MN24 April

TIRSDAG 1. APRIL 2025

Maria (26) har seks deltidsjobber ved siden av studiene

Sjekk forskjellen på treningssentrene: – Overraskende bra og billig

Side 36 og 37

Unge jobber mer og bruker mindre tid på studier. Maria Dammyr anslår at hun jobber 70 timer i måneden. Side 34 og 35

Eiendom: Fikk ny jobb etter boligflipping Side 30 og 31

Industri: Nytt liv i gruvesamfunn Side 56, 57, 58 og 59

Kjøpesenter: Senteret vokste mest i Trøndelag

Infrastruktur: Tror ny vei løfter boligmarked Side 62 og 63

Josefine Lundbäck

Jacob Almlid

Mathea Røhmesmo

Lars Valstad

Innhold:

- Jeg blir sliten og oppgitt

Elisabeth klarte ikke å være fulltidsstudent - mistet over halve lånet. Nå advarer hun andre. Side 4

- Jakter rask profitt

Stadig flere konkursgjengangere nektes å starte nye bedrifter. Et fåtall får noen reaksjon fra politiet. Side 66 og 67

Billig og dyrt på Værnes

Butikkene på flyplassen er jevnt over dyrere enn tilsvarende tilbud på utsiden, men forskjellene er store inne på terminalen. Side 19, 20 og 21

Henter unge til Trøndelag

Traineeprogram har i 20 år gjort regionen mer attraktiv for unge med høy utdannelse. Side 10

Angrer på studievalg

- Jeg skulle ønske jeg valgte yrkesfag i stedet. To år skole, to år som lærling og så rett ut i jobb høres jo helt fantastisk ut. Side 40

Blir det en trøndersk Trump-trøkk?

Selv trøndernes lommebøker kan bli direkte påvirket av hva verdens mest omtalte mann finner på.

De siste månedene har mange indikatorer pekt rett vei for folk flest: Økt kjøpekraft i både 2024 og trolig i 2025. En utflating i rentenivået og litt mer fart i eiendomsmarkedet, for å nevne noe. Med andre ord. Det går mot vår og lysere tider.

Eller?

I januar tok Donald J. Trump over Det hvite hus i USA. Og det han foretar seg kan fort få betydning for våre liv her langt unna Washington. Ikke bare sier og gjør han ting som har satt støkk i nær sagt alle eksperter og normale samfunnsinteresserte folk.

Språkbruken mot Ukraina og allierte land for øvrig er det som har blitt lagt mest merke til, men kanskje er det i form av kroner og ære at hans makt-overtakelse i USA vil legges mest merke til.

Han har ikke kviet seg for å innføre tollmurer og tariffer på varer fra andre land, med konsekvenser vi i skrivende stund kanskje ikke ser helt konturene av ennå. Men det lukter altså internasjonal handelskrig, noe som ikke er godt nytt for en utadrettet økonomi som den norske.

Og kan Trump-toll og tariff føre til at det blir bare ett norsk rentekutt i år? Ikke umulig, mener økonomer. Allerede før Trump tok over som

president i USA, spekulerte økonomer i om han kunne ødelegge Norges Banks varslede planer om tre rentekutt i 2025. Ekspertene viste til at Trumps tollplaner og hans planer om å få fart på investeringene og veksten i USA, kan slå til andre veien og bidra til å holde prisveksten og renten i landet oppe.

Trumps grep kan deretter svekke kronen og bidra til færre norske rentekutt, mener sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets.

Toll fra USA mot andre land gir altså svakere krone og høyere renter her hjemme. Hvis EU svarer og det blir tollkrig, kan veksten globalt svekkes. Norge kan havne i en pussig situasjon, med vår rolle utenfor EU.

– Det trekker entydig i retning av færre rentekutt, for svakere krone gir høyere prisvekst, sier han til nettavisa E24.

Styringsrenta i Norge lå i det magasinet gikk i trykken, på 4,5 prosent, etter en rekke hevinger mellom 2021 og 2023 som følge av usedvanlig lavt rentetrykk i 2020 og 2021 på grunn av covid. Hvis det blir bare ett rentekutt i Norges Bank i 2025 som mange nå tror, må husholdningene altså fortsatt leve med høy rentebelastning.

Konsekvensene av Trumps handlinger belaster da i tilfelle både den enkeltes økonomi og legger en demper på generell økonomisk vekst.

I Trøndelag også.

ATLE BERSVENDSEN ANSVARLIG REDAKTØR, MN24

Midtnorsk Næringsliv er landsdelens mest omfattende satsing på økonomi, næringsliv og nyskaping i regionen. Både dette magasinet og nettstedet MN24 er et samarbeid mellom følgende mediehus:

• Adresseavisen

Avisa Sør-Trøndelag Bladet

• Brønnøysunds Avis

• Fosna-Folket

• Frøya.no Hitra-Frøya Innherred

• OPP

• Steinkjer24

• Klæbuposten Stjørdals-Nytt Trønderbladet

Glemte to ting: Mistet over halve studiestøtten

TEKST:

STIAN HANSEN, MN24

FOTO:

STIAN HANSEN, MN24

«Oi, hva gjør jeg nå,» tenkte Elisabeth da hun leste brevet fra Lånekassen.

– Etter å ha klart meg ganske bra gjennom 1,5 år med studier, så kan alt stoppe på grunn av økonomien, forteller Elisabeth Blomseth.

Hun og samboeren Kent Hagen bor på Stubban i Trondheim med sin to år gamle sønn. Paret har bolig- og billån. Inntektene deres er hva Kent tjener som tømrer og daglig leder i en liten familiebedrift.

De tjener også penger på en utleieenhet i huset.

– Jeg jobbet som BPA i fire år for to ulike familier og trivdes veldig godt, men ble utbrent. Jeg gjorde alt for mye på en gang, sier Elisabeth.

Hun oppgir å også ha ADHD og irritabel tarm. Nå tar hun en bachelorgrad i spesialpedagogikk som deltids nettstudium gjennom Høyskolen Kristiania.

Hun tok to emner høstsemesteret 2024, men er bare oppmeldt i ett dette semesteret.

Fordi Elisabeth er over 30 år gammel, har hun fått tilleggsstipend. Hun har også fått utbetalt barnestipend av Lånekassen.

I fjor fikk hun utbetalt 19 930 kroner vanlige måneder, og 91 744 kroner som en engangsutbetaling ved semesterstart.

Dette året ble støtten halvert.

Vanlige måneder får hun 9 580 kroner fra Lånekassen.

– Jeg visste at å gå fra deltid til fulltid ville gi meg mindre lån, men trodde ikke jeg skulle trekkes så mye, sier Elisabeth.

– Hadde du valgt deltidsstudier hvis du forstod hvor mye det ville koste deg i måneden?

– På grunn av helsen og sønnen min, så hadde jeg ikke noe valg. Fulltidsstudier var ikke et alternativ, svarer hun.

Hun har studert tidligere, og understreker at som vanlig, 20 år gammel hybelboer gikk det greit å leve på mye mindre penger. Som voksen småbarnsmor, er behovene annerledes.

Nå er de månedlige utbetalingene cirka 1000 kroner mindre enn hun betaler på sin del av boliglånet. MN24 har sett vedtaksbrevet hennes fra Lånekassen, kontoutskrifter og brev med NAV som bekrefter at sykdommen hennes gjør det vanskelig å være i aktivitet.

Støtten hennes kuttes av to årsaker: Hun gikk fra å studere 100 til 50 prosent, og samboeren tjente for mye penger i fjor. Det siste reduserte barnestipendet, som er behovsprøvd.

For kalenderåret 2025 er inntektsgrensen 507 044 kroner. Tjener en av foreldrene mer enn det, blir det mindre i stipend. – Jeg blir sliten og oppgitt. Alt blir dyrere, og jeg har en to år gammel sønn å tenke på. Jeg vil jobbe med barn og unge, men kan ikke stå i full stilling slik som helsen er, sier Elisabeth.

– Hva med å jobbe deltid mens du studerer?

– Det går ikke. Med ADHD, irritabel tarm og en liten sønn som sover dårlig, ble jeg altfor sliten. Etter en helg med mye jobb kunne jeg gå på en smell. Jeg er veldig glad i barn og brenner for at de skal ha det bra, men som heltidsmamma sliter jeg veldig, svarer hun.

Inntil videre fortsetter hun med studiet. 31-åringen oppgir å være avhengig av penger fra foreldrene. Hun kaller situasjonen sin håpløs.

– Det er kaos i hodet. Jeg ser ikke lys i tunnelen, sier hun.

– ADHD forbindes med høyt energinivå. Hvordan kan du både ha det og utbrenthet?

– Jeg har den kombinerte typen. Jeg kan virke rolig, men inni meg er det fullt kaos og mye stress. Tankekjøret forsvinner aldri. Jeg hater rutine. Det er veldig utfordrende å gå hjemme. Når jeg scroller på Tiktok, ser jeg at flere er som meg. Veldig mange er konstant overstimulert

Elisabeth mener det beste for henne ville være en hvileperiode med verken jobb eller studier. Hun avviser at føretrygd er et mål. Håpet hennes, er at Lånekassen endrer reglene så hun kan få mer i støtte.

– Jeg vil jobbe. Jeg elsker å være sosial. Hvem har lyst til å sitte i sofaen hver dag og se på Netflix? Fyttigrisen, det er ikke noe å

streve etter, mener hun. Samboeren hennes sier han jobbet to - tre timer ekstra flere ganger ukentlig i fjor, som daglig leder for Kjell Hagen AS.

– Befaringer gjøres på ettermiddagen når det passer kundene. I fjor tjente jeg godt over en gjennomsnittsinntekt, men alt gikk til lån på hus og bil, forsikringer, strøm og andre, vanlige utgifter. Jeg sitter ikke igjen med noe, sier Kent.

– Hva skjer nå?

– Vi klarer oss sikkert, men det blir trangere fordi hun mister halve inntekten, svarer han. Han tror de måtte ha solgt huset, hvis det ikke var for utleieenheten. Lånekassen bekrefter at støttebeløp gis ut ifra hvor mye man faktisk studerer.

– Studenter som tar lavere studiebelastning enn 100 prosent, får redusert støttebeløp, uavhengig av om studenten bevisst valgte seg en deltidsutdanning eller senere reduserer studiebelastningen på grunn av sykdom, skriver senior kommunikasjonsrådgiver Hanne Bjertnes i en epost til MN24.

Selv om det ikke gis mer lån og stipend til studenter som blir syke, kan det tas hensyn til sykdommen som gjør studenten minst 50 prosent studieufør. Da kan Lånekassen for en periode gjøre lån om til sykestipend.

Både egen og samboers inntekt og formue kan gi reduksjon i barnestipendet.

– Dette skal bidra til at stipendet forbeholdes for studenter som har behov for det, ut fra sin spesifikke økonomiske situasjon, skriver Bjertnes.

Kunnskapsdepartementet lager reglene som Lånekassen må følge. Når det gjelder inntektsgrensen for ektefelles/samboers person- og kapitalinntekt, som benyttes i behovsprøvingen av barnestipend, så justeres den årlig ut fra forventet gjennomsnittliglønnsvekst.

Fra 2024 til 2025 var justeringen på 4,9 prosent.

Livet som syk småbarnsmamma ble vanskelig å kombinere med studiene. Elisabeth gikk fra to til ett emner dette semesteret. Hun trodde ikke det skulle koste henne så mye penger.

Fiskeeksporten har vokst betydelig siden årtusenskiftet, men tok en dupp i fjor. Bildet viser merder utenfor Frøya.

Dette kan bli Trøndelags neste industrieventyr

TEKST: STIAN HANSEN, MN24

FOTO: STIAN HANSEN, MN24

Trøndersk økonomi kan dreie fra laks til Leopard.

Forsvarsindustrien kommer til å vokse i Trøndelag. Det tror fylkesordfører Tomas Iver Hallem (Sp).

– Her ligger det både muligheter og et ansvar for at regionen tar del i oppbyggingen av det norske forsvaret, samt muligheter for å levere forsvarsmateriell til våre allierte i årene som kommer, sier Hallem.

Lover ikke flere tanks

Fylkesordføreren viser til at det allerede er inngått store kontrakter, for eksempel ved Ritek AS på Levanger.

Ritek har fått oppdraget med å montere 37 av Forsvarets 54 nye Leopard 2-stridsvogner, som er bestilt fra den tyske produsenten KMW. Dette er Riteks største oppdrag noensinne.

– Utviklingsmiljøene i Trondheim,

Leksvik og i Heim er eksempler på at det finnes store muligheter – hvis man er dyktig og forstår hva Forsvaret etterspør, sier Hellam. Da statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) besøkte Ritek i februar, kunne han ikke love bestilling av flere stridsvogner. Regjeringen hadde opprinnelig opsjon på å kjøpe 18 til, men valgte å ikke bruke retten i 2023.

Fiskedupp

Trønderske bedrifter eksporterte varer for 44,3 milliarder kroner i fjor, hvorav 26,5 milliarder kom fra fiskeoppdrett. Den totale nedgangen er på 1,4 prosent, sammenlignet med rekordåret 2023. Fisken gikk ned med 4,3 prosent.

For 20 år siden utgjorde fisk knappe 20-30 prosent av Trøndelags vareeksport. – Jeg forventer at Trøndelag beholder sin sterke posisjon som oppdrettsfylke, og at næringen klarer å overvinne begrensningene som i dag utfordrer videre vekst, sier Hallem.

Nei til elektrifisering

Hallem tror også på vekst i kjemi- og smelteindustrien.

– Silisium er avgjørende for videre verdiskaping globalt, mens kalk og cellulose som foredles her i fylket, vil være etterspurt i mange markeder i årene som kommer. For at vi skal lykkes, er vi avhengige av en akseptabel kraftpris for å sikre industriens konkurranseevne.

Derfor mener jeg at elektrifisering av sokkelen er feil vei å gå, sier fylkesordføreren.

Den nest største eksportvaren fra Trøndelag i 2024 var kjemiske produkter, som inkluderer blant annet produksjonen fra smelteverkene i fylket. Det melder fylkeskommunens nettside Trøndelag i tall. Trøndelag eksporterte kjemiske produkter for 5,6 milliarder kroner i fjor. Dette er ned fra 6,6 milliarder kroner i 2023. Cirka 12,6 prosent av eksporten fra Trøndelag i 2023 kom fra kjemiske produkter.

Vinduer for fremtiden, som holder passivhusstandard, basert på krav til u-verdi 0,8.

Vinduene vil bli produsert med økte dimensjoner som i større grad kan oppfylle ønsker og krav om spesialglass, uten komplikasjon i forhold til u-verdikravet.

Nyhet! Balkongdøren kan også levers med rustikal profil, lik Lill-viduet.

Produseres i Trøndelag.

Lokalkunnskap med kunden i fokus

Det er få ting som har større konsekvens for økonomien vår, statusen vår, lykken vår, fremtiden vår, enn kjøp og salg av bolig. Det er det største vi gjør, hvor mest er på spill, og alt koker ned til hvilken verdi du klarer å få.

I Nylander &Partners er vårt eneste mål å skape verdi for kundene våre. Verdi i form av å ta ut hele potensialet i hva en bolig er verdt –men også i form av tillit og trygghet, som gir lave skuldre og kaldt hode når det trengs.

For å gjøre det, må vi være der verdien skal skapes – både med bena på bakken, øye for beliggenheten og hjerte for stedet. Med vårt tilpassede nettverk av lokale meglere er det ingen som får ut verdien av lokalkunnskap bedre enn oss.

Sammen med våre samarbeidsbanker kan vi hjelpe alle med bolig- og bankspørsmål i midtre del av Trøndelag. partners.no

Har du bolig- eller bankspørsmål i Midtre Trøndelag så kan vi hjelpe deg.

Tydal

Stjørdal

Klæbu

Rissa

Brekstad

Leksvik

Ålen

Trondheim

Selbu

Røros

Bygger på og utvider: – Det blir rett og slett en ny butikk

Til høsten kan kundene forvente seg en større butikk og mer parkering.

–

Omsetningen er egentlig mye større enn det størrelsen på butikken skulle tilsi. Så det er ikke noen tvil om at vi trenger denne utvidelsen.

Det sier Jay Chuchuai, som i fjor sommer tok over som daglig leder for Coop Extra-butikken ved Norheim senter i sentrum av Rissa, i Indre Fosen.

– Det er en meget godt drevet butikk, med god omsetning, sier Kristian Solem.

Han representerer Norheim Senter, som leier ut lokalene.

Han forteller at prosessen er i gang for å få satt opp nybygget.

– En gang utpå høsten – Søknaden er sendt til kommunen og ansvarlig saksbehandler jobber med det nå. Vi håper å være i gang før det blir april, sier han.

– Når blir det åpning av ny og større butikk?

– Vi håper lenge før jul, det blir en gang utpå høsten. Det går fort når det først kommer i gang.

Solem forteller at utvidelsen også fører til endringer for hele senteret.

– Det blir en annen type brannkvalifisering, så vi må ha sprinkleranlegg i hele huset. Utvidelsen kommer i nordøstlig retning, der det i dag er varemottak og der det tidligere sto et drivhus.

Bedre parkering

Solem sier at det også vil bli utvidet parkering foran senteret.

Det kommer til å bli større og

bedre muligheter for parkering for hele senteret, sier Chuchuai.

– Vi har en plan for hvordan vi skal utvide, så det vil bli betydelig økt med denne ombygginga, sier Solem.

Chuchuai forteller at utvidelsen vil bety utvida vareutvalg og generelt større plass.

– Og det er mange kunder som sier at butikken er for liten, og det er noe vi har lyttet til.

– Rett og slett en ny butikk

– Er det bestemte type varer folk spør etter?

– Nei, det handler generelt sett om utvalget. Hyllene blir tømt fortere enn vi klarer å få inn varer, siden det er liten plass.

I tillegg til utvidelsen blir det også oppussing av resten av butikken.

– Vi får mye nytt utstyr og hyller, fruktavdelinga blir ny og bedre plass til kjølevarer. Så det blir rett og slett en ny butikk.

TEKST OG FOTO: JØRN GJERSØE,

Ny milliardinvestering utsatt i flere år: – Vi har ingen garantier

dir. Torbjørn Halland peker på flere faktorer til at ovnsplanene er blitt satt på vent.

Ifølge de opprinnelige planene skulle nye ovn 9 på Holla settes i drift i år. Slik blir det ikke.

I 2019 var det offisiell åpning av nye ovn 8 på Wacker Holla Metall. Det var jubel for at verdens største silisiumovn var en realitet og satt i drift. Prislappen var på ca. én milliard kroner - en av de største enkeltinvesteringene i hele STs nedslagsfelt noen gang. Wacker lanserte seinere planer om nok en gigantovn. Ovn 9 ble prikket inn på konsernets framdriftsplan i 2025. Nå er planene endret.

– Styret har ennå ikke tatt stilling til ei slik investering. Beslutninga blir tatt i tidsrommet 2028–2032, opplyser administrerende direktør Torbjørn Halland.

I 2023 omsatte kjeden for 123 millioner kroner. Driftsresultatet ble 39 millioner kroner i pluss. Nyere regnskapstall er ikke tilgjengelige.

Flere faktorer

For det er ett prosjekt som nå får høyeste prioritet. Det er å gjøre verket CO2-nøytralt innen 2030.

– Vi jobber for det, og ser ingen grunn til at vi ikke skal greie det, sier Halland.

– Ble det for ambisiøst å gjennomføre bygging av en ny ovn og kjøre prosessen med et CO2-nøytralt verk samtidig? – Både usikkerhet med tanke på kraft, krigen i Ukraina og kompensasjonsordningen for CO2 har skapt usikkerhet. I tillegg opplever Wacker utfordringer i deler av markedet, blant annet i bygg- og bilindustrien. Summen av alt dette er årsaken til at en ny ovn er satt på vent.

Optimist med forbehold – Har det hatt betydning at kommunestyret i Heim sa nei til å utrede vindkraft?

– Jeg har tidligere uttalt at styret i Wacker har merket seg dette vedtaket. Noe ut over det ønsker jeg ikke å si, sier Halland. Han tror imidlertid ikke at en utsettelse betyr at ovn 9-planene blir skrinlagt.

– Det tror jeg ikke. Samtidig må vi innse at mye kan skje i en så lang tidshorisont som fram mot 2032, både lokalt og rundt oss i verden, så vi har ingen garantier for noe.

Ca. én milliard

Nå er altså fullt fokus på å få et CO2-nøytralt smelteverk, et prosjekt de skal være i mål med om ca. fem år.

– Det viktigste tiltaket i en slik prosess er å gå over fra fossilt kull til biokull. Det er altså råstoffet som bidrar til å gjøre oss CO2-nøytral, ikke «innmaten» i ovnene. Derfor tester vi nå ut hvilken type biokull som er best egnet for oss. Blant annet må biokull lagres tørt, noe som også medfører at vi må bygge et nytt og vanntett lager. På grunn av at biokull kommer i større båter, må vi i tillegg utvide kaianlegget. Det er med andre ord flere brikker og masse logistikk som må på plass. Han anslår at prosjektet grovt sett innebærer ei investering på ca. én milliard kroner.

– Dette er ei investering som gjøres her på Holla, og derfor er det ei lokal invesering. Flere lokale firma har og vil få oppdrag, sier Halland.

Uvisst om toll

Det er også flere ting som uroer deler av verden. USAs president Donald Trump har varslet at EU blir ilagt en tollsats på 25 prosent. –

For det første har vi i dag ingen eller svært liten eksport til USA. Det som er usikkert, er om EU innfører 25 prosent på alle varer som et mottrekk. Dersom det skjer, går prisene opp, og importørene må ta kostnaden, noe som i neste omgang vil gjøre oss mindre konkurransedyktige. Men dette er et worst casescenario. Ingen vet i dag utfallet, vi må bare vente.

Derfor har jeg foreløpig et avslappa forhold til det, fordi jeg vet at jeg ikke kan påvirke det uansett, sier Torbjørn Halland.

TEKST OG FOTO: JOHN M. MYRHAUG, AVISA SØR-TRØNDELAG

Adm.

Jay Chuchuai er daglig leder for Coop Extra i Rissa.

Coop Extra-butikken, slik den ser ut i dag.

Skal vi fortsette å bo i hele Norge, må vi ha arbeidsplasser i hele Norge

Det handler om å bidra til at flere bedrifter lykkes, og tro på gründere som tar sjanser for å skape noe nytt. Sammen bygger vi bærekraftige lokalsamfunn i både bygd og by.

Hos oss får du dyktige rådgivere som kan hjelpe deg med alt fra bank og forsikring, til eiendom og regnskap. Det gjør veien fra tanke til handling så kort som mulig, i både små og store veivalg for folk og bedrifter.

Nysgjerrig på hvordan vi kan hjelpe deg?

Les mer og avtal møte på smn.no

Bilde 1: Geir Tore Leira, daglig leder Innherred Renovasjon (fra venstre), Marit Eriksen, daglig leder Intro Trainee og Jenny Dahl Furunes hos Innherred Renovasjon.

Bilde 2: Over 40 deltok på jubileumsfeiringen til Intro Trainee, på Øyna kulturlandskapshotell i Inderøy.

Bilde 3: Daglig leder i Intro Trainee, Marit Eriksen, på 20-årsjubileum på Øyna.

– Uten denne gjengen hadde det ikke vært mulig. Traineene er hjertet av organisasjonen, mens samarbeidspartnere og næringslivet pumper liv i hjertet.

Har hentet unge til regionen i 20 år:

– Gir gode ringvirkninger

TEKST:

DANIEL STØLAN, INNHERRED

FOTO: INNSENDT

Mer enn 90 prosent av de unge som deltar på Intro Trainee blir værende i Trøndelag.

Fredag 21. februar feiret Intro Trainee sitt 20-årsjubileum. Ordningen har som formål å gjøre regionen mer attraktiv for unge med høyere utdannelse og å beholde unge talenter i regionen.

Jubileet ble feiret på Øyna i Innherred. På feiringen deltok både nåværende og tidligere traineer, samarbeidspartnere og deltakere fra næringslivet. 48 personer var påmeldt arrangementet. Flere av de som deltok var med i traineeprogrammet helt i oppstarten.

– Uten denne gjengen hadde det ikke vært mulig. Traineene er hjertet av organisasjonen, mens samarbeidspartnere og

næringslivet pumper liv i hjertet, sier Marit Eriksen, daglig leder i Intro Trainee, i en pressemelding.

Gjennom ordningen får traineene mulighet til å jobbe i to år. Noen ganger jobber de i samme bedrift hele perioden, andre ganger bytter de arbeidsgiver etter det første året. Det avhenger ofte av bedriftenes behov.

Fikk seg jobb som trainee En av dem som har tatt nytte av ordningen er Jenny Dahl Furunes. Hun fikk seg jobb i Innherred Renovasjon, som har samarbeidet med traineeordningen i flere år. Furunes roser ordningen for å være et bindeledd mellom ønsker og muligheter.

Intro Trainee gir seg ikke som tjueåring, og ser frem til minst 20 nye år med kobling av unge talenter og spennende jobbmuligheter i Trøndelag. Ordningen har hjulpet over 100 traineer inn i arbeidslivet gjennom årene.

Mer enn 90 prosent av de som har vært trainee er fortsatt bosatt i Trøndelag, skriver de videre i pressemeldingen.

Trenger flere folk

Til Innherred forteller Eriksen at de aller fleste traineene deres er i Levanger, Verdal, Inderøy eller Steinkjer.

– Alle vet at kommunene på Innherred trenger flere folk, og flere med høyere kompetanse, sier Eriksen. Bedriftene har behov for kompetansen, men de unge blir ofte igjen i storbyene etter endt utdannelse. De tror ofte ikke at det finnes karrieremuligheter i distriktene, mener Eriksen.

– Derfor er det viktigste oppdraget vårt å vise frem de mulighetene som faktisk finnes. Ofte har de også med seg en partner, stifter familie og etablerer seg i regionen. Det gir gode ringvirkninger, sier Eriksen.

MARIT ERIKSEN

DERFOR VELGER BIRGER PEDERSEN BETONGELEMENT FRA OVERHALLA

Et spennende næringseventyr er i startgropen på Marøystrand – og der spiller entreprenør Birger Pedersen og Overhalla Betongbygg en stor rolle. Gode produkter er viktig, men for å få til en god prosess er menneskene alfa omega.

Både vi og Birger Pedersen er opptatt av kunden vår, og det vi skal levere står i fokus fra dag én.

SALGSSJEF OVERHALLA BETONGBYGG

KJELL BJARNE KJØGLUM

På Marøystranda ved Nærøysund popper det støtt og stadig opp nye næringsbygg. En av dem som får stedet til å vokse er entreprenøren Birger Pedersen, som etter oppsett av to båtlagringshaller, nå er i gang med sitt andre næringsbygg på vegne av sin kunde – Paulsen og Williksen.

– Det er utrolig mye spennende som skjer her, og det er gøy å få være med på å utvikle området. Det forteller Thomas Hasvåg og Stefan Fjellheim, som er henholdsvis salgs- og prosjekteringsleder og prosjektkoordinator ved Birger Pedersen AS.

Overhalla Betongbygg slurver ikke med HMS og med det å sikre bygget underveis. Vi føler oss trygge med dem på laget.

PROSJEKTERINGSLEDER THOMAS HASVÅG

Les hele saken her eller ta kontakt på overhallabetongbygg.no

TEKST: FRANK BJORTJØNNLI, BRØNNØYSUND AVIS

FOTO: BÅRD PEDERSEN, BRØNNØYSUND AVIS

Daglig leder i OK Kristoffersen Entreprenør AS Christine Høigaard ser frem til en intens oppstartsfase med grunnarbeid til Hestvadet 2 etter påske.

Ser frem til en intens startfase

Det blir en heftig start for OK Kristoffersen

Entreprenør AS når grunnarbeidet til Hestvadet 2 settes i gang rett over påske.

Daglig leder i Sinus Brønnøysund Arnt Roger Schjølberg og daglig leder i Brønnøysund Rør Viggo Karlsen sa forrige at de hadde god tro på at de var veldig aktuelle som underleverandører til Hestvadet 2.

Signerte

Fredag ble kontrakter signert, og tirsdag fikk Brønnøysunds Avis bekreftelse fra prosjektleder Thomas Hasvåg i Birger Pedersen AS på hvilke underleverandører som hadde fått kontrakt.

Birger Pedersen AS har signert avtale med Sinus AS for elektroarbeid, Brønnøysund Rør AS for rørleggerarbeid og OK Kristoffersen Entreprenør AS for grunn- og utomhusarbeid på prosjekt Hestvadet 2, som settes i gang rett over påske.

Intens start

Daglig leder i OK Kristoffersen Entreprenør AS, Christine Høigaard holder på med

Skap utvikling med et balansert styre

Ny lov krever 40 % kjønnsbalanse i styrer i aksjeselskap. Dette har den Trondheimsbaserte markedslederen Andreas L. Riis AS tatt hensyn til når vi i Fremo Styrerekruttering har levert fire nye styremedlemmer som går inn i to forskjellige styrer.

Dette åpner opp for spennende utvikling da det å få inn nye styremedlemmer vil tilføre styret og selskapet andre og nye perspektiver.

Les mer om styrerekruttering på www.fremogruppen.no

detaljplanlegging etter oppstartsmøte mandag.

– Det er godt å få en større lokal jobb igjen, og vi ser frem til å jobbe med Birger Pedersen AS, som er en veldig profesjonell aktør.

De har trukket de store linjene og vi jobber nå med detaljene og en fremdriftsplan. Den fysiske jobbingen starter rett over påske og det blir en intens april og mai hvor vi nok må ta i bruk alle våre maskinførere, forteller hun.

Fritjof Riis hos Andreas L. Riis | Ann- Christin Fredriksen i Bilglassgruppen | Kristin Hildrum Hernandez i Bilgassgruppen og Riis Montasje | Maria Winsjansen i Bilglassgruppen

Nå har de åpnet på Heimdal: – Historisk høye gullpriser

Nå har Gullhøna åpnet sin fjerde avdeling, denne gangen på sørsiden i Trondheim – og tidspunktet kunne ikke vært bedre.

Gullhøna kjøper og selger gull, sølv, mynter og små antikviteter. Mange intetanende kunder i Trondheim har fått erfare at det de trodde var verdiløst rot og «juggel», faktisk var verdt store summer – summer de får utbetalt samme dag som de leverer det inn hos Gullhøna.

Nå har de altså åpnet en ny avdeling – nærmere bestemt i togstasjonsbygningen ved Heimdal stasjon. Fra før har de avdelinger i Fjordgata i Trondheim, i Stjørdal og på Steinkjer.

Eierne, ekteparet Alina og Torbjørn Aune, forteller at det passer fint å gjøre seg enda mer

tilgjengelig for folk nå, ettersom gullprisene er historisk høye for tiden.

– Vi har stor tro på Heimdals-avdelingen, og håper at de som kvier seg for å ta turen inn til Trondheim sentrum, nå ser en enklere mulighet til å få vurdert og solgt unna sine verdier, sier de.

KUNSTEN Å FINNE VERDIENE

Alina og Torbjørn har en klar oppfordring til de som er nysgjerrige på hva smykkene etter bestemor, eller sølvtøyet som samler støv i en skuff, er verdt.

– Mange har ganske store mengder verdisaker liggende, og vil gjøre det enklere ved å grovsortere før de kommer til oss. Det fraråder vi sterkt, sier Torbjørn, og tilføyer:

– Vi er raske på sortering, så det tar ikke mange minutter å gå gjennom et smykkeskrin eller å vurdere en myntsamling.

De gangene kunden tar med både det de tror er

verdt noe, og det de selv har sortert ut – finner Alina og Torbjørn nesten alltid skatter i den antatt verdiløse haugen.

– Uten fagkunnskap er det også veldig vanskelig å se om en brosje er verdt mye eller lite, eller vite hva de forskjellige stemplene som brukes i ulike land betyr, forklarer Alina videre.

I tillegg til fagkunnskapen og blikket de to har utviklet etter mange års erfaring, har de også investert i toppmoderne hjelpemidler. Deriblant en røntgenmaskinen som analyserer metall.

– Analysemaskinen vår kan finne ut om det er høyere karat enn hva som er normalt, for eksempel. Den gjør at vi kjøper mye vi ellers ikke hadde turt å ta sjansen på – og det betyr selvfølgelig at kundene får mer penger utbetalt, sier Torbjørn.

SATSER PÅ SMYKKESALG

Den nye avdelingen på Heimdal er ment å være en plass for de som ønsker verdivurderinger og å

selge tingene sine. Her skal de kun ta imot varer, i motsetning til i Fjordgata hvor de også har utsalg av smykker, mynter, sølvtøy og antikviteter.

– Man får samme service på Heimdal som i Trondheim sentrum. Vi har røntgenmaskin for å kunne være like nøyaktige i metallanalysene, og vi kommer til å dele tiden vår mellom alle avdelingene – slik at kundene får tilgang på samme gode kunnskap uansett hvor de besøker oss, understreker Torbjørn.

Alt de får inn blir gått nøye gjennom, slik at gjenbrukbare skatter kan bli lagt ut for salg på nettbutikken deres og i lokalene i Fjordgata.

– Hos oss vil folk finne litt spesielle ting, smykker

som ikke selges i vanlige gullsmedbutikker – og så er det jo rimeligere. Alt er selvfølgelig renset, pusset og så godt som nytt, forteller Alina ivrig.

For å la smykkene komme til sin rett, har de jobbet med å utbedre utstillingen av gjenstandene de selger i Trondheim. Mye er gjort, og noe gjenstår.

– Nå som vi har flere ansatte, har vi endelig kapasitet til å prise alle smykkene, ta bilder og lage beskrivelser. Da får vi et enda bedre tilbud på nettbutikken også, fastslår Alina.

– KLOKKERTRO PÅ KONSEPTET VÅRT

– Det er stadig flere kunder som vil kjøpe, selge

eller bare prate. Folk ser dessuten at gull- og sølvprisene er skyhøye, så de ønsker å selge til oss, forteller ekteparet.

Torbjørn påpeker at dette ikke bare er fysiske henvendelser i butikk, men fra kunder i hele landet. Gullhøna får tilsendt store innkjøp fra alle landsdeler, og fikk nylig solgt den dyreste mynten deres hittil – på hele 460 000 kroner.

– Alt dette er en indikasjon på at det vi gjør funker, at vi får tilgang på markedet og at vi faktisk klarer å selge såpass kostbare objekter.

– Vi har klokkertro på konseptet vårt!

TEKST:

KRISTIAN STOKDAHL, INNHERRED

Ocean GeoLoop, NorFraKalk og Franzefoss Minerals har bestemt seg for å gå i gang med neste fase i jobben med å få fullskala karbonfangst ved NorFraKalk-anlegget innen 2030.

Først skal det bygges et demoanlegg for fangst av 10.000 tonn CO2, opplyser aktørene i en pressemelding.

– I fjor gjennomførte vi en mulighetsstudie som leverte et modulært konsept for et demoanlegg i industriell skala etter spesifikasjonene fra NorFraKalk, inkludert estimater for investeringskostnader, driftskostnader og energiforbruk. Som følge av den vellykkede studien ser vi frem til å ta neste skritt mot klimavennlig produksjon hos NorFraKalk gjennom å realisere et 10.000 tonns industriskala demoanlegg for CO2- fangst ved deres kalkovn i Verdal Industripark, sier Odd-Geir Lademo, administrerende direktør i Ocean GeoLoop.

Et Enova-støttet prosjekt for å ta frem en karbonfangstløsning for kalk- og sementindustriene er unnagjort.

De Sintef-verifiserte resultatene viste karbonfangstrater på over 90 prosent, en produktgassrenhet på 95 prosent og et rekordlavt energiforbruk i størrelsesorden

200 kilowattimer per tonn, ifølge pressemeldingen.

Ekstra fordel – Studien har dokumentert at løsningen er robust mot prosessforstyrrelser, både planlagte nedstengninger og uventede driftsstanser ved kalkovnen. Spredningsanalyser viser også at det er mulig å etablere en lokal infrastruktur for mellomlagring av CO2 for fullskala karbonfangst ved NorFraKalk. En ekstra fordel som vi anser som svært verdifull, er teknologiens evne til å eliminere lokale miljøutslipp som nå slippes ut i luften, sier Glenn Håkon Bekkeli, daglig leder i NorFraKalk.

De kommende månedene vil partnerskapet arbeide for å sikre finansiering av demoanlegget inkludert flytendegjøring og mellomlagring. Enova har vært en viktig støttespiller i fasen som nå er gjennomført, og partnerskapet vil søke om Enova-tilskudd som en del av finansieringspakken for byggingen av demoanlegget.

Høye standarder En investeringsbeslutning er ventet innen utgangen av andre kvartal 2025.

– Vi har satt høye standarder siden 1919, og vårt grønne skifte er basert på forsknings-, innovasjons- og utviklingsprogrammer i nært samarbeid med ledende partnere. Ved å sikte mot et klimavennlig NorFraKalk, fortsetter vi vår reise som en ansvarlig eier og kalkprodusent, sier Hanne Markussen Eek, styreleder i NorFraKalk og konsernsjef i Franzefoss Minerals, en av eierne av NorFraKalk.

Nødvendig i klimaplanen

– Vi ser frem til å fortsette samarbeidet med NorFraKalk og Franzefoss Minerals for å realisere deres høye ambisjoner i en industri som er en hjørnestein i vår kommersielle strategi. Gjennom studien har vi bygget en industrielt erfaren og profesjonell forsyningskjede som kan levere modulbaserte design med verftskapasitet i Norge, Europa og Asia.

Kalk- og sementindustrien står for omtrent en tidel av verdens CO2-utslipp og er en av industriene hvor CO2-fangst er nødvendig for å oppnå EUs klimaplan «Fit for 55», sier Anders Onarheim, styreleder i Ocean GeoLoop.

Carl Johans gate 5, Trondheim

TEKST: STÅLE LANGØRGEN, ADRESSEAVISEN

FOTO:

SYNNE MAUSETH, TRD.BY

May Britt Markussen Bjørnevaag sier at de ikke har planlagt flere nyåpninger i år.

Nærmer seg 100 millioner kroner

May Britt Markussen

Bjørnevaag fra Buvika

driver nå ti Søstrene

Grene-butikker fra Oslo til Tromsø.

Den danske kjeden selger både interiør- og reiseartikler, barneleker og kontorutstyr, og nylig var det den populære «Dubaisjokoladen» som ble revet ut av hyllene.

Bjørnevaag startet som franchisetaker i kjeden da hun åpnet sin første butikk i Midtbyen i Trondheim i 2010.

I oktober i fjor åpnet hun sin andre butikk i Oslo, og i midten av februar i år overtok Bjørnevaag Søstrene Grene-butikken på Jekta Storsenter i Tromsø.

Disse kommer i tillegg til de tre butikkene i Trondheim, og butikkene på kjøpesentre på

Levanger, i Ålesund, Molde og Bodø. – Vi har ikke planlagt noen nyåpninger i år, men vi driver å pusser opp noen butikker, sier Bjørnevaag til Adresseavisen.

Byttet karriere

43-åringen var egentlig sykepleier, da hun i 2010 bestemte seg for å bli franchisetaker for Søstrene Grene.

– Det var på en ferietur i Danmark at jeg kom over Søstrene Grene for første gang, og hele konseptet pirret meg. Jeg har alltid hatt lyst til å gjøre noe mer. Hele tiden vil jeg ha prosjekter på gang, sa Bjørnevaag i et intervju for fire år siden.

Hun er eneeier av morselskapet Englefryd AS. Dette selskapet eier igjen butikkenes driftsselskaper, som har navn som Rosefryd, Frydelig, Drømmefryd, Engledrøm etc.

Alle vokste i fjor

Til sammen hadde butikkene en samlet

Møt gjengen til en uformell kveld i puben eller inviter til en helaften i restauranten. Våre menyer passer til både store og små anledninger med fokus på mat og drikke i overraskende kombinasjoner.

omsetning på 96 millioner kroner i fjor, viser årsregnskapene som nylig ble offentliggjort.Det var en økning fra 82,6 millioner kroner i 2024, godt hjulpet av inntektene fra den nyåpnede butikken i Kongens gate i Oslo.

I tillegg hadde morselskapet Englefryd AS inntekter på snaut 3,8 millioner.

Bjørnevaag selv ønsker ikke å kommentere butikkenes regnskapstall.

–

Vi bruker pengene på å pusse opp butikker og investere i nye, er alt hun vil si om resultatene.

Den klart største butikken ligger i Bogstadveien i Oslo. Den solgte varer for 23,2 millioner kroner i fjor.

Den butikken var også den mest lønnsomme, og driftsselskapet Frydefull AS fikk et resultat før skatt på 4,1 millioner kroner.

Til sammen hadde butikkene et overskudd før skatt på 13,7 millioner kroner, viser regnskapene.

Møller Bil Orkdal og Møller Bil Trondheim

Nr. 1 i distriktet!

Tusen takk for tillitten! I 2024 ble Volkswagen Nyttekjøretøy markedsleder i vårt distrikt.

Møller Bil i Trøndelag har befestet sin posisjon som den ledende leverandøren av nyttekjøretøy i sin region. I 2024 ble markedsandelen i distrikene henholdvis 52% for Møller Bil Orkdal og 44% for Møller Bil Trondheim. 4 av 10 av bilene vi leverte var elektrisk. Med den mest solgte varebilen, ID. Buzz Cargo og et bredt modellutvalg, er vi stolte over å være førstevalget for lokale bedrifter og håndverkere. Vi vet at nyttekjøretøy er mer enn bare transport – de er arbeidsverktøy som holder hjulene i gang for næringslivet. Derfor jobber vi målrettet for å være den beste leverandøren av arbeidsbiler. Vi tilbyr skreddersydde løsninger som passer alle behov, enten du trenger en robust varebil til byggeplassen eller en fleksibel leveringsbil for byen.

Brian Halseth Selger

Kai Moen Selger

Stein Roger Rokkones

Robin Hjelseth

Vidar Letnes

Petter Leinslie

Terje Øyum

Johan Olav Wiggen

Kontakt oss hos Møller Bil Trondheim: Kontakt oss hos Møller Bil Orkdal:

Velg Møller Bil i Trøndelag og opplev hvorfor vi er nummer én i vårt distrikt!

Værnes har et bredt utvalg spisesteder og butikker. Jannicke Mæhre har jobbet for Reitan siden hun begynte på flyplassen. Først for 7–Eleven, deretter Northland.

TEKST: STIAN HANSEN, MN24

FOTO: STIAN HANSEN, MN24

Bilde 1: Marte Thronæs jobber på Duty Free. Her koster kosmetikk og solbriller det samme som på Tax Free.

Bilde 2: Noen varer inne i avgangshallen er billigere enn hos sammenlignbare butikker på utsiden, forteller Marte Furnes.

Butikker på Værnes tar ulike priser for de samme varene. Noen steder kan du slippe billigere enn på flyplassens utside.

Går du innom en av de tre Point-kioskene på Værnes, kan du plukke opp en halv liter Pepsi Max for 46 kroner. Noen meter unna, hos Haven, koster den samme flasken 61 kroner.

Selv om de fleste spisestedene på Værnes har samme eier, er varene deres priset ulikt.

Tåler sammenligning – Det er dyrt på flyplassen. Det handler om mentaliteten. Man er på reise og trenger noe å drikke, og noe salt, sier Mathea Hansen mens hun handler i en av avgangshallens kiosker.

Marte Furnes er forretningsutvikler ved Trondheim Lufthavn Værnes, og er kjent med beskyldninger om høye priser. – Det kommer an på hva man sammenligner med. En kaffe og baguett med ost og skinke koster omtrent det samme her som på kafé i byen. En del av våre leietakere har kampanjer med priser som tåler sammenligning med andre aktører, sier hun.

Viktige forbehold

Alle mat- og drikkepriser i denne saken ble innhentet 3. og 4. februar. Prisene kan være endret siden den gang. Alle produkter er ikke direkte sammenlignbare. Baguetter, croissanter og vafler har ulikt eller ikke noe pålegg.Vi har ikke tatt hensyn til kvalitet og størrelse, og sjekket bare noen få varer hos hvert spisested.

Pristesten er kun ment å gi en pekepinn på hvor man kan gå for å få i seg et enkelt, billig måltid.

Prisene hos Fly Chicken og O’Learys er ikke vurdert. Dette er restaurantkonsepter,

og ikke ment for reisende som vil ha en matbit i farten.

Dyrt med drikke

Varene vi sjekket, var jevnt over dyrere inne på flyplassen enn på nærmeste bensinstasjon (Shell) og Narvesen.

0,5 l Pepsi Max koster 36 kroner på Narvesen og 40 kroner på Shell. Flyplassens beste pris er 46 kroner (Point).

Point tar 55 kroner for en wienerpølse. Shell legger seg på 39 kroner. Bensinstasjonens aller billigste pølse i brød, koster 20 kroner. For en hvit Monster er prisene 40 kroner hos Narvesen, 47 kroner hos Shell og 54 kroner hos Point. Narvesen tar 29 kroner for kaffe og 23 kroner for juice. Hos flyplassens Ritazza koster kaffe fra 49 kroner, og juice 69 kroner.

Imidlertid kjører de ulike kjedene kampanjer. Kjøper man flere varer sammen, kan stykkprisen bli vesentlig lavere.

Passasjerer kan ta med tomflasker og matpakker gjennom sikkerhetssjekken. Vann er gratis i terminalen.

Ønsker ikke monopol

SSP er et britisk selskap som driver serveringssteder ved flyplasser, og opprinnelig var en del av SAS. På Værnes driver de Herfra, Ritazza, Fly Chicken, O’Learys, Haven og Point. Unntaket er Northland på innland. Den tilhører Reitan.

– For oss er det viktig å ha flere aktører, sier Furnes.

Christian Øgaarden er kommersiell sjef for Avinor på Værnes. Han sier reising ikke bare skal være billigst mulig, men sikkerhetsmessig forsvarlig og miljøvennlig.

– Vi kan ikke droppe de-icing, sikkerhetskontroll, miljøkrav og/eller andre driftsmessige prosedyrer som bidrar til å sikre sikker og stabil drift for å gjøre reisene billigere, sier Øgaarden.

MN24 har overfor SSP påpekt at Narvesen og Shell underbyr dem på populære varer. Vi ba dem begrunne og beskrive sitt eget prisnivå. Selskapet svarte blant annet følgende:

er å tilby et bredt utvalg av mat og drikke i ulike priskategorier, slik at reisende har flere alternativer å velge mellom. Mer enn halvparten av produktene i vårt sortiment inngår i kampanjer med rabatterte priser, for eksempel valgfritt måltid + valgfri drikke + en snack for 119 NOK. Vi evaluerer kontinuerlig vårt tilbud.»

Ny aktør

Det ferskeste spisestedet på flyplassen er Herfra, som ligger ned rulletrappen på innland. Furnes kaller Herfra en skjult perle. – Her var det ingenting fram til desember 2023. Passasjerene ønsket et tilbud også her, for å spise og drikke nærmere gaten, forteller hun. Herfra hadde flyplassens billigste baguetter da MN24 gikk en prisrunde i starten av februar. Bagettene deres begynte på 114 kroner, betydelig under Northland (129 kroner) og Ritazza (134 kroner). Flyplassens billigste croissant koster 50 kroner og selges hos Herfra.

Transport til flyplassen

Trøndertaxi tilbyr drosje for én person fra Trondheim sentrum til Værnes for 490 kroner, forutsatt at du bestiller på forhånd og er villig til å dele bil med opptil to andre passasjerer.

Norgestaxi tar 799 for bil til Værnes, men da får du bilen alene. Reiser du fra et annet sted enn sentrum, gjelder andre priser. Buss er billigere enn drosje. Værnesekspressen koster fra 250 kroner per voksen, hvis du bestiller på forhånd. Værnes betjenes også av rutebuss og lokaltog. Begge deler er inkludert i AtBs månedskort. Merk at bussen har begrenset bagasjeplass. Kjører du en bensindrevet personbil fra Trondheim S til Værnes, må du betale 60 kroner i bompenger. Ut ifra statens satser for kjøregodtgjørelse (5 kroner per kilometer) koster selve kjøringen deg 160 kroner (drivstoff, slitasje, forsikring).

Avinor tilbyr flere parkeringsmuligheter. Langtidsplass i parkeringshuset like ved flyplassen koster 1165 kroner for 72 timer innendørs. Vil du stå på taket, er prisen 875 kroner.

Avinors utendørsparkering koster 700 kroner for 72 timer. Derfra tar det cirka 8 minutter å gå til terminalbygget. Prisene er 70 - 90 kroner lavere for elbiler. Sanfærhus Parkering ligger én kilometer unna flyplassen, men prisen inkluderer skyttelbuss. Her betaler du 510 kroner for 72 timer.

Trives på jobb

Ost- og skinkebaguettene er nordmenns favoritt, forteller Jannicke Mæhre. Hun driver Northland og har jobbet 20 år på flyplassen.

– Utlendinger vil ha mer smak. De går for reker eller chicken curry, forteller Mæhre.

Hun ble kjøpmann i 2021, gravid og under pandemien. Hun kjente og likte flyplassen, og forventet at trafikken ville komme tilbake.

– Det er noe eget med å være her. Jeg trives med plassen, folkene og kundene. Jeg vet aldri hva jeg kommer til. Med forsinkelser og mange kanselleringer kan det bli tjåke fullt. Sånne dager er artige, sier kjøpmannen som bor på Lånke, fem minutter unna arbeidsplassen.

Underbyr nettbutikker

Ikke alt på Værnes koster spesielt mye. Ark, Fly Chicken og O’Learys har lagt seg på samme prisnivå som kjedenes avdelinger utenfor flyplassen.

Vi sjekket fem tilfeldige varer innen kosmetikk og velvære hos Duty Free. I snitt var de 28 prosent billigere der, enn i nettbutikken til Fredrik & Louisa.

– Generelt er vi billigere enn butikkene i byen. Vi betaler momsen og selger varene for det samme som på Tax Free. Noen produkter taper vi

på å ha i butikken, sier butikkansatt i Duty Free, Marte Thronæs.

Spar tid

Hos Tax Free på utland, venter noen ansatte på at charterflyene skal lande. – Nordmenn fyller kvota. Alle handler vin på vei hjem, forteller Andreas Valø. Han oppfordrer folk med dårlig tid til å bruke klikk- og hent-tilbudet deres, og viser fram poser med ferdigplukkede varer.

– Folk er stresset på flyplassen, særlig eldre er mer usikre i selvbetjeningskassen, bemerker han.

Priser hos Fredrik & Louisa, Tax Free og Duty Free ble hentet fra selskapenes nettsider den 12. februar.

Nye nettbutikker

Tax Free er ikke billigst på alt. Nettjenesten Prisjakt sammenlignet i juni 2024 og juni 2023 prisene på nesten 10 000 varer innen skjønnhet/ velvære og solbriller hos Taxfree på Gardermoen med norske nettbutikker.

Begge år var flertallet av varene billigere hos nettbutikkene. I fjor var 36 prosent av varene billigst hos Tax Free. Alkohol er vesentlig billigere på Tax Free. Literflasker med sprit som vi sjekket, lå 200 - 300 kroner under polprisene.

Avinor er i gang med å lage en digital markedsplass på sine nettsider. Her kan butikker og spisesteder vise fram sine tilbud, og ta imot forhåndsbestillinger.

– Reisende har begrenset kjennskap til de kommersielle tilbudene som finnes på terminalen og ønsker større forutsigbarhet. Markedsplassen skal være mer dynamisk enn dagens listevisning over shopping-muligheter, hvor partnere har muligheten til å skreddersy budskapet sitt ved hjelp av ulike komponenter og promoterte plasseringer, forteller Christian Øgaarden.

MØTE, SAMLING, KURS OG KONFERANSE

Velkommen til ei arbeidsøkt på Fæby –midt i det trønderske kulturlandskapet, og med Norges tredje største industripark som svært god nabo!

På Fæby skal vi skape god stemning for våre gjester ved å servere skamgod mat og drikke, på en profesjonell men uhøytidelig måte, i de triveligste omgivelser.

DEN HELELEKTRISKE mini-FAMILIEN.

Lagerkampanje 0,99% fastrente.

MINI Cooper

Fra kr. 3.690,- pr. mnd.*

Forskuddsleie kr. 0,-

Totalpris kr. 137.230,-

MINI Aceman

Fra kr. 3.790,- pr. mnd.*

Forskuddsleie kr. 0,Totalpris kr. 140.830,-

MINI Countryman

Fra kr. 4.590,- pr. mnd.*

Forskuddsleie kr. 0,Totalpris kr. 169.630,-

*Etableringsgebyr kr 4 390,- inkl. mva. 30 000 km og 36 måneders bindingstid. Prisen er inkl. vinterhjul. Forutsetter kredittgodkjenning.

Sulland Trondheim

NY BIL FØR PÅSKE?

Vi har en rekke nye BMW for rask levering. BMW iX1 Fully Charged fra kr. 529.500,-.

Kr. 4.880,- pr. mnd.

Leasing 36 mnd/30.000km. Forskuddsleie kr. 79.000,-. Alle priser inkl. mva.

Prisen inkluderer:

• Vinterhjul

• Serviceavtale 4 år.

• Gummimatter

• Bagasjeromsmatte

Vi har også følgende modeller på lager: BMW iX2, BMW i4 og BMW i5 Touring.

Sulland Trondheim BMW Vestre Rosten

Øyregionen trenger flere arbeidsfolk. Runa Fossum Sæterhaug er en av driverne bak en SoMe-konto som lokker damer til havbruket. Hun bor sammen med Ida Sæther Nideng.

TEKST: STIAN HANSEN, MN24

FOTO: STIAN HANSEN, MN24 / IDA ANDERSSON, FRØYA.NO

Arbeidsgivere i Trøndelags raskest voksende region sliter med å få tak i folk.

Hitra og Frøya har hatt Trøndelags sterkeste utvikling i folketall de siste årene, hvis vi ser bort i fra ukrainske flyktninger. Arbeidsledighet finnes omtrent ikke i øyregionen.

Erling Spjøtvold hadde ikke lyst til å gå noen av videregåendelinjene som hjemkommunen Orkanger tilbød. Derfor søkte han seg til naturbruk på Frøya, uten å vite så mye om oppdrett.

Det endte med en lærlingplass hos Lerøy.

– Etter 1,5 år i fast jobb, så tok jeg sjansen og søkte på en stilling som teamansvarlig - som jeg fikk! Jeg angrer absolutt ikke på å ha kommet til Frøya, forteller 21-åringen.

Mistet 200 ansatte på ett år De siste fem årene har Frøya og Hitra hatt over fem prosent vekst i folketall. De fleste trønderkommuner klarte under to prosent. Elleve kommuner hadde nedgang.

– Jeg blir i oppdrettsnæringen nå som jeg har steget litt i gradene. Drømmen er kanskje å komme lenger enn det jeg allerede har, sier Spjøtvold.

– Hvorfor tror du Hitra og Frøya har så god tilflytting?

– Attraktive, godt lønnede jobber og utrolig fine omgivelser som har mye å by på, svarer han.

Laksegiganten Salmar har slitt med å skaffe ansatte. I fjor opplyste selskapet at de manglet rundt 100 ansatte på Frøya. Året før hadde 200 av omkring 750 ansatte forlatt øykommunens anlegg.

Året før hadde 200 av omkring 750 ansatte forlatt øykommunens anlegg. Konserndirektøren for salg og industri har i intervju med Intrafish påpekt at flytter til et lite øysamfunn langt unna egen familie og storbyer.

Spjøtvold savner flere ting.

– Det er et lite sted uten så mange fasiliteter. Folk er kanskje ikke så vant til å ha så mye å gjøre, og er derfor litt tilbaketrukne. Kollektivtilbudet er også dårlig, mener han.

Høye fødselstall

Frøya kommune gir nyansatte med bachelorutdanning 80 000 kroner i signeringsbonus mot at de binder seg for tre år.

– Både kommunen og næringslivet på Frøya skriker etter arbeidskraft. For oss er det presserende både innen oppvekst, barnehage og helse, forteller ordfører Kristin Strømskag (H). Hitras ordfører John Lernes (Ap) har et lignende inntrykk. – Det trengs folk. Vi er avhengige av en viss tilflytting, sier han, og legger til: – En del distriktskommuner har befolkningsvekst kun hvis man regner med flyktninger, men vi har vekst også uten dem. Hitra har hatt høye fødselstall over tid. Hitra har ikke signeringsbonus.

Bilde 1: Driftsleder

Erling Spjøtvold på tur ut til anlegget.

Lokalpatrioter

Det er vanskelig å trekke folk til butikkjobber, mener Sondre Sandvik. Han er innfødt frøyværing og styremedlem i butikken Blomsterhavet på Sistranda.

– Folk tjener godt i havbruksnæringen sammenlignet med andre yrkesgrupper . Det virker også som jobb i havbruket gir en del status blant ungdom. Det har ikke alltid vært sånn. Naturbrukslinja tiltrakk seg en del skolelei ungdom tidligere. Så snudde det, sier Sandvik.

– Hva skjer med butikkene?

– Jeg tror vi kommer oss over dyrtiden. Vi er heldige og har folk her med kjøpekraft. Mange frøyværinger er også lokalpatrioter som gjerne legger igjen penger på Frøya, svarer han. Arbeidsledigheten på Hitra og Frøya var henholdsvis 1,5 og 2,3 prosent ved utgangen av februar. Snittet i Trøndelag var 2,4 prosent, ifølge NAV.

Kjøpesterke kunder

Beatrice Bremnes er også fra Frøya.

Hun flyttet hjem for å jobbe som reiselivskoordinator.

– Nå er Trøndelag veldig i vinden med mat og reiseliv. Reiselivsmarkedet er på en oppadgående kurve. Vi starter et destinasjonsnettverk i samarbeid med Hitra, forteller hun. Frøya ble i år utpekt som Eurpas beste filmdestinasjon da øya vant EUFCN Location Award 2025. Bakgrunnen var opptak til serien Milliardærøya.

– Hvorfor tror Frøya har så god tilflytting?

– Havbruket trekker folk. Kommunen og annet næringsliv trenger også arbeidskraft. Frøya har god økonomi og mange kjøpesterke kunder, svarer hun.

Vil på sjøen

Jobbutsiktene motiverer frøyværing Aud-Othilie Søreng Reppe til å utdanne seg innen akvakultur. Hun studerer naturbruk på Guri Kunna videregående skole.

– Det er enkelt å finne arbeidsplass, da jeg har venner og familie som jobber i oppdrettsnæringen.

Bilde 2: Lokale ungdommer er ifølge

Sondre Sandvik ikke veldig lystne på å jobbe i butikk.

Bilde 3: Aud-Othilie

Søreng Reppe går første året på naturbruk og vil gjerne bli på Frøya.

Også er det enklere å bare være der jeg har alle rundt meg, forteller 16-åringen. Hun vurderer også å bli skipper som onkelen sin.

Viser fram damer i næringen Runa Fossum Sæterhaug (25) kom til Frøya for å bli prosessingeniør i Salmar. Hun bor sammen med barndomsvenninnen Ida Sæther Nideng (24) i en av Salmars ansatt-boliger. Selv om Nideng jobber i barnevernet.

Sæterhaug er en av initiativtakerne bak SoMe-prosjektet Jenter i Havbruk.

– Dette er en mannsdominert næring hvor alle ønsker å få inn flere damer. Menn er typisk mer risikovillige. Vi damer synes det er skumlere og hoppe i ting, og er redd vi ikke har egenskapene som trengs, forteller hun.

Grei lønn

Nideng søkte og ble tilbudt jobb, selv om hun ennå ikke har levert bacheloroppgaven.

Tea Kristine Hermansen

Broholm med sønnen

Matheo Broholm Norum (4) utenfor huset deres på Hitra.

Storbyer

anonymiserer deg.

Her kjenner alle deg. Eller de tror de kjenner deg. Det har både fordeler og ulemper.

TEA KRISTINE HERMANSEN BROHOLM

– Jeg var usikker på om jeg skulle ta jobben. Så hørte jeg at Runa også skulle flytte til Frøya, forteller hun smilende. – Hva betydde signeringsbonusen for deg?

– Det spilte ikke en veldig stor rolle, men var på på å påvirke meg, svarer Nideng.

– Hvordan er boligmarkedet på Frøya?

– Kjempedyrt, og det er få boliger å finne. Leiemarkedet er priset veldig høyt, sier hun.

– Lønna i havbruk er grei, men vi er vanlige folk. De som bare kjenner næringen gjennom Milliardærøya tror at alle som jobber her er sinnssykt rike, kommenterer Sæterhaug.

Vokste med veien

Nideng husker barndommens bilturer på svingete veier for å besøke familien på Frøya. Hun var mye bilsyk.

«Lakseveien» til Hitra og Frøya ble utbedret fra 2010 til 2021. Risikoen for ulykker ble redusert. Tungbiler kommer enklere fram.

– Denne regionen har sterk vekst i antall bosatte, og i arbeidsplasser i samme periode. Den røde tråden er sammenkopling av regioner, reduserte avstandsulemper og attraktive områder å bo og jobbe i, konstaterer Statens vegvesen i en pressemelding fra februar.

Alle kjenner alle Småbarnsmor og helsefagarbeider Tea

Kristine Hermansen Broholm gleder seg over andre ting i sin hjemkommune Hitra.

Lakseveiens betydning

• Oslo Economics og Norconsult har, påvegne av Statens vegesen, analysert infrastrukturs betydning for utvikling av lokalsamfunn.

Rapporten sammenligner blant annet Hitra/Frøyas med Nærøy sund. Alle er trønderske oppdrettskommuner, men veien fra Nærøysund ut til E6 er ikke utbedret.

«I 2008 jobbet det omtrent like mange i Frøya og Hitra som i Nærøysund. I 2023 er det 25 prosent flere arbeidsplasser på Hitra og Frøya enn i Nærøysund. Mens Hitra og Frøya har hatt en vekst i antall arbeidsplasser på nesten 50 prosent i perioden, har Nærøysund kun hatt en økning på 16 prosent,» står det i rapporten.

• I 2013 omsatte sjømatnæringen på Hitra og Frøya for 67 prosent mer enn i Nærøysund. I 2021 var forskjellen 360 prosent.

Statens vegvesen konkluderer med at vekstkraftige områder vokser mer når god infrastruktur kommer på plass.

– En av de gode fordelene vi har på Hitra er, rullerende barnehageopptak. Par som får barn i desember eller januar kan havne i kneiken hvis de må vente til høsten for å få barnehageplass, forteller Broholm.

–

Har du vurdert å flytte til et større sted, som Trondheim?

– Ja, men de siste årene har vennene mine i Trondheim flyttet hit. Storbyer anonymiserer deg. Her kjenner alle deg. Eller de tror de kjenner deg. Det har både fordeler og ulemper, svarer hun.Broholm sitter i kommunestyret for Arbeiderpartiet og jobber som helsefagarbeider.

– Jeg kommer fra en veldig politisk familie. Og jeg mener at om du er misfornøyd med noe, eller ønsker en forandring på noe, så må man bruke stemmen sin. Vi er et lokalsamfunn som gjør og får til så mye.

Når barn i byer spiller håndball, er det stort sett bare foreldre i publikum. Her møter alle opp, og det skaper et godt og fint samfunn, mener hun.

Dyrere transport rammer veiene Fylkeskommunen har ansvaret for kollektivtransport, videregående opplæring og 6 400 kilometer av Trøndelags veinett. Vi har bedt fylkesordfører Tomas Iver Hallem (Sp) kommentere flere av temaene i saken.

– Hva er det mest oppløftende du kan si til unge Hitra- og Frøyværinger som ønsker bedre kollektivtilbud?

– Vi får slike tilbakemeldinger fra hele distrikts-Trøndelag, og vi er enige i at kollektivtilbudet bør bli bedre. Samtidig

er det dyrt å gjennomføre nødvendige forbedringer.

På grunn av den store kostnadsveksten de siste årene vurderer vi nå kutt i enkelte tilbud, noe som gjør det utfordrende å møte forventningene.

Vi anerkjenner ungdommenes innspill og tar dem med oss i det videre arbeidet, sier Hallem.

– Er det planer om flere elevplasser på Guri Kunna?

– Skolestedene dimensjoneres i dialog med næringslivet og tilpasses deres behov. Fylkeskommunen vurderer kapasiteten hvert år. Vi ønsker at flest mulig elever går ut i relevante jobber etter endt lærlingløp, svarer han.

– Statens vegvesen mener at distrikter med god infrastruktur vokser mest. Er du enig i den analysen?

– Ja, men vi trenger også dyktige gründere som kan bygge industri og skalere opp virksomheter basert på naturgitte ressurser.

Oppdrettsnæringen har bidratt til en fantastisk vekst langs kysten, og etter hvert skapt verdiskaping i nesten alle kommunene i fylket. Gode veier er avgjørende for å få varene ut til markedet. Fylkesveiene i Trøndelag har et vedlikeholdsetterslep på i underkant av 6 milliarder kroner, ifølge Statens vegvesen. – Vi forsøker å redusere etterslepet, men en stor utfordring for er at kostnadene for drift av busser, ferger og hurtigbåter har økt kraftig de siste årene. Dette begrenser vårt økonomiske handlingsrom, kommenterer Hallem.

Annonsørinnhold for

30 år i HMS-ens tjeneste

I over 30 år har HMS-tjenesten hjulpet bedrifter over hele Midt-Norge med å skape trygge og gode arbeidsplasser. Det har de tenkt å fortsette med.

HMS-tjenesten så dagens lys i 1994 og har siden den gang vokst jevnt og trutt . I dag teller de 22 dyktige ansatte – alt fra ingeniører, ergoterapeuter, sykepleiere, leger og HR-personell, som alle brenner for samme mål;

Å hjelpe kundene med å skape trygge, gode og bærekraftige arbeidsplasser.

– Hver dag gleder jeg meg til å dra på kontoret. Det er uten tvil verdens beste jobb, sier daglig leder Elisabeth Lund med et smil.

– Utrolig givende og meningsfylt

Siden Elisabeth startet som daglig leder i 2001 har HMS-tjenesten vokst betraktelig. Fra 2 millioner kroner i 2001 til å sikte seg inn mot 30 millioner kroner i 2025. Men det er ikke veksten som er viktigst for Elisabeth.

– Det jeg er mest stolt av er jobben vi har gjort for kundene. Vi forebygger sykdom og skade på kort og lang sikt. Kanskje har vi også vært med på å berge liv. Det er en utrolig givende og meningsfylt jobb, sier Lund.

HMS-tjenesten har allerede flere små og store bedrifter på kundelista, men har ikke ambisjoner om å vokse for enhver pris.

– Økonomi er ikke en driver for oss. Vi ønsker jo å vokse, men vi vil ikke bli for store. Målet er å tilby bredere tjenester og få enda mer faglig tyngde med på laget, sier hun.

– Vi ønsker at flere skal få tilgang på tjenestene våre og vi skal henge med på den teknologiske utviklingen i faget vårt, med blant annet robotisering, automatisering og kunstig intelligens. Vi skal tilby bedriftene noe helt spesielt, legger hun til.

HMS-tjenesten

• Ble etablert i 1994 og er en godkjent bedrift shelsetjeneste. Det var flere kommuner, Orkdal sykehus og private

Annonsørinnhold

virksomheter som stod bak etableringen.

• Er en godkjent bedrift shelsetjeneste og totalleverandør innen HMS.

• Tilbyr medlemsbedriftene et bredt spekter av tjenester, og bistår i å gi deres ansatte gode og trygge arbeidsforhold.

• Er alltid oppdatert i forhold til gjeldende lover og regler, og hjelper bedrifter med nødvendig dokumentasjon i henhold til forskrifter.

• Gjennomfører jevnlig ulike kurs og opplæringsprogram.

HMS-nerder

• Det er tydelig at Lund brenner for det hun og HMS-Tjenesten gjør. Og det virker som om at resten av gjengen i HMS-tjenesten deler den lidenskapen.

• – Vi er en gjeng med HMS-nerder, sier Elisabeth Hundsnes og Eli Kristiansen i kor.

• Begge er HMS-rådgivere og forteller at det er mye engasjement rundt lunsjbordet.

– Folk er genuint interessert i jobben. Det kan være høylytte faglige diskusjoner, vi kan alltid sparre med noen for sammen å skape gode tjenester for kundene. Det er mye kompetanse på tvers av fagfelt og bransjer.

Og det er spesielt kundearbeidet de liker godt. De to rådgiverne jobber tett med kunder i mange forskjellige bransjer – alt fra bakerier og små regnskapskontor til store smelteverk.

– Det er veldig spennende å dra ut og se hvordan folk har det på jobb. Man lærer mye og blir kjent med mange interessante mennesker, mener Kristiansen.

– Vi møter mange nye utfordringer hver eneste dag. Faget vårt er i konstant endring og vi er så heldig at vi får dra på kurs og holde oss oppdatert til enhver tid, legger Hundsnes til. I likhet med Lund er HMS-rådgiverne enig i at jobben er meningsfylt og de setter samfunnsansvaret høyt.

– Å hjelpe bedrifter og bidra til at folk ikke blir syk eller skadd på jobb, er veldig motiverende.

Lønner seg

HMS-tjenestens slagord er «Godt arbeidsmiljø lønner seg». Det er noe Hundsnes og Kristiansen stiller seg bak.

– At folk holder seg lengre i jobb og unngår sykefravær er jo en vinn-vinn- situasjon for de ansatte, bedriftene og for samfunnet.

– Det henger jo blant annet sammen med at folk klarer å holde seg lengre i arbeidslivet, sykemeldingene går ned og trivselen øker. Det er bare oppsider ved å ta HMS på alvor, mener hun.

Og de er klar på at det også lønner seg å samarbeide med dem;

– Det handler først og fremst om folkene som jobber. Vi er genuint interessert i å hjelpe kundene våre. Hos oss skal de føle seg trygge på at vi gjør vårt ytterste for å levere kvalitet og pålitelighet.

HMS-tjenesten har utviklet seg enormt og vært med på å skape trygge og gode arbeidsplasser i over 30 år, og daglig leder Elisabeth Lund sier at de ikke har planer om å hvile på laurbærene i tiden som kommer heller.

– Jobben vår er langt fra ferdig. Vi er hele tiden i utviklingsmodus og vi gleder oss til å hjelpe bedrifter med å skape bærekraftige arbeidsplasser i lang tid fremover, sier Lund avslutningsvis.

Scan kode og les hele saken her 

Bilde 1: 30 - 40 prosent av butikkens omsetning er til privatmarkedet, forteller Lundbäcks.

Bilde 2: Ulida kom til Hitra for å jobbe i laksefabrikken. Nå er han snekker.

TEKST: STIAN HANSEN, MN24

FOTO: STIAN HANSEN, MN24

Flippet tre boliger:

Da kom jobbtilbudet

Boligene i sentrale

deler av Hitra og Frøya nærmer seg Trondheims prisnivå.

Det går fram av tall fra Eiendomsmegler1.

Josefine Lundbäck flyttet til Hitra fra Sverige for snart ti år siden. Mange svensker flyttet da til Norge for å jobbe. – Høy kronekurs og mange ledige jobber gjorde Norge attraktivt, minnes 31-åringen. Lundbäck ble restaurantsjef på det lokale hotellet. Samtidig kjøpte, renoverte og solgte hun totalt tre boliger i lag med samboeren.

–

Jeg dokumenterte og delte arbeidet på sosiale medier. Det var gøy å holde på sånn, og vi fikk egenkapital nok til å kjøpe vårt nåværende drømmehus på Hitra, forteller hun.

Som Hitra-Frøya har meldt tidligere, stod paret bak fjorårets to dyreste boligtransaksjoner på Hitra. De solgte en

enebolig for 7,5 millioner kroner, og kjøpte en for 5,9 millioner.

Selger mest til bedrifter

På grunn av bildene Lundbäck la ut, ble hun ble tilbudt jobb hos byggvareforhandleren på Fillan. De trengte noen til å jobbe med kjøkken- og interiørdesign. Senere ble hun sjef for butikken som nå går under navnet Montér.

–

Her på Hitra er det mange muligheter, også for folk uten utdanning. Jeg har ikke studert interiørdesign, sier Lundbäck. Som i resten av landet, ble det bygd mindre på Hitra i fjor.

– Vi klarte å holde tallene oppe på kjøkkendelen, forteller hun.

Flest arbeidsinnvandrere

Hele 20,7 prosent av Hitras befolkning er innvandrere. I Trøndelag har kun nabokommunen Frøya høyere andel innbyggere som er født utenfor landet (27,9 prosent).

Dyrere enn i Trondheim

Hitra Bygg holder til i samme bygg som Montér. Der jobber blant annet den litauiske snekkeren Evaldas Ulida. Han har bodd 16 år på Hitra, og bygde sitt eget hus. – En grei leilighet med to soverom koster 15 000 kroner her. Datteren min leier for 11 000 kroner i Ila, forteller 40-åringen. Både han og Lundbäck mener det lokale boligmarkedet er dyrt.

Sårbar for laksesvikt

Tilbud og etterspørselen er godt balansert, mener avdelingsleder Renate Ledel ved Eiendomsmegler1s kontor.

– Vi merker at det er lav arbeidsledighet og relativt høyt lønnsnivå her ute.

Forklaringen ligger ifølge fylkeskommunens nettsted Trøndelag i tall, i oppdrettsnæringens vekst. «Arbeidsinnvandrere har vært en den største gruppen innvandrere i hele perioden fra 2008 og fram til 2024 for disse kommunene. For de fleste andre kommuner i Trøndelag har flyktninger utgjort den største innvandringsgruppen de fleste av de siste 15 årene.»

Renate Ledel er megler og avdelingsleder for Eiendomsmegler1 på Hitra.

Økningen i renta og andre levekostnader har redusert kjøpekraften til de fleste, slik at markedet har bremset noe

– men det har aldri vært full stopp i markedet, sier megleren.

Hitra og Frøyas boligmarked Hitra:

Snittpris enebolig hele øya:

3,2 millioner kroner

• Snittpris sentral enebolig: 4,7 millioner kroner

Omsetningshastighet hele øya: 58 dager

• Omsetningshastighet i sentrum: 35 dager

Boliger annonsert på Finn ved utgangen av februar: 48 Hvorav leiligheter: 25.

Frøya:

• Snittpris enebolig hele øya:

3,2 millioner kroner

Snittpris sentral enebolig:

3,8 millioner kroner

• Omsetningshastighet hele øya: 129 dager

Omsetningshastighet i sentrum: 65 dager

• Boliger annonsert på Finn ved utgangen av februar: 39 Hvorav leiligheter: 9

Kilder: Eiendomsmegler1/ Finn.

Ledel sier øyregionen er godt rigget med stabile arbeidsplasser. – Samtidig er vi avhengig av at laksebransjen går godt og at det er positivisme rundt arbeidsplassene i øyregionen, presiserer hun. Nybyggmarkedet har i perioder vært tregt. – De som kommer flyttende til Hitra fra for eksempel Trondheim kan fint få byttet inn en kurant 3-roms

til en enebolig på Hitra eller Frøya – såfremt man er åpen for å ikke bo midt i sentrum, legger hun til.

Savner bygging

– Det bygges en del boliger, men vi skulle gjerne hatt enda mer bygging. Tilbudet varierer fra sted til sted, og kommer an på i hvilken livsfase man er. Kommunen har noen enheter tiltenkt egne arbeidere, kommenterer Hitras ordfører John Lernes (Ap). Naboøya har også et presset boligmarked, sier Frøyas ordfører Kristin Strømskag.

– Kommunen har kjøpt en del utleieboliger så nyansatte og skoleelever skal ha noe å komme til. Næringslivet har også tatt grep for å kunne tilby et variert boligmarked for både eie og leie, forteller Høyre-ordføreren.

Bjørn Erik Stinussen er butikksjef ved Extra Melhus. Han gleder seg over nyvinningen i dagligvarebutikken.

Helt nye typer kunder kommer til butikken med fulle hengere: – Vi merker at jungeltelegrafen går

I fjor tok Extra Melhus imot nesten 2,4 millioner bokser og flasker gjennom panteautomaten.

Det er dobbelt så mye som året før og mest i hele kommunen, opplyser Infinitum AS i en pressemelding

Etter at vi kjøpte en ny maskin, har kundene strømmet til. Vi merker at jungeltelegrafen går om at vi har stor pantemaskin, sier butikksjef Bjørn Erik Stinussen.

– Hengere fulle av pant

Den nye maskinen ble installert mot slutten av 2023 og lar brukerne heller inn hele poser med pant.

Fra 2023 til 2024 økte pantetallene med 95 prosent, fra 1.227.006 til 2.396.661. Det har ikke bare bidratt til at Extra Melhus er størst på pant i kommunen, men er også på listen over butikker med mest pant i hele Trøndelag, ifølge pressemeldingen.

Hos Extra Melhus har de fått splitter nye kundegrupper som følge av den nye pantemaskinen.

– Vi har flere lag og foreninger som er innom, og det kommer folk fra langt oppi dalen for å pante hos oss. Noen har også med hengere fulle av pant, sier butikksjef Stinussen videre.

– Avgjørende

Totalt ble det pantet over 1,5 milliarder bokser og flasker i Norge i 2024, ifølge tall fra Infinitum, som driver panteordningen.

Panteselskapet Infinitum setter stor pris på alle som hjelper til med å samle inn alle tomme bokser og flasker.

– Vi er veldig glade for all den innsatsen både butikkene og kundene gjør for å pante alt tomgodset sitt. Det er et avgjørende bidrag for at vi kan ha verdens beste pantesystem, sier kommunikasjonssjef Randi Haavik Varberg i Infinitum i pressemeldingen.

TEKST: ESKIL BUSETH FOLSTAD, TRØNDERBLADET

FOTO: COOP MIDT-NORGE

Bilde 1: Torsdag morgen åpnet Pascal Dupuy sitt første faste konditori utenfor Oslo.

Bilde 2: Beatrice Reisch var en av de første kundene. Hun kjøpte cookies til seg og lille Sonja Louise.

– Senteret har aldri sett maken

TEKST: STIAN HANSEN, MN24

FOTO: STIAN HANSEN, MN24

Pascal Dupuy har åpnet sitt første av to konditorier i Trondheim.

–

Jeg er 60 år nå. Folk spør meg om jeg vil trekke meg, men nei. Jeg vil skape, sier mannen bak konditorkjeden Pascal, som nå har åpnet utsalg på Sirkus Shopping.

Dette blir det første av to i Trondheim. Han regner med å åpne i Søndre gate ved Nye Hjorten Teater mellom 8. og 10. april.

Planen var egentlig å ha alt klart til VM på ski, men etableringen ble utfordrende.

På sikt vil utsalget i Midtbyen tilby Afternoon Tea.

Tøft med to Alle varene lages i Oslo og kjøres til Trondheim. Metoden ble testet under pop up’ene.

– Det er tøft å åpne to avdelinger samtidig, erkjenner Pascal.

– Hvorfor har du ikke produksjon i Trondheim?

– Det er vanskelig å holde kvaliteten med flere steder, og et stort kjøkken koster mye penger.

Varene fraktes frosne og holder kvaliteten, svarer den franske gründeren og kjedesjefen. Utsalgene tilbyr franskinspirerte søtsaker, som makroner, porsjonskake og konfekt.

De lager også sesongvarer som julekalendre og påskeegg.

Han tror avdelingene blir mindre sårbare fordi antall ansatte i Trondheim blir høyere.

Trondheim over Bergen Facebook-arrangementet for åpningen hadde 1800 interesserte eller påmeldte.

– Sirkus Shopping har aldri sett maken.

Det er rekord for dem, hevder Pascal. Blant de frammøtte var Beatrice Reisch. Hun og datteren Sonja Louise trillet

tilfeldig forbi.

– Jeg har spist hos dem i Oslo og er veldig fornøyd. De har mange fine smaker, sier 22-åringen. Hun bor ti minutter unna Sirkus Shopping og er glad for å få en ny kafé i nærområdet.

Pascal har også vurdert Bergen og Stavanger, men sier han startet med Trondheim grunnet den gode mottagelsen av pop up-utsalgene.

NÅ KAN DU SIKRE DEG PAKKER MED KONSERTBILLETT, VORSPIEL OG

FREDAG 5. SEPTEMBER

LØRDAG 6. SEPTEMBER AVSLUTNINGSKONSERTER PÅ LERKENDAL STADION

LEDIGE PLASSER UTSOLGT

MATRA tilbyr «sluttpakker» med konsertbilletter i Eldorado (Golden Circle) og vorspiel på Clarion Hotel Trondheim og Scandic Nidelven med middag musikalske overraskelser som er anledningen verdig og busstransport til Lerkendal Stadion.

Vi har også et mindre antall tribunebilletter tilgjengelig.

Pris for sluttpakken er kr. 3.450,-

Vi kan også tilby overnatting på følgende hoteller fra 5.–7. september 2025: Scandic Nidelven, Scandic Bakklandet, Scandic Solsiden, Clarion Hotel Trondheim, Comfort Hotel Trondheim og Clarion Collection Grand Olav.

Alt bestilles på www.aage2025.no eller benytt QR-koden For ytterligere informasjon: bosse@matra.no eller 411 00 102

BESTILL HER: www.aage2025.no

Karaokevert, frivillig på Samfundet og aktivitør for yngre demente

- Maria Dammyr har prøvd seg på flere jobber og verv enn de fleste studenter. Høy husleie er ikke hele grunnen til at studenter jobber mer. Dammyr liker å kose seg og sparer til bolig.

TEKST:

STIAN HANSEN, MN24

FOTO:

STIAN HANSEN, MN24 / MARIA DAMMYR

Maria (26) har seks

jobber ved

siden av studiene

– Butikkjobber var gøy, men arbeidsplasser der jeg snakker på et dypere nivå med mennesker gir meg mye mer. Alle jobbene jeg har nå er givende, og det er viktigere for meg enn lønna.

DAMMYR

MARIA

Studenter jobber mer og bruker mindre tid på studier - samtidig som de beskyldes for å være kravstore arbeidstakere.

– Jeg har seks jobber. I en typisk måned bruker jeg 70 - 80 timer på jobb. Det høres mye ut, men funker veldig bra for meg, sier heltidsstudent Maria Dammyr.

Hun lister opp følgende:

Bartender og karaokevert på Sing Sing

• Kontorarbeider og samtalepartner på Gatemagasinet Sorgenfri

• Studentambassadør for NTNU samfunn

Frivillig i Jentevakta

Aktivitør for yngre demente på Trondhjems Hospital

• Avlaster i foreldrenes fosterhjem

Livsnyter

I tillegg går 26-åringen på treningsstudio og lagde Tiktok-videoer for Svea fyrverkeri fram til nyttårsaften. Hun tar en master i sosialt arbeid, som etter planen leveres dette semesteret.

– Får du studert så mye som du burde?

– Absolutt ikke, men jeg kommer i mål. Jeg er en skippertaksstudent, og det har funket bra for meg hele veien, svarer hun.

– Trenger du pengene?

– Bankkortet får kjørt seg. Jeg er en livsnyter og liker å kose meg. Jeg er ikke avhengig av Monster, men det er veldig digg. Som student drar man ofte på byen, og det er ikke akkurat billig, forteller studenten fra Lillestrøm.

Rekordlavt nivå

Heltidsstudenter utførte i snitt 9,3 timers betalt arbeid hver uke. Det er omtrent på nivå med de to foregående årene og opp fra 7,1 timer i 2014.

I samme periode sank antall timer brukt på studier og undervisning fra 34,4 til 32,4 (Studiebarometeret (2025).

– Det at studenters tidsbruk på studier er på et rekordlavt nivå er en bekymringsfull utvikling som vi har sett over tid. Vi er urolige for at studentene ikke får tid til å lære seg det de skal, kommenterte Lise Lyngsnes Randeberg, leder i Akademikerne da tallene ble kjent i februar.

Studenter og deltidsjobb

• Økt husleie er ikke hele forklaringen på hvorfor studenter jobber mer. Fem prosent av studentene bor hjemme hos foreldrene sine hele året. 81 prosent av disse jobber,

kontra 86 prosent av utflyttede studenter (Samfunnsøkonomisk Analyse).

De hjemmeboende som jobber, legger inn flere arbeidstimer både i løpet av året og i semestrene (henholdsvis 0,7 og 1,3 timer per uke - Arbeid ved siden av studiene; Lånekassen (2023).

En heltidsstudent med jobb bruker i gjennomsnitt 50 timer i uken på studier og jobb. Studentene med jobb bruker i snitt fem timer mindre i uka på studier enn de som ikke jobber (SSB, 2022).

• Kun 2 av 10 heltidsstudenter har lån og/ eller stipend fra Lånekassen som sin eneste inntektskilde (SSB).

Studiestøtten blir mindre verdt. I 2002 dekket studiestøtten cirka 75 prosent av årsbudsjettet til en hybelboende student i Trondheim. I 2022 var andelen sunket til cirka 58 prosent (Samfunnsøkonomisk Analyse - Studiestøttens Kjøpekraft (2024).

Ekstrovert

Til tross for alle deltidsjobbene, må Dammyr dra Mastercardet av og til.

– Jeg betaler alltid tilbake med en gang jeg får lønn og har aldri gått på en smell. Jeg setter også over til BSU og fond, forteller hun.

– Hvordan oppfører du deg på jobbintervju?

– Jeg møter alltid opp blid og imøtekommende, og byr på meg selv. Jeg viser stor selvtillit, uten å være cocky, og at jeg er trygg på meg selv, kompetansen og egenskapene mine.

Da jeg har vært på intervju til serviceyrker, vektlegger jeg at jeg setter stor pris på god service, og derfor er opptatt av å yte god service selv, svarer hun.

Dammyr snakker raskt, høyt og tydelig. Hun regner seg som veldig ekstrovert, og mener det er en egenskap som kan trenes opp.

– Foreldrene mine har hatt fosterbarn siden

jeg var ni år gammel, og jeg bodde i kollektiv med ti studenter. Så jeg har måtte omgås mange forskjellige folk, sier hun.

Supergøy

Hun viser fram CV-en sin. Den har 24 oppføringer. Før studiene jobbet hun på Rema, i skobutikk, og som vikarlærer på skole.

Jobben hos Jentevakta er ubetalt. Hun har også vært frivillig under UKA.

– Lønn kan ikke være så viktig for deg?

– Studentfrivilligheten er supergøy.

Jeg oppfordrer alle som er studenter i Trondheim til å være med i UKA eller på Samfundet. Jentevakta er en givende jobb med kjempegode kolleger, svarer Dammyr, og sier hun ikke er vant til å forhandle om lønn.

Rett i toppjobb

Som mange andre i studentalder, verdsetter hun fleksibilitet og mening i jobben.

– Butikkjobber var gøy, men arbeidsplasser der jeg snakker på et dypere nivå med mennesker gir meg mye mer. Alle jobbene jeg har nå er givende, og det er viktigere for meg enn lønna, sier Dammyr. Hun tror det stemmer til en viss grad at folk i hennes alder «vil rett inn i toppjobb med fet tittel og høy lønn».

– Det kan være at noen ser at andre tilsynelatende tjener mye penger, som for eksempel de som lever av sosiale medier. De fleste vil jobbe minst mulig og tjene mest mulig, det er ikke noe nytt. Det kan også være at noen vil ha muligheten til å jobbe fra der de vil. Det kan jeg kjenne på som studentambassadør, forteller hun.

Vet lite om zoomerne

Generasjon Z er født mellom 1997 og 2012. Ifølge en mye omtalt spørreundersøkelse fra NHO opplever 2 av 3 ledere at Generasjon Z er mer krevende å lede enn tidligere generasjoner. 9 av 10 unge i jobb er svært eller ganske opptatt av balanse mellom jobb og fritid, ifølge en annen undersøkelse fra Opinion.

Bård Kuvaas er professor ved BIs institutt

Jobben som studentambassadør lar Maria Dammyr lage videoer fra hvor som helst og føre sine egne timer. Det setter hun pris på.

for ledelse og organisasjon. Han er kritisk til en del av forskningen bak overskriftene.

– Vi vet veldig lite om hvilke forventninger generasjon Z har til arbeidslivet.

Unge folk vil ikke ha sjefete ledere, men hvem vil vel det? Hvis du spør folk uten særlig jobberfaring hva de ønsker i arbeidslivet, vil svarene bli deretter, sier han.

Arbeidende studenter lykkes bedre Studenter som jobber med noe som er relevant for det de studerer, har høyere sannsynlighet for heltidsjobb, høykom petansejobb og høyere lønte jobber senere.

• Det viser en ny analyse fra Lånekassen og Nav. Forskerne har sett på 59.400 studenter i alderen 20–29 år som avsluttet høyere utdanning våren 2016, 2017 eller 2018. Målet var å finne ut om det lønner det seg å jobbe ved siden av studiene.

Norge er blant landene i Europa med lest studenter som kombinerer jobb og utdanning. Om lag 80 prosent av studentene i forskernes utvalg jobbet i løpet av siste studieår. Over halvparten av de som jobbet, hadde en studiejobb som relevant for yrkene utdanningen ledet til.

• Studenter som ikke hadde ekstrajobber, har i større grad høyere utdannede foreldre enn studenter som jobber, og de er oftere menn (NTB).

Meningsløst I en kronikk som først ble publisert hos Dagens Næringsliv, skriver professoren blant annet følgende: «Flere grundige forskningsoppsummeringer viser svært få meningsfulle forskjeller i jobbrelevante holdninger og verdier som kan forklares av generasjonstilhørighet. Det meningsløse ved en generasjonstilnærming kan også illustreres ved at det som fremstilles som unikt ved generasjon Z tidligere også ble oppfattet som unikt ved generasjonen før.»

Trønderske 3T har siden starten i 1985 tilbudt ulike treningsformer. Bildet viser pilates i deres nye senter på Lade.

TEKST: STIAN HANSEN, MN24

FOTO: THERESE ALICE SANNE / PRIVAT

Sjekk forskjellen på treningssentrene: – Overraskende bra og billig

24-åringen ble overrasket over prisnivået på treningssentrene i storbyen.

– Jeg merker at sentrene her er litt dyrere enn hjemme. Her er det helt vanlig at et medlemskap koster 600 - 700 kroner i måneden, sier Viola Svendsen fra Stokmarkens.

På hjemstedet trente hun på Feel24, og var fornøyd med det. Viola flyttet til Trondheim i januar, og ville finne noe like fint til samme pris.

Hun oppgir å trene styrke cirka fem timer hver uke. Legger hun inn cardio, blir øktene lengre. Viola har gjort det til et prosjekt å teste så mange sentre i Trondheim som mulig.

I skrivende stund har hun vært innom sju kjeder.

Se en prissammenlingning av Trondheims senterkjeder lengre ned i saken.

Ikke for pappa – Jeg er ikke hundre prosent fornøyd med

noen av dem. De er i ulike prisklasser og passer for ulike typer økter. For å motivere meg selv, legger jeg ut treningen min på Tiktok, sier Viola.

– Har du et favorittsenter?

– Kaliber på Tiller. Det virker som et sted man går for å bli sterk. Vi er flere der som filmer og trener i shorts og sports-bh. Kaliber har en helt annen energi enn jeg opplever andre steder, svarer hun.

Hun sier Kaliber har godt miljø og «alt mulig av utstyr».

– Det passer best for body buildere og de som er veldig interessert i trening. Jeg ville ikke anbefalt pappaen min å trene der, legger hun til.

Finere uten

Viola var mindre fornøyd med 3T Ilsvika.

– Jeg synes 3T er for streng på kleskode. De hadde masse apparater, men jeg synes det ble mye folk og litt rotete, forteller hun. Ifølge 3Ts kleskode, må medlemmer benytte overdeler som dekker magen.

– Hvorfor vil du trene i shorts og sports-bh?

– Jeg trener ganske tungt. Da blir gensere og t-skjorter varme og klissete. Også føler jeg meg finere uten.

Man trener bedre om man føler seg bra. Noen ganger kan det være i et joggesett, andre ganger i shorts og sports-bh, svarer Viola.

Hun prøvde også nabosenteret Feel24 Ilsvika og sier sentret er mye mindre enn de som samme kjede har i Stormarknes. – Greier apparater og fint senter, men såpass lite at det føles fullt om fem er der samtidig, kommenterer hun.

Uten dusj

House of Femme har to avdelinger i Trondheim. Viola var innom det på Sorgenfri, og mener det dame-rettede senteret er veldig fint.

– Det har mye tilleggstjenester som fiksing av negler og hudbehandlinger. De har en egen avdeling med barn, og «Pink Box» som er barnefri. Dyrt abonnement om man vil ha uten binding, oppsummerer hun. TrenHer er 30 kroner dyrere per måned enn Fresh Fitness, men ingen bindingstid. TrenHer har seks sentre i Trondheim. Alle er døgnåpne og har garderobe. Ingen av sentrene tilbyr dusjmuligheter.

– Overraskende bra! Billig pris, lite folk. Blanding av eldre og yngre. Stort nok og gode apparater, sier hun etter å ha besøkt

Nordnorske Viola flyttet til Trondheim for å oppleve noe annet enn småbyliv. Hun leter etter et billig og bra senter, som ikke er for streng på kleskoden.

kjedens senter på Nardo.

Flest unge

Sky Fitness Flatåsen er et «fint og veldig stort senter», ifølge Viola.

– Flest eldre som trener, men også noen unge, sier hun.

Fresh Fitness har den laveste månedsprisen av de store kjedene - gitt at du binder deg for tolv måneder og holder deg til ett senter. Viola besøkte avdelingen i Midtbyen.

– Stort senter, alltid mye folk, flest unge. Alt av apparater og grei pris, sier hun. Trondheim har flere mindre, uavhengige sentre. For eksempel T-Gym på Lade som tilbyr medlemsskap for kroner 199 i måneden.

Ikke noe støtende 3Ts kleskoder er ment å sikre et godt treningsmiljø og redusere kroppspress.

– Her ønsker vi at man skal føle seg velkommen uansett kropp og fasong. Kleskodene innebærer at man skal ha rent og anstendig treningstøy, og at man ikke skal gå med noe som kan være støtende, svarer markedssjef Monica Berg Stothard etter spørsmål om hvorfor det ikke er lov å gå i bare sports-bh og shorts. – Hvilke ord vil du bruke for å beskrive 3Ts prisnivå?

– Prisen gjenspeiler det man får på treningssenteret. Vi forsøker ikke å være billigst i byen, vi vil levere kvalitet. Vi er rimeligere sammenlignet med tilsvarende treningstilbud i andre byer i Norge, sier hun.

Arealeffektivt

3T tar 670 kroner per måned for et heldagsabonnement, i tillegg til et etableringsgebyr på 1200 kroner. Det er dyrest av de lokalene kjedene vi sammenligner med. 3T tilbyr

vesentlig billigere pakker for blant andre studenter og seniorer, og for de som bare vil trene om formiddagen.

Markedssjefen viser til at kjeden har store lokaler med mye plass og god ventilasjon, og 700 ansatte.

– Det unike med 3T er bredden på tilbudet vårt, og kvaliteten på utstyr og fasiliteter. Treningstilbudet vårt når alle aldersgrupper, fortsetter hun.

Feel24s områdeansvarlig Kristian Stavik sier kunden alltid har rett.

– Ilsvika er vårt minste senter. Som medlem hos oss, kan man også trene på kjedens senter over hele landet. Blant annet på Buran. Det er på 600 m2 og vårt største i Trondheim.

Sentrene våre er døgnåpne og arealeffektive. For den som er interessert i egentrening, har vi et veldig godt tilbud, sier Stavik.

Her kommer et toetasjes treningssenter

Huset med Tyholttårnet på topp får snart en ny leietaker.

Feel24 utvider. Til sommeren åpner treningssenterkjeden i første og andre etasje av Tyholttårnet, og på Risvollan.

Nederste del av bygget brukes i dag av blant andre av Heimdal Trafikkskole. I en tidligere utgave av saken var Vital Pharma oppgitt som en nåværende leietaker, men dette firmaet flyttet ut i 2024.

Lite tilbud

– Vi er veldig opptatt av plassering, og konstant på utkikk etter nye sentre. Senteret får garderobe med dusj, og parkeringsplass, sier Feel24s områdeleder Kristian Stavik.

– Nærmeste nabo er et sort hull i bakken. Hva betyr det for dere?

– Vi er veldig spent på hvordan området utvikles når havforskningssenteret står ferdig. Det er generelt få tilbud for hvermansen i området, sier Stavik.

Norsk havteknologisenter - tidligere kjent som Ocean Space Centre - bygges like ved siden av tårnet. Prosjektet blir helt ferdig først i 2028.

Gaselle

I Trondheim har Feel24 for tiden åpne sentre fire sentre i Trondheim: Buran, Heimdal, Singsaker og Ilsvika. Kjeden er stor i Nord-Norge.

– Hvordan går det med kjeden?

– Bra. I fjor var oppvarmingsfasen vår i Trøndelag. Vi brukte det meste av tiden på å ta over andre sentre, svarer Stavik. For sin raske vekst og gode lønnsomhet, ble Feel24 kåret til Gasellebedrift av Dagens Næringsliv i fjor. Kjeden eier noen kjeder selv, og har franchiseavtaler med andre.

I 2023 omsatte kjeden for 123 millioner kroner. Driftsresultatet ble 39 millioner kroner i pluss. Nyere regnskapstall er ikke tilgjengelige.

Trondheims største byggeplass ligger helt inntil Tyholttårnet. TEKST OG FOTO:

Helt ny!

Umiddelbar levering.

Ta kontakt

med oss:

Ketil Adserø

Avd. Trondheim

Tlf. 988 29 229 ketil@adserobil.no

Ivar Vikaunet

Avd. Trondheim

Tlf. 993 38 500 ivar@adserobil.no

Sigurd

Hammerhaug

Avd. Trondheim

Tlf. 910 03 952

sigurd@adserobil.no

Oliver Haugen Fosberg

Avd. Trondheim

Tlf. 486 04 123 oliver@adserobil.no

Per Odd Gustavsen

Avd. Steinkjer

Tlf. 913 79 947 per@adserobil.no Marius Myrvang

Avd. Steinkjer

Tlf. 412 47 195 marius@adserobil.no

Stig Morten

Rokne

Avd. Steinkjer

Tlf. 405 56 491 stig@adserobil.no

TEKST OG FOTO: SUSANNA EILERSTEN

Susanna Eilertsen ønsker hun hadde søkt yrkesfag i stedet for å velge studiespesialisering og deretter NTNU. Hun advarer mot å velge linje og studiested ut ifra hva andre gjør.

– Jeg så ikke meningen med å ta ett år kun for å studere noe jeg ikke egentlig visste om jeg kom til å trenge, eller ønske å fortsette med i fremtiden.

SUSANNA EILERTSEN

Jeg følte et press, og valgte feil

Jeg gikk studiespesialisering fordi jeg ikke visste hva jeg ville bli. Det virket som den eneste og beste muligheten på videregående. Ganske tidlig forsto jeg at dette ikke var riktig for meg.

Ingen av fagene ga meg inspirasjon eller en tydelig retning videre. I ettertid tenker jeg ofte at det hadde vært enklere å ta yrkesfag, komme seg raskere ut i jobb og begynne å tjene penger.

Skolehverdagen var preget av konstant press. Vi hadde ofte tre-fire vurderinger i uka, noen ganger flere på én dag. Det var vanskelig å prestere i alle fag samtidig.

Uansett hvor mye innsats jeg la i skolearbeidet, fikk jeg alltid samme karakter.

Det gjorde veldig mye med motivasjonen.

I tillegg synes jeg ikke at jeg hadde noe særlig med fritid. Det var alltid en innlevering, en prøve eller en presentasjon å forberede seg til. Med skolearbeid og deltidsjobber, føltes det som om hjernen aldri slappet skikkelig av. Jeg synes det var vanskelig å koble av, med mindre jeg fysisk reiste på ferie og gjorde noe totalt annerledes enn å sitte hjemme.

Ofte ble jeg syk de dagene vi hadde fri. Det virket som om kroppen slappet av og tenkte at «nå har jeg endelig tid til å være syk». Jeg gledet meg til juleferie, vinterferie og høstferie, men visste at stresset kom tilbake så snart ferien var over.

Jeg skulle ønske jeg valgte yrkesfag i stedet. To år skole, to år som lærling og så rett ut i jobb høres jo helt fantastisk ut,

sammenlignet med tre år på en linje man egentlig ikke har noe interesse av. Hadde restaurant- og matfag vært et alternativ, ville jeg helt klart valgt det. Dessverre ble linja lagt ned året før jeg begynte.

Kanskje var de tre årene med studiesepsialisering bortkastet. Her jeg sitter og har enda ikke noe utdanning.

Etter videregående begynte jeg på et årsstudium i pedagogikk ved NTNU. Jeg kom ikke inn på første eller andrevalget mitt og takket derfor ja til tredjevalget. Pedagogikk er et nyttig fagfelt, men ikke noe jeg brenner for.

Jeg så ikke meningen med å ta ett år kun for å studere noe jeg ikke egentlig visste om jeg kom til å trenge, eller ønske å fortsette med i fremtiden. Det ble tyngre å dra på forelesningene, lese pensum og henge med i undervisningen. Jeg vurderte å slutte, men klarte å fullføre, noe jeg er glad for at jeg gjorde.

Feilen var at jeg kun søkte studier i Trondheim fordi jeg liker byen veldig godt. Jeg burde heller søkt basert på interesse. Ikke gikk jeg drømmestudiet, og leiligheten jeg og samboer leide var ikke akkurat noe å skryte over heller. Jeg så på det som absolutt nødvendig å ha jobb i tillegg til studiene slik at økonomien skulle gå rundt.

Hadde jeg ikke gått årsstudium i Trondheim, hadde jeg nok enten tatt et jobbår eller et år på folkehøyskole i retning trening og kosthold, noe jeg vet jeg hadde elsket.

Da året var over, kjente jeg at jeg trengte en pause fra skole, tidsfrister, eksamener og oppgaveskriving. Derfor bestemte jeg meg for å ta et friår – et valg jeg absolutt ikke angrer på. Litt kjedelig er det med tanke på at alle vennene mine studerer og har flyttet vekk fra hjemplassen, men jeg trives greit her jeg bor.

Gjennom hele videregående følte jeg et press for å ha en plan. «Hva skal du til høsten?» «Hva vil du jobbe med?» Hvordan skulle jeg vite det? Det virket som om de fleste rundt meg visste hva de ville eller skulle i militæret.

Til deg som snart skal velge videregående: Ikke velg linje basert på hva vennene dine gjør. Ikke velg en skole bare fordi du liker stedet. Velg heller ikke linje fordi du tror det er det enkleste valget for deg, til tross for at interessen ikke er der.

Det er ingen skam å snu, men det er lettere å trives hvis du velger noe du faktisk er interessert i. Venner får du uansett, og du lærer mer når du studerer noe du bryr deg om.

Nå nærmer friåret mitt seg slutten og jeg har endelig funnet noe som føles riktig. Til høsten er planen å starte på en bachelor i trening, helse og prestasjon ved Nord universitet, om jeg kommer inn. Studiet er samlingsbasert, noe som gir meg fleksibilitet til å jobbe ved siden av.

Planen min videre? Jeg vil bli personlig trener og kostholdsveileder. Det er noe jeg alltid har vært interessert i. Endelig føles det som om jeg har tatt et valg for meg selv.

Mercedes-Benz EQB 300 4MATIC

Kampanjepris: kr 499 900,-

Fra 6 900 pr/mnd - startleie 0 kr / 45.000 km

Kampanjepris: kr 499 900,-

Innskudd

– Perfekt for å oppbevare båt, bil og annet utstyr

Norges største leverandør av selveide lagerseksjoner satser stort på Røra og i Klæbu. Nå er flere lagerseksjoner ute for salg.

– Lagerseksjonene er et fantastisk konsept, og siden rommene er isolerte gir det gode muligheter året rundt. Det blir som å ha din egen “mancave”, sier Edvard Tokvam med et smil.

Tokvam, nå pensjonist og tidligere leder for et selskap som spesialiserte seg på produksjon av snøfresere og vinterutstyr, er blant de mange fornøyde kundene som har skapt sitt eget «mulighetsrom» ved å investere i lagerseksjoner. Han og kona Kirsti har anskaffet lagerseksjon i Gjøvik, hvor de lagrer både bobil, båt, biler og annet utstyr.

Dette ettertraktede konseptet har nå også gjort sitt inntog på Røra og i Klæbu

– Jeg vil på det sterkeste oppfordre andre til å vurdere å skaffe seg en lagerseksjon hvis de trenger mer lagringsplass, sier Tokvam og utdyper:

– Det er en god trygghet å vite at mine eiendeler er forsvarlig lagret innendørs og dermed har minimalt verditap over tid. Når jeg eier selv har jeg muligheten til å låse opp og få tilgang til lagerseksjonene når som helst.

Norges største leverandør

Lagerseksjoner AS, med hovedkontor i Grimstad, er den ledende leverandøren av selveide lagerseksjoner i Norge, og har både bedrifter og privatpersoner som kunder. Selskapet har siden 2017 solgt over 1000 lagerseksjoner til fornøyde kunder, som er spredt over 24 forskjellige lokasjoner i landet.

Sikker lagring av bil og båt

En annen kunde, Anders Flågen, stod også overfor en utfordring da han solgte huset sitt for å kjøpe en leilighet. Det var da han oppdaget lagerseksjoner han fant den perfekte løsningen for trygg og sikker oppbevaring av sine eiendeler.

– Når man vil ta vare på sine mest verdifulle eiendeler, er det viktig at de lagres trygt og sikkert, sier Flågen. Lagerseksjoner gir en sikker innendørs lagringsløsning som beskytter båter, biler og annet utstyr mot de skadelige effektene av tidens tann og værforhold. Denne formen for lagring bidrar til å minimere verditap og forlenger levetiden til verdifulle eiendeler.

Flågen trekker også frem at det å investere i lagerseksjoner er en klok avgjørelse for fremtiden.

– Prisene øker stadig, så å eie i stedet for å leie viser seg å være mer kostnadseffektivt på lang sikt, påpeker han.

Et «mulighetsrom»

Lagerseksjonene er delt opp i eierseksjoner med en grunnflate på 72 og 144 kvadratmeter hver. Det er også mulig å kombinere flere slike moduler for å få større enheter, for eksempel 216 kvadratmeter, og så videre. Med eller uten vegger imellom.

Noen vil også trekke fram det sosiale aspektet som en av fordelene med å skaffe lagerseksjon.

– Jeg har blitt kjent med mange nye folk, og vi utveksler både verktøy og hjelper hverandre der det trengs. Det har blitt et skikkelig fint sosialt miljø ved seksjonene, sier Flågen.

Eie framfor leie

Å eie i stedet for å leie har også andre fordeler. Her er noen av dem:

Fleksibilitet: Du har full kontroll over lagerseksjonen din og kan enkelt tilpasse den etter behov. Muligheten til å slå sammen flere lagerseksjoner gir deg mer plass hvis du trenger det. Du kan også lage mesanin for å øke tilgjengelig areal.

Unngå verditap: Dyre eiendeler som båter, campingvogner og annet utstyr er utsatt for vær og tidens påvirkning utendørs. Å eie en lagerseksjon gir trygg lagring i et godt isolert bygg som beskytter eiendelene dine mot forringelse.

Tilgang: Når du eier en lagerseksjon kan du selvsagt komme og gå som du selv ønsker.

Kostnadseffektivitet: På lang sikt kan det være rimeligere å eie en lagerseksjon sammenlignet med å leie, når du tar hensyn til fellesutgifter, lånebeløp og verdiutvikling. Verdistigning: På samme måte som med boliger, har en lagerseksjon potensiale til å øke i verdi over tid. Dette betyr at du som kunde kan dra nytte av eventuell verdistigning hvis du velger å selge enheten senere.

Skattemessig nyttig: Investering i lagerseksjoner kan være skattemessig fordelaktig sammenlignet med å investere i en sekundærbolig. Dette skyldes at formuesverdien er lavere på næringsbygg og at lagerseksjoner ofte har lavere driftskostnader og mindre administrasjon, samtidig som de kan generere jevne inntekter ved utleie.

Her får du plass til bil, båt, caravan og utstyr

Skap ditt eget hobbyverksted!

Kjøp en lagerseksjon som din neste investering!

- Ta kontakt for visning i dag!

Våre lagerseksjoner leveres med: Fleksible på størrelse og type bruk Lars Elvedal | Prosjektselger | T. 41 40 40 41 | lars@lagerseksjoner.no

√ Opplegg for vann, avløp/toalett og fiber √ Elektriske leddheiseporter med vinduer og fjernkontroll √ Underfordelingsskap for strøm i hver seksjon med god kapasitet

Klæbu | Trondheim - Nytt trinn klart for salg!

Røra | Inderøy - Klar for overtakelse nå!

Scan QR-koden for å lese mer

Scan QR-koden for å lese mer

Det lønner seg å bruke tid til å reflektere over eget liv og egen situasjon, før du tar beslutning om når du skal pensjonere deg.

TEKST: GUNNAR OKSTAD, ADRESSEAVISEN

FOTO:

TERJE SVAAN

Dette bør du vite før du

Pensjonsekspert

mener at særlig ett, enkelt tiltak vil være en nyttig realitets-sjekk for folk som vurderer når de skal gå av med pensjon.

– Du kan i stor grad selv bestemme når du vil gå av. Du kan bli pensjonist allerede fra du blir 62 år, men økonomisk sett er det lurt å vente så lenge som mulig. Det kan imidlertid være andre grunner som trekker i retning av å gå av tidlig. Derfor er det viktig at folk gjør en individuell vurdering og tar utgangspunkt i egen livssituasjon, sier Sissel Knotten Hammerstad, pensjonsekspert i DNB.

Pensjonsord

Alderspensjon: Dette er den vanlige betegnelsen på pensjon fra Folketrygden/ Nav. Alle har rett til alderspensjon, uavhengig av arbeidsforhold.

AFP: Avtalefestet pensjon. Dette er en pensjonsordning som er knyttet til arbeidsforhold. Det er strenge, for ikke å si, firkantede, vilkår for å få AFP.

Tjenestepensjon: Dette er pensjon fra lovpålagt sparing i arbeidsforhold, der både

arbeidsgiver og arbeidstager må sette av penger til fremtidig pensjon. Pensjonsordningene er ulike for offentlig og privat sektor. Pensjonskapitalbevis: Det viser pensjonspenger du har opparbeidet deg hos tidligere arbeidsgivere. Hvert tidligere arbeidsforhold utløser ett pensjonskapitalbevis fra innskuddspensjonsordninger.

Individuell pensjon: Dette er pensjon eller annen sparing som du gjør individuelt, som ikke har sammenheng med folketrygden, Nav eller arbeidsforhold. Individuell pensjon kan typisk være sparing i forsikringsordninger, i fond eller bank.

Gull-rådet Hammerstad mener at det særlig er ett, veldig enkelt tiltak, som kan opplyse folk om den økonomiske siden av å gå fra arbeidslivet til en tilværelse som pensjonist.

– Det er rett og slett å bruke Navs pensjonskalkulator. Den finner du på Nav. no. Hvis du gir den lov til å hente informasjon om ditt økonomiske liv, kan kalkulatoren gi deg en ganske god beregning av hvor mye du vil få utbetalt. Du kan endre forutsetningene som du vil, for eksempel når du tenker å gå av, sier Hammerstad.

– Nyttig realitetssjekk

Pensjonseksperten peker på at Navkalkulatoren er nyttig av flere grunner.

– Kalkulatoren gir god oversikt over hvor mye penger du får å rutte med som

pensjonist. Men det vil også være en nyttig realitetssjekk. Mange vil oppdage at de vil få mindre utbetalt enn de hadde tenkt at de vil få. Andre vil derimot se at de vil få mer eller det de hadde sett for seg, sier Hammerstad. Du må bruke Bank-ID eller lignende for å kunne bruke pensjonskalkulatoren.

Navs pensjonskalkulator inneholder informasjon om alle pensjonsordninger: Folketrygden/Nav, AFP, private pensjonsordninger, eventuelle fripoliser og pensjonsordninger fra tidligere arbeidsforhold. Pensjonskalkulatoren tar ikke hensyn til eventuelle individuelle spareordninger. Penger fra slike kommer derfor i tillegg. Pensjonskalkulatoren tar heller ikke hensyn til skatt. Pensjon har noe lavere beskatning enn arbeidsinntekt.

Tidsbegrenset eller livsvarige

Hammerstad ber folk merke seg at noen ytelser er livsvarige, mens andre er tidsbegrenset.

– Alderspensjon fra folketrygden/Nav er livsvarig. Det er også avtalefestet pensjon (AFP) og pensjonsordninger i offentlig sektor. Derimot er pensjonsordninger gjennom jobben i privat sektor tidsbegrenset. Råd og tips i denne artikkelen er særlig tilpasset ansatte i privat sektor.

Du kan selv bestemme

Sissel Hammerstad understreker at folk i stor grad selv kan bestemme hvilke

går av med pensjon

pensjonsytelser de vil ta ut.

– Folk kan fortsette i jobb, men likevel ta ut noe pensjon. Du kan også ta ut enkelte ytelser delvis. Årlig pensjon blir større dess lengre du venter, sier Hammerstad.

Hun sier at folk som ønsker og har mulighet til å pensjonere seg gradvis, kan ta ut ytelser gradvis.

– Derfor er det en rekkefølge som jeg ville fulgt i hvilke ytelser du får utbetalt, sier Hammerstad.

1. – Start med AFP og Folketrygd Pensjonseksperten sier at det er lurt å starte pensjons-karrieren med å ta ut ordningen som har navnet avtalefestet pensjon, forkortet til AFP.

For å ha rett til AFP, må du være ansatt i en AFP-bedrift.

– Sjekk med arbeidsgiveren om du har rett til AFP. Selv om du jobber i en bedrift som har AFP, er ikke det i seg selv nok til at du får ytelsen.

Det er strikse regler for denne pensjonen. Blant annet må du fylle visse vilkår når du er 62 år. Hvis du ikke fyller kravene, får du ikke ytelsen, sier Hammerstad.

Hun sier videre at for å få AFP, må du også ta ut minst 20 prosent alderspensjon fra folketrygden/Nav.

– Når dette er i orden, kan du imidlertid sette ned eller pause utbetalingen av alderspensjonen fra Nav, hvis du ønsker det. Størrelsen på AFP varierer med lønn.

2. Fripoliser og ytelsespensjon

– Det neste skrittet jeg ville tatt er å starte utbetaling av eventuelle fripoliser og ytelsespensjoner. Slike ordninger har gjerne lavere regulering enn andre pensjoner. De arves heller ikke. Det vil si at de bortfaller ved død, sier Hammerstad. Fripoliser er navnet på pensjonspenger som er spart opp under tidligere arbeidsforhold. Mange har såkalte innestengte ytelsespensjoner fra tiden før pensjonssystemet ble endret. Noen få har også fortsatt ytelsespensjon hos arbeidsgiveren sin.

3. Ta hull på tjenestepensjon

– Det tredje skrittet er å starte utbetaling av tjenestepensjon som innskuddspensjon og pensjonskapitalbevis fra tidligere arbeidsforhold. Men vent med dette, hvis du kan. Avkastningen øker jo lenger du venter. Også alderspensjonen fra Folketrygden/Nav blir større hvis du venter. Dessuten: Hvis du dør mens det er penger igjen i tjenestepensjonen, arver dine etterlatte disse pengene, sier Hammerstad.

Hun har enda et råd til kommende pensjonister:

– Hvis du tar ut all pensjon samtidig som du fortsatt jobber, forsvinner mer i skatt, enn om du fordeler pensjonen over tid.

4. – Hold deg frisk og stabil

Det fjerde rådet fra DNBs pensjonsekspert er egentlig ikke et råd, men mer et slags mantra:

Sissel K. Hammerstad i DNB ber folk merke seg at noen pensjosnytelser varer livet ut, mens andre er tidsbegrenset.

– Hold deg frisk, ikke mist jobben og sjekk pensjonsordningen nøye hvis du skifter jobb. Det er slett ikke alle disse punktene folk kan styre selv, men det er likevel et faktum at det kan påvirke pensjonen mye, hvis det skjer endringer i helse og arbeid i årene før pensjonsalder. Hvis du for eksempel vurderer å skifte jobb, må du ikke gå fra en arbeidsgiver som har AFP til en som ikke har det, etter at du blir 55 år. Da ryker AFP-en.

Noen ytelser forsvinner når du dør

Sissel Hammerstad ber folk som snart blir pensjonister være klar over at enkelte pensjonsytelser arves av etterlatte, mens andre faller bort, når pensjonisten dør. – Tjenestepensjon som er innskuddsbasert er arvelig. Det vil si at de aller fleste pensjonsordninger i privat sektor går videre til dine arvinger, når du selv dør. Motsatt er det slik at ytelsespensjon, AFP og alderspensjon fra Folketrygden/Nav ikke er arvelig. Disse ytelsene bortfaller ved dødsfall, sier Hammerstad.

Pensjonsalderen går opp

Det er individuelt når det er lurt å forlate arbeidslivet og bli pensjonist. – Den reelle pensjonsalderen har gått opp de siste årene. Ifølge Nav er gjennomsnittlig pensjonsalder nå 66 år. Vi ser samme tendens hos oss. Flere og flere venter til de blir 67 med å ta ut pensjon, sier Sissel K. Hammerstad, pensjonsekspert i DNB.

– Du kan bli pensjonist allerede fra du blir 62 år, men økonomisk sett er det lurt å vente så lenge som mulig.

SISSEL KNOTTEN

– Å være partner i Kolstad Håndball handler om å investere for å skape verdier for både bedriftens ansatte og samarbeidspartnere.

Markedssjef Vegard Selven

Foto:Ida/TittMelhuus

BLI EN DEL AV VÅRT

PARTNERNETTVERK

Å være partner i Kolstad Håndball gir trønderske bedrifter en unik mulighet til å knytte sterke relasjoner i et profesjonelt og engasjerende bedriftsnettverk.

Klubbens partnernettverk, består nå av 90 bedrifter med en bred variasjon av bransjer og størrelse. Gjennom månedlige arrangementer som bl.a. frokostmøter og nettverkskvelder, får partnere muligheten til å bygge relasjoner på tvers av bransjer, noe som gir nye forretningsmuligheter og økt synlighet.

Alle er hjertelig velkommen til oss og vi tilbyr et miljø hvor samarbeid og nettverksbygging står i fokus. I tillegg gir det å være partner med en håndballklubb som er i toppen av Norsk liga og deltar i Champions League, en ekstra dimensjon som øker engasjementet og gir felles opplevelser man får dele sammen.

Vegard Selven

Markedssjef

vegard.selven@kolstad-handball.no

Den årlige partnerundersøkelsen viser at 100 % av partnerne vil anbefale nettverket videre og tilfredshets-scoren på 87 indikerer at det er høy verdi i å være en del av dette fellesskapet. Vi vet at deltakelse i et godt bedriftsnettverk er en verdifull investering og i Kolstad Håndball er vi opptatt av å skape en inkluderende atmosfære der alle føler seg ivaretatt.

Kolstad Håndball vil si tusen takk til alle våre fantastiske Kolstadpartnere som er med oss på reisen. Samtidig ønsker vi også hjertelig velkommen til alle nye bedrifter som kan tenke seg å bli med å knytte sterke relasjoner med oss og bedriftene i vårt nettverk.

Er din bedrift interessert i en prat om en potensiell partneravtale med Kolstad håndball?

Ta gjerne kontakt for en hyggelig prat!

Markus Jønland

Salg og Partneransvarlig markus.jonland@kolstad-handball.no

Betonmast Trøndelag AS har fått tildelt kontrakten for utvidelse av passasjerterminalen «Pir Vest».

TEKST: MARKUS HANSEN, STJØRDALS-NYTT

FOTO: AVINOR

Sikret seg storkontrakt til 60 millioner:

– Et første viktig skritt

Betonmast Trøndelag AS er tildelt kontrakten for utvidelse av passasjerterminalen «Pir Vest» ved Trondheim lufthavn Værnes.

Prosjektet skal gjennomføres som en totalentreprise med kontraktsverdi på rundt 60 millioner norske kroner. Det melder Avinor i en pressemelding onsdag.

Avinor skriver at de valgte totalentreprenøren Betonmast Trøndelag AS fordi de gjennom tilbudsprosessen har vist en solid oppgaveforståelse og har en konkurransedyktig pris.

Det skal ha vært en hard konkurranse mellom seks ulike tilbydere.

– Vi ser fram til et tett og godt samarbeid med Betonmast i dette prosjektet, sier Avinors prosjektleder Øystein Halvorsen.

– Første viktig skritt

Terminalutvidelsen blir på rundt 1000 kvadratmeter på plan en med tre nye gater og vil ha et kjellerareal på circka 800 kvadratmeter som skal ivareta funksjonene for varelager, tekniske installasjoner og et fremskutt varemottak med adkomst fra separat nedkjøringsrampe.

Utvidelsen etableres og dimensjoneres slik at en senere påbygging av en 2. etasje vil kunne være mulig.

– Tildelingen er et første viktig skritt for økt kapasitet frem mot realiseringen av en senere større ønsket terminalut-

videlse ved Trondheim lufthavn Værnes for å kunne møte forventet passasjervekst, sier lufthavndirektør Marit Helene Stigen.

Starter umiddelbart

Terminalutvidelsen skal bygges med samme form og estetikk som eksisterende terminal Pir Vest, med et moderne interiør og med fremtidsrettede energieffektive og bærekraftige løsninger både for arkitektur og tekniske fag.

Utvidelsen tilknyttes eksisterende energisentral for vannbåren varme. Den foreløpige målsetningen er byggestart senest 1. juni 2025. Prosjekteringen starter umiddelbart i samarbeid med Avinor.

Terminalutvidelsen skal etter planen stå ferdig og kunne åpne for kommersiell trafikk i løpet av sommeren 2026.

250 brukersteder i Trondheim sentrum og 3 års gyldighet

MIDTBYKORTET TRONDHEIMS BESTE GAVEKORT!

KLÆR

Aagaard

Alvar og Maija

BAG

Byhaven

Trondheim Torg

Bertoni *

Bik Bok Trondheim Torg

Bogart.Cosmo

Boutique Bello *

Boys of Europe * Trondheim Torg

Brando Trondheim Torg

Camilla Phil

Carlings

Nordre gate

Trondheim Torg

Carma

Change Trondheim Torg

Companys Trondheim Torg

Conzept

Conzept Herre

Dressmann

Dronningens gate

Trondheim Torg

Fjordbua*

Floyd Trondheim Torg

Flyt Byhaven

Gant Byhaven

Gerry Weber Nordre

Gina Tricot Trondheim Torg

Gunnar Ree

House of Norway*

Høyer

Illums bolighus

Jack&Jones Trondheim Torg

Johnny Love

Junkyard Trondheim Torg

Kleins Byhaven

Lanullva

Levi´s store Trondheim Torg

Lindex

Livid Jeans

Match *

Byhaven *

Trondheim Torg * Naturkompaniet *

Norrøna

Object Byhaven

Peak Performance **

Reimers

Byhaven

Thomas Angells gt.

Retro

Thomas Angells gt. Olav Tryggvasons gt.

Samsøe&Samsøe **

SHE Undertøy

Shine

Sirkulus *

Sjøsprøyt *

Skills

Valør Trondheim

Vero Moda

Nordre gate

Trondheim Torg

Vila Trondheim Torg

Volt Trondheim Torg

Zavanna *

Zizzi Byhaven

BARNE- & UNGDOMSKLÆR

Alvar & Maija

Brando kids Trondheim Torg

Flyt Byhaven

Intersport Lefstad

Gina Tricot Tondheim Torg

Lanullva

Lille Martine Byhaven

Lindex

SKO BAG

Byhaven

Trondheim Torg

Bertoni *

Bogart.Cosmo

Boutique Bello *

Carma

dna Trondheim Torg

Falkanger Sko

Byhaven

Grønne Brygge

Trondheim Torg

Høyer

Junkyard Trondheim Torg

Lille Martine Byhaven

Retro

Thomas Angells gt. Olav Tryggvasons gt.

Skills

Skoringen

VESKER & ACCESSORIES

Aagaard

BAG

Byhaven Trondheim Torg

Bogart.Cosmo

Camilla Phil

Carma

Høyer

Maanesten

Retro

Thomas Angells gt

Olav Tryggvasons gt

Valør Trondheim

GULLSMED, UR & OPTIKK

Bjørklund Trondheim Torg

David Andersen

Gull-Funn Trondheim Torg

Gullsmed Aas

Gullsmed Dahlsveen

Maanesten

Specsavers * Synsam Byhaven *

Urmaker Næss Byhave

SPORT & FRITID

Axel Bruun Sport

Brattørkaia Sykkel (sykkelverksted/turer-guiding/ butikk) *

Bergans brandstore Fjordbua*

House of Norway*

Intersport Lefstad

Lanullva

Löplabbet *

Naturkompaniet

Nor-Contact Sport

Norrøna

Peak Preformance **

Pretty Sporty

Sjøsprøyt *

Skandinavisk høyfjellsutstyr

Trondheim Kajakk

GALLERIER

Galleri Hanne

Galleri SG

Galleriet

Tr.heim Brukskunstforening

K-U-K Kjøpmannsgt ung kunst

Modern Art Gallery

BØKER, LEKER & HOBBY

Abby’s Tekstiler

Brattørgata

Ark Bokhandel

Brunhjørnet * Trondheim Torg

Flying Tiger (TGR)

Jens Hoff garn & ide

Trondheim Torg

Lekia Trondheim Torg

M. Sommer

Norli

Normal

Byhaven

Nordre gt

Trondheim Torg

Outland *

Panduro Hobby

Sprell

Vitenbutikken vitensenteret

HJEM, GAVE & INTERIØR

Alvar & Maija

Blomster i Byhaven

C.I. Pedersen

Fjordbua*

Flying Tiger (TGR)

H&M Home Th. Angell *

House of Norway*

Illums bolighus

Jernia Eggen *

Keiserens nye trær *

Kid Interiør

Byhaven * Trondheim Torg*

Kitch`n Trondheim Torg

Kremmerhuset Byhaven *

Mester Grønn *

Modern Art Gallery

Sengemakeriet **

Sirkulus *

Traktøren Byhaven

FOTO & ELEKTRONIKK

Elkjøp Nordre gt. *

Elite Foto Trondheim Torg

Eplehuset Midtbyen

Kjell & Company *

HER FÅR DU KJØPT MIDTBYKORTET

HELSEKOST & APOTEK

Sunkost Trondheim Torg

VITA Th. Angells gt. Vitusapoteket Byhaven *

HUD, HÅR & VELVÆRE

Barber & sons

Britannia spa

Cabina hudpleie

Byhaven

Thomas Angells gt. Erotikk1

H2 Frisør

Byhaven

Dronningens gt. Thomas Angells gt. Kicks *

Byhaven * Trondheim Torg * Kondomeriet

Lindex

Oris Dental * Leüthenhaven * Lykkegården * Munkegata 9 * Sanden * Nikita Hair Nordre gt.

Normal

Byhaven

Nordre gt * Trondheim Torg

Solsiden Spa avd. Munkegt

Stas Hår og Bryn * VITA Th. Angells gt.

KIOSK & DAGLIGVARE

Narvesen * Byhaven * Nordre gt. * Prinsenkrysset * Trondheim Torg *

BAKERI & DELIKATESSER

Alma Mater Byhaven *

Baba Byhaven * Godt brød

Thomas Angells gt. * Hevd håndverksbakeri

Torvet

Søndre

Olivenlunden 1830

Byhaven

Trondheim Torg * Rosenborg Bakeri * Byhaven * Lillebakern Trondheim Torg * v/elefanten Trondheim Torg * Sjokoladebutikken

Sweet gate Norge * Te og kaffehuset

KAFÉ

Big Bite * Nordre gt. *

Trondheim Torg * Brasserie Britannia

Britannia Bar

Digs Godt Brød Th. Angells gt * Hevd håndverksbakeri

Torvet

Jacobsen og Svart kaffebrenneri **

Jordbærpikene Byhaven Kaffebrenneriet * Kafe Skuret

Palmehaven Rosenborg Bakeri Byhaven Lillebakern Trondheim Torg

Sellanraa * Starbucks Vi fire cafè

RESTAURANT

AiSuma Alma`s

Amber restaurant**

Bifrons

Brasserie Britannia

Bror bar & burger

Burger King

Olav Tryggvasons gate

Egon

Prinsens gate

Søndre gate

Emilies Eld

Frati

Frati Catering

Frida Grafen

Gubalari

Hagen Thomas Angell gt.

Hevd Torvet

Jonathan Grill

Kafe Skuret

Kona

Krambua

La Border Le Bistro * Los Tacos *

MOMO Asian street food

Palmehaven

Phoenix Gastropub

Robata asian fusion

Røft Rotisseri Sentralstasj.

San Sebastian Torvet

Sanoi

Sellanraa * SOT Sabrura Torvet * Sumo Torvet

Speilsalen

Sushi Bar Torvet

TAG To Rom og Kjøkken Troll Restaurant ØX Tap Room

BAR/PUB/ NATTKLUBB Alma`s Britannia Bar Bror bar & buger Boxer Café 3B * Kona

Krambua

Phoenix Gastropub

TAG

Vinbaren Britannia

Work-Work ØX tap room

KULTUR

Byscenen

Kafe Skuret

K-U-K Kjøpmannsgt. Ung Kunst Kunsthall Trondheim Norsk døvemuseum

Olavshallen

Rockheim

Tr.heim kunstmuseum Bispegata

Tr.hjems Sjøfartsmuseum

Trøndelag Teater * Vitenskapsmuseet Vitensenteret

OVERNATTING Britannia Hotel

ANNET

Brattørkaia Sykkel (sykkelverksted/turer-guiding/butikk) Oris Dental * Leüthenhaven * Lykkegården * Munkegata 9 * Sanden * Trondheim Trafikkskole Abby’s Tekstiler Brattørgata Work-Work

* Tar kun det fysiske Midtbykortet ** Tar kun det digitale Midtbykortet

Bakkens buké. Gunnar forklarer ivrig om vindruer, smak og ettersmak nede i det gamle bankhvelvet.

TEKST: JONAS FRØLAND, TRØNDERBLADET

FOTO: JONAS FRØLAND, TRØNDERBLADET

Innredet kjelleren på konas advokatkontor:

– Vi tilbyr Trøndelags billigste vinsmaking

Gunnar Bakken har innredet det gamle bankhvelvet og fylt opp med edle dråper. Så da ble det jo en vinkjeller.

Gunnar Bakken (66) har tatt vin-interessen sin et steg opp. Nå har han innredet kjellerlokalet til konas advokatkontor i Støren sentrum for å kunne ta i mot smaksgjester.

Vinkjeller både hjemme og på jobb – Altså, jeg har en lignende vinkjeller også hjemme. Kona og jeg er meget interessert i vin. Vi samler på vin og har holdt på med dette i tretti år, forteller Gunnar da Trønderbladet kommer på besøk.

Og kona, det er Anna Therese Flatmo. Hun driver advokatkontoret Gauldalsadvokatene sammen med Frode Kvernrød. Og med sin fortid innen både forsvaret og politiet, samt at hun i dag er en profilert advokat og lokalpolitiker, så er hun en historie for seg selv. Men nå var det vin og vinsmaking vi skulle snakke om.

Pusset opp for seks millioner

Gunnar er opprinnelig fra Mosjøen, men dro derfra i ung alder, og er trønder god

som noen. Han og kona Anna Therese møttes i Forsvaret, og har nå vært gift i førti år. Paret har tre voksne sønner. – Gauldalsadvokatene kjøpte bygget her for fire år siden. Kjøpesummen var 3,8 millioner kroner. Nei, det var kanskje ikke så dyrt, men hele eiendommen var i meget dårlig forfatning. Så vi har pusset opp for rundt seks millioner kroner i ettertid. – Alt i alt ble det kostende omtrent ti millioner. Men så har advokatkontoret fått fantastiske lokaler, og jeg har fått en flott vinkjeller med plass til seksten gjester her nede, konstaterer den hyggelige Gunnar Bakken.

Reiste til vinens vugge

Sommeren 2024 bød på nye spennende vinopplevelser for paret fra Støren.

– Vi planlegger ofte feriene våre etter hvor det produseres gode viner. Reisene går som regel til Frankrike, der noen venner av oss bor. I fjor sommer besøkte vi i Chablis, Champagne og Normandie. Så gikk turen videre til Georgia, som jo er vinens vugge. Det ble kjøpt med noen flasker hjem, ja.

Ned i bankhvelvet

– Hvor mange vinflasker har du i din private vinkjeller da?

– Jeg hadde rundt 250 flasker. Det gikk dog med en god del vin i jula. Men bli med

ned i bankhvelvet der svartpengene og vinflaskene ligger, humrer han.

«Når jeg blir 66»

Gunnar valgte å gå av med pensjon for fire år siden.

– Nå er jeg 66 år og kan gjøre som jeg vil. Jeg valgte å pensjonere meg etter pandemien. Nå kan jeg dyrke hobbyen min på fulltid, smiler han.

– Tanken var å lage et opplegg der folk kan komme for å få smakt på forskjellige viner. Noe slikt finnes jo ikke på Støren fra før av. Her er både den totalt uvitende velkommen og den rutinerte vinkjenner.

350 kroner per person

Så budskapet er klart: Gunnar ønsker alle som er nysgjerrig på vin velkommen til en smaks-seanse. En seanse som ikke vil koste skjorta.

– Jeg leter etter viner som ikke koster spesielt mye, og henter disse fra Vinmonopolet. Å komme hit er ikke spesielt kostbart. Jeg skal ikke tjene masse penger på dette, men gå i null i hvert fall.

– Vinsmakingen her hos meg koster omtrent 350 kroner per person. Vi tilbyr nok Trøndelags billigste vinsmaking. Det tør jeg påstå, konstaterer den glade vinverten Gunnar Bakken, og løfter på glasset.

Strategi Nettsider Design Markedsføring

Ønsker du å ta bedriften din til nye høyder?

Vi er et kreativt byrå som hjelper merkevaren din opp og frem.

Modena Trondheim

Tungasletta 7, 7047 Trondheim

T:

Man-Ons: 9-18. Tor: 9-20

Fre: 9-18. Lør: 10-15

Modena Oppdal

Komplette uterom

Komplette baderom

majestic onyx crystal beige

Modena Unik baderomsmøbler

Offerdal skifer fra Minera.

Bilde: Minera Skifer

Storsparere som har puttet penger i amerikansk teknologi, har nå samtaler med bankrådgivere som Maria Grøttum.

TEKST: STIAN HANSEN, MN24

FOTO: STIAN HANSEN, MN24

Reagerer på Trump-seier:

Dette gjør rike trøndere nå

I de første månedene etter Trumps seier, løftet børsene seg kraftig. I Europa, vel å merke.

– Markedet reagerte positivt da Trump kom til bordet, men dette har nå endret seg. Vi ser tollbarrierer og handelskonflikter. Det kommer noe nytt hver dag, sier DNBrådgiver Maria Grøttum. Hun gir råd til bankens rikeste kunder.

Den som satset hundre kroner på store børsnoterte firma i Europa den 6. november, dagen etter det amerikanske presidentvalget, har nå tjent cirka 8 kroner og 40 øre.

I europeisk sammenheng er det mye.

Naturlig dupp

Gjorde man samme øvelse i USAs marked, ville hundrelappen ha krympet til 97 kroner og 60 øre (målt mot onsdag 26. mars). Verdien på amerikanske selskaper steg etter Trumps valgseier, men falt enda mer da han begynte som president den 20. januar.

– Vi må også huske at det har vært ekstremt god vekst fram til nå. En korreksjon er naturlig, sier Grøttum.

– Det har vært kjent lenge at Trump ville tilbake. Hvorfor tok ikke markedet tidligere hensyn til ham?

– I forrige periode var han mer opptatt av å snakke markedet opp. Videre har markedene i USA historisk sett gått veldig godt, svarer Grøttum.

Ekstremt god avkastning

Hun viser til at bedrifter i den amerikanske indeksen S&P500 - en liste over USAs største selskap - har gitt 6,2 prosent årlig avkastning de siste 20 år. I samme periode gav indeksen Euro Stoxx 600 knappe 0,4 prosent i årlig snittavkastning.

– Europa har ligget langt bak USA når det kommer til innovasjon, og teknologi spesielt. Så det er klart at mange har nok vært redde for å gå glipp av videre oppgang, sier Grøttum.

Indeksfond er lister over de største selskapene i et gitt område, og oppdateres hele tiden. 70 prosent av aksjene i globale indeksfond er plassert i USA.

– Det har gitt ekstremt god avkastning de siste årene. Men når 20 prosent går direkte inn til Magnificent 7, snakker vi også skyhøy konsentrasjonsrisiko, sier Grøttum.

Anbefaler ikke Tesla Europa og Norge har hatt en god start på året.

– Hittil i år er det helt klart Europa som har levert best med elleve prosent avkastning. Oslo Børs er opp i underkant av sju prosent, sier hun.

Amerikanske teknologiselskaper har tapt store verdier de siste månedene. Siden dagen etter presidentinnsettelsen er verdien på teknologiindeksen Nasdaq redusert med nesten ti prosent.

– Ville du kjøpt aksjer i Tesla nå?

– Enkeltaksjer er høyrisko. Jeg har ikke veldig lyst til å anbefale Tesla. Nå har aksjen falt dramatisk, og det er klart at for den risikovillige så kan man utnytte seg av den volatiliteten man ser nå. Det er ingen

garanti for at den kommer seg, svarer Grøttum. Trumps rådgiver Elon Musk eier cirka 13 prosent av Tesla.

Vanskelig å navigere

DNBs forvaltere merker netto utflytting fra amerikanske til europeiske indeksfond.

– Noen vil bort fra USA. Vi mener porteføljer uansett bør ha en god fordeling i ulike markeder og sektorer. Kanskje er ikke 70 prosent mot USA det man bør ha nå. Handelskonflikt er i seg selv negativt, men kan på sikt styrke Europas økonomi, sier Grøttum.

– Investerer folk mer patriotisk?

– Kanskje de største. For Ola Nordmann handler det mer om å få ned risikoen.

Mange synes det er vanskeligere å navigere. Det er litt krisestemning, men man har blitt flinkere til å holde seg rolig, svarer hun.

Billig-frykt

Grøttums formuende kunder er ifølge henne rolige i urolige tider.

– De har som regel langt tidsperspektiv. Da blir man vant til svingninger og støy. De fleste sitter rolig i båten nå. Noen tar mindre grep, akkurat som våre fondsforvaltere. Panikksalg er det verste man kan gjøre, og man bør ikke bryte rentes-renteeffekten unødvendig, forteller hun.

Hun legger til at kunder med store verdier i teknologi kjenner på risikoen ved å investere veldig konsentrert.

– Vi har litt samtaler her. Kunder som har midler på konto, har nå fokus på kjøpsmuligheter. Merk at det eneste mange er redde for å kjøpe billig, er aksjer, sier hun.

TEKST:

GORM KALLESTAD / NTB

FOTO: GORM KALLESTAD / NTB

Alkoholsalget synker ennå etter omsetningstoppen under pandemien.

Nedgang i 2024 var 1 prosent i antall liter. Salget er ennå 8 prosent større enn i 2019.

Fortsatt nedgang i alkoholomsetningen

Alkoholsalget synker ennå etter omsetningstoppen under pandemien. Nedgang i 2024 var 1 prosent i antall liter. Salget er ennå 8 prosent større enn i 2019.

– Nedgangen vi ser i år, er mindre enn de to foregående årene. Sammenligner vi tallene mot årene før korona er alkoholomsetningen omtrent 8 prosent høyere nå, sier seniorrådgiver Jennifer Sommer i Statistisk sentralbyrå (SSB).

For 2024 var den totale alkoholomsetningen 388 millioner liter. Øl står for omtrent 67 prosent av alkoholomsetningen i løpet av året, målt i antall vareliter. Det er 56 liter øl per innbygger beregnet fra 15 år og eldre.

De nye tallene fra Alkoholomsetningen viser at brennevin har størst prosentvis

Blåseisolering

Rask, rimelig og bærekraftig løsning

 Rask utførelse

 Etterisolering uten riving –spar kostnader og avfall

 Umiddelbar effekt

 Isolasjon som fyller alle hulrom

 Ingen kapp eller svinn

Be oss om en gratis konsultasjon og prisoverslag!

Kontakt: Halvard Kulseth tlf. 915 49 127

nedgang på 4 prosent, mens vin og øl går også ned sammenlignet mot fjoråret. Rusbrus er den eneste varegruppen som øker. Rusbrus økte hele 14,4 prosent i fjerde kvartal sammenlignet med samme periode i året før.

– Det er interessant å se at rusbrus fortsetter å øke i omsetning, mens de andre varegruppene går ned for hvert år. Om dette skyldes mindre grensehandel, endret kjøpemønster eller at det drikkes mer rusbrus er vanskelig å si, sier Sommer.

Trygghet når du trenger det. Tillitsvalgte som hjelper deg. Norges beste innboforsikring.

Skann QR-koden og meld deg inn!

Skarpe kniver

– bedre arbeidsdager og bunnlinje

Bare litt sløve kniver koster mer enn du tror. De senker effektiviteten, reduserer kvaliteten og øker risikoen for belastningsskader hos dine ansatte. Langvarig bruk kan til og med føre til kroniske helseproblemer.

Slipehuset har løsningen!

Med vår unike teknologi måler vi både knivens skarphet og muskelbelastningen på operatørene. Vi sørger for at dine kniver alltid er skarpe – uten ekstra kostnader.

Økt presisjon

Økt effektivitet

Mindre svinn

Bedre helse for dine ansatte

Rapport: Fylker som vedlikeholder veiene, straffes økonomisk

Fylkesveiene er i forfall, men fylker som forsøker å vedlikeholde vei-nettet, får mindre penger fra staten, ifølge en ny rapport fra Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV).

– Mange fylker ønsker å prioritere vedlikehold, men økonomien tvinger dem til å gjøre det motsatte. Vi kan ikke fortsette med et system som lar veiene forfalle, samtidig som de er avgjørende for jobber, utvikling og trygghet i hele Norge, sier fagsjef Rikard G. Knutsen i OFV.

Ifølge rapporten « Fylkeskommunenes prioriteringer i veisektoren » belønnes de fylkene som lar veiene forvitre, med økte tilskudd.

Forfallet er verst i Vestland, Nordland og Møre og Romsdal med dårlige dekker, manglende rassikring og forsinkede tunneloppgraderinger er gjennom-

gående problemer, ifølge rapporten. Store deler av statens bevilgninger fordeles etter hvor stort vedlikeholdsetterslep et fylke har, noe som betyr at jo dårligere veiene er, desto mer penger får fylket til opprusting og fornying, ifølge OFV. – Dagens system straffer de fylkene som tar ansvar. Det må endres dersom vi skal sikre trygge og fremkommelige veier i hele landet, sier Knutsen. De mener partiene bør gjøre dette til en valgkampsak opp mot høstens stortingsvalg. OFV foreslår blant annet økte bevilgninger gjennom rentekompensasjoner, samt større øremerkede midler til blant annet ras- og skredsikring.

TEKST OG FOTO: HEIKO JUNGE / NTB

Skatteetaten advarer mot stadig mer avanserte svindelforsøk

– Vi sender aldri lenker uoppfordret via epost eller SMS, og ber deg aldri om bankopplysninger. Hvis du får eposter eller SMS med «Skatteetaten» som avsender, som ber deg klikke på lenker, er det garantert svindelforsøk, sier Ragna Fossen, leder for sikkerhet og beredskap i Skatteetaten, i en pressemelding.

Hun advarer mot eposter og SMS-er tilsynelatende fra «Skatteetaten» som ber deg klikke på lenker og oppgi info for å få tilbake på skatten eller betale restskatt.

Nytt av året er at svindelmeldingene inneholder beskjed om at politiet ønsker kontakt fordi de har spørsmål om skatten din. Da misbrukes både politiet og Skatteetaten til svindelen.

QR-koder man skanner med

mobilens kamera, blir også mer vanlig i svindelforsøk, forteller Fossen. Skatteetaten sender ikke ut QR-koder man skal skanne. Skatteetaten oppfordrer til å alltid selv å gå inn på de ekte nettsidene og aldri trykke på lenker. Lenkene kan føre til sider med samme logo og farger som Skatteetatens ekte nettsider, men hvor opplysningene man oppgir, går rett til svindlere.

– Folk må merke seg at vi aldri sender lenker uoppfordret som man skal klikke seg inn på, eller be om innlogging direkte. Vi etterspør heller ikke bankeller kredittkortopplysninger i disse kanalene, sier Fossen.

TEKST: NTB

Mandag formiddag steg vannet fortsatt i Trysilelva og forårsaket flom og store oversvømmelser i Trysil og Nybergsund. Stengt vei.

TIDENES STØRSTE UTVALG

PROACE CITY ELECTRIC PRIS FRA 419 300,LEASING FRA 2 490,-/MD*

PROACE ELECTRIC PRIS FRA 527 300,LEASING FRA 3 490,-/MD*

PROACE MAX ELECTRIC PRIS FRA 689 700,LEASING FRA 8 572,-/MD*

Det er ingen tvil om at elektriske biler er rimeligere i drift på alle vis. Du vil raskt merke den økonomiske fordelen på bunnlinja med store reduserte driftskostnader på eksempelvis drivstoff, bomavgifter og service. I tillegg finnes ulike støtteordninger, tilskudd og andre fordeler som gjør det enklere for bedriften å være miljøsmarte.

Inklusive frakt, lev.og reg.omk. *Leasing eks. Proace City EV: 2 490,­ pr.mnd, forskuddsleie m/etabl.gebyr 73 292,­ total kostnad 162 932,­. Proace EV: 3490,­ pr.mnd, forskuddsleie m/etabl.gebyr 79 592,­ total kostnad 205 232,­, 3,95 % fastrente i 3 år, Periode 3 år/40 000 km. Leasing eks. Proace Max EV: 8 572,­ pr.mnd, forskuddsleie m/etabl.gebyr 79 992,­ total kostnad 388 182,­, 7,10 % flytende rente i 3 år, Periode 3 år/40 000 km Gjelder ved leasing gjennom Toyota Financial Services. Alle priser er eks. mva. Avbildet modeller kan ha ekstrautstyr. Vi tar forbehold om trykkfeil.

Bygda som nektet

Etter en depresjonsperiode på over 20 år, er det håp for bygda Malm igjen.

TEKST: OSKAR MANKA, ADRESSEAVISEN

FOTO: MORTEN ANTONSEN, ADRESSEAVISEN

Hundrevis av gruvearbeidere mistet jobben over natten. En 20 år lang depresjonsperiode la seg over bygda. Men nå er det håp for Malm igjen.

– Det var rett og slett rævva å være boende på Malm til langt utpå 2000-tallet.

Walfed Andersson har levd hele sitt 69 år lange liv i Malm. Det har vært en berg og dalbane.

– Jeg var deprimert selv. Noen fikk jobb, andre følte seg glemt, forteller han.

Men det har ikke alltid vært «rævva» på Malm.

Ved århundreskiftet mellom 1800 og 1900 var Malm en tradisjonell landbruksbygd i Inn-Trøndelag. Det var få boende i bygda som frem til år 2020 lå i Verran kommune, men i dag er en del av Steinkjer kommune.

Da etterspørselen etter jernmalm økte

på verdensmarkedet, ble Malm et attraktivt sted for gruveindustri. I august 1906 fant svenske investorer jernmalmforekomster i området. Samme år ble Fosdalen Bergverk grunnlagt – en industribedrift som snart fikk tyske eiere.

På 1930-tallet gikk mesteparten av malmen til Tyskland, noe som bidro til opprustningen av Hitlers krigsmaskin.

Sprengte kompressorhuset Under andre verdenskrig ble gruvedriften pålagt av tyskerne.

Dette ble ikke akseptert av alle. Den 5. oktober 1942 gjennomførte motstandsgruppen Kompani Linge en sabotasjeaksjon på Fosdalen Bergverk. Kompressorhuset ble sprengt for å hindre okkupasjonsmakten i å utnytte gruva.

Etter krigen tok den norske staten over bedriften og videreutviklet den. Mellom 1950 og 1975 var opptil 750 personer ansatt i gruva, på det meste.

Selskapet bygde boliger i takt med behovet for arbeidskraft, og Malm vokste.

– Det var høye standarder. Nesten

utenkelig, sier Jacob Almlid, rådgiver i Steinkjer Næringsselskap. Gruva ga gode lønninger, og det var liv i bygda. Malm hadde fem-seks butikker, bakeri, slakter, bokhandel, og en svømmehall.

– I 1952 ble Malm en av de tre første kommunene i Norge med linjedelt ungdomsskole.

Befolkningen var på omtrent 2000, ifølge Almlid.

Startet på 18-årsdagen

Walfred Andersson startet i Fosdalen Bergverk i 1973, 18 år gammel.

– Jeg ble innkalt til direktøren. Han spurte om jeg så og hørte godt. Jeg svarte ja, og begynte på mandag, forteller han. Andersson beskriver arbeidsplassen som trygg med god lønn, og godt samhold. Han stortrivdes som gruvearbeider.

Men på 80-tallet ble ting annerledes: Verdensøkonomien endret seg, og etterspørselen etter jernmalm sank. Fosdalen Bergverk kom under press.

I oktober 1989 kom sjokkbeskjeden: Fosdalen Bergverk ble slått konkurs.

– Nedleggelsen var ikke forutsett i det

Gruvetårnet er blitt symbolet i bygda Malm.

hele tatt. Vi var utrolig skuffet. Mange mistet jobben og slet. Det var en veldig vanskelig periode, forteller tidligere gruvearbeider Andersson.

Positivt konkursbo

Etter at konkursboet ble oppgjort i 1991, viste det seg at bedriften gikk konkurs med et positivt konkursbo – på over 20 millioner kroner.

– Det er særdeles spesielt, sier rådgiver Almlid.

Den yrkesaktive delen av befolkningen forlot Malm. For de som ble igjen, ble situasjonen vanskelig.

Andersson var en av ni gruvearbeiderne som gikk direkte over i en ny jobb på et verksted på Malm. Men så enkelt var det slett ikke for alle.

– Det var beintøft. Noen er like fortvilet i dag, sier den tidligere gruvearbeideren.

Kommunen hadde dårlig økonomi, og husprisene falt dramatisk. Billige hus tiltrakk seg folk utenfor arbeidslivet, som økte kommunens utgifter til helse og NAV.

– Man kunne kjøpe de billigste husene i landet på Malm, forteller rådgiver Almlid.

Gikk inn i en depresjonsperiode

Fra 1990 bgikk bygda inn i en depresjonsperiode. Arbeidsledigheten økte, og folk mistet troen på framtida. Kommunen prøvde å tiltrekke ny industri, og det ble lagt til rette for ny industri på Tjuin. Men bedriftene som kom, forsvant som døgnfluer. I tillegg til dette sto anleggene som tilhørte gruva tomme og forfalt i sentrum. Da Almlid ble rådmann i Verran i 2000, forsto han at noe måtte gjøres.

– Vi måtte få en avklaring med staten og rydde opp. Byggene som sto igjen etter gruvedriften i sentrum sto tomme. Det var helt for jævlig. Vi tok vare på de historiske bygningene, men ellers måtte vi skape optimisme, sier han.

Langt utpå 2000-tallet viste det seg at industriarealene på Tjuin skulle bli svært verdifulle. I 2019 startet Nippon Gases utbygging av en luftgassfabrikk på Malm. I 2021 startet Salmar utbyggingen av sitt anlegg, som sto ferdig i mai 2024.

– Malm Biogass bygger ut nå, og flere bedrifter vil komme, sier Almlid.

– Om fem år er skolen for liten

Ifølge rådgiver Almlid, er det allerede 200

nye arbeidsplasser i bygda som følge av utvidelsene ved Malm industripark. – Om fem år er skolen for liten. Barnehagen er for liten. Det bygges boliger, og det blir mer attraktivt å bo på Malm, spår han før han legger til:

– Jeg tror at videreutvikling av industrien på Tjuin vil generere ytterligere 250 arbeidsplasser. En utfordring er Steinkjer kommunes langtidsplan, som kan flytte sykehjemmet fra Malm til Steinkjer.

– Det er over 100 årsverk på sykehjemmet, og mange som jobber der er kvinner. Vi må ha attraktive jobber for begge kjønn for å bygge et sterkt lokalsamfunn, fortsetter Almlid.

I 2020 kom en ny fylkesvei. Kjøretiden til Steinkjer ble redusert fra 35 til 17 minutter. For beboende på Malm er de nærmest nostalgisk å se utviklingen i bygda igjen. Slik føler hvert fall Andersson det.

– Det er som i gamle dager. Folk er stolt av å være fra Malm, og er glad for at ting skjer igjen, avslutter Andersson.

Bygda som nektet å dø, er på vei tilbake til livet.

Fra 1906 til 1989 mistet 35 arbeidere livet i gruva.

Rådgiver i Steinkjer Næringsselskap Jacob Almlid forteller at flere bedrifter vil etablere seg på Tjuin, uten at han kan nevne hvilke.

– Fram til nå har jeg ledet to butikker, men nå skal jeg konsentrere meg om én av dem, sier butikkleder Oddbjørn Moen ved Jernia Melhus. Bildet ble under åpningsfesten på nye Melhustorget.

TEKST:

ESKIL BUSETH FOLSTAD TRØNDERBLADET

FOTO: ESKIL BUSETH FOLSTAD TRØNDERBLADET

Gir seg som leder av butikken

Oddbjørn Moen slutter som butikkleder på Jernia Melhus.

– Fram til nå har jeg ledet to butikker, men nå skal jeg konsentrere meg om én av dem, sier Moen i en kort kommentar til Trønderbladet.

I tillegg til Jerna Melhus har han hatt ansvar for Jernia Sirkus Shopping, men nå skal han utelukkende vie sin tid og sine krefter til forretningen i Trondheim.

Han kommer fortsatt til å være på Melhus fram til en ny butikkleder er på plass.

Blir i Trondheim

Regionleder Mona Rabben bekrefter at

Moen gir seg i lederrollen på Jernia Melhus.

– Det er snakk om to store butikker, og han ønsker å fokusere på butikken på Sirkus Shopping. Da må vi søke etter en ny leder, og det skal vi finne, sier hun til Trønderbladet.

Annonsen er allerede lagt ut, og Rabben er spent på hvilke søkere som melder seg på.

– Så har vi dyktige folk på Melhus. De er svært kompetente og jobber utrolig godt, så dette blir en spennende butikk å lede, sier hun.

– Som å hoppe etter Wirkola

Rabben takker Moen for innsatsen han har lagt ned i Jernia-butikken på Melhus.

– Det blir litt som å hoppe etter Wirkola, sier hun lattermildt om erstatteren, før hun fortsetter:

– Moen har gjort en formidabel innsats

både med selve butikken og sine ansatte, og kundene er blitt veldig glade i ham. Han har drevet Jernia Melhus på en god måte og er en anerkjent butikkleder i Jerniasystemet, opplyser hun.

– Hvilke egenskaper bør den nye lederen ha?

– Vedkommende bør være en jovial person som tar vare på sine kunder og ansatte. Vi ønsker en god kremmer. Det er mange flinke folk der ute, så dette blir spennende, legger regionlederen til.

Hun bekrefter at Moen også blir å finne på Melhus fram til arvtakeren er funnet. – Vi kommer ikke til å stresse, men tar oss god tid til å finne riktig person, legger hun til.

TEKST:

GORM KALLESTAD / NTB

FOTO:

GORM KALLESTAD / NTB

Norden alene stod for import av tjenester til Norge verdt 22,9 milliarder kroner i 2024s siste kvartal. Samlet mottok de nordiske landene tjenesteeksport verdt 21,5 milliarder kroner.

Rekordhøy import og eksport av tjenester

Norge importerte tjenester for 109 milliarder kroner i siste kvartal 2024, mens eksporten av tjenester var nær 127 milliarder kroner.

Den siste oversikten viser at tjenestebalansen ennå er svært høy, og på nesten 18 milliarder kroner i 4. kvartal. Utenrikshandel

med tjenester for ikke-finansielle foretak fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at tjenestebalansen har gått i pluss hvert kvartal siden midten av 2021.

Sjøtransporttjenester sto for 30,8 prosent av eksporten av tjenester i 4. kvartal 2024 og brakte inn nær 39 milliarder kroner. Dette er om lag uendret fra samme kvartal i 2023, men en reduksjon på 3,1 milliarder kroner fra forrige kvartal.

Mesteparten av norsk import av tjenester kommer fra EU, Norden og Europa for

øvrig, med hele 72 prosent av den totale tjenesteimporten, verdt 78 milliarder kroner i fjerde kvartal. Norden alene sto for 23 milliarder kroner, mens Norge importerte fra EU for øvrig for 38 milliarder kroner. Den norske tjenesteeksporten gikk også primært til EU, Norden og resten av Europa i 4. kvartal. Samlet utgjorde dette 58 prosent av den totale tjenesteeksporten fra Norge. Norden alene sto for 17 av prosent av tjenesteeksporten.

Nye veier, null eiendomsskatt og beviselig gode tjenester betyr mye for rekruttering til pendlerkommunen

Stjørdal. Det mener blant andre eiendomsmegler

Lars Valstad.

TEKST: STIAN HANSEN, MN24

FOTO: STIAN HANSEN, MN24 / MORTEN ANTONSEN, ADRESSEAVISEN

Kun én trøndersk kommune dropper denne skatten:

–

Betyr mye

Nye veier og trengsel

i Trondheim ventes å presse opp prisene nord for Trøndelags største by.

– Jeg tror på mye mer aktivitet generelt i kommunen. Kravet til egenkapital er redusert til ti prosent og renta er på vei ned. Dette er likt over hele landet, sier Lars Valstad.

Han er eiendomsmegler og daglig leder ved Aktiv Stjørdal. Prisnivået i Trondheim gjør ifølge Valstad Stjørdal aktuell for stadig flere.

Størst løft

Vegarbeidet på den nye E6 mellom Ranheim og Værnes, som startet i 2020, vil stå ferdig i 2027. Valstad tror den ferdige veien vil være positiv for Stjørdal, men tror et veiprosjekt lenger nord i retning Levanger betyr mer.

– Her vil vi få det største løftet med tanke på standard på veg og reisetid.

Ny E6 forbi Stjørdal vil stimulere til økt bosetting for pendlere i aksen Levanger – Trondheim, sier Valstad. En firefelts vei fra Åsen til nord-Mære bygges og skal åpne i 2027. Neste strekning, fra Steinkjer til Åsen gjennom Levanger, er under planlegging. Byggetiden er usikker.

Tar over for eneboliger Megleren mener hjembyen hans har lagt

godt til rette for barnefamilier.

– Stjørdal har også et trøkk av fasiliteter som legger til rette for barnefamilier: God barnehagedekning, oppgradering og skoler og et bredt tilbud på fritidssiden. Det er kort vei mellom servicefunksjonene. Vi opplever stadig at voksne pensjonister flytter etter familien. Ingen eiendomsskatt betyr også mye, sier han.

Kun 34 av Norges 357 kommuner har ikke eiendomsskatt (SSB). Stjørdal er den eneste i Trøndelag.

– Hva slags boligtyper bygges?

– I det siste har det vært mange leiligheter. Tomannsboliger og rekkehus har tatt over for eneboligene, svarer Valstad.

Eli Arnstad understreker at Stjørdal er en av få norske kommuner uten eiendomsskatt.

Blant de beste i Norge

Ordfører Eli Arnstad (Sp) tror Stjørdal kan runde 25 000 innbyggere i år.

– Med 4 600 som arbeidspendler ut av kommunen og 4 100 inn, befinner vi oss i en region med mange muligheter. Her er man i knutepunktet midt i Norge, sier ordføreren.

Stjørdal økte befolkningen med 2,4 prosent fra 2020 til 2024. Dette er den 13. beste utviklingen i Trøndelag. Trondheim ligger over, på sjetteplass med 4,6 prosent.

I kommunebarometeret er Stjørdal kommune rangert

som nummer 6 i Norge. Dette er en måling av hvor godt kommunen leverer tjenester.

Vokser sammen

Pendlerkommunene rundt Trondheim har hatt jevn vekst de siste 20 årene. Det forteller fylkesordfører Tomas Iver Hallem (Sp).

– Det er ingen grunn til å tro at den vil avta vesentlig i årene som kommer. Vi jobber for å gjøre kollektivtransport mer tilgjengelig i Trondheimsregionen, blant annet gjennom samarbeidet i Miljøpakken, sier Hallem. Kollektivtilbud fra Or-

kanger til Stjørdal ble, ifølge fylkesordføreren, forbedret i siste anbudsrunde. Målet er å redusere prisene på Trønderbanen.

– Vi ønsker at flere bruker kollektivtilbudet. Arbeidsregionen vokser seg stadig tettere sammen, og Stjørdal, Melhus, Skaun og Orkland utgjør nå naturlige bo- og arbeidsregioner.

Dette øker etterspørselen etter boliger, og jeg oppfordrer kommunene til å sette av nok areal til boligbygging for å unngå unødig prispress i boligmarkedet, fortsetter Hallem.

Mathea Røhmesmo ved Burger King, Sveberg Handelspark.

Senteret med best vekst i Trøndelag

Halvparten av butikkene forsvant fra Sveberg Handelspark. Så snudde utviklingen.

– De fleste kundene her er lokale. Dette har blitt en plass for de som jobber og bor her, sier skiftleder Mathea Røhmesmo på Burger King. Hun sier den nye restauranten har hatt en god stort, med fullt trøkk etter klokka fire.

Sveberg Handelspark hadde størst vekst i omsetning i 2024. Butikkenes omsetning økte med 40 prosent og landet på 244 millioner kroner.

– Vi har fått inn en del nye, sterke aktører som generer mye trafikk, fortalte senterleder Lars Heirsaunet da MN24 først omtalte veksten i januar.

Lager 157, Burger King og Stadium Outlet kom alle til Sveberg Handelspark i fjor. Sammenligner man kun mellom butikker som eksisterte begge år, er utviklingen fortsatt solid - opp 7,1 prosent.

Med butikkene følger arbeidsplasser.

– Det er kjempebra med noe sånt til Malvik. I helgene er det veldig mange barnefamilier, sier Astrid Bardal ved Stadium Outlet.

Butikken har 17 stillinger. 12 er besatt av videregåendeelever.

– For meg er dette et friår. Jeg kan styre hverdagen litt selv. Hvis jeg flytter hjemmefra en gang, må jeg ha noe å rutte med, forteller Røhmesmo på Burger King. Skiftlederen jobbet på Lade før hun ble bedt om å komme til Sveberg.

Hun tror veksten i handelsparken gjør det mer attraktivt å bygge boliger i nærheten.

Ordfører Eugen Gravningen Sørmo (H) sier Malvik bikket 15 000 innbyggere ved årsskiftet.

TEKST OG FOTO: STIAN HANSEN, MN24

I fjor feiret Byggebransjens Uropatrulje tiårsjubileum. Prosjektet er en del av nettverket Fair Play Norge.

TEKST: STIAN HANSEN, MN24

FOTO: STIAN HANSEN, MN24 / TARJEI ENGESET OFSTAD, ADRESSEAVISEN

Flere kriminelle nettverk i Trøndelag: – Jakter rask profitt

Stadig flere konkursgjengangere nektes å starte nye bedrifter. Et fåtall får noen reaksjon fra politiet.

Byggebransjens Uropatrulje jobber for et seriøst arbeisliv. Prosjektet eies av både arbeidsgiver- og arbeidstakerforeninger, og holder til på Folkets Hus i Trondheim. Norske og østeuropeiske nettverk krysser i større grad hverandre. Det forteller prosjektleder Vidar Sagmyr.

– Disse jakter rask profitt. Taperne er i stor grad kunder og leverandører, arbeidere som utnyttes, samt seriøse bedrifter som ikke kan konkurrere på pris med de kriminelle aktørene, forteller Sagmyr. Uropatruljen er ikke en offentlig etat. Basert på egne undersøkelser og tips,

informerer de myndighetene om mulige ulovligheter.

Fotfeste i Trøndelag I fjor tipset Uropatruljen om 301 saker fordelt på 228 navngitte aktører. 58 prosent av sakene omhandler privatmarkedet. Det står i Uropatruljens årsrapport.

– I rehabilitering- og tilbygg-markedet har vi registrert flere kriminelle nettverk i Trøndelag det siste året. Spesielt ser vi at svenske og øst-europeiske aktører har fått fotfeste i Trøndelag, forteller Sagmyr. Miljøene opererer ifølge Sagmyr stort sett på egen hånd, men med bindinger mellom det øst-europeiske miljøet og norske, oppsøkende miljøet.

– Noen har etablert et lokalt samarbeid, mens andre har eksterne samarbeidspartnere.

Omreisende sesongarbeidere Et nettverk bestående av useriøse håndver-

kere med familierelasjon besøkte Trondheim de to siste somrene. Det forteller Siv Fanavoll, lederen av Akrimsenteret i Trøndelag.

Senteret er et samarbeid mellom Nav, politiet, Arbeidstilsynet og Skatteetaten.

– Medlemmene har opprettet en rekke bedrifter, med forretningsadresse på Østlandet. Samme person kan stå som leder av flere bedrifter. Medlemmene bytter navn og bruker navnene om hverandre, sier Fanavoll.

Bedriftene innberetter ifølge Fanavoll ikke lønn for sine ansatte, og trekker ikke skatt.

– Vi har et eksempel fra Steinkjer, på at bedriftene legger på en del ekstraarbeid utover det avtale oppdraget, tar seg betalt, og deretter forsvinner uten å fullføre, sier hun.

– Hva gjør a-krimsenteret for å stoppe dem?

– Vi har vært i dialog med camping-

Nettverk med useriøse håndverkere har blitt mer aktive i Trøndelag. Siv Fanavoll sier de involverte ofte er i familie med hverandre.

plasser for å finne ut når de eventuelt kommer tilbake til Trøndelag, delt ut informasjonsbrev og gjennomført tilsyn ved adresser der de har hatt oppdrag. Vi har også vært ute i media og advart mot å benytte oppsøkende håndverkere. Etablerte, trønderske bedrifter er tryggere. Seriøse håndverksbedrifter ringer ikke på døra di, svarer hun. – Er de etablerte i Trondheim? – Nei, dette er omreisende sesongarbeidere. De fleste er bostedsregistrert i Oslo. De benytter arbeidstakere fra Romania. Dette kan være familie, venner og bekjente, svarer Fanavoll.

Kravene rant inn Byggevareleverandører i Trøndelag har ifølge Sagmyr blitt utsatt for såkalt kredittsvindel det siste året.

– Kort oppsummert betyr dette at de kriminelle tar ut byggevarer basert på kreditt i nyopprettede selskap, eller på

grunnlag av selskap der regnskapstallene er fiktive, forklarer Sagmyr. Fresh Take Away, selskapet bak en thaimatvogn i Trondheim, ble overtatt av to menn på østlandet. Som MN24 skrev i fjor, kunne de nye eierne handle varer for fire millioner kroner på kreditt fordi det tomme selskapet hadde god kredittrating. Selskapet ble slått konkurs i september 2023 fordi det ikke betalte skatt. Skatteetaten mener selskapet skyldte 1,5 millioner kroner i arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk.

Deretter rant det inn med nye krav. Ulike leverandører hevdet selskapet hadde handlet kostbare varer uten å gjøre opp for seg. To biler, snøfreser, robotgressklipper og forbrenningstoaletter er blant varene som skal ha blitt hentet ut.

Henla saken

Inkludert Skatteetatens krav endte summen på 4,99 millioner kroner.

– Jeg som har jobbet med dette i 15 år, har aldri sett maken. Andre konkurser har også endt med store tap, men her er det tilsynelatende ikke gjort forsøk på å drive næring, kommenterte bostyrer John Aksel Stav i oktober.

Han anmeldte to personer. Saken endte hos Øst politidistrikt. De henla den.

– Politiet har mange slike saker knyttet til virksomhetsoverdragelser, og dessverre har vi ikke alltid kapasitet til å etterforske alle. Det innebærer at vi noen ganger må gjøre vanskelige prioriteringer, kommenterte påtaleansvarlig. Bakmennene har aldri drevet noen matvogn i Trondheim. Thaivognas opprinnelige eiere var ikke involvert i de anmeldte forholdene.

John Aksel Stav anmeldte to personer etter konkursen i Fresh Take Away.

Tesla måtte tåle en betydelig nedgang i salgstallene for februar.

Full rulle i bilsalget – krasj for Tesla

Etter to år med labert salg av nye biler ser forhandlerne et oppsving i vinter. I februar ble det solgt over 20 prosent flere nybiler enn samme måned i fjor.

Det ble registrert 8949 nye personbiler solgt i februar.

Utviklingen peker på at folk opplever økt økonomisk optimisme, mener Opplysningsrådet for veitrafikken. Så langt i år er nybil-

salget hele 46 prosent høyere enn samme periode i fjor.

– Ny uro og usikkerhet, både i forhold til tollbarrierer, mulig handelskrig og økende priser, kan fort påvirke markedet. Men foreløpig har vi tro på en rentesenkning i mars og økt kjøpekraft på grunn av årets lønnsoppgjør. Det vil sannsynligvis virke positivt inn på nybilsalget, sier direktør Øyvind Solberg Thorsen.

Elbilandelen var på 94,7 prosent i februarsalget. Av årets nybilregistreringer er 70 rene bensinbiler, 282 dieselbiler og rundt 500 hybridvarianter.

Tesla har lenge vært en salgssuksess, men selgerne merker seg at det er økt uro rundt Elon Musk.

I februar ble antall Tesla-registreringer

Flytt effektivt og trygt

Vi er stolte av å være Norges eldste flyttebyrå i kontinuerlig drift, og med over 130 års fartstid i flyttebransjen vet vi at erfaring gir trygghet. Vinjes er ikke bare et navn, det er et løfte fra oss til deg om kvalitet.

La Vinjes ta hånd om detaljene, - så kan du fokusere på din nye destinasjon.

halvert i forhold til februar 2024. Så langt i år ligger salget av nye Teslaer 44 prosent under samme periode i fjor.

Det er et kraftig fall, bemerker Thorsen. – Ingen vet hvordan situasjonen for Tesla vil utvikle seg. Antakeligvis vil den nye Model Y som mange har ventet på, bidra til nytt oppsving for merket.

Samtidig er det opplagt at andre bilprodusenter, både europeiske og asiatiske, vil gi amerikanske Tesla knallhard konkurranse.

Tallene viser at flere velger godt kjente bilmerker, samtidig som kinesiske biler også er blitt mer populære.

Thorsen sier det er verdt å merke seg at europeiske bilmerker også styrker sin markedsandel når det er uro i verden.

Vi kjøper dine gull- og sølvvarer. Smykker, bestikk, medaljer, mynter og sedler etc.

Kontant betaling eller penger på konto senest neste dag.

Åpningstider: Mandag til fredag: 10.00-17.00

Lørdag: 11.00 - 15.00

Dronningens gt. 46, 7012 Trondheim

Tlf. 900 27 188

www.riibe.no. e-mail: mynt@riibe.no

India kutter tollen på norske varer. Meena Sekhar kobler indisk og trøndersk næring. Her snakker hun med Morten Bjerkholt, som jobber i trondheimsfirmaet

Eelume. Firmaet utvikler selvgående undervannsfartøy.

TEKST:

STIAN HANSEN, MN24

FOTO:

STIAN HANSEN, MN24

Norge og India

EFTA-landene (Norge, Island, Lichtenstein og Sveits) inngår en handelsavtale. Den ventes å gjelde fra oktober. EU og Storbritannia mangler tilsvarende avtale.

Med avtalen vil 42 prosent av norske varer umiddelbart slippe indisk toll. Innen fem år vil andelen være 85 prosent.

• Avtalen binder landene til å legge til rette for flere investeringer i India.

• I 2013 var 68 norske selskaper etablert i India. Ti år senere var antallet 130.

• India bekrefter sine forpliktelser til Paris-avtalen, samt ILO (International Labour Organization) sine standarder for arbeid stakeres rettigheter. Det er første gang India har akseptert å inklu dere et kapittel om handel og bærekraftig utvikling i en handelsavtale.

• I 2024 hadde oljefondet investert rundt 314 milliarder kroner i India. Dette er i tillegg til investeringer fra Statkraft, Yara, Orkla og andre AS.

India er verdens 5. største økonomi. Middelklassen vokser.

Kilder: Innovasjon Norge, Indias ambassade

River tollmur:

– Et veldig trøkk

Norge og India finner tettere sammen, godt hjulpet av Donald Trumps tollmurer og en ny avtale om frihandel.

India kutter tollen på norske varer fra 40 prosent til null. Trønderske bedrifter fristes av et enormt marked i jevn vekst.

Picterus lager en mobilapp som hjelper foreldre og helsepersonell med å oppdage gulsott i babyer. Selskapet - som sprang ut av NTNUs gründermiljø - vil etablere seg i blant annet USA og India.

– Det som er utfordrende med USA nå, er usikkerheten rundt de offentlige organene. Som det står i avisene, kuttes det stort i bemanningen, forteller daglig leder Tormod Thomsen.

Picterus er i ferd med å signere en distribusjonsavtale med et indisk selskap. Thomsen håper å knytte kontakter når Indias statsminister besøker Norge i mai. Thomsen deltok fredag 21. mars i et seminar om eksportmuligheter for trønderske bedrifter.

Historisk milepæl Norge og resten av EFTA-landene signerte

10. mars en handelsavtale som på sikt fjerner tollen på nesten alle varer som går til India.

Avtalen ventes å gi norske bedrifter forutsigbare vilkår og fordeler som europeiske konkurrenter ikke har.

Verken EU eller Storbritannia har frihandelsavtaler med India ennå, melder Innovasjon Norge.

– Vi opplever et veldig trøkk fra norske bedrifter.

Det er spennende å være i India nå, fastslår Cristian Valdes Carter, leder av Innovasjon Norges India-kontor, gjennom en pressemelding.

De siste fem årene har Norges handel med India mer enn doblet seg. Sjømatrådet har allerede kalt den nye avtalen «en historisk milepæl for norsk sjømatindustri».

Ikke tøffe nok

Indias ambassadør til Norge, Acquino Vimal, var blant deltakerne på seminaret i Trondheim.

– Andre land har vært mer aggressive i å åpne butikk i India. Sverige vært mer på, kommenterte han smilende under en utspørring.

– Vi er ikke tøffe nok når vi selger produktene våre utenlands. Danmark med langt færre løsninger enn oss er bedre i å selge løsningene. «It pisses med off.»

Tormod Thomsen tror den nye avtalen gir mer oppmerskomhet til firma som Picterus.

Jeg ser hva andre land bringer inn i India, og vi er mye bedre enn dem på mange områder, sa Carter.

USA ned - verden opp

Meena Sekhar har kontor på Brattøra og jobber for det indiske ingeniørfirmaet Norverden. Hun fisket etter nye kunder på seminaret.

– Avtalen kan legge til rette for samarbeid innen teknologi, bærekraft og innovasjon – områder der Norge står sterkt, sier Sekhar.

Hun mener at Indias jevne, økonomiske

vekst og høyt utdannede befolkning gjør landet attraktivt for norske selskaper.

Norverden sender allerede trønderske produkter til India, gjennom avtaler med bedriftene Rekvissit, Sonepar og Xtronica.

Siden 6. november, dagen etter USAs presidentvalget, har de ledende amerikanske børsindeksene S&P 500 og Nasdaq sunket henholdsvis 4,4 og 6,3 prosent (målt mot 24. mars).

Oslo Børs har i samme periode steget 5,6 prosent. De største indiske børsene har totalt sett sunket siden valget, men hentet igjen det meste av fallet i en bratt vekst de

siste ukene av mars.

James Crabtree er seniorrådgiver i European Council on Foreign Relations. I en ny kronikk skriver han blant annet følgende:

«Med Donald Trump i Det hvite hus trenger både EU og India nære venner andre steder.

Trumps retur til makten i Washington har skapt en krise i transatlantiske forhold og tvinger Brussel til å lete etter nye geopolitiske partnere.»

Lavere kostnader innen produksjon, forskning og utvikling kan gjøre virksomhet i India effektiv og lønnsom, sier Meena Sekhar.

Helga den Fagres

LED MATRIX hovedlys

Inntil 1350 kg hengervekt

Tilgjengelig med 4x4 og Aut.

Oppvarmet skinnratt og

tilgjengelig med adaptiv cruise control

VAREBILEN FOR DE TØFFE JOBBENE

LED hovedlys

Inntil 2500 kg hengervekt

Tilgjengelig med adaptiv cruise control og opptil 4 m lastelengde

NÅ HAR DEN BLITT ENDA BEDRE

Adaptiv cruise control, full LED og en effektiv automatgirkasse

Nyttelast og tilhengervekt på opptil 3 tonn*

Lastelengde opptil 3,7 meter

Forbruk blandet kjøring fra 8,2 l/100 km, CO2-utslipp fra 227-286 g/km. Bilder er illustrasjons- foto, utstyr kan avvike. Forbehold om trykkfeil.

Ekskl. mva.

Bilde 1: Adm.dir- Ole Erik Almlid på NHOs årskonferanse i Oslo Spektrum.

Bilde 2: Sjefen i Microsoft Norge, Kristine Dahl Steidel.

TEKST: AMALIE VADLA, NTB

FOTO: TERJE BENDIKSBY, NTB

NHO slår alarm om lav KI-kompetanse i norsk næringsliv:

– Teknologi er makt

For å stålsette seg for den teknologiske utviklingen og geopolitiske spenninger, må norsk næringsliv ta i bruk kunstig intelligens, mener NHO.

–

Teknologi er makt. Teknologi er en del av å forstå verdikjeder, handel, geopolitikk, alt, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid til NTB. Sammen med Microsoft Norge og Digital Norway fyrte NHO torsdag av startskuddet for et KI-løft for det norske næringslivet. Gjennom våren skal de tre aktørene sammen med en rekke bransjer jobbe for å styrke kompetansen og fremme praktisk bruk av KI i utvalgte bransjer gjennom en rekke kurs.

– Vi ser jo at teknologikompetanse er helt avgjørende for norsk vekst og konkurransekraft i fremtiden.

Og teknologirevolusjonen, spesielt den for kunstig intelligens, skjer raskere enn noen gang. Og det må vi være med på, sier Almlid.

Faller bakpå NHOs ferske Arbeidsmiljø- og kompetansebarometer viser at norske bedrifter

mangler kompetanse for å ta i bruk kunstig intelligens.

– Vi faller bak våre europeiske og internasjonale konkurrenter fordi vi ikke har utviklet den nødvendige teknologikompetansen til å omstille oss og skape konkurransekraft. Så det å bruke KI for å utvikle gode løsninger, implementere det i næringslivet og være innovative, det er egentlig nøkkelen til å ta raske steg for å sikre høyere produktivitet, sier Almlid.

I tillegg består det norske næringslivet stort sett av små og mellomstore bedrifter.

– Det er ikke alle som har mulighet til å løfte dette alene. Så det at vi kan gjøre dette som en felles satsing, hvor vi samler næringslivet bredt rundt omkring i landet, det er utrolig viktig, sier NHO-sjefen.

Advarer – Det er helt klart at KI kommer til å påvirke arbeidslivet framover. En del roller kommer til å endres, og arbeidsoppgaver kommer til å endres. I Norge er det største problemet mangel på arbeidskraft. Så vi må faktisk gjøre mer med de folkene vi allerede har, sier Kristine Dahl Steidel, administrerende direktør i Microsoft Norge.

Hun sier at det gjelder både offentlig og privat sektor, og hun advarer mot ikke å ta den nye teknologien på alvor.

– Vi har ikke nok folk til å løse de oppgavene vi ser i dag – og på langt nær

det vi ser i fremtiden. Så uten at vi bruker teknologi for å jobbe på en smartere måte, så kommer vi til å seile akterut.

Men hvordan skal man bruke KI på en smart måte? Liv Dingsør, daglig leder i Digital Norway, mener det er viktig at man innlemmer kunstig intelligens i det arbeidet man allerede gjør.

– Det blir mye bedre med teknologien hvis du tar den inn i noe du allerede driver med. Det er når du putter teknologien inn i en domeneforståelse, at du klarer du å realisere verdier, sier hun.

Dette bruke sjefene KI til – Hva bruker dere KI til selv, da?

– Jeg bruker der til veldig mye, sier NHO-sjef Almlid.

– Da vi hadde konsernsjefer på besøk her, brukte vi det til å skrive referat live. Og det ble faktisk bedre enn med en referent. I tillegg bruker jeg det til å få oversikt i rapporter og til å tydeliggjøre poenger, sier han. Microsoft Norge-sjefen bruker det til å forberede møter, få oversikt over hva de viktigste hendelsene gjennom dagen er og rydde i mail-innboksen.

– Det gjennomsyrer egentlig alt jeg gjør i løpet av en arbeidsdag, sier Dahl Steidel. Dingsør i Digital Norway sier hun alltid har åpent et vindu med en KI-assistent, som hun stort sett bruker som en sparringpartner.

REGN

MED OSS.... ... når det gjelder

• Verktøy og maskiner

• Motorsager og skogsredskaper

• Verneutstyr for skogsarbeid

• Park- og hagemaskiner

• Strømaggregater

• Vannpumper

• Høytrykksvaskere

• Varmeovner

• ATV

• Aluminiumsbåter

• Båtmotorer

• Powerwinsh

• Bildeler og bilrekvisita

• Kjemiske produkter m.m.

Se utvalget i vår nettbutikk

Besøk oss på www.noesen.no

Transparang logo

Ledig butikk/ kontorlokaler

Font Logo: Golos

Flotte arealer i 2. etg ledig

Font for vanlig tekst: Apex New

i Hjorten Shopping, Hitra

Farger: Gull med sjatteringer, dempet

Areal på 110-150 m2. Lokalene passer til butikk/handel, kontor, serveringslokale/kantine.

space

Ta kontakt for ytterligere informasjon: Tone Moum Drazkowski Mob 995 92 287 tone@senterkontoret.no

NØSENSENTERET - 7320 FANNREM, TLF. 72466500 www.noesen.no

Nøsensenteret – 7320 Fannrem – Tlf 72 46 65 00

Nordre Industrivegen 84, 7340 Oppdal Tlf. 45 41 25 00 post@norheimnatursten.no

Folk som hjelper folk

Hos BDO i Trondheim kombinerer vi lokalkunnskap med globale ressurser for å gi deg solid og pålitelig service. Uansett hva din bedrift trenger, så står våre lokale eksperter klare til å bistå. Som Trøndelags største rådgivning- og revisjonsselskap er dine mål viktige for oss, og vi opptatt av å være en god partner for alle våre kunder.

Besøk oss i våre nye lokaler i Kobbes gate 2, eller www.bdo.no.

Av Bones/Havdal/ Løseth/Stargate

Les mer og kjøp billett: