Side Vinterbåtliv

BOBÅTER: Særlig på Vestlandet og i Nord-Norge er det mange som velger å ha båten på sjøen året rundt. Med dagens bobåter er det ingen grunn til å la være.

Båtliv om vinteren: Den kalde fi ne tida

Når nettene blir lange og kulda setter inn er båtsesongen over for mange. Men vinteren er en fantastisk tid på sjøen. Du kan ha fjorden mer eller mindre for deg selv, og du behøver aldri å bekymre deg over om det er plass i havn.

Tekst og foto: Trond J. Hansen, Båtens Verden

Du kan oppleve det spesielle lyset om vinteren. Naturen som står ribbet tilbake etter at den siste høststormen har forsynt seg. Korte dager gjør opplevelsene bare mer intense. Kanskje kan vi få med oss både soloppgang og solnedgang i løpet av en kort dag. Eller vi kan få med oss både havblikk og kuling – snø og sol. En sol som mest er til pynt. For på vinteren har den ikke mye varme å by frosne båtfolk. Det er båtliv på en helt annen måte enn det vi opplever i sommerhalvåret. Men nettopp det at det er vinter byr på utfordringer. Vi må forberede oss mer, ha i tankene at uforutsette ting kan skje. Ha i tankene at det kan ta lengre tid å få hjelp dersom uhellet skulle være ute. Vi bringer tips for et trygt og behagelig vinterbåtliv.

MEST I VEST

Tipsene vi bringer er for dem som har båten på sjøen. I praksis vil det si en båt hvor motoren ikke er konservert og som er utstyrt med nødvendige hjelpemidler for å ferdes sikkert på sjøen. Noe som blant annet dreier seg om at varmeapparat, defroster, VHF, navigasjonsutstyr, lanterner og så videre må være i funksjon. Man må ha med seg nødvendig sikkerhetsutstyr og klær nok til å klare seg greit om noe uforutsett skulle inntre e. Aktivt vinterbåtliv forutsette at man ligger i en isfri havn, og tilgang til isfritt farvann. Og her er det store forskjeller i forhold til hvor man bor i landet. På Østlandet og på mye av Sørlandet kan det være vanskelig å satse på å bruke båten på vinteren. På Vestlandet og i Nord Norge er det sjeldent sjøen fryser over lange perioder, og det er uvanlig at det blir særlig mange kuldegrader langs kysten. Det kan virke som om stadig fl ere for øynene opp for å bruke båten på den kalde fi ne tida. Noe som

VARME KLÆR: Sørg alltid for å ha med deg rikelig med varme klær og varmt fottøy. Ha ull innerst. Bruk redningsvest hele tiden, også når du er på kaien. VINTER INGEN HINDRING: Vinter er ingen hindring for å ha det hyggelig på sjøen. Det er bare om å gjøre å være riktig skodd, og riktig kledd.

også har sammenheng med at mange båter er velutstyrte og at vinterbåtliv ikke nødvendigvis er synonymt med å fryse og ha det ukomfortabelt. Nå er det ikke helt problemfritt å ha båten liggende sjøklar på vinteren. Varierende temperaturforhold skaper en del problemer med kondens. Snø og is kan være en utfordring når båten ligger i havn. Dette medfører hyppig tilsyn av båten, gjerne fl ere ganger i uken. Dette gjelder spesielt om det er snø og frost. Og aller mest når det slår om fra frost til mildvær.

BÅTEN

I hovedsak ser vi for oss en typisk bobåt som ligger på sjøen i vintermånedene. En båt som jevnlig brukes gjennom vinteren er ofte er en problemfri båt.

GENERELT

• Tømt båten for ting du bare bruker på sommeren, og ikke har brukt for på vinteren. Dette gjelder særlig det som kan holde på fukt; tekstiler, sengetøy, bøker og så videre. Alt av sikkerhetsutstyr beholder du om bord. • Av sikkerhetsmessige grunner vil vi anbefale å ha jollen med, spesielt om du ikke har redningsfl åte. Sørg for at jollen er plassert slik at den ikke blir fylt med snø, eller vann som

siden kan fryse. Påhengsmotoren bør ikke henge på hekken. • Om båten ligger på sjøen om vinteren, må du ha på så mye varme at det ikke blir frost i om bord, særlig med tanke på motoren. Vi synes det er greit å ha en fastmontert panelovn i salongen og en frostvakt i motorrommet. Eventuelt kan du bruke en vifteovn beregnet for bruk i båt (veltesikring). • Du må ha en god luftavfukter i båten, og den må være satt opp slik at kondensvannet renner ut i avløp.

Det er fornuftig å ha en avfukter med innebygget hygrostat. Denne stilles inn på cirka 50%. Uten hygrostat vil avfukteren gå hele tiden, og strømforbruket bli høyt. • Ha i tankene at vintermånedene ofte kan by på uvær med kraftig vind. Sørg for at båten er ekstra godt fortøyd, helst med doble fortøyninger.

VANNSYSTEMET

• Skal du bruke båten om vinteren, er gjerne nødvendig å ha med seg ferskvann. Også for at vannkranene i havna ofte er stengt av (derfor bør du også spare litt på vannet). Unngå å ha helt fulle tanker, i tilfellet det skulle bli frost. Når du er ferdig med turen bør du sørge for at det ikke står vann i ferskvannssystemet.

Slå av ferskvannspumpen og åpne

kranene litt. Frost vil kunne sprenge kraner og rør, særlig utsatt er dusjsystemet ute. • Du bør unngå å ha full septiktank.

Ha gjerne litt frostvæske i tanken. • Motor og annet teknisk • Bestreb deg på å ha mest mulig full drivsto tank. I skiftende temperaturer oppstår det lett kondens i tanken.

Problemet er mindre om tanken er fylt opp. Sjekk jevnlig vannutskiller, eventuelt monter en god vannutskiller. • Bruk frostvæske tilpasset temperaturen. Sjekk dette i forhold til den motoren du har. • Kjør motoren jevnlig gjennom vinteren. La den kjøre på tomgang en stund, uten belastning dersom det er kaldt. Husk å sjekke at motoren får kjølevann. I kalde perioder kan det være ispropp i kjølevannsinntak og det kan komme is i sjøvannsfi lteret. • Kjør også dieselvarmer jevnlig, helst minst hver 14. dag. En av de mest vanlige grunnene til at det oppstår feil på den, er at den «står seg i hjel». • Du bør vedlikeholdslade batteriene. I kaldt vær tappes batteriene mye raskere ned og kapasiteten er mindre enn når det er varmt.

Dersom du har vanlige syrebatterier bør du jevnlig sjekke at det er nok vann på dem. • Sjekk lanterner og ha med ekstra

ISLAGT: Det er en utfordring når sjøen fryser til. På Vestlandet pleier ikke kuldeperiodene å vare så lenge.

pærer. Siden mørket kommer raskt på vinteren, er det ekstra viktig at lanternene fungerer. Ha gjerne med en batteridrevet nødlanterne og i alle fall en lykt.

SNØ OG FROST

• Store mengder med snø kan være en utfordring. Våt snø kan tynge båten betydelig ned. Det kan også ødelegge kallesje. Her har vi ikke annet råd enn å se til båten og koste bort snø. Unngå «snøfangere», ting som holder på snøen – for eksempel taukveiler og jolle. Dess renere fl ater, dess lettere er det å få bort snø. • Dersom båten har store fl ater med kallesje vil vi anbefale å forsterke bøylesystemet på undersiden. Ha gjerne av avstøtting slik at den ikke klapper sammen ved tung snø. • Sørg for at kallesjen er nyimpregnert før vinteren. Om ikke vil fukt trenge inn i duken, og den vil bli islagt når det kommer kulde – noe som igjen vil gjøre at den holder mer på snøen og at den vil bli vanskelig å håndtere. Kalesjen vil også kunne bli skadet av at det blir frostspreng i sømmene. Eventuelt kan du legge en glatt presenning over kalesjen. Da kan det være lettere å få bort snøen. • Is kan være vanskelige å få bort fra dekk. Vi synes den greieste metoden rett og slett er å bruke saltvann, enten å bruke en pøs eller ha saltvannspyling. Vær oppmerksom på at det kan bli glatt på dekk om det er så kaldt at saltvannet fryser på

nytt. Når båten er gjennomvarm vil vanligvis is på dekk smelte. • Et av problemene vi erfarer er at det rett og slett kan være vanskelig å få opp fortøyningstauene om de er frosset. Det opplever vi stadig på

Vestlandet, hvor regnvær raskt kan bli avløst av frost. Ha mest mulig glatte fortøyningstau som ikke trekker så mye vann. Bruk ferdigspleisede løkker på tauene, gjerne med plastslange på. Et frosset stikk/ knopp kan være irriterende vanskelig å få opp.

TØFT: Noen gange blir det litt tø ere enn det var tenkt. Her på RIB og Tender-tur fra Oslo til Bergen midt på vinteren.

KOMFORT

• For å ha det kjekt på sjøen, er det rett og slett en forutsetning at man holder varmen. En god dieselvarmer er en nødvendighet for behagelig vinterbåtliv. Vær oppmerksom på at det kan ta lang tid å få opp varmen i en gjennomkald båt. Det kan ta

mange timer. Det fi nnes ernkontroll-systemer til de fl este dieselvarmere. Da kan du starte varmeren hjemmefra noen timer før du skal ut i båten – ringe båten varm. Fordelen med denne løsningen er også at du faktisk kan kontrollere temperaturen i båten og få et varsel via smarttelefon om det er frost. • Ha gjerne med alternativ oppvarming, for eksempel en liten ovn for butangass. • Sørg for at du har med deg varm drikke på båttur. Enten at du har med deg termos eller at du har kokeutstyr i båten. Fyll byssen opp med «rett i koppen» drikker.

KALD I VANNET

• Sikkerhet er noe vi hele tiden må ha i tankene når vi bedriver vinterbåtliv. Det er kaldt i vannet og det er få andre på sjøen og i havna. Det er ikke sikkert det er noen i nærheten som kan hjelpe deg om uhellet inntre er. Skulle du være så uheldig og falle i sjøen vil du raskt bli avkjølt.

Faren for å falle i sjøen er større enn ellers, siden den kan være glatt på dekk og ikke minst på kaien. Det er en selvfølge at du bruker redningsvest. Ved nedkjøling vil du raskt bli apatisk og kan drukne på grunn av at du ikke er i stand til å holde deg fl ytende. Er du skikkelig kledd kan du overleve betydelig lengre enn om du er dårlig kledd. Har du sjøklær med tettinger ved håndledd, bein og hals og fl ere lag med klær under vil det nesten fungere som en våtdrakt.

FORTØYNINGER: Sjekk at alle tau er i orden og legg gjerne ekstra fortøyningstau, i tilfelle uvær.

LANTERNER: Alt utstyr som er montert utvendig på båten er ekstra utsatt for kondens, siden det ofte er skiftende temperaturer på vinteren. Sjekk lanterner jevnlig.

Eventuelt at du bruker en fl ytedrakt. Et tips er å bevege seg minst mulig om du ligger i sjøen. Beveger du deg vil det komme nytt, kaldt vann inn. I følge Redningsselskapet vil du kunne overleve dobbelt så lenge om du ligger i fosterstilling i sjøen i stedet for å trå vannet eller svømme. Det anbefales å ikke forlate båten og fi nne noe å fl yte på. Både av sikkerhetsmessige grunner og for å ha det komfortabelt må du kle deg skikkelig, og ha ekstra sett med klær liggende i båten.

KLEDD FOR ANLEDNINGEN

• Prinsippet for å kle seg skikkelig på sjøen er likt slik man kler seg på vinter ellet, bare at vi også må ta høyde for sjøsprøyt. Det gjør at man må kle seg ekstra godt. Man snakker om trelagsprinsippet; undertøy, mellomlag og ytterplagg.

Ofte må man ha fl ere mellomlag for å holde varmen. Flere lag med klær gir luft mellom plaggene, og siden luft isolerer vil det bidra til å holde deg varm. Man må isolere ekstra de steder blodårene ligger lengst ut mot huden. Det vil si hode, hals, føtter, hender og nyreområdet. Blir for eksempel pulsårene ved håndleddet nedkjølt vil kaldt blod transporteres rundt i kroppen og kjøle deg ned. • Det er ull som gjelder for undertøy.

Ull har, i motsetning til bomull, den egenskapen at det varmer selv om det er blitt fuktig og ullundertøy bidrar til å transportere bort svette.

Undertøy av syntetiske materiale (superundertøy) isolerer ikke like godt som ull, og må dessuten vaskes hyppigere for å fungere slik det skal.

Spander i tillegg på deg en boxer i behagelig ull. Det er med mellomlag klærne man lettest regulerer temperaturen. Bruk gjerne klær av ull eller fl eece. • Seilklær/sjøtøy skal ikke i seg selv gi varme, men fungere som et beskyttende lag mot vær og vind. Varmen får du fra klærne innenfor. Sjøklær kommer i mange ulike prisklasser og kvaliteter. Et pustende materiale, som for eksempel Goretex, har den egenskap at det slipper ut svette, men ikke slipper inn regn og sjøsprøyt. Godt sjøtøy har tapede sømmer og forsterkninger på utsatte steder – som knær, sete og skuldre.

Det har også en hette som gir god beskyttelse, høy krage og lommer med fl eecefor – for å kunne varme hender. Sørg for å ha godt skotøy,

DUSJ: Husk å stenge av vannet til dusjen ute, slik at det aldri står vann i denne delen av systemet. Frost vil kunne sprenge slanger og dusjhode.

VEDLIKEHOLDSLADING: Du bør vedlikeholdslade batteriene. I kaldt vær tappes batteriene mye raskere ned og kapasiteten er mindre enn når det er varmt. Om det er vanlige syrebatterier, sjekk at det er vann på dem (ikke for vedlikeholdsfrie). DRIVSTOFF: Bestreb deg på å ha mest mulig full drivsto tank. I skiftende temperaturer oppstår det lett kondens i tanken. Problemet er mindre om tanken er fylt opp.

DIESELVARMER: Kjør også dieselvarmer jevnlig, helst hver 14. dag. En av de mest vanlige grunnene til at det oppstår feil på den, er at den «står seg i hjel».

KOMMUNIKASJON: Skulle det oppstå et uhell når du er alene på orden utenfor sesongen, er det ekstra viktig å kunne påkalle hjelp. Det er en ekstra trygghet å ha en vanntett, håndholdt VHF i tillegg til den fastmonterte.

I SJØEN: Skulle du være så uheldig å ramle i sjøen, er det om å gjøre å holde seg mest mulig i ro for at vannet ikke skal sirkulere – slik at du blir ytterligere nedkjølt. Skal du ta deg frem i sjøen, svøm på ryggen med ansiktet opp.

som både holder deg varm og som har god friksjon mot glatt underlag. • Kommunikasjonsutstyr • Vi regner med at de fl este har VHF om bord, men det hjelper ikke mye om du skulle havne i sjøen. Har du en vanntett pose til mobiltelefonen kan du ha den liggende tilgjengelig i en lomme. Men den kan være vanskelig å betjene, og i en stress-situasjon er det lett å glemme hvor du skal ringe. Last gjerne ned

Appen fra Redningsselskapet, som gjør at du enklere og raskere kan tilkalle hjelp. Det fi nnes håndholdte, vanntette VHFer som også har

Distress-knapp/DSC. Det vil si at du bare trykker på én enkelt knapp, og så sender den ut en nødmelding med din posisjon. Det forutsetter at du har registrert VHFen og lagt inn MMSI-nummer. Den aller beste løsningen er å ha en personlig nødpeilesender, en såkalt PLB. En slik burde være obligatorisk for alle som ferdes alene på sjøen, enten det nå er i motorbåt, seilbåt, robåt eller kajakk. De gir en enorm sikkerhet, og den kan lett has med i en lomme eller festes på vesten. En PLB er ikke større enn en liten smarttelefon og sender nødsignal med posisjon direkte til redningssentralen – som ved utløst alarm igangsetter aksjon. Siden signalene går via satellitt er vil det alltid være dekning, noe som ikke er sikkert ved VHF eller mobiltelefon. Den kan også brukes på ellet. PLB koster drøyt tre tusen kroner og registreres på deg personlig. Finnes også personlige AIS, når den utløses får alle med AISmottaker i nærheten opp nødmelding. En slik AIS kan integreres i oppblåsbar vest.

PLANLEGG TUREN

• Selv om du bare skal en kort tur på orden, er det greit med litt planlegging. Sørg for at du har nok klær med deg, og at sikkerhetsutstyret er i orden. Fjellvettregelen om at du skal melde fra hvor du drar, er også aktuell på sjøen. Sørg for at noen vet hvor du er, og når du venter å være tilbake. Ta høyde for at du kan få motorstopp eller oppleve andre problemer. Husk at temperaturen føles kaldere ved sjøen enn på ellet, noe som både har med luftfuktighet og at det er mer vind på kysten å gjøre. Er det for eksempel 0 grader, så vil det ved 10 m/s vind føles som syv kuldegrader. Har du gjort de nødvendige forberedelser får du rett og slett en fi nere tur på orden, både ved at du har det bekvemt og at du føler deg tryggere. Oppfordringen er, kom deg ut på sjøen – selv om båtsesongen ennå ikke har startet. Eller nettopp derfor. Unn deg opplevelsen av en kyst som ligger i vinterdvale. Ta deg tid til å fi ske litt, lytt til stillheten og ta naturen inn over deg. Det er som et vorspiel til sesongen. Ofte er vorspielet morsommere enn selve festen.

Vi sier det med Jokke & Valentinerne: Her kommer vinteren Her kommer den kalde fi ne tida Her kommer vinteren Endelig fred å få