Barokkfest til Issue by Adresseavisen

METAMORFOSER 2025

One of the best orchestras in Europe for eighteenth-century music

RBB Kultur, Berlin

Orkester Nord er et internasjonalt orkester på historiske instrumenter basert i Trondheim. Orkesteret har på få år gjort seg bemerket med produksjoner og innspillinger som vekker oppsikt. Festivalen Barokkfest er på mange måter orkesterets hjemmebane. Orkesteret opptrer på to konserter under årets festival.

OPERA FRA HÄNDELS TID Frimurerlogen, 30. januar 19.30

MONTEVERDI, VESPRO DELLA BEATA VERGINE

Vår Frue Kirke, 27. januar, 19.30

KUNSTENS METAMORFOSER

Kristus skal ha levd.

Setter du pris på fengende opera, solokonserter med verdensledende solister, storslagen kirkemusikk - det hele ispedd foredrag og samtaler med fremragende og innsiktsfulle forfattere, historikere og forskere? Velkommen til årets beste uke!

Svært mye kunst og musikk, og utallige operaer, henter sitt stoff herfra. Nå, i 2025, foreligger det endelig i fullstendig norsk gjendiktning, ført i pennen av kunstnerisk leder for SPOR, Thea Selliaas Thorsen. Niels Krog Bredal oversatte en tredjedel i Trondheim på 1700-tallet. Det er altså i Trondheim det skjer!

aller fleste. I sentrum av Metamorfosene står filosofen Pytagoras, som mente at alt var i stadig endring. Filosofihistorikeren Dorota Dutsch fra USA presenterer sin banebrytende forskning om pytagoreerne, hvorav flere faktisk var kvinnelige filosofer.

En Händelsk operabegivenhet

Flere av foredragene knytter direkte an til konsertene. Vi anbefaler å få med seg begge deler!

Barokkfest kan i 2025 by på en virkelig begivenhet: operaen Arsace. Komponisten Orlandini var ansett som en av de største på Händels tid, og ett av Händels store forbilder. Under Barokkest kan man for første gang i moderne tid oppleve en av hans seriøse operaer – med en stjernerekke av solister. Liker du Händels operaer, er dette konserten for deg!

TSO og mytiske konserter

Velkommen til festival!

Festivalen åpner med den moderne musikkhistoriens begynnelse, med Monteverdi og hans udødelige mesterverk: Maria-Vesper. Dagen derpå får du oppleve vår tids kanskje aller fremste vokalensemble, Stile Antico, som er tilbake ved Barokkfest, i selveste Nidarosdomen.

Flere av Barokkfests konserter knytter direkte an til festivalens tematikk. TSO Tidlig, Trondheim Symfoniorkesters eget barokkorkester og barokkstjernen Ann Hallenberg byr på en forrykende avslutningskonsert med et program med opera-musikk av Händel bygd over Ovids myter. Gå heller ikke glipp av konserten onsdag kveld hvor vi får høre musikk inspirert av Ovids Metamorfoser fra tiden for operaens fødsel i Italia.

Fra forvandlinger til kvinnelige filosofer

Metamorfoser

Tema for årets utgave av festivalene er hentet fra diktverket som kanskje mer enn noe annet har påvirket senere tiders kunst og litteratur, Ovids enorme epos «Metamorfoser». Det ble ferdigstilt omtrent samtidig som

Gjennom en hel serie arrangement byr litteraturprogrammet i SPOR på en reise i Metamorfosenes verden. Professor i idéhistorie, Unn Falkeid, forteller om hvordan Ovids verk ble et springbrett for kvinnelige forfattere i renessansens Italia. Musikkviter Halvor Hosar tar oss gjennom mytenes utrolige musikkhistorie. Ikke minst forteller Thorsen selv om Ovids altomspennende epos, et verk hun nå antagelig kjenner bedre enn de

ORGELKONSERTER HVER DAG

Som tidligere år, vil det også under Barokkfest 2025 bli daglige orgel-konserter fra det historiske Wagner-orgelet i Nidarosdomen.

Weckmanns sinnrike univers På programmet står musikken av en av Bachs stor forgjengere: Matthias Weckmann. Weckmann døde omlag ti år før Bach ble født. Han står fjellstøtt som selve den første store komponisten som la grunnen for Bachs senere ruvende orgelproduksjon.

Weckmann fanget opp hvordan musikken utviklet seg rundt omkring i Europa, fra langt sør i Italia til Nord i Tyskland. Han summerte det opp i sin egen fullkomne musikk for instrumentenes dronning.

Hans samlede produksjon er på langt nær like stor som Bachs, men til gjengjeld fremstår han som en mester innen hver av de ulike genrene han komponerte for. Dette er virkelig storslagen orgelmusikk, full av kontraster, fra det poetisk meditative til det majestetisk dramatiske.

NTNUs organister Under Barokkfest får vi stifte bekjentskap med Weckmanns samtlige verker for orgel, under fem lunsjkonserter.

På orgelkrakken sitter en av NTNUs avtroppende orgellærere, Erling With Aasgård, tidligere kjent fra Bach-konserter under Barokkfest. Sammen med et utvalg av hans fremragende orgel-studenter som enn så lenge kan studere orgel ved NTNU (før utdanningen legges ned) tar de publikum med på en reise som bare Wagner-orgelet og orgel-studiet i Trondheim kan gi i Norge: lydbildet av Weckmanns fantastiske orgelmusikk på et tysk instrument fra 1700-tallet.

BILLETTER OG FESTIVALPASS

TO FESTIVALER

Billetter til arrangementene under SPOR og Barokkfest kjøpes lettest fra festivalenes eget nettsted barokkfest.no. Festivalene benytter billettsystemet Hoopla.

FINNER DU PÅ

NEST SISTE SIDE

Festivalpass kjøpes også på festivalens nettside. Festivalpass er den beste måten å oppleve Barokkfest og SPOR på!

Passet gir deg inngang på alle de ulike konsertene, inkludert kammerkonserter, og SPOR-arrangement. Registrering av fribillett kreves for Breakspear Lecture.

Vi har et begrenset antall festivalpass, så vær tidlig ute med å sikre deg vinterens festivalopplevelse!.

SPOR – festival for idéhistorie og oversatt litteratur, er en egen litteraturfestival etablert av Barokkfest. Fra og med 2015 arrangeres de to søsterfestivalene samtidig, og med overlappende tematikk. Kunstnerisk leder for SPOR er forfatter, oversetter og professor i klassiske fag ved NTNU, Thea Selliaas Thorsen. Ledere for festivalen Barokkfest er Martin Wåhlberg og Erik S. Høsøien.

Festivalavis for Barokkfest tidligmusikk-festival og SPOR – festival for idéhistorie og oversatt litteratur.

www.barokkfest.no

Utgitt av: Senter for tidligmusikk Sats og layout: Marianne Augestad Alle tekster av redaksjonen: Anna Helle

Martin Wåhlberg Thea Selliaas Thorsen

Barokkfest / Senter for tidligmusikk har besøksadresse: Erling Skakkes gate 60 7012 Trondheim

Bilde omslag: illustrasjonsfoto for Barokkfests opera-produksjon 2025, Arsace av Orlandini. Foto: Lephiltre Marc de Pierrefeu

Ann-Hallenberg og TSO Tidlig går sammen i programmet “Händels Metamorfoser” © Foto: Örjan Jakobsson

HÄNDEL:OPERAENS MESSIAS «BAROCK-DROTTNINGEN»

Händel er uten tvil en av de største operakomponistene. Alle kjenner hans berømte «Messias», men det er i operaene hans musikk virkelig får utfolde seg.

Med utgangspunkt i årets festivaltema avsluttes Barokkfest med en Händel-konsert av de sjeldne: en konsert i sin helhet satt sammen med utgangspunkt i Ovids Metamorfoser. Barokkfest har flere ganger løftet frem Händels operamusikk. For denne utgaven av festivalen kan man oppleve selveste Ann Hallenberg, sammen med Trondheim Symfoniorkesters eget barokk-orkester, TSO Tidlig! Det er et virkelig nyskapende program for en Händel-konsert som presenteres her. Men det er også et program som byr på noen av hans aller

29. JANUAR - 17:30

Lever kunsten i en farlig tid i møte med AI? Kunne den britiske suksessforfatteren Sally Rooneys romaner vært skrevet av et dataprogram? Forfatter og Rooney-oversetter Hilde Rød-Larsen har markert seg i debatten om kunstig intelligens. Mennesker skaper. Men hva skjer når dataprogram skriver romaner ved hjelp av maskinlæring? Hør Hilde Rød-Larsens rungende oppgjør med AI og kunstig litteratur.

flotteste opera-øyeblikk, som den utrolig dramatiske scenen «Where shall fly?» fra Hercules.

Händels Metamorfoser

Händels berømte kirkemusikkverk «Messias» bygger på Bibelen, men hva så med operaene hans? Som så mange andre komponister og teaterforfattere i sin samtid, vendte Händel seg til «mytenes Bibel», Ovids storslagne epos «Metamorfoser».

Akkurat som Bibelen samler historier om jødedommen og kristendommen, samler Ovids verk mange av de viktigste fortellingene fra den greskromerske mytologien. Her finner vi materialet for flere av Händels mest berømte operaer: «Hercules», «Teseo» og «Acis og Galatea», men også mindre kjente verk, som «Arianna in Creta». Sammen utgjør de på en måte Händels testamente over antikkens

mytologiske arv, akkurat som Messias oppsummerer Bibelens fortellinger om Kristus.

Vår tids største kastratsanger?

Hvem er vel bedre egnet til å fremføre de fantastiske ariene skrevet over Ovids epos enn selveste Ann Hallenberg? Den svenske mezzo-sopranen har etablert seg som en av de aller største Händelsangerne i vår tid.

Vår tids største kastratsanger? Hvem er vel bedre egnet til å fremføre de fantastiske ariene skrevet over Ovids epos enn selveste Ann Hallenberg? Den svenske mezzo-sopranen har etablert seg som en av de aller største Händelsangerne i vår tid.

Hallenberg har en helt spesiell egenskap som hun deler med de største kastratsangerne som Händel hadde i tankene da han skrev sine roller. Hun kan ta på seg de store ariene og levere dem med bravur. Da det svenske operamagasinet Opus skulle presentere henne på sin forside for noen år tilbake, sammenfattet de kort og godt fenomenet Hallenberg med to ord: «barock-drottningen».

Händel-høydepunkter

Hallenberg, TSO Tidlig og Barokkfest har satt sammen et program med utvalgte høydepunkt fra Händels operaer inspirert av Ovids Metamorfoser. TSO Tidlig opptrer med den svenske dirigenten Magnus Fryklund, med bakgrunn fra Danmark. Det er duket for en skandinavisk triumf når Händels Ovid-musikk får blomstre under dette nordiske trekløveret i Barokkfests avslutningskonsert!

ANN HALLENBERG: HÄNDELS

METAMORFOSER

Vår Frue kirke, 1. februar, 19.30

ANN HALLENBERG: HÄNDELS METAMORFOSER Vår Frue kirke, 1. februar, 19.30

FIOLIN-LEGENDEN RETURNERER TIL TRONDHEIM

31. JANUAR - 19:30

Den italienske mesterfiolinisten Giuliano Carmignola tok Barokkfests publikum med storm for et par år siden med Vivaldis Årstider. Nå hedrer han den andre komponisten som har stått ham nærmest: Johann Sebastian Bach. Carmignola er verdenskjent for sine innspillinger av Bachs verker for solofiolin. Nå tar han fatt på de berømte cellosuitene. Dette er musikk som går rett til sjelen.

ÅRETS FESTIVALTEMA

METAMORFOSER

Et av verdenshistoriens viktigste litterære verk, Metamorfoser av Ovid, foreligger for første gang på norsk. Oversetteren, Thea Selliaas Thorsen, som også er kunstnerisk leder for festivalen SPOR, mener at verket er mer aktuelt enn noensinne.

«Metamorfoser» er tema for Barokkfest og SPOR 2025, noe som betyr et program fullspekket av musikk, litteratur og kunst inspirert av forvandlinger, myter og magi.

Mytenes Bibel

Ovids Metamorfoser ble sannsynligvis skrevet rundt 8 e.Kr., da dikteren ble landsforvist av keiser Augustus. Eposet skildrer verdens historie, fra alt livs opprinnelse frem til Ovids samtid.

60 000 timers arbeid

Helt siden forsker og forfatter Thea Selliaas Thorsen (f. 1974) oppdaget den romerske forfatteren Ovid, har hun hatt en drøm om å oversette ham. Nå, tretti år senere, kommer hans hovedverk ut på norsk.

– Vi har bevart ca. 36 000 vers fra Ovids hånd. Metamorfoser utgjør 1/3-del, ca. 12 000 verselinjer. Det er svært, medgir hun.

Fra Thorsen begynte til hun ferdigstilte teksten, tok det seksten år. Hun anslår at hver linje har tatt omtrent 4-5 timer, noe som tilsvarer rundt 60 000 timers arbeid. Samtidig har hun også hatt full jobb som professor i klassiske studier ved NTNU i Trondheim.

OPERA FRA HÄNDELS TID

Mytenes Bibel Ovids Metamorfoser ble sannsynligvis skrevet rundt 8 e.Kr., da dikteren ble landsforvist av keiser Augustus. Eposet skildrer verdens historie, fra alt livs opprinnelse frem til Ovids samtid. Her finner vi svært mange av de kjente greske og romerske mytene, deriblant beretningene om Ekko og Narkissos, Jason og Medeia, og Orfevs og Evrydike. Ovids mesterverk har hatt enorm innflytelse på kunst og kultur i alle sine former, helt siden utgivelsen og frem til i dag, omtrent 2000 år senere.

Årets festivaltema for Barokkfest og SPOR er «metamorfose», noe Thorsen mener egner seg svært godt ettersom kunsten også i seg selv er en metamorfose.

I en verden hvor mange lever i undertrykkelse er det kanskje mer aktuelt enn noensinne, sier Thorsen.

- Å lære er å forvandle

Her finner vi svært mange av de kjente greske og romerske mytene, deriblant beretningene om Ekko og Narkissos, Jason og Medeia, og Orfevs og Evrydike. Ovids mesterverk har hatt enorm innflytelse på kunst og kultur i alle sine former, helt siden utgivelsen og frem til i dag, omtrent 2000 år senere.

Metamorfose: En gåte for alle Selve begrepet «metamorfose» er rikt og mangfoldig, men kan i enkel forstand defineres som forvandling. For Thorsen har selve begrepet fått sin betydning fra Ovid: «allting forvandles, men intet går under», som filosofen Pytagoras sier i verket. – Vi forandrer oss hele tiden, men samtidig har vi en kjerne. Det er på mange måter en gåte at det er slik, men det er en gåte som angår alt og alle.

Politisk relevant den dag i dag Til tross for at verket er over 2000 år gammelt, mener Thorsen det fortsatt er viktig i dag. – Det er radikalt, det viser oss at vi alle er mennesker, de som opphøyer seg selv til guder, men også de som blir sett ned på, for eksempel ved å bli omtalt som dyr, påpeker hun. Verket har en tydelig politisk brodd. Mot slutten poengterer Ovid selv at han skrev Metamorfoser for alle de som skulle oppleve å bli undertrykt av en overmakt. Verket inneholder subtil, men tydelig kritikk av Augustus, og Ovid ble landsforvist etter å ha skrevet det.

Man må huske at dette ble skrevet en tid hvor Augustus ble diktator, en vellykket hersker vi fremdeles har problemer med å snakke stygt om.

Thorsen forteller at hun selv føler å ha gjennomgått en slags forvandling, hun har lært mye..

– Man tenker selvfølgelig på antikken og myter når man tenker på Ovids Metamorfoser, og jeg har virkelig lært mye om det, men verket handler minst like mye om vår naturlige verden; om hvordan ravnen ble svart, hvordan stjernebilder ble til, hvordan røyskatten ble rød eller det vesle krypdyret hardun fikk prikkete skinn! – Jeg har til og med lært at romerne hadde en hodefødsels- og setefødselsgudinne, Prorsa og Postverta! Å lære er også å forvandles.

OVIDS METAMORFOSER FOR FØRSTE GANG PÅ NORSK Tukthuset, 31. januar, 17.30

KVINNELIGE FILOSOFER FRA ANTIKKEN

FEBRUAR - 17:30 30. JANUAR - 19:30

Barokkfest skriver operahistorie! Et av de mest berømte mesterverkene fra Italias største opera-komponist på Händels og Vivaldis tid settes opp igjen for første gang i dag – med et stjernelag av solister! Gå ikke glipp av Orlandinis mesterverk «Arsace».

Er det nok kvinnelige filosofer å ta av for å fylle pensum på ex-phil? Det finnes faktisk kilder fra antikken som kan tyde på det. Et av de rikeste tilfellene i så måte er de pytagoreiske kvinnene, filosofer som inngår i skolen vi i dag som oftest knytter til Pytagoras som løp forut for Platon. Professor Dorota Dutsch fra University of Santa Barbara, California holder The Breakspear Lecture 2025.

30. JANUAR - 19:30

© Foto: Thor Nielsen, NTNU

STILE ANTICO

“THE PRINCE OF MUSIC”

28. JANUAR - 19:30

Det britiske vokalensemblet Stile Antico, av mange ansett som et av verdens beste kor, feirer sin tjuende sesong. den anledning hedrer de den ubestridte mesteren av renessansens vokalmusikk: Giovanni Pierluigi da Palestrina, særlig berømt for sin musikk skrevet for det sixtinske kapell i Vatikanet. Å oppleve Stile Antico under Domens mektige hvelv blir en opplevelse av de sjeldne.

”Men selv med denne ekstra patosen og kraften til å gripe tilhøreren, gir musikken likevel aldri etter for sentimentalitet.”

OVIDS KVINNELIGE ETTERFØLGERE I RENESSANSENS ITALIA

27. JANUAR - 17:30

Bli kjent med de spennende kvinnelige forfatterne fra den italienske renessansen, i kjølvannet av Petrarca og Dante! Professor i idéhistorie, Unn Falkeid, avdekker fascinerende personligheter og forfatterskap blant Ovids kvinnelige etterfølgere i Italia, som absolutt fortjener å løftes fram i lyset.

© Foto: Marc de Pierrefeu

“Operaen Arsace ble ansett for å være et av hans mest geniale verk og det var et av de mest fremførte over hele Europa”

ARSACE AV ORLANDINI

I HÄNDELS OPERA-BAKGÅRD

Årets hovedsatsning under Barokkfest er fremføringen av den storslagne barokkoperaen «Arsace» av komponisten Orlandini. Med noen av dagens aller fremste solister på podiet er det et av mesterverkene fra barokkens opera-univers som her gjenoppstår.

Barokkfests eget orkester, Orkester Nord, basert i Trondheim, har gjort seg internasjonalt bemerket

På 1700-tallet dominerte, og nesten monopoliserte, komponisten Orlandini sjangeren «italiensk operatragedie». Sammenlignet med Vivaldi, som ble fremført på små teatre, fikk Orlandini rød løperbehandling og var ettertraktet av alle de største stjernene. Likevel har ikke operaene hans blitt satt opp i moderne tid før nå, når Barokkfest 2025 setter opp barokkoperaen hans «Arsace», torsdag 30. januar i Frimurerlogen.

Musikk- og teaterviter Brad Sisk har saumfart Europas bibliotek for å finne alle utgavene av Orlandinis opera Arsace. Her forklarer han hva som gjør Arsace til en av de viktigste barokk-operaene.

Den opprørske komponisten

— Som operakomponist var Orlandini like mye dramatiker som musiker. Den tragiske avslutningen på Arsace, når begge hovedkarakterene til slutt dør, er et godt eksempel på dette. Arsace strider mot det tidlige 1700-tallets konvensjonelle oppfatning om at operaen måtte ha en ryddig og munter «lykkelig slutt». I tillegg er operaen ekstremt dramatisk overbevisende, takket være librettoen av Antonio Salvi, som er en av de mest velskrevne tekstene i hele opera-seria-repertoaret, forklarer Sisk.

Den opprørske komponisten — Som operakomponist var Orlandini like mye dramatiker som musiker. Den tragiske avslutningen på Arsace, når begge hovedkarakterene til slutt dør, er et godt eksempel på dette. Arsace strider mot det tidlige 1700-tallets konvensjonelle oppfatning om at operaen måtte ha en ryddig og munter «lykkelig slutt». I tillegg er operaen ekstremt dramatisk overbevisende, takket være librettoen av Antonio Salvi, som er en av de mest velskrevne tekstene i hele opera-seria-repertoaret, forklarer Sisk.

Gripende musikk

Men ifølge Sisk er det særlig musikken som gjør Arsace til et et mesterkverk:

— For det første er musikken av topp kvalitet: Hver eneste arie er sterk og mesterlig skrevet, og

Men ifølge Sisk er det særlig musikken som gjør Arsace til et et mesterkverk: — For det første er musikken av topp kvalitet: Hver eneste arie er sterk og mesterlig skrevet, og

med opera-prosjekter de siste årene. For årets utgave av Barokkfest var ønsket å kunne tilby noe helt utenom det vanlige.

Händels forbilde — Händels opera-musikk er fortsatt blant den mest populære i dag. Men Händel lånte mye av musikken sin fra andre og hans titler er egentlig bare en del av en opera-kultur med mange verk av like høy kvalitet som hans egne. Den bringer oss til Firenze og Venezia, og den største mesterkomponisten i Italia på Händels tid, Orlandini. Operaen Arsace ble ansett for å være et av hans mest geniale verk og det var et av de mest fremførte over hele Europa, forklarer Martin Wåhlberg, dirigent for Orkester Nord. Orkesteret har her samarbeidet med et team ved NTNU rundt musikk-professor Melania Bucciarelli

og stipendiat Brad Sisk. Han forsker på nettopp Orlandini. – De har virkelig førstehånds kunnskap om den italienske opera-kulturen i Europa på denne tiden og det har hatt mye å si for å gjøre dette prosjektet mulig, sier Wåhlberg.

med et dynamisk rytmisk driv uansett tempo. I de to første aktene er musikken nesten håpefull og optimistisk, men så, i tredje akt, når tragedien blir ubønnhørlig, blir musikken mørkere og mer turbulent. Men selv med denne ekstra patosen og kraften til å gripe tilhøreren, gir musikken likevel aldri etter for sentimentalitet. Det hele kulminerer i en av de mektigste scenene i hele opera-seria-tradisjonen: Statiras dødsscene, hvor hun mister forstanden på grunn av sterk sorg og skyldfølelse. Dette peker frem mot de store tragiske dødsscenene til operaheltinner i senere tid, mener Sisk.

egen tid. Orlandini var også ettertraktet av alle de store stjernesangerne i sin tid.

Politisk budskap Forsker Brad Sisk mener at Arsace til syvende og sist handler om grensene for politisk makt, og tragediene som oppstår når politiske ledere prøver å overskride disse grensene.

Elizabeth I og hennes elsker Arsace er basert på historien om Elizabeth I av England og hennes elskede general, jarlen av Essex. Imidlertid er rammen for operaen flyttet til det gamle Persia; i denne gjenfortellingen blir Elizabeth dronningen Statira, og hennes general får navnet Arsace. Operaen handler om de tragiske konsekvensene som oppstår når politiske ledere prøver å diktere undersåttenes private følelser. Statira elsker Arsace, men hun kan ikke akseptere at han er forelsket i en annen kvinne.

Det er ikke nok for henne at han er politisk lojal; hun anser hans avvisning som et svik, noe som får henne til å mistenke ham for forræderi også i hans offentlige handlinger. Som dronning har hun makt til å dømme ham til døden.

Rundt dette spinnes et sterkt drama. Det er store følelser i sving, noe som også resulterer i dramatisk og sterk musikk.

Kjendisen Orlandini

Arbeidet med å finne frem til de ulike manuskriptene av verket som er bevart i biblioteker rundt omkring i Europa har vært som et eventyr i seg selv: — I tillegg til å identifisere partitur av Orlandini inkludert en kopi av Arsace som jeg fant i Stockholm har det vært interessant å se hvordan Orlandinis musikk ble påvirket av datidens innflytelsesrike «kjendis-sangeres» behov. Ettersom Orlandinis operaer ble fremført i de viktigste teatrene i Nordog Sentral-Italia, ble han faktisk langt mer hyllet i sin egen tid enn mange italienske barokk-komponister som er mer kjent i dag, som Albinoni og Vivaldi. — Sammenlignet med den røde løperbehandlingen Orlandinis operaer fikk, ble Vivaldis operaer fremført på relativt små teatre og med mindre kjente sangere. Derfor er det forbløffende at det før denne forestillingen på Barokkfest aldri har blitt fremført en av Orlandinis seriøse operaer i vår

— Rosmiri, kvinnen Arsace egentlig elsker, anklager dronningen for å forsøke å diktere andres følelser da hun prøver å tvinge Arsace til å forelske seg i henne, forklarer Sisk. Dette tolker han som en implisitt kritikk av den politiske absolutismen og den religiøse konservatismen i sin samtid. Han peker også på at det er merkverdig at operaene til Orlandini ble spesielt verdsatt i republikanske sentre som Venezia, Genova og Hamburg. Han tror dette også er et tegn på at tragiske operaer som Arsace, der suverene statsoverhoder som misbruker sin makt lider stor undergang, representerte en samfunnskritikk som engasjerte publikum.

Hør Brad Sisk og Melania Bucciarelli samtale om Orlandinis opera før fremføringen

SAMTALE OM ORLANDINIS ARSACE Tukthuset, 30. januar 17.30

Et stjerne-lag

Solistene er plukket fra øverste hylle. På podiet står den berømte mezzosopranen Ann Hallenberg hovedrollene som dronningen, og et knippe solister som inkluderer flere berømte italienske navn. Blant solistene er også den unge mezzo-sopranen Lorrie Garcia, som spås å bli den neste store barokkstjernen. Også norske Lina Johnson, som gjør en glitrende internasjonal karriere, medvirker oppsetningen.

Dette er den første fullstendige seriøse operaen av Orlandini som settes opp moderne tid. Det er en betydelig opera-begivenhet som her finner sted.

OPERA FRA HÄNDELS TID Frimurerlogen, 30. januar 19.30

GRESKE MYTER OG GLADIATORER PÅ FILM

28. JANUAR - 17:30

Mytenes univers og antikkens historie har preget film- og tv-skjermene denne høsten. Gladiator II følger opp den berømte Gladiatorfilmen. KAOS, den nye suksessrike Netflix-serien, forteller om Gudenes nevroser på Olympen. Hør hva ekspert på greskromersk mytologi Thea Selliaas Thorsen og kulturkommentator i NRK, Inger Merete Hobbelstad tenker om KAOS og Gladiator II i samtale med Adresseavisen filmkritiker Terje Eidsvåg.

WECKMANN PÅ WAGNER-ORGELET

27 - 31.. JANUAR - 13:30

Gjennom fem konserter under Barokkfest vekker Erling With Aasgård og hans eminente orgel-studenter ved NTNU til live musikken av en av de viktigste forløperne før Bach, Matthias Weckmann (1619–1674). Weckmanns musikk er fantasifull, suggererende, mektig og full av innfall. Konsertene fremføres på det unike historiske Wagner-orgelet fra 1742, i Nidarosdomen.

HISTORISK SUS

HISTORISK

PALESTRINA: MUSIKKENS FYRSTE

De har blitt hyllet verden over for sin utsøkte klang. Noen omtaler dem som verdens beste kor. Nå opptrer de i Nidarosdomen med musikken som fylte det sixtinske kapell.

Palestrinas musikk har hatt en voldsom suksess i moderne tid. Kanskje er det den helt spesielle skjønnheten og mystikken som appellerer så sterkt til publikum?

The «Prince of Music»

Allerede fra han døde skal Palestrina ha blitt omtalt som «musicae princeps», musikkens fyrste. Musikken hans har bare blitt mer og mer populær gjennom de fem hundre årene som har gått siden han gikk bort. Utallige komponister har studert og imitert hans stil, fra Bach til Mendelssohn. Han har blitt stående som selve modellen for den tidløse kirkemusikken som ble til på 1500-tallet, før barokken, og som ettertiden bare har referert til som «stile antico». Få komponister er omspunnet av så mange myter og legender som Palestrina. Han levde fra 1525 til 1594. Til tross for at han jobbet Vatikanet, et av de største og eldste og best dokumenterte byråkratiene i historien, vet man egentlig veldig lite om ham. Likevel

har det ikke manglet på fantastifulle historier. I 2009 kom det en spillefilm om hans liv, med tittelen, «The Prince of Music».

Stile Antico

Det britiske vokalensemblet Stile Antico har hentet navnet sitt nettopp fra stilen som Palestrina har blitt selve symbolet for. Med denne musikken fokus har de inntatt en plass som et av verdens aller fremste kor og vokalensembler. Ensemblet består av et utvalg virkelig fremdragende sangere. De synger også helt uten dirigent. Med programmet de presenterer her feirer de to jubileer på en gang: sitt eget 20-årsjubileum som ensemble, og Palestrinas 500-årsjubileum. Palestrina ble født 3. februar, nesten på dagen fem hundre år før denne konserten holdes i Nidarosdomen. Konserten i Trondheim er en del av en større turné som tar dem til noen av de største festivalene og konsertstedene i Europa.

Et liv i musikk Til denne helt spesielle konserten har de valgt å sette opp det man nesten kan kalle et «biografisk» program. Akkurat som filmen som forteller historien

OVIDS METAMORFOSER FOR FØRSTE GANG PÅ NORSK

Thea Selliaas Thorsen presenterer Ovids mesterverk Metamorfoser, et av de mest innflytelsesrike litterære verkene ved siden av Bibelen. Thorsen står bak den første fullstendige oversettelsen til norsk, etter over seksten års innsats. Arrangementet utgjør hoved-posten viet Ovids Metamorfoser i festival-programmet. Hør Thea Selliaas Thorsen selv, i samtale med sin forlagsredaktør i Gyldendal, fortelle om et av litteraturhistoriens viktigste verk!

om Palestrinas liv, tar de oss med i en reise i hans liv gjennom verkene han etterlot seg.

Som skapt for Nidarosdomen

Dette programmet er som skapt for Nidarosdomen. Vi får høre musikken av selve symbolet for det sixtinske kapellet, i hjertet av verdens nordligste katedral, fremført av dem som kanskje mer enn noen andre makter å bringe denne musikken til live i dag. Her kan man lene seg tilbake og oppleve at tiden står stille og at den guddommelige klangen bærer gjennom katedralen, slik den har gjort gjennom Europas katedraler i århundrer.

STILE ANTICO, “THE PRINCE OF MUSIC” Nidarosdomen, 28. januar, 19.30

ANN HALLENBERG: HÄNDELS METAMORFOSER

1. FEBRUAR - 19:30

Barokkfest avslutter med et pang med en konsert med stjerne-sangeren Ann Hallenberg og TSO Tidlig, Trondheim Symfoniorkesters eget barokkorkester. Bli med på en kveld med operaperler fra Händels hånd! Konserten avsluttes med den vanvittige scenen «Were shall I fly» fra Hercules.

ANN HALLENBERG: HÄNDELS METAMORFOSER

©Photo: Kaupo Kikkas

KAN KI OVERGÅ LITTERATUREN?

Hva skjer med litteraturen i møtet med kunstig intelligens? Oversetter Hilde RødLarsen er godt i gang med en imponerende forfatterkarriere. Med utgangspunktet i bøkene av den irske suksess-forfatteren Sally Rooney avslører hun algoritmenes svakheter.

Etter en intens sommer med arbeidet av oversettelsen av Sally Rooneys roman Intermezzo, fant Rød-Larsen seg selv fordypet i tanker rundt den populære forfatteren Sally Rooney, generativ kunstig intelligens og den norske filmskaperen Dag Johan Haugerud. En dag hun var ute og gikk tur viste disse tilsynelatende løse trådene seg å henge sammen. Hun løp hjem og skrev essayet «Stillstand og forvandling» som ble trykket i Klassekampen. Her tar hun for seg generativ KI, hva den betyr for menneskene, samfunnet vårt og kloden vår, og hva Rooney og Haugerud faktisk kan fortelle oss om det.

Litteraturens evne til å røre

Den irske forfatteren Rooney har hatt en enorm internasjonal suksess de siste årene. Rød-Larsen forteller at hun alltid har hatt et veldig sterkt forhold til Rooneys forfatterskap, både følelsesmessig,

MONTEVERDI

VESPRO DELLA BEATA VERGINE

MONTEVERDI VESPRO DELLA BEATA VERGINE

27. JANUAR - 19:30

Monteverdis «Maria-Vesper» er et av de første store kirkemusikkverkene – og forsatt et av de mest praktfulle! Monteverdi brakte operaens fargesprakende tonespråk inn i kirkemusikken og skapte et utrolig mektig klangunivers. Orkester Nords fremføring, med solister fra blant annet Norge og Italia som kjenner Monteverdis musikk til fingerspissene, legger særlig vekt på kontrastene som vi også kjenner fra renessansens malerkunst.

intellektuelt og rent fysisk. Da hun som forlagsredaktør for første gang leste manuset til det som skulle bli Rooney debutroman, «Samtaler med venner», begynte hele kroppen å dirre. Det var noe med Rooneys tekster som talte til henne, selv om hun ikke helt fikk grep om hva det var. Nå har Rød-Larsen oversatt Rooneys nyeste roman, Intermezzo (hun mener selv at det å oversette er den grundigste måten å lese en bok på). Og hun tror hun har fanget hva det er med Rooney som rører ved oss: – Jeg bøyer meg i støvet for hvordan hun klarer å skrive tilsynelatende lett om det som er de aller største spørsmålene for menneskeheten, sier hun ettertenksomt.

algoritmene som spiser seg inn i hver krik og krok av menneskelivet og menneskesinnet. Hun forklarer hvordan den frie kunsten har et enormt potensial for å være viktigere enn noensinne, dersom den våger å ikke hengi seg til algoritmene, og om samfunnet legger til rette for at den frie kunsten er mulig.

– Hvis kunstnere og kunstens forvaltere agerer klokt og modig nå, og tør å la kunsten være noe eget, noe annet – noe som er fritt fra algoritmene –så vil den skinne sterkere og klarere enn noensinne, mener hun.

Oversetterens forvandling

jeg kunne gå inn i det ukjente og ta fatt. Hun er nå godt i gang med en imponerende forfatterkarriere. Rød-Larsen har gitt ut tre bøker på relativt kort tid, med debutromanen Sommertid (2019), den kritikerroste romanen Diamantkvelder (2022) som også ble utgitt Danmark, og nå hennes tredje roman som kom ut denne høsten, I Pantalones hus, som også skal utgis i Danmark. – At jeg hadde vært oversetter i mange år bidro til at jeg hadde nyttige verktøy med meg på turen. Sånn kunne jeg ikke bare skjønne, men også skape.

KAN KI OVERGÅ LITTERATUREN? Tukthuset, 29. januar, 17.30

Kunsten mot KI Rød-Larsen er opptatt av hvorfor god litteratur og kunst er så viktig, spesielt nå som vi er inne i en farlig tid da kunsten trues av KI. Hun går ut mot en «hodeløs omfavnelse av – eller fatalistisk hengivelse til – generativ KI». Hun ser det både blant enkeltindivider, institusjoner og politikere. Samtidig kjenner hun på en sterk og voksende kunstnerisk glød, ironisk nok takket være KI og

Rød-Larsen har selv vært gjennom en slags metamorfose i overgangen fra oversetter til forfatter. Selv om hun kaller seg en lykkelig oversetter, har hun alltid båret på en hemmelig drøm om å være forfatter, helt siden hun var barn. Til tross for mye skriveri var det ikke før hun nådde 40-årene at hun bestemte seg for å prøve seg som forfatter. – Det som hindret meg var verken mangel på viljestyrke eller lyst, det var forestillingen om at det var noe jeg måtte skjønne før jeg begynte å skrive. Da det gikk opp for meg at jeg kunne prøve å skjønne underveis, var det som om en bom ble løftet opp og

SAMTALE OM ORLANDINIS ARSACE

30. JANUAR - 17:30

Orlandini var en av sin samtids mest berømte komponister, mye mer spilt enn for eksempel Vivaldi eller Albinoni. Hvorfor blir han løftet frem først nå? Hør spesialistene Melania Bucciarelli og Brad Sisk i samtale i forkant av Barokkfests store satsing i 2025, Orlandinis opera Arsace!

©Photo: TNORLA/Adrian Nielsen

OVIDS METAMORFOSER - FLERE DAGER

28. JANUAR - 30. JANUAR - 12:00

Vil du bli bedre kjent med Ovids Metamorfoser? Flere dager under festivalen, midt på dagen, kan du høre et utdrag om en forvandling på Universitetsbiblioteket, Dragvoll. Arrangementene er gratis.

MYTENES OPERA-AFTEN

MYTENES

29. JANUAR - 19:30

Barokkfest går til operaens røtter og de første opera-høydepunktene! Bli med på en reise i den fabelaktige operamusikken fra Monteverdis tid, den første store operakomponisten. I sentrum står den belgiske tenoren Jan van Elsacker, den norske barytonen Håvard Stensvold og et knippe musikere håndplukket av Barokkfest. Sammen tar de publikum med på en reise i de herlige musikkskattene fra Italia på 1600-tallet.

Barokkfest går til operaens røtter og de første opera-høydepunktene! Bli med på en reise den fabelaktige operamusikken fra Monteverdis tid, den første store operakomponisten. sentrum står den belgiske Jan van Elsacker, den norske barytonen Håvard Stensvold og et knippe musikere håndplukket av Sammen tar de publikum med på en reise i de herlige musikkskattene fra 1600-tallet.

KIRKEMUSIKKENS FØRSTE STORVERK

KIRKEMUSIKKENS STORVERK

Storslagne «Maria-Vesper» Monteverdi er innhyllet i mysterier. Barokkfest åpner et musikkhistoriens første store høydepunkter, Monteverdis monumentale “Maria-Vesper”.

Storslagne «Maria-Vesper» av Monteverdi er innhyllet i mysterier. Barokkfest åpner med et av musikkhistoriens første store høydepunkter, Monteverdis monumentale “Maria-Vesper”.

Monteverdi revolusjonerte for alltid med verket Orfeo 1607. Her fusjonerte han teater musikk på måte ingen hadde gjort før. Opera-mediet født for alvor. Tre år senere gir han ut et ikke mindre oppsiktsvekkende denne skrevet for fremføring i kirken: Vespro della Vergine (på norsk som regel bare som Kirkemusikken skulle aldri helt bli den samme.

Monteverdi revolusjonerte opera-verden for alltid med verket Orfeo i 1607. Her fusjonerte han teater og musikk på en måte ingen hadde gjort før. Opera-mediet var født for alvor. Tre år senere gir han ut et ikke mindre oppsiktsvekkende verk, denne gangen skrevet for fremføring i kirken: Vespro della beata Vergine (på norsk som regel bare omtalt som Maria-Vesper). Kirkemusikken skulle aldri helt bli den samme.

også hadde en verdensberømt maler i sin stall, den flamske maleren Rubens. Men Monteverdi var lei, og ønsket seg vekk. Det eneste egentlige sporet av hans MariaVesper fra samtiden er selve bok-utgivelsen av notene. Monteverdi gir ut musikken mellom to permer i Venezia 1610. Kanskje gjorde han det for å finne arbeid i en annen by, og ikke hos en fyrste, men i kirken? På tittelbladet står det at verket er dedisert til Paven. Kanskje ønsket han seg jobb i Roma? Maria-Vesper er på en måte en jobbsøknad. Monteverdi ville vise fram den mest imponerende musikken som kunne skrives, og det fikk han sannelig til.

scenekonstruksjoner for å feire Vesper med vannvittig pomp og prakt. Mer enn en tidebønn, var altså dette ekstravagante konserter som tiltrakk seg publikum og konkurrerte med operahusene. Derfor har de gitt opphav til fantastisk musikk. Monterdis verk er uten tvil det mest monumentale og storslagne eksempelet på et slikt verk. Her får vi høre alt hva denne musikken har av kraft og liv. Monteverdi setter sammen et voldsomt orkester. Hans Maria-Vesper er en full symfoni, som et hint om de altomfattende orkesterverkene som skulle blomstre flere hundre år senere. Her, hos Monteverdi, får vi allerede et glimt av musikkens dramatiske kraft.

Det er et verk av vakker musikk, store sangsoloer, mektige følelser og et voldsomt musikalsk drama.

Det er et verk fullt av vakker musikk, store sangsoloer, mektige følelser og et voldsomt musikalsk drama.

Et verk innhyllet i enigmaer

Likevel er det svært lite man egentlig vet om Maria-Vesper. Når ble musikken skrevet? Når ble den første gang fremført av Monteverdi. Ble den av ham i det tatt?

Likevel er det svært lite man egentlig vet om Monteverdis Maria-Vesper. Når ble musikken skrevet? Når ble den første gang fremført av Monteverdi. Ble den fremført av ham i det hele tatt?

Et fabelaktig verk Vesper er en av de katolske tidebønnene, og skal i utgangspunktet holdes hver dag ved solnedgang. Men på Monteverdis tid hadde det blitt vanlig at man av og til, ved særlig store anledninger i store institusjoner, feiret denne bønnen med enorme mengder musikk. Det var i virkeligheten prangende store fest-arrangement i kirken, og få ting ble hyllet mer enn Maria-skikkelsen.

Festivalåpning

Til åpningen av festivalen Barokkfest har Orkester Nord valgt å løfte frem nettopp de majestetiske aspektene ved verket. Monteverdi presenterer det som skrevet for kongelige omgivelser. Det er en stor versjon av verket vi her får servert, med glitrende sangere, fantastiske solister og musikere fra øverste hylle.

Hvorfor skrev han egentlig denne musikken?

Det man vet, er at Monteverdi bodde Mantua i Italia og at han arbeidet for den lokale fyrsten. Man vet at hoffet der var velbeslått og at fyrsten

DRAMATISK YNDLINGSMUSIKK

YNDLINGSMUSIKK

I Venezia var det ikke uvanlig at klostrene inviterte samtidens aller fremste musikere, pyntet kirkene med de utroligste dekorasjoner og bygde store

MONTEVERDI, VESPRO DELLA BEATA VERGINE Vår Frue Kirke, 27. januar, 19.30

FESTIVALPASS

Festivalpass er den beste måten å oppleve Barokkfest og SPOR på! Med festivalpass er du sikret en plass lengst fram i salen. Passet gir deg inngang på alle de ulike arrangementene, inkludert kammerkonserter, og SPOR-arrangement. Vi har et begrenset antall festivalpass, så vær tidlig ute med å sikre deg vinterens festivalopplevelse!

Festivalpass er den beste måten å oppleve Barokkfest og SPOR på! Med festivalpass er du en plass lengst fram salen. Passet gir deg inngang på alle de ulike arrangementene, inkludert kammerkonserter, og SPOR-arrangement. Vi har et begrenset antall festivalpass, så vær å sikre deg festivalopplevelse!

Erik S. Høsøien er lutenist og en del av ledelsen for festivalen Barokkfest. Han var sentral da valget falt på Maria-Vesper som åpningskonsert for 2025-utgaven av festivalen. Her forteller han om sitt helt spesielle forhold til Monteverdis store mesterverk.

Erik S. Høsøien er lutenist og del av ledelsen for Han var sentral falt på Maria-Vesper som åpningskonsert for 2025-utav festivalen. Her forteller han sitt spesielle forhold til store mesterverk.

Hvordan vil du beskrive Monteverdis Ma-

Hvordan vil du beskrive Monteverdis Maria-Vesper?

“Alt snakker sammen her, musikken, teksten og det vokale.”

– Jeg har et veldig spesielt forhold til det verket. Det er bare en komplett musikalsk følelse. Musikken er veldig dramatisk. Ved første øyekast er det tilsynelatende en forholdsvis enkel komposisjon, men hvis man går inn i det er det ganske komplisert. Det er litt som å se en film, eller lese en bok mange ganger, det åpenbarer seg nye ting.

– Jeg har et spesielt forhold det verket. Det er bare en komplett musikalsk følelse. Musikken er veldig dramatisk. Ved første øyekast er det tilsynelatende en forholdsvis enkel komposisjon, men hvis man går i det er det ganske komplisert. Det er litt å se en film, eller lese en mange det åpenbarer seg nye ting.

liker du best?

Hva liker du best?

ganger.

Har du noen favoritt-øyeblikk?

Dette er på mange måter et kor-verk, har det noe å si for deg?

– Det er stil som jeg er veldig fin. For det første er kontrastene, fra de store partiene til det lavmælte. Det skaper et utrolig spenn. Samtidig er det også mange fengende rytmiske partier som seg i alt virvaret. I stilen er det også opp til improvisasjon, og det gjør at ingen fremføringer blir like. Og så er det jo musikk som godt til de instrumentene jeg Dette er kjernerepertoar for lutt-instrumenter.

– Det er en stil som jeg synes er veldig fin. For det første er det kontrastene, fra de store partiene til det helt lavmælte. Det skaper et utrolig spenn. Samtidig er det også mange fengende rytmiske partier som skjuler seg alt virvaret. denne stilen er det også lagt opp til improvisasjon, og det gjør at ingen fremføringer blir helt like. Og så er det jo musikk som passer veldig godt til de instrumentene jeg spiller. Dette er kjernerepertoar for lutt-instrumenter.

Når hørte du Mariavesper første gang?

hørte du Mariavesper første gang?

– Jeg tror det må ha vært på CD, på tidlig 2000tall. Jeg er ikke sikker på hvilken innspilling det var, men jeg det sikkert var Gardiner. Men siden har jeg også vært med å fremføre det

– Jeg tror det må ha vært på CD, på tidlig 2000tall. Jeg er ikke sikker på hvilken innspilling det var, men jeg tipper det sikkert var Gardiner. Men siden har jeg også vært med å fremføre det mange

Det man vet, er at Monteverdi bodde i Mantua og at han arbeidet for lokale fyrsten. Man vet at hoffet der velbeslått og at fyrsten FESTIVALPASS

– Definitivt! Det er mange høydepunkt. Kanskje særlig den vakre tenor-duetten «Audi coelum» [Å himmel, hør mine ord, red. anm.], den er utrolig fin, men også «Laetatus Sum» [Jeg ble glad da de sa til meg: «Vi vil gå til Herrens hus», red. anm.]. Den starter med en skikkelig «walking base» med et utrolig driv. Den er ikke bare fin, den er skikkelig tøff og den skiller veldig fra de andre satsene. Men også her er det kontraster. Den innehar partier hvor veldig få spiller, og plutselig blir det avbrutt av massiv og mektig klang. Det er dramatisk musikk, og det er morsomt å spille. I den siste delen, «Magnificat», er det mange fine små ritorneller [instrumentale mellomspill, red. anm.] som er forfriskende når man begynner å komme mot slutten. Stort sett er det ingen dødpunkt egentlig, som det jo av og til kan være i andre store verk.

– Det har nok noe å si. Jeg sang i Nidarosdomens guttekor i mange år og jeg føler på en måte at den vokale kirkemusikken er noe av det som ligger hjertet mitt nærmest. Men det er også noe med helheten. Alt snakker sammen her, musikken, teksten og det vokale.

Har du en yndlingsinnspilling?

– Det finnes så mange gode innspillinger. Det er egentlig det som er fint med dette verket, at det kan gjøres på ulike måter.

Rangert blant kirkemusikkverk? Er det en topp tier?

– Definitivt!

FAMILIEDAG

2. FEBRUAR - 13:00

Bli med på en familiedag med konserter og små litteratur-arrangement for hele familien ved Barokkfests nye storstue Tukthuset på Kalvskinnet! Som i fjor blir det herlige rytmer og spennende Jøgleri fra musikerne i Ila Strykeband med tusenkunstner Trygve Brøske i spissen. Forfatter og illustratør Martine Grande tar med bøker og fargestifter for å ta barna med inn i historienes verden.

27. JANUAR - 2.

27. JANUAR - FEBRUAR

NÅR MYTENE BLIR POPULÆRKULTUR

TUKTHUSET SCENE FOR TIDLIGMUSIKK

Barokkfest, og festivalens organisasjon, Senter for tidligmusikk, har lenge arbeidet for å renovere den gamle lagmannsrettssalen i Erling Skakkes gate for å kunne tilby en sal særlig tilrettelagt for klassiske konserter og tidligmusikk. Arbeidene går nå mot slutten. Allerede under festivalen tar vi en tyvstart når hoveddelen av SPOR-arrangementene legges hit! Salen ble opprinnelig bygd som kirke for Trondheims gamle Tukthus.

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kjent som kulturjournalist og skribent, og jobber nå som kulturkommentator i NRK. Hun har blant annet utgitt bøker som De greske mytene (2018) og Krigen om Troja (2022), i tillegg til å være en prisvinnende anmelder. Terje Eidsvåg (f. 1966) er filmanmelder og kulturkommentator i Adresseavisen. Under årets festival møtes de for å diskutere den nye Netflix-serien KAOS og den store filmsatsingen Gladiator II.

Kansellert av Netflix

Serien KAOS fra 2024 er en britisk komiserie som baserer seg på gresk mytologi, hvor hovedrollen som Zeus spilles av Hollywood-stjernen Jeff Goldblum. I serien møter vi også de andre kjente gudene, deriblant Poseidon og Dionysos. Til tross for at serien fort opparbeidet seg en fan-base, gode anmeldelser og høy rating på IMDB (International Movie Database), valgte Netflix å ikke fornye serien til en andre sesong. Serien var planlagt for tre sesonger, noe som gjorde at både serieskaper Charlie Covell og fansen ble skuffet. Hva var det som gikk galt?

Kansellert av Netflix Serien KAOS fra 2024 er en britisk komiserie som baserer seg på gresk mytologi, hvor hovedrollen som Zeus spilles av Hollywood-stjernen Jeff Goldblum. I serien møter vi også de andre kjente gudene, deriblant Poseidon og Dionysos. Til tross for at serien fort opparbeidet seg en fan-base, gode anmeldelser og høy rating på IMDB (International Movie Database), valgte Netflix å ikke fornye serien til en andre sesong. Serien var planlagt for tre sesonger, noe som gjorde at både serieskaper Charlie Covell og fansen ble skuffet. Hva var det som gikk galt?

Eidsvåg har skrevet interessante anmeldelser om både KAOS på Netflix og Gladiator II på kino, hvor han blant annet etterspurte antikk-eksperters syn på KAOS. Med oss på arrangementet er også Thea Selliaas Thorsen, professor i klassiske studier, og dermed vil Eidsvåg få sjansen til å stille sine spørsmål.

Hva ser vi når vi ser filmer om antikken? Hobbelstad har også bakgrunn som film- og teateranmelder, i tillegg til å ha skrevet tre bøker om antikkens myter, seneste Odyssevs’ reise (2023). Hun har selv forestilt seg disse mytene i bokform, men hva synes hun om dem på lerretet? Hvilke valg har hun selv gjort når hun skrev bøkene sine, og hva ser hun i disse filmatiseringene? I utgangen av 2024 hadde kinogiganten Gladiator II premiere, en storsatsing fra den anerkjente filmregissøren Ridley Scott, med stjernene Paul Mescal og Pedro Pascal i hovedrollene. Filmen er en oppfølger til den kritikerroste kult-klassikeren Gladiator (2000), den gangen med Russell Crowe og Joaquin Phoenix i hovedrollene. Foreløpig blir filmen godt mottatt, men hvordan forholder den seg egentlig til tiden den forsøker å gjenspeile? Tygges det tyggis åpningsscenen? Hva vil Ridley Scott fortelle oss med denne oppfølgeren? Handler det egentlig om vår tids USA? Dette og mer skal Hobbelstad, Eidsvåg og Thorsen forsøke å finne ut av, tirsdag 28. januar kl. 18:00 på Tukthuset.

Hva ser vi når vi ser filmer om antikken? Hobbelstad har også bakgrunn som film- og teateranmelder, i tillegg til å ha skrevet tre bøker om antikkens myter, seneste Odyssevs’ reise (2023). Hun har selv forestilt seg disse mytene i bokform, men hva synes hun om dem på lerretet? Hvilke valg har hun selv gjort når hun skrev bøkene sine, og hva ser hun i disse filmatiseringene? I utgangen av 2024 hadde kinogiganten Gladiator II premiere, en storsatsing fra den anerkjente filmregissøren Ridley Scott, med stjernene Paul Mescal og Pedro Pascal i hovedrollene. Filmen er en oppfølger til den kritikerroste kult-klassikeren Gladiator (2000), den gangen med Russell Crowe og Joaquin Phoenix i hovedrollene. Foreløpig blir filmen godt mottatt, men hvordan forholder den seg egentlig til tiden den forsøker å gjenspeile? Tygges det tyggis i åpningsscenen? Hva vil Ridley Scott fortelle oss med denne oppfølgeren? Handler det egentlig om vår tids USA? Dette og mer skal Hobbelstad, Eidsvåg og Thorsen forsøke å finne ut av, tirsdag 28. januar kl. 18:00 på Tukthuset.

GUDENE MÅ VÆRE GALE: GRESKE MYTER OG GLADIATORER PÅ FILM Tukthuset, 28. januar, 17.30

KANON-ETTERMIDDAG

KANON er forlaget Gyldendals satsning på oversettelser av den gresk-romerske antikkens litteratur til moderne norsk i samarbeid med NTNU. Hver dag under festivalen løftes én av oversettelsene frem gjennom et eget arrangement på dagtid under tittelen «Kanon-ettermiddag» på NTNUs campus Dragvoll. Kanon-serien løfter frem noen av litteraturhistoriens fineste perler, som her formidles av oversetterne selv.

ÅRETS

BREAKSPEAR LECTURE

ÅRETS BREAKSPEAR LECTURE

FANTES DET KVINNELIGE FILOSOFER I ANTIKKEN?

De siste årene har det blitt stilt krav til filosofi-studiene om å inkludere flere kvinner på pensum, men det hevdes at det ikke er nok kvinnelige filosofer å ta av, særlig fra antikken, til at det er mulig å innfri kravet. Men stemmer det? Dorota Dutsch er her for å motbevise dette.

Verdensledende ekspert til Trondheim

Det finnes nemlig kilder fra antikken som hevder det motsatte, deriblant fra de pytagoreiske kvinnene. Disse kvinnene var filosofer som gikk i skole hos Pytagoras, forløperen til Platon. Det fantes nemlig mange kvinnelige filosofer under antikken, men dessverre er mange av disse tekstene gått tapt. De pytagoreiske kvinnelige filosofenes tekster er derimot bevart, og Dutsch har gjort et imponerende studie av disse tekstene. Det har resultert i boken Pythagorean Women Philosophers (2020) som Dutsch kommer til Trondheim for å snakke om, lørdag 1. februar på Tukthuset.

Verdensledende ekspert til Trondheim Det finnes nemlig kilder fra antikken som hevder det motsatte, deriblant fra de pytagoreiske kvinnene. Disse kvinnene var filosofer som gikk i skole hos Pytagoras, forløperen til Platon. Det fantes nemlig mange kvinnelige filosofer under antikken, men dessverre er mange av disse tekstene gått tapt. De pytagoreiske kvinnelige filosofenes tekster er derimot bevart, og Dutsch har gjort et imponerende studie av disse tekstene. Det har resultert i boken Pythagorean Women Philosophers (2020) som Dutsch kommer til Trondheim for å snakke om, lørdag 1. februar på Tukthuset.

Pytagoras og kvinnene

Dutsch belyser med sin forskning den intellektuelle kvinnens rolle i antikk gresk filosofihistorie, gjennom nye oversettelser og lesninger av glemte tekster skrevet av kvinner. Kvinnen spilte generelt en viktig rolle i det pytagoreiske samfunnet, og det viser seg at både Pytagoras sin kone og datter skal ha skrevet egne filosofiske tekster. Pytagoras (570 fvt.–500 fvt.) var en gresk filosof fra antikken som grunnla skolen Kroton, som ble svært populær i sin tid. De som var tilknyttet denne skolen ble kalt «pytagoreerne». Pytagoras og

KONSERTER ÅRET GJENNOM

Festivalen Barokkfest byr også på konserter året gjennom. Fra 2025, når Tukthuset står klart, vil de fleste av disse gjennomføres på Tukthuset. Allerede i mars kan man få oppleve den internasjonalt anerkjente utøveren på gitar- og luttinstrumenter Xavier Diaz-Latorre. Han er særlig kjent fra mange av Jordi Savalls innspillinger.

hans lære har hatt stor innflytelse, også i Ovids mesterverk Metamorfoser, som er årets festivaltema.

Sjelevandringens filosofi

I Ovids femtende bok av Metamorfoser holder Pytagoras en tale om en felles interesse de hadde, nettopp forvandlinger. Talen til Pytagoras handler om sjelevandring, og forvandlingens opprinnelse; det er nemlig fordi sjelene går fra kropp til kropp at forvandlinger finner sted. En viktig konsekvens av å forstå dette, menes dermed å være vegetarianer. Dersom en sjel som kanskje har tilhørt ens egen bestemor kan gjenfødes i et dyr, kan man risikere å slakte og spise ens slektning, hvis ikke man er vegetarianer. Å spise dyr ble dermed sett på som en form for kannibalisme. Sjelevandring er et anerkjent element i den pytagoreiske filosofien, også utenfor Ovid.

Forelesning – åpen for alle Årets Breakspear Lecture belyser et særdeles neglisjert tema i historien, nemlig kvinnelige filosofer i antikken. The Breakspear Lecture er en forelesning som holdes hvert år i regi av SPOR festival for oversatt litteratur og idéhistorie, i samarbeid med Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNS) og verdensledende forskere. Navnet er inspirert av den britiske kardinalen Nicholas Breakspear, senere pave Adrian IV, som grunnla den første katedralskolen i Norge, i Nidaros, og dermed la grunnlaget for Norge som kunnskapsnasjon. Arrangementet er gratis og åpent for alle – velkommen!

KVINNELIGE FILOSOFER FRA ANTIKKEN Tukthuset, 1. februar, 17.30

28. JANUAR - 13:00

SPOR-festivalen tar en tjuvstart på Katedralskolen i Trondheim. Hver dag under festivalen blir det høytlesninger fra Ovids Metamorfoser ved NTNU på Dragvoll, under tittelen «Klassisk lunsj». På festivalens første dag holdes arrangementet på Katedraslkolen.

Foto: Øyvind Aak

MESTERMØTE

Carmignola gjestet Barokkfest for et par år tilbake med Vivaldis årstider. Nå er han tilbake med et av Bachs vakreste verker.

Han er en av de største fiolinistene i vår tid. Nå kommer han til Barokkfest med et av de aller mest avholdte klassiske verkene: Bachs cellosuiter.

En legende

Italienske Giuliano Carmignola gjorde allerede i ung alder en omfattende internasjonal karriere som fiolinsolist med ledende symfoniorkestre.

Det var imidlertid da han begynte å fordype seg i musikken fra Venezia, ikke langt fra der han selv kommer fra, at han skulle oppnå verdensomspennende ry. Carmignolas karriere er tett knyttet til gjenoppdagelsen og spredningen av Vivaldis

musikk i vår tid. Hans innspillinger av De Fire Årstider av Vivaldi med et orkester fra nettopp Venezia hvor Vivaldi var aktiv, har vært epokegjørende.

Som artist på Deutsche Grammophon har han spilt inn en rekke CD’er. Den kanskje mest kjente er hans innspillinger av Bachs berømte verk for solofiolin. Det britiske magasinet Grammophone oppsummerte innspillingen med å betegne ham som «barokkfiolinens prins».

Bachs cellosuiter på fiolin

Nylig vakte Carmignola igjen oppsikt, denne gangen ved å spille inn en annen av Bachs vidgjetne komposisjoner, hans cellosuiter – i en egen versjon for fiolin. Carmignola er riktignok ikke den første som har prøvd seg på å spille cellosuitene på fiolin, men kritikerne virker unisont enige om at han er

den som har gitt den mest vellykkede versjonen. «Carmignola ville uten tvil være min anbefaling for en fiolinversjon av disse suitene» skrev igjen britiske Grammophone. Hva kunne da passe bedre enn en konsert ved Barokkfest i Trondheim?

Et tidløst verk Bachs cellosuiter er en samling på seks suiter hvor hver av dem består av en serie dansesatser. Verket ble egentlig ikke berømt før den spanske cellisten Casals begynte å fremføre det jevnlig fra starten av 1900-tallet etter at han hadde oppdaget notene i en butikk som 13-åring. Etter det har cellosuitene blitt bare mer og mer populære. De regnes nå som et av aller mest spilte klassiske musikkverkene. Det er en helt egen blanding av dansbarhet og tidløs meditasjon som gir disse stykkene sitt defin-

Et tidløst verk Bachs cellosuiter er en samling på seks suiter hvor hver av dem består av en serie dansesatser. Verket ble egentlig ikke berømt før den spanske cellisten Casals begynte å fremføre det jevnlig fra starten av 1900-tallet etter at han hadde oppdaget notene en butikk som 13-åring. Etter det har cellosuitene blitt bare mer og mer populære. De regnes nå som et av aller mest spilte klassiske musikkverkene. Det er en helt egen blanding av dansbarhet og tidløs meditasjon som gir disse stykkene sitt defin-

itive særpreg og som gjør dem til en helt spesiell opplevelse. Det er også nettopp doseringen mellom disse to aspektene som løftes frem som særlig velbalansert i Carmignolas finstemte fremføringer.

Mestermøte

Det er med andre ord en av vår tids mest legendariske fiolinmestere som her møter fortidens kanskje største mester: Johann Sebastian Bach. Det vakre kirkerommet og den gode akustikken i Vår Frue kirke er som skapt for dette møtet.

CARMIGNOLA: BACHS CELLO-SUITER Vår frue kirke

31. januar, 19.30

CARMIGNOLA: BACHS CELLO-SUITER Vår frue kirke 31. januar, 19.30

FESTIVALPROGRAM

MANDAG 27. JANUAR DAGENS ORGELKONSERT

Erling With Aasgård og Eirik Rogdaberg 13.30-14.00 Nidarosdomen

OVIDS METAMORFOSER, OPPLESNING Thea Selliaas Thorsen 14.15 - 15.00 Trondheim Katedralskole, Festsalen

HEROISKE KVINNER: POETEN OVID OG HANS KVINNELIGE ETTERFØLGERE I ITALIA

ÅPNINGSKONSERT: MONTEVERDI, VESPRO DELLA BEATA VERGINE

Unn Falkeid 17.30 Tukthuset

Orkester Nord, Vox Nidrosiensis med solister 19.30 Vår Frue kirke

TIRSDAG 28. JANUAR OVIDS METAMORFOSER, OPPLESNING Thea Selliaas Thorsen 12.00-12.30 Universitetsbiblioteket, Dragvoll

DAGENS ORGELKONSERT Tove Kyvik 13.30 - 14.00 Nidarosdomen

KANON-ETTERMIDDAG: OPPLESNING, SALG OG SIGNERING

GUDENE MÅ VÆRE GALE: GRESKE MYTER OG GLADIATORER PÅ FILM

Oversetter Iris Brecke og Evnukken 15.30 - 16.00 Akademika, Dragvoll

Terje Eidsvåg og Inger Merete Hobbelstad i samtale med Thea Selliaas Thorsen

17.30 Tukthuset

THE PRINCE OF MUSIC Stile Antico 19.30 Nidarosdomen

ONSDAG 29. JANUAR OVIDS METAMORFOSER, OPPLESNING

DAGENS ORGELKONSERT

KANON-ETTERMIDDAG: OPPLESNING, SALG OG SIGNERING

PÅ LIV OG DØD: FORFATTEREN OM LITTERATUREN

MYTENES AFTEN

TORSDAG 30. JANUAR OVIDS METAMORFOSER, OPPLESNING

DAGENS ORGELKONSERT

KANON-ETTERMIDDAG: OPPLESNING, SALG OG SIGNERING

Thea Selliaas Thorsen

12.00-12.30 Universitetsbiblioteket, Dragvoll

Lena Marie Fischer og Tove Kyvik 13.30-14.00 Nidarosdomen

Oversetter Aslak Rostad og Hesiod 15.30 - 16.00 Akademika, Dragvoll

Forfatter og oversetter Hilde Rød-Larsen i samtale med Anna Helle 17.30 Tukthuset

Jan van Elsacker, Håvard Stensvold og utvalgte Barokkfest-musikere 19.30 Frimurerlogen

Thea Selliaas Thorsen 12.00-12.30 Universitetsbiblioteket, Dragvoll

Erling With Aasgård 13.30-14.00 Nidarosdomen

Oversetter Iris Brecke og Sulpicia 15.30 - 16.00 Akademika, Dragvoll

PANELSAMTALE: ORLANDINI Brad Sisk 17.30 Tukthuset

OPERA FRA HÄNDELS TID: ORLANDINI

FREDAG 31. JANUAR TRØNDERSKE METAMORFOSER

Utvalgte solister og Orkester Nord 19.30 Frimurerlogen

FREDAG 31. JANUAR TRØNDERSKE METAMORFOSER Alexander Haraldsvik Lyngsnes 12.00-12.30 Tukthuset

Alexander Haraldsvik Lyngsnes 12.00-12.30 Tukthuset

DAGENS ORGELKONSERT Lena Marie Fischer 13.30-14.00 Nidarosdomen

KANON-ETTERMIDDAG: OPPLESNING, SALG OG SIGNERING

BOKBAD: OVIDS FØRSTE KOMPLETTE METAMORFOSER PÅ NORSK

CARMIGNOLA: BACHS CELLO-SUITER

Oversetter Aslak Rostad og Lukian 15.30 - 16.00 Akademika, Dragvoll

Gjendikter Thea Selljaas Thorsen og redaktør Morten Moi 17.30 Tukthuset

Giuliano Camignola 19.30 Frimurerlogen

CARMIGNOLA: BACHS CELLO-SUITER Giuliano Camignola 19.30 Frimurerlogen

LØRDAG 1. FEBRUAR KOMPONERT OVER OVIDS METAMORFOSER

THE BREAKSPEAR LECTURE: WOMEN PHILOSOPHERS AND PYTHAGOREANS

HÄNDELS METAMORFOSER MED ANN HALLENBERG

SØNDAG 2. FEBRUAR FAMILIEDAG

Halvor Hosar 13.30 Tukthuset

Professor Dorota Dutsch 17.30 Tukthuset

Ann Hallenberg og TSO - Tidlig 19.30 Vår Frue kirke

Martine Grande og Ila Strykeband 1300 Tukthuset

OPERAENS FØDSEL I ITALIA

Mytenes verden har gitt opphav til noe av den aller vakreste musikken. Opplev tenoren Jan van Elsacker med baryton Håvard Stensvold.

Bli med til 1600-tallets Italia og den fortryllende musikken av komponister som Monteverdi og hans kolleger.

Sangen og operaens vugge

Barokkfest har invitert to fantastiske sangere, den belgiske tenoren Jan van Elsacker og den norske barytonen Håvard Stensvold til å sette sammen et eget program med noen av de vakreste opera-perlene og sangene fra det rikholdige skattekammeret av italiensk musikk fra 1600-tallet.

Dette var perioden da operaen ble til. Det var perioden da det å lage musikk for én sangstemme

med et orkester, eller et lite band, egentlig oppstod. Det er herfra vi har de aller første eksemplene på opera-musikk og storslagne verker for solosang.

Denne musikken forener det beste fra operaverdenens følelser og kraft, med spontaniteten og energien vi kjenner fra vår egen tids popmusikk. Det er Italia og italiensk musikk på sitt beste!

Metamorfoser

Konserten er bygd opp rundt årets tema for festivalene Barokkfest og SPOR: «Metamorfoser».

Temaet er inspirert av den første norske oversettelsen av den romerske forfatteren Ovids verk med samme navn. Ovids epos ble også omtalt som «Mytenes Bibel». Det er her vi finner hovedkilden til mange av de berømte mytene fra antikken. Ovids mytiske univers har inspirert kunstnere

VÅRE SAMARBEIDSPARTNERE:

DET KONGELIGE NORSKE VIDENSKABERS SELSKAB, TRONDHEIM KATEDRALSKOLE, FORENINGEN FOR KLASSISKE RESSURSER I SKOLEN, NIDAROS DOMKIRKE OG VÅR FRUE MENIGHET, ORKESTER NORD, TRONDHEIM VOKALENSEMBLE, TRONDHEIM KOMMUNALE KULTURSKOLE, KJØPMANNSGATA UNG KUNST, GUNNERUSBIBLIOTEKET UB NTNU.

over to tusen år. Hans utrolige fortellinger var særlig en viktig inspirasjon for malere og musikere renessansen og i barokken, på 1500-, 1600- og 1700-tallet.

Den aller første store operaen, «Orfeo» av Monteverdi, bygger i sin helhet på en historie fra Ovids Metamorfoser. Det gjorde sant å si veldig mye av den fengende musikken som ble skrevet i Italia på Monteverdis tid. Det er et utvalg av de flotteste av disse stykkene vi får høre ved denne konserten.

Fortryllende musikk

Tenoren Jan van Elsacker har allerede gjestet Barokkfest tidligere. Publikummere som har hørt ham vil huske en sanger helt utenom det vanlige. Håvard Stensvold, som skulle være godt kjent for publikum Trondheim, har gjort seg bemerket som en av de

fremste operasangerne i Norge i sin generasjon. Sammen gir de liv til den medrivende musikken fra den italienske sangens fødsel. Barokkfest har satt sammen et helt eget ensemble hvor musikerne er plukket fra øverste hylle. Velkommen til en medrivende konsertopplevelse!

MYTENES OPERA-AFTEN

Frimurerlogen, 29. januar, 19.30