IVAR Årsberetning 2019

Ă…RSRAPPORT

Regionens viktigste transportetappe

Randaberg

Tananger

Stavanger

Sandnes

Forus

2019

04 06 08 10 14 20 24 26 28 34 38

Leder Tema «IVARs transportsystemer»

Ny hovedvannledning vest Faktadel om vann IVARs hovedtransportsystem IVARs avløpsanlegg Avfallshåndtering: Logistikk i revers Generelt om avfall Styrets beretning Konsernregnskap for 2019 Revisors beretning

ivar@ivar.no | www.ivar.no | facebook.com/ivar.iks IVAR Hovedkontor Mariero. Tlf. 51 90 85 00 Postadr.: Postboks 8134, 4068 Stavanger Besøksadr.: Breiflåtveien 16/18, 4017 Stavanger

35 kilometer du vanskelig kan klare deg uten

04

Leder

Bærekraft, klima, miljø og forsyningssikkerhet.

KJELL ØYVIND PEDERSEN ADM. DIR.

IVAR IKS har tatt store steg innen utvikling og modernisering av behandlingsløsninger. Dette er i tråd med det teknologiske spranget som er påkrevd for å redusere fossile miljøutslipp, og for å handle i tråd med FNs bærekraftmål og EUs avfallspyramide.

Eierne har satt seg ambisiøse klimamål og IVAR ønsker å være en pådriver for at disse målene skal nås.

IVAR har derfor utarbeidet klimaregnskap for avfallsområdet og gjør nå det samme for vann- og avløpstjenestene.

Det er utarbeidet klimarapporter som blant annet problematiserer CO2-utslipp fra forbrenningsanleggene. IVAR følger med interesse arbeidet som gjøres i Nordic Lights-prosjektet. Idéen bak dette prosjektet er CO2-fangst, transport og injeksjon av CO2 i egnede strukturer under bunnen av Nordsjøen. Et annet konsept som kan være mulig er lokal CO2-fangst og flytendegjøring av denne

for senere bruk eller deponering. Begge disse konseptene vil gi kostnader som per i dag ikke er realistiske med tanke på gebyrbelastningen hos innbyggerne.

Teknologier og støtteordninger utvikles likevel, og det er viktig å følge utviklingen for å være klar når tiden er moden.

Ettersorteringsanlegget for restavfall som nå er i drift, gir miljøeffekt ved at plast utsorteres fra restavfallet og dermed reduseres det fossile utslippet fra forbrenningsanleggene.

Landbruket er en betydelig aktør i det store bildet vedrørende miljø og klimagassutslipp. IVAR har deltatt i et langsiktig samarbeid med Fylkeskommunen, Felleskjøpet, Lyse, NORCE og Jæren Biogass for utvikling av teknologi for biogassproduksjon og gjødsel/ biorestforvaltning innen landbruket.

I tillegg vil dette kunne ha betydning for antall husdyr og relatert spredearealproblematikk.

IVAR har etablert en egen funksjon for energiledelse, det vil si at vi har iverksatt et systematisk arbeid for å redusere energiforbruk.

En rekke høyteknologiske anlegg er bygget og satt i drift, for å utnytte råstoffer og energi som ligger latent i vannforsyning, avløp og renovasjon.

05 IVARs transportsystemer Nå er tiden inne for å sikre basistjenestene vann og avløp gjennom to nye hovedtransportsystemer. Ett for vann, det vil si en ny hovedvannledning fra Langevatn til Tjensvoll, og ett for avløp, det vil si en ny hovedavløpsledning fra Bråstein til Vik. IVAR hadde inntil nylig to operative hovedvannledninger fra Langevatn til Tjensvoll. Den ene fra 1959 og den andre fra 1992. Ledningen fra 1959, som også ble oppgradert i 1999, begynte å vise alvorlig svakhetstegn i 2012. Da oppsto det flere brudd i området rundt Hinna og senere også ved Tronsholen. Forsikringsselskapene sa da stopp, og at dette ikke lenger kunne betraktes som ulykkeshendelser, men var å betrakte som påregnelige hendelser. Dermed kunne ikke forsikringen lenger opprettholdes.

Konsekvensen er at vi ikke lenger har pålitelig reservetransportløsning i hovedaksen for vann, og det utgjør en betydelig forsyningsrisiko. Det er uakseptabelt. Det er derfor besluttet å bygge ny hovedvannledning fra Langevatn til Tjensvoll. Trasévalg er gjort og reguleringsarbeidene er nesten ferdig. Avtale for rørinnkjøp er på plass, og antatt byggestart er andre halvdel av 2020. Prosjektet har betydelige utfordringer relatert til passering av

hindringer som vann, vassdrag, veier, jernbane og tunnel fra Grannes til Tjensvoll.

tanke på behov for økt kapasitet og generell tilpassing til rensekrav.

Vi avventer i skrivende stund fortsatt svar på klagebehandlingen hos OED, vedrørende klagen som ble gitt på konsesjon til råvannsuttak fra Birkelandsvatnet i Bjerkreim. Dersom konsesjonsvedtaket blir stående, vil det kreve ca. 4 km med råvannstunnel fra Stølsvatn til vanninntak på ca. 75 meter dyp i Birkelandsvatn. Saken har ligget hos OED siden september 2018. Ved positivt vedtak vil IVAR umiddelbart avklare detaljer vedrørende behov for nødvendige reguleringsarbeider i dialog med Bjerkreim kommune.

IVAR ser fremover

Nytt hovedavløp fra Sandnes Øst til Vik ble vedtatt som fremtidig løsning, for et fremtidig Sandnes Øst, Båndby Sør og avløp Gjesdal. Årsaken er at det er behov for avlasting av avløpstransportnettet gjennom Sandnes.

I tiden etter at hovedplanen ble vedtatt, har det skjedd strukturelle endringer som medfører behov for endring av denne planen. Sandnes Øst blir neppe realisert så tidlig som antatt. Det betyr at prosjektet i første omgang fokuserer på strekningen Bråstein til Vik, men på en slik måte at strekningen Sandnes Øst til Bråstein kan fases inn senere.

Denne planen inkluderer også at Vik renseanlegg må oppgraderes med

IVAR har over tid hatt en betydelig vekst. Det er jobbet godt med å utvikle de administrative prosedyrer og rutiner i takt med denne veksten. Det er igangsatt systematiske arbeider for kontinuerlig forbedring og samordning av datasystemer. Datateknologi og datasikkerhet utvikles kontinuerlig.

Det er krevende å sikre vital infrastruktur mot uønskede hendelser.

En bærekraftig utvikling av VARtjenestene handler om en fornuftig, langsiktig strategi med bruk av beste tilgjengelige teknologi. Dette er nødvendig for å løse de lovpålagte oppgavene i samsvar med generell næringsutvikling og regionale utfordringer. I tillegg trengs en god porsjon innovasjon, kompetansebygging og risikovilje for å nå uttrykte nasjonale og regionale ambisjoner.

Vi ser frem mot et nytt år med hektisk aktivitet for å virkeliggjøre kvalitetstjenester innen VAR-området i samarbeid med eiere, næringsliv og kunder.

Kjell Øyvind Pedersen Adm. dir.

06

IVARs transportsystemer

Tema «IVARs transportsystemer» Vann er en selvfølge i det moderne samfunnet og de fleste tar vanninfrastrukturen for gitt. Vannforsyningen skjer gjennom et langt og forgreinet nett som er lagt ned i grunnen for å sikre vanntilførsel til innbyggerne i kommunene. Det er et klart ansvarsskille mellom IVAR og kommunene når det kommer til distribusjon av vann.

IVAR leverer vann til kommunene og kommunene distribuerer vannet videre til abonnentene. IVARs vannbehandlingsanlegg Langevatn er det største anlegget i regionen og sikrer ca. 340 000 innbyggere med vann.

Hovedledning IVARs transportsystemer starter ved råvannskildene og ledes med selvfall til kommunene. Fra den høyestliggende råvannskilden i Bjerkreim, Stølsvatn, ledes vannet først gjennom et 1600 mm stort rør til Stølskraft. Her renner vannet gjennom en turbin før det føres videre gjennom en tunnel til et 40 000 m3 stort råvannsbasseng i Nonsberget.

Vann kan også tappes fra en annen råvannskilde i Gjesdal, Storavatn, og ledes til Nonsberget.

Hvilken kilde som benyttes avhenger til enhver tid av vannkvaliteten i kildene.

Fra Nonsberget renner vannet til Langevann vannbehandlingsanlegg i Gjesdal, hvor det behandles.

Etter at vannet har vært gjennom en omfattende vannbehandling, ledes vannet over i en hovedledning med en diameter på 1400 mm. Dette er den største dimensjonen som IVAR bruker til vanntransport. IVARs hovedvannledning fra Langevatn vannbehandlingsanlegg renner først til Fjermestadbassenget (6 000 m3).

Dette bassenget har som funksjon å ta ned trykket for den videre transporten.

Høydeforskjellen fra Langevatn VBA til Tjensvoll er så stor at det ville kunne skade vannledningene om trykk ikke ble redusert.

Etter Fjermestadbassenget ledes vannet til Orstad. Her deles hovedledningen i en ledning som går til et høydebasseng på Sirevåg (3500 m3), og en som ledes til Tjensvollbassengene (40 000 m3) i Stavanger. Disse høydebassengene har til hensikt å jevne ut variasjonene i vannforbruket gjennom et døgn og sørge for jevnt trykk til abonnentene.

I tillegg sikrer det vannforsyning en viss tid dersom det skulle bli stans i vannleveransen som f.eks ved et ledningsbrudd.

Strekningen fra Langevatn til Tjensvollbassenget er 31 km og det tar ca. 12 timer fra vannet forlater vannbehandlingsanlegget til det er fremme i Stavanger.

For strekningen fra Langevatn til Sirevåg er det 43 km og transporten på denne strekningen tar ca. 40 timer.

På ulike steder langs hovedledningene er det bygd store ventilkamre der de kommunale rørene får vann fra IVAR.

Eierforhold og drift Grovt sett kan en si at IVAR eier hovedledningene og kommunene distribusjonsnettet. IVAR drifter egne anlegg og kommunene sine anlegg.

Men, aldri en regel uten unntak. For kommunene Rennesøy, Kvitsøy, Time, Stand og Hjelmeland har IVAR inngått driftsavtaler, så i disse kommunene er det IVAR som utfører både driftsrelaterte oppgaver og vedlikehold. Rennesøy og Finnøy ble fra 1.1.2020 en del av Stavanger kommune, og Stavanger har fra denne datoen overtatt driftsansvaret for disse anleggene.

Kvaliteten på rørene IVAR har valgt å benytte GRP-rør som materiale for hovedvannledningene.

Dette er et glassfibermateriale som er velegnet for vanntransport i forhold til trykk som rørene utsettes for. En del av de eldre rørene som IVAR eier er laget i betongrør og støpejern. Dette er kvaliteter IVAR har gått bort fra og som også er dyrere enn GRP.

Lekkasjer Tilstanden på hovedledningene til IVAR er god. Vi har tilnærmet ingen lekkasjer på hovedledningene.

07 nleggnlegg dlingsa dlingsa Behan Behan

ilde ilde VannkVannk

ng ng bassebasse Høyde Høyde

enter enter Abonn Abonn

08 Ny hovedvannledning vest

«IVAR er i gang med å etablere en ny rørledning. Kapasiteten i nåværende hovedledning er tilstrekkelig, så dubleringen er begrunnet i å øke leveringssikkerheten i regionen. Prosjektet har fått navnet Hovedvannledning vest».

Følgende krav fremkommer av 2013 Hovedplan vann – Transportanlegg: • Et brudd på en IVAR-ledning skal ikke medføre avbrudd i forsyningen til medlemskommunene.

• Hvor det ikke er tosidig forsyning fra IVAR, skal forsyningen opprettholdes ved beredskap/basseng.

• IVAR skal kunne foreta planlagt stenging av leveransepunkter i 24 timer, uten at dette har betydning for forsyningen i gjeldende kommune.

For å oppfylle krav til leveringssikkerhet vedtatt i hovedplanen, ble det besluttet å etablere en parallell forsyningsledning i tillegg til eksisterende forsyningsledning fra Langavatn vannbehandlingsanlegg til høydebassenget på Tjensvoll. Dette er bakgrunnen for realisering av prosjekt «Ny hovedvannledning vest».

Vannledningen er ca. 33 km lang og passerer gjennom seks kommuner: Gjesdal, Time, Klepp, Sandnes, Sola og Stavanger. Det er utarbeidet reguleringsplaner med tilhørende konsekvensutredninger for hver av kommunene.

ca. 33 km ca. 33 km

Diameter på 1,2–1,4 m Diameter på 1,2–1,4 m

Reguleringsplanene har vært ute på høring og det gjenstår nå en avklaring med Fylkesmannen angående håndtering av overskuddsmasser før planene blir godkjent av kommunene.

Vannledningen har en diameter på 1.2–1.4 m og det er avhold tilbudskonkurranse på levering av rør og rørdeler. Kontrakten ble tildelt Brødrene Dahl AS og rørmaterialet vil være GRP (Glassfiberarmerte rør).

Ledningen legges i all hovedsak i grøft over landbruksareal med unntak av Bærheim og Kjerrberget hvor ledningen må legges i grovhull. På strekningen fra Grannes ventilkammer til Tjensvoll høydebasseng legges vannledningen i tunnel. Det er tilstrekkelig selvfall på ledningstraséen og derfor ikke behov for pumpestasjoner.

På strekningen fra Langevatn til Tjensvoll er det prosjektet syv ventilkammer og ett styringsbasseng på 2 x 3000 m3. I styringsbassenget på Fjermestad blir den tradisjonelle reduksjonsventilen byttet ut med en turbin for å utnytte energien i trykkreduksjonen. Det blir etablert forbindelse med Jærledningen og Kleppledningen i ventilkamrene plassert på Kvernaland og på Lona. Fra ventilkammer på Røyneberg legges en forsyningsledning over Hafrsfjord til Hogstad for å forsterke forsyningen til Tanangerhalvøyen.

Oppstart anleggsarbeid er planlagt til 3. kvartal 2020 med en forventet anleggsperiode på 3–4 år.

10 Mill. kbm

Faktadel om vann

Generelt

Langevannsverket

IVAR eier og drifter 7 vannbehandlingsanlegg (Langevannsverket, Hagavatn reservevannverk, Store Stokkavatn krisereservevannverk, Oltedal vannverk, Dirdal vannverk, Krokarheia vannverk og Hauskje vannverk). Vi har i tillegg, i 2019, hatt driftsansvaret for 3 vannbehandlingsanlegg i Strand kommune (Nordre Strand skole, Lynghaug og Preikestolen) og 4 vannbehandlingsanlegg i Hjelmeland kommune (Årdal,Fister, Jøsenfjord og Skiftun) samt fordelingsnettet i 6 kommuner (Rennesøy, Kvitsøy, Time, Strand, Hjelmeland og Finnøy).

Vannverket benytter overflatevann som kilder. Anlegget er det største i regionen og har kapasitet til å behandle 2500 l/ sekund. Vannet behandles ved at det tilsettes CO2 for å senke pH, og deretter filtreres det gjennom marmorfilter.

Vannet desinfiseres med UV-behandling og en liten tilsats av klor. Grafen under viser oversikt over vannforbruket siden 1997. I 2019 ble det levert 42,9 mill. m3 fra Langevatn vannbehandlingsanlegg.

Vannleveranse fra Langevatn VBA 1997–2019

48,00 46,00 44,00 42,00 40,00 38,00 36,00 34,00 32,00

-19

-18

-17

-16

-15

-14

-13

-12

-11

-10

-09

-08

-07

-06

-05

-04

-03

-02

-01

-00

-99

-98

-97

30,00

ÅRSRAPPORT 2018 IVAR.NO

Det stilles krav i drikkevannsforskriften til vannkvaliteten. Enkelte parametre overvåkes kontinuerlig, mens andre tas det stikkprøver av. Miniumumsfrekvensen de ulike parametrene

Parameter

Enhet

pH

overvåkes med, er gitt i drikkevannsforskriften. For flere av parametrene tar IVAR hyppigere prøver enn det vi er pålagt. Resultatene for en del viktige vannkvalitetsparametere for renvann ut

Vannkvalitet Langevannsverket

av anlegget, er vist i tabellen nedenfor.

Som en ser av tabellen tilfredsstiller IVAR i hovedsak de krav som er gitt i drikkevannsforskriften.

Grenseverdi iht.

Drikkevannsforskriften av 01.01.2017

Min.

Maks

Snitt

7,9

8,1

8,0

6,5–9,5 -

Alkalitet

mmol/l

0,87

1,05

0.99

Kalsium

mg/l

19,8

22,0

20,3

-

Farge

mgPt/l

3

12

7

Akseptabel for abonnentene.

Mattilsynet anbefaler under 20.

Total organisk karbon

mgC/l

1,00

1,80

1,46

Ingen unormal endring.

Turbiditet

FTU

0,05

0,21

0,07

Akseptabel for abonnentene.

Mattilsynet anbefaler under 1 FTU.

E.coli

cfu/100 ml

0

0

0

0

Koliforme bakterier

cfu/100 ml

0

0

0

0

Kimtall

cfu/ml

0

164

10

100

Langevannsverket utvides for å øke kapasiteten, og det vil også tas i bruk nye behandlingstrinn. Bygningsmassen på nyanlegget er ferdigstilt og anlegget testkjøres våren 2020. Vann fra det nye anlegget forventes å sendes på nettet høsten 2020.

For å øke kapasiteten på råvannsforsyningen har IVAR søkt NVE om å få bruke Birkelandsvatn som ny råvannskilde. Dette fikk vi konsesjon fra NVE på i august 2018. Vedtaket ble påklaget og søknaden er nå til behandling av OED. Det er ikke oppgitt behandlingstid hos OED, men vi håper å ha et svar tidlig 2020.

Vi får hvert år mange henvendelser fra skoler, organisasjoner etc. om besøk på Langevatn VBA. Generelt stiller vi oss positiv til slike forespørsler. Vi håper at skolebesøk kan gi bidrag til økt rekruttering til VA-bransjen på sikt.

Utvidelsen av vannverket har krevd store personellressurser og det har også vært mindre kapasitet til denne typen besøk. Når nyanlegget settes i drift forventes økt besøksaktivitet fra vannbransjen og vi ønsker å gjenoppta skolebesøkene.

I august 2019 hadde Langevatn VBA besøk av olje- og energiministeren Kjell-Børge Freiberg. Ministeren fikk omvisning i anlegget, oversikt over

11

nedbørsfeltet og innføring i behovet for ny råvannskilde.

I 2019 har vi hatt to ledningsbrudd.

Det første bruddet var på Årsvoll i januar og skyldtes en entreprenør som grov i ledningen, som førte til skade på ledningen. Lekkasjen fra skaden var beskjeden og ingen abonnenter mistet vanntilførsel i timene til lekkasjen var utbedret.

Det andre bruddet var på en mindre ledning i Sandnes i juli. Området som ble forsynt fra denne ledningen fikk vann tilført fra et annet retning, og abonnentene var uberørt i de timene reparasjonen pågikk.

12

P tilfre

Anlegget testkjøres måned gang pr. en testkjøres testkjøres Anlegget Anlegget måned pr. måned pr.gang en gangen

Hagavatn reservevannverk Hagavatn er en råvannskilde som har god kvalitet og med et lavt fargetall.

Det er etablert en enkel vannbehandling med klordosering og tilsetting av lut.

Vannverket prøvekjøres fire ganger i året for å opprettholde beredskapen.

Det har ikke vært behov for vannleveranser fra Hagavatn i 2019.

Det nære området til nedbørsfeltet for Hagavatn er preget av en omfattende utbygging av vindturbiner. Vi har løpende kontakt med utbyggerne for å unngå mulighetene for forurensing av råvannskilden.

Store Stokkavatn krisereservevannverk Store Stokkavatn skal bare benyttes ved eventuelt større hendelser med svikt i ordinær vannforsyning over flere dager. Vannverket har installert UV-anlegg og vil tilsette klor. Anlegget testkjøres en gang per måned.

Vannforsyning Dirdal – Gilja

Råvannskilden er to løsmassebrønner nederst i Dirdal. Vannet pumpes inn til et vannbehandlingsanlegg hvor vannet siles, tilsettes vannglass (silikat) for å hindre korrosjon og til slutt UV for desinfeksjon.

Vannkvaliteten overvåkes rutinemessig, og i 2019 har den vært tilfredsstillende.

Vannforsyning Oltedal

Oltedal vannverk består av to grunnvannsbrønner. Vannet behandles med UV for desinfeksjon og tilsetting av vannglass for korrosjonskontroll.

Vannkvaliteten har vært tilfredsstillende for abonnentene. Oltedal vannverk inngår i IVARs overordnede beredskapssystem som krisevannforsyning.

Nordre Strand vannverk

I januar 2019 ferdigstilte IVAR legging av en 11 022 meter lang sjøledning fra Nordmarka til Fiskå. Området som tidligere har fått vann fra Nordre Stand vannverk, blir nå forsynt med vann fra Krokarheia og Nordre Strand vannverk.

Nordre Stand vannverk ble tatt ut av drift i februar 2019. I den korte perioden Nordre Strand Vannverk leverte vann i 2019 var det ingen avvik i vannkvalitet.

Preikestolen vannverk

Vannverk i Strand kommune Krokarheia vannverk

Vannverk er det største i Strand kommune og benytter overflatevann som kilde. Vannet behandles etter Moldeprosessen med tilsats av jernklorid som koaguleringsmiddel og desinfiseres med klor. Det er i 2019 produsert 1,45 mill. m3 mot 1,34 mill. m3 i 2018. Prøvetaking har vist tilfredsstillende vannkvalitet på alle prøver.

Lynghaug vannverk

Vannkilden er et borehull som forsyner et mindre boligfelt under utvidelse.

I tillegg leverer vannverket til en skole og et bedehus. Vannbehandlingen består av UV-desinfeksjon og lufting.

Prøver tatt etter vannbehandlingen viser tilfredsstillende vannkvalitet.

Som kilde for drikkevann benyttes grunnvann. Vannbehandlingen består av UV-desinfeksjon, lufting og alkalisering.

Resultatene fra prøver av renvannet viser at drikkevannsforskriftens krav er oppfylt.

Vannverk i Hjelmeland kommune IVAR drifter vannverkene Hauskje, Årdal, Fister, Jøsenfjord og Skiftun.

Hauskje vannverk

Vannverket benytter et humuspåvirket overflatevann som kilde. Vannet behandles med membranfiltrering, filtrering gjennom marmorfilter og UV-belysning to ganger.

I 2019 produserte vannverket 464 531 m3 vann mot 439 024 m3 i 2018 Vannkvaliteten har vært tilfredsstillende.

Prøvetaking har vist tilfredstillende har vist vist har Prøvetaking Prøvetakingvannkvalitet prøver på alle tilfredstillende vannkvalitet vannkvalitet tilfredstillende på alle prøverpå alle prøver

Årdal vannverk

Vannkilden er løsmassebrønn plassert nær Årdalselva. Vannbehandlingen består av tilsetting av vannglass, et utluftingssystem (Radionette) for fjerning av kullsyre. UV benyttes som desinfeksjon. Vannprøver i Årdal 2019 viser 1 prøve med kimtallresultat over grenseverdi, 1 prøve med koliforme bakterier og 1 prøve med E.coli over grenseverdi.

Jøsenfjord vannverk

Vannkilden er en borebrønn og vannbehandlingen består av UV-desinfeksjon.

Samtlige prøver som er testet har vist tilfredsstillende vannkvalitet.

Skiftun vannverk

Vannkilden er to borebrønner og vannet desinfiseres med UV. Vannkvaliteten er tilfredsstillende.

Fister vannverk

Vannkilden er et lite vann der råvannet først renner gjennom to selvspylende grovfilter før det videre renner gjennom et marmorfilter.

Etter marmorfilteret desinfiseres vannet gjennom UV før det pumpes ut til høydebassenget. Vannkvaliteten fra Fister vannverk har vært tilfredsstillende i 2019 med unntak en prøve med påvist koliforme bakterier.

Ledningsnett i Rennesøy, Kvitsøy, Finnøy, Time, Strand og Hjelmeland IVAR har driftsansvaret for ledningsnettet i Finnøy-, Rennesøy-, Kvitsøy-, Time-, Strand- og Hjelmeland kommune.

Rennesøy

Ledningsstrekk i Vikevåg er spylt.

Det har vært 2 vannledningsbrudd på det kommunale nettet. Kommunen har anskaffet GPS-måleutstyr som benyttes direkte mot Gemini VA til kvalitetsheving av eksisterende kartdata. Året har vært preget av virksomhetsoverdragelsen til Stavanger kommune. Vannkvaliteten har vært god med unntak av en prøve med koliforme bakterier.

Kvitsøy

Det har vært et ledningsbrudd i Kvitsøy.

Av de testede prøvene er det påvist en prøve med forhøyet kimtall og 2 prøver med påvist koliforme bakterier. Det har ikke vært påvist E.coli i disse prøvene.

Utover dette har vannkvaliteten vært god.

Finnøy

Det har vært ett vannledningsbrudd på Finnøy i 2019. Året har vært preget av virksomhetsoverdragelsen til Stavanger kommune. Det er påvist 2 prøver med koliforme bakterier og en prøve med E.coli.

Time

Det er foretatt årlig inspeksjon av aktuelle høydebasseng. Det er benyttet et eksternt dykkerfirma som foretar kontrollen med kamera, mens bassenget er i drift. Det er registrert 5 vannledningsbrudd i kommunen. 25 vannkummer er skiftet og det er lagt 123 meter med ny ledning og 1284 meter er skiftet.

Det er funnet 2 prøver med kimtall over grenseverdi. De øvrige prøvene og parametrene har vært tilfredsstillende.

Strand

I januar 2019 ferdigstilte IVAR leggingen av en 11022 meter lang sjøledning fra Nordmarka til Fiskå.

Nettvannprøvetestingen viser tilfredsstillende kvalitet på alle prøver utenom 6.

Disse hadde avvik på kimtall.

Hjelmeland

Vannprøver tatt på ledningsnettet i Hjelmeland viser 1 prøve med kimtallsresultat over grenseverdi, 5 prøver med funn av koliforme bakterier og 1 avvik på innhold av E.coli.

14

IVARs hovedtransportsystem

100 km100 km

100 km med rør under bakken Et 100 km langt rørsystem under bakken transporterer avløpet fra eierkommunene og til IVARs renseanlegg.

Etter at du har vasket deg eller brukt toalettet, går avløpet gjennom lange rør under jorden. Først fraktes det fra boligen din gjennom kommunenes avløpsrør, og frem til IVARs hovedtransportsystem. Der overtar IVAR ansvaret, og sørger for at avløpet havner der det skal. IVAR har ansvar for rensingen av avløpsvannet fra alle de 11 eierkommunene.

IVARs hovedtransportsystem er 35 kilometer langt, og avløpsvannet går fra Gjesdal kommune i sør,

hovedtransportsystem, hovedtransportsystem, IVARs IVARs til Randaberg, til Randaberg, Gjestal fra går fra Gjestal som går som 35 km langt er 35 km er langt

via Sandnes og Stavanger, til IVAR Sentralrenseanlegg Nord-Jæren på Randaberg. Tilsvarende er det et rørsystem på drøye 9 kilometer som begynner i Tananger i Sola kommune og renner inn på tunnelen mellom Bjergsted og SNJ. Denne tunnelen er ca. 8 km lang og ca. 3,5 m bred.

Etter at rørnettet og pumpestasjonene har fraktet avløpet trygt frem til Sentralrenseanlegget på Randaberg, renses avløpet grundig. Sand, fett og søppel fjernes, og det biologiske rensetrinnet sørger for at bakterier bryter ned de organiske stoffene i avløpsvannet.

I tillegg til at avløpet renner naturlig i såkalte selvfallsledninger og tunneler, møter avløpet en rekke pumpestasjoner og pumpeledninger på veien, som sørger for at avløpet renner der det skal.

Til slutt fraktes det rensede vannet fra IVARs anlegg, gjennom en fire kilometer lang utslippstunell til Håsteinfjorden.

Utslippspunktet er på 80 meters dyp og 1,6 kilometer fra land.

Det totale rørnettet til IVAR har en samlet lengde på nærmere 100 km, og er lagt i en periode fra 1965 og frem til i dag.

Alt dette gjøres for at du skal kunne nyte rent hav og rene strender.

IVAR eier og drifter 10 pumpestasjoner, som er en viktig del av transportsystemet for avløp. Pumpestasjonene våre ligger i Vågen, Tananger, Stokkavika, Kjøbenhavnbukta, Kvernevik og på Lura, Forus, Grannes, Løneset og Kvitodden.

IVAR eier og drifter 10 pumpestasjoner i regionen drifter og drifter ogeier IVAR IVAR eier i regionen i regionen 10 pumpestasjoner 10 pumpestasjoner

15

IVAR renser avløp fra alle de 11 eierkommunene avløp fra avløp fra IVAR renser IVAR renser de 11 eierkommunene 11 eierkommunene alle de alle

Den skjulte infrastrukturen Midt i industriområdet på Forus, ved siden av Tvedtsenteret, Europris og en selvbetjent bensinstasjon, ligger en anonym, grå murbygning. En bygning som hundrevis av mennesker kjører forbi hver eneste dag, uten å ofre det en tanke.

Folk farer forbi på vei til jobb, men reflekterer neppe over hvor viktig den anonyme murbygningen egentlig er for både samfunnet, nærmiljøet og hverdagen til innbyggerne i regionen.

De fleste tar for gitt at det fungerer som det skal, og på sett og vis er det et stor kompliment og en tillitserklæring til IVAR og kommunene. Det er jo tross alt først når noe ikke fungerer optimalt at folk engasjerer seg.

- Det er et helt vanvittig system med rør og tunneler som går under bakken, uten at folk tenker over det. Kilometervis med rør frakter avløp fra hele regionen til IVARs renseanlegg, blant annet for å sikre at det ikke havner urenset i sjøen og for å ta vare på miljøet, forklarer Charly Holgersen, som er driftstekniker i IVAR.

egne rør. Etter at du har trukket ned i do hjemme, frakter kommunen avløpet frem til IVARs hovedrør. Deretter frakter vi det videre, via flere pumpestasjoner, langs Madla, Grannes, Lassa, Stokka og Bjergsted, til Sentralrenseanlegget på Mekjarvik. Der blir det renset før det slippes ut i havet, og på den måten bidrar vi til å holde sjø og strender rene.

Den grå, anonyme murbygningen er Forus pumpestasjon, som pumper avløp fra alle innbyggerne og bedriftene i området, og sikrer at det ikke havner på avveie.

- Avløpsnettet under bakken er jo et kjempeflott miljøtiltak, men samtidig er det helt nødvendig og finnes i de aller fleste byer i den vestlige verden.

Alternativet er jo egentlig ikke et alternativ, det ville forurenset nærområdet utrolig mye, sier Holgersen.

Stor utvikling Før i tiden gikk avløpet rett ut i havet, noe som førte til forurensning av sjø og nærmiljø. I dag er infrastruktur og avløpsnett under bakken en selvfølge i de aller fleste land, men de færreste reflekterer nok over det når de trekker ned i do hjemme.

IVAR drifter hovedledningsnettet som er koblet sammen med kommunenes

Driftsteknikerne kan til enhver tid følge med på at pumpestasjonene fungerer som de skal, og får feilmelding og varsler dersom det oppstår problemer.

Da rykker de ut og ordner opp, slik at innbyggerne alltid kan være trygge på at avløpet de trekker ned i do havner der det skal – og ikke på avveie.

16

Avløp

Charly Holgersen og Jan Erik F. Larsen jobber hver dag for ĂĽ sikre at pumpestasjonene fungerer optimalt, som er et viktig ledd i IVARs transportsystemer.

17

Avløp Mål

Avløpsmengde

IVARs overordnede mål er å motta og behandle avløpsvann fra eierkommunene slik at miljøet i vassdrag og sjøområder sikres.

I 2019 behandlet IVAR 51,6 mill. m3 avløpsvann. Tabellen nedenfor viser en oversikt over renseanlegg, behandlingsmetoder, organisk belastning og resipient.

Personekvivalenter (pe) er et mål på mengde organisk materiale i avløpsvannet.

Ved utslipp fra hus og hytter med innlagt vann og vannklosett vil 1 person bidra med 1 pe.

Anlegg

Rensemetode

Organisk belastning (snitt), pe

Resipient

IVAR sentralrenseanlegg Nord-Jæren (SNJ)

Biologisk

310 000

Håsteinfjorden

IVAR renseanlegg Grødaland

Biologisk/kjemisk

85 000

Nordsjøen

IVAR renseanlegg Vik

Biologisk

54 000

Nordsjøen

IVAR renseanlegg Nærbø

Mekanisk (sil)

22 000

Nordsjøen

IVAR renseanlegg Bore

Mekanisk (sil) med polymerdosering

17 000

Nordsjøen

IVAR renseanlegg Grytnes

Mekanisk (sil)

9 100

Idsefjorden

IVAR renseanlegg Sirevåg

Mekanisk (sil)

9 800

Nordsjøen

IVAR renseanlegg Vigrestad

Mekanisk (sil)

5 300

Nordsjøen

IVAR renseanlegg Tau

Mekanisk (sil)

3 700

Hidlefjorden

IVAR renseanlegg Oltedal

Biologisk/kjemisk

1 300

Oltedalsåna

IVAR renseanlegg Hjelmelandsvågen

Mekanisk (sil)

1 200

Hjelmelandsfjorden

Figuren nedenfor viser tilførte vannmengder til anlegg som eies og drives av IVAR. Stavanger kommune var den største leverandøren med 26,7 mill. m3 i 2019.

m2 30 000 000 25 000 000 20 000 000 15 000 000 10 000 000

Gjesdal

Hjelmeland

Figur: Tilførte vannmengder til IVARs avløpsanlegg.

Randaberg

Strand

Klepp

Time

Sola

Hå

Sandnes

0

Stavanger

5 000 000

18

Avløp

Renseresultater og planer

IVAR sentralrenseanlegg Nord-Jæren IVAR sentralrenseanlegg NordJæren (SNJ) mottar avløpsvann fra kommunene Stavanger, Sandnes, Randaberg, Gjesdal og Sola. Anlegget ligger i Mekjarvik i Randaberg kommune.

Renseanlegget består av forbehandling ved rister (6 mm) og sand- og fettfang før filteranlegg (0,1 mm) og biologiske rensetrinn (aktiv slam, 3 parallelle linjer).

Utslippskravet for renseanlegget er relatert til organisk stoff (BOF5 og KOF), dvs. sekundærrensing. Det ble i 2019 tatt ut 25 akkrediterte prøver. 24 av 25 prøver overholdt sekundærrensekravet.

86 % av BOF-innholdet og 73 % av KOF-innholdet ble fjernet ved anlegget.

Antall prøver som ikke behøver å oppfylle rensekravet, er ifølge forurensningsforskriften 3 prøver ved uttak av 25 prøver. SNJ overholdt rensekravet i 2019.

Gjennomsnittlig belastning til anlegget i 2019 var 310 000 pe. Rammen i utslippstillatelsen er 400 000 pe.

IVAR renseanlegg Grødaland Renseanlegget på Grødaland i Hå kommune er et kjemisk/biologisk anlegg som behandler avløpsvann fra Varhaug, Norsk Protein AS og industriområdet på Kviamarka.

Utslippskravet for renseanlegget er relatert til organisk stoff (BOF5) og suspendert stoff (SS), dvs. primærrensing. Det ble i 2019 tatt ut 25 akkrediterte inn- og utløpsprøver fra flotasjons- og SBR-anlegget (kjemisk og biologisk trinn). Rensegraden for hele anlegget ble 84 % SS-reduksjon og 73 % BOF-reduksjon. Alle prøver overholdt primærrensekravet.

Gjennomsnittlig belastningen til anlegget etter forbehandling med rister, sand- og fettfang, var 85 000 pe i 2019.

Utslippsrammen er 150 000 pe. Det ble tatt ut 93 tonn fett fra avløpsvannet på Grødaland i 2019.

IVAR renseanlegg Vik IVAR renseanlegg Vik i Klepp kommune er et biologisk anlegg (aktivslam).

Anlegget mottar avløpet fra Time kommune og deler av Klepp kommune.

Utslippsrammen er 80 000 pe og kravet er relatert til organisk stoff (BOF5 og KOF), dvs. sekundærrensing.

Det ble i 2019 tatt ut 25 akkrediterte innog utløpsprøver. Alle prøvene overholdt sekundærrensekravet. 96 % av BOFinnholdet og 87 % av KOF-innholdet ble fjernet ved anlegget. Gjennomsnittlig belastning i 2019 var 54 000 pe.

IVAR renseanlegg Nærbø IVAR renseanlegg Nærbø i Hå kommune er et mekanisk renseanlegg (sil).

Renseanlegget fikk ny utslippstillatelse i november 2016 med krav om primærrensing. Rammen i den nye tillatelsen er 30 000 pe.

Det ble i 2019 tatt ut 26 inn- og utløpsprøver. 52 % av SS-innholdet og 30 % av BOF-innholdet ble fjernet (gjennomsnitt). Anlegget overholdt ikke rensekravet i 2019.

Det er gjennomført undersøkelser og forsøk for å øke SS-reduksjon ved renseanlegget i 2019. Dette arbeidet vil fortsette i 2020.

Gjennomsnittlig belastning i 2019 var 22 000 pe.

I utslippstillatelsen er det krav om å etableres et nytt utslippspunkt for renseanlegget. Det ble lagt ny ledning i oktober 2019. Det nye utslippspunktet er på 10,2 meters dyp ca. 300 m fra land.

IVAR renseanlegg Bore IVAR renseanlegg Bore i Klepp kommune er et mekanisk anlegg (båndsil). Renseanlegget fikk ny utslippstillatelse i april 2016 med krav om primærrensing.

Rammen i den tillatelsen er 30 000 pe.

Renseanlegget ble oppgradert i 2016– 2018. I november 2019 ble det montert ny trapperist med 3 mm riståpning.

Det ble i 2019 tatt 14 akkrediterte innog utløpsprøver. 12 av prøver overholdt primærrensekravet. Antall prøver som ikke behøver å oppfylle rensekravet, er ifølge forurensningsforskriften 2 prøver ved uttak av 14 prøver. Anlegget overholdt rensekravet i 2019. 59 % av SS-innholdet og 38 % av BOF-innholdet ble fjernet ved anlegget.

20 % reduksjon av suspendert stoff (SS). 16 % (gjennomsnitt) av tilført SSmengde ble fjernet ved anlegget i 2019.

Gjennomsnittlig belastning i 2019 var 16 700 pe.

IVAR renseanlegg Tau IVAR renseanlegg Tau i Strand kommune er et mekanisk anlegg (sil).

Ifølge forurensningsforskriften er kravet 20 % reduksjon av suspendert stoff (SS). 31 % (gjennomsnitt) av tilført SSmengde ble fjernet ved anlegget i 2019.

Under ekstremværet «Nina» i januar 2015 ble deler av utslippsledningen for renseanlegget ødelagt. Oktober 2016 ble utslippsledning forlenget med ca. 300 m. Det ble utførte kontroll av ledning i oktober 2019. Det ble ikke funnet feil eller mangler på ledningen som ble reetablert i 2016.

IVAR renseanlegg Hjelmelandsvågen Renseanlegget i Hjelmelandsvågen i Hjelmeland kommune er et mekanisk anlegg (sil). Ifølge forurensningsforskriften er kravet 20 % reduksjon av suspendert stoff (SS). 41 % (gjennomsnitt) av tilført SS-mengde ble fjernet ved anlegget i 2019.

IVAR renseanlegg Sirevåg IVAR renseanlegg Sirevåg i Hå kommune er et mekanisk anlegg (båndsil).

IVAR renseanlegg Oltedal IVAR renseanlegget Oltedal i Gjesdal kommune er et biologisk/kjemisk renseanlegg. Ifølge forurensningsforskriften er utslippskravet relatert til fosfor (tot-P). Utslippskravet ble overholdt i 2019. 93 % av fosforinnholdet ble fjernet ved anlegget (gjennomsnitt).

Ifølge utslippstillatelsen skal renseanlegget oppfylle EU sitt krav til primærrensing, men pga. den store og varierende industribelastningen har Fylkesmannen godkjent en teoretisk beregning av belastningen ved renseanlegget. Beregnet belastning i 2019 var 9 800 pe. Rensekravet for anlegget er dermed 20 % reduksjon av suspendert stoff (SS). 41 % (gjennomsnitt) av SS-innholdet ble fjernet ved anlegget i 2019.

IVAR renseanlegg Vigrestad Renseanlegget på Vigrestad i Hå kommune er et mekanisk anlegg (båndsil). Ifølge utslippstillatelsen og forurensningsforskriften er rensekravet for anlegget 20 % reduksjon av suspendert stoff. 47 % (gjennomsnitt) av tilført SS-mengde ble fjernet ved anlegget i 2019.

IVAR renseanlegg Grytnes Renseanlegget på Jørpeland i Strand kommune er et mekanisk anlegg (sil).

Ifølge forurensningsforskriften er kravet

Akkreditering IVAR er akkreditert for å analysere biokjemisk oksygenforbruk (BOF5), kjemisk oksygenforbruk (KOF), suspendert stoff (SS) og fosfor (P).

Alle analysene ble i 2019 utført av akkreditert laboratorium på SNJ. I tillegg er IVAR akkreditert for prøvetaking og mengdemåling ved IVAR sentralrenseanlegg Nord-Jæren (SNJ) og ved renseanleggene på Grødaland, Vik, Nærbø og Bore.

I 2019 var IVAR frivillig suspendert fra januar til mai på SNJ pga. flytting av rejektvannet og fra januar til juli på Bore pga. validering av mengdemåling for omløp.

19

Slamproduksjon/disponering

IVAR sentralrenseanlegg Nord-Jæren (SNJ) og IVAR renseanlegg Grødaland mottar våtslam fra andre renseanlegg, samt septikslam og organisk avfall fra industri/næringsliv.

2019 var første driftsår med utråtning av matavfall på Grødaland. Dette gikk tidligere til komposteringsanlegget på Hogstad. Utråtning på Grødaland har gitt større produksjon av biogass, men også en del nye driftsutfordringer pga. mye sand i avfallet. IVAR er med i et utviklingsprosjekt for å håndtere dette.

Det ble i 2019 produsert 2 892 tonn Minorga-gjødsel (fullverdig gjødselprodukt) og 1 593 tonn tørket slam (biopellets, ca. 95 % tørrstoff) på SNJ. Hele slamproduksjonen ble tørket.

Totalt 3 792 tonn Minorga-gjødsel levert til Vietnam i 2019.

På Grødaland ble det i 2019 produsert 10 162 tonn utråtnet slam (biorest, ca. 24 % tørrstoff).

IVAR har inngått kontrakt med HØST – Verdien i avfall AS om bruk av bl.a. biopellets og biorest. Tørket slam (biopellets, SNJ) ble i 2019 brukt til jordproduksjon. Utråtnet slam (biorest, Grødaland) gikk i 2019 til landbruk.

Biogass Biogassen som produseres i slambehandlingsanlegget i Mekjarvik (SNJ) og på Grødaland blir oppgradert til biometan og levert til Lyse Neo AS. Mengde oppgradert gass i 2019 fra SNJ tilsvarer en energimengde på 25,5 GWh. For Grødaland utgjorde oppgradert biogass 18,8 GWh. tilsvarer en energimengde på 24 GWh. For Grødaland utgjorde oppgradert biogass 8,4 GWh.

20

IVARs avløpsanlegg

IVARs nye avløpsanlegg

Forventet byggestart er i første kvartal 2022, Forventet byggestart med ferdigstillelse i 2025 er i første kvartal 2022, byggestart byggestart Forventet Forventet i 2025 ferdigstillelse med byggestart 2022, 2022, kvartal første er i kvartal i første erForventet 2022, er i første i 2025 i 2025 ferdigstillelse medkvartal ferdigstillelse med med ferdigstillelse i 2025

Avløp Vest, Bråstein – Vik RA, Avløp Vest, totalt 22 km Bråstein – Vik RA, Vest, Avløp Avløp km Vest, totalt 22 Avløp – Vik RA, Vik RA, –Vest, Bråstein Bråstein Vik –totalt Bråstein 22 km kmRA, totalt 22 totalt 22 km

IVAR planlegger et nytt avløpsanlegg, for å klargjøre for fremtidige utbygginger i Gjesdal, Sandnes, Klepp og Time kommune frem mot år 2070

Grunneierforhandlinger, oppstart 4. kvartal 2020 Grunneierforhandlinger, oppstart 4. kvartal 2020 , , Grunneierforhandlinger Grunneierforhandlinger Grunneierforhandlinger 2020, 2020 4. kvartal 4. kvartal oppstart oppstart oppstart 4. kvartal 2020

Valgte avløpstraseer er på totalt 22 km, Valgte avløpstraseer med 5 stk. er på totalt 22 km, pumpestasjoner avløpstraseer Valgte avløpstraseer Valgte 5 stk. med Valgte km,22 km, totalt totalt er på22 på avløpstraseer erpumpestasjoner 22 km, totalt er på 5 stk. stk.

5 med med 5 stk. medpumpestasjoner pumpestasjoner pumpestasjoner

21 Den foreløpige kostnadsrammen for prosjektet er 260 millioner kroner, men planen er å ha en mer presis kostnadsberegning på plass til sommeren 2020.

Forventet byggestart er i første kvartal 2022, med ferdigstillelse i 2025.

De største utfordringene i prosjektet er å planlegge for avløpsmengden så langt frem i tid som år 2070, med hensyn på en planlagt boligvekst og industri i kommunene. Det vi vet med sikkerhet at dette vil endre seg. Derfor må vi planlegge med en fleksibilitet som kan ta imot de avløpsmengende vi har i dag og i fremtiden. I tillegg vil kryssing av Figgjoelven, jernbanen, grunnforhold osv. også gi utfordringer, men det er utfordringer som vi kan planlegge og løse.

Bakgrunn

På bakgrunn av «hovedplan avløp 2015 til 2050», ble det gjennomført et skisseprosjekt i 2015/2016.

Videre ble det gjennomført et forprosjekt, med følgende forutsetninger: - Forprosjektet skal tilrettelegge for fremtidig utbygging, Sandnes øst og Bybånd sør.

- Avlede/føre avløp fra eksisterende Gjesdalsledning sørfra inn på nytt transportanlegg ved Bråstein.

- Avlaste avløpstrase gjennom Sandnes og hovedledningsnettet frem til SNJ. Prosjektgruppen har kvalitetssjekket valgt trase fra skisseprosjektet.

Dette arbeidet ble utført via kartgrunnlag og befaringer, for å finne den optimale ledningstraseen fra Bråstein til Bore avløpsrenseanlegg. Befaringene ble fullført og avsluttet november 2017.

Nytt revidert planforslag, med ledningstraseer og lengdeprofiler ble utarbeidet og presentert for de berørte kommunene.

Etter innledende møter, som ble gjennomført i høst/vinter 2018 med de berørte kommunene Gjesdal, Sandnes, Klepp og Time, ble det tidlig klart at planlagt trase fra Øksnevad/Orstad til Bore RA ikke er godt nok tilrettelagt for utbyggingsområde Bybånd sør for Klepp og Time. En omlegging til Vik RA er klart et bedre alternativ.

Styringsgruppen er enig med prosjektgruppens konklusjon og ber om at vi jobber videre med alternativ trase til Vik RA. Dette medfører at eksisterende avløpstrase for Nordsjøkloakken (Bryne – Vik RA) også må utredes parallelt.

Prosjektet endrer derfor navn til: Avløp vest, Bråstein – Vik RA, totalt 22 km.

Avløpstraseen blir nå fra Bråstein – Foss Eikeland – Orstad - Øksnevad – Frøylandvannet – Vardheia/Tu – Ree til Vik RA.

Status/ Framdrift (Faktaboks):

- Kvalitetssjekke traseen fra Orstad/ Øksnevad til Vik RA, samt ny trase for Nordsjøkloakken (Bryne til Vik RA).

- Ny runde med berørte kommuner Gjesdal, Sandnes, Klepp og Time vil bli gjennomført 1. kvartal 2020, samt øvrige offentlige myndigheter fra 2. kvartal 2020.

- Valgte avløpstraseer er på totalt 22 km, med 5 stk pumpestasjoner.

- Detaljprosjekteringen av ledningsanlegget utføres i egenregi. Øvrige arbeider skal utføres av konsulent.

Konkurranse er avholdt og Sweco Norge AS er valgt.

- Første trinn for konsulenten er en kvalitetssjekk av vårt forprosjekt.

Dette arbeidet startet i januar 2020 med fullføring før sommeren 2020.

Det vil si at konsulenten utarbeider en forprosjektrapport inkl. kostnadskalkyle.

- Reguleringsplan m/ KU, oppstart 2. kvartal 2020.

- Detaljprosjektering nye pumpestasjoner, oppstart 3. kvartal 2020.

- Grunneierforhandlinger, oppstart 4. kvartal 2020.

- Forventet byggestart er i første kvartal 2022, med ferdigstillelse i 2025.

- Klepp kommune (KK) planlegger å legge ny overvannsledning i samme avløpstrase som vi har valgt for vår avløpstrase på Vardheia/Tu. KK har kommet med forespørsel til IVAR om et felles VA - prosjekt, som vi er positive til, på tross av at dette kommer litt tidlig for vår del. Enighet om samarbeidsavtale og prinsippskisse vedr. kostnadsfordeling.

Oppstart 1. kvartal 2020.

22

IVARs avløpsanlegg

Fra avfall til energi og gjødsel

Avfall er ressurser på feil sted, og med rett håndtering og behandling kan man utnytte disse ressursene. IVAR tar imot og håndterer rundt 200.000 tonn organisk avfall hvert år ved biogassanleggene på Mekjarvik og Grødaland.

Organisk avfall er i hovedsak matrester som stammer fra rensing av kloakk (slam), kildesortert matavfall fra husholdninger (brun dunk) og storkjøkken som restauranter, hoteller, institusjoner, kantiner og butikker. I tillegg leveres avfall fra meieri, slakteri, potetfabrikk og fiskeoppdrett til IVAR sine anlegg.

Dette er avfall som er rikt på energi og næringsstoffer, og egner seg dermed til produksjon av biogass og gjødsel.

Dermed gjenvinner man ressursene i noe som opprinnelig blir betraktet som avfall.

Kloakkslammet produseres i renseanleggene gjennom rensing av avløpsvannet som produseres i regionen.

Matavfallet samles inn hos innbyggerne, og forskjellige typer organisk avfall fra bedrifter leveres til IVAR sine anlegg.

Matavfallet fra husholdninger og bedrifter er pakket i poser, og fra butikker har avfallet emballasje. Plast og annen emballasje må fjernes før det går videre i prosessen. Det skjer i mottaksanlegget, slik at det er rent matavfall som går videre i prosessen.

Verdiskaping nye segmenter verdikjeden

Minorga

Minorga

Verdiskaping nye segmenter verdik

23 Avfallet behandles i råtnetanker hvor bakterier bryter ned matrestene og danner biogass som består av metan og CO2. Dette tar lang tid, og derfor er tankene relativt store slik at bakteriene får nok tid til nedbrytningen.

Nedbrytningen tar rundt 15–20 døgn.

For å gjøre nedbrytningen mer effektiv varmes tankene opp til 37 ºC, som er bakterienes optimale veksttemperatur.

Rundt halvparten av avfallet omdannes til biogass, mens resten blir brukt til gjødsel.

Biogassen sendes til et oppgraderingsanlegg hvor metan og CO2 skilles.

Metan ledes til naturgassledningen til Lyse, mens CO2 slippes ut.

Derfra kan man da kjøpe biogass som drivstoff eller til andre formål.

Bioresten tørkes og tilsettes næringsstoffer (NPK), slik at den får en sammensetning som gjør at den kan benyttes som fullverdig gjødsel.

Den pakkes og leveres til kunde etter bestilling.

I stedet for at rundt 200.000 tonn avfall kastes i naturen og forårsaker miljøforurensning, behandles det altså på IVAR sine anlegg. IVAR produserer 45 GWh energi i form av biogass, tilsvarende strømforbruk hos 2500 husstander, og 5000 tonn fullgjødsel.

Kviamarka Fornybar CO2

Oppgradering biogass

Biogass

kjeden

Flisfyringsanlegg

Fornybar fjernvarme

Avfall fra husholdninger, avløpsanlegg og industri omdannes til biogass og biogjødsel i IVAR sine anlegg på SNJ og Grødaland.

Biogass brukes til drivstoff og varme mens biogjødsel går til landbruk. Fornybar energi som flisfyring eller biogass skal benyttes for å drive anleggene, og overskuddsvarme selges videre. Biogass, tilsvarende strømforbruk hos 2500 husstander, og 5000 tonn fullgjødsel.

24

Avfallshåndtering

Avfallshåndtering: Logistikk i revers Næringslivet bruker i dag avanserte logistikksystemer for å få produsert varer og å få disse varene ut til forbrukerne. Råstoffene utvinnes ett sted, råvarene opparbeides et annet. Råvarer blir til halvfabrikata et tredje sted, og disse går igjen inn i en produksjonsprosess for en vare en fjerde plass. Og varene går så videre til et importselskap, deretter til mange grossister og til slutt til enda flere butikker i detaljhandelen. Mellom alle disse leddene er det etablert effektive transport- og emballeringssystemer.

Til og med vi forbrukere er en del av denne verdikjeden: Vi kjører til butikken, plukker opp de varene vi vil ha, kjører dem hjem, pakker dem ut og bruker produktene.

Samfunnet bruker hver dag store ressurser på å opprettholde transportsystemer som sikrer en jevn strøm av råvarer og annet nødvendig materiell inn til produksjonsbedriftene.

Og derfra går strømmer av mange enkeltprodukter ut til de tusen hjem.

IVAR og kommunene driver med «omvendt logistikk» Men – når alle de flotte produktene er brukt opp eller har gått i stykker, og når emballasjen ikke har noe innhold lenger, så blir tingene plutselig til avfall. Avfall er noe som er til overs, noe som har mistet sin funksjon for eieren og som hun/han ønsker å kvitte seg med – helst så fort som mulig.

Her kommer IVAR og kommunene inn med sine systemer for innsamling og behandling av avfall, og da gjerne slik at mest mulig av de innsamlede materialene kommer til nytte igjen.

IVAR er en viktig del av noe vi kan kalle for «omvendt logistikk» (på engelsk: reverse logistics), nemlig det å få tingene – når de en gang er blitt til overs – tilbake inn i et produksjonskretsløp, eller i det minste til en sikker sluttbehandling.

Hver innbygger i vår region produserer mer enn 400 kg husholdningsavfall årlig.

Til sammen behandlet IVAR 134.000 tonn avfall i 2019. Dette er 530 tonn eller rundt 1500 m3 med boss hver eneste arbeidsdag. Innsamlings- og behandlingslogistikken må fungere hver dag, ellers drukner regionen fort i et søppelberg. Kontinuitet er et sentralt stikkord her. Innbyggerne må kunne stole på at avfallet hentes regelmessig, at gjenvinningsstasjoner har kundevennlige åpningstider

og at returpunkt-containere tømmes når de er fulle.

Mer kildesortering har gitt større transportbehov Fram til begynnelsen av 1990-tallet hadde innbyggerne kun én dunk til avfallet sitt, og alt havnet på deponi.

Logistikken var da nokså enkel: De få renovasjonsbilene kjørte ukentlige tømmerunder fra hus til hus, og innholdet ble kjørt til avfallsplassen på Sele.

Her ble bosset tømt, spredt utover, komprimert og dekket til med jord og stein.

Men fra den tiden og fram til i dag er flere og flere kildesorteringsordninger blitt innført: for hhv. papir/papp/kartong, for glass- og metallemballasje, plastemballasje, farlig avfall samt mat- og hageavfall. Tilsvarende har antall renovasjonsbiler og antall kjørte kilometer blitt flerdoblet, og IVAR har måttet sørge for å bygge opp mottaksog behandlingskapasitet for alle disse materialene, fordelt på ulike steder i regionen.

Større, smartere og mer miljøvennlige biler Trass i større transportbehov har man, gjennom en differensiering av bilparken, klart å bøte på det økte transportbehovet som kildesorteringsordningene

25 har ført med seg: Komprimatorbilene har generelt blitt større og fått større lastekapasitet; det har kommet flerkammerbiler (som kan ta inn to ulike avfallstyper samtidig).

Det er også blitt innført enmannsbetjente kranbiler som tømmer nedgravde containere og overflatecontainere. Mange renovasjonsbiler i regionen kjører på klimavennlig biogass, og de første el-kjøretøyene er i drift i Stavanger. Større renovasjonsbiler, materialtilpassede innsamlingssystemer, mindre bemanning og flere nullutslippskjøretøy er tendenser som vil fortsette også i årene framover.

Krevende internlogistikk Ikke bare på innsamlingssiden er logistikken blitt mer komplisert, men også ved mottak, behandling og gjenanvendelse av avfallet. Matavfall skal til Grødaland biogassanlegg, papir og restavfall til Forus ettersorteringsanlegg, hageavfall til Sele kompostering, glass og metall til Hogstad, og farlig avfall til gjenvinningsstasjonen på Forus. Men noe er også blitt enklere: Plast samles ikke lenger inn som en særskilt avfallstype, men går via restavfall til ettersorteringsanlegget.

Kommunene har dermed kunnet spare inn en egen innsamlingsordning for plast, og flere IVAR-kommuner har brukt anledningen til å innføre en henteordning for glassog metallemballasje i stedet.

På særlig to av IVARs avfallsanlegg er de interne transportsystemene spesielt krevende: på gjenvinningsstasjonen på Forus og på ettersorteringsanlegget samme sted.

Gjenvinningsstasjonen håndterer årlig ca. 35.000 tonn med avfall, fordelt på vel 40 ulike avfallstyper.

Store hjullastere og små gaffeltrucker kjører kontinuerlig rundt for å flytte på og tømme små og store containere, mens det samtidig er en jevn strøm av besøkende som vil kvitte seg med det de har i bil og på tilhenger. Årlig kommer rundt 170.000 privatbiler til Forus gjenvinningsstasjon. Sikkerhet er da like viktig som det å få 120 tonn med avfall ut av anlegget hver eneste dag. Og 40 ulike avfallstyper krever 40 ulike logistikkløsninger.

Ettersorteringsanlegget på Forus kan ta imot 66.000 tonn restavfall i løpet av ett år, noe som betyr rundt 30 fullastede renovasjonsbiler inn i anlegget hver arbeidsdag. I selve sorteringsanlegget er det installert mer enn 2 km med transportbånd.

De sørger for at restavfallet først gjennomgår en grov forbehandling, så blir det siktet i flere trinn og splittet opp i flere delstrømmer.

Avfallsstrømmene ledes videre til et stort antall automatiske plukkemaskiner som sorterer ut fem ulike typer plast, samt papir, papp, kartong og to typer metaller. Her er hele den indre logistikken fullautomatisert, og i den andre enden

av anlegget kommer det ut ferdig pressede baller med gjenvinnbart materiale som blir solgt videre. Det som ikke er sortert ut som verdifullt råstoff, blir sendt til energigjenvinningsanlegget ved siden av, ved hjelp av et 300 meter langt transportbånd.

Sorteringsanlegget er meget effektivt, men det forutsetter at alle leddene i dette kompliserte systemet fungerer etter hensikt. Kompetente operatører som driver med permanent overvåkning og vedlikehold av maskineriet, sikrer den nødvendige kontinuiteten i alle driftsledd.

Fra vugge til vugge IVARs avfallsvirksomhet er blitt til en viktig brikke i kretsløpsøkonomien.

Vi sørger for at stadig større andeler av avfall blir omgjort til viktige råvarer for ny produksjon i næringslivet. Dette krever at avfallet samles inn særskilt, sorteres og opparbeides særskilt – og transporteres særskilt. Effektiv transport er en sentral forutsetning for en fungerende kretsløpsøkonomi.

26

Avfall

Generelt om avfall Mål IVAR har ansvaret for at alt husholdningsavfall som blir samlet inn i kommunene, blir behandlet på en forsvarlig måte.

Materialgjenvinning er mest miljøvennlig og blir prioritert fremfor energigjenvinning.

Målet er å oppnå 75 % sorteringsgrad.

Minst mulig avfall blir levert til avfallsdeponi.

Representantskapet i IVAR vedtok i 2013 å bygge ettersorteringsanlegg for restavfall, som vil sikre at en enda større grad av avfallet blir materialgjenvunnet.

Sorteringsanlegget inneholder også linje for papirsortering og vasking /pelletering av plast. Anlegget startet prøvedrift i november 2018. IVAR overtok drift av sortering av restavfall juni 2019.

IVAR har driftet RYMI IKS siden 2010.

I april 2010 vedtok representantskapet i RYMI å legge ned selskapet, og integrere all drift i IVAR. En vedtok også innføring av 4-dunksordning, med sortering av restavfall, våtorganisk, papir og glass/metall. Denne ordningen er under innføring.

Gjenvinning fra husholdninger Totale mengder

I 2019 kastet private husholdninger i IVAR-regionen 134 370 tonn avfall.

Dette er 413 kg per innbygger, en økning på 4,2 % i forhold til 2018. Dette er første gang med økning i avfallsmengde etter tre år med nedgang.

Trenden med at papirmengden reduseres stoppet opp, og papirmengden steg med 1,5 %.

I 2019 var det estimert at 759 tonn varer gikk til ombruk, en økning på nesten 12 %. Dette skyldes sannsynligvis at byttebua var stengt en periode i 2018 grunnet ombygning.

Av husholdningsavfallet ble 50,6 % levert til materialgjenvinning for å bli brukt som råstoff til ulike nye produkter, omtrent likt som 2018. 43,1 % av avfallet ble levert til energigjenvinning, en liten reduksjon fra året før. Energien blir brukt til fjernvarme og strømproduksjon.Totalt ble 3,6 % av avfallet deponert, dette gjelder urene grusmasser, keramikk, asbest etc. Sorteringsgraden er totalt sett 66,8 %, noe under målet på 75 %.

En del av dette skyldes prøvedrift på ettersorteringsanlegget i 2019.

Mat- og hageavfall

Husholdningene sorterte 29 763 tonn mat- og hageavfall i brun beholder, en økning på 6,4 % fra 2018. Det produseres biogass av avfallet.

I tillegg ble det levert inn 4 585 tonn hageavfall til gjenvinningsstasjonene.

Dette hageavfallet ble kompostert utendørs på Sele. Sele-komposten blir utlevert til hageeiere som henter kompost på gjenvinningsstasjonene.

Papir

Det er mer miljøvennlig og billigere å materialgjenvinne papir enn å brenne eller deponere det. Innbyggerne er flinke til å kildesortere papir, men trenden er at den totale mengden papiravfall som produseres synker. Dette gjelder både nasjonalt og internasjonalt, selv om mengden steg noe i 2019. I 2019 ble det behandlet 14 472 tonn for videre forsendels. Papir blir levert til IVARs nye ettersorteringsanlegg. Dette anlegget har en egen papirlinje som sorterer papir i fire fraksjoner.

EE-avfall

Forbrukerne kan levere EE-avfall (elektriske og elektroniske produkter) gratis til alle forhandlere, til de kommunale mottakene på gjenvinningsstasjonene og i rød beholder (enkelte kommuner).

EE-avfall kan inneholde miljøgifter som det er viktig å behandle forsvarlig. I tillegg inneholder EE-avfallet råvareressurser som kan brukes i ny produksjon og en del edle metaller. I 2017 ble det levert 3 997 tonn EE-avfall til de kommunale innleveringsordningene og forhandlere, en økning på 6 % fra 2018. Det leveres inn alt for lite småelektriske enheter i forhold salgsmengder.

Farlig avfall

Farlig avfall inneholder helse- og miljøfarlige stoffer. Dette avfallet blir samlet inn via gjenvinningsstasjonene til IVAR på Sele og Forus, og via henteordning for rød beholder i Stavanger og Sandnes. I 2019 mottok IVAR 1 459 tonn farlig avfall fra husholdningene.

Dette er 4,5 kg per innbygger

Plastemballasje

Flere kommuner startet i 2009 henteordninger for plastemballasje. Fra 2019 har de fleste kommuner lagt ned plastinnsamling og innbyggerne leverte plast sammen med restavfall til ettersorteringsanlegget. I 2019 ble det sortert ut 6 094 tonn plast, en økning på 94 % fra 2018. Ca 50 % av dette er blandet plast, som det for tiden ikke finnes materialgjenvinningsordning for, og dette gikk da til energigjenvinning.

Trevirke

IVAR tok i 2019 imot 12 146 tonn trevirke (inkludert impregnert) fra husholdninger på gjenvinningsstasjonene på Sele, Forus og kommunale stasjoner. Trevirket blir malt opp til flis på Hogstad komposteringsanlegg og sendt videre til flisfyringsanlegg i Sverige.

27 Gjenvinningsstasjoner

Gjenvinningsstasjonene har blitt meget populære. 166.910 privatkunder besøkte gjenvinningsstasjonen på Forus, mens gjenvinningsstasjonen på Sele hadde besøk av 16 555 kunder. Besøket på Forus har økt med 14.381 kunder, mens det på Sele har hatt en økning på 362 kunder. 3. desember 2019 utførte vi en endring i driften av byttebuen vår, og den endret navn til Bruktbuå. Vi åpnet en bruktbutikk der vi selger ting som kommer inn til Bruktbuå. Disse blir solgt til en lav pris Gjenvinningsstasjonene mottok 39 187 tonn avfall i 2018, en økning på 7,4 % fra 2018. Publikum sorterte ut 86 % av avfallet, likt som 2018.

Det er veldig høy sorteringsgrad på våre gjenvinningsstasjoner. 2 % av varene gikk til byttebua/ombruk.

Drift kommuner/ RYMI

IVAR drifter innsamling av husholdningsavfall i Time og Kvitsøy, på vegne av kommunene. I tillegg driftes Ryfylke Miljøverk IKS (RYMI) av IVAR. Dette selskapet driver innsamling i kommunene Strand, Forsand, Hjelmeland, Finnøy og Suldal. Oktober 2018 overtok Stavanger kommune ansvaret for renovasjon i Finnøy.

kastet kastet 2019 I kastet I 2019 I 2019 husholdninger husholdninger husholdninger private private private kastet I 2019 i IVAR-regionen i IVAR-regionen i IVAR-regionen husholdninger private avfall avfall avfall tonn tonn tonn 370 370 370 134 134 134 i IVAR-regionen 134 370 tonn avfall

IVAR avfallsplass Sele

Deponiet på Sele ble stengt i juli 2009.

Arealene på Sele er levert tilbake til grunneierne som jordbruksjord. IVAR har ifølge konsesjonen plikt til etterdrift av deponiet i 30 år.

Annet arbeid

Avdeling gjenvinning er aktivt med i Avfall Norge. I tillegg samarbeider vi med kommuner i jevnlige møter.

vi selger selger vi selger vi der derder bruktbutikk bruktbutikk bruktbutikk en en en Vi åpnet Vi åpnet Vi åpnet Bruktbuå.

Bruktbuå. til Bruktbuå. til til inn inn inn kommer kommer kommer som som som ting ting ting selger vi der Vi åpnet en bruktbutikk prispris pris lav lav lav til en en til tilsolgt solgt solgt blir blirblir Disse Disse Bruktbuå. til en inn kommer som tingDisse Disse blir solgt til en lav pris

28

Styrets beretning

Organisasjon

Eierforhold

IVAR IKS eies av kommunene Finnøy, Gjesdal, Hå, Klepp, Kvitsøy, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sola, Stavanger, Time, Strand og Hjelmeland. Finnøy og Rennesøy kommuner går inn i Stavanger kommune 01.01.2020.

Selskapet har hovedkontor i Stavanger kommune, men drifter anlegg og infrastruktur i alle eierkommunene.

Styrende organer

Eierkommunene velger representanter til representantskapet. Det er representantskapet som velger styre, og styret velger selv leder. To av styrets medlemmer velges av og blant de ansatte.

Representantskapet

I representantskapet har det i 2019 vært til sammen 25 representanter valgt fra kommunene med denne fordelingen: Finnøy 1, Gjesdal 1, Hå 1, Klepp 1, Kvitsøy 1, Randaberg 1, Rennesøy 1, Sandnes 4, Sola 2, Stavanger 9, Time 1, Strand 1 og Hjelmeland 1 representant.

Følgende er valgt som representanter for perioden 2016–2020: Finnøy: Henrik Halleland, Gjesdal: Frode Fjeldsbø, Hå: Mons Skrettingland, Klepp: Arild Børge Skjæveland, Kvitsøy: Mirjam Ydstebø, Randaberg: Kristine Enger, Rennesøy: Dagny S. Hausken (nestleder), Sandnes: Arne Oftedal, Elin S. Andersen, Unni Ø. Egeland, Glenn Torkelsen, Sola: Per Øhman, Jan Sigve Tjelta, Stavanger: Jarl Endre Egeland (leder), Christian Wedler, Rune Askeland, Guri Tysse, Kate E. Norland, Gunnulf Løge, Lars A. Myhre, Marianne Aarre, Daria Maria Johnsen, Time: Reinert Kverneland, Strand: Irene H. Lauvsnes, Hjelmeland: Bjørn Laugaland.

Styret

Styret består av følgende 7 medlemmer: Stanley Wirak (leder) Sissel Knutsen Hegdal (nestleder) Leif Arne Moi Nilsen

Tom Henning Slethei Merethe Elin Kvia Ståle Ingvartsen (ansattes representant) Eline Nilsen Furre (ansattes representant) IVAR IKS har over 200 ansatte og skal i henhold til IKS-loven ha to observatører.

Observatører er: David A. H. Glitza og Anne Waldemar.

Arbeidsmiljøutvalg

Følgende er medlemmer av arbeidsmiljøutvalget ved årsskiftet 2019/2020: Fra ledelsen: Kjell Øyvind Pedersen, Audun Roaldkvam og Njål Erland.

Fra de ansatte: Anne Waldemar, Asle Sikveland og Unni Synnøve Lea. Representant fra bedriftshelsetjenesten (Stamina Helse) og KS/HMS-ansvarlig Astrid Salvesen møter i tillegg fast i utvalget.

HMS

IVAR har et velfungerende system for å ivareta helse-, miljø og sikkerhet for de ansatte. Alle avdelinger har et selvstendig HMS-ansvar som står i forhold til den drift og aktivitet avdelingen utfører. Hendelser (avvik eller uønskede hendelser) meldes elektronisk i et system for hendelsesbehandling.

Organisasjonen har hatt et langsiktig mål om at sykefravær skal være under 4 %. I 2019 var sykefraværet 5,25 %.

Det er høyere enn målsetning, og følges opp av ledelsen.

Sykefravær er tema på alle møter i AMU, og vi har ikke funnet grunn til å tro at sykefraværet er arbeidsrelatert.

IVAR har i 2019 hatt 8 hendelser med personskade, der 2 skader har medført fravær. Hendelsene har oppstått i vår driftsorganisasjon, og ingen av hendelsene er gjentakende.

Selskapet har bedriftslegeordning og sykefraværsoppfølging.

29 Bedriftslegeordningen omfatter målrettede arbeidsrelaterte helseundersøkelser, og bistand til vurderinger av arbeidsmiljø og øvrige kartlegginger.

Internkontroll og ISO-sertifisering

Det er utarbeidet et internkontrollsystem som skal sikre at aktivitetene i selskapet utføres etter de krav som er angitt i lover og forskrifter. IVAR er sertifisert i henhold til NS-ISO 9001:2015 og NS-ISO 14001:2015 og blir årlig revidert for å verifisere at kravene i standardene overholdes.

Ytre miljø

IVAR er en miljøbedrift med viktige oppgaver innen vann, avløp og renovasjon. Selskapet driver innenfor de krav som er satt av myndighetene, og de målsettinger som er formulert i de styrende organer og krav om ”beste praksis”. Dette er formalisert gjennom ISO-sertifiseringen. Flere detaljer finnes under hvert hovedområde for vann, avløp og renovasjon i denne årsrapporten.

Forsknings- og utviklingsaktiviteter IVAR arbeider bevisst med strategiog tjenesteutvikling. I denne prosessen er det lagt vekt på at det er viktig å utvikle IVAR som et verktøy for regional utvikling. Dette betyr blant annet at selskapet skal være proaktivt og tilrettelegge for en miljøbevisst utvikling av industri, næringsliv og samfunn på generell basis, men særlig innen egne kjernevirksomheter og virksomheter avledet fra disse.

Selskapet jobber kontinuerlig med forskning og utvikling innenfor de primære fagområdene vann, avløp og renovasjon. Flere av de ansatte har utgitt artikler innen sine spesialfelt, og noen har vært benyttet som

foredragsholdere både nasjonalt og internasjonalt.

IVAR IKS deltar i flere prosjekter og arbeidsgrupper innen vann og avløp.

Her kan nevnes;

NEMINOR (erfaringer fra og optimalisering av membranfiltermetoder (prosjektstart 2016– avsluttes 2020)

Dette er et prosjekt med oppstart i 2016 der deltakere er 7 vannverk (deriblant IVAR) og 4 universitet i Skottland, Norge og Sverige. Prosjektet ligger nær opp til NOMINOR prosjektet når det gjelder organisering. Hensikten er å oppsummere erfaringer fra ulike typer membrananlegg både i forhold til forskjellige membrantyper og humussammensetning og å kunne foreslå tiltak for å optimalisere driften av anleggene. Prosjektet inkluderer også analyse av prøver fra de deltakende vannverkene.

Medlem av styringsgruppen for Norsk Vann Prosjekt: Oppdatering av Veileder for UV-behandling av drikkevann

Karl Olav Gjerstad var medforfatter i Norsk Vann rapport «UV-desinfeksjon av drikkevann – erfaringer og anbefalinger som kom ut i 2012. Senere tids erfaringer og økt fokus på ulike måter i å beregne doseeffekt på har initiert behovet for en oppdatering av den tidligere veilederen.

Medlem av Norsk Vanns arbeidsgruppe for mikroplast

Geir Skogerbø har i løpet av 2019 utarbeidet en rapport som sammenfatter all kjent vitenskapelig litteratur om mikroplast i avløpsvann, slam, jord og planter. Publiseres våren 2020.

LOSINOR

Målet for prosjektet er å utvikle kompetanse og analysetilbud/verktøy for lukt- og smaksproblematikk for vannsektoren i Norge. Sammen med 7 andre vannverk i Norge, SINTEF og Norsk Vann har IVAR deltatt på prosjektet LOSiNOR. Prosjektet vil utrede fire prioriterte lukt- og smaksproblemstillinger, med respektive arbeidsgrupper. Arbeidet ble startet i 2017 og vil avsluttes i 2020.

Medlem av referansegruppen for Norsk Vann-prosjektet: Forvaltning av nedbørsfelt for overflatevannkilder

Unni Synnøve Lea har deltatt i arbeidsseminar og innspill til utarbeidelsen av ny rapport om forvaltning av nedbørsfelt.

BARRINOR (prosjektstart 2019–2021) Prosjektet er et samarbeid mellom vannverk (9 vannverk deriblant IVAR), FoU-miljøer og analyseinstanser (SINTEF, NIVA og NMBU), rådgivende ingeniørfirmaer og Norsk Vann.

BARRiNOR har som hovedmålsetting å bidra til en sikrere drikkevannsforsyning ved å kartlegge og dokumentere barriereeffektene ved norske vannbehandlingsanlegg, herunder typisk norske prosessutforminger og driftsformer.

Slik dokumentasjon finnes ikke i dag.

IVAR har bidratt med forsøk utført i pilotanlegget på Langevatn og planlegger å utføre flere forsøk i Krokarheia vannbehandlingsanlegg på Strand.

MAFIGOLD (2019–2022) Utnytting av ressurser i organiske restprodukter (husdyrgjødsel, fiskeslam, matavfall mv.)

IVAR IKS deltar, sammen med 20-talls andre partnere, i et prosjekt ledet av Norsk Institutt for bioøkonomi, avd.

Særheim.

30

Styrets beretning

Profilering av mikrobiologiske samfunn i sjø (2019–2020) IVAR IKS samarbeider med NORCE Research AS om bruk av molekylærgenetiske metoder for å bestemme kilder til mikrobiologisk forurensning av miljøet.

RECOVER. Bærekraftig avløpsrensing

IVAR IKS deltar også i et samarbeid med flere aktører hvor hensikten er å utvikle en bærekraftig avløpsrensing som tar hensyn til renseeffekt, tilrettelegging for energiproduksjon og tilrettelegging for uttak av næringssalter til gjødselproduksjon og andre produkter. Samarbeidet har fått betegnelsen RECOVER hvor det vil bli lagt vekt på nordiske problemstillinger (klima, anleggsstørrelse etc.) med etablering av et internasjonalt nettverk rundt prosjektet. RECOVER kommer til å jobbe med både fysiske, kjemiske og biologiske prosesser hvor IVAR IKS og HIAS vil være representert med anlegg for testing av utvalgte prosessløsninger.

Samarbeidet involverer NTNU, SINTEF, NMBU, Cambi, Krüger Kaldnes, Doscon, HØST m.fl.

WIDER UPTAKE (2020–2024)

EU prosjekt om sirkulærøkonomi i vannbransjen hvor IVAR er partner sammen med en rekke norske og internasjonale partnere som involverer både universiteter, forskningsinstitutter, offentlige og private bedrifter. Gjenvinning og ressursutnyttelse fra avløp og slam er sentrale tema i prosjektet og er langt på vei i tråd med satsingen IVAR alt gjør på dette feltet, og deltakelse i dette prosjektet vil styrke denne satsingen ytterligere.

Bransjenorm biogassanlegg (2019–..)

Modell som har blitt utviklet for å beregne bærekraften i produksjonen av biogass og som skal bidra til å gjennomføre analyser av anlegg for å øke bærekraften.

Dette forventes å bli en del av rapporteringen til miljømyndighetene i fremtiden. IVAR har her spilt en sentral rolle i uttesting og videre utvikling av modellen. De fleste store biogassanleggene i Norge vil implementere og bruke denne modellen på sine anlegg.

Bemanning, likestilling og diskriminering Personell

Gjennomsnittlig antall faste stillinger i 2019 var 265,83 som utgjør 227,35 årsverk. I tillegg kommer i gjennomsnitt 7 lærlinger.

Ved årsskiftet bestod ledergruppen av adm. direktør Kjell Øyvind Pedersen, avdelingsleder økonomi og administrasjon Jostein Karlsen, avdelingsleder drift VA Ernst Georg Hovland, avdelingsleder plan og utbygging Njål Erland, avdelingsleder gjenvinning Audun Roaldkvam, avdelingsleder tjenesteutvikling Lene Beadle, personalansvarlig Elisebet Håland, KS/HMS-leder Astrid Salvesen og markedsansvarlig John Prestegård.

Karlsen er blant 35 ansatte som har ansattlån i IVAR. IVAR er en kommunalteknisk virksomhet. Av de ansatte var 26,57 % kvinner og 73,43 % menn.

Ledergruppen har i 2019 bestått av 7 menn og 2 kvinner. Fra 01.01.2020 vil den bestå av 6 menn og 3 kvinner.

I tillegg er det 2 kvinnelige driftssjefer og 1 kvinnelig seksjonsleder.

Styret i IVAR består av 3 kvinner og 4 menn. IVAR er opptatt av å lønne likt for likeverdig arbeid og selskapet har et kjønnsnøytralt stillingsvurderingsog lønnssystem. Gjennomsnittsalderen var pr. 31.12.2019 43,37 år mot 44,22 år i 2018. Selskapet jobber for å få en jevnere fordeling mellom kjønnene og større aldersspredning.

IVAR arbeider med det formål å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter uavhengig av funksjonsevne og å hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn.

Dette formål skal gjenspeiles i selskapets personal- og rekrutteringspolitikk, samt så langt det er mulig tilrettelegges for ved praktisk utforming av arbeidssteder.

Økonomi Inntekter

Inntektene kommer fra salg av drikkevann, rensing av avløpsvann og avfallsbehandling. Vann og avløp betales delvis etter målt forbruk og delvis som et fastledd fordelt etter antall innbyggere i eierkommunene. Salg av avfallsfraksjoner som materialgjenvinnes gir inntekter som godskrives renovasjon.

Statlige reguleringer setter krav til hvordan selskaper som arbeider med vann, avløp og renovasjon skal beregne priser for inndekning av kostnadene.

Selve metoden kalles selvkostmetoden og beskrives i «Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester» (H-3/14) Kommunalog moderniseringsdepartementet, februar 2014). Retningslinjene lovfestes i ny kommunelov med virkning fra og med 2020.

Resultatoppstillingen viser for inntektene samlet en økning fra 2018 til 2019.

Det påpekes her at under-/overskudd på de tre selvkostområdene håndteres regnskapsmessig med inntektsøkning/reduksjon med motpost i balansen.

Selskapet har dessuten en inntektsøkning knyttet til investeringer utført for eierkommuner med utvidet driftsavtale.

Disse investeringene utføres av IVAR og viderefaktureres de aktuelle kommunene, og framgår dermed som driftsinntekter i IVARs regnskap.

Det vises forøvrig til note 3 og 11 for spesifikasjon av økonomiske resultater.

31 Kostnader

Gjennom arbeidet med oppfølging av budsjett og økonomiplan settes fokus både på kostnader og investeringer.

De enkelte områder arbeider med rammer for drift som følges opp gjennom jevnlig rapportering.

Kostnadskontroll og effektivitet må balanseres mot kvalitet og miljø.

Resultat

til rentefond for å kunne møte eventuell negative rentebalanse senere år.

Resten av overskuddet som skriver seg fra IVAR IKS’ salg til IVAR Næring AS er på kr 1,2 mill. Årets resultat etter skattekostnader viser et overskudd på kr 10,7 mill., se note 3. Tilsvarende kommentarer som i avsnittene ovenfor gjelder også for konsernet.

Selvkostresultatene føres som nevnt i balansen som gjeld eller fordring i forhold til eierkommunene. For vann var det i 2019 et overskudd på 20 mill. mot et budsjettert underskudd på kr 3 mill. Avviket skyldes i hovedsak lavere kapitalkostnader på grunn av forskjøvet framdrift investeringer. Resultatet for avløp viste et overskudd på kr 7 mill. kroner mot budsjettert underskudd på kr 10 mill. Også her får utsatt oppstart nye investeringer konsekvenser gjennom lavere kapital- og driftskostnader sett opp mot budsjett.

Videre registreres det høyere salg av biogass nå som anleggene går over i normal drift. For renovasjon ble det blant annet på grunn av overgang til ny løsning for behandling matavfall samt oppstartsarbeid for IVARs ettersorteringsanlegg budsjettert med underskudd på kr 24 mill. Oppstartsutfordringer for ettersorteringsanlegget, reduserte priser og volumnedgang for papp og papir medførte at underskuddet ble på kr 58,5 mill. Det vises til note 11 for resultater på de enkelte selvkostområdene.

Disponering av resultat

Etter at resultatet for selvkostområdene er ført som gjeld/fordring mot kommunene, viser resultatet for IVAR IKS (morselskapet) et overskudd på kr 11 mill. før skatt. Av dette skyldes kr 9,8 mill. det faktum at kalkylerenten for 2019 var høyere enn lånegjeldsrentene.

IVAR har organisert næringsvirksomheten i et eget selskap – IVAR Næring AS som har andeler i Forus Energigjenvinning Holding AS, Stølskraft AS, Minorga Vekst AS, Svåheia AS og Biogass Konsortium AS.

I tråd med ny kommunelov føres denne differansen nå mot selskapets frie kapital mot tidligere praksis i IVAR med føring mot selvkostområdene. I tråd med styrevedtak foreslås kr 9,8 mill. avsatt

Avsetning til rentefond kr 9 814 406.

Godskrives annen opptjent egenkapital kr 889 568.

Balanse

Bokførte anleggsmidler representerer de investeringene som er foretatt innenfor hvert enkelt område redusert for avskrivninger. Det er beregnet avskrivninger basert på objektenes gjenværende økonomiske levetid.

Totalt er det investert for kr 273 mill. i 2019. For spesifikasjon av investeringene viser vi til note 4 og 5.

Pensjonsansvar

Pensjonsansvaret er dekket gjennom en pensjonsordning i KLP og er regnskapsført i henhold til god regnskapsskikkNRS 6. IVAR har ingen ordninger utover avtalen med KLP, og viser ellers til note 2 for spesifikasjon av våre pensjonskostnader.

Organisering næringsvirksomhet

Næringsvirksomheten foregår i IKS’et som fakturerer IVAR Næring AS for en forholdsvis andel av kostnadene med et påslag i henhold til aksjelovens krav om armlengdes avstand. Det er IVAR Næring AS som så fakturerer næringskundene.

Det er på bakgrunn av at IVAR eier IVAR Næring AS at de utgjør et konsern og avlegger konsernregnskap.

Skatt

IVAR har tradisjonelt ikke blitt definert som skattepliktig virksomhet.

Skattekostnad på kr 322 971 i 2019 gjelder resultat for næringsvirksomheten i IVAR IKS. Det vises til note 10.

Næringsvirksomheten i IVAR IKS blir ført som salg til IVAR Næring AS.

Finans-, markeds-, kredittog likviditetsrisiko

IVAR hadde ved årsskiftet langsiktige lån på kr 4,061 mill. og en rentebytteavtale på kr 200 mill. Dette betyr at selskapet må være bevisst sin finansielle risiko i forhold til rentenivå. IVAR forholder seg til retningslinjene for beregning av selvkost, og det er i utgangspunktet lagt opp til at kalkylerente skal inngå i gebyrgrunnlaget. Retningslinjene har imidlertid ikke vært lov-/forskriftsfestet, og lovverket har åpnet for at de faktiske rentekostnadene kan legges til grunn dersom disse påviselig er høyere enn kalkylerenten. IVARs reelle rentekostnader for 2012, 2013, 2014, 2015 og 2016 har, i stor grad på grunn av rentebytteavtalen, ligget over kalkylerenten. Følgelig er selskapets faktiske netto renteutgifter belastet gebyrgrunnlaget for de nevnte årene.

Denne praksis blir endret som følge av ny kommunelov som fra og med 2020 pålegger kommunene å følge veileder inkl. bruk av bruk av kalkylerente i selvkostregnskapet. For 2017 og 2018 er rentebildet endret ved at kalkylerenten som belastes selvkostområdene er høyere enn reelle rentekostnader.

Denne differansen er godskrevet selvkostområdene i både 2017- og 2018-regnskapet. For 2019 føres kun kalkylerente mot selvkostområdene i tråd med forskriftsfestet veileder og iht. styrevedtak.

32

Styrets beretning

IVAR anses generelt ikke å være utsatt for stor kreditt-, likviditets- eller markedsrisiko. Dette fordi selskapet, pga. sin soliditet, ikke har problemer med å oppta nye lån fra eksterne finansinstitusjoner. Utfordringen ligger i å fastsette gebyrer som gir en viss forhåndsinnkreving, men innfor regelverket som sier at overskudd kan framføres inntil 5 år.

Kontantstrøm

Likviditeten i IVAR er god. Selskapet har i 2019 tatt opp nye lån innenfor den vedtatte rammen som opprinnelig gjaldt 2018 i økonomiplanen. Vedtatt låneopptak for 2019 er utsatt til 2020 fordi vi har hatt forskyvninger i framdrift for større investeringsprosjekter.

For spesifikasjon av kontantstrømmer vises ellers til regnskapsoppstillingen.

Hovedårsaken til forskjellen mellom kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter og driftsresultatet er årets avskrivninger og påløpt, ikke mottatte inngående fakturaer. Kontantstrøm til investeringsaktiviteter gjelder i hovedsak investeringer i nye anlegg, mens kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter er netto opptak gjeld.

Øvrige kommentarer Arbeidet med å effektivisere og utvide tjenestetilbudet til kommunene har høy prioritet. Kjernevirksomheten er leveranse av drikkevann, håndtering og rensing av avløpsvann og mottak og gjenvinning av kommunalt avfall.

I tråd med de strategiske satsingsområdene som ble trukket opp av styre og representantskap etter ROVARprosessen, har IVAR videreutviklet tjenestetilbudet til kommunene og leverer i dag tjenester innen hele verdikjeden for sektoren. Det innebærer at det inngås bilaterale avtaler om driftsog kompetansetjenester ut over fellestjenestene etter den enkelte kommunes behov. I enkelte kommuner leverer IVAR alle kommunale tjenester innen vann avløp, og renovasjon. Dette gjelder kommunene Kvitsøy, Rennesøy, Finnøy, Strand, Hjelmeland og Time. Rennesøy og Finnøy går ut av denne ordningen som følge av kommunereformen.

IVAR har også driften av Ryfylke Miljøverk, RYMI IKS. RYMI har ansvar for renovasjonsordningen i Strand, Finnøy, Forsand, Hjelmeland og Suldal kommuner. Fra 2020 vil det bli endringer i denne delen av IVARs virksomhet som følge av at Finnøy og Rennesøy

kommuner går sammen med Stavanger, og at Forsand og Sandnes blir en kommune.

RYMI er fom. 2020 integrert i IVAR i et eget selvkostområde.

IVAR er inne i en periode med store investeringer med økning i kapitalkostnader. Selvkostprinsipper tilsier at inntektene kan økes tilsvarende gjennom gebyrer til kommunene, slik det framgår av økonomiplanen. IVAR vil samtidig holde fokus på å ha høy produktivitet for å holde gebyrene til kommuner og abonnenter så lave som mulig.

Fortsatt drift

Regnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift, en forutsetning som styret mener er oppfylt.

Konklusjoner

Etter styrets oppfatning gir det framlagte resultatregnskap, balanse og tilhørende anmerkninger, tabeller og diagrammer for både morselskap og konsern en fyllestgjørende informasjon om IVARs virksomhet og økonomiske stilling ved årsskiftet 2019/2020. Etter regnskapsårets slutt har det ikke inntruffet forhold som er av betydning for å kunne vurdere selskapets stilling.

Stavanger 3. april 2020

Stanley Wirak Styreleder

Sissel Knutsen Hegdal Nestleder

Leif Arne Moi Nilsen Styremedlem

Tom Henning Slethei

Merethe Elin Kvia

Styremedlem

Styremedlem

Ståle Ingvartsen Styremedlem

Eline Nilsen Furre Styremedlem

Kjell Øyvind Pedersen Adm. dir.

33

Kjernevirksomheten er leveranse av drikkevann Kjernevirksomheten Kjernevirksomheten drikkevann drikkevann avav leveranse leveranse er er Kjernevirksomheten er leveranse av drikkevann

Håndtering og rensing av avløpsvann rensing rensing ogog Håndtering Håndtering avløpsvann avløpsvann avav Håndtering og rensing av avløpsvann

Mottak og gjennvinning av kommunalt avfall gjennvinning gjennvinning ogog Mottak Mottak avfall avfall kommunalt kommunalt avav Mottak og gjennvinning av kommunalt avfall

Regnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift, en forutsettning forutsetning forutsetning under under avlagt avlagt er er Regnskapet Regnskapet som styret mener er oppfylt forutsettning forutsettning enen drift, drift, fortsatt fortsatt omom oppfylt oppfylt er er mener mener styret styret som som Regnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift, en forutsettning som styret mener er oppfylt

34

Konsernregnskap for 2019

Mor

Konsern

2019

2018

2019

2018

177 135 716

164 548 567

Vannavgifter med mer

177 134 735

164 526 211

337 748 275 335 843 716

305 768 957

Avløpsavgifter med mer

322 224 511

294 366 760

264 105 354

Renovasjonsavgifter med mer

332 662 114

260 684 911

17 073 038

15 540 496

2 104 007

1 297 108

Note

Note

0

0

2 104 007

1 297 108

852 831 714

735 719 986

3

Sum driftsinntekter

3

851 198 405

736 415 486

223 648 849

205 775 825

2

Lønn og personal

2

223 648 849

205 775 825

0

255 520

9

Avsetning for stenging og etterdrift av deponi

9

0

255 520

Annen driftsinntekt Leieinntekter

411 432 728

356 484 267

2

Annen driftskostnad

2

411 603 453

356 901 016

635 081 577

562 515 612

3

Sum driftskostnader eksl. avskrivninger

3

635 252 302

562 932 361

25 323 300

25 479 549

Vann

25 323 300

25 479 549

72 246 647

69 392 612

Avløp

72 246 647

69 392 612

22 560 217

12 342 556

Renovasjon

22 560 217

12 342 556

2 980 994

2 517 422

123 111 158

109 732 139

0

950 000

94 638 979

62 522 235

-88 592 017

-66 683 423

4 979 982

4 872 105

5 510 667

5 143 124

0

0

6

Resultat tilknyttede selskap

6

2 032 275

10 743 679

-83 612 035

-61 811 318

3

Netto av finansposter

3

-81 689 373

-50 753 597

11 026 944

710 917

11 145 573

12 047 389

-322 971

294 352

99 365

52 752

10 703 974

1 005 269

11 244 938

12 100 141

10 703 974

1 005 269

Avsatt til annen opptjent egenkapital

10 703 974

1 005 269

Sum disponering

Felles 3,4 4

Sum avskrivninger Nedskrivninger

3, 4 4

Driftsresultat Rentekostnader Renteinntekter

Resultat før skattekostnad 10

Skattekostnad Årsresultat Disponering

10

2 980 994

2 517 422

123 111 158

109 732 139

0

950 000

92 834 945

62 800 986

-89 232 314

-66 640 400

35

Balanse

Mor 31/12/2019

Konsern

31/12/2018 Note

Note

31/12/2019

31/12/2018

422 336

294 352

422 336

294 352

EIENDELER Anleggsmidler Immaterielle eiendeler 0

294 352

0

294 352

10

Utsatt skattefordel

10

Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler

1 599 643 771

1 506 522 476

Vann

1 599 643 771

1 506 522 476

1 567 007 698

1 574 320 339

Avløp

1 567 007 698

1 574 320 339

945 562 567

884 567 379

945 562 567

884 567 379

14 934 139

13 267 832

4 127 148 174

3 978 678 026

Renovasjon Administrasjonsbygg 4, 5

Sum varige driftsmidler

4, 5

14 934 139

13 267 832

4 127 148 174

3 978 678 026

Finansielle anleggsmidler 76 577 940

76 577 940

0

0

4 890 168

4 243 698

2 586 120

3 503 125

8 118

74 452

84 062 346

84 399 216

4 211 210 520

4 063 371 594

0

0

Investeringer i tilknyttet selskap

6

64 052 036

60 599 761

6

Investeringer i aksjer og andeler

6

4 890 168

5 212 697

7

Lån til ansatte

7

2 586 120

3 503 125

6

Investeringer i datterselskap

Andre fordringer Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler

8 118

74 452

71 536 441

69 390 035

4 199 106 952

4 048 362 413

86 783 315

110 202 958

Omløpsmidler Fordringer 86 783 315

110 202 958 14, 15 Debitorer eierkommuner

14

78 091 194

19 638 987

11

Selvkost renovasjon

18 169 749

41 315 039

15

Debitorer andre

0

0

Lån til TK-selskap

0

0

Andre fordringer

183 044 257

171 156 985

Sum fordringer

179 406 643

171 727 472

32 500 879

31 853 254

17

Andre kortsiktige investeringer

17

32 500 879

31 853 254

189 350 790

91 892 398

12

Bankinnskudd, kontanter og lignende

12

212 931 151

113 854 313

404 895 926

294 902 637

424 838 673

317 435 039

4 616 106 446

4 358 274 230

4 623 945 625

4 365 797 452

Sum omløpsmidler SUM EIENDELER

11

78 091 194

19 638 987

13 824 238

40 515 841

0

1 200 000

707 897

169 686

36

Balanse Mor 31/12/2019

Konsern 31/12/2018

Note

Note

31/12/2019

31/12/2018

EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Innskutt egenkapital 27 189 219

27 189 219

Selskapskapital

27 189 219

27 189 219

27 189 219

27 189 219

Sum innskutt egenkapital

27 189 219

27 189 219

4 872 615

4 872 615

4 872 615

4 872 615

Opptjent egenkapital Annen innskutt selskapskapital

152 989 946

142 285 973

Annen opptjent egenkapital

160 919 559

149 674 620

157 862 561

147 158 588

Sum opptjent egenkapital

165 792 174

154 547 235

185 051 781

174 347 807

8

192 981 393

181 736 454

2

29 848 852

27 264 211

29 848 852

27 264 211

8

Sum egenkapital Gjeld Avsetning for forpliktelser

29 848 852

27 264 211

29 848 852

27 264 211

2

Pensjonsforpliktelse Sum avsetning for forpliktelser Annen langsiktig gjeld

6 333 717

6 446 919

9

Avsetning for stenging og etterdrift av deponi

9

6 333 717

6 446 919

4 061 316 282

3 762 110 888

7

Gjeld til kredittinstitusjoner

7

4 061 316 282

3 762 110 888

4 067 649 999

3 768 557 807

4 067 649 999

3 768 557 807

79 187 619

103 004 191

79 223 791

103 015 509

14 498 208

13 268 410

14 498 208

13 268 410

28 619

0

28 619

241 600

Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld 15

Leverandørgjeld Skyldige offentlige avgifter

10

Betalbar skatt

10

13 420 606

10 123 667

11

Selvkost vann

11

93 150 009

73 178 192

11

38 446 127

31 308 970

0

0

13 420 606

10 123 667

93 150 009

73 178 192

38 446 127

31 308 970

11

Selvkost avløp

126 606

118 344

15

Konserngjeld-kortsiktig IVAR Næring AS

94 698 020

157 102 633

Annen kortsiktig gjeld

94 698 020

157 102 633

333 555 814

388 104 405

Sum kortsiktig gjeld

333 465 380

388 238 979

4 431 054 665

4 183 926 423

Sum gjeld

4 430 964 231

4 184 060 997

4 616 106 446

4 358 274 230

SUM EGENKAPITAL OG GJELD

4 623 945 624

4 365 797 451

Skyldige påløpne renter

Stavanger 3. april 2020 Stanley Wirak Styreleder

Sissel Knutsen Hegdal Nestleder

Leif Arne Moi Nilsen Styremedlem

Tom Henning Slethei

Merethe Elin Kvia

Ståle Ingvartsen Styremedlem

Styremedlem Eline Nilsen Furre Styremedlem

Styremedlem

Kjell Øyvind Pedersen Adm. dir.

37

Kontantstrømoppstilling

Mor 2019

Konsern 2018

Note

Note

2019

2018

11 145 573

12 047 389

Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter 11 026 944

710 917

Resultat før skattekostnad

0

-197 959

10

Periodens betalte skatt

10

-241 600

-2 212 987

123 111 158

109 732 139

4

Ordinære avskrivninger

4

123 111 158

109 732 139

4

Nedskrivninger anleggsmidler

0

950 000

-1 005 101

0

-396 929

17 345 983

4, 5

Gevinst ved salg av driftsmidler

4 4, 5

Endring i kundefordringer og leverandørgjeld

-63 529 782

115 806 378

Endring i andre tidsavgrensningsposter

69 206 290

244 347 458

Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter

-272 514 454

-795 894 431

4, 5

Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler

4, 5

1 938 250

0

4, 5

Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler

4, 5

0

0

917 005

1 268 924

0

0

-1 294 095

-1 119 629

-270 953 293

-795 745 136

684 318 914

678 937 251

7

Innbetalinger ved opptak av ny langsiktig gjeld

-385 113 520

-385 113 520

7

Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld

0

950 000

-1 005 101

0

-372 075

17 323 660

-79 167 217

107 338 966

53 470 738

245 179 168

-272 514 454

-795 894 431

Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter

Netto mottatt utbytte og innskutt kapital i TS

1 938 250

0

15 185 000

15 185 000

917 005

1 268 924

1 200 000

66 641

-325 096

-1 119 629

-253 599 294

-780 493 495

7

684 318 914

678 937 251

7

-385 113 520

-385 113 520

Netto innbetalt/-utbetalt lån ansatte Netto andre rentebærende utlån Utbetalinger ved kjøp av andre investeringer Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter

0

0

299 205 394

293 823 731

97 458 391

-257 573 947

91 892 398

349 466 345

189 350 789

91 892 398

0

0

299 205 394

293 823 731

99 076 838

-241 490 596

Kontanter og kontantekvivalenter 01.01

113 854 313

355 344 909

Kontanter og kontantekvivalenter 31.12

212 931 151

113 854 313

Innbetaling av egenkapital Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter

38

Noter

Note 1 Regnskapsprinsipper

Overordnede prinsipper Selskaps- og konsernregnskapet er utarbeidet i samsvar med de grunnleggende regnskapsprinsippene, dvs transaksjonsprinsippet, opptjeningsprinsippet, sammenstillingsprinsipppet og forsiktighetsprinsippet. Ved usikkerhet har ledelsen og styret benyttet beste estimat på bakgrunn av den informasjonen som var tilgjengelig da regnskapet ble avlagt og virkningen av endringer i regnskapsestimater blir normalt resultatført. Alle inntekter og kostnader er resultatført, likevel slik at virkning av endringer av regnskapsprinsipp og eventuelle korrigeringer av feil i tidligere regnskap, er ført direkte mot egenkapitalen dersom effekten er vesentlig for regnskapet. Regnskapet er utarbeidet etter ensartede prinsipper som anvendes konsistent over tid, og i samsvar med god regnskapsskikk.

Konsolideringsprinsipper Konsoliderte selskap

Konsernregnskapet omfatter morselskapet IVAR IKS og datterselskapet IVAR Næring AS. Konsernregnskapet viser selskapenes økonomiske stilling, resultat av årets virksomhet og kontantstrømmer som en samlet økonomisk enhet. Det er anvendt enhetlige regnskapsprinsipper for alle selskap som inngår i konsernet.

Eliminering av interne transaksjoner

Alle vesentlige transaksjoner og mellomværende mellom selskaper i konsernet er eliminert.

Eliminering av eierandeler i datterselskap

Investering i datterselskap bokføres til kostmetoden i selskapsregnskapet.

Eierandeler i datterselskapet er eliminert i konsernregnskapet etter oppkjøpsmetoden. Forskjellen mellom kostpris for eierandelene og bokført verdi av netto eiendeler på oppkjøpstidspunktet analyseres og henføres til de enkelte balanseposter i henhold til reell verdi.

Selskaps- og konsernregnskapet består av: Resultatregnskap

Resultatregnskapet er inndelt etter art, hvor salgsinntekt og driftskostnader i all hovedsak knyttes til selskapets hovedaktiviteter, som er leveranse av vann, avløp og renovasjonstjenester.

Salgsinntekter og driftskostnader presenteres brutto. Finansposter knytter seg i hovedsak til selskapets finansiering samt avkastning på selskapets finansinvesteringer.

Balanseoppstilling

Poster i balansen presenteres brutto med mindre betingelsene for nettoføring eller motregning er oppfylt. Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Øvrige eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Omløpsmidler omfatter eiendeler direkte knyttet til varekretsløpet eller eiendeler som har forfall innen ett år etter at transaksjonen ble gjennom -ført. Gjeld som forfaller til betaling innen ett år etter at lånet ble tatt opp er klassifisert som kortsiktig gjeld.

39 Dersom hensikten med en balansepost endres, omklassifiseres den.

Omløpsmidler vurderes normalt til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi, mens anleggsmidler normalt vurderes til anskaffelseskost redusert for avskrivninger og eventuelt fratrukket nedskrivninger. Tilsvarende gjelder for kortsiktig og langsiktig gjeld.

Både i resultatregnskapet og balanseoppstillingene er det lagt inn flere sumlinjer enn det som følger av regnskapsloven. Dette for å gjøre regnskapsinformasjonen mer informativ.

Kontantstrømoppstilling

Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metoden. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter og bankinnskudd.

Noter

Selskapets styre og daglig leder har hatt spesielt fokus på å sikre at alle vesentlige forhold er tilfredsstillende beskrevet samt at de noter som i henhold til regnskapsloven alltid skal gis har riktig innhold.

Bruk av estimater og informasjon om betydelige estimater

Regnskapsprinsippene beskrevet nedenfor innebærer at ledelsen i IVAR IKS har anvendt estimater og forutsetninger som påvirker poster i resultat og balanse. Estimatene baseres på erfaring og en vurdering av underliggende faktorer. Fremtidige hendelser og endringer i rammebetingelsene kan medføre at estimater og forutsetninger må endres. Endringer i regnskapsmessige estimater resultatføres i den perioden estimatene endres,

med mindre utsatt resultatføring følger av god regnskapsskikk. Vurdering, estimater og forutsetninger som har vesentlig effekt på regnskapet oppsummeres nedenfor.

Avskrivninger Avskrivninger av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler er basert på antatt levetid. Driftsmidlene avskrives lineært med like store årlige beløp fordelt over driftsmiddelets levetid.

Fornuftig avskrivningsplan blir vurdert i forhold til fremtidige investeringsbeslutninger eller produksjonslinjer, som vil påvirke eksisterende produksjonskapasitet og forventet brukstid. Dette kan gi grunnlag for endrede avskrivningsprofiler og vil påvirke fremtidige selvkostregnskaper.

Når investeringen er fullført starter avskrivningen.

Nedskrivninger IVAR IKS har betydelige investeringer i varige driftsmidler, tilknyttede selskap og datterselskap. Disse anleggsmidlene testes for nedskrivninger når det foreligger indikatorer på mulig verdifall.

Slike indikatorer kan være endringer i markedspriser, avtalestrukturer, negative hendelser eller andre driftsforhold. Dersom gjenvinnbart beløp for et driftsmiddel er lavere enn bokført verdi foretas nedskrivning.

Ved beregning av gjenvinnbart beløp må det gjøres en rekke estimater vedrørende fremtidige kontantstrømmer der prisutvikling, salgsvolum og levetid er de viktigste faktorene.

Pensjoner Beregning av virkelig verdi av pensjonsforpliktelser er basert på flere økonomiske og demografiske

forutsetninger. Enhver endring i de anvendte forutsetninger påvirker den beregnede forpliktelsen.

Det henvises til noten om pensjonsforpliktelser for en nærmere beskrivelse av hvilke forutsetninger som er lagt til grunn.

Finansielle instrumenter Renter knyttet til rentebytteavtaler kostnadsføres når de er påløpt og/ eller inntektsføres når de er innvunnet.

Urealisert tap eller gevinst i forbindelse med rentebytteavtaler, regnskapsføres ikke da rentebytteavtalen anses å være sikring.

Avsetninger For enkelte resultatposter i regnskapet avsettes det for forventede fremtidige kostnader basert på estimater og informasjon som er tilgjengelig på tidspunkt for regnskapsavleggelsen.

Disse avsetningene kan avvike fra faktisk fremtidig kostnad. Avsetninger knytter seg eksempelvis til tap på kunder, ukurans på varer og betingede tap som er sannsynlige og kvantifiserbare, herunder omtvistede forhold og rettssaker.

Viktige vurderinger i forbindelse med anvendelse av IVAR IKS’ regnskapsprinsipper

Bruk av regnskapsprinsipper krever bruk av skjønn. Følgende vurderinger er gjort av IVAR IKS i forbindelse med bruk av selskapets regnskapsprinsipper.

40

Noter

Inntekter

Tjenester inntektsføres i takt med utførelsen. Inntekter presenteres netto, eksklusiv avgifter knyttet til salget.

Selskapet har ingen rabatter.

Selskapets inntekter av vann, avløp og renovasjonstjenester (VAR) til eierkommunene, inntektsføres i tråd med gjeldene gebyrstruktur og budsjettplan, vedtatt av styret og representantskapet. Inntektsføringer skjer månedlig. Andre inntekter knyttet til VAR inntektsføres i tråd med underliggende avtaler og levering av tjenesten.

Driftskostnader

Driftskostnader resultatføres i samme periode som tilhørende inntekt

Varekostnad

Kjøp av varer og tjenester som inngår i selskapets investeringsprosjekter, bokføres løpende som varekostnad og overføres til driftsmidler ved hver månedsavsluttning

Ytelser til ansatte

Ytelsesbaserte pensjonsordninger Selskapet har pensjonsordninger som gir de ansatte rett til definerte, fremtidige pensjonsytelser, angitt i prosent av sluttlønn på pensjonstidspunktet.

Ytelsesbaserte pensjonsordninger vurderes til nåverdien av de fremtidige pensjonsytelser som regnskapsmessig anses opptjent på balansedagen og beregnes basert på lineær opptjening gitt ulike økonomiske og demografiske forutsetninger, se nedenfor. Pensjonsmidlene vurderes til virkelig verdi.

Netto pensjonsforpliktelse/midler består av nåverdien av de fremtidige pensjonsytelsene på balansedagen fratrukket virkelig verdi av pensjonsmidler.

Estimatavvik som overstiger 10 prosent av det høyeste av pensjonsforpliktelse og pensjonsmidler, fordeles jevnt over gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid for medlemmene.

Virkningen av eventuelle planendringer resultatføres umiddelbart. Planendringer som er betinget av fremtidig opptjening, fordeles lineært over tiden frem til ytelsen er fullt opptjent.

Forutsetningene som danner basis for beregningen av pensjonsforpliktelsen omfatter antall opptjeningsår, diskonteringsrente, fremtidig avkastning på pensjonsmidler, fremtidig regulering av lønn, pensjoner og nivået på folketrygdens grunnbeløp og aktuarmessige forutsetninger om dødelighet, frivillig avgang og uføretariff. Selskapet benytter estimert foretaksobligasjonsrente som diskonteringsrente. Forutsetningene som benyttes angis i note 2.

Varige driftsmidler Varige driftsmidler er oppført i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger.

Et driftsmiddel anses som varig dersom det har en viss økonomisk levetid, samt en betydelig kostpris.

Utgifter ved normalt vedlikehold og reperasjoner kostnadsføres løpende.

Utgifter ved større utskiftinger og fornyelser som øker driftsmidlenes levetid vesentlig, balanseføres.

Datterselskap Med datterselskap menes et selskap hvor IVAR IKS har bestemmende innflytelse. Normalt innebærer dette en eierandel på over 50 %, hvor investeringen er av langvarig og strategisk karakter.

41 Selskapets investeringer i datterselskap, vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Slike investeringer nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikka kan antas å være forbigående.

Utbytte Utbytte fra datterselskap Morselskapet inntektsfører utbytte fra datterselskap i det samme året som datterselskapet disponerer utbyttet.

Den delen av utbyttet som overstiger andel av tilbakeholdt resultat etter kjøpet, representerer tilbakebetaling av investert kapital og trekkes fra balanseført verdi av investeringen. Utbytte inntektsføres under finansposter.

Fordringer Kundefordringer er oppført til pålydende med fradrag for avsetning til forventede tap. Enkeltfordringer nedskrives basert på en vurdering av forsinket betaling og andre indikatorer på at kunden har betalingsvansker. Andre fordringer er vurdert til det laveste av virkelig verdi og pålydende beløp.

Usikre forpliktelser Usikre forpliktelser regnskapsføres dersom det er sannsynlighetsovervekt for at de kommer til oppgjør. Beste estimat benyttes ved beregning av oppgjørsverdi.

Offentlige tilskudd Offentlige tilskudd regnskapsføres til verdien av tilskuddet på transaksjonstidspunktet Investeringstilskudd: Investering og tilskudd føres netto.

En investering balanseføres ikke til en høyere verdi enn virkelig verdi på investeringstidspunktet, vurdert som nåverdien av fremtidige kontantstrømmer. I den utstrekning tilskuddet

er ment som et tilskudd til selve investeringen, og en verdireduksjon er nødvendig for å bringe overensstemmelse mellom investeringen og virkelig verdi, legges nettoføring til grunn. Ved nettoføring går tilskudd til fratrekk i eiendelens anskaffelseskost og eiendelen føres opp med nettobeløpet i balansen.

Dersom grunnlaget for bruttoføring i balansen er til stede, spesifiseres det resultatførte tilskuddet som driftsinntekt.

Regnskapsmessig sikring Sikringstyper som anvendes av selskapet: Selskapet er eksponert mot renteendringer knyttet til langsiktige lån, som kan påvirke resultat- og balanseverdier. Lån med flytende rente er eksponert for variabilitet i kontantstrømmene. For å redusere denne eksponeringen benytter selskapet renteswaper hvor flytende rente mottas og fast rente betales.

Dersom kriteriene for sikringsbokføring er oppfylt, inngår disse renteswapene og lånene i en kontantstrømsikring for regnskapsformål. Det er i 2018 besluttet å ikke inngå flere rentebytteavtaler Regnskapsføring: Ved etablering av en regnskapsmessig sikring og så lenge den vedvarer, foreligger dokumentasjon av hvilken type risiko som sikres, hvilket sikringsobjekt som sikres, hvilket sikringsinstrument som anvendes og hvorvidt sikringen er en kontantstrømsikring eller en verdisikring.

Kontantstrømsikring reflekteres ved at realiserte og urealiserte gevinster og tap på sikringsinstrumentet ikke resultatføres før det underliggende sikringsobjektet påvirker resultat-

regnskapet. Det skjer ingen regnskapsføring av sikringsinstrumentet før dette tidspunkt.

Skatt IVAR IKS sin ordinære virksomhet er innen selvkost og er ikke skattepliktige.

Selskapet selger enkelte tjenester til datterselskapet IVAR Næring AS og for den delen er de skattepliktige.

Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt er beregnet med 22 % på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt ligningsmessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret.

Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reversereseller kan reverseres i samme periode er utlignet og nettoført. Andre skattereduserende forskjeller er ikke utlignet, men balanseført dersom det er sannsynlig at foretaket kan utnytte dem, og eventuelt nettoført.

Investeringer i tilknyttede selskaper I konsernregnskapet brukes egenkapitalmetoden som prinsipp for investeringer i tilknyttede selskaper.

Bruk av metoden fører til at regnskapsført verdi i balansen tilsvarer andelen av egenkapitalen i det tilknyttede selskapet, korrigert for eventuelle gjenværende merverdier fra kjøpet og urealiserte interngevinster.

Resultatandelen i resultatregnskapet baseres på andelen av resultatet etter skatt i det tilknyttede selskapet, og korrigeres for eventuelle avskrivninger på merverdier og urealiserte gevinster.

I resultatregnskapet vises resultatandelen under finansposter.

42

Noter

Konsernregnskap for 2019 Note 2 Pensjons- og lønnskostnader 2019

2018

165 749 941

150 883 397

6 344 067

6 113 585

Folketrygdavgift

26 610 620

24 205 232

Pensjonspremie til KLP

21 996 856

19 317 563

2 947 366

5 256 048

223 648 849

205 775 825

2019

2018

Godtgjørelse styret

464 591

421 942

Honorar representantskap

183 237

204 579

2 059 475

1 758 144

Kostnadsført lovpålagt revisjonshonorar eksl. mva

149 000

154 000

Kostnadsført revisor andre tjenester eksl. mva

313 085

394 212

Kostnadsført revisor juridisk bistand eksl. mva

-

-

Morselskap og konsern Lønn, honorar Andre personalkostnader

Endring av netto pensjonsforpliktelse Sum lønnskostnader

Godtgjørelse til daglig leder, styremedlemmer osv. i morselskapet

Lønn til administrerende direktør

Av lønn til administrerende direktør inngår pensjonspremie på kr 24.034,-.

IVAR IKS har ikke sluttvederlagsordning til daglig leder eller leder av styret.

Det er ingen ansatte i datterselskapet. I tillegg kommer revisjonshonorar for datterselskapet på kr 29.000,- samt honorar andre tjenester på kr 7.500,-.

Daglig leder for konsernet er ansatt og lønnes i morselskapet IVAR IKS.

Gjennomsnittlig antall ansatte, lån til ansatte mv. i morselskapet og konsern Gjennomsnittlig antall stillinger i 2019 var 265,83 og utgjør 227,35 årsverk. I tillegg kommer 7 lærlinger.

Det er gitt lån til 35 ansatte med til sammen kr 2.586.120,-.

Lånene løper med en rente som tilsvarer IVARs innlånsrente, men aldri lavere enn normrentesatsen for rimelige lån i arbeidsforhold fastsatt av finansdepartementet.

Låneordningen ble avviklet i 2017, og det gis ikke flere lån til ansatte.

I 2019 var IVAR IKS sin innlånsrente i snitt omtrent på nivå med normrenten.

Sammensetning av samlede pensjoner og pensjonsforpliktelser i morselskapet og konsern Pensjonsordningene behandles regnskapsmessig i henhold til regnskapsstandard vedrørende pensjoner fra Norsk Regnskaps Stiftelse.

Selskapets pensjonsordning behandles som en ytelsesplan. Selskapet har pensjonsordninger som omfatter 296 personer pr. 31.12.2019.

Ordningen gir rett til definerte framtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Pensjonsordningene administreres gjennom KLP. Selskapets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon.

Pensjonskostnad

2019

2018

26 606 382

25 513 592

8 751 079

7 654 986

Avkastning på pensjonsmidler

-10 706 147

-9 400 371

Administrasjonsomkostninger

1 038 107

1 141 387

Resultatført estimatavvik

1 634 576

2 249 478

Arbeidsgiveravgift

3 622 208

3 512 253

30 946 205

30 671 325

Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen

Netto pensjonskostnad

En del av pensjonspremien dekkes av de ansattes egenandel. Dette er ikke tatt med i aktuarberegningen av forpliktelsen, men er ført som en reduksjon av den årlige pensjonskostnaden. Effekten for 2019 var 2,98 millioner NOK.

43

Avstemming av beløp i balansen:

2019

2018

328 917 371

327 870 587

-275 638 884

-241 089 012

7 512 267

12 236 202

-27 118 232

-62 886 561

Arbeidsgiveravgift estimatavvik

-3 823 669

-8 867 004

Netto pensjonsforpliktelse (+)/ pensjonsmidler (-)

29 848 852

27 264 211

Beregnede pensjonsforpliktelser pr. 31.12 Pensjonsmidler pr. 31.12.

Arbeidsgiveravgift (netto forpliktelse) Ikke resultatført virkning av estimatavvik

Økonomiske forutsetninger

2019

2018

Diskonteringsrente

2,30 %

2,60 %

Forventet lønnsregulering

2,25 %

2,75 %

Forventet G-regulering

2,00 %

2,50 %

Forventet avkastning på fondsmidler

3,80 %

4,30 %

Pensjonsregulering

1,24 %

1,73 %

Som aktuarmessige forutsetninger for demografiske faktorer og avgang er lagt til grunn vanlig benyttede forutsetninger innen forsikring.

Note 3 Spesifikasjon av resultat Etter fordeling av inntekter og kostnader for morselskap, kan driftsresultatet for de enkelte områder spesifiseres på følgende måte: Morselskapet

Annen opptjent EK

Vann

Avløp

Renovasjon

Sum

Driftsinntekter

19 085 372

142 362 997

324 067 216

367 316 129

852 831 714

Driftskostnader

17 872 828

81 314 090

214 608 723

321 285 935

635 081 577

0

26 469 610

73 405 933

23 235 615

123 111 158

-9 814 400

34 579 297

36 052 559

22 794 579

83 612 035

322 971

0

0

0

322 971

10 703 973

0

0

0

10 703 974

Annen opptjent EK

Vann

Avløp

Renovasjon

Sum

Driftsinntekter

17 452 063

142 362 997

324 067 216

367 316 129

851 198 405

Driftskostnader

18 043 553

81 314 090

214 608 723

321 285 935

635 252 302

0

26 469 610

73 405 933

23 235 615

123 111 158

-11 737 062

34 579 297

36 052 559

22 794 579

81 689 373

-99 365

0

0

0

-99 365

11 244 937

0

0

0

11 244 939

Avskrivninger Netto finansposter Skattekostnad Årsresultat

Konsern

Avskrivninger Netto finansposter Skattekostnad Årsresultat

44

Noter

Note 4 Spesifikasjon av anleggsmidler Vann

Avløp

Renovasjon

Felles

Sum

Anskaffelsesverdi 31.12.2019

2 347 132 306

2 268 563 025

1 062 944 968

27 075 369

5 705 715 668

Akk avskrivninger 31.12.2019

-840 515 030

-694 242 686

-141 018 195

-13 807 537

-1 689 583 448

0

0

-33 055 202

0

-33 055 202

-94 800

0

-4 304 192

0

-4 398 992

1 506 522 476

1 574 320 339

884 567 379

13 267 832

3 978 678 026

118 444 594

64 943 167

84 358 832

4 767 861

272 514 454

25 323 300

72 246 647

22 560 217

2 980 994

123 111 158

Nedskrivning 2019

0

0

0

0

0

Overføringer, salg

0

-9 162

-803 427

-120 560

-933 149

1 599 643 770

1 567 007 697

945 562 567

14 934 139

4 127 148 173

Morselskap og konsern

Akk nedskrivninger 31.12.2019 Akk overført salg Bokført verdi 31.12.2019 Anskaffet 2019 Avskrevet ordinært 2019

Bokført verdi 31.12.19

Nedskrivning er foretatt i den grad virkelig verdi er lavere enn bokført verdi.

Avskrivninger er foretatt med følgende satser: Anleggsmaskiner og verktøy

10 år

10 %

Tekniske anlegg, pumpestasjoner og lignende

20 år

5%

Ledningsnett

40 år

2,5 %

Forretningsbygg

50 år

2%

Anleggsbygg

40 år

2,5 %

5 år

20 %

10 år

10 %

EDB-utstyr og kontormaskiner Biler

Dette er i henhold til forventet økonomisk levetid. Avskrivningsplanen for ovenfornevte driftsmidler er linjær.

Datterselskapet har ingen anleggsmidler.

Note 5 Investeringer foretatt 5 siste år 2019

2018

2017

2016

2015

Vann

118 444 594

274 119 738

309 985 212

237 812 494

210 816 873

Avløp

64 943 167

156 660 139

135 664 457

276 275 028

366 976 257

Renovasjon

84 358 832

359 061 555

190 593 321

182 461 120

58 759 512

4 767 861

6 052 999

3 568 052

1 612 961

1 863 442

272 514 455

795 894 431

639 811 042

698 161 603

638 416 084

Felles Sum

45

Note 6 Investering i datterselskap, tilknyttede selskap og andre investeringer Investering i datterselskap:

Foretaksnavn

Forretningskontor

IVAR Næring AS

Stavanger

Eier andel

Stemme andel

Egenkapital

Årets resultat

100 %

100 %

84 507 553

540 965

Andre langsiktige eierandeler Bokført verdi KLP Egenkapitaltilskudd

4 890 168

Sum

4 890 168

Aksjer og andeler i tilknyttede selskap til konsernet: Aksjer og andeler

Forretningskontor

Eier andel

Stemmeandel

Egenkapital

Årets resultat

Biogass Konsortium

Stavanger

22 %

22 %

140 124

-1 219 300

Forus Energigjenvinning Holding AS

Sandnes

50 %

50 %

97 319 404

9 839 373

Stølskraft AS

Vikeså

50 %

50 %

9 379 703

183 797

Minorga Vekst AS

Grimstad

50 %

50 %

1 255 932

-1 705 962

Svaaheia Avfall AS

Egersund

20 %

20 %

13 774 750

5 768 945

0,00 %

0,00 %

Ander aksjer: Rekom AS

Bergen

Aksjene i Rekom ble solgt til Geminor AS 22.11.2019.

Resultat og egenkapital for 2019 er tallene for selskapene som helhet, og ikke konsernets andel. Resultat og egenkapital for 2019 er basert på beste estimat av foreløpige regnskapsrapporter mottatt fra tilknyttede selskaper. Eventuelt avvik mellom foreløpig og endelig resultat 2019, blir korrigert i 2020.

Forus Energigjenvinning Holding AS ble stiftet i 2018 ved kapitalforhøyelse med tingsinnskudd. Aksjene i Forus Energigjenvinning 2 AS og andelene i Forus Energigjenvinning 1 AS.

Note 7 Langsiktige fordringer / Langsiktig gjeld Følgende fordringer forfaller senere enn ett år etter regnskapsårets slutt: Mor

Konsern

2019

2018

2019

2018

2 586 120

3 503 125

2 586 120

3 503 125

0

0

0

0

2 586 120

3 503 125

2 586 120

3 503 125

2019

2018

2019

2018

Langsiktig gjeld

4 097 498 851

3 795 822 018

4 097 498 851

3 795 822 018

Sum

4 097 498 851

3 795 822 018

4 097 498 851

3 795 822 018

Lån til ansatte Lån til eierkommuner og tilknyttede selskap Sum

Følgende gjeld og forpliktelser forfaller mer enn 5 år etter regnskapsårets slutt: Mor

Konsern

46

Noter

Note 8 Egenkapital Morselskap IB Egenkapital 1.1

Selskapskapital

Annen innskutt selskapskapital

Annen opptjent egenkapital

SUM Egenkapital

27 189 219

4 872 615

142 285 972

174 347 807

-

-

10 703 974

10 703 974

27 189 219

4 872 615

152 989 945

185 051 781

Årets resultat overført annen EK UB Egenkapital 31.12

IVAR IKS eies av kommunene Finnøy, Gjesdal, Hå, Klepp, Kvitsøy, Randaberg, Sandnes, Sola, Stavanger, Strand, Time, Rennesøy og Hjelmeland.

Konsern IB Egenkapital 1.1

Selskapskapital

Annen innskutt selskapskapital

Annen opptjent egenkapital

SUM Egenkapital

27 189 219

4 872 615

149 674 621

181 736 455

-

-

11 244 938

11 244 938

27 189 219

4 872 615

160 919 559

192 981 393

Årets resultat overført annen EK UB Egenkapital 31.12

Note 9 Fond for stenging og etterdrift av deponiet på Sele Avsatt etterdrift Sele 31.12.2018

Inntekt salg av gass fra etterdrift Sele 2019 Kostnader for etterdrift 2019

6 446 919

261 640 -374 841

Økt avsetning pga endring i forventet årlig etterdriftskostnader Avsatt etterdrift Sele 31.12.2019

6 333 719

I forbindelse med nedleggelsen av Sele avfallsdeponi er det avsatt for kostnader på bakgrunn av beregnet nåverdi av fremtidige kontantstrømmer for etterdrift frem til 2040.

Beregningen består av inntekter og kostander som fremkommer som følger: Inntektene beregnes av estimert gassuttak multiplisert med en estimert pris pr. kwh. Pris per kwh er justert for estimert årlig økning i konsumprisindeksen.

Klepp Energi faktureres månedlig for faktisk uttak opp til 15 kwh iht. avtale.

Kostandene er estimert og også justert for esimert årlig økning i konsumprisindeksen. Nåverdi av inntekter og kostnader er diskontert med en diskonteringsrente.

Årlig økning konsumprisindeks og diskonteringrente, samt neste års driftskostnad, vurderes årlig i forbindelse med årsoppgjøret. Korrigering avsetning for regnskapsåret 2019 ble beregnet til kr 223.271,-. Da vi regner med at avviket vil ligge på ca +/- kr 200.000,- per år, valgte vi å ikke justere avsetningen pr. 31.12.2019.

Av etterdriften på Sele er kostnadene fordelt med 59 % til næring og 41 % til selvkost i hht gjennomsnittlig volum for levert avfall fra 1984.

47

Note 10 Skatteberegning

Mor

Grunnlag betalbar skatt:

2019

2018

Ordinært resultat før skattekostnad

11 026 944

710 917

Permanente forskjeller *

-9 558 896

-2 048 879

Anvendelse av underskudd tidligere år

-1 337 962

0

0

0

130 086

-1 337 962

Endring midlertidige forskjeller Grunnlag betalbar skatt

Permanente forskjeller inkluderer fra og med 2019 gevinst/tap knyttet til rentebytteavtale ettersom denne gevinsten/tapet ikke inngår i selvkostresultatet, men gjelder i sin helhet finansieringen av anleggsmidlene i selvkostregimet.

Betalbar skatt i balansen fremkommer slik: Betalbar skatt på årets resultat

28 619

0

Betalbar skatt i balansen

28 619

0

Mor Årets skattekostnad fremkommer slik:

Konsern

2019

2018

2019

2018

28 619

-

28 619

241 600

Endring utsatt skatt / utsatt skattefordel

294 352

-294 352

-127 984

-294 352

Avregning betalbar skatt fra tidligere år

-

-

-

-

322 971

-294 352

-99 365

-52 752

Betalbar skatt på årets resultat

Skattekostnad

Spesifikasjon av grunnlag for utsatt skatt / utsatt skattefordel: Mor

Konsern

2019

2018

2019

2018

Underskudd til fremføring

-

-1 337 962

-1 919 708

-1 337 962

Grunnlag utsatt skatt / utsatt skattefordel i balansen

-

-1 337 962

-1 919 708

-1 337 962

-294 352

-422 336

-294 352

Balanseført utsatt skatt / utsatt skattefordel i balansen IVAR IKS er ikke skattepliktig for sin ordinære virksomhet.

Selskapet har salg av tjenester til datterselskap, dette salget er skattepliktig fordi det er utenfor selvkostområdet.

48

Noter

Note 11 Selvkostområder Kortsiktig gjeld

Kortsiktig fordring

IB selvkost vann

73 178 191

-

For mye innkrevd vannavgift fra eierkommuner i 2019

19 971 818

-

UB selvkost vann

93 150 009

-

IB selvkost avløp

31 308 969

-

7 137 157

-

38 446 126

-

IB selvkost renovasjon

-

19 638 988

For lite innkrevd renovasjonsavgift fra eierkommuner i 2019

-

58 452 206

UB selvkost renovasjon

-

78 091 194

For mye innkrevd avløpsavgift fra eierkommuner i 2019 UB selvkost avløp

Iht. til retningslinjene for selvkost, vil for lite/mye innkrevd avgift reverseres gjennom økning/reduksjon av gebyrene over en periode på 3–5 år.

Note 12 Bundne midler Selskapet har bundne midler knyttet til skattetrekk pr. 31.12.2019 på kr 7.503.891,-.

Note 13 Finansielle instrumenter Selskapet har inngått rentebytteavtale for å sikre deler av kontantstrømmen knyttet til fremtidige renteutbetalinger på langsiktig gjeld. Renten ble bundet i juni 2010 til juni 2020 med verdi på kr 200.000.000 til 3,995%.

Rentebytteavtalen er vurdert som sikring og dermed reflekteres ikke virkelig verdi pr. årsskiftet i regnskapet. Pr. 31.12.19 utgjorde markedsverdien av avtalen kr -2.174.503,-.

Note 14 Kundefordringer Morselskapet

Kundefordringer er vurdert til pålydende etter fradrag for påregnelig tap.

Kundefordringer til pålydende Avsetning for tap Sum

2019

2018

86 783 315

110 202 958

0

0

86 783 315

110 202 958

49

Note 15 Konsernmellomværende Morselskapet

Oversikt over IVAR IKS mellomværende med IVAR Næring AS:

Debitorer samme konsern Annen kortsiktig fordring Annen kortsiktig gjeld

2019

2018

6 126 225

3 986 552

172 312

0

-126 606

-118 344

Note 16 Transaksjoner med nærstående parter IVAR IKS har i 2019 hatt transaksjoner med sitt datter morselskapet IVAR Næring AS. Næringspliktig aktivitet relatert til renovasjon og avløp ble overført fra IVAR IKS til IVAR Næring AS i 2014. I den forbindelse ble det inngått avtale om kjøp av tjenester fra IVAR IKS til IVAR Næring AS basert på en pris som er kost + 7 %.

Totalt har IVAR IKS belastet IVAR Næring AS med 19,1 millioner kroner. Transaksjonene er gjennomført etter prinsipp om armlengdes avstand.

Note 17 Investering i rentefond Anskaff. kost

Tidligere verdiendring

Periodens verdiendring

Balanseført verdi

Rentefond

31 912 837

557 890

30 152

32 500 879

Balanseført verdi 31.12.19

31 912 837

557 890

30 152

32 500 879

Morselskapet og konsern

50

BDO AS Luramyrveien 40 Postboks 1107 4391 Sandnes

Uavhengig revisors beretning Til representantskapet i IVAR IKS Uttalelse om revisjonen av årsregnskapet Konklusjon Vi har revidert IVAR IKS sitt årsregnskap.

• Selskapsregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2019, resultatregnskap og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper, og • Konsernregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2019, resultatregnskap og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper.

Etter vår mening: • Er årsregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter • Gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av den finansielle stillingen til IVAR IKS per 31. desember 2019 og av selskapets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge • Gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av den finansielle stillingen til konsernet IVAR IKS per 31. desember 2019 og av konsernets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge.

Grunnlag for konklusjonen Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder de internasjonale revisjonsstandardene International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet i Revisors oppgaver og plikter ved revisjon av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet slik det kreves i lov og forskrift, og har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Annen informasjon Ledelsen er ansvarlig for annen informasjon. Annen informasjon består av årsberetningen og annen informasjon i årsrapporten, men inkluderer ikke årsregnskapet og revisjonsberetningen.

Vår uttalelse om revisjonen av årsregnskapet dekker ikke annen informasjon, og vi attesterer ikke den andre informasjonen.

I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese annen informasjon identifisert ovenfor med det formål å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom annen informasjon og årsregnskapet, kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen, eller hvorvidt den tilsynelatende inneholder vesentlig feilinformasjon.

Uavhengig revisors beretning IVAR IKS - 2019

side 1 av 2

Penneo Dokumentnøkkel: 5QQLK-5XNFJ-E0E1Q-V7T22-40ZIZ-6VLML

Årsregnskapet består av:

ÅRSRAPPORT 2018 IVAR.NO

51

Dersom vi, på bakgrunn av arbeidet vi har utført, konkluderer med at disse andre opplysningene inneholder vesentlig feilinformasjon, er vi pålagt å uttale oss om dette. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.

Styret og daglig leders ansvar for årsregnskapet Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet i samsvar med lov og forskrifter, herunder for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.

Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon som eksisterer.

Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon blir vurdert som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke økonomiske beslutninger som brukerne foretar basert på årsregnskapet.

For videre beskrivelse av revisors oppgaver og plikter vises det til: https://revisorforeningen.no/revisjonsberetninger

Uttalelse om andre lovmessige krav Konklusjon om årsberetningen Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til anvendelse av overskuddet er konsistente med årsregnskapet og i samsvar med lov og forskrifter.

Konklusjon om registrering og dokumentasjon Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av selskapets og konsernets regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge.

BDO AS Stig Fjelldahl (elektronisk signert) statsautorisert revisor Uavhengig revisors beretning IVAR IKS - 2019

side 2 av 2

BDO AS, et norsk aksjeselskap, er deltaker i BDO International Limited, et engelsk selskap med begrenset ansvar, og er en del av det internasjonale nettverket BDO, som består av uavhengige selskaper i de enkelte land. Foretaksregisteret: NO 993 606 650 MVA.

Penneo Dokumentnøkkel: 5QQLK-5XNFJ-E0E1Q-V7T22-40ZIZ-6VLML

Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til selskapets og konsernets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet så lenge det ikke er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet.

DESIGN OG ILLUSTRASJON: AD. MOMENT

ivar.no | facebook.com/ivar.iks