Tibetmisjon by Vårt Land

ET MAGASIN FRA TIBETMISJONEN

Nummer 1 / 2010 – Årgang 72 WWW.TIBETMISJONEN.NO

Oppdrag utført? Vi må vera

ﬂeksible

FOTO: MARIANN ASPNES

Å gå saman med

dei fattige KVINNER I RISIKOSONEN

15. FEBRUAR 2010

MØTER OG

ARRANGEMENTER

LEDER

ANDAKT

INNHOLD Av Betty Ann Solvoll

TEMA: STRATEGI

FEBRUAR: 13.02. Boksignering: Odd Hoftun signerer boka «Kraftverket» på Moa ved Ålesund utenfor Bok og Media kl. 14:00–17:00. 14.02. Gudstjeneste på Ungdommens Vintertreff i Ålesund: Odd Hoftun møter 400 ungdommer på Sunnmøre. Tema: «Grensesprengende». 14.02. Åpent møte på Emblem Bedehus: Sangere, utstilling, boksignering kl. 19:00. 16.02. Møte med Tafjord Kraft. Tafjord Krafts pensjonister inviterer i Kantina. Odd Hoftun holder fordrag kl. 19:00. 19.– 22.02. Vintermøte 2010. Velkommen til vintermøte på Ildjarntunet i Valdres! Tema: Tibetmisjonen – et Guds redskap. Bibeltimeholder: Odd Hoftun. MARS: 02.03. Trondheim. Odd Hoftun kommer til NTNU for å holde foredrag for 1. klasse byggstudenter. Studenter som tar faget Vannkraftverk og Vassdragsteknikk i 3.klasse følger også forelesingen. Vi inviterer også andre vannkraft- og nepalvenner i trondheimsmiljøet til å delta. Det ventes nær 300 deltakere i et av de største auditoriumene i sentralbygget på Gløshaugen på NTNU. 04.03. Misjonsmøte hos Valding, Trollstigen 38. Kontakt 32811167. APRIL: 12.04. Stavanger: Møte i Stokka Y›s Men Club i Stokka kirke kl. 19.30. Emne: Haugianer i Himalaya. – Misjon og bistand. Alle Y›s men klubben i distriktet inviteres. 13.04. Stavanger: Åpen gjesteforelesning ved Misjonshøgskolen kl. 09.00–11.00. Tema Haugianer i Himalaya. – Misjon og bistand. JULI: 27.07–01.08. Landsmøte 2010.

Ut av den bunnløse

fattigdommen

ILL.FOTO: ISTOCK

Å gå saman med dei fattige ............. 12

– arven fra Hauge

I vinter har mange hatt gleden av å lese ”Kraftverket”, boka om Odd Hoftuns liv og virke. Forrige bok om Hoftun hadde tittelen ”Haugianer i Himalaya”. Jeg skal ikke forsøke meg på noen bokanmeldelse her, men ta opp spørsmålet om det kan være bruk for en form for haugianisme i Nepal. Hauge kom på banen i en tid preget av opplysningstiden for 200 år siden. Hans radikale forkynnelse skapte et åndelig liv utover landet som vi kaller Haugevekkelsen. Men Hauge hadde også et sterkt samfunnsengasjement. Han var på mange måter en gründer som startet opp virksomhet der han så muligheter i menneskelige og naturgitte ressurser. I hans kjølvann vokste bedrifter og mange arbeidsplasser fram. Denne nye grasrotbevegelsen var ofte et alternativ til utenlandsk kapital. I tillegg til å skape verdier, resulterte bevegelsen i en sosial utjevning med bedre levekår for folk ﬂest. Mange ser en klar sammenheng mellom Haugebevegelsen og fremveksten av vår velferdsstat.

”Han så mulighetene hos den enkelte han møtte og satte dem i gang med det de hadde ressurser til.” Da Hauge startet sitt virke var Norge et lutfattig land. Analfabetismen var stor, og levealderen under 40 år. Mer enn 80 % av befolkningen levde på landsbygda og hadde landbruket som levevei. Det var få og elendige veier og ikke noe banksystem. Alt dette vanskeliggjorde varehandel og annet samkvem. Lista over elendige forhold kunne gjøres mye lengre. Den som har sett forholdene i Nepal på nært hold, ser at beskrivelsen er til forveksling likt forholdene der i dag. Men det er en stor

forskjell. Den åndelige vekkelsen har allerede funnet sted i Nepal. I de mer enn 50 år misjonen har arbeidet i Nepal har det vært en grei arbeidsdeling mellom kirken og misjonen. En kirkeleder sa det slik: Vi tar oss av evangeliseringen så tar misjonen seg av det diakonale. Stadig flere ser nå behovet for at menighetene engasjerer seg også i sosialt arbeid og blir en mer synlig del av det sosiale samfunnet. Mange ser også behov for å hjelpe sine medlemmer ut av fattigdommen og til å få et akseptabelt utkomme. Når jeg reiser i Nepal i dag, møter jeg stadig menighetsledere som etterspør vår hjelp på dette området. Når jeg spør hva de trenger hjelp til, blir de mer unnvikende. De vet ikke helt selv hvordan de kan komme i gang. Hans Nielsen Hauge var ikke en slu investor som satte inn kapital der den kunne ventes å kaste mest av seg. Han så mulighetene hos den enkelte han møtte og satte dem i gang med det de hadde ressurser til. De fleste begynte i det små, støttet og hjalp hverandre og fikk virksomheten til å vokse. Opplysningsarbeid fulgte ofte med i denne bevegelsen, ofte i form av voksenopplæring. Sosiale nettverk som løftet befolkningen ut av den bunnløse fattigdommen ble utviklet. Personer som Odd Hoftun har vist oss at det å starte i liten skala gir smitteeffekt. Folk kopierer og utvikler produktet videre. Jeg minnes et utsagn fra Hoftun en gang i et intervju om utviklingsarbeid i Nepal: ”Det å ha mye penger ... det er et problem”. Nøysomhetsprinsippet er viktig å ha i bunn når plattformer for desentralisert næringsutvikling, og samfunnsutvikling, skal bygges i Nepal.

Av Jostein Holm, styreleder i Tibetmisjonen

NEPAL Utdanning på Nepali ......................... 6 Kva kan vi yta frå Tibetmisjonen i Nepal? ............................................. 8 Kvinner i risikosonen ....................... 10

Ingen vits å sitte inne, når

alt håp er ute! – En morsom og alternativ forståelse av uttrykket ”når alt håp er ute” (dvs at alt er håpløst). Tittelen er visst nok hentet fra Facebook-siden til Dag Evjenth, som etterlyste kreative titler til sine diktesser. Evjenth er en forfatter med vidd og underfundigheter i sine tekster. (En annen av hans titler lyder: ”Hvis du møter veggen, så hils fra meg!”) På nyåret nå har jeg vært skikkelig konfrontert med hvordan jeg forstår min egen virkelighet rundt meg. Kollegaer og studenter som jeg møter gjennom lærerjobben har utfordret måten jeg forstår våre felles erfaringer. Og jeg har tenkt: ”Herlighet! Forstår de da ikke!” ... inntil jeg måtte ta det innover meg; kanskje det er meg som ikke forstår helt? Tittelen på tankedrysset her illustrer godt erfaringene jeg har gjort meg: Virkeligheten

jeg står i kan ofte forstås på minst to måter: Først den litt defensive, og kanskje litt passive; ”Jeg kan like gjerne sette meg for meg selv, isolere meg, tre ut av arbeidsfellesskapet, for det hele virker jo helt håpløst!” Alternativt går det an å ta en mer offensiv vri: Ingen grunn til å sette meg for meg selv og isolere meg, for håpet finnes der ute, nettopp i arbeidsfellesskapet, i omgangen og i samtalene med de andre. Motsvarigheten til disse refleksjonene skriver Bibelen om flere steder faktisk, og versene oppmuntrer til å tenke seg om. For eksempel fra Ordspråkene 3,5: Stol ikke på din forstand, men sett din lit til Herren av hele ditt hjerte. (endret rekkefølge) Det er ingen vits å sitte inne, når alt håp er ute!

TIBET Path – en ny vei ................................ 15 Vi må vera ﬂeksible ......................... 16

NORGE Oppdrag utført? ................................ 4 Kulturmix .......................................... 18 Vintermøte 2010 .............................. 20

FOTO: BJØRN LYNGROTH

Satsningsområder: Helse, utdanning, miljø og næringsliv Tibetmisjonen er kjent for nybrottsarbeid gjennom god kjennskap til lokale forhold. Fire områder løftes opp via de prosjektene vi støtter i Nepal, Tibet og Kina; psykisk helse – utdanning – miljø – næringsliv. Felles er at det krever god kunnskap om lokale forhold for at hjelpen skal føre til en god utvikling. Dette kan vi best oppnå gjennom tilstedeværelsen av våre utsendinger og ikke minst ved å støtte og styrke lokale nøkkelpersoner.

Psykisk helse

Oppdrag utført? – om Tibetmisjonens fremtidige strategi

Tibetmisjonens arbeid i Nepal og Tibet/Kina er ulikt. Felles er likevel ønsket om å videreføre Tibetmisjonens doble kallslinje; å bygge Guds rike og bidra til utvikling for vår neste – begge er like viktige. Tibetmisjonens Landsmøte skal i sommer vedta ny strategi for de neste årene (2010–2014). Av Heidi Westborg Steel, generalsekretær i Tibetmisjonen

en nepalske kirken er den raskest voksende i verden og teller i dag rundt 1 million. Nepalske myndigheter gjorde det ikke mulig med tradisjonell misjon i Nepal tidlig på 1900 tallet. Dette kan vi siden se som en gave. Det tvang gjennom en samhandling av forskjellige misjonærer og misjonstradisjoner. Det tvang gjennom at man måtte ha tillit til at Gud virker gjennom oss når vi er åpne for å være hans redskap. Kirken etablerte nepalerne selv. Samarbeidet sikret også at alt arbeid skulle overtas lokalt når tiden var moden. United Mission to Nepal (UMN) arbeider nå med dette. Betyr dette at vi kan si ”Oppdrag utført”?

Styrke sivilsamfunnet

Jo, oppdraget for pionermisjonsarbeid i Nepal er forbi. Men kirken er ennå ung og kristent sivilt samfunn er i ferd med å utvikles. Tibetmisjonens oppgave fremover er direkte og indirekte med å styrke dette gjennom å bidra til at nepalere selv får de nødvendige ferdigheter.

Tilstedeværelse

Også arbeidet i Tibet/Kina står ved et veiskille. Utfordringene både i tibetansk kultur og fra myndighetenes side er store. Etter opptøyene i 2008 har kinesiske myndigheter strammet inn sikkerhetstiltakene og er mye mer restriktive.

Internasjonale frivillige organisasjoner er i mange tilfeller ikke ønsket, og nasjonale frivillige organisasjoner opplever restriksjoner.

En rolle å spille

Næringsliv, med tydelige planer for proﬁtt, kan derimot gi grunnlag for registrering og visum – både for utlendinger og lokale. Tilsvarende er kompetanseheving gjennom spesialister også ønsket av de kinesiske myndigheter. Vi mener at vi har en rolle å spille og blir oppfordret til det også gjennom sekulære kanaler. Slik situasjonen er nå, må vi være ﬂeksible og villige til å satse uten å vite sikkert hvordan utviklingen blir framover.

Mer å bidra med

Vår innsats i disse områdene har bare vart i vel ti år og vi har fått være med på et viktig utviklingsarbeid. Vi ser derimot at det er tøft å være kristen tibetaner og i lys av en visjon om en tibetansk kirke, er oppdrag ikke utført på samme måte som i Nepal. Tibetmisjonens oppgave i Tibet/Kina blir derfor å bidra til utvikling gjennom å støtte lokale ressurspersoner – og utforske mulighetene for fortsatt tilstedeværelse.

”Slik situasjonen er nå, må vi være ﬂeksible og villige til å satse uten å vite sikkert hvordan utviklingen blir framover.” To likeverdige kallslinjer

I grunnreglene står det at ”Tibetmisjonen gjennom ord og tjeneste skal bringe evangeliet til tibetanere, nepalere og andre folk i landene rundt Himalaya.” Som en liten misjonsorganisasjon som er kjent for å være nyskapende, har vi i alle år arbeidet med to likeverdige kallslinjer: den ene er å bidra til

Guds rikes vekst og den andre er å bidra til sunn og god utvikling i landene i Himalayaområdet. Kraftverksbygging, helsearbeid og samfunnsutvikling har i alle år blitt gjennomført med et ønske om å forbedre livene til mennesker. Dette har gått hånd i hånd med bønn, eksempelets makt og formidling av troen på Jesus som frigjørende. Tibetmisjonen tror at Gud kan virke når vi minst aner det, men vi har ikke latt det bli sovepute.

En tredje kallslinje – Norge

Vi kan også inkludere en tredje kallslinje; å formidle hva misjon er i Norge. Vi har en stor utfordring i å øke samfunnets respekt for det arbeidet misjonen gjør. Tibetmisjonen med sin yrkesmisjon har en mulighet her. I Norge må vi også øke engasjementet og nettverket rundt Tibetmisjonen. Vi har 550 medlemmer og ca. 200 trofaste givere. Det betyr at hvert nye medlem og hver giver er prosentvis viktig økning. Vi ønsker å være den nyskapende misjonen som er liten nok til å se hverandre og stor nok til å bety noe. Vi vil arbeidet for å bli spisset nok til å kommunisere og ﬂeksible til å vise at det vi gjør passer i det faktiske liv og fører til god utvikling for menneskene vi jobber sammen med. Bli med på Vintermøtet 19.–21. februar og gi dine innspill før landsmøtet vedtar strategien på landsmøtet i sommer.

Nepal har hatt mange år med borgerkrig bak seg, og kirken vokser fort. Det har frem til nylig vært lite fokus på psykisk helse, sjelesorg og åndelig vekst verken i samfunn og kirke. Tibetmisjonen støtter ﬂere prosjekt innen dette området. Vi ønsker å samle kunnskap om dette og å prøve å forstå et felt hvor det fra før av ﬁnnes lite kunnskap innen utviklingsarbeid.

Utdanning er fremtiden

Skolesystemet i Nepal er bygget på at kunnskap er noe som barnet bare tar i mot fra en autoritetsperson. Tibetmisjonen støtter et prosjekt der opplæring av lærere og utdanning av studenter tar hensyn til den nepalske kultur og kontekst. Vi ønsker også at erfaring fra denne måten å tenke på skal få innvirkning på alt arbeid i Tibetmisjonen.

Miljø og klima

Vi forstår bare delvis hvilken trussel verdens miljøkonsekvenser har for oss alle. Tibetmisjonen ønsker å ta dette på alvor, og støtter prosjekt for å sikre biologisk mangfold på det tibetanske platået. I tillegg vurderer vi næringslivsutvikling i Tibet, Kina og Nepal som kan bidra til energiøkonomisering, miljøsparing og/eller reduserte negativ miljøpåvirkning.

Næringsutvikling

Tibetmisjonen har en spennende historie i forhold til kraftutbygging. Med den kunnskapen vi har om næringsutvikling generelt og kraftutbygging spesielt, ønsker vi å videreutvikle arbeidet og se hvor Tibetmisjonen best kan spille en rolle.

Hovedstad: Kathmandu Areal: 141.000 kvm2 Antall innbyggere: ca. 28 millioner Språk: Nepali Religion: Hinduisme

Simikot

Nepalganj

NEPAL

Tansen Butwal

Pokhara

Mt Everest

Kathmandu INDIA

“Et lite stykke Nepal” på Egertorget i Oslo

Finanskrisen truer utdanningsgevinst

KINA

Mugu Dadeldhura Jumla

Okhaldhunga Dharan

Lavere økonomisk vekst, stramme budsjetter og økende fattigdom kan spise opp 1990-tallets positive framgang innen utdanning, advarer UNESCO i en fersk rapport. UNESCOs årlige ﬂaggskip, er i år viet de mest marginaliserte. Rapporten viser til hvordan en bevisst satsing på utdanningssektoren det siste tiåret har ført til store framskritt. Rapporten slår fast at givernes

løfter om bistand til grunnutdanning har stagnert, og at bistandsstrømmen i 2007 ble redusert med 20 prosent. For å nå målsetningen om utdanning for alle innen 2015 – anslås det i rapporten at giverne må bruke 16 milliarder bistandsdollar årlig. Tallet står i skarp kontrast til dagens bistand til grunnutdanning på 2,7 milliarder dollar årlig.

ALLE FOTO: BJØRN LYNGROTH

VERDENS TAK

NEPAL

Fakta

FOTO: SILJE G. Y. ENG

lære lærere en mer praktisk pedagogikk hvor elevene får bruke det de lærer og også drive med andre aktiviteter, sier Bhupendra som har en mastergrad i pedagogikk. Kvaliteten på lærerne er heller ikke den beste i et land hvor yrket har lav status. – For mange er det å bli lærer siste utvei for dem med utdannelse. En undersøkelse viste at 85 prosent av lærerne har blitt det tilfeldig. Vi vil motivere dem og vise hvor viktig arbeidet deres er, forteller han.

”Tradisjonelt har læringsmetodene vært veldig ovenfra og ned. Elevene skal bare pugge pensum og ikke tenke selv. En slik holdning har vi sett ﬂere steder på landsbygda.” Bhupendra Kumar K. C. arbeider med å styrke utdanningen i Nepal. I januar var han i Norge for å fortelle om Prosjekt Lærerløft og utdanning av lærere i Nepal.

Utdanning på nepali Bhupendra Kumar K. C. vil forandre det nepalske samfunnet gjennom utdanning av lærere. 13.–31. januar var han i Norge for å fortelle og lære. Tekst Anders A. Aanensen, KPK

epal er preget av store økonomiske forskjeller, og har vært preget av ensrettede styresmakter gjennom mange år. Nå har styresettet endret seg, men Bhupendra Kumar K. C. fra Nepal forteller på sitt Norgesbesøk at utdanningssystemet er et hinder for utviklingen i landet. – I et land som Nepal er utdanning nøkkelen til endring. Det er store forskjeller mellom rik og fattig, og mange har mistet håpet. Utdanning er en vei ut av fattigdom, sier Bhupendra.

Lærerkurs

Han arbeider i Prosjekt Lærerløft og Tibetmisjonens nepalske partnerorganisasjon Kathmandu International Study Centre (KISC) som i tillegg til å bedre tilgangen for barn til skolegang, også driver kursing av lærere rundt i landet. – Tradisjonelt har læringsmetodene vært veldig ovenfra og ned. Elevene skal bare pugge pensum og ikke tenke selv. En slik holdning har vi sett ﬂere steder på landsbygda. Vi vil

Reiser rundt

Derfor reiser 27-åringen og hans medarbeidere rundt i Nepal og holder kurs på skoler. – Det er viktig å tilpasse kursene etter de lokale forholdene. Derfor vil det ikke ha samme effekt å invitere lærerne til Kathmandu på seminar. Nå kan vi hjelpe skolene med de aktuelle utfordringene til den enkelte, mener Bhupendra. Prosjektet er drevet i samarbeid med den kristne organisasjonen Human Development and Community Services (HDCS). Tibetmisjonen, har sammen med Samarbeidsrådet for Menighet og Misjon i Oslo bispedømme invitert nepaleren. I løpet av sitt besøk har Bhupendra hatt møte med både Kirkerådets direktør, JensPetter Johnsen, og lunsj med Oslo-biskop Ole Christian Kvarme. Han har også besøkt NLA Høgskolen i Bergen og vært en tur på Sørlandet, vært innom Norad og Høyskolen i Oslo.

FOTO: MARIANN ASPNES

Her er store behov for psykiatarar, sjelesørgjarar, og fred og forsoningsagentar!

Fattigdomskompleks som bremsekloss

Eg vert skikkeleg provosert over stadig å høyra at vi kan ikkje gjera noko fordi vi er ein fattig nasjon. I praksis betyr dette: skal det gjerast noko i større målestokk, så må ressursane koma utanfrå. Dette gjeld alt frå vedlikehald av offentlege vegar og kraftanlegg til innføring av nye læreplanar på skulane, tiltak mot avskoging og miljøureining, og mykje anna. Dette i eit land som etter kvart har utruleg store ressursar av høgt utdanna ungdom, og

”Endringsagentar som klarer å mobilisera lokale ressursar, må stimulerast, anten det gjeld kyrkje eller sivilt samfunn!” plenty av menneske som treng arbeid. Ei mentalitetsdreiing frå ”vi er fattige” til ”dette skal vi klara sjølve” er truleg tvingande nødvendig for endring av samfunnet. Endringsagentar som klarer å mobilisera lokale ressursar, må stimulerast, anten det gjeld kyrkje eller sivilt samfunn! Eg har ein draum om at det vert den kristne kyrkja som framstår som endringsagent nummer ein i Nepal. Tibetmisjonen kan vera ein av støttespelarane i denne prosessen, sier Himalayadirektør Tore Skeie. Bildet: mann ved vannpost i Nepal.

Kva kan vi yta?

Det er farleg og uklokt å vera for bastant om korleis store og kompliserte utfordringar skal løysast, men det er lov å stilla spørsmål om og undra seg over kva landet treng og kva det har meir enn nok av, og kva vi kan yta frå Tibetmisjonen. Av Tore Skeie, Nepaldirektør

i er midt inne i prosessen med å meisla ut ny strategiplan for 2010–2014. Som ”nyleg returnert utsending” til Nepal etter 11 år i Noreg, har eg oppdaga at denne vesle nasjonen på sørsida av Himalaya har endra seg vesentleg på mange vis. Bakteppet for strategien er det overordna målet om ”gjennom ord og tjeneste å bringe evangeliet til tibetanere, nepalere og andre folk i landene rundt Himalaya”. Altså kva vi går med, korleis vi gjer det, og korhen vi går. Eg vil peika på nokre få område der behova er

store, og der eg meiner at Tibetmisjonen har føresetnader for å bidra.

Entusiasmen som forsvann

Entusiasmen og framtidstrua frå demokratiframvoksteren på byrjinga av 90-talet er forvitra i sterkare grad enn eg hadde venta. Same kva politisk konstellasjon som har prøvd seg, så har dette ikkje ført til betring av levekåra for folk ﬂest. Resultatet er ein kollektiv nasjonal depresjon. Landet treng handfaste prov på at det er ei framtid som

er verd å satsa på. Som følgje av stadige nedturar, ser det ut til å vera nødvendig å ta mentalhelsa på alvor. Tilbod innan psykiatri er svært avgrensa, og for store deler av landet heilt fråverande. Konﬂiktløysing er eit anna sterkt underdekka felt der kompetansen lokalt er dårleg. I kyrkjeleg samanheng er det eit stort behov for å ta sjelesorg på alvor. Det er mange Guds born som går med djupe smerter etter overgrep, feilsteg eller trusproblem, men som er redde for å ta dette opp med pastoren av redsle for å verta avviste eller misforståtte.

Arbeidsplassar utan ”veldedighet” Sett på spissen: det er lita hjelp om folk lever lengre, har betre helse, og får meir utdanning dersom dei ikkje har noko å leva av. Berekraftig verdiskaping må til for å auka allmenn velstand. Det er mange livskraftige bedrifter i Nepal som sysselset mange, men det også eit altfor høgt tal på menneske som lever av uhjelpsmidlar som ikkje avleirar seg

i varige verdiar og som ikkje fører til varige positive endringar. Lett tilgang på midlar utanfrå kan for eit samfunn verta ”antiutviklande”.

”Blått gull”

Det området som deﬁnitivt peikar seg ut som nasjonalt strategisk satsingsfelt, er energisektoren med utnytting av dei store vasskraftressursane landet har. Dette er gammalt nytt for Tibetmisjonen, men absolutt ikkje utgått på dato! Her er det enno enormt mykje å henta, og som kan gje nasjonen eit levekårsløft. Eg kan vanskeleg tru at noko anna stor-tiltak kan konkurrera med vasskrafta som grunnlag for ei drastisk endring av materiell velstand ...

Kyrkja som vegvisar av Guds kjærleik i det sivile samfunn

Det er kanskje ingen andre fellesskap som har større føresetnad til å vera endringsagent, enn den kristne kyrkja. Tanken om at vi er for fattige til å utretta noko, støyter mot det faktum at alle menneske har fått ein eller ﬂeire talentar, og at desse skal forvaltast til beste for oppdragsgjevar. Ordninga med fast tiend er godt innarbeidd i den nepalske kyrkja, og har mange stader hatt ein bra effekt for at økonomien i kyrkja skal verta sjølvberande Samtidig uttrykkjer dette også eit ansvar som går utover det tradisjonelle, nemleg familien. Korrupsjon og ”kjennskap og venskap” som avgrensar vanlege folk sin sjanse til å koma seg fram, får også stryk-karakter i Guds ord. Bibelsk arbeidsmoral der rettar og plikter vert sette inn i eit fellesskapsperspektiv er viktig. Kyrkja har også meir enn nokon andre, tradisjon for å utføra sosialt arbeid som del av eit Gudgjeve holistisk oppdrag der ånd, sjel og lekam inngår. Eg har ein draum om at det vert den kristne kyrkja som framstår som endringsagent nummer ein i Nepal. Tibetmisjonen kan vera ein av støttespelarane i denne prosessen!

HIMALAYA

VENN Tibetmisjonen er engasjert i ﬂere prosjekter som gir fattige nepalere og tibetanere hjelp til selvhjelp og håp gjennom utdanning, landsbyutvikling, forebyggende helsearbeid, fredsarbeid og miljøarbeid. Nå kan du være med i dette viktige arbeidet gjennom å bli en Himalayavenn.

Du kan bli Himalayvenn og på den måten gi: • støtte til Tibetmisjonens arbeid • støtte til et prosjekt i Nepal eller Tibet • støtte til en utsending i Nepal eller Tibet Himalayavenn er et vennskap og en givertjeneste basert på å gi uten å få noe tilbake i form av nyhetsbrev, bilder av barn eller andre fordyrende prosesser. Minst mulig går til administrasjon, mest mulig går til arbeidet i Himalaya. Givertjenesten er basert på Avtalegiro – en enkel og god måte å støtte arbeidet i Himalaya Besøk vår hjemmeside www.tibetmisjonen.no ring 22 76 90 10 eller send en e-post til: post@tibetmisjonen.no for å bli Himalayavenn.

Politisk situasjon i Nepal Nepal ble i 2008 erklært sekulær republikk etter å ha vært et hindumonarki i 240 år. Som et ungt demokrati uten erfaring og med manglende felles verdiplattform, er landet sterkt preget av politisk kaos. Det siste valget i 2008 resulterte i tre større politiske parti: maoistpartiet som det største (ca 40 % oppslutning), deretter Nepal Congress Party og United Marxist Leninist Party som i sum er omtrent like stort som maoistpartiet. De to siste styrer i praksis de politiske organene gjennom en koalisjon. Maoistene har trekt seg fra regjeringssamarbeid og prøver

gjennom generalstreiker og direkteaksjoner å destabilisere landet for å innføre "civilian supremacy" (makta til folket og ikke til hæren). Et kontroversielt punkt på deres agenda er å splitte landet opp i delvis selvstyrte småstater, oppdelte etter etnisk bakgrunn. Arbeidet med å utarbeide ny grunnlov skulle vært ferdig innen mai 2010, men dette ser ikke ut til å være realistisk. Dermed står landet inntil videre uten grunnlov som basis for det nye styresettet. Med tanke på videre politisk utvikling i nær framtid råder det stor usikkerhet.

Prosjekt: Kvinner i

FOTO: ELDRID BREKKE

En løsning for kvinner i risikosonen

risikosonen

Gir arbeid

I bakeriet jobber kvinner og menn fra landsbyer rundt om i Nepal. De har som regel ingen utdanning og få har sett en bakerovn før. Dette betyr at all opplæring gis på arbeidsplassen. Kafeen gir også arbeid til mange, og opplæring til de som tidligere ikke hadde erfaring med slikt arbeid.

”Det handler om å sette mennesker fri. Fri fra løgn om kastesystem. Fri fra løgn om at kvinner er mindre verdt. Fri til selv å bestemme over eget liv.”

Higher Ground er en del av et bønnenettverk som nå vil gå ut til barene for å få jevnlig kontakt med kvinnene som jobber der, for å opparbeide tillit og gi dem mulighet til å kunne få annet arbeid. I Nepal er det en stor skam for kvinner å gå til slike barer. Å jobbe der er selvsagt enda verre. Kvinnene opplever derfor lite respekt, og blir ekstra sårbare og utsatte overfor kunder og bareiere. En av mine oppgaver blir å organisere denne delen av arbeidet. Vi vil etablere grupper på 3–4 personer bestående av både nepalere og utlendinger. Vi har erfart at denne blandingen gjør det lettere å få kontakt.

Variert hverdag

I prosjekt ”Kvinner i risikosonen” skal jeg nå i starten også ha ansvar for markedsføring og for kafédriften. Hverdagen min blir derfor ganske variert. Heldigvis har jeg fått hjelp med graﬁsk proﬁl av en person fra INF (Internasjonal Nepal Fellowship) som vil bruke noe av fritiden sin på prosjektet. Det er noe som ville kostet ganske mange penger, så vi er veldig takknemlige for hennes innsats.

Starte for seg selv

Mitt ønske er å gjøre kafeen samt bakeriet blir kjent slik av vi kan gå med overskudd. Dette overskuddet kan da brukes til å hjelpe kvinner i en vanskelig livssituasjon, enten ved at de får opplæring slik at de kan starte sin egen lille bedrift eller at de kan bli ansatt i Higher Ground. Kafeen Higher Ground i Kathmandu, Nepal.

Hyppige streiker og mangel på elektrisitet fører ofte til stengte butikker og færre arbeidsplasser. Dette gjør livet i Nepals hovedstad Kathmandu vanskelig, og mange sliter med å få seg en stabil inntekt. Av Eldrid Brekke, utsending til Nepal

Flere kvinner ender opp i prostitusjon, og bare det siste året har det blitt etablert ﬂere nye Cabins, barer som består av små avlukker hvor kundene blir vartet opp av jentene som jobber der.

Nepal blir 10 000 kvinner og barn hvert år solgt til prostitusjon i India. Om lag en av ﬁre blir solgt av sin egen familie eller nærmeste omgangskrets på grunn av fattigdom. Familien blir ofte lovet penger, giftemål eller forespeilet ulike type jobber for sine døtre. De ser på dette som en mulighet for en bedre fremtid for sin familie gjennom økte inntekter. Mange blir lurt, men en del vet hva døtrene skal tjene penger på. Kvinner blir ofre for menneskehandel også på grunn av mangel på utdanning og fremtidsutsikter.

Må kjøpe seg fri

I India er kvinnene eid av halliker. Så lenge det er penger å tjene på kvinnene vil de aldri kunne betale ned gjelden og kjøpe seg fri. Svært få lykkes i å bli reddet eller å rømme. Noen kvinner blir imidlertid reddet ut i organiserte raid som diverse organisasjoner gjør sammen med politiet. Kvinnene trenger da å få hjelp til å ﬁnne nytt arbeid, og til rehabilitering.

Styrke vanskeligstilte kvinner

Tibetmisjonen støtter bedriften Higher Ground som er drevet av Bimala Pokharel. Målet er å styrke underprivilegerte kvinner ved å gi dem yrkesferdigheter til en verdig inntektskilde. På denne måten kan de etter hvert starte opp sin egen mikrobedrift eller butikk og tjene til livets opphold. Det arbeides også for å styrke kvinnenes selvbilde og de får tilbud om hjelp til å bearbeide det de har vært gjennom.

Forebyggende tiltak

Higher Ground er en bedrift bestående av en kafé, et bakeri og et smykkeverksted. Smykkeavdelingen er for kvinner som kommer fra vanskelige kår, har opplevd vold i hjemmet, er enslige forsørgere, og kvinner som har kommet ut av prostitusjon. Kafeen og bakeriet er et forebyggende tiltak for vanskeligstilte kvinner og menn. Videre planlegges det å arbeide for å ivareta barn som har blitt utsatt for familievold eller som har blitt solgt til prostitusjon. Dette vil inkludere å øke kunnskapen rundt skadene som barn får ved overgrep.

Den nepalske kirke

Konkrete løsninger

Prosjektet ”Kvinner i risikosonen” og Tibetmisjonens samarbeidspartner, bedriften Higher Ground, er med å gi konkrete løsninger på disse utfordringene. Bimala Pokarel er eier og direktør av bedriften med tre avdelinger. En kafé med internett og moderne kaffe. Et bakeri som serverer alt fra helkornbrød til enkle lunchretter. Til slutt en avdeling som lager smykker. I tillegg vil bedriften snart starte med å produsere andre ting som vesker o.l.

FOTO: MARIANN ASPNES

Sårbare og utsatte kvinner

Kafé m

ed inte

rnett o

g mod

er ne k

Den nepalske kirke har vokst frem med liten påvirkning frå vesten og det har ført til et sterkt nasjonalt eierskap. Grunnen er at staten satte som forutsetning da de åpnet landet for utlendinger igjen på 1950-tallet at det ikke skulle evangeliseres. De siste femti årene har kirken vokst fra null til en million. Dette på tross av kraftig forfølgelse den første tiden. Men de største religionene er hinduisme (ca 80%) og buddhisme (ca 10%).

af fe.

FOTO: ISTOCK

kyrkja, og det viser at Gud har omsorg for oss som heile menneske. Også dette var ein del av det som Jesus sa at vi skulle gjere. Dette også har vore eit område der den verdsvide kyrkja har satsa mykje opp gjennom tidene, og ofte vore pioner i å utvikle helse- og omsorgstenester i eit heilt samfunn. Alle opplever triste og vonde ting i livet, og store deler av menneska på jorda lever i stor fattigdom. Difor er der store behov på desse områda. For menneske som leitar etter kjærleik kan dette opne opp for at dei også vil høyre på kva som er motivasjonen bak hjelpa, og difor kan dette også opne for evangeliet.

Evangeliet som teikn

Balansen mellom desse to arbeidsmåtane blir stadig drøfta både i indre- og ytremisjon. Kor nært knytte skal dei vere til kvarandre? Imidlertid presenterer den trede måten som Myers skriv om – evangeliet som teikn – ei utfordring til dei aller ﬂeste og skapar ein ny innfallsvinkel til denne debatten. Evangeliet som teikn er å demonstrere gjennom teikn og under at Gud har makt til å gripe inn på overnaturleg vis i verda og våre liv. Mange vil seie at det er ting som karismatiske rørsler har spesialisert seg på utan at det har trengt gjennom til dei breie lag av kyrkja.

Å gå saman med dei fattige I

Å GÅ SAMAN MED DEI FATTIGE

Han skriv om tre måtar å formidle evangeliet på: evangeliet som ord, som gjerningar og som teikn. Evangeliet som ord vil seie å presentere frelsessanningane i tale eller skrift. Det kan vere som forkynning på eit møte eller gjennom ein samtale, men den vil alltid sikte mot å formidle bodskapen om at Jesus døde for våre synder og stod opp for vår rettferd. I dei ulike misjonsbefalingane, i det som Jesus elles sa til læresveinane og i det som urkyrkja gjorde var dette ein sentral del. Vi kan seie at kyrkja har spesialisert seg på dette opp gjennom tidene, og tusenvis av bøker er skrive om korleis dette kan gjerast. Der vil alltid vere

Kraft

spørsmål om korleis det kan skje på ein rikig måte i den kulturelle samanhengen, og til tider er den sida av saka lite gjennomtenkt. Uansett meiner kyrkja at dette er viktig. For menneske som leitar etter sanning, meining med livet eller tilgjeving er dette viktig. Dei høyrer gjerne og kan ta til seg det som blir sagt. Men det gjeld ikkje alle.

Evangeliet som gjerning

Universet i to ulike nivå

Av Gunnar Dalseth

Evangeliet som ord

Myers viser til at dette var ein viktig del av tenesta til både Jesus og dei første kristne. Mange hendingar i Jesu liv og apostlane si teneste viser korleis denne arbeidsmåten hadde samanheng med dei andre. På eit vis er evangeliet som teikn ei spesiell side av evangeliet som gjerning, fordi det er å formidle noko godt – men på ein måte som bryt naturlovene. Og nettopp det er spektakulært og gjer at folk sperrar auga opp. I mange tilfelle i NT førte det til at folk "stoppa opp" og ville høyre, og dermed kunne Jesus eller apostlane kome med ei forklaring, og altså formidle evangeliet som ord. Teikna opna dermed for orda. I mange kulturar er det ikkje så mange som spør etter sanning og meining med livet. I staden er folk der meir opptekne av kraft. Dei kjenner på at dei er omgitt av mange slags åndsmakter som har makt over naturen og omverda, og det er svært viktig å blidgjere desse maktene for å unngå ulukke og skade. Tibetanske nomadar til dømes lever på grensa av det som er fysisk mulig. Eit enkelt uver kan utslette ein heil kvegﬂokk, og dei har ingen forsikringsordningar. Dette handlar altså om å kraft til å stå mot dei vonde maktene og manipulere dei gode til å verne seg. Nettopp slike folk er mottakelege for evangeliet som teikn. Når det blir fylgd opp med evangeliet som ord, kan dei forstå at det faktisk er der er ein Gud som trengjer ned i vår verd og hjelper oss!

Evangeliet som ord, som gjerningar og som teikn.

boka Walking With the Poor skriv Bryant Myers om ulike strategiar for å spreie Guds rike. Forfattaren har lenge arbeidd i den internasjonale bistandsorganisasjonen World Vision, og var i skrivande stund visepresident for internasjonal programstrategi i organisasjonen. Boka er grundig etter akademisk standard med mange referansar og fotnotar, og mellom anna skriv han fyldig om ulike fattigdomsteoriar. Det eg vil kome inn på her er andre delar av boka, som i ﬂeire år har inspirert mange som jobbar innafor kristen bistand.

Hendingar i Jesu liv

Den andre måten er evangeliet som gjerning, og vil seie å gjere godt mot andre motivert av Guds kjærleik til oss. Dei som driv diakoni vil kjenne seg att her. Dette kan vere retta mot både sysken i trua og dei som er utanfor

Kvifor er dette for ein stor del ukjent hos oss? Myers viser til Paul Hiebert sin banebrytande artikkel om "den ekskluderte midten". Hiebert skriv at vi frå Vesten tankemessig inndeler universet i to nivå. Den materielle verda – det

vi kan sjå og ta på rundt oss og som vi lever i – utgjer eit fysisk nivå som alle menneske må forhalde seg til heile tida. Ateistar vil hevde at det ikkje eksisterer meir enn dette.

Eit usynleg nivå

Men alle livssyn utanom ateismen opererer med eit usynleg, åndeleg nivå i tillegg til dette. Kristne og jødar trur på Gud og muslimar trur på Allah som ein suveren gud som står over det materielle. Animistisk religion opererer ofte også med ein skapargud, men oftast trur animistar at denne guden er fjern og vanskeleg å nå fram til og difor lite relevant for dagleglivet. Denne skaparguden utgjer toppnivået, i fylgje Hiebert.

”I mange kulturar er det ikkje så mange som spør etter sanning og meining med livet. I staden er folk der meir opptekne av kraft.” Den eksluderte midten

Men så vil svært mange i verda i tillegg operere med eit mellomnivå. Animistar relaterer til ei verd av usynlege gode og vonde ånder som styrer det som skjer og som difor har stor praktisk betydning. I folkeleg islam er dette også sentralt. Jesus og dei fyrste kristne dreiv ut vonde ånder, og dette er difor ein del av det bibelske verdsbiletet. I bibelkritisk teologi som vart forma i nyare tid har dette vorte bortforklart og delvis gjort til latter, og det dreier seg om lite kjende fenomen i vår kultur. Difor har dette nivået forsvunne ut av biletet for særleg vestlege kristne, og Hiebert kallar det for den ekskluderte midten.

Lite relevante når vi berre brukar ord

Når vi opererer i framande kulturar som sterkt relaterer til slike usynlege åndsmakter, verkar vi difor ofte lite relevante når vi berre brukar ord og snakkar om Gud. Folk tek gjerne imot praktisk hjelp som skal demonstrere evangeliet i gjerning, men strevar med å få tak på det vi forkynner. Dei er opplært til at skaparguden er lite relevant, så kvifor legg vi så stor vekt på det, undrast dei.

Gripe inn i dagleglivet

Vi snakkar ikkje her berre om å drive bort vonde åndsmakter, men i det heile om dimensjonen med teikn og under og at vi ser at Gud svarar på bøn. Det demonstrerer at Gud ikkje er ein fjern skapar, men at han har makt til å gripe inn i dagleglivet til vårt beste. Det er med på å ta bort redselen for åndsmaktene.

Eit rom ut mot gata

Asbjørn Aavik skriv svært godt om dette i romanen "Dalen" som kom ut i 1940-åra. Ein av personane i boka er ein norsk misjonær som startar arbeid i ein kinesisk by. Han har eit rom ut mot gata der han inviterer til å høyre på hans undervisning, og på veggen har han måla dei tre trusartiklane med kinesiske teikn. Nokre få kjem for å høyre og er nysgjerrige på den nye læra, men stort lenger enn det kjem han ikkje. Men ein mann inviterer han til å kome heim til han ute på landsbyda, og han blir med – utan å få stort meir gehør der i fyrste omgang. I heimen der han bur held han ei andakt om Jesus som lækte sjukdom, og då er det ein ung gut som fortel om eit barn heime hos seg som er alvorleg sjukt og døden nær. Guten spør om misjonæren kan kome og lækje guten som Jesus gjorde. Det har ikkje misjonæren i det heile tenkt på før – men han tek utfordringa, blir med guten heim og ber for barnet. Barnet blir friskt i løpet av eit døgn, og det opnar opp dørene for evangeliet i heimen. Dette er ein oppdikta roman, men det er ein røyndom som mange opererer i under andre himmelstrok, og som er ei vesentleg drivkraft for evangeliet, også i Kina.

Ein- eller tovegs prosess

Dette er sjølvsagt ikkje så enkelt i praksis. Evangeliet i ord formidlar altså sanning og tilgjeving, evangeliet i gjerning formidlar kjærleik, og evangeliet i teikn formidlar kraft. På same tid spelar formidlaren ulike roller i dette. Når vi forkynner i ord kan det vere ein ein- eller tovegs prosess, men uansett kjem vi ingen veg dersom mottakaren ikkje vil høyre. Mottakaren er dermed den suverene, sjølv om formidlaren i høgaste grad er aktiv. Når vi gjer ei kjærleiksgjerning er det på sett og vis vi som er suverene og har kontrollen, fordi vi som oftast møter eit behov der mottakaren er glad for å få hjelp. (I alle fall er det slik vi trur at det har seg.) Evangeliet som teikn er noko heilt anna igjen. Med litt erfaring veit vi at det ikkje er i vår suverene makt å kommandere fram eit under. Vi må i tru be Gud om å gjere det for oss eller gjennom oss. Ofte vil det heilt store ikkje skje, og kan hende er der ingen følbar effekt i det heile. Der er altså Gud den absolutt suverene.

Sleppe Gud meir til

Er det ikkje difor vi helst vil operere i dei to andre måtane, at vi då har mykje meir av regien? Her har vi mykje å lære. Eg spurte ein gong ein som verka i kampanjar i Afrika om kvifor dei såg mykje ﬂeire under enn vi gjer her heime. Han trudde at det var fordi det var mange fattige. Dei har ikkje råd til å søkje lege og gå gjennom dyr behandling for sjukdomar, og Gud er einaste utveg – kan hende til å leve. Vi er godt vant til å bli tekne vare på av andre, og difor er Gud fjernare. Kan vi våge å operere slik at vi kan sleppe Gud meir til i dette?

Våren 2009 ble boka om misjonæren og jordmoren Ingeborg Skjervheim lansert. Boken utmerket seg ved å fortelle om Skjervheims tydelige gudstro og trofaste tjeneste blant Nepals mest utsatte.

I samarbeid med Tibetmisjonen vil den anerkjente dirigenten Per Oddvar ”Prots” Hildre løfte fram musikkultur fra Nepal.

kulturmøte

– til 3000

e For fatt

r Mirja

m Berg

oka har gjort sterkt inntrykk på mange nordmenn, er nå trykt opp i andre opplag og er solgt i 3000 eksemplarer. I høst ble boka kåret til ”månedens bok”. – Det er gledelig at det fremdeles går an å selge god misjonslitteratur i en tid da nettopp denne typen bøker strever i motbakke, sier Arne Christian Konradsen, redaktør i ProklaMedia forlag. Han mener Ingeborg Skjervheims liv og arbeid står i en særstilling i norsk misjons-historie. I en anmeldelse i Stavanger Aftenblad berømmes forfatteren Mirjam Berg for å

fremstille en hederlig beretning om et varmt menneske som viet 33 år av sitt liv blant noen av de svakest stilte i fjellandet Nepal. – Biografien gir oss en skildring av et eventyrlig og på mange måter imponerende liv, sier anmelderen. Forlagsredaktøren i Prokla-Media legger til at det har vært fint å få samarbeide med Tibetmisjonen, og spennende å bli mer kjent med det arbeidet misjonen gjør. – Sammen med Tibetmisjonen og Mirjam Bergh har vi kunnet løfte fram noen helt spesielle historier fra misjonsmarken som allerede har berørt mange. Jeg håper vi får flere slike muligheter i fremtiden, sier Konradsen. Ingeborg Skjervheim var en kvinne som utmerket seg ved sin tydelige gudstro og trofaste tjeneste blant Nepals mest utsatte befolkning. Gjennom sine 33 år i misjonshelsetjeneste har hun også blitt stående som en betydelig skikkelse i Nepals kirkehistorie. – Boka handler om et liv i Guds nærhet, og hva det kan lede til. Det er en bok man blir glad, inspirert, ydmyk og utfordret av å lese, sier bokanmelder Leif Hadland. Boka er nå blir oversatt til Nepali og man regner med at den blir publisert i Nepal i oktober i år. Kjøp norsk versjon av boka ved å kontakte Tibetmisjonen på post@tibetmisjonen.no eller i de fleste av Bok og Medias butikker.

Mor til tusen Bok om Ingeborg Skjervheim "Unn deg å møte denne kvinnen gjennom disse boksidene. Du vil bli berørt og betatt. Mer enn det; du vil bli utfordret av hennes gudsfrykt, mot og kjærlighet. Hun er et forbilde. Hun representerer noe av det beste Norge har hatt å by på i andre halvdel av forrige århundre. En ny ungdomsgenerasjon kan la seg utfordre til å følge hennes eksempel. Her er misjon i særklasse." Skjervheims historie har en fortelling

som fortjener oppmerksomhet. Mirjam Bergh er forfatteren som har satt den til papiret. Pris: kun kr 220,- + porto Bestill ved å sende en e-post til post@tibetmisjonen.no

FOTO: ISTOCK

Mor til tusen

”Prots” til Nepal for

Tekst: Anders A. Aanensen, KPK

Kraftverket Bok om Odd Hoftun

”Odd Hoftuns liv og virke er mye mer enn et kall. På sitt felt var og er han en enestående pioner. Med utgangspunkt i vår egen historie og velstandsutvikling, bygget han opp en kraftindustri uten sidestykke i Nepal. Han skaffet strøm og vann til ﬂere hundre tusen fattige og bidro til å løfte landet opp og inn i fremtiden. Grunnlaget var en urokkelig tro på menneskets evne til å hjelpe seg selv. Nyskapende, engasjert og målbevisst har han også dratt næringslivet med seg inn i kampen mot fattigdom. Hoftuns liv og Nepals utvikling er på usedvanelig vis bundet sammen.”

Misjonssjokk

Erik Solheim, miljø- og utviklingsvernminister ”Det ﬁnnes landsmenn man blir glad i og stolt av. Odd Hoftun er en av dem [...] Jeg er uhyre imponert av det Hoftun og hans medarbeidere har utrettet for ytterst beskjedne midler [...] dette er noe av det mest interessante jeg har vært borti når det gjelder u-hjelp.” Haakon Lie om Hoftuns arbeid i en artikkel i Arbeiderbladet (1969)

Nepal tilhører de ﬂeste musikere en lavkaste som får lite respekt og anerkjennelse. Kanskje vil et møte mellom nepalsk musikkultur og ”Prots” med sitt følge være med å endre både selvfølelse, holdninger og norske fordommer. – Tradisjonelt er musikere sett på som tjenere for høykastene i Nepal. Det at vi viser at de blir sett og hørt kan få ringvirkninger. Dette møtet kan være med å bygge selvtilliten deres og vise dem muligheter. Samtidig viser vi myndighetene og folket at vi anser musikere som viktige bærere av høykultur, sier initiativtaker Bjørn Ødegaard.

Den tidligere misjonæren fra Spjelkavik har arbeidet for Tibetmisjonen i Nepal, og ﬁkk Hildre på ideen til å legge neste års kulturmøte til landet. Dirigenten drar østover i påsken hvis mange nok vil være med. – Jeg inviterer deltakere på mine seminarer, og vi har satt nedre grense på 25 deltakere. Det ser bra ut, og noen har meldt seg på allerede. Vi har hatt slike kulturmøter hvert år siden 1992. Det er basert på ideen om at vi ikke skal komme bare for å bidra, men at de også skal gi oss noe, sier Per Oddvar Hildre. Dirigenten fra Brattvåg i Haram, nå bosatt i Volda, leder det plateaktuelle koret SKRUK. Reisefølget han håper å få med til Nepal er neppe like kirkevant som dirigenten selv. – Vi har besøkt ﬂere andre misjonsprosjekt blant annet i Madagaskar og Ecuador. Flere vet ikke mye om misjon, og får gjerne et sjokk når de ser hvordan misjonærene lever og hva de ofrer. En ateist jeg hadde med på en tur meldte klart fra at hun skulle melde seg inn igjen i kirken etter å ha besøkt et misjonsarbeid, forteller Hildre.

Landsbykonsert Pris: kun kr 348,- + porto Bestill ved å sende en e-post til post@tibetmisjonen.no

Han mener også disse turene gir mer enn et musikalsk utbytte for deltakerne. – Å lære å kjenne kulturen er en god måte å bygge ned fordommer og frykt. Da mener jeg musikken er et perfekt språk som unngår misforståelser, mener dirigenten.

Den kjente dirigenten Per Oddvar Hildre inviterer musikere til kulturmix i Nepal. Målet er å bli kjent med kultur, skape musikk og å bygge ned fordommer og frykt.

Til våren er det altså Tibetmisjonens arbeid i Nepal som får besøk av reisefølget. Planlagt er musikalsk seminar og en stor konsert i hovedstaden Kathmandu, men Hildre vil ikke bare se storbykulturen. – ”Prots” møtte en nepalsk musiker som vi hadde invitert til Volda for to år tilbake. Han

ville bestemt besøke landsbyen som den nepalske musikeren var fra, og ha en konsert på den lokale skolen, sier Bjørn Ødegaard. – Det blir spennende å se hva Tibetmisjonen gjør i Nepal. Vi skal helt sikkert besøke en del av arbeidet deres, fastslår Per Oddvar Hildre. KPK

Vinner av reise til Nepal Hvert år kan den som verver en eller ﬂere Himalayavenner (faste givere) være med i trekningen av billetter for å se Tibetmisjonens prosjekter i Nepal og Tibet. Også i år har kampanjen vært vellykket og det har kommet mange nye og viktige givere til Tibetmisjonen. Etter høytidlig trekning på kontoret i Oslo ble vinneren for 2009 kåret. Margit Martinussen (bildet) har etter en god innsats for å verve givere til Tibetmis-

jonen vunnet en billett til et av Tibetmisjonens prosjektland – hun valgte Nepal. – Jeg er veldig glad for at jeg har vunnet billetten. Nå skal jeg og min ektemann Viggo, dra til Nepal. Margit og Viggo er foreldre til Evelyn Mollestad som sammen med ektemannen Gunnar og to barn er utsendt for Tibetmisjonen til Tansen Mission Hospital. Ønsker du å engasjere venner og kjente til givertjeneste og samtidig vinne en reise til Himalaya, gjør som Martinussen, verv en venn og bli med i trekningen av en billett. Er du virkelig på hugget kan du verve ti stk givere og automatisk få en billett. I år er det ﬂere som benytter seg av denne muligheten. Kontakt oss på post@tibetmisjonen.no eller besøk www.tibetmsjonen.no om du ønsker å bli med i trekningen av en billett eller om du vil bli kjempeverver og selv verve ti stk.

TAKK FOR GAVEN: Vi takker for at du fortsatt støtter det viktige arbeidet Tibetmisjonen gjør i Himalaya! Som giver er du aktivt med på å virkeliggjøre vår visjon om å formidle evangeliet gjennom ord og handling. Ditt bidrag er verdifullt, og betyr mye for skolebarn, landsbyfamilier, tibetanske nomader og fattige som mottar hjelp til selvhjelp i Nepal og Kina/Tibet. Takk til alle enkeltpersoner, foreninger, faste givere, menigheter og organisasjoner som gir! Takk for givergleden!

Send kryssordet til: Tibetmisjonen Postboks 6646 St. Olavs Plass 0129 OSLO innen 22. mars.

B-Post Abonnement

OM OSS Tibetmisjonen, stiftet 19. november 1938, bygger sin virksomhet på Bibelen og Den evangelisklutherske bekjennelse. Formålet er å bringe evangeliet til tibetanere, nepalesere og andre folkegrupper i Himalaya-regionen. Utsendingene våre er engasjert i administrasjon, helsearbeid, undervisning, jordbruk, kraftutbygging samt distrikts- og industriutvikling. Tibetmisjonen/Tibetaneren: Postboks 6646, St. Olavs Plass, 0129 Oslo Telefon 22 76 90 10 E-post: post@tibetmisjonen.no www.tibetmisjonen.no Organisasjonsnumer: 952555103 Bankgironummer: 3000 15 47107 Abonnementspris per år, Ikke-medlemmer: kr 250,- Medlem: Gratis

Retur: Tibetmisjonen Postboks 6646, St. Olavs Plass 0129 OSLO E T T E R S E N D E S I K K E V E D V A R I G A D R E S S E E N D R I N G , M E N S E N D E S T I L B A K E T I L S E N D E R E N M E D O P P LY S N I N G O M D E N N Y E A D R E S S E N .

Vintermøte 2010

Velkommen til vintermøte i Valdres på Ildjarntunet 19.–21. februar 2010. Tema: Et Guds redskap. Reise

Fra Oslo: Følg E16 via Hønefoss til Begnadalen kirke (ca.15 km fra Nes i Ådal). Derfra går det vei over åsen til Hedalen, ca 8 km. Når en kommer til Hedalen, sving til høyre og kjør videre oppover dalen inntil ca 500 meter før Hedalen stavkirke. Der er det skilt til Ildjarntunet. Med buss er det enklest å ta Valdresekspressen til Begnadalen kirke, og så vil Ildjarntunet hente der (bestillingsdrosje til kr. 40.- pr. person). De fra Vestlandet kan ta tog til Nesbyen og så hentes dere der etter avtale. (pris avhengig av antall).

Styre og Adminsitrasjon: Landsstyrets leder: Jostein Holm Administrasjonen: Heidi Westborg Steel, generalsekretær, Thore Saksberg, økonomi- og adm.leder, Silje Gunlaug Yun Eng, adm. og prosjekt-konsulent, Bjørn Lyngroth, informasjonsleder Redaksjonskomité: Ansvarlig redaktør: Bjørn Lyngroth Redaksjonsmedlemmer: Dag Arne Roum, Einar Kippenes, Steinar Glimsdal, Bjørn Ødegaard, Liv Wendel og Mariann Bergsaker

PROGRAM FREDAG: Ankomst kl. 17:00 Middag kl. 19:00 Kveldsmøte kl. 20:00

Tibetaneren: Opplag: 2000 Trykk: R. Stav Johanssen Redaktør: Bjørn Lyngroth Graﬁsk design: Enne Media Utsendinger Nepal: Eldrid Brekke, Veronica Gundersen, Evelyn og Gunnar Mollestad, Mirjam Bergh, Ragnhild og Tore Skeie, Tone Rusken Kina: Til sammen 8 utsendinger.

VINNER AV KRYSSORD FÅR TILSENDT EN PREMIE. Vinner av Tibetkryss nr 6/2009: Synnøve Rosendahl

ldjarntunet kurs- og turiststed ønsker velkommen til ”et skritt til side”. Det ønsker vi å benytte oss av i det vi spør hvordan Tibetmisjonen kan fortsette å være et redskap for Gud i Himalaya området. Vi inviterer til en samling med tid til påfyll, å lytte, diskutere og glede oss sammen. Odd Hoftun holder bibeltime over tema ”Å være Guds redskap”. Vi skal arbeide i grupper og ha rom til å lytte til hverandre. Alle vil ha mottatt et utkast til strategidokument på forhånd og dere vil bli invitert til å drøfte denne sammen.

Gratulerer!

Betaling og påmelding

Prisen for hele helgen er kr 1200,- pr. person i dobbeltrom, og kr 1350,- pr. person i enkeltrom. Dette inkluderer alle måltider og overnatting. For barn 0–4 år er prisen 150,- og barn 4–14 år halv pris (ekstraseng). I tillegg kommer påmeldingspenger kr 250,- pr voksen som betales til konto 3000 18 35447 før 10. februar. Påmelding skjer til post@tibetmisjonen.no eller pr post til Tibetmisjonen, Postboks 6646, St. Olavs Plass, 0129 Oslo. Påmeldingsfrist: Snarest!

Bli KjempeVerver Klarer du å verve minimum 10 faste givere får du automatisk en billett til ett av prosjektlandene. Prøv, det er ikke så vanskelig som du kanskje tror!

Vi gratulerer Mia og Asbjørn med kongens fortjenestemedalje i sølv. Vi vil også gratulere Mia Voreland med fylte 70 år!

0g Verv 1

ivere,

få en b

illett!

Ververegler • Den vervede må binde seg for minst et år og gi et beløp som tilsvarer minimum kr 200,i måneden.

PROGRAM LØRDAG: Morgenbønn kl. 08:00 Frokost kl. 08:30 Bibeltime ved Odd Hoftun Tema: Et Guds redskap. kl. 09:30 Tibetmisjonen i et nøtteskall kl. 11:00 Lunsj kl. 12:30 Tibetmisjonen i Norge kl. 16:00 Middag kl. 18:00 Kveldsmøte kl. 19:00 PROGRAM SØNDAG: Morgenbønn kl. 08:30 Frokost kl. 09:00 Gudstjeneste, Hedalen Stavkirke kl. 11:00 Lunsj kl. 13:00

• Reisen må foretas innen et år etter den er vunnet. • En vunnet reise kan ikke selges. • Den som reiser må være over 18 år. • Man kan velge mellom Nepal og Tibet som reisemål. • KjempeVervere vinner automatisk billett på inntil kr 10 000,-. • Du kan verve givere til alle våre prosjekter, inkludert ungdomsprosjekteter.