MN24 - 24.01.2023 by Adresseavisen

Ny NHO-direktør: - Lys fremtid

Tirsdag 24. januar 2023

Trønderske restaurantkjeder utvider over hele landet Trenger du hjelp til din neste ansettelse eller har du behov for en vikar?

Siden starten i 2005 har vi vokst til å bli et av Midt-Norges største byrå innen rekruttering, bemanning og rådgivning. Selskapet består av 17 konsulenter med lang og bred erfaring, samt utdanning og sertiﬁsering innen rekruttering, organisasjon, ledelse, rådgivning og markedsføring.

F RE

å dg i v ning

e m an ning

e k r u t t er ing

F RE

TRONDHEIM | TROMSØ | ORKANGER

p pv ek s t

fremogruppen.no

Tirsdag 24. januar 2023

Leder:

2023 blir vel et nytt drittår. Eller...?

Innhold

Kanskje blir Midt-Norge annerledeslandet i år. I dette magasinet fra MN24 prøver vi blant annet å se litt inn i glasskula. Etter pandemiårene 2020 og 2021, tett fulgt av krigsåret 2022, så er det jo all grunn til å lure på hvordan 2023 blir. Med artikler og bilder fra de mange mediehusene som samarbeider om MN24, blir dette som vanlig et magasin der vi virkelig tar tempen på midtnorsk næringsliv.

Ansvarlig redaktør Atle Bersvendsen

Med nyheter og reportasjer fra journalister i 12 mediehus i Midt-Norge, kan vi tilby en unik og fyldig pakke med oppdatert og relevant innhold for dere abonnenter og andre lesere.

Midtnorsk Næringsliv er landsdelens mest omfattende satsing på nyheter om økonomi, næringsliv og nyskaping i regionen. Både dette magasinet og nettstedet MN24 er et samarbeid mellom mediehusene: G Adresseavisen G Avisa Sør-Trøndelag G Bladet G Brønnøysunds Avis G Fosna-Folket G Frøya.no G Hitra-Frøya G Innherred G Opp G Steinkjer24 G Stjørdals-Nytt G Trønderbladet.

Jeg tror mange nå ser frem til et nytt og ubrukt år. Ikke bare var 2022 et år preget av den grusomme krigen i Ukraina. Også rentehevinger og strømprissjokk gjør at 2022 ikke går inn i historien på en spesielt positiv måte. Spådommene om 2023 er ofte negative. Ulike eksperter og kommentatorer vektlegger fortsatt mulig rentevekst en periode, høye strømpriser og en krig i Ukraina som bare fortsetter og fortsetter. Men på overflaten ser mye ganske bra ut for MidtNorge, nå når 2023 såvidt er i gang. Det er lav arbeidsledighet, både nasjonalt og her i området. Ja, faktisk mangler det arbeidskraft i mange sektorer av samfunnet, og Midt-Norge er intet unntak. Strømprisen her i regionen var riktignok helt vill noen uker på senhøsten og vinteren, men den roet seg rundt juletider og forhåpentligvis har den stabilisert seg noe mer nå. Det var jo litt slik i 2021 og inn i 2022 også. Nå vet man jo aldri hvordan det går, men ser man utviklingen litt over tid, er det ikke tvil om at alle i Midt-Norge har sluppet billigere fra de galopperende europeiske strømprisene. Og det vil gjøre landsdelen attraktiv med tanke på en rekke ulike investeringer i kraftkrevende bransjer.

Side 12-13: To grunner til at banksjef Jan Frode Janson får vondt i magen

Side 20-21: Aurora (21) og Andreas (25) fortviler over at studiestøtten ikke strekker til

Det er også store arbeidsintensive prosjekter på gang i landsdelen, i form av veibygging, batterifabrikk i Orkland, Norsk havteknologisenter på Tyholt (tidligere Ocean Space) og Campus ved NTNU i en eller annen form. Jeg velger også å nevne planene om den nye batterifabrikken i Mo i Rana, som helt klart vil skape ringvirkninger til oss noen mil lenger sør. Også offshore skjer det mye fremover som kan være positivt for landsdelen. På tross av et år med store skattediskusjoner er det også fortsatt store ambisjoner innen havbruk, sjømat, fornybar og offshore i hele landsdelen. I tillegg er kulturkalenderen for Trondheim og Trøndelag i både 2023 og 2024 allerede smekkfull av spennende navn innen matkultur, reiseliv og konserter. Ja, det er endog mulig at RBK igjen klatrer til topps av norsk fotball. Så kanskje er Midt-Norge, gjennom fortsatt antatt lavere strømpriser og mye spennende på plakaten, i stand til å snirkle seg gjennom 2023 med mindre preg av berg- og dalbane enn andre opplever. Nå er det jo livsfarlig å spå om noe som helst, og det er ikke tvil om at globaliseringen av økonomien og samfunnet generelt gjør at det som skjer ute i verden, raskt rammer oss også. Men som sagt; det er en rekke faktorer som peker i retning av at landsdelen vi bor i har et bedre utgangspunkt enn andre. Vi får i alle fall håpe 2023 blir bedre enn forgjengerne. Godt nyttår, alle sammen!

Side 32-33: Sosiale tilstelninger etter jobb kan få kontoristene tilbake til landskapet

Side 36-38: Prissjekk: Dette koster det for en familie å dra i alpinbakken

Tirsdag 24. januar 2023

SE BOLIGVELGER OG MELD DIN INTERESSE

NÅ 40 SOLGTE

SALGSSUKSESS! Prisgunstige leiligheter sentralt i Stjørdal sentrum! 2- til 4-roms fra 33−84 m2. Snitt kvadratmeterpris 65.000,-

Geir Falck Anderssen Eiendomsmegler MNEF

geir.anderssen@nylander.no tlf.: 41 44 10 20

hangarenstjørdal.no

Åpnet trøndersk konsept på Grünerløkka: – Flere har spurt om navnet

Tirsdag 24. januar 2023

Det trondheimsbaserte matkonsernet Bitastad har nå 162 restauranter over hele landet. Sushikjeden Sabrura prøver seg på Grünerløkka i Oslo. STÅLE LANGØRGEN Adresseavisen

– Det er flere som har spurt hvor navnet kommer fra, så da må jeg forklare at det var en trønder som startet det, sier Rebecca Töllinen, restaurantsjef ved Sabrura Markveien. 9. desember i fjor åpnet restauranten i lokalene som tidligere huset en bruktbutikk på Grünerløkka, helt ned mot Akerselva. Kjeden har gjort suksess med sushibuffé, men har stort sett etablert seg på kjøpesentre. Nå skal de prøve seg i det som gjerne omtales som et av de hippeste områdene i Oslo. – Det har gått veldig bra. Det er mange som ikke har fått med seg at vi

skulle åpne, og det har vært utelukkende gode tilbakemeldinger, sier Töllinen til Adresseavisen.

Åpnet 23 i fjor Sabrura-kjeden ble startet av seriegründeren Remy Nordvik, som for fem og et halvt år siden solgte den til selskapet Bitastad AS. Det trønderske selskapet, der investeringsselskapet Salvesen & Thams er største eier, står til sammen bak fem ulike serveringskonsepter som alle rulles ut over landet. – Vi jobber langs tre dimensjoner: det handler om å bygge vekst, bygge struktur og bygge kultur, sier konsernsjef Bjørn Vidar Tessem i Bitastad.

Tirsdag 24. januar 2023

Alta

Tromsø

Kokk Melvin Hernandez forbereder sushi til Sabrura Markveien skal åpne for dagen. Foto: KRISTIN SVORTE

Senja Harstad Sortland

Vestvågøy

Narvik Svolvær

Bodø

Restaurantene i Bitastad Mo i Rana

Big Bite totalt 68 på landsbasis Jordbærpikene 44 stk Kompis 11 stk

Mosjøen

Sabrura 33 stk Sot 6 stk

162 Namsos Steinkjer Levanger

Konsernsjef Bjørn Vidar Tessem i Bitastad.

Stjørdal Trondheim Orkanger Kristiansund

Foto: MARTHE AMANDA VANNEBO

Molde Ålesund

Oppdal

Røros

Lillehammer

Rebecca Töllinen er restaurantsjef ved Sabrura Markveien i Oslo.

Hamar Hønefoss

Askøy Knarvik Øygarden Bergen Os

Foto: KRISTIN SVORTE

Haugesund Karmøy

Han overtok sjefsjobben i februar i 2019. Da eide Bitastad allerede kafékjeden Jordbærpikene, hurtigmatkjeden Big Bite og burgerkonseptet Sot, i tillegg til Sabrura. Senere har de kjøpt opp Kompis, en kjede med nabolagsrestauranter som serverer pizza og hamburger. Tessem sier at alle fem er familieorienterte konsepter, der alkohol utgjør en liten del av den totale omsetningen som var på snaut 1,2 milliarder kroner i fjor. – Til sammen åpnet vi 23 nye restauranter i fjor, sier Tessem, og forteller at Sabrura og Kompis ledet an med henholdsvis elleve og fem nyåpninger.

– Begynte å bli mer folkelig Sabrura hadde åtte restauranter da Bitastad overtok. Nå har de 33 restauranter i Norge, deriblant syv i østlandsområdet. – Vi så at sushi begynte å bli mer folkelig. Sabrura var et folkelig, familievennlig konsept som traff godt i markedet i Trondheim. Da så vi

potensialet, og tenkte at dette kunne fungere også i resten av Norge, sier Tessem. Han tror også at det er store muligheter for å vokse videre, og at de sikter på like mange nyåpninger i år. – Vi har som ambisjon å nå 44 Sabrura-restauranter ved utgangen av 2023, og det skal vi klare, sier han. Jordbærpikene og Big Bite har vært nasjonale kjeder i flere år allerede. Tessem sier at veksten vil fortsette også hos de, men i et litt roligere tempo. Kompis ble startet på Byåsen i Trondheim, og hadde seks restauranter da Bitastad overtok i 2021. – Nå åpnet vi restaurant nummer elleve før jul, og vi åpner også to nå på nyåret. Der følger vi planen om å skalere opp, og vi har planer om å legge til seks nye i 2023, sier Tessem.

Restaurantsjefene eier Alle konseptene drives etter franchisemodellen, med unntak av Kompis som er i en omleggingsfase.

Elverum

Stavanger Sandnes Klepp Bryne

Ullensaker Jessheim Lillestrøm Oslo Lørenskog Bærum Ås Drammen Askim Asker Moss Tønsberg Sarpsborg Skien Porsgrunn Nordre Follo Arendal Grimstad

Kristiansand

Det betyr at restaurantsjefene selv eier spisestedene, og driver dem etter avtale med Bitastad. Det er samme måte som for eksempel Rema 1000 driver sine butikker på. – Lidenskapen for egen restaurant er en kritisk suksessfaktor for oss, sier Tessem, som sier at denne modellen også gjør det lettere å vokse. Han sier at restaurantene, utenom Big Bite, bør ha en omsetning på ni-ti millioner kroner for å gå rundt, selv om de også har mindre restauranter som er lønnsomme. – Hvilke steder er for små for dere? – Oppdal var for eksempel et sted vi trodde var litt for lite for Sabrura. Den har likevel lyktes bra, delvis på grunn av mye gjennomgangstrafikk, et stort hyttemarked og mye takeaway, så jeg har blitt overrasket over en del mindre

steder, sier Tessem, som sier at dette også handler om konkurransesituasjonen. – Kompis etablerer vi i liten grad på kjøpesentre, men heller i bydeler der vi kan få en posisjon som bydelsrestauranten. Der er ikke konkurransen så tøff som i sentrum, sier han.

Har et forbilde Tessem har bakgrunn fra blant annet Reitan-systemet, både fra Rema 1000 og Reitan Convenience. På spørsmål om hvordan de håndterer den raske veksten, så trekker han også frem Reitans prinsipper om verdibasert ledelse der hver enkelt ansatt skal være i stand til å ta egne avgjørelser. – Jeg ble tidlig enig med ledergruppen om å få frem et godt forankret verdisett for hele Bitastad. Det handler om eierskap, samspill og lidenskap, og ikke minst kremmerånd, sier Tessem, og kaller dette en kritisk suksessfaktor. – Får dere på plass kulturen når veksten er så rask?

Sortland

Vestvågøy

Tirsdag 24. januar 2023

Restauranten på Grünerløkka åpnet i de gamle lokalene til en bruktbutikk. Foto: KRISTIN SVORTE

Dan Robert Halshamn er daglig leder for driften i Egons morselskap Norrein.

Buffé har vært kjennemerket til Sabrura siden starten. Foto: KRISTIN SVORTE

– Ja, vi har jobbet mye med det, og vi har kommet langt. Men dette er en jobb vi aldri blir ferdig med, og vi har fortsatt en vei å gå, sier han, og peker igjen på Reitan og deres verdiskole som et forbilde. – Er du bekymret for å få for mange restauranter med lave marginer? – Ja, det er utfordrende, særlig nå når vi merker kostnadspresset. Vi må ha restauranter og restauranteiere som er lønnsomme. Det er hele bærebjelken for oss, sier han. – Vil kostnadsøkninger og stigende renter påvirke veksttakten deres? – Vi er langsiktige i det vi gjør, og vi tar beslutninger med bakgrunn i det. Vi åpnet 23 i fjor, og vil nok ligge på rundt 20 nye i år. Så takten er bitte litt lavere, og vi vil nok også være enda mer selektive, selv om vi fortsatt har tro på markedet, sier han. I tillegg til restaurantkjedene eier Bitastad også distribusjonsselskapet Matmegleren og regnskapsbyrået Ast, og til sammen jobber det rundt 1800 ansatte i selskapet og hos

ranten åpnet på Nordstrand i Oslo, har de nå 44 restauranter i Norge og tre i Sverige. Dermed har de i snitt åpnet drøyt én ny restaurant hvert år. Dan Robert Halshamn, daglig leder for driften i Egons morselskap Norrein, sier til Adresseavisen at de alltid har hatt en overordnet strategi om å åpne én til tre nye restauranter i året. Halshamn sier at de hvert år får 40 til 60 henvendelser fra aktører som ønsker at de skal åpne nye steder, men at det er flere årsaker til at de holder tilbake. Han peker blant annet på at de ikke driver med franchisedrift, det vil si at Norrein-gruppen eier restaurantene selv, og at en gjennomsnittlig Egonrestaurant har en bruttoomsetning (inkludert moms) på over 40 millioner kroner. Det gjør dem til markedsleder i de fleste byene, ifølge Halshamn. Hele Norrein Gruppen, inkludert Prinsen hotell og restauranten Emilies Eld i Trondheim, passerte dermed en bruttoomsetning på to milliarder

Foto: THERESE ALICE SANNE

restaurantene. De største eierne i Salvesen & Thams er Salmar-gründer Gustav Witzøe og sønnen Gustav Magnar Witzøe, og dermed er de indirekte de største eierne i Bitastad. Bitastad sendte også inn en egen høringsuttalelse i forbindelse med regjeringens forslag om å ilegge oppdrettsnæringen en grunnrenteskatt på 40 prosent, der de pekte på at selskapet er etablert med penger fra havbruksnæringen. – På kort sikt kan nok tilgangen på risikokapital bli mer utfordrende enn tidligere, sier Tessem med tanke på skatteforslaget, men vil likevel ikke utelukke nye oppkjøp i 2023. – Det kan det bli, men vi har ingen konkrete prosesser, sier han.

Egon holder tilbake Det er seks år siden Bitastad ble etablert, men det er en annen trøndersk restaurantkjede som har holdt på i snart 40 år. 38 år etter at den første Egon-restau-

kroner for første gang i fjor.

– Konkrete forhandlinger – Når vi først åpner en ny restaurant så har vi alltid fokus på kvalitet. Selve byggingen koster 30 millioner kroner, og vi inngår leieavtaler på 30 til 40 år, sier Halshamn. Takten er dermed lavere enn hos Bitastad-konsernet, men Halshamn sier at han bare ser positivt på at det kommer konkurrenter. – Det er kjempefint at det åpner flere serveringssteder, og det er med på å skape en økt kultur for å gå ut og spise, sier han. Halshamn sier at de også i 2023 vil ha mest oppmerksomhet mot restaurantene som allerede er i drift. De planlegger å oppgradere elleve eksisterende Egonrestauranter, men sikter også mot nye. – Vi har to tilbud i Sverige, og der er vi i konkrete forhandlinger om én. I Norge har vi tilbud om seks, og vi forhandler konkret om to, sier Halshamn, og antar at der dermed ender på to nyetableringer. n

NÆRINGSTOMTER I TRØNDELAG Etableringsmuligheter i flere næringsområdet ved Trondheim

Er din bedrift på utkikk etter nye arealer? Gjennom våre oppdragsgivere kan vi formidle næringsareal i og rundt Trondheim. På tomtene kan det skreddersys bygg med tanke på materialvalg, takhøyder, arealfordeling og miljøkrav. Tomtene ligger i områdene: • Trondheim • Sveberg • Hofstad • Støren

Næringmegling

Interessert i næringsareal? • Kjøp • Salg • Utleie Roar Skomsvoll Eiendomsmegler roar.skomsvoll@em1.no 915 20 200 Kent Roger Tangvik Avdelingsleder næring kent.tangvik@em1.no 926 96 268

Ta kontakt med oss for mer informasjon.

Tirsdag 24. januar 2023

Arnt Erik Hansen (Frøya), Ola Raphaug (Hogna), Jørn Anderssen (Klostergården)Mike Malott (Hogna) og Tommy Aas (Frøya) ble fort enige om oppskrifta på samarbeidsølet. Foto: TROND HAMMERVIK

Tre bryggerier samarbeider om et trøndersk øl Da «fjellbryggeriet» fikk bestilling på et øl med preg av kyst, utløste det et samarbeid.

Hogna Brygg holder til på Singsås i Midtre Gauldal. Klostergården Handbryggeri på Tautra på Frosta. To uker før jul tok ølbryggere fra disse to inn-trønderske bryggeriene turen til Uttian, hvor de møtte folka på Bryggeriet Frøya. Planen: lage et trøndersk samarbeidsbrygg med bidrag fra samtlige tre bryggerier. Når Hitra-Frøya ser innom bryggeriet har de allerede satt vørteret. Ølbryggerne møttes kvelden i forveien.

Det var Raphaug i Hogna som fikk oppdraget. Nor-Fishing ønsket en egen øl til et arrangement de planlegger på vårparten. Det er nå offentlig at bestilleren er Norway Seafood Festival, som skal arrangeres 2. til 4. mars på det gamle fiskemarkedet i Ravnkloa i Trondheim, både innendørs og utendørs. – De ønsket et øl med preg av kyst. Men vi er jo mer et fjellbryggeri, så da var det naturlig å kontakte Frøya. Vi fikk også med oss Klosterhagen, så dette blir et trøndersk samarbeidsøl, sier Ola Raphaug.

Fort enige om oppskrifta

Trøndersk røykmalt

TROND HAMMERVIK

Hitra-Frøya

– Det første vi gjorde var å sette oss ned og ta en øl, forteller Tommy Aas fra Bryggeriet Frøya. – Så ble vi ganske fort enige om hvilken smak vi ville ha, og oppskrift, forteller han videre.

Flaskepost Mike Malott fra Hogna har bakgrunn som Web-designer, og er allerede i gang med å utforme etiketten. – Navnet på ølet ble vi også enige om veldig fort. Det blir Flaskepost, forteller Ola Raphaug.

Hogna og Bryggeriet Frøya startet opp omtrent samtidig, for seks år siden. På Klostergården på Tautra har Jørn Anderssen brygget øl siden 2008. Alle tre bryggeriene har klart å bygge seg et navn utenfor sitt eget nærområde, som produsenter av håndverksøl. – Vi kjenner til hverandre. Og det har jo blitt et sterkt miljø for ølbrygging i Trøndelag. Vi er den beste ølregionen i Norge, mener Tommy Aas. Klostergården er plassert i regionen der den trønderske røykmalten står sterkt. De bruker malt fra norskdyrka

Jørn Anderssen fra Klostergården og Tommy Aas fra Bryggeriet Frøya.

korn. Og Anderssen har med seg av denne malten til Frøya. – Det blir vårt bidrag, sier han, og forteller at Klostergården også bruker malten i whiskey-produksjon. Hogna har produsert mye surøl, og det er erfaringene fra dette de tar med seg inn i fellesbrygget. – Det vi skal få til her, er ikke et surøl, men et syrlig øl, forteller Raphaug fra Hogna.

Sukkertare Og i dette syrlige ølet skal det brukes sukkertare fra Frøya.

– Vi bruker sukkertare allerede i en av våre ølsorter, og har god erfaring med det, sier Tommy Aas. Bestillingen er på 900 liter, og nå skal ølet få stå og gjøre seg ferdig en måneds tid på Uttian. Da skal bryggerne fra Singsås og Tautra ta turen på nytt til Frøya for tapping og smaking. – Men vi har allerede funnet ut at det ikke bare skal bli med denne bestillingen. Vi har trua på at vi skal få til et samarbeidskonsept, sier Tommy Aas i Bryggeriet Frøya. n

Ta kontakt i dag!

Støren Sør - Ferdig opparbeidet næringsareal med god infrastruktur

Adresse:

Støren Sør, 7290 Støren

Boligtype: Tomteareal: Finn-kode

Tomt 26 100 m² (eiet) 236603037

Støren Sør er et helt nytt næringsområde hvor selger tilbyr nye opparbeidede næringstomter i et område regulert til Næringsbebyggelse (1300). Området er på

Kent Roger Tangvik Avdelingsleder næring

totalt ca. 128 daa. Næringsarealet vi ha umiddelbar nærhet til hovedfartsårene E6 og Fv. 30. Med beliggenhet på Støren Sør har bedriften tilgang til traﬁkale knutepunkt i

kent.tangvik@em1.no 926 96 268

tre retninger: Joar Kjeldseth Nordover mot Trondheim (50 km) og Nord Norge

Eiendomsmegler

Østover mot Røros (100 km) og Riksgrensen mot Sverige (130 kvm)

joar.kjeldseth@em1.no

Sørover mot Oppdal (65 km) , Gudbrandsdalen og Sør-Norge

995 93 378

Støren er kommunesenteret i Midtre Gauldal og ligger strategisk plassert med tanke på infrastruktur og logistikk. Med ny E6 som er under bygging i Trøndelag er det kun ca. 30 min inn til Trondheim. Tomtene vil bli fradelt etter avtalt tomtestørrelse mellom kjøper og selger. Det forutsettes at slik fradeling godkjennes og presiseres at bindende avtale foreligger først på det tidspunkt kontraktsdokumenter er godkjent av selgers styrende organ. Det vil i budaksepten bli tatt forbehold om slik godkjennelse.

Næringmegling

Tirsdag 24. januar 2023

Saltdalshytta og Dennis Frisk fortsetter hytteutbyggingen i Oppdal. Foto: PER OLA AALBERG

Hyttegigant trosser nedgangsvarsel:

Bygger hytter før de er solgt Saltdalshytta nedbemanner ved hyttefabrikken i Nordland, men fortsetter hytteutbyggingen i Oppdal - selv om hyttene ikke er solgt ennå. MORGAN FRELSØY

OPP

Strømsjokk, renteheving og prisvekst på byggematerialer har gitt nedgang i hyttemarkedet på landsbasis. Frem til midten av desember var det omsatt 36 prosent færre fjellhytter her i landet enn i samme periode i fjor, ifølge Prognosesenteret. I november varslet Saltdalshytta at de skal kutte 30 årsverk ved hyttefabrikken på Rusånes i Nordland. I Oppdal derimot kjører de på som før. Mens Sande Hus og Hytter i Rennebu har permittert medarbeidere, kjører Saltdalshytta videre på med utbyggingen i to av sine hyttefelt. – Det er ikke dødt, vi har stadig folk som kommer på visninger. Det blir spennende å se framover, jeg tror uvissheten rundt strømprisene blir mer avgjørende enn hva renta blir, sier Dennis Frisk.

30 ansatte i arbeid Frisk er prosjektleder hos Saltdalshytta og forteller at de har 30 ansatte i Oppdal der utbyggeren for øyeblikket bygger ut hytter i henholdsvis Langberga nær Gjevilvassdalen, samt Gardågrenda nedenfor Stølen skisenter. Saltdalshyttas strategi har vært å bygge hytter uten å nødvendigvis ha sikret seg salgskontrakter. Slik fortsetter de også i 2023, ifølge Frisk, som opplyser at de snart går i gang med trinn to i Gardågrenda.

Tross prisoppgang på byggematerialer og andre innsatsfaktorer til hus og hytter, sier Frisk at underentreprenørene har prøvd å holde prisnivået. I likhet med flere av de større aktørene innenfor fritidsboligmarkedet, bygger Saltdalshytta ikke opp hyttene fra bunnen av på byggeplassen. – De kommer som byggesett fra fabrikken vårt i Saltdalen, forteller Frisk, som konstaterer at etterspørselen varierer rundt om i landet.

28 prosent nedgang på landsbasis I alt ble det omsatt 3232 fritidsboliger i fritt salg i tredje kvartal i 2022. Det er 1228 færre enn i samme kvartal i fjor, ifølge SSB. – Vår vurdering angående neste år er at fritidsboligmarkedet blir påvirket negativt av flere krefter samtidig, uttalte Henning Lauridsen, administrerende direktør i Eiendom Norge til NRK 27. desember. Styrelederen i Norges Hytteforbund, går enda lenger: – Holder strømprisene seg på dagens nivå tror jeg det blir full hyttestans og kollaps i markedet, sier Trond Hagen til NRK. Salgssjef hos Saltdalshytta, Jean Erik Gaundal, er ikke så pessimistisk, selv om han medgir at høsten 2022 var roligere enn normalt.

Visninger og prisoppgang – Det blir spennende tider. Vi har hatt

Mens andre aktører stopper opp, fortsetter Saltdalshytta utbyggingen. Foto: MORGAN FRELSØY

en del folk på visning i jula etter en litt roligere høst. Så alt i alt går vi positivt inn i tida fram til påske. Det virker som det er flere som har planer om Oppdal med tanke på fritidsbolig. Om at de velger å fortsette satsingen i både Gardågrenda og Langberga, sier Gaundal: – Ofte er vinteren roligere når det kommer til byggeaktivitet, men vi har heldigvis muskler til å bygge før det er solgt, så det gjør vi i Gardågrenda. Foruten strømpriser og renteoppgang erkjenner Gaundal at prisøkningen på nye hytter også er en del av forklaringen til at etterspørselen har gått ned. – De siste to årene har det uten tvil vært en økning i prisnivået

på hytter i Oppdal, sier Gaundal.

Prisøkning på 10 prosent – Prisene på ei nøkkelferdig hytte har gått opp i hvert fall 10 prosent, kanskje mer. Det var de to årene med pandemi vi fikk en del utslag, da gikk prisene opp på trevarer. Selv om det har sunket litt i pris igjen, er det flere andre faktorer og produkter som har hatt stigning, som er med og påvirker. Salgslederen sier Saltdalshytta tåler at etterspørselstrykket har avtatt, og mener det er viktig å holde arbeidsstokken i arbeid. – Vi er en del av Mestergruppen, som er en bunnsolid aktør. For oss er det gull verdt å beholde gode folk, og det har vi på Oppdal. n

Tirsdag 24. januar 2023

Ekst

i sa o t a d ra

lg n å

s T n e y G b å p L t s e f O k s : TS r e e n d e n c s b Trø b U u s l r k a e m t . 0 1 s s t ø rs l h a d a a p t e i r s r a m Tappe . 1 1 t r e s n o k a r t s k E

En helaften blir til to helaftener! Når to av Trøndelags desidert største allsangfavoritter møtes til en helaften i Trønderhovedstaden blir det garantert liv! DDE har invitert med seg gutta i BEIST til å rocke Trondheims største klubbscene - Tapperietpaadahls 10. mars. (utsolgt) og 11. mars (ekstra i salg nå).

BILLETTER: Scan QR-kode med mobilkamera, eller bestill på dora3.no

Tirsdag 24. januar 2023

To grunner til at banksjefen får vondt i magen

Inngangen mot Kongens gate brukes ikke til daglig av verken bankens toppsjef, Jan-Frode Janson, eller lenger av kundene. Foto: ESPEN BAKKEN

Tirsdag 24. januar 2023

Jan-Frode Janson mener det ikke er en økonomisk krise, selv om mange sliter med å få pengene til å strekke til. I dette intervjuet røper sparebanksjefen hva som gir ham ordentlig vondt i magen.

GUNNAR OKSTAD

Adresseavisen

– Det er ikke krise, men vi er tilbake til normaltilstand, uten en verdensøkonomi som går på anabole steroider, sier Jan-Frode Janson. Som øverste sjef i Sparebank 1 SMN, er det ingen andre enkeltpersoner som har så stor innflytelse over privatøkonomien til så mange enkeltpersoner og regnskapet til så mange bedrifter i Trøndelag som Jan-Frode Janson. Fire av ti privatpersoner i fylket, og like mange bedrifter, har regionens største bank som sin bankforbindelse.

– Lav arbeidsledighet Bankens sjefer sier gjerne at det som er bra for Midt-Norge, også er bra for banken. Og motsatt: Det som er bra for banken, er bra for Midt-Norge. Til tross for dyrere lån, prisgalopp og reallønnsnedgang, mener Janson at rekordlav arbeidsledighet gjør at hardere økonomiske tider ikke fortjener stempelet «krise». – Det er ingen krise i Midt-Norge, det er ingen krise i Norge og det er ingen krise i den vestlige verden. Arbeidsledigheten har ikke vært så lav i den vestlige verden på 40 år, sier Janson. Han ble sjef i Sparebank 1 SMN i 2019. Han overtok etter Finn Haugan, som satt i stillingen i 28 år.

– Vi var på en historisk topp – Før pandemien var vi på en økonomisk, historisk topp. Alle forventet at det ville komme en nedgang. Så kom pandemien. I den vestlige verdien fryktet mange at det ville bli masseledighet og at folk skulle slutte å etterspørre varer. Derfor brukte stater og sentralbanker det virkemiddelet som alltid funker: renta. Utfordringen med det ble at renta ble satt ekstremt lavt. Nullrente gjorde at verdensøkonomien ble satt på anabole steroider, sier Janson.

– Men hva skjedde? Sparebanksjefen peker på at ingen kunne forutse at nullrente var feil medisin, fordi det ikke var mulig å forutse hva som videre skjedde i økonomien, når pandemien festet grepet. – Vi fikk ikke dra til Syden eller gå på bar. Derfor kjøpte husholdningene varer av et historisk høyt omfang. Vi kjøpte bobiler, båter, pusset opp husene våre og kjøpte andre kapitalvarer. Samtidig gikk en del kostnader i været, blant annet fraktpriser og prisen på mange råvarer, sier Janson, som forklaring på at det likevel ikke

ble masseledighet i den vestlige verden.

Prisene har falt Sparebanksjefen peker på at en del av prisene som gikk i spiral oppover under pandemien, nå har falt kraftig. – De ekstreme fraktprisene er tilbake til nivået før pandemien. Når det gjelder matvarer, er vi ikke nede på nivået fra før pandemien, men vi er på nivå med det som er et historisk gjennomsnitt, sier Janson. I Norge har inflasjonen falt de to siste månedene, og nettopp inflasjon er det viktigste målet når Norges Bank bestemmer styringsrenten. I desember hadde prisveksten en årstakt på 5,9 prosent, inkludert statens strømstøtte.

Kraftprisene: – Uflaks – Inflasjonen er fortsatt høy, men den skal videre ned, sier Janson, som mener at den høye kraftprisen er for uflaks å regne. Ja, uflaks, fordi den har økt så mye på grunn av krigen i Ukraina og fordi det kom på toppen av de andre prisene som økte kraftig under pandemien. – Men krise er det ikke? – Nei, det er ikke krise. Men det er en endring, en nedgang fra det som var en ekstrem situasjon.

– Ikke normalt at renta er null Hva skal dere i banken, folk flest og næringslivet gjøre når situasjonen er som nå? – Vi som bank må ha is i magen. Folk flest må ha is i magen, og bedriftene det samme. – Det holder ikke med is i magen hvis du har mistet jobben eller ikke har penger til neste avdrag og rentebetaling? – Nei, men vi har altså aldri hatt så lav arbeidsledighet som akkurat nå. Vi tror ledigheten vil øke, men ikke dramatisk. Jeg har respekt for at noen er i tøffe situasjoner, men de aller fleste har noe å spare på. Det kan virke arrogant å si at det ikke er noen krise, når mange kjenner at det blir strammere. Men vi beveger oss fra en situasjon der det har vært ekstremt romslig. At renta er null, er ikke normalt, og det skal ikke være slik. Det er et farlig tegn når det ikke koster å låne penger. Det er derfor mer en normalisering vi nå ser. Renta har gått opp, men fortsatt er den lav, sier Janson.

– Vi ser at det er strammere 26. mai 2023 er det 200 år siden Sparebank 1 SMN ble stiftet. Jubileet skal markeres ved en rekke anledn-

Jan-Frode Janson mener historisk lav arbeidsledighet gjør at den økonomiske situasjonen ikke fortjener bruken av ordet «krise».

inger gjennom året. Men det økonomiske bakteppet er altså ikke så skinnende fint og blankt som det burde være for et slikt jubileum i regionens største bank. – Opplever dere i banken at mange trøndere har økonomiske problemer? – Vi ser at det er strammere, men de aller fleste kommer seg fint gjennom det. Så er det noen som vil slite. For dem har vi mange virkemidler, avhengig av den konkrete situasjonen. Blant dem er avdragsfrihet og kanskje refinansiering. Det viktigste folk selv kan gjøre er å ta kontakt med banken så fort som mulig. Det er en forsvinnende liten andel av kundene som kommer i mislighold, mens det er noen flere, men fortsatt kun noen få, som har behov for avdragsfrihet og andre tiltak, sier Janson.

– Styrke mer enn svakhet – Tar kundene kontakt med banken når de trenger hjelp? – Jeg vil si at de fleste som har behov er flinke til det. Det er ingen skam å gå til banken. Tvert imot. Når kunder tar kontakt fordi de trenger hjelp, er det heller en styrke enn en svakhet, sier Janson. Sjefen i Sparebank 1 SMN sier at husholdningene akkurat nå kan deles i tre grupper, etter hvordan de er i stand til å håndtere hardere tider. G De som klarer seg fint G De som får det litt strammere, men som klarer det. G De få som går til banken og ber om hjelp. – De fleste kjenner en innstramming. Ja, det gjør litt vondt, og for enkelte gjør det ekstra vondt, men det er ingen tegn til krise. I tillegg kommer altså den lille gruppen som får ordentlig trøbbel.

– Inflasjonen skal ned Hvor lenge vil de harde tidene vare? – Vi er nær en rentetopp. Ifølge Norges Bank vil vi nå toppen neste år. Inflasjonen skal ned, det er det ingen tvil om. Jeg tror at også energiprisene skal mye ned. Ja, det blir en tøff start på året i år, men ned mot noe som er mer normalt, så skal det få en ganske grei utgang, sier Janson.

– Det var ikke boliglån som førte til bankkrisen tidlig på 1990-tallet, men tap på næringslån, særlig lån til næringseiendommer. Er det eiendomsinvesteringer vi skal bekymre oss for også denne gangen? – Næringseiendom er en av bransjene der vi følger med ekstra, men der er banken kraftig undervektet. Vi har tapt på pris på næringseiendom. Så lenge vi ikke får en voldsom endring i ledighet, vil folk ha behov for lokaler og skal være på jobb. Så vi tror det vil løse seg også i den bransjen, sier Janson.

Banken ble reddet av staten Daværende Sparebanken Midt-Norge, som nå heter Sparebank 1 SMN, var en av bankene som fikk hjelp av staten for å overleve tidlig på 1990-tallet. Problemene den gang skyldtes i stor grad utlån til investeringer i næringseiendom. Selv om Janson denne gangen «tror det vil løse seg», er sjefen i SMN likevel glad for at hans bank er undervektet i næringslån. – Vi er overvektet i landbruk og fiskerier, og har et positivt syn i begge bransjene. Jeg har vanskelig for å tro på en krise i matproduksjon, sier Janson.

Klump i magen etter Stoltenberg – Hva gir en banksjef vondt i magen? – Det er to ting. Når Jens Stoltenberg på scenen på NHOs årskonferanse sier at veien til fred i Ukraina går via våpen, da sitter jeg med en klump i magen. Geopolitikken er altså en bekymring. Det andre er det uventede, det vi i dag ikke vet hva er. Det som opp gjennom tidene har gitt oss smeller, er alltid det uventede. Ved inngangen til 2020 sto ikke en pandemi på min liste over mulige problemer. I 2007 hadde jeg ikke en bekymring for at det amerikanske boligmarkedet skulle få globale konsekvenser, og et år senere utløse den internasjonale finanskrisen. Du har alltid komponenten det uventede. I scenarioene våre i banken ser ting ganske greit ut, men vi må alltid ta høyde for det uventede, sier Jan-Frode Janson. n

Tirsdag 24. januar 2023

Fem på gata om privatøkonomi Det siste året har gitt prisoppgang på strøm, økte matvarepriser og høyere renter på lånet. Fosna-Folket har spurt fem åfjordinger om hvordan de økte prisene har påvirket deres private økonomi. KRISTIN SLOTTERØY Fosna-Folket

JULIAN DØNHEIM-NILSEN Fosna-Folket

Khalil Ramadan Ali

Tone Nebb Frønes – Hva har de økte prisene gjort med din privatøkonomi? – Det blir dyrt ja. Matvarer er noe av det som har blitt dyrere. – Hvilke grep tar du for å spare penger? – Når jeg får lønn, setter jeg av penger på en sparekonto. Jeg har også blitt flinkere til å skru av lyset når jeg går på jobb og det har blitt mye mindre reising. – Tror du prisene kommer til å forandre seg? – Det vet jeg ikke. Kanskje etter noen år? Jeg føler ikke at det går rett vei.

– Hva har de økte prisene gjort med din privatøkonomi? – Renten har blitt dyrere enn i fjor, og dette kjenner vi på huslånet. Maten har også blitt dyrere, og for folk som har lav inntekt har det mye å si at bolig- og matprisene har økt. – Hvilke grep tar du for å spare penger? – Det blir lite reising i år. I fjor reiste vi til Irak, der jeg og kona hadde bryllup. Jeg har familie der og i Syria. – Prisene i Norge har økt, men det har de også gjort i Irak. Her jobber de hele tiden og det er en dårlig situasjon for befolkningen. Det er lite tilgang til gass, drivstoff og matvarer. Det meste har blitt dyrere i den siste tiden. – Tror du prisene kommer til å forandre seg? – Jeg tror det vil endre seg, det blir nok bedre. Jeg er optimistisk.

Alina Radziene Per Flaaten – Hva har de økte prisene gjort med din privatøkonomi? – Ingenting. – Hvilke grep tar du for å spare penger? – Jeg setter pengene på riktig konto i banken. – Tror du prisene kommer til å forandre seg? – De kommer til å øke.

– Hva har de økte prisene gjort med din privatøkonomi? – Jeg har begynt å spare penger, jeg bruker ikke så mye som før. Jeg handler mindre, og tenker mer gjennom hva jeg handler. – Hvilke grep tar du for å spare penger? – Vi bruker ikke penger på ting vi ikke trenger. – Tror du prisene kommer til å forandre seg? – Ja, jeg tror nok at det blir verre.

Peter Gilde – Hva har de økte prisene gjort med din privatøkonomi? – Jeg har egentlig ikke merket så mye til det. Jeg har aldri hatt så mye fokus på hva ting koster i butikkene. – Hvilke grep tar du for å spare penger? – Jeg prøver å slukke lysene og skru ned på varmen i huset. Jeg har el-bil, så jeg prøver å lade den på gunstige tidspunkter, når strømprisene er på sitt laveste. Jeg har et mer bevisst forhold til strømsparing enn matvareprisene. – Tror du prisene kommer til å forandre seg? – Ja, jeg tror det, men det er vanskelig å si. Det kommer til å ordne seg, jeg er optimistisk.

To eneboliger og tomt på 43,6 daa.

Stasjonsveien 26 og 30, 7250 MELANDSJØ Transaksjonsstruktur vil skje i form av salg av eiendommene Gnr.: 28 Bnr.: 4+61+62.

Adresse: Næringstomt Hestnes, 7250 MELANDSJØ Matrikkel: Gnr. 28, Bnr. 61+62+4 i Hitra kommune. Tomt 28/61 : 5.447 m² Tomt 28/62: 4.997 m² Tomt 28/4: 43.630 m² Totalt tomteareal: 54.072 m² Ta kontakt med megler for tilgang til prospekt

Det er oppført bebyggelse på Gnr.: 28 Bnr.: 61 og Gnr.: 28 Bnr.: 62. Disse husene er oppgradert etter 2011 med bl.a. nytt tak, nye vinduer, etterisolering, ny kledning og

Kent Roger Tangvik

diverse innvendig oppussing.

Avdelingsleder næring kent.tangvik@em1.no

Tilstand på bygg og tekniske installasjoner er ikke kjent. Kjøper/ ny eier må ta et hvert

926 96 268

ansvar for Eiendommens tilstand, herunder også eventuelle forhold, feil eller avvik som ikke fremkommer i prospektet. Det antas at bygningsmasse og tekniske installasjoner må rehabiliteres i forbindelse med utvikling og ny bruk av Eiendommen. Selger fraskriver seg fullstendig ansvar for tilstanden av påstående bygg og tekniske installasjoner, herunder eventuell manglende branndokumentasjon/ brannsikring, m.m.

Næringmegling

Prisantydning kr

5 500 000,-

+ omk.

Christian Stav på scenen under Trøndelagsmøtet. Foto: RICHARD SAGEN

– Nå er det jakt på megawatt Om ikke kraftproduksjonen øker, kan det bli kraftmangel i Midt-Norge allerede om fire år. - Alle jakter på megawatt nå. ATLE BERSVENDSEN MN24

Det sa administrerende direktør i Tensio, Trygve Kvernland, (bildet) da han og en rekke andre norske og midtnorske profiler innen industri og energi, snakket om energisituasjonen under Trøndelagsmøtet på Stjørdal nylig. Trøndelagsmøtet handlet om sikkerhet, energi og arbeidsmarkedet, og spesielt scenariene for utviklingen innen regionalt kraftforbruk- og produksjon vakte oppsikt. MN24 har tidligere omtalt tall fra Statnett om kraftsituasjonen fremover. – Vi må vel si det har vært en åpenbaring, sa Hitra-ordfører Ole Haugen da han entret scenen. Han siktet da til energitoppenes innlegg på scenen denne dagen, der alle som en spådde mangel på kraft i regionen, kanskje så tidlig som 2027, men der i alle fall 2030 er en milepæl for hva som kreves av fornybar kraftproduksjon. Det kom en rekke tall og faktaopplysninger om effekt og kraftproduksjon i Midt-Norge og Trøndelag under Trøndelagsmøtet. Hovedinntrykket var uansett klart, og det som gjorde at Hitra-ordføreren mente det var en

åpenbaring: Regionen vi bor i vil i løpet av noen år ha behov for langt mer fornybar energi enn det som produseres i dag. Vanlige folks økning i forbruk av strøm, samt planer for bedrifts- og industriutvikling, skaper til sammen et enormt behov for mer kraft, trolig rundt en dobling av det som produseres i dag.

Ingen planer – Det fins nesten ikke planer om mer strømproduksjon i regionen fremover, sa Elisabeth V. Vardheim, (bildet) konserndirektør i Statnett, som nylig gikk ut og slo alarm om kraftunderskudd i både Midt-Norge og hele Norge. I enkelte områder kan dette inntreffe så tidlig som i 2027. MidtNorge er blant disse regionene, og verken havvind eller energiøkonomisering er alene nok til å holde tritt med behovet. For å utbedre situasjonen har Statnett tre hovedtiltak på trappene, som kan hjelpe de aktørene som vil bygge ut mer kraftproduksjon: * Nye kraftledninger over Trondheimsfjorden * Utbygging av ledningsnettet fra Namsos og nordover

* En generell oppgradering av nettet i stor-trondheim – Tida går fort. For oss er 2030 i dag og 2050 i morgen, slo hun fast. 13 terrawattimer (twh) fornybar kraft produseres i regionen nå, med et årlig forbruk på rundt 12 twh, som gir et lite kraftoverskudd på årsbasis, i følge NTE. Samme aktør mener det med dagens produksjonsnivå vil mangle 3,2 terrawattimer (twh) i det regionale kraftsystemet i 2030, og hele 4,6 twh i 2050. Skal man klare organisk vekst og ny industriutvikling trengs det 8,0 nye terrawattimer i årene fremover, mener NTE.

bekostning av norskeid mer tradisjonell industri med mange lokale arbeidsplasser. Veksten i vanlige folks forbruk av fornybar energi, det grønne skiftet og industriutvikling generelt spiser altså raskt opp den kapasiteten som fins. Så sent som dagen før Trøndelagsmøtet ble det kjent at Elinor Batteries planlegger en batterifabrikk i Orkland, med rundt 2500 ansatte. Kanskje skal det investeres så mye som 30 milliarder kroner her, og bakgrunnen er at man i Trøndelag kan få tilgang til ren kraft, arbeidsfolk og kompetansemiljøer ved NTNU og Sintef.

Varsler underskudd på kraft

Dilemmaer

– Statnett varsler underskudd på kraft i 2027. De tar også til orde for at man må se på hvem som kan få bruke kraften. Midt-Norge er spesielt nevnt i forbindelse med disse spådommene, og det vil påvirke vår konkurranseevne. Vi må virkelig se på hva vi kan skape av ny fornybar kraftproduksjon, sa konserndirektør i NTE, Christian Stav, som heller ikke ville utelukke kjernekraft på lang sikt. Viktigst er å klare en økning av kraftproduksjon, samtidig som klimafarlige utslipp reduseres, understreket Stav. Tensio-direktør Trygve Kvernland beskrev en situasjon der man har plikt til å tilby strøm til de som vil inn på nettet, men at dette vil være en utfordrende situasjon om det ikke er nok kraft i systemet. MN24 har tidligere belyst temaet om hvorvidt virksomheter som heldigitale, utenlandskeide bitcoinfabrikker skal kunne komme tidlig eller sent inn i påkoblingskøen, for eksempel på

I tillegg er det allerede på gang bygging av en lignende gigafabrikk i Mo i Rana, som i avstand også kan skape ringvirkninger litt lenger sør. – Nå er mange aktører på megawattjakt. Vi er jo kjent med elgjakt i Trøndelag, men det nye nå er jakten på megawatt. Aktører leter etter tilgjengelig kraft, forklarte Kvernland. Han var klar på at behovet for mer kraftproduksjon betyr noen utfordringer knyttet til miljøet, blant annet. – Vi må diskutere slike dilemmaer, for utbygging av produksjon kan innebære inngrep i naturen. Vi må også diskuter dette med å elektrifisere sokkel og skape det som kan kalles grønn industri. Miljøhensyn og andre hensyn gjør at vi må jobbe sammen for å løse utfordringer, sa Kvernland. Han antydet at Tensios investeringer raskt vil nærme seg 10 eller 12 milliarder kroner om noen år. n

Tirsdag 24. januar 2023

IONIQ 6 – pris fra:

519 900,AWD 559 900,-

RWD

Helt nye IONIQ 6 Inntil 614 km rekkevidde

Kommer snart Helt nye IONIQ 6 er en helt ny elektrisk sedan og har et unikt, strømlinjeformet design som gir den laveste luftmotstanden og den lengste rekkevidden blant våre elbiler. Med bakhjulstrekk kan du kjøre inntil 614 km og med IONIQ 6 med firehjulstrekk inntil 583 km. Du finner mer informasjon på Hyundai.no

7290 StørenSvartøya 6, Tlf: 72 43 11 12 • storenbilsenter.no

Hyundais garantier gjelder kun Hyundai-modeller som er solgt til sluttkunde av en autorisert Hyundai-forhandler i samsvar med betingelsene i garantihåndboken. Hyundai gir en batterigaranti på 8 år eller 160 000 km. Lokale vilkår gjelder. Ta kontakt med din Hyundai-forhandler for mer informasjon.IONIQ 6 RWD Long Range – Strømforbruk: 14,3 - 16,0 kWt/100km. CO2-utslipp: 0 g/km. Rekkevidde: Inntil 545 km - 614 km (WLTP). IONIQ 6 AWD Long Range – Strømforbruk: 15,1 - 16,9 kWt/100km og et CO2-utslipp på 0 g/km. Rekkevidde: Inntil 519 km - 583 km (WLTP). Egenskaper som ladetid og rekkevidde vil variere avhengig av en rekke faktorer. Priser kan justeres uten varsel. Velkommen til Støren Bilsenter

Tirsdag 24. januar 2023

Velg yrkesfag!

Husk søknadsfristen 1.mars

Sjekk ut vår nettsside

Vi trenger fagarbeidere

Ønsker du å bli lærling på Norske Skog Skogn etter VGS?

Vi tilbyr disse lærlingeplassene: Kjemiprosess – og laboratoriefag Produksjonsteknikk Industrimekaniker Logistikk Sveiser

Automatiker Elektriker Anleggsmaskinmekaniker CNC operatør / maskinering Industrirørlegger

Tirsdag 24. januar 2023

Grunn nr

En inkluderende arbeidsplass

I REMA 1000 har vi stor tro på ENKELTMENNESKER. Scann QR koden og se våre ledige stillinger.

Tirsdag 24. januar 2023

Støtten strekker ikke til

- Sitter langt inne å ta en telefon til de hjemme

Studentens budsjett blir trangere og trangere. – Jeg er ganske bekymret på vegne av studentene, sier lederen i Norsk studentorganisasjon.

AKSEL MURVOLD

Adresseavisen

I en gammel bygård på Bakklandet eier NTNU-student Aurora Kolstad en liten leilighet. Hun er av typen som har full oversikt på egen økonomi. – Alt har økt i pris. Renta, internett, fellesutgiftene og strømmen har alle økt. For meg utgjør det 4000–5000 kroner ekstra i måneden, sier 21åringen. For å ha oversikt fører Kolstad inn alle kostnader i et Excel-ark. – Jeg har hyperkontroll på økonomien, det er det jeg trenger for å holde styr på ting.

Bruker kredittkort eller forbrukslån Tallene viser tydelig at flere studenter sliter med å få endene til å møtes. I en undersøkelse gjennomført av Sentio svarer 36 prosent av studenter at de har måttet bruke kredittkort eller tatt opp forbrukslån for å dekke basisbehov. Undersøkelsen ble gjennomført på vegne av Norsk studentorganisasjon og Universitas, som også omtalte den først. En annen NTNU-student, Andreas Aaberg Eide (bildet), har en litt annen tilnærming til økonomien enn Kolstad. – Jeg er egentlig veldig lite bevisst på eget forbruk. Jeg bruker de pengene jeg tjener, sier Eide. De to er uansett enige om én ting: Å leve kun på støtten fra Lånekassen er nærmest klin umulig.

Gikk tom for penger Eide leier sammen med to andre, og har totale bokostnader på rett under 7000 kroner. Med fullt lån og stipend mottar han 128 887 kroner fordelt på elleve måneder. I snitt utgjør det 11 717 kroner i måneden. – Slik jeg lever nå strekker ikke støtten til, slår Eide fast. Ved siden av studiene har 25-åringen både deltids- og sommerjobb. Den ene sommeren Eide ikke hadde sommerjobb, ble økonomien stram det påfølgende året. – Det har skjedd at jeg har gått tom for penger, eller ikke helt tom, men nesten. Da må man leve litt tynt fram til neste utbetaling fra Lånekassen, noe som er litt traurig, sier han. – Hva gjør du når du nesten er tom for penger? – Jeg hadde godt under 1000 kroner tilgjengelig, så da tok jeg kollektiv-

spantepenger og kjøpte noe ris. Akkurat det var veldig kjedelig.

Vil ikke ringe hjem Kolstad jobber også ved siden av studiet for å få endene til å møtes, og det er ikke duoen alene om. Ifølge SSB har kun 2 av 10 studenter Lånekassen som eneste inntektskilde. Av de som har jobb oppgir 48 prosent at det er fordi støtten fra Lånekassen ikke strekker til. – Jeg har begynt å spise av bufferen. Fjoråret brukte jeg på å spare opp en buffer, men den begynner å bli tom nå, forteller Kolstad. Hun vet likevel at foreldrene kan bidra om hun virkelig trenger det. – Jeg vet at jeg har satt meg selv i en risiko ved å kjøpe leilighet. Kommer det en stor uforutsett utgift nå er jeg nødt til å ringe hjem for første gang på ganske mange år. – Å ta en telefon til de hjemme sitter veldig langt inne. Men jeg har verdens fineste foreldre og er heldig som har mulighetene til å ringe hjem om det trengs, legger Kolstad til.

6000 kroner i minus hver måned Norsk studentorganisasjon (NSO) er av den klare oppfatning at studiestøtten ikke strekker til. – Vi mener at studiestøtten skulle vært 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Det er omtrent 40 000 mer i året enn støtten er nå. Når studenter jobber mange timer ved siden av utdanningen blir det mindre tid til å prioritere studier. Støtten bør økes for at studenter kan fokusere mer på utdanningen. Det sier leder i NSO, Maika Godal Dam. Med dagens støtte mener NSO den gjennomsnittlige student går nesten 6000 kroner i minus per måned med Lånekassen som eneste inntekt. Dette eksemplifiseres gjennom et utarbeidet budsjett:

– Bekymret I november besluttet regjeringen å øke studiestøtten med 9022 kroner i året. Godal Dam omtalte det som «en seier med bismak». – Det er en etterlengtet økning, som gir rundt 900 kroner mer i måneden. Likevel frykter NSO-lederen for studentenes økonomi. – Jeg er ganske bekymret på vegne av studenter. Den økningen kommer først til høsten, og allerede nå sliter flere med å betale for seg. I verste fall betyr det at de må studere mindre eller velge studiene helt bort, sier Godal Dam.

Vraker verv for jobb NSO ønsker at flere studenter skal ha

muligheten til å kun fokusere på utdanningen, altså at man ikke er avhengig av en deltidsjobb. Kolstad deler den tanken. – Jeg tenker at støtten burde vært høyere. For min egen del hadde det vært fint å vite at jeg kunne sluttet i jobben og levd som fulltidsstudent om jeg ville. Vi burde satse på de vi utdanner, og da er det en fordel å ha muligheten til å kun være student. En heltidsstudent med jobb bruker i gjennomsnitt 50 timer i uken på studier og jobb, ifølge SSB. Både Kolstad og Eide tror flere velger bort frivillige verv for en deltidsjobb om man ikke har nok å rutte med. – På jobbintervju har jeg aldri blitt spurt om hvilke karakterer jeg har, men de er veldig interessert i de frivillige vervene jeg har, sier Eide.

– Trangt – Det er ingen tvil om at norske studenter har det svært trangt økonomisk og at dette er et trangt budsjett. De aller fleste er avhengige av å ha en deltidsjobb ved siden av studiene for å «overleve» økonomisk. Det mener Thea Olsen, forbrukerøkonom i Danske Bank. – Hva skal til for å leve på et budsjett med kun Lånekassen som inntekt? – Bo- og matkostnader er de to postene som spiser mest av budsjettet. Skal du klare å leve av kun studielånet er de aller fleste avhengige av å finne seg alternative måter å bo på, enn å måtte leie eller eie. Noen er heldige og har mulighet til å bli boende hjemme hos foreldrene sine under studietiden, eller sikrer seg rimelige leieavtaler via nære eller bekjente.

Fan av å leie En gjenganger hos studenter er at de bor i eldre boliger, som ofte gir høye kostnader for oppvarming. – Vinduene er ikke tette for fem flate øre, så vi må bruke litt strøm for å holde varmen i leiligheten, sier Eide. 25-åringen vurderte aldri å kjøpe egen leilighet da han flyttet til Trondheim. – Jeg liker egentlig godt å leie. Det er en frihet å kunne stikke i løpet av tre måneder, samtidig som uforutsette kostnader ikke er mitt ansvar. Leien er en forutsigbar kostnad jeg kan forholde meg til. n

Student Aurora Kolstad merker godt at kostnadene har økt den siste tiden. Foto: ESPEN BAKKEN

Tirsdag 24. januar 2023

NSOs studentbudsjett Utgiftspost Kostnad Mat og drikke* ....................................................................... 3620 kr Klær og sko* .......................................................................... 915 kr Personlig pleie* ..................................................................... 795 kr Reise* ................................................................................... 488 kr Andre dagligvarer* ................................................................ 310 kr Husholdningsart.* ................................................................. 420 kr Møbler* ................................................................................ 490 kr Mediebruk og fritid* .............................................................. 2030 kr Studierelaterte utgifter .......................................................... 697 kr Husleie** .............................................................................. 7690 kr Sum .................................................................................. 17 545 kr Studiestøtte pr. måned 2021/2022*** .................................. 11 717 kr Differanse (dagens nivå) ....................................................... -5828 kr

Merknader i NSOs budsjett Tall er hentet fra SIFOs referansebudsjett for 2021. SIFOs referansebudsjett inneholder ikke utgifter til: boutgifter, tobakk og alkohol, helsetjenester,kostbare fritidsinteresser, feriereiser, feiring av begivenheter, gaver, «uteliv». https://www.oslomet.no/om/sifo/referansebudsjettet. Tall er hentet fra SSBs leiemarkedsundersøkelse for 2021 og er den gjennomsnittlige månedsleien for en ett-roms leilighet i hele landet.https://www.ssb.no/priser-og-prisindekser/boligpriser-og-boligprisindekser/statistikk/leiemarkedsundersokelsen. Tall er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse forstudenter (prisjustert fra 2010-tall til og med april 2022). https:// www.ssb.no/priser-og-prisindekser/boligpriserogboligprisindekser/statistikk/leiemarkedsundersokelsen.

Sparetips til studenter fra Thea Olsen Budsjett: Få full oversikt over egen økonomi. Hva bruker jeg penger på? Hvilke utgifter har jeg? Hvor mye penger får jeg inn hver måned? For noen kan det å få god oversikt over egen økonomi gi rom for sparing ved at de kutter i kostnader. Plutselig sitter man igjen med et overskudd man ikke var klar over at var mulig. Et sted må man begynne når man snakker om sparing. Litt er bedre enn ingenting. Selge brukte møbler, klær, eller andre ting man ikke har behov for. Mye havner i søpla. Selg det du ikke har bruk for. Disse pengene kan komme godt med i en ellers trang økonomisk hverdag. Småjobber: Mange er ikke kjent med at man kan motta inntil 6000 skattefrie kroner hvert år fra x antall husstander/ privatpersoner. Dette kan være alt fra arbeid innen maling, måking, vasking osv, og du kan gjøre en jobb for familien Eriksen for inntil 6000 kroner, og 6000 kroner for Hansen og så videre. Det er dog viktig å si at du ikke kan utøve arbeid som du vanligvis tjener penger på. Skattefritaket gjelder kun dersom privatpersoner utfører arbeid for andre privatpersoner. Eksempelvis – er du profesjonell maler, kan du ikke utføre skattefritt malearbeid hos en annen privatperson. Det er også viktig å være klar over at dersom du eksempelvis klipper gresset så mye hos venner og naboer at det til slutt kan oppleves som at du driver Gressklipperfirma AS, så må du skatte av arbeidet.

Utbetalinger fra Lånekassen Slik er utbetalingene for en fulltidsstudent med fullt lån og stipend fra Lånekassen skoleåret 2022/23. For å få fullt stipend kan du ikke tjene mer enn 199 591 kroner. Høst 15. August: 23 434 kr 15. September: 8788 kr 15. Oktober: 8788 kr 15. November: 8788 kr 15. Desember: 8788 kr Vår 15. Januar: 23 434 kr 15. Februar: 8788 kr 15. Mars: 8788 kr 15. April: 8788 kr 15. Mai: 8788 kr 15. Juni: 11 717 kr Totalt 128 887 kroner. Består du eksamen og graden vil 51 555 kr bli omgjort til stipend. Kilde: lanekassen.no

Norske Skogs papirfabrikk på Fiborgtangen i Levanger. Foto: JENS PETTER SØRAA

Papir-rekord gir bonusfest Alle ansatte på Fiborgtangen mottar hele 30 000 kroner i bonus for produksjonsrekorden de oppnådde i fjor. STEINAR EGGEN Innherred

Norske Skog Skogn vet å verdsette sine trofaste medarbeidere, og det er en solid gasje som venter når januarlønna tikker inn på konto i slutten av måneden. 30 000 kroner tilfaller hver og en av de 375 ansatte, og de 25 lærlingene skal også få et ordentlig tillegg på årets første lønnsutbetaling. Bonusen kommer som et resultat av at fabrikken går så den griner, man klarer knapt å produsere det etterspørselen tilsier - og 2022 står med gullskrift i fabrikkens 57-årige historie. Aldri før er det laget mer avispapir per medarbeider, og et halvt million tonn avispapir er skapt fordi de tre maskinene har gått omtrent 24/7.

Aldri blitt så lenge De ansatte fikk dele en mega marsipankake i kantina torsdag, men senere venter altså det beste beviset på at de blir satt pris på: En bonus som totalt vil koste Norske Skog 12 millioner kroner. Superveteran Kjell Sundet er blant fabrikkens mange trofaste tjenere, og en eksponent for stabiliteten rundt virksomheten som startet i 1966. – Jeg begynte her 13. mai i 1983, og runder 40-årsjubileum om noen måneder. Dette er en super arbeidsplass, og jeg hadde aldri blitt her så lenge om jeg ikke hadde trivdes så

godt, understreker Kjell Sundet.

Nedturer Norges største produsent av avispapir har opplevd både gode og tunge tider siden fabrikken ble startet. Den digitale revolusjon har endret markedet totalt, og de siste tjue årene har bydd på massevis av utfordringer. En rekke fabrikker internasjonalt er lagt ned, men Fiborgtangen har på forbilledlig vis kjempet seg opp motbakkene. Både i 2009 og 2017 var stemningen laber, og maskiner stod i fare for å bli lagt ned. – Det er helt enestående å jobbe her, men det har vært tøffe tider, ja. Ikke minst minnes jeg med gru 2009 da det var snakk om å legge ned den ene maskina, og stemningen var temmelig dyster, sier ingeniør Morten Skrove fra Verdal. Han har vært ansatt i Norske Skog i 40 år.

Lærling fra Osen 21-årige Thea Mogren fra Osen er en av nykommerne i fabrikken, også hun har funnet seg veldig godt til rette. Thea er lærling, og vil gå i lære til et stykke ut i 2024. – Vi som er lærlinger skal også få bonus, men selvsagt ikke like mye som de fast ansatte. Bonusen kommer godt med, smiler Thea. – Vi har kjørt for fulle mugger det siste året, og utnyttet produksjonen til

Tre av papirarbeiderne som har sin del av æren for resultatrekorden på Tangen: Kjell Sundet, Andreas Reitan og Thea Mogren. Foto: STEINAR EGGEN

fulle. Ikke på de siste 16 årene har vi produsert i samme grad som i 2022, og dette skyldes ikke minst kompetente og dyktige ansatte, sier produksjonssjef Knut Erik Norøy under torsdagens

kakekalas på Tangen. Tidenes største marsipankake var bare rett og rimelig for det som er tidenes produksjonsrekord - målt i meter avispapir per medarbeider. n

Tirsdag 24. januar 2023

Åk skidor i Sverige Alpint, tur- och längdspår, hotell, restauranger och mycket mer. En timme från Stjørdal. 23 nedfarter, 9 liftar, 38 km längdspår från 350sek/dag.

storlienhogfjallshotell.se

Tirsdag 24. januar 2023

Leder strategi og analyse i Eiendomsmegler 1, Jan Håvard Valstad.

Foto: EIENDOMSMEGLER 1

I fjor økte boligprisene i Trondheim. Det samme tror meglerne skjer i år. Foto: MORTEN ANTONSEN

Eiendomsmegler og partner i Heimdal Eiendomsmegling, Thomas Løbakk. Foto: HEIMDAL EIENDOMSMEGLING.

Den nye elektriske CARGO

Endelig klar for prøvekjøring.

Den nye ID. Buzz Cargo setter en ny standard for elektrisk rekkevidde i varebilmarkedet med inntil 423** km. Den har en kraftig elmotor på 204 hestekrefter og en ladeeffekt på inntil 170 kW. ID. Buzz Cargo har et høyt sikkerhetsnivå og leveres med avanserte førerassistentsystemer og et høyt standardutstyrsnivå som blant annet inkluderer Adaptiv Cruisekontroll med Stop & Go, LED-lys, navigasjon og oppvarmet ratt. Og som resten av ID.-familien vil det bli mulig å oppdatere bilen «Over-the-air». Sikre deg nye ID. Buzz Cargo fra kr 450.000* - velkommen til prøvekjøring hos Møller Bil i Trøndelag. Volkswagen Nyttekjøretøy. Norges mest populære arbeidsplass på fire hjul. Vi tar forbehold om evt. feil, endringer og avvik. * Pris gjelder bil ferdig levert Oslo. Frakt- og leveringskostnader utenfor Oslo kommer i tillegg. Strømforbruk (WLTP) blandet kjøring fra: 20,8 kWh/100km. CO2-utslipp: 0 g/km. Verdiene vil endres etter valgt utstyr. Avbildet modell kan avvike. ** Faktisk rekkevidde avhenger av kjørestil, hastighet, bruk av komfortog tilleggsforbrukere, utetemperatur, antall passasjerer, bagasje, felgstørrelse, tilhengervekt og topografi. Den laveste verdien omfatter også kjøring med moderat hastighet på motorvei og kjøring ved lave utetemperaturer om vinteren.

mollerbil.no Møller Bil Trondheim Ingvald Ystgaards vei 19/21. Tlf. 24 03 17 00. trondheim.volkswagen.no

Møller Bil Orkdal Tiltaksvegen 1. Tlf. 72 47 11 00. orkdal.volkswagen.no

Møller Bil Stjørdal Havnegt 11. Tlf. 24 03 37 00. stjordal.volkswagen.no

Tirsdag 24. januar 2023

Tror ikke boligprisene synker videre i Trondheim Til tross for økte renter og prisvekst, tror ekspertene at boligprisene i Trondheim vil stige i 2023. SYNNE MAUSETH

MN24

I 2022 steg boligprisene i Trondheim med 1,4 prosent. Det var svakere enn i Stavanger og Oslo, som hadde en prisvekst på henholdsvis 3,7 og 1,8 prosent. I Bergen steg prisene med 0,5 prosent. Leder strategi og analyse i Eiendomsmegler 1, Jan Håvard Valstad og eiendomsmegler og partner i Heimdal Eiendomsmegling, Thomas Løbakk, har troen på at 2023 skal bli et boligår med enda mer prisvekst.

Udramatisk korreksjon I september og november sank boligprisene med henholdsvis 1,8 prosent og 3,3 prosent. Valstad peker på at dette skjedde etter en periode med lengre vekst siden sommeren 2020. – Sånn sett var dette en udramatisk korreksjon. Det er mye negativitet i media knyttet til økonomi, renteøkning og prisvekst, men vi må huske på at økonomien i Midt-Norge er god, at vi nesten ikke har arbeidsledighet og at regionen vår har vist seg å være robust i utfordrende tider, sier Valstad, som ikke tror at boligprisene vil synke videre i 2023.

– Norges Bank øker renta for å få ned temperaturen i økonomien og i boligmarkedet. Det er naivt å tro at vi ikke blir påvirket, men jeg har troen på en sideveis eller svak positiv utvikling, i stedet for at prisene går ned. Vi ser ikke noe stor fare for et videre boligprisfall i hvert fall.

Vil stige videre Valstad har troen på et høyt omsetningsnivå gjennom 2023. Prisen på byggematerialer har økt, noe som igjen har ført til at det blir dyrere å bygge. Det påvirker igjen prisene i nyboligsalget, som også kan gjøre at prisene på bruktboligmarkedet stiger, ifølge Valstad. Spoler vi et år fram i tid, tror han boligprisene i Trondheim vil stige en plass mellom null og fem prosent det neste året. – Markedet i 2023 vil nok være mer selektivt enn vi har sett de siste årene under koronapandemien hvor det aller meste har blitt solgt. Gode objekter vil fremdeles selges raskt, mens objekter som er litt mer «hjemmesnekra» kan ta litt tid å selge. Energiklassifisering og strømforbruk blir også viktig framover. Er boligen etter-

isolert eller har effektiv og rimelig oppvarming, kan den være mer attraktiv.

Tilbake der det var I andre kvartal 2022 nådde boligprisene i Trondheim en topp. Etter en høst med nedgang, tror Løbakk det igjen vil snu og at prisene vil være der de var i andre kvartal i 2022, i tredje kvartal 2023. – Det første beviset kom med boligstatistikken i desember, der boligprisene steg med 0,5 prosent. Vi ser at justeringsperiodene for Trondheim er kortvarige, og jeg har derfor troen på at vi i løpet av året vil være oppe på samme nivå som i andre kvartal 2022, forklarer han. Løbakk viser til at boligprisene i Trondheim gikk ned i første kvartal 2008, første kvartal 2013 og første kvartal 2017. De gangene tok det tre til fem kvartal før boligprisene var tilbake der de var igjen før prisfallet. – Historisk worst case er finanskrisa i 2008. Da tok det fem kvartaler fra prisene var på topp til de var tilbake på samme nivå. Min spådom er at vi i tredje kvartal i år vil ha samme prisnivå som andre kvartal i 2022. Skulle

man ha kjøpt bolig på bunn i Trondheim, er man allerede for sent ute. Bunnpunktet har vi passert – det var i november, mener Løbakk.

God interesse fra start Han forklarer at det har vært god interesse i starten av året. – Det eneste som holder tilbake et eksplosivt salg i starten av året, er den psykologiske skepsisen mediene har skapt. Mange er tilbakeholdne av den grunn, men har behov og lyst til å flytte. Det ender igjen opp med at mange går glipp av drømmeboligen sin, fordi den kollektive tanken er at prisene kanskje skal ned, sier Løbakk. Også han peker på at trygge arbeidsplasser, jevn befolkningsvekst og en stabil økonomi i Midt-Norge, er med på å skape et stabilt boligmarked i regionen. – Det er trygt og godt å eie bolig i Trondheim, og slik vil det fortsette. Jeg tror vi vil se en jevn stigning i prisene ut året, og spesielt til og med tredje kvartal. Mens Valstad tipper at boligprisene i Trondheim stiger mellom null og fem prosent i 2023, tror Løbakk på en vekst på mellom tre og fire prosent. n

Den nye elektriske

ID. Buzz er endelig klar for prøvekjøring.

Når det gjelder design og sjel, er det ikke vanskelig å se hvor de nye ID. Buzz har sine røtter. Men ut over det snakker vi om en aldri så liten revolusjon. ID. Buzz er en romslig elbil med avanserte førerassistentsystemer, mulighet for «Over-the-air»-oppdateringer og en rekkevidde på inntil 418** km. Bilen leveres med fem seter og et bagasjerom på hele 1.121 liter. De fleksible baksetene kan justeres i lengderetning og enten felles ned i sin helhet eller splittes opp i en 40/60 fordeling. Perfekt om du ønsker å frigjøre enda mer plass. Sikre deg nye ID. Buzz fra kr 494.200* - velkommen til prøvekjøring hos Møller Bil i Trøndelag. Vi tar forbehold om evt. feil, endringer og avvik. * Pris gjelder bil ferdig levert Oslo. Frakt- og leveringskostnader utenfor Oslo kommer i tillegg. Strømforbruk (WLTP) blandet kjøring fra: 20,8 kWh/100km. CO2-utslipp: 0 g/km. Verdiene vil endres etter valgt utstyr. Avbildet modell kan avvike. ** Faktisk rekkevidde avhenger av kjørestil, hastighet, bruk av komfortog tilleggsforbrukere, utetemperatur, antall passasjerer, bagasje, felgstørrelse, tilhengervekt og topografi. Den laveste verdien omfatter også kjøring med moderat hastighet på motorvei og kjøring ved lave utetemperaturer om vinteren.

mollerbil.no Møller Bil Trondheim Ingvald Ystgaards vei 19/21. Tlf. 24 03 17 00. trondheim.volkswagen.no

Møller Bil Orkdal Tiltaksvegen 1. Tlf. 72 47 11 00. orkdal.volkswagen.no

Møller Bil Stjørdal Havnegt 11. Tlf. 24 03 37 00. stjordal.volkswagen.no

Tirsdag 24. januar 2023

EN KOLSTAD vs. DRAMM

T S E F E FOLK M U R T K I SPE 0 .0 7 1 S R A M . 4 G A D R LØ

Sikre deg billetter i dag!

Scan QR-koden for å kjøpe billetter eller besøk eventim.no

DAGENS KAMPSPONSOR:

Bli med på REMA 1000 FANZONE fra kl. 14.00. Det blir ansiktsmaling, hoppeslott, supporter utstyr, underholdning fra scenen mm.

GENERALPARTNER:

Tirsdag 24. januar 2023

INVITASJON

VIP-Arrangement Kolstad vs. Drammen Lørdag 4. mars kl. 14:30–16:30 i Trondheim Spektrum Kolstad Håndball inviterer trøndersk næringsliv til VIP-arrangement i forkant av kampen Kolstad-Drammen. Dette er en fantastisk anledning å invitere ansatte og samarbeidspartnere til en uforglemmelig opplevelse. • Minikonsert med Magnus Grønneberg! • Konferansier Kent Ranum. • Matchdayintervju Christian Berge og Kristian Kjelling. • Kampbillett med beste plassering på tribunen. Billetten inkluderer VIP-meny Langtidsstekt Svinenakke med bakt Kål og Rotgrønnsaker, Sellerirotpuré, Bakte Småpoteter & kremet soppsaus. Mineralvann inkludert. + åpen bar for kjøp av øl/vin.

Pris: kr 950,- per person Billetter kjøpes på: kolstad-handball.no Generalpartner:

Gå til billettside

Guro Angell Gimse tar over som regiondirektør i NHO Trøndelag etter Tord Lien. Foto: KIM NYGÅRD

Tirsdag 24. januar 2023

– Hvis jeg ikke skal være politiker, er dette den mest spennende jobben jeg kunne hatt Framtiden er lys på lang sikt for trøndersk næringsliv, tror den nye regiondirektøren i NHO Trøndelag, Guro Angell Gimse. SYNNE MAUSETH

MN24

Fra døråpningen på låven vinker Guro Angell Gimse oss inn. Både hun og omgivelsene innendørs er fargerike. Her har nemlig moren åpnet galleri, og veggene er prydet av kunst. – Jeg har vokst opp her med foreldre som ikke har vært så opptatt av å være strenge. Med en mor som var kunstner og hjemmeværende, og skapte en veldig fargerik barndom. Hun hadde ofte kledd seg ut da jeg kom hjem fra skolen og hadde dukketeater eller drev med andre ablegøyer, sier Angell Gimse og ler. Gården og gårdsdrifta på Gimse i Melhus tok hun over for 25 år siden. Men før hun vendte tilbake hit var det mye annet som skulle gjøres.

Fra politi til politiker Etter 20 år pakket inn i bomull, som hun beskriver det selv, ventet 17 år i politiet. Angell Gimse hadde knapt fylt 20 år, og skulle få lønn under utdannelse. At hun havnet i politiet var tilfeldig, men noe hun ville prøve. – Jeg fikk jo egentlig sjokk. Det var rett fra bomull til vold i nære relasjoner, selvmord og trafikkulykker. Jeg ble kastet ut i den virkelige verden, noe som var ganske tøft den første tida. Etter hvert lærte vi heldigvis hvordan vi skulle håndtere de tøffe situasjonene, men opplevelsen var helt klart en kontrast fra et beskytta liv på landet. Angell Gimse starta i politiet i 1991. Den gangen var bransjen mannsdominert og lite tilrettelagt for damer, ifølge henne. Med en altfor stor skuddsikker vest og en hjelm som hang på halv tolv, prøvde Angell Gimse å henge med i svingene så godt det lot seg gjøre. – Det var ganske frustrerende at det var forventa samme fart av oss som av de som utstyret passet til. Og det tok tid før systemet ble endret, minnes hun. Frustrasjonen ble forløperen til en politisk karriere. Angell Gimse ble engasjert i Politiets Fellesforbund etter at hun ble gravid og stuva inn på et kontor og fratatt politioppgaver. – Jeg ble ganske provosert, og ville heller gjøre noe meningsfullt. Da skjønte jeg at jeg måtte jobbe for egne rettigheter.

Å sitte i næringskomiteen er noe av det Angell Gimse trekker fram som det mest interessante hun har gjort som politiker. – Til tross for korona, var det veldig spennende. Det å skulle legge til rette for at næringslivet skulle overleve var veldig givende og meningsfylt. I tillegg var jo dette en periode hvor det var lov til å bruke penger, noe som politikere alltid liker, spøker hun. Nå går Gimse Angell fra jobben som kommunikasjonssjef i WoodWoorks! Cluster og Skognæringa Kyst og gir seg som leder for Høyres Kvinneforum. Fra 1. april tar hun over som regiondirektør i NHO Trøndelag. På spørsmål om hvorfor hun takket ja til jobben, har hun et klart svar. – Hvis jeg ikke skal være politiker, er dette den mest spennende jobben jeg kunne hatt. Å få jobbe med næringsliv, sørge for at vi har arbeidsplasser, koble finans og forskning sammen og bidra til at vi i Trøndelag tar plass i Norge, er drømmejobben. Vi har et fantastisk næringsliv i regionen vår.

– Tøffe tider for mange Melhusbyggen mener at det er en spennende og krevende tid å

overta stafettpinnen på. – Det er tøffe tider for mange bedrifter nå, og NHOs arbeid for å sikre forutsigbare rammebetingelser i nærings- og arbeidslivspolitikken blir stadig viktigere. Jeg er opptatt av å legge til rette for samhandling mellom bedriftene for å møte framtidens utfordringer, og mener vi må samarbeide når vi kan, men konkurrere når vi må. – Hvordan ser næringslivet i Trøndelag ut om fem år? – Da tror jeg vi ser en mangedobling av oppdrett, at bransjen har løst mange av miljøutfordringene sine og at vi ser ei enda mer bærekraftig næring. Skog og tre er fortsatt viktig for regionen, og vi vil se et oppsving i grønn teknologi. Vi har Sintef og NTNU, og må dra enda mer nytte av dem. I tillegg vil vi se en økt lønnsomhet hos små- og mellomstore bedrifter, som i dag utgjør mer enn 99 prosent av alle bedrifter i Norge og 47 prosent av de ansatte i privat sektor, sier Angell Gimse, og legger til: – Vi opplever at mange studenter forsvinner fra Trøndelag, og må få flere til å bli ved hjelp av et godt samarbeid med kommunene og frivilligheten. Det er viktig at festivallivet her fortsetter å være så bra som det har vært, og at lokalmat og regionen løftes fram videre. Attraktive lokalsamfunn er viktig for å rekruttere og beholde arbeidskraft. Framtiden er lys, ifølge den påtroppende NHO-direktøren.

- Drømmejobben Siden da har Angell Gimse fått politisk erfaring fra kommune, fylkeskommune, Stortinget og regjering. Som storingsrepresentant for Høyre har hun sittet i både justis- og næringskomiteen. Fra 2019 til 2020 var hun statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet.

Guro Angell Gimse beskriver barndommen som trygg og fargerik. Foto: KIM NYGÅRD

– Om fem år kommer havbruk fortsatt til å være en av de store motorene innenfor trøndersk næringsliv, Ocean Space Centre er realisert og automasjon og digitalisering kommer til å ta av. Tror jeg, sier Angell Gimse og smiler. – Også kan vi godt bli mer som bergenserne – skryte mer av oss selv. Vi er så beskjedne, men må lære oss å ta mer plass.

Ikke ni til fire Angell Gimse ser ikke for seg at hennes nye hverdag skal preges av en «ni til fire-jobb». – Jeg gleder meg til å møte nye folk og komme enda tettere på næringslivet i Trøndelag. Hvis jeg kan bidra til litt bedre rammevilkår for bedriftene, så sier jeg meg veldig fornøyd, forklarer hun. I tillegg skal gårdsdrifta på Gimse gå sin gang. Her bor hun sammen med Jørn Angell Arntzen, som er regionansvarlig for Aclima Wool. Også hans jobb innebærer mye reising. – Vi holder kjærligheten varm ved å ikke se hverandre så mye, ler Angell Gimse. Deres fire barn er voksne og har flyttet ut. Det betyr mer tid. – Nå som de ikke bor hjemme lenger har jeg fått frigjort mye tid. I tillegg har jeg fått frigjort tid fra politikken. Jeg er forberedt på at jeg må jobbe mye som regiondirektør og være «på», men det liker jeg og er vant til fra før av, sier hun og smiler. n

Tirsdag 24. januar 2023

Amfi Oti på Orkanger vokste mest med rundt ti prosent økning fra 2021. Foto: MORTEN ANTONSEN

Kjøpsenterne hans omsatte for milliarder i Midt-Norge i 2022 Omsetningen i Olav Thon Gruppens kjøpesentre i Trøndelag passerte syv milliarder kroner i 2022. ATLE BERSVENDSEN MN24

I 2022 landet omsetningen i Olav Thon Gruppens kjøpesentre i hele Norge på nesten 75 milliarder kroner. Dette tilsvarer en økning på ca. 3,3 prosent i forhold til 2021. I Trøndelag hadde de ni ulike kjøpesentrene ulik utvikling, men samlet endte omsetningen for Olav Thon Gruppen sine kjøpesenter i fylket, på rundt 7,4 milliarder kroner. City Syd er størst, med en omsetning på rundt to milliarder kroner i 2022, men Amfi Oti på Orkanger vokste mest med rundt ti prosent økning fra 2021. – Når det gjelder særskilt våre kjøpesenter i trøndelagsregionen, omsatte disse for totalt 7,4 milliarder kroner i 2022. Dette er en økning fra 2021. Det er noen forskjeller mellom senterne, men vi er veldig glade for at sentre hvor vi har gjort endringer i butikkmiksen, også har den sterkeste veksten, uttaler konsernsjef Kjetil

Nilsen (bildet) i Olav Thon Gruppen.

Økt omsetning Nilsen henter frem vekstvinneren i denne regionen i form av Amfi OTI på Orkanger med en vekst på 10 prosent, tett etterfulgt av Amfi Namsos med vekst på nesten 8 prosent. – Samlet sett er det også vekst i alle bransjer med unntak av mat og drikke. For denne bransjen er det litt tilbakegang for dagligvarebutikkene og Vinmonopolet. – Når det gjelder videre utvikling, så tror vi som for ellers av landet at veksten vil flate ut i 2023. Men vi har flere nyetableringer på trappene i 2023 som vil bidra til økt omsetning lokalt, sier Nilsen. Åtte av de ti største kjøpesentrene i Norge basert på omsetning er enten eid eller forvaltet av Olav Thon Gruppen. I kjøpesenterporteføljen i Norge er det 83 kjøpesentre totalt, hvorav 49 profilerer seg som AMFI. I tillegg eier Olav Thon Gruppen ti kjøpesentre i Sverige.

Fysisk handel - Det er god grunn til fortsatt å tro på fysisk handel. Vi er godt fornøyde med

Utvikling i butikkomsetning 2022 Kjøpesenter

Sted

City Syd Amfi Steinkjer Amfi Orkanger (50 pros, OTE) Tiller Torget Namsos Storsenter Ivar Lykkes vei 5 Amfi Oti (50 pros. OTE) Amfi Verdal Amfi Namsos Amfi Rørvik (AmCo 50 %)

Trondheim Steinkjer Orkanger Trondheim Namsos Trondheim Orkanger Verdal Namsos Rørvik

at omsetningen har holdt seg bra i 2022, men vi regner med at veksten i forbruket flater noe ut i 2023, sier Thomas E. Rønning, direktør for kjøpesenter i Olav Thon Gruppen, i en pressemelding. - I tillegg til tradisjonell detaljhandel har kunder i 2022 brukt mye penger på tjenester og servering, fortsetter Rønning. Olav Thon Gruppens egne tall ligger på linje med bransjen for øvrig. Servering, klær og sko, samt service- og tjenesteyting øker, mens brune- hvitevarer og kategorier innen hus og hjem, som gikk godt under pandemien, har gått noe ned. Vinmonopolets omsetning har hatt stor nedgang i 2022, og dagligvarehandel har flatet ut

Omsetning 2022(i mill.) 1984 1631 865 850 504 393 374 328 253 235

Endring 2021-2022 1,9 prosent 2,1 prosent - 2,3 prosent 4,2 prosent - 2,9 prosent - 9,0 prosent 10 prosent - 2,4 prosent 7,7 prosent - 7,7 prosent

sammenlignet med omsetningen under pandemiårene.

Kjøp per besøk går ned Besøkstallene viser at folk i økende grad besøker kjøpesentrene. I 2022 var det 7,2 prosent flere besøkende enn 2021 og 5 prosent høyere sammenlignet med 2019. Samtidig går gjennomsnittlig kjøp per besøkende noe ned. Mens Virke forventet en svak nedgang under årets Black Week, registrerte Olav Thon Gruppen en vekst på ca. 4,2 prosent sammenlignet med Black Week i fjor og 2,8 prosent sammenlignet med Black Week 2019. Også årets julehandel var bedre enn ventet, med en vekst på 0,9 prosent sammenlignet med 2021. n

Skal vi fortsette å bo i hele Norge ...

... må vi ha arbeidsplasser i hele Norge.

Et lokalsamfunn med mange små og mellomstore bedrifter, er et lokalsamfunn som blomstrer. Arbeidsplasser skaper lys i vinduene, leven i skolegårdene og liv på torget. Gjennom bedriftsløftet skal vi bidra til at ﬂere bedrifter lykkes i hele Midt-Norge. Vi har samlet våre bank- og regnskapstjenester der du er, slik at vi kan tilby bedriften din rådgivere med relevant kompetanse og lokalkunnskap. Det handler om å bidra til kortere vei fra tanke til handling, i både små og store veivalg. Se hvordan vi sammen kan ﬁnne nye muligheter for bedriften din på smn.no/bedriftsløftet

Tirsdag 24. januar 2023

Fredag er fortsatt hjemmekontordag De fleste hos Itema velger hybride løsninger, men litt hjemmekontor og noen dager i landsskapet. Fra venstre: Erik Svaleng, Vegard Løkken, Rune Vikestad. Robert Heggdal, Erling Neset, Silje Nilsen, Kristian Tryggestad og Lone Madsen. Foto: RUNE PETTER NESS

Nå er de fleste tilbake på kontoret, i alle fall midt i uka. ANN IREN BÆVRE

Adresseavisen

Da koronapandemien kom, ble kontorister flest sendt hjem – og til hjemmekontoret. Nå er vi tilbake i åpne landskap, eller er det ikke slik? Nils Brede Moe, hjemmekontorekspert og sjefforsker fra Sintef, har ikke full oversikt over mange som fortsatt sitter på hjemmekontor, men det er slett ikke slik at alle er tilbake i landNils Brede skapet. Moe – Det er ulike tall for ulike sektorer, selskaper og byer i både Norge og Norden. Det vi vet er at pendleravstand betyr mye, og jo større byen er, jo mer vil folk jobbe hjemme. Også vil gjerne de yngre være mer på kontoret og de som har små barn gjerne mer hjemme, sier Moe.

Moe sitter på ferske målinger fra selskaper i Oslo og Bergen. – Disse målingene viser at cirka 50–70 prosent av folkene er på kontoret midt i uka, altså fra tirsdag til torsdag. Det er noe færre på mandag og mye mindre på fredager, sier Moe. Da vi ble sendt hjem i mars 2020, var det noen som jublet. Det var de introverte.

Friskere hjemme Adresseavisen besøkte i mai 2020 konsulentselskapet Itema. Her kunne de vise til at 70 prosent av de ansatte var introverte, og dermed gikk tilpasningen til hjemmekontor som en lek. – Produktiviteten økte og leveransekvaliteten gikk opp i takt med færre avbrudd og forstyrrelser, sa daglig leder Lone Madsen. Itema er et konsulentselskap som selger ekspertise innen programme-

ringstjenester. De 34 ansatte, og konsulentene sitter stort sett ute hos kundene. – Nå er de introverte sendt ut fra hjemmene sine igjen? – Ja, nå er de fleste ute hos kunder igjen, og resten er her i lokalene våre på Moholt. Alle ansatte hadde tatt en personlighetstest før koronaen kom, og det var den som viste at 70 prosent av konsulentene var introverte. Grunnen til at disse gjorde det så bra hjemmefra skyldtes nok mindre avbrudd, selvstendighet og opplevelse av flytsone. I 2022 gikk produksjonen per konsulent ned sammenlignet med de to årene før med hjemmekontor, men dette skyldes nok mest at vi hadde mye sykefravær i fjor. De som hadde levd beskyttet på hjemmekontor, ble syke da de dro ut igjen, sier Madsen som har sjekket med sine ansatte hvor mye de fortsatt er på hjemmekontor i dag.

To dager hjemme – 31 av 34 ansatte har svart, og svarene viser at ti ansatte ikke lenger jobber hjemmefra. Elleve personer har en til to dager i uka med hjemmekontor, sju har tre-fire dager hjemme, mens tre

har kun hjemmekontor, sier Madsen. Madsen som selv er ekstrovert og helst er til stede i landskapet, legger ingen føringer på sine ansatte om hvor de skal være. – Nå er konsulentene våre stort sett ute hos kunder, og da må følge bedriften de jobber for sin policy. Dette sammen med egne preferanser bestemmer. Inntrykket mitt er at de største bedriftene har en slags regel om maks to dager på hjemmekontor i uka, sier Madsen. – Hjemmekontor er et eldorado for introverte, sa Madsen sist vi besøkte Itema. – Konsulentene har ikke nektet å komme ut av hjemmekontoret? – Nei, jeg er positivt overrasket over hvor mange som syns det er greit å komme seg ut igjen, men når det er sagt så tror jeg løsningen fremover blir hybrid. Selvbestemmelse er viktig for trivselen, og dermed for produktiviteten, sier Madsen.

Rekker skitrening En av dem som sitter på Moholt er utvikler og konsulent Rune Vikestad. At han sitter her skyldes at han akkurat nå er mellom to kunder.

Tirsdag 24. januar 2023

Rune Vikestad, konsulent hos Itema, trivdes på hjemmekontor, men er også glad for å være tilbake blant kollegaene på Moholt.

Lone Madsen, daglig leder i Itema, er i grunnen overrasket over at så mange av hennes konsulenter er ute av hjemmekontorene.

– Savner du hjemmekontoret? – Nei, men jeg trivdes veldig godt der. Da vi måtte jobbe hjemmefra, jobbet jeg i et team med tre andre, hvor vi ordnet oss et virtuelt landskap i Discord. Der kunne vi jobbe konsentrert hver for oss, men også lett avbryte og spørre om noe. Det fungerte veldig godt. Det ga oss en tilhørighet og bidro også til at hjemmekontor ikke ble gjemmekontor, sier Vikestad som fortsatt gjerne tar noen dager hjemme. Dette fordi det er praktisk. – Jeg har to barn på tre og sju år, og med barnehagen 300 meter unna hjemmet sparte jeg under pandemien et par timer hver dag med å ikke måtte fra hjemmet på Tiller og til jobben på Moholt. Nå har jeg fortsatt hjemmekontor én dag i uka, og det er den dagen ungene har skitrening klokka 17. Det hadde jeg ikke rukket dersom jeg var på kontoret, og jeg setter pris på muligheten til fleksibilitet, sier Vikestad som da også tenker på ulike arbeidsoppgaver. – Jeg liker best å være på kontoret fordi veien da er kortere til andre kolleger, men er det oppgaver som krever fokus og ro, så jobber jeg best

hjemmefra. Jeg tror det blir hybridløsninger i tiden fremover, sier Vikestad.

som ikke blir enige om når man er der sammen, får problemer med psykologisk trygghet, sier Moe.

Ut av tidsklemma

Sosialt sammen

Nils Brede Moe hos Sintef har også sett på hva folk mener er fordeler og ulemper med hjemmekontor. – Fordeler vi har dokumentert med hjemmekontor, er at det gir mindre tid på reise. Tid som heller kan brukes på fritid eller jobb. Hjemmekontor gir også mindre avbrudd og bedre konsentrasjon, mange svarer at det ofte kan være vanskelig å få gjort konsentrert arbeid på jobben. Blir man avbrutt så tar det 15 minutter å komme tilbake i flyt. Hjemmekontor kan også gi bedre balanse i livet, det kan gjøre at en kommer ut av tidsklemma, sier Moe. Men ulemper er det også. – Mange viser til at man snakker mindre med de man ikke jobber med til daglig, altså det blir mindre kommunikasjon på tvers av organisasjonen og man får mindre tilfeldige møter. Særlig de unge trenger at de andre er der, og det er vanskeligere for de å bygge nettverk fra hjemmekontoret. Team og grupper

Sjefforsker Moe har også spurt folk om hvorfor de kommer på kontoret, altså om hva som er fordelen med kontoret. – Her svarer folk at det er sosialt å komme på jobb, og at det å være sammen med andre er bra. De viser til at det bra å spise mat og drikke kaffe sammen. Det vises også til at man sparer strøm og oppvarming ved å komme på kontoret, dette gjelder spesielt nå. Det vises til at det er enklere å fokusere, mange sier også at de blir mer distrahert hjemme. Videre er det mange som svarer at det er best å være fysisk sammen på møter, sier Moe. – Finnes det en løsning for å få flere tilbake til kontorfellesskapet? – Vi ser at sosiale tilstelninger rett etter jobb trekker folk, sier Moe. Det er også erfaringen hos Itema. – Vi har to kvelder i måneden hvor konsulentene inviteres hit. Nå kan de også delta på skjerm, men de fleste forsøker nå å komme hit, sier Madsen. n

Slik er de introverte, ambiverte og ekstroverte Ekstroverte: Oppsøker andre mennesker og sosiale stimuli. Tar ordet, og liker oppmerksomhet. Ubevisst assosierer andre folk med belønning. Ambiverte: Sosialt fleksible, vet når de skal snakke og når de skal lytte, tilpasser seg situasjonen, intuitive. Ønsker både nære venner og et større nettverk. Introverte: Lader batteriene alene, indre dialog. Lytter og observerer mer enn de prater, unngår sosialisering om mulig. Har ofte færre, men nære venner. Kilde: Eva Langvik, psykologisk institutt, NTNU.

Tirsdag 24. januar 2023

I heiskøen venter barna spent på sin første tur i Vassfjellets nye stolheis. På bildet er Ole Oxhovd Svalesen (f.v.), Sigurd Nordstoga Oxhovd, Anne Lovise Nordstoga og Erik Nordstoga Oxhovd. Foto: DAVID ENGMO

Prissjekk:

Dette koster det en familie å dra i al

En dag i alpinbakken er blant de dyrere utendørsaktivitetene å velge. Ifølge sjefen i Vassfjellet vil det aldri bli billig. AKSEL MURVOLD Adresseavisen

– Ska vi kjør snart? Tre år gamle Sigurd begynner å bli utålmodig. Han drar ivrig i hånda til pappa når han spør om de ikke skal ta stolheisen opp snart. Familien på fire består av tre år gamle Sigurd, seks år gamle Erik og foreldrene Anne Lovise Nordstoga og

Ole Oxhovd Svalesen. – Dette er vinterens første tur for vår del. Vi bor i Trondheim og da er det lettest å kjøre hit, forklarer pappa Ole.

Endret heiskort-tilbudet Familien har valgt å kjøpe drop-inkort for fire timer. Da blir totalsummen for to voksne og to barn på 1200 kroner.

Nytt av året i Vassfjellet vinterpark er at de har droppet dagskort, og gått over til fire- og sekstimerskort. Familien Nordstoga Oxhovd er ikke alene om å gå for firetimerskortet. – 92 prosent av vårt salg er firetimerskort, så vi traff på den. Det sier Stian Henriksen, daglig leder i Vassfjellet vinterpark. – Vårt mål er at vi skal være blant de billigste. Når vi visste at prisene skulle litt opp måtte vi se på hvordan vi kunne gjøre det enkelt og billig. Vi fant ut at ekstremt få er her mer enn fire timer, og da ble løsningen et billig firetimerskort.

For voksne koster firetimerskortet 350 kroner, mens det tidligere dagskortet kostet 375 kroner.

– Blir aldri billig I tillegg til pengene du må ut med for heiskortet, trenger du utstyr. De fleste har med eget utstyr, men på de aller fleste skisteder er det mulig å leie. – Omtrent 18 prosent av drop-in kunder leier utstyr, og den andelen er stigende. Da vi overtok for fire år siden var det bare ni prosent. Vi tror andelen er stigende fordi å kjøpe utstyr er dyrt, forklarer Henriksen. Han sier det er mulig å kjøpe kom-

Skoene til Sigurd er det eneste utstyret familien på fire måtte leie. Det kostet 50 kroner.

Trygt mellom beina til pappa tilsier Sigurds ansikt at han er godt fornøyd.

pinbakken plette skipakker til i underkant av 4000 kroner, men at kvaliteten da ikke vil være den beste. I Vassfjellet koster det 385 kroner å leie full skipakke til voksen. – Alpint er dyrt å holde på med. Vi skal prøve å gjøre det så billig som mulig og tilgjengelig for flere. Men billig blir det aldri.

Oftere på langrenn At alpint er en av de dyrere hobbyene man kan drive med, er familien også innforstått med. – Det koster oss ikke noe å dra i marka når vi først har kjøpt lang-

rennsutstyr. Her koster det, så da er det klart det blir en dyrere hobby. Derfor er vi nok oftere på langrenn, sier Ole Oxhovd Svalesen. Selv om renta har blitt høyere og kostnadene øker, vurderte de ikke å droppe en dag i bakken på grunn av økonomien. – Vi er her så sjelden at vi ikke tenker på de økte kostnadene ellers i samfunnet. Vi unner oss dette uansett, sier Anne Lovise Nordstoga.

Kostnader På en dag i alpinbakken er det ikke bare heiskortet som koster penger.

Stian Henriksen tok over som daglig leder i Vassfjellet Vinterpark for fire år siden. I løpet av den tiden har det blitt investert over 160 millioner kroner i anlegget.

Sigurd er beskjeden når det gjelder å svare på spørsmål om turen i stolheisen, men mamma kan bekrefte at fascinasjonen var stor.

Transport og mat er de to andre hovedutgiftene, men der er det også mulig å spare penger. Om du har kort reisevei er det mulig å ta buss, og har du planer om å være lenge i bakken, kan du alltids ta med matpakke. Kjører du bil fra Trondheim er det desidert dyrest å dra til Oppdal eller Åre. Drivstoffkostnaden er høyest om du skal til Åre, men til Oppdal utgjør bommen en større kostnad. På noen av stedene må du også betale for parkering. Det må du blant annet i Oppdal, men ikke i Vassfjellet. Flere steder er det også mulig å spare både tid og penger ved å kjøpe heiskort på nett.

Konkurrerer ikke mot de andre Sjefen i Vassfjellet tror ikke folk vektlegger prisen altfor mye når de skal velge alpinanlegg. – Det er nok tilbudet som vurderes. Og så lenge tilbudet ikke er helt feil priset, er det alltid produktet du velger. Det var 40 000 gjester da vi overtok for fire år siden, i år budsjetterer vi med 200 000. Hadde det kommet 200 000 gjester om vi solgte heiskort

for hundre kroner? Nei. Det er produktet som gjør at folk vil komme hit, mener Henriksen. Samtidig er han rimelig tydelig på at skisenter som Åre og Oppdal ikke er Vassfjellets største konkurrenter. – Vi konkurrerer ikke mot noen av dem. Våre konkurrenter er kinoen, Pirbadet, shopping i byen og andre aktiviteter. Du velger ikke Åre eller Vassfjellet, det handler mer om hva familien eller vennegjengen skal bruke tid på. n

Transportkostnad med bil

Estimert kostnad for bilreise fra Midtbyen i Trondheim til det aktuelle skistedet - og tilbake.

Meråker ........................................ 318 Oppdal ........................................ 508 Storlien ....................................... 380 Vassfjellet .................................... 130 Åre .............................................. 530 Utregningene er gjort for diesel/bensin-biler med et forbruk på 0,6 liter per mil. Drivstoffkostnaden ble satt til 21 kr per liter. Kilde: bompengekalkulator.no og naf.no

Selv har Stian Henriksen godt over 200 dager på ski i året.

Prisoversikt for alpinanlegg: Alpinanlegg Meråker Oppdal Storlien Vassfjellet Åre

Dagspris for to voksne og barn 1 360 1 980 1 226 1 600 2 092

Dagspris voksen 390 535 330 450 582

Dagspris barn 290 455 283 350 464

Antall nedfarter 13 (6 heiser) 32 (16 heiser) 23 (7 heiser) 14 (8 heiser) 122 (37 heiser)

Stolheis

Vassfjellet tilbyr ikke dagskort, derfor er det tatt utgangspunkt i deres sekstimerskort. Alt av informasjon er hentet fra skistedenes nettsider januar 2023. Det tas forbehold om endringer på både priser og løyper.

Alltid gode tilbud! Kontakt oss i dag for en Gratis uforpliktende befaring - prisoverslag

Over 20 års erfaring innen kjøkken. Et miljøvenlig alternativ. Alt skreddersys på mål etter ditt kjøkken uansett alder og type. Vi skifter ut slitedeler som dører, benkeplater, skuffer, lister og bygger opp til tak ++

Din lokale kjøkkenfornyer. Spør oss, det vil lønne seg!

Nei Ja Nei Ja Ja

Kontakt Martin for nærmere info! Tlf 984 43 921 Epost: martin@norsk-kjokkenfornying.no www.norsk-kjokkenfornying.no

Tirsdag 24. januar 2023

Mangfoldige Malvik Malvik kommune ligger midt i smørøyet i Trondheimsregionen. I Malvik er det kort vei til alt, enten du foretrekker bylivets puls eller skogens ro. Her kan du nyte livet ved fjorden eller søke friluftsopplevelser ved den mektige Storfossen eller noen av de andre, fantastiske nærturmulighetene Malvik byr på. I Malvik kommune er vi cirka 1 100 dedikerte ansatte som daglig jobber med å levere gode tjenester til kommunens 14 300 innbyggere. Vår visjon er: Sammen om nyskapning og god samfunnsutvikling. Vi vil at verdiene våre - Åpen – nyskapende – samhandlende - skal gjenspeiles i de tjenestene Malvik kommune leverer. Det gode liv Vi er glade og stolte over at stadig flere opplever at Malvik er stedet for det gode liv. Og som vekstkommuner flest; her skjer det for tiden veldig mye nytt og spennende! Nye byggeprosjekter i både privat og offentlig regi, fra veibygging og utbygging av ny infrastruktur for vann og avløp, for å nevne noe. Vi åpner snart en flunkende ny ungdomsskole på Vikhammer, og byggingen av en ny barnehage på Vikhammer er også i full gang. Det samme er planleggingen av ny idrettshall i Hommelvik. Dette er bare noe av det som gjør at vi har mange spennende og interessante oppgaver innen våre tekniske tjenester. Moderne skoler Skolene i Malvik er gjennomgående gode og moderne. Når det siste tilskuddet, Vikhammer ungdomsskole og kulturarena, står ferdig i 2023 blir dette en storstue for både læring og opplevelser. I malvikskolen er etter- og videreutdanning for lærere et satsingsområde, og læringsbrett til hver eneste elev har vært en investering som har kommet til nytte, ikke minst gjennom koronapandemien. Næringsliv i vekst Vekst omfatter også næringslivet i Malvik. Gjennom tilrettelegging av nye næringsarealer har Malvik kommune opplevd stor og positiv vekst i arbeidsplasser, aktivitet og

verdiskaping. Hvert år ser mellom 100 og 150 nye foretak dagens lys i Malvik. Det er fortsatt et stort flertall av Malviks innbyggere som jobber utenfor kommunens grenser, men vi gleder oss over at stadig flere virksomheter gjør det mulig å ha arbeidsplassen sin i Malvik. Heltidskultur I Malvik kommune gjør vi alt vi kan for å etablere flere hele stillinger for våre ansatte. Heltidssatsingen skjøt virkelig fart fra 2016 og siden har andelen hele stillinger vokst slik at Malvik er en av kommunene med den høyeste heltidsregistreringen i landet. Dette kommer ikke minst til syne innen helse- og velferdsområdet hvor flere kompetente medarbeidere i hele stillinger har gitt positive resultater. Kommunen ser også fremover, og vi er i oppstarten av hvordan våre tjenester innen helse og velferdsektoren skal se ut i 2040. Yrende kulturliv Malvik er også kjent for et myldrende og aktivt kulturliv. I kommunal regi har vi i årevis opplevd stor suksess med tilbudene SommerMalvik og VinterMalvik, der barn og unge får store opplevelser sammen i ferietiden. Sammen om oppgavene Hvem leter vi så etter som vår nye kollega i Malvik kommune? Vi mener at inkludering og mangfold er en styrke. Vi ønsker medarbeidere med ulik kompetanse, ulike fagkombinasjoner, gjerne med livserfaring eller nye perspektiver. Vi tror at et mangfold som dette gjør oss bedre som lag, og at vi løser oppgavene bedre – sammen! Vi jobber for likestilling og mangfold, og tilrettelegger for medarbeidere som har behov for det. I Malvik kommune skal det være godt å leve, – og godt å jobbe! Ta en kikk på noen av våre ledige stillinger i dag, da vel!

Stor nedgang for kjent merke

- Det er dramatisk

Bilsalget 2022 hadde både vinnere og tapere. Hos Bilcentrum fikk de kjenne på begge aspektene.

Tirsdag 24. januar 2023

AKSEL MURVOLD Adresseavisen

– Å gå fra flere hundre solgte Mitsubishi til ti, det er dramatisk for både Mitsubishi og Bilcentrum. Det sier Svein Arve Kjelsli, daglig leder ved Bilcentrum i Trondheim. Mitsubishi hadde en dramatisk nedgang fra 197 solgte biler året før, til ti registrerte biler i Trøndelag i 2022. Med en nedgang på 95 prosent er de, sammen med Jeep, det bilmerket som har falt mest i salgstall. Kjelsli har klare tanker om hvorfor det har blitt sånn for det japanske bilmerket. Heldigvis nøt Bilcentrum godt av et suksessfullt år for den kinesiske elbilen Hongqi. Fra null solgte biler i 2021, spratt salget opp til 144 biler i 2022. – Det har vært et eventyr, konstaterer Kjelsli.

Reduserte nesten halve staben For å begynne med det dårlige, forklarer Kjelsli grunnen til den voldsomme nedgangen for Mitsubishi. – Med det modellutvalget vi har å

tilby er det ikke overraskende. For to og et halvt år siden valgte Mitsubishi å fryse modellutviklingen sin i Europa for tre år. Det var en tung beskjed å få for oss på Bilcentrum. Etter den beskjeden har antall ansatte ved bilforhandleren på Leangen blitt redusert fra 52 til 31. – Vi har gjort en del endringer internt. Vi har redusert bemanningen vår og har kjørt litt på low-cost de to siste årene i påvente av at vi får noen modeller det svinger av.

Elbilene herjer Den åpenbare mangelen i modellutvalget til Mitsubishi er at de ikke har en helelektrisk bil. Akkurat det svir når man skal nå ut til det norske markedet. Av 14 737 nybiler i Trøndelag i 2022 var 81,63 prosent elektriske biler. Rene diesel- og bensinbiler utgjorde under syv prosent av salget. – Jeg håper vår situasjon endrer seg når Mitsubishi kommer med et helelektrisk alternativ. Det skal de komme med i 2025/2026,

41 De 20 mest solgte bilmodellene i Trøndelag i 2022 Modell 1 Tesla 2 Volkswagen 3 Skoda 4 Polestar 5 Volvo 6 Ford 7 Volvo 8 Hyundai 9 Audi 10 BMW 11 Toyota 12 Audi 13 Kia 14 Mercedes-Benz 15 Nissan 16 BYD 17 BMW 18 Tesla 19 MG 20 Hyundai

Merke

Antall

Model Y ID.4 GTX Enyaq Polestar 2 XC40 Mustang Mach-E C40 IONIQ 5 e-tron iX RAV4 Q4 e-tron EV6 EQC Leaf Tang i4 M50 Model 3 Marvel R Kona electric

1 362 776 732 705 650 620 574 506 456 426 365 297 293 291 238 229 228 219 193 189

Bilmerkene med størst salg i Trøndelag i 2022 Merke 1 Tesla 2 Volvo 3 Volkswagen 4 Skoda 5 Toyota 6 BMW 7 Audi 8 Hyundai 9 Mercedes-Benz 10 Ford 11 Polestar 12 Kia 13 MG 14 BYD 15 Nissan 16 Suzuki 17 Peugeot 18 Porsche 19 Hongqi 20 Mazda

Antall

Endring fra 2021 i prosent

1 647 1 463 1 438 1 071 1 065 930 807 800 726 718 705 512 439 375 297 274 226 146 144 127

0 17 29 46 − 18 50 − 1 − 8 39 − 15 32 37 76 145 − 36 13 − 65 10 100 − 30

Antall solgte biler i Trøndelag i 2022 Hongqi E-HS9 har vært en stor suksess for Svein Arve Kjelsli og gjeng på Bilcentrum. Foto: AKSEL MURVOLD

Drivstoff

Antall

Andel

Endring fra 2021

Elektrisitet Bensin Plugin Hybrid Bensin Hybrid Diesel Bensin Diesel Plugin Hybrid Hydrogen

12 030 1043 630 559 424 48 3

81,63% 7,08% 4,27% 3,79% 2,88% 0,33% 0,02%

+ 32,94% - 62,67% - 8,7% - 23,4% + 2,91% - 40,74% + 50%

I Norge kom drøyt 22 prosent av hele årets nybilregistreringer i løpet av årets desember. I Trøndelag var det nok en gang Telsa som tronet på salgstoppen. Fascinerende nok med akkurat like mange registreringer som i 2021 – der 1647 var tallet.

- Supplement

Mitsubishi Eclipse Cross PHEV er en ladbar hybrid med firhjulstrekk.

forhåpentligvis. Ved inngangen til 2023 har Bilcentrum kun to Mitsubishi-modeller å tilby. En SUV i form av Mitsubishi Eclipse Cross, samt pickupen Mitsubishi L200 Double Cab. Kjelsli opplyser at det skal komme en ny ASX i løpet av våren, i tillegg til

at en ny Outlander lanseres mot slutten av 2023. Bilsalget 2022 ble sterkt preget av årets siste måned. Dette skyldtes at nye og høyere avgifter ville tre i kraft fra nyttår, blant annet ny vektavgift og moms på elbiler for den delen av prisen som overstiger 500 000 kroner.

For Bilcentrum var salget av Hongqi en gledelig opptur i 2022. – Det funket som et supplement når Mitsubishi mer eller mindre forsvant fra det norske markedet for en periode. Hadde vi ikke fått inn Hongqi måtte vi sett etter andre løsning, sier Kjelsli. Alle de 144 solgte Hongqi-bilene var av modell E-HS9. En helelektrisk bil som kommer med seks eller syv seter. Rekkevidden er opptil 465 kilometer med fulladet batteri.

Vanskelig å forklare – Hva gjør denne bilen så populær? – Det er ikke så lett å svare på. Det er en stor og spesiell bil. Men tydeligvis

fenger det mange, det ble registrert 2000 biler på landsbasis fjor. Når du setter deg inn i bilen merker du at det er litt av en bil. Det er noe annet enn det du har kjørt tidligere, både på godt og vondt. Meg passer den ikke til, fordi jeg har ikke plass til den. Etter avgiftsendringene starter bilen på 705 000 kroner.

Spår et labert år På grunn av den nye avgiftsøkningen, kombinert med at folk flest har dårligere råd, tror Kjelsli året 2023 vil bli vanskelig for bilselgerne. – Jeg tror det blir et labert år. Dette blir på en måte et venteår, vi har tømt lagrene og solgt ut med tanke på at avgiftene økte. Det labre salget tror han også vil gjelde for biler som Hongqi. – De første seks månedene tror jeg blir tricky. Det er ikke mange som står på døra i januar for å kjøpe bil når de kunne spart 120 000 på å kjøpe den i desember. De som var i tvil på å kjøpe ny bil har nok allerede gjort det, mener Kjelsli. n

Tirsdag 24. januar 2023

Da tvillingene sang Rosenborgsangen med skarre-r, ville Ingunn hjem Ingunn Figenschou Eggen har en hektisk hverdag som trebarnsmor og regionbanksjef. – Da er det viktig at jobben er artig og givende, sier hun.

Foto: ERLE MUSUM LYNG

Ingunn Figenschou Eggen har hatt hele verden som arbeidssted, og trodde aldri hun skulle flytte hjem til Verdal. Vendepunktet var da tvillingene sang Rosenborg-sangen med skarre-r. ERLE MUSUM LYNG

Innherred

Hun er regionbanksjef, trebarnsmor, heimflytta verdaling, ihuga Japan-entusiast og over snittet god på flymotorer. Men mest av alt er Ingunn Figenschou Eggen (45) brennende engasjert i næringsutvikling og det å skape attraktive lokalsamfunn. – Jeg tok bilde av noe jeg skulle huske å si! Vi har så vidt kommet inn døra og tatt plass i et av de nøkterne, men delikate møterommene i lokalene til SpareBank1 SMN sin avdeling i Verdal. Regionbanksjefen blar iherdig gjennom bildegalleriet på telefonen. – Her er det. Det er fra en artikkel jeg nylig så i Dagens Næringsliv, sier Eggen ivrig. Hun leser opp. Ordene blir hen-

gende i lufta en liten stund, akkurat som om de knapt kunne passet bedre inn enn akkurat her, i lokalet til en bankavdeling beliggende i en av Norges største industrikommuner: «Skal arbeidsplassene være attraktive, må vi også skape attraktive lokalsamfunn.» – Næringslivet på Innherred er mangfoldig og stort, hvor vi i Verdal blant annet har landets tredje største industripark. Men for å gjøre det attraktivt for folk å flytte hit eller komme hjem, må vi framsnakke arbeidsplassene og fortelle om hvilke muligheter som ligger her, poengterer hun.

– En styrke Og akkurat det ønsker Eggen, som regionbanksjef næringsliv i SpareBank1 SMN, å bidra til.

– Gjennom samfunnsutbyttet til banken har jeg mulighet til å være med og påvirke hvordan lokalsamfunnet skal være. Det handler om å støtte gode prosjekter innen innovasjon og verdiskapning, men også kultur og idrett, poengterer hun. Regionbanksjefen leder et team med ti bedriftsrådgivere plassert rundt om i gamle Nord-Trøndelag, fra Frosta i sør til Bindal i nord. Jobben innebærer jevnlige treff med teamet så vel som kundebesøk ute i bedriftene. – Å bli kjent med bedriftene, og ikke minst menneskene bak, er en styrke for meg. Det er utrolig viktig å ha lokalkunnskap om kundene, slik at man forstår driften på en god måte, sier hun.

Klart og tydelig mål Sparebank1 SMN er aktivt med i flere av Trøndelags industrinettverk. Det overordnede målet er like enkelt som det er vanskelig: Å få næringsliv og lokalsamfunn til å blomstre. – Hvordan vil du bidra til utvikling og samarbeid i næringslivet på Innherred? – Det er mange muligheter og ting

ape vi kan få til. Først og fremst ska attraktive møteplasser for næringslivet, men også støtte prosjekter der flere bedrifter kan gå sammen. Jeg har mange ideer og ting jeg har lyst til å bidra med, smiler Eggen.

Jenta som ville ut i verden Men hvem er hun egentlig, denne målbevisste og engasjerte regionbanksjefen? Eggen er født og oppvokst i Verdal. I tenårene var kunnskapen og interessen for lokalt næringsliv en helt annen; industriområdet på Aker Verdal så hun først og fremst på som egnet område for øvelseskjøring. – Jeg tenkte hele tiden at jeg ville ut i verden og jobbe internasjonalt. Jeg hadde ingen planer om å komme tilbake til Verdal da jeg flyttet for å studere, sier hun ærlig. Flyttelasset gikk i første omgang til Bergen og Norges Handelshøyskole (NHH). I løpet av det fire år lange studiet tilbrakte hun et halvår på utveksling i Singapore, etter å ha fått smaken på studier utenlands i forbindelse med et utvekslingsår i Japan på videregående. – Japan har alltid fascinert meg.

Tirsdag 24. januar 2023

Det skjer ikke så altfor ofte at Ingunn tilbringer en hel arbeidsdag på kontoret. Hun er blant annet mye rundt omkring i gamle Nord-Trøndelag på bedriftsbesøk.

I 2001 fikk Ingunn erfaring med arbeid i bank for første gang. 13 år senere, i 2014, var hun igjen tilbake der det hele startet.

Kulturen, alle duppedingsene, togene som kommer på sekundet ... og så har de innmari god mat! Det er favorittlandet til ungene mine, også, forteller hun med et smil.

Ekspert på flymotorer Etter endt skolegang ved NHH i 2001 lå verden for verdalsjentas føtter. I 2003 flyttet hun til Stavanger og begynte i innkjøpsavdelingen hos den amerikanske flymotorprodusenten Pratt & Whitney. – Det krevde faktisk en del teknisk innsikt, og jeg kom tett på produksjonen, sier hun. – Så du kan en del om flymotorer, altså? – Ja, flymotorer har jeg litt peiling på, ler hun. I 2006 fikk Eggen jobb i den amerikanske delen av selskapet. Da ble verden for alvor hennes arbeidsplass. – Det innebar at jeg solgte flymotordeler fra USA til Europa, Midtøsten og Afrika. Jeg hadde fortsatt kontorsted i Stavanger, men reiste jevnlig til USA. Ellers var jeg også på besøk hos kunder i Europa og Midtøsten, for-

klarer hun, og legger til: – Jeg elsket den jobben! Å jobbe med amerikanske kolleger i amerikansk salgskultur var krevende og brutalt, men også utrolig spennende og fascinerende, mimrer Eggen. Et sted midt imellom all reisingen, i 2008, fikk hun og mannen Karl Martin Eggen tvillinger. Uten besteforeldre i nærheten ble det en travel hverdag for to foreldre som begge jobbet mye - hun i flybransjen og han i oljebransjen. – Det var krevende få hverdagskabalen til å gå opp. Det gikk ikke rundt, rett og slett, erkjenner hun.

Det avgjørende vendepunktet Dermed begynte tankene om retur til Verdal å melde seg for familien Eggen. Halvt på spøk, halvt alvorlig forteller hun om det «avgjørende» vendepunktet: – Ungene vekslet mellom å snakke trønderdialekt og stavangerdialekt. En dag overhørte jeg den ene tvillingen synge Rosenborgsangen med skarre-r. Da ble jeg og mannen min enige om at det var på tide å komme seg hjem til

Verdal, ler hun hjertelig. Som sagt, så gjort. I 2013 var familien Eggen tilbake i Verdal. Allerede 1. januar 2014 troppet Ingunn opp hos SpareBank1 SMN i Verdal, som nyansatt bedriftsrådgiver. Den stillingen kan hun trolig takke en sommerjobb tilbake i 2001 for. – Det året hadde jeg sommerjobb i banken hjemme i Verdal. Jeg fikk et veldig godt inntrykk av både bankjobben og arbeidsmiljøet, og hadde det i bakhodet hele tiden. Da det ble aktuelt å flytte hjem i 2013, fikk jeg en telefon om at det ville bli en ledig stilling som bedriftsrådgiver, utdyper hun. Og resten er historie, som det heter. Hun søkte, fikk jobben, og bekledde stillingen i åtte år. Så dukket drømmejobben som regionbanksjef opp i 2022. – Det er ikke en type stilling som dukker opp veldig ofte. Så da muligheten kom, slo jeg til, smiler hun.

Med hjerte for næringslivet Hun, som aldri har hatt noe bevisst ønske om å bli leder, ble plutselig nettopp det. Hun legger vekt på å gi sine ansatte frihet under ansvar, men

opptrer samtidig tydelig når det trengs. – Jeg er opptatt av å gjøre teamet mitt så bra som mulig. Det er viktig å jobbe mot felles mål, og ikke minst feire når ting går bra. Når folk har gjort en bra innsats, må de få en klapp på skuldra. Det er kjempeviktig for meg, understreker hun. Stillingen som bedriftsrådgiver fikk for alvor opp øynene hennes for det unike næringslivet på Innherred. Den dag i dag banker hjertet fremdeles for samarbeid, utvikling og innovasjon. – Aker Verdal fikk tidenes kontrakt rett før jul. Jeg kjenner at det gleder meg stort, fordi jeg ser det vil gi positive ringvirkninger for næringslivet i hele regionen. Samtidig vil det ikke bli enklere å få tak i arbeidskraft, sier hun, og tar en kort pause. Hun supplerer, helt i tråd med sitatet hun innledet med: – Det vil si at alle må jobbe for å fremsnakke bo - og karrieremulighetene i regionen vår, slik at vi får flere til å flytte hjem og flytte hit, oppfordrer regionbanksjef Ingunn Figenschou Eggen avslutningsvis. For, attraktive arbeidsplasser krever som kjent attraktive lokalsamfunn. n

Tirsdag 24. januar 2023 ANNONSØRINNHOLD: MN24

Fysisk aktivitet som gode i et employer branding-perspektiv INNHOLDET ER PRODUSERT AV ADRESSEAVISENS ANNONSEAVDELING Saken er skrevet av: Ingvild Reinskou, Rådgiver Employer Branding Employer branding har blitt viktig å ha en strategi på selv om bedriften din ikke har et uttalt rekrutteringsbehov akkurat nå. Det er et godt verktøy for å skape et positivt omdømme og å tiltrekke seg de beste kandidatene når behovet plutselig er her. Minst like viktig er det at det vil bidra til å øke de ansattes trivsel og jobbtilfredshet, noe som kan føre til økt motivasjon, produktivitet og ikke minst lojalitet. En bedrift som har et godt omdømme som arbeidsgiver, vil ha lettere for å holde på sine ansatte. Det er lett å se sammenhengen mellom at ansatte som trives på jobben sin og føler seg verdsatt, er mindre sannsynlige til å søke seg andre steder. Employer branding kan også bidra til å skape en positiv kultur og et godt arbeidsmiljø. Dette vil ofte igjen føre til økt kreativitet, innovasjon og samarbeid mellom de ansatte.

Økt produktivitet: Det er en kjensgjerning at fysisk aktivitet bedrer konsentrasjon og oppmerksomhet, og det vil dermed kunne øke produktiviteten og kreativiteten i arbeidet.

Bedret søvnkvalitet: Dersom dine ansatte er fysisk aktive, vil det kunne bedre søvnkvaliteten deres, som igjen kan føre til økt energi og bedre prestasjoner på jobb.

Økt tilknytning til arbeidsplassen: Fysisk aktivitet som gode kan bidra til å øke følelsen av samhørighet og tilhørighet på arbeidsplassen, noe som igjen vil føre til økt lojalitet og motivasjon hos ansatte.

Visste du at du som arbeidsgiver ifølge arbeidsmiljøloven er pliktig til å vurdere tiltak for å fremme fysisk aktivitet blant dine ansatte?

Bedre teamarbeid: Sosiale arenaer for å være i fysisk aktivitet sammen med kolleger kan bidra til å øke samarbeid og kommunikasjon, noe som igjen vil føre til bedre teamarbeid og økt effektivitet. Vi må ikke undervurdere verdien av å bli godt kjent på tvers av avdelinger og fagområder i en virksomhet.

Du er riktignok ikke lovpålagt å faktisk igangsette eller tilby noe konkret, men det skal ligge en vurdering til grunn for hvordan du velger å gå fram her.

Og siden vi har en tendens til å elske punktlister; her er 5 gode tips for å lykkes med satsningen og å få ﬂest mulig ansatte til å benytte seg av velferdsgoder:

Uansett hva du velger å gå for, vil jeg her presentere 5 gode grunner til å ta et bevisst valg og igangsette tiltak for økt fysisk aktivitet i arbeidstiden:

Økt fysisk og mental helse: Fysisk aktivitet bidrar til å forbedre ansattes generelle helse, redusere risikoen for hjertesykdommer og diabetes. Det vil også kunne bidra til reduksjon av stress, depresjon og angst, samt øke følelsen av velvære og selvtillit.

Involver ansatte i prosessen med å utarbeide aktivitetstilbudet: Når ansatte blir involvert i prosessen, er det mer sannsynlig at de faktisk vil bruke dem. Dette kan gjøres ved å gjennomføre undersøkelser eller gå i dialog for å ﬁnne ut hva dine ansatte ønsker og trenger. Husk å inkludere sofasliterne, det er her du har mest å hente. Markedsfør godene og gjør dem lett tilgjengelige: Sørg for å informere alle ansatte om hvilke goder de har tilgang til

og hvordan de kan benytte seg av dem. Dersom informasjonen er lett tilgjengelig på hjemmesiden til virksomheten, vil også potensielt framtidige kandidater få et innblikk i arbeidsmiljøet. 3.

Gjør godene til en del av bedriftens kultur og vær et godt forbilde selv: Dersom fysisk aktivitet blir sett på som en del av bedriftens kultur, er det mer sannsynlig at ansatte vil benytte seg av ordningene. Dette kan gjøres ved å inkludere de i bedriftens verdier og målsettinger.

Tilby ﬂeksible goder: Fleksible ordninger kan gjøre det lettere for ansatte å benytte seg av dem, da de kan tilpasses den enkelte ansattes situasjon og behov.

Tilby belønninger for å delta i fysisk aktivitet: Belønninger kan være et godt virkemiddel for å øke deltakelsen. Det kan være å tilby ansatte en liten bonus for å benytte seg av velferdstilbud eller å ha konkurranser der de som deltar kan vinne premier.

Er du nysgjerrig på hvordan andre virksomheter har lyktes med bygge kultur og omdømme ved hjelp av goder til sine ansatte?

Nysgjerrig? Scann QR-koden og hold deg oppdatert på vårens employer branding-arrangement på Scandic Nidelven. Vi lover inspirerende innhold fra spennende foredragsholdere.

PLANER OM VAREBIL?

SNAKK MED VÅRE EKSPERTER FØR DU KJØPER

ENKELT BILHOLD FOR DIN BEDRIFTLEASING PLUS – GUNSTIG OG FORUTSIGBART BILHOLD MED TOYOTA FINANCIAL SERVICES Med Toyota Leasing Plus får du et enkelt, oversiktlig og trygt bilhold der du samler alle dine bilholdsutgifter på èn månedlig faktura. Denne inkluderer leasingleie, drivstoffkort, serviceavtale, forsikring, dekkhotell med mer.

Vi kan tilby et stort og variert varebilutvalg: • kort • lang • 2WD • 4WD • manuell • automat • diesel • elektrisk • pick-up • kassebil

8 GODE GRUNNER TIL Å VELGE VAREBIL FRA TOYOTA Med en varebil fra Toyota har du alltid en ekstra sikkerhet dersom noe skulle skje med bilen — uansett hvor i Norge du befinner deg. • Toyota Express service – full service på 60 minutter • Ledende på kundetilfredshet og garantihåndtering • Lave driftskostnader • 5 år/200 000 km Toyota Garanti • Gunsitge finansieringsløsninger med Toyota Financial Services • Legendarisk driftssikkerhet • 12 måneders veihjelp fra et komplett Toyota assistanse-team – døgnet rundt • Full range – bredt utvalg gir mange valgmuligheter

TA KONTAKT FOR EN GJENNOMGANG AV DINE BEHOV! TRØNDELAG Toyota Levanger Toyota Orkanger Toyota Stjørdal Toyota Trondheim

98 29 49 80 98 29 49 60 98 29 49 30 98 29 49 00

VESTFOLD Toyota Larvik 33 13 60 00 Toyota Sandefjord 33 48 96 00 Toyota Tønsberg 33 30 12 80 Toyota Horten 33 03 59 00

TELEMARK Toyota Notodden 35 02 73 50 Toyota Porsgrunn 35 56 00 00 Toyota Seljord 35 06 58 00

- Avdelingene i Toyota Bilia AS -

toyotabilia.no

Barnekryssord Barnekryssor Januar 2023 LØSNINGSORD

ET DYR SOM ELSKER OST:

_____KRISEN:

TIMBA SIN BESTEKOMPIS: HVILKEN PLANET BOR VI PÅ? HVILKEN FARGE PASSER TIL “MILJØVENNLIG”? SLIK DELTAR DU: Skriv navn : Telefon :

VINN FLOTTE PREMIER!

Riv ut annonsen og lever den i Glassgården i 1. etg. på Alti Magneten.

Ellie eller Timba bamse og et gavekort på 250,-

Vi trekker ut vinner av premie hver måned.

@alti_magneten /AltiMagneten Åpningstider: 10-20 (18) alti.no/magneten

Tirsdag 24. januar 2023

Verdensbanken nedjusterer prognosene Veksten i verdensøkonomien blir langt lavere enn ventet i år, spår Verdensbanken i sin nyeste prognose. Ifølge bankens Global Economic Prospects-rapportvil verdensøkonomien i år vokse med 1,7 prosent, omtrent halvparten av den banken anslo i juni i fjor. Høy inflasjon, stigende rente og krigen i Ukraina får skylden for at den økonomiske veksten bremser opp til et av de laveste nivåene på nesten 30 år, kun med unntak av finanskrisen i 2009 og pandemiåret 2020. USA vil ifølge bankens prognose op-

pleve en vekst på bare 0,5 prosent i år, ikke 2,4 prosent som bankens prognose lød på i juni fjor. Verdensbanken nedjusterer også prognosen for Kina med 0,9 prosentpoeng til 4,3 prosent. Eurolandene vil trolig ikke oppleve vekst i det hele tatt som følge av kutt i energileveransene fra Russland og økte priser, tror Verdensbanken. Utsiktene er imidlertid enda mer dyster for mange fattige land, der kampen mot fattigdom nå har stanset opp, konstaterer banken. NTB

Åpningstider: Man-fre 7-15. Torsdager 7-18.

Solen går ned bak kraner på en havn i New Jersey mens Frihetsgudinnen bivåner. Veksten i verdensøkonomien i 2023 blir lavere enn tidligere antatt, ifølge Verdensbanken. Foto: JULIA NIKHINSON AP

THE BRANCH

ANIMASJON Agrisjå hadde i 2017 rekorddeltakelse med

320 utstillere, et besøkstall på ca. 28.000, og våre utstillere omsatte for flere hundre millioner kroner.

AGRISJÅ - Din største og viktigste salgsarena i 2023. For mer informasjon og påmelding:

agrisja.no

FORMIDLING GJENNOM UNDERHOLDNING Vi lager skreddersydd animasjonsﬁlm som etterlater er sterkt inntrykk hos seeren. The Branch spesialiserer seg på å formidle ditt budskap på best mulig måte. Ta gjerne kontakt!

STJØRDAL

WWW.THEBRANCH.NO

25.-27. august

PETER@THEBRANCH.NO

Tirsdag 24. januar 2023

Står midt i en storm, men holder på de ansatte Familien Båtvik har sakte, men sikkert bygd opp bedriften Norgeshus i Melhus. Nå er det igjen bølgedal, men familien har ingen planer om å permittere ansatte. GUNN HEIDI NAKREM

Trønderbladet

– Boligmarkedet er i en brems. Det er mindre etterspørsel, og det siste halvåret i fjor var det nedgang. Norgeshus er inne i en liten storm, men vi skal komme styrket ut av den, sier markedsdirektør Benn Asgeir Båtvik i Norgeshus. Norgeshus eies av familien Båtvik, og hovedkontoret er i Melhus sentrum. Hus og hytter fra 1,5 millioner til 15 millioner kroner blir til på tegnebrettet. I fjor var Norgeshus den fjerde største boligforhandleren i Norge, og målet er fortsatt vekst.

Mer miljøvennlige Markedsdirektøren forteller at det merkes på tilgangen av kunder at rentene stiger og strømkostnadene øker. Det forsøker Norgeshus å hjelpe potensielle kunder med, ved å tegne boliger som er mindre i areal og mer energieffektive. – Vi lanserer en kraftpakke der en

ved å bygge et bolighus, kan spare 72 prosent av boligutgiftene ved en mindre investering som du tjener igjen i løpet av en 10-12 års periode, forklarer Båtvik.

Ingen permitteringer Det er ikke første gang Norgeshus merker nedgangstider, og markedssjefen legger ikke skjul på at koronatiden var en tøff periode. Da valgte Norgeshus å ikke permittere de ansatte, og markedssjefen understreker at slik skal det bli også nå. I stedet er det ansatt nye, og markedsdirektøren forteller at det kommer søkere på jobb som forklarer overfor Norgeshus at de hadde lagt merke til bedriftens gode arbeidsmiljø. – Foreløpig blir det ikke så mye vekst i antall ansatte som følge av tiden vi er inne i, men vi trenger flere ansatte i regnskapsfirmaet vårt Økonomipartner. Planen er at vi skal komme styrket ut av 2023, sier Båtvik (50).

Ingeniør Elisabeth Kildal (59) har vært ansatt i bedriften siden 1988, mens markedsdirektør Benn Asgeir Båtvik har jobbet i bedriften siden 1996.

Broren Dag Runar Båtvik (53) som er administrerende direktør, er i Ålesund da Trønderbladet er innom hovedkontoret. Opprinnelig skulle intervjuet foretas fredag 6. januar, men etter at ei tårnkran veltet og havnet på Melhustorget, måtte intervjuavtalen utsettes. Fra vinduene i Norgeshus-bygget er det direkte utsikt til anleggsplassen for nye Melhustorget og den veltede krana. Ansatte så kranvelten. – Jeg har vært så vant å se et myldrende liv på anleggsplassen og aktivitet rundt Melhustorget. Melhus er for øyeblikket en spøkelsesby, sier Båtvik.

Flytter ikke At Norgeshus har hovedkontor i Melhus sentrum, mener familien Båtvik er svært viktig. – Mange av våre ansatte er fra Trondheim, og logistikken er slik at det er lett for dem å reise kollektivt. Kunder tar fly til Værnes, og reiser

med tog hit til Melhus, forklarer Benn Asgeir. Bedriften ble grunnlagt av Dagfinn Båtvik og 11 byggmestre i 1988 under navnet Idecon AS. I april skal bedriften feire 35-årsjubileum i Tromsø for de 80 ansatte, forhandlere og leverandører med den årlige kongressen. Søsteren Kjellrun Båtvik Haagensli var i Tromsø for å se etter lokaler til kongressen da Trønderbladet var innom hovedkontoret Melhus, og hun er kurs- og konferanseansvarlig i Norgeshus. Nå består Norgeshus av 80 ansatte på hovedkontoret og med 130 forhandlere. Totalt i kjeden når en regner med forhandlerne, er det 1650 medarbeidere. Bedriften har også en forhandler på Færøyene.

Totalpakke – Det er mange forskjellige yrker her slik som ingeniører, arkitekter, markedsfører, eget reklamebyrå, eget regnskapsbyrå der vi ønsker flere

Ny kaffemaskin til din bedrift? Vi tilbyr kaffemaskiner for bedrifter av alle størrelser. Gratis serviceavtale ved kjøp av råvarer til din kaffemaskin.

as Kontakt oss i dag for et uforpliktende tilbud!

• Besøksadresse: Stiklestad allé 1. Håndverkertorget • Mail: thor@kaffe1.as • Tlf.: 979 81 500 • Hjemmeside: kaffe1.as

Tirsdag 24. januar 2023

konkurs. – Da Dagfinn Båtvik startet nytt firma, fikk jeg jobb der. Vi var tre ansatte, og nå er vi 80 ansatte, sier Kildal. I 2006 ble bygg-mestrene kjøpt ut. Norgeshus er nå et konsern med flere underselskaper, og familien har lagt vekt på at forhandlerne skal få hjelp med alt slik at de skal kunne konsentrere seg om å selge og bygge. Neste trinn ble bygging av Idegården i Melhus sentrum der familien var heleiere. De har solgt seg ned i eierandel på Idegården, og eier nå 36 prosent av Tiller Næringseiendom som eier Idegården, Thoragården på Melhus samt to eiendommer på Tiller i Trondheim.

Tett på

Administrerende direktør Dag Runar Båtvik (til venstre) og markedsdirektør Benn Asgeir Båtvik i resepsjonen hos Norgeshus. Hovedkontoret til Norgeshus ser fordelt på flere etasjer i Idegården i Melhus sentrum. Foto: GUNN HEIDI NAKREM

ansatte, egen HR-sjef, egen bedriftsutvikler samt miljø- og bærekraftsansvarlig. En viktig oppgave for oss er å gjøre det enkelt for forhandlere og utbyggere, sier Benn Asgeir.

Arbeidsplassen – Vi har ei flott kantine som drives av 3 Stuer, som vi er veldig stolte av. Det er viktig å ha det bra på jobb fordi en tilbringer jo mye av tiden på jobben..

17. og 18. januar hadde vi kick off for alle 80 ansatte på Britannia for å vise at vi setter pris på de ansatte, sier Benn Asgeir. Oppbyggingen av firmaet har skjedd trinnvis og med familiemedlemmer som bokstavelig talt har jobbet seg opp fra gulvet. – Mor var vaskehjelp og sjåfør for sjølingen når han var ute for å få tak i kunder. Vi søsken fikk også jobben

REGN MED OSS.... ... når det gjelder

med å vaske. Alle måtte bidra i startfasen, forteller Benn Asgeir.

Fra bygg til bygg Starten var altså i 1988, og faren Dagfinn gikk i gang med bedriften sammen med de 11 byggmestrene, i lokaler i Melhusbanken. Én av dagens ansatte har vært med siden 1988, ingeniør Elisabeth Kildal (59) forteller at hun kom inn i firmaet etter at Idéhus gikk

– Broderen og jeg var ansatte nummer fire og fem. Dag Runar har vel alltid hatt en plan om å gå inn i selskapet da han var ferdig med ingeniørutdannelse som vår far også hadde tatt, og det skjedde i 1995. Jeg startet på BI med markedsføringsutdannelse, og da jeg kom til bedriften med en markedsprosjektoppgave, ble det bestemt at også jeg skulle gå inn i familiebedriften i 1996, forteller Benn Asgeir. Brødrene bor i samme gate i boligområdet Brekkåsen i Melhus. Benn Asgeir forteller at de drar på jaktturer sammen med kompiser, og at det hender at de tar en sykkeltur eller skitur sammen for å rense hodet. – En kan godt si at vi har hatt utfordringer, og vi må sparre litt. Men vi er enige om målet, og det er vekst og at vi skal ha gode arbeidsplasser, sier Benn Asgeir Båtvik. n

Maktesløs ovenfor alkohol/piller?

• Verktøy og maskiner • Motorsager og skogsredskaper • Verneutstyr for skogsarbeid • Park- og hagemaskiner • Strømaggregater • Vannpumper • Høytrykksvaskere • Varmeovner • ATV - mopeder - scootere • Båtmotorer og båtrekvisita • Bildeler og bilrekvisita • Bilkjemi og oljeprodukter

KJÆRLIGHET OG RAUSHET Lite, trygt og anonymt

• Traumebehandling • Mindfulness • Meditasjon • Friluftsliv • Livsmestring

www.rusut.no

Nøsensenteret – 7320 Fannrem – Tlf 72 46 65 00 www.noesen.no

Kontakt oss: 45 80 91 91

Tirsdag 24. januar 2023

– Jeg håper de heller øker prisen på pizza med ti kroner, enn å gjøre frukten dyrere, sier Karen Humstad. Foto: STIAN HANSEN

Byggebransjen trenger dyktige fagarbeidere:

Våre medlemsbedrifter søker 160 engasjerte og motiverte lærlinger! Vi du bli med oss på laget? Vi kan love deg en spennende hverdag med varierte arbeidsoppgaver og gode betingelser, vi oppfordrer særlig jenter til å søke. Har du gjennomført annen utdanning tidligere og ønsker utdanning innen byggebransjen? For mer informasjon om søknad og kontaktinformasjon: byggopp.no/trondelag eller send e-post til: kjetil.pedersen@olk.no TØMRERFAGET, BETONGFAGET, MURERFAGET, ASFALTFAGET, VEI- OG ANLEGGSFAGET.

Vi gir unge spennende muligheter innen bygg og anlegg! Ved å jobbe i bygg og anlegg er du med og bygger landet. Det er en spennende bransje med mange muligheter. Hos oss ser du resultatet av jobben du gjør.

Tirsdag 24. januar 2023

Disse varene blir trolig satt opp i pris – Jeg håper de heller øker prisen på pizza med ti kroner, enn å gjøre frukten dyrere, sier Karen Husmtad. STIAN HANSEN MN24

Matprisene ventes å øke med oppimot ti prosent. Frossenpizza og annen ferdigmat er særlig utsatt. Helseentusiast og kafésjef Humstad håper butikkene dekker inn mest mulig av sine økte kostnader, ved å prise opp usunn mat. Matbutikkene gjør to store, årlige prisendringer. Nye avtaler med leverandørene ligger an til å øke prisene i hyllene fra og med februar. – Vi handler ferske varer på Rema nesten hver dag og tilbereder de. Hvis prisene går opp, kommer vi til å merke det, sier Karen Humstad. Hun har nettopp kommet inn døra på Sweet Spot i hjørnet ved Fjordgata og Søndre. I hånden holder kafésjefen en pose fra Rema 1000. Innholdet er stort sett frukt og grønt, som skal bli til smoothier og andre varer. – Jeg håper virkelig kjedene skjermer de rene råvarene. Sunn og næringsrik mat, som kylling og grønnsaker, må få være i fred, legger hun til.

Alt blir dyrere Sunn mat ligger ikke an til å rammest hardest. Dagligvarekjedene forskutterer ikke hvilke varer som settes opp hvor mye, men Alexander Schjøll ved forbrukerforskningsinstituttet Sifo våger seg på et estimat. – Varegruppene som ligger an til å

øke mest i pris, er kjøtt, grønnsaker og særlig prosessert mat. Jo mer maten bearbeides, jo mer øker kostnadene til energi og råvarer. Pizza, andre ferdigmiddager, og frukt og grønt på kjølelager blir dyrere, sier forskningslederen med mat og personlig økonomi som spesialfelt. – Hvilke priser går ikke opp? – Jeg tror alt blir dyrere, men brød og andre kornvarer øker kanskje ikke så mye, svarer han. Schjøll, (bildet)viser til avtalen som enn så lenge lar Ukraina eksportere korn, og fallende kornpriser globalt. – Hva med fisk? Den produseres i Norge og er ikke så energikrevende. – Men hva spiser fisken? Oppdrettsforet er i stor grad importert soya, og prisen på det har steget kraftig. Det har ført til at fisk har blitt dyrere. På spørsmål om han har noen trøstende ord til kundene, svarer Scjøll at prisene fra leverandør til butikk justeres bare to ganger i året. – Det blir lenge til tilsvarende økninger, sier han.

Kan bli ti prosent dyrere Orkla produserer noen av Norges

mest kjente merkevarer, inkludert Kims, Jif og Grandiosa. De vil ikke kommentere prisøkninger ut til kundene. I oktober meldte konsernsjef Nils K. Selte blant annet følgende: – Kostnadsøkningene vil fortsette inn i 2023. Dessverre må vi foreta ytterligere prisøkninger, samtidig som vi vil iverksette nye tiltak for å redusere vår kostnadsbase. MN24 har vært i kontakt med Rema 1000 og Coop Midt-Norge. De ønsker ikke å si noe om hvilke priser som settes opp i februar. Kjedene har av konkurransehensyn ikke lov til å signalisere framtidige justeringer. NRK hevder prisøkningen kommer til å bli oppimot ti prosent, og viser til egne kilder.

Brensel og kaffe steg mest Tilbake på Sweet Spot er Karen Humstad glad butikkjedene har mye tilbud på frukt og grønt. – Heller det, enn ferdigpizza og potetgull. Hvis prisene på prosessert mat øker mest, så får det kanskje folk til å velge sunnere, sier hun. Kaféen feiret nylig ettårsjubileum. Et artig år, forteller Humstad. – Samtidig har strømprisene vært utfordrende for oss alle. Vi har gått over innkjøpene våre og kuttet der det er mulig. Tross tilbud og reduserte priser den siste måneden, er prisene på mat- og drikkevarer mye høyere enn for ett år siden, ifølge SSB. – Fra desember 2021 til desember 2022 steg prisene på mat og drikke

med 11,5 prosent. Det er en liten nedgang fra tolvmånedersendringen på 12,7 prosent i november. Ser man på endringene over tolv måneder var det fast brensel, kaffe, te og kakao og matoljer og fett som hadde størst økning, med henholdsvis 34,4 prosent, 25,4 prosent og 21,7 prosent. Tallene er fra SSB.

Måtte berge kjøpmenn Matbutikkene justerer egen drift etter økte priser på mat og strøm. Selskapet bak Bunnpris klarte ifølge direktør Kjell Engløkk, (bildet) budsjettmålet. Resultatet ble likevel svakere enn i 2021. – Hovedårsaken er energikostnader som løp helt løpsk. Spesielt i årets fire siste måneder. Når kostnadene øker, må vi kalkulere dette inn i våre priser, sier Engløkk. Kun butikker som brukte over tre prosent av omsetningen på strøm første halvår 2022 kunne få strømstøtte andre halvår. Uansett hvor dyr strømmen ble om høsten og vinteren. – Vi i I.K Lykke Drift måtte hjelpe en del av våre franchisekjøpmenn med å komme gjennom andre halvår. En del butikker trengte økonomisk hjelp for å overleve, sier han. n

LYD & LYS TIL BILEN EKSTRALYS - BILVARME - BILSTEREO -25%

MOTOR- OG KUPEVARMER

SVAKE FJERNLYS?

Defa motorvarmer, 1900W vifte, inkludert tilkoblingssett Ferdig montert fra kr

5 990,VÅR ANBEFALING OG BESTSELGER LYDPAKKE TIL HYUNDAI IONIQ 5

Plug & Play lydoppgradering med ny forsterker som gir mer volum, bass og fylde.

Lazer Linear 18 Elite LEDBAR Kombo lysbilde, 12150 Lumen, 975 m lyslengde. Montering og deler kommer i tillegg.

Gratis montering

6 950,-

Sjekk utvalget av biltilpassede lydpakker Scan koden med mobilen Vi utvikler lydpakker daglig, men vi har ikke til alle biler. Hvis du ikke finner en passende løsning så kan vi lage den til deg.

Sørenga 9 v/Omkjøringsvegen

Åpningstid 8.30 - 16.30 / Lørdag 10 - 14

48 08 08 20

LYDPAKKE TIL VW ID BUZZ Bedre bass, mer liv og mere morro fra det originale lydanlegget. Ferdig montert

15 990,-

Spar 3209,-

5 990,-

Tirsdag 24. januar 2023

Vil åpne dører mellom Trøndelag og resten av verden Med krig i Europa, rentehevinger, ny toppjobb og slutten på en seiglivet hvitvaskingsskandale, ble 2022 et heftig år for Danske Bank-sjef Erlend Angelfoss. Nå vil han bruke bankens posisjon enda mer for å støtte ambisiøse trønderske virksomheter. milliarder danske kroner for hvitvaskingsskandalen. Angelfoss bekrefter at saken har hatt en stor kostnad for Danske Bank, utover den rent økonomiske. – En ting er at dette koster banken 15,3 milliarder kroner. Men det har vært en tøff periode for alle i Danske Bank også, siden dette kom ut i lyset. Vi har brukt store ressurser på å håndtere dette og forbedre oss. Nå har Danske Bank kommet med en uforbeholden beklagelse og erkjent forholdene. Denne type aktivitet har ingen plass i Danske Bank, og nå skal det bli bra å legge alt dette bak oss, sier Angelfoss.

ATLE BERSVENDSEN

MN24

Intervjuet med Angelfoss i Danske Bank finner sted i bankens lokaler, med inngang fra Søndre gate. Når vi går inn er det nesten som om det fortsatt kan høre lyder fra det legendariske utestedet Bajazzo, hvis arkitektur og interiørdetaljer nå er innlemmet i bankens lokaler. – Jeg har jo vært gjest på Bajazzo selv en gang i tida, så det er litt morsomt å tenke på, smiler Angelfoss. Møtet vårt starter med et pushvarsel på mobiltelefonen: Norges Bank har satt opp renta med 0,25 prosentpoeng. I det vi setter oss ned rundt bordet, er det derfor naturlig med noen spørsmål om renta. – Rentehevinga var jo som ventet. Så er det slik at rentehevingene begynner å bite nå, det ser vi på flere indikatorer – ikke minst boligprisene, sier Angelfoss. Nok om rentehevingene. MN24 har flere spørsmål, så vi haster videre for å utnytte tida med Danske Banks «nye» toppsjef. Det var i april 2022 nyheten kom, om at Trond F. Mellingsæter gikk til Reitan Eiendom, og at Angelfoss fra 1. mai tok jobben som norsk landssjef. Sunnmøringen hadde da vært leder for avdelingen for store og institusjonelle kunder – en rolle han delvis har med seg videre.

Trønderske tradisjoner Hvem som leder Danske Bank har alltid vært et følsomt tema i Trondheim. Det er her hovedkontoret ligger, og de siste årene har også topplederen bodd her – selv om også Trond Mellingsæter hadde mange reisedøgn. Med en ny toppsjef som bor og virker primært i Oslo, er det stilt spørsmål om fokuset i Danske Bank siger sørover. Angelfoss sier han forstår det, men avviser noen endring i Danske Banks posisjon. – Danske Bank har lange og dype tradisjoner i Trøndelag, og det er vi utrolig stolte av. Vi har 650 ansatte her og 300 i Oslo, så det er helt klart hvor tyngdepunktet er, slik sett. Danske Bank er midt i et nytt strategiarbeid, og det er ikke ferdig før til våren, men jeg kan likevel si at vi har som mål å ytterligere styrke bankens rolle i denne regionen. – Jeg har vært over 20 år i denne banken, og jeg kjenner selv markedet her veldig godt. Det er noe jeg setter enorm pris på i hverdagen, og vi har en god utvikling i både person- og bedriftsmarkedet. Videre har vi jo pusset opp de fantastiske lokalene her i Trondheim. Kombinert med alt det som skjer rundt teknologi og matkultur i Trondheim og Trøndelag, så tenker jeg at dette er region som

Lenger oppe i Søndre gate kan man skimte hovedkontoret til en av Angelfoss og Danske Bank sine største konkurrenter; Sparebank 1 SMN.

virkelig er i sterk utvikling, sier Angelfoss. Muntert bemerker han at Trondheim har flere jugendhus enn fødebyen Ålesund. – De er riktignok ikke like konsentrert som i Ålesund, så det oppfattes kanskje ikke slik, men det er likevel en fun fact, humrer banksjefen. – Men hvorfor er det ikke viktig at toppsjefen i Danske Bank holder til i Trondheim? – Jeg skjønner som sagt at denne problematikken kan komme opp, men jeg synes det er grunn til å nyansere dette. Jeg er uansett mye fysisk til stede her ved hovedkontoret i Trondheim og ellers i Trøndelag. Med Teams og lignende digitale løsninger som fikk et gjennombrudd under pandemien, er det også mye lettere enn før å være tett på organisasjonen. Dessuten har vi lederne for tunge og viktige deler av banken her i Trondheim. Samtidig har vi store kunder i Oslo, som jeg også følger opp, så da ville jeg jo vært mye på reise uansett, slår Angelfoss fast.

Ferdig med hvitvaskingssak Foruten den fysiske plasseringen av lederskapet, så ble 2022 også preget av hvitvaskingsskandalen i Danske Bank. I perioden 2007–2015 ble det overført 200 milliarder euro via Danske Banks estiske filial, hvorav størstedelen ble antatt å være mistenkelige transaksjoner. – Hvordan har denne saken påvirket Danske Bank? – Mange i banken kjente nok at stoltheten fikk et skudd for baugen da dette kom opp. Det har vært en tøff periode, erkjenner Angelfoss, noe han har snakket om i et tidligere intervju med MN24. Danske Bank kom nylig til enighet med amerikanske og danske myndigheter om å betale en bot på 15,3

Strategiarbeid Han tror hvitvaskingsskandalen har rammet Danske Bank mer i Danmark enn i Norge. Ifølge Angelfoss så har banken mistet kun få kundeforhold, og Danske Bank har ikke blitt rammet veldig hardt i form av tapte avtaler. – Jeg tror kundene har fått med seg at banken har tatt dette på alvor. Jeg tror også at kundene ser at vi virkelig har ryddet opp. Vi har som sagt brukt store ressurser på denne saken. Alle ansatte har jobbet steinhardt for å gjenreise bankens navn og rykte, og nå er vi glade for å legge dette bak oss og gå videre. Danske Bank er ifølge Angelfoss i gang med et større strategiarbeid. Arbeidet skal være ferdig til våren, men han går ikke i detaljer. Noen ting er han likevel tydelig på: Trondheim og Trøndelag er et viktig område.

Ut av Norge – Jeg har allerede nevnt alt det som skjer innen teknologi, ikke minst knyttet til NTNU og Sintef. Videre ser vi jo en oppdrettsbransje der verdier nå skapes i enormt omfang. Trøndelag markerer seg også sterkt gjennom store og små fornybaraktører, som nye Aneo nå er et godt eksempel på. Alt dette er ting vi ønsker å være med på, ikke minst fordi vi har gode forutsetninger som en stor nordisk bank til å hjelpe virksomheter som vil ut til nye markeder. – Begrepet bærekraftig utvikling brukes mer og mer. Hva betyr det for Danske Bank? – Bærekraft vil definere mer og mer av det vi holder på med, både for vår egen organisasjon og ut mot kundene. Man skal passe seg for å bruke begrepet bærekraft på alt mulig, og «grønnvaske» det som ikke fortjener det. Men Danske Bank bruker i alle fall mer og mer ressurser på bærekraftig utvikling av organisasjonen og produktene våre. Vi er størst i Norden på grønne obligasjonslån, og vi utvikler nå stadig flere produkter for kundene, i tråd med de ulike bærekraftsmålene. Både vi og kundene er

Danske Bank i Norge Danske Banks historie i Norge starter med etableringen av Privatbanken i 1859, senere Forretningsbanken. I 1987 fusjonerte flere norske banker til Fokus Bank. I 1991 tok staten over aksjene i Fokus Bank og andre banker, som følge av bankkrisen. I 1995 solgte staten sine aksjer i Fokus Bank. I 1997 åpner Danske Bank sin første filial i Norge, i Oslo. I 1999 kjøper Danske Bank opp Fokus Bank. I 2012 byttes Fokus Bank-navnet med Danske Bank. Hovedkontoret i Danske Bank er fortsatt i Trondheim. Banken har nå 17 norske filialer. (Kilde: danskebank.no)

midt i en viktig endringsreise nå, og det synes jeg er utrolig spennende, ikke minst fordi vi på grunn av blant annet krigen i Ukraina igjen ser en beklagelig økning i bruk av fossilt drivstoff i hele Europa, forklarer Angelfoss. – Hvordan er det å være en del av en internasjonal virksomhet og dermed kunne se vesle Norge utenfra? – Jeg tror kanskje det er mulig å se Norge i et litt annet lys enn mange andre, nettopp på grunn av det. Norge har store inntekter – ikke minst i disse tider – og det er det nok mange andre land som misunner oss og kanskje er kritiske til. Vi oppfattes nok også som primært en råvarenasjon ennå, selv om det er mye som skjer innen forskning, innovasjon og industriell utvikling, mener Angelfoss. – Hvordan ser det ut for Danske Bank om fem år? – Jeg tror vi står foran en veldig god periode. Vi er som nevnt ferdig med en sak som har hjemsøkt oss lenge og vi har foretatt en del grunninvesteringer som jeg tror vil betale seg for både oss og kundene fremover. – Hvilke kundesegment ser du for deg at banken skal lykkes med? – Vi satser både på personmarkedet, bedriftsmarkedet og de virkelig store kundene. Vi skal klare å vokse mer enn markedet innen alle de strategiske områdene vi peker ut, og jeg tror vår størrelse og internasjonale posisjon også skal komme kunder i Trøndelag til gode. Vi er som nevnt meget bevisste på vår tilknytning til Trøndelag, noe jeg tror alle skal merke de neste årene. n

Landssjef Erlend Angelfoss på vei inn i Danske Banks norske hovedkvarter i Søndre gate i Trondheim. Foto: RUNE PETTER NESS

SØNDAGSÅPENT - og alltid ferskt brød!

Finn din nnpris søndagsåpne Bu *Verdal har p.t ikke butikkstekt brød.

Tirsdag 24. januar 2023

Kristian Warholm (t.v.) er daglig leder og Stein Åge Reppe-Karlsen er styreleder i Sømna Biogass Gårdsdrift SA. De har nå alle brikker på plass for å kunne etablere et biogassanlegg i Sømna. Foto: HILDEGUNN NIELSEN HANSSEN

Får 60 millioner i tilskudd Desember var måneden der alle brikker falt på plass for Sømna Biogass Gårdsdrift SA på Helgeland. Sist ut er Enova, som gir 60 millioner kroner i tilskudd. Men veien til millionene har vært arbeidskrevende. HILDEGUNN NIELSEN HANSSEN

Brønnøysunds Avis

Fredag 16. desember ble det kjent at Sømna Biogass Gårdsdrift SA får inntil 100 millioner kroner i lån og tilskudd fra Innovasjon Norge. Da var det full feiring på pauserommet med både champagne og konfetti. Bare ei uke seinere kom neste gladnyhet, 60 millioner kroner i tilskudd fra Enova. En annen viktig brikke falt på plass 15. desember da Sømna kommune fikk 8,5 millioner kroner i tilskudd fra Nordland fylkeskommune for å utvikle Slyngemyra industriområde hvor biogassanlegget skal etableres. – Vi er ydmyke, stolte og glade, sier styreleder Stein Åge Reppe-Karlsen.

Bønder som andelshavere Det er nå 58 bønder som har gått inn og kjøpt andeler i Sømna Biogass Gårdsdrift SA, noen flere kjøpte seg inn da nyheten om Innovasjon Norges 100 millioner ble kjent. Dette engasjementet fra lokale bønder i Sømna og Brønnøy står sentralt i hele arbeidet

rundt etableringen av et biogassanlegg i Sømna. – Dette er den beste julegaven vi kunne gitt til våre andelshavere og til næringslivet i Sømna og Brønnøy, sier Reppe-Karlsen. – Dette kan bli en vitamininnsprøyting for Sør-Helgeland og kan bety masse både for lokal verdiskapning og alle mulighetene som dette kan gi, supplerer daglig leder Kristian Warholm.

Lang vei mot målet Styreleder sier det ligger ekstremt mye arbeid bak for å komme dit de er i dag. Han trekker linjene tilbake til mulighetsstudiet i 2019, noe som igjen la et grunnlag for et forprosjekt. I januar 2020 ble Sømna Biogass Gårdsdrift SA stiftet, og samme år tok Kristian Warholm på seg oppgaven som prosjektleder. Slik det er i dag lagrer bøndene husdyrgjødselet på gårdene, men levering til et biogassanlegg kan redusere lagringstiden på hvert enkelt gårdsbruk. Dette medfører også at

utslipp av metan fra gjødselkjellere reduseres. Den planlagte biogassfabrikken i Sømna skiller seg også ut fordi bøndene ikke bare skal levere gjødsel, men også er inne på eiersiden.

Nettverksbygging Warholm sier de har lagt vekt på å knytte til seg det de makter av ekspertise. – Vi har bygget et nettverk for vi var nødt til å forankre ideen i forskningsmiljøet. Vi vil ha en komplett sirkulærøkonomi. Når vi lykkes med dette vil Sømnamodellen kunne brukes andre steder også, ikke bare i Norge. Det er denne modellen som gjør at vi lykkes og som gjør oss attraktive også for andre, sier Warholm. De har knyttet til seg Lastebileierforbundet og Norges Bondelag, og et helt team på 23 ansatte hos Statsforvalteren i Rogaland har besøkt Sømna. De har også pratet om prosjektet med hele Nordlandsbenken og sentrale politikere. – Vi har aldri gitt oss. Det har hele tiden drevet oss videre og gitt oss nye tanker, sier Warholm.

Går i forhandlinger En av mulighetene som ligger i denne etableringen, er utvinning av fosfor. Fosfor er en mangelvare i hele verden.

Ifølge Agropub, som er et norsk nettsted for kunnskap om økologisk landbruk og agronomi, bidrar husdyrgjødsel med rundt 12 000 tonn fosfor årlig, og er den største fosforressursen i Norge. Til sammenligning blir det tilført 8400 tonn fosfor med mineralgjødsel i Norge. Beregninger viser at husdyrgjødsel alene inneholder nok fosfor til å dekke det norske behovet for fosforgjødsel. – Utvinning av fosfor er en mulighet, og dette legger vi til rette for. Vi kommer også til å legge til rette for forskning, utvikling og utdanning. Vi må jobbe for en energimiks med solcelle, grunnvarme og alternativ energiproduksjon. Det er bygget en kompetanse på bioenergi som verdikjede som kan videreutvikles, sier ReppeKarlsen. – Når stikkes spaden i jorda for fabrikken? – Nå må vi gå inn i konkrete forhandlinger og dette er en fase hvor vi forhandler oss frem til endelige løsninger. Når vi har gjort dette skal Helgeland Kraft, SinkabergHansen og Gasnor via en emisjon inn i selskapet. Deretter er det et nytt styre som skal ta den endelige styrebehandlingen. Men vi ser for oss at første spadetak må skje seinest på vårparten, sier Stein Åge Reppe-Karlsen. n

Knutepunktet

Hitra Industripark Kysthavn og

Planlagt hydrogenfabrikk

midt i leia, midt i Norge, midt i Norges ledende havbruksregion Hitra bidrar til grønn omstilling og teknologiutvikling i Norge! Enova støtter produksjonsanlegg for fornybar hydrogen, strategisk plassert for norsk havbruk og sjøtransport i Hitra Industripark og Kysthavn med planlagt oppstart i 2025

Hitra kommune www.hitra.kommune.no | tlf. 72 44 17 00 | postmottak@hitra.kommune.no