UniverS nr 3 - 2010 by University of Stavanger

Sopp med jetlag Biokjemiker Ingunn W. Jolma studerer muggsoppens døgnrytme. Denne kunnskapen kan brukes til å forstå kroppens urverk. Side 12

Digital mobbing UiS-forskere gir råd i kampen mot mobbing i sosiale medier. Ett av forslagene er å bli venn med barna dine på Facebook. Side 20

UNIVERS Magasin fRA Universitetet i Stavanger Nr. 3 2010

Drømmen om druer

Side 31–34

Fra SOS til UiS Foreldreløse Mostak vokste opp i en SOS-barneby i Bangladesh. I dag er han leder for internasjonale studenter ved UiS. Side 6

Berikende internasjonale studenter Internasjonale studenter er berikende for studentmiljøet og for lokalsamfunnet de er en del av. I dette nummeret kan du lese om den aktive og sjarmerende studentlederen for de utenlandske studentene ved UiS, Mostafizur Rahman. Han trives ved UiS og er sterkt engasjert både i og utenfor studiet. De årlige undersøkelsene viser også at det store flertallet av norske og internasjonale studenter trives ved UiS. Rahman liker seg så godt i Stavanger-regionen at han ønsker å få jobb og bosette seg her. Ifølge tall fra Utlendingsdirektoratet reiser de fleste internasjonale studentene hjem etter endt utdanning. Men noen blir av ulike grunner værende i Norge. Noen har opparbeidet seg en kompetanse vi har bruk for i norsk arbeidsliv, andre igjen gifter seg med en norsk statsborger. I 2009 ble det gitt 850 førstegangs arbeidstillatelser til personer som tidligere hadde hatt en utdanningstillatelse i Norge. Av disse ble 400 gitt til EØS-borgere. Mostafizur Rahman er også en av de få utenlandske søkerne som har fått studieplass ved UiS. Den internasjonale søkningen til norske studiesteder øker sterkt. I 2009 fikk nesten 5 700 personer oppholdstillatelse for å studere ved norske studiesteder. I tillegg registrerte 800 EU-eller EØS-borgere seg som studenter. I år søkte nesten 5 000 utlendinger på 180 studieplasser ved UiS. Universitetet har nå over 600 internasjonale studenter fra 67 land.

UiS har som mål å ha 10 prosent internasjonale studenter i 2020 og et samlet studenttall på 9 000. Det største hinderet for å nå dette målet, er boligkapasiteten. En utenlandsk student må ha fått tilsagn om bolig før oppholdstillatelse i Norge kan gis. I Stavanger bygges i dag studentboliger av Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) etter tilsagn fra statlige myndigheter. UiS har selv gått til det uvanlige skrittet å investere og tilrettelegge for botilbud til rundt 120 internasjonale studenter i tett samarbeid med SiS og Stavanger kommune. Det er bare rett og rimelig at en internasjonal by som Stavanger, hvor 17 prosent av befolkningen kommer fra andre land enn Norge, har et stort innslag internasjonale studenter. Det er vårt ønske at statlige myndigheter som ansvarlig instans trapper opp byggingen av studentboliger i årene framover. I tillegg bør vi i kjent regional dugnadsånd og med andre interessenter med på laget gjøre vårt for å få fortgang i boligbyggingen, til berikelse for studentmiljøet, arbeidslivet og lokalsamfunnet som helhet.

Innhold NYHETER �� Side 3 STUDENTEN �� Side 6 FORSKNING Mindre frihet med terrortiltak �� Side 8 Muggsopp med jetlag �� Side 12 Influensa øker hjertefare �� Side 15 Dansetradisjon i Afrika �� Side 16 Lærer vi mer med blyant? �� Side 19 Digital mobbing �� Side 20 Kjønn provoserer �� Side 23 Nybakte mødre og jobben �� Side 26 Innvandrarar i trafikken �� Side 36 Keramikk i folkevandringstiden �� Side 38 By frå byrjinga �� Side 42 UNDERVISNING Den nye vinen �� Side 31

Anne Selnes

strategi- og kommunikasjonsdirektør

redaktør

FASTE SPALTER Doktoren forteller �� Side 16 Portrettet �� Side 28 Kronikk �� Side 35 Ord under lupen �� Side 45

Der kunnskap dannes, dannes du

Dannelse kan forstås på så mange vis. Én måte er å se dannelse som et slags verktøy, en avansert nettleser som gjør oss i stand til å se det virkelig nye, det virkelig interessante og det som er viktig. I vårt kunnskapsbaserte samfunn trengs det dyktige nettlesere, som evner å orientere seg og finne fram til de relevante spørsmålene og, ikke minst, de gode svarene. I vår strategiplan fram mot 2020 vektlegger vi evnen til å være kreativ og tilegne seg ny kunnskap. I handlingsplanene våre tydeliggjør vi målsettingene våre, som blant annet er at alle våre studenter skal bli introdusert for forskning og metode, nyskaping og gründervirksomhet. Målet er å gi studentene kjennskap til innovasjonsprosesser og en evne til å tenke og skape nytt, slik at de skal være rustet til å møte de nye samfunnsutfordringene i en kompleks tid. Undervisningen på et universitet skal være forskningsbasert. Dette er ikke avleggs, men det er gammelt nytt. Det som er viktig nå, er å

I UniverS Nr. 3 – 2010

tilby undervisning der studentene er aktive: Enten aktive i en diskusjon av et forskningsbasert innhold eller aktive i konkrete forskningsprosjekter. Dette skjer allerede i flere miljø ved UiS. Her utformer studentene bacheloroppgaver, masteroppgaver og doktorgradsprosjekter sammen med forskere ved universitetet og ofte også med arbeidslivet. UiS kan i likhet med andre universiteter og høgskoler tilby noe som skoler og kurs ikke kan: forskningsbasert undervisning og studentaktiv forskning. Ingen pedagogiske teknikker kan erstatte en forelesers erfaring av å ha frambrakt ny kunnskap på det feltet han eller hun underviser i. Ingen kunnskap kan komme mer under huden enn den innsikten en student får gjennom aktiv deltakelse i selve kunnskapsframbringelsen. Universitetet i Stavanger ønsker at studentene skal være en del av forskningsverdenen. Der ny kunnskap dannes, dannes også mennesket.

Kunst på campus �� Side 47

UiS-visjon: Vi vil utfordre det velkjente og utforske det ukjente. Utviklingsidé 2020: Vi skal være nyskapende og innovative.

UniverS MAGASIN FRA UNIVERSITETET I STAVANGER

Magasinet produseres av strategi- og kommunikasjonsavdelingen ved UiS fire ganger i året og synliggjør universitetets forskning, formidling, undervisning og samarbeid. Ved å målbære strategiske budskap skal UniverS bidra til at Universitetet i Stavanger når sine mål Redaktør: Anne Selnes Redaksjon: Anja Kristin Bakken, Ida Gudjonsson, Janet Molde Hollund, Leiv Gunnar Lie, Karen Anne Okstad, Thomas Bore Olsen, Siri Pedersen, Egil Rugland, Silje Stangeland, Trond Egil Toft Foto: Elisabeth Tønnessen Forside: Janet Molde Hollund Design: Ingund Svendsen, UiS Illustrasjon: Annlaug Auestad Trykk: Bryne-Stavanger Offset

Aslaug Mikkelsen rektor

Opplag: 6000. Kontakt: univers@uis.no Abonnnement: univers@uis.no

Ø M ER KE T ILJ

6 Trykksak 7

Begrepet dannelse kom på dagsordenen i fjor med dannelsesutvalgets innspill om hva dannelse på 2000-tallet skulle gå ut på. Debatten som fulgte, handlet om hva høyere utdanning i Norge skal legge vekt på i framtiden. Dannelsesutvalget utfordret universitetene til å lage gode utdanninger som tar høyde for en ny og kompleks verden.

Spor i jord �� Side 46

nyheter

Formidlingsprisen 2009 til Mari Rege Stavanger Forums formidlingspris

formidlere. Hun har vært en profilert

både ledelse, ansatte og studenter

2009 ble tildelt professor Mari Rege

forsker ved UiS i flere år og er lan-

verdsetter formidling, uttalte pris-

ved Institutt for økonomi og ledelse.

dets yngste økonomiprofessor.

vinneren.

I sin begrunnelse slår juryen fast at

– UiS har mange flinke formid-

Prisen ble delt ut av direktør

Mari Rege er en av Norges fremste

lere, så dette er veldig kjekt. Jeg

Cornelius Middelthon ved Stavan-

samfunnsøkonomiske

setter pris på å være på UiS, der

ger Forum.

forsknings-

Populære forelesninger på nett

TIDSRIKTIG TILBUD: I løpet av de tre første ukene i det nye studieåret ble forelesningene i naturfag vist 3 717 ganger på nettet. Bachelorstudent Bjørn Folkvord Esaiasen mener dette er et tidsriktig tilbud som hever kvaliteten på undervisningen.

I høst la UiS ut de store fellesforelesningene i naturfag på nettet. Det ble populært blant studentene. Over tre hundre forelesninger blir overført hver dag.  – Jeg synes dette er et meget bra tiltak. At forelesningene er tilgjengelige i ettertid, viser at UiS har en moderne og tidsriktig undervisningsstil. Jeg vil påstå at det hever kvaliteten på undervisningen og senker strykprosenten, sier Bjørn Folkvord Esaiasen. Bachelorstudenten i elektronikk føler seg tryggere når han har muligheten til å repetere i ettertid. – Du slipper å sitte og notere som besatt og dermed gå glipp av ting som blir sagt under forelesningen, sier han.

Nytt av året En medstudent av ham jobber i Nordsjøen ved siden av studiene og bruker muligheten aktivt. – Denne uken er han offshore og følger forelesningene over nettet. Dette tilbudet gjør det faktisk mulig for ham å kombinere

jobb og studier. Det kan også være andre årsaker til at studenter blir forhindret fra å være på enkelte forelesninger, sier Esaiasen. De siste to årene har fellesforelesningene i matematikk, fysikk og forkurs for ingeniører på Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet blitt direkteoverført til en annen sal fordi det ikke er plass til alle studentene i det store auditoriet. Muligheten til å se forelesningene i ettertid er derimot ny av året. De drøyt åtte hundre studentene får en lenke til en nettside der alle forelesningene blir liggende ut studieåret. Det er universitetets enhet for nettbasert opplæring, NettOp, som har gjort det tekniske arbeidet.

– Foreløpig blir det produsert 25 timer forelesninger i uken. Potensialet er mye større. Det ligger også mange flere muligheter for læring i dette systemet som vi ikke har tatt i bruk ennå, sier Løkken.

Tre hundre visninger per dag Tiltaket ble innført etter ønske fra studentene selv. I løpet av de tre første ukene registrerte NettOp 3 717 visninger. Noen av dem blir sett direkte, men langt de fleste overføres i ettertid. Jo flere forelesninger som ligger ute, jo større blir antallet visninger. I midten av september var det over tre hundre overføringer hver dag. – Tallene har gått i taket, til tross for at tiltaket ikke er blitt markedsført overfor studentene. Det forteller meg at det finnes et behov for slike tjenester der ute, sier Atle Løkken.

Helautomatisk Ifølge underdirektør Atle Løkken er det bare NTNU og Universitetet i Stavanger som har et slikt tilbud. UiS var likevel først i Norge med et helautomatisk system. Opptakene begynner og stopper til forhåndsbestemte tider og legges ut på nettsiden etterpå uten behov for menneskelig arbeidskraft i den tekniske produksjonen.

Tekst I Leiv Gunnar Lie Foto I Janet Molde Hollund V i l d u vi t e mer ? Atle Løkken, underdirektør i NettOp, UiS tlf.: 51 83 10 45, e-post: atle.lokken@uis.no

UniverS Nr. 3 – 2010 I

nyheter

Avislesing på skjerm

Smaken av kjemi

Sammen med Mediebedriftenes Landsforening skal universitetslektor Espen Reiss Mathiesen ved UiS forske på hva som skjer når vi går fra å lese papiraviser til å lese aviser på skjerm. Nærmere 200 personer får utdelt lesebrett i prosjektet. Slik skal deltakernes medievaner kartlegges og lesevitenskapelige problemstillinger utforskes. Forskningen inngår i Reiss Mathiesens doktorgrad i lesevitenskap ved Universitetet i Stavanger. – Vi skal forske på hvordan det redaksjonelle innholdet tilpasser seg det nye mediet og bruk av rike, såkalte multimodale tekster, forteller han. Prosjektet er støttet av Rådet for anvendt medieforskning (RAM).

Sammenhengen mellom god kokekunst og molekyler, smaken av kjemi i vin og en egen kjemistand under Gladmatfestivalen er planlagte arrangementer i Rogaland under kjemiåret 2011. – Vi har valgt å la mat være tema for arrangementene i vår region, siden Rogaland er et viktig matfylke, sier professor ved Institutt for matematikk og naturvitenskap ved UiS Tor Hemmingsen. Han sitter i den nasjonale komiteen til Kjemiåret 2011 og samarbeider tett med Helge Bergslien, leder for Måltidets hus og administrerende direktør for Nofima. Jærmuseet, Tine og Gladmatfestivalen deltar også i samarbeidet. Det er UNESCO og det internasjonale forbundet for ren og anvendt kjemi IUPAC som står bak det internasjonale kjemiåret.

EU-satsning gir uttelling for UiS Universitetet i Stavanger har det siste året blitt partnere i EUs forskningsprogram på områdene energi, sikkerhet, helse og kultur. Dermed får UiS-forskere samarbeide med noen av Europas beste forskningsmiljø.  De siste tre årene har UiS satset mye på å få opp antallet søknader til EUs forskningsprogram. Åtte prosjekter har det siste året blitt innvilget eller er under forhandling om midler fra EUs 7. rammeprogram. Til sammen utgjør det rundt 18 millioner norske kroner. – Det er flott at EU-satsningen gir resultater. Dette er verdens største forskningsprogram, og det er hard konkurranse om å nå opp. Nå får UiS-forskere anledning til å jobbe med de beste internasjonale forskerne i EU, sier Troels Jacobsen, leder for fagenheten for EU-forskning. Sammen med kollega Kyrre Aas bistår han forskerne i søknadsskrivingen og hjelper til med å følge opp inngåelsen av kontrakter med programmet.

Bedre forskning og økte midler Troels Jacobsen mener det er viktig for forskningsmiljøene ved UiS å lykkes på denne arenaen, dels fordi forskerne får tilgang til mer forskning, og dels fordi forskningsmiljøene ved UiS blir bedre av å delta internasjonalt. – En annen god grunn til å satse på EUforskning er at norske myndigheter kanaliserer stadig mer penger til internasjonale forskningsprosjekter. I tillegg er det slik at deltakelse i EU-prosjekter frigjør en og en halv ganger så mye penger fra Kunnskapsdepartementet. Dette vil altså gi oss betydelige midler til å satse ytterligere på forskning, sier Jacobsen.

I UniverS Nr. 3 – 2010

STØTTER FORSKERNE: Troels Jacobsen hjelper UiS-forskerne med søknadsskriving og inngåelse av kontrakter, slik at forskerne først og fremst kan konsentrere seg om det faglige.

To av EU-prosjektene har universitetet fått gjennom Senter for bærekraftig energi (CenSE). Ett av prosjektene her har som mål å utvikle en ny type gassturbiner for kraftproduksjon som skal redusere CO2-utslipp uten at det går ut over effektiviteten. – De fleste landene i Europa har tilgang på kull. Målet med prosjektet er å finne en miljøvennlig måte å bruke kull som energikilde på, sier leder for CenSE Mohsen Assadi. Senteret deltar også i et prosjekt som skal overføre kunnskap om fornybar energi til golfstatene. Forskergruppa for pasientsikkerhet ved UiS deltar i et EU-prosjekt der de skal finne ut hva sykehusene selv kan gjøre for å forbedre sikkerheten, og hva myndighetene må gjøre for å sikre at dette skjer. – Vi skal finne ut hva som er status når det gjelder kvalitets- og sikkerhetsarbeidet ved norske sykehus, sier leder for forskergruppa Karina Aase. – Deretter skal vi finne fram til en felles veileder med gode eksempler å følge, som sykehusene kan bruke for å bedre sitt eget sikkerhetsarbeid, forklarer hun.

Kultur, helse og samfunnssikkerhet I tillegg til de tre prosjektene over deltar UiS, ved Institutt for musikk og dans, i et EU-program innen jazz. Her skal det forskes på nasjonale trender i jazzen og på endringer i den europeiske jazzscenen. Institutt for sosialfag ved UiS har fått et EU-prosjekt innen helse og forskningsformidling hvor de skal forske på vold i nære relasjoner. Arbeidet skal skje i tett samarbeid med praksisfeltet. Når det gjelder samfunns- og humanioraprogrammet, er det nå forhandlinger med EU om et stort prosjekt innen avhengighetsforskning. UiS er også i forhandlinger om to forskningsprosjekter på området samfunnssikkerhet. Forskere ved IRIS er aktive i flere av disse prosjektene. Tekst I Karen Anne Okstad Foto I Ida Gudjonsson V i l d u vi t e mer ? Troels Jacobsen, EU-fagenheten, UiS tlf.: 51 83 30 63 e-post: troels.jacobsen@uis.no

nyheter

Prestisjeoppdrag til Arkeologisk museum

Krusifiksreparasjon: Krusifikset undersøkes av malerikonservator Hilde Smedstad Moore.

Mariakirken i Bergen er byens eldste bygning og stolthet. Malerikonservatorene ved Arkeologisk museum ved UiS har vunnet anbudet om å konservere kirkens ærverdige malerier og inventar. Malerikonservatorene Anne Ytterdal og Hilde Smedstad Moore skal i første omgang konservere 23 storslåtte malerier og minnetavler. Etter hvert vil trolig også kirkens forgylte alterskap fra middelalderen, en prekestol fra 1600-tallet og et digert krusifiks bli en del av prosjektet.

Professorat fra SR-Bank

Professor II i kiropraktikk Engelske Alan Breen blir professor II ved UiS. Dermed har Norge fått sin før-

Sparebank1 SR-Bank gir seks millioner til et gaveprofessorat i gassteknologi ved Universitetet i Stavanger. UiS-forskerne ser store muligheter.

ste professor i kiropraktikk. Breen er regnet som en av de ledende innen behandling av rygglidelser. Stillingen er finansiert av Universitetsfondet for Rogaland.

 Administrerende direktør Terje Varberg i Sparebank1 SR-Bank overrakte gaven på en pressekonferanse på UiS i sommer. Han uttrykte håp om at gaveprofessoratet vil bidra til en ytterligere styrking av samarbeidet mellom UiS og næringslivet. – Dette er et håndslag fra en av regionens eldste institusjoner til en av de yngste. For oss er det viktig å pløye verdiskapingen tilbake der den er skapt, noe som ikke minst gjelder forskning og utvikling, sa Vareberg. Sparebank1 SR-Bank har gitt over 30 millioner kroner til ulike satsinger på UiS de siste ti årene. Tidligere gaver har blant annet gått til fagmiljøer innen risikostyring, finans og sjømat. – Vi ønsker å bidra til spleiselaget som kreves for å fostre et nytt universitet og

UiS har allerede ansatt to stipendiater innen kiropraktikk og tilbyr etterut-

STYRKER FAGMILJØ: Dekan Per Arne Bjørkum (t.h.) ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet takker Terje Varberg i Sparebank1 SR-Bank for gaven som vil styrke gassteknologimiljøet ved UiS.

danning for kiropraktorer. Nå arbeides det med å etablere en doktorgradsplattform innen medisin og helse. I likhet med ledelsen ved Universitetet i Stavanger er Norsk kiropraktorforening (NKF) svært glade for

skape en attraktiv region som det er godt å bo i. Gaveprofessoratet er en god og langsiktig bruk av ressurser som passer inn i dette bildet, sa Vareberg. Dekan Per Arne Bjørkum ved Det teknisknaturvitenskapelige fakultet takket for gaven på vegne av UiS. Gaven utløser gaveforsterkningsmidler fra staten, slik at UiS totalt sett får 7,5 millioner kroner.

nyheten. – Dette gir mulighet for at flere forskere kommer inn på det kiropraktiske fagfeltet i Norge, og at Stavanger kan bli sentrum for denne virksomheten. Alt ligger til rette for at UiS skal få den norske kiropraktorutdanningen, dersom myndighetene vil opprette en kiropraktorutdanning i Norge, sier Øystein

Tekst og foto I Thomas Bore Olsen

Ogre, leder i NKF.

Følgjer utdanningsreform Kunnskapsdepartementet har etablert ei

– Vi er ute etter å få eit bilete av korleis

følgjegruppe for lærarutdanningsreforma

institusjonane har jobba med planlegginga,

som i fem år framover skal følgje innføringa

og korleis oppstartsfasen har vore. Vi skal

av dei nye utdanningane og hjelpe til med å

sjå på kva for utfordringar dei har møtt

sikre at reforma vert gjennomført etter

undervegs, blant anna når det gjeld rekrut-

intensjonane. Professor Elaine Munthe ved

tering. Vi kjem også til å analysere pro-

UiS leier følgjegruppa, som teller 9 medlem-

gramplanane og sjå korleis dei stemmer med

mar. I haust skal gruppa besøkje alle institu-

nasjonale føringar, seier Elaine Munthe, ein

sjonane som utdannar grunnskulelærarar.

av tre tilsette i sekretariatet ved UiS.

UniverS Nr. 3 – 2010 I

Studenten

INTEGRERING: 28 år gamle Mostafizur Rahman vokste opp i Bangladesh i en SOS-barneby og hadde norske faddere. I dag er UiS-studenten president i International Student Union (ISU) ved UiS og opptatt av integrering mellom norske og utenlandske studenter.

Vil bli i Stavanger-regionen – Internasjonale studenter har kommet til meg og sagt at oppholdet ved UiS har vært høydepunktet i livet deres, sier lederen for de internasjonale studentene ved Universitetet i Stavanger, Mostafizur Rahman.  Mostafizur, eller Mostak, som 28-åring-

en fra Bangladesh kalles blant venner, har en spesiell bakgrunn. Oddsen for at han skulle bli en studentleder ved UiS i 2010 ville vært meget høye for 28 år siden. – Jeg har hatt en dramatisk oppvekst, konstaterer han ettertenksomt. – Jeg mistet foreldrene mine i en bilulykke da jeg var ni måneder gammel. Omsorgen ble overdratt til besteforeldrene mine inntil jeg var fire år. Men for å si det brutalt: Fra det tidspunktet var det ingen som ville ha omsorg for meg.

I UniverS Nr. 3 – 2010

Reddet av SOS-barnebyer Mostak er evig takknemlig overfor SOSbarnebyer, hjelpeorganisasjonen med de velkjente fadderordningene: – Fra det øyeblikket da jeg ble tatt hånd om av dem, har jeg hatt et strålende liv. Jeg fikk en «mor», som hadde ansvar ikke bare for meg, men også for 26 andre barn i samme situasjon. Jeg har hele tiden følt meg som et familiemedlem. Det ga meg et godt utgangspunkt i livet og sikret meg grunnleggende skolegang i Bangladesh, forteller Mostak, som hadde norske faddere og dermed også et bånd til Norge. Han mener

– Det er viktig å få til en felles kultur som bygger på samarbeid og ikke på individuelle behov. Mostafizur Rahman, student

at SOS-barnebyer har betydd alt for utdanningen og den foreløpige karrieren hans. I studietiden har han også fått sterke bånd til Norge gjennom studentfellesskap med nordmenn. I 1999 fikk han et stipend som ga ham plass ved Red Cross Nordic World United College i Fjaler i Sogn og Fjordane, der han tok en toårig internasjonal master. I perioden fram til 2009 hadde han studieopphold ved universiteter i Montreux i Sveits og delstatene Michigan og Florida i USA. Det var opphold som ga studentfaglig avkastning. Mostar kan skilte med bachelorgrader i hotell-, restaurant- og resortdrift og business administration og tilleggsutdanning i eiendomsmegling og regnskap. Han har også hatt praksisperioder både i utlandet og i Norge, blant annet som praktikant ved Grand Hotel i Oslo. For et år siden begynte han på masterstudiet i internasjonal hotellog reiselivsledelse ved UiS. Ved siden av UiSstudiene jobber han på Sola Strand Hotel. Nå har Mostak også engasjert seg sterkt både faglig, studentpolitisk og sosialt ved UiS. Han ble valgt til president i den

studenten

internasjonale studentunionen (ISU) ved universitetet våren 2010, og han er eneste internasjonale student i studentparlamentet. – Jeg stilte til valg til begge vervene med integrering mellom norske og utenlandske studenter som hovedsak i programerklæringen. Det desidert viktigste er å legge et grunnlag som skaper bedre forståelse mellom norske studenter, utenlandske studenter og lokalsamfunnet ellers. – Tidligere har det vært tilløp til at norske studenter og utenlandske har sittet i hvert sitt hjørne, og det har vært tendenser til at utenlandske studenter har forventet at oppholdet ved UiS skal preges av deres egen kultur. Det er viktig å få til en felles kultur som bygger på samarbeid og ikke på individuelle behov. Og det er viktig å leve opp til det gamle mottoet «Tenk globalt, handle lokalt».

Stortrives ved UiS Mostak stortrives ved UiS. Han mener det er et fantastisk universitet med god infrastruktur og et sted der alle forhold er lagt godt til rette for studentene, ikke minst de internasjonale. – Internasjonale studenter har kommet til meg og sagt at oppholdet ved UiS har vært

REISER IKKE TILBAKE: Mostafizur har liten lyst til å reise tilbake til Bangladesh, som han mener er et gjennomkorrupt samfunn.

KTA

Mostafizur Rahman, student

I følge tall fra Database for statistikk om høyere utdanning har antallet studenter med utenlandsk statsborgerskap i Norge steget fra 10 829 i 2006 til 14 540 i 2010.

– Stavanger-regionen er høyst levende og dynamisk.

høydepunktet i livet deres. Det er fantastisk å høre. Jeg er glad for å være student ved den nest eldste, og en av de mest velrenommerte, av hotellutdanningene i verden. Jeg er privilegert som får være i Norge, og jeg er strålende fornøyd med livet, slår Mostak fast. Han understreker at samarbeidet har vært en stor suksess under årets semesterstart. Fadderopplegget og samarbeidet med studentorganisasjonen og studentmediene i Stavanger har ifølge ham vært strålende. Under fadderuken hadde Mostak ansvar for en todagers quiz for de utenlandske studentene. – Det gir stor legitimitet når vinnerne får et skriftlig bevis som er underskrevet av rektor. Det er også noe å ta med på cv-en, og det sier noe om UiS.

Tilfredse utenlandske studenter – Vi har enorm pågang av utenlandske studenter. Søkertallene går bare en vei: rett oppover, sier førstekonsulent Joachim Kallevig ved enhet for studentservice. Mange av dem som søker, har hørt om Universitetet i Stavanger via jungeltelegrafen. Alle verdensdeler er representert blant de 8 500 studentene ved UiS. I dag er det rundt 600 studenter fra 67 land, og nåløyet er trangt. Ved årets opptak kjempet 4 930 utenlandske studenter om 180 studieplasser. Utenlandske studenter må gjennom en omfattende søknadsprosess. I tillegg til vitnemål og CV er arbeidsattester og motivasjonsbrev noe av det som teller når studentene plukkes ut. – Det er egentlig et luksusproblem for oss. Vi kan velge de aller beste. Utenlandske studenter som kommer hit, har vært gjennom en knallhard seleksjon, sier Kallevig.

– Mer dialog Mostak understreker at det er høyt nivå på foreleserne. Men som tidligere utenlandsk student er han vant med en annen forelesningsform. – Det er greit at det er stille under forelesningene, men jeg er vant med mer dialog og kommunikasjon mellom studenter og de som underviser. På den bakgrunn har jeg et fromt ønske om at foreleserne i større grad kan ta i bruk den internasjonale måten å forelese på, med mer dialog og integrasjon med studentene, sier Mostak, som også mener det er saker å ta fatt i på andre områder, for eksempel høye busstakster.

Drar ikke tilbake Det er ingen tvil om at Mostak har funnet seg vel til rette i Stavanger. – Stavanger-regionen er høyst levende og dynamisk. Jeg setter særlig pris på atmosfæren og folkelivet under Gladmatfestivalen og sandvolleyballturneringen. Folken er også bra. Men møtet med den vestlige verden har vært en kulturkollisjon for meg på noen områder, og det har bortimot vært et sjokk å bli konfrontert med ungdommens feste- og alkoholkultur i helgene, betror han oss. Om et år er Mostak ferdig med masterstudiet ved UiS. – Kommer du til å reise tilbake til Bangladesh? – Slik forholdene er nå, kan jeg ikke tenke meg å vende tilbake. Bangladesh er et gjennomkorrupt samfunn. Jeg vil ikke ha en jobb hvor jeg må gå inn i en korrupsjonsspiral på bekostning av egne verdier og kvalifikasjoner, sier studentlederen, som håper at det kan skje en samfunnsendring i landet han vokste opp i. – Jeg ønsker å få en jobb innen hotell og reiseliv og bli værende i Stavanger-regionen i framtiden.

Gledelig studentundersøkelse

Jungeltelegrafen og nettsider er de viktigste grunnene til at søkerne velger nettopp UiS. Den internasjonale studentundersøkelsen for 2009 er gledelig lesestoff for UiS. Hele 91 prosent av de utenlandske studentene var tilfreds med det akademiske nivået, 90 prosent mente engelsknivået på forelesningene var bra, og 96 prosent syntes de administrative støttefunksjonene var gode. Førstekonsulenten tror søkertallene vil fortsette å stige, og han ser utelukkende positive synergieffekter ved å ha utenlandske studenter. – Dette er en naturlig del av en globalisert verden. De internasjonale studentene styrker studentmassen, og det gir store gevinster til regionen. Studenter er selve grunnsteinen i bygging av relasjoner, sier Kallevig.

Tekst I Janet Molde Hollund

Tekst I Egil Rugland Foto I Eilin Sandsmark

UniverS Nr. 3 – 2010 I

Forskning

I UniverS Nr. 3 â&#x20AC;&#x201C; 2010

forskning

Et av formålene med datalagringsdirektivet er å bekjempe kriminalitet og terrorisme. En gjennomføring av direktivet vil øke myndighetenes makt på bekostning av innbyggernes frihet, mener doktorkandidat Sissel H. Jore.

Mindre frihet med terrortiltak  Etter 11. september 2001 har sikker-

hetsrutinene på fly og båter blitt strengere. I flere havner i Norge har det blitt satt opp gjerder som skal skjerme cruiseskip fra terrorangrep. Den norske lovgivningen har fått en terrorparagraf. Formålet med opplysningene som omfattes av datalagringsdirektivet, er å bruke dem til å bekjempe kriminalitet og terrorisme. Beskrivelsen av terrortrusselen i mediene normaliserer og rettferdiggjør disse endringene, hevder Sissel H. Jore, doktorkandidat i risikostyring og samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger. – I mediene framstilles faren for terror som en risiko som er helt uakseptabel for samfunnet. Framstillingen tilrettelegger for aksept for samfunnsendringer, sier Jore. Sammen med førsteamanuensis Ove Njå ved Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging har hun skrevet artikkelen «Terrorism risk as a change stimulus to the Norwegian society». Her gjør de en analyse av hvordan Politiets sikkerhetstjeneste og Forsvaret framstiller terrorisme og terrortrusselen i mediene.

Presset til å godta nye lover – Datalagringsdirektivet viser tydelig hvordan samfunnet er villig til å godta stadig større inngripen i borgernes rettigheter for å bekjempe terrorisme. Hvis direktivet innføres, betyr det at opplysninger om meg og deg blir lagret som om vi skulle være kriminelle, sier Jore.

Datalagringsdirektivet har møtt mye motstand og vært kilde til debatt. Det samme har ikke vært tilfelle for sikkerhetsrutinene på båter og fly. – Grunnen til det kan være at reglene knyttet til luftfart og skipstrafikk har blitt presentert som om vi ikke har noe valg, selv om det er rom for fortolkning av hvordan reglene skal gjennomføres. I debatten om datalagringsdirektivet har spørsmålet vært om vi skal innføre direktivet eller prøve å unngå det. At det har vært motstand, skyldes at folk skjønner at det er oss, vanlige folk, som skal overvåkes. En slik debatt har det ikke vært rundt mange andre terrortiltak, sier Jore.

let ble flere kommisjoner satt ned for å undersøke om Politiets sikkerhetstjeneste, som den gang het Politiets overvåkningstjeneste, hadde fulgt loven under den kalde krigen. Ulovlig avlytting av norske innbyggere ble avdekket. – Politiets sikkerhetstjeneste hadde lav kredibilitet i befolkningen på 1990-tallet. I dag har de gjenvunnet mye av tilliten, sier Jore.

Den nye trusselen Politiets sikkerhetstjeneste og Forsvaret argumenterer for at vi står overfor et nytt trusselbilde, ifølge Jore og Njå. Risikoene som blir nevnt, er terrorisme, organisert kriminalitet, naturkatastrofer, store ulykker i transportsektoren og masseødeleggelsesvåpen. «Risikoene som blir beskrevet i det nye trusselbildet, kan sees som risikoer som det norske samfunnet alltid har måttet hanskes med,» skriver de to. Definisjonene av hva terrorisme er, har endret seg vesentlig etter årtusenskiftet. Terroristen har gått fra å være en politisk ruteknuser til å bli en skjult fiende som er en trussel for hele samfunnet. Politiets sikkerhetstjeneste og Forsvaret hevder at samfunnet har blitt mer sårbart enn før. – Det nye trusselbildet er begrunnet med at vi i dag lever i en global verden med åpne grenser. Konflikter langt borte har betydning for norsk sikkerhet, og terrorister og organiserte kriminelle kommer seg lettere inn og ut av landet enn før, sier Jore. 

Terrorfare I studien undersøker Jore og Njå avisartikler om terrorfare i VG og Aftenposten fra 1993 til 2007. De studerer hvordan Forsvaret og Politiets sikkerhetstjeneste omtaler terrorfaren. – Forsvaret og Politiets sikkerhetstjeneste er viktige premissleverandører for hvordan vi opplever terrortrusselen. Siden terroristene sjelden kommer til orde i mediene, er det andre aktører som får definere trusselen, sier Jore.

Fra kommunisme til terrorisme Fram til 1990-tallet var hovedoppgaven til Politiets sikkerhetstjeneste å beskytte landet mot kommunismen. I dag er oppgaven å undersøke og overvåke terrorfare. På 1990-tal

UniverS Nr. 3 – 2010 I

Forskning

– Datalagringsdirektivet viser tydelig hvordan samfunnet er villig til å godta stadig større inngripen i borgernes rettigheter for å bekjempe terrorisme. I direktivet blir opplysninger om meg og deg lagret som om vi skulle være kriminelle.

Sissel H. Jore

MEDIEMAKT: Terroristene kommer sjelden til orde i mediene. Det er andre aktører som får definere trusselen, påpeker Sissel H. Jore

Nyterrorisme

I mediene hevder Politiets sikkerhetstjeneste og Forsvaret at terroristene har andre våpen enn før. – Før brukte terroristene bomber, mens de nå ønsker å bruke atomvåpen, biologiske våpen og kjemiske våpen. Så langt har terroristene vært heller konvensjonelle og brukt bomber. I Norge finnes det personer som er vaksinert mot kopper på tross av at koppeviruset er utryddet i denne delen av verden. De har vaksinert seg på grunn av faren for biologisk terror, sier Jore. Siste utbrudd av kopper i Norge var i 1909. Ifølge Folkehelseinstituttet kan kopper utgjøre en trussel ved biologisk terrorisme. De har et beredskapslager av koppevaksiner til bruk i en slik situasjon.

Beskrivelser av terror Måten Politiets sikkerhetstjeneste og Forsvaret beskriver faren for terror på, minner om hverandre. I analysen sin finner Jore og Njå at måten terror framstilles på, tilpasses oppgavene til de to institusjonene. Politiets sikkerhetstjeneste beskriver en skjult fiende som er drevet av ekstreme holdninger. Fienden kan være en velintegrert tredjegenerasjonsimmigrant. Forsvaret legger på sin side

I UniverS Nr. 3 – 2010

STRENG KONTROLL: Etter terrorangrepet 11. september 2001 har sikkerhetsrutinene på flyplasser blitt strengere.

vekt på at terrorisme er en trussel mot frie og demokratiske samfunn. – Etter at vi fikk det nye trusselbildet, har Politiets sikkerhetstjeneste gjenvunnet tilliten i samfunnet. Forsvarets rolle er mer uklar. Det debatteres fortsatt om Forsvarets deltakelse i militære operasjoner i utlandet øker eller minsker risikoen for terrorisme i Norge, sier Jore.

Tekst og foto I Ida Gudjonsson Illustrasjon I Annlaug Auestad Foto

I Elisabeth Tønnessen

V i l d u vi t e mer ? Sissel H. Jore, Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging, UiS e-post: sissel.h.jore@uis.no

forskning

Dette er datalagringsdirektivet: EU-kommisjonen vedtok i 2006 et direktiv 2006/24/EC, også kalt datalagringsdirektivet. I høst skal det avgjøres om datalagringsdirektivet skal bli en del av EØS-avtalen. Formålet med direktivet er å sikre at ulike land har samme bestemmelser for lagring av opplysninger om tele- og nettrafikk. Opplysningene skal brukes av justismyndighetene i bekjempelsen av terror og grov kriminalitet. Følgende opplysninger skal lagres:

VENSTRE IMOT: En innføring av datalagringsdirektivet vil ikke ha effekt på bekjempelse av kriminalitet, men vil ramme vanlige folk, mener Helge Solum Larsen, nestleder i Venstre. Foto: Venstre

• hvem som kommuniserer, enten det dreier seg om fasttelefoni, mobiltelefoni, internett, e-post eller IP-telefoni • dato, klokkeslett og varighet for telefonsamtaler

– En trussel mot personvernet

• tidspunkt og varighet for nettoppkobling • IP-adresser, bruker-ID for internettadgang og opplysninger om hvilken maskin du bruker ved oppkobling • telefonnummer, registreringsnumre for mobiltelefon og telefonlinje eller DSL-linje for data • lokasjonsdata som viser hvor mobilt utstyr befant seg da samtalen ble koblet opp

Venstre mener en gjennomføring av datalagringsdirektivet vil være en trussel mot prinsipper for vern av enkeltindividet. Arbeiderpartiet er for en innføring av direktivet fordi de mener at kriminalitetsbekjempelse er viktigere enn konsekvensene for personvern.  Venstre var det første partiet som tok avstand fra datalagringsdirektivet. – Vi oppfatter direktivet som en altfor stor trussel mot grunnleggende liberale og demokratiske prinsipper for rettssikkerhet og personvern, sier Helge Solum Larsen, nestleder i Venstre, til Univers. Han mener en innføring av direktivet i norsk lov vil ha lite å si for bekjempelsen av kriminalitet. – Det er levert dokumentasjon fra fagfolk som sier at tiltaket ikke vil ha effekt på etterforskningen av kriminalitet. De som vil skjule datatrafikken sin, vil lett kunne gjøre det. Tiltaket vil gå utover vanlige folk. Det er et tiltak som skyter spurv med kanoner, sier han.

Vil gjennomføre direktivet Arbeiderpartiet ønsker å innføre datalagringsdirektivet. Dersom direktivet innføres, må dataene lagres i 6 til 24 måneder.

Kilder: Datalagringsdirektivet, Senter for europarett, Teknofil.no

KTA

AP FOR: – Telekommunikasjonsfirmaene har i dag rett til å lagre informasjon. Med en innføring av datalagringsdirektivet vil lagringen derimot bli en plikt, sier Gorm Kjernli, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet. Foto: Arbeiderpartiet

Rett til å lagre informasjon

– Saken om datalagringsdirektivet er et stort dilemma. Det er viktig at vi iverksetter tiltaket på en måte som tar hensyn til personvernet, sier Gorm Kjernli, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og medlem i Transport- og kommunikasjonskomiteen.

– Telekommunikasjonsfirmaene har allerede rett til å lagre informasjon. Om du bestiller en spesifisert faktura, vil du få tilsendt den samme typen informasjon som vil lagres i datalagringsdirektivet. Med en gjennomføring av direktivet vil lagringen bli en plikt og ikke bare en rett, sier venstremannen Kjernli. Han understreker at teleoperatørene i mindre grad enn før har behov for å lagre opplysningene. – Grunnen er blant annet at mange har fastprisavtaler. Trafikkdata er en av flere typer opplysninger politiet kan bruke i bekjempelsen av alvorlig kriminalitet. Vi ønsker at de fortsatt skal ha mulighet til å bruke dette verktøyet, og er derfor for lagringen av data. Jeg mener kriminalitetsbekjempelse er viktigere enn datalagringsdirektivets konsekvenser for personvernet, sier han.

– Det er levert dokumentasjon fra fagfolk som sier at tiltaket ikke vil ha effekt på etterforskningen av kriminalitet. Det er et tiltak som skyter spurv med kanoner. Helge Solum Larsen, Venstre

UniverS Nr. 3 – 2010 I

Forskning

– Soppen kan lære oss noko om høgareståande organismar, slik som menneske. Det er det som er så fascinerande. Ingunn W. Jolma, biokjemiker

Det er ikkje berre menneske som er styrte av døgnrytmar. Organismar så enkle som muggsopp er òg regulerte av eit indre urverk. Med å studere raud brødmuggsopp kan vi lære meir om korleis vår eiga indre klokke verkar.  I laboratoriet til Senter for organelleforsking (CORE) ved Universitetet i Stavanger (UiS) bruker dei raud brødmuggsopp når dei forskar på døgnrytmar. Forskarane eksperimenterer med korleis soppen reagerer på lys og mørke. Dei undersøkjer korleis han responderer på ulike stoff, ulik mat og ulike temperaturar. – Soppen kan lære oss noko om høgareståande organismar, slik som menneske. Fleire av prinsippa for døgnrytme hos brødmuggsoppen kan vi finne att hos oss sjølve. Det er det som er så fascinerande, seier Ingunn W. Jolma. Ho tek doktorgraden ved Institutt for matematikk og naturvitskap og ved CORE ved UiS. Avhandlinga har arbeidstittelen Regulering av biokjemiske rytmegeneratorar.

Produserer sporar ein gong i døgnet Soppen produserer ein ny generasjon sporar, såkalla konidiar, ein gong i døgnet. Normalt innstiller muggsoppen seg på ein døgnrytme som er på 24 timar, slik som vår. Døgnrytmen er styrt av genane. Difor vil rytmen halde fram med å gå sjølv om muggsoppen lever i konstant mørke i eit laboratorium. Utan lys som tidgivar innstiller periodelengda til soppen seg på omtrent 22 timar, så rolla til lys og mørke her er å finstille maskineriet. Forskarane har gjort ulike eksperiment der dei har endra rytmen i vekslinga mellom lys

I UniverS Nr. 3 – 2010

og mørke. Då vil soppen tilpasse seg det nye mønsteret, men det kan ta litt tid. Muggsopp kan faktisk få jetlag. – Jetlag vil eigentleg seie det same som faseforandring. Dersom soppen hamnar i ei ny tidssone, vil han tilpasse seg dei nye omgivnadene og den nye tida. Akkurat som hos menneske vil det ta litt tid, og han vil dessutan bli litt stressa. Det som er så flott med det indre urverket, er at soppen vil tilpasse viktige prosessar i cellene til dei nye omgivnadene, seier Jolma.

I slekt med strålemuggen Raud brødmuggsopp, eller Neurospora crassa på latin, veks opphavleg i tropane, men du har kanskje sett slektningar av han her heime. Her trivst nemleg soppane i strålemuggslekta Aspergillus, mellom anna dei som veks på osten når han har lege for lenge i kjøleskåpet. Raud brødmuggsopp er mykje brukt i forsking på døgnrytmar, og ein viktig grunn til det er at genomet, det vil seie arvematerialet, er kartlagt. Soppen er dessutan ikkje patogen, det vil seie at det ikkje er helseskadeleg å jobbe med han.

Tilsett litium Forskarane har eksperimentert med å tilsetje raud brødmuggsopp ulike stoff. I eit

eksperiment blei soppen tilsett grunnstoffet litium. Litium har i mange år blitt nytta som medisin mot bipolar liding. Personar med denne sjukdommen har ofte eit ustabilt svevnmønster. Litium gjer mønsteret meir stabilt. – Dersom ein har eit stabilt svevnmønster, fungerer ein betre som menneske. Alle har opplevd å ha netter med avbrot og veit kor slitsamt det kan vere, seier Jolma. I eksperimentet ville forskarane på CORE sjå korleis litium verka på raud brødmuggsopp. – Eksperimentet viste at soppen fekk forlenga døgnrytmen når vi tilsette litium. Då vi studerte proteinnivået i soppen, fann vi ut at det sentrale klokkeproteinet Frequency blei mykje meir stabilt når vi tilsette litium, seier Jolma. Litium gjer at proteinet blir brote ned saktare, og det er det som gjer at døgnet blir lengre.

Styrt av genane Den indre klokka er styrt av genane. Alle organismar har fleire klokkegenar. Av klokkegenane blir det laga ein blåkopi, mRNA, som i neste omgang fører til danning av protein. Når det blir danna meir og meir protein, vil proteinet etter kvart binde seg til DNA-et og sjølv stoppe produksjonen. 

forskning forskning

DØGNRYTME LIK KLOKKA: Denne muggsoppen har ei døgnrytme på 24 timer. Ein gong i døgnet produserer han ein ny generasjon sporar.

UniverS Nr. 3 – 2010 I

Forskning Det blir kalla negativ tilbakekopling. Etter ei tid vil proteinet brytast ned. Prosessen vil så starte på ny med produksjon av protein. Ved positiv tilbakekopling kan eit protein påverke sin eigen produksjon positivt, det vil seie at produksjonen aukar. Mengda protein i muggsoppen varierer i løpet av døgnet. I teorien kan ein måle proteinnivået hos muggsoppen og finne ut kva tid på døgnet det er. – Urverket i både sopp og menneske har dette systemet med positiv og negativ til-

Jetlag hos A- og B-menneske På ein tur frå Noreg til USA er det A-menneska som får den verste jetlagen. B-menneska får det verst etter at dei har kome tilbake til Noreg igjen. Tidsforskjellen mellom Noreg og New York er på seks timar. Sidan USA ligg vest for Noreg, «får» vi seks timer på ei reise til New York, altså blir døgnet forlenga. B-menneska sitt naturlege døgn er ofte på godt over 25 timar, og ei reise til USA vil ofte verke mindre problematisk for dei enn for A-menneska. Det er fordi det er enklare for dei å leggje seg seinare enn vanleg. I tillegg er det lettare å sovne igjen når dei vaknar til same tid som dei gjer heime om morgonen. – For mange B-menneske vil det å reise til USA bety å gå rett inn i sin eigen, naturlege døgnrytme, seier Bjørn Bjorvatn, professor i medisin og senterleiar for Nasjonalt kompetansesenter for søvnsjukdommar.

Reise vestover

REPORTARGEN: Ingunn W. Jolma brukar fleire metodar for å følgje rytmane til muggsoppen. Ho tilset soppen eit reportargen som kan «rapportere» muggsoppen si rytme.

bakekopling til felles. Viss vi forstår korleis dette er regulert hos sopp, kan vi bruke tilsvarande prinsipp for å forstå korleis urverket fungerer hos menneske, seier Jolma.

Den indre klokka Hos menneske styrer den indre klokka svevnmønsteret, men òg funksjonar som kroppstemperatur, blodtrykk, kor tjukt blodet er, svolt, mette og fordøying. Fordi den indre klokka er styrt av genar, kan vi fjerne alle ytre påverknader, såkalla tidgivarar, og sjå at organismen framleis vil følgje eit mønster. Menneske sitt «naturlege» døgn er i snitt på 25,5 timar. Det vil seie at vi tilpasser oss eit døgn på 25,5 dersom vi lever utan tilgang på tidgivarar, som til dømes lys og mørke. Men her er det store individuelle forskjellar.

Sjølvlysande sopp Alle organismar har evna til å skru av og på genar etter kva tid det er på døgnet.

I UniverS Nr. 3 – 2010

Utprega A-menneske vil derimot oppleve jetlag på ei reise vestover, til dømes til USA. Det er fordi A-menneske ofte har eit naturleg døgn som er på under 24 timar. Det gjer det vanskelegare for dei å leggje seg seinare enn vanleg, og vanskelegare å sovne igjen om morgonen når dei vaknar på same tid som dei plar heime. Symptom på jetlag er trøttleik på

Forskarane på UiS bruker fleire metodar for å følgje rytmane til muggsoppen, og nyleg byrja dei med ein metode som har vore lite brukt på raud brødmuggsopp før. Metoden går ut på at ein set eit såkalla reportergen framfor det genet ein vil studere. Reportergenar er genar for enzym som det er lett å måle, i dette tilfellet fordi det blir danna eit lysande produkt. Det stoffet forskarane nyttar som reportergen, luciferase, er det same som får ildfluger til å lyse opp. Forskarane tilset partnarproteinet luciferin i næringsløysinga, og med ein gong genet «vårt» blir skrudd på, skjer det ein reaksjon som gir lys. Når genet blir skrudd av, sluttar brødmuggsoppen å lyse. Soppen blir dyrka under eit særskilt kamera i mørke, og med å studere bileta kan forskarane følgje rytmen til muggsoppen under ulike forhold. Forskinga på raud brødmuggsopp er grunnforsking, det vil seie at ho rettar seg mot å gi ny grunnleggjande innsikt og auka teoretisk kunnskap.

dagtid, dårleg svevn, nedsett prestasjonsnivå og mageplager. – Når vi får jetlag, er det fordi kroppen får motstridande signal. Ute er det feil tid på døgnet i forhold til kroppstemperaturen, mengda av stresshormonet kortisol og kor vakne eller trøtte vi føler oss. Dette er mekanismar som den biologiske klokka vår regulerer, seier Håvard Skeidsvold, overlege ved Nasjonalt kompetansesenter for søvnsjukdommar.

Seksti døgn i ei hole

I 1964 flytta den franske forskaren Michel Siffre inn i ei hóle for å vere der i seksti døgn. Han regulerte sjølv lys og mørke og hadde ikkje tilgang på noko som kunne seie han kva tid på døgnet det var. Eit av føremåla med dette og liknande prosjekt har vore å finne ut om det menneskelege døgnet er det same som jorda sitt døgn, altså 24 timar. Eksperimenta har vist at menneska sitt naturlege døgn er på 25,5 timar i gjennomsnitt. Her er det store individuelle forskjellar, men sidan det naturlege døgnet er på 25,5 timar i snitt, vil fleirtalet få verst jetlag når dei reiser frå vest til aust, til dømes frå USA til Noreg.

– Oppdagingane vi gjer, kan vi i neste instans bruke til å betre forstå mellom anna jetlag, plager som er knytte til skiftarbeid, og sjukdommar som har å gjere med døgnsyklusen til cellene, seier Jolma. Tekst I Ida Gudjonsson Foto I Elisabeth Tønnessen V i l d u vi t e m e i r ? Ingunn W. Jolma, Institutt for matematikk og naturvitskap, UiS, tlf.: 51 83 22 95 e-post: ingunn.w.jolma@uis.no

Allereie 30. september kan du sjå Jolma fortelje om døgnrytme- forskinga si på Forsker Grand Prix på Folken i Stavanger.

forskning

Influensa gjør hjertepasienter mer sårbare Betennelsessykdommer øker risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag for hjertepasienter. Det går fram av en studie ved Stavanger Universitetssjukehus hvor Universitetet i Stavanger har bidratt med statistiske analyser.

 Det er påfallende at pasienter med hjerteinfarkt ofte kommer i bølger, og at det er lavere forekomst av hjerteinfarkt om sommeren. Kanskje det er fordi vi generelt er friskere om sommeren? Denne hypotesen ble bekreftet av en studie ledet av overlege Peter Scott Munk ved Stavanger Universitetssjukehus (SUS), blant annet gjort i samarbeid med førsteamanuensis Jan Terje Kvaløy ved UiS.

Høy CRP øker faren Til grunn for studien ligger en omfattende pasientundersøkelse ved SUS, og det som interesserte forskerne, var mengden av C-reaktivt protein (CRP) i blodserumet til pasientene. Mengden av CRP øker nemlig ved alle betennelser og skader, og det gjør

SUS–UiS-samarbeid

FA K

Forskergruppen besto av overlegene Peter Scott Munk, Tor H. Melberg, Alf Inge Larsen ved hjerteavdelingen ved SUS, Øyvind Skadberg ved avdeling for medisinsk biokjemi ved SUS og førsteamanuensis Jan Terje Kvaløy ved Institutt for matematikk og naturvitenskap ved UiS. Studien har tittelen «Variations in population-based levels of C-reactive protein, cardiovascular morbidity and all-cause mortality» og ble publisert i International Journal of Cardiology tidligere i år.

CRP til en betennelsesmarkør. Over en toårsperiode undersøkte forskerne alle CRPprøvene som ble analysert ved avdeling for medisinsk biokjemi. I tillegg registrerte de antall hjerteinfarkt, slag og dødsfall i Rogaland i det samme tidsrommet. SUS har sitt nedslagsfelt i en region med en befolkning på rundt 350 000 mennesker, og det ble til sammen tatt 272 000 CRP-prøver i et utvalg på 105 000 pasienter. – Vi fant en sammenheng mellom uker med høye CRP-verdier og uker med høye forekomster av hjerteinfarkt og hjerte- og karsykdommer, uavhengig av årstid. Risikoen for hjerte- og karsykdommer var ikke bare høyere i uker med høy CRP i befolkningen, men også i de to påfølgende ukene. Det tyder på at økt forekomst av betennelsestilstander i befolkningen gjenspeilet av høy CRP, øker risikoen for hjerteinfarkt i løpet av de neste ukene. For eksempel vil en periode med influensa øke risikoen for hjerteinfarkt i de følgende ukene, forklarer Peter Scott Munk.

og hjerteinfarkt, blant annet influensa, forkjølelse og leddgikt. Funnet som forskerne har gjort, betyr at legene lettere kan foreskrive forebyggende medisiner for en utsatt pasient. – En pasient med forhøyet risiko for hjerte- og karsykdom på grunn av kjente faktorer er ekstra utsatt for å utvikle hjerteinfarkt i forbindelse med influensa eller en kraftig forkjølelse og bør vurdere for eksempel å ta forebyggende blodfortynnende medisin i denne perioden i samråd med legen sin, sier overlege Scott Munk.

Statistiske analyser CRP-studien er ett av mange samarbeidsprosjekter mellom statistikkmiljøet ved UiS og medisinmiljøene. Jan Terje Kvaløy har vært med på forskningsstudien i egenskap av statistiker. Han og Bjørn Auestad ved UiS holder jevnlig kurs for SUS-ansatte i medisinsk statistikk. – Dette er en studie som vil styrke forskningskompetansen til hjerteavdelingen ved SUS i både nasjonal og internasjonal sammenheng. Vi er også interessert i å utvide samarbeidet med UiS, sier Scott Munk.

Kan forebygge lettere Åreforkalkning (aterosklerose), som er årsaken til hjerteinfarkt og de fleste hjerneslag, er selv en betennelsessykdom i åreveggen som gjør at det dannes avleiringer der. Ved infeksjoner eller betennelser er det økt risiko for at avleiringene i åreveggen blir myke og tilstopper åren. Det kan føre til hjerteinfarkt eller slag. Det er flere betennelsestilstander som er forbundet med økt risiko for koronar hjertesykdom, det vil si hjertekrampe

Tekst I Egil Rugland Foto I iStock V i l d u vi t e m e r ? Peter Scott Munk, SUS e-post: peter.scott.munk@sus.no Jan Terje Kvaløy, Institutt for matematikk og naturvitenskap, UiS, tlf.: 51 83 22 55 e-post: jan.t.kvaloy@uis.no

UniverS Nr. 3 – 2010 I

Forskning

Doktoren forteller

Ida Buch- Iversen

Fagområde: spesialpedagogikk Arbeidsplass: Lesesenteret, UiS

I Tanzania sluttar folk å danse og set seg framfor tv-en. No skal norske erfaringar takast i bruk for å dokumentere dansetradisjonane før det er for seint.

Siste dans  – Dans har tradisjonelt hatt ein sentral

– Hva har du funnet ut i doktorgraden? – I avhandlingen min viser jeg at undervisning i inferenser virker. All informasjon er ikke fullt uttrykt i en tekst. Derfor må leseren trekke slutninger og fylle meningshullene med sine egne erfaringer for å få en sammenhengende forståelse av teksten. Dette er inferenser. I studien, som er gjennomført på norske elever på sjette trinn, brukte jeg tekster og spørsmål som krevde at elevene trakk slike slutninger. Jeg brukte også grafiske modeller for å vise sammenhenger mellom opplysninger i teksten. Analysene av dette materialet viser, i likhet med andre studier, at undervisningen har stor effekt. Elevene gjorde flere inferenser, og det viste seg at denne treningen også førte til en forbedring av leseforståelsen deres. – Hva kan resultatet brukes til? – I tillegg til å påvise sammenhengen mellom det å trekke slutninger og leseforståelse har min motivasjon vært å finne en måte å jobbe med inferens på som kan brukes i en norsk skolehverdag. Pedagogisk viser effektstudien at grafiske modeller gjør det lettere for elevene å trekke slutninger. Analysen av min egen effektstudie og studiene til andre viser at undervisning i inferens forbedrer leseforståelsen til elevene.

I UniverS Nr. 3 – 2010

plass i den tanzanianske kvardagen. No blir dansen flytta frå landsbytorget og opp på scenen. Dans er i ferd med å bli rein underhaldning. Eg er redd for at vi skal få den same utviklinga som norsk folkedans har opplevd, konstaterer førsteamanuensis Dag Jostein Nordaker ved Institutt for musikk og dans ved Universitetet i Stavanger. I over tolv år har han, gjennom det norsktanzanianske prosjektet NOTA, samarbeidd med musikk- og dansemiljøet ved TaSUBa, ein utdanningsinstitusjon for kunst og kultur i Tanzania. Samarbeidet har to hovudmål. Det eine er å heve den faglege kompetansen til skulen, blant anna ved å byggje opp eit arkiv for folkedans og folkemusikk. Det andre er å leggje til rette for kunstnarisk utveksling mellom Tanzania og Noreg, både for studentar og lærarar. NOTA er eit interkulturelt samarbeidsprosjekt mellom Stavanger kulturskule, Institutt for musikk og dans ved UiS og kulturskulen Tasisi ya Sanaa na Utamaduni Bagamoyo (TaSUBa) i Tanzania. Prosjektet, som blei sett i gang i 1998, er støtta av Utanriksdepartementet gjennom den norske ambassaden i Dar es Salaam, Fredskorpset og ACE-programmet til Senter for internasjonalisering av høgare utdanning (SIU).

– Vi er med på dette på grunn av den lange erfaringa vår med å arkivere folkemusikk og folkedans. Behovet for hjelpetiltak er tydeleg, seier Nordaker.

Tv og Internett Før blei dans brukt både i overgangsrituala mellom ulike livsfasar og ved andre merkedagar i Tanzania. Men no har den sosiale utviklinga i landet akselerert i vestleg retning. Det er ikkje lenger plass til dansen i kvardagen. – Heilt sidan tida byrja, har folk hatt eigne dansar for ulike årstider. Innhausting og omskjæringsrituale er andre hendingar som er forbunde med dans. Men no skjer forandringane nesten frå månad til månad, og folk dansar stadig mindre i kvardagen.

– Vi håper at arbeidet vårt kan skape medvit om tanzaniansk kultur, og at det òg skal gjere det lettare å ta vare på dansen. Dag Jostein Nordaker, danseforskar

Norske metodar Då dei norske folkemusikktradisjonane stod i fare for å gå tapt i Noreg for rundt femti år sidan, byrja det institusjonaliserte fylkesvise arbeidet med å dokumentere kulturarven. Dette arbeidet er vidareført av Norsk Folkemusikklag (NFL), som i dag har ei sentral rolle i å dokumentere, verne og spreie norsk folkemusikk. Det er erfaringar herifrå som er henta fram og eksportert til Tanzania.

Samtidig har tv-en gjort inntog i den tanzanianske heimen. Det er òg tydeleg at folk skaffar seg mobiltelefon og Internett i tillegg til at det er mange nettkafear i byane, sier Nordaker.

Arkiv for forsking Arkivet som er under oppbygging no, baserer seg på arkivsystemet Fiol AV. Dette er den same programvaren som er brukt til

forskning

– Mykje er allereie gått tapt. Difor er det viktig no å få arkivert mest mogleg videoopptak og intervju. Dag Jostein Nordaker, danseforskar

Danseglede: Folk dansar framleis i landsbyane, men i framtida kan dette vere eit sjeldnare syn.

å dokumentere norsk og svensk folkedans og folkemusikk. Tanzanianarane får hjelp i oppstartsfasen, men Nordaker understrekar at to medarbeidarar ved TaSUBa etter kvart skal drive arkivet og leie innsamlingsarbeidet på eiga hand. – Vi har lagt ned mykje arbeid i kursing for å sikre at materialet som blir arkivert, skal kunne brukast til forsking seinare. Vi har med overlegg valt å prioritere tradisjonar som framleis lever. Vi oppfordrar tanzanianarane for eksempel til å gjere opptak med dei eldste, seier han. Det søkbare arkivet har i dag to hundre timar med lyd og film, men arbeidet med å gjere nye opptak går føre seg kontinuerleg. Neste fase i oppbygginga av arkivet blir å samle inn materiale som er samla tidlegare, ikkje minst frå mange utanlandske forskarar og samlarar, slik at alt blir tilgjengeleg i ein og same database. Med å samanlikne gamle og nye opptak kan brukarane følgje med på korleis ein dans utviklar seg og blir brukt til ulike tider.

– Mykje er allereie gått tapt. Difor er det viktig no å få arkivert mest mogleg videoopptak og intervju. Vi tek òg med instrument, instrumentbygging og forteljekunst. Det å ta vare på eigne tradisjonar står i høgsetet, seier Nordaker. Publikum, dei som skal bruke arkivet, kan søkje på dans, utøvar, stamme, region og andre stikkord. Dei kan òg søkje på tilsvarande dansar og instrument i andre delar av landet. – Vi håper at arbeidet vårt kan skape medvit om tanzaniansk kultur, og at det òg skal gjere det lettare å ta vare på dansen, seier Nordaker.

grunnen av, og den skal framførast både i Noreg og Tanzania. Dei to institusjonane gjorde òg interkulturelle produksjonar då Stavanger var europeisk kulturhovudstad i 2008, og under jazzfestivalen Maijazz i 2010. – Studentprosjektet har pågått i åtte år og har vore ein kjempesuksess. Alle dei som er med, seier at dei forandrar syn på musikk og dans undervegs, seier Nordaker. Framover skal UiS vere med på å utvikle eit bachelorstudium i utøvande musikk, dans, drama og biletkunst ved TaSUBa. Dette blir den første reine utøvande kunstgraden i Aust-Afrika.

Utveksling

Tekst I Thomas Bore Olsen

I tillegg til arkivet samarbeider UiS og TaSUBa mellom anna om eit utvekslingsprogram for studentar og lærarar. I programmet møtest tolv danse- og musikkstudentar, under leiing av to rettleiarar frå kvar institusjon. Dei får fire veker på seg, to veker i kvart land, til å lage ei framsyning heilt frå

Foto I Egil Ovesen

V i l d u vi t e m e i r ? Dag Jostein Nordaker, Institutt for musikk og dans, UiS, tlf.: 51 83 40 23 e-post: dagjostein.nordaker@uis.no

UniverS Nr. 3 – 2010 I

Forskning

I UniverS Nr. 3 â&#x20AC;&#x201C; 2010

forskning

Det er en sterk sammenheng mellom tanke og motorikk når vi skriver for hånd. Mister vi noe når vi skriver på tastatur i stedet?

Lærer vi mer med blyant?  Førsteamanuensis Anne Mangen ved Lesesenteret ved UiS er interessert i de endringene som oppstår når vi går over fra bok til skjerm og fra penn til tastatur. Mister vi noe på veien? – Jeg mener dette er et viktig spørsmål å stille, sier Mangen og forklarer: – Lesing og skriving er prosesser der vi bruker flere sanser. Når vi skriver for hånd, får hjernen tilbakemelding gjennom bevegelsen vi gjør, og følelsen av å ta i blyant og papir. Denne tilbakemeldingen skiller seg vesentlig fra den vi får når vi skriver på og føler tastene på et tastatur.

Sansemotorikk og læring Sammen med nevrofysiolog Jean-Luc Velay fra Universitetet i Marseille har Mangen skrevet en artikkel som er publisert i tidsskriftet Advances in Haptics. De har sett på forskning som mer enn antyder at forskjellene har betydning. – Et eksperiment utført av forskningsgruppa til Velay viser at det er andre områder i hjernen som aktiveres når vi ser bokstaver vi har lært å skrive for hånd, enn når vi ser bokstaver vi har lært å skrive på tastatur. Bevegelsen man investerer når man skriver for hånd, etterlater et motorisk minne i et område i hjernen som er knyttet til sansemotorikk. Dette er til hjelp når vi skal gjenkjenne bokstavene. Det tyder på en sammenheng mellom lesing og skriving, og det tyder på at sansemotorikken kan være en støtte i lesingen, forteller Mangen. Andre eksperimenter viser at det skjer en sterkere aktivering av det såkalte Brocasområdet i hjernen når vi får lest opp verb som viser til en aktiv fysisk handling, enn når vi får lest opp abstrakte verb eller verb som beskriver stillstand. – Det samme skjer når du ser noen gjøre noe. Du må ikke gjøre noe fysisk selv. Det holder å høre om eller se aktiviteten. Det kan til og med være nok å se et velkjent redskap som du forbinder med en bestemt fysisk aktivitet, sier Mangen. – En annen ting er tiden. Det tar lengre tid å skrive for hånd enn med tastatur. Dette tidsaspektet kan ha betydning for læreprosessen, forklarer hun.

Haptikk er læren om berøring og om kommunikasjon ved berøring, særlig hvordan vi bruker hender og fingrer når vi utforsker omgivelsene, og hvordan vi bruker følesansen når vi håndterer redskaper og objekter i omverdenen. Haptikken innbefatter både det vi sanser når vi forholder oss passive til tingene, og det vi sanser når vi beveger oss og handler.

– Det sansemotoriske er tatt i bruk innenfor begynneropplæring og i spesialpedagogikk rettet mot lesevansker, men at det sansemotoriske og det å skrive for hånd kan ha betydning for læreprosessen utover selve innlæringen, er det liten oppmerksomhet rundt og forståelse for, hevder hun. Mangen viser til den pedagogiske skriveforskningen. Der har man gått fra en kognitiv tilnærming til å snakke om kontekstuelle, sosiale og kulturelle forhold. Hun mener at når tilnærmingen blir så ensidig rettet mot kontekstuelle forhold, innebærer det at man overser de individuelle psykologiske, fysiologiske, sansemotoriske og fenomenologiske forholdene.

– At det å skrive for hånd kan ha betydning for læreprosessen utover selve innlæringen, er det liten forståelse for.

Tverrvitenskapelig samarbeid – Også innenfor psykologien er det blitt mer oppmerksomhet mot å ikke bare forholde seg til det mentale, men å se persepsjon, sansing og sansemotorisk handling i sammenheng. Vi er kropper som er innrettet mot å samhandle om å utforske omgivelsene. Som levende vesener er vi innrettet mot en omverden som består av fysiske objekter som vi opplever at skal brukes til noe. Dette kan være en bok, et tastatur eller en penn. Vi tar dem i bruk med kroppen vår for å utføre bestemte handlinger, sier Mangen. Som medieviter og leseforsker er Mangen en fremmed fugl innenfor dette forskningsfeltet. Samarbeidet med nevrofysiologen Velay ser hun på som veldig spennende. – Vi kombinerer veldig ulike disipliner. Velay har gjort noen spennende forsøk med forskjeller på håndskriving og skriving på tastatur ut ifra et nevrofysiologisk perspektiv. Selv er jeg opptatt av hvordan vi som mennesker med en hjerne og en kropp opplever skriveprosesser med ulike teknologier på forskjellige måter, og hvordan grensesnittet til de ulike teknologiene innvirker på opplevelsen, sier hun.

Anne Mangen, leseforsker

Manglende fokus – Det er forsket mye på haptikk i forbindelse med dataspill, der man for eksempel har vibrerende håndkontroller. I opplæringen av tannleger bruker man virtuelle bor med lyd og vibrasjon, sier Mangen og fortsetter: – Haptikk er lite problematisert innenfor de humanistiske fagene, også når det gjelder lesing og skriving. Innenfor pedagogikken er det liten interesse for lesingens og skrivingens ergonomi og for hva den har å si for læreprosessen. I et eksperiment skulle to grupper med voksne lære seg å skrive et for dem helt ukjent alfabet bestående av cirka tjue bokstaver. En gruppe lærte å skrive det for hånd, mens den andre brukte tastatur. Etter tre og seks uker ble gruppene testet i hvor godt de husket bokstavene, og i hvor raske de var til å skille rettvendte fra speilvendte bokstaver. I alle tilfellene kom de som hadde lært alfabetet ved å skrive for hånd, best ut. Ved MR-skanning av hjernen så man igjen at Brocas-området var aktivert hos dem som hadde brukt håndskrift i innlæringen. Hos dem som hadde lært det via tastatur, var det svak eller ingen aktivering av dette området, forteller forskeren.

Tekst

I Trond Egil Toft

Illustrasjon I Annlaug Auestad V i l d u vi t e m e r ? Anne Mangen, Lesesenteret, UiS tlf. 51 83 32 45, e-post: anne.mangen@uis.no

UniverS Nr. 3 – 2010 I

Forskning

Lett å mobbe digitalt Digital mobbing blant unge øker i omfang. Nå trengs det et nettgrep, mener UiSforskere. To av tre barn har opplevd mobbing via nettet eller mobil ifølge en undersøkelse som Telenor gjorde i 2008. Undersøkelsen viser også at foreldre er usikre på hva de skal gjøre med denne mobbingen. Stipendiat Tove Flack ved Senter for atferdsforskning (SAF) ved Universitetet i Stavanger har lang erfaring fra veilednings-

20 I UniverS Nr. 3 – 2010

arbeid i antimobbing, blant annet gjennom senterets program Zero, der nulltoleranse for mobbing og aktiv involvering er viktige stikkord. Zero gir skolene råd om hvordan de kan forebygge, avdekke og løse problemer og skape kontinuitet. Hun har også jobbet med mobbesaker og mobbeforskning i skolen. I sitt arbeid har hun særlig hatt fokus på den skjulte mobbingen gjennom forskning og praksis. – For mange mobbeofre er digital mobbing bare en av flere måter de blir plaget på. Det kan bety at de aldri har noe fristed. På skolen blir de kanskje utestengt eller baksnakket og når de kommer hjem mottar de

krenkelser på mobil og nett. Tilgangen til sosiale medier de senere år har dessverre gitt oss mennesker enda noen nye mobbeverktøy, sier Flack.

Lavere terskel Hun forklarer at betegnelsen mobbing innebærer at en person opplever jevnlig trakassering over tid. Også når det gjelder digital mobbing er det viktig å skille mellom de som blir plaget ofte og de som har opplevd å bli trakassert en og annen gang. Nettmobbing foregår både gjennom bildebruk og tekst. Blant dagens ungdom har mange opplevd å få et bilde de aldri ville vist

forskning bort spredd ut til kjente og ukjente, bilder som vil bli liggende på nettet til evig tid. Andre har måttet lese vurderinger av seg selv som er svært krenkende og vite at betraktningene deles med de tusen hjem. – Terskelen for å plage en annen via sosiale medier kan nok muligens være lavere enn å mobbe noen på mer tradisjonelle måter. Når venner sitter sammen, kan det virke lett og uforpliktende å sende av gårde en anonym melding med et respektløst budskap til et annet menneske. Det er ikke heller ukjent at det dannes hatgrupper på nettet, der barn eller unge samler seg om å hate en spesiell person. Digital mobbing kan også innebære at en person fryses ut ved at alle sletter personen som venn på Facebook eller fra kontaktlisten på mobilen, sier Flack. – For de voksne kan det være vanskelig nok å få oversikt over tradisjonell mobbing. Digitale medier gir nye og krevende utfordringer. Det er viktig å ha nulltoleranse for plaging via nett på samme måte som det skal være nulltoleranse i forhold til all type trakassering, påpeker hun.

– Det er heller ikke ukjent at det dannes hatgrupper på nettet, der barn eller unge samler seg om å hate en spesiell person.

Tove Flack, atferdsforsker

Jenter mest rammet Datatilsynet lanserte i mars 2010 tjenesten slettmeg.no. Tjenesten skal hjelpe de som får sin identitet krenket på nettet. Av totalt 508 henvendelser om nettsteder i juni, juli og august i år, gjaldt 39,7 prosent Facebook, mens Google er på andreplass (7,9 prosent) og generell presse er på tredjeplass med 7,7 prosent. Dobbelt så mange jenter som gutter oppgir at de har blitt mobbet digitalt, viser en undersøkelse som er utført av TNS Gallup i forbindelse med nettkampanjen dubestemmer.no. Undersøkelsen viser at nettsamfunn, SMS og chat er de mest brukte mobbekanalene. – Barn og unge er nok ofte ikke klar over hvor sterkt det kan virke på mottakeren. De tenker nok heller ikke alltid på at det de kringkaster kan spores og at de kan oppleve å måtte stå til ansvar for sine handlinger på nettet. Mange vet ikke at de kan bli straffe-

5 råd

– Som forelder kan du begynne med å bli venn med barna dine på Facebook, selv om de synes det er ukult.

for å unngå

digital

Arne Olav Nygard, leseforsker

mobbing

1 2

rettslig forfulgt når de krenker eller truer andre via nettet, opplyser hun.

a mobbing via T sosiale medier på alvor

Skolene må ta grep Flack er tydelig på at skolen må ta grep for å få kontroll på mobbesituasjoner. Hun minner om at det trengs ulik kompetanse om ulike mobbeformer for å lykkes. Kunnskap om håndtering av digital mobbing inngår blant annet i SAFs antimobbeprogram Zero, der nulltoleranse for mobbing og aktiv involvering er viktige stikkord. Zero gir skolene råd om hvordan de kan forebygge, avdekke og løse problemer og skape kontinuitet. – For å kunne oppdage tradisjonelle former for mobbing, må skolene utvikle sin evne til å se og forstå hva som skjer av kommunikasjon og samspill mellom elever. Når det gjelder digital mobbing, kreves spesielle strategier, sier Flack. – Selv om digital mobbing i stor grad er et etter skoletid-problem, har skolene et stort ansvar for å bidra i forhold til forbebygging, avdekking og stopping av mobbing. De bør ta opp nettvettregler på et tidlig stadium og informere om farer. Det bør selvsagt også foreldre gjøre, legger hun til.

nakk med barn S og unge om nettbruk og nettvett tidlig

Advarer mot datanekt Stipendiat Arne Olav Nygard ved Lesesenteret har i doktorgradsarbeidet sitt fulgt undervisningen ved videregående skoler. Fra sin plass bakerst i klasserommet har han fått et innblikk i elevenes bruk av pc og mobiltelefon. Sosiale medier er hyppig oppe på små og store skjermer, viser hans observasjoner. – Undersøkelser viser at Facebook er veldig i tiden akkurat nå. Her er særlig prate- og veggfunksjonene mye brukt. I tillegg spiller ungdommene ofte nettbaserte spill sammen. Elevene har nesten konstant en sosial diskurs gående med venner i andre klasser og på andre skoler. Det er snakk om en forlengelse av eksisterende samfunnsnettverk, forklarer Nygard. Han advarer mot lettvinte løsninger i kampen mot digital mobbing. Det å nekte elevene å bruke teknologi på skolen eller hjemme, er feil vei å gå, mener Nygard, som selv har holdt kurs for foreldre og gitt noen enkle kjøreregler som de kan holde seg til. 

ngasjer deg i E barnas nettbruk og bli venn med barna dine på Facebook

usk å lagre H mobbesjikane og trusler på nett og mobil

a kontakt T med politiet ved mistanke om lovbrudd

UniverS Nr. 3 – 2010 I

Forskning

– Mobbing er etter mitt syn først og fremst et sosialt problem. Det å fjerne pc-en og mobiltelefonen er den enkleste løsningen, men det bør være den siste, for det er ikke der problemet ligger.

Arne Olav Nygard, leseforsker

– Vi skal være forsiktige med å gjøre mobbing til et teknologisk spørsmål, for mobbing er etter mitt syn først og fremst et sosialt problem. Det å fjerne pc-en og mobiltelefonen er den enkleste løsningen, men det bør være den siste, for det er ikke der problemet ligger. Det eneste foreldre og lærere oppnår på denne måten, er å fjerne seg fra den egentlige problematikken. Dessuten sier læreplanene at elevene må beherske data, sier stipendiaten. Nygard er klar over at mobbingen finner nye kanaler i de digitale nettverkene, og at

MÅ TA GREP: Tove Flack ved Senter for atferdsforskning mener at skolene bør ta grep for å få kontroll på mobbesituasjoner også når det gjelder digital mobbing.

ENGASJERE SEG: Arne Olav Nygard ved Lesesenteret mener voksne må lære seg logikken i den digitale verdenen. Da blir det vanskelig for barna å ha et hemmelig digitalt liv.

den slik kan få andre og uante konsekvenser. Han mener likevel at de voksne heller må engasjere seg i, observere bruken av og lære seg logikken i den digitale verdenen. Da blir det vanskelig for barna å ha et hemmelig digitalt liv, tror han. – Foreldre kan oppnå mye ved å være til stede. Ett tiltak kan være å sette datamaskinen i stua eller et annet sentralt oppholdsrom. Når barna må sitte i nærheten av de voksne, ser de at de voksne følger med. Barna bør også lære seg å opptre med fullt navn på nettet, sier Nygard.

– Vi må sette grenser når det gjelder mobil- og databruk, men teknologien er ikke noe å være redd for. Som forelder kan du begynne med å bli venn med barna dine på Facebook, selv om de synes det er ukult. Tekst

I Thomas Bore Olsen

Illustrasjon I Annlaug Auestad V i l d u vi t e m e r ? Tove Flack, Senter for atferdsforskning, UiS tlf.: 51 83 29 20, e-post: tove.flack@uis.no

Observasjon av leseutviklinga til elevane Mange lærarar har sakna eit fullverdig verktøy for observasjon av leseutviklinga til elevane. No lanserer Lesesenteret ved UiS Leselos. – Målet med leseopplæringa er å gi elevane funksjonell leseferdigheit. Det kan vere mange skjær i sjøen før ein når det målet. Oppgåva til læraren er å lose eleven trygt i hamn, seier Lise Helgevold, universitetslektor ved Lesesenteret. Saman med førsteamanuensis Liv Engen har ho utvikla materiellet. Leselos er utvikla etter same idear og prinsipp som TRAS (Tidleg registrering av språk), eit materiell som i lang tid har vore brukt til å vurdere kvalitativt språkutviklinga til barn, men Leselos rettar merksemda mot skuleborn og mot skriftspråket, særleg lesing.

Verktøy for observasjon – Verktøyet kan fungere som sjekklister når ein planlegg undervisning, gjer kvalitative observasjonar av leseutviklinga til elevane og når ein skal leggje til rette for å utvikle lærargruppene sin kunnskap om lesing, forklarer Helgevold.

22 I UniverS Nr. 3 – 2010

Observasjonsmateriellet er ein rettleiar og eit observasjonsskjema. Observasjonsskjemaet finst òg i ein digital versjon slik at ein kan lagre observasjonane i ein database, ta vare på historikk og få betre rapportering. – Rettleiaren er ei støtte til den som skal navigere i det vanskelege farvatnet som lesing er. Han viser moglege vegar og moglege omkøyringsruter på veg mot funksjonell leseferdigheit, og han peikar på stader der det kan vere naturleg og viktig å stoppe opp for å sjekke kursen, seier Helgevold. Skjemaet skal bidra til betre rutinar. Jamleg registrering av ferdigheitene til eleven gjer at læraren best mogleg kan tilpasse undervisninga etter kva eleven treng. Leselos er tilgjengeleg på nettsidene til Lesesenteret. Tekst I Trond Egil Toft

LESELOS VEILEDNINGSHEFTE

av Liv Engen og Lise Helgevold

los for lesing: Det finst mange passande metaforar frå sjølivet når det gjeld læraren si losing av eleven gjennom alle språkskjæra. Det er difor observasjonsmateriellet har fått namnet Leselos.

forskning

Det kompliserte kjønnet 

IKKE BARE ENKELT: – Kjønnsroller er seige. De sitter sterkt inni oss, og det er vanskelig å skape nye kjønnsroller, mener de to stipendiatene Ingvil Hellstrand og Fredrik Langeland ved UiS. I dag er det blitt en standard at jenter skal ha rosa og gutter blått.

Forskning Kåte, homofobe, øldrikkende menn og roboter i drag. De to stipendiatene Fredrik Langeland og Ingvil Hellstrand legger tv-programmet Manshow og serien Battlestar Galactica under lupen.

Rosa gutter og blå jenter Før første verdenskrig var rosa en farge som var forbundet med maskulinitet. Fordi rosa er en svak variant av rød, ble fargen assosiert med den samme kraften og styrken som rød. I portretter av kongelige arvinger ble rosa gjerne brukt for å symbolisere makt. I 1914 anbefalte den amerikanske avisa The Sunday Sentinel mødre å kle gutter i rosa og jenter i blått. Blått ble da sett på som en farge som var finere, mer delikat og mer passiv og dermed best egnet til jenter. Skiftet fra rosa til blått for gutter og fra blått til rosa for jenter, skjedde først i USA og andre deler av verden etter annen verdenskrig. Etter hvert som det moderne samfunnet tok form og likestilling mellom kjønnene ble et allment krav, begynte jenter å kle seg i rosa, og dagens standard ble satt.

FA K

Kilder: Marjorie Garbors: Vested Interests. Cross-dressing & cultural anxiety (Routledge, 1997) og The Sunday Sentinel (mars 1914)

24 I UniverS Nr.3– 2010

 I doktorgradsprosjektene sine retter de to stipendiatene ved Nettverk for kjønnsforskning og Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag ved Universitetet i Stavanger blikket mot forestillinger om og framstillinger av menn og kvinner i populærkulturen. Ingvil Hellstrand forsker på framstillinger av kropp og kjønn i science fiction-sjangeren, blant annet ved å gjøre dybdestudier av tv-serien Battlestar Galactica. Fredrik Langeland ser nærmere på representasjon av maskulinitet i den norske medieoffentligheten med særlig vekt på tv og prateprogrammet Manshow, som gikk på TV 2 Zebra fra 2006 til 2009. Prosjektet til Langeland er del av et større prosjekt som drives i samarbeid mellom UiS og Universitetet i Oslo, og som er støttet av Forskningsrådet. – I populærkulturen kommer nye strømninger så tydelig til syne. Det interessante med dem er jo at de forteller noe om endringer i måten vi forstår verden på. Mediene har definisjonsmakt når det gjelder forestillingene våre om kropp og kjønn, sier Hellstrand.

krig mellom menneskeheten og et samfunn av roboter, kalt cyloner. – I motsetning til de menneskelignende robotene, framstilles menneskene i serien som individer, og ikke som stereotypiske kvinner eller menn. På den måten kan vi si at menneskene representerer en feministisk drøm om å bli forstått som menneske og individ først, og ikke som kjønn. Framstillingen av robotene hviler derimot på stereotypiske framstillinger av kropp og kjønn, sier Hellstrand. – På samme måte som dragartister overdriver en kjønnsrolle, så overdriver robotene i serien sine kjønnsroller i sitt ønske om å være ekte mennesker. De blir på en måte roboter i drag, sier Hellstrand, som forklarer at drag gjerne forvirrer kjønnskategoriene, siden overdrivelsen viser at kjønn som identitet også er foranderlig eller mulig «å kle på seg». – Særlig interessant er det at de menneskelignende robotene tyr til stereotypiske framstillinger av kropp og kjønn, på tross av at science fiction som sjanger har potensial til å framstille verden på nye måter, sier Hellstrand.

Roboter i drag

Mannen som offer

Hellstrand er særlig fascinert av framstillingen av menneskelignende roboter i tv-serien Battlestar Galactica. I serien presenteres vi for et framtidssamfunn hvor det har brutt ut

Langeland er særlig opptatt av forholdet mellom maskulinitetsidealer, politikk og populærkultur. Han betrakter Manshow som et politisk mannsrom hvor den norske

forskning

Provoserende kjønnsforskning Hvorfor er kjønnsforskning så provoserende? UniverS har utfordret tre anerkjente samfunnsforskere til å svare på spørsmålet.

mannen framstår som et offer for en slags feminisering av samfunnet. – Ifølge Manshow skal mannen drikke øl, fise, se på pupper og banne for å fylle rollen som mann. I dette programmet får mannen et slags eget rom hvor han får utfolde seg fritt. I programmet brukes en retorikk som kan minne om den feminister brukte under kvinnekampen, men her er det mannen som skal vinne rommet tilbake. Langeland skal finne svar på hvorfor prateprogrammet ble så populært. Et av virkemidlene som ble brukt i programmet, var ironi. Et sjakktrekk, mener Langeland. – Ironiseringen over den stereotype mannen gjorde at programmet nådde ut til mange seere, både kvinner og menn. Programmet var et fenomen som traff en strømning i tida. Det ville vise at den stereotype mannen ikke er død, men høyst levende, sier Langeland. Han omtaler strømningen som en retrobølge, der stereotypien av mannen som en kåt, øldrikkende homofob har fått sin renessanse. På åttitallet ble den stereotype mannen framstilt med en annen vri. Da var det Rambo, med sin svette kropp og sine store muskler, som prydet plakatene på gutterommet.

Seige kjønnsroller – Kjønnsroller er seige. De sitter sterkt inni oss, takket være tradisjoner og kultur, og det er vanskelig å skape nye kjønnsroller, sier Hellstrand, som mener at science fiction er en sjanger som nettopp utfordrer disse fastlåste rollene. – Stereotypier er orienteringspunkter for oss. Vi er redde for kaoset, krisene og endringene som vi forestiller oss vil oppstå hvis noe rokker ved dem, sier Langeland. – Forestillingen om at menn er fra Mars og kvinner fra Venus, er en slik stereotypi vi ofte blir konfrontert med. I dagens populærkultur skal vi være forskjellige og gjerne på helt ulike planeter, sier Hellstrand, som mener denne strømningen i tida blant annet viser seg gjennom de mange hjelp-til-selvhjelp-bøkene som finnes for både menn og kvinner.

Benestad ramser opp transkjønn, interkjønn og ikke-kjønn som noen slike kjønnsvarianter. Ifølge Hirdman er gjerne kjønnsbegrepet særlig ladet fordi det har en så tett kobling til begrepet seksualitet. Mer problematisk blir det dessuten når man kobler på den tradisjonelle kjønnsforståelsen, der kvinnen skal underkaste seg mannen.

– Mange er nok litt redde for at kjønnsbegrepet skal forstyrres, sier førstelektor, sexolog og medieprofil Esben Esther Pirelli Benestad ved Universitetet i Agder. Han får støtte fra historieprofessor Yvonne Hirdman ved Stockholms universitet og førsteamanuensis og faglig leder for det tverrfaglige nettverket for kjønnsforskning ved Universitetet i Stavanger Wencke Mühleisen. Ifølge de tre vekker kjønnsforskning ofte sterke følelser hos oss fordi vi har vært vant med å se på kjønn som konstante størrelser.

Kjønn som talent – Jeg ser kjønn, både i abstrakt og konkret betydning, som et av de viktige talentene våre. Vi er født med slike talenter, og i beste fall utvikler vi oss i samsvar med dem. Født sånn og i beste fall blitt sånn, heter det i mitt språk, sier Benestad. – Samtidig med et større mangfold i kjønnsuttrykk er det påfallende hvordan seksualisering av kvinner ser ut til å være obligatorisk i framstilling av kvinner, sier Mühleisen, som mener noen stereotypiske kjønnstrekk er mer seiglivete enn andre. – Fremdeles forbinder vi gjerne kvinnelighet med passivitet, følsomhet og omsorgsevne, mens mannlighet gjerne forbindes med aktivitet, konkurranse og aggressivitet.

Kjønnsrevolusjon En årsak til at kjønnsforskning kan provosere, er altså at kjønn på en avgjørende måte er knyttet til identiteten vår. – Spørsmålet om kjønn er gjerne det første som stilles når et barn blir født, og kjønnet blir avgjørende for holdningen vår til barnet. Men kjønnsforståelsen og måten å leve og uttrykke kjønn på er jo ikke støpt i sement. Mange vil hevde at det har skjedd en kjønnsrevolusjon i det tjuende århundret. I dag finnes det uendelig mange nyanser mellom ytterpunktene mann og kvinne, sier Mühleisen.

At Disney Channel har lansert en egen actionkanal for gutter og en såkalt rosa kanal for jenter, er også en konsekvens av denne retrobølgen, mener de to. Et annet eksempel er reklame rettet spesifikt mot ett kjønn, som når Burger King reklamerer for store burgere for menn og Coca Cola Zero reklamerer for en ny lettbrus for menn. – Populærkulturen forteller oss noe om idealer og stereotypier. En idealkvinne i dag skal for eksempel være både supermor, elskerinne og karrierekvinne. Men det finnes mye mer i identitetene kvinne og mann enn det stereotypisk mannlige og kvinnelige. Kjønnsidentiteter som ikke er stereotype, drukner ofte i stereotypiene, sier Hellstrand. – Det gjør jo at rommet for å være annerledes blir mindre, sier hun.

Eia tok opp spørsmål knyttet til arv og miljø på områder som homofili, kjønnsroller og rase, har kjønnsforskning blitt heftig debattert i media. Både Langeland og Hellstrand får ofte reaksjoner på forskningen sin. Folk de møter, er sjelden nøytrale til det de forsker på. – De er enten veldig interesserte eller veldig skeptiske. Enkelte menn er særlig skeptiske til forskningen min. Jeg får ofte høre at jeg må slutte å stille spørsmål, forteller Langeland, som samtidig føyer til at mange også synes det han holder på med, er spennende. – Kjønn er noe alle har et forhold til. Det er både noe dynamisk og personlig, så alle kan mene noe om det, på godt og vondt, sier han. Tekst I Silje Stangeland Foto I Elisabeth Tønnessen og TV2

V i l d u vi t e m e r ?

Enten eller

Ingvil Hellstrand, Institutt for medie-, kultur og samfunnsfag, UiS, tlf.: 51 83 15 43 e-post: ingvil.f.hellstrand@uis.no

I kjølvannet av dokumentarserien Hjernevask på NRK1, der sosiolog og komiker Harald

UniverS Nr. 3 – 2010 I

Forskning

Hva med jobben? Arbeidsgivere må holde kontakten med kvinner i svangerskapspermisjon om de vil ha dem tilbake i jobb. Det mener universitetslektor Marit Alstveit, som forsker på nybakte mødre og forholdet deres til jobben.

med arbeidsgiveren mens de er i permisjon. De føler også at de er til bry når de tar turen innom jobben i permisjonstiden, sier Alstveit, som er tilknyttet institutt for helsefag ved Universitetet i Stavanger. I doktorgradsarbeidet sitt forsker hun på hvordan førstegangsgravide har det på arbeidsplassen, og hvordan det er for disse nye mødrene å komme tilbake i jobb igjen etter svangerskapspermisjonen. I studien har hun fulgt ni kvinner før, under og etter permisjonen. De fleste kvinnene Alstveit har snakket med, har høyskole- eller universitetsutdannelse og har vært i full jobb før de ble gravide.

– Permisjonstiden er en tid der det skjer mye i familielivet. Kvinnene gjør opp status og stokker kortene på ny. Mange vurderer om de skal tilbake i samme jobb, og om de skal redusere stillingen for å få ting til å gå i hop, forklarer Alstveit. – Å bli mor for aller første gang er skummelt. Det handler om å kaste seg ut i det ukjente og ta ansvar for et annet menneskes liv, sier hun. UiS-forskeren er opptatt av den psykiske forandringen det er å få et barn, og hvordan de sosiale relasjonene til yrkesaktive førstegangsmødre endrer seg mens de er i permisjon. Hvilke behov har de som arbeidstakere, som gravide og som nybakte mødre?

Modige mødre

Må snakke sammen

– Livet endrer seg fullstendig når man får sitt første barn. Store spørsmål melder seg. Kanskje har familien vokst fra både hus og bil og må flytte, sier Alstveit, som har bakgrunn som helsesøster.

– Mange føler seg oversett på arbeidsplassen så snart de er gravide. De ønsker fortsatt å få anerkjennelse for den jobben de gjør, men de opplever at de ikke får det, sier Alstveit.

 – Mange nybakte mødre mister kontakten

26 I UniverS Nr. 3 – 2010

NYE ROLLER: UiS-forsker Marit Alstveit er opptatt av hvordan de sosiale relasjonene til yrkesaktive førstegangsmødre endrer seg mens de er i permisjon.

forskning

• Kvinner i Norge i gjennomsnitt er 28 år når de føder sitt første barn.

Tøffe krav

• 43 prosent av yrkesaktive kvinner i Norge jobber deltid.

Professor i sosiologi Knud Knudsen

Visste du at:

• Norske kvinner er blant de kvinnene i Europa som bruker mest tid på jobb og utdanning.

ved Universitetet i Stavanger er enig

• Norske kvinner er blant de kvinnene i Europa som får minst søvn.

med Marit Alstveit i at forholdene for gravide og småbarnsmødre på

FA K

Kilde: Statistisk sentralbyrå, 2010

– Det er påfallende at tilretteleggingen for gravide kvinner på arbeidsplassen er så dårlig når så mange fertile kvinner er i arbeid, sier Alstveit, som mener sykemeldinger blir en naturlig konsekvens av dårlig tilrettelegging. – Det er ikke alltid så mye som skal til. Flere hvilepauser, litt avlastning og hjelp til å ferdigstille oppgaver før permisjonen begynner, er noen tiltak. Gravide kvinner i jobb føler ofte at de er dobbeltarbeidende siden arbeidet blir tyngre etter hvert som kroppen forandrer seg. Mange sover også dårlig om natta og blir fortere slitne. Gode samtaler mellom den gravide og arbeidsgiver, gjerne i form av en medarbeidersamtale, burde være obligatorisk på alle arbeidsplasser, mener Alstveit. – Ofte er både den gravide og arbeidsgiveren usikre på denne relasjonen. Å snakke om hvordan kontakten mellom dem skal være i permisjonstiden, og hvilke planer og forventninger de har til tiden etter permisjonen, kan avklare og bedre relasjonen. En samtale mellom den gravide, arbeidsgiver og jordmor er en annen modell Alstveit anbefaler.

Fra jobb til hjem – I permisjonstiden føler de ofte at de har mer til felles med andre nybakte mødre enn de har med kollegaer på jobben. De opplever at de har erfaringer de vil dele, og søker likesinnede, sier hun. – Etter permisjonstiden rives de ofte mellom jobb og hjem. De vil gjerne gjøre jobben minst like bra som før de ble gravide, samtidig som de vil gjøre alt som er til beste for barnet. For å mestre alle rollene kan noen strekke seg så det går på helsa løs. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå er nærmere åtti prosent av fertile kvinner i Norge i jobb, noe som er langt over gjennomsnittet ellers i Europa. I en rapport fra EU om balansen mellom jobb og hjem kommer det fram at EU har som mål å få seksti prosent av fertile kvinner i jobb innen 2010. Målet er å gjøre kvinnene mer selvstendige og gi dem styring over deres eget liv. – Selv om vi har gode permisjonsordninger i Norge, har vi også et økt arbeidspress. Arbeidslivet har endret seg. Høye krav og høyt tempo gjør at mange kvinner prøver

arbeidsplassen kan bli bedre. – Norge har generøse permisjonsordninger, men samtidig er norske kvinner velutdannede. Og arbeidsmarkedet etterspør flinke kvinner, sier Knudsen, som blant annet har forsket på konflikten mellom jobb og hjem hos mannlige og kvinnelige ledere. – Ambisjonen om både å være en god mor og å prestere på jobben kan være vanskelig å oppfylle, sier Knudsen.

å mestre mer enn det som er mulig, sier Alstveit.

Verdifull livserfaring Selv om lojaliteten til arbeidsgiveren blir satt på prøve når barnet kommer, mener forskeren at kvinner helt klart representerer en betydelig arbeidskraft som arbeidsgiveren må verdsette også om kvinnene blir gravide. – De nybakte mødrene har ofte en sterk ansvarsfølelse overfor jobben, og det kan arbeidsgiveren dra nytte av. Arbeidsgiveren må dessuten bli bedre til å se verdien av den kunnskapen og de erfaringene som nybakte mødre får mens de er borte fra arbeidslivet. – Når kvinner blir mødre, blir de ofte både tryggere, modigere og mer opptatt av gode relasjoner. Denne livserfaringen kan gjøre dem mer robuste i rollen som arbeidstaker, selv om de kanskje blir mindre fleksible når det kommer til arbeidstid og overtidsjobbing, sier Alstveit.

Fedrene må med

Han mener også at det bør legges bedre til rette for småbarnsfedre, slik at de kan delta mer aktivt uten at kostnadene for foreldreparet blir for store. – En større del av fødselspermisjonen bør kunne gå til fedrene, sier Knudsen, som også er opptatt av at arbeidslivet må bli mer humant. – Det at vi får flere kvinnelige ledere vil på sikt kunne bryte normen om ekstremt lange arbeidsdager. Det er dessuten umulig å være en god mor eller far om man alltid skal være tilgjengelig for jobben. Småbarnsforeldre er man jo bare i en begrenset periode, en tid man ikke får igjen senere, sier Knudsen.

Større forskningsprosjekt Marit Alstveits doktorgradsarbeid er del av et større forskningsprosjekt ved Institutt for helsefag ved Universitetet i Stavanger. Siden 2006 har forskergruppen forsket på kvinners mentale helse og på hva som må til for å forebygge depressive lidelser hos kvinner. Andre tema i prosjektet er blant annet mødre med spiseforstyrrelser, emosjonell intelligens hos nybakte mødre og mødre som er psykiatriske pasienter. Professor Elisabeth Severinsson ved Høgskolen i Vestfold og førsteamanuensis Bjørg Karlsen ved UiS har vært veiledere i doktorgradsarbeidet. Forskningen til Marit Alstveit kan du lese mer om i artiklene «Obtaining confirmation through social relationships. Norwegian first-time mothers’ experiences while on maternity leave» og «Living on the edge of being overstretched. A Norwegian qualitative study of employed pregnant women».

Fra forskningen

Når far flytter bort Skilsmissebarn med en far som bor langt borte, tar mer utdannelse og har høyere inntekt som voksne enn skilsmissebarn med en far som bor i nærheten. Det viser en studie som er gjort av økonomiprofessor Mari Rege ved Universitetet i Stavanger i samarbeid med Statistisk sentralbyrå. I studien «Divorced fathers proximity and child long run outcomes» konkluderer forskerne med at dette særlig gjelder barn med en far som har høy utdannelse. Blant disse barna er utdannelsen 0,6 år lengre og inntekten 16 prosent høyere dersom far har flyttet bort.

Tekst I Silje Stangeland Foto I iStock V i l d u vi t e m e r ? Marit Alstveit, Institutt for helsefag, UiS tlf.: 51 83 41 81, e-post: marit.alstveit@uis.no

UniverS Nr. 3 – 2010 I

portrettet

Stressmesteren Hva er det som gjør at folk kaster seg ut i fallskjerm fra Kjerag? Hva er det som gjør at folk setter tennene i smalahove? Hva er det som gjør at UiS-professor Reidar Mykletun forsker på disse temaene? En iboende trang til å oppsøke det ekstreme i tilværelsen?  Reidar Mykletun (64) liker smalahove, men basehopping? Han har skrekk for høyder. Fart, derimot, er noe professoren gjerne oppsøker. Nå er Reidar Mykletun en av landets få professorer i stress og arbeidsliv, men han virker ganske rolig der han sitter overfor oss på et kontor stappfullt med faglitteratur og papirer. Det kan selvsagt skyldes at ferien nettopp er tilbakelagt i vann- og strømløse hytter i Sirdal noen basehopp borte fra Kjerag og på Voss, som er arnestedet for Ekstremsportveko og smalahove. Det blir forskningsimpulser av slikt, skjønner vi.

Fra lærer til professor Reidar Mykletun er oppvokst på en relativt fredet og ustresset plett i Seim i Nordhordland. Han hørte til de ti prosentene i bygda som tok realskole, og så fortsatte han på gymnas og på lærerskole i Bergen. Læreryrket ble leveveien i seks år etter endt utdanning. Så fulgte pedagogisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo i 1978 med etterfølgende undervisning på Stavanger lærerskole i allmennpedagogikk og spesialpedagogikk. I 1988 tok han doktorgraden ved Universitetet i Bergen med en avhandling om stress i læreryrket. Han rakk åtte år som forskningsleder ved Rogalandsforskning, nå IRIS, før han i 1994 flyttet noen hundre meter til Norsk hotellhøgskole (NHS) med organisasjons- og ledelsesfag som hovedoppgaver. Og her har han blitt værende, først som dekan fra 1997 til 2004 og så som professor fra 2009.

Stress-interesse Pedagogikk hvori opptatt stress har med andre ord vært tindrende klare stikkord for Mykletuns forskningskarriere. – Interessen for pedagogikk har nok sammenheng med at jeg alltid har likt ting som har med skolen å gjøre. Det har vært kjekt

28 I UniverS Nr. 3 – 2010

å arbeide med læring som et grunnlag for å skaffe meg større faglig innsikt i pedagogikken. På den annen side har jeg opplevd forbannelsen som er forbundet med dette å skaffe seg kunnskap. Jo mer man lærer, jo mer føler man maktesløsheten over alt man ser at man aldri får tid til å lære. Men jeg har likevel alltid vært sulten på nye ting. Tilbake til doktorgraden og stresstemaet. Det er betimelig å spørre:

Stress og ekstremsport – Hva er nå stress? – Det er forskjellige former for stress. Stress kan være tap eller trussel om tap, eller ulike former for overbelastning, som når vi føler at vi er på hælene og ikke makter å leve opp til krav og forventninger. Det er et allment fenomen, og folk kjemper med det. Men det er også noen som oppsøker slike situasjoner og utfordrer grensene for hva de kan få til. Det er derfor ekstremsport og basehopping er så tiltrekkende for noen. Basehopping var et fenomen som tok seg opp i 1990-årene. På et tidlig stadium var det et miljø med konflikter og ulykker. Det påkalte Mykletuns nysgjerrighet. – Jeg kom i kontakt med miljøet og ville prøve å forstå denne ekstremsporten. Og i miljøet var det en følelse av at livet var kjedelig og for trygt. Basehopping ble en aktivitet hvor aktørene kom i kontakt med elementene samtidig som de utfordret seg selv. Miljøet er preget av stor naturglede og interesse for friluftsliv, og beundring for den vakre, ville og majestetiske naturen. Den representerer et foreløpig siste trinn i naturopplevelse.

Det storslagne Historisk sett har naturopplevelsen i følge Mykletun utviklet seg i fire trinn med grunnlag i sublimitetsteorien (interessen for det storslagne). Fram til tidlig på 1800-tallet

var det ekstremt nok å stå på en veranda og nyte vakre hager eller parker. Utviklingen fortsatte til det å reise gjennom landskapet på elver og veier i Europa, USA, Afrika og Australia. På slutten av 1850-tallet begynte folk å ferdes over viddene utenfor de oppgåtte stiene og besteg fjell og isbreer. Det foreløpig siste steget har vært å ta i bruk rommet for naturopplevelse i form av å kaste seg ut fra fjell, hoppe i fallskjerm, dykke i sjøen og reise i verdensrommet. – Det er ingen tvil om at basehopping er det mest farlige og spektakulære. Her blir det brutt grenser. Basehopping er et eksempel på at noen av oss søker stress for å ha det godt, sier Mykletun. Mykletun legger for øvrig til: – Det er bare tull at stress er sunt. Det er greit med høye krav så lenge den enkelte finner balansen mellom utfordringene og sin egen kapasitet. Men jeg gjentar gjerne: Stress er usunt, det koster mye i form av sykefravær, og stress forstyrrer tanken og reduserer dømmekraften, noe som fører til ulykker og dårlige beslutninger.

Seniorpolitikk Nå er det som kjent mange som finner arbeidslivet stressende. Mange ønsker på den bakgrunn å gå av før 67 år og tidligpensjonere seg. Det kan utløse nye stressreaksjoner, har vi hørt. Reidar Mykletun har forsket på temaet seniorpolitikk og var veileder for Trude Furunes ved UiS under arbeidet med doktorgradsavhandlingen hennes Ledelse av eldre arbeidstakere. – I Norge er det i dag et økende antall eldre arbeidstakere, folk som er over 50 år og opptil 75. De nye pensjonsreglene skal gjøre det lønnsomt å stå lenger i arbeid og på den måten straffe dem som slutter tidlig. Mykletun er av den klare oppfatning at forholdene må legges til rette for å beholde de eldre arbeidstakerne. 

portrettet

UniverS Nr. 3 – 2010 I

portrettet

NORDKAPP: I nord for å bidra i sommersesongens kick-off for hotelledere i RICA Finnmark.

– Nå er Norge tross alt i forkant når det gjelder eldres deltakelse i arbeidslivet. På verdensbasis er det bare åtte land som har mer enn 60 prosent av aldersgruppen 55–64 år i arbeid. Norge ligger på tredjeplass i denne gruppen, bak Island og Sverige. Men det må ikke bli noen sovepute. Konsekvensen av redusert deltakelse av eldre i arbeidslivet er blant annet lavere inntekter og redusert forbruk. Enda verre blir det om pensjonistene flytter ut og bosetter seg for eksempel i Spania. I tillegg blir det færre yrkesaktive å dele pensjonskostnadene på, og skattetrykket vil da måtte økes hvis ikke levestandarden skal gå ned. Samfunnsøkonomisk er det derfor avgjørende å skaffe arbeidsplasser også for eldre medarbeidere. – Det viser seg i mange undersøkelser at eldre arbeidstakere har høy kompetanse, de er mer positive, tilfredse og engasjerte i arbeidssituasjonen og føler større tilhørighet til arbeidsplassen enn hva deres yngre kolleger gjør. De er en stabil arbeidskraft og en ressurs som vi må ta vare på. «Eldrebølgen» er en ressurs i arbeidslivet og samfunnet, ikke et problem, men vi har ikke forstått dette ennå. I teorien er det ingen grunn til at det skal være en øvre aldersgrense i arbeidslivet. I USA eksisterer det eksempelvis ingen øvre aldersgrense. Nå er det selvsagt ut fra disse linjer ikke spesielt overraskende at Reidar Mykletun er leder av Seniorforum på UiS. – Jeg ønsker å bidra med min kompetanse på dette området på UiS. Vi har en høy gjennomsnittsalder. På sikt blir det et omfattende frafall av viktig kompetanse. UiS må fokusere på å legge til rette for å forlenge karrierene så langt det er mulig og ønskelig for den enkelte og videreutvikle kompetansen, ikke bare hos unge stipendiater, men også i aldersgruppen 50 pluss.

Festivalforskning Mykletun gjorde seg bemerket i mediene i sommer ved å forske på festivalfenomenet som skyller over Norge og ikke minst Rogaland i hektiske sommermåneder.

30 I UniverS Nr. 3 – 2010

– Festivaler er et interessant fenomen også ut fra stressperspektivet. Festivaler blir arrangert av mennesker som søker spenning, og som har det gøy. Festivaler er et slags kollektivt frivillighetsarbeid som har en forløsende effekt på dem som er med. De mobiliserer motivasjon, glede, mening og krefter blant de frivillige hjelperne i større grad enn det vi er i stand til i arbeidslivet. Hva er hemmeligheten? Hvordan kan vi få til dette på jobben også? Vi vet ikke helt, men leken som et dominerende element i festivalverdenen har klar betydning.

Feil med monstermaster

Reidar Mykletun har, som det vil fremgå, et nært forhold til relativt uberørt natur. Han har hyppige opphold i Sirdal og på Voss og er på ingen måte begeistret for de statlige monstermastplanene i Hardanger. Han mener de bryter med naturens eget mønster. – Folk ønsker å se uberørt natur med naturens egen form. Kraftlinjer og master ødelegger dette. Det gjelder i bystrøk også: Tenk deg for eksempel store kraftlinjer og master rundt Domkirken og Breiavannet. Det er vanvittig at vi ikke vil ta vare på dette og heller gi industri og forskning utfordringer med å utvikle modeller og teknologi som kan flytte og fordele kraft uten å rasere mer av naturperlene våre, sier han engasjert. Han fortsetter: – Monstermastene vil være et feilgrep som må forhindres. Det blir til stor skade for reiselivsnæringene, siden produktet Hardanger-naturen forringes. Det vil gjøre konkurransen for dem som driver i bransjen, tyngre. Det er noen som sier at det er andre vakre steder i Norge: det er nok å ta av. Men villmarken skrumper stadig inn i takt med menneskelige inngrep som kraftverk og kraftlinjer, vedhogst, veier, master og snart vindmøller. Det finnes også andre land i verden som har større villmarksressurser og vakker natur, så i konkurransen om turistene må politikerne bidra mye mer offensivt enn nå, sier Mykletun med ettertrykk. – Det er på tide med en egen statsråd, et eget departement, som kan bidra til styring som fremmer reiselivets interesser. Vi ser klart at reiselivet er blitt for stort og innviklet til å ivaretas skikkelig av de eksisterende departementene.

Universitetsbygger Reidar Mykletun var dekan på Norsk hotellhøgskole fra 1997 til 2004. – Jeg føler at Norsk hotellhøgskole fikk gjort en god jobb for det som skulle bli UiS og for næringen som utdanningen var til for. Vi lyttet til bransjens ønsker, bygget opp master- og bachelorgrader og fikk verdifulle kontakter og impulser fra universiteter i England, USA, Australia og New Zealand.

FELTARBEID: Datainnsamling om økoturisme i Amazonas i 2004. Dette feltarbeidet resulterte i Hotellhøgskolens første doktorgrad i 2007.

Samtidig fikk vi på plass stipendiatstillinger og professorstipend og styrket biblioteket ved aktiv bruk av Universitetsfondet. Mykletun var også redaktør og fødselshjelper for det vitenskapelige tidsskriftet Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism, som denne høsten feirer tiårsjubileum. Hotellhøgskolen er i dag verdens nest eldste i sitt slag, rekrutterer studenter fra hele Norge i tillegg til et betydelig antall internasjonale studenter og ligger godt an med forskningsproduksjon. – Men UiS må gjøre mye mer ut av denne ressursen enn vi har gjort de siste årene, mener professoren.

– Ikke glem leken! – Hva er det som driver deg? – Det gjelder å bruke egen kunnskap i møte med endringer i samfunnet på en måte som kan gi grunnlag for nye ideer. Men det må være kjekt, det vi driver med. Det hjelper også å ha en leken innstilling til livet og søke nye utfordringer, sier Mykletun. Det var et klart utslag av lekenhet som har gjort at Reidar Mykletun er den meget stolte eier av en MGB 1974 innkjøpt fra Albuquerque i New Mexico i 2004. Han er selvskreven medlem i MG-klubben i Stavanger og veksler i tillegg med å kjøre motorsykkel. – MG-bilen er blott til lyst: Et leketøy som jeg og kona bruker til turer i regionen og til ferieturer. I år tok den oss blant annet til Tvedestrand og Sogn og Fjordane, sier professoren, som selvsagt ikke har noen umiddelbare planer om å gi seg i yrkeslivet. Han er ikke en lekende professor for ingenting. Tekst I Egil Rugland Foto I Elisabeth Tønnessen og private bilder

Les mer om tidsskriftet Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism på side 44.

undervisning

Drømmen om druer

– Vindyrkarar i Frankrike og Italia synest vi er litt galne, men dei har tru på prosjektet. Helge Jørgensen, drueentusiast

undervisning

Dei fyrste druene speglar seg varsamt i haustsola. Vene og vakre som små perler. Ei og anna høne traskar rundt mellom radene av drueplantar medan studentar jaktar etter ingrediensar til oppskrifta på perfekte vindruer.

Jaktar etter den gode

vinen

 På Universitetet i Stavanger sin eigen vingard får andreårsstudentane i hotellog reiselivsleiing undervising i studieemnet ansvarleg vertskap. Arbeidet på vingarden skal gjere dei til ekspertar på kva som må til for å få smakfulle vindruer til å trivast – i Stavanger. – Til no har vi berre hatt to førelesingar, så eg kan ikkje alt om dyrking enno. Men eg er god på å smake, seier Line Katrine Lie. Ho og medstudent Nicole Gola gler seg til å lære meir om gode smakar og om vinen sin veg frå råvare til ferdig nytingsmiddel.

Blå og gule Vingarden ligg like ved universitetsområdet, på ei av markene til den økologiske garden på Ullandhaug. Takka vere tett samarbeid mellom garden og Universitetet i Stavanger har drueklasane blitt fleire og større år for år

32 I UniverS Nr. 3 – 2010

sidan 2005. Fylkeskommunen og Stavanger kommune har vore viktige støttespelarar frå starten av. Ei pengegåve på 150 000 frå Fylkeskommunen og fri disponering av sjølvvalt tometeareal i Stavanger var viktige føresetnader for at prosjektet kunne realiserast. Opp gjennom åra har UiS og Norsk hotellhøgskole (NHS) støtta vingarden med pengar til stadig nye vekstar. I dag står nærare tre hundre drueplantar og strekkjer seg ivrig mot sollyset for å slåst om glansen. Dei fleste er av sorten Hasansky sladki, ein russisk blådruesort som toler mange kuldegrader, og som modnast tidleg. – Vi har òg planta ein tysk sort blå druer som heiter Rondo. Han er nokså vanleg her i Skandinavia. Cabernet cortis er ein annan type små blå druer som gir ein utmerka kraftig raudvin. Vi har mange plantar av det slaget

òg, fortel drueentusiast og pådrivar Helge Jørgensen ved Norsk hotellhøgskole ved UiS. Han har vore med på prosjektet frå ideen hans blei fødd og det fyrste spadetaket blei teke. Og framleis er han like ivrig når han peikar og fortel studentane om dyrking av druer. – I tillegg har vi nokre gule druer frå Tyskland som heiter Solaris. Det er ein eventyrleg sort, seier han.

Til fingerspissane Å dyrke fram gode druer krev tolmod og detaljert plantekunnskap. Og ein god dose kjærleik og omsorg, skal vi tru gartnar Sigurd Emil Garstad, som til dagleg jobbar på den økologiske garden på Ullandhaug. Saman med Helge Jørgensen viser han studentane i detalj korleis drueplantane skal skjærast og bindast opp.

undervisning

GRØNE FINGRAR: Nicole Gola og Line Katrine Lie studerer hotellog reiselivsleiing og synest praksisen på vingarden er eit høgdepunkt i undervisinga. – Kunnskapen er lettare å ta til seg når vi får ta del, seier Nicole.

– Når drueplantane er små, må vi passe på dei 24 timar i døgnet. Dei må passast på som små barn, seier Garstad, som kvar dag sørgjer for at alle dei fruktige druene får det dei treng. – Vi bind dei opp i såkalla enkel eller dobbel guyot. Vi hjelper greinene til å strekkje seg mot himmelen, som om dei strekkjer ein eller begge armane i vêret. – I jorda har vi brukt strandsand og gamle fruktskrottar for å gjere jorda fyldig og luftig. Vi har planta over hundre tre for å skjerme for vind, og vi har høner som hjelper oss med å halde ugraset unna, fortel Jørgensen. – For at druene skal få nok lys, plukkar vi vekk grøne blad så dei ikkje stengjar for sola. Og vi har rosebuskar for enden av eit par av rankene som varslar oss tidleg om det er lus på ferde, seier han, og legg til at alt frå

drueklasar til trestokkar er usprøyta, i god økologånd.

Helge Jørgensen håper å kunne tilby smaken av druene på Ullandhaug til gjester på restaurantane i byen om nokre år. – Etter kvart skal vi jo produsere vår eigen vin av desse druene, seier Jørgensen, som synest det er stas at Universitetet i Stavanger kan skilte med å vere verdas nordlegaste universitet med eigen vingard.

Stavangervin Nicole og Line Katrine plukkar forsiktig eitt og eitt blad frå rankene så fleire druer kan få varme seg. Dei fortel at dei gler seg til undervisinga på vingarden. Dei kallar det ein oppkvikkar i kvardagen. – Kunnskapen er lettare å ta til seg når vi får ta del, seier Nicole og held fram: – Og det er kjekt å vite kva du drikk. Og om du ein gong skal drive eigen bar, har du kunnskapen. På Norsk hotellhøgskole kan studentane også ta etablerarprøva og kunnskapsprøva, ofte kalla sjenkelappen. Den fyrste kvalifiserer til drift av eigen kafé, den andre til drift av stader med skjenkeløyve.

Under lupa Men druerankene på Ullandhaug er ikkje berre til for studentar og komande vinsmakarar. Det skal forskast òg. – Vi skal finne svar på korleis drueklasane kan vekse best mogleg her til lands. Kor mykje vind og sol dei liker, og kva jord dei trivst best i, seier Jørgensen, som trur Noreg kan bli eit framifrå vinland om det varme klimaet held seg. 

UniverS Nr. 3 – 2010 I

undervisning

Forskinga på vingarden skal han gjere saman med forskarar frå Bioforsk og i samarbeid med den botaniske hagen på Ullandhaug og den økologiske garden. – Tjukta på stammane kan òg vere avgjerande. Dei bør vere opp mot ti millimeter i diameter det fyrste året. Vi prøver ut lengda på stammane òg, seier Jørgensen, som fortel at dei stadig prøver nye metodar i druedyrkinga. – Druesortane vi har planta til no, er hardføre, og dei modnast fort etter blomstring. Så lenge det er varmare enn fem grader, klarer dei seg. Det viktigaste er ikkje storleiken på sjølve druene, men storleiken på klasane, seier han. – Vindyrarar i Frankrike og Italia synest vi er litt galne, men dei har tru på prosjektet, ler Jørgensen, før han igjen forsvinn inn mellom store grøne blad på jakt etter nye perler. Tekst I Silje Stangeland Foto I E lisabeth Tønnessen og Janet Molde Hollund

– Vi skal finne svar på korleis drueklasane kan vekse best mogleg her til lands. Kor mykje vind og sol dei liker, og kva jord dei trivst best i.

Universitetet i Stavanger er verdas nordlegaste universitet med eigen vingard. Sidan 2005 har det blitt planta nærare tre hundre drueplantar på vingarden, som blir brukt til både undervising og forsking. Vingarden har blitt til i eit samarbeid mellom Norsk hotellhøgskole ved Universitetet i Stavanger og den økologiske garden på Ullandhaug. Viktige støttespelarar har vore Fylkeskommunen og Stavanger kommune.

FA K

Helge Jørgensen, Norsk hotellhøgskole, UiS

DRUEENTUSIAST: Han har forska på alkoholens gleder og sorger og undervist studentar i vindyrking i ei årrekkje. At dei fyrste druene no har kome på vingarden han hadde ideen til, er stas, innrømmer Helge Jørgensen ved Norsk hotellhøgskole ved UiS

34 I UniverS Nr. 3 – 2010

Studieemnet ansvarleg vertskap gir 10 studiepoeng og er ope for studentar som tek bachelor i reiselivsleiing eller hotelleiing ved UiS. Studentane lærer om øl, vin og brennevin frå råvare til konsumferdig drikk, og dei lærer om blanding av drikkevarer. Dei får òg kunnskap om samspelet mellom mat og drikke, og dei får innføring i alkoholloven og serveringsloven. Norsk hotellhøgskole ved UiS har løyve til å utferde både etablerarprøva og kunnskapsprøva.

Helge Jørgensen, Norsk hotellhøgskole, UiS tlf.: 51 83 37 35, e-post: helge.jorgensen@uis.no

FA K

V i l d u vi t e m e i r ?

kronikk

Økonomi og sikkerhet I mange sikkerhetsfaglige miljøer betraktes økonomisk tenkning som en direkte trussel mot sikkerhetsstyringen. Eirik Bjorheim Abrahamsen er sterkt uenig i denne holdningen. Tvert imot vil den økonomiske tenkningen kunne bidra til forbedret sikkerhetsstyring, mener han. Eirik Bjorheim Abrahamsen er

førsteamanuensis ved Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging ved UiS.

 Sikkerhetsstyring handler om systematiske tiltak og aktiviteter for å ivareta sikkerheten i en organisasjon. Hovedutfordringen i sikkerhetsstyringen er hvordan man skal balansere kostnadene ved sikkerhetstiltak og -aktiviteter på den ene siden og mulige tap, ulykker og katastrofer på den andre. Ulike fagmiljø benytter ulike metoder og prinsipper for å finne denne balansen. I flere studier har professor Frank Asche og jeg sett nærmere på hvordan den økonomiske tenkningen vil kunne bidra til forbedret sikkerhetsstyring. Forskningen inngår som en del av forskningsprogrammet SAMRISK, som ledes av professor Terje Aven.

Effekten av et sikkerhetstiltak En viktig del av sikkerhetsstyringen er å vurdere effekten av ulike typer sikkerhetstiltak. Da ser man gjerne på effekten av å innføre det aktuelle tiltaket, forutsatt at dette tiltaket ikke påvirker investeringene i de andre sikkerhetstiltakene som er implementert. Dette er problematisk, siden ressursene som brukes til sikkerhetstiltak, er begrensede. De gunstige effektene av ett tiltak vil kunne bli lavere enn først antatt fordi investeringen i dette tiltaket går på bekostning av investeringer i andre tiltak. La oss som et eksempel tenke oss en redningstjeneste som har spesialisert seg på vann- og fjellredning. Redningstjenesten lurer på om det bør innføres et obligatorisk kurs i fjellredning. Som grunnlag for beslutningen gjøres det undersøkelser av effekten av et slikt kurs. Undersøkelsen viser at redningstjenesten vil kunne forvente å redde ett ekstra liv i løpet av neste tiårsperiode hvis kurset innføres og avholdes årlig. Denne effekten holdes opp mot kostnadene ved kurset, og konklusjonen er at tiltaket bør innføres. Problemet med en slik framgangsmåte er

at man ser bort fra at ressursene som brukes i tjenesten, er begrensede. Innføring av kurset i fjellredning vil resultere i at utstyret som benyttes til vannredningstjenesten, ikke kan fornyes på samme nivå som tidligere. Det betyr at effekten av å innføre kurset i fjellredning er uheldig. I seg selv er det ikke noe problem å vurdere effekten på denne måten hvis man kun er opptatt av det aktuelle tiltaket. Problemet er imidlertid at den effekten som da kartlegges, ofte benyttes som et argument for å utløse ressurser til det aktuelle sikkerhetstiltaket. Hva som betraktes som effekten av et tiltak, blir da viktig, siden det påvirker beslutningen om hvordan ulykkesrisikoen skal håndteres. Når man lar være å ta hensyn til at ressursene er begrensede, kan man komme til å overvurdere effektene av et tiltak, og det kan føre til overinvestering i det aktuelle tiltaket. Ja, det kan faktisk vise seg at man innfører et tiltak som i seg selv har en gunstig effekt, men som har en uheldig effekt for organisasjonen sett under ett.

I sikkerhetsstyringen investeres det ofte i sikkerhetstiltak uten at det tas hensyn til om det finnes tilgang til et forsikringsmarked og offentlige støtteordninger. Vi har sett nærmere på om en slik praksis er hensiktsmessig. Er det slik at investeringer i sikkerhet bør reduseres hvis det er mulig å gjøre investeringer i forsikringsordninger, eller hvis det finnes en offentlig støtteordning? Og betyr det noe hvem som betaler forsikringen, og hvilke andre sikkerhetstiltak som er pålagt? Mange vil hevde at det er åpenbart at tilgang til et forsikringsmarked ikke skal påvirke investeringer som gjøres i sikkerhetstiltak. Hovedargumentet er at det er stor prinsipiell forskjell mellom investering i forsikringsordninger og investering i sikkerhetstiltak. Bruk av forsikringsordninger kan for eksempel bare gi en økonomisk kompensasjon hvis en ulykke først skulle inntreffe. Ved investering i sikkerhetstiltak kan man imidlertid minske sannsynligheten for at en ulykke inntreffer. Hovedbudskapet er at enhver investering i sikkerhetstiltak eller forsikring også påvirker andre tiltak som gjennomføres. For eksempel vil offentlig flomskadeforsikring vanligvis føre til at privatpersoner reduserer sine investeringer i flomreduserende tiltak.

Hovedbudskapet er

Mer sikkerhet for pengene

at enhver investering

Dette er eksempler som viser hvordan økonomifaget kan gi økt innsikt i sikkerhetsstyringen, noe som kan gi store fordeler for selskapene. Kunnskapen vil kunne bidra til et høyere sikkerhetsnivå ved samme ressursbruk som tidligere, eventuelt samme sikkerhetsnivå med bruk av færre ressurser enn tidligere. Jeg er ikke av den oppfatning at den økonomiske tenkningen skal være det saliggjørende i sikkerhetsstyringen. De ulike fagområdene har sine styrker og svakheter, og de må kartlegges og forstås. Da kan vi dra det beste ut fra hvert fagområde, slik at sikkerhetsstyringen forbedres. Tverrfaglighet vil resultere i at problemene betraktes fra ulike synsvinkler. Man vil da kunne utforske problemene på en helt annen måte enn hvis man studerer problemet kun i perspektivet til ens egen fagdisiplin.

i sikkerhetstiltak eller forsikring også påvirker andre tiltak som gjennomføres. Forsikring eller sikkerhetstiltak? En vanlig måte å håndtere ulykkesrisikoen på er å innføre ytterligere sikkerhetstiltak. Et selskap kan for eksempel sette i verk tiltak som reduserer sannsynligheten for at en ulykke inntreffer (sannsynlighetsreduserende tiltak) eller iverksette tiltak som reduserer konsekvensen av en ulykke (konsekvensreduserende tiltak). Alternativt kan man overføre risikoen til andre, for eksempel gjennom forsikringsordninger.

UniverS Nr. 3 – 2010 I

Forskning

Høg ulukkesrisiko blant innvandrarar Statistisk har innvandrarar høg risiko for å verte involverte i trafikkulukker. Låg økonomisk status er en viktig, men til dels oversett forklaring, meiner ei forskargruppe frå IRIS.  Høgast ulukkesrisiko har førstegenerasjonsinnvandrarar frå Midtausten og Afrika med norsk førarkort. Ulukkesrisikoen blant desse gruppene er statistisk sett meir enn dobbelt så høg som den til personar som er fødde i Noreg. Ei forskargruppe frå IRIS har prøvd å finne ut kvifor, og dei legg fram forslag til korleis risikoen kan reduserast. – Tidlegare forsking har i stor grad lagt vekt på kulturelle forklaringar, slik som trafikkbiletet, trafikkulturen i heimlandet og problem med å omstille seg til trafikken i eit nytt land. Dette er viktige faktorar, men vi meiner i tillegg at strukturelle forklaringar som handlar om sosioøkonomiske tilhøve, bør dragast fram, seier prosjektleiar Christin Berg, seniorforskar ved IRIS.

Mange intervju Saman med kollegane Brita Gjerstad og Anders Vassenden har ho nett ferdigstilt eit prosjekt om innvandrarar som risikogruppe i trafikken. Oppdragsgjevaren har vore Statens vegvesen Vegdirektoratet, og prosjektet er gjennomført som del av Vegvesenet sitt etatsprogram for høgrisikogrupper i trafikken. Forskargruppa har intervjua norske køyrelærarar og innvandrarar frå Polen, Pakistan og Somalia. – Vi valde desse tre innvandrargruppene fordi dei har svært ulik migrasjonsbakgrunn og forskjellig situasjon i Noreg som vertsland, fortel seniorforskar Brita Gjerstad. I tillegg har forskarane intervjua representantar for innvandrarorganisasjonar, fellesfora og samarbeidsutval for slike organisasjonar, nøkkelpersonar i visse innvandrarmiljø, folk i politiet og folk ved vaksenopplæringssenter. – Dei har hjelpt oss med å forstå feltet og har gitt konkrete innspel til kva som kan gjerast for å betre trafikktryggleiken for denne risikogruppa, seier Gjerstad.

Fire typar forklaringar IRIS-forskarane meiner det peikar seg ut fire hovudforklaringar på den ekstra ulukkesrisikoen til innvandrarane. Kulturelle forklaringar dreiar seg om at måten ein handterer og fortolkar bilkøyring

36 I UniverS Nr. 3 – 2010

og navigasjon i trafikk på, skriv seg frå oppvekst i eit anna land. Desse måtane kan i mange tilfelle vere svært ulike dei som dominerer i det norske samfunnet. Ein annan type forklaring er såkalla interaksjonelle forklaringar. Dei gjeld vanskar som oppstår i møtet mellom køyrelærar og elev. Det kan vere språklege vanskar eller vanskar som kjem av at lærar og elev har ulike forståingar av og forventningar til læreprosessen. Vanskane kan òg ha å gjere med tilhøvet mellom teori og praksis i opplæringsplanane eller med kor god køyrelæraren er til å kommunisere. Forskarane trekk også fram institusjonelle forklaringar, som dreiar seg om at den overordna organiseringa av køyreopplæringa opnar for juks og irregulære marknader. – Det kan til dømes vere juks på teoriprøva eller illegal køyreopplæring. Dei lause koplingane mellom teori og praksis og mellom elev, køyreskule og trafikkstasjon er med på å gjere dette mogleg, seier seniorforskar Anders Vassenden. Den fjerde og siste forklaringsmodellen forskarane har kome fram til, er dei strukturelle forklaringane som tek utgangspunkt i skeiv fordeling av sosioøkonomiske gode. Til dømes har innvandrarar statistisk sett dårlegare økonomi enn andre delar av befolkninga. – Desse faktorane heng ofte saman med kvarandre. Sosioøkonomisk status og erfaringar frå ein annan trafikkultur er begge med på å skape farlege trafikksituasjonar, fortel Vassenden.

Sosioøkonomiske tilhøve speler inn – Materialet vårt viser klare teikn på at låg sosioøkonomisk status og låg økonomisk kapital kan føre til at mange innvandrarar får ei dårlegare køyreopplæring enn befolkninga elles, og til at det førekjem irregularitet i samband med førarprøve og teoriprøve, seier han. Sosioøkonomiske tilhøve speler ei viktig rolle både for innvandrarane sitt behov for førarkort og for den meir avgrensa moglegheita dei har til å skaffe seg førarkort. – Men ikkje alle forklaringane gjeld alle innvandrargruppene, seier Gjerstad: – Det er berre dei som må ta ny førarprøve i Noreg, som er omfatta av alle.

forskning  vil redusere risiko: seniorforskarane Brita Gjerstad og Anders Vassenden prøver å finne ut kvifor innvandrarar har høg risiko for å verte involverte i trafikkulykker. Dei legg fram forslag til korleis risikoen kan reduserast. (Prosjektleiar Christin Berg var ikkje til stades då biletet var teke).

IRIS-forskarane trekk også fram institusjonelle forklaringar, som dreiar

Føreslår tiltak

seg om at den overordna

Forskargruppa tek omsyn til desse ulike forklaringane når dei føreslår tiltak for å gjere noko med den høge ulukkesrisikoen til innvandrarane. Tiltak som skal lette overgangen frå éin måte å tenkje om trafikk og bilkøyring på til ein annan, går i hovudsak ut på å informere om norsk trafikkultur. IRIS-rapporten drøftar ulike måtar å formidle informasjonen på. Introduksjonsprogrammet peikar seg ut som ein særleg veleigna formidlingsarena. Forskarane føreslår òg å bruke andre kanalar og ikkje minst å involvere innvandrarorganisasjonane. Dei føreslår òg tiltak som skal betre kommunikasjonen og samhandlinga mellom køyrelærar og elev. Desse tiltaka går ut på å lære køyrelærarar eit språk og ein veremåte som er føremålstenleg, og å lage ein meir pedagogisk opplæringsplan. Dei føreslegne tiltaka som gjeld organiseringa av køyreopplæringa, går i hovudsak ut på å utvide ansvaret køyreskulane har for eleven, og å leggje til rette for at innvandrarar får mengdetrening på lovleg vis.

organiseringa av køyreopplæringa opnar for juks og irregulære marknader.

Havforsuring et problem for reker og blåskjell Havets opptak av CO2 forsinker den globale oppvarmingen, men fører også til havforsuring, det vil si redusert pH-verdi i sjøvann. Det kan gi skalldyr problemer med å danne skall og beholde det. Ny forskning fra IRIS viser at havforsuring fører til at skallet til blåskjellarver vokser saktere, og at utviklingen av rekelarver går langsommere. Tester viser at blåskjellarver som vokste opp ved lavere pH-verdier, var nesten tretti prosent mindre enn larver i vanlig sjøvann. Tilsvarende tester med rekelarver viser at havforsuringen fører til at rekelarvene utvikler seg langsommere.

Skeiv fordeling skaper vanskar I rapporten drøftar forskargruppa òg tiltak for å jamne ut skeiv fordeling av sosioøkonomiske gode. Dei gir imidlertid ingen eintydige tilrådingar. Det vil alltid vere ulemper og fordelar knytte til målretting av tiltak mot spesielle grupper. – Eventuelle tiltak retta mot sosioøkonomiske tilhøve må utformast slik at dei gjeld generelt, det vil seie at dei kan treffe alle sosioøkonomisk utsette grupper uavhengig av etnisk bakgrunn eller innvandringsstatus, seier Gjerstad. – For det første må økonomisk orienterte tiltak vere politisk gangbare. For det andre må ein kunne leggje til grunn at sosioøkonomiske tilhøve som kjelde til sosial og arbeidsmessig eksklusjon eller til trafikkulukker er ein generell problematikk. Dei same mekanismane som vi har peika ut, er mest sannsynleg verksame blant økonomisk svake grupper i majoritetsbefolkninga òg, avsluttar prosjektleiar Christin Berg.

Holdning og kultur påvirker sykefravær Forskere ved IRIS har gjennomført en studie der de har sett på hvilke holdninger og kulturer som kan påvirke sykefraværet i virksomheter. De har pekt ut holdninger og kultur i fire situasjoner som skaper to ulike typer nær- værskulturer og to typer fraværs- kulturer. Eksempelvis viste resultatene at en ivaretakende og støttende kultur hadde mer å si for hvorvidt folk var i stand til å jobbe på tross av helseplager, enn den hadde å si for hvorvidt folk unngikk helseplager i første omgang.

Tekst og foto I Anja Kristin Bakken V i l d u vi t e m e i r ? Brita Gjerstad, avdeling for samfunns- og næringsutvikling, IRIS, tlf.: 51 87 50 54 e‑post: brita.gjerstad@iris.no

UniverS Nr. 3 – 2010 I

Forskning Forskning

for et KAR

Med rette vegger, flat bunn og pyntelig utformet dekor er det norske spannformede karet ganske unikt i Europa. Arkeologene Bente Magnus og Siv Kristoffersen har laget en etterlengtet typologi.

38 I UniverS Nr. 3 – 2010

 – Keramikken er arkeologiens beste redskap i konstruksjonen av menneskenes kulturhistorie. Det finnes samfunn der inndelingen i menneskegrupper gjøres ut fra hvilken type keramikk de lager, sier Siv Kristoffersen, arkeolog ved Arkeologisk museum, UiS. Den nye boken Spannformede kar. Utvikling og variasjon som hun har skrevet sammen med arkeolog Bente Magnus, vil bidra til å gi et klarere bilde av hvordan folk levde og arbeidet i folkevandringstiden i Norge. Et spannformet kar er en type krukke som skiller seg ut i europeisk sammenheng både i form og ved bruk av en bestemt leirblanding.

Leiren er nemlig laget med finrevet asbest eller kleberstein som hovedbestanddel. – Keramikkproduksjonen forsvinner brått mot slutten av 500-tallet. Det er blitt spekulert i om dette kan ha hatt noe med asbesten å gjøre, men selv om den var skadelig også da, så utslettet den nok ikke alle pottemakerne i Norge. Opphøret av keramikkproduksjon henger nok sammen med andre natur- og samfunnsfenomen, sier Kristoffersen.

Pottemakeri i folkevandringstiden Den forhistoriske keramiske produksjonen i Norge er i europeisk perspektiv ganske

forskning

– Rogaland er det området hvor det er blitt funnet desidert flest spannformede kar. Siv Kristoffersen, arkeolog

ikke innpass blant de germanske og skandinaviske stammene. Her foregikk pottemakeriet for det meste med håndkraft. – Hva dette skyldes, er ikke lett å si. Det kan hende det har med håndverkstradisjoner å gjøre, at man la mye av identiteten sin i selve lagingen av karene, sier Kristoffersen.

Arkeologi i tidlig dataalder

enkel og grov, vel å merke hvis man ser bort fra folkevandringstiden, fra rundt år 300 til midten av 500-tallet. I løpet av disse årene blir pottemakeriet en del av samfunnsbildet også i Norge. – Produksjonen er lokal, men den viser at vi også er en del av et germansk fellesskap. Det kan vi se i enkelte av dekorformene, sier Kristoffersen. Formen på karene, med rette vegger, flat bunn og ingen hank i siden, gjør at de ligner små spann eller blomsterpotter. Karene er i de fleste tilfellene dekorert og brent i ovn.

Kristoffersen ble interessert i karene da hun arbeidet med doktoravhandlingen sin, Sverd og spenne, som ble utgitt i 2000, og som omhandlet dyreornamentikk i Sør- og VestNorge i folkevandringstiden. – Folkevandringstiden er en komplisert og livlig periode fordi det er så mye romlig variasjon i den. I gravene blir dyreornamentikkmateriale ofte funnet sammen med spannformede kar. Det manglet derimot oppdaterte oversikter over hva som faktisk fantes av slike kar. Det vil si, det fantes delvise oversikter og analyser laget av henholdsvis Håkon Shetelig og Johannes Bøe, men de var foreldet, sier Kristoffersen. Arkeolog Bente Magnus begynte allerede på 1970-tallet et større arbeid med å analysere de spannformede leirkarene. På den tiden arbeidet hun på den arkeologiske avdelingen ved Stavanger Museum, og hun innledet et samarbeid med NAVFs EDB-senter for humanistisk forskning, nå Uni Digital, i Bergen. Arbeidet med de spannformede karene ble muliggjort av et treårig NAVFstipend. 

Leiren ble kjevlet ut til en tynn leiv som så ble lagt rundt en form og skjøtt sammen i sidene, forklarer Kristoffersen. Bunnen ble satt på til slutt, og så ble karene pyntet, opp ned, med kammer, pinner og stempler, eller med fingre og negler. Noen ganger hadde de også et metallbånd rundt kanten med en bæreinnretning som gjorde at de kunne bæres rundt som en kurv. – Aldri, verken før eller siden, har noen kommet på å lage metallbånd og hank på leirkar. Sprøtt! sier Kristoffersen. Pottemakerhjulet og dreieskiven var på denne tiden oppfunnet av romerne, men fikk

UniverS Nr. 3 – 2010 I

Forskning

båndflettet ornamentikk: Kar funnet i rik kvinnegrav på Laugaland, Hjelmeland i Rogaland, med perler lagt inn i båndflettingen og med jernbånd og hank. Dekoren og formen er typisk for de sene rogalandskarene.

– Etter noen få hundre år med flott keramikk i folkevandringstiden tar produksjonen brått slutt. Siv Kristoffersen, arkeolog

– Magnus lagde imponerende analyseskjemaer over alle funn av spannformede kar i Norge. Karene ble analysert og flertallige data avkrysset manuelt. EDB-avdelingen pønsjet så inn dataene. Tenke seg til: Dette var en veldig moderne forskningsmetode på 1970-tallet, sier Kristoffersen. Etter noen år ble det derimot klart at det var et stort misforhold mellom de objektivt

Drueklase-dekor: Kar funnet i rik kvinnegrav på Lima i Gjesdal, Rogaland. Fin båndfletting, nederst er karet dekorert med drueklaser med perler.

40 I UniverS Nr. 3 – 2010

Dekor med krysstempel: Kar funnet i rik kvinnegrav på Erga, Klepp i Rogaland. Dekor med krysstempel satt sammen med rutebord med jernbånd.

og subjektivt registrerte dataene. Magnus mistet motet og la fra seg hele arbeidet. Datateknologien var rett og slett ikke godt nok utviklet. – Da jeg kontaktet Magnus, hadde de uferdige analysene ligget urørt i flere tiår. Dette ble begynnelsen på et svært givende samarbeid. Boken vår tok hele tolv år å ferdigstille, sier Kristoffersen. Magnus er nå pensjonert arkeolog, bosatt i Stockholm.

fra rik kvinnegrav: Kar funnet i rik kvinnegrav i Rivjaland, Hjelmeland i Rogaland. I graven ble det også funnet gullbrakteat og en stor forgylt sølvspenne.

forskning

– Det dukker opp nye spannformede kar ganske regelmessig. Senest i fjor fant vi et kar under en arkeologisk utgraving på Jæren. Siv Kristoffersen, arkeolog

Boken Spannformede kar. Utvikling og variasjon representerer etterlengtet grunnforskning om den forhistoriske utviklingen til de spannformede karene i Norge. – I seg selv er ikke boken så spennende. Men den er et nyttig oppslagsverk og fundament for dem som vil forske videre på karene. Målet vårt har vært å lage en typologisk inndeling av de spannformede karene og vise en utvikling over tid, sier Kristoffersen. Boken, som er delfinansiert av Forskningsrådet, inneholder foruten oversikter over dekormønstre og former en stor plansjedel som illustrerer de ulike typene spannformede kar. Rogaland er det området hvor det er blitt funnet desidert flest spannformede kar. I analysen er det brukt nær 800 kar fra fylkene Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland, og halvparten av dem er funnet i Rogaland. Disse tre fylkene er valgt som undersøkelsesområde fordi de utgjør kjerneområdet for de spannformede karene. – Det dukker opp nye spannformede kar ganske regelmessig. Senest i fjor fant vi et kar under en arkeologisk utgraving på Jæren, sier Kristoffersen. Rent arkeologisk er leire et svært bra materiale. Det kan knuses, men skårene brytes

ikke ned på samme måte som organiske materialer og metall.

Først på 1700-tallet oppstår det gamle håndverket igjen. I mellomtiden er ikke pottemakeren en del av samfunnsbildet. Hanseatene lagde alt hva man trengte av husholdningskeramikk. Mest sannsynlig er det ikke asbesten som sørger for den brå slutten på den keramiske produksjonen på 500-tallet. Nyere teorier peker på at det kan være et kosmisk fenomen som inntreffer, der sola blir formørket to somre på rad. Det kan forklare de enorme endringene som foregår over hele Nord-Europa på midten av 500-tallet. Avlingene går under, og det skjer store demografiske endringer som fører til at gårder blir forlatt og store områder legges øde. Deretter kommer pesten og tar liv. – Man driver ikke med pottemakeri under slike forhold, avslutter Kristoffersen.

Kar i graven De fleste spannformede karene er funnet på grav- eller boplasser. De ble trolig lagt i gravene for å romme mat eller gjenstander. Man trodde sannsynligvis at karene hadde et magisk innhold. Gjenstander som ble transformert gjennom ild, kunne skape et nytt liv av døden, forteller Kristoffersen. Hun forteller videre at det alltid blir funnet ett kar for hver person som er gravlagt. – Finner vi to spannformede kar i en grav, er det ofte to individer som er gravlagt sammen. Ved en utgraving i Sogndal fant arkeologene et stort leirkar med et lite kar oppi. Graven viste seg å inneholde en kvinne som var begravd med en ti år gammel jente i armkroken, sier Kristoffersen.

Akeramiske Norge

Tekst I Siri Pedersen

I overgangen mellom folkevandringstiden og vikingtiden tar den keramiske produksjonen slutt og gjenoppstår ikke i Norge før på 1700-tallet. – Norge er akeramisk i over 1 200 år. Etter noen få hundre år med flott keramikk i folkevandringstiden tar produksjonen brått slutt, sier Kristoffersen.

Foto I Åge Pedersen og Terje Tveit V i l d u vi t e m e r ? Siv Kristoffersen, Arkeologisk museum, UiS tlf.: 51 83 26 73 e-post: siv.kristoffersen@uis.no

Analysehjelp fra geologer verden rundt Keramikkprøvene fra de spannformede leirkarene har vært innom laboratorium i Canada og Argentina og analyseres nå av geolog Udo Zimmermann ved UiS. – Arkeologene er eksperter på når: De tidfester funn ved hjelp av jordlag og ved hjelp av tidligere funngjenstander. Geologene, derimot, kan fortelle hvor gjenstandene opprinnelig kommer fra, sier førsteamanuensis Udo Zimmermann ved Institutt for petroleumsteknologi ved UiS. Han er som regel opptatt av bergarter, men for tiden er han i gang med å analysere Rogalands forhistoriske keramikk ved hjelp av såkalte arkeometriske metoder. Han har pulverisert potteskår han fikk fra Siv Kris-

toffersen ved Arkeologisk museum, og sendt pulveret til laboratorier i Canada og Argentina. Her undersøkes materialet ved hjelp av elektronmikroskoper, og det analyseres geokjemisk og isotopgeokjemisk, noe som gir informasjon om innholdet av grunnstoffer og mineraler. – Geologene bruker disse maskinene til å analysere bergarter, men det er ingenting i veien for å bruke dem til å analysere mineralene eller metallene i arkeologiske funn av gull, sverd og keramikk. Til nå har det bare ikke vært så vanlig i Norge å analysere arkeologiske funn med slike metoder, sier Zimmermann.

nye opplysninger om forbindelsene mellom de ulike keramikkproduserende gårdene i Rogaland. – De tradisjonelle arkeologiske metodene setter oss i stand til å lage hypoteser om hvor leiren kommer fra. Geologene kan bekrefte eller avkrefte hypotesene våre, sier Siv Kristoffersen. Hun venter spent på resultatene fra analysene Zimmermann gjør. Fagområdet de samarbeider om, kalles arkeometri. – Dette er begynnelsen på et større samarbeid mellom fagmiljøene ved Arkeologisk museum og petroleumsgeologene ved Universitetet i Stavanger. Framover skal vi satse på naturvitenskapelige arkeologiske laboratoriestudier, sier forskningsleder Mads Ravn ved museet som ser fram til å styrke museets laboratoriumsforskning.

Arkeometri og laboratoriestudier Svarene han får fra laboratoriene, gjør ham i stand til å lokalisere opprinnelsesstedet til leiren som er brukt i keramikkproduksjonen. Det gir arkeologene etterlengtede og helt

Tekst I Karen Anne Okstad

UniverS Nr. 3 – 2010 I

Forskning

FRÅ GARD TIL DOMKYRKJE: Stavanger, slik det kan ha sett ut på den tida domkyrkja blei bygd i første halvdel av 1100-talet. Med arkeologiske undersøkingar av Stavanger torg er det blitt funne svært få spor etter profan busetnad. C14-prøver, det vil seie karbondateringar, tyder derimot på ein enkel gardsbusetnad frå rundt 1000-talet. Arkeolog Helge Sørheim trur at Stavanger blei etablert som eit reint bispesete med minimal urban busetnad.

42 I UniverS Nr. 3 – 2010

forskning

– Det er liten samanheng mellom dei gamle sentrale bygdene og stadene der dei nye byane og kaupstadene gror fram. Helge Sørheim, arkeolog

By frå byrjinga Arkeolog Helge Sørheim kom til motsett svar av det eldre forskingsrapportar hevdar, då han forska på samanhengar mellom forhistoriske bygder og mellomalderbyane på Vestlandet på 1000-talet.

 – Det har vore semje om at dei fleste norske byane voks fram på stader med eldre sentrumsfunksjonar. Men det viser seg å vere overraskande liten samanheng mellom dei gamle sentrale bygdene og dei nye byane som gror fram i mellomalderen på Vestlandet, seier Helge Sørheim ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger. Doktoravhandlinga hans, Sentralsted, tettsted, knutepunkt, by. Bosetningshierarkier og sentraldannelser på Vestlandet fra jernalder til mellomalder, gir ein analyse av den tidlege busetjingsarkeologien for jarnalderen og mellomalderen på Vestlandet og prøver å peike ut og diskutere dei mest sentrale stadene. Sørheim ville utforske grunnlaget for mellomalderen sine kaupstader og byar. Han kallar avhandlinga ein syntese av eldre kunnskap sett saman og diskutert med nye auge. Analysen hans tek utgangspunkt i førekomsten av rike arkeologiske funn og monumentale fornminne, for eksempel store gravhaugar og skipsgraver. – Dette har eg studert for å sjå korleis busetnaden utviklar seg over tid. Finst det arkeologiske spor etter bydanning på Vestlandet før 1000-tallet? spør Sørheim.

Systemskifte – Eg var særleg oppteken av om det blei lagt nokre busetjingsmessige føresetnader som

kunne byggje opp under desse stadene. Svaret var, med unnatak av Avaldsnes, negativt, seier Sørheim. I overgangen mellom forhistorisk og historisk tid, grovt Nytt funn: Arkeolog sagt rundt år 1 000, Helge Sørheims hender det omfatavhandling gir ein ny tande systemendrinanalyse av tidleg busetjingsarkeologi gar, forklarer han. for jarnalderen og Stikkorda er folkemellomalderen. auke, statsdanning med rikskonge og statsapparat, religionsskifte og generell handelsutvikling. Alt dette gir eit fullstendig systemskifte. – Av byar eller byliknande stader som Stavanger, Bergen, Lusakaupangen (i dag Kaupanger i Sogn), Borgund (utanfor dagens Ålesund), Egersund og Notau på Avaldsnes er det altså berre den sistnemnde der ein kanskje kan påvise ein kontinuitet frå forhistorisk til historisk tid. Alle dei andre stadene er nyare byar etablerte på 1000-tallet, seier Sørheim.

tek for seg sosiale og naturgeografiske nettverk. – Det er påfallande at det er liten samanheng mellom dei gamle sentrale bygdene og stadene der dei nye byane og kaupstadene gror fram, seier Sørheim. Han meiner dette understrekar kor gjennomgripande dei var, dei samfunnsendringane som skjedde i overgangen mellom forhistorisk og historisk tid. Stavanger blei for eksempel etablert som eit reint bispesete med minimal bybusetnad. Ved utgravingar på torget midt i Stavanger i perioden 2000–2006 blei det funne svært få spor etter profan busetnad. Karbondateringar tyder derimot på ein gardsbusetnad frå rundt 1000-talet. Dei skriftlege kjeldene tyder heller ikkje på by eller annan bymessig busetnad i Bergen, som blei eit sete for kongen på slutten av 1000-talet. Byen voks fram som eit støttepunkt for kongen, forklarer Sørheim. Det andre systemet som forklarer Bergen si bydanning, er handel. – Bergen voks fram som ein by bygd på handel med tørrfisk, forklarer Sørheim. Tekst

I Siri Pedersen

Illustrasjon I Eva Gjerde

Ulike modellar for bydanning

V i l d u vi t e m e i r ?

I avhandlinga vurderer Sørheim dei ulike stadene, særleg for mellomalderen sin del, i ein systemteoretisk inspirert modell som

Helge Sørheim, Arkeologisk museum, UiS tlf.: 51 83 26 60, e-post: helge.sorheim@uis.no

UniverS Nr. 3 – 2010 I

formidling

Nye disputasar ved UiS Det samfunnsvitskaplege fakultet:

Turismetidsskrift har 10-årsjubileum

Kristoffer Wigestrand Eriksen, 5. mai: «Risk-taking, Loss Aversion and Incentives».

– Det var få som trodde på ideen vår,

Stephen Sollid, 7. mai: «Risk management in Critical Care Medicine as a Tool to Improve Patient Safety».

Reidar J. Mykletun om etableringen

Bjørn-Tore Blindheim, 28. mai: «Towards a Convergent Institutional Perspective on Corporate Social Responsibility (CSR)».

and Hospitality ved Norsk

Bjørn Ivar Kruke, 11. juni: «Complicated coordination in a complex emergency». Kristin Sørung Scharffscher, 25. juni: «Safety management in complex emergencies – A study of humanitarian organisations in relations to gender-based protection».

Det teknisk-naturvitskaplege fakultet: Guillermo Calderon, 19. mars: «Environmental benefits of subsurface CO2 injection for Enhanced Oil Recovery and storage». Jawad Raza, 30. april: «Technical Integrity and Operations & Maintenance Performance Optimization in Complex Assets. Optimization through Data and Organizational Intelligence in an Integrated Environment». Rune Melberg, 3. juni: «Modeling, simulation and control of Atlantic salmon farming industry processes». Atle Øglend, 4. juni: «An Analysis of Commodity Price Dynamics with Focus on the Price of Salmon». Edvard Omdal, 8. juni: «The Mechanical Behavior of Chalk under Laboratory Conditions Simulating Reservoir Operations». Roger Flage, 10. juni: «Contributions to the treatment of uncertainty in risk assessment and management».

Det humanistiske fakultet Oddny Judith Solheim, 24. mars: «Vurdering av leseprestasjoner. Grunnleggende forutsetninger for måling av leseferdigheter». Ida Buch-Iversen, 9. april: «Betydningen av inferens for leseforståelse. Effekter av inferenstrening». Elsa Westergård, 23. juni: «Parental disillusionment with school: Prevalence, correlates, development and prevention». Ingrid Lund, 27. august: ««Listening to Shy Voices». Shyness as an Emotional and Behavioral Problem in the Context of School». Ingerid Bø, 4. juni: «Den farlige ulikestillingen. Kjønnet ulikestiling i tre kontekster – noen kjennetegn og konsekvenser».

44 I UniverS Nr. 3 – 2010

men vi har fått det til, sier redaktør av Scandinavian Journal of Tourism Hotellhøgskole ved UiS i 2000.  Det internasjonale tidsskriftet har siden oppstart vokst seg større for hvert år. Fra 60 sider to ganger i året til 112 sider fire ganger i året. Tidsskriftet publiserer en tredel av all nordisk publisert forskning innen reiselivssektoren i Norden. – Vi så et behov for et vitenskapelig tidsskrift som skulle publisere nordisk reiselivsforskning. Nordisk forskning kan av og til falle utenfor det som er hovedstrømmene i Europa, UK, USA og Australia fordi vi fokuserer mer på natur, småskaladrift, nordiske arbeidsforhold og høye kostnadsnivå, forteller professor Reidar J. Mykletun som mener at tidsskriftet har vært med å definere nordisk turismeforskning. Mykletun var pådriver under oppstarten og har vært en av to redaktører siden da,

 HJERTEBARN: Teknisk redaktør Trude Furunes og redaktør Reidar J. Mykletun viser stolt fram det jubilerende tidsskriftet.

sammen med Jan Vidar Haukeland ved Transportøkonomisk Institutt. Den tredje redaktøren, førsteamanuensis Anette Therkelsen ved Ålborg Universitet, kom inn i 2008, og Trude Furunes er i dag teknisk redaktør for tidsskriftet som har nærmere 800 abonnementsavtaler med bibliotek

Bok om Q-metode Boka Q-metodologi – en velegnet måte å utforske subjektivitet tar for seg forskning med Q-metodologi hvor fokus er på tema, som subjektivitet, rådgivning, samlivsbrudd, ledelse, barnevernsomsorg, alderdom og kunstopplevelse. Arenaer som hjem, barnehage, skole og kunstmiljø er også representert. Forfatterne vektlegger ulike aspekt knyttet til empiri, teori og metode. Førsteamanuensis Arlene Arstad Thorsen ved Senter for atferdsforskning ved UiS har vært redaktør for boka sammen med førsteamanuensis Eleanor Allgood ved NTNU. Hovedformålet med Q-metodologi er å studere tanker, meninger, holdninger, verdier, forståelse og erfaringer fra menneskers personlige ståsted slik at nyanser i preferanser kommer tydelig

nye

bøker

fram. Metoden er både en vitenskapsfilosofisk retning og et begrepsmessig rammeverk, en forskningsteknikk for innhenting av data og en analysemetode som basis for vitenskapelig utforskning av subjektivitet. – Q-metodologi fanger opp kvalitative aspekt og subjektivitet på en oversiktelig og strukturert måte. Vi håper at boka kan bidra til økt interesse for og kunnskap om Q-metodologi i Norge og i Norden, sier Arlene Arstad Thorsen. Boka er utgitt på Tapir akademisk forlag.

formidling

Kunsten å lese mellomengelsk: Tholemode

under lupen

In þis forest grovs another tre þat in wyldernes sprynges full hee, þe whilk tre als I understande Sathanas sett itt wt his hande ... Other sex braunches ar spryngand þan þat till ill ending brynges a man. Þir ar þa sex þat ar noght gode: unbuxsumnes & untholemode, gruchyng alswa and drerynes, langour, wanhope þt werst es.

over hele verden, og mer enn 12 000 årlige nedlastninger av artikkelmanus. – Det var få som trodde på ideen vår ved HiS. De mente Stavangermiljøet var for lite til å etablere og drive et vitenskapelig tidsskrift. Men vi har fått det til takket være støtte til oppstarten fra Universitetsfondet, et stort nordisk og internasjonalt nettverk, og vekt på kvalitet. Vi har oppnådd anerkjennelse internasjonalt og tiltrekker oss gode manus, sier Mykletun.

Pasientsikkerhet I boka Pasientsikkerhet – teori og praksis i helsevesenet rapporterer 20 forskere og spesialister om studier i norsk helsevesen og innen internasjonal pasientsikkerhetsforskning. Et nytt forskningsfelt er satt på kartet de senere årene. Sentralt i dette arbeidet står Universitetet i Stavanger med professor Karina Aase i spissen. Hun har ledet et voksende fagområde innen pasientsikkerhet, blant annet i samarbeid med Stavanger Universitetssjukehus og SAFER. Aase er redaktør for boka som har som mål å synliggjøre hvilke utfordringer norsk helsevesen står overfor knyttet til utøvelsen av sikre helsetjenester uten uønskede hendelser. Hovedtemaene som dekkes i boka, er styring og tilsyn av sikkerhet i norske helsetjenester, læring og sikkerhetskultur, sikkerhet i grensesnitt, simulering og risikostyring. Boka er spesielt rettet mot helsepersonell, enten de er ledere, arbeidstakere, tillitsvalgte, stabsansatte eller er engasjert i tilsynsvirksomhet. Boka er utgitt på Universitetsforlaget.

In this forest grows another tree which springs very high in the wilderness, and which tree, as I understand, Satan planted with his hand … Another six branches spring from it that bring a man to an ill end. These are the six that are not good: disobedience and impatience, also grumbling and sulking, lethargy and dispair, the worst one. Har du et nordisk språk som morsmål? Da vet du hva det mellomengelske ordet untholemode betyr, selv om du sannsynligvis aldri har sett det før. Dette er imidlertid ikke tilfelle med dem som er engelskspråklige, men ikke kan norsk, svensk, dansk eller islandsk. For i England gikk nemlig dette ordet ut av bruk en gang på femtenhundretallet, mens det ble bevart i Norden. Det betyr ’tålmodighet’ (nynorsk tolmod) og heter tålmodighed på dansk, tålamod på svensk og þolinmæði på islandsk. Ordet er en sammensetning av urgermansk opprinnelse og

består av leddene *þul ’å tåle’ og *modo ’sinn’. De tilsvarende formene i henholdsvis gammelengelsk og norrønt var þolemod og þolinmoðr. Hva kan være årsaken til at ordet fremdeles eksisterer på de nordiske språkene, men på engelsk ble foreldet og erstattet av det franske patience? Svaret ligger i situasjonen i England etter den normanniske erobringen: Gradvis gikk den fransktalende overklassen over til å bruke engelsk, men det ble en engelsk pyntet med franske lånord. Ordet patience opptrer for første gang i en religiøs instruksjonsbok for aristokratiske damer fra rundt 1230 og oppfattes tydelig som et fremmedord: to temptatiun is neod patience, þet is, þolemodnesse ’mot fristelsen trengs tålmodighet’. I dag finnes utallige franske lånord i engelsk, relatert særlig til aristokratiske interesser som landsstyre, lovgivning, mote, mat og litteratur. Ordene patience og tholemode (eller tholemodenesse) eksisterte side om side i tre århundrer før det ene døde ut. Det er et vanlig språklig fenomen at forekomsten av to ord med eksakt samme betydning ikke blir tolerert. Språk endres uunngåelig, men menneskelig natur forblir mer eller mindre den samme. Dette bekreftes også av ovenstående dikt fra 1400-talet, som viser at vrangvilje, utålmodighet, sutring, kjedsommelighet og fortvilelse, som ikke står høyt i kurs nå, heller ikke gjorde det i middelalderen. Kilde I Nedelina V. Naydenova

SPRÅKDETEKTIVENE: Forskergruppa i mellomengelsk ved UiS analyserer tekster fra perioden 1100–1500. Leder for gruppa er professor Merja Stenroos. I spalten presenterer gruppa noen av de mystiske ordene de møter i forskningen sin.

UniverS Nr. 3 – 2010 I

formidling

SPOR i jord Gjenstand: millefioriperle eller ansiktsperle Funnsted: Byrkja i Hjelmeland i 1928 Datering: 4. eller 5. århundre e.Kr.

Perlen med ansikter

Funn fr a fortiden

Utstilt: Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger

 I 1928 ryddet man vekk noen steiner på Byrkja i Årdal som viste seg å være rester etter en kvinnegrav. Fire spenner ble funnet sammen med en kroknøkkel av jern og den spesielle ansiktsperlen. Perlen er en millefioriperle, en spesiell perlemakerteknikk som glasskunstnerne utenfor Venezia i Italia har vært kjent for i flere hundre år. Teknikken består i at glass i forskjellige farger varmes opp og trekkes ut til lange, tynne staver. Disse settes sammen i mønstre og omgis med flytende glassmasse til en større stav som varmes opp og formes til perler. Denne avanserte teknikken ble trolig utviklet i middelhavsområdet rundt Egypt eller Syria. I yngre romertid og i folkevandringstiden var det i omløp store, runde mosaikkperler med sjakkbrett- og stjernemønster. Mellom mønsterrutene fantes noen felter med små ansikter, og perlene kalles derfor også ansiktsperler. Det er til nå kjent bare 19 ansiktsperler i verden, spredt fra Ungarn til Sunnmøre, de fleste funnet i Skandinavia. Ingen er helt like, men de bygger på en felles idé. Vi kjenner til tre ansiktsperler fra Norge: en fra Byrkja i Hjelmeland, en fra Eidsdal på Sunnmøre og en fra Nannestad på Romerike. Alle stammer fra rikt utstyrte graver. På hver side av perlen fra Byrkja er det et hvitt felt med et lite ansikt. Hodet er dekket av en flat, rød lue med øreklaffer. Sannsynligvis var perlene amuletter som skulle beskytte og bringe hell, og bildet kan ha vært oppfattet som guden Odin, eller den seidkunnige Frøya, gudinne for fruktbarhet, liv og død. Foto I Terje Tveit Kilde I Bente Magnus, arkeolog

46 I UniverS Nr. 3 – 2010

Konsertkalender høst 2010 – Institutt for musikk og dans, UiS SEPTEMBER Tirsdag 28. september kl 19.30 Kaakinen-Pilch Recital Lille konsertsal, Bjergsted – Gratis adgang

OKTOBER Fredag 1. oktober kl 19.30 Beethoven Sonatas (Rabrenovic/Dahl) Lille konsertsal, Bjergsted – Gratis adgang Tirsdag 5. oktober kl 19.30 Sang og klaver Lille konsertsal, Bjergsted – Gratis adgang Torsdag 7. oktober kl 19.00 NYCMF-konsert: «Opening Concert» St. Petri - Entré kr 200/100

Fredag 8. oktober kl 19.00 NYCMF-konsert: «Mahler minnekonsert» St. Petri – Entré kr 200/100 Lørdag 9. oktober kl 15.00 NYCMF-konsert: «Ikke bare tango» St. Petri – Entré kr 200/100 Lørdag 9. oktober kl 19.00 NYCMF-konsert (Austbø/Bjøranger) St. Petri – Entré kr 200/100 Tirsdag 19. oktober kl 19.30 TV-aksjonen 2010 Lille konsertsal, Bjergsted – Gratis adgang Torsdag 21. oktober kl 19.30 NOTA, norsk og tanzaniansk musikk og dans Lille konsertsal, Bjergsted – Gratis adgang Tirsdag 26. oktober kl 19.30 Masterkonsert Lille konsertsal, Bjergsted – Gratis adgang

NOVEMBER Tirsdag 2. november kl 19.30 Beethoven-tema I Lille konsertsal, Bjergsted – Gratis adgang

Som perler på en snor, perler for svin, perleporten, perlende latter, perlemor, perlestikning, perlevenn, svetteperler. Flerfoldige ord og uttrykk peker på perlenes vesentlige rolle opp gjennom historien.  – For arkeologien har perlene vært viktige

brikker for forståelsen av fortidens handelsforbindelser, sier arkeolog Siv Kristoffersen ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger. Hun er fagansvarlig for utstillingen I perlehumør, som er museets hovedsatsning denne høsten. Utstillingen handler selvfølgelig om perler: En forhistorisk del viser museets rikholdige samling, og en moderne del viser perleekspert og konservator Torben Sodes private perlesamling. – Perlenes materialer, former og farger har skiftet ganske ofte gjennom historien, avhengig av moter og tilgjengelighet, som har skiftet med endringer i handelsrutene. Siden

perlene kommer fra gravfunn, kan variasjonen også skyldes endringer i ritualene som ble utført ved graven, og i det utstyret den døde fikk med seg, sier Kristoffersen.

Sjeldne luksusvarer Verdens eldste perler ble laget i Egypt og Syria for nesten 4 000 år siden. De første glassperlene var sjeldne luksusvarer og var gjennom hele oldtiden en viktig handelsvare. Romerske og senere arabiske kjøpmenn brakte med seg glassperler som bytte- og handelsobjekter overalt hvor de reiste. – Man blir virkelig i godt humør av perler! Vi får et sjeldent innsyn i fortidens fargebruk.

formidling

Tirsdag 9. november kl 19.30 Nordiske og russiske sanger Lille konsertsal, Bjergsted – Gratis adgang Torsdag 18. november kl 19.30 IMD/SSO/Mahler Stavanger Konserthus – Entré kr 250/100 Fredag 26. november kl 19.30 Schumann/Brahms Sonatas (Rabrenovic/ Vagner) Lille konsertsal, Bjergsted – Gratis adgang

kunst

Klatrevegg for blikket

på c ampus

Terry Nilssen-Love : nettverk (2006)

Tirsdag 30. november kl 19.30 Beethoven-tema II Lille konsertsal, Bjergsted – Gratis adgang

DESEMBER Tirsdag 7. desember kl 19.30 Beethoven-tema III Lille konsertsal, Bjergsted – Gratis adgang Søndag 12. desember kl 14.00 Julekonsert i Skur 2 Skur 2, Skansekaien – Entré kr 50/gratis adgang Med forbehold om programendringer

 ny utstilling: "I perlehumør" vises på Arkeologisk museum i perioden 12. september 2010 til 30. januar 2011.

Det meste vi kjenner fra forhistorien, har jo mistet sin opprinnelige farge. Når det gjelder glassperlene, bevarer de nettopp fortidsmenneskets farger, sier Kristoffersen. Perlene ble hovedsakelig båret på brystet av kvinner, som festet dem rundt halsen eller i spenner. De kunne også bli båret som hårpynt. I mannsgravene ligger perlene i nærheten av beltestedet, og det kan tyde på at de har vært båret i en pung som hang i beltet.

Onde øyne – Bergkrystall, jett (gagat) og rav er dessuten i mange sammenhenger tillagt magiske og helbredende egenskaper. Glassperler med øyefigurer kunne også beskytte mot onde øyne. Dette er tradisjoner som finnes over store områder og over lang tid, sier Kristoffersen. Perlene kan være enkle med sorte eller blå pupiller i hvite øyne eller ha stråler som også kan oppfattes som øyenvipper. – Tradisjonen med øyeperler er fremdeles levende i Midtøsten og i middelhavslandene, der de beskytter mot «det onde øyet» i tråd med den magiske logikken som bygger på å møte likt med likt. Visse personer ble ansett for å ha onde blikk, det vil si at de kunne skade andre mennesker med blikket. Glass kunne suge opp og nøytralisere slik farlig øyekraft. Det måtte bæres godt synlig, for det var det første blikket som var farligst. En perle båret på brystet fungerte derfor godt, sier Kristoffersen. Tekst

I Siri Pedersen

Foto/Design I Terje Tveit/Ingund Svendsen

 Kunstverket «Nettverk» er plassert i den monumentale hallen som strekker seg gjennom flere etasjer i Arne Rettedals hus. I dette huset, som ruver mest av alle på universitetsområdet, holder blant annet universitetsledelsen til, med rektor og direktør på toppen. Bygningen er prosjektert av den anerkjente arkitekten Stein Halvorsen i samarbeid med arkitektfirmaet Hultberg, Resen, Trone-Holst og Boguslawski, som i sin tid også tegnet forsknings- biblioteket. Terry Nilssen-Love fikk oppdraget etter å ha vunnet en konkurranse mellom fem inviterte kunstnere. I tillegg til den store betongveggen, som står som en skjerm fra gulv til tak mot kantinen i sentralhallen, valgte Nilssen-Love også å utsmykke en noe mindre betongvegg ved trappeløpet til venstre for hovedinngangen. Resultatet er et ensartet, enkelt konsept på begge veggene. Han har tatt utgangspunkt i hullene som en gang var festepunkter for forskalingsplater, og som nå danner et jevnt rutemønster i betongen. På dette rutemønsteret har han plassert kulehoder i rødt, blått, gult, grønt, brunsort og hvitt. De er festet til veggen

med bolter og minner sterkt om forstørrete kartnåler. I utgangspunktet er det så enkelt og alminnelig at det nesten ikke fanger oppmerksomheten. Men setter du deg ned og tar deg tid til å se litt lenger på disse kulene, blir det annerledes. La blikket følge fargene til du ser et mønster. La det hoppe over til nye farger, la det klatre. La veggen bli en klatrevegg for blikket og fantasien. Plutselig er du helt konsentrert om disse varme og kalde, glade og triste kulene som trenger seg sammen i flokker eller prøver seg litt på egen hånd, men aldri kommer seg ut av det strenge rutemønsteret, aldri klarer å sprenge grensene. Eller klarer de det? Foto I Elisabeth Tønnessen

Hild Sørby er professor i kunsthistorie ved UiS. I denne spalten presenterer hun arkitektur og kunstverk på campus.

UniverS Nr. 3 – 2010 I

Returadresse: UiS 4036 Stavanger

(verktøy)2 Vil du utvide ditt potensial?

UiS Pluss

leverer etter- og videreutdanning i alt fra sagahistorie til vindmølleteknologi

Gå inn på

uis.no/pluss og finn

(verktøyene)

for å utvide ditt potensial

UiS Pluss Etter- og videreutdanning Tlf: 51 83 30 41 pluss@uis.no