Knarrlagsund oppvekstsenter, barnehage

Page 1

Ã…RSPLAN 2018 KNARRLAGSUND OPPVEKSTSENTER, BARNEHAGE

Hitra kommune


Velkommen til Knarrlagsund oppvekstsenter, barnehage Knarrlagsund barnehage er en del av Knarrlagsund Oppvekstsenter. Vi ligger midt i Knarrlagsundet med butikk og kro, skog og fjære som nærmeste nabo. På barnehagen har vi 37 barnehageplasser fordelt på to avdelinger; småbarn og storbarn. Skolen er en 1-7 skole med ca. 60 elever og tilhørende skolefritidsordning. Vi er 25 ansatte på oppvekstsenteret. - Et personale som jobber mot å gi barna vi-følelse og livslang læring – i kunnskap, vennskap, trygghet og glede.

2

ÅRSPLAN 2018


Vår visjon «Latter leik og læring, hverdagsmagi og vennegaranti» Dette er våre mål ut i fra visjonen. Alle barn skal ha minst en venn, og alle skal oppleve litt hverdagsmagi. Leik og læring går hand i hand og gjerne med latter/smil. En god barnehage handler først og fremst om relasjonen mellom det enkelte barnet og de voksne. Det handler ikke så mye om hva vi gjør, men hvordan vi gjør.

Våre verdier Rammeplan for barnehager og Lov om barnehager sier hva vårt verdigrunnlag skal være. «Barndommen har en egenverdi, og vi skal ha en helhetlig tilnærming til barns utvikling. Vi skal vise respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet» sitat rammeplan for barnehager – «vi skal fremme demokrati, mangfold og gjensidig respekt, likestilling, bærekraftig utvikling, livsmestring og helse». Vi skal være «leken og ambisiøs» og «vi byr på oss selv og har det moro». Vi skal også være «raus og tydelig» i omgang med hverandre i kollegiet og med våre brukere Alle skal møtes med anerkjennelse og respekt for den man er.

Hitra kommunes mål for oppvekst: -og de påvirker våre planer Mål 1

Gjennom utforskning og lærelyst skal barn og unge utvikle grunnleggende ferdigheter.

Mål 2

Gjennom et inkluderende og helsefremmende læringsmiljø, skal barn og unge utvikle respekt for menneskeverdet og naturen

ÅRSPLAN 2018

3


PLANER: Hitras kommunedelplan og handlingsplan legger føringer for vår årsplan. Like viktig er Lov om barnehager og Rammeplan for barnehager som sier noe om hva vi skal gjøre i jobben. Årsplanen er utarbeidet av personalet, med innspill fra foreldre, og med barnet i fokus. Barnehagelovens bestemmelser om innhold i barnehagen er nedfelt i fagområdene, og under informasjon om omsorg, lek og læring, samt i vår temaplan, der hver måned har et nytt tema. Vi har delt inn i 10 tema som er med hvert år: kroppen/ klær, farger og karneval, dyr, påske, kjøretøy og trafikksikkerhet, natur, bli kjent inkl. meg og familien, solsikkeaksjon, mat og advent/jul. Det er likevel rom for at barna påvirker sin hverdag, og at alle skal

«Det har jeg aldri prøvd før, så det klarer jeg sikkert «… sa Pippi

4

ÅRSPLAN 2018

møte utfordringer på sitt nivå. Temaplanen og fagområdene har vi delt inn i småbarn og storbarn, så barna kan oppleve progresjon i aktivitetene/leken. Barna påvirker sin hverdag, gjennom innspill, i barnemøter, gjennom at vi ansatte følger med på hva de er opptatt av, og tar tak i det. Det skal ikke være noen motsetning i det å ha en temaplan kontra å følge barns innspill/barns medvirkning. Metoden vår i denne sammenheng blir pedagogisk dokumentasjon. (mer om dette senere i planen) Foreldre og ansatte vil det beste for barnet, og sammen er vi sterke og kan bidra til at barna får en god start på livet og barndommen.


Å omgås andre Vi lærer barnet det viktigste i livet, i tett samarbeid med hjemmet; å omgås andre,= Sosial kompetanse innebærer å vise empati, å hevde seg selv, å kontrollere seg selv, humor, å gjøre gode gjerninger ,å ta ansvar for seg selv, andre, naturen og ting rundt seg. Barnet skal bli kjent med seg selv og sine følelser for å kunne forstå seg selv og andre mennesker. Konflikter er en del av hverdagen, og kan virke skremmende på noen. Men barn lærer i konflikter, der vi voksne er nær barnet og følger opp. Vi lærer barna å bli kjent med egne følelser, sette ord på følelsen og å handle akseptabelt, i samarbeid med hjemmet.

Målet med den sosiale og emosjonelle treningen er å gi barna verktøy for å kunne regulere følelsene og å utvikle et fruktbart samarbeide mellom tanke og følelse hos barnet, og dermed oppnå et positivt selvbilde. Mobbing: vi tolererer ikke mobbing. Mobbing defineres som gjentatt negativ eller ”ondsinnet” atferd fra en eller flere rettet mot et barn som har vansker for å forsvare seg. Vi er tett på barna og vi følger opp negativ adferd, og vi veileder til positiv adferd. Hjemmet og barnehagen skal jobbe sammen til barnets beste. Foreldremøtet høsten 2017 ble gjennomført med barns psykiske helse og inkludering som tema. Foredragsholdere var Merete Darell og barnehagelærerne i bhg.

Danning; hentet fra

rammeplan for barnehager

-erstatter begrepet oppdragelse, og er mer enn oppdragelse. Vi er sammen med barnet i refleksjon, undring, utforsking og utvikling, slik at det kan bli den beste utgaven av seg selv, med positiv selvfølelse og i stand til å tenke selv.» Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter». Jf. Rammeplan.

Leik og læring; Leken har en verdi i seg selv. Å bare hold på, som barna sier; «vi bare hell på /vi bare leike» gir barnet rike erfaringer i hverdag, sosialt, faglig. Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. Rammeplanen for barnehager poengterer viktigheten av at leken skal ha en framtredende plass i barns liv i bhg. Det jobber vi for! Læring skjer i og gjennom leken. Leik er nøkkelen til mye læring i barndommen, og for å få innpass i leik må barna tilegne seg kunnskaper om de sosiale kodene og erfare hva slags konsekvenser ulike handlinger får. Forskning viser at barn som får lekt mye, utvikler hele hjernen, ikke bare områder. Forutsatt positiv lek m voksne i nærheten som støttespillere og som gir leken mulighet for utvikling. Læring: «Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barna skal oppleve et læringsmiljø som stimulerer til undring, utforsking, lek og læring.

ÅRSPLAN 2018

5


Omsorg: I Knarrlagsund barnehage skal omsorg vises i alle interaksjoner mellom de voksne og barna gjennom hele barnehagehverdagen. Fordi omsorg er grunnlaget for alle situasjoner i barnehagen. Dette kan være situasjoner ved spisebordet, i samlingsstund, i påkledning, på tur, i frileken og i stell. Omsorg innebærer at vi voksne i barnehagen ser barnet som medmenneske, og vi veileder barnet til å se hverandre og vise respekt til andre. Omsorg er også når vi voksne er tilstedeværende og setter tydelige krav og forventninger til barna. Og det er også omsorg å kunne utfordre barna til å forsøke å

klare ting på egenhånd. Dette vil bidra til at barna blir selvstendige og får opplevelse av mestring, som igjen fører til positiv selvfølelse hos barnet. Ansatte i barnehagen legge til rette for forutsigbarhet på avdelingen, som igjen vil medføre til trygghet for barna. Forskning innen barnepsykologi (Brandtzæg et at., 2015) viser at barnas tidlige relasjoner er sammenhengende med psykisk helse senere i livet. Dessuten hjelper relasjonelle erfaringer barnet til å håndtere stress (Schore, 2001).

Mestring: Barnet skal ha kompetente voksne rundt seg som er støttende og tilstedeværende for å gi trygghet når barna skal gjøre noe nytt eller noe litt vanskelig. Men som også fremviser positive forventninger til barna og viser dem at de har troen på dem.

Hvordan staver man kjærlighet, spurte Nasse Nøff. -man staver ikke kjærlighet, man føler det, svarte Ole Brumm

6

ÅRSPLAN 2018

Når barna strever med en vanskelig oppgave og jobber hardt for å beherske noe, og til slutt mestrer, vil barna tilegne seg positive erfaringer, men aller viktigst positiv selvfølelse. Denne selvfølelsen vil barna ta med seg når de skal gjennom en ny utfordring. Den viktigste lærdommen barnet kan ta med seg fra en mestringssituasjon er at barnet kan klare alt det bestemmer seg for.


Mangfold Mangfoldperspektivet er i fokus på barnehagen Personalet i vår barnehage har ansvar for at alle barn uansett kjønn, alder, familiebakgrunn, opprinnelse, livssyn, hudfarge og språk får oppleve at de selv og alle i gruppen er viktig for samfunnet. Vår barnehage er et sted hvor ulike individer og ulike kulturelle ytringer møtes i

respekt for det som er forskjellig. Personalet skal vise en positiv nysgjerrighet for mennesker og ulik kultur. Personalet sørger for at foresatte, blir forstått og får nok informasjon; skriftlig, muntlig, eller ved bruke av tolk. «Mangfold er hverdagen», -en ressurs for oss og samfunnet. Sitat fra prosjekt 2015.

Skolestarterne: Det siste året i barnehagen har vi ukentlige samlinger for de barna som begynner på skolen til neste år (skolestartergruppe). Vi jobber for å skape et fint samhold i gruppa slik at overgangen fra barnehage til skolen skjer i trygge rammer sammen med venner. Vi jobber med sosial kompetanse i skolestartergruppa, og vi har praktiske oppgaver der målet er å skape nysgjerrighet rundt former, sortering, rim, tall og bokstaver. I tillegg leser vi bøker med ulike temaer, og snakker om disse i etterkant. Dette er et språkstimulerende tiltak, men også en øvelse i å lytte til den som leser.

Det siste halvåret før skolen begynner skal skolestarterne være sammen med 1. trinn på skolen, en gang i måneden. Dette for å gi barna et inntrykk av hva de møter i skolen. Vi har også en «opprykksuke» hvor skolestarterne er på skolen en hel uke når 7 trinn er på leirskole. Årsplan følger kalenderåret og deles ut i januar, og folder for skolestartersamlingene deles ut på høsten. For mer informasjon, ta kontakt med pedagogisk leder eller styrer i barnehagen.

ÅRSPLAN 2018

7


Medvirkning I temaheftet for barns medvirkning står det at ¨Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planleggingen og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Vi skal være lyttende og tilstede når vi er sammen med barna. Dette krever tid og rom for å lytte og samtale, og vi skal motivere barnet til å påvirke sin egen hverdag. Innspill og interesser som barna har, må vi følge opp og barns synspunkt skal få konsekvenser for vårt pedagogiske arbeid.

Dokumentasjon Å dokumentere betyr å gjøre synlig, underbygge eller begrunne noe. Gjennom dokumentasjon kan vi få fram det vi har observert og utført i arbeidet. Vi dokumenterer for oss selv, barna, foresatte og andre. I vår barnehage dokumenterer vi, med tekst, bilder og prat, både med barna og foreldrene. Og vi dokumenterer vår praksis med evaluering på månedsplanene. Dokumentasjon kan danne utgangspunkt for gode samtaler barn-barn, barn-foresatte og mellom barn-voksen i barnehagen.

8

ÅRSPLAN 2018

Når månedsplanen skrives, kan noen barn (fra sjøhesten) være med på å bestemme aktiviteter og hendelser, f.eks. lage drager, pannekaker, romskip, ansiktsmaling. Barna er for øvrig med på å velge bøker, sanger og leker på avdelingene. De minste barna, skal også bli hørt og respektert. De minste formidler sine synspunkter ved språk, kroppsholdningen, mimikk og andre følelsesmessige uttrykk. Vi lytter, observerer og prøver å tolke barna.


Kommunikasjon, språk og tekst 1-3 åringen skal:

3-6 åringen skal:

- bli kjent med lyder og rytme i språket

- bli kjent med et mangfold av sanger, rim, regler, eventyr og bøker

- bli kjent med, og glad i bøker, sanger, regler, rim og eventyr

- oppfordres til å bruke språket til å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer.

- bli kjent med, og sette ord på egne følelser

- føre samtale om her og nå, ting som har skjedd og skal skje

- oppleve positive relasjoner med andre barn

- videreutvikle ordforråd og begrepsforståelsen

Personalet skal:

• Sørge for et rikelig og variert utvalg av bøker tilgjengelig for barna og sette av tid til daglig høytlesning, samt fortsette samarbeide med biblioteket i Fillan. • Introdusere nye ord med en forklaring så barna får utvidet ordforrådet og begrepsforståelsen • Hjelpe barna med å sette ord på følelser, objekter og handlinger • Variere og utvide repertoaret av sanger, rim og regler til barna • Gi barna rom for undring, refleksjon og stille spørsmål på ting de lurer på eller har opplevd • Bruke Plan for begrepsutvikling … fra barnehage til skole

ÅRSPLAN 2018

9


Antall, rom og form 1-3 åringen skal:

3-6 åringen skal:

- erfare ulike romstørrelser i inne og ute

- delta i spill og kunne forholde seg til barneleker med regler

- bruke leketøy som har ulike former

- sammenligne størrelser som finnes i barnehagen, både i inne- og utemiljøet

- bli kjent med begreper vi bruker (sirkel, firkant, femkant, trekant, rombe etc.)

- oppleve glede over å utforske og leke med tall og bokstaver, former og størrelser

- lære seg til å telle til 5

- erfarer plassering og orientering, og på den måten utvikler sin evne til lokalisering

Personalet skal: • Undre seg sammen med barna om likheter, ulikheter, størrelser og mengde • Være aktivt med i barnas lek for å kunne benevne matematiske begreper • Legge til rette for at barna får rikelig med varierte lekmuligheter

10

ÅRSPLAN 2018


Natur, miljø og teknologi 1-3 åringen skal:

3-6 åringen skal:

- få utforske innemiljøet på oppvekst-senteret, lekeplassen og nærmiljøet.

- får kunnskap om de ulike årstidene, og om dyrelivet

- bli kjent med elementer i naturen (se, ta på, lukte og snakke om hva det er)

- være med å undre seg, sanse og oppleve alt som er rundt seg i naturen

- bli kjent med enkle teknikker, (i leken) hvordan ting henger sammen.

- bli kjent med enkle teknikker, bruke nettbrett og smart-board til å søke svar på spørsmål som det lures på.

I denne sammenhengen skal personalet: • undre seg sammen med barna og stimulere barnas nysgjerrighet • ta med barna på ulike turer og opplevelser i naturen og nærmiljøet • legge til rette for utforsking og undring av gjenstander som omgir oss • oppfordre barna til å søke informasjon, men samtidig kunne være kritisk til det vi ser og leser

ÅRSPLAN 2018

11


Kropp, bevegelse, mat og helse 1-3 åringen skal:

3-6 åringen skal:

- skal erfare varierte fysiske aktiviteter som stimulerer og utfordrer fin- og grovmotorikken både i inne- og utemiljøet. Disse aktivitetene skal tilpasses hvert enkelt barns nåværende utvikling

- skal erfare varierte fysiske aktiviteter som stimulerer og utfordrer fin- og grovmotorikken til barnet både i inne- og utemiljøet. Disse aktivitetene skal tilpasses hvert enkelt barns nåværende utvikling

- bli kjent med egen kropp og lære å markere egne grenser i forhold til andre

- får varierte turutflukter med ulike fysiske utfordringer

- få smake på ulike typer mat og lære gode holdninger i forhold til kosthold

- skal lære gode holdninger i forhold til fysisk aktivitet både inne- og på turer

- lære å vurdere og meste risikofylt lek

- lære navnene på de ulike kroppsdelene

Personalet skal: • legge til rette for at barna får varierte fysiske utfordringer, både inne- og ute • skal veilede og oppmuntre alle barna til å prøve å mestre nye fysiske aktiviteter • stimulere sansene gjennom rytme, musikk og bevegelse i hverdagen • ta med barna fra starten i matlagningsprosessen, og oppfordre dem til å smake

12

ÅRSPLAN 2018


Kunst, kultur og kreativitet 1-3 åringen skal:

3-6 åringen skal:

- bli kjent med former, farger, ulike formingsteknikker/materialer

- ha tilgang på fargeblyanter, ark, saks, lim, teip, malingsutstyr til aktiviteter

- får delta på dansegruppe ukentlig

- kunne formidle til andre barn hva han/hun har laget og oppleve stolthet

- oppleve å ta i bruk fantasien sin ved bruk av kunst- og håndverk aktiviteter

- delta i sang og dansesamlinger, og få uttrykke seg kroppslig gjennom bevegelse

- få muligheten til å bli kjent med ulikt materiale som plastelina, tegning og maling

- bruke ulike tekniker, materialer, verktøy og teknologi til å uttrykke seg estetisk

Personalet skal: • tilrettelegge for at barna skal ha rikelig med tilgang på materiale og utstyr som gjør at de kan uttrykke seg estetisk, uten en bestemt mal • gi barna varierte estetisk opplevelser som varierte turer, dansesamlinger, musikksamlinger hvor barna får bestemme innholdet og får bruke instrumenter, lesestund fra biblioteket med sang og dans og delta på aktiviteter.

ÅRSPLAN 2018

13


Nærmiljø og samfunn 1-3 åringen skal:

3-6 åringen skal:

- utforske, ferdes trygt og bli kjent med nærmiljøet rundt oppvekstsenter

- bli kjent med naturen og lokale tradisjoner, slik at de opplever tilhørighet til eget nærmiljø.

- oppmuntres til å medvirke i egen hverdag som i sangstund, aktiviteter, ute/inne, hvem man skal leke med etc.

- lære å ferdes, samt bruke sansene i trafikken, og viktigheten av bruk av bilbelte, refleks og sykkelhjelm

- utvikle tillit til egen deltagelse i grupper ved å være seg selv slik som man er

- gjøre seg kjent med nasjonale minoriteter slik som bl. annet samene

Personalet skal: • påse at barna får muligheten til å medvirke i deres egen hverdag i barnehagen • bidra til at barna får varierte utflukter i nærmiljøet rundt oppvekstsenteret • bidra til at barna blir kjent med Hittersamfunnet, og kystkulturen. Vi har samarbeid med Marine Harvest, Trond Larsen,- gårdbruker, Hitra bibliotek, Joker, -nærbutikk, Øyenes velforening og kystmuseet.

14

ÅRSPLAN 2018


Etikk, religion og filosofi 1-3 åringen skal:

3-6 åringen skal:

- utvikle sin muntlige språkutvikling og kognitive tenkning når de undres over eksistensielle spørsmål sammen med andre

- utvikle interesse og respekt for andre mennesker, og lære å akseptere mangfoldet i barnegruppa

- bli kjent med grunnleggende verdier i kristen og humanetisk tradisjon

- bli kjent med grunnleggende verdier i kristen og humanetisk tradisjon

- lære seg grunnleggende etiske regler og moral, slik som går på rett og galt

- undre seg over ulike ting spørsmål som oppstår i løpet av en barnehagehverdag

Personalet skal: • legge til rette for et godt samarbeid med kirkekontoret i Fillan • møte barnas tro, undring og spørsmål med respekt. • skape rom for opplevelse, undring, ettertanke og gode samtaler.

ÅRSPLAN 2018

15


TRAFIKKSIKKER KOMMUNE:

Når barnehagen skal på tur/utflukt trengs det ofte andre rutiner enn på barnehagens egne områder. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler stiller krav om at barnehagen skal ha klare rutiner for å ivareta sikkerhet og hygiene. Rutinene skal i hovedsak skriftliggjøres.

FOKUSOMRÅDE 2018 Å TILRETTELEGGE FOR ET kvalitativt godt språkmiljø, fokusere enda mer på barns språklige utvikling og ikke minst; gå på oppdagelsesferd i boka. Vi skal bruke boka i forbindelse med formingsaktivitet, dramatisering, bibliotekbesøk, filosofi, lage bøker selv, samarbeid med skolen, utebok, månedens bok, lese bok på overhead og bruke musikk i prosjektet med boka. Felles sangstund hver måned med rim, sang, rytme, lek med ord skal skape fellesfølelse og godt språkøre. Presentere teksten Å møte boka allerede på omslaget kan være med på å vekke barnas interesse, og de får mulighet til å danne seg noen inntrykk før lesingen begynner. Vi studerer framsiden og omslaget på boka sammen med barna: Hva tror dere denne boka handler om? Vi samarbeider med biblioteket. Vi lar barna bla selv, og noen ganger blir bøker spist på,- det er også ok. Bøker skal brukes. Ved å lese samme boka flere ganger, kan vi snakke om hva boka handler om. Det å lese bøker om igjen og om igjen er et poeng i seg selv. Gjentakelse øker bar-

16

ÅRSPLAN 2018

nas følelse av å mestre boka og muligheter til å fokusere på ulike sider ved den. På denne måten lar vi barna bli kjent med oppbyggingen av boka. Nettopp fordi gjentakelser er viktige og nødvendige, er det smart å velge bøker som ”tåler” å bli lest gang på gang, også av oss voksne.

I barnehager hvor høytlesing er en vanlig aktivitet, kan vi ofte observere barn som leser høyt for hverandre. Samspillet arter seg da som en rollelek, som i seg selv er språkstimulerende. Rolleleken ”høytlesing” er erfaringsbasert og den framhever språkmønstre som høytlesing legger til rette for. Rolleleken ”speiler” barnas holdning til leseaktiviteter og den voksnes formidling. Overføringsverdien av høytlesing er stor.


Barn og overgrep Barn og overgrep kan vi ikke lukke øynene for. Vi skal være våkne ansatte, og vi er pliktige til å melde fra når et barn kan ha opplevd overgrep. Vi skal gjøre barnet trygg på at vi er der for å lytte om de har noe på hjertet, og vi snakker med barna om kroppen, og ellers når barnet selv bringer temaet på bane. Overgrep er vold, truende adferd, vitne til vold. Hva er et seksuelt overgrep;

«Når en person ikke er i stand til å vurdere eller forstå rekkevidden av det som skjer og når en person tvinger, truer, lokker eller manipulerer en annen til å delta i seksuelle aktiviteter den andre ikke er moden til eller ikke vil.» Vi snakker med barna om: • Gode hemmeligheter og vonde hemmeligheter • Gode/vonde, lovlige/ ulovlige og riktige/ gale berøringer/ opplevelser.

Foreldresamarbeid Samarbeid mellom barnehage og hjem skjer i de daglige møtene (ved henting/bringing), og i foreldresamtaler og foreldremøter. En viktig forutsetning for et godt og gjensidig samarbeid blir derfor at dere foreldre viser interesse og investerer tid for å holde dere orientert om hva som skjer/skal skje og hvordan barnet ditt har det i bhg. Vi har «bli-kjent samtale» med foresatte når barnet starter i bhg. Nye foreldre inviteres på felles besøksdag med barna i juni før de skal starte på bhg. Foreldremøte gjennomføres en gang i året (okt-nov), og foreldresamtaler gjennomføres i februar/mars. På foreldremøtet velger hver avdeling sin foreldrerådsrepresentant.

Foreldrerådsrepresentantene er foresattes talerør i f.eks møter for hele oppvekstsenteret (SU-Samarbeidsutvalg) Foreldrerådsrepresentantene er også medlemmer i arbeidsgruppa, som består av 4 foresatte i barnehagen. Arbeidsgruppas oppgave er å skape sosiale arenaer for samhold og trivsel, og de administrerer og tilrettelegger arrangementene. Eks; Juletretenning og sommerfest/sommeravslutning. Alle foreldre må stille opp der de blir bedt om det. Deltagere i arbeidsgruppa for 2018, frem til nytt foreldremøte i oktober-november er: Marita Wingan, Espen Ulvan, Tomasz Kurec/Gintare, Trine Blåsberg.

Planleggingsdager: barnehagen har 5 planleggingsdager i løpet av året. Vi har da stengt. For 2018 er dette: 2 januar, 14 mars, 14+15 august, samt 30 november Personalet bruker dagene til faglig utvikling, refleksjon, planlegging.

Tradisjoner

Oppsigelse av plass: det er 1 mnds oppsigelse, gjeldende fra den 1 eller 15 i måneden. For økning/reduksjon av plass er det 14 dagers forvarsel/oppsigelse. Hovedopptak skjer på våren, med søknadsfrist 1 april.

Annen informasjon..

Ansatte som jobber dette året er: Sjøhesten: Elin Elstad, Marion Gjerde, Malin Eriksen, Jenny Hellemsvik, Elinor Athammer og Heidi Vassbotn, Sneglehuset; Victor Tranås, Malin Eriksen, Anita Colebrook, Bodhild Slørdal, Gry Heidi Sæther og Tonje Selvåg

13 mars er det Barnehagedag I slutten av juni arrangerer arbeidsgruppa sommerfest. I ukene 29, 30 og 31, har vi stengt, men tilbud i Fillan barnehage.

Telefonnummer; Sjøhesten 94 85 34 82, Sneglehuset 94 86 85 17 Laila kontor; 72 44 18 31 Hjemmesiden: www.hitra.no/knarrlagsund-oppvekstsenter/

ÅRSPLAN 2018

17


Norge

Polen

Litauen

Slovakia

Bulgaria

Brasil

Costa Rica

Panama

Samenes flagg

Island

18

Ã…RSPLAN 2018


Nasse Nøff la poten sin på Ole Brumm sin.. Hva er det? Spurte Ole Brumm. Ingenting sa Nasse Nøff. Ville bare vise at jeg er her hvis du trenger meg

ÅRSPLAN 2018

19


Hitra kommune

Design/trykk: Vindfang reklame - www.vindfang.com

«Gi barna kjærlighet, mer kjærlighet og enda mer kjærlighet, så kommer folkevettet av seg selv» sa Astrid Lindgren.


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.