Univers nr.1 2013

M agas i n f r a U n ive r s it e t e t i S tava n g e r N R . 1–2 013

I de beste hender?

Norske barnehager er mestere i lek og omsorg.

Men hvor gode er de på kunnskap og læring?

Økt oljeutvinning  Ipad-krøll for eldre  Rytme i religion  Boring på Mars



Aktuelt  r ek to r

Trenger mer barnehageforskning

P

å få år har barnehagetilbudet vokst formidabelt. I 2012 gikk 97 prosent av alle norske femåringer i barnehage. Barnehagen er blitt en stadig viktigere del av barns oppvekst, og kan derfor utvikles til å bli en enda viktigere arena for forebygging og sosial utjevning. Grunnlaget for livslang læring legges også i barnehagen.

«Regjeringen bør [...] sikre robuste forskningsmiljø og øremerke ressurser til barnehageforskning.»

I norske barnehager vektlegges lek, omsorg og sosial læring. Forskere ved Læringsmiljøsenteret ved UiS har nylig vist at en i Norge ikke vektlegger læring på sentrale ferdighetsområder på samme måte som i andre land. Forskning ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved UiS har vist at pedagogene i barnehagen underkommuniserer sin faglige kompetanse. Disse forholdene er det viktig å ta tak i.

Til høsten starter den nye barnehagelærerutdanningen som skal erstatte den tidligere førskolelærerutdanningen. Her har fagmiljøet ved UiS gjort en stor innsats for å forberede en ny utdanning hvor pedagogikkfaget skal tydeliggjøres i all undervisning. Den nye utdanningen er mer tverrfaglig, den styrker praksisfeltet og legger mer vekt på forskning. Det stilles større krav til studentene.

At vi på denne måten styrker fagkompetansen til framtidige barnehagelærere er viktig.

Innhold

UiS har gjennom sine to nasjonale sentre, Læringsmiljøsenteret og Lesesenteret, gitt viktige forskningsbidrag når det gjelder barns utvikling og læring, og likedan understreket behovet for å

tema: Kvalitet i barnehagen

r e k to r

nyskaping

8 Lover barnehageløft 10 Kronikk: Lave ambisjoner

32 Går i dybden på Mars 34 Student-gründere i medvind

aktuelt

alumni

11 Åpning av statlig senter 12 UiS med egen vin

36 Alumni-profil: Anne H. Høy

forskning

univers nr. 1–2013

Marit boyesen

30 Akademikerbonden

6 Lite synlig fagkunnskap

2 

Norge trenger en kraftigere satsning på barnehageforskning, slik også Øie-utvalget (NOU 2012:1) så riktig la vekt på. Regjeringen bør følge opp dette for å sikre robuste forskningsmiljø og øremerke ressurser til barnehageforskning. UiS er et av de ledende miljøene på barnehageforskning i Norge.

Derfor håper vi at regjeringen vil gå lenger enn sin egen barnehagemelding når det gjelder ambisjoner for å styrke fagligheten i utdanningen og bygge opp om robuste forskningsmiljø på dette feltet. ■

UiS-profil

4 Sårbar førskolealder

14 Får opp restoljen 16 Finner lekkasje under vann 18 Overser pasienterfaringer 20 Ipad-trøbbel for eldre 21 Helse i hvert ord 22 Beintøft valg 24 Lyden av religion 26 Disputas på høye hæler

starte tidlig med hjelp og støtte for å ruste barna best mulig for læring og mestring senere i livet. I Stavangerprosjektet er Lesesenteret i gang med en stor kartlegging som skal gi økt kunnskap om barns utvikling innen ferdigheter som språk, matematikk, motorikk og sosial kompetanse. Samtidig deltar forskere ved Institutt for barnehagelærerutdanning i historiens største undersøkelse av norske barnehager der man følger 1600 barn til de er ferdige med barnehagen. Forskerne skal finne hvilken effekt ulike typer dagtilbud har på barnas trivsel, framgang og utvikling. Resultatene fra forskningen vil hjelpe oss til å lage bedre barnehager.

kulturelt

37 Bok: Belastende forskning 37 På nett: Utvikle dykk eller døy

38 Spor i jord: Klokkebegerspiss 38 Utstilling: Utferd

26 D isputas på høye hæler

38 Ord under lupen: «mann» 39 UiS-kalenderen

Aktuelt  l ed er

MAGASIN fra Universitetet i Stavanger Magasinet produseres av strategiog kommunikasjonsavdelingen ved UiS fire ganger i året og synliggjør universitetets forskning, formidling, undervisning og samarbeid. Ved å målbære strategiske budskap skal Univers bidra til at Universitetet i Stavanger når sine mål.

Ansvarlig Redaktør: Anne Selnes anne.selnes@uis.no Redaktør: Karen Anne Okstad karen.a.okstad@uis.no Redaksjon: Ida Gudjonsson Elisabeth Hovland Leiv Gunnar Lie Elin Nyberg Karoline Reilstad Silje Stangeland Håkon Hapnes Strand Trond Egil Toft Per Lars Tonstad AD/Design: Ingund Svendsen FORSIDEFOTO: Elisabeth Tønnessen Foto: Asbjørn Jensen Elisabeth Tønnessen Trykk: Kai Hansen Trykkeri AS Internett: www.uis.no/univers Abonnement (gratis): univers@uis.no ISSN 1893-2355

UiS-visjon: Vi vil utfordre det velkjente og utforske det ukjente.

Utviklingsidé 2020: Vi skal være nyskapende og innovative.

Anne Selnes Strategi- og kommunikasjonsdirektør Ansvarlig redaktør

Varsko om studentboliger

D

et er nå et kritisk behov for sosial boligbygging i Norge. Denne gangen for boliger til studentene i storbyene. Stavanger og Oslo har de høyeste utleieprisene i landet ifølge Statistisk Sentralbyrås leiemarkedsundersøkelse for 2012. Dessuten har Stavanger bunnplassering i dekningsgrad av studentboliger bygget med tilsagn fra staten.

holdene til rette for bygging av studentboliger. Det hjelper imidlertid lite med festtaler når myndighetene ikke tar tilstrekkelig hensyn til dekningsgrad og lokale boligpriser når de tildeler nye boliger. Dette er illevarslende for et arbeidsliv i en region som skriker etter kompetent arbeidskraft både til privat og offentlig sektor.

Noen studenter får tildelt leilighet fra studentsamskipnaden til en overkommelig leiepris, men slike boliger er det altfor få av. De fleste studentene må ut på det private boligmarkedet. I Stavanger, en by uten leiegårder, konkurrerer studentene med atskillig rikere oljearbeidere; en kamp de med størst lommebok vinner.

Utviklingen er også utfordrende for Universitetet i Stavanger, særlig for rekrutteringen av utenbys og internasjonale studenter.

Sistnevnte er ønsket av myndighetene og næringslivet og må ha tilsagn om bolig før de kan komme til Norge.

Vi slår nå et slag for en storstilt statlig opptrapping i bygging av studentboliger. Flere slike vil også virke prisdempende på boligmarkedet om antall studentboliger kommer opp i et visst volum. Signaler om en årlig opptrapping har kommet i innledningen av valgkampen, men det gjenstår å se hva som skjer.

Den gjennomsnittlige månedsleien i Stavanger er nærmere 10.300 kroner og i Oslo rundt 9.500. Dagens tilskudd fra Lånekassen, som skal dekke studentenes totale utgifter, er 47.200 kroner per semester. Da sier det seg selv at regnestykket ikke går opp. Studentene må enten jobbe ved siden av studiene eller leve på bidrag fra ressurssterke foreldre.

Det kan ta lang tid å vente på staten, og Stavanger-regionen har tradisjon for å løfte i flokk. Tiden er også inne for et regionalt krafttak for studentboliger. Det kan vi få til om SiS, UiS, kommunene, fylkeskommunen, næringslivet og andre interessenter går sammen. En slik aksjon må imidlertid ikke gå på bekostning av den statlige opptrappingen og Stavangers sårt tiltrengte del av den kaken. ■

Denne utviklingen truer det utdanningspolitiske prinsippet om lik rett til utdanning som ble knesatt etter 2. verdenskrig; en rett som skulle være uavhengig av sosial, økonomisk og geografisk bakgrunn.

Statsråder berømmer Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune for å legge for-

«Vi slår nå et slag for en storstilt statlig opptrapping i bygging av studentboliger.»

ØMERKE ILJ T M

1

ksak

64

0

24 Tryk

univers nr. 1–2013 

3

Tema  K valitet i barnehagen

Den sårbare førskulealderen Mykje av fundamentet for livslang læring er lagt lenge før barna har sin første skuledag. Fleire forskingsprosjekt ved UiS skal gje barn eit best mogleg utgangspunkt så tidleg som mogleg i barnehagen.

Skal ein gje barna eit godt utgangspunkt for læring og oppnå gode resultat i arbeidet med å førebyggje negativ åtferd, må arbeidet starte tidleg. Nasjonal og internasjonal forsking viser at effekten av tiltak er mykje større når dei blir satt inn på eit tidleg tidspunkt. Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger har fleire forskingsprosjekt  Dei

utfordrande barna

Prosjektet Dei utfordrande barna byrja i 2005 som eit samarbeidsprosjekt mellom Fylkesmannen i Rogaland og dåverande Senter for åtferdsforsking, no Læringsmiljøsenteret. Prosjektet tek føre seg korleis ein kan førebyggje, avdekkje og avhjelpe psykososiale vanskar og utfordrande åtferd blant barn på mellom fire og åtte år.

4 

univers nr. 1–2013

gåande om utfordringane til dei heilt yngste barna.

Utfordrande barn

I samarbeidsprosjektet Dei utfordrande barna har forskarar ved Læringsmiljøsenteret ved UiS følgt barn med utagerande eller inneslutta åtferd. Barna har vore mellom fire og åtte år og slitt med relasjonar til andre barn og vaksne.

Forskarane blei overraska over kor alvorleg åtferda er i tidleg alder. Dei fann at barn heilt ned i fireårsalderen systematisk stengjer andre barn ute frå leik, og slik nyttar uheldige strategiar for å få vilja si.

– Dess lengre tid det går, dess vanskelegare blir det å gjere noko med oppførselen til desse barna. I tillegg er det viktig å gjere noko med denne åtferda før den gjer stor skade hos andre barn, seier førsteamanuensis Hildegunn Fandrem.

Prosjektet har resultert i boka Barn i utfordring som kjem til hausten. Den legg fram teoriar om korleis ein arbeidar med åtferdsproblematikk og dømer frå einskildsaker.

Forskarane ved UiS er klare på at effekten er større om ein byrjar med å identifisere problematisk åtferd tidleg.

– Dei som arbeidar i barnehage må få meir ressursar og meir kompetanse til å identifisere vanskar tidleg og til å handtere vanskane. Allereie i tidleg alder kan vi påverke utviklinga i positiv retning, slik at alle barn får eit godt liv, seier Pål Roland.

Barn som mobbar

Universitetslektor Tove Flack ved Læringsmiljøsenteret forskar på dei barna som mobbar. Også ho er tydeleg på at tidleg innsats er viktig for å kunne stoppe begynnande mobbeåtferd.

– Små barn som ofte tyr til slag, spark, erting, plaging og utestenging i samhandling med andre barn må barnehagepersonalet følgje ekstra godt med på. Viss ikkje åtferda blir tatt tak i, vil mange barn halde fram med denne måten å oppføre seg på, seier Flack, som jobbar med ei doktorgrad på emnet.

– Foreldre og barnehagetilsette treng kunnskap om korleis dei skal leie desse barna i riktig retning, slik at dei får moglegheiter til å utvikle betre sosiale strategiar, seier Flack.

Utrygge barn

I forskingsprosjektet Skoleklar undersøkjer forskarar ved Læringsmiljøsenteret barn si

Tema  k valitet i barnehagen TIL BESTE FOR BARNA: Forskarane Tove Flack, Ella Idsøe, Hildegunn Fandrem og Ingunn Størksen ved Læringsmiljøsenteret ved UiS er opptekne av å gi barn eit best mogleg utgangspunkt så tidleg som mogleg.

sjølvregulering. I studien ser dei nærare på ulike typar sosiale ferdigheiter blant barn i barnehagen og kor nøye desse tinga heng saman med læring i skulen. Ei masteroppgåve tilknytt prosjektet viser at norske barn har færre relasjonar med vaksne i barnehagen enn barn i andre land. Norske barn som er fem og eit halvt år gamle er på same sosiale nivå som to år yngre amerikanske barn når det gjeld samhandling og kommunikasjon med vaksne.

– For at barn skal kunne nytte seg av dei vaksne i barnehagen, må dei vaksne gjere seg tilgjengelege for kvardagssamtalar og trøyst.

Samspelet med vaksne er mellom anna viktig for språkutvikling, seier professor Ingunn Størksen.

At barn har gode relasjonar til ein omsorgsperson, er avgjerande for emosjonell tryggleik. Og trygge barn har lettare for å gå inn i gunstige relasjonar seinare i livet.

– Alle barn har behov for trygge og omsorgsfulle vaksne, som kan trøyste, fremje sosial kompetanse og stimulere språk og læring, konstaterer Størksen.

Ukonsentrerte barn

I Skoleklar-prosjektet er UiS-forskarane også opptekne av om barna klarer å konsentrere seg på eige initiativ.

– For å kunne følgje med i undervisninga på skulen må ein nytte merksemd, minne og evna til å stengje ute distraksjonar. Det er det vi kallar sjølvregulering. At dette er viktig for barna si utvikling, er godt dokumentert i andre land, og no vil vi sjå om dette også er tilfelle i Noreg. Om vi finn dette, vil vi sjå på moglege tiltak for å styrkje denne sjølvreguleringa hos barn før dei byrjar på skulen, seier Størksen.

I studien finn dei nemlig store skilnader i sjølvregulering blant femåringar. Noko som

Sats på barnehagar – Bruk meir pengar på barn. Det løner seg, seier UiS-professor Mari Rege.

kan få konsekvensar når barna skal byrje i same klasse.

Evnerike barn

I Skoleklar-prosjektet blir også barn med høgt akademisk potensiale kartlagt. Om lag ti prosent av barna som er med i prosjektet, skårar så høgt på språk- og matematikkoppgåver at dei no skal bli testa meir på intelligens og kreativitet. Førsteamanuensis Ella Idsøe ved Læringsmiljøsenteret er oppteken av at evnerike barn får oppgåver som passar deira nivå.

– Poenget med å kartleggje evnerike barn tidleg er ikkje å stigmatisere barna eller forstyrre dei i leiken, men å finne ut kva dei treng, og korleis barnehagen og skulen kan stimulere dei betre. Dess tidlegare dette blir gjort, dess lettare er det å førebyggje seinare problem for desse barna, seier ho.

– Evnerike barn lærer ofte tidleg å snakke, og viss dei ikkje då får tilpassa oppgåver til sitt nivå, kan dei risikere å miste lysta til å lære, seier Idsøe.

Språkføre barn

I Stavanger-prosjektet studerer forskarar ved Lesesenteret og Læringsmiljøsenteret barn si utvikling frå barna er to og eitt halvt år til dei er ti år. Forskinga viser at det er ein nær samanheng mellom språkleg og sosial meistring hos barna.

– Viss vi kan hjelpe barn til å få eit godt fungerande språk når dei er små, blir dei tryggare, meistrar meir og får betre sjølvtillit. Barn som utviklar seg dårleg reint språkleg, kan ofte reagere med frustrasjon. Dei blir lettare isolert, slit med å få vener og kan få sosiale vanskar på skulen, seier Inger Kristine Løge ved Læringsmiljøsenteret. ■ Tekst Karoline Reilstad Foto Asbjørn Jensen og Elisabeth Tønnessen

Samfunnsøkonomane ved Universitetet i Stavanger har samanfatta forsking på området og konkludert med at eit godt barnehagetilbod er ei svært god investering for samfunnet. Fleire studiar viser nemlig at barnehagebarn gjer det bra på skulen, tar høgare utdanning og lykkast betre på arbeidsmarknaden enn dei på same alder som ikkje har fått eit pedagogisk tilbod i tidleg alder.

– Ikkje noko er meir lønsamt for samfunnet enn å investere i gode barnehagar, seier professor Mari Rege ved Handelshøgskolen ved UiS. – Reint samfunnsøkonomisk er avkastninga av å investere i barnehage mykje høgare enn av å investere i grunnskule og vidaregåande, for ikkje å snakke om arbeidsmarknadstiltak seinare i livet, seier Rege.

Ho viser til nobelprisvinnar i økonomi James Heckman når ho forklarer dette med at læring er ein sjølvforsterkande prosess, der tidleg læring fostrar meir læring. Mari Rege, professor.

Ein viktig konsekvens av dette er at skilnadene som eksisterer blant barn allereie i småbarnsalderen, vil forsterke seg i skulealder. Det betyr at jo seinare vi sett inn læringstiltak, jo mindre effektive vil dei vere. Rege påpeiker at foreldra i ulik grad greier å stimulere barna sine. Barnehagen kan kompensera for ein del av ulikheitene.

– Tilsette i barnehagar gjer ein enormt viktig jobb for låg løn. Dei er nesten på dugnad for samfunnet, seier Rege. ■ Tekst Karen Anne Okstad Foto Asbjørn Jensen

 SKOLEKLAR! I forskingsprosjektet Skoleklar! undersøker forskarar ved Læringsmiljøsenteret barnehagebarn si sjølvregulering, deira merksemd og ulike typar sosiale ferdigheiter.

Forskarane er særleg interesserte i korleis desse faktorane verkar inn på små barn si læring og deira prestasjonar i tidlege skuleår. Prosjektet er støtta av Noregs forskingsråd.

univers nr. 1–2013 

5

Tema  K valitet i barnehagen

Pedagogane lite synlege i barnehagen Pedagogane i barnehagane underkommuniserer fagkunnskapen sin for ikkje å kome i konflikt med den norske folkelege måten å oppdra barn på, viser forsking ved Universitetet i Stavanger.

I dagens norske barnehagar er barnehagelæraren sin formelle kompetanse lite synleg og lite verdsett. I staden er barnehagen dominert av sunn fornuft og folkelege førestellingar om korleis ein skal oppdra barn. Det viser forskinga til førstelektor Elisabeth Ianke Mørkeseth ved Institutt for barnehagelærarutdanning ved UiS. Mørkeseth har samanlikna forteljingar frå 23 barnehagelærarar frå ulike barnehagar som deltok på eit vidareutdanningskurs.

– Det kan sjå ut som oppfatningar om kva som er godt og kva som er mindre godt i barnehagen, ikkje er fagleg fundert. Oppfatningane er heller prega av kva verdiar dei

6 

univers nr. 1–2013

tilsette bringer med seg i ryggsekken, seier Mørkeseth.

– Fred og ro er viktige verdiar i den norske kulturen, og det gjer at vi i norske heimar helst vil unngå konfliktar og konkurranse.

Vi kommuniserer ut ifrå det vi har felles og er einige om, og underkommuniserer det vi ikkje har felles eller er ueinige om, seier Mørkeseth.

Ho meiner at barnehagelærarane plasserer seg sjølve i denne tradisjonen.

– Spørsmålet er om dei greier å ta i bruk kunnskapen sin i ein organisasjon der berre 32 prosent av personalet har barnehagelærarutdanning, og der det er ein sterkt kollektivistisk kultur, seier Mørkeseth.

Den sterke vektlegginga av å være einige er eit uttrykk for ein folkeleg oppdragarkultur, meiner ho og viser til at kulturen i ein organisasjon ofte kan spegle den nasjonale kulturen i landet.

– Norsk kultur er kollektivistisk. Det er bra å vere forsiktig og kjenslevar. Vi legg vekt på

livskvalitet, og det er liten skilnad mellom folk.

Alvorlege manglar

– Med eit slikt bakteppe kan det å underkommunisera dei teoretiske kunnskapane sine vere ein strategi barnehagelærarar bruker for å unngå støy og ha fred og harmoni i organisasjonen. Resultatet kan bli ein barnehage der det faglege i liten grad byggjer på kunnskap om barn, men i større grad på tradisjonar, verdiar og normer i den norske kulturen, seier forskaren.

Dessutan synest ho det er alvorleg at barnehagelærarane i undersøkinga i liten grad nemner rammeverket til barnehagen. Berre to av dei 23 nemner rammeplanen som eit viktig fundament for personalet i lærings- og endringsprosessar. Barnehagelærarane sin fagkunnskap er òg lite tydeleg. Berre tre av dei 23 som blei spurde, nemner faglitteratur og kunnskap frå barnehagelærarutdanninga som viktig for å kunne reflektere over verdiar

Tema  k valitet i barnehagen

Store skilnader mellom barn i norske barnehagar Norske barnehagar vektlegg ikkje læring på same måte som barnehagar i andre land. I tillegg er det store skilnader på kva norske toåringar kan. Skilnadene aukar med alderen og er større enn det forskarane forventa.

Pedagogisk løft Sidan 2002 har fleire hundre skular arbeidd systematisk for å betre læringsmiljøet og gje lærarane pedagogisk påfyll. No skal også tilsette i barnehagane få meir kompetanse i kartlegging og analyse av viktige miljøfaktorar. I januar starta eit pilotprosjekt for 15 barnehagar i fem kommunar. Slik skal barnehagelærarane bli betre til å forstå og handtere ulike pedagogiske utfordringar både med enkeltbarn og grupper. I samarbeid med desse 15 barnehagane, PP-tenesta og Statped Midt skal Nasjonalt senter for læringsmiljø og åtferdsforsking (Læringsmiljøsenteret) utvikle samarbeidet mellom tilsette i barnehagen og vere med på å utvikle barnehagen som ein lærande organisasjon.

og handlingar. Ingen av dei spurde nemner barnehagelova.

Fyller ikkje krava

Men barnehagelærarane er opptekne av at heile personalet må vere med i diskusjonane om verkElisabeth Ianke Mørkeseth, førstelektor semda i barnehagen: – Barnehagelærarane har teke innover seg rammeplanen si understreking av at alle skal ta del i å formidle verdiar i barnehagen. Men når verken barnehagelova, rammeplanen eller lærarane sin kunnskap frå deira eiga utdanning blir brukt i det daglege arbeidet i barnehagen, er spørsmålet om personalet oppfyller dei faglege krava for verksemda, seier Mørkeseth og held fram: – Norske barnehagar må støtte seg meir på barnehagefagleg kunnskap og på rammeverket.

Mørkeseth meiner at barnehagelærarane bør få betre høve til å praktisere pedagogisk leiing, gjennom rettleiing, refleksjon og drøfting av hendingar. Då vil alle tilsette i større grad dra nytte av denne kunnskapen. Det vil styrkje kvaliteten i barnehagen. ■ Tekst Elin Nyberg Illustr. Annlaug Auestad Foto Elisabeth Tønnessen

I Stavanger-prosjektet følgjer utviklingsområde. Det at forskarar over 1000 barn frå det finst ein del barn som dei er to år i barnehagen og snart fyller fem år som ikkje til dei er nærare ti år i skukan skrive namnet sitt, eller len. Forskingsprosjektet skal telja til ti, må barnehagane kartleggje barna si språklege, ta på alvor, seier Reikerås. matematiske, motoriske og Ho meiner at samanliksosiale utvikling i barneninga dei har gjort med hagen og deretter barna si andre land er eit varsko til lese-, skrive- og rekneutvikdei norske barnehagane. ling når dei går på skulen.

– Resultata våre viser at Prosjektet samanliknar også det er barn som ikkje kan dei norske barna si utvikling det dei skal kunne. Det med barns utvikling i andre betyr at dei norske barnehaland. gane må ha eit sterkare fagElin Reikerås, førsteamanuensis Nesten alle barnehagar ved Lesesenteret. leg fokus. Dei kan bli endå i Stavanger er med i stubetre, seier Reikerås. dien og tilsette i barnehagane har observert barna i tre månader då dei var to og Følgjer utviklinga eit halvt år gamle, og i tre nye månader då I prosjektet blir barna observerte over dei var fire og eit halvt år. Alle tilsette har tid i eit autentiske miljø gjennom leik blitt kursa i forkant i regi av Lesesenteret og kvardagsaktivitetar. Dermed får forved Universitetet i Stavanger, som leiar skarane kjennskap til korleis barna fungerer og dei kan peika ut typiske ferprosjektet.

Resultata så langt viser store skilnader i digheiter for dei ulike aldersgruppene. ferdigheitsnivå blant barna i barnehagane. Kombinasjonen av kvalitativ tilnærming – Og skilnadane aukar med alderen. Nokre at barna blir observerte – og det store talet toåringar kan ting ein ventar av femåringar, på barn som er med i studien, gjer Stavanog omvendt. Ein veit at godt utvikla språk ger-prosjektet unikt. er viktig for å kunne delta i leik med andre – Det er først når du har slike store tal barn, både når barna er to år og fem år. du kan sjå tendensar i eit materiale og seia – Vi hadde forventa nokre skilnader, noko om kva som er typisk for ei gruppe. men at dei var så store allereie ved toårs- Dette materialet viser oss kva som er ei alderen var overraskande, seier førsteama- typisk utvikling for barn, og kva vi må være nuensis Elin Reikerås ved Lesesenteret. observante på når det gjeld barn som har – Håpet er at vi kan jamne ut desse skil- utfordringar. På denne måten kan vi også nadane tidleg slik at barna ikkje har så utarbeide tiltak for dei ulike alderstrinna, store sprik i ferdigheitsnivå ved skulestart, som barnehagane kan ta i bruk, seier Elin seier Reikerås.

Reikerås, som gler seg til å kome i vidare i prosjektet.

Utfordrande matematikk En del av barna i studien har no begynt Forskinga viser dessverre at på nokon på skolen. Dei fyrste dataene frå skulealder område ligg barna i undersøkinga ein er like om hjørnet. I den vidare forskinga del bak tilhøva i andre land når det gjeld håper forskarane å få svar på om tidleg læring. Spesielt gjeld dette for matematikk. utvikling heng saman med seinare utvik– Norske barnehagar er gode på leik ling, og om nokre av ungane står i fare for og omsorg, men forskinga vår viser at å utvikle lese-, rekne eller skrivevanskar. ■ barnehagane i sterkare grad også må leggje betre til rette for læring på andre Tekst Elisabeth Hovland

univers nr. 1–2013 

7

Tema  K valitet i barnehagen

Lovar løft for barnehagane Uansett valresultat vil barnehagane få eit løft dei kommande åra, skal vi tru på lovnadene frå regjeringa og opposisjonspartiet Høgre.

I 2012 blei det sett i gang ein rekrutteringskampanje for å auke rekrutteringa til barnehagelærarutdanninga. Første året med kampanjen gjekk søkjartala til barnehagelærarutdanninga kraftig opp med 18 prosent, men så gjekk tala ned igjen i 2013 med like mange prosent. Vi er altså på status quo etter to år med kampanje. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen er klar på at ein må forsterke innsatsen for å få fleire søkjarar.

– Saman med aktørane i sektoren vil vi drøfte kva strategi og tiltak vi kan nytte for å løfte statusen til barnehagelæraryrket og gjere det meir attraktivt å søkje utdanninga, seier Halvorsen.

Ho har tru på at dei regionale nettverka som er etablert i alle fylker, gjer jobben sin i lag med ho. Desse nettverka jobbar med lokale rekrutteringstiltak og tiltak for å heve statusen generelt for å jobbe i barnehage.

– Statusen for å jobbe i barnehage er låg, og det tek tid å endre haldningar. Det er ikkje gjort på to år, påpeiker ministeren.

Ho legg til at omlag 80 prosent av dei nyutdanna no tek jobb i sektoren. Det er ei positiv utvikling i overgangen frå utdanninga til arbeid i barnehage.

Høgre vil fjerne dispensasjon

Høgres talskvinne for barnehage og leiar av partiets barnehageutval, Linda Hofstad Helleland, meiner at det å lyfte kvalitet og fagmiljø i barnehagen er ein av dei viktigaste oppgåvene for barnehagane framover.

– Det vil skape større tryggleik og stoltheit kring barnehagen som arbeidsplass, noko som igjen vil auke respekten for yrket. Vi må også få attende så mange som mogleg av dei 17 000 førskolelærarane som no arbeidar utanfor sektoren, dei har oppgitt manglande fagmiljø som ein viktig grunn til at dei har slutta i barnehagen, forklarar Helleland.

Høgre vil fjerne dispensasjonane frå kravet om utdanning som pedagogiske leiarar har i dag.

– For å styrke fagmiljøet, er det viktig å få fjerna dispensasjonane, samstundes er det svært viktig å få auka kompetansen hos assistentane slik at dei vert inkluderte i fagmiljøet.

Høgre vil ha arbeidsplassbasert kompetanseheving for assistentar og styrke arbeids-

8 

univers nr. 1–2013

VIL SATSE: Både regjeringa og Høgre er klare på at dei vil auke kvaliteten i barnehagane i framtida.

plassbasert barnehagelærarutdanning, seier Helleland.

Ikkje talfesting av pedagogar

Både Brenna-utvalet (NOU 2010:8) og Øieutvalet (NOU 2012:1) la vekt på at personalet sin kompetanse er ein nøkkelfaktor for kvalitet i barnehagen. Begge utvala tilrår at pedagogar skal utgjere 50 prosent av barnehagen si grunnbemanning. I stortingsmeldinga Framtidens barnehage, som kom denne våren, er ambisjonen om å auke pedagognorma lagt vekk og erstatta med ei formulering om å vurdere dette «… på lengre sikt …». Samstundes signaliserer meldinga eit auka krav til det pedagogiske innhaldet i barnehagen.

– Korleis tenkjer statsråden at gapet mellom forventingar til pedagogisk innhald og dagens manglande kompetanse i barnehagen skal fyllast? Kvifor held ein ikkje fast ved ambisjonane om pedagognorma frå Brennautvalet og Øie-utvalet?

– Vi har framleis nær 4 000 pedagogiske leiarar som har dispensasjon frå kravet om

utdanning. Regjeringa vil derfor fyrst prioritere å oppfylle dagens pedagognorm. For å kunne ta i vare barna sine behov, er det ein føresetnad at det er eit forsvarleg tal på vaksne i barnehagen. Derfor startar vi med ei lovfesta norm som skal sikre at det er nok vaksne i barnehagen, noko som er eit godt grunnlag for å halde fram arbeidet med å auke delen tilsette med relevant utdanning, seier Kristin Halvorsen.

Kompetansetiltak for tilsette

Til hausten legg regjeringa fram ein ny kompetansestrategi for barnehagesektoren, og hovudgrepet i denne er eit system for kompetanseutvikling. Dette vil gje ei rekkje kompetansetiltak for alle grupper tilsette i barnehagen. Det skal både medverke til å rekruttere kvalifiserte personar til barnehagen og til å auke kompetansen hos dei som allereie er der.

Også Høgre ser dei tilsette som nøkkelen til ein betre barnehage, og er oppteken av at barnehagen har nok kompetente tilsette som kan stimulere barn til leik og utvikling.

Tema  k valitet i barnehagen

Barnehagen under forskarlupa Forskarar ved Institutt for barnehagelærarutdanning ved UiS er sentrale i fleire norske og internasjonale prosjekt, nokre av desse er: Prosjektet «Better provision for Norway’s children in Early Childhood Education and Care» er historias største undersøking av norske barnehagar. 1600 barn blir følgt frå dei er to år og til dei er ferdige med barnehagen.

Prosjektet «Searching for Qualities» ser på samhandlinga mellom dei vaksne og barn under tre år og korleis barna blir aktivisert og korleis dei deltek i ulike aktivitetar.

Det nordiske samarbeidsprosjektet «Values education in Nordic preschools:

Basis of education for tomorrow» ser på korleis verdiar kommuniserast i barnehagar.

Prosjektet «Changing relationships between children’s moral reasoning for inclusion and epistemic beliefs in early years primary school classroom» ser på korleis barn i eit multikulturelt samfunn oppfattar sosiale og etiske verdiar.

Prosjektet «A Cross-Cultural Study of Morality from Toddlers’ Perspectives» undersøker små barn si forståing av verdiar i eit tverrkulturelt perspektiv.

Prosjektet «Goe klang» skal auke merksemda knytt til støy og støyreduserande tiltak.

VARSLAR NY KOMPETANSESTRATEGI: Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV).

VIL HA KOMPETANSELØFT: Linda Hofstad Helleland, leiar av Høgres barnehageutval.

– Vi har programfesta å styrke kvaliteten i barnehagane ved å sikre pedagogtettleiken, utdanne fleire pedagogar og ved ei styrking av etter- og vidareutdanning for dei tilsette. Høgre finn det naudsynt med eit kompetanseløft for alle tilsette i barnehagane. Vi vil lyfte assistentane, styrke kompetansen hjå barnehagestyrar, satse meir på etter- og vidareutdanning, og fornye gjenrekrutteringsstrategien.

dette er òg eit av dei viktigaste satsingsområda til regjeringa på barnehagefeltet. God leiing er viktig for kvaliteten i barnehagane. Å utvikle barnehagen som eit fagmiljø tek tid og krev rom til kompetanseutvikling av alle dei tilsette. I kompetansestrategien som kjem til hausten, er pedagogisk leiing ei av fire tematisk satsingar, forklarer Halvorsen.

Høgre tek òg til ordet for å styrke barnehagestyraren som leiar.

– Det er mange gode styrarar i norske barnehagar, men med aukande vektlegging på kvalitet i barnehagen vert det stilt stadig større krav til styraren sin kompetanse som leiar for dei tilsette og leiar for kvalitetsarbeid og utviklingsverksemd i barnehagen, seier Helleland.

Betre leiing i barnehagen

Forsking ved Universitetet i Stavanger viser at barnehagelærarane underkommuniserer kunnskapen og kompetansen sin for ikkje å koma i konflikt med den norske folkelege oppsedingskulturen.

– Kva gjer regjeringa for å betre tilhøva for leiing av det pedagogiske arbeidet og respekten for fagkunnskapen i barnehagane?

– Det er arbeidsgivar som har ansvaret for kompetanseutvikling for dei tilsette, men

Lovar meir barnehageforsking

Øie-utvalet peikar på at ein treng større satsing på forskingsbasert kunnskapsproduksjon på barnehagefeltet. Dei tilrår eit

Prosjektet «Omsorgsfulla, disciplinerade och demokratiska flickor och pojkar i barnehagen» granskar verdiar i forhold til førestillingar om kjønn.

Prosjektet «Musikk i barnehagen» evaluerer resultat frå eit prosjekt der musikkpedagogar har rettleia i bruk av musikk.

Prosjektet «Up against the wall» utforskar dei yngste barnehagebarna sine kroppslege og relasjonelle reaksjonar på situasjonar som vekkjer urovekkande kjensler.

Prosjektet «Lek i barnehagen – personalets rolle» handlar om leikens vilkår i barnehagen. ■

eiga program for barnehageforsking i regi av Forskingsrådet og tilrår vidare å vurdere etablering av eit eiga senter for barnehageforsking. Utvalet tilrår også styrking av miljø som tilbyr masterstudium og doktorgradsstudium knytt til barnehagefeltet. Dette er, etter Øie-utvalet si vurdering, naudsynt for å sikre robuste forskingsmiljø. Utvalet tilrår også øyremerka ressursar til forskingsmiljø for barnehageforsking. Ingen av desse forslaga nemnd over er med i regjeringas storingsmelding.

– Kvifor er regjeringas ambisjonar når det gjeld barnehageforsking så låge?

Kristin Halvorsen er ikkje einig i dette biletet. Ho meiner at regjeringa har høge ambisjonar på dette feltet.

– Vi har gjort mykje for å styrkje barnehageforskinga i denne regjeringsperioden. Ressursinnsatsen er tredobla frå 2007 til 2009. Ei kartlegging av forskinga i Skandinavia syner at Noreg var det landet som publiserte mest barnehageforsking i 2011. På bakgrunn av til dømes forslaga frå Øie-utvalet og Brennautvalet, har eg i stortingsmeldinga om framtidas barnehage peika ut dei viktigaste områda om forsking.

Høgres Linda Hofstad Helleland seier også at deira parti legg avgjerande vekt på barnehageforsking.

– Tilstrekkeleg forsking er naudsynt for å kunne ha ei kunnskapsbasert tilnærming til sektoren. Høgre har av den grunn auka løyvingane for å styrke barnehageforskinga ut over regjeringa sine løyvingar i dei siste åras statsbudsjett, påpeiker Helleland. ■ Tekst Karen Anne Okstad Foto Elisabeth Tønnessen, Rune Kongsro (KD) og Høyre

univers nr. 1–2013 

9

k ro n i k k

 Elisabeth Ianke Mørkeseth og Monika Röthle ved Institutt for

barnehagelærerutdanning ved Universitetet i Stavanger

«Regjeringen burde satset mye mer på å skape gode arbeidsforhold og gi barnehagelærere bedre lønn.»

Lave ambisjoner for framtidens barnehager Stortingsmeldingen

Framtidens barnehager er skuffende lesning

for alle som vil ha gode

barnehager. Meldingen utsetter å ta tak i de

virkelige problemene i sektoren og lar andre

hensyn overskygge barnas beste.

I stortingsmeldingen Framtidens barnehager presenterer kunnskapsministeren sine svar på de utfordringer Øie-utvalget tar opp i NOU-en Til barnas beste fra 2012. Det er skuffende lesning for dem som vil ha gode barnehager. Vi må være mye mer ambisiøse på vegne av framtidens barn.

rekruttere nok søkere til barnehagelærerutdanningen, og hvorfor vi ikke klarer å holde barnehagelærerne i yrket. Og, ettersom vi vet noe om dette allerede, burde regjeringen blant annet satset mye mer på å skape gode arbeidsforhold og gi barnehagelærere bedre lønn.

Viktig kunnskapsbrikke Som en følge av barnehageforliket i 2003 gikk 97 prosent av alle femåringene og 71 prosent av alle ettåringene i barnehage i 2011. Barnehager er nå det tredje største tjenesteområdet i norske kommuner. Kunnskapsministeren peker i forordet til stortingsmeldingen på at barnehagen er en viktig brikke i utviklingen av Norge som kunnskapssamfunn. Nå er tiden inne for å satse på kvalitet i barnehagen, sier hun.

I barnehagen skal lek og læring integreres i kreative prosesser slik at hvert enkelt barn trives best mulig og får mest mulig utbytte av å gå i barnehagen. Tidlig læring bidrar til at mennesker lykkes i livet, tar mer utdanning og lykkes bedre i arbeidslivet. I særlig grad gjelder dette for barn som av en eller annen grunn havner i en utsatt posisjon.

Forskning viser at det er personalets kompetanse og antall voksne per barn som er de viktigste faktorene for at et barn skal trives i barnehagen og utvikle seg.

Ingen krav til grunnbemanning Forskning viser også at antall barn per voksen i barnehagen er sentralt for den kvalitet det enkelte barn opplever. OECD hevder at barn får bedre kognitiv og språklig utvikling når grunnbemanningen er høy. Høy bemanning gir også bedre arbeidsforhold for de voksne. Å ha voksne som kan trøste, hjelpe, lese og kose er viktig både for små og store barn. Når antallet barn per voksen øker, fører det til mindre kontakt mellom voksne og barn. Øie-utvalget foreslår, på bakgrunn av slik kunnskap, å innføre et forholdstall på 1 til 3 for barn under tre år og 1 til 6 for barn over tre år. Regjeringen vil også vente med å innføre et slikt krav til 2020. Det til tross for at den i sin egen stortingsmelding viser til Folkehelseinstituttets mor og barn-undersøkelse fra 2012, som viser at 4 prosent av femåringene ikke finner seg til rette i barnehagen, at 8 prosent har dårlig selvtillit og vansker med å hevde seg i barnegruppen, og at hele 20 prosent mangler en venn å leke med daglig. Det er vanskelig å forstå at regjeringen utsetter å ta tak i problemet.

Vil ikke sette faglige krav Kompetansen i norske barnehager fordeler seg slik: 32 prosent av personalet er barnehagelærere, 12 prosent er barne- og ungdomsarbeidere, mens 25 prosent av personalet ikke har utdanning utover grunnskolen (10 år). De resterende 31 prosentene har videregående skole og ulike typer annen utdanning som ikke er direkte barnehagerettet. Øie-utvalget foreslår en bemanningsnorm der 50 prosent skal være barnehagelærere og 25 prosent barne- og ungdomsarbeidere. Dette ville bety et reelt kompetanseløft i personalgruppen, men regjeringen følger ikke opp utvalgets forslag.

Ministeren vil istedet arbeide for å oppfylle dagens pedagognorm og ta en ny vurdering i 2020. Hun begrunner dette med at det i områder i Norge, blant annet i Sør-Rogaland, er stor barnehagelærermangel. Hun vil først dekke dette hullet før hun setter nye og strengere krav.

Spørsmålet er om ikke et mål om at 50 prosent av barnehagepersonalet skal være pedagoger, ville krevd en skikkelig analyse av hvorfor vi ikke klarer å

10 

univers nr. 1–2013

Ikke til barnas beste Regjeringen er ambisiøs når det gjelder barnehagens innhold; de vil blant annet tydeliggjøre barnehagens rammer for dokumentasjon og vurdering, styrke innsatsen rettet mot barns språk og initiere pedagogisk utviklingsarbeid. Dette er viktige arbeidsoppgaver i en kvalitativ god barnehage, men flesteparten av disse satsingsområdene vil også trekke barnehagelærerne vekk fra barna.

Denne utviklingen har pågått lenge. Øie-utvalget så dette, men kunnskapsministeren ser ut til å ville overse også dette problemet. Øie-utvalget vil bli husket for å ha satt ord på hva som kreves for at norske barnehager skal være de beste for våre barn. I innstillingen skriver de: «Der utvalget har sett at ulike hensyn kan komme i en viss motstrid, har utvalget lagt vekt på hensynet til barnets beste.» Regjeringens stortingsmelding om framtidens barnehager vil bli husket for at den lot andre hensyn overskygge barnas beste. ■

a k t u elt

Saman for eit betre læringsmiljø Den 8. mai opna kunnskapsminister Kristin Halvorsen Nasjonalt senter for læringsmiljø og åtferdsforsking.

Senteret er eit reiskap for styresmaktene for å skape eit betre læringsmiljø for barn og unge.

Senteret, som vert kalla Læringsmiljøsenteret til dagleg, blei til då Senter for åtferdsforsking ved Universitetet i Stavanger slo seg saman med Lillegården kompetansesenter i Porsgrunn.

– Bakgrunnen for å opprette dette senteret er at vi ville samle dei beste kreftene og den beste kompetansen vi har på området, sa kunnskapsminister Kristin Halvorsen på opningsdagen.

– Vi i departementet vonar at senteret skal utgjere ein skilnad. Det skal merkast at senteret er ein motor innan læringsmiljø og åtferdsforsking som barnehagar og skular kan ha nytte av, sa ho.

Det nye er at senteret i tillegg til forsking, skal gjennomføre statleg utdanningspolitikk.

Senteret blir leia av senterleiar Unni Vere Midthassel og direktør Einar Christiansen.

– Vi har eit tydeleg mandat. Som nasjonalt senter skal vi bety noko for realiseringa av norsk skulepolitikk på vårt område. Samtidig skal vi komme med forslag og råd til styresmaktene, seier Unni Vere Midthassel.

Tiltak mot mobbing

Kvart år får senteret oppdragsbrev som seier kva som skal prioriterast. To store oppgåver er allereie klare. Senteret deltek i Kunnskapsdepartementet si store satsing for å betre arbeidet med barn og unge på ungdomstrinnet. I  læringsmiljøsenteret Nasjonalt senter for læringsmiljø og åtferdsforsking, til dagleg kalla Læringsmiljøsenteret, blei stifta 1. januar 2013. Det skjedde ved at Lillegården kompetansesenter i Porsgrunn og Senter for åtferdsforsking (SAF) ved Universitetet i Stavanger blei slått saman.

Læringsmiljøsenteret er eitt av ti nasjonale sentre på utdanningsfeltet. Senteret har ei avdeling i Stavanger og ei i Porsgrunn.

Senterleiar er Unni Vere Midthassel, og Einar Christiansen er direktør.

Therese Hopfenbeck er styreleiar. Med seg i styret har ho Ingrid Hernes, Anders Isnes, Tor Hauken og Grete Sørensen Vaaland.

Senteret har 42 tilsette.

OPNING: Kunnskapsminister Kristin Halvorsen knytta saman to band på den offisielle opninga av Nasjonalt senter for læringsmiljø og åtferdsforsking. Banda symboliserer to senter som er blitt eitt.

Senterleiar Unni Vere Midthassel og direktør Einar Christiansen applauderer. Foto: Asbjørn Jensen

tillegg skal senteret saman med fylkesmennene hjelpe skular som gjennom fleire år har hatt høge mobbetal.

– Begge dei to avdelingane arbeider med skuleutvikling, mobbing og lærarprofesjonalitet. Nokre av prosjekta arbeider vi med kvar for oss, men desse to satsingane skal vi vere saman om. Det er ei god moglegheit til å bli det eine senteret som styresmaktene har ønskt at vi skal bli, seier Midthassel.

Sterkt fagmiljø

Både det tidlegare Senter for åtferdsforsking og Lillegården kompetansesenter har mykje erfaring med planlegging og gjennomføring av store utviklingsarbeid i kommunane. Ved at dei slår seg saman, skal skulane få meir kunnskap om læringsmiljø.

– Arbeidet med skule, barnehage, læringsmiljø og klasseleiing skal halde fram. Vi kjem framleis til å stå på for å gjere skulekvardagen for norske elevar betre, lovar senterleiar Midthassel og direktør Einar Christiansen.

Senteret er sterkt på forsking, og det har lang erfaring med formidling i lærarutdanningane og med praktisk arbeid overfor skulane. Den store utfordringa ligg i å gjere kunnskapen frå forskinga om til gode tiltak i praksisfeltet.

– I norske skular er det mange flinke lærarar, men framleis er det ein del att å gjere. Vi skal gi skuleeigarar moglegheit til å leie kollegaer i utvikling, og vi skal gi lærarar moglegheit til å bli meir profesjonelle og meir analytiske når dei handterer utfordringar, seier Christiansen.

Betre tenester

Christiansen og Midthassel vil byggje vidare på det beste frå begge avdelingane slik at senteret samla kan levere endå betre tenester til kommunane.

– Vi skal få til eit endå betre samspel mellom forsking og det praktiske arbeidet, seier Midthassel.

Læringsmiljøsenteret er ei eining ved Universitetet i Stavanger, der Nasjonalt senter for leseforsking og leseundervisning òg held til. Til skilnad frå andre nasjonale senter er ikkje Læringsmiljøsenteret fagspesifisert.

– Læringsmiljø og åtferdsforsking er overordna tema for god læring. Å utvikle gode læringsmiljø dannar grunnlaget for læring, seier Christiansen. ■ Tekst Karoline Reilstad Foto Asbjørn Jensen

univers nr. 1–2013 

11

a k t u elt

Nye disputaser ved UiS Det humanistiske fakultetet: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet: Klara Øverland disputerte 1. februar 2013 Jasper Agbakwuru«Children disputerte mai 2013 med avhandlingen of3. divorce in med avhandlingen Close-Visual daycare.

Exploring «Methods subjective for experiences Inspection of Pipelines in Muddy Water». among daycare staff and children using Q methodology».

Yu Bai disputerte 29. april 2013 med avhandlin-

gen «Kollaborative arbeidsprosesser i integrerte Hildegunn Støle disputerte 22. mars 2013 oljegassproduksjonsmiljøer: med og avhandlingen «InterjectionsUtvikling in Late og implementering av integrert planlegging».

Middle English Play Texts: A Multi-Variable Pragmatic Approach».

Pål Evensen disputerte 23. april 2013 med avhandlingen «Hendelsesprosessering Margrethe Jernes disputerte 1. marsav 2013 tv-kanalskift og sensor-mellomvare med avhandlingen «Interaksjoner i med digitale virtualisering». kontekster i barnehagen».

Dag Husebø disputerte 7. juni 20132013 medmed Ove Mikkelsen disputerte 22. april avhandlingen «Fagdidaktiskav utprøving en avhandlingen «Modellering vindlasteravog fortolkende tilnærming vind-indusertkulturbevisst respons av lange broer i til tidsplan».

Religion, livssyn og etikk-undervisning – Om Marianne Lorentzen disputerte 19. april 2013 forholdet mellom teori og praksis i lærerutmed avhandlingen «Syntese av PAHdanningsfaget og grunnskolefaget RLE». metabolitter til bruk i miljøforskning».

June Junge disputerte 10. januar 2013 med Rui Maximo Esteves disputerte 18. mars 2013 avhandlingen «Læreres kollegasamtaler – et med avhandlingen «Cluster Analysis for Big rom for læring? En studie av samtaler i en Data and Failure Detection». studiegruppe med fire ungdomsskolelærere».

Aruotore V. Omekeh disputerte 14. februar 2013 samfunnsvitenskapelige med avhandlingen «A Studyfakultetet: of Low Det Salinity Effects: Experiments and Modeling».

Frøydis Vasset disputerte 29. november 2012 Liv Almås Carlsen«Possible disputerteeffects 8. februar med avhandlingen of 2013 med avhandlingen «Automating Wellhealth Control performance appraisal in municipal Procedures». service».

Pradeep Soni disputerte 28. januar Liv-Helen Heggland disputerte 12.2013 aprilmed 2013 avhandlingen «Determination of Porin Channel med avhandlingen «Pasientmedvirkning i Activity and Evolution of Targeting Signals in beslutninger ved kirurgisk behandling».

Plant Peroxisomes».

Margareth Kristoffersen disputerte 25. januar 2013Chua med avhandlingen seg Pei Cheng disputerte 24. ««Strekke januar 2013 mot stå i kneiker: Omonå New fortsette i of med tinder, avhandlingen «Studies Classes sykepleien. studieInhibitors». av livsforståelsens Low DosageEn Hydrate betydning for sykepleieres utøvelse av Sissel Haugdal Jore disputerte 26. november sykepleie».

2012 med avhandlingen «Counterterrorism as Ingeborg FoldøyStrategies».

Solli disputerte 26. oktober Risk Management 2012 med avhandlingen «Four Essays in Labor Roy Endré Dahl disputerte 23. november 2012 Economics» med avhandlingen «Analysis of portfolio risk Kjersti Balle Tharaldsen disputerte 19. and regime changes». oktober 2012 med avhandlingen «Mindful coping».

UiS med eigen vin Universitetet i Stavanger har fått sin eigen vin. Dei fyrste druene frå vingarden på Ullandhaug er hausta, og vinen er klar for prøvesmaking.

– Han har ein tydeleg syresmak og luktar litt søtt. Foreløpig er det ein enkel og lett vin, men han skal bli fyldigare. Vinen har potensiale, seier Helge Jørgensen nøgd etter å ha smakt på raudvinen for aller fyrste gong.

Førstelektoren ved Norsk hotellhøgskole ved UiS har vore primus motor for vingarden på universitetsområdet. No er han spent på korleis den nye UiS-vinen vil slå an.

Dei fyrste smaksprøvane

Under prøvesmakinga på Norsk hotellhøgskole 30. april fekk ei eksklusiv forsamling servert tre vinsortar. I det første glaset var det rosévin produsert av Solarisdruer. I det andre glaset var det ein raudvin av den mørke sorten, med druer av Cabernet Cortis. I det siste vinglaset var det ein blanding av druesortar, som har fått namnet Schüller.

Både bransjefolk, UiS-leiinga, UiS-studentar og tilsette var begeistra for den nye vinen og pilotprosjektet dei fekk presentert.

– Det er nok Cabernet Cortis-varianten som har størst potensiale, så eg trur vi skal gå vidare med den, seier Jørgensen, som no vil vidareutvikle vinen med gode innspel frå dei frammøtte.

Varemerke for UiS

Prorektor Tor Hemmingsen synest det er spennande at Norsk hotellhøgskole har dyrka

12 

univers nr. 1–2013

PRIMUS MOTOR: Førstelektor Helge Jørgensen ved Norsk hotellhøgskole er stolt over at UiS er verdas nordlegaste universitetet med eigen vingard og eigen vin.

fram eigne vindruer, og at dei no har utvikla ein heilt eigen vin òg. Han trur vinen kan bli eit varemerke for universitetet.

Christian Topstad, partnar i bedriften SemaGroup, er òg begeistra for UiS-vinen.

– Eg trur han kan ha appell. Det ligg ei god historie bak, og smaksopplevinga blir prega av det. Dette bør bli ein vin som fortel ei historie, og som tek deg tilbake til røtene, seier han.

Tidlegare direktør ved Rica Park Hotel i Stavanger, Dan Steffen Aasen, er einig.

– Norsk vin vil aldri bli den nye bourdeauxen, men vinen er eit godt utgangspunkt for lokal historieforteljing. Dessutan vil Norsk hotellhøgskole vil få eit fortrinn ved at dei no kan vise studentane heile prosessen med korleis vin blir produsert, seier Aasen.

a k t u elt Ingunn W. Jolma disputerte 25. oktober 2012 Det teknisk-naturvitenskapelige med avhandlingen «Adaptation by Homeostasis fakultetet: and the Circadian Clock».

Jasper Agbakwuru disputerte 3. mai 2013 med avhandlingen «Methods for Close-Visual Det humanistiske fakultetet: Inspection of Pipelines in Muddy Water».

Dag Husebø disputerte 7. juni 2013 med Pål Evensen disputerte 23. april 2013 med avhandlingen utprøving av av en avhandlingen «Fagdidaktisk «Hendelsesprosessering fortolkende tilnærmingmed til Religion, tv-kanalskiftkulturbevisst og sensor-mellomvare livssyn og etikk-undervisning – Om forholdet virtualisering». mellom teori og praksis i lærerutdanningsfaget Ovegrunnskolefaget Mikkelsen disputerte og RLE». 22. april 2013 med avhandlingen «Modellering av vindlaster og Hildegunn Støle disputerte 22.broer marsi2013 med vind-indusert respons av lange tidsplan». avhandlingen «Interjections in Late Middle Marianne Lorentzen disputerte 19. april 2013 English Play Texts: A Multi-Variable Pragmatic med avhandlingen «Syntese av PAHApproach». metabolitter til bruk i miljøforskning».

Margrethe disputerte 1. mars 20132013 med Rui MaximoJernes Esteves disputerte 18. mars avhandlingen «Interaksjoner i digitale kontekmed avhandlingen «Cluster Analysis for Big ster i and barnehagen».

Data Failure Detection».

Klara Øverland disputerte 1. februar 2013 med Aruotore V. Omekeh disputerte 14. februar avhandlingen «Children of in Low daycare.

2013 med avhandlingen «Adivorce Study of Exploring subjective experiences daycare Salinity Effects: Experiments andamong Modeling». staff and children using Q methodology».

Liv Almås Carlsen disputerte 8. februar 2013 Juneavhandlingen Junge disputerte 10. januarWell 2013Control med med «Automating avhandlingen «Læreres kollegasamtaler – et rom Procedures». for læring? En studie av samtaler i en studieRoy Endré disputerte 23. november 2012 gruppe medDahl fire ungdomsskolelærere». med avhandlingen «Analysis of portfolio risk and regime changes».

Det samfunnsvitenskapelige fakultetet: Pei ChengHeggland Chua disputerte 24. januar 2013 Liv-Helen disputerte 12. april 2013 «Studies on New Classes med avhandlingen «Pasientmedvirkning i of Low Dosage Hydrate Inhibitors». beslutninger ved kirurgisk behandling».

 EDLE

DROPAR: Tysdag 30. april fekk ei eksklusiv forsamling prøvesmake UiS-vinen for fyrste gong. På Norsk hotellhøgskole inviterte førstelektor Helge Jørgensen bransjefolk, UiS-leiinga, UiS-studentar og tilsette til å kome med tilbakemeldingar.

Ni millionar til arbeidslivsforsking

Den nye UiS-vinen har ein alkoholprosent på 15,6 og eit syreinnhald på litt over sju prosent.

– No vil vi vidareutvikle smaken og prøve å redusere syreinnhaldet litt, fortel Jørgensen, som gler seg til å jobbe vidare med pilotprosjektet og med professorkollegaer som skal forske på utviklinga og framstillinga av UiS-vinen.

Eige vinlaboratorium

I fyrste omgang har Jørgensen fått produsert 35 flasker vin, men framover håper han å kunne auke volumet til nokre tusen. Vinproduksjonen skal nemleg bli ein del av opplevingssenteret hjå Norsk hotellhøgskole, der studentane får undervisning både i kjøkkenauditoriet, i restaurantauditoriet, på vinlaboratoriet og i kokebokmuseet.

Og til hausten skal studentane hans igjen dyrke druer på vingarden, der nærare tre hundre drueplantar har vakse seg store og fyldige heilt sidan 2005. ■ Tekst Silje Stangeland Foto Elisabeth Tønnessen

 KVA

EIGNE DRUEPLANTAR: På vingarden på Ullandhaug har nærare 300 drueplantar vakse seg store og fyldige sidan 2005.

Pradeep Soni disputerte 28. januar 2013 Margareth Kristoffersen disputerte 25. med januar avhandlingen «Determination of seg Porin Channel 2013 med avhandlingen «Strekke mot tinder, Activity and Evolution of Targeting Signals stå i kneiker: Om å fortsette i sykepleien.

Enin Plant Peroxisomes». studie av livsforståelsens betydning for sykepleieres utøvelse av sykepleie».

Sissel Haugdal Jore disputerte 26. november 2012 medVasset avhandlingen «Counterterrorism as Frøydis disputerte 29. november 2012 Risk Management med avhandlingen Strategies».

«Possible effects of performance appraisal in municipal health service».

Ingunn W. Jolma disputerte 25. oktober 2012 med avhandlingen «Adaptation by 26.

Homeostasis Ingeborg Foldøy Solli disputerte oktober and the Circadian Clock».«Four Essays in Labor 2012 med avhandlingen Economics» Yu Bai disputerte 29. april 2013 med avhandlingen «Kollaborative arbeidsprosesser integrerte Kjersti Balle Tharaldsen disputertei19. olje- og gassproduksjonsmiljøer: Utvikling og oktober 2012 med avhandlingen «Mindful implementering av integrert planlegging». coping».

SKAL VINEN HEITE?

Har du eit godt forslag til kva den nye UiS-vinen kan heite? Send forslaget til Helge Jørgensen på e-postadresse helge.jorgensen@uis.no innan 10. august. Namnet blir offentleggjort på UiS sine heimesider i september.

UiS-professorane Ola Kvaløy og Mari Rege har fått ni millionar kroner frå Noregs forskingsråd for å forske på kva som motiverer arbeidstakarar til innsats i jobben. I prosjektet skal dei sjå nærare på insentiv og motivasjon på arbeidsplassen og kva slags faktorar som spelar inn på arbeidstakarane sin trivsel og vilje til auka innsats. Prosjektet startar i august og varer fram til 2017.

Ung professor Eirik Bjorheim Abrahamsen er UiS’ yngste professor.

Opprykket ble tildelt fra april 2012, da han var bare 32 år. Abrahamsen er professor i risikostyring og tilhører det sterke fagmiljøet på Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet. Han har mastergrad både i industriell økonomi, med spesialisering i prosjektledelse, og i offshoreteknologi, med spesialisering i sikkerhet. Abrahamsen tok doktorgraden ved UiS i 2006. Siden den gang har han vært ansatt ved Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging (IØRP) ved Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet.

univers nr. 1–2013 

13

Forskning  o l j eu t v i n n i n g

Får opp restoljen Mer enn 40 års samarbeid med næringen har gjort UiS og IRIS til et ledende forskningsmiljø innenfor økt oljeutvinning. I dag er dette samarbeidet tettere, og viktigere, enn noensinne. Økt oljeutvinning på eksisterende felt er et viktig satsingsområde både for næringen og myndighetene. Bare på Ekofiskfeltet betyr hver ekstra prosent utvinning 270 milliarder kroner i merinntekt for selskap og stat, ifølge Åm-utvalget.

Samtidig er hver ekstra prosent vanskeligere å få ut enn den forrige. Selskapene trenger derfor stadig mer avansert kunnskap om de komplekse geokjemiske sammenhengene nede i reservoarene.

– Behovet vårt for ny forskning er stort og har vært det lenge, sier teknologikoordinator Kåre Vagle i ConocoPhillips.

Siden 1980

Vi er i selskapets norske hovedkvarter på oljebasen i Tananger, en liten biltur fra universitetsområdet. Universitetet i Stavanger og IRIS (International Research Institute of Stavanger) samarbeider nå så nært med ConocoPhillips at enkelte forskere tilbringer deler av arbeidstiden sin her, hvor de får tilgang på selskapets reservoardata.

Forskningssamarbeidet mellom oljeindustrien og forskningsmiljøene på Ullandhaug går helt tilbake til 1980.

Men samhandlingen er blitt intensivert de siste ti årene, særlig gjennom senteret Corec (Centre for Oil Recovery). En stor tverrfaglig forskergruppe har

14 

univers nr. 1–2013

GODE LØSNINGER: Å øke utvinningen på norsk sokkel er ikke lett, men sammen finner de løsninger. Kåre R. Vagle (foran), Merete Vadla Madland, Skule Strand og Aksel Hiorth. Foto: Asbjørn Jensen.

Forskning  o l j eu t v i n n i n g

»

Som følge av samarbeidet er miljøet ved UiS og IRIS blitt det ledende i Norge [...]

Kåre Vagle, teknilogikoordinator ConocoPhilips

avdekket stadig flere sammenhenger når det gjelder det som skjer under havbunnen.

– I begynnelsen var det mye grunnforskning. Vi måtte forstå hvorfor havbunnen sank sammen etter hvert som vi tok ut oljen på Ekofiskfeltet.

Etter hvert dreide forskningen seg mer om å studere hvordan vann, olje og bergart påvirker hverandre. Jo mer vi forstår av dette, jo mer olje får vi ut, sier Vagle.

Forskere boltrer seg

Samtidig fører økt oljeutvinning i seg selv til endringer i reservoarene, noe som igjen skaper nye vitenskapelige problemstillinger.

– Derfor er det viktig med kontinuitet i forskningen, og det har vi fått med senteret Corec. Som følge av samarbeidet har forskningsmiljøet ved UiS og IRIS blitt det ledende i Norge når det gjelder forståelsen av geomekaniske og geokjemiske prosesser i kalkfelt, sier Vagle.

Men det er ikke bare næringen og oljefondet som kan glede seg. Forskerne får på sin side boltre seg i data fra reservoarene på feltet. Altså «ekte» informasjon om trykk, temperatur og kjemiske endringer i vannet som sprøytes inn i formasjonene.

– Vi får tilgang til et gigantisk eksperiment i feltskala og kan bruke dataene til å lage teoretiske modeller. De kan også brukes på andre felt, sier forskningsleder Aksel Hiorth på IRIS. – Det er spennende å se sammenhengene mellom labora-

toriedata, teoretiske modeller og data fra brønnene på feltet, supplerer førsteamanuensis Skule Strand.

– I tillegg skapes det møteplasser hvor forskere ikke bare treffer folk fra næringen, men også andre forskere de kan samarbeide med. Det skaper tverrfaglighet i forskermiljøene, sier førsteamanuensis Merete Vadla Madland.

– Mer tidskritisk

UiS har et stort utdanningsmiljø med oljerelaterte studier på både bachelor-, master- og phd-nivå. Satsingen på petroleumsgeologi bidrar til at studentene kan fylle selskapenes behov når de går ut i arbeid.

Samarbeidet mellom forskningsmiljøene på Ullandhaug og oljeselskapene er blitt stadig viktigere de siste årene. På modne oljefelt er det en kamp mot klokka.

– Virksomheten blir mer og mer tidskritisk. Vi må holde eksisterende installasjoner i drift på en lønnsom måte samtidig som utvinningsraten holdes oppe. Derfor har samarbeidet med forskermiljøene aldri vært viktigere, sier Vagle. ■ Tekst Leiv Gunnar Lie Vil du vite mer?

Merete Vadla Madland, Institutt for petroleumsteknologi, UiS Tlf: 51 83 22 53 E-post: merete.v.madland@uis.no Skule Strand, Institutt for petroleumsteknologi, UiS. Tlf: 51 83 22 91 E-post: skule.strand@uis.no Aksel Hiorth, IRIS. Tlf: 51 87 50 40 E-post: aksel.hiorth@iris.no

Oljehovedstaden Stavanger – stedet for økt utvinning UiS og IRIS har samarbeidet med petroleumsindustrien siden Stavanger ble oljehovedstad. I dag ligger rundt 40 oljeselskaper, en stor leverandørindustri og de operative petroleumsmyndighetene i universitetets nærområde. Økt oljeutvinning har høy prioritet hos næringen og myndighetene.

Forskning på dette området har vært en felles hovedsatsing for UiS og IRIS i om lag 25 år, både i store nasjonale program som Spor og Ruth på 90-tallet og i en rekke feltspesifikke prosjekt som er gjennomført sammen med næringen.

De siste ti årene har UiS og IRIS hatt et eget forskningssenter,

Corec, sammen med ConocoPhillips.

Målet for dette senteret er å øke utvinningsgraden på Ekofiskfeltet ytterligere. I tillegg er UiS med i Senter for boring og brønnforskning for økt utvinning (SBBU).

Nå har UiS-IRIS søkt Forskningsrådet om å bli nasjonalt senter for økt utvinning. Med seg har de en rekke industripartnere, Institutt for energiteknikk, toppforskere fra NTNU, UiO og UiB samt sterke forskningsmiljø i Europa, USA og Japan. Det er sikret et budsjett på 320 millioner kroner over åtte år, et beløp som ventes å øke etter etablering. ■

univers nr. 1–2013 

15

Forskning  undervannsteknologi

Finner lekkasjen i grumsete vann Ny miljøteknologi finner skaden på rørledninger i grumsete vann. Det kan gi raskere respons ved ulykker og dermed betydelig reduserte utslipp.

I dag er det vanskelig å påvise lekkasjer i rør som ligger på bunnen av elver eller hav. Det er vanskelig å finne størrelsen på lekkasjen og å finne ut om den skyldes rust, sprekkdannelse, sabotasje eller noe annet.

Man er gjerne nødt til å sende ned dykkere. De ser lite i grumsete vann, og det kan være et komplisert arbeid for ingeniørene på overflaten å tolke informasjonen de får fra bunnen. Trykket faller, og olje pipler opp til overflaten, men det er også alt.

16 

univers nr. 1–2013

Stipendiat Jasper Agbakwuru ved Universitetet i Stavanger kan ha funnet løsningen på problemet. En konstruksjon, ikke større enn at du kan holde den med begge hender, kan fraktes til bunnen med et fjernstyrt undervannsfartøy.

fra en dyse. Sand og mudder forsvinner, et undervannskamera går, og hver centimeter av røret kan studeres i detalj av ekspertene på overflaten.

Om ikke lenge har ingeniørene funnet svarene de trenger.

Fjerner sanden

Mye rør

Når undervannsroboten finner rørledningen, kan spesialteknologien ta fatt på arbeidet. Et lys settes på, og rent vann sprutes ut

Opp gjennom årene er det lagt svært mange rørledninger fra installasjoner i Nordsjøen og inn til kysten av ulike europeiske land.

Forskning  u n d erva n n s t ek n o lo g i

Inspeksjonsklampe

Kabler/slanger til overflaten

Rørledning Kamera/vanninnsprøyting

Muddervann med null sikt

LETEAKSJON: Slik kan innretningen fungere når den føres over rørledningen for å lete etter skader.

han har utviklet, kan bidra til at oljelekkasjer fra rørledninger i grumsete eller uklart vann blir oppdaget på et veldig tidlig stadium, slik at utslippet blir stanset og renset opp så snart som mulig, sier Skjæveland.

Tester utstyret

– Reduserte utslipp fra olje- og gassproduksjon er kjerneområdet for Shells aktiviteter innen forskning og utvikling i Norge, og vi ser nå på om utstyret kan anvendes på rørledninger i den norske delen av Nordsjøen, legger han til.

Agbakwuru har publisert flere vitenskapelige artikler og presentert teknologien på internasjonale fagkonferanser. Fredag 3. mai forsvarte han doktorgraden sin ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiS. Han er blitt veiledet underveis av professorene Ove Tobias Gudmestad og Torleiv Bilstad.

Utvikler videre PROTOTYPE: Jasper Agbakwuru viser en tidlig versjon av konstruksjonen.

Nordsjøbassenget er relativt rent, men i kystnære strøk og i havneområder er vannet på bunnen ikke nødvendigvis like klart.

I andre deler av verden er problemet enda større. Mange kystområder er preget av at det renner mye sedimenter ut i havet, eller at rørledninger legges på elvebunner, der vannet er naturlig mudrete.

Riktig løsning

Under slike forhold kan sikten i vannet ved rørledningen være lik null.

– Da kan man ikke se skadene skikkelig og dermed heller ikke finne riktig løsning på problemet, sier Agbakwuru.

Det er også vanskelig å måle hvor stort hullet i røret er, og nøyaktig hvor mye olje som lekker ut. I dag gjøres dette ved å måle trykkfallet i ledningen, men det er ingen nøyaktig metode.

– Svært interessant

Agbakwurus doktorgrad ble sponset av Shell.

Teknologirådgiver Helge Skjæveland i Norske Shell bekrefter at resultatene er svært interessante for selskapet.

– Jasper Agbakwuru har en interessant bakgrunn med erfaring fra oljeproduksjon i Nigeria, og han har et brennende engasjement for miljø og renere produksjon. Utstyret

Prekubator TTO, teknologioverføringskontoret ved UiS, har støttet ham med blant annet å forberede patentering.

– Miljøet med Gudmestad og Agbakwuru er spennende, og de viser at det er mulig både å undervise, forske, publisere og innovere, sier direktør Anne Cathrin Østebø i Prekubator TTO. Arbeidet med å videreutvikle teknologien fortsetter. Neste steg blir å installere trådløs overføring av lyd fra sensorer som er festet på selve rørledningen. De kan måle lyd fra lekkasjer og sabotasjehandlinger. ■ Tekst Leiv Gunnar Lie Illustr. Ole Andre Hauge Vil du vite mer?

Jasper Agbakwuru. Tlf.: 912 48 301

univers nr. 1–2013 

17

Forskning  pa s i en t s i k k er h e t

BLIR OVERSETT: Forskning viser at helsepersonell på sykehus i Norge og Europa er for dårlige til å spørre pasientene om hvordan de har hatt det på sykehuset.

Overser pasientenes erfaringer Sykehus i Norge og Europa tar ikke lærdom av pasientenes opplevelser.

Ny forskning viser at sykehusene er for dårlige til å samle inn og bruke pasientenes erfaringer i forbedringsarbeidet.

18 

univers nr. 1–2013

I en internasjonal studie har ti sykehus i Europa blitt lagt under lupen av forskere. I EU-prosjektet Quality and safety in European Union hospitals (QUASER) har et stort forskerteam undersøkt hvordan det jobbes med kvalitet og sikkerhet på sykehus i Norge, Sverige, Portugal, England og Nederland.

Og resultatene er nedslående. I dybdestudiene av to sykehus i hvert land finner forskerne at samtlige land er for dårlige til å inkludere pasienters erfaringer i det systematiske kvalitetsarbeidet.

– Sykehus i Norge og Europa må bli bedre til å samle inn tilbakemeldinger fra pasientene. Å involvere pasientene og dra nytte av opplevelsene

og erfaringene de har, er avgjørende for å kunne forbedre helsetilbudet, sier postdoktor Siri Wiig ved Institutt for helsefag ved Universitetet i Stavanger.

Ord uten handling

UiS-forskeren, som har studert kvalitet og sikkerhet på sykehus i en årrekke, er overrasket over hvor dårlige sykehus i Europa er til å bruke pasientene som ressurs i kvalitetsarbeidet.

– Pasienterfaring er ikke prioritert høyt nok verken i Norge eller i Europa. Myndighetene har store forventninger og ambisjoner om å inkludere pasientenes erfaringer i kvalitetsarbeidet, men

Forskning  pa s i en t s i k k er h e t sykehus og helsepersonell klarer ikke å leve opp til dem, sier Wiig og forklarer: – Det finnes mange nasjonale planer og strategier, lovverk og retningslinjer som slår fast at pasientene Siri Wiig, postdoktor skal involveres og bli ved UiS. hørt i forbedringsarbeidet, men når det kommer til stykket, mangler helsevesenet både verktøy, tid og vilje til å fange opp pasientenes erfaringer.

Spørreskjemaundersøkelser om pasientenes opplevelser gjennomføres for sjelden og er for tilfeldige, sier Wiig, som mener kvalitetsarbeidet i for stor grad baserer seg på at noen få ildsjeler tar tak.

Alle vil bli bedre

Å lære av feil og forbedre tjenestetilbudet er et viktig mål for sykehus i Europa. De senere årene har flere og flere europeiske sykehus satset stort på å bedre pasientenes sikkerhet.

– Selv om utviklingen går den rette veien, må pasientene involveres og bli hørt. Særlig viktig er dette når uønskede hendelser oppstår. Pasienten selv, og pasientens pårørende, er de eneste som kan si noe om det totale helsetilbudet og hele pasientforløpet, sier Wiig.

– Sykehusene må lære av hverandre, også på tvers av land. Flere møteplasser for pasienter, pårørende og helsepersonell, mer opplæring til pasientrepresentanter og flere pasientrepresentanter bør vurderes, sier Wiig, som også mener helsepersonell og ledere må få opplæring i hvordan de kan bruke pasientene som en ressurs på en bedre måte.

– I Nederland filmes legene idet de har sin siste samtale med pasientene før de skrives ut fra sykehuset. Slik skal legene ta lærdom av selve kommunikasjonen og de tilbakemeldingene de får fra pasientene før de tar farvel. Dette kan andre land lære av, sier Wiig.

Sammen med den internasjonale forskergruppen skal hun nå lage en egen guide til sykehusledere med tiltak de kan jobbe med for å bli bedre. Fra UiS deltar også professor Karina Aase, som er prosjektleder, og Christian von Plessen, forsker ved Hillerød Hospital i Danmark. ■ Tekst Silje Stangeland Foto NTB scanpix/Linda Haugvalstad Vil du vite mer?

Siri Wiig, Institutt for helsefag, UiS Tlf.: 51 83 42 88. E-post: siri.wiig@uis.no

Ingen lokal oversikt Ifølge Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten finnes det ingen statistikk over hvor mange norske sykehus og sykehusavdelinger som gjennomfører egne brukerundersøkelser.

I Norge tilbyr Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) ressursportaler på nettet hvor sykehus kan finne informasjon om hvordan de kan lage egne, lokale brukerundersøkelser. Kunnskapssenteret har også ansvar for å gjennomføre nasjonale undersøkelser for å fange opp pasientenes erfaringer på norske sykehus. Resultatene formidles blant annet på nettsiden www.helsenorge.no Men ifølge forskningsleder Øyvind Andresen Bjertnæs ved seksjon for brukererfaringsundersøkelser hos Kunnskapssenteret finnes det ikke statistikk over hvor mange norske sykehus og sykehusavdelinger som gjennomfører egne brukerundersøkelser. Alle offentlige sykehus, og noen private, deltar imidlertid i de nasjonale undersøkelsene.

Nyttige nasjonale data

– I en litteraturgjennomgang i 2012 fant vi at brukererfaringsdata fra nasjonale og andre storskalaundersøkelser blir brukt i lokalt kvalitetsarbeid, og at helsepersonell stort sett mener at brukererfaringsundersøkelser er nyttige, sier Bjertnæs.

Han peker på ulike barrierer som mulige forklaringer på UiS-forskernes funn, som viser at norske og europeiske sykehus er

for dårlige til å samle inn og bruke pasientenes erfaringer i forbedringsarbeidet.

– Jeg kjenner ikke UiS-studien, men generelt peker forskningen på at det finnes organisatoriske, profesjonelle og teknologiske barrierer for gjennomføring av slike undersøkelser lokalt. Det kan dreie seg om manglende erfaring, manglende kompetanse og manglende infrastruktur, sier Bjertnæs, som synes funnene fra UiS er interessante.

Robuste systemer

Bjertnæs mener det er viktig at helsevesenet utvikler en brukerorientert kultur, og at ledere og organisasjoner både prioriterer og følger opp målinger av pasientenes erfaringer.

– Helsevesenet vil også ha stor nytte av bedre kompetanse i kvalitetsforbedringsmetodikk, sier Bjertnæs.

– Både Norge, Sverige, England og Nederland har robuste nasjonale systemer for måling av brukernes erfaringer med sykehus, noe som burde være et godt grunnlag for å finne fram til vellykkede forbedringsprosjekter som man kan lære av på tvers av sykehus og land, sier han. ■ Tekst Silje Stangeland

Sykepleier- og legestudenter møttes

Mye informasjon før operasjon

Under to pasientsikkerhetsdager i Stavanger i mai trente sykepleierstudenter fra UiS og legestudenter fra Universitetet i Bergen sammen for alle for første gang. Treningen bestod av ulike simuleringsposter der studentene skulle løse kliniske problemstillinger på tvers av profesjonene. Til sammen deltok 48 sykepleierog legestudenter på samlingene. Den første samlingen var på lærings- og forskningssenteret SAFER og den andre i sykepleielaboratoriet ved UiS. Pasientsikkerhetsdagene for studentene er et samarbeid mellom Universitetet i Stavanger, Stavanger Universitetssjukehus og SAFER.

Pasienter får mye informasjon på kort tid, både av leger og sykepleiere, før et kirurgisk inngrep.

Pasientene har også mange ubesvarte spørsmål etter konsultasjon med legen. Det viser forskning gjort av fagutviklingssykepleier Liv-Helen Heggland ved Stavanger Universitetssjukehus.

Fredag 12. april disputerte hun for ph.d.-graden ved Universitetet i Stavanger med sin forskning på pasienters medvirkning i beslutninger ved planlagt kirurgisk behandling. I forskningen sin fant hun også at pasienter, leger og sykepleiere er positive til pasientmedvirkning; leger litt mer enn sykepleiere.

univers nr. 1–2013 

19

Forskning  v el fer ds t ek n o lo g i Kommuner og helsevesen vil at flere eldre skal bruke nettbrett som fjernkontroll for å styre lys og temperatur i eget hjem. Men for mange eldre er Ipad umulig å bruke.

ULOGISK FOR ELDRE: Forskning viser at eldre med kognitive svekkelser strever med å bruke en Ipad til å slå på lyset i sitt eget hjem.

Ipad-trøbbel for eldre – De som trenger teknologien mest, er de som har minst forutsetninger for å bruke den, sier Hilde Alvseike Dahle, som er prosjektsykepleier ved Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser ved Stavanger universitetssjukehus.

Sammen med kollega og nevropsykolog Kolbjørn Brønnick har hun forsket på bruk av velferdsteknologi blant eldre. Dahle er tidligere student ved Universitetet i Stavanger, og artikkelen er basert på masteroppgaven hennes i helsevitenskap. Brønnick er tilknyttet UiS som professor II ved Institutt for helsefag.

I studien har de undersøkt i hvilken grad eldre personer er i stand til å bruke Ipad som styringsverktøy for smarthusteknologi i sitt eget hjem.

fikk bruke Ipad i over fire måneder før de ble praktisk testet i å slå av og på lyset ved hjelp av Ipad. Deretter ble de intervjuet om sine egne evner til å bruke slike teknologiske hjelpemidler.

– Studien viser at over halvparten av de eldre ikke klarte å bruke Ipad til å styre lys i hjemmet. Det er et tankekors, når politikere, kommuner og helsevesen stadig lanserer nettbrett som en av løsningene på framtidens helseutfordringer, sier Dahle.

I framtiden vil det bli stadig flere eldre mennesker i samfunnet. Eldrebølgen er en utfordring for kommuner og helsevesen, som må sørge for at alle eldre får et godt helsetilbud og den hjelpen de trenger. En løsning på kapasitetsproblemet er å bruke teknologi for å få flere eldre til å bo hjemme lenger.

teknologi fra før. De har dermed få knagger å henge denne nye kunnskapen på, sier Dahle, som tror det er mange som ikke forstår hvor store problemer mange eldre har med å bruke ny teknologi.

– Eldre med kognitive svekkelser burde heller få tilbud om automatisert smarthusteknologi, der lyset for eksempel kommer på av seg selv når de går inn i et rom, sier Dahle.

Hun understreker at mange eldre med demens og kognitive svekkelser kan være i god fysisk form og fortsatt ha gode motoriske evner. Likevel er det ikke denne gruppen eldre mennesker som bør få en Ipad for å bo lenger hjemme. Men med automatisert teknologi, som gir såkalte usynlige tjenester, kan dette bli mulig, mener Dahle.

Over halvparten sliter

Ulogisk for eldre

Alder ingen hindring

I studien har 28 eldre kvinner og menn i Stavanger og Randaberg fått prøvd ut smarthusteknologien der de bor. Deltakerne i studien  FAKTA Den sterke økningen i antall eldre de nærmeste tiårene innebærer en betydelig økning i behovene for helse- og omsorgstjenester, selv om mulige forbedringer i helsetilstanden på hvert alderstrinn drar i motsatt retning. Særlig etter 2020 vil det bli en klar økning i tallet på personer over 80 år.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

20 

univers nr. 1–2013

Men Dahle er skeptisk til den overdrevne troen på nettbrett til alle eldre. Hun mener det må skilles mellom ulike grupper av eldre, og at velferdsteknologiske hjelpemidler må skreddersys brukerne.

– Vi må være forsiktige med å introdusere ny teknologi til eldre med kognitive svekkelser, særlig dersom teknologien krever at de må lære noe nytt, forklarer hun.

– Det er ingen selvfølge at de eldre klarer å slå av og på lyset med en skjerm når de gjennom hele sitt liv alltid har fått lyset på med en bryter på veggen, sier Dahle.

– Innlæringen av ny teknologi er vanskelig fordi eldre ikke har erfaring med bruk av slik

– I studien fant vi at alder i seg selv ikke spiller så stor rolle når det gjelder hvem som kan bruke Ipad. Selv om risikoen for demens øker jo eldre du blir, kan en 90-åring uten demens fint kunne bruke Ipad for å styre funksjoner i eget hjem. Det viktigste er å tilpasse teknologien til dem som skal bruke den, sier Dahle.

Studien er en del av et utviklingsprosjekt innenfor velferdsteknologi der Stavanger universitetssjukehus, Stavanger kommune, Randaberg kommune, Lyse Altibox og Universitetet i Stavanger deltar. ■ Tekst Silje Stangeland Foto NTB Scanpix/Maximilian Schönherr

Forskning  l e sef er d i g h e t er

Helse i hvert ord Hvis du leser dårlig, er det mer sannsynlig at du opplever å ha dårlig helse, enn hvis du leser bra. Leseferdighet er viktig for å kunne ta vare på helsa.

– Voksne med svake leseferdigheter opplever at de har dårligere helse enn det voksne med tilfredsstillende leseferdigheter gjør. Det ser ut til at enkelte går glipp av viktig informasjon fordi de er svake lesere, sier Kjersti Lundetræ.

I artikkelen «Helse i hvert ord?» som førsteamanuensene Kjersti Lundetræ og Egil Gabrielsen ved Lesesenteret har skrevet sammen med allmennlege Reidar Stokke, går det fram at det er en sammenheng mellom opplevd helse og leseferdigheter. Artikkelen baseres på data fra en internasjonal kartlegging av voksnes leseferdigheter, ALL (Adult literacy and life skills survey).

Svake lesere har svak helse

Opplevd helse kan gå ut på om man kjenner smerter, om helsen hemmer hverdagsaktiviteter, om man mangler overskudd, eller om følelsesmessige problemer påvirker sosial omgang.

– Annen forskning viser at egenopplevd helse har sterk sammenheng med faktisk helse. Derfor er det grunn til å tro at voksne med svake leseferdigheter, som gruppe, faktisk har svakere helse enn voksne med gode leseferdigheter, forklarer Lundetræ.

Opplevelsen av dårlig helse blant svake lesere øker med alderen. Den er størst i den eldste aldersgruppen (45–65 år) og minst i den yngste aldersgruppen (16–24 år).

– Når man er ung, vil man ofte ha god helse uansett hvor godt eller dårlig man tar vare på kroppen sin. Derfor er det naturlig at sammenhengen mellom svake leseferdigheter og opplevelse av dårlig helse blir sterkere jo eldre du blir. Da merker man gjerne følgene av manglende forebygging eller usunn livsstil, sier forskeren.

Sammenliknet med kjønn, alder, utdanning og inntekt, er leseferdighet den variabelen som har sterkest sammenheng med opplevd helse. Men sammenhengen gjelder bare

TUNGE TEKSTER: Helserelaterte tekster er ofte kompliserte. De har gjerne mange fremmedord og er ofte skrevet i en sjanger som virker ukjent for svake lesere.

fysisk helse. Resultatene viser ingen sammenheng mellom leseferdigheter og mental helse.

tekster blir voksne som er svake lesere, mer sårbare, forklarer Lundetræ

Stadig mer skriftlig helseinformasjon

Debatt om tilgjengelighet

– Råd om ernæring, sykdomsforebyggende kosthold og fysisk aktivitet formidles i økende grad gjennom artikler i aviser og blader og på internett. Vi får mye informasjon gjennom å lese. Vi kan tenke oss at enkelte går glipp av viktige helseråd fordi de leser dårlig og sjelden, forklarer Lundetræ.

Det korte besøket hos fastlegen blir gjerne supplert med skriftlig informasjon i form av en brosjyre eller et vedlegg til medisinene.

Hvor godt vi forstår skriftlig helseinformasjon, kan være avgjørende for hvor godt vi klarer å ta vare på helsa.

– Helserelaterte tekster er ofte kompliserte. De har mange fremmedord, og i tillegg er de ofte dårlig utformet. Dermed blir de vanskelig tilgjengelige for personer med svake leseferdigheter. Tekster i en sjanger du ikke er kjent med, eller med ukjente begreper, er vanskeligere å forstå. I møte med slike

En forbedring av leseferdighetene i befolkningen kan tenkes å gi flere mennesker bedre helse. På sikt kan dette ha en gunstig effekt på kostnadene i det norske helsevesenet. I tillegg bekrefter undersøkelsen behovet for å se nærmere på utformingen av skriftlig helseinformasjon.

– En del av dem som trenger helseinformasjonen mest, har lave leseferdigheter. Det er behov for at slike tekster er lettleste, at man ikke bruker for avansert språk eller for mange ord, og at det blir kommunisert klart og enkelt, avslutter Lundetræ. ■ Tekst Trond Egil Toft Foto Asbjørn Jensen Vil du vite mer?

Kjersti Lundetræ, Lesesenteret, UiS Tlf.: 51 83 32 60 E-post: kjersti.lundetre@uis.no

univers nr. 1–2013 

21

Forskning  a r k eo lo g i

ENKLE METODER: Konservator Hege Ingjerd Hollund har forsket på metoder for enkelt å finne ut om bein inneholder DNA. Menneskebeinene på bildet ble funnet under Stavanger domkirke under utgravingen i 1968.

En arkeolog har 4 000 bein fra forhistoriske tider. Hun er på jakt etter bein med DNA i, men hvilke av beinene inneholder arvestoffet? Hvilke skal hun velge?

Det er et spørsmål arkeologer ønsker svar på uten å måtte gjøre omfattende og kostbare laboratoriestudier av store mengder bein.

DNA-analyser er tidkrevende og gir ikke alltid resultater – forskerne finner ikke alltid DNA. En fersk doktorgradsavhandling kan bringe oss nærmere en løsning på problemet.

Hva om en raskt, billig og enkelt kunne screene hvert av de 4 000 beinene og se om det var DNA i dem? En metode for det har lenge vært etterlengtet blant forskere.

22 

univers nr. 1–2013

I doktorgradsarbeidet sitt foreslår Hege Ingjerd Hollund en måte det kan gjøres på.

Raske og enkle metoder

Hollund jobber som konservator ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger og har tatt doktorgrad ved VU Universitetet, Amsterdam. Hollund er en av få i Norge som har doktorgrad i konservering.

Hun foreslår å kombinere tre metoder for å screene beinene: å se på materialet i mikroskop, å se på det i ultrafiolett lys og å bruke

infrarød spektrometri, som er en type kjemisk analyse.

– Det er ennå ikke funnet én enkelt screeningmetode som er sikker og god nok. Jeg mener at en kombinasjon av tre metoder vil gi de beste resultatene. Ikke bare er disse metodene raske og enkle å gjennomføre.

Biten som skjæres eller bores ut av beinet blir heller ikke ødelagt, og kan dermed brukes om igjen til andre analyser, sier Hollund.

De tre metodene gir ulik informasjon om nedbryting og hvor godt bevart beinet er.

Forskning  a r k eo lo g i Hollund bruker ulike parametere for bevaringsgrad når hun studerer prøvene. Resultatene fra hver av målingene kan brukes til å vurdere sannsynligheten for at det er DNA i beinet. Metodene vil i tillegg gi informasjon om hvilke utfordringer DNA-spesialisten står overfor, for eksempel om beinet er forurenset av organisk materiale fra jorda eller av DNA fra bakterier.

Hollund har prøvd ut framgangsmåten på et stort og variert materiale. Hun har analysert 425 bein- og tannprøver fra mennesker og mange typer dyr, alt fra den utdødde mauritiske fuglen dodo til uroksen. DNAscreeningen kan ha flere anvendelser. For eksempel kan den brukes til å overvåke hvor godt bein i museumsmagasiner holder seg.

Slik kan en finne ut hvilke lagringsmetoder som er best.

BRENT BEIN: Bildet viser moderne kubein (de to ytterste) og forhistoriske menneskebein i ultrafiolett lys. Beinet til venstre er brent og viser hvordan et nedbrutt bein ser ut. Foto: Hege Ingjerd Hollund

Verdifull for forskersamfunnet

Ved hjelp av screening kan en øke suksessraten i jakten på bein med DNA. – En måte å screene bein på for å finne ut om de inneholder arvestoff før en går videre med DNA-analyser, ville være utrolig verdifull for forskersamfunnet å få, sier Anne Karin Hufthammer, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen og ekspert på forhistoriske bein.

Framgangsmåten Hollund foreslår legger opp til at en skal ha mulighet til å bruke prøver fra bein eller tenner flere ganger.

– La oss si at vi gjør en DNA-analyse av en forhistorisk tann, og at vi ikke finner arvestoffet. Ofte er vi interessert i å gjøre flere typer analyser av beinet, men det er ikke mulig i dag, sier Hufthammer.

ØDELEGGES: Kubein fra steinalderen som har blitt utsatt for DNAprøveuttak. Unikt materiale har blitt ødelagt. Foto: Hege Ingjerd Hollund

Etterlengtet metode

DNA-analyser er dyre og kompliserte, og det er derfor forskere lenge har ønsket seg gode screeningmetoder. DNA i forhistorisk bein er ofte sterkt nedbrutt, og forurensing i form av moderne DNA fra bakterier eller fra arkeologene som har tatt på beinet, kan skape problemer.

Jørgen Rosvold ønsker metoden for å screene bein velkommen. Han arbeider med analyse av forhistorisk bein fra hjort og rein i prosjektet Snow Patch Archaeology Research Cooperation ved NTNU Vitenskapsmuseet.

– Hvis vi kan begrense antall bein vi tar prøver av før vi finner DNA, vil vi spare både tid og penger. Det vil være veldig nyttig, sier han. ■ Tekst Ida Gudjonsson Foto Terje Tveit Vil du vite mer?

Hege Ingjerd Hollund, Arkeologisk museum, UiS. Tlf.: 51 83 26 86. E-post: hege.hollund@uis.no

TANN: Arkeologisk mennesketann som er kuttet i to. De svarte flekkene i bildet til venstre viser at tannen har blitt brutt ned av bakterier. Foto: Hege Ingjerd Hollund

univers nr. 1–2013 

23

Forskning  RELIGION

DANSENDE GUDINNE: Den dansende Shiva symboliserer blant annet prosessen av skapelse, opprettholdelse og ødeleggelse.

Sirkelen gir assosiasjoner til stadig gjenfødelse, noe som er av det vonde. Derfor regnes kvadratet, og ikke sirkelen, som den fullkomne geometriske figuren i hinduismen.

24 

univers nr. 1–2013

Forskning  RELIGION

Lyden av religion Er det sammenheng mellom religiøsiteten i et samfunn og musikken som lages der? Ja, mener forsker Jon Skarpeid.

De religiøse fortellingene er opptatt av opphav og reisemål: Hvor kommer vi fra? Hvor skal vi? Men også musikk har et mytisk og eksistensielt preg, mener Jon Skarpeid ved Institutt for kultur- og språkvitenskap ved Universitetet i Stavanger.

Som ledd i doktorgradsarbeidet i religionsvitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet studerer Skarpeid hindustanimusikken, som ble utviklet og kultivert ved hoffene i Nord-India, og relaterer den til religiøsiteten i samfunnet.

Det hele begynte da han som teologistudent fikk en eureka-opplevelse mens han leste sammenlignende religion: – Jeg var tilfeldigvis kommet over et album med indisk musikk. Jeg satte det på mens jeg leste om hinduismen, – og fikk sjokk: Musikken spilte det jeg leste! Musikken framstod som religionens verdensbilde, kosmologi, i miniatyr.

Alt går i sirkel

Skarpeid erfarte at den indiske musikken uttrykker det samme som hinduismen. Det er ikke èn begynnelse og èn slutt, men alt går i sirkel: Verden blir til. Verden opprettholdes. Verden blir igjen oppslukt. Så er det hvile før en ny skapelsesperiode inntrer – og så skjer alt om igjen. Denne sykliske prosessen har verken en første begynnelse eller en siste slutt.

Etter å ha konstatert parallellene mellom indisk musikk og hinduismen, innså Skarpeid at fenomenet ikke var begrenset til én religion.

– Jeg begynte å tenke på Bach og Beethoven og verk som Skjebnesymfonien og Toccata og fuge i d-moll. Her er det først en klar begynnelse og så en veldig tydelig slutt. Akkurat som i kristendommen. Noe skapes som ikke var der fra før. Det er en creatio ex nihilo, en «skapelse ut av intet», sier teologen.

– Da har vi fortolket starten på musikken som en skapelsesberetning i miniatyr og slutten som en endetidsforventning, utdyper han.

Men det er ikke slik at Bach og Beethoven sa til seg selv at «nå skal jeg lage en parallell

til den store fortellingen i kristendommen» før de gikk i gang med sine komposisjoner, presiserer han.

– Jeg tror ikke komponistene var seg dette bevisst, men de pustet inn den kristne kultu- Universitetslektor Jon ren. Beethoven kom- Skarpeid. ponerte i tiden etter den franske revolusjonen og må selvsagt også forstås i lys av dette vannskillet i europeisk historie.

– Først trodde jeg at musikken imiterte kulturen, men jeg har skiftet oppfatning. Musikken er ikke sekundær til religionen eller filosofien, den er bare en annen uttrykksmåte, resonnerer han.

Skarpeid påpeker likevel at musikken, som kulturen for øvrig, er gjenstand for endring. Han viser til at islam, som i likhet med kristendommen har en forestilling om dommens dag, har hatt en viss påvirkning på den indiske musikken. Hoffene i NordIndia var dels hinduistiske og dels muslimske, og musikerne ble påvirket av begge religionene, selv om musikken som sådan ikke var utpreget religiøs. Tradisjoner som først og fremst ble kultivert av muslimer, kjennetegnes av en større grad av finalitet enn hva tilfellet er med de hinduistiske.

Endringer i Vesten

Også i den vestlige verden har det skjedd noe, mener Skarpeid – Selv om kristendommen etter hvert mistet sin sterke dominans, var en sentral tenker som Marx påvirket av kristendommen. Han så for seg en paradisisk urkommunisme og et klasseløst samfunn. Andre politiske utopier var også preget av framtidsoptimisme og framstod på sett og vis som sekulære manifestasjoner av et jødiskkristent framtidshåp, noe som holdt seg mer eller mindre helt fram til postmodernismen.

– Postmodernismen og nyorienteringene som fulgte med den innen samfunns- og

åndsliv, innebar slutten på hegemoniet til de store fortellingene i form av staten og religionen, framholder Skarpeid.

– Derfor er det naturlig at musikken til postmodernistiske komponister som Arvo Pärt og Henryk Górecki preges av bortfall av markant begynnelse og slutt. Det er mindre enten–eller- tenkning. Vi trodde på en klar begynnelse og slutt. I stedet for endelighet kom glidende overganger, sier forskeren som nå ser tegn til nok en vending.

– I musikken ser jeg tendenser til avslutningsstrategier med litt mer preg av finalitet enn tilfellet var i postmodernismen, selv om den på ingen måte kan sammenliknes med Bach og Beethoven. Imidlertid er det vanskelig å forske på sin egen samtid, og det er ikke godt å si hva denne nye tendensen er et uttrykk for. Kanskje henger det sammen med at vi i mindre grad er relativister og at vi heller mer mot avklarte oppfatninger enn hva tilfellet var for noen tiår siden. Uansett vil jeg understreke at slike forståelser bare er én måte å tilnærme seg musikk på, avslutter Skarpeid. ■ Tekst Elin Nyberg Foto Scanpix og Asbjørn Jensen Vil du vite mer?

Jon Skarpeid, Institutt for kultur- og språkvitenskap, UiS Tlf.: 51 83 13 07. E-post: jon.skarpeid@uis.no

 FAKTA Hinduisme betegner de mange ulike religionsformene som har oppstått på det indiske subkontinentet gjennom flere tusen år. Hinduismen har ingen begynnelse som kan festes til tid og sted. Den har ingen stifter, ingen trosartikler eller fast organisert lederskap. Hinduismen deler enkelte grunnleggende filosofiske forestillinger med de andre indiske religionene, som jainismen, buddhismen og sikhismen.

(Kilde: Store norske leksikon).

univers nr. 1–2013 

25

Forskning  DISP U TAS

«Kunngjøring: Philosophiae Doctor Disputas ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Stavanger.

Henriette Thune disputerer for ph.d.-graden ved Universitetet i Stavanger.»

Disputas på høge hælar Det tok henne fire år å utvikle ein heilt ny metode for å analysere subjektive kunstopplevingar vitskapleg. No skal ho forsvare arbeidet sitt. På eit par høghæla grøne sko.

13.30. DAGEN FØR DAGEN: Henriette

Thune (39) går opp og ned gangen langs stolrekkjene som stuper bratt nedover i auditoriet. Ho har på seg eit par lysegrøne, semska skinnsko med så høge hælar at berre eit fåtal ville ha drista seg til å gå på dei. Ho har kjøpt dei i København for fleire månader sidan med tanke på denne eine store dagen. No prøver ho ut den rørsla ho skal gjere i morgon, men då med dekanen og opponentane framom seg, i ein sal full av kollegaer, familie og vener.

– Eg veit ikkje om eg kan bruke dei. Det er bratt og glatt her, seier hovudpersonen.

Medan andre tenkjer på lys, lyd og skjermbilete, vurderer ho risikoen med å stå på tretten centimeter høge hælar fleire timar i strekk. Men så bestemmer ho seg.

07.50. VED FRUKOSTBORDET: Forkledet er knytt over ein grøn korterma sommarkjole. Ho går berrføtt. Ho har sove dårleg.

26 

univers nr. 1–2013

HØG PULS: Henriette har høg puls ved frukostbordet og får lukkeønskingar av Ingvill, kjærasten til litlebroren.

Låg og kjende på at ho ikkje hadde kontroll.

Då stod ho opp og jogga seg ein tur, endå det var midt på natta.

– Å springe gjev meg ei kjensle av å ha kontroll.

Ho har også rukke å gjere tibetanske yogaøvingar på terrassen for å stagge uroa.

– Eg skulle ha lese gjennom heile avhandlinga igjen. Men eg har ikkje hatt tid. Særleg den siste delen skulle eg ha lese, der eg introduserer endå ein ny modell.

Ho ler, trekkjer på skuldrene og snakkar heller om kva ho ete til frukost.

– Eg har har ete avokado, full av fleirumetta feittsyrer. Det held til etter prøveforelesinga.

Då er det lunsj.

No drikk ho grøn te medan alt rundt henne manar til ro. Eit stearinlys står på bordet.

NRK P2 i bakgrunnen. Arild, mannen hennar, har bakt brød og dekkjer på eit frukostbord – til ti. To vener frå København, Eva og Jens, sit ved bordet. Tre born står opp: Jonatan, Maren og Sébastian. Henriette sin litlebror Nils Eivind, kjærasten Ingvill og seks månader gamle Gjermund kjem òg ned.

Nils Eivind ser på storesystera si og tek handa hennar i si. Han legg fingrane mot

Forskning  DISP U TAS hovudpulsåra hennar og tel konsentrert medan sekunda tikkar. Henriette ser roleg ut, men litlebror har merka spenninga.

– 120 i kvilepuls, slår han fast.

Det er nokre praktiske ting òg som gjenstår, som å finne fram klede til borna.

– Arild, eg sender deg berre lista. Så kan du gjere det som ikkje er gjort. Og Arild, kva er tanken med desse småtassane? Maren er med, men Sébastian og Jonatan, skal dei vere med? Kan du avklare det?

Arild svarer: – Eg føler at det fell veldig mykje på meg her no.

Alle ler.

09.55. PRØVEFORELESINGA: Over høgtalaren i auditoriet kan ein høyre svak meditasjonsmusikk. Om lag førti forventingsfulle familiemedlemmer, vener og kollegaer sit nokså stille. Om fem minutt skal Henriette halde prøveforelesinga si: A Bakhtinian analysis of August Strindberg’s «En dåres forsvarstal» as an aesthetic object. På den fremste rekkja sit dei internasjonale toppforskarane som seinare skal kritisere avhandlinga og stille vanskelege spørsmål.

Det er professor Galin Tihanov frå Queen Mary-colleget ved Universitetet i London, lektor Lilian Munk Rösing frå Universitetet i København og komitéadministratoren, og kollegaen til Henriette, Nora Simonhjell, fyrsteamanuensis ved Institutt for kultur- og språkvitskap ved Universitetet i Stavanger.

Alle tre sit og stirer rett på Henriette. Dei har bunkar av bøker og papir på det smale bordet framom seg.

Med eitt stilnar den lågmælte praten i salen. Klokka er ti, og Tor Hauken, dekanen ved Det humanistiske fakultetet, tek ordet

TID FOR DISPUTAS: Dekan Tor Hauken ledar an den høgtidelege innmarsjen.

Sjølv etter årevis med forsking på romanen, kan eg bli riven med av opplevingar eg ikkje kan forklare med ord.

Henriette Thune

og presenterer Henriette, som førebels har på seg nokre svarte sko, berre ni centimeter høge. Med hendene held ho i talarboksen.

– Can you hear me? seier ho. Får nokre nikk frå salen. Så rekkjer ho smilande ut tunga, raskt ut og inn, og trekkjer pusten. No er ho endeleg i gang. Ikkje noko flakkande og unnvikande blikk. Ikkje noko nøling. Ho snakkar klårt og tydeleg engelsk. Med stor autoritet i stemma forklarer ho korleis kjønn, seksualitet og ekteskap blir framstilt i Strindberg sin roman frå 1887 som eit estetisk objekt. Ho snur seg, viser med handa fram kunstverk på prosjektøren, fangar tilhøyrarane si merksemd med blikket sitt. Opponentane kikkar over augeglasa. Dei noterer flittig.

Nøyaktig på tida 10.45 er ho ferdig.

Applaus. Hovudrettleiar Alexandre Dessingue kjem ned og gjev henne ein high five.

Kollegaer står i kø for å klemme.

11.55. DISPUTAS: Nokre kjem ein og ein.

Andre i små grupper. Dei ser seg rundt, lurer på kvar dei skal gå, og kvar dei skal setje seg ned. Dei fleste set seg litt bak i auditoriet.

Nokre finn ei rad der det sit nokon dei kjenner, og går dit. Om lag femti er vi no. Salen er halvfull av familie, vener, kollegaer og nokre nysgjerrige andre. Koordinator Hallvor seier vi må reise oss. Døra bak i auditoriet går

opp. Ein tenkt trompetfanfare. Dekanen går fremst i blå kappe. Så følgjer Tihanov, Rösing og Simonhjell før Henriette kjem i sommarkjolen sin og no iført dei tretten centimeter grøne hælane. Den elles 175 centimeter høge dama tronar godt over dei fire som går føre.

Dekanen bryt stilla i salen og seier høgtideleg på engelsk at komiteen har funne avhandlinga verdig å bli forsvart offentleg. Han ber kandidaten tre fram.

– Can you hear me? seier Henriette. Ho skal halde ei innleiing før opponentane slepp til. Ho smiler. Ho kjenner godt til alle dei som sit i salen. På fyrste rad sit opponentane. På rad to sit to frå forskingsnettverket Nordisk Bakhtin-dialog: professor Anne Gjelsvik frå Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet i Trondheim og lektor Anker Gemzøe frå Universitetet i Aalborg. På rad tre sit rettleiarane og nokre kollegaer. På rad fire sit mor, yngstesonen Jonatan og svigermor. Arild, mannen, sit på rad fem.

Henriette byrjar med å seie at ein i mange år i litteraturfaget har hatt ein hang til å lese litteratur i lys av teori, i den grad at ein fort kan gløyme å halde fast i sjølve verket.

– Eg ønskjer å sjå verket, og verdsetje den fyrste, umiddelbare lesinga, og forstå kva som skjer då.

Ho fortel om opplevinga ho hadde av Sara Stridsberg sin roman Drömfakulteten, korleis ho vart gripen, bergteken og riven med – mest utan at ho skjøna kvifor. Ho ville undersøkje dette nærare og lage ein vitskapleg analyse av si eiga subjektive kunstoppleving. Resultatet var ein ny metode: Henriette sin metode. Den undersøkjer korleis estetisk form er knytt til meiningsproduksjon, og arbeidet hennar tek utgangspunkt i den

OPPONENT EX AUDITORIO: Anker Gemzøe, ekspert på Bakhtin, stillar Henriette nokre spørsmål og er imponert over avhandlinga.

univers nr. 1–2013 

27

Forskning  DISP U TAS russiske teoretikaren Mikhail M. Bakhtin og omgrepet hans om det estetiske objektet.

– Det estetiske objektet er den meiningsproduksjonen som finn stad idet nokon opplever verket, seier kandidaten og forklarar omgrepet inngåande.

Ho forklarer omgrepet «situert posisjon» òg, at vi alle møter verda ut frå ein gjeven stad, i ei gjeven tid, med tidlegare erfaringar og kulturen vi er ein del av, som bagasje. Det er med på å bestemme kva for slags situert posisjon vi har. Den situerte posisjonen har mykje å seie for korleis vi opplever eit kunstverk. Henriette peikar på at sjølv om ho vil undersøkje ei subjektiv kunstoppleving, så er målet hennar å gjere ein estetisk analyse som er etterprøvbar for andre forskarar.

Henriette sin eigen situerte posisjon er stødig. Ho flyttar umerkeleg tyngda frå fot til fot. Hælane er ein naturlig del av føtene hennar. Det ser ut som om ho aldri har hatt noko anna på føtene.

 GOD KLEM: Henriette får mange gratulasjonar etter disputasen. Her frå kollega Ragnhild Sjurseike.  GLADMELDING: Ei letta Henriette fortel faren sin at disputasen gjekk bra.  PUSTAR UT: Etter disputasen slappar Henriette av med familien. Her saman med dei to yngste barna sine, Maren og Jonatan.

12.15. FYRSTEOPPONENTEN: Dekanen

presenterer fyrsteopponent professor Galin Tihanov frå Queen Mary-colleget i London og ber han om å ta plass ved talarstolen til venstre. Tihanov er kledd i svart dress og gult slips. Han har nokre bøker under armen og stiller seg slik at han og Henriette er vende delvis mot kvarandre, delvis mot publikum.

No skal han trekkje fram det verbale sverdet.

For å kløyve ord, setningar og avhandling.

Henriette vender seg konsentrert mot opponenten med heile si merksemd. Ho tek seg eit glas vatn. Ein kan høyre at ho svelgjer.

Tihanov spør om korleis kandidaten vart så oppslukt av Bakhtin.

– PCMF hit me, seier kandidaten.

PCMF er essayet «The Problem of Content, Material and Form in verbal art» frå boka Art and answerability: Early philosophical essays. Henriette hadde ei sterk oppleving av Bakhtin sitt tidlege verk, som ikkje så mange har dvelt ved før. Det har stått i skuggen av seinare verk. Men Henriette trekkjer det fram som eit hovudverk.

Tihanov lurer så på om kandidaten ikkje ser ein kontinuitet i Bakhtin, ettersom ho opererer med fire periodar, og han spør: – Er ikkje den tidlege Bakhtin noko umoden i betraktningane sine?

Kandidaten svarar resolutt: – Nei, det vil eg ikkje seie. Det er ein raud tråd frå tidleg Bakhtin når det gjeld kunst og liv.

Bakhtin-ekspert Anker Gemzøe på rad to noterer. Han tek av seg brillene, smattar på dei. Han blar i ei bok.

Fyrsteopponenten òg ser i papira sine.

– Korleis vil du forklare den estetiske gjenstanden viss du skal forklare det til nokon

28 

univers nr. 1–2013

som ikkje har lese like mykje litteratur og estetisk teori som du og eg?

Henriette vender seg mot publikum.

– Eg vil vise til eit eksempel. Denne lykkesteinen fekk eg frå ein ven og kollega no like før eg skulle disputere. Forma til steinen er produsert av nokon. Når eg ser på han, kjenner på han og opplever han, blir meininga eg kan knyte til han, ei meiningsproduksjon – eit estetisk objekt – som eksisterer i ei oppleving, i ei rørsle. Det estetiske objektet er eit komplekst teoretisk omgrep som viser til eit augneblinksfenomen som ikkje kan omsetjast til eit logisk språk.

Henriette går tilbake til si eiga lesaroppleving av Drömfakulteten. Verket lèt seg ikkje stikke vekk og lèt seg ikkje gløyme. Det fortset å verke i henne.

– Sjølv etter årevis med forsking på romanen kan eg bli riven med av opplevingar eg ikkje kan forklare med ord.

Henriette snakkar mykje og lenge.

Som fyrsteopponent har Tihanov som

oppgåve å sjå på og eksaminere doktoranden med tanke på dei overordna aspekta ved avhandlinga. Han utfordrar henne når det gjeld sentrale omgrep, prøver å grave i kva omgrepa eigentleg tyder, kva Bakhtin eigentlig meiner, og kva Henriette meiner Bakhtin meiner. Og Henriette nøler ikkje med svara.

Sjølv når ho misser grepet mot slutten av den ein og ein halv time lange seansen, er ho trygg: – Ops. Eg gløymde kva du spurde om, seier ho midt i sitt eige resonnement og ler høgt. Så strammar ho seg opp og hentar seg inn igjen. Opponenten er nøgd med svara og takkar Henriette. Salen applauderer for andre gong. Ein kø av kollegaer kjem ned og gjev klem. Mor kjem ned, gjev dottera ein klem og seier: «Du forklarte det så godt at sjølv eg trur eg forstår noko av kva du har arbeidd med no!»

14.05. OPPONENT EX AUDITORIO: – Det var ei utfordrande avhandling, seier Anker

Forskning  DISP U TAS

 DOKTORSKÅL: Endeleg er det tid for å nyte eit glas champagne i den fine designarkjolen. Talane og helsingane er mange frå kollegaer, opponentar, vener og familie.

Gemzøe, som har meldt inn til dekanen eit ønskje om å stille nokre spørsmål ex auditorio, frå salen. Tilhøyrarane har rett til å opptre som opponent om dei vil. Ein disputas er ein offentleg diskusjon om eit gjeve emne. Og Gemzøe er ekspert på Bakhtin. Han er ein av dei mest erfarne Bakhtin-forskarane i Norden, og han har notert seg mykje av det Henriette har sagt innleiingsvis og under åtaket frå fyrsteopponenten. Han har ti minutt på seg.

– Takk skal du ha. Du er modig. Du har overtydd meg, seier han. Eg har fått ei ny forståing av Bakhtin og Bakhtin sitt estetiske objekt.

14.20. ANDREOPPONENTEN: Lektor Lilian

Munk Rösing frå Universitetet i København entrar scenen. Ho byrjar med å seie at det er ei klar avhandling, til trass for eit komplisert tema. Ho seier at Henriette gjerne må forklare sin eigen tretrinnsmodell. Ho har eit spørsmål til kvart trinn.

Henriette forklarer det fyrste trinnet, som er opplevinga av sjølve verket. Opponenten har eit kritisk spørsmål.

– Korleis kan du møte karakterane i verket som om dei var verkelege menneske?

Henriette svarer at jo, vi må tore å gå inn i det estetiske objektet og oppleve det som om det er den verkelege verda.

– Vi er så øvde i å analysere og plukke frå kvarandre, men eg trur det er naudsynt å fyrst møte verket heilskapleg – utan den analytiske tilnærminga. Vi må prøve å gå inn i opplevinga.

Så fylgjer ei ordveksling om poesi, lyd og forma til det estetiske objektet.

Opponenten avsluttar med å seie: – Eg set pris på at du trekkjer den umiddelbare opplevinga inn i akademia.

Fortsett står Henriette i sine høghæla sko.

Stødig og ruvande.

15.45. CHAMPAGNE OG DOKTORSKÅL:

Institutt for kultur- og språkvitskap inviterer på champagne.

– Skål for doktoren!

– No kan du ta av deg skoa.

Henriette sit i ein sofa. Blomebukettar ligg framom henne. På kvar side av henne sit dei to yngste borna, Maren og Jonatan. Rundt står ein gjeng av kollegaer, vener og familie.

Om lag førti stykke.

Professor Wencke Mühleisen, leiar for Nettverk for kjønnsforsking, som Henriette er ein del av, seier ho er mektig imponert.

– Dette er ein stor dag for nettverket. Vår fyrste stipendiat som disputerer.

Etter nokre skålar og gode ord, sit replikkane laust.

– Kva skal du gjere på måndag, spør den eine.

– Eg skal på jobb, seier Henriette, som i fleire år har hatt permisjon frå ei rådgjevarstilling ved Universitetet i Stavanger.

Dei ler.

– Husarbeid, legg Arild til.

Alle ler igjen.

19.00. MIDDAG OG FEST: Henriette er

berrføtt når dei fyrste middagsgjestene kjem.

Den siste timen har ho flytta på og dekt på borda saman med familien. Ho har kikka gjennom tre moglege antrekk før ho valde kjolen som best passar dei grøne disputashæ

lane. Ho held fram med å gå på dei. Ho strålar der ho tek imot gjestene i toppetasjen i Arne Rettedals hus, hovudbygget til universitetet.

Rundt førti gjester er fordelte på fire bord.

Henriette sit mellom opponentane og på same bord som rettleiarane sine og venene og kollegaene frå Nordisk Bakhtin-dialog.

Ho strålar lukkeleg i designarkjolen sin.

Designa av designarvenninna Hild Rief, som òg er med på disputasmiddagen.

Rundt andre bord sit familie, vener og kollegaer. Alle får sushi og riesling – og grøn te.

Det klirrar straks i eit glas. Svigermor til Henriette er fyrst ut. Ho seier ho er full av beundring.

Faren held ein lengre tale på engelsk. Han fortel om barndommen, Henriette som femåring.

– You made your way – always, seier faren.

Henriette smiler. Det er hennar dag i dag.

– Skål for mamma og pappa, seier Henriette.

Rettleiarane held tale. Kollegaene. Venene.

Ikkje før den eine talaren har sett seg, så klirrar det i glaset og ein ny reiser seg. Alle skryt av Henriette. Det ser ut som ho nyt det. Etter år med akademisk slit kan ho no setje seg ned og hauste. Ho kan berre vere i det gode og høyre på dei andre. Ho treng ikkje snakke sjølv. Ho ser avslappa, men likevel lada ut. Ho smiler, gjev klemmar. Trøtnar ikkje.

Professor Anne Gjelsvik held tale. Også ho på engelsk: – Henriette, you have brought life into academia.

Mannen, Arild, reiser seg, skal halde tale.

Han er rørt. Han seier han er utruleg stolt.

Han løftar glaset for å skåle. Alle skålar. Arild blir vifta til seg av Henriette, og dei gjev kvarandre ein klem.

– Eg har aldri vore i ein disputas før. Du snakka og snakka og snakka. Det var som å vere heime.

Talane tek ende fyrst då nokre mannfolk finn gitarane fram. Svenske, danske, norske og franske viser blir spelte og sungne til langt på natt. I tretida sparkar Henriette av seg skoa og søkk saman på ein sofa for å sjå tilfreds på dei dansande og høyre på dei syngande, lattermilde gjestene sine. Dei grøne hælane ligg i ein krok. ■ Tekst Karen Anne Okstad Foto Asbjørn Jensen

 disputas Ein kandidat ved eit universitet eller ein høgskole presenterer og forsvarer den ferdige doktorgradsavhandlinga overfor kritiske fagopponentar for å oppnå ein doktorgrad.

univers nr. 1–2013 

29

u i s - p ro f i l en

Akademikerbonden Snart er prodekanen ved UiS dreng under høy himmel på familiegården, der Nordsjøen slikker sandstrender på Jæren.

30 

univers nr. 1–2013

u is - p ro f i l en

Det var givende å være med på det som var starten på noe stort i Stavanger.

Tore Wiigs, prodekan og akademikerbonde

P

likten var å overta gården. Evnene og lysten trakk i retning av akademia. Tore Wiig klarte begge deler. Og ble leder i næringslivet attpåtil.

70-åringen er rankere enn vindskeive trær på det flate landet der han vokste opp. Faget hans ble matematikk, fjernt fra Wiig-røttene der hjemme. Han husker at det bare var to elever fra hans skoleklasse som tok opptaksprøve og begynte på gymnaset.

Bondesønner skulle kjøre traktor og grave i jorda, ikke stikke nesa i bøker.

– Mor og far var nok litt «øvegidde» da jeg valgte studier framfor å overta gården med en gang. Seinere tror jeg de ble litt stolte, i hvert fall ble det akseptert, sier Tore Wiig.

Han kom over noen matematikkurs da han avtjente verneplikten på Madla. Så ble det studier og hovedfag i Bergen før han kom som nybakt lektor til Rogaland distriktshøgskole i 1972.

Kontor på Eiganes og hoff-fotograf

Distriktshøgskolen hadde en trang fødsel og henviste lærere og studenter til ledige rom her og der i byen. Matematikklæreren fikk kontor i en herskapelig villa i Eiganesveien. Noe av undervisningen ble holdt i et menighetshus.

– Miljøet var lite, alle kjente alle. Det var givende å være med på det som var starten på noe stort i Stavanger, sier Wiig.

Den jærske dugnadsånden regjerte også på Distriktshøgskolen. Lektor Wiig ble hyret inn som skolens hoff-fotograf. Han dokumenterte alle byggetrinnene av Kjølv Egelands hus og ble ofte utkommandert på oppdrag fra ledelsen, enten begivenheten var et ministerbesøk eller det skulle tas et oversiktsbilde fra UIlandhaugtårnet. Det var mye å dokumentere, for det var mye som skjedde.

Oljeindustrien meldte sine behov med økende tyngde. Distriktshøgskolen ville videre, men møtte stengte dører i departementet i Oslo. Men krabaten i den gryende oljebyen visste råd. Om de ikke kunne utdanne sivilingeniører eller tilby doktor Tore

Wiig

aktuell: går fra prodekan-stilling ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet til pensjonisttilværelse

brenner for: undervisning og ledelse, gårdsbruk og fotografering

grad, var det gjevt med et vitnemål med cand.tech.-tittel.

Tore Wiig mener det skjedde en holdningsendring hos myndighetene etter Bravoulykken i 1977. Da ble det klart for alle at industrien manglet kompetanse. Noe måtte skje i Stavanger, og det måtte skje fort. Nødvendige formaliteter ble ordnet i en fei, og snart kunne byen smykke seg med en sivilingeniørutdanning.

Tvangsfusjon og veivalg

Byen hadde allerede en ingeniørutdanning.

Den var svært teknisk orientert. På distriktshøgskolen ønsket de en annen tilnærming, basert på en kjerne av naturvitenskapelige fag. Stavanger kunne ikke i lengden fortsette med to ingeniørutdanninger, og i 1984 ble studiene tvangsfusjonert. Tore Wiig husker perioden som krevende og vanskelig.

– Det gjør vondt når knopper brister, humrer han.

Den tekniske ingeniørskolen hadde en romsligere lønnspott enn distriktshøgskolen. Hva slags kompetanse skulle etterspørres? Hvem skulle drive forskning? Mye måtte avklares. Det var snakk om kultur, følelser, tradisjoner, ambisjoner og strategiske veivalg.

Fjøsøkt før jobben

Samtidig måtte odelsgutten fra Jæren bry hodet med andre tanker. Kona Bodil er byjente fra Stavanger. De hadde holdt sammen siden studiedagene i Bergen, da de holdt hus i en knøttliten leilighet der sola tittet fram en time om dagen en måned i året.

Tore og Bodil reiste ofte hjem til Jæren og myste mot det sterke lyset. Friheten lå her ute. En Wiig-gård forplikter. Ekteparet ble enige om å overta gårdsdriften.

Så fulgte mange år da vekkerklokka kimte grytidlig, rundt halv seks, og det var tid for fjøsstell før han kjørte til jobben i Stavanger.

Om ettermiddagen ventet ei ny økt i fjøset.

Arbeidet var mer lyst enn plikt.

Spranget er stort mellom det akademiske miljøet og gårdsdrift. Tore Wiig finner likevel likheter. Det dreier seg om å produsere, om kunnskap og mat og om å finne løsninger.

– Å drive som bonde minner litt om forskning. På Jæren var det et stort problem med sandflukt på gulrotåkeren. Bøndene fant for noen tiår siden ut at et tynt lag med kumøkk beskyttet veksten. Men det var en kritisk fase da møkklaget smuldret. Løsningen ble å så korn samtidig med gulrotfrø. Kornet vokser fort og beskytter veksten. Så kunne man bruke et selektivt sprøytemiddel som

tok kornet, men lot gulrøttene stå. Slik er bonden innovativ. Det er jordnær utforsking, forteller Tore Wiig.

Wiig-bonden løftet også blikket over gulrotåkeren og tok på seg styrelederverv i Rogalandsmeieriet. Han så fort behovet for rasjonalisering, samtidig som bransjen måtte bygge en merkevare. Endringer i dagligvarehandelen skjedde fort, og mer og mer makt ble samlet i noen få kjeder. Tore Wiig ble også nestleder i Norske Meierier, og gode råd var dyre.

– Merkevaren ble Tine. Det er noe jeg er stolt over å ha vært med på å skape. Navnet hentet vi fra ei smørtine. I dag kjenner alle Tine, sier Wiig.

Kreativ ledelse

I en periode hadde han redusert arbeidstid på Ullandhaug. Men hjertet banket for undervisning og ledelse. Og det var naturlig å vende tilbake til det akademiske miljøet, og en stilling som instituttleder og senere dekan.

Alle mål var ikke nådd. For å bli universitet, måtte man tilby master- og doktorgradsutdanning. I statsrådsstolen satt Gudmund Hernes som ikke ville åpne for flere enn fire universitet i det langstrakte landet.

I Stavanger var de ikke rådløse. De innledet samarbeid med Universitetet i Ålborg, som utstedte dokumentene. Statsråd Hernes ba sin danske kollega gripe inn, men danskene tok det ikke så nøye.

– Det gjelder å være kreativ, finne løsninger, påpeker Tore Wiig.

– Har du hatt nytte av ledererfaringene fra næringslivet som leder på universitetet?

– Absolutt. Lederkompetanse er ikke så verdsatt i det akademiske miljøet. Man tenker ofte at ens egen forskning er det viktigste i verden. Det er en god holdning, det gjenspeiler en genuin interesse for faget. Men ledelse handler om å prioritere. Noen skal ha mer enn andre, sier Wiig.

Og han har en kjepphest til, prodekanen for undervisning som går av med pensjon 1. august.

– Utdanningen må ha høy kvalitet og integritet. Mer og mer vil bli finansiert eksternt.

Det er vel og bra. Men våre meninger må ikke være kjøpt og betalt. Forskning skal publiseres, og ingen skal kunne så tvil om forskningens integritet. Her må vi være på vakt, for presset vil komme, sier universitetslederen som gleder seg til å bli dreng på datterens gård. ■ Tekst Per Lars Tonstad Foto Asbjørn Jensen

univers nr. 1–2013 

31

u

me dJ

or da ,

tf o

dybden Hvordan kan vi bore over to kilometer ned i overflaten på Mars? Boreteknologi fra Stavanger kan gi oss svar.

– Vi har gjort en studie av hvordan man skal klare å bore en til to kilometer ned i overflaten på Mars, sier student og sjef for Mars Institute sin avdeling i Stavanger, Christopher Hoftun.

Sammen med forskere fra Mars Institute, NASAs forskningssenter Ames og det såkalte SETI-instituttet, kontaktet han selskaper i Stavanger-regionen som er verdensledende på nyskapende boreteknologi.

– Vi har vært mye i dialog med norsk industri. Vi har presentert de vanskeligste utfordringene ved å bore på Mars,

univers nr. 1–2013

og bedriftene har kommet fram til veldig spesielle og kreative løsninger.

Resultatet av arbeidet er nylig beskrevet i rapporten «Deep drilling on Mars: Two concepts and prospects», og skal brukes som et internt dokument i NASA. Et sammendrag ble presentert på den årlige konferansen LPSC for måne- og planetvitenskap i Texas i mars.

Følg vannet Planene om å bore på Mars har utspring i NASAs «følg vannet»-strategi. Alt liv på Jorda er avhengig av vann. Skal man håpe å finne liv andre steder, er det

.

på Mars

er under bakken

Går i

32 

ve

om hva s om lite ig ld ve

Hv as kj

g se

l erf v o er d n

ars har mange fe v om M lles l e S tre n? e kk t a

e rn ke rs

ul er

n ysk a p i n g

naturlig å lete der det er vann. På overflaten av den røde planeten er det for kaldt, og trykket er for lavt, til at vann kan eksistere i flytende form. Derimot tror forskerne at det kan være store vannbassenger i planetskorpen. Men da må man lete i dybden, sannsynligvis et par kilometer ned i bakken.

– En av de største utfordringene med Mars er at vi vet veldig lite om hva vi vil finne under bakken. Vi vet at planeten har mange fellestrekk med Jorda, men det er også mye som er helt forskjellig, sier Hoftun.

Den ene løsningen som blir presentert i rapporten, benytter seg av kveilerørsboring og er basert på teknologi fra selskapet Reelwell. Den andre, som kalles muldvarpboring, er basert på tekno-

n ysk a p i n g TEKNOLOGI FOR VERDENSROMMET: Ingeniørstudent og sjef for Mars Institute sin avdeling i Stavanger, Christopher Hoftun, har spurt norsk industri om hvordan man skal bore på mars.Administrerende direktør Brage W. Johansen i selskapet Zaptec har bidratt med teknologi som kan gjøre det mulig å bore på Mars.

logien til selskapet Badger Explorer. Løsningene bruker sterkt modifiserte utgaver av bedriftenes patenterte boremetoder. Blant annet må boreutstyret være lett nok til å kunne fraktes til Mars. Det vil si at det ikke bør veie mer enn et tonn.

Nå ønsker gruppen bak rapporten å gå videre med begge løsningene.

– Dette har vært første steg i en lang prosess. Vi har fått en bred forståelse av hva som kreves, og vi har kartlagt de mest lovende metodene. Neste fase blir å undersøke gjennomførbarheten av de to løsningene vi har kommet fram til.

Alt tyder på at dette er veldig lovende.

Siste fase blir å utvikle prototyper, sier Hoftun.

Sprenger med små lyn Administrerende direktør Brage W. Johansen i selskapet Zaptec sitter i styrene til både Romfarts- og energinettverket «Space & Energy» og til Marsinstituttet i Stavanger. Han har vært en viktig drivkraft bak kontakten mellom norske bedrifter og NASA de siste årene. Johansen har vært med på rapporten, og selskapet hans har bidratt med teknologi.

Teknologien til Zaptec går ut på å generere små lyn som sprenger stein ved å danne en plasmakanal i den.

– Det krever en veldig liten energimengde, bare et par kilowatt, men det er nok til at steinen utvider seg og sprenger ut det som er rundt. Det er en veldig energieffektiv metode. Når kontaktene våre i NASA har sett teknologien, har de omtrent prøvd å kjøpe seg inn i firmaet, sier Johansen.

– Det vakre her er at vi har møtt utfordringer knyttet til olje- og gassutvinning

 FAKTA

Disse bedriftene har deltatt i prosjektet: Reelwell ble etablert i 2004 av Ola M. Vestavik. Selskapet har vunnet Spotlight-prisen, en av oljenæringens mest prestisjefylte priser, fem år på rad for sin innovative boreteknologi.

Reelwell samarbeider tett med Universitetet i Stavanger, universitetets teknologioverføringskontor Prekubator TTO og forskningsinstituttet IRIS.

i Nordsjøen, og så har vi utviklet borehullsteknologi som nå har blitt aktuell for bruk i verdensrommet, sier han.

Norge som eksempel Ifølge pessimistiske anslag vil det gå mellom tretti og førti år før boreteknologien er moden for praktisk bruk, men inntoget av private aktører i romfartsbransjen kan sette betydelig fart i utviklingen. Selskapet Planetary Resources, med søkkrike kjendiser som Larry Page og James Cameron på investorsiden, har konkrete langtidsplaner om kommersiell gruvedrift med asteroider.

Superentrepenøren Elon Musk, kjent for å stå bak elbil-merket Tesla, har allerede utført oppdrag i verdensrommet gjennom sitt romfartsselskap SpaceX. Mangemilliardæren har uttalt at han vil sende mennesker til Mars innen ti til tjue år.

Hoftun understreker at det er viktig å være tidlig ute med ny teknologi.

– Vi er proaktive og gjør dette før alle andre. Når tiden kommer for å realisere teknologien i verdensrommet, er det vi som er ekspertene, sier han.

– Vår tanke er å videreføre samarbeidet mellom NASA og industrien i Stavanger-området. Her er det et helt unikt kompetansenivå, takket være bedrifter som er verdensledende på boreteknologi. NASA har vist stor interesse for det vi driver med, og den øverste lederen, Charles Boldon, er godt kjent med det som skjer i Norge. NASA bruker oss som eksempel, sier Hoftun. ■ Tekst Håkon Hapnes Strand Foto NASA og Morten Berentsen

IRIS (International Research Institute of Stavanger) er et forskningsinstitutt som er halveid av Universitetet i Stavanger.

IRIS ble etablert som en videreføring av Rogalandsforskning i 2006 og har vekt på anvendt forskning, blant annet innen økt oljeutvinning.

Badger Explorer ble etablert i 2003 og er basert på en idé av forskningsdirektør Sigmund Stokka ved IRIS. Badger Explorer er et verktøy som fjerner kostnadene ved å sette opp en rigg når man skal bore en letebrønn. Badger Explorer har patent på boreteknologien i både Norge og USA. Robotic Drilling Systems er en innovasjonsbedrift som skiftet navn fra Seabed Rig i 2012. Selskapet utvikler et robotisert boresystem som kan brukes både på land og til havs, og som fjernstyres med et interaktivt 3D-grensesnitt.

Zaptec utvikler en teknologi for dypboring som går ut på å generere små lyn som sprenger stein ved å lage en plasmakanal i den. Teknologien er primært beregnet for olje- og gassutvinning. Selskapets direktør er Brage W. Johansen, som også sitter i styrene til Romfarts- og energinettverket og Mars-instituttet.

Honeybee Robotics er et amerikansk selskap som spesialiserer seg på romfart.

Teknologien deres har blant annet blitt brukt i de velkjente Mars-roverne. kilder: Greater Stavanger, Håmsø Patentbyrå, Mars-instituttet, NASA, Norges forskningsråd, Romfarts- og energinettverket «Space & Energy», SETI-instituttet, Statoil ASA, Stavanger kommune

Vil du vite mer?

Christopher Hoftun, Institutt for petroleumsteknologi, UiS. Tlf.: 920 11 065 E-post christopher.hoftun@marsinstitute.net Brage W. Johansen, Zaptec. Tlf.: 911 811 29 E-post bwj@zaptec.no

univers nr. 1–2013 

33

NYSKA P ING  FAKTA:

Utdanning i entreprenørskap ved UiS

Universitetet i Stavanger legg vekt på at innovasjon og gründerverksemd skal inn som ein integrert del i studieprogram. I tillegg tilbyr universitetet eigne emne i entreprenørskap.

• Entreprenørskap og forretningsplan, 10 studiepoeng: Valfag på bachelornivå i økonomi og administrasjon. Emnet er i tillegg ope for alle studentar ved UiS • Entrepreneurship for Technology Ventures, 10 studiepoeng: Valfag for sivilingeniørstudentar. Faget er knytt til masterstudiet i industriell økonomi

• Ingeniørfagleg

systememne.

Teknologileiing, 10 studiepoeng: Valfag for bachelorstudentar ved Det teknisk-naturvitskaplege fakultetet frå og med våren 2015 • Arbeidslivskunnskap,

5 studiepoeng: Obligatorisk emne ved Institutt for musikk og dans

Student-gründerar i medvind UiS-studentar har denne våren hatt stor suksess med fleire nyskapande forretningsidear.

S

tudentane Renate Fossmark Pedersen og Sebastian Risbakken ved Universitetet i Stavanger har delteke på fleire forretningsidékonkurransar denne våren. Begge med stor suksess.

– Det gjeld å ha teft for dei gode ideane og gå for det du sjølv brenn for. Då kjem du langt, seier Renate Fossmark Pedersen. Ho er bachelorstudent i økonomi ved Handelshøgskulen ved UiS. Både ho og Risbakken er aktive i Start UiS, ein studentorganisasjon som jobbar for å fremje nyskaping og gründerverksemd i det akademiske miljøet. Organisasjonen har om lag tjue medlemmer.

– Som gründer får du ikkje til så mykje åleine. Dersom du har nokon å spille ball med, vil det skape synergieffekt, seier Risbakken, som denne våren har gjort seg ferdig med ein mastergrad i industriell økonomi.

Han har fått eit stort nettverk og lært mykje på dei to åra han har vore medlem i Start UiS.

Til topps med app

Forretningsidékonkurransen Startup Weekend gjekk av stabelen i Stavanger i april.

Heile 28 idear vart lagde fram for salen, sju av ideane vart videreutvikla av dei om lag sytti deltakarane.

Renate Fossmark Pedersen satsa på ideen om ein app som kunne kombinere sosiale medium og nyheiter. I løpet av helga utvikla gruppa hennar denne appen, som fekk namnet uBubble. Han baserer seg på Facebookinnstillingar og likar-klikk og veit kvar du er til ei kvar tid. Slik kan han fôra deg med meldingar om aktuelle arrangement og

34 

univers nr. 1–2013

hendingar i nærleiken. Laget til Pedersen vann konkurransen.

Solcelle-kjøleboks

Startup Weekend gav tydelegvis meirsmak.

Like etter deltok Pedersen på ein innovasjonskonferanse om sosialt entreprenørskap – Innovate4good – i regi av Microsoft i Stockholm. Her deltok åtti unge entreprenørar frå Norden. Heile 140 idear vart presenterte. Åtte deltakarar gjekk saman om å lage ein kjøleboks driven av solcellepanel, og Pedersen var nok ein gong med på vinnarlaget. Laget kan få støtte frå Microsoft-nettverket til å gå vidare med ideen, som kan hjelpe småbønder og fiskarar i solrike område av verda med å ta betre vare på produkta dei sel på marknaden, og tene meir.

– Det som driv meg mest, er nok tanken på at alt er mogleg. Til og med dei sprøaste ideane kan ein satse på, ein må berre vere litt sprø sjølv òg. Ein må tore å hoppe ut i det og gje gass, seier Pedersen, som blir motivert av å hjelpe andre unge til å realisere ideane sine.

– Å vise andre kva for moglegheiter som finst, og gje rettleiing er ei drivkraft i seg sjølv. Men ikkje minst er miljøet og nettverket som eg har vorte ein del av, utruleg inspirerande og motiverande, held UiS-studenten fram.

Ny type sykkellås

Sebastian Risbakken vann den lokale finalen i Venture Cup med ein ny type sikring av syklar som raskt sporar opp sykkeltjuvar.

Ideen til sykkellåsen Alert Lock vart sådd under eit kurs på gründerskulen til California-universitetet i Berkeley i fjor sommar.

Risbakken deltok på kurset saman med andre norske studentar frå NTNU, UiT og UiA. Sykkellåsen er utstyrt med alarm, smsvarsling og GPS. Låsen er kopla til mobilen din, som raskt kan spore opp kvar sykkeltjuven har teke vegen.

– Det blir stole mange syklar. Problemet vil berre auke i takt med vekst i organisert kriminalitet, og i takt med at stadig fleire kjøper seg sykkel. Derfor er det marknad for denne smarte sykkellåsen, fortel Risbakken.

Master i gründerverksemd

UiS-studentane i økonomi er tydeleg bitne av gründerbasillen. Risbakken er styremedlem i fleire oppstartsverksemder.

– Det som driv meg, er skapargleda. Eg synest det er svært givande og lærerikt å arbeide saman med andre dyktige folk og veksle erfaringar. Eg trivst med å ha fleire jern i elden, seier den unge gründeren.

Denne våren har han fullført ein master i industriell økonomi om gründerverksemd.

I masteren har han blant anna samanlikna gründermiljø i Stavanger og USA. Han har funne ut at ein har eit stykke å gå i Noreg når det gjeld gründermiljø, særleg om ein samanliknar seg med Silicon Valley i California.

– Der er dei opne og omgjengelege, og dei delar ideane sine. Her i Noreg er vi lite opne, og jantelova gjer at ein heller ikkje vil stikke seg fram og ta sjansar. Det må ein skal ein gjere det godt som gründer, seier Risbakken, som er ferdigutdanna sivilingeniør denne våren. ■ Tekst Karen Anne Okstad Foto Asbjørn Jensen

NYSKA P ING ENGASJERT: Som medlemmar i studentorganisasjonen Start UiS har Sebastian Risbakken og Renate Fossmark Pedersen lært mykje. Det som driv dei er godt samspel med andre og at alt er mogleg.

Start UiS Start UiS er ein studentorganisasjon som jobbar aktivt for at nyskaping og gründerverksemd skal bli ein større del av det akademiske miljøet på UiS. Det er ein arena for kunnskapsutvikling og nettverksbygging. Start UiS har om lag tjue aktive medlemmer og er del av eit større nettverk, Start Norge, som har 350 aktive medlemmer.

Sjå www.startuis.no

Venture Cup Venture Cup er Nordens største forretningsplankonkurranse og open berre for studentar.

Arrangementet skal vere ein pådrivar for nyskaping gjennom marknadsføring og kunnskapsformidling om gründerverksemd. Det er studentorganisasjonen Start Norge som har ansvaret for konkurransen.

Startup Weekend Startup Weekend er ein forretningsidekonkurranse i Stavanger som i år vart arrangert for tredje år på rad.

Arrangementet knyter kontakt mellom framtidas gründerar og næringslivet. Gode idear blir lagde fram den første dagen, og dei dannar grunnlaget for forretningsplanane som blir utarbeidde gjennom helga.

univers nr. 1–2013 

35

a lu m n i

Nytt om

alumner

Ny redaktør i Budstikka Kjersti Sortland tar over som sjefredaktør i Budstikka fra 1. juni. Hun har vært 22 år i VG, hvor hun har hatt flere lederroller. Hun har også journalisterfaring fra Bergensavisen, Stavanger Aftenblad og Bergens Tidende. Sortland er utdannet journalist ved Høgskolen i Stavanger.

Foto: VG Ny redaktør i Solabladet Bernt Erik Rød tok over som redaktør og daglig leder i Solabladet 2. april.

Han kom fra jobben som konstituert redaktør i gatemagasinet Asfalt og har bakgrunn fra Suldalsposten, Os og Fusa-posten, Stavanger Aftenblad, TV Vest og TV Aftenbladet. Rød er utdannet i mediekunnskap ved Høgskolen i Hedmark og journalistikk ved Høgskolen i Stavanger.

Foto: Gatemagasinet Asfalt Årets hotelier Espen Karlsen fikk prisen Årets hotelier for sin innsats som direktør ved Farris Bad i Larvik.

Nå er han direktør ved prestisjehotellet The Thief i Oslo. Karlsen har tidligere jobbet som kommersiell sjef for Den Norske Opera. Han tok utdanningen sin på Norsk hotellhøgskole ved Universitetet i Stavanger. Foto: hotelier.no Sjef i VNG Atle Sonesen tar over som ny administrerende direktør i VNG Norge 1. juli.

Han kommer fra den samme stillingen i GDF Suez E&P Norge. Sonesen er sivilingeniør i petroleumsteknologi fra Høgskolen i Stavanger.

Ny sjef i Algerie Bjørn Kåre Viken tar over som Statoils landsjef i Algerie etter at hans forgjenger Victor Sneberg mistet livet under terroranslaget mot gassanlegget i In Amenas. Viken har vært leder for undersjøisk og marin teknologi i Statoil de fem siste årene. Han er utdannet sivilingeniør i petroleumsteknologi ved Høgskolesenteret i Rogaland (nå Universitetet i Stavanger).

Skiftet stilling?

Send e-post til alumni@uis.no

36 

univers nr. 1–2013

Organisatoren FIKK SJEFSJOBB: Sivilingeniør Anne Haaland Høy har fått en ledende stilling i NITO etter 13 år som rådgiver i organisasjonen.

Anne Haaland Høy lever av å organisere, enten det er ski- og fjellturer, bowlingkvelder, pausegym for kollegaer eller store konferanser. Nå blir hun sjef for drift av kurs og konferanser i Norges største organisasjon for ingeniører og teknologer.

Anne Haaland Høy fulgte i utgangspunktet en tradisjonell karrierevei for ingeniører. Etter fullført treårig utdanning som byggingeniør ved Høgskolen i Oslo søkte hun seg inn på det nyopprettede sivilingeniørstudiet i offshorekonstruksjon ved Høgskolen i Stavanger.

– Petroleumsbransjen virket veldig spennende, og ved å studere i Stavanger ville jeg komme nært et etablert miljø og bedrifter knyttet til oljeindustrien, forteller Anne Haaland Høy.

Hovedoppgaven skrev hun i samarbeid med serviceselskapet Halliburton, hvor hun etterpå fikk fast ansettelse.

Etter to år ble savnet av Østlandet og hjemlige trakter for stort for henne. Hun flyttet tilbake til Oslo og fikk jobb som senioringeniør i Kværner (nå Aker Solutions).

Fra ingeniør til rådgiver

Men bare ett år senere tok karrieren hennes en ny retning.

NITO søkte etter en rådgiver som skulle utvikle faglige kurs og konferanser.

– Det å få være med Norges største ingeniørorganisasjon og legge til rette for kompetansehevende tilbud for ingeniører og teknologer, var noe som hørtes veldig spennende ut, sier Høy.

Den overgangen angrer hun ikke på.

– Selv om jobben min i NITO er mer administrativ enn teknisk, føler jeg at jeg er en del av det tekniske miljøet, siden vi jobber så tett sammen.

– Det spennende med jobben er alt det forskjellige jeg får være med på, som å bygge opp utdanningen for takstingeniører og utvikle kurs innenfor petroleum, kvalitetssikring og el-kraft. Jeg får innblikk i mange ulike fagområder, og vi har etablert et stort nettverk av fagpersoner i de forskjellige bransjene. Nå er vi i ferd med å opprette et eget nettverk for NITOs medlemmer i petroleumsbransjen, sier hun.

Ansvar for 130 kurs

I april i år ble Høy seksjonssjef for kurs og konferanser i NITO etter å ha vært rådgiver i organisasjonen i 13 år. Å ha ansvar for

samtlige kurs og konferanser i en profesjonsorganisasjon med 72 000 medlemmer er omfattende arbeid. NITO tilbyr rundt 130 kurs innenfor forskjellige fagområder og har rundt 3 000 personer på kurs og konferanser hvert år.

Høy har ansvar for gjennomføringen av alle arrangementene.

Ved siden av utvikling og gjennomføring av konferanser fra A til Å, organiserer hun ski- og fjellturer, bowlingkvelder, pausegym og andre sosiale arrangementer for seg og kollegaene.

– Jeg har blitt god til å organisere og trives med det, sier hun. ■ Tekst Håkon Hapnes Strand Foto NITO

alumniprofilen ANNE HAALAND HØY Aktuell: seksjonssjef for NITOs kurs- og konferansedrift Utdanning: byggingeniør, Høgskolen i Oslo 1992–1994.

Sivilingeniør i offshorekonstruksjon, Høgskolen i Stavanger 1994–1996.

k u lt u r elt

Bok :

Fremragende og belastende forskning

På nett :

Utvikle dykk eller døy

Først i 2001 innrømmet Tysklands ledende forskningsinstitusjon ideologisk medansvar og aktiv medvirkning til forbrytelser under nasjonalsosialismen.

Arne Olav Nygard er universitetslektor ved Lesesenteret ved UiS og held på med ein doktorgrad i digital tekstkultur.

for å bedre den arvelige helse og kraft i befolkningen.

Da nazistene kom til makten i 1933 var dette ett av to institutt i Keiser Wilhelmselskapet som involverte seg i partipolitikk

D

et vi svært laust kan kalle mediebransjen, dei ulike aktørane som steller med å gje ut musikk, bøker, magasin og aviser, har blitt utfordra frå fleire kantar dei siste 15–20 åra på grunn av digitale medium. For somme har desse utfordringane ført til store omveltingar i heile livssyklusen til eit kulturprodukt, frå produksjon til distribusjon og konsumpsjon. Føresetnadene for tekstane i vår kultur er i endring.

Clayton Christensen ved Harvard Business School nyttar omgrepet disruptive innovations om dette. Christensen ser fleire historiske fellestrekk med nyvinningar som har etablert seg tilsynelatande ved sida av eksisterande teknologiar, men som etter kvart har erstatta dei på fleire område, ofte med overraskande konsekvensar. Eit nyare døme kan vere Wikipedia, som i realiteten har konkurrert ut alle dei klassiske leksikona i fleire språkområde, sjølv om heilt andre verdiar rår der enn dei vi kjenner frå forlagsverda.

Fleire norske aviser, no sist Stavanger Aftenblad, freistar å ta grep om ein situasjon med sviktande inntekter ved å ta betalt for delar av nettavisa. Betalingsmuren til Aftenbladet verkar som ein freistnad på å tvinge dei nye strukturane inn i dei gamle. Som Christensen viser, er dette den sikraste oppskrifta på ein langsam død. Nettavisene har vore her sidan midten av 90-talet og jobba seg inn i den digitale tekstkulturen på gratisvilkår. Slikt får konsekvensar. For ei nettavis handlar det om å generere trafikk, og andre digitale medium fungerer som aggregatorar.

Interessa kan fort dale dersom historia om katten som sat fast i eit tre, eller det siste utspelet frå EUs sentralbank krev pålogging. Nettavisa må tilpasse seg folk, ikkje omvendt.

Eg har ingenting mot å betale for journalistisk handverk, tvert om. Eg trur eit mediehus kan gå fleire vegar for å overleve. Det eg ikkje trur, er at du kan få dei gode gamle abonnentane tilbake i ny, digital tapping med å skru klokka tilbake og tenkje at «nei, folkens, det var så kjekt når folk betalte, så vi byrjar berre på nytt». Dette er disrupsjonens essens: Utvikle dykk eller døy. ■

Kjerneforskning

BOKAKTUELL: Øyvind Foss er dr.theol., seniorforsker og generalsekretær ved Vitenskapsakademiet ved UiS. Nå har han skrevet bok om Max Planck-selskapet.

Den allmennyttige forskningsinstitusjonen Max Planck-selskapet driver i dag 80 forskningsinstitutt over hele Tyskland og i utlandet, hovedsakelig innen naturvitenskap, samfunnsvitenskap og humaniora. I 2006 ble selskapet utpekt som verdens beste forskningssenter utenfor universitetene av Times Higher Education Supplement.

Men selskapet har en mørk historie, viser professor emeritus Øyvind Foss ved Universitetet i Stavanger i boken «Forskning og folkemord. Tysk vitenskaps mørke fortid».

Gassangrep og rasehygiene

Selskapet ble grunnlagt i 1911 som Keiser Wilhelm-selskapet og ble tidlig involvert i politikk da flertallet i selskapet støttet første verdenskrig.

Forskere i selskapet tok også direkte del i krigsarbeidet. En av selskapets mest profilerte forskere i fysikalsk kjemi, nobelprisvinneren Fritz Haber, tok initiativet til å bruke gass mot de allierte troppene.

Etter initiativ fra genetikere og medisinere ved selskapet ble det i 1926 opprettet et institutt for antropologi, menneskelig arvelære og eugenikk. I eugenikken skulle vitenskapelige metoder utprøves

I boka fortelles også historien om hvordan nobelprisvinner i fysikk, Max Planck, som var president for Keiser Wilhelmselskapet i 1933, til å begynne med greide å holde Hitler og nazistene unna selskapet ved å vise til vitenskapens frihet. Men da den overbevisste nasjonalsosialisten Albert Vögler overtok som president i 1938 ble selskapet imidlertid nazifisert.

I 1938 tok fysikeren Otto Hahn det første steget mot utviklingen av en atombombe da han greide å spalte uranatomet. Men rustningsminister Albert Speer mente kjerneforskningen var for dyr og usikker og valgte i stedet å bruke pengene på raketter og fly.

– De tyske vitenskapsfolkene trodde det var mye vanskeligere å framstille en atombombe enn det viste seg å være. I virkeligheten var nazistene sjokkerende nær atombomben, påpeker Foss.

Erkjente ingen skyld

Etter krigen skiftet selskapet navn til Max Planck-selskapet. Få av forskerne følte da skyld for forskningsprosjektene de hadde utført.

– De som hadde dårlig samvittighet, unnskyldte seg med at de bare hadde vært et tannhjul i maskineriet, et offer for systemet. Historien viser hvor viktig det er å være oppmerksom på mulig misbruk av forskningsmetoder og resultater, forteller Foss. ■ Forskning og folkemord.

Tysk vitenskaps mørke fortid. Øyvind Foss

Scandinavian Academic Press

univers nr. 1–2013 

37

k u lt u r elt

Utstilling :

Spor i jord Gjenstand: klokkebegerspiss Funnsted: Hå, Rogaland kommune Datering: 2400–2000 f.Kr.

Pilspisser av klokkebegertypen assosieres med klokkebegerkulturen, som hadde sin utbredelse på kontinentet mellom cirka 2700 og 1800 f.Kr. Klokkebegerkulturen er kjent for en egenartet keramikk – det såkalte klokkebegeret – i tillegg til metallgjenstander, perler og knapper av rav og pilspisser og dolker av flint. En annen egenartet gjenstandstype er håndleddsbeskyttere av bein eller tre, som skulle verne mot slag fra buestrengen.

I Norge assosieres slike pilspisser med den første jordbruksbosettingen. Jordbruket kom til Norge ved overgangen til senneolittisk tid, ca.

2400–2350 f.Kr. Befolkningen som levde i Norge før dette, hadde en ervervsform dominert av jakt og fiske. Lokale jeger- og samlergrupper hadde imidlertid lenge hatt kjennskap til jordbrukskulturene lenger sør, blant annet gjennom deltakelse i byttenettverk, uten at de valgte å ta opp jordbruket. Årsakene til at jordbruket vant fotfeste ved overgangen til senneolittisk tid, kjenner vi ikke, men det er sannsynlig at folkeflytninger var en medvirkende årsak. Mennesker tilhørende klokkebegerkulturen flyttet fra jordbruksbygder i Danmark til Jæren og Lista, hvor det er gode forutsetninger for å drive jordbruk. De kan ha vært drevet av behovet for nytt jordbruksland, men det er også mulig å tenke seg at intern rivalisering i jordbruksbygdene i Danmark var en årsak til at de måtte flytte. De kan også ha vært motivert av rikholdige ressurser i Norge, for eksempel pels og gevir, som ga tilgang til markeder hvor man kunne bytte til seg prestisjeprodukter.

Foto Terje Tveit Kilde Kristine Orestad Sørgaard, arkeolog

38 

univers nr. 1–2013

Funn fr a fortiden

Klokkebegerspiss

Utferd – mot vest i vikingtid

I vikingtidsutstillingen Utferd på Arkeologisk museum møter du fryktinngytende krigere på tokt. Du blir også kjent med livet til seks kvinner fra Rogaland.

Kvinnene er Gudrun, Svåva, Svankvit, Herborg, Sigerlin og Niamh. En husfrue med synske evner, en velkledd dame fra en familie med anselige kontakter og en kvinne med et smykke som bærer på en brutal historie.

I Herborgs grav er det funnet både damespenne og våpen. Det finnes historier om kvinner som sloss og dro på vikingtokter. Var Herborg en av dem?

Sigerlin hadde en perle av sort rav, et materiale som ble oppfattet som magisk.

Funnene i Niamhs grav kan tyde på at hun hadde utenlandsk opphav.

Utstillingen er en opplevelse for øyne, ører og sinn. Synet av dønninger og gråblått hav danner en levende ramme, og opplevelsen forsterkes av lyden av sjø, vind og knakende skip. I utstillingen tar Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger særlig for seg den kontakten menneskene i Rogaland hadde med De

Ord under lupen :

britiske øyer, særlig Irland, og reisene de gjorde dit.

En utstilling om vikingtiden har vært etterspurt i flere år.

– Vi har et fint arkeologisk materiale fra vikingtida som vi gjerne vil vise fram.

Noe er gravd fram fra jorden de senere årene, annet har ligget gjemt i magasinet.

Materialet forteller spennende historier.

Denne gangen har vi hentet fram historier om ferdene over havet mot vest. De handler om de første angrepene, som faktisk ser ut til å ha kommet fra SørvestNorge, sier arkeolog Siv Kristoffersen, som er faglig ansvarlig for utstillingen. ■ Tekst Ida Gudjunsson

31 ord for «mann»

D

e gamle germanske verseformene, brukt i norrøn og gammelengelsk diktning, var basert på bokstavrim. Bokstavrim stiller spesielle krav til ordtilfanget: For å kunne lage linje etter linje må man ha tilgang til mange måter å si ting på. I et heltedikt trengs det mange ord for begreper som mann, kamp og spyd som kan brukes i ulike lydlige omgivelser. Det gammelengelske diktet Beowulf bruker femten forskjellige ord for mann: ætheling, beorn, ceorl, esne, freca, guma, hæle, hæleþ, leod, mæcg, mann, rinc, scealc, secg og wer. De kan brukes i tolv forskjellige kombinasjoner med bokstavrim, blant annet disse: bat under beorge beornas gearwe sund wið sande secgas bæron weras on wil-sið wudu bundenne I alt hadde gammelengelsk minst 31 ord for mann; de fleste ble bare brukt i dikt med bokstavrim.

Professor Merja Stenroos leder en forskergruppe i middelalderengelsk som analyserer tekster fra perioden 1100–1500. I denne spalten presenterer hun noen av de mystiske ordene de møter i forskningen sin.

Etter den normanniske invasjonen i 1066 ble den gamle tradisjonen erstattet av ny fransk mote, deriblant dikt med enderim, som ikke krever så mange synonymer. Da var det ikke lenger bruk for alle poetiske ord for mann, og av alle 31 er det bare man som har overlevd fram til moderne engelsk.

Bare i det vestlige England, langt borte fra London, fortsatte man med bokstavrim. Her finner vi de vanskeligste tekstene på mellomengelsk, der diktere i Cheshire henter inn sære dialektord for å lage bokstavrim.

En av dem er adelsmannen Humphrey Newton, som både skrev selv og samlet andres dikt i en stor bok omkring år 1500.

Han beskriver vinteren slik: Wyntre that snartely snewes And snappes us with mony snartte snawes «Vinter som snør hardt og slår oss med mange harde snøfall» Liknende formuleringer finnes i andre vestlige dikt med bokstavrim, med ord av usikker betydning som ikke brukes andre steder: snar, snartly, snitter og snape, alle i kombinasjon med snow.

Den siste, snape «å skade», har trolig vært kjent for Harry Potter-forfatter J. K. Rowling. ■

k u lt u r elt

UiS-kalender

Jernaldergarden på Ullandhaug med Universitetet i Stavanger i bakgrunnen. Foto: Terje Tveit  juni: ARKEOLOGISK MUSEUM SOMMERPROGRAM 2013 17. juni–18. august.

Programmet gjelder alle dager unntatt lørdag.

Faste omvisninger i utstillingen Utferd – mot vest i vikingtid kl. 11, 12 og 13. I vikingtidsutstillingen møter du ville menn i viking og staute damer fra ulike steder i Rogaland. Lyden av sjø, vind og knakende skip gir deg den rette stemningen.

Hver dag mellom kl. 11 og 15 kan du prøve tidsmaskinen vår. Den fører deg fra nåtiden gjennom middelalderen, vikingtida og bronsealderen – helt til du til slutt er i steinalderen og kan spasere ut og ta del i dagliglivet på boplassen. I skinnteltet finner du utstyr du kan prøve, og du kan dra på fisketur i stokkebåten, slipe steinredskaper og lage ild på steinaldervis.

Det blir spennende aktiviteter i museumshagen mellom kl. 11 og 15. Du kan for eksempel delta i sverdkamp, holde på med kastespill eller bore i tre med kopier av forhistoriske redskaper.

Inngangsbilletter: voksne kr 50, barn/honnør/ student kr 20, familiebillett kr 100. Studenter og ansatte ved UiS har gratis adgang. Billettene fra museet og Jernaldergarden gjelder begge steder i 48 timer.

Åpningstider: 1. juni–31. august: hver dag fra 11–16 Se mer på hjemmesiden vår www.arkeologiskmuseum.no JERNALDERGÅRDEN Reis tilbake i tid og lek deg gjennom en dag i eldre jernalder. Sammen med gårdens menn og kvinner kan du prøve deg på ulike aktiviteter, som å gå på jakt med pil og bue, flette fine armbånd, male korn, bake brød, lage ild på jernaldervis og spinne tråd. Tilbudet gjelder i hele åpningstiden. Det er faste omvisninger kl. 12, 13 (engelsk) og 14.

Åpningstider: Søndager 26. mai–29. september

Tirsdag 13. august 10.00–11.30 Semesteråpning

 september:

Fredag 20. september 10–14 Skoletorget

I samarbeid med Nofima, Universitetet i Tromsø og Handelshøgskolen ved UMB arrangerer Handelshøgskolen ved UiS den første mat- og matmarkedskonferansen i Stavanger.

Konferansen er støttet av Norges forskningsråd, NCE Culinology og Måltidets hus.

Kjølv Egelands hus, UiS. For regionens 10.-klassinger

Lørdag 21. september 12–15 Forskningstorget.

Domkirkeplassen i Stavanger. Gratis adgang

Mandag 23. september 19–22 Forsker-grand-prix Storsalen på Folken. Gratis inngang

Tirsdag 24. september 12.15–13.00 Barneuniversitetet i Stavanger UiS. For inviterte og påmeldte deltakere

Onsdag 25. september 12.15–13.00 Barneuniversitetet i Stavanger UiS. For inviterte og påmeldte deltakere

Onsdag 25. september 20–22 Forsker-stand-up Café Sting nere. Gratis inngang

Torsdag 26. september 20–22 Forsker-stand up Café Sting nere. Gratis inngang

Søndag 29. september 12–16 Matløypa på Ullandhaug Jernaldergarden, Ullandhaug økologiske gård, Botanisk hage, Sørmarkas venner i Ullandhaugtårnet og Måltidets hus. Gratis adgang

Inngangsbilletter:

Fredag 27. og lørdag 28. september Kierkegaard-symposium

Med forbehold om programendringer.

Tirsdag 5. og onsdag 6. november The Norwegian Food Market Research Conference

18.–29. september Forskningsdagene 2013

 konferanser:

Se mer på hjemmesiden vår www.jernaldergarden.no

Konferansen er et samarbeid mellom Senter for likestilling ved Universitetet i Agder og Nettverk for kjønnsforskning ved UiS. Leder av likestillingsutvalget professor Hege Skjeie holder åpningsforedrag.

Tjodhallen, Kjølv Egelands hus, UiS

11–16. Alle dager 17. juni–11. august 11–16. voksne kr 50, barn/student/honnør kr 20, familie kr 100

Mandag 4. og tirsdag 5. november Kjønnsforskning NÅ!

 august:

I anledning 200-årsjubileet for Søren Kierkegaards fødsel arrangeres et symposium ved Norsk Hotellhøgskole for å markere jubileet for filosofen, teologen og forfatteren.

NYTT SEMESTER: Tirsdag 13. august starter høstsemesteret for studentene ved UiS, da er det offisiell semesteråpning i Tjodhallen.

univers nr. 1–2013 

39

Returadresse: UiS 4036 Stavanger

B

EXECUTIVE MBA Kombiner jobb og utdanning Høstens kurs i Executive MBA-programmet ved Universitetet i Stavanger er nå åpne for påmelding.

For mer informasjon se etter- og videreutdanning på www.uis.no/EVU Telefon: 51 83 30 41