4 minute read

VIL BRUKE 16 MILLIARDER KRONER PÅ FYLKESVEIENE

– VI HAR OPPLEVD STORE GEVINSTER DE SISTE ÅRENE BÅDE NÅR DET GJELDER ØKONOMI, TIDSBRUK OG MILJØPÅVIRKNING.

Knut Arild Hareide

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI

FOTO ERIK BURÅS /SAMFERDSEL & INFRASTRUKTUR

Samferdselsminister Knut Arild Hareide (Krf) innrømmer at vedlikeholdsetterslepet på norske fylkesveier er stort. Derfor vil regjeringen bruke 16 milliarder på fylkesveier i årene som kommer. Han påpeker at RIFs beregninger på 700 millioner kroner, vil si å heve veistandarden opp til dagens krav.

Etterslepet i vedlikeholdet på fylkesveiene er stort. Utgangspunktet er at fylkeskommunene selv må prioritere midler til fylkesveiene som de har ansvar for. Men i ny NTP foreslår vi at staten også stiller opp for å bidra til å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide (Krf) til Samferdsel & Infrastruktur.

Mer penger til fylkesveiene Han sier regjeringen ønsker å opprette en ny tilskuddsordning på 13,2 milliarder kroner i friske midler, men også å styrke potten til utbedringer av fylkesveitunnelene med 2,7 milliarder kroner. – Med økningen på totalt 16 milliarder kroner gir vi fylkesveiene et solid løft. Samtidig legger vi til rette for å redusere vedlikeholdsetterslepet de neste 12 årene, sier Hareide.

Knut Arild Hareide poengterer at når RIF viser til et behov på 700 milliarder kroner, så er det snakk om oppgraderinger av veiene slik at de oppfyller kravene til dagens standarder. – Statens vegvesen har derimot sett på hvordan veiene kan vedlikeholdes for å bli like gode som da de ble bygd. Det anslaget er på om lag 70 milliarder kroner, sier han. Ønsker maks 50 dødsfall i 2030 I 2030 skal antall dødsfall i trafikken være redusert til maksimalt 50, og nullvisjonen har fortsatt høy prioritet. – Vi arbeider med trafikksikkerhet innen en rekke områder, noe som blant annet fremkommer i Nasjonal transportplan som ble lagt frem våren 2021. Et vesentlig mål med den storstilte veiutbyggingen regjeringen har igangsatt de siste åtte årene er trafikksikkerhet. Det er fordi vi ser at nye veier betyr bedre fremkommelighet, høyere veistandard og mindre risiko for ulykker, sier han.

Han understreker at det er svært viktig at alle barn kan ferdes trygt i trafikken. I fjor gav 400 barn innspill til Samferdselsdepartementet til hvordan de kan få en enklere og tryggere reisehverdag. – Mange av forslagene er tatt med i Barnas transportplan – et eget kapittel i Nasjonal transportplan, og vi har prioritert å bruke 500 millioner kroner i første seksårsperiode av planen til tiltak som bedrer trafikksikkerheten for barn og unge. Mye utbedringsarbeid som gjøres i Norge nå, gir dessuten store gevinster for trafikksikkerheten, sier han.

Han nevner blant annet den nye Skarvbergtunnelen som vil gi både >>

innbyggere og turister på vei til Nordkapp en langt sikrere vei å kjøre på. – Et annet eksempel er det pågående asfalteringsarbeidet, for et godt veigrep er viktig både for fremkommeligheten og for trafikksikkerheten. Vi har også god erfaring med prikkbelastningsordningen som ble innført for 17 år siden, sier Knut Arild Hareide.

Vedlikehold handler om penger og miljø I de fleste tilfeller koster det mer å bygge nytt, enn å utbedre og vedlikeholde eksisterende infrastruktur. Vedlikehold handler også om miljø. – For vi ser at når valget står mellom å vedlikeholde eller å bygge nytt er det mer miljøvennlig å ta vare på det eksisterende. De siste årene har våre etater og selskaper lagt ned et betydelig arbeid i å effektivisere, og finne nye måter å jobbe på. Alt i fra å ta i bruk ny teknologi, til å samarbeide mer på tvers. Vi har opplevd store gevinster de siste årene både når det gjelder økonomi, tidsbruk og miljøpåvirkning, forteller han.

Knut Arild Hareide minner om at både Statens vegvesen, Nye Veier og Bane Nor fremmer bærekraftig innkjøp og tar miljøansvar. – Tidligere i år la vi frem en handlingsplan for fossilfrie anleggsplasser i transportsektoren. Kort fortalt handler den om å kutte de direkte utslippene ved utbyggingen av infrastruktur. Vi legger opp til at de skal brukes kraftige virkemidler som blant annet offentlige anskaffelser og CO2-avgiften for å få fornyet maskinparken i en grønnere retning. Allerede nå ser vi at nullutslippsteknologi blir mer tilgjengelig og mindre kostbart i hele transportsektoren, sier han. /

Foto: Herman Horsle / AF Gruppen

Prosjektet realiseres fra Grauthelleren i Kristiansand til kommunegrensen Kristiansand/Lindesnes. Det bygges 19 kilometer ny, trafikksikker firefelts vei med fartsgrense 110 km/t, i tillegg til ny tilkomstvei til industriområdet Mjåvann. Kontraktsverdi er 4,75 milliarder kroner, uten merverdiavgift. AF Gruppen er totalentreprenør. Prosjektet omfatter tre planfrie kryss, fem tunneler, hvor Søgnetunnelen er lengst med 4040 meter. Det bygges flere større bruer, hvor Trysfjordbrua med seilingshøyde på 60 meter og lengde på 537 meter er største konstruksjon.

Det er flere under- og overganger, kjøre- og gangveikulverter, viltpassasjer, drifteveier og rundkjøringer. Prosjektet har høy oppmerksomhet på ytre miljø-tiltak. Det har vært rundt 650 arbeidstakere på prosjektet. Anleggsprosjektet skaper store ringvirkninger for lokalt og regionalt næringsliv. Veien vil være en viktig brikke i å knytte landsdelen tettere sammen om felles bo- og arbeidsmarked.

Planlagt veiåpning er høsten 2022.

This article is from: