Jubileumshefte Hitra Næringsforening 40 år (1982-2022)

DE FØRSTE 30 ÅRENE 1982-2012

Alle tekster er hentet fra jubileumsheftet som ble laget til 30-års-jubileet i 2012. Redaktør var

Knut Ragnar Ansnes, redaksjon for øvrig Edgar Ulvan (styreformann HNF) og Torfinn Stub (daglig leder HNF).

Randi Storsve Lundquist (daglig leder HNF og redaktør for de siste 10 årene) har tillatt seg å foreta endringer når det gjelder bilder og tabeller for de første 30 årene. Bl.a. er tabellene oppdatert slik at de viser utviklingen helt fram til i dag.

INNHOLDSFORTEGNELSE

• Bakgrunn

Etablering av næringsforening

• Stiftelse 26. oktober 1982

• De første årene med stor entusiasme Bankene

Fokusområder

• Fiske og oppdrett

Lakseoppdrettets vugge

• Annen mat fra kysten Smaken av Norge

• Primærnæringene og befolkningsutviklingen i grendene

• Olje og gass får mer direkte betydning for Hitra

• Ungdommen som reiste bort

• Fastlandsforbindelsen med de tre prosjektene

• HNF og utbyggingen av Fillan sentrum

• Reiselivsnæringen

• Forskjellige saker gjennom 30 år der HNF har vært engasjert

• HNF og RDA-midlene

• FRHISK UTVIKLING

• 2012 – jubileumsår!

• Veien videre

BAKGRUNN

Frem til 1964 var det fire kommuner på Hitra, og primærnæringene fiske, jordbruk, jakt og fangst, samt tidvis noe gruvedrift, hadde vært helt dominerende i århundrer også på vår øy. Som vi vet skjedde det utover i forrige århundre en rask utvikling med nye maskiner og red skaper, automatisering og effektivisering. Dette, sammen med andre faktorer som f.eks. dras tiske endringer i fiskeressurser førte etter hvert til behov for færre folk i primærnæringene. Denne utviklingen gjorde seg jo ikke minst gjeldende i utkantstrøkene og i kystdistriktene. I takt med nedgangen i sysselsettingen sank også folketallet. Det var omkring 1950-52 til sammen nesten 5 400 innbyggere i de 4 kommunene på Hitra, og antallet gikk nesten helt ned til 4 000 før det begynte å stige igjen fra 2010.

Tabell fra «Hitra i tall 2021» v/Hitra Kommune (Fra 2020 er den nye «fastlandsdelen» av kommunen inkludert.)

Det tok tid før etablering av nytt næringsliv innen industriproduksjon, og utvikling av offentlig sektor og tertialnæringer klarte å bremse fraflyttingen. Mange kommuner sto overfor store ut fordringer når det gjaldt å få stoppet tilbakegang og pessimisme, og komme over i en fase med nytenkning og optimisme.

Så også med Hitra, som ikke var bedre stilt enn andre kystkommuner. Tall som ble offentliggjort i 1982 viste at bare 57 % av innbyggerne i kommunen var yrkesaktive, og dermed var vi nær bun nen i fylket, bare Frøya og Meldal hadde lavere yrkesdeltakelse. Det ble den gang stadig snakket om at vi lå i bakleksa og var en svak utkantkommune; «det blir snart ikke folk igjen på Hitra», var noe en kunne høre sagt – og med en slik innstilling og slike tanker var heller ikke et godt klima for satsing og nyetablering til stede. Vår ungdom reiste i stort antall bort til mer sentrale strøk, der vinket fremtiden.

Etablering av næringsforening

Blant ideer som ble lansert her på Hitra da det gjaldt å få snudd den negative trenden, var eta blering av en næringsforening. 29. april 1982 ble et arbeidsutvalg nedsatt, med banksjef Torfinn Stub som formann. Inspirert av behovet for å styrke næringslivet i distriktskommunene var allerede en del slike foreninger stiftet rundt om i landet. Medlemmenes faglige, økonomiske og

sosiale interesser skulle ivaretas, forståelsen for næringslivet skulle fremmes. Arbeidsutval get besto foruten Torfinn Stub av Bjarne Faxvaag, Torleif Strøm, Karl Vatn, Emil Børø samt den nyansatte tiltakskonsulenten i kommunen Jan Olav Straume. Lokalavisa Hitra-Nytt fulgte opp ned flere innslag utover dette året.

Blant annet ble det avholdt et bredt informasjonsmøte i månedsskiftet august/september, dit næringslivets folk på Hitra var spesielt invitert. Etter dette ble det besluttet å stifte Hitra Næringsforening på et møte den 26. oktober.

STIFTELSE 26. OKTOBER 1982

Hitra-Nytt den 29. oktober ga leserne en innholdsrik reportasje fra stiftelsesmøtet tre dager før, med stort bilde av foreningens første styre:

Formann Torfinn Stub, Otto J. Lien, Torleif Strøm og Bjarne Faxvaag. Tiltakskonsulent Jan Olav Straume var sekretær for den nye foreningen. Varamedlemmer var Emil Børø, Anton Fjeldvær og Svein Kvalvik. (Alle styre- og varamedlemmer gjennom 40 år er oppført helt bakerst i dette jubileumsheftet.)

Etter at Torfinn Stub hadde ønsket velkommen på vegne av arbeidsutvalget og redegjort for bakgrunnen for å danne Hitra Næringsforening ble følgende fore dragsholdere introdusert:

Fylkesmann Einar Moxnes tok for seg næringsutviklin gen i kystregionen, strukturendringene og nedgangen i sysselsettingen i primærnæringene. Han viste til at primærnæringene på Hitra fra 1970 til 1980 gikk tilbake fra 41 til 23 %, mens industriens andel gikk frem fra 18 til 24 %.

Fylkesordfører Ivar Ytreland tok for seg «Hitra og oljen» og oljevirksomheten i Midt-Norge. Han redegjorde for utviklingen av oljeeventyret i Norge, fra oljeboring på norsk kontinentalsokkel startet høsten 1966. I 1980 ble prøveboring på Haltenbanken igangsatt, og fylkesordføreren berørte bl.a. også det utredningsarbeidet som pågår for å få kartlagt alternative ilandføringstraseer fra Haltenbanken, og sa at Hitra/Frøya er et av flere alternativer. Ytreland poengterte ellers at det alltid vil være viktig at næringslivets folk kommer sammen til diskusjon, og forsøker å løfte i flokk – det er en styrke å stå samlet.

Kåre Waaktaar fra Statens Teknologiske Institutt berørte de mer generelle forhold ved stiftelse av en næringsforening, og nevnte bl.a. behovet for å komme sammen med kolleger og drøfte felles problemstillinger. Tiltakssjef Ole Einar Aashaug gjorde rede for oppbygging av nærings forening og arbeidsrutiner i sin hjemkommune Selbu.

En vellykket start for Hitra Næringsforening!

DE FØRSTE ÅRENE MED STOR ENTUSIASME

Bankene

Næringsforeningen var veldig aktiv på denne tiden med mange engasjerte medlemmer. Også næringskonsulenten var aktiv og utadvendt, han ble en viktig samarbeidspartner for HNF. Aktivitetsnivået gjenspeiler seg også i banksektoren. Det er jo slik i et moderne samfunn at et næringsliv bl.a. trenger kapital til investeringer og til en buffer mot dårlige år med tap. Og en tilfeldig likviditetskrise skal ikke slå beina under ellers solide bedrifter. Lokalt bankvesen med godt kjennskap til bedriftene og lokale forhold er derfor ofte en forutsetning for et vel fungeren de næringsliv.

Bøndernes Bank etablerte seg på Hitra i 1961, da Innhitteren Sparebank i Hestvika besluttet å avvikle og å selge sin virksomhet til Bøndernes Bank. Avdelingen i Hestvika ble omgjort til filial (og senere nedlagt) da nytt kontor ble etablert i Fillan.

Ifølge Torfinn Stub, som var banksjef i Bøndernes Bank på Hitra i denne perioden, økte antall ansatte fra 6 til 20 i årene 1981-86. I 1986 ble denne banken fusjonert med Vestlandsbanken, Buskerudbanken og Forretningsbanken til Fokus Bank. Bøndernes Bank hadde satset på Hitra og nybygget fra 1979 ble betydelig utvidet i 1984. Banken skulle være den ledende næringslivs bank. Men allerede med oppdrettskrisen på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tal let, begynte nedbyggingen av banken. I 2009 var det slutt for denne banken på Hitra. En filial i Hestvika var nedlagt tidligere.

Ellers hadde vi Hitra Sparebank, med hovedkontor i gamle Hitra kommune og en filial i Kvenvær. Sparebanken SMN i Trondheim har gravd litt i gamle arkiver, og der har de funnet noen inter essante opplysninger om banknæringa på Hitra i gamle dager; Hitteren Sparebank ble alt i 1882 opprettet av noen personer på Hitra. Primus motor for denne banken, som hverken hadde noen plan eller var approbert slik lovverket krevde, var sersjant J. Grong. Denne «Hitteren Spare bank» viste seg etter hvert å være lite seriøs, og det er antydet at innskyterne i banken ikke fikk tilbake alle sine penger. Etter at revisorene i banken hadde grepet inn, ble banken avviklet. Med det dårlige renome som sparebanken fikk med dette, gikk det mange år før noen ny sparebank oppsto på Hitra. Først i 1906 ble grunnfondskravet på kr 2 600,- for opprettelse av sparebank nådd, og Hitteren eller Hitra Sparebank kom i gang igjen.

Kvenvær Sparebank var i funksjon 5.8.1918 – 1.12.1972, og skal etter hvert ha blitt en filial av Hitter en Sparebank, som besto i perioden 1.2.1906 – 1.12.1972. Det var «gårdbruker og bankkasserer» Petter O. Asmundvaag som drev Hitteren Sparebank i mange år, og banken holdt hus i en stue bygning på gården hans på Hofstad. I 1972/73 ble banken flyttet til Melandsjø, men etter få år videre til Fillan. I 1986 sto en ny flott bankbygning ferdig i Fillan. Senere flyttet banken til leide lokaler på Hitratorget, som en avdeling av Sparebank 1 Midt-Norge.

Da Fokus Bank flyttet virksomheten fra Hitra var det mange som ønsket en erstatning, ikke minst Hitra Kommune, og alt i 2010 lyktes det å få Hemne Sparebank, stiftet i 1864, til Fillan.

Fokusområder

HNF arrangerte temakvelder, og medlemsverving var stadig på dagsordenen i den første tiden.

- Det som ellers rørte seg i tiden var sysselsettingsvekst utenom primærnæringene,

særlig for kvinner, og dermed økende behov for barnehageplasser. Så også på Hitra, heldags barnehage ble etablert i Fillan høsten 1984.

- Kommunikasjonene og fastlandsforbindelsen var naturlig nok et svært viktig tema. Av andre saker som opptok folk her var økende bestand av hjortedyr, til glede for turister og jegere, til skade for bønder og hageeiere. Infrastruktur med f.eks. vannforsyning og moloer/havner var en annen utfordring. Enkelte var opptatt av å få sjøørreten opp i vassdragene våre, andre var engasjert i grønnsakdyrking, skogreising og kartlegging av mineralressurser. At Hitras røsslyng var ideell for birøkt ble også lansert som en mulig ny næring.

Nye bedrifter ble etablert, både innen produksjon, service og reiseliv. Men de nye arbeidsplass ene var fortsatt ikke nok til å oppveie nedgangen for primærnæringene.

De som skulle lede bedriftene og sørge for deres levedyktighet og best mulig resultatoppnåelse sto mange ganger overfor store utfordringer. I 1984 ble det satt i gang kurs i økonomistyring for bedriftsledere og andre, i regi av Hitra Næringsforening og Statens Teknologiske Institutt.

Den 3. desember 1985 ble det fra kommunens side orientert om «Generalplanen for Hitra Kom mune», med bl.a. planlagte arealer til utbyggingsformål og kystsoneplanlegging. Næringsfore ningen uttrykte ønske om nærmere samarbeid med kommunen ved utarbeidelse av planene, og pekte på:

• Områder for oppdrett/havbruk.

• For pelsdyrnæringen.

• For servicevirksomheter i Fillan.

• Vurdering av egnet bruk av Hestnes hvalstasjon.

Hitra hadde (og har) mange oppfinnsomme og engasjerte folk, som ønsker å starte for seg selv. Nevner som eksempel kvenværingene Klara Burø og Klara Furuvik, som ut fra hva de fant i fjæra, bl.a. skjell og kråkeboller, laget flotte lamper og pyntegjenstander. Mange av disse fore takene besto ikke i så mange år, driften var ofte svært personavhengig.

Men antall bedrifter var stigende, +6 til 148 i 1983 f.eks. Året derpå ble bl.a. Hitra-Trykk og Glass-service Arild Audestad etablert. Hitraprosjektet – et forsøksprosjekt med tiltak for psy kisk utviklingshemmede utenfor institusjon – ble også igangsatt midt på 1980-tallet.

FISKE OG OPPDRETT

Siste par decennier av forrige årtusen var delvis preget av tilbakegang og forverring av økon omien for fiskeriene, og også oppdrettsnæringen hadde tidvis store strukturelle og finansielle problemer. Laksesykdommer og parasitter kunne være en meget stor belastning. Bankenes bedriftsavdelinger fant det nødvendig å utvikle spesialkompetanse og å følge kundene tettere enn før.

Fiske, samt kombinasjon av fiske og annen næring, mest jordbruk, hadde i lange tider vært viktigst for sys selsettingen hos oss. Hjemmefiske med liten båt ble drevet av mange, mens andre satset på større båter etter hvert og deltok både på Lofotfisket og på loddefisket og annet fiske i Finnmark, samt helt borte ved Island og Grønland. De kunne ha hellet med seg og gjøre det svært godt, eller de kunne miste alt.

Lakseoppdrettets vugge

Hjalmar Grøntvedt på Ansnes og sønnene hans drev vel det største fiskebåtrederiet på Hitra. Gjennom mange år kom storsilda i mengder sigende inn til kysten, men da det ble mye mindre storsild på 1960-tallet ble det hardt å omstille seg. Spesielt ettersom også andre fiskeslag sviktet. Men de som hadde kommet lengst i denne næringen var vant med omstillinger, til å tenke nytt og å satse, og to av Hjalmar Grønt vedts sønner, Sivert og Ove, besluttet alt i 1968 å prøve med fiskeoppdrett.

De kom i gang i 1970. Sammen med særlig Arne Ratchje er disse to blitt stående som «op pdrettspionerene på Hitra». Havbrukskoordinator Hans U. Hammer er en av dem som bruker den betegnelsen om dem. Slik startet en næring så smått, som pionerene selv den gang neppe ante rekkevidden av. Men de fikk likevel etter hvert se at arbeidet deres hadde stor betydning. Oppmerksomheten rundt oppdrett tiltok, og 12. august 1983 kom selveste H.K.H.-kronprins Har ald til Hitra for å se på oppdrettsanleggene til «Havlaks».

For Hitra fikk oppdrett av laks en stadig stigende betydning, i en periode da fiskeressursene i havet sviktet. En eventyrlig utvikling var kommet i gang, og lot seg ikke stoppe, til tross for tilbakeslag og skuffelser. Både lokale og nasjonale banker møtte betydelige utfordringer når tapstallene virket skremmende. En del lokale oppdrettsselskaper ble nå kjøpt opp for en billig penge.

Men etterspørselen etter norsk laks fortsatte å stige, og vi ser nå at oppdrettsnæringen er nest en uunnværlig ikke bare for oss, men for nasjonen Norge. Det har vel vist seg at Trøndelagskysten er ideell for dyrking av havet. Regionen vår er bl.a. også størst i Norge på eksport av ferske kamskjell og størst på foredling og salg av krabbe.

Gjennom de vanskelige årene frem til 2004 støttet HNF hele tiden en liberal konsesjonspolitikk. Som et av sine bidrag til å avhjelpe situasjonen satte foreningen opp punktvise forslag til endringer i rammevilkårene.

Den 18. mars 1983 hadde Hitra-Nytt en meddelelse om at Atlantic Salmon – Regnbuen Fiskean legg AS, Knarrlagsund, av DU (Distriktenes Utbyggingsfond) er bevilget et konverteringslån inntil 600 000 og et investeringslån inntil 280 000 til investering i diverse maskiner og utstyr til oppdretts- og foranlegget i Ulvan. Dette ble senere en vesentlig del av Marine Harvest Norway AS, Region Midt, en av de to dominerende aktørene på oppdrettslaks her på Hitra. Noen år frem til 2011 lå verdens største lakseslakteri her i Ulvan, senere bare forbigått av Salmar.

Det andre store selskapet er jo Lerøy Midnor AS, Hestvika og Dolmøya – en del av Lerøykonser net med hovedkontor i Bergen.

De fleste mindre selskaper er blitt fusjonert/oppkjøpt med tiden, men Knutshaugfisk på Dolmøya har klart seg godt, og fortsetter som selvstendig selskap og med gode resultater.

Vi «sakser» fra Hitra-Frøya nettavis 12.8.2012:

En ny analyse fra Sintef viser at sjømatnæringa bidrar med en betydelig verdiskaping og syssel setting regionalt og nasjonalt. Totalt hadde den norske sjømatnæringa i 2010 en verdiskaping i form av bidrag til BNP på 46.5 milliarder norske kroner, en sysselsetting på ca 44 000 årsverk. Produksjonsverdien var på om lag 137 mrd, skriver fiskeri- og kystdepartementet på sine nett sider. - Dette er ikke bare en av de viktigste eksportnæringene i Norge, sjømatnæringa skaper verdier og sysselsetting langs kysten og skaper ringvirkninger som er svært viktige for mange lokalsamfunn. I 2010 la sjømatnæringa grunnlaget for ca. 14 500 årsverk bare i Midt-Norge. I lø pet av de neste 40 år, frem til 2050, viser nye prognoser at en 6-dobling av denne næringen er en realistisk forventning. Blir utviklingen slik, vil næringen bli Norges nest viktigste ifølge forskerne.

Hva er så Hitras andel i dette eventyret? Administrerende direktør Sven Amund Fjeldvær i Lerøy Midt har hjulpet oss med å finne svar.

Han tar utgangspunkt i slaktemengde, og skriver bl.a. i en epost:

«.. et ca. anslag for 2012 vil være ca. 70 000 tonn på Ulvan (MH) og 40 000 tonn på Dolmøy (LM). Av dette volumet går som et anslag ca. 40 % til bearbeiding på Hitra som filet og porsjoner samt andre produkter (begge selskap har slik produksjon). Tror nok at ca. 90 % av all laks som slaktes på Hitra går som eksport i forskjellige varianter, mens resterende produksjon (slaktekvantum) går innenlands i hovedsak som spiseferdige produkter (skinn og beinfrie porsjoner med krydder og marinader).

Hitras andel av eksportverdi: Tar man slaktevolumet i 2011 på Hitra som da var ca. 110 000 tonn mot totalproduksjonen av laks i Norge som var nesten 1 000 000 tonn, får vi ca. 11 % og andel av eksportverdien vil være litt høyere enn det pga høyere foredlingsgrad (høyere priset produk ter) så 13 % av Norges verdi av laks er et godt estimat. Sammen med Frøya (Salmar) som i 2011 slaktet ca. 80 000 tonn, så står øyregionen for nesten 20 % av Norges slaktevolum av laks – det er imponerende! I tillegg vil denne andelen økes i 2012 p.g.a. økt produksjon både hos Salmar og Marine Harvest.

For å regne seg frem til Hitras andel av produksjonsverdi på eksport synes jeg man kan foreta følgende enkle kalkulering: 13 % som er verdi av andel av Norges slaktevolum x 90 % (eksportan del) x Norges eksportverdi av laks som er beregnet til 48.4 mrd gir følgende: 48.4 mrd x 11.7 % (13 % x 90 %) = 5.6 mrd, som er et tall som på meg virker sannsynlig.

Husk at eksportverdien ikke er førstehåndsverdien, men verdi på grense – d.v.s. inkludert slak ting/bearbeiding, emballasje, frakt, margin til eksportør mm. Vi omsetter store volum og verdier på Hitra med laksen, noe Sivert og Ove skulle visst da de startet i 1968!»

Disse tallene gir seg naturlig nok også utslag i den totale eksportverdien for fylket. Sammen har Hitra, Frøya og Snillfjord 3.3 % av befolkningen i Sør-Trøndelag, men står for ca. 40 % av eksport verdiene.

15. mai 1991 besøkte Stortingets sjøfarts- og fiskerikomite distriktet, og formannen i HNF, Otto J. Lien, deltok i et møte med dem.

Hos flere, bl.a. Steinar og Leif Eriksen i Barmfjorden ble det forsøkt med «kveitedyrking», så ideene var nå mange og tiltakslysten stor.

Skjelldyrking ble aktuelt på 1980-tallet, og Hitra og Frøya Skjelldyrkerlag ble stiftet, med Ole Haugen som første formann. Han ble senere også nestformann i Norges skjelldyrkingslag, og var formann i Sør-Trøndelag Fiskeoppdretterlag i 5 år (på 90-tallet), og landsstyremedlem i Nor ske Fiskeoppdretteres Forening (NFF), senere FHL Havbruk (NFF ble omdannet til FHL Havbruk) i til sammen 4 år på 90-tallet.

ANNEN MAT FRA KYSTEN

Lokal mat basert på lokale råstoffer og mattradisjoner er også blitt en vekstnæring for Hitra, og næringsforeningen har engasjert seg og støttet dem som har satset på dette feltet.

På Kuøya mellom Ansnes og Mastad er Hitra Fiskerihavn etablert. Dette er en regional fiskerihavn med molo og dypvannskai, samt fiskerikai og liggeplasser for sjarkflåten. Videre er det salg/utlevering av både bunkers, vann og is, samt også hovedlager for utlevering av krabbeagn i regi av Fiskernes Agnforsyning. Området er regulert for de maritime næringer, og Hitramat AS var den første bedriften som flyttet hit. Kaasbøll Boats er nærmeste nabo, der det produseres båter til både fritidsbruk og yrkesflåten.

Hitramat AS ble etablert på grunnvollene av familiebedriften S. A. Fjeldværs forretninger på Ansnes, og den fiskematproduksjon som kom i stand der etter krigen. Krabbe er så avgjort kjerneproduktet. Til Hitramat kom mer krabbefiskerne med sin fangst fra store deler av Norges kyst, fra Bodø til Måløy, og bedriften har avtale med 27 mottaksstas joner på denne strekningen, som igjen har avtale med mange fiskere. Slik gir Hitramat inntektsgrunnlag for svært mange. På sitt område er bedriften på topp internasjonalt, og er bl.a. markedsleder på foredlet krabbe i Frankrike foruten i Norge. I 2011 ble 3 500 tonn taskekrabbe videreforedlet ved anlegget. Hitramat selger også lokalt høstet kamskjell og sjøkreps. Dette er en betydelig arbeidsplass for Hitra, med opp mot 120 ansatte, men mange av dem som sesongarbeidere, slik at antall årsverk blir 60-70. I mars 2012 ble Anton Fjeldvær tildelt Hitra kommunes næringslivspris for sin innsats med å bygge opp denne bedriften.

Smaken av Norge

En knippe av firmaer som Dalpro, Hitra Gårdsmat, Glørstad Gårdsmat, Hitralaks og Aunet Gård satser på god tradisjonell mat fra Hitra. Og de har hatt suksess. Dalpro har mottatt en rekke priser de siste par år. Januar 2011 bød på gull til Dalpros fenalår av villsau, og bronse til morrpølsen. November 2011 ble det gull i NM i julemat, for beste urøkte pinnekjøtt. I desember

gikk «Det norske måltid 2011» av stabelen, og Dalpro gikk til topps med sin flatbiff av hjort som årets råvare. Sist juni deltok Dalpro i NM i kjøttproduksjon og fikk gull for sitt varmrøkte lammelår, og sølv for fenalår av villsau. Det ble også «Årets pris» til Dalpros delika tessepålegg av varmrøkt lammelår.

Hitra Gårdsmat på Helgebostad har vakt stor oppmerksomhet med sin «grotteost», det ble gullmedal jer i de 3 siste landsutstillinger for gårdsost, i 2007, 2009 og 2011. Trøndersk matfestival ga grot teosten utmerkelsen «Mat i verdensklasse» i 2007 og 2008. Grotteosten vant også Det norske måltids pris «Årets produkt» i 2008. I mars 2012 mottok Bodil Birkeland og Yngvar Sæther Hitra kommunes kulturpris. Jammen ikke dårlig!

Aunet Gård i Utsetgrenda fulgte opp med en pris for sin lynghonning i 2010 på Trøndersk mat festival. Honningen ble utnevnt til «Mat i verdensklasse».

PRIMÆRNÆRINGENE OG BEFOLKNINGSUTVIKLINGEN I GRENDENE

Sysselsettingen i jordbruket er som nevnt drastisk redusert. Ennå finnes det også en del drif tige bønder her på Hitra. Den typiske «småbruker og fisker» er nok stort sett borte, men en del bruk blir likevel drevet, gjerne av folk som stort sett har et annet yrke og bruker få timer på jorda, og kanskje helst får andre til å drive. Det viser seg også at salg av hyttedøgn, jakt og andre utmarksnæringer er blitt en vel så stor inntektskilde for mange bruk som det tradisjonelle jord bruk.

De områder i kommunen hvor jordbruk og fiske har vært dominerende, og som ikke har fått nok annen sysselsetting som kan oppveie tilbakegangen, har gjerne hatt størst tilbakegang også i folketall. Hele gamle Kvenvær kommune og likeså Fjellvær krets kan være eksempler på dette. Men det er lyspunkter. Alle grender kan ikke få betydelig industri, men turismen som næringsvei kan vokse frem nettopp der hvor det har vært fraflytting og tilbakegang. Vi ser også at bedring i veier og kommunikasjoner og tilgangen til privatbil gjør at det blir stadig mindre viktig hvor i kommunen man bor, det er ikke spesielt uvanlig å kjøre ca. en halvtime hver vei for å komme til arbeidet.

Tallene for 1950-tallet: Sandstad 1950, de andre 1952. Kretsene i Sandstad er gjengitt etter Hitraboka III, de 3 andre kommunene er beregnet som en brøk av totaltallene i.h.t. antall boliger ca. 1955. Her kan det da være avvik, men neppe mer enn 5%.

Tallene for 1999 bygger på tall for Hitras grunnkretser som er gjengitt av SSB.

Fillan: Folketallet steg noe utover mot 1960. Deretter gikk det nedover, mest på øyene og i Tran vikan. Utviklingen i Fillan skolekrets er helt spesiell og skyldes senterutbyggingen. Ansnes lig ger nær Fillan og nært til industri. Nordbotn ligger nær industriområdene i Ulvan/Kuøya og har klart seg bra, dersom vi justerer for Herøya, som hadde nesten 70 beboere og ble avfolket med statlig støtte. Det er Fjellvær, Tranvikan og Akset som er de store taperne. Her lå kanskje kom munens beste gårdsbruk, og det er blitt lite av nytt næringsliv til å erstatte gårdbrukerne og fiskerne.

Hitra: Folketallet sank litt utover mot 1960. Barmfjorden/Glørstad ligger i behagelig nærhet av Fillan, Dolmøya har industri, Melandsjø noe industri og boligfelt. Melandsjø består av grunnkretsene Hopsjø, Smågesjø og Asmundvåg. Strøm er nesten halvert, men har likevel klart seg bedre enn Kvenvær, Fjellvær og Tranvikan. Stort sett har det gått bra med Gamle Hitra. Sandstad: Antall bosatte var spesielt høyt i 1950, men selv i forhold til det har utviklingen på Innhitra vært meget bra. Vedøya og Stora ble avfolket. Problemet ellers er Balsnesgrenda og Kvammen.

Kvenvær: Med statlig støtte ble to av de driftigste skolekretsene, Bispøyan og Ytre Kvenvær, av folket. Folk skulle ta med seg hus og hjem og «sentraliseres» på Fast-Hitra. Men det som skjed de var at mange flyttet adskillig lenger bort etter hvert.

Tabell fra «Hitra i tall 2021» v/Hitra Kommune

Kanskje ble dette en av årsakene til den store avfolkingen av hele den gamle kommunen. Avstanden til sentrum i Fillan ble også stor, spesielt for Sør-Hitra.

OLJE OG GASS FÅR MER DIREKTE BETYDNING FOR HITRA

Norge var på 80-tallet blitt en etablert «oljenasjon», og på Hitra Næringsforenings første årsmøte 21.3.83 ble følgende vedtak enstemmig vedtatt:

«Hitra Næringsforening vil bidra til at det skapes en konstruktiv «oljedebatt» i kommunen. Næringsforeningen ønsker en utvikling hvor konsekvensanalyser basert på forskjellige aktivi tetsnivå innenfor oljesektoren blir utarbeidet. Det tenkes her bl.a. på utbygging av Sagaområ det eller annen gassvirksomhet. I denne forbindelse bør kommunens holdning til utbygging av Sagaområdet avklares. Næringsforeningen ser det slik at denne debatten er begynnelsen på en kontinuerlig prosess, som bør få konsekvenser for bl.a. generalplanarbeidet. Videre er det verdt å legge vekt på at argumenter og standpunkter ikke blir «fastfrosset», slik at alle muligheter og grader av utvikling når som helst kan diskuteres.»

Senere dette året var det aktuelt å kontakte interessentene bak I/S Oil Supply, med sikte på å få i stand en dialog mellom foreningen og dette selskapet.

30.11.84 ble det arrangert et oljemøte i Fillan. Etter at steder på Hitra, først og fremst Akset på Innhitra, hadde vært aktuelle for ilandføringsterminal, så var Fillingsnesset på Sør-Frøya nå utpekt som Sør-Trøndelags kandidat til ilandføringssted. Tiltakskonsulent Jan O. Straume ori enterte om hva Hitra kunne tilby i så måte, og understreket at Hitra hadde bedrifter som kunne være med i konkurransen om å levere tjenester til oljebransjen.

Disse årene ble jo ilandføring av gass fra Haltenbanken og utbyggingen på Tjeldbergodden sterkt aktualisert. Det åpnet seg flere interessante perspektiver for Hitras del, som f.eks. skat teinntekter, arbeidsplasser og bedring av kommunikasjoner. Næringsforeningen planla tur til Tjeldbergodden (sak på årsmøtet 4.2.92.).

Tjeldbergodden Industriforening ble stiftet 5.10.92. Otto J. Lien fra Hitra Næringsforening var med og stiftet industriforeningen, og var med i styret en del år frem til ca. år 2000.

Aktiviteten på Tjeldbergodden vil etter all sannsynlighet tilta betydelig i årene som kommer gjennom bygging av et gasskraftverk (i beredskap i tilfelle kraftkrise) og mulig utvidelse av metanolfabrikken. Ifølge ordfører Ole Haugen må også en såkalt luftgassfabrikk og noe aktivitet i det som kalles Bio-parken (p.t. hummer- og smoltoppdrett) inkluderes, og nye og spennende planer er et mulig jernverk, det som er omtalt som Ironman, en investering på 6-7 milliarder og 120-150 nye arbeidsplasser direkte, og samme antall indirekte.

Hitra Kommune opplyser at det de siste årene gjennomsnittlig er mottatt ca. 4,8 mill. pr. år fra Aure Kommune, i.h.t. 3-kommune-avtalen.

HNF arrangerte et energiseminar på Dolmsundet Hotell 26.8.92. Temaet var elkraft, den nye energiloven og konsekvenser/muligheter et fritt kraftmarked medfører. En bakgrunn for sem inaret var nok også Hitras høye kraftpriser, idet deltakerne ble bedt om å ta med sin siste år savregning.

UNGDOMMEN SOM REISTE BORT

For 30 år siden var Hitra fortsatt den største sjøfartskommunen i fylket etter Trondheim. På den tiden var det 181 sjøfolk her, som betalte 2 mill. i sjømannsskatt iflg en notis i Hitra-Nytt 21.1.83. Mange gutter reiste ut etter konfirmasjonsalderen, og noen av dem kom aldri tilbake til Hitra for å bosette seg. Men for mange andre var sjøfart nettopp eneste mulighet de hadde til å stifte familie og bli boende på Hitra. Stort andre valgmuligheter var det ikke.

Dette med ungdommen som forlot oss var noe HNF satte fokus på. 3.12.85 orienterte Tore Øver land på et medlemsmøte i foreningen om prosjektet «Ungdom i arbeid»: «Ungdom i arbeid» er et samarbeidsprosjekt mellom kommunen, arbeidskraftmyndighetene og skoleverket. Målgruppen for prosjektet er ungdom mellom 16 og 20 år, og som står uten jobb eller skoleplass. Tilbudet er av så vel teoretisk som praktisk karakter, og tilpasses i størst mulig grad den enkeltes behov og anlegg.

Det er behov for et utstrakt og positivt samarbeid med det lokale næringsliv, og bedrifter som eventuelt ønsker eller ser muligheter for å «ta inn» deltagere fra prosjektet bør også være oppmerksomme på de støtteordninger/tilskudd som da kan oppnås.

10 år senere var det «Partnerskap skole/næringsliv» som skapte en god del interesse også her hos oss på Hitra. Fortsatt var ungdommen som tok utdannelse og forsvant et stort problem for de fleste utkantstrøk. De unge fant seg fortsatt lite med fremtidsrettede jobber på hjemstedet, og hjemstedet på sin side kunne ikke tilby jobber som passet til utdannelsen. Så hvorfor ikke koordinere litt? Tilby mer undervisning på felter der det kunne skaffes jobber i nærmiljøet? Og motsatt: Prøve å utvikle og støtte opp om arbeidsplasser som ble etterspurt av de unge. For HNF har det vært en klar målsetting at ungdommen skal få større kjennskap til de muligheter næringslivet på Hitra tilbyr når de skal starte i yrkeslivet sitt. Bedriftene må på sin side holde seg godt oppdatert om ungdommens ønsker og valg.

Lærlingeordningen var aktuell. Oppimot 40 bedrifter på Hitra kunne godkjennes som lærlingebedrifter. HNF planla et møte hvor bedriftene skulle orienteres nærmere om ordnin gen, men det ble i stedet gjort slik at de interesserte ble gitt nødvendig informasjon ved bedrifts besøk.

Det utvidede fellesskap mellom øyene Hitra og Frøya, samt deler av Snillfjord, som fastlands forbindelsen skapte, har gitt de unge større muligheter til å bli boende her ute. Et større og mer variert arbeidsmarked, flere muligheter for utdanning og karriere lokalt, og et større område for felles fritidsaktiviteter er dermed oppstått.

FASTLANDSFORBINDELSEN MED DE TRE PROSJEKTENE

Kommunikasjonene var et stort problem for Hitra da HNF ble stiftet, men på den tida var det likevel mange som på alvor hadde begynt å snakke om fastlandsforbindelse til avløsning av den ensidige sjøverts forbindelsen. Etableringen av «brukomiteen av 1976» var et uttrykk for hva som nå etter hvert ble målsettingen på de store øyene i fylket. Men det var en del «veier å gå», først 10 år senere ble bompengeselskapet Hitra Frøya Fastlandssamband AS stiftet. Og så smått begynte første fase av arbeidet, å forbinde Ulvøya og Fjellværøya med Hitra.

Den videre utvikling av fastlands forbindelsen er vel allment kjent, omskrevet og fortalt som den etter hvert har blitt. Blant annet i boka «Vegen til havet» av Marie Vik og Ivar Ytreland, utgitt i 2002. Utvil somt er det at fastlandsforbindels en har betydd svært mye også for næringslivet på øyene. Vi ser ikke på samme måte på oss som plassert i en vanskelig og delvis utilgjengelig utkant, selv om kom munikasjonene fortsatt er et hett tema.

Det var nesten som selve eventyret, dette med å binde øyene sammen med veier over og under havet. Lik en drøm, som var i ferd med å bli den rene virkelighet. Sommeren 1992 ble veiforbindelsen mellom Hitra og Fjellværøya/Ulvøya åpnet. Broer og fyllinger mellom Mastad og Ansnes – hadde de tidligere generasjoner noen gang kunnet tenkt seg det? At man skulle kunne kjøre, sykle eller spasere slik over sund og sva, øyer og holmer?

En kan vel si at denne forbindelsen ble et viktig signal til befolkningen på de to øyene om en ny tid med nye muligheter. Mange øyer rundt Hitra var allerede avfolket, nå ble disse to øysam funnene tilbudt en annen utvikling. Rundet 1950 bodde det nesten 1 200 mennesker på Herøya, Ulvøya og Fjellværøya. Nå var dette synkende og nede i ca. 700, og for Herøya var det for sent, ingen bodde der lenger. Ulvøya var jo på forhånd (1967) knyttet til Fjellværøya med bru, og vi må også nevne at det enda tidligere (1961) var bygget bru mellom Hitra og Dolmøya. Begge viktige for fergetrafikken som ble etablert. Også Helgebostad hadde omsider fått bruforbindelse til Hitra.

Mange hadde følt det slik at bruforbindelse til Hitra var en avgjørende forutsetning for fortsatt virksomhet og bosetting også på Ulvøya/Fjellværøya. Og folket på disse øyene førte sin sak godt, slik ble det skapt en videre forståelse for at forbindelsen dit måtte få første prioritet. Alt i 1984 ble AS Fjellværøybrua stiftet, og kommunen vedtok å tegne seg for 0,5 mill. av den stip ulerte aksjekapital på 2,0 mill. Også HNF prioriterte dette prosjektet først, og som nr. 2 ønsket foreningen Hitratunnelen. Men her var det nok større uenighet. Frøya ville helst hatt Frøyatunnelen bygget før Hitratunnelen. Heldigvis gikk det ikke slik, av de tre prosjektene var Frøyatunnelen den eneste som ble bygget med store overskridelser, og hadde den blitt bygget som nr. 2 etter Fjellværøyaforbindelsen, kunne det skapt problemer for realiseringen av siste trinn – Hitratunnelen.

Bru over til Hemnskjela, en viktig forutsetning for Hitratunnelen, kom på plass i 1993, likeså var Jøsnøya landfast med Hitra, det skjedde allerede våren 1983. Så den 8. desember 1994 kunne Hitratunnelen offisielt åpnes av H.M. Kong Harald V. Noen år senere, St. Hansaften år 2000, var dagen kommet da Frøyatunnelen kunne åpnes. 3 viktige nye veisamband åpnet i løpet av 8 år –en helt ny tid for øyriket her ute. De viktigste øyene ble knyttet til hverandre – og til veinettet på fastlandet. Bomstasjoner var reist 3 steder – et stort aber følte mange, men med raskere

Foto: Hitra historielag

trafikkøkning og følgelig nedbetaling av lån, samt en del smidighet ellers, så forsvant bomstas jonene mye tidligere enn mange hadde fryktet, og tidligere enn året 2012 slik det var stipulert. Dolmøya og Ansnes bomstasjoner ble nedlagt 1. februar 2002. Sandstad 20. februar 2010. Trafikkøkningen har vært meget stor siden siste året med ferge. Årsmeldingen for 2010 fra Hitra Frøya Fastlandssamband AS viser bl.a. at i siste fergeår var sum kjøretøyer 152 769, mot i siste bompengeår 386 057, altså godt over 1 000 kjøretøyer daglig.

Det er nå vedtatt at trafikken ut til Frøya skal gå rett frem over Dolmøya, med bru over Dolm sundet og en utretting av Vikansvingen. Brua blir ei høybru, som kan være til ulempe for Kvern husvik Skipsverft AS, og derfor tilføres denne bedriften kompensasjonsmidler.

I og med at de tre bru/tunnelprosjektene ble realisert, og etter hvert også bomstasjonene nedlagt, vokste det frem et felles marked for næringslivet på Hitra, Frøya og i Snillfjord. Valg mulighetene ble større for dem som ønsket å bosette seg og finne seg arbeid her i distriktet. Flere enn tidligere kunne finne jobbmuligheter og bosted på øyene. Stigende etterspørsel etter boliger og større optimisme førte i sin tur til høyere verdier og takster og muligheter for banklån til nybygg og oppgradering. Dette igjen ga næringslivet større ekspansjonsmuligheter.

Det er vel ingen tvil om den enorme betydningen fastlandsforbindelsen har hatt!

• 1992 bruforbindelsen Hitra-Fjellværøya/Ulvøya åpner

• 1994 Hitratunnelen åpner

• 2000 Frøyatunnelen åpner

HNF OG UTBYGGINGEN AV FILLAN SENTRUM

1. januar 1964 ble de fire kom munene Hitra, Fillan, Kvenvær og Sandstad slått sammen til nye Hitra kommune (utgjorde hele øya Hitra).

I motsetning til i mange andre kommuner ble det aldri noen lang og varig uenighet om hvor Hitras sentrum skulle ligge. Det kan være interessant å ta med litt av forhis torien. Fillan lå i den ubetinget folkerikeste av de 4 tidligere kom munene, og lå (og ligger) strategisk til med Strømfjorden og Kvenvær mot sørvest, Ansnes/Glør stad og Fjellværøya/Ulvøya i motsatt retning. Dolmøya og områdene innafor på selve Hitra lå mot nordvest, Innhitra motsatt.

Her i Fillan lå allerede Hitra meieri, sanitetsforeningenes helsehus og telegrafstasjonen, som alle betjente hele Hitra. Men Fillan kommune på sin side hadde ikke bygget ut noe i Fillan, bortsett fra en «sentralskole» for kretsene Tranvikan, Fillan og Ansnes. Tyngdepunktet befolkningsmes sig i kommunen var ute på øyene, og uenigheten var nok dessuten stor mellom de forskjellige kretsene.

Den gang Fillan og Sandstad fortsatt var EN kommune, ble det reist et lite herredshus i Leirvå gan. Etter delingen mente nok politikerne i «resterende» Fillan at vakre gamle Mastad lå mest sentralt i kommunen, og huset ble flyttet dit. Men kanskje også mest usentralt? Veiene var jo ikke utbygd, og de fleste måtte ta båten ut av naustet for å komme dit, for å sette det på spissen. Men der sto det da ei lita stue som tjente som et slags kontor og som møtested for herredsstyret. Den fikk snart navnet «kjeklestua» på folkemunne.

Følgelig lå grenda Fillan på Fast-Hitra ganske jomfruelig til da den ble sentrum i den nye storkommunen. Og da ble det litt diskusjon likevel, både Hitra og Sandstad kommuner hadde antakelig bedre utbygde sentre enn Fillan kommune – det kunne være penger å spare ved å velge Melandsjøen eller Sandstad i stedet. Men disse to trakk jo i hver sin himmelretning, man kom liksom ikke forbi Fillan, selv om spesielt Sandstad ble med i diskusjonen til det siste. Så måtte sentrum bygges fra grunnen av da. Nede ved fjorden var det ikke så mye plass egentlig, så myrene lenger vest, nær den nevnte nye sentralskolen, ble utbyggingsområde. Her kom det snart et herredshus, og butikker ble bygget, enkelte ble flyttet dit fra andre grender, for eks. fra Ansnes.

Fillan sentrum fikk dessverre ord på seg for å være «stygg» og dårlig planlagt. Bladet «Arkitekt nytt» utnevnte for en del år siden Fillan til Norges styggeste moderne tettsted.

Men svært mye har skjedd i Fillan sentrum siden den gang. Det har visse fordeler å bygge fra grunnen av også, og videre utbygging og forskjønnelse av området gir nå et helt annet inntrykk. Hitra Næringsforening har helt siden starten vært opptatt av at også handelen og andre serviceyrker må styrkes. Folk må kunne skaffe seg de fleste varer og tjenester innen kommun ens grenser. Et vel fungerende sentrumsområde vil stimulere utkantene også – uten et slikt sentrum med alle disse servicefunksjonene ville livet i utkantene bli svært vanskelig, det sier seg selv egentlig. Så det dreier seg ikke om sentrum mot utkantene, men levedyktig utvikling for begge, hvor de stimulerer hverandre. Det er derfor ikke til å undres over at utbyggingen av Hi tras sentrum i Fillan har vært en prioritert oppgave for HNF, i en periode også den viktigste. Og i Fillan kan foreningen vise til gode resultater. Ifølge Karl Vatn, som var styreformann på denne tiden, var siktemålet for Hitra Næringsforening det samme som kommunen hadde: Ene og alene å utvikle hele HITRA videre. Det var viktig å ta grep i dette nye senteret i Fillan som begynte å reise seg på 1960-tallet, stoppe handelslekkasje, utflytting og mistrivsel.

Men det ble ikke alltid lett å få utkantene til å innse behovet for et velfungerende sentrum i Fillan. Med en stemmes overvekt i kommunestyret ble det imidlertid rundt år 2000 vedtatt å bruke hele 20 mill. på istandsetting og utvikling av sentrumsområdet. Noe av beløpet skulle komme fra veimyndighetene, som skulle koste de to rundkjøringene. Senterutviklingen ble nå et samarbeidsprosjekt mellom kommunen og HNF, med Morten Sivertsen som prosjektleder. En landskapsarkitekt ble engasjert, og de to senterforeningene hadde møte med hverandre minst en gang hvert år. Evenementet «Sommer-Fillan» ble etablert, og arrangeres nå årlig i slutten av juli med mange aktiviteter og stort publikumsoppmøte.

Mye ble reist i Fillan etter hvert, bl.a. Hitratorget, allerede på 1980-tallet – kanskje litt vel fort –ref. Arkitektnytt – mye er kommet senere, først rundt Torget. Hjorten kjøpesenter åpnet i 2002, og mange andre viktige bygg er kommet til, både private og offentlige. Hitrahallen – Svømme hallen – Idrettsparken og mye annet også for ungdommen. Mediehuset med bl.a. lokalavisa

«Hitra-Frøya» og «Vindfang». Europris med eget bygg. Og fortsatt planlegges utvidelser i Fillan. Ennå har vi handelslekkasje (selv om vi også har «handelsimport» fra et par nabokommuner). Bransjemessig er det meste representert: næringsmidler, husholdning, klær, sko, møbler, uts tyr, smykker, parfyme, maling, innredning, byggeartikler, barneutstyr, leker, sport, fotoartikler, blomster, elektriske artikler, gaveartikler, kjøkkenutstyr, kontorutstyr, båtutstyr, bensin. Hitra hadde stort behov for eget apotek – også her var foreningen og kommunen pådrivere. I 2002 kunne apoteket i Fillan åpne dørene. HNF var også på lag med kommunen da Vinmonopolet fikk anledning til å etablere adskillig flere butikker enn før – man så muligheter for at Fillan skulle få et slikt utsalg. Også dette lyktes man med, i 2003. Ytterligere en sak som foreningen engasjerte seg i, var eget arbeidskontor for Hitra og Frøya. Dette er jo en del av det som vi i dag kjenner som NAV. Vi må ellers notere at vi fortsatt mangler noen bransjer: biler, bøker, dyrebutikker, kunsthandlere og enkelte andre.

Flere, bla. HNF, har prøvd å se litt videre fremover og ser da for seg Fillan som et regionalt sent er. Et best mulig tilbud i Fillan for det handlende publikum er en målsetting. Som en følge av handelsutbyggingen har da også varehandelen i Fillan økt betydelig. I dag er Hitra en av kom munene i fylket med høyest detaljvarehandel pr. innbygger. («Hainnel lokalt!»)

Tallene er eksklusiv omsetning av motorkjøretøyer og bensin, og eksklusiv merverdiavgift:

NB! Sammenslåing av Sør- og Nord-Trøndelag fylke fant sted i 1.1.2018

2020: 96 085 2021: 100 701 (tall hentet fra SSB)

REISELIVSNÆRINGEN

For 30 år siden, i 1982, var det også en dårlig sommer ifølge avisene. Men Hitra-Nytt meldte at turiststrømmen hit økte, til tross for det dårlige været. Og samme år åpnet Kurt Heggvik camp ing.

Hitra er en av fylkets største hyttekommuner, her finner vi ca. 2 000 hytter og andre fritidsboliger. Til Hitra kommer også årlig mange andre reisende, på besøk hos slekt og venner, på hoteller og campingplasser eller på dagsturer med bil eller båt. Hitra har et meget stort reise livspotensial. Det er minst 39 registrerte reiselivsaktører i kommunen, som hver for seg gjør en god jobb, men det kan skorte på samarbeid om felles tiltak.

De reisende har stor betydning for Hitras handelsstand og for mye av aktiviteten her ellers. Utkantene tjener kanskje aller mest på feriefolket, og enkelte utkantbutikker ville neppe kun net drive videre uten det ekstra salget til turistene. Men også Fillan sentrum har storbesøk av reisende i sommerhalvåret. Hva turistene angår, må Fillan finne seg i å konkurrere på like fot med andre bygder i kommunen, som kanskje er vel så attraktive sett med turistøyne. Turistene ønsker seg ofte rike fiskeopplevelser, spennende natur, båtliv og skjærgård, og kanskje den helt spesielle stemningen, følelsen av å være på en stor øy – tross fastlandsforbindelsen en verden for seg selv, med sitt særegne terreng, sin spesielle sjarm og sin egen rytme.

Allerede i 1992 arrangerte HNF et møte om regionalt samarbeid innenfor reiseliv og om «MidtNorgekysten AS u/stiftelse». En ville der gjerne drøfte hvordan det skulle skapes vekstkraft for alt næringsliv på Hitra ved bedre koordinering og utvikling av regionens næringsliv.

Hitra Turistservice på Sandstad driver formidling av turister til utleieboliger, rorbuer m.v. Blant andre større aktører kan nevnes Angelamfi i Grefsnesvågen og Ansnes, spesialist på turister fra Tyskland og kontinentet ellers. Hitradykk (Akset, Fjellværøya) er en nykommer. Hitra Tu ristkontor er plassert i Kystmuseet, og gir god informasjon om hva du kan gjøre og oppleve på Hitra og i regionen. Her har Kystmuseet et ansvar for både Hitra, Frøya og Snillfjord. Det har kommet mange etablissementer på Hitra etter hvert, både for å bo og å spise, eller helst begge deler: Dolmsundet Hotell, nå med plass til 94 overnattingsgjester og med mulighet til å beverte opptil 200. Kvenvær Sjøhusferie, Kvenværstua, Knarren Brygge, Fjellvær Gjestegård, Børøysund Marina, Dolmøy Gjestebrygge, Hitra Camping og Kro, Hitra Gårdsmat, Strømsvik Fiskecamping, Vågen Camping, Pikene på torget, Hjorten Senterkafe, Hitra Pizzeria og Pub, samt flere gjeste brygger. Men det trengs vel snart et godt overnattingssted i sentrum – med servering?

I år er 10 ordførere i fylkets kystkommuner blitt enige om å anbefale destinasjonsselskapet Kyst kulturveien AS for sine kommunestyrer. Kystkulturveien, som vil få et annet navn etter hvert, skal være hovedportalen for alle som ønsker å reise til Trøndelagskysten. Via en felles nettpor tal vil reiselivsaktørene få en unik markedsføringskanal ut i Europa, noe som hjelper turistene til lettere å finne frem til den plassen på kysten de helst ønsker å besøke. Dette skal bli en felles merkevare for kysten, men det har vært en forutsetning at de forskjellige kommunene – samt lige 11 kommuner i det gamle Fosen – bidrar med minst 50 % av det selskapet trenger, foreløpig avtalt for en 5-års periode. Prosessen med å ansette daglig leder, gjennomføre et merkevare prosjekt samt opprette en «Kystveiportal» for kystens reiseliv ble igangsatt tidlig i høst. Det er daglig leder i HNF, Torfinn Stub, som forteller om det nye destinasjonsselskapet i et intervju i Hitra-Frøya 28.8., samt et innlegg 11.9. Hitra Næringsforening har med andre ord vært sterkt medvirkende her også.

FORSKJELLIGE SAKER GJENNOM 30 ÅR DER HNF HAR VÆRT

ENGASJERT

I 1993 ble det utarbeidet en oversikt over antall registrerte firmaer på Hitra, og lista ble den gang på nesten 200. Men bare et mindretall var medlemmer i næringsforeningen, så her var det muligheter for å verve flere. I tillegg kunne det være nye medlemmer å hente blant organisasjoner som bondelag og fiskarlag, med mere. Antall medlemmer har svingt en del, med maksi malt opp mot 100.

Året etter ble mottoet «Våg å prestere» lansert. Elling Finnanger, kjent bl.a. fra det norske hopplandslaget og sykkelklubben NOR, kom til HNF 14.3. for å snakke om vinnerkultur i medgang og motgang på Gjestehuset Hjorten.

Etablering av næringsforum var en annen viktig sak midt på 1990-tallet. Styreformannen sendte et brev til alle næringsdrivende på Hitra 23.5.95. I brevet ble det redegjort for arbeidet med etablering av et sekretariat i næringsforeningen. Og om dialogen for samarbeide over kom munegrensene, spesielt med Frøya. Stikkord: Regionalt næringsfond og initiativ for etablering av regionalt forum for næringsutvikling. Fellesmøte for næringsforeningene for Hitra, Frøya og Snillfjord ble avholdt 26.6.95 på Dolmsundet Hotell. Tilsvarende for næringsforeningene for Hitra, Aure og Hemne 20.9.95 i Kjørsvikbugen.

Utpå høsten valgte foreningen to medlemmer som skulle gå inn i plangruppa for Hitrahallen AL. At Hitra fikk idrettshall og svømmehall var også av stor betydning for kommunen – en av mange komponenter som styrket trivselen og bosettingen.

«Ny vekst og næringsutvikling på Hitra» ble nå et slagord og en målsetting, og Hitra Nærings forening ønsket å være best mulig rustet for å bidra til å nå dette målet. 1996 startet med te maet «Ny vekst og næringsutvikling på Hitra, utkast II» - Samorganisering!

Alt fungerte ikke knirkefritt for foreningen. Styret og spesielt styreformannen måtte bruke mye av sin tid til administrasjon og andre oppgaver for HNF. Derfor ble en «omorganisering» av næringsforeningen tatt opp, grep for å gjøre foreningen mer handlekraftig ble vurdert. I 1996 ble det konkludert med at det burde ansettes en daglig leder i foreningen. Dette forslaget ble vedtatt, og fra 1. april 1997 ble Steen Peitersen ansatt som HNFs første daglige leder.

Arbeidsoppgaver for daglig leder:

• Markedsføre og selge Hitra Næringsforening.

• Organisere formelle krav: regnskap, budsjett, rapportering, årsmøte.

• Opprette og vedlikeholde kontakt med Hitra Kommune, regionalt næringsforum og andre næringsforeninger.

• Fillan regionalt sentrum.

• Bransjebygging.

• Påvirke utbygging av infrastruktur.

• Tilrettelegge for økt kompetanse på alle nivå i bedriftene.

• Danne nettverk for økt nyetablering og knoppskyting.

• Markedsføre Hitra som nærings- og oppvekstplass.

• Styremedlem i TIF (Tjeldbergodden Industriforening).

Av referat fra et styremøte 6.3.96 fremgår: HNF ved tok å komme med en støt teuttalelse i.f.m. Sør-Fosen Museums søknad til SND. Harald Ulvan orienterte på samme møte om Hitra og Frøya Næringsforum: SIVA ønsker å delta i en 3-årig utviklingsprosess, og ønsker å delta aktivt i den regionale utviklingsprosessen. SørTrøndelag Fylkeskommune har også gitt sin tilslutning.

Fillan. Foto: Gunnar Chr. Lossius

«Handlingsplan for Næring», et samarbeidsprosjekt hvor bl.a. kommunen og HNF er med, ble opprettet. Strategisk næringsplan for Sør-Trøndelag var på tapetet, også hos Hitra Nærings forening. Planer for nye godsekspedisjon/transportmuligheter når Hitratunnelen ble åpnet var man allerede den gang opptatt av i HNF.

Kommunikasjon med Tjeldbergodden og Nordmøre ellers ble forsøkt promotert, og spesielt fergeforbindelsen Aure-Hitra har vært et viktig tema. Fergesambandet Aure-Hitra vil videre være et strategisk viktig tiltak i.f.m. reiselivsnæringen. Det vil også kunne åpne mulighet for å oppnå kystriksveistatus over Hitra. HNFs målsetting er derfor blitt: Fergesamband Kjørsvikbu gen-Laksåvik må snarlig realiseres. En del år er passert siden ferga fra Forsnes til Nordmøre forsvant, så da får vi håpe at det blir fortgang i denne saken.

Utbyggingen på Jøsnøya og samarbeid med Kristiansund og Nordmøre Havn: Her var også næringsforeningen involvert i forberedelsene, og ikke minst i tilretteleggelsen av avtalen, der HNFs daglige leder hadde direkte kontakt med daglig leder i Kristiansund og Nordmøre Havn. Som kjent representerer Jøsnøya med sin strategiske beliggenhet store muligheter for Hitras næringsliv og transportsystem, og utgjør et attraktivt område for investeringer, også for bedrift er utenfra.

Da Hitra Kommune vurderte eiendomsskatt for bedrifter/gassinstallasjonen, var næringsfore ningen en selvskreven høringsinstans. Saken ble grundig drøftet med medlemmene.

Ellers ble HNF eller enkelte medlemmer av HNF representert i en rekke fylkes- og regionale fora og aktiviteter, slik at foreningens innflytelse og påvirkningsmuligheter ble økt.

Hitra må fortsatt sies å ha en «spredt» bosetting, i den grad at det i mange områder er betyde lige problemer med telenettet – ingen eller dårlig bredbåndsdekning og mobiltelefondekning. HNF har på vegne av sine medlemmer gjentatte ganger tatt opp dette vis a vis myndighetene, Telenor og andre teleaktører.

Det er veldig bra med flotte bruer og tunneler, men veiene mellom disse og videre ut til andre distrikter har til dels en standard fra tidligere tider som er mye dårligere. Så ikke minst når det

gjelder veier og veivedlikehold, f.eks. asfaltering av fylkesveier og kommunale veier, har HNF vært en pådriver. Medlemmene merket jo godt hvilke problemer den dårlige veistandarden på Hitra skapte. En sak for seg var ny veitrase over Dolmøya i tilknytning til Frøyatunnelen, med eventuell ny bru over, eller tunnel under Dolmsundet. HNF ønsket ikke at en eventuell bru skulle komme til hinder for Kvernhusvik Skipsverft, en hjørnesteinsbedrift og betydelig arbeidsplass ved Dolmsundet.

Fra de senere år må også foreningens engasjement i.f.m. «lakseveien» trekkes frem. Dette er «veien videre» fra Hitra og Frøya, hvor ca. 20 % av landets oppdrettslaks fraktes til markedene med norske og utenlandske vogntog, på kronglete og utrygge veier. Her kommer nå den nye «lakseveien», med bl.a. planlagt bru over Åstfjorden og mange nye tunneler. Bompenger inngår i finansieringspakken. Det er ikke bare næringslivets behov for å få fraktet sine varer, men også den sterke trafikkveksten generelt som har nødvendiggjort lakseveien. De gamle veiene gjen nom Snillfjord var ikke dimensjonert for så høye trafikktall som vi har fått etter hvert. Trafikkutviklingen for stor bil/vogntog har nok steget aller mest, med hele 559 % i bompengeperioden 1.1.1991-20.2.2010. Grunnet sin beskaffenhet og den sterke trafikkøkningen ble riksvei 714 den desidert mest ulykkesutsatte riksvei i fylket utenfor Trondheim. Og når Statens Vegvesen i en rapport gjengitt i «Vegen og vi» nr. 7/2008 fremholdt riksvei 714 som det klart mest lønnsomme prosjektet, så vant man etter hvert frem hos de prioriterende og bevilgende myndigheter. Men lett var det ikke.

Etablering av vindmøller på Eldsfjellet, inkludert forbedring av enkelte veistrekninger på Hitra: Vindparken ble bygget av Statkraft og satt i drift i oktober 2004. Anlegget har 24 vindmøller med en samlet installert effekt på 55 MW. Investeringskostnaden for anlegget var vel 450 mill. Det opplyses fra kommunen at Hitra årlig mottar 3.01 mill. i eiendomsskatt fra vindparkens eksisterende anlegg. SAE Vind har fått konsesjon til å bygge ut med ytterligere 75 MW. Hitra 2 blir en utvidelse av eksisterende Hitra vindpark på Eldsfjellet. Den totale produksjonen på Hitra 1 og 2 kan dermed bli på ca. 300 GWh, noe som tilsvarer forbruket til omtrent 15 000 husstander. Hitra 2 vil bidra til å oppfylle regjeringens forpliktelser knyttet til EUs fornybardirektiv. Vind kraftverket vil også kunne medføre positive økonomiske virkninger for Hitra Kommune. Hitra 2 vil kunne være med på å styrke kraftbalansen og forsyningssikkerheten i regionen, skriver vassdrags- og energidirektør Per Sanderud i NVE i en nyhetssak på NVEs nettsider.

Utviklingen på øyene her ble etter hvert lagt merke til. Et klipp fra tidsskriftet Fiskeri og Havbruk mai 2000: «Utviklingen på Hitra og Frøya er betegnende for hvordan lokalt politisk lederskap sammen med entreprenørskap har skapt ny vekst i kyst-Norge. Samarbeid over kommunegrensene gjorde Hitra-Frøya-området til et attraktivt sted å bo, har skapt et mer variert arbeidsmarked og lagt forholdene til rette for en bred satsing innenfor den marinbiologiske klyngen. Virkemidlene har vært utbygging av flyplass og veiforbindelser som gjorde området lettere tilgjengelig, etablering av et bioteknologisk forskningslaboratorium knyttet til det gen- og bioteknologiske universitetet i Tromsø, en sterk tradisjon for entreprenørskap, utbygging av det kommunale tjenestetilbudet og et intimt samarbeid mellom næringslivet og kommunene.»

Sett fra vårt ståsted i 2012 ser vi at utviklingen stort sett har fortsatt i samme positive spor. Samarbeidet mellom kommunene har nok haltet av og til, men mellom HNF og Hitra Kommune

har det vært godt. Og det er grunn til å tro at Hitra Næringsforening på en meget viktig måte har kanalisert den utmerkede samling av entreprenørskap som vi har vært så heldig å ha her hos oss på Hitra. Men vi kan kanskje bemerke at om fastlandsforbindelsen har hatt avgjørende betydning, så har flyplassen ikke hatt det samme. Kanskje kan vi få mer nytte av Ørlandet i så måte.

HNF OG RDAMIDLENE

RDA = Regional differensi ert arbeidsgiveravgift Som kompensasjon for avviklingen av differen siert arbeidsgiveravgift vedtok Stortinget i 2004 å kompensere for avgifts økningen. Midlene skulle disponeres til nærings rettede tiltak på grunnlag av regionale handlingsplaner. En del av midlene skulle gå til åpne fellestiltak innen områdene infrastruktur, kompetanseutvikling og generell næringsutvikling.

EU kom til at den differensierte arbeidsgiveravgift som ble praktisert i Norge var i strid med prinsippet om fri og lik konkurranse. Etter dette måtte arbeidsgiveravgiften gjøres lik over hele landet, men de områdene som dermed fikk høyere arbeidsgiveravgift ble kompensert ved tilførsel av disse såkalte RDA-midler. Det ble overlatt til hvert fylke/kommune å fordele pengene videre. I vårt fylke var det f.eks. utkantkommunene, spesielt ved kysten, som hadde hatt lavere arbeidsgiveravgift og hadde krav på størst tilførsel av RDA-midler. Dersom fylket skulle tildele, var det mange i utkantene som var redd for at en del av midlene ville bli beholdt sentralt eller i alle fall ikke ville bli anvendt etter lokalsamfunnets behov og ønsker. Slik ble det også resonnert i HNF. Og her fikk man spille på lag med bl.a. Frøya Nye Næringsforening, der fulgte man samme tankegang. Man lyktes derfor i å oppnå at hver aktuell kommune i fylket selv skulle overlates pengene til fordeling.

16.6.2005 ble det holdt ekstraordinært årsmøte i.f.m. disse «næringsretta utviklingsmidlene» og den betydning disse pengene ville få for drift og budsjett. Det var nå påkrevet å sette opp rutiner og retningslinjer innad i HNF. Vedtak om støtte til prosjekter/tiltak fra Hitras andel av «næringsretta utviklingsmidler» skulle ifølge de retningslinjene som nå ble trukket opp fattes ved flertallsvedtak i åpne medlemsmøter i HNF. Alle bedrifter i kommunen som hadde ansatte ble berørt av høyere arbeidsgiveravgift, men ikke alle var med i HNF. Det var derfor viktig å pre sisere at medlemsmøtene skulle være åpne.

En forutsetning for den lokale fordelingsmodellen var at den lokale kommune hadde planer for fordeling av midlene. I desember 2006 vedtok Hitra kommunestyre en Strategisk utviklingsplan

for næring (SUN). Denne planen har fått tittelen «Levende Hitra» med undertittelen «bo-leveoppleve». Planen har kommet i stand gjennom en lengre prosess hvor næringsliv, lag, organis asjoner og politisk/administrativt nivå i Hitra Kommune har vært involvert. Slik som det hadde ligget i kortene ble Hitra Næringsforening satt til å inneha prosjektansvaret i det daglige.

Alt i forbindelse med RDA-midlene utgjorde et stort merarbeid for HNF. Men i.l.a. disse 4 årene ble store beløp kanalisert gjennom næringsforeningen og ut til forskjellige tiltak. Takket være disse kompensasjonsmidlene ble det økonomi til å drive et aktivt næringsutviklingsarbeid i et godt samarbeid mellom Hitra Næringsforening og Hitra Kommune. Ifølge tilgjengelige notater ble det i perioden 2005-2010 kanalisert gjennom HNF mer enn 13 mill. på i alt 10-12 forskjellige tiltak. Vi skal ta med noen av disse:

• Lokal mat (se ellers kap. 5)

• Hitra Idrettspark

• Ægirsalen i museet

• Ægirprosjektet (høyteknologisk opplevelsesmuseum og kunnskapssenter)

• Skoleungdommen (bl.a. vertskapskurs)

• Markedsføring av festivaler (i samarbeid med lokale aktører)

• Lakseveien (promotering og forprosjekt)

Etter hvert kom en differensiert arbeidsgiveravgift til å bli aksepter av EU, slik at 2009 ble det siste året med RDA-midler.

FRHISK UTVIKLING: Ideen til FrHisk kom fra HNFs daglige leder Dag Willmann i 2008, og planen var å få samlet regionens utviklingsaktører under en administrasjon for å få utnyttet ressursene best mulig. Fylket signaliserte at de ønsket å forholde seg til større regionale utviklingsaktører og ønsket å prioritere slike ved fordeling av utviklingsmidler. Dermed ble det slik at det allerede eksisterende organet «Trøndersk Kystkompetanse» (TKK) skulle anvendes i stedet for FrHisk. En del Hitrabedrifter hadde alt tegnet seg for 290 000 i TKK og styret anbefalte at HNF gikk inn med ytterligere 211 000 (RDA-midler). Dette ble enstemmig vedtatt på årsmøtet 13.4.2011. Bakgrun nen for aksjetegningen var at hele Hitras næringsliv dermed skulle kunne være representert i det nye selskapet via HNF.

Etter RDA-perioden var det nødvendig med en gjennomgang av HNFs gjenværende oppgaver, og den videre kurs for foreningen ble lagt opp på årsmøtet 13.4.2011. Styret fikk i oppgave å ivareta HNFs funksjoner som høringsinstans og selvstendig interesseorganisasjon for Hitras næringsliv ut ifra en modell styret hadde utarbeidet som følger:

• Sekretær/daglig leder/arbeidende styreformann i 30 % stiling.

• Høringsinstans for Hitra Kommune, sparringspartner/støttefunksjon for den nye næringssjefen i Hitra Kommune.

• Selvstendig intresseorganisasjon opp mot Hitra Kommune og TKK.

• Ivareta de små bedriftenes interesser i saker som angår Hitra. Større saker/utvikling etc. legges inn mot TKK.

• Styreverv som HNF har i dag legges om mulig over i TKK.

• Hitras reiseliv (Hitra DTK) legges inn under HNF når det nye regionale reiselivsselskapet kommer opp (2011/12).

• Forvalte Hitra når du vil - merkenavnet.

• Styremøter (min. 6 pr. år) og årsmøte.

• Drift av reklameskjermer.

• Lokal mat.

I desember 2011 ble Torfinn Stub ansatt som daglig leder i HNF i en 20% stilling.

2012 - JUBILEUMSÅR!

På årsmøtet 25.4.2012 ble HNFs prioriterte oppgaver presentert slik:

• En daglig leder i 20 % stiling.

• Samarbeidsavtale med Hitra Kommune.

• Merkevaren «Hitra – når du vil» skal forvaltes av alle i Hitra Kommune, der Kommunen må ta et overordnet ansvar for strategi/tiltak i samarbeid med HNF.

• Ivareta de små bedriftenes interesser i saker som angår Hitra. Større saker/utvikling etc. legges inn mot TKK.

• HNF må få i gang dialogen med medlemsmassen igjen. Hvordan?

• Hitras reiseliv (Hitra DTK) legges inn under HNF når det nye regionale reiselivsselskapet kommer opp (2012).

• Styremøter (min. 6 pr. år) og årsmøte.

Et økonomisk tilskudd fra Kommunen (samarbeidsavtalen) vil forutsette at HNF leverer en del avtalte oppgaver og tjenester tilbake, på de områder der HNF som en frittstående interesseor ganisasjon har naturlige forutsetninger for å lykkes bedre enn kommunale organer. Styret engasjerte seg sterkt da det var risiko for at gjennomføringen av ny fylkesvei 714 (laksev eien) skulle forsinkes p.g.a. krav om ny ekstern kvalitetskontroll (KS2).

30 år er gått, og Hitra Næringsforening har tatt mange tak for medlemmene og for Hitrasam funnet. Det er ikke lett å måle hva foreningen har oppnådd gjennom disse årene. Flere aktører har hatt betydning for utviklingen. Vi startet denne historien med å vise til synkende folketall gjennom mange år, og et næringsliv innen industri som ikke kunne kompensere for bortfall av arbeidsplasser i fiske og jordbruk. Skal vi bruke befolkningsøkningen de senere årene som et mål på resultatoppnåelse, så har virksomheten til HNF og andre aktører og faktorer som har dratt i samme retning vært en suksess.

Sysselsettingen kan vel også brukes som et mål på hva man har fått til. Vi nevnte innlednings vis at fiske, jordbruk og en kombinasjon av disse har vært helt dominerende på Hitra i tidligere tider. SSBs statistikk fra 4. kvartal 2011 viser at andelen sysselsatte i denne sektoren hos oss nå er nede i 7,6 %. Denne nedgangen har skjedd i alle landdistrikter, uten direkte å være ønsket. En videre nedgang i sysselsatte i fiske og jordbruk på Hitra kan nok komme, men vil ikke bety så mye som før – fallhøyden ned fra 7,6 % er ikke så stor. Dermed vil en eventuell videre vekst i industrien ikke først og fremst være nødvendig for å erstatte arbeidsplasser i primærnærin gene, men tilnærmet medføre en ren sysselsettingsvekst. Det kan kanskje være en av grunnene til at veksten i folkemengden har tatt av de siste årene. Men en videre vekst forutsetter at det ikke oppstår uønskede begrensninger, f.eks. at boligbyggingen eller utdannelsessektoren blir hengende etter.

Bemerkelsesverdig er det at Hitra nå er den relativt sett største industrikommune i fylket. Og også den som har minst offentlig sysselsetting. Vi er altså ikke velsignet med store statlige investeringer, utbyg gingen har skjedd i privat sektor.

Hitra har de senere år scoret høyt i flere undersøkelser som er gjort om attraktivitet, bl.a. av Telemarksfor skning v/distriktshøys kolen i Bø i Telemark. I sin siste undersøkelse «attraktivitetsbarom eter for 2011», utgitt januar 2012, havner Hi tra som nr. 15 i landet, og er nr. 1 i Trøndelag. Frøya er også høyt oppe. Telemarksforsk ning skriver bl.a.: «Øvre Romerike er den mest attraktive regionen som bosted i Norge, mens Hitra/Frøya er nest mest attraktive region. Øvre Romerike har vært stabilt i toppen lenge, mens Hitra/Frøya er en nykommer som tidligere har vært under middels attraktiv som bosted. Hitra/Frøya har fått en sterk økning i innflyt tingen de siste årene, spesielt fra utlandet. Hitra/Frøya er en typisk distriktsregion, langt fra Tabell fra «Hitra i tall 2021» v/Hitra Kommune

Tabell fra «Hitra i tall 2021» v/Hitra Kommune

nærmeste større by, og er eneste region av denne typen blant de ti mest attraktive regionene.» Vi har andre målemetoder enn folketall, innflytting og sysselsetting, så som trivsel, kulturgoder, og i hvor stor grad vi har et velutbygget sentrum, gode kommunikasjoner, muligheter for ut dannelse, omsorg, barnepass – men det er ikke helt enkelt å måle presist etter disse kriteriene. Rent generelt kan vi vel likevel si at mange synes å trives her på Hitra, enten de bor i hus eller i hytter, permanent eller en del av året. Uten å glemme at det foreligger mange problemer i sam funnet vårt, så kan det virke som om Hitra er blitt en god kommune å bo i.

Folket som har kommet til Hitra de senere år har til dels reist langt. Norge har et stramt arbeidsmarked, kanskje er det også slik at folk lenger inn i fylket vårt ennå ikke har oppdaget mulighetene her og hvor godt vi har det her ute. Når vi har etterspurt arbeidskraft så har denne derfor til en stor del kommet fra utlandet, og mest fra østlige land i EU/EØS-området. De tabellene vi får fra Kommunen viser dette klart. 1.1.2012 var folkemengden kommet opp i 4 399. Av dette utgjorde innvandrerne 15.2 % - og dette var høyest andel av samtlige kommuner i Trøndelag. Landsgjennomsnittet er også lavere, 13.1 %. Innvandrerne hos oss kommer fra 49 land, hvor Polen er dominerende med 186 personer, fulgt av Litauen og Slovakia med 100 og 88 personer. Folk derfra har trådt til i industrien her ute, og har i tillegg gitt oss betydelige impuls er og utviklingsbidrag. Fremmede folk og språk har nok også medført noen utfordringer for oss, f.eks. i skolesektoren. Men det ser da ut som vi kan takle det også.

HNF er sterkt opptatt av videre utvikling av næringslivet på Hitra, og i den forbindelse er foreningen avhengig av engasjerte og positive medlemmer. I høst har foreningen 48 medlemmer, noe lavere enn det som har vært vanlig de senere år. Å holde på medlemmene samt verve nye, er viktig for alle frivillige organisasjoner, og det vil nå igjen bli fokus på å øke medlemstallet, samt aktivisere medlemmene. De som kan søke medlemskap eller verves er: bedrifter, foretak, institusjoner, bransjeforeninger og foreninger, faglige organisasjoner og interesseforeninger, enkelt personer samt Hitra Kommune.

VEIEN VIDERE

Styreformann Edvard Ulvan og daglig leder Torfinn Stub har i dette kapitlet «tenkt høyt» vedrørende fremtidsutsiktene for Hitra og næringsforeningen vår:

HNF skal

• Være et talerør for næringslivet på Hitra.

• Skape et miljø for næringslivet til utvikling og innovasjon.

• Være en samarbeidspartner for Hitra Kommune og Trøndersk Kystkompetanse.

Vektlegge en best mulig infrastruktur

• Bedre og raskere vei mot markedene på kontinentet og Norge: Helt avgjørende for fortsatt etablering av for eks. Lerøy Midnor og Marine Harvest. Lakseveien må bygges kontinuerlig og raskest mulig over Åstfjorden og ikke som en tverrforbindelse via Agdenes som blir en omvei. Tverrforbindelsen må bygges etterpå som en snarvei til Agdenes og Fosen.

• Raskere og hyppigere sjøverts forbindelser: Fergeforbindelse til Aure.

Hyppigere og raskere hurtigbåtturer til Fosen, Trondheim og Kristiansund. Utbygging av Jøsnøyaterminalen: næringsklynge, økt godstransport pr. båt, flere

besøk av passasjerskip.

• Nærmere flyplasser, spesielt landsdelsflyplassen Værnes: Lettere tilgjengelighet for spisskompetanse/utstyr. Værnes: Lakseveien, utvidelse av E39 ved Gangåsvatnet og betydelig raskere vei Øysand-Stjørdal.

Flatval: Dolmsundprosjektet. Ørland: Hurtigere og raskere hurtigbåtforbindelse til Brekstad. Bedre bussforbindelser, spesielt i regionen Hitra-Frøya-Snillfjord: Best mulig flyt av arbeidskraft i regionen.

• Forbedring av bredbånd og mobilnett: Helt nødvendig for utvikling av eksisterende bedrifter og for å tiltrekke seg nye bedrifter/ etableringer.

• Rask utbygging av næringsområder, boligområder, skoler, barnehager, kultur og helse-/ rehabiliteringstilbud.

• Nærhet til sykehus, storby (kultur/Lerkendal) og verden (trygghet, trivsel, opplevelse).

Andre viktige satsingsområder

• Tett regionalt samarbeid Hitra, Frøya og Snillfjord. Sammen er vi sterkere, jamfør historien om fastlandsforbindelsen.

• Minst mulig byråkrati.

• Bedre tilrettelegging for våre nye landsmenn (bosted, øvrig familie, språk).

• Flere og sterkere bein å stå på: Gjøre det attraktivt for oppdrettsnæringa å bli, satse på reiseliv, lokal matproduksjon, opplevelsestilbud, offentlige bedrifter, gi dagens næringsliv på alle plan gode utviklingsmuligheter, tiltrekke seg nye næringer.

DE SISTE 10 ÅRENE 2012-2022

Redaktør Randi Storsve Lundquist (daglig leder HNF)

INNHOLDSFORTEGNELSE

• Det satses på nytt

• Bransjenettverk innenfor HNF

Opplevelsesnæringen

Trivelige Fillan

Bygg, anlegg, elektro, entreprenør

• Samferdsel

Ny bru over Dolmsundet

Kystekspressen, hurtigbåt Trondheim-Hitra-Kristiansund Ferge Aure-Hitra, Kjørsvikbugen-Laksåvika

Oppgradering av Frøyatunnelen

Ny Knarrlagsund bru

• Andre saker foreningen har arbeidet med de siste 10 årene

Samarbeid næringsliv, skole, kommune Covid19 – HNF i pandemiens tid Hitra Vind II Hitra når du vil – profilprogram/merkevare

Bo i Hitra

• Sammen er vi sterkere

Samarbeidspartnere/nettverk

• 2022 – jubileumsår!

• HNF formål og drift

• Strategi, veien videre

• Små unike historier om øya vår

• Våre kjernehistorier, fiskarbonden

• Styrets sammensetning og daglige ledere gjennom 40 år

DET SATSES PÅ NYTT

Etter noen år med ingen eller begrenset bemanning og derfor lav aktivitet i foreningen mellom 2011 og 2014 ble det på årsmøtet på Hitra Rådhus 7.4.14 fattet følgende vedtak:

Sak 9: Ansettelse av daglig leder i 100 % stilling

I.h.t. gjennomført spørreundersøkelse og medlemsmøte i 2014 må HNF ha daglig leder i 100% stilling for å gjennomføre sine satsingsområder på en profesjonell og aktiv måte.

Vedtak -

1) Det ansettes snarest mulig en daglig leder for HNF i 100 % stilling.

2) Det sikres en finansiering av stillingen gjennom nært samarbeid med de største aktørene i næringslivet på Hitra i tillegg til en justering av medlemskontingenten for 2014.

3) Stillingen innarbeides i budsjettet for 2014.

Randi Storsve Lundquist ble ansatt fra 1.1.2015, og innehar fremdeles stillingen ved jubileet i 2022.

BRANSJENETTVERK INNENFOR HNF

OPPLEVELSESNÆRINGEN

Mye har skjedd i.l.a. de siste 10 årene når det gjelder reiselivsnæringen, eller opplevelsesnærin gen som vi sier i dag. Opplevelsesnæringen omfatter mer enn det opprinnelige reiselivs begrepet. Opplevelsesnæringen omfavner alt som gjør at de besøkende trives hos oss: overnatting, spisesteder, aktiviteter, opplevelser, historiefortelling, vertskapsutøvelse, kulturarrangementer, lokalbefolkning og samfunn og sist, men ikke minst lokal mat og drikke. Og det er i dag en allmenn oppfatning at disse tingene er like viktig for de fastboende, en avgjørende faktor for vår bostedsattraktivitet.

Destinasjonsselskapet Kystkulturveien – senere KystNorge. For Hitra, Frøya og Fosen. Fra årsmeldingen for 2012 – v/daglig leder Torfinn Stub: «Jeg er godt fornøyd med den jobben som er gjort gjennom vervet som arbeidende styreleder i Kystkulturveien AS, der jeg ble valgt inn fra HNF. Destinasjonsselskapet er stiftet, det er inngått samarbeidsavtaler med 7 kommuner og markeds- og serviceavtaler med 15 reiselivsbedrifter, en offensiv daglig leder er på plass fra 1. mars. Vi er også godt i gang med en merkevareprosess som i.l.a. våren vil konkludere med design, profil, logo og nytt navn basert på et unikt produkt.»

Destinasjonsselskapet var i aktivitet frem til styreleder Eva Lian meldte oppbud 7.2.2019. Selv om KystNorge ble avviklet bestemte fylkeskommunen at prosjektet KystOpplevelser skulle videreføres med de midlene som gjensto i KystNorge ved oppbudet. KystOpplevelser ble for melt overført til Trøndelag Reiseliv kort tid etterpå, og HNF v/daglig leder har hatt en sentral rolle i gjennomføringen i 2021 og 2022.

Det finnes mange ulike meninger om KystNorge, hvordan det fungerte og hvorfor det gikk galt. Realiteten er uansett at et flertall av medlemskommuner og medlemsbedrifter mot slutten meldte seg ut slik at det ikke lenger var grunnlag for videre drift av selskapet.

Hitra Reiselivsforum

Under Seminar om Turisme på Hitra 10.12.2014 (hvor daglig leder i HNF tyvstartet i sin nye jobb)

ble de lokale reiselivsbedriftene enige om å skape en arena for samarbeid for reiselivsbedrifter og bedrifter som er naturlig tilknyttet reiselivsnæringen på Hitra. De ønsket å invitere aktører som så langt ikke hadde hatt tilknytning til reiselivsnæringen, men som man mente vil kunne bidra til å skape spennende totalprodukter både innen ferie-, forretnings- og møtesegmentet.

Det ble bestemt at møtene skal skje i regi av Hitra Næringsforening, ca. en gang pr. kvartal og hver gang hos en av reiselivsforumets medlemmer. Formålet med disse møtene er bl.a. å bli kjent med hverandre og hverandres produkter og ved å spille på lag gjøre hverandre bedre. Det første møtet ble avholdt på Ansnes Brygger 12.01.15, og i skrivende stund i oktober 2022 er nettverket fremdeles aktivt og jobber profesjonelt med aktiviteter nedfelt i Arbeidsplan for opplevelsesnæringen i Hitra. Planen er utarbeidet av Hitra Reiselivsforum i samarbeid med HNF, første gang i 2021. Dette er vår lokale arbeidsplan basert på de strategier som legges nasjonalt og regionalt. Planen skal brukes som et arbeidsverktøy og evalueres og oppdateres kontinuer lig.

• Planen har fokus på reisende, men tar også opp i seg etterspørsel fra innbyggerne i kommunen.

• Planen har en flerårig tidshorisont.

• Planen angir hvilke områder som skal prioriteres.

• Planen er tilpasset lokal egenart og gjeldende handlingsrom.

HNF har siden 2017 vært ansvarlig for innhold på norsk, engelsk og tysk på Hitra Kommunes offisielle nettside for turistinformasjon «Visithitra. com», og for Visithitra på Facebook. HNF har også gjennomføringsans var for de fleste aktivitetene nedfelt i arbeidsplanen. Dette er en stor jobb for foreningen.

De senere årene har det vært et godt samarbeid med Frøya Næringsforum når det gjelder Hitra Frøya guiden, ulike annonsekampanjer og felles landingsside trondelagskysten.no.

Samarbeid med Visit Trondheim

Grunnet misnøye med KystNorges leveranser valgte både flertallet av medlemsbedrifter på Hitra og Hitra Kommune å si opp sin avtale i.l.a. 2017 og 2018. Sommeren 2018 nedsatte Hitra Reiselivsforum en arbeidsgruppe med det mandat å utarbeide en anbefaling til de andre reise livsbedriftene og Hitra Kommune når det gjelder valg av destinasjonsselskap; KystNorge eller Visit Trondheim.

Gruppen satte seg godt inn i tilbudene fra de to alternativene når det gjelder leveranse til bransjeaktørene og til Hitra Kommune. Gruppen anbefalte Visit Trondheim som ny samarbeidspartner innenfor reiseliv.

Kortversjon av begrunnelse:

Visit Trondheim skal selge opplevelser i hele regionen – uavhengig av lokasjon. Produktene er opplevelsene – det er de som er innholdet og det som løftes frem. Visit Trondheim ønsker å gjøre seg attraktive ved å ha gode samarbeidspartnere i distriktene. Dette skaper en vinn vinn situasjon. Trondheim trenger Hitra, Hitra trenger Trondheim.

Konklusjon:

Hitra Kommune signerte i november avtale med Visit Trondheim, gyldig fra 01.01.19. Første møte mellom bransjeaktørene og Visit Trondheim fant sted under HNF’s julemøte på Ansnes Brygger 6.12.18. Det var opp til hver enkelt aktør å vurdere å inngå egen avtale hvor bedriftens behov er ivaretatt på best mulig måte.

Tanken var at gjennom samarbeid med Visit Trondheim og Trøndelag Reiseliv skulle Hitra som reiselivsdestinasjon være profilert regionalt, nasjonalt og internasjonalt i henhold til de aktivi teter man til enhver tid velger å delta i.

MEN! det ble etter hvert tydelig at styret i Visit Trondheim hadde andre planer enn sin direktør.

Visit Trondheim ble lagt inn under Midtbyen Management og reiselivsdirektør Tanja Holmen gikk av. Midtbyen Management eies av Trondheim Gårdeierforening, Samarbeidsgruppen Midtby`n, Visit Trondheim og Trondheim Kommune. Dette medførte naturligvis en stor endring i tankesett og formål, nå er fokus på Trondheim og den nærmeste omegn og tankene om samarbeid by og land til fordel for begge parter er ikke lenger særlig tydelige.

Hitra Kommune har ikke lenger en aktiv avtale med Visit Trondheim. Et par bedrifter sier de fremdeles har en avtale, det er imidlertid usikkert hva som kommer ut av det.

Tilbake til start, vi står i oktober 2022 uten en reell regional tilhørighet i form av et destinasjons selskap eller en annen form for formell avtale om samarbeid når det gjelder opplevelsesnærin gen.

Samarbeid med Frøya, Lakseregionen og Trøndelag Reiseliv Hitra Reiselivforum har invitert til felles møte med Frøya Næringsforum og opplevelsesbedrif tene på Frøya samt representanter fra begge kommunene den 3. november 2022, for å diskutere strategi, organisering og samarbeid. Frøya Næringsforum har svart at man ikke er klare for et slikt møte. Møtet 3. november blir allikevel gjennomført - med Hitra Reiselivsforum, Hitra Kom mune og Trøndelag Reiseliv. På den nye agendaen står to viktig punkter: Sertifisering av Hitra som bærekraftig reisemål og samarbeid med Trøndelag Reiseliv.

I løpet av senhøsten vil det bli arrangert workshop i regi av Interkommunalt politisk råd i Lakseregionen med tanke på organisering av samarbeid for opplevelsesbedriftene.

I begge tilfellene vil Trøndelag Reiseliv være invitert som en viktig støttespiller når det gjelder å finne frem til de beste løsningene.

KystOpplevelser, et 2-årig omstillings- og utviklingsprosjekt for opplevelsesbedrifter. Et felles løft for profesjonalisering av det lokale reiselivet. For Hitra, Frøya og Fosen.

I regi av Trøndelag Reiseliv, støttet økonomisk av Trøndelag Fylkeskommune og midler opprin nelig tildelt KystNorge – destinasjonsselskapet som gikk konkurs.

Hitra Næringsforening søkte høsten 2020 om midler fra Hitra Kommunes Covid-19 næringsfond til dekning av deltakelse for 13 bedrifter i prosjektet (bedrifter tilknyttet reiseliv/opplevelser). Det omsøkte beløpet på til sammen kr 347 000,- for to år ble innvilget.

Daglig leder i HNF satt i styringsgruppen for prosjektet – som kom i gang i februar 2021 og avsluttes høsten 2022.

Daglig leder satt også som lokal koordinator i Hitra, og har deltatt aktivt i prosjektet.

Prioritet nr. 1 – å utvikle kjernehistorier og helårs opplevelser!

Se eget kapittel om vår første kjernehistorie lenger ut i dette jubileumsheftet.

En helårs opplevelsespakke for forretningsrelaterte og private grupper som kombinerer natur opplevelser, historiefortelling og lokal mat og drikke har blitt prøvekjørt sommeren 2022 i regi

av HNF, Dalpro og Kystmuseet. Høsten 2022 er pakken under videre bearbeidelse og klargjøring for salg i regi av Explore Hitra. Det lages flere varianter, heldags- og halvdags.

Vertskapssamlinger i regi av HNF - «Hitravert de e du de»

Samling 1, Meierisalen, 25.02.15

DagligGleder, Heidi Klef stad, om Arbeidsglede, å være «påskrudd», å bry seg om hverandre. 40 deltakere.

Samling 2, Meierisalen, 28.04.15

Per Tronsaune, om Hva er det som skaper et inntrykk av et sted? Hva er det som gjør at en gjest ønsker seg tilbake til et ferieminne? Hvilke opplevelser er det som gjør at en turist forel sker seg i en destinasjon? Ellen Aanes Draagen, guidet rundtur på Hitra. 35 deltakere.

Samling 3, Meierisalen, 27.10.15

Karin Fevaag Larsen, om Endelig vinter! 60 deltakere.

Etter 2015 har det ikke vært arrangert vertskapssamlinger i foreningens strategi. Det er rett og slett for dårlig. Dette er en sak for HNF, Kystmuseet/turistkontoret, Hitra Kommune, skolene og Explore Hitra bør se på sammen. Det skal vi få til! (Det er imidlertid også arrangert 10 guide samlinger i regi av Explore Hitra og daglig leder i HNF, og det foreligger et godt grunnlag for å utarbeide ulike guidemanus for turer på Hitra og Frøya.)

TRIVELIGE FILLAN

Hitra Næringsforening skal bidra til å videreutvikle Fillan som et aktivt og attraktivt handels- og servicesentrum for hitterværinger, hytteeiere og turister og skape møtearena og grunnlag for nettverk. Som første trinn ble det invitert til møte på Ansnes Brygger 20.05.15. Ti handelsbedrifter var representert på møtet med en eller flere person er, i tillegg til Ann Kristin Willmann fra Hitrahallen og Stein Olav Sivert sen fra Vindfang Reklamebyrå/Hitra Frøya Lokalavis. Det ble vedtatt å opprette en samarbeids gruppe for handels- og servicebedriftene i Fillan og at møtene skal skje i Hitra Næringsforenings regi.

Noen av de sakene som sto på agendaen fra starten av var:

• Skape en felles profil.

• Skille oss ut fra andre handelssteder, gjøre noe som fører til at vi blir husket på en positiv måte.

• Ha felles markedsføring av SommerHitra med handel, service, kultur og aktiviteter.

• Ha felles markedsføring i avis og på nett i.f.m. spesielle dager og uker.

• Koordinere felles henvendelser/søknader til Hitra Kommune om saker som er viktige for flere eller alle bedriftene.

• Jobbe for å få til lik kjerneåpningstid 10.00-18.00 for alle butikkene i Fillan.

Samarbeidsgruppen består fremdeles i 2022, men kan ikke sies å ha funnet en løsning på alle punkter på den opprinnelige agendaen.

Aktivitetene består i dag av:

• Regelmessige frokostmøter hvor aktuelle saker for bedriftene i Fillan blir belyst og diskutert.

• Møter i samarbeid med Hitra Kommune relatert til sentrumsutvikling.

• Felles aktiviteter i.f.m. juletiden.

• Årlig moteshow på Hjorten Hotell (i regi av butikkene selv).

• Felles kommunikasjonsside på FB – Fillan Sentrumsforening (i regi av butikkene selv).

• SommerFillan (i regi av Hitrahallen men for butikkene).

Aktiviteter i Fillan i 2021: Møte om sentrumsutvikling med bl.a. kommunedirektør Ingjerd Astad, infostand med ungdom i sommerjobb under SommerFillan, julegrantenning med Strand nisse orkester, moteshow på Hjorten Hotell, gjenåpningsfest med Sparebank 1 SMN og Bjørnis.

Kursprogrammet «Smart salg i nye tider»

På vegne av handels- og servicebedrifter i Fillan har HNF høsten 2022 søkt Trøndelag Fylke skommune om BIO-midler (bedriftsintern opplæring) på kr 600 000,-. 26.10. kom beskjeden om at søknaden er innvilget. Første samling finner sted på Hjorten Hotell 9. november, med 17 bedrift er og ca. 18 personer. I.h.t. søknaden kan vi ta med 18 bedrifter og 23 personer – de resterende plassene vil bli tilbudt andre aktuelle bedrifter.

Kursprogrammet “Smart salg i nye tider” setter fokus på hva den enkelte bedrift må gjøre for å lykkes med markedsføring og økt verdiskaping.

Tre samlinger med til sammen 6 innholds-moduler:

1. Hvem er dine kunder/målgrupper og hvordan er deres handlemønster?

2. Hvordan bruke digitale markedsføringskanaler?

3. Hvordan kombinere digitale medier med tradisjonelt salg?

4. Hvorfor er det viktig å måle resultater og hvordan gjør du det?

5. Hvordan kan man samarbeide og samhandle?

6. Hvilke produkter og tjenester skal ha hvilke markedsføringsaktiviteter?

Deretter følger 1 til 1 samtaler i 3 måneder som gir bedriftene mulighet til å diskutere og konk retisere tiltak for sin bedrift og i samarbeid med andre.

Prosjektet skal også omfatte kartlegging av og tilrettelegging for kommunikasjon mot en mål gruppe med stort uutnyttet potensiale for bedriftene som deltar, nemlig hyttefolket - Hitra er en av de største hyttekommunene i Trøndelag med mer enn 2000 hytter og fritidshus.

Det faglige skal gjennomføres av firmaet NYLI AS som har spesialisert seg innenfor lokal verdiskaping. De vil gjennom programmet legge til rette for at bedriftene kan forbedre sitt salgsarbeid og digitale markedsføringsaktiviteter.

I tillegg er det lagt inn en egen bolk om sirkulærøkonomi og bærekraft levert av Helen Hartel Rådgivning.

All tilrettelegging og praktisk gjennomføring skal gjøres av Hitra Næringsforening.

Endelig vil det også bli jobbet med felles profil, felles nettside, felles SoMe profiler og en land ingsside med relevante leverandører som har med typiske behov hos hyttefolket å gjøre.

BYGG, ANLEGG, ELEKTRO, ENTREPRENØR

Det er mange bedrifter innenfor denne bransjen på Hitra, de fleste under kategorien SMB. Bransjegruppen har ikke kommet helt i gang slik vi hadde forventet, men HNF mener likevel at initiativet er «liv laga». Seneste møte hvor bransjen var spesielt godt representert var møte om sentrumsutvikling på Hjorten Hotell 7.9.22.

SAMFERDSEL

NY BRU OVER DOLMSUNDET

Selv om næringsforeningen ikke hadde noen rolle i arbeidet med ny bru over Dolmsundet (i alle fall ikke etter 2012), så er dette et viktig samferdselsfremskritt som må nevnes. Brua er siste del av Fastlandsforbindelsen Hitra–Frøya. Dolmsundbrua ble åpnet i 2016 og erstattet den gamle, smale og lysregulerte Vettastraumen bru fra 1961. Brua kortet inn veien mellom Dolmøya og Hitra med rundt 6 kilometer.

Arbeidet med nye brua var preget av flere forsinkelser og utfordringer – alt fra lokal uenighet om trasévalg til et hekkende hubropar der en først planla å legge veien.

Byggearbeidene på brua startet høsten 2013, og brua skulle etter planen åpne i april 2015. Forsinkelser gjorde at brua først ble åpnet 3. juni 2016.

KYSTEKSPRESSEN, HURTIGBÅT TRONDHEIM-HITRA-KRISTIANSUND

Hitra Næringsforening og Frøya Næringsforum har på vegne av sine 150 medlemsbedrifter i perioder jobbet meget aktivt opp mot fylkeskommunen for en bedring i hurtigbåttilbudet til og fra øyregionen. Et tilbud som næringslivet på begge øyene mener ikke er tilpasset deres behov.

Næringsforening

Styrene i begge foreningene og formannskapet i begge kommunene stilte seg bak denne felles uttalelsen i februar 2019:

«Hitra Næringsforening og Frøya Næringsforum ønsker i inneværende avtaleperiode (til 2024) at det opprettes en ekstra rute som går tidlig morgen Sistranda-Sandstad-Brekstad-Trondheim og retur på kvelden. Fra og med ny avtaleperiode ønsker vi at disse avgangene inngår i det faste rutetilbudet med Kystekspressen mellom Trondheim og Kristiansund. Da med tillegg av en tidlig avgang fra Trondheim på morgenen.»

Arbeidet fortsatte i 2019 og 2020, men det ble etter hvert vanskelig å samles om en felles oppfa tning fra Hitra Næringsforening og Frøya Næringsforum. Mens Frøya har en direkterute FrøyaTrondheim-Frøya som sin første- prioritet har Hitra fortsatt å fremme følgende ønske med utgangspunkt i eksisterende gjennomgående rute Trondheim-Hitra-Kristiansund:

En tidligere avgang fra Sandstad til Brekstad og Trondheim på morgenen og en senere avgang fra Trondheim via Brekstad til Sandstad på kvelden (nattehavn på Sandstad). Dette av hensyn til:

Tjenestereiser og pendling til og fra Trondheim (og Brekstad).

Utvidet bo- og arbeidsmarked.

Deltakelse i heldagsmøter i Trondheim.

Studier i Trondheim.

Tidlig fly fra Værnes.

Korrespondanse med fly fra Ørland.

Vi har også fremført ønske om en tidligere avgang fra Trondheim om morgenen, med mange av de samme årsakene som nevnt ovenfor.

Saken gikk deretter inn i en prosess på fylkeskommunenivå, politisk og administrativt, og vi lener oss på lokalavisa sin informasjon om hva som har skjedd og hvor vi står pr. i dag:

Hitra Frøya Lokalavis 26.10.20

«Trøndelag fylkeskommune har startet forberedelsene til å inngå nye hurtigbåtkontrakter i fylket fra 2024. Fylkesrådmann Odd Inge Mjøen innstiller nå på å beholde dagens tilbud i Kystek spressen og dermed styre unna det mest dramatiske av tre mulige utfall, nemlig nedlegging av Kystekspressen mellom øyregionen og Kristiansund. I sin innstilling til det ekstraordinære møtet i Hovedutvalg for transport i Trøndelag fylkeskommune tirsdag 27. oktober, anbefaler han at Kystekspressen beholdes som i dag, altså med gjennomgående rute mellom Trondheim - Hitra/ Frøya (Sandstad) - Kristiansund.»

Hitra Frøya Lokalavis 4.3.21

«Hovedutvalg for transport vedtar å stoppe prosessen med hurtigbåtanbud 2024, basert på at formålene med anbudet ikke virker å kunne realiseres med de rammene Fylkestinget har vedtatt. Det foreslår fylkesadministrasjonen at Hovedutvalget for transport i Trøndelag fylke skommune vedtar i saken om hurtigbåtanbudet som skal gjelde fra 2024 av. Blant annet har fylkeskommunen stilt følgende krav:

- Hurtigbåttilbudet skal ikke bli dyrere enn i dag.

- Rutestrukturen skal ikke endres.

- Mål om kutt på 75 prosent av utslippene.

- Fylkeskommunen skal betale for ladeinfrastruktur på Brekstad og i Trondheim, resten skal være del av anbudet.

Fylkesadministrasjonen råder politikerne til å starte prosessen med hurtigbåttilbud på nytt.»

Hitra Frøya Lokalavis 10.11.21

«Fylkeskommunen har signert utviklingskontrakter med mål om å produsere hurtigbåt med null C02-utslipp. Seks bedrifter skal konkurrere om «grønn» hurtigbåt i Trøndelag. 5.11.21 signerte fylkesdirektør for samferdsel i Trøndelag, Erlend Solem, utviklingskontrakter med seks leverandører i prosjektet Fremtidens hurtigbåt ll. Kontraktene ble signert på vegne av fylkeskommunene Trøndelag, Vestland, Nordland og Troms og Finnmark. Dermed er en for alvor i gang med å utvikle hurtigbåter for fremtiden.»

Hitra Frøya Lokalavis 19.2.22

«Hovedutvalg for transport har vedtatt at Trøndelag fylkeskommune skal etablere et aksjesel skap sammen med de andre fylkeskommunene langs kysten. Selskapet skal ha som formål å utvikle nullutslipps- og energieffektive løsninger for hurtigbåter, og det skal være operativt og i drift i løpet av 2022. Dette selskapet skal legge til rette for at næringslivet utvikler, designer og tester nye løsninger frem til endelig godkjenning innenfor offentlige og trygge rammer.»

Hitra Frøya Lokalavis 17.10.22

«Setter inn to elektriske båter på Kystekspressen. - Vil kunne redusere CO2-utslippene med 15 000 tonn. Fra 2024 skal passasjerene mellom Trondheim, Brekstad, øyregionen Hitra/Frøya og Kristiansund fraktes med elektriske båter.

Som lokalavisa Hitra-Frøya meldte for et par uker siden, vant rederiet Norled anbudet om å sørge for offentlig transport på denne ruta, også kalt Kystekspressen. Kontrakten mellom AtB og Norled AS ble signert 14.10.22 og varer til 2030, med mulighet for forlengelse dersom rederiet klarer å oppnå de ambisiøse miljømålene.

På strekningen Trondheim – Kristiansund (rute 800) settes det inn to helt nye elektriske fartøy. Sammenlignet med i dag, er det et uttalt mål å redusere Co2-utslippene på sambandet med inntil 70 prosent.»

FERGE AURE/KJØRSVIKBUGEN-HITRA/LAKSÅVIKA

Midt-Norsk Fergeallianse AS (MINOFAS) ble stiftet i 2009 og eies av kommunene Kristiansund, Aure, Hemne/Heim, Hitra, Frøya samt Kristiansund og Nordmøre Havn IKS. Selskapet arbeider for å få etablert fergeforbindelse mellom Kjørsvikbugen i Aure og Laksåvika i Hitra.

Bakgrunnen for etableringen er at kommunene ønsker å være pådrivere i arbeidet for å styrke kystregionen sin attraktivitet innen næringsutvikling og bosetting med vekt på næringer som energi, havbruk og reiseliv.

I forbindelse med arbeidet utreder MINOFAS muligheten for å etablere et av verdens første utslippsfrie fergesamband.

En ny fergeforbindelse er:

Et beredskapsalternativ for øyregionen.

En utløsende faktor for ny nærings- og kulturutvikling.

En mulighet til å fordoble bo- og arbeidsmarkedsregionen rundt Trondheimsleia.

Et viktig fremskritt for reiselivsnæringen.

Dokumentert samfunnsøkonomisk lønnsom fra dag en.

Konsulentfirmaet Møreforsking gjennomførte i 2016 en oppdatering av deres opprinnelige rap port fra 2007 som omfatter trafikktall og samfunnsøkonomiske konsekvenser for ferge AureHitra:

Trafikkberegningene gir et moderat trafikkvolum på 110-150 biler per dag.

Trafikkinntektene i fergesambandet er estimert til 6,5 mill. kroner.

Tilskuddsbehovet er anslått til ca. 20 mill. kroner dersom en tradisjonell dieseldrevet ferge tas i bruk og om lag 11 mill. kroner dersom en batteridrevet ferge blir valgt.

Trafikantnytten er beregnet til 14,6 mill. kroner. Dette fordeles med 6,5 mill. kroner for lette biler og 8,1 mill. kroner for tunge biler.

Den økte trafikantnytten kommer først og fremst av spart reisetid og sparte reisekost nader.

HNFs rolle i denne sammenhengen har vært å koordinere innspill fra det lokale næringslivet.

Avisa Tidens Krav skriver 20.5.22 at MINOFAS jobber for at den planlagte fergeforbindelsen mel lom Aure og Hitra kan bli realisert i løpet av 2023. Reguleringsplanene på begge sider er ferdige og både Aure og Hitra kommuner har bevilget penger til oppstillingsplasser og parkeringsplass er på fergekaiene. Dette har vi nå stor tro på skal skje, og vi opplever god politisk støtte blant politikerne i begge fylkeskommunene, sier prosjektleder Karin Torset.

Det er lagt opp til timesavganger mellom Aure og Hitra som skal korrespondere med avganger fra Seivika og fra Edøya. Den gjennomsnittlige besparelsen i reisetid for folk i Aure og på Smøla er om lag én time. Fergestrekningen er 3,9 nautiske mil.

SIKKERHETSOPPGRADERING AV FRØYATUNNELEN

I henhold til EU’s sikkerhetsforskrift for tunneler er det gjennomført en risikoanlyse for Frøyatunnelen. Analysen viser at tunnelen er en risikoutsatt tunnel som har behov for omfat tende tiltak for å få et tilfredsstillende sikkerhetsnivå. Fylkeskommunen er pålagt å utføre de nødvendige tiltakene.

Næringsforeningens funksjon var å være et bindeledd i den innledende fasen (2020-21) mellom de ulike instansene/gruppene som jobbet med prosjektet og medlemsbedriftene. På oppdrag fra Trøndelag Fylkeskommune ble det er nedsatt en ressursgruppe fra næringslivet på begge øyene med tanke på innspill til prosessen sett fra et næringsperspektiv. Ressursgruppa skulle være næringslivets talerør inn mot Fylkeskommunen.

Gruppen besto av:

Torill Pettersen (Frøya Næringsforum)

Randi Storsve Lundquist (Hitra Næringsforening)

Sven Amund Fjeldvær (Lerøy Midt)

Olaf Reppe (Mowi Region Midt)

Vidar Hammer (Hitra Bygg og Betong)

Vibeke Knutshaug (EL-Konsult)

Simon Søbstad (Salmar)

Rune Kvilvang (Bewi Synbra Group)

I tillegg møtte følgende fra kommunene:

Kristin Strømskag (ordfører, Frøya Kommune)

Nils Jørgen Karlsen (rådgiver næring, Frøya kommune)

Billy Fredagsvik (politisk representant, Frøya Kommune)

Dag Robert Bjørshol (næringskontakt/plan-, brann- og bygningssjef, Hitra kommune)

Spørreundersøkelse

På oppdrag fra ressursgruppa gjennomførte næringsforeningene i juni 2020 en enkel innle dende spørreundersøkelse blant næringslivet. Rapport fra spørreundersøkelsen blant de lokale næringsaktørene finner du på HNFs nettside.

Trøndelag Fylkeskommune og deler av næringslivet på begge øyene arbeidet sommeren 2020 ut fra tre ulike rapporter:

- Tilstandskartlegging av Frøyatunnelen (Aas Jakobsen for Trøndelag Fylkeskommune)

- Utredning av ulike alternativer (Sweco for Trøndelag Fylkeskommune)

- Utredning i regi av næringslivet (Kruse Larsen og Rambøll for lokal næringsgruppering)

I oktober 2022 er igangsetting like rundt hjørnet:

- Forprosjekt starter i november 2022; nødvendig infrastruktur på utsiden av tunnelen, ventelommer, økt kapasitet i rundkjøringen mm.

- Asfaltering i tunnelen skal skje innen utgangen av 2022.

- Arbeidet med selve tunneloppgraderingen starter i april 2022.

- Høsten 2024 skal arbeidet være ferdig.

Fylkestinget har vedtatt å bruke 565 mill. på oppgraderingen av Frøyatunnelen.

Oppgraderingen skal foretas ved nattarbeid med tidsbestemte kolonner, mens det skal være åpent for normal trafikk på dagtid.

Arbeidet med sikkerhetsoppdatering av Hitratunnelen skal starte enten like før eller umiddel bart etter at Frøyatunnelen er ferdig.

NY KNARRLAGSUND BRU

Tilstanden på Knarrlagsund bru mellom Ulvøya og Fjellværøya er dårlig og resterende levet id kort. Allerede i 2018 innførte fylkeskommunen restriksjoner i.f.m. avstand mellom tunge kjøretøy og lastetyngde. En utskifting av brua har blitt diskutert i mange år, og det har vært stor uenighet blant Hitterværinger generelt, befolkning og næringsaktører i Knarrlagsundet og kom munal politisk og administrativ ledelse om hvor en ny bru bør bygges. Det har stort sett vært to alternativer som har blitt diskutert:

1. Ny bru parallelt med eksisterende bru (østalternativet)

2. Ny bru vest i Knarrlagsundet (vestalternativet)

Referansegruppe:

Hitra Næringsforening v/daglig leder satt i 2021 (etter anmodning fra fylkeskommunen) i refer ansegruppe for ny Knarrlagsund bru sammen med Ingjerd Astad og Dag Robert Bjørshol fra Hitra Kommune, Frode Berge fra Brualliansen og Arnfinn Tangstad, Torben Jensen og Jo Bernt Brønstad fra Trøndelag Fylkeskommune. Gruppen har vært ledet av Bjørn Erik Andersson, seks jon Investering og fornying veg, Trøndelag Fylkeskommune.

Mandat:

- Referansegruppen skal bidra til en uavhengig og likeverdig utredning.

- Bidra med innspill og viktig informasjon.

- Sikre god informasjonsutveksling internt i referansegruppa og videre ut i organisasjonene.

- Sikre at utredningen holder riktig kurs jf. bestillingen og at dette forankres i referansegruppa.

Blant medlemsbedriftene er det ulike syn på hvilket alternativ som er best, øst eller vest, og Hitra Næringsforening har derfor ikke tatt stilling i saken. Fokus har vært på å gi informasjon begge veier.

Fra Hitra-Frøya Lokalavis 22.9.22:

«I februar 2022 bestemte fylkeskommunens hovedutvalg for vei seg for å bygge ny bru over Knarrlagsundet, parallelt med dagens bru, og i fremdriftsplanen var det lagt opp til at kommu nen, etter en begrenset høring, behandler det nye planforslaget i november 2022. Formann skapet i Hitra Kommune kom derimot frem til at det reviderte planforslaget skal ut på offentlig ettersyn, og ikke begrenset høring, som opprinnelig planlagt.

I slutten av april møttes fylkeskommunen og Hitra Kommune for å bli enige om hvordan de skal justere reguleringsplanen, etter at kommunen i 2021 avviste fylkeskommunens forslag til reguleringsplan. Fylkeskommunen hadde på grunn av pengemangel planlagt å bygge bru med ett kjørefelt og fortau. Men kommunen sendte forslaget tilbake med krav om at det må bygges to kjørefelt og fortau, og gang- og sykkelveg i Knarrlagsundet. Leder for hovedutvalg for veg i Trøndelag Fylkeskommune, Hallgeir Grøntvedt, forteller at det nye planforslaget skal oppfylle disse kravene. Han sier at de håper på å få det nye planforslaget vedtatt tidlig i 2023.

Fylkeskommunen opplyste til lokalavisa i mai at de mener byggeplanen og teknisk godkjenning av brua kan være klar i desember 2023, med byggestart ved årsskiftet.

– Vi anslår en byggetid på 1,5–2 år. Dersom reguleringsplanen blir vedtatt og prosjekteringen går som planlagt anslår vi åpning av nye Knarrlagsund bru tidlig i 2026, opplyste Bjørn Erik Andersson til lokalavisa i mai. Han er teamleder fornying og mindre investeringer i fylkeskom munen.»

ANDRE SAKER FORENINGEN HAR ARBEIDET MED DE SISTE 10 ÅRENE

SAMARBEID NÆRINGSLIV, SKOLE, KOMMUNE

Hitra og Frøya får en felles videregående skole

Fra Hitra Frøya Lokalavis 21.12.15:

«Hitra og Frøya får felles VGS-ledelse og -navn fra høsten 2016.

Fylkestinget har vedtatt sammenslåing, men poengterer at begge skolestedene skal ha tydelig stedlig ledelse.

Hitra og Frøya videregående skoler skal fra førstkommende skolestart organiseres som en sam let enhet med felles navn og felles ledelse. Det avgjorde fylkestinget i Sør-Trøndelag i sitt siste møte før jul. Den nye samlede enheten skal ha felles ledelse og være lokalisert på to skolesteder, som blir dagens skoler i Fillan og på Sistranda.

- Det legges til grunn en organisering som sikrer klar og tydelig stedlig skoleledelse på begge skolesteder, poengteres det i vedtaket over fylkes nye skolebruksplan.

Fylkestinget følger dermed fylkesrådmannens forslag, som også ble vedtatt i Komite for op plæring. Fylkesrådmannen har tidligere fremhevet at en samordningsmodell med en vide regående skole på skolestedene Fillan og Sistranda skal gi elevene et bredere fagtilbud.

- Ansatte skal gis bedre muligheter for hele stillinger og bedre muligheter for å få utnyttet og utviklet sin spisskompetanse, samt at arbeidslivet skal få en skole og ledelse å forholde seg til, som skal gi raskere tilpasning til endringer i behovet for kompetanse, het det i saksfremlegget.»

Skoleutvalg for videregående skole på Hitra og Frøya HNF v/daglig leder er næringslivet i Hitra sin representant i Skoleutvalget for Guri Kunna Vide regående Skole.

Av og til er det nødvendig med egne innstillinger fra HNF til fylkeskommunen i saker som gjelder Guri Kunna VGS. Eksempler på slike saker er:

Om organisering av utdanningsprogrammet studiespesialisering. (2017)

Om nedlegging av utdanningsprogrammet «Salg, service og reiseliv». (Besluttet nedlagt i 2020.)

Om utbygging/rehabilitering av Guri Kunne VGS skolested Hitra. (2022)

Temakveld for elever og foreldre i 9. klasse

Fra temakveld 2022

Sammen med rådgiver og lærere på Fillan Skole arrangerer HNF hver vår en samling for lokalt næringsliv, opplæringskontorer, Hitra Kommune, 9. klassingene og deres foresatte. Guri Kunna VGS er også med på samlingen. Formålet er å legge til rette for at alle kan møtes på en felles arena. Slik at både elever og foresatte skal ha god kjennskap til det lokale næringsliv, jobb muligheter på kort og lang sikt, forventet utvikling innenfor de ulike bransjene m.m. Denne informasjonen vil være til god hjelp når ungdommene skal velge utdanningsprogram i den videregående skole. For elevene kan det også være nyttig å få vite mer om og knytte kontakter hos lokalt næringsliv når de skal ut og skaffe seg arbeidsplass i.f.m. PRYO-uka og når det gjelder å skaffe seg helge- og sommerjobb.

COVID19 – HNF I PANDEMIENS TID 2020-2021

Næringsforeningen har vel rolige tider nå som store deler av næringslivet «ligger nede»? Ja, det var det faktisk noen som trodde. Men tvert imot, selvsagt. Næringsforeningene i hele landet har vel aldri hatt så mye å gjøre som under pandemien!

Beredskapsgruppe for næringsliv i.f.m. Covid19

Da pandemien og de store konsekvensene for samfunnet var et fak tum den 12.3.20 ble det på initiativ fra Hitra Næringsforening og Frøya Næringsforum raskt ned satt en «Beredskapsgruppe for næringsliv i.f.m. Covid19». Gruppen hadde i perioden mars-juni nettmøte hver uke, og holdt kontakten om enn mer sporadisk gjennom hele pandemiperioden. Alle parter er enige om at erfaringene er udelt gode med å jobbe sammen i en slik beredskaps gruppe med utfyllende kompetanse og erfaring. Gruppen vil derfor bestå med den sammen setning den har nå, og vil kunne sammenkalles av en eller flere av gruppens medlemmer ved behov.

Gruppen består av: Randi S. Lundquist, Hitra Næringsforening Torill Pettersen, Frøya Næringsforum Synnøve Aukan, Hitra Kommune Nils Jørgen Karlsen, Frøya Kommune Benedicte Brubakken, Blått Kompetansesenter Berit Arntsen, Næringshagen i Orkdal Marita Wingan og Bjørg Rabben, Sparebank 1 SMN Hitra og Frøya Tor Espnes, Hemne Sparebank Hitra og Frøya Elin Reppe, NAV Hitra og Frøya

Ukentlige nettmøter i Næringsalliansen for Trøndelag I denne sammenhengen var verdien av dette nettverket veldig tydelig. Hver uke, nesten gjen nom hele pandemien, hadde mer enn 30 næringsforeninger nettmøter og webinarer for å utveksle informasjon, erfaringer, problemstillinger og gode løsninger og diskutere felles innspill til stat, fylke og kommuner i.f.m. tiltakspakker o.l.. Til sammen sendte alliansen mer enn 20 innspill gjennom den perioden pandemien rammet landet.

Covid19 informasjonsside på www.hitra-naeringsforening.no Denne siden var raskt på plass, og var det stedet hvor næringsforeningen samlet næringsrelat ert informasjon knyttet til Covid19.

Spørreundersøkelser

Hitra Næringsforening og Frøya Næringsforum gjennomførte tre spørreundersøkelser for å

kartlegge pandemiens konsekvenser for det lokale næringslivet, en i mars og en oppfølgende undersøkelse i mai 2020, og deretter en til i januar 2021. Rapportene basert på undersøkelsene ga oss en nyttig innsikt i status i starten av krisen, og ett år inn i den, og forventninger når det gjelder fremtiden. Rapportene inneholder informasjon som ble fulgt opp med møter og handlinger.

Covid19 dialogmøter med Hitra Kommune

Både i januar 2020 og i januar 2021 ble det avholdt digitalt dialogmøte mellom Hitra Kommune ved kommunedirektør, næringsrådgiver, kommunikasjonsansvarlig, kommunikasjonsrådgiver og kommuneoverlege og det lokale næringslivet ved daglig leder i HNF og bedriftsledere.

Covid19 kompensasjonsmidler

På vegne av bransjene reiseliv og handel søkte HNF gjennom pandemien om og fikk innvilget betydelige beløp som har blitt og vil bli brukt til omstilling/utvikling/kompetanseheving innenfor disse to bransjene, som begge ble sterkt rammet av restriksjoner i.f.m. pandemien.

HITRA VIND II

16.09.20 - Åpning av Hitra Vind II på Eldsfjellet ble markert med guidet bilkonvoi på fjellet. Hitra Næringsforening sto for forberedelse og gjennomføring sammen med Fosen Vind/Statkraft/ Hitra Kommune.

HITRA NÅR DU VIL – PROFILPROGAM/MERKEVARE

Det hadde vært på planen lenge, og i 2018 besluttet HNF endelig å invitere Hitra Kommune, Explore Hitra, Vindfang Reklame og Hitra Frøya Lokalavis til et møte for å sette ram mene for en videreutvikling av profilprogrammet «Hitra når du vil». Ønsket er at flest mulig lokale bedrifter og organis asjoner tar i bruk profilhåndbok, bilder, grafikk, skrifttyper og tekster. Elementene skal kunne brukes kostnadsfritt og skal være lett tilgjengelig på nett.

Etter møtet ble det jobbet mye, grundig og godt av HNF og Vindfang Reklame og i 2020 lå et oppdatert profilprogram klart for bruk på nettsiden hitranårduvil.no/profilprogram. Her er maler for presentasjoner, visittkort, bildedatabase, videodatabase, tekster og retningslinjer for hvordan identiteten «Hitra når du vil» skal brukes i ulike sammenhenger. Det ble også gjennom ført kursing i bruk av profilprogrammet og sosiale media generelt.

Bakgrunnen for relansering av profilprogrammet «Hitra når du vil» ble etablert som Hitras slagord i 2008. I 2018, etter 10 år, står slagordet støtt i lokalsamfunnet og gir en mening som de fleste kjenner seg igjen i. Kommunikasjonsinnholdet har fungert rimelig bra og fortalt den historien vi ønsket, fremfor alt lokalt.

Men alle profilprogrammer trenger av og til en opprydding, innstramming, forenkling og oppdatering i.f.t. samfunnet det skal fungere i.

• Det blir stadig lettere å produsere ting selv.

• Profil og innhold må tilpasses nye digitale medier og film.

• Det må også tilpasses en mobil-verden med små skjermer.

• Bildebanken blir «oppbrukt» og bør fornyes.

• Tekstene er gode, men det må lages flere – opp mot dagens strategier og fokusområder.

Innhold i form av video, kampanjemateriell, bilder og presentasjoner som skal være verktøy for næringsforening, kommune, bedrifter og andre må generelt oppdateres og tilgjengeliggjøres på en enkel og felles plattform.

Alle involverte var enige om at utgangspunktet var veldig godt, og at de fleste – for ikke å si alle –elementer fra 2008 skulle beholdes. Oppdateringen består av tillegg og tilgjengeliggjøring.

Formålet med profilprogrammet

• Gi et helhetlig kommunikasjonsutgangspunkt for Hitra.

• Gi Hitra et viktig verktøy for å bygge en sterk merkevare som skal sikre et felles uttrykk mot verden.

• Sikre et felles utgangspunkt for alle som skal snakke om Hitra.

• Øke Hitra sin fremtidige konkurransekraft.

• Gjøre hverdagen enklere for de som jobber med kommunikasjon og markedsføring av Hitra.

• Skape stolthet, tilhørighet, lengsel og nysgjerrighet.

• Forsterke og underbygge ønsket om, eller årsaken til:

• Forsterke og underbygge: • Bedriftsattraktivitet • Bostedsattraktivitet • Besøksattraktivitet

Det er en stor jobb for HNF å utvikle og oppdatere profilprogrammet og nettsiden hitranårduvil. no/profilprogram kontinuerlig og motivere til bruk.

BO I HITRA

Hitra skal vokse, og da trenger vi nye Hitterværinger med et ønske om å bli. Det å rekruttere folk med riktig utdanning til å flytte til og bli på Hitra, blir en av de største utfordringene i tiden fremover. I den sammenhengen vil vi være i konkurranse – ikke bare med byene, men også med mange andre vekstkommuner langs hele kysten. «Bo i Hitra» er et prosjekt, en nettside og en kontinuerlig kampanje.

Bakgrunn

• Både næringsdrivende og kommune trenger fagfolk innenfor mange forskjellige områder.

• Forventet femdobling av verdiskapingen innenfor havbruk frem mot 2050.

• Vekst i havbruksselskapene vil føre til vekst hos leverandørselskapene.

• Det jobbes på flere hold med tanke på nyetableringer.

• Utfordringer i.f.m. sammensetning og vekst i befolkningen.

Formål med nettsiden boihitra.no

• Markedsføre oss som et attraktivt sted å leve.

• Samle relevant informasjon på ett sted.

• Være et supplement til bedriftenes og kommunens stillingsannonser.

H Ø S T E

L E V E O P P L E V E SK A P E SM A K E

• Posisjonere oss i konkurransen om de riktige medarbeiderne.

• Markedsføre oss som et attraktivt sted for nyetableringer.

Forslaget til kampanje er utarbeidet av Hitra Næringsforening i samarbeid med Vindfang Reklame. Planen er å lansere en innledende kampanje i.l.a. november 2022. Nettsiden er klar til bruk, men vil være under kontinuerlig oppdatering og utvikling.

Hitra Kommune har bekreftet et bidrag på kr 100 000,- til prosjektet. Det vil bli jobbet for å få på plass et tilsvarende beløp fra næringslivet.

SAMMEN ER VI STERKERE

Det aller viktigste er naturligvis å ha god kontakt med medlemsbedriftene spesielt og det lokale næringslivet generelt, men det at Hitra Næringsforening har kun 1 ansatt gjør det ekstra viktig å i tillegg ha gode samarbeidspartnere og et bredt nettverk utenfor foreningen. I skrivende stund kan vi si at dette fungerer veldig godt; spesielt når det gjelder Frøya Næringsforum, næringsalli ansene og kommunen. Det er viktig for daglig leders arbeidsmiljø og dennes mulighet til å holde seg oppdatert og motivert og gjør vår stemme sterkere på vegne av våre medlemsbedrifter.

HITRA KOMMUNE

HNF, kommunedirektør og næringsrådgiver har inngått avtale om følgende faste møter mellom kommune og næringsliv f.o.m. 2019:

1. Samling om næringsutvikling, en gang i året.

2. Møte med politiske ledelse og administrasjon, en gang i halvåret.

3. Aktivitetsrapport fra HNF v/daglig leder til Hitra Kommunestyre, en gang i året.

4. Temamøter arrangert av HNF v/dagligleder og Hitra Kommune v/rådgiver næring, kvartalsvis.

Det som har kommet best i gang er punkt nr. 1, næringsutviklingsworkshoper: 25.09.18 på Hjorten Hotell

18.11.19 på Dolmsundet Hotell

20 og 21 – ingen workshop, pandemi 02.03.22 på Hjorten Hotell

Workshopene, spesielt gruppearbeidene, gir gode bidrag til både foreningens og kommunens næringsutviklingsarbeid.

FORENINGEN HITRA INDUSTRIPARK OG KYSTHAVN – HIK

Foreningen Hitra Industripark og Kysthavn ble stiftet i oktober 2019, som en medlemsforening etablert for å utnytte den unike lokaliseringen - midt i skipsleia og midt i en av Norges største oppdrettsregioner.

Foreningen skal bidra til å skape et utviklingsmiljø for etablerte og nye bedrifter i området. Foreningen har de første tre årene vært drevet med økonomisk støttet fra Trøndelag Fylkeskommune i tillegg til

Fra næringsworkshop 2022

medlemskontingenter fra sine 16 medlemsbedrifter. Høsten 2022 jobbes det med strategi for videre drift av foreningen. Hitra Næringsforening v/daglig leder sitter i styret for HIK.

FRØYA NÆRINGSFORUM

Hitra og Frøya er på de fleste måter å betrakte som et felles bo- og arbeidsmarked. Det er kun en tunnel og 25 minutter med bil som skiller de to kommunesentrene. De to næringsorganisasjonene samarbeider om saker som er av stor betydning for næringslivet på begge øyene.

Av saker som har vært og er spesielt aktuelle i perioden 2012-2022 nevner vi hurtigbåttilbudet i øyregionen, utbedringen av Frøyatunnelen og utvikling og markedsføring i.f.m. opplevelses bransjen.

BLÅTT KOMPETANSESENTER OG NÆRINGSPARKEN

Blått Kompetansesenter skal være en koblingsaktør mellom utdanning, næring og forskning innen det marine området – til gjensidig nytte for hele havbruksklyngen. Selskapets formål er å legge til rette for koblingsaktivitet i Blått Kompetansesenter, herunder aktiviteter som inkluderer leietakerne i bygget, men også hele det regionale næringslivet i marin sektor, de videregående skolene og relevante forsknings- og utdanningsinstitusjon er, og andre som naturlig faller sammen med disse. Hitra Næringsforening har en aksjepost på 2.6 % i Blått Kompetansesenter.

Blått Kompetansesenter har en næringshage som er en viktig samarbeidspartner for HNF.

Øyrikets næringsforeninger, BKS og næringshagen utfyller hverandre og utgjør til sammen et meget godt tilbud til næringsliv og kommuner.

NÆRINGSALLIANSEN I ORKDALSREGIONEN - NÅ TRØNDELAG SØRVEST, LAKSEREGIONEN

INTERKOMMUNALT POLITISK RÅD TRØNDELAG SØRVEST, LAKSEREGIONEN

Opprinnelig: Frøya, Hitra, Agdenes, Snillfjord, Hemne, Rindal, Orkdal, Skaun, Meldal, Rennebu Etter kommunesammenslåinger og andre avtaler: Frøya, Hitra, Heim, Rindal, Orkland, Skaun, Rennebu, Aure, Ørland

Trøndelag sørvest, lakseregionen, er en stor og sammensatt region. Det bor om lag 45 000 mennesker i regionen. Næringslivet er mangfoldig med kystdelen av regionen som represen terer et internasjonalt tyngdepunkt i oppdrett og produksjon av atlantisk laks. Trøndelag sørvest er også verdensledende innen prosessteknologi. På aksen Wacker Holla, Elkem Thamshavn og SINTEF i Trondheim finner vi virksomheter som er betydningsfulle i global målestokk. Ørland kommune er vertskap for kampflybasen. Videre innover i Trøndelag sørvest har vi rike landbruksbygder som Rindal og Meldal. Disse grenser opp mot de flotte fjellområdene i Trollheimen.

Høsten 2013 vedtok de ti kommunene i Orkdalsregionen å gå sammen for å utarbeide en felles strategisk næringsplan. Planen ble til gjennom et samarbeid mellom regionrådet og næring slivet i regionen. Næringsforeningene hadde gått sammen i en næringsallianse (NaO), som sto for det praktiske arbeidet i.f.m. utarbeidelse av planen. Sekretariatet lå hos Orkladal (senere Orkland) Næringsforening. Når kreftene forenes på denne måten, har man lagt et grunnlag for felles handling mot felles mål.

Den felles strategiske næringsplanen ble revidert i 2020-21. Arbeidet ble ledet av Interkommun alt politisk råd mens sekretariatet lå hos NaO v/Orkland Næringsforening.

NaO fungerer godt med jevnlige møter, både digitalt og fysisk. Næringsforeningene i regionen har møter på Teams en gang pr. måned, og nå når pandemien er over starter vi opp igjen med fysiske møter inn imellom - bl.a. for å bli kjent med hverandres næringsliv.

Samarbeidet i regionen er på et overordnet plan organisert av «Interkommunalt politisk råd». Interkommunalt politisk råd har opprettet et næringsråd, hvor daglig leder i Orkland Nærings forening skal representere alle næringsforeningene. Hitra er dessuten representert ved rådgiv er næring fra Hitra Kommune.

NÆRINGSALLIANSEN FOR TRØNDELAG

35 næringsforeninger, med til sammen mer enn 5000 medlemsbedrifter.

Opprettet i 2017, formalisert ved signert kontrakt i januar 2019. Avtalepartene er enige om å inngå et forsterket og inkluderende samarbeid med spesiell vekt på samarbeid om felles, regionale næringspolitiske saker og erfaringsutveksling/kunnskapsdeling.

Samarbeidsavtalen formaliserer Næringsalliansen i Trøndelags formål og hovedoppgaver, og gir aktørene mer kraft i påvirkningsarbeidet regionalt og nasjonalt.

Næringsalliansen for Trøndelag skal være et felles organisert talerør på vegne av næringslivet i Trøndelag. Alliansen skal etterstrebe å opptre samlet i utvalgte saker, herunder være felles høringsinstans for relevante regionale og nasjonale saker, samt representere næringslivet i diverse utvalg der dette er naturlig. Utveksling av kunnskap, erfaringer og nettverk mellom de ulike næringsforeningene er også viktig for alliansen.

Næringsalliansen ledes av et arbeidsutvalg. Arbeidsutvalget består av 5 personer som velges av næringsalliansens medlemmer ved årets første medlemsmøte.

2022 – JUBILEUMSÅR!

30-års-jubileet ble feiret 14.11.12 med et arrangement i Ægirsalen, åpent for alle næringsaktører på Hitra + spesielt inviterte gjester. I alt 87 personer deltok. Nils Arne Eggen var en engasjer ende foredragsholder. BFFamily og Magnar Ansnes underholdt, og ordfører Ole Haugen hilste fra Hitra Kommune. Det ble servert fingermat fra Hitra Storkjøkken. På dette tidspunkt hadde foreningen ca. 60 betalende medlemmer.

40-års-jubileet blir feiret 2.11.22 på Hamna Gård, for foreningens medlemmer + spesielt inviterte gjester. Det vil bli innlegg og aktiviteter, underholdning og et nytt kulinarisk høydepunkt på slut ten av ERG-året (European Region of Gastronomy) med 5-retters middag, kokkelert og servert av de dyktige folka fra Ansnes Brygger. Vi ønsker å legge til rette for både mimring om gode og mindre gode gamle dager og tanker om en fremtid med store muligheter, høye forventninger, men dessverre også stor usikkerhet.

Aktuelle saker i jubileumsåret:

HITRA INDUSTRIPARK OG KYSTHAVN

“Øya som ikke ville dø”, det var tittelen på en reportasje i Arbeideravisa i 1969. Den handlet om den da veiløse Jøsnøya, og de fire generasjonene som levde på gårdseiendommen. Det vekket oppmerksomhet at de ikke ville gi seg, de ville ikke slukke lyset og dra for godt. Og de ble beløn net for å holde ut, i 1984 fikk man svært mye bedre forbindelser til resten av verden. Fergeleiet ble da flyttet til Jøsnøya og dermed ble man «landfast» med Hitra, og ferga tok deg med til fastlandet og den store verden. Og senere har det gått slag i slag. I desember 1994 åpnet kong Harald Hitratunnelen og i oktober 2014 åpnet Hitra Kysthavn. Senere har Hitra Kommune tilret telagt for en stor industripark – Hitra Industripark – og området har blitt et attraktivt areal for nyetableringer innenfor havbruksrelatert industri.

Det har skjedd og skjer mye i området Hitra Industripark.

Sommeren 2018 åpnet Lerøy Midt sin nye fabrikk på Jøsnøya. Anlegget har en kapasitet på 70.000 tonn i året (på ett skift), altså all laks som Lerøy Midt pro duserer i sjø, og mer til. Dette er det første og pr. 2018 det eneste anlegget som ikke har vente merdanlegg, det vil si at all levering av laks foregår med lukket brønnbåtleveranse. Fabrikkarealet er på 10.500 m2 og i tillegg kommer et nytt administrasjonsbygg på 2.000 m2. Anlegget har stor filetkapasitet hvor produktet pakkes i returkasser uten is, noe som sparer frakt og er miljøvennlig. Forbruk av ferskvann er redusert med 50 % i forhold til «gammel» teknologi, og anlegget henter sjøvann fra Trondheimsleia på 150m dyp, med jevn temperatur hele året. Dette virker positivt inn på varmegjenvinning og nedkjøling og man sparer derved mye energi. Ut over renset prosessvann er det ingen utslipp fra fabrikken. Prosessvannet slippes på dypt vann ute i Trondheimsleia.

Foto: Lerøy Midt

Mowi Region Midt bygger ny fabrikk, planlagt åpning i 2024.

Så er også Mowi endelig i gang med å oppføre et nytt og topp moderne lakseslakteri på Jøsnøya. Anlegget vil få en samlet grunnflate på om lag 8.800 m2. Anlegget består av et produksjons- og kontorbygg, frittstående støttefunksjoner og tilhørende kjøreareal med oppstillingsplasser for trailere, samt parkeringsplasser for ansatte og besøkende.

Emballasjegiganten Bewi bygger også ny fabrikk på Jøsnøya, ved lakseslateriene til Lerøy og Mowi. Den nye fabrikken vil bli BEWIs mest moderne og effektive fabrikk for produksjon av fiskekasser, og i tillegg ha fasiliteter for å betjene stadig økende volum av gjenbrukskasser og gjenbruks-paller. Fabrikken vil også være en lager- og logistikkhub for konsernets leveranse av andre typer emballasjeprodukter til oppdrettsindustrien. Kjernen i den nye fabrikken er en ef fektiv produksjonslinje for fiskekasser av ekspandert polystyren (EPS). BEWI er i dag den største aktøren i Norge i dette markedet og har fem fabrikker i Norge, inkludert en fabrikk under op pføring på Senja. Den nye fabrikken i Hitra vil i tillegg bli en testfasilitet for nye teknologier for fremstilling av produkter i EPS. Planen er at den nye fabrikken skal stå klar i løpet av 2023.

Enova støtter produksjonsanlegg for grønt hydrogen på Jøsnøya med inntil 113 millioner. Produksjonsstart er planlagt i 2025. Hydrogenknutepunkt Midt-Norge er et samarbeidsprosjekt mellom TrønderEnergi og Statkraft som ønsker å etablere et anlegg for hydrogenproduksjon og bunkring ved Hitra Industripark og Kysthavn ved Jøsnøya i Hitra. Også Glomfjord, Rørvik, Florø og Kristiansand får støtte til tilsvarende produksjonsanlegg. Til sammen har Enova bevilget etableringen av fem produksjonsanlegg for fornybart hydrogen langs norskekysten med 669 millioner kroner. Enova støtter også utviklingen av sju hydrogen- og ammoniakkdrevne fartøyer med 451,3 millioner kroner.

Foto: Mowi

Endringer i Hitra Kysthavn Havneterminal:

Bachke & Co. A/S driver havneterminalen ved Hitra Kysthavn, sentralt beliggende mellom Kris tiansund og Trondheim. Terminalen er et logistikk- og trafikknutepunkt med gode transport forbindelser mellom Hitra og Trondheim. Terminalen er tilknyttet dypvannskai og kan ta imot skip med maks LOA på 180 m. Maks dyptgående er 12 m. Ingen endring når det gjelder havneter minalen altså.

Men, når det gjelder havneselskap skjer det saker og ting: Hitra Kommune bestemte i november 2020 at de ville ut av havnesamarbeidet med Kristiansund og Nordmøre Havn og i stedet knytte seg til Trondheim Havn. I desember 2020 vedtok Hitra kommunestyre endelig uttredelse, og våren 2022 vedtok de et utkast til selskapsavtale med Trondheim Havn IKS som innebærer at kysthavna på Jøsnøya vil drives gjennom dette selskapet fra 1. januar 2023.

TRONDHEIM OG TRØNDELAG, EUROPEAN REGION OF GASTRONOMY

Reinsdyr fra Røros, sjøkreps fra Hitra og ferske grønnsaker året rundt. Det trønderske matfa tet er unikt og inspirerer kokker i verdensklasse. Kombinasjonen av råvarer og den trønderske gjestfriheten har nå gjort Trondheim og Trøndelag, som første region i Norge, til European Region of Gastronomy 2022. European Region of Gastronomy er på ingen måte en hyllest ene og alene til Michelin-restauranter, hvite duker og høye glass – selv om det også hører med i total bildet. European Region of Gastronomy er snarere en hyllest til lokal mat og lokale spesialiteter. En hyllest til en region som tar lokal matproduksjon på alvor gjennom hele verdikjeden. Det er en hyllest til bøndene og fiskerne og oppdretterne som nennsomt tryller frem de lekreste råvar er i hver en krik og krok av Trøndelag – til det trønderske kokkelauget som vet å utnytte lokale råvarer av verdensklasse i sitt arbeid.

Foto: Statkraft

Hitra og Frøya hadde allerede året før formalisert samarbeidet mellom våre fantastiske lokalmatprodusenter:

Smaker fra Øyriket AS, stiftet 29.6.21

«Smaker fra Øyriket er et bedriftssamarbeid av lokalmatprodusenter fra Hitra og Frøya med røtter i landbruk, sjømatnæringen og produksjon av drikkevarer. Nettverket består av entusias tiske og samarbeidsvillige bedrifter som deler kompetanse og erfaringer, og som på flere måter utfyller hverandre. Bedriftene har hver for seg en godt forankret produksjon av egne merkevar er, og samlet sett lang og bred erfaring.

Nettverkssamarbeidet har utløst flere interne samarbeidsrelasjoner mellom de deltagende bedriftene med svært gode resultater. Samarbeidet har ført til at bedriftene har blitt mer op pmerksom på hverandre, utveksler erfaringer og kjøper varer/tjenester fra hverandre. Samtidig som de inspirer hverandre til videre produktutvikling. Selv om bedriftssamarbeidet er relativt nytt finnes det flere eksempler på at det har bidratt til å løfte småskala produksjon av mat og drikke i regionen.

Nettverket opererer i en region med korte avstander mellom produsenter og hvor det er lett å møtes for produktutvikling og meningsutveksling. Flere av produktene som nettverkets med lemmer tilbyr har klart preg av regionens geografi, topografi og flora, og de gode klimatiske forholdene som spesielt Golfstrømmen bidrar til. I tillegg er regionen kjent for å ha en usedvan lig god vannkvalitet.

Smaker fra Øyriket består av: Hitra Gårdsmat, Helgebostad Hagebruk, Dolmøy Seafood, Garnviks Røkeri, Hurran spiseri, Bryggeriet Frøya og Dalpro Gårdsmat.»

Smaker fra Øyriket har allerede gjort seg bemerket på Trøndersk Matfestival i Trondheim under kåringen av «Årets produkt». Det ble gull i kategorien «Årets matgave» både i 2021 og 2022: 2021 Gull fra Øyriket 2022 Afternoon Tea

De ble også tildelt gullmedaljen i en internasjonal konkurranse i samme kategori: IGCAT – international institute of gastronomy, culture and tourism – world food gift challenge 2022

Hver for seg har flere av bedriftene blitt tildelt et stort antall høythengende utmerkelser både regionalt, nasjonalt og internasjonalt gjennom mange år.

Initiativtaker til Smaker fra Øyriket er Dalpro, en vekstbedrift eiet av Hitra Kommune og Frøya Kommune. Daglig leder er Sandra Bergsnev (som også er ansatt i Dalpro).

Lokalmatprodusentene våre har vært en naturlig del av Hitra Reiselivforum siden starten i 2015 og lokal mat og drikke vil fortsette å være en av de viktigste ingrediensene i de opplevelsene vi skal tilby fastboende og besøkende i årene som kommer. Dette er ikke noe nytt i øyriket Hitra og Frøya, dette har vi holdt på med i all vår tid.

KRIG I EUROPA

Så skulle vi altså oppleve en ny krig i Europa i 2022. Russland angrep nabolandet Ukraina 24. februar. Krigen pågår fortsatt i skrivende stund. Begge landene har lidd store tap, men Ukraina har fått våpenhjelp fra Nato-land, blant annet fra Norge. I oktober annekterte Russland fire ukrainske fylker.

Blant konsekvensene finner vi dyrere matvarer, drivstoff og kunstgjødsel. I tillegg til prisveksten fører situasjonen i Ukraina til mer finansiell ustabilitet, nedgang i investeringer i tiltak for å nå FNs bærekraftsmål, endringer i de globale verdikjedene og høyere handelskostnader. Alt dette, pluss energikrisen som utspiller seg samtidig, påvirker i stor grad liv og virke i hele landet. Hele samfunnet er preget av usikkerhet.

NYE RAMMEBETINGELSER FOR NÆRINGSLIVET

Som om det ikke skulle være nok med en pandemi som enda ikke er helt over og krig og en ergikrise i Europa så er næringslivet, spesielt langs kysten, i disse dager rystet over forslag i statsbudsjettet for 2023 om grunnrentebeskatning i havbruket. Næringsforeninger og næringsallianser langs hele kysten gikk i oktober sammen om følgende opprop til regjering og storting:

«REGJERINGEN MÅ SNU I TIDE!

I en tid med stor usikkerhet har regjeringen valgt å gjøre usikkerheten større gjennom et om fattende angrep på lønnsomt norsk eierskap. Forslaget om økt grunnrenteskatt, økt produks jonsavgift, økt formuesskatt og naturressursskatt oppleves som et angrep på distriktsnæringer og norsk eierskap. Med et pennestrøk er optimisme og fremtidstro endret til uro i rådhus og lokalsamfunn langs hele kysten.

Stigende renter, inflasjon og høye energipriser møtes med enda høyere kostnader gjennom grunnrenteskatt på havbruk.

Bærekraftig utvikling blir satt i fare. Denne skattebelastningen stopper også innovasjon og nys kaping i næringen ikke minst knyttet til å løse bærekraftsutfordringer. For eksempel har Fish globe utviklet helt lukkede anlegg som skal stå i sjøen og er klare for markedet, men i forrige uke trakk Grieg Seafood seg som investor grunnet skattesjokket. Vi ser nå flere slike eksempler på avlyste investeringer.

Utviklingen av en norsk suksessnæring trues når overskuddsskatten økes med 40 prosentpoeng

og nær tredobles over natten. Dette kommer på toppen av økt produksjonsavgift, økt formuess katt, økt formuesskattegrunnlag og naturressursskatt. I tillegg kommer også økt arbeidsgiver avgift på kompetansearbeidsplasser.

Med bruk av normpris kan skatten lett være høyere enn faktisk resultat.

Investeringer som skulle vært gjort blir stoppet. Vi ser nå både at slakteriprosjekt blir stoppet og kjøpt vekst blir levert tilbake.

Dette skjer mens skattekommisjonen arbeider og før den har fremmet sine forslag.

Da grunnrenteskatten nylig ble avvist av et stort flertall på Stortinget, var et kompromiss å innføre en produksjonsavgift. Noe av begrunnelsen var også at en i dag betaler grunnrente på forskudd gjennom auksjonene på havbrukstillatelser. Nå kommer grunnrenteskatt på toppen av et allerede særlig høyt skatteregime for sektoren.

Forslaget er helt klart en vridning av ressurser fra kysten og distriktene til sentrale strøk.

Den økte skatten og manglende fradrag vil vesentlig redusere hva som vil være mulig å betale i vederlag for nye konsesjoner. Dette vil gå direkte ut over kommunene gjennom reduserte inntekter i havbruksfondet. Det er staten som nå tar en større del av inntektene.

Dette er en trussel mot utviklingen av næringslivet og lokalsamfunnene langs kysten.

Bortfall i investeringer i foredlingsvirksomhet og en ekstrem skattesats for produksjon i sjø står direkte i motstrid til eksportmålsetningene. Det blir nå mer lønnsomt å sende laksen ut av lan det etter smoltperiode. Når investeringer i bearbeiding blir avlyst, vil mer av fisken gå utenlands for bearbeiding. Dette betyr tapt verdiskaping, tapte eksportinntekter og tapte jobber i Norge.

Resultatet blir færre arbeidsplasser, færre distriktsgründere, færre oppdrag til vår industri, og en gavepakke til våre konkurrenter. Eksport av hel laks er en gavepakke til landene sør for oss, som gjerne vil foredle fisken vår. Nå er det de som får nyte godt av ringvirkningen fra produksjo nen i fjordene våre. Verdiskapningen blir eksportert, og velferdsgrunnlaget eroderes.

Skatten vil kunne føre til at verdiskapning flyttes fra våre fjorder, og at løsninger som gir større avtrykk og er samfunnsøkonomisk mindre ønskelig blir gjort bedriftsøkonomisk attraktive. Næringsforeningene langs kysten roper varsku og vil peke på en gammel fjellvettregel:

«Det er ingen skam å snu»! Vi vet at virkningen av dette er liten i kroner og øre på neste års budsjett. Derfor vil vi også legge til at denne gangen koster det heller ikke mye å snu.

Vi ber om at Stortinget legger bort skatteskjerpelsene og fokuserer på å realisere vektspotensi alet, ikke stoppe utviklingen.»

Sammen med 7 regionale sparebanker har næringsforeninger og næringsallianser også bestilt en utredning om konsekvenser av forslaget om ny grunnrenteskatt for havbruksnæringen og hva dette vil bety for investeringer, verdiskaping og arbeidsplasser i Norge. Utredningen gjen

nomføres av Junior Consulting (NTNU-studentenes konsulentselskap) og NHHS Consulting (konsulentselskapet til studentene ved Handelshøyskolen i Bergen). Rapporten er forventet å foreligge medio november.

HNFS FORMÅL OG DRIFT ETTER 40 ÅR

Hitra Næringsforening er en frittstående og selvstendig interesseorganisasjon som har som formål å fremme næringsutvikling i Hitra Kommune og slik bidra til økt verdiskaping gjennom utvikling av eksisterende foretak og et bedret grunnlag for nyetableringer. Dette utvirkes gjen nom ideskapende, initiativtakende og koordinerende virksomhet både mellom kommunen og næringslivet og blant næringsaktørene på Hitra. Hitra Næringsforening skal dessuten være et servicekontor for sine medlemmer. Foreningen har i 2022 ca. 90 medlemsbedrifter og har en ansatt, daglig leder Randi Storsve Lundquist, i 100 % stilling. Finansiering: medlemsavgifter, prosjektfinansiering og partnere.

Daglig leder takker våre medlemsbedrifter og partnere som ved å bidra økonomisk i form av medlemsavgifter og ekstra bidrag gjør det mulig å opprettholde en 100 % stilling og aktiviteter i henhold til strategi og oppgaver. Uten dere hadde det ikke vært noen Hitra Næringsforening!

Partnere med ekstra bidrag i tillegg til medlemsavgiften

Kontrakt med Lerøy Midt og Marine Harvest om ekstraordinær støtte på kr 100 000,- pr. år ble inngått for 2015 og 2016 i.f.m. ny satsing med fulltidsansatt daglig leder fra 2015.

Avtale inngått mellom Lerøy Midt og Hitra Næringsforening for perioden 2017-2020 Avtalen for 2016-2017 forlenges for 4 nye år, men støttebeløpet trappes gradvis ned som følger:

2017 – uendret ekstraordinær støtte på kr 100.000,-

2018 – ekstraordinær støtte på kr 75.000,-

2019 – ekstraordinær støtte på kr 50.000,-

2020 – ekstraordinær støtte på kr 25.000,-

Avtale inngått mellom Marine Harvest/Mowi og Hitra Næringsforening for perioden 2017-19 Avtalen for 2016-2017 forlenges for 3 nye år, men støttebeløpet trappes gradvis ned som følger:

2017 – ekstraordinær støtte på kr 65.000,-

2018 – ekstraordinær støtte på kr 40.000,-

2019 – ekstraordinær støtte på kr 15.000,-

Fra protokoll fra årsmøte i juni 2020: «Styret får videre i oppgave å jobbe frem nye sponsorkontrakter som vil bidra til å bedre fore ningens økonomiske ressurser og dermed også mulighetene for videre drift og utvikling.»

Daglig leder utarbeidet avtaler for hovedpartner og partner og inngikk følgende avtaler:

HOVEDPARTNER

Hovedpartner Lerøy Midt kr 100 000,- pr. år Avtalen gjelder for 2 år, 2021 og 2022, med opsjon på et 3. år 2023. Ved utløp har hovedpartneren fortrinnsrett til ny avtale.

Partnere kr 25 000,- pr. år

PARTNER

Mowi 3 år 2021, 2022, 2023

Hitra Anleggservice 3 år 2021, 2022, 2023

Eiendomsmegler 1 3 år 2021, 2022, 2023

KL Regnskap 3 år 2021, 2022, 2023

Sparebank 1 SMN 2 år 2021, 2022 + opsjon 2023

Adnor Advokat 2 år 2021, 2022 + opsjon 2023

Hitra Kommune bidrar i.h.t. avtale med maksimum kr 300 000,- pr. år forutsatt at medlemsavgiften er på samme beløp eller mer. Dette har vært tilfelle i alle år siden 2015. Det er ikke gjort endringer i avtalen med Hitra Kommune.

I tillegg har Hitra Kommune gitt økonomisk støtte til flere av foreningens aktiviteter gjennom ført i 2020 og 2021, deriblant kanalisering av statlige Covid19 kompensasjonsmidler, for å avhjelpe den vanskelige situasjonen mange næringsaktører havnet i som resultat av pandemien.

Foreningen skal:

• Være kontaktpunkt mellom næringsliv og det offentlige. En stemme i næringspolitikken.

• Være næringslivets representant i kommunale prosesser med vekt på Strategisk Næringsplan

for Hitra Kommune og Strategisk Næringsplan for Trøndelag sørvest, lakseregionen.

• Være høringsinstans i kommunale saker av betydning for næringslivets interesser.

• Kommunikasjon. Etablere tiltak og skape aktiviteter som profilerer og markedsfører næringslivet i kommunen.

• Representasjon, synliggjøring, omdømmebygging.

• Samle næringslivet. Skape møtearena og bransjefora – legge til rette for nettverksbygging.

• Bidra til å videreutvikle Hitra som reisemål.

• Bidra til å videreutvikle Fillan som kommunesenter.

• Skape samhandling mellom skole (utdanning), næringsliv og kommune.

• Være en aktiv pådriver for næringslivets rammebetingelser innen infrastruktur som vei, båt, ferge, bredbånd og øvrige kommunale, fylkeskommunale og statlige tilbud.

• Bidra aktivt og positivt til et godt samarbeid mellom Hitra Næringsforening og Hitra Kommune og andre det er naturlig og viktig å samarbeide med.

• Generell beredskap for Hitra Kommune.

STRATEGI – VEIEN VIDERE

Første strategisamling med den nye daglige lederen ble avholdt 12.9.16, prosessleder var Jan Erik Larsen fra Kommunikasjonsbyrået Kruse Larsen. Andre strategisamling ble avholdt 2.3.22, prosessleder denne gangen var Stein Olav Sivertsen fra Vindfang Reklame.

INNLEDNING

Strategidokumentet er basert på næringsworkshop 2.3.22 med Hitra Næringsforening og Hitra Kommune og strategisamling med foreningens styre og partnere 9.3.22. Dokumentet er utar beidet av daglig leder Randi Storsve Lundquist og fasilitator Stein Olav Sivertsen fra Vindfang as. Det vil bli framlagt for styre og partnere for forankring og vedtak, og vil deretter bli gjort tilgjengelig for alle medlemmer i.f.m. årsmøtet 28.4.22. Strategidokumentet skal være et styr ingsverktøy for daglig leder og styre i perioden 2022-2025.

HOVEDMÅL (VISJON) HNF

HITRA SKAL, SAMMEN MED FRØYA, VÆRE DEN LEDENDE REGIONEN PÅ NORSKEKYSTEN for de som ønsker å høste, leve, oppleve, skape og smake. Her skal det være godt å leve og godt å komme på besøk, vi skal levere god kvalitet i alle ledd og være ærlige og autentiske.

HNF - HVEM ER VI OG HVA ER VÅR ROLLE?

HNF er en frittstående og selvstendig interesseorganisasjon som har som formål å fremme næringsutvikling i Hitra kommune og slik bidra til økt verdiskaping gjennom utvikling av ek sisterende foretak og et bedret grunnlag for nyetableringer. Dette utvirkes gjennom ideskap ende, initiativtakende og koordinerende virksomhet både mellom kommunen og næringslivet og blant næringsaktørene på Hitra. Foreningen har en daglig leder ansatt i 100% stilling, og person alkostnader samt aktiviteter blir finansiert ved medlemsavgift, prosjekt- og deltakerfinansiering og bidrag fra partnere.

I 2021 hadde foreningen 83 betalende medlemmer, målet er å runde 90 i 2022, 100 i 2023 og 125 innen utgangen av 2025.

HNF ble stiftet i 1982 og vil feire 40 års jubileum i 2022.

HITRA NÆRINGSFORENING SKAL VÆRE:

SAMLENDE

• FREMADRETTET • NYTENKENDE INKLUDERENDE

• ENGASJERT • BROBYGGER DØRÅPNER

SAMARBEID

KULTURBÆRER • OMDØMMEBYGGER

HNF har et godt samarbeid med Frøya Næringsforum, noe vi ønsker å beholde og utvikle videre. HNF er en del av samarbeidsforumene «Næringsforeningene i Trøndelag Sør-Vest, «Lakseregionen» og «Næringsalliansen Trøndelag». I dette strategidokumentet har vi holdt oss til de samme prioriterte satsingsområdene som i Strategisk Næringsplan for Lakseregionen, dog med våre egne underpunkter.

TRUSLER

Kommunikasjon og posisjonering

1. MATPRODUKSJON

HNF skal:

Samarbeide tett med matprodusentene; de store som grunnpilarer som samfunnet hviler på og de mindre som viktige bidragsytere til et bredt og bærekraftig næringsliv og en viktig del av opplevelsestilbudet for boende og besøkende. Matprodusentene skal være en del av Hitra Rei selivsforum, og lokal mat (og drikke) skal være et bærende element i markedsføringen av Hitra langs alle attraktivitetsakser.

2. OPPLEVELSESNÆRINGER/REISELIV

HNF skal:

• Opprettholde og videreutvikle samarbeidsforumet «Hitra Reiselivsforum» og derigjennom jobbe for å utvikle Hitra som opplevelsesdestinasjon og koordinere felles markedsføringstil tak.

• Arrangere samlinger for kunnskaps- og vertskapsutvikling. Skape eierskap og stolthet.

• Jobbe for å fremme profesjonalitet, forutsigbarhet, tilgjengelighet, autentisme.

• Jobbe ut fra kjernefortellingen «Fiskarbonden».

• Jobbe med historiefortelling - før – nå – i morgen.

• Jobbe for Norsk Havbruksmuseum på Hitra. Fokusere på dette som vårt «opplevelsesfyr tårn».

• Fokusere på lokal mat og maritime og marine opplevelser som Hitras største fortrinn når det gjelder opplevelser for både boende og besøkende.

• Informere om opplevelsesnæringenes tilbud overfor fastboende, hyttefolk og turister.

• Jobbe for helårsdrift hos opplevelsesaktørene.

• Ha større fokus på B2B segmentet.

• Jobbe for at Interkommunalt politisk råd for Lakseregionen skal opprette og finansiere en deltidsstilling for markedsføring av opplevelsesnæringenes samlede tilbud i regionen. Dette som en naturlig fortsettelse av prosjektstillingen som Dalpro Utvikling v/Sandra Bergsnev i 2022 har i.f.m. ERG.

3. SAMFERDSEL/INFRASTRUKTUR

HNF skal:

• Sammen med Hitra Kommune jobbe for en best mulig hurtigbåtrute Trondheim-Kristiansund.

• Sammen med Hitra Kommune jobbe for fergeforbindelse Hitra-Aure.

• Sette søkelys på offentlig kollektivtransport.

4. UTDANNING/REKRUTTERING/KOMPETANSE

HNF skal:

• Markedsføre attraktivitet langs aksene næring/bo/leve/oppleve.

• Markedsføre attraktive arbeidsplasser for to.

• Opprettholde og videreutvikle nettverk og møteplasser innenfor næringsliv/bransjer.

• Være aktiv i.f.t. boligutvikling. (Bygg for utleie, utleieselskap, alternativ finansiering.)

• Få flere kvinner til å flytte til Hitra, bl.a. ved å vise fram rollemodeller innenfor de ulike brans jene. Bidra til holdningsendring både hos bedrifter og hos potensielle jobbsøkere knyttet til tradisjonelle tanker om «manns- og kvinneyrker».

• Utvikle og bruke nettsiden «Boihitra.no» som kanal for punktene ovenfor.

• Videreutvikle samarbeidet med ungdomsskole og videregående skole, først og fremst med tanke på tilpasning til næringslivets behov for kompetanse på kort og lang sikt.

• Sammen med Guri Kunna VGS jobbe for et styrket lokalt tilbud om desentralisert og fleksi bel utdanning knyttet til fagskoler, høyskoler og universiteter.

• Bidra til å utvikle Hitra til et kompetansesamfunn med sterke klynger/forum som vil gjøre oss til et tyngdepunkt innenfor de områdene vi velger å satse på.

prioriterte

som Strategisk

for

med

Hitra Næringsforening

Reiseliv

Infrastruktur Matproduksjon

Rekruttering Kompetanse

for næringslivet

grønne skiftet Sirkulær økonomi

5. RAMMEVILKÅR FOR NÆRINGSLIVET

HNF skal:

• Være fakta- og innsiktsbasert i sitt arbeid, bruke eksisterende tallmateriale (f.eks. Hitra i tall) og ellers foreta de nødvendige undersøkelser for å framskaffe nødvendig informasjon (f.eks. ved spørreundersøkelser).

• På vegne av sine medlemmer spille en aktiv rolle i.f.t. kommunens arealplan og andre planer som har innvirkning på næringslivets virksomhetsutøvelse. Jobbe for en bærekraftig, framtidsfokusert, forutsigbar og kostnadseffektiv forsyning av kraft til næringslivet.

• Jobbe for det samme i.f.m. forsyning av vann til næringslivet.

6. DET GRØNNE SKIFTET

HNF skal:

• Jobbe for å få Hitra godkjent som et bærekraftig reisemål.

• Vurdere bransjespesifike prosjekter for miljøsertifisering av næringsaktører.

• Søke å delfinansiere punktene overfor ved offentlige virkemidler, f.eks. BIO-ordningen.

KOMMUNIKASJON

Hitra Næringsforening skal være en aktiv og profesjonell deltaker i den strategiske kommunikasjonen om og fra Hitra med fokus på de tre aksene bedriftsattraktivitet, bostedsattraktivitet og besøksattraktivitet.

Vi skal fortelle de gode historiene om :

• trygghet • det gode liv

• matregionen

• vårt fokus på 24 timers mennesket

• historier om mennesker som har flyttet hit

• historier om våre bedrifter og om hverandre.

Våre digitale kommunikasjonsplattformer/kanaler, hvor foreningen er ansvarlig for utvikling, innholdsproduksjon og oppdatering:

hitranårduvil.no/hitra-naeringsforening Om foreningen Nettside og Facebook

hitranårduvil.no Om profilprogrammet Nettside

visithitra.com Kommunens offisielle turistinformasjonsside Nettside/Facebook/Instagram

boihitra.no Om Hitra som etablerings-, bo- og arbeidssted Nettside/Instagram

NYTTIGE DOKUMENTER

STRATEGISK NÆRINGSPLAN

FOR TRØNDELAG SØR-VEST, LAKSEREGIONEN 2021-2025 AURE, HEIM, HITRA, FRØYA, ORKLAND, RENNEBU, RINDAL, SKAUN, SURNADAL, ØRLAND

Dokumentet finner du her https://indd.adobe.com/view/2b54e612-bd0b-4e33-bec3-66caaa24d237

VERDISKAPINGSSTRATEGIEN 2022-2025 FOR TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE MED MEDFØLGENDE HANDLINGSPLAN FOR 2022-2023 Dokumentet finner du her https://www.trondelagfylke.no/contentassets/870c678601ec4c8685716c0837787098/verdiskap ingsstrategi-og-handlingsplan-web.pdf

HITRA I TALL 2021 Dokumentet finner du her https://www.hitra.kommune.no/wp-content/uploads/sites/86/2021/11/Hitra-i-tall-2021_web.pdf

Lundquist

Randi

FISKARBONDEN

Man hadde gjerne et lite småbruk med ei ku eller to, og i tillegg dreiv man sjøen. Slik var det også i Hitra. Nordpå er ofte denne betegnelsen brukt på kvinnfolka som var heime og stelte.

Uansett, denne måten å livberge seg på ga en mangeartet kompetanse.

Du kunne noe om husdyrhold og å dyrke jorda, og du kunne dette med bruk av båt og det å ha redskaper i sjøen. I dag er det lett å se at denne realkom petansen antakelig er kjernen i forklaringen på hvorfor man har lykkes med den nye næringa på kysten – husdyrhold i sjøen – fiskeoppdrett.

DET NORSKE HAVBRUKETS VUGGE

Hitra er i konstant og stor endring. Det startet ved at fiskar bonden utviklet sin næring til husdyrhold i sjøen. Kua og grisen i fjøset er i stor grad skiftet ut med laksen i merder. Modige folk så behovet for omstilling, og som kystfolk er kjent for; de la ut på seilas i ukjent farvann. Og det skjedde her. Det som i dag betegnes som det norske havbrukseventyret startet i den små her på Hitra for 50 år siden i 2020. I dag er det blitt en stor og svært lønnsom industri både her i Hitra og i mange andre kystkommuner.

HANDEL PÅ KYSTEN

Hitra lå fra gammelt av midt i smørøyet for handelen mellom Bergen og Nord-Norge. Kjøpmennene reiste, de var på ferd, gjerne på sjøveien. På 1600-tallet etablerte de handelssted er, mange på øyer, nes og i viker. De eldste i Hitra var Rørøya utenfor Kvenværet og Valan like øst for Dolmøya. Sistnevnte ble forløperen til det mest kjente handelsstedet på vår del av kysten – Handelsstedet Hopsjø, bygget opp på 1800-tallet.

HESTNES KVALSTASJON

Den kom i drift i 1926 Virksomheten holdt det gående frem til 1962. Med sitt store behov for sesongarbeidere var kvalstasjo nen datidens viktigste arbeidsplass i øyregionen. Kvalbåten «Fe mern» fra Hestnes fanget i 1947 utenfor Titran den største kval som noen gang er tatt på den nordlige halvkule. Det var en blåkval på 93 tonn, noe som tilsvarer kjøttvekta til ca. 1200 voksne mennesker.

HITRA-AKSJONEN

I 1975 gikk bønder i Hitra i spissen og nektet å betale skatt, som en protest mot de dårlige rammebetingelsene land-bruket hadde hatt over lengre tid. Aksjonen fikk stor nasjonal oppmerksom het og førte til en bedring av norsk landsbruks vilkår gjennom en opptrappingsplan. I Hans Rotmos sang heter det «Bønder fra Hitra, Leksvik og Lom – Hølonda, Vågå og fleir kan kom. Og sveis sæ isammen i rettferdig streik. Bøndra bli sterke, staten bli veik.»

SMÅ UNIKE HISTORIER OM ØYA VÅR (fra hefte laget av ordfører Ole Haugen)

VÅRE KJERNEHISTORIER

Kjernefortellingene skal bestå av 3 til 4 kjernefortellinger som forteller hver sin historie om stedet/opplevelsen. De representerer hovedmytene vi ønsker å skape. De forteller noe som er grunnleggende sant og formidler flere historier om menneskene, historien, forholdet til naturen og mellom mennesker. Kjernefortellingene formidler noe grunnleggende om tilværelsen, fellesskapet, motsetningene og kraften på stedet som det er mulig å relatere seg til og forstå for folk som kommer utenfra. De enkelte kjernefortellingene har en rekke delfortellinger knyttet til seg som underbygger den større kjernefortellingen.

Delfortellingene må være eller gjøres universelle. De mest spennende historiene er lokale varianter av universelle fortellinger og myter som skaper gjenkjennelse, er relevante og mulig å forstå og komme i kontakt med for folk som kommer utenfra. De må fortelle noe som er sant, på godt og vondt, utfylle hverandre og representere ulike briller/perspektiv og måter å se sted/ opplevelser/produkter på.

FISKARBONDEN

Stikkord - Naturgitt skaperkraft: møte mellom vann og land, viljestyrke, oppfinnsomhet, innovas jon, kvalitet, mangfold, natur, ekte, lavt tempo, fellesskap, tradisjon, helårsdestinasjon

Den første kjernehistorien vår ble definert i 2022, som en del av prosjektet KystOpplevelser:

«LIDENSKAP I FISKARBONDENS RIKE»

(Kvenvær/Helgebostad)

Du merker det så snart du er ute av tunnelen fra Hemnskjela til Jøsnøya. Naturen senker skuldrene. Svingene blir slakere, tiden blir mykere og armslaget blir større. Det er som om Hitra åpner armene og sier pust ut.

Dette er fiskarbondens rike. Grenselandet mellom vann og land der havet møter dyrket mark, dyr som beiter, hardt arbeid og frodige hager. Denne kollasjen av livskraft som gjorde det mulig for kystfolk å skape gode liv av knappe ressurser.

– Livet her ute, naturkreftene, enten det er lyset, lufta eller luktene. Alt vi sanser, det påvirker menneskene og følelsene våre, og setter oss i stemning, sier Bjarne Johan Faxvaag, kremmer og opplevelsesgründer på Kvenvær.

Du skal lete lenge etter en større Hitra-patriot. Men Bjarne Johan får hard konkurranse. For liden skapen er sterk her ute, det er mange som bruker kjærligheten til Hitra til å skape gode opplevelser for deg som kommer på besøk.

Et liv i pakt med ressursene

Få steder er du tettere på fiskarbondens tæl og oppfinnsomhet enn på Helgebostad. Den bortgjemte jordbruksgrenda ved Kvenvær som per hode leverer mer til Norges fineste restauranter enn noe annet sted i Norge.

– For meg handler fiskarbonden om å finne et enkelt liv som ikke tærer på ressursene, men som henger sammen med det landskapet jeg lever i, sier Elisa Helgebostad.

Hun er arbeidsjernet bak Helgebostad Hagebruk, en oase og forsøkslab for urter, grønnsaker og andre matvekster. Gårdsjenta er født og oppvokst på øya, og kom tilbake for å prøve drømmen om bærekraftig hagebruk.

Hadde det ikke vært for staheten og ei gammel kullkran fra Trondheim, hadde det kanskje ikke vært noe Helgebostad i dag. Men kullkrana ble bru over Håvikstraumen, en lenge etterlengtet fastlandsforbindelse som gjorde hverdagen og kon takten med omverdenen enklere.

Fra Helgebostad til verdens matfat

Du kan fremdeles kjøre bil over kullkrana – forsiktig, det er ei smal bru – og lett fylle en god feriedag med mat glede og råvarekunnskap hos to av landets aller dyktigste småskalaprodusenter. Den samme brua sørger for at ost og grønnsaker reiser fra lille Helge bostad til hele verdens ostehyller og Norges mest prisbelønte restauranter.

Når du drar, kan du ta med deg litt ost fra Hitra Gårdsmat og en grøntpose fra Helgebostad Hagebruk, noen skummende fra Storm Brygghus, kanskje noe lokalt vilt eller en sei du fisket selv – og vips, så har du en kortreist gourmetopplevelse i skjærgården.

Den gamle fiskarbonden skapte et livsgrunnlag for seg og sine gjennom å stå på flere bein gjen nom årstidene – fiske, landbruk, fangst, håndverk og hagebruk. I dag er det nye fiskarbønder som skaper liv på Hitra og fyller øyriket med kreativitet og opplevelser.

En av disse er Elisa og hagebruket hennes. Rundt gården har hun tre hager – en markedshage, en urtehage og en tunnel for tomat og agurk og andre varmekrevende vekster. Nå ønsker hun å utvide med et utekjøkken hvor besøkende kan smake, bruke og lære om matvekstene hun dyrker.

En levende helårsdestinasjon

Du skulle kanskje tro at å besøke et værhardt hagebruk i vinterhalvåret ble en bomtur. Tenk om igjen. Her får du lære hvilken rolle vinterdvalen spiller i å skape unike, førsteklasses matvekster. Og hvordan vinteren også gir ferske grønnsaker på bordet.

Som jordskokken. En glemt luring som var populær i Norge før poteten kom. Denne rotgrønn saken med den milde, nøtteaktige smaken trives godt i Elisas snødekte vinterhage.

Og selv om hagedrift midtvinters ikke er noen dans på blomstrende roser, trives Elisa med nat tefrost og iskald matjord.

– Helgebostad kan du oppleve hele året. Du kan bli med og ta opp jordskokkene om vinteren. Når utekjøkkenet er ferdig, kan vi lage mat ute. Bare det å kjenne været og årstidene på krop pen. Det er jo godt, egentlig, smiler hun.

For henne handler hagebruket om å gjøre kortreist mat attraktiv og mer tilgjengelig.

– Jeg vil bidra til at restaurantene, både lokale og andre, kan bruke nærproduserte grønnsaker og urter. Og at vanlige folk kan få tak i det også. Litt innovasjon, litt produksjon, og alt med en kreativ touch, sier Elisa.

Den lille kystgården med den store osten

Det gjør noe med ansiktsmuskulaturen å besøke denne frodige oasen mellom de rustrøde kyst lyngheiene. Se opp for smilende kyr hvis du vandrer ut i terrenget – rett over veien fra hagebruket ligger Hitra Gårdsmat, den lille kystgården med den store osten.

Du har hørt om grotteost? Den kommer herfra, fra kjellerhvelvet under fjøset som er fylt fra gulv til tak med ost som modner. Grotteosten fra Hitra har sanket skryt og utmerkelser i mange år, fra NM- og VM-gull til hedersprisen Det Norske Måltid. Det er ingen overdrivelse å si at flere av Norges beste oster lages her.

Hemmeligheten er verken menneskene eller oppskriftene. Men noen helt andre.

– Hitra Gårdsmat er for meg de fantastiske kyrne vi har. De gir oss den gode melka, slik at vi kan lage fantastiske oster, sier Mona Nynes, kystbonde og eier av Hitra Gårdsmat.

Ekstra god melk fra lykkelige kyr

«– Mottoet vårt er ost fra lykkelige kyr. Vi gjør alt for at de skal ha et godt liv. De får gå ute hver dag, de har senger å ligge i, de har masse menneskelig kontakt – og så har vi ammetanter.»

Hos Mona er du alltid velkommen inn i fjøset for å hilse på kyrne. Mens hun børster de koseglade dyrene, får du høre om navnene og personligheten til hver enkelt. Om ammetantene med ekstra melk til kalvene og hun som er litt ekstra tøff i trynet.

– Her fant jeg roen, på ei lita øy med 30 mennesker. Du ser hvor godt dyra har det her. De går over hele øya og beiter hele sommeren. Du ser at de trives, og det gir meg veldig mye.

Tre ting på én gang Heller ikke gode feriedager varer evig. På Hitra har du mye å velge i når Ole Lukkøye kaller, fra egen hengekøye med skjærgårdsutsikt til uforglemmelig kystluksus. På Kvenvær finner du kinderegget som gir deg tre ting på én gang – god musikk, godt øl og gode senger. Storm Brygghus er bryggerihotel let som gjorde et gammelt aldershjem til et moderne og opplevelsesbasert gjestehus.

Brygghuset startet med avstandskjærlighet til Hi tra. Arne og kona Siv solgte bedriften de drev i Trondheim og tok sjansen på et nytt liv som hotellverter og ølbryg gere på øya de hadde blitt så glade i.

Det romantiske rommet Drømmen var å skape noe unikt. Derfor kan du la an ledningen – eller ditt indre deg – styre valget av rom på Storm. Velg mellom Jaktrom met, Bryggerimesterens rom, Kajakkrommet, kanskje det Romantiske rommet eller et helt annet?

Felles for alle er det store hjertet. Den lune, rause gjest friheten som preger hele

– Jeg har bestandig vært glad i øl. Så et bryggeri måtte vi jo ha. Derfor dro vi fra byen til Kven vær og startet Storm Brygghus, sier Arne Gabrielsen. Som er både hotelldirektør, bryggerimes ter og entertainer.

brygghuset, fra det nybryggede ølet med kystinspirerte navn som Nordøstlig Kuling til smilet hos Arne når han får spille gitar og synge for gjestene sine. Har du tid, kan du melde deg på kurs i brygging og ølsmaking.

Skaperkraft er en egenskap du finner mye av på Hitra. Kystbaserte opplevelser og innovasjon er det tett mellom her, fra jakt og fiske til mat, drikke og aktiv ferie.

Ta Bjarne Johan, den siste i en lang rekke med kremmere som har bygd et opplevelsesimperium på Kvenvær. Han driver butikk, bygger feriehus, driver restaurant og sørger for at folk har båter og motorer som virker. En sentral person i lokalmiljøet med en finger med i mye.

Ekte og ukomplisert

Men det aller fineste han vet, er å starte båten og gli ut mellom de hundrevis av holmene som ligger som fregner på havet utenfor Kvenvær. Mellom kystgårder, skjær, nysgjerrig oter og majestetisk havørn. Alene eller med gode venner i båten.

– Folket og kystsamfunnet er ekte og ukomplisert. Du kommer lett inn på folk her. Rause, åpne folk som byr på seg selv. Det er jo det vi liker, sier Bjarne.

– Det som er så bra med Hitra og Helgebostad, er at det er som et Norge i miniatyr. Vi har både fjellandskap, kystlyngheia, skogen, sjøen og skjærgården, sier Elisa.

Nye kystbønder har overtatt for de gamle. Hverdagen og rammene er annerledes, men den indre drivkraften er den samme – ønsket om å skape gode liv ved havet.

– Lidenskapen, kunnskapen, kjærligheten til dyrene sine. Alle disse fundamentale tingene. De er de samme i dag som de var før. Lidenskapen er sterk. Det er ikke noe tvil om det, sier Bjarne Johan om livet i fiskarbondens rike.

Foto Terje Trobe Tekstforfatter Morten Rolseth, HK Reklamebyrå Trondheim

Historien ble laget som en del av prosjektet Kystopplevelser i regi av Trøndelag Reiseliv

Flere foto og to korte filmer til denne hist orien er også produsert i 2022, en film fra vinter og en fra sommer.

Ut fra denne kjernefortellingen, en del av vår DNA, kan vi spinne videre ut i sidefortellinger om andre steder, mennesker og produkter i Hitra. Etter at fiskarbondens tid var over skilte fisker en og bonden lag og spesialiserte seg i hver sin åker. I den blå åkeren fikk fiskeren etter hvert selskap av de modige og dyktige havbrukspionerene… og slik kan vi fortsette å skape spennende historier som kan skape identitet, stolthet og nysgjerrighet.

STYRETS SAMMENSETNING OG DAGLIGE LEDERE GJENNOM 40 ÅR

Ifølge vedtektene gjeldende fra 30. april 1998 er styremedlemmenes funksjonstid 2 år, mens varamedlemmene fungerer for 1 år. Litt variasjon i vedtektene før den tid.

Inntil årsmøtet i 2020 var det vedtektsfestet at ordføreren hadde fast plass i styret. Vara for ordføreren var først varaordfører, dette ble etter noen tid endret til at ordfører selv utnevnte sin vara. Rådmann/kommunedirektør hadde observatørstatus.

I årsmøtet i 2020 ble følgende endring vedtatt i § 6 i foreningens vedtekter:

Ordfører og kommunedirektør i Hitra Kommune har møte, forslags- og uttalerett i styret i Hitra Næringsforening.

Varamedlemmer er tatt med i oversikten og det har i mange år nå har vært fast praksis at også disse er velkommen til å delta i alle styremøter. Vi har i de senere år gått bort fra å nummerere varamedlemmer.

Valgt på årsmøte 26. oktober 1982

Torfinn Stub, leder

Torleif Strøm, nestleder

Otto Jæger Lien

Bjarne Faxvaag Emil Børø, vara

Anton Fjeldvær, vara Svein Kvalvik, vara

Jan Olav Straume, sekretær til feb ruar 1985, senere interimsordninger

Valgt på årsmøte 15. april 1986

Bjarne Faxvaag, leder

Anton Fjeldvær, nestleder, fung. formann jan-april 1986 Torleif Strøm

Ole Haugen

Martin Sollie fra Hitra Bondelag kom inn som styremedlem senere Torfinn Stub, vara Otto J. Lien, vara Emil Børø, vara Arnfinn Storø, vara Turid Strøm, vara (Bonde og småb rukerlaget)

Sekretær, næringskonsulenten i kommunen fra 15.5.86

Valgt på årsmøte 4. april 1989

Otto J. Lien, leder

Sven Amund Fjeldvær, nestleder

Terje Engvik

Tom Skare

Magnar Karlsen, vara Svein Tårnesvik, vara Morten Sivertsen, vara

Leif Fordal, vara Sektretær, næringskonsulenten i kommunen – Svein Jarle Slenes

Valgt på årsmøte 21. mars 1983

Torfinn Stub, leder

Torleif Strøm, nestleder

Otto Jæger Lien

Bjarne Faxvaag Emil Børø, vara

Anton Fjeldvær, vara Svein Kvalvik, vara

Jan Olav Straume, sekretær til feb ruar 1985, senere interimsordninger

Valgt på årsmøte 24. mars 1987

Arnfinn Storø, leder Anton Fjeldvær, nestleder

Tom Skare

Ole Haugen

Martin Sollie

Per Christensen, vara Otto J. Lien, vara Emil Børø, vara Svein Tårnesvik, vara

Turid Strøm, vara (Bonde og småb rukerlaget)

Sekretær, næringskonsulenten i kommunen

Valgt på årsmøte 22. mars 1984

Torfinn Stub, leder

Torleif Strøm, nestleder

Otto Jæger Lien

Bjarne Faxvaag Emil Børø, vara

Anton Fjeldvær, vara Svein Kvalvik, vara

Jan Olav Straume, sekretær til feb ruar 1985, senere interimsordninger

Valgt på årsmøte 9. februar 1988

Tom Skare, leder Otto J. Lien, nestleder Jørgen Mellemsæther Sven Amund Fjeldvær Svein Tårnesvik, vara Even Sivertsen, vara Knut Kvernberg, vara Lei Fordal, vara Sekretær, næringskonsulenten i kommunen – Svein Jarle Slenes

Valgt på årsmøte 16. mars 1990

Otto J. Lien, leder

Tom Skare, nestleder

Terje Engvik

Sigmund Grinnen

Morten Sivertsen, vara Magnar Karlsen, vara Svein Tårnesvik, vara Sekretariat: Vekst-Huset AL

Valgt på årsmøte 12. april 1991

Otto J. Lien, leder

Tom Skare, nestleder

Louise Marie Nilsen

Terje Engvik, senere permisjon, Harald Ulvan trådte inn Morten Sivertsen, vara Magnar Karlsen, vara

Svein Tårnesvik, vara

Sekretariat: Vekst-Huset AL

Valgt på årsmøte 29. februar 1992

Otto J. Lien, leder

Tom Skare, nestleder

Louise Marie Nilsen

Harald Ulvan

Magnar Karlsen, vara Svein Tårnesvik, vara

Aase Strømsvik Olsen, vara

Ragnar Fjeldberg, vara Sekretariat: Vekst-Huset AL

Valgt på årsmøte 21. april 1995

Thor Sandstad, leder Torbjørn Ulvnes, nestleder

Otto J. Lien

Harald Ulvan

Maj-Lis Kvalvik, vara

Ulrik Haugen, vara

Gerd Stene, vara Sekretariat: Vekst-Huset AS

Valgt på årsmøte 30. april 1998

Karl Vatn, leder

Thor Sandstad, nestleder

Ole Haugen

Torleif Strøm Otto J. Lien

Arnold Jobotn, vara Steinar Sivertsen, vara

Kolbjørn Ulvan, vara Stig Tande, vara Bodil Birkeland, vara

Valgt på årsmøte 27. mars 2001

Ole Haugen, leder Steen Peitersen, nestleder Anne-Brit Berg Arnold Jobotn Otto J. Lien

Ivar Kvernø, vara Karen Sofie Mjelva, vara Gerd Stene, vara Edmund Trøan, vara Kjell Faxvaag, vara

Valgt på årsmøte 23. april 1993

Otto J. Lien, leder

Tom Skare, nestleder Harald Ulvan

Odd Bjørnli (til 6.9.93) Torbjørn Ulvnes, vara, styremedlem fra 6.9.93)

Ingrid Herje, vara

Maj-Lis Kvalvik, vara Ragnar Fjeldberg, vara Sekretariat: Vekst-Huset AL

Valgt på årsmøte 26. april 1996

Thor Sandstad, leder

Karl Vatn, nestleder

Torbjørn Ulvnes

Otto J. Lien

Ole Haugen, vara

Ulrik Haugen, vara Synnøve Hanssen, vara Edmund Trøan, vara Sekretariat: Vekst-Huset AL

Valgt på årsmøte 18. mars 1999

Karl Vatn, leder

Thor Sandstad, nestleder

Ole Haugen

Stig Tande

Otto J. Lien

Arnold Jobotn, vara Steinar Sivertsen, vara Kolbjørn Ulvan, vara Erik Ranheim, vara Bodil Birkeland, vara

Valgt på årsmøte 3. april 2002

Ole Haugen, leder Steen Peitersen, nestleder Hilde D. Antonsen

Otto J. Lien

Anne-Brit Berg

Karen Sofie Mjelva, vara Anton Fjeldvær, vara Roger Sørensen, vara Edmund Trøan, vara

Valgt på årsmøte 16. april 1994

Otto J. Lien, leder

Tom Skare, nestleder Harald Ulvan

Thor Sandstad

Torbjørn Ulvnes, vara

Ingrid Herje, vara Maj-Lis Kvalvik, vara Ragnar Fjeldberg, vara Sekretariat: Vekst-Huset AL

Valgt på årsmøte 14. mai 1997

Karl Vatn, leder

Thor Sandstad, nestleder

Ole Haugen

Torleif Strøm Otto J. Lien

Oddgeir Kristiansen, vara

Tone Fjeldvær, vara

Bodil Birkeland, vara Steinar Sivertsen, vara

Sverre Vollan Pedersen, vara

Valgt på årsmøte 19. mai 2000

Ole Haugen, leder Stig Tande, nestleder Otto J. Lien

Steen Peitersen

Arnold Jobotn

Odd Helge Nordbotn, vara Gerd Stene, vara

Bodil Birkeland, vara Kjell Faxvaag, vara Torbjørn Ulvnes, vara

Valgt på årsmøte 24. april 2003

Ole Haugen, leder til 21.10.2003

Edmund Trøan, resten av perioden Anton Fjeldvær, nestleder Otto J. Lien

Anne-Brit Berg Hilde D. Antonsen

Liv Holten Sivertsen Astri Thams, vara Ragnar Hjertås, vara Roger Sørensen, vara Stein Olav Sivertsen, vara fra 21.10.2002

Valgt på årsmøte 19. april 2004

Edmund Trøan, leder

Anton Fjeldvær, nestleder

Anne-Brit Berg

Stein Olav Sivertsen

Liv Holten Sivertsen Otto J. Lien, vara Astri Thams, vara Ragnar Hjertås, vara Reidar Skaget, vara Eli Guttelvik, vara

Valgt på årsmøte 18. april 2007

Steen Peitersen, leder

Stein Olav Sivertsen, nestleder Wenke Jobotn

Turid Glørstad

Kolbjørn Ulvan Otto J. Lien, vara Wenche Hoff, vara

Bjarne Johan Faxvaag, vara

Roar Sivertsen, vara

Ragnhild Øyan, vara

Valgt på årsmøte 25. mars 2010

Brage Myhren, leder Stian Vatn, nestleder Turid Glørstad Anne Nøren Edvard Ulvan

Arne Rathe, vara Kevin Nordbotn, vara Hilde Jørgensen, vara Wenke Jobotn, vara Einar Sivertsen, vara

Valgt på årsmøte 25. april 2012 Edvard Ulvan, leder Lindis Aune, nestleder Stig Nidar Selvåg Brage Myhren Stian Vatn Einar Sivertsen, vara Dag Willmann, vara Vibeke Knutshaug, vara Ragnar Hjertås, vara Mona Sivertsen, vara

Valgt på årsmøte 21. april 2005

Edmund Trøan, leder

Stein Olav Sivertsen, nestleder

Anne-Brit Berg

Liv Holten Sivertsen Kolbjørn Ulvan Otto J. Lien, vara Reidar Skaget, vara

Karin Hjertås Wedø, vara John Birger Brevik, vara – senere Astri Thams Ragnar Hjertås, vara

Valgt på årsmøte 9. april 2008

Steen Peitersen, leder

Stein Olav Sivertsen, nestleder Wenke Jobotn

Turid Glørstad

Kolbjørn Ulvan Otto J. Lien, vara Kjell Børø, vara Rita Karstensen, vara Roar Sivertsen, vara Anne-Brit Berg, vara

Valgt på årsmøte 13. april 2011 Lindis Aune, leder Edvard Ulvan, nestleder Stig Nidar Selvåg Anne Nøren Stian Vatn

Brage Myhren, vara Per Ivar Christensen, vara Arve Olav Lervåg, vara Einar Sivertsen, vara Kevin Nordbotn, vara

Valgt på årsmøte 24. april 2013 Edvard Ulvan, leder Lindis Aune, nestleder Stig Nidar Selvåg Brage Myhren Stian Vatn

Ole Haugen Vibeke Knutshaug, vara Dag Willmann, vara Ragnar Hjertås, vara Mona Sivertsen, vara Einar Sivertsen, vara

Valgt på årsmøte 27. april 2006

Steen Peitersen, leder Stein Olav Sivertsen, nestleder Wenke Jobotn

Anne-Brit Berg Kolbjørn Ulvan Otto J. Lien,vara Turid Frengen, vara

Bjarne Johan Faxvaag, vara Roar Sivertsen, vara Ragnhild Øyan, vara

Valgt på årsmøte 21. april 2009

Steen Peitersen, leder Hilde Jørgensen, nestleder Wenke Jobotn Turid Glørstad

Brage Myhren Otto J. Lien, vara Stian Vatn, vara Rita Karstensen, vara Roar Sivertsen, vara Anne-Brit Berg, vara

Valgt på ekstraordinært årsmøte 7. desember 2011

Brage Myhren, leder Lindis Aune, nestleder Edvard Ulvan Stig Nidar Selvåg Anne Nøren Stian Vatn, vara Per Ivar Christensen, vara Arve Olav Lervåg, vara Einar Sivertsen, vara Kevin Nordboth, vara

Valgt på årsmøte 7. april 2014

Arne Kvam, leder Lindis Aune, nestleder Stig Nidar Selvåg Roar Sivertsen May Andreassen Ole Haugen Anna Refsnes, vara Halvard Skarpnes, vara Vibeke Knutshaug, vara Hege Jamtøy, vara Ann Kristin Willmann, vara

Valgt på årsmøte 24. mars 2015

Arne Kvam, leder May Andreassen, nestleder

Stig Nidar Selvåg Roar Sivertsen Monica Wang Olsen Ole Haugen Anna Refsnes, vara Halvard Skapnes, vara Lindis Aune, vara Vibeke Knutshaug, vara Hege Jamtøy, vara

Valgt på årsmøte 22. mars 2018

Ola Skjåk Bræk, leder Lindis Aune, nestleder May Andreassen Roar Sivertsen

Marita Wingan Ole Haugen

Vibeke Knutshaug, vara Knut Freidar Reksen, vara

Silje Bjørstad, vara

Oddveig Strand Nyvold, vara

Valgt på årsmøte 29. juni 2021

(sent pga Covid-19 pandemien)

Ola Skjåk Bræk, leder Lindis Aune, nestleder John Gunnar Grindskar Anders Glørstad

Sigbjørn Glørstad Sigrid Hanssen, vara Knut Freidar Reksen, vara Silje Bjørstad, vara Vidar Hammer, vara

Valgt på årsmøte 26. april 2016

Ola Skjåk Bræk, leder May Andreassen, nestleder Stig Nidar Selvåg Roar Sivertsen Lindis Aune Ole Haugen Anna Refsnes, vara

Oddveig Strand Nyvold, vara Jørgen Fjeldvær, vara Halvard Skarpnes, vara

Valgt på årsmøte 13. mars 2019

Ola Skjåk Bræk, leder Lindis Aune, nestleder

Marita Wingan Anders Glørstad

Sigbjørn Glørstad Ole Haugen

Vibeke Knutshaug, vara Knut Freidar Reksen, vara Silje Bjørstad, vara Vidar Hammer, vara

Valgt på årsmøte 28. april 2022

Ola Skjåk Bræk, leder Lindis Aune, nestleder Trond Fjeldvær Anders Glørstad Sigbjørn Glørstad Sigrid Hanssen, vara Anita Kapstad, vara Silje Bjørstad, vara Vidar Hammer, vara

Valgt på årsmøte 27. mars 2017

Ola Skjåk Bræk, leder Lindis Aune, nestleder May Andreassen Roar Sivertsen

Marita Wingan Ole Haugen Anna Refsnes, vara

Oddveig Strand Nyvold, vara Sigbjørn Glørstad, vara Anders Glørstad, vara

Valgt på årsmøte 15. juni 2020 (sent pga Covid-19 pandemien)

Ola Skjåk Bræk, leder Lindis Aune, nestleder John Gunnar Grindskar Anders Glørstad Sigbjørn Glørstad Ole Haugen Vibeke Knutshaug, vara Knut Freidar Reksen, vara Silje Bjørstad, vara Vidar Hammer, vara

STYRELEDERE

Ola Skjåk Bræk, 7 år (foreløpig i 2022)

Otto J. Lien, 6 år

Ole Haugen, 4 år

Steen Peitersen, 4 år Karl Vatn, 3 år Torfinn Stub, 3 år

Arne Kvam, 2 år

Edmund Trøan, 2 år Edvard Ulvan, 2 år

Thor Sandstad, 2 år

Brage Myhren, 1 ½ år Arnfinn Storø, 1 år Bjarne Faxvaag, 1 år

Tom Skare, 1 år Lindis Aune, ½ år

DAGLIGE LEDERE

1.4.1997 Steen Peitersen 1.1.2000 Linn Holmen 2001-2003 Olav Sunde (under Linn Holmens svangerskapspermisjon)

2003 Linn Holmen, kort periode 2003 Roger Sørensen

1.8.2004-31.10.10 Dag Willmann

Fra 1.11.2010 Ingen – styret 1.12.2011-31.8.2013 Torfinn Stub (20 % stilling)

Fra 1.9.2013 Ingen - styret 15.1.2015 Randi Storsve Lundquist (100 % stilling, 8 år foreløpig i 2022)

Ola Skjåk Bræk

Randi Storsve Lundquist

Hitra

Randi

Daglig

Mobil 979 00 323 randi@hitra-naeringsforening.no www.hitra-naeringsforening.no