Forord

Antologien Komplementerende kunnskap i grunnskolelærerutdanningene tar for seg ulike perspektiver på profesjonskunnskap som ligger i spenningsfeltet mellom erfarings- og forskningsbasert kunnskap. I starten presenteres noen sentrale offentlige dokumenter som gir råd for kvalitet i grunnskolelærerutdanningene, og som ligger til grunn for å styrke samarbeidet mellom teori og praksis. Ulike kunnskapstyper i profesjonen komplementerer hverandre for å utvikle gode praksiser for yrkesutøvelsen.

Lærerutdanning 2025. Nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene (Kunnskapsdepartementet, 2017b), peker på at kvaliteten i utdanningene avhenger både av innsatsen til lærerutdanningsinstitusjonene og til skolene der studentene har praksis. Vi vil i denne antologien løfte frem praksislærere og lærere sin rolle i skolen som viktige for utdanning av nye lærere. Kunnskap i grunnskolelærerutdanningene er forskningsbasert, profesjonsrettet og praksisnær. Disse tre kategoriene er både overlappende og basert på ulike sfærer. Forskningsbasert sier noe om metoden for erkjenning, profesjonsrettet er koblet opp til målet for høgskolen, mens praksisnær forteller om hvilken situasjon kunnskapen er kjent i. Det er i overlappingen mellom disse tre sfærene denne antologien retter søkelyset mot. Å utdannes til grunnskolelærer skjer gjennom en femårig masterutdanning, mens en danning til å bli lærer starter allerede i grunnskolen gjennom erfaringer fra eget skoleløp og fortsetter inn i lærerprofesjonen både som lærer og lærerutdanner. Med denne antologien ønsker vi å gi et innblikk i de mulighetene som åpner seg når lærerutdannere fra praksisfeltet og lærerutdanningsinstitusjoner i fellesskap utvikler grunnskolelærerutdanningene og former lærerpro-

fesjonen gjennom områder det kan være fruktbart å samarbeide om å utvikle. Et slikt område kan være de fagovergripende temaene som flere av kapitlene i boken sier noe om.

Lærerutdanningene «former de norske lærerprofesjonenes grunnleggende syn på læring og danning, og dermed kvaliteten på all aktivitet i landets barnehager og skoler» (Lærerutdanning 2025, s. 5). Dette arbeidet gjør ikke lærerutdanningsinstitusjonene alene, men sammen med lærere som er i skolen, og gjennom erfaringer studenter har med egen skolegang og utdanning. Den norske lærerprofesjonens grunnleggende syn på læring og danning utvikles i et partnerskap mellom faglærere fra universitet og høgskole, lærere i skolen og studentene i lærerutdanningene.

Partnerskap er et viktig begrep i den nevnte strategien, og skal virke samlende og mobiliserende på alle som er involverte i lærerutdanningene. Denne antologien viser til ulike partnerskapsprosjekt, både innad i universitet og høgskole, mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt, men også til samarbeid med eksterne aktører som arbeider med barns og unges oppvekst. Antologien vil tilføre lærerprofesjonen større forståelse om hvordan komplementering av kunnskap fra ulike aktører bidrar til å skape kvalitet for lærere og lærerutdannere, og den kan også tilføre kunnskap til andre profesjonsutdanninger.

I kapittelet til Risøy (kap.1) får vi innblikk i nyere nasjonale rapporter som retter søkelyset mot kvalitet i grunnskolelærerutdanningene. Det blir løftet frem fra et studielederes blikk, hvordan samarbeidsformer kan endres for at alle parter i et likeverdig fellesskap kan jobbe for en profesjonell praksis. Videre i kapittelet til Eilifsen og Risøy (kap. 2) blir det sett nærmere på hvordan praksislærere ser på delte stillinger for å styrke den praksisnære undervisningen på campus. Praksis og teori blir ofte fremstilt som to motsetninger, og det blir ofte snakket om «praksis-sjokket». En bredere forståelse for hva som ligger i begrepet praksis, kan vise det motsatte, at praksis og teori er samme sak og at gapet mellom praksis og teori bare er en myte som har fått satt seg. Det tredje kapittelet, av Kalgraf og Risøy, presenterer en modell for observasjonspraksis på campus som kan utfordre myten om «praksis-sjokket» og forespørselen om mer praksis i grunnskolelærerutdanningene. Det er en forventning om at studentene skal gjennomføre praksisperiodene i de beste skolene, og studentene gir tilbakemeldinger om at de gjerne skulle hatt mer

praksis i utdanningene. Gjennom modellen som blir presentert her, kan store studentgrupper ha felles observasjonspraksis på campus.

I kapittelet til Borgen (kap. 4) diskuteres det hvordan lærerstudenten selv kan være aktiv i egen danningsprosess, ved hjelp av kritisk refleksjon og kunnskap om profesjonsutvikling. En viktig faktor for lærerutdanningene er å utdanne kritisk reflekterte yrkesutøvere, samtidig har studentene ansvar for egen læring og skal kunne være med i utviklingen av profesjonen.

De neste fire kapitlene presenterer ulike prosjekter gjennomført i grunnskolene. Det første kapittelet (kap. 5) til Hope og Grimsæth presenterer en undersøkelse fra et samarbeidsprosjekt mellom lærerutdannere og lærere om kollektiv kunnskapsutvikling på egen arbeidsplass. Lærerne gjennomførte et strukturert samarbeid om utvikling av undervisningspraksisen knyttet til danning av demokratiske verdier og evne til kritisk refleksjon, som motvekt til diskriminering og fordommer. Et sentralt funn er at nyere teori og forskningsbasert kunnskap direkte og indirekte kan bidra til læreres profesjonsutvikling og endring av praksis. Kunnskap og kompetanse kommer til uttrykk gjennom handlinger, og dermed blir både lærernes erfaring og teoretiske kunnskap relevant for profesjonell utvikling i yrket.

Goga og Strandos (kap. 6) tar for seg noe av det som vil gjøre skolehverdagene annerledes etter Kunnskapsløftet 2020, nærmere bestemt det som har med bærekraftig utvikling å gjøre, og hvordan det kan og bør arbeides med dette i norskfaget. Med utgangspunkt i et tidligere masterprosjekt skisseres det konkrete eksempler på hvordan elever på 6. trinn forhandler om ulike livsverdier gjennom en litteratursamtale om den svenske barneromanen Ishavspirater (2015). Kapittelet gir ny kunnskap til både studenter og lærere som skal arbeide med bærekraftig utvikling som ett av flere fagovergripende temaer.

Et annet fagovergripende tema i LK20 er begrepet folkehelse og livsmestring, og dette blir drøftet i kapittelet til Ulland (kap. 7). Her får vi innblikk i en dialogisk høytlesning rundt bildeboken Pølsetjuven (2019). Boken tematiserer selvbilde, livsvalg og det å ha en trygg identitet, og elevene som samtaler om boken, utfordrer seg selv både ved å ytre egne meninger og ved å delta i fellesskapet. Bildeboken, og tematikken og samtalen rundt den, kan bidra til elevenes identitetsutvikling og livsmestring.

I kapittelet (kap. 8) til Moldestad presenteres en arbeidsmetode for å arbeide med et helhetlig læringsmiljø i klasserommet. Uro oppleves ofte som ødeleggende for læringsmiljøet, men her viser Moldestad til en arbeidsmåte der uro oppleves som konstruktiv og lærerik for alle elever. Kapittelet viser til at gjennom langsiktig arbeid med læringsgrupper kan læreren skape rammer som gir rom for alle elevers helhetlige danning og lærelyst. Som lærer og aksjonsforsker er en privilegert ved å ha en unik tilgang til feltet en studerer.

I siste del av antologien presenteres to prosjekter som er utviklet i samarbeid med andre profesjoner enn lærerutdanningsprofesjonen. Utdanningen til grunnskolelærere skal være mer enn fagovergripende, den skal også være tverrfaglig og samarbeide med andre profesjoner til det beste for barn og unge. Det første kapittelet til Madsen (kap. 9) viser til det fagovergripende temaet mangfold. Her blir leserne introdusert for en egen metodikk som er utformet sammen med kunstprosjektet Fargespill. Metodikken har fått navnet Fargespill metodikk og er et eksempel på en metode for å jobbe med mangfold i en elevgruppe. I det siste kapittelet i antologien, skrevet av Eilifsen, Litland, Risøy og Sollesnes (kap. 10), rettes søkelyset mot læreres handlingskompetanse i møte med elever i utsatte livssituasjoner. Kapittelet viser at kjennskap til og kunnskap om de ulike profesjonene skaper grunnlag for et åpnere samarbeid på tvers av profesjoner. En slik åpenhet senker barrierene for å utveksle informasjon og styrker samarbeidet mellom de ulike profesjonene.

Boken vil gi lesere innsikt i hvordan erfarings- og forskningsbasert kunnskap i fellesskap komplementeres til det beste for kvalitet i grunnskolelærerutdanningene.