En fortelling om urbant landbruk by Urbant

LĂ¸renskog, Nittedal, Oslo, RĂŚlingen og Skedsmo 1

Urbant landbruk Urbant landbruk betegner en rekke ulike aktiviteter knyttet til dyrking og husdyrhold i by og bynære omgivelser. Det omfatter hele matkjeden fra produksjon og foredling til distribusjon, salg og forbruk. Aktivitetene kan være private, offentlige, komersielle, ideelle, temporære eller permanente. Urbant landbruk befinner seg i skjæringspunktet mellom steds- og samfunnsutvikling, naturvern, folkehelse, folkeopplysning, næringsutvikling og matproduksjon. Aktivitetenes sosiale og økologiske kvaliteter og det å skape bærekraftige kretsløp basert på lokalt ressursgrunnlag er sentralt.

Innhold 1. Introduksjon...........................................3 2. Planlegge, spa og så..............................5 - Små skritt mot store mål - Kurs i å dyrke byen - Jord og pallekarmer i omløp - Mye plen på Skårer gård - Rå muskelkraft på Rotnes - Jordet på Linderud 3. Utplanting, skjøtsel og bruk..............21 - Flerkulturell dyrking - La de små barna dyrke - Levende torg etableres - Åpningsfest - karneval! - Poteter og blomster på Skårer gård - Miniskolehagen på Prøysenplassen - Solsikkebedet på Rotnes - Kassene utenfor Flammen - Skolehagen på Li - Rådhushagen i Rælingen - Livet på torget - Sanke kunnskap og inspirasjon

4. Høsting.......................................................53 - Matgilde mot hungersnød - Flere avleggere - Gullgravere på Skårer gård - Under halmen på Li - Gnisten ved Flammen - Reddikker og rådmann i Rådhushagen 5. Fortsetter fortellingen?............................71 - Rælingen - Nittedal - Lørenskog - Skedsmo 6. Miljøhovedstaden.....................................81 - Holdeplasshager - En spirende dal 7. Bærekraft som avkastning.......................86 - FNs bærekraftmål - Urbant landbruk

En fortelling om urbant landbruk Tekst og foto (der ikke annet er oppgitt): Agnes Lyche Melvær Grafisk design: Katarzyna Koprowska Grafiske elementer: Freepik Grafisk produksjon: Gamlebyen Grafiske AS Regionkontor Landbruk Lørenskog, Nittedal, Oslo, Rælingen og Skedsmo 2017

modell som kanskje er spesielt interessant i urbane strøk, der bonde og forbruker produserer maten i fellesskap. I flere kommuner har vi også samarbeidet med Museeene i Akershus, som forvalter og driver kunnskapsformidling på flere urbane gårder som ikke lenger er i drift. Skolehager har vært et gjennomgangstema i alle prosjektene. Dette arbeidet ble planlagt og gjennomført i samarbeid med Geitmyra skolehage og skolehagelærer Nina Berge. Kunst og urbant landbruk var utgangspunkt for årets Levende torg i Skedsmo. Levende torg er en temporær møteplass som kommunen har anlagt på Stortorget i Lillestrøm tre måneder hver sommer, de siste fire årene. Dyrkingsprosjektene i Nittedal og Rælingen har også hatt en sentral beliggenhet og temporær karakter, om enn i mye mindre skala. I Lørenskog har fokus vært på Lørenskog bygdemuseum/Skårer gård, der det er ønske om å bygge opp et kompetansesenter for dyrking og matlaging og etablere skolehager og parseller.

1. Introduksjon Regionkontor Landbruk gjennomførte i 2017 et prosjekt med urbant og bynært landbruk som tema. Agnes Lyche Melvær ble ansatt som prosjektleder. Det ble gjennomført konkrete prosjekter i fire kommuner; Skedsmo, Lørenskog, Nittedal og Rælingen. I Oslo ble det utviklet idéer og planer for fremtidige prosjekter, i samarbeid med lokale aktører. Denne rapporten er fortellingen om disse prosjektene. Viktige samarbeidspartnere har vært kommunene, i tillegg til de fagmiljøene vi samarbeidet med. Vi har samarbeidet med lokale andelslandbruk - en

I tillegg til arbeid med praktisk tilrettelegging og dyrking har vi fått erfare de sosiale og helsebringende konsekvensene av urbant landbruk. Vi har sett eksempler på integrering og grønn omsorg. Prosjektene har variert i omfang og karakter. Rapporten er tenkt som en felles “frøbank” der erfaringene samles og deles. Vi håper den inspirerer til et videre arbeid med urbant og bynært landbruk og at alle finner noe de kan høste - fra gjennomførte prosjekter eller fra ideer til nye prosjekter i Oslo. Landbrukskontoret retter en stor takk til prosjektdeltakere, samarbeidspartnere og alle som har bidratt med innspill til rapporten. 3

Foto: Oikos LĂ¸renskog Ă¸kolag

Plan legge, spa og sĂĽ

2. Planlegge, spa og så I likhet med prosjektet vårt som hadde en begrenset tidshorisont, var vekstene vi benyttet hovedsakelig ettårige. Vi plantet grønnsaker og vi plantet blomster med mye pollen og nektar til bier, sommerfugler og andre pollinerende insekter. Vi brukte for det meste økologiske frø og valgte en kompostbasert, torvfri jord. De plantene vi ikke sådde selv ble kjøpt inn fra vårmarkedet i Botanisk hage i Oslo, lokale hagelag eller lokale forhandlere.

Små skritt mot store mål Skolehager var et satsingområde. I flere av kommunene er det ønske om å utvide skolehage-tilbudet. - Men hvordan? Vi kontaktet Tore Faller og Nina Berge som begge har flere tiårs erfaring fra Geitmyra skolehage i Oslo. De opplever at det er en mangel på helt elementær kunnskap om det å dyrke. Særlig mangler den praktiske erfaringen. Folk trenger hjelp til å komme igang, å erfare med egne sanser hvordan det er å putte frøene i jorden og følge plantene gjennom vekstsesongen, frem til høsting. I Geitmyra skolehage er enkle, lite skjøtselskrevende dyrkingsmodeller for skoler og barnehager blitt testet ut. Her er forholdene praktisk tilrettelagt for å dyrke, med jorder som pløyes opp, drivhus og god tilgang på redskaper og vann. Hva skal til for å komme igang andre steder? Basert på erfaringene fra Geitmyra ønsket Nina å lage et instruksjonshefte for lærere som vil starte med skolehage - en “Skolehage startpakke”. Søknad for å utvikle heftet ble sendt til Den Naturlige Skolesekken tidlig på våren og årets dyrkingsprosjekter skulle fungere som erfaringsgrunnlag. Stedsutvikling og sosiale møteplasser var et 6

Økologiske frø fra Solhatt - bestilt og levert pr post.

annet satsingsområde. Når det dyrkes på sentrale møteplasser når man ut til mange mennesker og tiltakene får en stor formidlingsverdi. Mange blir oppmerksom på at det går an å dyrke nyttevekster i byen og at nyttevekster er vakre. “Gartnerne” som planter og steller dem kan godt være byboerne selv. Når innbyggerne er med å dyrke frem og forme møteplassene skapes en relasjon mellom sted og folk som øker innbyggernes tilknytning og tilhørighet til byen. Sukkerertene man høster på torget, utenfor kjøpesenteret,

Ingen hage uten planter - ekstraladninger ble sådd på kammerset, for å ha i bakhånd.

Forskjellen er ikke mellom den som har en stor og den som har en liten skolehage , men mellom den som har en og den som ikke har en , sier Nina Berge biblioteket, skolen eller rådhuset smaker annerledes enn de man kjøper i butikken, ikke minst når man har sådd dem selv. Fortellingen om både grønnsak og sted blir også en ganske annen. Urbant landbruk er et velegnet virkemiddel når det skal lages temporære møteplasser. Mange planter vokser fort og kan i løpet av få uker, totalt endre opplevelsen av byrommet. Temporære møteplasser åpner for spontanitet, utforsking og lek. Forskjellen på å planlegge en permanent og en temporær møteplass er som forskjellen på et fornuftsekteskap og forelskelse! Når vi skaper midlertidige, grønne byrom, i stor eller liten skala, får vi øvelse og erfaring i å utvikle levende, bærekraftige byer, i samarbeid med innbyggerne selv.

Sentral møteplass kommune

Med mål om å tilrettelegge for noen bittesmå skritt på veien mot en grønn, gyllen fremtid, satte vi igang med å så. Mål: Koble sammen ulike grupper innbyggere, gjennom felles dyrkingsprosjekter på sentrale møteplasser i kommunen.

Dyrking - Kunnskapsstigen er lang...

Mål: Tilrettelegge for at folk kommer igang med enkle dyrkingsaktiviteter, i overkommelig skala. 7

Skedsmo kommune om Levende torg I prosjektet Levende torg har vi siden 2014, testet måter å arbeide med utvikling av byrom og ulike typer byrom/aktiviteter på Stortorget i Lillestrøm. Målet har vært å skape oppmerksomhet, interesse og forståelse for byutvikling. Utgangspunktet for prosjektet var en publikasjon fra 2013: Det nye Storetorv, av Per Riisom hvor temaet er hvordan kommunen bør starte en prosess hvor ulike løsninger for Stortorget som byrom blir testet ut. «Rom blev ikke bygget på en dag!» Det gælder også for Storetorv. Der sættes derfor gang i en proces, der skal udvikle Det Nye Storetorv i løbet af nogle år. På torvet gennemspilles en række temaer, der omfatter udfordringer og muligheder for Lillestrøm i fremtiden. Det er temaer som trafik, innovation, børn og demokrati, naturen, kulturen, fremtidens byggeri og fremtidens arbejdsplads. Det vil foregå ved såkaldt midlertidig byudvikling. Riisom, Peer: Det nye Storetorv, 2013

Kurs i å dyrke byen I Skedsmo var det ønske om å invitere et mangfold av byboere til å være med og lage en grønn og blomstrende møteplass på Stortorget i Lillestrøm, sommeren 2017. En av plassens nære naboer, Lillestrøm kirke, var med fra første stund og i slutten av mars ble det arrangert urtekurs i kirken, gratis og åpent for alle. Kursdeltakerne lærte om ulike urter og krydderplanter, de sådde og priklet. Noen planter til hjemmebruk og noen til å plante på torget.

I fire år har kommunen fjernet parkeringen på 1/3-del av torget for å skape en midlertidig møteplass i sommermånedene.

Bevissthet om bærekraft og respekt for matproduksjon er noe vi som samfunn stadig må kultivere, - sa kilden.nibio.no presten i Lillestrøm. Han minnet også om at Lillestrøm tidligere ble kalt for “hagebyen” og at det var en sterk tradisjon for å dyrke i hager og bed i byen.

SFO og barnehager i Skedsmo ble også invitert til dyrkingskurs. To kursdager ble satt opp og ansatte fra nesten alle skolene og tre barnehager deltok. Skolehagelærer Nina Berge underviste. - Hva er egentlig en hage? Og hva er en skolehage? - spurte Nina. Hun fortalte om kretsløpene i naturen, om at alt er i endring, samtidig som ingenting forsvinner og ikke noe nytt kommer til. Kursdeltakerne lærte hvilke grønnsaker det kan være greit å starte med og at små barn bør så store Kilden framens Kart frø, store barn kan så mindre frø. Siste del av kurset var det praktisk arbeid der deltakerne blant annet lærte å lage plantepotter av avispapir.

Avispotter er en enkel og billig fremgangsmåte når planter skal forkultiveres inne - ikke minst er disse potteneA4 smarte når man jobber med barn. Barna 1:500 05.03.2017 spirene uten å ta på de skjøre blakan håndtere dene og stilken - pottene plantes direkte i jorden og avispapiret løses opp og forsvinner av seg selv.

I byer der innbyggertall og fortetting stadig øker er det et stort potensiale for å videreutvikle kirkeparker og gravlunder, for økt opphold og rekrasjon for innbyggerne, og som attraktive leveområder for pollinerende insekter og andre verdifulle arter.

Frøbank med Nina i skranken. Hun bistår i å finne det antall frø som gir best avkastning.

Bikuber ByBi birøkterlag har vært med å etablere bigårder på hele fem gravlunder i Oslo i løpet av de siste tre årene, og Gravferdsetaten jobber aktivt med å tilrettelegge for pollinerende insekter gjennom plantevalg og skjøtselstiltak. Voksenenga nærmiljøhage Ved Voksen kirke i Oslo har foreningen Voksenenga nærmiljøhage, med menigheten, folkehelsekoordinator i Bydel Vestre Aker og landskapsarkitekt Pernille Leivestad i spissen, i løpet av 2017 omgjort hele syv mål av Gravferdsetatens arealer til parseller og skolehage, med utekjøkken, drivhus og redskapsbod. Nabolaget er representert med flere titalls nasjonaliteter og det fortelles om et unikt fellesskap som har oppstått. matproduksjon på kirketaket Manglerud kirke er trolig Norges første med en hage på taket. I modulbaserte kasseløsninger har det de siste årene vært dyrket flere hundre jordbærplanter, tomater, krydderurter, salater og mais. Senter for bylandbruk ved Daniel Stephanek og Espen Andreas Hasle står bak. Leder, Romerike Blad, 4. april, ved Elisabeth Johnsen 9

Innlegg i Romerike Blad, 18. mars 2017

Jord og pallekarmer i omløp Det var en utfordring at Levende torg ikke åpnet før i slutten av juni - plantene måtte i jorden minst én måned tidligere. Løsningen ble å dyrke i pallekarmer på europall. Fordelen er at disse enkelt kan flyttes, med jekketralle, traktor eller truck. I tillegg er de billige, enkle å håndtere og sette sammen - og endatil en gjenbruksvare med pant. Skedsmo kommunes parkavdeling fikk utlevert byggesettet på 340 pallekarmer og 170 europaller som ble satt sammen til 170 plantekasser, dekket innvendig med fiberduk og fylt med jord. Vi brukte en kompostbasert, Debiogodkjent økologisk jord, gjødslet med biorest og hestemøkk.

Dyrkingskasser med jord ble deretter kjørt ut til alle skolene som hadde deltatt på kurset. Det ble også kjørt noen kasser til ungdomshuset K12 i sentrum av Lillestrøm, der Natur og ungdom holder til, som også ville dyrke i byen. Det ble satt ut kasser utenfor Skedsmo rådhus, Lillestrøm kirke og Museet i Strømmen og resten ble kjørt til Husebyjordet andelsbruk på Huseby gård. Gartner Päivi Särkelä bistår andelshaverne i Husebyjordet andelsbruk med å dyrke. I år bisto hun også Levende torg med å så i noen av kassene som skulle stå på torget. Hun sådde bygg, hvete, urkornet emmer, lin og et variert utvalg av grønnsaker og pollinatorvennlige blomster.

Skedsmo rådhus

Lillestrøm kirke

Etter noen dager med sol og regn begynte det så smått å spire i kassene. Kaiene i området fikk smaken på kornspirene så de måtte dekkes med fiberduk, og alle hjørner og kanter voktes nøye så ikke fuglene skulle fortære alt før kassene ble fraktet til torgs. Huseby gård

Samtidig som det begynte å spire i kassene på Huseby tittet tusen små spirer opp av jorden i barnehagene og på skolene som deltok.

Se , potetene kommer! - sier Päivi

Huseby gård Husebyjordet andelsbruk startet opp i 2015. Nå dyrker og høster 55 voksne og 30 barn på jordet her. Andelshaverne er med å bestemme hva som skal dyrkes i dialog med gartneren, de deltar på dugnader og høster ukentlig gjennom vekstsesongen. Det dyrkes etter økologiske prinsipper, med delt avling, delt risiko, dialog og åpenhet som motto. Andelsbruket ønsker å skape samhold rundt mat og matproduksjon og bidra til et levende jorde på Huseby Gård. Huseby gård er en svært gammel gård som har eksistert helt siden tidlig viktingtid. I dag driftes den av Musene i Akershus (MiA), som Skedsmo bygdemuseum. Huseby gårds venner, Skedsmo historielag, Skedsmo husflidslag og Husebyjordet andelsbruk er alle engasjert i å holde kunnskap og lokale tradisjoner knyttet til dyrking, matlaging og håndtverk i live og det samarbeides om ulike aktiviteter og arrangementer på gården.

Foto: Skedsmo kommune

- Er det noen fra ytre rom som har prøvd seg på en variant av kornsirkel i pallekarm, eller er det deg, Päivi?

Barnas dag på Huseby gård. Foto: MiA.

Mye plen på Skårer gård

Foto: Økolaget

Sentralt i Lørenskog ligger Lørenskog bygdemuseum/Skårer gård. Stedet driftes av Museene i Akershus med kafé, landhandel og ulike aktiviteter og arrangementer gjennom sesongen. Det er fokus på lokale råvarer og mat lagd fra bunnen og det planlegges en permanent utstilling i låven; “Kjøkkenveien - matens reise fra jord til bord”. Et aktivt hagelag og Lørenskog Økolag holder til på gården og dyrker i kasser og bed rundt hovedhuset. De har også vært pådrivere for at både honningbier og høns har fått fast bopel her.

Foto: Økolaget

Byggeaktivitet og fortetting i området er høy så gårdens betydning som grønn møteplass og oase vil nok bare øke i tiden fremover. Gjennom å åpne for skolehage og parseller på deler av plenarealet vil innbyggerne involveres aktivt i den videre utviklingen av stedet. Skårer gård - med våningshus, stabbur, låve og Røykåshytta, en museumshytte fra mellomkrigstiden.

Kilden, Nibio Kartet viser at det er god matjord på hele området rundt gården. I dag vokser det bare gress her.

Økolagets plantekasser

kilden.nibio.no

05.05.2017

Politikerne i Lørenskog har besluttet at alle skoler skal ha tilgang til en skolehage i gåavstand fra skolen. I 2017 ville vi derfor teste to skolehagepiloter. Femte trinn på Solheim og Åsen skole var med. På begge skolene startet vi med et dyrkingskurs i begynnelsen av mai. Elevene lagde plantepotter av avispapir og fylte dem med jord. Frø fikk de utlevert i Ninas frøbank. De sådde og vannet med en spruteflaske så strålen ikke skulle bli for sterk. På Solheim satte også hver klasse én potet hver, - tilsammen tre poteter, - i hver sin store potte. Potetpottene ble satt rett ut. Avispottene ble samlet på brett i klasserommet. Noen dekket med plast til frøene begynte å spire, for å holde på fuktighet og varme. Elevene tok ansvar for å vanne spirene frem til utplanting, en måneds tid senere. Meitemark på agendaen

Rå muskelkraft på Rotnes I Nittedal ble det også holdt dyrkingskurs på vårparten, der for åttende trinnet på Nittedal ungdomsskole (NUS). Ungdommene sådde frø i potter i vinduskarmen på skolen. På naboskolen, Rotnes barneskole, hadde lærer Elin Daviknes startet opp en skolehage året før. Hun tok samtidig et videreutdanningskurs i skolehager på NMBU. Hun ønsket i år å utvide det eksisterende arealet og også anlegge et nytt bed i skolebyggets solvegg.

Før

Litt s e n e re Nina tenker kretsløp. Hvilke lokale muskler kan settes i omløp her...

En utfordring var at jorden langs husveggen var så hardstampet at det å få den dyrkingsklar virket nesten uoverkommelig. Skulle vi bruke jordfreser? Saktens både tungvindt og dyrt... Hva med rå muskelkraft? Men hvem kunne stille så store eller så mange muskler til disposisjon? Elevene fra ungdomsskolen tok saken. Tidlig en morgen trådte hele åttende trinnet fra NUS opp, brettet opp ermene og begynte å spa. Klassesett med spader hadde vi fått låne fra Geitmyra skolehage. Én time senere og mange muskler rikere, var et belte på 18 x 1,5 meter langs veggen spavendt. Resten av dagen kom elever fra Rotnes på omgang, fortsatte å spa, kjøre bort torv og luke. En dags innsats fra flere og voilá - klart til å så!

Sama rb eid e r tinge n

Det va r m ye int e ressant ĂĽ fi n n e i jord e n

El e v e n e lagd e s ki l t ti l a l l e plant e n e

På NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) tilbys et videreutdanningskurs i økologiske skolehager og bærekraftig læring. På dette kurset lærer man hvordan skolehagen kan fungere som en arena der teori og praksis kombineres og bærekraftprinsipper omsettes til konkrete handlinger. Kurset holdes av Linda Jolly og Marianne Leisner, er på 15 studiepoeng og spesielt tilrettelagt for skoler, barnehager og Inn på tunet.

Skolehagen på Rotnes

Skolehage-utdanning

Jordet på Linderud Linderud gård som ligger ved Trondhjemsveien i Groruddalen i Oslo, er en tidligere storgård med en flere hundre år gammel historie. Gården eies i dag av en privat stiftelse og driftes av Museene i Akershus. Her holdes omvisninger i hovedhus og hageanlegg, det er markedsdager, konserter og andre kulturarrangementer.

Linderud gård i 1962. Jordet avmerket med rødt. Låven ble revet omtrent samtidig som matjorden ble solgt (den lå der Linderud senter ligger i dag).

Mellom hovedbygningen og veien er det et 7,5 mål stort jorde som har ligget brakk i flere tiår. Det drømmes om å begynne å dyrke her igjen, å tilrettelegge for parseller og/eller andelslandbruk. En gammel gartnerbolig kan gjøres om til kafé med toaletter og lagringsplass for redskaper. Linderud domineres i dag av blokkbebyggelse, med en høy andel flerkulturelle og barnefamilier. Et felles dyrkingsområde på gården kan bli et sentralt og viktig møtepunkt for innbyggerne. Vi ville starte med det samme og lage invitasjoner hele nabolaget skulle inviteres til å komme og sette en potet hver! - Men det var en ufordring: På begynnelsen av 60-tallet ble det øverste matjord-laget skrapt vekk og solgt. Og frø som ikke faller i god jord blir det som kjent liten avkastning på. Før vi kunne begynne å dyrke måtte det altså opparbeides et godt jordsmonn og dreneres på nytt. Nøyaktige planer for arbeidet måtte utarbeides og en dertil passende finansiering anskaffes.

Linderud gård i dag. Linderud senter til høyre.

Søknadsarbeidet satte igang: Jorde søker jord.

Foto: K. Linde

Utplan ting, s kjĂ¸ts e l og b ru k

Flerkulturell dyrking I juni kunne vi endelig begynne å plante ut småplantene. I Skedsmo ble det satt opp nok et dyrkingskurs i forbindelse med Levende torg, denne gangen på Museet i Strømmen, i samarbeid med Museene i Akershus og Skedsmo dialog. Etter et inspirerene foredrag om vitamin-innhold i urter, forkultivering av frø, kompostering og... brunsnegler gikk alle ut og plantet og sådde direkte i kassene utenfor. Museet tok ansvar for vanning frem til kassene skulle fraktes til Levende torg, i slutten av juni. Dessuten lagde de plakater med bilder og informasjon om hver plante og festet til kassene.

Kassene utenfor museet, fylt med morsomme luftløk, spiselige tagetes og andre helsebringende urter.

De begynte også å planlegge for at folk fra 2018 kan adoptere en egen plantekasse utenfor museet. Man får kasse og jord gratis, men er selv ansvarlig for planting og skjøtsel. Lignende ordning fins blant annet i Bydel Sagene i Oslo, der over 80 kasser, plassert ut på offentlige arealer, nå er blitt adoptert av innbyggere fra bydelen.

Sigrid-Ann Mortensen, leder av Nordstrand hagelag og aktiv i Botanisk hages venner, holdt kurset.

Skedsmo dialog er et nettverk av kvinner fra flere foreninger i Skedsmo som jobber for å utvikle flerkulturelle samfunn basert på likeverd og respekt. Ved å tilrettelegge for dialog, bygges tillit, gjensidig forståelse for kulturforskjeller og grunnlag for utvikling av samarbeidsprosjekter.

AMIRAS oppskrift på TabouLEH

På facebooksiden deres står det: ”Mennesker hater ofte hverandre fordi de frykter hverandre. De frykter hverandre fordi de ikke kjenner hverandre. De kjenner ikke hverandre fordi de ikke har kontakt med hverandre. De har ikke kontakt med hverandre fordi de lever atskilt.”

Klassis k midtøst ensalat

Skedsmo dialog mobiliserte medlemmene i nettverket til å delta på kurset.

100 gram bladpersille 50 gram friske eller tørkede mynteblader To vårløk ½ kg tomater 0,5 dl knust hvete eller bulgur

Tilbakemelding fra Museet i Strømmen Plantekurs-kvelden på museet gikk over all forventning. På tross av litt kort varsel kom det flere deltakere enn det strengt tatt var plass til på kurset (over 30). Alle deltakere var meget interesserte og selve plantingen i plantekassene var en stor suksess. Vi merket oss også at det kom mange med flerkulturell bakgrunn. En gruppe som ellers kan være vanskelig å nå. Dette var absolutt et kurs som appellerte til mange forskjellige.

Dressing: Saft fra en sitron 1 liten spiseskje salt 1 dl olivenolje Kok knust hvete eller bulgur etter oppskriften på pakken, hell av overfløig vann. Skyll grønnsakene godt i kaldt vann, og kutt alt smått opp. Bland forsiktig i bollen. Salaten kan varieres med rødløk, slangeagurk og andre grønnsaker etter smak. Tilsett gjerne litt chili.

Plantekassene foran museet fungerte godt på mange måter. Forbipasserende stoppet opp og studerte innholdet i kassene. Plantekassene var også miljøskapende for plassen foran museet på en fin måte. Vi merket oss at det var flere som satte seg ned på benkene i nærheten av plantekassene. Det var som om det ble et bedre rom på plassen når plantekassene fungerte som «grønne møbler» som skjermet folk. Dessuten tror vi at folk likte å sitte å se på alt det grønne. Sigrid-Ann hadde med seg en tabouli/tabouleh som ble servert på kurset. Tabouleh er en vanlig matrett i Libanon som inneholder flere av urtene vi plantet. I arabiske land benyttes urter gjerne som hovedingrediens i maten og ikke som litt ekstra krydder til slutt, som det oftere gjøres i Norge.

Foto: S.A. Mortensen 23

La de små barna dyrke Barnehagene i Skedsmo fikk utdelt såjord og frø i mai. De sådde i potter og i juni kom barna i puljer og plantet ut i kassene utenfor Lillestrøm kirke, rådhuset i Lillestrøm og Museet i Strømmen. Barn fra tredje klasse på Vigernes skole ville også plante og fylte flere kasser med spirer og skilt. Børre, kantor i kirken, fikk med alle barna i koret på å så frø under korøvelsene (mens de sang Grønnsaksspiservisa). Barna tok med spirene hjem og plantet ut i kassene utenfor kirken noen uker senere.

Hva skriver man når man får slik en gylden anledning til å tagge på asfalten i inngangspartiet til selveste rådhuset? Selvfølgelig “pappa”!

Vi ble litt bestyrtet da vi fikk beskjed om at Europa skulle komme og plante den ene uken og hele Amerika uken etter. Det viste seg heldigvis å være to av avdelingene i Riisløkka barnehage. 24

Foto: Robaszkiewicz-Karwatka

Frøene vil ha det mørkt og varmt når de skal spire. Straks de har spirt er lavere temperatur og mye lys det beste. Dette er ikke alltid så lett å få til innendørs, der ovnene gjerne er plassert under vinduet. Plantene voksert for fort, blir tynne og hengslete og sårbare for overgangen til virkelighetens verden. Men - rekordhøy plante er rekord uansett!

Volla barnehage plantet og dekorerte flere av kassene utenfor kirken.

Sagelva barnehage plantet i kassene utenfor museet på Strømmen. De var fra før også i full sving med å dyrke i barnehagen; tomater, erter og solsikker spirte alt i vinduskarmen og et større bed var gravd opp ved inngangsdøren, klar for årets vekstsesong. - Om andre barnehager vil komme innom og se hvordan vi gjør det her er de hjertelig velkommen, sier Jaswinder, dyrkingsansvarlig i Sagelva barnehage.

Sagelva anbefaler: Del en tomat i skiver og plant rett i jorden!

Levende torg etableres I slutten av juni kjørte parkavdelingen i Skedsmo skytteltrafikk mellom alle stedene der plantekasser var utplassert og Stortorget. Der ble alle kassene samlet, sammen med enda flere paller, diverse plankerester, skrot, bildekk, gamle kunstgress-matter og baljer. Det var kunstner Lars Kjemphol, som sammen med parkavdelingen i kommunen samlet sammen saker og ting som skulle kastes eller ikke lenger var i bruk. Hjemmefra tok Lars med seg en gammel pipehatt.

Såkassene ferdig pyntet på Vardeåsen SFO. Foto: B.S. Høyer

Så startet prosessen med å sette det hele sammen til en møteplass. Under ledelse av Lars reiste det seg et tårn av paller på plassen. Plantekasser ble heist opp i tårnet, i flere etasjer. Aller øverst ble pipen montert. Så vokste det frem en labyrint av korn og lin, omgitt av en lang tavlevegg og en scene der kasser med poteter ble heist opp på orkesterplass. En sandkasse og selvdesignede lekeapparater og hengekøyestativer med personlighet, ble bygget (- eller kanskje heller “hestekøyer”; alle hadde et hestehode i den ene enden). Benker og bord med parasoll og fem hengekøyer ga flere muligheter til å slå seg ned på plassen. Plantesjefene på Sten-Tærud skole. Foto: Sten-Tærud

Varaordfører Boye Bjerkholt og prosjektleder for Levende torg, Marianne Larsen, ønsket velkommen.

Åpningsfest - karneval! Åpningen av Levende torg ble markert med et karneval i slutten av juni, der barn fra SFO og barnehager hadde kledd seg ut som bier og blomster. Det ble servert frukt og sprudlevann og Nysirkus Pilar sto for underholdningen.

Dagen før åpningen sto den nesten levende hesten på det nesten levende torget og ventet på innrykk av veldig levende karnevals-barn... På tavlen ble alle oppfordret til å si hva de ønsker for torget og byen sin.

Sérgio Pilar sjonglerte med frukt og grønnsaker, syklet på enhjulssykkel, tryllet og gikk på stylter, til klapping og frydefulle rop fra barna.

Barna kom også med en hel bunke tegninger med innspill til hvordan vi kan skape et levende torg, en levende by og kommune. Fritt tolket: En by der mennesker bor i flere etasjer, med matjord, grøntarealer og blomster rett utenfor byggene. Smarte teknologiske løsninger når det gjelder transport, masse vennlighet og kjærlighet og et fritt og godt land å bo i for alle. Direkte melding til ordføreren! 31

Tegninger fra Volla SFO

UtemiljĂ¸ nr 4/17 32

Poteter og blomster på Skårer gård Elevene i Lørenskog begynte å plante ut i begynnelsen av juni. Solheim skole plantet selv, i pallekarmer på skolen og langs et gjerde mot nabo-barnehagen. Åsen skole tok med plantene de hadde sådd til Skårer gård. Her fylte de fire plantekasser med jord, plantet ut småplanter, sådde reddiker og sukkererter og vannet. På plenen ble to rektangler markert med hyssing. Innenfor disse dekket elevene gresset med våte aviser, minimum 10 ark. Avisene ble først lagt i vannbad i en balje (så de ikke skulle blåse avsted ved første vindpust). Deretter stakk elevene hull gjennom dem med et spett, med 30-40 cms mellomrom. I hvert hull satte de en potet og en bondebønne. Tilslutt dekket de begge feltene med et 10 cms jordlag.

Elevene brukte bærebor fra Geitmyra skolehage til å frakte jorden. God trening for kroppen og god trening i å samarbeide.

Det var spennende å følge med på hva som ville skje i løpet av sommerferien.

Ju n i

På Solheim skole vokste potetene fint i de store pottene. Da potetriset hadde vokst seg 10-20 cm høyt hyppet vi dem, dvs at vi dyttet på litt ekstra jord rundt riset, for å få større avling.

Ju l i

Augus t 34

Solsikker og sukkererter plantet langs gjerdet mellom skolen og barnehagen - til felles glede.

Skolehagen på Li Ved Li ungdomskole i Nittedal ligger det et jorde som ikke har vært i drift på flere år. Ville det egne seg å anlegge en skolehage her? Vi tok en nærmere titt på forholdene og fant en tett leirjord, halvhøyt gress, ingen vanntilgang og et synlig eldorado for brunsnegler. Med andre ord en soleklar invitasjon til eksperiment! Bonden på nabogården var positiv til prosjektet og bisto med en halmball, fraktet til åstedet gjennom ulendt terreng. Restopplag av Nittedals lokalavis, Varingen, ble innhentet og vi lånte igjen klassesett med greip og spett fra Geitmyra skolehage. Så var det klart for åttende trinnet på Li skole. Ungdommene kom i naturfagtimen og gjorde som på Skårer; dekket bakken med våte aviser, stakk hull med spett og satte poteter og bondebønner. Istedetfor jord ble avisene dekket av et tykt lag med halm. Til slutt – et skolehage-skilt. Så var det bare å avvente hva jord og planter, vær og snegler ville bringe.

Nina og Kjell fra Geitmyra skolehage. Bøtter og balje med vann, settepoteter, spett og greip, aviser og halm. Hva mer trenger man? Jo, godt humør - og det var også på plass.

Foto: K.Salbuvik 35

Miniskolehagen på Prøysenplassen

Nabolagshager

I Nittedal tok det tid å finne et sentrumsnært sted der plantekassene kunne få stå hele sesongen. Omsider ble det bestemt at en kasse kunne stå på Prøysenplassen utenfor Mosenteret. Resten ble plassert utenfor kulturhuset Flammen.

Selvvanningskassen ble kjøpt hos Nabolagshager et urbant senter for dyrking, byøkologisk innovasjon og grønt nærmiljøengasjement, som holder til i Landbrukskvartalet i Oslo. Nabolagshager består av sosiale entreprenører som kombinerer kommersielle tjenester, kurs og nettverksaktiviteter med sosiale prosjekter som har dyrking i sentrum. De fokuserer på det ultraurbane; “forgrønning og forskjønning der asfalten dominerer.”

Kassen på Prøysenplassen var en såkalt selvvanningskasse. Med dobbelt bunn og vannlager trenger ikke disse på langt nær så hyppig tilsyn og vanning som andre plantekasser. Hele 1.-trinnet fra Rotnes kom og sådde, gravde, plantet og vannet litt hver - og satte ut mange fine skilt de hadde lagd, med Prøysen-sitater og plantenavn. Til slutt ble selve kassen dekorert av en 5. klassing på Rotnes skole: Rotnes miniskolehage. Elin planter sammen med elevene.

Varingen, 27. juni 2017 38

Kassene utenfor Flammen I kassene utenfor Flammen ble det sådd og plantet både av åttende trinnet på Nittedal ungdomskole og førsteklassingene fra Rotnes.

Prydbønner, sukkererter, tomater, poteter, blomkarse, løk,

Det tok tid før plantene etablerte seg i jorden kassene. I alle kommunene brukte vi torvfri kompostjord. Jorden tørket fort og flere planter hadde utfordringer med å ta til seg nok næring. I midten av juli gjødslet vi ekstra med hønsegjødsel og la et lag med næringsrik biorest på toppen av jorden. Ekstra næring og jorddekke hadde stor effekt – et par uker senere skjøt plantene i været og ble grønne og frodige.

lilla prydbrekkbønner, pyntekorg/cosmos, erteblomster,

Kasser med behov for å flytte på seg fikk god hjelp både av kommunen og godeste Karsten fra Sigurd Furulund maskin.

grønnkål, kornblomster, dill, persille, jordbær, bladpersille

Rådhushagen i Rælingen Elever fra Smestad skole i Rælingen slo et slag for de lokale humlene da de snekret humlekasser og satte opp rundt rådhuset, høsten 2016. Dette ble starten på rådhushagen i Rælingen. - For humlene må jo ha mat!

Foto: B. Johansen

Like ved rådhuset ligger Fjerdingby barneskole. Etter en liten prat om skolehager og dyrking i klasserommet gikk elever fra 3. og 4. trinnet på skolens SFO, i samlet flokk opp til det fine rådhuset (som ser ut som en borg med broer og tårn). I bedene på hver side av inngangspartiet satte de poteter, plantet sommerkål, squasj og tomater og sådde dill, sukkererter og salat. Ringblomster, blomkarse og solsikker som både humler og mennesker kan spise, kom også i jorden. Blomstermeny.no gir oversikt over planter med mye pollen og nektar som honningbier og villbier liker (villbier = humler og solitære bier). Over 35% av maten vi spiser er avhengig av pollinering fra insekter. Nå er pollinatorene i negang over hele verden. Hovedårsaken er mangel på egnede leveområder med mat og reirplasser. Vi kan enkelt hjelpe dem gjennom å plante blomster, bygge humlekasser og insekthotell - og ikke minst gjennom å ivareta kulturlandskapet, med en variert mosaikk av kantsoner, eng- og beiteområder.

Foto: B. Johansen

Skedsmo kommune om kunsten og kunstneren som aktør i byutviklingen Kunst kan på ulike måter spille en rolle i byutviklingen. Den estetiske utformingen av et sted, kunstobjekter og utsmykninger kan bidra til å høyne stedets kvaliteter, kunstneren kan se rommet på en annen måte enn arkitekten og ingeniøren og dermed inspirere til en ny og uventet bruk av det, og kunsten være et virkemiddel i dialogen med innbyggeren. Kunstneren ser rommet og innbyggerens bruk av rommet på en annen måte enn planleggeren, ingeniøren og arkitekten, og derfor kan kunstneren møte og involvere innbyggere og samarbeidspartnere på en annen måte. På Levende torg 2017 er kunstneren en viktig premissleverandør for utformingen av selve rommet og en sentral aktør i medvirkningsaktiviteter og ulike samarbeid. Konkret vil kunstneren ha ansvaret for å utarbeide og bygge installasjoner og elementer som danner den fysiske rammen for aktivitetene på torget. Alle installasjoner og elementer vil bli utviklet som et resultat av kunstnerens arbeid med dette spesifikke rommet og dette prosjektets problemstillinger. “Et problem jeg stadig ser i filosofien, politikken, kunsten, og verden generelt, er fåtallets tro på at de vet hva som er best for alle de andre. Ethvert dogme, enhver politisk vending, ethvert paradigme tredd nedover hodene til mennesker vil ikke vare. De vil fortsette å gjøre som de alltid har gjort, bare under et annet navn. Enhver varig endring, for eksempel i hva som gavner barn og ungdoms fremtid best, må utvikles i samarbeid med disse barna og unge om det skal være holdbart.” Lars Kjemphol Sitert i http://www.kulturradet.no/kunstloftet/vis-artikkel/-/ kl-artikkel-2010-vektloefter-lars-kjemphol

Livet på torget I Facebookgruppen Levende torg 2017 ble livet på torget oppdatert:

Bokboden har vært en gjenganger på flere Levende torg. Biblioteksbøker kan lånes og leveres tilbake i boden eller til biblioteket på Strømmen. Bokboden var i år dekorert med en fotoutstilling, i regi av fotograf Ronny Østnes

Tre barn var på intens leting etter modige jordbær på torget i dag. De fant tilslutt minst ett modig jordbær hver, inkludert dette.

Bokbod + Levende torg = sant

Hvis himmelen var gul ville nok stjernene vært blå agurkurt-blomster.

Farger, ark og klyper var tilgjengelig i bokboden, så tegningene kunne henges opp under parasollen. 42

Uten mat og drikke duger helten ikke... På plante-menyen står deilig, næringsrik hønsegjødsel og rent, friskt vann fra Glomma, her levert av selveste Marianne Larsen.

Modne sukkererter - Knip og knask!

Det er utrolig hyggelig når en liten hjelper kommer og vanner plantene. Og så brutalt når han plutselig bestemmer seg for å vanne fotografen... !

Hengekøye-boogie

Og der hadde de gjemt seg... 43

På Levende torg står en skulptur med vann og planter, lagd av kunstneren Kirill Yakovlev. Skulpturen er lagd av resirkulert leire fra Kunsthøyskolen i Oslo, Kirill kaller den en hydroponisk parsellhage i keramikk. Kirill reflekterer over hvordan kunsten kan eksistere i front av de globale miljøproblemene og bidra med å finne bærekraftige løsninger.

Concordiabygg i bakgrunnen og hvete i front. Ellers hovedsakelig bygg, men også flere kasser med lin, et par kasser med havre og en med emmer. Alt dette finner du i labyrinten. Utsøkt arbeid med å dyrke frem Levende torgs egen åker - av Päivi Särkelä og Husebyjordet andelsbruk!

For barna var kornlabyrinten spesielt populær.

Etterhvert som kornet modnet ble stemningen stadig livligere blant spurvene som holdt til på torget. Kornet smakte og spurvene frotset og det ene akset etter det andre ble tømt for korn. Tilbake sto noen pjuskete halmstrå. - Saktens et Levende torg.

Der sitter de - gjengen. Først tok de byggåkeren, så tok de havren, så tok de emmer og hvete og nå er de i full sving med å makulere sukkerertene... Hva blir det neste? Manhattan? Berlin? Bare å avbestille den skurtreskeren.

Flere arter ble tiltrukket av vekstene på torget. Når lyden av bygget på den andre siden av veien, som ble revet i løpet av sommeren, bit for bit, hamring mot stål og betong, iblant stilnet, kunne vi høre humlene summe.

Hestekøyene til Lars Kjemphol - nesten kontinuerlig i bruk. “Krydderurter er klare.... Torget er verdt et besøk, så får man ta med noen ferske urter til å piffe opp middagen! Yummy... “ Besøkende, 12. aug.

Det er ikke hver dag det regner tomater fra himmelen, men slikt skjer altså på Levende torg. Naboen på andre plan leverte 13 selvsådde tomater over ripa en vakker dag i begynnelsen av juli. Plantene slo omsider rot og har enkelte steder vokst seg til en tomatskog. Vi håper mange av de små, grønne tomatene rekker å bli røde før kulda setter inn...

Takk til Hageland Lillestrøm som har gitt et morelltre i gave til årets Levende torg! Og gjett hva? Når torget omgjøres til parkering igjen i slutten av september, blir morelltreet og plommetreet ved siden av, loddet ut til de skoler og barnehager som har vært med å skape liv på torget i år!

Velkommen blomkål! Velkommen brokkoli!

Oppskrift

Am bre e n a n befa l e r

Natur & ungdom was here

Sten-Tærud SFO was also here

1 tomat 1 liten chili 1-2 håndfull peppermynte + evt 1-2 håndfull spinat + evt koriander Mikses med stavmikser. Kan også blandes med yoghurt. Voilá - deilig dressing!

Det var det jeg sa - at hvis jeg skulle ha et hus i byen måtte det være et med pipe og en stor hage -

Ambreen ønsker å ha mulighet til å dyrke sammen med naboene utenfor blokken der hun bor. Hun tar med litt peppermynte fra plassen for å ha i dressingen til middagen hjemme.

Terri trives på scenen med utsyn over Levende torg. Men det beste Terri vet er å ligge i hengekøyen sammen med pappa. Heldigvis har hun hengekøye både hjemme og på torget.

Neste bordsetting! Kjell har bodd i Lillestrøm i 83 år. I år har han spist sukkererter fra torget. Nå legger han ofte turen innom kassene for å se etter blomkarsefrø som han samler og håper å kunne bidra til mer blomstring i byen til neste år. Ambreen sanker også - blomskarse-, ringblomst- og solsikkefrø og gleder seg til å så dem til våren.

Fugleperpektiv

“Var på besøk i Lillestrøm i går og fikk “hjertebank” av torget deres. Leste litt om det etterpå og er imponert over opplegget; bør bli et eksempel for andre kommuner.” Besøkende, 20. aug.

Foregående side: Hest i soloppgang. 50

Sanke kunnskap og inspirasjon For å få innspill til arbeidet med utvikling av Skårer gård som urbant landbrukssenter og skolehage, dro representanter fra Museene i Akershus og Lørenskog kommune på en omvisning til Geitmyra skolehage og Gartneriet på Bygdø. Geitmyra skolehage er sentrum for skolehagedriften i Oslo. Med sine 42 dekar er den landets største. Rundt 30 skoler og barnehager og over 150 parsellhavere dyrker i skolehagen. Tore Faller fra Utdanningsetaten er eneste fulltidsansatte. Han bistår også mindre skolehager på skoler over hele byen med veiledning, planter og pløying. I 2015 startet arbeidet med å etablere Gartneriet, et kunnskapssenter for urbant landbruk og økologi, tilknyttet Folkemuseet og Kongsgården på Bygdø. Her er store drivhus, kafé, en vakker demonstrasjonshage og selveste “Gullgruven”; et anlegg fylt med blautgjødsel fra kuene på Kongsgården, som foredles til jordforbedring og gjødsel til plantene. Marianne Leisner er prosjektleder for Gartneriet.

Gartneriet

Geitmyra skolehage 51

HĂ¸s ting 53

Matgilde mot hungersnød Som avslutning på Levende torg ble det invitert til et Matgilde mot Hungersnød, i midten av september. Vi samarbeidet med Museene i Akershus og Skedsmo dialog som arrangerte seminaret Grønn lørdag, i forkant av gildet. Det ble servert et deilig måltid, lagd av overskuddsmat fra dagligvarebutikker. Maten var gratis, men alle ble oppfordret til å betale et valgfritt beløp til sultrammede, ved Røde Kors, - som også har kontor ved Stortorget. Skedsmos ordfører, Ola Jacob Flæten, holdt tale. Dette var den siste helgen med Levende torg så folk var velkommen til å forsyne seg med hva de ville fra kassene. Noen tok opp poteter og gulrøtter, andre plukket blomster eller sanket frø.

Svein Elias Gautefall serverer

Marianne Larsen og ordfører Ola Jacob Flæten

Matgilde mot hungersnød ble første gang arrangert i Sagene bydel i 2011, med Svein Elias Gautefall som initiativtaker. Målet er å belyse det paradokset at over 800 millioner mennesker i verden sulter, samtidig som godt over en tredjedel av all mat kastes. Initiativet har spredd seg og er senere blitt arrangert flere steder i landet. 54

Om seminaret Grønn lørdag Denne lørdagen ble laget med inspirasjon fra plantekurs-kvelden og plantekassene og handlet om grønn helse. Grønn lørdag var for deltakere fra innvandreorganisasjoner og andre organisasjoner. Det kom mange interesserte – 67 deltakere – og inntrykket var at de var meget interesserte i temaet. Det var stor interesse for å få vite mer om hva som var mulig å dyrke av grønsaker og urter i Norge med et kaldere klima – og også hvordan man praktisk kunne gå frem med å så frø innendørs tidlig på vårparten. Vi har i museet inntrykk av at mange liker hele konseptet rundt urban dyrking – med en grønnere by. Vi har fått mange positive tilbakemeldinger på plantekurs, plantekasser og sunn lørdag. Vi vil gjerne arbeide videre med urban dyrking. Museene i Akershus, Strømmen

Det ble høstet i barnevogner og handlekurver fra Meny

Som takk for serveringen fikk kokkene hver sin kanne de kan bruke til 책 vanne blomster med.

Omsider p책 tide 책 dra hjem. Takk for i dag og takk for 책rets Levende torg!

En levende blomsterbukett fra et levende torg.

FLERE AVLEGGERE Levende torg ble avsluttet og demontert. Alle plantekassene ble kjørt ut til barnehager, skoler, sykehjem og omsorgsboliger i kommunen for å bli til nye dyrkingsprosjekter til neste år. En rapport om Levende torg ble utarbeidet av Stedsantropolog Katja Bratseth som hadde fulgt prosjektet gjennom sommeren.

Plommetreet, morelltreet fra Hageland Lillestrøm og et insekthotell ble loddet ut på Matgildet. Vinnerne var Volla barnehage - morelltre, Vigernes SFO - insekthotell og Frydenlund SFO - plommetre.

Stedsantropolog - avdekker gjennom kvalitative undersøkelser hvordan folk tenker, bruker og opplever sine steder. Antropologisk metode bidrar til å se muligheter og utfordringer i forbindelse med stedsutvikling, under mottoet: “Mennesker skaper steder”.

Gullgravere på Skårer gård Rett før høstferien kom elevene fra Åsen, inndelt i to grupper, for å ta opp poteter på Skårer gård. Noen av barna var usikre på hvordan de skulle bruke greipet, og at potetene vokste nedi jorden eller at det var mer enn én potet under hvert ris var ingen selvfølge. Andre hadde erfaringer med å dyrke fra før, sammen med familien i Norge eller et annet hjemland, og mange assosiasjoner og historier å fortelle. Begeistringen var stor når fine, røde, vaskeekte poteter kom til syne. Arbeidet var så spennende at vi måtte bremse elevene i den første gruppen så det skulle være noen poteter igjen til den neste. Avlingen i plantekassene var ikke overveldende, men det var litt grønnkål og noen bittesmå gulrøtter. Salaten spirte aldri og 50 % av squasjen (= to av fire) var blitt spist av snegler. Gresskarplantene var omtrent like små som da de ble plantet ut i juni. Men det var mange frø å høste - reddikfrø fra forvokste reddikplanter, som nesten smaker bedre enn reddikene selv, prydbønner, sukkererter, bondebønner, solsikke- og blomskarsefrø. Barna avsluttet med å plukke buketter av ringblomster og dill før de stilte opp på rekke og gikk tilbake til skolen.

Frø, samlet i en selvbrettet frøpose, og grønnkålblader.

God potetavling på 50-60 kilo. Potet-retter i ulike varianter sto på menyen i flere mat- og helse-timer fremover.

Under halmen på Li Hvordan hadde det gått med dyrkingsesperimentet på Li? Sneglene hadde tydligvis vunnet over bønnene, ikke én sto igjen, men tross tydlige spor og sneglespiste blader på potetplantene, så de fleste ut til å ha vunnet over sneglene. Elevene rakte vekk halmen rundt potetrisene og gikk løs på aviser og jord med greip. Det var tungt å grave i leirjorden og det gikk lenge mellom hver gang de støtte på en potet. Den lille avlingen ble desto bedre ivaretatt, båret i kasser rett inn på skolekjøkkenet - telt, veiet og spist.

Varingen , 29.09.17

“Positivt at elevene fikk være med i hele prosessen fra setting av poteter, ta opp poteter og tilberede dem.

Varingen , 6.10.17

Det ble en liten avling, slik at det var bare 36 av 160 elever som fikk være med på å ta opp poteter og spise dem. Derfor ønsker vi noe mer tid til oppstart og gjødsling av jordstykket neste år og håper på større avling!” Tilbakemelding fra Li skole

Gnisten ved Flammen Kantinen i Nittedal rådhus driftes av arbeidstreningsbedriften Gnisten. En regnfull dag i begynnelsen av oktober trådte Gnisten opp utenfor Flammen og høstet i barnas plantekasser. Let og du skal finne - Tre kasser ble fylt opp med grønnkål, poteter, mangold, bønner, persille og dill. Gnisten lagde kortreist grønnsakssuppe, servert rett rundt hjørnet, i kantinen på rådhuset.

Barn fra Rotnes lagde skilt:

Solsikkebedet på Rotnes På Rotnes hadde de bittesmå spirene som ble plantet ut i juni, vokst nesten til en skog, av høye, kraftige solsikker i løpet av sommeren. Innimellom solsikkene var det plantet tomater og sukkererter som barna kunne høste fra. “Det var kjempegøy å jobbe med planter. Jeg ble glad når solsikkene kom opp.” “Skolehagen har betydd mye for meg fordi det er gøy å dyrke ting.” “Vi har blitt så godt kjent med hverandre i skolehagen.” “Det er større plass i skolehagen enn i klasserommet.” Elever fra Rotnes skole

Reddiker og rådmann i Rådhushagen Elevene fra Fjerdingby SFO høstet i Rådhus-hagen i slutten av september.

Gresskar - slik du skjelden ser dem i butikken...

Også her var det å ta opp poteter ekstra spennende. Det syntes også Rådmannen, Eivind Glemmestad, som kom ut og gikk på oppdagelsesferd i bedene sammen med barna. Han fortalte om sin egen barndom på en gård. Der dyrket de også poteter - i litt større skala. Vi avsluttet med å sette pollinatorvennlige blomsterløk, - krokus, svibler og perleblomster - så det skal bli mat å finne for humlene når de kryper ut av humlekassene rundt rådhuset, til våren.

Stemmer det at blomstene kan spises?

Vi sanker frø: Ringblomster, solsikker, blomkarse, erter, reddiker og bønner.

Utvilsomt et veldig positivt prosjekt for alle parter, både besøkende, skole/SFO og ansatte. Det eneste vi på servicetorget gjorde var å vanne. Dette var ikke noe problem, og tok minimalt av vår tid, da vi har vanningssystem like ved.

Rådhuspoteter smaker ikke som andre poteter

Vi fikk veldig mange positive kommentarer fra besøkende på at det var veldig koselig, og et flott tiltak, og med mange flotte farger. Det som også gjorde det så vellykket var at man kunne høste litt nå og da, og at man blandet både blomster og grønnsaker. Innhøsting gjorde i tillegg til barna, både de besøkende og ansatte. Servicetorget, Rådhuset

Fort s ett e r fort e l linge n? 71

5. fortsetter fortellingen? Årets prosjekter har dreid seg om å komme igang med skolehager og om å bygge grønne byrom i samarbeid med innbyggerne. Vi har også vært innom grønn omsorg og andelslandbruk som en modell der konsument og produsent dyrker maten i fellesskap. Når det gjelder skolehager erfarte vi at det er fire utfordringer som må løses: 1. Aktivitetene må forankres på skolen; hos de ansatte og i læreplanen, eller rammeplan for barnehager 2. man må finne egnede dyrkingsarealer med tilknytning til skolen 3. ha tilgang på tilstrekkelig kunnskap 4. og avklare skjøtsel i sommerferien. Når det gjelder grønne byrom erfarte vi at det er viktig med: 1. Forankring hos innbyggerne og et bredt spekter av samarbeidspartnere, 2. jevnlig dialog med brukerne, å være åpen for innspill og endringer underveis 3. at opplegg for skjøtsel bør integreres som en sentral del av selve konseptet. 4. og ikke minst - at det å anlegge et dyrkings- og medvirkningsprosjekt ikke først og fremst dreier seg om å skape et ferdig resultat, men å tilrettelegge for levende prosesser. Det fins ikke én løsning som passer for alle skoler eller byrom, løsningene må tilpasses de forskjellige stedene og menneskene som er involvert. I arbeidet med å teste ut og finne frem til nye løsninger, kan det å jobbe med temporære prosjekter være en effektiv og nyttig fremgangsmåte.

Rælingen Skolehagen i Rælingen ble etablert i et eksisterende bed utenfor rådhuset. At rådhuset tok ansvar for vanningen gjorde at dette fungerte veldig bra. Vanning i sommermånedene kan ellers være den

utløsende faktor for at skolehageplaner skrinlegges. Med fortsatt oppfølging av skolehagelærer og skjøtsel fra rådhuset er planen å videreføre skolehagen til neste år. Fjerdingby skole skal flyttes. Et større skolebygg, nesten vegg i vegg med rådhuset, er under planlegging. Dette er en unik mulighet til å få prosjektert inn egnede skolehage-arealer, gjerne et felles dyrkingsområde som kan benyttes både av skolen og rådhuset. Om arbeidstreningsbedriften som drifter rådhuskantinen tar ansvar for skjøtselen i sommermånedene er skolehagens største utfordring løst. Ettersom flerårige vekster krever mye mindre oppfølging enn ettårige anbefales det også å benytte flerårige nyttevekster i skolens øvrige beplantning, - bærbusker, frukttrær, rabarbra, med mer. Haver til maver - jord til bord Haver til maver er en forening i Danmark som jobber for å styrke barn og unges engasjement når det gjelder bærekraft, matkultur og sunnhet. Foreningen mener fagene i skolen bør rykkes ut i virkelighetens verden og skolehagen integreres som et faglig klasserom. Her får barna blant annet brukt geometri til å måle havestykker, matematikk til å telle og dele frø og språkundervisning til å lese oppskrifter og grønnsaksnavn. “Vi mener at ”alle har ret til en have”. At få noget til at gro sammen over tid kan nemlig være et værktøj til at skabe gode liv. Grøntsagerne gror kun sjældent ind i himlen, men vi tror på at vi kan gro lykkelige mennesker i haven. For natur, samvær og god mad skaber glæde.” Fra oppstart i 2006 til 2016 har foreningen bidratt til at det nå er skolehagetilbud på alle skoler i Danmark. 72

FORNYET KUNNSKAPSLØFT I fornyelsen av Kunnskapsløftet (Fag - Fordypning - Forståelse, 2015-2016) presiseres det at skolen skal arbeide med tre tverrgående temaer: 1. folkehelse og livsmestring 2. demokrati og medborgerskap 3. bærekraftig utvikling. Temaer som gjør skolehagen enda mer aktuell som læringsarena, i ny læreplan fra 2020. Blystadlia er et blokkområde med flere borettslag, i skogkanten i Rælingen. I dag er det ingen som dyrker på de store plenarealene. Med en høy andel barnefamilier og flerkulturelle beboere kan en felles nærmiljøhage bli et viktig samlingspunkt, bomiljø- og integreringstiltak. Fremgangsmåten kan være som i Rådhushagen, å starte med et lite dyrkingsprosjekt på kommunal grunn, der barn fra den lokale skolen og barnehagen deltar. Beboere som er interessert, kan tilbys parseller samme sted, mot at de tar ansvar for vanning av skolehagen gjennom sommeren. Interessen for dyrking i de ulike borettslagene kan samtidig kartlegges og planer legges for å etablering av flere parseller i årene fremover. Nye dyrkingsarealer kan etableres direkte på plenen med potetsette-metoden som vi benyttet på Skårer gård, eller arealene kan pløyes eller spas opp. Et vannuttak, litt ekstra kompostjord og gjødsel – og man er igang «Vill du vara med och odla kompisar?» Stiftelsen Botildenborg står bak prosjektet Odlakompis i Malmø i Sverige. Å skape et bærekraftig, inkluderende samfunn er målet. Med Odlakompis får nye landsmenn mulighet til å treffe etablerte svensker gjennom dyrking: Enkeltpersoner og familier får utdelt en parsell sammen der de planlegger, planter og skjøtter vekstene i fellesskap. I takt med gulrøtter og gressløk spirer vennskap mellom mennesker fra hele verden.

Oppskrift

St ekt som m e rkå l 1 kålhode 2 vårløk 1 msk olje eller smør 2 ts sirup 0,5 ts salt 1 ss sesamfrø Kålen og løken strimles og stekes i wok tills de mykner og får litt farge. Smaksettes med sirup og ev. med soyasaus. Dryss sesamfrø på det hele. Smaker godt til pølse- eller kjøttretter. Päivi Särkelä, Husebyjordet andelsbruk 73

Nittedal

Landbruk og skolehager, redskaper og drivhus

På Li ungdomsskole er det ønske om å videreføre skolehagen på jordet. For å øke avlingen vil skolen jobbe med jordforbedring; tilføre organisk materiale, kompostjord og gjødsel. Arbeidet i skolehagen inngår som del av undervisningen, knyttet opp mot læreplanen.

I årets prosjekter har vi vært avhengig av å låne redskaper fra Geitmyra skolehage. For videreføring av skolehagen på Li var lokal tilgang på hageredskaper viktig. - Dette ble innkjøpt mot slutten av året. Klassesett med blant annet spader, greip og raker, er nå lagret hos arbeidstreningsbedriften Gnisten og kan benyttes av alle skoler og barnehager i Nittedal - og Inn på tunet ved behov.

Potetdyrking knyttes til naturfag og fotosyntesen på våren for 8. trinn når elevene setter potetene. Når potetene skal opp av jorda går elevene på 9. trinn. De tar opp potene som del av Mat & helse og kan tilberede egne poteter i samme fag.

I Oslo står Geitmyra skolehage også for oppal av planter i drivhus, til flere skolehager i byen. Nittedal har mange Inn på tunet-gårder og flere av dem ønsker drivhus. Oppal av planter er ikke så lett å få til på skolene – kunne man fått til et samarbeid der Inn på tunet bidrar med småplanter til skolene?

Li ungdomsskole På Rotnes videreføres skolehagen av skolens egen skolehagelærer og Nittedal ungdomsskole fortsetter å dyrke i kassene som sto utenfor Flammen, som nå er flyttet til skolen. Med stadig økende fokus på bærekraft i skolen, blir dyrking av egne grønnsaker og fokus på kortreist mat en god læringsstrategi i Mat og helse-faget. Elevene på Nittedal ungdomsskole har i tillegg til å så egne urter og grønnsaker, vært så heldige å få besøke andelsbruket til Anne Strøm Prestvik og sett hvilket mangfold av spiselige vekster man kan dyrke i Norge. Dette er inspirerende! Utrolig viktig å få mer praktisk arbeid inn i skolen for å gjøre undervisningen relevant og gi mestringsfølelse.

Fikk miniskolehagen en dag i mårå? - Ja, såvisst!

Nittedal ungdomsskole Rotnes Miniskolehage som sto på Prøysenplassen, har også fått et nytt hjem – nå står den på rådhusets egen terrasse, der arbeidstreningsbedriften Gnisten vil fortsette å dyrke - urter til bruk i kantinen.

Med så mange aktive gårdsbruk i Nittedal bør man undersøke hvordan landbruket kan benyttes som en ressurs i skolehage/undervisnings-sammenheng. Nittedal ungdomsskole har alt vært på besøk til Anne Strøm Prestvik på Sø-Strøm andelslandbruk og Sø-Strøm har fått forespørsel fra barnehager om de kan få komme og høste sine egne fuglenek på gården. Kanskje det skulle opprettes en idébank der muligheter for samarbeid mellom gårdene, skoler, barnehager og andre - samles? - En felles andels-havreåker som flere barnehager og skoler kan høste fra? Eller skulle kommunen selv kanskje prøve seg som andelshaver og få lokaldyrkede, ferske grønnsaker til kommunale institusjoner? Og hvordan benytte det lokale landbruket som en ressurs i utviklingen av nye Rotnes sentrum? En besøksgård i sentrum? En mathall med salg av lokalmat, som driftes av Gnisten?

Kommunal andelshaver

Lørenskog

De senere årene har flere kommuner i Sverige gått inn som andelshaver i lokale andelslandbruk. Kommunen støtter opp om lokal matproduksjon og får økt andelen lokale, økologiske grønnsaker til kommunale institusjoner. Forbrukerne følger produksjonen gjennom sesongen på nett. Avstand mellom konsument og produsent blir mindre og maten får et ansikt. Kommunene understreker symbolverdien dette har. Matsvinn minsker, kommunens kokker legger turen innom på studiebesøk og man ønsker et nærmere samarbeid med skolene. Det undersøkes også hvordan modellen kan videreutvikles for å skape flere former for samarbeid med det lokale landbruket.

I Lørenskog fortsetter arbeidet med å etablere skolehager i gåavstand fra alle skoler i kommunen. Solheim viderefører sin lille hage på skolens areal og Åsen fortsetter å plante på Skårer gård.

URBAN GÅRD - Søndre AAs Ettersom blokkbebyggelsen reiste seg på Holmlia i Oslo var Søndre Aas gård flere ganger truet av nedbygging. Lokalt engasjement reddet gården og i dag er den stadig i drift, med flere mål beite og skogsdrift, gris, sau, høns og hest. Den drives som en åpen gård med terapiriding, ungdomsklubb og stabburskafé. Gården er en blitt en flerkulturell møteplass for folk i alle aldre, til daglig benyttelse av befolkningen i en av byens tettest befolkede drabantbyer. URBAN SÆTER - Losæter Oslo har fått sin egen sæter i sentrum av byen, ved Barcode i Bjørvika. Arbeidet startet i 2012 da 100 parseller i pallekarm ble loddet ut. Responsen var overveldende: nesten 4000 byboere søkte. Senere ble flere trillebårlass (og noen lastebillass) med god matjord tilført i en sermoniell jordprosesjon og større dyrkingsarealer etablert. Nå har Losæter sin egen fulltidsansatte bybonde og produserer rundt 3 tonn mat årlig. Et andelslag er under oppstart.

I det pågående arbeidet med oppstart av skolehagetilbud på alle skolene er det greit å minnes Ninas ord: ”Forskjellen er ikke mellom den som har en liten og den som har en stor skolehage, men mellom den som har en og den som ikke har en.” Det gjelder å komme igang. Små, overkommelige prosjekter som enkelt etableres kan tilpasses og videreutvikles over tid. At arbeid i skolehagen henger sammen med skolens læringsmål er viktig. Lærere fra Åsen skole fant flere koblinger: Mål fra LK06 i undervisning Naturfag Hovedområde: Mangfold i naturen -planlegge og gjennomføre undersøkelser i naturområder i samarbeid med andre -undersøke og beskrive blomsterplanter og forklare funksjonene til de ulike plantedelene -undersøke og beskrive faktorer som påvirker frøspiring og vekst hos planter -beskrive kjennetegn til et utvalg av plante-, soppog dyrearter og fortelle hvordan disse er ordnet systematisk Mat og helse (for eksempel) -lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare hvilken plass de ulike matvaregruppene har i kostholdet. -forklare hvordan maten virker som energikilde og byggemateriale for kroppen. -utvikle, lage og presentere et produkt Sosialt - egnet aktivitet for å bygge klassemiljø, samarbeid, osv. 75

Skårer gård vil være et midtpunkt og en ressurs i kommunens videre arbeid med skolehager. Museene i Akershus har også avsatt midler til både klassesett med redskaper og drivhus, som begge deler kan komme flere av skolene til gode. Oikos Lørenskog økolag har vært en pådriver for etablering av parseller på plenen og vil også gjerne bidra som en ressurs når det gjelder skjøtsel av skolehagen. -Den vanner de gjerne samtidig som de vanner sine egne parseller.

Vi ønsker oss større plass å dyrke på, for å få mulighet til en bedre avling. For å bevare engasjementet hos medlemmene, og skape interesse for å delta i dyrkegruppa, er vi avhengige av å se resultater av arbeidet. Vi drømmer derfor om å få et parsellområde på plenen utenfor Røykåshytta, ved siden av skolehagens. På 70-tallet var dette området en levende parsell-hage for Lørenskogs innbyggere, og vi ønsker å gjenskape dette. Alle som ønsker det kan melde seg inn i økolaget, vi vil gjerne ha flere medlemmer. Med utbyggingen som foregår i Lørenskog i dag mener vi det er av stor betydning å bevare de grønne lungene som gjenstår i kommunen, og å bruke disse på en positiv måte, til glede og inspirasjon for kommunens innbyggere. Oikos Lørenskog økolag

Nye skolehager kan også etableres i bed tilknyttet lokale bedrifter og institusjoner om man får til et samarbeid om arealbruk og skjøtsel, som i Rådhushagen i Rælingen. Eller skolehagen kan inngå som del av en offentlig beplantning, som “Barnas bed”, der skjøtselen inngår i den vanlige parkdriften. Kanskje det også kan være aktuelt å prøve noen temporære prosjekter a la Levende torg som del av den pågående sentrumsutviklingen - for å teste ut nye former for samarbeid og utforming av byrom i samarbeid med innbyggerne.

OPPSKRIFT

Nes le-potets u pp e - Plukk og skyll nesler - Smelt smør og tilsett poteter som er skrelt og skåret i skiver, samt løk skåret i biter. - Rør godt om og stek noen minutter. - Hell over 5 dl vann og kok poteter og løk helt møre. Ca. 20 minutter. - Visp suppen jevn med en stålvisp så potetene moses. - Tilsett mer vann, buljong, timian og nesler og evt. hvitløk, og kok suppen i 5-6 minutter.

Om andelen nyttevekster i offentlig beplantning øker kan man også etablere «spiselige skoleveier» – der barna høster og spiser «fem om dagen» på vei til og fra skolen.

Smak til med evt. litt mere timian, og litt hvit pepper. Ha i mer buljong om det trengs. Ha i fløte eller melk, og server gjerne brød med ost eller varme ostehorn til.

Barnas bed

Päivi Särkelä, Husebyjordet andelsbruk

“Barnas bed” er blitt anlagt av Bymiljøetaten i offentlige parker i Oslo i flere år, i samarbeid med omkringliggende skoler og barnehager. Barna sår frø og planter ut spiselige og pollinatorvennlige vekster i juni, i et eget plantefelt i parken. På sensommeren kommer de tilbake og høster og setter ut blomsterløk. Bedene skjøttes som del av kommunens øvrige parkdrift.

Skedsmo Plantekasser fra Levende torg ble kjørt ut, blant annet til Åråsveien og Stalsberg omsorgsboliger og sykehjem. Her er det ønske om å legge til rette for lavterskel dyrkingsaktiviteter for beboerne, på terrassen og i hagen. Å dyrke i opphøyde bed/plantekasser er en forutsetning for mange av de eldre. Sanseopplevelser, lukt og smak, å ha noe følge med på, noe å ta ansvar for og stelle ble også fremhevet som viktig. På Stalsberg er det også planer om å invitere barnehager i nærheten til å komme og plante. Dyrkingskassene blir et samlingspunkt for folk i alle aldre. De har nylig fått et drivhus og kan dermed forkultivere plantene selv. Maten som dyrkes i kassene kan brukes i matlaging i kantine og kafé. De fikk også hønsehus i fjor og har opplevd hvordan hønene fungerer som en magnet, på liten og stor. Nå planlegges en natursti gjennom området der opplevelsene i lokalmiljøet flettes sammen med formidling av stedets kulturhistorie. Åråsveien omsorgsboliger fikk plantekasser etter initiativ fra en beboer som ble engasjert og deltok aktivt i årets Levende torg. Nå som hun har fått sine egne kasser utenfor boligen vil hun dyrke urter og grønnsaker til eget bruk og ikke minst: vekster

Plantekassene ankommer Åråsveien sykehjem og avdelingsleder Robert peker ut hvor de skal stå.

hun kan dele med naboene. Hun tror dyrkingen kan bidra til å binde folk sammen, skape felles samtaleemner og kontakt mellom naboene og et bedre bomiljø. På Strømmen og Skjetten var det ønske både fra museet og Skedsmo dialog om mer urbant landbruk. Jeg ønsker meg urban dyrking både på Strømmen og Skjetten, dette er jo typiske nærmiljøtiltak, og de som jeg jobber med/for er bosatt på Strømmen og Skjetten. Dette med ‘adopsjon’/ansvar tror jeg er en god vei å gå. For å oppleve mestring og tilhørighet må man få ansvar, og urban dyrking bør være en god arena - det gir også glede til fellesskapet og dermed positive opplevelser for alle. Kontaktperson, Skedsmo dialog Skedsmo Bibliotek sto for bokboden på Levende torg. Biblioteket er lokalisert på Strømmen. Kanskje dyrking i dette området kan starte nettopp her – med frø til utlån på biblioteket? Frøbiblioteket - Lån et frø. Dyrk en grønnsak. Levér et nytt frø tilbake, - er tanken bak Deichmans frøbibliotek på Torshov i Oslo. Biblioteket ønsker å bidra til å ivareta kunnskap om og bruk av lokale ressurser. Oppstartssortementet var på 15 sorter det er enkelt å høste frø fra, som bønner, sukkererter, salat og blomkarse. Initiativtakerne arrangerer også dyrkingskurs på våren og frøsankekurs på sensommeren. Sortementet skal økes i takt med lokal kunnskap og engasjement. Prosjektet startet i 2016, i samarbeid med organisasjonen Omstilling Sagene, etter inspirasjon fra USA der det finnes flere hundre slike frøbibliotek.

Plantekasser fra Levende torg ble også delt ut til skoler og barnehager. Skedsmo realfagsenter jobber med å koble teori i skolen og praktiske oppgaver. De sendte et evalueringsskjema til skolene og barnehagene som hadde vært med å dyrke på torget. De fleste synes prosjektet var spennende og engasjerende. Noen ville fortsette å dyrke i pallekarmer på skolen og i barnehagen, andre ville gjerne delta i et videre prosjekt, men mente skolens egne arealer ikke var egnet til dyrking og hadde ikke kapasitet til å drive det videre i egen regi. Flere understreket betydningen av at aktiviteter ble planlagt i god tid i forveien og at de var godt knyttet opp mot rammeplan (for barnehager) og læringsmål (i skolen). «Skolehagen er en læringsarena som kan gi elevene naturglede, et sted der det kan fokuseres på elevenes evne til å føle ansvar, respekt og forståelse for dyre- og plantelivet, samt å engasjere seg i naturvern og miljøarbeid. En skolehage er inkluderende og vil gi elevene en praktisk og utøvende dimensjon til flere kompetansemål, i tillegg til å kunne bygge bro mellom teori og praksis. For at en skolehage skal bli vellykket og vedvarende på en skole er det viktig at skolehagen blir en del av skolens lokale læreplan, ledelsen er positive, at det settes av tid til forberedelser og gjennomføring, og at det er en lærer som har det overordnede ansvaret for skolehagen. Arbeidet med skolehagen kan med fordel inngå på flere trinn og i flere fag; både såing, høsting, bearbeiding av råvarene og kompostering.” Skedsmo realfagsenter

Foto: J. Kilanowska

På Sten-Tærud skole er det et ekstra engasjement for skolehager. Her er det ønske om å etablere en skolehage på nabojordet. Å dyrke direkte i bakken krever langt mindre vann enn når man dyrker i plantekasser. Jordet er også nabo til Skedsmo kirke og pilegrimsleden går rett forbi.

Levende torg varte ikke lenger enn tre måneder, men fikk mange avleggere. Fremtiden vil vise om de slår rot. Skedsmo kommune jobber videre med temporære tiltak som strategi i byutviklingssammenheng. Og prosjektet inspirerer - andre Akershus-kommuner har tatt kontakt og ønsker å prøve lignende konsepter. Kommunen tar med seg erfaringene fra Levende torg i det videre arbeidet med utvikling av grønne byrom. Lillestrøm by endrer seg raskt og gjennom Levende torg har kommunen fått testet ut ulike byromsløsninger på Stortorget og ulike måter å samarbeide med andre aktører. Urbant landbruk og kunst skaper gode rammer for møter med innbyggerne. Vi har møtt brukere av torget mens vi har sådd og vannet og hatt fruktbare og lærerike samtaler om byutvikling og byliv. Samtalen blir annerledes når man møtes over et bed enn når det er folkemøte på rådhuset, og vi møter et bredere spekter av innbyggerne når vi er ute i byrommet.

OPPSKRIFT

Grøn nkålc hips 200 g gønnkål 2 spiseskjeer olje 1/4 ts salt Skyll grønnkålen og skjær bort den tykkeste stilken. Riv bladene i passelige munnbiter. Legg stekepapir på en ovnspanne og spre kålen luftig utover papiret. Hell i oljen og bland den jevnt over. Tilsett salt. Stek i midten av ovnen i 150-grader, ca 20-25 minutter. Pass på at maten ikke blir brent. Päivi Särkelä, Husebyjordet andelsbruk

Foto: Marius Mellem Nyttevekster til pryd - Inspirasjon til demonstrasjonsskolehage? Restaurert kjøkkenhage fra 1800-tallet, på Hovelsrud gård på Helgøya.

Kunne det være aktuelt å etablere en større demonstrasjons-skolehage her, i samarbeid mellom skole, kirke og kommune? I tillegg til skoleelevene kunne kanskje menigheten, konfirmanter eller andre ha glede av å dyrke her. Og hagen med informasjon om vekstene, kan bli et grønt, forfriskende stoppested, med påfyll av vitaminer og antioksidanter, for pilegrimer på vei mot Nidaros. Å utforme hagen som en labyrint med utgangspunkt i symbolet for Pilegrimsleden, kunne være fint!

Et grønt byrom med spiselige vekster viste seg å bli en oase i byen. Det var et sted for aktivitet og et sted for å bare slappe av, og det var et sted hvor folk møttes og var sammen på tvers av aldre og kulturer. Marianne Larsen, prosjektleder for Levende torg, Skedsmo kommune

MiljĂ¸hovedstad e n 81

6. Miljøhovedstaden Holdeplasshager Flere byer har etterhvert utviklet egne strategier for urbant landbruk. I 2017 fikk Oslo sin; “Spirende Oslo,” og samme år ble byen kåret til europeisk miljøhovedstad 2019. Å synliggjøre byens eksisterende, grønne initiativ og iverksette tiltak som inspirerer og mobiliserer mange aktører til handling blir viktig. I de andre kommunene når man ut til mange gjennom tiltak på en offentlig møteplass, men hvordan mobilisere og nå ut til en stor andel av befolkningen i en såpass stor by som Oslo?

”Grøn n e p e rl e r på et spor” Holdeplassene kan utvikles individuelt, en etter en, og samlet, til “grønne perler på et spor.”

Oppskrift

- Tilrettelegg for at det kan etableres små hager på/ved noen utvalgte stasjoner. “Hagen” kan bestå av enkle plantekasser eller parseller i bakken; eller den kan ha et mer designet uttrykk og permanent karaktér: et urtebed, en frukttre-lund, bærbusker eller annet. - Der det ikke er plass eller ikke egner seg til å dyrke, kan det tilrettelegges for kommunikasjonsprosjekter. Studenter (kunstnere, designere, arkitekter og andre) kan utfordres til å utforme et konsept tilpasset den enkelte stasjon.

Offentlig kommunikasjon Byens kollektivtrafikk danner et nettverk som strekker seg på kryss og tvers gjennom hele byen. Alle nærmiljøer sokner til en holdeplass. Til holdeplassene kommer det en jevn strøm av mennesker, hele dagen, hele året - som står og venter. Om man vil nå ut til mange og til et mangfold av innbyggere; unge, gamle, personer med ulik bakgrunn, interesser og sosial status, så er holdeplassene et utmerket utgangspunkt. Her kan viktige temaer knyttet til Oslo som miljøhovedstad kommuniseres; urbant landbruk, lokalprodusert mat, biologisk mangfold, fornybar energi, gjenbruk, mm. Og budskapet som rettes mot nabolaget kan også bygges opp av nabolaget selv.

- Der stasjonen fra før er beplantet med spiselige og pollinatorvennlige vekster, kan disse skiltes. - Informasjon om grønne tiltak i en viss radius fra holdeplassen (dyrkingsprosjekter, besøksgårder, serveringssteder eller annet) presenteres på stasjonen. Med elektroniske informasjonstavler kan miljøinformasjon presenteres samlet på stasjoner over hele byen. - Skjøtsel av Holdeplasshagene kan utføres av naboer som “adopterer” hver sin kasse/parsell eller samarbeider om å stelle en hage i fellesskap. Arbeidet kan også utføres som aktivitetstiltak, sosialt entreprenørskap og arbeidstrening. Der det er behov for skjøtsel over tid, kunne honorar for arbeidet kanskje være gratis kollektivtransport i sommerhalvåret, i et samarbeid med Ruter? T-sjorter med felles logo til alle som steller Holdeplasshagene: “Miljøbyen, Spirende Oslo”. - Kollektivtrafikken kobler sammen tiltak i sentrum og periferi. Ved holdeplasser der større dyrkingsarealer er tilgjengelige kan det tilrettelegges for matproduksjon i større skala; i parseller eller andelslandbruk. Kollektivreiste grønnsaker kan deretter selges på markedsdager på de sentrumsnære stasjonene.

Grønn turisme Et kart over Oslo der byens godt utviklede kollektivsystem presenteres sammen med Holdeplasshager og omkringliggende grønne initiativ, gir en god presentasjon av Miljøbyen og besøkende får raskt overblikk over steder det er verdt å besøke – kollektivt såklart.

Emerald Necklace er et sammenhengende parksystem gjennom Bosten, beskrevet som “et smaragdhalsbånd” av grønne parker gjennom byen. Her var ikke strukturen lagt på forhånd, men bildet av det man ville oppnå så enkelt å oppfatte at arbeidet som ble påbegynt av byplanlegger Olmsted, fortsatte og ble fullført lenge etter hans død.

Foto: Emerald Necklace Conservancy Muddy

The Highline

Foto: A. M. Londalen

Å bygge noe nytt med utgangspunkt i etablerte strukturer kan åpne opp for spennende løsninger og generere et mangfold av initiativ. Et kjent eksempel er High Line park, anlagt i den gamle, nedlagte jernbanetraséen i New York.

I London fins et lignende prosjekt: The Edible Bus Route. Her er små hager med spiselige vekster etablert av nabolaget på flere av holdeplassene, langs buss-rute 322.

Abels Hage i Trikkesløyfa på Ullevål, 2011-2015, ble anlagt og skjøttet av nabolaget. En typisk Holdeplasshage.

TILSKUDD TIL URBANT LANDBRUK Oslo kommune opprettet i 2017 en egen tilskuddsordning på 2 millioner kroner for urbant landbruk. Borettslag, foreninger, sosiale entreprenører med fler, kan søke om støtte til ulike dyrkingstiltak, birøkt, hønsehold eller akvakultur. Kommunen vil bidra til kunnskapsutvikling og økt urban landbruksaktivitet i byen og satsingen knyttes opp mot kommunens øvrige arbeid med miljø, klima, folkehelse, møteplasser, integrering, brukermedvirkning og entreprenørskap. Ordningen videreføres i 2018.

Foto: M. Løvdahl

Bussstop langs rute 322, the Kerb Garden Foto: theediblebusstop.org/kerb-garden/

En spirende dal Gårdene i Groruddalen På Linderud gård lot finansiering og dyrkbare forhold vente på seg, men Museene i Akershus gir ikke opp, - de fortsetter arbeidet med jakten på jorden. For her skal det dyrkes! Det er flere gårder i Groruddalen. Bydeler og Kulturetat drifter flere av dem, og noen er private. Bortsett fra på Lindeberg gård er det ikke mye aktiv landbruksdrift her lenger. Gårdsbygningene står igjen som isolerte minnesmerker over det som for kun et par tiår siden var et aktivt jordbrukslandskap. Et samarbeidsnettverk mellom gårdene, der landbruksrelaterte aktiviteter, arrangementer og utvikling av nisjeprodukter planlegges og samordnes i et fellesskap, kan bidra til å styrke identiteten til den enkelte gård og gårdene samlet. Lokalmiljøet kan involveres i å dyrke i parseller og andelslandbruk på gårdene eller aktivitetene kan foregå som arbeidstrenings-/integreringstiltak. Ulike modeller for andelslandbruk kan utvikles og tilpasses den enkelte gård. Pilotprosjekter der kommunen går inn som andelshaver ville være idéelt å teste ut her. Et idémøte der nettverkssamarbeid mellom gårdene og andelslandbruk som modell ble diskutert, ble arrangert i januar 2018. Her deltok blant annet Oikos, som er nasjonale koordinatorer for andelslandbruk i Norge.

Samarbeidsgruppa for klimaspørsmål i Groruddalen

Samarbeidsgruppas Handlingsplan

Samarbeidsgruppa for klimaspørsmål i Groruddalen består av flere organisasjoner: Naturvernforbundet i Groruddalen, Groruddalen Miljøforum (GM) som blant annet representerer Velforeningene i dalen og Global Kunnskap, – en forening som arbeider for å spre klimakunnskap. Gruppa startet opp våren 2017 da de arrangerte intet mindre enn et klimatoppmøte i Groruddalen.

Holdeplasshager «Grønne perler på et spor» Groruddalen har 20 holdeplasser langs T-banelinjene og mange bussholdeplasser. Samarbeidsgruppa vil bidra som pådriver for at det etableres Holdeplasshager tilknyttet flere av stasjonene, med spiselige og pollinatorvennlige vekster, skilting og informasjonsmateriell. Holdeplasshagene gir identitet til det enkelte stoppested, blir et møtepunkt for mennesker i nærmiljøet, formidler kunnskap om grønne verdier, matproduksjon og dalens landbrukshistorie og skaper en positiv kobling mellom bærekraftig transport og bærekraftig mat.

Gruppa er også representert som pådrivere i Pådriv. Pådriv Hovinbyen PÅDRIV er et partnerskap mellom en rekke offentlige og private virksomheter som bidrar med tid og finansiering for å skape en bedre by med nye løsninger - med Hovinbyen som eksempelområde. Målet er å generere aktiviteter som gjør Hovinbyen til et pulserende og levende byområde der bærekraft gjennomsyrer alle deler av byutviklingen PÅDRIV vil vise hvordan samarbeid mellom mange ulike aktører kan øke graden av og hastigheten på bærekraftig byutvikling. Ikke minst ønsker Samarbeidsgruppa å bidra som pådrivere i Groruddalen. De vil jobbe for at Groruddalen blir et fyrtårn i Miljøhovedstaden. Med utgangspunkt i «Spirende Oslo» har gruppa utarbeidet forslag til en handlingsplan for lokale initiativ: “En spirende dal”. Bydeler, etater, barnehager, skoler, borettslag, næringsliv, organisasjoner og enkeltpersoner skal engasjeres. Det skal åpnes for innovative løsninger og engasjement der grå områder omgjøres til grønne. Samarbeidsgruppas visjon er: «En grønnere dal – gode møteplasser – sunn mat - bedre folkehelse”.

Pollinatorpassasjer Langs T-banelinjene vil Samarbeidsgruppa arbeide for at fremmede arter bekjempes og beplantning av pollinatorvennlige vekster prioriteres. Gang og sykkelveiene er også viktige sammenhengende årer gjennom dalen. Gjennom å klippe plenen sjeldnere, vil hvitkløver og andre plenblomster rekke å blomstre. Om plenen klippes på omgang i felt, vil pollinatorene alltid ha lokal tilgang på plenblomster. Der det egner seg, kan det tilrettelegges for blomsterenger. Ved knutepunkt og utvalgte strekninger kan det plantes pollinatorvennlige stauder, busker og trær. Ferdselsårer for gang/sykkel blir til ferdselsårer også for de pollinerende insektene: bier, humler og sommerfugler. Skilt med «Spirende Oslo» og informasjon om pollinerende insekter følger gang-og sykkelveiene. Pollinatorparadis Dalens to gravlunder er store og viktige grøntområder. På gravene plantes det hvert år mange tusen sommerblomster. Ved å tilby informasjonsmateriell om plantevalg til publikum, kan de foreta pollinatorvennlige plantevalg. - Samlet kan beplantningen på gravene utgjøre et pollinatorparadis!

Skolehager Kartlegging, utvikling og samarbeid Samarbeidsgruppa vil være pådriver for at alle skoler og barnehager skal ha tilgang til en skolehage. Skolehagene er viktige undervisningsarenaer, der naturkunnskap og teoretiske fag går hånd i hånd. Gjennom å dyrke sin egen mat får elevene innsikt om miljøet og det biologiske mangfoldet. De får fysisk aktivitet, opplever mestring og sosial utvikling. Samarbeidsgruppa mener det bør kartlegges hvilke muligheter den enkelte skole/barnehage har for å kunne etablere større eller mindre skolehager i rimelig nærhet. Der skolen ikke har egnede arealer, bør det undersøkes om små skolehager kan etableres i parkene etter modell av Barnas bed, og skjøtselen inngå i parkdriften, eller om man kan inngå samarbeid om bruk av arealer og skjøtsel tilknyttet en nærliggende institusjon, sykehjem, bedrift eller lignende. Geitmyra skolehage blir en viktig samarbeidspartner i dette arbeidet. Spiselig skolevei “Fem om dagen” Samarbeidsgruppa vil arbeide for at det plantes spiselige vekster, frukttrær og bærbusker langs utvalgte strekninger der mange barn går til og fra skolen. Stedene skiltes med «Spirende Oslo», navn og informasjon om vekstene. Barna kan høste frukt og bær og de grønne aktivitetene langs skoleveien må gjerne knyttes opp mot undervisningen på skolen. Beplantning langs vei Samarbeidsgruppa vil være pådriver for at det plantes trær på utvalgte strekninger langs hovedveiene der bebyggelse/oppholdsareal er spesielt utsatt for luftforurensning. Trær binder/reduserer luftforurensning og støv. Store løvtrær med god evne til å absorbere små partikler prioriteres.

Næringslivet kan bidra til en grønnere dal Samarbeidsgruppa vil jobbe opp mot næringslivet: - Alle bedrifter med flate tak oppfordres til å «ta i et tak»: å legge om fra grå til grønne takarealer. Pollinatorvennlige, stedegne vekster prioriteres, eller å tilrettelegge for dyrking der det er mulig. - Adoptér en skolehage Bedrifter oppfordres til å adoptere skolehager dersom nærliggende skoler har behov for dyrkingsarealer. Bedene/skolehagene beplantes av «minigartnere» - barn fra skoler og barnehager, og skjøttes av bedriften. - «Grønt belte» Bedrifter som er med å sponse planting av trær langs hovedveiene mottar «Grønt belte»-sertifikat. Borettslag «Hver person sin parsell» Samarbeidsgruppa vil være pådriver for at alle som ønsker en parsell i tilknytning til borettslaget sitt skal få det. De vil gå i dialog med flere borettslag om at det anlegges prøveprosjekt med tilrettelegging av miniparseller, fra 1 m2. Verdifulle villahager Villahagene utgjør viktige grøntarealer for biomangfold og er en ressurs for matauk. Samarbeidsgruppa vil være pådriver for at det formidles informasjon til hageeiere om hvordan hagene kan tilrettelegges som leveområder for pollinerende insekter, råd om plantevalg og skjøtsel og hvordan man enkelt kan dyrke mat i egen hage. Kurs og inspirasjon Samarbeidsgruppa vil være pådriver for spredning av kunnskap og inspirasjon om hvordan dalen kan bli grønnere. De vil jobbe for at alle som har lyst til å bli kjent med hvordan man kan dyrke mat i Groruddalen får tilbud om kurs og tilpasset informasjon: i egen hage, i skolehagen, på taket, i parseller eller andelslandbruk. 85

Samarbeid Groruddalen er et stort område, der det bor mange mennesker. Å skape en «Spirende dal» forutsetter samarbeid mellom mange aktører i kommunen sentralt, bydelen, næringslivet og frivillig sektor. Samarbeidsgruppa mener det er viktig at ulike aktører møtes og går i dialog om å finne gode løsninger og iverksette tiltak. Gjennom å kommunisere felles, overordnede mål som flere aktører kan samles om, blir det lettere for den enkelte å handle. - Og når mange gjør litt hver kan vi få til store endringer sammen.

7. Bærekraft som avkastning FNs bærekraftmål

Bærekraft betegner vår evne til å dekke dagens behov uten å ødelegge for at kommende generasjoner får dekket sine behov. En bærekraftig utvikling innebærer at vår økonomiske og sosiale/samfunnsmessige utvikling balanseres i forhold til miljøet/ naturgrunnlaget. Bærekraft inndeles derfor gjerne i tre fokusområder: miljø, menneske og økonomi.

Urbant landbruk: Virkemiddel for å bekjempe fattigdom og sult, fremme god helse, utvikle bærekraftige byer og samfunn, pådriver for ansvarlig forbruk og produksjon, begrense utslipp av klimagasser, bremse tapet av biologisk mangfold og skape arenaer for samarbeid om å nå disse målene.

FNs bærekraftmål kom i 2015 og er et skritt på veien mot å omsette bærekraft i konkrete mål og handlinger. Norge har forpliktet seg til å følge opp disse målene – og urbant landbruk kan knyttes til flere av dem. Årets prosjekter gir kun en liten smakebit på hva urbant landbruk kan være, allikevel har vi vært innom flere av disse temaene. Gjennom å ta i bruk elementær, gammel kunnskap og koble sammen matjord, frø og enkeltmennesker i lokalmiljøet befinner vi oss plutselig på veien mot å løse noen av fremtidens største utfordringer.

Urbant landbruk Miljø

Menneske

økologisk bærekraft

sosial bærekraft

- vern og bruk av matjord - flerfunksjonell arealbruk: dyrking/husdyrhold, lokal overvannshåndtering og biologisk mangfold - reduksjon av klimagassutslipp knyttet til matproduksjon, distribusjon og matavfall - kretsløpsbaserte systemer basert på lokalt ressursgrunnlag

- tilgang på sunn mat og fysisk aktivitet i hverdagen - sanseopplevelser og rekreasjon ved kontakt med planter og dyr - økt eierskap, tilhørighet og stedsidentitet - lavterskel sosiale arenaer som inkluderer og stimulerer til samhandling på tvers av etnisitet, religion, alder og kjønn. - økt kunnskap om økologiske kretsløp, matproduksjon og kosthold - integering av nyttevekster og matproduksjon i bystrukturen - kobling mellom globalt og lokalt, by og land, teori og praksis, konsument og produsent, fortid og fremtid - evne til omstilling/”det grønne skiftet”

Økonomi økonomisk bærekraft

- bidrag til husholdningen - næringsgrunnlag for varer, tjenester og opplevelser - reduserte samfunnsøkonomiske kostnader