1.1 Retorikk i norsk skole

Ser vi riktig stort på det, kan vi si at overtalelse er noe av det første vi mennesker lærer. Lenge før vi kan krabbe eller gå, lærer vi å bruke stemmen til å påvirke menneskene omkring oss til å oppfylle våre ønsker. Vi lærer at hvis vi skriker lenge nok og på den rette måten, får vi mat, blir skiftet på eller lagt i senga. Og når vi får bedre grep om språket, blir overtalelsesmetodene mer raffinerte – og målene vi kan oppnå, stadig flere og mer spesialiserte. Tenk for eksempel på 5-åringen som maser seg til is i butikken, 12-åringen som forklarer læreren hvorfor han ikke har gjort lekser, eller 17-åringen som ber foreldrene om lov til å arrangere fest mens de er på hytta; strategiene deres vil nok være forskjellige, men alle tre forsøker å oppnå bestemte mål gjennom overtalende ytringer. I voksenlivet er overtalelsen minst like viktig, både privat og i jobbsammenheng. Vi forsøker å få kjæresten til å innse at London er et bedre feriemål enn Greåker, vi ber sjefen om høyere lønn, og vi forklarer kontrolløren hvorfor vi ikke rakk å kjøpe trikkebillett akkurat i dag.

Overtalelse er med andre ord et sentralt element i menneskelig samhandling, og med innføringen av Læreplanverket for Kunnskapsløftet i 2006 (LK06) ble også det akademiske faget der man studerer overtalende språkbruk, retorikken, en viktig del av norsk skole. Retorikkens plass i skolen ble ytterlige forsterket i den reviderte norsklæreplanen fra 2013 og deretter i det reviderte læreplanverket fra 2020. Tydeligst er retorikken til stede i norskfaget, der den har fått to primære bruksområder: For det første skal elevene bruke retorikk til å analysere, tolke og reflektere over ulike