VISMAgazine 2009 - 1 NO by Visma

VISMAgazine

Nr 1 / 2009

Cecilie Andvig: - Livet er ikke for amatører Fagekspertenes tips om effektive arbeidsprosesser Otto Risanger: Ta kontroll over likviditeten

Kåre Willoch:

Økonomiske svingninger gir

muligheter

- ET KUNDEMAGASIN FRA VISMA

LEDER

innhold PÅsiden............................................................... 3

Usikre økonomiske tider gjør at mange tråkker inn sparebremsen. Men er det ensidig den beste løsningen? Tiltak må iverksettes, men hva med ivaretagelse av de langsiktige perspektivene utover de kortsiktige kostnadsbesparelsene? Denne utgaven er langt på vei viet nettopp denne tematikken - økonomisk styring og kostnadskontroll i en spesiell tid. Historisk lærdom står for mange sentralt i forhold til den økonomiske utviklingen vi ser i dag. Stadig flere går langt tilbake når sammenligningene skal trekkes. En av dem er Kåre Willoch. Han ble født i 1929. Året mange mener var like spesielt. Som 80 åring er Norges tidligere statsminister muligens mer populær enn noen gang – på tvers av landets økonomiske og politiske leire. Vi har møtt Kåre Willoch. På Stortinget. Hvor han treffer gamle kjente ukentlig. Og skuer tilbake. På det politiske liv og til fremtidsorientert debatt. Tidene forandrer seg, påminner han. Det er samtidig i slike tider mulighetene er store. Hvis vi har vilje til effektivisering og rasjonalisering. Og da må det satses på teknologi og effektivitet. Samler kompetansen. I disse dager samles kompetansen i Visma. Det skjer ved innflytting i det nye ”Effektivitetshuset” på Skøyen i Oslo, som blir Vismas nye hovedkontor. Med over 500 medarbeidere samlet under ett tak i hovedstadens flotteste forretningsbygg, blir tilgjengeligheten til Vismas kompetanse enda bedre. Fagekspertise innen økonomi og IT er noe hele Norge kan oppleve de nærmeste ukene. Startskuddet går for årets fagseminarer. Kom på Visma Update. Som Bjørn Bugge påpeker i denne utgaven er det nettopp i tider som nå at avkastningen på investeringene ofte blir størst. Fagseminaret er gratis, men investerer du litt tid, viser vi deg hvordan din virksomhet kan jobbe smartere. Besøk oss på Visma Update i nærheten av deg. Først ut er Stavanger, og deretter følger Bergen, Trondheim, Ålesund, Oslo, Sarpsborg og Skien. Det menneskelige aspektet er viktig å huske på, ikke minst i perioder hvor grafene er taggete og dagene litt spesielle. Som inspirasjon presenterer vi et intervju med en av Norges beste motivatorer, Cecilie Andvig. Hun snakker om motivasjon – for ledere og medarbeidere – i spesielle tider. Også hun byr på råd - som oss i Visma – og med hjertet i hånden påminner hun om at livet ikke er for amatører. Ha en lys og utviklende vår!

Kåre Willoch: Økonomiske svingninger gir muligheter...............4 Lansering av Visma Enterprise: Utviklet for – og av – norske virksomheter.......... 6 Visma hjelper butikkene å redusere strømregningen..................................... 7 Store gevinster ved å investere i nedgangstider.....................................................8 Visma inntar hovedstadens flotteste forretningsbygg................................... 10 Fagekspertenes tips om effektive arbeidsprosesser................................. .12 Cecilie Andvig: Livet er ikke for amatører.................................. 14 Harmoniske personalrutiner med samstemte løsninger........................ .........16 Otto Risanger: Ta kontroll over likviditeten...............................17 Individets balansegang..................................... 18 Småstoff............................................................20 LØNNSaktuelt................................................... 21 FAGnytt.............................................................. 22 PÅsistesiden: Astronomisk jubileumsår i en tid med et nytt økonomisk univers......................... 23

Aase Settevik Redaktør

UTGIVER: Visma • Karenlyst Allé 56 • PB 733 Skøyen, 0214 Oslo • Tlf: + 47 46 40 40 00 • Fax: + 47 23 15 80 81 • www.visma.no • E-POST fornavn.etternavn@visma.no • ANSVARLIG REDAKTØR: Aase Settevik • PROSJEKTLEDER: Elisabeth Løvseth • REDAKSJON: Aase Settevik, Line Drolsum, Elisabeth Løvseth, Anna Ognedal, Henning Karlsen, Anne-Mette Borgås Nilsen, Bengt Lerpold, Magnus Brøyn/Coxit Public Relations • FOTO: Marianne Straw, Helge Hansen, Paal-André Schwital, Stein Øynes, Scanpix, Hans Petter Boyne, Coxit Public Relations • PRODUKSJON/-UTFORMING: Coxit Public Relations • TRYKK: Møklegaards Trykkeri AS • OPPLAG: 40.000

www.visma.no 2

VISMAgazine 1/09

3 effektive 1. Hva er du aktuell med om dagen? 2. Hva betyr effektivitet for deg? 3. Hvilken ny oppfinnelse ville gjort hverdagen din mer effektiv?

Finn Schjøll

Geir Skeie

Blomstereskspert

Kokk

1. Etter at jeg vant Bocuse d’Or tidligere i år, det uoffisielle VM i kokkekunst, har jeg nå gått tilbake til mitt vanlige liv. Jeg har laget en ny midlertidig meny til restaurant Solvold, som er basert på vinnermenyen fra Bocuse d’Or. Matlaging er fortsatt i sentrum, men nå i restauranten der jeg jobber, og ikke i form av kokkekonkurranser. Jeg skal også gi ut en bok til høsten, og er i full gang med det arbeidet. 2. Effektivitet er en veldig viktig del av hverdagen min, ettersom effektiviteten bidrar til at jeg får gjort alt jeg skal. I min bransje er det også viktig å planlegge, og gjøre gode forberedelser før gjestene kommer, eller eventuelt før konkurransen setter i gang. Derfor er effektivitet en viktig del av det å være kokk.

1. I slutten av denne måneden lanserer jeg 60, ja du hører riktig, 60 ulike mønstre som jeg har designet for flere ulike produsenter. Temaet er den norske floraen, Flora Norvegica. For Porsgrunn Porselen har jeg designet et fullt middags- og kaffeservise, for Th. Martinsen Sølvvarefabrikk er det i første omgang ni sølvbestikk, for Røros Tweed er det tre pledd og 12 ulike puter, og for Solberg Spinderi har jeg designet to ulike stoffer. I tillegg kommer lys, servietter og kort. Jeg har kun designet mønstrene og ikke form – og alle mønstrene passer sammen. 2. For meg betyr effektivitet nøyaktighet. Jeg er så nøye at jeg slipper å gjøre den samme tingen to ganger. På den måten får jeg gjennomført mange prosjekter, slik som å designe 60 ulike mønstre for flere ulike produsenter.

3. En maskin eller robot som kan skrelle grønnsaker, som eksempelvis løk. Det finnes jo potetskrellemaskiner i dag, men de gjør ikke en god nok jobb. Man må gå over potetene etterpå, og det blir fort for mye svinn.

3. En pc som kan lese meg slik at den blant annet kan svare på e-post for meg. Dermed kan jeg bruke tiden min på mer interessante oppgaver.

Vismas kunder mest fornøyde

Blir Finlands nest største regnskapsbyrå

Visma har de aller mest fornøyde ERP-kundene. Det kommer frem i en undersøkelse utført av det svenske analyseselskapet DataDIA, der 5 000 av de største selskapene i Norden har svart på spørsmål om hvilke systemer de bruker for virksomhetsstyring, og hvor tilfredse de er.

Visma har kjøpt den kjente finske regnskapsbyråkjeden Teemuaho Group. Oppkjøpet gjør Visma til Finlands nest største tilbyder av regnskapstjenester, og bidrar til å ytterligere styrke selskapets posisjon som Nordens ledende leverandør av programvare og tjenester for regnskap og administrasjon.

Når det gjelder brukertilfredshet får Visma toppscore og troner øverst på listen. Lenger ned følger JD Edwards, Agresso og SAP. - Fornøyde kunder er noe av det aller viktigste for oss. Vi leverer løsning-

er som er virksomhetskritiske for brukerne, og vi bidrar til at forretningsprosesser hos over 200 000 små og store kunder går som de skal. Dette ansvaret tar vi alvorlig, og resultatene av denne undersøkelsen er selvsagt svært hyggelige, sier konsernsjef i Visma, Øystein Moan, og legger til: - Vi arbeider systematisk med å være i dialog med brukerne av våre løsninger. Det store antallet kunder gir oss kunnskap om hva som faktisk fungerer, og vi kan bruke kundenes innspill til å utvikle enda bedre programvare og tjenester.

- Det har lenge vært en trend at regnskapsbedrifter slår seg sammen. Visma har et stort fokus på vekst, og vi har vært på utkikk etter partner i det finske markedet med en kompetanse-

sammensetning som passer oss og kundene våre. Frem til nå har vårt største forretningsområde i Finland vært programvare. Med oppkjøpet av Teemuaho Group blir vi en betydelig leverandør av regnskapstjenester også. Vi tror at vår kombinasjon av fagkompetanse innen både økonomi og IT er en fordel for kundene våre, fordi vi kan levere både smartere programvare og mer effektive outsourcingstjenester, sier Øystein Moan, konsernsjef i Visma.

Målet oppnådd – ble verdensmester ”Neste år skal jeg vinne verdensmesterskapet” sa Hannele Valkonen, nå Hannele Tonna, i Vismangazine for ett år siden. Hun arbeider på Vismas regnskapskontor i Asker utenfor Oslo, og ble intervjuet i spalten Individets balansegang om hvordan hun kombinerer jobben i Visma med skiorientering i verdenstoppen. Om du husker Hannele og lurer på hvordan det gikk, kan vi fortelle at hun nådde målet sitt 4. mars i år. Vi gratulerer med individuelt VM-gull i skiorientering! gazine VISMA

1/08

VISMAgazine 1/09

VISMAgazine webTV Se og hør mer på: visma.no/webtv

Med en lang og innflytelsesrik karriere er Kåre Willoch fortsatt en av Norges mest kjente politikere. Som statsminister fra 1981 til 1986 styrte han landet i en tid med store økonomiske svingninger. Nå er han 80 år, og reflekterer

rundt

konjunkturen

som

nedgangsverdens-

økonomien nå befinner seg i, av mange karakterisert som den verste siden 30-tallet.

Kåre Willoch • Alder: 80 år • Leder av Høyre fra 1970-74 • Norges statsminister fra 1981-86 • Styreleder i NRK 1998-2000 • Utdannet sosialøkonom

Økonomiske svingninger

gir muligheter Den økonomiske krisen er en unødvendig tragedie, men skaper også helt nye perspektiver for norske bedrifter. Mange vil tape tross egen dyktighet, men vi vil også få vinnere blant dem som virkelig tør å satse på de muligheter den teknologiske utviklingen har gitt – og på miljøet. Det blir uansett viktig å anvende ny teknologi raskt, spår Kåre Willoch. 4

VISMAgazine 1/09

Den politiske ringreven kan med det han betegner som et kulturelt stor tyngde vise til historiske sann- forfall i den vestlige verden, nemlig heter når han ganske enkelt stad- at samfunnet ikke har reagert sterkfester at krisetider ofte munner ut ere på den manglende etikken vi har i fornyelse og en ny type oppgang. vært vitne til de siste årene. - Det har vært et ekstremt jag etDet er mange som vil lytte til den tidligere statsministeren. Willoch ter kortsiktig fortjeneste, og da særnyter nemlig fortsatt stor respekt på lig med farlige konsekvenser i finansflere hold – både blant velgere i alle næringen. Det ble tatt stor risiko for politiske sjangere, samt hos bedrifts- å få opp overskuddet ett år - uten og samfunnsledere. Nå sier han at hensyn til risiko og konsekvenser næringslivet må gå foran og finne utover det kortsiktige perspektivet. Og Willochs betraktninger gjør at mulighetene, for det ligger i polivi enkelt kan se for oss det gamle tikkens vesen at den henger etter. - Faren er at ukontrollerte egenin- bildet av finansaktørene som raser teresser igjen kan ta overhånd, og at av gårde i raske sportsbiler, mens de politikken kan bli for sterkt påvirket som skal kontrollere dem kommer av sektorinteresser, advarer han. Og pesende etter på trehjulsykler. Og mens finansnæringen har selv om det ikke er vanskelig å finne likheter mellom dagens situasjon og vokst seg sterk og internasjonal, er krisen som startet på Wall Street i denne kontrollvirksomheten fortsatt 1929, er det også en rekke helt an- nesten bare nasjonal. Den klarte ikke dre forhold som har brakt oss dit vi å forhindre at finansinstitusjonene plasserte mye av sin virksomhet er i dag. Dagens situasjon må i stor grad utenfor tilsynsområdet. - At velstandsøkningen i vestlige tilskrives vanstyre av en makeløs oppgangskonjunktur, mener den land de siste par tiår er blitt svært engasjerte samfunnsdebattanten. ujevnt fordelt, er også en tydelig Han trekker historiske tråder tilbake svakhet ved globaliseringen. Det har til den fremsynte politikken etter bidratt til at støtten blant velgerne til 2. verdenskrig, deriblant med den friere handel har blitt redusert i flere generøse Marshall-hjelpen som land. Lavkostlandene har først og fremst utkonkurrert virksomheter hindret dypere kriser. - Erfaringene fra mellomkrigs- med relativt lave lønninger i rike land. tiden, samt trusselen fra Sovjetuni- Derfor er de lavtlønnede blitt sterkest onen, mobiliserte et bemerkelses- rammet av konkurransen fra de nye økonomiene. verdig samhold i den vestlige “Det blir uansett viktig Dette skapte verden, og danå anvende teknologi” skjevheter i inntekstfordelingnet grunnlaget for den eventyrlige oppgangstiden som en, og ble et alvorlig problem som varte til langt ut på 70-tallet - og som kunne løses, men ble neglisjert av egentlig ikke ble virkelig avbrutt før vi USA og mange andre land, mener begynte å se tegn på den nåværende Norges tidligere statsminister. Norge har vært sterkt berørt av krisen i 2007, sier Willoch. Fra 1990-årene bidro Sovjetuni- denne utviklingen, men har håndtert onens sammenbrudd, overgangen den mer sosialt tilfredsstillende. fra maoismen til markedsøkonomi For 50-60 år siden hadde Norge i Kina, og litt senere Indias økono- eksempelvis store industrier innen miske vekst - på nytt til en makeløs både tekstil og konfeksjon, og en enda større møbelproduksjon enn vekst i verdensøkonomien. - Veksten kunne ha fortsatt - der- nå. Nå er det meste av den mest som vi hadde hatt ettertanke nok til å arbeidskrevende industrien borte, i begrense innflytelsen fra tankeløse noen tilfeller ved at produksjonen er særinteresser, og unngått mangler flyttet til utlandet. Disse strukturendi kontrollsystemene som førte til ringene har vært omfattende og har sammenbruddet. Men man la ikke bidratt til velstandsøkningen i landet. tilstrekkelig vekt på forutsetningene for en velfungerende markeds- Sats på datateknologien økonomi som har vært påpekt av - Den ledige arbeidskraften kom samfunnsøkonomer helt siden 1776. inn i nye yrker, og mens tidligere Dessuten ble rentenivået holdt for generasjoner eksempelvis jobbet inlavt for lenge, særlig i USA, men nen konfeksjon, jobber mange flere også i Norge. Det bidro til en ek- i dagens generasjoner med høytekstrem oppgang i enkelte markeder nologi. Datateknologien som for alsom åpenbart ikke kunne vedvare, vor slo igjennom på 90-tallet har ført Kåre Willoch er også betenkt over til enorme effektiviseringsgevinster.

Sammen med globaliseringen har det vært en viktig drivkraft for den sterke veksten vi har lagt bak oss. En viktig lærdom Willoch mener finansinstitusjoner og enkelte andre bedrifter bør ta med seg fra krisen er mangel på finansielle reserver. - Det var en utbredt oppfatning, nesten en ideologi, at bedriftene ikke måtte ha mer kapital enn strengt nødvendig, og heller dele ut utbytte til aksjonærene som skulle finne andre og bedre muligheter til fortjeneste på pengene. Men uten tilstrekkelige reserver kan selv en liten påkjenning bli et stort problem, med størst alvorlighet innen finansnæringen, Dette gjelder også den private økonomien, understreker han: - Tidligere måtte folk klare seg med langt lavere reallønn, og hadde likevel noe å sette til side i reserve. Man skulle jo tro at når inntekten ble fordoblet, så ble det i hvert fall LITT til overs til å trygge fremtiden. Men neida, presset fra omgivelsene er blitt slik at mange bruker alt øyeblikkelig. Det innebærer at selv en liten konjunkturnedgang straks fører til reduksjon i forbruket. Politikken må legge bedre til rette for at flere kan spare opp slike reserver igjen etter krisen, formaner Willoch. Selv for en som har levd så lenge og har så mye erfaring som Kåre Willoch, er det vanskelig å lage en troverdig prognose for fremtiden. - Det er så mange forhold som spiller inn, og alt som skjer utenfor Norges grenser er så meget viktigere enn det vi finner på selv. For norske bedrifter vil endringer i forbruksmønster og næringsstruktur skape nye muligheter, kanskje først og fremst fordi den teknologiske utviklingen raser fremover. Etter krisen blir det mye spennende å finne på fordi det vil være mange nye muligheter som ennå ikke er benyttet på grunn av krisen – ikke minst relatert til ny teknologi og nye markeder. Også klimapolitikken er viktig, mener den engasjerte 80-åringen. - Det er dessverre fremdeles vanskelig å se hvordan klimapolitikken faktisk vil utformes – vi er ikke kommet forbi de store og uforpliktende talenes tid. Men får vi en rasjonell klimapolitikk som øker lønnsomheten ved å utvikle mindre forurensende teknologi og reduserte utslipp, vil det dukke opp mange nye interessante forretningsmuligheter for norske bedrifter. Det blir uansett viktig å anvende ny teknologi raskt – på de aller fleste områder - for de fleste, både privat og i jobb, sier Willoch.

VISMAgazine 1/09

Foran rådhuset i Rngsaker kommune: F.v. Tor Einar Heia, innkjøpsrådgiver, Ole Peder Jensen, regnskapssjef, Kari Hanne Pavenstädt, regnskapsmedarbeider og Edgeir Aksnes, produktsjef Visma Enterprise.

Lansering av Visma Enterprise:

Utviklet for – og av – norske virksomheter Visma lanserer en ny generasjon programvare for virksomhetsstyring for offentlig sektor og store private organisasjoner. Hele bredden av Vismas fagmiljø har vært involvert i utviklingen. I tillegg har brukere av Vismas systemer over hele landet mye av æren for resultatet. - I Visma Enterprise har vi samlet fagkompetansen fra hele bredden av Visma, de beste erfaringene fra kundene våre, moderne design, og alle mulighetene ved integrasjonsorientert teknologi, sier Edgeir Aksnes i Visma. Han er produktsjef for Visma Enterprise, og stolt over å lansere en helhetlig løsning som dekker de totale verdikjedene innen områdene økonomistyring, innkjøp, lønn og personal for offentlig sektor.

Nytt design og ny teknologi - Vi har videreutviklet de tidligere løsningene Unique Økonomi, Unique eHandel og Unique Ansatt. Disse systemene har gjennomgått omfattende visuelle endringer og er oppgradert til en ny og fremtidsrettet teknologisk plattform, og resultatet har fått navnet Visma Enterprise. Det nye designet og den logiske oppbygningen gir en ny og helhetlig brukeropplevelse, med fokus på arbeidsprosesser. Og ettersom systemet bygger på

VISMAgazine 1/09

en avansert integrasjonsarkitektur som sørger for effektiv deling av data, åpner det for at virksomhetene kan automatisere stadig flere oppgaver og prosesser, forteller produktsjefen.

Kjenner norske forhold Den nye løsningen er et resultat av systematisk tilegnet kunnskap om hva norske brukere har behov for og vil ha, forteller Edgeir Aksens: - Medarbeiderne våre er i kontakt med kunder i mange ulike settinger, for eksempel i forbindelse med salg, implementering eller support. Alle disse fanger opp forskjellige tilbakemeldinger, som vi samler og tar videre til utviklere og programmerere. Dessuten arrangerer vi årlige brukerfora der brukerne lufter synspunkter og erfaringer, og ikke minst velger representanter til fagrådene våre, sier han, og forklarer: - Vi har tre fagråd for Visma Enterprise, ett innen hvert av hovedområdene i løsningen; økono-

mistyring, innkjøp, samt lønn og personal. Vi bruker disse rådene aktivt når vi trenger faglige innspill i forbindelse med utviklingen av funksjonalitet.

Bruker innflytelsen Kari Hanne Pavenstädt jobber som rådgiver i Ringsaker kommune, og sitter i fagutvalget for området lønn og personal. Hun synes det er interessant å få være med å mene noe om hvordan en løsning som preger arbeidsdagen til svært mange skal utvikles. Ringsaker kommune er også en av virksomhetene som sa ja til å være med og teste Visma Enterprise i forkant av lanseringen. - For Ringsaker kommune er testperioden en fin anledning til å få en lengre og mykere overgang til noe vi visste vi skulle ha uansett, sier Kari Hanne Pavenstädt. Vi får følge et system helt fra starten og er blant de første som kjenner det nye som kommer. Ved å ta i bruk løsningen før lansering kan vi også

få en større grad av oppfølging og support i innføringsfasen, dette ser vi på som positivt. - Vi har store forventninger til hvordan løsningen vil fungere når den er ferdig implementert. Vi tror at vi får innfridd en del ønsker om funksjonalitet som vi har savnet. For eksempel tror vi endringer i forhold til organisasjonsstruktur vil møte en del av kravene som etter hvert ligger i en organisasjon i forhold til oppfølging av oppgaver og ansatte. De varslede forbedringene i brukervennligheten er også viktige for oss, fordi vi har mange brukere som er innom systemet og legger inn data bare av og til. Dersom systemet blir enklere å forstå for dem, bli det færre tidkrevende spørsmål til oss som sitter sentralt og jobber med løsningen daglig, sier hun, og oppsummerer til slutt; - Det at dette er en helhetlig løsning som ivaretar alle arbeidsprosesser innen hele vårt fagområde er veldig viktig for oss.

Trådløs kostnadskontroll:

Hjelper butikkene å redusere strømregningen

Å spare strøm høres kanskje mest ut som en miljøsak. Men for de som driver butikk er det også god økonomi. En normalt stor matbutikk bruker omtrent halvannen million i året på strøm. Den regningen er i seg selv motivasjon god nok for å ta grep. Men for å gjøre noe trenger man kunnskap og oversikt. Gjerne i et brukervennlig bilde på PC-skjemen. For næringskunder er det strømtoppene som koster. De aller fleste har en strømavtale som gjør at de får rimeligere strøm hvis forbruket holder seg under en viss grense. Det strømforbruket som overskrider den grensen, koster mye mer. Reduserer man disse toppene, reduserer man regningen. Og det er her Vismas løsning for strømovervåking kommer inn i bildet.

Tar toppene - Prisstrukturen i kraftmarkedet er slik at du må betale dyrt for avvikene. Vår løsning går ut på å overvåke strømforbruket. Det gir kunden et øyeblikksbilde av effektforbuket og bedre kontroll over toppene i forbruket. De rapportene du kan ta ut vil også også kunne avdekke feil med strømkrevende

apparater, siden vi kan måle både på hovedkursen, enkeltkurser og helt ned på enkeltfaser, sier salgssjef Ivo Ølstørn.

Spre forbruket utover Han forteller videre at på bakgrunn av disse dataene kan butikkene gjøre konkrete grep for å effektivisere forbruket. Det kan være alt fra enkle grep som å skru av objekter når det er stengt til mer kompliserte tiltak som for eksempel å investere i nytt ventilasjonsanlegg. - Mange butikker kjører avising på fryserne sine til definerte tidspunkter. Hvis du har en del frysedisker, er det klart at dette representerer en topp i strømforbruket. Med vår løsning kan du se om disse toppene bidrar til du overskrider ”taket” i strømavtalen din,

Kjøpmann Trond Skjeggerød på Meny Eiktoppen i Tønsberg er en fornøyd bruker av Vismas løsning for temperaturovervåking og er mer enn gjerne pilotkunde på den nye løsningen for strømovervåking. Han ser fram til å få vite mer om hvor mye frysediskene hans egentlig krever av strøm og hvor store utslag det gjør på strømregningen. Produktansvarlig Ivo Ølstørn til venstre.

slik at du kan planlegge å ”spre” disse avisningene utover i tid, oppmuntrer Ølstørn.

Slik virker det All data samles inn trådløst via radiosignal på egen frekvens, tildelt fra post- og teletilsynet. Det monteres sensorer på aktuelle målepunkter

som kobles til noder (sendere) som sender dette trådløst til basen (mottakeren). Dette gjør at installasjon er svært enkelt, siden det krever minimalt med installasjonstid og materiale. Ved avvik/alarm kan mottaker få varsling på sms. Alarmer kan også sendes til vaktselskap.

Visma Environmental Monitoring System • Overvåker strømforbruket på apparater i kjedebutikker • En videreutvikling av løsning for overvåking av temperatur i kjølere og frysedisker • Trådløse målere monteres på utstyret eller strømfaser • Signaler sendes til basestasjon • Forbruk kan avleses i et Windows-program • Alarmer ved avvik (SMS, e-post og Al-Tel) • Automatisk utskrift av rapporter og loggdata

VISMAgazine 1/09

STORE

VED Å INVESTERE - I alle bransjer finnes det muligheter i perioder med lavkonjunktur – særlig for dem med mer kunnskap og større mulighetsorientering enn konkurrentene, sier Bjørn Bugge, direktør for BI Stavanger.

Bjørn Bugge, direktør for BI Stavanger.

VISMAgazine 1/09

Som handelshøyskoledirektør samt styreleder og styremedlem i mer enn 40 selskaper, har Bugge lang erfaring med å vurdere risiko og innsats i forhold til strategi. - Oljeselskapene lærte av den forrige krisen da de gjorde store nedbemanninger. Da oppgangen kom hadde de ingen kompetanse igjen. Det er en risiko å fokusere på kostnader isolert sett, uten det langsiktige perspektivet, forteller han. Det man eventuelt kan spare i nedgangstider står ikke nødvendigvis i forhold til hvor mye det koster å begynne på nytt igjen når oppgangstiden kommer – for den kommer – i følge direktøren. Det er likevel viktig at forutsetningene er på plass for å jobbe motsyklus. - Man må ha likviditet og økonomisk handlefrihet for å kunne ta vare på kompetansen – slik at man er klar når markedet kommer tilbake, sier Bugge og fortsetter: - Som bedrift er det ønskelig med nok likviditet til å bygge bro mellom nedgangs- og oppgangstider. Samtidig mener Bugge at krisen ikke har nådd oss i Norge med full kraft ennå. - Det vil bli verre før det blir bedre, men se etter hva din bedrift må ha, hvilke ressurser er viktige, hvordan kan din bedrift leve godt når oppgangen kommer tilbake. Mens andre bygger ned, vil du dermed kunne dra nytte av å gå motstrøms, avslutter Bjørn Bugge.

STORE GEVINSTER

INVESTERE I NEDGANGSTIDER STØTTE FRA MCKINSEY Rådene fra Bjørn Bugge er som tatt ut av en rapport fra konsulentfirmaet McKinsey. Learning to love recessions omtalte for flere år siden hvordan vi skal lære oss å elske nedgangstider. Konklusjonene er basert på en omfattende studie av nærmere 1000 amerikanske selskaper over en periode på 18 år (1982-1999), noe som dermed også inkluderte resesjonen i USA fra 1990 til 1991. To grupper av selskaper ble vurdert – de som allerede var ledende innenfor sitt felt – samt de som var utfordrere og fikk en ledende posisjon i løpet av perioden. Studien viser tydelig at noen selskaper kommer sterkere ut av nedgangsperioder enn andre. Forklaringen er strategiske valg som delvis står i strid med ordinære oppfatninger av hva som er hensiktsmessig å gjøre i perioder med lavkonjunktur. Rapporten viser at selskapene som var utfordrere – og som

lykkes gjennom en nedgangsperiode – blant annet gjennomførte flere oppkjøp enn konkurrentene. I tillegg valgte vinnerne faktisk å utnytte de likvide midlene – fremfor å spare – under perioden med lavkonjunktur. Resultatet ble samtidig inngåelse av flere nye avtaler enn konkurrentene. Rapporten slår fast at fokus på muligheter i nedgangsperioder kan være avgjørende for suksess – både på kort og lang sikt – noe vinnerne i studien gjorde. Det ga flere fordeler sammenlignet med konkurrerende selskaper, som i større grad fokuserte på risiko og utfordringer – med tilhørende begrenset investeringsvilje.

FLEKSIBILITET ER NØKKELORDET En annen McKinsey-rapport bekrefter dette bildet – også i forhold til fleksibilitet i nedgangsperioder. Preparing for the next downturn er basert på en studie blant 1300 amerikanske selskaper

under resesjonen i 2000 og 2001. I denne perioden mistet hele 40 prosent av de ledende selskapene lederposisjonen innen sin bransje, mens 15 prosent av de utfordrerne ble bransjeledere under resesjonen. Rapporten konkluderer med at fleksibilitet kan utgjøre store forskjeller i nedgangstider, ettersom det muliggjør utnyttelse av de mulighetene som dukker opp. Studien viser at vinnerne utvidet driften under resesjonen – fremfor å innskrenke. De ledende selskapene økte også antall oppkjøp i samme tempo som de selskapene som var vellykkede før resesjonen gjorde. En viktig årsak til styrket markedsposisjon gjennom nedgangstidene er kostnadsreduksjoner uten for stor negativ innvirkning i forhold til selskapets langsiktige strategi. Studien viser også at vinnerne hadde større fleksibilitet tilknyttet produktporteføljen. Det er lite tvil om konklusjonen: Fleksibilitet er

viktig på flere områder, deriblant innen finansielle-, driftsmessige- og produktrelaterte områder, dersom virksomheten skal komme best mulig ut av en nedgangsperiode.

Tre tips fra Bjørn Bugge • Når alle andre i bransjen satser for fullt - vurder hvorfor, og om du skal la det være. • Hvis ingen satser i det hele tatt - vurder hvorfor, og om du skal gjøre det motsatte. • Invester i forbedringsog effektiviseringstiltak også i nedgangsperioder.

DET OFFENTLIGE HOLDER HJULENE I GANG Ordføreren i Karasjok kommune, Kjell Harald Sæther, har også fulgt med i timen når det gjelder investeringer i nedgangstider. Som en av svært få med sammenhengende ordførerverv de siste 21 årene, har han vært gjennom flere runder med opp- og nedgangstider. Nedgangstider betyr gode tider. I fjor høst så vi tidlig at vi måtte iverksette tiltak for at ikke næringslivet skulle få svi. Selv om vi egentlig ikke hadde ressursene til det, valgte vi å satse, sier ordføreren. Investeringsbudsjettet for 2009 er økt til 24 millioner kroner, mens

kommunens totalbudsjett er på over 255 millioner kroner for Karasjoks oppunder 3000 innbyggere. 10,5 millioner kroner av investeringene skal gå til renovering og oppussing av skolebygg – mens 6,5 millioner går til ungdomstiltak som bygging av varmestue i alpinbakken og snowboardpark. I tillegg har kommunen gjort flere boligtomter byggeklare, og de setter snart i gang med enda et nytt boligfelt som skal romme 20 til 30 boliger. - Det er viktig å satse i nedgangstider. Om ikke det offentlige satser når næringslivet ligger nede - så går det bare en vei – da går det nemlig galt, sier Kjell Harald Sæther. Ordføreren er også overbevist om at det kan ha en smitteeffekt

på private virksomheter når det offentlige satser. - Vi oppfordrer alle andre kommuner til å gjøre det samme. Om mange nok kommuner satser nå – så kan det hende at perioden med lavkonjunktur ikke blir så ille. Historien har vist at det er god distriktspolitikk å investere i nedgangstider. Det har vi i Karasjok alltid gjort. Det gir samtidig mening, ettersom det i nedgangstider som regel også er tilgang på rimeligere varer og tjenester. Sæther og hans kollegaer jobber samtidig videre med budsjett for neste år. - Om finanskrisen ikke er over til neste år, så er det viktig at det offentlige holder hjulene i gang.

Hensikten er at innbyggerne skal ha det godt, og at næringslivet skal tjene penger, avslutter ordføreren i Karasjok.

Ordfører i Karasjok kommune, Kjell Harald Sæther.

VISMAgazine 1/09

Visma inntar hovedstadens flotteste forretningsbygg:

”Effektivitetshuset”

på Skøyen Visma har vokst seg ut av de gamle lokalene i Oslo, og flytter snart inn i et flunkende nytt hovedkontor på Skøyen. Med over 900 tonn stål i konstruksjonen og glass i hele fasaden, gjenspeiler det nye bygget Vismas solide posisjon og vide fremtidsutsikter.

Avansert konstruksjon Bygget minner om en båt, og arkitekt og utbygger har kalt det for en ark. Fasaden mot E18 forestiller baugen i båten, og tilter ni meter utover.

VISMAgazine 1/09

- Dette blir bra, sier en begeistret konsernsjef på befaring kort tid før flytting. Over 500 av Øystein Moans medarbeidere skal om få uker fylle de foreløpig tomme lokalene. Fortsatt gjenstår den siste finishen før det er klart for innflytting. 4. juni er det offisiell åpning av hovedkontoret til Nordens ledende fagmiljø innen økonomi og IT. - Fram til nå har vi hatt to lokasjoner i Oslo, og dette har ikke vært optimalt, verken i forhold til administrasjon, kostnader, samarbeid eller kundekontakt. Det er lite effektivt å være på flere steder i samme by når vi jobber i et kompetansemiljø. Når vi nå samler alle de ansatte i Oslo i et felles bygg, vil kundene våre finne alle virksomhetsområdene våre på ett sted. Bygget er tilrettelagt for kompetanseflyt og samarbeid på tvers av fagområder, noe som betyr at vi kan yte enda bedre service og levere enda bedre produkter og tjenester til kundene våre, sier Øystein Moan. Skøyen er et sentralt kommunikasjonsknutepunkt, og valgt for at det skal være lett for ansatte å komme seg på jobb og for kunder å komme på besøk. - Det overordnede målet med det nye kontoret er å tilrettelegge for et best mulig arbeidsmiljø for de ansatte, og best mulig tilgang til Vismas fagkompetanse for kundene våre, sier konsernsjefen.

Vidt utsyn Det nye Visma-huset ligger godt synlig fra E18 og har blitt et nytt landemerke ved innkjøringen til Oslo når du kommer vestfra.

18 000 m2 med fagkompetanse Arkitekturen i huset matcher Vismas filosofi om effektivitet. Disse etasjene skal bebos av over 500 Visma-medarbeidere.

Til minste detalj Interiøret i bygget er stilrent og moderne, og alle løsninger er valgt på bakgrunn av at de skal være funksjonelle og effektive.

Her blir det liv 4. juni vil Øystein Moan stå

Siste finpuss

her i kantinen og ønske vel

Byggeprosessen har tatt om lag to

400 gjester velkommen til

år, og nå gjenstår bare siste hånd

Vismas nye ”effektivitetshus”.

på verket. Arbeidet har gått etter

Ordfører i Oslo, Fabian

planen, og konsernsjefen er trygg

Stang, skal foreta den

på alt vil være klart når de ansatte

offisielle åpningen.

kommer med flytteeskene sine.

VISMAgazine 1/09

10 gode grunner:

Fagekspertenes tips om e Å effektivisere er i vinden for tiden. Men ikke sjelden kreves det kunnskap og innsikt for å kunne jobbe smartere. Her byr vi på 10 gode råd og innspill fra noen av våre fageksperter, fra mange forskjellige områder innen det å drive virksomhet. 1) Alle må godta nye arbeidsrutiner

2) Gjør budsjettet til et arbeidsverktøy

Først ut er Rune Løvdal. Han har lang erfaring med outsourcing for større virksomheter, og sier følgende om suksesskriteriene:

Rune Norbakk er, på sin side, opptatt av myter rundt budsjettering:

- Sørg for at outsourcingsprosessen er forankret både strategisk og operasjonelt. Outsourcing av lønn-, HR- og økonomiprosesser er sterkt voksende blant større virksomheter i hele Norden. Muligheten for å gjennomføre nødvendige endringer for å effektivisere disse områdene er en drivende årsak til dette.

VISMAgazine 1/09

beidsgivere har mye igjen for å holde seg oppdatert om reglene for lønnsarbeidet:

- Altfor mange virksomheter undervurderer fordelene ved å ha et budsjett, og det å ta seg tid til en skikkelig budsjetteringsprosess. Et godt budsjett er et nyttig styringsverktøy, og gir oversikt og kontroll over inntekter, kostnader, varelager, bemanningsbehov og likviditet.

- Kunnskap om lover og regler er en forutsetning for å jobbe effektivt og nøyaktig med lønn og personal. Det er for eksempel viktig at arbeidsgiveren kjenner til hvilke kriterier som må være oppfylt for at arbeidstaker kan kreve tilbake feriedagene hvis vedkommende er syk i ferien.

3) Hold deg oppdatert om reglene

4) La de ansatte oppdatere personalinformasjonen

Når det gjelder lønn og personal mener Tormod Johansen at ar-

Ulf Bjørnvold brenner for bruken av webbasert teknologi og inte-

grert dataflyt innen lønns- og personalinformasjon: - Det er enorme mengder informasjon som registreres, sendes, vurderes, punches, følges opp, rapporteres og meldes innen lønns- og personalområdet. Og det er et enormt potensial for effektiviseringsgevinster hvis disse manuelle rutinene automatiseres, sier Ulf Bjørnvold.

5) Send fakturaene på flyt Elektronisk flyt er noe Stian Estil kan mye om, særlig fakturaer: - Elektronisk fakturaflyt er et

ffektive arbeidsprosesser område hvor det er enkelt å skaffe seg effektivitetsgevinster. Derfor begynner løsninger for elektronisk dokumenthåndtering å få fotfeste blant norske virksomheter. Det er ikke lenger et spørsmål om manuell behandling av innkommende papirfakturaer og bilag kommer til å forsvinne, men et spørsmål om når, mener Stian Estil.

6) Automatiser ordre- og fakturarutinene Men det er ikke bare intern dataflyt som brer om seg. Asgeir Eliassen erfarer at stadig flere leverandører og innkjøpere tar i bruk elektronisk dokumentutveksling mellom sine systemer: - Det skjer store endringer i hvordan bedrifter handler med hverandre. Kravene om lavere administrasjonskostnader presser

fram behovet for mer effektive rutiner. Automatisert dataflyt mellom systemene til innkjøpere og leverandører er nøkkelen til store besparelser.

8) Øk lønnsomheten med effektiv innfordring

7) Kutt budsjettposter med innkjøpssamarbeid

- Å administrere fordringer er et fag, og mange kjenner ikke til de forskjellige måtene å gjøre det på. Derfor er det mange som heller ikke kjenner til de potensielle effektivitetsgevinstene som ligger i å profesjonalisere disse prosessene.

Innen administrativ drift kan Tom Thorkildsen bidra med gode råd om hvordan innkjøpene kan gjøres på en smartere måte: - Administrative innkjøp inkluderer innkjøp av utstyr, tjenester og materiale som ikke tilhører kjernevirksomheten, men som er nødvendig for drift av alle typer virksomheter. Disse ikke-strategiske innkjøpene er ofte svært ressursog kostnadskrevende. Derfor kan de med fordel overlates til andre. Eller kanskje gjøres på en mer ressursbesparende måte.

Frank Forseth lever av å hjelpe andre å tjene mer penger på det de har solgt:

9) Selg på nett Når det gjelder netthandel er Ole Noer overbevist om at mange bedrifter har mye å hente på orientere seg mot nye salgskanaler:

nettbutikkløsning, men internett er en salgskanal som står for forsvinnende liten andel av omsetningen deres. Og det er mye enklere å komme i gang med en nettbutikk enn mange tror.

10) Kjenn markedet ditt Salgsarbeid er også noe som krever kunnskap, mener Svein Holanger: - Det er ikke spesielt kontroversielt å hevde at noen typer kunnskap har blitt vesentlig viktigere den siste tiden. I urolige tider er innsikt i markedet, kunder og potensielle kunder gull verdt. Da kan man konsentrere salgsressursene om det som gir de beste resultatene.

- Egentlig er markedet mer enn overmodent. Statistikken viser riktignok at en del bedrifter har en

VISMAgazine 1/09

VISMAgazine webTV Se og hør mer på: visma.no/webtv

Cecilie Andvig på scenekanten:

LIVET ER IKKE FOR AMATØRER - Gode holdninger til oss selv og arbeidsplassen vår er helt nødvendig for å få skuta til å gå. Det er mange skuter som strander om dagen, sier Cecilie Andvig. Hun er en av Norges beste motivatører. Slikt er viktig i tider som nå.

VISMAgazine 1/09

Andvig har siden slutten av 80-tallet drevet sitt eget konsulentfirma hvor motivasjon, service, kommunikasjon og betydningen av gode holdninger står i sentrum. - Dette er alfa og omega i krisetider, og nå må vi virkelig øse på med mye latter, mye humor og gode holdninger, sier Cecilie. Hun sitter midt i et hav av røde plysjstoler i teatersalen på Chat Noir. Til hverdags pleier Cecilie å stå på scenen fremfor å være publikum. - Vi burde være veldig mye mer ”italienske” alle sammen. Komme ut med kroppsspråket vårt, med tankene våre. Vi må våge mye mer, by på oss selv, ha det moro i livet! Vi lever bare en gang, nærmest roper hun ivrig gestikulerende og fortsetter: - Og i disse tider må vi våge. De som ikke våger blir dead duck!

Cecilie Andvig • Alder: 53 år • Drevet Andvig Consulting siden 1988 • Kurs- og foredragsholder • Tidligere jobbet med ”smilekurs” for SAS • Jobbet i flere år ved Scandinavian Service School med service- og motivasjonskurs • Utdannet til instruktør av Claus Møller

hverdagen, det trenger ikke alltid å være forbeholdt ”freddan”, sier hun lattermildt.

ØKONOMISK PERSPEKTIV

Cecilies syn på økonomi er relativt enkelt. Penger skal inn, og de skal ut, og de må sirkulere – det er viktig. - Den som sparer, han har, men Gud så kjedelig. Jeg lever nå, og for meg er økonomi å være MOTIVASJON I trygg. Men samtidig vil jeg ikke NEDGANGSPERIODER De fleste bedrifter strammer inn spare til jeg kanskje blir gammel, på kostnadene i disse dager, og for det vet jeg jo ikke om jeg blir, flere arbeidstakere opplever å sier Cecilie. Samtidig vet den erfarne motimiste jobbene sine. - Bedriftene arrangerer heller vatoren at dårlige tider kommer og går. Hun ingen turer til startet opp utlandet for å bygge den “Smilet i øyet er det lyset sitt konsuinterne kuli vinduet som forteller at lentfirma på slutten av turen. Men hjertet er hjemme!” det glade motivasjonen 80-tallet, da blant ansatte er likevel viktigere nå, enn i gode jappetiden var over og sparekniven tider. Da flyter gjerne arbeidshver- nok en gang var flittig i bruk. - Vi, nasjonen Norge, er så dagen mer av seg selv. Enhver forandring er en sorg. Både de som heldige oppe i dette hjørnet. Vi blir sagt opp og de som sitter igjen kommer til å klare oss. Det tar litt har et behov for oppfølging. De tid, men det løser seg, mener hun. trenger påfyll. Så nedgangstider er oppgangstider for meg, sier Cecilie. FORENKLING OG Cecilie Andvig er vitaminsprøyten EFFEKTIVISERING som ber publikum om å senke I en tid med fokus på kostnadsskuldrene, fokusere på det positive, besparelser og intern motivasjon, se det komiske i det daglige. er det viktig at de grunnleggende - Det finnes jo så mye moro i faktorene er til stede:

- Gode IT-løsninger, det er kjempeviktig i dag! Alt er jo på den lille computeren vår, vi er helt avhengig av den. Så at det funker, er utrolig viktig, sier Cecilie. Selv har hun sett hva som skjer når ikke det grunnleggende er på plass. - Det er som å ikke ha olje i motoren. Da nytter det ikke å holde foredrag om motivasjon. Nei – å forenkle og å effektivisere, er svært viktig. Det å få en enklere hverdag er jo som å få en gudegave!

DEN MENNESKELIGE FAKTOR Høyt arbeidstempo de siste årene har påvirket helsesituasjonen til mange. - I de gode tidene hadde man et sterkt materielt fokus, og glemte ofte menneskene. Det gikk fort i svingene, mange ble utbrente. Nå, i nedgangstider, er det viktig å ta vare på hverandre. Kom ut og vær mer utadvendt. Gi mer ros! Og dette menneskelige aspektet opptar Cecilie. Hun peker på hvor viktig det er å huske at både godt og dårlig humør smitter. - I Tyskland så jeg et stort skilt hvor det sto skrevet: ”Hvilken krise?” Der hadde noen snudd på hele problematikken. Tenk positivt, ha bena nede på joden, hodet opp, og hjertet med. Livet er ikke for amatører, sier Cecilie.

Tips til ledere

Tips til medarbeidere

• • • • • •

• Vær rause med hverandre. Rause og romslige mennesker er gode medarbeidere • Hver og en har et ansvar for den bedriften vi jobber i • Ikke legg alt ansvar på lederen • “Er det veier vi kan gå som vi ikke har gått tidligere?” • Vær tilfreds med deg selv – det skaper gode resultater • Det er ikke vanskeig å være blid, og det er lov å være blid • Bruk humor, hjertet ditt og se på de positive tingene • Mye gøy i hverdagen, fokuser på det • Invester i livet, i de små tingene • Vær “forelsket” i jobben din

• • • • •

Hold fokus Stopp opp og tenk - løft blikket opp og fremover Husk på de enkle tingene Ikke bli totalt handlingslammet ”Hva kan vi få ut av bedriften nå i denne tiden?” Se etter andre muligheter, noe du kanskje ikke ville ha gjort i oppgangstider Utnytt potensialet i hver enkelt medarbeider Ros medarbeiderne dine – de trenger det mer enn noen gang Ta med hjertet ditt i det du gjør og invester i livet Bena ned på jorden, og hodet opp Vær “forelsket” i jobben din

VISMAgazine 1/09

Harmoniske personalrutiner med samstemte løsninger Den overordnede målsetningen for Festspillene i Bergen er å presentere kunst på høyeste nivå til flest mulig mennesker. Til de administrative rutinene er stiftelsen derimot ikke ute etter flere folk. De siste årene har de mer enn doblet omsetningen, men uten å bli flere personer på kontoret. Med systemer som spiller sammen automatiseres oppgavene slik at tiden likevel strekker til. - Vi har vært veldig opptatt av å ha administrative løsninger som er integrerte med hverandre, og har oppnådd store effektivitetsgevinster som følge av at informasjon og data flyter enkelt mellom systemene, forteller regnskapsmedarbeider Karianne Mjelde. Hun har ansvaret for regnskapsføring, lønnskjøring og daglige kontorrutiner hos Festspillene i Bergen, som er den største musikk- og teaterfestivalen i Norden. - Vi har hatt både regnskapssystem, lønnssystem og reiseregningssystem fra Visma lenge. Nå har vi også tatt i bruk Visma Ansattportal. Vi bestilte systemet så fort vi fikk vite om det, fordi vi så at dette var en løsning som spilte sammen med alt det vi hadde fra før, og som ville føre til enda mindre manuell prosessering av informasjon, sier Mjelde.

Webbaserte personalrutiner Kort fortalt er Visma Ansattportal et selvbetjent system for datafangst. Ansatte logger seg inn i en nettløsning der de kan registrere ferieønsker, fravær, lønnsgrunnlag og egne personalia raskt og

VISMAgazine 1/09

enkelt. Personalansvarlige godkjenner og attesterer denne informasjonen elektronisk, og opplysningene overføres automatisk til lønnssystemet. Grunndata fra lønnssystemet overføres like enkelt tilbake til Visma Ansattportal, og ansatte får tilgang til en elektronisk lønnsslipp inne i løsningen umiddelbart etter at lønnen er kjørt. - Tidligere hadde vi litt tilfeldige rutiner for registrering av fravær. Nå legger alle ansatte dette inn i portalen. Medarbeiderne våre var allerede vant til å bruke Visma Travel Expense til registrering av reiseregninger og utlegg. Denne funksjonaliteten er nå integrert i Visma Ansattportal, slik at det er effektivt for de ansatte å utføre alle disse oppgavene på ett og samme nettsted, forklarer regnskapsmedarbeideren.

Oversikt og kontroll Festspillene i Bergen har 14 fast ansatte. De har hovedansvaret for å videreføre festivalen som ble arrangert første gang i 1953. I tillegg blir det flere og flere prosjektansatte etter hvert som tidspunktet for festspillene nærmer seg,

Festspillene i Bergen • Arrangeres i år fra 20. mai til 3. juni • Er den største musikk- og teaterfestivalen i Norden • Presenterer kunst i alle sjangre; musikk, litteratur, teater, dans, opera og billedkunst • Omfatter rundt 160 arrangementer på over 15 arenaer i og omkring Bergen • Ble arrangert første gang i 1953 • Har nettadresse www.fib.no og rundt 160 arrangementer på over 15 arenaer skal på plass. Karianne kjører derfor lønns- og trekkoppgaver for syv ganger så mange som de faste medarbeiderne. - Nå er det knapt noe papirhåndtering eller manuell registrering igjen i min funksjon, bare kontrollrutiner. Og dét har også blitt en enklere jobb, for når informasjonen blir lagt inn kun én gang og deretter følger med videre i systemet og mellom systemene, er faren for feil nesten borte. Sjansen for at alt blir registrert er større, og når det nesten ikke finnes papir lenger er det heller ingen av disse som forsvinner underveis. Så vi har fått bedre kontroll på lønns- og personalrutinene, og i tillegg har de ansatte nå enklere tilgang til sin egen oversikt over ferie, fravær, lønnsslipper, reiseregninger og utgiftsrefusjoner, avslutter Karianne Mjelde.

Gründer og daglig leder av Risanger AS, Otto Risanger.

TA KONTROLL OVER

LIKVIDITETEN Otto Risanger er for mange eksperten innen skattespørsmål for både småbedrifter og privatpersoner. VISMAgazine tok en prat med Risanger for å få noen tips til småbedriftsledere – spesielt nå i en tid hvor sparekniven brukes av mange.

Risanger AS er selv en småbedrift med tre ansatte, inkludert Otto Risanger som gründer og daglig leder. Derfor kjenner Otto Risanger godt til hverdagen som majoriteten av hans lesere opererer innenfor, og han har selv merket konsekvensene av nedgangsperioden store deler av verden nå befinner seg i. - Selv merker vi at økningen i abonnenter til e-bøkene våre er mindre enn i fjor, derfor øker vi innsatsen med nettannonsering og flere søkeord, forteller Risanger. Med andre ord er det ingen grunn til å stå for hardt på sparebremsen selv om det er nedgangstider. Forlaget Risanger har nettopp økt antall e-bøker for småbedrifter fra 32 til 40. - Det er viktig å opprettholde driften også i nedgangstider, på den måten står du også sterkt når oppgangen kommer igjen, forteller Risanger. I år er det jubileum for det som mange vil kalle økonomibibelen, nemlig Pengeboka. Det er 30 år siden Otto Risanger fant ut at Norge manglet en bok om personlig økonomi, og siden 1979 har

det gått slag i slag. Til sammen har Risanger skrevet flere hundretalls økonomibøker, som både er utgitt skriftlig og elektronisk. I tillegg til småbedrifter har også andre grupper i samfunnet fått sin egen økonomibok. Eksempler på utgivelser er singelboka, samboerboka, ektefelleboka, foreldreboka, skillsmisseboka og arveboka. I tillegg til bokutgivelsene er Risanger en aktiv kursholder for småbedrifter samt spaltist for aktuelle tidsskrifter.

TA KONTROLLEN - Det er mange sunne bedrifter som har gått konkurs uten at de trengte det. Problemet har ofte vært at de ikke hadde penger. Svak likviditet kan forårsake unødvendige konkurser. Om du som bedriftsleder tar kontrollen og følger med på likviditeten uke for uke, vil du føle deg tryggere og ha større grunnlag for å ta de rette avgjørelsene, forteller Risanger. Konkret oppfordrer Risanger bedriftsledere til å jevnlig balanseføre utgifter og kostnader på en

enkel og logisk måte, som gjør at man lett kan følge med på bedriftens likviditet. - På denne måten holder du oversikten, og sjansen for å havne i en vanskelig situasjon reduseres. Samtidig kan du lettere bygge opp en solid likviditet og være klar når oppgangstiden kommer, sier Risanger. Et annet viktig poeng nå i perioder med lavkonjunktur er å dobbeltsjekke at alle fradragsmuligheter blir brukt for å få ned resultatet for 2008. I tillegg finnes det en joker for de selskapene som gikk med overskudd i 2006 eller 2007 og underskudd i 2008. Disse får nemlig skattepenger tilbakebetalt høsten 2009. Dette skjer automatisk, som en del av Regjeringens tiltakspakke. I tillegg til utfordringene tilknyttet nedgangsperioden vi nå befinner oss i er det også andre generelle problemer småbedriftsledere støter på. - Mange småbedriftsledere ville hatt nytte av et godt regnskapsprogram samt en kyndig person som rådgiver og støttespiller, eksempelvis en regnskapsfører. Et eksempel er bilhold, det er store forskjeller i de skattemessige bilkostnadene avhengig av hvilken ordning man velger. En faglig rådgiver eller et reiseregningsprogram kan fjerne usikkerheten, og vise de reelle kostnadene for bedriften, avslutter Risanger.

VISMAgazine 1/09

Respektfull ridder Jobben til Kirsi Haasanen i Visma i Finland er å supportere moderne og fremtidsrettede IT-løsninger. Privat har hun vært fasinert av middelalderen så lenge hun kan huske. Og av sverd. En dag Kirsi Haasanen var ute og handlet oppdaget hun en notis på en oppslagstavle. En lokal klubb arrangerte kurs i historisk sverdkunst. Kirsi sendte sporenstreks en melding til ektemannen og en venninne for å overtale dem til å melde seg på nybegynnerkurset sammen med henne. Nå har hun praktisert historisk sverdkunst, eller historisk fekting, i to år.

Kunst – ikke konkurranse - Dette er ikke en sport vi konkurrerer i. Vi praktiserer kampkunst, forteller Kirsi. Hun trener to til tre

VISMAgazine 1/09

ganger i uken i en sal i nærheten av der hun bor i Jyväskylä midt i Finland. Klubben hun er med i har omtrent 20 medlemmer, både kvinner og menn. - Da jeg var liten jente ville jeg heller leke ridder enn prinsesse. Prinsesser bruker jo ikke sverd! Nå har jeg fått sjansen til å leke ridder igjen i voksen alder, smiler Kirsi. Skjønt, det er slett ikke bare lek. Sverdene og knivene som brukes er reproduksjoner av opprinnelige middelaldervåpen, og kan påføre stor skade.

Livsviktig med streng disiplin - I tillegg til å trene teknikk og styrke praktiserer vi nærkamp med en partner. Når du fekter med sverd eller kniv har du partnerens liv i hendene. Derfor er det helt avgjørende med respekt og disiplin for å kunne drive med dette. Vi bruker det vi lærer utelukkende innenfor den trygge rammen av klubben og salen vår. Av hensyn til de man trener sammen med er det viktig at hver og en til enhver tid gjør eksakt som læreren instruerer, sier Kirsi alvorlig. Av beskyttelsesutstyr bruker utøverne bare maske og hansker.

Utover dette er antrekket vanlige treningsklær, som t-skjorte, joggebukse og treningssko. En treningsøkt starter med oppvarming, og styrkeøvelser som armhevinger og knebøyinger. I følge Kirsi kan det være tungt å fekte, og ved regelmessig trening kommer man i god fysisk form. - Historisk sverdkunst er dessuten veldig bra for tankene, mener hun. - Man får virkelig øvet konsentrasjonsevnen sin, både gjennom den teoretiske forståelsen en må tilegne seg på forhånd, og gjennom

Individets balansegang

“Da jeg var liten ville jeg heller leke ridder enn prinsesse. Prinsesser bruker jo ikke sverd”

å øve på teknikk. Målet er aldri å oppnå poeng eller å se elegant ut. Korrekt teknikk er de manøvrene som ville reddet livet til fekteren i en virkelig situasjon.

Møter seg selv Felles for de fleste former for kampsport og kampkunst er at de har en viktig mental og moralsk dimensjon. Det er nettopp dette aspektet Kirsi trekker fram for å svare på hva som er det viktigste fektingen har lært henne. - I møte med en motstander møter en også sin egen karakter og sitt eget menneskesyn. I en situasjon der du står med et sverd rettet mot brystet til et annet menneske er du nødt til å både være trygg på deg selv og å kjenne dine egne begrensninger. Hvis ikke risikerer du å skade den andre. Når du fekter blir du veldig oppmerksom på svakhetene dine, både de fysiske og de psykiske. Det kan selvfølgelig være

utfordrende, men samtidig er slike oppdagelser også synliggjøring av muligheter til å jobbe med seg selv for å utvikle større styrke. Ofte kan en lære ting om seg selv som en kan ta med seg i andre situasjoner i livet, sier Kirsi.

Nye venner Historisk fekting er ikke veldig utbredt i Finland, Kirsi kjenner til seks klubber. Blant de som har oppdaget aktiviteten er det mange universitetsstudenter, men i klubben til Kirsi har medlemmene variert bakgrunn, og aldersspennet går fra 15 til 40 år. - Vi har et utrolig godt miljø, der alle er likestilte. Hvilken bakgrunn hver og en har er uvesentlig når vi fekter. Hobbyen min gir meg utrolig mye. Det som er mest tilfredsstillende er det å lære noe nytt, mestre nye teknikker, kjenne at jeg blir flinkere og kommer i bedre form - og ikke minst det å finne nye venner, sier hun.

Glad i å hjelpe Kirsi er supportmedarbeider i Visma i Finland. Hun har hatt samme arbeidsgiver i 14 år, men har likevel byttet jobb flere ganger. I 1995 begynte hun som resepsjonist i et finsk IT-selskap som senere ble kjøpt av Visma. Etter den tid har hun både arbeidet med administrative oppgaver, holdt kurs i bruk av programvare, mens jobben i dag altså er brukerstøtte innen en rekke av Vismas programvareløsninger. En oppgave som, i likhet med fekting, består i å forholde seg til andre mennesker, direkte og én til én.

på jobb blir jeg stilt ovenfor tekniske utfordringer, om enn av en litt annen art, ler Kirsi. Men utover dette kan hun ikke se så mange fellestrekk mellom sverdfekting og brukerstøtte. Heldigvis.

Men der slutter kanskje likhetene? - Når du jobber med å hjelpe mennesker og besvare spørsmål som er viktige for dem er det viktig å vise respekt. Og også her

Kirsi på jobb.

VISMAgazine 1/09

Ny oversikt og overvåknings- Visma hovedsponsor for funksjonalitet i Visma Bizweb Norges Franchiseforening Nå er det mulig å overvåke endringer på lagrede utvalg i seleksjonsverktøyet i Visma Bizweb. Dette gjør det enklere for deg å holde deg oppdatert om for eksempel nye selskaper eller konkurser i din bransje eller ditt nærmiljø. Tjenesten varsler deg på e-post om alle endringer hos selskapene som svarer til dine søkekriterier.

Visma er eneste sponsor for den nyetablerte foreningen for franchiseselskaper. - Vi skal bidra til å utvikle Norges Franchiseforening til å bli en viktig aktør i markedet, sier salgsdirektør i Visma Services, Bjørn Erik Dahl.

En annen endring i Visma Bizweb er en ny oversiktsflik på firmakortet, som gir et raskt bilde av selskapene du søker fram, med blant annet omsetning, resultat og antall ansatte i en grafisk fremstilling.

Varierte muligheter for opplæring i Office

Visma har utviklet intuitive og visualiserte hjelpeguider for Microsoft Office 2003 og 2007. Guiden ligger synlig på høyre side i vinduet, samtidig som du jobber i et program. Når du klikker på et tema du trenger hjelp til, viser guiden deg steg for steg hvordan du skal utføre oppgaven.

Les mer på visma.no/bedriftsinformasjon.

Helseforetakene velger anbuds- og konkurranseverktøy fra Visma

Update’09: Gratis seminar som gir deg nye muligheter Hvor effektive er bedriftens rutiner? Er du trygg på at dere jobber på den smarteste måten? Er dataflyten mellom systemene i bedriften så god som den kan være? Dette er bare noen av spørsmålene du får svar på om du deltar på Update’09. Vi besøker en rekke byer over hele landet i perioden 21. april til 7. mai.

Nytt tilbud om karriererådgivning ved nedbemanning Visma har lansert en ny tjeneste for bistand ved nedbemanninger. En nedbemanningsprosess kan være en stor påkjenning både for bedriften og de ansatte. Vi gir overtallige medarbeidere en god start videre ved å tilby veiledning i det som kan være en utfordrende situasjon for mange. Vi har ulike rådgivingspakker, som inneholder blant annet intervjutrening, hjelp til å skrive CV, personlighetstester og oppfølging i jobbsøkeprosessen. Les mer på visma.no/bemanning.

VISMAgazine 1/09

De tre største regionale helseforetakene Helse Midt, Helse Sør-Øst og Helse Vest har valgt Visma som leverandør av et nettbasert verktøy for gjennomføring av konkurranser om offentlige innkjøp. Løsningen vil forenkle anbudsprosessene for både helseforetakene selv og deres leverandører. Med denne løsningen kan helseforetakene bruke sin innkjøpskompetanse på en mye bedre måte. Vårt konkurransegjennomføringsverktøy Visma Anbud og Kontrakt gir solid støtte i hele anbudsprosessen, noe som forenkler arbeidet betydelig, samtidig som det gir en trygghet for at kompliserte regelverk blir overholdt til enhver tid. Dette gjør at innkjøpere kan bruke tid på å finne de beste leverandørene og løsningene, framfor å bekymre seg for at man ikke har forstått ulike regler godt nok, sier Jan Ivar Borgersen (t.h. på bildet), sjef for Visma Unique – som leverer programvareløsninger til offentlig sektor. - Helseforetakene vil oppleve både kvalitative og kvantitative effektiviseringsgevinster, blant annet ved at løsningen legger til rette for bruk av maler, elektronisk signatur og integrasjon mot doffin.no. Gevinstene vil også komme leverandørene til gode, ettersom de får tilgang til verktøyet kostnadsfritt, og fordi løsningen gjør det lettere å ha full sporbarhet og gjennomsiktighet i prosessene, noe som sikrer rettferdige konkurranser, utdyper Odd Ingvar Helgesen (t.v. på bildet), direktør for forretning og marked i Visma Unqiue.

Utdanningsforbundet er en av virksomhetene som har tatt dette opplæringsalternativet i bruk. 600 brukere har benyttet verktøyet for Office 2003. Office-guider gir deg hjelp der og da i det daglige arbeidet, og bruken av verktøyet kan måles. Med overgang til Microsoft Office 2007, med nytt brukergrensesnitt, så Utdanningsforbundet at behovet for hjelp og opplæring kom til å bli større. De har derfor utvidet avtalen med Visma, og tilgjengeliggjør nå Office-guider til 4000 tillitsvalgte. De har i tillegg bestilt kurs på Microsoft Office 2007, og tror at kombinasjonen med opplæring og et enkelt oppslagsverk er en god måte å arbeide med ny programvare eller nye programversjoner. Gå inn på visma.no/performit og prøv en gratis demonstrasjon.

Helautomatisk betalingsformidling med AutoPay direkte mot DnB NOR og Nordea I tillegg til utbetaling via BBS støtter AutoPay nå også utbetaling direkte mot de to største bankene i Norge – DnB NOR og Nordea. For kunder av disse to bankene vil AutoPay bl.a. støtte utbetaling i valuta, automatisk kreditnotahåndtering, automatisk håndtering av avviste betalinger samt en automatisk e-postrutine for viktig informasjon. Mot DnB NOR kan AutoPay også være fullt integrert med kontoeiers nettbank. Cremul innbetaling vil fra nå av kunne benyttes mot alle norske banker. I tillegg inneholder AutoPay en avansert, sikker og fleksibel godkjennings-/anvisningsrutine for utbetalingsoppdrag. For mer informasjon, ta kontakt med din Visma-forhandler eller send e-post til autopay@visma.no.

Endringer i særavtalene i staten fra 1. mars 2009 Fornyings- og administrasjonsdepartementet og hovedsammenslutningene i staten har blitt enige om endringer i satsene i”Særavtale for reiser innenlands for statens regning” og ”Særavtale for reiser utenlands for statens regning”. Endringene gjelder for reiser som foretas fra og med 1. mars 2009. Særavtalene i staten er avtaler som i utgangspunktet gjelder for de statlige ansatte. Likevel er det mange arbeidsgivere i privat næringsliv som benytter særavtalene for dekning av utgifter. Endringene som er foretatt fra 1. mars vil også gjelde disse.

Særavtale for reiser utenlands

Det er foretatt både endringer i satser og bestemmelser i særavtale for reiser utenlands fra 1. mars 2009.

Nattillegg

Særavtale for reiser innenlands Døgndiett

Diettsatsen for reiser med overnatting er økt fra kr 530 pr døgn til kr 560 pr døgn.

Ulegitimert nattillegg i utlandet er fjernet. Utgifter til overnatting skal nå kun dekkes etter regning.

Dagdiett Reisetid

Satser

Det er i særavtalen satt begrensninger på hvor mye som kan dekkes. Begrensningene er satt for hvert enkelt land.

Under 5 timer

Fra og med 5 og inntil 9 timer

Kr 170

Når utgifter til overnatting overstiger den maksimale nattsatsen, kan nattsatsen i særskilte tilfeller overskrides, men det skal da gis en begrunnelse for overskridelsen på reiseregningen.

Fra og med 9 og inntil 12 timer

Kr 260

Fra og med 12 timer

Kr 425

Vær klar over at dette er grenser som er satt i særavtalen og gjelder ikke nødvendigvis for private virksomheter.

Måltidsfradrag

Satser

Måltid

Dagdiett

Døgndiett

For satser se www.visma.no/lonnsportal.

Frokost

Kr 56 (10%)

Lunsj

170

Kr 224 (40%)

Middag

Kr 212,50

Kr 280 (50%)

Administrativ forpleining Administrativ forpleining (bruspenger) er hevet fra kr 60 pr døgn til kr 80 pr døgn.

Kilometergodtgjørelse

Kilometergodtgjørelse ved kjøring i utlandet er kr 3,50 pr. kilometer uansett kjørelengde.

Merk at i følge Fornyings- og administrasjonsdepartementet skal det ikke foretas frokostfradrag på dagreiser. Dette gjelder også om frokost unntaksvis er dekket på regning, for eksempel pga. tidlig avreise.

Passasjertillegg

Bruspenger

Passasjertillegg ved kjøring i utlandet utgjør kr 0,75 pr. passasjer.

Satsen for bruspenger er økt fra kr 50 pr døgn til kr 60 pr døgn ved kursog konferansereiser i Norge.

Kompensasjonstillegg På tjenestereiser i utlandet har den reisende krav på et kompensasjonstillegg på kr 400 pr. døgn. Beløpet gis for hele døgn og for påbegynte døgn på 12 timer og mer. Varer reisen mindre enn ett døgn, gis tillegget likevel dersom fraværet har en varighet på 12 timer eller mer.

Nattillegg Det er ikke foretatt endringer i satsen for nattillegg på tjenestereiser i Norge (kr 400).

Bilgodtgjørelse Satsene for bilgodtgjørelse i Norge er ikke endret.

Godtgjørelsen behandles som lønn, med trekkplikt og arbeidsgiveravgift. I særavtalen er det forutsatt at det ikke skal beregnes feriepenger av kompensasjonstillegget.

VISMAgazine 1/09

Fortløpende registrering av kontantsalg på kassaapparat Skattedirektoratet har uttalt at salg av mat og drikke fra restauranter kan anses som ett salg, hvor gjesten skal kunne få én kvittering på alt som er servert, selv om serveringen sprer seg utover restaurantbesøket. Spørsmålet Skattedirektoratet fikk til vurdering var om salget av hver enkelt vare (mat/drikke) som utleveres skal registreres fortløpende på kassaapparat, eller om samtlige varer kan registreres på kassaapparatet på det tidspunktet gjesten skal betale. Det var Næringsetaten som hadde forlangt dette ved en kontroll. Etter Skattedirektoratets oppfatning kan følgende løsninger anses å være i overensstemmelse med bokføringsreglene: Salget registreres fortløpende på kassaapparatet etter hvert som varene blir utlevert til gjesten. Salget registreres på aktuelt bordnummer eller lignende, og det skrives ut kvittering til gjesten på det tidspunktet gjesten ber om regning og betaler. Dette forutsetter at kassasystemet har funksjonalitet til å registrere det som serveres fortløpende, uavhengig av når betaling skjer. Hver gang gjesten får servert mat eller drikke slås beløpet inn

VISMAgazine 1/09

på kassaapparat og det tas ut kvittering. Dette forutsetter et betryggende manuelt system for oppbevaring av kvitteringer, slik at innslått beløp på kassaapparatet det ennå ikke er mottatt kontanter for, kan kontrolleres. Dette betyr at gjesten får flere kvitteringer ved betaling, en for hver runde med servering. Det er etablert et betryggende system slik at det til enhver tid kan dokumenteres hva som er solgt uten at det samtidig er mottatt betaling. Når gjesten betaler registreres alt som gjesten har fått servert på kassaapparatet, på grunnlag av de registreringene som er gjort i ”sidesystemet”. Skattedirektoratet viser avslutningsvis til at bokføringsreglene for tiden gjennomgås av Bokføringsstandardstyret, og vil på bakgrunn av den problemstillingen som er reist vurdere om det bør foreslås endringer i bokføringsforskriftens regler for serveringssteder.

Tidspunktet for bokføring og innberetning av uttaksmerverdiavgift mv. Skattedirektoratet uttaler at dokumentasjon av uttak skal utstedes senest en måned etter at uttaket fant sted. Uttalelsen tar også opp spørsmålet om fradragsrett og periodisering av merverdiavgift på forskuddsfakturerte tjenester, i tilfeller hvor den bokføringspliktiges avgiftsmessige status endres.

Tidspunkt for bokføring og innberetning av uttaksmerverdiavgift Bokføringsforskriften har ingen bestemmelser om når dokumentasjon for uttak skal utstedes. Skattedirektoratet legger til grunn at uttak, enten det gjelder innen bygg- og anleggsvirksomhet, eller uttak av andre varer og tjenester til bruk som nevnt i merverdiavgiftsloven § 14, som hovedregel skal registreres fortløpende, men at det av praktiske årsaker kan aksepteres en viss frist for å utarbeide dokumentasjon iht. bokføringsforskriftens regler. Skattedirektoratet legger til grunn at dokumentasjon av uttak skal utstedes snarest mulig. Skattedirektoratet har imidlertid ingen innvendinger til at reglene praktiseres slik at dokumentasjon iht. bokføringsforskriftens regler kan utstedes senest en måned etter at uttaket fant sted. For bokføringsplik-

tige med årsmoms må utstedelse uansett skje innen kalenderåret.

Fradragsrett for og periodisering av merverdiavgift på forskuddsfakturerte tjenester Forskuddsfakturering tillates av praktiske årsaker blant annet for periodiske eller løpende ytelser. Skattedirektoratet ser at hensikten med bestemmelsen ikke oppfylles dersom det likevel stilles et absolutt krav om levering for at fradrag kan vurderes og kreves. Etter direktoratets syn må det derfor kunne legges til grunn en konkret vurdering av antatt bruk på fakturatidspunktet. Dersom forutsetningene endres i avtaleperioden, må inngående avgift korrigeres. Det er leveringstidspunktet som avgjør fradragsretten, slik at det for eksempel ved uttreden av avgiftsområdet må tas stilling til verdien av mottatte tjenester før og etter uttreden. Direktoratet antar at en lineær fordeling av verdien i forhold til antall dager kan gi best utrykk for antatt bruk innenfor og utenfor avgiftsområde. En lineær fordeling kan eksempelvis være aktuell for leieavtaler, serviceavtaler og løpende abonnementer.

ASTRONOMISK JUBILEUMSÅR I EN TID MED ET NYTT

ØKONOMISK UNIVERS 2009 er astronomiens jubileumsår – også kalt astronomiåret. Det er nemlig 400 år siden Galileo Galilei med egne øyne kunne se at jorden kun var én av mange planeter. Her i landet strever arrangøren med å samle sponsorer i en tid hvor sparekniven brukes flittig. - Det viktigste formålet med Astronomiåret er å øke interessen for realfag blant barn og unge, noe industrien her til lands virkelig er avhengig av. Men dessverre er det ingen i det private næringslivet som sponser arrangementet, forteller Pål Brekke, seniorrådgiver ved Norsk Romsenter og medlem av styringsgruppen for Astronomiåret 2009. Han forsøker å finne en forklaring på dette: - Kanskje er det ikke så mange som vet at solcelleteknologien kommer fra romteknologien. Første solcelle ble nemlig laget for å gi strøm til satellittene. Deretter fant man ut at solceller kan brukes til å skape fornybar energi på jorden. Astronomiåret er internasjonalt og anerkjent av FN gjennom at verdensorganisasjonen har utpekt 2009 som astronomiens jubileumsår. Det som konkret feires er

at det er 400 år siden Galileo Galilei blant annet oppdaget at Venus hadde faser, at det var flekker på sola og ringer rundt Saturn. Men det mest spektakulære Galilei oppdaget var det han trodde var fire stjerner rundt Jupiter. Dagen etter hadde stjernene flyttet på seg, og to dager senere hadde de beveget seg enda lengre. Det var da han skjønte at sola sto i sentrum og at jorda gikk rundt sola. - Galileo Galilei fikk faktisk problemer med kirken på grunn av denne oppdagelsen. Galilei ga likevel ut en bok om det han hadde oppdaget, noe som førte til at han ble stilt for kirkedomstolen og dømt til husarrest. Det er rart å tenke på, ettersom hans oppdagelse er ett av de største vitenskapelige fremskrittene i historien. Oppdagelsen endret vårt syn på verdensrommet og påvirket forskningen i etterkant, forteller Brekke.

ASTRONOMISKE ARRANGEMENTER På grunn av den manglende sponsingen har enkelte planlagte prosjekter blitt tatt av plakaten, samtidig som åpningsshowet i april blir noe nedskalert i forhold til hva styringsgruppen for Astronomiåret 2009 hadde håpet på. Men det betyr ikke at det ikke blir noen feiring. - Det vil være mange arrangementer gjennom hele året. Alt fra konkurranser, fotoutstilling på Rådhusplassen i Oslo, foredrag, astronomikvelder og gateastronomi. Det siste innebærer at Astronomiårets venner på kort varsel stiller med teleskop på sentrale plasser i norske byer slik at folk som ferdes i det aktuelle området kan få muligheten til å se på eksempelvis Venus og Månen om de ønsker, forteller Pål. I tillegg til å jobbe ved Norsk

Romsenter er Pål Brekke foredragsholder, forsker og forfatter. Brekke har en bakgrunn fra institutt for teoretisk astrofysikk, hvor han tok en doktorgrad i 1992. Mye av forskningen hans omhandlet analyser av solen. Brekke har også vært nestleder i en av verdenshistoriens mest vellykkede romprosjekter, nemlig solsatellitten SOHO. Det var mens han var ansatt i ESA (European Space Agancy), og stasjonert hos NASA utenfor Washington DC. - Da jobbet jeg med verdens mest avanserte satellitt - det var knall, forteller Brekke. Etter mer enn seks år i USA kom Brekke tilbake til moderlandet og har siden blitt her. Norsk Romsenter er et forvaltningsorgan som ivaretar Norges interesser innenfor alt som har med romvirksomhet å gjøre. Senteret bistår norsk industri med å inngå kontrakter med ESA-tilknyttet bygging av satellitter. Blant annet gjennom å påse at medlemskontingenten Norge betaler til ESA kommer tilbake som industrikontrakter til Norge. Romsenteret finansierer også en god del industriutvikling og forskningsaktivitet i Norge.

TELESKOP TIL ALLE NORSKE SKOLER Et spennende prosjekt i forbindelse med Astronomiåret 2009 er Galileoskopet som er et teleskop basert på det Galileo Galilei bygde for 400 år siden. Galileoskopet er blitt bygget med plast og plastlinser for å holde kostnadene nede, slik at målet om at alle verdens skoler skal ha råd til å kjøpe inn klassesett med teleskoper kan nås. - Vi har fått produsert teleskopet i Kina og nå har vi fått kostnaden ned i 13 kroner per teleskop. Vanligvis koster et teleskop fra 1000 kroner og oppover, forteller Brekke begeistret. I Norge skal det distribueres 15 000 teleskoper til landets skoler. Disse er blitt finansiert av Norges Forskningsråd og Naturfagssenteret. Dermed tilbys de fleste skoler i Norge gratis klassesett med teleskoper. Teleskopet har god kvalitet og er pedagogisk utformet slik at man kan åpne det og se hvordan det er satt sammen. Tanken bak prosjektet er nok en gang å vekke barn og unges interesse for astronomi og tilhørende realfag.

VISMAgazine 1/09

KUNDEPOST B

Returadresse: Visma Postboks 733 Skøyen 0214 Oslo

– oppnå store besparelser med små grep

Gode råd om effektive arbeidsprosesser

visma.no/goderåd

Visma tilbyr gode råd og en lang rekke løsninger som alle bidrar til å gjøre virksomhetsprosesser mer effektive. Våre kunder er alle typer virksomheter, små bedrifter, mellomstore og store selskaper, offentlige virksomheter og organisasjoner. Ta gjerne kontakt, så viser vi deg hvordan vi kan hjelpe din virksomhet å bli mer effektiv. Programvare:

Outsourcing:

Administrative tjenester:

Spesialløsninger for:

• CRM (Kundeoppfølging)

• Regnskapstjenester

• Administrative innkjøp

• Offentlig sektor

• EDI / Automatiserte

• Lønnstjenester

• Advokatbistand

• Butikk- og faghandel

• ASP / IT drift

• Anbudstjenester

• Entreprenør / Håndverker

• Fakturaskanning og elektronisk

• Bedriftsinformasjon /

• Regnskapsbyråer

innkjøpsprosesser • Nettløsninger • Netthandel

dokumentflyt

Nyhetsovervåkning

• Rapportering og analyse

• Bemanning og rekruttering

• Lønn og HR

• Innfordring / Inkasso

• Timeregistrering

• Kurs

• Økonomisystemer

• Økonomisk rådgivning

visma.no kundesenteret@visma.no • tlf: 02023