Ved Åge Myhre, 23-12-2018
Vinter- og julemarked i Tromsø Gamleby neste år? Over og på de påfølgende sider: Fotos fra årets julemarked i Spikersuppa, Oslo. Se: http://www.julivinterland.no/julemarked/ og https://www.lund-gruppen.no/
Skal vi arrangere Jule- og Vintermarked i Tromsø Gamleby i desember 2019? Jeg har besøkt årets Julemarked i Spikersuppa i Oslo, og der rådført meg med en veterandeltager, Lise Warhuus fra Hof i Vestfold (til høyre). - Skal vi arrangere et godt, gammeldags Jule- og Vintermarked i Tromsø Gamleby neste år, i desember 2019? Det spørsmålet har vært stilt til noen av dere den siste tiden, og svaret har vært et rungende JA! Med dette som bakgrunn tok jeg meg en tur til årets Julemarked i Spikersuppa i Oslo, og møtte blant annet Lise Warhuus fra Hof i Vestfold. Hun driver der egen gård med matproduksjon, hester og mer. Tallene (omtrentlige tall, i kroner) hun delte med meg, var disse*: Antatt omsetning Deltageravgift – utstillingsbod Andel felleskostnader ”Uniformer” etc 13% andel av omsetning over kr 500.000 til arrangørene BRUTTO RESULTAT
1.200.000 125.000 60.000 15.000 100.000 KR 900.000
* Tallene gjelder for hennes bod, ca 3x4 m. Utstillingsperiode 17. november – 30. desember 2018.
Investeringen for å delta i Oslo er med andre ord relativt høy, og jeg tenker at det må være mulig å få til en mer omsetningsrelatert modell for vårt marked i Tromsø Gamleby neste år. Uansett mener jeg tallene er svært positive, og de burde gi et meget godt grunnlag for å arrangere vintermarked også i Tromsø. Jeg er også optimistisk mht å få økonomisk støtte fra Fylkeskommunen og andre, slik at vi nå umiddelbart kan gå i gang med å forberede et virkelig gjennomført godt Jule- og Vintermarked i Tromsø i desember 2019 – et marked for hele Nord-Norge – med deltagelse fra kommuner, distrikter, næringsliv og ulike aktører innen mat, husflid, håndverk, reiseliv, opplevelser på land og til havs, musikk, kulturinstitusjoner og mer. Alt vi presenterer på vårt Jule- og Vintermarked i Gamlebyen må være:
GENUINT/EKTE HISTORIEFORTELLENDE
Varm julehilsen fra Åge Myhre, den 23. desember 2018
Lise Warhuus og hennes firma Mat & Sånn selger for 1,2 millioner i løpet av Vintermarkedet i Oslo
Lise Warhuus kan også fortelle oss noe om hvordan få til en god rein- og hestekortesje! Midt i februar setter hun og mange andre hesteeiere seg i sine sleder og karjoler for å reise med tønner fulle av sild – fra Trondheim til Røros! Turen tar en hel uke, med mange festlige stopp underveis, før man endelig kommer frem til Røros der den 166. ”Rørosmartnan” finner sted i dagen 19.-23. februar 2019. http://rorosmartnan.no/rorosmartn an-2014-2020/ Her har vi mye å lære!
FOTO TIL HØYRE: På Vestre Lian gård, Hof i Vestfold, driver Lise Warhuus med hester og et bredt spekter av tradisjonsrik mat.
https://www.matogsann.no/
ARKIV (1) – TIDLIGERE UTSENDT INFORMASJON (15-12-2018)
Hei igjen, Jeg merker at jeg blir oppglødd ved tanken på alt det GENUINE og HISTORIEFORTELLENDE vi kan dele med folk fra hele verden og ikke minst lokalbefolkningen gjennom vårt planlagte Jule- og Vintermarked i Gamlebyen i desember 2019 Vintermarked i Gamlebyen 2019 (ideer + eksempler fra ellers i Norge og andre land): https://issuu.com/aage.myhre/docs/06.1_nyhetsbrev_troms__gamleby__opp En av de som har akseptert å bli med i vår arbeidsgruppe for markedet er Terje Ansgar Eriksen, lederen for Senter for Nordlige Folk, og jeg håper senteret vil stille opp og vise oss hvordan man tilbereder sjøsamisk mat for salg og smaksprøver under markedet, side om side med andre fine tiltak i Manndalen (Riddu-Riddu, Husflidbua, Manndalen Sjøbuer m.fl.). Senteret har nemlig utviklet en hel meny med fantastisk, historisk sjøsamisk mat: http://senterfornordligefolk.custompublish.com/sjoesamisk-mat.149074.se.html http://nordligefolk.no/sjosamene/mat-og-oppskrifter-2/syv-sorter/rognbollesuppe/
ARKIV (2) – TIDLIGERE UTSENDT INFORMASJON (09-12-2018)
NYHETSBREV 06 – APRIL 2018 (oppdatert 9. desember 2018)
Fra Riksmesse i 1952 til Vintermarked i 2019?
Ved å ta Gamlebyen i aktiv bruk kan Tromsø allerede i 2019 gjenskape mye av tilsvarende glød og entusiasme for byen som under Riksmessen i 1952. Ingen grunn til å nøle! Redaktør: Åge Myhre
2019: Vinter- og julemarked i Gamlebyen?
Tromsø Gamleby som koselig skomakergate – for å gi turister og fastboende en totalt unik, varm opplevelse midt på vinteren? Se: https://tv.nrk.no/serie/jul-i-skomakergata
Samarbeid med snart 200 år gamle Rørosmartnan?
Jeg har vært på Røros for å diskutere mulig samarbeid med et vintermarked i Tromsø Gamleby. Tilbakemeldingene var svært positive.
Julemarkedet i Strasbourg er 450 år gammelt – kanskje Europas eldste …
Jeg hadde min første opplevelse med et skikkelig julemarked da jeg studerte her i Strasbourg tidlig på 1980-tallet. Se video om europeiske julemarkeder: https://www.youtube.com/watch?v=SBl3Pvjrmlw
Utstillingsboder laget av glass – som transparente, lysende iskrystaller?
Åpningskvelden: Med CNN og BBC på toppen av Tromsøbrua?
Vi ser for oss å stenge Tromsøbrua et par timer på åpningskvelden for å installere plattformer for TV-kameraer fra internasjonale TV-stasjoner.
TV-kameraene vil kunne filme to armadaer av båter som kommer inn i sundet fra sør og fra nord, pluss en kortesje av hester, gamle biler og vandringsfolk fra innlandene.
Vi ser altså for oss et mulig vintermarked som en årviss foreteelse over et par måneder hver vinter (desember-januar) i Gamlebyen. Noe a la Rørosmartnan, Norges eldste utendørs marked som i februar i år ble arrangert for 165. gang. Vi ser også for oss et mulig åpningsarrangement for markedet ved midnatt i månedsskiftet november-desember i år, der vi får stengt Tromsøbrua et par nattetimer og lar internasjonale TV-stasjoner installere seg på toppen for å filme to armadaer av sjarker og andre båter som kommer inn gjennom sundet fra både nord og sør, mens en lang rekke av hestekortesjer med dombjeller, eldre biler og andre doninger kommer opp forbi Ishavskatedralen og opp over brua, filmet med katedralen og Tromsdalstinden som bakgrunn. Forhåpentligvis med sprakende nordlys som bakteppe, men fokk og rokk vil heller ikke være å forakte. Inntektene vil for det meste komme fra utleie av salgsboder i vintermarkedet. Vi har diskutert opplegget med en god del potensielle deltagere, også med kommuner rundt om i distriktene. Responsen er formidabel! I tillegg til at et slikt arrangement vil kunne bety en enorm markedsføring av Tromsø og landsdelen rundt om i verden, vil det også bidra til å gjenbefeste Tromsøs gamle rolle som hovedstad for distriktene, Arktis og alt som har med fiske, fangst og handel å gjøre. Et vintermarked som dette vil også bety svært mye for revitaliseringen av gamle Tromsø, samt at turistene vil få nok en god grunn til å stortrives her. Det er jo heller ingen hemmelighet at mange av disse turistene har relativt rause budsjetter, noe som kan bety gode ekstrainntekter for håndverkere, husflid, matprodusenter og mange småbedrifter i Tromsø og distriktene rundt.
To armadaer av båter + hest-/reinkortesje med nordlyset som bakteppe? Vi kan se for oss at distriktene rundt Tromsø deltar aktivt i vintermarkedet – kyst og innland hand i hand – på åpningsnatten symbolisert og manifestert ved en kortesje av hester og mer fra indre Troms, og to armadaer av båter fra kystområdene nord og sør i fylket. Gjennom hele åpningshelgen kan kanskje båtene få ligge tett i tett i Tromsø havn?
BÅTER SOM SEILER INN FRA SØR
BÅTER SOM SEILER INN FRA NORD
LANDEVEISKORTESJE
1952 Riksmessen i Tromsø
https://tv.nrk.no/serie/filmavisen/fmaa52003052/24-07-1952
I juli 1952 ble Riksmessen arrangert i Tromsø. 60.000 besøkende satte byen på hodet i 12 festlige sommerdøgn, med kong Haakon som hedersgjest. ”Riksmessen speilet optimismen og den økende kjøpekraften. Vi hadde nettopp fått vedtatt Nord-Norgeplanen, og Tromsø ble utropt til den nordnorske hovedstaden.” Det sa historiker Hallvard Tjelmeland til avisen Nordlys. ”Arrangementet var en skikkelig boost for Tromsøs sjøltillit,” sa Tjelmeland også. En viktig del av Riksmessen var at så godt som hele den nordnorske fiskeflåten defilerte gjennom Tromsøysundet på Fiskernes dag. ”Et fantastisk skue vi neppe får oppleve igjen,” sa historiker Tjelemland til Nordlys. I dette innslaget fra NRK Filmavisen kan du se glimt fra åpningen av den store begivenheten.
https://tv.nrk.no/serie/filmavisen/fmaa52003052/24-07-1952
Men han behøver ikke å få rett …
En viktig del av Riksmessen 1952 var at så godt som hele den nordnorske fiskeflåten defilerte gjennom Tromsøysundet
En viktig del av Riksmessen var at så godt som hele den nordnorske fiskeflåten defilerte gjennom Tromsøysundet på Fiskernes dag. ”Et fantastisk skue vi neppe får oppleve igjen,” sa historiker Hallvard Tjelemland til Nordlys. Tok han feil?
STIFTELSEN TROMSØ GAMLEBY
21 HOVEDOPPGAVER for oppstartperioden 2018-2021
DEN ARKTISKE GAMLEBYEN
Tromsø er verdens eneste by nord for Polarsirkelen med en gamleby i sin midte. For å ivareta og revitalisere denne uerstattelige arven, ble «Stiftelsen Tromsø Gamleby» etablert i 2018. Formålet er å arbeide for en estetisk og levende gamleby som tydeliggjør byens og den arktiske regions rolle, dens historie og identitet - for nåtiden og for de kommende generasjoner.
THE OLD TOWN OF THE ARCTIC
Tromsø is the world's only city north of the Arctic Circle with an old town in its midst. In order to protect and revitalize this irreplaceable heritage, the "Tromsø Old Town Foundation" was established in 2018. The purpose is to work for an aesthetic and vibrant old town that clarifies the role of the city and the Arctic region, its history and identity - for the present and for future generations.
STIFTELSEN TROMSØ GAMLEBY
STIKKORD – BAKTEPPE
Tromsø er i den totalt unike situasjon å være verdens nordligste by – og eneste by nord for Polarsirkelen med en egen gamleby i sin midte.
Tromsø har en mer enn 200-årig historie som den viktige hovedstaden for Nord-Norge, Arktis og Polhavene, og vår generasjon har i Gamlebyen en totalt unik mulighet til å hegne om og videreutvikle denne eksepsjonelle historiske skatten for byens og landsdelens kommende generasjoner, samt for alle besøkende hit.
Gamlebyen i Tromsø har vært et hett tema for diskusjon siden 1935, men først nå har man fått på plass en organisasjon som kan ivareta og håndtere de mange ulike og unike spørsmål og problemstillinger som gjelder her som for gamlebyer verden rundt.
Å bidra til å redde, renovere og revitalisere Gamlebyen i Tromsø er en av vår tids aller mest presserende oppgaver for byens og landsdelens politikere, myndigheter og folk flest.
Gamlebyer verden rundt er nesten uten unntak svært etterspurte turistattraksjoner, og Tromsø har her en enestående god mulighet til å vise seg tydelig frem som Den Arktiske Hovedstad, Universitetsbyen, Porten til Ishavet, Nordlyshovedstaden, Nordens Paris, og uendelig mye mer.
Vi har i vår midte en vakker uslepen juvel med relativt homogen, genuin bygningsmasse; samt gater, plasser, brygger og kaier som representerer vår egen fine og barske nordnorske historie, kultur, sjel og identitet bedre enn noe annet sted i den arktiske region, og det er nå viktig at vi tar vår egen kulturarv og historie på ramme alvor – for nåtiden og ikke minst for de kommende generasjoner.
”Stiftelsen Tromsø Gamleby” vil ha som mål å hegne om, samt være en tydelig, ledende pådriver og tilrettelegger i arbeidet med å bevare, tydeliggjøre og videreutvikle Gamlebyen som et levende, attraktivt og historiefortellende byområde for fastboende så vel som for turister.
Jeg har under beskrevet et ”arbeidsmanifest” der jeg lister opp 21 ulike fokusområder jeg anser som viktige å etterfølge i full bredde ettersom dette med gamlebyutvikling er uhyre komplekst. Man bør ikke fokusere kun på ett tema om gangen, man må la kompleksiteten råde og videreutvikle Tromsø Gamleby i full bredde slik manifestet indikerer.
Helhetstenkning er det viktigste stikkordet for utviklingen av en gamleby; alt fra hvordan hus og gater utvikles, til hvordan folk bor og aktivitetene og den historiefortellende kommunikasjonen foregår på, slik dette indikeres i punktene 01-21 under.
STIFTELSEN TROMSØ GAMLEBY
HOVEDOPPGAVER
OPPSUMMERING
01 - 21
NR.
POSTER
KATEGORIER
01
Organisering – styre, ledelse, administrasjon, revisjon, regnskap
Forprosjekt/organisering
02
Analyser – kartlegging, tilstandsundersøkelser, andre analyser
03
Historiske undersøkelser – research, undersøkelser, evaluering, publisering, promotering
Historie/fagaspekter
04 05
Antikvariske myndigheter – riksantikvar, stat, fylkeskommune, kommune, UNESCO, internasjonale organer Forskjønning, tydeliggjøring – analyser/forslag til forbedringer/opprusting av bygninger og miljøer
Handlinger/forbedringsinnspill/byutvikling
06
Medvirkning/innspill – overfor kommune, stat, private aktører og andre
07 08
Rådgivning/koordinering – vs. huseiere/kvartaler; herunder innspill, forbedringsforslag Vedlikehold/drift – fasader, tak, takrenner, fortau, snømåking, sandstrøing, plantestell etc.
09
Skilting – pluss andre tiltak for å forklare bygningers og plassers historie m.m.
10
Kultur – sang, musikk, teater, dans, arkitektur, bildende kunst, humor, historiefortelling etc.
11
Gamlebyen Forum – for samtaler, fortellinger, diskusjon, seminarer
12
Hovedstad for Arktis og distriktene – pluss viktige internasjonale roller
13
Den flerkulturelle Gamlebyen
14
Bo i Gamlebyen – om bo-, oppvekst- og levemiljø, familie, barn og naboskap
Bo- og levemiljø
15
”Den flytende gamlebyen” – kai, sjøfart, fiske, polfart
Spesialprosjekter/vitalisering
16
”Den levende Gamlebyen” – vintermarked, sommermarked, arrangementer
17
Næringsliv – nisjebutikker, håndverkere, bedrifter til Gamlebyen
18
Kaféer, kroer, restauranter og småhoteller til Gamlebyen
19
Turisme
20
Markedsføring
21
Informasjon/kommunikasjon – Media, nyhetsbrev, Gamlebyen Tidende, sosiale media etc.
Kultur/aktiviteter Nasjonale/internasjonale roller
Kommersielle aktiviteter
Marked/media/kommunikasjon
Hovedoppgaver for Stiftelsen 2018 - 2021 KATEGORIER: 01-02
03-04
05-09
10-11
12-13
14
15-16
17-19
20-21
Organisering/ forprosjekt/ analyser
Historie/ analyser/ fagaspekter
Handlinger/ forbedringsinnspill/ byutvikling
Kultur/ aktiviteter
Nasjonale/ internasjonale roller
Bo- og levemiljø
Spesialprosjekter/ vitalisering
Kommersielle aktiviteter
Marked/ media/ kommunikasjon
01
STIFTELSENS ROLLE
02
ANALYSER 2018-2021
03
HISTORISK DOKUMENTASJON
04
SAMARBEID MED ANTIKVARISKE INSTITUSJONER
05
FYSISKE FORBEDRINGSFORSLAG OG -TILTAK
Å etablere seg som en ledende beskytter av og pådriver for Gamlebyen og andre eldre bygningsmiljøer og enkeltbygninger i Tromsø – med målsetting å hegne om, bevare og tydeliggjøre byens historiske sjel og identitet for etterslektene.
Å iverksette analyser, kartlegging, forskning og undersøkelser som i 2021 vil ende ut med en tilstandsrapport for bygninger, gater, utearealer m.v. i Gamlebyen og øvrige eldre bystrøk.
Å foreta undersøkelser, research, evaluering og publisering med sikte på å undersøke, avdekke, offentliggjøre og synliggjøre et bredest mulig spekter av gamle Tromsøs og Gamlebyens ulike historiske roller og tidskapitler. Å søke kontakt og samarbeid med antikvariske myndigheter – UNESCO, riksantikvaren, fylkeskommunen, kommunen og andre – med målsetting å oppnå anerkjennelse og nært samarbeid. Tromsø Gamleby bør bli pilotprosjekt for klok bevaring, opprusting og anerkjennelse av tradisjonsforankret bykultur og forståelse landet rundt.
Å komme opp med idéer, samt utarbeide planer og konkrete forslag til hvordan Tromsø Gamleby og byens eldre bebyggelse kan forskjønnes, tydeliggjøres og forbedres på ulike måter – bygninger, husrekker, gater, uterom, kvartaler, kaikant osv.
06
HØRINGSINSTANS – MEDVIRKNING
07
RÅDGIVNING FOR GÅRDEIERE OG ANDRE
08
VEDLIKEHOLD OG IVARETAGELSE
09
SKILTING OG ANNEN TYDELIGGJØRING
10
KULTURELLE AKTIVITETER
Å bli en aktiv høringsinstans overfor Tromsø Kommune og andre offentlige organer, samt overfor private og offentlige utbyggere, huseiere og andre når det planlegges aktiviteter og inngrep/utbygging som berører Gamlebyen og annen eldre bebyggelse i Tromsø. Å initiere rådgivning overfor huseiere og andre som trenger råd, forslag, informasjon og annen veiledning når de skal pusse opp eller forestå andre tiltak med hus og uterom.
Å foreslå og koordinere tiltak for riktig vedlikehold og ivaretagelse av bygninger, fortau osv., herunder fasadebehandling, snømåking, sandstrøing, plantestell etc. for å holde Gamlebyen kontinuerlig velstelt, vakker og i god forfanting. Å forestå undersøkelser, forberedelser og gjennomføring av skiltprogram og andre tydeliggjørende tiltak for bedret forståelse av historie, enkelthus, gater og plasser i Gamlebyen – i samarbeid med Tromsø Bys Vel, Fortidsminneforeningen, Tromsø Kommune, gårdeiere og leietagere.
Å ta initiativer til mangeartede kulturelle tiltak og aktiviteter – innen sang, musikk, teater, dans, arkitektur, bildende kunst, humor, litteratur, historiefortelling etc.
11
”GAMLEBYEN FORUM”
12
HISTORISK SENTER FOR ARKTIS & NORD-NORGE
13
DEN FLERKULTURELLE GAMLEBYEN
Å etablere og koordinere et ”Gamlebyen Forum” for jevnlige møter, diskusjoner og interaksjon mellom beboere, huseiere, næringsdrivende, kommunal administrasjon, politikere og andre med interesse for Tromsø Gamleby. Et møtested for meningsutveksling! Å planlegge, tydeliggjøre og initiere aktiviteter, informasjon og markedsføring av Gamlebyen som det historiske senter for distriktene rundt byen, for Arktis og for mennesker og aktiviteter fra hele verden siden slutten av 1700-tallet.
Å initiere research, kulturtiltak, arrangementer, forestillinger, konserter og lignende som vil underbygge Gamlebyens tradisjonsrike rolle som møtested for ulike mennesker, kulturer og religioner – et foregangseksempel for toleranse, gjensidig respekt og kulturell forståelse i en global kontekst.
14
BO- OG LEVEMILJØ
15
”DEN FLYTENDE GAMLEBYEN”
16
”EN LEVENDE GAMLEBY”
Å ta initiativer for å gjøre Gamlebyen til et enda bedre sted å bo og vokse opp i; et attraktivt og trygt boområde med varmt, godt naboskap – gjennom bedret fysisk tilrettelegging av gater, uterom, leke- og møteplasser, samt gjennom tiltak og aktiviteter som bidrar til øket livsglede for beboerne her.
Å bidra til å utvikle og aktivisere ”en flytende gamleby” der gamle båter, kai, sjøfart, fiske og polfart vil stå i fokus. Tromsø Gamleby er en av få i hele verden knyttet direkte til havet, noe vi på ulike måter vil markere og tydeliggjøre i vår ”flytende gamleby.”
Å bidra til å utvikle og skape ”en levende gamleby” – gjennom ulike markeder, aktiviteter og mer, sommer som vinter, for å gi turister og andre gode muligheter til å oppleve en bydel full av yrende liv, samt kjøpe lokale produkter/tjenester og derved få bedre forståelse av hva håndverkere, turistdestinasjoner og andre i Tromsø og distriktene rundt har å tilby.
17
BUTIKKER/HÅNDVERK/NÆRINGSLIV
18
KROER, CAFÉER & BOUTIQUE HOTELS
19
”GAMLEBYTURISME”
Å bidra til å trekke nisjebutikker og håndverksbedrifter til Gamlebyen – gjennom aktivt innsalg, markedsføring og presentasjoner overfor potensielle leietagere som passer i et gamlebykonsept. Å bidra til å trekke restauranter, caféer, kroer og småhoteller til Gamlebyen – for å gi gjester hit gode muligheter til å nyte lokale produkter og tjenester av ulike slag, samt tilby overnatting i nydelige, koselige og inspirerende, historiske omgivelser. Å forestå undersøkelser, forskning og utvikling av en egen ”turismepakke” for merkevarebygging, markedsføring, omfattende kontakt med reiselivsaktører etc. for å tiltrekke ”kulturturister” (FITs) til Tromsø Gamleby. * Se definisjoner av FITs og Deep Travel under.
20
MARKEDSFØRING
21
INFORMASJON & KOMMUNIKASJON
Å initiere markedsføring som promoterer Gamlebyen og alt som der vil foregå – rettet mot byens egne, distriktene rundt og turister fra hele kloden – for å bidra til økt omsetning og interesse for bedrifter og andre som holder til i Gamlebyen.
Å bedrive omfattende aktivitet hva angår informasjon, kommunikasjon og åpen dialog med omverdenen – gjennom ulike media, nyhetsbrev, sosiale media etc.
* FIT (Free independent traveler or tourist) refers to both a way of traveling and, from an industry viewpoint, a sector within the tourism market. FITs practise a form of dynamic packaging but the emphasis is from the end-user point of view and includes the wider economic effects that FITs "spread" in their destination country as opposed to more traditional, consolidated forms of travel . Deep Travel is an effort to dig deeper, go farther, and learn more. It's a mindset that derives from cultural curiosity and drives travelers to connect with locals and immerse in cultures. It can help build cultural bridges that foster tolerance and understanding.
Hvordan definere Tromsø Gamleby? Tromsø by ”ble født” i området rundt Skansen, manifestert ved at datidens viktigste bygning, Tollboden, ble oppført på Skansenvollen da Tromsø fikk status som kjøpstad i år 1794. En rekke originale bygninger og infrastruktur er fortsatt intakt innen denne delen av byen, som i tillegg til Skansenområdet omfatter de nærliggende brygger/kaier, samt bygninger og miljøer langs/ved Skippergata, Bispegata, Søndre og Nordre Tollbodgate, Skanckesmuget, Storgata (enkelt-kvartaler), Fogd Drejers gate, Grønnegata, Rektor Steens gate, Elvegata, Verftsgata og Fridtjof Nansens Plass. Det er dette området stiftelsens initiativtagere har karakterisert som TROMSØ GAMLEBY, da det er i dette området man fortsatt kan finne tilstrekkelig, gjenværende homogen bygningsmasse, infrastruktur og miljøer som på en god måte kan definere byens opprinnelige, historiske identitet og sjel.
Storgata her ved Domkirkeparken er et godt eksempel på bebyggelse og miljø som bør få nær tilhørighet til den videre gamlebyutvikling og konseptet med å tydeliggjøre Tromsøs sjel og identitet.
Kartet under viser omtrentlig omfang og avgrensning for hva undertegnede mener bør kunne defineres som Tromsø Gamleby, for det er i dette området man fortsatt har tilstrekkelig homogen bygningsmasse av alder som kan forsvare begrepet gamleby. Jeg ser det imidlertid som viktig å understreke at også andre deler av Tromsø har bygninger/miljøer som kommer inn under begrepet og derfor bør få nær tilhørighet til konseptet.
Organisasjonskart – ’satelitter’ Under et foreløpig ’organisasjonskart’ der det indikeres hvordan jeg ser for meg at vi går i gang med å iverksette planene for Tromsø Gamleby. Mitt håp er at vi, i tillegg til våre egne styrende organer, også skal få opprettet ’satelitter’ der eksempelvis enkeltgater og plasser danner egne grupper og team som bidrar til å styre, utvikle, aktivisere og ta ulike initiativer innen eget nærområde.
Tromsø Gamleby har vært debattert siden 1935. Minst! 1935
1959
«Skansen er det eldste fortidsminne vi har her i Tromsø, og det må da kunne gjøres meget mere ut av dette minnet, til pryd for byen, og til glede for byens befolkning.» Avisa Tromsø på kommentarplass
«Ved å verne om det verdifulle av byhistorisk interesse, og skape en fortsatt sammenheng mellom Skansen og det gamle bymiljø, får Tromsø by anledning til, og betingelse for, og gi vektige bidrag til bevaring av vårt lands kulturminner og minnesmerker.»
«Den gamle byggeskikk må fredes for etterslekten, enten i den gamle by (i Skansenområdet), i samarbeid med museet, eller på en annen måte.» Avisa Tromsø på kommentarplass
Utdrag fra et notat skrevet av et kommunalt nedsatt utvalg i, som fikk i oppdrag å utrede muligheten for et bymuseum på Skansen.
1966
1959
1966 1971
«Bevar Skansen og kvartalet mellom Søndre Tollbodgate og Nordre Tollbodgate. Der ligger selve byhistorien i høy grad, og ganske godt bevart, i form av bygninger og et tradisjonsrikt miljø.» Historiker Nils A. Ytreberg til Nordlys.
Hva om vi grunnla et «Gamle Tromsø» i dette området?» Utdrag fra et leserinnlegg i avisa Tromsø, v. konservator Simonsen.
1971
1968
STUDENTSAMFUNNET I TROMSØ
«I Tromsø har vi et byrom hvor særlig mange fine hus ligger sammen, og som dessuten er utenfor det sentrale forretningsstrøk, nemlig området mellom Skippergata og Tollboden.
«Skansenområdet med sin bebyggelse er et av byens eldste og mest historiske strøk i Tromsø, og det burde derfor være en æressak for byen å bevare området.» Uttalelse fra Tromsø Bygningsarbeiderforening.
«I det hele tatt ligger det kjempeflott til rette for å bevare et lite glimt av gammel tromsøkultur akkurat i Skansenområdet. Vi må heller ikke glemme at vi faktisk er den eneste by i Nord-Norge, som har en mulighet til dette.» Kunstner Marit Bockelie i et intervju med avisa Nordlys.
«En riktig stilistisk og reguleringsmessig utnyttelse av Skansenområdet vil være et godt bidrag til å bevare en del av det gamle Tromsø, i et bysamfunn som nå gjennomgår store forandringer. Og det hersker ikke tvil om at et bredt anlagt kunst – og museumsmiljø i Skansenområdet vil styrke i dens rolle som vertskap for, og ramme om et nordnorske universitetet.» Uttalelse vedtatt i Studentersamfunnet i Tromsø, ved lektor Birgit Gaarder, gjengitt i avisa Nordlys.
«Det er nå opp til Tromsø by å vise i handling, ikke bare i ord, at man gjerne vil ta vare på sine kulturminner. I virkeligheten er dette ikke bare et spørsmål om bevaring av gamle bygninger. Riktig gjennomført kan et slikt gamlebymiljø i Skansenområdet bli et aktivum for byen, i form av økt trivsel og hygge for byens innbyggere. Den stadig stigende strøm av turister, trekkes også ofte mot et slikt strøk.» Utdrag fra en artikkel i avisa Tromsø, skrevet av fylkeskonservator Jens Storm Munch.
1972 FYLKEKONSERVATOREN
1978
«- Fins det i det hele tatt eldre miljøer igjen i Tromsø, som er av en slik kvalitet at man kan ta vare på dem? Det har vi! Vi har blant annet et miljø nede ved Skansenområdet som er veldig fint, og som vi regner med skal kunne bli bevart.» Fylkeskonservator Jens Storm Munch til avisa Nordlys.
«Personlig mener jeg at vi bør satse på enhetlige kvartal. For eksempel bør området ved Skansen bevares for framtida som et gammelt Tromsø-miljø» Ordfører Helge Jacobsen til Nordlys
1976
2011
«Skansenområdet må utvikles til et gamlebyområde, ved bevaring og modernisering av eksisterende bevaringsverdig bebyggelse, og ved tilflytning av gammel bebyggelse fra andre strøk» Sitat fra «Generalplanen for Tromsø sentrum,» vedtatt i kommunestyret.
1978
«Skansen-utvalget, som nå har arbeidet i to år, har nå overlevert sin uttalelse til ordføreren, og peker i denne på en rekke interessante forhold for Skansen-området. (…). Kvartalet Verftsgata- Skippergata Nordre Tollbodgate – Skansegata, er et av de mest interessante strøk vi har i byhistorisk sammenheng.» Avisa Nordlys på kommentarplass.
«Området rundt Skansen er et kulturhistorisk område, som vil ha stor almen samfunnsinteresse med tanke på hvordan området kan ivaretas og utvikles. Det som vil gi prosjektet økt, og kanskje helt nødvendig legitimitet, er et formelt samarbeid med Tromsø kommune.» Ordfører Arild Hausberg
2012
2013
«Sentrum Arbeiderlag ber Tromsø kommune ved byrådet om å sette ivaretakelse og utvikling av «Gamle Tromsø» rundt Skansen, som vårt historiske bysentrum, på dagsorden.» Innlegg i avisa iTromsø.
«Tromsø kommune vil samarbeide med Gamlebyen Skansen om utvikling av et attraktivt, allmennyttig og historisk gamlebyområde i Nordbyen.» Vedtak i Tromsø kommunestyre.
2015
2012
«Alle byer med respekt for sin egen historie, har sine gamlebyer. NordNorge hovedstad har også en, men den er ikke særlig respektert. Tromsø er unik i nasjonal sammenheng, i betydningen unik ignorant ovenfor bygningsvern og historie.» Journalist Marit Rein i avisa Nordlys
«Dersom Arbeiderpartiet kommer i posisjon vil vi forankre gamlebyplanene både i byrådet og i kommunestyret. På sikt må vi også selvsagt skaffe finansiering til prosjektet, og det tror jeg vi skal får til. Dette er tross alt et unikt gamlebyprosjekt, som jeg har grunnleggende tro på kan bli noe som byen kan være stolt av» Ordførerkandidat for AP, Jarle Aarbakke, til avisa iTromsø.
2012
2018
2012
«En liten gjeng entusiaster arbeider i dag for å gjenskape «gamle Tromsø» rundt Skansen. Hjelp dem, «Det er riktig at vi som kommune og ønske dem lykke til. Hjertet tar vare på historien vår.» deres er på rett sted.» Ordfører Jens Johan Hjort til Herman Kristoffersen i Nordlys. Nordlys
STIFTELSEN TROMSØ GAMLEBY Stiftelsen ble etablert sommeren 2018, med målsetting om å bli en pådriver og tilrettelegger for det videre arbeid med Gamlebyen.
.