VISMAgazine 2011 - 2 NO

VISMAgazine Nr 2 / 2011

- ET KUNDEMAGASIN FRA VISMA

Bunnpris og Visma med verdens første 100 % selvbetjente dagligvareopplevelse Ny fakturaløsning: Registrer regningen på nett – Visma ordner resten Nå kan 100 000 velge bort revisjon

Eksperten Maggie Fox:

Utnytt forretningsmUlighetene i

sosiale medier

LEDER

INNhOLD

Sosiale. Vi lever i en stadig mer sosial virkelighet.

I hvert fall på nett. Det er nok noe mange kjenner igjen, med bruk av sosiale nettverk. For å gjøre et redaksjonelt dypdykk i denne nye sosiale virkeligheten presenterer vi en rekke intervjuer og saker om hvordan vi som enkeltpersoner og virksomheter kan bruke de sosiale mulighetene på nett. Og er du ikke der allerede, må du gjerne se det som en mulighet til å komme i gang.

Medier. De nye mediene er mange og det dukker stadig opp nye. En av de nyeste er Google+, som ble lansert i sommer. Mange mener at nettopp denne plattformen vil være verdifull for virksomheters tilstedeværelse i sosiale medier og åpne nye mulighetsrom for mange. Sosiale medier er i økende grad aktuelt for oss alle, både innen B2B (Business to Business) og B2C (Business to Consumer), da våre individuelle roller smelter sammen både privat og jobbmessig.

Veien fra å være beslutningstaker til privatperson er kort i sosiale medier. Det bidrar til å skape muligheter for en rekke virksomheter og enkeltpersoner, som vil markere seg innen sitt fagfelt eller dele kunnskap og innsikt på vegne av sin virksomhet.

Skaper. Verdiskapning og merverdi er sentrale stikkord i enhver virksomhet. I denne utgaven av VISMAgazine setter vi søkelyset på hvordan sosiale medier kan skape merverdi for deg og din virksomhet. Vi har vært i New York og intervjuet noen av dagens mest fremtredende eksperter på området. En av dem er Maggie Fox, som sier det enkelt; “som virksomhet må du fiske der fisken er”. I Visma er vi også opptatt av de sosiale forretnings- og kommunikasjonsmulighetene, og det er noe vår egen ekspert gjerne deler med deg som leser.

Forretningsmuligheter. Kort fortalt dreier det seg om å skape forretningsmuligheter i en ny og mer sosial verden. I hvert fall på nett. For å lykkes må man også dele med seg av eget og andres innhold, slik som Steve Rosenbaum forteller i denne utgaven. Han er verdens kanskje fremste ekspert innen kuratering, som er et nytt fagområde og fremvoksende fenomen i sosiale medier. Det handler om å presentere eksisterende innhold i en prioritert form, litt som en kurator på et museum. På samme måte har vi denne gangen satt sammen en variert utgave av VISMAgazine for deg.

God lesing!

Aase Settevik Redaktør

PÅsiden................................................................3 Maggie Fox: Ser du potensialet i sosiale medier?.....................4 Visma og Bunnpris har skapt Norges mest innovative dagligvarebutikk.............................6 Det har aldri vært enklere å lykkes med CRM................................................8 Visma lanserer ny fakturaløsning.........................9 Rick Marini: Engasjement og lidenskap i sosiale medier.......10 Steve Rosenbaum: Virksomheter må kuratere..................................12 Verdens beste programmerer jobber i Visma...................................................13 100 000 bedrifter kan velge bort revisjon..........14 Visma og Telenor gjør det enklere å bli gammel hjemme...........................16 Visma-profilen................................................18 Nytt fra Visma....................................................20 LØNNSaktuelt....................................................21 FAGnytt / KURSnytt...................................................22 PÅsistesiden: Sjømannskirken Kjerka med hjertet i vaffelrøra.........................23

UTGIVER: Visma • Karenslyst Allé 56 • PB 733 Skøyen, 0214 Oslo • Tlf: + 47 46 40 40 00 • Fax: + 47 23 15 80 81 • www.visma.no • E-POST fornavn.etternavn@visma.no • ANSVARLIG REDAKTØR: Aase Settevik • PROSJEKTLEDER: Elisabeth Løvseth • REDAKSJON: Aase Settevik, Line Drolsum, Elisabeth Løvseth, Anna Ognedal, Bengt Lerpold, Magnus Brøyn/Coxit Public Relations • FOTO: Visma, Coxit Public Relations, TV2 • PRODUKSJON OG UTFORMING: Coxit Public Relations • TRYKK: 07 gruppen • OPPLAG: 35.500

www.visma.no 2

VISMAgazine 2/11

3 effektive 1. Hva er du aktuell med om dagen?

2. Hva betyr effektivitet for deg?

inger lise hansen

3. Hvilken ny oppfinnelse ville gjort hverdagen din mer effektiv?

Politiker og “skal vi danse”-deltaker

anders Jacobsen

skihopper og “skal vi danse”-deltaker

1. I høst har jeg ligget i hardtrening i dansestudio fordi jeg er deltaker i årets “Skal vi danse” på TV2. Det har vært utrolig gøy, og jeg har lært masse hver dag, men må innrømme at det gjør litt vondt for føttene.

2. Effektivitet er viktig! Jeg er en person som trenger å få gjort det jeg skal innen jeg må, aller helst lenge før. Jo mer effektiv man er, jo bedre tid har man til fritid og annet hyggelig. Jeg ser svært lite poeng i å somle med ting som kan gå fort, for eksempel å komme seg av gårde på reise, ut om morgenen eller på besøk til noen. Somling har jeg lite til overs for, men ro og fred er fint. Det er ganske ulike ting, som ikke alle ser forskjellen på. Jeg vet at andre synes jeg er litt vel effektiv innimellom, men jeg slurver ikke!

3. Det måtte være en oppfinnelse som gjorde det mulig å sove halvparten så lenge, og likevel føle seg superuthvilt. Det hadde vært helt topp, selv om jeg innser at hvile faktisk er bra for både kropp og sjel.

1. Denne høsten er jeg aktuell som deltaker i “Skal vi danse” på TV2. Jeg har ikke danset nok til å kunne skryte av noen meritter, så dansing på TV byr på spennende utfordringer. Nå som vintersesongen nærmer seg vil jeg også komme aktivt i gang med jobben som ekspertkommentator for skihopp på NRK. Om det blir mer skihopping på meg vil tiden vise.

2. For meg innebærer effektivitet først og fremst at jeg får gjort mest mulig på minst mulig tid. Fra årene i norsk toppidrett har jeg erfart at det hele tiden er viktig med effektive kvalitetsøkter der alle møter til avtalt tid, og er forberedt på det som skal og må gjøres i treningstiden. Kun på den måten kan man nå toppen.

3. Om det skulle vært én oppfinnelse som ville gjort min hverdag mer effektiv, måtte det vært en ryggsekk med vinger og rakettmotor. Da hadde turen Hønefoss-Oslo gått lett som en lek. Jeg har jo de siste årene hatt en del reisedøgn i året, og det er lite som er mindre effektivt enn å sitte på fly eller kjøre bil når det er så mye annet man heller skulle brukt tiden sin på.

Kom på SMB-dagen i Bergen I samarbeid med Sparebanken Vest, Gjensidige og Bergen Næringsråd arrangerer Visma en årlig næringslivskonferanse i Bergen, om ledelse, arbeidsmiljø, og suksessfulle bedrifter. SMB-dagen 29. september er konferansen for ledere og nøkkelpersoner i små og mellomstore bedrifter.

Tom Colbjørnsen, rektor ved handelshøyskolen BI i Oslo, er en faglig sterk og meget anerkjent foredragsholder. Har er frisk i sine uttalelser og vil holde et tidsaktuelt foredrag om hvordan ledere kan finne en god balanse mellom det å styre og det å legge forholdene til rette for sine medarbeidere.

Ståle Einarsen, professor og dr. psychol. ved det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen, vil avslutte dagen med et innlegg om arbeidsmiljø og konflikter i SMB-virksomheter. Han vil ta opp årsaker og utviklingsforløp

ved konflikter, hva sier arbeidsmiljøloven, hvordan forebygge og håndtere konfliktsaker.

Og hva er mobbing, hva er konflikt?

I tillegg presenteres flere spennende caser, og

Visma legger frem rykende ferske funn fra undersøkelsen Effektivitetsbarometeret.

Les mer og meld deg på konferansen på www.bergen-chamber.no

VISMAgazine 2/11

3

Vismagazine webTV Se og hør mer på: visma.no/webtv

- Det dreier seg helt enkelt om å fiske der hvor fisken er. Virksomheter som ikke skjønner verdien av sosiale medier og hvordan det påvirker forretningsvirksomheten, vil slite, ettersom du må kommunisere med kundene der de er og der de bruker tiden sin. Kom i gang – det er ikke woodoo, sier Maggie Fox.

ser du potensialet i

sosiale

medier?

Maggie Fox • Kanadisk entreprenør og ekspert innen sosiale medier • Grunnlegger og administrerende direktør av Social Media Group • Social Media Group er et verdensledende byrå med fokus på sosiale mediestrategier • Medlem av The Social Media Collective og Enterprise Irregulars

4

VISMAgazine 2/11

endringsprosessene og tilpasningen kan være krevende i en tradisjonell forstand.

- Enterprise 2.0 er et annet uttrykk mange bruker, og det er interessant, da det går mer i dybden og omfatter interne prosesser for samhandling og kunnskapsdeling. Det dreier seg om hva som skjer internt i virksomhetene, og her er det også et stort potensial for de fleste, dersom man tar i bruk sosiale verktøy og virkemidler for å øke samhandlingen og samspillet internt. Vi snakker likevel mest om det kommunikasjons- og markedsmessige potensialet innen sosiale medier, i en ekstern form med fokus på hvordan det forretningsmessige potensialet kan utløses. Virksomheten inviterer kundene inn i virksomhetens egen sfære – noe som gir en sosialt moderne og nær mulighet til å bygge merkevaren, relasjonene og forståelsen for produktene eller løsningene blant selskapets viktigste målgrupper.

Selv er Maggie oppe med mobilen flere ganger i løpet av intervjuet, noe hun mener teknologien skaPer mUligheter - På samme måte som virksomhetene måtte for- er helt naturlig i dagens sostå rekkevidden og nytteverdien av radio, TV og siale mediale hverdag. Hun internett – da disse seilte opp som nye kanaler og twitrer i høyt tempo og deler medieflater i sin tid – må du nå også forstå den opplevelsen av møtet med kommersielle verdien av sosiale medier og -nett- VISMAgazine på løpende verk. Forskjellen er at det nå dreier seg om men- basis. Hennes over 10 000 følgere vet dernesker – som oppfører seg som mennesker – da det ikke lenger ”Social business med at hun blir intervjuet, fotoer noe mellomledd mellom er forretningsgrafert og filmet avsender og mottaker. Det er nytten av av VISMAgazine åpent og ærlig. Teknologien har gjort det mulig å forsterke vår sosiale medier” i New York nesten før det tradisjonelle sosiale adferd på nett, så i stedet for fysiske samlingsarenaer priori- har begynt. Hun synes det terer vi nå nettsamfunn basert på fellesinteresser, er vanskelig å posere på og de blir fort veldig store. Vi er bare oss selv i bildene. Nå vet hennes sirkel det. Slik skaper disse nettkanalene, men teknologien har foran- dagens delingssamfunn åpenhet og interesse dret seg og gjort alt større. Det skaper muligheter på nye måter. både for virksomheter som retter seg mot forbrukere og mot andre virksomheter, påpeker hun. dU må fortJene oPPmerksomheten Som ekspert rådgir Maggie Fox i første rekke - Kjenn ditt publikum og vit hva de vil ha. Folk vil personer i markeds- og kommunikasjonsavdeling- ofte ha virksomhetens markeds- og informasjonsene hos noen av verdens ledende selskaper. materiell, men skal du få oppDet er nemlig her investeringsviljen og fokuset merksomhet, må du fortjene er størst foreløpig. Men over tid forventer hun det. Samtidig må innholdet du at vi vil se stadig større forankring innen forret- presenterer være av meget ningsorienterte deler av virksomhetene, med god kvalitet. På dette området fokus på hvordan sosiale medier kan integreres har verden forandret seg mye. og utnyttes som en del av de kommersielle pro- Det er ikke slik at folk kommer sessene. Det kalles Social business og omfatter løpende til deg hvis du ikke er i korte trekk forretningsnytten av sosiale medier. interessant eller gjør deg at- Det dreier seg om hvordan virksomheter traktiv og tilgjengelig. I dag tilpasser seg og omformer forretningsproses- må man som virksomhet bygsene for å utnytte kraften i sosiale medier på en ge innhold og substans – integrert måte. Forklaringen er enkel. Sosiale for å fortjene oppmerksomhet fra kunder og medier forandrer måten virksomheter drives på andre – som tidligere kunne kjøpes gjennom mer ved at de åpner nye muligheter. Det medfører tradisjonelle aktiviteter. Dette er spillereglene, og at virksomheten må redefinere egne verdikjeder derfor er det også viktig å være aktiv og tilgjengelig og se på hvordan man kan strukturere seg for å i sosiale medier. utnytte denne nye virkeligheten fullt ut. Det På dette området er det ikke store forskjeller er faktisk ikke vanskeligere enn det, selv om på forbruker- og bedriftsorientert kommunikasjon Det virker som hverdagen også er sosial i tradisjonell forstand for en av verdens fremste rådgivende eksperter innen sosiale medier. VISMAgazine møter Maggie Fox i NewYork. Hun er i byen i forbindelse med kundemøter. Egentlig kommer hun fra Toronto i Canada, hvor hun allerede i 2006 etablerte byrået Social Media Group. Det var tidlig, selv i en internasjonal sammenheng, og det har bidratt til å gi henne en fremskutt rolle som ekspert innen sosiale medier. I dag er de noen titalls medarbeidere som utelukkende fokuserer på sosiale medier og det forretningsmessige potensialet for virksomheters bruk av disse kanalene. De bistår noen av verdens aller største merkevarer med deres sosiale mediestrategi og tilhørende aktiviteter. I går inviterte en av kundene Maggie Fox hjem på middag. Det var sosialt og hyggelig, men hun forsikrer at det ikke skjer ofte, selv om det gjerne kunne gjøre det. Det var faktisk første gangen, men det ga mersmak. Mersmak har også sosiale medier gitt merkevarer som Ford, Norwegian Cruise Lines og Thomson Reuters, som alle lytter til Maggies råd. Det er råd hun gjerne deler med flere.

i sosiale medier, mener Maggie Fox, som oppfatter at mange av de samme prinsippene gjelder for B2B (business to business) og B2C (business to consumer).

- I dag gjør de fleste forbrukerorienterte merkevarer noe i sosiale medier, men noen mye mer enn andre, og det er stor forskjell på strategi og kløkt. Nå ser vi det største spranget innen B2B, hvor en del virksomheter følger etter utviklingen til forbrukerorienterte selskaper, noe som ofte er vanlig.

Det gjør at mange virksomheter innen B2B nå ser potensialet av sosiale medier.

Mange stiller seg derfor spørsmålet; hvordan skal vi utnytte disse kanalene til å bygge og utvikle relasjonene med våre kunder? Det er et sentralt spørsmål med stort potensial – for stort sett alle virksomheter – både innen B2B og B2C. Utfordringen er ofte at B2B-selskaper tror de er spesielle og annerledes, men det er de egentlig ikke – i hvert fall ikke i denne sammenheng, ettersom mennesker er mennesker. De samme reglene gjelder fortsatt for verdiorientert kommunikasjon og måten man engasjerer på, selv om taktikken og målgruppene er noe annerledes.

Vi er oss selV - Som B2B-kjøper forbruker jeg innhold og informasjon i sosiale- og nye mediekanaler.

Det er ikke som en mur, hvor man endrer personlig adferd i det man går fra å være seg selv, til man opptrer i en innkjøper- eller beslutningstakerrolle på vegne av en virksomhet. Rollene blander seg og vi er oss selv på nettet. Nettopp derfor er det viktig for alle virksomheter å forstå det sosiale og nære potensialet i sosiale medier.

- I fremtiden vil vi se hvordan sosiale funksjoner også vil integreres med tradisjonelle løsninger og forretningsapplikasjoner, som eksempelvis ERP- og CRM-systemer. Social CRM eksisterer ikke foreløpig i praksis, men det er en genial idé, som vi vil se mer av i fremtiden. Det gir mening og skaper store muligheter rundt kundekommunikasjon og oppfølging tilpasset kundens ønsker og behov.

- Som virksomhet må du se på organisasjonen, prosessene og kommunikasjonen i dag. Du må vurdere hva som kan gjøres og hvordan sosiale medier kan utnyttes på en forretningsmessig måte og skape merverdi. Det er ingen grunn til å vente. Dette er en naturlig del av fremtiden – for alle virksomheter.

VISMAgazine 2/11

5

Velkommen til fremtidens handleoPPleVelse

Øyvind Domaas (t.v.) og Christian Lykke i Bunnpris

I sommer åpnet Nordens – og trolig verdens – første fullstendig selvbetjente dagligvarebutikk, på Blindern i Oslo. Visma Retail står for drift og installasjon av kasseløsningene som gjør køen kortere og handelen raskere og enklere. Butikken har også fått elektroniske hyllekantetiketter som sikrer samsvar mellom prisen ute i butikken og ved kassepunktet.

- Dette dreier seg kort og godt om å skape fremtidens handleopplevelse. Det er viktig for oss i Bunnpris. Som utfordrer i en etablert bransje vil vi gjerne tenke nytt, og på dette området er Visma en viktig partner. De fleste dagligvarebutikker oppfattes i dag som ganske like og bransjen utvikler seg sakte. Vi ønsker å gjøre noe med dettte og samtidig skille oss ut på en positiv måte gjennom bruk av innovativ og kundevennlig teknologi, sier Christian Lykke, administrerende direktør i Bunnpris.

- Selvbetjeningsløsningen er et gunstig sted å begynne, ettersom de fleste er vant til selvbetjening ellers i hverdagen. Vi tar ut penger,

kjøper bussbilletter og sjekker inn på fly på egenhånd. Nå skal vi bare sjekke ut av butikken.

Det er raskt og enkelt – og vi ser umiddelbart at kundene setter pris på å få gjøre dette selv.

fremtidens handleoPPleVelse De nye løsningene fra Visma bidrar til å effektivisere arbeidsprosessene for butikkmedarbeiderne, slik at mer tid kan brukes på kundene. I tillegg oppnås gevinster mellom kjedekontoret og butikken. Det betyr at Bunnpris kan satse på service og det å skape en god handleopplevelse.

- Visma er vår butikkdata- og kasseleverandør og har med den nye selvbetjente løs-

ningen tatt oss inn i fremtiden. Det er vi veldig takknemlig for. Vi har et veldig godt samarbeid med Visma, basert på et ønske om å skape reell innovasjon gjennom å utvikle løsninger innen retail-teknologi som åpner for nye muligheter. Sammen har vi utviklet en løsning vi er veldig stolt av, sier Øyvin Domaas, IT-sjef i Bunnpris.

kassemedarbeiderne blir serViceVerter Visma Retail står for drift og installasjon av systemet, som er utviklet i samarbeid med Bunnpris og noen utvalgt partnere. Selvbetjeningen gjør handelen raskere, mer effektiv og

enorm medieinteresse

Gaute Green-Stensrud, administrerende direktør i Visma Retail i Norge

6

VISMAgazine 2/11

I regi av Visma skapte åpningen av Bunnpris-butikken på Blindern enorm medieoppmerksomhet i Norge i sommer, med bred dekning i landets største TV- og radiokanaler, aviser og med studiodebatter. NRK Dagsrevyen, TV2 Nyhetene, VG, Aftenposten, NRK P1, NRK Østlandssendingen, P4, Kjedemagasinet, Dagligvarehandelen og en rekke andre medier var til stede i butikken.

Øyvind Domaas i Bunnpris blir intervjuet av TV2

hvordan fungerer det?

• De betjente kassene er erstattet av selvbetjente kasser

fornøyde kunder

• Kunden veier og merker vektvarer selv før betaling • Kunden skanner varene i selvutsjekkskassen • Etter skanning velger kunden betalingsmåte, betaler og tar posene samt kvitteringen • Kvitteringen skannes for å åpne utgangsgrind

enklere, og i tillegg frigjøres personalet som kan fokusere på å yte enda bedre service.

Systemets brukervennlighet er gitt stor oppmerksomhet, ettersom en viktig forutsetning har vært at løsningen skal være enkel å bruke.

Løsningen skaper en mer dynamisk og morsom handleopplevelse for kundene, som sparer tid og opplever mindre kø.

Selvbetjening og innovativ butikkteknologi vil bidra til å endre vår forbrukeradferd og handleopplevelse. Det er også noe av målsetningen.

- Dagens sittende kassemedarbeidere er i ferd med å bli fremtidens stående serviceverter, hvor kunden tas imot og assisteres med betaling og selv-utsjekk. De ansatte er ikke kontrollører, men servicemedarbeidere, og vi ser allerede at dette skaper et helt annet samspill mellom serviceverten og kunden, da det er mer naturlig og enklere å komme i dialog ved kassepunktet, utyper Domaas.

først i Verden - I forbindelse med utviklingen av selvbetjeningssystemet foretok vi en såkalt teknologiekspedisjon med Visma til USA og noen utvalgte europeiske markeder for å se på fremtidens butikkteknologi. Det gjorde oss trygge på at vår 100 prosent selvbetjente butikk trolig er den aller første i hele verden, sier Domaas.

fremtidens kassemilJø Som eneste dagligvarebutikk på Blindern, ikke langt fra campus på Universitetet i Oslo, opplever Bunnpris et besøkstall på over 4000 kunder under de travleste studiemånedene.

Med det nye systemet har syv selvbetjente kasser erstattet butikkens tidligere fire manuelle punkter. Bare det gir en betydelig gevinst i form av flere kassepunkter og mindre kø. Selvbetjent utsjekking og betaling frigjør i tillegg kassepersonell, som kan yte service i større grad.

- Bunnpris Blindern preges av mange små kjøp, faste kunder og intensiv pågang i pausene mellom forelesningene. I tillegg er majoriteten av kundene unge, noe som gjør det til et perfekt sted å begynne, sier Christian Lykke.

før var det lange køer

- Før selvbetjeningsløsningen kom på plass, var det ofte lange køer og det kunne ta lang tid å komme til kassa. Nå går det smertefritt og kundene får god hjelp av betjeningen. Hele handelen tok ett og et halvt minutt, sier Tor Bjørheim, student og fast kunde på Bunnpris.

det gikk veldig fort

- Det fungerer veldig bra å bruke den nye selvbetjeningsløsningen. Når man ikke handler så mye går det veldig fort, og da slipper man kø, sier Kjetil Bråthen til NRK TV.

raskt og enkelt Selvutsjekk, med eller uten selvskanning, øker effektiviteten i butikken og bidrar til en god kundeopplevelse samt et godt og dynamisk kassemiljø. Betaling skjer via ubemannede kasser og kundene velger selv hvordan de ønsker å handle, og om det skal betales med kort eller kontant. Selvutsjekkløsninger er tidsbesparende for både butikk og kjede – og gjør at de ansatte kan jobbe ute i butikken der kundene er – og dermed være disponible og tilgjengelige.

Veldig gøy å bruke

- Det er veldig gøy å bruke selvbetjeningsløsningen! Og så er det veldig smart at man må skanne kviteringen før man går ut, det gjør det jo vanskeligere for de som prøver å stjele, sier skoleelvene Nora (t.v.) og Emma (t.h.)

Visma med elektroniske hyllekanter hos bunnpris Som en del av Vismas integrerte tilbud av retail-løsninger inngår også elektroniske hyllekantetiketter. Dette er også noe Bunnpris har tatt i bruk.

- Vi tilbyr neste generasjons fullgrafiske hyllekantetiketter. Implementeringen går fort og det krever ingen ombygging. Med den sentraliserte løsningen kan våre kunder gjøre viktige oppdateringer på kjedenivå og samtidig involvere hver enkelt butikk, avhengig av behov og rutiner, med bruk av data fra kjedens eller butikkens eksisterende IT-systemer, sier Gaute Green-Stensrud, som er administrerende direktør i Visma Retail i Norge.

Visma leverer hyllekantetikettløsninger i samarbeid med Delfi Technologies.

sikrer samsVar og konsistens Med omtrent 3000 vareartikler på Bunnpris Blindern oppnås gevinster for kjøpmann og personalet. Prisene kan forandres med et

par tastetrykk direkte fra butikken eller fra kjedekontoret i Trondheim. Det sikrer samsvar mellom prisene ute i butikken og ved kassepunktet.

- Når jeg skal oppdatere prisene om morgenen, trykker jeg bare “enter”. Det samme gjør jeg ved større oppdateringer. Vi har 200300 prisendringer i uka. Tidligere måtte vi skrive ut etiketter for hver oppdatering. Med det nye systemet bruker jeg bare ett sekund, mens andre må bruke timer. Nå trenger jeg bare skanne varen og strekkoden på etiketten, noe som gjør det enklere med kampanjevarer. Tid spares også ved å se varelageret på etiketten.

Jeg får raskt oversikt over lagerbeholdning og det blir lettere å bestille varer. Alt dette gjør hverdagen for meg og mine ansatte vesentlig

enklere, sier Steinar Sørum, som er kjøpmann på Bunnpris Blindern.

Ved momsendringer, som vi har opplevd flere ganger de siste tiårene, er besparelsene enorme – men under ordinære omstendigheter er både kasseløsningen og de elektroniske hyllekantetikettene innspart i løpet av halvannet til to år, uttrykker kjedesjef Christian Lykke.

VISMAgazine 2/11

7

Det har aldri vært enklere

å lykkes med crm Produktsjef for Visma SuperOffice Online, Julie Grønlund

Er du usikker på hva et fagsystem for salg og kundeoppfølging kan tilføre virksomheten? Enkelte bedrifter kvier seg for å sette i gang CRM-prosjekter av frykt for høye kostnader og liten effekt. Visma tilbyr en komplett, nettbasert løsning som fjerner det tekniske fokuset og gjør det lettere å lykkes med det mest avgjørende aspektet, nemlig den organisatoriske implementeringen.

- Vår nettbaserte løsning gjør det enkelt å jobbe systematisk med salg og kundedialog, for å bygge varige, lojale og mer lønnsomme kunderelasjoner.

Det forteller produktsjefen for Visma SuperOffice Online, Julie Grønlund i Visma Software. Etter å ha jobbet med CRM-løsninger i Visma i en årrekke er hun ekspert på temaet, og vet hvorfor noen virksomheter sliter med å få til CRM i praksis.

aVgJørende med felles kUltUr - Det kan være krevende å lykkes med å implementere CRM – Customer Relationship Management. I de fleste bedrifter vil det å få på plass en felles, enhetlig prosess for salg og kundedialog involvere så godt som alle deler av virksomheten, ikke bare markeds-, salgs- og servicefunksjonene. Derfor er det avgjørende å legge nok innsats i å bygge den nødvendige kulturen internt i bedriften, mener Julie Grønlund.

- Mislykkede CRM-prosjekter kjennetegnes ofte av for mye oppmerksomhet på teknologi og for lite oppmerksomhet på organisasjonen. Et CRM-system skal bare støtte opp om de prosessene bedriften definerer. Men fordi systemet i seg selv representerer noe konkret og fysisk, og dessuten også en kostnad, er det mange som overfokuserer på den tekniske systemimplementeringen og glemmer arbeidsprosessene og fagforståelsen hos medarbeiderne.

8

VISMAgazine 2/11

nettet forenkler En nettbasert løsning fjerner behovet for installasjon og drift. Du slipper for eksempel å anskaffe ny server, holde styr på lisenser, eller vedlikeholde og oppgradere programvare. Med et CRM-system levert som en nettbasert tjeneste (såkalt SaaS, eller Software as a Service) betaler du dessuten kun noen hundrelapper for månedlig tilgang. Du kan fokusere på selve faget, og da blir det lettere å lykkes.

Mange nettbaserte løsninger er ”lightutgaver” med begrensede muligheter sammenliknet med lokalt installerte programmer.

Dette stemmer ikke for Vismas løsning. Visma SuperOffice Online er et fullverdig CRM-system, og inneholder den samme velprøvde funksjonaliteten som Windows-versjonen av programmet.

Dette var et av aspektene som virkelig ble understreket da løsningen ble kåret til best i test i PC World Norge i mai.

enkelt å teste Ut - Med Visma SuperOffice Online får du et CRMsystem som er klart til bruk nesten umiddelbart, du slipper investeringskostnader, og betaler kun noen få hundrelapper i måneden per bruker. Du har alltid tilgang til siste versjon av løsningen og kan bruke den når som helst og hvor som helst, så lenge du har nettilgang. Alle disse fordelene gjør til sammen at det nå er enkelt å prøve ut et CRM-system mer uforpliktende enn vi er vant til.

Jeg tror Visma SuperOffice Online vil bidra til å gjøre flere bedrifter åpne for å gi CRM et forsøk, avslutter Julie Grønlund.

Julies fem råd ved innføring av crm 1. Tenk enkelt, ta et skritt av gangen.

2. Ikke se på CRM-systemet som noe nytt og vanskelig, men tvert imot fortsettelsen av det samme dere har gjort tidligere – bare at alle i virksomheten nå gjør det innenfor det samme rammeverket.

3. Send de ansatte på kurs ved innføring av kundeoppfølgingssystemet. Da vet du at alle får en felles forståelse for hvorfor og hvordan systemet skal brukes.

4. Du må våge å pålegge medarbeiderne å bruke systemet.

5. Husk at det er gjennom relasjoner og relasjonshåndtering du skaffer deg fortrinn i dagens marked.

Kunden velger deg bare dersom du lykkes med å håndtere denne relasjonen.

Visma lanserer ny fakturaløsning:

registrer regningen På nett

og glem resten Hadde det ikke vært fint å kunne registrere en faktura og deretter vite med sikkerhet at pengene kom på konto uten at du trengte å følge opp noe mer? Nå er det mulig. Med Visma Invoicia spesifiserer du regningene på nett. Resten sørger Vismas løsning for. Du betaler en fast sum per faktura – og ferdig med det.

påminnelser setter Visma en saksPer Øivind Elvebakk i Visma er behandler til å følge opp kunden overbevist om at dette nye tilbupersonlig, inntil saken er løst. Du det vil gjøre hverdagen enklere kan til enhver tid følge med på for mange små og mellomstore statusen til din enkelte kunde i bedrifter. Nettløsningen er tilpasnettløsningen. set dem som har et typisk fak- Dette er faktisk den første turavolum på mellom fem og faktureringsløsningen på det 100 fakturaer i måneden, hvilket nordiske markedet som er integjelder om lag én million bedrifter grert med inkassotjenester, oppi Norden. lyser Per Øivind Elvebakk. Han - Dette passer også veldig forteller videre at hele prosessen godt for bedrifter som bruker – fra registrering ekstern regnskaps”Løsningen av faktura, via utfører. Løsningen er sendelse av faktura, integrert med alle passer veldig purring og inkasso, økonomiprogrammer på markedet, godt for bedrifter til personlig kundeog sørger for stand- med ekstern regn- oppfølging fra innfordringsekspert – i ardisert og effektiv skapsfører” utgangspunktet er dataoverføring, samt standardisert. Men du har muligimport og eksport av kunde- og het til å overstyre den. For eksemvareregister mellom deg og regnpel kan du spesifisere at utvalgte skapsføreren din, forteller han. kunder aldri skal motta noe mer enn purringer. Du har også muligintegrert med het til differensiere betalingsbetinginkassotJenester elser, rabatter, språk og valuta per Fordi denne tjenesten er 100 kunde. prosent nettbasert trenger du ikke tenke på verken installasjon, oppgraderinger, tilpassninger eliVaretar alle ler drift. Du kan sende din første faktUraformater faktura i løpet av fem minutter, og Etter at du har skapt fakturaen, du betaler bare for det du bruker, sendes den ut i det formatet du en fast sum per faktura. Summen måtte ønske. Du kan velge diser den samme uavhengig av hvor tribusjonsmetode og hvorvidt lang tid kunden din bruker på å du foretrekker å skrive den ut og betale. Første del av fakturabehandsende den selv, la Visma sørge for lingen skjer automatisk. Vismas postal utsendelse, sende den som system sørger for at purringer, inen pdf-fil via e-post, eller sende kassovarsel og inkasso sendes ut den elektronisk på e2B-formater automatisk og til riktige tidspunkeller andre EDI-formater mot ter. Dersom kunden fortsatt ikke offentlige og private virksomheter har gjort opp for seg etter flere i Norden.

Per Øivind Elvebakk er stolt av å lansere den første nettbaserte fakturaløsningen i Norden som er integrert med inkassotjenester

- For mange mindre bedrifter kan det være resursskrevende å fakturere store leverandører med strenge fakturakrav og spesielle elektroniske formater. Nå trenger de ikke lenger tenke på dette i det hele tatt, ettersom løsningen sørger for at alle fakturaer blir sendt i henhold til leverandørenes spesifikasjoner, forsikrer Per Øivind Elvebakk.

Han legger til at den nye tjenesten er fullt integrert med kundereskontro og klientkonto slik at du unngår å administrere en OCR-avtale mellom deg og din bank. Alle innbetalinger remitteres daglig tilbake til deg.

Løsningen lanseres i Norge i disse dager, og blir tilgjenglig i Sverige og Finland rett over nyttår.

VISMAgazine 2/11

9

Skal du lykkes som gründer er det essensielt at du liker det du holder på med. Det samme gjelder sosiale medier. Har du i tillegg et indre engasjement eller en lidenskap, samt klarer å finne en nisje og en tjeneste som folk bare ”må ha”, er du langt på vei. Det sier Rick Marini, som er en pioner innen sosiale medier.

Rick Marini • 39 år gammel • Amerikansk entreprenør innen sosiale medier • Grunnlegger av Tickle.com (1999), SuperFan (2008) og BranchOut (2010) • BranchOut er en tjeneste hvor man kan bygge nettverk, finne jobber eller jobbkandidater • Ved å koble Facebook-kontoen sin til BranchOut gir man samtidig tillatelse til å dele informasjon på Facebook gjennom BranchOut

engasJement

og lidenskaP 10

VISMAgazine 2/11

- Tenk gjennom hva som er viktig for deg, og hva du har lidenskap for, og følg det. Det er spennende og morsomt å være entreprenør innen sosiale medier i dag, men det er ikke for alle. Entreprenørtilværelsen er som en berg- og dalbane.

Du må like kaos og samtidig klare å takle opp- og nedturer, sier Rick Marini, som i dag er grunnlegger og toppsjef i BranchOut.com, etter å ha vært en pioner i sosiale medier de siste 11 årene.

Skal vi tro Rick Marini er det fellestrekk mellom å bruke sosiale medier og være en entreprenør.

Engasjement og lidenskap er viktig i forhold til begge deler. Både sosialt og medialt, da det er sentrale drivkrefter for å lykkes, både som bruker av sosiale medier og som entreprenør.

facelink?

aktive brukere, så Facebook har en mye større rekkevidde, sier Marini.

Kort fortalt kan man si at BranchOut tilbyr profesjonell sosial nettverksbygging. Både LinkedIn og BranchOut er rettet mot rekruttering og arbeidsmarkedet, men BranchOut er et mer sosialt nettverk, selv om LinkedIn også har gjort mye for å utvikle sosiale funksjoner det siste halvåret.

Forskjellen skyldes nok i første rekke at Facebook primært er en sosial og relasjonsmessig nær plattform. Derfor blir BranchOut mer sosial og nærere, i den forstand at man må være venner på Facebook, for å kunne koble sammen gjennom BranchOut. Selv om mange fortsatt skiller mellom vennskapelig og profesjonell nettverksbygging, medfører den økende bruken av sosiale medier at disse skillelinjene brytes ned, ettersom sosiale nettverk nettopp er sosiale.

BranchOut er en nettverks- og jobbutviklingstjeneste som utnytter Facebooks plattform under mantraet “Career Networking on Facebook”. engasJerende og morsomt På lik linje med LinkedIn bygger tjenesten på - I tillegg har vi implementert en del sosiale nettverk i forhold til rekruttering og jobbsøking. aktiviteter som hjelper brukerne å øke sine karrieNettverkstjenesten hadde oppremuligheter, noe som både enga”Mange har start i juli 2010, noe som betyr at sjerer og er morsomt. Dette gjør den fortsatt er ganske ny, og anat vi i større grad inkluderer den interessante tallet brukere øker raskt. De siste yngre generasjonen som en del og spennende av brukermassen, sier Marini, månedene er antallet månedlige aktive brukere nærmere tredoblet ideer som aldri vel vitende om attraktiviteten tiltil om lag 1 million, i følge tall fra knyttet unge arbeidstakere med blir noe av” Appdata og Insidefacebook. Da innsikt og forVISMAgazine møtte Rick Marini kunne han for- ståelse for ny teknologi og telle at det i år har vært spesielt god interesse for nye medier.

BranchOut i Norden.

BranchOut-brukere får auto- Vi ser god interesse i Norden, og da særlig i matisk opp aktuelle stillinger Norge og Sverige, noe som trolig har å gjøre med fra selskaper de følger på Facederes utstrakte bruk av sosiale medier både privat book ved at virksomheter kan og i jobbsammenheng. I tillegg ligger dere meget benytte BranchOut til å utlyse langt fremme rent teknologisk, noe som gjør at stillinger gjennom Facebook. denne typen nye tjenester er enkle å ta i bruk.

BranchOuts kolossale brukervekst i sommer skyldes i stor grad mer fokus på stillingsinVitert aV obama I dagens makroøkonomiske situasjon, er jobbut- annonser, noe som har gjort viklingen i USA ganske viktig for den generelle tjenesten svært populær blant utviklingen i verden. Det er nok også en av Facebook-brukere, som med grunnene til at President Obama nylig inviterte dette viser at de ønsker sosial nettverksbygging og jobbsøking. nettopp Rick Marini til et møte i ”Når du Som et resultat er BranchOut sitt ledende rådgivende organ for å få amerikanere tilbake i jobb. kommer opp med i ferd med å lansere en ny og Dette viser hvilken anerkjennelse en god idé er det avansert søketjeneste, som gjør det mulig å søke frem stillinger Rick Marini har – og hvilken rolle BranchOut utspiller både politisk viktig å teste den gjennom Facebook, slik at brukere enkelt kan finne interessante og økonomisk – utover hva det ut for å se om jobber, mens virksomhetene kan kan bety for deg og meg både behovet er der” rette utlysningen mot spesielt sosialt og jobbmessig. Organet, President’s Council on Jobs and Competitive- aktuelle målgrupper. Sammen med tilsvarende ness, har regelmessige møter hvor president tjenester fra LinkedIn er dette med på å utfordre Obama selv pleier å delta. LinkedIns toppsjef sit- etablerte karriereformidlere på nett. ter ikke i Obamas rådgivende organ for jobb- og konkurransekraftutvikling, men det gjør toppsjefer den største ideen og styreledere for en rekke av de aller største virk- Rick Marini er trolig en av de største seriesomhetene i USA. I følge Marini skiller BranchOut gründerne i moderne tid – og en ledestjerne innen seg fra LinkedIn på flere områder. sosiale medier – ettersom han har etablert en - LinkedIn er definitivt en konkurrent. Den rekke store nettsuksesser de siste 11 årene. største forskjellen er at vi bruker Facebook som Før etableringen av BranchOut var Rick Marini plattform. Det vil si at vi har nærmere 800 mil- grunnlegger og toppsjef i SuperFan, et sosialt lioner aktive brukere som vi potensielt kan underholdningsnettsted som ble etablert i 2006, kobles til. LinkedIn har i overkant av 100 millioner blant annet med produksjon av sosiale spill for

store virksomheter som CBS, MTV og Universal Music. Han står også bak Tickle.com, som etter etableringen i 1999 ble et av de største sosiale medienettstedene i verden, også det med fokus på jobb og rekruttering, selv om kjernen omfattet ulike typer tester. Tickle overlevde dotcom-krisen og ble solgt til den internasjonale rekrutteringsgiganten Monster.com for over 100 millioner dollar i 2004, noe som på den tiden tilsvarte over 700 millioner norske kroner. Rick Marini fikk nok penger til å ta seg fri og reise et år, men lysten etter å utrette enda mer innen sosiale medier stoppet ikke med Tickle.

- Tickle vokste til å bli det 18. største nettstedet i verden med over 200 millioner brukere og den første plattformen som utnyttet viral markedsføring gjennom blant annet personlighetstester og fotodeling, slik som du finner på Facebook. Tickle var en stor idé, men BranchOut er nok så langt min største. Nettverkstjenesten gir en enorm mulighet for å kunne koble sammen mennesker på et profesjonelt nivå blant Facebooks nærmere 800 millioner aktive brukere. Disse kan vi også koble sammen med venner og venners venner, noe som gir brukerne kontakter i hele verden.

ideer er enkle, gJennomføring er Vanskelig - Mange har interessante og spennende ideer som aldri blir noe av fordi de ikke har midler eller evne til å finne de rette investorene og bygge opp et team. Jeg har klart å sette sammen et team som består av mange kreative og erfarne investorer og rådgivere. Vi har jobbet sammen i snart 10 år og vi bruker hverandre som sparringspartnere når vi kommer opp med nye ideer. Jeg diskuterer også ofte med andre entreprenører. Å ha dyktige og engasjerte folk rundt seg, som man kan dele og diskutere ideer med, er helt avgjørende for å lykkes. Timing er også utrolig viktig og man må ha en god og gjennomtenkt fremdriftsplan. Gjennomføringsevnen står helt sentralt. Nå handler det om å bringe sammen teamet og videreutvikle BranchOut, sier han.

rask oPPstart Til tross for at BranchOut ble utviklet og lansert relativt raskt, ser ikke det ut til å ha negativ betydning. Snarere tvert imot. Til nå har nettverket hatt stor suksess. Allerede finnes det over tre millioner jobber utlyst gjennom Facebook, noe det er mulig selveste Obama har merket seg.

- Alt gikk ekstremt fort. Jeg kom opp med ideen i mai 2010, og så startet vi kodingen i juni, før alt ble lansert i juli. Fra start til lansering tok det bare omtrent seks uker. I Silicon Valley, der jeg har bodd de siste 11 årene, er raske prosesser en del av kulturen. Når du kommer opp med en god idé er det viktig å teste den ut for å se om behovet er der og om den er verdt å gå videre med. Det var BranchOut.

VISMAgazine 2/11

11

- Virksomheter må kuratere. Det er absolutt nødvendig. Desto mer avgrenset temaet blir, desto viktigere er kuratering. Her er det bare å komme i gang!

Vismagazine webTV Se og hør mer på: visma.no/webtv

Det sier Steve Rosenbaum, som er en av verdens mest kjente kuratører. Han har nylig skrevet bok om kuratering, et begrep som for alvor inntok det sosiale medielandskapet for under ett år siden. Det betyr at hvis du ikke har hørt om fenomenet eller ennå ikke begynt å kuratere, så kan du fortsatt være tidlig ute. I følge Steve Rosenbaum må virksomheter kuratere, hvis de skal overleve på sikt.

Steve Rosenbaum • En av verdens mest anerkjente eksperter innen kuratering • Forfatter av boken Curation Nation, som ble utgitt våren 2011 • Grunnlegger av og CEO i Magnify.net som blant annet tilbyr løsninger for videokuratering

hva er kuratering?

Content curation, som det heter på engelsk, dreier seg om å samle og presentere allerede eksisterende innhold på nettet og sette det inn i en ny sammenheng spesielt tilpasset det temaet eller fokuset du som kuratør fokuserer på i den aktuelle sammenhengen.

Det kan enkelt sammenlignes med hva en kurator på et museum gjør, nemlig å sette

12

VISMAgazine 2/11

Vi drUkner i informasJon

har sirkle

kUrate

– Virksom kUra

- Vi må bare innse det. Vi drukner i data og informasjon. Innboksen er overfylt, vi er i ferd med å få for mange venner og kontakter på sosiale nettverk som LinkedIn og Facebook, og Twitter-kontoen blir raskt uhåndterbar. Det er for mye informasjon i strømmen vår. Det er derfor vanskelig å skille det som er relevant fra det som er irrelevant. Kaoset påvirker oss og verdien som ligger i innholdet og informasjonen. Vi er på vei inn i en ny tid, hvor det er enkelt å skape innhold, men det er vanskelig å finne hva som faktisk er viktig og interessant. Heldigvis har vi kuratering, som nå kommer for fullt. Med kuratering er det mulig for oss som individer og virksomheter å sortere i strømmen av informasjon og finne det som er relevant. Derfor er kuratering viktig. Veldig viktig, sier Steve Rosenbaum.

VISMAgazine møter en av årets guruer innen sosiale medier på hans noe slitte kontor på Manhattan. I tillegg til å drive videokurateringsselskapet Magnify.net, har han nylig utgitt bok. Det vises tydelig på kontoret, med bokstabler i flere kroker. Boken, Curation Nation, er kalt en uvurderlig guide til en modig ny medieverden av Arianna Huffington, som er et av årets største navn innen sosiale medier etter at hun tidligere i år solgte Huffington Post til AOL for 315 millioner dollar. En annen som omfavner kuratering og boken til Steve Rosenbaum, er Daniel Pink, som VISMAgazine tidligere har møtt og intervjuet.

Han mener kuratering gir håp for fremtidens informasjonsalder

sammen kunst (innhold) fra én eller flere kunstnere tilpasset temaet og fokuset for den aktuelle utstillingen, slik at det skapes et interessant samspill.

- Kuratering er en menneskelig prosess som samler ideer, linker og innhold i en ny og enhetlig helhet, sier Steve Rosenbaum.

Ved å presentere artikler, blogginnlegg, bilder, videoer og annet innhold tilknyttet ett utvalg tema – kan du eller virksomheten

steVe ros

skape en ny helhet rundt aktuelle temaer, produkter eller tjenester – som sett fra målgruppens ståsted gir reell merverdi ved at det samler det beste og mest relevante basert på en konkret vurdering av informasjonen og innholdet som finnes tilgjengelig på nett. Det finnes en rekke kurateringsverktøy som på en enkel måte gjør det mulig å komme i gang med kuratering i dag.

og han skryter av Steve Rosembaums evne til å se trendene og mulighetene tidlig.

- Vi er fortsatt veldig tidlig i utviklingen av kuratering, ettersom det fortsatt er under ett år siden de første samtalene om temaet dukket opp for alvor, presiserer Steve.

- Først trodde jeg at filtre ville løse vårt stadig økende problem med informasjonskaos i alle kanaler, men det blir som å overlate jobben til en maskin. Filtre kan ikke forstå oss som individer godt nok. Kuratering dreier seg om en menneskelig prosess med vurdering av innholdet og dets relevans.

Det kan sammenlignes med en aktiv journalistisk praksis – hvor informasjon samles, produseres og gjenfortelles – ut i fra et prioritert fokus for den aktuelle journalisten og det aktuelle mediet. Dette er i realiteten noe vi alle gjør i økende grad i sosiale medier. Kuratering kan også omfatte mer hverdagslige gjøremål, hvor vi deler andres artikler, blogginnlegg og oppdateringer med venner og bekjente, eller selv forteller hva vi liker eller hvor vi er akkurat nå gjennom sosiale medier. Det er ting vi gjør i hverdagen, uten å tenke på at vi produserer informasjon og innhold, og at vi tilgjengeliggjør det overfor andre i en prioritert form. Så hvis du ser på hvordan en redaktør prioriterer et avisoppslag eller en forfatter strukturer kapitlene i en bok, vil noe være faglig vitenskap, men mye dreier seg likevel om personlige preferanser og vurderinger. Og sentralt står viljen og evnen til å dele informasjon.

r dU et inn

ering?

mheter må atere

senbaUm

deling er Viktig for Virksomheter - Jeg tror på deling av informasjon og innhold, noe vi alle gjør stadig mer av gjennom sosiale medier. Desto mer vi deler, desto mer dialog og kontakt skaper jeg med andre rundt meg eller virksomheten, noe som igjen øker sannsynligheten for å ende opp i interessante diskusjoner og sammenhenger. For små virksomheter er deling viktig og kuratering er en del av dette.

Steve er spesielt opptatt av video og videokuratering.

- Video er fremtiden på nettet. Samtidig finnes det stadig flere videokuraterere. Det dreier seg ikke om å lage eller dele morsomme videoer, men seriøse og innholdsrike videoer, som byr på verdifull innsikt og informasjon.

Dette har et stort potensial.

Som med kuratering, er vi i en tidlig fase når det gjelder video, og slår du sammen de to – forstår du hvor tidlig vi er i syklusen. Her er det et stort potensial for virksomheter.

I følge Steve er det viktig Som en ekte kuratør, grep Steve raskt til kameraet, å ta innover seg mulighetene for å ta bilde av VISMAgazines utsendte, siden som kuratering tilbyr. undertegnede deler navn med hans maskott i oransj.

- Det gjelder også innen Og det ble straks twitret ut til hans tusenvis av følgere. nisjeområder og B2B. Faktisk er det farlig for virksomheter å ikke kuratere. Siden vi er i en tidlig fase, er det mange virksomheter som nå har en unik mulighet til å være først eller veldig tidlig ute på sitt område. Det skaper store muligheter.

Verdens beste Programmerer

Jobber i Visma

Microsoft har utnevnt Visma-utvikler Marius Bancila til ”Most Valuable Professional of the Year”, for programmeringsspråket C++. Av over 100 millioner medlemmer av Microsofts tekniske fellesskap er det rundt 20 utviklere innen hvert sitt område som får denne utmerkelsen hvert år.

Microsoft Most Valuable Professional (MVP) Award er en årlig pris som gis til fremragende medlemmer av Microsofts verdensomspennende tekniske fagmiljø.

Utnevnelsen baserer seg på utviklerens faglige bidrag i fysiske og elektroniske fora i løpet av det siste året. Prisen anerkjenner eksepsjonelle tekniske talenter over hele verden som aktivt deler sin kunnskap med andre fageksperter.

har Programmert siden han Var 12 Marius Bancila har gjennom flere år utmerket seg i mange forskjellige tekniske nettverk, både etablerte fora i regi av Microsoft, og i flere nettfora han har opprettet selv.

- Jeg begynte å programmere på et BASIC-liknende språk som 12-åring. Da jeg gikk på college ble det mer seriøs programmering, og jeg valgte etter hvert å ta en master i informatikk ved det tekniske universitetet i Timisoara i Romania.

Opp gjennom årene har jeg jobbet med mange ulike programmeringsog scriptspråk, som Pascal, C, C++, Java, JavaScript, LISP, Prolog, C #, VB.NET, MC++, C++/CLI, HTML, PHP og CSS. Men det er alltid C++ som har vært mitt førstevalg og favorittspråk, forteller han.

gJør nordiske bedrifter mer effektiVe Den 31 år gamle utvikleren jobber ved Vismas kontor i Romania. Han har vært systemarkitekten bak et av Vismas økonomisystemer, som brukes av en stor andel bedrifter i flere land.

- Marius har vært en nøkkelperson i arbeidet med å løfte økonomiprogrammet over på en ny og moderne serverplattform. Han er en viktig bidragsyter til at brukerne

Marius Bancila i Visma er Microsofts ”Most Valuable Professional of the Year”, for programmeringsspråket C++

våre vil fortsette å ha et system som ligger i forkant av den tekniske utviklingen, og som utnytter den serverytelsen som blir tilgjengelig fremover, sier Einar Håbrekke. Han er teamleder i Vismas utviklingsdivisjon og sjefen til Marius.

Viktig komPetansemilJø Visma har hatt kontor og utviklermiljø i Romania i 5 år.

- Flere andre programvarehus har forsøkt å sette ut utviklingsoppgaver til østeuropeiske land uten hell. Vi har imidlertid lykkes veldig godt, ved å bygge stein for stein, og ved å ta tak i og jobbe systematisk med utfordringene som følger av kulturforskjellene. Gjennom å føre en god personalpolitikk har vi skaffet oss et godt rykte i Romania, og Visma har blitt en attraktiv arbeidsgiver for rumenske utviklere, sier Einar Håbrekke.

- Visma vil fortsette å satse på utviklingsavdelingen i Romania.

Rumenske utviklere har generelt et svært høyt utdannelsesnivå og deres kompetanse står ikke tilbake for noen. Noe Marius nå ettertrykkelig beviser.

VISMAgazine 2/11

13

1. mai i år ble revisjon frivillig for norske aksjeselskaper med en årlig omsetning på under fem millioner kroner. I tillegg må selskapene ha en balansesum lavere enn 20 millioner, og færre enn 10 årsverk. Om lag 100 000 bedrifter oppfyller disse kriteriene, og kan nå velge selv om de vil ha revisor eller ikke.

100 000 bedrifter

KAN VELGE BoRT REVISjoN Sandra Riise, administrerende direktør i Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF), er veldig glad for lovendringen.

- Dette er et av de viktigste politiske forenklingstiltakene for småbedrifter som er realisert på lang tid. Nå kan de minste selskapene selv fatte beslutningen om de trenger revisor eller ikke. Bortfallet av revisjonsplikten innebærer både administrativ forenkling og kostnadsreduksjon for bedriftene som omfattes. Dette er typisk selskaper med få eiere, lite lån samt en enkel og oversiktelig økonomi.

De fleste av disse har ikke behov for så mange hjelpere, og vi tror mange av dem kommer til å velge bort revisjon.

internasJonal harmonisering

Sandra Riise i NARF gleder seg over økt valgfrihet for småbedriftene

14

VISMAgazine 2/11

- Lovendringen som nå er gjennomført i Norge innebærer ikke noe annet enn hva som allerede er gjort i mange andre land. Tiltaket er altså en internasjonal harmonisering.

Ordningen har fungert veldig godt i andre land, og det er ingen grunner til at det ikke ska fungere her også. Faktisk har vi i Norge ekstra gode forutsetninger for at dette skal lykkes, ettersom vi har offentlig autorisasjon av regnskapsførere. Det er det ikke alle land som har. Autorisasjonsordingen var en viktig del av vurderingene til politikerne. Den medfører at norske regnskapsførere har et veldig omfattende profesjonsansvar. Regnskapsfører foretar risikovurderinger, vurderer hvert eneste bilag, foretar avstemminger og gjør en rekke kontrollhandlinger for å sikre at regnskapet er riktig. De skal også rapportere mistenkelige transaksjoner, forteller Sandra Riise, som derfor mener det er all mulig grunn til å være trygg, også uten revisor.

kravene er at bedriften: • • • • •

Er et aksjeselskap Omsetter for under fem millioner kroner årlig Har en balansesum lavere enn 20 millioner Har færre enn 10 årsverk Ikke er et morselskap i et konsern

grunner til å beholde revisor: • Bedriften forventer snarlig, sterk vekst • Banken krever det på grunn av lån eller kassakreditt • Noen av eierne, viktige leverandører eller skattemyndighetene krever det for å kontrollere driften

ytterligere forenklinger for småbedriftene De bedriftene som nå kan velge bort revisjon utgjør rundt 50 prosent av alle norske aksjeselskaper. I Sverige har de små selskapene hatt frivillig revisjon en stund allerede.

Der er beløpsgrensene for omsetning, balansesum og årsverk lavere enn i Norge, men fordi det bare er to av tre krav som må oppfylles omfatter ordningen likevel om lag 70 prosent av de svenske aksjeselskapene. Over 70 prosent av nye svenske foretak stiftes uten revisor. Det knytter seg stor spenning til om vi vil få se tilsvarende utvikling i Norge.

Sandra Riise ser fram til en forventet forenkling i aksjeloven. En av de viktigste endringene er at minstekrav til aksjekapital reduseres fra kr 100 000 til kr 30 000. Dette, sammen med at revisjonen blir frivillig, vil sannsynligvis medføre at en rekke enkeltpersonsforetak og norske utenlandske foretak (NUF) går over til å bli AS. Til de bedriftene som allerede oppfyller kriteriene for frivillig revisjon og lurer på hva de skal gjøre, har hun ett råd: - Snakk med regnskapsfører og revisor, og eventuelt banken, og fatt deretter valget selv.

Uten reVisor – hVa nå?

De fleste småbedrifter vil klare seg utmerket uten revisor. Men de vil fortsatt trenge et godt samarbeid med en leverandør av enten programmer eller tjenester for regnskap og lønn. Ingen annen økonomipartner kan tilby deg samme valgfrihet som det Visma kan når det gjelder å bestemme hvilke oppgaver du vil løse selv og hvilke du vil sette bort.

- Det at Visma leverer både programmer og tjenester er en stor fordel for kundene våre, mener Rune Norbakk, administrerende direktør i Vismas norske outsourcingsenhet.

- Økonomi- og regnskapskonsulentene våre benytter Vismas egne programmer når de utfører tjenester for kundene. Dette gir oss et unikt brukerperspektiv på programmene, sier han, og blir supplert av lederen av den Visma-enheten som leverer programvare til mindre bedrifter, Jan Ketil Ursin: - Og dette brukerperspektivet tar vi med oss i programvareutviklingen. Vi vet hva brukerne trenger, fordi vi er brukere selv. For deg som er programvarekunde betyr det at du kan være trygg på at våre løsninger alltid har en sterk økonomifaglig forankring, og at Visma sørger for å gjøre programmene er så effektive og brukervennlige som mulig.

- Du som bruker oss til regnskaps- eller lønnstjenester vet at økonomikonsulentene våre har et av Nor- dens største tekniske miljøer i ryggen, og tilgang til de beste arbeidsverktøyene, sier Rune Norbakk, og forteller videre om valgfriheten du har hos Visma.

gJør det selV eller sett det Ut Dersom du ønsker å utføre de økonomirelaterte oppgavene selv så har vi programmer som dekker alle rutinene og prosessene i bedriften din. Du kan velge mellom lokalt installerte programmer eller nettbaserte løsninger. Systemene er velprøvde og utviklet med utgangspunkt i norske forhold og norsk regelverk.

Hvis du foretrekker å overlate jobben til noen andre tilbyr vi regnskaps- og lønnstjenester tilpasset akkurat din virksomhet. Det å la Visma overta hele

eller deler av økonomiarbeidet gir deg tilgang til eksperter som er en del av Nordens ledende fagmiljø på området.

faktUrering Vi har flere ulike løsninger for fakturering, avhengig av for eksempel fakturavolum. Du velger selv om du vil bruke et av våre programmer og ivareta hele faktureringsprosessen selv, eller om du vil overlate bilagshåndtering, bokføring og/eller innfordring til oss.

regnskaPsføring Dersom du velger å føre regnskapet selv har vi systemene som hjelper deg. Økonomi- og regnskapsprogrammene våre er utviklet for å støtte opp om arbeidsprosessene dine, og for å gjøre det enklere å etterleve krav til rapportering og dokumentasjon. Ønsker du derimot at noen andre tar seg av regnskapsarbeidet kan vi overta hele oppgaven – eller deler av den, som for eksempel: • tilrettelegging av regnskapsbilag • kontering og registrering • avstemming av kasse, bank, kunder og leverandører etc.

• remittering • skatte- og avgiftsoppgjør • årsoppgjør med likningspapirer og skatteberegninger • budsjettering

lønns- og PersonaladministrasJon For deg som vil håndtere lønnsoppgavene selv har vi flere solide løsninger, som gjenbruker og deler data med andre relevante systemer, som økonomi-, timeregistrerings- og reiseregningsprogram.

Ved å la Vismas fageksperter ta seg av rutinene og prosessene for lønn og personal får du trygghet, kvalitet og tilgang på kompetanse.

Våre nettbaserte løsninger effektiviserer samhandlingen og dataflyten mellom din virksomhet og våre lønnskonsulenter.

få hele oversikten over Vismas tilbud på visma.no

VISMAgazine 2/11

15

INNoVASjoNSPRoSjEKT FRA VISMA oG TELENoR SKAL GjØRE DET

enklere å bli gammel hJemme De neste 20 årene vil antallet eldre øke betydelig, samtidig som antallet yrkesaktive per eldre reduseres betraktelig. Utfordringene blir enorme, men kan møtes med nytenkning og bruk av innovativ omsorgsteknologi. teknologi i sørlandsregionen. Det å ta imot og lagre dataene fra disse ble testet flere fjernmonitorerte sen- sensorene på sin plattform, og vi i sorer i piloten, eksempelvis varsling Visma jobber med å få dataene viav sengevæting, fallalarm, epillepsi- dere herifra og inn i fag- og journalalarm, døralarm og systemet, utdyper Leif”Spørsmålet GPS-basert identifikaInge Jakobsen. sjon av lokasjon.

Planen er å ha en er om det er - Det var i alt syv pilot på plass om kort etisk forsvarlig tid, for så å begynne sørlandskommuner med i dette prosjektet å IKKE ta i bruk å presentere muligog man fikk verdifulle hetene for kommuteknologi?” erfaringer fra bruk av nene. denne type teknologi i praksis, for- Vi vet at det er stor interesse teller Elin Heir i Telenor. De fleste for slike løsninger i kommunene, og av disse kommunene er brukere av mange har startet egne prosjektVisma Omsorg Profil - men sensor- er. Som en ledende leverandør av data ble ikke integrert med Visma fagsystemer til norske kommuner Omsorg Profil i denne piloten. ser vi det som en del av vårt samteknologien finnes allerede funnsansvar å tilby integrasjon med Sammen med Telenor jobber Visma nå med et innovasjonsprosjekt som sensordata inn i fagsystemet omsorgsteknologi, sier Leif-Inge skal vise hvordan teknologi – som - Det finnes allerede et mangfold av Jakobsen. allerede eksisterer – kan bidra til å gi ulike typer sensorløsninger fra forflere eldre mulighet til å bo hjemme skjellige leverandører på markedet, Valgfrihet i alderdommen lenger, og omsorgspersonell mu- for eksempel for å måle blodtrykk el- Dagens generasjon eldre er både lighet til å bruke en ler insulinnivå. Men vant til og forventer å ha frihet og ”Vi ser det som det er foreløpig valgmuligheter. De har vært med større andel av tiden sin på rene omsorgslangt igjen når det på overgangen til stadig større grad en del av vårt oppgaver. samfunnsansvar gjelder å standard- av selvbetjening i ulike sammenTelenor Objects, isere mottak og henger, og stadig flere er fortrolige som er en del av å kunne tilby kom- lagring av dataene brukere av elektroniske løsninger.

Telenor-gruppen, har munene omsorgs- fra disse sensorene. Disse forutsetningene åpner for å lang erfaring med Dataene ligger frag- ta i bruk mer teknologi i morgendateknologi” å samle inn, lagre mentert og vanske- gens eldreomsorg. Det vil fortsatt og behandle data fra sensorer og lig tilgjengelig. Det er det vi nå skal være mange med behov for varme alarmer, og tilby tjenester basert på gjøre noe med, forteller Elin Heir hender og for institusjonsplasser, disse. Deres egenutviklede data- videre. men nye løsninger vil gi flere mufangstsplattform gjør det mulig å - I første omgang omfatter pro- lighet til å bo hjemme lenger, uten dele informasjon mellom sensorer sjektet vårt blodtrykkssensor, puls- at det går på bekostning av tryggog applikasjoner på en sikker og oksymeter (måling av oksygenmet- heten, sier Leif-Inge Jakobsen. effektiv måte. Telenor har allerede ning i blodet), fallsensor og sengeElin Heir understreker at målsetkjørt et pilotprosjekt for omsorgs- vætingssensor. Telenor jobber med ningen ikke er å innføre store en- Vi vet at tilgangen på varme hender vil bli knapp i forhold til etterspørselen fremover. I følge tall fra Statistisk Sentralbyrå er det i dag 4,4 yrkesaktive personer per pensjonist i Norge, mens det i 2050 vil være bare 2,5.

Det sier seg selv at vi må utnytte resurssene bedre og på nye måter.

Derfor er ikke spørsmålet om økt bruk av teknologi er etisk forsvarlig, men om det er etisk forsvarlig å IKKE ta i bruk teknologi. Det sier Leif-Inge Jakobsen i Visma. Han er produktsjef for fagsystemet Visma Omsorg Profil, som er fag- og journalsystemet til 215 norske kommuner.

16

VISMAgazine 2/11

dringer i arbeidsdagen til omsorgspersonellet, men i stedet gi dem et verktøy som kan øke kvaliteten i omsorgstilbudet. Når viktig informasjon kan leses av automatisk og reisetiden kan reduseres, kan kommunene frigjøre tid til dem som trenger det mest.

Leif-Inge Jakobsen referer til undersøkelser fra blant annet Danmark og Skottland, som ligger lenger fremme enn Norge på området, som viser at pasientene opplever det som positivt at det varsels når det er behov for hjelp, i stedet for at det kommer folk til faste tider for å sjekke.

- For eksempel er det bedre at hjemmesykepleieren kommer hjem til pasienten med én gang sensoren har utløst alarmen om at sengen faktisk er våt, enn at sengen blir våt rett etter et rutinebesøk og pasienten blir liggende slik helt til neste visitt.

For dem som ikke trenger institusjonsplass kan denne typen løsninger være med på å gjøre alderdommen mer verdig, konkluderer han.

Leif-Inge Jakobsen i Visma og Elin Heir i Telenor samarbeider om å integrere omsorgsteknologi med fagsystemet i kommunene

hVa er omsorgsteknologi?

Omsorgsteknologi er en samlebetegnelse på en rekke teknologier som hver for seg, og ikke minst samlet, bidrar til mer effektiv og behovsstyrt omsorg. sPoringsteknologi Beregner og opplyser om geografisk posisjon. Dette kan være GPS-løsninger som bæres på kroppen, festes på en rullator eller liknende, for å hjelpe personer med svekket orienteringsevne. Pasienter får dermed større frihet til å bevege seg utenfor hjemmet.

enheter vil i tillegg bidra til økt mobilitet for omsorgspersonellet.

aUtomatiserte maskiner/roboter Kan bidra til å løse praktiske oppgaver i hjemmet, som rengjøring, personlig service og hygiene, funksjonsstøtte, rehabiliteringshjelp eller slukking av branntilløp.

administratiV teknologi

kroPPssensorer

Omfatter datasystemer som effektiviserer det administrative arbeidet i omsorgstjenesten. Slike løsninger kan forbedre arbeidsflyten, informasjonstilgangen, tidsog funksjonsplanleggingen for omsorgspersonellet, samt forenkle samhandling mellom ulike aktører i pleie- og omsorgssektoren.

Funksjonalitet som kan brukes på bærbare

Overvåker helsetilstanden til pasienten ved å måle og evaluere for eksempel blodtrykk, hjerterytme, lungekapasitet eller blodverdier. Slike biosensorer kan også være en del av avanserte senger, der de kan registrere bevegelse og ufrivillig vannlating. Det er også mulig å koble sensorer til eksempelvis en insulinpumpe eller KOLS-koffert som

sørger for at pasienten får i seg riktige medisindoser. Alle disse funksjonene øker mulighetene for hjemmebasert behandling, medisinering og automatisk tilkalling av akutt hjelp.

smarthUsteknologi Brukes for å registrere normale og unormale hendelser i en bolig og varsle omsorgstjenesten eller pårørende. Gjør det mulig å overvåke og fjernstyre for eksempel lys, varme, dører og vinduer, eller varsle om fall, brann eller vannlekkasjer. Dette kan bidra til å redusere behovet for tilsyn og besøk, uten at det går på bekostning av pasientens fysiske trygghet.

VISMAgazine 2/11

17

Sosiale medier:

et Være eller

ikke Være for

bedriften

Hva betyr det for bedriften din å være tilstede i sosiale medier? Jo, det betyr at du fortsatt har en bedrift om fem år. Så sterkt vil han si det, Erik Eskedal, Vismas nyansatte ”digital communication manager”. Han mener alle virksomheter bør bruke mer tid på sosiale medier.

Erik Eskedal er fersk i Visma, men en veteran i sosiale medier. Han har ivret for og engasjert seg i fenomenet siden før noen fant på å kalle det sosiale medier. I dag kan det ikke lenger kalles et fenomen.

Det har blitt en del av arbeidshverdagen, et verktøy du ikke kommer utenom. I hvert fall ikke dersom du er interessert i å snakke med kundene dine. For det er i stadig større grad i disse kanalene kundene dine er interesserte i å snakke med deg.

- Hvis du i dag, i 2011, sier at ”sosiale medier har vi ikke tid til”, da sier du egentlig at du ikke har tid til kundene dine. For nå er dette i ferd med å bli den fremste kanalen for å kommunisere med kunder, brukere og partnere, og for å hjelpe

18

VISMAgazine 2/11

dem med å løse problemene sine.

Det er nemlig det de vil at du skal gjøre. De bryr seg i bunn og grunn ikke om produktene dine, de vil bare ha hjelp til å løse problemer.

De ulike sosiale mediekanalene er fantastiske hjelpemidler for å gjøre nettopp dette. Så legg ut opplærings- eller demonstrasjonsvideoer for produktene dine på YouTube, la kundene få brukestøtte på Facebook, opprett en blogg der du gir dem gode råd om det din bedrift er eksperter på, og bruk Twitter til å tipse dem om alt dette. For eksempel.

Ulike deler av organisasjonen din kan ha ulike forventninger til aktivitetene dere gjør i sosiale medier. Salgssjefen ønsker seg antakeligvis høyere salg og flere

leads. Produktsjefen ønsker ideer personer eller bedrifter, så snakker og forslag til videreutvikling av løs- de om deg og det du selger i sosiale ningene deres. medier, det kan Markedssjefen du være helt sik”hvis du i dag, i ønsker mer ompå. Å ha opp2011, sier at ”sosiale ker tale og bedre merksomheten medier har vi ikke tid rettet mot disse omdømme. Og supportsjefen øn- til”, da sier du egentlig samtalene er sker seg mest utrolig viktig for at du ikke har tid til sannsynelig mer alle som bryr fornøyde brukere. seg om hva kundene dine” Ikke alle disse kundene mener, aspektene er relevante for alle sier Erik Eskedal. virksomheter, men uansett hvilken Han understreker at dette strategi du legger og hvilke mål du ikke bare gjelder på blogger, Facesetter deg, så er det noen råd som book, Twitter eller LinkedIn. De gjelder alle, mener Erik Eskedal, tradisjonelle nettstedene har også nemlig disse: blitt sosiale. Sosiale medier omfatter alle sider som inneholder diskusjonsfora. lytt til det som blir

1

sagt om deg

- Ingen bedrift kan overleve i dag uten å lytte til kundene. Dersom du vil høre hva dine eksisterende kunder tenker om deg – eller om du er interessert i å få nye kunder – da må du møte dem der de er. De er på internett.

Enten kundene dine er privat-

2

lær aV brUkerne dine

På nett kan du få tak i informasjon om produktene dine som du selv ikke visste om. I sosiale medier sier brukerne mye mer enn de er villige til i andre sammenhenger. Og de beste til å gi deg tilbakemeldinger

Visma Profilen

Bedriftens tradisjonelle hjemmeside er fortsatt navet for alt dere gjør på internett, og må for all del ikke glemmes i fokuset på de sosiale mediene, sier Erik Eskedal

på det du gjør og hvor godt du best – sosiale medier. gjør det er jo kundene dine, så ta - Folk har det travelt og må ta disse utsagnene raske valg, men på alvor og følg ”Folk bryr seg i bunn vil gjerne ha bedem opp. kreftelse på at og grunn ikke om - Når det gjeldde tar riktige beer målgruppekunnproduktene dine, de slutninger. Mange skap og markedssosiale vil bare ha hjelp til å bruker analyse har det medier til å spørløse problemer” skjedd et skifte re om erfaringer fra undersøkelser og hjelp. Hvis de og research til umiddelbar innsikt, opplever at du gir dem råd som påpeker Erik Eskedal. gjør det lettere for dem å ta fornuftige avgjørelser, så vil de lytte til deg. Gjør kundene dine gode, hjelp del din kUnnskaP Internett ER sosialt, og det dem å lykkes ved å dele av det du samme er foretningsdrift selv er best på. Hvis du klarer å på internett. Det handler hjelpe kundene dine til å bli bedre om å vise hva man kan og hvordan enn hva konkurrentene deres er, så man kan hjelpe. Det handler om å vil dine konkurrenters kunder etter styre diskusjonen og gi kundene hvert komme til deg. svar på det de lurer på.

- Din bedrift er ekspert på det tilby innhold som dere selger. Så by på dere selv og engasJerer vis fram bedriftens kompetanse.

Men hvordan sørge for at Finn en ledig posisjon innen deres det du gjør får tilhørere og kunnskapsområde, og gjør den til blir spredd videre av andre? Det som deres, oppfordrer Erik Eskedal, engasjerer folk er noe de har bruk som selv blogger om det han kan for, som gir dem nytteverdi. Eller noe

3

4

de blir grepet av og som gir dem en opplevelse. Dette stiller store krav til innholdet ditt.

Skap godt stoff som folk har nytte av og som er lett å dele med andre. Målet er ikke bare å få god omtale, men å eie samtalene, føre dialog og bygge relasjoner med kunder, brukere og prospects. Vær gjerne personlig og uformell. Prøv å engasjere ved å skape dialog, be om tilbakemeldinger og invitere til debatter. Men husk, det finnes ingen angreknapp. Når noe først er ute, og i gang med å spre seg, er det vanskelig å ta tilbake kontrollen.

5

tenk helhet

Eriks siste råd er som følger: Koordiner aktivitetene dere gjør i de ulike webkanalene deres og få dem

til å henge sammen. Bedriftens tradisjonelle hjemmeside er fortsatt navet for alt dere gjør på internett, og må for all del ikke glemmes i fokuset på de sosiale mediene. Dere bør bruke de nyeste webkanalene deres, som Facebooksiden, Twitterkontoen, bloggen og så videre, på en sånn måte at dere fører brukeren videre til hjemmesiden. Jo mer engasjerte dere er i sosiale medier, jo mer trafikk har dere mulighet til å skaffe. Det sies at bedrifter som blogger får 55 prosent mer trafikk på hjemmesiden. Og websiden er fortsatt din aller mest trofaste selger og ambassadør, på jobb 24 timer i døgnet.

VISMAgazine 2/11

19

Visma avendo time med iPhone app I timeregistreringsprogrammet Visma Avendo Time har du nå mulighet til å registrere timer på iPhone. Det er enkelt og effektivt når du er på reise eller ute på oppdrag hos kunder. Visma Avendo Time app er kostnadsfri, og fungerer når Visma Avendo Time er installert og du er registrert som bruker av Visma Avendo WebTime.

Les mer på vismaavendo.no

ny arkivløsning for norske kommuner

øk tilfredsheten hos dine ansatte

Arkivering av dokumenter i fagsystemer som må være innenfor sikker sone er en betydelig utfordring for norske kommuner.

Visma er eksperter på saksbehandling i de enkelte fagsystemene, og nå lanserer vi Visma Samhandling Arkiv (VSA). Med denne frittstående arkivkjernen får norske kommuner et digitalt arkiv i sikker sone, som leveres ferdig koblet og integrert mot fagsystemene.

Som arbeidsgiver må du utvikle tilbudet til de ansatte. Ansattrabatter er noe som vil overraske positivt, samtidig som flere og flere vil forvente dette av arbeidsgiverne.

Vismas arkivløsning oppfyller Noark5standarden. Saksbehandlingen skjer i fagsystemene som i dag, og personsensitive opplysninger arkiveres på en sikker måte.

Løsningen oppfyller myndighetenes krav til arkivering og avlevering, samt til håndtering av personsensitiv informasjon.

Les mer visma.no/arkiv

Med Vismas fordelsprogram for ansatte, Visma Fordel Privat, kan du tilby et slikt frynsegode. Et av godene de ansatte får i fordelprogrammet er rabatt på private mobilabonnement og mobiltelefoner. Den ansattes familie kan også få tilgang til rabattavtalene, noe som øker verdien av fordelsprogrammet.

Det siste året har fordelsprogrammet blitt utvidet med flere svært gode rabattavtaler, og det jobbes kontinuerlig med å få inn nye avtaler.

Ta kontakt på va@visma.no eller 21 00 25 00

innkjøpssamarbeid gir rabatt på verneutstyr Kunder av Visma Fordel Bedrift får nå tilgang på rabattert verneutstyr (HMS), festemidler og verktøy.ProffPartner tilbyr et komplett produktutvalg for bransjene håndverk, industri, offshore, energi og offentlig sektor. Avtalen innebærer inntil 20- 30 % rabatt på deres utvalg samt en årlig bonusutbetaling avhengig av type medlemskap.

Les mer på visma.no/anbudbedrift

finn bilen som passer deg På oppdrag for Statens vegvesen har Visma Sirius utviklet Nybilvelgeren, en nettjeneste med fokus på miljø, som guider bilkjøpere gjennom jungelen av bilmerker. Med Nybilvelgeren søker du fram den bilen som passer ditt bruksbehov. Nybilvelgeren rangerer bilmodeller som har god sikkerhet og relativt lave CO2-utslipp. Målet er å bidra til at publikum velger nye biler med lavere CO2-utslipp, slik at gjennomsnittutslippet presses nedover.

- Du bør velge deg en bil som passer til din bruk, har nødvendig sikkerhetsutstyr og er snillest mulig mot miljøet, sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen.

- Ingen bil er ”miljøvennlig”, men det er forskjeller på biler av omtrent samme størrelse og med samme type drivstoff, legger han til.

Nybilvelgeren vil også være en støtte for offentlige innkjøpere som kjøper inn et stort antall.

Før du skal kjøpe din neste bil bør du prøve nybilvelger.vegvesen.no

20

VISMAgazine 2/11

få gunstig forsikring gjennom Visma Codan Forsikring er en del av Skandinavias tredje største forsikringsselskap. Som kunde av Vismas innkjøpssamarbeid, Visma Fordel Bedrift, får du svært gode betingelser på skadeforsikring, personalforsikringer og helseforsikring. Avtalen inkluderer blant annet følgende fordeler: • Inntil 25 prosent rabatt på forsikringer.

Rabatten er avhengig av kundens skadeprosent • 50 prosent fradrag av egenandelen ved første skade på Småbedriftsproduktet (maksimalt fradrag kr 15 000,-) • Leiebil pluss, leiebil ved dekningsmessig kaskoskade er inkludert når kunden betaler for leiebil (dekning i 15 dager i stedet for 10 dager) • 10 prosent rabatt på helseforsikring Les mer om innkjøpssamarbeid fra Visma på visma.no/fordelbedrift, ta kontakt på va@visma.no eller 21 00 25 00

nye regler for oppfølging av sykmeldte Fra og med 1. juli 2011 er det vedtatt endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven vedrørende oppfølging av sykmeldte. Endringene innebærer følgende:

oPPfølgingsPlan Arbeidsgiver skal ha utarbeidet en oppfølgingsplan for tilbakeføring til arbeid senest når arbeidstakeren har vært helt eller delvis borte fra arbeidet i fire uker. Tidligere skulle denne planen være ferdig utarbeidet innen seks uker.

Når oppfølgingsplanen er ferdig utarbeidet (senest etter fire uker), skal arbeidsgiver sende denne til sykmelder.

dialogmøte i regi aV arbeidsgiVer

eringsskjema og oppfølgingsplanen elektronisk til NAV via Altinn.

svarende seks rettsgebyr (5160,-, pr. juni 2011) for hvert brudd på følgende plikter:

Senest en uke før det avholdes dialogmøter i regi av NAV, skal arbeidsgiver sende en oppdatert oppfølgingsplan til NAV

• Avholde dialogmøte • Sende rapporteringsskjema og oppfølgingsplan uoppfordret til NAV innen ni ukers fravær • Delta på dialogmøter i regi av NAV, og sende revidert oppfølgingsplan til NAV før møtet

dialogmøte i regi aV naV Senest når arbeidsuførheten har vart i 26 uker, skal NAV avholde dialogmøte 2 mellom den sykmeldte og arbeidsgiveren. Dette dialogmøtet er uendret fra tidligere. Men det innføres nå også et nytt dialogmøte 3, som skal avholdes ved behov eller etter forespørsel fra NAV, arbeidstaker, arbeidsgiver eller sykmelder.

Arbeidsgiver skal innkalle til, og gjennomføre, dialogmøte 1 senest innen syv uker med fravær, med mindre dette er åpenbart unødvendig.

Tidligere var denne fristen 12 uker.

sanksJoner

En annen viktig endring er at dialogmøtet nå skal avholdes både for arbeidstakere som er delvis sykmeldt og arbeidstakere som er fullt sykmeldt.

Tidligere skulle dialogmøte 1 kun avholdes dersom arbeidstaker var fullt sykmeldt.

Arbeidsgiver kan bli ilagt overtredelsesgebyr til-

Sykmelder skal delta i møtet, med mindre arbeidstaker ikke ønsker det, eller det ikke anses hensiktsmessig.

raPPortering til naV Arbeidsgiver skal senest når arbeidstakeren har vært sykmeldt helt eller delvis i ni uker, gi skriftlig melding til NAV om hvorvidt reglene om oppfølgingsplan og dialogmøte etter arbeidsmiljøloven er overholdt. Oppfølgingsplanen skal sendes samtidig med dette rapporteringsskjemaet ved ni ukers fravær.

NAV har nå hjemmel til å sanksjonere både arbeidsgiver, arbeidstaker og sykmelder dersom plikter i oppfølgingsarbeidet ikke er oppfylt.

Etter utløp av niukersfristen for å sende opplysninger vil NAV sende en purring til arbeidsgiver der arbeidsgiver gis tre uker til å rette opp forholdet. Overholder ikke arbeidsgiveren plikten sin innenfor varslingsfristen kan NAV fatte vedtak om rettsgebyr.

Leger kan også ilegges gebyrer dersom de ikke oppfyller sine plikter i henhold til loven.

aktiV sykmelding Fra og med 1. juli 2011 fjernes ordningen med aktiv sykmelding.

endringer i foreldrepengeordningen For fødsler og omsorgsovertakelser som skjer 1. juli 2011 eller senere, er det vedtatt endringer i foreldrepengeordningen.

Endringene innebærer følgende: • Fedrekvoten blir utvidet med to uker fra ti uker til 12 uker.

• Far får en selvstendig opptjeningsrett til foreldrepenger i opptil 12 uker når mor mottar uførepensjon.

• Den totale stønadsperioden utvides med en uke. Den samlede stønadsperioden ved fødsel blir 47 uker med 100 prosent dekningsgrad, og 57 uker med 80 prosent dekningsgrad.

Den samlede stønadsperioden ved adopsjon blir 44 uker med 100 prosent dekningsgrad og 54 uker med 80 prosent dekningsgrad.

• Fellesperioden der foreldrene selv velger fordeling av ukene blir en uke kortere, og utgjør 26 uker med 100 prosent dekningsgrad og 36 uker med 80 prosent dekningsgrad.

Fra 1. juli 2011 er det mulig å sende rapport-

VISMAgazine 2/11

21

krav til nummerering av bilag ved elektronisk lagring I en konkret sak er Skattedirektoratet forelagt spørsmål om hvordan dokumentasjon som er skannet for elektronisk lagring skal nummereres (dokumentasjonshenvisning) for å tilfredsstille bokføringsreglenes krav. Skattedirektoratet legger til grunn som avgjørende at kravene til kontrollspor mv. ivaretas. Blant akseptable løsninger blir følgende trukket frem: • En ”manuell” løsning vil være å nummerere bilagene før de skannes og merke filen slik at det fremgår hvilke bilag den inneholder.

• En annen løsning kan være at man benytter et skanningsprogram som tildeler nummer som brukes videre i bokføringen. Bilagsnummeret vil da ikke være en ”fysisk” del av det skannede dokumentet. Kravet til kontrollspor mellom spesifikasjoner og dokumentasjon vil

likevel være ivaretatt dersom man kan gå fra dokumentasjonshenvisningen i spesifikasjonene til dokumentasjonen, og motsatt vei, at regnskapssystemet også gjør det mulig å søke opp bilag som kan følges til spesifikasjonene.

Der deler av dokumentasjon mottas elektronisk (pdf) og den ikke skrives ut for deretter å inkluderes i en skanningsløsning, skisseres det videre som en mulig løsning at det benyttes en egen fortløpende nummerserie for slike fakturaer og de arkiveres fortløpende, med nummeret i filens navn. Dette nummeret benyttes så i bokføringen, og vil dermed være kontrollsporet mellom dokumentasjon og spesifikasjoner.

Skattedirektoratet uttaler seg også om forholdet til egne utgående fakturaer som produseres

ved hjelp av et faktureringssystem, og som er en integrert del av regnskapssystemet slik at bokføringen oppdateres automatisk. Her tildeles hver enkelt faktura et fortløpende nummer som utgjør dokumentasjonshenvisningen i spesifikasjonene. Eventuelt posteres periodens fakturaer oppsummert, med et eget nummer. Fakturajournalen vil da være en underspesifikasjon til posteringen i regnskapet. Kravet til kontrollspor vil være ivaretatt hvis man kan følge posteringen i regnskapet, til underspesifikasjonen (fakturajournalen) og fra der til den enkelte faktura (og motsatt vei). Fakturaene for perioden oppbevares elektronisk i en fil med kontrollspor til underspesifikasjonen. Tilsvarende gjelder hvis faktureringssystemet ikke er en integrert del av regnskapssystemet.

Prosjektlederskolen – bli en bedre prosjektleder på ti dager Dette intensivstudiet er en praktisk innføring i prosjektarbeidsformen og teknikker som du vil ha nytte av i eget prosjektarbeid. Prosjektlederskolen består av fem selvstendige moduler som gjennomføres i klasserom med både teoretiske og praktiske øvelser.

• Modul 1 Prosjekt som arbeidsform • Modul 2 Prosjektplanlegging - Kunnskapsområder del 1 • Modul 3 Prosjektgjennomføring og prosjektoppfølging - Kunnskapsområder del 2 • Modul 4 MS Project i praktisk prosjektarbeid • Modul 5 Prosjektlederen

sertifisering Rammeverket fra PMI® benyttes aktivt under kurset og gir et grunnlag for følgende sertifiseringer: • CAPM – Certified Associate in Project Management • PMP – Project Management Professional Vismas kursenhet er godkjent som Registered Education Provider av PMI® (Project Management Institute)

Hver modul i prosjektlederskolen gir 12 PDUer (Professional Development Units) og danner grunnlag for vedlikehold av sertifisering.

Påmelding og informasJon E-post: kurs@visma.no Telefon: 46 40 40 00 Mer informasjon om, og fullstendig oversikt over Vismas kurstilbud: visma.no/kurs

fra selVVlært til god i excel på 3 dager!

Du kan ta enkeltmoduler, gå hele kursløpet, eller ta enkeltmoduler over flere semestre.

Kurset “Excel - fra SELVLÆRT til GOD” starter med en rask gjennomgang av grunnleggende funksjonalitet, for deretter å ta for seg de mer spennende og avanserte teknikkene på dag to og tre.

Studiet avholdes løpende i Bergen, Oslo, Stavanger og Trondheim. Foreleserne er erfarne prosjektledere, med bakgrunn fra ulike bransjer og prosjekt. Du vil treffe minst to forskjellige forelesere i løpet av kursløpet som vil gi erfaringsoverføring fra ulike prosjekter.

• Det er morsomt og gir høy status å være god i Excel • Du lærer å jobbe smartere og mer effektivt • Du får et nytt kurs, dersom du ikke er fornøyd med dette kurset

Utdanningen er for deg som skal lede eller delta i prosjekter som skal planlegges og følges opp på en effektiv og strukturert måte. Utdanningen dokumenterer kunnskap om prosjektarbeid, og gir et grunnlag for sertifiseringer for de som har målsetning om dette.

Datoer:

Kurset passer for alle som er selvlærte i Excel, men som ønsker å bruke programmet enda mer effektivt!

Pris Pris kr. 5.500,-

22

VISMAgazine 2/11

Oslo Bergen Stavanger Trondheim

September 28 – 30/9 28 – 30/9

Påmelding og informasJon E-post: kurs@visma.no Telefon: 46 40 40 00 Mer informasjon om, og fullstendig oversikt over Vismas kurstilbud: visma.no/kurs

Oktober 26 – 28/10 26 – 28/10 12 – 14/10

November 30/11 – 2/12 2 – 4/11 28 – 30/11

Desember 14 – 16/12

KjERKA MED hjERTET

i Vaffelrøra

Taster du inn kjerka.com i nettleseren kommer du direkte til Sjømannskirken i New York. Dit kom det ekstra mange etter 22/7. Vanligvis kommer nordmenn og andre innom for å smake på det som er kåret til verdens beste vafler. Det skal den sosiale mediestrategien ha mye av æren for.

Med Sjømannskirkens nærmere 40 000 venner på Facebook, er det mange som liker kjerka også på nett.

- Hos oss går det i vafler hele tiden og folk vet om vaflene. Sånn blir det vel når vaflene er kåret til verdens beste, forklarer Marit Areklett og Camilla Grimsby ved Sjømannskirken i New York, mens vaffelpressen kjøres hardt – for den siste tiden har det vært storinnrykk – og det ventes også denne dagen, ettersom den faste grillfesten er avlyst på grunn av dårlig vær. VISMAgazine tas likevel med opp på takterrassen i bygården på Manhattan som ble bygget for Sjømannskirken for snart 20 år siden. Her bor alle kirkens medarbeidere med sine familier, i tillegg til at Sjømannskirken rommer utstillinger, norskkurs, forretnings- og nettverkslunsjer, småbarnstreff og nattklubb. På menyen står vafler, men også risgrøt, hver lørdag.

- Mange kommer innom for å smake på vaflene og ta en kaffe. Her er det stille og rolig, noe mange setter pris på, både fastboende og nordmenn på besøk, da New York kan være hektisk. Vi er et hjem for alle som bor her, men også de som besøker The Big Apple. Vi er et stykke Norge, og det symboliserer vaflene.

Verdens beste Vafler Det er ikke hvilken som helst institusjon som kan smykke seg med å ha de beste vaflene i hele verden. Sjømannskirken har vært i New York siden 1878, og da VISMAgazine kommer på besøk, er presten ute og kjører for å hente kirkegjengere i Brooklyn. Her trår alle til og presten driver hente- og bringetjeneste.

- Det begynte i Brooklyn på 1800-tallet, fordi det var der de norske sjømennene kom inn til havnene, og da var det naturlig at sjømannskirken lå der. Det var enormt med norske sjømenn og det var et yrende liv hver dag. Sjømannskirken ble brukt som en sosial møteplass, sier Marit Areklett og tillegger: - I dag holder vi kontakt med mange på Fa-

cebook og Twitter. På den måten er det enkelt å holde seg oppdatert på hva som skjer i regi av Sjømannskirken, men vi bidrar også til å formidle andre nyheter, eksempelvis relatert til utstillinger og konserter i New York av norske eller nordiske artister. Sosiale medier er en aktiv del av vår kommunikasjonsstrategi, med elektroniske nyhetsbrev og tilgjengelighet på nett.

PoPUlær møtePlass USA er det landet i verden hvor det bor flest norske statsborgere, bare så vidt slått av vårt naboland Sverige, og da er ikke alle amerikanere med norsk opprinnelse medregnet. Faktisk skal det i følge statistikken Hanna og Ruth bo over 60 prosent flere Vilkensen fra norske statsborgere i USA Sandnes smaker enn i Spania. Det gjør Sjøpå vaflene mannskirkens posisjon sentral, og det var derfor ikke merkverdig at det ble en samlingsplass etter angrepene i regjeringskvartalet og på Utøya.

– Det var om lag 500 personer innom her de første dagene etter angrepene. Det er vel fire ganger så mye som normalt i juli, og for oss var det viktig å holde åpent og ta imot alle som ville komme innom. Noen ville snakke og andre se på TV-overføringene fra Norge. Samtidig bestemte vi at alt vi gjorde på nett var spesielt viktig i en slik stund, da vi effektivt kunne informere på nett og gjennom sosiale medier.

støtte i sorgen - I tiden etter strømmet folk til Sjømannskirken for å dele sin sorg, legge ned blomster og uttrykke sin medfølelse. Få forsto bedre enn newyorkerne hvordan den aktuelle fredagskvelden i juli preget et helt folk.

Hverdagen er i ferd med å komme tilbake da VISMAgazine er på besøk en varm høstdag.

Omtanken fra newyorkerne varmer norske hjerter,

Marit Areklett (t.v.) og Camilla Grimsby (t.h.)

10 år etter tvillingangrepet på byen. En av oppgavene mannskapet ved Sjømannskirken står for, er å registrere alle skip som ankommer havnene, slik at de kan besøkes, hvis det er ønskelig. Det gjøres overalt i hele verden. Det er en misjon for det kristne sjøfolket. Vafler og hjertevarme en annen.

Sjømannskirkens misjonering for gode vafler inkluderer også en årlig kåring av verdens beste vafler. Årsaken er blant annet at det finnes lokale vaffelvarianter i de ulike Sjømannskirkene. I Tyrkia tilsettes røren • 24 egg yoghurt, mens den • 1,3 liter s i Dubai sprites opp • 1 gallo ukker med arabisk sur• 750 g snm(3,8 l) melk melk. Og for tiden • 12 dl rø ør me • 5 liter mm er det altså vaflene el • 4 ss ba fra New York som • 1 ss vankilepulver er verdens be• 2 ss vanil jeessens jesukker ste, foran nettopp Tyrkia, og (halvér g blir for mjeye)rne oppskriften, hvis Danmark. Selve det vaffelhjertet er også blitt et tydelig symbol, som utgjør Sjømannskirkens profil på Facebook, Twitter og Youtube. Så selv om du ikke kan smake på vaflene der, kan du få en smakebit av hva de gjør i sosiale medier. Det gir mersmak for mange.

Dette vaffeloepr pvsekrdens beste rift:

VISMAgazine 2/11

23

Returadresse: Visma Postboks 733 Skøyen 0214 Oslo

B

Få sving på sakene Visma tilbyr en lang rekke løsninger som alle bidrar til å gjøre virksomhetsprosesser mer effektive. Vi leverer programvare, outsourcingstjenester, løsninger som forenkler handelen mellom virksomheter, butikkdataløsninger, samt IT-relatert utviklings- og konsulentvirksomhet.

Våre kunder er alle typer virksomheter: små bedrifter, mellomstore og store selskaper, offentlige virksomheter og organisasjoner. 240 000 kunder i Nord-Europa bruker våre løsninger – og kan glede seg over mer effektive arbeidsdager.

The efficiency experts

visma.no kundesenteret@visma.no • tlf: 02023 24

VISMAgazine 2/11