1 Økonomi og bedrift

1Økonomi og bedrift

Det økonomiske fagområdet handler om å studere hvordan hver enkelt av oss, bedriften og det offentlige bør tilpasse seg i en verden hvor det er knapphet på de aller fleste ressurser. Ressursene kan være naturressurser i form av ulike råvarer, fysisk og intellektuell arbeidskraft og maskiner og utstyr. Utfordringen er å maksimere verdiskapningen basert på de begrensede ressursene som er til rådighet.

Bedriftenes verdiskapning er knyttet til å utvikle, produsere og selge ulike produkter og tjenester for å tilfredsstille de ulike behovene som kundene har. Kundene kan være andre bedrifter, det offentlige og ikke minst oss forbrukere. Bedriftene må i tillegg tilpasse sin virksomhet slik at de også skaper lønnsomhet for å tilfredsstille dem som har investert penger i bedriften (investorene) og for å kunne bidra til fremtidig økonomisk vekst både for bedriften og samfunnet rundt gjennom sysselsetting, annen økonomisk aktivitet og, ikke minst, skatteinntekter.

Boken tar i likhet med bedriftsøkonomisk teori som prinsipielt utgangspunkt at det som er bra for bedriften, i realiteten eierne, er bra for bedriftens øvrige interessenter, som ansatte og samfunnet for øvrig.

Bedrifter skal og må tjene penger. Uten fortjeneste vil den enkelte bedrift ikke kunne overleve på sikt. Det er imidlertid viktig å understreke at det ikke er uvesentlig på hvilken måte pengene tjenes. Bedriftens eiere, ledere og medarbeidere trenger derfor både etiske – og andre «kjøreregler» som skal hjelpe dem til å ta gode og forsvarlige beslutninger også ut fra samfunns- og miljømessige hensyn.

I offentlig virksomhet, det være seg statlig eller kommunal, skjer verdiskapningen i hovedsak gjennom å utvikle, finansiere og drive skoler, brannvesen, politi, veier og ulike former for helse- og velferdstilbud. Her erstattes lønnsomhet med krav om at en effektiv og god tjenesteproduksjon er til glede for oss alle. Offentlig virksomhet er mangfoldig, men har også begrensede ressurser til rådighet til sine aktiviteter. Mange av de prinsippene, metodene og analyseverktøyene som drøftes i boken, har også anvendelse i offentlig virksomhet.

1.1 Bokens organisering

Nedenfor finner du en oversikt over og forklaringer på noen av de «faste innslagene» som leseren vil finne igjen i de ulike kapitlene:

Hvert kapittel har læringsmål, også dette.

Dersom du ved repetisjon og eksamensforberedelse kan forklare eller beskrive de enkelte læringsmålene, har du fått med deg de vesentlige momenter eller poenger som kapitlet tar opp, og vil være godt forberedt til å gjennomføre eksamen. Bruk derfor læringsmålene aktivt ved forberedelse til eksamen.

Definisjoner og de viktigste uttrykkene og begrepene som drøftes i de enkelte kapitler, er skrevet innenfor ovale, rastrerte felt, normalt integrert i teksten:

Definisjoner og de viktigste uttrykkene og begrepene er vist på denne måten

Eksempler fra virksomheter er sammen med beskrivelser av aktuelle problemstillinger eller forhold for en stor del samlet i faktabokser som vist nedenfor.

I tilknytning til enkelte temaer illustreres bruk eller praksis med casebeskrivelser fra ulike virksomheter. Casebeskrivelsene vil normalt identifiseres med virksomhetens logo plassert øverst til venstre.

Et grunnleggende fag byr på mange nye ord og begreper. For lettere å få disse på plass er det i eget avsnitt på slutten av kapitlene laget en samleoversikt med forklaringer av viktige ord og begreper som er omtalt i kapitlet. Avsnittet har følgende overskrift:

PRAKSIS OG CASEBESKRIVELSER

En oversikt over ulike uttrykk og begreper som er drøftet i kapitlet.

Men ingen ting kommer av seg selv. Både konsentrert lesing og ikke minst oppgaveløsning er nødvendig for å kunne tilegne seg de metoder og analyseteknikker som gjennomgås. Som en liten sjekk på at du har fått med deg poengene, er det lagt inn små egentreningsoppgaver i teksten. De er identifisert på følgende måte:

Stopp opp og løs oppgavene etter hvert som du gjennomgår teksten.

Løsninger finner du bakerst i kapitlet.

Arbeidsbok til Bedriftens økonomi Mange vil hevde at den virkelige forståelsen for faget kun oppnås gjennom utstrakt arbeid med oppgaver. Det er utarbeidet en omfattende arbeidsbok til denne boken. Arbeidsboken, som følger kapittelinndelingen i hovedboken, består av riktige og gale påstander og flervalgsspørsmål, som er utarbeidet for å teste om leseren behersker de te-

maer som er tatt opp i forelesningen eller teksten, utfyllingsoppgaver med spørsmål som også tester forståelse og gir sammenhenger, samt mange og varierte oppgaver. Arbeidsboken inneholder forklarende løsningsforslag for de aller fleste oppgavene. Løsningsforslagene til de øvrige oppgavene kan fås ved henvendelse til faglærer.

Arbeidsboken kan benyttes i undervisingen, i grupper hvor diskusjonen rundt spørsmålene bør være en del av læringen, samt til selvstudier.

Årstallene: for eksempel 20x1 Både i boken og i arbeidsheftet er årstall skrevet som f.eks. 20x1. Årsaken til at «x» erstatter et tall, er i hovedsak praktisk. Tiden løper, og nye utgaver av bøkene blir trykket. De fleste oppgaver og eksempler er tidsnøytrale, og endring av årstallene representerer en feilkilde som vi helst vil unngå.

Internettstøtte www.nettressurser.no/hoff

Em versperum sinulparum dolut quos accatur itatecus nobitat abo. Itat vendebis rem sequo eostis doloremporro ipsapiciis resequis minti re molore magnime ped quas doluptatur seque nullit et que pro quis sitatur? Re et eariam re pra acernam et aut idipsam nonsend itatem voles eum ipsam nusam aliqui dit, sin nati desent porume qui doluptatem corenditat assedis que volupta turepel imenihi ciendae nosam, aut hilit volorero consentiur? Adiae porrovit quat magnis rerum que sincidunt parcipicimin cus. Dolenimint, sa nobitiis esecab inimi, quos et harchic iissuntibus cus sus, ipsa pel iustium volupta tentur recepta voluptat. Ut aut quia que volorum lam, ut fuga. Neque ipsant reic tem que ventem aliquam eatet explam ipsamus. Ferum rem voluptatatum et aliquam quiduciis arionec estruptatem adiorestiis con nim facesecatem hicabor eprerrum veliquide nimi, ut utetur? Quis sit fugitatem. Imolupic tem vellabore conseni musdae poribus ciantemo digenimeni dollendis etur audi dolorum voloratia qui aut quasperum quo enis ipiditio blam eume millaut emperae la verfero cum faccatus aribus as aut qui amus moluptat hit, sint quossusdant que la veleseq uaspere stibusant andi con pe consequi omnis asi que mos doluptae latum doluptature consedi citatur aspient volore animoluptur re nis sit hicat Ost utatem adit, eum est, sequid et quiam fugiatus ra volut peliti blandem etur aut eum con nost,

ISBN: 978-82-15-05272-4 Kjell Gunnar Hoff er utdannet siviløkonom fra Washington State University. Han har over 20 års erfaring som leder av virksomheter innen handel, produksjon og internasjonale petroleumstjenester. Hoff har dessuten lang undervisningserfaring, og er dosent emeritus fra Handelshøyskolen ved NMBU. Han er æresdoktor ved Riga Technical University, Latvia. Kjell Gunnar Hoff og Morten Helbæk

Bedriftens økonomi Kjell Gunnar Hoff

med bidrag av Iver Bragelien, Per Aksel Holving og Øystein Strøm

Strategisk økonomistyring

3. utgave

Ulike tidsperioder KostnadsdriveranalyserVerdikjedeanalyser Strategisk posisjonering og implementering

Boken har også egne internettsider med ovennevnte adresse. Faglærer vil opplyse deg om brukernavn og passord, og du får tilgang til inntil tjue interaktive oppgaver for hvert kapittel. Disse er utformet som riktige og gale påstander og flervalgsoppgaver med fire valg. Disse bør brukes aktivt når du studerer de ulike temaene og kapitlene. Noen av påstandene og flervalgsspørsmålene er de samme som er tatt med i arbeidsheftet.

I tillegg inneholder sidene eventuelle rettelister for læreboken og arbeidsboken, skjemaer til oppgaveløsning og internettlenker til enkelte av de virksomheter eller etater som omhandles i de ulike kapitlene. Her finner du også flere oppgaver med løsningsforslag.

1.2 Det økonomiske fagområdet

Vi deler normalt det økonomiske fagområdet inn i tre hovedområder: makroøkonomi, mikroøkonomi og bedriftsøkonomi, hvorav de to første inngår i det vi kaller samfunnsøkonomi. La oss se nærmere på de tre:

Makroøkonomi

Makroøkonomien omhandler de store sammenhengene i en nasjons økonomi som helhet, som for eksempel samlet arbeidsledighet, samlet produksjon, rentenivået, inflasjonstakten, det generelle prisnivået og økonomisk vekst. Endringer i disse størrelsene påvirker nasjonalinntekten i et land. Eksempler på forhold som makroøkonomene forsøker å finne svar på, er hvorfor enkelte land har hatt større vekst enn andre, hvorfor arbeidsledigheten går opp eller ned og hvordan ulike nivåer på renten vil påvirke et lands økonomi.

Bruttonasjonalproduktet (BNP), som er verdien av alt som er skapt eller produsert i et land i løpet av ett år, er det sentrale målet for verdiskapningen i et land og blir mye brukt i sammenligningen mellom land eller beskrivelsen av et lands økonomiske utvikling.

Makroøkonomien kan igjen forklares gjennom tre former å organisere et lands økonomi på:

1 Markedsøkonomi Her er det markedene som i prinsippet bestemmer hva, hvor, for hvem og til hvilken pris varer og tjenester blir produsert.

Markedet er i økonomisk forstand en måte å organisere kjøp og salg på

Et marked består følgelig av en etterspørselsside og en tilbudsside. Det beskriver en interaksjon mellom kjøpere og selgere av varer og tjenester, og kan bety alt fra tradisjonell torghandel til kjøp og salg foretatt av for eksempel oljemeglere via datalinjer. Markedsøkonomien er i realiteten uten moral og «rettferdighet».1 Den bestemmer kun hvordan ressursene allokeres2 til ulike formål til en gitt etterspørsel (behov) og til en gitt fordeling av inntekt. I sin reneste form er imidlertid markedsøkonomien kun å finne i lærebøker.

Vi har på neste side beskrevet hvordan markedet koordinerer tilbud og etterspørsel av varer og tjenester.

2 Kommandoøkonomien Den kan illustreres ved den planøkonomien som var sentral i den kommunistiske ideologi. I det tidligere Sovjetunionen hadde for eksempel kommunistpartiet gjennom et sentralisert planleggingsorgan overtatt markedets funksjoner for å bestemme hva som skulle produseres, og hvordan denne produksjonen skulle være organisert. Økonomien ble gjerne styrt gjennom fem- og tiårsplaner, med liten eller ingen tilpasningsevne til de reelle behovene i samfunnet. Den ineffektivitet og manglende dynamikk som dette førte til, var en grunnleggende årsak til kommunismens fall. Og den tok følgelig den rene kommandoøkonomien med seg i fallet.

1 Vi har skrevet «rettferdighet» i anførselstegn, da rettferdighet ikke er noe objektivt begrep. Hva som synes rettferdig, avhenger i stor grad av den enkeltes verdimessige ståsted. 2 Allokere = anvise, tildele, fordele. Brukes i økonomisk sammenheng for å understreke at det er økonomien, som mekanisme, som fordeler. 3 I mange økonomier eksisterer minimumslønn o.l. som gjør at høy arbeidsledighet f.eks. kun demper eller hindrer lønnsvekst. De tilbuds og etterspørselsmodeller som benyttes i arbeidet med å analysere arbeidsledighet, blir derfor mer omfattende enn i modellen som er vist her.

MARKEDETS GRUNNLEGGENDE EGENSKAPER

I en perfekt markedsøkonomi er reguleringen av hva de enkelte bedriftene har å tilby markedene og hva kundene etterspør, overlatt til de enkelte markeder, med prisen på produktene og tjenestene som den dominerende regulator. La oss tenke oss at kundene etterspør mer av en vare enn det bedriftene tilbyr for salg. Dette betyr at ikke alle kan få kjøpt den varen de ønsker. En prisøkning på varen vil skape balanse i tilbud og etterspørsel. En høyere pris vil gjøre bedriftene interessert i å investere i økt produksjonskapasitet, men en høyere pris vil også redusere etterspørselen, da ikke alle kundene lenger ønsker varen på grunn av dens høyere pris. Spesielt vil dette være tilfellet dersom det finnes alternative varer – såkalte substitutter eller konkurrerende varer – som tilfredsstiller kundenes ønsker og behov. Eksempler på slike substitutter kan være hamburgere og pølser, fisk og kjøtt, smør og margarin, buss og bil, olje og elektrisitet. I figur 1.1 har vi tegnet inn en stigende tilbudskurve for en bestemt vare og en fallende etterspørselskurve. X-aksen viser det antall vareenheter bedriftene er villige til å tilby markedet ved ulike priser som uttrykt på Y-aksen. Tilsvarende viser X-aksen mengden kundene er villige til å kjøpe ved de ulike prisene. I skjæringspunktet L mellom tilbuds- og etterspørselskurvene oppstår det balanse mellom den mengde kundene ønsker å kjøpe, og det bedriftene ønsker å tilby til den gitte prisen. Det har oppstått markedslikevekt. Ved en pris lavere enn likevektsprisen, PL, oppstår det overskuddsetterspørsel; bedriften anser prisen for lav til å forsyne markedet med nok varer. Overskuddet i etterspørsel driver prisen oppover, og flere varer kommer på markedet. Ved en høyere pris får vi overskuddstilbud. Det er langt flere varer i markedet enn det kundene etterspør, da mange finner prisen for høy. Overskuddstilbudet får prisene til å falle ved at bedriftene innser at de ikke kan få solgt det de ønsker til de rådende priser. Prisfallet fortsetter helt til likevektspunktet L er nådd. Pris per enhet Et annet eksempel: I perfekte markeder vil høy arbeidsledighet føre til nedgang i prisen på arkr 5 Samlet tilbud beidskraft.3 En prisnedgang på arbeidskraft kan Overskuddstilbud derfor føre til at bedriftene heller ansetter flere 4 medarbeidere i stedet for å øke innkjøpet av ma- 3 L skiner (investeringer). Arbeidskraft og maskiner representerer konkurrerende produksjonsfakto2 rer. Høy pris og knapphet på arbeidskraft vil øke 1 Overskuddsetterspørsel Samlet etterspørsel automatiseringsgraden i bedriftene.

0 2 4 6 7 8 10 12 14 16 Mengde, enheter

3 I mange økonomier eksisterer minimumslønn o.l. som gjør at høy arbeidsledighet f.eks. kun demper eller hindrer lønnsvekst.

De tilbuds- og etterspørselsmodeller som benyttes i arbeidet med å analysere arbeidsledighet, blir derfor mer omfattende enn i modellen som er vist her. Figur 1.1: Likevekt mellom pris og omsatt mengde for en gitt vare basert på tilbud og etterspørsel i det vi kaller markedskrysset.

Figur 7.7

3 Blandingsøkonomi Med ett unntak4 er i dag (2020) alle lands økonomier i praksis det vi kaller blandingsøkonomier. Det betyr at markedskreftene reguleres gjennom for eksempel omfordeling

4 Nord-Korea.

av inntekt eller andre politiske og verdimessige beslutninger, nettopp for å bygge inn både moral og «rettferdighet». Graden av samspill vil imidlertid variere fra land til land. I USA er for eksempel markedets koordineringsoppgaver langt sterkere enn det offentliges rolle, mens det er motsatt i de skandinaviske landene. Hos oss har det offentlige i alle etterkrigsårene vært svært aktiv i å søke å påvirke økonomien gjennom inngrep og reguleringer. Markedets rolle har imidlertid fått økende innflytelse i å koordinere de beslutninger som kundene og bedriftene tar.

Makroøkonomi er derfor ikke noe entydig begrep utover at det forholder seg til de aggregerte (= sammenslåtte) økonomiske størrelsene i et samfunn, som for eksempel bruttonasjonalproduktet. Men det er viktig å understreke at makroøkonomer bruker et felles og tallfestet begrepsapparat slik at det kan skapes enighet om den faktiske utviklingen i et lands økonomi. Det er også stor enighet om det teoretiske grunnlaget. At makroøkonomer likevel ikke alltid er enige om svarene på ulike makroøkonomiske spørsmål og utfordringer, vil ofte skyldes ulik politisk og verdimessig tilnærming hos den enkelte.

Mikroøkonomi

Mikroøkonomi omhandler de små enhetene i økonomien; dvs. de enkelte bedriftene og husholdningene. Mikroøkonomisk teori studerer bl.a. hvordan priser, produksjon og omsetning bestemmes i markedet for den enkelte vare. En viktig del som inngår i mikroøkonomi er markedsteorien, som også kalles pristeorien. Her kobles bedrifter og konsumenter sammen i et marked og man studerer prisdannelsen. Markedet kan organiseres på forskjellige måter. Det avhenger for eksempel av antall tilbydere og antall etterspørrere, hvor mye informasjon tilbyderne og etterspørrerne har om varen som omsettes, om det er såkalte merkevarer («brands») eller om det er like varer, det vi kaller standardvarer. For å kunne anta de ulike aktørenes handlingsmønster må vi ha kunnskap om hvordan markedene det opereres i er organisert. Markedsteorien studerer følgelig ulike markedsformer, noe vi også skal gjøre i kapittel 5, mens vi i kapittel 7 skal vise hvordan pris og mengdetilpasninger foregår i to av markedsformene.

Det er nær sammenheng mellom makroøkonomi og mikroøkonomi når vi skal søke å forstå hva som skjer i økonomien som helhet. Utgangspunktet for analysene er hvordan enkeltindividene, bedriftene og det offentlige handler i gitte situasjoner.

Samfunnsøkonomene gjør utstrakt bruk av matematiske modeller i sine økonomiske analyser.

Bedriftsøkonomi

Bedriftsøkonomiens teoretiske fundament er mikroøkonomien. Vi kan si at bedriftsøkonomien er den praktiske anvendelsen av den, men skiller seg fra den ved at den kombinerer ulike former for bedriftsledelse sammen med økonomien. Bedriftsledelse går ut på å planlegge, organisere og ta beslutninger med hensyn til bruken av bedriftens ressurser, og det på en slik måte at den oppnår ulike mål med minst mulig ressursbruk, hvorav det viktigste målet normalt vil være lønnsomhet.

Bedriftsøkonomi kan beskrives som det fagområdet som kombinerer styringsmessige beslutninger med økonomiske analyser knyttet til bruken av bedriftens knappe ressurser med det formål å skape størst mulig lønnsomhet.