Univers nr 2 2011

M agas i n f r a U n ive r s it e t e t i S tava n g e r NR . 2–2 011

PhD 8 7

5 4 3 2

BA CHEL OR

MASTER

6

1 ÅR

Framtidsutfordringen Vi lever lenger, og flere blir syke.

Hvor er kompetansen Norge trenger?



Forsker på korall



Evnerike barn



Vannmisjonæren



Master i flyktningleir

Synspunkt  r ek to r

Samfunnskontakt er viktig U

niversiteter som isolerer seg i elfenbenstårnet, har ikke forstått sitt samfunnsoppdrag. UiS har lang tradisjon for tett samarbeid med omgivelsene. Den tradisjonen skal fortsette og er derfor solid forankret i universitetets strategidokument.

«Universiteter som isolerer seg i elfenbenstårnet, har ikke forstått sitt samfunnsoppdrag.»

Samfunnskontakten er utstrakt og foregår på ulike nivåer i organisasjonen, fra personnivå til fagmiljøer, sentre, institutter og fakulteter, i UiS-ledelsen og blant studentene. Det finnes mange arenaer og fora for samarbeid og dialog innenfor utdanning, forskning, innovasjon og formidling.

UiS har lagt vekt på å være relevant og kunne tilby studier og forskning nasjonen har behov for.

Utviklingen av petroleumsstudier og forskning på dette området skjedde i tett samarbeid med oljeindustrien da Norge ble oljenasjon og hadde behov for å bygge opp egen kompetanse i denne sektoren. Samarbeidet er også tett i dag og vil fortsette i framtiden. Det samme skjedde da finansnæringen i Stavanger-regionen tok kontakt med UiS for å utvikle studier og forskningsområde i anvendt finans som bransjen hadde behov for.

Innenfor profesjonsfagene har UiS tatt ansvar for å utvikle nye samarbeidsformer mellom forskning, utdanning, praksis og brukere. Dette skjer blant annet ved Institutt for sosialfag som har et eget kontor (HUSK) for denne type praksisnær forskning.

Ved å samarbeide tett med ulike grupper i samfunnet klarer sosialfagforskerne å finne fram til de

mest relevante problemstillingene for forskningen.

Gjennom en slik forskningsmodell bidrar UiS til å forbedre praksisen i samfunnet.

Bare ved å samarbeide med arbeidslivet kan vi klare å skape mer relevante studier og slik framstå som mer attraktive i konkurransen om studentene. Samarbeid mellom utdanning, forskning og arbeidsliv vil også bidra til at utdanningstilbudene treffer arbeidslivets kompetansebehov, stimulerer til mer nyskaping i samfunnet og løser samfunnsutfordringer.

Vårt utstrakte samarbeid med omgivelsene skal videreutvikles til gjensidig nytte for universitetet og samarbeidspartnerne. Derfor har vi prioritert å bygge opp et alumninettverk for å ha kontakt med studentene også etter at de er ferdig utdannet ved UiS. Siste skudd på stammen er etableringen av et sentralt Råd for samarbeid med arbeidslivet. Dette rådet skal blant annet videreutvikle UiS som regional og nasjonal utviklingsaktør innen utdanning, forskning og nyskaping. Vi har tro på at en god dialog mellom UiS og våre partnere i samfunnet vil bidra til at både akademia og samfunnet yter bedre til fellesskapets beste. ■

aslaug mikkelsen rek tor

Innhold

tema: helse og omsorg 4 5 6 8

nyskaping

Mangelen på varme hender Morgendagens multisykepleiere Når hjertet slutter å slå Hvis samhandlingen svikter

26 Ventilutvikling 27 Moderne jukeboks

utdanning

28 Masterstudenter i kriseområde

aktuelt 10 11 12 13

alumni

Kronikk: Eldrebølgen Minnet om Dunkerque Arkeologisk feltsesong Kjemiens år

30 Alumniprofilen

samarbeid

forskning 14 16 18 21 22 24

2 

Hva tåler koraller?

Våre evnerike barn Sanseleg middag Kalvigs kornsirklar Barn i fortida Profil: Torleif Bilstad

univers nr. 2–2011

31 Avtaler med oljeselskap

kulturelt 24 VANNPROFESSOR: Vann er helse, og helse er vann.

32 33 33 34

Europa på kryss og tvers Kunst på campus På nett Spor i jord

Synspunkt  l ed er

MAGASIN fra Universitetet i Stavanger Magasinet produseres av strategiog kommunikasjonsavdelingen ved UiS fire ganger i året og synliggjør universitetets forskning, formidling, undervisning og samarbeid. Ved å målbære strategiske budskap skal Univers bidra til at Universitetet i Stavanger når sine mål Ansvarlig Redaktør: Anne Selnes anne.selnes@uis.no Redaktør: Karen Anne Okstad karen.a.okstad@uis.no Redaksjon: Anja Kristin Bakken Elisabeth Hovland Ida Gudjonsson Kristin Støle Kalgraff Leiv Gunnar Lie Thomas Bore Olsen Egil Rugland Silje Stangeland Trond Egil Toft Peter André Schwarz Berit Ellingsen AD/Design: Ingund Svendsen Foto: Elisabeth Tønnessen Morten Berentsen Forsidebilde: Elisabeth Tønnessen Trykk: Gunnarshaug Trykkeri Internett: www.uis.no/nyheter/univers Abonnement (gratis): univers@uis.no

UiS-visjon: Vi vil utfordre det velkjente og utforske det ukjente.

Utviklingsidé 2020: Vi skal være nyskapende og innovative.

Anne Selnes Strategi- og kommunikasjonsdirektør Ansvarlig redaktør

UiS og helseutfordringen U

tviklingen i befolkningssammensetning og sykdomsbilde i Norge er i stor endring i likhet med andre vesteuropeiske land. Det blir flere eldre og flere med kroniske og sammensatte sykdomstilstander. Antall personer over 80 år vil trolig doble seg fram mot år 2040. Også yngre med kroniske sykdommer vil fortsette å øke. Behovet for antall nye årsverk i helse- og omsorgssektoren er beregnet å være rundt 135 000 flere fram mot år 2030. Alt dette vil medføre store økninger i offentlige budsjetter. Smartere løsninger på dagens utfordringer, forebygging og mestring av sykdommer er bare noen stikkord for å møte framtidens behov.

et bredt spekter på helseområdet må til.

Utdannings- og forskingsinstitusjonene vil derfor spille en nøkkelrolle for å kunne møte utfordringene med de nye løsningene som kreves.

Helse og omsorg er fokus i temadelen i dette nummer av Univers. UiS har konsentrert seg om noen utvalgte områder innen helseforskning, herunder forskning på den sterkt voksende gruppen kronisk syke. Dessuten vil UiS nå satse sterkere i kompetanseklynger på flere områder, blant annet innen akuttmedisin og velferdsteknologi.

Sistnevnte område er av Abelia-sjefen, Paul Chaffey, utropt til Norges nye vinnernæring.

Dersom utfordringene ikke møtes med tilstrekkelig vilje og evne til å utvikle nye løsninger, vil valget stå mellom to lite ønskelige alternativer. Enten får vi en utvikling som blir en trussel mot samfunnets bæreevne, eller så blir det over tid nødvendig med tøffe prioriteringer som vil bryte med grunnleggende verdier i den norske velferdsmodellen. Dette dystre framtidsbildet tegnes i stortingsmeldingen om samhandlingsreformen.

UiS ønsker å ta et nasjonalt ansvar innen utdanning og forskning og å bidra sterkt til å møte utfordringene i Helse-Norge i framtiden. UiS har vist å kunne tilby nye og fleksible løsninger som den første i Norge med sykepleierutdanning på nett. Med våre tilbud fra bachelor- til ph.d.-nivå vil UiS ikke bare kunne levere sårt tiltrengte kandidater til helsesektoren, men også utdanne de kompetente lærekreftene og forskerne landet vil ha behov for. En sterk økning i tildeling av stipendiatstillinger innen helse til UiS vil være en klok investering fra staten i årene som kommer. ■

Det er ikke tvil om at en stor økning i utdanningskapasiteten og økt forskningsinnsats innen

«Det er ikke tvil om at en stor økning i utdanningskapasiteten og økt forskningsinnsats innen et bredt spekter på helseområdet må til.»

univers nr. 2–2011 

3

Tema  h el se o g o ms o rg På temasidene formidler vi utfordringer Helseog Velferds-Norge står overfor. Behovet for omsorgshender som kan pleie morgendagens pasienter er enormt.

Kommuner skal overta oppgaver fra sykehusene.

Pasienter skal behandles nærmere eget hjem. For å møte utfordringene trengs det utdanning og forskning, kunnskap og kompetanse.

Mangelen på varme Norge skriker etter omsorgshender.

Nordmenn lever stadig lenger samtidig som flere blir langvarig syke.

Demografiske utregninger viser at tallet på eldre over 80 år i Norge trolig vil doble seg fram mot 2040. Selv om mange kommer til å holde seg friskere lenger, vil flere måtte pleies hjemme og flere bli demente.

Også antall pasienter med livsstilssykdommer øker til tross for at Norge er et godt land å bo i. Kols, diabetes, kreft og psykiske lidelser er sykdommer i sterk vekst.

Moderne medisinsk teknologi bidrar samtidig til at langt flere kroniske pasienter klarer seg godt og lever lenge. For Helse-Norge byr dette på utfordringer. Store og sammensatte pasientgrupper vil sette dagens organisering på prøve. Sykehusene og spesialisthelsetjenestene vil ikke klare å levere de helsetilbudene landet trenger. Derfor skal en større del av oppgavene utføres i kommunene.

Behandling der du bor

– Behovene for omsorgstjenester byr på store utfordringer når det gjelder å skaffe nok personell og tilstrekkelig kompetanse.

Oppgavene må løses på nye og smartere måter, sier direktør for oppvekst og levekår i Stavanger kommune, Per Haarr.

4 

univers nr. 2–2011

Som en følge av framtidens behov for helsetjenester har regjeringen tatt grep med stortingsmelding nummer 47 (2008–2009) Samhandlingsreformen: Rett behandling – på rett sted – til rett tid.

– Ved hjelp av et tettere samarbeid mellom spesialist- og primærhelsetjenesten skal reformen sørge for at pasientene får bedre behandling der de bor. Kommunene vil få et større faglig og økonomisk ansvar for dem som trenger helsehjelp, sier Haarr.

Fastleger, hjemmetjenester og sykehjem skal ta over flere av oppgavene som i dag utføres på sykehus. Flere pasienter, som samtidig vil være sykere, vil kreve flere lokalmedisinske sentre og sykehjem med rene medisinske avdelinger.

– Vi vil trenge flere heldøgnstilbud til pasienter og brukere som kommunehelsetjenesten nå får ansvar for, sier Haarr.

I tillegg til mer samhandling på tvers av nivåer og tjenester legger samhandlingsreformen opp til mer forebyggende arbeid. Livskvaliteten Per Haarr, direktør for til enkeltmennesker skal økes, og flere skal oppvekst og levekår i Stavanger kommune holde seg friske.

I rapporten Tilbud og etterspørsel etter høyere utdannet arbeidskraft fram mot 2020 konkluderer Kunnskapsdepartementet med at Norge vil trenge særlig mange helsefagarbeidere, det vil si tidligere hjelpe- og omsorgsarbeidere. Dette er i dag den største gruppen i helse- og sosialtjenesten i Norge.

Hele 95 prosent av dem er kvinner, og hver tredje arbeidstaker er over 50 år.

Det skrikende behovet for helsefagarbeidere i årene som kommer, vil prege bemanningen i hele sektoren. Mangelen på helsefagarbeidere vil føre til økt etterspørsel etter folk med høyere utdanning, slik som sykepleiere.

Utdanninger under lupen

I lys av behovene for både helsetjenester og helsepersonell jobber Kunnskapsdepartementet nå med en stortingsmelding om utdanning for bedre velferdstjenester. Meldingen skal ta for seg alle helse- og sosialutdanninger på alle nivåer og helse- og sosialfaglig forskning og utviklingsarbeid.

– Utdanningsinstitusjonene kommer til å spille en nøkkelrolle siden de utdanner morgendagens helsearbeidere. For å styrke kvaliteten i velferdstjenestene, trenger vi helsepersonell som er særlig gode på helsefremmende og forebyggende arbeid og som har samhandlingskompetanse, sier Haarr.

Tema  h el se o g o m s o rg

PhD 8

– Sykepleiere trenger bred kompetanse når sykehus blir mer spesialiserte, sykehjem blir mer medisinske og flere skal pleies i sitt eget hjem, sier leder Kari Vevatne ved Institutt for helsefag ved UiS.

7

5 4

2

B A C H E LO R

MASTER

6

3

Morgendagens multisykepleiere

1 ÅR

hender – Vi trenger ikke bare flere utdannede helsearbeidere, men også helsearbeidere med riktig kompetanse, det vil si folk som kan bidra til gode pasientforløp, sier Haarr, som håper kommunene vil være en attraktiv arbeidsplass for både dagens og morgendagens helsearbeidere.

En fersk rapport fra International Research Institute of Stavanger (IRIS) viser at det også i Stavanger-regionen vil bli stor mangel på helsepersonell de neste tiårene. Det er først og fremst helsefagarbeidere og sykepleiere det vil bli særlig stort behov for. ■ Tekst Silje Stangeland Foto Elisabeth Tønnessen

 Fakta UiS samarbeider tett med flere internasjonale, nasjonale og regionale aktører innen helsefaglig forskning og utdanning, blant dem King´s College London, University of Birmingham og Karlova Universitet i Praha. Institutt for helsefag har studentutvekslingsavtaler med 14 land verden over og samarbeider også tett med andre sykepleierutdanninger i Norge, kommuner, sykehus, helseforetak, SAFER, Lærdalfondet og Luftambulansen m. fl.

– På sykehusene må sykepleierne være i beredskap for flere akutte og kritiske situasjoner. De må også kunne jobbe godt på egen hånd og på tvers av profesjoner i komplekse situasjoner, sier Vevatne.

– Samtidig vil Helse-Norge, som følge av samhandlingsreformen, trenge sykepleiere som kan gi akutt hjelp også hjemme hos pasienter og på sykehjem, sier Vevatne. Hun mener sykepleiere også her må kunne jobbe godt på egen hånd og oftere være forberedt på å måtte gi livreddende behandling.

– Når flere pasienter og eldre skal pleies i sitt eget hjem, vil sykepleiere måtte jobbe mer aktivt sammen med de pårørende. Framtidas eldre vil dessuten forvente å få leve godt og lenge. Morgendagens sykepleie vil handle mye om å øke enkeltmenneskers livskvalitet og forebygge sykdom, sier Vevatne.

Bred kompetanse

Ifølge instituttlederen vil sykepleierstudenter fra UiS ha særlig gode praktiske kunnskaper, god trening i å jobbe i team og god trening i å gi akutt sykepleiekomLeder Kari Vevatne petanse Helse-Norge ved Institutt for helt klart vil trenge. helsefag ved UiS – I bunn skal det være et godt etisk fundament. Vi har stadige diskusjoner om hvordan etikk kan knyttes til utøvelsen av faget, sier hun.

Ved UiS kan du blant annet ta bachelor i sykepleie og master i helsevitenskap, i tillegg til en rekke videreutdanninger. Du kan også ta nettbasert sykepleie.

– Siste skudd på stammen er det nye ph.d.programmet i samfunnsvitenskap, som nå også gjør det mulig å ta en doktorgrad i helse og medisin. Dette er en spennende satsing, sier Vevatne.

UiS har dermed både mange og lange utdanningsløp innen helsefag.

– Ved å tilby utdanninger fra bachelor til ph.d. står vi også klare til å utdanne morgendagens forskere og lærekrefter. For å møte framtidsutfordringene trengs det lærekrefter som kan undervise morgendagens helsepersonell, sier Vevatne.

Når UiS nå også har fått rettsvitenskap med spesialisering i helse- og sosialrett, kan

studenter også få den juridiske kompetansen som endringsprosessene for bedre velferd vil kreve.

Simulering og veiledning

UiS er medeier i SAFER (Stavanger Acute Medicine Foundation for Education and Research), som er et læringssenter opprettet for å styrke akuttmedisinsk opplæring. Her får sykepleierstudentene en unik mulighet til å øve seg på akutt og kritisk sykepleie og det å jobbe i team.

– Studentene våre får god trening i ferdigheter, kommunikasjon og samhandling, sier Vevatne, som forteller at de nå jobber for å få til simuleringstrening sammen med medisinstudenter.

Sykepleierstudentene har dessuten praksis både på sykehus, i kommunehelsetjenesten og på distriktspsykiatriske sentre.

– Vi har også mange veiledningsposter, altså enheter hvor det er flere studenter enn vanlig, og hvor veileder er mye til stede. UiS er den eneste sykepleierutdanningen i landet som har veiledningspost innen psykisk helse, sier Vevatne, som legger til at dette er en pedagogisk metode som UiS har videreutviklet gjennom flere år. I tillegg får studentene ved UiS god praktisk trening på UiS sitt eget sykepleielaboratorium.

Forskning for pasienten

Også på forskningsfronten jobbes det aktivt med utfordringene Helse-Norge står overfor.

UiS-forskere ser blant annet på hvilke konsekvenser samhandlingsreformen kan få for pasientsikkerheten. Forskergruppen er samtidig med i et stort EU-prosjekt om sikkerhet på europeiske sykehus.

Mestring av kroniske sykdommer, som hjertelidelser, diabetes og brystkreft, er et annet satsingsfelt. Også rus og avhengighet forskes det iherdig på ved UiS. – Våre forskere er også opptatt av brukeres og pårørendes opplevelser, samt profesjonelle relasjoner og yrkesidentitet. For å kunne jobbe tverrfaglig, til beste for pasienten, er det viktig å ha en god yrkesidentitet i bunn, sier Vevatne, som forteller at forskerne ved instituttet er med i flere nasjonale og internasjonale forskningsnettverk. ■ Tekst Silje Stangeland Foto Elisabeth Tønnessen

univers nr. 2–2011 

5

Tema  h el se o g o ms o rg

KLASSEROM FOR LIV OG DØD: På SAFER lærer sykepleierstudentene å ta de riktige valgene sammen – under press.

Det er hektiske minutter i et simuleringsrom på SAFER. En kvinne har pusteproblemer og snakker uklart. Sykepleierstudentene Kine Bentzen og Anders Christoffersen reagerer lynraskt.

Når hjertet slutter å slå De kaster seg over blodtrykksapparatet.

Ingen reaksjon. Så stopper hjertet. Kine starter med hjertekompresjoner. Anders henter hjertestarteren og kobler den på før han ringer vakthavende lege. Så gjør han seg klar til å blåse oksygen inn i pasientens munn.

– En hjertestans kommer plutselig, og du blir stresset. Det er lurt å øve på det stresset, sier Kine Bentzen, som går andre året på sykepleierstudiet ved Universitetet i Stavanger sammen med Anders Christoffersen.

Nå øver de seg på å redde liv på det akuttmedisinske lærings- og forskningssenteret SAFER. Senteret ble opprettet i 2004 av Laerdal Medical AS i samarbeid med Universitetet  Fakta Det var Stavanger-mannen Åsmund Lærdal som i samarbeid med anestesileger utviklet verdens første pasientsimulator. Dukken «Resusci-Anne» revolusjonerte treningen på hjertelungeredning på 1960-tallet og brukes fortsatt.

Kilde: boka Pasientsikkerhet av Karina Aase (red.)

6 

univers nr. 2–2011

i Stavanger og Stavanger Universitetssjukehus for å styrke akuttmedisinsk opplæring og pasientsikkerhet.

– Dette er det nærmeste vi kommer en reell hjertestans, sier Christoffersen.

Trygghet i eget yrke

For kvinnen i senga er en pasientsimulator.

Helsetilstanden hennes blir styrt fra et kontrollrom. Alt for at sykepleierstudentene skal få trening i å få et hjerte til å begynne å slå igjen.

– Simulering handler om å trene for å bli tryggere i eget yrke. Det er som å lære å kjøre bil, sier universitetslektor og doktorgradsstudent ved UiS, Sissel E. Husebø, som også er koordinator ved SAFER. I tillegg til å veilede studentene forsker Husebø på simulering som pedagogisk metode i sykepleierutdanningen. Hun skal finne svar på hva som egentlig skjer når de øver.

– Det er forsket lite på hvordan et simuleringsbasert læringsmiljø kan fremme læring hos sykepleierstudenter, men det er ikke tvil om at studentene liker å simulere, sier Husebø, som har studert videofilmer av 81 sykepleierstudenter som simulerer i grupper.

I en studie hvor de simulerer en hjertestanssituasjon, har hun funnet at det er mer enn klar tale som teller.

– Kroppsspråket er avgjørende for å koordinere teamarbeid. Du må kunne tolke blikk, bevegelser og gester og samtidig gjøre deg selv forstått. Det trengs mer forskning på hva kroppsspråket har å si i teamarbeid under akutte pasientsituasjoner, sier Husebø, som mener det er særlig viktig at sykepleiere er gode på å tolke kroppsspråk.

– Mange pasienter har svikt i det verbale språket og er avhengig av å bli forstått ved hjelp av kroppsspråk, sier Husebø.

Slik skal de redde liv

Universitetslektoren forsker også på hva god forberedelse før og gode refleksjoner etterpå har å si for hva studentene lærer av simuleringen. Hun mener det bør satses mer på simulering i sykepleierutdanningene, noe Bentzen og Christoffersen er helt enige i.

– Jeg er heller fem timer på SAFER enn fem timer på forelesning, sier Christoffersen, som tidligere i studiet har hatt et hjertestarterkurs, en hjerte- og lungeredningssimulering og et venekanyle-kurs her.

Tema  h el se o g o m s o rg

Sammen for pasienten

ERFARING FOR LIVET: – Jeg er heller fem timer på SAFER enn fem timer på forelesning, sier sykepleierstudent Anders Christoffersen ved UiS.

– Studentene våre blir gode til å se symptomer på hjerteinfarkt og hjertestans. De blir sertifisert til å utføre hjerte- og lungeredning og til å bruke halvautomatisk hjertestarter, sier Husebø.

– Det er så mye som kan skje under en hjertestans. Jo mer vi øver på å få liv i et hjerte som stopper, jo tryggere blir vi, sier Bentzen.

– Når vi kjenner nervøsiteten sammen med andre, blir vi også mer erfarne i å takle slike oppgaver sammen seinere, når det blir reelt, sier Bentzen.

For det kan fort bli reelt. Framtidas sykepleiere må være forberedt på at dette kan skje når som helst og hvor som helst, på sykehus, på sykehjem, i omsorgsboliger og på venteværelser.

– I hjem kan det være ekstra vanskelig å håndtere en hjertestans. Du vet ikke hvor lenge pasienten har ligget, og du har et mindre støtteapparat å spille på. Ved å øve på en så reell situasjon som mulig, blir vi bedre både individuelt og i team, sier Anders Christoffersen. ■ Tekst Karen Anne Okstad og Silje Stangeland Foto Elisabeth Tønnessen Vil du vite mer?

Sissel E. Husebø, Institutt for helsefag, UiS Tlf.: 51 83 41 94. E-post: sissel.e.husebo@uis.no

Jo mer vi øver på å få liv i et hjerte som stopper, jo tryggere blir vi.

Kine Bentzen, sykepleierstudent

God kommunikasjon kan være avgjørende for pasientens liv og helse, sier universitetslektor ved UiS Ingunn Aase, som forsker på tverrfaglig samhandling i simulering.

Forskning fra USA viser nemlig at svikt i teamarbeid og kommunikasjon er årsaken til 70 prosent av alle uønskede hendelser i helsevesenet.

– Mange vil hevde at simulering er et av de viktigste tiltakene for å redusere antallet uønskede hendelser, sier Aase, som i doktorgraden sin retter blikket mot trening i team på tvers av profesjoner.

I prosjektet, hvor også SAFER bidrar, jobbes det blant annet for at sykepleierstudenter fra UiS og medisinstudenter fra Universitetet i Bergen skal få simulere sammen. Slik skal

de få en felles forståelse for hvilket ansvar hver og en har for sikkerheten til pasienten.

– Trening og simulering i tverrfaglige team vil kunne øke pasientsikkerheten. Slik får studenter øvd seg i trygge omgivelser, uten å skade pasienter, og de blir tidlig kjent med ansvars- og kunnskapsområdene til andre yrkesgrupper, sier Aase.  Fakta Helsefaglig utdanning ved UiS: • Bachelorutdanning i sykepleie • Nettbasert sykepleierutdanning • Master i helsevitenskap • Ph.d. i helse og medisin • En rekke videreutdanninger

Sykepleierstudenter med innflytelse – Sykepleierstudenter i praksis ved Sola distriktspsykiatriske senter blir inkludert i arbeidsmiljøet og hørt på lik linje med de ansatte, sier veileder og universitetslektor ved UiS, Anne Margrethe Kinn Aasland.

UiS har flere slike veiledningsposter på sykehus og sykehjem og var først i landet med en veiledningspost innen psykiatri. På slike poster er det flere studenter enn vanlig, og veilederen er mer til stede enn ellers.

Studentene skryter av tilbudet.

– De forteller at de både blir utfordra og inkludert. De opplever å bli tatt på alvor, og at deres kunnskaper er verdifulle. De fleste har lite eller ingen erfaring med psykiatri, og de er spente før de kommer. Men så fort de mestrer utfordringer, blir de tryggere. De får erfaringer for livet, sier Aasland.

Akuttmedisinsk satsing

Akuttmedisin har bygget seg opp som et viktig satsingsfelt i Stavanger-regionen. Nå skal Universitetet i Stavanger, Stavanger Universitetssjukehus, Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Lærdalfondet og SAFER knytte enda tettere bånd.

– Dette er et felt hvor vi ser store muligheter framover. En kompetanseklynge av miljøer innen akuttmedisin er i ferd med å slå rot i regionen, sier påtroppende rektor ved UiS, Marit Boyesen, som kan fortelle at UiS og Luftambulansen for tiden drøfter et samarbeid for ytterliggere satsing.

Stavanger har fra før mye å vise til innen akuttmedisin. I over 50 år har

Stavangerbedriften Laerdal Medical reddet liv gjennom å utvikle kompetanse og utstyr til bruk innen akuttmedisin og livredning.

I 2004 opprettet Laerdal Medical også det akuttmedisinske lærings- og forskningssenteret SAFER, i samarbeid med UiS og SUS. Samtidig viser forskning fra SUS at SørRogaland er best i verden på overlevelse ved plutselig hjertestans, med en overlevelsesprosent på hele 52.

Institutt for helsefag ved UiS jobber nå med å omorganisere videreutdanningene i intensivsykepleie, anestesisykepleie og operasjonssykepleie for etter hvert å kunne tilby en ny master i akutt sykepleie.

univers nr. 2–2011 

7

Tema  h el se o g o ms o rg Sykehjem

sykehus

pasient

Bolig

Innleggelse Utskrivelse

legevakt

fASTLEGE/SYKEHJEMSLEGE NÅR PASIENTEN BLIR STAFETTPINNE: Manglende samhandlingskompetanse i helsesektoren vil føre til flere uønskede hendelser som går ut over pasientene, frykter stipendiat Kristin Laugaland ved UiS.

Hvis samhandlingen svikter – God samhandling mellom helsetjenestene er avgjørende for pasienters liv og helse, sier stipendiat Kristin Laugaland ved UiS. Kristin Laugaland forsker på overføringer av eldre pasienter mellom ulike helsetjenester i Norge. Særlig er hun opptatt av hvordan pasientenes sikkerhet blir ivaretatt i disse overføringene.

Doktorgradsprosjektet er finansiert av Helse Førde og inngår som en del av et større forskningsprosjekt ved UiS om kvalitet og sikkerhet i eldreomsorgen. Forskningen er ledet av professor Karina Aase og er støttet av Norges forskningsråd og Helse Vest.

8 

univers nr. 2–2011

Stipendiaten er spent på hvordan Norge vil løse morgendagens største helseutfordring. For i årene framover vil tallet på eldre i Norge øke kraftig. Selv om flere eldre vil holde seg friskere lenger, vil også langt flere eldre trenge behandling, pleie og omsorg.

Som et svar på behovet for helsetjenester skal samhandlingsreformen settes i verk fra 1. januar 2012. Målet er at flere pasienter skal få behandling nærmere sitt eget hjem. Da må kommunene overta flere av oppgavene som i dag utføres på sykehus.

Kritiske overganger

– Svikter samhandlingen mellom spesialist- og primærhelsetjenesten, kan det føre til et dårligere helsetilbud, unødvendige innleggelser på sykehus, for tidlige utskrivelser, misnøye blant pasienter og mangelfull

oppfølging, sier Kristin Laugaland og konstaterer: – Internasjonal forskning viser at faren for svikt er betydelig i samhandlingen mellom fastlege, omsorgstjeneste og sykehus. Svikt i behandling og pleie kan føre til funksjonsreduksjon, forlenget sykehusopphold eller i verste fall død for pasienten, sier Laugaland.

Mangelfull kommunikasjon og dokumentasjon er de største utfordringene. Viktig informasjon om symptomer, medikamenter, behandling og oppfølging følger ikke alltid pasienten ved innleggelse eller utskrivelse fra sykehus.

– Ifølge en norsk forskningsstudie kan epikrisen, altså den samlede framstillingen av sykehistorien, være så mangelfull at den kan utgjøre en helserisiko for pasienten, sier Laugaland.

Tema  h el se o g o m s o rg

Forskningssatsing på kiropraktikk

Motivasjon for livet Flere og flere nordmenn blir kronisk syke. Type 2-diabetes er på vei til å bli en ny folkesykdom. For å leve godt må mange med type 2-diabetes endre livsstil, men det er lettere sagt enn gjort.

– Sunt kosthold, mer mosjon og vektreduksjon er nødvendig for å leve bra med sykdommen, sier universitetslektor Bjørg Oftedal ved UiS som har tatt doktorgrad på motivasjon for egenbehandling hos voksne med type 2-diabetes.

En av studiene viser at om lag halvparten av dem som har type 2-diabetes, har et sunt kosthold de fleste dager i uka, mens bare om lag 10 prosent er så fysisk aktive som de burde være. De nasjonale retningslinjene anbefaler minst 30 minutter fysisk aktivitet hver dag for å holde sykdommen i sjakk.

– Rundt halvparten sier de er fysisk aktive to eller tre ganger i uka, sier Oftedal, som likevel finner en positiv sammenheng mellom troen på å klare å være fysisk aktiv, og det å være fysisk aktiv.

Oftedal baserer funnene sine på gruppeintervjuer med

– Mange pasienter blir også feilmedisinert. Eldre pasienter, med sammensatte diagnoser, skal ofte ha flere medisiner. I tillegg til at de kan feiltolke dosene, er det ikke alltid helsepersonellet har fått informasjon om hvor lenge pasienten skal stå på medisinene.

– Pasienter som har tatt prøver som røntgen, digitale snittbilder og blodprøver, kan bli skrevet ut før prøvesvarene er klare. Viktige opplysninger står i fare for ikke å bli fulgt opp, sier Laugaland, som mener det er urovekkende når internasjonal forskning viser at flere uønskede hendelser i pasientoverføringene kunne vært unngått.

Flest fall og feil medisiner Fall, feilmedisinering og rutinesvikt er de uønskede hendelsene som blir hyppigst rapportert ved kommunale sykehjem. I masteroppgaven sin fra 2010 konkluderer Janne Gro Alsvik ved UiS også med at det trolig foregår en underrapportering. Hun finner betydelig variasjon i hvor mye som rapporteres. Ni sykehjem i Stavanger var med i studien. Alsvik har blant annet studert antall uønskede hendelser per sengeplass for disse sykehjemmene i en treårsperiode. Hun har også intervjuet sykehjemsansatte for å kartlegge forhold knyttet til rapporteringskultur.

Masteroppgaven er del av en samarbeidsavtale mellom Stavanger kommune og Institutt for helsefag ved UiS.

Siden 2003 har UiS sammen med Stavanger Universitetssjukehus og Norsk Kiropraktorforening jobbet for å etablere en kiropraktorutdanning ved UiS. Gradvis er et fag- og forskningsmiljø innen muskel- og skjelettlidelser blitt bygget opp. Med det nye ph.d.-programmet i samfunnsvitenskap vil UiS nå også kunne ta opp ph.d.-studenter i kiropraktikk.

Foto: iStock 19 type 2-diabetikere og en spørreundersøkelse blant 425 personer som har sykdommen.

– Gjennom spesialiseringen i helse og medisin vil stipendiater i kiropraktikk nå kunne disputere ved UiS, sier påtroppende rektor Marit Boyesen, som ser fram til spennende forskningsprosjekter innen kiropraktikk i årene som kommer.

Mens diabetes 2 tidligere oftest rammet eldre mennesker, er det flere og flere unge som i dag får sykdommen.

Noe skyldes arv, men overvekt og mangel på fysisk aktivitet er viktige årsaker. Ifølge Diabetesforbundet er det om lag 350 000 nordmenn som har type 2-diabetes i Norge, og omtrent halvparten av dem vet ikke at de har sykdommen.

Fra før tilbyr UiS nemlig et videreutdanningskurs for kiropraktorer, i form av et forskerverksted. Kurset består av ti studiepoeng på masternivå og like mange på doktorgradsnivå.

Vil du vite mer?

Bjørg Oftedal, Institutt for helsefag, UiS Tlf.: 51 83 41 63. E-post: bjorg.oftedal@uis.no

– Flere av kandidatene som har gjennomført forskerverkstedet, er i ferd med å forberede prosjekter for opptak på doktorgradsprogrammet, sier Boyesen.

– Det er særlig eldre pasienter over 65 år som er mest utsatt for svikt i overføringene.

De har ofte sammensatte sykdommer som krever sammensatt behandling. Dessuten er eldre mennesker ekstra sårbare. De har mindre reserver og trenger rask hjelp ved akutt sykdom. I tillegg er de ofte mentalt svekket og klarer dermed ikke å ta del i sin egen behandling. Eldre pasienter er helt avhengige av helsepersonell som ivaretar behovene deres, sier Laugaland.

UiS tilbyr også etterutdanning for kiropraktorer i Norge. Begge kursene går via UiS Pluss. I tillegg har UiS og Stavanger Universitetssjukehus to stipendiater i kiropraktikk. Anerkjente Alan Breen er ansatt som professor 2.

Uklare ansvarslinjer

Hun mener svikt i samhandlingen stort sett skyldes uklare ansvarslinjer mellom tjenestenivå og en manglende helhetlig forståelse av hele behandlingsforløpet pasienten skal gjennom.

– I Norge er det forsket lite på pasientsikkerhet i lys av samhandlingsutfordringer. Til nå har forskerne vært mest opptatt av overføringer innenfor spesialisthelsetjenesten og mindre opptatt av overføringer på tvers av tjenestenivå eller innenfor primærhelsetjenesten, sier Laugaland.

Stipendiaten og forskergruppen ved UiS ser fram til å bidra med viktige svar framover på hva som faktisk skjer i overføringene. ■

 Fakta HELSEFORSKNING VED UIS • Mestring av kronisk sykdom • Pasientsikkerhet • Profesjonelle relasjoner • Pårørende og brukeres opplevelser • Samfunnsvitenskapelig rusforskning

Tekst Silje Stangeland Illustr. Ingund Svendsen Vil du vite mer?

Kristin Laugaland, Institutt for helsefag, UiS Tlf.: 51 83 41 41. E-post: kristin.a.laugaland@uis.no

univers nr. 2–2011 

9

k ro n i k k

 Dagfinn Wåge leder innovasjonsavdelingen i Altibox, og Chunming Rong er professor ved Institutt

for data- og elektroteknikk ved Universitetet i Stavanger

«Klok bruk av ny teknologi kan gi eldre en tryggere og enklere hverdag samtidig som helse- og omsorgsarbeidere kan få frigjort mer tid til å gi omsorg.»

Eldrebølgen – muligheter for omsorgsteknologi På grunn av mange

tilflyttende arbeidere

under oljeboomen på

70-tallet vil Rogaland bli

rammet ekstra hardt av

eldrebølgen. Samtidig har regionen svært

gode forutsetninger

for nyskapende

omsorgsteknologi.

Hele den industrielle delen av verden har en stor felles utfordring de neste 10–30 årene: Hvordan skal vi klare å gi det økende antallet eldre et rikt, godt og meningsfylt liv i et samfunn hvor de menneskelige og økonomiske ressursene vil være begrenset?

Samtidig vil fremtidens eldre være annerledes enn de som er eldst i dag. De vil både være erfarne brukere av teknologi og ha sterk kjøpekraft.

Omsorgsteknologi er med andre ord et felt vi bør jobbe aktivt med og satse på. Dette gjelder særlig for fylket Rogaland.

Flere eldre i Rogaland Rogaland har hatt stor glede av alle jobbene som olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel har skapt. Samtidig vil den store tilflyttingen under oljeboomen på 70-tallet resultere i at Rogaland får nesten 50 prosent flere eldre de neste 10–20 årene enn landsgjennomsnittet. Det betyr at utfordringene i vår region kommer raskere og er større enn i resten av Norge.

Samtidig vet vi at regionen har unike forutsetninger for nettopp å kunne løse utfordringer knyttet til eldreomsorgen, og det åpner opp for å utnytte de industrielle mulighetene som kan følge i kjølvannet av vellykkede løsninger.

Samarbeid og nytenkning For å få til dette kreves det et tett samarbeid mellom en rekke aktører på ulike felt: forsknings- og undervisningsinstitusjoner som Universitetet i Stavanger (UiS), akuttmedisinstiftelsen SAFER og IRIS (International Research Institute of Stavanger), offensive kommuner med langsiktige planer, nytenkende offentlige institusjoner som Stavanger universitetssjukehus (SUS) og NAV og ikke minst ledende industriselskap i regionen.

Vår region har dyp kompetanse innen olje- og gassektoren. Her er det et betydelig gjenbrukspotensial innen for eksempel integrerte operasjoner og telemedisin.

Rogaland er også rustet med internasjonalt og nasjonalt ledende industrielle aktører som Laerdal Medical, Altibox og ABB Robotics. Også de har vist evne til innovasjon på sine områder og levert tjenester til hele Norge.

Stavanger universitetssjukehus har bygget opp et enestående kompetansemiljø innen akuttmedisin. Sykehuset har også gjennomført innovative prosjekter som bruk av Kols-koffert i Egersund og

10 

univers nr. 2–2011

Dalane. Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling i Helse Vest og Nasjonalt senter for bevegelsesforstyrrelser ligger også hos SUS. Vår region har med andre ord de teknologiske og industrielle miljøene samt nyskapingsevnen som skal til for å løse helseutfordringene og til å skape nye næringer innen helse og omsorg.

Utvikling av smarte tjenester Det forsknings- og utviklingsarbeidet som nå pågår, setter regionen i førersetet når det gjelder å utvikle nye tjenester til hjemmet, og her står velferdsteknologi sentralt. UiS, Altibox, Laerdal Medical og SAFER har gjennomført forskningsprosjekter tidligere og har nylig fått midler fra Forskningsrådet til å videreføre dette i et nytt prosjekt som har fått navnet Safer@Home. Her skal helsetjenester i smarte hjemmeomgivelser utvikles. I tråd med dette jobber UiS med planer om å etablere Center for IP-based Service Innovation (Cipsi) for å bygge bro mellom lokalt næringsliv og UiS sine fagmiljø innen IKT og helse.

I disse dager setter også UiS, sammen med Lyse, Altibox, SUS, Stavanger kommune og Randaberg kommune, i gang et enestående pilotprosjekt for å prøve ut bruk av nye teknologiske løsninger hos eldre i Stavanger-regionen.

Mer tid til omsorg Teknologi vil aldri kunne gi omsorg, det er det bare mennesker som kan. Men vi tror at klok bruk av ny teknologi, i tett samarbeid med helse- og omsorgssektoren, har et potensial for å gi eldre en tryggere og enklere hverdag, samtidig som helseog omsorgsarbeidere kan få frigjort mer tid til å gi omsorg.

For UiS vil fremveksten av nye tjenester basert på velferdsteknologi bety at man i større grad enn før må satse på å utdanne kandidater som har kompetanse innenfor både helse- og omsorgsfag og teknologi. UiS har naturlige forutsetninger for å lykkes, ettersom det finnes utdanningstilbud opp til og med ph.d.-nivå både ved IKT- og helsefag.

Vi vet at de aller fleste eldre ønsker å bo lengst mulig i egen bolig. Vårt fremste mål må derfor være å sikre at de eldre kan mestre mest mulig av sin egen hverdag. Her er et tett samarbeid mellom staten, kommunene, akademia og næringslivet en forutsetning for å lykkes. ■

a k t u elt

Skreddersydd master i sikkerhetsledelse

Internasjonal dramapris til Aud Berggraf Sæbø

UiS Pluss tilbyr nå en etter- og videreutdanningsmaster i risikostyring og sikkerhetsledelse. Studiet vil gjøre deg bedre i stand til å forstå og håndtere sikkerhetsutfordringer på din egen arbeidsplass. Masteren tar utgangspunkt i at trusler mot samfunnets sikkerhet er natur- og menneskeskapte og tar blant annet for seg utfordringer knyttet til terrorisme, organisert kriminalitet, klimaendringer og sårbar infrastruktur. – Dette er et skreddersydd tilbud til de som vil kombinere jobb og utdanning, sier Kenneth Pettersen ved Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet (SEROS) ved UiS.

Førsteamanuensis Aud Berggraf Sæbø ved UiS er tildelt den internasjonale dramaprisen «Grozdanin kikot» for 2010.

Dette er en ærespris som deles ut til personer som har bidratt til utviklingen av drama i utdanning på nasjonalt og internasjonalt nivå. Det er Center for Drama in Education (CDO), Bosnia og Hertzegovinia og Mostar Ungdomsteater som står bak prisen. Sæbø og hennes kolleger i dramamiljøet ble i 2008 tildelt Stavanger Forums Formidlingspris for sitt utadrettede formidlingsarbeid for barn og unge.

Minnet om ein krig Med hjelp av britisk krigsfilm og historiene til ei 100 år gamal dame som har opplevd begge verdskrigane, har forskarar sett på minner om hendingar i Dunkerque.

Elaine Munthe, leder av Følgegruppen.

Første rapport om nye lærerutdanninger

Ulike kulturelle uttrykk

Besøkte sjukeheimar

Ein del av boka tek føre seg historiske vitne. Forutan arkivmateriale, har forskarane nytta innbyggarane i Dunkerque sine eigne skildringar.

– For å danne oss ei tekstanalytisk tilnærming besøkte vi sjukeheimar og har fått personlege forteljingar om krigen. Blant dei vi møtte var ei 100 år gamal dame som har opplevd både første og andre verdskrig.

Boka er eit resultat av eit toårig samarbeid mellom franske historikarar frå Dunkerque og forskarar i programområdet for forsking ved UiS, Memory Studies (MemS). Forutan Dessingué, har Marie SmithDunkerque, Solbakken ved UiS, og Hans-Jørgen ville-mémoire Dunkirk, City of Memories Wallin Weihe ved Høgskolen i Lillehammer bidrege med arbeidet knytt til Løytnant Leifseth. ■

MINNEFORSKAR: Alexandre Dessingué granskar Dunkerqueminnet gjennom ulike kulturelle uttrykk og minnestader.

krigshistoria, men det er først og fremst britane som minnast operasjonen med ei stor årleg feiring.

– For franskmennene er det eit nederlag som dei helst vil gløyme, opplys han.

Norsk pilot

RIM-Nor : http://rim-nor.hypotheses.org/

Réseau de recherche «Représentations, Identités, Mémoires des Nords Européens»

Lié au portail de l’IRHiS de l’université de Lille 3, ce carnet constitue une plate-forme d’échanges pour tous les chercheurs travaillant sur l’histoire des représentations des Nords européens. En particulier, il s’intéresse aux questions identitaires, aux pratiques patrimoniales et mémorielles dans l’espace septentrional européen localisé autour de la mer du Nord, la mer de Norvège et la mer Baltique. Il a pour ambition de rendre compte des projets de recherche et publications en cours.

Il assure également la mise en ligne des appels à contributions, du calendrier des colloques, journées d’étude et séminaires.

Research Network «Representations, Identities and Memories in northern Europe»

Connected to the Internet portal of IRHIS – University of Lille 3, this weblog provides a platform of exchange for all researchers working on the history of representations in northern Europe. In particular, it focuses on issues of identity, heritage and memorial practices in the northern Europe located around the North Sea, the Norwegian Sea and the Baltic Sea. It aims to report on research projects in progress and on current publications. It also provides online call for papers, schedule of symposiums, workshops and seminars.

Le nom même de la ville de Dunkerque est ancré dans une certaine mémoire collective, si ce n’est au niveau international pour le moins européen. Théâtre de grandes batailles au cours des deux grandes guerres mondiales, mais surtout connue au travers de la fameuse opération Dynamo de mai–juin 1940, Dunkerque reste un endroit symbolique fort d’un passé européen sanguinaire et guerrier qui aujourd’hui continue de poser question et a besoin de « faire sens ».

This work is the result of a two-year collaboration between the historians of the area of Dunkirk and the Memory Studies – MemS research laboratory of the University of Stavanger (Norway).

The very name of the town of Dunkirk is anchored in the collective memory of Europe not to mention that of the world. The theatre for some of the great battles of both world wars, but particularly well known for the part it played in the famous Operation Dynamo of May–June 1940, Dunkirk still remains a strong symbol of Europe’s bloody and violent past that continues to raise questions that need to be understood today.

Tekst Thomas Bore Olsen Foto Eivind Biering-Strand

Alexandre Dessingué, Olivier Ryckebusch (red.)

I S B N 978-82-8217-012-3

9

788282 170123

Hertervig Akademisk

Hertervig Akademisk

Cet ouvrage est le résultat d’une collaboration de deux années entre des historiens du Dunkerquois et le laboratoire de recherche Memory Studies – MemS de l’Université de Stavanger (Norvège).

Dunkirk, City of Memories

Dunkerque har også minner som er knytt til bestemte minnestader, først og fremst gravstader for falne tyske, franske og britiske soldatar. Boka fortel mellom anna om den norske piloten Henning Leifseth frå Sulitjelma som blei skoten ned over Dunkerque den 21. juli 1942 og gravlagd saman med britiske soldatar.

– Eg besøkte for nokre år sidan kyrkjegarden og såg at alle

Dunkerque, ville-mémoire

Ei ny bok som kjem ut på Hertervig Forlag analyserar korleis minnet om Dunkerque har utvikla seg fram til i dag gjennom ulike kulturelle uttrykk og minnestader. Førsteamanuensis Alexandre Dessingué ved Institutt for kultur- og språkvitskap ved UiS er redaktør for boka.

– Slaga i Dunkerque er skildra gjennom forskjellige kulturelle uttrykk, både film, litteratur og biletkunst. Briten Leslie Norman regisserte for eksempel storfilmen Dunkirk i 1958, basert på to romanar. Tragiske hendingar under verdskrigane har satt sitt preg på den kollektive bevisstheita i Dunkerque, seier Dessingué.

Den store evakueringa reknast som ei viktig hending i

dei britiske steinane var kvite.

Men éin stein var mørkare og skilde seg ut. Eg gjekk til denne og det var ei spesiell oppleving å sjå at dette nettopp var grava til Leifseth, ein offisiell stein som blei sendt frå Noreg, fortel Dessingué.

Alexandre Dessingué, Olivier Ryckebusch (red.)

I forbindelse med offentliggjøringen av Følgegruppen for lærerutdanningsreformens første rapport til Kunnskapsdepartementet ble det avholdt en konferanse i Oslo 15. mars. Vel 100 deltakere fra blant annet utdanningsinstitusjonene, Kunnskapsdepartementet og fagforbund deltok på konferansen.

– Rapporten gir et innblikk i den viktige planleggings- og oppstartsfasen, og viser noen av utfordringene vi må arbeide med i årene framover.

Vi må være oppmerksom på at det er store forskjeller lokalt når det gjelder rekruttering, og at enkelte læresteder sliter med å fylle opp sine studieplasser, mens andre har god søkning, sier leder av Følgegruppen, professor Elaine Munthe ved UiS. Grunnskolelærerutdanningen 1.–7. trinn og 5.–10. trinn ved UiS har begge økninger i antall førsteprioritetssøkere på henholdsvis 27 prosent og 3 prosent. Men rekrutteringen til de forskjellige utdanningsstedene varierer sterkt, og flere programmer har for få studenter i forhold til måltall.

Bynamnet Dunkerque er forankra i det kollektive minnet i Europa, for ikkje å seie i heile verda. Nokre av dei største slaga i begge verdskrigane fann stad i byen, som er særskild kjend for den berømte Operasjon Dynamo som fann stad i månadsskiftet mai–juni i 1940. Her lykkas dei allierte styrkane med å evakuere 338 226 soldatar med båt etter ha blitt omringa av tyskarane.

Dunkerque er framleis eit sterkt symbol på den blodige og valdelege historia til Europa. Hendinga reiser framleis spørsmål som trengs å bli forstått i dag.

HERTERVIG AKADEMISK

univers nr. 2–2011 

11

a k t u elt

Utvikler IPad-kurs i portugisisk Universitetet i Stavanger skal utvikle kurs i språk og kulturforståelse på lesebrett og mobiltelefon for norske bedrifter i Brasil. Prosjektet er støttet med 1,2 millioner kroner av NHO Rogaland, mens UiS bidrar med 1,5 millioner.

Etter- og videreutdanningsenheten UiS Pluss er sammen med universitetets språkmiljø ansvarlige for det faglige innholdet, mens NettOp UiS står bak den tekniske og visuelle utformingen. Det jobbes også med å tilby tilsvarende kurs i kinesisk og russisk.

Tidligere i år utviklet UiS et tilsvarende nettbasert kurs i spansk didaktikk for lærere. I en rekke andre fag tilbys det tilrettelagt innhold for iTunes U, der UiS-studentene får forelesninger og annet studiemateriell som podcaster.

Nye disputaser ved UiS Det samfunnsvitenskapelige fakultet:

Forventer flotte funn I løpet av sommeren skal Arkeologisk museum ved UiS foreta 14 undersøkelser i Rogaland. Forventningene til funnene som kan bli gjort, er høye.

Det har trolig aldri vært så mange undersøkelser i løpet av en sesong som de som skal foretas i Rogaland denne sommeren. Særlig fagansvarlig arkeolog Olle Hemdorff er full av forventning.

– Det er ikke småtteri vi forventer å finne, og spenningen blant feltarbeiderne er derfor stor. Den faglig mest interessante utgravningen ligger ved Haugesund lufthavn på Karmøy, et område kalt Helganes. Her viste forundersøkelsene i fjor at det ligger noen fantastisk flotte og funnrike boplasser fra yngre steinalder. Dessverre er det ikke mulig for publikum å besøke utgravningen, siden den ligger innenfor sikkerhetsområdet til flyplassen, sier Hemdorff. Han vil så gjerne vise interessert befolkning hvordan feltarbeidet foregår.

I år er det hele syv utgravninger i nordfylket, med den nordligste undersøkelsen på

Thomas Laudal, 7. mars, 2011: «Determinants and Impacts of Corporate Social Responsibility: A Market Centric Approach».

Tekst Kristin Støle Kallgraff

Åpen dag i felt 21. juni kan publikum møte arkeologene i felt og få et innblikk i siste nytt fra feltene Jåsund og Myklebust.

Publikum ønskes velkommen om ettermiddagen mellom klokken 16 og 19 og vil da ha god tid til å få informasjon og til å få vite hvilke funn som er gjort og hvilke forventninger arkeologene har til den videre utgravningen.

Håvard Hansen, 1. april, 2011: «It’s all about who you are: Four papers on the role of individual personality differences in consumer marketing».

Bjørg Frøysland Oftedal, 7. juni: «Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes».

Det humanistiske fakultet: Nina Helgevold, 6. mai, 2011: «Å lære å kommunisere i det moderne klasserommet. En kvalitativ studie av interaksjonsformer på ungdomstrinnet».

Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet: Geir Egeland, 25. mars, 2011: «Pålitelighet i trådløse ad hoc-nettverk».

Skjoldavik. Her håper arkeologene å finne gravanlegg fra yngre jernalder.

– Myklebust og Jåsund i Sola kommune er også svært viktige utgravningsfelt, og sjansen for at det finnes bosetningsspor fra tidligste bronsealder til yngre jernalder, er stor. Vi håper også at det kan dukke opp flere spennende graver som den fra tidlig vikingtid som dukket opp i fjor, sier Hemdorff engasjert.

Rosinen i pølsen er Hove i Sandnes. I 2009 ble det undersøkt gårdsanlegg og en grav fra folkevandringstiden på nabogården Sørbø, men i sommer er det selve «hovet» som skal undersøkes. Selve gården er det stedet i Rogaland hvor det fram til i dag er blitt funnet mest gull. Det lover bra for årets undersøkelser. ■

Jakter etter funn: Utgravningen på Sakkastad vil kunne fortelle noe om menneskene som bodde her i yngre steinalder. Oliver Sørskog er allerede godt i gang med å grave ut ruter på feltet.

Undersøkelsen skal pågå første del av sommeren. Foto: Astrid Bjørlo

Suksess for rettsvitenskap

Studenter skal bygge racerbil

Rettsvitenskap er et populært studium ved UiS. Det er det nest mest søkte studiet i det lokale opptaket. Studenter som tar bachelor i rettsvitenskap ved UiS, kan spesialisere seg innenfor næringslivsjuss eller offentlig forvaltning. Den sistnevnte retningen tar for seg helse- og sosialrett.

– Vi legger særlig vekt på helse- og sosialrett fordi endringsprosesser som samhandlingsreformen, barnevernsreformen og NAV-reformen vil kreve økt juridisk kompetanse for å ivareta enkeltmenneskers rettssikkerhet, sier UiS-rådgiver Jørn Varhaug.

Et studentteam på Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi skal utforme, bygge og teste en enseters racerbil. Planen er å delta i den internasjonale konkurransen Formula Student i 2012.

Som en del av konkurransen testes racerbilene på den kjente bilbanen Silverstone Circuit i England. Dette blir første gang Norge og UiS er representert. NTNU vil også sende et lag. Dommerne vil vurdere design, kjøreegenskaper, kostnader og prosjektering. Konkurransen arrangeres av Institution of Mechanical Engineers (IMechE) i samarbeid med flere store selskaper.

12 

univers nr. 2–2011

a k t u elt

KOKT EGG: Dersom du vil ta vare på sølvtøyet ditt, bør du ikkje ete kokt egg med sølvskei. Foto: iStockphoto

Til finalen med «superdrops» UiS-studentene Magne Stokke Dale og Kristine Valheim har sikret seg en plass i den nasjonale finalen av årets Venture Cup med noen revolusjonerende, sunne drops.

Dropsene er utviklet av en forsker ved Københavns Universitet. De inneholder en kombinasjon av syre og kalsium som fører til spyttproduksjon i munnhulen, uten at tennene blir utsatt for skadelige syreangrep.

Arbeidet med forretningsplanen til dropsene har vært lærerikt for de to økonomistudentene.

– Dette har vært en spennende bacheloroppgave og vi er veldig takknemlige overfor Prekubator TTO og Start UiS som har støttet oss i arbeidet, sier studentene.

Finalen i Venture Cup arrangeres 30. september.

Kjemi på kjøkenet Kvifor endrar mat konsistens når vi steikjer eller koker han? Kva er grunnen til at lutefiskgryta blir svart inni? Og kvifor bør du ikkje bruke sølvskei når du et kokt egg?

Tema for kjemiåret 2011 i Rogaland er mat og kjemi.

– Dersom du legg eit kokt egg på ei sølvskei, kan du få eit svart belegg på sølvet. Det er fordi svovel frå egget blir frigjort og reagerer med sølv. Når det skjer, blir stoffet sølvsulfid danna. Det er det mørke stoffet du ser på skeia. Den einaste konsekvensen av reaksjonen er at du får flekkar på sølvtøyet.

Det er ikkje farleg å ete egget, seier Tor Hemmingsen, professor i kjemi ved UiS og leiar av Kjemiåret 2011 i Rogaland.

Kjemiåret 2011 er ei internasjonal feiring av kjemien. I Rogaland er «Smaken av kjemi» valt som tema for året, og det blir arrangert ei rekkje arrangement i regionen. Hovudarrangørane av kjemiåret i Rogaland er UiS, Nofima og Vitensenteret for Rogaland og Agderfylka.

Rogaland er eit viktig matfylke. Det er det største landbruksfylket i Noreg.

– Det at frukt og grønsaker gror, er ein kjemisk prosess. Det same gjeld for nedbrytinga av næring i kroppen, altså metabolisme, seier Hemmingsen.

Matlaging er òg kjemi.

– Ved koking og steiking skjer det forandringar i proteina. Det blir danna nye bindingar i proteina og nye strukturar av protein. Når du til dømes koker eit egg, omformar varmen proteina slik at det blir fast masse, seier Hemmingsen.

Ikkje alle kjemiske reaksjonar på kjøkenet er like planlagde. Når du koker lutefisk, bør du ikkje bruke ei gryte av aluminium. Det vil gje eit mørkt belegg, fordi luten reagerer med aluminiumen.

– Luten er basisk. Viss du ser mørke kasserollar, er det fordi det har blitt kokt mat med basisk innhald i dei, seier Hemmingsen.

Hjartebank på Gladmatfestivalen

Det neste store arrangementet kjemiåret skal vere ein del av, er Gladmatfestivalen 20.–23. juli. Tema for festivalen i år er sjømat, og kjemiåret skal ha sin eigen stand. Her skal det stå eit akvarium med eit blåskjel som det er festa sensorar til. Sensorane registrerer korleis hjarterytmen til skjelet endrar seg når det blir utsett for oljeforureining. Når ein heller olje i vatnet, slår hjartet raskare. Standen er eit samarbeid med International Research Institute of Stavanger (IRIS) og selskapet Biota Guard AS. Målet med kjemiåret er å skape merksemd rundt kjemi.

– I Noreg har vi underskot på folk med høgare utdanning innafor realfaga. Det er viktig å vise at desse faga kan brukast i mange disiplinar, seier direktør Helge Bergslien i Nofima. ■

Årets økonomistudent fra UiS UiS-student Stina Romslo Kommedal er kåret til årets økonomistudent.

– Det er fantastisk kjekt, sier Romslo Kommedal, som tar master i anvendt finans ved Handelshøgskolen ved UiS og som lenge har vært aktiv i flere linjeforeninger for økonomistudenter.

Romslo Kommedal fikk prisen under Talentkonferansen 2011, som arrangeres i regi av det internasjonale konsulentselskapet Universum og Dossier Solutions. I juryens begrunnelse heter det blant annet at hun fikk prisen for sitt store engasjement for studentkultur – i Stavanger og ved UiS spesielt.

UiS leder EU-prosjekt om sosial utjevning En barnehageplass gir bedre muligheter til å lykkes senere i livet, mener førstelektorene Elisabeth Ianke Mørkeseth og Monika Röthle ved UiS, som er med og leder et EU-prosjekt som skal styrke førskolelærerutdanningen i Europa.

– Formålet med prosjektet er å utvikle førskolelærerutdanningen slik at framtidens førskolelærere er bedre forberedt på å gi alle småbarn en reell sjanse til livslang læring, sier Röthle.

Prosjektgruppen består av ni partnere fra åtte land som skal utvikle utdanningsmoduler for de europeiske førskolelærerutdanningene.

Tekst Ida Gudjonsson

univers nr. 2–2011 

13

Forskning  k a l dt va n n sko r a l l er

KORALLER I NORD: Fisk trives i korallrevene. Her har en brosme sneket seg bak noen lophelia-koraller som ligger på rundt 160 meters dyp på korallrevet nordvest av Sørøya. Foto: Pål Buhl-Mortensen, Havforskningsinstituttet

Tåler disse leteboring?

Norge har noen av verdens største rev av kaldtvannskoraller, men mye er fortsatt ukjent om disse organismene.

Hvordan påvirkes de av leteboring og annen menneskelig aktivitet? Det skal forskere ved IRIS finne ut.

V

i forbinder kanskje korallrev mest med blå laguner i Stillehavet. Men Norge har faktisk verdens største rev av kaldtvannskoraller. Det enorme korallrevet ligger i havet utenfor Røst, er mer enn 43 kilometer langt og rager 35 meter over havbunnen.

Korallrevene ligger spredt langs kysten fra Ryfylke i sør til Finnmark i nord, og finnes også utenfor Hvaler på Østlandet. Så langt er bare rundt 600 korallrev festet til kartet, men forskerne mener det kan finnes så mange som 6 000 av dem.

De norske korallrevene er bygd opp av øyekorall, eller Lophelia pertusa, som den heter på latin. De fleste ligger på 200–300 meters dyp, men i noen av fjordene våre står de så grunt som 40 meter.

Viktige økosystemer

På samme måte som de fargerike korallrevene i tropene er kaldtvannskorallrev unike økosystemer med hundrevis av arter.

14 

univers nr. 2–2011

Flere fiskeslag, blant annet sei, torsk, uer og brosme, trives også her.

Siden den revbyggende kaldtvannskorallen lever på dypt vann, er omgivelsene mer stabile med hensyn til temperatur, lys og oksygen enn for tropiske koraller.

En annen forskjell er at kaldtvannskorallen mangler algene som gjør at koraller i tropiske strøk kan drive fotosyntese. Dermed må kaldtvannskorallen ta all næringen den trenger fra ulike planktoniske organismer som den fanger fra vannet, og den vokser saktere enn de fleste varmtvannskoraller.

Men mye ved kaldtvannskorallen er ennå ukjent.

Partikler fra boreslam og borekaks

De første korallrevene ble oppdaget på slutten av 1800-tallet. Første gang de ble filmet, var på slutten av 1980-tallet, i forbindelse med kartlegging av havbunnen før legging av rørledninger. Disse bildene ble en sensasjon og førte etter hvert til strenge krav for

utslipp og rutiner ved olje- og gassvirksomhet nær korallrev.

– Nå som letingen etter flere olje- og gassreserver blir mer intens, vil det nok komme flere ønsker om å bore i områder med korall, sier Marianne Nilsen, marinøkolog og forsker ved Marianne Nilsen, marinøkolog og IRIS (International forsker ved IRIS Research Institute of Foto: IRIS Stavanger).

Under leteboring slipper boreslam og borekaks ut i vannet, dersom det ikke pumpes opp i beholdere på plattformen. Slammet danner en sky av små mineralske partikler som kan spre seg så langt som halvannen kilometer fra borestedet.

Boreslam er en blanding av stoffer som kan gi partikkelstress, metalltoksisitet eller

»

Forskning  k a l dt va n n sko r a l l er

Vi håper å kunne forbedre det vitenskapelige grunnlaget for miljøkravene ved leteboring og utslipp i områder som har koraller.

Marianne Nilsen, marinøkolog ved IRIS

problemer på grunn av tilsetningsstoffer i løsningen.

Hva skjer med kaldtvannskorallen i området det bores i? Vil partiklene fra boreslammet skade den? Hvordan påvirker disse partiklene larvene til korallen og vedlikehold og vekst av korallrevet? Hva slags langtidseffekter kan man vente seg?

Det skal forskningsprosjektet Diacora finne ut mer om. Prosjektet ledes av Thierry Baussant, forsker ved avdelingen for biomiljø ved IRIS.

Mer nøyaktige metoder

Siden kaldtvannskorallen er et dypvannsdyr, er den mer krevende å arbeide med enn andre marine organismer. Til nå har den for det meste blitt undersøkt og karakterisert visuelt ved hjelp av bilder tatt av fjernstyrte ubåter.

Ved å vurdere mengden og utseendet til korallrevet, telle antall levende og døde korallpolypper og studere atferden deres har forskerne prøvd å fastslå helsetilstanden til korallene. Det gjøres i dag før eller under boringen.

– Men vi trenger metoder som er mer nøyaktige, som gir tidligere varsling om hva som skjer med korallene ved miljøpåvirkninger, og, ikke minst, hvordan de kommer til å reagere over lengre tid. Det er særlig viktig for en organisme som vokser sakte, sier Thierry Baussant.

Normaltilstanden til korallen

Derfor utvikler Baussant, Nilsen og kollegene deres teknikker som skal karakterisere normaltilstanden til kaldtvannskorallen.

Det omfatter både genetiske, molekylærbiologiske, anatomiske og fysiologiske metoder.

Genetiske og proteomiske studier kan avsløre hvilke gener og proteiner korallen uttrykker. Forskerne lager også histologiske snitt av korallen for å studere de ulike cellene og vevstypene i mikroskop.

– Fysiologiske målinger, for eksempel av oksygenopptak, kan si noe om energibehovet til korallen, sier Baussant.

For det kan tenkes at forholdsvis store mengder uorganiske partikler i vannet vil påvirke energiomsetningen til korallen. For å holde seg selv ren skiller korallen ut slim.

Hvis den må bruke mye energi på å danne

slim, kan det gå utover gyting, vekst og vedlikehold av korallrevet.

Redusert tilpasningsevne?

Koraller er nesledyr, på samme måte som maneter og sjøanemoner. De formerer seg både ukjønnet, ved knoppskyting, og kjønnet, ved hjelp av kjønnsceller. I det nye prosjektet skal IRIS sammen med Norsk institutt for naturforskning og det amerikanske instituttet Marine Conservation Biology Institute også få kaldtvannskorallen til å gyte i akvarium og studere larvene.

Ved kjønnet formering får korallen mer varierte genetiske egenskaper. Det kan gjøre at korallrevet som hele kan tåle et mer variert miljø.

– Men hvis den kjønnete formeringen reduseres på grunn av miljøpåvirkninger, kan det føre til redusert genetisk mangfold, og det kan i sin tur påvirke hele korallrevets vekst og tilpasningsevne, sier Nilsen.

Også larvene som dannes etter gyting og fester seg til havbunnen for å bli til fastsittende korall, kan skades ved en miljøpåvirkning som boreslam.

Forskningsrådet og industripartnere

Også oljeindustrien er interessert i slike metoder og markører.

– De er interessert i å vite hvilke tiltak som forebygger skade på kaldtvannskorallen, og at de tiltakene som finnes i dag, faktisk virker, sier Baussant.

Forskningsprosjektet Diacora er støttet av Forskningsrådet. IRIS mottar også noe støtte fra olje- og gasselskapet Total Norge for utvikling av potensielle stressmarkører for feltovervåking av koraller.

Hva skjer ved lave pH-verdier?

Men det er ikke bare leteboring og olje- og gassvirksomhet som kan skade kaldtvannskorallen. For rundt 15 år siden dokumenterte Havforskningsinstituttet at trålfiske skader kaldtvannskorall i norske farvann.

Forsuring av havet på grunn av økt CO2innhold i atmosfæren kan også være uheldig for kaldtvannskorallen. En lav pH-verdi får kalkholdige organismer som Lophelia pertusa til å gå i oppløsning.

Derfor skal forskerne også undersøke hva som skjer med korallen når den utsettes for lave pH-verdier.

SKADER BORESLAM? Thierry Baussant ved IRIS Biomiljø leder forskning som skal gi svar på hva som skjer med kaldtvannskoraller der det bores.

Foto: Elisabeth Tønnessen

– Også partikler og kjemikalier fra akvakultur, jordbruk, industri og kloakk kan gi problemer for kaldtvannskorallen, sier Pål Buhl-Mortensen, forsker ved Havforskningsinstituttet i Bergen. Han er en av dem som har jobbet lengst med koraller i Norge.

For tiden jobber han med verdens nordligste korallrev, nordvest for Sørøya i Finnmark. Dette korallrevet ble vernet i 2009.

Etter verningen har skadete deler av revet begynt å vokse fram igjen. Det er denne prosessen Buhl-Mortensen undersøker.

Han synes det er viktig at noen nå kartlegger de grunnleggende genetiske, mikrobiologiske, anatomiske og fysiologiske parametrene for kaldtvannskorallen og undersøker hvordan den påvirkes av boreslam, borekaks og andre partikler som slippes ut i sjøen i forbindelse med menneskelige aktiviteter.

– For det er egentlig underlig at vi tillater prøveboringer i vernete områder som korallrev uten at vi med sikkerhet vet hva den verneverdige organismen faktisk tåler, avslutter Buhl-Mortensen. ■ Tekst Berit Ellingsen Vil du vite mer?

Thierry Baussant, IRIS Biomiljø Tlf.: 51 87 55 03. E-post: thierry.baussant@iris.no

univers nr. 2–2011 

15

Forskning  e v n er i k e ba r n – Den norske skolen må forstå at evnerike barn er en ressurs.

De er ingen elite, men en gruppe som kan få problemer dersom de ikke får støtte til å utnytte sitt potensial, mener forsker Ella Cosmovici Idsøe.

Er det lov å være flink?

B

arna som i forskningen kalles evnerike barn, er eksepsjonelt sterke i fag som matematikk, kjemi, historie og språk, men de er mer enn bare skoleflinke.

– Evnerike barn er på et annet intellektuelt nivå enn de andre i klassen og ser verden med andre briller. De har en abstrakt forståelse av verden som gjør dem sårbare og de tar innover seg ting som jevnaldrende ikke forstår. Disse elevene har høyt utviklede evner til å tenke selvstendig, noe som blant annet kommer til uttrykk gjennom humoren deres og diktskriving. Klassekameratene merker fort at disse er annerledes. De er sårbare og mange føler seg misforstått av de andre. Når disse barna blir klar over at de er annerledes, trenger de en forklaring på hvorfor de er som de er. Som psykolog har jeg forklart dem at de er som en datamaskin med en annen programvare enn sine jevnaldrende elever, forklarer Cosmovici Idsøe ved Senter for atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger.

Tre råd til lærere om evnerike barn

1 2

Gi de evnerike elevene mulighet til å avansere i undervisningen.

Gi modifiserte oppgaver. Slik utfordres de evnerike elevene intellektuelt, samtidig som de er engasjert i hva resten av klassen gjør.

3

Opprett en gruppe for de evnerike barna der de kan arbeide med avanserte prosjekter i ulike fag som de er interessert i. Denne gruppen kan for eksempel møtes før og etter skoletid eller mens de er på SFO.

16 

univers nr. 2–2011

Evnerike barn kan også ha autismeforstyrrelser, store emosjonelle eller atferdsmessige problemer, fysiske funksjonshemminger eller spesifikke lærevansker.

– Alle lærere må være klar over at hver klasse har en til to elever med helt spesielle egenskaper. I motsetning til andre elever har virkelig begavede elever en tendens til å lære raskere, dypere og bredere, men lærerne ser ofte bare problemene og ikke ressursene, fortsetter hun.

Sammen med professor Kjell Skogen ved Universitetet i Oslo er hun nå aktuell med boka Våre evnerike barn – en utfordring for skolen på Høyskoleforlaget. Her kommer de blant annet med konkrete råd til hvordan skolen kan håndtere evnerike elever. Boka inneholder skjemaer for hvordan læreren kan identifisere gruppen.

Kan falle utenfor

Forskeren er kritisk til hvordan evnerike barn blir ivaretatt i dagens skole. Hun reagerer på at det ikke er akseptert å være eksepsjonelt flink.

– Mange sier: «De flinke klarer seg alltid.» Noen gjør det riktignok, men mange trenger emosjonell og faglig støtte fra læreren. Hvis barna ikke får den hjelpen de trenger, går de etter hvert lei og slutter å engasjere seg. Da er det fare for at de aldri får vist evnene sine. Uten tilpasset og utfordrende undervisning kan de i verste fall falle utenfor samfunnet, på linje med barn i andre enden av skalaen som mislykkes i skolen. Barn som i utgangspunktet er kreative, risikerer å bli klassens plageånd fordi de avdekker lærerens svakheter, advarer Cosmovici Idsøe.

– Hva må skolen gjøre for å endre hverdagen for disse barna?

– Første steg bør være å endre det grunnleggende synet på evnerike barn, sier hun og

Hver klasse har en til to elever med helt spesielle egenskaper.

Ella Cosmovici Idsøe, atferdsforsker

legger til at mentaliteten må forandres slik at det blir lov å være flink.

– Vi må godta at folk tenker forskjellig og at alle har ulike behov for intellektuell støtte.

Det handler ikke om elitisme og det er dessuten en myte at foreldre presser barna sine slik at de havner i denne situasjonen, understreker hun.

Etterlyser mer bruk av tester

Cosmovici Idsøe etterlyser mer bruk av tester i norsk skole.

– I Norge er vi skeptiske til å teste skolebarn fordi vi frykter rangering og stigmatisering, men på denne måten kan vi finne løsninger som kan dekke behov hos barna, mener hun.

Forskning  e v n er i k e ba r n TRENGER EVNENE: – Norge må investere i de evnerike barna. Vi trenger idérike folk den dagen oljen tar slutt, sier Ella Cosmovici Idsøe.

(Illustrasjonsfoto)

Er bevisst på tilrettelagt undervisning Madlavoll skole i Stavanger tilpasser undervisningen til den enkelte elev, men har ikke eget opplegg for gruppen av evnerike barn.

Madlavoll skole i Stavanger er en vanlig nærskole, men har også et bydekkende ansvar for elever med spesielle behov. Skolen har dermed bred erfaring med å tilpasse undervisning til det enkelte barns behov. Jone Selvikvåg, avdelingsleder for femte til syvende trinn, er overrasket over det høye antallet evnerike barn.

– Skolen har så langt ikke utarbeidet egne spesifikke opplegg for denne elevgruppen, men tilpasset undervisning for det enkelte barn er forankret i vår pedagogiske modell. I matematikk legger vi for eksempel opp til at særdeles flinke elever som blir raskt ferdige med oppgavene, ikke bare skal fôres med flere like oppgaver. Lærerne skal derimot være bevisste på å tilrettelegge undervisningen slik at elevene får nok utfordringer, understreker han.

Selvikvåg legger til at skolen er opptatt av å framheve positive egenskaper hos elevene.

KRITISK TIL NORSK SKOLE: Norske lærere trenger mer kompetanse i hvordan de møter evnerike barn, mener Ella Cosmovici Idsøe.

Forskeren mener at begavede elever trenger et avansert pensum rettet mot deres behov. De trenger tid til å utvikle evner og dyptgående interesser, og de trenger å bli gruppert med like intellektuelle jevnaldrende for å utvikle vennerelasjoner med andre på samme utviklingsnivå.

I boka påpeker Cosmovici Idsøe og Skogen at de evnerike barna, i likhet med alle andre barn, har krav på et opplegg som er tilpasset deres evner, anlegg og forutsetninger, i henhold til opplæringsloven.

– Opplæring er faktisk en viktig menneskerettighet. Evnerike barn har som alle andre rett til et verdig liv hvor de kan utvikle seg i henhold til sitt potensial. De har rett til samme muligheter, men har andre behov, sier hun.

Cosmovici Idsøe viser til at andre europeiske land, samt USA, har lykkes med å gi et bedre tilbud til gruppen.

– Det handler om å definere hvem de evnerike er og utvikle tilbud. Danmark har egne klasser for evnerike barn, men forskning viser at dette ikke er den beste framgangsmåten. Det anbefales heller at de får tilpassede oppgaver i klasserommet, forteller hun.

– Norske lærere trenger mer kompetanse i hvordan de møter evnerike barn. Lærerutdanningen bør fokusere på trekk og egenskaper ved evnerike barn, og også på metoder for å identifisere barna. I tillegg bør det fokuseres på individuell tilpasning. Et godt samarbeid mellom skolen og hjemmet er også viktig for å kartlegge hvilke områder skolen bør prioritere, mener hun.

Den beste effekten oppnås hvis barnet stimuleres allerede i barnehagealderen ved at de får utfordringer. Hvis foreldrene bare har nok tålmodighet til å la barna løse oppgavene, kan det ha positiv effekt senere, er hennes råd.

Oppfordringen er klar: – Norge må investere i de evnerike barna.

Vi trenger idérike folk på arbeidsmarkedet når oljen en dag tar slutt. Vi risikerer «å miste» de som ikke klarer seg selv, sier hun. ■

Investering for framtida

Tekst Thomas Bore Olsen Foto Morten Berentsen

Etter Cosmovici Idsøes syn er den norske skolen ikke først og fremst laget for de flinkeste og svakeste elevene. Kun de gjennomsnittlige får den oppfølgingen de trenger.

Vil du vite mer?

Ella Cosmovici Idsøe, Senter for atferdsforskning, UiS Tlf.: 51 83 29 37. E-post: ella.m.idsoe@uis.no

univers nr. 2–2011 

17

Forskning  s a n sel eg m å lt i d

Lat att auga. Du er i skogen. Du kan lukte mose. Morgondisen breier seg rundt deg. No ventar han på deg, elgen.

Elg i tåke – Ei vitskapleg måltidsoppleving

E

g er ikkje i skogen. Eg sit med sju andre gjester rundt eit bord på Måltidets hus i Stavanger. Vi er ikkje komne til hovudretten endå: skogens konge. Vi har nett fått ein forrett, og vi er forvirra.

På menylista stod det «Jammen sa jeg sennep». Men det gule som vi først trudde var sennep, smakte raudbeter, og det vi trudde var raudbeter, skulle vise seg å vere sennep.

Det er eit noko uvanleg gjestebod. Vi aner ikkje kva vi får servert.

Det vi veit, er at vi skal få eit sanseleg måltid, og at vi skal notere matopplevingane våre på eit skjema. Medan vi et, går forskarar frå bord til bord og noterer vitskaplege data. Det er som å vere i eit laboratorium. Vi er del av eit eksperiment.

Blank forvirring

Så får vi servert noko blankt og geléaktig. Vi tek til å gjette. Rogn?

Fiskeolje, seier nokon og rynkar på nasen. På menyen står det berre «Blank forventning».

Kai Victor Hansen er førsteamanuensis i restaurantleiing og måltidsforsking ved Norsk hotellhøgskole ved Universitetet i Stavanger.

Han forskar på måltidsoppleving og forbrukarinnsikt. No spring han rundt gjestene og noterer.

– Vi vil finne ut kva som skjer når vi får noko anna enn forventa.

Vi prøver å måle korleis kollisjonen mellom forventing og sansing verkar på gjestene. «Blank forventning» er tomatgelé. Raudfargen er teken bort. Fargeforventinga tel mykje, ja, synet vårt utgjer 70 prosent av dei samla sanseinntrykka våre. Den blanke geleen kan vere kva som helst. Akkurat i dette tilfellet fann vi ut at to mistenkjelege gelérettar etter kvarandre ikkje er ein god idé. Eg anbefaler ikkje kokkane å tilby to like konsistensar på rad, opplyser måltidsforskaren.

Og det kan nok stemme. Ingen likte tomatretten noko særleg, sjølv om ingen rundt bordet har noko imot tomat. Retten vart av gjestene rundt bordet strakst omdøypt til «Blank forvirring» og like etter til «Blanke faen». Stemninga var sett.

Gastronomisk vekst

I Noreg har vi dei siste par tiåra fått større evne og vilje til å betale for opplevingar. Fleire og fleire oppsøkjer og kan betale for ekstraordinære og gode måltidsopplevingar. Lokale mattradisjonar blir gjort synlege i butikkar, på gardar og på serveringsstader rundt om i

18 

univers nr. 2–2011

LUR ELGPØLSE? Hovedretten var elg, nærare bestemt «Elg i pod og skogsduft».

Synet vårt utgjer 70 pro samla sanseinntrykka v

Forskning  s a n sel eg m å lt i d

MAT FOR SANSANE: Mat handlar ikkje berre om smak. Utsjånad, lyd, konsistens og lukt er òg viktig når mat skal opplevast – og bedømmast. Berit Moltu likte det ho sansa.

landet. Når etterspurnaden etter matopplevingar aukar, aukar også utforsking og produktutvikling på området.

Ikkje berre har rogalendingane fått auga opp for dette. Dei går i bresjen. Måltidets hus i Stavanger stod ferdig i 2009. I dette senteret for industriell gastronomi finn du mellom anna Gastronomisk institutt, Norwegian Centre of Expertise Culinology og Norske kokkemesteres landsforening. Desse deler hus med mange andre næringsaktørar innan mat. Samarbeidet og nyskapinga som skjer i dette huset, er nybrottsarbeid. Og denne våren har dei altså gjennomført det første sansebaserte måltidet.

– Målet er å gjere kokkane på kjøkkenet, gründeren eller vertskapet meir medvitne om korleis ein kan påverke forbrukaren til ei betre sanseleg oppleving. Ein skal ikkje undervurdere brødlukta på Helgø. Ho får oss til å kjøpe brød. Dette er ikkje noko nytt.

I mellomalderen vart det komponert musikk til måltid, opplyser UiS-forskaren.

Han har forska på måltidsopplevingar heilt sidan denne typen forsking byrja skyte fart i Skandinavia på midten av 90-talet.

Elg med skogsduft

sent av dei åre.

Kai Victor Hansen, måltidsforskar

Menyen middagsgjestene fekk til utprøving på gjestelaboratoriet i Måltidets hus, skal seinare bli eit tilbod på Austkil Gård i NordTrøndelag. Garden ligg i eit distrikt med mykje elg. Og heilt rett: Hovudretten er elg, nærare bestemt «Elg i pod og skogsduft».

Først får vi utdelt ein Ipod med ei lydfil. Ei stemme les opp eit dikt om eit møte med ein elg i morgondisen. Vi får vete at elgen ventar på oss, og vi får ei oppfordring: «Nyt smaken

av skogens konge.» Ein tallerken med elgpølse blir servert. Idet vi skal til å stikke gaffelen i pølsa, kjem ein av kokkane inn og heller vatn på granbaret plassert som pynt midt på bordet. Straks breier det seg tørrisrøyk over bordplata.

– Åh, det er morgondisen!

Og like etter: – Mmmm.

– Det var ein god smak, mild og sterk på same tid, seier ho som sit ved sida av meg.

Elgen smakte heilt fortreffeleg, var vi einige om, der han låg mellom minisopp, rogn, brokkoli og rotfruktpurré. Svært godt.

At det var hjort vi sat og åt på, var det ingen som merka. Det var ei særs hemmeleg opplysning eg fekk etter måltidet. Lurt igjen.

For mykje fiksfakseri

Dei seksti middagsgjestene blir bodne ulike menytitlar, men får dei same rettane. Nokon får oppgjeve tradisjonelle namn på rettane, medan andre får oppgjeve meir sanselege namn. I eit av dei andre romma fekk gjestene sprøytt akevittlukt i lufta: «Spirit in the air».

Kai Victor Hansen presenterer bakgrunnen for dette stuntet.

– Vi vil måle om ekstraeffektane som lyd, lukt og morgontåke slår heldig ut hos gjestene. Vil dei like måltidet betre med desse effektane, eller vil dei like måltidet dårlegare? Kor mange sansar kan vi påverke samtidig utan at opplevinga blir dårlegare?

Hansen har saman med Hilde Kraggerud ved Tine si forskingsavdeling tyda skjema som gjestene har kryssa av på. Dei har notert seg kva vi likte og ikkje likte, kva vi likte ekstremt dårleg, og kva vi likte ekstremt

univers nr. 2–2011 

19

Forskning  s a n sel eg m å lt i d

GUL OVERRASKING: Kva med ein gul gelé som smaker raudbete? Eller kva med raud gele som smaker sennep? Matopplevingar med overraskingar er ein trend.

godt. Skjema fortalde òg kva vi tykkjer om utsjånad, lyd, konsistens, lukt, smak og totaloppleving.

– Det viser seg at om gjestene ikkje fekk noko stimuli i det heile, så skåra retten lågare enn dei som fekk tilført effektar. Derfor kan det å få ekstra sanseeffektar ha ein verknad på måltidsopplevinga, fortel Hansen.

Ein skal rett nok vere varsam med å bruke for mange effektar og sansestimuli i ein og same rett.

– Ein av konklusjonane våre er at gjestene ikkje vil ha for mykje fiksfakseri. Éin enkelt effekt kan slå heldig ut, men om ein både har dikt, tåke, smak og lukt, kan det bli for mykje. Det er tydeleg for oss at når du stimulerer mange sansar samtidig, så klarer ikkje gjesten å absorbere alle effektane. Ein eller to effektar, det er bra. Fleire blir for mange, konkluderer forskaren.

Vitskapleg målbart?

Men kan ei måltidsoppleving målast vitskapleg? Fangar skjemaet opp opplevinga  Fakta I eit samarbeid mellom Universitetet i Stavanger, Norwegian Centre of Expertise Culinology, Nofima og Tine si forskingsavdeling inviterte Måltidets hus 60 gjester til ein sanseleg middag. Målet var å finne fram til ein metode for å prøve ut verknaden av sanselege element i ulike rettar. Kasuset var ein sanseleg middag ved Austkil Gård. Forsøket vart gjort med midlar frå Forskingsrådet sitt program Vri (Virkemiddel for regional FoU og innovasjon). Forskarane har i ettertid konkludert med at dei ikkje har funne signifikante forskjellar i materialet og difor ikkje kan vere for bastante. Men ein av konklusjonane er at ein skal vere varsam med å gje for mange sansestimuli på ein gong.

20 

univers nr. 2–2011

Meny

Sanseleg meny

Tyttebærkir med limeskum Chips Beter og sennep Blank tomatgelé Gravlaks og spekelaks med akevittspray Syrleg sorbé av grøn te Elgpølse med grønnsaker (hjort) Gangstad muggost med karamellsaus Tilslørte bondejenter i moderne utforming

Tyttebærkir med smell Crispy skogbunn Jammen sa jeg sennep Blank forventning Laks, and some spirit in the air Lun avkobling Elg i pod og skogsduft Ost – livet, kunsten og kjærligheten Molekylære bondepiker

godt nok? Korleis skal ein få tak i gjesten sine opplevingar av smak, sansar og kjensle?

– Ein har metodar for å måle oppleving når det gjeld vin, ost og enkeltrettar, men ein har ikkje tidlegare prøvd å måle opplevinga av eit heilt måltid, så vidt eg veit. Det er sjølvsagt meir komplisert å prøve ut mange smakskomponentar i staden for ein. Men mogleg å gjennomføre? Ja, meiner eg, seier Kai Victor Hansen.

Av skjema kunne Hansen og Kraggerud tyde at middagen som vart servert, vart godt likt, men signifikante forskjellar på funna manglar. Til det var det for få respondentar.

– Dette var første gongen vi prøvde ut denne typen forsøk, og vi har notert oss ein del forbetringsområde for sjølve forsøket og skjemaet. Så neste gong kjem vi nok til å gjere enkelte ting på andre måtar. Kanskje kjem vi til å filme undervegs, for å kunne registrere alt som skjer. Det er eit mål å fange opp gjestene sine umiddelbare opplevingar, og då kan film vere eit godt reiskap, seier Kraggerud.

– Luktesansen hadde ein signifikant effekt. Det vil seie at vertskapet godt kan utføre ein «Spirit in the air» på middagsgjestene sine, seier Hansen.

Sjølv om ikkje dei vitskaplege funna står i kø, førte gjennomføringa av denne sanselege middagen til auka forbrukarinnsikt og til konkrete forskingsresultat. I tillegg veit Måltidets hus no meir om kva metodar som eignar seg for utprøving av nyskapande matprodukt.

– Vi lærte mykje. Dette er eit første steg fram mot å utvikle ein god metode for å måle komplekse måltidsopplevingar. No veit vi òg litt meir om korleis restaurantar og serveringsstader kan påverke sansane til gjestene på ein måte som forsterkar måltidsopplevinga.

Lurt igjen

Kokkane og forskarane hadde fleire overraskingar på lager. Ein sorbé, truleg pære? Alle ved bordet gjettar på kva kvileretten eigentleg er for noko. Då vi får vete at det er sorbé av grøn te, blir det poetiske namnet «Lun avkopling» omdøypt til «Lur avkopling».

Ein annan rett, muggost med karamellsaus, vart ein vinnar. Osten smakte fortreffeleg: mjuk og smakfull, moden og kremgod.

– Ost er eit levande produkt. På same måte som med vin er det snakk om ulike årgangar, fortel ein Jarlsberg-forskar som sit ved bordet.

Som forskar i Tine jobbar ho med å smake på, og utvikle, forskjellige smaksprofilar.

– Muggosten er salt og kraftig, derfor passer det så godt med noko søtt til. Men at ein skulle kome på å bruke karamellsaus var nytt, sa ostesmakaren, som truleg fekk ein ny utviklingsidé til Tine sitt produktutval.

Ideelt måltid for ein date

To av gjestene, Elisabeth Hovland og Berit Moltu, storkosa seg.

– Det mest overraskande for meg var faktisk overraskingane. Det var mykje leik og glede i desse rettane, seier Moltu, som meiner mat og sansing gjev glede. Ho følte at ho opplevde noko spesielt denne kvelden på gjestelaboratoriet i Måltidets hus.

– Alle vil ha det autentiske, men ikkje alle greier å sanse det, og då trur eg folk ofte lèt som om dei sansar det autentiske. Det er snobberi. Her var vi alle novisar, og kokkane leika med oss. Eg kryssa av mange gonger for at eg likte mat og oppleving ekstremt godt.

– Dette er eit ideelt måltid for ein date, filosoferer Hovland, som òg var begeistra.

Men ho følte seg litt snytt då ho fekk vete at venninna hadde opplevd så mykje meir av effektar og sanselege namn på rettar.

Forskarane erfarte at måltidet skåra høgt og vart godt likt, sjølv om ingen visste at det var Gastronomisk institutt som stod bak komposisjonane.

– Sjølve middagen kan ein godt anbefale Austkil Gård, men vi anbefaler òg vertskapet å bruke tradisjonelle namn på rettane framfor dei meir kreative og sanselege. Fleire av dei sanselege namna slo uheldig ut. ■ Tekst Karen Anne Okstad Foto Elisabeth Tønnessen Vil du vite meir?

Kai Victor Hansen, Norsk hotellhøgskole, UiS Tlf.: 51 83 37 40 / 900 36 744

Forskning  r el i g i o n s v i t sk a p Nokre har stort utbytte av å besøkje kyrkjer, moskear og andre heilage stader, mens andre har glede av kornåkrar.

Anne Kalvig forskar på åndeleg kornsirkelturisme.

Kornsirklar – spiritualitet for vår tid

A

nne Kalvig har dei siste åra utforska kornsirklar og åndeleg turisme. Ho skal no publisere resultatet i Aura, eit samnordisk tidskrift for akademiske studiar av nyreligiøsitet. Med deltakande observasjon som metode har ho mellom anna trakka berrføtt rundt i kornsirklar og elles gjort seg kjend med fenomenet på Internettet.

Tabubelagt

– Kornsirkelfenomenet kan ein engasjere seg mykje eller lite i. Den aukande aggressive motstanden mot ulike nyreligiøse fenomen bidreg meir til tabuisering enn til kritisk tenking, meiner ho. At forskinga ikkje har teke kornsirkelfenomenet på alvor, meiner ho òg har sin bakgrunn i at det er uforklart og banalt, ja, nærmast pinleg for mange. I dette spennet mellom kornsirklar som eit ureint naturvitskapleg objekt, i randsona av den etablerte vitskapen, og kornsirklar slik dei opptrer i den kulturfaglege forskinga, som stort sett har redusert fenomenet til eit spørsmål om ufo-teoriar, prøver Anne Kalvig å bidra med nye vinklingar. Ho meiner at kornsirklar er eit av mange eksempel på korleis religion og spiritualitet viser seg på nye måtar.

Magikarar

Kornsirklar har truleg funnest i mange århundre. Dei tolkingane som folk gir kornsirklar i dag, er ein del av kulturen si samla tale om religiøsitet og spiritualitet. Kalvig har brukt magisk praksis som tolkingsperspektiv på kornsirkeldiskursen. Ein definisjon av dagens magi er at han fungerer som eit møtepunkt for ny bevisstheit, gammal tru og moderne vitskap. Kalvig kallar éin type

entusiastar for kaosmagikarar. Dei er gjerne sirkelmakarar, altså dei som lagar kornsirklane. Dei er òg maskuline, sjølvhevdande, og du veit ikkje alltid kvar du har individa.

Mot desse har du kjøkkenmagikarane (etter Ingvild Gilhus), som har ei feminin tilnærming med vekt på det relasjonelle, kropp og helse og nærleik. I løpet av studiet såg Kalvig at det òg var bruk for ein tredje kategori, som ho lanserer i artikkelen, nemleg multimagikarane, som vekslar mellom dei ulike posisjonane. Dei er mindre hemmelege enn kaosmagikarane og har eit større ønskje om dialog og openheit, samtidig som dei har den postmoderne, lett ironiske distansen til det dei driv med.

Kornsirkelturisme

Wiltshire og tilliggjande fylke i Sør-England, med Glastonbury som «åndeleg hovudstad», er blitt åstad for ein veksande kornsirkelturisme. Anne Kalvig var sjølv med faren og to søsken på ein slik tur.

– Religiøs valfart har ein i alle kulturar, og den seinmoderne pilegrimsturismen er eit uttrykk for den subjektive vendinga i kulturen, der dei individuelle opplevingane blir viktige, fortel Kalvig.

– Det handlar om på-staden-opplevingar knytte til kjensler og det kroppslege – det som er unikt for individet. I den nyreligiøse turismen er skiljet mellom den oppofrande pilegrimen og turisten høgst flytande. Turisten er halvt pilegrim og pilegrimen halvt turist, for å sitera den klassiske antropologen Turner, fortel Kalvig.

Dei som reiser til Glastonbury – nyreligiøsiteten sitt mekka – er ofte alternativarar som

driv med terapi på heil- eller deltid. Dei har ei felles holistisk tilnærming til tilværet, der kosmos er eit åndeleg, pulserande og levande heile, og i eit slikt perspektiv blir kornsirklane meiningsfulle. Nokon meiner at sirklane fortel om bodskapar frå verdsrommet, mens andre meiner dei er manifestasjonar av våre eigne ønske og intensjonar. Det som er spesielt med dette området i Sør-England, er at det òg er eit område rikt på påståtte energilinjer og gamle, unike fornminne, der Stonehenge er det mest kjende.

Ein sentral del av Kalvig sin artikkel handlar om nettdiskursen rundt kornsirkelspiritualiteten, eit aspekt som det er viktig at faget tek tak i, meiner ho.

– Her blir kvar nettaktør ein åndeleg bidragsytar, noko som igjen er typisk for seinmoderniteten. Men det som gjer dette til noko handfast, er at folk skriv om tolkingane sine av sirklane, og at dei også drøftar sin eigen posisjon som aktør.

Ho meiner kornsirkelfenomenet, med sine stadig nye sirklar, òg er som skapt for vår tid, der nyheitsdimensjonen er blitt så viktig. Dei innvigde kallar kornsirklane for temporary temples, midlertidige eller provisoriske tempel, og slik andre kan ha stort personleg utbytte av å besøkje kyrkjer, moskear og andre heilage stader, trur Kalvig at kornsirklar òg kan ha ein liknande funksjon i dag. ■ Tekst Elisabeth Hovland Foto Kalvig Vil du vite meir?

Anne Kalvig, Institutt for kultur- og språkvitskap, UiS Tlf.: 51 83 13 49. E-post: anne.kalvig@uis.no

univers nr. 2–2011 

21

FLINT MED HOGGFEIL: Den ubrukelege øksa frå Hundvåg har mange og påfølgjande hoggefeil i både egg og kropp som tyder på at ho er hoggen av ein person med manglande ferdigheiter. Utforminga av øksa viser at ho er produsert av ein lite skulert hoggar, sannsynlegvis eit barn. Foto: Terje Tveit, Arkeologisk museum, UiS

Nase for det uperfekte Kva er det som får arkeologane til å interessere seg for ei ubrukeleg flintøks?

22 

D

er pilspissar, økser og andre fint tilhogde reiskapar tradisjonelt har vorte vektlagde i forskinga, har arkeolog Sigrid Alræk Dugstad konsentrert seg om det som ligg på botnen av hierarkiet, nemleg avfallsmaterialet og dei uferdige og forkasta produkta. I artikkelen «Early child caught knapping: A novice early Mesolithic flintknapper in southwestern Norway» har ho snudd opp ned på gjenstandshierarkiet frå steinalderen.

– Dei mange gjentekne hoggefeila tyer på at øksa er laga av ein lite øvd flinthoggar, sannsynlegvis eit barn, seier Dugstad. Ho viser til eit arkeologisk funn frå Hundvåg som ho studerte i samband med hovudfagsoppgåva.

univers nr. 2–2011

Ved utgravinga på Hundvåg i Stavanger i 2001 og 2002 vart fem lokalitetar frå eldste steinalder utgravne, ei utgraving som skulle kome til å bli viktig i forskingssamanheng. Dugstad var feltleiar på flateavdekkinga, der det blei undersøkt lokalitetar som var svært godt bevarte, sjølv om det har vore mykje aktivitet i området i nyare tid.

Funn i avfallsmateriale

Haugen av avfallsmateriale på den eine lokaliteten var ikkje til å ta feil av. Dette var staden der menneska hadde arbeidd med å lage flintreiskapar, i tillegg til at dei har brukt den låge bergknausen til å partere dyr og preparere skinn og huder. Hoggeplassen låg eit

Forskning  ba r n i f o rt i da

Kontrasten mellom mengda barn som har levd, og den manglande evna til å oppfatte og definere dei i det arkeologiske materialet, er slåande.

Sigrid Alræk Dugstad, arkeolog

lite stykke frå sjølve buplassen, men han har vore ein integrert del av buplassområdet og har utan tvil blitt mykje brukt.

Sigrid beit seg merke i avfallsmaterialet som låg her. Ho såg at mesteparten av flintavfallet kom frå ei øks som må ha vore tilhogd av ein lite skulert hoggar. Det var her ho fann den forkasta øksa som ho baserte artikkelen sin på.

Barn under opplæring

Den forkasta øksa er ikkje funksjonell og har heller aldri vore i bruk. Øksa var kasta saman med om lag 450 avslag av flint som låg tilbake på hoggeplassen. Både øksekroppen og egga er øydelagde av fleire påfølgjande hoggefeil. Til slutt har det ikkje vore mogleg å rette opp att dei mange feila, og øksa har blitt kasta i avfallshaugen. Dugstad er ikkje i tvil om at dette mest sannsynleg er eit produkt frå eit barn eller ungt individ i ein opplæringsfase.

– Truleg er denne øksa ikkje hoggen av ein vaksen. Feila er for mange og markante til å vere utført av ein øvd og rutinert hoggar. Dette er nok eit barn sitt verk. Ein øvd hoggar vil sjølvsagt òg gjere feil, men han vil kunne rette opp att feila undervegs.

I vårt tilfelle kan ein sjå at øksa er laga av ein person med både manglande teoretisk kunnskap og motoriske ferdigheiter. Ut frå dei mange og karakteristiske hoggefeila er det òg lite som tyder på at nybegynnaren

Barnekonferanse i Stavanger

krifter

23 10. Kleppe, E. Johansen & Simonsen, S.E. 1983: Bucketshaped pots – a West-Norwegian ceramic form.

Experiments with production methods. (Sammenfatning på norsk.) 40 pp.

ISBN 82-90215-56-8. NOK 25,-

boplassen. Et bidrag mellom fangst- og nalder og bronsealder. (The to the problem of inters and the farmers during the ge.) (English summary.) 380 K 100,-

11. Næss, J.-R. (red.) 1985: Artikkelsamling I. (Collected papers I.) (Summaries in English.) 83 pp. ISBN 82-9021563-0. NOK 80,-

dyrestil – bakgrunn og 181 pp.

5,-

13. Lillehammer, G. 1996: Død og grav. Gravskikk på Kvassheimfeltet, Hå i Rogaland, SV Norge. Death and Grave. Burial Rituals of the Kvassheim Cemetery, Hå in Rogaland, SW Norway. (Extended English summary.) 224 pp. ISBN 82-7760-001-1. NOK 130,-

et på Ullandhaug I. g middelalder i Sørvest-Norge. auf dem Ullandhaug I. Die nd frühmittelalterlichen Höfe Zusammenfassung.) 540 pp.

10,-

ellressursenes betydning i mmenlignende studie av killet i Nord-Gudbrandsdal. esources in Younger Iron e analysis of communities ed in Nord-Gudbrandsdal.)

NOK 40,-

angstboplass på Eigerøy ning i sørvestnorsk yngre ring site at Eigerøy – ronmental adaption during west Norway.) (English 90215-35-5.

ærder, P. (red.) 1982: om to tusen år. Tradisjon og t 19. århundre. (West Nordic oman Period to the 19th lish.) 287 pp. .

re bygdesamfunn rundt nomiske og sosiale forhold 1800-1900. (Three d the moorland. Aspects social conditions in Valle, e period 1800-1900.) (English 90215-37-1.

Faggrenser brytes. Artikler desember 1982. (Explode . Papers presented to ber 1982.) (English 90215-48-7. NOK 100,-

y of Stavanger

logiskmuseum.no

14. Juhl, K. 1995. The Relation between Vessel Form and Vessel Function. A methodological Study. 143 pp.

ISBN 82-7760-018-6. NOK 110,15. Prøsch-Danielsen, L. & Simonsen, A. 2000: The deforestation patterns and the establishment of the coastal heathland of southwestern Norway. 52 pp.

ISBN 82-7760-076-3. NOK 75,16. Selsing, L. (ed.) 2000: Norwegian Quaternary Botany 2000. 126 pp. ISBN 82-7760-079-8. NOK 110,17. Holand, I 2001: Sustaining life. Vessel import to Norway in the first millenium AD. 261 pp.

ISBN 82-7760-084-4. NOK 150,18. Myhre, L. Nordenborg, 2004: Trialectic archaeology.

Monuments and space in Southwest Norway 1700-500 BC. 245 pp. ISBN 82-7760-110-7. NOK 150,19. Hauken, Å. Dahlin 2005: The Westland cauldrons in Norway. 172 pp. ISBN 82-7760-112-3. NOK 130,20. Prøsch-Danielsen, L. 2006: Sea-level studies along the coast of southwestern Norway. With emphasise on three short-lived Holocene marine events. 94 pp.

ISBN 82-7760-126-3. NOK 100,21. Prøsch-Danielsen, L. & Selsing, L. 2009: Aeolian activity during the last 9200 calendar years BP along the southwestern coastal rim of Norway. 96 pp.

ISBN 978-82-7760-142-7. NOK 100,22. Grimm Oliver 2010: Roman Period Court Sites in South-Western Norway – A Social Organisation in an International Perspective. 190 pp.

ISBN 978-82-7760-144-1. NOK 150,23. Lillehammer, Grete (ed.) 2010: Socialisation. Recent Research on Childhood and Children in the Past.

Proceedings from the 2nd International Conference of the Society for the Study of Childhood in the Past in Stavanger, Norway, xxx pp. ISBN 978-82-7760-144-1. NOK 150,-

ISSN 0800-0816 ISBN 978-82-7760-147-2 UDK902-053.62

AmS-Skrifter 23

sitetet i Stavanger

12. Pedersen, E. Solheim (red.) 1988: Artikkelsamling II. (Collected papers II.) (Two articles in English, three articles with summaries in English.) 82 pp.

ISBN 82-90215-75-4. NOK 80,-

The Society for the Study of Childhood Socialisation Recent Research on Childhood in the Past (SSCIP) and Children in the Past arrangerte ein tverrfagleg konferanse om barn og barndom i fortida på Arkeologisk museum ved UiS i 2008 med deltakarar frå historie, sosiologi, sosialantropologi, klassisk arkeologi og arkeologi. Publikasjonen frå konferansen kom ut i AmS-Skrifter 23 i 2010 med tittelen Socialisation.

AmS-Skrifter

Grete Lillehammer (ed.): Socialisation. Recent Research on Childhood and Children in the Past.

816

g morfogenese av drumliner orge. (Stratigraphy and on Eigerøya, Rogaland, SW) 53 pp. ISBN 82-90215-00-2.

Grete Lillehammer (ed.)

Edited by Museum of Archaeology, University of Stavanger, and The Society for the Study of Childhood in the Past

23

har fått noka form for klåre eller direkte instruksjonar om korleis ein skal gå fram under reiskapsframstillinga. Kanskje har det å øve seg vore ei målsetjing i seg sjølv og ikkje nødvendigvis det ferdige produktet, undrar Dugstad.

Utforskar steinalderbuplassen

I Frankrike har det særleg sidan byrjinga av 1990-talet blitt gjennomført enkelte svært krevjande undersøkingar av steinalderbuplassar. Forskinga på det tilhogde steinmaterialet har vist at det er mogleg å peike ut arbeidet og rørslene til enkeltpersonar på buplassane. Desse såkalla casestudiane avspeglar at særleg avfallsmateriale frå reiskapsproduksjon er godt eigna som utgangspunkt for å peike ut ulike ferdigheitsnivå blant flinthoggarane og dermed òg leiken og etterlikningane til barna. I Noreg har endra utgravingsmetodar det siste tiåret og inspirasjon særleg frå den franske forskinga gjeve moglegheiter og auka interesse for å finne ut meir om enkeltindivida.

– Det er opplagt at barn må ha vore ein viktig del av det daglege livet på steinalderbuplassane. Kontrasten mellom mengda barn som har levd, og den manglande evna til å oppfatte og definere dei i det arkeologiske materialet er slåande, fortel Dugstad.

Tradisjonelt har arkeologar som har jobba med pionerbusetjinga, vore opptekne av innvandringsruter, overordna busetjingsmønster og korleis desse er relaterte til utnytting av ulike økologiske soner.

Dugstad vil leggje vekt på andre ting i sine studiar av fortida.

– Eg vil gjerne vite meir om sjølve buplassane. Grundige søk i større flater vil gje oss svar på spørsmål me ikkje har søkt svar på tidlegare. Kva skjedde på buplassane?

Kvar og korleis har kunnskapsoverføringa mellom generasjonane funne stad?

Ikkje miniatyrutgåver

Store mengder flintknollar blei frakta med isen og kunne plukkast langs strandkanten på Vestlandet. Flintknakking var ein av dei viktigaste teknikkane i steinalderen. Slik sett trur forskaren at det er mogleg å finne spor etter nybegynnarane og opplæringssituasjonar nettopp langs Vestlandskysten.

– Dei skarpe egga til steinreiskapane var avgjerande for utføring av ei rekkje oppgåver.

I den tidlegaste busetjingsfasen i Noreg, då grupper etablerte seg i eit nytt og framandt landskap, er det nærliggjande å tru at kvart individ trong grunnleggjande kunnskap om og ferdigheit i denne typen reiskapsproduksjon. Det er sjeldan at barn er assosierte med flinthogging, men også dei burde vore inkluderte med tanke på at dei har hatt ei viss form for læretid, meiner Dugstad.

Ho viser til at både barn, kvinner og menn utfalda seg på buplassane. Derfor trur arkeologen at det òg er her det er størst moglegheit for å finne materielle spor etter barn.

– Overføring av kunnskap og opplæring, med omsyn både til produksjon og bruk av steinreiskapane, gjekk føre seg relativt tidleg i livet, som leik og etterlikning eller i form av munnleg eller fysisk instruksjon. Eg trur derfor ikkje at produkta som kjem frå barn, nødvendigvis er miniatyrutgåver. Det er meir naturleg at barna har søkt å lage ting i naturleg storleik og etter ideala til dei vaksne.

Dette ser vi òg i ulike nye eksperiment med flinthogging der barn og vaksne har delteke.

Arkeologisk pionerarbeid

– Barnearkeologien utfordrar tankesettet til forskaren, både når det gjeld innsamla arkeologisk materiale, og når arkeologen går ut i landskapet og skal stille prognosar for kvar det har vore busetjingar i fortida, og kven menneska er som har budd der.

Dette seier pioneren på barnearkeologi, professor Grete Lillehammer. Heilt sidan tidleg på 1970-talet har ho jobba for og med dette temaet, og på slutten på 1980talet stod ho òg for den fyrste banebrytande artikkelen om forsking på barn i fortida, ein artikkel som vekte fagmiljøet i Europa.

– Ein kan sjølv tenkje seg at det å arbeide med fortidsmenneske som opererer i to verder, stiller ekstra krav til arkeologen. Samstundes som dei var knytte til den vaksne verda, var dei barn som likte å stikke av og leike gøymsle. Desse spora etter barneleiken er marginale og må vere spreidde utover eit stort og mangfelt område, og dei er ikkje lette å få auge på, forklarer Lillehammer.

Framleis jobbar ho aktivt med å støtte nye forskarar som skal i gang med studium i barnearkeologi, eit arbeid som er viktig for å auke bevisstgjeringa om barn i fortida og gjere det naturleg å leite etter spor etter barn i utgravingar. ■ Tekst Kristin Støle Kalgraff Vil du vite meir?

Sigrid Alræk Dugstad, arkeolog i Rogaland fylkeskommune. Tlf.: 416 22 575 E-post: sigrid_dugstad@hotmail.com

univers nr. 2–2011 

23

Vannmisjonæren Torleiv Bilstad reiser ofte ut for å forkynne kunnskap om vann og miljø. Nå vil professoren rense saltvann for å produsere rent vann over hele kloden.

T

orleiv Bilstad (63) oppholder seg stort sett på universitetet på Ullandhaug og hjemme i Sandnes. Men til tider virker det som om professoren har meldt midlertidig flytting til Madagaskar. Et par ganger i året tar Bilstad turen til Madagaskar og Universitetet i Tulear der han har ukelange opphold for å følge opp master- og doktorgradsstudenter i miljøteknologi.

Det betyr at han går i fotsporene til misjonærene fra Stavanger som dro ut for å forkynne evangeliet i 1866. La oss kalle ham vann- og miljømisjonæren. Nå utvides det globale engasjementet til Jakarta og Indonesia. I

24 

univers nr. 2–2011

ti dager i mai var han konsulent for indonesere som vil begynne med fiskeoppdrett. De vil også redde koraller og lavtliggende øyer fra følgene av globale klimaforandringer.

– Jeg har lenge vært i kontakt med Magnus Skretting i Marine Harvest. Han har tent på prosjektet og blir med på laget. Indonesia trenger proteiner og er åpne for samarbeid med fiskeoppdrettsindustrien i Rogaland, sier nettverksbygger Bilstad.

Selv kan han ikke så mye om fisk. Vann derimot, vet han alt om. Det er ikke for ingenting at han fikk vannprisen i 2008. En pris innstiftet av blant annet Norsk vannforening. I juryens begrunnelse het det at Bilstad har et omfattende internasjonalt engasjement for utvikling og kompetanseoppbygging i u-land samt et sterkt engasjement for kunnskap og ansvarlighet i møte med klimautfordringene.

– Flyet går i ettermiddag, sier Torleiv Bilstad der han sitter rett før avgang til Jakarta

etter en halvtimes sykkeltur fra Sandnes til Ullandhaug med innlagt styrketrening på Elixia på Forus.

Nettverksbygger

Så drar han fram noe.

– Se på dette visittkortet, sier han.

– Det står Suryo B. Sulisto. Hvem er han?

– Han er direktør i det indonesiske handels- og industrikammeret. Det er han jeg skal møte i Jakarta, sier Bilstad.

Nå tar han oss med til studietiden i Wisconsin i USA. Bilstad begynte på bachelorstudier i miljøteknologi i 1968 og endte med master- og doktorgradsstudier etter at han droppet lærerskolen på Ullandhaug. I ledige stunder spilte han fotball på universitetslaget.

– Etter en fotballtrening spurte en indonesisk student på laget om jeg kunne låne ham to hundre dollar. Når jeg blir millionær, skal du få en tur til Jakarta sa han.

»

Forskning  u is - p r o f i l en

Vann er helse, og helse er vann.

Navnet var Suryo B. Sulisto.

I 1985 gifter Torleiv Bilstad seg med sin Margareth og har invitert Sulisto til bryllupet. Vi ser allerede nå at det bilstadske nettverket fungerer.

Etter bryllupsfeiringen lå det en konvolutt på et bord med to flybilletter fra Stavanger via mellomsteder til Jakarta og Bali. På alle stedene Torleiv og Margareth kom på turen, var alt forhåndsbetalt. Sulisto var blitt millionær og eide ikke bare en plattform i Javahavet, men til og med et par små øyer, og han hadde 6 000 ansatte i arbeid.

Nå undersøker Bilstad og Sulisto muligheten for etablering av fiskeoppdrett. Men de opptrer ikke alene. Det bilstadske engasjementet for Indonesia har ikke gått på bekostning av Madagaskar-engasjementet. Det er en klar forbindelseslinje mellom Bilstad, Madagaskar og Indonesia. Det var handelsfolk fra Indonesia som befolket Madagaskar for 1 500 år siden.

Masterstudenter fra Madagaskar

Med på turen til Jakarta er masterstudenter fra Madagaskar med utdanning i miljøteknologi fra UiS. – De representerer hjernekraften som kan brukes i Indonesia for å utnytte potensialet for oppdrett av fisk, sier Bilstad.

Vi vet ikke om det var denne utviklingen Bilstad så for seg da han for 21 år siden første gang kom til Madagaskar på invitasjon fra Misjonshøgskolens professor Ludvig Munthe. Miljøengasjementet på Madagaskar har siden resultert i tjue mastergradsstudenter og fem doktorgradsstudenter med Bilstad som medveileder.

I 2011 disputerer fire av doktorgradsstudentene ved Universitetet i Tulear.

– Samarbeidet har vært en stor opplevelse for meg. Jeg har hatt det privilegium å følge en utvikling i utdanning fra lavt nivå helt opp til doktorgrad. Det har vært en flott faglig progresjon med vann og helse som fundamenter i utdanningen.

Miljømisjonæren

På Madagaskar er vannkvaliteten så dårlig at folk blir syke. For kort tid siden døde 15 personer i Tulear mens 290 ble alvorlig forgiftet og fremdeles er på sykehus. De hadde spist fersk fisk som var forgiftet av alger. Det kan ikke fortsette slik, mener Bilstad.

For Madagaskar er eksport av fisk og skalldyr livsviktig. Reker står for en firedel av eksporten. Skal Madagaskar-samfunnet

Torleiv Bilstad, vannprofessor

utvikle seg, er det tre forutsetninger som må oppfylles, ifølge Bilstad.

– Befolkningen må beherske engelsk for å kommunisere med verden. Det må bli aksept for bruk av kredittkort, og folk må ikke bli syke av vann og mat i landet.

Myndighetene har tidligere ikke tatt forurensingsproblemene på alvor. Det skjer nå, fordi forurenset fisk resulterer i at mennesker dør og internasjonal valuta uteblir, påpeker professoren.

– Det vi kan gjøre, er å øke kunnskapsnivået på Madagaskar, forklare hvordan ting henger sammen. Vi må fylle hodene med kunnskap, sier Bilstad, og slår fast at vann er helse og helse er vann.

– Hvor kommer Bilstads miljøengasjement fra?

– Jeg var odelsgutt på gården i Sandnes, og det var naturlig for meg å sette meg inn i økologiske problemstillinger. Det er ikke lenger enn 30-40 år siden vi kunne oppleve forurensing i vannkilder på Jæren, ikke ulikt nivået på Madagaskar i dag. Frøylandsvannet var giftig og sterkt forurenset. Kyr kreperte ved å drikke vannet. Men vi hadde alternativer: import av mat og drikke. Det har ikke Madagaskar, og grunnene til det er klimaet, fattigdom og mangel på miljøteknologisk kompetanse.

Saltvann skal bli drikkevann

Bilstad-nettverket er for tiden også aktivt på hjemmebane med et EU-prosjekt om håndtering av gruveavfall som involverer Tallin i Estland.

– Det handler om å utnytte ressursene i avfallet, en parallell til borekaks fra oljevirksomhet i Norge, sier Bilstad.

Men kanskje det mest oppsiktsvekkende prosjektet han er engasjert i, er et regionalt prosjekt om rensing av saltvann ved hjelp av vindmøller til havs.

– Vindmølleprosjektet dreier seg om å produsere drikkevann uten infrastruktur i form av strøm, vei og transport. En enkel vindmølle skal drive en liten pumpe som skal lage nok trykk til å drive vannproduksjon som leverer saltvann til et avsaltingsanlegg og frigjør behovet for elektrisitet, forklarer vannprofessoren.

Han understreker sterkt at prosjektet er i en tidlig fase.

– Vi har en ambisjon om å skaffe midler til et pilotprosjekt i løpet av et år, og det kan bli tale om patent i samarbeid med Prekubator, teknologioverføringskontoret på

Ullandhaug. Dette kan bli et gullgjevt prosjekt som gjør at det kan produseres rent vann over hele kloden og ikke bare i tørre strøk. Rent vann er en forutsetning for matproduksjon.

Ifølge Bilstad illustrerer prosjektet den klassiske markedsføringstesen «tenk lokalt, handle globalt».

Blåbærpillegründer

At Bilstad er styremedlem i Northern Treatment AS, Sar Treatment AS, Aquateam, Norsk vannteknologisk senter AS, Biolink Group AS vitner om hans gründermentalitet.

– Det er viktig å kople praktiske resultater med akademisk kunnskap. Regionen har et fantastisk tilbud av næringsbedrifter som jeg har vært heldig å samarbeide med. Det dreier seg om opplæring av studentene våre og samarbeidsprosjekter for ansatte. Det har resultert i etablering av flere nye bedrifter.

IKM-gründer Ståle Kyllingstad har blant annet med sin ingeniørbakgrunn fra UiS gjort IKM til en milliardbedrift. Biolink, som produserer blåbærpillene Medox, er fra høsten av med på å finansiere en næringslivs-ph.d. ved UiS, sier Bilstad, som selv var med på å unnfange ideen om Medox for tolv år siden.

Den rastløse professoren er en aktiv medspiller i samarbeidet UiS har med IVAR. – Samarbeidet om miljøteknologistudiet har vart i over tretti år, og har fått viktige bidrag også fra oljeselskapet Total, sier Bilstad.

63-åringen har ingen planer om å trappe ned.

– Så lenge helsen holder, og jeg har det gøy samtidig som studenter og ansatte setter pris på meg, ser jeg ingen grunn til å trappe ned. Jeg har stor glede av å formidle og dele kunnskap, sier Bilstad. ■ Tekst Egil Rugland Foto Elisabeth Tønnessen

 Torleiv

Bilstad

aktuell: Konsulent for indonesere som vil starte fiskeoppdrett

forsker på: Utvikler et pilotprosjekt for rensing av saltvann ved hjelp av vindmøller til havs

univers nr. 2–2011 

25

Nyskaping  v en t i l Bachelorstudentene Kristian Wærnes og Sindre Aarsland forsker på en ny type ventil til bruk på oljeplattformer.

Arbeidet deres viser at ventilen bidrar til å redusere restinnhold av vann i olje med 50 til 60 prosent sammenliknet med tradisjonelle ventiler.

TYPHOON-VENTIL: Bachelorstudentene Sindre Aarsland og Kristian Wærnes med Typhoon-ventilen.

Denne ventilen gir renere olje og vann – 635,2, roper Kristian Wærnes over rommet til Sindre Aarsland.

Aarsland plotter tallene inn på en pc foran seg.

Tallene Wærnes roper opp, er oljemengden i ulike vannprøver. De to studentene deltar i forsknings- og utviklingsprosjektet Utvikling av subsea Typhoon-ventil hos selskapet Typhonix. De skriver bacheloroppgave i petroleumsteknologi med utgangspunkt i arbeidet der. Vannprøvene er tatt i testriggen, som er i laben til selskapet. Det er en oljerigg i miniatyr.

Sammenlikner ventiler

Studentene sammenlikner Typhoon-ventilen med en tradisjonell ventil. Typhoon-ventilen er en såkalt choke-ventil. For å få opp olje fra en brønn, trengs det trykk. Når oljeselskaper begynner å bore, eksisterer trykket naturlig, men etter hvert må de injisere vann og gass for å opprettholde det. For å kunne prosessere den væsken som kommer opp fra brønnen, må trykket justeres, og det er det som er oppgaven til choke-ventilen.

Trykkregulering ved bruk av ventiler har en uheldig bivirkning. På grunn av turbulensen som oppstår, vil olje, gass og vann blande seg med hverandre. Fordelen med Typhoonventilen er at den blander olje og vann i mindre grad enn dagens ventiler.

– Resultatene våre viser at Typhoonventilen bidrar til reduksjon av restinnhold av vann i oljen med 50 til 60 prosent sammenlignet med konvensjonelle ventiler, sier Wærnes.

26 

univers nr. 2–2011

Typhonix er i ferd med å søke patent på ventilen og få den på markedet.

Vannproduksjonen øker

En brønn som har vært lenge i produksjon, en såkalt moden brønn, produserer mye vann.

– Ettersom brønnene på norsk sokkel har vært lenge i produksjon, har vannproduksjonen gradvis økt. Noen produserer så mye som 80 til 90 prosent vann, sier Wærnes.

Vannet som hentes opp av brønnene, renses før det slippes ut i sjøen eller tilbakeføres i formasjonen. Målet er at den nye ventilen skal bidra til økt separasjon, slik at det blir mindre olje i det produserte vannet. For å rense vannet før det slippes ut igjen, bruker oljeselskapene separatorutstyr og gjerne kjemikalier. Det er fastsatt grenser for hvor mye olje som lovlig kan slippes ut.

– Med denne ventilen vil oljeselskapene kunne effektivisere separasjonen samtidig som bruken av kostbare kjemikalier går ned.

Ventilen kan bidra til både mer miljøvennlig og mindre kostbar produksjon, sier Wærnes.

Forskningsprosjektet finansieres av Typhonix, Forskningsrådet, oljeselskapet Eni Norge og ventilprodusenten Mokveld.

Setter olje og vann i rotasjon

Hvordan virker ventilen? Vann og olje har ulik tetthet. Når strømmen av olje og vann kommer inn i ventilen, begynner væsken å rotere. Rotasjonen gjør at væsken med størst tetthet, det vil si vannet, presses mot veggene inne i ventilkammeret. Oljen havner

i midten av kammeret. De samme kreftene kjennetegner en tyfon, derav navnet på ventilen.

I en tradisjonell ventil skytes strømmer av olje og vann mot hverandre, noe som fører til at de to væskene blandes mer sammen.

Typhonix har utviklet to varianter av Typhoon-ventilen. Den ene er en såkalt topside-ventil, til bruk over vann, og den andre er en såkalt subsea-ventil, til bruk under vann. Varianten til bruk over vann er helt ferdig utviklet og skal prøves ut på Oseberg C-plattformen i august.

– Da håper jeg at vi får bevist at man får langt bedre resultater med denne ventilen enn med en tradisjonell ventil, sier daglig leder Ole Jørgen Engelsvoll i Typhonix. ■ Tekst / Foto Ida Gudjonsson

Innovasjonspris til Vadla Madland og Hiorth Merete Vadla Madland ved UiS og Aksel Hiorth ved IRIS vart tidlegare i år tildelt innovasjonsprisen 2010 frå SpareBank 1 SR-Bank.

Innovasjonsprisen er ein ærespris for forskingsbasert nyskaping og kommersialisering, kor vinnarane får eit stipend på 50 000 kroner.

Madland og Hiorth si mangeårige forsking på auka oljeutvinning frå reservoar med mykje kalkhaldig grunnfjell, vekkjer stor interesse i andre forskarmiljø og leiande oljeselskap verda over.

DESIGN: Studentane har sjølv designa den kjegleforma jukeboksen.

F.v.: Terje Knutsen, Stein Arild Høiland og Kristian Hellang.

Nyskaping 

Har utvikla ein moderne jukeboks Førestell deg at du går inn i ein butikk. Du liker ikkje musikken som fløymer frå høgtalarane. Difor fiskar du opp mobiltelefonen din og trykkjer på eit par knappar. Vips, nokre minutt seinare er det din yndlingsmusikk som blir spelt høgt i lokala.

Scenarioet kan bli verkelegheit med den nye Bluecone-en, som er utvikla av tre bachelorstudentar ved UiS. Det er ein slags moderne jukeboks som kort fortalt fungerer slik: Med ein applikasjon som studentane har utvikla for Android-mobilar, kan du kople deg til sjølve jukeboksen og velje frå eit utval av songar. Songen du har valt, vil så leggje seg inn i spelelista til jukeboksen.

Vil søkje om patent

Studentane har vore i kontakt med Prekubator TTO, som er Stavanger-regionen sitt  Fakta

Smarttelefon Ein smarttelefon har både dei tradisjonelle funksjonane til mobiltelefonar og funksjonar som er forbunde med datamaskinar. Med ein smarttelefon kan brukaren lagre informasjon, sende e-post og installere program. Det finst ingen eintydig definisjon på kva ein smarttelefon er, i bransjen.

Ei applikasjonsprogramvare, ofte berre kalla applikasjon eller app, er programvare som er utvikla for å hjelpe brukaren med å utføre spesifikke oppgåver.

Kjelde: Webopedia

kontor for overføring av teknologi frå akademia til marknaden. Patentstyret skal gjere eit patentsøk for å kartleggje om det finst noko liknande frå før. Dersom det nye produktet skil seg vesentleg frå dei som er kjende frå før, skal studentane søkje om patent.

Kan brukast på kafear

– Bluecone-en kan ha stor nytte i offentlege samanhengar. Han kan brukast i utelivsbransjen, på kafear, i heisar og i klesbutikkar, seier Kristian Hellang, som har utvikla Bluecone-en saman med Terje Knutsen og Stein Arild Høiland.

Dei tre har laga jukeboksen som ein del av bacheloroppgåva si i data. I tillegg til bruk i offentlege samanhengar, kan jukeboksen vere fin å bruke på fest.

– Vi har prøvd han på fest heime. Vanlegvis er det berre ein eller to som vel musikken, men med denne kan alle vere med å velje, seier Knutsen.

Frå mobilen vel du frå eit utval av songar som ligg inne på jukeboksen via ein minnepenn eller harddisk. Kvar song blir spelt ferdig før ein ny byrjar. I dag er teknologien laga sånn at sju personar kan bruke jukeboksen samtidig, men det er mogleg å vidareutvikle han slik at fleire kan bruke han på same tid.

Ei anna løysing er at applikasjonen automatisk koplar seg frå jukeboksen etter at du

har valt musikk, slik at nestemann kan velje.

Det kan òg vere aktuelt å lage applikasjonar for andre smarttelefonar, som iPhone eller Windows Phone.

Applikasjonen har ein funksjon som heiter «master mode». Den gjer at ein person kan logge seg inn som «master» og styre volum, redigere spelelista, skru av og på og trykkje på pause.

– Fiffig og brukarvennleg

Studentane har sjølv designa og laga prototypen av Blucone-en. Dei teikna fyrst opp korleis han skulle sjå ut, og så laga dei ei støypeform i tre. Sidan varma dei opp ei plastplate og brukte vakuumforming med støvsugar for å få den mjuke plasten til å leggje seg rundt forma.

Dersom dei får patent, vil studentane prøve å få i gang produksjon og sal av produktet.

Administrerande direktør Anne Cathrin Østebø i Prekubator TTO, har tru på jukeboksen.

– Eg trur dette er noko som ligg i framtida.

I dag bruker vi mobilen til det meste. I prosjektet har studentane brukt eksisterande teknologi på ein ny måte. Dette er ein fiffig og brukarvennleg idé, seier ho. ■ Tekst Ida Gudjonsson Foto Morten Berentsen

univers nr. 2–2011 

27

GODT ORGANISERT: I Daadab organiserer Verdens matvareprogram måltid til alle skolebarna. Foto: WFP/Rose Ogola

Kontrastfylt feltarbeid

Daadab i Kenya: Verdens største flyktningleir med 320 000 mennesker dekker et område beregnet for 90 000.

Mennesker uten håp og tro på framtiden. Ullandhaug: To masterstudenter i samfunnssikkerhet er i ferd med å avslutte masteroppgaven. Leikny Bakke Lie (28) og Jeanneth Nodland (27) har en framtid med mange muligheter. Kontrasten er stor.

I februar var Leikny Bakke Lie og Jeanneth Nodland i Daadab på grensen mellom Somalia og Kenya. FN opprettet flyktningleiren Daadab etter sult- og tørkekatastrofen i 1991–92. USA og FN vedtok å sette i gang en fredsopprettende operasjon i Somalia. Siden den gang har borgerkrig og statsoppløsning herjet landet. Nærmere 10 000 flyktninger kommer til leiren hver måned. Av dem er 94 prosent fra Somalia, 5 prosent fra Etiopia og resten fra åtte andre land.

Det var denne virkeligheten som møtte de to masterstudentene i internasjonale humanitære kriser.

Stenger følelsene ute

– Vi hadde forberedt oss og lest om området og leiren, men uansett hvor mye vi hadde lest på forhånd, kunne vi ikke være helt forberedt på hva som ventet oss. Vi

28 

univers nr. 2–2011

forsøkte å stenge ute følelsene og konsentrere oss om masteroppgavene vi skulle gjøre, sier de to.

UiS-studentene fikk gjennomført oppholdet i samarbeid med FNs høykommissariat for flyktninger og med midler fra UiS. De oppholdt seg i en FN-leir utenfor de tre leirene som Daadab består av, og de fikk bare tillatelse til å være i leiren i en av de fem ukene de oppholdt seg i Kenya. I fire uker var de i hovedstaden Nairobi.

– Det var mangel på ressurser for innlosjering som gjorde at vi bare kunne være en uke i leiren, sier Leikny Bakke Lie. UiS-studentene var avhengige av bevæpnet FN-eskorte. De hadde begrenset adgang til leirene, og de kunne ikke bevege seg ut av FN-området i tidsrommet mellom klokken seks om kvelden og seks om morgenen.

Avhengigheten av eskorte påvirket også

studentenes mulighet til å få tilgang til relevante personer for masteroppgavene.

Overfylt leir

– De strenge sikkerhetsbestemmelsene hadde også sammenheng med den store tilstrømningen av nye flyktninger. Leiren er bortimot sprengt, og nye flyktninger uten mulighet til å bo sammen med familiemedlemmer eller kjente, måtte bosette seg utenfor leirene i områder som var flomutsatt. Det var en situasjon som gjorde det vanskelig for flyktningene når det gjaldt sanitære forhold og sikkerhet.

I leiren ble mye overlatt til flyktningene selv.

– Flyktningene fikk tildelt teltduk ved mottak, men det var opp til dem selv å bygge seg tak over hodet. Det ble gjort med innsamling av kvister og annet som

Utdanning  s a m f u n n ss i k k er h e t

De hadde et slags håp for framtiden eller mer en drøm om en tilværelse i et vestlig land.

Leikny Bakke Lie, masterstudent i samfunnssikkerhet

Daadab-leiren på 50 kvadratkilometer er inndelt i tre områder med over 100 000 flyktninger hver.

Flyktningene er utsatt for klaner som plyndrer leirene. Nylig ble to flyktninger regelrett henrettet i det som antas å være et klanoppgjør. Kvinner var også utsatt for overgrep.

– I hver leir var det 27 politiansatte som skulle passe på 100 000 flyktninger, noe som tilsvarer nesten hele Stavangers innbyggertall. Det sier mye om forholdene, sier UiS-studentene.

Det er flere hjelpeorganisasjoner i Daadab. FN betaler for prosjektene, mens humanitære organisasjoner som Care, norsk og dansk flyktninghjelp og Leger uten grenser gjennomfører prosjektene i leirene.

Førstegangsregistrering

MANGE INNTRYKK: Vel hjemme i Norge skriver Leikny Bakke Lie og Jeanneth Nodland på hver sin masteroppgave. Foto: Karen Anne Okstad

kunne egne seg som byggemateriale. Flyktningene organiserte seg og forsøkte som best de kunne å klare seg med det lille de hadde til rådighet. Vi fikk kontakt med flere flyktninger på vår egen alder, i slutten av tjue-årene. De hadde oppholdt seg i leiren i mellom 17 og 20 år. De hadde et slags håp for framtiden, eller mer en drøm om en tilværelse i et vestlig land, forteller Leikny Bakke Lie. Mens hun hadde sikkerhet som tema for sin oppgave, handler oppgaven til Jeanneth Nodland om førstegangsregistrering av flyktninger.

Jeanneth Nodland hadde førstegangsregistrering av flyktninger som tema. Hun forteller at registrering av flyktninger i store humanitære operasjoner er avgjørende for å kunne drive leirer. Det gir et systematisk overblikk over hvor mange som trenger assistanse, og hvilken type assistanse de trenger. I Daadab får en flyktning ikke tilgang på mat, vann, skole eller medisinsk hjelp uten først å være registrert. Det er derfor viktig at forsinkelsene ikke blir for store, forklarer Nodland.

– Registreringen er en omfattende prosess som omfatter både FNs høykommisariat for flyktninger, kenyanske myndigheter og tre humanitære organisasjoner. En flyktning må gjennomgå spørsmål, fotografering og to forskjellige fingeravtrykksprosesser.

Min oppgave gikk ut på å forstå hvordan

I løpet av et år reiser inntil fire masterstudenter på samfunnssikkerhetsstudiet ut i felten.

– Det er umulig å skrive om internasjonale humanitære kriser uten at studentene er ute i aktuelle områder som er i krigslignende tilstander. Det var tilfellet for Leikny Bakke Lie og Jeanneth Nodland i Daadab, sier professor Odd Einar Olsen, fagansvarlig for masterstudiet i samfunnssikkerhet.

Universitetet i Stavanger har tidligere sendt masterstudenter til Sudan, Øst-Timor, Sierra Leone, Pakistan og Afghanistan.

– Det er vanskelig å skrive om et slikt opphold.

Det er så mange inntrykk studentene sitter igjen med.

Det er opp til studentene å velge om de vil reise ut. En forutsetning er at studentene er motiverte, og at to studenter reiser sammen til et feltområde. Et frivillig opphold i disse områdene stiller krav til studentene.

– De må finne et sted å bo, skaffe seg mat, finne ut av det praktiske, ta avgjørelser om sikkerhet og skaffe seg et nettverk på stedet.

Dermed får de erfaring med kompleksiteten i å leve i slike områder. Det gir studentene et helhetlig bilde av forholdene. Et feltopphold vil også gi studentene større selvtillit og bedre selvinnsikt som de kan dra med seg både i studiesituasjonen og ellers i livet, forklarer Odd Einar Olsen.

førstegangsregistreringen av flyktninger påvirker samfunnssikkerheten i Daadab.

Har vokst som mennesker

FN lar sjelden studenter og forskere slippe inn i leirene.

– Vi klarte å få tilgang mye på grunn av en strukturert henvendelse og en ryddig prosjektskisse med klare mål, sier de to. Høykommisariatet sa at problemstillingene var interessante, og at Daadab var et egnet sted for å finne svar.

– Vi lærte mye av oppholdet, og vi har vokst som mennesker. Dette er et opphold vi ikke ville vært foruten. Når vi så får tilbakemeldinger om at dette arbeidet er viktig, er det stimulerende. Vi har også fått øynene opp for at Norge bør ta imot flere kvoteflyktninger, på grunn av den håpløse situasjonen mange flyktninger er i, sier Leikny Bakke Lie og Jeanneth Nodland. ■

Væpnet politieskorte

Bakke Lie så i hovedsak nærmere på hvordan sikkerhetsregimet til FN arter seg på feltnivå, og i Daadab så hun blant annet på hvilke tiltak som ble gjennomført for å minske risikoen til de ansatte.

– FNs høykommisariat og andre humanitære organisasjoner bruker væpnet politieskorte inn i leirene. Høykommisariatet hadde også et krav om væpnet eskorte inne i leirene, men dette kravet hadde ikke de andre humanitære organisasjonene. Hvis noe skulle skje i leiren etter klokken seks om kvelden, hadde FN-folkene begrenset mulighet til å gripe inn, forteller Bakke Lie.

Læring for livet

MATKØ: Utdeling av mat i Hagadera Camp.

Foto: Leikny Bakke Lie.

Tekst Egil Rugland

univers nr. 2–2011 

29

a lu m n i Giraffbilde: istock

Nytt om alumner Marianne Hauglid Flågeng disputerte Marianne Hauglid Flågeng disputerte 1. april 2011 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen over avhandlingen Steroid receptor coactivators and epidermal growth factor receptors in breastcancer.

Hun har forsket på endokrin behandling, også kalt anthormonbehandling, av brystkreft.

Hauglid Flågeng er utdannet kjemiingeniør fra Universitetet i Stavanger i 2000. Hun tok cand. scient.-graden i molekylærbiologi ved Universitetet i Bergen i 2003, og har arbeidet som avdelingsingeniør og senere stipendiat ved Institutt for indremedisin samme sted.

William J. Bertheussen er ny direktør i Statens havarikommisjon for transport Bertheussen (46) har jobbet i Havarikommisjonen siden 2005. Han har hatt ansvar for å bygge opp og lede sjøfartsavdelingen. Bertheussen har yrkesbakgrunn fra Sjøforsvaret, fra Festspillene i Nord-Norge og fra stillinger innen turisme, og i 2003 ble han ansatt som inspektør i Sjøfartsdirektoratet.

Bertheussen gikk ut fra Sjøkrigsskolen i 1987.

Han har mastergrad i sjørett fra Universitetet i Oslo i 2003 og mastergrad i samfunnssikkerhet fra Universitetet i Stavanger i 2008.

Adm.dir.

Geir Bergkastet 50 år Geir Bergkastet er administrerende direktør i Oslo Kino AS. Han kom til Oslo Kino i 2006 etter tre år som direktør på Nationaltheatret. Han var direktør for Rogaland Teater fra 1996 til 2003. Teaterlivet hans begynte på Statens teaterhøgskole, der han arbeidet i administrasjonen i årene fra 1988 til 1996. Geir Bergkastet er utdannet økonom fra Høgskolen i Stavanger.

Matilda Ahenakwa og Kai Lok Ho blir nye ledere på Viste Strandhotell Hotelleier Helge Bie satser på et ungt og spennende lederskap ved Viste Strandhotell.

Hotellsjef Matilda Ahenakwa begynte karrieren som kokk. Senere har hun tatt bachelor i hotelledelse og master i internasjonal hotell- og reiselivsledelse ved UiS. Inntil hun begynte i den nye stillingen, har hun vært daglig leder ved Café Sting med ansvar for drift av kafé, restaurant og nattklubb.

Kai Lok Ho er 31 år gammel og begynner i stillingen som resepsjonssjef. Han har mastergrad i hotellfag og turisme fra England og en bachelor i hotelledelse fra Norsk hotellhøgskole ved UiS. Han har erfaring fra både familiebedrift på Klepp og hotelldrift i Storbritannia.

30 

univers nr. 2–2011

Startet eget reisebyrå Allerede da David Lilleheim begynte å studere reiselivsledelse, drømte han om å starte eget reisebyrå. Nå har han drevet Lilleheim Reiser i over et år. I begynnelsen drev han selskapet hjemmefra, men nylig flyttet han inn i egne lokaler i Vikevåg på Rennesøy.

Det beste med jobben er fornøyde kunder, synes han.

– Jeg gjorde klar reisen for to kompiser på 72 år som klatret opp Kilimanjaro i februar.

Det hadde de drømt om i flere år. De ringte etter at de hadde kommet hjem, og var kjempefornøyde og skrøt fælt av guidene, sier Lilleheim.

En annen kunde han husker godt, er en bestemor som tok med barnebarnet på safari i Tanzania.

Stort marked

Lilleheim planlegger nå å starte enda et reisebyrå. Mens Lilleheim Reiser spesialiserer seg på reiser til Kenya og Tanzania, skal det nye byrået selge reiser til hele verden.

– Jeg ser at det er et stort marked. Jeg har dessuten

alumniprofilen David Lilleheim AKTUELL: Har startet eget reisebyrå UTDANNING: Bachelor i reiselivsledelse (fullførte i 2008)

kapasitet til å jobbe mer. Før brukte jeg lang tid på å lage en tur, men nå har jeg rutinene inne, sier han.

Tjenestene Lilleheim tilbyr i byrået han driver i dag, er bestilling av innenriksfly og annen innenrikstransport i Kenya og Tanzania og bestilling av organiserte dagsreiser og hotell. Lilleheim har selv erfaring fra disse landene.

Han har bodd i til sammen elleve år i Kenya og Tanzania.

Siden foreldrene er misjonærer, har han bodd deler av oppveksten i Norge og deler i Afrika.

Dekker hele verden

– Nordmenn er veldig flinke til å bestille reiser selv. Stort sett alle kan bruke Internett og vil gjerne fikse det meste selv. Likevel vil mange ha

tryggheten med å bestille gjennom et norsk reisebyrå når de skal til Kenya og Tanzania, siden det er ganske nye turistmål for nordmenn.

De står i motsetning til for eksempel Thailand, som norske turister har reist til i tjue år, sier Lilleheim.

– Når jeg skal starte reisebyrået som skal dekke hele verden, vil kundene kanskje først og fremst bestå av dem som er født rett etter krigen og før. De tar seg råd til det. Uansett kan det komme overraskelser. Da jeg startet Lilleheim Reiser, trodde jeg kundene ville være fra førti år og oppover, men de yngste er atten år gamle.

I fjor la Lilleheim reiseplaner for 123 personer. I år er han oppe i 160 til nå. Mange av kundene reiser på safari, blant annet til Tanzania.

Andre bestiger Kilimanjaro og avslutter turen med en ukes strandferie på Zanzibar utenfor Tanzania eller Mombasa i Kenya. ■ Tekst / Foto Ida Gudjonsson

s a m a r b ei d

Kinesisk oljeserviceselskap gir UiS-utdanning til ansatte UiS har inngått en utdanningsavtale med China Oilfield Services Limited. I august, 2011 starter 16 ansatte i det kinesiske oljeserviceselskapet på master i offshoreteknologi ved UiS. China Oilfield Services Limited (COSL) er det største oljeserviceselskapet i Kina. Selskapet har over 15 000 ansatte. COSL har gitt de ansatte mulighet til å søke på en master i offshoreteknologi med spesialisering i industriell teknologi og driftsledelse ved UiS. På oppdrag fra selskapet har UiS utviklet et eget undervisningsprogram som er spesielt tilpasset bedriften. Blant de mange ansatte som har søkt, har COSL håndplukket 16 stykker som skal ta masteren.

Kontrakt på rundt 4 mill.

Utdanningskontrakten er på opp mot 4 millioner kroner. UiS Pluss, Etter- og videreutdanning, professor Ove Tobias Gudmestad og professor Tore Markeset

MILLIONAVTALE: UiS har inngått en utdanningskontrakt på rundt 4 millioner kroner med COSL. F.v.: Universitetsdirektør Per Ramvi, CEO Jørgen Arnesen og CEO Assistant Hu Pengfei i COSL Drilling Europe AS. SKREDDER: Tore Markeset (bildet) har sammen med Ove Tobias Gudmestad satt sammen det faglige innholdet i masteren.

har laget et eget undervisningsprogram som er spesielt tilpasset bedriften. Internasjonalt kontor ved UiS har bistått med praktisk hjelp. Oljeserviceselskapet vurderte universiteter i ulike land før valget falt på UiS.

– COSL har vært ute på det internasjonale markedet og undersøkt mulighetene for å få i gang en utdanningsavtale. Norge er langt framme, om ikke ledende, innen offshoreteknologi. Dette er UiS en del av. UiS kunne også levere en utdanningspakke som passet COSL veldig godt. Det er i tillegg en fordel at vi har kontorer i Stavanger, sier Jørgen Arnesen, Chef Executive Officer i COSL Drilling Europe AS. COSL Drilling Europe AS er datterselskapet til COSL.

Stordelen av COSLs arbeid med utdanningskontrakten har blitt gjort ved hovedkontoret i Beijing, men datterselskapet har bistått dem.

Kandidatene skal bruke til sammen 1,5 år på mastergraden. Det legges opp til et intensivt studieløp. Studentene skal tilbringe ett år i Norge. Masteroppgaven skal skrives på et halvt år i Kina. Kandidatene har bachelorgrad og har arbeidet i COSL i minimum fem år.

– Vi ser fram til å motta topp kvalifiserte folk. UiS er stolte over å ha fått denne avtalen, sier Per Ramvi, universitetsdirektør ved UiS. Markeset peker på at det er viktig at universitetet samarbeider med industrien.

– Vi kan lære av industrien og de kan lære av oss. Gjennom samarbeid kan vi få kunnskap om hva industrien trenger av kompetanse og hva de ønsker vi skal legge inn i utdanningene, sier han. ■ Tekst / Foto Ida Gudjonsson

Polsk oljeselskap gir 4,6 millioner til UiS Støtten fra oljeselskapet PGNiG Norway AS skal brukes til forskning på injisering av CO2 i oljereservoarer.

Ved å sprøyte inn karbondioksid slår oljeselskaper to fluer i én smekk. Injisering av CO2 i reservoarer har som mål å både begrense den globale oppvarmingen og øke oljeutvinningen.

– Ved å gi disse midlene til universitetet ønsker vi å bidra til teknologisk utvikling, sier Geir Kvæl, administrerende direktør i PGNiG Norway AS. Pengene skal brukes på prosjektet CO2 injection as a tool for increased HC product on the NCS, som starter opp i 2011 og avsluttes i 2016. UiS-forskere arbeider allerede med injisering av CO2 i oljereservoarer, og det blir nå mulig å øke omfanget av forskningen på feltet. Målet er å fange og lagre CO2 i stedet for å slippe det ut i

NYTT SAMARBEID: Representanter fra UiS og PGNiG Norway AS tar hverandre i hendene etter å ha signert sin første kontrakt. F. v.: Jann Rune Ursin, Terje Frøiland, Marek Hoffman og Geir Kvæl. Foto: Morten Berentsen atmosfæren. Det er knyttet usikkerhet til langtidslagring, og et av hovedargumentene mot karbonlagring er fare for at lagrene skal lekke. I både Norge og andre land arbeides det med å utvikle bedre metoder for å fange og lagre karbondioksid.

– Det gjenstår mange utfordringer knyttet til injiseringen, og det er nødven-

dig med mer forskning på området, sier Jann Rune Ursin, leder for Institutt for petroleumsteknologi ved UiS. – Vi er et polsk selskap i Norge, og vi vil gjerne fremme norsk-polsk samarbeid.

Dette er en bransje hvor begge landene har sine helt spesielle erfaringer. Polen begynte som det første landet i Europa med olje- og gassproduksjon i 1854, sier Kvæl.

PGNiG Norway holder til på Forus og eies av Det polske olje- og gasselskapet (PGNiG), som er 75 prosent statseid.

Den nye avtalen legger opp til økt samarbeid mellom UiS og det såkalte Berg- og metallurgiakademiet (AGH), som er en teknisk høyskole i polske Kraków. Hvert år skal to tidligere AGH-studenter tas opp ved UiS og delta i universitetets forskergruppe for CO2 -injisering. Studentene skal skrive masteroppgave knyttet til temaet.

De første studentene kommer i august i år.

Også forskere fra den polske høyskolen skal delta i gruppen.

Planen er også at forskere og studenter ved UiS skal delta i forskingsprosjekt ved Berg- og metallurgiakademiet.

– Dette er første steg i et langvarig samarbeid med PGNiG, AGH og Polen, sier Terje Frøiland, leder for eksterne relasjoner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiS.

univers nr. 2–2011 

31

k u lt u r elt

Nye bøker

Kva er Europa i dag?

Historikar Nils Rune Langeland har teke pulsen på Europa med hjelp av EU-byråkratar, eks-leigesoldatar og greske strandgigoloar. Statusrapporten føreligg i form av essaysamlinga Europa: Ei krossferd.

S

om dei gamle krossfararane byrja også Langeland si reise på Orknøyane, før han sette kursen sørover på kryss og tvers via Paris og spanske tyrefektararenaer til Jalta, Jerusalem og Istanbul.

Essaya i boka har tre element. Dei inneheld Langeland si impresjonistiske betraktning, ting han ser, og folk han møter på vegen. Dei inneheld alminneleg danningskunnskap, og dei inneheld ei samtidsanalyse om Europa i dag.

Reisene byrja i 2007 og enda i 2010. Langeland har med andre ord skildra Europa før, under og etter finanskrisa.

Skilnadane på det europeiske kontinentet er store, ifølgje historikaren. Han meiner at Europa i 2011 er prega av ei tredeling: det dynamiske elite-Europa, eit sni-ande forfall på landsbygda og det nye Aust-Europa.

– Eliten finn du i Brussel.

Han består av unge idealistar som driftar EU-prosjektet eller jobbar i internasjonale

konsern. Dei er handplukka frå dei store EUlanda og plasserte i Brussel. I Brussel gjekk det opp for meg at både Statoil og Telenor først og fremst er europeiske, ikkje norske, selskap som er prega av den same elitekulturen som andre internasjonale konsern.

Den slitne landsbygda med sine dårlege hotell møtte Langeland i Skottland, mens han i Aust-Europa såg optimisme.

– I Warszawa såg eg teikn til ein ny middelklasse som er på veg opp. Det er unge menneske som jobbar knallhardt, og som er prega av ein sjølvbevisst optimisme. I Ukraina kunne eg på ein blunk ta ut pengar med kredittkortet mitt frå Voss Sparebank.

Og taxisjåføren i Kiev har same flunkande nye mobiltelefonen som folk i Noreg, fortel Langeland.

I Riga melde han seg hos eit datingbyrå og kom i kontakt med ei russisk dame som tilsynelatande var velståande, med ny svart Mercedes.

– Det ville Austen er ingen klisjé, fastslår Langeland.

Endelause togreiser

– Dei tilfeldige hendingane opnar seg når ein reiser på denne måten. Ein dumpar rett og slett borti ting når ein er ute i den fysiske verda, sjølv om ein blir sliten av å måtte utsetje seg for mykje. På den endelause togreisa til Istanbul møtte eg ein amerikanar frå sørstatane som hadde bakgrunn som leigesoldat. På eit anna tog kom eg i snakk med ein engelsk lord. I likskap med andre store

Nils Rune Langeland er historikar ved Institutt for kultur- og språkvitskap ved UiS.

forfattarar måtte eg òg skrive om tyrefekting når eg var i Spania. Eg enda også opp på ein bakgardstyrefektararena i Malaga. Andre gonger skjer det ingen verdas ting, fortel han.

Parallelt med reisinga leverte han reportasjar til vekesavisa Dag og Tid. Det er desse som no føreligg som essay i den nye boka som blir gitt ut på Aschehoug forlag.

– Støtte frå Fritt Ord-stiftinga har gjort det mogleg å jobbe slik journalistane gjorde det før i tida. For dagens avisjournalistar er det av økonomiske og tidsmessige årsaker ikkje lenger mogleg å reise slik eg har gjort det, fortel han. ■ Tekst Thomas Bore Olsen

Modig arkitektur i Sandnes I den nye boka Sandnesarkitektur viser Hild Sørby og byplansjef i Sandnes Mette Paavola eksempler fra ulike stilepoker i byen som på 80-tallet ble utpekt til Norges styggeste.

Kunsthistorieprofessoren ved UiS mener Sandnes er en by som bruker arkitektur som del av urbaniseringsstrategien sin. Blant annet har byen mange signalbygg, flere enn nabobyen Stavanger.

– For byens kulturliv og urbaniseringsprosessen generelt er det uten tvil Kulturhuset i Vågen som har hatt størst betydning. Arkitektonisk vil jeg

32 

univers nr. 2–2011

ellers framheve Vitenfabrikken og Lanternen, sier Sørby.

– Vitenfabrikken, med sine grønnprikkete fasader og en teknologi som formidler lys gjennom datastyrte impulser, representerer spennende samtidsarkitektur. Lanternen er et Norwegian Wood-prosjekt av beste merke, oppført av miljøvennlige materialer, sier hun.

Det er også Lanternen som pryder forsiden av den 160 sider store boken, som er gitt ut av Fagbokforlaget. Utgivelsen av Sandnesarkitektur er en del av byjubileet Sandnes 2160.

– Lanternen er en genistrek fordi den gir Langgaten et nytt, friskt image samtidig som den knytter sammen gammelt og nytt. Bygningen har omtrent samme form som de gamle sveitserstilhusene i nabolaget, men den har ikke gulv og er hevet opp på knippepilarer som en skulptur eller installasjon, sier Sørby.

UiS-professoren roser Sandnes for å ha gjort flere modige valg.

– Det er viktig at en by har bygninger vi liker, synes er fine og kan beundre. Gjennom arkitekturen, og ikke minst gjennom signalbyggene, får

byen identitet, sier professoren, som har skrevet om arkitekturen fra byens grunnleggelse i 1860 og fram til i dag.

Tekst Silje Stangeland

k u lt u r elt

Dahl med bok om musikkfortolkning I dagens kommersielle klassiske musikkverden er det flere profesjoner som profilerer, formidler og fortolker det musikalske uttrykket. Minst synlig av disse er analytikeren. En ny bok bøter på dette.

Førsteamanuensis Per Dahl er aktuell med boka Verkanalysen som fortolkningsarena. Her utvider Dahl verkanalysens arena til også å omfatte lytter- og utøverposisjonen. Når analysen fristilles fra notearket og tar inn over seg musikkopplevelsens mange fasetter, trengs en fortolkningsmodell som ivaretar musikkverket både som partitur og som opplevelse. I boken presenteres analysene av fem ulike verk av Mozart, Brahms, Grieg, Stravinskij og Messiaen.

Boken er en innføring i verkanalyse, hvor det gis korte karakteristikker av

På nett :

På kanten av standard

Per Dahl

Verkanalysen

som fortolkningsarena

elementene klang, melodikk, rytmikk, harmoni og form i spennet mellom det noterte og det hørbare. Her finnes også utvalgte tekster og noter til de analyserte verkene og et omfattende personregister.

Forfatteren ønsker med boken å gi nye perspektiver og ny forståelse av verkanalysen og dens formidlingsarenaer.

Per Dahl er dr.philos og førsteamanuensis ved Institutt for musikk og dans. Han har tidligere utgitt Anvendt musikkestetikk. En innføring. Boken gis ut på Unipub Forlag og er støttet av Forskningsrådet.

Underdirektør Atle Løkken ved universitetets enhet for nettbasert opplæring, NettOp, gir oss siste nytt innen digitale læremiddel og nettbruk.

R

eferansekatalogen for IT-standarder i offentlig sektor kjenner du neppe. Men jobber du i det offentlige, har du sannsynligvis brutt kravene i den en rekke ganger allerede. Vi har vel alle lagt ved en word-fil eller powerpoint-presentasjon i en e-post. Etter 1. januar er det ikke tillatt. Vedlegg i e-post til «innbyggere» og næringsliv skal nå være i PDF- eller ODF-format. For offentlige eller statlige nettsted har kravet eksistert siden 2009. Tekstlige dokument skal primært skrives i HTML 4.01 eller XHTML 1 selv om det er HTML 5 som blir den nye, moderne standarden for nettet. Spesifikke krav til tekniske format i stedet for vektlegging av de faktiske mulighetene for å se og bruke innholdet kan gi uforutsette følger. I HTML 5 er det mulig å lese alle eldre HTML-format. Som «innbygger» kan du likevel velge å se vekk fra informasjon eller krav fra det offentlige hvis det tekniske formatet er feil. Fra 2014 vil kravene gjelde «alle tidligere publiserte dokumenter».

Spesifikasjonene i referansekatalogen omfatter de fleste format: nettsider, dokumenter, e-post, bilder, video, lydfiler, tegnsett, arkiv, skjema og avtaler. Intensjonen er å sikre enkel kommunikasjon og fri tilgang til innhold.

Kravene kan på flere områder vise seg å føre til det motsatte.

UiS tilbyr opptak av forelesninger på nettet.

Løsningen er basert på Windows Media, som ikke er tillatt. Bare to videoformat aksepteres.

Det ene er åpent og lisensfritt, men brukes lite. Kravet om åpne format er likevel forståelig. Det andre er mye benyttet, men lisensiert.

Det undrer meg derfor at løsningen vi bruker, ikke er tillatt selv om vi vet at studentene uten problem kan se opptakene. Avspillerne finnes på de fleste pc-er, og for vårt behov har vi ingen gode alternativ. Skal vi følge kravene, må vi kutte dette tilbudet til studentene selv om det er etterspurt. Forhåpentligvis har ikke det vært intensjonen til Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Innbyggerne er også forbrukere. I praksis er det de mest populære tjenestene og den mest populære teknologien som setter standard. Skal vi henge med, er det disse tjenestene og denne teknologien vi må se til. ■

Tekst Thomas Bore Olsen

Kunst på Campus I inngangsarealet i Kjell Arholms hus henger et stort såkalt videomaleri laget av Marianne Heske. Motivet er et naturutsnitt. Kanskje er det et blåsort fjellparti der spillet til solen kommer til syne som striper i gull og sølv. Kanskje ser vi universets enorme krefter utfolde seg.

Motivet er vakkert og utstråler enorm kraft og styrke. Kunstverket er sammensatt av seks deler som hver måler 200 ganger 50 centimeter. Mellom hver del er det en smal sprekk slik at den gule murveggen kommer til syne. Det gir bildet en ekstra taktil dimensjon. De såkalte videomaleriene er basert på videoopptak av den vakre vestlandsnaturen som så blir digitalisert og overført til lerret eller andre materialer, for eksempel respatex, slik tilfellet er for vårt bilde. Maleriene er fullstendig abstrakte, men mange ser Marianne Heskes videomalerier som en videreføring av motivene til nasjonalromantikkens store malere, som I.C. Dahl og Peder Hild Sørby er professor i kunsthistorie ved UiS. I denne spalten presenterer hun arkitektur og kunstverk på campus.

Foto Terje Tveit

Marianne Heske: Uten tittel (1992)

Balke. De rommer en storslagen natur og overvelder oss på samme måte.

Marianne Heske (f. 1946) hører i dag til de aller viktigste samtidskunstnerne våre. Hun er oppvokst i den veiløse bygda Tafjord på Sunnmøre og er sterkt preget av den steile, mektige naturen der. Hun slo igjennom internasjonalt med sitt Prosjekt Gjerdeløa, som i 1980 ble utstilt på Pompidousenteret i Paris. En fire hundre år gammel utløe fra Tafjord ble tatt ned stokk for stokk, sendt til Paris og bygget opp igjen på utstillingen, der den fikk stor oppmerksomhet. Etter utstillingen ble den demontert og sendt hjem igjen. Dette prosjektet blir regnet som det første norske konseptkunstverket. Senere har Heske først og fremst arbeidet med konsepter, installasjoner og videomalerier.

univers nr. 2–2011 

33

k u lt u r elt

Vikingmarked i Hafrsfjord Helgen 17.–19. juni arrangerer Jernaldergarden og Hafrsfjordvikingene årets vikingmarked.

Dette har etter hvert blitt en av årets store begivenheter, særlig for dem som er glad i historie og som vil oppleve hvordan et ordentlig vikingmarked kan ha foregått. Det kommer til å bli

tett med handelsreisende fra fjern og nær som selger bruksting og vikingmat. Her vil du også møte håndverkere og musikere, og du kan oppleve en fortellerstund med norrøne myter.

Arrangementet foregår i historiske omgivelser i Møllebukta i Hafrsfjord.

Spor i jord Filosofisk samtale mellom to permer Gjenstand: Gullbrakteat Funnsted: Hå kommune, funnet av Erik Alve Datering: Folkevandringstid (400–550 e.Kr.) Utstilt: Arkeologisk museum ved UiS

D

Gullbrakteat

Foto Terje Tveit Kilde Kristine Sørgaard

34 

univers nr. 2–2011

Funn fr a fortiden

Dette er en hempe til en gullbrakteat, en type smykke som ble båret rundt halsen av høytstående kvinner og menn i folkevandringstiden.

Brakteatene har ulike motiv. A-brakteatene viser et mannshode i profil. B-brakteatene avbilder menneskefigurer ledsaget av fugler eller dyr. C-brakteatene viser et mannshode i profil over et firefotet dyr, ofte sammen med fugler og geometriske figurer. D-brakteatene har dyreornamentikk. Motivene på A-, B- og C-brakteatene er ofte omkranset av runer eller latinske bokstaver. Brakteatene etterligner romerske keisermedaljonger. Likheten er størst på de eldste, som avbilder et mannshode i profil, mens de yngste representerer en lokal tilpasning med motiver fra norrøn mytologi. Brakteatene ble brukt som amuletter. De hadde en velgjørende virkning og beskyttet eieren mot onde krefter.

Hempen som er avbildet her, ble brukt slik den er, uten selve medaljongen. Antakelig ble den vurdert som virkningsfull nok i seg selv.

ialog gjør filosofien mer forståelig og lettere å huske, mener filosof Bjørn Olav Roaldseth. I boken Filosofisk tekning gjennom dialog bruker han nettopp dialogformen for å gi en innføring i filosofi.

Hva kjennetegner en god dialog, hvordan kan dialogen brukes i et første møte med filosofisk tenkning, og hvordan kan dialogformen øke forståelsen for filosofiske problemstillinger? Dette er sentrale spørsmål i UiS-filosofens nye bok, som gis ut på Gyldendal Akademisk denne våren.

Boken er bygd opp som en samtale mellom to studenter og en foreleser. I dialogene gir Roaldseth en kortfattet framstilling av filosofihistorie, vitenskapshistorie og etikk. Boken stopper opp ved særlig viktige emner og ved emner som Roaldseth har erfart er vanskelige for studenter å tilegne seg. Målet er at leseren skal utvikle forståelsen av emnene gjennom vekslingen mellom spørsmål og svar.

Fra uforståelig til selvfølgelig

– Særlig det som kan virke litt tungt, blir for mange lettere forståelig med denne skriveformen. Gjennom spørsmål og svar kan leseren plutselig oppleve at det som før var uforståelig, blir selvfølgelig, sier Roaldseth.

Boken er først og fremst skrevet for examen philosophicum-studenter til støtte for lesing, arbeid i kollokviegrupper, essayskriving og forelesninger. I tillegg er boken aktuell som introduksjon til dialogformen og hvordan den kan brukes i undervisning og kunnskapstilegnelse. Men Roaldseth tror boken og formen den har fått, også vil være til glede for alle som er sultne på en innføring i filosofisk historie og tenkning fra Platon til vår egen tid.

DIALOGSKAPER: Bjørn Olav Roaldseth har skrevet en bok om en samtale mellom to studenter og en foreleser.

Diskusjon bedre enn pugging

Roaldseth skrev for noen år siden hele doktoravhandlingen i dialogform, en lite utbredt form i akademia.

– Jeg liker å bruke dialogsjangeren, særlig fordi språklig vanskelige tekster løser seg opp på en helt egen måte, sier han.

– For en foreleser er det avgjørende at studentene forstår stoffet, og da må de først forstå tenkerne. Min erfaring er at stoffet sitter bedre når de får diskutert det, enn hvis de bare sitter og pugger. ■ Tekst / Foto Thomas Bore Olsen

k u lt u r elt

Sommeråpent på Jernaldergarden Til tross for dager med dårlig vær kan Husfruen på gården likevel skilte med et strålende sommerprogram.

Fra 23. juni er det åpent hver dag fra klokken 11.00 til 16.00, og i løpet av sommeren er det masse kjekke aktiviteter for publikum, både små og store:

spinn tråd med håndtein, få fyr med ildstål og flint, bak hellebrød, lek i lekehuset, sporløype, flett vennskapsbånd og mye mer.

Ny bakerovn sørger for ferskt brød og fra tid til annen kan man smake nystekt saftig lam fra kokegropen.

Velkommen til gards!

 jernaldergarden: Sommerprogram for Jernaldergarden 2011 Åpningstider: kl. 11.00–16.00 hver søndag i perioden 22. mai til 25. september. Hver dag i perioden 20. juni til 14. august: Omvisninger kl. 12.00, 13.00 (engelsk) og 14.00

I åpningstiden kan vi tilby en rekke spennende aktiviteter: spinn tråd med håndtein, få fyr med ildstål og flint, bak hellebrød, lek i lekehuset, sporløype, flett vennskapsbånd og mye mer.

Søndag 12. juni: Lag runeamulett i tinn. Arkeolog Barbro Dahl – De arkeologiske undersøkelsene på Myklebust Helgen 17.–19. juni: Hafrsfjordsvikingenes kaupang i Møllebukta. På gården: Ta med en venn og flett vennskapsbånd med gammel håndverksteknikk Uke 25. 20.–26. juni: Vi feirer midtsommer! Lag ditt eget smør og nyt det på varmt nybakt hellebrød Uke 26. 27.–3. juli: Lag en magisk runeamulett i tinn Søndag 3. juli: Kurs i å tilberede lam i kokegrop, varighet to timer Påmelding: jernaldergarden@uis.no

Uke 27. 4.–10. juli: Fortidsfamilien For første gang på 1500 år skal det bo en familie på gården en hel uke!

Du møter mor, far og tre barn som mer enn gjerne forteller om livet i eldre jernalder og som viser ulike handverksteknikker.

SEMESTERSTART: 16. august braker det løs på campus Ullandhaug. Foto: Morten Berentsen

UiS-kalender:  juli: 1.–31. juli kl. 13.00 Sommer i Bjergsted (daglige lunsjkonserter) Institutt for musikk og dans, Bjergsted. Gratis adgang

 august: Tirsdag 16. august kl. 10.00 Semesteråpning Tjodhallen, Kjølv Egelands hus, UiS

Program for Forskningsdagene 2011: Fredag 23. september kl. 19.00–01.30 Researchers`Night, Vitenfabrikken Søndag 25. september kl. 12.00–16.00 Matløypa på Ullandhaug Mandag 26. september kl. 12.30–13.30 Barneuniversitetet, UiS Tirsdag 27. september kl. 19.00–22.00 Forsker Grand Prix, Folken

Onsdag 28. september kl. 12.30–13.30 Barneuniversitetet, UiS Onsdag 28. september kl. 20.00–22.00 ForskerStandUp, Café Sting

Uke 28. 11.–17. juli: Dramalek

Torsdag 29. september Kl. 14.15 Torsdagsseminar i naturvitenskap, UiS kl. 20.00–22.00. ForskerStandUp, Café Sting

Kl. 13.00: Bli med på en annerledes omvisning der hele familien deltar i utviklingen av historien.

Fredag 30. september kl. 10.00–14.00 Skoletorget, UiS

Uke 29. 18 .–24. juli: Lær å nålebinde.

Hele uken i hele åpningstiden

Lørdag 1. oktober kl. 12.00–15.00 Forskningstorget, Domkirkeplassen

Uke 30. 25.–31. juli: I fyr og flamme Kan du gjøre opp ild slik menneskene gjorde det i jernalderen? Hvis ikke, har du nå mulighet til å lære det

 arkeologisk museum: Sommerprogram på Arkeologisk museum 26. juni–21. august mellom klokka 10.00 og 17.00

Uke 31. 1.–7. august: Lag lykkeamulettpose i skinn

I museumshagen vil det hver uke være spennende ting å gjøre for barn, som på miniutgravning, steike pinnebrød rundt bålet, lage leirkar eller andre ting rundt langbordet, eller de kan jakte på dyr og få jegerbevis eller prøve ut en jernalderboremaskin.

Søndag 14. august: Ta med en venn og flett vennskapsbånd med gammel håndverksteknikk

Uke 32. 8.–14. august: Lag ditt eget jernalderleirkar

Utstillingen Til Valhall er en spennende opplevelse med vikinger som sloss for å komme til Valhall. Her er det mulig å følge en mysterieløype, gå på skattejakt eller prøve ut vår forskningsstasjon. Vikinghuset vil være åpent for lek og aktiviteter.

Følg med på vår hjemmeside www.arkeologiskmuseum.no

Søndag 28. august: I fyr og flamme Kan du gjøre opp ild slik menneskene gjorde det i jernalderen? Hvis ikke, har du nå mulighet til å lære det Søndag 4. september: Kurs i å tilberede lam i kokegrop, varighet to timer Påmelding: jernaldergarden@uis.no

univers nr. 2–2011 

35

B

Returadresse: UiS 4036 Stavanger

Kurs, etter- og videreutdanning høsten 2011 og våren 2012

(verktøy)2

Økonomi, organisasjon og ledelse

Risikostyring og samfunnssikkerhet

Master i Serviceledelse (Master in Service Management) – erfaringsbasert, 90 studiepoeng; Emne: Filosofi og serviceledelse, 20 studiepoeng Masteroppgave, 30 studiepoeng Emne: Serviceleveransen – økonomistyring og service, 20 studiepoeng Emne: Identitet, samfunnskommunikasjon og salg, 20 studiepoeng Prosjektledelse, 10 studiepoeng Kompetanseprogram i styrearbeid, 15 studiepoeng Praktisk personalarbeid, 5 studiepoeng Personalledelse og kommunikasjon i personalarbeidet, 10 studiepoeng

Master i risikostyring og samfunnssikkerhet (Master in Risk and Safety Management) – erfaringsbasert, 90 studiepoeng Risiko, sikkerhet og sårbarhet, 20 studiepoeng MTO – Human factors, 10 studiepoeng Helse-, miljø- og sikkerhetsledelse, 10 studiepoeng Risikoanalyse – del 1, 5 studiepoeng Risikoanalyse – del 2, 5 studiepoeng Risikostyring – del 1, 5 studiepoeng

Vil du utvide ditt potensial?

UiS Pluss Språk

Praktisk spansk språkbruk med didaktikk leverer etter- og videreutdanning i alt (nettstudie), 15 studiepoeng Norwegian language courses for foreigners with Skole og barnehage fra sagahistorie til vindmølleteknologi higher education, level 1 and 2

Norsk som andrespråk, 10 studiepoeng Veiledning for lokale veiledere for nyutdanna førskolelærere/lærere – Emne A og B à 15 studiepoeng og tilleggsemne, 5 studiepoeng IKT i barnehagen, 30 studiepoeng IKT i læring – grunnkurs, modulene 1, 2, 3 og 4 à 15 studiepoeng Forebygging av psykososiale problemer med hovedvekt på rusområdet, 15 studiepoeng Lær å lære – selvregulert læring, 10 studiepoeng Ledelse for førskolelærere, 15 studiepoeng GLSM – Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring, 30 studiepoeng Mangfold og mestring i barnehage og skole, 15 studiepoeng Psykisk helsepedagogikk – modulene 1 og 2 à 15 studiepoeng Voksenpedagogikk/Lese- og skriveopplæring for voksne, 30 studiepoeng

Helse og sosialfag og sosial

Praksis veiledning, 10 studiepoeng Gå inn på

Skreddersydde kurs

uis.no/pluss

UiS Pluss er Universitetet i Stavanger sin enhet for etter- og videreutdanning. UiS Pluss tilbyr ulike kurs med og uten studiepoeng innen mange fagområder.

Det er også mulig å få spesialtilpassede kurs for din virksomhet.

og finn

Ta kontakt på telefon 51 83 30 41 eller e-post pluss@uis.no for mer informasjon.

(verktøyene)

Hotell og reiseliv

for å utvide ditt potensial

Kompetent 2 – videregående kurs i ledelse, 10 studiepoeng

UiS Pluss Etter- og videreutdanning Tlf: 51 83 30 41 pluss@uis.no

2

Følg oss på www.uis.no/pluss