VM-Mgasinet

Zofia (17) om VM og

bærekraft: - Jeg sliter med å tro på dem SIDE 64

Portrettet: VM-sjefen ble pushet av kona til å ta jobben SIDE 58

VMkryssord SIDE 54

VM magasinet

Se bildene fra VM-arkivet SIDE 86 VI TELLER NED TIL SKI-VM 2025 TIRSDAG 19. NOVEMBER 2024

Hun er blitt en av Klæbos

viktigste hjelpere

Les om hvordan fysioterapeuten Megan Stowe i Utah knar Johannes Høsflot Klæbo i form før VM i Trondheim i 2025. Klæbo selv sier han aldri har møtt noen som jobber slik hun gjør. SIDE 30

FOTO: RICHARD SAGEN

ÅPNER DØREN TIL

TUSENVIS AV MULIGHETER

MIDTBYKORTET TRONDHEIMS BESTE GAVEKORT

Shopping • Mat • Opplevelser

Midtbykortet kan bli en herlig middag, en fresh hårklipp, en ny genser eller et design-møbel, en morsom kveld på en av byens scener eller en eventyrlig overnatting på Britannia Hotel. Du gir faktisk hele Midtbyen i gave!

Les mer og bestill på midtbyen.no/midtbykortet

250 BRUKERSTEDER I TRONDHEIM SENTRUM - 3 ÅRS GYLDIGHET

Schmid jakter gull i

Trondheim SIDE 48-49

Vil ta inn 17 500 gjester SIDE 82

Joda, det blir nok folkefest i Trondheim

Helt siden Trondheim ble tildelt et nytt ski-VM har det vært et klart fokus i Adresseavisens redaksjon om å drive kritisk journalistikk rundt VM på ski. Det er brukt enormt av fellesskapets penger på VM, og da er det et ansvar for media å følge opp.

I dette magasinet tar vi i tillegg til det rent sportslige også for oss temaet bærekraft. De fleste virksomheter legger enormt med ressurser inn i bærekraftsarbeidet for tida og VM-organisasjonen er intet unntak. Den har tross alt satt som mål å lage «tidenes mest bærekraftige ski-VM».

I dette magasinet har vi selvsagt også funnet plass til nyheter om de største utøverne, samt godbiter fra VM i 1997, der vi spesielt ser på det enorme folkelivet. I den sammenhengen får Adresseavisen og andre mediehus en viktig rolle som formidlere av alt det som skjer. Det er også grunnen til at vi i dette og neste VM-magasin har samlet journalistikk fra andre Polaris Media-redaksjoner i Midt-Norge.

Jeg kjenner det er vanskelig å sammenligne 2025 med superåret 1997, slik det likevel er naturlig å gjøre. Sportsverden er blant annet veldig annerledes nå. Likevel er jeg overbevist om at det blir morsomt i Trondheim disse vinterdagene. Ikke bare har vi langrennssirkusets største stjerne, Johannes Høsflot Klæbo, på hjemmebane. Trondheim er også på et helt annet sted enn i 1997, når man tenker på restauranter, utesteder og generelt folkeliv.

“ Så når skistjernene går i mål, og folkefesten på Torvet tar av, ja da tror jeg trønderne virkelig vil kjenne på VM-feberen.

Atle Bersvendsen Redaktør

Skisøstrenes store VM-drøm SIDE 40

KONGSVEGEN

SKILEIKOMRÅDE

SPAREBAKKEN

GRANÅSEN PARKERING

GRANÅSEN FOTBALLHALL

GAMLE SHELLSTASJON

ARENAOMRÅDET HOPPBAKKEN

Bli med på VM-fest på Litjåsen

Litjåsen er stedet å være under Ski-VM i Trondheim. Her kan hele familien være sammen, leke og kose seg, og bli med i den store heiagjengen når heltene klyver opp Sparebakken på jakt etter medaljer.

I SpareBank 1 SMN Campen på Litjåsen kommer dere inn i Snedi sin verden. Og står tett på løperne i VM-løypa, samtidig som dere kan se hele øvelsen på storskjerm. Her blir det underholdning, skileik og god stemning. Vi låner ut ski og gir gode smøreråd. Og dere kan varme dere i lavvoen, grille selv eller kjøpe mat, drikke og hjertevafler i våre boder. Bli med i heiagjengen!

Betaler du med Mastercard fra SpareBank 1, får du 2 for 1 på billettene på Litjåsen og Tribune S på stadion

Kjøp billetter på smn.no/kulturtilbud

eller scann QR-koden og betal med Mastercard fra SpareBank 1.

Johannes Høsflot

Klæbo er det store

lokale håpet når skieliten samles i Trondheim i slutten av februar.

KOMMENTAR

Birger Løfaldli

Sportskommentator

FOTO

CHRISTINE SCHEFTE

TERJE PEDERSEN / NTB

TOR RICHARDSEN / NTB

Det blir mye bedre enn sist

Skal ski-VM måles i norske og trønderske gullmedaljer, blir dette høyst sannsynlig en pangsuksess.

Vi husker VM i 1997 med stor glede. Det var en folkefest. Det skapte en ny giv for byen, optimisme. Trønderne fikk økt selvtillit, stolthet.

Var det på grunn av trøndersk suksess i løyper og hoppbakker?

Nei, ikke i særlig grad.

Sture Sivertsen fra Leirådal var den eneste trønderen som reiste hjem med medalje, som en av de fire på det norske stafettlaget som vant gull.

Ellers var det magert.

Det var i hovedsak Bjørn Dæhlie som sørget for den norske gullfesten. Seier på tikilometeren, gull på jaktstarten og en viktig brikke på det norske stafettlaget.

Kombinertgutta sikret Norges fjerde gull i mesterskapet, som ellers ble dominert av dagens russiske skipresident Jelena Välbe.

Välbe tok fem av fem gullmedaljer, en vanvittig prestasjon.

Mika Myllylä vant femmila, Aleksej Prokurorov tremila, mens hopp ble dominert av Japan og Finland.

Norge markerte seg sterkt, ble nummer to på medaljestatistikken bak Russland, men totaldomi-

nerte ikke slik vi har sett i de siste mesterskapene.

Når det nå telles ned til et nytt mesterskap i Granåsen, vil den norske medaljefangsten trolig dobles fra 1997. Minst.

Utviklingskurven for Trøndelag, om vi måler medaljeuttellingen i 1997 mot det som er i vente i 2025, går trolig enda sterkere til værs.

Vi har medaljekandidater i Jørgen Graabak, Astrid Øyre Slind, Anne Kjersti Kalvå, Even Northug, Didrik Tønseth og enda noen flere.

Men den største stjernen, den fremste lokale gullfavoritten, den vi i all hovedsak må sette vår lit til er Johannes Høsflot Klæbo.

Hva vil han komme hjem med?

Også ved tidligere mesterskap er det blitt spekulert i om Klæbo kan vinne alt sammen, altså seks av seks øvelser.

Foreløpig har han vært et stykke unna. 28 år gammel har han fortsatt til gode å vinne andre individuelle distanser enn sprint.

Skal det lykkes denne gang? Kan han overgå dagens russiske skipresident?

På åpningsdagen, sprint fri teknikk, er han storfavoritt. To dager etterpå er det skiathlon. En Klæbo i normal form

er favoritt også der. Tikilometer klassisk 4. mars er en god øvelse for Klæbo, men trolig den tøffeste for ham å vinne gull i. Hovedårsaken er at de norske konkurrentene er så sterke.

Dagen etter er Klæbo og hans makker favoritt i lagsprint, slik Klæbo og hans tre lagkamerater er på stafetten 6. mars. Den avsluttende femmila lørdag 9. mars er som tikilometeren. En god øvelse for Klæbo, men en konkurranse der de norske lagkompisene blir verst å hanskes med.

Klæbo har, hvis alt klaffer, mulighet til seks gull.

Uansett ser det ut til at Norge vil kunne bade i gullmedaljer etter VM i Trondheim.

Therese Johaug er minst like stor favoritt som Klæbo på alt annet enn sprintøvelsene. Jarl Magnus Riiber har samme posisjon i kombinert.

Det er kun i hoppbakken og på sprintøvelsene for kvinner at utlendingene får herje slik Välbe, Myllylä, Ogiwara, Ahonen og Harada gjorde i 1997. Om ikke formsvikt, sykdom eller andre uforutsette ting skulle oppstå. Er det dermed gitt vinterens ski-VM blir en like minnerik fest som i 1997? Ikke nødvendigvis.

Therese Johaug har gjort comeback og jakter gull i Granåsen til vinteren.

Bjørn Dæhlie var den største norske helten under ski-VM i Trondheim i 1997.

Et fullsatt Granåsen heiet den gangen på alle sammen, enten det var Dæhlie, Välbe, Harada eller Myllylä. Slik var det også på Lillehammer tre år før.

Det var selve stemningen som gjorde Granåsen-VM så magisk i 1997. Tribuner fylt til randen, friluftsområder ved løypa stappende full av entusiastiske publikummere, folkelivet i byen, medaljeseremoniene.

Ski-VM i 1997, sammen med alt det andre som foregikk i Trondheim det året, åpnet en ny verden for Trøndelag og trønderne.

Det er først og fremst dette Trondheim håper å kunne gjenskape. Spørsmålet er om det trønderske publikummet er like sultne, om de evner å la seg begeistre i samme grad.

Et splitter nytt skianlegg står klart, godt mulig det aller beste i hele verden.

Rammen er potensielt enda bedre enn for 28 år siden.

Og skulle Klæbo gå inn til sitt etterlengtede femmilsgull på VMs siste dag?

Det er vanskelig å se at så mye i Trøndelag i 2025 skal kunne toppe akkurat den opplevelsen.

VM-sjef Åge Skinstad.

Tror Trondheim kan vinne billettkampen

TEKST

ATLE BERSVENDSEN, ADRESSEAVISEN

FOTO

CHRISTINE SCHEFTE

Billettsalget til ski-VM i Trondheim, ligger et lite hestehode foran salget til VM i Oslo i 2011.

Det forteller VM-sjef Åge Skinstad. I det denne artikkelen ble skrevet (sent oktober, red.anm.), så hadde VM på ski solgt 105 000 billetter til arrangementet i Granåsen i februar og mars neste år. – Salget ligger på rute med Oslo, og litt foran. Det er vi godt fornøyd med, forteller Skinstad. Han sier at de også nådde målet om å selge 100 000 billetter før den siste inspeksjonen med FIS som var den 15. oktober.

Spesielt langrennsstafettene, femmilene og hopp i stor bakke peker seg ut som populære øvelser. Men Skinstad sier at selv om enkelte dager nærmer seg utsolgt på hovedtribunene i Granåsen, er det fortsatt muligheter selv på de mest populære dagene i arenaområder slik som Litjåsen.

Litjåsen er en del av Granåsen, i området vest for hoppbakken, bortenfor barnehagen. I dette om-

rådet står familieaktiviteter i fokus, men samtidig har publikum nærhet til alle langrennskonkurranser unntatt sprint. Her blir det underholdning, skileik og salg av mat og drikke, noe ski-VM tror kan friste både små og store blant VM-publikum.

Slå Oslo

VM på ski-organisasjonen har hele veien satt som mål å selge flere billetter enn VM i Oslo i 2011, da det ble solgt 217 000 billetter.

Ifølge Skinstad har VM-arrangørene mål om 220 000 solgte billetter i 2025, og tallene så langt tyder altså på at man nå er snart halvveis. I det magasinet kommer ut har tallet sannsynligvis økt ytterligere.

Da nærmer det seg også full fart i vinteridrettene, med førpremiere til verdenscupen i langrenn på Beitostølen 22.-24.november, og oppstart i verdenscupen i langrenn i Ruka 29.november. – Utover høsten og vinteren kommer vi å øke kjennskapen blant folk til de ulike billettvalgene man har i Granåsen. Litjåsen er en av disse mulighetene, som vi tror folk vil oppdage jo mer kjent de blir, sier en travbelt opptatt VM-sjef. – Ja, nå er det full fart i forberedelsene. Men det er jo det som er artig!

SKI-VM

Onsdag 26. februar 2025

Åpningsseremoni

Velkommen til «gåsehudstart» på VM-festen!

26. februar 2025 kl 20.00 får du fantastiske kulturopplevelser fra hele Trøndelag på medaljetorget i Trondheim. Gratis inngang.

Gled deg til

Den offisielle VM-sangen - For What We Love / Gunnhild Sundli Maskotsangen Vinga / Isabelle Eberdean Fjellmannsjenta / Fargespilll Messhregkah/Rings of Brass / Marja Mortensson

Dette og flere uforglemmelige øyeblikk venter deg på åpningsseremonien!

Medaljeseremoni og gratis konsert med kjente artister hver kveld fra kl 19.00 under VM.

GUNNHILD SUNDLI

Med 19 byggevarehus over hele Trøndelag – skisportens hjerte og hjemplass – gleder vi oss til å være del av VM-festen i Granåsen. Besøk en av våre butikker fra Rindal til Røyrvik og sikre deg flagg, bålpanne, bålved – og kanskje litt trelast for å samle nabolaget på egen VM-tribune?

byggern.no

SKI-VM 26. FEBRUAR–9. MARS 2025

EMALJEKOPP

VM-MERCH

Bli klar for Ski-VM med unikt VM-merch!

Fra bjeller og kopper til varme sitteunderlag og en hel kolleksjon med sjarmerende Snedi-produkter. Perfekt gave til deg selv, eller en fin overraskelse til en venn som skal oppleve tiårets største folkefest.

LEDIGEBILLETTER

LITJÅSEN

VM-opplevelser for hele familien!

Ta med familien til barne- og familieområdet Litjåsen. Her blir det VM-opplevelser for store og små med skileik og underholdning fra scene. Kom tett på skistjernene og følg spenningen i VM-løypene på storskjerm. Varme bålplasser og salg av smakfull lokalmat og drikke gjør dagen komplett!

Priser dagspass

Voksen kr. 250,- / Honnør, student kr. 200,Barn 4-17 år kr. 125,- / Barn 0-3 år gratis

Litjåsen er et eget område, og denne billetten gir ikke tilgang til resten av VM-området.

Snedi bor på Litjåsen under hele VM!

Johannes Høsflot Klæbo er en av mange profiler som blir VMambassadør.

Nyhet VM-ambassadører

Klæbo og Johaug får VM-roller

TEKST

JOHANNES STRAND, ADRESSEAVISEN

FOTO

CHRISTINE SCHEFTE

Sammen med en rekke andre profiler, blir

Johannes Høsflot Klæbo og Therese Johaug VMambassadører.

GRANÅSEN: Nyheten ble presentert under et pressetre i VM-anlegget i oktober.

Johannes Høsflot Klæbo og Therese Johaug, som er to av Norges store medaljehåp til mesterskapet i Trondheim, får roller som VM-ambassadører. Det samme gjør resten av de norske landslagsutøverne i langrenn, hopp og kombinert.

– Det er stas. Jeg ønsker å være med å bidra så mye jeg kan for at dette skal bli en folkefest. Det er målet med det. Er det noe jeg kan gjøre, så gjør jeg det. Det tror jeg er holdninga til alle mann, sier Klæbo.

– Kjenner ekstra på det Nylig kunne Adresseavisen fortelle at VM-selskapet har solgt over 100 000 billetter til mesterskapet. Salgsmålet er 220 000 billetter.

– Dette er stort. Jeg gleder meg veldig til VM og har stor tro på at det blir et utrolig bra arrangement, sier Gyda Westvold Hansen.

– Det er et viktig arrangement for byen og oss som holder til her. Jeg kjenner ekstra på at det er noe stort i emninga, sier Johann Forfang.

Utelandske stjerner

Også profi ler som Johannes Lamparter, Lucas Chanavat, Victoria Carl, Stefan Retteneggen, Maja Dahlqvist, Jessie Diggins, Andrew Musgrave og Emil

Iversen blir VM-ambassadører. Det samme blir en rekke tidligere utøvere og ildsjeler.

– Aktive utøvere får ekstra FIS family billetter og noen tribunebilletter til ski-VM 2025 som kompensasjon for å bidra som ambassadører. Tidligere utøvere får VM-klær og akkreditering til mesterskapet. Kontraktene med eliteutøverne er inngått med Skiforbundet. For de utenlandske utøverne via deres managere eller direkte med utøver, opplyser Ingvil Snøfugl i VM-selskapet.

Alle tar del av et ambassadørprogram i forbindelse med Trondheim-VM.

Ifølge VM-ledelsen skal utøverne «skape positiv oppmerksomhet rundt ski-VM og bidra til å realisere tiårets største folkefest i Norge».

Disse blir VM-ambassadører:

Berit Aunli

Grete Ingebor Nykkelmo

Eldar Rønning

Ove Aunli

Tomas Northug

Øystein Pettersen

Sture Sivertsen

Vegard Ulvang

Frode Estil

Roar Ljøkelsøy

Espen Bredesen

Daniel-André Tande

Magnus Krog

Fred Børre Lundberg

Trond Einar Elden

Tove Fjorden Ree

Helene Almås Kirkvold

Kasper Kulsetås

Karstein Mauset

Gunhild Okkenhaug Aksnes

Pål Wahl

Vestborg skole

Victoria Carl

Lucas Chanavat

Jessie Diggins

Andrew Musgrave

Emil Iversen

Johannes Lamparter

Stefan Rettenegger

Maja Dahlqvist

Ansgar Evensen

Didrik Tønseth

Erik Valnes

Even Northug

Harald Østberg Amundsen

Håvard Solås Taugbøl

Iver Tilheim Andersen

Johannes Høsflot Klæbo

Martin Løwstrøm Nyenget

Pål Golberg

Simen Hegstad Krüger

Anne Kjersti Kalvå

Heidi Weng

Julie Myhre

Kristin Austgulen Fosnæs

Kristine Stavås Skistad

Lotta Udnes Weng

Margrethe Bergane

Mathilde Myhrvold

Therese Johaug

Tiril Udnes Weng

Geir Lervik

Indira Liseth

Thomas Oxaal

Trygve Toskedal Larsen

Vilde Nilsen

Eirin Maria Kvandal

Silje Opseth

Thea Minyan Bjørseth

Anna Odine Strøm

Johann Forfang

Halvor Egner Granerud

Marius Lindvik

Kristo er Eriksen Sundal

Robert Johansson

Ida Marie Hagen

Gyda Westvold Hansen

Mari Leinan Lund

Jørgen Graabak

Jens Lurås Oftebro

Jarl Magnus Riiber

VM- FEBER

Gå den ekstra mila

VM program

25. feb. Tirsdag

LANGRENN: Offisielle trening

Menn og kvinner - Kvalifisering

26. feb. Onsdag

LANGRENN: 7.5 km klassisk

Kvinner - Kvalifisering

LANGRENN: 7.5 km klassisk

Menn - Kvalifisering Åpningsseremoni

Gratis - Medal Plaza Torvet

27. feb. Torsdag

LANGRENN: Sprint fri teknikk

Menn og kvinner - Prolog

LANGRENN: Sprint fri teknikk

Menn og kvinner - Finaler

KOMBINERT: Fellesstart 5 km

Kvinner

KOMBINERT: Individuell

Normal bakke

Kvinner

HOPP: Individuell normal bakke

Kvinner: Kvalifisering

Medaljeseremoni

Gratis: Medal Plaza Torvet

28. feb. Fredag

KOMBINERT: Mixlag

Normal bakke

Menn og kvinner

HOPP: Individuell

normal bakke

Kvinner

KOMBINERT: Menn 2x5 km/ Kvinner 2x2,5 km

Menn og kvinner

Medaljeseremoni

Gratis - Medal Plaza Torvet

1. mars Lørdag

KOMBINERT: Individuell normal bakke

Menn

LANGRENN: Skiathlon, 20 km med skibytte (10 + 10) Menn

KOMBINERT: Kompakt 7,5 km

Menn

HOPP: Laghopp

Kvinner

HOPP: Individuell normal bakke

Menn

Kvalifisering

Medaljeseremoni

Gratis: Medal Plaza Torvet

2. mars Søndag

KOMBINERT: Individuell normal bakke

Kvinner

LANGRENN: Skiathlon, 20 km med skibytte

Kvinner

KOMBINERT: Gundersen 5 km

Kvinner

HOPP: Individuell normal bakke

Menn

Medaljeseremoni

Gratis: Medal Plaza Torvet

4. mars Tirsdag

PARA-LANGRENN: Sprint

klassisk

Menn og kvinner

Prolog

LANGRENN: 10 km klassisk

Menn

LANGRENN: 10 km klassisk

Kvinner

Medaljeseremoni

Gratis - Medal Plaza Torvet

5. mars Onsdag

PARA-LANGRENN: Sprint klassisk

Menn og kvinner - Semifinale

LANGRENN: Teamsprint klassisk

Menn og kvinner - Kvalifisering

PARA-LANGRENN: Sprint klassisk

Menn og kvinner - Finaler

LANGRENN: Teamsprint klassisk

Menn og kvinner - Finaler

HOPP: Mixlag stor bakke

Menn og kvinner

Medaljeseremoni

Gratis - Medal Plaza Torvet

DELVIS UTSOLGT

6. mars Torsdag

KOMBINERT: Lag stor bakke

Menn

LANGRENN: Stafett 4x7.5 km

Menn

KOMBINERT: Lag 4x5 km

Menn

HOPP: Laghopp stor bakke

Menn

HOPP: Individuell stor bakke

Kvinner - Kvalifisering

Medaljeseremoni

Gratis - Medal Plaza Torvet

7. mars Fredag

HOPP: Individuell stor bakke

Menn - Kvalifisering

LANGRENN: Stafett 4x7.5 km

Kvinner

HOPP: Individuell stor bakke

Kvinner

Medaljeseremoni

Gratis - Medal Plaza Torvet

DELVIS UTSOLGT

8. mars Lørdag

KOMBINERT: Individuell Gundersen stor bakke

Menn

LANGRENN: Fellesstart 50 kilometer fri teknikk

Menn

KOMBINERT: Gundersen 10 km

Menn

HOPP: Individuell stor bakke

Menn

Medaljekonsert

Gratis - Medal Plaza Torvet

Medaljeseremoni

Gratis - Medal Plaza Torvet

9. mars Søndag

LANGRENN: Fellesstart 50 kilometer fri teknikk

Kvinner

Avslutningsseremoni

Granåsen skistadion

Nardo Bil kan med stolthet si at vi er offisiell bilpartner til Ski-VM 2025.

Ski-VM i Trondheim, i Granåsen, midt i vår region, er en ære å være med på og vi gleder oss virkelig til det braker løs neste år.

www.nardobil.no

Selskapslokaler

Vi har mange selskapslokaler egnet for små og store grupper, fra 10 til 150 personer. Vårt nyeste lokale, Fyrhuset, som ligger vegg i vegg med restauranten, har plass til 120 gjester. Alle lokalene har teknisk utstyr.

Kortreiste råvarer

Her kommer en 18 meter høy tribune som skal romme

12000 ublikummere.

Den blir dermed like høy som Olav Tryggvason-statuen på Torvet i Trondheim.

Reportasje Utbygging i Granåsen

TEKST

CHRISTINE SCHEFTE, ADRESSEAVISEN

FOTO

CHRISTINE SCHEFTE

En gigantisk tribune vil romme 12 000 publikummere på langrennstadion i Granåsen. Snart starter byggingen og ferdigstilling av den og en rekke andre prosjekter. Bli med en tur til «nye» Granåsen.

IIkke bare hoppbakken i Granåsen er ny. Også langrennstadion og andre deler av anlegget gjennomgår en stor endring nå før VM på skideriblant langrennstadion som får en gigantisk tribune i svingen før det siste oppløpet.

– Det blir 12 000 rett i trynet før siste sving. Følelsen blir sikkert helt enorm, men det blir om å gjøre å holde seg på beina og gjøre en god sving, sier Johannes Høsflot Klæbo.

Han har nylig blitt presentert som VM-ambassadør en regnfylt dag i oktober, og er på vei ut i rulleskiløypa.

– Det blir artig å se hvordan det blir når det er ferdig, og med publikum. Da tror jeg blir noe av det største jeg har opplevd, sier han.

– Vi skal fylle hele skiskytterbanen med tribune. Den blir 90 meter lang og 18 meter høy. Det er like høyt som Olav Tryggvason-statuen på Torvet, sier Kristin Mürer Stemland, operativ leder og sportssjef i VM.

Det er Extrem Events i Østersund som skal montere gigant-tribunen, som alene skal romme 12 000 mennesker inne på langrennsstadion i februar og mars. Arbeidet med tribunen starter trolig tidlig i desember.

– Den blir så stor at det blir ganger og trapper innvendig i tribunen. Kanskje toaletter også. Og på toppen blir det 65–70 flaggstenger, etter hvor mange land som melder seg på til VM.

Drøye fire måneder før VM-starten går 26. februar, tar Mürer Stemland en runde med Adresseavisen rundt i anlegget. Det er særlig tribuner og fundamenter de har ekstra fokus på i oktober.

Fundamentering i gang

– Vi har begynt rigging i hoppbakken og litt på langrennsstadion, der vi berører

minst mulig. Dette er jo et hverdagsanlegg og mange bruker området til å trene hver eneste dag. Nå skal det settes ned grunnfundament til VIP-telt, publikumstelt og en god del trapper i skråninger, før det blir tele i bakken. Til sammen blir det plass til 22 500 inne på langrennsstadion. Hoppanlegget skal romme 18 000 tilskuere. – Her har vi kommet ganske langt med den største tribunen, som skal ha plass til 9000 tilskuere. Deretter blir det 4000 plasser oppe på platået bak de permanente tribunene og det skal bygges en liten tribune ved hoppskåla, sier Mürer Stemland.

Ønsker folk i anlegget

Snøen fra sist vinter ligger foreløpig bevart under et lag med sagflis på parkeringsplassen. Men snart (skrevet i oktober, red.anm.) skal VM-snøen ut i løypene.

– Vi har begynt å forberede oss litt, men dette er væravhengig. Planen er å legge ut snø i slutten av november, og da blir det mulig å gå her tidlig i desember.

VM-ambassadørene

Johann Forfang, Johannes Høsflot Klæbo og Gyda Westvold Hansen sammen med barn og voksne fra Grilstad FUS barnehage. Rett bak dem skal den enorme tribunen bygges.

Operativ leder og sportssjef i VM, Kristin Mürer Stemland.

– Løypene i Granåsen er koplet sammen med alle andre løyper i Bymarka, så det vil være mulig å være her og trene. Men om det blir dårlig en vinter med lite snø må vi iverksette en del tiltak. Men vi ønsker i utgangspunktet at flest mulig skal få være ute på ski, trene og ha det artig.

Fortsatt snøberg

På den store parkeringsplassen ved Kongsveien blir det inngangsparti for tilskuerne under VM. Der skal folk også stille opp for å ta bussen hjem igjen etter endt dag. Men den store snøhaugen vil fortsatt være dominerende på plassen. – Vi må ha backup-snø i tilfelle det blir dårlig vær, og vi trenger snø til vinteren etter VM. Vi håper jo så mange som mulig blir inspirert til å spenne på seg ski eller være i hoppbakken, og da må vi ha snø til å legge ut før jul i 2025.

VM-LOUNGE

En eksklusiv opplevelse

Opplev Ski-VM på sitt aller beste! I VIP-teltet har du alt du trenger for en komfortabel dag i Granåsen. Med fast track, billett på egen tribunedel, god mat og drikke tilgjengelig hele dagen, ligger alt til rette for en fantastisk VM-opplevelse.

VIP - for deg som ønsker litt mer under Ski-VM!

Velg mellom Premium-opplevelsen for en førsteklasses arena for nettverksbygging og kundepleie, eller Gull med en folkelig stemning hvor du også har tilgang på vårt fagprogram.

Smak på folkefesten!

BRIMI-LAVVOEN

I Brimi-lavvoen blir det lun og god atmosfære. Arne Brimi tilbereder en 3-retters middag over åpen ild, byr på et live dessertkurs og deler historier fra Gutta på tur.

De olympiske mesterne Tor Arne Hetland og Øystein Pettersen loser deg gjennom dagens høydepunkter fra VM, og live-band setter stemningen for kvelden.

Velkommen inn i varmen!

Dette får du i Brimi-Lavvoen:

• Fast track ved innslipp

• Billetter på egen tribunedel

• Mat og én enhet inkludert

• Tilgang på drikke og bar

• Live underholdning

• Egne dedikerte VIP-verter

• Besøk av tidligere skihelter, trenere, smørere og andre

Arne Brimi

Tor Arne Hetland

Åge Skinstad er daglig leder for selskapet som arrangerer ski-VM i Trondheim neste år.

Ski-VM fikk avslag – må dekke millionregning fra politiet

Arrangøren av neste års ski-VM i Trondheim får ikke statlig støtte til å betale deler av politiets kostnader, melder NRK.

VM-organisasjonen søkte i juni Justis- og beredskapsdepartementet om å få dekket beløpet, men tirsdag kom avslaget.

– Det er en form for sku else, men vi har et veldig godt samarbeid med politiet her i Trondheim. Det vi er ute etter, er å ha en forutsigbar sum, som da ikke er altfor høy, sier VM-sjef Åge Skinstad til NRK.

Trøndelag politidistrikt dekker selv en stor del av kostnadene knyttet til skifesten, men VM-selskapets andel ligger an til å bli på mellom 12 og 13

millioner kroner. Dette er penger som ikke lå inne i Skinstads budsjett.

– Vi må vite dette på forhånd. Dette gjelder ikke bare oss, det gjelder alle fremtidige arrangører i Norge og. Uten at det blir forutsigbart, blir det veldig vanskelig, sier Skinstad.

Det er vanlig at private arrangører ikke får statlig støtte til å dekke kostnader til polititjenester.

Ski-VM har allerede brukt 17 millioner kroner på sikkerhet inne på arenaen i Granåsen og plassen for medaljeseremoniene, skriver NRK. Arrangørselskapet hadde opprinnelig budsjettert for et overskudd på 22 millioner kroner. Mesterskapet varer fra 26. februar til 9. mars 2025.

Byggbeslag

Festemateriell

Lim- og fugemasser

Vindtetting

Aluminiumsprodukter

Glassløsninger

Lås og beslag

Verktøy m.m

Jonas Ali Ghanizadeh, MDG, på talerstolen i bystyret torsdag.

Vil betale millioner for buss til VM på ski

Bystyret i Trondheim er villig til å betale flere millioner for at folk skal komme seg til og fra VM på ski.

Inntil 3,5 millioner kroner kan bli belastet kommunekassa for å frakte publikum til og fra VM-arenaen. Skiforbundet og Trondheim kommune er fra bystyremøte i oktober enige om å sette av til sammen sju millioner kroner til transport av publikum. Det skal deles likt mellom kommunen og skiforbundet.

Torsdag vedtok bystyret i Trondheim at kommunen kan ta sju millioner kroner til publikumstransport fra disposisjonsfondet.

«Dersom det blir aktuelt å gi tilskuddet, vil byrådet komme tilbake til bystyret med det konkrete beløpet etter avviklingen av mesterskapet.» står det i vedtaket.

Senest onsdagen før bystyret var finansbyråd Kjetil Reinskou (H) bekymret for at disposisjons-

fondet er for lite da han la fram forslaget til kommunebudsjett. Det er vel 400 millioner kroner nå.

– Ingen liker å være festbrems – Ingen liker å være festbrems, men vi må huske at vi forvalter offentlige midler, sa Jonas Ali Ghanizadeh, MDG, under bystyret. Han stemte for at kommunen skal bruke inntil sju millioner kroner til at transportbehovet under VM på ski. Men han ville ha med et tilleggspunkt:

«Bystyret er kritisk til prosjekt- og økonomistyringen i VM-organisasjonen. Ski-VM forventes å gjennomføre arrangementet innenfor tildelte rammer og garantier.»

Det fikk han ikke flertall for. De tre representantene fra Rødt og en fra SV stemte mot å bruke kommunale penger til VM-transport.

TEKST AAGOT OPHEIM, ADRESSEAVISEN

FOTO AAGOT OPHEIM

Grafikken viser hvor de ulike billettene gir deg adgang.

Nyhet Billettsalg

Vil du se VM-stjernene på nært hold? Dette koster det

TEKST ATLE BERSVENDSEN, ADRESSEAVISEN

ILLUSTRASJON SKI-VM 2025

Vil du ha med familien på VM-arrangementer i

Granåsen kan det fort koste noen tusenlapper - i alle fall om du vil ha noe ekstra. Men det er store variasjoner i prisene.

Billettene til ski-VM i Trondheim i 2025 har gått ut i to hovedrunder i år: Samarbeidspartnere fi kk tilbud først, før folk flest fi kk muligheten i høst. Fortsatt er det billetter tilgjengelig, og her er det du trenger å vite om hvor billettene gir deg adgang, og hva det koster.

 Billettprisene på hovedtribunen:

Voksen: 760 kr

Student: 610 kr

Honnør: 610 kr

Barn 4-17 år: 380 kr

Barn 0-3 år: 0 kr

Ledsager: 0 kr

 Billettprisene på Tribune S:

Voksen: 650 kr

Student: 520 kr

Honnør: 520 kr

HC-billett: 520 kr

Barn 4-17 år: 325 kr

Barn 0-3 år: 0 kr

Ledsager: 0 kr

 Billettprisene på Coop-haugen:

Voksen: 540 kr

Student: 430 kr

Honnør: 430 kr

Barn 4-17 år: 270 kr

Barn 0-3 år: 0 kr

Ledsager: 0 kr

 Billettprisene på Litjåsen (familieaktiviter og kun tv-skjermer):

Voksen: 250 kr

Student: 200 kr

Honnør: 200 kr

Barn 4-17 år: 125 kr

Barn 0-3 år: 0 kr

Ledsager: 0 kr

Noe ekstra?

Har du lyst å få noe ekstra under VM,

som adgang til telt, servering, fasttrack og barer, kan du velge de høyere prisede billettene:

VM-teltet Premium: 4850 kr per person, eks mva.

VM-teltet Gull: 3450 kr per person, eks mva.

I tillegg til plasser på stadion eller på tribune, blir det selvsagt muligheter for å se løperne gratis ute i skogen langs løypene. Her blir det trolig flere steder med store folkeansamlinger, slik som under VM i 1994.

Gi vinterens store høydepunkt i julegave.

Janteloppet i Hafjell den 12 April 2025 er en folkefest for alle som elsker langrenn og naturopplevelser.

Med en løype på 20 km gjennom spektakulære omgivelser er dette skirennet perfekt for alle, både nybegynnere og erfarne skiløpere.

KJØP JULEGAVE HER

Vømmøl Atletklubb har suveren mesterskapserfaring.

Gjengen er klar for ski-VM i Trondheim i 2025. Bak f.v.: Grethe Norum

Fornes, Jan Holmvik, Hilde Vada Aksnes, Erik Stiklestad. I midten f.v.: Oddgeir Aksnes, Vidar

Fornes, Allan Musum, Karstein Aksnes.

Foran: Annar Sende.

Nyhet Publikum

Atletene er klar for innsats

TEKST

SANDER SANDVIK

INNHERRED

FOTO

SANDER SANDVIK

De har solid mesterskapserfaring - nå deler de sine tips til dem som er førstereis.

Vømmøl atletklubb sine medlemmer lader opp til mesterskapet i Granåsen. Med banneret «De e så lett - igjen» hengende synlig i lokalet på låven i Leksdalen, gjør de fremmøtte seg klar for en liten foto-seanse.

Flere av medlemmene har god mesterskapserfaring. Blant mesterskapene som kan inkluderes der er selvfølgelig VM i Granåsen 1997 og og i Holmenkollen i 2011.

Historiene kommer både uoppfordret og tett. Om turer til Falun og Lahti, maskene som blant annet utløste et morsomt møte med Juha Mieto, som «møtte seg selv» på skistadion. Og da en russisk kvinne under verdenscupåpningen i skiskyting i Østersund forbarmet seg over «stakkarene» i slitte klær (populært kalt «vømmølklær»), og spanderte billetter til neste dag.

I forbindelse med VM i Granåsen til vinteren valgte Innherred å utfordre de drevne publikummerne i å dele sine beste tips til hvordan man som førstereis publikummer stiller best mulig forberedt til start.

Vømmøl Atletklubbs VM-vett regler

1. Start VM-dagen med en styrkedrikk før en god frokost bestående av sluring og flæsk.

2. Kle deg godt med hvit nettingtrøye innerst og vadmel ytterst. Koldbrann og blærekatarr er ikke å anbefale.

3. Møt opp i god tid og med godt humør, gjerne med litt næring på innerlomma. Termos, flagg, saubjeller og sitteunderlag må være med i vømmølsekken.

4. Husk kart over stadionområdet. Det er egne skilt som viser veien til Atletklubbens hovedkvarter.

5. Si ifra hvor du skal, og hvor du kommer fra. Dokumenteres gjerne i medfølgende notisblokk i tilfelle hukommelsen svikter utover dagen.

6. Lytt til dyktige og erfarne VM-arrangører. De vet hvor nærmeste skirenn, hopprenn og fest er.

7. Følg med på startlistene. Kanskje starter både Northug, Virkola, Mieto, Wassberg og Brå.

8. Vi heier og applauder alle deltakere, uansett nasjon og prestasjon. Dette setter VM-stemningen og vi skaper en folkefest for alle.

9. Spre VM-glede og god stemning rundt deg. Spander gjerne medbrakt på naboen. Kanskje får du ett smil, en klem og en styrkedråpe i retur.

10. Ta vare på gråtende svensker som virker bortkommet. Spør om «kæm e kongen?» og forklar hva et barneskirenn er.

11. Vømmølstevet er alltid en slager, og synges gjerne høyt sammen med umusikalske utlendinger og søringer.

12. Det er en skam å snu hjemover for tidlig, vi gir oss ikke før medaljeseremonien er over. Gjør vi vel?

13. Rydd opp etter deg selv og andre. Sørg for en sikker hjemreise.

Vi treffes på ski-VM, hilsen Vømmøl Atletklubb

Hemmelighetsfulle

Det er brakt på det rene at atletklubben blir å finne i forbindelse med VM i Granåsen.

Men akkurat hva og hvordan, er de foreløpige hemmelighetsfulle om.

– Angående Atletklubben’s planer for ski-VM, må vi komme tilbake til det når alle sponsoravtaler og TV-rettigheter er signert, skriver de i en pressemelding signert med en vømmølhilsen.

VI ER ALLE

AMME LLA S U

Pernille Døsvik & Mushaga Bakenga

Reportasje Veien til VM

Hun er blitt Klæbos viktige hjelper

Det er Megan Stowe som bistår med styrkeprogram og forslag til øvelser. Her er hun og Johannes Høsflot Klæbo i et stort treningssenter for skiutøvere i Park City.

Reportasje Veien til VM

Behandlingene kan vare i mange timer, noe som skiller seg fra det Johannes Høsflot Klæbo er vant med fra Norge.

De ble kjent under et middagsselskap i USA. Nå har Megan Stowe fått en sentral rolle i Team Klæbo.

PARK CITY, UTAH:

– Du kan vise frem dette når VM er over. Han gliser lurt, samtidig er det et alvor over det solbrune fjeset.

– Det har vært en «gamechanger».

Luksus-villa

Johannes Høsflot Klæbo forteller om sitt

viktige «VM-våpen» mens han ligger der på behandlingsbenken. Samtidig knar amerikanske Megan Stowe det hun makter på skistjernens kropp.

– Det er en treningsøkt for meg også, sier hun og ler høylytt.

Adresseavisen møter dem i Stowes gedigne villa med navnet Monte Rosa. Etter å ha snirklet seg oppover den private veien, er en fullskala elg-statue det første som møter gjestene på eiendommen. Den knappe 900 kvadratmeter store boligen ligger på en åsside, ti minutter unna byen Midway i Utah, med panoramautsikt over en svær dal. Med svømmebasseng, boblebad,

sauna, musikkrom, bar, flere garasjer og plass nok til et titalls personer, bor Megan med sin Jon.

– Trodde dere tullet Og i kjelleren har den pensjonerte fysioterapeuten, som i 17 år jobbet for NBA-laget Milwaukee Bucks, stelt i stand et behandlingsrom.

– Jeg bruker mange timer og mye penger på å trene. Men de siste årene, har jeg funnet ut at jeg må bruke mer tid og penger på restitusjon. Johannes snakker om hvordan Megan har blitt et «VM-våpen».

– Jeg har aldri møtt en fysioterapeut

som jobber på denne måten.

Første gang de møttes var i forbindelse med et middagsselskap tilbake i 2022. Far og sønn Klæbo var invitert hjem til Megan og Jon få dager før hjemreise. Flere lokale idrettspersonligheter satt rundt bordet.

På det tidspunktet var Johannes ordentlig skadet for første gang i karrieren. En trøblete hamstring skapte problemer.

– Hun ville ta en kjapp titt etter middagen, og jeg bare: Faen, hvorfor møtte jeg ikke henne tidligere? Da vi dro tilbake til Norge, bestemte vi oss for å fly henne over, sier han.

– Jeg trodde dere tullet med meg, sier Megan.

– Smertefullt

Men hun var ikke i tvil da spørsmålet kom. Kort tid senere ble Megan med på et høydeopphold i Italia, før hun ble med til Trondheim og senere sesongåpninga på Beitostølen.

Og etter intensiv behandling, ble Klæbo meldt klar til sesongstart.

– Det var så smertefullt i starten, minnes Johannes.

– Han kunne ikke trene fordi behandlingene var så tøffe for ham, sier Megan. Hun tar en kort pause fra

behandlingen for å demonstrere hvordan hun har jobbet med ham.

– Kroppen hans var ubalansert og muskelgrupper stive, sier Megan og eksemplifiserer. Behandlingen går i timelange behandlinger og styrkeøvelser.

Hun snakker om brystmusklene, ryggmuskler og skuldrene.

– Progresjonen har vært stor. Kroppen hans er mer balansert og funksjonell. Det gjør at han kan prestere bedre og restituere raskere.

– Var helt jævlig I sin karriere har Megan jobbet med en

Megan Stowe, Johannes Høsflot Klæbo og Haakon Klæbo bruker ledige stunder til uteaktiviteter i den svære hagen.

Nede i kjelleren i giga-villaen Monte Rosa, har fysioterapeut Megan Stowe et eget behandlingsrom. Her får Johannes Høsflot Klæbo den verdifulle behandlingen.

Reportasje Veien til VM

rekke idrettsstjerner, deriblant basketeneren Giannis Antetokounmpo.

Det er imidlertid en 28-åring fra Byåsen hun rangerer øverst.

– Jeg har jobbet med mange begavede utøvere, men ingen har vært så profesjonell som Johannes. Han er utrolig disiplinert, er åpen for nye ideer og konsepter og jobber hardere enn noen andre av dem jeg har jobbet med.

På det meste har de jobbet sammen i ti timer om dagen. Etter VM-sesongen i 2023 dro Klæbo rett til USA for å tilbringe nye lange dager med Megan.

– Jeg våknet, fikk behandling i fire-fem timer, sov litt, fikk behandling i nye fire-fem timer, før det ble middag. Så gikk jeg på soverommet og la meg.

Det var helt jævlig, sier Johannes. Alt handlet om å behandle den slitne kroppen etter å ha levert karrierens beste mesterskap i Planica med tre gull og to sølv.

– Johannes hadde store smerter under behandlingen, sier Megan.

Kan forlenge karrieren Ettersom de bor «over et halvt døgn»

unna hverandre, får Johannes Megans hjelp i enkelte perioder av året.

– Jeg har aldri møtt noen som jobber på denne måten. Dette er ikke massasje, dette er ren smerte! Megan går mye dypere enn det jeg har opplevd tidligere, forklarer Johannes.

Det har ført til at Megan har «lært opp» fysioterapeuten Johannes bruker hjemme i Norge.

– De var sammen i et par dager, og nå har jeg også en som kan hjelpe meg i Trondheim, sier han.

– Det er veldig viktig, skyter Megan inn.

Etter to år, mener Johannes amerikanerens bidrag er blitt viktigere enn noen gang.

– Du er jo ikke 20 år lenger, og du må ta vare på kroppen og unngå skader, sier pappa Haakon, som følger behandlingen i bakgrunnen.

– Det er den største forskjellen i det jeg gjør nå kontra tidligere. Jeg tror dette kan forlenge karrieren min, sier Johannes.

– Vil aldri bli perfekt Frem mot karrierens største mål, vinterens VM i Trondheim, får Megan en sentral rolle.

– Selvsagt vil jeg hjelpe ham, sier Megan.

– Hun blir med under de viktigste periodene. Det vil si under høydeoppholdet i Livigno, i juletider og under mesterskapet.

Trolig blir hun en slags «backup» under VM, sier Johannes.

Og den vonde hamstringen som innledet samarbeidet, kan knapt kalles et problem lenger.

– Jeg kjenner at det murrer litt på enkelte økter, men det er så bra som det kan være, sier Johannes.

– Jeg vil aldri bli helt perfekt, det er alltid noe jeg kan jobbe med. Dette er noe jeg har funnet ut er veldig viktig, og i dag kjenner jeg på kroppen hvor lang tid det er siden jeg sist møtte Megan. Alt blir mindre smertefullt når jeg har henne.

“ Jeg bare: Faen, hvorfor møtte jeg ikke henne tidligere?

JOHANNES HØSFLOT KLÆBO

Det var etter et middagsselskap hjemme hos Megan Stowe i 2022 at Johannes Høsflot Klæbo ble kjent med fysioterapeuten.

Reportasje Veien til VM

Vi inviterer til VM-FEST!

Møtestedet under VM på ski

Åpent alle dager 12.00 – 17.00 og 18.00 – 01.00

Perfekt for bedriftsarrangementer

Velkommen til uforglemmelige dager og kvelder midt i Trondheim sentrum. VM-stemningen du ikke vil gå glipp av.

Krigsseilerplassen ved Royal Garden

Vi tilbyr fantastisk lokal mat og drikke

A la carte meny

Bestill og bli servert ved bordet – ingen kø

Vi selger VM-bordpakker inkludert mat og drikke

Artister og storskjermer

Kjøp billett på forhånd

Dere er sikret plass

Dere slipper kø

Sentralt plassert i bysentrum

Topp VM-stemning hver dag

Forhåndsbestill VM-bordpakker inkludert mat og drikke på gauldalstunet.no

Petter Kalvå (t.v.) og medlemmene i fanklubben «Team Kalvå» er klar til å støtte sin favoritt i vinter.

Nyhet Publikum

TEKST

JONAS FRØLAND, TRØNDERBLADET

FOTO

JONAS FRØLAND

Vi er klare til å heie fram «søstersen»

Langrennsløper Anne Kjersti Kalvå sin fanklubb drives av broren Petter og har over 400 medlemmer.

Snøen har lagt seg hvit og frisk på Vassfjellet, og mange har begynt å se frem mot verdensmesterskapet på ski som går av stabelen i Granåsen fra 26. februar neste år. Og langrennsstjernen Anne Kjersti Kalvås fanklubb er intet unntak.

Går for Lundamo IL Kalvå kommer fra Lundamo og går fortsatt for sitt lokale idrettslag. I spissen for den dedikerte heiagjengen står hennes bror Petter Kalvå.

– Nå leverte jeg nettopp ut vest nummer 379. I tillegg har vi delt ut noen vester til barn, så vi har passert fire hundre medlemmer i fanklubben, forteller Petter til Trønderbladet. Vi møter ham under lanseringen av VM-prosjektet «Gauldalstunet». Her skal fanklubben deres ha hovedkvarter under hele mesterskapet i Trondheim.

Ønsker å støtte best mulig

«Team Kalvå fanclub» ble offisielt stiftet 26.01.2023, med Jostein Flå som styreleder. Petter sitter som styremedlem.

– Det er jeg og onkelen min Jostein Flå som er ildsjelene bak denne klubben. Vi satt og tenkte på hvordan vi kunne samle støtte på best mulig vis for vår favoritt, og vi lot oss

inspirere av andre som har hatt slike klubber gående. Blant annet Marit Bjørgen.

Heier fram «søstersen»

Det er jo fortsatt fem måneder til verdensmesterskapet i Granåsen blåses i gang. Men forventningene har allerede begynt å bygge seg opp, også på Lundamo.

– Vi både tror og håper på enda flere medlemmer. Vi ser gjerne at anda flere lokale kjenner seg kallet til å bli med oss for å heie fram «søstersen».

Vi har faktisk sendt fan-vester fra Alta i nord og ned til Italia i sør. Vi sender vester rundt om i hele Norge. En vest koster tre hundre kroner, også skjerfene får du til to hundre, forteller Petter.

Skal donere bort overskuddet

– Hva innebærer det å være en del av Team Kalvå?

– Man får jo medlemskap og vest. Så får du mye godt samhold og mange fine opplevelser med på kjøpet. Om det blir et overskudd, så er tanken at hun kan gi økonomisk støtte til noen andre innen idretten.

Skal ha base ved Nidelva

– Så hva blir planen under verdensmesterskapet i Trondheim?– Vi kjøper billetter på samme haug oppe i Granåsen, slik at vi står mest mulig samlet. Også skal vi ha Gauldalstunet her i Midtbyen som samlingspunkt.

– Ellers så reiser vi rundt på skiløp og møter mye hyggelig folk. Det er utrolig sosialt å være del av en slik heiagjeng, konstaterer anklubb-entusiast Petter Kalvå.

Ankerkvinne Kari

Øyre Slind og søstrene som gikk de andre etappene i stafetten under NM på ski på Beitostølen sist vinter, feirer gullet. Silje Øyre Slind gikk første etappe mens søster Astrid tok andre etappe.

Nyhet Veien til VM

Skisøstrenes store VM-drøm

Kari, Silje og Astrid Øyre

TERJE PEDERSEN

Slind har ikke gitt opp håpet om at det historiske kan skje, at tre søstre blir tatt ut til samme ski-VM.

– Det blir ikke større enn VM i Trondheim for min del, sier Astrid Øyre Slind (36), som selv bor i byen.

De tre søstrene har vokst opp sammen i Oppdal, og lagt ned tusenvis av treningstimer for å konkurrere i verdenstoppen i langrenn. Alle tre har en rekke topplasseringer i verdenscupen, tre NM-gull sammen i stafett og VM-medaljer fra en rekke internasjonale mesterskap.

Når VM endelig skal gå på hjemmebane i Trøndelag, er Astrid en av dem Norge setter sin lit til. Langløpsdronningen fra Oppdal har de siste årene vokst fram som den sterkeste søsteren av de tre, lillesøster Kari (33), og tvillingsøstrene Astrid og Silje Øyre Slind.

Takket nei til landslaget

Gjennombruddet for Astrid kom med seier i Vasaloppet og Birken i 2022, og ikke minst gull i stafett og bronse på 15 km duatlon under VM i Planica i 2023. Nå skal medaljene forsvares - i hjemmekjært terreng i Trondheim der Astrid har bodd de siste årene.

Og hun er tydelig på at VM er sesongens store mål - og ambisjonene er klare:

– Jeg går all inn for VM, ja. Jeg har definitivt mål om medalje, og om alt klaffer har jeg jo vist før at det er mulig, sier hun.

Chris Jespersen, og Team Aker Dæhlie. Det har vist seg å være en suksessoppskrift de siste årene. Oppkjøringen til vinteren har vært god, selv ikke en langvarig kikhoste i august ødela noe særlig etter en solid treningssommer. Nå gjentar hun og Jespersen oppskriften som har ført oppdalsjenta tilbake i verdenstoppen igjen da mange trodde karrieren hennes i verdenscupen var over.

Det har gitt henne rykte for å være en av de mest gjennomtrente og sterkeste kvinnelige skiløperne Norge har sett. For to år siden rakk hun såvidt å skifte etter denr den avsluttende tremila i Planica før hun kastet seg på flyet for å gå Vasaloppet dagen etter. 120 kilometer på to døgn er det få som tør gjøre. Selv om hun ikke har lagt bort langløpssatsingen i vinter, er hun ikke i tvil om hva som er sesongens høydepunkt.

– Det blir faktisk ikke større enn VM i Trondheim for min del. Jeg husker jeg så på som barn sist og vet at mange fra Oppdal allerede har kjøpt billette. Det hadde vært helt enormt å kjenne på støtten og oppleve folkelivet i storform, sier Astrid.

Om muligheten for at vi kan få se alle tre søstrene i VM på hjemmebane?

– Ja, det tror jeg absolutt kan skje. Selvfølgelig krever det fullklaff, men både Kari og Silje har toppnivået som skal til, mener det sterkeste kortet i Øyre Slind-familien.

Ulykkesutsatt

Hun takket nei til landslaget i vår, og har istedet videreført samarbeidet med

Lillesøster Kari Øyre Slind var tidlig den som var best i familien og var i mange år landslagsløper. Men hun har de siste årene knapt hatt en sesongoppkjøring uten skader, sykdom eller ulykker. i 2021 falt hun ni meter rett i gulvet under en klatreulykke innendørs hjemme i Oppdal, fire måneder etter flere bein-

brudd i foten sto hun på startstreken på Beitostølen og gråt da hun gikk inn til 15. plass.

Tre år senere er Kari nøktern om egne VM-sjanser når avisa Opp snakker med henne under et treningsopphold på Mallorca:

– Å bli tatt ut til VM er ikke helt realistisk med alt trøbbelet jeg har hatt de siste årene. Det er ikke umulig hvis jeg får en god sesong. Men jeg prøver å ikke tenke for mye på det, og er ikke stressa for VM. Jeg er ikke en av kandidatene nå, sier Kari Øyre Slind som også har markert seg som munnrapp ekspertkommentator på VGTV. – Blir det ikke VM, blir det nok en kommentatorjobb. Jeg har flere tilbud, sier den lillehammerbosatte oppdalsjenta.

Lærerjobb på si

Hun er tilknyttet Team Aker Dæhlies allroundlag, mens Silje og Astrid er på langløpslaget. Silje har også jobb som skilærer ved Lier videregående skole. Men det går an å kombinere, som i oktober da hun og elevene var på treningsleir sammen i Alicante.

– Jeg synes det er gøy og motiverende å trene unge håpefulle. Men det er selvsagt også en liten økt belastning på totalen som av og til kan være slitsomt, forteller Silje Øyre Slind til Opp. Nå er målet i første omgang å gå fort på Beiotostølen og håpe det vil gi verdenscupsjanser.

– Målet er å konkurrere om sammenlagtseireren i Ski Classics, eller om ting går over all forventning, en VM-plass. Hun er mer nøktern om egne sjanser enn tvillingsøster Astrid.

– Hvor mange søstre går VM?

– Drømmen sier at vi er med alle tre, høye forhåpninger sier to, sannsynligheten én. Vi får håpe drømmen får rett! TEKST

Skann her for

TEKST

ATLE BERSVENDSEN, ADRESSEAVISEN

FOTO TERJE PEDERSEN / NTB

Nyhet Veien til VM

Therese Johaug på Mosertoppen under et pressetreff. I 2025 skal hun prøve å ta gull i ski-VM i Trondheim.

65 menn har vunnet femmil i store mesterskap. Blir hun første kvinne?

Under ski-VM i Trondheim blir femmila mer enn en «manndomsprøve», for da skal Therese Johaug og de andre kvinneløperne for første gang gå femmil under et mesterskap.

Ilangrenn, kombinert og hopp, de såkalte «nordiske grenene», ble det første o sielle verdensmesterskapet arrangert i 1937, skriver Store norske leksikon (SNL). I ettertid fi kk også FIS-rennene i perioden 1925–1935 status som o sielt VM.

I 1965 vedtok FIS at de olympiske lekene fra og med 1924 også skulle ha status som verdensmesterskap, en praksis som gjaldt til og med OL i 1980.

I den vedlagte oversikten fra SNL er gull i denne perioden kun omtalt som OL-gull. Olympiske leker blir som kjent arrangert hvert fjerde år, mens verdensmesterskap blir arrangert hvert annet år siden 1985. 7. februar 1888 ble historiens første femmil arrangert, har skihistoriker Thor Gotaas tidligere skrevet. Og da var det ikke bare havregrøt, smoothies som hadde stått på menyen for løperne. «På startstreken i Holmenkollen sto flere løpere som hadde røkt pipe for å utvide lungene. Vinneren, Torjus Hemmestveit, innkasserte gull til en verdi av 400 kroner», skrev Gotaas sitt forslag i omtalen av boka «Femmila».

Trønderske navn

Ser man på lista nedenfor over femmilsvinnere så langt, er det spesielt ett trøndersk navn som stikker seg ut de siste årene, og det er Petter Northug. Fire ganger har han stått øverst på pallen etter ei femmil i VM eller OL. I 2025 er det mange som håper, tror og forventer at Johannes Høsflot Klæbo tar hjem seieren på mannesiden av denne prestisjefylte VM-øvelsen.

Kvinnelig vinner

Under

øvrig femmila for kvinner gå på avslutningsdagen 9.mars, og ikke på kvinnedagen 8.mars - som noen trolig mener hadde vært mer naturlig og godt timet. Therese Johaug, som gjør comeback denne vinteren og er favoritt til å vinne femmila i Granåsen, sa til NRK at hun var overrasket over valget: – Hva skjedde der?! Hva skjedde der? Jeg trodde jo faktisk femmila skulle gå på kvinnedagen, hvor mye bedre hadde ikke det vært?

Hæ?! utstøtte Johaug. VM-sjef Åge Skinstad svarte da at dette ble valgt av hensyn til avviklingen av mesterskapet og at det dessuten er «flott» å få avslutte et mesterskaps siste dag på denne måten.

1924: OL Thorleif Haug, Norge

1925: VM Frantisek Donth, Tsjekkoslovakia

1926: VM Matti Raivio, Finland

1927: VM John Lindgren, Sverige

1928: OL Per Erik Hedlund, Sverige

1929: VM Anselm Knuutila, Finland

1930: VM Sven Utterström, Sverige 1931: VM Ole Stenen, Norge 1932: OL Veli Saarinen, Finland 1933: VM Veli Saarinen, Finland 1934: VM Elis Wiklund, Sverige 1935: VM Nils-Joel Englund, Sverige 1936: OL Elis Wiklund, Sverige

1937: VM Pekka Niemi, Finland

1938: VM Kalle Jalkanen, Finland

1939: VM Lars Bergendahl, Norge

1948: OL Nils Karlsson, Sverige

1950: VM Gunnar Eriksson, Sverige

1952: OL Veikko Hakulinen, Finland 1954: VM Vladimir Kusin, Sovjetunionen

1956: OL Sixten Jernberg, Sverige 1958: VM Sixten Jernberg, Sverige 1960: OL Kalevi Hämäläinen, Finland

1962: VM Sixten Jernberg, Sverige

1964: OL Sixten Jernberg, Sverige

1966: VM Gjermund Eggen, Norge

1968: OL Ole Ellefsæter, Norge

1970: VM Kalevi Oikarainen, Finland

1972: OL Pål Tyldum, Norge

1974: VM Gerhard Grimmer, Øst-Tyskland

1976: OL Ivar Formo, Norge

1978: VM Sven-Åke Lundbäck, Sverige

1980: OL Nikolaj Zimjatov, Sovjetunionen

1982: VM Thomas Wassberg, Sverige

1984: OL Thomas Wassberg, Sverige

1985: VM Gunde Svan, Sverige

1987: VM Maurilio De Zolt, Italia

1988: OL Gunde Svan, Sverige

1989: VM Gunde Svan, Sverige

1991: VM Torgny Mogren, Sverige

1992: OL Bjørn Dæhlie, Norge

1993: VM Torgny Mogren, Sverige

1994: OL Vladimir Smirnov, Kasakhstan

1995: VM Silvio Fauner, Italia

1997: VM Mika Myllylä, Finland

1998: OL Bjørn Dæhlie, Norge

1999: VM Mika Myllylä, Finland

2001: VM Johann Mühlegg, Spania

2002: OL Mikhail Ivanov, Russland

2003: VM Martin Koukal, Tsjekkia

2005: VM Frode Estil, Norge (fellesstart klassisk)

2006: OL Giorgio Di Centa, Italia (fellesstart fristil)

2007: VM Odd-Bjørn Hjelmeset, Norge (fellesstart klassisk)

2009: VM Petter Northug, Norge (fellesstart fristil)

2010: OL Petter Northug, Norge (fellesstart klassisk)

2011: VM Petter Northug, Norge (fellesstart fristil)

2013: VM Johan Olsson, Sverige (fellesstart klassisk)

2014: OL Aleksandr Legkov, Russland (fellesstart fristil)

2015: VM Petter Northug, Norge (fellesstart klassisk)

2017: VM Alex Harvey, Canada (fellesstart fristil)

2018: OL Iivo Niskanen, Finland (fellesstart klassisk)

2019: VM Hans Christer Holund, Norge (fellesstart fristil)

2021: VM Emil Iversen, Norge (fellesstart klassisk)

2022: OL Aleksandr Bolsjunov, Russiske olympiske komité (fellesstart fristil, kortet ned til 28 km på grunn av kulde og vind)

2023: VM Pål Golberg, Norge (fellesstart klassisk)

Etter ski-VM i Granåsen i Trondheim kan man altså føye både en ny mann og en kvinne til denne ærverdige lista over femmilsvinnere.

BDO – Folk som hjelper folk

Vi hjelper deg med revisjon, regnskap og rådgivning for din bedrift. Skreddersydde løsninger og personlig oppfølging.

Therese Johaug

kunne glise etter å ha vunnet testløpet i Granåsen i høst.

Nyhet Veien til VM

TEKST

JOHANNES STRAND, ADRESSEAVISEN

FOTO

FANNY SOLHEIM

Johaug varsler nytt

Trondheim-besøk

“ Jeg kan ikke fly rundt på ting og tang fremover

THERESE JOHAUG

Resultater fra testløpet 12 kilometer i klassisk stil, Granåsen:

1. Therese Johaug, 30.36

2. Lotta Udnes Weng, 30.54

3. Margrethe Bergane, 32.45

4. Julie Myhre, 33.01

Ingen kunne matche Therese Johaug da skidronningen testet Granåsen-løypene. Skistjernen ønsker et nytt Trøndelag-opphold før VMfesten starter.

GRANÅSEN: Hun startet med å irritere seg over at anleggsmaskinene, som er i ferd med å ordne VM-tribuner, kjørte rundt i rulleskiløypene.

– Det der går ikke, ropte Therese Johaug utover VM-arenaen.

VM-rennleder Daniel Myrmæl Helgestad ordnet opp – og dermed kunne testløpet starte.

– En nøkkel for meg

Og det ble en positiv test for Johaug.

– Jeg studerte jo her, men mye har skjedd i Granåsen siden den tida iallfall!

Hun gliser bredt etter å ha vunnet det 12 kilometer lange testløpet i klassisk stil i VM-løypene.

– Det er ei tø løype som krever mye kraft og der du må tre e på hvert eneste tak. En nøkkel for meg blir å fi nne roen i gåinga. Hun er tilbake i Trondheim, byen hun bodde i etter

å ha fullført videregående i 2008. – Det var da jeg endelig flyttet hjemmefra. Jeg husker det var litt skummelt, samtidig var det et veldig bra treningsmiljø i Trondheim. Jeg kunne også studere ved siden av. Også er Trondheim en fi n by da, har Johaug uttalt til Adresseavisen tidligere.

Én spesiell årsak

Tiden i Trondheim ble utfordrende. Johaug slet i perioder sportslig, og droppet også ut av psykologi-studiene ved NTNU Dragvoll.

Etter Oslo-VM i 2011, flyttet hun til Oslo. Der vant hun også sitt første individuelle mesterskapsgull – og i mange år herjet hun i skisporet.

Nå, etter å ha blitt mamma til lille Kristin og vært borte fra landslaget i to sesonger, er hun klar for et VM-comeback.

– Det er femmila her i Granåsen som først og fremst er årsaken til det. Attpåtil er det på hjemmebane. Jeg vil ha med meg det løpet, sier 36-åringen fra Dalsbygda.

– Hadde godt av dette

Testløpet i Granåsen var et steg på veien mot VM-forberedelsene. Store deler av løpet gikk i VM-løypene.

– Jeg hadde godt av dette. Det var på tide med en ordentlig gjennomkjøring. En ting er å løpe eller gå på ski på mølla, men det er noe annet med rulleski i disse løypene. Du er nødt til å jage på hele veien.

Z Event Trondheim

Fra konsept til gjennomføring leverer vi skreddersydde arrangementer som garantert imponerer og engasjerer. Med oss vil du få unike konsepter og kreative løsninger som skaper uforglemmelige øyeblikk!

Kontakt oss

zevent.no post@zevent.no

Stolt samarbeidspartner med VM på Ski

Mali Marita Stine Jenny

Vilde Bjørn Børre

1.

NIDAROSDOMEN

DEN SYVENDE ATTRAKSJONEN I TRONDHEIM

De fleste av oss kjenner vel betegnelsen «Seven Wonders of The World». På verdensbasis er det disse sju: Taj Mahal, Colosseum, Chichen Itza, Machu Picchu, Kristusstatuen, Petra, og den kinesiske mur.

Nå er det ikke lenge igjen til at vi, lille store Trondheim, skal arrangere Ski-VM og folkefest. Som alltid er det stas med store arrangementer på hjemmebane, og litt nostalgisk tok vi oss i å tenke på alt det flotte byen vår har å by på. Det var da det slo oss, det er på tide med en uhøytidelig kåring av «Seven Wonders of Trondheim». Noen mer innlysende enn andre, vil du kanskje si, men allikevel, her er vinnerne i vår kåring.

Midt i hjertet av Trondheim ligger Nidarosdomen. Et gotisk mesterverk av en katedral som er verdt å besøke gjennom alle årstidene. Nidarosdomen er bygget over graven til Olav den hellige og gjennom middelalderen sto den som er symbol på menneskenes gudstro og kirkens mektige posisjon.

2. ERKEBISPEGÅRDEN

Side om side med Nidarosdomen ligger Erkebispegården. I mer enn 800 år har Erkebispegården vært et møtested for mektige menn, arena for viktige møter og storslagne fester. Erkebispegården er nordens eldste eksisterende profane steinbygning, og har en sammensatt bygningshistorie som spenner over mer enn 600 år, og som stadig er under utforskning og utvikling. I dag finner man tre museer i Erkebispegården, og den eldste delen av gården brukes som representasjonslokale for høytidelige mottakelser og middager.

3.KRISTIANSTEN FESTNING

Kristiansten festning ble bygd etter Trondheims store bybrann i 1681. Da beordret kong Christian den 5. at det skulle utarbeides en ny by- og befestningsplan, hvor Kristiansten festning skulle hindre en fiende i å kunne skyte ned på byen. Kristiansten er i dag å betrakte som et museumsområde og er et populært mål for turgåere. Med vakker panorama utsikt over byen er dette en svært attraktiv severdighet.

6. GAMLE BYBRO OG BAKKLANDET

5. GRANÅSEN

4. BRITANNIA

Midt i sentrum av Trondheim finner du ærverdige og staselige Britannia Hotel. Et hotell som har huset kongefamilie, britisk overklasse, politikere, polfarere og internasjonale stjerner siden det åpnet dørene i 1870. Britannia er Norges eldste femstjerners hotell og de eksklusive mat- og drikkekonseptene på hotellet er et reisemål i seg selv.

Granåsen skisenter er Trondheims hovedarena for vinteridrett, både knyttet til skihopping, kombinert, langrenn og skiskyting. Anlegget ble brukt under Ski-VM i 1997, og skal som kjent brukes igjen under Ski-VM i 2025. I februar neste år braker det løs, da kan du oppleve en uforglemmelig folkefest og et toppmoderne anlegg på Granåsen.

I større grad enn noe annet byggverk, med unntak av Nidarosdomen, er Gamle Bybro et symbol på Trondheim. Med sine røde treportaler, populært kalt «Lykkens portal» er den lett å få øye på. Gamle Bybros tilknytning til Bakklandet og flotte utsikt langs bryggerekkene er en av byens fremste attraksjoner.

7. CITY SYD

Så til den siste og mest selverklærte attraksjonen, den syvende og minst like viktige, i alle fall for oss. City Syd kjøpesenter på Tiller i Trondheim har levert kvalitetshandel til trøndere helt siden 1987. Da City Syd åpnet høsten 1987 med sine 37 000 m², var det Norges største varehus. Den naturlige kommunikasjonen på den tiden var da selvsagt «Kjøpesenter XXL». I dag har City Syd en god miks av kjedebutikker og andre lokale aktører, og vi som jobber på senteret er stolte over å kunne si at vi i dag, snart 40 år etter at vi åpnet dørene, er et av Midt-Norges største kjøpesenter.

Kilder: nidarosdomen.no, wikipedia, trondhjemshistoriske.no, trondelag.com, dehistoriske.no, britannia.no

Jan Schmid er hovedtrener for kombinertlandslaget og vet at det forventes norsk gulljubel under VM på hjemmebane.

Reportasje Veien til VM

TEKST ANNE MARIT DAHL, ADRESSEAVISEN

FOTO

TERJE SVAAN

Schmid jakter gull i Trondheim:

- Kan bare klage

For 13 år siden gikk det skeis da ryggen slo seg vrang. Nå får Jan Schmid en ny sjanse på hjemmebane - denne gangen som trener.

Målsettingen for den kommende sesongen er klar: Norge skal være beste nasjon i VM. I VM-anlegget i Granåsen venter seks konkurransedager på kombinertutøverne. 27. februar starter kvinnene med sin første konkurranse.

– I fjor var vi beste nasjon for damene i verdenscupen, men ikke på herresida. Det må være et mål, tenker jeg. Men hovedmålet er jo VM, sier Jan Schmid.

Har kun én klage

Når elitetreneren til det norske kombinertlandslaget møter Adresseavisen i oktober, hoppes det fortsatt på plast. I VM-løypene gjennomføres det rulleskiøkter. I Granåsen legges det ned mange treningstimer, og her er også utøvere fra andre nasjoner på plass.

Schmid feller denne dommen over VM-anlegget: – Det begynner å bli et veldig bra anlegg. Når alt er ferdig, så er det ikke noe bedre anlegg i verden.

Det eneste vi kan klage på, er kanskje at vi ikke har verdens mest stabile vær.

Etter forrige sesong ble landslagsmodellen til kombinert endret. Tre kvinner og tre menn utgjør det som kalles elite A: De seks er Gyda Westvold Hansen, Ida Marie Hagen, Mari Leinan Lund, Jørgen Graabak, Jarl Magnus Riiber og Jens Lurås Oftebro.

I tillegg er det åtte utøvere på elite B, sju menn og én kvinne.

– I fjor var det et veldig stort herrelag, mens damelaget hadde fire utøvere. Vi valgte å spisse et lag mest mulig, og det vi finner ut av, det deler vi med de andre, forklarer Schmid.

– Hvordan fungerer det?

– Jeg tipper jo det er delte meninger om det. Min personlige opplevelse er at det er veldig mye bedre for meg, selv om det jo ikke er det viktigste... Men det er lettere å følge opp utøverne tett når de er færre.

Det er lettere å prøve ut ting og utforske ting på et mindre antall. Jeg tror vi har hatt veldig gode samlinger, der vi får guttene og jentene sammen på flere økter.

Det blir et spisset nivå. Det er hardt å være den som går saktest på intervallen,

for eksempel, sier Schmid.

– Krysse fingrene

I løpet av ett år har han cirka 200 reisedøgn, men denne sesongen foregår de viktigste konkurransene i hjemtraktene for Schmid som representerte Sjetne IL som aktiv.

– Jeg tror mest det blir skikkelig kult, sier han.

– Hva syns om om ansvaret som følger med trenerjobben?

– Det lever jeg fint med. Hvis det går «åt skogen», så får noen andre gjøre jobben etterpå.

Som aktiv deltok Schmid i seks VM.

– Jeg har vært såpass mange runder som utøver og trener. Det som er så spesielt, er at som utøver så var det i veldig stor grad din egen feil hvis det gikk galt. Som trener så har du gjort jobben i forkant, og så må man bare krysse fingrene og satse på at det sitter, sier 40-åringen.

Et VM på hjemmebane blir noe alle utøverne vil huske, tror Schmid, selv om OL på papiret nok er større. Selv husker han iallfall VM 2011. I Holmenkollen.

– Jeg var jo med. Men det gikk ikke bra. Jeg hadde en rygg som ødela, sier Schmid. Likevel satt han igjen

Gyda Westvold Hansen er norsk gullhåp i Granåsen i vinter. Her er hun samtale med trener Thomas Kjelbotn.

Jan Schmid mener VM-anlegget i Granåsen blir det verdens beste når det står ferdig.

med to bronsemedaljer etter lagkonkurransene.

– Sklir under radaren

Han husker også VM i 1997. I Trondheim. Da var han 14 år og tilskuer - og hadde sveitsisk statsborgerskap.

– Jeg så på en sveitser som ble nummer tre i storbakken. Det er det jeg husker fra den gangen, sier Schmid som fikk norsk statsborgerskap i 2006.

Som trener for et gulljagende landslaget velger Schmid å holde en lav medieprofil. Han lar gjerne sportssjef Ivar Stuan stå for overskriftene.

– Det er ingen som vet hvem jeg er. Jeg sklir veldig fint under radaren, smiler han. Men når VM nærmer seg, og snøen dekker Granåsen, forventer han at det blir annerledes.

– Akkurat nå er det fortsatt litt byggeplass, her. Jeg tror jeg kommer til å kjenne på det når det blir hvitt.

– Hvordan kommer det å være?

– Min rolle er å være.... Hva sier man? En stille øy i tøff sjø. Det skal jeg få til. Jeg og Ivar (Stuan) komplementerer hverandre veldig bra, og så har vi et veldig robust trenerteam, sier Jan Schmid.

VM skaper magiske øyeblikk

Det er derfor vi er stolt tittelsponsor for ski-VM på hjemmebane.

Foto:

Medlemspris på Ski-VM billetter!

Som Coop-medlem kan du sikre deg VM-opplevelser til en lavere pris! Coop-billetten gir deg både tilgang til Coophaugen inne på selve stadionområdet, og gode plasser i hopparenaen. Her kommer du tett på alt som skjer, med unik nærhet til utøverne og folkefesten!

Scann koden og kjøp billett

Sigurd Elvebakk Herrera på en rulleskiøkt i sommerferien i Brønnøysund.

Nyhet Veien til VM

Sigurd fra Brønnøysund jakter plass i Chiles VM-tropp

TEKST

JØRAN HORN

FRANK BJORTJØNNLI, BRØNNØYSUNDS AVIS

FOTO

KORNELIUS LØKÅS

Sigurd Elvebakk Herrera (32) spilte fotball på

samme lag som Ulrik

Saltnes i oppveksten. I likhet med Harald Østberg

Amundsen er noe av treningsgrunnlaget lagt på rulleski i Brønnøysund.

32-åringen med dobbelt statsborgerskap er med i kampen om en plass i Chiles VM-tropp.

– Jeg er ett skritt nærmere etter turen til Chile i september. Tre løpere er allerede tatt ut, og så er vi tre-fire som konkurrerer om den fjerde og siste plassen, sier Herrera. Han har tre renn å gjøre det på. – Jeg skal gå i Idre i Sverige 7. desember, på Lygna 21. desember og NM på Gåsbu i januar. Får jeg til et par gode renn der, har jeg gode kort på hånda, sier han.

– Jeg er litt usikker på hva uttakskriteriene til den nye treneren blir, men jeg regner med at uttaket blir gjort kun på bakgrunn av nasjonal FIS-rangering. Akkurat nå ligger jeg på sjetteplass på den nasjonal distanse-rangering og tiendeplass på sprintrankingen. Så får vi se hvordan ståa er i slutten av januar,

sier han. 32-åringens farmor og far flyktet til Norge etter at farfaren som var fagforeningsmann ble skutt under Pinochets statskupp i 1973.

Herrera ble født i Oslo i 1992 og flyttet i OL-året 1994 til morens hjemby Brønnøysund. Der spilte han fotball sammen med Ulrik Saltnes i oppveksten. Han har også gått ett år på NTGs fotballinje i Bærum.

Styreren i Hvitveisen Barnehage på Vinderen i Oslo har sett utallige timer langrenn på TV. Å representere Chile i VM har vært en snakkis og stående spøk blant vennene.

Gnisten ble ble tent da han var med på stefarens 50-årsfeiring som ble lagt til ski-VM i Østerrike i 2019. Men hvordan kvalifiserer man seg for Chile? Det var et spørsmål det var vanskelig å få svar på. NRKs Jann Post ble redningen.

– Sendte han en melding på Instagram hvorpå han ga meg et langt og tydelig svar på hvordan det måtte gjøres. Han satte meg i kontakt med Melina Magulas, som hadde gått gjennom det samme for å representere Hellas under ski-VM i Falun i 2015, forteller han.

Chilensk pass kom på plass høsten 2021. Holmenkollen Treningslab med Sondre Sundby - som har vært personlig trener for sin bror Martin Johnsrud Sundby - og Erik Lippestad ble gode hjelpere i treningsarbeidet.

– De satte opp program med 15 kilometer intervall og sprint. Jeg visste så

lite, men skjønte jo at jeg med min eksplosive fysikk og hurtighet måtte satse 10 kilometer og sprint. Det handler om å bruke de fordelene jeg har fra naturene sin side, sier han.

I mai 2024 ble han medlem i den chilenske klubben Club Deportivo Cordillera.

– Det handler om å samle FIS-poeng, og da holder det ikke bare å gå i Norge og Europa. Man må nemlig samle poeng i verdensdelen man skal representere, forteller Herrera.

I sommer fikk han godkjent FIS-lisens og 8. juni gikk han første konkurranse på søramerikansk snø - 7,5 km skøyting.

– Den første konkurransen gikk dårlig. Jeg var skikkelig nervøs og hadde sikkert 130 i puls gjennom natten før. Der er noe annet med startnummer på brystet enn på trening. Gikk samme løypa noen dager senere og gikk mye fortere da, forteller han.

Det siste halvåret har intensiv og målrettet trening stått på programmet. I likhet med Harald Østberg Amundsen er noe av treningsgrunnlaget lagt på rulleski i Brønnøysund.

Fjorårets Tour de Ski og verdenscupvinner skipper heller ikke treningen når han er på sommerbesøk hos sin farmor og farfar.

Kanskje står det to brønnøyværinger på VM-startstreken i Granåsen. Én med det norske flagget på lua og en med det chilenske.

KULTUR- OG SKIFEST

I OLAVSHALLEN

Bli med på Ski-VM festen i Olavshallen, hvor vi fyller huset med underholdning, musikk, mat, aktiviteter og ekte ski-entusiasme!

Barn og unge i alle aldre kan delta i morsomme aktiviteter og konkurranser i Korsalen 1.

VM kryssord

PROFESJONELLE RØRLEGGERE I HELE LANDET!

FINN DIN VVS EKSPERT PÅ NETTSIDEN VÅR

Å ha en payoff som ”Det er rørleggeren det kommer an på” forplikter. Heldigvis har vi i VVS Eksperten AS mer enn 480 selvstendige rørleggerbedrifter som står klare til å levere.

Fra Lindesnes i sør til Vadsø i nord, dekker vi hele landet med et bredt spekter av tjenester. Trenger du en rørlegger eller har du spørsmål om produkter? Våre medlemsbedrifter hjelper deg gjerne!

vvseksperten.no

Bruk vår søkefunksjon på vvseksperten.no for å se hva vi tilbyr av tjenester der du er. Om du vil besøke en butikk eller er ute etter en rørlegger med vakttelefon, finner du oversikt og kontaktinfo på nettsiden vår.

Felix S. Schøning

Gustavsen Rør, Larvik

Gustavsen Rør, Larvik

Petter Northug jr. møtte opp og vant Skallrennet i romjula i 2023. Mosvikingen sørget også for stor oppmerksomhet og mye folk rundt arrangementet.

Nyhet Historien

Den gangen sølv var nederlag: – Det var folk overalt

TEKST

SANDER SANDVIK, INNHERRED

FOTO

SANDER SANDVIK

FRANK

ÅRSTADVOLD

Sture Sivertsen vet bedre enn de fleste hvordan det er å gå stafett på hjemmebane. Han forteller om forventningene fra VM i -97 og håper en annen ringrev stiller til start denne gangen.

Bonden fra Leirådal har førstehåndserfaring med å gå mesterskap på hjemmebane. Som han selv sier det, var han så heldig at han ikke bare opplevde det en gang, men to. Først på Lillehammer i 1994, og deretter i Trondheim i 1997. I Trondheim gikk han ti kilometer klassisk, stafetten og femmila.

– VM i Trondheim gjorde at det ble en ekstra «boost» på trening. En gulrot til å satse skikkelig, og kanskje mer enn man ville gjort ellers. Det var veldig lett å motivere seg for den sesongen, forteller han.

Førstemann ut - som vanlig

Klassisk-spesialisten omtaler det å gå et mesterskap på hjemmebane som «helt spesielt». Og han protesterer ikke på påstanden om at stafettene kanskje er øvelsen som er litt ekstra gjev for de som følger med, enten langs løypa eller foran skjermen. Da stafetten gikk av stabelen fredag 28. februar for 27 år siden, var Sture førstemann ut.

– Du var regna som en stødig startmann?

– Nja, var jo den jeg ble oppsatt på stort sett…

– Du går ikke god for stødig?

– Det var vel litt forskjellig det da, humrer han.

Klar målsetning

På forhånd var forventningene til det norske laget store. Og Sivertsen selv er klar på at også internt i laget var målsetningen krystallklar: Alt annet enn gull var nederlag.

– Hvordan var det å leve med forventningene?

– Vi hadde det kravet selv også, da vi fi kk VM på hjemmebane så var det ikke noe annet som var godt nok, verken for oss løpere eller dem i rundt, erindrer startmannen og legger til at det ikke er noen tvil om at akkurat den dagen var presset litt større enn vanlig.

Husker svenskene best

I det løperne gjorde seg klar til start, var det imidlertid tydelig for leirådalingen at noen var mer stresset enn andre.

– Det jeg husker best er svenskene før start, faktisk, forteller han.

– De hadde veldig problem med skiene sine og var veldig stressa, noe de også hadde god grunn til, for det viste seg jo at de hadde veldig dårlige ski, minnes han.

«En slags verdensrekord» I motsetning til svenskene hadde de norske løperne veldig gode ski denne siste februardagen i 1997. Og folkelivet husker han fortsatt godt.

– Det var litt ekstra trøkk, det var smekkfullt og mye folk overalt. Spesielt da vi gikk inn til passering ned i gryta på stadion. Det var folk overalt, gjentar Sivertsen.

Et historisk tilbakeblikk kan stadfeste uttalelsen i dag. «Jeg har aldri opplevd noe lignende, det må være en slags verdensrekord i jubel», uttalte kommentator Christer Ulfbåge i den svenske sendingen da Sivertsen kom inn til runding i tet etter de første fem kilometerne var tilbakelagt.

Fikk luke

På den siste fem-kilometeren forsøkte fi nnen Harry Kirvesniemi å holde følge med nordmannen, men takket være de nevnte fenomenale skiene gled Sivertsen ifra med rundt to kilometer igjen. Da han oppdaget luken utnyttet han muligheten til å opparbeide seg en god luke. Inn til veksling kunne han konstatere at avstanden ned til fi nnene var blitt 28,6 sekunder.

Erling Jevne sørget for å holde avstanden ned til Mika Myllylä på over 20 sekunder etter andreetappen, før

Bjørn Dæhlie trykket klampen fullstendig i bånn og fjernet all spenning med sin tredjeetappe. Da Thomas Alsgaard gikk ut på siste etappe var det med hele 1 minutt og 43 sekunders forsprang til Finland på andreplass. Dermed ble det en ren parademarsj for det norske lagets ankermann, omkranset av et gigantisk folkehav.

Vil være på plass

Når VM-sirkuset returnerer til Trondheim neste år, vil selvfølgelig gull-vinneren fra stafetten sist være på plass. Selv om han «har fjøs» som han selv påpeker, har han et ønske om å få med seg stafettene.

Sture Sivertsen med gullmedaljen fra stafetten i 97 rundt halsen. Han forteller at både internt og eksternt var det gull som var forventningen til det norske laget på hjemmebane.

Og som i 1997, tror Sivertsen at de norske herreløperne også denne gangen vil kjenne på at det er «gull som er pari», for å låne et uttrykk fra Nils Arne Eggens tid som Rosenborg-trener. – Herrelaget har vel stort sett vunnet de stafettene som er, når de ikke vant sist husker jeg sant å si ikke, men det er så lenge siden at jeg vil tro det er en kjempenedtur hvis det ikke skjer i Trondheim, ja, svarer han på spørsmålet om det kun er gull som vil være godt nok.

Savner utfordrere

Og for ordens skyld, sist Norge ikke vant herrestafetten i VM var i Ramsau i 1999. De siste tolv stafettene har alle endt med norsk jubel. Sivertsen ser heller ikke at mange har muligheten til å utfordre det norske laget denne gangen, så fremt de har en normal dag i skisporet. Akkurat det synes han er litt synd for sportens del.

– De som kunne vært reelle utfordrere til det norske laget er jo russerne, men de er jo ikke med i Trondheim. På et vis er det synd at ikke det er flere reelle utfordrere, mener han.

Håper på Northug

Mot slutten av samtalen i Leirådalen dreier vi inn på langrennssporten i dag. På spørsmål om utfordringer i sporten, er Sivertsen inne på flere momenter. Han viser til at det er helt andre, og flere, tilbud for ungdommen i dag. Mediene har også dreid mer i retning av å være likeså opptatt av det som skjer utenfor sporet, som i, nevner han. Og i den forbindelse kommer selvfølgelig navnet Petter Northug opp.

– Petter kom og skapte overskrifter. Om du skal skape engasjement må du være litt sånn, tror jeg, sier han.

– Håper du Petter Northug er på startstreken i Granåsen?

– Ja, det må jeg si jeg gjør, smiler Sivertsen.

– Hvis han klarer det er det en helt fantastisk prestasjon. Også er jeg helt sikker på at hvis det skjer, da vil det koke skikkelig i Trondheim, konstaterer han.

Sture Sivertsen burde vite hva han snakker om. Han har selv opplevd trykket fra gryta i Granåsen på nært hold.

Trondheim Myre Karmøy

Visste du at BioMar bidrar med 3,5 milliarder sunne måltider

pr. år verden over?

BioMar er en av verdens største produsenter av fiskefôr. Havbruk har vokst til å bli en betydelig næring i Norge og er i dag vår nest største eksportnæring. BioMar utvikler, produserer, markedsfører og distribuerer et sunt og næringsrikt kosthold til fisken, produsert med lavest mulig fotavtrykk.

Sjømatquiz

1. Hvor mye fisk anbefaler Helsedirektoratet å spise hver uke?

2. Hvor mange laksemåltider spises det hver dag rundt om i verden?

3. Vet du hvor mye fiskekjøtt det er i en laks?

4. Hvor mange kg fôr trengs for å produsere 1kg laks?

5. Hvor mye antibiotika brukes i lakseoppdrett? Fasit finner du nederst på siden

Åge Skinstad.

Portrett Åge Skinstad

TEKST

GEIR SVARDAL, ADRESSEAVISEN

FOTO

KRISTIN SVORTE

HEIKO JUNGE

NTB

Skinstad til alle tider

Trøndere og totninger har én ting felles, mener Åge Skinstad, begge er ganske raske når de får tenkt seg om. Men kunne ikke urtrønderen vært litt kvikkere i avtrekkeren?

Vi befant oss midtveis i den siste uka i oktober, og det var nøyaktig 133 dager igjen. 133 dager pluss fire timer og tjueåtte minutter, for å være helt presis, til åpningsseremonien på Torvet. – Medal Plaza Torvet, ja, forklarte Åge Skinstad; han hadde tilbrakt det siste døgnet som vert for en stor delegasjon fra FIS, det internasjonale skiforbundet. Det var sjuende og siste gang de var på befaring i VM-anlegget.

– Final inspection, bekreftet Skinstad, og fortalte at de viktige delegatene hadde brukt millimetermål og gitt tommelen opp for gjerdene på langrennsstadion, både når det gjaldt høyde og bredde. Alt de ellers snublet over på sin vei, ble også godkjent. Det eneste Åge Skinstad måtte love, var å finne plass til slipebilene, de kunne ikke stå parkert i Granåsen.

– Minor details bare, humret VM-sjefen der han satt i lobbyen på Scandic-hotellet ved Lerkendal. Det er noen ganger skisporten – den som bare består av «nordiske grener», altså langrenn, hopp og kombinert – høres større og mer internasjonal ut enn den er.

Om litt skulle Åge Skinstad være privatsjåfør for den mektige generalsekretæren, Michel Vion, og frakte ham trygt ut til Værnes.

Åge Skinstad/CV

Yrke: VM-sjef

Alder: 60 år

Bor: På Havstad. Pendler hjem til Kapp på Toten, men stadig sjeldnere, i takt med at VM nærmer seg.

Familie: Gift med Helene Nordang Bjørnstad. Han har to sønner fra et tidligere ekteskap, Mårten (27) og Petter (35), samt to bonusbarn.

Veien frem: Utdannet adjunkt med handel- og kontorfag fra lærerhøyskolen og med tilleggsutdanning fra daværende Høgskolen i Hedmark. Var landslagsløper i langrenn i 1987–1991, med en stafettseier og 13. plass individuelt som beste resultat. Desto mer suksess som sports- og langrennssjef i store deler av gullalderen for norsk skisport (fra 2006 til 2015).

Har også vært direktør i Brav Norway og leder for Adidas sin Norgeavdeling, samt regiondirektør i NHO Innlandet. Var administrerende direktør i Hapro

“ Jeg er jo en ujålete totning i utgangspunktet, og du bør ikke bli særlig høy på pæra av å drive med langrenn heller.

ÅGE SKINSTAD

Jobb & Karriere frem til han tok over som sjef for VM på ski etter Berit Svendsen 1. januar 2023. Har også vært ekspertkommentator på langrenn for NRK, TV2, Eurosport og senest Viaplay.

Lytter til: Ekstremt mye nyheter, både papiraviser og på nett. Og innimellom litt krim. Nesbø, Lier Horst, en islending i ny og ne og svenskene. Nordiske grener altså.

Leser: Mye radio når jeg er underveis, og rock fra oppveksten, som Simple Minds og U2.

Ser på: Sport, nyheter og aktualitetsprogrammer.

– Det er verdifull last, kan du si, men Vion er en jordnær og fin fyr. Vi har kommet veldig godt overens. Gammel verdensmester i alpint. Fem år eldre enn meg.

Jeg ble 60 i september. De mobba oss litt godmodig da vi hadde møte med frivilligseksjonen. Too many elderly people over 60 here. Hehe. Ikke et ord om experience, gliser Skinstad og lener seg over mot Roar Munkvold, som sitter ved nabobordet og sjekker billettsalget. Den gamle økonomisjefen fra Rosenborg, i samme aldersklasse, han også, har hørt de fleste Skinstad-vitsene før.

Noen bedre enn andre. Og noen langt dårligere.

De enkleste julegavetips

Denne tidlige ettermiddagen var det, helt nøyaktig, solgt 102 376 billetter til Granåsen.

– Det var sist jeg gikk gjennom tallene, for snaue tretti minutter siden, presiserer han. Åge Skinstad følger salgsutviklingen like hyppig som Anne B. Ragde i sin tid sjekket kontofonen, det vil si flere ganger om dagen.

– Full innsats på billettsalget blir ekstremt viktig fremover, sier VM-sjefen.Han vet ikke helt hva dette tallet, 102 376, egentlig forteller ham: Er det godt, middels, dårlig? Kanskje middels godt?

– Vi ligger hakket foran Oslo, som på dette punktet under nedtellingen til VM i 2011 hadde solgt 100 000 billetter.

– Så du puster rolig?

– Nei, er du gær’n. Jeg puster, men ikke rolig. Vi bør passere 200 000 solgte billetter. Vi er halvveis. Men nå må vi få engasjert hele Trøndelag, det er i praksis hva jobben fremover vil handle om.

Tallmaterialet viser nemlig at bortimot halvparten av de som har kjøpt billetter så langt, er bosatt utenfor Trøndelag.

– Det virker som vi har mye å hente her i regionen. I en undersøkelse fra

Sportssjef Åge

Skinstad som sekundant for Marit Bjørgen i 2008.

Portrett Åge Skinstad

Vi gleder oss til å delta i liv og røre under ski-VM i Trondheim 2025 –både i Granåsen og resten av byen!

Med høy faglig kompetanse og lang erfaring hjelper vi deg med planlegging og utvikling av produkter som gjør at du blir godt synlig i markedet.

Kontakt oss for et tilbud eller en prat bk.no | firmapost@bk.no

Foto: Aziz Nasuti

På sporet av sitt 16. VM på rad.

fylkeskommunen har 40 prosent sagt at de ønsker å kjøpe billett til VM. Her bor det 478 000 mennesker, og selv når vi trekker fra de som vil komme flere dager, pluss de under fi re år – som jo kommer inn gratis – og de over åtti, som skal slippe oppmøteplikt, hehe, så har vi fortsatt mye å gå på.

Derfor har han kjørt i skyttelfart ut og inn av Trondheim denne høsten – til Namsos via Steinkjer, til Meråker, Fosen og til tettsteder sør for byen – over alt for å pi e opp VM-stemningen. Åge Skinstad trakk bortimot fi re hundre tilhørere i Namsos og det dobbelte i Steinkjer, en prestasjon i seg selv, vil mange mene. – Jeg skal ikke legge meg borti trøndernes julegaveinnkjøp, men i år trenger virkelig ingen å legge hodene i bløt for å komme på en fornuftig gave. Det vil forundre meg mye om det ikke ligger flust med VM-billetter under juletrærne rundt om i Trondheim og i resten av fylket, sier Skinstad.

Sodd og VIP

Tanken var aldri å havne i manesjen igjen på dette viset. Etter bortimot ti år som sjef for verdens beste langrennsløpere, ble han direktør i Adidas, NHO og til slutt i elektronikkbedriften Hapro hjemme på Toten. Litt avhengig av hvilken kanal som til enhver tid hadde senderettighetene til langrenn, kom han

innimellom hjem til tv-seerne også, i egenskap av ekspertkommentator i vintermånedene.

– Jeg hadde det aldeles fortre elig.

Han hadde til og med begynt å glede seg til VM i Granåsen, det ville bli hans 16. mesterskap på rad. Berit Svendsen, Telenor-sjefen, var blitt ansatt som sjef for mesterskapet. Akkurat da, i 2021, syntes den smittende latteren hennes å være en større trussel mot løypenettet i Granåsen enn klimaet, den evnet jo å smelte is og snø. Men så, lenge før den første motbakken ble ordentlig bratt, valgte Berit Svendsen å stige ut av løypa og si takk og adjø til jobben.

Inn altså med Åge Skinstad, som ble tatt imot med åpne armer. Og mange hadde savnet ham. «Å lede norsk langrenn etter Åge Skinstad, blir like vanskelig som å slå Petter Northug i spurt», skrev Aftenposten da sportssjefen gikk av etter sine suksessrike år med Norge. Blid og omgjengelig, lød attesten, akkurat slik Birger Løfaldli her i Adressa var opptatt av å peke på den unike kombinasjonen av å kunne snakke om sodd og NM-resultater i det ene øyeblikket, for deretter å gli rett inn som businessmann på enhver VIP-tribune når det var nødvendig. – Jeg er jo en ujålete totning i utgangspunktet, og du bør ikke bli

Lys og mørke. Tiden

med Petter Northug var både turbulent og fornøyelig.

Portrett Åge Skinstad

særlig høy på pæra av å drive med langrenn heller, mener han.

Amputert høstjakt Åge Skinstad brukte et lite kvarter på å takke ja til jobben og var på plass i Trondheim, som ukependler, i januar i fjor. Han ble pushet til å dra nordover av kona.

– Jo da, selv om jeg ikke tror at det var fordi Helene ønsket at jeg skulle være enda mer borte enn det hun var vant med. Men jeg har aldri hatt den type jobb som gjør at jeg er hjemme til hver middag. Når det på et vis har vært hverdagen, blir det å ta en sånn jobb ganske udramatisk for de på hjemmebane.

I Trondheim var Emil Iversen på tilbudssida og tilbød gammelsjefen husly på Byåsen.

– Men jeg fant meg i stedet et krypinn på to rom og kjøkken som jeg leier på nye Havstad Torg. Der har jeg lett tilgang til marka, og bussen utenfor går begge veier, både til Granåsen og sentrum. Og så har jeg parkeringsplass i kjelleren.

Tanken var å klare seg uten å måtte bruke den. I starten hadde Åge Skinstad nemlig ambisjoner om å være en bærekraftig VM-sjef med periodekort både hos AtB og Vy.

– Så slo uværet «Hans» inn over landet i august i fjor og ødela den der jernbanebrua i Gudbrandsdalen. Det kludret det til en del for meg, og det ble mer fly enn jeg ønsket en periode. Det må jeg bare innrømme.

Da Åge Skinstad også forsto at det ble vanskelig å være helt billøs med en rekke kveldsmøter og oppdrag ute i regionen, kjøpte han noe av det minste som var å oppdrive på fi re hjul, en liten Fiat med en tilsvarende liten tosylindret bensinmotor. Utslippet den ga fra seg var ikke større enn at han kunne leve greit med det. – Jeg kjørte den i halvannet år, frem til jeg fi kk disponere en av VM-bilene våre, en Volvo elbil. Den frakter meg hjem til Kapp på Toten uten stopp, det er 41 mil dit fra Havstad, og så lader jeg den og kjører tilbake i ett drag når helga er over. Skjønt, utover høsten er turene hjem til Helene blitt stadig sjeldnere. – Og fra slutten av november og frem til februar, er det nok hun som må komme hit på helgetur, sier Åge Skinstad.

Riktignok skal han få med seg litt av rådyrjakta hjemme på Toten først. – Det er en tradisjon jeg for alt i verden forsøker å få med meg hvert år. Vi er et grunneierlag som henger sammen og har satt opp et jakttårn i lag.

Derimot har han måttet slå en strek over rypejakta denne høsten. Bikkja, en korthåret tysk fuglehund, har i stedet fått være med svogeren på jakt; det er jo ikke Solos skyld at far er opptatt med ski-VM.

Men i februar blir Solo med Helene til Trondheim. Hun er sykepleier i kreftenheten på Gjøvik sykehus og har for lengst satt av fridager nok til å overvære VM.

Fikk jobb for å slutte – Det er ikke sikkert hun får sett så mye til meg under VM, men fra basen på Havstad vil hun helt sikkert få tiden til å gå mellom øvelsene i Granåsen, tror Åge Skinstad.

Han har utforsket Bymarka de siste månedene og kan vise Helene, som selv er en habil hobbyløper, hvilke løyper hun og Solo bør oppsøke.

– Favorittrunden på vinterstid går i en slags vifteform ovenfor Lianvannet, mot Baklidammen, i retning Skistua og ned igjen mot Lian. Jeg er veldig bevisst at jeg går i terreng som har vært og er treningsarenaen til noen av verdens beste skiløpere.

Brå-løypa ligger jo der som et synlig tegn på hva det koster å nå verdenstoppen, og når Åge Skinstad legger inn et rykk i stigningene ved Skistua, har Johannes Høsflot Klæbo gjort det samme hundrevis av ganger før i de samme bakkene.

– Det er hellig mark, ler han.

Åge Skinstad tilhørte selv verdenseliten i noen sesonger på 1980- og 90-tallet, uten at så mange utenfor skifamilien ante hvem han var. Sånn blir det når syv-åtte andre nordmenn er bedre enn deg, som Bjørn Dæhlie, Vegard Ulvang, Thomas Alsgaard og Frode Estil var, noen av de mest toneangivende på samme tid.

Under VM i 1997 var Åge Skinstad på plass i Granåsen, 33 år gammel – men pensjonert toppløper. I stedet sto han i paddocken som NRK-reporter og intervjuet de gamle kompisene.

– Jeg husker hvordan bakken ristet under bena. Publikumstrykket var massivt.

I ettertid har mange forklart den enorme suksessen med at VM ble som et slags ellevilt nachspiel etter OL på Lillehammer tre år tidligere.

Der kunne Åge Skinstad ha vært med. – Jeg var blitt nummer sju på femmila i NM på Dombås på senvinteren året før, i 1993. Bjørn Dæhlie vant. Jeg telte på knappene om jeg skulle gi meg selv en aller siste sjanse og satse alt på OL, selv om jeg strengt tatt visste at jeg ikke ville være god nok.

At det bare ville være plass til fi re norske løpere på hver distanse, talte også imot.

Mens han sto der og rengjorde skiene og spekulerte, kom Arvid Sulland, formannen i langrennskomiteen, bort til ham.

– Sulland fortalte at de hadde en ledig stilling i administrasjonen i skiforbundet, og han lurte på om jeg var interessert. Et mer tydelig signal om at de ikke hadde lyst til å satse mer på meg, kunne jeg vanskelig ha fått, fl irer Skinstad.

– Jeg takket tvert ja til jobben, sier han.

Og så la han opp.

Der og da I stedet ble han – ennå mens det som gjaldt var NRK og lineær tv – selve lyden av langrenn i helgene. Stemmen som formidlet nasjonalsporten, før Torgeir Bjørn og Jann Post tok over dette nasjonale kulturoppdraget. Alt dette var før tv-rettighetene forsvant litt her og litt der, slik at det til slutt, ifølge nostalgikerne, ikke lenger ble mulig å fi nne frem til rett kanal.

– 1997 er lenge siden, innser Åge Skinstad.

Så lenge siden er det, at Adresseavisen ikke hadde nok mobiltelefoner til å utstyre staben sin i Granåsen og måtte lease utstyr, slik at alle fi kk.

Så lenge siden.

1997 var ikke steinalder, bare forrige århundre.

– Forskjellen fra da til nå er enorm. Tenk bare på alle de massive tilbudene ungdommen har i dag. Det er vanskelig å nå dem, men i et forsøk på å klare det, har vi ansatt Jørgen – jeg vet ikke hvor gammel han er, tjuefem kanskje, som content creator.

En annen tid. Åge Skinstad var der da, og han er her nå.

Lars Erik Sandbakken

Leder for små bedrifter i Danske Bank

Zofia Siennicka Lutdal, leder i Natur og ungdom i Trondheim, står midt i det som ser ut som en sandørken i Granåsen, men som skjuler et enormt depot av snø og is. 17-åringen er kritisk til flere sider ved ski-VM.

Reportasje Bærekraft

TEKST

GUNNAR OKSTAD, ADRESSEAVISEN

FOTO

TERJE SVAAN

GUNNAR OKSTAD

– Jeg sliter med å tro på dem

Ski-VM har så store ambisjoner for bærekraft at den neste generasjonen som skal arrangere VM på ski i Trondheim, har vanskelig for å tro på dem.

Når du kommer til Granåsen er en enorm, gul haug det første du møter. Under sagflisens beskyttelse, ligger snø og is.

Store ord

Ligger ski-VMs enorme ambisjoner om bærekraft i den samme haugen av is og snø?

Dette skriver VM- organisasjonen selv: «Trondheim 2025 har en unik posisjon og mulighet til å ta grep mot klimaendringene.

Vi skal bidra til å løse utfordringene som truer skisporten. …

Bærekraft er i hjertet av alt vi gjør.» De store ordene er bare begynnelsen.

– Vanskelig å tro på dem

– Jeg blir litt overrasket, sier Zofia Siennicka Lutdal (17), leder i Natur og Ungdom i Trondheim. Hun er elev i andre klasse på Trondheim katedralskole. 17-åringens overraskelsen skyldes at hun har lest det ski-VM skriver om seg selv og bærekraft. – Det høres helt fantastisk ut det de skriver. Jeg håper de gjør det de skriver at de skal gjøre, men det er vanskelig å tro på. Jeg sliter med å tro på dem, fordi det de skriver er så ambisiøst, samtidig som de kommer med mange tomme utsagn. Jeg greier ikke å se en eneste konkret forpliktelse. De har ingen konkrete planer, men de skryter

ekstremt mye av seg selv, sier Zofia Siennicka Lutdal.

Generasjon mesterskap

Det er 28 år mellom forrige gang ski-VM var i Trondheim og arrangementet i Granåsen neste år. Det er derfor 17-åringens generasjon som skal arrangere det neste mesterskapet, dersom Trondheim om en del år igjen blir vertsby for verdensmesterskapet på ski i nordiske grener. Hvis det fortsatt finnes snø.

Delt syn på VM og bærekraft

Lederen i Natur og Ungdom i Trondheim har et delt syn på VMs store ambisjoner om bærekraft.

– Jeg håper veldig at de skal lykkes, men sliter som sagt med å tro på dem. Bærekraft er viktig, selvsagt, men er også blitt et motebegrep. Kanskje det VM prøver på er å få sympati, rett og slett? De er jo bærekraftige, liksom.

Mange kommer med fly

Hun peker på toppidrettens reising som et konkret problem som ski-VM kunne tatt opp.

– Det at mange kommer til Trondheim med fly, veier mer i klimaspørsmålet enn at ski-VM greier å kutte litt i forbruket av plast. Derfor bør de gjøre noe med fly-problemet, sier Zofia Siennicka Lutdal.

– Ikke flinke til å verne

Lederen i Natur og Ungdom peker videre på at skog er blitt hogd og anlegg er blitt

bygd for å kunne gjennomføre VM. – Selvfølgelig må de bygge, men det er likevel et stort problem at Norge er flinke til å bygge ut, men ikke flinke til å verne. Litt her og litt der blir mye til sammen. Dessuten: Siden vi ikke har oversikt over hvor mye natur som bygges ned i Norge, kan vi ende opp med å ikke ha igjen store nok områder med uberørt natur, sier lederen i Natur og Ungdom i Trondheim.

Skummelt med Equinor

Hun er svært kritisk til at ski-VM har Equinor som sponsor.

– Det er skummelt og litt av et paradoks. De har en sponsor som sørger for at den globale temperaturen stiger. Da smelter snøen, sier Zofia.Hun er ikke imponert over det Equinor har gjort for å omstille seg til ren energi.

– Mindre enn én prosent av energien de produserer er fornybar. Resten er fossil. Å kalle VM bærekraftig når de får penger fra Equinor, henger ikke sammen, sier Zofia Siennicka Lutdal.

Deler bekymringen

I den andre enden av aldersskalaen deler Hans Kristian Solbu (72) mange av bekymringene til lederen i Natur og Ungdom. Solbu er leder i Besteforeldrenes Klimaaksjon i Trondheim og omegn.

– «Snøen smelter for morgendagens helter» Ordtaket er Besteforeldrenes Klimaaksjon sitt, men med sterk inspirasjon fra Equinors reklamekampanje

om morgendagens helter, sier Solbu. Også han er svært kritisk til at ski-VM har Equinor som sponsor, selv om oljeselskapets satsing på ski er på hell.

Blir en måned kortere – Vi planlegger markeringer under VM. Markeringene er ikke imot VM, men for, i den forstand at vi jobber for at verden fortsatt skal ha natursnø. Det er nemlig ingen selvfølge. Meteorologisk institutt sier at vintrene rundt 2053, vil være om lag en måned kortere enn de er i dag. 2053 er i dag like lenge til som det er siden 1997, da VM sist ble arrangert i Trondheim. Den korte tiden viser hvor påtrengende det er med tiltak som virker, sier Solbu.

Hans Olav Hygen, avdelingsleder for klimatjenester ved Meteorologisk institutt bekrefter, Solbus opplysninger. – Sammen med NVE har vi beregnet at vinteren blir minst en måned kortere, sier Hygen.

Utfordrer eliten

Hans Kristian Solbu ønsker at dagens topputøvere i langrenn kommer på banen og flagger standpunkt i for klimatiltak.

– Jeg skulle gjerne sett flere skiløpere som sto frem og tok et skikkelig klima-standpunkt, at de setter ord på hva de mener. Det er dessuten i deres egen interesse å kjempe for vinteren, sier Solbu.

– Starter i snøhaugen på plena Han forteller videre at på et arrange-

Anlegget i Granåsen er oppgradert og oppjustert med utgangspunkt i skianleggene som sto her før, inkludert løyper, langrennsarena og hoppbakker. Det mest synlige av nye ting, er fotballhallen midt på bildet. Under VM skal den brukes som pressesenter. Det som synlig er blitt mindre, er parkeringsplassen, til høyre i bildet.

Reportasje Bærekraft

ment nylig, sa noen ungdommer som satser på langrenn noe han mener er klokt og tankevekkende.

– De sa at hvis vintrene blir mildere og snøen forsvinner, slik at barn ikke lenger kan leke i natursnø, da vil det være døden for skisport. Det var veldig klokt sagt, og jeg er dessverre redd for at ungdommene har rett. Rekrutteringen til skisport starter i snøhaugene i nærområdet, men hvis snøen forsvinner, da forsvinner også skiidretten, i hvert fall elitesatsingen, sier Solbu.

Natursnø kan bli et minne

Hans Kristian Solbu har et yrkesliv bak seg som prest, men i engasjementet for naturen er det barnebarn og fremtiden som opptar ham.

– Jeg vil at barna i fremtiden skal kunne gå på ski. Jeg har en sorg for at våre barnebarn kanskje ikke får oppleve skigåing på natursnø. Det ville vært forferdelig, men det kan skje, hvis verden fortsetter som i dag.

Jeg er glad i vinteren og snøen, og har hatt stor glede av Bymarka. Jeg håper at mine barnebarn også skal kunne ha det, sier Solbu.

– Ikke globalt det viktigste Han peker på at Besteforeldrenes

Klimaaksjon har det han mener er et realistisk perspektiv på hva skigåing betyr i den virkelig store sammenhengen.

– Dette med vinter og skigåing er ikke globalt det viktigste i klimakampen, men det er viktig for oss som bor her. Vi kan også gjøre noe med det, sier Solbu.

Lederen i Besteforeldrenes Klimaaksjon sier dette om markeringene de planlegger under VM:

– Vi har ikke tenkt å legge oss i skiløypene eller på andre måter lage problemer for arrangøren eller løperne, sier Hans Kristian Solbu.

På skuldrene til Rio

Begrepet «bærekraftig utvikling» ble kjent etter en FN-konferanse i Rio de Janeiro i Brasil i 1992 og en rapport som ble utgitt av Verdenskommisjonen for miljø og utvikling. Kommisjonen ble ledet av Norges tidligere statsminister, Gro Harlem Brundtland.

En vanlig definisjon på bærekraftig utvikling er denne: «En utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov.»

På møtet i Rio ble det utmeislet en plan som hadde som overordnet mål å sikre en bærekraftig utvikling på en rekke områder: Kamp mot fattigdom, å

ta vare på miljøet og styrking av rettighetene til kvinner, barn og urbefolkning.

Bærekraft i tre dimensjoner

FN-sambandet skriver at det er vanlig å betrakte bærekraft etter tre dimensjoner: Klima og miljø, økonomi og sosiale forhold. «Det er sammenhengen mellom disse tre dimensjonene som avgjør om noe er bærekraftig. For ikke å bruke opp den eneste kloden vi har, må vi finne løsninger som balanserer belastningen på miljøet med forbruket og økonomien vår, og vi må finne bedre måter å fordele ressursene på. Da blir det bærekraftig både for mennesker og miljøet», skriver FN-sambandet.

17 bærekraftsmål

Den overordnede ambisjonen om bærekraft er av FN konkretisert i 17 bærekraftsmål og 169 delmål. FN kaller bærekraftsmålene en «arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.»

VM i skyggen

I skyggen av verdenssamfunnets store mål, er det en rekke virksomheter som på ulikt vis løfter frem bærekraftsmål. Bærekraft er også blitt en industri i seg selv. Målene finnes blant annet i

1 av 4 blir stresset av tanken på sparing.

Det kan være vanskelig å vite hvor du skal begynne, og hvilke muligheter du har.

Få personlig rådgivning og gode råd om sparing hos oss.

Alle fortjener økonomisk selvtillit.

orklasparebank.no

Telefon 72 49 80 00

sertifi seringsordninger, bransjestandarder, yrkesbetegnelser og anbudskrav. Videre har blant andre EU vevd bærekraft inn i krav om bedrifters rapportering, på linje med økonomisk rapportering av regnskaper. Bærekraft er også veldig synlig i markedsføring og bedrifters omtale av seg selv.

«I hjertet av alt vi gjør»

Dette skriver VM på ski i Trondheim om bærekraft: «Trondheim 2025 har en unik posisjon og mulighet til å ta grep mot klimaendringene. Vi skal bidra til å løse utfordringene som truer skisporten. Samarbeid er avgjørende for å nå løftene som er satt, og idretten er en samlende faktor for å nå målene. … Bærekraft er i hjertet av alt vi gjør.»

«Vår ledestjerne»

VM på ski har blinket ut seks av delmålene i FNs bærekraftsmål. Trondheim 2025, som skal organisere ski-VM, skriver om ett av delmålene at samarbeid er VMs ledestjerne: «Ingen blir god alene. Bærekraftsmål nummer 17 samarbeid er vår ledestjerne. … Ski-VM 2025 vil lykkes sammen med andre. … Idretten er tuftet på samarbeid. …»

I VMs heiagjeng

Mens noen er kritiske, er andre glade for

ordene og ambisjonene fra VM på ski. Catharina Bu, generalsekretær i FN-sambandet, er en av dem. – Vi er imponert over arbeidet ski-VM gjør for å bli mer bærekraftig. Vi må alle gjøre mer for å sikre en verden det blir mulig å leve i, sier Bu.

Hun peker på tre forhold som hun mener gir grunn til å heie på VM: – Ski-VM har et klimaregnskap for å redusere utslippene, de promoterer gjenbruk og jobber for sosial bærekraft gjennom et samarbeid med Nav, sier Bu. Organisasjonen hun leder er den norske delen av FN. Selv om hun er positiv, har Bu også kritiske innvendinger til verdensmesterskapet. Hun peker særlig på deltagernes flyreiser og ski-VMs snøproduksjon.

– Lenger enn til pratestadiet

Helge Brattebø er professor i industriell økologi ved NTNU. Også han skryter av ski-VM: – De har valset ut seks bærekraftsmål og prøver å gjøre tiltak konkrete. Det synes jeg er bra. De har kommet lenger enn til pratestadiet. Ski-VM har utvilsomt en veldig bred tilnærming til bærekraft, men jeg synes dette ser spennende ut, sier professoren.

Brattebø peker på det han mener er ski-VMs to hovedproblem: Anleggene i

Industrivegen 75, 7080 HEIMDAL

Telefon: +47 72 56 01 30 post@ekons.no Les mer om oss på ekons.no

EIENDOMSKONSULENT AS ble etablert i 1989, og har siden den gang medvirket i over 1000 byggeprosjekter. Vi tilbyr skreddersydde løsninger innen prosjektutvikling, samt prosjekt- og byggeledelse for alle typer byggeprosjekter. Fra idé til ferdigstillelse sikrer vi at kundens behov og ønsker blir ivaretatt.

“ Men vi gjør det, og bærekraft skal være den grønne tråden i alt vi gjør.

OLA RØNNING

Bærekraftssjef Ola Rønning i VMorganisasjonen synes lederen i Natur og Ungdom i Trondheim har «friske meninger».

SOM MEDLEM AV SPOR-NETTVERKET, og stolt sponsor for Ski-VM 2025, er vi engasjert i å samle næringslivet for å styrke Trøndelag og bidra til regionens utvikling. Vi støtter arrangementer som fremmer både miljø og inkludering, samtidig som vi setter spor for fremtiden.

VÅRT MÅL ER Å SIKRE SUKSESS for ditt byggeprosjekt og samtidig bidra til et bærekraftig og levende lokalsamfunn.

Vi bidrar til å løse byggeoppdrag av alle slag!

Hans Kristian Solbu i

Besteforeldrenes

klimaaksjon er bekymret for om barnebarna Iben (9) og Gustav (6) vil få oppleve natursnø, når de blir voksne.

Nyhet Bærekraft

Granåsen og toppidrett og reising.

– For det første er premisset tidsriktige og moderne anlegg. Det er avgjørende hvordan etterbruken av anleggene blir. Det andre er hvordan ski-VM kan påvirke idretten og utøverne til å reise mindre, sier Helge Brattebø.

NTNU skriver at industriell økologi handler om flyt av materialer og energi i prosesser knyttet til industri og forbrukeraktiviteter og innvirkningen dette har på miljøet.

– Vi gjør så godt vi kan, sier ski-VM VM-arrangøren innrømmer at satsingen på bærekraft er «hårete».

– Men vi gjør det, og bærekraft skal være den grønne tråden i alt vi gjør, sier

Ola Rønning, ansvarlig for bærekraft i Trondheim 2025 AS, selskapet som arrangerer VM på ski.

Gro Eide, kommunikasjonssjef for VM, sier det slik:

– Vi har ikke mulighet til å redde verden, men dette er et forsøk på å sette nye standarder i idretten. Vi ønsker å gå foran og vise vei. Vi gjør så godt vi kan, sier Eide.

– Skal være inkluderende

Ola Rønning kikker på et bilde fra Tsjekkia i 1925. Det første verdensmesterskapet på ski nordiske grener ble arrangert der i 1925. Under VM i Granåsen neste år vil det være 100 år siden arrangementet i Janské Láznê. – Det er ganske sannsynlig at det mest klimavennlige verdensmesterskapet i nordiske grener allerede er arrangert. Nå skal vi lage det mest bærekraftige. Ski-VM i Trondheim skal være sosialt inkluderende, vi skal redusere belastningene på klima og miljø, og vi skal gi fra oss et økonomisk overskudd til idretten, sier Rønning.

Strikker i VMs tjeneste

Den erfarne kommunikasjonssjefen for VM peker på en rekke tiltak som hun mener viser at VM faktisk gjør noe innenfor bærekraft. Tiltakene spenner vidt, fra strikking, via gjenbruk,

til måling av klimautslipp. – Rundt i Norge strikkes det votter med VM-mønster. Alle deltagerne skal få hvert sitt par strikkevotter. Garnet er i all hovedsak restegarn. Det innebærer at vottene får ulik farge, men de har samme mønster, sier Gro Eide.

Gjenbruk

– Andre eksempler på tiltak er mønepannene og billettbodene. Mønepanner brukes for å markere skitraseer. Vi kunne kjøpt nye, men har valgt å låne dem som brukes under skirenn på Gålå i Gudbrandsdalen. Det alene sparer to tonn med CO2-utslipp, sammenlignet med å kjøpe. De tre billettbodene er de samme som ble brukt under VM i 1997. Vi har sammen med elever på Skjetlein videregående skole pusset dem opp, men er de samme som den gang. For alt vi trenger å anskaffe, stiller vi spørsmål om vi kan låne, leie eller lease, som er mye bedre enn å kjøpe, sier Ola Rønning.

Bevisstgjøring

Gro Eide peker på at denne bevisstgjøringen er et tiltak i seg selv.

– Du forholder deg til noe på en annen måte når du er bevisst på de riktige spørsmålene og mulighetene, sier Eide.

Eide og Rønning peker på at overføring av kunnskap er nok et tiltak.

– Det vi lærer, gjør og erfarer om bærekraft, skal vi sørge for at fremtidige VM-arrangører får vite, sier Rønning.

– Reising er et stort problem

– Hva svarer VM-organisasjonen til kritikken fra Zofia Siennicka Lutdal i Natur og Ungdom om mangel på troverdighet og bærekraftstiltak?

– Jeg synes dette er friske meninger fra Zofia. Vi deler bekymringene for klimaet. Hun er i den generasjonen som neste gang skal arrangere ski-VM, hvis det blir aktuelt en gang i fremtiden. Vintersport er helt avhengig av kalde vintre. Derfor gjør vi hva vi kan for å sette en ny standard for store

mesterskap, svarer Rønning.

– Hvordan forholder ski-VM seg til at reisingen i eliteidretten er et problem?

– Der er vi enige med henne. Reising i eliteidretten er et stort problem og et dilemma når deltagerne kommer fra hele verden. Vi ønsker å påvirke slik at det blir mindre og mer bærekraftig reising, sier Gro Eide.

– Driver ski-VM med grønnvasking, slik at bærekraft blir et fint begrep, men uten innhold?

– Nei, det gjør vi ikke. For VM er bærekraft mye mer enn et begrep. Vi gjør noe med bærekraft og vi putter innhold i det. Vi vet at det kan være store klimautslipp knyttet til store arrangementer. Det gjør vi også noe med, sier Ola Rønning.

Dette gjør ski-VM VM har flere tiltak enn de som er nevnt her.

• Innkjøp: Kan det lånes, leies eller leases? Bedre enn kjøp.

Skal bruke rosa plaststrips, som er lettere å se og rydde enn hvite.

• Bruker tidligere straffedømte til å rydde traseer.

• Samarbeider med Nav, blant annet om arbeidsinkludering.

Skal påvirke eliteidretten til å reise mindre.

Arrangerer barnas mini-VM. Har laget 42 VM-løyper, mosjonsløyper fra «Rindal til Bindal». Måle og overlevere et detaljert klimaregnskap til VM-arrangøren i Falun 2027.

Skal bidra til å utvikle teknologi for mer effektiv og klimavennlig snøproduksjon i bynære strøk. Avfallshåndtering i verdensklasse.

• Inkludering av paralangrenn i VM-programmet.

Like distanser og flere kvinneøvelser.

• Like premiepenger til kvinner og menn.

• Tiltak for å redusere plastforbruk i idretten.

Verdensmestere kommer fra Trøndelag

Er du forberedt på å håndtere det uventede?

I over 20 år har vi vært i førersetet når det gjelder programvare for beredskap og krisehåndtering, både i Norge og internasjonalt. Våre løsninger er utviklet i samarbeid med store aktører innen energi, transport og industri, basert på erfaring fra virkelige hendelser og ulykker.

Med over 5500 kunder verden over, brukes våre verktøy daglig til å håndtere hundrevis av små og store hendelser, slik at de ikke utvikler seg til kriser. Våre løsninger omfatter varsling for skoler og alenearbeidere, avvikshåndtering, beredskapsplanlegging og krisehåndtering.

Ola Klæbo alias Okey (bak) Underholdt blant annet på Idrettsgallaen 2022 i Oslo Spektrum.

Skistjernens bror skal lage feststemning i Granåsen

Det er ikke bare langrennsprofil

Johannes Høsflot Klæbo som blir sentral i Klæbo-familien under VM i Trondheim i februar og mars.

FOTO

HEIKO JUNGE / NTB

I følge VM-organisasjonens nettside skal Johannes sin yngre bror Ola også være sentral under mesterskapet.

På en helt annen måte.

Ola Høsflot Klæbo spiller nemlig på mange strenger. Multikunstneren er kanskje mest kjent under artistnavnet DJ Okay, og han skal skape feststemning i VIP-teltet i Granåsen.

– Det er dette jeg lever for. Jeg elsker å lage show. Det finnes ingen bedre arena enn å gjøre det i Granåsen, sier Ola Høsflot Klæbo til VM-organisasjonens nettside.

Klæbo blir én av flere artister som skal bidra til å skape feststemning i VIP-teltet i Granåsen blir et toetasjers telt, med plass til drøye 1500 gjester hver dag.

– Jeg tror det blir en folkefest i Granåsen og jeg håper det blir mye folk i teltet. Jeg skal i hvert fall gjøre det jeg kan for å skape mest og best mulig stemning, sier han videre.

Ola Høsflot Klæbo sier at han tror både han og broren skal skape VM-stemning, og forteller dessuten at han tenker å få med seg skirennene:

- Jeg skal løpe ut for å se brodern gå, og så kommer jeg meg raskt inn på jobb igjen, sier han.

I VIP-teltet blir gjestene servert mat og drikke fra Frosta Brygge, i tillegg til at det trønderske husbandet Kompaniet også skal sørge for underholdning.

Blant andre kulturelle innslag i Granåsen kan det også nevnes at mesterkokk Arne Brimi skal servere smaksopplevelser og skape afterski-stemning etter konkurransene.

Sportsjournalist Johannes Strand i Adresseavisen intervjuer navnebror og langrennsstjerne Johannes Høsflot Klæbo til podkasten Afterski, under landslagsløperens treningsopphold i Utah i USA sommeren 2024.

Adresseavisen lanserer ny sportspodkast

TEKST REDAKSJON, ADRESSEAVISEN

FOTO

RICHARD SAGEN

Midt-Norges største mediehus girer opp til VM på ski i 2025 med podkasten «Afterski».

Afterski skal sette dagsorden med journalistikk om de viktigste navnene og debattene innen ski og langrenn. Allerede før lansering har en rekke profi ler i og utenfor sporet latt seg intervju av sportsjournalist og initiativtaker til podkasten, Johannes Strand i Adresseavisen. – Nordmenn elsker ski og langrenn, og Adresseavisens lesere får rett og slett ikke nok av saker om Johannes Høsflot Klæbo, Emil Iversen og andre utøvere. I tillegg er det VM på ski i Trondheim i februar og mars neste år. Derfor tror vi det nå er interessant og god timing for å ta ut vår journalistikk om ski og langrenn i podkast-formatet også, sier prosjektleder for VM-dekningen i Adresseavisen, Atle Bersvendsen. Lansering av podkasten skjer i forkant av langrennsutøvernes store premierehelg for sesongen, på Beitostølen den 25.november. Deretter er det planlagt jevnlig publisering av After-

ski-episoder frem til ski-VM og videre. Det er altså journalist Johannes Strand i Adresseavisen som står bak både initiativet og innspillingen av podkasten. Utviklingen og produksjonen av podkasten skjer i samarbeid med gode kolleger i mediehuset. Johannes Strand har langrenn som et viktig ansvarsområde i Adresseavisen. Han ser det som naturlig å videreutvikle den journalistiske dekningen av ski, og da spesielt langrenn. Både aktive utøvere, tidligere utøvere og andre tilknyttet ski og langrenn er med i podkast-serien som snart er i gang. Det er spennende å jobbe med dette temaet også i podkast-formatet. Jeg møter kilder og intervjuobjekter på en litt annerledes måte, og målet er å komme enda litt mer på innsiden av profi lene og de store snakkisene i skimiljøet. Jeg tror også det vil bli formidlet ukjente historier og nyheter, sier Strand. Langrennsreporteren har også tro på at podkastene kan inneholde nyheter som vil vekke oppsikt og interesse utover den harde kjernen av

Sko deg varmt til VM

skiinteresserte i Midt-Norge.

– Mange av de vi har snakket med er blant landets mest kjente idrettsprofi ler. Så jeg tror defi nitivt at det de sier kan bli lagt merke til også utenfor skimiljøet, sier Strand.

Noen av landets mest kjente skinavn holder til i Trøndelag. Det de sier og foretar seg, er også noe mange i resten av landet legger merke til. Sportsredaksjonen i Adresseavisen tror derfor at dette grepet kan innebære en mulighet for å sette nasjonal dagsorden med podkasten også.

– Selv om mye av det redaksjonelle fokuset i denne podkasten blir på lokale og regionale aktører, tror vi interessen for dette temaet er så stor at podkasten kan vekke interesse også i resten av Norge, sier sportsleder Yngve Bergli i Adresseavisen.

Skinn, varmtfóret, ull innersåle

Skinn,

Under regionlagets

samling i Molde, der Petter Northug er med som mentor og utøver, varsler den gamle skikongen om tøffere tider for norsk langrenn.

Nyhet Langrenn

Northugs spådom: – Tror ikke vi kommer tilbake

Cathrine Instebø ser to giga-sponsorer forsvinne. Nå jakter hun nye partnere.

TEKST

JOHANNES STRAND, ADRESSEAVISEN

FOTO

JOHANNES STRAND

TERJE PEDERSEN / NTB

Petter Northug spår en ny tilværelse for norsk langrenn. Den gamle skihelten ser mørke skyer i horisonten.

MOLDE: Han var en av de store rockestjernene i norsk langrenns gullalder. Interessen økte og budsjettene vokste. – Nå er langrenn inne for landing. Og vi lander ordentlig. Petter Northug er ikke i tvil. Han mener norsk langrenn har nådd toppen – og at pilene vil peke nedover i årene som kommer. – Jeg tror ikke vi kommer tilbake dit vi var.

– Fryktelig vanskelig

Inne i Skarstua i Molde, der han tar del av barmarkssamlingen til det trønderske regionlaget Team Elon MidtNorge i høst, deler Northug sine spådommer for nasjonalidretten. Uttalelsene kommer etter flere negative nyheter for Norges Skiforbund langrenn. To av tre hovedsponsorer har trukket seg: Sparebank 1 og Equinor.

– Markedsavdelinga har en jobb å gjøre. De må utnytte interessen som er rundt VM i Trondheim til vinteren og de store profi lene. Det fi ns et håp, men det er fryktelig vanskelig for dem nå. Sponsormarkedet er ikke som det var, og langrenn konkurrerer mot verdensidretter, fortsetter Northug.

– Fotball har Martin Ødegaard og Erling Braut Haaland, og friidrett har Jakob Ingebrigtsen. Langrenn er ikke som det var, dessverre, og interessen daler deretter. Da vil også sponsorene se andre steder.

– Bortskjemte Northug mener det har vært en helt

spesiell periode for nasjonalidretten.

– Vi har vært bortskjemte. Det blir helt sikkert enda tø ere tider, og det er ingen selvfølge at de klarer å opprettholde dagens budsjetter. Om de klarer det, vil jeg bli svært overrasket. Da skal jeg applaudere dem.

– Er du bekymret?

– Ikke for sporten, fordi den vil alltid være der. Men jeg er bekymret for om vi har de riktige folkene i forbundet som forstår den kritiske situasjonen. De må passe på at administrasjonen ikke blir for stor, og jeg mener de må ta vare på profi lene. De blir viktige. Realiteten er at interessen er synkende i Norge og utlandet, og det ser mørkt ut for årene som kommer.

På spørsmål om hva som skal til for å snu trenden, trenger Northug en liten tenkepause.

– Vi må nok ha et par verdensstjerner som har en x-faktor som vi bare kan drømme om.

Igjen viser han til den sterke konkurransen fra andre idretter.

– Vi må skape stor interesse blant den yngre garde. Vi er ikke tom for profi ler, men de har sine egne sponsorer og kanaler i dag. Jeg syns fortsatt at vi er for fi rkantet når det gjelder bruken av dem. Det er nok en krevende oppgave for forbundet, men jeg håper de jobber for å modernisere seg.

Skitopp: Varsler ny plan

Adresseavisen konfronterer Cathrine Instebø med Northugs spådom. Hun er daglig leder for langrenn i Norges Skiforbund.

– Vi ser på målinger at interessen er høy, og i mesterskapsår vet vi at den er ekstra stor. Men vi er ydmyke overfor utfordringen vi står i. Vi må jobbe beinhardt og målrettet for å lande nye avtaler og øke interessen, sier hun. – Vi jobber med en ambisiøs plan som skal adressere det Petter utfordrer oss

på. Vi må sørge for at langrenn er relevant og attraktivt, samtidig som vi bygger en robust og trygg organisasjon.

I flere år har norsk langrenn hatt et budsjett på omkring 90 millioner kroner. I 2024 er det på 83 millioner.

På spørsmål om de har nye store sponsorer på vei inn, svarer Instebø slik:

– Vi er i dialog og har positive samtaler med flere partnere.

– Blitt jobbet for dårlig Northug får støtte fra Emil Iversen. Meråkerbyggen mener langrennssporten har sovet i timen.

– Mange må se seg selv i kortene. Det er blitt jobbet for dårlig med å opprettholde interessen. Spesielt etter koronapandemien har vi vært for svake, sier han.

– Langrenn er fortsatt et interessant sponsorobjekt, men det jobbes i motvind. Vi har færre superstjerner og show, men vi kan bli bedre på å by på oss selv og åpne dørene for folket.

Regionlagsløper Berit Mogstad, som også er på samling med Northug og Iversen i Molde, mener langrenn har fått et ufortjent negativt omdømme.

– Vi har satt i gang mye godt arbeid, og forhåpentlig vil prosessene lede til at vi tar gode konklusjoner. Det er utfordrende tider, men jeg syns det negative omdømmet som henger igjen er ufortjent.

Det er mye positivt som venter, sier Mogstad, som sitter i langrennskomiteen i Norges Skiforbund.

– Personlig tror jeg vi som utøvere må være bevisst over hva vi kan bidra med og hvilken rolle vi tar.

Selv med profi ler som Johannes Høsflot Klæbo, Kristine Stavås Skistad, Therese Johaug og et VM i Trondheim, tror imidlertid Northug at norsk langrenn er i ferd med å krasjlande.

– Og vi blir der vi lander frem til det skjer noe uforutsigbart.

TEKST

SANDER SANDVIK, INNHERRED

FOTO

GORM KALLESTAD / NTB

Nyhet Historien

Gull-laget fra VM-stafetten i Oslo

2011. F.v. Eldar

Rønning, Martin

Johnsrud Sundby, Tord Asle Gjerdalen og Petter Northug

Seieren han husker best ble feiret med Grandiosa

Og dagen etter trasket Eldar Rønning rundt på Leos Lekeland.

«En av de aller største», sa Martin Johnsrud Sundby. «En veldig utadvendt fyr som byr på seg selv og bidrar», var attesten fra daværende landslagssjef Vidar Løfshus.

«En tradisjonsbærer», fastslo Fredrik Aukland. Dette var noen av superlativene som kom da det ble kjent at Eldar Rønning måtte innse at karrieren var over i mai 2016. Året før fikk han tildelt Holmenkoll-medaljen. I juryens begrunnelse het det blant annet at han fikk den «for å være en god og merittert representant for langrennssporten».

– Veldig stas. Den setter jeg kanskje mer og mer pris på, sier han på spørsmål om hva han tenker om den utmerkelsen i dag.

Høyeste utmerkelsen

Holmenkollmedaljen er den høyeste utmerkelse i norsk skiidrett, som tildeles aktive skiløpere med fremragende prestasjoner gjennom flere år, særlig i Holmenkollrennene. For Rønning ble det fullklaff i 2012. Da gikk han til topps i den sagnomsuste femmila.

– Det er en tung og hard løype. Du må ha dagen når det gjelder. Det er kanskje den seieren jeg husker best, både fra løpet underveis og etterpå. Feiringen ble imidlertid av det mer kuriøse slaget. Han og Niklas Dyrhaug dro hjem til Trondheim lørdagskvelden. Festmaten? Ferdigpizza. – Big One eller Grandiosa? – Jeg tror det var Grandiosa, ja, ler Rønning.

Avtalen som ble til vennskap

En viktig aktør i fortellingen om skiløperen Eldar Rønning er Trond Thomassen, nåværende styreleder i Normilk. Samarbeidet mellom dem utviklet seg til et langt vennskap. Rønning forteller at han var på sponsorjakt i 2004, og selv om han trivdes i fjøset som avløser til Sigfast Myhr på Skogn, så skulle tiden gjerne vært brukt til trening.

Et søk i skattelistene i kommunen endte først i et brev. Deretter troppet han selv opp på kontoret til Trond Thomassen samme høst. – Jeg visste jo at det ikke holdt å bare

skrive brev. Jeg tok med meg en bunke avisutklipp og fortalte hva jeg hadde gjort og hva planen var.

Der og da ble vi vel enig, og jeg fikk en ny hovedsponsor, forteller Rønning. Thomassen kan ikke få fullrost Rønning nok.

– Eldar var helt fantastisk, starter han med da Innherred får tak i han.

– Han var en skiløper som kom til meg, og vi ble enige om en liten avtale. Så ble jeg veldig godt kjent med han og familien etter hvert. En fantastisk fyr å jobbe med, og vi ble gode venner også, sier han.

Bonusavtaler

Under den nasjonale åpningen på Beitostølen i 2004 leverte Rønning en prestasjon det luktet svidd av. En 3. plass på 15 kilometer klassisk, kun slått av Odd-Bjørn Hjelmeseth og Frode Estil.

– Det ramlet inn selvutnevnte bonuser fra Normilk da jeg begynte å gå fort på seniornivå. Jeg husker at da jeg startet sesongen med 3. plassen på Beito, så ringte Trond meg og sa «nå blir det bonus», sier Rønning.

Livstidsavtale

De to har god kontakt også i dag, og Rønning bidro også mye lokalt i Sandefjord, hvor sponsorsjefen har sitt tilholdssted. I 2009 inngikk Normilk en avtale om å sponse Rønning ut karrieren. Da ble den omtalt som en «sponsoravtale på livstid».

– Den har gått ut, ler Thomassen når han blir spurt om rekkevidden på avtalen, og humrer at «nå må han klare seg sjøl».

Stor medaljefangst

I årene som fulgte befestet skogningen sin posisjon som en av de beste klassiskløperne i langrennsverdenen. En bronse i VM i Sapporo ble den første i medaljesamlingen, som ved karrierens slutt talte fire VM-gull, ett VM-sølv og en VM-bronse. I tillegg en haug av NM-medaljer og syv individuelle seire i verdenscupen. I 2006/07 sesongen endte Eldar på 3. plass i verdenscupen sammenlagt.

Sesongen 2010/11 var det duket for mesterskap på hjemmebane i Holmenkollen.

15 kilometeren var i klassisk stil, og i

et tøft startfelt var selvfølgelig Eldar ansett som en klar medaljekandidat.

Fulgte eget opplegg

På forhånd hadde han kjørt sitt eget løp i lavlandet sammen med Vebjørn Rodal. Siste uken ble tilbrakt på hytta til Trond Thomassen og generalprøven i Drammen endte med en syvendeplass. «Svintungt», er Rønning sin bemerkning til den siste finpussen. – Jeg var i kjempeform og vi hadde gode ski. Sett i ettertid har jeg tenkt litt på åpningen. Jeg åpna for hardt og tråkket til for mye på den første runden. Men jeg gikk et fantastisk godt løp. Finnen (Matti Heikkinen) slo meg, men jeg traff med formen og hadde en kjempedag. Jeg tror ikke jeg hadde slått han uansett, resonnerer han i dag, men legger ikke skjul på at han kjenner fortsatt på at den individuelle gullmedaljen mangler.

Fantometappe

Til tross for at 15 kilometeren ikke bar seg hele veien inn, skulle han imidlertid få sin gullmedalje på stafetten. Martin Johnsrud Sundby slapp på førsteetappen, og plutselig måtte Eldar jakte svenske Jonas Olsson. Det lyktes han veldig godt med, og han fikk i etterkant av stafetten mye hyllest for måten han reddet inn det norske laget med sin etappe.

– Jeg var 22 sekunder bak og kunne gått meg stiv. Det var et godt disponert løp, konstaterer han.

– Hvordan var følelsen ved veksling?

– Dritgod. Vi visste vi hadde Petter Northug på siste etappe, og han kunne sikkert ha hentet inn 20-30 sekunder. Men vi hadde ikke sett for oss at Martin skulle slippe. Jeg var veldig fornøyd etterpå, det flimra litt for øynene på slutten da Olsson dro til inn mot veksling, humrer han.

– Jeg og Johan På mange av turene dro han også sammen med det som ble en klubbkamerat og kompis. Johan Kjølstad fra Ekne er året yngre enn Eldar, men duoen fulgte hverandres karrierer. De møttes på ungdomsskolen på Skogn, og ble skolemessig gjenforent på skigymnaset i Meråker. Rønning forteller om et godt miljø i Levanger hvor mange hadde det artig underveis.

TEKST:

ATLE BERSVENDSEN, ADRESSEAVISEN

FOTO:

STEINAR BJERKMANN / NSF

Trondheimsbaserte Nidar skal sponse herrelaget i norsk langrenn. – Dette smaker nesten som gull. Skitur og sjokolade er en stolt tradisjon i Norge. For oss er dette en viktig og god avtale i VM-sesongen.

Løperne trenger rask energi etter harde treningsøkter og skirenn, sier Cathrine Instebø, daglig leder Skiforbundet langrenn i en pressemelding.

SJ Norge vurderer et større tilbud for togreisende i forbindelse med ski-VM i Trondheim.

Julie Undlien Wisth, marketingdirektør i Orkla Confectionery & Snacks Norge, sammen med langrennsløper Harald Østberg Amundsen og daglig leder i NSF langrenn, Cathrine Instebø.

TEKST

MORTEN ENGEN, ADRESSEAVISEN

FOTO

SJ NORGE

Nidar sponser langrenn Lanserer

Avtalen gjør Orkla Confectionery & Snacks Norge og merkevaren Nidar til offisiell sponsor og samarbeidspartner for Norges Skiforbund Langrenn og langrennslandslaget menn elite. – Nidar har laget norsk kvalitetssjokolade i Trondheim i over 100 år, og med VM på hjemmebane, er dette den perfekte anledningen for et samarbeid. Langrenn har en helt spesiell plass i Norge, og vi er stolte av å være en del av

det. Sjokolade hører med på skiturendet er lov å kose seg når man har gjort en innsats, enten i skiløypa eller på tur, sier Julie Undlien Wisth, marketingdirektør i Orkla Confectionery & Snacks Norge.

Samarbeidet gjelder for sesongen 2024/2025.

Iforbindelse med ski-VM lanserer SJ Norge et eget VM-tog. Da det er ventet mange tilreisende til Trondheim, ser SJ Norge på muligheten for å utvide togtilbudet på flere

strekninger, står det i en pressemelding fra SJ Norge. – Vi ønsker å gjøre det lettere for folk å velge tog som transportmiddel til ski-VM, og derfor jobber vi nå tett med

Jernbanedirektoratet for å øke antall togavganger på utvalgte strekninger, sier Rikke Lind, administrerende direktør i SJ Norge i pressemeldingen.

Stolt tittelsponsor

Ski-VM 2025

VM-design Ski-VM 2025

OFFISIELL ULL VM-GENSER

2025 TRONDHEIM

Ullgenseren er varm og behagelig. Mønsteret er inspirert av mesterskapets verdier: mangfold og inkludering, samtidig som det henter motiver fra historiske kulturminner i Trondheim. 100% ull med lang holdbarhet og har en medium høy hals med glidelås. Designet og strikket i Norge. Kan vaskes i vaskemaskin

3299

SWIX TRONDHEIM PUFFY

VINTERJAKKE DAME OG HERRE

Den eksklusive, offisielle mesterskapsjakken som er spesiallaget for Ski-VM i Trondheim 2025.

• Impregnert ytterstoff

• Kanalsydd syntetisk vattering

• Innvendige mansjetter nederst på ermene

• Sidelommer og brystlomme

• Innside med mesterskapsprint 2490

SWIX RACE T TRENINGSTRØYE

DAME/HERRE

VM Trondheim 2025-design som kommer i et begrenset opplag. Den er laget i et hurtigtørkende, lett og pustende REPREVE® performance fiber-materiale som sikrer at du holder deg tørr og komfortabel gjennom hele økten.

VM-maskoten, Nadia og skistjernen

Marit Bjørgen fant kvitretonen på lanseringen av Ski-VM.

Nyhet Arrangement

Nadia Blomsø fra Frøya har tegnet VM-maskoten til verdensmesterskapet på ski 2025

TEKST

JONAS FRØLAND, TRØNDERBLADET

FOTO

JONAS FRØLAND

6.500 barn deltok i Ski-VM sin tegnekonkurranse. 16 år gamle

Nadia Blomsø fra Dyrøy på Frøya gikk seirende ut av maskotkonkurransen.

Blomsø hadde nervene i helspenn da Hitra-Frøya møtte henne bak den store scenen under lanseringen på torget i Trondheim i september i fjor. VM-maskoten ble vist fram for aller første gang. – Ja, jeg gruer meg ganske mye. Men jeg skal tørre å gå opp på scenen. Tror jeg da, smilte den beskjedne og nokså nervøse jenta forsiktig før hun entret scenen.

Mamma Renate Blomsø og søsteren Regine var med inn til Trondheim for å støtte henne. Å være i fokus er ikke hverdagskost for jenta fra Dyrøy. – Jeg tegnet vinnerforslaget for to år siden, så da var jeg bare fjorten år. Jeg er veldig glad i fugler og ski, så det hadde jeg lyst å bruke det, forteller hun. NRK-stjerne Bjørn Alexander, VM-sjef Åge Skinstad, skilegenden Marit Bjørgen og Trondheims ordfører Rita Ottervik. Det var mange kjente mennesker Nadia delte scene med denne dagen.

– Skal Norge fortsette å være en ledende skinasjon, må vi involvere barn og unge. Det var derfor

helt naturlig å be dem hjelpe oss med å designe maskoten, sier VM-sjef Åge Skinstad.

– Vi har fått en kjempefi n maskot, som vil skape masse engasjement og glede blant barn og unge. De fargerike vingene vil også minne oss om hvor viktig bærekraft er for skisporten, skrøt VM-sjefen, og ga Nadia et klapp på skulderen.

Alle vil ha en bit av henne denne dagen. Det var skryt, intervjuer og bildetaking med kjente og ukjente.

– Hun er ikke vant til slikt oppstyr. Det er et stort sprang fra å sitte hjemme å lage en tegning til plutselig å stå midt opp i alt dette.

Men Nadia har taklet det hele veldig bra, konstaterte mamma Renate, før de løp inn til mer fotografering.

Etter to begivenhetsrike dager i Trondheim var hovedpersonen og familien klar til å reise hjem til Frøya igjen.

– Hvordan har alt dette vært da Nadia?

– Jeg er sliten, det ble mange opplevelser denne helga ja. Jeg var ganske nervøs oppe på scenen, men det var jo artig også.

– Det var fi nt å dra til Trondheim og overnatte på hotell. Å møte Marit Bjørgen var kult. Ja, jeg er jo litt stolt over å ha vunnet denne konkurransen og fått vært med på dette, innrømmet Nadia Blomsø på sitt forsiktige vis.

BYGG DIN EGEN

Eirin Kvandal har hatt noen trøblete siste sesonger. Men avslutningen på forrige sesong bærer bud om noe stort.

Reportasje Veien til VM

TEKST CHRISTIAN STENDAL, AVISA SØRTRØNDELAG

FOTO TERJE SVAAN

– Jeg har vært

mye redd, rett og slett

Ingenting påvirker følelsene hennes mer enn sporten.

– Du får det ikke større. Med 100 dager igjen til VM i Trondheim er Eirin Kvandal klar i talen. Hun er spent. Nervøs. Alt på én gang.

Da Adresseavisen spurte 22-åringen fra Mosjøen om et intervju på et sted i Trondheim som har betydd noe ekstra for henne, var det bare ett naturlig valg. Det måtte bli Granåsen, stedet hun har tilbragt det meste av tiden siden hun flyttet til Trondheim for å gå på videregående skole. Og for å satse på hoppkarrieren.

Dette er Eirin Kvandal

Navn: Eirin Maria Kvandal

Født: 12. desember 2001 (22 år)

Kommer fra: Mosjøen Bor: Flatåsen i Trondheim

Klubb: Mosjøen IL/Trønderhopp

Aktuell: Er tilbake i verdenstoppen etter en alvorlig kneskade og mentale utfordringer. Gullkandidat til vinterens VM i Granåsen.

En karriere som kan få sitt foreløpige høydepunkt når kalenderen sier slutten av februar og begynnelsen av mars i 2025.

– Samtidig er det bare et hopprenn, på en måte, sier hun. Men er det virkelig så lett å legge bort at det er VM-renn på hjemmebane i Trondheim?

– Jeg kjenner jo ekstra på det. Så snart jeg fikk høre at det skulle bli VM her, har det vært målet. Så...Sier Kvandal. Før hun kommer på ordene til en vaskeekte OL-helt.

Begynte som femåring

Hun startet da hun var fem. Glad i idrett, spilte fotball og gikk på ski. Men det var noe eget ved skihopp. Faren, som selv var hobbyhopper, tok henne med til hoppbakken. Da var det i grunnen gjort.

– Jeg har liksom alltid vært skihopper, hvis det gir mening?

Spørsmålet Kvandal svarer på er hva som får en tenåring til å bestemme seg for at «jeg skal hoppe på ski».

– Hopping er et rush. Det er mye adrenalin, og det er det jeg liker. Og så er det en mestringsfølelse jeg ikke føler på i noen andre sammenhenger. Det er ingenting som gjør meg så glad - og så lei meg - som hopping. Det er ekstremt, beskriver hun.

– Du føler deg jo dritt

– Når er du mest glad?

– Det er når jeg har fått til et godt hopp.

Et godt, langt hopp, poengterer hun. Det er artigst.

– Når blir du mest lei deg?

– Jeg har min skadehistorikk. Det har jo fulgt med seg en del, starter hun.

– Så er det når jeg hopper dårlig. Det er det motsatte av mestring. Det blir så nært knyttet til den du er og selvfølelsen din at... ja, det styrer mye. Hvis det går dårlig i bakken, går det dårlig i livet, på en måte. Kvandal må le av det hun sier.

Men det er helt på ekte.

– Hva gjør det med deg når du ikke får til det du vil?

– Du føler deg jo dritt. Enkelt og greit. Det blir en del av deg på godt og vondt. Men så prøver man å skille. Jeg prøver alltid å være bevisst på at hvordan det går i bakken, så er man like mye verdt som person. Så ler hun igjen.

– Det er lett å si, men det er vanskelig å tenke hver gang.

Alvorlig skade

Det har ikke bare vært lett å være Eirin

Kvandal de siste årene. I januar 2021 tok hun sin aller første verdenscupseier.

Men kun to uker senere gikk hun i bakken etter et hopp i østerrikske Hinzenbach. Drømmen om VM i Oberstdorf var knust. Det høyre kneet var ødelagt.

– Det har ligget en skam i det. Jeg har ikke ønsket å hoppe bakkestørrelsen og forbi den. Jeg har heller valgt lavere fart for å ha bedre kontroll. Flere har vært kritiske og ment at jeg har mer å gå på, og det vet jeg selv. Men det handler om trygghet, fortalte hun.

Gjennom Raw Air hoppet stortalentet med vesentlig lavere fart enn konkurrentene sine. Likevel vant hun hele konkurransen.

Men i sofakroken utenfor Olympiatoppen i Granåsen erkjenner 22-åringen at det fortsatt er et problem. Men at hun er kommet langt bare det siste året.

– Hvilke følelser går i deg når du står på toppen og det er en bekymring du har?

– Jeg har vært mye redd, rett og slett. I perioder har jeg hatt frykten for å falle og skade meg. For jeg vet jo hvor fælt det er. Og frykten for å dumme seg ut. Det har sittet veldig langt inne, forteller hun åpent.

– Men nå er det veldig mye bedre. Jeg har aldri følt meg så trygg og hatt det så artig i bakken noen gang. Det er derfor jeg er klar til å prate om det i det hele tatt.

Det egentlige problemet

Hadde spørsmålene kommet for et år siden, er det ikke gitt at svarene hadde vært like beskrivende, antyder hun. Bare på det siste halve året har Kvandal fått bygget opp selvtilliten i bakken.

– Folk har hatt veldig fokus på landing og nedslag. Hvorfor kan jeg ikke bare lande, det kan jo alle. Men det har jo egentlig vært flygingen som har vært problemet, sier hun.

– Hvordan da?

– Det er å få til å fly helt ned, og få en god flykurve, da. For da er det ikke noe problem å lande. Men om man hopper rett opp, blir usikker og står der og mister fart - og så dropper skiene. Og så får du panikk... Det var det som skjedde da jeg skadet meg også. Skiene droppet og hodet svartnet på en måte, forklarer Kvandal.

– Jeg har vært livredd for det, og derfor har det skjedd.

– Ikke redd

Utviklingen hadde gått veldig fort i forkant, og Kvandal hadde begynt å hoppe langt. Det var hun ikke vant med. Det ble noen fall. Og ski som «droppet», som hun beskriver det.

– Det hadde nok vært enklere å fikse om jeg ikke hadde skadet meg. Om jeg hadde tatt rett valg da, og bremset litt. Og det er nettopp det hun forsøker å gjøre nå.

– Folk har vært utålmodige og vil se lange hopp, men det må ta tiden det tar.

– Hvordan er det å prate om det nå?

– Det fortsatt ikke noe jeg liker, men det føles mye bedre nå. Og det er jo fordi jeg nå føler meg trygg i bakken og trygg

på at det skal gå. At jeg skal få til nedslag på bakkestørrelsen. Det har jeg hatt flere ganger, og jeg synes det er artig. Det er ganske stor forskjell fra hvordan det har vært før. Jeg føler meg trygg og er ikke redd for at det skal gå for langt.

Hyller trenerne

Da Kvandal - med klart lavest fart - ble nummer to i Granåsen under Raw Air, var landslagstrener Christian Meyer klar på at alt handlet om å bygge trygghet for Kvandal, og advarte samtidig mot å fokusere for mye på resultat og pengepremier.

Alt handlet i stedet om et langsiktig mål. Å prestere i VM. Kvandal er full av lovord for Meyer og trenerkollega Henning Stensrud.

– Jeg tror det er få trenere som hadde orket. Jeg har hatt dem i ryggen hele veien, og jeg tror det er få trenere som hadde tatt tiden og stolt på prosessen, sier hun.

– Hva betyr de for deg?

– De betyr veldig mye. Det er bygget opp en tillit som står veldig sterkt. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skulle fått det til uten dem. Jeg vet at de setter prestasjon over resultat. Og de setter meg over resultat. Det tror jeg ikke du kan si om alle trenere.

– Idrettens vesen handler veldig ofte om resultat?

– Ja, og jeg har også lyst til det. Jeg har hatt lyst til å være offensiv, men ta ting i rett tempo samtidig.

– Når du kommer til VM, tror du at du konkurrerer på like vilkår med de andre?

– Ja, det tror jeg. Det føler jeg meg ganske trygg på nå. Jeg har knekt noen koder i sommer som har vært bra.

Det Graabak sa

Det er åpenbart at det kjennes godt for Kvandal, som nå tar alle valg ut fra om det vil hjelpe henne i VM.

Men så var det de ordene Kvandal trakk frem helt i begynnelsen av intervjuet.

Det OL-helten Jørgen Graabak sa da han ble spurt om hva han har gjort rett, han som så ofte har fått det til å klaffe som aller best i OL.

– Han sa at det er litt for hardt om alt du har gjort i løpet av veldig mange år skal stå og falle på akkurat den dagen. At det skal stå på akkurat de ti sekundene som det kan handle om i hoppbakken.

Så målet hans ble enda mer at han skal være best mulig forberedt til å kunne prestere når VM kommer, forteller Kvandal.

For det er så mange faktorer som skal klaffe for å havne øverst på pallen akkurat den dagen.

– Så du kan ikke tenke sånn at om det går bra, så har du gjort alt rett. Og om det går dårlig, så er alt feil. Så jeg prøver å tenke at jeg skal stille best mulig forberedt for å kunne lykkes.

– Hva hadde det betydd for deg å stå øverst på pallen i VM?

– Det hadde betydd enormt mye. Det er jo det jeg har drømt om siden jeg var liten. Og det å kunne få det til her, det står høyt.

Gunhild Kalvå med strikkevottene som bestemor lager til Ski-VM 2025.

Nyhet Arrangement

Vil ta imot 17 500 gjester

TEKST

BJØRN IVAR HAUGEN, GAULDALSPOSTEN

FOTO

BJØRN IVAR HAUGEN

Gauldalstunet har for lengst startet nedtellingen til Ski-VM.

- Jeg tror det blir mye folk her. Interessen for verdensmesterskapet er stor, og det samme for Gauldalstunet. Her blir det stemning både på dagog kveldstid.

Det sier Linn Cecilie Digre som har ansvar for mat og drikke i en gedigen lavvo under Ski-VM.

Gedigen lavvo

Lavvoen har 800 sitteplasser i Trondheim sentrum. Den har fått navnet Gauldalstunet fordi mat- og drikkevarene som skal serveres kommer fra Gauldalen og omegn.

Tunet skal ha åpent i elleve dager mens det arrangeres konkurranser i Granåsen. Kapasiteten er 1600 pr. dag fordelt på to bordsettinger. Med så mange besøkende, hviler et stort ansvar på de som holder orden på bevertningen. Logistikken må være på plass.

– Her skal det serveres fra en utvalgt meny fra lokale produsenter. Gauldalstunet åpner klokka tolv hver dag, og holder åpent fram til klokka 01.00 alle dager under VM, forteller Linn Cecilie.

Oppleve stemningen

Ski-VM 2025 kan bli tidenes folkefest i Trondheim. Hvor mange som trekker til trønderhovedstaden under mesterskapet er det ingen som vet, men Norges Skiforbund forventer 20 000 tilskuere i Granåsen pr. dag og 200 000

betalende publikummere til sammen. I tillegg vil titusener få med seg premieseremoniene på torget, et par steinkast fra Gauldaltunet. Intensjonen med tunet er å skape en samlingsplass utenom Granåsen, hvor folk kan spise og møtes til sosialt samvær.

– Det går an å følge med på Ski-VM fra lavvoen. Øvelsene sendes direkte på storskjerm, også blir det oppsummering og afterski på kveldene. Vi får flere artister på besøk, og supporterklubbene til flere utøvere vil ha Gauldalstunet som samlingsplass under verdensmesterskapet, forteller Linn Cecilie Digre.

Team Kalvå

Blant dem supporterklubbene til Anne Kjersti Kalvå og Johannes Høsflot Klæbo, som var til stede da Gauldalstunet promoterte seg på Krigsseilerplassen fredag. Det er på denne plassen lavvoen skal stå i februar og mars.

– Dette ser vi frem til. Det er flott at det legges opp til en samlingsplass for supporterklubber, sier Gunhild Kalvåsøskenbarn med Anne Kjersti og medlem av Team Kalvå.

Gunhild og de andre rundt bordet har med strikkevotter. De står det Team Kalvå og VM 25 på, og er laget av Kjellfrid Kalvå (82).

– Hun er bestemor til meg og Anne Kjersti, og har strikket nærmere tjue par nå, forteller Gunhild.

Vottene skal varme supporterne under skirennene, før de tar turen til sentrum der det forhåpentligvis blir feiring av trøndersk VM-medaljører.

– Vi skal ta godt imot dem på Gauldalstunet, sier Linn Cecilie Digre. 26-åringen fra Singsås er kjent med

mat- og drikkelogistikk. Linn Cecilie har erfaring både som restaurantsjef og «food and beverege» ansvarlig ved Petter Stordalens største hotell i Trondheim, og er vant med både selskaper og konferanser.

Neste generasjon

Linn Cecilie går i foreldrenes fotspor når hun gir seg i kast med store arrangement. Det samme gjør lillesøster Camilla Digre 24, som er leder for Bryggerifestivalen i Trondheim.

- Det er artig at jentene har mye av de samme interessene som oss. De er levende opptatt av dette, sier mor Heidi Digre med et smil. Far Kristian trekker i trådene for flere begivenheter i Trondheim og ser også frem til Ski-VM med Gauldalstunet.

100 i sving

Linn Cecilie Digre forteller at om lag hundre personer vil være i sving for å betjene Gauldalstunet under VM.

- Det blir tre kjøkkensjefer, 5-7 kokker på skiftet, 3-4 i baren pluss folk som hjelper til. Det er mange fra lag og foreninger i Midtre Gauldal som stiller, og arrangøren trenger flere.

– En kjempearena

Varaordfører Stian Engen fra Midtre Gauldal kommune oppfordrer folk til å bruke tunet under Ski-VM.

- Jeg håper folk møter opp og tar del i folkefesten som dette ligger an til å bli. Gauldalstunet er en kjempearena for næringsdrivende, lokalprodusenter, som får vist seg frem for et større publikum enn til vanlig, sier Stian Engen.

KVALITETSPRODUKTER I VERDENSKLASSE - PRODUSERT I TRØNDELAG

Solvinge produseres av 142 engasjerte Trøndelagsbønder, og er verdens første kylling som har oppnådd ECC dyrevelferdsstandard.

Med kylling fra Solvinge gjør REMA 1000 bedre dyrevelferd tilgjengelig for alle.

Kjeldsberg kaffe er produsert på et lokalt kaffebrenneri i Trondheim med lang historie. Stor smak fra ett lite brenneri, laget på en ansvarlig måte, med sertifisering fra både Fairtrade og Rainforest.

Solvinge kylling og Kjeldsberg kaffe får du kun hos REMA 1000

Nyhet

Fra VM-arkivet

Det smalt virkelig under åpningsseremonien på Torvet i Trondheim, 14.februar 1997. 26. februar 2025 er det klart for ny åpningsseremoni på Torvet.

FOTO: BENT RAMBERG

Se bildene fra 1997. Blir det

ny

folkefest i 2025?

Feststemning i byen, folkehav i Granåsen og full fest langs løypene. Slik er det mange husker VM i 1997.

1997 var jo også selve jubileumsåret, og alle arrangementene det året bidro på mange måter til å endre Trondheim. Mange drømmer om like elleville tilstander i 2025, så gjenstår det å se hva arrangører og publikum til sammen kan klare å levere når det braker løs 26. februar 2025.

Adresseavisen har derfor hentet frem noen blinkskudd fra arkivet, der vi titter tilbake på folkefesten i 1997.

En ung Bjarne Brøndbo og hans DDE var på tvscenen under VM i 1997.

FOTO: KJELL A.OLSEN

God stemning blant publikum ute langs VM-løypene. FOTO:STEINAR FUGELSØY

Publikum koser seg med kombinert hopp.

FOTO: STEINAR FUGELSØY

Markedsleder og spesialist på smarte

parkeringsløsninger

Trondheim Parkering AS er totalleverandør av dri stjenester for parkering til næringsbygg, borettslag og o entlige virksomheter.

Med topp moderne teknologiske løsninger, erfarne ansatte som virkelig kan parkering og service - garanterer vi fleksible tjenester for alle typer parkeringsbehov.

Ta kontakt for mer informasjon om hvordan vi kan skreddersy parkeringsløsninger for din virksomhet.

trondheimparkering.no

Denne gjengen vil skape VM-engasjement også for de eldre.

Vil skape VM-fest på sykehjem

AktiVM og Livsglede for eldre går sammen for å skape tidenes engasjement blant eldre på veien til og under Ski-VM i Trondheim.

Dette gjør de gjennom det nasjonale prosjektet «Aktivitet med mening», som legger til rette for å inkludere, engasjere og inspirere eldre, barnehager og skoler til å være aktive sammen, melder VM-organisasjonen i en pressemelding.

En digital portal er utviklet og åpnet med et rikholdig tilbud for de som av ulike årsaker ikke kommer seg til Granåsen under mesterskapet i perioden 26. februar til 9. mars 2025.

– Det blir kjempeartig å få det ut. Men det er nå jobben egentlig begynner. Vi må få folk til å bruke portalen og aktivitetene, sier prosjektleder for AktiVM, Hilde Martinsen.

Den digitale portalen består av følgende:

• Aktivitetsbank med ulike aktivi-

teter, som alle kan gjennomføres på helse- og velferdssenteret.

• Profi l til VM-løype, slik at de kan opprette sin egen VM-løype.

• Digital instruktør, spesielt utviklet for sittende (bare å trykke «play»).

• Idebank til hvordan man kan gjennomføre VM-festen på velferdssenteret.

• VM-hilsninger fra aktive utøvere, tidligere utøvere og VM-selskapet.

• Bildegalleri – hvor alle kan laste opp og dele inspirerende bilder fra sitt arbeid.

• VM-materiell, som alle kan printe ut til VM-festen.

Livsglede for eldre er veldig godt fornøyd med portalen og samarbeidet med AktiVM. De gleder seg også til å være samfunnspartner til Ski-VM 2025. – Aktivitet med mening er et artig prosjekt å være med på. Vi gleder oss til VM-festen og håper å bidra til at enda

flere skoler, barnehager og seniorer får føle på VM-stemningen, sier Siri Bjerkan, seniorrådgiver i Livsglede for eldre. Hun merker at seniorene er engasjert og har gode minner fra tidligere mesterskap i Norge.

– Skisport er noe som fenger de eldre. De har mange fi ne minner og de gleder seg til VM i Trondheim. Det er det ingen tvil om, sier hun.

Livsglede for eldre fokuserer på meningsfulle aktiviteter hvor generasjoner møtes på tvers og at eldre blir en viktig del av lokalsamfunnet. Ved å bruke Ski-VM inn i dette arbeidet, håper de å styrke engasjementet for eldre i samfunnet.

– Det blir stadig flere eldre, og dermed vokser også aktivitetsbehovet. Aktivitet med mening blir et viktig folkehelseprosjekt i tiden framover, som vil leve videre og vokse i lang tid etter VM. Det er jeg sikker på, avslutter Bjerkan.

Ski-VM

Slik reiser du under AtB-appen er alt du trenger for å komme deg til og fra Ski-VM i Granåsen! Billett og reiseplanlegging på ett sted. Les alt om transport under Ski-VM på

Bjørn Dæhlie med alle medaljene han sikret seg under Ski-VM i Trondheim.

Tre gull, én sølv og én bronse ble fasiten for Dæhlie.

Nyhet Fra VM-arkivet

Bjørn Dæhlie (t.v.) og

Jelena Välbe forsynte seg grovt av premiebordet under ski-VM i Trondheim i 1997.

De var helt konge og dronning under ski-VM i 1997

TEKST

ATLE BERSVENDSEN,

ADRESSEAVISEN

FOTO

ADRESSEAVISEN

RUNE PETTER NESS

AFTENPOSTEN

Norge tok 11 medaljer under ski-VM i 1997. Hvor mange blir det i 2025, og hvem vil bli mesterskapets konge og dronning?

I 1997 var det en nordmenn og en russisk kvinne som var de største sportslige profi lene i Granåsen. Bjørn Dæhlie vant fem medaljer; to individuelle gull, én sølv, én bronse, og stafettgull. Jelena Välbe fra Russland tok fem medaljer og ble dessuten historisk ved å ta gullmedalje i alle fem langrennsø-

velser for kvinner.

Medaljefangsten for Norge ble for øvrig ikke helt ekstrem i 1997. I tillegg til Dæhlie tok Erling Jevne sølv på femmila, mens Thomas Alsgaard bronse på 30 kilometer og Norge vant stafetten på herresiden i langrenn.

Blant kvinnene tok Marit Mikkelsplass bronse på 30 kilometer og kvinnelaget i langrenn tok sølv på stafetten bak Russland. I kombinert tok Bjarte Engen Vik sølv i normalbakke / 15 kilometer, mens kombinertgutta fra Norge vant gull i lagkonkurransen.

Flere i 2025?

Med 11 medaljer totalt kom Norge bare bak Russland på medaljeoversikten.

Russland tok riktignok bare 10 medaljer, men de hadde seks gull. Finland kom på tredjeplass med åtte medaljer. I 2025 er nok de fleste enige om at det blir flere medaljer. Det er flere øvelser, spesielt på kvinnesiden og Norge har verdens beste skiløpere i Johannes Høsflot Klæbo og comebackTherese Johaug. Norge har også en bredde i alle fall på herresiden i langrenn som tilsier stor medaljefangst. Hopp er kanskje mer usikkert, men innen kombinert er siste års store løper Jarl Magnus Riiber en enorm favoritt. Delvis på grunn av at arrangementene rett og slett har vokst i omfang, ble det hele 27 medaljer på Norge i 2023. Så da vet alle hvor nivået ligger.

Jelena Välbe hilser på Kong Harald etter å ha tatt nok et gull i Granåsen i 1997.

Marius Skjelbæk og Helene Olafsen.

Skal lede VM-show i Trondheim: - Tror

trønderne vil levere dag og natt

TEKST

ATLE BERSVENDSEN

FOTO

HELENE KJÆRGAARD

SVILAND

Marius Skjelbæk og Helene Olafsen skal lede TV2 sitt kveldsshow under ski-VM.

Onsdag 26. februar starter ski-VM i Trondheim. NRK har TV-rettighetene til øvelsene i Norge, men TV 2 satser likevel stort og planlegger hele elleve direktesendte underholdningsprogrammer i perioden. I tillegg flyttes morgenshowet «God morgen, Norge» inn i Speilsalen på Britannia Hotel under mesterskapet.

Hver eneste kveld i løpet av ski-VM blir blir det altså direktesendt VM-show, og det skjer fra Nye Hjorten Teater, med den ferske programlederduoen Marius Skjelbæk og Helene Olafsen.

- Ingen har tatt flere gull eller herjet mer i skisporet enn trønderne de siste 10-20 årene. Nå får de alt de har drømt om; en reprise fra mesterskapet i 1997. Verden er ganske annerledes nå, men noe er ganske likt. Trøndere elsker skifest og show, og det ønsker vi å formidle til resten av Norge. Jeg gleder meg veldig, sier Skjelbæk, i

en pressemelding.Kveldsshowet blir preget av underholdning med besøk av en rekke TV 2-profiler, idrettshelter, kjendiser og artister, opplyser kanalen.

- Når det er VM på ski, føler man nesten at Norge stopper opp. Å få være med på denne folkefesten er en drøm. Jeg tror trønderne vil levere både dag og natt, og ikke minst håper jeg at hele Norge tar del i festen, sier Olafsen.

Underholdningsshowet produseres hver kveld på Nye Hjorten Teater og sendes direkte på nett via TV 2 Play og i lineær TV via TV 2 Direkte.

- Ski-VM er vinterens store eventyr, og i Trondheim blir det folkefest både i skiløypene og sammen med publikum hver eneste kveld.

Vi synes det er skikkelig stas at Helene og Marius skal

Sammen med vår søsterbedrift Overhalla Mekaniske har vi levert trøndersk kvalitet til VM-arenaen – med 20 i stil!

Sammen med vår søsterbedrift Overhalla Mekaniske har vi levert trøndersk kvalitet til VM-arenaen – med 20 i stil!

Når verdenseliten samles, er kun det beste godt nok.

Når verdenseliten samles, er kun det beste godt nok.

Den finske treneren

Kari-Pekka Kyrø møtte pressen om dopingskandalen under ski-VM i Finland i 2001

Nyhet Historien

TEKST KJETIL KROKSÆTER, TIDLIGERE JOURNALIST OG KOMMENTATOR, ADRESSEAVISEN

FOTO ARKIV

Da sportsjournalisten havnet midt i en krimhistorie

Det kjentes som å stå i en levende kriminalroman. Foran meg i mørket bak det store pressesenteret sto «skurken» som hadde skjemt ut en hel nasjon. Rundt oss sto politi og ledere.

Han de voktet snakket om en mystisk Mr. X. Vi er i VM i Lahti 2001. Ryktene hadde gått om en dopingsak. Finnene, som vi ikke stolte helt på, tok de to første plassene på klassiskdelen av jaktstarten. Mika Myllylä vant foran Jari Isometsä. Så skjedde det merkelige at Mika Myllylä sto over jaktstarten. Sjuk?

Isometsä gikk jaktstartdelen og vant sølv. Virpi Kuitunen vant overraskende kvinnenes jaktstart og Pirjo Manninen vant sprinten. Finland var i festrus. Enn så lenge.

Så kom hasteinnkallingen til pressekonferanse. Rykter var gått og vi skjønte at det kom en dopingsak. Men hvem? Per Elofsson som vant 15 km?

Der kom blonde Jari Isometsä i svart dress og hvit skjorte – blid som ei sol.

- Se han smiler. Han er arrogant. Slik kan ikke Jari oppføre seg uten at han har tatt medisiner, sa den finske journalisten Jussi Pekka Reponen på setet ved siden av meg.

Jari forklarte at han hadde levert en positiv dopingprøve. Han hadde slitt med høye blodverdier og fått hjelp av en Mr. X som ga ham en sprøyte for å tynne ut blodet.

Ledere og trenere i det finske skiforbundet toet sine hender og erklærte seg uvitende om hva som hadde foregått. De påsto dette var noe Jari Isometsä hadde stått for selv.

Ved siden av Jari satt kona Johanna og felte tårer. «Jeg står ved min mann i gode og onde dager», var alt hun sa.

Neste trekk

Da den selsomme pressekonferansen gikk mot

slutten begynte jeg å tenke på neste trekk. Hvordan jeg skulle komme i kontakt med Isometsä? Slike seanser avsluttes alltid med at de involverte tar bakveien ut av bygningen. Jeg valgte å ta en råsjans. Siktet meg inn på en dør til venstre for podiet. Kom ut i en gang, gjennom en ny dør og en til, og der kom jeg ut i fri luft bak mediehallen. Like bortenfor strømmet folk ut. En av dem var lett gjenkjennelig. Der kom faktisk Jari Isometsä! Han kjente meg fra før og snakket villig i vei om at han snek seg ut av deltakerlandsbyen for å møte mannen som skulle gi ham den skjebnesvangre injeksjonen.

- Det skjedde kvelden før 15 km.

- Hvor mye fikk du av stoffet?

- En halv liter, sa Jari.

Han framsto åpenhjertig og ikke særlig angrende. Men nå som vi sto på en knapp meters avstand merket jeg stram lukt av alkohol, og det gikk opp for meg hvorfor han var så blid og tilsynelatende fornøyd.

Neste spørsmål. Hvorfor tok han sjansen på å jukse?

- Jeg ville vinne! Jeg kjente at jeg hadde muligheten, sa Jari og forklarte at han var inne i sin siste sesong og hadde behov for å krone karrieren med noe bedre enn bronsemedaljen fra Thunder Bay, Nå dukket flere pressefolk opp og spørsmålene ble mer nærgående og aggressive. Da EPO ble nevnt, grep en

finsk leder inn og trakk Jari inn i politibilen.

Verre og verre

Om denne kvelden var vond for finnene, skulle det ble verre, mye verre, i påfølgende uke. De store navnene Mika Myllylä og Harri Kirvesniemi ble også tatt. I dragsuget fulgte Virpi Kuitonen, Milla Jauho og Janne Immonen med. En dag dukket det opp en veske med injeksjonsposer med væske og injeksjonssprøyter på en bensinstasjon. Sjefstrener Kari Pekka Kyrö hentet personlig vesken hos politiet.

Til slutt måtte de finske lederne og trenerne legge kortene på bordet. Legene trakk seg, ledere innrømmet at de ikke var uskyldige. Finsk langrenn var avslørt som en suppe av juks og bedrag.

Løperne fikk sprøyter med det sterkt prestasjonsfremmende stoffet EPO. Stoffet laboratoriet fant i løpernes urin, Hemohes, var brukt for å kamuflere EPO.

En ny bit av krimhistorien ble kjent noe senere - badstuavtalen. Jari Isometsä, Mika Myllylä, Janne Immonen, hovedtrener Kari-Pekka Kyrö og landslagssjef Antti Leppävuori møttes i en badstu et ukjent sted i Lahti. Der ble Isometsä overtalt til å ta på seg all skyld for dopingskandalen. De signerte en håndskrevet kontrakt som sa at Isometsä skulle få rundt halvannen million norske kroner de kommende tre årene dersom han holdt kjeft. Isometsä holdt avtalen, men fikk aldri pengene. Han ble stående igjen

avkledd som den store skurken. Han ble den største taperen i tidenes skiskandale. Fortsatt henger det igjen en mistanke om at ikke alt og alle er avslørt.

Unnskyldning

- Vi ber om unnskyldning for den katastrofale skammen vi har forårsaket, sa skipresident Paavo M. Petäjä. Det hjalp lite. Skandalen ligger fortsatt som en dyster skygge over finsk skiidrett - og annen finsk idrett.

For min del ble det en liten nedtur å komme tilbake pulten i mediesalen. Noen hadde rappet mobiltelefonen min. Det kjentes som en liten pris å betale. Det fantes vel ikke en journalist som ikke ville ofret mobiltelefonen for å stå i mine sko og ha fem minutter alene med Jari Isometsä akkurat den kvelden.

Men én nordmann fikk det vanskeligere. Inggard Lereim, ”medisinsk supervisor” i FIS. Han visste at det var utviklet en metode for å oppdage Hemohes i urin, og at et av to laboratorier som kunne avsløre dette dopingstoffet lå i Helsingfors, ca 10 mil fra Lahti.

Finner har lagt Lerreim for hat. Noen mener han kom til Lahti bare for å «ødelegge» nasjonens skifest. Han har måttet tåle mye hets og dritt i alle år etter VM 2001. Det siste var en tv-serie i vår der en gammel hockeyspiller gestaltet Ingard Lereim. En trøst er det at han fikk IOCs pris for banebrytende internasjonalt antidopingarbeid.

Skandalen, skammen og forbitrelsen går visst aldri over.

Jari Isometsä og kona Johanna forlater pressekonferansen i Lahti i 2001, etter å ha blitt tatt i doping under ski-VM samme år.

Nyhet Fra VM-arkivet

Fra VM-arkivet:

Da Adresseavisen var med den russiske skistjerna på shopping

TEKST

JONAS FRØLAND, TRØNDERBLADET

FOTO

KJELL A. OLSEN

I dag er Jelena Välbe mest kjent som Bjørgen-kritiker, russisk skipresident og trofast Putinsupporter. Men i 1997 var hun en av ski-VMs store utøverprofiler som media fulgte tett.

Adresseavisen var den avisa som dekket ski-VM i 1997 tettest. Naturlig nok. Det medførte også at journalistene ble med utøverne både foran og bak kulissene. Jelena Välbe var en av de sterkeste i løypa, men stilte også opp for Adresseavisen under en shoppingtur på Trondheim Torg.

Hun gikk på dette tidspunktet for Russland, men vokste opp i det kommuniststyrte Sovjetunionen. Etter karrieren sin har Jelena Välbe gjort seg bemerket som russisk skipresident, og hun har blant annet blitt kritisert for å være en støttespiller

for krigsforbryter-etterlyste Vladimir Putin. Dette på tros av at Russlands aksjoner har ført til en bred idrettsboikott av russiske utøvere.

– Jeg tror han må ha erobret 99 prosent av kvinnene i Russland. Når han snakker, lytter mange kvinner. Veldig få kvinner hører på andre politikere, sa Välbe til det statseide russiske nyhetsbyrået RIA med et smil om munnen, i følge NRK i januar 2023.

Den russiske langrennspresidenten gikk med det ut med uforbeholden støtte til Vladimir Putin – og fremsto full av beundring for ham.

– Alle årene Vladimir Vladimirovitsj Putin ble valgt som president, stemte jeg for ham. Jeg var hans rådgiver.

Derfor vil jeg aldri motsi, diskutere eller engang tenke på hans beslutninger, fordi jeg stoler fullstendig på ham. Og jeg syns det er helt rett, sa Välbe i intervjuet. Jelena Välbe har også vært blant de som flere ganger har uttalt seg med skepsis om norske utøvere og doping.

I 1997 var det imidlertid klær som var fokuset i reportasjen med den da unge skiløperen.

Jelena Välbe på shopping i Trondheim under VM på ski 1997

Granåsen, slik bakken så ut under NM i 1953. Den nye bakken ligger i lia til venstre for denne bakken.

Nyhet Granåsen

TEKST

ATLE BERSVENDSEN, ADRESSEAVISEN

FOTO

VERRESBORG

TRØNDELAG

FOLKEMUSEUM

MORTEN

ANTONSEN

ADRESSEAVISEN

RUNE PETTER NESS

Sjekk hva over 80 år har gjort med Granåsen

Fra enkel hoppbakke til konsertarena og idrettspark med internasjonalt snitt: Bildene i denne saken viser med all tydelighet hvor mye som har skjedd i Granåsen.

26.februar 2025 braker det løs i Granåsen. Da starter et etterlengtet ski-VM, med store norske og internasjonale skistjerner på startstrek og i overrenn. Granåsen idrettspark, som Trondheim kommune kaller anlegget, skal være hjemmearena for vinteridrett i toppklasse i over ei uke. Og det er ikke spart på så veldig mye for å modernisere Granåsen idrettspark. Anlegget, som jo var fornyet også til VM i 1997, er pusset opp for rundt 1,5 milliarder kroner, inkludert mer enn bare hoppbakkene selvsagt. Anlegget skal jo ikke bare være i bruk under VM, men bli et helårs anlegg for trim, trening og trivsel i mange år fremover. Og i forbindelse med VM kan det være nyttig med et lite historisk tilbakeblikk også.

Hovedarena Granåsen idrettspark er med all tydelighet Trondheims hovedarena for all vinteridrett knyttet til hopp, langrenn og kombinert. Idrettsparken har også skiskytingsanlegg og rulleskiløype. I tillegg brukes anlegget som startpunkt for turer i marka. Flere av anleggene i Granåsen ble bygd i forbindelse

Nye Granåsen. Den gamle bakken lå altså til høyre for det nye anlegget.

med VM på ski i 1997, men nå er det altså ytterligere modernisert med nye hoppbakker, arenabygg, skiskytterbane, skytehaller, rulleskiløype, aktivitetspark og fotballhall. Skytehallen under tribunene i hoppanlegget er riktignok ikke helt som den skal være, men det får være en annen historie.

Oppsummert: Framtidas Granåsen skal fremme folkehelse og være i samsvar med Trondheims ambisiøse miljømål, slik kommunen og VM-organisasjonen gjerne uttrykker det. VM i 2025 skal nemlig være det mest bærekraftige mesterskapet i sitt slag noensinne. Ser man på historien er det likevel ganske tydelig at VM på ski arrangeres i et naturområde som har gjennomgått store forandringer.

Gamle Granåsen ble åpnet i 1940 og hadde i sin tid tre bakker på K80, K65 og K38. Hoppanlegget fra 1990 bestod av to hoppbakker med størrelse K124 (HS13 og K90 (HS10 og er modernisert flere ganger. I 2021 ble de to bakkene revet, og to nye bakker er altså bygd til ski-VM i 2025.

Idrettslagene Byåsen IL og Selsbakk IF startet byggingen av den aller første hoppbakken i Granåsen i 1938, og bakken ble innviet med landsrenn 4. februar 1940, like før andre verdenskrig brøt ut. Legenden Birger Ruud satte bakkerekord i åpningsrennet med 56 meter, viser opplysninger på Wikipedia.

Bakken ble ombygd i 1952, og fi kk da også selskap av to mindre hoppbakker. Året etter arrangert SK Freidig NM i Granåsen. Som bildene viser var det enorm interesse for NM den gangen.

Skihopping er jo fortsatt en stor idrett i Norge og Europa spesielt, men som sagt er arkivbildene gode bevis på at folk gikk mann av huse den gangen for å se lokale og nasjonale hoppere. Den gangen var det verken tv eller sosiale medier som sendte dette og den personlige opplevelsen av idrett var en helt annen. Når VM går av stabelen neste år, er det med titusenvis av tilskuere. Og helt fra starten har Granåsen vært et attraktivt publikumsområde. Ikke bare under NM, men også ved lokale arrangementer var det gjerne publikum og kikket på utøverne.

Landets første plastmatter

Granåsen overtok gradvis som Trondheims viktigste hoppanlegg etter bakken i Gråkallen, som man faktisk fortsatt kan se sporene etter. I 1977 ble den mellomste bakken i Granåsen den første i landet som ble permanent utstyrt med plastmatter, til bruk om sommeren. Det første hoppet på plast ble gjort 12. november 1977. Siden fulgte flere arrangement, bygging av heis og nye oppussingsprosjekt. Mest kjent i Norge er nok Granåsen for å være arena for VM i 1997. Trondheim

Fra Adresseavisens arkiv i 1956: Skihopperne (f.v.)

Arne Røvik, Selsbakk, Einar S. Wangsvig, BSK, og BIL-trioen Thorleif Ødegård, Allan Andersen og Asbjørn Aursand.

Bruce Springsteen under The River Tour i Granåsen i 2016.

kommune overtok eiendommen med hoppbakkene gratis fra Selsbakk IF og Byåsen IL i 2002. Siden ble det modernisering og utvikling ved flere anledninger i Granåsen, ikke minst før VM i 1997 og noen år senere.

Anlegget er jevnlig brukt til verdenscup og andre arrangementer. Mange i Trondheim husker sikkert godt konsertene med artister som Bruce Springsteen og Metallica. Omstridt fotballhall I forbindelse med ski-VM i 2025 er hele Granåsen og omgivelsene igjen modernisert og forbedrret, slik at anlegget nå fremstår i både kvalitet og omfang på et helt annet nivå enn noen gang før i områdets lange og ærerike historie. I tillegg til skiidrett er Granåsen nå også i ferd med å bli en arena for fotball, men den nye fotballhallen som er bygd der Sivilforsvaret en gang holdt til.

Fotballhallen har, som også de andre investeringene, skapt stor debatt om pengebruk og prioriteringer. Men hallen er nå oppe og blir tatt i bruk for fullt etter at den har gjort tjeneste som pressesenter under VM i 2025.

Så gjenstår det å se hvilken rolle Granåsen får når lysene sukkes, eliteutøverne drar og VM på ski er ferdig 9. mars. Kanskje er det da byens befolkning virkelig får tatt i bruk dette historiske idrettsområdet?

FIS hadde tidligere i høst sin siste inspeksjon før VM i Trondheim. Her vises arrangementsjef

Sandra Spitz i FIS rundt i Granåsen av Kristin Mürer

Stemland i VMledelsen.

Nyhet Granåsen

FIS-toppen i Trondheim:

- Kommer til å bli

fantastisk

TEKST KRISTOFFER

FURBERG

FOTO

KIM NYGÅRD

FIS-topp Sandra Spitz lot seg imponere under omvisningen i Granåsen.

26. februar neste år starter ski-VM i Trondheim. I høst var Det internasjonale ski- og snøbrettforbundet, FIS, på plass i VM-anlegget i Granåsen på inspeksjon.

– De må ikke bygge noe på nytt. Det kommer til å bli et fantastisk mesterskap, fl irer arrangementssjef Sandra Spitz i FIS.

Svaret kommer når Adresseavisen ber henne forklare hva de undersøker og hva konsekvensene eventuelt kan bli.

Må gjøre justeringer

Representanter fra blant annet FIS, VM-ledelsen og Trondheim kommune var til stede. Delegasjonen denne dagen ble ledet av operativ leder Kristin Mürer Stemland i Ski-VM Trondheim 2025.

Da Adresseavisen var til stede i Granåsen viste Stemland delegasjonen rundt på arenaområdet og forklarte hvordan logistikken vil fungere under mesterskapet, hva som står igjen av bygging og

hvordan de planlegger gjennomføringen. – Førsteinntrykket mitt er veldig positivt. De har levert en flott omvisning. Det må gjøres noen små justeringer før mesterskapet, men slik er det alltid, sier Spitz etter omvisningen.

Akkurat hvilke justeringer det er snakk om, kan ikke Spitz gå inn på når Adresseavisen snakker med henne.

Diskusjoner om transporten

Arrangementssjefen forteller at inspeksjonen denne tirsdagen har handlet om det sportslige, mens det dagen etter skulle bli fokus på alt rundt. FIS vil gi sin endelige tilbakemelding etter dette. – Jeg har ikke sett noe urovekkende, sier Spitz. – Vi vet at det er noen diskusjoner rundt transport til mesterskapet, både for tilskuere, deltakere og media. Det er et stort arrangement og masse folk som skal transporteres. Jeg har sett mange verdensmesterskap før, og er ikke urolig for at det blir gode løsninger for transport også her, sier arrangementssjefen videre.

VM-sjef Åge Skinstad kunne nylig fortelle at det er solgt over 100 000 billetter til mesterskapet. Han fortalte at det var målet de hadde satt seg før den siste inspeksjonen av anlegget.

Det totale målet er 220 000 solgte billetter.

Bestill tur til folkefesten med Premium Pluss på Dovrebanen og Nordlandsbanen.