Hva kan forskere vite?

Når man forsker, prøver man å finne ut så sikkert som mulig hva som er sant. Noe av det viktigste forskerne må ha, er nysgjerrighet og tvil. Nysgjerrighet er ofte det som driver forskeren: «Hmm … Jeg lurer på, hvorfor er det slik? Eller hvorfor skjer dette når jeg gjør sånn?» Men hvorfor er tvil like viktig? Det er fordi man skal være ganske så sikker på at det er sant, det man sier. Forskere leser hva andre forskere har funnet ut. Da bruker de tvil: «Hmm … forsker X sier at det er sånn, men kan hun vite det sikkert?» Og så leser man nøye hva den andre forskeren har gjort. Forhåpentlig kan man konkludere: «Jo, de forsøkene den andre forskeren har gjort, er gjort på en bra måte, og konklusjonen er ganske så sikker. Meeeeeget interessant, må jeg si!»

Derfor kan det også være irriterende å høre på forskere, de kan nesten aldri si noe rett ut. «På den ene siden bla-bla-bla, men på den andre siden bla-blabla», sier Andreas med professorstemmen sin. Det hender jeg blir ganske oppgitt når han for hundrede gang sier: «Ja, men vet vi dette sikkert?»

Det som er viktig, er at du er litt tvilende til det du leser, ser og hører. I denne boka har Andreas og jeg brukt vitenskapelige kilder. Vi har sjekket fakta flere steder og tvilt oss fram til at det vi finner ut, er riktig. Bakerst i boka finner du en oversikt over kildene vi har brukt.

Vi skal også øve på å tenke som et dyr! Vi kan jo tenke og føle som et menneske, siden vi er et menneske. Men hvordan er det å være en rotte i verden? En gris? En hund? Har du noen gang tenkt som en fisk? Følt som en giraff?

Til slutt skal vi stille noen STORE spørsmål: Er det egentlig så veldig viktig hvordan grisen har det mens den lever? Den skal jo uansett bli mat. Er det greit å bruke rotter i dyreforsøk hvis de redder menneskeliv? Burde vi egentlig la ville tigre leve når de faktisk dreper mennesker hvert eneste år? Og ikke minst: Er det lurt å kle på hunden sin mariusgenser? Her fins det ingen enkle svar, og det kan godt hende at du har andre svar vi har.