Ã…RSRAPPORT FOR KYSTMUSEET 2016
Kystmuseet
2
ÅRSRAPPORT 2016
1. INNLEDNING
1.1. Forord
Å FORTELLE HISTORIEN I MiST avdeling 70 Kystmuseet har vi flere avdelinger med hver sine oppgaver. Dette gjenspeiles blant annet i hver avdelings slagord. Et felles slagord for Kystmuseet er «Vi forteller historien». Det har vi brukt og levd etter gjennom mange år. Avdelinga Trondhjems Sjøfartsmuseum bruker slagordet «Vår historie til sjøs», og Ægir, som har havbrukshistorien som sitt arbeidsfelt, benytter «Midt i havbruksland» som sitt slagord. Alle disse slagordene legger vår samfunnsoppgave til grunn: At vi har den viktige oppgaven å være samfunnets historieforteller. Alle samfunn har til alle tider sine historiefortellere. Slik har det vært, og slik vil det også fortsette i framtida. Historiefortellerens oppgave er å binde sammen fortid, samtid og framtid. Det gir oss noe å navigere etter. Det er imidlertid mange måter å fortelle historien på. Også historiefortelleren blir prega av si samtid. Derfor er det noe i påstanden om at «hver generasjon skriver historien på nytt». Vi – som har historiefortelling som vår profesjon – må innse at vår fortelling i dag kanskje vil bli fortalt på en annen måte i morgen. Å fortelle historien er derfor noe helt annet enn å presentere de evige sannheter. Den erkjennelsen har vært tung å svelge for museer rundt om i verden. Fortsatt sitter den fast i halsen på mange.
I oktober 2016 åpna vi utstillinga RUSSERFORLISET i Fillan. Utgangspunktet for den er dramatiske hendelser i Kvennværet på Hitra i året 1760. I utstillinga samles tråder, presenteres fakta og stiller spørsmål. Det helt spesielle er at her veves historiske dokumenter, autentiske gjenstander og overleverte fortellinger sammen til en helhet – uten å finne sannheten. Vårt ønske er at de som har dukket ned i utstillinga RUSSERFORLISET, skal komme ut fra den med flere spørsmål enn svar. I dette ligger ikke bare erkjennelsen av historiefortellerens utilstrekkelighet, men også av hennes tidløshet. Museene har ingen hevd på sannheten. Når vi i MiST forteller om dramatiske hendelser på 1700-tallet, om livet på de sju hav, om det store hamskiftet tidlig på 1900-tallet eller historien om havbruksnæringas fødsel, utvikling og framtid, så er det vår oppfatning som gjenspeiles. Derfor kan det av og til være fornuftig å stille spørsmål i stedet for å forsøke å gi svar.
Hitra, 9.februar 2017
Svein Bertil Sæther museumsdirektør
Forsideillustrasjon: Kart tegna rundt 1716 av tyskeren Johann Baptist Homann (1664-1723). Brukt i utstillinga RUSSERFORLISET med tillatelse fra Nasjonalbiblioteket.
Kystmuseet
3
ÅRSRAPPORT 2016
ÅRSRAPPORT 2015
1.2. Innholdsliste Side Side Side
2 2 2
1.Innledning 1.Forord 2.Innholdsliste
Side Side Side Side Side Side
4 4 4 5 6 7
2.Nøkkeldata 1.Dette er MiST avd 70 Kystmuseet 2.Mål og strategi 3.Ansatte 4.Besøkstall 5.Økonomi
Side Side Side Side Side Side Side Side Side
8 8 9 10 10 11 11 12 12
3.Vi forteller historien 1.Basisutstillinger 2.Temporære utstillinger 3.Maren 4.Lørdagstreff 5.MS Vita 6.Ægirs hall 7.Publikasjoner 8.Lokalmuseum
Side Side Side Side Side Side
16 16 16 17 17 18
4.Vår historie til sjøs 1.Trondhjems Sjøfartsmuseum 2.Utstillingene på Sjøfartsmuseet 3.Torsdagstreff og maritim vandring 4.Maritim fest 5.SDS Hansteen
Side Side Side Side Side Side
24 24 25 25 25 25
6.Forvaltning 1.Samlingene 2.Innsamlingsstrategi 3.Primus 4.Registrering av båtsamling 5.Styrking av samlingsforvaltningsfeltet 5.Styrking av samlingsforvaltningsfeltet
Side Side Side Side Side
26 26 26 26 26
7.Fornying 1.Nettverksamarbeid 2.Partnerskap 3.Samfunnsansvar 4.Nomenklatur havbruk
Side Side Side Side Side Side Side Side
28 28 28 29 29 29 29 29
8.Arenaer 1.Fillan 2.Dolm 3.Kjøpmannsgata, Trondheim 4.Terminalbygget 5.Tyskerbunkeren på Hemnskjela 6.Skagestua 7.Olufstua
Side Side Side Side Side
30 30 30 30 30
9.HMS 1.Handbok 2.Tiltak 3.Rapportering 4.Avvik
Side Side Side
31 31 31
10.Markedsføring 1.Strategi 2.Tiltak
5.SDS Hansteen
Side Side Side Side Side Side Side Side
21 21 21 21 22 22 23 23
5.Midt i havbruksland 1.Ægir – historia bak 2.Matfiskanlegg 3.Settefiskanlegg 4.Slakting og videreforedling 5.Havbruksutstilling 6.Besøkende 7.Neste trinn 7.Neste trinn
Kystmuseet
4
ÅRSRAPPORT 2016
2. Nøkkeldata 2.1. Dette er MiST avd 70 Kystmuseet Kystmuseet i Sør-Trøndelag var en av de enhetene som høsten 2008 var med og danna Museene i Sør-Trøndelag AS (MiST). All drift vart gjennom en avtale overført til MiST, mens samlinger og eiendommer på Hitra eies av Stiftelsen Kystmuseet i Sør-Trøndelag. Samlingene ved Trondhjems Sjøfartsmuseum eies av Trondhjems Sjømannsforening og forvaltes av Sverresborg Trøndelag Folkemuseum. Kystmuseet legger MiSTs visjon og verdier til grunn for virksomheten: Visjon: MiST – spennende og aktiv samfunnsaktør innen kunst og kulturarv Verdier: I MiST skal vi være modige, inkluderende, søkende og troverdige. MiSTs hovedmål er: Museene i Sør-Trøndelag AS skal gjennom sine enheter og samlinger berike samfunnet med kunnskap, forståelse og opplevelse. Museene i Sør-Trøndelag AS skal tilstrebe god tilgjengelighet til museenes samlinger og kompetanse. Basisfunksjonene innsamling, bevaring, forskning og formidling skal være preget av høy kvalitet og sterke fagmiljøer i god kontakt med kolleger nasjonalt og internasjonalt. Museene i Sør-Trøndelag AS skal videreføre og utvikle driften ved enhetene som inngår i selskapet og handle i samsvar med ICOMs museumsetiske regelverk.
Museumsenheten Kystmuseet har flere aktivitetsarenaer: • Museumsbygget i Fillan på Hitra, som er museets hovedbase. Her er det faste og skiftende utstillinger, museumsbutikk med bokhandel, amfiet Meierisalen med vel 100 sitteplasser, informasjonsavdeling og administrasjon. Dette bygget fungerer som et lokalt kulturhus i kommunesenteret. • Terminalbygget på Sandstad, der museet har sin havbruksavdeling Ægir, areal for skiftende utstillinger, møterom og kontorer. Her er utgangspunktet for besøksturer til sjøanlegg og andre arenaer innen havbruksnæringa. • Trondhjems Sjøfartsmuseum, Kjøpmannsgata 75, Trondheim har ansvar for å formidle kunnskap om Trøndelags sjøfartshistorie. Her er det faste og skiftende utstillinger og en liten museumsbutikk. SDS Hansteen er fra 2015 blitt en del av sjøfartsmuseets ansvarsområde. • I tillegg til disse tre bemanna arenaene har museet temporære aktiviteter på Dolm prestegård, i Tyskerbunkeren på Hemnskjela og i Skagestua i Fillfjorden. • Gjennom samarbeidsavtaler med kommunene Hitra og Snillfjord engasjerer Kystmuseet seg i ulike kulturvern oppgaver i kystregionen. Frøya kommune har dessverre valgt å si opp sin samarbeidsavtale med oss, men vi anser likevel hele regionen som vårt interesseområde.
2.2. Mål og strategi MiST har lagt en mål- og strategiplan for 2014-2018. De ni museumsenhetene i MiST har med grunnlag i den felles planen lagt hver sine mål- og strategiplaner. De er bygd opp rundt MiSTs fire delmål, som lyder slik:
For å oppnå de måla som er satt, har Kystmuseet bygd opp sin virksomhet rundt MiSTs åtte fastsatte strategier:
1. MiST skal gjennom sitt faglige mangfold og helhetlig museumspraksis fremstå som attraktiv for publikum.
2. Publikumsutvikling
2. Fokuset i organisasjonen flyttes fra konsolidering til faglig utvikling, samfunnskontakt og kvalitet i alle ledd. 3. MiST skal arbeide for et godt omdømme nasjonalt og søke større internasjonal oppmerksomhet. 4. MiSTs kvalitet skal bli målt ut fra graden av det enkelte museums bidrag. Museene skal utvikles i henhold til egne formål og samtidig arbeide på tvers og bidra til felles løft.
1. Kulturelt mangfold, deltakelse og inkludering
3. Styrke og utvikle forvaltning, forsking, formidling og læring 4. Bidra til bærekraftig miljø 5. Organisasjonsutvikling 6. Økonomistyring 7. Utvikling av IT-systemer 8. Partnerskapsutvikling
Kystmuseet
5
ÅRSRAPPORT 2016
2.3. Ansatte Knut Ansnes Medarbeider
Bygdabok, lokalhistorie, Hitterslekt, slektsgransking
Tora Berget Ekstrahjelp sommer og helg
Turistkontoret, museumsvert i Fillan
Magnar Ansnes Avdelingsleder fag
Administrasjon, økonomi og personal ved den museumsfaglige virksomheten, formidling og utstilling, aktiviteter, utvikling
Frida Berget Ekstrahjelp sommer og helg
Turistkontoret, museumsvert i Fillan
Jorid Selvåg Ekstrahjelp sommer og helg
Turistkontoret, museumsvert i Fillan
Jørgen Fjeldvær Avdelingsleder havbruk
Administrasjon, økonomi og personal for arbeidsfeltet havbruk, formidling, utvikling
Brage Aleksander Ulvan Lervåg Turistkontoret, museumsvert i Fillan Ekstrahjelp sommer og helg
Ingjerd O. Haugan Medarbeider
Samlingsforvaltning
Svein Bertil Sæther Museumsdirektør
Ledelse, FoU-arbeid, kulturvern, formidling
Berit Johanne Vorpbukt Fagkonsulent Slutta i august 2016
Samlingsforvaltning, formidling, kulturminnevern (nyere tid), museets nettside, markedsføring
Lill Mona Kjerringvåg Avdelingsleder drift
Administrasjon, økonomi og personal for museets driftsavdeling, personalkonsulent, oppgaver innen samlingsforvaltning
Sølvi Næss Fagarbeider
Publikumsmottaket med turistkontor, resepsjon og museumsbutikk, drift av Meierisalen, brannvernleder
Kirsten J. Kjørsvik Konsulent
Kulturlandskapet og bygningsmassen på Dolm prestegård, museets bygg og anlegg i Fillan, faste og temporære utstillinger
Hans Jakob Westermann Farstad Fagkonsulent Begynte hos oss i august 2016
Formidling, markedsføring, nettside
Helene Ottestad Sekretær Tilbake fra permisjon i mai 2016
Publikumsmottaket med turistkontoret, resepsjonen, museumsbutikken, museets nettside, markedsføring, formidling
Magne Haugen Driftstekniker
Daglig vedlikehold og ettersyn av museets bygg og anlegg, utstillingsarbeid, forvalte museets kjøretøy og utstyr
Lene Serine Strøm Avdelingsleder Trondhjems Sjøfartsmuseum
Drift, FoU, administrasjon, forvaltning, økonomi og personal for museet og for seildampskipet Hansteen
Bjørg Alise Antonsen Konsulent ved Trondhjems Sjøfartsmuseum
Resepsjon, museumsvert, markedsføring. Verneombud
Siri Neslein Ekstrahjelp sommer og helg Fram til 1.september
Museumsvert ved Trondhjems Sjøfartsmuseum
Thomas Espenes Ekstrahjelp sommer og helg Fram til 1.september
Museumsvert ved Trondhjems Sjøfartsmuseum
Emil Eliasson Ekstrahjelp sommer og helg Fram til 1.september
Museumsvert ved Trondhjems Sjøfartsmuseum
Cecilie Nørberg Ekstrahjelp sommer og helg Fram til 1.september
Museumsvert ved Trondhjems Sjøfartsmuseum
Einar K Holt Ekstrahjelp sommer og helg Fram til 1.september
Museumsvert ved Trondhjems Sjøfartsmuseum
Ingrid Fongen Ekstrahjelp sommer og helg Fram til 1.september
Museumsvert ved Trondhjems Sjøfartsmuseum
Jakob K Skogan Ekstrahjelp sommer og helg Fram til 1.september
Museumsvert ved Trondhjems Sjøfartsmuseum
Liv Lingborn Ekstrahjelp sommer og helg Fram til 1.september
Museumsvert ved Trondhjems Sjøfartsmuseum
Karsten Schroeder Omviser
Byvandringer og Hansteen
Per Kristian Rognes Rådgiver
Fartøyvernansvarlig på SDS Hansteen
Edmund Eilertsen Skipper fram til 1. juli
SDS Hansteen
Gunnar Lossius Medarbeider
Bygdabok, lokalhistorie, Hitterslekt, slektsgransking
Sarah Dahle Hermanstad Prosjektmedarbeider Fram til april 2016
Prosjekt «Jedinorog»
Eirik Jørgensen Ekstrahjelp sommer og helg
Turistkontoret, museumsvert i Fillan
Kjell Vandsvik Maskinsjef
SDS Hansteen
Birgitte Skaget Ekstrahjelp sommer og helg
Turistkontoret, museumsvert i Fillan
Arve Andersen Mannskap
SDS Hansteen
Selma Fredriksen Ekstrahjelp sommer og helg
Turistkontoret, museumsvert i Fillan
Frode Edvardsen Mannskap
SDS Hansteen
Malin Ottesen Ekstrahjelp sommer og helg
Turistkontoret, museumsvert i Fillan
Trygve Gjermstad Mannskap
SDS Hansteen
Kystmuseet
6
ÅRSRAPPORT 2016
Frode Jacobsen Mannskap
SDS Hansteen
Olav Sagmyr Mannskap
SDS Hansteen
Sylvi Jacobsen Mannskap
SDS Hansteen
Bjørn Ove Sandvik Mannskap
SDS Hansteen
Kurt Arve Larsen Mannskap
SDS Hansteen
Svein Arne Sjømark Mannskap
SDS Hansteen
Knut Sagmyr Mannskap
SDS Hansteen
Tore Wiggen Mannskap
SDS Hansteen
Studenter med rensefisk
2.4. Besøkstall Avdeling 70 Kystmuseets besøkstall de siste tre åra er slik: 2013
2014
2015
2016
2.472
3.308
3.642
3.114
Hitra
19.117
14.303
25.115
18.029
samla avdeling 70
21.697
17.611
28.757
21.143
Trondheim
Besøkstalla omfatter både betalende og ikke-betalende personer. De omfatter også andre som på ulike måter benytter Kystmuseets arenaer.
Kystmuseet
Gjennom flere år har antall brukere av våre museumstilbud og annen bruk av våre arenaer svingt rundt 20.000. De fleste av disse er ikke museumsbesøkende. De benytter museets bygg og anlegg som kulturhus: Kino, konserter, kurs, opplæring, foredrag og møter. Kystmuseets hovedbase i Fillan er slik sett en viktig møteplass for lokalsamfunnet Hitra. I 2016 var tallet på de som besøkte oss for å gå på museum til sammen 6.368. Av disse var 2.886 besøkende ved Trondhjems Sjøfartsmuseum, og 3.482 ved våre to besøksarenaer på Hitra. For Trondhjems Sjøfartsmuseum har vi sammenlignbare tall over tid. Her har det vært ei jamn økning fram til 2016, da vi fikk en nedgang på 15%. Det skyldes i hovedsak at arrangementet «Kystens dag» ikke vart videreført i 2016 og at 112 færre barnehagebarn besøkte Sjøfartsmuseet i 2016.
7
ÅRSRAPPORT 2016
Vi har ikke sammenlignbare tall fra tidligere for de to besøksarenaene på Hitra: Kystmuseet i Fillan og Ægir på Sandstad. Det har å gjøre med omlegging av tellemåter fra 2015 til 2016. For Ægir var det til sammen 1.259 personer som deltok på våre besøksturer til visningsanlegg for laks i 2016. Besøkende ved havbruksutstillinga vart bare sporadisk registrert. I 2017 installeres faste registreringssystemer. Publikumstilbudet ved Kystmuseet i Fillan var helt eller delvis avstengt i 2016. Dette har sammenheng med at bygging av utstillinga «Russerforliset» pågikk gjennom hele året fram til åpning 19.oktober. Tallet på de som faktisk var på museumsbesøk i Fillan, var derfor svært lågt i 2016. For 2017 settes det inn flere tiltak for å øke tallet på besøkende igjen.
Inngangen til Museumsbutikken, Fillan
2.5. Økonomi Avdeling 70 Kystmuseet oppfylte i 2016 de økonomiske forventninger som styret for MiST har stilt. Drifta hadde ei ramme på i overkant av 15 millioner kroner. Avdelingas egeninntjening var på 50%, og lønns- og personalkostnadene
var på 45%, godt under den ønskelige maksimumsgrensa på 60%. Dette bidro til å gi Kystmuseet et fornuftig driftsmessig handlingsrom i 2016.
Kystmuseet
8
ÅRSRAPPORT 2016
3. Vi forteller historien 3.1. Basisutstillinger I 2016 hadde Kystmuseet tre basisutstillinger: «Folket i Flatvika», «Russerforliset» og «Ægir – Havbruksutstilling» (se kap. 5.5.). «Folket i Flatvika» måtte stenges i flere perioder i løpet av året på grunn av bygginga av den nye utstillinga «Russerforliset». Fra 19.oktober 2016 var begge utstillingene åpne for publikum.
3.1.1. Folket i Flatvika Omvisninger i 2016: når 30.4. 24.5. 28.5. 1.6. 1.6. 5.6. 11.6. 16.6. 26.6. 30.6. 20.8. 24.8. 8.9.
hvem Lørdagstreff, eget arr. Frøya, bestilt omvisning Åpen dag, eget arr. Turbuss, bestilt omvisning Hjorten hotell, bestilt omvisn. Tustna, bestilt omvisning Søskenbarntreff, bestilt omvisn. Turbuss, bestilt omvisning Trones touring, bestilt omvisn. Brustad Busstrafikk, bestilt omv. Melhus historielag, bestilt omv. Turbuss 1, bestilt omvisning Orklareiser, bestilt omvisning
I Flatvika
3.1.2. Russerforliset – historia om det russiske skipet Jedinorog (Enhjørningen) Kystmuseets nye basisutstilling «Russerforliset ble åpna den 19. oktober med et åpningsarrangement for innbudte. I byggeprosessen av utstillinga var nærheten til lokal kompetanse viktig. Dette omfattet håndverkere, kunstnere og andre leverandører av tjenester. En jamn framdrift der kommunikasjonen med våre leverandører ikke stoppet opp var helt avgjørende i arbeidet opp mot åpninga. Dette ga oss forutsigbarhet og mulighet til å styre de forskjellige prosessene i bygginga av «Russerforliset». 3.1.2.1. Kvennværet Etter avtale med Bjarne Johan Faxvaag, vart Kystmuseets oljemaleri «Etter forliset» plassert på restauranten Bryggeloftet i Kvennværet, ikke langt unna stedet hvor Jedinorog forliste. Her vil maleriet fungere som en peker til utstillinga i Fillan.
«Etter forliset», maleri av Ingolf Jektvik
antall 42 22 12 17 15 12 17 27 28 24 53 38 37 344
Kystmuseet
9
ÅRSRAPPORT 2016
3.1.2.2. Åpningsarrangementet I museets publikumsmottak ble det ønsket velkommen og det ble orientert om dagens program. Meierisalen ble følgende program gjennomført: • Suzette Paasche, direktør i Museene i Sør-Trøndelag • Musikkinnslag ved den unge fiolinisten Joakim Røbergshagen og Mona Spigseth • Sarah Hermanstad – foredrag • Ole L. Haugen, ordfører i Hitra • Film fra utstillinga Utstillinga «Russerforliset» ble åpna av initiativgruppa for prosjektet: Egil Hefte, Francis Kjeldsberg og Bjarne Johan Faxvaag. Egil Hefte holdt en engasjert tale i den forbindelse, og etterpå var det vandring i utstillinga for de frammøtte. Til slutt ble det servert «en smak av Hitra» levert av Hitra storkjøkken.
Egil Hefter åpner utstillinga RUSSERFORLISET 19.oktober 2016
3.2. Temporære utstillinger 3.2.1. Museumsgalleriet februar Endring Samarbeidsprosjektet Open Culture Denne utstillinga var en liten del av et stor EØSfinansiert prosjekt som ledes av Astra Museum i Romania. Museene i Sør-Trøndelag, Kystmuseet og Astra Museum har samarbeidet om forskning og metodeutvikling i dette prosjektet. mai Da museet var meieri Bilder fra siste arbeidsdag ved meieriet. Etter utstillingsperioden ble bildene montert i Meierisalen. Der viser bildene meierisalens funksjon da museumsbygget var et meieri. juli «Et spill med lys og skygge» Salgsutstilling med Trine Brandeggen Trine Hakkebo Brandeggen er oppvokst på Grønland og Frøya. Hun studerte klassisk kunst i sju år ved Christiania kunstakademi i Oslo Salg totalt: kr. 54.500,00 Provisjon til Kystmuseet: kr. 10.900,00 september «Fem minutter – to verdener» Salgsutstilling ved Ann-Karin Matberg Ann Karin er undervannsfotograf med flere gode plasseringer i fotokonkurranser. Hun holdt også et foredrag i Meierisalen om utfordringene med å fotografere under vann. Salg totalt: kr. 1.600,00 Provisjon til Kystmuseet: kr. 320,00 oktober «Ei utstilling blir til» Fotoutstilling som viser bygginga av utstillinga Russerforliset
Trine Hakkebo Brandeggens utstilling
Kystmuseet
3.2.2 Utstillingsvinduet Vinduet har vanligvis fem utstillinger pr. år: Vinter, vår, sommer og høst. I tillegg er det en adventsutstilling. Slik ble det også i 2015:
10
ÅRSRAPPORT 2016
Treffene er ment som et kulturelt tilbud for både fastboende og tilreisende, gamle og unge, og kan ha mange forskjellige tema. Foredragene kan være med egne ansatte ved Kystmuseet, eller med innleide foredragsholdere. I løpet av 2015 arrangerte Kystmuseet sju lørdagstreff:
vinter
Strikking
Strikka klær utstilt på slede
vår
Våronn
Plog og horv
Dato:
Tema og foredragsholdere
sommer
Russerforliset
Tekster og gammel dykkerhjelm var utstilt
februar
«En naturlig time» Ingolf Jektvik med foto og musikk.
høst
Russerforliset
Akvareller av Ingolf Jektvik ble utstilt
mars
jul
Julestemning
Slede, lykt, vindu
«I levende live» To forestillinger i Flatvika
mai
«Åpen dag» på Kystmuseet Sammen med noen av sine faste brukere inviterte Kystmuseet til en «åpen dag» med blant annet underholdning med Hitra kulturskole i Meierisalen og omvisning «i levende live» i Flatvika.
september
«Diktarpresten Rasmus Rosing – Hitras Petter Dass» Foredrag ved Lars Rottem Krangnes.
oktober
Åpning av Russerforliset
november
«Jul på museet» I samarbeid med Hitra frivilligsentral Program: 13.00 – 13.30: Skuespill i Meierisalen 14.00: Opplesing av Julefortelling i Flatvika 14.30 – 15.00: Lørdagstreff Skarvsette i Meierisalen. 15.30: Julegrantenning «Lukten av jul» Lage gomme Kinne smør Bake flatbrød Meierisalen: Teaterforestilling Lørdagstreff: Skarvsetta v/redaktørene. Galleriet og publikumsmottaket: Julepyntlaging Tegne og malebord Salg av Kaffe/te/gløgg og kake/grautsalg I Flatvika: Juleverksted
3.3. Maren – dømt til døden Maren Johanne Olsdatter Jektvik ble dømt til døden og henretta for giftmord i 1849. Hva som egentlig skjedde, veit ingen, men det satte djupe spor i lokalsamfunnet i lang, lang tid. Med utgangspunkt i denne hendelsen tar «Maren dømt til døden» opp tidløse spørsmål omkring intoleranse og mistro, svært relevant også i dag. «Maren dømt til døden» bygger på et samspill mellom profesjonelle aktører og frivillige amatører innen teater, sang og musikk. For Kystmuseet er det derfor naturlig at stykket settes opp i likeverdig samarbeid med Hitra Frivilligsentral, bygd på en samarbeidsavtale, hvor det blant annet går fram at daglig leder for Hitra Frivilligsentral og museumsdirektøren for Kystmuseet utgjør styret for «Maren dømt til døden». 2016 var et såkalt mellomår, der stykket ikke ble satt opp. For 2017 er hele produksjonen og arrangementet satt bort til et profesjonelt teaterselskap, der det grunnleggende samspillet mellom profesjonelle og amatører blir ivaretatt.
3.4. Lørdagstreff Lørdagstreffene arrangeres i regi av Kystmuseet den siste lørdagen i måneden, men opphold i juni, juli og desember. Oppgaver løses i Flatvika
Kystmuseet
11
ÅRSRAPPORT 2016
3.5. MS Vita Følgende arbeid er utført på M/S Vita i 2016: 1. En kabel med 12 numererte ledere lagt fra maskinrommet til beo. 2. Laget en liten instrumenttavle på skottet i forkant bro. Monterte her tenningslås, temp. måler og oljetrykksmåler 3. Givere for disse instrumenter montert på hovedmotor 4. Da alt var ferdig, ble maskinen prøvekjørt. Når en slår på tenningen, begynner alarmen å hyle. Alarmen deaktiveres ved start så snart oljeteykket blir normalt. 5. Kompasset viste helt feil. Etter råd fra autorisert korigør, har vi snudd båten 180 grader ved kaia. Dette har fjernet en deviasjon som har oppstått. 6. Bestilt og montert en fokk på baustaget. Har prøvd den i frisk vind. Alt ser korrekt ut. 7. Sist i november: motor frostsikret, alt sjøvann nedtappet. 8. 22 august rev Willy Eide og Per Johnsson ut dårlig dekksplank på styrbord side av lukekarm. Arbeidet ble avslutta på grunn av dårlige værforhold, og det ble lagt over presenning for å fortsette til våren. Skaden var større enn vi trodde, men ingen konflikt med tidligere utført arbeide. En tilsvarende reparasjon må gjøres på babord side. 9. Lys lagt opp i lugar framme og i messa. Det ble søkt Riksantikvaren om å få overført tildelte midler til neste år.
M/S Vita
3.6. Ægirs hall I norrøn mytologi stod Ægirs hall på havbotnen. Her holdt havguden Ægir, hans kone Ran og deres ni døtre til. Midt i havbruksutstillinga på Sandstad har Kystmuseet «gjenskapt» Ægirs hall. Her fortelles mytene om Ægir og hans familie og deres innsats for å sørge for balanse og bærekraft i havet. Her spilles teater, her vises film og her avholdes møter og holdes foredrag. Det satses særlig på å formidle kunnskap om havet og dets ressurser for barn og unge. Gjennom en samarbeidsavtale med Hitra leirskole har Kystmuseet også i 2016 tatt mot elever og lærere fra mer enn 20 skoler i Trøndelag og på Nordmøre.
Kystmuseets tilbud til elevene var tredelt. o En tur på sjøen til et matfiskanlegg. o En film i Ægirs hall. o I havbruksutstillinga med quiz
Kystmuseet
12
ÅRSRAPPORT 2016
3.7. Publikasjoner Det var 150 år sia SDS Hansteen vart bygd i 2016. I den forbindelse vart det gitt ut ei lita jubileumsbok på knappe 90 sider, med artikler fra skipets historie.
I samarbeid med Hitra historielag ga Kystmuseet ut den lokalhistoriske årboka «Skarvsetta» i 2016. Dette var den niende i rekka, og den kom ut i november.
3.8. Lokalmuseum Bygdebok og lokalhistorisk arbeid Museet har hatt to personer i arbeid med bygdebok og lokalhistorie i 2016. Dette har i stor grad dreid seg om Hitterslekt, som er den familiehistoriske delen av Hitra kommunes nye bygdebok i digital, søkbar utgave på internett. På onsdager har vi hatt besøkstid fra 10-15 for å kunne møte publikum. Kartlegging og registrering av hitterslekter i nåtid og hitterslekter før oss har fortsatt for fullt. Nettstedet «hitterslekt.no», som ble lansert i mars 2015, er blitt en suksess, og benyttes stadig oftere til søk etter personer og familier. Formålet er å samle alle private nettsteder og samlinger med slektsinformasjon inn i et nettsted som er åpent for alle; samt å kvalitetssikre og utvide med videre forskningsmateriale om personer, gårder og annet. Pr. januar er om lag 47.000 individer registrert på hitteslekt.no, fordelt på ca 13.800 familier. Dette er en økning med rundt 11.000 individer i 2016. Nesten hele tilveksten i 2016 har skjedd ved egen forskning, til dels i gammel tid. I tillegg er kvaliteten på dataene i hitterslekt forbedret, da det er brukt tid på en kvalitetsgjennomgang av den eksisterende datamengde. Noe av materialet går langt tilbake i tid. Vi har med folk som er født tidlig på 1500-tallet, men det er unntaksvis. Lenger tilbake er det for tiden vanskelig å komme med de kildene vi har, og for de fleste registreringer er det vanskelig å komme lenger tilbake enn til ca 1700. For registreringer fra nyere tid har vi benyttet oss en del av gravplassregistreringer. Vi samarbeider med slektsforskerforeningen Slekt og data Sør-Fosen, som har avfotografert gravsteinene på flere av gravsteder på Hitra, men noe gjenstår. Det finnes også nedlagte gravplasser, som for eks. den på Straumøya i Kvennværet, der vi sammen med Slekt og data Sør-Fosen og lokalt interesserte har vurdert en dugnad for bl.a å få registrert de gamle gravsteinene som fortsatt står der og forvitrer. Slekt og data Sør-Fosen avholder jevnlig slektsforskerkurs på museet, og har også holdt kurs i gotisk skrift. Ved disse møtene, som har vært åpne for alle slektsinteresserte, har folk fra museet deltatt. Det er lagt inn en god del bilder på hitterslekt. Antallet er i løpet av 2016 økt fra ca 400 til vel 1.000. Historier rundt individer, familier og slekter er også innarbeidet, til dels med korte tilleggsnotater, av og til med lengre fortellinger. Den tidligere Sandstad kommune har en god bygdabok som er ført fram til om lag 1960, vi er kommet langt i å overføre data fra den over til hitterslekt.no. Registrering etter 1960 skjer på lik linje
Fra Kystmuseets portrettsamling: Beret Anna Mondahl Reksen
med de øvrige gamle kommunene på Hitra. Det strømmer stadig på med henvendelser fra det interesserte publikum med endringsforslag, tilleggsopplysninger og spørsmål. Henvendelsene skjer gjennom flere kanaler. For dette har vi ingen eksakt statistikk, men vil anta at det kan dreie seg om totalt mellom 500 og 700 meldinger. De kommer fra hitterværinger og fra etterkommere etter hitterværinger andre steder i landet. Blant henvendelsene tilbys vi også private slektsoversikter, som bidrar med til dels nye data, og til dels kontroll av data som allerede er lagt inn. Med «Hitterslekt» som nytt instrument, er realisering av nye bygdebøker for Hitra i full gang. Det må nevnes at en del av registreringa på nettstedet også skjer på frivillig basis, på kveldstid og fridager. Når det gjelder registrering av data fra kirkebøker har vi hatt nytte av søkemonitorene for nettstedet «Family Search», der stadig flere kirkebøker fra Norges land er kommet inn, samt at fødte og avdøde i prestegjeldet (Hitra og Frøya) mellom 1801 og 1818 nå kan søkes opp. Her har Digitalarkivets Registreringsenhet i Stavanger gjort et meget godt arbeid, som har vært oss til stor hjelp.
Kystmuseet
13
ÅRSRAPPORT 2016
Grendamøtene
Henvendelser om slekt på Hitra
Det har i 2016 vært arrangert ett grendamøte. Det gikk av stabelen på Asmundvåg , for det området som utgjorde Asmundvåg og Straum skolekretser. Der møtte vi også en relativt sett tallrik og engasjert lokalbefolkning, som kom med mye bildemateriale og også med slektsdata. Folk fra Hitra historielag bidro, og bildene ble registrert med navn og andre opplysninger. Svakheten her var dårlig oppmøte fra Hestnes og Straum. Høstens grendamøte, som skulle avholdes på museet for Fillan krets, ble utsatt til våren 2017. I tillegg gjenstår grendamøter for Ansnes krets, og for Innhitra – fra og med Akset til og med Kvamman. Det kan i neste omgang vurderes om det skal arrangeres separate grendamøter for Straum og for Knarrlagsund, grunnet dårlig oppmøte derfra på Asmundvåg henholdsvis Fjellvær.
Vi har hatt en del besøkende både fra bosatte på Hitra og utenbygds, men som tidligere får vi flest henvendelser per epost eller vanlig post. De fleste henvendelsene skjer nå relatert til hitterslekt, men det har også fortsatt vært spørsmål vedrørende Hitra på slektsforum (http://disnorge. no/slektsforum/) Her har slektsforskeren kunnet hjelpe de aller fleste. Mediene har bidradd til å skape en sterkere slektsinteresse blant folk, så slektsinteressen er meget stor, men det merkes nå at mange får hjelp og svar ved selv å søke på hitterslekt.no
Hans Melandsø med Hitras første drosjebil
Kystmuseet
14
ÅRSRAPPORT 2016
Samarbeid med Hitra historielag
Minnelund på Dolm
Kystmuseet og Hitra historielag samarbeider om utgivelsen av årsskriftet Skarvsetta, og samarbeider også om grendamøtene. Kystmuseet tilrettelegger, mens historielaget skal stå for den konkrete oppfølgingen av informanter i etterkant. Historielaget bidrar også med innsamling av slektsdata til hitterslekt.no og bygdabokarbeidet generelt.
I 2016 vedtok Hitra kommune Kystmuseet forslag til minnelund på Dolm, til minne om bortkomne på havet. Det er kopier av to statuer i Nordmandsdalen ved Fredensborg slottspark i Danmark som danner kjernen minnelunden. Disse statuene forestiller en mann og en kvinne fra Hitra, og er hugget på slutten av 1700-tallet i sandstein. Kystmuseet vart tildelt oppdraget med å gjennomføre prosjektet, og i 2016 vart alle forberedelser gjennomført og avtaler gjort, både i Danmark og lokalt. Minnelunden på Dolm er planlagt åpna på forsommeren 2017.
Samarbeid med Hitra og Snillfjord kommuner Kystmuseet i Sør-Trøndelag har inngått faste avtaler om lokalsamfunnsoppgaver (kulturvern og kulturminnevern) med henholdsvis Hitra og Snillfjord kommuner. Avtalene er faste og prioriterte arbeidsområder skal fastsettes mellom partene ved starten av hvert år. I praksis har dette vist seg litt vanskelig å få til. Skoletilbud For å oppfylle vår avtale om kulturvern med Hitra og Snillfjord kommuner utvikla Kystmuseet i 2015 tre formidlingspakker retta inn mot utvalgte skoletrinn på grunnskolenivå. Dette tilbudet vart videreført i 2016. Formidlingspakkene, som er et gratis tilbud til skolene, baserte seg på museets utstillinger. I 2016 har Kystmuseet langt ned et større arbeid i å bli en ressurs for skoler og barnehager. Tilbudet vi har for skoler og barnehage er blitt utvida fra tre opplegg i 2015 til 13 opplegg i 2016. Det er også utvikla en strategi for å få tettere kontakt med nettopp denne brukergruppen. Markedsføringa av tilbudet vil først komme i gang på nyåret 2017, så et økt besøk fra skoler og barnehager vil først merkes i 2017. Etter åpninga av russerforliset har vi hatt besøk av både barnehage, SFO, barneskole, ungdomsskole og videregående skole. Til sammen utgjør dette rundt 180 skoleelever i tidsrommet oktober-desember.
Mann fra Hitra prestegjeld, Nordmandsdalen, Fredensborg slott, Sjælland
Tilbud til skoler og barnehager
I løpet av 2016 vart det utvikla egne arbeidshefter for barn i alderen 5-12 år. Dette er et gratis-tilbud som har som formål å fremme den gode museumsopplevelsen for denne målgruppen. Det er også jobba målretta mot barn og unge i våre arrangement på museet. Eksempler er blant annet barnerebusen under åpninga av Russerforliset, og «Jul på museet». Her var det juleverksted og barneteater for de minste.
Kvinne fra Hitra prestegjeld, Nordmandsdalen, Fredensborg slott, Sjælland
Kystmuseet
15
Omvisninger på Dolm Det ble gjennomført tre omvisninger i høgsesongen i kirka og på prestegården på Dolm. Dette er et tilbud som skal utvikles videre. Vi vil vi videreføre og forsterke vårt nærvær på Dolm i 2017, både i forhold til formidling og forvaltning. Omvisninger på Hemnskjela I 2016 gjennomførte Kystmuseet to omvisninger ved krigsminnene på Hemnskjela, etter ønske fra Snillfjord kommune og Krigsminneforeninga på Hemnskjela. Et av disse arrangementene var et lørdagstreff. Et samarbeid med krigsminneforeningen på Hemnskjela ble også etablert for å forberede ei utstilling i Kystmuseets utstillingslokale «Langs Leia» i Terminalbygget på Sandstad. Denne utstillinga er planlagt for 2017, og den vil kunne være et grunnlag for en videre utvikling av formidling av krigsminnene på Hemnskjela Arkeologer på Dolm I tidsrommet 25.april til 6.mai gjennomførte NTNU Vitenskapsmuseet sitt årlige feltkurs for arkeologistudenter på bachelor- og masternivå for femte år på rad. Studentene fortsatte utgravingene av tuftene etter den gamle prestegården på Dolm og har i de siste årene konsentrert seg om hovedbygningen som brant ned i 1963. I år fokuserte utgravninga i stor grad på det å videreføre avdekkinga av et trelag som vart funnet i 2014 og i stor grad vart avdekka av fjorårets feltledere. Dette trelaget er, på grunn av mangel på påvirkning av brannen i 1963, antatt å stamme fra et hus som er eldre enn det nedbrente huset som vart reist i 1800. Arkeologiske utgravinger der hovedbygninga på Dolm prestegård stod
ÅRSRAPPORT 2016
Funn i 2016: Krittpipefragmenter, keramikkfragmenter m/ hull og glasur, biter av tilsynelatende dekorert kalkstein, eldre type teglstein og flint. Dette vart tatt med inn til Vitenskapsmuseet for videre bearbeiding. De andre funnene vart overlatt til Kystmuseet med tanke på framtidig utstilling. På basis av størrelsen på treplankene har det oppstått en teori om at tregolvet tilhørte ei eldre kirkebygning eller et storslagent hus. Derfor blir det interessant å fortsette leitinga etter utstrekningen av dette tregolvet ved neste feltkurs. I år fikk vi også oppklaring i hva Kystmuseet ønsket å få ut av disse utgravingene, som er å finne ut hvor lenge det har stått bygninger her. Kystmuseet er positive til å fjerne grunnstrukturene av 1800-talls-huset for å fortsette gravingen etter den eldre strukturen. Dermed blir det mulighet for å leite videre under disse steinkonstruksjonene som vil gi ei bedre oversikt over tregolvet. NTNU Vitenskapsmuseet Elise Kjørsvik og Tor-Einar Siebke
Kystmuseet
16
ÅRSRAPPORT 2016
4. Vår historie til sjøs 4.1. Trondhjems Sjøfartsmuseum Trondhjems Sjøfartsmuseum ble etablert i 1920 og er i dag en underavdeling Kystmuseet. Samlingen ved Sjøfartsmuseet eies av Trondhjems Sjømannsforening, men forvaltes av Sverresborg gjennom en tidligere inngått deponiavtale. Samlingen er i dag lokalisert flere steder, både ved Sjøfartsmuseet, på Sverresborg og andre magasin, eksempelvis på Klett.
Sjøfartsmuseet holder til i «Slaveriet», eller Brattørvakta, som ble bygget i 1784 og fredet i 1941. Huset eies i dag av Trondheim havn, men driftes av Museene i Sør-Trøndelag gjennom en langsiktig leieavtale.
4.2. Utstillingene på Sjøfartsmuseet De faste utstillingene ved Trondhjems Sjøfartsmuseum er «100 år med damp» (2006) med fokus på tre av byens rederier, og «Seilskutetid» med et eget lek- og læranlegg for barn (2010) med særlig fokus på skoleskipet Tordenskjold. Begge utstillinger er produsert og tilrettelagt av Sverresborg Trøndelag Folkemuseum.
holde reint. Fylkesantikvar Trond Eide har vært på befaring og mener vi bør kunne få frem den gamle betongen som ligger under sisalen.
I løpet av 2016 har ingen av utstillingene blitt endret på, eller direkte videreutviklet, men driftsmessig har det skjedd en stor oppgradering i andre etasje (Seilskutetid) med lys og lyd. Det er også igangsatte tiltak for å få fjernet det gamle gulvteppet (av en type sisal) i første etasje. Teppet/belegget er uhensiktsmessig i forhold til sikkerhet (det buler seg om sommeren og gjør at det lett snubles i) og det er vanskelig å
Vi har et godt tilbud til barn i barnehagealder og til det voksnes publikum, men mangler spesifikke tilbud til særlig skoleelever i barneskolen. Dette vil endre seg når vi på sikt får til ny utstilling i første etasje «Fra seil til damp».
Fra utstillinga «Seilskutetid» ved Trondhjems Sjøfartsmuseum
[bilde 14]
Temaveggen i publikumsmottaket dette året har hatt fokus på historien om seildampskipet «Hansteen» fra 1866.
Museet er heller ikke godt nok tilrettelagt for funksjonshemmede, da det ikke er heis opp til andre etasje.
Kystmuseet
17
ÅRSRAPPORT 2016
4.3. Torsdagstreff og maritim vandring Torsdagstreffene er en foredragsserie med tema knyttet til sjøfarten, sjømannsliv, kystkultur og Trondheim som handelsby. Foredragene holdes den siste torsdag i månedene januar til april, og fra september til november. Treffene er
også et tiltak for å synliggjøre at museet er åpent hele året, og for å gjenoppbygge et nettverk av brukere rundt museet. Følgende foredrag ble holdt 2015:
Dato
Tema og foredragsholder
28.01.16
«Hansteen – fra kongeskip til lasaronskip» ved Karsten Schrøder, vår faste guide og omviser.
25.02.16
«Byen ved vannet – miljøfokus og en blå tråd» Silje Salomonsen (prosjektleder ved Miljøenheten) og Nadja Sahbegovic (arkitekt byplankontoret)
31.03.16
«Jedinorog – om et gammelt forlis og en ny utstilling» ved avd.leder Trondhjems Sjøfartsmuseum Lene S. Strøm og stipendiat Sarah Dahle Hermanstad
28.04.16
«Fra sau til seil» ved Amy Lightfoot som er godt kjent for sitt arbeide innen kystkultur, som kunstner og håndverker og også som forfatter.
29.09.16
«Dyre Halse – mannen som bare så muligheter» ved regionkonservator/årbokredaktør Odd W. Williamsen
27.10.16
«Vikingtidens sjøklær» ved Rickard Åkesson som har mange års erfaring med rekonstruksjon av historiske klær.
24.11.16
«Identitet på de sju hav» Handelsflaggets historie 1720 – 1844 ved Jakob Maliks, historiker og førsteamanuensis i samfunnsfag, NTNU.
Sjøfarts- og handelsaktiviteten har etterlatt seg mange spor i bybildet, og det er disse som danner grunnlaget for maritime vandringer. Sjøfartsmuseet tilbyr to ulike vandringer: «Da Kjøpmannsgata var byens hjerte» med fokus på den tidligere tida med handelsaktivitet og utenlandske kjøpmenn. Videre har vi vandring på gamle verftstomter: «Da Solsiden het Sibiren» som forteller om utviklingen fra Trondhjems
Skibsværfts opprettelse i 1779 til TMVs nedleggelse i 1983. Vandringen starter i slutten av april og holder på til slutten av september. Til sammen ble det holdt 12 vandringer, inklusive to sykkelvandringer. Sistnevnte forutsetter at publikum har med egen sykkel og vandringa går da ut til Ilsvika og tar for seg den mer moderne utskipingen av blant annet tømmer.
4.4. Maritim fest, tidligere Kystens dag I løpet av 2016 ble det klart at det ikke ville bli gitt sentral støtte til Kystens dag, og dermed ikke mulighet til å søke om midler til dette arrangementet. Vi valgte derfor i samråd med Kystlaget Trondhjem og andre aktører på Fosenkaia og døpe om arrangementet til Maritim fest. Et ikke helt heldig navn synes vi, da vi mener at målet med denne dagen fortsatt
Omvisning om bord i SDS Hansteen
er å skape en positiv opplevelse med Trondheims kystkultur og historie som hovedfokus med særlig fokus på barn og at begrepet ‘fest’ således er noe misvisende. Dette gjorde videre at Sjøfartsmuseet tonet ned mye av aktivitetene dette året. Maritim fest ble uansett avviklet lørdag 4.juni fra kl. 12.00 til 16.00
Kystmuseet
Aktiviteter i regi av Sjøfartsmuseet denne dagen var: • Omvisninger om bord i seildampskipet Hansteen kl. 13.00, 14.00 og 15.00 • Maritim vandring «Da Kjøpmannsgata var byens hjerte» kl. 13.00 • Maritim vandring «Da Solsiden het Sibirien» kl. 15.00 • Salg av kaffe og vafler om bord i «Hansteen» hele dagen
18
ÅRSRAPPORT 2016
• Gratis inngang for alle besøkende med filmvisning «Skoleskipet Tordenskiold» Vi viste aktivt til arrangement på Fosenkaia, men hadde ingen direkte samarbeid med Kystlaget dette året. Ca. 330 personer var innom museet og Hansteen denne dagen. Det var nyttig for oss ved Sjøfartsmuseet å gjøre dagen mere faglig i år, men ser likevel at vi nok bør vektlegge flere aktiviteter ved neste års arrangement.
4.5. SDS Hansteen «Seilingsstopp også i år for seildampskipet «Hansteen», lød pressmelding av mai 2016. 2016 har vært et år med nye utfordringer for SDS «Hansteen», og da særlig i forhold til maskin og ikke minst for den omtrent 100 år gamle kjelen. I tilsagnsbrev av 23.02.16 fra Riksantikvaren ble det gitt 1 049 800,- for arbeid med femårsklassing, maskinarbeid og arbeid med det elektriske anlegget om bord i «Hansteen» i 2016. Femårsklassingen ble på grunn av lekkasje i kjelen ikke gjennomført i 2016, og må derfor gjennomføres i 2017.
4.5.2. Årsak til lekkasje og videre framdrift
4.5.1. Lekkasje i kjel
Som en del av dette arbeidet, gikk vi tilbake til tanken om å reparere kjelen. Vi tok da kontakt med Bredalsholmen dokkog fartøyvernsenter ved Bjørn Nesdal for å høre om de hadde anledning til besiktigelse av kjel. Responsen var positiv. Vi hadde tidligere vært i dialog med Bredalsholmen i forbindelse med produksjon av ny skorstein, da denne var lappet på og begynte å bli tynn. Det ble gjort avtale om besiktigelse av både skorstein og kjele i slutten av november 2016. Kjelen måtte uansett tas ut og vi bestemte oss for å gå i gang med dette snarest.
Som en del av det forberedende arbeid til femårsklassing våren 2016 ble det tilrettelagt for trykktesting av kjel om bord i «Hansteen». Maskinen er en compound maskin med Stephenson omkastersystem på ca. 125 IHK ytelse. SDS «Hansteen» har en kullfyrt type skotsk røykrørskjel som rommer omtrent 5 m³ vann under heteflata. Fysiske mål ca. 2,1 m i diameter (6 fot og 6 tommer) og ca. 3 m lang (7 fot) med 1 stk. fyrgang. Etter vinterens konservering ble kjelen åpnet i slutten av mars. Alle mannlokk ble tatt ut og det ble oppdaget mye sedimenter i bunn. Kjelen ble rengjort med spyling og sedimenter ble oppsugd av slambil. Det ble fjernet en del kjelstein fra røykrør og nye sinkanoder ble plassert. Alle ventiler ble ompakket og nye pakninger på mannlokk ble montert. Kjelen ble så fylt opp med vann, fløyte og sikkerhetsventil ble blokkert slik at alt ble fylt helt opp med vanlig vanntrykk på ca. 5 bar. Dette med tanke på trykktesting av kjel som skulle gjennomføres. Etter hvert ble det konstatert lekkasje, men det var vanskelig å lokalisere nøyaktig sted for lekkasjen da det rant ned på mantelen rundt isolasjonen som ledet vannet fram. Kværner pipe Technology på Verdal ble engasjert for kamerainspeksjon og lekkasjen ble funnet. Lekkasjesøk: Først fikk kjelen stå å renne, så ble det kjørt på litt overtrykk med luft til vannet sluttet å renne og til man hørte bare luft. Så ble mannlokk tatt av og viste vannspeilets nivå i kant med stagbolt kl. 06.00.
Lekkasjen skyldes mest sannsynlig tæring mellom ytterskal og stagbolt for ild/sotkassen som står mot bunnen. I tillegg viste bildene fra kamerainspeksjonen en del groptæringen i området. I juli dette år ble det søkt, og innvilget, omdisponering av midler gitt fra RA til «Hansteen» 2016 slik at vi kunne få brukt særlig midler avsatt til femårsklassing til det videre arbeidet med kjelen.
4.5.3. Demontering og uttak av kjel og skorstein Med nødvendige forundersøkelser ble jobben bestemt utført der «Hansteen» er lokalisert per tid, ved Trondhjems Sjøfartsmuseum, nærmere «Honnørbrygga». Dekksplanker ble revet rundt casing og skorsteinen ble tatt av. I forbindelse med dette arbeidet, ble det oppdaget at overgangsrør fra røykopptaket til skorsteinen var rustet hull i. Overgangen er laget som en firkant tilpasset røykopptaket i den ene enden og rund tilpasset skorsteinen i andre. Casing var naglet og sveist fast i dekksbjelkene. Utstyret som er montert i forbindelse med varmeanlegget innvendig i casing samt wiretrekk for hurtiglukking og sikkerhetsventil ble koblet fra. Varmeanlegget ble deretter midlertidig ombygd for at det skulle fungere. Nagler ble drevet ut og siden dekksbjelkene går helt ut til spant gjennom kullbaksene, ble disse kappet straks innenfor i kjelrommet. Casing ble løftet av (ca. 1500 kg).
Kystmuseet
19
ÅRSRAPPORT 2016
Her løftes den defekte dampkjelen ut av maskinrommet. Antatt vekt er ca. 7 tonn.
For lagring av utstyret hadde vi fått plass hos Trondheim havn i skur 22 på Nyhavna. Da skorstein og casing var kjørt til lager, startet arbeidet med demontering av kjelen. Rør og nødvendige ventiler ble tatt av og draband løsnet. Kjelen er opplagret på tre fundament, i forkant, akter for midt og akterkant. Hvert fundament har to anlegg; et på hver side bestående av stålplate (ca. 20 – 30 cm) på hvert fundament. Disse er formet etter buen på ytterskallet til kjelen. Kjelens ytterskall ligger inntil med blyplater som mellomlegg. I forbindelse med for- og akterfundament, er det draband over kjelen som forankrer denne til fundamentet ved hjelp av strekkfisker på hver side. På toppen av disse, ca. kl. 13 og 11, er det festeører for casing. Kjelen er isolert med 5 cm steinull med tynn stålplate som mantel, ca. 1/2 mm. Denne er sannsynlig isolert og mantlet på nytt før den ble innsatt. Kjelen ble løftet ut med hjelp av ei kraftig lastebilkran. Antatt vekt er ca. 7 tonn. Da var rister og fyrfront avtatt, men røykopptak og hoveddampventil var med. For å få et bedre moment på krana ble båten forhalt slik at kjelrommet kom rett ut for kaia. Kjelen ble kjørt til lager hvor vi etter hvert tok av mantel og isolasjon for å gjøre den klar til besiktigelse.
4.5.4. Befaring fra Bredalsholmen dokk- og fartøyvernsenter Bjørn Nesdal og Sam Bugge fra Bredalsholmen kom til Trondheim 22.november for inspeksjon og besiktigelse av kjel og skorstein. Sammen med dem var Rune Løvli fra tilsynsorganet Inspecta (egen rapport foreligger). Den foreløpige rapporten konkluderte med at kjelen var reparerbar. Ifølge Løvli var kjeler produsert først på 1900 tallet av en så god platekvalitet at det var ingen problemer med å få sveist inn platebiter i skallet. Det ble besluttet å sende kjel og skorstein til Bredalsholmen. Vugger for kjel og skorstein ble produsert eksternt og montert. Det ble bestilt transport med bil noe som i første omgang resulterte i at vi ikke fikk kjelen inn på grunn av for lav høyde på bilens skap og en annen bil med svanehenger ble løsningen. Kjelen er i skrivende stund plassert i Bredalsholmens tørrdokk hvor den forberedes til sandblåsing utvendig for nøyaktig å kunne bestemme tykkelsen på hele skallet. Dette for å få en mer detaljert oversikt over nødvendige utbedringer. Alle ventiler og røykopptak blir avmontert før blåsing, samt at det lages blindlokk for alle åpninger. Røykopptaket vurderes også fornyet samt at alle ventiler vil bli overhalt. Målet er at kjel med tilhørende utstyr er trykktestet og har bestått godkjent kjelkontroll før den returneres. Et ønske i forbindelse med utbedringen er at blåsetrykket kan økes til 10 bar for å få en bedre dampkvalitet.
Kjelen heises på land
Kystmuseet
4.5.5. Nye oppdagelser i etterkant Ved uttaket av kjelen oppdaget vi at det stod vann i bunnen mellom fundamentene slik at kjelen hadde stått i vann omtrentlig 10-20 cm opp. Dette hadde selvfølgelig forårsaket noe tæring utvendig, men dette hadde også ført til at isolasjonen rundt var trukket med vann, noe som igjen forårsaket sur eim av lukt. I bunnen lå mange gamle «synder». Dette hadde blant annet ført til at dreneringshullene i bunnen av fundamentene hadde gått tett. Vannet måtte således stige over fundamentene før det rant akter til lensebrønn under fyrdørk. Disse må utbedres med større hull og muligheter for å renses med jevne mellomrom også når kjelen er på plass. Det er et mål å klasse «Hansteen» mens kjelen repareres og godkjennes for seg. Forhåpentlig er vi seilingsklare til midtsommer 2017.
4.5.6. El-arbeid Ønsket er at «Hansteen» skal fremstå som et dampskip uten elektriske installasjoner. Dette er dessverre ikke helt gjennomførbart når skipet skal godkjennes for drift. Det er uansett nå gjort et omfattende arbeid med demontering og installering av nytt el-anlegg som er skjult for publikum og besøkende om bord. Helge Øverbø utførte et omfattende el-arbeid høsten 2016 (egen rapport foreligger). Arbeidet ferdigstilles i 2017, og endelig rapport oversendes Riksantikvaren da.
20
ÅRSRAPPORT 2016
rettet opp slik at de er mer stødig, skader er også reparert. Gulvet/dørk er malt helt til slutt. • Mannskapsgangen er vasket og skrapet der det var nødvendig. Skader på trappetrinn er ordnet med lim/fug. Her er det og grunnet og malt. • Akter ble byssa skrapt og vasket ned, deretter malt. Så ble lugarer vasket og malt. Halve gangen er vasket, grunnet og malt. Det er skrapt bort lim og løs maling på gulvet/dørken. Arbeidet med kongesalongen ble påbegynt i desember, men er anda ikke ferdigstilt. Kongelugaren er vasket og gulv/dørk ble skrapet. Ellers er det satt på inspeksjonsluker i gardering flere plasser innvendig. Disse er plassert innvendig i skap og benker/køyer og derfor ikke lett synlig.
4.5.9. Omvisninger om bord i «Hansteen» Vi har i regi av Trondhjems Sjøfartsmuseum fått utarbeidet et godt manus og gjennomført en rekke omvisninger ombord mens «Hansteen» har ligget ved kai. Vi har fått svært positive tilbakemeldinger i forhold til dette, og det virker som om oppmerksomheten rundt det vel 150 år gamle seildampskipet er økende. Interessen blant besøkende er tydelig stor.
4.5.7. Jubileumsmarkering 19.august avviklet vi en jubileumsmarkering om bord i «Hansteen». Markeringen foregikk om bord i «Hansteen» med taler, overrekkelser av blomster, kulturelle innslag og lett servering. I anledning jubileet var det også blitt laget et jubileumsskrift. Svært gledelig var det at Olaf T. Engvig, som i sin tid var initiativtaker for å redde «Hansteen», også deltok ved dette arrangementet. Rundt 35 gjester deltok denne formiddagen.
4.5.8. Generelt vedlikeholdsarbeid I forhold til et generelt vedlikeholdsarbeid og oppgradering av «Hansteen» under dekk har det vært gjennomført et omfattende vask- og malingsarbeid i lugarer, banjer, fyrbøterlugar, pentry og salonger samt byssa akterut. Bestikken er tømt for gjenstander som ikke hører til her, og det elektriske arbeidet er i ferd med å fullføres i henhold til plan av 2015. Hele skipet har blitt vasket og ryddet. • Fyrbøterlugar er vasket med Jotun kraftvask og deretter malt med sperrehvit og videre to toppstrøk, det samme gjelder for dørken. • Banjeren er først vasket med kraftvask, deretter er det tatt tak i diverse skader/ødeleggelser på vegger. Særlig gammelt sparkel/lim er blitt fjernet og erstattet med ny. Alt er malt med sperrehvitt (hvit grunning). Dette for å ta bort kvist og annet som kan komme gjennom malingen. Benkene er
Nyoppussa, reine og ryddige mannskapslugarer
Kystmuseet
21
ÅRSRAPPORT 2016
5. Midt i havbruksland 5.1. Ægir – historia bak I norrøn mytologi måtte gudene holde orden på naturen og på menneskene. Havguden Ægir hadde ansvaret for havets rikdommer, og nede på havbotnen sto Ægirs hall, opplyst av gull. Gullet symboliserte havets rikdommer. Ægir representerer store ressurser, men det forutsetter at naturen holdes i balanse. Navnet minner oss om at vi har en tusenårig sterk og frodig kultur å bygge videre på. Kystmuseet i Sør-Trøndelag har blitt tildelt et nasjonalt ansvar for å sikre historien om fremveksten av den moderne
havbruksnæringen i Norge, og museet har valgt Ægirs navn for å fronte denne satsningen. Arbeidet med å etablere en kunnskapsbase for havbruksnæringa kom i gang i 1995 – altså for 20 år sia. Planene har vært mange og varierende, både i innhold og omfang. Gjennom samarbeidet med Lerøy Midt AS om en visningstillatelse for akvakultur, kom det praktiske kunnskapsarbeidet i gang. Ægir var etablert.
5.2. Matfiskanlegg Siden april 2013 har vi hatt med våre besøkende ut på et matfiskanlegg. De fleste kjenner dette som et vanlig oppdrettsanlegg, hvor fisken lever fra den er rundt 100 gram til når den er slakteklar på ca 5,5 kg. Matfiskanlegget består av i hovedsak ei fôringsflåte og merder/ringer hvor fisken er, i tillegg til noen arbeidsbåter og de ansatte. Ute på anlegget, som ligger 4 min seilas fra Terminalbygget, får våre besøkende oppleve en usminket versjon av havbruksnæringen. Operasjoner som fôring, dødfiskhåndtering, avlusing, fôrlevering og levering til brønnbåt skjer uavhengig om vi er ute på anlegget. Selv om det alltid er med en formidler fra Kystmuseet, har også våre besøkende anledning til å spørre de ansatte om hva de vil. Formidlingen foregår på forskjellige steder på fôringsflåten, hvor vi tar opp ulike temaer som ofte er fremme i mediabildet, som f.eks luseproblematikken, rømming og tilgang til råvarer til fiskefôret. Vi er blant annet ute på toppdekket, i verkstedet, nede i kjelleren under fôrsiloene, i boligetasjen og oppe i kontrollrommet hvor fôringen foregår. Vi avslutter alle besøk ute på merdkanten, hvor de besøkende får nærkontakt både med laks og rensefisk. Her får vi også kjenne litt på elementene, med sjø, vind og temperatur.
Om bord på forflåta
5.3. Settefiskanlegg I settefiskanlegget lever oppdrettslaksen sine første måneder, på samme måte som villaksen gjør i elva. Her klekkes den, vokser og gjennomgår tilslutt smoltifiseringen som gjør at den kan leve resten av livet sitt i saltvann. I Hemne kommune på fastlandet ligger et av havbruksnæringas fremste settefiskanlegg. Fra Terminalbygget på Jøsnøya bruker vi 17 minutter i reisetid for å nå Belsvika, mot over to timer landeveien. Under seilasen til Belsvika går vi også forbi det gamle handelsstedet Magerøya og i nærheten ligger ei gammel Grøntvedtmerd. Det gir våre besøkende et blikk tilbake i havbrukshistorien og hvordan næringen har utvikla seg.
I løpet av 2015 har vi tatt i bruk formidlingsarenaen Belsvika i større grad. Anlegget, som ble åpna av Erna Solberg i august 2013, har ypperlige fasiliteter for våre besøkende. Her er blant annet en egen visningsgang igjennom hele bygget, som gjør at besøkende kan beskue hele produksjonen igjennom store panoramavinduer. På samme måte som ute på matfiskanlegget, er det også her Kystmuseets formidlere som er med våre besøkende.
Kystmuseet
22
ÅRSRAPPORT 2016
5.4. Slakteri og videreforedling I 2016 bestemte vår samarbeidspartner Lerøy seg for å bygge ny fabrikk for slakteri og videreforedling i Hitra Industripark på Jøsnøya. Avstand til Kystmuseets havbruksavdeling på Sandstad er på ca 2 minutter, og i 2016 har vi starta en dialog om et mulig samarbeid i en eller annen form. Dette vil gjøre Kystmuseet i stand til å formidle hele produksjonskjeden fra rogn til ferdig vare i løpet av noen få timer, sannsynligvis som eneste «visningssenter» langs kysten.
Flere aktører er i ferd med å etablere seg midt i havbruksland og det ventes beslutning fra både Marine Harvest (lakseprodusent), BEWi og Brødrende Sunde (to sistnevnte er emballasjeprodusenter) i løpet av 2017. Også her kan det være aktuelt for Kystmuseet med et samarbeid. Dagens moderne slakteri/videreforedlingsanlegg bygges i samme stil som eksempelvis settefiskanlegget i Belsvika med egen visningsgang for besøkende, som også fungerer til interntrafikk for anlegget. Dette betyr førsteklasses formidlingsarena for museets formidlere.
Vi ser på levering av for
5.5. Havbruksutstilling I oktober 2014 åpna Kystmuseet sin havbruksutstilling i Terminalbygget på Jøsnøya. I løpet av tida siden åpninga har vi sett at noe må gjøres med utstillinga, fordi vi ikke er fornøyd med måten den kommuniserer på. Seinhøsten 2016 ble det nedsatt ei prosjektgruppe, som i løpet av 2017 skal utvikle og få etablert utstillinga i ny drakt i Terminalbygget på Jøsnøya. Ægirs Hall skal videreføres og utvikles. Den er sentral i havbruksutstillinga. Her tar vi imot alle besøkende til turene og gir dem et innblikk i historien og betydninga av næringa, på godt og vondt – både lokalt, regionalt og globalt. Ægirs hall fungerer glimrende til slike formål.
Fra havbruksutstillinga
Kystmuseet
23
ÅRSRAPPORT 2016
5.6. Besøkende Gjennom året har vi mange forskjellige besøk til vår havbruksavdeling, alt fra lokalbefolkning, fritidsbeboere, turister, elever, studenter, media, forskere, politikere og ulike organisasjoner og virksomheter. I 2016 fortsatte vi samarbeidet med Hitra Leirskole og bedriften Dalpro. Samarbeidet sørger for at alle leirskoleelever får et godt innblikk i matproduksjonen på Hitra, både i stor skala med laks i sjøen og i mindre skala med hjort og sau på land. I 2016 har vi også opplevd en større interesse fra andre besøksgrupper. Eksempelvis fikk Kystmuseet i oppdrag av den norske ambassaden i Israel, å fasilitere for en pressereise til øyregionen Hitra og Frøya. Pressereisen ble gjennomført med meget gode tilbakemeldinger mot slutten av året. I kjølvannet av dette har interessen fra slike besøksgrupper økt betraktelig, noe vi forventer å se resultater av i 2017. En annen besøksgruppe vi har jobbet med, er bosatte flyktninger og asylsøkere i mottak. Det er viktig for Kystmuseet at vi også har et tilbud til disse, på lik linje med våre øvrige besøkende. I løpet av året har flesteparten av de bosatte flyktningene og asylsøkerne vært ute på visningsanlegget. Dette setter også noen perspektiver for våre ansatte, når besøkende bare noen måneder tidligere var i lignende båt, fire ganger så mange mennesker om bord, på reise over Middelhavet.
Besøkende fra flyktningmottaket på Hitra
5.7. Neste trinn Vårt nåværende tilbud om havbruksformidling, visningsturer og utstilling er første trinn av Ægir – norsk havbruksmuseum. Det er fullt operativt og utvikles videre, men det har først og fremst en lokal og regional tilnærming. Gjennom mer enn tjue år har det imidlertid pågått et arbeid for å få etablert et museum for havbruksnæringa med et nasjonalt ansvar, på lik linje med det andre større næringer og virksomheter har fått, som Norsk oljemuseum i Stavanger, Norsk landbruksmuseum på Ås, Norsk skogbruksmuseum på Elverum, Norges Fiskerimuseum i Bergen og Polarmuseet i Tromsø. Nasjonalt nettverk for fiskerihistorie og kystkultur har tildelt Museene i Sør-Trøndelag v/Kystmuseet ansvaret for å forvalte og formidle kunnskapen om norsk havbruksnærings framvekst og utvikling. Vi har derfor i de seinere åra intensivert arbeidet for at ei av landets største eksportnæringer – havbruksnæringa – også får sitt eget museum. Vårt konsept grunner seg på følgende hovedelementer:
• et nært samarbeid med statlige, regionale og lokale myndigheter om alle formelle sider ved virksomheten • full finansiering av etablering og drift utenom offentlige budsjetter.
• plassert i et av havbruksnæringas kjerneområder og akkurat der en først lyktes med kommersiell drift i Norge • etablert midt i havbruksland, som gjør det mulig å flytte store deler av kunnskapsformidlinga rett inn i havbruksnæringas hverdag, blant personalet på oppdrettsflåten, merdkanten, settefiskanlegget og i foredlingsfabrikken • et gjensidig forpliktende samarbeid med aktørene i norsk havbruksnæring, samarbeid kultur – næring i praksis
Midt i havbruksland skal det nasjonale havbruksmuseet ligge
I 2016 er planene lansert og presentert overfor besluttende myndigheter gjennom flere omganger. Finansiering skal skje gjennom utleie av tre spesialtillatelser for oppdrett av laks. Museene i Sør-Trøndelag v/Kystmuseet søkte derfor i mai 2016 Nærings- og fiskeridepartementet om tre fullskala konsesjoner for finansiering av etablering og drift av det nasjonale havbruksmuseet, og det forventes svar våren 2017.
Kystmuseet
24
ÅRSRAPPORT 2016
6. Forvaltning Fra og med 2015 gikk samlingsforvaltningen på Kystmuseet over til å arbeide prosjektbasert. I begynnelsen av 2016 ble det laget en virksomhetsplan for prosjektet for dette året,
med utgangspunkt i de måla for samlingsforvaltning som er vedtatt i Kystmuseets «Mål-, strategi- og handlingsplan 2014-2018».
6.1. Samlingene Kystmuseet i Sør-Trøndelag har et nasjonalt ansvar for å sikre historien om fremveksten av den moderne havbruksnæringen i Norge, og har over flere år foretatt en systematisk innsamling på dette området. I tillegg er museet lokalmuseum for Hitra, Frøya og Snillfjord kommuner. Museets samling bærer preg av dette. Kystmuseets samling består ved utgangen av 2016 av: Samlingstype
Antall
Total arkivbestand:
320 hyllemeter*
Kunsthistoriske gjenstander:
60
Kulturhistoriske gjenstander:
3791
Fotografier:
13.542
Flytende farkoster:
3
Farkoster som ligger på land:
9
Kulturhistoriske bygninger:
6
*av disse 320 hyllemeterene, er 250 hyllemeter plasser hos Statsarkivet i Trondheim (Dora)
Fra Kystmuseets fotosamling
I 2016 valgte Kystmuseet å ta inn et antall kulturhistoriske gjenstander fra Daløya på Frøya og fra Vågan Snillfjord etter henvendelser fra eierne. Disse er foreløpig ikke registrert og står derfor ikke oppført i oversikta. Det er tatt inn 20 fotografier i 2016. Tilrettelegging ved ny magasinlokalitet I 2015 fikk vi flytta store deler av fiskeri- og havbrukssamlinga til en ny lokalitet, i første omgang for lagring. I 2016 vart det satt opp reoler, slik at gjenstandene kunne plasseres på en tilfredsstillende måte. I lokalet vart det også foretatt enkel brannsikring og lagt opp nytt elektrisk anlegg i toalett/ vaskerom og oppholdsrom.
Kystmuseet
25
ÅRSRAPPORT 2016
6.2. Innsamlingsstrategi Også i 2016 har Kystmuseets inntakskomité møttes jevnlig og ved behov for å diskutere inntak i samlingen. Dette gjelder ofte forespørsler utenfra om museet ønsker å ta inn gjenstander, foto og arkivmateriale fra privatpersoner eller bedrifter, men det kan også gjelde et ønske fra museet om inntak i forbindelse med dokumentasjonsarbeid eller en utstilling. Hele Kystmuseets fotosamling ble ferdig digitalisert i 2016, og den er klart for å bli lagt inn i Primus.
6.3. Primus I Kystmuseets «Mål- og strategiplan 2014-2018» har vi mål for hvor stor del av samlingen vi skal ha Primusregistrert og publisert på Digitalt Museum innen utgangen av 2018. I 2016 har personalmessige årsaker ført til at vi ikke har hatt kapasitet og kompetanse til å få fulgt opp planene våre.
6.4. Registrering av båtsamling I 2016 deltok Kystmuseet i et fellesprosjekt i MiST der alle båter som MiST har forvaltningsansvar for, vart registrert.
Fra Kystmuseets båtsamling
6.5. Styrking av samlingsforvaltningsfeltet Kystmuseet la for 2016 inn et beløp på 150.000 kroner til fri bruk innen samlingsforvaltning. Videre deltok vi i fellesprosjektene som MiST har hatt rundt samlingsforvaltning, både mer kortsiktige eller langsiktige tiltak. Sommeren 2016
lyste vi ut ei ny stilling som samlingsforvalter. Vi fikk fleire godt kompetente søkere, og samlingsforvalter vart tilsatt i september 2016, med oppstart januar 2017.
Fra Kystmuseets fotosamling. Sætra (Kaaldsætra) ved Hestvika i 1963.
Kystmuseet
26
ÅRSRAPPORT 2016
7. Fornying 7.1. Nettverksamarbeid
7.2. Partnerskap
Kystmuseet deltar i tre nasjonale museumsnettverk: Samtidsnettverket, Nettverk for fiskerihistorie og kystkultur og Sjøfartsnettverket. I oktober deltok to representanter for Kystmuseet på ei samling i Nettverk for fiskerihistorie og kystkultur, som foregikk i Arendal. Vi var også representert ved ei samling i Sjøfartsnettverket i Helsingør i april.
I henhold til MiSTs åttende strategi, partnerskapsutvikling, har Kystmuseet utvikla samarbeid gjennom flere partnerskap: Næringslivet, forskningsinstitusjoner, andre museer (utenom MiST) og innen arkivverket.
Kunnskapsformidling om havbruk
Kystmuseet
27
ÅRSRAPPORT 2016
7.3. Samfunnsansvar
7.4. Nomenklatur havbruk
Sammen med vertskommunen Hitra deltar Kystmuseet aktivt i ulike integreringstiltak. Hitra har betydelig grad av arbeidsinnvandring, der tendensen mot fast bosetting nå har vist seg gjennom flere år. I dag har Hitra fylkets høgeste innvandrerprosent, der hver femte hitterværing har innvandrerbakgrunn. Kystmuseet har satt seg følgende mål: Andregenerasjons innvandrere skal uttale: «Kystmuseet er også mitt museum».
I 2016 har Kystmuseet engasjert en person til å arbeide med å utvikle en nomenklartur (samling av navn, termer og faguttrykk innafor et bestemt felt) for temaet havbruk. Dermed har MiST avd Kystmuseet tatt ansvaret for og etablert en norsk og nordisk standard for navn, ord og begrep som eksisterer i havbruksnæringa. I alt omfatter denne standarden nå 933 enkeltenheter. Nomenklaturen er lagt ut på KulturNav og er tilgjengelig og retningsgivende for alle. Gjennom KulturNav har MiST avd Kystmuseet nå redaktøransvaret for nomenklatur havbruk.
Kystmuseet
28
ÅRSRAPPORT 2016
8. Arenaer 8.1. Fillan Museumsplassen Det er utarbeidd helårs driftsplan for Museumsplassen. På våren vart plassen reingjort og vårblomster planta. Vi fikk god bistand fra vaktmestere hos Hitra kommune til å koste og fjerne vinterens strøsand fra parkeringsplassen. Bark fra Dolm ble fylt på i deler av bedene der det var grunt. Sommervedlikeholdet dreide seg om stell av sommerblomster, ugressluking og plenslått. Også våre sommervikarer bidro med dette. Benkene vart grundig vaska og smurt. På høsten vart noen vinterherdige planter planta i våre store blomsterpotter. Strøsand og måkerutstyr ble plassert ved utgangen bak museet som klargjøring for vinteren. Kystmuseet har fast avtale om snøbrøyting. Museumsbygget utvendig I 2016 fikk vi sikra og mala buen i overgangen mellom museumsbygget og fløya mot søraust. I et forsøk på å hindre at folk klatrer opp på platten og taket, bygde vi en enkel installasjon med melkespann på plattingen. Disse er de gamle spannene som tidligere var blitt brukt inne i publikumsmottaket som «rekkverk». I front fikk vi laget et skilt med lysranke på toppen. I 2017 skal det settes lys mot melkespannene.
Museumsbygget innvendig I den nordaustre fløya («smørehallen») og i verkstedet innafor er det rydda og gjort betydelige utbedringer i 2016. Museet har dermed fått et funksjonelt verksted. Ventilasjon og varme er ikke tilfredsstillende for hele bygget. Her har vernerunden også i 2016 avdekka mangler. Spiserommet er flytta til kjøkkenet, som har fått full renovering i 2016, det tidligere spiserommet er blitt museumsbutikk og publikumsmottaket har fått ei strammere og ryddigere form.
Fra publikumsmottaket i Fillan
8.2. Dolm I 2015 ble det inngått ny langtids leieavtale med Opplysnings Vesenets Fond. Den varer nå fram til 2035, og arealet er betydelig utvida, slik at det nå omfatter om lag 500 dekar. Ny avtale ble også inngått med Hitra Beitelag, og denne inkluderer det utvida arealet mot aust. Den årlige Dolmdugnaden vart holdt lørdag 7. mai. Tjue personer møtte fram. Halvparten av disse var Kystmuseets egne ansatte. Det viktigste var rydding i hagen, men det vart også rydda en del stein og kjørt bark på stien opp til Dolmvarden.
opp som rotskudd og var en fare for «mortreet». De fleste av Kystmuseets ansatte bidro til rydding av trær/greiner som i løpet av dagene ble tatt ned. Vi arrangerte også en «åpen dag» der publikum fikk orientering om prosessen, og svar på mange av sine spørsmål. Lett servering fikk de også. Vi valgte å fjerne deler av vegetasjonen langs sjøkanten nedenfor de store almetrærne. Dette for å gi lys og for å hindre andre trær i å vokse for tett inn til disse to. En annen fare vi vurderte var at kantvegetasjonen sto i fare for å bryte ned jordkanten og falle i sjøen, slik at røttene til almetrærne fikk mindre og mindre jord de få meterne som er igjen ned mot sjøen.
Fra plena er det fjerna stein som var farlig for plenklipperen. Det vart fylt på jord og sådd plenfrø, og all barken som har ligget ved Bårehuset vart kjørt til Kystmuseet. Plenene vart slått regelmessig med bioklipperne gjennom hele sesongen, og de framstår som friske og velpleide! Motorsag og verneutstyr vart innkjøpt i 2016. Med midler fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag fikk vi anledning til å gjennomgå og sikre alle trærne i Dolm prestegårdshage. Vi fikk laga ei oversikt over alle trærne, slik at vi bedre kan vurdere hvert enkelt tre. I år, som tidligere år fikk vi leid inn arborister fra Total Trepleie AS, som også har laget vår langsiktige bevaringsplan for hagen. Noen av trærne måtte tas ut mest fordi de ikke var plantet, men stort sett kommet
I prestegårdshagen på Dolm
I tida framover kan det bli aktuelt å leie inn arboristene for videre vedlikehold av trærne.
Kystmuseet
29
ÅRSRAPPORT 2016
8.3. Kjøpmannsgata, Trondheim Bygningen som Trondhjems Sjøfartsmuseum holder til i, er oppført i en etasje slemmet mur, og har en åpen sval under et stort halvvalmet tak som er trukket frem over fronten og båret av pilastre. Bygget var i sin tid et av byens få murhus, og er i dag en av de eldste bevarte murbygninger i Trondheim. Huset ble fredet i 1941 og eies i dag av Trondheim havn,
men driftes av Museene i Sør-Trøndelag avdeling Kystmuseet gjennom en langsiktig leieavtale. Gjennom denne avtalen har eier og leier regulert ansvaret for bygget seg imellom. Dette går i hovedsak ut på at eieren (Trondheim Havn) har alt ansvar for det utvendige, mens Kystmuseet har ansvaret for bygget innvendig.
8.4. Terminalbygget I Terminalbygget på Sandstad har havbruksdelen av Kystmuseet sin landbase. Her er det utført mindre utbedringer i 2016, både i utstillingene og i bua, der vi oppbevarer drakter og utstyr til de som skal på visningsturer.
8.5. Tyskerbunkeren på Hemnskjela I tyskerbunkeren på Hemnskjela fra andre verdenskrigen har Kystmuseet med støtte fra Snillfjord kommune, bistand fra Rustkammeret i Trondheim og i samarbeid med Krigsminneforeninga på Hemnskjela for flere år sia bygd ei utstilling om krigstida på Hemnskjela, et av de stedene i vårt nærområde som fikk merke okkupasjonen mest. Prosjektet er gjennomført, og utstillinga har vært i bruk gjennom flere år, men aktiviteten rundt dette kapitlet i vår nyere tids historie har vært laber. I 2016 tok Snillfjord kommune med ordføreren i spissen kontakt med Kystmuseet for å se på hvilke tiltak som kunne settes i verk for bedre aktiviteten. Alternativet kunne være å stenge bunkersen og avslutte virksomheten. Resultatet av samtalene vart at Kystmuseet i tida framover vil styrke sin innsats for krigsminnene på Hemnskjela og bygge på denne øyas hendelser og opplevelser når vår krigshistorie skal fortelles. Det vart gjennomført to omvisninger i bunkeren i 2016. Overfor Snillfjord kommune har vi fra museets side stilt spørsmål ved om den trange og ganske fuktige bunkeren er egna for utstilling, eller om den i framtida bør innredes som bunker, mens utstillinga heller bær flyttes til et mer egna lokale på Hemnskjela.
Fra krigens dager på Hemnskjela
8.6. Skagestua
8.7. Olufstua
Dette vesle huset eies av Kystmuseet og kan ha røtter tilbake til tidligere tiders byggeskikk og boformer. I 2016 har museet ikke kommet videre med verken innvendig restaurering eller formidlingstiltak i Skagestua. Det har vært gjennomført regelmessig tilsyn med stua.
Olufstua eies av Kystmuseet og står i dag på Aunøya på Hitra. Stuas alder og opprinnelse er usikker, men vi vet den er fra Hemne og mest sannsynlig fra Magerøya. På et tidspunkt ble den tatt ned og flyttet til Hamna på Innhitra, men ble aldri satt opp der. I 1870 ble den kjøpt og flyttet til Kvennavika på Akset og brukt som våningshus der. I 1991 ble den overdratt til museet for en symbolsk sum og høsten 1993 ble den flyttet til Aunøya, der den fortsatt står i dag. Det er Stiftelsen Aunøya som står for vedlikehold og drift av Olufsstua. I 2016 er museet ikke kjent med tiltak ved denne stua.
Kystmuseet
9. HMS I MiST har vi en felles HMS-koordinator og et arbeids miljøutvalg, som blant annet følger opp HMS-arbeidet i organisasjonen. Ved hver enhet er det et verneombud, som samarbeider med museumsdirektørene på dette feltet.
9.1. Handbok Hver enhet i MiST har sin egen HMS-handbok, der alt relevant materiale finnes omtalt. Denne boka er et hjelpeverktøy for alle ansatte og er til stor nytte i ulike situasjoner. Kystmuseets HMS-handbok er under revidering og vart i hovedsak gjort ferdig i 2016. Her er det bare delen om SDS Hansteen som mangler
30
ÅRSRAPPORT 2016
9.4. Avvik Det er registrert to uønskede hendelser eller avvik i 2016: • En danseelev ved kulturskolen fikk ei stor flis i foten under øving i Meierisalen • Et sidebein i Meierisalen løsna og falt ned. Ingen kom til skade.
9.2. Tiltak HMS-tiltaka for 2016 har fulgt den planen som vart lagt ved inngangen til året. Av de tiltaka som er gjennomført i 2016 kan nevnes: • Universell utforming: planene for installering av heis i museumsbygget i Fillan er klarert, men Kystmuseet måtte utsette dette på grunn av at andre enheter ved MiST måtte få gjennomført akutte tiltak. Gjennomføring skjer forhåpentlig i 2018. • Vernerunder er gjennomført, både på Hitra og i Trondheim (Sjøfartsmuseet). • Avfallshåndtering skjer gjennom de respektive renovasjonsordningene på Hitra og i Trondheim. • I 2016 har vi hatt tre personalsamlinger. • Medarbeidersamtaler vart gjennomført i oktober – november 2016. • Ryddearbeid på lager og i museets verksted er gjennomført i 2016. Arbeidet med stoffkartoteket pågår. Avdelingslederne arbeider med beredskapsplaner.
9.3. Rapportering Avd 70 Kystmuseet har gjennomført HMS-rapportering for hvert tertial i 2016, og vi har levert årsrapport for HMSarbeidet.
Foto: Vindfang AS
Kystmuseet
31
ÅRSRAPPORT 2016
10. Markedsføring 10.1. Strategi
10.2. Tiltak
Ny markedsføringsplan vart utarbeidd i 2016. Strategien er å kunne markedsføre våre tilbud mer direkte mot den aktuelle målgruppe. Kystmuseet kan by på mange forskjellige opplevelser, og ei mer «retningsbestemt» markedsføring vil kunne gi oss flere besøkende. Bruk av sosiale medier er et viktig moment i dette
Kystmuseet fikk i oktober 2016 nye nettsider. I løpet av november måned kom den engelske versjonen på plass, og den tyske versjonen vil stå ferdig i løpet av januar 2017. Tilbakemeldingene på den nye nettsida har vært positiv, men det er gjenstår en uavhengig brukertest.
I øyregionen har vi et mangfold av nasjonaliteter. Kystmuseet skal være et lokalmuseum for alle som bor i øyregionen og markedsføringsmateriell på ulike språk skal prioriteres enda sterkere i 2017.
Det vart etablert en billedbase for bruk til markedsføring i 2016. Dette er bilder knytta til våre tilbud, både fra Fillan, Dolm og Sandstad. Bildene har høg kvalitet og vil gjøre det enklere for oss å gjennomføre vår markedsføringsplan.
Design/trykk: www.vindfang.com
Havbotnens fargespill. Foto: Ann-Karin Matberg, Medusa Foto
Museene i Sør-Trøndelag avd Kystmuseet
Besøksadresser: Museumsplassen, 7240 Hitra Terminalbygget, 7246 Sandstad Kjøpmannsgata 75, 7010 Trondheim Nettside: www.kystmuseet.no
Postadresse: MiST avd Kystmuseet Felles postmottak, Postboks 6289 Sluppen, 7489 Trondheim E-postadresse: post@mist.museum.no