Universitetet i Stavanger

Page 1

BoA10A4 :E8==4A 3Tc Ta XZZT deP][XV Pc ZeX]]Ta ^__[TeTa P]Vbc ^V ST_aTbY^] X U^aQX]ST[bT \TS QPa]TU­Sb[Ta 5^abZ]X]V ZP] VX QTSaT cX[cPZ X WT[bTbTZc^aT] BXST !!

CA058:: 3A4?4A =^aVTb \z[ Ta ]d[[ SaT_cT X caPUXZ Z T] <T] ­]bZTc ^\ X]SXeXSdT[[ UaXWTc bcza bcTaZTaT 7Pa ]d[[eXbY^]T] dcb_X[c bX] a^[[T. BXST "

D]XeTaB D=8E4AB <060B8= 5A0 D=8E4AB8C4C4C 8 BC0E0=64A =A # ! (

DXB YdQX[TaTa BXST (½ $

70A 6A0E3 8 " oA DcVaPe]X]VT]T eTS ;P]SP WPa VXcc eTaSXUd[[ Zd]]bZP_ ^\ We^aSP] ezaT U^aUTSaT [TeST 8 za ^__bd\\TaTb " zab U^abZ]X]V BXST "#

>__caP__X]Vb_[P] U^a bcdST]cQ^[XVTa

8]]W^[S

?z (% cP[[Tc PebPccT _^[XcXZTa]T X BcPeP]VTa aTVX^]T] Tc ! STZPa bc^ac ^\azST _z D[[P]SWPdV cX[ d]XeTabXcTcbU^a\z[ 8 [hb Pe Pc BcPeP]VTa X SPV Ta =^aVTb cTccTbc QTU^[ZTST Qh UaP\bcza STccT _^[XcXbZT eTScPZTc b^\ Tc Pe ST bcaPcTVXbZ Z[^ZTbcT VaT_T]T b^\ Ta VY^ac U^a bP\[^ZP[XbTaX]V ^V dceXZ[X]V Pe Tc d]XeTabXcTc X aTVX^]T]

EX]S\­[[Ta cX[ WPeb BXST # DXB e^[[Th _aTbcTaTa BXST % DXB 9D18;4D< BXST ( ETXT] \^c d]XeTabXcTcbbcPcdb BXST ?>ACA4CC4C 9PR^Q 9TaeT[[ BXST % D=34AE8B=8=6 =^abZ adbbXbZ bP\PaQTXS BXST (

5aP (& cP[[Tc ^V UaP\ cX[ X SPV WPa d]STa eXb]X]VbQhVV U^abZ]X]VbUPbX[XcTcTa ^V bTaeXRT PaTP[Ta QaTSc bTV dc ^eTa [P]SbZP_Tc _z D]XeTabXcTcb^\azSTc >Vbz bcdST]cTa Q^a ]z _z RP\_db U[TaT Pe ST\ UaP dc[P]STc 7Ta Ta STc U^acbPcc V^S _[Pbb U^a eXSTaT dcQhVVX]V 8U­[VT BcPcXbcXbZ bT]caP[Qhaz eX[ STc X ! ! e¬aT $ U[TaT X P[STabVad__T] (½" za T]] STc Ta X SPV 3TccT Ta T] ­Z]X]V _z ^eTa ! _a^bT]c 1hazTcb UaP\bZaXe]X]VTa Pe TccTab_­abT[T] TccTa PaQTXSbZaPUc eXbTa Pc STc bcPSXV Ta QTW^e U^a U[TaT \TS W­hTaT dcSP]]X]V UaP\ \^c ! !$

5aP\ cX[ ]z WPa bcdSXTcX[Q­hT[XVWTcT] ­Zc 3Tc Ta [XcT b^\ cX[bXTa Pc ST]]T eTZbcT] eX[ bc^__T ^__ 6aPcXb dcSP]]X]V VY­a ^Vbz =^aVT cX[ Tc X]cTaTbbP]c bcdSXTbcTS U^a dcT][P]SbZT bcdST]cTa =PbY^]P[T \h]SXVWTcTa U^aeT]cTa Pc BcPeP]VTa ^V P]SaT bcdST]cQhTa bZP[ \­cT ST] UaP\cXSXVT bcdST]cQ­[VT] cP X\^c U[TaT bcdST]cTa UaP X]] ^V dc[P]S ^V QXSaP cX[ z STZZT [P]STcb QTW^e U^a PaQTXSbZaPUc \TS W­hTaT dcSP]]X]V 5aP\bh]cT [^ZP[_^[XcXZTaT [P _z (% cP[[Tc bc^aT PaTP[Ta cX[ aTccT U^a dceXZ[X]V Pe bcdST]c ^V d]XeTabX cTcbQhT] BcPeP]VTa =z VYT]bcza STc Pc ]PbY^]P[T QTb[dc]X]Vb cPZTaT Ta [XZT UaP\bh]cT =^aVT caT]VTa T] ]h ]PbY^]P[ ^__caP__X]Vb _[P] U^a QhVVX]V Pe bcdST]cQ^[XVTa X zaT]T UaP\^eTa BcPeP]VTa Ta Z[Pa cX[ z cP bX] ST[ Pe ST] ZPZT] 0]]T BT[]Tb bcaPcTVX ^V Z^\\d]XZPbY^]bSXaTZc­a aTSPZc­a

DXB U^abZ]X]VT] b­ZTa _^[XcXZTaT 3T] !( ^Zc^QTa X za Zd]]T D]XeTabXcTcTc X BcPeP]VTa bT cX[QPZT _z bX]T UT\ U­abcT za b^\ d]XeTabXcTc BXST] ! # WPa U^abZ]X]Vb _dQ[XbTaX]VT] ­Zc \TS ^eTa ' _a^bT]c ^V U­abcTbcX[[X]VT]T eTS d]XeTabXcTcTc WPa ­Zc \TS $ _a^bT]c EzaT U^abZTaT cPa UPcc X dcU^aSaX]VTa eTaST] bcza ^eTaU^a ^V QXSaPa \TS ]h Zd]]bZP_ 4c Pe ^\azST]T Ta ­ZT]ST \T]cP[T WT[bT_a^Q[T\Ta ^V ZeX]]Ta X bzaQPaT bXcdPbY^]Ta Ta b¬a[XV dcbPcc 3Tc Ta QPZVad]]T] U^a Pc DXB U^abZTaT eTS 8]bcXcdcc U^a WT[bTUPV bXST] ! % WPa Ud[Vc ZeX]]Ta VYT]]^\ VaPeXSXcTc ^V U­SbT[ 5^abZ ]X]VT] WPa VXcc eXZcXV ShQSTZd]]bZP_ ^\ U^abZYT[[XVT _PbXT]cVad__Ta EX WPa Uzcc ­Zc Zd]]bZP_ ^\ We^aSP] bhZT_[TXTaT ZP] [TVVT QTSaT cX[ aTccT U^a T] \Ta WT[bTUaT\\T]ST ^\b^aV b^\ ZP] U^aTQhVVT ST_aTbY^]Ta W^b _PbXT]cT]T 5PV\X[Y­Tc X aXbXZ^bchaX]V ^V bP\Ud]]bbXZZTaWTc eTS DXB WPa eXSTaTdceXZ[Tc _aX]bX__Ta ^V \Tc^STa U^a aXbXZ^bchaX]V 3XbbT ZP] U^a TZbT\_T[ QadZTb cX[ z bchaZT d]STa[PVTc U^a _^[XcXZTaT b^\ bZP[ VY­aT eXZcXVT eTXeP[V Z]hccTc cX[ _Tca^[Td\bPZcXeXcTc X 1PaT]cbWPeTc ^V ;^U^cT] 5^abZ]X]Vb\X[Y­Tc dceXZ[Ta ^Vbz _aX]bX__Ta \Tc^STa ^V \^ST[[Ta U^a aXbXZ^ bchaX]V X QP]Z ^V UX]P]b]¬aX]VT] 3XbbT ZP] QXSaP cX[ Pc ]¬aX]VT] d]]Vza bc^aT ­Z^]^\XbZT cP_ b^\ U­[VT Pe beX]ST[ ^V Z^aad_bY^] ^V Pc ]hT UX]P]bZaXbTa d]]Vzb

8 ! # eXbbcT _a^UTbb^a BX\^] 6 <­[[Ta [XcT ^\ Pc _[P]cTa Zd]]T QadZTb b^\ Tc eTaZc­h X \TSXbX]bZ U^abZ]X]V T[[Ta b^\ TUUTZcXeT QX^UPQaXZZTa U^a ePZbX]Ta =z Ta U^abZTacTP\Tc ad]Sc BX\^] 6 <­[[Ta \TS X U^abZ]X]VbZP\_T] \^c bhZS^\\Ta b^\ ZaTUc ?PaZX]b^]b bhZS^\ ^V \P[PaXP 3TccT Ta QPaT ]^T] Uz TZbT\_[Ta UaP eza \P]VU^[SXVT U^abZ]X]VbeTaST] eTS DXB BP\cXSXV b^\ U^abZ]X]VT] ­ZTa X ^\UP]V ^V bchaZT eTS d]XeTabXcTcTc ezac Z^]bcPcTaTa eX Pc ezaT eXcT]bZP_T[XVT P]bPccT QPaT WPa WP[e_Pa cT] Pe U^abZ]X]VbcXST] ^V [P]Vc U¬aaT bcX_T] SXPcTa T]] Z^[[TVT]T eTS ST TcPQ[TacT d]XeTabX cTcT]T WPa 5^abZ]X]Vb ^V eTX[TSTaZP_PbXcTcT] cX[ DXB P]bPccT Q[Xa U­[VT[XV XZZT dc]hccTc DXB U^abZ]X]VT] b­ZTa STaU^a _^[XcXZTaT b^\ WPa Te]T cX[ z ahSST ^__ X bZYTeU^aST[X]VT] EX Ta bXZaT _z Pc T] b[XZ bPcbX]V eX[ Z^\\T bP\Ud]]Tc cX[ V^ST

0b[PdV <XZZT[bT] aTZc^a

=H74C4A

5>AB:=8=6 BcPc[XV TXTabZP_ BXST ! 7P eXc]T\z[Tc X ^aST] BXST ! BzaQPaT ZeX]]Ta BXST !! CXS[XV X]]bPcb VXa TUUTZc BXST !' =d[[eXbY^]T] BXST " " za \TS ;P]SP BXST "# BZYT[TccTa X BcX[[TWPeTc BXST "' ;hZZTbZX[[X]V X P[cTacPe[T BXST # <h]c\PZTaT] BXST #! 5>A<83;8=6 5aP EP[T] cX[ FP[[X] BXST ## B^[P X ZaXVT] BXST #$

DXB eXbY^]) EX eX[ dcU^aSaT STc eT[ZYT]cT ^V dcU^abZT STc dZYT]cT DceXZ[X]VbXS| ! ! ) EX bZP[ e¬aT ]hbZP_T]ST ^V X]]^ePcXeT D]XeTaB <060B8= 5A0 D=8E4AB8C4C4C 8 BC0E0=64A

<PVPbX]Tc _a^SdbTaTb Pe BcaPcTVX ^V Z^\\d]XZP bY^]bPeST[X]VT] eTS DXB UXaT VP]VTa X zaTc ^V bh][XVVY­a d]XeTabXcTcTcb U^abZ]X]V U^a\XS[X]V d]STaeXb]X]V ^V bP\PaQTXS ETS z \z[Q¬aT bcaPcTVXbZT QdSbZP_ bZP[ D]XeTaB QXSaP cX[ Pc D]XeTabXcTcTc X BcPeP]VTa ]za bX]T \z[ ATSPZc­a) 0]]T BT[]Tb ATSPZbY^]) ;TXe 6d]]Pa ;XT 9P]Tc <^[ST 7^[[d]S :PaT] 0]]T >ZbcPS CW^\Pb 1^aT >[bT] 4VX[ AdV[P]S BXaX ?TSTabT] ^V Ca^]S 4VX[ C^Uc 5^c^) 4[XbPQTcW C­]]TbbT] 5^abXST) 4[XbPQTcW C­]]TbbT] 3TbXV]) <T[e¬a ;XT] 8S| T]caT_aT]­a ^V D]XeTaB aTSPZbY^]T] CahZZ) 1ah]T BcPeP]VTa >UUbTc >__[PV) ( :^]cPZc) d]XeTab/dXb ]^ 0Q^]]T\T]c) d]XeTab/dXb ]^

M

Ø M E R KE T ILJ

BXST ! D]XeTaB =A # ! ( 1

66

24

Trykksak

7

=H74C4A

;hbTb U^abZ]X]Vb_aXb cX[ >[P :eP[­h

6;>1458B7 DXB) 5XbZT] WPa T]ST[XV Uzcc bX] TVT] X]STZb 5^aT[­_XV \TS STc U[^ccT ]Pe]Tc 50> 6[^QTUXbW DXBĂ‚ _aXRT X]STg

DXB _aXbX]STZb U^a Ă‹bZ 3TccT zaTc c^Z 5=b \PcePaT^aVP]XbPbY^] 50> U^a U­abcT VP]V X QadZ T] _aXbX]STZb U^a UXbZ 8]STZbT] Ta dceXZ[Tc X bP\PaQTXS \TS DXB U^abZTaT FNs matvareorganisasjon FAO (Food and Agriculture Organization of the UN) er den viktigste matvareorganisasjonen i verden og gir hvert kvartal ut en oversikt over pris- og produksjonsutviklingen for viktige matvarer som kjøtt, korn, ris, sukker og melk. Oversiktene blir publisert i Food Outlook, og i juniutgaven tidligere i ĂĽr er det for første gang med en prisindeks for fisk. Den nye indeksen har fĂĽtt navnet FAO Globefish-UiS’ price index. Bakgrunnen for ÂŤUiSÂť i navnet er at UiS-miljøet innen sjømat, med professor Frank Asche og tidligere førsteamanuensis Sigbjørn TveterĂĽs som prosjektledere, har vĂŚrt sentrale i arbeidet med ĂĽ utvikle prisindeksen. Arbeidet er utført i nĂŚrt samarbeid med FAO og Eksportutvalget for fisk.

EaXT] X]STZb Pü verdensbasis er fisk en større handelsvare enn büde kjøtt og korn, men fisk er ogsü en mer fragmentert vare med et stort spekter av ulike fiskeriprodukter. Det har derfor vÌrt vanskelig ü lage en overordnet prisindeks. Til tross for disse vanskelighetene har det fra FAOs side vÌrt et ønske om ü fü pü plass en

prisindeks pĂĽ linje med dem som finnes for de andre matsortene. NĂĽ, etter nĂŚrmere fire ĂĽrs arbeid, har UiS-indeksen fĂĽtt gjennomslag i FAO. – Vi mĂĽ huske pĂĽ at det er mange hundre forskjellige typer sjømat, og poenget for oss har vĂŚrt ĂĽ komme frem til en prisindeks som er representativ, og som alle land vil akseptere som en norm. Inntil videre er dette et prøveprosjekt som er forbundet med UiS-navnet. Indeksen vil siden fĂĽ en nøytral benevnelse, sier professor Frank Asche. Asche opplever at etableringen av den nye indeksen innebĂŚrer en faglig anerkjennelse av miljøet ved UiS. Publikasjonen Food Outlook gĂĽr til fagpersoner, forskere og politikere internasjonalt i sektoren og er den viktigste kilden til informasjon om verdens matvareproduksjon og markeder. C4:BC) 4VX[ AdV[P]S 5>C>) 4[XbPQTcW C­]]TbbT] E8; 3D E8C4 <4A. 5aP]Z 0bRWT 8]bcXcdcc U^a X]SdbcaXT[[ ­Z^]^\X aXbXZ^bchaX]V ^V _[P][TVVX]V c[U ) $ '" !! '% T _^bc) UaP]Z PbRWT/dXb ]^

Â?Z^]^\X_a^UTbb^a >[P :eP[­h eTS DXB UTZZ ]h[TV ;hbTb U^abZ]X]Vb_aXb U^a ! ' ?aXbT] QTbcza Pe TXc bcX_T]S _z $ Za^]Ta ^V TXc SX_[^\ ½ 3Tc Ta TX ÂŹaT ^V eT[SXV WhVVT[TV z Uz TX] b[XZ _aXb 4V Ta V[PS U^a Pc TV WPa Uzcc \^V[TVWTXc cX[ z QadZT \hZYT cXS _z U^abZX]VbPacXZ[P]T \X]T X STX _TaX^SP]T STc ePa ]PdSbh]c bTXTa :eP[­h b^\ Ta cX[Z]hcc 8]bcXcdcc U^a ­Z^]^\X ^V [TXX]V eTS DXB 9dahT] [P eTZc _z Pc :eP[­h WPa dc\TaZP bTV \TS eXcbZP_T[TV _dQ[XbTaX]V _z W­Vc ]Xez ^V caTZZYTa bÂŹa[TV UaP\ Pc WP] UTZZ _dQ[XbTac TX] PacXZZT[ X STc _aTbcXbYTcd]VT cXSbbZaXUcTc 0\TaXRP] 4R^]^\XR ATeXTf 9dahT] [P †V eTZc _z Pc WP] Ta TX] PZcXe U^a\XS[Pa ^V ST[cP ZPa X bP\Ud]]bSTQPccT] _z UPV^\azSTc bXcc 3Tc Ta T]TaVX ^V Z^\\d]XZPbY^]b bT[bZP_Tc ;hbT b^\ ZePac za ST[Ta dc ST]]T _aXbT] b^\ ePac ^eTaaTZc Pe \PaZ]PSb SXaTZc­a 6aTcWT 7­X[P]S

Bc^aeTaZ ^\ Q^aT ^V Qa­]]cTZ]^[^VX

4ccTa bTZb zab PaQTXS Ta TXc bc­aaT X]cTa ]PbY^]P[c eTaZ ^\ Q^aT ^V Qa­]]cTZ]^ [^VX _z ]ÂŹaPaT ( bXSTa cX[VYT]VT[TV U^a X]SdbcaXT] ?a^UTbb^a 1Ta]c B 0PS]­h eTS 8]bcXcdcc U^a _Tca^[Td\bcTZ]^[^VX eTS DXB WPa e^aT _a^bYTZc[TXPa U^a Q^ZP b^\ WPa cXccT[T] 0SeP]RTS SaX[[X]V P]S fT[[ cTRW]^[^Vh ½ 1^ZP Ta bZaXeT] \TS cP]ZT _z ST] UaP\cXSXVT cTZ]^[^VXbZT dceXZ[X]VP ^V eX WPa TX] P\QXbY^] ^\ Pc Q^ZP bZP[ WP TX [TeTcXS _z ! za U­a TX] aTeXbY^] Q[Xa ]PdSbh]c bTXTa 0PS]­h b^\ WPa Z^^aSX]Tac U­acX U^aUPccPaPa W^edSbPZ[TV Uaz X]SdbcaXT] \T] †V Uaz d]XeTabXcTcP X X]] ^V dc[P]S

BXST " D]XeTaB =A # ! (

=H74C4A

BPcbTa _z eX]S\­[[Ta cX[ WPeb :P]bZYT eX[ UaT\cXST]b eX]S\­[[Ta bT b[XZ dc. C^ ^__UX]]TaT eTS DXB WPa b­Zc _PcT]c _z cTZ]^[^VX Z]hccTc cX[ eX]S\­[[Ta cX[ WPeb Dagens vindturbiner er i de fleste tilfeller ningen har et neddykket oppdriftselement som basert pĂĽ horisontal rotasjonsakse og vertikalt vindturbinskroget er festet til. Det skal bidra til ĂĽ rotasjonsplan. Professor Arnfinn Nergaard har fĂĽ til en feltoptimalisering av vindturbinene slik fĂĽtt en idĂŠ om en gyrostabilisert flytende at de kan stĂĽ tett og ta minst mulig plass. Det vil vindturbin med vertikal ogsĂĽ forenkle vedlikeholdet rotasjonsakse og horisontal siden det muliggjør enkel ½ EX]SZaPUc ZP] Q[X ST] rotasjonsplan. Konseptet til- og frakopling. UYTaST bc^aT \PaXcX\T har han kalt gwind, og for – Det vi nĂĽ gjør, er ĂĽ bruke ]ÂŹaX]VP X =^aVT et halvĂĽr siden søkte han vĂĽr kompetanse fra patent pĂĽ teknologien. offshorepetroleum og 0a]Ă‹]] =TaVPPaS _PcT]cb­ZTa – En gyrostabilisert overføre den til en ny vindmølle eller vindturbin industri. Innen offshorevil redusere virkningen av ytre krefter pĂĽ omrĂĽdet har vi lĂŚrt om konstruksjoners konstruksjonen og stĂĽ stødigere og mer stabilt formgiving og oppførsel under havforhold. NĂĽ sĂŚrlig nĂĽr det gjelder rulling og stamping, kan vi bruke denne kompetansen til ĂĽ utvikle forteller Nergaard, som er knyttet til Institutt framtidige installasjoner som vindturbiner, for konstruksjonsteknikk og materialteknologi forklarer Nergaard. (IKM) ved Universitetet i Stavanger. Professoren har stor tro pĂĽ vindkraft. – Oljeproduksjonen er i ferd med ĂĽ nĂĽ CPa X QadZ ^UUbW^aTZ^\_TcP]bT toppen, og det er bare tida og veien for ĂĽ utvikle I tillegg til gwind har Nergaard ogsĂĽ søkt et erstatninger som kan fylle etterspørselsgapet. patent pĂĽ et forankringssystem for flytende Vindkraft kan bli den fjerde store maritime vindmøller som baserer seg pĂĽ et neddykket nĂŚringa i Norge etter fisk- og oppdrettsnĂŚringa, strekkstagsfundament. Dette konseptet har den shipping- og transportnĂŚringa og petroleumskreative professoren kalt tmate. StrekkstagsløsnĂŚringa, forklarer Nergaard.

>?C8<0; 34B86=) ?a^UTbb^a 0a]UX]] =TaVPPaS WPa b­Zc _PcT]c _z VfX]S b^\ Ta T] eX]S\­[[T STa P[[ \PbbT b^\ a^cTaTa a^cTaTa X Tc W^aXb^]cP[c _[P] 3Tc eX[ bX Pc PZbT[T] Ta ^aXT]cTac eTacXZP[c 4] b[XZ Vha^bcPQX[XbTac eX]S\­[[T T[[Ta eX]ScdaQX] eX[ aTSdbTaT eXaZ]X]VT] Pe hcaT ZaTUcTa _z Z^]bcadZbY^]T] ^V Ta T] ^_cX\P[ STbXV] \TS WT]bh] cX[ QTeTVT[bT ^V ZaTUcTa

7^cT[[ X bÂŹaZ[PbbT 4] d]XZ Pc\^bUÂŹaT Ta ]^T Pe STc eXZcXVbcT Tc W^cT[[ ZP] Qh _z 6YTbcT]T bTccTa \Ta _aXb _z bÂŹa_aTV ^V VYTbcUaXWTc T]] ^eTaSzSXV [dZbdb eXbTa ]h U^abZ]X]V Mange studier har vist at hotellets atmosfĂŚre er avgjørende for om gjestene blir fornøyde eller ei. Dette gjelder uansett hvor man er i verden, hvilke land gjestene kommer fra, og hva slags hotell det er snakk om. Folk vil rett og slett trives, borte som hjemme. Det samme gjelder restauranter, hvor stemningen i noen tilfeller er viktigere enn selve maten. – Mange hoteller bruker store penger pĂĽ oppussing for ĂĽ skape en atmosfĂŚre gjestene trives i. AtmosfĂŚre er imidlertid et vagt begrep som er vanskelig ĂĽ mĂĽle og styre, sier førsteamanuensis Morten Heide ved Institutt for økonomi og ledelse. – Det er enda ikke utviklet metoder for ĂĽ mĂĽle hvordan gjester oppfatter atmosfĂŚren pĂĽ hoteller de bor pĂĽ. Uten slike metoder er det vanskelig for hotellbedrifter ĂĽ fastslĂĽ om investeringene endrer hotellets atmosfĂŚre, og i

BXST # D]XeTaB =A # ! (

sü fall om disse endringene gjør at gjestene blir mer fornøyde. Det har Heide og kollega Kjell Grønhaug ved Norges Handelshøyskole forsøkt ü gjøre noe med. I en undersøkelse blant 369 gjester ved seks norske hoteller har de sett pü hva denne atmosfÌren egentlig bestür av. Studien fant fire viktige faktorer: sÌrpreg, gjestfrihet, raffinement og avslapning. Av disse er sÌrpreg den viktigste. En forutsetning for ü skape atmosfÌre er at hotellet har et visst sÌrpreg. I arbeidet med ü bedre hotellets atmosfÌre bør man bygge pü de elementene som gjør hotellet spesielt. Dette kan vÌre naturgitte elementer som beliggenhet og omgivelser eller menneskeskapte elementer som arkitektur og innredning. Det er med andre ord viktigere at hotellet ditt skiller seg ut fra de andre, enn at du har gullforgylt lobby

og lysekroner pĂĽ rommene. Samtidig viser undersøkelsen at sĂŚrpreget mĂĽ støttes opp av en gjestfri stab. Da vil gjestene si seg fornøyde, komme tilbake og snakke godt om hotellet til andre. – Prangende designelementer mĂĽ ikke gĂĽ pĂĽ bekostning av gjestfriheten. Et annet viktig poeng er at arbeidet med ĂĽ skape en god atmosfĂŚre ikke bare handler om gjestenes behov, men ogsĂĽ om opplĂŚring av ansatte, sier Heide. C4:BC) ;TXe 6d]]Pa ;XT E8; 3D E8C4 <4A. <^acT] 7TXST 8]bcXcdcc U^a ­Z^]^\X ^V [TST[bT DXB T _^bc) \^acT] WTXST/]^aPS ]^

=H74C4A

OgsĂĽ Nergaards kollega professor Ove T. Gudmestad, som har med sjefingeniør John Gudmestad har sett nĂŚrmere pĂĽ muligheten Grønli pĂĽ prosjektet. for ĂĽ anvende marin teknologi som brukes BPcbTa U^a]hQPac innen olje- og gassplattformer pĂĽ andre – Vi ser pĂĽ disse patentforslagene som et energiomrĂĽder som vindkraft. spennende og faglig sett nytt FoU-tema fra UiS – Ă˜konomien i vindmøller er ikke sĂĽ god knyttet til fornybar energi, sier seniorrĂĽdgiver at vi kan bygge helt nytt utstyr nĂĽr brukbart Gunnar Kleppe i Prekubator, som er teknologiutstyr allerede finnes. Det bygges i dag nye overføringskontor for forskningsmiljøene i konstruksjoner som oppjekkbare plattformer Rogaland. for ĂĽ installere vindmøller mens annet utstyr – Vi legger nĂĽ planer for hvordan ideene som moderne servicefartøy for oljeindustrien skal presenteres for industri som har vindmølkan bli liggende uten oppdrag. Utfordringen er ler i sin portefølje, og vi vil bruke en del ĂĽ benytte utstyr som allerede finnes. Ideen min ressurser pĂĽ ĂĽ fĂĽ dette til gĂĽr ut pĂĽ ĂĽ utvikle enklere ½ Â?Z^]^\XT] X eX]S\­[[Ta Ta slik at det mest sannsynlig og rimeligere mĂĽter ĂĽ XZZT bz V^S Pc eX ZP] QhVVT kan resultere i lisensavtaler montere og vedlikeholde faste og flytende vindmølWT[c ]hcc dcbcha ]za QadZQPac der bĂĽde oppfinnere og UiS bør kunne fĂĽ en royaltyler pĂĽ. Dette vil ogsĂĽ bidra dcbcha P[[TaTST Ă‹]]Tb sats, sier Gunnar Kleppe. til ĂĽ redusere kostnadene >eT C 6dS\TbcPS _PcT]cb­ZTa som er forbundet med installasjon og drift av vindmøller til havs, forklarer Gudmestad. C4:BC) 4VX[ AdV[P]S Professoren pĂĽpeker at dette er en videreutvikling av den offshoreteknologien som blant annet resulterte i byggingen av Condeep-plattformene med Rosenberg verft som en viktig aktør. E8; 3D E8C4 <4A. – Vi har alle sett bildene av Condeep-platt 0a]Ă‹]] =TaVPPaS 8]bcXcdcc U^a Z^]bcadZbY^]b formene som ble fraktet gjennom trange cTZ]XZZ ^V \PcTaXP[cTZ]^[^VX DXB fjorder. Det har gitt oss stor regional kompe c[U ) $ '" ! %! T _^bc) Pa]Ă‹]] ]TaVPPaS/dXb ]^ tanse pĂĽ omrĂĽdene konstruksjon og installa >eT C 6dS\TbcPS 8]bcXcdcc U^a Z^]bcadZbY^]b sjon av plattformer til havs i samarbeid med cTZ]XZZ ^V \PcTaXP[cTZ]^[^VX DXB oljeindustrien. Det kan vi ta lĂŚrdom av og c[U ) #' ! $( T _^bc) ^eT c VdS\TbcPS/dXb ]^ bruke i utviklingen av vindenergi, forklarer

=hT SXb_dcPbTa eTS DXB

B\Pac eP]] X ­aZT]T]

?o 0=3A4 ?A>6A0<<4A) =^abZ \dbXZZW­VbZ^[T) “ C^aX[ EXbc) Âľ<dbXZZ^__[TeT[bT b^\ \d[XVWTcTa U^a U­[T[bTbZd]]bZP_ 4] bcdSXT Pe \dbXZZ ^__[TeT[bT b^\ \TSXTaT]ST aTSbZP_ U^a U­[T[bTbZd]]bZP_ \TS eTZc _z T\^bY^]T[[ cX[VYT]VT[XVWTc ^V U^abczT[bT Âś

=z bZP[ bY­eP]] _d\_Tb X]] X ST] BPdSX 0aPQXbZT ­aZT]T] TccTa ]^abZ bdZbTbb^__bZaXUc _z 4Z^Ă‹bZ ^V EP[WP[[ I mange ĂĽr har han forsket pĂĽ økt oljeutvinning i kalkfelt i Nordsjøen ved injisering av sjøvann i reservoarene. Sjøvannsinjisering har bidratt til ĂĽ øke utvinningsgraden pĂĽ Ekofisk fra 17 prosent opprinnelig til nĂŚrmere 50 prosent i dag. Det er suksessen i Nordsjøen som nĂĽ gjør at Tor Austad er en ettertraktet ressursperson innen økt oljeutvinning. Verdens største oljeselskap Saudi Aramco kunne velge og vrake blant forskermiljøer verden over, men valgte Universitetet i Stavanger. Professor Tor Austad ved Institutt for petroleumsteknologi er prosjektleder for forskningssamarbeidet som har en økonomisk ramme pĂĽ tre millioner kroner over en toĂĽrsperiode. – Det er klart at dette er en fjĂŚr i hatten for oss, sier Austad.

BZP[ U^aZ[PaT eXcT]bZP_T[XV Halvparten av verdens oljereserver finnes i karbonat- eller kalksteinsfelt, og Saudi Aramco har selv drevet forsøk pĂĽ økt oljeutvinning ved injisering av sjøvann. I laboratoriet har selskapet oppnĂĽdd oppsiktsvekkende resultater ved injisering av vann uten kjemikalier, eller smart vann, som Austad kaller fenomenet. – Selskapet ønsker nĂĽ en grundigere vitenskapelig forklaring pĂĽ fenomenet for ĂĽ

?o D8B ?A>6A0<<4A) “ 4b_T] >[bT]) ÂľBPUTch R[X\PcT P]S bPUTch Rd[cdaT X] WTP[cW RPaT P]S cWT _Tca^[Td\ X]Sdbcah) ?bhRW^ \TcaXR `dP[Xch [^]VXcdSX]P[ RWP]VT P]S bcadRcdaP[ \^ST[b Âś “ Ca^]S oVT ;P]VT[P]S) Âľ0] 8]cTa >aVP]XbPcX^]P[ BcdSh ^U cWT ITa^ EXbX^] X] cWT A^PS BPUTch 2P\_PXV] Âś “ ?^[X]P <PcaT) Âľ?a^cTX] ?W^b_WPcPbT !0 P]S ATVd[PcX^] ^U =XcaPcT ATSdRcPbT X] ?[P]cb Âś “ CadST 1TaV 0]STabT]) Âľ4\_XaXRP[ bcdSXTb ^] =PcdaP[ ATb^daRT <PaZTcb Âś “ 2PaX]P 0]c^]XP 7P[[X]) Âľ4g_[^aX]V cWT BcaPcTVXR 8\_PRc ^U BTaeXRT 4\_[^hTTbĂ‚ CPRXc :]^f[TSVT) CWT 3TeT[^_ \T]c ^U P] 8]SXRPc^a U^a 5^aTRPbcX]V 4R^]^\XR ?TaU^a\P]RT ^U 7^cT[ 2^\_P]XTb Âś “ 4[bT <Â?[[Ta 9^]PbbT]) ÂľATVd[PcX^] ^U =XcaPcT ATSdRcPbT ;XVWc 4UUTRcb P]S 8]cTaPRcX]V ?a^cTX]b Âś “ :aXbcX] 6a­beXZ) Âľ<dcPVT]XRXch P]S QPbT TgRXbX^] aT_PXa ^U b_^]cP]T^db[h PaXbT] 3=0 [TbX^]b Âś “ B^] CWP]W =VdhT]) ÂľBTRdaT P]S AT[XPQ[T FXaT[Tbb P]S 0S 7^R 2^\\d]XRPcX^]b Âś “ :aXbcX]T <PaXT >[bT] ÂľATVd[PcX^] ^U ĂŒPe^]^XS \TcPQ^[Xb\ Qh T]eXa^]\T]cP[ UPRc^ab Tb_TRXP[[h ]Xca^VT] P]S cT\_TaPcdaT ½ P R[^bTa [^^Z Pc ZTh T]ih\Tb X] cWT ĂŒPe^]^XS _PcWfPhb ^U 0aPQXS^_bXb cWP[XP]P P]S B^[P]d\ [hR^_TabXRd\ Âś

forandre strategien sin for vanninjisering. NĂĽ er det opp til oss ĂĽ finne den forklaringen, sier Austad, som samarbeider med postdoktor Skule Strand om oppgaven. – Saudi-Arabia har kanskje mer oljeressurser enn resten av verden til sammen og rĂĽr over gigantiske reservoarer. En økt utvinning pĂĽ 10 prosent vil fĂĽ enorm betydning økonomisk, sier Austad. Instituttet har ogsĂĽ kontakt med British Petroleum i Abu Dhabi, Maersk i Qatar og Total om økt oljeutvinning fra karbonatfelt. C4:BC) 4VX[ AdV[P]S 5>C>) XBc^RZ E8; 3D E8C4 <4A. C^a 0dbcPS 8]bcXcdcc U^a _Tca^[Td\bcTZ]^[^VX DXB c[U ) $ '" !! (% T _^bc) c^a PdbcPS/dXb ]^

BXST $ D]XeTaB =A # ! (

=H74C4A

DXB E^[[Th _aTbcTaTa ^V _a^e^bTaTa DXB E^[[Th WPa ed]]Tc ]X Pe cX ZP\_Ta X T[XcTbTaXT] X e^[[ThQP[[ U^a ZeX]]Ta 3Tc ]hbcPacP [PVTc WPa P\QXbY^]Ta ^\ z ]z Tda^_TXbZ c^__]Xez CaT]Ta C^aT 0[TZbP]STabT] WPa ^__bZaXUcT] _z bdZbTbb – Det mĂĽ vĂŚre presisjon! Dette er reelle spillsituasjoner, roper Tore Aleksandersen. Mannen fra Aukra leder ni langbeinte jenter en tidlig fredags morgen. Mens andre siddiser sitter fast i morgenrushet og gnir søvnen ut av øynene, er volleyballjentene i Ynglingehallen i Stavanger igjen fit for fight. De fĂĽr kjørt seg litt ekstra hardt i dag, prestasjonene pĂĽ treningen kvelden før var ikke gode nok. – De er klar over hva som mĂĽ til for ĂĽ komme pĂĽ et høyt nivĂĽ, og her leker vi ikke. Kyss, klapp og klem fĂĽr oss ikke videre, slĂĽr Tore Aleksandersen fast. Og Aleksandersen vet hva han snakker

0<18B9>=4A) CaT]Ta C^aT 0[TZbP]STabT] eX[ bZP_T Tc c^__[PV b^\ ZP] WTeST bTV _z Tda^_TXbZ ]Xez 3Tc Ta X]VT] ZYaT \^a _z caT]X]VT]T 0[c Ta ]­hT VYT]]^\cT]Zc ^V _[P][PVc U^a z ]z ]hT W­hSTa

BXST % D]XeTaB =A # ! (

om. Han har gull fra bĂĽde serie og cup i tysk elitespill og har skapt mesterlag i USA. NĂĽ er han tilbake i moderlandet for ĂĽ gjøre det samme – ĂĽ løfte norsk volleyball. Dermed utfordres de etablerte lagene i eliteserien. Og rundt om er det ogsĂĽ kritikere som ikke tror at det er mulig i lille Norge ĂĽ sette seg høye internasjonale mĂĽl i en stor verdensidrett.

BdeTaT]T Jentene i UiS Volley presterer. Etter ĂĽ ha møtt alle lagene i eliteserien ĂŠn gang var de ubeseiret. Etter ti spilte kamper topper de fortsatt tabellen foran Koll. Og selv om laget kan skilte med ni seire og en settforskjell pĂĽ 29–7, Trønderjenta Hanne Haugen Aas kom til lar treneren dem pĂĽ ingen mĂĽte hvile pĂĽ oljebyen av to grunner. Hun ville studere laurbĂŚrene. Men treneren lar dem pĂĽ ingen reiselivsledelse ved UiS, og hun ville spille mĂĽte hvile pĂĽ laurbĂŚrene. volleyball med Tore. NĂĽ er hun dobbeltarbei– Kravene og forventningene fra meg er dende og prøver ĂĽ dele seg sĂĽ godt hun kan nok hardere enn i andre lag. Vi trener i mye mellom spill og studier. Aleksandersens strenge større mengder og har høyere intensitet, sier tone er pĂĽ ingen mĂĽte skremmende. Aleksandersen. – Jeg ønsker ĂĽ bli uten½ 7Ta [TZTa eX XZZT Gjennomsnittsspilleren landsproff, men føler meg :hbb Z[P__ ^V Z[T\ Uza pĂĽ UiS Volley legger ned fortsatt litt for ung, sier 23–25 treningstimer i uka. den 21-ĂĽrige midtspilleren. ^bb XZZT eXSTaT Dette er ifølge treneren to I mellomtiden er UiS C^aT 0[TZbP]STabT] caT]Ta til tre ganger sĂĽ mye som Volley en god skole som andre eliteserielag. Og det kan forberede den 188 er helt bevisst. Aleksandersen vil middelmĂĽdigcentimeter høye jenta pĂĽ livet pĂĽ kontinentet. het og nyanser i grĂĽtt til livs. Han vil ha et Nordlandsjenta Ida Kristoffersen studerer veltrent lag pĂĽ europeisk toppnivĂĽ. De har personalledelse ved UiS, og ogsĂĽ hun hĂĽper trent med lag i verdenseliten, som Kina og med tiden pĂĽ en profftilvĂŚrelse. Gjerne Japan. i Tyskland. Sju av volleyballagets 13 spillere er – Tore har gode kontakter flere steder, studenter ved Universitetet i Stavanger. sĂĽ det kan vĂŚre gode muligheter for ĂĽ vise

=H74C4A

B;06:A05C) '' RT]cX\TcTa W­hT 7P]]T 7PdVT] 0Pb b\PbWTa X ZP\_ \^c :^[[ b^\ Ta Tc Pe c^__[PVT]T

½ 5[^cc aT_aTbT]cP]c U^a D]XeTabXcTcTc X BcPeP]VTa

½ 3Tc Ta dca^[XV WhVVT[XV z WP Tc e^[[Th QP[[PV b^\ _aTbcTaTa b[XZ DXB E^[[Th VY­a 8]cTaTbbT] U^a e^[[ThQP[[ ^V U^a z U­[VT STccT [PVTc WPa ­Zc bcTaZc eTS DXB bXTa bcaPcTVX ^V Z^\\d]XZPbY^]bSXaTZc­a 0]]T BT[]Tb 7d] bXTa Pc DXB E^[[Thb aTbd[cPcTa ^Vbz QXSaPa cX[ z _a^UX[TaT DXB b^\ X]bcXcd bY^] 4] ­ZT]ST \T]VST WT]eT]ST[bTa UaP \TSXTa ^V P]SaT ^\ c^__XSaTccb[PVTc Ta Tc QTeXb _z STc ½ 3Tc Ta ^Vbz Tc _aT z WP Tc c^__ XSaTccb[PV X aTZadccTaX]Vb­hTb\TS BcdST]cTa b^\ WPa P\QXbY^]Ta X]]T] ST]]T XSaTccbVaT]T] eX[ caTZZT cX[ X]bcXcd bY^]Ta ^V bcdSXTbcTSTa b^\ WPa ST QTbcT \d[XV WTcTa U^a z dc­eT XSaTccT] ca^a BT[]Tb

seg fram for noen av dem etter hvert, sier har mulighet til ĂĽ bli veldig gode, sier Vølstad. oppleggeren. 1[Xa b]PZZTc ^\ Sportslig leder i UiS Volley, Torgeir De andre lagene i eliteserien legger ifølge bĂĽde Vølstad, er utrolig glad for at Aleksandersen spillere og trener merke til den nye strategien. vil styre skuta. – Vi vet at andre snakker om oss. Ikke – Tore er en etablert trener med internaalle har forstĂĽelse for at vi trener sĂĽ mye, de sjonale meritter og mange internasjonale tror ikke det er kontakter. Han terper ½ EX U­[VTa DXB eXbY^]T] nødvendig, sier Hanne pĂĽ de tusen smĂĽ ^\ z dcU^aSaT STc eT[ZYT]cT Haugen Aas og Ida detaljene som til slutt Kristoffersen. blir et mesterverk – ^V dcU^abZT STc dZYT]cT Jentene mener at andre detaljer svĂŚrt mange C^aVTXa E­[bcPS b_^acb[XV [TSTa lag til og med synes det andre her til lands ikke kan vĂŚre større ĂĽ slĂĽ har hørt om en gang. UiS Volley enn Koll. For tar de UiS Volley, tar Tore er utrolig god og har en drivkraft og de samtidig litt av opplegget til Tore. energi utenom det vanlige, sier Vølstad. BĂĽde Aleksandersen og Vølstad mener den 7z_Ta _z aXZbP][TVV harde jobbingen ikke bare er for UiS Volley, Stavanger kommune ønsker i samarbeid med men for hele Volleyball-Norge. Volleyballforbundet ĂĽ fĂĽ bygget et riksanlegg – Vi følger UiS-visjonen om ĂĽ utfordre det i Stavanger. Dette kan fĂĽ plassering pĂĽ velkjente og utforske det ukjente. Jeg tror vi

universitetsomrĂĽdet. I mellomtiden sørger Stavanger kommune og Ynglingehallen for at det nye laget har ekstra treningstid. Hver uke har de 29 halltimer, og det er det internasjonalt nivĂĽ over. – Vi pløyer, sĂĽr og jobber. Jentene stĂĽr pĂĽ noe vanvittig. Drømmen er at vi om fem ĂĽr er respektert i Europa, at lagene mĂĽ spille godt for ĂĽ slĂĽ oss – og at klubben lenge før den tid er godt integrert som en del av universitetsfamilien pĂĽ Ullandhaug, bĂĽde innad og som et av UiS’ sterke kort sett utenfra, sier Vølstad. C4:BC) 9P]Tc <^[ST 7^[[d]S 5>C>) 3PV <haTbcaP]S

DXB E>;;4H Ed]]Tc ]X Pe cX ZP\_Ta X bTaXT] BTccU^abZYT[[) !(½& CaT]Ta X b]Xcc !"½!$ cX\Ta _Ta dZT B]XccW­hST _z U­abcTbTZbTaT]) '$ B]XccP[STa) ! za BYd [PV b_X[[Ta X T[XcTbTaXT] 0e ST bTZb [PVT]T DXB E^[[Th \­cTa Ta ^Vbz 1B8 ^V =C=D8 E^[[Th bcdST]c[PV

CP[[T]T ^__SPcTac "

(

BXST & D]XeTaB =A # ! (

>E4AA0B:0) 0[d\]XZ^^aSX]Pc^a ?TcTa BRWfPai c e ^V U­abcT[TZc^a 7T[VT 9­aVT]bT] ^eTaaPbZP 0a]UX]] FTbcaT \TS W^cT[[^eTa]PccX]V ^V caTaTccTab \XSSPV

0[d\] ]d\\Ta _z =^abZ W^cT[[W­VbZ^[T 0a]UX]] FTbcaT bPc _z TX] bTXb\XZZQzc X <TgXR^V^[UT] Sz WP] aTVXbcaTacT bTV _z P[d\]X]TcceTaZTc cX[ D]XeTabXcTcTc X BcPeP]VTa 3Tc U­acT cX[ TX V[TST[TV ^eTaaPbZX]V Sz WP] Z^\ WTX\ – No blir kjĂŚrasten min glad, smiler Arnfinn Westre. Han har nettopp fĂĽtt eit gĂĽvekort med hotellovernatting i minisuite og treretters middag. Og det berre fordi han melde seg inn i alumninettverket for tidlegare studentar ved Norsk hotellhøgskole (NHS). Vel to ĂĽr er gĂĽtt sidan Westre tok bachelor i hotelleiing. No hadde han høyrt om alumninettverket og brukte ei ledig stund til ĂĽ registrere seg medan han var pĂĽ jobb som stuert i Mexicogolfen. Dagen etter at han kom heim, blei han overraska med ein telefon frĂĽ alumnikoordinator Peter Schwarz. Westre var NHS-alumn nummer 1000. – Eg trudde dette skulle bli ein notis i studentavisa, ler vinnaren.

<z[ ^\ % Det blir neppe gĂĽvekort pĂĽ hotell for kvar nye alumn, men Peter Schwarz er stadig pĂĽ jakt etter fleire. I skrivande stund har omlag 4 200 tidlegare studentar blitt alumnar, og mĂĽlet er ĂĽ runde 6 000 i 2011. Tenesta er gratis og gir mange fordelar. – UiS Alumni handlar om meir enn ein personprofil pĂĽ ei nettside. Me kan difor ikkje samanlikne alumni med Facebook. I tillegg til ĂĽ fĂĽ tilgang til tidlegare studievener, gir dette òg moglegheit for nettverksbygging, fagleg

BXST ' D]XeTaB =A # ! (

oppdatering og karriereutvikling, seier Peter Schwarz. UiS Alumni bestĂĽr av fleire netteverk, og NHS er altsĂĽ det klart største. Det var difor ekstra kjekt ĂĽ gjere stas pĂĽ Arnfinn Westre. – NHS Alumni har kome veldig langt og har vore flinke til ĂĽ byggje opp nettverket sitt. Ingeniørane kjem som ein god nummer to og nĂŚrmar seg 700 medlemmer, seier Schwarz.

:P] ]hccPbc cX[ [Xcc Pe ZePac Sjølv om Universitetet i Stavanger ser kor nyttig det er ĂĽ halde kontakt med tidlegare studentar, kan alumninettverket òg nyttast til litt av kvart. – Ein medlem har skrive innlegg der han vil ha tips om sylteflesk. SĂĽ ja, her kan ein fĂĽ svar pĂĽ meir enn ĂŠin ting, smiler koordinator Schwarz.

1aP]bYT^aXT]cTac Førstelektor ved Norsk hotellhøgskole, Helge Jørgensen, er sjølv medlem av nettverket. Han meiner fordelane med ĂĽ vere med er mange, og han trur ikkje det er tilfeldig at NHS har mange medlemmer. – Studentane som gĂĽr her er mest som ein liten familie, og dei kjenner ei sterk tilknyting til skolen. Me har god gjennomføringsgrad, og studentane er svĂŚrt opptekne av bransjen, seier Jørgensen. Arnfinn Westre har enno ikkje kome heilt i gang med alumnisidene, men trur det kan vere ein fin mĂĽte ĂĽ oppdatere seg om bransjen pĂĽ. – Eg saknar hotellbransjen og vil gjerne inn i miljøet igjen. Det er stor utskifting i dette arbeidsfeltet, sĂĽ dĂĽ er det ein fordel ĂĽ kjenne folk, meiner Westre.

C4:BC >6 5>C>) 9P]Tc <^[ST 7^[[d]S E8; 3D E8C4 <48A. ?TcTa BRWfPai 0[d\]XZ^^aSX]Pc^a DXB c[U ) $ '" " &( T _^bc) _TcTa bRWfPai/dXb ]^

50:C0 >< DXB 0;D<=8 “ 5^a z aTVXbcaTaT STV Vza Sd X]] _z Wcc_) P[d\]X dXb ]^ “ CX[Q^STc Ta VaPcXb \T] Sd \z WP Ud[[U­ac TX dcSP]]X]V eTS DXB “ 8 SPV WPa ]TcceTaZTc \TXa T]] # ! \TS[T\\Ta <z[Tc Ta % X !

DXB 9D18;4D<

9dQX[P]c \TS a­ccTa UaP ' cP[[Tc 3T] !( ^Zc^QTa ! # UTXaTc D]XeTabXcTcTc X BcPeP]VTa bX] UT\zabSPV b^\ d]XeTabXcTc 8 STccT ]d\\TaTc bTa eX cX[QPZT _z WXbc^aXT] \^c d]XeTabXcTcbbcPcdb aTbd[cPcT]T UaP DXB bX]T U­abcT UT\ za QX[STa UaP UTXaX]VT] Pe UT\zabSPVT] ^V dcU^aSaX]VTa X UaP\cXST] D]XeTabXcTcTc X BcPeP]VTa WPa [XZTeT[ [P]Vc T[SaT a­ccTa T]] UT\ za 5aP '%! VP 3Tc :^QQTaeXVbZT BZ^[TX]bcXcdc [¬aTadcSP]]X]V U^a BcPeP]VTa 0\c <T] P[[TaTST U­a ST] cXS WPSST STc e¬ac [¬aTadcSP]]X]V U[TaT bcTSTa X A^VP[P]S ^Vbz X BcPeP]VTa 3T] AXXQTaVbZT BZ^[T _z 9T[bP UaP &&" ePa ST] U­abcT [¬aTa dcSP]]X]VbP]bcP[c X Uh[ZTc 1X[STc ^eTa eXbTa EPXbT]WdbVPcT] $ X BcPeP]VTa ^V WdbTc cX[ X]bcXcdbY^]Ta b^\ aTV]Tb b^\ U^a[­_TaT cX[ D]XeTabXcTcTc X BcPeP]VTa BcPeP]VTa CTZ]XbZT PUcT]bZ^[T UaP '&' ^V BcPeP]VTa 4[T\T]c¬acTZ]XbZT SPVbZ^[T UaP ( " >\ c^ za UTXaTa =^abZ W^cT[[W­VbZ^[T zabYdQX[Td\ 5^a[­_TaT] =^abZ 7^cT[UPVbZ^[T Q[T bcXUcTc X >b[^ X ( ! ;Tb \Ta ---

BXST ( D]XeTaB =A # ! (

D=8E4AB8C4CB><Ao34C (&!) CTZ]XbZ azS\P]] X BcPeP]VTa 1Ta]c BeXWdb c e ^V SXaTZc­a eTS A37 :Y­[e 4VT[P]S _[P][TVVTa ]hQhVV _z D[[P]SWPdV TccTa A^VP[P]Sb\^ST[[T] STc eX[ bX z QhVVT bT[e ^V [TXT dc cX[ bcPcT]

5�ABC4 A4:C>A E43 7XB) 4aXZ ;TXU 4aXZbT] ePa 7­VbZ^[T] X BcPeP]VTab U­abcT aTZc^a 7P] bPcc eTS a^aTc X zccT za ((# !

ETXT] \^c d]XeTabXcTcbbcPcdb NĂĽr Universitetet i Stavanger i ĂĽr har femĂĽrsjubileum, er det en sannhet med visse modifikasjoner. Som det gĂĽr fram av introduksjonen pĂĽ forrige side, har Universitetet i Stavanger minst 142 ĂĽr gamle røtter. Det var en portefølje med basis i et stamtre fra 1800-tallet som lĂĽ til grunn da institusjonen søkte om universitetsstatus i juni 2003 – selv om den vitenskapelige tyngden nok ble utviklet de siste tiĂĽrene før tusenĂĽrsskiftet.

i Stavanger, herunder muligheten for opprykk til professor og felles stillingsstruktur ved universiteter og høgskoler, samt forslaget om ü etablere forskningsakademier ved grunnforskningsinstitusjoner. Høgskolesenteret i Rogaland og Rogalandsforskning var raskt ute og etablerte Forskerakademiet HSRF i 1989. Stortinget vedtok ogsü et annet av Hernes-utvalgets forslag: 98 statlige høgskoler skulle gjennom fusjoner reduseres til 26.

D]XeTabXcTcbcP]ZT]

7­VbZ^[TUdbY^]T] X ((#

Universitetsbyggingen er ikke en kontinuerlig prosess som har pügütt i tre ürhundrer. Ambisjonene om et universitet i Stavanger kom pü begynnelsen av 1960-tallet til uttrykk gjennom et politisk engasjement. Et 1200 dekar stort omrüde pü Ullandhaug ble pü midten av tiüret bündlagt til universitetsformül og fikk navnet Universitetsomrüdet. Engasjementet i Stavanger pü 1960-tallet resulterte ikke i et universitet. Stortinget vedtok imidlertid ü etablere distriktshøgskoler, hvorav en i Stavanger i 1969, etter Ottosen-komiteens nasjonale utredningsarbeid om høyere utdanning. Rogaland distriktshøgskole fikk stor betydning for utviklingen av vitenskapelig kompetanse, forskning og bredde i studietilbud i Stavanger. Etableringen av stiftelsen Rogalandsforskning (RF) i 1973 betydde ogsü mye for utviklingen av et forskningsmiljø i regionen. Neste gang det ble blüst liv i universitetstanken i Rogaland, var pü slutten av 1980-tallet. Da var et nytt nasjonalt utvalg, Hernesutvalget, i sving med ü utrede høyere utdanning. Heller ikke i denne utredningen ble det foreslütt ü etablere et universitet i Stavanger. Men forslag fra utvalget fikk betydning for universitetsutviklingen

I 1994 gikk derfor sju høgskoler i Stavangerregionen sammen til ĂŠn: Høgskolen i Stavanger (HiS). Det var seks statlige høgskoler og en privat som med sine fagporteføljer gikk inn i HiS. Institusjonene hadde tilholdssteder ulike steder i Stavanger før alle unntatt en flyttet inn i flere nybygg pĂĽ UniversitetsomrĂĽdet pĂĽ Ullandhaug i perioden 1972–95. Nedenfor gis et kortfattet historisk riss av høgskolene som dannet HiS. Høgskolesenteret i Rogaland (HSR) ble etablert i 1986 ved en fusjon mellom Rogaland distriktshøgskole (RDH) fra 1969 og Stavanger ingeniørhøgskole fra 1977 med røtter tilbake til Stavanger Tekniske aftenskole fra 1878, og Stavanger ElementĂŚrtekniske dagskole fra 1913 og Stavanger tekniske fagskole fra 1944. RDH tildelte fra 1979 graden cand.techn., og i 1987 ble HSR gitt formell adgang til ĂĽ tildele graden sivilingeniør, en milepĂŚl for universitetsbyggingen. HSR var ved høgskolefusjonen i 1994 organisert i fire avdelinger: kultur- og samfunnsfag, humanistiske fag,

BXST D]XeTaB =A # ! (

økonomisk-administrative fag og teknisknaturvitenskapelige fag. Norsk hotellhøgskole (NHS) ble etablert i 1984 med røtter tilbake til Norsk Hotelfagskole, som ble opprettet i Oslo i 1912, flyttet til Sola Strand Hotell i 1952 og ble overtatt av staten i 1973. NHS fikk i 1994, som første statlige høgskole i landet, rett til ü tildele mastergrad: MSc i internasjonal hotellog reiselivsadministrasjon, nesten 10 ür før mastergrader kom i de andre statlige institusjonene. Stavanger sykepleierhøgskole ble etablert i 1988 ved fusjon mellom Stavanger Sanitetsforenings sykepleierskole fra 1920 og Røde Kors sykepleierskole fra 1946. Begge skolene ble overtatt av staten i 1981. Rogaland Musikkonservatorium har sitt utspring i Stavanger Musikkonservatorium fra 1945. Konservatoriet skiftet navn i 1971 og ble statlig høgskole i 1988. Musikkutdanningene flyttet inn i nybygg i Bjergstedparken i 1979, hvor de fortsatt er lokalisert i nÌr tilknytning til Stavanger Symfoniorkester, konserthuset og kulturskolen. Stavanger lÌrerhøgskole (SLH) ble opprettet i 1978, men har røtter tilbake til 1800-tallet (se forrige side). Statens lÌrerskoleklasser kom til Stavanger i 1954 og ble omdøpt til Stavanger offentlige lÌrerskole i 1961 og til Stavanger lÌrerskole i 1969. SLH tilbød fra 1987 hovedfag i spesialpedagogikk. Sosialhøgskolen i Stavanger ble etablert som Stavanger sosialskole og statlig institusjon i 1966 og høgskole i 1980. Institusjonen tilbød i 1994 sosionom- og barnevernpedagogutdanning. Den norske kirkes menighetshøgskole var en privat høgskole etablert i 1989. De to nasjonale spesialpedagogiske

D=8E4AB8C4CB1H664A) DceXZ[X]V Pe S^Zc^aVaPSbdcSP]]X]VTa ePa PeVY­aT]ST U^a d]XeTabXcTcbbcPcdbT] ?a^UTbb^a CTaYT 0eT] ePa T] bT]caP[ SaXeZaPUc X STccT PaQTXSTc

sentrene Senter for atferdsforskning og Senter for leseforskning ble knyttet til HiS fra 1995, begge med utspring i SLH. Universitetstanken var ikke framtredende de tre første ĂĽrene etter 1994, ogsĂĽ fordi Stortinget nettopp hadde sagt at Norge ikke trengte flere universiteter – nĂĽ.

5^abZ]X]V ^V S^Zc^aVaPSTa Forskjellen pü en statlig høgskole og et universitet var først og fremst forskningsvolum og rett til ü ha høyere grads studier. Tross rammebetingelsene hadde institusjonen klart ü fü godkjent flere utdanninger pü hovedfagsnivü. Fra 1997 ble det derfor bestemt ü jobbe mülrettet for ü fü doktorgradsrett ved HiS. Forskerakademiet HSRF hadde blitt opprettet i 1989 med det som formül. RDH/HSR hadde lang erfaring med veiledning av doktorander, men ikke rett til ü utstede vitnemület. Hüpet om ü fü doktorgradsrett var gryende etter at Jon Lilletun fra Agder ble statsrüd. Lilletun nedsatte ogsü i 1998 et nytt nasjonalt utvalg, Mjøs-utvalget, for ü utrede høyere utdanning ved inngangen til et nytt ürtusen. I 1998 sendte høgskolene i Stavanger, Agder og Bodø inn søknader om rett til selvstendig forskeropplÌring. Etter en omfattende faglig vurdering fikk HiS 2. juli 1999, som første statlige høgskole, i landet rett til ü tildele doktorgrad pü to omrüder: petroleumsteknologi og offshoreteknologi. Jubelen stod i taket pü HiS den dagen. En stor stein i det faglige byggverket var pü plass.

DXB 1;8A 5Â?3C) !( ^Zc^QTa ! # Z^\ bcPcb\X]XbcTa :YT[[ <PV]T 1^]STeXZ ^V bcPcbazS :aXbcX] 2[T\Tc cX[ BcPeP]VTa \TS QdSbZP_Tc ^\ Pc 7XB Q[Xa d]XeTabXcTc 3T] ]hT [^V^T] cX[ DXB ePa Z[Pa ST] SPVT]

likhet mellom HiS-strategien og utvalgets anbefalinger. Stortingsmeldingen basert pü Mjøs-utvalgets innstilling ble vedtatt i 2001. For HiS handlet det nü først og fremst om ü bygge opp flere doktorgradsutdanninger; kravet for universitetsstatus var fire. De andre kriteriene oppfylte HiS allerede. I juni 2002 sendte HiS to nye doktorgradssøknader, en for spesialpedagogikk og en for risikostyring og samfunnssikkerhet. Samme müned vedtok Stortinget den nye loven om universiteter og høgskoler som likestilte gamle og nye universiteter med hensyn til faglige rettigheter. Etter omfattende faglige vurderinger fikk HiS i begynnelsen av juni 2003 rett til ü etablere de to nye forskerutdanningene. Senere i müneden leverte HiS universitetssøknaden, inkludert søknad om akkreditering av kvalitetssikringssystemet, som alle institusjoner i landet da mütte ha. Ikke et minutt hadde gütt til spille. Mens doktorgradssøknadene var inne til vurdering, ble det arbeidet pü spreng med utvikling av et system for kvalitetssikring og med selve universitetssøknaden. Kvalitetssikringssystemet ble, som det andre i landet, godkjent i januar 2004.

7­hVXa X d]XeTabXcTcbQhVVX]VT] NĂĽ kom det for alvor fart i universitetssaken pĂĽ ny. I februar 2000 ble strategidokumentet Fra høgskole til universitet 2000–2005 vedtatt av HiS-styret. Strategien var inspirert av ny svensk utdanningspolitikk, hvor tre høgskoler fikk universitetsstatus i 1999. Mjøs-utvalget la fram sin innstilling i mai 2000 og ĂĽpnet for nye universitetsetableringer basert pĂĽ strenge kvalitetskriterier. Det var en besnĂŚrende

vurdering av universitetssøknaden. Komiteens innstilling var at HiS tilfredsstilte alle krav for universitetsstatus. Jubelen stod igjen i taket pü Ullandhaug. Styret for NOKUT velsignet komitÊinnstillingen i august. 29. oktober 2004 ble det igjen annonsert pressekonferanse pü HiS i regi av Regjeringen. Tross at meldingssystemet pü data den dagen lü nede, møtte rundt tusen personer opp. De hørte statsminister Kjell Magne Bondevik og statsrüd Kristin Clemet forkynne at det samtidig i statsrüd den dagen ble besluttet at HiS für universitetsstatus. Universitetet i Stavanger var født, og jubelen var øredøvende. Den over 40 ür gamle drømmen om et universitet i Stavanger var en realitet. Institusjonen kunne formelt smykke seg med det nye navnet fra 1. januar 2005, og 17. januar 2005 var det stor festivitas og formell üpning av universitetet ved selveste Hans Majestet Kong Harald. HiS fikk universitetsstatus ene og alene med basis i vurdering av den faglige kompetansen institusjonen hadde ved søknadstidspunktet i 2003. UiS-historien er en beretning om en institusjon som utfordret myndighetenes rammebetingelser, var nyskapende og grep mulighetene innen utdanning, forskning og campus-utbygging. Helt siden universitetstanken ble südd rundt 1960, bidro et samlet politisk miljø og samfunns- og nÌringslivet i Rogaland büde som püdrivere for nasjonale beslutninger og med donasjoner av store pengesummer til universitetsutviklingen. Kilder: Erik Leif Eriksen: Fra høgskole til universitet: Universitetet i Stavanger blir til, Wigestrand Forlag,

9000 cX[ d]XeTabXcTcbbcPcdb Da HiS innkalte til pressekonferanse 2. juli 2004, var det bare noen fü som visste hvorfor. Sent pü ettermiddagen dagen før hadde nemlig HiS mottatt pü e-post den faglige komiteens

2006. Stavanger byleksikon, Wigestrand Forlag, 2008.

C4:BC) 0]]T BT[]Tb 5>C>) BcPeP]VTa 0UcT]Q[PS ^V

4[XbPQTcW C­]]TbbT] ;Tb \Ta ---

BXST

D]XeTaB =A # ! (

7DAA0 4X Vad__T UT\zaX]VPa Uaz BXB QPa]T WPVT c^Z ST[ X UTXaX]VP Pe UT\zabSPVT] cX[ DXB

5T\zaX]V Z[Pa U^a UaP\cXSP ATZc^a 0b[PdV <XZZT[bT] ^V SXaTZc­a ?Ta AP\eX Ta bc^[cT Pe STc DXB WPa ^__]zSS X bX]T UhabcT UT\ za b^\ d]XeTabXcTc ½ 3Tc eXZcXVPbcT UaP\^eTa Q[Xa z QTcaT ZeP[XcTcT] X P[c STc eX VYTa ^V STc eX cX[Qha bcdST]cP]T bTXTa STX Statistikkane viser framgang pĂĽ mange frontar sidan hamskiftet i 2004. UiS har i dag over 150 studium med ulike spesialiseringar, frĂĽ bachelor- til doktorgradsnivĂĽ. I tillegg kan UiS vise til eit breitt spekter av forsking. NĂĽr leiinga ved universitetet ser seg tilbake, har dei mykje ĂĽ glede seg over. – Utviklinga mot universitetsstatus var ein snøball som berre fortsette ĂĽ rulle. Det viser igjen bĂĽde pĂĽ publisering av forsking, studietilbodet og den samla kompetansen som i dag finst pĂĽ Universitetet i Stavanger, seier rektor. Strategiane som universitetsstyret laga for ĂĽ utvikle det nye universitetet, har sĂĽleis bore frukter. – Forskjellen mellom ein høgskole og et universitet er fyrst og fremst knytt til omfang av forsking og høgaregradsstudium. Det har blitt tilrettelagt for dette, bĂĽde organisatorisk og ved at ressursar medvete har blitt dirigert mot ei slik utvikling, seier Ramvi. Studentane er blitt fleire og kan no i mykje større grad gjennomføre komplette utdanningsløp frĂĽ bachelor- til master- og doktorgradsprogram. Det finst no 80 prosent fleire masterstudentar ved Universitetet i Stavanger og fire gonger fleire doktorgradsstudentar.

BXST ! D]XeTaB =A # ! (

Samstundes har talet pĂĽ internasjonale studentar mangedobla seg i perioden.

0dZT X U^abZX]V

Talet pĂĽ fagleg tilsette i fyrstestillingar har stige med 50 prosent sidan 2004.

=hbZP_X]V ^V ^\eTaSP

Mengda av publisert forsking har auka med Per Ramvi legg òg vekt pĂĽ ein annan viktig del 180 prosent. Talet pĂĽ artiklar som har vorte av strategien til universitetet dei siste ĂĽra, publisert i dei mest prestisjetunge vitskaplege nemleg ĂĽ utvikle nyskapingsprofilen og tidsskrifta, er meir enn femdobla. Ved UiS finst forholdet til omverda. SĂĽleis var det ein det i dag ĂĽtte doktorgradsmilestolpe for miljøet pĂĽ ½ EX WPa \X[Y­ b^\ Ta Ullandhaug da stiftinga omrĂĽde og 21 programomrĂĽde for forsking som WTX[c X ST] X]cTa]PbY^ Rogalandsforsking blei støttar opp om desse. Det til forskingssel]P[T c^__Z[PbbP ]za omskipa er i samarbeid med IRIS og skapet IRIS – International STc VYT[S U^abZX]V andre òg etablert fleire Research Institute of forskingssenter, blant anna Stavanger. IRIS er dels eigd CenSE for berekraftig energi, SEROS innan av universitetet og skal utvikle kraftfulle samfunnsikkerheit og risikostyring og Senter forskingsmiljø retta mot samfunns- og for innovasjonsforsking. nĂŚringsliv. Vidare vart selskapet Prekubator – Vi har spisse miljø, som senter for etablert som universitetet sitt teknologioverføorganelleforsking (CORE), som er heilt i den ringskontor, det vil seie eit miljø som skal internasjonale toppklassa. Dei mange prohjelpe forskarar med innovative idear dei gramomrĂĽda vĂĽre er dessutan prov pĂĽ at dei meiner kan ha eit grunnlag for samfunnsmesfagleg tilsette ser nytta og viktigheita av ĂĽ sig og kommersiell utnytting. arbeide saman i organiserte forskargrupper, – Endeleg har det vore ei nysatsing pĂĽ seier rektor Mikkelsen. etter- og vidareutdanning, og UiS Pluss er Universitetet i Stavanger har òg sett skipa med ein ny og betre forretningsidĂŠ. Alt i framgang i den generelle kompetansen. alt har vi no ei organisering av totalaktivite-

DXB 9D18;4D<

tane vüre som kjem til ü vere kraftfull og nyttig büde for forskarar og samfunnet rundt oss framover, meiner Ramvi. Universitetet har fütt viktige donasjonar frü omverda. Blant anna har finansnÌringa gitt pengar til eit studium i og forsking pü bruksretta finans, familien Gjedebo finansierer Senter for innovasjonsforsking, og Lyse har støtta forsking pü berekraftig energi. Mange

Mikkelsen. Eit nytt sentralbygg, eit attraktivt idrettssenter og nye uteomrĂĽde er synbare prov pĂĽ utviklinga av campus. I tillegg har universitetet fĂĽtt eit nytt skot pĂĽ stammen, i og med at Arkeologisk museum blei ein del av UiS frĂĽ 2009. Meir skal det bli. Eit nytt bygg for Det samfunnsvitskaplege fakultetet og eit eige studenthus er planlagt for 2011.

BchaZYT _^bXbY^ ]T] Men no ligg feiringa av femĂĽrsdagen bak oss. Kva er dei største utfordringane dei komande ĂĽra? – Den store utfordringa er ĂĽ oppnĂĽ høgare kvalitet i alt vi gjer. Vi mĂĽ styrkje posisjonen vĂĽr i den internasjonale konkurransen om forskingsmidlar og dei beste hovuda, bĂĽde E8B9>=0A) D]XeTabXcTcbSXaTZc­a ?Ta AP\eX ^V aTZc^a 0b[PdV <XZZT[bT] nĂĽr det gjeld studentar WPa P\QXbX­bT eXbY^]Pa U^a UaP\cXSP og tilsette. For ĂĽ fĂĽ til dette treng vi betre andre selskap har donert pengar til konkrete finansiering. Heile universitets- og høgskoleprosjekt eller utdanningar ved UiS. sektoren peiker pĂĽ at basisfinansieringa ikkje – Den gode kontakten med samfunns- og strekkjer til for ĂĽ utføre dei oppgĂĽvene som er nĂŚringslivet hjelpte oss mot universitetsstatus. forventa av oss. I tillegg har universiteta i Den kontakten har vi halde ved like. Det har Stavanger og Agder ei spesiell utfordring, sidan mellom anna ført til den nye masterutdanninga vi ikkje er finansierte pĂĽ lik linje med dei i Geosciences, som Statoil stør, seier Aslaug etablerte universiteta, seier rektor Aslaug

Mikkelsen. Ho meiner at politikarane mĂĽ ta fatt i utfordringane. – No kjem det likevel nye signal om innstramming i sektoren. Vi mĂĽ sjĂĽ pĂĽ kva slags organisatoriske og leiingsmessige grep vi kan ta for ĂĽ auke handlingsfridomen vĂĽr. Dei neste ĂĽra kjem auka internasjonalisering òg til ĂĽ bli viktig. Ikkje minst mĂĽ vi bu oss pĂĽ den komande studentbølgja, som mest av alt kjem pĂĽ sjukepleie og dei andre profesjons- og ingeniørfaga, seier rektor Aslaug Mikkelsen. – Viktigast framover blir kanskje likevel vĂĽr eiga evne til ĂĽ prioritere, skyt Ramvi inn. Ingen pĂĽlegg oss ĂĽ ÂŤdrive med altÂť, og best kan vi berre bli pĂĽ utvalde omrĂĽde. Og skal vi bli skikkeleg gode og til og med best pĂĽ nokre omrĂĽde, mĂĽ vi vere villige til ĂĽ kutte ut noko. Dermed kan vi frigjere ressursar til ĂĽ stø dei omrĂĽda vi meiner ĂĽ ha fortrinn pĂĽ og verkeleg ynskjer ĂĽ utvikle, legg han til. NTNU blir 100 ĂĽr neste ĂĽr, og i 2011 fyller UiO 200 ĂĽr. NĂĽr vi spør rektor om kvar UiS er om 100 ĂĽr, nøler ho ikkje: – Eit topp internasjonalt universitet med nasjonalt og internasjonalt ettertrakta utdanningstilbod og profilert forsking, ein attraktiv stad ĂĽ vere for fagfolk og studentar frĂĽ heile verda og ei kraft i den regionale utviklinga pĂĽ Sørvestlandet.

C4:BC) ;TXe 6d]]Pa ;XT 5>C>) 4[XbPQTcW C­]]TbbT]

^V ;TXe 6d]]Pa ;XT

5T\ za b^\ d]XeTabXcTc) DceXZ[X]VP ! #½! ( BCD34=C0A) CP[Tc _z bcdST]cPa WPa bcXVT Uaz &$ & cX[ '(#! <T]VSP bcdST]cPa Pe [zVPaT VaPS WPa PdZP Uaz %$$! cX[ &! % ^V \PbcTaVaPSb bcdST]cPa Uaz ($$ cX[ &"% CP[Tc _z dcTZbP\X]TacT \PbcTaVaPSb ZP]SXSPcPa WPa PdZP \TS "# _a^bT]c Uaz !! X ! # cX[ !(& X ! '

5>AB:8=6) <T]VSP _dQ[XbTac U^abZX]V WPa PdZP \TS ' _a^bT]c Uaz !! $ _dQ[XbTaX]Vb_^T]V X ! # cX[ "#" $ _^T]V X ! ' ?a^bT]cST[T] Pe STccT b^\ Ta _z W­VbcT ]Xez ]Xez ! _dQ[XbTaX]V WPa PdZP Uaz & $ cX[ !# X _TaX^ST] ! $ ! '

<0BC4ABCD38D<) CP[Tc _z \PbcTabcdSXd\ WPa PdZP Uaz # cX[ !( <P]VT Pe STbbT bcdSXP WPa X [­_Tc Pe _TaX^ST] ^__aTccP U[TXaT b_TbXP[XbTaX]VPa

C8;B4CC4) DXB WPa ]^ !! cX[bTccT \^c (# X ! # CP[Tc _z UPV[TV cX[bTccT \TS UhabcTVaPSb Z^\_TcP]bT WPa PdZP Uaz !&" cX[ # '

3>:C>A6A030A) DXB WPa ]^ zccT S^Zc^aVaPSb _a^VaP\ \^c UXaT X ! # CP[Tc _z bcX_T]SXPcPa WPa PdZP Uaz $$ X ! # cX[ !!" _Ta UhabcT WP[eza ! ( 5^a UT\ za bXSP] ePa STc caT SXb_dcPbPa eTS DXB 8 za SXb_dcTacT !( ]hT S^Zc^aPa

8==C4:C4A) DXB WPa PdZP bX]T X]]cTZcTa Uaz %%# $ cX[ (!! \X[[X^]Pa Za^]Ta Uaz ! # cX[ ! ' CX[bZ^cTc Uaz :d]]bZP_b ST_PacT\T]cTc WPa X bP\T _TaX^ST bcXVT Uaz $%# ! cX[ &# \X[[X^]Pa Za^]Ta 3T] TZbcTa]T UX]P]bXTaX]VP WPa PdZP Uaz " cX[ ' \X[[X^]Pa Za^]Ta

;Tb \Ta ---

BXST " D]XeTaB =A # ! (

DXB 9D18;4D<

; B4A DC5>A3A8=64=4) ATZc^a 0b[PdV <XZZT[bT] bz cX[QPZT _z WeP DXB WPa QXSaPcc \TS X bX]T U­abcT UT\ za b^\ d]XeTabXcTc 7d] caPZZ UaP\ \P]VT U^abZ]X]Vb\X[Y­Ta b^\ WPa QXSaPcc \TS ]h Zd]]bZP_ ^V [^eTc Pc DXB bZP[ U^acbTccT z Ë]]T [­b]X]VTa _z UaP\cXST]b dcU^aSaX]VTa

3T] !( ^Zc^QTa ! ( UTXaTc D]XeTabXcTcTc X BcPeP]VTa bX] UT\zabSPV 3Tc Q[T T] bc^ab[zcc bTaT\^]X X CY^SWP[[T] \TS cP[Ta \dbXZZ ^UËbXT[[ dc]Te]X]V Pe ]hT S^Zc^aTa ^V dcST[X]V Pe ¬aTbQTeXb]X]VTa BXST # D]XeTaB =A # ! (

DXB 9D18;4D<

BD:B4BB) 0bca^UhbXZTa ^V U^aUPccTa 4XaXZ =TfcW ePa zaTcb W^eTScP[Ta 7P] U^aTc^Z T] cXSbaTXbT UaP\ cX[ DXBÂ $ zabSPV ^V bz cX[QPZT _z WXbc^aXT] ½ 8 ! #$ Ta DXB Q[Xcc T] Pe ST bc^aT ]^abZT bdZbTbbWXbc^aXT]T bP =TfcW

=H4 3>:C>A4A) ( U^abZTaT UaP caT UPZd[cTcTa Q[T dc]Te]c cX[ S^Zc^aTa Pe bX]T aTb_TZcXeT STZP]Ta d]STa ST] W­hcXST[XVT bTaT\^]XT]

10A=4B0=6) 4] Vad__T UT\zaX]VTa UaP BcdST]cbP\bZX_]PST]b QPa]TWPVT Q[T V^Sc \^ccPcc SP ST bP]V QdabSPVbbP]VT] U^a STc YTe]P[SaT]ST d]XeTabXcTcTc

A4B) ATZc^a 0b[PdV <XZZT[bT] bc^ U^a dc]Te]T[bT] Pe ¬aTbS^Zc^aPc cX[ 9PR^Q 9TaeT[[ BT _^acaTccX]cTaeYd ]TbcT bXST

;Tb \Ta ---

BXST $ D]XeTaB =A # ! (

5PSTa 9PR^Q

BXST % D]XeTaB =A # ! (

?>ACA4CC4C

3Tc Ta b^\\TaT] ! ( 3Tc Ta b^[ _z ­hP 2WX^b X 7T[[Pb 4c T[SaT TZcT_Pa Ta _z cda _z T] bcaP]S 3Tc aX]VTa X T] \^QX[cT[TU^] ½ 3d b]PZZTa \TS 9PR^Q 9TaeT[[ bXTa bcT\\T] ½ 3Tc Ta aTZc^a 0b[PdV <XZZT[bT] eTS D]XeTabXcTcTc X BcPeP]VTa bePaTa STc X P]SaT T]ST] :d]]T Sd cT]ZT STV z Q[X aTbS^Zc^a eTS DXB.

D

et er ingen tvil om at Jacob Stephan Jervell (84) kunne tenke seg det. Men tidspunktet for spørsmĂĽlet var overraskende for teologen. – Jeg mistet munn og mĂŚle, sier han der han sitter pĂĽ Skagen Brygge Hotell i Stavanger med utsikt over VĂĽgen. Det er meget sjelden at Jacob Jervell har problemer med munn og mĂŚle. Det er grundig bevist i utallige debatter om teologi og andre viktige samfunnsspørsmĂĽl. Hvorfor denne mangelen pĂĽ taleevne? – Jeg trodde det var en venn av meg som tullet med meg. Jeg tenkte at det er da ikke 1. april. Jeg kunne ikke skjønne hvorfor denne ĂŚren tilfalt meg. Tanken pĂĽ at jeg som teolog skulle bli ĂŚresdoktor ved det som omtales som et oljeuniversitet, var fjern for meg, forklarer Jervell.

Dcb[PV Pe ]zST] – Men dette sier noe om Universitetet i Stavanger. Det er ikke et strengt faguniversitet. Det makter ĂĽ se utover de fagene det selv tilbyr. I kraft av min teologiske bakgrunn fĂĽr jeg ta det som et utslag av nĂĽden alene. Jeg er spent pĂĽ begrunnelsen. Under UiS’ femĂĽrsjubileum 29. oktober fikk Jacob Jervell den offisielle begrunnelsen som, utover nĂĽden, gjorde at han kunne ikle seg kappe og bli kapellan for en stakket stund. Æresdoktortittelen ble tildelt for hans store innsats innen forskning og hans markante rolle i den offentlige debatt i tillegg til en stor vitenskapelig og populĂŚrvitenskapelig produksjon. Amen. Mens Jacob Jervell mistet taleevnen da budskapet ble telefonisk overbrakt, var følelsene sterkere for kona Kari pĂĽ den minneverdige turen pĂĽ den greske øyen. Hun grĂĽt. Av glede, ja, men ogsĂĽ fordi ektemaken ikke alltid er blitt satt pris pĂĽ i Norge. Teologen Jacob Jervell har i variabel grad blitt rammet av nestekjĂŚrlighet i visse kristelige kretser.

<d[cX\T]]TbZTc Hva skal vi nĂĽ omtale Jacob Jervell som? Teolog, professor emeritus, forfatter, prest eller samfunnsdebattant? Alt. Noe mer da? En svoren Viking-tilhenger. Jakob Jervell ble dr.theol. med avhandlingen Imago Dei i 1959 og var fra 1960 til 1988 professor i bibelvitenskap ved Det teologiske

fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO). Han var prorektor ved UiO fra 1977 til 1980, og i 1997 ble han oppnevnt som eksternt styremedlem for Høgskolen i Stavanger. Han gikk ut av styret i 2003 etter to perioder. Han har ogsĂĽ hatt gjesteprofessorater ved blant annet universitetene i Yale og Ă…rhus. I 2000 mottok han ridderkorset av St. Olavs Orden. Ikke nok med det. Jervell er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1975 og ble samme ĂĽr ĂŚresdoktor ved Ă…rhus Universitet. Det er

½ 5^a WeTa VP]V YTV Q[Xa ]TZcTc z cP[T Uza YTV cX ]hT X]eXcPbY^]Ta altsĂĽ ikke bare UiS som har satt ĂŚresdoktorpris pĂĽ Jacob Jervell. NĂĽ er det ogsĂĽ klart at Jervells styreinnsats i to perioder ble trukket frem i den øvrige begrunnelsen for hederstittelen. Mer presist het det at han som styremedlem viste enestĂĽende stor kunnskap om, innsikt i og interesse for høyere utdanning og forskning og derigjennom bidro til oppbyggingen av Høgskolen i Stavanger til Universitetet i Stavanger. – Jeg har sittet i mange styrer av den typen som HiS representerte, men jeg mĂĽ si at jeg var imponert over nivĂĽet, sier Jervell. Det kunne jeg se pĂĽ mĂĽten sakene ble behandlet pĂĽ. Jeg hadde erfaring fra tilsvarende styrer og tenkte i startfasen at her kunne jeg lĂŚre styret noe om

½ DX> Ta ^__cPcc Pe z W^[ST STc VzT]ST \T]b DXB WPa bc­aaT UaXWTc ^V \d[XVWTc cX[ z ezVT hvordan ting skulle fungere. Men jeg ble forbauset over at det administrative nivüet var sü høyt nür det gjaldt ü legge frem saker. For meg var det bevis pü at det i Stavanger allerede eksisterte et universitet.

D]XeTabXcTcTc b^\ bZP_cT bTV bT[e – Da det ble sendt en søknad om universitetsstatus, var det bare for departementet ĂĽ konstatere at det allerede var et universitet i Stavanger. I realiteten er UiS det første

universitet av en ny type. I Stavanger laget de det selv. I utgangspunktet var det en rekke regionale høgskoler som vel ikke var all verdens beste venner. Tvangsekteskap er ingen garanti for at det skal bli bra, men i dette tilfellet ble det en suksess. I mine to styreperioder skjedde det mye, men det lĂĽ hele tiden under at det var et mĂĽlbevisst arbeid for ĂĽ fĂĽ universitetsstatus. Det er derfor jeg hevder at Universitetet i Stavanger er eldre enn fem ĂĽr. Jervell er spent pĂĽ fortsettelsen til UiS. – Den videre utviklingen er ikke bare avhengig av penger. Det dreier seg om forskningsarbeidet i fremtiden, som mĂĽ omorganiseres. Forskningsarbeidet i universitetssektoren har vĂŚrt konsentrert om enkeltindivider og spesifikke fagomrĂĽder. I fremtiden mĂĽ forskningsarbeidet organiseres i team pĂĽ tverrfaglig grunnlag og settes inn i en større samfunnsmessig sammenheng med større samfunnsansvar. – I dagens situasjon i universitetssektoren legges det stor vekt pĂĽ undervisningen. Det gĂĽr ut over forskningen. Det kan vĂŚre en tanke ĂĽ flytte forskningen ut fra universitetene og over i nye vitenskapelige akademier, mens universitetene blir rene undervisningsinstitusjoner. Dette er en problemstilling som universitetene etter min mening mĂĽ vurdere nĂŚrmere, sier Jervell. Jacob Jervell har tilbrakt store deler av sitt akademiske liv ved Universitetet i Oslo. – Forskjellen pĂĽ UiO og UiS? – Forskjellen er selvsagt at UiO er sĂĽ mye større enn UiS med 30 000 studenter. Samtidig er det uoversiktlig. Tradisjonen sitter fast, og det er vanskelig ĂĽ bryte den innen forskning. PĂĽ den bakgrunn ĂĽpner det seg større muligheter for UiS. UiO er opptatt av ĂĽ holde det gĂĽende, mens UiS har større frihet og mulighet til ĂĽ vĂĽge. Det er ikke bundet av historien som UiO nødvendigvis er. – UiS om ti ĂĽr? – UiS kan gĂĽ i spissen for ĂĽ skape de nye universiteter med en ny forskningsorganisering. UiS trenger ikke bli sĂĽ mye større. Det er kvaliteten det kommer an pĂĽ, ikke størrelsen.

CT^[^VT] \TS _aTZT]U^aQdS Teologen Jacob Jervell, som har sine spesialfelt i de første kristne, Det nye testamentet og jødedommen, har satt meget synlige spor etter seg i Norge og kommer sannsynligvis aldri fra betegnelsen liberal teolog. – Liberal er for meg et ord som ikke betyr noe. Det brukes mer som et skjellsord. ;Tb \Ta ---

BXST & D]XeTaB =A # ! (

?>ACA4CC4C 5>AB:=8=6

--- ?^acaTccTc U^acb

Men det er klart at dette blir forbundet med homoliberal. Jeg gikk i et innlegg i Verdens Gang i 1972 inn for homofilt partnerskap, eller som jeg kalte det: ekteskapslignende forhold, og ut fra reaksjonene som fulgte, trodde jeg omtrent at jeg skulle bli drept. I dag deler mer enn halvparten av bispekollegiet min oppfatning, forteller Jervell. Det sier noe om en utvikling, men det tok nesten førti ĂĽr før Jervell fikk følge i sitt syn pĂĽ dette temaet. Men selv om majoriteten av bisper deler Jervells syn, er det langt fra alle deler av kristenlivet i Norge som er enig. – Jeg har dĂĽrlig ord pĂĽ meg i deler av den norske kirken. Jeg er mer anerkjent utenlands. PĂĽ den annen side blir jeg nĂĽ invitert til steder som det var utenkelig ĂĽ bli invitert til tidligere. Jeg har fortsatt prekenforbud i enkelte kirker. Men det ĂĽ bli avvist og nektet betyr at du blir hørt, og ikke alle blir det. For hver gang jeg blir nektet ĂĽ tale, fĂĽr jeg ti nye invitasjoner. Derfor er det grunn til ĂĽ regne med at det vil hagle med nye invitasjoner til Jervell. Samtidig med at han var i Stavanger for ĂĽ bli ĂŚresdoktor ved UiS, ble han droppet som foredragsholder i IMI-kirken i Stavanger uten ĂĽ fĂĽ en nĂŚrmere forklaring. – Det har skjedd før, og jeg tar det til etterretning, sier han. Det ble en sterk regional debatt omkring utnevnelsen av Erling Pettersen som ny biskop i Stavanger, sĂŚrlig pĂĽ bakgrunn av den nye bispens liberale syn pĂĽ homofili. – Det er et meget fint valg at Erling Pettersen blir ny Stavanger-biskop. Han er en dyktig og begavet mann, flink med mennesker og ĂĽpen. Ingen kan komme og ta ham til inntekt for seg. Det er en person som har alle forutsetninger for ĂĽ bli en folkebiskop. Synet pĂĽ homofili har ikke noe med lĂŚre ĂĽ gjøre. Det er et etisk spørsmĂĽl, mener Jacob Jervell.

EXZX]V T]cdbXPbc UiS’ nyslĂĽtte ĂŚresdoktor har som kjent en meget sterk regional forankring. – Jeg ble en gang introdusert i et møte i det katolske forum i Stavanger som en ekte siddis, som om ÂŤeg e fydde pĂĽ StraenÂť. Men jeg mĂĽtte gi beskjed om at jeg ikke er en siddis. Jeg hadde oppvekst i Stavanger fra 1932 til 1940 fordi min far Sverre Jervell var prest her. Jeg bodde i Stavanger fra jeg var ĂĽtte ĂĽr til jeg var femten, bodde i Møllegaten og gikk pĂĽ Solvang skole. Det gir ingen status som siddis, men jeg har et kjĂŚrlighetsforhold til Stavanger. – Det er utrolig ĂĽ se hva som har skjedd i Stavanger. I dag fremstĂĽr Stavanger som den mest innovative regionen i landet. Det har skjedd en enorm utvikling i nĂŚringsliv og kultur. Men det blir for lettvint bare ĂĽ skylde pĂĽ oljen. I mange andre oljebyer har det ikke skjedd en tilsvarende utvikling. Det er ikke et spørsmĂĽl om ĂĽ ha olje, men om hvordan oljen

BXST ' D]XeTaB =A # ! (

er brukt i en samfunnsmessig sammenheng. En venn av meg har sagt at om hundre ĂĽr er Stavanger hovedstaden i Norge. Det vil jeg gjerne se før jeg tror det, humrer Jervell. Jacob Jervell snakker til tross for sitt kortvarige opphold i Stavanger en dialekt som kan minne om en oppvekst i Eiganes-strøket, unnskyld, Egenes-strøket. – Jeg snakker selvsagt mer stavangersk nĂĽr jeg er i byen, men jeg vet ĂŚrlig talt ikke helt hvorfor. Jeg har bodd pĂĽ mange steder i landet. Det skyldes kanskje musikken. Jeg vokste opp i StorĂŚkres guttekor. Det har satt sine spor. Det er avslutningsvis umulig ĂĽ komme utenom Jervells Viking-tro. – For meg er Viking laget. Jeg har vĂŚrt medlem siden 1935. I min tid i Stavanger led byen av et slags mindreverdighetskompleks. Viking ble et eksempel pĂĽ at det var mulig ĂĽ nĂĽ toppen. Jervells Viking-tro er ekstrem. Han er ikke tilsnakkende hvis Viking taper. – Jeg leser mandagens aviser, men jeg hopper over sportssidene. Det betyr at Jervell i ĂĽr har fĂĽtt god trening i ĂĽ hoppe over sportssidene. Men hans Viking-tro har smittet over selv pĂĽ barnebarna. – Jeg har et barnebarn som bor i BĂŚrum, gĂĽr pĂĽ Bekkestua skole og holder med Viking. Han har til og med fĂĽtt hele klassen midt i StabĂŚk-land til ĂĽ heie pĂĽ Viking. – Det kalles indoktrinering. – Det gjør det, smiler Jervell meget bredt.

& za VP\\T[ ^V T[Te _z B^[eP]V bZ^[T X BcPeP]VTa

AXSSTaZ^abTc Pe Bc >[Peb >aST] X ! <TS Z^]P :PaX eTS bX] bXST

?z VzaST] _z BTcTabc­P

6T]TcXbZ ]zST Jacob Jervell har til tross for sin høye alder holdt nĂŚrmere femti foredrag i ĂĽret, skrevet bøker og fĂĽtt mange tilbud fra store forlag om ĂĽ skrive nye. Det er ingenting ĂĽ si pĂĽ den fysiske formen. Han nĂŚrmest smĂĽløp opp trappen til podiet i Tjodhallen under femĂĽrsjubileet til UiS. – Alderdommen er ikke rettferdig. NĂĽ begraver jeg mine samtidige kolleger og gĂĽr i begravelser til mine tidligere studenter. Det mĂĽ vĂŚre den genetiske nĂĽden som ligger bak min alder. Min mor ble nĂŚrmere hundre. Vi har vĂŚrt en søskenflokk pĂĽ ti med en gjennomsnittsalder pĂĽ 89. – NĂĽ er det slutt pĂĽ ĂĽ ta pĂĽ meg nye oppdrag. Jeg slutter før jeg blir bedt om ĂĽ slutte. Men kanskje rekker han ĂĽ holde en gjesteforelesning pĂĽ UiS om Jesus som historisk person som en gjenytelse for ĂŚresdoktortittelen?

C4:BC) 4VX[ AdV[P]S 5>C>) 4[XbPQTcW C­]]TbbT]

4c QPa]TQPa] cPa ^eTa bchaX]VT]

D=34AE8B=8=6

=^abZ adbbXbZ \PbcTabP\PaQTXS ^\ ]^aS^\azST]T D]XeTabXcTcTc X BcPeP]VTa 8A8B ^V BcPcbd]XeTabXcTcTc X Bc ?TcTabQdaV bP\PaQTXSTa ^\ T] \PbcTa X VT^­Z^[^VX ^V \X[Y­dcU^aSaX]VTa X ]^aS Fem russiske og tre norske studenter begynte i høst pĂĽ en master i miljøovervĂĽkning og naturforvaltning i den olje- og gassproduserende regionen i nord. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Statsuniversitetet i St. Petersburg, Universitetet i Stavanger og IRIS og er finansiert av Senter for internasjonalisering av høyere utdanning. – Dette er et samarbeid som gir studentene en verdifull mulighet til ĂĽ sette seg inn i miljøaspektene ved onshore- og offshoreindustrien i nordomrĂĽdene, sĂŚrlig i Barentshavet og Sibir, sier professor Tor Hemmingsen ved Institutt for matematikk og naturvitenskap ved UiS.

D_[­hS \PaZ Hemmingsen er med i styret for mastersamarbeidet, som han mener er svĂŚrt relevant for unge som vil jobbe med nordomrĂĽdeproblematikk knyttet til olje og miljø. – Det er mye upløyd mark nĂĽr det gjelder miljøkonsekvensene av oljevirksomheten i nord. Det er store klimautfordringer, og det er minst like store utfordringer nĂĽr det gjelder hensynet til naturressursene i havet. Statsuniversitetet i St. Petersburg har høy kompetanse pĂĽ fagomrĂĽdet geoøkologi. Mens UiS og IRIS har tilsvarende høy kompetanse innen miljøaspekter i offshoresammenheng. Det vil gi de norske og russiske masterstudentene kunnskaper om miljøproblemene pĂĽ to forskjellige omrĂĽder. Dette er en spesialisering som gjør at studentene fĂĽr jobbmuligheter bĂĽde i Russland og i Norge, sier Hemmingsen.

:YT\XQPZVad]] Sugananya Yogarajah (24) og Vilde Krey Valle

B4A <>C �BC) ?a^UTbb^a C^a 7T\\X]VbT] \T]Ta bcdST] cT]T BdVP]PhP H^VPaPYPW c e ^V EX[ST :aTh EP[[T c W VY­a [dac X z bPcbT _z \PbcTabP\PaQTXSTc \T[[^\ DXB ^V d]XeTabXcTcTc X Bc ?TcTabQdaV 0[[T caT Ta Ud[[T Pe U^aeT]c ]X]VTa ^\ STc ]hT bP\PaQTXSTc 5^c^) 4[XbPQTcW C­]]TbbT]

(24) er to av de norske studentene som nĂĽ er i full gang med masterstudiet. Begge har bakgrunn fra bachelorstudiet i kjemi, ved henholdsvis Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Sør-Trøndelag. – Vi har allerede fĂĽtt en innføring i geoøkologi og oseanologi, og det gir et godt grunnlag for de videre studiene i Russland, sier den norske duoen. – Denne masteren gir oss en god anledning til ĂĽ studere pĂĽvirkningen av økt oljevirksomhet før og etter at industrien har fĂĽtt fotfeste, sier Valle. – Foreløpig vet vi ikke sĂĽ mye om konsekvensene av økt oljeaktivitet i nordomrĂĽdene utover at den vil skje under ekstreme vĂŚrforhold. I studieopplegget inngĂĽr ogsĂĽ regelverket i Norge, Russland og EU som gjelder for nordomrĂĽdene, sier Yogarajah. Undervisningen, som er pĂĽ engelsk, blir delt mellom universitetet i St. Petersburg og UiS, og studentene har bĂĽde russiske og norske veiledere pĂĽ hovedoppgavene sine. De norske studentene drar etter nyttĂĽr til St. Petersburg og fĂĽr en lyninnføring i russisk før de tilbringer det andre semesteret sammen med de russiske studentene, mens de russiske studentene er sammen med de norske studentene pĂĽ UiS i sitt tredje semester, høsten 2010. Studentene kan velge om de vil ta masteroppgaven i St. Petersburg eller ved UiS.

CX[ BXQXa De norske studentene vil fü et innblikk i russiske undervisningsmetoder, som i dette tilfellet er lagt opp uten lÌrebøker og basert pü den enkelte foreleserens egen erfaring. I løpet av oppholdet i Russland er det ogsü lagt opp

til et to ukers feltopphold i Sibir for ĂĽ ta geologiske prøver. Statsuniversitetet i St. Petersburg er et av to private universiteter i Russland og har 20 000 studenter. St. Petersburg er den nest største byen i Russland med 4,6 millioner innbyggere. – Et utenlandsopphold som dette gir oss mulighet til ĂĽ sette oss inn i en annen kultur og i det store internasjonale studentmiljøet ved universitetet i St. Petersburg. Det er ogsĂĽ viktig ĂĽ ta med seg, sier Vilde Krey Valle og Sugananya Yogarajah. C4:BC) 4VX[ AdV[P]S

<0BC4AB0<0A1483 D]XeTabXcTcTc X BcPeP]VTa 8A8B ^V BcPcbd]XeTabXcTcTc X Bc ?TcTabQdaV bP\PaQTXSTa ^\ \PbcTaT] 4]eXa^] \T]cP[ <^]Xc^aX]V P]S =PcdaT <P]P VT\T]c X] cWT =^acWTa] >X[ P]S 6Pb ?a^SdRX]V ATVX^]b BP\PaQTXSTc WPa bX] QPZVad]] X _a^bYTZcTc 9^X]c =^afTVXP] AdbbXP] <PbcTa ^U BRXT]RT ?a^VaP\ X] 6T^TR^ [^VXRP[ <^]Xc^aX]V P]S APcX^]P[ DbT ^U =PcdaP[ ATb^daRTb X] cWT =^acWTa] >X[ P]S 6Pb ?a^SdRcX^] ATVX^]b UaP ! & 5^abZ]X]VbazSVXeTa BcTX]Pa BP]]X X 8A8B 1X^\X[Y­ Ta _a^bYTZc[TSTa

BXST ( D]XeTaB =A # ! (

5>AB:=8=6

BcPc[XV TXTabZP_ [XZT [dZaPcXec b^\ _aXePc <P]VT WTeSTa Pc bcPc[XV TXTabZP_ Ta T] Z[P\_ ^\ U^cT] U^a Q­ab]^cTacT bT[bZP_Ta 4] bcdSXT dcU­ac Pe _a^UTbb^a 1Ta]c 0a]T Â?STVPPaS chSTa _z Pc STccT Ta T] \hcT Det er en utbredt oppfatning at den norske stat er en dĂĽrlig eier. PĂĽ den ene siden ser man ofte for seg en fjern og uinteressert eier som ikke gjør jobben med ĂĽ presse selskapet til ĂĽ maksimere profitten. Dermed forvaltes skattebetalernes penger dĂĽrlig. PĂĽ den andre siden kan regjeringen legge politiske føringer for statsselskapets drift. Det kan vĂŚre statsrĂĽder som kaster seg inn i debatten om lederlønninger eller om hvem som skal bli ny styreleder. Det er heller ikke populĂŚrt blant investorer. Da reagerer markedet med ĂĽ tilby lavere pris for aksjene pĂĽ Oslo Børs. Statsrabatt kalles det. Men finnes denne rabatten i virkeligheten, eller er det bare noe ÂŤalleÂť tror? Det spørsmĂĽlet ville NĂŚrings- og handelsdepartementet ha svar pĂĽ, og økonomiprofessor Bernt Arne Ă˜degaard ved UiS fikk oppdraget. Han analyserte elleve børsnoterte selskaper som har en større eller mindre statlig eierandel, blant dem Telenor og Statoil. – Jeg finner ingen tegn til at den sĂĽkalte statsrabatten eksisterer, konkluderer professor Ă˜degaard. Han har analysert data fra 1989 til 2007 og sett etter sammenhenger mellom lønnsomhet og direkte statlig eierandel. I første del av perioden, 1989–1997, kunne det se ut som at lønnsomheten til statsselskapene var mindre enn den burde vĂŚre, men etter 1997 fins det ingenting som tyder pĂĽ at de ville ha tjent mer med bare private eiere. Ă˜degaard sĂĽ ogsĂĽ pĂĽ den risikojusterte aksjeavkastningen for statens portefølje.

BXST ! D]XeTaB =A # ! (

AltsĂĽ: Har eierne fĂĽtt den avkastningen de skal ha i forhold til risikonivĂĽet pĂĽ investeringen? Her er svaret et klart ja. Til slutt studerte forskeren statlig eie i forhold til selskapets likviditet. Det innebĂŚrer i praksis om de private aksjonĂŚrene har

vanskeligere for ĂĽ fĂĽ omsatt aksjer i statsselskap enn i rent private bedrifter. I 18-ĂĽrsperioden sett under ett er det lite som tyder pĂĽ at sĂĽ er tilfelle. Likevel hører vi stadig vekk at store investorer vil straffe statsselskaper pĂĽ børsen nĂĽr regjeringen griper inn i viktige avgjørelser. Det skjedde blant annet i saken om valg av styreformann i Statoil. – Er slike utspill fra børsmiljøene bare tomme trusler? – Ja, min undersøkelse tyder i hvert fall pĂĽ det. Statoil er tross alt et stort selskap som drives bedriftsøkonomisk. Slik har det ogsĂĽ vĂŚrt med de andre norske statsselskapene de siste 20 ĂĽrene. Staten har ogsĂĽ fordel av ĂĽ vĂŚre

en solid eier som ikke kan mistenkes for ĂĽ ville hente verdier ut av selskapet, sier Ă˜degaard. Forskningen hans gĂĽr rett inn i den politiske debatten. – Jeg synes det er veldig interessant at det ikke kan pĂĽvises noen statsrabatt for selskapene der staten eier aksjer, sier nĂŚrings- og handelsminister Trond Giske. – Det stemmer ogsĂĽ med mitt generelle inntrykk. Det er ingenting som tyder pĂĽ at aksjeavkastningen pĂĽvirkes av direkte statlig eierskap. Derfor er det bra ĂĽ fĂĽ dette dokumentert fra vitenskapelig hold. Erfaringene fra Oslo Børs tyder imidlertid pĂĽ at statsrabatten eksisterer fra tid til annen. – Vi har ikke egne tall pĂĽ dette, men vi fĂĽr mange tilbakemeldinger fra markedet, sier kommunikasjonsdirektør Per Eikrem ved børsen. – Spesielt utenlandske investorer har periodevis uttalt at de har økt risikopremien for norske selskaper. Det har vĂŚrt i forbindelse med enkeltsaker hvor de har ment at staten har blandet seg inn i saker som aksjonĂŚrfellesskapet eller de styrende organer i selskapene bør hĂĽndtere, sier Eikrem. – VĂĽrt inntrykk er at dette i de aktuelle tilfellene ikke bare har rammet selskapene med statlig eierandel, men at investorene har økt risikopremien pĂĽ det norske markedet som helhet. C4:BC)

;TXe 6d]]Pa ;XT

8;;DBCA0B9>=)

C^aYP] A^^S EPbceTXc

E8; 3D E8C4 <4A. ?a^UTbb^a 1Ta]c 0a]T �STVPPaS 8]bcXcdcc U^a ­Z^]^\X ^V [TST[bT c[U ) $ '" "& '& T _^bc) QTa]c P ^STVPPaS/dXb ]^

5>AB:=8=6

48=B8386 5>:DB) 4X]bXSXV U^Zdb _z eXc]T\z[Tc ZP] bTcYT PaQTXSbb­ZYP aT]b TXVT]c[TVT UTaSXVWTXcTa X bZdVVT]

7P _P_XaP X ^aST] =^abZT PaQTXSbVXePaPa [TVV \TXa eTZc eXc]T\z[Tc T]] _z PaQTXSbcPZPaP]T bX]T UPZcXbZT UTaSXVWTXcTa X [TbX]V ^V aTZ]X]V 8 P]SaT [P]S Ta STc \^cbTcc Tenk deg to personar med like gode ferdigheiter der den eine har vitnemĂĽl frĂĽ vidaregĂĽande skule og den andre ikkje. Vil da den med fullført utdanning ha større muligheit for ĂĽ vera i arbeid enn den som ikkje har det? Det andre ytterpunktet vil vera to personar der den eine har gode basisferdigheiter, men ikkje vitnemĂĽl, og den andre har vitnemĂĽl, men svake basisferdigheiter. Kven har best moglegheit for ĂĽ fĂĽ jobb? Kjersti LundetrĂŚ ved Lesesenteret har sett nĂŚrare pĂĽ dette. – Det er mykje lettare ĂĽ fĂĽ arbeid i Noreg for ungdom som har fullført vidaregĂĽande skule, enn for dei som ikkje har det. Eit vitnemĂĽl fører til at basisferdigheitene fĂĽr mindre relevans for om dei er i jobb eller ikkje, seier LundetrĂŚ. At utdanningsnivĂĽ og basisferdigheiter høyrer saman, er klart for dei fleste. I artikkelen ÂŤDo basic skills predict youth unemployment also when controlled for accomplished upper secondary school?Âť ser Kjersti LundetrĂŚ pĂĽ samanhengen mellom utdanning, basisferdigheiter i lesing og matematikk og arbeidsløyse hos unge mellom 16 og 24 ĂĽr i Noreg, Canada, USA og Italia. – Alle seier at utdanning er viktig, og det er politisk stor uro for at sĂĽ mange droppar ut av vidaregĂĽande skule. Eg ville undersøkje om det er vitnemĂĽlet som bekreftar fullført vidaregĂĽande skule, eller basisferdigheitene som er avgjerande for om du er i arbeid eller ikkje, seier LundetrĂŚ.

EXc]T\z[ Ta eXZcXVPbc X =^aTV BĂĽde kompetansen som vitnemĂĽl representerer, og basisferdigheiter blir verdsette ulikt pĂĽ arbeidsmarknaden i dei forskjellige landa. Det er viktigare med vitnemĂĽl i Noreg enn i dei andre landa. Her pĂĽ berget ser ein meir pĂĽ papiret enn pĂĽ basisferdigheitene. ÂŤSelf-made manÂť-idealet synest større i for eksempel USA, der gode basisferdigheiter kan bøte for manglande utdanning. – Basisferdigheitene er viktig i alle landa, og det er forstĂĽeleg nok ein klar samanheng mellom utdanningsnivĂĽ og ferdigheitsnivĂĽ. Det ser ut til at fullført vidaregĂĽande utdanning har mindre ĂĽ seie for arbeidsløyse blant ungdom i USA enn i dei andre landa. Har ein gode basisferdigheiter, har fullført vidaregĂĽande mindre ĂĽ seie for om ein fĂĽr seg jobb, seier LundetrĂŚ.

:aXcXbZ [zVT UTaSXVWTXcTa VXa bc­abc aXbXZ^ Artikkelen er basert pĂĽ data frĂĽ ALL-undersøkinga (Adult Literacy and Life Skills Survey) frĂĽ 2003. Resultata frĂĽ ALL deler basisferdigheitene i 5 nivĂĽ. OECD definerer nivĂĽ 3 som tilfredsstillande, og LundetrĂŚ bruker dette som eit referansenivĂĽ. Ferdigheiter pĂĽ nivĂĽ 1 vert definert som kritisk lĂĽge. Ti prosent av norsk ungdom mellom 16 og 24 ĂĽr er innanfor denne gruppa. – I USA har dei med ferdigheiter pĂĽ lĂĽgaste nivĂĽ 4 gonger sĂĽ stor risiko for ĂĽ vere arbeids-

ledige som dei som er pü referansenivüet. Uavhengig av om dei har vitnemül for fullført utdanning eller ikkje. I dei andre landa er denne forskjellen ikkje sü tydeleg, sjølv om det er ein tendens ogsü der, seier LundetrÌ. Italia er det landet som har lügast ferdigheitsnivü. Her var òg arbeidsløysa blant ungdom høgast (35 prosent). I Noreg var ho pü same tid pü berre 11 prosent. LundetrÌ tek høgd for at desse forskjellane kan ha innverknad pü resultata.

9P cPZZ QTVVT ST[Pa I Canada vert bĂĽde fullført utdanning og basisferdigheiter lagt stor vekt pĂĽ ved tilsetjing av ungdom. BĂĽde fullført utdanning og gode basisferdigheiter er faktorar som har innverknad pĂĽ om 16–24-ĂĽringar er sysselsette eller ikkje. – Sjølv om fullført vidaregĂĽande i seg sjølv ikkje er ein garanti for arbeid i desse landa, vil utdanning i dei fleste tilfella føre til betre basisferdigheiter. Det ville jo vĂŚre trist bĂĽde for den vidaregĂĽande skulen og for elevane om det ikkje var slik, avsluttar LundetrĂŚ. C4:BC) Ca^]S 4VX[ C^Uc 5>C>) 4[XbPQTcW C­]]TbT]

E8; 3D E8C4 <4A.

:YTabcX ;d]STcaÂŹ ;TbTbT]cTaTc DXB c[U ) $ '" "! % T _^bc) ZYTabcX [d]STcaT/dXb ]^

BXST ! D]XeTaB =A # ! (

5>AB:=8=6

BXST !! D]XeTaB =A # ! (

o Uz Tc QPa] Ta U^a \P]VT ST] [hZZT[XVbcT QTVXeT]WTcT] X [XeTc <T] ]hQPZcT \­SaT ZP] ^Vbz ^__[TeT cd]VT bcd]STa <P]VT U­[Ta bZh[S ^V bZP\ T[[Ta Vza X]] X T] cd]V ST_aTbY^]

;Tb \Ta ---

BXST !" D]XeTaB =A # ! (

5­[T[bTa \z cPb \Ta P[e^a[XV X WT[bTeTbT]Tc C0 8 1AD: 5�;4;B4=4) :dab X T\^bY^]T[[ X]cT[[XVT]b ZP] VY­aT ST] T]ZT[cT WT[bTPaQTXSTa QTSaT adbcTc U^a z U^aTQhVVT dceXZ[X]VT] Pe ST_aTbbXeT [XST[bTa W^b ZeX]]Ta b^\ ]h[XV WPa U­Sc

7T[bTPaQTXSTaT Q­a [ÂŹaTb ^__ cX[ z cP TV]T ^V _PbXT]cT]Tb U­[T[bTa \Ta P[e^a[XV 3Tc eX[ U^aTQhVVT ST_aTbbXeT [XST[bTa \T]Ta DXB U^abZTa :aXbcX] 0ZTaY^aSTc Selv om det ĂĽ fĂĽ et barn er en stor glede, er det ikke uvanlig at kvinner opplever sorg, angst og depresjon i forbindelse med barnefødsler. Nasjonalt og internasjonalt er forekomsten av depressive lidelser cirka 13–16 prosent for førstegangsfødende. Ved andre gangs fødsel rammes hele 30–40 prosent. Førsteamanuensis Kristin Akerjordet har i sin doktorgrad samlet inn spørreskjema fra 250 kvinner som nylig har født. Hun intervjuet 30 av kvinnene, hvorav 15 hadde depressive følelser tilknyttet graviditet og barnefødsler. – Helsetjenesten overser ofte kvinner som lider pĂĽ grunn av depressive følelser eller angst i forbindelse med barnefødsler. Flere av kvinnene i min studie opplevde manglende forstĂĽelse og avvisning fra helsepersonell, forteller Akerjordet. Hun er en av forskerne ved Institutt for helsefag ved Universitetet i Stavanger som siden 2006 har forsket pĂĽ hvordan helsetjenesten kan bli bedre til ĂĽ ivareta kvinners mentale helse. Doktorgradsarbeidet hennes peker mot et viktig svar pĂĽ spørsmĂĽlet: OpplĂŚring og

BXST !# D]XeTaB =A # ! (

kurs i emosjonell intelligens for helsepersonell vil gjøre dem bedre rustet til ü hjelpe kvinner med ü forebygge utviklingen av depressive lidelser.

=h ch_T WT[bTPaQTXSTaT Emosjonell intelligens (EI) er evnen til selvinnsikt og mestring av egne følelser samt forstĂĽelse og mestring av andres følelser pĂĽ en konstruktiv mĂĽte. – EI er det som gjør at vi kan skape gode relasjoner til andre mennesker og dermed styrke kvaliteten pĂĽ det arbeidet vi gjør som sykepleier, jordmor og lege. EI er en ny mĂĽte ĂĽ tenke sykehusledelse pĂĽ som en viktig bidragsyter for ĂĽ fremme god omsorg og effektiv ledelse i helsevesenet, sier forskeren. Akerjordet ser for seg at man i helsesektoren kan jobbe med en gruppe deprimerte personer, for eksempel gravide, og sĂĽ veilede og samtale om det ĂĽ ta i bruk kvinnens EI for ĂĽ mestre egne følelser i hverdagen. – Helsearbeidere kan gi veileding og undervisning i denne kompetansen for ĂĽ

bevisstgjøre pasienter om deres eget atferdsmønster knyttet til de smertefulle følelsene. En veiledningsgruppe kan vĂŚre med pĂĽ ĂĽ styrke kvinnens egne mestringsressurser slik at hun kan lĂŚre seg en strategi for ĂĽ forebygge en eventuell kommende depresjon, forklarer Akerjordet. – Er ikke dette en jobb for psykologer? – Nei, jeg tror det handler vel sĂĽ mye om ĂĽ oppøve medmenneskelighet og evne til ĂĽ møte folk med respekt, forstĂĽelse og tilstedevĂŚrelse, slik at man bedre kan styrke aktuelle mestringsressurser. Vi snakker ikke her om dypt deprimerte mennesker, vi snakker om mennesker som sliter med depressive følelser. Det er klart at har man en alvorlig depresjon, skal man henvises til ekspert. Men nĂĽ snakker jeg om ĂĽ ta tak i depressive følelser og forebygge en mer kritisk og langvarig depresjon pĂĽ et tidligere tidspunkt.

4\^bY^]T[[ X]cT[[XVT]b ZP] [ÂŹaTb Det var Akerjordets egne erfaringer som sykepleier og mange gode rollemodeller i yrket

5>AB:=8=6

½ 9TV ca^a Pc \P] ZP] [aT bc­aaT cX[bcTSTeaT[bT ^V aT[PbY^]T[[T UTaSXVWTcTa \T] STc ZaTeTa Pc WT[bT_Tab^]T[[Tc Ta eX[[XVT cX[ z Y^QQT \TS bTV bT[e b^\ \T]]TbZTa ^V XZZT [P adcX]T] ^V eP]T\­]bcaT]T ^eTacP :aXbX] 0ZTaY^aSTc U^abZTa

:eX]]Tab \T]cP[T WT[bT

8]bcXcdcc U^a WT[bTUPV eTS DXB WPa bXST] ! % U^abZTc _z ZeX]]Tab \T]cP[T WT[bT \TS U^Zdb _z P]Vbc ST_aTbY^] bZh[SU­[T[bT ^V bZP\ BTZb bcX_T]SXPcTa WPa eac Z]hccTc cX[ _a^bYTZcTc ^V _a^bYTZc[TSTa WPa UaP\ cX[ ! ( eac _a^UTbb^a 4[XbPQTcW BTeTaX]bb^] 5^abZTaVad__P WPa bP\PaQTXSTc cTcc \TS UPV\X[Y­Tc eTS :eX]]TZ[X]XZZT] ^V ?bhZXPcaXbZ Z[X]XZZ eTS BcPeP]VTa D]XeTabXcTcbbYdZTWdb 5^a\z[Tc \TS U^abZ]X]VT] WPa eac z UX]]T UaP\ cX[ V^ST U^aTQhVVT]ST cX[cPZ U^a ZeX]]Ta b^\ b[XcTa \T]cP[c

som førte til at hun begynte ĂĽ forske pĂĽ EI, inspirert av professor Elisabeth Severinsson. – Jeg har vĂŚrt fasinert av faglig dyktige sykepleiere med stor relasjonell forstĂĽelse og personlig integritet. NĂĽr slike varme og omsorgsfulle mennesker er pĂĽ jobb, er det ofte rolig pĂĽ avdelingen. Andre har ikke den samme evnen, og da er det fort mer urolig pĂĽ arbeidsplassen, sĂŚrlig om natten. Akerjordet har spurt seg selv hva det er som gjør at noen klarer ĂĽ framelske det gode i mennesket, og hva det er som gjør at noen klarer ĂĽ utvise tilstedevĂŚrelse pĂĽ en slik mĂĽte at det fremmer faglig kvalitet i sykepleierfaget. Svaret hennes er at dette ÂŤnoeÂť er EI i kombinasjon med gode faglige kunnskaper. – Men er det ikke slik at noen har dette ÂŤnoeÂť og andre ikke? Kan emosjonell intelligens lĂŚres? – Ja, jeg mener at EI kan øves opp gjennom personlig refleksjon, trening og veiledning. Jeg tror at man kan lĂŚre større tilstedevĂŚrelse og relasjonelle ferdigheter, men det krever at helsepersonellet er villige til ĂĽ jobbe med seg selv som mennesker og ikke la rutinen og vanemønstrene overta. Kvinner som er gravide, trenger en ekstra støtte for ĂĽ styrke sine mestringsressurser. Litt ekstra omsorg, støtte og faglig klokskap gjør at kvinnen selv

kan ta tak i ting og forebygge depresjon pĂĽ et tidlig tidspunkt. – Men det som kjennetegner helsevesenet, er vel ikke at de har mye tid til overs? – Slik helsevesenet er lagt opp i dag, har man et system som har liten tid. Men et godt menneskemøte trenger ikke vare lenge. Det gĂĽr pĂĽ vĂĽre holdninger og pĂĽ bevisstgjøringsprosesser rundt disse kvinnene. Helsepersonell som mangler kunnskap, og som mangler forstĂĽelse, varhet og følsomhet, trenger hjelp til ĂĽ se hvordan de virker pĂĽ pasientene, slik at de kan forbedre de relasjonelle ferdighetene sine.

7YT[_ cX[ bT[eWYT[_ Akerjordet utviklet i forbindelse med avhandlingen to skalaer for ĂĽ vurdere den enkelte respondentens EI. SpørsmĂĽlene handlet om personlig mestring og kreativitet, selvinnsikt og sosiale evner hos den enkelte. Studien av de 250 respondentene indikerte at kvinner med høy grad av emosjonell intelligens har større selvinnsikt og forstĂĽr de depressive følelsene sine bedre enn de som har lavere EI. Kristin Akerjordet fant at emosjonell intelligens gir kvinnen styrke og bedre evne til ĂĽ takle motgang og depresjoner, noe som er viktig for ĂĽ gjennomføre graviditet og fødsel. – Det kom fram i min dybdestudie at tidligere deprimerte kvinner hadde lĂŚrt seg ĂĽ fornemme og bli seg bevisst sine egne depressive følelser slik at de kunne gripe inn i forkant og dermed forhindre utviklingen av en depresjon. Veiledningsgrupper og intervensjonsgrupper kan vĂŚre med pĂĽ ĂĽ øke bevisstgjøringen om dette, forklarer Akerjordet. Forskeren har i tillegg intervjuet seks eksperter innen psykiatri, jordmoryrket, lederskap, utdanning innen mental helse og teologi. De støtter studiens hypoteser om at det fins en positiv sammenheng mellom EI og mental helse og tilsvarende styrker betydningen EI har relatert til postnatal depresjon. I tillegg bekrefter de en positiv sammenheng mellom EI og lederskap.

:aXcXbZ cX[ TVTc U^abZ]X]Vb^\azST Det er ingen enighet, verken blant forskere eller andre, om hva EI egentlig er. Det er ogsĂĽ

ulike mĂĽter ĂĽ mĂĽle EI pĂĽ, og skalaene som brukes, er svĂŚrt omdiskuterte. – Om man er seg bevisst hvilke typer kunnskap man utvikler ved ĂĽ anvende de ulike mĂĽleinstrumentene, og samtidig er kritisk til bruken av denne kunnskapen, er jeg ikke i tvil om at EI er et godt verktøy for dialog og oppfølging, sier Akerjordet. Det er ogsĂĽ en annen side ved EI som Akerjordet nĂĽ behandler. – Mennesker med høy EI kan vĂŚre selvsentrerte og manipulerende. SĂĽ skal man bruke denne kompetansen, er det viktig at man ogsĂĽ har en moralsk forstĂĽelse av fenomenet, sier Akerjordet.

C4:BC) :PaT] 0]]T >ZbcPS 5>C>) 2aTbc^RZ

E8; 3D E8C4 <4A. :aXbcX] 0ZTaY^aSTc 8]bcXcdcc U^a WT[bTUPV DXB c[U ) $ '" # ( T _^bc) ZaXbcX] PZTaY^aSTc/dXb ]^ 4 ;4=:4A)

7eP Ta T\^bY^]T[[ X]cT[[XVT]b. 48 U^abZ]X]VT] QhVVTa _z cXS[XVTaT U^abZ]X]V X]]T] T\^bY^]bcT^aXTa ^V b^bXP[ X]cT[[XVT]b ^V STUX]TaTb b^\ Te]T cX[ z ^__UPccT ^V U^abcz TV]T ^V P]SaTb U­[T[bTa ^V Te]T cX[ z QadZT U­[T[bT]T QTeXbbc ^V Z^]bcadZcXec X cT]Z]X]V ^V WP]S[X]VTa 48 Ta Q[Xcc ZaXcXbTac U^a z eaT Tc U^a eXSc QTVaT_ ^V U^a z eaT d\d[XV z \z[T 5^a We^aSP] \z[Ta \P] X]cT[[X VT]b ^V T\^bY^]Ta. 5^abZTa]T Ta dT]XVT ^\ bZP[PTa ^V \Tc^STa <T] \^cbcaXST]ST bh]b_d]ZcTa X]]T] 48 caPSXbY^]T] QTcaPZcTb ^Vbz b^\ ]hccXVT U^a eXSTaT dceXZ[X]V Pe U^abcz T[bT] Pe UT]^\T]Tc ^V QadZT] Pe STc

BXST !$ D]XeTaB =A # ! (

=za \^a WPa b_XbT_a^Q[T\Ta E0=B:4;864 <o;C83) B_XbTU^abchaaT[bTa aP\\Ta XZZT QPaT d]VT YT]cTa <P]VT cPa \TS bTV _a^Q[T\T]T [P]Vc X]] X e^ZbT] P[STa 5^a ST\ b^\ Uza QPa] bT[e Ta \z[cXST]T ^UcT _a^Q[T\PcXbZT bXcdPbY^]Ta

3T eX[ bz VYTa]T eÂŹaT _TaUTZcT \­SaT 8 bcTSTc U­[Ta ST bZP\ dcX[bcaTZZT[XVWTc ^V UahZc U^a Pc QPa]P bZP[ Uz ST bP\\T b_XbT_a^Q[T\T]T b^\ ST bT[e WPa Se for deg et helt vanlig norsk hjem, hvor mamma spiser middag sammen med sin tre ĂĽr gamle sønn. En tilsynelatende idyllisk scene, men under overflaten kjemper kvinnen en knallhard kamp med seg selv: ÂŤKan han ikke snart bli ferdig med ĂĽ spise? Da kan jeg endelig gĂĽ ut pĂĽ badet og kaste opp.Âť Dette er bare en av mange historier fra virkeligheten som Kristine Rørtveit har fĂĽtt høre under arbeidet med sin doktorgrad. Hun er ansatt ved Stavanger distriktspsykiatriske senter, men bruker mesteparten av arbeidstiden sin pĂĽ ĂĽ forske til doktorgraden ved Universitetet i Stavanger. I intervjuer med pasienter har hun fĂĽtt innsikt i hva disse kvinnene sliter med i hverdagen. – Spiseproblemer omfatter lidelser som i

BXST !% D]XeTaB =A # ! (

stor grad holdes skjult, som for eksempel ekstreme forsøk pĂĽ slanking, overspising eller oppkast. Ă… mĂĽtte holde oppe en fasade, selv i ens eget hjem, koster mye krefter. En del av dem som rammes, har barn. Dette skaper spesielle problemer. Mødrene har angst for mĂĽltider, samtidig som de vet at denne arenaen er en viktig del av barnas oppdragelse. En av kvinnene jeg intervjuet, sa at det føles som ĂĽ stĂĽ ytterst pĂĽ kanten av et stup hver gang familien samles for ĂĽ spise. De som rammes, er voksne kvinner som selv mener at det de driver med, er galt, forteller Rørtveit. Ifølge Statens helsetilsyn fĂĽr mellom 0,2 og 0,4 prosent av befolkningen anoreksi og 1–2 prosent bulimi. De fleste som fĂĽr spiseforstyrrelser, er kvinner mellom 15 og 40 ĂĽr.

Helsetilsynet har beregnet at bare 30 prosent av dem som lider av anoreksi, og under seks prosent av dem som lider av bulimi, für behandling. Forskerne tror dette kan ha sammenheng med manglende motivasjon for ü motta hjelp, men ogsü at skyld- og skamfølelse hindrer dem i ü søke hjelp.

;TeTa Tc S^QQT[c[Xe Det er skyld- og skamfølelsen stipendiat Kristine Rørtveit nü undersøker. Det fins svÌrt fü kvalitative studier av hvordan mødre med spiseforstyrrelser opplever hverdagen sin. Artikkelen hvor Rørtveit har dybdeintervjuet ütte informanter som er eller har vÌrt i denne situasjonen, gir derfor et sjeldent innblikk i problemet.

5>AB:=8=6

– Sønnen min er ganske tung. PĂĽ en mĂĽte føler jeg at det er vĂĽrt ansvar hva han spiser, men min troverdighet pĂĽ det omrĂĽdet er ganske lav, sier en av mødrene.

5^a dcb[Xcc cX[ Qah[[d_Tc En annen forteller om dĂĽrlig samvittighet for at hun stadig er for utslitt til ĂĽ ta del i barnas hverdag. Noen ganger orker hun bare ĂĽ svare barna med enstavelsesord: ja, nei og god natt. En annen av informantene opplevde at problemene fulgte henne helt inn i datterens voksenliv. – Jeg klarte ikke ĂĽ delta i bryllupet hennes, fordi jeg var for fanget i mitt eget system. Jeg følte meg for dĂĽrlig til ĂĽ involvere meg. Alle andre var fulle av følelser og forventninger, men for meg var det stikk motsatt, sier kvinnen. Kristine Rørtveit har skrevet to andre forskningsartikler, basert pĂĽ gruppesamtaler hun har hatt med fem informanter. Den ene studien viser hvordan kvinner med spiseforstyrrelser balanserer mellom mental sĂĽrbarhet og styrke. PĂĽ den ene siden kan de vĂŚre fornøyde med at de klarer ĂĽ holde en vellykket fasade og gjennomføre en tilsynelatende normal hverdag. PĂĽ den andre siden koster dette dobbeltlivet enormt med krefter. Den andre studien handler om kvinnenes følelse av ĂĽ vĂŚre fanget i sin egen kropp, som de i tillegg skjemmes av. Besettelsen av kropp og vekt gir mange sterke utslag. De kan for eksempel fĂĽ kraftige fysiske reaksjoner av følelsen av ĂĽ legge pĂĽ seg noen fĂĽ gram. Det er heller ikke uvanlig ĂĽ føle at kroppen eser ut av alle proporsjoner ved den minste matbit. Enkelte sammenligner kroppen med gjenstander de har rundt seg i dagliglivet. En kvinne fikk det for seg at hun var blitt for stor til ĂĽ komme gjennom en dørĂĽpning.

Kvinnene forteller blant annet at de nedvurderer seg selv som mødre, har dĂĽrlig samvittighet for dobbeltlivet sitt og lever i konstant frykt for at de skal føre sin egen sykdom over pĂĽ barna. I barnas oppvekst slĂĽr spiseforstyrrelsene inn med full tyngde. Det gjelder sĂŚrlig i forbindelse med mĂĽltider. – Du føler sĂĽnn angst, og kroppen reagerer. SĂĽ mĂĽ du holde deg rolig og si til deg selv at det er naturlig ĂĽ spise, og du sitter ved bordet og nesten grĂĽter. Dette skal liksom vĂŚre en naturlig setting, og du mĂĽ oppdra barna dine, men du orker ikke ĂĽ spise selv, sier en av kvinnene. En annen forteller at hun spiser for syns skyld, men teller hvor mange minutter maten har vĂŚrt i magen. Ved første mulighet kaster hun den opp igjen. Det er heller ikke lett ĂĽ lĂŚre barn gode matvaner nĂĽr man ikke har kontroll over egen spising.

½ =TbcT] S^_ Andre forteller at de fĂĽr et kick av sykdommen. En kvinne sier at hun nyter sine matorgier. – Ja, det er helt forferdelig. Spesielt hvis du planlegger det, vet du kommer til ĂĽ gjøre det og girer deg selv opp. Da skjer det noe. Det kan nesten sammenlignes med dop. Rørtveit har lang erfaring som psykiatrisk sykepleier. Hun mener det er viktig ĂĽ kjenne til tankegangen til disse kvinnene slik at man kan hjelpe dem til ĂĽ sette ord pĂĽ følelsene. Som praktiker har hun sett at sykepleiere, jordmødre og ansatte ved helsestasjoner og poliklinikker kan bli flinkere til ĂĽ fange opp dem som trenger hjelp med problemene sine. Mer kunnskap kan hjelpe helsepersonell til ĂĽ oppdage hvilke gravide som har spiseforstyrrelser, hva disse kvinnene bør tilbys, og hvordan man skal organisere støttetiltak som for eksempel gruppesamtaler. Forskeren tror at mange ansatte i helse-

vesenet vegrer seg for ĂĽ ta opp slike betente spørsmĂĽl med kvinner, for eksempel nĂĽr de er pĂĽ helsekontroll med barna. – NĂĽr jeg foreleser pĂĽ videreutdanningskurs for psykiatriske sykepleiere, fĂĽr jeg ofte spørsmĂĽl om hva helsearbeideren bør gjøre hvis hun mistenker en kvinne for ĂĽ ha spiseforstyrrelser. Jeg tror det gĂĽr an ĂĽ legge temaet naturlig inn i et generelt spørsmĂĽl om hvordan det gĂĽr med søvn, aktivitet og mĂĽltider. – Selv om temaet er skambelagt, tror jeg mange har et ønske om ĂĽ fortelle om problemene sine. Ă˜kt oppmerksomhet og bedre behandlingstilbud kan dempe stigmatiseringen og føre til at flere som trenger hjelp, søker hjelp, sier Kristine Rørtveit.

½ 5[^cc Pc STc U^abZTb Hennes forskning blir tatt godt imot av Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser (IKS). De driver blant annet selvhjelpsgrupper og en egen krisetelefon for mĂĽlgruppen. – Vi synes det er flott at det forskes pĂĽ dette, og sĂŚrlig at det skjer ved dybdeintervjuer. Kvinnene som er gjengitt i artikkelen, forteller om erfaringer mange vil oppleve ĂĽ kjenne seg igjen i, sier Mona Pettersen ved IKS. – Vi vet at noen mødre opplever ambivalens i forhold til barna sine: De elsker dem og vil gjøre alt for at de skal ha det bra, men har samtidig vanskelige følelser knyttet til barnet. Det oppleves som vanskelig ĂĽ finne ut av hvordan de best skal takle situasjonen og seg selv. Det er knyttet veldig mye skam og skyld ogsĂĽ til det at de opplever ĂĽ ikke elske barnet sitt nok. De fĂŚrreste kan sette ord pĂĽ eller vĂŚre ĂĽpne om dette, sier hun. IKS er enig med forskeren i at helsepersonell bør fĂĽ mer kunnskap om hvordan disse kvinnene har det. Da er de bedre rustet til ĂĽ spørre gravide og smĂĽbarnsmødre om eventuelle problemer pĂĽ en naturlig mĂĽte. – Det viktige er ĂĽ gi kvinnen muligheten til ĂĽ sette ord pĂĽ og bearbeide det hun opplever, bĂĽde i relasjonen til barnet, til henne selv og til spiseforstyrrelsen, sier Pettersen.

C4:BC) ;TXe 6d]]Pa ;XT 5>C>) 4[XbPQTcW C­]]TbbT] E8; 3D E8C4 <4A. :aXbcX]T A­aceTXc _bhZXPcaXbZ bhZT_[TXTa eTS

BcPeP]VTa 3?B ;PbbPWPVT] ^V _W S bcX_T]SXPc eTS DXB c[U ) ( $!

# T _^bc) Za^T/bdb ]^

BXST !& D]XeTaB =A # ! (

5>AB:=8=6

CXS[XV X]]bPcb VXa TUUTZc 1Pa] \TS _bhZ^b^bXP[T eP]bZTa Uza U^a bT]c WYT[_ ^V cX[cPZ X bZ^[T ^V QPa]TWPVT \z bTccTb X bhbcT\ 3Tc \T]Ta U^abZTa]T eTS BT]cTa U^a PcUTaSbU^abZ]X]V B05 eTS DXB b^\ WPa Peb[dccTc P]SaT _TaX^ST Pe _a^bYTZcTc 3T dcU^aSaT]ST QPa]P – VĂĽrt viktigste budskap er at ressursene mĂĽ settes inn der de har størst effekt, nemlig blant barn i tidlig alder, sier førstelektor PĂĽl Roland. De første to prosjektperiodene Ă to ĂĽr, er nĂĽ gjennomført. Barnehager, skoler og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) fra ĂĽtte kommuner i Rogaland har deltatt med individuelle mĂĽl og planer. Felles for alle er satsingen pĂĽ tidlig innsats og systemrettet arbeid. Det handler om hvordan de skal hĂĽndtere og forebygge atferdsproblemer pĂĽ et tidlig stadium.

Dc T[[Ta X]]PVTaT]ST I en artikkel i tidsskriftet Spesialpedagogikk oppsummerer forskergruppen ved SAF kasusbeskrivelser. Deltakerne i prosjektet har her skrevet om hva de synes er vanskelig, og hovedtyngden i kasusbeskrivelsene handler om aggresjon. Kasusene handler om alvorlige tilfeller, for eksempel om utagerende barn som slĂĽr hodet sitt i veggen, som biter, slĂĽr, roper og skriker, spytter og har vansker i relasjoner med jevnaldrende. Andre problemomrĂĽder som dominerer, er utestengning og minoritets- og sprĂĽkproblematikk. Noen barn har en innagerende atferd og er usikre og mistilpasset. Barn med minoritetsbakgrunn som sliter med dĂĽrlige norskkunnskaper, kan ha problemer

BXST !' D]XeTaB =A # ! (

med ü innrette seg etter regler og rutiner. De prøver ü fü oppmerksomhet pü feil müte i form av ü bli utagerende nür de ikke forstür eller ikke føler seg som en del av fellesskapet.

5­[VTa ^__ bc^acX]Vb\T[SX]V ^V <XSc[h]V aP__^acT] Roland understreker at intensjonene i SAFprosjektet De utfordrende barna stemmer overens med mĂĽlsettingene i sentrale offentlige dokumenter. I Stortingsmelding 16 (2006–2007) er det bĂŚrende budskapet at tiltak skal settes i gang sĂĽ fort problemer eller utfordringer oppdages. Barn som trenger støtte i sprĂĽkutviklingen, skal fĂĽ dette allerede i førskolealder. I grunnskolen mĂĽ ressursene settes inn i de første ĂĽrstrinnene, heter det i meldingen. Midtlyng-utvalgets rapport, NOU 2009: 18 ÂŤRett til lĂŚringÂť, tar for seg det spesialpedagogiske feltet i Norge. I rapporten foreslĂĽs det tiltak som skal bedre tiltakskjeden for barn med lĂŚre- eller atferdsvansker. Midtlyng-utvalget er bekymret over at bare halvparten av barna fĂĽr den hjelpen de trenger. I rapporten kommer de med tiltak som skal gjøre skoler og barnehager bedre rustet til ĂĽ øke lĂŚringsutbyttet for den aktuelle gruppen. – BĂĽde Stortingsmelding nummer 16 og rapporten fra Midtlyng-utvalget legger vekt pĂĽ tidlig innsats overfor alle typer vansker.

BHBC4<0C8B: >??5�;68=6) 5^abZTa]T \T]Ta STc \z [TVVTb \Ta eTZc _z bhbcT\PcXbZ ^__ U­[VX]V Pe QPa]b dceXZ[X]V ^V _z QTSaT adcX]Ta ^V bP\PaQTXS \T[[^\ bZ^[T ^V QPa]TWPVT

Rapporten og stortingsmeldingen viser til at endringspotensialet er størst blant de minste barna, men ressursene har hittil hovedsakelig vÌrt brukt i ungdomstrinnet. Det trengs en omfattende kompetansebygging büde i barnehagen og skolen pü dette feltet, mener Roland.

B_azZeP]bZTa Førsteamanuensis Inger Kristine Løge forteller at de i prosjektet har sett at utagerende barn kan ha lignende atferd som likner pĂĽ den man ser hos barn med omfattende sprĂĽkvansker. – DĂĽrlig forstĂĽelse kan vĂŚre et av problemene til andre atferdsproblemer. Et mĂĽl med prosjektet vĂĽrt er ĂĽ bidra til en bedre forstĂĽelse for minoriteters sprĂĽkproblemer, slik at de kan ivaretas bedre i undervisningen. I førskolealderen er det absolutt nødvendig med mer kompetanse for ĂĽ løse problemer pĂĽ dette omrĂĽdet, sier hun.

Bc^a P[e^a[XVWTcbVaPS NĂĽr SAF-forskerne oppsummerer kasusene og ser hva som rører seg i praksisfeltet, er de overrasket over kompleksiteten og den krevende atferden som skildres av skole- og barnehagepersonell. – Det gjelder i dette tilfellet i aldersgruppen fire til ĂĽtte ĂĽr. Skoler og barnehager har slitt med ĂĽ implementere ideene fra stortingsmeldingen som kom for tre ĂĽr siden. Delta-

½ EX bTa Pc bZ^[Ta ^V QPa]TWPVTa WPa T] cT]ST]b cX[ z U^ZdbTaT U^a \hT _z T]ZT[cX]SXeXSTc ^V XZZYT bz \hT _z z [PVT bhbcT\Ta U^a cX[cPZ 7X[STVd]] 5P]SaT\ PcUTaSbU^abZTa

kerne opplever usikkerhet og trenger mer veiledning, mener Roland. – Dette gjelder ikke minst i barnehagen, skyter Løge inn. – Det trengs mer kompetanse blant de voksne som kollektiv og ikke bare blant enkelte ildsjeler. Slik oppnĂĽr man felles kompetanseheving, mener hun. Forskerne mener at det mĂĽ legges mer vekt pĂĽ systematisk oppfølging av barns utvikling og pĂĽ bedre rutiner og samarbeid mellom skole og barnehage. Deltakerne i prosjektet oppfordres til ĂĽ lage systemer for ĂĽ følge opp barn med psykososiale vansker.

BTa U^a \hT _z T]ZT[cT[TeTa – Vi ser at skoler og barnehager har en tendens til ĂĽ se for mye pĂĽ individet og ikke sĂĽ mye pĂĽ ĂĽ lage systemer for tiltak. Et mĂĽl for oss er ĂĽ fĂĽ til en bredere tilnĂŚrming, sier førsteamanuensis Hildegunn Fandrem. PĂĽ hver samling fĂĽr deltakerne teoretiske innspill og veiledning pĂĽ konkrete saker de stĂĽr oppi. – All veiledning skjer innenfor en felles veiledningsmodell, et verktøy som de som deltar i prosjektet, kan ta med seg tilbake til sine institusjoner og bruke i hverdagen. Mot slutten av prosjektperioden har vi opplevd at prosjektdeltakerne jevnt over har fĂĽtt godt tak pĂĽ veiledningsmodellen.

Fandrem forteller at det tverrfaglige vektlegges. Helsesøstre kan ha andre begrepsapparat, men det er viktig ü danne en felles forstüelse. Gjennom prosjektet kan kommunene ogsü lÌre av hverandre, og de für større nettverk. Vüren 2010 begynner en ny runde med nye kommuner. Prosjektet De utfordrende barna ble til pü initiativ fra Fylkesmannen i Rogaland, som ogsü har gitt prosjektet betydelig økonomisk støtte.

ETaZc­hZPbbT X WeTaSPVT] SeniorrĂĽdgiver Marta Vignes hos Fylkesmannen bekrefter at de store atferdstiltakene i stor grad har dreid seg om de eldste barna i grunnskolen. Det statlige kompetanseprogrammet SAMTAK er et av disse. Heller ikke overgangen fra barnehage til skole har vĂŚrt prioritert. – Før oppstarten av prosjektet sĂĽ vi at personell som jobber i lavere skoletrinn og barnehage, hadde et kompetansebehov innenfor dette omrĂĽdet, og at det ville vĂŚre viktig ĂĽ starte tiltak her. Fra vĂĽr side var det ogsĂĽ et mĂĽl ĂĽ stimulere til tverrfaglig samarbeid i kommunene, og jeg er imponert over deltakernes engasjement, evne og vilje til ĂĽ utfordre og hjelpe hverandre, sier hun. – Fra vĂĽr side er det ogsĂĽ viktig at barnas rettssikkerhet ivaretas, og at det finnes

kunnskap om ü gjøre ting riktig. Prosjektet skal vÌre en verktøykasse til ü hündtere hverdagen, sier Vignes.

½ ;ÂŹaTa z Y^QQT bhbcT\PcXbZ Alvhild Bø er styrer i Nyland barnehage i Time kommune, som har deltatt i prosjektet. Hun satte sĂŚrlig pris pĂĽ kombinasjonen av kompetanseheving og arbeidet med kasus. – Det har ogsĂĽ vĂŚrt verdifullt ĂĽ lĂŚre metoder for ĂĽ jobbe mer systematisk. Slik har vi fĂĽtt en bedre forstĂĽelse for barna og kan gripe inn før en liten utfordring blir et stort problem. NĂĽr i tillegg hele personalet involveres i større grad enn før, fĂĽr jeg som leder et bedre innblikk i hva som foregĂĽr hos oss, sier Bø. Hun forteller at barnehagen ogsĂĽ har oppdaget fellestrekk med skolene som vil bli utnyttet bedre i fremtiden. C4:BC) CW^\Pb 1^aT >[bT] 5>C>) 4[XbPQTcW C­]]TbbT] E8; 3D E8C4 <4A. 7X[STVd]] 5P]SaT\ B05 DXB c[U ) $ '" !( # T _^bc) WX[STVd]] UP]SaT\/dXb ]^ ?z[ A^[P]S B05 DXB c[U ) $ '" !( ## T _^bc) _P[ a^[P]S/dXb ]^

BXST !( D]XeTaB =A # ! (

=d[[ TUUTZc U^a ]d[[ eXbY^]T]. 8 ((( [P]bTacT \h]SXVWTcT]T T] eXbY^] ^\ ]d[[ SaT_cT X caPUXZZT] CX za bT]TaT Ta d[hZZTbcP[[T]T PZZdaPc [XZT W­hT =d[[eXbY^]T] WPa dcb_X[c bX] a^[[T \T]Ta caPUXZZU^abZTa Ca^]S oVT ;P]VT[P]S

BXST " D]XeTaB =A # ! (

5>AB:=8=6

BXST " D]XeTaB =A # ! (

5>AB:=8=6

Siden midten av 1990-tallet har ikke antall trafikkdrepte sunket i merkbar grad. I 1970 var det 560 som ble drept i trafikken. PĂĽ midten av 90-tallet var det under 300 drepte, og i 1999 kom visjonen om null drepte som ble nedfelt i Nasjonal transportplan for 2002–2011. Men fra 1999 og frem til i dag er tallet pĂĽ drepte sĂĽ ĂĽ si uforandret. Overingeniør Trond Ă…ge Langeland i Statens vegvesen er daglig opptatt av blant annet trafikksikkerhet. Det har gitt seg utslag i en fersk doktorgradsavhandling ved Universitetet i Stavanger med nullvisjonen som tema. Avhandlingen bygger pĂĽ intervjuer med 30 fagpersoner, og konklusjonen er ikke direkte oppmuntrende, hvis den skal tas bokstavelig. – Nullvisjonen kan allerede ha utspilt sin rolle. Den har gitt økt oppmerksomhet om trafikksikkerhet, men sĂĽ langt ikke ført til

skadde, og er ifølge forskeren mer ĂĽ betrakte som en visjon enn et konkret mĂĽl. – Visjonen var et uttrykk for at det er uforsvarlig at sĂĽ mange blir drept i trafikken. Det handlet ogsĂĽ om ĂĽ fĂĽ etablert et delt ansvar mellom dem som utformer vegsystemet, og trafikantene. Trafikanter, kjøretøyer og infrastruktur ble satt i sammenheng. Denne sammenhengen illustreres best av fartsgrensesettingen med utgangspunkt i hva menneskene tĂĽler i et kollisjonsøyeblikk. I trafikkreglene heter det at det ikke skal vĂŚre en fartsgrense pĂĽ mer enn 70 km/t der det er fare for frontkollisjoner. Grensen nĂĽr det gjelder sideveis kollisjoner er 50 km/t, og 30 er grensen der myke og harde trafikanter kommer i konflikt med hverandre. – Brudd pĂĽ fartsgrensene er en sterkt medvirkende ĂĽrsak til mange dødsulykker.

bred basis. Nullvisjonen har fĂĽtt mest ĂĽ si i Statens vegvesen, men den er ikke uttalt i hverdagen i organisasjonene. Noen vil nok hevde at ulykkesnivĂĽet i dag ville vĂŚrt det samme uavhengig av nullvisjonen. For min egen del vil jeg hevde at det har skjedd en bevisstgjøring av aktørene i sikkerhetsarbeidet og i befolkningen, sier Langeland. Forskeren mener man kan se pĂĽ nullvisjonen som et bilde pĂĽ veien mot et lavere tall enn dagens 250 drepte. – Et tall pĂĽ 50 drepte i trafikken ĂĽrlig vil jeg anse som realistisk i fremtiden. Men det vil kreve sterkere tiltak som kan true den individuelle friheten og kjøreopplevelsen for den enkelte. Det er et dilemma og en problemstilling som bĂĽde myndigheter og politikere mĂĽ ta stilling til, mener Langeland.

3Â?3BD;H::4A) <z[Tc ^\ ]d[[ SaT_cT X caPĂ‹ZZT] ZP] ]zb WeXb eX eX[ <T] ­]bZTc ^\ X]SXeXSdT[[ UaXWTc bcza W­hTaT _z ­]bZT[XbcT] <X]]T\PaZTaX]V \TS UPZZT[[hb c e ^V Z^ab c W ^eTa ^UaT X a^VP[P]SbcaPĂ‹ZZT] _z <PS[PeTXT] X BcPeP]VTa 5^c^) 9^] 8]VT\d]SbT] ^V 0]STab <X]VT BcPeP]VTa 0UcT]Q[PS viktige kortsiktige endringer, forklarer Langeland.

;XcT] ]TSVP]V X SaT_cT Langeland pĂĽpeker at det kan vĂŚre flere grunner til at vi har fĂĽtt en stagnasjon i antall trafikkdrepte og hardt skadde fra midten av 1990-tallet og frem til i dag. Han mener at dette delvis kan forklares med at det allerede er tatt ut en gevinst. Flere tiltak som ble iverksatt siden 1970-tallet, fikk en gunstig virkning. Det dreier seg blant annet om pĂĽlagt bruk av bilbelte og mer trafikksikre kjøretøy i en tid med merkbart økt trafikkmengde. – Det er likevel et tankekors at nedgangen er mindre enn vi kanskje kunne forvente. Frem til ĂĽr 1990 var nedgangstakten per tiĂĽr rundt 100. Det skulle tilsi at antallet trafikkdrepte i dag skulle vĂŚrt rundt 150 sammenlignet med dagens 250, forklarer Langeland.

5Pac SaT_Ta Nullvisjonen var et ønske om ytterligere nedgang i ulykker med drepte og livsvarig

BXST "! D]XeTaB =A # ! (

Med tiltak som sikrer et lavere fartsnivĂĽ, for eksempel fartssperrer i biler, er det mulig ĂĽ oppnĂĽ store gevinster nĂĽr det gjelder trafikkdrepte pĂĽ ĂĽrlig basis. Derfor har det vĂŚrt en økt innsats pĂĽ denne fartsgrenseinndelingen, sier Langeland. – Politikerne kan komme med tiltak som kan redusere antall drepte og livsvarig skadde i trafikken. Men det er tiltak som kan virke upopulĂŚre. Fartssperre er et slikt tiltak. PĂĽ enkelte omrĂĽder er vi bundet av internasjonale reguleringer, men et større initiativ i en mer drastisk retning kan gi gevinst, sier Langeland.

CX[cPZ cadTa UaXWTcT] – Vi vil aldri nĂĽ dit hen at vi fĂĽr null drepte eller null livsvarig skadde i trafikken, sier Langeland. Han mener likevel at nullvisjonen har noe for seg. – Nullvisjonen bidrar til økt oppmerksomhet om trafikksikkerhet, noe som gjør at vi kan nĂŚrme oss visjonen. Visjonen er bra, selv om den kanskje ikke gjennomsyrer aktørene Statens vegvesen, Trygg trafikk og politiet pĂĽ

5hbXbZT cX[cPZ VXa V^S TUUTZc – I dag er det sosialt uakseptabelt ĂĽ kjøre i fylla. MĂĽlet mĂĽ vĂŚre at det ogsĂĽ skal vĂŚre sosialt uakseptabelt ikke ĂĽ bruke bilbelte og ĂĽ kjøre for fort. Det er to av de viktigste ĂĽrsakene til trafikkdrepte i dag, forklarer Langeland. Trafikkforskeren mener at man i fremtiden mĂĽ jobbe videre med tiltak som gĂĽr ut pĂĽ ĂĽ hindre møteulykker, utforkjøringer og ulykker som involverer myke trafikanter. Dette

½ 8 SPV Ta STc b^bXP[c dPZbT_cPQT[c z ZY­aT X Uh[[P <z[Tc \z eÂŹaT Pc STc ^Vbz bZP[ eÂŹaT b^bXP[c dPZbT_cPQT[c XZZT z QadZT QX[QT[cT ^V z ZY­aT U^a U^ac arbeidet mĂĽ skje i samarbeid mellom de sentrale trafikksikkerhetsaktørene. Langeland fremholder at iverksetting av fysiske tiltak vil gi en gunstig effekt. – Etablering av midtdeler og andre varianter av markører som kan forhindre

½ ?^[XcXZTa]T ZP] Z^\\T \TS cX[cPZ b^\ ZP] aTSdbTaT P]cP[[ SaT_cT ^V [XebePaXV bZPSST X caPĂ‹ZZT] <T] STc Ta cX[cPZ b^\ ZP] eXaZT d_^_d[ÂŹaT Ca^]S oVT ;P]VT[P]S caPĂ‹ZZU^abZTa

møteulykker, er ett tiltak. Det mĂĽ legges vekt pĂĽ ĂĽ lage sideterreng som ikke forsterker ulykkene. Dette er momenter som mĂĽ tas med i betraktningen nĂĽr nye veianlegg planlegges. SĂĽ kommer Langeland med et aldri sĂĽ lite hjertesukk til slutt nĂĽr det gjelder fartsgrenser. – Ă… holde seg til og ha respekt for

fartsgrenser gir bare smĂĽ tidstap for den enkelte trafikant. Det kan ikke spille en stor rolle om vi kommer 30 sekunder forsinket hjem til middag, sier han.

E8; 3D E8C4 <4A. Ca^]S oVT ;P]VT[P]S c[U ) $ ( ! $ T _^bc) ca^]S [P]VT[P]S/eTVeTbT] ]^

C4:BC) 4VX[ AdV[P]S 5>C>) 4[XbPQTcW C­]]TbbT]

CahVV caPĂ‹ZZ WPa ca^T] _z ]d[[eXbY^]T] ½ CahVV caPUXZZ WPa ca^ _z ]d[[eXbY^]T] X caPUXZZT] ?a^Q[T\Tc Ta Pc ]d[[eXbY^]T] XZZT Ta V^Sc ]^Z Z^\\d]XbTac dc cX[ caPUX ZP]cT]T CaPUXZP]cT]T \z VY­aT ]^T bT[e bXTa SXbcaXZcb[TSTa 1TaXc 4]^ZbT] X CahVV CaPUXZZ A^VP[P]S ½ 3Tc Ta ^Vbz U^a [XcT _T]VTa cX[ U^aTQhV VT]ST PaQTXS <T] STc Ta X A^VP[P]S U[TaT ^V U[TaT QTSaXUcTa b^\ cT]ZTa caPUXZZbXZZTaWTc ^V Uza STc Z^\\d]XbTac cX[ ST P]bPccT 3Tc bZP[ X eXaZT[XVWTcT] XZZT bz \hT cX[ :Y­aX]V

TccTa UPacbVaT]bT]T bXZaX]V Pe P[[T X QX[T] ^V ZY­aX]V X adbUaX cX[bcP]S Ta bcXZZ^aS 7eXb P[[T WPSST Ud[Vc SXbbT T]Z[T ZY­aTaTV[T]T Zd]]T eX b_Pac ' [Xe X zaTc bXTa 4]^ZbT] ½ 3Tc Ta eXZcXV Pc eX QTVh]]Ta cXS[XV \TS QPa]P P[[TaTST X QPa]TWPVTa ^V SP \TS caPUXZZ^__SaPVT[bT ^V caPUXZZ^__[aX]V EXSTaT bZP[ bZ^[T]T U­[VT ^__ QzST X Vad]]bZ^[T] ^V eXSTaTVzT]ST bZ^[T We^a eX bP\PaQTXSTa ^\ U[TaT cX[cPZ 5^a e^Zb]T WPa eX WeTac za ZP\_P]YTa X bP\PaQTXS \TS _^[XcX

^V UaXeX[[XVT ^aVP]XbPbY^]Ta ½ =d[[eXbY^]T] Ta T] eXbY^] ^V XZZT Tc \z[ =d[[eXbY^]T] Z^\\Ta eX XZZT cX[ z ]z \T] STc Ta dWhaT eXZcXV z Uz Z^\\d]XbTac dc cX[ caPUXZP]cT]T WeP ]d[[eXbY^]T] Ta 3P ZP] ST] T]ZT[cT caPUXZP]c X \hT bc­aaT VaPS QXSaP cX[ Pc eX ZP] ]a\T ^bb T] ]d[[eXbY^] bXTa 1TaXc 4]^ZbT]

BXST "" D]XeTaB =A # ! (

5>AB:=8=6

7d[[T]T b^\ T]SaTc ]^abZ WXbc^aXT CX[UT[SXVWTcTa VY^aST Pc PaZT^[^VTa X (' UP]c b_^a TccTa Q^bTc]X]VTa X 5^abP]S DcP[[XVT bc^[_TWd[[ d]STa \PaZT]T _z ;P]SP bZd[[T b]d ^__ ]TS _z ^__UPc]X]VT] Pe We^aSP] ]^aS\T]] Q^SST ^V [TeST U^a " za bXST] 1^bTc]X]VTa ^eTa P[c – Under to av haugene fant vi spor av bosetninger. Vi sĂĽ at dette kunne bli spennende, og var heldige og fikk penger til utgraving med en gang, forteller utgravingsleder Trond Løken. Til sin store overraskelse fant arkeologene spor av bosetninger over alt. Utgravingene fortsatte i ti ĂĽr. Alt i alt ble 80.000 kvadratmeter undersøkt, og de fant spor etter 250 hus. I 1990 var dette like mange hus som tidligere var blitt undersøkt i Norge. – Utgravningene ved Landa ĂĽpnet et nytt vindu til forstĂĽelsen av menneskenes dagligliv og livsforhold. NĂĽ fikk vi direkte innblikk i hvordan folk bodde og levde pĂĽ boplasser i hele landet. Før dette hadde vi for det meste bare gravfunnene, som fortalte om materiell kultur, død og begravelse. NĂĽ fikk vi vite om det daglig levde livet, sier Løken.

6za Pe \TS _T]bY^] =A: 3>:D<4=C0A) Ca^]S ;­ZT] ZP] P[c ^\ WXbc^aXT] _z ;P]SP ?a^bYTZc[TSTa X =A: >[T 4VX[ Bc­aZb^] Ă‹[\Ta ^V VY­a U^aQTaTST[bTa cX[ T] S^Zd\T]cPabTaXT ^\ ]^abZT a­ccTa 7dbUadT <^]XRP 9^WP]]TbbT] U­[VTa \TS UaP bXST[X]YT]

– Velkommen til Landa. NĂĽ gĂĽr vi 3000 ĂĽr mikrofon pĂĽ jakkeslaget til seniorforsker tilbake i tid, sier husfrue Monica Johannessen. Trond Løken, og trer inn gjennom portene pĂĽ Hun er kledd i en tidsriktig lang grønn drakt Forsandmoen. pyntet med brosje. Bak de høye tregjerdene ½ DcVaPe]X]VT]T eTS ;P]SP NRK Hordalands ligger fortiden – Norges z_]Tc Tc ]hcc eX]Sd cX[ prosjektleder Ole Egil eneste landsby fra U^abczT[bT] Pe \T]]TbZT]Tb forhistorisk tid. Størkson gjør klar et SPV[XV[Xe ^V [XebU^aW^[S hendig videokamera Opptakten til de store – nĂĽ skal han pĂĽ funnene startet ganske befaring. Sammen med kollega og produktilfeldig pĂĽ 80-tallet. En bonde ønsket sjonsleder Gunn Aasen skal han gjøre seg et ĂĽ dyrke vekk noen gravhauger pĂĽ marka si, inntrykk av hva fortidslandsbyen Landa er. og kontaktet Arkeologisk museum ved Resultatet skal til slutt bli en del av en Universitetet i Stavanger. Dette skulle fĂĽ større programserie om norske røtter. De fester en følger enn noen hadde forestilt seg.

Landa er unik i norsk sammenheng, og Trond Løken kan alt om stedet. Seniorforskeren har vĂŚrt mangfoldige timer pĂĽ markene her. I et tiĂĽr pendlet han mellom utgravingene pĂĽ Forsandmoen og hjemmet sitt i Stavanger. Og selv om det hele startet pĂĽ 80-tallet, ble det siste funnet gjort for bare to ĂĽr siden. I 2007 fant de spor etter tre-fire nye gĂĽrder. – En veldig god historielĂŚrer inspirerte meg nok til mitt yrkesvalg. Mens nyere historie var godt dekket, var det mangler i eldre historie, sier Løken. NĂĽr han i august 2010 gĂĽr av med pensjon, har han selv vĂŚrt med pĂĽ ĂĽ fylle noen av hullene.

1a^]bTP[STaWdb Husfruen og Trond Løken tar med NRKteamet til en avlang bygning med tett strütak. Huset kan ved første øyekast ligne et stort ;Tb \Ta ---

BXST "# D]XeTaB =A # ! (

5>AB:=8=6

BXST "$ D]XeTaB =A # ! (

5>AB:=8=6

feriehus fra en dansk reisekatalog. Men den er nok av en eldre ĂĽrgang. Rundt 3000 ĂĽr gammel, for ĂĽ vĂŚre mer nøyaktig. Bronsealderhuset pĂĽ 22 x 8 meter ble gjenreist i 1995. – Jeg er overveldet, sier produksjonslederen nĂĽr hun kommer inn. – Tenk at det var slik for 3000 ĂĽr siden! Det er høyt under taket i bronsealderhuset. I den ene enden har husfrua tent opp bĂĽl, og pĂĽ hver sin langside stĂĽr trebenker med skinnfeller. Selv om høstkulden biter ute, er det lunt og koselig inne. Vinden gjennom taket fĂĽr ekstra liv i bĂĽlet. I den andre enden av huset er det god plass til husdyr.

Landa nü für plass i en nasjonal historisk serie pü NRK. Program to i serien Norske røtter skal handle om jordbruk, og pü Landa skal de konkludere hvordan jordbruket med bofaste mennesker ble etablert i Norge.

=hT PaQTXSb\Tc^STa Utgravingene pü Forsandmoen har betydd mye for senere arbeid i felten. For første gang i Norge fjernet de all matjorden pü markene med gravemaskin. Deretter jobbet arkeologene

½ 3Tc ePa aTe^[dbY^]TaT]ST SP eX UP]c dc Pc STc ePa T] ^aVP]XbTac Y^aSQadZbZd[cda \TS ShaTW^[S ^V \TS Wdb b^\ Zd]]T ePaT X Wd]SaT za

>aVP]XbTac Y^aSQadZbZd[cda – Det var revolusjonerende da vi fant ut at det var en organisert jordbrukskultur med dyrehold og med hus som kunne vare i hundre ĂĽr, forteller Løken. – Før trodde vi folk i bronsealderen bodde i smĂĽ hytter som ikke var sĂŚrlig solide, og at de reiste fra sted til sted. NĂĽ stĂĽr flere hus fra bronsealder og folkevandringstid rekonstruert pĂĽ det store omrĂĽdet pĂĽ Landa. Og det er nettopp disse funnene og visuelle framstillingene som gjør at

seg ned gjennom lagene. Metoden var allerede mye brukt i Danmark, men var knapt kjent her til lands. I løpet av ti ĂĽr utviklet de en ny metodikk, som etterpĂĽ ble tatt i bruk i resten av landet. – Vi fikk en tidobling i effektivitet. NĂĽ foregĂĽr flere titalls utgravinger av denne sorten i Norge hvert ĂĽr, forteller Løken. Dermed har

B9454=) BT]X^aU^abZTa Ca^]S ;­ZT] WPa Ud[Vc dcVaPe]X]VT]T _z ;P]SP X b]Pac " za =za WP] b^\\TaT] ! caTZZTa bTV cX[QPZT eTc WP] Pc WP] WPa eac \TS ^V cTccTc eXZcXVT Wd[[ X ]^abZ WXbc^aXT

;P]SP VYT]]^\ " za)

68;3470;; (' 6X[STWP[[T] ePa STc U­abcT Ud]]Tc ^V ePa [Xcc Pe T] ^__SPVT[bT CX[ ]z WPSST 9Ta]P[STaVzaST]b UT\ \TcTa QaTST Wdb eac Tc W­hST_d]Zc 6X[STWP[[T] ePa ]X \TcTa QaTS ^V " \TcTa [P]V 7P[[T] ePa XZZT Tc Q^[XVWdb \T] Q[T QadZc cX[ \Pc ^V bP\[X]VTa 4]TbczT]ST Wdb _z 5^abP]S\^T]

BXST "% D]XeTaB =A # ! (

>554A5D== ('') ;TXaZPa ^V T] \P[TbcTX] X STc eXZcXVbcT bc^[_TWd[[Tc X Tc Wdb ca^[XV eTS W­VbTcTc cX[ Q^]ST] _z VzaST] 3TccT QTcaPZcTb b^\ Tc ^UUTa U^a Pc STc bZd[[T Vz V^Sc \TS Wdb ^V \T]]TbZTa ^V Q[T [PVc ]TS SP WdbTc Q[T QhVVTc

1A>=B4�:B ('&) 5P]c bc­_TU^a\ X Z[TQTa bcTX] b^\ eXbTa Pc ST QadZcT Qa^]bT­ZbTa SP WdbT]T Q[T QhVVTc X Qa^]bTP[STaT] 5d]]Tc eXbTa Pc \T]]Tb ZT]T XZZT QPaT ePa PeWT]VXVT Pe bcTX] U^a z [PVT Wdb 7HCC45>A4=8=64= >A84=C4A4B ('%) Ca^]S ;­ZT] X]U^a\TaTa T] WhccTU^aT]X]V ^\ dcVaPe]X]VT]T

74BC418BB4; ('$) 3TccT Ta STc T[SbcT WTbcTQXbbT[Tc eX WPa X =^aVT ^V Ta UaP YTa]P[STaT] RP " U :a 3TccT eXbTa Pc \T]]TbZT]T QadZcT WTbc bT[e ^\ PaZT^[^VTa XZZT WPa Ud]]Tc WTbcTQTX] 3Ta\TS Q[T STc Tc X]SXaTZcT QT[TVV _z Pc WTbcTa Q[T QadZc PZcXec X Y^aSQadZ

5>AB:=8=6

antallet hus som har blitt undersøkt, steget til det mangedobbelte.

?Tbc T[[Ta \TcT^a]TSb[PV. Men selv om de gjorde mange betydningsfulle funn pĂĽ Landa, fant de aldri rester av menneskene som bodde her. Foruten 50–60 enkle gravhauger fra 500-tallet, aner ikke Trond Løken hvor alle Forsand-menneskene kan ha blitt av. Flere tusen ĂĽr med historie er tolket ut fra funn av stolpehull, avstanden mellom dem og blant annet korn. Karbondatering, den sĂĽkalte C14-metoden, har gitt veldig nøyaktig datering. Rundt 550 etter Kristus reduseres størrelsen pĂĽ boplassen radikalt. Fra omlag 20 gĂĽrder til to i løpet av 50 ĂĽr. SpørsmĂĽlet er hva som skjedde. – Tidligere forklarte jeg dette med klimaendring, pest, eller overutnyttelse av landbruksjorden. Men nĂĽ har en annen forklaring dukket opp, sier Løken. Han forklarer at det nylig har vĂŚrt pekt pĂĽ en naturkatastrofe i 536–37. Et meteornedslag eller vulkanutbrudd gjorde at solen ikke skinte pĂĽ den nordlige halvkule disse to

B4A4<>=870;; ('() Bc^ac Q^[XVWdb U^a \T]]TbZTa ^V Sha \TS _[Pbb cX[ " bc^aUT X UY­bTc Ta UaP [XZT TccTa :aXbcX U­SbT[ 7Pa T] Q^[XVST[ U^a SPV[XV[Xe _[dbb bTaT\^]X WP[[ 1PaT ]^T] b_TbXT[[T Wdb WPSST b[XZ WP[[ 7dbTc Ta $ \TcTa [P]Vc ^V dcVY^aST bP\\T] \TS Tc [XcT Wdb Tc TVTc VzaSbcd]

ĂĽrene. Dette kan ha vĂŚrt utgangspunktet for fortellingen om ragnarok i norrøn mytologi, og ødeleggingen av bosettingen pĂĽ Forsandmoen kan ha sammenheng med dette. – Det er kjempespennende ĂĽ se slike sammenfall. En annen forsker pekte pĂĽ denne mulige sammenhengen, og jeg sĂĽ hvordan dette ogsĂĽ kunne forklare Forsandmoen, sier Løken. Han legger til at det godt kan vĂŚre flere ĂĽrsaker, og at de virket sammen.

1A>=B40;34A7DB4C) 8 \XScT] Pe PdVdbc (($ Q[T STc U­abcT Qa^]bTP[STa WdbTc \TS [TXaZ[X]cT ĂŒTcceTaZbeTVVTa b^\ ePa QhVVTc X =^aVT _z !$ za X]]eXTc

BZaXeTa Q^Z Vi setter oss i bilen, reiser tilbake til nĂĽtiden og framtiden. Trond Løken har kanskje ikke sĂĽ mange turer igjen til Landa. I alle fall ikke i embetes medfør. Om fĂĽ mĂĽneder er det slutt pĂĽ 34 ĂĽrs tjeneste ved Arkeologisk museum. Da vender han nesen mot hjemlige trakter og bosetter seg pĂĽ Nesodden. Men først skal han gi nok et bidrag til ettertiden. Med boktittelen ÂŤThe agricultural settlement at Forsandmoen, SW-Norway – from Bronze Age farm to Early Iron Age villageÂť analyserer han bygningene pĂĽ Landa i et europeisk perspektiv. Her gĂĽr han inn pĂĽ byggeskikk og konstruksjoner i bronsealder og folkevandringstid.

4:B?4A8<4=C4;; 0A:4> ;>68 ?o (( C0;;4C) <TbcT_PacT] Pe ( cP[[Tc VXZZ \TS cX[ _[P][TVVX]V aTZ^]bcadZbY^] ^V U^a\XS[X]V Pe ST[Ta Pe QTQhVVT[bT] ATZ^]bcadZ bY^]T] ePa cT]Zc QzST b^\ U^a\XS[X]V ^V TZb_TaX\T] cT[[ PaZT^[^VX ^V WTa QadZcT ST Q[P]c P]]Tc Z^_X Pe ­ZbT] UaP bc­_TU^a\T] 0aZT^[^VT]T TZb_TaX\T] cTacT ^Vbz \TS QadZ Pe bcTX]­ZbTa UaP U^abZYT[[XVT cXSTa

SĂĽ fĂĽr framtidens arkeologer kunnskap om hva de skal se etter nĂĽr de finner nye hull fra fortiden.

C4:BC) 9P]Tc <^[ST 7^[[d]S 5>C>) CTaYT CeTSc oVT ?TSTabT] ^V

9P]Tc <^[ST 7^[[d]S

E8; 3D E8C4 <4A. Ca^]S ;­ZT] 0aZT^[^VXbZ \dbTd\ DXB c[U ) $ '" !% %! T _^bc) ca^]S [^ZT]/dXb ]^

:>=6414B�: ((%) <P]VT ^UUT]c[XVT _Tab^]Ta WPa QTb­Zc ;P]SP ^__ VYT]]^\ zaT]T 7Ta Ta Ca^]S ;­ZT] WT[c cX[ W­haT X QX[STc \TS ^V eXbTa Z^]VT_PaTc ad]Sc

6AD==BC>;?4 C8; 1A>=B40;34A7DB4C ((#) ?^[XcXZTa 0a]T ATccTSP[ Ta \TS ^V aTXbTa Vad]]bc^[_T] cX[ Qa^]bTP[STaWdbTc >__X bc^[_TWd[[Tc [P WP] T] WT[c ]h ! Za^]X]V

=H4 5D== 8 ! &) 5P]c b_^a TccTa caT Ă‹aT ]hT VzaSTa

BXST "& D]XeTaB =A # ! (

5>AB:=8=6

7^ST[­bT bZYT[Tc

;8E <43 7>34B:0;;4A) 5^aUTSaT]T ePa \TS X WeTaSPVT] X U^a\ Pe W^STbZP[[Ta 3Tc Ta STaU^a ]a[XVVT]ST z ca^ Pc bZYT[TccT]T _z EP]dPcd Ta W^ST[­bT U^aSX W^ST]T Q[T QadZc X Tc U^aUTSaTaXcdP[

5d]]Tc Pe $( bZYT[TccTa dcT] W^STa Ta \TS _z z [­bT VzcT] ^\ WeT\ b^\ U­abc QTU^[ZTc ­haXZTc EP]dPcd X BcX[[TWPeTc U^a " za bXST] <PSb APe] eTS 0aZT^[^ VXbZ \dbTd\ WPa eÂŹac \TS _z dcVaPeX]VT] =z bTccTa U^abZTa]T QXcT]T _z _[Pbb I sommer startet utgravingen av et gammelt korallrev i Vanuatu. Arkeologene fant ut at uthulingene i korallrevene ble brukt som gravkamre i den gamle stillehavskulturen. SĂĽ langt har forskerne registrert 80 begravde individer. Og funnet av de hodeløse skjelettene gir ny kunnskap om gravritualene og identiteten til menneskene som bodde der. – Dette er et banebrytende funn fordi det er det eldste og største skjelettfunnet overhodet i Stillehavet. Skjelettene er hodeløse. I det hele tatt har slektningene ikke behandlet sine døde sĂŚrlig varsomt. Passet ikke den døde i uthulingen i korallrevet, ble armer og bein knekt pĂĽ plass. Det er mulig de har lagt de

BXST "' D]XeTaB =A # ! (

døde bort, slik at de ble begravd først som skjeletter, sier forskningssjef ved Arkeologisk museum, Mads Ravn. I samarbeid med det lokale museet i øyriket Vanuatu deltar han sammen med et kobbel av forskere i et internasjonalt og tverrfaglig samarbeid som skal skaffe kunnskap om menneskene som befolket Stillehavets øyer. Det er Ravns kompetanse pü migrasjon og kolonisering over store avstander og hans ekspertise i digital utgravningsdokumentasjon og registrering som gjør ham spesielt attraktiv i dette samarbeidet. Vanuatu bestür av 83 øyer som ligger 1 750 kilometer øst for Australia. Tydelige

rester i jordlagene etter et voldsomt vulkanutbrudd har gjort dateringsjobben enkel for

½ ?PbbTc XZZT ST] S­ST X dcWd[X]VT] X Z^aP[[aTeTc Q[T Pa\Ta ^V QTX] Z]TZc _z _[Pbb arkeologene. Den vulkanske eksplosjonen skjedde for ganske nøyaktig 3 000 ĂĽr siden. Før dette finner ikke forskerne spor etter menneskelig aktivitet. – MĂĽten menneskene er begravd pĂĽ, vitner om en annen helkroppstenkning enn for eksempel den europeiske. For disse menneskene fantes det ikke et skarpt skille mellom liv

5>AB:=8=6

cTa [­bTa W^STQah og død. De døde deltok i nĂĽtiden. Ta for eksempel Bali og andre Stillehavsøyer bare for noen tiĂĽr tilbake: Det var vanlig ĂĽ la hodeskallen til forfedrene stĂĽ utstilt i hjemmet. Forfedrene var med i hverdagen, og det er nĂŚrliggende ĂĽ tro at skjelettene pĂĽ Vanuatu er hodeløse fordi hodene ble brukt i et forfedreritual. En enkelt mann ble for eksempel funnet begravd med hele fem hoder pĂĽ brystkassen, forteller Ravn. Vanuatu-folkene fjernet vulkanasken før den døde ble lagt nedi, for deretter ĂĽ dekke til med aske og sand. Hver grav er markert med leirkar preget av avanserte mønstre, muligvis laget av smĂĽ beinstykker brukt som stempler. PĂĽ keramikken er det ogsĂĽ avbildet ansikter og øyne, som kanskje skal vĂŚre forfedrenes. – Jeg har aldri sett sĂĽ flotte ting før. Det mĂĽ vĂŚre de fineste leirkarene i verden fra denne tiden, hevder Mads Ravn.

CdbT] ZX[^\TcTa X ZP]^ I det tverrfaglige prosjektet arbeider antropologer og etnologer sammen med arkeologene. De har eksperimentert seg fram til hvordan

½ 3Tc z SaP dc Ta ]^Z T] SaXeZaPUc X \T]]TbZTc b^\ WPa TZbXbcTac cX[ P[[T cXSTa koloniseringen av øyriket skjedde. Menneskene kom mest sannsynlig til Vanuatu i kano fra Filippinene. De reiste trolig over tusen kilometer til sjøs i utriggerkanoer, seilfarkoster med støtteskrog festet til lange utriggere. BĂĽtene var utstyrt med seil og hadde plass til store familier. Kanofarerne fant et mennesketomt øyrike og slo seg ned. Der levde de av fisk og skalldyr og av jorden. Ă˜yriket var ogsĂĽ rikt pĂĽ kjempeskilpadder som lett lot seg fange. I den 3 000 ĂĽr gamle vulkanasken finnes det mange spor etter skilpadden. I lagene som dateres til hundre ĂĽr senere, finnes det ikke spor etter den. – Det er spennende ĂĽ se hva som skjer idet mennesker inntar fullstendig jomfruelig land. PĂĽ fĂĽ ĂĽrhundrer døde en stor mengde dyrearter ut, blant annet kjempeskilpadden. En økologisk katastrofe var et faktum. Spor etter muslingskall vitner ogsĂĽ om overforbruk. Skallene blir mindre og mindre etter hvert som man kommer oppover i lagene. Menneskene har rett og slett overutnyttet ressursene, sier Mads Ravn.

DCA8664A:0=>) 5^abZTa]T WPa Q[P]c P]]Tc _a­eS dc Z^_XTa Pe ZP]^T]T U^a z UX]]T \Ta dc ^\ ST] VP\[T Zd[cdaT]b QzccTZ]^[^VX

BcTaZT ^V TeT]cha[hbc]T DNA-resultatene fra skjelettene blir ferdige først i løpet av vinteren, og da hĂĽper arkeologene ĂĽ fĂĽ en oversikt over hvem som var i familie med hvem blant de døde. Men allerede nĂĽ kan arkeologene si en hel del om befolkningens helsetilstand. – De led av podagra (urinsyregikt) og hull i tennene. Dette er sykdommer som forbindes med det gode liv. Men vi ser ut fra prøvene at menneskene var arbeidsomme og sterke. De var simpelthen genetisk disponert for ĂĽ fĂĽ urinsyregikt av skalldyr. Hullene i tennene kom av stivelsen i matvarer som for eksempel søtpoteter, sier Ravn. Analyser av tennene gir ogsĂĽ svar pĂĽ en annen viktig gĂĽte: Hvordan sĂĽ de ut, menneskene som inntok øyene? – Høyst sannsynlig var de lyse mennesker av asiatisk opprinnelse. Melaneserne som bor der i dag, er svarte i huden. Det opprinnelige folket reiste nok videre, og melaneserne kom til senere, sier Ravn. Man tror at de første stillehavsfarerne reiste ut pĂĽ grunn av overbefolkning eller fordi arveregler ga all jord til den eldste i familien og dermed gjorde det vanskelig for de yngre ĂĽ etablere seg. – Men man skal ikke se bort fra at utvandrertrang og eventyrlyst ogsĂĽ har spilt inn. Det ĂĽ dra ut er nok en drivkraft i mennesket som har eksistert til alle tider, sier Ravn. Menneskene ble pĂĽ øyene i mange ĂĽr før de dro videre ut i Stillehavet over mot PĂĽskeøyene og Sør-Amerika. Koloniseringen av Stillehavet ut til Tongaøyene skjedde i løpet av

knappe 200 ür. Da var imponerende 3 000 kilometer tilbakelagt – i kano. C4:BC) BXaX ?TSTabT] 5>C>) <PSb APe]

E8; 3D E8C4 <4A. <PSb APe] 0aZT^[^VXbZ \dbTd\ DXB c[U ) $ '" !% && T _^bc) \PSb aPe]/dXb ]^

?a^bYTZcTc b­ZTa z U^aZ[PaT We^aSP] Z^[^]XP[XbTaX]VT] Pe EP]dPcd X BcX[[TWP eTc WPa U^aTVzcc ^V Ta cX[Z]hccTc STc [^ZP[T \dbTTc X ­haXZTc EP]dPcd ^V UX]P]bXTac Pe STc PdbcaP[bZT U^ab Z]X]VbazSTc 0aZT^[^VXbZ \dbTd\ eTS D]XeTabXcTcTc X BcPeP]VTa Ta T] Pe U[TaT bP\PaQTXSb_Pac]TaT DcVaPeX]VT]T _zVza UaP\ cX[ ! ! ^V U[TaT ^\azSTa _z EP]dPcd bZP[ d]STa b­ZTb ST ]TbcT zaT]T 3P eT]cTa U^abZTa]T z UX]]T U[TaT W^ST[­bT bZYT[TccTa ^V P]]Tc b^\ ZP] VX hccTa[X VTaT bePa _z We^aSP] Z^[^]XbTaX]VT] Pe EP]dPcd X BcX[[TWPeTc WPa U^aTVzcc ?a^bYTZcTc bZP[ S^Zd\T]cTaTb X PacXZZT[ ^V Q^ZU^a\

BXST "( D]XeTaB =A # ! (

5>AB:=8=6

0AC86 5D==) :^]bTaePc^aT]T eTS 0aZT^[^VXbZ \dbTd\ VY^aST X]cTaTbbP]cT Ud]] SP ST aTbcPdaTacT P[cTacPe[T] X 1^aVd]S bcPeZXaZT

;hZZTbZX[[X]VTa X P[cTacPe[T] :^]bTaePc^aT]T Q[T ^eTaaPbZTc SP ST UP]c c^ \h]cTa X ST] VP\[T P[cTacPe[T] :P]bZYT WPa ST ^__SPVTc T] WXccX[ dZYT]c ^UUTa_aPZbXb X ]^abZT ZXaZTa VĂĽren 2009 fikk Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger i oppdrag av Riksantikvaren ĂĽ restaurere altertavlen til den ĂŚrverdige Borgund stavkirke i Sogn. Kirken regnes som den best bevarte stavkirken fra middelalderen i Norge og dateres til ĂĽrene 1150–1200. Malerikonservatorene Hilde Smedstad Moore og Anne Ytterdal gjorde jobben. – Det er alltid spennende ĂĽ undersøke objekter med mye historikk. Vi avdekker historien til en gjenstand eller et maleri lagvis. Forskjellige malere og hĂĽndverkere har satt sitt preg gjennom ĂĽrenes løp, sier Smedstad Moore. Altertavlen i stavkirken er fra 1600-tallets

BXST # D]XeTaB =A # ! (

første tiür og tilhører renessanseepoken. Pü basen er det pümalt ürstallet 1654, som kan vÌre det üret maleriet ble til. Konservatorene fant tidlig flere tegn pü at altertavlen hadde gjennomgütt store endringer. Spor etter treplugger i treverket ga grunn til mistanke om at en del av listverket og to pilastre hadde blitt fjernet. Kunne tavlens maleri dekke et annet, originalt motiv? I konservering av malerier bruker man flere metoder for ü finne underliggende motiver, penselstrøk og tekstur fra eldre malingslag. For eksempel brukes lys, fotoanalytiske teknikker og røntgen. Ingen av disse teknikkene avdekket et originalt maleri. Røntgenbildene bød derimot pü andre

overraskelser. Ikke minst to runde, hvite flekker som delvis overlappet hverandre. – Etter hvert forsto vi at flekkene mĂĽtte vĂŚre mynter! Et svĂŚrt overraskende funn ĂĽ gjøre i en altertavle, sier Smedstad Moore. Myntene, som begge er toskillinger, er datert 1627 og 1698. I Borgund stavkirke er det i arkeologiske undersøkelser pĂĽ 1960-tallet funnet over 700 mynter i kirkegulvet. Disse toskillingene føyer seg dermed inn i en allerede imponerende myntsamling fra stavkirken. – Funnet er absolutt interessant. Det er veldig uvanlig ĂĽ finne mynter i selve kirkeinteriøret. Jeg vet bare om to lignende tilfelle i Norge: Det er blitt funnet en mynt i Borrekorset i Borre kirke i Vestfold og en i

5>AB:=8=6

Co;<>38674CB?A�E4) <P[TaXZ^]bTaePc^a 0]]T HccTaSP[ QTWP]S[Ta P[cTacPe[T] UaP 1^aVd]S bcPeZXaZT 8 \P[TaXZ^]bTaeTaX]V QadZTb STc U[TaT \Tc^STa U^a z UX]]T \^cXeTa _T]bT[bca­Z ^V cTZbcda UaP T[SaT \P[X]Vb[PV ½ U^a TZbT\_T[ [hb U^c^P]P[hcXbZT cTZ]XZZTa ^V a­]cVT]

St. Olav-figuren i Reinli stavkirke, sier numismatiker Svein Harald Gullbekk ved Myntkabinettet i Oslo.

Over hele Norge er det funnet mynter under gulvet i middelalderkirker. Funnene forteller hvilke mynter som var i bruk blant folk flest gjennom ĂĽrhundrer. Forskerne tror at myntene bĂĽde ble mistet og ofret, det siste i hĂĽp om for eksempel helbredelse av sykdom. – Myntene i altertavlen lĂĽ bak en bred list, og det er lite sannsynlig at de har havnet der ved en tilfeldighet. Sprekken mellom listen og tavlen er for liten, sier Smedstad Moore. Hun tror de ble lagt der under en ombygging og restaurering av tavlen pĂĽ 1700-tallet. – Mynten fra 1698 bĂŚrer preg av slitasje og har trolig vĂŚrt i omløp en periode før den endte i altertavlen. Det ble foretatt restaureringsarbeider i kirken i 1738. Altertavlen ble muligens ombygd pĂĽ dette tidspunktet. Det later til at myntene er blitt plassert i tavlen da, sier Smedstad Moore.

har vĂŚrt praktisert opp gjennom hele historien. Et kjent eksempel er fra byggingen av Stortinget i 1861, da de la et spesialpreget myntsett sammen med grunnsteinen, sier Gullbekk. Mynter er historisk sett blitt betraktet som lykkegjenstander. Skillingene i altertavlen var imidlertid lite verdt: I dagens verdi tilsvarer en toskilling fra 1627 cirka 27 kroner og en fra 1698 cirka 20 kroner. Men hvorfor ble det lagt et offer i altertavlen? – I likhet med tradisjonene med ĂĽ legge lykkemynter i bunnen av stolpehull pĂĽ hus og under masten pĂĽ nye skuter, var det kanskje vanlig ĂĽ legge en mynt i inventaret for ĂĽ markere en nyanskaffelse i kirken, sier Smedstad Moore. At tilsvarende funn ikke er blitt gjort tidligere, gir malerikonservatoren vann pĂĽ mølla: – Ved restaurering av kirkeinventar blir ofte maleriene demontert fra altertavler og prekestoler og røntgenfotografert uten inventaret. Det vil vĂŚre svĂŚrt interessant ĂĽ se etter mynter i annet kirkeinteriør. Da vil vi kunne fĂĽ svar pĂĽ om myntoffer i kirkeinventar var en vanlig tradisjon i forhistorien.

;hZZTbZX[[X]VTa.

<h]cTa X \^]cTa

Myntekspert Gullbekk sier seg enig i malerikonservatorens betraktninger. – Vi vet at mynter med viten og vilje er blitt plassert i stolpehull blant annet i Borgund stavkirke. De er blitt lagt under grunnsteinen eller stolpen som et slags bygningsoffer. Dette

Altertavlen er nĂĽ tilbake pĂĽ plass i Borgund stavkirke. Myntene regnes som kulturminner og er fredet, men er stilt ut i monter ved servicesenteret i tilknytning til kirken. Til vĂĽren har malerikonservatorene ved Arkeologisk museum et stort prosjekt i

:XaZTVd[e\h]cTa

1450A8=6) <P[TaXZ^]bTaePc^aT]T _z QTUPaX]V X 1^aVd]S bcPeZXaZT U­a P[cTacPe[T] ePab^\c Q[Xa _PZZTc ^V bT]Sc cX[ 0aZT^[^VXbZ \dbTd\ U^a d]STab­ZT[bT ^V aTbcPdaTaX]V

Mariakirken i Bergen. Alt kirkeinteriør skal demonteres, tilstandsvurderes, pakkes og lagres før et stort restaureringsarbeid av kirken skal settes i gang. Og hvem vet, kanskje det dukker opp en og annen uoppdaget numismatisk hemmelighet? C4:BC) BXaX ?TSTabT] 5>C>) 7X[ST B\TSbcPS <^^aT

^V 0]]T HccTaSP[

E8; 3D E8C4 <4A. 7X[ST B\TSbcPS <^^aT 0aZT^[^VXbZ \dbTd\ DXB c[U ) $ '" !% '' T _^bc) WX[ST b \^^aT/dXb ]^ 0]]T HccTaSP[ 0aZT^[^VXbZ \dbTd\ DXB c[U ) $ '" !% (' T _^bc) P]]T hccTaSP[/dXb ]^

0aZT^[^VXbZ \dbTd\ eTS D]XeTabXcTcTc X BcPeP]VTa WPa Tc Pe [P]STcb \Tbc \^STa]T Z^]bTaeTaX]Vb[PQ^aPc^aXTa ?z [PQ^aPc^aXTc PaQTXSTa Z^]bTaePc^aTa \TS PaZT^[^VXbZT ^V \PaX]PaZT^[^ VXbZT VYT]bcP]STa ^V aTbcPdaTaTa ^V Z^]bTaeTaTa VYT]bcP]STa UaP ]hTaT cXS

BXST # D]XeTaB =A # ! (

5>AB:=8=6

<h]c\PZTaT]

<H=C0A) :aXbc^UU =PbX[^fbZX U^a\P ST]]T b­[e\h]cT] \TS >[Pe E X bZXb_^aTc cX[ TX] bTaXT b^\ X[[dbcaTaTa =^aTVb WXbc^aXT BTaXT] ePac [P]bTac X ! '

=za X]VT] eX[ VYT STV _T]VPa ZP] Sd [PVT STX bY­[e ^V Uz STX b[XZ Sd eX[ Akkurat det gjer fyrsteamanuensis Kristoff sett med tolv sølvmyntar og fire gullmyntar Nasilowski. Han underviser til dagleg ved kostar over 35 000 kroner. Institutt for allmennlĂŚrarutdanning og Arbeidet med ĂĽ utforme myntane byrjar spesialpedagogikk ved UiS. I tillegg er han ein pĂĽ datamaskina. Overgangen til elektroniske aktiv og respektert biletkunstnar og skulptør hjelpemiddel har effektivisert arbeidet og korta med ein lang og allsidig karriere bak seg. Han arbeidsprosessen ned til om lag tre mĂĽnader stiller jamleg ut pastellar og teikningar. frĂĽ skisse til prototype. Men delar av FoU-tida bruker Nasilowski – NĂĽr oppdragsgjevaren gjev grønt lys for til ĂĽ utforme minnemyntar som vert lanserte i skissa, vert det støypt eit utkast i gips som er samband med store fem til seks gonger ½ BY­[e ^\ STc XZZYT Ta bz bc^a større enn sluttresultanasjonale jubileum og Z^]ZdaaP]bT _z ST]]T \PaZ]P tet. Denne skal sĂĽ hendingar i inn- og ST] Ta STc eXZcXV z WP[ST bTV utland. Minnemedaljane godkjennast av pregko^aXT]cTac _z UT[c b^\ ZP] eTaT miteen i Noregs Bank, utfører han i samarbeid PZcdT[[T U^a \h]cPa 3TccT VYT[S som er siste instans her i med Det Norske bÂŹa[TV WXbc^aXT XSaTcc ^V Myntverket, Det landet, seier Nasilowski, Z^]VTWdb Svenske Mynthuset og og legg til at det alltid Det Danske Myntverket. ligg ein del avgjerande Dei siste tre ĂĽra har han vore med pĂĽ ĂĽ føringar for det tekniske. Det er eit rom utarbeide myntseriar knytte til norsk, svensk mellom tekniske avgrensingar og kunstnarisk og dansk historie. fridom.

>; \h]cPa

6P\\P[ caPSXbY^]

– Det heile byrja med OL pĂĽ Lillehammer, der det skulle gjevast ut fleire sett med minnemyntar. Eg vann konkurransen om ĂĽ utforme eitt av setta, fortel han. Det vart selt myntar for over 100 millionar kroner det fyrste døgnet, og samlarar mĂĽ i dag ut med over 900 kroner for ĂĽ kjøpe ein mynt i sølv frĂĽ Lillehammer-OL. Eit komplett

Noreg har ei mynthistorie som er over tusen ĂĽr gammal. Den fyrste norske mynten vart utforma dĂĽ Olav Tryggvason var konge i Noreg frĂĽ 995 til 1000. Den fyrste norske minnemynten kom i 1964 i samband med 150-ĂĽrsjubileet for grunnlova. Noregs dyraste mynt vart seld for tre millionar kroner pĂĽ ein myntauksjon i Trondheim for fire ĂĽr sidan.

BXST #! D]XeTaB =A # ! (

<z WP[ST bTV ^aXT]cTac – Sjølv om det ikkje er sĂĽ stor konkurranse pĂĽ denne marknaden, er det viktig ĂĽ halde seg orientert pĂĽ felt som kan vere aktuelle for myntar. Dette gjeld sĂŚrleg historie, idrett og kongehus, men det kan òg dukke opp tema som eg aldri har høyrt om før, innrømmer han. Nasilowski utnyttar det kunstnariske utviklingsarbeidet sitt i undervisninga, og slik fĂĽr studentane nyte godt av forskingsbasert undervisning. Myntutforminga fører pĂĽ ingen mĂĽte til at Nasilowski har sin eigen pengebinge heime. Om ein ser bort frĂĽ nokre kunstnareksemplar, kan han verken bade i eigne eller meir kvardagslege myntar som følgje av arbeidet.

C4:BC) CW^\Pb 1^aT >[bT] 5>C>) :aXbc^UU =PbX[^fbZX E8; 3D E8C4 <48A. :aXbc^UU =PbX[^fbZX 8]bcXcdcc U^a P[[\T]][ÂŹaPa dcSP]]X]V ^V b_TbXP[_TSPV^VXZZ c[U ) $ '" "# %" T _^bc) ZaXbc^UU ]PbX[^fbZX/dXb ]^

5>A<83;8=6

4Xc Yd[TbP\P]bdaXd\ Eza caPSXbY^]T[[T Yd[TUTXaX]V WPa a­cTa [P]Vc cX[QPZT X cXS :eXU^a UTXaPa eX Yd[P ]Pcc cX[ !$ STbT\QTa. :eXU^a SaXZZ eX Yd[T­[. :eT] Ta TXVT]c[TV ]XbbT] ^V ZeXU^a ZYT\ WP] UPaP]ST ^eTa WX\\T[T] X TX] b[TST. – Jula er eit samansurium av norrøn tru, romersk heidendom, kristen feiring og kommersiell vriding, seier arkeolog Helge Sørheim ved Arkeologisk museum ved UiS. Ordet jul kjem av norrønt jĂłl, som igjen refererer til jĂłlablĂłt, eit anna namn for midtvinterdag. Midtvinterdagen var opphavleg ein heidensk offerfest som fann stad rundt 12. januar, som ei markering av at ein var halvvegs mellom første vinterdag og første sommardag.

!$ STbT\QTa. – Den kristne julefeiringa har gjennomgĂĽtt ei lang historisk utvikling. Den jødiskkristne tradisjonen seier at Maria vart svanger med Jesus pĂĽ same datoen som Gud hadde fullendt skapinga, sett til 25. mars. Plussar ein pĂĽ ni mĂĽnader, fĂĽr ein 25. desember, seier Sørheim. I Konstantin den store si tid, som herska fram til ĂĽr 337, vart 25. desember fastsett i den romerske kalenderen som minnedagen for Jesu fødsel, og ikkje minst som byrjinga pĂĽ det liturgiske ĂĽret. – Verken Bibelen eller tradisjonen fortel noko om Jesu verkelege fødselsdag. Vi veit at Jesus vart fødd mens Herodes den store var konge, men han døydde jo i ĂĽr 4 f.Kr. NĂĽr ein har bomma slik pĂĽ fødselsĂĽret, korleis kan vi vite at Jesus vart fødd natta til 25. desember? spør Sørheim. PĂĽ 200-talet dyrka den seinromerske statsreligionen solguden Sol. I Roma vart 25. desember feira som solgudens fødselsdag. – Jesu fødsel vart med andre ord lagd til ein dag som allereie var fest- og høgtidsdag. Dei kristne romarane endra innhaldet i festen frĂĽ ĂĽ vere ein solkultus til ĂĽ vere ei feiring av skaparen av sola. Her heime i Noreg var jula ei spesiell høgtid sĂĽ langt tilbake som i eldre jarnalder, det vil seie mellom 500 f.Kr. og 600 e.Kr. Den kristne feiringa kunne fint innpassast i midtvinterfesten, akkurat som solgudfesten gjorde i Roma. Det gamle norrøne midtvinterblotet er pĂĽ sett og vis den eldste forma for julefeiring, seier Sørheim.

:aPUcP X Z^a]Tc I dag veit vi lite om sjølve innhaldet i midtvinterblotet. I ei kvinnegrav i Audnedal i VestAgder, datert til 500-tallet e.Kr., er det funne ein smykkeamulett med innskrifta julekraft-

hestenÂť. Forskarane har tolka dette til at hesten i juletider hadde ein eigen styrke etter ĂĽ ha innteke julekveldsfĂ´ret. Ei anna forklaring er at innskrifta fortel om ÂŤkornnek-kraftaÂť, krafta som ligg til grunn for alt liv i naturen. Juleneket, som er fast i vĂĽr julepynttradisjon, symboliserer derfor fruktbarheit. – I Heimskringla frĂĽ 1200-tallet, i sagaen om HĂĽkon den gode, stĂĽr det at kongen hadde sett i loven at folk skulle halde jul pĂĽ same tid som dei kristne, og at kvar bonde skulle ha ein mĂŚle øl. Ein mĂŚle varierer frĂĽ 16 liter i Sogn til 40 liter pĂĽ Sunnmøre, uansett eit temmeleg stort kvantum, fortel Sørheim. Seremoniell drikking av juleøl skapte samband til overmaktene til Odin, Tor, Frøy og Njord i heidensk tid. Denne drikkeskikken vart ført vidare med kristendommen. – Likskapen mellom heidensk og kristen skikk er pĂĽfallande. Skiljet ligg i pĂĽkalling og skĂĽlsigning for Krist og jomfru Maria i stadet for Odin, Tor og dei andre avsette gudane, seier Sørheim.

C4:BC) BXaX ?TSTabT] 8;;DBCA0B9>=) 4[[T] 7PVT] 0aZT^[^VXbZ \dbTd\ eTS DXB E8; 3D E8C4 <48A. 7T[VT B­aWTX\ 0aZT^[^VXbZ \dbTd\ DXB

c[U ) $ '" !% % T _^bc) WT[VT b^aWTX\/dXb ]^

<T] ZeP \TS Yd[T]XbbT] Sz. Sjølve namnet nisse peiker ikkje tilbake til heidensk tid. Den heidenske ÂŤnissenÂť budde pĂĽ garden og opererte heile ĂĽret. Han kunne ha mange namn, for eksempel haugbonden, tuftekallen, bokken, tomten eller tunvorden – namn som peiker tilbake til heidensk tid. – Tuftekallen passa pĂĽ garden, men mĂĽtte lønast med mat og drikke. Han kunne finne pĂĽ all slags fanteri og bli ganske sinna. Det er grunnen til at vi set ut graut til nissen den dag i dag, seier Sørheim. Julenissen er oppkalla etter den heilage Nikolaus av Myra, som levde ein gong mellom 280 og 351 e.Kr. Han var biskop i Myra i Litleasia, og legendene seier han var svĂŚrt gĂĽvmild. – Hollandske protestantar tok legendene om Nikolaus med til Amerika, der det hollandske namnet Sinte Klaas vart til Santa Claus. Dette vart smelta saman med forteljingar frĂĽ nordisk folklore om nissen som straffa slemme barn og gav gĂĽver til dei snille. Guden Tor med si vogn trekt av geitebukkar, vart òg inkludert. PĂĽ denne mĂĽten oppsto den snille julenissen med sleden trekt av reinsdyr, seier Sørheim.

BXST #" D]XeTaB =A # ! (

5>A<83;8=6

5aP EP[T] cX[ FP[[X] <TS bX] ]hT RS =^afTVXP] 8\_TaPcXeTb eX[ _XP]Xbc ^V _a^UTbb^a 7zZ^] 0dbcQ­ eTS D]XeTabXcTcTc X BcPeP]VTa bZP_T Q[Tbc ^\ UXaT ]^abZT Z^\_^]XbcTa PĂĽ platen spiller Austbø musikk av de fire norske komponistene Fartein Valen (1887–1952), Klaus Egge (1906–79), Finn Mortensen (1922–83) og Rolf Wallin (1957). Verkene pĂĽ cd-en er komponert i perioden 1935 til 2001. De fire komponistene var elever hos hverandre og danner dermed en uavbrutt tidslinje. – Sammensetningen av komponister kom pĂĽ plass noksĂĽ fort. Selv om dette er fire generasjoner som har studert hos den forrige, er de samtidig individuelle og kompromissløse. Austbø har hatt en stor internasjonal karriere som inkluderer en omfattende konsertvirksomhet og en stor produksjon. Diskografien inneholder blant annet Messiaens komplette klavermusikk. Gjennom sin 45 ĂĽr lange karriere er Austbø hedret med en rekke internasjonale priser. Norwegian Imperatives er spilt inn i Sofienberg kirke i Oslo og har dels blitt til i Austbøs FoU-tid.

4da^_TXbZT bca­\]X]VTa Egges Sonate nummer 2 og Finn Mortensens Sonate opus 7 er begge skrevet i midten av 1950-ĂĽrene og regnes av Austbø blant de viktigste verkene innen norsk musikk fra denne perioden. – Egge og Finn Mortensen er lite spilt,

BXST ## D]XeTaB =A # ! (

½ <dbXZZT] _z RS T] ZP] ]^Z W­aTb ZaPbb dc eTS U­abcT W­aX]V \T] U^[Z Ta XZZT P[[TaVXbZT \^c SXbb^]P]bTa [T]VaT men ogsĂĽ Valen spilles for tiden sjeldent. Ofte ĂŚres komponister først etter sin død, men med disse to er det omvendt. Jeg hĂĽper ĂĽ kunne bidra til mer oppmerksomhet om musikken deres, sier Austbø. Han mener tidslinjen pĂĽ cd-en viser hvordan fire generasjoner av norske komponister har latt seg inspirere av europeiske strømninger. – Dette gjelder sĂŚrlig Klaus Egge, som begynte med folkemusikk, men som etter hvert fjernet seg fra det tonale og beveget seg stadig nĂŚrmere en kosmopolitisk samtid. Egge har en krass stil, men musikken hans er ogsĂĽ rytmisk med mye energi, forklarer han. PĂĽ cd-en er ogsĂĽ Four Pieces for Piano, opus 22 av Fartein Valen. Verket viser at Valen var internasjonalt rettet og skapte en egen atonal stil, mener Austbø.

4ZbcaT\T eXaZT\XS[Ta Rolf Wallin er den eneste gjenlevende komponisten. PĂĽ cd-en spiller Austbø Wallins verk Seven Imperatives. – Wallin brøt ut av folkemusikken, og stykket har en sterk egenart. Han komponerte

dette spesielt for meg i forbindelse med en danseforestilling, og det ble urfremført sammen med dansekompaniet Carte Blanche under festspillene i 2001, sier Austbø. Finn Mortensen bruker ekstreme virkemidler i Sonate opus 7. Austbø tror komponisten mĂĽ ha følt at dette passet til hans spillestil, siden han hadde et sterkt ønske om at Austbø skulle fremføre det. Da han sĂĽ spilte det under Festspillene i Bergen i 1977, kom Mortensen ens ĂŚrend fra Oslo for ĂĽ høre. – Hvordan bruker du nyere musikk i undervisningen? – Nyere komponister er en naturlig del av repertoaret til dagens studenter, men mye av det er for vanskelig ĂĽ spille. De mĂĽ først lĂŚre klassikerne. Etter hvert tar jeg inn BartĂłk og annen musikk fra det tidlige 1900-tallet, som SchĂśnberg. Messiaens musikk er nĂĽ obligatorisk pĂĽ linje med Chopin og Beethoven. I tillegg jobber han med et nytt plateprosjekt med musikk av Messiaen og Debussy. – Musikken pĂĽ cd-en kan nok høres krass ut ved første høring, men folk er ikke allergiske mot dissonanser lengre. Musikk fra forrige ĂĽrhundre var sjokkerende i sin tid, men

5>A<83;8=6 Alexandre Dessi og Hans-Jørg nguÊ, Marie Smith-Solb en Wallin Weih akken e

Alexandre Dess inguĂŠ,

Marie Smith-So lbakken og Han s-Jø

rgen Wallin Weih e

Krigsminner – Sola Krigsg raver

Krigsminner M Sola Krigsgra ver

emories from the war Sola War Grav es

Memories from the war – Sola War Graves

HERTERVIG AKA DEM ISK

B^[P X ZaXVT] 0DBC1�) 5^[Z Q[Xa XZZT [T]VTa bY^ZZTac Pe PQbcaPZc \dbXZZ \T]Ta _a^UTbb^a 7zZ^] 0dbcQ­ 7P] b­aVTa U^a Pc ]h \dbXZZ Ta T] ]Pcda[XV ST[ Pe aT_Tac^PaTc W^b \dbXZZ bcdST]cT]T eTS DXB

slik er det ikke nĂĽ. Abstrakt musikk er i dag til stede flere steder, blant annet i filmmusikk. Amerikanske komponister skriver samtidsmusikk til film, og folk er mye mer vant til nye klanger. – Hvor bør folk begynne hvis de er nysgjerrige pĂĽ ny musikk? – Messiaen er en god inngang til nyere musikk. Han var sterk i sin overbevisning og hentet inspirasjon fra religion og naturen. SchĂśnberg er kanskje ikke det folk bør begynne med, mener Austbø. Det blir likevel en mulighet til ĂĽ utforske Arnold SchĂśnbergs musikk i januar, nĂĽr studentene ved UiS fremfører verket Pierrot Lunaire.

:aXVbZhaZYTVPaSP]T Ta bcX[[T eXc]T cX[ \T]]TbZP bX]T WXbc^aXbZT caPVTSXTa =h[TV Z^\ Q^ZP :aXVb\X]]Ta B^[P ZaXVbVaPeTa Forskarane Alexandre DessinguÊ og Marie Smith-Solbakken, begge ved Institutt for kultur- og sprükstudiar ved Universitetet i Stavanger, har samarbeidd med forskingsdirektør ved Maihaugen Hans-Jørgen Wallin Weihe, som òg er tilsett ved Høgskolen i Lillehammer. I ei ny bok har dei greve fram forteljingar knytte til gravene pü Sola kyrkjegard.

verda. Dei fleste av dei var flygarar og flymannskap. – Desse historiske hendingane plasserer lokale krigshendingar i ein europeisk samanheng. I tillegg har det vore interessant ĂĽ sjĂĽ nĂŚrare pĂĽ skiljet mellom det individuelle minnet og det kollektive minnet, fortel førsteamanuensen.

5^ac^[ZPa \X]]T

=^aSXbZ ]TcceTaZ

Boka formidlar krigshendingar og luftkampar som skjedde pĂĽ Sola mellom 1940 og 1945. Og forfattarane skriv om kvar enkelt soldat og hending, diskuterer sorg og krigsbelastning i eit fleirgenerasjonsperspektiv og skildrar og fortolkar korleis dei falne blir minna. – Boka tek ikkje berre føre seg historiske fakta, men ser òg fortida ut ifrĂĽ eit notidsperspektiv for ĂĽ vise korleis vi som enkeltindivid og samfunn fortolkar og forvaltar minna vĂĽre, forklarer DessinguĂŠ.

DessinguÊ er tekstforskar med kompetanse i fransk og spansk sprük og kultur og leiar av eit forskingsprogram i minnestudiar ved Universitetet i Stavanger som har knytt til seg büde historikarar, kulturvitarar, sprükvitarar og litteraturvitarar. Programmet er medlem av eit nordisk nettverk som er finansiert av Nordforsk og koordinert av Universitetet i Lund sidan august 2009. Saman med Ann Elisabeth Laksfoss Hansen og Ketil Knutsen frü IKS deltok dei nettopp pü ein internasjonal konferanse i Lund. – Det var spanande ü vise fram forskinga vür. Det er verkeleg kjekt ü vere med pü ü etablere eit nytt forskingsomrüde med mange entusiastiske kollegaer ved UiS, fortel DessinguÊ.

4da^_TXbZ bP\P]WT]V C4:BC) CW^\Pb 1^aT >[bT] 5>C>) 7PPVbRWT 2^daP]c

E8; 3D E8C4 <4A. 7zZ^] 0dbcQ­ 8]bcXcdcc U^a \dbXZZ ^V SP]b DXB T _^bc) WPZ^] PdbcQ^/dXb ]^

– Mange kjenner ikkje til at det finst krigsgraver pĂĽ Sola. Men slike krigsgraver frĂĽ samveldelanda finst mange stader i Noreg og i Europa, og dei er pĂĽ mange mĂĽtar personleggjorde i og med at pĂĽrørande har hogge inn minneord i gravsteinane. Desse minneorda er viktige manifestasjonar av ei kulturhistorie etter andre verdskrigen, og dei fortel oss noko om korleis dei som vart att, ønskte at minnet skulle markerast, fortel DessinguĂŠ. Dei falne kjem frĂĽ fleire kontinent, og kampane dei var ein del av, omfatta heile

C4:BC) :PaT] 0]]T >ZbcPS E8; 3D E8C4 <48A. 0[TgP]SaT 3TbbX]Vd| 8]bcXcdcc U^a Zd[cda ^V b_azZeXcT]bZP_ DXB c[U ) $ '" " ' T _^bc) P[TgP]SaT STbbX]VdT/dXb ]^

BXST #$ D]XeTaB =A # ! (

5>A<83;8=6 5>AB:=8=6

Med fĂĽ unnatak har den siste tidas bøker og filmar om DDR anten einsidig retta søkjelyset mot Stasi og undertrykkingsapparatet, eller dyrka DDR-kvardagens sĂŚrpreg i det pyntande lyset som har fĂĽtt namnet Ostalgie. Boka DDR – det det var. Ă˜sttysk kultur- og hverdagshistorie undersøkjer det interessante omrĂĽdet mellom desse ytterpunkta.

! zab \^QQTZP\_

½ BT]cTa U^a zcUTaSbU^abZX]V aTSSPa [Xe VYT]]^\ U^abZX]VP bX bP U^abZX]Vb ^V W­VPaT dcSP]]X]Vb\X]XbcTa C^aP 0Pb[P]S Sz W^ cP[cT _z bT]cTaTc bX] YdQX[Td\bZ^]UTaP]bT $ ]^eT\QTa BT]cTa U^a zcUTaSbU^abZX]V B05 eTS DXB ePac TcPQ[Tac X ('( ^V ZP] bYz cX[QPZT _z c^ cXza \TS X\_^]TaP]ST PaQTXS U^a QPa] ^V d]VT \TS b^bXP[T ^V T\^bY^]T[[T eP]bZPa X bZ^[T] ?z ( cP[Tc UTZZ bT]cTaTc ]PbY^]P[T ^__SaPV b^\ Q[P]c P]]P QTbc^S X z bZ^[TaT "$ aTbbdab_Tab^]Pa Uaz WTX[T [P]STc X Z^a[TXb bZ^[P]T ZP] WP]SbP\P \^QQX]V 3TccT ePa TX] eXZcXV \X[T_z[T X \^QQTPaQTX STc X =^aTV <hZYT Pe U^abZX]VP eTS bT]cTaTc Ta VY^ac cX[VYT]VT[TV U^a bZ^[Pa eTS Pc W^ Ta bTcc X]] X bhbcT\PcXbZ dceXZ[X]VbPaQTXS X _a^VaP\ b^\ ATb_TZc ^V ITa^

BXST #% D]XeTaB =A # ! (

d.)

DDR – DE

Ă˜sttysk ku

T DET VA

ltur- og hv

erdagshist or

ie

R

R

½ <TXa ]hP]bTac

undalen (re

T DET VA

Fyrsteamanuensis Benedikt Jager ved Universitetet i Stavanger har saman med fyrstelektor Jon Raundalen ved NTNU samla kultur- og kvardagshistoria til DDR mellom to permar. Symbola frĂĽ Aust-Tyskland er til stades overalt i den tyske hovudstaden Berlin. Men i dag er dei aller mest synlege i suvenirindustrien, som bruker dei gamle symbola og kulturuttrykka pĂĽ T-skjorter, krus, fluktstolar og mykje meir.

er og Jon Ra

DDR – DE

33A Q[Xa b^\ ^UcPbc bZX[SaP VP]bZT bePac ZeXcc 0]cT] Q[Xa STc [PVc eTZc _z STc ^bcP[VXbZT T[[Ta bz bZX[SaPbc STc c^cP[XcÂŹaT 4X ]h Q^Z ]hP]bTaTa STccT QX[TcTc

Benedikt Jag er og Jon Raunda len (red.)

=h Q^Z ^\ STc 33A ePa

Benedikt Jag

– DDR blir i dag skildra ganske svartkvitt. Anten blir det lagt vekt pĂĽ det ostalgiske, der alt var hyggeleg, eller sĂĽ skildrar ein det totalitĂŚre. Verkelegheita var langt meir nyansert. Dei austtyske arbeidarane hadde til dømes ein viss pĂĽverknad pĂĽ sitt eige lønnsnivĂĽ, har det vist seg. Men den strenge sensuren førde til at ingen kunne seie eller skrive dette, fortel Jager. DDR eksisterte i 40 ĂĽr. Dei 17 millionar innbyggjarane i republikken levde sine liv og gjorde det beste dei kunne ut av situasjonen. – Sjølvsagt var DDR eit diktatur, og me har ikkje ynskt ĂĽ teie dette i hel. Historia om Aust-Tyskland er ei spennande historie om eit folk som kjempar for overbevisinga si igjen og igjen. Det var sjølvsagt frustrerande og utmattande for ein forfattar ĂĽ mĂĽtte vente i 10–15 ĂĽr pĂĽ ĂĽ fĂĽ gitt ut ei bok grunna den strenge sensuren. Likevel hadde nokre forfatta-

:d[cdaazSTc ZY­_Ta 5^bb Q^Z =^abZ Zd[cdaazS ZY­_Ta X]] TZbT\_[Pa Pe bT]X^aU^abZPa �heX]S 5^bb bX Q^Z ^\ ZahbcP[[]PccP 1^ZP Q[Xa STa\TS z UX]]T X ]^abZT QXQ[X^cTZWh[[Ta 5^bb bY­[e bTc bc^a _aXb _z Pc ST] ]hPbcT dcVYTeX]VP WP]b Q[Xa cX[VYT]VT[TV U^a TXc bc­aaT _dQ[XZd\ 7P] \TX]Ta Q^ZP WPa TXc b_azZ b^\ Ta U^abczT[TV U^a P[[T ^V Pc ^Vbz d]VT \z[Vad__Ta SXU^a ZP] WP V[TST Pe WT]]T 1^ZP WPa Uzcc V^ST ZaXcXZZPa ^V Ezac ;P]S bZaXe Pc :ahbcP[[ ]PccT] VXa TXc ¾V[XcaP]ST ^V VadUd[[c X]]bh] X ^__cPZcT] cX[ 7^[^RPdbcœ ^V Pc W^ X]]TWT[S ¾\hZYT b^\ STX U[TbcT Pe ^bb XZZYT eXbbcT Uaz U­aœ =^ bZP[ Q^ZP ^\bTcYPbc ^V VYTePbc dc X BeTaXVT

rar pü 1970-talet greie kür og kunne reise ut av landet, fortel han. Den nye boka inneheld bidrag frü ei rekkje norske og tyske forfattarar med ekspertise pü ulike sider ved DDR. I kapittel om blant anna biletkunst, teater, film, litteratur og musikkliv og kapittel som tek for seg forbruk, oppvokster, kjønnsrelasjonar og idretten si tyding i samfunnet, blir lesaren teken med pü ei reise gjennom kulturen og kvardagshistoria til DDR. Ho fortel òg om westernfilmen og humoren si rolle i DDR.

C4:BC) CW^\Pb 1^aT >[bT] E8; 3D E8C4 <48A. 1T]TSXZc 9PVTa 8]bXcdcc U^a Zd[cda ^V b_azZeXcT]bZP_ DXB c[U ) $ '" % "( T _^bc) QT]TSXZc YPVTa/dXb ]^

@ \Tc^ST

$$ ST[cPZTaT UaP =^aVT DB0 3P]\PaZ ^V BeTaXVT ePa ]h[XV bP\[Tc X BcPeP]VTa U^a z ST[cP X T] Z^]UTaP]bT ^\ @ \Tc^ST] b^\ BT]cTa U^a PcUTaSbU^abZ]X]V B05 eTS DXB PaaP]VTacT @ \Tc^ST] Z^\QX]TaTa ZeP[XcP cXeT ^V ZeP]cXcPcXeT U^abZ]X]VbcaPSXbY^]Ta X T] ^V bP\\T \Tc^ST ^V VXa \d[XVWTc cX[ z Vz X ShQST] X U^aW^[S cX[ T]ZT[cX]SXeXSTa 5­abcTP\P]dT]bXb 0a[T]T 0abcPS CW^abT] B05 ^V U­abcTP\P]dT]bXb 4[TP]^a 0[[V^^S =C=D Ta aTSPZc­aTa U^a ST] U­abcT ]^abZT aT]T @ \Tc^ST Q^ZT] b^\ VXb dc ezaT] ! <z[Tc Ta Pc ST]]T Q^ZT] ZP] Z^\\T cX[ ]hccT U^a ]^abZT bcdST]cTa ^V U^abZTaT X bT]TaT _a^bYTZcTa ^V Pc ST] ZP] QXSaP cX[ z b_aT Zd]]bZP_ ^\ @ \Tc^ST X =^aVT

DCBC8;;8=6) ¾AD=4A ½ 5Ao 6A0558C8 C8; 6A0EB:A85Cœ =>E4<14A ! (½! <0AB !

BP\b_T[ _z 0aZT^[^VXbZ \dbTd\ ETS 0aZT^[^VXbZ \dbTd\ Ta STc bY­[ebPVc Pc U^abZPaPa Uaz P]SaT ST[Pa Pe d]XeTabXcTcTc Ta \TS _z z [PVT dcbcX[[X]VPa cX[ V[TST U^a d]VT ^V VP\[T SprĂĽkprofessorane Merja Stenroos og Inge SĂŚrheim har denne hausten medverka i utstillinga ÂŤRuner. FrĂĽ graffiti til gravskriftÂť, som er lĂĽnt frĂĽ MoesgĂĽrd museum i Danmark. Utstillinga viser ei rekkje originale runegjenstandar frĂĽ Skandinavia kombinert med interaktive hjelpemiddel som runelyddusjar, virtuelt ordhjul og rune-sms-ar. – Museet kan brukast som arena for forskingsformidling for alle faggrupper ved Universitetet i Stavanger, fastslĂĽr museumsdirektør Harald Jacobsen ved Arkeologisk museum. Den nye statusen som universitetsmuseum gjer det mogeleg ĂĽ samarbeide med andre universitetsforskarar pĂĽ omrĂĽde som ikkje er etablert ved dei gamle universitetsmusea. – Den ferske statusen vĂĽr gjev rom for nyskaping og fagsamspel, seier Jacobsen.

– Den nye statusen til museet gjorde at utstillingssamarbeidet fall naturleg. Vi ønskte ĂĽ leggje til ein del om lokale runer i utstillinga. Kompetansen til Institutt for kultur og sprĂĽkvitskap blei avgjerande for at vi kunne gjere denne utstillinga til vĂĽr eiga, seier Jacobsen. Merja Stenroos og Inge SĂŚrheim har tilrettelagt utstillinga med materiale frĂĽ Rogaland, mellom anna i smĂĽtrykket ÂŤRyger ristar runerÂť, som fortel om lokale runesteinar. Stemma til SĂŚrheim kan òg kjennast igjen i runelyddusjen, der han har lese inn to runeinnskrifter frĂĽ jarnalderen og vikingtida. – Eg har arbeidt mykje med museet i samanheng med stadnamnforsking, men det er fyrste gong eg er med i produksjonen av ei utstilling, fortel SĂŚrheim. Han synest det er inspirerande ĂĽ arbeide

med ekspertar frü andre fagomrüde. Ifølgje SÌrheim innbyr runetemaet i utstillinga til samarbeid: Runologar og sprükforskarar treng arkeologar, og omvendt, for eksempel i arbeidet med dateringar og kontekst. Merja Steenros meiner utstillinga framstiller runetradisjonen balansert, med ei god visualisering som fungerer for alle aldersgrupper. C4:BC) BXaX ?TSTabT] 5>C> ) 4[XbPQTcW C­]]TbbT]

E8; 3D E8C4 <48A. 1T]TSXZc 9PVTa 8]bXcdcc U^a Zd[cda ^V b_azZeXcT]bZP_ DXB c[U ) $ '" % "( T _^bc) QT]TSXZc YPVTa/dXb ]^

:^]bTacZP[T]STa ! ( ! 8]bcXcdcc U^a \dbXZZ ^V SP]b DXB 34B4<14A

CXabSPV STbT\QTa Z[ ( " <PbcTaZ^]bTac ;X[[T Z^]bTacbP[ 1YTaVbcTS ½ 6aPcXb PSVP]V

CXabSPV !% YP]dPa Z[ ! " <TbcTa\­cT " 1YTaVbcTS ½ 6aPcXb PSVP]V

CXabSPV % UTQadPa Z[ ( " <PbcTaZ^]bTac ;X[[T Z^]bTacbP[ 1YTaVbcTS ½ 6aPcXb PSVP]V

B­]SPV " STbT\QTa Z[ # 9d[TZ^]bTac BZda ! BZP]bTZPXT] ½ 4]ca| Za $ 6aPcXb PSVP]V

B­]SPV " YP]dPa Z[ $ >[Pe 1TaV % za ;X[[T Z^]bTacbP[ 1YTaVbcTS ½ 4]ca|

<0AB

90=D0A

541AD0A

CXabSPV ! YP]dPa Z[ ! " <TbcTa\­cT " 1YTaVbcTS ½ 6aPcXb PSVP]V

B­]SPV & UTQadPa Z[ ' <TbbT ½ ¾CWaTT ?a^SXVXTbœ Bc ?TcaX ½ 4]ca| Za $ 6aPcXb PSVP]V

B­]SPV & YP]dPa Z[ # ?XTaa^c [d]PXaT BZda ! BZP]bTZPXT] ½ 4]ca| Za $ 6aPcXb PSVP]V

CXabSPV ( UTQadPa Z[ ! " <TbcTa\­cT " 1YTaVbcTS ½ 6aPcXb PSVP]V

CXabSPV ( YP]dPa Z[ ( " 2Pa]TeP[ 2^]RTac ;X[[T Z^]bTacbP[ 1YTaVbcTS ½ 6aPcXb PSVP]V

CXabSPV ( UTQadPa Z[ ( " 7^\\PVT v 2W^_X] ;X[[T Z^]bTacbP[ 1YTaVbcTS ½ 6aPcXb PSVP]V

B­]SPV & \Pab Z[ # 8cP[XT]bZT a^\P]bTa BZda ! BZP]bTZPXT] ½ 4]ca| Za $ 6aPcXb PSVP]V C^abSPV ' \Pab Z[ ( " Eza^UUTaTc ½ BB> DXB 8]bcXcdcc U^a \dbXZZ ^V SP]b BcPeP]VTa :^]bTacWdb ½ 4]ca| CXabSPV !" \Pab Z[ ( " :^]bTac \TS D]VT \dbXZTaT ;X[[T Z^]bTacbP[ 1YTaVbcTS ½ 6aPcXb PSVP]V

BXST #& D]XeTaB =A # ! (

ATcdaPSaTbbT) DXB # "% BcPeP]VTa

1

2

(kompetanse)

UiS Pluss tilbyr (kompetanseheving)² innenfor ere spennede omrĂĽder blant annet norsk sprĂĽk- og arbeidslivskultur, fransk, tysk, spansk og engelsk. Vi kan dessuten skreddersy

(kompetansehevende)²

kurs for offentlig sektor, nĂŚringslivet og for organisasjoner. Vil du starte

(kompetansehevingen)² gü inn pü

www.uis.no/pluss UiS Pluss

Etter- og videreutdanning Universitetet i Stavanger Tlf: 51 83 30 41 pluss@uis.no www.uis.no/pluss

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.