdet har Hausken no teke initiativ til ĂĽ starte eit internasjonalt tidsskrift med namnet Game Theory and Strategy under Risk and Uncertainty. UiS-forskaren trur fagomrĂĽda risikostyring og samfunnssikkerheit vil fĂĽ stor merksemd i tida som kjem, fordi verda i større og større grad blir forstĂĽtt som ein stad full av truslar. C4:BC) BX[YT BcP]VT[P]S 5>C>) XBc^RZ_W^c^

BXST " D]XeTaB =A ! ! '

5>AB:=8=6

BP\Ud]]bbXZZTaWTc X _aPZbXb ?a^UTbb^a >SS 4X]Pa >[bT] eTS D]XeTabXcTcTc X BcPeP]VTa WPa cPZ[Tc ZaXbTa X B^\P[XP X Tcc za =z bZP[ WP] QadZT TaUPaX]VT]T X d]STaeXb]X]VT]

I januar i fjor dro Odd Einar Olsen til Somalia. Han ble utlĂĽnt til UNOCHA (FNs kontor for koordinering av humanitĂŚre operasjoner) gjennom Flyktninghjelpen. Oppgavene gikk ut pĂĽ ĂĽ organisere og koordinere humanitĂŚre operasjoner i nordre og sentrale deler av Somalia. Han skulle ha oversikt over alle hendelser, videreføre informasjon, mobilisere hjelpeorganisasjoner og forhandle med lokale makthavere om organisering av hjelpearbeidet. – NĂĽr du skal forske og undervise i krisehĂĽndtering, er det svĂŚrt viktig ĂĽ arbeide med slike ting i praksis med jevne mellomrom. Det er ute i felten nyvinningene skjer, sier Olsen.

:[P]T]T bchaTa I Somalia har det vĂŚrt sammenhengende krig i over tretti ĂĽr. Staten forsvant i 1991, og siden har ulike klaner og krigsherrer styrt. – NĂĽr en krise inntreffer, har de ikke mulighet til ĂĽ takle den. PĂĽ et omrĂĽde pĂĽ størrelse med Rogaland og Hordaland arbeidet hjelpearbeidere samtidig med to flomkatastrofer, en drepende tørke, store gresshoppesvermer og en alvorlig vĂŚpnet konflikt, sier Olsen. Det finnes verken banksystem, felles politi, forsvar eller et felles lovverk i Somalia. Landet blir i stedet styrt av ulike klaner, og hverdagen preges av uroligheter og rivalisering. – Klanene tilbyr kollektiv sikkerhet og sosial trygghet. Dette fører til en enormt sterk tilhørighet til egen klan eller gruppe. Alle jobber sammen for ĂĽ tjene gruppen som helhet, forklarer Olsen.

<P]V[Tc b\TacTbcX[[T]ST I februar i ĂĽr ble etiopiske flyktninger som

BXST # D]XeTaB =A ! ! '

ventet i den somaliske havnebyen Bossaso for ĂĽ komme til Jemen, utsatt for et bombeangrep. 34 mennesker ble drept og nesten 100 skadet. Da det eksploderte, fantes det ikke smertestillende medisiner tilgjengelig, og det tok 16 timer før et fly fra Røde Kors kom med nødvendig utstyr og medisiner. Flere mĂĽtte amputere bein uten noen form for bedøvelse. – Det endte med at vi brøt oss inn i alle ÂŤdrug storesÂť i nĂŚrheten. Vi tok det vi kunne fĂĽ tak i, og la igjen kontaktadresser slik at eierne kunne ta kontakt senere og fĂĽ tilbake penger for varene. Men Olsen hørte aldri noe fra eierne av apotekene. – Samtidig ble det satt i gang store innsamlingsaksjoner for ofrene. Selv de aller fattigste har en helt unik evne til ĂĽ hjelpe andre. Og de krever ingenting tilbake, sier Olsen.

CT^aX X _aPZbXb Forskning er ogsĂĽ en viktig del av det ĂĽ dra ut til et slikt konfliktomrĂĽde. – Etter en sĂĽnn jobb i Somalia er det klart at man har masse data og ikke minst inntrykk som mĂĽ bearbeides. Dette kan vĂŚre en veldig vanskelig prosess fordi det er sĂĽ vanskelig ĂĽ trekke ting ut av en helhet der folk lider, sier Olsen, som innrømmer at Somalia er det verste tilfellet han har vĂŚrt borti. NĂĽ ønsker han ĂĽ gradvis bygge opp et sterkere miljø pĂĽ universitetet der hĂĽndtering av komplekse kriser, internasjonalt hjelpearbeid og menneskerettigheter blir en viktig del av studiet i samfunnssikkerhet. Han skal selv publisere stoff fra oppholdet i Somalia.

4A8CA40 BD30=

4C8>?80

B><0;80 D60=30 :4=H0

B^\P[XP “ ;P]S X Â?bc 0UaXZP “ 7Pa Tc PaTP[ b^\ Ta S^QQT[c bz bc^ac b^\ =^aVT “ 7Pa ' \X[[X^]Ta X]]QhVVTaT STaPe ! $ \X[[X^]Ta X]cTa]U[hZc]X]VTa ^V $ \X[[X^]Ta U[hZc]X]VTa X dc[P]STc “ 7Pa b[Xcc \TS Z^]cX]dTa[XVT ZaXVTa Q^aVTaZaXVTa ^V da^[XVWTcTa Q[P]c P]]Tc ZaXVT] \^c 4cX^_XP X (&&½ (&' “ BXST] (( WPa XZZT [P]STc WPcc T] TVT] bP\[T]ST aTVYTaX]V 3Tc TZbXbcTaTa WT[[Ta XZZT QP]ZeTbT] T]WTc[XV [^eeTaZ T[[Ta aTccbeTbT] X B^\P[XP “ 5= \T]Ta B^\P[XP Ta eTaST]b UPa[XVbcT [P]S z SaXeT WYT[_TPaQTXS X >Vbz STc P\TaXZP]bZT \PVPbX]Tc 5^aQTb aP]VTacT B^\P[XP b^\ eTaST]b UPa[XVbcT [P]S X ! '

– Jeg tror ikke det er mulig ü skrive gode avhandlinger om slike kompliserte tema uten ü ha opplevd dem selv. Jeg vil helt klart anbefale studentene mine ü reise ut slik som jeg har gjort, sier Olsen.

EXZcXV Y^QQ Mange hjelpearbeidere, helsepersonell og journalister forbinder Somalia med undersøkelser som har rangert landet som verdens farligste. Odd Einar Olsen tenker pĂĽ Somalia som landet der han fĂĽr ekstra energi og spretter opp om morgenen. – Det er enormt mange gode og fascinerende mennesker der som ofrer bĂĽde liv og

helse for ĂĽ hjelpe andre, samtidig som folk er dritt lei av alle konfliktene og ønsker fred og sikkerhet. Han syns ikke det er vanskelig ĂĽ forsvare hvorfor han dro. – Én tredjedel av hensikten er jo ĂĽ bruke dette til undervisning ved UiS. Men først og fremst handler det om at jeg har lyst til ĂĽ gjøre det og fordi det ĂĽ dra ut er en vesentlig del av det livet jeg vil leve. Jeg tror faktisk ogsĂĽ at det er en viktig jobb. Det er viktig ĂĽ huske pĂĽ at du kan gjøre mer enn du tror. C4:BC) ;XbT <PaXc :P[bcPS 5>C>) ?aXePc

>SS 4X]Pa >[bT] “ ?a^UTbb^a eTS DXB \TS b_TbXP[UT[cT]T bP\Ud]]b bXZZTaWTc QTaTSbZP_bPaQTXS ^V ZaXbTWz]ScTaX]V “ 7Pa aTXbc X d[XZT [P]S U^a z PaQTXST \TS dceXZ[X]Vb _a^bYTZcTa ^V ]­SWYT[_bPaQTXS “ 3a^ cX[ B^\P[XP X YP]dPa ! & U^a z PaQTXST U^a D=>270 Z^\ cX[QPZT X \Pab ! '

B]X[[T [z]TWPXTa CaT DXB bcdST]cTa WPa bcPacTc TVT] QTSaXUc b^\ VXa \XZa^[z] cX[ d]VT \T]]TbZTa X 0UaXZP <T] bcdST]cT]T Ta XZZT b^\ [z]TWPXTa ĂŒTbc M-help drives av tre nĂĽvĂŚrende studenter, men er ingen studentbedrift. Allerede da den ble etablert, var mĂĽlet med bedriften ĂĽ drive den etter at studiene var unnagjort. – Vi starta en annen studentbedrift først, som en del av studiet. Vi bestemte oss samtidig for at studentbedriften skulle gĂĽ sĂĽ bra at overskuddet kunne gĂĽ til et u-landsprosjekt, sier Nils-Henrik Stokke, bachelorstudent pĂĽ økonomi og ledelse. Sammen med studiekameratene Olav Mellemstrand Larsen og Kristian Larsson Nicchols driver han mikrolĂĽnsbedriften. U-landsprosjektet ble altsĂĽ til bedriften M-help. Egentlig hadde studentene tenkt ĂĽ investere i bygging av skoler, men fant ut at det var krevende og relativt kortvarige prosjekt ĂĽ gĂĽ løs pĂĽ. – Vi ville drive langsiktig, og vi ønsket ĂĽ kunne investere igjen og igjen. BĂĽde Olav Mellemstrand Larsen og jeg har vĂŚrt i Afrika tidligere, sĂĽ det var naturlig ĂĽ tenke at det var der vi skulle forsøke ĂĽ hjelpe, sier Stokke.

mĂĽl om ĂĽ bli rike pĂĽ dette, sier Stokke. I utgangspunktet skulle M-help gi lĂĽn til unge mennesker i etablererfasen i livet, men etter hvert fant UiS-studentene ut at det var vel sĂĽ lurt ĂĽ satse pĂĽ foreldre med mange barn. – Selv om vi gjerne vil hjelpe ungdom, er vi ĂĽpne for ĂĽ støtte voksne ogsĂĽ. Det viktigste for oss er at vi gir mikrolĂĽn til mennesker som bidrar til lokalsamfunnet og sørger for ĂĽ bevare miljøet, forteller studentene.

7YTacTV^ST SĂĽ langt har M-help knyttet til seg fem lĂĽnetakere. Alle lĂĽnene blir betalt etter en nedbetalingsplan. – De ligger i rute alle sammen, det er vi veldig fornøyde med. Og vi fĂĽr oppdateringer om hvordan det gĂĽr. Feltpartnerne videresender bilder og brev, sier studentene. NĂĽ hĂĽper gutta bak M-help at bedriften kan fĂĽ gode støttespillere i det lokale nĂŚringslivet i Rogaland. – Vi trenger de bidragene vi kan fĂĽ, og alle som vil, kan bidra, sier M-hjelperne.

BP\PaQTXSb_Pac]TaT M-help samarbeider med feltpartnere og velger den feltpartneren som gir lavest rente. Enkelte lünehaier i Afrika kan ta opp til 80 prosent rente, mens M-help gir en rente pü rundt ti prosent. Poenget med bedriften er ü hjelpe andre, ikke ü tjene penger. De tre studentene har faktisk alltid hatt lyst til ü starte en bedrift som M-help. – Sü langt er bedriften kun finansiert med vüre egne penger. M-help skal vÌre et alternativ til utspekulerte lünehaier som tar seg godt betalt. Vi vil bare gü i null og har ingen

< WYT[_Ta]T >[Pe <T[[T\bcaP]S ;PabT] :aXbcXP] ;Pabb^] =XRRW^[b ^V =X[b 7T]aXZ Bc^ZZT

“ “ “ “

< WT[_) 4] QTSaXUc b^\ VXa \XZa^[z] cX[ UPccXVT X U[TaT PUaXZP]bZT [P]S <XZa^[z] Ta b\z [z] \TS Z^ac ]TSQTcP[X]VbcXS AT]cP ZP] Z^\\T ^__ X ' _a^bT]c \T] < WT[_ ^V P]SaT WYT[_T^aVP]XbPbY^]Ta cX[Qha aT]cT ]TS X cX _a^bT]c 5T[c_Pac]TaT) < WT[_ bP\PaQTXSTa \TS UT[c_Pac]TaT b^\ Ta P]SaT ^V bc­aaT ^aVP]XbPbY^]Ta b^\ ^Vbz ZP] cX[Qh \XZa^[z] 5^a\z[) o VX _aXePc_Tab^]Ta X eP]bZT[XVbcX[cT [P]S T] \d[XVWTc cX[ z bPcbT _z TVT] ]aX]Vb eXaZb^\WTc >aVP]XbPbY^]) < WT[_ Ta T] ]hbcPacP QTSaXUc b^\ SaXeTb Pe DXB bcdST]cT]T =X[b 7T]aXZ Bc^ZZT >[Pe <T[[T\bcaP]S ;PabT] ^V :aXbcXP] ;Pabb^] =XRRW^[b Bz [P]Vc WPa < WT[_ UT\ PZcXeT [z] ;Tb ^V bT QX[STa Pe [z]cPZTa]T _z WYT\\TbXST] fff \ WT[_ ^aV

BXST $ D]XeTaB =A ! ! '

5>AB:=8=6

BZd[TZePaSPV cX[ W^edSQah BcaTbb ST_aTbY^] ^V _bhZ^b^\PcXbZT _[PVTa VYTa Pc \P]VT T[TePa X d]VS^\bbZd[T] ^V eXSPaTVzP]ST bZd[T WPa TX] c­UU bZd[TZePaSPV ½ 3Tc caT]Vbc \TXa U^Zdb _z T\^bY^]T[[T _a^Q[T\ X bZd[T] bTXTa _a^UTbb^aP]T 4SeX] 1ad ^V CTaYT <daQTaV eTS D]XeTabXcTcTc X BcPeP]VTa

Dei to har forska pĂĽ elevars mentale helse og opplevingar i skulekvardagen gjennom fleire studie. Edvin Bru ved Senter for ĂĽtferdsforsking og Terje Murberg ved Institutt for helsefag, er ikkje i tvil om at norsk skuleungdom har meir enn skulearbeid ĂĽ streve med. Mange elevar i norsk skule slit med depresjon og psykosomatiske symptom. – Kvar femte elev fortel om moderate eller alvorlege muskelplager og hovudpine, medan nesten like mange har hatt moderate eller alvorlege magesmerter i løpet av siste mĂĽnad, seier Edvin Bru, som meiner psykosomatiske plager er meir utbreitt blant ungdom enn det mange trur. Stadig fleire elevar slit med fysisk smerte i form av hovudpine, vondt i magen, rygg- og nakkesmerter eller spente musklar. Opp mot tjue prosent av ungdommane rapporterer depressive symptom. Jenter rapporterer oftare psykosomatiske symptom enn gutar.

Cd]VT cP]ZPa Dei to forskarane trur mentale helseproblem reduserer elevane sitt lĂŚringsutbytte. Dei meiner det er fare for at elevar droppar ut av skulen som ei følgje av slike problem og ønskjer eit auka fokus pĂĽ tematikken. – Emosjonelle problem i ungdomsalderen aukar risikoen for mistilpassing. Risikoen aukar ogsĂĽ for bruk av alkohol og narkotika, seier Murberg.

BXST % D]XeTaB =A ! ! '

Negative hendingar og livserfaringar kan vere ein ĂĽrsak til at elevar fĂĽr depressive tankar. Alvorleg sjukdom eller skade blant nĂŚre slektningar eller vener, er døme pĂĽ hendingar som elevane opplevde som sĂŚrleg tunge. – 31 prosent av ungdommane rapporterte at dei hadde opplevd minst ei negativ hending i løpet av det siste ĂĽret. Slike hendingar blei knytt til emosjonelle problem blant bĂĽde jenter og gutar, seier Murberg.

<hZYT bcaTbb Ifølgje dei to forskarane byr skulekvardagen bĂĽde pĂĽ sosiale og faglege utfordringar. Elevar kan bli vikla inn i konfliktar, bli utestengde eller mobba. Motiverte elevar kan oppleve eit betydelig arbeids- og prestasjonspress. – Blant gutar var det sĂŚrleg dei som opplevde vanskelege relasjonar til medelevar som hadde psykosomatiske symptom. Jenter opplevde meir stress knytt til bekymringar for skuleprestasjonar og forhold i heimen, medan gutar opplevde meir stress knytt til konfliktar med foreldre eller lĂŚrarar. Grada av kor tilfredse elevane var med skulen sank med alderen, samstundes som opplevinga av stress og mentale helseproblem auka, seier Bru.

slikt press, kan det gi mentale helseplager, seier Bru og held fram: – For elevar som slit med stress i skulen, kan det vere til stor hjelp ĂĽ ikkje skape unødig konkurranse. Eit større fokus pĂĽ betring av eigne prestasjonar er eit betre alternativ. Stress kan dempast gjennom ĂĽ gi elevane ei kjensle av at dei har kontroll over lĂŚringssituasjonen.

;ÂŹaPaT] eXZcXV Ein god relasjon til lĂŚraren kan vere avgjerande for at elevar skal kunne takle vanskelege situasjonar. BĂĽde nĂĽr det gjeld ĂĽ takle stress og i forhold til alt som skjer utanfor skulen. Forskinga til Murberg og Bru viser at for elevar som opplevde slike negative hendingar, var sjansen mindre for at dei fekk mentale helseproblem om støtta frĂĽ lĂŚrar var god. – LĂŚraren kan vere den viktige andre, som eleven treng om han opplever at det sosiale nettverket sviktar, seier Murberg, som meiner det trengst eit auka fokus pĂĽ kvar grensa gĂĽr mellom kva som bør vere lĂŚrarens og den psykiske helsetenesta sine oppgĂĽver.

:YT]b[T Pe Z^]ca^[[ – Noko stress kan vere bra. Det aukar prestasjonsevna. Men om du ikkje taklar eit

C4:BC) BX[YT BcP]VT[P]S

5>AB:=8=6

5^QX \^c z ^_]T \d]]T] =^ZaT QPa] ^V d]VT eT[ z eTaT cPdbT bY­[e ^\ STX ZP] b]PZZT <P]VT ^__[TeTa STX b^\ TZbcaT\c bcP baT ^V \XbcT]ZbP\T 7­VbZd[T[TZc^a X _TSPV^VXZZ 7TXSX >\SP[ eTS D]XeTabXcTcTc X BcPeP]VTa \TX]Ta QPa] \TS bT[TZcXe \dcXb\T WPa U^QX \^c z b]PZZT

:eP Ta bT[TZcXe \dcXb\T. “ BT[TZcXe \dcXb\T Ta ]za TXc QPa] ZP] b]PZZT \T] Ta cPdbc ^eTaU^a QTbcT\cT _Tab^]Pa T[[Ta X QTbcT\cT bXcdPbY^]Pa “ BT[TZcXe \dcXb\T Q[Xa b^\ ^UcPbc ^__SPVP ]za QPa]Tc QhaYPa _z bZd[T] T[[Ta X QPa]TWPVT] “ =TbcT] c^ _a^bT]c Pe P[[T bZd[T QPa] Q[Xa aP\\P Pe [XSX]VP

Selektiv mutisme er ein diagnose som blir brukt pĂĽ barn som er tause i visse situasjonar sjølv om dei kan snakke. NĂĽr dei vel ĂĽ snakke, er det berre med dei nĂŚraste, som mor, far, søsken eller bestevener. – Desse barna fryktar det ĂĽ snakke like mykje som andre fryktar edderkoppar. Det er blitt ein fobi for dei som dei ikkje blir kvitt pĂĽ eiga hand. Dei er langt forbi det ĂĽ vere sjenerte, seier Omdal.

– Ă… vere selektiv mutist blir fort ein del av identiteten. Jo lenger det har vart, jo verre er det ĂĽ gjere noko med det, seier ho og held fram: – For personar med selektiv mutisme er det ĂĽ vere taus ein mĂĽte ĂĽ ta kontroll pĂĽ, fordi ingen kan tvinge dei til ĂĽ snakke. Det skumle er nĂĽr miljøet rundt dei sluttar ĂĽ forvente at dei snakkar.

:eXbZaX]V ^V [hSQP]S 0]VbcUh[cT ^__[TeX]VPa I doktorgradsprosjektet sitt har Omdal henta data i møte med fem barn og familiane deira. Ho har ogsĂĽ intervjua seks vaksne om opplevingane deira av ĂĽ vere tause i barndommen. – Felles for dei vaksne er at dei som barn ikkje fekk den hjelpa eller forstĂĽinga dei trong frĂĽ dei vaksne rundt seg. Dei trekte seg etter kvart unna og fekk ei rolle som taus som dei heldt seg fast i, og dei var ofte einsame, seier Omdal. – Mange fortel ogsĂĽ at det er situasjonar som har vore belastande for dei, som har utløyst den selektive mutismen. Nokre har vore utsette for vald eller andre overgrep, andre voks opp i krigstid der dei vaksne hadde nok med si eiga angst, eller dei blei tidleg plasserte pĂĽ internatskule langt frĂĽ foreldra, eller dei blei mobba pĂĽ skulen. Ifølgje Omdal er det snakk om ein fastlĂĽst kommunikasjon som dei ikkje kjem ut av.

For barn med selektiv mutisme kan det vere bra ĂĽ byte miljø, slik at dei fĂĽr byrje med blanke ark i eit nytt miljø der ingen ventar seg at dei skal vere tause. – Vi mĂĽ ikkje late barn fĂĽ bli selektive mutistar. Vi mĂĽ ikkje overbeskytte dei, men forvente at dei kommuniserer og deltek. Men for ĂĽ kunne gjere det, mĂĽ barna vere trygge, seier Omdal, som har tru pĂĽ at det ĂĽ nĂĽ smĂĽ mĂĽl steg for steg, kan gi desse barna ei kjensle av meistring som kan gi dei sjølvtillit. – Ein mĂĽ unngĂĽ at barna blir overavhengige av einskilde vaksne heime, i barnehagen eller pĂĽ skulen. – Til dømes kan dei fĂĽ byrje med ĂĽ skrive ting pĂĽ lappar eller pĂĽ datamaskin før dei etter kvart gĂĽr over til ĂĽ kviskre eller snakke i eit bestemt rom. For nokre kan det òg vere ein god idĂŠ ĂĽ spele inn stemma si og late dei andre barna i barnehagen eller pĂĽ skulen fĂĽ høyre opptaket. Gjennom ei slik gradvis meistring

:YT[ST) U^aTX]X]VP <dcXb\T ]^

kan det hende barnet byrjar ĂĽ snakke direkte med andre barn eller vaksne dei tidlegare ikkje har tort ĂĽ snakke med.

CPdbT _z bZd[T] Talet pĂĽ kor mange som har selektiv mutisme i Noreg, er usikkert, men ein reiknar med at opp mot to prosent av alle skulebarn har diagnosen. Lite kunnskap om fenomenet gjer at mørketala kan vere store. Mange barn fĂĽr òg feil diagnose fordi dei gjerne har andre lidingar i tillegg, til dømes sprĂĽkvanskar. Ifølgje Omdal har nokre barn med selektiv mutisme aldri sagt eit ord pĂĽ skulen. Omkring 90 prosent av barn i denne gruppa er tause nettopp pĂĽ skulen eller i lag med framande. – Det trengst meir kunnskap om selektiv mutisme slik at desse barna blir forstĂĽtt pĂĽ skulen og barnehagen. Det er viktig ĂĽ late barna nĂŚrme seg andre i sitt eige tempo, seier Omdal. – Samstundes mĂĽ dei bli møtte med klare forventningar om tale og deltaking. Dei mĂĽ møte same grenser som andre barn. Leik og humor verker angstdempande pĂĽ barna. Eit tett samarbeid mellom skule, barnehage og foreldre mĂĽ òg til for ĂĽ hjelpe desse barna.

C4:BC) BX[YT BcP]VT[P]S 5>C>) 4[XbPQTcW C­]]TbbT]

BXST & D]XeTaB =A ! ! '

5>AB:=8=6

0]PaZXbcT]T X <d\\XSP[T] 0]PaZXb\T Ta UaXWTc UaP P[[ U^a\ U^a Pdc^aXcTc :P]bZYT XZZT bz aPac Pc STc SP Ă‹]]Tb P]PaZXbcXbZT cP]ZTa X QPa]T[XccTaPcdaT]. ½ 1Pa] caT]VTa aTV[Ta \T] ST UahSTa bTV ^eTa Pc aTV[T]T bTccTb _z W^STc >V ST [XZTa Pc STc cX[ b[dcc Ta ^aST] X ZP^bTc XVYT] bXTa D[U BRWˆ]T eTS D]XeTabXcTcTc X BcPeP]VTa

frivillig samarbeid mellom individer og grupper. For mange kan det høres bĂĽde skummelt og vakkert ut, og kanskje er det derfor anarkismen aldri har lyktes politisk, men funnest som en kulturell kraft i filosofi, kunst og litteratur. – Omfanget av barnebøker som virkelig holder fram en alternativ anarkistisk samfunnsorden, er ikke nødvendigvis sĂĽ stort, men de finnes, sier SchĂśne og trekker blant annet fram Tove Janssons bøker om Mummidalen og en tysk bildebokklassiker av Tomi Ungerer.

4ZbcaT\ X]SXeXSdP[Xb\T – Individets frihet er en viktig byggekloss i anarkismen som samfunnsform. I Mummidalen finner vi flere figurer som er ekstremt individualistiske, sier SchĂśne. Han trekker fram Snusmumrikken, Lille My og Mymlen. – Alle tre figurene lovpriser sin egen individualisme og lengter etter ensomheten. Ja, alle figurene i Mummidalen lever i prinsippet som de vil. Selv i mummifamilien forsøker medlemmene ĂĽ gi hverandre mest mulig frihet. Ingen figurer har makt over andre, sier SchĂśne. Ifølge forskeren er Snusmumrikken kroneksempelet pĂĽ en figur som har antiautoritĂŚre trekk. I boka Farlig midtsommer beskrives en episode hvor Snusmumrikken sterkt misliker parkvakten og river ned skiltene i parken som forbyr ham ĂĽ gjøre alt det han har lyst til. – Snusmumrikken opererer helt autonomt og følger ingen regler bortsett fra sine egne, sier SchĂśne, som tidligere har skrevet en magisteravhandling om Tove Janssons fantastiske univers.

8ST^[^VXbZ QPa]T[XccTaPcda

Ulf SchĂśne er ikke ekspert pĂĽ barn, men pĂĽ litteratur som er skrevet for barn. Universitetslektoren har forsket pĂĽ tysk og skandinavisk barnelitteratur, og de siste to ĂĽrene pĂĽ hvordan

BXST ' D]XeTaB =A ! ! '

anarkistiske tanker framtrer i barnebøker. Slür vi opp i Bokmülsordboka, für vi vite at anarkisme er en politisk bevegelse som vil erstatte staten og alle styrende organer med

SchĂśne mener det finnes en slags virkelighetsflukt i Mummi-bøkene, der alle ønsker ĂĽ leve som de vil, og unngĂĽ det de mistrives med. – Tove Janssons fortellinger propaganderer for en samfunnsorden som er annerledes enn de variantene som eksisterer i virkeligheten, sier SchĂśne. Han mener figurene i Mummi-bøkene har en følelse av utilfredshet med tingenes tilstand og en lengsel etter det som ikke er.

5>AB:=8=6

_T[T]

—6h[ST]SP[ =^abZ 5 ^a[PV

—2P_ 3P\\

– Dette er jo veldig politisk! Barnelitteraturen har alltid blitt brukt til ĂĽ sosialisere barn. Tove Janssons bøker unndrar seg denne rollen og kritiserer sĂĽgar sosialiseringen i seg selv, sier SchĂśne.

0]PaZXbcXbZT a­eTaT Det siste ĂĽret har SchĂśne jobbet med fortellinger der røvere med anarkistisk livsstil blir resosialisert og ført tilbake til samfunnsordenen. Folk og røvere i Kardemomme by er en av studiene, skjønt her finner ikke forskeren at boka speiler anarkistiske tanker. – Fortellingen ender med at røverne legger fra seg sine opprørske sider og blir gode og medgjørlige samfunnsborgere i Kardemomme by, sier SchĂśne. Anarkistiske trekk har derimot en annen røver-bok, som er blitt en klassiker i Norge. Bildeboken De tre røverne av Tomi Ungerer kom ut i Tyskland og USA i 1961, og pĂĽ norsk i 1973. De tre røverne her har svarte hatter og kapper. Om natten ligger de pĂĽ lur langs veien for ĂĽ røve dem som kommer forbi. En natt røver de ei jente med seg. Hun snur opp ned pĂĽ livet til røverne og overtaler dem til ĂĽ kjøpe et slott for all rikdommen de har røvet. I slottet fĂĽr alle foreldreløse barn bo. – Denne barneboka slutter med at alle de foreldreløse barna lever sammen i et perfekt samfunn. De er alle kledd i smĂĽ røde hatter og kapper. Gjemt i bildeboka finner vi et anarkistisk budskap. Anarkismens farge er sort, slik som røvernes hatter er sorte, mens de røde hattene bĂŚrer sosialismens farge. Med andre ord: Med anarkistiske midler omfordeles rikdommen for ĂĽ skape et sosialistisk samfunn.

½ 6X TZb_TaX\T]cT[[ [XccTaPcda cX[ QPa]P ½ 1Pa] [TbTa P[SaX T] cTZbc _^[XcXbZ 3T [TcTa WT[[Ta XZZT X Q­ZT]T TccTa \­]bcTa U^a We^aSP] ST bZP[ ^__U­aT bTV Trude Hoel ved Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger kan vise til flere eksempler pĂĽ at eksperimentelle barnebøker blir møtt med skepsis fordi voksne frykter at barna skal speile seg i det de møter i teksten. – Da Pippi Langstrømpe kom ut i 1945, ble ansvarsbevisste foreldre redde for at barna skulle bli pĂĽvirket av Pippis manglende oppdragelse, sier Hoel.

1Pa] WPa [XccTaÂŹa b\PZ

enten det er snakk om brudd i form eller innhold. Hoel pĂĽpeker at barn leser disse eksperimentelle bøkene forskjellig fra oss voksne. – Ei bok som voksne kan oppfatte som lite passende, kan barna ha stor interesse og glede av. Den eksperimentelle barnelitteraturen henvender seg til barnet ut ifra en forestilling om at barnet er klokt og reflektert og har et litterĂŚrt og sprĂĽklig potensial, sier Hoel. Hun viser til at det tidligere i barnelitteraturhistorien har vĂŚrt en tendens til ĂĽ skjerme barna mot alvorlige tema. Tendensen til idyllisering i barnebøkene i etterkrigstiden ble avløst pĂĽ 70-tallet, trolig som en følge av økende politisk radikalisering og sosialkritisk bevissthet blant yngre forfattere. Anne-Cath. Vestlys bok Aurora i blokk Z fra 1966 er et eksempel pĂĽ det. – Men sĂĽ ble realistisk litteratur kritisert som litteratur som kunne ta livsmotet fra barna. Den mest ytterliggĂĽende sosialrealismen vek dermed plassen for mer fabulering og fantasi, forteller Hoel. NĂĽ ser vi igjen en tendens til at barnelitteraturen tematiserer problemer. – Barna trenger et variert tilbud av barnelitteratur. Hvis vi gir barna bĂĽde tradisjonelle og eksperimentelle barnebøker, sĂĽ vil de utvikle sin egen litterĂŚre smak. Vi mĂĽ ha tillit til barns evne til ĂĽ velge vekk litteratur selv, sier Hoel.

Eksperimentell barnelitteratur er litteratur som bryter med allmenne forestillinger om hva og hvordan barnelitteratur skal vĂŚre,

C4:BC) :PaT] 0]]T >ZbcPS

B_azZ[XV QTeXbbcT QPa] ?X__X XZZT P]PaZXbc SchĂśne forteller at anarkistiske tanker ogsĂĽ fant veien til barnelitteraturen før det ble vanlig med revolusjonĂŚre og alternative tema pĂĽ syttitallet. Ofte da som en skjult allusjon, men det finnes ogsĂĽ mer tydelige eksempler. Universitetslektoren trekker blant annet fram Sverdet i steinen, T.H. Whites bearbeidelse av Kong Artur-stoffet fra 1938, som en ungdomsbok som ĂĽpent viser sympati for anarkismen. Noen vil umiddelbart tenke pĂĽ Pippi som den fødte anarkist, men SchĂśne mener imidlertid at barneboka Pippi Langstrømpe ikke er anarkistisk i sitt idĂŠgrunnlag. – Motmodellen til Pippis verden er Tommy og Annikas verden. Denne verdenen blir ikke gjenstand for tvil. Pippis handlinger viser de voksnes utilstrekkelighet, og hun er en ivrig forkjemper for barnas rettigheter, men samfunnsordenen blir ikke dratt i tvil. ÂŤSvenska folkhemmetÂť blir ikke angrepet, sier SchĂśne. C4:BC) :PaT] 0]]T >ZbcPS 8;;DBCA0B9>=) —C^eT 9P]bb^] ($# 5Pa[XV \XSb^\\Pa

Hoel kan bekrefte at barna gleder seg stort over normbrudd i barnebøkene. Hun mener derimot ikke at dette kan føre til dĂĽrlig oppførsel blant barna. – Barna oppfatter ikke tekster nødvendigvis som normative. De gleder seg over Pippis normbrudd, nettopp fordi de kjenner normen. Barna vet at de ikke skal henge i lysekronen, og derfor kan de høre om Pippis luftige svev med skrekkblandet fryd, sier Hoel og henter fram et nyere eksempel der Torgrim Eggen i Klassekampen 8. desember 2007 reagerer pĂĽ forfatter Hans Sandnes’ lek med sj/kj-lyden i boka Slangen i graset fra 2007. – Slangen sier sjempefin og sjempesjekk. Torgrim Eggen er redd for at barna hans skal bli smittet av sj-lyden. Boka om sj/kj-lyden kan snarere styrke barnas sprĂĽklige bevissthet enn ĂĽ ødelegge sprĂĽket deres, sier Hoel.

BXST ( D]XeTaB =A ! ! '

5>AB:=8=6

B_azZSTcTZcXeP]T 4ccTa \P]VT zab STcTZcXePaQTXS WPa DXB Ă‹[^[^VPa bP\[P bP\P] TX d]XZ cTZbcbP\[X]V _z ]TccTc =^ bZP[ STX X VP]V \TS ST] \Tbc ^\UPccP]ST P]P[hbT] Pe \T[[^\T]VT[bZ ½ TeTa

Bokstav for bokstav, ord for ord les forskaren snirklane som er skrivne med fjørpenn for seks–sju hundre ĂĽr sidan. Med konsentrert blikk og tanke og med varsame rørsler vender filologen det handskrivne skinnpergamentet med den eine handa og noterer med blyant med den andre. Førsteamanuensis Merja Stenroos og postdoktor Martti Mäkinen ved Universitetet i Stavanger har i løpet av dei siste ĂĽra reist rundt i Storbritannia og lese originale handskrivne skinnpergament frĂĽ perioden 1300–1500. Dei har blant anna sete pĂĽ det ĂŚrverdige Bodleian Library i Oxford. – Det er heilt vedunderleg ĂĽ bla i skinnpergamenta. NĂĽr ein fĂĽr sjĂĽ den originale handskrifta skriven i seinmellomalderen, dĂĽ veit ein

BXST ! D]XeTaB =A ! ! '

kvifor ein jobbar med dette, seier filologane. For ĂĽ fĂĽ lov til ĂĽ kome inn i biblioteket mĂĽ dei leggje frĂĽ seg kulepenn og kanskje ogsĂĽ den berbare datamaskina. I ein gjennomsiktig pose kan dei leggje eit forstørringsglas, ein blyant og ein blyantkvessar – nyttige arbeidsreiskapar for dei som granskar engelske tekstar frĂĽ mellomalderen.

D]XZ cTZbcbP\[X]V Stenroos og Mäkinen lanserte tidlegare i vür ei unik samling med transkriberte tekstar frü

seinmellomalderen pü nettsidene til UiS. Prosjektet heiter MEG, som stür for Middle English Grammar, og fekk 6,1 millionar kroner frü Noregs forskingsrüd i 2006. Dei eitt tusen originaltekstane som MEG-prosjektet har sett seg føre ü transkribere og samle, byggjer pü eit tidlegare arbeid med eit sprükatlas for seinmellomengelsk, Linguistic Atlas of Late Mediaeval English, gjort ved universiteta i Edinburgh og Glasgow. Samlinga inneheld juridiske, religiøse, medisinske og astrologiske tekstar, men òg kokebøker og skjønnlitterÌre tekstar som romansar og drama. Dei fleste tekstane har aldri vore overførte direkte frü handskrift til digitale tekstar. Nür det er snakk om lange tekstar, for

5>AB:=8=6

B_azZSTcTZcXeP]T _z D[[P]SWPdV SaXe TXc T]^a\c STcTZcXePaQTXS ]za STX chSTa VP\[T WP]SbZaXUcTa BcPeP]VTa cTP\Tc QTbcza Pe _^bcS^Zc^abcX_T]SXPc <PaccX <xZX]T] U^abZPaPbbXbcT]c ^V \PbcTabcdST]c =TST[X]P =PhST]^eP _a^bYTZc[TXPa <TaYP BcT]a^^b bcX_T]SXPcP]T EXQTZT 9T]bT] 1aPc[P]S ^V 7X[STVd]] Bc­[T bP\c \PbcTabcdST]cP]T :YTcX[ E CWT]Vb ^V <PaX < ;P]Sb]Tb bXbc]T\ST Ta XZZYT \TS _z QX[TcT

eksempel diktverk sĂĽ lange som ein moderne roman, transkriberer forskarane utdrag pĂĽ tre tusen ord. Tydinga og overføringa til digitale tekstar vart pĂĽbyrja for ti ĂĽr sidan. Stavanger-teamet bestĂĽr av tre masterstudentar og dei to stipendiatane Vibeke Jensen Bratland og Hildegunn Støle, i tillegg til Stenroos og Mäkinen. Og i Storbritannia sit professor Jeremy J. Smith ved universitetet i Glasgow og postdoktor Simon Horobin ved universitetet i Oxford. – Det er like naturleg for oss i Stavanger ĂĽ forske pĂĽ mellomengelsk som det er for engelske forskarar. Ingen av oss har dette sprĂĽket som morsmĂĽl i noko fall, seier Merja Stenroos, som er leiaren for prosjektet.

8ZZYT ]^ZP bZaXUc]^a\ Pü 1300-talet var det engelske hoffet fransktalande, og den katolske kyrkja brukte latin. Det engelske skriftsprüket var sü ü seie ikkje i bruk. Men utover i seinmellomalderen vart det meir og meir vanleg ü skrive pü det sprüket ein tala. I Noreg er vi kjende med at tekstane i mellomalderen vart produserte i dei store sentra, fyrst og fremst Trondheim og Bergen. I England var det annleis. Der dukka det opp skriveverkstader over heile landet, og kvar verkstad fekk sin sprükvariant i samsvar med den lokale dialekten. – Det er svÌrt interessant for oss ü studere dialektvariasjonane, sidan dei fortel oss noko om endringane i sprüket. Vi kan ut frü dei mange dialektorda danne oss nokre teoriar om korleis sprüket fann vegen til det som etter kvart vart standarden, fortel Stenroos. Det hender ikkje sjeldan at Stavangerfilologane spring bort til nabokontoret for ü vise fram ei ny rabiat formulering. – Alle skreiv forskjellig engelsk, men nokon av skrivarane frü den tida var verre enn andre nür det gjaldt ü formulere seg. Galningane finn vi helst i Norfolk, fortel Stenroos, som har eit kart over Storbritannia der alle tekstane blir plotta inn.

– Det unike med The Middle English Grammar Corpus (MEG-C) er at det er den einaste samlinga der tekstane er transkriberte direkte frĂĽ handskrift. Tidlegare tekstsamlingar er for det meste basert pĂĽ trykte utgĂĽver som er redigerte, og der sprĂĽket er normalisert, fortel Stenroos. Førsteamanuensen har dei siste ĂĽra lĂŚrt opp fem andre i kunsten ĂĽ tolke og transkribere mellomengelsk. – Mange synest det er heilt hĂĽplaust i starten ĂĽ tyde dei forskjellige handskriftene, men det heile er ei treningssak. Du lĂŚrer fyrst nokre grunnprinsipp og ei rekkje forkortingar som var vanlege pĂĽ den tida. Ein startar sjølvsagt med lette tekstar fyrst, og nĂĽr ein blir kjend med frasane og forskjellige typar handskrift, dĂĽ kan ein ta til med ĂĽ tyda vanskelegare tekstar, fortel Stenroos.

teknologien, jo meir fascinert blir ein, seier Mäkinen.

B_T]]P]ST b_azZUd]] Med hovud og tanke langt inne i grammatikken gjer mellomaldersprĂĽkforskarane stadig funn som ingen har gjort før dei. Dei store funna blir gjerne til vitskaplege artiklar. Stenroos har blant anna skrive ein artikkel om ein engelsk dialekt som i mange hundre ĂĽr mangla ord for ÂŤhanÂť og ÂŤhoÂť. Og ein av masterstudentane fann ordet barter, ÂŤbytehandelÂť, i ein tekst som var skriven hundre ĂĽr tidlegare enn det Oxford English Dictionary hadde registrert. – NĂĽr vi gjer slike funn, tek vi kontakt med Oxford English Dictionary og gjer dei merksame pĂĽ feilen. Det som kanskje verkar som pirk for andre, er spennande sprĂĽkfunn for oss, pĂĽpeiker Stenroos.

=XSZYÂŹac STcTZcXePaQTXS For filologane er det viktig ĂĽ lese originalen. Det kan til dømes vere avgjerande for tydinga om noko er ein flekk, eller om det er eit insektbit pĂĽ skinnpergamentet. – Det er eit enormt detektivarbeid dette, seier Stenroos. Transkriberingsmeisteren fortel om mange fallgruver som ventar ein forskar i mellomengelsk. – Det er fort gjort ĂĽ hoppa over ei linje, og det er ikkje alltid opplagt kvar ei setning tar til, og kvar ho sluttar. Sjølv om tekstane følgjer etter kvarandre i ei innbunden bok, sĂĽ er det ikkje sikkert tekstane høyrer i hop. Og det hender ofte at ein og same tekst er skriven av fleire forskjellige skrivarar, seier filologen. I tillegg til at filologane utforskar sjølve sprĂĽket, handlar detektivarbeidet mykje om ĂĽ finne historiske detaljar rundt tekstane dei les. Datering og lokalisering av tekstane og identifisering av skrivarane er eit viktig arbeid. – Det er ei fantastisk kjensle ĂĽ vite at det er skrive for seks–sju hundre ĂĽr sidan av eit levande menneske. Og jo meir ein kjenner til kulturen som var rundt denne skrive-

5az UY­a_T]] cX[ b­ZT\^c^a Det forskarane klør i fingrane etter no, er ĂĽ byrje ĂĽ bruke søkemotoren i databasen. Takka vere datateknologien kan Stavangerfilologane studere mellomengelsk i bĂĽde større breidd og større djupn enn det forskarar har kunna før. – NĂĽr databasen er fyld opp med alle dei tusen tekstane, vil han fungere som ei slags ordbok. Det blir eit heilt nytt og viktig instrument for ĂĽ finne mønster i mellomaldersprĂĽket. Vi kan slĂĽ opp eit ord og fĂĽ fram ein rekke variantar av det same ordet. Og vi kan til dømes finne ut kvifor ĂŠin stavemĂĽte er vald framfor ein annan i visse omrĂĽde av landet, og slik lĂŚre meir om sprĂĽket si utvikling nĂĽr det gjeld oppbygnad og grammatikk. Databasen gjev oss ein fantastisk moglegheit til ĂĽ gjere den fyrste omfattande skildringa av det engelske mellomaldersprĂĽket, fortel Mäkinen.

C4:BC) :PaT] 0]]T >ZbcPS 5>C>) 4[XbPQTcW C­]]TbbT]

BXST ! D]XeTaB =A ! ! '

5>AB:=8=6

=za e^Zb]T XZZT ZP] [TbT BcPSXV U[TaT Y^QQTa ZaTeTa [TbTZ^\_TcP]bT 8U­[VT >423 Ta Y^QQTa \TS ZaPe cX[ b[XZT UTaSXVWTcTa X UTaS \TS z U^abeX]]T 4VX[ 6PQaXT[bT] U­abcTP\P]dT]bXb eTS ;TbTbT]cTaTc ^V _a^aTZc^a eTS D]XeTabXcTcTc X BcPeP]VTa \T]Ta e^Zb]T \TS bePZT [TbTUTaSXVWTcTa WPa ! VP]VTa bz bc^a aXbXZ^ U^a z UP[[T dcT]U^a PaQTXSb[XeTc b^\ V^ST [TbTaT

Leseundersøkelsene IALS og ALL, som gjennomføres i regi av Lesesenteret, viser at voksne i Norge leser bra sammenliknet med voksne i andre land. Til tross for dette er det ogsĂĽ mange i vĂĽrt land som har bekymringsfullt svake ferdigheter. – Norge er et leseintensivt samfunn, og kravene til basisferdigheter er større i de nordiske landene enn i mange andre land. Bare de siste 10–15 ĂĽrene har disse kravene økt betydelig, bĂĽde innenfor og utenfor arbeidslivet, sier Gabrielsen.

=^aVT ]d\\Ta c^ Bare svenskene kom bedre ut enn Norge i IALS-undersøkelsen, hvor 21 av verdens rikeste land deltok. – I Norge var en nok ganske fornøyd med ĂĽ bli nummer to. Samtidig kom den første ferdighetsundersøkelsen for barn der Norge

BXST !! D]XeTaB =A ! ! '

kommer langt dĂĽrligere ut, og dette skapte mye større bekymring, forteller Gabrielsen. Danmark fikk et dĂĽrligere resultat enn Norge. Der ble det i 2001 satt i gang et stort etterutdanningsprogram for voksne som et direkte resultat av IALS. – Dette skjedde ikke i Norge. Men det er etter hvert satt i gang tiltak i Norge ogsĂĽ. Voksne født før 1978 har for eksempel rett til ĂĽ fĂĽ tilbud om tilpasset videregĂĽende opplĂŚring. I tillegg ble VOX, som er en etat under Kunnskapsdepartementet, opprettet. VOX arbeider for ĂĽ heve voksnes kunnskapsnivĂĽ. Dette hang kanskje ikke direkte sammen med IALS-resultatene, men passet godt politisk, fortsetter han.

6ad]] cX[ QTZh\aX]V Ifølge OECD sine kriterier har nÌrmere 30 prosent av den norske voksenbefolkningen for

svake leseferdigheter. De er dermed ikke innenfor OECDs grense for ønsket nivĂĽ. Tallet er svĂŚrt høyt, sĂŚrlig tatt i betraktning at Norge er blant de bedre landene. – Vi opererer ikke med 30 prosent i vĂĽre rapporter, men setter grensen ved nivĂĽ 1, forklarer Gabrielsen. – Likevel er det snakk om 350 000 mennesker. Det er fortsatt et høyt tall. Det er selvsagt bra at Norge er blant de bedre landene, men det mĂĽ sees i sammenheng med de forventninger og krav samfunnet har til leseferdigheter. Derfor er det grunn til bekymring ogsĂĽ hos oss. Teknisk sett kan de aller fleste voksne i Norge lese. Men leseferdighetene hos de svakeste er pĂĽ et nivĂĽ som gjør at mange vil ha store problemer med ĂĽ gjennomføre utdanning pĂĽ videregĂĽende trinn uten spesiell oppfølging og tilrettelegging.

5>AB:=8=6

– Halvparten av de som er blant de svakeste synes de leser godt, og faktisk er det en del som til og med synes de leser svĂŚrt godt. For det første er det vanskelig ĂĽ innrømme sviktende ferdighet i en sĂĽ basal ferdighet som lesing og skriving. En annen ĂĽrsak kan vĂŚre at folk tilpasser sitt valg av lesestoff til ferdighetsnivĂĽ. Tiltak for ĂĽ heve ferdighetsnivĂĽet blir dermed enda mer utfordrende, sier Gabrielsen.

CaT]VTa caT]X]V Undersøkelsene viser at det er en sammenheng mellom alder og leseferdighet. Det er flest lesesvake blant de eldste, noe som forklares med økt utdanningslengde. Det er ogsĂĽ en større prosentandel under bekymringsgrensen blant voksne som stĂĽr utenfor arbeidsstyrken pĂĽ grunn av arbeidsledighet, uføretrygd eller førtidspensjon. – De heldige fĂĽr god leseutvikling gjennom utdanning og fortsetter i jobber som sikrer vedlikehold og videreutvikling av leseferdighetene. Lesing er en ferdighet som mĂĽ vedlikeholdes, fortsetter Gabrielsen. Etter at ALL-rapporten kom i 2005 etablerte Kunnskapsdepartementet BKA

(Basiskompetanse i arbeidslivet). Dette er et program hvor bedrifter kan søke om midler for ü drive lese- og skriveopplÌring, IKT-opplÌring og matematikkopplÌring. Sammen med en kurstilbyder inviteres ansatte til ü delta i kartleggingsprøver der de som kommer svakest ut, blir oppfordret til ü delta i program for ü fü styrket sine basisferdigheter.

ĂĽ gi elevene nødvendig trening og utfordring pĂĽ mellom- og ungdomstrinnet. – Vi mĂĽ ogsĂĽ fĂĽ et større fokus pĂĽ livslang lĂŚring, og legge bedre til rette for at voksne fĂĽr videreutvikle sine ferdigheter. Dette er et omrĂĽde UiS bør satse mer pĂĽ i framtiden, avslutter han. C4:BC) Ca^]S 4VX[ C^Uc

5aP\cXSXVT dcU^aSaX]VTa OECD har lansert en ny voksenundersøkelse som skal gjennomføres i 2011. Egil Gabrielsen skal vĂŚre med i den internasjonale ekspertgruppen som skal planlegge denne undersøkelsen. Der ønsker man blant annet ĂĽ utvikle tester som differensierer bedre blant de svakeste leserne. – Slike undersøkelser er omfattende og veldig dyre ĂĽ gjennomføre. Det er derfor ikke planlagt undersøkelser som gjentas hvert tredje eller femte ĂĽr, slik som PIRLS og PISA, forklarer Gabrielsen. Han understreker at et større fokus pĂĽ basisferdighetene i grunnskolen vil vĂŚre det viktigste bidraget for ĂĽ sikre nødvendig kompetanse i framtiden. Dette gjelder spesielt leseopplĂŚringen pĂĽ barnetrinnet, men ogsĂĽ ved

;TbTd]STab­ZT[bT]T ZPac[TVVTa _a^bP[TbX]V b^\ STc z U^abcz ^V QadZT X]U^a\PbY^] UaP PeXbPacXZ[Ta SXZc ^V bZY­]][XccTaPcda EXSTaT ZPac[TVVTb S^Zd\T]c[TbX]V b^\ STc z [^ZP[XbTaT ^V QadZT X]U^a\PbY^] b^\ UX]]Tb X cPQT[[Ta bZYT\PTa VaPUTa ^V adcT cPQT[[Ta 8 cX[[TVV ZPac[TVVTb UTaSXV WTcTa X]]T]U^a _a^Q[T\[­b]X]V ^V WeTaSPVb\PcT\PcXZZ ;TbTUTaSXVWT cT] ST[Tb X]] X UXaT ]XezTa

=hccXV [TbTZdab U^a e^Zb]T ATbd[cPcT]T UaP 80;B ^V 0;; WPa aTbd[cTac X 1:0 _a^VaP\\Tc 1PbXbZ^\_TcP]bT U^a PaQTXSb[XeTc 9^WP]]Tb [ÂŹaX]VbbT]cTa Ta ZdabcX[QhSTa cX[ QTSaXUcTa X BcPeP]VTaaTVX^]T] Johannes lĂŚringssenter har siden sommeren 2006 gjennomført to kompetansehevingsprogram sammen med Nortura. I det første programmet ble 114 personer kartlagt og 34 fikk tilbud om kurs. Ni takket ja. – Kartleggingen foregĂĽr ved bruk av ordkjedetesten, en standardisert gruppeprøve som kartlegger elevens ferdighet til ĂĽ avkode ord, sier Arild Kristiansen, som sammen med Kari Valvatne har ansvar for kursprogrammet.

bedre selvtillit og er mer motivert for ü tilegne seg ny kunnskap. – De ansatte kommer selv med tilbakemeldinger om at de er bedre i stand til ü hjelpe sine barn med lekser, sier hovedtillitsvalgt Jarle Wilhelmsen i Hansa. – I en tid da det meste av informasjon er lagt ut pü intranett eller henger som skriftlig informasjon pü tavler; datablad og lignende, er det viktig ü kunne beherske lese og skriving, fortsetter han.

�Zc TUUTZcXeXcTc Bedriftenes mülsetting med ü tilby kurs til sine ansatte er gjerne økt effektivitet og økt sikkerhet i produksjonen. En annen kan vÌre ønske om ü bidra til at de ansatte klarer ü fullføre fagbrev. Hansa Borg Bryggerier AS i Bergen har positive erfaringer med ü delta i BKA. De har ikke konkrete mülinger pü resultatene for bedriften, men kan tydelig se de personlige resultatene gjennom at de ansatte har fütt en

B_aXZT]ST ]Xez Nivüet pü leseferdigheten hos kursdeltakerne i Stavanger har vÌrt veldig sprikende. Enkelte har vÌrt tunge dyslektikere med behov for enda mer grunnleggende opplÌring. Noen har problemer med rettskriving, mens andre leser uten ü fü med seg innholdet. – Spriket gir oss en stor utfordring nür det gjelder ü lage individuelt tilpassede kurs, sier Kari Valvatne.

– Vi har müttet fü dem til ü endre sine egne lÌringsstrategier og tenke lÌring pü en annen müte enn de har gjort tidligere. Til dette er 48 kurstimer altfor lite.

1TVh]]Ta UaP bRaPcRW Kurset tar for seg det helt grunnleggende, som alfabetet og hvordan dette brukes i oppslagsverk, ord og ordstammer og hvordan sprĂĽket er bygget opp. Videre jobber deltakerne med rettskriving, leseforstĂĽelse og det ĂĽ produsere egen tekst. – De er veldig opptatt av rettskriving. De skriver mye feil og uttaler at de derfor ikke liker ĂĽ skrive, forteller Kristiansen. – En metode vi har brukt underveis er ĂĽ holde en tale, skyter Kari Valvatne inn. – Alle har kjent seg igjen i behovet for ĂĽ holde en tale i konfirmasjoner eller fødselsdager. C4:BC) Ca^]S 4VX[ C^Uc

BXST !" D]XeTaB =A ! ! '

5>AB:=8=6

3T] V[^QP[T [PZbTbdZbTbbT]

=^aVT [TeTaTa eTaST] ]ÂŹa\TaT ' c^]] [PZb X zaTc 8]]^ePbY^] ^V TUUTZcXeXbT aX]V Pe _a^SdZbY^]b_a^bTbbT]T WPa VY^ac =^aVT cX[ eTaST]b bc­abcT [PZbT_a^SdbT]c OppdrettsnĂŚringen er i dag den tredje største eksportnĂŚringen i Norge etter petroleum og metall. – I 2007 var den ĂĽrlige produksjonen av oppdrettslaks 784 000 tonn. Norge stĂĽr for 40 prosent av den globale lakseproduksjonen, sier førsteamanuensis Kristin Helen Roll ved Universitetet i Stavanger. Hun disputerte i vĂĽr med avhandlingen Productivity and Efficiency in the Norwegian Salmon Farming Industry. Det er i løpet av de siste 25–30 ĂĽrene at oppdrettslaksen har fĂĽtt den enestĂĽende posisjonen i nasjonal og global sammenheng. – Det startet sĂĽ smĂĽtt tidlig pĂĽ 1970-tallet i smĂĽskala med smĂĽ anlegg og enkel drift pĂĽ Vestlandet. Vestlandskysten har gunstige

BXST !# D]XeTaB =A ! ! '

klimatiske forhold med blant annet god temperatur i vannet. Laksen vokser mer jo høyere vanntemperaturen er, men veksten har langt fra sin ürsak i bare de klimatiske forholdene, sier Kristin Helen Roll.

�Zc VT]TcXbZ ZeP[XcTc – Den viktigste grunnen er uten tvil kontroll med den biologiske produksjonsprosessen. Det er blitt bedre kontroll av fôr, og det kom nye fôrtyper og fôrsystemer. Det ble satt i gang et genetisk avlsarbeid med utgangspunkt i bestemte gener, og det ble utviklet vaksine med redusert bruk av antibiotika som skulle forebygge sykdom. Roll viser til at oppdrettsnÌringen er

dynamisk og innovativ. Det har vĂŚrt hyppige tekniske endringer med store effektivitetsforbedringer med bakgrunn i fĂ´r, arbeidskraft, kapital og bedre anlegg. I historisk sammenheng ble 1980- og 1990-tallet brukt til ĂĽ utvikle nye innovative teknikker. Blant nyskapningene er forbedringer i den genetiske kvaliteten pĂĽ laksen og kvaliteten pĂĽ fiskefĂ´ret. Bedre sykdomsbehandling og vaksiner har ogsĂĽ vĂŚrt viktig, samt utviklingen av automatiske fĂ´ringssystemer, bedre kontrollsystemer og mer robuste anlegg. – Det har i ĂĽrenes løp vĂŚrt en betydelig lĂŚring blant produsentene. De har lĂŚrt og tatt i bruk ny kunnskap. Det har vĂŚrt avgjørende for produksjonsveksten som har funnet sted.

5>AB:=8=6

– Leverandørene har bidratt med effektiv smoltproduksjon og fĂ´rproduksjon, og lenger ned i verdikjeden har distributørene bidratt med mer effektiv logistikk for ĂĽ fĂĽ laksen ut til kundene, fortsetter Roll. – Valg av slaktetid henger nøye sammen med etterspørsel. Det er viktig ĂĽ fĂĽ laksen ut i butikkene i det rette øyeblikk.

;PeTaT _aXb

interessant de kommende ürene pü grunn av veksten i økonomien. Kristin Helen Roll püpeker at lakseoppdrett er en effektiv müte ü fremstille proteiner pü. For ü produsere en kilo laks trengs det mye mindre fôr enn det som trengs for ü produsere en kilo kylling kjøtt. Det er blant annet derfor laks er sü ettertrakket som proteinkilde i global sammenheng. Lakseproduksjon og annen fiskeoppdrett har derfor potensial til ü bli en av de viktigste mütene ü produsere mat pü i framtiden.

Oppfinnsomheten og effektiviseringen har gjort at produksjonskostnadene har gĂĽtt dramatisk ned. Produksjonskostnadene per 6Xa PaQTXSb_[PbbTa enhet er i dag bare en fjerdedel av kostnadene – OppdrettsnĂŚringen er viktig ikke bare i pĂĽ 1980-tallet. Men samtidig er prisen sunket eksportsammenheng, men ogsĂĽ i en samfunnstilsvarende, til bare en fjerdedel av prisen i messig sammenheng. NĂŚringen har skapt oppstartsperioden. Dermed har marginen arbeidsplasser langs mellom kostnader og pris vĂŚrt kysten, og myndighestabil. Det nesten dramatisk ½ 3Tc WPa X zaT]Tb [­_ tene har delt ut økte produksjonskvantumet konsesjoner for blant gjør at prisen er lav, til glede eÂŹac T] QTchST[XV annet ĂĽ opprettholde for forbrukerne. [ÂŹaX]V Q[P]c arbeidsplasser og – NĂĽ ligger prisen pĂĽ _a^SdbT]cT]T 3T WPa bosetting. oppdrettslaks i butikkene pĂĽ [ÂŹac ^V cPcc X QadZ ]h – I flere regioner rundt 20 kroner, og det er Zd]]bZP_ har oppdrettsnĂŚrinveldig billig. For kundene er gen blitt sĂĽ betydelig selvsagt pris i butikken at den kan forstĂĽs avgjørende. Lavere pris har som en nĂŚringsklynge. Det gir klare økonobidratt sterkt til at det har vĂŚrt mulig ĂĽ selge miske fordeler. PĂĽ den annen side er det ikke den økte mengden laks som produktivitetsnødvendigvis en fordel med stor tetthet veksten har skapt. Nye markeder der nĂŚringen mellom anleggene. Smittefaren kan vĂŚre stor, ønsker ĂĽ selge norsk laks, utvikles stadig, bĂĽde og det kan gĂĽ ut over effektiviteten, sier Roll. nĂĽr det gjelder nye produkter basert pĂĽ norsk Det beste beviset pĂĽ oppdrettslaksens laks og nye geografiske salgsomrĂĽder, sier Roll globale effekt er ĂĽ finne i arbeidsmarkedet. og fortsetter: – I EU-landene har 10 000 mennesker en – PĂĽ grunn av den globale befolkningsvekjobb som er relatert til norsk laks, opplyser sten og den økonomiske veksten vil den Roll. verdensomspennende etterspørselen etter Ifølge henne er oppdrettsnĂŚringen ung. sjømat øke i framtiden. For eksempel vil et Hun mener det fortsatt er mye ĂĽ gĂĽ pĂĽ, siden marked som Kina sannsynligvis bli meget

forventningene til nĂŚringen er stor. – Det er mange som ser pĂĽ nĂŚringen som et naturlig bein ĂĽ stĂĽ pĂĽ i kjølvannet av petroleumsvirksomheten. Det er fortsatt grunn til ĂĽ regne med vekst i de kommende ĂĽrene. I Norge vil anleggene bli mer effektive med stadig høyere kvalitet pĂĽ fisken. Men vekstraten vil sannsynligvis avta noe, konkluderer Roll.

C4:BC) 4VX[ AdV[P]S 5>C>) <PaX]T 7PaeTbc

5­abcTP\P]dT]bXb :aXbcX] 7T[T] A^[[ eTS DXB

8]]^ePbY^]bUh[ZTc A^VP[P]S ½ A^VP[P]S bcza U^a bTZb cX[ bYd _a^bT]c Pe _a^SdZbY^]T] Pe ^__SaTccb[PZb X =^aVT ^V Ta STc [TST]ST Uh[ZTc X]]T] X]]^ePbY^] cPZZTc eÂŹaT QTSaXUcTa b^\ BZaTccX]V <PaX]T 7PaeTbc 4F>B =dcaTR^ ^V 0A2 bXTa aTVX^][TSTa =X[b EXVP X <PaX]T 7PaeTbc _z 7YT[\T[P]S – Det innovative miljøet er sterkt, og det er høy kvalitet pĂĽ forskningen som skjer i bedriftene. Forskningen ved Universitetet i Stavanger, representert ved professorene Frank Asche og Ragnar TveterĂĽs, har ogsĂĽ hatt betydning for den regionale oppdrettsnĂŚringen. Nils Viga bekrefter dermed Kristin Helen Rolls tese om at det har skjedd en sterk grad

av innovasjon og produksjonseffektivisering av oppdrettsnĂŚringen. – Det har ført til en formidabel vekst i markedet for oppdrettslaks. I takt med effektiviseringen har kostnadene blitt halvert, og i dag er det lett ĂĽ selge produktet laks, fortsetter Viga. – OppdrettsnĂŚringen har utviklet seg pĂĽ alle omrĂĽder og framstĂĽr i dag som den mest

effektive bio-produsenten i hele verden. Framfor alt er enhetene blitt mye større. Fôret er blitt bedre. Vi har anlegg i büde ferskvann og sjøvann. I tillegg har det skjedd en automatisering av foredlingsaktivitetene. Nü har vi høyteknologiske maskiner som gjør jobben. Behovet for ny kompetanse skaper samtidig nye arbeidsplasser, sier han.

BXST !$ D]XeTaB =A ! ! '

5>AB:=8=6

Bc^abPcbX]V _z dceXZ[X]V Pe \X[Y­eT]][XV T]TaVX ½ AXbPeXZP 6PbbT]cTa A6B eX[ QTch P[UP ^V ^\TVP U^a ST] eXSTaT bPcbX]VT] _z \X[Y­eT]][XV dc]hccT[bT Pe VPbbZaPUc _z [P]S ^V cX[ WPeb bXTa U^abZ]X]Vb SXaTZc­a �hbcTX] ;d]S 1­ X 8A8B 6Pb CTRW]^[^Vh ^V _a^UTbb^a X VPbbcTZ]^[^VX <^WbT] 0bbPSX eTS D]XeTabXcTcTc X BcPeP]VTa

Med Risavika Gassenter som utgangspunkt vil IRIS og UiS, sammen med universitetet i Houston, Rice-universitetet, og universitetet i Lund, søke om ĂĽ bli ett av fem eller seks planlagte sentre for klimaforskning. NĂĽ er femten forskere fra IRIS, UiS og RGS pĂĽ plass i det nye gassenteret. Olje- og energiminister Ă…slaug Haga skal formelt ĂĽpne Risavika Gassenter 25. august, dagen før ĂĽpningen av oljemessen ONS. – Risavika Gassenter betyr at IRIS kan satse pĂĽ forskning og utvikling av miljøvennlig energi pĂĽ samme mĂĽte som vi har satset pĂĽ oljeboring, brønnteknologi og biomiljø. Det gir oss muligheten til ĂĽ etablere større prosjekter nĂĽr industrien gĂĽr inn med sin teknologi. Samarbeidet med UiS danner et godt grunnlag for framtidig rekruttering av forskere til IRIS, sier Ă˜ystein Lund Bø. BĂĽde han og Mohsen Assadi er overbeviste

BXST !% D]XeTaB =A ! ! '

opp til fem millioner kubikkmeter hvert ĂĽr om at samarbeidet mellom IRIS og UiS i ti ĂĽr. Dette er et ledd i avtalen om ĂĽ levere vil skape dynamikk mellom forskning og gass som Shell og Lyse inngikk i 2003. kunnskapsutvikling. Lyse har ført gassrørledningen Rogass – IRIS har vekt pĂĽ anvendt forskning fra KĂĽrstø til Risavika. For ĂĽ fĂĽ distribuert i samarbeid med industrien, mens UiS har gassen herfra har Lyse investert i en vekt pĂĽ kunnskapsutvikling og forskning. omfattende infrastruktur NĂĽ fĂĽr vi en helhetlig ½ 6PbbPecP[T] VXa 8A8B for distribusjon til nĂŚringstilnĂŚrming til videre livet, husholdninger og kunnskapsutvikling, ^V DXB T] d]XZ \d[XVWTc transportsektoren. forskning og samarbeid cX[ z bPcbT _z U^abZ]X]V – Dette er en storsatsing med industrien. U^a z aTSdbTaT 2>! ^V med investeringer i =>G dcb[X__ 4cPQ[Tac X ! $ størrelsesorden 200 Risavika gassenter ble etablert i 2005 som millioner kroner i perioden 2005 til 2009, et samarbeidsprosjekt mellom Lyse, Statoil, sier Ă˜ystein Lund Bø. Shell, IRIS og UiS. – Gassavtalen gir IRIS og UiS en unik Initiativet til opprettelsen av senteret mulighet til ĂĽ satse pĂĽ forskning for ĂĽ redusere kom fra Shell og Lyse, som tilbød IRIS og CO2- og NOX-utslipp. NĂĽr det gjelder CO2, dreier det seg om bĂĽde rensing av gassen og Universitetet i Stavanger gass til forskning bedre utnyttelse av energien i brensel. og utvikling kostnadsfritt levert til Risavika,

5>AB:=8=6

Energieffektivisering ved hjelp av intelligente og distribuerte kraftsystemer er et aktuelt forskningstema for IRIS.

ETZc _z T]TaVX ^V 2>! – Det er mye ĂĽ hente pĂĽ energieffektivisering. Det er mulig ĂĽ produsere energi nĂŚr brukeren, og det er mulig ĂĽ utnytte spillvann for ĂĽ varme opp hus og bygninger, sier Ă˜ystein Lund Bø. Forskning pĂĽ CO2 blir helt sentralt for UiS og IRIS i det nye senteret. – Planen er ĂĽ utforme et fleksibelt CO2renseanlegg som er en mellomting mellom et smĂĽskala- og et storskalaanlegg. Det er et pilotanlegg som blant annet gjør det mulig ĂĽ teste ut ulike kjemikalier med tanke pĂĽ CO2-rensing. Effekten av kjemikalier reduseres over tid, og de ulike kjemikaliene krever forskjellige grader av energiforbruk, sier professor Assadi. Assadi og Bø Lund trekker fram ZEGprosjektet, Zero Emission Gas, som spesielt interessant. – Dette er et samarbeidsprosjekt med Institutt for energiteknikk (IFE) og CMR (Christian Michelsen Research). MĂĽlet er et effektivt naturgasskraftverk i liten skala som ikke bare produserer elektrisitet og varme, men som i tillegg bĂĽde fanger CO2 og produserer hydrogen, et miljøvennlig drivstoff. – Risavika Gassenter gir oss muligheten til ĂĽ se pĂĽ hele verdikjeden med utgangspunkt i tilgjengelig naturgass til turbiner som kan produsere elektrisk kraft, varme og CO2. Det er ogsĂĽ planer om ĂĽ fĂĽ pĂĽ plass en CO2-renseenhet. Dermed kan vi produsere ren CO2 som kan brukes i sĂĽ forskjellige produkter som bildekk og tannkrem, sier Ă˜ystein Lund Bø, som ogsĂĽ trekker fram veksthusnĂŚringen som en viktig mĂĽlgruppe.

UiS har allerede etablert flere studietilbud innen energi og miljø, et strategisk satsingsomrĂĽde for universitetet. – Risavika Gassenter og samarbeidet med IRIS vil bidra til ĂĽ bygge opp studier og forskerutdanning innenfor gass og energi i samarbeid med industrien, sier professor Mohsen Assadi. I vĂĽr er det igangsatt et kurs pĂĽ bachelornivĂĽ som skal gi studentene en bred forstĂĽelse av energi og miljø-begrepet. Det er ogsĂĽ etablert kurs i gassturbinteknikk pĂĽ masternivĂĽ ledet av Mohsen Assadi. Det planlegges i tillegg et masterprogram i European Gas Engineering i samarbeid med Institutt for konstruksjons- og materialteknologi, Institutt for petroleumsteknologi og en rekke europeiske universiteter. – Store gassturbiner kan gi nye muligheter i norsk energiforsyning og har en plass bĂĽde nĂĽr det gjelder offshore og virksomhet pĂĽ land, sier Mohsen Assadi. – Risavika gir oss muligheten til ĂĽ teste teknologi innenfor det vi kaller Combined Heat and Power (CHP), som kan fĂĽ opp brenselutnyttelsen eller virkningsgraden pĂĽ et nesten dramatisk sett, sier Assadi. – PĂĽ KĂĽrstø, som er et storskalaanlegg, er i dag el-virkningsgraden pĂĽ om lag 58 prosent. Med CHP kan vi nĂĽ opp mot 90 prosent brenselsutnyttelse i Risavika pĂĽ smĂĽskalanivĂĽ. Det vil gi en miljøgevinst i tillegg til den økonomiske.

C4:BC) 4VX[ AdV[P]S 8;;DBCA0B9>=) AXbPeXZP 6PbbT]cTa

H]VbcT _a^UTbb^a _z DXB <PcT\PcXZZ_a^UTbb^a BXVQY­a] 7TaeXZ Ta \TS bX]T " za ST] h]VbcT _a^UTbb^aT] _z D]XeTabXcTcTc X BcPeP]VTa ^V T] Pe ST h]VbcT \PcT\PcXZZ_a^UTbb^aT]T X [P]STc 7TaeXZ c^Z S^Zc^aVaPST] X cT^aTcXbZ UhbXZZ X ! ½! # eTS d]XeTabXcTcTc X 2P\QaXSVT 3P 7TaeXZ Q[T P]bPcc X P_aX[ Z^\ WP] aTcc UaP d]XeTabXcTcTc X 3P[W^dbXT X 7P[XUPg 2P]PSP b^\ _^bcS^Zc^a ^V U­abcT P\P]dT]bXb \TS VT]TaT[[ aT[PcXeXcTcbcT^aX ^V Z^b\^[^VX b^\ UPV[XVT b_TbXP[^\azSTa 3T] d]VT _a^UTbb^aT] b^\ WPa _dQ[XbTac # PacXZ[Ta We^aPe caT Ta _aXbQT[­]cT WPa P\QXbY^]Ta _z DXBO eTV]T ½ 8 [­_Tc Pe c^ cX[ caT za \z eX WP Tc U^abZ]X]VbUd]SP\T]c b[XZ Pc eX ZP] VY­aT STc [TccTaT z cX[caTZZT ^bb bcdST]cTa cX[ \PcT\PcXZZbcdSXTc ^V eX \z WP T] P\QXbY^] ^\ z QhVVT ^__ Tc \PbcTaVaPSb bcdSXd\ X \PcT\PcXZZ bXTa 7TaeXZ

BPcbX]V _z X]]^ePbY^] ^V cTZ]^[^VX X 4da^_P ATVYTaX]VT] U^aTb[za Pc =^aVT bZP[ ST[cP X 3Tc Tda^_TXbZT X]bcXcdccTc U^a X]]^ePbY^] ^V cTZ]^[^VX 48C b^\ ]z Ta d]STa TcPQ[TaX]V ½ 48C eX[ eÂŹaT Tc eXZcXV QXSaPV U^a z U^aT]T PZc­aTa UaP PZPST\XP ]ÂŹaX]Vb[Xe ^V dcSP]]X]V X Tc cTccTaT bP\PaQTXS ^\ UT[[Tb dcU^aSaX]VTa _z bT]caP[T ^\azSTa b^\ Z[X\P ^V T]TaVX bXTa bcPcbazS C^aP 0Pb[P]S 3Tc Tda^_TXbZT X]bcXcdccTc U^a X]]^ePbY^] ^V cTZ]^[^VX 48C Ta \T]c z eÂŹaT Tc ĂŒPVVbZX_ X 4da^_P U^a UaT\ aPVT]ST X]]^ePbY^] ^V Ta ]ÂŹac Z]hccTc cX[ 4Db ;XbQ^P bcaPcTVX U^a ­Zc bhbbT[bTccX]V ^V eTZbc 48C bZP[ UaT\\T ^V X]cTVaTaT W­hTaT dcSP]]X]V U^abZ]X]V ^V X]]^ePbY^] Pe W­h ZeP[XcTc ^V bZP[ Z^\_[TccTaT P]SaT X]XcXPcXeTa ^V _a^VaP\\Ta X]]T]U^a U^abZ]X]V dcSP]]X]V ^V X]]^ePbY^] X 4D ^V ST[cPZTa[P]ST]T

<PbcTaT _z eTX ^__ AXbPeXZP 6PbbT]cTa Ta Tc U[TZbXQT[c cTbcbT]cTa \TS \d[XVWTc U^a [P]VcXSbcTbcX]V \TS ]PcdaVPbb b^\ Ta cX[VYT]VT[XV d]STa W­hc cahZZ ^V X bc^aT ZeP]cP <z[Vad__T] Ta X]SdbcaX cTZ]^[^VXdceXZ[X]Vb ^V U^abZ]X]Vb \X[Y­Ta ]PbY^]P[c ^V X]cTa]PbY^]P[c CTbcX]V Ta T] U^adc bTc]X]V U^a dc eXZ[X]V eTaXUXbTaX]V ^V Z^\\TabXP[XbTaX]V Pe ]hT [­b]X]VTa U^a \X[Y­eT]][XV _a^SdZbY^] ^V QadZ Pe ]PcdaVPbb

<TS T] QTeX[V]X]V _z & \X[[X^]Ta Za^]Ta eX[ aTVYTaX]VT] WP \Ta U^abZ]X]V cX[ U^a]hQPa T]TaVX ^V ZPaQ^]UP]Vbc ^V [PVaX]V 8U­[VT ^[YT ^V T]TaVX\X]XbcTa ob[PdV 7PVP ­]bZTa aTVYTaX]VT] z ^__aTccT U[TaT U^abZ]X]Vb bT]caT X]]T] U^a]hQPa T]TaVX ^V 2>! Wz]ScTaX]V 4cPQ[TaX]V Pe ]hT U^abZ]X]VbbT]caT Ta T] eXZcXV ST[ Pe aTVYTaX]VT]b bPcbX]V _z U^a]hQPa T]TaVX :X[ST) fff aTVYTaX]VT] ]^

1[P]c ST cX \Tbc _^_d[ÂŹaT bcdSXT]T eTS DXB Ta Ă‹aT UT\zaXVT \PbcTabcdSXTa Â?Z^]^\X ^V \TSXTUPV Ta ^Vbz Q[P]c ST ­eTabcT _z [XbcT] b^\ X UY^a 3TccT Vza UaP\ Pe b­ZTacP[[T]T UaP BP\^aS]P >__cPZ b^\ Q[T ^UUT]c[XVVY^ac !# P_aX[ 3T $ zaXVT \PbcTadcSP]]X]VT]T <0 X]]T] _Tca^[Td\b cTZ]^[^VX QhdceXZ[X]V ^V daQP] STbXV] X]SdbcaXT[[ ­Z^]^\X Z^]bcadZbY^] ^V \PcTaXP[Ta ^V c^ X]]T] ^UUbW^aTcTZ]^[^VX WPa P[[T V^ST _aX\ÂŹa b­ZTacP[[ _Ta bcdSXT_[Pbb 0e SXbbT [XVVTa <0 dcSP]]X]VT] X]]T] _Tca^[Td\b cTZ]^[^VX W­hTbc \TS $ " _aX\ÂŹab­ZTaT _Ta bcdSXT_[Pbb

BXST !& D]XeTaB =A ! ! '

5>AB:=8=6

?a^cTX]Ta X U^abZ]X]VbUa^]cT] 3Tc X]cTa]PbY^]P[T U^abZTa\X[Y­Tc X 2>A4 2T]caT U^a >aVP]T[[T ATbTPaRW Ta P[[TaTST [P]Vc UaP\\T _z U^abZ]X]VbUa^]cT] q] Pe U^abZTa]T 9^SX <P_[T U^abZTa Q[P]c P]]Tc _z WeX[ZT _a^cTX]Ta b^\ Ta X]e^[eTac X ^aVP]T[[TST[X]V X _[P]cTa

Proteinforskningen ved CORE dreier seg om grunnleggende studier for ĂĽ forstĂĽ mekanismene som ligger til grunn for fundamental biologi. Spin off er ĂĽ produsere proteiner i plastider som kan bli til produkter som kan selges, og som kan bli nyttige ĂĽ bruke for andre forskere. – De mest aktuelle bruksomrĂĽder er akvakultur, jordbruk og farmasøytisk industri. I øyeblikket er jordbruksavlinger som ris og hvete veldig aktuelt, men det er viktig ĂĽ finne fram til andre bruksomrĂĽder. Dette kan ikke skje uten grunnforskning, sier post doc. Judi Maple, som kom til Universitetet i Stavanger for to ĂĽr siden, etter at hun tok doktorgraden ved University of Leicester med avhandlingen Molecular Biology of Plastid Division. Veien til UiS var kort. Det var professor Simon G. Møller, som har gĂĽtt i spissen for ĂĽ fĂĽ etablert Centre for Organelle Research og biotek-selskapet Plastid AS, som var veileder for henne ved universitetet i Leicester. I dag er Maple ĂŠn av 14 forskere som arbeider pĂĽ Møller-laboratoriet med ĂĽ identifisere proteiner for ĂĽ finne ut hvordan de arbeider sammen. Maple er ogsĂĽ bidragsyter til det nye bioteknologiselskapet Plastid AS. – En stor del av vĂĽr forskning dreier seg om ĂĽ sette inn gener i plastider eller organeller i planter. Disse gjøres sĂĽ om til biofabrikker, opplyser Møller. Judi Maple stĂĽr pĂĽ listen over dem som publiserte flest vitenskapelige artikler ved Universitetet i Stavanger i 2007. Publiseringene

BXST !' D]XeTaB =A ! ! '

har hun skrevet sammen med Simon G. Møller, og de fleste publikasjonene dreier seg om deling av plastider eller organeller i planter.

BP\PaQTXS _z ceTab For tiden er Jodi Maple blant annet med pĂĽ et forskningssamarbeid med Stavanger Universitetssjukehus. Det er et prosjekt for ĂĽ forstĂĽ betydningen av viktige proteiner som er involvert i tarmkreft. Det skjer med bruk av molekylĂŚre teknikker komplettert med teknikker pĂĽ sykehuset. Hensikten er ĂĽ identifisere et protein som er en markør for tarmkreft. – Funksjonen til dette nye proteinet er ukjent. Prosjektet skal bidra til ĂĽ forske pĂĽ hvilken rolle dette proteinet har, sier Maple. I tillegg til Stavanger Universitetssjukehus har Maple engasjert seg i flere samarbeidsprosjekter ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø innenfor FUGE-programmet i Norges forskningsrĂĽd. – For meg er det viktig ĂĽ ta del i gode forskningsprosjekter som har stor interesse blant internasjonale forskere, sier Maple og peker pĂĽ viktigheten av ĂĽ samarbeide pĂĽ tvers av forskermiljøer.

=hT ^\azSTa – Gjennom samarbeidet vi har med Universitetet i Tromsø og doktorgradsstipendiat Astrid Elisabeth Tveitaskog ved CORE, hĂĽper vi for

eksempel ĂĽ løse strukturen til de mest interessante proteinene som er involvert i plastiddeling. Det vil forhĂĽpentligvis ĂĽpne for nye forskningsomrĂĽder innen plastider pĂĽ UiS, sier Maple, som er innstilt pĂĽ ĂĽ bli pĂĽ UiS etter sine fire ĂĽr som post doc. – NĂĽ jobber jeg i et internasjonalt miljø ved CORE med forskere fra Norge, Kina, Nederland, England, Italia, Spania, Egypt, og Tyskland. Det er virkelig stimulerende og jeg ønsker ĂĽ vĂŚre en del av CORE i framtiden, sier Maple.

C4:BC) 4VX[ AdV[P]S 5>C>) 4[XbPQTcW C­]]TbbT]

6YT]]^\ ^aVP]T[[TU^abZ]X]VT] eTS 2>A4 ^V ?[PbcXS 0B _a^SdbTaTb bc^aT \T]VSTa _a^cTX]Ta X \X]XRT[[Ta X _[P]cTa ?a^cTX]T]T eX[ Q[P]c P]]Tc Zd]]T QadZTb Pe U^abZ]X]Vb[PQ^aPc^ aXTa WT[bTeTbT] UÂ…a ^V UXbZTX]SdbcaX ^V ST] UPa\Pb­hcXbZT X]SdbcaXT]

D=34AE8B=8=6

>_TaPbcdST]c _z eTX \^c bcYTa]T]T BP]VbcdST]c :TabcX 0[P <daa eTS D]XeTabXcTcTc X BcPeP]VTa Q[Xa b_zSS T] [hbT]ST ZPaaXTaT Pe bX] \T]c^a 4[XiPQTcW =^aQTaV BRWd[i :TabcX 0[P <daa W­bcTa [^e^aS U^a X]]bPcbT] X ^_TaPT] CXcdb 7Ta _z bRT]T] b^\ ZPaPZcTaT] EXcT[[XP A^[[TUXVdaT] BTbc^ Q[T b_X[c Pe 7TSSP 1PZZTa

– Jeg var litt nervøs, klart jeg var det. Men jeg syns det gikk bra. Det sier Kersti Ala-Murr. Masterstudenten i sang mĂĽtte steppe inn for selveste Elizabeth Norberg-Schulz under operaforestillingen Titus i Sandnes kulturhus. Den italienske Mozartoperaen ble satt opp fra 18. til 20. april i ĂĽr, som et studentprosjekt. Det var meningen at stjernesangeren Norberg-Schulz skulle ha en solistrolle, men den kjente operasangerinnen hadde blitt syk etter opptredenen under ĂĽpningen av operahuset i Oslo helgen før. Bare dager før premieren mĂĽtte Norberg-Schulz melde avbud, men Ala-Murr ble redningen. – Vi studentene hadde jobbet med forestillingen lenge, og jeg kunne etter hvert ganske mye. SĂĽ sĂĽnn sett var jeg jo godt forberedt, sier Ala-Murr. Norberg-Schulz er enig. – Det var rett og slett helt fantastisk. Hun opptrĂĽdte sĂĽ profesjonelt, alt var perfekt, skryter hun pĂĽ telefon fra Roma.

?TaUTZc XcP[XT]bZ Elizabeth Norberg-Schulz er ansatt som professor i sang ved Institutt for musikk og

dans ved UiS. Hun er imponert over mĂĽten den unge masterstudenten taklet den tøffe utfordringen pĂĽ. – Til ĂĽ begynne med hadde hun litt problemer med den italienske uttalen, men under de tre forestillingene uttalte hun hvert ord perfekt. Dette var hennes livs største rolle, sier Norberg-Schulz. Ala-Murr er pĂĽ sin side mer ydmyk. – Det var jo en tone her og en tone der som kunne vĂŚrt bedre. Men jeg er fornøyd, understreker hun.

5^aQX[ST Sopranen Ala-Murr er en av sangstudentene som helt siden i høst har arbeidet med oppsetningen av Mozart-operaen Titus. Hun er opprinnelig fra Estland, og har holdt pĂĽ med sang og musikk hele livet. SĂĽ det var ingen vaklende novise som steppet inn for operastjernen av internasjonal klasse. – Elizabeth er mitt forbilde, hun er utrolig dyktig. Det er dessuten sjelden at en sĂĽpass god sanger er en god pedagog ogsĂĽ, sier Ala-Murr, som har samarbeidet med en rekke kjente sangere og musikere.

Norberg-Schulz mener pü sin side at Ala-Murr er et forbilde. – Hun setter standarden for de andre studentene, hun gir dem noen ü se opp til. Det er positivt.

BcYTa]T X UaP\cXST] Ala-Murr har ett ĂĽr igjen før hun er ferdig med mastergraden sin. Etter utdannelsen har hun mest lyst til ĂĽ fokusere pĂĽ operaen og leve av sangen. Norberg-Schulz har ingen problemer med ĂĽ se for seg Ala-Murr pĂĽ en scene i utlandet. – Hun er allerede en moden sanger, og hun kan fĂĽ gode roller hvis hun prøvesynger rundt omkring. Ett ĂĽr til med studier vil gjøre henne enda bedre sangteknisk, og da kan hun gjøre det svĂŚrt bra i framtiden, sier Norberg-Schulz. Og Ala-Murr har ikke blitt skremt av stuntet i Sandnes kulturhus. – Jeg tar gjerne flere slike utfordringer, det takler jeg.

C4:BC) ;XbT <PaXc :P[bcPS 5>C>) <PaVaTcWT 0Pb 9^W]bT]

BXST !( D]XeTaB =A ! ! '

;PVb_X[[TaT]

BXST " D]XeTaB =A ! ! '

?>ACA4CC

EX bXccTa STa bP\\T] \TS U^abZ]X]VbSXaTZc­a 7T[VT >[T 1TaVTbT] 7P] Ta ^__V[­SS ^V bXcaTa Pe b_T]c U^aeT]c]X]V 3Tc Ta [XZT U­a T] EXZX]V ZP\_ 1TaVTbT] WPa UPbc cX[W^[SbbcTS _z ; UT[cTc _[Pbb ! aPS ! _z EXZX]V bcPSX^] ½ 5^cQP[[ Ta VP[bZP_ bdZZTa WP]

D

enne galskapen har ikke bare gitt seg utslag i et sterkt følelsesmessig engasjement. Bergesen var selvskreven som medforfatter til boken som kom ut i forbindelse med Vikings hundreĂĽrsjubileum i 1999. Men dagens sitring har ogsĂĽ sammenheng med at Bergesen skal ned til huset sitt utenfor Toulon for ĂĽ dyrke en annen lidenskap: frankofilien. Den er omtrent pĂĽ linje med kjĂŚrligheten til fotball. – Jeg har vĂŚrt frankofil siden jeg var 19, sier Bergesen. Bergesens galskap, eller la oss kalle det engasjement, er slett ikke begrenset til fotball og det frankofile. Han er engasjert i bistand, problemstillinger knyttet til petroleumsvirksomheten, økonomi, menneskerettigheter og miljø. Da har vi bare tatt med det grøvste. Det kalles mangfold. NĂĽ er han forskningsdirektør ved UiS og karakteriserer seg selv slik: – Jeg er forsker og forfatter. Det skal vi komme grundig tilbake til.

2E Men først dette: Helge Ole Bergesen er utdannet statsviter med mellomfag i russisk, og han har vĂŚrt forsker ved Fridtjof Nansens institutt siden 1980, med professorkompetanse som seniorforsker fra 1999. Han har vĂŚrt foreleser ved Universitetet i Oslo, Handelshøyskolen BI og Odense universitet. Han har gitt ut en lang rekke populĂŚrvitenskapelige lĂŚrebøker og andre publikasjoner innen samfunnsfag, politikk og faglitteratur. Bergesen har vĂŚrt Høyre-representant i Stavanger bystyre og formannskap siden 1995, noe som slett ikke er unaturlig med tanke pĂĽ at faren Ole var stortingsmann for Høyre og moren Bitten bystyremedlem for samme parti. I perioden 2001–2005 var han statssekretĂŚr i Utdannings- og forskningsdepartementet under statsrĂĽd Kristin Clemet. Til UiS kom han i 2007 etter et kort mellomspill som bibliotek- og kulturhussjef i kulturhuset pĂĽ Sølvberget.

– I løpet av mai kommer boken Perler i Frankrike, sier Bergesen. – Den tar for seg 43 steder i Frankrike som alle har en spennende historie ĂĽ fortelle. Med den boken vil jeg gi andre lyst til ĂĽ oppsøke stedene. Det er steder med alt fra hulemalerier til kunstmuseer. Interessen for det franske ble vekket hos Bergesen da han studerte i Aix-en-Provence som 19-ĂĽring. Skjønt: studerte og studerte, fru Blom. – Det ble mer et slags studium ved livets skole med hyppige besøk pĂĽ kafeer. Men det er noe spesielt med franskmenn. De dyrker det estetiske og det vakre. Det gjelder steder, hus, landskap og mat. Kulturen er knyttet til det estetiske. Det franske uttrykket savoir vivre eller livskunnskap sier det meste. – Jeg blir lykkelig av ĂĽ sitte pĂĽ en solfylt terrasse og skrive. Her er livet godt ĂĽ leve. Det er spennende ĂĽ oppleve en annen kultur. Det gir deg impulser som du tar med hjem, og gir deg noe ĂĽ tenke pĂĽ. – Det holder ogsĂĽ kreativiteten ved like. Vi har alle en kreativ evne, men den mĂĽ dyrkes. Vi mĂĽ alle ha en drøm og ambisiøse mĂĽl. NĂĽ har vi innledningsvis vĂŚrt inne pĂĽ Bergesens fotballidenskap, som ogsĂĽ har gitt seg utslag i bøker. – Jeg har skrevet om fotball for ĂĽ reflektere over min egen og andres galskap. Hvorfor er jeg sĂĽnn? Det er sterke følelser som er i sving, sier Bergesen. Det er mulig at det er et sprang fra fotball til krim, men vi er ikke helt sikre. Noen vil vel hevde at de to er like spennende. Uansett skriver Bergesen nĂĽ pĂĽ en krimbok. – En krimbok gir meg anledning til ĂĽ ta meg friheter og skrive om ting som ikke trenger ĂĽ vĂŚre sant. Det er fiksjon, ingenting trenger ĂĽ vĂŚre sant. Men i denne genren betrakter jeg meg som amatør. Det viktige for meg er ĂĽ lage en god story med et godt sprĂĽk. – Det kriminelle tema? – Det er i den okkulte genren, lett inspirert av Da Vinci-koden. Handlingen er lagt til et politisk miljø. Men dette er noe jeg holder pĂĽ med i fritiden, og jeg fĂĽr se om det blir godt nok, forteller han.

5^aUPccTa Nü har en rekke av bøkene til Bergesen etter hvert fütt innpass i bibliotekhyllene, og det kommer flere.

:d[cdaU^aZYT\_Ta Stavanger er som vi vet, europeisk kulturby i ĂĽr. Helge Ole Bergesen var blant dem som ivret

for at Stavanger skulle søke om denne statusen. – Det var for meg en idĂŠ som kom etter at Bergen hadde statusen i 2003. PĂĽ den mĂĽten lĂĽ Bergen en divisjon over oss. Hvorfor skulle det ikke vĂŚre mulig for Stavanger ĂĽ løfte seg en divisjon opp i europeisk sammenheng med den samme statusen? – For ĂĽ vĂŚre en europeisk by i den øverste divisjonen er det tre kriterier som mĂĽ oppfylles, sier Bergesen. – Byen mĂĽ ha en middelalderkatedral, et lag i Mesterligaen og et universitet. Det betyr at Stavanger oppfyller to av Bergesens tre krav. NĂĽ er det opp til Viking ĂĽ oppfylle det tredje.

D]XeTabXcTcTcb a^[[T – Universitetet er helt avgjørende for at byen skal lykkes, pĂĽpeker Bergesen. – Vi mĂĽ ha høye ambisjoner og tenke langsiktig. Vi mĂĽ vĂŚre klar over at dette vil ta lang tid. Det tar mellom fem og ti ĂĽr ĂĽ utvikle nye forskningsmiljøer. Men i løpet av denne perioden mĂĽ vi fĂĽ fram ti til femten forskningsmiljøer ved UiS som holder høy internasjonal standard. – Klarer vi det, har vi kommet langt. Dette er miljøer som vi mĂĽ utvikle i dynamisk samarbeid med nĂŚringsliv og industri og med offentlig virksomhet, som sykehus og skole. Men ifølge Bergesen er det flere krav som mĂĽ tilfredsstilles for at man skal lykkes. – Det er viktig ĂĽ skape følelser i forskningsmiljøene som skaper engasjement og god energi. De gode følelsene mĂĽ dominere i miljøene. Det er de entusiastiske som mĂĽ sette tonen i miljøene. Vi mĂĽ unngĂĽ urent trav og bruke blanke kĂĽrder. Vi mĂĽ spille med ĂĽpne kort, si hva vi mener, og unngĂĽ doble dagsordener. Saklighet mĂĽ vĂŚre bĂŚrebjelken i det akademiske livet. Men dette er en slags idealtilstand som ikke alltid preger de akademiske miljøene. – Det er dokumentert at det foregĂĽr mobbing i akademiske miljøer generelt, sier Bergesen. – Vi mĂĽ gripe fatt i det og fĂĽ bort den negative energien. Det er ogsĂĽ vanskelig ĂĽ vĂŚre leder i et akademisk miljø. Det er lav terskel for ĂĽ mobbe ledere. Det snakkes det lite om sammenliknet med mobbing av kolleger og underordnede. NĂĽ drar han inn parallellen til fotballen. ;Tb \Ta ---

BXST " D]XeTaB =A ! ! '

?>ACA4CC

+++ 1[P ^\

– Vi mĂĽ dyrke frem enerne i forskningsmiljøene, de som har sin egen kompetanse og motivasjon som drivkraft. Miljøene er avhengige av samarbeid. Det gĂĽr ikke uten samspill med andre. Det gjelder pĂĽ samme mĂĽte som i fotballen ĂĽ utvikle lagspill som er bedre enn prestasjonene til de enkelte individene. Det mĂĽ utvikles en ambisjon om ĂĽ bli best innenfor rammen av samspill. Vi mĂĽ innse at vi er alle gjensidig avhengige av hverandre. Vi mĂĽ se pĂĽ en kollega som en vi skal bli best sammen med. – Hva med nyskapingsuniversitetet? – Det viktige er at UiS skal ha gode undervisnings- og forskningsmiljøer som tiltrekker seg talenter fra atten til ĂĽtti ĂĽr, og som ønsker ĂĽ bruke livet sitt pĂĽ UiS. Det vil vĂŚre en berikelse for bĂĽde UiS og regionen. Forskningsmiljøene mĂĽ fĂĽ ut kompetansen til omgivelsene samtidig som universitetet trenger kompetansen fra omgivelsene. Det er dette samspillet som vil gi nyskaping. Bergesen har som vi skjønner, et sterkt engasjement som favner meget bredt: fra fotball til politikk med en rekke varianter innimellom innen samfunnsliv og estetikk.

8STP[Xbc – Jeg vil vel kalle meg en idealist som tror pĂĽ mangfoldet. Et godt samfunn er et samfunn hvor alle er i mindretall – uten noen dominerende majoritet. Det er gledelig at demokratiet er pĂĽ vei frem i Latin-Amerika og Asia. Det har ikke skjedd smertefritt, men utviklingen gĂĽr i riktig retning. NĂĽ er det ingen tvil om at EU er det største demokratiprosjektet. – Norge har sagt nei ved folkeavstemningene i 1972 og 1994. Skal det bli en tredje, mĂĽ det en krise til, kanskje med utgangspunkt i oljeprisen eller forholdet til Russland. Den politiske interessen har utgangspunkt i opprøret mot de sosialdemokratiske ideene, og av alle var Anders Lange en politiker med appell til Bergesen, uten at det skyldtes eggelikøren, sĂĽ vidt vi forstĂĽr. – Anders Lange var en skikkelig opprører som var morsom. Han sa det samme hele tiden, og som kjent fĂĽr den som hele tiden sier at klokken er 12.00, rett ĂŠn gang i døgnet, humrer Bergesen. – Lange utfordret den sosialdemokratiske staten. For meg er det viktige ĂĽ velge mitt eget liv og ta konsekvensene av valgene. Det gjelder ĂĽ ta fornuftige valg som ogsĂĽ er fornuftige for samfunnet. Bergesen karakteriserer seg selv som en opprører. Det er ikke lett ĂĽ registrere sĂĽnn i det daglige. – Jeg var det vi kaller en opprører i skolesituasjonen. Jeg var ikke like godt likt av lĂŚrerne. Jeg var en opprører mot autoritetene. En lĂŚrer har ikke automatisk autoritet. Autoritet er noe man skal gjøre seg fortjent til. Dette

BXST "! D]XeTaB =A ! ! '

gjorde jeg opprør mot pü forskjellige müter, og ja, det ble noen meldinger hjem til foreldrene mine. Det ble mye krangling, men det er ogsü et bilde pü at forskere skal vÌre opprørske og utfordre autoriteter og gitte sannheter.

BcPcbbTZaTcÂŹa Skal vi si at høydepunktet for politikeren Helge Ole Bergesen var oppgaven som statssekretĂŚr i Utdannings- og forskningsdepartementet i perioden 2001–2005? – For meg ble det en bratt lĂŚringskurve. Det var utrolig mye ĂĽ lĂŚre, og mye av poenget var ĂĽ unngĂĽ ĂĽ gjøre feil. Livet i regjeringskvartalet er spesielt. Du kan risikere at den minste beslutning kan bli blĂĽst opp pĂĽ førstesiden i avisene. Samtidig var det en mulighet til ĂĽ utrette noe, og Kristin Clemet var en dyktig leder som statsrĂĽd. Det er ikke tvil om at de fire ĂĽrene er de mest lĂŚrerike i mitt liv. – I politikken som i livet ellers er det viktig ĂĽ vĂŚre lagspiller og utvikle lagfølelse. Teamet er det viktigste, ogsĂĽ for enkeltindividet. Men Bergesen legger ikke skjul pĂĽ at livet i departementet kunne vĂŚre stressende. – For meg ble en god latter et middel til ĂĽ hĂĽndtere stress, sier Bergesen. For andre i departementet har vi forstĂĽtt at Bergesen var god til ĂĽ le med – og av.

3Tc VXZZ X]VT] bc^a U^cQP[[b_X[[Ta cP_c X d]VT 1TaVTbT]

1^ZP ¾B^[SPcT]b cX QdSœ Pe 7T[VT >[T 1TaVTbT] ]TbcU^a\P]] X D]VT 7­haTb ;P]SbU^aQd]S _zSa^ bTV 5^abePaTcb eaTST X (&

:^ZZ Tilbake til det frankofile. Det gode livet i Frankrike har helt tydelig stimulert matinteressen. Det er Bergesen som er kokken i heimen. – Jeg lager mye mat og bruker kokebøker for det det er verd. Det utvikler kreativiteten. Jeg liker ĂĽ lage nye retter, prøve nye rĂĽvarer og kombinere forskjellige smaker. Mat skal ikke lages pĂĽ ti minutter. Vin hører med. Et mĂĽltid uten vin er en selvmotsigelse, sier Bergesen som nĂĽ har en sønn i bransjen som en av eierne av restauranten Harry Pepper. – Hva har Bergesen-tilhørigheten betydd? – Det har vĂŚrt et privilegium, sier Helge Ole Bergesen. – Det har vĂŚrt en trygg oppvekst i den kulturen som ligger i arven. Samtidig er det klart at velstand forplikter individuelt og kollektivt. Jeg har skrevet en bok om min oldefar Sigval Bergesen, som grunnla rederiet i sin tid. Hans grunntese var at velstand forplikter, og at det skal god rygg til for ĂĽ bĂŚre gode dager. SĂĽ vidt vi har registrert, er ikke Helge Ole Bergesen plaget av ryggproblemer.

C4:BC) 4VX[ AdV[P]S 5>C>) CW^\Pb 5^bbT ^V _aXePcT QX[STa

(& cP[[Tc) T] b^aV[­b cXS

D]VT 1TaVTbT] b^\ ]PcdaeTa] U^aZYT\_Ta _z UXbZTc^aVTc X (&#

7YT\\T W^b UaTSb_aXbeX]]Ta 0]SaTY BPZWPa^e X <^bZeP X (&(

B0<0A1483

6aTT]Q^^Z 3XVXcP[U^a[PVTc Q[T _aTbT]cTac U^a _aTbbT] ^]bSPV ! \PX 5aP eT]bcaT) 0S\ SXaTZc­a ;TXU <^acT] <XSc[h]V B^]P]b U^ab Z]X]VbSXaTZc­a 7T[VT >[T 1TaVTbT] DXB ^V aTZc^a 0b[PdV <XZZT[bT] DXB

5PZcP ^\ 6aTT]Q^^Z 3XVXcP[U^a[PVTc) “ DcVXeTa Pe SXVXcP[T [ÂŹaT\XS[Ta \TS cP[T eXST^ X]cTaPZcXeT b_X[[ P]X\PbY^]Ta ^V X[[dbcaPbY^]Ta X cX[[TVV cX[ cTZbc ½ X ST] VaPS STccT UaT\\Ta [ÂŹaX]VbU^a\z[Tc “ 4XTb Pe D]XeTabXcTcTc X BcPeP]VTa ;hbT 8_PaZ ^V B^]P]b “ ;^ZP[XbTac X 8_PaZ _z DXBĂ‚ RP\_db “ 3^Q[Ta U^aUPccTa]Tb a^hP[ch VYT]]^\ [PeTaT _a^SdZbY^]bZ^bc]PSTa “ <X[Y­eT]][XV dcVXeT[bTbU^a\

=^aVTb U­abcT SXVXcP[T U^a[PV [P]bTac D]XeTabXcTcTc X BcPeP]VTa ;hbT B^]P]b ^V 8_PaZ Vza bP\\T] ^\ z ^__aTccT 6aTT]Q^^Z 3XVXcP[U^a[PVTc 0B [P]STcb U­abcT U^a[PV b^\ bPcbTa dcT[dZZT]ST _z SXVXcP[ _a^SdZbY^] ^V SXbcaXQdbY^] Pe [ÂŹaT\XS[Ta Forskningsdirektør Helge Ole Bergesen ved UiS er styreleder og forfatter Anne Holt er blant styremedlemmene i selskapet. All distribusjon vil foregĂĽ over nettet, og salg via lisenser til skoler, universiteter, høyskoler og større offentlige og private virksomheter. Slik vil brukere pĂĽ alle nivĂĽer fĂĽ et digitalt alternativ som dekker hele opplĂŚringsformĂĽlet, ikke bare deler av det. De digitale lĂŚremidlene skal gi langt bedre pedagogiske muligheter enn papirboken. De skal ĂĽpne for større differensiering og mer varierte lĂŚringsformer. Alle lĂŚremidlene skal – som et minimum – inneholde digitalisert tekst og en tilsvarende lydfil. I tillegg kommer interaktivitet, video, animasjoner og andre digitale innholdselementer som er egnet for vedkommende opplĂŚringsformĂĽl. LĂŚringseffekten vil alltid vĂŚre det overordnede hensynet i utformingen.

<X[Y­eT]][XV Digital produksjon og distribusjon medfører langt mindre belastning pĂĽ miljøet. Derfor har initiativtagerne valgt ĂĽ markedsføre sine digitale lĂŚremidler under betegnelsen greenbook. Universitetet i Stavanger har et akademisk miljø med mange forfattere innenfor et bredt spekter av fag. Rektor Aslaug Mikkelsen mener at dette er en spennende utfordring som gir mange muligheter. – UiS har lang erfaring med utvikling av

digitale lÌremidler. Dette gir oss et godt utgangspunkt, siden denne teknologien krever en annen tankegang og skrivemüte enn papirbøker. Dessuten er vi et sterkt lag, bestüende av fire store partnere som bidrar med ulik kompetanse. Jeg har stor tro pü at vi skal lykkes i denne satsingen, sier Mikkelsen.

3XVXcP[ UaP\cXS Lyse har omfattende virksomhet innenfor telekommunikasjon og distribusjon av underholdning og nyheter gjennom Altiboxkonseptet til et stort antall husholdninger over hele landet. – Som distributør av innhold er vi i Lyse opptatt av ĂĽ skille oss ut fra vĂĽre konkurrenter og vise de mange mulighetene som finnes for vĂĽre kunder. Framtiden er digital, fastslĂĽr konsernsjef Eimund Nygaard i Lyse. Sonans driver landets største nettbaserte opplĂŚringstilbud pĂĽ videregĂĽende nivĂĽ gjennom Sonans Nettgymnaset. Administrerende direktør Leif Morten Midtlyng i Sonans mener at tiden er svĂŚrt riktig for en satsing pĂĽ digitalt forlag nĂĽ. – Vi i Sonans har drevet med digitale lĂŚreverk siden høsten 2000. Siden da har vi hatt over 4.000 elever som har gjennomført undervisning med nettstøttet lĂŚring. Over halvparten av disse elevene har benyttet vĂĽre lĂŚreverk uten noen tilknytning til en fysisk skole, den andre halvparten har benyttet lĂŚreverkene i vĂĽrt stedbundne skoletilbud.

Som skoleeiere mener vi at framtiden ligger i digital tilgjengelighet, sier Midtlyng. Ipark har i en ĂĽrrekke støttet oppstartbedrifter og bidratt til at de blir en kommersiell suksess. – Ipark er inne i etableringen og utviklingen av det vi anser som en spennende mulig vekstbedrift. Utviklingen av digitale lĂŚremidler vil kreve en teknologisk utvikling med bidrag bĂĽde fra pedagogiske fagmiljøer og underholdningssektoren. I denne prosessen kan vi bidra, sier administrerende direktør Terje Handeland i Ipark.

5^aUPccTabcX_T]STa Forlagets miljøvennlige utgivelsesform innebĂŚrer ogsĂĽ langt lavere kostnader enn tradisjonelle papirbøker, noe som vil sikre forfatterne en langt større andel av inntektene. Greenbook Digitalforlaget vil derfor kunne tilby sine forfattere en royaltysats som er dobbelt sĂĽ høy som dagens normalkontrakter, det vil si 26-30 prosent av salgsprisen. Forlaget utlyser nĂĽ tre forfatterstipender Ă kr 100.000 – ett for videregĂĽende opplĂŚring, ett for høyere utdanning pĂĽ norsk og ett for høyere utdanning pĂĽ engelsk.

C4:BC) CW^\Pb 1^aT >[bT] 5>C>) 0c[T ;­ZZT]

BXST "" D]XeTaB =A ! ! '

B0<0A1483

!$ caPe[T za _z D[[aXVV C^ cX]V bZX[[Ta 0aX[S 0PaaTbcPS UaP P]SaT Qa­]]^_TaPc­aTa 7P] WPa UPZcXbZ P[SaX _d\_Tc ^__ ^[YT ^V d]STa ST] ^aP]bYT ZYT[SaTbbT] WPa WP] P[[cXS TX bZY^acT Senior prosjektleder Arild Aarrestad har jobbet like lenge med test av brønnutstyr, som Ullrigg er gammel. 25 ür har gütt siden han var med pü den første testen pü Ullrigg Bore- og Brønnsenter ved International Research Institute of Stavanger (IRIS). Selv om Aarrestad og Ullrigg ikke har pumpet opp olje, har de vÌrt viktige aktører i norsk oljeindustri i ürene som har gütt siden oppstart i 1983. Her har leverandørindustrien testet utstyr og oljeindustrien prøvd ut ny teknologi i fullskala før den er blir tatt i bruk offshore.

Â?ZTa ZP_PbXcTcT] hccTa[XVTaT NĂĽ til sommeren skal Ullrigg Bore- og Brønnsenter i gang med den største utbyggingen og utbedringen siden etableringen av anlegget. Det skal for det første bygges en helt ny testhall for trykk- og temperaturtesting pĂĽ det utvidede omrĂĽdet i tilknytning til eksisterende anlegg. I tillegg skal Ullrigg oppgraderes med en hydraulisk drevet tĂĽrnboremaskin, sĂĽkalt top drive. Denne blir installert nĂĽ i sommer, og er klar for testing i slutten av august. – Dette representerer store investeringer for IRIS, og hadde vĂŚrt helt urealistisk ĂĽ gjennomføre uten midler fra det offentlige og industrien, forteller direktør ved Ullrigg Bore- og Brønnsenter, Marit Karlsen Brandal. Oppgraderingen har til nĂĽ fĂĽtt støtte fra ForskningsrĂĽdet, StatoilHydro, National Oilwell Varco og ConocoPhillips. – Vi har flere forespørsler ute, og hĂĽper at flere selskaper vil vĂŚre med slik at dette ikke blir et sĂĽ tungt løft for IRIS at det vil gĂĽ ut over andre nødvendige investeringer, sier direktøren. Karlsen Brandal pĂĽpeker at dersom Rogaland og Stavanger skal fortsette ĂĽ ha et testsenter for oljeindustrien som er fremst i verden, vil det vĂŚre nødvendig med stadige utbedringer for ĂĽ møte stadig høyere krav fra kundene. – Utstyr for offshore-industrien blir mer og mer teknisk komplisert, og det ĂĽ teste utstyret før det blir tatt i bruk gir gevinst bĂĽde økonomisk og sikkerhetsmessig, sier Karlsen Brandal. – I 1999 økte vi kapasiteten til ĂĽ kunne gjøre trykk- og temperaturtesting med trykk pĂĽ 830 bar og 200 °C. Da fikk vi høre at vi hadde bygget et nytt anlegg for all framtid. Men det tok ikke lang tid før bransjens henvendelser oversteg vĂĽr kapasitet. NĂĽ skal vi

BXST "# D]XeTaB =A ! ! '

bygge en ny testhall for ekstreme trykkforhold og temperaturer med en kapasitet pü 1500 bar og 250 °C, sier prosjektleder Arild Aarrestad. Da han ble hyret inn til den første testen i 1983, var han Ên av fire ansatte som jobbet pü testriggen. I dag teller mannskapet 23 personer.

Etter at testen er fullført, vasker Aarrestad hendene og kler av seg kjeldressen, retter litt pü skjorta og setter seg ned foran skjermen. Da mü han skrive rapport. Vekslingen mellom mekanisk arbeid, brønnoperasjoner, trykk- og temperaturstyring og rapportskriving preger hele første etasje pü IRIS. Alle har en kjeldress og verneutstyr hengende bak døra.

>_TaPc­a ^V aP__^ac­a Daglig kommer henvendelser fra leverandører og oljeoperatører om ĂĽ fĂĽ en kvalitetsvurdering av utstyr. Da kommer Arild Aarrestad med forslag til løsning pĂĽ testen og hvor mange timer og kroner som gĂĽr med. Etter klarsignal fra oppdragsgiver bestilles utstyret og testen planlegges i detalj, inkludert nøye risikovurderinger. – Mange operasjoner har en høy risikofaktor, derfor har vi alltid en svĂŚrt detaljert gjennomgang av sikkerheten, forteller Aarrestad. Ofte er kundene med og observerer hvordan testen forløper. – Vi kan for eksempel teste en ventil, som skal ĂĽpnes og stenges mange ganger. Ett av kriteriene vi da tester er lekkasjeraten. Vi finner for eksempel ut av hvor mange operasjoner ventilen tĂĽler før lekkasjen blir for stor, forklarer Aarrestad. Slike tester kan gĂĽ over flere uker. Noen tester har pĂĽgĂĽtt i over tre mĂĽneder. – Vi har ogsĂĽ testet utstyr som har feilet etter fem minutter. Da er det dĂĽrlig stemning, spesielt hvis kundene vĂĽre er til stede pĂĽ testingen. Men feil gjør at vi forbedrer utstyret for neste generasjon, forteller Aarrestad.

C4:BC) :PaT] 0]]T >ZbcPS 5>C>) 4[XbPQTcW C­]]TbbT]

?a^bYTZc[TSTa 4a[X]V 7PP[P]S ^V bT]X^a _a^bYTZc[TSTa 0aX[S 0PaaTbcPS Z[Ta Pe ^V _z bTV ST ^aP]bYT ZYT[T SaTbbT]T U[TaT VP]VTa SPV[XV 3T Ta eTaZT] aTSS U^a z Uz bZXcc _z UX]VaT]T T[[Ta U^a z U^a\d[TaT [P]VT aP__^acTa

B0<0A1483

<X[[X^]Ta z X]eTbcTaT 0[SaX WPa 8_PaZ WPcc bz V^ST \d[XVWTcTa cX[ z X]eTbcTaT 3Ta\TS Vza TcPQ[TaX]VbWd]VaXVT QTSaXUcbb_XaTa V^ST cXSTa X \­cT – Det er fantastisk kjekt ĂĽ vĂŚre med pĂĽ ĂĽ utvikle bedriftens ideer helt fra starten, sier administrerende direktør i Ipark Terje Handeland. Gjennom aksjonĂŚrer og inntekter fra eiendomssalg sitter Ipark AS (tidligere Kunnskapsparken Utvikling AS) igjen med mellom 40 og 50 millioner kroner de kan benytte til investeringer i nystartede bedrifter i inkubatoren pĂĽ Ullandhaug. De har aldri hatt sĂĽ mye penger ĂĽ bruke tidligere, og Handeland tror hele Ullandhaug-omrĂĽdet vil nyte godt av Ipark-velstanden. – Vi vil hjelpe med raskere og sikrere kommersialisering. Det vi gjør, er ĂĽ legge inn penger i en første risikofase slik at bedriftene kan teste teknologien, utvikle kompetanse og danne nettverk i oppstartsperioden, sier Handeland, som regner med at UllandhaugomrĂĽdet vil merke den økte aktiviteten.

BchaZTa UPV\X[Y­Ta Ipark har et tett samarbeid med Prekubator AS, som er TTO (Technology Transfer Office) for universitets- og forskningsmiljøene. Prekubator jobber med ideene fram til en eventuell beslutning om bedriftsetablering, deretter kommer gjerne Ipark inn i bildet. Handeland ser pĂĽ universitetet med stor interesse. – Vi har et fantastisk godt samarbeid, og oppfinnsomme studenter og forskere ved Universitetet i Stavanger mĂĽ gjerne kontakte oss for en avtale, sier Handeland.

HovedmĂĽlet med Ipark er ĂĽ delta i rekrutteringen og utviklingen av innovative vekstbedrifter og dermed styrke universitetsog forskningsmiljøet pĂĽ Ullandhaug. – Vi skal sørge for at det kommer flest mulig gode vekstselskap innen omrĂĽdene helse, kultur, mat og energi, forklarer Handeland.

<Ta T]] _T]VTa Ipark planlegger ĂĽ investere i mellom 10 og 20 nye bedrifter ĂĽrlig, og hittil i 2008 har det blitt seks nye bedriftsetableringer i inkubatoren. Alt fra 50 000 til over en halv million kroner blir investert i de ulike bedriftene, men Handeland er ogsĂĽ opptatt av at ikke alt dreier seg om penger. – Gode investorer utgjør en kombinasjon av penger og mennesker. Tung faglig kompetanse, godt nettverk og atferd preget av tillit og innsikt er varemerker vi ønsker ĂĽ fremstĂĽ med, sier Handeland, som er glad for at Ipark har knyttet til seg mange personer med lang industriell erfaring. OgsĂĽ nĂĽr det gjelder den enkelte bedrift, mener han at det er individuelt hvor viktig en velfylt pengesekk er. – Det kommer helt an pĂĽ hvor styrken ligger. Men ofte gjelder det ĂĽ prioritere gode folk i stedet for maksimalt med kapital. Det er menneskene som er avgjørende for om bedriften lykkes, sier Handeland. C4:BC) ;XbT <PaXc :P[bcPS

?aTZdQPc^a bdZbTbb BXST] TcPQ[TaX]VT] X ! ! WPa ?aTZdQPc^a XU­[VT =^aVTb 5^abZ]X]VbazS WPcc ST] W­hTbcT eTaSXbZP_X]VT] X =^aVT VYT]]^\ TcPQ[TaX]V Pe QTSaXUcTa ^V [XbT]bPecP[Ta ETaSXbZP_X]VT] Ta \z[c X ­Z^]^\XbZT aTbd[cPcTa UaP Z^\\TabXP[XbTaX]VT]T ^__ \^c ^UUT]c[XV X]eTbcTac ZP_XcP[ ½ =­ZZT[T] cX[ bdZbTbb Ta Tc d]XZc bP\PaQTXS \T[[^\ U^abZTaT X]eTbc^aTa ^V X]SdbcaX EX Ta bcTaZT _z eTaSX bZP_X]V U^aSX \P]VT U^abZ]X]Vb\X[Y­Ta Y^QQTa bP\\T] ^V Ta bP\\T] ^\ z TXT Z^\\TabXP[XbTaX]Vb PZc­aTa bXTa PS\X]XbcaTaT]ST SXaTZc­a X ?aTZdQPc^a 0]]T 2PcWaX] �bcTQ­ ?aTZdQPc^a Ta D]XeTabXcTcTc X BcPeP]VTab cTZ]^[^VX^eTaU­aX]VbZ^]c^a >Vbz 8]cTa]PcX^]P[ ATbTPaRW 8]bcXcdcT ^U BcPeP]VTa 8A8B BcPeP]VTa D]XeTabXcTcb bYdZTWdb =^aR^]bTae ^V A^VP[P]S Zd]] bZP_b_PaZ Z^\\TabXP[XbTaTa U^abZ]X]V VYT]]^\ ?aTZdQPc^a

?aXb U^a SX_[^\^__VPeT 3T c^ beTXcbXbZT bcdST]cT]T 0[Tg A�TVV ^V ;diXP] 7�Ta[X\P]] UaP 7^RWbRWd[T U�a CTRW]XZ AP__TabfX[ 7BA WPa Uzcc BXT\T]b 4gRT[[T]RT 0fPaS U^a ! ' U^a ST] QTbcT SX_[^\^__VPeT] X BeTXcb X]]T] SPcP QTWP]S[X]V ^V T[TZca^cTZ]XZZ A�TVV ^V 7�Ta[X\P]] Z^\ cX[ DXB X bT_cT\QTa ! & ^V VY^aST UTaSXV ^__VPeT] X W­bc bT\TbcTaTc 3X_[^\^__VPeT]b cXccT[ Ta ¾6T]T _aTSXRcX^] dbX]V P VT]TaP[XiTS WXSST] <PaZ^e \^ST[ X]R[dSX]V _a^\^cTa bcPcXbcXRbœ ^V Ta X bX] WT[WTc VY^ac eTS 8]bcXcdcc U^a SPcPQTWP]S[X]V ^V T[TZca^ cTZ]XZZ 834 eTS D]XeTabXcTcTc X BcPeP]VTa ½ 3TccT Ta bT[eU­[VT[XV bc^ac U^a bcdST]cT]T bXTa U­abcTP\P]dT]bXb C^\ AhT] eTS 8]bcXcdcc U^a SPcPQTWP]S[X]V ^V T[TZca^cTZ]XZZ <T] STc Ta Z[Pac Pc STccT ^Vbz Ta T] UYa X WPccT] U^a \X[Y­Tc _z ezac X]bcXcdcc 3TccT Ta ^Vbz Tc aTbd[cPc Pe STc ceTaaUPV[XVT bP\PaQTXSTc \T[[^\ QX^ZYT\X \X[Y­Tc ^V bXV]P[QTWP]S[X]Vb\X[Y­Tc _z DXB

5>C>) 8_PaZ 0]]T ;XbT =^aWTX\

6d[[ cX[ CWT @DXB “ “ “ “ “ “ “

8]]^ePbY^]b_PaZ \TS c^ W^eTSPZcXeXcTcTa) 8_PaZ b^\ PaQTXSTa \TS X]]^ePbY^] ^V 8_PaZ 4XT]S^\ b^\ SaXeTa TXT]S^\b ^V dc[TXTPZcXeXcTcT] >eTa # QTSaXUcTa Ta [^ZP[XbTac X X]]^ePbY^]b_PaZT] 8_PaZ X]eTbcTaTa X XSTTa ^V ]hTcPQ[TacT QTSaXUcTa 8]]^ePbY^]b_PaZT] ST[cPa PZcXec X dceXZ[X]VT] Pe QTSaXUcT]T \TS TV]T Z^]cPZc_Tab^]Ta ^V ST[cPZT[bT X bchaTa 8_PaZ 8]ZdQPc^a Ta ]Pe]Tc _z PeST[X]VT] STa \P] ZP] TcPQ[TaT QTSaXUcTa X ST] P[[Ta U­abcT UPbT] 8_PaZ WPa =^aVTb bc­abcT X]ZdQPc^a 8_PaZ [XVVTa _z D[[P]SWPdV ^V bP\PaQTXSTa cTcc \TS ?aTZdQPc^a CC> DXB ^V 8A8B =z WPa 8_PaZ \T[[^\ # ^V $ \X[[X^]Ta Za^]Ta z X]eTbcTaT X ]hT QTSaXUcTa ?T]VT]T Z^\\Ta X W^eTSbPZ UaP bP[V Pe TXT]S^\ ^V UaP PZbY^]aT]T 8_PaZ bZP[ X]eTbcTaT X ½! ]hT QTSaXUcTa WeTac za 1TSaXUcT]T Ta X X]ZdQPc^aT] X c^ za ' QTSaXUcTa WPa bcPacTc ^__ X X]ZdQPc^aT] ^V Pe SXbbT Ta % eT[[hZZTST

D]XeTabXcTcTc X BcPeP]VTab X]cTaPZcXeT b_X[[ ^V ^__[TeT[bTba^\ CWT @DXB eP]c Vd[[ X ZPcTV^aXT] ¾8]cTaPZcXeT [­b]X]VTaœ X BcTaZ ATZ[P\T ! & :zaX]VT] UP]c bcTS _z <PaZTSbVP[[P b^\ PaaP]VTaTb Pe <PaZTSb U­aX]VbU^aT]X]VT] X BcPeP]VTa X bP\PaQTXS \TS BcPeP]VTa 0UcT]Q[PS BcTaZ ATZ[P\T A^VP[P]S ZzaTa QhazT]T b^\ WPa dc\TaZTc bTV X]]T] aTZ[P\T ^V STbXV] ^V <T[ea ;XT] 8S| T]caT_aT]­a eP]c \TS CWT @DXB b^\ Q[T [PVTc _z ^__SaPV UaP D]XeTabXcTcTc X BcPeP]VTa ½ EX Ta eT[SXV U^a]­hS \TS Pc CWT @DXB Q[T ZzaTc cX[ QTbcT X]cTaPZcXeT [­b]X]V bXTa 7X[STVPaS =^aceTSc \PaZTSb ^V Z^\\d]XZPbY^]bazSVXeTa eTS DXB

BXST "$ D]XeTaB =A ! ! '

5>A<83;8=6

5aX\^SXV WXbc^aXZPa ^\ =^aTVb U^[ZTbYT[ 7Xbc^aXZPa =X[b Ad]T ;P]VT[P]S eTS D]XeTabXcTcTc X BcPeP]VTa Ta ZYT]S U^a UaX\^SXVT hcaX]VPa 8 P_aX[ X za Z^\ WP] dc \TS TX Q^Z ^\ U^[ZTbYT[P X =^aTV \TS Q[P]c P]]P ZPaPZcTaXbcXZZPa Pe YÂŹaQ^]ST] ^V BcPeP]VTa I eit halvĂĽr reiste Nils Rune Langeland ein gong i veka ut frĂĽ hovudstaden og skildra byar og tettstader og folk han møtte. Resultatet er reiseessaysamlinga Noreg. – Det er ein sterk lokalgeografisk identitet i Noreg, men det er ting som tyder pĂĽ at nasjonal ideologi har forvitra. Ideen om det norske har vorte svekka, samtidig som folk er med i eit mediepopulistisk fellesskap, seier Langeland, som meiner at tankane om likskapen i det norske samfunnet stĂĽr sterkare enn nokon gong.

3Tc dPeWT]VXVT ETbc[P]S Førsteamanuensen i historie ved Universitetet i Stavanger gjer bruk av historisk kunnskap som han har hausta inn gjennom mange ür, nür han skriv. Han er journalistisk og akademisk i forma og skriv underhaldande om stader og folk han vert kjend med i løpet av jakta pü Noregs sjel. Vestlandet, Stavanger

og jĂŚrbonden blir òg karakterisert i eit par av tekstane. – Kanskje er Vestlandet den regionen som err mest uavhengig av Oslo og sentralmakta e nĂĽr det kjem til ty stykket. Opprøret mot KRLfaget g kan stĂĽ som eit godt døme pĂĽĂĽ det. NĂĽr det gjeld makta som Youngstorget o og nettverket til Arbeidarpartiet A har hatt i etterkrigstida, e er det ting som tyder de pĂĽ at Vestlandet med Framstegspartiet har rykka fram m som m ein eigen maktbastion med sin anglo-amerikanske, a kristenkonservative a og liberalistiske kultur som er e annleis enn den ein finn i resten n av landet, seier Langeland og meiner e at dette kjem tydelegast til uttrykk tt kk i Rogaland.

3aPd\T] ^\ dcbXZc Langeland har vore pĂĽ leit etter kva som bur i nordmennene. Han finn folkesjela i dei enkeltmenneska han møter. Eit døme pĂĽ det er den norske folkesjelas draum om utsikt. – Denne draumen om utsikt er gjennom-

gripande frü nord til sør. Det handlar om velstand og livsstil, oppgradering av bustad og ei form for hedonisme. Ein ynskjer ü sitje pü terrassen og nippe til eit glas kvitvin. Utenkjeleg for førti ür sidan. Dette er eit bilete pü det gode liv for vanlige folk, seier Langeland.

Bc^aT T]SaX]VPa Historikaren har merka seg at kysten har vorte meir og meir gjeldande dei siste tiĂĽra. – DĂĽ Vinje reiste gjennom Ă˜sterdalen pĂĽ 1860-talet, var skogsbygdene og InnlandsNoreg det gjevaste, mens kysten var fattig. Med olja, sjøfartsnĂŚringa og dei store fiskeria har kysten vorte meir gjeldande i den siste halvdelen av det tjuande hundreĂĽret. Dette merkar eg sĂŚrlig pĂĽ Vestlandet. Her har det vore ein heilt absurd overgang frĂĽ karrige havstrilar til rike reiarar som lagar golfbanar og kunstgrasbanar og held store bĂĽtar. Det har skjedd store endringar, seier Langeland.

C4:BC) :PaT] 0]]T >ZbcPS 5>C>) — 0bRWTW^dV

4ccTa[hbTa TZb_TaX\T]cT[[T QX^VaPUXPa ?a^UTbb^a BcT_WT] 9 FP[c^] eTS D]XeTabXcTcTc X BcPeP]VTa WPa VXcc dc Q^ZP) BZPUU STV TXc [Xe >\ 1X^VaPUX _z 3Tc ]^abZT bP\[PVTc 1^ZP cTZ TXc ZaPUcXV ^__VYTa \TS ]^abZ QX^VaPUX bZaXeX]V b^\ WP] \TX]Ta Ta Z^]bTaePcXe X U^a\P – Den kronologiske framstillinga som ein finn i sĂĽ ĂĽ seie alle norske biografiar, er falsk, fordi den skaper samanhenger av lausrive fakta og hendingar som slett ikkje nødvendigvis utgjer samanhenger, og legg opp til ein tvilsam kausalitet, forklarer Walton, som er tilsett bĂĽde som professor i nynorsk skriftkultur ved Høgskulen i Volda og som professor i lesevitskap ved UiS.

sjangeren utvikla seg like sterkt. Walton etterlyser i si bok fleire eksperimentelle biografiar. – Ein biografi mĂĽ ha som mĂĽl ĂĽ seie noko nytt og vesentleg om personen det gjeld, og dĂĽ pĂĽ ein mĂĽte som synleggjer møtet mellom biograf og den det skal skrivast om. Biografen mĂĽ spele med opne kort, og ikkje skrive biografiar som forkledde romanar etter bildungsroman-mønsteret, seier Walton.

har gjort som biograf, bi f nemleg l b bøkene k IIvar Aasens nedre halvdel (1991) og Ivar Aasens kropp (1996). Walton held i sine biografiar fast ved den fysiske eksistensen og lar seg ikkje forføre av nokon metafysiske essensar. – Aasens kropp er sĂĽleis ĂĽ sjĂĽ som eit springbrett for forteljinga om Aasen, fortel Walton.

8ePa 0PbT]b Za^__

C4:BC) :PaT] 0]]T >ZbcPS

Boka dreg vekslar pü erfaringar Walton sjølv

5>C>) — BP\[PVTc

5^aZ[TSS a^\P] Sjølv om interessa og salet av biografiar har auka jamt dei siste üra, har ikkje teoriane om

BXST "% D]XeTaB =A ! ! '

5>A<83;8=6

½ 4c [XccTaÂŹac >bTQTaVbZX_ 7Xbc^aXZTa C^a\^S C^aUÂŹdb bZaTe ]^aVTbWXbc^aXT] _z [PcX] X & 8 SPV ZP] eX [TbT Q­ZT]T _z ]^abZ ^V STc Ta \hT cPZZTc eÂŹaT _a^UTbb^a eTS D]XeTabXcTcTc X BcPeP]VTa C^aVaX\ CXc[TbcPS – Det var en stri dag! Men sĂĽ var det jo en historisk begivenhet. Professor Torgrim Titlestad snakker om relanseringen av Tormod TorfĂŚus’ historieverk den 8. april. Da var bĂĽde kong Harald, forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland og historiker Francis Sejersted til stede i Nasjonalbiblioteket i Oslo. Titlestad gikk i skytteltrafikk mellom radio- og avisintervjuer, og han var gjest i Dagsnytt atten pĂĽ NRK P2. UiS-professoren har vĂŚrt prosjektleder under arbeidet med ĂĽ omarbeide Nordens største historieverk fra latin til norsk. Titlestad mener TorfĂŚus’ norgeshistorie har like høy verdi som det funnet som ble gjort i Oseberg i Tønsberg pĂĽ begynnelsen av 1900-tallet. – Jeg vil kalle verket et litterĂŚrt Osebergskip, for her kan vi lĂŚre mye om norgeshistorien, sier Titlestad.

;TeT]ST U^acT[[X]VTa Tormod TorfĂŚus’ historieverk Historia rerum Norvegicarum ble første gang utgitt i 1711. I dag blir TorfĂŚus regnet som en betydelig historiker, men først i nyere tid har han blitt anerkjent for arbeidet sitt. Det er mye takket vĂŚre Titlestad. – TorfĂŚus gir en bredere, mer nøyaktig og mer omfattende innføring i norgeshistorien enn det som er vanlig, sier Titlestad, som ogsĂĽ mener TorfĂŚus tilbyr leseren ny innsikt i flere historiske begivenheter gjennom sine levende fortellinger. – For dem som virkelig kan historie, er det kanskje ikke sĂĽ mye nytt. Men for den brede leserskare vil det dukke opp ting de aldri har hørt om før, sier Titlestad og sikter blant annet til historier som antyder at selveste Harald HĂĽrfagre var gal.

5^aS­\c WXbc^aXZTa TorfÌus ble født pü Island og tok utdannelsen

sin i København. Det er uvisst hvorfor han endte opp i Norge, men han giftet seg i hvert fall med en enke fra Stavanger. Sammen flyttet de til Karmøy, og her ble TorfĂŚus resten av livet. Ifølge UiS-professoren var det TorfĂŚus som etablerte kronologien innen norsk historie. – Islendingene er de første profesjonelle som skriver ned norsk historie. TorfĂŚus var veldig glad i Norge, men samtidig kritiserer han nordmennene for ikke ĂĽ ville ta vare pĂĽ og skrive ned sin egen historie, forklarer Titlestad. TorfĂŚus ble imidlertid fordømt som historiker pĂĽ begynnelsen av 1900-tallet. Ă…rsaken var den utstrakte bruken av sagaer, noe som ble sett pĂĽ som eventyraktig og lite faktabasert. Det hjalp heller ikke at TorfĂŚus ble beskrevet som en sterk og fargerik personlighet som var glad i damer. Dessuten ble TorfĂŚus dømt til døden for drapet pĂĽ en mann. Titlestad mener allikevel at de dømmende karakteristikkene av TorfĂŚus ikke mĂĽ fĂĽ innvirke pĂĽ oppfattelsen av islendingen som historiker. – Det virker som folk mener alle historikere skal vĂŚre like nøkterne som de tekstene de skriver. Det er interessant ĂĽ kjenne bakgrunnen til historikere, men det er viktig ĂĽ huske pĂĽ at personlighetstrekk ikke trenger ĂĽ pĂĽvirke det som blir skrevet, sier Titlestad.

Europa, sier Sejersted. Torgrim Titlestad har brukt sju ĂĽr av livet sitt pĂĽ TorfĂŚus’ historieverk. NĂĽ kan han endelig bla i de nytrykte bøkene, som han mener er en sentral del av kulturarven i Norge. – Et menneske uten hukommelse er hjelpeløst. Og et folk uten hukommelse er hjelpeløst, konstaterer Titlestad.

C4:BC) ;XbT <PaXc :P[bcPS 5>C>) 4[XbPQTcW C­]]TbbT]

:d[cdaPae Historiker Francis Sejersted mener TorfĂŚus spilte en viktig rolle i utviklingen av norsk litteratur. – BĂĽde historikere og samtiden for øvrig vil ha interesse av dette. Verket er dessuten sentralt i den norske historieskrivningen, sier Sejersted, som mener TorfĂŚus’ historieverk er en vesentlig del av presentasjonen av Norge ute i Europa. – Verket presenterer Norge som en egen nasjon, og det er viktig for ĂĽ bli plassert i

DXB _a^UTbb^a C^aVaX\ CXc[TbcPS WPa QadZc bYd za Pe [XeTc bXcc _z C^aUÂŹdbĂ‚ WXbc^aXT eTaZ ^\ =^aVT =z ZP] WP] T]ST[XV Q[P X ST ]hcahZcT Q­ZT]T b^\ aT_aTbT]cTaTa T] bT]caP[ ST[ Pe ]^abZ Zd[cdaPae

BXST "& D]XeTaB =A ! ! '

:A>=8:: 7X[\Pa A^\\TceTSc Ta U^abZ]X]Vb[TSTa eTS 8]cTa]PcX^]P[ ATbTPaRW 8]bcXcdcT ^U BcPeP]VTa 8A8B

o_T] _^ac ^V z_T]c bX]] Da Stavanger-regionen bestemte seg for ĂĽ søke om ĂĽ bli europeisk kulturhovedstad i 2008, ble Open Port valgt som visjon. I presentasjonen heter det blant annet ÂŤOpen Port kan forstĂĽs i sin engelske betydning – en ĂĽpen havn, og i sin norske betydning – en ĂĽpen port [‌] Open Port – ĂĽpenhet mot verden – handler om at regionen og menneskene i den skal bli enda mer ĂĽpne og inkluderendeÂť. Toleranse, ytringsfrihet og gjestfrihet er noen av de verdiene som skal vĂŚre ÂŤførendeÂť for kulturhovedstaden. For noen kan nok dette virke overraskende. Ligger ikke Stavanger-omrĂĽdet midt i det mørke fastland? Var det ikke her de sĂĽkalte motkulturene, lekmanns-, avholds- og nynorskbevegelsene, mobiliserte mot den politiske moderniseringen som bredte seg fra det sentrale hovedstadsomrĂĽdet? PĂĽ 1990-tallet ble det gjennomført en studie av ÂŤKulturarv, kulturmøter og kulturell endring i en oljehovedstadÂť, finansiert av blant annet Norges forskningsrĂĽd. I den forbindelse sammenlignet Gunnar Grendstad og undertegnede en rekke holdninger og verdier i Stavanger-omrĂĽdet (det vil si ÂŤoljekommuneneÂť Stavanger, Sola og Randaberg) med landet for øvrig. Sammenligningene ble gjort pĂĽ grunnlag av intervjuundersøkelser i regionen og pĂĽ landsbasis.

DaQP]XbTaX]V ^V _Tca^[XbTaX]V Flere av resultatene var overraskende. De viste at befolkningen i Stavanger-omrüdet hadde ganske andre holdninger og verdier enn de som ligger til grunn for oppfatningen av Stavanger som en motkulturell kraft pü det mørke fastland. Innbyggerne i Stavangeromrüdet framsto som mer liberale, moderne og üpne for endring enn befolkningen i resten av landet (og i andre byer). Pü den bakgrunn var det kanskje ikke sü overraskende at Stavanger-regionen et tiür senere valgte Open Port som visjon for kulturbyüret. Ved ü sammenligne byer og landkommuner og folk med ulik tilknytning til oljevirksomheten, kom vi fram til at holdningsforskjellene kunne tolkes som et uttrykk for to typer moderniseringsprosesser: en generell urbaniseringsprosess og en petroliseringsprosess som sÌrlig har gjort seg gjeldende i Stavanger-omrüdet. Vi konkluderte slik: Oljehovedstaden, som har hatt en sentral plass i moderniseringen av norsk økonomi og nÌringsliv, ser ogsü ut til ü plassere seg i spissen for utviklingen av nye holdninger og verdier i det norske samfunn.

BXST "' D]XeTaB =A ! ! '

Et nÌrliggende spørsmül i dag er om Stavanger-regionen fortsatt fører an i utviklingen av holdninger og verdier som üpenhet og toleranse. Det kan belyses ved hjelp av Norsk Monitor og en undersøkelse som Synovate utførte for forskningsinstituttet IRIS og Universitetet i Stavanger høsten 2007. 2303 rogalendinger ble intervjuet pü telefon og 1301 av disse fylte i tillegg ut et skjema de fikk i posten. Norsk Monitor er basert pü 3900 intervjuer over hele landet. Respondentene ble blant annet bedt om ü si seg helt eller delvis enige eller uenige i følgende utsagn: Vi bør løse problemene i vürt eget land, før vi bruker penger pü ü hjelpe folk i andre land, Det gamle og velprøvde er som regel bedre enn nymotens püfunn, Datamaskiner og annen moderne teknikk virker skremmende pü meg, og Det finnes mange meninger som aldri burde bli tillatt framført i radio og fjernsyn.

7YT[_T P]SaT NĂĽr vi tar Norge under ett, ser vi at det i 1994 var en klar overvekt (+ 21 prosentpoeng) som var enige i utsagnet om at vi bør løse problemene i eget land først. I StavangeromrĂĽdet var det en viss overvekt (- 6) som var uenige i dette. Tretten ĂĽr senere var stemningen endret slik at det i 2007 var en liten overvekt (- 3) som var uenige i utsagnet pĂĽ landsbasis, samtidig som overvekten av uenige i Stavanger-omrĂĽdet var blitt atskillig større (- 25). NĂĽr det gjelder utsagnet om at det gamle og velprøvde er bedre enn nymotens pĂĽfunn, ser vi at tendensen er den samme, bare enda sterkere. For Norge som helhet er den klare overvekten av folk som holdt pĂĽ det gamle i 1994 (+ 25 prosentpoeng) avløst av en overvekt av folk som er uenige (- 14) i at det gamle er bedre enn det nye. Men fortsatt er det et lite stykke igjen før Norge anno 2007 har tatt igjen Stavanger anno 1994. I tillegg har overvekten av folk som er uenige i utsagnet i Stavanger-omrĂĽdet steget ytterligere (fra – 20 i 1994 til – 33 i 2007). NĂĽr det gjelder utsagnet om at datamaskiner og moderne teknikk virker skremmende, ser vi at de fleste var uenige i dette allerede i 1994, bĂĽde i Stavanger-omrĂĽdet (- 51 prosentpoeng) og landet sett under ett (-36). I 2007 var redselen for datamaskiner og moderne teknikk ytterligere redusert. Holdningene pĂĽ landsbasis (- 62) var da kommet nesten pĂĽ linje med holdningene i Stavanger-omrĂĽdet (- 66). OgsĂĽ nĂĽr det gjelder utsagnet om at det er mange meninger som ikke bør tillates framført

i radio og fjernsyn, har det skjedd betydelige endringer.

CX[[PcT \T]X]VTa I 1994 var det en klar overvekt av Stavangerfolk som var uenige i dette (- 40 prosentpoeng), mens det pĂĽ landsbasis var en overvekt av personer som var enige (+ 12). I dette tilfellet ser vi imidlertid at endringene fra 1994 til 2007 gikk i motsatt retning i de to omrĂĽdene. PĂĽ landsbasis skiftet holdningene slik at det ble en liten overvekt av personer som var uenige i utsagnet (- 3). I Stavanger-omrĂĽdet ble overvekten av folk som var uenige redusert (– 17). Vi ser likevel Stavanger-folk fortsatt var noe mer tolerante enn landsgjennomsnittet. For 2007 har vi ogsĂĽ et par andre spørsmĂĽl som kan vĂŚre interessante i denne sammenheng. Her mĂĽ vi sammenligne Norge med Nord-JĂŚren (der ogsĂĽ Sandnes inngĂĽr sammen med Stavanger, Sola, Randaberg) og resten av Rogaland. De spurte ble bedt om ĂĽ angi om de var helt eller delvis enige eller uenige i følgende utsagn: ÂŤJeg skulle ønske at Norge og nordmenn var mer ĂĽpne for verden omkring ossÂť. Her finner vi en overvekt av folk som er enige i alle de tre omrĂĽdene, størst pĂĽ Nord-JĂŚren (61 prosentpoeng), og minst i landet sett under ett (45). Rogaland utenom Nord-JĂŚren plasserer seg i en mellomposisjon (54).

:d[cdaT[c \P]VU^[S De spurte ble ogsü bedt om ü si hvem de var mest enige med, A som sier: Innvandrere bidrar til at vi für et større kulturelt mangfold i Norge, med spennende ny mat, musikk, kunst, osv., eller B som sier: Innvandrernes levemüte passer ikke inn i Norge. De fremmede skikkene er til ulempe for omgivelsene og kan bli en trussel mot norsk kultur. Svarene viser en overvekt av folk som sier at de er mest enige med A i alle de tre omrüdene. Overvekten er størst pü Nord-JÌren (48 prosentpoeng), fulgt av Rogaland for øvrig (34) og til sist landet sett under ett (28). Om handling følger holdning skal vÌre usagt, men pü det holdningsmessige planet ser vi flere tegn pü üpenhet og toleranse i Stavanger-omrüdet enn i Norge for øvrig. Slik sett er Open Port en passende visjon for Stavanger som europeisk kulturhovedstad. Det gjenstür imidlertid ü se om man makter ü realisere visjonen og püvirke holdningene ytterligere.

5>AB:=8=6 =>C8B4A

ETbc[P]SbZaPe ^\ ZXa^_aPZc^adcSP]]X]V VestlandsrĂĽdet anbefaler at Regjeringa gjer naudsynt startkapital, slik at Universitetet i Stavanger kan starte kiropraktorutdanning neste ĂĽr. Dette er eit av krava VestlandsrĂĽdet ynskjer skal gjennomførast i statsbudsjettet i 2009. Dekan ved Det samfunnsvitskaplege fakultet ved UiS, Marit Boyesen, meiner dette var ei viktig frĂĽsegn. – Dette er ei tydeleg markering overfor

regjering og dei nasjonale myndigheitene om at det er støtte i regionen for ü etablere denne utdanninga, seier Boyesen. Kiropraktorar er den einaste store gruppa autorisert helsepersonell som ennü ikkje har eit eige utdanningstilbod i Noreg. UiS har i samarbeid med Stavanger Universitetssjukehus (SUS) og Norsk Kiropraktorforeining arbeida med plan for etablering av kiropraktorutdanning i Stavanger sidan 2003.

5P]c bePaTc _z a^\P]c^[Z]X]V X aTV]QdT] Førsteamanuensis ved UiS Thomas Claviez har skrevet boka Aesthetics and ethics, der han tolker og analyserer fire amerikanske romaner, blant annet Herman Melvilles roman Billy Budd, Sailor. I Melvilles verk er det en metafor der en av hovedpersonenes mentale tilstand blir sammenlignet med en regnbue, og fargene oransje og fiolett. Den vanlige tolkningen gür ut pü at fordi det er vanskelig ü se hvor fiolett-fargen slutter og den oransje begynner i regnbuen, er det ogsü vanskelig ü si sikkert

om karakteren i romanen er gal eller normal. – Faktum er at den oransje og den fiolette delen aldri er borti hverandre, de er i hver sin ende av regnbuen. Dermed har Melville hele tiden ment at man faktisk kan si at gal og normal er to helt forskjellige tilstander som ikke har noe med hverandre ĂĽ gjøre, sier han. Claviez mener regnbueoppdagelsen hans vil ha mye ĂĽ si for hvordan karakteren i Melvilles roman vil bli tolket i framtiden.

BcdSXTcdaT] b^\ bPccT b_^a I februar i ür var nesten femti UiS-studenter pü studietur til Egypt og Israel. Turen gikk ogsü til Stavangers vennskapsby, Nablus, som er den største palestinske byen pü den Israel-okkuperte Vestbredden av Jordanelva. Dette besøket er bakgrunnen for utstillingen Nablus som er basert pü bilder studentene tok da de var i byen. Ustillingen har siden 8. mai hengt i foajeen i Arne Rettedals hus ved UiS, og etter hvert skal utstillingen henge pü

Stavanger bibliotek og ved ulike skoler i Stavanger. Beate Jacobsen gür andre üret pü allmennlÌrerutdanningen og har fotografert to av bildene. – Det var sterkt ü fü lov til ü oppleve pü nÌrt hold hvordan muren virker. De som bor i Nablus er innestengt og für ikke fritt reise ut av osteklokken de bor i, sier Jacobsen.

=hT SXb_dcPbPa eTS DXB ?z DXB _a^VaP\\Ta) “ :aXbcX] 7T[T] A^[[) Âľ?a^SdRcXeXch P]S 4UĂ‹RXT]Rh X] cWT =^afTVXP] BP[\^] 5Pa\X]V 8]SdbcahÂś ?z P]SaT _a^VaP\\Ta) “ 9Pa[T Bc^a\PaZ) Âľ:a^__ ^V XST]cXcTc ½ ^V Wz_Tc ^\ ]hbZP_T[bTÂś “ 1^SX[ 5da]Tb) Âľo bZaXeT b^aVT] ½ QTPaQTXST[bT Pe b^aV ?a^bTbb^aXT]cTac bZaXeX]V X \­cT \TS T] UT]^\T]^[^VXbZ b_azZU^abczT[bT 4] WTa\T]TdcXbZ UT]^\T]^[^VXbZ bcdSXT Pe bZaXeX]V b^\ b^aVQTPaQTXST[bT W^b TccTa[PccTÂś

?[P]TcPaXd\ X eTaST]bZ[PbbT C^abSPV !! \PX z_]Tc U^abZ]X]Vb ^V W­hTaT dcSP]]X]Vb\X]XbcTa C^aP 0Pb[P]S ^V ST] T]T Pe zaTcb 0QT[ _aXbeX]]TaT 9^W] 6aXVVb CW^\_b^] ]hQhVVTc eTS EXcT]UPQaXZZT] X BP]S]Tb 4c Pe ST e XZcXVbcT T[T\T]cT]T X ST] ]hT EXcT] UPQaXZZT] Ta Tc _[P]TcPaXd\ \TS _[Pbb cX[ % _Tab^]Ta ?[P]TcPaXTc Ta Tc Zd__T[ U^a\Tc a^\ b^\ bZP[ QadZTb cX[ z U^a\XS[T We^aSP] STc bTa dc X eTaST]ba^\\Tc ½ T] \^ST[[ b^\ eXbTa _[P]TcT]Tb VP]V ^V X]]QhaSTb bcX[[X]V ?[P]TcPaXTc Ta Ă‹]P]bXTac Pe b_^]b^a\XS[Ta UaP ]ÂŹaX]Vb[XeTc ^V cPa X QadZ ST] UaT\bcT cX[VYT]VT[XVT cTZ]^[^VXT] b^\ Ă‹]]Tb ?[P]TcPaXTc X BP]S]Tb eX[ \TS P]SaT ^aS eÂŹaT Tcc Pe Uz X eTaST] \TS bP\\T bcP]SPaS 3T Ă‹]]Tb caT cX[bePaT]ST ch_Ta _[P]TcPaXd\ X 4da^_P bP\c Tcc X 3T 5^aT]cT 0aPQXbZT 4\XaPcTa ^V Tcc X 9P_P] 8]cTa]PbY^]P[ U^abZ]X]V _TZTa _z Pbca^ ]^\X b^\ T] eXZcXV X]]VP]V U^a z UaT\\T aTP[UPVX]cTaTbbT Q[P]c QPa] ^V d]VT EXcT] UPQaXZZT] WPa b^\ \z[ z eTZZT ]hbVYTaaXVWTc ^V X]cTaTbbT U^a aTP[UPV =z Ta _[P]TcPaXTc X BP]S]Tb cX[VYT]VT[XV U^a ]hbVYTaaXV_TaTa X P[[T P[SaT

4Z[P\T UaP DXB X ]PbY^]P[ Ă‹]P[T X ET]cdaT 2d_ ! ' !# P_aX[ Q[T 4Z[P\T ZzaTc cX[ T] Pe c^ eX] ]TaT X ST] aTVX^]P[T ET]cdaT 2d_ Ă‹]P[T] D]VT VaÂ?]STaT b^\ ST[cPa X ET]cdaT 2d_ Uza T] \d[XVWTc z dceXZ[T U^aaTc]X]VbXST T]T bX]T ^V X ST] aTVX^]P[T Ă‹]P[T] U^a 7^aSP[P]S A^VP[P]S ^V 0VSTaUh[ZT]T VXZZ P[cbz Ă‹aT d]VT VdccTa \TS cX[Z]hc]X]V cX[ D]XeTabXcTcTc X BcPeP]VTa Pe \TS bTXTaT] 3T Ta STa\TS ]^\X]Tac cX[ ST] ]PbY^]P[T Ă‹]P[T] % ^Zc^QTa X >b[^ 4Z[P\T Ta T] ]Tcc_^acP[ U^a SXVXcP[ SXbcaXQdbY^] Pe aTZ[P\T 1PZ 4Z[P\T bcza :aXbcXP] APb\dbbT] >[Pe <T[[T\bcaP]S ;PabT] Â?heX]S 0QaPWP\bT] ^V 4XaXZ 7^S]T

BXST "( D]XeTaB =A ! ! '

ATcdaPSaTbbT) DXB # "% BcPeP]VTa

1

.XUV HWWHU RJ YLGHUHXWGDQQLQJ høsten 2008 og vüren 2009 Universitetet i Stavanger tilbyr følgende emner i kommende semestre: Helse og sosial: Utdanning for fosterforeldre, 30 studiepoeng Nasjonale sykepleiefag

Ă˜konomi, organisasjon og ledelse: Master i serviceledelse (Master of Service Management) Kompetanseprogram i styrearbeid, 15 studiepoeng

SprĂĽk: English for international business and professional purposes, 10 studiepoeng

6HUWLĂ€VHULQJVUHWWHW ,7 RSSO ULQJ : ITIL-kurs 1\ NRQWRUSDNNH ² 06 2IĂ€FH

Ă˜vrige kurs:

Helse-, miljø- og sikkerhetsledelse, 10 studiepoeng

Global forstĂĽelse og interkulturelt samarbeid, 30 studiepoeng

Bedriftsøkonomi og regnskap – en praktisk innføring, 10 studiepoeng

Nasjonal guide- og reiselederutdanning, 30 studiepoeng

Kurs i økonomi og regnskapsforstüelse Praktisk lønnsarbeid Kommunikasjon pü arbeidsplassen

Skole og barnehage: GLSM - Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplÌring, 30 studiepoeng IKT i lÌring, 4 moduler å 10 studiepoeng IKT og musikk, 10 studiepoeng Musikkhistorie, 10 studiepoeng Karriereveiledning, 30 studiepoeng Forebygging av psykologiske problemer med hovedvekt pü rusomrüdet, 15 studiepoeng Digital videoproduksjon – modul 1, 5 studiepoeng Digital videoproduksjon – modul 2, 5 studiepoeng Digital videoproduksjon – modul 3, 5 studiepoeng IKT i barnehagen, 30 studiepoeng IKT og skoleledelse, 10 studiepoeng Kreativ bruk av LMS, 10 studiepoeng Naturfag, moduler å 10 studiepoeng Teknologi og design, 10 studiepoeng )LORVRÀ 1, 15 studiepoeng Psykisk helsepedagogikk– videreutdanning - modul 1, 15 studiepoeng MLS - matematikk for lÌrere i skolen, 10 studiepoeng Kom la oss danse – emne 1: Dans- et fag for alle, 15 studiepoeng Kom la oss danse – emne 2: Dans i forestillinger og prosjekt, 15 studiepoeng

EiendomsrĂĽdgiverstudiet , 8 moduler ĂĄ 10 studiepoeng

Les om disse tilbudene her: www.uis.no/fleks

Skreddersydde kursopplegg for bedrifter/ etater: UiS besitter kompetanse pü et stort antall fagomrüder, noe som üpner for at vi ogsü kan tilby tverrfaglige kurs og kompetanseutviklingsprogrammer. 9L NDQ KMHOSH GHJ PHG n ÀQQH fram til de rette lÌrekreftene ved UiS. Ta kontakt med oss pü telefon 51 83 30 41 eller e–post à HNV#XLV QR

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.