Buøy Næringspark

nye buøy – en mulighet for stavanger

nye buøy – EN MULIGHET FOR STAVANGER

Dette heftet er laget av Buøy Invest AS, KAP arkitekter og AD. Moment. Illustrasjoner ved Brick Visuals og KAP.

1

buøy i byen !

ET BYUTVIKLINGSPROSJEKT FOR FREMTIDEN

boliger

landskapsbuffer og nye haller

nye buøy

– en mulighet for stavanger 2

kontor

˿ nye buøy

– en mulighet for stavanger 3

hundvåg

bangavågen

buøy næringspark solsiden

stavanger sentrum

hvor er solsiden i stavanger ? Vågen og sentrum, vil mange si. Vi er ikke uenige

i det – nærmere hjertet av Stavanger kommer man kanskje ikke. Likevel, Stavanger har et stort hjerte og det er ikke nødvendigvis rundt Vågen man finner de største og beste mulighetene for å forme fremtidens Stavanger.

På motsatt side av havnebassenget i forhold til sentrum, ligger Buøy og Kvidavigå og bader i sol. Området ble i tidligere tider brukt til båtbygging, men har i det store og hele ligget ferdig renset for forurensning og delvis uvirksomt siden 2003. Det er her, fremdeles i hjertet av byen, vi ønsker å skape en ny, attraktiv og fremtidsrettet mulighetsarena for både næring og bolig. Dette tror vi vil få sentrum til å blomstre og gjøre både Øyane og Stavanger enda mer attraktivt.

For alle.

Å utvikle en helt ny bydel midt i Stavangers havnebasseng kan virke skremmende og utfordrende, men med solide næringsutviklere i ryggen og gode kunnskaper åpner det seg mange muligheter. Buøy Invest har i så henseende gjort et virkelig dypdykk og etablert et skyhøyt forventningsnivå til hva vi ønsker å få til. I dette heftet løfter vi frem noen av disse mulighetene, og tro oss når vi sier: Buøys potensiale er fenomenalt! hundvåg bydel er en av Stavangers største bydeler

nye buøy

med ca. 13.000 innbyggere.

Ryfast gir helt nye muligheter til dem alle. Allerede neste år vil vi kunne kjøre sømløst fra Buøy eller Atlanteren og direkte til motorveien. Men dette gir også utfordringer.

Noen av dem så store at de krever tiltak. I dag kan vi handle det meste innen dagligvare på Hundvåg. Vi har også apotek, jernvare, klesbutikk, blomster, hobby og Nille, men hva med mangfoldet? Hvor mange stopper i Hundvågkrossen for å gjøre sine innkjøp? Mange setter seg i bilen og kjører over bybrua. I beste

– en mulighet for stavanger 4

fall legger de pengene igjen i Stavanger sentrum, men handelslekkasjen til Kvadrat er stor. Det blir kanskje ikke bedre med Ryfast hvor det kun tar sju minutter å kjøre fra Scancheholen til Kvadrat og flust av parkeringsplasser. bangavågen kan være løsningen på flere av Hundvåg og Buøy sine utfordringer i så måte. Like ved utløp av den nye tunnelen, som blir selve velkomsten til Hundvåg bydel, ligger en tomt på hele 19 mål.

Kan Bangavågen blir et nytt sentrum for Hundvåg? Her kan vi få til et supplement til allerede eksisterende tilbud i krossen slik at Hundvåg blir et attraktivt handelssted. Et mål må da være å få en kritisk masse av tilbud og stoppe lekkasjene ut av bydelen.

I Bangavågen har vi også muligheter for å tilrettelegge for båtplasser, bunkring og skape gode møteplasser både på brygga og innendørs for unge og eldre. På dagtid og kveldstid. Her ønsker vi en god dialog og åpen prosess hvor innbyggerne på Hundvåg involveres slik at alle muligheter avdekkes og bydelen kan få sitt fortjente samlingssted. nærheten til havet og stavanger sentrum

er selve navet for utvikling av Buøy. Kompakt byutvikling er et bærende ideal. Utvikling skal gjøres i tråd med nasjonale, regionale og lokale føringer for transformasjon

og knutepunktsutbygging.

Buøy ligger allerede på en av de best frekventerte busstraséer i Stavanger, men bydelen mangler likevel noe av det viktigste man kan tilby innbyggerne i en attraktiv by; at det å sykle eller gå er enklere enn bilbruk når man skal til og fra sentrum.

Løsningen ligger i å gjøre det man gjorde i gamle dager.

Velge korteste vei – sjøveien.

På den delen av Buøy som i dag ligger uten virksomhet, er det mulighet for å etablere el-drevet vannbuss med roll on - roll of for syklister. En spennende mulighet som blir nærmere belyst lenger ut i dette heftet. Vi vil gjøre vårt for at vannbuss blir virkelighet til det beste for livet i dagens sentrum og alle på Øyane. rosenberg har vært viktig for Stavanger i 122 år, de fleste av dem som en av byens hjørnesteinsbedrifter.

Nå har vi gjennom bruk av Ryfast-masse fått 100 nye mål nytt land i midt i havnebassenget til Stavanger. Det er en gylden mulighet! Det utgjør potensielt mer enn 4000 nye arbeidsplasser i nabolaget til Rosenberg. Da snakker vi om et mangfold av muligheter som sammen kan gjøre Hundvåg og Buøy til et sted hvor man bor, arbeider og har alt man trenger innen kort rekkevidde.

grundig jobb for å tilrettelegge for ny boligbygging og fortsatt industri. Det er hentet inn ekspertise som har funnet gode løsninger for støyforebygging. Det er nødvendig for beboere, det er nødvendig for Rosenberg. Her planlegges det i et evighetsperspektiv, og det er muligheter for 1000 nye boliger. På Solsiden i Stavanger! investeringene som skal

gjøres på Buøy kommer ikke over natten, men på lang sikt skal det investeres mellom 8 og 10 milliarder kroner. Ikke lite for en region som ønsker å bygge muligheter inn i fremtiden. Vårt planinnspill er ambisiøst og vi har sett langt utover egne eiendommer for å se muligheter og finne løsninger. Nå er det opp til administrasjonen i Stavanger kommune og våre folkevalgte å avgjøre om vi skal gå fra visjon til virkelighet.

Vi håper at dette heftet setter tankene i sving – god fornøyelse!

Med vennlig hilsen Espen Opsanger Daglig leder, Buøy Invest

rosenberg skal være viktig

for byen også de neste 122 år.

Derfor er det allerede gjort en

nye buøy

– en mulighet for stavanger 5

bangavågen

Kombinert formål, service og arbeidsplasser buøy næringspark

Nytt landområde med nye virksomheter og arbeidsplasser

buffersone

rosenberg

buøy næringspark

Nye haller, kontorbygg og arbeidsplasser solsiden

nye buøy med nytt landområde og nye kontorbygg kan det blant annet skapes ca . 4.000 arbeidsplasser på buøy .

nye buøy

– en mulighet for stavanger 6

endringer i næringsliv

gjør det nødvendig å tenke nytt om Buøy. Her ligger næringsområder som ikke har vært i bruk på mange år og områder som har fått helt nye egenskaper på grunn av Ryfastutbyggingen. Nye Buøy er et prosjekt som skal sikre utvikling og vekst i næringsområdet i nye 120 år.

Prosjektet består av fire deler.

Del én er etablering av en næringspark på det nye utfylte arealet. Denne skal åpne området for nye blågrønne næringer, og samtidig styrke rammevilkårene for eksisterende industrier.

Del to er etablering av nye haller og kontorbygg i buffersone mellom industri og boliger.

Del tre er byutvikling i det eldste industriområdet, Beddingen, hvor Rosenberg trakk seg ut i 2003. Området, som er ferdig renset, skal legges til rette som et tett byområde med både boliger og arbeidsplasser, kombinert med romslige parkområder. kvidavigå

Del fire ligger på en fylling innerst i Bangavågen, midt foran utkjøringen fra Hundvågtunnellen. Her tenkes en ny møteplass for Øyane; et torg knyttet til sjøen med ulike servicefunksjoner rundt.

nye buøy

– en mulighet for stavanger 7

bangavågen

Kombinert formål, service og arbeidsplasser

buøy næringspark

Nytt landområde med nye virksomheter og arbeidsplasser

nye buøy

– en mulighet for stavanger 8

buøy næringspark

Nye haller, kontorbygg og arbeidsplasser

nye buøy

– en mulighet for stavanger 9

buøy næringspark - ANNO 2052

nye buøy

– en mulighet for stavanger 10

nye buøy

– en mulighet for stavanger 11

HUNDVÅG

BANGAVÅGEN SERVICE, NÆRING, KONTOR TORG VED SJØFRONTEN MS GANN

UTSIKT FRA TUNNEL NYTT VEGANLEGG

NY TUNNEL TIL E39 FALCK NUTEC ADKOMSTVEI

NYTT AREAL UTFYLT MED TUNNELMASSE

ADKOMSTVEI

NYTT KONTORBYGG NYTT KONTORBYGG EKSISTERENDE KONTORBYGG NYTT KONTORBYGG

EKSISTERENDE INDUSTRIHALLER

ADKOMSTVEI

NYE INDUSTRIHALLER

DOKKENE

NYTT KONTORBYGG

SKRÅTT LANDSKAP SOM STØYBUFFER NYTT KONTORBYGG NYTT KONTORBYGG

NYTT KONTORBYGG

BYFERGE TIL/FRA SENTRUM

de neste 120 år nye buøy

– en mulighet for stavanger 12

FERGEKAI

BEDDINGEN PARK

NY GANGBRO

rosenberg har levd med

stadige omstillinger i 122 år, og evnet å fornye seg ettersom nye behov har oppstått.

Nye omstillinger vil komme.

I tillegg har området nå fått 100 nye dekar, som kan gi plass til nye virksomheter og arbeidsplasser. I dag bruker Rosenberg kun deler av området; det finnes eldre deler som ikke er i bruk. I tillegg har næringsområdet vokst betraktelig i areal gjennom utfylling med tunnelmasse fra Ryfast.

Det er ønskelig å aktivisere de områder som ikke er i bruk, og utnytte de egenskapene området har fått gjennom Ryfastutbyggingen. I tillegg til økt areal, har området fått en direkte kopling til E39.

EKSISTERENDE VEI

BUØY

EKSISTERENDE KONTORBYGG

Gjennom etablering av Buøy Næringspark skal næringsdriften i området optimaliseres, med flere arbeidsplasser og flere virksomheter.

Målet er å legge til rette for kompletterende virksomheter, som kan utnytte synergier seg i mellom. Forholdene for dagens virksomheter, Rosenberg Verft, GMC og Falck Nutec, skal forbedres, og samtidig skal området gjøres attraktivt for andre aktører. Slik styrkes området med en fremtidsrettet maritim næringsklynge.

BUØY SKOLE

EKSISTERENDE VEI NY HOVEDGATE

NY GANGBRO

PARK NYTT BYOMRÅDE: SOLSIDEN NY VEI EKSISTERENDE VEI

PARK

EKSISTERENDE NAUST STRAND PARK

KVIDAVIGÅ NY BRO

ENGØY

nye buøy

– en mulighet for stavanger 13

For å kunne realisere næringsparken er det behov for å frigjøre kapital som kan bidra til å løfte prosjektet. Denne kan realiseres gjennom byutvikling i områdene som er uaktuelle for industri.

godt naboskap – uten sjenerende støy Støykart fra SINUS AS, rådgivende ingeniør innen støy og akustikk.

FREMTIDSRETTET En byutvikling av det gamle Beddingen-området må ta sikte på et godt og langsiktig naboskap med næringsvirksomheten i tilliggende område. Det er meget viktig at ny byutvikling ikke begrenser mulighetene i næringsparken.

Tvert i mot må det sikres gode rammer for Rosenberg og annen sjørettet næring.

Næringsvirksomheten er primær og byutviklingen skal støtte opp omkring denne.

Derfor må byutviklingen utformes slik at det ikke oppstår konflikter mellom beboere i nytt område og næringsvirksomheten.

STØY Verftsdrift og båtservice produserer til tider støy med potensielt betydelig sjenansepotensial. Selv om kjernevirksomheten er i ferd med å flyttes vestover i området, i retning større kaidybder, er støysmitte en utfordring som

ikke skal undervurderes.

Derfor er det utviklet et konsept som kan håndtere støyen.

LANDSKAPSBUFFER En støybuffer med 15 meter høyde i hele lengden avskjærer effektivt støyen fra verftet. Støybufferen er utformet som nye haller mot verftsområdet. Disse er et tilskudd til dagens produksjonsforhold, og forbedrer både arbeidsforhold og mulighetene for arbeidstyper som skal skjermes for været.

Mot byutviklingsområdet er støybufferen utformet som et landskap; et stort grønt tak som kan være et tilskudd til de grønne mellomrommene rundt bebyggelsen. Landskapsbufferen kan på sikt også romme næringsbebyggelse. Den vil ha henvendelse mot byutviklingsområdet og adkomsten fra Solsiden kai. Samtidig ligger det mulighet for en direkte kopling til verftsiden ned gjennom landskapsbufferen.

nye buøy

– en mulighet for stavanger 14

ST ØY BU FF ER

IEN VE NS

P NYHA VNSV

EIEN

O

GG

BY

OR NT

BR

G

AN

G

KO

ER

LIG

SK

BO

S IP BY TA GA ER

GG

I KA

A

RG

FE

BY

G RA TD ØN GR

NE SO TS TE VI TI AK

SKIPSB YGGER GATA

RO

B NG

GA

STRAND

S HU

ES LL FE

E

AD

EN

OM

PR

SJØBAD

ET

ER

KJ

AS

UD

KN

KONTOR

KONTOR

KONTOR

En landskapsbuffer med haller og næringsbebyggelse skal etableres mellom industri og byutviklingsområdet.

nye buøy

– en mulighet for stavanger 15

nye buøy

– en mulighet for stavanger 16

– buøy vil tiltrekke seg mange spennende virksomheter !

Mulighetsutvikler i Greater Stavanger, Trond Medhus, er ikke i tvil: Nytt næringsareal på Buøy vil være et trumfkort når næringsaktører utenfra skal overbevises om å velge vår region fremfor andre.

– Det aktuelle området på Buøy har det aller meste som næringsaktører etterspør. Nærhet til et levende sentrumsområde, god og effektiv adkomst, mulighet til å skape synergieffekter sammen med andre virksomheter i nabolaget og fine omgivelser.

Det er dessuten en merkbar trend at virksomheter som skal etablere seg på et nytt sted, ser på mulighetene for at de ansatte kan bo i umiddelbar nærhet. Derfor, hvis idéen med nye boliger og næringsarealer i tett samspill realiseres på Buøy, så er jeg ikke i tvil om at dette området blir veldig attraktivt, sier Medhus.

Intervju med: Trond Medhus Mulighetsutvikler, Greater Stavanger

I det daglige jobber Medhus med å få store og små virksomheter fra inn- og utland til å etablere seg i en av de 16 eierkommunene bak Greater Stavanger. Om nyetableringen skjer i Hjelmeland, Randaberg, Stavanger, Sandnes eller en av de andre eierkommunene, er ikke det viktigste for Medhus.

Nyetableringer på Buøy vil uansett kunne skape ring-

nye buøy

– en mulighet for stavanger 17

virkninger langt utover Stavangers kommunegrenser.

– Det sier seg nesten selv at potensielt 4000 nye arbeidsplasser på Buøy vil bidra til vekst for hele regionen. Vi jubler for alle gode planer om attraktive næringsarealer, så ja, vi i Greater Stavanger heier på Nye Buøy!

Medhus er selv oppvokst på Hundvåg og kjenner området godt.

– Området mellom den gamle Buøykaien og gamle Rosenberg ser ikke så bra ut nå, men det kan bli det fineste stedet i hele byen. Fantastiske solforhold, rett ved havnebassenget og lunt plassert mot vær og vind. Alt ligger egentlig til rette for at dette kan bli en god plass å bo og jobbe. Jeg vil påstå at det er av allmenn interesse at man nå kommer i gang med en oppgradering og utnytter det fenomenale potensialet som ligger her. Aller helst så raskt som mulig – det er garantert mange som vil etablere seg her, sier Medhus.

BYFJORDPARKEN SOLSIDEN KAI

PYNTENESET INNSEILINGÅ

ny tekst

SØLYST

BJERGSTED

HOLMEN

ØSTRE HAVN

En mulig trasé for byferge i Stavangers havnebasseng.

styrke bysentrum nye buøy

– en mulighet for stavanger 18

Byferge ved Solsiden kai på Buøy.

- Stavanger sentrum samarbeider med flere aktører rundt havnerommet om utredning av ny byferge i Stavanger. Det er en gunstig mulighet, ettersom byen igjen er i ferd med å øke kontakten mot havnerommet. Byferge er kjent både fra Bergen, Oslo og Fredrikstad. Og nettopp i Fredrikstad har byfergen vært en så stor suksess at det nylig ble satt inn en 3. byferge.

byferge

- Byens identitet er uløselig knyttet til havn og sjø. Vekst og utvikling har likevel medført at byen til en viss grad har sluppet taket på den umiddelbare kontakten med

havnerommet

sjøen. Gjennom nye byutviklingsprosjekter langs sjøfronten, er byen på ny i ferd med å øke kontakten. En byferge som binder sammen de mange nye stedene rundt havnerommet vil styrke både bysentrum og byens identitet. sentrumsutvikling

-

Utvikling i områder som ligger til sentrum styrker sentrumskjernen. Det blir flere som bruker tilbudet sentrum byr på. En byferge ville forsterke dette. Ved å kople flere innbyggere og virksomheter direkte på sentrum økes effekten.

Byutvikling på Buøy vil kunne utvide sentrums urbane areal.

Det vil tilgjengeliggjøre et

nye buøy

byområde som kan romme større virksomheter enn det som naturlig kan huses i sentrum. gående og syklende

– en mulighet for stavanger 19

-

Byutvikling og byferge vil forbedre forholdene for myke trafikanter og øke antall gående og syklende til og gjennom sentrum. Forholdene ligger til rette for en ny gang- og sykkeltrasé fra Hundvågkrossen til nye Solsiden kai. Det vil spare mange for den værutsatte turen over broene, og de kan i stedet bevege seg ubesværet fra Øyane til bysentrum med båt.

– vi trenger flere folk i sentrum !

Daglig leder i Stavanger Sentrum, Kristin Gustavsen, mener flere arbeidsplasser og boliger er avgjørende for et levende bysentrum i et langsiktig perspektiv.

– Vi har et klart mål om at Stavanger sentrum skal opprettholde og styrke sin andel av varehandel i regionen. Da trenger vi flere folk som bor og arbeider i sentrum og de sentrumsnære områdene.

Det viser både erfaring og undersøkelser, sier Gustavsen.

Intervju med: Kristin Gustavsen Daglig leder i Stavanger sentrum

Fra 2016 til 2017 opplevde sentrum en økning på 10 % gjennom tellepunktene i gågatenettet. Varehandelsrapporter i 2017 viste en omsetningsøkning på 5,2 %.

– Deler av denne økningen skyldes næringsetablering og boligbygging i Stavanger Øst, forteller sentrumslederen, som ikke legger skjul på at sentrumsutviklingen er sårbar.

– I årets Varehandelsrapport hadde sentrum nedgang.

Det skyldes i stor grad at Straen Senteret reduserte antall butikker i påvente av rehabilitering og deler av Stavanger Storsenter var under oppussing i 2017.

nye buøy

Nå er nær alle butikklokaler i sentrum utleid og flere virksomheter melder om et positivt oppsving i omsetningen nå i 2018. Vi balanserer imidlertid på en stram line, det er ikke mye som skal til for at pendelen svinger feil vei. I et langsiktig perspektiv er det derfor viktig at det bygges nye bolig- og næringsbygg slik at flere bor og jobber i sentrum og i sentrumsnære områder, konstaterer Gustavsen.

Samarbeid mellom ulike aktører som vil sentrum vel, er en annen oppskrift for et levende bymiljø, mener Gustavsen.

– Det er økt interesse for å samarbeide om å styrke sentrum, både i det offentligprivate samarbeidet og mellom gårdeiere, virksomheter, festivalarrangører og andre. Her må alle gode krefter trø til, smiler sentrumslederen.

– en mulighet for stavanger 20

nye buøy

– en mulighet for stavanger 21

300m

BU

SS

BY

300m

nye buøy

E RG E F

– en mulighet for stavanger 22

miljøvennlig mobilitet buss og båt - Hele byutviklingsområdet ligger innenfor 300 meter fra den høyfrekvente bussveitraséen som betjener Øyane. Det gir et godt utgangspunkt for høy kollektivandel. Byfergen vil kunne redusere antall bilreisende fra området til sentrum ganske kraftig, men også blant de vel 13.000 innbyggerne på Øyane for øvrig. En byferge vil også være et godt utgangspunkt for syklende som skal til målområder utenfor sentrum, fordi den sparer den syklende for vindutsatte brokryssinger og en litt kronglete vei over Storhaug.

- Planene for det nye byområdet er utformet med et minimalt innslag av kjøreveier, fordi det er ønskelig med et mest mulig bilfritt bymiljø.

Derfor gjemmes bilen fort under bakken. Den tette boformen kombinert med gode kollektivforbindelser muliggjør et enklere liv der bilen spiller en mindre rolle. Forholdene ligger således til rette for at bildeling kan erstatte det bilbehovet som er tilbake.

mindre bilbruk

nye buøy

– en mulighet for stavanger 23

I 2017 fraktet Byfergen i Fredrikstad mer enn 1,3 millioner passasjerer. En vann(!)vittig suksess.

nye buøy

– en mulighet for stavanger 24

SOLSIDEN KAI

PYNTENESET

SØLYST

BJERGSTED HOLMEN

vannbuss mellom øyane og sentrum

ØSTRE HAVN

Kristin Gustavsen er mer enn daglig leder for Stavanger Sentrum AS. Som prosjektleder i CID leder hun blant annet også en gruppe som arbeider med å utrede om en vannbuss – en el-drevet byferge – kan bli til virkelighet i havnebassenget.

– Med en vannbuss som trafikkerer havnebassenget kan vi gjøre hele sentrum mer og enklere tilgjengelig for folk på Øyane. Det vil også knytte Holmen og Bjergsted tettere sammen og styrke begge disse delområdene. En av sentrums utfordringer er at det ligger på en halvøy.

En vannbuss vil være en ny inngangsport til sentrum fra sjøen og skape nye bevegelseslinjer gjennom hele middelalderstrukturen. Samtidig vil det være et verdifullt bidrag til å redusere bilbruk, noe som er et pluss i seg selv.

Her er det naturlig å vurdere Buøy som holdeplassen, sier Gustavsen.

– Da vil sentrum være mye nærmere også hvis du bor helt ytterst på Hundvåg. En slik vannbuss kan tilretteleg-

nye buøy

ges med roll on – roll off for syklister, og dermed vil det bli enkelt å komme seg fra Øyane til sentrum og tilbake, helt uten bil.

Tanken om en vannbuss er ikke ny, men nå jobbes det helt konkret med løsningen.

– Dette er et CID-prosjekt hvor Stavangerregionen Havn, Kolumbus, Rogaland Fylkeskommune, Nordic Edge og Stavanger Sentrum AS v/CID har inngått et samarbeid. Det jobbes med å utrede kundegrunnlag, holdeplasser, teknisk infrastruktur og forretningsmodeller. Vi er relativt sikre på at hovedtraséen må inkludere Buøy, Fiskepiren, Holmen og Bjergsted, men også andre holdeplasser blir vurdert, sier Gustavsen som kan vise til mange gode argumenter for

– en mulighet for stavanger 25

vannbuss. Blant disse er å frakte folk miljøvennlig og at flere vil finne sentrum tilgjengelig.

– Et annet viktig poeng er at en vannbuss med holdeplasser på begge sider av fjorden vil knytte næringsområdene her tettere sammen og redusere reisetiden betydelig hvis du bor og jobber på motsatt side, sier Gustavsen.

Selv om noe utredning gjenstår, så mener Gustavsen at vannbussprosjektet bør være realiserbart. Det finnes tilsvarende, svært vellykkede, tilbud i byer som eksempelvis Bergen, Stockholm og Fredrikstad. I sistnevnte har de tilbudt gratis vannbuss siden 2013, og byfergen har blitt en slags signatur for byen.

Intervju med: Roar Børresen Stavanger kommune

– vannbuss med

holdeplass på buøy er perfekt for syklister !

Roar Børresen er leder for Stavanger kommunes sykkelsatsing, Stavanger På Sykkel.

Han er begeistret for tanken om en vannbuss tilrettelagt for å ta med syklister fra Øyane, og Buøy Invests ønske om å styrke øybuens muligheter for miljøvennlig mobilitet.

– Det vil bli utrolig lettvint å ta seg til sentrum og videre fra Øyane med sykkel og vannbuss. Dette er et veldig godt tiltak for miljøvennlig mobilitet. Jeg kan ikke forstå annet enn at det vil redusere bilbruk internt på Øyane, men også til og fra sentrum, sier Børresen.

– Hvis dette realiseres, så er det naturlig at vi jobber for å bedre sykkelveinettet på Hundvåg og tilkomst ned til en holdeplass på Buøy. Hvis man også får på plass nye gode møteplasser på Buøy, så vil man i sum få et konsept som er i tråd med alle tanker om 10-minuttersbyen.

av både vannbuss og gode sykkelmuligheter som en del av Solsiden og Buøy Næringspark. Målet er å få opp et tilbud som er så bra at nye arbeidsplasser og boliger ikke medfører økt bilbruk.

– ”Lettvint” og ”effektivt” er stikkord for at flere skal velge sykkel. En vannbuss med roll on - roll off for syklister vil oppfylle begge stikkord.

Dermed blir det også enklere å bruke sykkelen for den som skal videre til Forus/Sandnes, Tananger eller nordover.

Mye enklere enn å begi seg over den vindutsatte Bybrua, mener Børresen.

Buøy Invest har stort fokus på å legge forholdene til rette for miljøvennlig mobilitet i form

I forbindelse med innføringen av den nye bomringen, er det utført en undersøkelse som

nye buøy

viser at et stort antall av de som kjører bil til jobb i dag vurderer å gå over til sykkel.

Børresen mener at god infrastruktur er avgjørende for at en sykkeltur til jobb ikke blir et engangstilfelle.

– Møllegata-prosjektet er et eksempel. Der viser kartlegging at stadig flere velger å sykle i Møllegata fremfor å sitte i bilkø på Løkkeveien, og at de blir værende på sykkelsetet. Med alle de gode planene som foreligger rundt Buøy, er jeg sikker på at det er mulig å få en høy sykkelandel, sier Børresen.

– en mulighet for stavanger 26

nye buøy

– en mulighet for stavanger 27

buøy næringspark

solsiden

solsiden kai

sjøfront parken

kvidavigå

solsiden – BYROM VED SJØEN

Solsiden (Beddingen) kan bli et innholdsrikt område ved Stavangers havnebasseng.

nye buøy

– en mulighet for stavanger 28

- Byutviklingen planlegges med en bebyggelse og landskap som gir kvaliteter tilbake til byen, som byr på et opplevelsesmessig tilskudd. Det legges derfor opp til generøse park- og plassrom langs sjøfronten.

Bebyggelsen er romdannende og utformet slik at det oppstår tydelige steder: Solsiden kai med sentrumsambisjoner, sjøfrontparken med aktivitetsflater og Kvidavigås maritime miljø. Området knyttes til omgivelsene via et grøntdrag og gangbro mot Buøyskogen og skolen.

Sammen utgjør de nye stedene attraktive utfoldelsesarenaer både for beboere, de som jobber i området og besøkende.

overskudd

- Områdets sentrale omdreiningspunkt er Solsiden kai, med anløp av byferger og reisende til og fra. Til kaien og gaten innover ligger næringsbygg med arbeidsplasser og bykvartaler med boliger og service.

nye steder

Sjøfrontparken er et bredt belte mot Stavangers skyline.

Her ligger ulike aktivitetsflater, en generøs sjøpromenade og flere grønne plassrom.

I Kvidavigå er dagens kvaliteter videreforedlet, med en sjøfrontpark og et felleshus, båtplasser og mange former for sjøkontakt.

nye buøy

– en mulighet for stavanger 29

nye buøy

– en mulighet for stavanger 30

nye buøy

– en mulighet for stavanger 31

kvidavigå – MARITIMT BOMILJØ

nye buøy

– en mulighet for stavanger 32

- Kvidavigå byr på meget flotte kvaliteter som et nytt byområde kan bygge videre på. Området er skjermet for været og er en lun havn. Uterommene er utformet slik at de åpner for rike muligheter for sjøkontakt. Byområdets grønne rom føres ned og møter sjøen.

Et felleshus danner møteplass for beboere. Huset kan være sted for bursdager og foreningsmøter, og kanskje rommer det et lite verksted eller kontor for den lokale kajakkklubben. Møtet med sjøen vil være i form av båtplasser, kanskje en strand og et sjøbad. En ny bro forbinder det sentrale grøntområdet med Knudaskjeret og gir tilgang til et fristed ut mot Pyntesundet.

sjøkontakt

nye buøy

– en mulighet for stavanger 33

nye buøy

– en mulighet for stavanger 34

VELKOMMEN TIL ØYANE! Den nye nedkjørselen til Hundvågtunnelen er plassert slik at området innerst i Bangavågen blir liggende midt i utsynet. Dette er området som sier “Velkommen til Øyane!”

Derfor er det viktig at området får en utadvendt funksjon som gjør seg verdig beliggenheten.

nye buøy

– en mulighet for stavanger 35

bangavågen – MØTEPLASS FOR ØYANE

nye buøy

– en mulighet for stavanger 36

MØTEPLASS - Dette området bør utvikles til en møteplass for Øyane. Det er påtagelig at Øyane har så få byrom knyttet til sjøen. Her ligger en god mulighet til å endre på dette. Som møteplass bør det romme funksjoner knyttet til sjøen. Både båtplasser og marina er aktuelt.

SERVICETILBUD - Det kan også være aktuelt å utvikle servicetilbudet på Øyane. Det er opplagte mangler ved dagens sentrumsområde som kan forbedres. Det vil også styrke dette området som felles møteplass for øyboerne. For å finne ut hva området skal bli, er det ønskelig å spørre bydelen om hva som er behovene - og slik finne ut av mulighetene.

TORG VED SJØEN - Området ligger adskilt fra øvrig næringsareal og knytter an mot Hundvågkrossen. Det deler våg med friområdet, kirken og bydelshuset. Med riktig utforming av bebyggelsen kan det skapes skjermede uterom med god sjøkontakt. Slik blir det mulig at Øyane får sitt eget torg ved sjøen!

nye buøy

– en mulighet for stavanger 37

Intervju med: Ole Chr. Maaland Beboer, Øyane

– bydelen trenger dette prosjektet !

Ole Chr. Maaland bor og trives på Roaldsøy.

Likevel er han klar på at mye må på plass hvis Øyane skal ha sjans til å møte vedtatte mål om nullvekst i bilbruk, nærhet mellom bosted og arbeidsplass og mindre handelslekkasje til omkringliggende kommuner.

– Løsningen ligger på Buøy.

Området har alle de mulighetene vi trenger og fortjener, sier Maaland, og forklarer: – Vi har over 13.000 innbyggere i dag. Når Ryfast er ferdig, åpner det seg areal hvor det på lang sikt kan bygges boliger for flere tusen nye beboere. Kanskje opp mot 10.000. Hvordan skal man da nå målet om nullvekst i bilbruk hvis også alle disse må kjøre på jobb og for å handle det de trenger? Vi må allerede nå begynne å legge forholdene til rette for næringsutvikling og nye arbeidsplasser. Ingen steder på Øyane er mulig-

nye buøy

hetene større enn på på Buøy.

Utsettes dette, er jeg redd at bilbruken øker og at handelslekkasjen mot Sandnes bare vokser, sier Maaland.

Med den mulige innbyggerveksten vil Øyanes befolkning være på størrelse med byer som Molde, Kristiansund, Kongsvinger, Grimstad og mange flere, påpeker Maaland.

– I de byene har de alt av tilbud. Vi har fire matbutikker, noen svært få butikker i Krossen og skoletannlege som måtte flytte til sentrum, for å sette det litt på spissen.

Hvis planene for nye Buøy

– en mulighet for stavanger 38

realiseres, kan Øyane bli en velfungerende småby i storbyen, sier Maaland.

Kombinasjonen av tradisjonsrik industri og nye boliger, må ikke være en hindring for fremtidsrettet utvikling som kommer alle på Øyane til gode, mener Maaland.

– Jeg vil sterkt oppfordre alle parter til å dra dette lasset sammen. Oppskriften må være å ha en åpen og konstruktiv prosess der de involverte setter seg ned ved bordet for å finne løsninger som fungerer for alle.

nye buøy

– en mulighet for stavanger 39

bærekraftig byutvikling MILJØAMBISJON – Det er et sentralt mål at dette byutviklingsområdet skal være basert på fremtidsrettede miljøløsninger. Det skal brukes varige materialer som gir lav miljøbelastning, men høy estetisk kvalitet.

Bebyggelsen skal utformes med byggetekniske løsninger som minimerer energibruk.

Det kan til og med tenkes at tiden vil være moden for at dette blir en “plussbydel” som produserer mer energi enn den forbruker. Området blir planlagt etter prinsippene for blå-grønn faktor som innebærer at grønnstruktur og vann integreres i utforming av bygg og byrom. For eksempel betyr det lokal håndtering av overvann.

10-MINUTTERSBYEN – Denne byutviklingen vil være et funksjonelt tilskudd til Øyane. Buøy Næringspark vil gi flere arbeidsplasser med større bredde. Boligene styrker mulighetene for at folk kan bo og arbeide innenfor et nært område. Sammen med Buøy skole og en ny barnehage, vil lokalservice i Bangavågen gi korte

avstander til daglige gjøremål.

Slik kan det bli mulig å bo miljøvennlig med liten egeninnsats. En effektiv kopling til bysentrum tilfredsstiller de behov som ikke dekkes lokalt.

Derfor kan området bli Stavangers pilotprosjekt innen 10-minuttersbyen.

VARIERT BEBYGGELSE Området vil romme en rikt sammensatt bebyggelse som byr på ulike boformer og slik gi et godt og sammensatt bomiljø. Mot sjøfronten ligger bykvartal med leilighetsbygg. Sentralt i området ligger rekkehuskvartal og ut mot Buøybebyggelsen ligger mindre punkthus.

GENERASJONSSKIFTE Boligsammensetningen vil være et tilskudd som kompletterer tilbudet på Øyane. En del kan rettes inn mot seniorer og slik bidra til generasjonsskiftet der eneboliger frigis til nye barnefamilier og seniorene får en lettstelt bolig med sjøutsikt. Generasjonsskiftet vil stimuleres ved at området både får velferdsteknologi som muliggjør et langt liv i egen bolig, og en fysisk

nye buøy

– en mulighet for stavanger 40

tilstedeværelse av helsepersonell som kan bistå ved behov. Det er også et mål å få etablert flere helseservicefunksjoner som kan gi området et rikt tilbud.

ENKEL HVERDAG Den bymessige karakteren kan godt appellere både til unge etablerere og ansatte i næringsparken som ønsker seg en enkel hverdag med kort vei til det meste, inklusive bysentrums attraksjoner.

BARNEFAMILIER Området vil være attraktivt for barnefamilier som ønsker en tettere boform.

De romslige parkområdene mellom bebyggelsen og langs sjøfronten gir rikelige utfoldelsesrom for store og små, samtidig som de byr på møteplasser, som for eksempel en liten kafe. Flere barnefamilier vil gi et godt tilskudd til Buøy skole. Slik vil byutviklingen vil bidra til å øke Buøys befolkning, som hittil har hatt en begrenset utvikling og slik gi bedre utnyttelse av den sosiale infrastrukturen.

SERVICE NYE VIRKSOMHETER OG ARBEIDSPLASSER

ROSENBERG

R SE S G A G PL BY S R ID O B E NT R A KO YE OG

EKSISTERENDE BOLIGER

SKOLE

N

NYE BOLIGER

E RG E F BY

nye buøy

– en mulighet for stavanger 41

S

S

BARNEHAGE

BU

CAFÉ

nye buøy

– en mulighet for stavanger 42

nye buøy

– en mulighet for stavanger 43

– et mulig fyrtårnsprosjekt for velferdsteknologi og smarthusløsninger

Utviklingen av smartteknologi til hjemmet går i en rasende fart. I Solsiden er alle muligheter til stede for boliger med teknologiske løsninger som kan utvikles og tilpasses beboernes behov, uansett alder og livssituasjon.

20. juni i år kunne man høre helseminister Bent Høie snakke om utfordringen med eldrebølgen og mangel på varme hender i fremtiden.

Det ble skissert en mangel på 20.000 til 30.000 kvalifiserte helsearbeidere i 2030. Nær fremtid, altså. Legg til at det heller ikke finnes sykehjemsplasser nok til å takle ufordringen, så er det ingen tvil at det er en stor utfordring som står for døren.

Intervju med: Jan Holm Commercial Manager, Sensio

Utfordringen krever selvsagt mange tiltak. Et av dem er å satse på boligbygging med teknologisk infrastruktur som gjør det mulig for alle å bo hjemme lengre. Jan Holm i

nye buøy

– en mulighet for stavanger 44

Sensio, en av landets ledende virksomheter innen utvikling av velferdsteknologi og smarthusløsninger, er en av dem som har sett på mulighetene til å implementere slik teknologi i Solsiden.

– Nye boliger kan i dag bygges med tanke på et helt livsløp. En 27-åring vil ønske seg helt andre teknologiske løsninger enn de en 77-åring kan ha behov for. Dagens løsninger gjør at vi kan ta høyde for at ønsker og behov endrer seg, men at man likevel kan bo i samme bolig hele livet.

Med tanke på de utfordringene helseministeren sier vi står overfor, er det helt riktig av Buøy Invest å kartlegge

hvordan de kan utnytte de teknologiske mulighetene som allerede finnes og hvordan hjemmene kan instrumenteres, sier Holm.

I korte trekk innebærer løsningene Holm og Buøy Invest har diskutert for velferdsteknologi i Solsiden at hver bolig får en intelligent kommunikasjonsenhet som ”snakker” med sensorikk i de forskjellige rom.

Denne enheten er hjernen for de enkelte hjem og styres og eies av sin eier. Ikke ulikt slik det fungerer med private alarmsystemer i dag.

– Det handler i bunn og grunn om at man skal føle seg trygg og kunne velge selv å bli

boende hjemme. For eldre som har ulike problemer kan det installeres tilpassede løsninger for deres behov.

Dette kan være løsninger som fanger opp uregelmessigheter som fall i dusj, at noen som ikke står opp av senga om morgenen og at kjøleskapet ikke åpnes og dermed at den eldre ikke spiser. Varsler på status og avvik kan sendes videre til pårørende og eller helsepersonell, forklarer Holm.

Rent samfunnsøkonomisk gir dette en fordel i og med at man trenger færre sykehjemsplasser og det gir anledning til å fritt velge å bo lengre hjemme. I Solsiden vil man

nye buøy

kunne ha et opplegg hvor det hele tiden er kvalifisert helsepersonell stasjonert like ved og som har kort responstid.

Løsningene som er aktuelle for Solsiden, er av det Holm kaller en åpen standard. Slik unngår en kommune å bindes til produkter fra en spesifikk leverandør. Dette systemet blir aldri gammeldags siden man kan ta i bruk nye gode løsninger for velferdsteknologi etter hvert som de utvikles.

Systemet benyttes i dag over hele landet, og Sensio har løsninger ute i mer enn 100 kommuner, blant annet i Trondheim kommune hvor det er aktuelt å realisere en lik løsning i et stort antall boliger.

– en mulighet for stavanger 45

Tradisjon eller innvovasjon? Ja takk, begge deler!

I dette heftet presenteres noen av byutviklingsmulighetene som finnes på Buøy.

Les mer på buøynæringspark.no

nye buøy

– en mulighet for stavanger 46