1.5 Avslutning

Kapittel 10, av Julia V. Bondeli, Malena Ingemansson og Hans Solli-Sæther, undersøker betydningen av den sosiale dimensjonen av forretningsforhold i en turbulent forretningssammenheng. Funnene viser hvordan sosial kapital utvikles gjennom etablerte sosiale forbindelser og fortsatt sosial praksis i de studerte forholdene, og indikerer dens kritiske rolle i tilgang til to typer knappe ressurser i det dysfunksjonelle institusjonelle miljøet: pålitelig informasjon og rimelig finansiering.

I kapittel 11, av Leif Longvanes, Jon Gunnar Nesse og Torbjørn Årethun, analyserer forfatterne en spørreskjemaundersøkelse med 322 respondenter blant tidligere studenter ved bachelorutdanningen i økonomi og administrasjon ved Høgskulen på Vestlandet, campus Sogndal. Resultatene viser at de som tok masterutdanning, opplever større nytte av bachelorutdanningen enn de som ikke tok videre utdanning. Masterkandidatene legger i større grad vekt på at lønna og innholdet i jobben henger sammen med den økonomiske grunnutdanningen.

I kapittel 12 undersøker Ishwar Khatri om kjønnsmangfoldet i styrer påvirker bedriftenes bruk av fornybar energi. Ved å bruke et utvalg av amerikanske miljøansvarlige firmaer finner han støtte for hypotesen om at kjønnsdiversitet påvirker bruk av fornybar energi i amerikanske selskaper betydelig. Spesielt finner han at det foregående års kjønnsmangfold positivt påvirker inneværende års bruk av fornybar energi. I motsetning til dette fører ikke inneværende kjønnsdiversitet i styret til en umiddelbar økning i fornybar energibruk. Denne studien bidrar til en verdifull innsikt i bedrifter når det gjelder det økende presset for å omfavne bærekraftspraksis.

I kapittel 13 ser Amalie Tusvik og Trond Bjørndal nærmere på det som kalles et paradigmeskifte i energiforsyningen, med redusert bruk av fossilt brensel til fordel for lavutslippsteknologi for å nå målet om «karbonnøytralitet» innen 2050–60. Dette fører naturlig til spørsmålet om hvor mye kapital denne omstillingen vil kreve, hvordan den kan finansieres, og hvilke implikasjoner dette har for økonomien. Koordinerte tiltak rettet mot å gjøre all kapitalflyt konsistent med Parisavtalen vil føre til reguleringer som kan innebære store endringer i rammevilkårene for næringsliv og finans. I dette kapittelet setter forfatterne søkelys på det store bildet med hensyn til dette framvoksende paradigmet innen klimafinans.

1.5 AVSLUTNING

I sitt syttiende år er Øyvind Helgesen fortsatt en aktiv forsker (professor emeritus). De ulike bidragene til denne antologien vil helt sikkert inspirere Øyvind Helgesen til videre publiseringer i årene som kommer.