ABM 1-09 by ABM-utvikling

nr. 1–2009, årgang 6

leiar

I løpet av våren kommer jeg til å invitere norsk kulturliv svært bredt til å delta i utformingen av det oppdaterte, nye Kulturløftet. kulturminister trond giske, aftenposten 18. desember 2008

Kulturløftet 2.0 Regjeringa går svanger med tre stortingsmeldingar. Norsk bibliotekpolitikk, digitalisering av kulturarven og museumsreforma blir no gjennomgått og drøfta. Forhåpentlegvis kjem det mange framlegg til konkrete mål og tiltak som vil setje sitt preg på abm-sektoren i lang tid framover. Kulturløftet er på det næraste gjennomført med ny kulturlov, skolesekk og satsingar på ﬁlm, scenekunst, dans og musikk. Før jul rekna kulturministeren seg fram til at budsjettet skal fyllast opp med 1,5 milliardar friske kroner før ein har nådd målet om at ein prosent av statsbudsjettet går til kulturformål. Det har tidlegare vore hevda at det vil koste ei Bergensbane eller to å digitalisere den norske kulturarven. Andre reiser diskusjonen om vi treng digitalisere alt og etterlyser klåre kriterium og skilje på viktig og mindre viktig. Norske biblioteksjefar hevdar at deira lokale litteraturhus har blitt sveltefora og avmagra over mange år og ligg på botn i Norden både når det gjeld løyvingar og digitale satsingar. Musea melder om dårlege magasinforhold, og arkivsektoren etterlyser ei støtteordning for at nasjonen tar vare på dei mange privat- og bedriftsarkiva som held på å gå tapt. At det blir invitert til ein brei oﬀentleg samtale rundt alle desse spørsmåla er spanande. Vi i ABM-utvikling vil gjere vårt ved å opne ein diskusjonsblogg rundt framlegga som blir reiste i stortingsmeldingane. Gjennom dette forsøksprosjektet skal vi freiste å løfte fram dei viktigaste sentrale problemstillingane og utviklingstrekka framover samtidig som vi fornyar kommunikasjonsformene frå ABM-utvikling. Det går mot abm-vår.

2 abm • 1–2009

Atle Faye

I dette nummeret har vi valt å la ein performancekunstnar kommentere hovudtemaet vårt: Kulturminne. Liv Reidun Brakstad har nylig gitt ut boka «55 performances», ei samling foto og oppskrifter der kunstnaren umeldt trer inn på scenen. Ho observerer og kommenterer, konvensjonar og uskrivne reglar blir sette til side. Ofte vert maktstrukturane forstyrra ved kunstnaren sitt nærvær. Kulturlandskapet ved Breisjøseter Turisthytte i Alvdal var arena for kunstnarens performance «Sparkepike». Hendinga i 2007 vart foreviga av Elin Bøe Kleiveland, ein tilfeldig turist som var til stades.

ABM

Innhald Personlege forteljingar

side 6–17

Vi vil lage ei samling av personlege forteljingar knytt til kulturminner, og denne samlinga vil vere tilgjengeleg for alle til ei kvar tid. Tema: Digitalt fortalt

Forventningar

side 18–21 Eg ønsker meg ikkje berre ei opplisting av ønskemål, men også at det er gjort nokon val i meldinga, seier høgskulebibliotekar Tove Sætre i vår enquete om den komande bibliotekmeldinga.

ABM nr 1 – 2009 – årgang 6 Utgjevar: ABM-utvikling – Statens senter for arkiv, bibliotek og museum. Ansvarleg redaktør: Atle Faye Redaksjon: Anna Benedicte Stigen, Siv Bente Grongstad, Harald Skeie, Chris Erichsen Formgjeving: Melkeveien Designkontor AS Trykk: Zoom Graﬁsk Opplag: 6 000

«Det autentiske er ingen rettesnor» side 27 Stillingsbeskrivelse: Truls K. Strand, utstillingskonsulent på Maihaugen.

ABM-utvikling Postboks 8145 Dep. 0033 Oslo Tlf: 23 11 75 00 www.abm-utvikling.no post@abm-utvikling.no ISSN: 1504-3738

Jentene på Skotfoss

side 38

Bedriftsarkivene er våre viktigste primærkilder til kunnskap om industrikultur, skriver Bjørn Bering.

ABM-ABONNEMENT ABM er gratis og vert sendt til alle arkiv, bibliotek og museum. Ønskjer du å abonnere på bladet, send e-post til abm-blad@abm-utvikling.no med namn, adresse, postnummer og stad.

1–2009 • abm 3

abm i stortinget

Ja til Europeana!

Det blir ei travel Abm-vår på Stor-

Folk sa eit rungande ja til www.europeana.eu då nettstaden blei lansert 20. november i fjor.

tinget. Frå regjeringa er det venta ikkje mindre enn tre stortingsmeldingar på rekkje og rad: Bibliotek i mars, digitalisering i mai og museumsreform i juni. Dette i følgje Stortinget sine nettsider.

Ti millionar treﬀ i timen var dobbelt så mykje som forventa og Europeana måtte stenge i løpet av eit par timar. No er nettstaden oppe att, i ny og meir robust versjon, og interesserte kan

Kart over Bergen bispedøme, 1662. Rettigheter: Koninklijke Bibliotheek, Den Haag Koninklijke Bibliotheek, Haag

Kulturdepartementet har tidlegare opplyst at evalueringa av ABM-utvikling vert omtalt i den komande bibliotekmeldinga.

leite i meir enn 2 millionar objekt. Den europiske kulturarva skal

www.stortinget.no

tilgjengeleggjerast på Europeana. Digitale objekt som ﬁlmklipp, lydopptak, foto, kart med meir ﬁnn brukarane her.

Sjå og vår enquete om bibliotek-

Berre ein brøkdel av dette materialet har vore tilgjengeleg før.

meldinga på side 19-21

Bak Europeana står det eit nettverk av 145 kulturinstitusjonar. ABM-utvikling er sammen med Sogn og Fjordane partnar i eit av Europeanas støtteprosjekt: EuropeanaLocal. Her skal ein arbeide for at kjelder i lokale og regionale ABM-institusjonar i Europa skal bli ein del av Europeana.

Skole + arkiv = sant i Storbritannia Nasjonalarkivet i Storbritannia sprer kunnskap om historien i et vellykket samarbeid med barneskolene.

med undervisning i Storbritannia. Vi har

alt ferdig på et brett. Du kan selv utforske

over to millioner brukere hvert år, fortel-

nettstedet: www.learningcurve.gov.uk

ler han. Interaktive nettsider

– Nesten alle lærere kjenner oss nå, sier

Nettsidene inneholder et vell av kunn-

Andrew Payne, ansvarlig for skoleopp-

skap, gamle dokumenter, bilder, lyd- og

legget ved nasjonalarkivet. Den statlige

ﬁlmmateriale fra historien. Tidligere var

arkivinstitusjonen har virkelig lykkes med

dette godt gjemt i arkivskuﬀene. Nå kan

å komme ut med sitt budskap og å gjøre

elevene selv lett ﬁnne frem ved å følge

arkivskattene allment tilgjengelige for et

enkle ledetråder, løse oppgaver, analy-

bredt publikum.

sere og skrive ned sine egne betraktnin-

– Vi startet i det små med trykt mate-

ger og funn. Opplegget er i høyeste grad

riale som vi delte ut til skolene. Det var

interaktivt. På ﬁlmsidene kan elevene

etter forespørsel fra en gruppe lærere

sette sammen og redigere egne ﬁlmer.

som lette etter egnet stoﬀ til klasse-

Andrew Payne har selv bakgrunn som

undervisningen. For ti år siden begynte

lærer og tror noe av løsningen ligger i å

nettsidene «Learning Curve» å vokse

stimulere elevenes ønske om å oppdage

frem, og er nå kjent av alle som arbeider

og å leke detektiv, i stedet for å servere

4 abm • 1–2009

Det britiske informasjonsdepartementet laget denne tegningen under andre verdenskrig. Tegningen hører til en serie med tegninger med tittelen «Under Nazi Rule». Denne tegningen er brukt som illustrasjon på nettstedet «Learning Curve»

Sivilisasjonskræsj på Deichmanske Viss du ville låne reise- eller etikklitteratur på Deichmanske bibliotek før jul, fekk du deg ei overrasking. Haugar med bøker låg framfor reolane. På veggen hang det ein lapp. «Det er uklart hva som har skjedd, men vi har fått beskjed av ledelsen om at det blir tatt hånd om snarest». Men det tok to veker. Det var snakk om eit kunstprosjekt av Mathias Faldbakken. I februar var han

hermetisk julehilsen

invitert til boklunsj på biblioteket for å

Sortland bibliotek tar trolig første-

fortelje om prosjektet. – Vi skulle rote til

prisen dersom årets mest originale

systemet og foreta eit vandalistisk inn-

julehilsen skal kåres.

grep i boksamlinga, sa Faldbakken ifølgje

«Også 2008 har vært preget av

Lokalavisen Frogner. At biblioteket blei

planene om å ﬂytte biblioteket vårt til

valt hang saman med biblioteket si rolle.

den gamle Vesterålen Hermetikk-

– At biblioteket brenn er eit klassisk

fabrikk. Selv om dette er litt langt

uttrykk for sivilisasjonskræsj, som ein

frem i tid, så forbereder vi oss på vår

mellom anna kjenner frå nazityskland og

måte. Julehilsen fra alle oss som

Alexandria.

jobber her»

Sanatoriebarn I oktober lanserte Nasjonalt medisinsk museum/Norsk Teknisk Museum ein Hot Spot dei kalla «Vonde Minner». Den handla om barn som hadde tilbrakt frå eitt til tre år av barndommen på sanatorium for å kurere tuberkulose. To tidlegare pasientar som var innlagt på Grefsen barnesanatorium i Oslo i byrjinga av 50-tallet fortalde si historie om tvang, straﬀ og overgrep. Utstillinga var ein suksess og fekk stor merksemd. Men det mest oppsiktsvekkande var at i dagane etter utstillinga opna tok om lag 40 tidlegare pasientar kontakt med museet og Aftenposten for å fortelje om sine opplevingar som pasientar på barnesanatoria i Noreg på 40-, 50- og 60-tallet. Mange fortalte om vonde og traumatiske opplevingar, medan andre ikkje kjende seg igjen i ei slik framstilling. Likt for alle var at så lenge dei var innlagt var barna utan kontakt med foreldra. Museet har i samarbeid med Diakonhjemmets Høgskole og ABM-utvikling gitt ut ei bok der dei har intervjua 13 tidlegare pasientar om deira erfaringar frå opphald på barnesanatorium

Boka heiter «Sanatoriebarn», er gjennomillustrert og kan lastas

rundt om i landet. Boka kastar lys over ei del av vår nyare histo-

ned frå ABM-utvikling og Norsk Teknisk Museum sine nettsider.

rie få har kjent til.

1–2009 • abm 5

digitalt fortalt

Kunsten å fortelje digitalt – Utan kontekst er samlingane null verdt. Det er minner og forteljingar knytt til samlingane som gir dei verdi. tekst og foto: siv bente grongstad Slik oppsummerar Siri Slettvåg sjølve kjernen i prosjektet Digitalt fortalt. Den taleføre romsdalingen er prosjektleiar for ABM-utvikling si storsatsing i Kulturminneåret. Prosjektet fekk ein ﬂying start da Trond Giske opna Kulturminneåret i Trondheim 3. februar. Der lanserte han nettstaden digitaltfortalt.no med si eiga digitale forteljing om

6 abm • 1–2009

opptakskassetten som kulturminne – om samlekassetten frå 80-tallet som er som ei minnebok på band. Fleire kurs er allereie arrangert rundt om i landet, dei ﬂeste på eksternt initiativ. Heile 18 prosjekt fekk tilskot i ABM-utvikling si prosjekttildeling for 2008.

Frå den digitale forteljinga Noko må dragast over frå ABM Sogn og Fjordane, laga av Bjarnhild Samland

opptrekkarkatten Prosjektleiaren har sitt eige kulturminne. Opptrekkarkatten har ho arva av farfar i Molde. Han var aktiv heilt ytst til venstre i arbeidarrørsla og ein svoren avhaldsmann på prinsipielt grunnlag. Han meinte alkoholen øydela for klassekampen. Opptrekkaren forma som ein katt sto i bokhylla til farfar i alle år. Den hadde knapt vore i bruk. Slettvåg har mang ein gong undra seg over korleis opptrekkaren nokon gong kunne komme i hus. Kanskje vart den berre brukt til litt rigabalsam til medisinsk bruk? Ho syntes alltid at katta var så ﬁn og til slutt ga farfar den til ho med oppmoding om å bruke den med måte. Slettvåg er glad i opptrekkaren, og har teke han ﬂittig i bruk til tross for oppmodinga frå farfar.

1–2009 • abm 7

digitalt fortalt

Ein ny kanal for formidling

Foto: Ketil Frøland

– Digitalt fortalt er ein ny kanal for formidling. Det er eit verkty for å få fram spanande materiale i arkiv, bibliotek og museum som elles ikkje kjem fram. Siri Slettvåg er levande opptatt av formidling. – Vi vil lage ei samling av personlege forteljingar knytt til kulturminner, og denne samlinga vil vere tilgjengeleg for alle til ei kvar tid. For det er vel ikkje berre gjenstandar vi skal ta vare på for framtida, spør Slettvåg retorisk. Ho lener seg fram over bordet og svarar sjølv. – Utan kontekst er samlingane null verdt. Det er minner og forteljingar knytt til samlingane som gir dei verdi. Vi sit på det minste møterommet i ABM-utvikling, rom 344. Eit kvitt bord, ﬁre stoler, ﬁre kvite skap og ein blå plakat av Harriet Backer på dei kvite veggane. Den upersonlege, litt triste omgjevnaden står i kontrast til prosjektleiarens entusiasme og utstråling. Ho har mellom anna studert museumsformidling og jobbar med prosjekt som BRUDD og Hot Spot. Ho er av den typen som elskar å ha mange spretne ballar i lufta samstundes.

kulturminneåret – Har det vore vanskeleg for ABM-utvikling å komme fram til si satsing for kulturminneåret? – Sånne år kjem og går, men det er viktig å nytte høvet, seier ho. – Vi har nytta høvet til endeleg å komme i gang med noko som vi lenge har hatt lyst til å satse på. Slettvåg forklarer at digitaltfortalt.no kombinerer tre faktorar som er med på å løfte kompetansen til brukarane: Korleis spisse eit bodskap, korleis byggje opp ei forteljing og korleis ta i bruk ulike typar digitale verkty. – Ein forteljarbase på nett, kvifor skal ABM-utvikling drive med det? – Tilgjengeleggjering og medverknad for brukarane er noko av kjerna i det ABM-utvikling driv med. digitaltfortalt.no skal få fram nye stemmer, historier og perspektiv og det skal vere ein stad der alle slepp til, seier Slettvåg. – Digital fortalt skal ikkje vere så høgtidleg. Det skal vere ein låg terskel for medverk-

nad, det skal vere morosamt og leikent. Og nettopp dette synes Slettvåg er veldig viktig. – Det skal vere artig både for dei innanfor og utanfor institusjonane. del og bli rikare digitaltfortalt.no skal utfordre abm-institusjonar og andre på å fortelje historier. Det er ikkje sjølve verktyet som er interessant i denne samanhengen, men korleis ein fortel ei historie med ei personleg vinkling. Forteljingane vil gi nye perspektiv på samlingane. Det er ein arena der alle kan bidra og få noko tilbake. «Del og bli rikare!» har blitt eit slagord for dei som jobbar med prosjektet. Fleire gonger understrekar prosjektleiaren at det har vore eit lagarbeid i ABM-utvikling for å få dette til. Mange har delteke og mange er engasjert. Oppbygginga og utforminga av digitaltfortalt.no har kravd mange ulike kompetansar. – Ikkje minst har det regionale samarbeidet med Kulturnett vore sentralt. Det er lokalt og re-

«Hver låt vekker minner: ﬁne ting, tyngre stunder, engasjement og kamplyst, kompisturer og klassefester. Noen låter danset vi til, noen sang vi til, noen gjorde seg best i bil med intens tromming på dashbord og seterygger, noen ble spilt bare en gang og tapet over, om og om igjen, til begge sider nesten kunne spilles samtidig.» (Frå "Evig eies kun det teipte" - ei digital forteljing av kulturminister Trond Giske.)

8 abm • 1–2009

– Digitalt fortalt skal ikkje vere så høgtideleg, seier Siri Slettvåg.

gionalt det skjer. Det er der stoffet blir produsert og lagt ut, seier Slettvåg som er spent på fortsetjinga. – Vi har lagt oss på ein låg terskel for bruk av digitaltfortalt.no. Føresetnaden for suksess er at nettstaden blir brukt og at basen blir fylt med forteljingar knytt til mange ulike kulturminne. Eg vonar forteljingane blir overraskande og spanande. – I løpet av dei to vekene som har gått etter lansering har det blitt lagd inn heile 205 forteljingar! Det dinglar i øredobbane. Slettvåg gler seg til resten av året og det som skal skje med digitaltfortalt.no. – Men dette er berre oppstartsåret. Tenesta skal leve i mange år til og vonleg bli berre betre og betre, seier ho med eit smil. Ho samlar sakene sine og reiser seg for å gå. Prosjektleiaren må rekke ﬂyet

til Kristiansand og seminaret om opphavsrett ho er med på å arrangere der. Døgnet ser ikkje ut til å ha nok timar for Slettvåg, men ho bedyrar at all jobbinga med di-

gitaltfortalt.no ikkje har vore nokon belastning. – Det er eit lystprosjekt, noko som gjev overskot, noko som er morosamt, slår hos fast medan ho spring ut av døra.

www.digitaltfortalt.no Digitalt fortalt er ABM-utvikling si satsing • auka fokus på og interesse for kultur-

tradisjonar og skikkar, dans og musikk,

i Kulturminneåret 2009.

munnlege overleveringar, og handlings-

minne • auka bruk av digitale verkty og nettfor-

kva er målet med satsinga?

midling i arkiv, bibliotek og museum

kva er ei digital forteljing?

• å lage ein omfattande base av forteljingar som viser breidda og variasjonen i

kva er eit kulturminne?

omgrepa kulturminne og kulturarv

• materielle kulturminner – så som gjen-

• å legge til rette for at mange (og ulike) stemmer kan komme til orde

boren kunnskap

standar, bygningar og kulturmiljø

• ein tekst med illustrasjonar, ein video, ei lydﬁl, animasjonar, fotograﬁ, ei nettutstilling

• immaterielle kulturminner – så som

1–2009 • abm 9

digitalt fortalt

Gjemund Glittfjell og Astrid Haug studerer den ferdige forteljinga.

Kulturminne i fri ﬂyt Kulturminne kan vere så mangt. I Drammen lot dei fantasien sleppe laus. tekst og foto: harald skeie

Det er feil å seie at IT-rommet på Papirbredden i Drammen er pynta til trengsel. Men ein raud løpar på golvet, stetteglas av plast og festlege hattar gir i alle fall ei litt ironisk feststemning. Klokka har akkurat passert ﬁre ein februardag i 2009. «Mitt kulturminne 1974» står det på lerretet. Gjemund Glittfjell følgjer intenst med. Det er hans kulturminne.

10 abm • 1–2009

workshop i digital forteljing Seks timar før kom han og 20 andre kulturarbeidarar frå Buskerud til Papirbredden og workshopen i korleis ein skal lage digitale forteljingar. To menn sto på kvar si side av eit lerret, fremst i lokalet. «Jazz» sto det på t-skjorta til Kjetil Bjørke, «montør» på Kristoﬀer Pahle. Dei driv ﬁrmaet Jazzmontør som spesialiserer seg på digitale forteljingar. Dei fortel kva ei digital forteljing er,

at digitale forteljingar må ha ein personleg touch, men ikkje bli private. – Ikkje historier om skilsmisser og spontan abort, men du må bruke deg sjølv, seier Kjetil. Historiene skal vere korte, ikkje meir enn 300 ord. Klokka 11.30 byrjar alvoret: På lerretet står det «Metode: Fri ﬂyt». – Dette er ei kreativ skriveoppgåve. Sett deg ned med penn og papir og skriv historia. Det er

ikkje lov å stoppe opp eller viske vekk ting, seier Kristoﬀer. – Ikkje tenk, ikkje tenk. Berre skriv. 15 minutt. Frå no. Sju menn og 14 kvinner bøyer nakken og konsentrerer seg om å fylle dei kvite A3-arka med store og små bokstavar. Oppgåva er «Kva er eit kulturminne?» Gjermund sit bakerst. Leiaren for lokalhistorisk arkiv i Nedre Eiker brukar heile arket, har ikkje marg rundt teksten. Fyller på. Viskar ikkje ut. Kjem til å tenke på kondomautomaten på Mobilstasjonen på Vinnes. Den han eigenhendig reiv ned frå veggen då stasjonen skulle rivast i 1980. Og som han brukte i russebilen året etter. Kanskje det er historia om eit kulturminne? Han byrjar å skrive. «Fra mitt hjemsted til Vinnes er det ca. 1 km. Med Apachen – Golden Flash. Kamerater med navn som Hans Jørgen, Ole Bjørn, Brynjar. Navn av lite eksotisk karakter. Vinnes. Mobilstasjonen der vi møtte kulturen på 70-tallet. Nye kvinner fra ny blokkbebyggelse. Med navn som Marita, Ziss, Hege. En ukjent verden. Jenter som visste alt (trodde vi).» Han fyller eit og eit halvt ark. Femten minutt går fort. 42 armar rister laus. Det er lunsj. høgtlesing Gjermund har havna i gruppe med tre andre. Dei har fått ordre om å lese tekstane for kvarandre. – Skal eg byrje, seier Lars Aaserud.

Han er kulturrådgjevar i Drammen kommune og har skrive om «Kofta til fattern». Ei fin og personleg historie om kofta som han arva då faren døydde for nokre år sidan.«Fatteren som kunne fortelle så fine historier». – Min tur då? Gjermund sit litt bakoverlent på stolen med ein fot over den andre. Held A3arket opp. Les. «Spenninga med mobilstasjonen var nok bare Jørn og mitt sitt minne. Med Rheinische gummivarefabrik BRD, automaten til prevansjon – pirrende – prevantivt. Denne gulgrønne boksen ved siden av pissarenna. Med tekst fra fjerne land. Men vi skjønte hva den inneholdt. Hadde hørt og sett uttrykk som kardong, gummi, durex. Innholdet kostet fem kr. Turde vi spleise på det vi visste ville komme ut. Tre kroner fra meg, to fra Jørn.» Etter at alle har lese tekstane sine skal dei velje ut ein som skal bli til ei digital forteljing. Litt tilbakehaldne. Ingen vil seie – min, min må vi lage til ei digtal forteljing. – Din var bra den, og vi har jo ikkje noko kofte her heller, seier Lars. Dermed er det bestemt. Gjermund si kondomhistorie er vidare. men bilete då? Så skal ein finne bilete og reinskrive teksten. Astrid Haug skriv medan Gjermund dikterer. «Legg mynter her. 5 kroner. Klikk. Mynter borte for alltid, ofret til Rheinische gummivarefabrik. Stille. Dra i knappen. Helt ut. Et stille

knepp. Og der, fra maskinens indre – svupp – løft lokket opp – hadde Olav Vs 5 kroner hjulpet oss på vei.» Samtidig leiter Lars og Sigrid Jostad etter bilete på Internett. Google er ein god ven å ha. stille før opptak Kjetil sit klar med opptakaren, følgjer med på pilene. Gjermund les inn teksten. «Litt svimmel, ingen andre tilstede. En liten unnselig pakke, innpakket i et metallglinsende stoff, uten noe særlig tekst. Glatt å kjenne på. Svelg. Hvem skulle putte dette i lomma. Vi hadde jo en plan. Dette måtte utforskes på nærmeste låve ...» premierefest Dei fem gruppene skal skal vise filmane sine. Gjermund er først. Lyset er slått av. Bilete av ein apachesykkel, ein bensinstasjon, ein femkrone, eit Tysklandskart, ein kondomautomat flimrar over lerretet. Stemma til Gjermund kjem ut av høgtalarane. «Vinteren 2008. Posten, ordrelapp til min sønn. – Hei, det har kommet noe til deg i posten. Han like spent. – Å. SMS kamerat. Jeg spør hva er det du har fått i posten. Enkel forklaring. 1000 gummier fra A/SRheinische Norway. – Helsesøstera på skolen sa det var ok at vi delte ut noen. Åsså gratis a gitt. 1000 støkker. Du verden. Far og sønn 1974 og 2008. Med hvert sitt kulturminne.»

1–2009 • abm 11

digitalt fortalt Sveising ved Moss Værft & Dokk. Fotograf ukjent, Moss byog industrimuseum

Stemmer fra arbeidslivet Den vanlige arbeiderens dag er ofte glemt når historiebøkene skrives. Hvordan var det egentlig å sveise skipsdeler på 50-tallet, ﬂøte tømmerstokker på 60-tallet eller sy regnfrakker på 70-tallet? tekst: anna benedicte stigen

12 abm • 1–2009

Frå den ditigale fortellinga Reisen til byen frå Sporveismuseet i Oslo, laga av Jon Haakon Hustad

Ibsen er kulturarv Røros er kulturarv domkirka heimebrenning den gamle postveien nå er moderne fabrikker også kulturarv og vaskebrettet, spissteltet, telefonkiosken, Amazonen, bensinlighteren, LP-platene, Agnar Mykle, sjekkheftet, walkman og mye annet som har preget våre liv inntil nylig, og før vi aner det, er «historie» (hentet fra nettsidene til «arbeidsarven») Kvinnelig arbeider kontrollerer ﬂasker i produksjonen ved Moss Glassverk. Fotograf: Ragna Fjeld. Fotograﬁet tilhører Moss byog industrimuseum.

– Vi er på jakt etter de små hverdagsfortellingene om hvordan det var i arbeidslivet her i Østfold for en generasjon og to siden. Prosjektet har vi kalt Arbeidsminner fra Østfold – Digitalt fortalt, og vi leter etter de personlige historiene, sier prosjektleder Hege Hauge Tofte. – Arbeidsarven er et dokumentasjonsprosjekt vi har jobbet med et års tid, og det nye prosjektet hviler på dette minneinnsamlingsarbeidet. Gjennom Arbeidsarven ønsker Østfoldmuseet å hente inn historier fra pensjonister og arbeidere, og på sikt prøver vi å nå informanter fra hele fylket, forklarer hun. Nå jaktes det på fortellinger fra steinindustrien på Hvaler, fra tømmerhogst og tømmerﬂøting i Haldenvassdraget, fra landbruket

i indre Østfold og fra industrien i Sarpsborg og Moss. «min historie» er viktig Resultatet fra innsamlingen skal digitaliseres og legges tilgjengelig på nettstedet Digitalt fortalt. – Når vi publiserer materialet digitalt vil vi synliggjøre det dokumentasjonsarbeidet vi gjør. Informantene vi er så avhengige av, kan se at historiene deres blir formidlet videre. Altfor mange tenker at det er andre som har skapt historien. Vi vil vise at det er summen av alle de små historiene som gir et større og klarere bilde av hvordan samfunnet virkelig var, sier Tofte. Erfaringer fra Moss har vist at en hyggelig bieﬀekt av minneinnsamlingen er at det kommer inn nytt billedmateriale og nyttige

tilskudd til samlingene i form av både arkivmateriale og gjenstander.

«Vi vil vise at det er summen av alle de små historiene som gir et større og klarere bilde av hvordan samfunnet virkelig var» medarbeidere må kurses – Vi ser ikke for oss at det er hensiktsmessig å lære informantene selv å lage sine egne digitale historiefortellinger. Dette må museets ansatte gjøre i samarbeid og forståelse med hver enkelt informant, forklarer hun. – Jeg vil engasjere kolleger fra alle de fem museene ved Østfoldmuseet. Vi vil dermed bli en 1–2009 • abm 13

digitalt fortalt

Har du historier fra arbeidslivet i Østfold å fortelle? Prosjektleder Hege Hauge Tofte (til venstre) og konservator Bjørg Holsvik samler historier, blant annet fra Moss Glassverk. (Foto: Jon Gran/Moss avis)

kjerne på minst 5–6 medarbeidere som jobber med prosjektet, sier Hege Hauge Tofte. – Dette skal være et prosjekt der vi ﬁnner samarbeidsmetoder på tvers i organisasjonen og høster faglig utbytte av museumskonsolideringen vi har vært gjennom! En gruppe ansatte fordelt på de ulike avdelingene vil få opplæring i å lage digitale fortellinger. – Her samarbeider vi med Kulturnett Østfold, fylkesbiblioteket og ABM-utvikling. Vi skal ha første kurs i Digitalt fortalt i mars, sier Hauge Tofte. Østfoldmuseet har fått 235 000 kroner fra ABM-utvikling til prosjektet.

14 abm • 1–2009

«Gammel overtro tilsa at det ikke skulle være kvinner om bord» Høydepunktene på et skipsverft var nok da skipets skrog var kommet så langt at det kunne sjøsettes. Skipet skulle «døpes» og få navn før det forlot beddingen. Søknad om godkjennelse av navnet var på forhånd sendt til departementet (ingen skip i norsk Skipsregister kunne ha samme navn). Navneattest ble utstedt samtidig som skipet ﬁkk tildelt eget kallesignal til radioen (VHF). En tribune ble reist foran skipet. Jeløy Skolemusikkorps var alltid på plass og spilte. Verkstedets direktør fulgte gudmoren (utpekt av rederiet) opp på tribunen hvor hun etter sine lykkeønskninger for skipet ; «Må hell og lykke følge deg på alle hav – ditt navn skal være…» foretok dåpshandlingen med å kaste en ﬂaske fransk champagne (Veuve Clicquot Ponsardin), innhyllet og hengt opp i brede silkebånd med nasjonalfargene, mot skipets baug. En blomsterbukett med 30 langstilkede røde roser ble deretter overrakt gudmoren som en foreløpig takk hvoretter skolemusikkorpset stemte i med «Ja, vi elsker dette landet». Til overleveringsprøveturen var det kun invitert mannfolk, idet gammel overtro tilsa at det ikke skulle være kvinner om bord. erling røed, født 1931 på tjøme, skriver om da han begynte på a/s moss værft & dokk

«På gulvet var alltid tonen god» Hierarkiet i ledelsesorganisasjonen på glassverket var, etter dagens forhold, enormt. Men det var ikke uvanlig på denne tiden i større bedrifter. Hierarkiet var som følgende: adm. direktør, ass. direktør, teknisk direktør, overingeniører, avdelingsingeniører, overformenn, formenn, og timelønnede. Det var vanlig å tiltale de ﬂeste oppover i hierarkiet med etternavn. Men det var enkelte unntak. Man skulle være varsom med å trå i andres sirkler, spesielt til enkelte i den eldre garde. Det var nok en del prestisje ute og gikk. Men det meste av dette forsvant gjennom 70 tallet og inn på 80 tallet. På gulvet var alltid tonen god. Det var lett å Grøfting på Svae i Skiptvedt ca 1957; Kristian Kasbo med barnebarna Arne Kristian Kasbo og Ragnar Kasbo. Fotograf ukjent

få kontakt med operatører og formenn. De ﬂeste i produksjonen og i verkstedene var meget hjelpsomme og imøtekommende mot en ung ingeniør. tore egil strømme skriver om sitt arbeidsliv ved moss glassverk

Kristoﬀer driver dekket på byggnr. 127 «Sunbreeze» i oktober 1956. Foto: Egil Kristiansen, Moss.

1–2009 • abm 15

digitalt fortalt

Arbeidere i verkstedet på AS Moss Glasværk. Fotograf: Gustav Lindman. Fotograﬁet er levert av Jan Skådinn.

flere stemmer blir hørt museumssenteret i hordaland:

salten museum:

prosjekter som dokumenterer arbeidslivet:

En ny arbeidsdag – digitale fortellinger,

Historien om det industrielle Sulitjelma

kr 290 000

og transporten mellom Sulitjelma og

de heibergske samlinger – sogn folkemuseum:

Personlige fortellinger om endringer i

Finneid. Den 40 km lange kulturminne-

arbeidslivet. Om hvordan framvekst av

løypa vil nå bli gjort digitalt tilgjengelig

Slusken fortel, kr 200 000

ny teknologi, nye organisasjonsformer,

for hele landet.

Film og digitale fortellinger om kraftral-

endringer i normer og sosiale forhold

laren fra Årdal. Formidling av viktige og

blir erfart av den enkelte.

ABM-utvikling har i år gitt støtte til ﬂere

Den gamle malmveien, kr 70 000

haugalandmuseene: Formidling av båtreisendes kultur og

spennende historier om kulturminne fra

namdal fylkesmuseum iks:

historie, kr 50 000

Fortellinger fra kysten, kr 24 000

Formidlingsprosjekt knyttet til romani-

fylkesarkivet for vestfold:

Tre digitale fortellinger som speiler ele-

folkets kultur og historie. Skal tilby

Drifter og bedrifter, kr 70 000

menter i vår kulturarv: Heksa Barbro som skoleelever på Vestlandet mer kunnskap

Dette prosjektet skal ha fokus på arkiv-

ble brent i 1647, Inger Berit, reindrifts-

om romanifolket og de båtreisendes

og minneinnsamlinger som en ressurs.

same som har ﬂytta ﬂokken sin på tradi-

historie, levemåte, reiseruter, handel og

Tre historier om kjærlighet, hvalfangst og

sjonelt vis for første gang i 2007, og Are

håndverk.

bedriftshistorie.

- en tømmerlærling på museum.

anleggstida til Tyinutbygginga i Årdal.

16 abm • 1–2009

AS Moss Glasværks æresmiddag på Grand Hotell i Oslo i 1929. Foto: A. Wendelboe, Oslo. Fotograﬁet tilhører Moss byog industrimuseum.

«Man så bare det hvite i øynene på dem» De som jeg kanskje husker best av alle i fa-

høyglanset polering var en kunst. Det som

brikken, er nok de karene som håndpolerte

var viktig var å ha på riktig mengde poler-

kasseroller og kaﬀekjeler. Ikke fordi jeg var

voks, samt å holde produktet med riktig

spesielt mye inne i poleringsavdelingen,

trykk mot den roterende tøyskiven slik at

men de stakk seg sånn ut. Det kom av at

den ikke gikk varm. Å polere en stor kas-

de var svarte fra topp til tå. Man så bare

serolle kunne ta ﬂere minutter. Så det var

det hvite i øynene på dem og de hvite ten-

ikke bare møkkete, men tungt også. Det var

nene når de smilte. Jeg ser de enda foran

Roald Sandaker og Odd Weyergang som

meg der de satt på rekke og rad inne på det

jeg husker best. Polererne hadde alltid 15

svarte poleringsrommet og håndpolerte

minutter betalt vasketid før de gikk hjem.

produkter med sigarettsneipen i munnvi-

Men rene ble de ikke før etter et par ukers

ken. Men å tenne på sneipen var dødssynd

sommerferie. Senere skulle poleringsau-

for da kunne hele fabrikken brenne ned, og

tomater ta over poleringen av kasseroller,

det hadde skjedd før. Det å polere kaﬀe-

men kjeler måtte man polere for hånd i

kjeler var ikke for amatører. Fikk den hur-

mange år enda.

ASKIM 1947: Produksjon i Askim Gummivarefabrikk øker. Mennene produserer bildekk og kvinnene gummistøvler. Her fra produksjonen av gummistøvler fra «pikesalen» . Foto: Th. Skotaam Aktuell/Scanpix

tigroterende polerskiven av tøy tak i tuten så slo den kjelen ut av hendene på deg med et smell, og da var du heldig hvis du ikke ble skadet. Det å kunne polere et produkt med

jan-erik olsen, født 1945 i moss, skriver om hele sitt arbeidsliv, fra han som guttunge begynte i bakeriet til far sin, via jobber i avis, til sjøs og til flere jobber ved il-o-van i moss

1–2009 • abm 17

Mer satsing på store operative bibliotek, som Tønsberg og Nøtterøy bibliotek… Foto: Cedric Archer

Kva ventar dei seg? Snart kjem bibliotekmeldinga. Kva forventningar har norske bibliotekarar til den? Vi spurte ﬁre av dei. av lars aarønæs

Kultur- og kyrkjeminister Trond Giske (Ap) har lova eit lyft for biblioteksektoren. No i mars legg han fram den lenge etterlengta bibliotekmeldinga. Vi har snakka med bibliotekfolk om kva dei lengtar mest etter i det nye dokumentet.

Foto: Per Ivar Somby

Paul Henrik Kielland Biblioteksjef i Tromsø paul.henrik.kielland@ tromso.kommune.no

1. Kva ventar du av bibliotekmeldinga?

Mange av oss ønsker ei klårare samordning og samhandling mellom biblioteka. Bibliotekvesenet skrik etter meir sentral styring. Det er sjeldan vi i distrikta seier slike ting. Men her trur eg det er rett at det blir tatt tak i ein del prosessar. Mange ventar på pengar, sjølvsagt. Men eg ser heller etter sentrale premissar for

18 abm • 1–2009

digitalisering, og på problematikken rundt rettar. Dette er ei sak som har lege brakk i lengre tid. Det kjem ei digitaliseringsmelding samstundes med bibliotekmeldinga. Rettane til å bruke opphavsrettsleg materiale er eit temmeleg komplekst område. Desse spørsmåla kan ingen andre enn styresmaktene ta tak i. Elles meiner eg at heile bibliotekvesenet må strukturerast slik at vi får sams løysingar som gjer tenestene våre betre. No er det mykje dobbeltarbeid i bransjen: Dei same tinga skjer på ﬂeire plassar. Katalogisering kunne til dømes ha vore gjort meir rasjonelt. 2. Bør vi ha færre bibliotekﬁlialar til fordel for større og meir oppdaterte bibliotek?

Eg er usamd i at nedlegging av ﬁlialar er svaret på alle problem. Men i ﬁlialane i små kommunar er det vanskeleg å få den kompetansen som skal til. Eit spørsmål er korleis

…og bokbussar, som denne i Kvinnherad, er blant forventningane biblioteknorge har til den nye stortingsmeldinga. Foto: Bjørn Djupvik

3. Kva er det beste biblioteket du veit om – og kvifor?

For ein trønder som meg må det likevel vere lov å vere ubeskjeden på vegner av Tromsø. Vi har eit fantastisk nytt og ﬂott bibliotek midt i byen. Arkitektonisk og gjennom plasseringa i gamle Fokus kino er det ei perle. Etter opninga i 2005 har vi fått 50 prosent ﬂeire menneske inn gjennom dørene. Fleirkinoanlegget og rådhuset er naboane våre. Det har gjort det endå enklare å endre biblioteket frå å vere eit boklager til å bli eit kultur-, aktivitets- og læringssenter.

Vidar Lund Foto: Tord Høivik

vi kan strukturere arbeidet ved ﬁlialane som del av eit fellesskap, med større bibliotek som førande einingar.

Biblioteksjef i Time kommune, Rogaland vidar.lund@time.kommune.no

1. Kva ventar du av bibliotekmeldinga?

Eg forventar at det faktisk kjem pengar ut av dette. Eg vonar også at pengane går til tre ting: For det første at det blir løyvd midlar til alt som gjeld digitale tenester, etter modell av det danskane har hatt i ﬂeire år. For det andre at vi kan få til noko av det same som på museumsfeltet og gjennom barnehagelyftet, at staten går inn med driftsmidlar til kommunane over til dømes ein femårsperiode. Fylkesbiblioteka kan hjelpe kommunane å lage ein skikkeleg plan for sine bibliotek. For det tredje ønsker eg at det kjem pengar til bygningar. Her i Time skal det kome bibliotek i samme bygg som det nye Garborgsenteret. 1–2009 • abm 19

Foto: Elisabeth Eriksen

Hadde vi bygd eit idrettsanlegg, ville vi ha fått 12-13 millionar frå tippemidla. Slik reglane er no, får vi ein million. Det er ei vanvittig skeivfordeling mellom støtten til idrett og kultur. Det går mellom anna ut over biblioteka.

Torbjørn Navelsaker Fylkesbiblioteksjef i Akershus Torbjorn.navelsaker@ akershus-fk.no

1. Kva ventar du av bibliotekmeldinga? 2. Bør vi ha færre bibliotekﬁlialar til fordel for større og meir oppdaterte bibliotek?

Her er det ingen motsetnad. På Jæren har vi sett korleis filialane forsvinn. Vi hadde to i Time og dei er nedlagt, no har vi berre hovudbiblioteket att. Sandnes og Klepp har mista filialane sine, Stavanger har berre ein filial i tillegg til hovudbiblioteket. Vi bør berge det som er att. Det er mogleg vi kan sjå til Finland for å auke tilbodet lokalt, der har dei satsa medvite på bokbussar. Samanslåingar av bibliotek over kommunegrensene trur eg lite på. Time, Klepp og Sola har fått til både felleskatalog og bokflytt utan. 3. Kva er det beste biblioteket du veit om – og kvifor?

Det nye biblioteket i Drammen er heilt nytt og med ﬂinke folk. Trondheim folkebibliotek er veldig bra. Stavanger også. Ein må henge med der brukarane er. Kombinasjonen av nye lokale og digitale tenester er føresetnaden for å nå fram til dei under 30. Stavanger er eit av døma på at mange arrangement er bra. Der det skjer mykje kjem det mange. Vi i Time har eit marknadsføringsbudsjett på berre 10 000 kroner i året, som for det meste går til å annonsere arrangement. Men vi får også til litt nettaktivitet på rimeleg vis, gjennom vår eigen blogg, Facebook og Twitter.

20 abm • 1–2009

Eg trur det er feil å vente noko av ei utgreiing, som dette dokumentet er. Det ein bør forvente noko av er kva denne meldinga kan føre med seg. Eg ventar difor noko av den stortingsproposisjonen som kjem etterpå. Blir det løyvd pengar? Bak meg her på kontoret har eg ei bokhylle der temmeleg mange hyllecentimeter er utgreiingar, NOU-ar og anna materiale. Ingen av desse dokumenta har ført til noko som helst, iallfall ikkje som svarar til forventningene. Eg blir ikkje kynisk av dette, kanskje heller meir politisk aktiv. Mitt personlege håp er at biblioteksektoren i Noreg skal få betre samordning og fleire ressursar. Det krev ikkje berre ei utgreiing. Det krev endring av lovar, forskrifter og løyvingar. Den kommunale viljen til å løyve pengar til formålet varierer kolossalt. Inst inne vonar eg verkeleg at det skal skje noko. Eg meiner at gode bibliotek har enorm verdi for dei menneska som ønsker å tenke sjølv, og det ønsker nok dei fleste. 2. Bør vi ha færre bibliotekfilialar til fordel for større og meir oppdaterte bibliotek?

I den perioden eg har jobba med bibliotek er rundt halvparten av alle folkebibliotek blitt tekne av dage. Eg trur vi er komne dit at vi treng å halde på talet på bibliotek. Men det er mogleg vi bør plassere somme av dei andre stader og gi dei andre, deﬁnerte oppgåver. Det er temmeleg klårt at bruk av bibliotek er avhengig av avstand og tilgjenge. Ønsker ein å få folk til å bruke biblioteket må dei lære å bruke det som barn, og barn reiser ikkje åleine ﬂeire mil for å kome dit.

Foto: Jorid Mathiassen

3. Kva er det beste biblioteket du veit om – og kvifor?

2. Bør vi ha færre bibliotekﬁlialar til fordel for større og meir oppdaterte bibliotek?

I mitt fylke synest eg Bærum bibliotek er svært bra. Der har dei både ressursar, mykje kompetanse og ei utruleg god servicehaldning overfor brukarane. Den gode miksen gir eit godt bibliotek. Internasjonalt er British Library ypparleg. Flott arkitektur, store samlingar og ei servicehaldning og eit kompetansenivå som gjer at dei er overmåte ﬂinke. Når eg vil vere slem seier eg til politikarane at Noreg har eit særs bra folkebiblioteksystem sammenlikna med land i Sør- Europa og Nord-Afrika. Å samanlikne med Nord-Europa er det ikkje vits i. Eit verkeleg dårleg bibliotektilbod er vel noko du ﬁnn i kommunar der ein samtale med kultursjefen munnar ut i fråsegna: «I min kommune er kultur elgjakt». Då er biblioteket deretter.

Faktisk er det somme filialar som ikkje fortener å overleve. Det tør eg seie fordi eg har sett dei. Det kan vere andre løysingar som er meir fleksible og med ein annan kvalitet enn dei små telefonkioskane som er opne to timer i veka. Dårlege lokale og korte opningstider må erstattast med noko som er betre for kundane. Eg vil gjerne tilbake til bokbussen og til bokbåten, slik som den eine vi har på Vestlandet: «Epos». Båten har vist seg å vere eit særs levedyktig alternativ: Støtt er det kome framlegg om å legge ned denne tenesta, men eit entusiastisk og godt personale har synt at båten er eit godt tilbod. Med dagens vegutbygging er nok likevel fleire bokbussar det beste alternativet, ikkje fleire båtar. Kombinasjonen skole og bibliotek kan også vere ei styrke framover. Ikkje for å spare, men for å få eit betre tilbod til brukarane.

Tove Sætre Hovudbibliotekar ved Høgskulen i Bergen Tove.setre@hib.no

1. Kva ventar du av bibliotekmeldinga?

Eg ønsker meg ikkje berre ei opplisting av ønskemål, men også at det er gjort nokon val i meldinga. Eg forventar at det skal kome noko positivt nytt med den, at det skal vere strategiske tankar der, og tilhøyrande verkemiddel – slike som kan utvikle norsk bibliotekverksemd vidare. Meldinga inneheld neppe noko som peikar mot å få ﬂeire mindre einingar. Generelt har vi vore for tilbakehaldne med å prøve ut ulike modellar for bibliotekdrift.

3. Kva er det beste biblioteket du veit om – og kvifor?

Det er eit vanskeleg spørsmål. Eg trur eg svarar mitt eige bibliotek. Det er blitt veldig godt, med tenester som er tilpassa brukarane. Lokala er ikkje optimale, men det blir dei når høgskolen bygger nytt på Kronstad i Bergen i 2014. Det blir ein ny, 50 000 rutemeter stor campus for ei rekkje høgskoleutdanningar og med biblioteket som hjartet i det heile. Det vil ligge i sentrum av ei lang rekke varierte læringsrom. Det vil nok stå nokre hundre tusen bind i det nye biblioteket også, men like viktig er studentarbeidsplassane og kompetansen rundt dei. Det ideelle biblioteket er eit som er opent heile dagen, frå morgon til kveld. For meg er tanken på 24/7-biblioteket heller ikkje heilt fjern.

1–2009 • abm 21

levd liv

Folk i ei krigstid Under krigen måtte folk som budde i nærleiken av grensa ha grensebuarbevis. Osterøy museum viser for tida Folk i ei krigstid, ei utstilling med 220 portrett tekne til desse bevisa. Så godt som alle vaksne i industribygda Fotlandsvåg vart fotografert. Ofte er to og to personar fotografert saman. Film var kostbart under krigen, og utgiftene til fotograf blei redusert ved at bileta seinare vart delte i to.

22 abm • 1–2009

fotografen Albert Fotland (1888-1975) var oppvaksen på Løtveit på Osterøy i Hordaland. Fotland var ein av dei mange ungdomane som blei interessert i fotografering i ungdomsåra. Interessa og kunnskapen heldt han ved like heile livet, og han vart ein særs dugande amatørfotograf. Fotland lære å fotografere medan han gjekk i skomakarlære i Bergen. Han hadde god kontakt med fotograf Løtvedt som reiste mykje frå Bergen inn i Osterfjorden for å fotografere. Etter at Fotland overtok heimegarden, dreiv han som skomakar og hadde også noko arbeid på Herlandsfossen der han vart fast maskinist frå 1928. Osterøy Museum overtok i 1999 arkivet etter Albert Fotland. Arkivet inneheld ca 600 glasplater, mellom dei kring 220 portrett tekne i dei første krigsåra.

1–2009 • abm 23

levd liv portrett Utstillinga presenterer ei lita og konsentrert samling portrett. Desse portretta har hatt ein spesiell funksjon, dei skulle brukast til å identifisere den som vert avbilda. Fotografia skulle ikkje setjast inn i album som eit minne frå ei spesiell hending. Fotografia fungerte som bevis på identiteten til personane. Stilt overfor ein tysk soldat var likskap det avgjerande, bileta skulle raskt formidle kven den avbilda personen var. Dei avbilda

24 abm • 1–2009

personane oppsøkte ikkje fotografen for å la seg portrettere, dette er folk som måtte skaﬀe eit bilete av seg sjølv. Truleg ville dei aldri latt seg avfotografere var det ikkje for påbodet om gjenkjenneleg bilete på legitimasjonskortet. Det gjenspeglar seg i motiva, folk har på seg vanlege klede og bileta har eit kvardagsleg uttrykk. Nettutstillinga ﬁnn du her: http://museumsnett.no/alias/ HJEMMESIDE/osteroymuseum/ portrettutstilling/potrettuindex.htm

1–2009 • abm 25

Altmuligmannen Hei Truls, Rutetabellen sjekket. Fredag 6. februar: Tog fra Oslo 8 37 - på Lillehammer 10 53. mvh Kristin Det høres ﬁnt ut. Da kommer du omtrent når vi har matpause, så da starter vi med en tur i kafeen. Mvh Truls

Den kombinerte kantinen/kafeen på Maihaugen: – Vi vokser. Da jeg kom hit som sivilarbeider var vi trettifem, nå er vi over hundre. Nye arbeidsoppgaver hele tiden – på alle plan. Det siste jeg bygget var et monter for medaljesamlinga til Kjetil André Aamodt borte på OL-museet. Jeg tegner på et digitalt tegnepro-

26 abm • 1–2009

gram for arkitekter, bestiller delene fra forskjellige leverandører og monterer på stedet. Jeg er praktisk anlagt, og for en utstillingskonsulent er det bra. Da kan du tenke prosessene helt ned til minste detalj – bygge selv. Den permanente utstillingen Langsomt ble landet vårt eget blir neste prosjekt. Den er over 15 år gammel og ganske lurvete. Der er jeg på tenke- og tegnestadiet. Varm sjampinjongsuppe og kaﬀe konsumeres. – Alt dreier seg jo om å vise fram, men husene tar dokumentasjonsavdelingen seg av. Det handler om rekonstruksjon. Mitt hovedansvar er utstillingene her i publikumsbygningen. Vi viser også gjenstander, men miljøet rundt gjør vi som vi vil med. Det autentiske er

Stillingsbeskrivelse Navn Stilling Sted

Truls K. Strand (49 år) Utstillingskonsulent på 12. året. Ansatt siden 1985. Maihaugen, Lillehammer. Fortalt til og fotografert av Kristin von Hirsch

ingen rettesnor. Da vi bygde utstillingen Kvinner og krig brukte vi faktisk ikke en eneste originalgjenstand, kun historiske bevis i form av lydkulisser og bilder som vi satte sammen på en dramatisk måte. Inngangen var et telt, murer med piggtråd og noen sterke historier i form av tekst – veldig nedkortet, og så kom du inn i rommet der det ble vist flere filmer i stort format samtidig. Røde Kors, vår samarbeidspartner på prosjektet, hadde enormt med filmet materiale, så da lærte jeg meg å redigere. En rask tur til de indre gemakker, museets hjerte, hvorfra utstillingene pumpes ut… – For meg er det alltid viktigst at vi virkelig vet hva vi skal formidle og formidler det. Det betyr at estetikken noen ganger må komme i annen rekke. Jeg vet at andre har andre tanker om dette, men for meg blir det problematisk når det estetiske grepet tar overhånd. Det hender jeg opplever det. …over i slakt fall mot kjelleren via lange ramper tilpasset alt fra rullestolbrukere til guidete grupper. – Med Skjulte skatter ønsket vi å tilfredsstille folks behov for å se hva vi har i magasinene. Et godt eksempel på en tradisjonell utstilling med en mengde historiske gjenstander som skal presenteres slik at folk får lyst til å se alt. Et digert rom. Teatral spotbelysning og montere malt i sterke farger. – Her var det viktig å skape et estetisk godt rom. Montrene skal være som skattkister – fulle av klær, musikkinstrumenter, paraplyer, mangletrær, vettedrakter fra OL ... Utstillingen ble så populær at den får stå to sesonger. Det skjer ikke ofte. Brudekroner i sølv hengende fra taket i et nattblått rom. – Noen utstillinger planlegger vi mange år

i forveien, andre tar vi mer på sparket. Tema som er aktuelle i nasjonal kulturell sammenheng gir ofte ekstra midler, så da søker og planlegger vi ut fra det. Ellers oppretter vi som regel en prosjektgruppe for hver ny utstilling, bestående av en konservator, en pedagog, en håndverker og meg. Ofte er vi ﬂere. Vi tumler med ideer, planlegger og organiserer i fellesskap. Hvis budsjettet tillater det, leier vi inn en arkitekt eller en graﬁsk designer, men ofte er det jeg som står for utformingen, så sånn sett kan du kanskje si at jeg er som en byggherre som bryr seg med alt. Jeg tenker, tegner, planlegger, bygger og ferdigstiller – følger opp fra a til å og gjerne lenger. Opp i hallen med museumsbutikk samt monterutstilling av små trehester… – Harleys hester tok form på initiativ fra en som kjente en som kjente. En professor i skandinavisk folkekunst hadde skåret hester i fri inspirasjon fra de gamle dalahestene og latt forskjellige kunstnere og venner dekorere dem. Vi hadde nok ikke den helt store entusiasmen – og det er kanskje noe av det viktigste for en museumsarbeider - entusiasme - men det hadde vi ikke – til vi møtte mannen og så hestene. … og videre inn i De gamle verksteder: – Anders Sandvig, Maihaugens grunnlegger, var ivrig samler av håndverkstradisjoner, og folk har stor glede av disse verkstedene. Det er i det hele tatt veldig mye å glede seg over, både for de besøkende og for oss som jobber her. Det fortelles om en ansatt som en morgen da han ankom jobb, passerte ei jente som satt oppi skråninga imellom husene. Hun stirret henført rundt seg og sa: «Er det ikke fantastisk hva Gud har skapt!» hvorpå mannen raskt informerte om at «Nei, dette har ikke Gud hatt noe med. Dette er det Sandvig som har skapt.» 1–2009 • abm 27

Per Olav Torgnesskar arbeider i ABM-utvikling med fotorelaterte saker. Han er utdanna fotograf frå Fotohögskolan i Göteborg, har bakgrunn som foto- og videokunstnar, som fotoskribent og biletarkivar på Nasjonalbiblioteket.

Trivielle Kongsvinger Kongsvinger en sommerdag for ca. 40

hovedgaten i en mellomstor norsk by, så i

år siden. Hverdag. Skolepatruljen tryg-

en til forveksling lik. Og vi var, eller kunne

ger hjemveien over Storgata. Klokken er

ha vært der, akkurat da. Akkurat i dette

sytten over to, skal man tro Vesta Hygea,

været, under disse omstendighetene.

og det skulle man på 70-tallet. Det er lite

Ikke i solnedgang, ikke sett fra nærmeste

spektakulært over dette bildet – lite dra-

fjelltopp, men nettopp i dette demokra-

matisk og storslått natur, ingen Hardan-

tiske, ordinære og udramatiske som-

gerbunader eller fossefall. Det slående

merdagslyset, blant folk ﬂest på et sted

er snarere fraværet av typiske postkor-

og på et tidspunkt da folk ﬂest beﬁnner

telementer. For dette er nemlig et post-

seg der. Gjenkjennelsen i det trivielle ge-

kortmotiv. Et ganske tidstypisk postkort-

nererer leting etter ﬂere gjenkjennelige

motiv, fra den tiden noe av det gjeveste

elementer. En sånn genser (den stripete

et norsk gjennomsnittssamfunn kunne

i akryl) hadde jeg. En sånn bil (den blå i

fremvise var modernitet. Mennesker i

bakgrunnen) hadde onkel Olav, bare grå.

selv. Men det tar tid å se det tidstypiske

moderne klær, nye biler, nye bygninger,

På den bensinstasjonen (eller i hvert fall

i hverdagsingrediensene. De trivielle

ny vei – alt gode postkortmotiv etter da-

på en som lignet) ﬁkk jeg en is og et BP-

elementene er derfor ofte å ﬁnne i foto-

tidens standard – i fremtidsoptimismens

klistremerke sommerferien 1975. Over-

graﬁenes bakgrunn, som en scenograﬁ

ånd. Gjerne i kombinasjon med vakker na-

ﬂater og stoﬀelighet – til og med lukter

for de situasjonene vi egentlig har foto-

tur, men sjelden vakker natur alene.

og lyder. Fotograﬁet formidler plutselig

grafert; bursdagsselskapet, julaften, 17.

dimensjoner det egentlig ikke skal evne

mai-toget, ferieturen osv. Interiørdetaljer,

å formidle.

pådekte kjøkkenbord, biler, butikkvinduer

Fascinasjon Min fascinasjon for disse kortene ligger

og bensinstasjoner er sjelden hovedmotiv.

i det trivielle. De er fotograﬁer av steder

Det er ikke gitt at det trivielle blir doku-

I postkort-motivene ﬁnner vi dem – raste-

vi alle har vært. Om ikke akkurat i den

mentert i sin samtid. Det storslåtte gir seg

plassene, samvirkelagene, hovedgatene,

28 abm • 1–2009

BILDET

Kongsvinger ca. 1974. Foto: Normanns kunstforlag. Skannet fra postkort i Nasjonalbiblioteket, Billedsamlingen.

fergeleiene, kjøpesentrene, torgene –

var dårlig butikk. Nye bilder måtte tas når

mye av sin verdi som kulturhistoriske

felles-eie i det oﬀentlige rom og kollektive

klærne og bilene ble umoderne. Den røde

kilder. Og dermed også min interesse.

minnet og miljøer i stadig raskere endring.

Volvo Duetten og det sommerkledde

Jeg vil se «meg selv» i motivene – eller et

paret i ﬂuktstoler på pensjonatets gress-

bilde av «70-tallet» som harmonerer med

Endring

plen forsvant fra sortimentet. Nå er det

mitt nostalgiske og klisjéfylte minne av

Samtidig som endringstakten tiltok, og

Norges ubefolkede naturperler som

den. Det bildet handler ikke om naturmin-

med den dokumentasjonsbehovet, avtok

dominerer postkortmotivene, kun med

ner, men om kulturminner. Ikke om elver,

postkortfotografenes interesse for hver-

turistvennlig og pittoresk gårdsdrift i

men om veier. Ikke om fjelltopper, men

dagsNorge utover på 1980-tallet, sikkert

småskala som spor etter menneskelig

om bensinstasjoner og samvirkelag. Hel-

av ﬂere grunner. Produksjonskostnader

aktivitet. Et fjell er et fjell, i 1980 som i

ler ikke om fest, men om hverdag – om

var en av dem. Tidfestende elementer

2009. Postkortfoto-graﬁene har mistet

trivielle kulturminner.

1–2009 • abm 29

Oljesmurt museumssamarbeid Musea i Aserbajdsjan har mange gjenstandar. Men dei manglar ein god del når det gjeld konservering og formidling. Eit samarbeidsprosjekt med norske museum skal endre på det. tekst og foto: harald skeie

30 abm • 1–2009

aserbajdsjan Ein innbyggjar i Gala ønskjer velkomen

Det er søndag 2. november. Ein buss køyrer ut av Baku, hovudstaden i Aserbajdsjan. På begge sider av vegen ligg røyrleiingar som spagetti. Plastposar konkurrerer med jernskrap om plassen i det golde landskapet. Oljearbeidarane har tømt brønnane og byrja leitinga i det kaspiske hav. Utan å rydde opp etter seg. Boretårn og -maskiner står og rustar. Etter ein halvtime er det stopp. Deltakarane i samarbeidsprosjektet mellom Arkeologisk museum i Stavanger og musea i Aserbajdsjan veltar ut. Det er nest siste dag av den tredje og siste samlinga i prosjektet. Til saman har deltakarane vitja meir enn 30 museum og kulturanlegg i Noreg og Aserbajdsjan. Alt for å få ny erkjenning og kunnskap. Fokus for prosjektet har vore todelt. Samlingsforvaltning, mellom anna sikring, konservering og magasinering har vore eitt tema. Museumsformidling har vore det andre. At Aserbajdsjan er eit ekstremt oljerikt land er årsak til samarbeidet. StatoilHydro er den nest største oljeoperatøren i landet, og saman med Utanriksdepartementet har dei stått for den norske delen av ﬁnansieringa. ABM-utvikling representerer den norske staten i prosjektet. gala – eit museum med folk Eit høgt steingjerde stenger vegen. Innanfor er det grønt og frodig. Granatepla heng på trea. Dette er Gala, ein fem tusen år gamal landsby. Saman med ein arkeologisk park vegg i vegg er han del av eit statleg prestisjeprosjekt som skal vise korleis livet i Aserbajdsjan har arta seg dei siste fem tusen åra. Ein kraftig mann i femtiåra står og ventar innanfor muren. Fikrat Abdullayev er leiar for Gala-prosjektet, deltakar i samarbeidsprosjektet og har doktorgrad i historie. Han viser veg 1–2009 • abm 31

Fikrat ønskjer velkomen til Gala

gjennom dei tronge smuga, mellom dei 217 husa og 250 arkeologiske monumenta som ﬁnns her. Gamle moskear, badehus, ruinar og restaurerte bustadhus. Heile området har blitt freda og gjort om til eit slags levande folkemuseum der 100 av husa framleis er bebudde. Eit av måla for prosjektet er å få turistane til å kome. Handverk som å lage keramikk og teppeveving har blitt gjenoppliva, og butikkar som skal selje tinga er under planlegging. Fikrat viser inn i eit typisk hus. Som dei andre husa er det bygd av stein med kuppelforma tak. Det er to rom, eit lite kjøkken og ei stor stove. På ei hylle høgt på veggen blei verdfulle ting oppbevart, ikkje minst Koranen.

32 abm • 1–2009

Han peikar opp i det kuppelforma taket. – Viss du tek vekk den steinrekka i midten, vil heile taket rase saman. – Men kva materiale er det som bind det saman, spør Harald Jacobsen. Han er direktør for Arkeologisk museum og leiar for gruppa. – Ikkje noko spesielt, det er berre steinar som blir pressa saman. Men mange plassar ser ein tydeleg at det er brukt sement for å binde saman steinane. – Kor truverdig er det vi ser, spør Harald. Hastverk har vore lastverk. Fikrat forsvarer seg med at restaureringa gjekk så fort, og ein hadde ikkje folk som kunne det tradisjonelle handverket. Deler av huset er 5000 år gamalt, men det er vanskeleg å seie kva det er. Det autentiske har vore mindre viktig enn formidlinga, kan det sjå ut som. Det er heilskapen og atmosfæren i landsbyen som er viktigast å bevare for Fikrat. Sjølv om han er redd for at turistane skal øydeleggje denne er det ingen veg utanom sivilsasjonen, som han seier. arkeologisk park til å ta på Lunsjen er i det fri og består av rikelege mengder heimebrent vodka, grilla kebab og fisk. – Ha, ha, vikingar. Teshib et fisk rett av grillspydet og flirer av vikingane som ikkje spyttar fiskebein som mitraljøser. Ikkje drikk dei vodka like fort heller. Etterpå blir alle ført ut att og ombord i bussen. Han køyrer 100 meter (!) før han stoppar framfor ein port. Her er den arkeologiske par-

aserbajdsjan

ken, gravd ut av 200 arbeidarar i løpet av 2,5 månader sommaren 2008. Ein aserbajdsjansk fotograf blandar seg inn i gruppa. – Du, du og du. Stå saman og sjå interesserte ut. Han peikar på ein stein med eit 5000 år gamalt solsymbol på. Går ned på kne, knipsar av ein serie. – Takk, det er bra. Fotografen er leigd inn av staten for å ta bilete til ei utstilling om europeisk kultursamarbeid. Mediedekkinga av samlinga har vore overraskande stor. Harald Jacobsen har blitt intervjua av fleire tv-kanalar, radioar og aviser. Styresmaktene i Aserbajdsjan er tydlegvis opptekne av å vise folket at dei har internasjonale relasjonar. Nokre av gjenstandane i parken står inne i glasmonter, men dei fleste står ute, moglege for folk å ta på og prøve. Det er hus å gå inn i, belgar å blåse i, kamelar å klappe på. Fikrats ide er at folk skal kome i kontakt med den tidsperioden tinga er frå. Barn er ei viktig målgruppe og det er utarbeidd fleire oppgåver som skal løysast undervegs. Både målgruppetenkinga og interaktiviteten blei Fikrat inspirert til medan han var på samling i Noreg. Eit telt laga av skinnfellar er plassert midt i museumsområdet. – Då eg kom tilbake frå Noreg tenkte eg: Viss dei kan ha eit telt ute, kvifor kan ikkje vi? Dermed blei det telt, inspirert frå Bronsealdergarden i Rogaland. Men teltet si historiske plassering og funksjon er uklar. Det same gjeld mange av dei andre gjenstandane.

aserbajdsjan Aserbajdsjan er ein republikk i Kaukasus. Det er ein sekulær stat der majoriteten av folket er shiamuslimar. Aserbajdsjans økonomi er hovudsakleg petroleumsbasert. To tredelar av landet har rike førekomstar av olje og gass og Aserbajdsjan blir rekna som eit av dei viktigaste områda for oljeutvinning i verda i dag. Statoil er ein av dei største operatørane i landet og Noreg har hatt ambassade i Aserbajdsjan sidan 1998. Ei av dei største utfordringane i økonomien er korrupsjon. Ifølgje Transparency International er Aserbajdsjan eit av verdas mest korrupte land. Trass i oljeinntektene lever ein stor del av folket under fatt igdomsgrensa. Av landets trett i rikaste tilhøyrer 2/3 regjeringa eller er personar med tilknyting til makteliten. • Innbyggjarar 2007: cirka 8 730 000 • Innbyggjarar i Baku: cirka 2 millionar Kjelder: Wikipedia, UDs landsider

men kva med sikringa? Det er mandag, dagen etter turen til Gala. Strandpromenaden i Baku er brei og ﬂott. På dei mange smijernsbenkane sit svartkledde par tett saman. Den svale vinden feier inn frå det Kaspiske hav. Langs med benkane går ein gamal mann med lasete klede og utstrakt hand. Resultatet er magert. Fotografane som har stilt seg opp bak kvar si salsbod ser heller ikkje ut til å få mykje å leve for. I byr-

1–2009 • abm 33

– I am not concerned. These problems are now being solved. Fikrat har eit lett smil under barten og avviser kontant all kritikk mot prosjektet sitt. Han har teke eit val. Interaktivitet er viktigare enn at alle gjenstandane skal vere heilt sikra. Det er tilsaman 22.500 gjenstandar, så dei har truleg ein del å byte ut med i tilfelle noko blir øydelagt. Og alarmar og vaktar har dei.

Lunsj i Gala. Foto: Siri Garberg

jinga av november er det ikkje mange utlendingar her. Tohundre meter lenger opp mot byen ligg Museumssenteret, eit klassisk bygg som tidlegare husa Leninmuseet. Ti meter under taket og marmor på veggane gjer akustikken til ei utfordring. Tjuefem personar sit rundt bordet, klare til å evaluere og oppsummere erfaringar frå prosjektet. Tida har kome for evaluering av Fikrats Gala. – Men kva med sikring av anlegget, spør Gulyana Mamadova. Ho arbeider på Kunstmuseet i Baku og fører ordet for ei av gruppene. – Det er mange arkeologiske gjenstandar inne på området. Kva viss dei blir stolne? Er det alarmar og vakter? Og kva med konserveringa av gjenstandane? Dei ligg jo ute i all slags ver. Og skal folk eigentleg få ta på dei? Er det ikkje betre å erstatte alle med kopiar?

34 abm • 1–2009

kva så og kva no? Lenger kjem ein ikkje denne dagen. Og kanskje er dette så langt ein kan kome med eit prosjekt kor ein skal utveksle idear. Kritikken av Gala går på mange måtar til kjerna av kva samarbeidsprosjektet har handla om, nemleg formidling og konservering. Her blei dei to sett opp mot kvarandre. Men det er positivt at det i det heile tatt blir ein diskusjon, seier direktør Harald Jacobsen. – På den første samlinga vår følte alle kvarandre på tennene. Men etterkvart som prosjektet har utvikla seg har diskusjonane blitt opnare og deltakarane har turt å kritisere kvarandre. Omgrepet sanning har stått sentralt. – I Aserbajdsjan kan det synast som om det ﬁnst ei sanning og at den er fastlagt av staten, seier Jacobsen. Staten er den store historieforteljaren. Difor har han prøvd å utfordre dei på omgrepet sanning. Håpet er at prosjektet vil resultere i eit større mangfald av historier. Og det trur han kjem til å skje. – Dei aserbajdsjanske deltakarane har blitt opnare på å snakke om ulike måtar å snakke

aserbajdsjan

Den arkeologiske parken. Foto: Siri Garberg

om historia på no enn dei var. Dei har fått sjå korleis vi gjer det i Noreg, at ein til dømes kan fortelje ulike historier. Så er det opp til dei sjølve å bruke det dei vil i sin eigen tradisjon. For mange av aserbajdsjanarane var samlinga i Noreg første gongen utanfor heimlandet. For dei aller ﬂeste nordmennene var det første gongen i Aserbajdsjan. Mange reagerte på det framande, men fann etterkvart ut at det ikkje er så store skilnader likevel. – Museumsarbeidarane i Aserbajdsjan har dei same utfordringane og det same målet

som ein har i Noreg, nemleg å lage best mogleg museum for publikum. Og sjølv om dette ikkje var eit prosjekt der begge land skulle lære like mykje, trur han også nordmennene har fått noko ut av prosjektet. – Eg trur det er få som hardnakka vil påstå at deira måte er den einaste rette, og det gjeld både aserbajdsjanarar og nordmenn, seier Jacobsen.

1–2009 • abm 35

Konservatoren Bruk sandpapir og skift ut golvet, fekk konservatoren Teshib høyre då han skulle pusse opp det Historiske museet i Baku. Men han nekta. tekst og foto: harald skeie

Vi står i den austlege salen på det Historiske museet i Baku. Teshib, eller Zavarli Tahsib Amir Yusif som er det fulle namnet hans, er 28 år og konservator på museet. Han har ansvar for konservering av alt som er av tre, og som han seier med eit smil, «all the good parts are mine». Rommet er stort, kanskje sytti kvadratmeter. Ti meter over oss heng ei gigantisk lysekrone. Museet blei bygd som bustad for oljebaronen Zeynalabdin Taghiyev

36 abm • 1–2009

på byrjinga av 1900-talet. Då han blei kasta ut av Sovjetstaten blei dei 200 romma brukte til kontor, mellom anna av KGB. restaurere eller legge nytt Teshib tenker tilbake på den gongen for tre år sidan. Museet skulle restaurerast. Veggar, tak og golv var innsmurt med 100 års støv og skit, maling og lakk og andre påfunn. Ein mann frå styresmaktene kom for å snakke med Teshib.

aserbajdsjan

– Du må rive opp golvet og legge parkett. – Nei. – Jau. – Nei! – Kor lang tid må du ha for å restaurere det då. – Gi meg ein månad. Tehsib fekk det som han ville. Han fekk med seg to menn og gjekk i gang. Ein og ein halv månad tok det å gjere det ferdig. Og då var det ikkje særleg til takk å få heller. – Å, det ser så gamalt ut, sa dei. – Kva venta dei? Det er jo gamalt. Tehsib slår oppgitt ut med armane. Han set seg på huk, peikar engasjert ned på parkettgolvet. – Her måtte eg skifte ut ei plate. Det er nesten umogleg å sjå skilnaden på originalen og det han skifta ut. – Her måtte eg fylle på med tremasse. Ein liten fargeforskjell er såvidt synleg. Helst ville han hatt det så originalt som mogleg, men styresmaktene ville ha lakk slik at golvet skulle skine. – Eg måtte gi meg på det. Styresmaktene i Aserbajdsjan likar ikkje patina. Det er berre taket, stukkaturen og det vakre golvet som er originalt. Resten var anten i så dårleg forfatning at ein ikkje ville restaurere det, eller styresmaktene meinte at det blei like bra med kopiar. sandpapir Vi går vidare gjennom museet. Over alt viser han kva som er originalt og kva som ikkje er det. Dørkarmane er hans verk. Nokre var malte, andre var lakka. Han kjenner på dei, viser kor stor skilnad det er mellom det originale og det nye, kjæler med treet. Fortel om kor mykje arbeid det var. At han brukte eit eigenutvikla middel for å løyse opp det gamle. Ferdigblanda løysingsmidlar let seg ikkje kjøpe i Aserbajdsjan.

– Sandpapir. Han spyttar ut ordet som om det er eit skjellsord. – Styresmaktene her elskar sandpapir. Men eg brukar det aldri. frå kunstnar til konservator Teshib er utdanna skulptør, men arbeider ikkje med det lenger. Etter avslutta studier gjekk turen inn i militæret. Teshib låg i skyttergravene på grensa mot Nagorno-Karabach og skaut mot armenske ungdomar. Han kunne ikkje eingong røykje, i frykt for snikskytarar. Når han kom attende etter eit år hadde han bestemt seg for å slutta med kunsten og heller dedikerte seg til å ta vare på det som allereie er skapt. Men å vere konservator er ikkje eit lukrativt yrke. Han tener 120 euro i månaden. Tusen kroner er ikkje mykje i Aserbajdsjan heller. I eit nybygd hus, som han bygde sjølv i løpet av tre månader, har han sin eigen verkstad. Der tek han i mot oppdrag frå private. Det er ofte møblar som skal restaurerast og dei ﬂeste av oppdragsgivarane er utlendingar. den som ler sist ... Styresmaktene er ikkje opptekne av om ting er kopiar eller autentiske. Dei vil helst erstatte alt. Men Teshib har og fått positive tilbakemeldingar etter at han har henta fram det gamle, sjølv om skrytet sit langt inne. – Ah, its beautiful!, sa nokon. – Yes, you stupid. And you wanted to remove it.

Arbeidsbordet til Teshib. Mange kjemikaliar i eit lite rom utan avtrekk.

1–2009 • abm 37

kronikk

Fabrikkjentene på Skotfoss og bedriftsarkivet Bedriftsarkivene er våre viktigste primærkilder til kunnskap om industrikultur og arbeidslivshistorie; men de er også sentrale kilder til stedsutvikling og lokalhistorie. av bjørn bering

Fotograﬁene her er fra 1898 og ligger i Skotfoss Bruks bedriftsarkiv (avlevert til Riksarkivet fra Norske Skog). De viser arbeidere ved papirfabrikken, fra Norsjø ved utløpet av Skienselva. Skotfoss Bruk var en tid NordEuropas største papirfabrikk med 1200 ansatte. Situasjonene på bildene er arrangert, arbeidsfolket er oppstilt. Det kan se ut til at i hvert fall jentene har skiftet til pentøy for fotografering en. Det ene bildet viser arbeid med papirsortering og pakking. På det andre sitter

38 abm • 1–2009

et arbeidsskift (?), med jentene i forgrunnen, mange av disse var papirsorterere. Fotografen er ukjent, men bildene er åpenbart tatt av fagfotograf. Ansiktene er ikke helt enkle å få tak i. Andre deler av bedriftsarkivet og andre arkiver forteller mer om disse jentene i fabrikken på Skotfoss, blant annet dette: • det var periodevis mange kvinner ansatt ved Skotfoss bruk, omkring 20  av arbeidsstokken. • kvinnene var unge, mange under 20 år.

• de ﬂeste jentene arbeidet sammen i fabrikken, nærmere bestemt med kvalitets- og typesortering av papir, og de ble derfor kalt sorterersker. Kvinner håndterte ikke tømmer eller papirmasse – og de sto ikke ved papirmaskinen. • sortererskene var aktivt rekruttert eller hentet til Skotfoss, av selskapet. Langt de ﬂeste jentene kom fra Sverige. Mange av de utenlandske jentene ble innlosjert i brakke nr. 16, «jentebrakka» eller også «frøkenklosteret».

▲

SKOTFOSS BRUK 1898: Jentene har fått beskjed om å kle seg i ﬁnstasen for fotografering. Men hvem var de? (foto: Union A/S sitt arkiv i Riksarkivet)

arbeidsinnvandring På Skotfoss, eller Løveid som var det gamle navnet på stedet, ble et lokalsamfunn utviklet omkring en fabrikk. Til dette lokalsamfunnet ble det rekruttert en betydelig gruppe unge jenter fra andre land. Dette er en liten historie i et stort kapittel i norsk og europeisk migrasjonshistorie – arbeidsinnvandring knyttet til industrietableringer i siste del av 1800-tallet. I lokalsamfunnet har man siden snakket om disse jentene som et markert innslag ved fabrikken og i miljøet på Skotfoss. Mange ble på stedet. De ble integrert som det heter i dag, eller assimilert. Men egentlig vet vi ikke så mye om jentene, utover det som er nedfelt i de lokalhistoriske fortellingene om livet på Skotfoss, og det er ikke mye. Vi vet heller ikke mye om de lokale arenaene der kulturmøtene og assimilasjonen fant sted: fagforeningene, fritidsorganisasjonene, møteplassene og lokalene, danseplassen. Og vi kjenner ikke til hva disse jentene hadde med seg inn i møtene og på hvilke måter de satte sitt preg på stedet, kulturen og organisasjonslivet. Fotograﬁene kan være et sted å starte når vi leter etter innganger til industri- og arbeidslivskultur – og etter den betydningen som kompetanseoverføringen ﬁkk for bedriften og arbeidsinnvandringen for lokalsamfunnet. For personer med tilknytning til Skotfoss

kan disse ansiktene i tillegg vise veien inn til egen slekts- og familiehistorie og sette levende blad på tørre slektstrær. Det finnes kilder til historien. Arkivet fra fabrikken og selskapet er et av de få store bedriftsarkiver i Norge som er bevart i store deler. Men mye av korrespondansen som var etterlatt i tomme fabrikklokaler, ble kastet så sent som på slutten av 1990-tallet. Slikt har hendt med mange av landets bedriftsarkiver, og mange viktige arkiver ligger fortsatt utsatt til. hvem var fabrikkjentene? Om det likevel finnes brev fra Union til bedrifter eller andre kontakter i utlandet som forteller om planmessig overføring av teknologi og kompetanse, og om rekrutteringen av kvinnelige spesialarbeidere til Skotfoss, har ingen undersøkt så langt. Kilder til de svenske fabrikkjentenes livsløp har heller ingen undersøkt. Den som vil inn i dette, kan jo begynne med hvem sortererskene var, med navnene bak ansiktene på bildene: Et overflatisk oppslag i folketellingen for Solum kommune, viser at det i år 1900 bodde 41 ugifte jenter på Skotfoss med fødested Sverige og yrkesbetegnelsen fabrikkjenter (Digitalarkivet.no). Det er et usikkert og for lavt tall, blant annet på grunn av vekslende yrkesbetegnelser. Dessuten bodde det sikkert noen utenfor kommunegrensen, i Skien. 33 av disse 41 ugifte svenske jentene bodde ennå i brakker på Skotfoss år 1900, flest i «frøkenbrakka», barakke nummer 16. I tillegg var det noen sorterersker som var født i Norge.

Folketellingen angir bare Sverige som fødested, slik at vi må til andre kilder for å finne ut hvor i Sverige disse jentene kom fra. Sannsynligvis kom de fra de stedene i Sverige der papirindustrien først ble etablert i Norden. Boligene på Skotfoss ble i stor grad satt opp av selskapet Union, og i de fleste hus og leiligheter bodde det en eller flere personer som arbeidet på fabrikken. Hele fremveksten av stedet skjedde i samhandling mellom bedrift og kommune. Fotografiene viser til personlige forbindelser og kulturutveksling mellom industristeder og lokalsamfunn i Norge og Sverige. Dette er elementer i lokal historie og stedsutvikling, men også i vår industrielle kultur. Den personlige reisen som disse helt unge fabrikkjentene gjorde ca 1890 – 95, fra familie, venner og lokalsamfunn – er det fortsatt mulig å følge; kanskje i arkiver i Sverige. Svenskene er bedre enn oss, både med bedriftsarkiver og med person- og familiearkiver. Men det kan jo også hende at det ligger brevsamlinger eller dagbøker på loft på Skotfoss eller i Skien. Når vi har funnet ut hvor fabrikkjentene kom fra, kan vi hente igjen ansiktene på skolebilder eller familiebilder i Sverige, selv om det var lite slikt i arbeiderfamilier på 1880-90 tallet. verdi Eksemplene illustrerer at fotografier – når disse er arkivdokumenter – først får sin verdi som dokumentasjon og kilder når de kan brukes sammen med andre dokumenter i arkivet: foto av enkeltpersoner og arbeidsstokk 1–2009 • abm 39

kronikk

Foto: Union A/S sitt arkiv i Riksarkivet

sammenholdt med personalarkiver, foto av bygningsmasse/ produksjonslokaler sammenholdt med skriftlig dokumentasjon av produksjon og arbeidsmiljø, foto av arbeidssituasjoner sammenholdt med teknisk dokumentasjon, osv… I en skoleklasse på Skotfoss i dag som interesserer seg for familie- og slektshistorie, vil flertallet finne igjen tippoldeforeldre, oldeforeldre, besteforeldre, grandtanter og onkler og foreldre i mange dokumenter i fabrikkens arkiver: i personalarkiver, i saker om pensjon og forsikring, om arbeidsmiljø og kanskje i saker om arbeidsulykker, og de vil finne personene på fotografier i arkivet. Saker om forurensning, om ferdsel på elva og innsjøen, om tømmerfløting og fiske vil være å finne både i bedriftsarkivet, i organisasjonsarkiver og i kommunearkivet. Tilflytting til bygda og innflytting i bedriftens boliger

40 abm • 1–2009

vil kunne være nedfelt i bedriftens arkiver, i statlige arkiver og i kommunearkivet. I noen grad bor dagens ungdommer i de samme husene som deres tippoldeforeldre flyttet inn i da de fikk jobb på den nye fabrikken. Stedsutvikling og arbeidslivshistorie blir i en slik sammenheng sentralt både i slektshistorie og i lokalhistorien. Slekts-, familie- og lokalhistorie får flere perspektiver – og blir viktigere – når vi kan følge personene inn i arbeidsliv, fritidsmiljø og i organisasjonene. Noen av disse fortellinger handler om tippoldemor som kom som spesialarbeider fra Sverige til Norge 16 år gammel for så å bli på Skotfoss livet ut, og som arbeidet med papirsortering i den samme fabrikken der tippoldefar sto ved papirmaskinen. Slikt gir stoff til noveller; og handlingen vil utvikle seg i gatene, husene, møteplassene og organisasjonene som kom med fabrikken i 1890.

stedet og arkivet Bedriftsarkivet fra Skotfoss inngår som del av et samlet kildegrunnlag for å beskrive endringene i kulturlandskapet og for å forstå lokal industrikultur og fremveksten av et lokalsamfunn. Og ikke minst vil arkivet som ledd i en slik helhet gi grunnlag for sammenligninger med andre lokalsamfunn omkring større bedriftsetableringer. Fotografiene av fabrikkjentene på Skotfoss på 1890-tallet er et lite fragment i et slikt kildegrunnlag. Arkiv etter private virksomheter (organisasjoner, personer og bedrifter) representerer vesentlige kulturelle verdier for enkeltpersoner og samfunnet. Offentlige og private arkiver blir skapt gjennom et samspill mellom private og offentlige aktører, og de utgjør integrerte deler av kildegrunnlaget for samfunnsutviklingen. Med et mer representativt og relevant utvalg av privatarkiver vil vi derfor ha et langt bedre kildegrunnlag til forståelse av vår kultur. ABM-utvikling har som mål å levere viktige bidrag til at et bredt utvalg av de viktigste arkivene som dokumenterer privat samfunnssektor blir tatt vare på og gjort tilgjengelig for bruk. Støtteordningen for bevaring og formidling av privatarkiv som ble meldt allerede i St.meld. nr. 22 (99-00) vil være en forutsetning og et avgjørende virkemiddel for at målet skal nås. Bjørn Bering er avdelingsdirektør i ABM-utvikling

PROSJEKTER 2009 30 millionar til gode prosjekt Digitale tenester med utvikling av abm-søk på tvers av institusjonsgrensene er den store vinnaren i kampen om midlar frå ABM-utvikling i 2009.

seier Indergaard. Dette vil gje oss viktige styringsinstrument for framtida.

Digitalt fortalt 18 lokale prosjekt får 2,2 millionar kroner for å utvikle spesielle historier og

– I år gjer vi ei storsatsing på å setje arkiv,

temaer i Kulturminneåret 2009. Digitalt

bibliotek og museum i stand til å utvikle

fortalt er eit nytt verktøy der publikum

gode verktøy slik at brukaren skal kunne

kan legge inn digitale fortellingar knytt

søkje etter kunnskapskjeldene på tvers

til kulturminne. Nettstaden www.digitalt-

av institusjonar. Vi held også kontakt med

fortalt.no skal bli ein formidlingsarena

det viktige felles digitaliseringsprosjek-

for historier om kulturminne. Det blir

tet i Europa, Europeana, seier direktør

kurs i alle fylka og kulturarbeidarar over

saman 22,3 millionar kroner. Søknadene

Leikny Haga Indergaard i ABM-utvikling.

heile landet blir inviterte til å vere med i

fordeler seg på områda læring, kunn-

utviklinga.

skaps- og kulturformidling, utvikling av

I 2009 deler ABM-utvikling ut 30 mil-

– I lag med resten av ABM-Noreg ven-

Foto: Nordsjøfartmuseet

79 institusjonar har fått tilsegn om til

digitale tenester, utvikling og sikring av

lionar kroner i utviklingsmidlar til arkiv, bibliotek og museum.

Telavågborn på Framnes. Museum Vest har fått 245.000 kroner til å lage digitale forteljingar om krigshendingane i Telavåg.

Gjennomsiktig journal

samlingar og tilskot til nytenking innanfor

I 2008 kom det inn 318 søknader om i

organisasjons- og nettverksbygging.

tar vi i spaning på at regjeringa denne vå-

overkant av 110 millionar kroner. Nytt av

ren skal legge fram tre stortingsmeldin-

året er at søknader og tildelingar vart

lionar kroner til sikringstiltak ved norske

gar om norsk bibliotekpolitikk, digitalise-

lagt ut til oﬀentleg gjennomsyn på

museum og 0,7 millionar kroner til video-

ring og evaluering av museumsreformen,

www.abm-utvikling.no.

bøker på teiknspråk.

Læring, kunnskaps- og kulturformidling Søker Árran- lulesamisk senter Bibliotek og byarkiv i Tromsø Buskerud fylkesbibliotek Deichmanske bibliotek Foreningen les! Fylkesarkivet for Vestfold Glomdalsmuseet Hardanger Fartøyvernsenter Haugalandmuseene Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Kvinnemuseet - Museene i Glåmdal Landslaget for lokal- og privatarkiv Leser søker bok Oslo Museum Naturhistorisk museum, UiO Norges museumsforbund, Seksjon for formidling Norsk Lydarkiv-konferanse 2009 Oppland fylkesbibliotek Opplandsarkivet avd. Maihaugen Oslo Museum RiddoDuottarMuseat

Det er også gjeve tilsegn om 7,1 mil-

Prosjekt Arbeidsseminar i forbindelse med ny utstilling Utvikling av et «Eplebibliotek» Ung 3.0. Ungdom og medieliv 2009 Pendlerbiblioteket – Norgesbiblioteket Les for meg, pappa! Ungdom på nett! – et tidsbilde Romanifolkets/taternes kulturminner Fartøyvern på museum Fra havn til havn – til sjøs med romanifolket Om – Av – For mangfoldige museumsbrukere Dokument hundre kvinner Minoriteter i oﬀentlige arkiver – en undersøkelse Bok til alle i fengslene Mine, eller våre minner? Kan vi tilgi Darwin? Some like it Hot! – formidling av aktuelle tema Norsk Lydarkiv-konferanse 2009 Bibliotekseminar / Norsk Litteraturfestival Arkivdokumentasjon av nyere innvandring til Opplan Kunsten å være homo Mangfold og kultur i Sapmi

Tildelt i kr. 90 000 200 000 70 000 250 000 400 000 75 000 200 000 100 000 100 000 250 000 150 000 500 000 300 000 150 000 200 000 50 000 20 000 35 000 550 000 200 000 200 000

1–2009 • abm 41

PROSJEKTER 2009 725 000 kroner til samisk kulturarv ABM-utvikling gjer støtte til ﬂeire prosjekt med samtidsperspektiv på den samiske kulturarven.

• 200 000 kroner til Riddo Duottar Museat, Mangfold og kultur i Sapmi. Prosjektet skal synleggjere og formidle mangfaldet i samisk kultur- og identitetsuttrykk i dag og skape dialog på

Prosjekta, knytt til ulike museum, handlar om oppstart av eit samisk museums-

tvers av ulike grupper. • 85 000 kroner til Stiftelsen Saemien

nettverk og formidlingsprosjekt om

Sijte, Samisk ungdom, til eit samar-

samisk kultur- og identitetsuttrykk.

beidsprosjekt om samisk ungdom

– Vi vonar støtta vil styrke banda både mellom dei samiske institusjonane og til kontakten med andre miljø som arbeider

Frå Árran – lulesamisk senter sin utstilling om samisk kultur og identitet: «Blikk»

mellom museum i Noreg, Sverige og Finland. • 100 000 kroner til Riddo Duottar Mu-

• 200 000 kroner til Østsamisk museum: Skoltelandet før og no. Dette er eit ﬁlm-

med tema om mangfald og minoritetar,

seat, til eit første samarbeidsprosjekt

dokumentasjonsprosjekt der hovud-

seier direktør Leikny Haga Indergaard.

i nettverket for samiske museum og

målet er å synleggjere skoltesamisk

museum som arbeider med samisk

kultur, både munnleg tradisjon og

kultur og historie.

samtidskultur, gjennom deira eigne

Desse får tilskot: • 90 000 kroner til Árran – lulesamisk

• 50 000 kroner til PrimusWeb på sa-

senter, Arbeidsseminar i forbindelse

misk. Databasen for museumssamlin-

med den nye utstillinga «Frå vogge til

gar, Primus, vert no også tilgjengeleg

grav».

med rettleiing og hjelpetekstar på

stemmer.

nordsamisk.

Stiftelsen Saemien Sijte Sør-Trøndelag fylkeskommune Østfold fylkesbibliotek Østsamisk museum

Samisk ungdom Kultimathule (tild. ABM-satsing i Kulturbunker Dor En smak av web Skoltelandet før og nå

Utvikling av digitalt innhold og tjenester Søker Arkivnett Oppland Biblioteksystem-leverandørene i Norge Buskerud fylkesbibliotek De Heibergske Samlinger - Sogn Folkemuseum Deichmanske bibliotek Deichmanske bibliotek Deichmanske bibliotek Drammens Museum Fylkesarkivet for Vestfold Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane Haugalandmuseene Haugalandmuseene Helgeland Museum Høgskolen i Oslo Kristiansand folkebibliotek Kultur- og idrett-avdelinga Hordaland fylkeskommune Kunstnernes Informasjonskontor Maihaugen og Norsk Folkemuseum Maihaugen og Norsk Folkemuseum

Prosjekt Samferdselshistorie i Oppland Felles lånekort versjon 2 Nasjonal portal for utlån av ebøker SLUSKEN FORTEL Pode versjon 2 Biblioteksvar Emneordportal. Kurs i bruk Drammens Museum Digitalt fortalt Drifter og bedrifter Møtebøker på nett Formidling av de båtreisendes kultur og historie Stemmer fra øst - digitalt fortalt+ (endring til søknad) Av utenlandsk opprinnelse og Krigsbarn Biblioteklaboratoriet Digitale bilder i Vest-Agder Nettbasert kulturformidling Hordaland «Get a kick out of KIK» digitaltmuseum.no DIMU GateWay

42 abm • 1–2009

85 000 1 000 000 40 000 200 000

Tildelt i kr. 350 000 153 000 350 000 200 000 300 000 1 800 000 30 000 80 000 70 000 300 000 50 000 30 000 30 000 225 000 320 000 300 000 150 000 960 000 600 000

Rampete Robin for døve ører Nå skal også døve få glede av rampestrekene til barnebokfavoritten Rampete Robin. Rampete Robin er en sjarmerende bølle, nabolagets skrekk og alle læreres mareritt, men hittil har bøkene om ham kun utkommet i skrift eller som lyd. Nå får imidlertid Møller kompetansesenter 250 000 kroner til å lage en tegnspråkutgave på DVD. Det er den første boka i serien om Robin som døve barn og voksne nå skal få nyte. En dag bestemmer Rampete Robin seg for å være perfekt, men det er ikke så lett, for hjemme er jo Perfekte Peter. Vi er også med Rampete Robin på ballettoppvisning og på campingferie i Frankrike. Bøkene om Rampete Robin er skrevet av Francesca Simon. Møller kompetansesenter er en del av det statlige spesialpedagogiske systemet Statped. Senteret gir tjenester til tunghørte og døve med ulike språk og kommunikasjonsbehov. I tillegg har ABM-utvikling bevilget midler til produksjon av ytterligere to tegnspråkbøker: • «Faktabok på tegnspråk» (Møller kompetansesenter) får 150 000 kroner. • «Ormen i vannet» (Døves Media) får 294 000 kroner.

Museum Vest Museum Vest Museumssenteret i Hordaland Namdal Fylkesmuseum IKS Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design Nordland fylkesbibliotek Norges museumsforbund Norsk Folkemuseum Norsk Teknisk Museum Nynorsk kultursentrum Oslo kommune, Kulturetaten, Byarkivet Salten Museum Statens kartverk Statens kartverk Stiftelsen Asta Stiftelsen Asta Sølvberget KF Varanger museum IKS Verdensarvsenter for bergkunst - Alta Museum IKS Vest-Agder-museet IKS Vestfold fylkesbibliotek Vestfold fylkesbibliotek Vestfold fylkesbibliotek Østfold fylkesbibliotek Østfoldmuseet

Rampete Robin kan nå også glede døve.

Barn og krig - hovedprosjekt Digitale fortellinger fra Telavåg En ny arbeidsdag - digitale fortellinger Fortellinger fra kysten Nettversjon av Norsk Kunstnerleksikon Skrivebua som delprosjekt i Norsk digitalt bibliotek+ (rettelse til søknad) Kulturminner forteller Fengslende fortellinger Uhørte stemmer og glemte steder Nettutstilling oslobilder.no - opplev oslohistorien på nett! Den gamle malmveien Formidling av antikvariske kart på nett Nasjonale karttjenester over historisk-administrat Digitaliserings/masse-registrerings og importmodul Støtte til etablering av arkivportalen.no Litteratursiden.no Kvenske navn på nett og kart Mangfold:små og store fortellinger «Frykten for det ukjente» + (rettelse til søknad) Norgesbiblioteket i Second Life Digitalt fortalt i Vestfold Beta-barn Østfolds kulturhistorie – digitalt formidlet Digitale arbeidsminner fra Østfold

200 000 45 000 290 000 24 000 1 032 000 500 000 450 000 93 000 63 000 100 000 400 000 70 000 350 000 200 000 600 000 500 000 2 000 000 50 000 100 000 100 000 130 000 60 000 100 000 300 000 235 000

1–2009 • abm 43

PROSJEKTER 2008 Lån ebøker på biblioteket! Snart kan du låne ebøker på biblioteket. I alle fall hvis det går slik Drammensbiblioteket vil. Biblioteket skal i første omgang teste utlån av ebøker på tre biblioteker i Buskerud. Dermed kan du sitte hjemme i godstolen og laste ned den boka du vil lese. Lese kan du gjøre på pc, mobil eller leseplate. På nettstedet til biblioteket kan du skrive bokmeldinger, legge ut boklister og elles dele dine litterære interesser. Målet er å gjøre sidene til et aktivt nettsamfunn. Drammensbiblioteket vil først prøve seg med 200 norske titler, fordelt på fag- og skjønnlitteratur. Etter at ebokutlånet er prøvd ut i de tre buskerudbibliotekene, er målet å få opp en nasjonal portal for utlån av ebøker. Prosjektet har fått 350 000 kroner i prosjektstøtte av ABMutvikling. – Å få i gang en nasjonal portal for utlån av ebøker er viktig, framtidsrettet og en sentral del i forhold til bibliotekenes samlinger. Det er utfordrende å ﬁnne gode løsninger for utlån av digitale medier, både teknisk og opphavsrettslig. Nettopp gjennom å prøve ut praktiske løsninger kan vi få svar på dette, seier avdelingsdirektør Tone Moseid.

Utvikling og sikring av samlinger Søker Maihaugen og Norsk Folkemuseum Museum Nord Museumssenteret i Vestfold Museumssenteret i Vestfold as Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Norsk institutt for luftforskning RiddoDuottarMuseat Stiklestad Nasjonale Kultursenter

Prosjekt DiMu Light (PrimusLight) Fiskeredsk. Klassiﬁkasjon og nasjonal komparasjon FODAK FLYT, Flytting, Logistikk, Ytelse, Tilgang Bevaring av utrydningstruete planter Bedre beskyttelse av malerier - PROPAINT Samlingsforvaltning med fokus på samlingsplan Samlingsforvaltning og -formidling i Fellesmagasin

Tildelt i kr. 820 000 100 000 500 000 500 000 100 000 75 000 100 000 250 000

Samhandling og nytenking innenfor organisasjons- og nettverksbygging Søker Prosjekt Aust-Agder bibliotek og kulturformidling Biblioskopet -nye bilder avBiblioteket Nordiske fylkesbibl. v/Vestfold fylkesbibliotek Nordisk konferanse forfylkesbibliotek Norsk Bergverksmuseum Kulturvern ved bergverk 2009. Seminar på Røros Oslo Museum avd. Interkulturelt Museum Minoritetsrekruttering til museene Preus museum ABM-nettverk for fotograﬁ Sverresborg Trøndelag Folkemuseum Nettverk magasin og bevaring, div. aktiviteter Østfold fylkesbibliotek Bibliotek som vare-merke - er det mulig?

Tildelt i kr. 500 000 30 000 50 000 400 000 100 000 75 000 330 000

Tilskot til produksjon av teiknspråkbøker på DVD for døv Søker Prosjekt Møller kompetansesenter Faktabok på tegnspråk Møller kompetansesenter Rampete Robin Døves Media Ormen i vannet

Tildelt i kr. 150 000 250 000 294 000

44 abm • 1–2009

Universitetsfoto på nett Oglulieeskimo med slede. Roald Amundsen/Kulturhistorisk museum i Oslo.

av samlingane går 200 år tilbake i tid. Det er fagmiljøa på kvart museum som bestemmer kva foto som skal veljast ut for publisering. Det blir ikkje aktuelt å publisere alle, men å velje ut frå kvalitet, relevans og nytteverdi, forklarar Jarle Ebeling ved Universitetet i Oslo. Han er dagleg leiar i MUSIT (Universitetsmuseas IT-organisasjon). Fotoportalen har kosta mellom 400 000 og 500 000 kroner å utvikle. I tillegg kjem kostnadene til digitalisering. – For brukarane ligg det ein stor meirverdi i å No kan du ﬁnne fotograﬁ frå utgravinga

har blitt samla på ein felles nettstad. Der-

få opp søkeresultat frå alle dei ﬁre store

av Bryggen i Bergen, kvardagsbilete frå

med er 130 000 bilete frå dei kulturhisto-

samlingane. Dermed slepp ein å gå inn

Nord-Noreg på 1800-talet eller biletsam-

riske samlingane tilgjengelege og søkbare

i kvar enkelt institusjon og leite, seier

linga etter Roald Amundsen på ein plass.

for publikum.

Ebeling.

Fotoskattar frå dei ﬁre universitetsmusea i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø

Musea har totalt meir enn ein million

www.unimus.no/foto/

fotograﬁ i arkiva. Materialet i enkelte

Iskalde historier På polarhistorie.no ﬁnn du dramatiske

Redaktørblikk

historier om livet i polområda.

Stian Bones har vore prosjektleiar for

«De to karene bygde seg en steinhytte

Polarhistorie.no heilt frå starten. Med

med hvalrosshud til tak. Berntsen ble syk

doktorgrad i historie burde han vere godt

og døde. I over to måneder oppbevarte

kvaliﬁsert for jobben. Nettstaden er eit

Bjørvig liket i hulen så bjørn og rev ikke

resultat av samarbeid mellom Norsk

skulle ete det. For å holde sinnet ved like

Polarinstitutt, Universitetet i Tromsø og

deklamerte han dikt til seg selv og lastet

Troms fylkeskommune og byggjer delvis

sleden på og av.»

på bokserien Norsk polarhistorie som

Paul Bjørvig var fødd i Tromsø i 1857 og

kom i 2004.

er ein av mange fangstmenn som har bio-

motgang både direkte og indirekte men

graﬁen sin på Polarhistorie.no. Den første

endnu har jeg to sønner og tre døtre igjen,

millionar kroner frå ABM-utvikling som i

turen til ishavet tok han som 13-åring. Han

men jeg vil ikke håpe at noen av dem får

2006 for alvor sette fart i planane om

mista tre søner på overvintringsekspedi-

en så bratt og voldsom død, som deres 4

Polarhistorie.no. Sida vart lansert i 2008.

sjonar. I tillegg mista han ein i Østerisen

brødre har fått», skriv Bjørvig i dagboka frå

under krigen. «Nu trur jeg at jeg har hat nok

1898 som og kan ﬁnnast på Polarhistorie.no

Men det var prosjektstøtte på 2,3

1–2009 • abm 45

Fantastiske bilete frå Noreg gjort tilgjengelege Library of Congress har lagt ut omlag 150 gamle fotograﬁ frå Noreg på ﬂikr. com, i en serie som heter «Photochrom Travel Views».

av verdas største bibliotek, med

abm-utvikling podcastar konferanse

over 11 millionar bøker og 12 millio-

I januar i år arrangerte ABM-utvikling sin første

nar fotograﬁ. Det siste året har dei

Vinterkonferanse for fag- og forskingsbibliotek

lagt ut mange av desse fotograﬁa

med 170 deltakarar. Alle foredraga frå konferan-

på ﬂickr.com, til no over 5 000.

sen vart podcasta og ligg no ute på heimesidene. Podcasting vil seie at du kan laste ned lydﬁler og høyre på foredraga når det måtte passe.

Bileta er frå om lag 1890-1910. Dei

Erfaringane frå podcastinga har vore svært

fargerike bileta ser ut som foto-

vellykka.

graﬁ, men er faktisk blekkbaserte

– Nettsida for konferansen hadde godt over

fotolitograﬁer. Du kan laste ned og bruke bileta, samt vere med på å

700 sidevisningar, og det er særs høgt for ein

legge til kommentarar og metadata.

enkelt konferanse, seier nettredaktør Siv Bente

Det ﬂotte er at det er ingen opp-

Grongstad. No skal alle større konferansar i ABM-utvikling si regi podcastas. Lydﬁlene vil

havsrettslege restriksjonar på bruk av bileta. Library of Congress i USA er eit

Bilete frå Raftsund i Lofoten med Digermulen i bakgrunnen. Bilete er frå om lag 1896.

vere tilgjengelege på konferansen sine nettsider.

Bilete frå Ålesund ein eller annan gong etter storbrannen i 1904.

46 abm • 1–2009

Tromsø Museum på skattejakt Sommeren 1929 fann samen Erik Johnsen ein armring av sølv, eit gullsmykke på 408 gram og seks betalingsringar på eigedomen sin i Laksefjord i Finnmark. Han selde skatten til ein sjømann som igjen selde han til Aalesunds Museum i januar 1931. Her har han vore sidan, men no er Tromsø Museum på skattejakt.

comeback med stripshow

Skatten høyrer naturleg til i Tromsø, meiner dei og har ﬂeire gonger prøvd å få overta Laksefjordskatten på permanent basis.

Zeeuws Museum i Middelburg i Nederland har foretatt

Men musea har ikkje kome til semje og ABM-utvikling har skrive

eit bemerkelsesverdig comeback. Etter å ha vore stengt

ei utgreiing om saka.

i sju år gjekk dei i år heilt til topps i konkurransen om

Som ei oppfølging av denne utgreiinga skriv KKD i eit brev til

Europarådets museumspris. Ved prisutdelinga la juryen

Miljøverndepartementet at «En naturlig oppfølging av saken kan

vekt på at dette regionale museet har prøvd ut nye

være at ABM-utvikling tar initiativ til et møte

vegar både i formidlingsarbeidet og i å bygge opp inter-

mellom representanter fra Aalesunds Mu-

essa og merkevaren Zeeuws før gjenopninga i 2007.

seum og Tromsø Museum med sikte på å

På You Tube kan du sjå klipp frå ein nydeleg sensuell

ﬁnne fram til en varig løsning.»

ﬁlm der to ungdomar viser originalklede frå museets samling. Dette var ein av sju ﬁlmar der lokale ungdomar

Utgreiinga kan

utan skodespelarrøynsle promoterte museets samlin-

lesast på

gar i tida før gjenopninga.

www.abm-

Filmen Strip Show 1850 (biletet) vart raskt ein

utvikling.no

klassikar i Nederland. www.zeeuwsmuseum.nl www.youtube.com/watch?v=p690WNukbOQ

les for meg, pliiis! les

viktig og vakkert

– om barn, litteratur og språk

utvalgsprinsipper for fotografi #51

REDAKSJON: TRUDE HOEL, LIV BEATHE BRÅTHEN OG MONICA KAASA

Skrift-#47-omslag-ss.indd 1

#47

21-08-08 12:54:41

3835-Skrift_omslag.indd 1

29-09-08 13:10:56

ABM-skrift blir

abonnér på abm-skrift!

gitt ut av ABMutvikling. Skriftserien inneholder fagrelevant stoff for hele abm-

på n på nett?

forsikring av museumsvirksomhet

tilgjengelighet og web i abm-sektoren

sektoren og fås gratis

#50

ved henvendelse til ABM-utvikling, post@abm-utvikling.no. Alle er

NIELS GEORG BEER HOLM

#52

også tilgjengelige i pdf-format på www.abm-utvikling.no.

10.02.09 12.48

1–2009 • abm 47

B Returadresse: ABM, PB 8145 Dep â&#x20AC;&#x201C; 0033 Oslo