innsamling og bruk

INNSAMLING OG BRUK

Bladgrønnsakene gir best smak om vi samler dem før de blomstrer, det vil si fra tidlig vår til sankthans. Etter den tid blir plantene gjerne forvokste med grove, seige stengler og besk smak. En stor, flat kurv er ideell til å samle planter i. Legg hvert planteslag for seg i plastpose. Det gir oversikt og letter sorteringsarbeidet når en kommer hjem. Plastposen beskytter samtidig plantene fra å visne, særlig på en varm forsommerdag. Blad og røtter som skal brukes i supper, sauser og andre retter renses for grove stengler og stygge rotdeler. Deretter skylles plantene og forvelles før de hakkes og brukes i retter. Forvellingstiden er kort, kun 2–3 minutter. Forvellet, hakket grønt kan med fordel oppbevares dypfryst. Det er fornuftig å fryse ned i mindre porsjoner. Dypfryst vare kan oppbevares i flere år. Plantene kan også tørkes. Ved romtemperatur legges bladene utover på rent papir på et tørt og luftig sted og snus ofte. Se etter at de ikke mugner. Plantene kan også tørkes i stekeovn eller i grønnsaktørker – sørg for at temperaturen ikke overstiger 50 grader. Bladene skal beholde grønnfargen etter tørking. Hvilke deler av planten brukes til mat? Det varierer fra plante til plante. Løvetann, karve og ramsløk er planter hvor vi benytter alle deler av planten: rot, stengel, blad, blomst og frukt. Karve, hundekjeks og løvetann har stivelsesrike røtter. Utmerkede bladgrønnsaker er skvallerkål, meldestokk, nesle og karve. Til matpynt og garnityr kan alle blomster og unge skudd brukes – så sant planten ikke er giftig. Stikke