Ă…rsmelding 2009
Utsira kommune www.utsira.no
Forord
ved Administrasjonssjef Arna Leidland Langt ute i ville sjøen Der kulingen står fra vest I stadig drivende væte I stadig gyngende blæst I stadig hivende skavler Som slår mot en værbitt strand Ligger en ø som kalles Siraland Zinken Hopp Årsmeldingen er først og fremst en rapport til våre folkevalgte over drift og aktiviteter i Utsira kommune i 2009. Årsmeldingen har som mål å gi en mest mulig oversiktlig, god og kortfattet beskrivelse av den kommunale driften for året som er gått. Imidlertid vil vi også i år sende årsmeldingen ut til alle husstander i Utsira kommune, slik at våre innbyggere, grovt sett, skal kunne se hvordan tilgjengelige midler er brukt. 2009 har vært preget av oppstarten på stor byggevirksomhet på Utsira i både offentlig og privat regi, og av en mengde arrangementer og aktiviteter i regi av prosjekt ” BULYST”, Siradagene og øyas mange små og store kulturarbeidere. I januar ble det også meldt oppstart av revisjon av samfunnsdelen av kommuneplanen 2004 – 2016. Takket være stort engasjement og mye frivillig innsats fra mange av øyas innbyggere, klarer vi å imponere både hverandre og folk utenfra når det gjelder tilbud og aktivitetsnivå. I tillegg ble det registrert en stigende innovasjonsånd i næringslivet på Utsira som var svært gledelig.
Ved stortingsvalget i september hadde vi rekordhøye 92,5% valgdeltakelse som resulterte i at Utsira vant kr. 100 000 i norgesmesterskapet i demokrati. Pengene ble etter forslag fra publikum fordelt til ulike formål på øya, og ungdomsskoleelevene fikk en fin tur til Oslo. Med utgangspunkt i et mer historisk perspektiv ble det i oktober gitt ut en ny bok om fiskebåter fra Utsira skrevet av Vigleik L. Hansen m.fl., og det ble funnet et bryne (redskap som ble brukt til å skjerpe eggene på skjærende redskap som kniver og ljåer av jern) ved Storhaug i Vestramarka. Dette var et viktig verktøy i jernalderen fra ca. 200 – 1050 e.kr. og tidlig middelalder (1050 – 1200 e.kr.) Status for kommunens økonomi Også i 2009 har det blitt ført en restriktiv politikk når det gjelder investeringer og bruk av økonomiske midler. På grunn av de to store prosjektene som er igangsatt i Utsira kommune, ny skole/barnehage og fire nye kommunale boliger som skal stå klar sommeren 2010, har forbruket blitt forsøkt holdt på et nøkternt nivå. Dette har vi sammen klart på en god måte! Ekstraordinært rammetilskudd på kr. 8 millioner, som vi fikk for å sette kommunen i stand til å realisere det nye skoleanlegget, viser imidlertid svært godt igjen i årsregnskapet. Holder vi det ekstraordinære rammetilskuddet utenfor, viser brutto driftsresultat allikevel en sum på kr. 2,3 millioner kroner, som ville ha utgjort ca 7 % av våre driftsinntekter!
Den største opplevelsen for de fleste sirabuer var nok imidlertid besøket fra slottet. Tirsdag 1. september kom kronprinsparet på besøk til Utsira i øsende pøsende regnvær.
Foto fra nrk.no Årsmelding 2009 - Utsira kommune
2
Forord Et element som også må vurderes i forhold til det gode resultatet, er at tilskudd til småsamfunnssatsingen ” Bulyst” på kr. 1 million årlig i perioden 2008 – 2010 hjelper på økonomien. Kommunens samlede driftsinntekter er kr. 12. 241. 045 større enn driftsutgiftene. Driftsinntektene passerer 40 millioner kroner. Driftsutgiftene passerer 30 millioner kroner for første gang. Pr. registrert innbygger utgjør dette kr. 140. 000. Målt pr. innbygger, og etter variablene driftsresultat og arbeidskapital, kan altså Utsira kommune vise til en svært god kommuneøkonomi i 2009. Vi er pr. dato netto gjeldsfrie, og tjenesteproduksjonen rundt i etatene relativt bra. 64% av driftsutgiftene ( eks avskrivninger) går til lønnskostnader. På investeringssiden er det investert for kr. 4, 62 millioner i anleggsmidler. Ny skole/barnehage som er påbegynt står for kr. 3,8 millioner av dette beløpet. Lavvo til barnehagen, veglys, boligområde sør for gamleskolen og tilrettelegging i havnene er andre poster. Tidligere miljøstasjon på Hovland er solgt for kr. 189. 000. Kommunen har gått inn med 22% av aksjekapitalen i ” Met senteret” ( Karmøy) : kr. 22.000, og det er gjort et mindre egenkapitalinnskudd i KLP. Kommunens arbeidskapital er på 19,7 millioner kroner. Arbeidskapitalen øker med kr. 8, 018 millioner. Imidlertid er nesten hele kommunens arbeidskapital avsatt i form av fondsavsetninger. Blant annet er en del av midlene øremerket gitte formål. Årets budsjettavvik er på kr. 1310. 183. 89 ( ikke disponert driftsresultat). Dette er midler politikerne ikke har tatt stilling til bruken av.
En liten befolkningsvekst styrker økonomien betydelig. Skatter og rammetilskudd øker, og vi har ledig infrastruktur på de fleste områder. Blant annet har stor grad av utleie av sykehjemsplasser til Haugesund kommune, sikret både en bedre økonomi, arbeidsplasser og kompetanseutvikling i pleie – og omsorgsavdelingen i 2009. Småsamfunnsprosjektet BULYST som innebærer en ”folkedugnad for utvikling av øya vår” startet opp i februar 2008, og har involvert stadig flere sirabuer i løpet av 2009. Dette prosjektet skal avsluttes i 2010, og har nettopp tatt utgangspunkt i Utsiras største utfordring for framtiden: Hvordan få flere folk til å ønske å bo og arbeide på Utsira, og hvordan få etablert flere arbeidsplasser på øya? Personalressursene i Utsira kommune Alle ansatte i Utsira kommune gjør en strålende arbeidsinnsats, men kravet til spisskompetanse innenfor de ulike fagområdene er økende, og utgjør en stadig større utfordring for en liten kommune som Utsira. I 2009 har vi hatt godt kvalifisert personale i de fleste stillingene, og mange ansatte har økt sin kompetanse gjennom videreutdanning eller kurs. Utsira kommune er imidlertid en liten og svært sårbar kommune der vi er svært avhengige av at alle ansatte spiller på samme lag og støtter hverandre i arbeidet mot et felles mål. Målet er å bevare et bærekraftig samfunn på Utsira der alle kommunale tjenester har en kvalitet som kan måle seg med hvilken som helst annen kommune i landet. Uten stor lojalitet og handlingskompetanse hos de ansatte vil vi ikke kunne nå dette målet. Utsira kommune er en IA – bedrift, og hadde et sykefravær på 6,6 % i 2009. Dette er bra i kommunal sektor, men det er en stor økning fra 2008! Fraværet er imidlertid først og fremst langtidsfravær, og siste termin viste et legemeldt fravær helt nede på 1,7 %! Til sammenligning var sykefraværet på 3,5 i 2008, 3,8% i 2007 og 4, 7 i 2006. Vi må helt tilbake til 2004 før vi finner et lignende fravær (6,4%) som i 2009. Det har blitt lagt stor vekt på et systematisk arbeid omkring nærværsfaktorer i alle avdelingene, og det blir gjort mye godt arbeid i forbindelse med sykefraværsoppfølging. Dette gir tross alt gode resultater over tid!
Framover vil imidlertid dette bildet se helt annerledes ut! Oversikten over øremerkede fond viser at det er lagt planer for det meste av ledig kapital, og vi må lånefinansiere nytt skole/ barnehageanlegg med kr. 20,8 millioner. Låneopptaket er utsatt til 2010. Reell handlefrihet er dermed mindre enn noen gang! Vi kan pr. 2009 konstantere at vi i større grad enn Utsira 10.04.10 andre, er avhengige av utviklingen i statlige Arna Leidland rammevilkår (rammetilskudd) og at Administrasjonssjef skatteinngangen for 2009 er 4 % lavere enn i 2008 (kr.152 000). Arbeidskapitalen reduseres med kr. 254. 000, og reelt sett bruker vi mer enn vi får inn også i 2009. Kommuneøkonomien på Utsira er svært avhengig av antall innbyggere. Det offisielle folketallet på Utsira var pr.0 1.01.09 214 sirabuer. Av disse var det 119 menn og 95 kvinner. Årsmelding 2009 - Utsira kommune
3
Organisasjonskart Utsira kommune Ă…rsmelding 2008
4
Administrasjonen Sentraladministrasjonen v Arna Leidland
Visjon og hovedmål i arbeidet: Utsira kommunestyre vedtok i 2009 en ny visjon for kommunen. Visjonen ”Utsira gir Energi” ble fort tatt i bruk både i næringslivet på øya og i mange kommunale sammenhenger. Ikke minst ga visjonen en god retning i alt utviklingsarbeid både i kommunal regi og i småsamfunnsprosjektet ”Bulyst ”. Visjonen skal imidlertid også bety noe for oss i hverdagen. Hva gir oss energi både i konkret og mer mellommenneskelig sammenheng blir det store spørsmålet. Foreløpig har denne visjonen vist seg å gi en tydeligere retning i utviklingsarbeidet på øya, både reelt i forhold til kraften fra Hydrogenanlegget og Lyses planer om offshore - vindmøller i havet utenfor Utsira, og i overført betydning til opplevelsen av å være/ bo på Utsira. Utsira kommune har i løpet av 2009 fått mye positiv omtale med utgangspunkt i visjonen, og blant annet forprosjektet som er satt i gang med støtte fra Innovasjon Norge og Haugaland Vekst for å etablere et Utsira energi – og utviklingsselskap, har utgangspunkt i visjonen. Hovedmål: Sentraladministrasjonen sitt hovedmål er å tilby fullgod service og kvalitet i tjenestene til beste for Utsiras befolkning og andre som lovverket og den samfunnsmessige utvikling krever. Mange av de oppgavene sentraladministrasjonen arbeider med er ofte kompliserte, spesialiserte og tunge oppgaver. I stadig større grad ser vi at det blir krevd et utstrakt samarbeid med instanser både på Haugalandet, i fylket og av og til nasjonalt, for å finne en løsning på ulike problemstillinger. Mye tid blir brukt til nettverksarbeid og møtevirksomhet. Kravene til kommunen øker stadig, og stadig flere oppgaver blir svært spesialiserte og kompetansekrevende. Allikevel har administrasjonen stort sett klart å holde tritt med løpende krav og planlagte oppgaver i 2009. Enkelte oppgaver som bygging av ny barnehage/ skole og bygging av nye kommunale boliger har trukket ut i tid på grunn av utfordringer på prosjekterings - og finansieringssiden. .
På byggefronten har 2009 vært et svært aktivt år både i privat og offentlig regi på Utsira. Flere nye lys er på plass langs veiene, mens planlagt asfaltering er utsatt til 2010 på grunn av mye tungt kjøretøy. I tråd med de store utfordringene Utsira har når det gjelder tilgang på boliger er det investert i klargjøring av kommunale tomter på Hovland, og investert i fire nye leiligheter i Utsirabølgen på nord. Havnene har fått et ansiktsløft takket være en formidabel dugnadsinnsats, og barnehagen har fått Lavvo på Børgestødl til glede for hele sirasamfunnet. Flere planer er rullert og noen er fortsatt under arbeid inn i 2010 (ny Kommuneplan, ny Klima- og energiplan). Ny folkehelseplan er sendt på høring, og Haugaland Vekst arbeider godt med rullering av strategisk næringsplan i nært samarbeid med kommunen og lokalt næringsliv Året har ellers vært preget av stort arbeidspress på administrasjonen når det gjelder mengde arbeidsoppgaver og krav til spisskompetanse. Blant annet har assisterende administrasjonssjef i tillegg til sine egne oppgaver fungert i stillingen til teknisk leder mens denne har vært i permisjon. Det er kjøpt inn noe advokat og konsulenthjelp. Det ble satt fokus på kvalitet i tjenestene i 2009, og dette arbeidet vil intensiveres i 2010. Økonomisk status Kommunens samlede driftsinntekter er kr. 12. 241. 045 større enn driftsutgiftene. Det formidable driftsresultatet skyldes ekstraordinært rammetilskudd til bygging av skole/ barnehage, og er overført investeringsregnskapet. På investeringssiden er det investert for 4, 62 millioner i anleggsmidler. Ny skole/ barnehage som er påbegynt står for kr. 3,8 millioner av dette beløpet. Lavvo til barnehagen, veglys, boligområde sør for gamleskolen og tilrettelegging av havnene er andre poster. Tidligere miljøstasjon på Hovland er solgt for kr. 189. 000. Kommunen har gått inn med 22% av aksjekapitalen i ”MetSenteret” ( Karmøy), kr. 22 000, og det er gjort et mindre egenkapitalinnskudd i KLP. Innkjøp og oppgradering av datautstyr i kommunen følger vedtatt investeringsplan. .
5 Årsmelding 2009 - Utsira kommune
Administrasjonen Det er heller ikke i år tatt opp lån, og kommunens arbeidskapital er på 19. 7 millioner kroner. Arbeidskapitalen øker således med kr.8, 018. Årets budsjettavvik er på kr.1310. 183. 89 (ikke disponert driftsresultat). Dette er midler politikerne ikke har tatt stilling til bruken av. Mesteparten av kommunens arbeidskapital er imidlertid avsatt i form av fondsavsetninger. Store investeringsprosjekter er påbegynte. Disse vil endre kommunens økonomi radikalt når de fullføres. Det er planlagt låneopptak på 20, 8 millioner, og det meste av dagens arbeidskapital vil gå med. Lønn og sosiale utgifter utgjør 64 % av kommunens driftsutgifter (eks avskrivninger). Dette utgjør videre 88,7 % av det beløp som fordeles driftsetatene (kr. 19.023.614). Av dette beløpet er det etter fratrekk for trygderefusjoner netto utbetalt kr. 17.131. 810 i lønn og sosiale kostnader. Utgiftene er 5,1 %, kr. 839. 000høyere enn i fjor når det justeres for refusjoner av syke – og fødselspenger. Av endringen skyldes kr. 84. 000 endringer i premieavvik pensjon. Avviket er også i år positivt, men mindre enn sist år. Når det gjelder stillinger er det mest mindre justeringer av stillingsprosenter. I barnehagen har imidlertid aktiviteten økt med en stilling. Det er pr. 31.12 faste ansettelser i 32 årsverk ( 31 i 2008). I tillegg kommer 6. 641 ordinære timer og 350 overtidstimer som er lønnet etter timelister. Det vil si noe i underkant av 4 årsverk. ( 7. 096 timer i 2008 og 8. 000 timer i 2007) Lønnspostene går godt for administrasjon og fellesdriften. Dette har to årsaker. Gunstig utfall for postene for premieavvik pensjonsposter kr. 187 000 (er senere avsatt fond premieavvik) og frikjøp av ansatte til småsamfunnsprosjektet ” Bulyst” uten innleie av vikarer kr. 147 000 hjelper godt. Øvrige poster med avvik av en viss størrelse: Utsira fyr – leieinntekter + ubrukte midler (kr. 70 000 + kr. 30 000) Overført til 2010. Udisponert rådveldesum kr.50. 000 (avsatt seniortiltak) Mindreforbruk forsikringer kr. 35. 000 Edb – formål kr. 80. 000. Bl.a. er driftsavtale med annen kommune fremdeles ikke iverksatt.
Næringsutvikling Tall fra SSB 4. kvartal 2007 viser at det var totalt 157 sysselsatte mellom 15 – 74 år på Utsira. Av disse var 43,5 % ansatt i kommune/ offentlig forvaltning og 56, 5 % var ansatt i privat eller offentlige foretak. I forbindelse med rullering av Strategisk næringsplan gjennomførte Polytec i regi av Haugaland Vekst (interkommunal næringsaktør på vegne av kommunene Haugesund, Tysvær, Vindafjord, Bokn og Utsira) en næringsanalyse av Utsira. Her viser tallene at antall sysselsatte har holdt seg stabilt i årene 2000 – 2008. Det har med andre ord ikke vært noen vekst i kommunen disse årene. Antall virksomheter viser imidlertid en nedgang på 4%. Utsira har her en stor utfordring, og har hatt fokus på næringsutvikling i mange år. Småsamfunnsprosjektet ” Bulyst” har samme fokus, men det å markedsføre seg som en attraktiv kommune for næringsetablering er et langsommelig og vanskelig arbeid. Det krever systematisk satsing og nært samarbeid med alle offentlige og private aktører i markedet. Reiseliv er og har vært en hovedsatsing i Utsira kommune gjennom flere år. Det er etablert en egen markedsgruppe for satsing på reiseliv som arbeider svært godt sammen. Vår faste kontaktperson i Haugaland Vekst har bidradd positivt til gruppens arbeid. En svært positiv tilvekst i reiselivsnæringen på Utsira var det lokale initiativet til driften av Dalanaustet med satsing på ” arbeidsfelleskap”, lefsebakeri og kreativ produksjon av søm og billedkunst i andre etasje. Arbeidsfellesskapet opprettet på tampen av året en egen hjemmeside for nettbasert salg; ”Utsirahuldrene”. http://www.utsirahuldrene.no/
Årsmelding 2009 - Utsira kommune
6
Administrasjonen Kulturbasert næring på Utsira har også dreid seg om generell kystkultur og arbeidet på Utsira fyrstasjon i 2009. Det har i løpet av året blitt etablert flere tilbud på fyrstasjonen til reisende og fastboende av både kulturell og mer fysisk karakter. Det er et ønske å gi fiskeri og landbruk, primærnæringene gjennom alle år på Utsira, mer fokus. Her gjenstår mye arbeid, ikke minst i mulighetene dette kan gi for å bygge opp under reiselivsproduktet til Utsira. Det gjenstår også mye arbeid for å definere og etablere stedsuavhengige arbeidsplasser med utgangspunkt i ny infrastruktur(fiber) og nye muligheter på øya. Her har imidlertid Utsira servicesenter hatt en flott vekst, og senteret har vært søkende i forhold til nye muligheter. De nye eierne av Utsirabølgen og Generator Utsira(Fryseriet i Nordevågen, Utsira Fiskeindustri AS) har kommet godt i gang med bygningsarbeidene sine, og det arbeides parallelt med mulige nyetableringer. Personal Personalpolitikk vil si at det til enhver tid blir sørget for at administrasjonen er hensiktsmessig organisert, og innenfor den politisk vedtatte økonomiske ramme har den arbeidskraft som er nødvendig for å løse oppgavene de blir tilført på en tilfredsstillende måte. Til enhver tid blir derfor kommunens arbeidsoppgaver vurdert omfordelt i tråd med denne tenkningen. Også i 2009 har administrasjonen ofte kjent seg presset på tid og personalressurser i forhold til en kvalitativ god løsning på ulike problemstillinger. Det er tydelig at vi stadig oftere kommer opp i situasjoner og får nye arbeidsoppgaver der faglig spisskompetanse er en utfordring. Alle ansatte blir derfor sterkt oppfordret til å videreutvikle sin kompetanse gjennom kurs og ulike studier. I stadig større grad blir andre kommuner og andre offentlige instanser kontaktet for råd og veiledning. Administrasjonen merker også et stadig større behov for interkommunalt samarbeid innenfor flere fagområder.
Sykefravær, IA og HMS Imidlertid ser det ut til at både trivsel og andre nærværsfaktorer må være til stede i de fleste enhetene. Sykefraværet var imidlertid på 6,6 % for hele kommunen i 2009. Dette er en stor økning fra 2008 (3,5%), men i siste kvartal var vi helt nede i 1,7 % legemeldt fravær igjen. Det er først og fremst langtidsfraværet som har økt, og det jobbes systematisk og godt med oppfølgingen i alle enhetene. Sentraladministrasjonen hadde imidlertid et fravær på 0,2 % i 2009. Handlingsplanen som er utarbeidet i AMU med utgangspunkt i IA – avtalen ble revidert, og et systematisk og godt gjennomarbeidet HMS – system dokumentert i en HMS - håndbok for hver avdeling, rulleres årlig. Det er få avvik som blir meldt selv om alle ansatte blir sterkt oppfordret til å melde fra om ting som er ødelagt eller fungerer dårlig. 55 ansatte utfører 32,39 årsverk i Utsira kommune. Av disse er 33 kvinner( 60 %) og 22 menn (40 %). Antall kvinner i høyere stillinger er 4 stk. (4) som utgjør 40 % (40%), mot 6 (6) menn i høyere stillinger som utgjør 60 % (60 %). Som i de fleste kommuner har altså også Utsira kommune en utfordring når det gjelder kjønnsfordeling i høyere stillinger, selv om tallene ser litt bedre ut enn tidligere. I tillegg har vi 28 ansatte i deltidsstillinger. Av disse er 26 kvinner ( 93 %) og 2 menn ( 7 %). 11 personer som kun er ansatt i deltids og frivillig brannkorps er holdt utenfor. Tilfeldig timelønte er også holdt utenfor. AMU har hatt jevnlige møter i 2009, og det er gjennomført en arbeidsmiljøundersøkelse i regi av bedriftshelsetjenesten. Resultatene fra denne vil bli lagt fram i 2010. Fokus i 2009 har i tillegg vært på tjenestekvalitet, og dette arbeidet vil bli videreført i 2010. Følgende visjon vil bli lagt som utgangspunkt for dette arbeidet: ”Vi ansatte i Utsira kommune vil bidra til å skape et helsebringende arbeidsmiljø som fremmer de ansattes trivsel, helse og personlige utvikling, og som effektivt forebygger fysiske og psykiske skadevirkninger med en standard som er i samsvar med den teknologiske og samfunnsmessige utvikling.”
Årsmelding 2009 - Utsira kommune
7
Administrasjonen Ikke oppnådde mål i 2009: Kvalitetsarbeid vil alltid være en kontinuerlig prosess, men vi klarte ikke å starte et målrettet systematisk arbeid i 2009. Prosessen blir videreført til 2010. Vi fikk ikke startet opp noe FOU – arbeid innenfor lederutvikling (Ingen søknader til KS & Fylkesmannen) Ingen ansatte i sentraladministrasjonen gjennomførte noen studier i 2009 ( administrasjonssjefen avla eksamen i et lite studiepoenggivende kurs i coaching – 6 studiepoeng) Mange store og overordnede mål og oppgaver i 2009 blir videreført til 2010
Utsira Kommune ikke bare utsira.no
Framtidige mål og utfordringer for administrasjonen: Alltid gi kvalitativ og rettidig service til innbyggere og andre samarbeidspartnere – opparbeide seg kompetanse på kvalitetssikringsverktøyet LEAN i samarbeid med Haugesund kommune gjennom KS Rett og nok kompetanse for å kunne løse stadig nye oppgaver Nok og rette personalressurser til å løse stadig nye oppgaver gitt fra både sentrale og lokale styringsmakter Bygge ny barnehage/ skole Bygge og tilrettelegge for nye boliger – fire leiligheter i Utsirabølgen Det skal arbeides aktivt og målrettet for å fremme universell utforming i kommunale bygg Arbeide for at det legges ny strømoverføringskabel med større kapasitet mellom Karmøy og Utsira Legge til rette for å utvikle et mangfoldig næringsliv på Utsira Etablere Utsira kommune som en bærekraftig, moderne og attraktiv kommune for både næringsliv, innbyggere og nye tilflyttere Videreutvikle en god personalpolitikk i Utsira kommune Etablere et kraft – og utviklingsselskap for fornybar energi på Utsira/ Utsira som utstillingsvindu for fornybar energi ( Visjon om 0 – utslipp)
http://turist.utsira.kommune.no/
Kommuneportalen – Kommunal info og Tjenester på nett
http://www.utsira.kommune.no/ Turistportalen – Opplevelse og reiseinformasjon
Innbyggerportal – Folkets sider, siralapp og events
http://lokal.utsira.kommune.no/ Twitter - I dialog og nettverk
http://twitter.com/Utsirakommune Facebook - Tilhengerside (der folket er)
Klikk for lenke Vår Blogg – Velkommen som leser
http://utsira.blogspot.com/ Vi leser og følger med
Vår Google –profil Gir deg alle lenkene
Årsmelding 2009 - Utsira kommune
8
Politiske utvalg v/ Arnstein Eek
Utsira kommune er organisert med kommunestyre (11 representanter), Formannskapet har 5 representanter og administrasjonssutvalget 7 representanter. Formannskapet foretar de kortsiktige og langsiktige disposisjoner og overvåker den daglige drift. Kommunestyret tar endelig avgjørelser i viktige saker, og fungerer som klageinstans for politiske underutvalg. Administrasjonen er organisert etter etatsledermodellen med administrasjonssjefen som øverste leder. Antall saker i styrer og utvalg: Administrasjonsutvalget hadde 2 møter og behandlet 4 saker. Formannskapet hadde 13 møter og behandlet 91 saker. Kommunestyret hadde 7 møter og behandlet 75 saker. Utdrag av saker som ble behandlet: Januar Reguleringsendringer på Brakkebrygga i Sørevågen. Reguleringsplan i Kvalvik. Oppdatering av retningslinjene for det kommunale næringsfondet. Februar: Søknad om bruksendring for Utsira Næringspark AS. Vedtektene i barnehagen ble revidert. Regjeringens tiltakspakke i forbindelse med finanskrisen. Mars: Prisjustering bygdeboka. Søknad om utvidelse av Kverkaneskaien. PC ordning for folkevalgte. Søknad fra Statoil Hydro om fritak for eiendomsskatt på vind- og hydrogenanlegget på Austrheim. Innvendig vedlikehold i Gamleskolen. Delegeringsreglement for Utsira kommune. Revisjon av lønnspolitisk plan for Utsira kommune. April Visjon for Utsira kommune. Diverse innkjøp i forbindelse med ny driftsavtale for Dalanaustet. Erverv av veggrunn til den nye skolen/Barnehagen. Kompetanseplan for helseavdelingen. Endring av reguleringsplan for skole og barnehage. Ulike BULYST saker.
Juni Årsmelding og regnskap for Utsira kommune. Søknad om rammetillatelse for Utsira Næringspark AS. Organisering av Stortingsvalget. Tildelinger fra det kommunale næringsfondet. Vedtak om bygging av ny skole/barnehage. Tildeling av kontrakt. Søknad om rammetillatelse for ny skole og barnehage. Bebyggelsesplan for Tuevågen. Anbud 4 nye kommunale boliger. Fradeling av fritidstomt År-Stein Skjelde. Smittevernsplan. Organisering av kronprinsparets besøk på Utsira. Omlegging av skifertaket på gamleskolen. August Søknad om fritak for politiske verv. Budsjettkontroll. Budsjettreguleringer. Folkegave til Kronprinsparet. Oktober Høring regionalplan for energi og klima. Høring energi og vindkraft plan for Rogaland Fylkeskommune. Oppstart av kommuneplanens samfunnsdel. Deltakelse i Marin Energi Testsenter. TV innsamlingsaksjonen. November Klage bebyggelsesplan Tuevågen. Økonomiplan for Utsira kommune. Rullering av IKT plan. Virksomhetsplan for Utsira barnehage. Forskrift for vann og avløpsgebyrer. Valggodtgjørelse stortingsvalget. Pandemiplan Verdivurdering skole og barnehage. Justering av hovedmål i kommuneplanen Revisjon av Trafikksikkerhetsplanen. Opparbeiding av kommunal infrastruktur-finansiering. Drift av leirskole. Desember Økonomiplan, budsjett og kommunale avgifter. BULYST – handlingsplan og budsjett 2010. Videre drift av Dalanaustet. Budsjettkontroll. Revisjon av idretts- og friluftslivsplanen. Endring av telefongodtgjøring ordfører. Budsjettreguleringer. Bruk av næringsfondet
9 Årsmelding 2009 - Utsira kommune
9
Økonomi
kommunekasse og skatteinnkreving
ved Økonomisjef Rune Solevåg Årsmelding kommunekassen: Lønns-, skatte- og kommuneregnskap er avlagt til riktig tid, revidert og godkjent. Eiendomsskattenemda: Eiendomsskattenemnda har foretatt en gjennomgang av alle skatteobjekter (”verker og bruk”). Det er fastsatt nye takster for anleggene til Haugaland kraft AS, Telenor Norge As og Statoils vindmøller. I tillegg ble det vedtatt å taksere helt ut til territorialgrensen. Dette resulterte i nye takstgrunnlag for Statpipe og Sleipner Condensate. Kommunen lot seg høre i forhold til endringer i eiendomsskatteloven, hvor det ble foreslått å begrense skatteområdet til innenfor grunnlinjen. Etter at nye takster ble fastsatt økte inntektene fra eiendomsskatt fra kr 276.000 til kr 531.000.
Kommuneregnskapet ligger ute på: http://www.utsira.kommune.no/politikk/okonomi Årsmelding 2009 - Utsira kommune
10
Andre stabsoppgaver v/ Ass. Administrasjonssjef Arnstein Eek Sosiale tjenester og barnevern
Byggesak:
Hovedmål: Sosial og barnevernstjenesten skal gi råd, veiledning, eventuelle hjelpetiltak og økonomisk stønad slik at en kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer.
Hovedmål: Byggesakene skal behandles i henhold til lovverket og til rett tid. Oppnådde mål: Det er behandlet 20 byggesaker i 2009. Byggesakene er blitt behandlet til rett tid.
Oppnådde mål: Det har blitt gitt råd og veiledning i noen saker for å bidra til å løse og forebygge sosiale problemer. Saksbehandler har kurset seg i gjeldsrådgivning i regi av fylkesmannen i Rogaland. Det har ikke vært noen utbetalinger av økonomisk sosialhjelp. I barnevernet er det etablert noen få hjelpetiltak som støttekontakt og besøksfamilier. Ressurs/økonomi: En har holdt seg innenfor budsjettene for tjenesteområdet etter interne overføringer. Utfordringer framover: Dette er et tjenesteområde det jobbes svært lite med i lange perioder. Imidlertid er det svært krevende når saker oppstår. Det er utfordrende å holde seg faglig oppdatert på området. Det kan også være krevende å fatte vanskelige beslutninger som angår folk du kjenner godt i mange andre sammenhenger. Barnevernområdet er spesielt vanskelig. Utsira kommune er derfor medlem i interkommunalt barnevernsamarbeid (BAS) sammen med Tysvær, Bokn, Vindafjord, Sveio og Etne. Bas har imidlertid ikke fungert optimalt i 2009, og det vil i 2010 bli etablert andre samarbeidsrelasjoner der vi kan oppnå et fullintegrert barnevernssamarbeid der ansvaret for arbeidet blir overført en annen kommune
Ressurs/økonomi: På dette budsjettet er det bare inntektsposter og byggesaksgebyrene er innkrevd til rett tid. Utfordringer framover: Dette er et tjenesteområde som er svært utfordrende å holde seg faglig oppdatert på. Det er helt umulig å ha den fulle oversikt over alle regler og forskrifter som regulerer fagområdet. De aller fleste kommunene har egne saksbehandlere som kun jobber med byggesak. Konsekvensene kan være store ved mangelfull saksbehandling. Det er derfor svært viktig å behandle sakene til rett tid, og sørge for at det kjøres ryddige prosesser når det kommer innvendinger fra naboer og offentlige institusjoner på byggeprosjekt. En har i år hatt saker som har pågått lenge pga. innsigelser fra naboer og offentlige myndigheter, og dette er helt normalt innen byggesaksbehandling.
Utsira Bølgen byggemeldt i 2009
Alarmtelefonen 116 111 nytt nummer for barn i 2009 Årsmelding 2009 - Utsira kommune
11
Andre stabsoppgaver v/ Ass. Administrasjonssjef Arnstein Eek
Kulturminnevern:
Utsira Eldreråd/råd for funksjonshemmede Hovedmål: Skape samhold og aktiviteter for pensjonister over 60 år. Oppnådde mål: Eldrerådet har gjennomført de aktivitetene som var planlagt i 2009. Årets eldrerådsturer gikk til Eikemo og og varte 1 dag. I tillegg hadde vi en tur i felleskap til Finnøy. Det årlige julebordet var på Utsira Havstuer og samlet 28 personer. Dette er et meget positivt arrangement hvor alle sammen hygger seg. Aktivitetene med stavgang forsetter og de eldre driver det selv. ”Taxitilbudet ” fortsetter og det settes pris på av de eldre. Trimtilbudet ved Siratun sykestue er et populært tiltak for eldre. Konjakken er et godt møtested for en del av den eldre garde menn på øya. Eldrerådet har hatt tre møter i løpet av året. Ressurser/økonomi: Eldrerådet har holdt budsjettet sånn noenlunde. Utfordringer framover: Vi er fornøyd hvis vi klarer å holde den aktiviteten som er i rådet i dag. Det er viktig å ha i bakhodet at eldre gruppen består av en sammensatt gruppe av de eldste eldre og en gruppe bestående av yngre eldre. Det er utfordrende å ha tilbud som treffer begge disse gruppene.
Hovedmål: Et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljø skal tas vare på og aktiviseres for fremtiden, som en del av befolkningens kulturarv. Dette gjelder fasader, gamle bygningsdeler og interiører. Oppnådde mål: Tilskudd til kulturminnevernformål på kr 30.000 ble fordelt på følgende objekter: Torbjørn Rasmussen. Rehabilitering av sjøhus i Tuevågen. John Henry Thomassen. Nytt tak på Sjantisen i Sørevågen. Inger Grønningen, Nytt tak til skut i spesialområde bevaring i Nordevågen. Kåre Jan Johannessen. Sluttføring av Krisjarsnaustet. Ellers har kulturminnevernet ikke blitt prioritert i året som har gått pga. kapasitetsproblemer hos saksbehandler, men fokuset er det. Kulturminneåret 2009 ble ikke markert utover kulturminnedagen i begynnelsen av oktober hvor Viggo Ree avduket måkefangerutstillinga ved Utsira Fyrstasjon. I tillegg holdt han lysbildeforedraget sitt om Sira på 1970 tallet på bedehuset. Arkeologiske funn: Fylkesarkeologen undersøkte tre områder som ønskes utbygd. Det viser seg at det er mye steinalderflint der slik at områdene må undersøkes nærmere. Arkitektstudenter fant et bryne på Storhaug som er innlevert til Arkeologisk Museum i Stavanger. Ressurs/økonomi: En har ikke overskridelser på budsjettet og kulturminnevern er noe du jobber med kontinuerlig.
Samordning og motivering til Lyngbrenning – Utsira Fellesprosjekt
Utfordringer framover: Kulturminnevern er noe som det må jobbes med kontinuerlig. Utfordringene ligger i de byggene som ikke har noen alternative bruksmuligheter. Det kan i noen tilfeller være vanskelig å få gjennomslag for restaurering av bygg som ikke har noen bruksmuligheter. Ellers er det utfordringer å få eiere av bygg og anlegg å benytte gode nok materialer i forbindelse med restaureringer.
Årsmelding 2009 - Utsira kommune
12
Miljø og plansjef Atle Grimsby
Plan, Miljø og Klima arbeid Hovedmål: Nå visjon om Nullutslippskommunen i 2020 og synliggjøre Utsira som utstillingsvindu for fornybar energi Oppnådde mål: Bistått andre etater sine konsekvensutredning av nye verdier inn mot rullering av kommuneplan 2010 – 2022 Det er gjennomført nye KU for: • Folkehelse • oppvekst barn/ungdom • næring / sysselsetting • energi/klima, Fulgt opp planprogram for rullering av kommuneplan med Innledende prosesser mot revisjon av måldel (samfunnsdelen). Kommunen har fokusert på ny planforskrift med langsiktig planfokus i samfunnsdel. Det er også gjennomført planseminar og SWOT analyse for det nyvalgte Kommunestyre, i samarbeid med Fylkesmannen og Rogaland Fylkeskommune planseksjonen. Det ble endelig vedtak i reguleringsplan R-7 privat forslag på gnr 31, bnr 11, med reguleringsformål stedbunden næring. Det ble også påbegynt arbeider med detaljplan i Tuevågen i august.
Utsira kommune var en av de første kommunene som deltok når Earth Hour ble arr for første gang i Norge i mars 2009
Studierom ble godkjent som eksamenssted for jegerprøven på nett. En jegerpøvekandidat bestod eksamen på nett i 2009. Utfordringer framover: Delta mer aktivt i regionalplan arbeidet. Miljø og Plansjef er invitert til å delta i administrativ prosjektgruppe for utarbeidelse av ny Regionalplan for Hauglandet. Fokusere på holdningsskapende tiltak overfor energi og klima for Husstandene og kommunale etater . Gjennomføre tiltak i handlingsplan for å nå nullutslippsvisjon i energi og klimaplan. Markere naturmangfoldåret 2010, samt utarbeide egen rødliste for Utsira Kommune
Landbruk:
Hovedmål: Motivere og gi gode betingelser for husdyrhold. Samt bistå etablerere som ønsker bedre kontakt gjennom Bygdeutvikling og landbruksnæring. Oppnådde mål: En ny bruker har gått i gang med storfehold., og en bruker har avsluttet. Det er fordelt produksjonstilskudd til 4 husdyrbruk i januar og august, to storfebruk fikk MRP –midler i oktober. Det er gjennomført ett SMIL tiltak med gjerding av gammel kulturmark på Pedlehojen.
Utfordringer framover: Lage overbyggende landbruksplan som delplan til Kommuneplanen. (nå kun handlingsprogram) Gjøre det mer attraktivt å skjøtte tilleggsjord på Utsira via Produksjonstilskudd, MRP og jordleieavtaler, til fordel for bruker og ikke eier. Vise fram mulighetene som finnes i landbruksnæringen. 13
Årsmelding 2009 - Utsira kommune
Miljø- og plansjef Kart og oppmåling : Hovedmål: Forsvarlig ajourhold av eiendomsinformasjon, etter ny forskrift i plan og bygningslov. Føring av matrikkel oppdatering av aktuell kartdatainformasjon fra Utsira Kommune. Oppnådde mål: Det er avholdt 8 kartforretninger i 2009, av disse er 7 opprettet som nye grunneigendommer i Matrikkel for Utsira. Utfordringer framover: Det er over og ut for matrikkelnavn (gnr/bnr) som gyldige adressekoder. Alle karttjenester og applikasjoner på nett bygger opp mot selvstendige gateadresser. Utsira Kommune må snarest mulig gå i gang med det tidkrevende arbeidet med å innføre adressekoding i kommunen. Ta i bruk nytt GIS Verktøy i løpet av 2010
Web-ansvar - Sosiale Medier Hovedmål: Alt tilgjenglig på nett. Søke smarte løsninger og tilby åpne kildekoder. Samt være en foregangskommune innen Sosiale Medier. Der fokus er: dialog, fornybar energi, nettverksbygging, Kommunalt fellesskap og eget omdømme. Oppnådde mål: Utsira Kommune var første Rogalandskommune med egen tihengerside på Facebook fra 6. januar 2009. Facebook åpnet for fansider i april 2008. Bedriftsider gjør det enklere å kommunisere med tilhengere som selskap og ikke som privat person.
I skrivende stund er det 613 som følger oss på Facebook og 435 som følger oss på Twitter. Utsira kommune opprettet egen kommunal blogg i desember på http://utsira.blogspot.com/ Utfordringer framover:
Kulturadministrasjon: Hovedmål: Være en støttespiller for lag , foreningsliv, næringsliv og samarbeidspartnere som ønsker å fremme kulturaktiviteter på Utsira. Gi rom for et allsidig Kulturliv på Utsira Oppnådde mål: Utsira Kommune har fordelt kr 30.000,- av årets kulturmidler til Foreningslivet på Utsira som følgende: Utsira Musikkorps 15000 Utsira Idrettslag 9000 Gneist 5000 Ungdomsklubben 1000 En rest på kr 15.000,- er overført til Ungdomsrådet ved Utsira Skole Det er foretatt en årlig rullering av Handlingsplan for helhetlig kulturplan. Utsira Kommune har søkt om spillemiddelsøknader iht prioriteringer i handlingsplanen. Det er søkt om 1 mill til nytt kulturbygg, Utsira Scene og Amfi i ny skole og barnehage. Nærmiljøanlegg ved den nye skole/barnehagen - Balløkke med tilskudd på kr 200.000,- ble gjenopptatt. Kommunen prioriterer også to andre nærmiljøanlegg (Tarzanjungel og Turnbasseng) i senere byggetrinn og handlingsplan for kultur i 2010. Utsira Folkebibliotek og samspillet med det frivillige og organiserte foreningsliver den viktigste kulturformidler på Utsira. Aktiviteten etter On the Edge og Stavanger 2008 har holdt seg på et fortsatt høgt aktivitetsnivå. Bildene kunst har også fått en oppblomstring med nytt Fyrgalleri samt at næringslivet satser på kunst og mat. Utfordringer framover:
Våre kommunale nettportaler er gått fra øvre Ta i bruk ny kulturscene i nytt skole og sjikt i Rogaland, til midt på treet , med barnehagebygg og gi muligheter for nye kun tre stjerner i norge.no. Utsira kulturuttrykk i film , dans og scenekunst. Kommune bør oppgradere til Plone 3.0 og få inn kommunenøkkel fra Karmøy for å komme opp i toppsjiktet i Rogaland igjen. Det gjenstår ennå littÅrsmelding før første 2009- Utsira kommune kontakt går via utsira.no og ikke via telefonhenvendelser.
14
Driftsrapport 2009
Utsira Fyrstasjon Overtakelsesforretning: 6. februar 2009 ble det avholdt overtakelsesforretning på Utsira Fyrstasjon. Kystverket og Utsira kommune deltok og gikk igjennom bygningsmassen. Kystverket noterte ned ulike forhold som ikke var i orden. Utsira kommune har ikke akseptert overtakelse av fyrnaustet før det blir utbedret. Vedlikehold i 2009: Malingarbeider: Gjerde til fyrmesterhage, slipestein, vannposter, flikkmaling på maskinhus og smie, meteorologisk stasjon er malt, rekkverk, stuprenner og klesstativ i stål er malt. Innvendige vinduer i maskinhus og smie er pusset og satt inn med visir maling. Parafintank til vikarbolig er tømt for parafin. Bunkers i fyrmesterhagen ble ryddet. Teakdører er pusset og lakket. Vegen opp til Gamlefyret er gruset Opp. Rommet som måkefangerutstillinga er lokalisert i ble pusset opp. Det er gått vedlikeholdsrunde på heile fyrområdet og dører og vinduer har blitt smurt opp. Vannpostene er isolert.
Måkefangerustilling ble åpnet i mai 2009. Utstillinga viser den spesielle måkefangsten som foregikk på Utsira fram til 1950. Det er reklamebyrået Argus Expopartner som har laget utstillingen. Utstillingen er lokalisert i et av smårommene i Maskinhuset. Kystmeldestasjonen er ryddet slik at en kan vises fram for gjester. Spesielt unge mennesker som har hørt om den kalde krigen synes det er spennende å komme inn i den. Mer tilrettelegging vil skje i 2010. Fyrbyggerutstillinga er flyttet over til smia. Før det ble gjort ble smia ryddet for mye skrot.
Samarbeid med andre: Utsira Fyrstasjon har deltatt i On The Edge samarbeidet og en kjede av fyr i 2009. Samarbeidet har ikke vært så aktivt som det var i Europeisk Kulturhovedstad 2008. Overnatting: 25 ulike kunstnere har overnattet i kunstnerboligen i året som har gått. De fleste av disse betaler ikke husleie i form av penger, men betaler for oppholdet i form av en forestilling eller annen kunstnerisk aktivitet på øya. Arrangement: Det har vært ca 10 kulturarrangementer på fyrstasjonen. Dette kan nevnes: Utendørskonsert med Qrt og Eirik Arbeidsprogram i 2010: Bøe, Det er utarbeidet et detaljert arbeidsprogram for nymånekvelder i form av fortellerstunder og Vedlikehold og vi dereutvikling av fyrområdet i spillekvelder, 2 arrangement i form av Fyrnissen 2010. (nissemarsj og fyrverkeri). 2 brylluper, Friluftsgudstjeneste. Utsira Fyr har gitt tilskudd innkjøp Økonomi av et strømskap som kan benyttes i forbindelse med Utsira kommune har i 2009 brukt ca kr 100.000 i større RUP midler til tilrettelegginger av ny virksomhet på arrangementer på fyrstasjonen. fyrområdet. Disse midlene opphører i år. Ellers er Lyskjøring: driftsbudsjettet på kr 44.000 over ordinært Det har vært ca 8 lyskjøringer på fyret. Dette er helt kommunebudsjett. Økonomisk blir det utfordrende å nødvendig for å holde linseutstyr vedlike. Kjøring av holde fyrstasjonen i god stand med midlene som lyset skaper begeistring både blant lokale og tilreisende, ligger inne på kommunens driftsbudsjett i tiden og det blir stort sett gjort i forbindelse med arrangement framover. på øya. Guiding og åpningstider: Nye tilrettelegginger: Det har vært daglig omvisning i perioden 29. Juni t.o.m Fyrmesterhagen ble i år ryddet og klippet grundig 16. August mellom kl 1200 – 1500. Det er 3 guider som slik at den er presentabel. Professor Dagfinn Moe har stått for omvisningen. Det er utlønnet 147 timer. Om ved Universitetet i Bergen har laget lag 350 personer fikk guiding. I løpet av denne perioden informasjonsmateriell i forbindelse med fyrhagene er det rundt 1000 personer inne på fyrområdet. Ellers er på fyrstovakommune åpen hele døgnet fra 1 april til 1. November. Årsmelding 2009 - Utsira 15 stasjonen. Det er nå informasjonsskilt på gjerdet til Utstillinger: hagen. I høst har Utsira havstuer AS brukt På fyrgalleriet var det i sommer utstilling av bilder av
Utsira Folkebibliotek Biblioteksjef, Bjørg Rasmussen
Visjon: Bibliotek til alle. Hovedmål: Biblioteket skal være stedet kunnskap, læring og kulturopplevelser og et sosialt møtested. Dette er bibliotekets målsetting som er forankret i Lov om folkebibliotek. Delmål: Markere Leseåret 2010-2014 Billedbase i Bibliofil Aktualitet og gode rammer for nye digitale verktøy som dataspill- og andre digitale tilbud Samle lokalhistorie i tekst og bilder Videreutvikle Bokøya Oppnådde mål: Tilgjengelighet delvis Bokformidling hver måned i Barnehagen Foajeens tilbud/utlån og bruk der Bokøya –rebus og påfyll av bøker Ikke oppnådde mål: Billedbase i Bibliofil Lokalhistorie i tekst og bilder Leser søker bok/bok til alle Nytt/aktiviteter i 2009: Visesang og dikt av Ingvar Moes tekster. La fare hen – la – gå teaterstykke av Inger Hagerup tekster. Skromlehjulet / figurteater. Forfatter og illustratør Sylvelin Vatle og Annlaug Auestad. Lesegleder. Trekkspillkonsert i samarbeid m/Menighetsrådet. Askeladden friteater. Lysbildekåserier fra Antarktis og Azorene. Fortellerstunder hver 3. Uke vår og høst.
Kompetansehevning: Pågår hele tiden med kurs/møter der hvor faget i biblioteksektoren utvikles. Har deltatt på Bokmøter Aksdal. Biblioteksjefsmøte. Kapitel 09 Nasjonal spilledag og Leseåret. Økonomi/ressurser: Jobber med de midlene som en er blitt tildelt, og i år ble Leseåret prioritert. Utvikling framover: Data – spill – e.boken Tilbud ny skole Men fortsatt sier Bibliotekloven klar hva folkebibliotekene skal være og drive med. Opplysning – utdanning og annen kulturell virksomhet. Formidling av litteratur og andre media. Alle aldergrupper og nasjonaliteter. Tilbudet skal ha kvalitet, allsidighet og aktualitet Tilbudet skal være utadrettet og gjøre kjent Utlånet 2009 er dessverre gått ned med ca 2000 titler noe som er beklagelig, men fortsatt på Norgestoppen. Tilgjengligheten for skolen er en årsak, mer bruk av datainfo.Totalt utlånt media: 7874 titler i 2009, mot 9783 titler i 2008.
Lesegleder Åse Grimsby
Bamsedagen Askeladden Friteater Bamse Brakar
Årsmelding 2009 - Utsira kommune
Bla på skjerm i flere 1000 titler
16
Teknisk etat v Arnstein Eek
Hovedmål for Teknisk etat 2009 Innenfor vedtatte rammer yte Utsiras befolkning fullgod service og kvalitet i de tjenester som etaten utfører, herunder også tjenester som er regulert gjennom lovverk med tilhørende forskrifter. Gjennom samarbeid og dialog med andre kommune og offentlige instanser eller private virksomheter å tilstrebe at de tjenester som blir levert inneholder et høyt kvalitetsmessig nivå. Internt være en viktig serviceenhet for andre kommunale etater når det gjelder tekniske oppgaver og vaktmestertjenester. Innarbeide rutiner som medfører en forutsigbar og planmessig drift av etaten. Mål for 2009: Yte kvalitetsmessig service til befolkningen med få eller ingen avvik. Systematisk oppfølging av ”Drifts- og vedlikeholdsplaner” for kommunale bygg og anlegg, slik at man unngår store kostnader og avvik som vil gå ut over den daglige drift på de kommunale bygg. Oppfølging og utbedring av pålegg gitt i forbindelse med lovpålagt brannsyn. Utførte arbeidsoppgaver i 2009: Det aller meste av arbeidet i teknisk etat går med til å drive kommunale bygg og anlegg. I år har situasjonen i etaten vært noe spesiell i og med at teknisk leder fikk 1 års permisjon fra 1 august 09. I tillegg var den ene fagarbeideren sykemeldt hele året. Året har vært svært krevende driftsmessig pga. bemanningssituasjonen i etaten, men driften er fortiden tilfredstillende. Ass. Rådmann har fungert som teknisk sjef og fagarbeider Kenneth Klovning har vært driftsleder i permisjonstiden. Knut Casper Hansen ble tilsatt i 1 års engasjement fra 1 juli 2009. Etaten hadde behov for en budsjettjustering på ca 200.000 høsten 2009, noe som skyldes i all hovedsak utforutsette hendelser med anlegg som gikk i stykker og økte strømpriser. Dette gjelder spesielt vannanlegg og vannlekkasjer. I tillegg ble det brukt noe mer inneid hjelp enn planlagt. For den økonomiske oversikten vises det til regnskap for 2009. Deltakelse i forbindelse med oppstart ny skole og barnehage. Revisjon av trafikksikkerhetsplan. Gatelys er lagt i bakkenett over Hovland. Utskiftning av vannkummer. Skifte av tak over svømmehallen Arbeid med oppgradering av havnene i Sørevågen og Nordevågen er startet.
Deltakelse i forbindelse med planlegging av bygging av leiligheter i Utsira bølgen. Store deler av søppelplassen er dekket over med jordmasser fra den nye skolen. Det er laget en ny tomt på Hovland med overskuddsmasser fra skole og barnehageprosjektet. Bistått i forbindelse med drift av Utsira Fyrstasjon. Nytt pauserom og verksted i brannstasjonen ble fullført. Brannøvelser: 9 stk. iht. øvelsesplan fra Karmøy brann- og redningsvesen. Brannutrykninger: 1 stk De fleste tilsynsrapportene med brannvern er fulgt opp. Ikke fullført i 2009: Oppgradering av vannverket. Rutiner rundt søppelhåndtering i havnene. Ikke fullført opprydding søppelplass, men mye av arealet ble tildekket med jordmasser fra skoletomta . Utarbeidelse av vann- og avløpskart Akustikkplater på sykehjemmet. Nytt tak på Gamleskolen. Mål for 2010: Oppfølging av kommuneplanens hoved- og delmål. Oppfølging av etatens hoved- og delmål. Yte kvalitetsmessig service til befolkningen med få eller ingen avvik. Systematisk oppfølging av ”Drift- og vedlikeholdsplaner” for kommunale bygg og anlegg, slik at man unngår store kostnader og avvik som vil gå ut over den daglige drift på de kommunale bygg. Oppfølging og utbedring av pålegg gitt i forbindelse med lovpålagte brannsyn. Økt fokus på / og oppfølging av HMS- beskrivelser og rutiner. Gode informasjonsrutiner om endring i tjenestetilbud til brukerne. Personal / kompetanseutvikling: Ingen spesiell kompetanseutvikling innen sektoren.
Årsmelding 2009 - Utsira kommune
17
Barnehagen
ved Barnehagestyrer Marlin Eriksen Hovedmål: Full barnehagedekning – barnehageplass til alle som søker (innen gitte frister) Opprettholde et så godt barnehagestilbud at alle barn i barnehagealder på Utsira ønsker plass i barnehagen. Lov om barnehager: ”…gi barn under opplæringspliktig alder godeutviklings- og aktivitetsmuligheter…..” Økonomisk resultat: Barnehagen har også i år hatt en merinntekt i forhold til statstilsskudd og skjønnsmidler. Barnehagen har også fått statlige øremerkede midler i forhold til kompetanseheving. Alt dette samlet har gjort at vi klarer oss bra i forhold til de midlene vi har og får. Deler av midlene er blitt brukt til overskytende beløp på postene matvarer og forbruksmatrialer. Vi har også gått til innkjøp av ny dobbelvogn, kamera til dokumentasjonsarbeid og pedagogstoler. Overskuddet ble satt i fond til bygging av ny barnehage.
Arbeidsoppgaver og mål for 2010: Barnehagen skal være en barnehage der barn, foreldre og personale trives. Plass til alle. Lære barna å forholde seg til andre mennesker og det å fungere i en gruppe. Sosial Kompetanse. Mer friluftsliv og bruke tårngamme/ trelavo som blesatt opp høsten 2009. Resultat: I februar ble det vedtatt endringer i barnehagens vedtekter som ble gjort gjeldene 1. April. Det ble gjort endringer i åpningstiden kl. 07.30–16.00 og barnehageårets varighet. Utsira barnehage blir Nå regnet som en helårsåpen barnehage. I juni gikk 4 barn over i skolen og 1 barn begynte i august. Fra august har vi hatt 8 barn, derav 3 stk under tre år og 5 stk over tre år. I løpet av høsten fikk vi klar en ny virksomhetsplan som skal gjelde til og med 2011. .
18 Årsmelding 2009 - Utsira kommune
Barnehagen Visjonen vår er ”Vi lever- for hverandre”. Tanken er at i barnehagen er det mye positiv energi og aktiviteter som gir utslag i lek, læring, omsorg for hverandre og utvikling. Vi skal sammen skape et godt miljø for store og små. Våre verdier er anerkjennelse, åpenhet, omsorg og kreativitet. Vi har også utarbeidet ny årsplan. I den nye virksomhetsplanen har vi satt mål og tiltak for å nå dem. Vi har lagt spesielt vekt på å jobbe med fagområdene og har satt dem som månedstema. Målene blir også vurdert kontinuerlig. Dette for å bevisstgjør personalet på de mulighetene vi har, og de målene vi skal nå. Personalutvikling: Kompetanseutviklingsplanen for barnehagen har blitt fulgt opp, og vi har fått statlige øremerkede midler til kompetanseheving. Barnehagestyrer og en assistent har holdt på med etterutdanning/videreutdanning, og assistenten har fullført utdanningen som pedagogisk assistent. Det har vært et mål at hele personalgruppa skal få mulighet til å delta på kurs. Barnehagen ser stor nytte av at flere reiser på det samme kurset. Temaer for de kursene barnehagen har deltatt på, har vært knyttet til satsingsområder i kompetanseutviklingsplanen
Framtidige mål: Barnehageplass til alle som søker innen gitte frister Opprettholde et så godt barnehagetilbud at alle barn i barnehagealder på Utsira ønsker plass i barnehagen Jobbe med mål og satsingsområder som kommer fra sentralt hold i forhold til barnehage. Bedre tilgjengelighet på internett, få på plass en egen hjemmeside for barnehagen. Få på plass et godt og gjennomførbart HMSsystem som favner om både barn og voksne Øke antall barn i barnehagen Beholde og skaffe nok kvalifisert personell Øke fokus på barnehagen som en del av utdanningssystemet. Tydeliggjør barnehagens plass i samfunnet, samt tydeligjøring av fagområdene i rammeplanen. Være en barnehage vi kan være stolte av, både barn, ansatte og foreldre Bedre tilgjengelighet på internett, utarbeide en hjemmeside. Forberede barn og personalet på overgang til ny skole. Tett samarbeid med skolen. Jobbe med sunt kosthold. Smørelunsj i barnehagen hver dag. ( MER barnehage) Kontinuerlig vurdering av målene vi har satt oss i virksomhetsplan.
Utsira Barnehage var med på Første spadestikk. Bygging av vår nye barnehage startet høsten 2009 Årsmelding 2009 - Utsira kommune
19
Utsira Skole Ved Rektor, Bjørn Aadnesen Hovedmål:
Formålsparagrafen i opplæringsloven § 1.2 Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevene ei kristen og moralsk oppseding, utvikle evnene og føresetnadne deira, åndeleg og kroppsleg, og gi dei god allmennkunnskap, slik at de kan bli gagnlige og sjølstendige menneske i heim og samfunn.
Kunnskapsløftet:
Læringsplakaten -Skolen skal: • • • •
•
• • • • • •
Gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre Stimulere elevenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet Stimulere elevene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning Stimulere elevene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse Legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid Fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmetoder Stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse Bidra til at lærere fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge Sikre at det psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring Legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen Legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte
De fem grunnleggende ferdigheter Elevene skal: kunne uttrykke seg muntlig, kunne uttrykke seg skriftlig, kunne lese kunne regne kunne bruke digitale verktøy
Utsira skole – hovedmål for undervisningen Våre verdier og pedagogiske grunnsyn Vi bryr oss om alle elevene våre og vil legge til rette for tilpasset og selvstendig læring for den enkelte. Vi vil legge vekt på: Å være tydelige voksne gjennom felles standarder og regler. God kompetanse., godt humør, engasjement og samarbeid i arbeidet. Respekt og toleranse for den enkelte og nulltoleranse mot mobbing Elevsyn: Elevene våre er forskjellige, men de har alle samme menneskeverd, sine unike evner og egenskaper. De trenger: et stimulerende og inspirerende miljø for læring klare grenser og standarder å oppleve at de mestrer noe selvstendig og gjennom samarbeid med andre å ta ansvar for egen læring og egne handlinger trygghet og omsorg å bli sett og bli tatt på alvor Vår pedagogikk skal kjennetegnes ved: • tilpasset opplæring – stasjonsbasert undervisning som aktiv læringsmetode • individuelle krav til elevene • fokusering på basiskunnskapene – med spesiell vekt på realfagene • Variasjon i læringsstrategier og læringsstiler • bruk av moderne teknologi og læremiddel – etablering av vitensenter • utvikle best mulige kriterier for vurdering. Økonomisk resultat: Regnskap Budsjett Utsira skole 3 848 717 Utsira Kulturskole 91 470 Voksenopplæring -176 802 SFO 178 559 DKS 42 488 Comenius EU 23 750 *SUM
Rest 4 284 969 47 938 20 000 232 851 7 000 82 388
436 252 -43 532 196 802 54 292 -35 488 *82 388 608 326
* Overført 2010
Virksomhetens samlede økonomiske resultat for 2009 viser et mindre forbruk på ca. kr. 608 326. Mindre forbruk skyldes større statlige tilskudd til VO og mindre bruk av vikar og lærerressurser. I forbindelse med budsjettarbeidet for 2010 må det tas en nøye gjennomgang av lønnspostene, og fordeling av disse mellom de ulike ansvarsområdene i skoleavdelingen. .
Årsmelding 2009 - Utsira kommune
20
Utsira Skole Arbeidsoppgaver •Grunnskoleopplæring for 1. – 10.trinn for 30 elever skoleåret 2008/09 •Kulturskolen •Voksenopplæring. •SFO •Den kulturelle skolesekken Mål for 2010 • Flytte inn i og ta i bruk den nye skolen, barnehagen og kulturbygget • Videreføre igangsatte, gode samlokaliseringsprosesser for skole og barnehage ansatte i ”den nye skolen”. (Påbegynt gjennom felles planleggingsdager med barnehageansatte høsten 2009) • Utvikle Vitensentertenkingen med faglig, pedagogisk hjelp fra Vitensenteret på Jæren, Haugaland Kraft (AltiBox), Geofysisk og Metrologisk Institutt i Bergen, og Arkitekthøgskolen. • Utarbeide gode bruksrutiner for det nye oppvekstsenteret for elever og ansatte, og sambruksrutiner for VO, Kulturskolen, DKS og ulike kulturarrangementer • Utarbeide helhetlig kvalitetsvurderingssystem • Rullere årlig alle delplaner i skolens virksomhetsplan • Utarbeide årlig informasjonsbrosjyre om skolens virksomhet • Fokus på ”stasjonsbasert undervisning” (Nylund modellen, Nylund skole i Stavanger), og variasjon i ulike undervisningsmetoder • Satsing på å heve kompetansen til ansatte gjennom bl.a. videreutdanningsmidler fra Utdanningsdirektoratet, og kursing av ansatte. • Satsing på gjennomføring av Comenius prosjektet 2009-2010 (Internasjonalt samarbeid med vekt på utveksling av språk og kulturtradisjoner) • Utvikle tilbudet i Kulturskolen utover kun å gi et tilbud om musikk undervisning. • Etablere lovpålagt ordning med Leksehjelp (Skoleåret 2010/11) • Utvide VO tilbudet etter som flere innvandere bosetter seg på Utsira. • Forsøke å etablere Leirskole på Utsira i samarbeid med Utsira Servicesenter AS.
Resultat 2009 Innenfor den økonomiske rammen (1) skolen hadde tilgjengelig, ble arbeidsoppgavene (3) og målene (4) for 2009 innfridd på en tilfredsstillende måte. Samarbeidet med barnehagen er voksende og i stadig utvikling. Mye av dette hadde sammenheng med prosjektet ny skole/barnehage på Utsira og samlokalisering av disse virksomhetene i framtiden, men det dreide seg også om ulike samarbeidsprosjekt knyttet opp til den årlige TV aksjonen, jul og påske. De ulike skoleplanene er rullert. Ferdigstilling av pedagogisk plattform og samlet virksomhetsplan for skolen. Innholdet i informasjonsbrosjyren for skolen som årlig ble sendt ut før sommerferien. VO har gitt et godt og stadig ekspanderende kurstilbud til nye innvandere på Utsira. Ulike arrangementer i regi av DKS bidrar til å gi elevene varierende og spennende kulturelle opplevelser i skolehverdagen. Med ny, kvalifisert, og entusiastisk kulturskolelærer har Kulturskolen fått et godt løft i 2009. Suksessen videreutvikles! Stasjonsbasert undervisning er innført på 1. -7.trinn. Alle elever på 5. – 10.trinn har fått bærbare pc’er. Kruse Smith ble valgt som hovedentreprenør for bygging av den nye skolen og barnehagen, som skal stå klar til innflytting ved utgangen av november 2010. Hva vi ikke fikk gjort?
Det er innkjøpt nye lærerbøker på samtlige trinn som setter fokus på hovedpunktene i Kunnskapsløftet, men det er ikke utarbeidet kompetansemål for elevene på 1., 3., 5., 6., 8., og 9.trinn i de forskjellige fagene. Her står skolen overfor en situasjon hvor en definerer arbeidsmetoder og hvilket innhold som skal legges til hvilket trinn, basert på lokal kompetanse, lokalt miljø og egne satsingsområder. Vi starter opp dette arbeidet skoleåret 2010/2011. Ikke utarbeidet kvalitetsvurderingssystem (2010)
Årsmelding 2008 - Utsira kommune
21
Utsira skole
Hvorfor? Alle menneskelig ressurser, utenom basistjenesten – undervisning – har medgått til planlegging og komitéarbeid (Interiør- og kunst komité, Uteområde komité, og Inventar komité) i forbindelse med bygging av ny skole- og barnehage. Personalutvikling Personalutvikling, som begrep, knyttes i skolesammenheng ofte opp til kommunens kompetanseplan for lærere. Som igjen er en konsekvens av de mest prioriterte satsingsområdene i Kunnskapsløftet/ videre- og etterutdanning for lærere og skoleledere. For flere detaljer henvises det til kompetanseplanen. Ellers har fokus vært følgende: Kurs i bruk av It’s learning (Læringsplattform). Avholdt på Utsira skole med ekstern kursholder. Kurs i bruk av det digitale kartleggingsverktøyet AskiRaski. Avholdt på Utsira skole med ekstern kursholder. Diverse dagskurs som svømmekurs, Nasjonale prøver, m.m.
Framtidige mål Utarbeiding av lokale fagplaner med tilhørende kompetansemål på 1., 3., 5., 6., 8. og 9. trinn. Hovedfokus på stasjonsbasert undervisning, som undervisningsmetode på alle trinn. Satsing på å utvikle leseferdighetene til elevene på alle trinn med spesiell vekt på å holde leseferdighetene vedlikeholde, og ytterligere utvikle dem på ungdomstrinnet. Satsing på realfagene (Ny skole: Vitensentertenkningen). Innføring av kvalitetsvurderingssystem. Utvikle tilbudet i Kulturskolen utover kun å gi et tilbud om musikk.
Utsira Skole vant Tine stafellen 2009
.
Skoleåret 2009/2010
Årsmelding 2008 - Utsira kommune
22
Pleie og omsorg
ved Pleie- og omsorgsleder Arild Søyland HOVEDMÅL Helse- og omsorgstjenesten på Utsira skal gi trygghet, profesjonell og nødvendig helsehjelp ved alle behov til beboerne på Utsira, og når som helst på døgnet. Driftsmål: Driften skal være i samsvar med gjeldende lover og regler. Brukerne skal få den hjelp som er påkrevd uten å bli fratatt muligheten til å opprettholde egne funksjoner og være med på å ta avgjørelser som gjelder deres livssituasjon. Brukerne skal ha ett trygt og hensiktsmessig opphold, ut fra egne behov. Fysisk, psykisk, åndelig og sosialt. Personalet skal ha en arbeidsplass som gir trygghet, utfordringer og økt kunnskap. Samtidig stilles det krav til god samarbeidsevne og empati med brukere og kollega, for å skape ett utviklende og positivt miljø. Befolkningen skal føle trygghet i forhold til beredskapssituasjonen i kommunen. Vi skal jobbe for å ha en beredskap som kan ivareta den enkeltes behov i en akuttsituasjon. Dette gjelder personal, kunnskap og utstyr. Ett godt samarbeid med legevakt, sykehus og andre instanser som kan avhjelpe oss ved behov. Fysioterapi tjenesten i kommunen skal dekke brukernes behov for veiledning og hjelp i situasjoner der det er behov for opptrening, vedlikeholdstrening og lignende.
Mål: Videreføre det positive arbeidet som er inne i en prosses Opplæring i organisasjonsvei og sakshandtering Øke fagkompetansen. Satse på hospitering og data HMS arbeid i samarbeid med bedriftshelsetjenesten Jobbe med forebygging av skader og miljømessige belastninger Opprettholde andel av gjestepasienter Få en helhet i arkivene tilhørende etaten IT-plan Lage fagutviklingsplan Ikke oppnådde mål: hospitering i Helse Fonna ble utsatt da flere ansatte tok videreutdanning i 2009
Siratun sykestue:
På starten av året hadde vi kun en beboer på sykestuen, fra juli har vi hatt 3 faste beboere. Periodevis store utfordringer på det sykepleiefaglige. Avtalen med Haugesund kommune om leie av inntil 3 gjesteplasser utgjorde 630 døgn på årsbasis. Det har sørget for inntekter og faglige utfordringer for Økonomi – budsjett og regnskap personalet. Personalgruppen har vært stabil siste Regnskapet for helse viser et overskudd på halvår av 2008. kr.465.000.- i forhold til budsjett. Det skyldes Det er ikke holdt kurs i medikamenthåndtering, Ny økte forskrift om legemiddelhåndtering kom 1 mai 2008 inntekter for gjestepasienter fra Haugesund og kommune. Helseavdelingen har en uavklart sak i den forbindelse måtte rutiner om med en annen kommune om betaling for en klient. legemiddelhåndtering revideres, dette arbeidet er nå i Utgiftene er ført som påløpte i regnskapet. Hvis sluttfasen og skjer i samarbeid med tilsynsfarmasøyt. saken ender i kommunens disfavør kan det gi et To ansatte har vært under utdanning, en som Budsjettunderskudd på kr. 410.000.- jfr. note 15 i helsefagarbeider og en i videreutdanning innen 23 kommunens endelige regnskap for 2009. psykiatri, med praksisperiode i løpet av vinteren Årsmelding 2009 - Utsira kommune 2010.
Pleie og omsorg Pandemi : I mai 2009 kom det melding om pandemisk influensa som førte til Smittevernplan måtte revideres. Dette ble gjort 2 ganger på vårparten i fjor. I tillegg kom kra fra Helsedirektoratet om at alle landets kommuner måtte utarbeide egne Pandemiplaner. Pandemiplan for Utsira ble utarbeidet i samarbeid med smittevernlegen og vi fikk god hjelp av Egersund kommune til dette arbeidet. Planen ble vedtatt i kommunestyret 05.11.09 og har versjonsnavn 2009.01/15.09. Det ble avholdt ukentlige møter og det ble utarbeidet ukentlige repporter som ble sendt til Fylkesmannen i Rogaland. Det ble sendt ut orientering til alle innbyggerne på Utsira om influensa A. Fra statlig hold var det besluttet at hele befolkningen skulle tilbys vaksine mot influensa A. Vi fikk vaksiner i november og startet umiddelbart med vaksinering av risikoutsatte grupper. Innen desember ble det gitt omtrent 190 vaksiner, i tillegg ble alle barn under 10 år gitt 2 doser med ca 3 ukers mellomrom. Vi anslår at ca 90 % av innbyggerne ble vaksinert og det antallet er meget høyt i prosent på landsbasis. Rapportering til Fylkesmannen i Rogaland opphørte ved nyttår da pandemien synes å være på retur. Det kan sies at pandemien tok svært mye tid med planlegging har vel ført til at andre oppgaver kom i bakgrunnen, til tross for det må det sies at arbeidet har gitt nytt innhold i beredskap innen helseetaten. Planarbeid Helse - Folkehelse: Det ble i forbindelse med rullering av kommuneplan utarbeidet egen helseplan som en delplan. Det ble også besluttet å innlemme folkehelse i kommuneplanen. Det ble utarbeidet en delplan Folkehelse som vil gå til politisk behandling i begynnelsen av 2010. Det er at mål å inngå partnerskap for folkehelse med Fylkeskommunen i løpet av høsten 2010. En forutsetning for det er at kommunen bidrar med midler til folkehelse. Utsira kommune har vedtatt at folkehelse tilgodeses med kr.15.000.- for året 2010, dette vil igjen utløse midler av samme størrelsesorden fra fylket hvis vi inngår partnerskap. Kompetanseplan for helseavdelingen ble fullført i 2009. Hjemmebaserte tjenester: Det har vært få brukere av hjemmesykepleie. Hjemmehjelpstjenesten har økt brukerantallet noe. Det ble installert 2 trygghetsalarmer i løpet av året
Nytt i 2009: Vi har i løpet av året fått flere nye senger, da flere av de gamle var defekte. Vi var i den fantastiske situasjon at vi fikk anledning til å feire 100 års dag for en av våre kjære beboere.
Det ble avholdt flere kurs i løpet av året, bl.a undervisning av tilsynsfarmasøyt og foredrag i etikk og kommunikasjon. Karmøy brannvesen har holdt kurs i brannvern for institusjoner. To ansatte deltok i 30 timers kurs om demens. Personalsituasjon – sykefravær og IA – HMS – kompetanseutvikling Til tross for en del langtidsfravær er fraværsprosenten kun på 6,6 %. Lite korttidsfravær er gledelig. Siste halvår økte nærværet slik at vi ved nyttår lå på et gledelig lavt fravær.
Ny sykebil ankom i desember 2009 Målsetting for 2010 • Kompetanseløft for flere ansatte • Oppdatering av HMS • Dokumenthåndteringshåndbok • Øke kompetanseutvikling for alle ansatte • Hospitering for 1 ansatt • Oppdatering av IK håndbok • Utvide tilbudet om matombringing • Utvide tilbudet til eldre med trim/sosialt samvær • Inngå partnerskap for folkehelse med Fylkesmannen i Rogaland • Videreføre prosjektutredning ”helsehus” etter samhandlingsreformen
Årsmelding 2009 - Utsira kommune
24
Pleie og omsorg HELSESTASJON
Psykiatri Hovedmål: Forebyggende arbeid er satsningsområde innen psykisk helse. Å måle resultater og konsekvenser av denne typen arbeid er vanskelig, men følgende tiltak er gjennomført i 2009: Oppnådde Mål: Ungdomsprosjektet som innebærer oppfølging og kontakt med ungdommene som er flyttet til Haugesund er utført med jevne mellomrom. Ca 1 gang pr mnd. Oppmøte er godt og det er gode tilbakemeldinger fra brukerne. Denne formen for kontakt er svært nyttig i det forebyggende arbeidet Oppfølging innen det psykiatriske hjelpeapparatet Tverrfaglig samarbeid gjennom oppvekstmøter, samarbeid med Haugesund DPS og BUP Idrettsnatt vår og høst. Samarbeid mellom idrettslag, psykiatri og andre(foreldre) Temadager med ungdomskolen ”alle har en psykisk helse” Kurs : ”Førstehjelp ved selvmordsfare” Markering av verdensdagen i psykiatri med foredrag/underholdning av Tor og Bugge fra Stavanger Kompetanseutvikling: Videreutdanning i psykiatri for en ansatt i psykiatriteam. Ressurser / økonomi / : Øremerkede tilskudd fra regnskapsåret 2008 som ble tilbakeholdt av Fylkesmannen(ca.kr.134.000), ble overført høsten 2009. Det ble gitt støtte til kultur/filmprosjekt til utstyr og en del midler til en prosjektstilling i redusert stillingsprosent. Etter søknad fra idrettslaget ble det gitt støtte til innkjøp av treningsutstyr på det nye treningssenteret i Sørevågen. Det vil bli satt i gang flere prosjekter i den forbindelse. Budsjett for 2009 er ca. kr.330.000. Mål for 2010: Oppfølging og videreføring av allerede iverksatte tiltak Øke faglig kompetanse ved kursing og hospitering Markering av psykiatridagen (blir i oktober) Forumteater, ”Syng med oss”, Prosjekt : samlingssteder med aktiviteter Utvide tilbudet med sosialt samvær til eldre Prosjektarbeid Barn – unge – voksne (helgesamlinger) Prosjektsamarbeid med Røvær Prosjekt ungdomskonsert Året 2008 var siste år med øremerkede tilskudd fra staten og vil fra 2009 inngå i rammetilskudd. Budsjett for 2009 er ca. kr.310.000.
Hovedmål Helsestasjonsarbeidet skal forebygge fysiske, psykiske og sosiale helseskader hos barn og fremme deres totale helse. Driftsmål Målsettingen for helsestasjonen er å forebygge sykdom og skade blant barn. Samt fremme barns helse og trivsel. Det legges vekt på barnets psykiske, fysiske og sosiale utvikling. Helsestasjonen skal gi undervisning og informasjon til barn, foreldre og lærere. Etter behov og ønske. Oppnådde mål Deltagelsen i det forebyggende arbeidet i forhold til skoleelevene er bedret. Økt deltakelse i det forebyggende arbeidet knyttet opp mot ungdom. Ungdomsklubben fungerer med eget styre i samarbeid med voksne. IKT plan er ferdig. Det blir lagt opp til et samarbeid med Karmøy kommune slik at det kan kobles opp mot programmet WinMed helsestasjon. Ikke oppnådde mål Hjemmebesøk til eldre over 80 år. Status: Gjennomføringen av pålagte arbeidsoppgaver som barnekontroller, skolekontroller og vaksinering har gått greit. Influensavaksine er gitt til den del av befolkningen som dette er anbefalt for. Vaksinering mot pandemisk influensa (H1N1) er gjennomført etter de retningslinjer som ble gitt. Individuell planskriving er kommet i gang. Laboratorieoppgaver og sekretærtjeneste for legen er utført. Laboratoriet er pusset opp. Syn og hørselskontakttjenesten er ivaretatt. Kompetanseutvikling : Kurs: ” Barn med risiko for utvikling av atferdsvansker ”. Kurs: ” Oppfølging av for tidlig fødte barn ”.Kurs: ” Endringer i barnevaksinasjonsprogrammet ”. Kurs: ” Grunnkurs i rusrelatert problematikk ”. Kurs: ” Endringer i barnevaksinasjonsprogrammet ”. Haugalandseminaret 2009. Fagdag for hørselskontakter i Rogaland. Kurs: ” Psykisk helse i skolen ”.
Målsetting for 2010 : Delta mer i det forebyggende arbeidet i forhold til skoleelever. Hjemmebesøk til eldre over 80 år. Økt deltakelse i det forebyggende arbeidet i forhold til ungdom. 25 Årsmelding 2009 - Utsira kommune Etablere tilbud om samtale for førstegangsforeldre.
Utsira som samfunn Informasjon – Klipp fra Siralappen
Siralappen kommer ut hver 14. dag og ligger på: http://lokal.utsira.kommune.no/siralappen Januar:
April:
Årsmelding 2009 - Utsira kommune
26
Utsira som samfunn Informasjon – Klipp fra Siralappen
Siralappen kommer ut hver 14. dag og ligger på: http://lokal.utsira.kommune.no/siralappen Juni: Juni
Flere som møtte opp på kort varsel når Gunnar Andersen lanserer ny Utsirasang for Sirabuen.
August: August
Årsmelding 2009 - Utsira kommune
27
Utsira som samfunn Informasjon – Klipp fra Siralappen
Siralappen kommer ut hver 14. dag og ligger på: http://lokal.utsira.kommune.no/siralappen
September: September
Kronprinsens tale på Utsira Oktober: Oktober
Utsira Kommune ble vinner av demokratimesterskapet 2009. Ungdomsskoleelevene var med inn til Oslo og KRD for å hente førstepremien på kr 100.000,-
Årsmelding 2009 - Utsira kommune
28
Utsira som samfunn statistikk
Befolkningen etter kjønn og alder. 1.1. 2008. Prosent
Innbyggere 1.1.2009: 214
Befolkning og befolkningsendringer 1951-2008 Innflytting (blå) og utflytting (rød)
29 Årsmelding 2008 - Utsira kommune