Grønne tak er kommet for å bli

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI

FOTO BERGKNAPP

Selv de enkleste, grønne tak kan redusere avrenningen med 33 prosent. I tillegg øker de antall grøntområder i byene. Gründer av Bergknapp, Bengt M. Tovslid, mener grønne tak er kommet for å bli.

– Arkitekten bommer totalt på målet, og jeg har vel også hørt at han har fremsatt dette for å få en diskusjon, det er bra. 33 prosent redusert avrenning fra de enkleste grønne tak, er det lite? I kronikken hans i Stavanger Aftenblad vises det til flere måletall, som trolig er hentet litt ukritisk fra internasjonal forskning, uten forankring i nordiske forhold, sier rådgiver Tovslid, som er grunnlegger av sedumtakprodusenten Bergknapp.

Populære fordi de funker

At grønne tak er blitt så populære, og anbefales både av overvannsingeniøren og økologen, taler for seg selv, argumenterer Bengt M. Tovslid. – Når også eiendomsbransjen, og til og med entreprenøren, er positive til denne trenden forsterkes synet. Grønne tak er kommet for å bli, sier han.

Gir flere grøntområder i byene

Tovslid minner også om at grønne tak er den enkleste måten å få inn flere grøntarealer i byene. Dette er områder som ellers aldri ville være grønne. – I byene er 60 prosent av arealene tak. Om de fleste av disse blir grønne betyr det mye for livet og økologien i byen. Grønne tak beskytter også taket, og forlenger levetiden med mange år, sier han. /

Bengt M. Tovslid

Hele ZEB-laboratoriet i Trondheim er kledd i bygningsintegrerte solceller. Pergolaen i front skal brukes til å teste nye typer solcellemoduler.

ZEB-laboratoriet er kledd i solceller

ed NTNU på Gløshaugen i Trondheim ligger ZEB-laboratoriet. Det er det første bygget i verden som har et komplett, dokumentert CO2-regnskap for alt fra byggematerialer til mas- kinbruk under oppføringen. ZEB står for Zero Emission Buildings, og byg- get skal gjennom levetiden kompensere for alle utslipp knyttet til oppføring og drift med egen- produksjon av fornybar energi. Derfor er bygget nesten fullstendig kledd i solceller. Til og med på fasaden mot nord er det en rekke med solceller.

– Panelene på nordsiden er spesielle høyeffektive solceller som er ekstra gode der det er be- grensede solforhold, forteller Anne Marte Minge Engh i Solcellespesialisten, som har levert solcelleanlegget.

Bygget eies av SINTEF og NTNU, og er som kontorbygg et levende laboratorium hvor inno- vative løsninger og materialer for bygg skal utvikles og testes – som f.eks. solcellene mot nord.

PRODUSERER OVER 1 MWH I DØGNET

En av dem som jobber i bygget er SINTEF-råd- giver Odne Oksavik. Han er blant dem som nå overvåker hvordan løsningene fungerer, og leg- ger til rette data fra bygget som forskerne kan bruke videre. – Vi har vært oppe i over 1 megawattime i døg- net nå i vår, og er veldig spent på hvordan dette utvikler utover i sommerhalvåret, sier han om solcelleanlegget.

For å få enda bedre forståelse av sammenhen- gen mellom innstrålt effekt og effektiviteten på solcellepanelene, er det installert pyranometer på alle fasader, tak og på pergola.

– Dette er vitenskapelige instrumenter som er kalibrert og montert i korrekt vinkel, slik at vi kan samle inn korrekt verdi for innstrålt energi gjennom hele året, forteller Oksavik.

Oftest installeres solceller kun på tak. Her er imidlertid også fasadene tatt i bruk, og det er flere grunner til det. For det første vil fasadene kunne produsere solstrøm mens taket er dekket av snø om vinteren. For de andre er vertikale flater godt egnet for produksjon når sola står lavt på hi melen i vinterhalvåret — og tidlig på morgenen og sent på ettermiddagen i sommerhalvåret.

– Solceller på fasadene i kombinasjon med tak vil gi en mye jevnere produksjonskurve gjennom dagen, forklarer Engh fra Solcellespesialisten. De integrerte solcellepanelene på fasadene på ZEB-bygget er spesialprodusert for akkurat dette prosjektet. Solcellespesialisten måtte benytte mange ulike størrelser og former på panelene for å utnytte alt areal og nå energimålet.

– Det krever litt ekstra å få designet til å gå opp med elektrisk konfigurasjon når du har paneler av så ulik størrelse, og det var jo også litt spen- nende å se at alle de spesialproduserte panelene passet rent fysisk, avslører Engh.

LAGRER 200 KWH I TERMISK BATTERI

På energisiden foregår det også et forsknings- prosjekt med et helt spesielt termisk batteri i bygget. – Det er en stor tank som inneholder biovoks som kan endre fase, og i den faseendringen kan vi lagre og hente ut energi. Tanken kan holde på 200 kWh, forklarer Oksavik.

Her brukes strøm fra solcellene for å kjøre varmepumpen for å varme vann, og energien fra det kan lagres i biovokstanken. På den måten oppnås både peak shaving og lagring av varme gjennom dagen, som kan hentes ut om natten eller om morgenen. Det planer om framtidige forskningsprosjekter knyttet til solcellene på taket.

– Det er lagt opp til at vi kan kan høste av den varmeenergien som oppstår under panelene på taket, ved å installere en varmeveksler eller lig- nende. Det er flere spennende tanker om hvordan vi kan utnytte den energien, avslutter Oksavik.

Deler av solcelleanlegget kom tidlig på plass, slik at solstrøm kunne benyttes som byggestrøm deler av anleggsperioden.