Ungdom i Oppdrag Skiens nyhetsbrev, nr 1 2013
Møter med fattigdom Hva tror du outreach er? Periskoptanker fra Etiopia Latvia
2
Dere
Sannelig jeg sier På tur til Etiopia sammen med seks familier møtte vi fattigdommen akkurat som vi hadde forventet. Menneskene på landsbygda bor i hytter av jord og strå, har fillete klær, lite mat og må ganske ofte legge seg sultne.
tenner. Noen av tennene var usynlig over tannkjøttet fordi de var råtnet bort. Jeg har selv erfart hva tannpine er i noen få dager da en av tennene mine fikk en sprekk. Menneskene han hjalp hadde utvilsomt kjent den fysiske smerten i årevis.
Fattigdom i denne forstand er ikke veldig kjent for oss som bor i Norge. Vi som bor her er nemlig blant de rikeste i verden. I et større perspektiv er det å bli født i Norge som å vinne i lotto. Vi er usannsynlig heldige!
Å være født i fattigdom er som å være født i og til smerte. Der finnes det ingen tannbørste, ingen paracet eller smertestiller. Der er det ingen medisiner for å lindre eller helbrede. Bare en evig kamp for å overleve.
På turen brukte vi tid til flere besøk hjemme hos folk på landsbygda. Det gav sterke inntrykk å se hvilke levekår som er vanlig der. Store familier bor i små mørke jordhytter sammen med dyrene. Det er mørkt, skittent og trangt. Ubeskrivelig dårlig egentlig, synes jeg som lot meg bry av støvet som skitnet til skoene mine...
Jesus sier: �Sannelig jeg sier dere: Det dere gjorde mot en av disse mine minste brødre har dere gjort mot meg.�
Fattigdommens verste side er likevel ikke dårlig plass, skitt eller lav standard på bolig eller klær. Fattigdommens verste side er smerte. Smerten av fortvilelse og knuste håp når barn dør av sykdommer som lett kan kureres. Smerten av ikke evne å gi familien det de trenger til mat og klær, skolegang og fremtidshåp. Sammen med oss på turen var en tannlege. Jeg var med da han trakk ødelagte
Trenger man egentlig å snakke mer?
Hva tror du outreach er 3
?
Vi spurte DTSstudentene hvilke forventninger de har til outreach, og her er noen av svarene.
“Oppleve en “at Gud ny kultur” forandrer mennesker” Ingvar - Etiopia
“Bygge nye “Å elske mennesker med Guds kjærlighet” relasjoner” Anette - Sør-Afrika/Mosambik
Jon Michael - Midtøsten
Kamilla - Sør-Afrika/Mosambik
“Å stole påGUD” Michael - Indonesia
Følg studentenes outreach de neste månedene på ywamskien.wordpress.com
4
periskoptanker fra
etiopia
En gruppe familier, helt vanlige familier, på tur. Dro fra fotballtreninger, korpsøvinger, glosepugging, jobbmøter, menighetsmøter, kosekrok og tidsklemme, til Etiopia. Åtte dager i Etiopia har gitt meg følelsen av å være fengslet i min egen manglende fortellerevne og folk flests manglende forestillingsevne. Verden er ikke slik den vanligvis ser ut til gjennom periskopet vi stikker ut av våre skalkede, beprydede, gjennomkomfortable og ultrainformerte bobler. Langt ifra! Den er faktisk veldig mye mer. I den siste uka har mitt periskop tatt inn bilder som har skapt magesjau på flere enn èn måte! Her er et av bildene: En gate, kaotisk, med støy bilhorn. Til høyre inn en mindre gate med ytterligere kaos og flere hull, stopper bilen og barna får tydelig beskjed om at her må dere holde dere tett til deres voksne. Det rusles innover en gate som likner en kjerrevei midt i en millionby med filler, søppel, stank og fluer. Vi ser et lite skilt med tekst fra Matteus 25:40, en port, en gårdsplass med fillete bølgeblikktak, under sitter nærmere femti gutter med verdens vakreste øyne rettet mot oss. Kropper tilsynelatende friske, men kledd i skitt og filler. Føtter med plastikksko hvor tærne stikker ut og passformen til voksende føtter ikke har vært ofret en tanke. Vi aner en uro under overflaten og kanskje de tenker "når bare de hvite er ferdige med å fortelle om Jesusen sin så vanker det mat". Eller følger de oppriktig med og kjenner at det her er noen som virkelig ønsker å se dem og dele det beste vi har?
Våre velfødde, velfungerende og veldig herlige barn får dele ut tallerkener med to fine rundstykker og en banan til hvert gatebarn. Er dette kanskje døgnets eneste måltid? Våre barn får se foreldrene gråte. Disse barna har ingen foreldre å se noe fra, når de gråter, når de fryser, når de kaster opp, når de har savn eller når de endelig fikser noe. Gud, jeg aksepterer ikke denne urettferdigheten! Disse gutta fra gata fortjener en mors varme og omfavnelse like mye som mine gutter, men de får det ikke. Dette var bare 50 av Addis Abebas 150 000 hjemløse. Motløsheten tok meg. Jeg gråt enda mer, og trakk periskopet inn igjen. Etter en uke sitter jeg igjen med disse tankene; Gud, du som har oversikten, når var det det klikket for oss? Jeg vil så gjerne gi deg skylda for all urettferdigheten, men det blir vel en typisk ansvarsfraskivelse. Periskopet er nå flyttet tilbake til Skien hvor snøen er vakker, bekymringene overkommelige og velkjente og livet på det vante. Må dere og Gud i himmelen hjelpe meg med å beholde gangsynet. Må denne uka ikke bli forgjeves. Inger Elisabeth Borge Les mer på bloggen borgerligliv.blogspot.no
5
Møter mellom Gud og mennesker i
latvia
I februar reiste 436 menneske frå 34 nasjonar til Latvia. Vi var på husbesøk og delte ut 1601 matposar, og gav klede til 2683 menneske. Dei kritiske røystene seier: Er dette hjelp som varer? Er dette ein bærekraftig modell? Dei 401 som tok imot Jesus vil nok seie at denne veka forandra livet deira; Kvinna som fekk hjelp til å begrave ektemannen sin, vil nok aldri gløyme teamet og den lokale pastoren som banka på døra då ho var mest hjelpelaus; For den blinde dama
som ikkje hadde vore utanfor døra på seks år, og fekk besøk som tok ho med seg ut. Og for alle deltakarane vart møte med både Gud og menneske, ei påminning om Guds godheit og omsorg for den enkelte. Vi står som oftast rådlause når vi møter fattigdom og naud, men tru om vi ikkje kan gjer ein forskjel likevel? Ragnhild Ferstad Sjå videoklipp og fleire bilete på ywamskien.wordpress.com
6
GOfest [iN]fusion Stavern 08.-11.august
Med: Jim Stier, landa Cope, andreas Nordli, Marie Hognestad, Surround, Andreas Karstad og ere
gofest.no
Br misj itterns ons hjør ne
7
Ny skole for
kirkeplantere Denne uka er jeg i Stavanger, en misjonshovedstad i Norge. Historien forteller oss om massevis av mennesker som har tatt steget ut i misjon fra denne byen. Utrolig mange har en arv av forfedre som har bidratt til misjon. Dette er kanskje ikke bare sant om Stavanger, men om Vestlandet og kanskje hele Norge.
"Vi er et misjonsfolk." Vi har en misjonsarv. Vi er et misjonsfolk. Vi er det når vi leser historiebøkene, men jeg drømmer om at vi skal være det også når vi skriver fremtidens historie. I halvannet år har vi i UIO Skien jobbet sammen med Pionerkirken om å mobilisere mennesker i Stavanger til misjon. UIO Rogaland gjør allerede et fantastisk arbeid der, og vi står sammen med dem. Pionérkirken har plantet en menighet og vår jobb er å gi misjonsDNA inn i den slik at vi kan sende mennesker
ut i misjon i Europa. I september starter vi en ny skole med fokus på Europa-misjon og menighetsplanting. Undervisningsukene skjer på senteret i Skien, mens resten av året har studentene praksis i Stavanger. Målet er å gi folk disippeltreningen og misjonsfokuset DTS gir, samtidig som de får stå i en aktiv tjeneste. Slik kan vi sende dem+++ ut i Europa som misjonærer og menighetsplantere. Målgruppen er folk med et gryende kall til nettopp dette. Vi gleder oss til å se flere unge mennesker kalt, utrustet og sendt som misjonærer fra Norge. For Norge er fortsatt en misjonsnasjon.
Britt Solveig Oleivsgard Mission:Europe
Returadresse: Ungdom i Oppdrag, Kongensgt. 1, 3717 Skien
Send oss gjerne en mail dersom du har kommentarer, eller noe du vil formidle: info@uioskien.no