REISELIVSUTVIKLING I NORD, by AAGE MYHRE, ARCHITECT

Â© ARCHITECT AAGE MYHRE AS, 21-03-2019

ARCHITECT AAGE MYHRE AS OBSERVATORIE TERRASSE 18A, N-0270 OSLO ORG.NR.: 988 843 202 WEB: www.aagemyhre.no EMAIL: architect@aagemyhre.no TELEFON: +47 90 22 00 27

Ved et nært, profesjonelt samarbeid mellom fremtidsorienterte små og mellomstore reiselivsaktører i Nord-Norge kan man tilby gjestene klokere, dypere og mer varierte opplevelser, samt at hver medlemsbedrift på den måten kan få til mer lønnsom drift + mer ressurser og tid til å fokusere på det man selv er best på.

En profesjonell kjede av små/mellomstore reiselivsaktører i Nord-Norge? Jeg tror økt profesjonalisering og tilførsel av mer kapital vil få nordnorsk småskala turisme til å blomstre som aldri før. Jeg er også overbevist om at reiselivsbedrifter i vår flotte landsdel har mye å hente på et klokt og dynamisk samarbeid med målsetting om å gi den økende strømmen av lukrative, men kravstore turister stadig bedre, dypere og mer profesjonelle tilbud. Jeg tror også at man gjennom et samarbeid kan finne og tilrettelegge for mange kostnadsbesparende løsninger og fellestiltak. Sivilarkitekt Åge Myhre

Hva trenger nordnorske småskala reiselivsbedrifter for å oppnå suksess: 1

Profesjonelle, langsiktige investorer, utviklere og finanskilder/långivere.

Profesjonelle firmaer som planlegger, prosjekterer, bygger og vedlikeholder anleggene.

Profesjonell drivere/operatører av anleggene – som moderne småhoteller av høy klasse.

Profesjonelt salgs- og markedsføringsapparat.

Profesjonell booking.

Profesjonelle aktører innen mat- og drikkesegmentet (kortreist mat etc.).

Profesjonell innkjøpsorganisasjon – av utstyr, produkter, tjenester, suvenirer etc.

Profesjonelle aktører innen transport og logistikk.

Profesjonelle aktører innen utflukter, opplevelser, kultur, vitenskap etc.

Annet?

Dette notatet er skrevet for mennesker, firmaer og institusjoner med genuin interesse for klok videreutvikling av småskala turisme i Nord-Norge De fleste større hotellene i Nord-Norge eies av kjeder utenfor landsdelen, styrt og drevet som hoteller flest over hele verden, mens de mange små og mellomstore reiselivsaktørene spredt rundt i det nordnorske landskap og natur så langt ikke har hatt tilsvarende kompetanse og finansiell kraft til å foreta smarte nysatsninger på gode konsepter, anlegg, markedsføring, drift mattilbud osv.

Det er min oppfatning at det forefinnes et enormt potensial innen småskala turisme i Nord-Norge, og jeg vektlegger i dette notatet samarbeid som en hovedfaktor for fremtidig suksess. Likeledes er det uhyre viktig at større investorer fatter interesse. De jeg først og fremst henvender meg til, er følgende:  Investorer med genuin interesse for og tro på småskala turisme i Nord-Norge.  Finansinstitusjoner som på god måte kan tilrettelegge for nysatsning innen området.  Kommuner som ønsker/planlegger kloke reiselivsanlegg innen eget distrikt.  Eiendomsbesittere med interesse for utvikling av turistanlegg på egen grunn.  Offentlige institusjoner innen rådgivning, promotering, finansiering m.v.  Operatører med trygg erfaring og suksess innen drift og utvikling av anlegg.  Aktører dyktige på markedsføring, salg, booking osv.  Firmaer med suksess innen opplevelsessegmentet; fiske, turer til havs og i innland.  Transport- og logistikkfirmaer – båt, bil, buss, fly, helikopter osv.  Personer/firmaer med dokumentert suksess innen lokal mat, råvareinnkjøp etc.  Erfarne kremmere.  Mennesker og institusjoner med dyp kunnskap innen miljø, bærekraft, natur, landskap osv  Mediebedrifter og -enkeltindivider med suksess innen medievirksomhet, sosial media osv.  Internasjonale nettverk, organisasjoner, diplomati, osv.  Mennesker, institusjoner og firmaer med bakgrunn innen forskning, historie, kultur, idékraft osv.

Hvordan tiltrekke seg turister som ”passer” for og i Nord-Norge? - Reiselivsnæringen i Nord-Norge er i eventyrlig vekst, og offentlige myndigheter har for lengst utpekt turisme som et hovedsatsningsområde i nord. Jeg vil i det følgende notat ta for meg tiltak og områder der jeg mener små og mellomstore reiselivsaktører over hele landsdelen kan ha nytte av profesjonelt samarbeid og samkjøring. Jeg har min profesjonelle bakgrunn innen arkitektur, konseptutvikling og media, noe notatet bærer preg av. Mitt første spørsmål er imidlertid: - Hva slags turister vi ønsker oss i nord? Som en vil se mot slutten av notatet mener seniorekspert Per Holte ved Innovasjon Norges hovedkontor i Oslo at landsdelen bør satse mer på såkalte ”Free Independent Travellers,” og jeg tror han har rett. ”Free Independent Travellers” tilhører en stadig større del av verdens befolkning kalt ”Cultural Creatives (CCs).”  concern and support of the well-being of all women and children CCs like to travel. See nature as sacred. Have general green values. View  support spending more money on education, community development programs, relationships as important. Success is not a high priority. Pro feminism in work and the support of a more ecologically sustainable future place. Not concerned about own job. Interested in self-actualization. Don’t  unhappy with the left and right in politics believe in financial materialism. Want to be activists. Believe in humanistic  optimism towards the future psychology. Have optimism about the future. Want creative time. Although their  involved in creating a new and better way of life focus is not on material wealth, they don’t have financial problems.  concerned with big business and the means they use to generate profits, including “The Cultural Creatives: How 50 Million People Are Changing the World” from year 2000 is a nonfiction social sciences book by sociologist Paul H. Ray and psychologist Sherry Ruth Anderson. The authors introduced the term "Cultural Creatives" to describe a large segment in Western society who since about 1985 have developed beyond the standard paradigm of modernists or progressives versus traditionalists or conservatives. Ray and Anderson claim to have found 50 million adult Americans and 80–90 million "CCs”in Europe as of 2000.Ray and Anderson divide "Cultural Creatives" into two subdivisions: 1. Core "Cultural Creatives" Just under half of the CC population comprises the more educated, leading-edge thinkers. This includes many writers, artists, musicians, psychotherapists, alternative health care providers and other professionals. They combine a serious focus on their spirituality with a strong passion for social activism. 2. Green "Cultural Creatives" The more secular and extroverted wing of the "CCs". They tend to follow the opinions of the core group and have more conventional religious outlooks. Their world views less thought-out than the core group and less intensely held. Characteristics Ray and Sherry Anderson created a questionnaire to identify "CCs" in Western society. The characteristics below were identified as qualities of a "CC".  love of nature and deep caring about its preservation, and its natural balance.  strong awareness of the planet-wide issues like climate change and poverty and a desire to see more action on them  being active themselves  willingness to pay higher taxes or spend more money for goods if that money went to improving the environment  emphasize the importance of developing and maintaining relationships  emphasize the importance of helping others and developing their unique gifts  volunteer with one or more good causes  intense interest in spiritual and psychological development (personal growth)  see spirituality as an important aspect of life, but worry about religious fundamentalism  desire equality for women and men in business, life and politics

  

destroying the environment and exploiting poorer countries unlikely to overspend or be heavily in debt dislike the emphasis of modern cultures on "making it" and "success", on consuming and making money like people, places and things that are different or exotic

Values Ray and Anderson assert "values are the best single predictor of real behavior". The list below outlines the values dictating a "Cultural Creative"'s behavior:  Authenticity, actions consistent with words and beliefs  Engaged action and whole systems learning; seeing the world as interwoven and connected  Idealism and activism  Globalism and ecology  The growing cultural significance of women  Core "Cultural Creatives" also value altruism, self-actualization, and spirituality. In business The concept of "innerpreneurs" to denote persons who create a business that focuses mainly on their own inner goals and development was first introduced by Rebecca Maddox in her 1996 book Inc. Your Dreams. The "innerpreneurs" concept is also central to Ron Rentel's 2008 book Karma Queens, Geek Gods and Innerpreneurs, in which he identified the "Cultural Creative" subculture in entrepreneurship:        

high need for achievement high need for independence low need for conformity internal focus of control love of ambiguity propensity for risk-taking obsession with opportunity But while entrepreneurs use their business for monetary gain, "innerpreneurs" use their business to find personal fulfillment and create social change. The above is based on an article in Wikipedia and an article by Karin Volo in Huffington Post

Vil en smart kjede av nordnorske reiselivsaktører ha noe for seg? - i første rekke med små og mellomstore aktører; distriktshoteller, campingplasser, rorbuanlegg, lodges/resorts o.l.

21 mulige områder for samarbeid mellom små og mellomstore reiselivsaktører i Nord-Norge 01. Nettverksbygging 02. Rundreisepakker 03. Felles booking 04. Mediedekning 05. Salg, promotering 06. Markedsføring, sosiale media 07. Transportetapper 08. Spektakulære utflukter 09. Villmarksopplevelser 10. Nordlysopplevelser 11. Fjellturer 12. Sportslige aktiviteter 13. Fiske – til havs, i elver og vann 14. Samiskrelaterte aktiviteter 15. Forskning 16. Polare forhold 17. Vikingtid – sjøsamisk fortid 18. Kultur 19. Mat & drikke, råvarer, kjøkken 20. Souvenirer, husflid, håndverk 21. Arkitektur, konseptutvikling

 Nordnorsk reiseliv har hatt et eventyrlig oppsving de siste årene, i stor grad pga den såkalte ”nordlysturismen.”  Den nye turismebølgen sprer seg etter hvert også utover i distriktene, der en rekke små og mellomstore aktører nå etablerer seg eller utvider allerede eksisterende virksomheter, ofte litt tilfeldig.  Mange baserer seg mye på nordlyset, men man bør ikke se bort fra at dette er en ”boble” som raskt kan komme til å sprekke.  Fordelingsnøkkelen forretningsreisende/turister er ca 80/20 for byhotellene, ca 20/80 for reiselivsaktørene i distriktene. Sistnevnte er derfor mye mer sårbare for svingninger innen turisme.  Nord-Norge er fortsatt i en svært tidlig fase hva angår profesjonell, klok tilrettelegging for stadig mer krevende turister.  Landsdelen er markedsført på bred basis, i liten grad ved å spisse seg mot enkeltpersoner og grupper med mer markant interesse for landsdelens historie, kultur og genuinitet.  Innovasjon Norge anbefaler nå at man prioriterer såkalt ”Free Independent Travellers” og ”Deep Travel” i stedet for den noe tilfeldige masseturisme man til nå har sett i nord.  Utvikling av gode matkonsepter basert på landsdelens fenomenale råvare-spiskammer er fortsatt bare i sin spede begynnelse.  Ekte, steds- og historietilpasset arkitektur og konseptuvikling har til nå vært nesten totalt uteglemt – på tross av at arkitektur ”selger” som nesten intet annet. Her har man fortsatt en svært lang vei å gå.  Det kraftfulle og stadig skiftende været kan gjøres til en eksotisk og tiltrekkende turistattraksjon ved klok bruk av glassarkitektur m.,m.  En profesjonelt utviklet kjede av små og mellomstore reiselivsaktører kan bli et viktig svar på landsdelens nye utfordringer innen turisme.

21 mulige samarbeidsområder 01. Nettverksbygging – utvikling og samarbeid på generell og organisatorisk basis

Det er min oppfatning at teamwork og samarbeid mellom profesjonelle reiselivsaktører i nord kan gjøre nordlysturismen til en helårsturisme der også den årlige inntjening kan komme til å bli betydelig høyere enn i dag. Nordnorsk nordlysturisme seiler i eksepsjonelt sterk medvind. Det fastslår nordnorsk turistnæring og Innovasjon Norge, som også konstaterer at nordlysturister er landets mest lukrative gjester. Utenlandske gjestedøgn til Nord-Norge har hatt en eventyrlig vekst på 378 prosent siden Innovasjon Norge og partnere begynte å markedsføre nordlyset i 2006. Antall gjestedøgn har gått fra 48 550 i 2006 til 231 900 for vintersesongen 2016. I våre skandinaviske naboland skyter det nå opp anlegg etter anlegg. Å overnatte i en finsk glass-igloo koster ca 4.000,- kroner pr natt! Det som skiller Norge fra våre skandinaviske/nordiske naboland, er at vi har så mye mer markant vær, uvær og naturopplevelser å by på enn bare nordlys og midnattssol, og undertegnedes oppfatning er at nettopp dette bør tillegges minst like stor vekt som nordlyset og midnattssolen når fremtidens turistanlegg planlegges.

02. Hvorfor ikke tilby felles pakker – rundreiser med ulike typer opplevelser + overnatting Svært mange som kommer til vår region vil ønske å oppleve mest mulig og helst helt forskjellige ting i løpet av oppholdet. Kanskje er det nordlyset som har fått dem til å komme hit nord, men deretter er det opp til oss å vise dem at NordNorge er så mye mer enn bare nordlys. Vi må få dem til å føle at dette er et sted å komme til for å lade batteriene, for å føle naturens egen energi, og vi må gi dem villmarksopplevelser som gjør at de virkelig kjenner spenning og dyp glede. Vi må også tilby dem tid og steder for ro og kontemplasjon. ”Pakketurer” der man reiser fra sted til sted, fra sør til nord, fra hav til innland og høyfjell, og opplever helt ulike ting vil kunne bli et godt svar, i tillegg til at de besøkende på denne måten trolig kommer til å oppholde seg lenger i regionen. Å tilby profesjonelle pakkerundreiser vil kunne tjene alle medlemsbedriftene på en svært god måte! Et opplegg som dette vil også knytte sterkere bånd mellom verter og gjester. Sjansen for at gjestene ønsker å komme tilbake vil øke, og gleden ved å ha besøkt NordNorge vil trolig sitte i for resten av livet …

03. Felles booking Booking.com og andre, tilsvarende aktører tar seg godt betalt for sine tjenester. Kanskje kunne man i fellesskap få til mer direkte booking og derved oppnå bedre fortjeneste pr overnatting?

04.

05.

Nyrike kinesere betaler godt for å se Norge

Samarbeid mht Samarbeid innen salg mediedekning og promotering

JØRGEN LOHNE, Aftenpostens tidligere Asiakorrespondent God mediedekning er helt avgjørende for å kunne tiltrekke seg nye, kjøpesterke turister til Nord-Norge.

Det finnes allerede gode, profesjonelle aktører som aktivt koordinerer og leder salg og markedsføring/salg av nordnorske reiselivsprodukter i internasjonale markeder. Vil det da ha noen tilleggsbetydning om utvalgte reiselivsbedrifter i Nord-Norge går inn i et samarbeid også hva dette angår? Jeg tror det. Nyrike kinesere vil gjerne oppleve Norge. De ønsker unike opplevelser, men ønsker oftest å bli møtt og oppvartet med kinesisk språk og mat. http://www.aftenposten.no/norge/Betaler-godt-for-a-se-Norge-218245b.html

Ikke minst er det viktig å oppnå dekning i store, internasjonale media.

Som gruppe vil man stå enda sterkere i å få frem et skreddersydd budskap overfor de mest attraktive målgruppene verden rundt.

Jeg har selv en 44-årig mediekarriere ved siden av min profesjon som arkitekt og byutvikler, og vet av erfaring hvor viktig media kan være for å oppnå og videreutvikle suksess.

Norge inn i varmen igjen Våre norske konsuler kan være til stor nytte – kineserne i kø for visum

Et godt organisert team av reiselivsbedrifter vil stå mye sterkere enn enkeltfirmaer hva angår mulig dekning. Som et eksempel: Dekning i kinesiske media vil kunne få enormt stor betydning. Min venn Jørgen Lohne og ambassaden kan gi oss uvurderlig hjelp.

Generalkonsulatet i Shanghai er Norges aller største visumstasjon med 31.323 innvilgede søknader i hele 2016. Deretter følger ambassaden i Beijing med 30.417, mens det i Guangzhou ble utstedt 18.878 visa. http://www.aftenposten.no/verden/Norgeer-endelig-ute-av-Kinas-fryseboks-Dermedvil-enda-flere-kinesere-mote-et-iskaldtNorge-616184b.html

Ingen kjøper mer luksus http://www.aftenposten.no/okonomi/Ingenkjoper-mer-luksus-enn-kinesere-163417b.html

Konsul Lars Børresen gleder seg over at generalkonsulatet i Guangzhou har fått gode resultater av sin satsing på å fremme Norge som reisemål.

Tidligere generalkonsul og Nord-Norgeentusiast Espen Rikter-Svendsen har laget kalender med egne fotografier.

06. Samarbeid mht markedsføring – brosjyrer, internettsider, sosiale media

Kanskje er min ovenstående planlagte ’brosjyre’ et ok eksempel på at man gjennom kreativitet kan skape markedsføringsmateriale som er annerledes og interessevekkende? Dette er en flatpakket utbretts-lavvo, ca 30 cm høy, med nordlysmotiv utenpå og midnattssol inni (bildene over). Tekst på ulike språk vil stå på bildene. Leseren må selv brette ut og sette lavvoen opp, og kan også velge om sommereller vintermotivet skal vende inn/ut. Men det finnes jo også mange andre kreative løsninger man kan utvikle i et fellesskap. For brosjyrer, internettsider, Google, Facebook osv. Og prisen blir mye lavere dersom man samarbeider …

07. Turen i nord bør starte det øyeblikket man lander – hentet i panorama busser/minibusser med glasstak Gjestene ønsker å bli hentet på flyplassen, og de ønsker at opplevelsesferien skal starte umiddelbart. Å kjøre i en typisk, gammeldags flybuss eller lignende er ikke så attraktivt. Min tanke er derfor at denne samarbeidsgrupperingen burde innlede samtaler med buss- og transportselskaper om å gå til anskaffelse av busser med glasspanorama-tak. Topp guider er også et must. Turen fra flyplassen til destinasjonene blir da en helt egen, eksotisk opplevelse.

08. Samarbeid mht spektakulære utflukter

09. Samarbeid mht villmarksopplevelser

Noen vil være gode på båt, fiske og hvalsafari. Noen gode på fjell og villmarksopplevelser. Sammen kan vi bli gode på det aller meste.

10. Samarbeid mht utflukter til nordlys, midnattssol â&#x20AC;&#x201C; pluss andre vĂŚr- og naturfenomener

11. Samarbeid mht fjellturer

12. Samarbeid mht tilbud om sport og ekstremsport av alle slag

13. Samarbeid mht fisketurer â&#x20AC;&#x201C; til havs, i strie elver og i blankstille fjellvann

14. Samarbeid mht samiskrelaterte aktiviteter

15. Samarbeid – informasjonsmøter ang. forskning om nordlys og andre nordlige forhold

NORDLYSOBSERVATORIET I ALTA (fra 1899): https://www.ut.no/hytte/3.2579/

NORDLYSOBSERVATORIET I TROMSØ: https://uit.no/prosjekter/prosjekt?p_document_id=220219

16. Samarbeid mht museumsbesĂ¸k og informasjon om polare forhold

17. Samarbeid, informasjon/kunnskap om nordnorsk Vikingtid og dens sjĂ¸samiske fortid

18. Samarbeid mht kultur â&#x20AC;&#x201C; konsertbesĂ¸k, musikk, kunst, hĂĽndverk, litteratur og arkitektur

19. Samarbeid mht mat og drikke – valg/innkjøp av råvarer, matlagning, kjøkkendesign

20. Samarbeid mht innkjĂ¸p og salg av kvalitetssouvenirer og lokale hĂĽndverksprodukter

21. Samarbeid mht arkitektur og konseptutvikling – bygninger, mijø, landskap, interiører God arkitektur som slipper nordlyset tett innpå gjestene; - arkitektur tilpasset landskap og omgivelser, og gjerne forteller noe om lokasjonenes historie og tradisjoner. Jeg har i 2017/2018 tegnet spektakulære bygninger og hele turistanlegg – pluss tilbygg og påbygg i ulike former og fasonger – skreddersydd for vår vakre, ville nordnorske natur, nordlyset, midnattssolen, været og uværet. Glass er et hovedtema. TIL HØYRE: Eksempler på ”nordlysarkitektur” utviklet av undertegnede. Alle mine bygninger og konstruksjoner er planlagt og forberedt for vinterbruk – nordnorsk vær og uvær på sitt beste og verste. Selv uværet blir eksotisk!

AKKARFJORD ”NORDLYSLANDSBY” 1) 2)

https://www.vikingdome.com/blog/portfolio-item/northernmost-aurora-resort-hammerfest-norway/ https://issuu.com/vikingdome-structures/docs/presentation_adventure_tourism_proj

Skreddersydd glassarkitektur, pluss bygninger i tre, mur og betong kan også tilbys – i alle størrelser og fasonger. Jeg har med meg et team av høyt kvalifiserte arkitekter og sivilingeniører i Litauen der vi tegner ut og prosjekterer bygninger av alle slag, så vel som landskap og områder. Også produksjonen foregår i Litauen, og vi kan tilby nøkkelferdige løsninger, inkludert entreprenør- og håndverkstjenester der det er ønskelig. Konstruksjonene bringes til Nord-Norge på trailere, og monteres raskt av profesjonelle montasjeteam fra Litauen. Avstanden fra tegnebordet til realisering blir på den måten kort.

GLASS-LAVVO

HVELVET GLASSBÅT

MANNDALEN: HVELVET HALV GLASSBÅT MED RORBU LINK TIL ”NORDLYSARKITEKTUR” VED ARCHITECT AAGE MYHRE AS https://drive.google.com/open?id=1X2l8o8HyTH8SvNfMA9p4PZyGDpH7bAMs

https://www.vikingdome.com/blog/portfolio-item/northern-light-glamping-resort-sea-sami-villagemanndalen-lyngen-norway-pp/

Hvorfor glassarkitektur? Poenget er å komme så nær som mulig innpå landskap, nordlys, midnattssol, stjernehimmel, vær og uvær

Været her nord er kraftfullt og raskt skiftende. Sterke stormer, snøfokk, regn, hagl, midnattssol og nordlys, ulende nordvestkulinger, bekmørke, lys, skygger, dypeste stillhet… Alt kommer så nær her i Nord-Norge. Disse værforholdene og fenomenene er hva spektakulær nordlysarkitektur vil gi gjestene, på nært hold. Når man står inne i en glassbygning kan man se opp og komme nær nordlyset og stjernehimmelen. Inne i bygningen kan man gå langs glass-ytterveggene; vertikale eller skrå glassvegger som vil gi en følelse av at man er en del av været rett utenfor. Det vil også være utendørs lys/spotlights som gjesten selv kan regulere for å få mest mulig ut av været. Forestill deg at du kjører i en snøstorm der frontlysene på bilen lyser opp den fallende snøen ...

Dagens Nord-Norge har ingen tydelig arkitektonisk identitet – dette på tross av at arkitektur ’selger’ som intet annet …

Det finnes, dessverre kun unntaksvis, fortsatt gode eksempler på nordnorsk arkitektur.

Bortsett fra naturen selv er det ingenting som har mer selgende kraft enn arkitektur. Hva ville for eksempel Tromsø vært uten Ishavskatedralen, Bergen uten Bryggen, Paris uten Eiffeltårnet, Roma uten Colosseum, osv? Nordnorsk arkitektursymbolikk har hittil stort sett vært basert på fiskerienes historie (rorbuer) og samenes historie (lavvoer), og lite har vært gjort for å finne frem til en ny nordnorsk arkitekturidentitet som med tydelighet fremhever hva landsdelen har å by på av natur, opplevelser, kultur, forskning osv. Jeg tror smart glassarkitektur kan gjøres til en slik sterk symbolikk for Nord-Norge. Hver glassbygning vil være som et eget observatorium der kun en tynn glasshinne skiller gjesten fra alt det voldsomme landsdelen har å by på av vær, uvær, regn, fokk, snø, nordlys og midnattssol – samtidig som glassformen vil illudere en gjennomsiktig klode, globus, lavvo, hvelvet båt eller lignende. Lys, lyd og informasjonstilgang kan gjesten regulere innenfra. Glasset bringer gjesten så tett innpå vær og natur som vel mulig, samtidig som selve bygningene vil inneha en slags intellektuell, forskningsinspirert image. Begge deler til klar og ’selgende’ fordel for hva nåtidens Nord-Norge representerer. Og mens rorbuer og lavvoer forteller noe om vår historie, vil glassformasjonen fortelle og åpne opp for fenomener som skjer akkurat nå i den kraftfulle nordnorske naturen. Og hvorfor ikke nå ta et langt skritt fremover for å gjøre Nord-Norge til verdens ubestridte nordlysregion? Nordlysturisme er jo som kjent meget lukrativ …

Fra spisstelt og rorbuer til smart nordlysarkitektur

Småskala turisme nær det nordnorske landskap – på forskjellige måter opp gjennom tidene En ferietur til Nord-Norge har opp gjennom tidene vært forbundet med noe primitivt, men samtidig ekte – nær landskap og naturfenomener. Fremtidens turister hit nord vil trolig ønske seg det samme, men enda nærmere naturen og på en mer forseggjort og luksuriøs måte.

1. TELT & FOLKEVOGN

2. CAMPINGHYTTER

3. SPIKERTELT

4. HOTELL – MOTELL

5. RORBUER

6. GLASSARKITEKTUR

Se video: https://www.vikingdome.com/blog/portfolio-item/northern-light-glamping-resort-sea-sami-village-manndalen-lyngen-norway-pp/

Akkarfjord, Sørøya, Hammerfest: Syv bygninger med seks eksklusive suiter i hver

Se video: https://www.vikingdome.com/blog/portfolio-item/northernmost-aurora-resort-hammerfest-norway/

Sørvik, Harstad: 10 duplekser med 2 enheter i hver = 20 nordlysleiligheter á 120 m2

Vær og uvær er en minst like viktig, eksotisk attraksjon som nordlys og midnattssol Turister kommer ikke til Nord-Norge for å bade og slikke sol. Det er den dramatiske naturen og de sterke opplevelsene de søker. Her har vi alle mulige forutsetninger for å lykkes i turistsammenheng. For utenlandske turister synes ikke at den kraftfulle nordnorske sommeren eller vinteren er noe negativt begrep. De kommer uansett vær. For mens folk i nord gjerne irriterer seg over kolonnekjøring og dårlig vær, synes turistene dette er en stor opplevelse. I stedet for å flykte fra det dårlige været kommer de gjerne for å oppleve det ekstreme – i tillegg til nordlys og midnattssol.

ETTERORD: Nordnorsk Reiselivsstatistikk 2017 For 18. år på rad har NHO Reiseliv Regionforening Nord-Norge utarbeidet «Nordnorsk Reiselivsstatistikk.» Statistikken viser reiselivets betydning for Nord-Norge direkte og indirekte, og med noen av de ringvirkninger næringen utløser. Se: http://www.reiselivinord.no/wp-content/uploads/2018/09/NHO_Reiseliv_Statistikk_2017_LR.pdf

Reiselivet som system

Oppsummering

Definisjonen av reiselivet: Reiselivet er ingen entydig næring, men et system av ulike tilbud og funksjoner, som sammen gir den reisende en opplevelse, det vil si et helhetsprodukt. Reiselivet retter seg både mot nasjonale og internasjonale markeder, og det særegne er at kundene kommer til produktet og at dette konsumeres på produksjonsstedet, det vil si «in situ». Markedsmessig kan man dele reiselivet inn i geografiske segmenter:  lokal- og regionalmarkedet  det nasjonale markedet  de internasjonale markeder Samtidig segmenterer man markedet inn etter typer trafikk:  ferie- og fritidstrafikk  yrkestrafikk  kurs- og konferansetrafikk Det er samspillet mellom de ulike segmenter som gir reiselivets totalbilde, og som gir økonomisk grunnlag for reiselivsvirksomheten. De mest sentrale aktørene innenfor reiselivet er:  overnattings- og serveringsvirksomheter  transportbedrifter  formidling – reisebyrå og turoperatører  attraksjoner, aktiviteter, kultur og opplevelser  handels- og servicebedrifter  fylkeskommuner og kommuner, som aktører og forvaltere fellesorganisasjonene innen reiselivet Samlet bidrar disse til at reiselivet som system fungerer, og som gjennom profesjonell samhandling og utnyttelse av mulighetene skaper økonomiske effekter for den enkelte aktør og lokalsamfunnet. Ringvirkninger Det oppstår ringvirkninger når reiselivsbedriftene kjøper inn varer og tjenester fra andre næringer. Dette gjelder eksempelvis mat og drikkevarer, strøm, forsikringer, rekvisita, drivstoff for transportselskapene, reklametjenester, utstyr og forbruksartikler, håndverkstjenester etc. Skatter og avgifter De ansatte innenfor reiselivsrelatert virksomhet og de ansatte i bedrifter som leverer varer og tjenester til reiselivet, betaler årlig skatt til landsdelens kommuner. Det betales videre inn merverdiavgift til staten av den delen av omsetningen som er momsbelagt og moms på de varer og tjenester som leveres til reiselivsbedriftene. Disse er ikke medregnet i de omsetningstall som blir presentert i denne rapporten.

Årets utgave av Nordnorsk Reiselivsstatistikk viser at reiselivet er en viktig næring i Nord-Norge. Samlet produksjon i næringen i 2017 er beregnet til 19,5 milliarder kroner, hvorav overnattings- og serveringsbransjen utgjør 7,6 milliarder kroner. Lokalmarkedets forbruk av tjenester fra reiselivsnæringen er inklusiv i disse beløpene. Næringen sysselsatte 16 094 personer i 2017. 8 311 av disse var sysselsatt innen overnattings- og serveringsbransjen. Reiselivsnæringen stod for 6,7 prosent av sysselsettingen i Nord-Norge i 2017. Til sammenligning var sysselsettingsandelen innen primærnæringene (inkl. fiskeforedling) og industri, petro, bergverk hhv. 6,1 prosent og 5,7 prosent. Overnattingsbedriftene i NordNorge har også i 2017 hatt en positiv trafikkutvikling. Totalt antall kommersielle overnattinger økte med 4,5 prosent fra 2016 til 2017, hvorav utenlandstrafikken hadde en økning på 11,0 prosent. Hotellene hadde en økning på 3,1 prosent i totaltrafikken og 4,3 prosent økning i utenlandstrafikken. Hotellenes ferie- og fritidstrafikk økte med 1,9 prosent, mens forretningstrafikken har hatt en økning på 4,3 prosent fra 2016 til 2017. Når det gjelder campingplasser, hyttegrender og vandrerhjem økte totaltrafikken med 7,9 prosent, mens utenlandstrafikken hadde en økning på 20,5 prosent. Hovedårsaken til økningen ligger i en fortsatt positiv utvikling av forretningstrafikken og ferie- /fritidstrafikken til landsdelen. Overnattingsstatistikken viser at det ikke har vært flere overnattinger på de nordnorske overnattingsbedriftene i perioden juni til august siden midten av 1990-tallet. Dette gjelder både i fht. norsk og utenlandsk trafikk. Vintertrafikken har fortsatt å øke i 2017. Vinteren har økt sin «markedsandel» av total utenlandstrafikk gjennom året fra 9 til 30 prosent de 11 siste årene. Det var bl.a. flere briter og asiater som kom til Nord-Norge vinteren 2016/2017 enn de som kom sommeren 2017. Utviklingen av RevPAR (inntekt per disponibelt rom) kan være en god indikator på lønnsomheten innen hotellnæringen. Nord-Norge har hatt en økning i RevPAR på 7,2 prosent fra 2016 til 2017. Dette kan være en indikasjon på at lønnsomheten innen hotellnæringen er under bedring. Fersk strukturstatistikk fra SSB for 2016 (publisert mai 2018) viser imidlertid at hotellenes lønnsomhet fortsatt er dårlig. Hotellenes høye personalkostnader i fht. omsetningen er hovedårsaken til dette. Campingnæringen som er mindre personalintensiv og som har mulighet til å stenge bedriften i lavsesong har bedre lønnsomhet. SSB-statistikken viser også lave driftsmarginer innen serveringsbransjen. En viktig faktor for å øke lønnsomheten er økt besøksvolum til bedriftene. NHO Reiseliv Regionforening Nord-Norge ser at NordNorsk Reiseliv AS allerede er blitt et viktig redskap i å øke besøksvolumet – og har stor tro på at de mål, strategier og planer som ligger til grunn for dette selskapets virksomhet skal bidra ytterligere positivt til en forbedring av lønnsomheten innen reiselivsnæringen.

Satsning på småskala reiseliv i Nord-Norge:

Råd og innspill fra Per Holte (PH) Innovasjon Norge (IN) Hovedkontoret i Oslo Per Holte er en ledende seniorekspert i Innovasjon Norge, også institusjonens ledende Kina-ekspert. Under et referat fra et møte jeg hadde med ham 31-08-2018: 

     



SATS PÅ FITs Den type turistanlegg jeg har prosjektert og ønsker å satse på for Nord-Norge, passer ikke for masseturisme, men egner seg svært godt for hva PH kaller FITs (Free Independent Travellers), høyt utdannede mennesker, ofte i alderen 30-45 (se under). Dette er kjøpesterke turister i merverdisegmentet som oftest reiser på egen hånd, ikke i grupper. DEEP TRAVEL PH nevnte også at vår målgruppe bør finnes i segmentet ”Deep Travel” (se under), nettopp fordi dette er turister som legger mer igjen og som er genuint opptatte av å lære mer om stedene de kommer til, ikke minst landskap, kultur og historie. MULIGE INVESTORER PH nevnte at Innovasjon Norge (IN) har en egen avdeling som jobber med ’Invest In Norway,’ men at investorsøk ikke ligger innenfor hans arbeidsmandat. TUROPERATØRER I CHINA OG ELLERS PH fortalte meg at IN kan hjelpe oss med å finne de riktige turoperatører i Kina og ellers i verden. ELISE CHEN PH nevnte at Elise Chen i advokatfirma Schjødt i Oslo er en hyppig brukt samtalepartner for bedrifter som ser til det kinesiske marked. Se: https://www.schjodt.no/medarbeidere/elise-chen/ NORWEGIAN CHINESE CHAMBER OF COMMERCE (NCCC) (NORSK–KINESISK HANDELSKAMMER) En annen mulig samtalepartner er det norsk-kinesiske handelskammer, sa PH. Se: https://www.nccc.no/ PROFESJONELLE ’HOTELLOPERATØRER’ OG DRIVERE I NORGE Jeg beskrev for PH at vi er på jakt etter profesjonelle drivere, dyktige på drift av overnattingstilbud, bevertning, mat og mer. PH var helt enig i at å få på plass en slik profesjonelt operatør er uhyre viktig, og nevnte at en mann ved navn Børre Berglund kanskje kan gi oss noen råd og skaffe oss noen kontakter. Se http://www.bberglund.no/ VIDERE SKRITT Vi konkluderte møtet med at vi skal holde jevnlig kontakt i tiden fremover for å følge opp de gode initiativer tatt av Hammerfest kommune med hensyn til fremtidig utvikling av turisme, ikke minst hva angår anlegget i Akkarfjord og etter hvert også andre mulige høykvalitetsanlegg i Nord-Norge.

* FIT (Free independent traveler or tourist) refers to both a way of traveling and, from an industry viewpoint, a sector within the tourism market. FITs practise a form of dynamic packaging but the emphasis is from the end-user point of view and includes the wider economic effects that FITs "spread" in their destination country as opposed to more traditional, consolidated forms of travel . Deep Travel is an effort to dig deeper, go farther, and learn more. It's a mindset that derives from cultural curiosity and drives travelers to connect with locals and immerse in cultures. It can help build cultural bridges that foster tolerance and understanding.