MN24

Stor oversikt over Trøndelags 56 største bedrifter

Tirsdag 24. oktober 2023

Side 26-27, 28.

Næringslivet skriker etter arbeidskraft:

11 200 unge trøndere verken jobber eller studerer Side 16-17, 18-19.

Aaron Stykket (22) har en ubetalt jobb hos Trondheim Eiendom. Foto: TARJEI ENGESET OFSTAD

2

Klær: - Bruk-ogkast-mentaliteten kan ikke fortsette Side 10-11, 12.

Handel: Åpner

brukthandel på City Syd Side 14

Energi: Hallem (Sp) frykter strømmangel Side 55, 56-57

Bolig: Forsvaret vil ha mange av de nye boligene Side 60-61, 62

2

Tirsdag 24. oktober 2023

Når det er høstmørke også i lommeboka Oktober er her med vind, regn og mørkere dager. Det passer faretruende godt med det som skjer i norsk økonomi.

La meg aller først ønske velkommen til et nytt og fyldig MN24-magasin. Siden det forrige magasinet i juni, har de fleste kjente dyrtida krype enda dypere inn i lommeboka. Renta har steget atter en gang, prisene løper løpsk og i tillegg ble sommerferien sikkert mye dyrere enn du trodde.

Ansvarlig redaktør Atle Bersvendsen

Jeg velger å tro på at noen av artiklene i dette magasinet kan fungere som lyspunkter i den økonomiske mørketida som nå er over oss.

Renteøkningene og dyrtida rammer oss alle. I ulike grad selvsagt, men hele Norge preges av det som nå skjer. Hver dag kommer nyhetsmeldinger om flere konkurser, dårlig bilsalg, utflating i husprisene og ei fortsatt svak kroner. Selv om ikke alt dette er negativt for alle, så er alt dette likevel et tegn på at nordmenn har fått det tøffere det siste året.

Og tøffere skal det bli. Fordi det må det.

Om Norges Bank skal sette ned renta igjen og gi folk et økonomisk pusterom, så må det nemlig rett og slett gå mye dårligere i Norge. Vi bruker fortsatt for mye penger, og renteøkningene er et forsøk på å dra penger ut av den hete økonomien.

For det er fortsatt lav ledighet i Norge, staten svømmer i olje- og gasspenger og mange av oss får skyhøye lønnsoppgjør, som samlet sett har vært med på å holde det norske økonomiske toget på sporet. Det er også forklaringen sentralbanksjef Ida Wolden Bache gir når hun forklarer oss hvorfor renta kan gå opp enda en gang i desember.

Alt dette litt negative er selvsagt også et bakteppe for MN24-magasinet. Vi lager dette magasinet, og driver en kontinuerlig dekning på mn24.no fordi vi mener det som skjer i økonomien er viktig å dekke journalistisk. Som det å skrive om hvordan mange unge står utenfor arbeidslivet, slik vi gjør i dette magasinet. Det er utrolig viktig, for å sette søkelyset på hvordan arbeidslivet ikke fungerer for alle. Og det rammer i neste steg oss andre, fordi vi ikke får benyttet folks kompetanse og deltakelse på en produktiv måte.

Midtnorsk Næringsliv er landsdelens mest omfattende satsing på nyheter om økonomi, næringsliv og nyskaping i regionen.

Både dette magasinet og nettstedet MN24 er et samarbeid mellom mediehusene: G Adresseavisen G Avisa Sør-Trøndelag G Bladet G Brønnøysunds Avis G Fosna-Folket G Hitra-Frøya G Innherred G Opp G Steinkjer24 G Trønderbladet.

Samtidig er det viktig for oss å ikke bli med stemningen helt ned i kjelleren. I tøffe tider er det også viktig å løfte blikket og skue mot noe som inspirerer. At teknologi utviklet i Midt-Norge setter sitt preg på kollektivtrafikken i Stockholm, fortjener derfor at vi skriver om det, slik vi gjør i dette magasinet. En nærmere titt på eiendomsmarkedet er også noe vi tror leserne vil finne nyttig, for å nevne noe.

Jeg velger å tro på at noen av artiklene i dette magasinet kan fungere som lyspunkter i den økonomiske mørketida som nå er over oss. Er det noen tid vi kan se om nye teknologi og nye spennende profiler kan lykkes, så er det jo nå. For kanskje er det som noen sier: Det er i motbakke det går oppover.

Innhold

Autonome Estelle sjarmerer svenskene der hun frakter dem over Riddarfjärden.

Side 36-37, 38

- Så mye av lønna vår har ikke gått til å betale renter siden starten av 90-tallet, skriver Jan Håvard Valstad i Sparebank 1.

Side 52-53

Boliglånsrente kan være gøy, mener gründer Fredrik Stang Heffermehl.

Nettsiden hans har 140 000 registrerte brukere. Side 8

Flyplassen på Værnes fornyes. Sjekk hvilke serveringssteder som blir å finne. Side 58-59

Inger Lise er stolt av sin nye jobb i hjemstedets gigantbedrift: - Det ligner litt på en flyplass. Side 30-31

«Det er krise for utbyggerne. Mange har nedbemannet og enkelte går konkurs,» sier analytiker om hyttemarkedet.

Side 22-23

3

Tirsdag 24. oktober 2023

NYE BOLIGER SENTRALT PÅ STJØRDAL

INNFLYTTING 2 KVARTAL 2024

STOR FELLESHAGE

BARNEVENNLIG OMRÅDE

4 MIN TIL MATBUTIKK

PRISGUNSTIGE 3-ROMS FRA 2.685.000,På Hangaren ligger alt til rette for en enkel og effektiv hverdag med kort vei til det meste.

Flytt rett inn i en splitter ny leilighet med p-kjeller og heis rett opp. I det indre gårdsrommet blir det opparbeidet en flott felleshage med lekeplass, benker og naturlige møtesteder for godt naboskap.

LEILIGHET G4-4 Etasje: 4 BRA: 69,8 m2 Pris: 4.885.000,-

TA KONTAKT FOR GJENNOMGANG AV PROSJEK TET

Geir Falck Anderssen Eiendomsmegler MNEF geir.anderssen@nylander.no tlf.: 41 44 10 20

FINN DIN BOLIG PÅ

hangarenstjørdal.no

LEILIGHET B1-7 Etasje: 1 BRA: 44,8 m2 Pris: 2.685.000,-

4

Tirsdag 24. oktober 2023

ANNONSØRINNHOLD FRA GULLHØNA

– Vi vet at det finnes mye De fleste har gamle mynter og sedler liggende hjemme, og mange sitter på verdier de ikke aner noe om. Hos Gullhøna hjelper de deg med å oppdage de skjulte skattene.

Før klokken slår ti, står allerede den første kunden klar foran inngangen til Gullhøna i Fjordgata.

Torbjørn Aune åpner døren for mannen som står utenfor og ønsker han velkommen inn.

En pose med mynt legges på disken, sammen med en liten bunt sedler. Eieren har ingen forhåpninger, sier han, men ville likevel ta med seg det han hadde – i tilfelle det skulle være verdt noe utover metallprisen.

– Det gjorde du rett i, utbryter Torbjørn med det samme han har kastet et raskt blikk på myntene. Han ANNONSØRINNHOLD FRA GULLHØNA

plukker opp en av dem.

– Denne kan jeg faktisk gi deg tusen kroner for.

RASKE PENGER TJENT – Vi vet at det finnes mye verdifullt der ute. Hver eneste uke er det noen som går overrasket og glad ut dørene her, smiler Torbjørn etter at mynthandelen med dagens første kunde er unnagjort.

Det har blitt mange slike solskinnshistorier siden ekteparet Torbjørn og Alina Aune åpnet dørene til Gullhøna i 2020.

– Det var for eksempel en kar som kom inn med mynter i et Norgesglass han hadde fått av bestefaren sin. Oppi der fant vi en mynt som var verdt 6000 kroner. En annen kom inn med bare en håndfull mynt, og der oppdaget vi en krone som han fikk 13 000 kroner for, forteller Torbjørn.

Når slike skatter oppdages og eieren ønsker å selge til Gullhøna, overføres pengene umiddelbart.

Denne praksisen er ikke selvsagt, for hos andre aktører må man i verste fall vente i flere uker før pengene

er på konto. Det kan med andre ord være raske penger å tjene hvis man har gamle mynter og sedler liggende hjemme.

Torbjørn advarer folk mot å sortere myntene selv, og oppfordrer til å ta med absolutt alle myntene til verdivurderingen – uansett hvordan de ser ut.

– Vi har ofte funnet de mest verdifulle myntene i den posen som kunden på forhånd hadde samlet de antatt verdiløse, smiler han.

KUNSTEN Å FINNE VERDIENE Så, hva er det som gjør enkelte mynter og sedler mer verdifulle enn andre?

– Det er et vanskelig spørsmål, fordi det er så mange momenter å ta hensyn til, begynner Torbjørn å forklare.

Han nevner metallverdi, hvor mange eksemplar som er laget eller om det er pregefeil som kan trekke opp verdien. For sedler spiller serienummer en viktig rolle.

Det aller, aller viktigste, er uansett kvaliteten på mynten eller seddelen.

5

Tirsdag 24. oktober 2023

ANNONSØRINNHOLD FRA GULLHØNA

verdifullt der ute – Det betyr blant annet at du ikke bør pusse myntene selv, og ikke krøll eller brett sedlene. Tilstanden og kvaliteten er det som betyr mest for verdien, fastslår Torbjørn.

Han var selv bare en liten guttunge da han begynte å samle på mynt, forteller han. Etter at Gullhøna åpnet, ble han for øvrig nødt til å legge hobbyen på hylla. Han titter spøkefullt på Alina mens han forteller.

– Hun gav meg beskjed om at myntsamlingen ikke

kunne kombineres med denne jobben, noe jeg for så vidt er enig i, innrømmer Torbjørn.

– Men; en gang en samler, alltid en samler. Så når jeg blir pensjonist, tar jeg det sikkert opp igjen, humrer han.

Samleerfaringen og den store interessen for feltet har uansett gitt Torbjørn verdifull erfaring i å vurdere myntene og sedlene som havner på disken i Fjordgata.

– HER ER ALLE VELKOMMEN I løpet av de tre årene som har gått siden åpningen, har Gullhøna hatt stor suksess med kjøp og salg av mynter, sedler, gull og antikviteter. Spesielt i mynthandlermiljøet i Norge har de etablert seg som et navn å regne med.

Hver uke står Torbjørn og Alina klare for å ønske kunder velkommen til deres spennende verden av gull, sølv, mynter og sedler i Fjordgata 46.

– For de som er på utkikk etter å kjøpe noe helt unikt, har vi masse spennende og fint her i butikken – og enda mer i nettbutikken, forteller ekteparet.

De påpeker at de er fleksible på åpningstidene, slik at de som kommer langveisfra eller har store myntsamlinger, kan få en grundig vurdering utenfor åpningstid hvis det passer best. De tilbyr også hjemmebesøk hvis det skal vurderes store verdier eller partier. I tillegg har Gullhøna egen transportforsikring, slik at objekter trygt kan sendes til dem for gjennomsyn og vurdering.

– Uansett om du kommer med mynter i en krukke, i store flytteesker eller gullmynter sirlig plassert i en samleperm, så tar vi vurderingen like seriøst. Alle er velkommen til oss, forsikrer ekteparet avslutningsvis.

ANNONSØRINNHOLD FRA GULLHØNA

Det er blitt dyrere å leie i Trondheim. Foto: MORTEN ANTONSEN

Utleieprisene stiger i Trondheim

- Venter ytterligere vekst I Trondheim steg leieprisene med 2,8 prosent i tredje kvartal.

ATLE BERSVENDSEN MN24

Leieprisene i de fire store byene steg med 2,5 prosent i tredje kvartal 2023.

Det siste året har leieprisene steget med 9,8 prosent, melder Eiendom Norge.

– Utleieprisene fortsatte å stige i tredje kvartal med fornyet styrke, og årsveksten i leieprisene spretter opp til 9,8 prosent, sier administrerende direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge.

– Selv om leieprisutviklingen historisk pleier å være noe svakere i fjerde kvartal venter vi vekst fremover.

Dette, fordi etterspørselen etter leiebolig er stor, samt at utleietilbudet er blitt betydelig redusert de siste årene på grunn av økt formuesskatt og høyere renter, sier han.

Sterkest utvikling i tredje kvartal hadde Oslo med en oppgang 2,9 prosent. I Trondheim steg leieprisene med 2,8 prosent og Bergen med 1 prosent. I Stavanger og Sandnes sank de med 3,5 prosent i tredje kvartal etter en kraftig oppgang på 11,2 prosent i andre kvartal.

- Sterk vekst – Siden utgangen av pandemien og andre kvartal 2022 har vi hatt en sterk vekst i leieprisene i Norge. For øyeblikket er årsveksten på nesten 10 prosent.

– Økningen i formuesskatt har bidratt til å redusere tilbudet av utleieboliger i Norge.

Henning Lauridsen, administrerende direktør i Eiendom Norge

Vi har aldri sett en slik oppgang i leieprisene før, sier Lauridsen.

Antall boliger til leie på Finn.no i de store byene ved utgangen av tredje kvartal 2023 er 3015, ifølge Eiendom Norge. Av disse er 1608 i Oslo, 553 i Bergen, 532 i Trondheim og 322 i Stavanger/Sandnes.

– Antall boliger til leie ved utgangen av kvartalet øker litt sammenlignet med samme kvartal tidligere år.

Sammenlignet med før pandemien er utleietilbudet i de store byene redusert, og det spesielt i Oslo og Stavanger og Sandnes. Flere melder om at dette skyldes at mange solgte utleieboliger under pandemien på grunn av et svakt leiemarked. Støre-regjeringens kraftige økning i formuesskatten for sekundærbolig og Norges Banks tre-

dobling av styringsrenten har også bidratt til å svekke tilbudet av utleieboliger, sier Lauridsen.

Fredag 6. oktober leverte regjeringen Stortinget sitt forslag til statsbudsjett for 2024. Regimet for formuesskatt for sekundærboliger foreslår holdt undret etter at dette ble satt opp i 2023. Det reagerer Eiendom Norge på: – Formuesskatten rammer de fattigste hardest gjennom å øke leieprisene. Økningen i formuesskatt har bidratt til å redusere tilbudet av utleieboliger i Norge. Skatt er også en kostnad som utleier om man kan skyver over på leietakere. Dette er lettere når utbudet av leieboliger er redusert, sier Lauridsen.

Rente påvirker husleie – Høyere rente er også noe som hever husleiene, fordi det øker avkastningskravet for utleiere. Tjener de ikke penger vil de ikke leie ut. Med dagens boligpriser og rente er utleie av bolig i store deler av landet faktisk ulønnsomt. Det betyr at leieprisene trolig vil fortsette oppover.

– Når boligbyggingen samtidig tikker ned mot det laveste nivået siden bankkrisen for 30 år siden, betyr dette at å være leietaker i Norge vil bli enda vanskeligere og dyrere i årene fremover, avslutter Lauridsen. n

Lånekassen øker rentene sine fra 1. november. Foto: TERJE BENDIKSBY / NTB

Rentene i Lånekassen øker Rentene i Lånekassen øker ytterligere. Fra 1. november passerer fastrentene i gjennomsnitt fem prosent. Det er det høyeste på 15 år.

Fra 1. november stiger alle Lånekassens renter, og snittet passerer fem prosent for første gang siden 2008.

Bare tiårsrenten og den flytende renten holder seg under femtallet.

Flytende rente, som i dag er 3,948 prosent, øker til 4,419 prosent fra 1. november.

Fastrentene som gjelder fra 1. november, vil være: 5,242 prosent for tre års bindingstid (øker med 0,363 prosentpoeng) 5,032 prosent for fem års bindingstid (øker med 0,277 prosentpoeng) 4,803 prosent for ti års bindingstid (øker med 0,220 prosentpoeng) Kunder som ønsker å binde renten fra 1. november, kan gjøre det i perioden 10.–17. oktober.

NTB

7

Tirsdag 24. oktober 2023

01.12.2023

TRONDHEIM SPEKTRUM B I L L E T T E R : E V E N T IM . N O

Billetter her

8

Tirsdag 24. oktober 2023

Daglig leder og gründer av Renteradar, Fredrik Stang Heffermehl (t.v), og markedssjef Sindre Noss. Foto: RENTERADAR

Mener fire av fem kan få lavere boliglånsrente

Antall boliglånskunder som vil bytte bank har doblet seg det siste året.

Med noen tastetrykk kan mange spare flere titusener i året, ifølge daglig leder.

HÅKON AUNE

Adresseavisen

– Folk er mer på vakt enn tidligere.

Det som er viktig nå er at man sørger for at man har en rettferdig boliglånsrente, og at man ikke betaler overpris.

Det sier gründeren og daglig leder i Renteradar, Fredrik Stang Heffermehl, til MN24.

bankene opererer med er ofte bare veiledende. Det vi jobber for er et mer rettferdig boliglånsmarked som er enklere å navigere i. Boliglån er jo i utgangspunktet et veldig enkelt produkt, der du låner penger og betaler renter, så det burde jo være like enkelt å få full oversikt over betingelsene.

- Manglende transparens

Kan spare titusener med noen tastetrykk

Etter studiene på NTNU i Trondheim og noen år i konsulentbransjen, utviklet Heffermehl tjenesten Renteradar i 2019, en tjeneste som hjelper nordmenn å orientere seg i boliglånsmarkedet.

– Idéen bak Renteradar var at jeg så at det var utfordrende å orientere seg i boliglånsmarkedet. Det er over 100 banker som tilbyr boliglån, og til sammen tilbyr de over 1000 boliglånsprodukter. Som forbruker er det vanskelig å holde oversikt over hvilke tilbud som finnes og hvilken rente en bør ha.

– Boliglånsmarkedet bærer preg av manglende transparens, og prisene

På noen få år har tjenesten fått over 140 000 registrerte brukere. Ifølge Heffermehl skal returnerende brukere av appen i snitt ha omtrent 0,15 prosentpoeng lavere boliglånsrente enn de som logger på tjenesten for første gang.

– Tar vi utgangspunkt i de som har returnert til tjenesten, som er cirka to av tre brukere, tilsvarer dette en besparelse på over 400 millioner kroner årlig.

– Det Renteradar gjør er å gi forbrukerne en oversikt over sine egne betingelser sammenlignet med andre boliglånskunder, og ikke minst tilbud i markedet. Vi har også gjort det veldig

enkelt å forhandle med banken, ved at man kun trenger å trykke på en knapp, og så sender vi en melding til banken.

– Hvor mye kan man spare på å forhandle renten?

– Det vi ser er at rundt 80 prosent av boliglånskundene som bruker Renteradar kan få lavere rente, og gjennomsnittlig besparelse for kundene ligger på mellom 8000 og 10 000 i året. Men det er mange som kan spare mye mer enn dette.

En av fire vurderer å bytte – Det er masse trafikk på tjenesten.

Det er mange nye brukere i tillegg til mange gamle som kommer tilbake, så det er tydelig at boliglånsrenten er noe folk er veldig interessert i nå, sier Heffermehl.

Dette reflekteres i en fersk analyse av det norske boliglånsmarkedet utført av Hayon, Renteradars morselskap. Analysen viser at andelen nordmenn som vurderer å bytte bank har mer enn doblet seg det siste året.

Mye av det økende engasjementet rundt boliglånsrenten kommer sann-

Daglig leder og gründer av Renteradar, Fredrik Stang Heffermehl.

synligvis fra økningen i styringsrenten, som siden september 2021 har Norges Bank økt styringsrenten 12 ganger – fra null til 4,25 prosent.

– Bankene har stort sett hevet boliglånsrenten tilsvarende økningen styringsrenten hele veien. Ved siste heving valgte Sparebank 1 Hallingdal Valdres å ikke heve, men dette er unntaket mer enn regelen. Bankene har derimot ikke vært like ivrige på å heve innskuddsrenten, så er man så heldig å ha penger i banken gjør man lurt i å sjekke renten man får på disse.

– Jeg anbefaler alle å prøve å få et aktivt forhold til renten, både på boliglån og innskudd. Vi i Renteradar jobber hver dag for å gjøre det litt enklere og morsommere, sier Fredrik Stang Heffermehl. n

9

Tirsdag 24. oktober 2023

Områdespesialisten

Verdifull lokalkunnskap når du skal selge bolig En dyktig megler er avgjørende for å sikre et best mulig boligsalg, men har lokalkunnskapen noe å si?

Ja, mener vi – la oss gi deg tre gode grunner: Vi selger flest boliger i ditt område. Det gjør at vi kjenner ● prisnivået og kan sette riktig pris på boligen.

Kontakt oss!

Skann QR-koden

Med et stort nettverk av potensielle kjøpere, vet vi hvem som er på jakt etter akkurat din bolig.

●

Vi kjenner både nabolaget og boligmarkedet der du bor. Det gir oss et godt utgangspunkt for et best mulig boligsalg.

«Flere personer stritter imot og anerkjenner ikke klimautfordringene,» sier Robert Joe Klein. Selv prøver han å gjøre kjeden som bærer hans familienavn mer miljøvennlig.

Foto: STIAN HANSEN

Butikksjefen har bestemt seg

- Litt skummelt å fortelle – Jeg føler flere og flere, særlig i de yngste generasjonene tar klima på alvor. Paradoksalt har de riktige valgene blitt mer kostbare, sier sjefen for trondheimskjeden Kleins.

Sandra Gadd er CFO i svenske Boozt.

Foto: BOOZT

– Skrekken er at vi ikke er flinke nok og vi er ikke feilfrie, men må likevel tørre å fortelle. Kleins kan ikke redde verden, men kan ta litt ansvar for folks klesskap. Så kan jeg i hvert fall fortelle døtrene mine at vi prøvde, sier Klein.

Han er opptatt av klimakrisen og håper det over hundre år gamle familieselskapet kan bidra i riktig retning.

– Vi må også ha lønnsomhet. Når markedet er modent og kunder i større grad kan ta de riktige valgene, er det ikke feil av oss å sitte langt foran i bussen, konkluderer han.

Taper på gjensalg Nordmenn handler stadig mer på nett.

Omsetningen økte fra 22 milliarder kroner i 2017, til 44 milliarder i fjor. I år ser veksten ut til å avta noe (SSB).

Klein er kritisk til noen butikkers praksis med fri retur over store avstander.

– Terskelen for å kjøpe plagg som ofte ikke passer, er problematisk lav.

Vi vet at store, internasjonale aktører innen netthandel har over femti prosent retur på alt de selger, sier Klein.

Nettbutikker taper ofte mer på å selge returnerte varer en gang til, enn på å kaste dem. Dermed blir fullt brukbare klær destruert. Det hevdes i en svensk studie omtalt av Forskning.no.

Frykten for å senke merkevarens verdi, nevnes som et argument mot å gi brukte klær til veldedighet.

Blokkerer egne kunder

STIAN HANSEN MN24

Litt under halvparten av midtnorske forbrukere er villige til å betale mer for bærekraftige produkter og tjenester. De færreste bedrifter opplever etterspørsel etter slikt.

Det kommer fram i en fersk undersøkelse fra Sparebank1. Les mer om undersøkelsen lengre nede i saken.

Stiller krav – Bruk- og kast mentaliteten vi har vokst opp med, kan bare ikke fortsette. Utviklingen må stoppes. Vi som aktør må bidra til å bremse omløpshastigheten på våre produkter og å slanke materialforbruket, sier Robert Joe Klein.

Klein tror dårligere kjøpekraft gir

mindre rom for å handle klimavennlig. Kjeden med hans familienavn ligger i et dyrere segment enn HM og Selected. Han mener virksomheten blir mer sirkulær av å selge holdbare klær som kan gå videre til ny eier om kunden tar godt vare på plaggene.

– Kleins stiller krav til leverandører og samarbeidspartnere om plaggenes opprinnelse. Hvis noen ikke kan svare, handler vi heller med noen som har orden i sysakene, sier butikksjefen.

Brukt i butikk Kleins Sirkus testet i fjor et nytt bruktkonsept med gründerne Sigrid B. Døsvik og Linde Hassum-Olsen i Via. Kunder som hadde kjøpt et produkt hos Kleins, kunne selge produktet

videre til en ny kunde igjennom butikken. Kleins dedikerte et område i butikken til formålet.

– Plagget ble solgt som brukt av våre selgere og forrige eier fikk betalt etter en avtalt pris. Prosjektet varte tre – fire måneder, og konseptet fungerte bra, forteller Robert Joe Klein.

Trondheimsgründerne var inspirert av frustrasjonen over å lage annonser og avtale møter for å selge klær digitalt.

Trd.by har intervjuet Via-gründerne: Her kan du selge dine brukte klær i butikken og få pengene selv

Må ha lønnsomhet Robert Joe Klein kaller det «litt skummelt» å snakke om tiltakene kjeden gjør innen bærekraft.

Kundene til Boozt returnerer 35 prosent av varene, ned fra 44 prosent i 2019. Det forteller den svenske nettgigantens økonomisjef, Sandra Gadd til MN24. Hun mener Boozts varer er av høyere kvalitet enn typisk fast fashion.

– Vi har satt en grense for hva som er normal retur og blokkert en liten gruppe kunder som sendte veldig mye tilbake, sier hun.

Av Boozts tre millioner kunder, er 40 000 midlertidig blokkert. Ifølge selskapet sparte dette CO2- utslipp på 791 tonn i fjor. Dette skal ha fjernet behovet for 600 lastebiler med klær.

Vanskelig å fase helt ut Boozt har ingen planer om å slutte med gratis retur.

– Som konsument skal man kjenne seg trygg og vite at det er enkelt og smidig å kjøpe

>>>

12

Tirsdag 24. oktober 2023

Trondhjemmerne Aila og Line Mari velger holdbarhet over lavpris. Foto: STIAN HANSEN

Klein sier de ikke kjøper av leverandører som ikke forteller hvor plaggene kommer fra.

hos oss. Returen skal være så effektiv som mulig, sier Gadd.

All retur håndteres manuelt på et varehus i Ängelholm.

– I prinsippet blir alle hele varer solgt igjen, forteller økonomisjefen.

– Hvorfor gjør dere det manuelle arbeidet i Sverige?

– Varene får kort reisevei og blir behandlet raskt. Lønningene er lavere i andre land, men som Nordens største e-handler kan vi gjøre dette kostnadseffektivt, svarer hun.

Hun legger til at Boozt ser på hvilke varer som har høy og lav returprosent, og om flere grep kan tas.

– Klærne skal kjennes bra på kroppen, så å få returen helt ned er vanskelig.

Zalando har tilbudt gratis retur

– Vi håper å treffe en målgruppe som ellers ikke går inn på Fretex, som ikke har tid til å dra på skattejakt, uttalte Sigrid B. Døsvik (til høyre for Linde Hassum-Olsen) da Adresseavisen intervjuet Via-gründerne i fjor. Foto: OLE-FREDRIK LAMBERTSEN

siden dag én.

Omtrent halvparten av plaggene blir sendt tilbake, forteller talsperson Anne Vibe Hansen. Klærne sorteres på retursentre flere steder i Europa. 97 prosent av varene blir ifølge Hansen solgt igjen.

– Vi donerer gjenværende lagre til organisasjoner eller selger det til partnere i EU. Vi unngår å ødelegge varer hvis de fortsatt kan brukes, sier Hansen.

En tredjedel av returene skyldes feil størrelse. For å kutte ned dette, gir Zalando personlige anbefalinger av størrelser og jobber med et virtuelt prøverom.

Kjempegevinst På Trondheim Torg er Aila og Line

Mari ute og handler. 19-åringene sier de er opptatt av plaggenes kvalitet, og liker å være sikre på passformen før de bestiller noe over nettet.

– Klær kan være utsolgt i byen.

Nettbutikkene har også en del merker man ikke finner andre steder, sier Line Mari.

– Jeg prøver å kjøpe klær av god kvalitet. De bruker jeg mer, sier -venninnen.

Få stiller krav Joe Robert Klein mener prøverommet i stor grad er flyttet til folks stue.

– Gjør vi noe med det, får miljøet en kjempegevinst, konstaterer han.

Varer som blir kjøpt i Kleins nettbutikk og returnert, forlater ikke Norge.

– Netthandel vokser mer enn fysiske butikker, og det skal vi være med på, sier Klein.

Knapt en av tre bedrifter i MidtNorge forventer at bærekraft vil være bra for lønnsomheten.

Litt under halvparten (48 prosent) av spurte, vanlige folk i Midt-Norge mener utvalget av bærekraftige varer og tjenester er for dårlig.

En omtrent like stor andel er villig til å betale mer for bærekraftige produkter og tjenester.

29 prosent av bedriftene stiller krav om bærekraft til sine leverandører. 23 prosent mottar slike krav fra kundene.

Kilden er Sparebank1 SMNs bærekraftsbarometer for Trøndelag og Møre og Romsdal. 6000 personer og 2100 bedriftsledere er spurt. n

HAR DU MIDTBYKORTET - EIER DU MIDTBYEN! Den perfekte gaven til alle, uansett hvem de er og hva de måtte ønske seg!

Midtbykortet kan benyttes på 250 ulike steder i hjerte av Trondheim. Den heldige mottakeren kan bruke det på shopping, mat, kulturopplevelser, velvære eller en eventyrlig overnatting på Britannia Hotell. Du gir faktisk hele Midtbyen i gave!

Midtbykortet får du som digitalt eller fysisk gavekort. Gavekortet har 3 års gyldighet.

Her kan du kan kjøpe fysiske gavekort: • Olavshallen

Servicepunkt ved Olavstorget.

• Byhaven

Gavekortautomat i 1.etg.

• Elite Foto Tr.heim Torg Gavekortautomat i 1. etg.

• Falkanger Sko Trondheim Torg

• Falkanger sko Byhaven • Jernia Eggen Prinsens gate

• Norli

Nordre gate

• Reimers

Thomas Angells gate

Kjøp fysisk eller digitalt gavekort på nett: www.midtbyen.no/midtbykortet

Skann for mer info.

14

Tirsdag 24. oktober 2023

Butikksjefen jobber på spreng for å få butikken klar. Foto: STIAN HANSEN

Med barn kom ideen om annerledes bruktbutikk Første gang hun gikk inn i lokalene, kjente Mari Lohsen «en skrekkblandet fryd». Og usikkerhet. «Skal jeg klare dette? Bygge opp og drive egen butikk?»

STIAN HANSEN

MN24

– Det er veldig travle dager og mye sjonglering for tiden med oppussing, møter, jobbintervjuer, være mamma til to små, forteller den 26 år gamle gründeren.

Kirppis Loppesupermarked åpner i tredje etasje på City Syd 28. oktober.

Konseptet er brukthandel i fysisk butikk.

Så vidt brukt Lohsen har kjøpt inn 315 hyller og fått montert opp de fleste.

Selgere leier hylleplass til ting de vil bli kvitt, registrer varene på nettet og printer ut prislapper. Butikken står for salget.

– Jeg fikk opp øynene for bruktklær da jeg fikk mitt første barn for snart fire år siden. Så utrolig mye penger som gikk til nye klær, som så vidt eller aldri ble brukt, forteller hun.

Størst vekst blant unge kvinner Stadig flere nordmenn kjøper brukt. I

en undersøkelse utført av Opinion på oppdrag for Finn i mai, oppgav 54 prosent av de spurte at de har kjøpt brukte klær. Dette er en vekst på fem prosent siden i fjor.

Kvinner handler brukt oftere enn menn. Økningen er størst blant kvinner mellom 30 og 49 år.

MN24 omtalte i august den kommende butikken på City Syd. Kjedesjef Marte Drejer Haldorsen sa at Kirppis lenge har hatt Trondheim i kikkerten.

Den gang var ikke franchisetakeren klar.

Helt genialt Som fersk mor begynte Lohsen som så mange andre å handle brukte klær gjennom Facebook og Finn.

– Jeg syntes det var helt genialt.

Klær fikk et nytt liv i stedet for å gå i søpla. Jeg kjøpte klær som var tilsvarende nytt, både til barna og meg selv, til en brøkdel av prisen, minnes hun.

Hjemme i permisjon med barn nummer to fikk hun lyst til selv å

gjøre brukte klær mer tilgjengelige.

Sjonglering – Og da ble jeg tipset om at Kirppis søkte franchisetaker, kjente jeg umiddelbart at «det er jo dette jeg skal gjøre». Jeg har gjort noen bomkjøp på nett og betalt mye porto. Å få se og ta på gjør det både lettere å selge og kjøpe, mener hun.

Med to små barn hjemme og en butikk å gjøre klar til åpningen 28. oktober, må Lohsen sjonglere.

– Kaffemaskin var det første jeg tok med til lokalet. Den har fått kjørt seg, røper hun.

Lager for mye Lignende konsept er prøvd med hell andre steder. Loppeliten på Vestlandet lar folk selge brukte barneklær i en fysisk butikk.

Kleins Sirkus lot selgere leie hylleplass i samarbeid med oppstartsbedriften Via noen måneder i fjor.

Kjedesjefen regner prosjektet som en suksess, men har foreløpig ikke gjen-

Første gang hun gikk inn i lokalene, kjente Mari Lohsen «en skrekkblandet fryd». Og usikkerhet. «Skal jeg klare dette? Bygge opp og drive egen butikk?»

tatt det.

– Klesindustrien produserer for mye klær, og det er politikernes oppgave å få ned volumene, sier Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender, gjennom en pressemelding.

Det meste går i rest Over 106 000 tonn nye klær, fottøy og tekstiler ble solgt på det norske markedet i 2022. Privat forbruk utgjør 84 prosent.

Vi leverer inn store mengder med bruktklær for å kjøpe oss nye. I fjor ble det samlet inn en mengde tilsvarende 32 prosent av de nye klærne som ble tilført på markedet. Enda mer kastes i restavfallet.

Norsk Institutt for bærekraftsforskning (Norsus) og Norion Consult står bak tallene.

Sjefen for Kirppis på City Syd tror folk blir mer bevisste på miljøaspektet ved brukthandel.

– Jeg ser at mine tantebarn velger å kjøpe brukt nå, da får de også mer for pengene, sier Lohsen. n

Tirsdag 24. oktober 2023

15

Aaron Stykket er ikke i tvil: de aller, aller fleste mennesker ønsker å bidra i samfunnet. Derfor tror han det er mye skam knyttet til å ikke mestre arbeidslivet. Foto: TARJEI ENGESET OFSTAD

11 200 unge trøndere har falt utenfor

- Er mye skam knyttet til dette

Samfunnet skriker etter arbeidskraft. Samtidig ender mange unge opp med «å gå på Nav». Verken deltidsarbeider Aaron Stykket (22) eller Petter Stordalen vil være med på at det bare handler om å ta seg sammen.

TARJEI ENGESET OFSTAD Adresseavisen

– Alle bedrifter i alle bransjer sier at det er vanskelig å få tak i nok og kompetent arbeidskraft.

Det rapporterer administrerende direktør Berit Rian i Næringsforeningen i Trondheimsregionen.

– Næringslivet har ambisjoner og kan vokse videre, men finner ikke nødvendigvis dette i Trøndelag. For da blir det kannibalisering, om man driver og rekrutterer fra hverandre, sier Rian.

11 200 trøndere mellom 20 og 29 år verken studerer eller jobber. Man trenger ikke å være økonom for å skjønne at det koster både dem det gjelder og samfunnet dyrt.

Arbeider ubetalt for kommunen Aaron Stykket (22) vokste opp i et konservativt, evangelisk kristent miljø på Østlandet. Da han var 16 år kom

Aaron Stykkets jobb, når Adresseavisen / MN24 er med ut, er å klippe gress med kantklipper.

Berit Rian peker på flere grep som kan gi mer arbeidskraft. Vi konsentrerer oss her om ett av dem: Å få unge som står på utsiden, inn arbeidslivet.

Foto: MORTEN ANTONSEN

han ut som trans (Aaron ble registrert jente ved fødselen). Da han ble 20 år, flytta han til Trondheim for å studere og finne et større skeivt miljø.

Han ville egentlig bli byggingeniør, men droppa ut midtveis i en bachelor.

Han følte at han ikke fiksa det psykisk og sosialt.

Nå jobber han 20 prosent som vaktmester for det kommunale selskapet Trondheim Eiendom. Stillingen er ubetalt.

Adresseavisen/MN24 er med ham ut på oppdrag til en bygård med kommunale boliger på Lademoen.

Vi er i et sammensatt miljø: Det er tidlig på morgenen, men en ung, mannlig, trøndersk beboer gauler mistenksomme spørsmål ut vinduet mot en håndverker. Samtidig kommer ei dame med afrikansk opprinnelse harmonisk traskende med barnevogn.

Aaron har denne ubetalte deltidsstillingen for å kartlegge arbeidsevne,

noe Nav krever. Og kanskje like viktig: for å gjøre noe han liker. Han setter pris på å gjøre litt praktisk arbeid som er til nytte for andre, selv om det betyr at han må inn i tidvis røffe bomiljø.

Han har i tillegg begynt på voksenopplæring bygg og anlegg på Charlottenlund videregående skole.

Aaron har slitt med hodepine, mageproblemer, søvnproblemer og utmattelse siden han var barn.

– Jeg har hele livet fått høre at dette er symptomer som kommer av stress, og det er nok en god forklaring, forteller han.

Han har hatt kontakt med Nav i Trondheim siden han droppa ut av studiet tidlig i 2022. Han lever på arbeidsavklaringspenger.

– Jeg har dårlig råd og er lei av å så vidt klare meg fra måned til måned, forteller han åpenhjertig.

– Mange unge står utenfor arbeidslivet i Norge. Hvilke tanker

gjør du deg om et?

– Det er mindre behov for fysisk arbeid og større krav til kompetanse.

Det er høyere terskel for å komme inn.

- Svært viktig for selvfølelsen Aaron mener arbeidslivet ofte er for stivbeint og ikke henger med på den raske samfunnsutviklinga. I takt med at det kreves mer kompleks problemløsing fra arbeidstakerne, skulle han gjerne sett et mer fleksibelt arbeidsliv.

– Det er jo litt vanskelig å bli ansatt hvis du møter opp og sier «hei, jeg kan ikke jobbe hver dag. Hyggelig å møte deg», påpeker han og ler.

– Med arbeidsgivere vil du jo helst være åpen og ærlig, men du er også i en vanskelig posisjon som jobbsøker.

Du er ikke på intervju for å stille krav.

– Hva om vi har for rause velferdsgoder? Hva om flere unge hadde «stått opp om mårran» og gått på jobb dersom vi kuttet i ordningene?

– Det ville vært en usosial løsning.

Og det er ikke slik mennesker fungerer. Å jobbe er svært viktig for selvfølelsen. Å stå på utsiden og føle at man ikke er til noen nytte for andre, leder raskt til depresjon. Det er en grunn til at det er mye skam knyttet til dette her.

Aaron legger til at uten en viss støtte fra Nav, ville han ikke klart å betale husleie. Han er sikker på at han og mange andre ville endt opp som hjemløse.

Fikk bedre helse etter jobbskifte Runa Liasjø (32) forlot i fjor en hektisk barjobb og begynte i et malerfirma.

– Det har gjort meg godt psykisk å komme inn i dette yrket her, sier hun.

Hun tviler på om hun ville ha stått i jobb nå, om hun ikke hadde byttet yrke.

Samtidig tror hun, i likhet med Aaron Stykket,

>>>

Runa Liasjø har nå overskudd til å ha ei aktiv fritid. Det har vært en ny opplevelse for henne. Foto: TARJEI ENGESET OFSTAD

at få ting er bedre for helsa enn å jobbe – så lenge arbeidstakeren finner oppgaver og flyt som passer den enkelte.

Runa arbeidet i restaurant- og barbransjen i over ti år.

– Jeg har hatt det man kanskje kan kalle en usunn arbeidsmoral. Jeg har pusha det litt for langt.

Hun var sjukmeldt i perioder av psykiske årsaker.

– Å jobbe i restaurantbransjen hjalp ikke på. Jeg tror ikke jeg hadde hatt den psykiske kapasiteten til å bli værende i den.

Avgjørende møte på messe I flere år tenkte hun at hun burde forsøke noe annet. Hun begynte på universitetet, men følte ikke at hun kom noen vei der.

– Jeg er ikke en person som er så flink på skolen og har aldri vært det.

I mai 2022 deltok hun på ei messe i regi av Nav og Trøndelag fylkeskom-

mune. Sammen tilbyr de en alternativ vei inn i praktiske yrker. De kaller det «Trøndelagsmodellen». Det er gjennom Trøndelagsmodellen mulig å få økonomisk støtte mens man er lærling, og man får mulighet til å ta fagbrev.

På messa hørte Runa et innlegg av Marius Opdal, daglig leder i Rosenborg Malerteam. Hun fikk et godt inntrykk. På slutten av dagen skrev hun «maler» øverst på lista folkene i Trøndelagsmodellen samlet inn.

Marius Opdal forteller at det var et stort pluss at hun allerede var i fast stilling.

– Dessuten var hun hyggelig.

Han forteller at konsernet Rosenborg Malerteam er en del av, helt bevisst henter inn ufaglærte.

– Lediggang er rota til alt ondt også for ungdommer – eller flyktninger.

For vår del handler det både om å benytte seg av arbeidskraftressursene,

og å ta litt samfunnsansvar.

Runa fikk fort sjansen. Hun begynte i juni 2022, kort tid etter messa.

– Da jeg skulle bytte yrke, følte jeg at jeg ikke hadde så mye å komme med.

Jeg hadde ikke noen utdanning, sier hun.

Siden har det i det store og hele gått som smurt.

Brannfakkel Mens Aaron Stykket ønsker større fleksibilitet og en tilpasset arbeidsprosent, er det faste rutiner som har vært det riktige for Runa. En jevn flyt. Å kunne skru av tankekjøret og bare male.

I barjobben hadde hun av og til vakter som varte i 14 timer. Turnusene skiftet stadig. Hun sov på dagtid og jobbet på natta. Livet handlet nesten bare om jobb.

Hun skryter av sin nye arbeidsplass.

– Ja, du kan jobbe overtid her, men

det er ingen som krever det av deg. Det er 7 til 15 mandag til fredag. For første gang i livet har jeg en døgnrytme. Jeg har rutiner rundt mat. Jeg har energi til å være sosial igjen.

Samtidig kaster hun ut en brannfakkel: – Lærlinglønningene i Norge er latterlig lave. Jeg hadde ikke fått til dette her, uten støtte fra Nav. Marius Opdal i Rosenborg Malerteam er i og for seg enig.

– Når man er vant til å ha inntekt og er i en alder der man skal forsørge seg selv, da er det stramt å skulle rykke ned i lønn.

Han understreker at satsene er forhandla frem nasjonalt, og egentlig er beregna på at man starter lærlingløpet som 17–18-åring. Da bor de fleste fortsatt hjemme og kan legge pengene rett i lomma.

Stordalen: - Total misforståelse En som gjerne snakker flammende om å

19

Tirsdag 24. oktober 2023

Ungdomsgarantien Er en forskriftsfestet styrking av ungdomsarbeidet i Nav, som skal sikre god og tett oppfølging av unge fra fylte 16 år og fram til fylte 30 år.

Det ble bevilget 175 millioner til oppstarten av ungdomsgarantien i 2023.

Regjeringen vil foreslå å bruke totalt 380 millioner kroner i 2024.

Pengene går i all hovedsak til å ansette flere ungdomsveiledere.

Kilde: Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Nav

Unge utenfor arbeid i Norge Hvor mange mellom 20 og 29 år i Norge sto helt utenfor arbeidsliv og utdanning ved utgangen av 2022?

105 000 personer.

Kilde: Nav

Stemmer det at flere unge står utenfor utdanning og arbeidsliv nå enn før?

Prosemttall fra 2006 til 2022 viser at problemet verken har blitt større eller mindre de siste årene.

Runa ikke var på jakt etter ny jobb av plikt eller mangel på noe bedre å gjøre, men fordi hun var motivert for et skifte.

– Det var innbydende for bedriften, sier Marius Opdal. Foto: HÅNDVERKSGRUPPEN

Adresseavisen / MN24 har presentert arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen for utfordringen fra Stordalen. Foto: BEATE OMA

DAHLE / NTB

skape et inkluderende arbeidsliv, er Petter Stordalen.

– Det at mange blir stående utenfor er farlig og polariserende, sier han til Adresseavisen/ MN24.

– Det er en tragedie og en belastning for den enkelte. Det er også sløsing med ressurser og en enorm kostnad for staten, fortsetter han.

– Noen bedriftsledere sier at vi har for generøse velferdsordninger.

Burde vi ikke heller stramme inn?

– Det er en total misforståelse. Vårt inntrykk (i Strawberry, journ.anm.) er at folk vil jobbe. Jeg blir provosert av slike holdninger. Vi snakker om mennesker med utfordringer.

Han fortsetter: – Vi må få disse menneskene inn i arbeidslivet igjen. Norge er et land som er i stand til å bevise at det går.

– Er det arbeidsgivernes eller Nav sitt ansvar å få dette til?

– Dette er et samarbeid. Vi trenger

Kilde: SSB

Petter Stordalen sammen med hotellresepsjonist Yonas Mekonnen som kom til Norge som flyktning. Bildet ble tatt da Stordalen besøkte Quality Hotel Panorama på Tiller i august. Han eier hotellet. Foto: TARJEI ENGESET OFSTAD

større fleksibilitet for å få de det gjelder inn i arbeidslivet. Da må vi som samfunn også være beredt på å gi støtteordninger.

Den som har psykiske problemer må få komme til et sted hvor det ikke er press på at han eller hun må jobbe fem dager i uka, mener Stordalen.

– Vi trenger å akseptere at hvis du har psykiske problemer så jobber du to-tre dager som er bra, også har du to-tre dager som er dårlig og da er du ikke på jobb.

Han legger til: – De to-tre dagene i uka (på jobb, journ.anm.) blir kanskje etter hvert fire, eller fem.

Dette mener han blir helt feil.

– Etter mitt syn, som økonom, er det nettopp når arbeidsledigheten er lav at det burde være lettere å få de som har vært stående utenfor lenge, inn i jobb. Det er nå politikerne skulle satset.

Det finnes lyspunkter, selv om noe av det må tilskrives høykonjunkturen økonomien er inne i. Antallet som står helt utenfor arbeidslivet i Norge ble fra 2019 til utgangen av 2022 redusert fra 710 000 til 660 000.

Stordalen kommer med et lite stikk til relevant presse: – Det er veldig imponerende, men jeg leser ikke noe om det.

Stordalen mener samtidig at det er Utfordrer politikerne langt fra nok.

– Hadde vi fått tallet ned på Stordalen trekker fram et paradoks: 300 000, ville det gitt 200 milliarder – Nå er arbeidsledigheten lav i kroner i økt verdiskaping, sier han, Norge. Det betyr at Nav får mindre ressurser, fordi det er færre som skal nokså utopistisk.

Så trekker han frem en annen effekt inn i arbeidslivet.

han ser på som like viktig: – Den personlige seieren for den enkelte. Følelsen av å være på innsiden av noe i stedet for på utsiden.

Arbeidsministeren svarer – Nav er avhengig av at arbeidsgivere tar ansvar, sier arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap).

– Behovet for arbeidskraft er stort i Norge. Jeg er sikker på at mange arbeidsgivere som trenger folk, nå ser muligheter i søkere som ellers ikke ville nådd opp, sier hun.

Persen sier videre at hun er enig med Petter Stordalen i at samarbeidet mellom arbeidsgiver og Nav er viktig.

– Innsatsen overfor unge som har falt utenfor er særlig viktig og vi har derfor innført en ny ungdomsgaranti i Nav. Den skal sikre unge som trenger hjelp til å komme i arbeid tidlig innsats, og tett og tilpasset oppfølging så lenge det er nødvendig. n

20

Tirsdag 24. oktober 2023 ANNONSØRINNHOLD FRA MEGLERHUSET NYLANDER

– Nå kan vi skape enda bedre kundeopplevelser Meglerhuset Nylander slår seg sammen med Lokalmegleren & Partners – og får med det fire sterke lokalbanker i ryggen og et solid fotfeste i hele Trøndelag. Det skal komme kundene til gode.

Nylig ble det kjent at et av landsdelens mest tradisjonsrike meglerhus, Nylander, fusjonerer med Lokalmegleren & Partners. Datoen er ikke helt satt, men når kalenderen viser 2024 er startskuddet i gang for det som skal hete Nylander & Partners.

– Prosessen har vært kjempegod, og vi er godt i gang med forberedelsene. Dette blir et løft for oss og kundene våre. Nå gleder vi oss bare til å komme i gang, sier Lars Kristian Hagen, administrerende direktør i Nylander og Christer Horgen, daglig leder i Lokalmegleren & Partners.

God rådgiving Nylander er et kjent navn i eiendomsmarkedet i Trondheim. De har fra før en solid posisjon i Trondheim, Stjørdal, Melhus og Røros. Nå vil de forsterke sine markedsområder og i tillegg få enda bedre feste på Malvik, Selbu, Fosen og Klæbu.Lokalmegleren & Partners er nemlig fra før eid av Stadsbygd Sparebank, Ørland Sparebank, Nidaros Sparebank og Selbu Sparebank – som alle er en del av LOKALBANK-alliansen.

Bankene går også inn på eiersiden i Nylander & Partners, og banksjef Bjørn

ANNONSØRINNHOLD FRA MEGLERHUSET NYLANDER

Riise i Nidaros Sparebank vil tiltre som styreleder i det fusjonerte selskapet.

– Det betyr mye for oss i Nylander å få slike langsiktige eiere, som ønsker å satse på megling og som har samme verdigrunnlag som oss. Det gir oss også en større geografisk representasjon, noe som blir spennende, sier Lars Kristian.

– Vi bruker mye tid med kundene våre, og med disse bankene på laget vil vi få en god sparringspartner og tilgang til en rekke tjenester som vil gjøre det enklere for oss og dem, legger han til.

21

Tirsdag 24. oktober 2023

Sterk merkevare For bankenes del er det ingen tvil om at det å få Nylander & Partners inn i porteføljen vil bety mye for kundene.

mange spennende muligheter. Det har likevel vært viktig for partene å ikke forandre på ting bare for å forandre på noe.

– For bankene og Lokalmeglerens del betyr det først og fremst at vi får en sterkere representasjon i Trondheim. Det ser vi veldig frem til, sier Vibeke Marstad fra Selbu Sparebank og Sissel Lein fra Stadsbygd Sparebank.

– Vi skal ta med oss det beste fra alle leirer og utvikle gode løsninger og tjenester sammen, forteller gjengen.

De mener at Nylander & Partners blir en god match med bankene, både kulturelt og strategisk.

– Nylander er jo et velrennomert meglerhus og en sterk merkevare som er kjent for kompetanse og faglig integritet. De blir en bra samarbeidspartner for oss fremover – både på privatmarkedet og for bedriftskundene, sier Vibeke.

– De fleste er jo interessert i boligmarkedet, så å få en slik partner, som kan dele sin kunnskap med oss og kundene, betyr mye, tilføyer Sissel.

Bygger videre på kvalitetene Når de to meglerselskapene skal smelte sammen til ett selskap, og med de fire bankene inn på eiersiden, åpner det for

I forarbeidet av fusjonen fant de fort ut at partene hadde flere ting til felles enn det de først trodde.

– Verdisettet og hvordan vi jobber med kundene er ganske likt. Vi ønsker alle å bruke god tid og bli kjent med kundene, slik at vi kan gi dem et best mulig tilbud ut fra behovet de har, sier Christer.

– Det handler om å være en god rådgiver.

Det er det tjenesten vår handler om, legger Lars Kristian til.

For kundenes del betyr denne fusjonen at de vil få tettere og bedre oppfølging. Har du spørsmål om boligmarkedet eller din økonomi og finansieringsløsninger, så har du bare ett enkelt kontaktpunkt å forholde deg til.

Solid og robust Med lokalbankene i ryggen får Nylander &

Partners et solid fotfeste i hele regionen.

De har stor tro på fremtiden og jobber iherdig med forberedelsene til fusjonen.

– Det vi kan si er at vi ønsker å bli et solid og robust selskap, med fornøyde ansatte og kunder, sier Christer.

Nylander & Partners er klare på at de ønsker seg vekst over tid – og at markedsandelene skal økes. Det skal de gjøre gjennom gode produkter, løsninger og sømløse prosesser for kundene.

– Hos oss skal de få gode råd av kompetente medarbeidere som kjenner boligmarkedet der du bor – eller dit du ønsker å flytte. Med dyktige bankansatte på laget, får du også alt du trenger av finansielle tjenester på ett sted. Jeg er overbevist om at vi får til enda bedre og mer helhetlige kundeopplevelser, sier Lars Kristian.

– Jeg tror fusjonen kommer til å forsterke oss som en attraktiv arbeidsplass, og vil uten tvil komme kundene våre til gode, legger Lars Kristian til avslutningsvis.

Les mer på nylander.no og partners.no

22

Tirsdag 24. oktober 2023

Spår ett års mørketid i hyttebransjen Analytiker, byggebransje og eiendomsmegler spår alle en lengre bølgedal før det snur i hyttemarkedet.

PER ROAR BEKKEN MORGAN FRELSØY Opp

Bildet er det samme overalt i hele landet. Klondyken i Hytte-Norge under pandemien er over – nå er det full stopp: GHyttesalget er ned 20 prosent så langt i år sammenlignet med i fjor, både nasjonalt og i Trøndelag.

GDet er nasjonalt 60 prosent færre igangsettingstillatelser for fritidsboliger enn i fjor. I Trøndelag er nedgangen på 50 prosent.

GI Oppdal er det til og med 1. september gitt igangsettingstillatelse for bare 20 nye fritidsboliger i Oppdal mot 125 fritidsboliger i 2020 og 111 de to siste årene.

– Vi må huske at omsetningsnedgangen er fra 2022, som var et normalår i forhold til koronaårene.

Dette er veldig mye ned, og veldig ille, sier senioranalytiker Carl Christian Mathiesen i Prognosesenteret til OPP.

Rente viktigere enn strøm Nå får fallet i hyttemarkedet store følger – for produsentene og hyttebygdene.

– Det er selvsagt krise for utbyggerne, mange har allerede nedbemannet og enkelte går konkurs.

Og det er synd for bygdene som er avhengige av hyttefolket, både de som Carl Christian står for byggingen og Mathiesen handelsstanden som lever av hyttegjestene.

Han har merket seg debatten i mange hyttebygder før valget, også i Oppdal, om at det nå er på tide å bremse opp utbyggingstakten.

Det gjorde markedet av seg selv.

Han peker på at det er tre faktorer som påvirker fallet: Frykten for økt rente, frykten for økt strømregning og generell prisvekst.

– Renta er den sterkeste driveren nå. For ett år siden var det strømregningen. De er betydelig lavere, men frykten for stigende utlånsrente er større og rentene vil øke fram mot slutten av neste år.

Handlet seg tom i pandemien En fjerde faktor er at mange har handlet hytte de tre siste årene.

– Vi skal ikke underdrive at mange kjøpte seg ferdig under pandemien, da det var vanvittige omsetningstall.

– Politikere mener næringen kan overleve en nedbremsing og erstatte nybygging med renovering og

Iver Hoel er tømrer hos SHR bygg, og har hendene fulle med hyttebygging i Vangslia.

oppussing?

– Det holder ikke. Hytta er noe en venter med, folk pusser heller opp helårsboligen først.

– Hvor lenge blir det slik, er det mørkt i glasskula?

– 2024 blir mye av det samme som i år, vi vil neppe se noen bedring før mot 2025, kanskje mot slutten av neste år.

Lokale aktører tar grep Også lokale aktører i hyttebransjen forbereder seg på en lengre bølgedal, viser en kartlegging OPP har gjort.

Norrøn Laft Oppdal AS har holdt på siden tidlig på 2000-tallet med hyttebygging. Daglig leder, Svein Erik Mellemsæter, sier nedgangen måtte komme.

Han mener imidlertid dette ikke nødvendigvis bare er negativt.

– Vi så hvordan forbruket steg voldsomt under pandemien. Derfor er det kanskje fornuftig at vi bremser litt nå og tar en fot i bakken.

Han er forberedt på nedgang.

– Det ser bra ut også framover, og vi har en del arbeid også neste år. Men vi er helt avhengig av alt som skjer rundt oss, sier Mellemsæter, som tror 2024 blir et år der ting stabiliseres på et lavere nivå enn det vi har sett de siste årene i Oppdal.

Både SHR Bygg og elektroaktøren El-inst vrir nå satsingen over fra nybygg til service og rehabilitering og oppussing for å ha nok å gjøre det neste året.

Daglig leder Rune Hagen i El-inst peker også på at innkjøpsprisene gått opp.

– Da går marginene våre ned, for det vi holder på med nå er oppdrag vi ga priser på i fjor.

Hagen advarer også politikerne mot

Daglig leder Svein Erik Mellemsæter i Norrøn Laft foran ei romslig hytte som selskapet har under oppføring ved Gamle Kongeveg nord i Oppdal.

Foto: MORGAN FRELSØY, OPP

å sette på bremsen for lokale utbyggingsplaner.

– Det kommer dager at folk ønsker å bygge hytte igjen, sier Hagen.

Klondyke er over Saltdalshytta har vært El-Inst Oppdals største kunde de tre-fire siste årene.

Salgssjef hos Saltdalshytta entreprenør, Jean Erik Gavndal, medgir at de har opplevd bortimot Klondyke i Oppdal gjennom flere år, men at dette nå synes å være forbi. Tidligere i høst ble det massepermitteringer ved hyttefabrikken i Nord-Norge.

– Det er roligere enn det har vært under det vi kaller covid-boomen, som var all time high. Men vi har solgt hytter både i august og september i Oppdal, så helt dødt er det ikke.

Salgssjefen mener markedssituasjonen for fritidsboliger i Oppdal er

ganske ulik situasjonen lenger sør i landet.

– Vi ser at toppene er høyere og dalene dypere på Østlandet enn i Oppdal. Samtidig opplever vi også her at det er færre på visning nå enn det var for et par år tilbake.

Spår ett års mørketid Stian Knutsen i Eiendomsmegler 1 i Oppdal erkjenner at det er roligere i hyttemarkedet.

– Det er mindre folk på visning, færre interessenter og litt lavere omløpshastighet nå. Mange er avventende for å se an rentetoppen, sier megleren som har mange års fartstid i hyttemarkedet i Oppdal og Rennebu.

En ting er han enig med Prognosesenteret i.

– Markedet vil nok bli slik fram mot neste høst. n

23

Tirsdag 24. oktober 2023

Bråbrems øker sjansen for hyttekupp Bråbrems i hyttesalget øker sjansen for å gjøre et hyttekupp – uten budrunder.

PER ROAR BEKKEN MORGAN FRELSØY Opp

Dette er en av de billigste hyttene som har ligget ute for salg i Oppdal i høst.

Den over 50 år gamle hytta på høgste Skaret er til salgs for 890 000 kroner.

Foto: EM1

Færre folk på visning, stor vekst i hytter til salgs på finn – det øker muligheten for hyttekupp.

Men megleren sier prisene knapt har rørt seg de siste månedene.

– Vi har ikke sett noe fall i prisene ennå, men det tar lengre tid å selge hytta, sier Stian Knutsen i Eiendoms-

megler 1 Oppdal.

– Da er det mulig å gjøre et kupp?

– Ja, det er mange hytter som har ligget lenge i markedet, og mange som ønsker å selge.

Det viser tallene på annonserte boliger på eiendomsportalen Finn.

– Normalt har vi i underkant av 90 enheter til salgs i Oppdal og Rennebu.

Nå er det 125 annonser på finn.no, konstaterer Knutsen.

Ingen budkamp lenger Med mange tilbud og få kjøpere betyr det også færre konkurrenter for de som vil kjøpe.

– Det er mindre sjanse for budrun-

der, nå kan en slippe å betale overpris i hvert fall. Før kunne det være seks-sju med i budrundene på enkelte hytter. Nå er det oftest stillingskrig mellom selger Stian Knutsen og én kjøper.

Knutsen selv sier høsten har vært god.

– Det har vært bra omsetning av hytter i høst, ifølge Knutsen og bedre enn på juni og juli.

– Totalt ligger antall salg på fjorårsnivå, det er bare én mindre hittil i år. n

24

Tirsdag 24. oktober 2023

Banken strammer inn på boliglån.

Kunder tyr til noe langt dyrere Nordmenns forbruksgjeld har økt med 7,4 milliarder kroner på ett år.

STIAN HANSEN MN 24

Folk flest får dårligere råd. Det gir mer kostbar forbruksgjeld og flere konkurser.

– Mange prioriterer sine innkjøp annerledes nå. Kostnadsbildet har fortsatt ikke stabilisert seg. Folk er derfor avventende med kjøp og investeringer som ikke omhandler primærbehov, sier regionbanksjef i Sparebank 1 SMN, Marte Mølnvik.

Koster mer 286 selskap gikk konkurs mellom 1. januar og 11. oktober i år. Det er opp fra

200 under samme periode i fjor. Trøndelag er tilbake på nivået før pandemien.

– Vi ser det er krevende innen blant annet handel, bygg og anleggsbransjen. Forklaringen er sammensatt, men en del varer har blitt dyrere på bakgrunn av svak krone og høyere priser, sier Mølnvik.

Forbruksgjelden til nordmenn økte med 1,8 milliarder kroner i september.

Totalsummen er nå 157,7 milliarder kroner, opp 7,4 milliarder fra september i fjor. Totalt har gjelden steget med 7,4 milliarder siden september i fjor.

Det er en økning på hele 4,9 prosent.

Forbrukslån er en type lån der låntaker ikke stiller sikkerhet i eiendeler

«Flere kunder tar kontakt med oss for å gjøre nødvendige endringer i økonomien,» sier banksjef Marte Mølnvik. Foto: STIAN HANSEN

som for eksempel hus, hytte eller bil som pant. Renten er vanligvis mye høyere og betalingstiden kortere enn på boliglån. Det skriver Store Norske Leksikon.

Går inn tidlig Bruken av kredittkort gikk ned med 0,7 milliarder kroner fra september til september, noe som tilsvarer én prosent.

Forbruksgjelden i Trøndelag og Trondheim er henholdsvis 11,8 og 4,9 milliarder kroner.

Tallene er fra Norsk Gjeldsinformasjon. Tjenesten kan ikke si hvordan trøndersk gjeld har utviklet seg det siste året.

Sparebank 1 SMN ser foreløpig ingen større endringer i andelen misligholdte lån.

– Vi jobber forebyggende mot kundegruppen som er utsatt, og kan derfor komme tidlig i dialog for å ta nødvendige økonomiske tilpasninger.

Vi har noen flere kunder som ønsker avdragsfrihet og økt nedbetalingstid på boliglånet, sier Mølnvik. n

Vi isolerer alt fra eneboliger til store næringsbygg og leilighetskomplekser for private og entreprenører i hele Midt-Norge.

Hvorfor velge blåseisolering?

En mer tidsbesparende og effektiv metode å isolere på.

Tetter bedre og gir bedre varme- og lydisolering.

Mer miljøvennlig og gir svært lite avfall.

Ved etterisolering slipper man å rive gode materialer.

Vi leverer bærekraftige løsninger for ditt isoleringsprosjekt.

Ta kontakt for en gratis konsultasjon og prisoverslag.

post@kulsethblaaseisolering.no | Tlf. 915 49 127

blaseisolering

25

Tirsdag 24. oktober 2023

Med Toyota i ryggen

PROACE CITY ELECTRIC Forskudd m/etabl.gebyr 84 592,Total kostnad 175168,3,95 % Fastrente i 3 år Leasing 3 år/45 000 km fra 2 516,-

Vi har biler på lager med 3,95 % fastrente i 3 år

PROACE ELECTRIC

Forskudd m/etabl.gebyr 104 592,Total kostnad 248 232,3,95 % Fastrente i 3 år Leasing 3 år/45 000 km fra 3 990,Inkl. frakt- lev. og reg.omk.. Leasingleie eks.Proace City Electric kort 1skyvedør : Forskuddsleie m/etabl.gebyr 84 592,-. Md. pris: 2 516,-. Totalt: 175 168,-. Alle priser eks.mva. Tilbudet forutsetter leasing gjennom Toyota Financial Services. 3,95 % fastrente i 3 år. Deretter følger rente normal renteutvikling. 3 års bindingstid, kjørelengde 45 000 km. Komplette vinterhjul er inkludert i leasingregnestykkene.

Forbruk blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx: Proace City Electric og Proace Electric: 0. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Vi tar forbehold om trykkfeil.

TRØNDELAG Toyota Levanger Toyota Orkanger Toyota Stjørdal Toyota Trondheim

98 29 49 80 98 29 49 60 98 29 49 30 98 29 49 00

VESTFOLD Toyota Larvik 33 13 60 00 Toyota Sandefjord 33 48 96 00 Toyota Tønsberg 33 30 12 80 Toyota Horten 33 03 59 00

TELEMARK Toyota Notodden 35 02 73 50 Toyota Porsgrunn 35 56 00 00 35 06 58 00 Toyota Seljord

- Avdelingene i Toyota Bilia AS -

toyotabilia.no

26

Tirsdag 24. oktober 2023

Dette er Trøndelags største bedrifter 56 bedrifter og virksomheter i Trøndelag hadde inntekter på over én milliard kroner i 2022. Ett familieeid selskap ligger langt foran de andre. og Coop Inn-Trøndelag slo seg sammen, og som driver 130 dagligvarebutikker og byggevarehus i Trøndelag og Nordland.

STÅLE LANGØRGEN ESPEN RASMUSSEN

Adresseavisen

Handels- og eiendomsvirksomheten til Reitan-familien topper igjen listen over de største bedriftene i fylket, viser regnskapstallene som Adresseavisen har hentet ut.

På listen er det både familie- og investeringsselskaper, i tillegg til rene industribedrifter, banker og handelsbedrifter.

Det viser blant annet Frøya-selskapene på plass to til fem, der de to første er knyttet til familien Witzøe og de to neste til familien Bekken.

Noen bedrifter er nykommere, mens andre gjør comeback. Norbit passerte i fjor milliarden i omsetning for første gang, mens trondheimsrederiet Boa Offshore så tallet for første gang siden 2015.

7 Hent Gustav Witzøe er kontrollerende eier i Kvarv, og styreleder i det største datterselskapet Salmar. Foto: TERJE SVAAN

3

Salmar

Frøya Omsetning: 20,2 milliarder Resultat før skatt: 4,6 milliarder Børsnotert oppdrettskonsern med hovedkontor på Frøya, som nå er verdens nest største lakseprodusent.

Har vokst betydelig som følge av oppkjøpet av NTS, som inkluderte en sammenslåing med trondheimsbaserte Norway Royal Salmon og Rørvikoppdretteren Salmonor.

4

Rema 1000 utgjør fortsatt den største delen av Reitan-familiens imperium.

Her åpner Odd Reitan butikk nummer 1000 på Ranheim for tre år siden. Foto: MARIANN DYBDAHL

1

Reitan

Trondheim Omsetning: 96,3 milliarder Resultat før skatt 1,9 milliarder Familiebedriften til Odd Reitan og sønnene Ole Robert og Magnus. Forretningsområdet Reitan Retail omfatter dagligvarekjeden Rema 1000, kiosk- og servicehandelvirksomheten Reitan Convenience og drivstoffselskapet Uno-X Mobility, mens Reitan Eiendom og forvaltningsselskapet Reitan Kapital er de to andre områdene (omsetningen inkluderer ikke kjøpmannseide butikker). Eier også Orkdal-bedriften Norsk Kylling, som med en omsetning på 1,4 milliarder ville forsvart en egen plass på listen.

2

Kvarv

Frøya Omsetning: 28,1 milliarder Resultat før skatt: 3,3 milliarder Familieselskapet til laksegründer Gustav Witzøe og sønnen Gustav Magnar Witzøe. Omfatter oppdrettsgiganten Salmar på Frøya, i tillegg til en rekke andre sjømatselskaper i hele Norden, blant annet fiskematgruppen Insula og utstyrs- og teknologiselskapet Scale AQ.

Bewi Invest

Frøya Omsetning: 11 milliarder Resultat før skatt: 71 millioner Investeringsselskap der Bekkenfamilien fra Frøya og brødrene Bernt og John Thoresen er de største eierne.

Selskapet er blant annet største eier i de to børsnoterte selskapene Bewi og KMC Properties, og kjøpte seg i år inn i oppdrettsselskapet Sinkaberghansen.

Trondheim Omsetning: 7,6 milliarder Resultat før skatt: 220,5 millioner Entreprenørkonsern med virksomhet i Norge, Sverige og Danmark. Har utspring i Heimdal Gruppen, men hovedeier er nå det svenske investeringsselskapet Ratos.

8Nordic Semiconductor

Trondheim Omsetning: 7,5 milliarder Resultat før skatt: 1,6 milliarder Børsnotert teknologibedrift som i år fylte 40 år. Utvikler databrikker for trådløs kommunikasjon, som blant annet brukes i treningsklokker og i pc- og mobiltilbehør.

9 Danske Bank

Trondheim Omsetning: 6,8 milliarder Resultat før skatt: 3,4 milliarder Filial av det danske finanskonsernet Danske Bank, med utgangspunkt i det som var trondheimsbanken Fokus Bank. Har i år solgt personmarkedsvirksomheten til Nordea.

10

Okea

Trondheim Omsetning: 6,7 milliarder Resultat før skatt: 3,2 milliarder Børsnotert oljeselskap som blant annet drifter oljefeltene Draugen og Brage.

Far og sønn Svenn og Christian Bekken er henholdsvis gründer og toppsjef i Bewi. Foto: HÅVARD HAUGSETH JENSEN

5 Bewi

11

Trondheim Omsetning: 6,4 milliarder Resultat før skatt: 61,8 millioner Matvaredistributør eid av Norgesgruppen, som leverer varer til dagligvarebutikker, hoteller og restauranter i Trøndelag og Nordland.

12

Sparebank 1 SMN

Trondheim Omsetning: 5,9 milliarder Resultat før skatt: 3,5 milliarder Børsnotert finanskonsern som i tillegg til sparebanken ved samme navn, omfatter datterselskaper som Eiendomsmegler 1 Midt-Norge, Sparebank 1 Regnskapshuset SMN og andre virksomheter.

Coop Nordvest

Orkland Omsetning: 5,9 milliarder Resultat før skatt: 155,6 millioner Samvirkelag etablert da Coop Orkla Møre og Coop Vest slo seg sammen.

Driver dagligvarebutikker og byggevarehus sør i Trøndelag og i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane.

14

Lerøy Midt

Hitra Omsetning: 5 milliarder Resultat før skatt: 1,4 milliarder Datterselskap i sjømatkonsernet Lerøy som driver lakseoppdrett og -slakteri i Midt-Norge. Springer ut fra bedriften Midnor.

Coop Midt-Norge

Trondheim Omsetning: 8,4 milliarder Resultat før skatt: 52,9 millioner Samvirkelag etablert i 2016 da Trondos

Foto: NORSKE SHELL

13 Asko Midt-Norge

Frøya Omsetning: 10,6 milliarder Resultat før skatt: 429,3 millioner Børsnotert isolasjons- og emballasjeprodusent med virksomhet i en rekke europeiske land, som springer ut av en fiskekassefabrikk på Frøya.

6

Okea er operatør av Draugen-feltet utenfor kysten av Trøndelag.

Sparebank 1 SMN og konsernsjef JanFrode Janson har i år feiret bankens 200-årsjubileum. Foto: ESPEN BAKKEN

15 E.A. Smith

Trondheim Omsetning: 4,6 milliarder Resultat før skatt: 77,9 millioner

27

Tirsdag 24. oktober 2023

Slik laget vi listen Adresseavisen har hentet inn tall for omsetning og resultat for 2022 fra analyseselskapet Bisnode.

Vi har valgt å ekskludere de midt-norske helseforetakene, men vi har tatt med offentlige eide aksjeselskaper og stiftelsen Sintef.

Fristen for å sende inn regnskapene til Regnskapsregisteret var 31. juli i år.

Der selskapene har lagt frem konsernregnskap har vi valgt dette, men vi har utelukket enkelte investeringsselskaper der konserntallene også inngår. For eksempel er ikke Odd Reitans private investeringsselskap med på listen, ettersom tallene er tilnærmet de samme som for Reitan AS. Datterselskaper er ikke med hvis de eies med over 90 prosent av et annet selskap på listen. Derfor er for eksempel ikke Reitan-eide Norsk Kylling med på listen eller Salmars datterselskap Salmar Farming, selv om inntektene er store nok.

Hvis datterselskapet derimot har andre betydelige eiere tas de med. Derfor er både Bewi Invest og datterselskapet Bewi med på listen, ettersom andre aksjonærer eier 49 prosent av sistnevnte.

Det sistnevnte medfører at noen inntekter telles dobbelt, altså både i morselskapets konsernregnskap og i datterselskapets regnskap.

Andre selskaper kunne vært med på listen hvis de hadde utarbeidet et samlet konsernregnskap for hele virksomheten. Et eksempel på dette er Norrein Gruppen, som eier Egon-restaurantene.

Listen omfatter også kun selskaper med registrert adresse i Trøndelag, noe som for eksempel betyr at Equinors omfattende virksomhet i Stjørdal ikke blir med.

Handelsbedrift innen byggevarer, trelast, stål og metaller eid av Trond R. Reinertsen og hans familie. Driver blant annet byggevarekjeden Bygger'n og Smith Stål.

16

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk

Steinkjer

Omsetning: 4,4 milliarder Resultat før skatt: 1,1 milliarder Kommunalt eid kraftselskap som produserer og selger strøm og leverer bredbåndstjenester.

18

Polaris Media

Trondheim Omsetning: 3,6 milliarder Resultat før skatt: 77,2 millioner Børsnotert mediekonsern som eier aviser, mediehus og trykkerier i Norge og Sverige, deriblant Adresseavisen, Fædrelandsvennen og GöteborgsPosten.

19

Norske Skog Skogn

Levanger Omsetning: 3,6 milliarder Resultat før skatt: 729,9 millioner Datterselskap i Norske Skog-konsernet, som produserer avis- og magasinpapir på fabrikken på Fiborgtangen.

Alexandra Bech Gjørv leder Sintef.

Foto: TERJE SVAAN

17 Stiftelsen Sintef

Trondheim Omsetning: 4 milliarder Resultat før skatt: 189,6 millioner Uavhengig forskningsinstitutt som utfører forskningsoppdrag for næringslivet og det offentlige og som har et tett samarbeid med NTNU.

Svein-Gustav Sinkaberg er andre generasjon som leder Rørvik-bedriften.

Foto: RUNE PETTER NESS

20 Sinkaberghansen Nærøysund

Omsetning: 3,1 milliarder Resultat før skatt: 325,1 millioner Oppdrettsselskap med virksomhet på Namdal- og Helgelandkysten, der familien Sinkaberg er de største eierne.

21

Wacker Chemicals Norway

Heim Omsetning: 2,7 milliarder Resultat før skatt: 1,1 milliarder Tyskeid smelteverk i Hemne som produserer silisium og restproduktet mikrosilika.

22

I K Lykke

Trondheim Omsetning: 2,6 milliarder Resultat før skatt: 116,7 millioner Morselskapet i dagligvarekjeden Bunnpris som eies av Lykke-familien (omsetningen inkluderer ikke kjøpmannseide butikker).

23

Jenssen Holding

Trondheim Omsetning: 2,4 milliarder Resultat før skatt: 278,3 millioner Investeringsselskap som eies av brødrene Erling og Anton Jenssen og deres familier. Konserninntektene kommer hovedsakelig fra tradisjons-

rike Grilstad, men i samarbeid med Koteng er familien også en stor eiendomsaktør.

24

Grilstad Holding

Trondheim Omsetning: 2,4 milliarder Resultat før skatt: 107,1 millioner Morselskapet i kjøttvarekonsernet som står bak merkevarene Grilstad, Stranda og Tind. Eier i tillegg ferdigmatprodusentene Holmens og Matpartner, i tillegg til Midt-Norge Slakteri.

25AtB

Trondheim Omsetning: 2,4 milliarder Resultat før skatt: 1,8 millioner Selskapet administrerer kollektivtrafikken i Trøndelag, og eies av fylkeskommunen.

26

Møller Bil Trøndelag

Trondheim Omsetning: 2,3 milliarder Resultat før skatt: 131,7 millioner Datterselskap i Møller-konsernet, som forhandler bilmerkene Volkswagen, Audi og Skoda.

Fortsettes neste side >>>

28

Tirsdag 24. oktober 2023

27

Orkla Confectionary & Snacks Norge

Trondheim Omsetning: 2,3 milliarder Resultat før skatt: 409,1 millioner Det tidligere Nidar i Trondheim, som i tillegg til godterifabrikken nå også omfatter Kims potetgull og Sætre kjeks.

28

Toyota Bilia

Trondheim Omsetning: 2,2 milliarder Resultat før skatt: 89,3 millioner Bilforhandler med avdelinger i Trøndelag og på Østlandet, med opprinnelse i Hell Bil.

34

Heimdal Bolig

Trondheim Omsetning: 1,6 milliarder Resultat før skatt: 182,8 millioner Bolig- og eiendomsutviklingsselskap som tidligere var en del av Heimdal Gruppen. Hovedeier i dag er Roar Munkhaugen, som også er styreleder og administrerende direktør.

35

Trym

Trondheim Omsetning: 1,6 milliarder Resultat før skatt: 302,1 millioner Eiendomskonsern med bolig- og næringsbygg- og entreprenørvirksomhet, som eies av gründeren Karl Johan Kopreitan og hans familie.

Omsetning*: 1,4 milliarder Resultat før skatt: 90 millioner Nasjonal leverandør av trucker og jekketraller, som er en del av det internasjonale Toyota-konsernet. *Har avvikende regnskapsår.

42Eplehuset

Trondheim Omsetning: 1,3 milliarder Resultat før skatt: 9,8 millioner Lokalt eid landsdekkende forhandler av Apple-produkter med egne butikker, servicesentre og nettbutikk.

43

Grøntvedt

Ørland Omsetning: 1,3 milliarder Resultat før skatt: – 47,1 millioner Omfatter Grøntvedt Pelagic som lager produkter av sild og makrell og Grøntvedt Nutri som lager proteinmel og fiskeoljer.

Per Jørgen Weisethaunet har ledet Norbit i en årrekke. Foto: MORTEN ANTONSEN

49

Boa Offshore

Trondheim Omsetning: 1,2 milliarder Resultat før skatt: 473,9 millioner Rederi eid av Ole T. Bjørnevik og hans familie, som har en flåte med taubåter, lektere og offshorefartøy.

50 Trønderenergi 44

Nardo Bil Holding er det største selskapet på listen som er eid av én person, nemlig Rune Wang-Henrichsen. Foto:

GLEN MUSK

29

Nardo Bil Holding

Trondheim Omsetning: 2,2 milliarder Resultat før skatt: 129,9 millioner Bilforhandler eid av Rune WangHenrichsen som selger Volvo, Land Rover og Jaguar i Trøndelag og Møre og Romsdal.

30

Frøy

Frøya Omsetning: 2,1 milliarder Resultat før skatt: 221,3 millioner Frøya-selskap som leverer en lang rekke tjenester til havbruksnæringen, og som har en flåte med brønnbåter, servicebåter og sjøtransportfartøy.

31Måsøval

Frøya Omsetning: 2 milliarder Resultat før skatt: 802,7 millioner Børsnotert lakseoppdretter med virksomhet i Trøndelag og Møre og Romsdal.

32

Tensio

Stjørdal Omsetning: 1,9 milliarder Resultat før skatt: 210,2 millioner Etablert da Trønderenergi og NTE slo sammen sine nettvirksomheter. Drifter strømnettet i store deler av Trøndelag.

33

Dente 1

Trondheim Omsetning: 1,7 milliarder Resultat før skatt: 25,1 millioner Morselskapet i det landsdekkende tannlegekonsernet Oris Dental, som igjen har det internasjonale investeringsselskapet Bridgepoint som største eier.

Rikke Lind er administrerende direktør for SJ Norge. Foto: TARJEI ENGESET

OFSTAD

36

SJ Norge

Trondheim Omsetning: 1,6 milliarder Resultat før skatt: – 0,3 millioner Togselskapet som blant annet opererer strekningene Dovrebanen, Rørosbanen og Nordlandsbanen, og som eies av svenske SJ.

37

Consto Midt-Norge

Trondheim Omsetning: 1,6 milliarder Resultat før skatt: – 33,2 millioner Datterselskap i det Tromsø-baserte entreprenørselskapet Consto.

38

Trondheim Omsetning: 1,3 milliarder Resultat før skatt: 1,4 milliarder Kommunalt eid energikonsern, som i fjor overførte store deler av virksomheten til det nye selskapet Aneo. Det forklarer også det høye resultatet.

45Persson Norge

Trondheim Omsetning: 1,2 milliarder Resultat før skatt: 97,6 millioner Svenskeid selskap der størsteparten av konserninntektene kommer fra heleide Wist Last & Buss på Sandmoen.

46Allskog

Trondheim Omsetning: 1,2 milliarder Resultat før skatt: 32,7 millioner Samvirkebedrift som omsetter tømmer for skogeiere fra Møre og Romsdal til Troms.

Vegamot

Trondheim Omsetning: 1,6 milliarder Resultat*: – 15,1 millioner Offentlig eid selskap som finansierer veiprosjekter i Trøndelag og Møre og Romsdal. *Selskapet er fritatt for skatt.

39 Icelandic Salmon

Frøya Omsetning: 1,6 milliarder Resultat før skatt: 422,5 millioner Børsnotert oppdrettsselskap med virksomhet på Island gjennom datterselskapet Arnarlax. Salmar eier 51 prosent av selskapet.

40 Pharmaq

Overhalla Omsetning: 1,6 milliarder Resultat før skatt: 772,7 millioner Fiskevaksineselskap eid av det internasjonale Zoetis-konsernet.

Toyota Material 41 Handling Norway Malvik

BN Bank

Trondheim Omsetning: 1,1 milliarder Resultat før skatt: 780 millioner Bank for privat- og bedriftskunder som i dag er eid av Sparebank 1-bankene.

51

Ligna

Steinkjer Omsetning: 1,1 milliarder Resultat før skatt: 186,9 millioner Konsern eid av Tronstad-familien med en rekke investeringer innen trelast og eiendom.

52 Inntre Holding

Steinkjer Omsetning: 1,1 milliardER Resultat før skatt: 137,1 millioner Morselskapet til trelast- og byggevareselskapet Inntre Kjeldstad.

53 Motor-Trade Holding

Trondheim Omsetning: 1,1 milliarder Resultat før skatt: 28,9 millioner Morselskapet til Mercedes-forhandleren Motor-Trade, som i tillegg er eier av Trønderlinjen og medeier i Intakt og Trønderdekk.

54

Trondheim kommunale pensjonskasse

Allskog er samvirkebedrift for skogeierne nordafjells. Foto: TERJE SVAAN

47 Boreal Buss

Trondheim Omsetning: 1 milliard Resultat før skatt: – 15,8 millioner Pensjonskassen for ansatte og tidligere ansatte i Trondheim kommune.

55

Ruta

Trondheim Omsetning: 1,2 milliarder Resultat før skatt: – 142,4 millioner Datterselskap i transportkonsernet Boreal, som kjører bussruter på Vestlandet og i Midt- og i Nord-Norge.

Trondheim Omsetning: 1 milliard Resultat før skatt: 3,7 millioner Lokalt eid entreprenør- og eiendomsselskap med hovedkontor på Flatåsen.

48Norbit

56Maske

Trondheim Omsetning: 1,2 milliarder Resultat før skatt: 121 millioner Børsnotert elektronikkbedrift som utvikler og lager teknologiske løsninger for blant annet veitrafikk og maritim sektor.

Trondheim Omsetning: 1 milliard Resultat før skatt: 83,7 millioner Leverandør av forbruksartikler til næringsliv og offentlig forvaltning, som i fjor ble solgt av familiene Maske og Andvord til svenske Optigroup.

29

Tirsdag 24. oktober 2023

Kompetanse og erfaring har alltid en verdi.

Når situasjonen rundt blir vanskeligere, blir viktigheten av gode råd enda større.

Siden 1936 har vi vært med på store endringer i verdensbildet. Store kriser, voldsomme oppturer, lav konjunktur og høy konjunktur. Uansett rammebetingelser så er det viktig med gode råd.

Vår erfaring, kompetanse og lokalkunnskap gir de beste forutsetninger for gode råd til deg og din boligsituasjon.

30

Tirsdag 24. oktober 2023

Inger Lise byttet bransje totalt

- Jeg er stolt av min nye jobb Inger Lise Woll gikk fra lederjobb under olsokdagene på Stiklestad til Aker. Hun er fascinert av gigantbedriften, og ble dessuten ansatt nummer 1030.

flere i tiden som kommer. 19. september startet jobben med jacketen til den gigantiske plattformen Hugin A. Toppsiden er i underkant av 30 000 tonn og understellet er på 20 500 tonn. Den skal være leveringsklar sommeren 2025.

FRANK ÅRSTADVOLD

Innherred

Aker Solutions Verdal har rekruttert hundrevis i år, og har passert et symboltungt tall i Verdal. De har sysselsatt sin ansatte nummer 1030.

Det symboltunge tallet ble passert 1. september i år. Med det er verftet større enn på svært lang tid.

Tallet har en symbolsk betydning, og verftet hadde et forespeilet mål om at man skulle komme til dette tallet innen det store nasjonaljubileet i 2030. Men den kolossale veksten har ført til at tallet er passert alt nå.

Tøffe tider Dersom man går tre år tilbake i tid, var det mørke skyer over verdalssamfunnet. Hjørnesteinsbedriften, Aker Solutions Verdal, var faretruende nær å bli lagt ned.

Pandemi, investeringsstopp og kollaps i prisen på olje. Ifølge VG skal Kjell Inge Røkke skal ha sagt at uten en oljeskattepakke, ville verftet i Verdal bli nedlagt.

I juni 2020 vedtok Stortinget oljeskattepakken, eller aktivitetspakken for olje og gassnæringen, med fokus på å holde næringen i aktivitet i påvente av det grønne skiftet.

– Jeg tror det gikk 16 timer fra vedtaket var fattet i Stortinget, til at vi igjen starta opp sveiseroboten her på Verdal, sa verftsdirektør Erik Stiklestad til Innherred i et intervju i februar i år.

Flagget til topps 16. desember i fjor gikk flagget til topps og det ble uttrykt at dette var den største dagen i verftets 50 år lange historie. Aker Solutions og allianse-

1030

Inger Lise Woll ble 1. september ansatte nummer 1030 ved Aker Solutions Verdal. Hun har startet i jobben som koordinator ved det nye ankomstsenteret som bedriften har etablert.

Inger Lise Woll ble bedriftens ansatte nummer 1030. Hun har fått jobben som ankomstkoordinator ved Aker Solutions Verdals nye ankomstsenter.

Om det ikke ligger nok symbolikk i tallet, så kan det i tillegg nevnes at hun kommer fra en jobb ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter (SNK).

– Vi tar vi imot alle innleide som kommer og jobber i rotasjon. Her blir de registrert, tar sikkerhetskurs og får adgangskort samt en liten velkomstpakke, forteller Woll.

300 kvadratmeter partnere hadde signert kontrakter for feltutviklingsprosjektene Yggdrasil, Valhall PWP-Fenris og Skarv satellitt.

I tillegg bygges en ny produksjonslinje ved verftet. Den nye produksjonslinja vil være robotisert og automatisert, og vil være over 200 meter lang. Produksjonslinja vil gi store fordeler for konkurransen i et globalt marked innen havvind.

– Den vinklingen vi har på det grønne skiftet, gjør oss attraktive.

Visjonene vi har, spesielt om havvind og havbruk spesielt gjør at når vi søker folk, så er våre ambisjoner for fremtiden avgjørende for at vi ser vi trekker til oss folk utenfra regionen, sa Stiklestad.

Det siste året har firmaet ansatt over 350 nye arbeidstakere, og de vil trenge

Det nye ankomstsenteret ligger i VIPsenteret på industriområdet på Ørin.

Altså utenfor selve verftets område.

Aker Solutions har leid omtrent 300 kvadratmeter. Her har de fått på plass et stort ankomstrom med resepsjonsskranke.

– Det er mange stoler her?

– Ja, det kan jo ligne litt på en flyplass. Men vi har ikke noe opprop til gate her da, sier en lattermild Woll.

Hun forteller at det kan komme ganske mange arbeidsfolk samtidig.

Derfor har det blitt ordnet med mange sitteplasser og kølapp-system. Ankomstsenteret betjener både innleid arbeidskraft og nye ansatte. Her blir det holdt introduksjonskurs og sikkerhetskurs.

– HMS har et veldig stort fokus. Alle

skal trygt hjem, er et viktig motto for bedriften. Ingen får inn på verftsområdet før de har tatt sikkerhetskurs, forteller Woll.

Bratt læringskurve Det er ressursavdelingen som holder til ved det nye ankomstsenteret. De er fem ansatte som sitter der. Woll forteller om et godt samarbeid med HRavdelingen og opplæringsavdelinga.

– Har det vært en travel oppstart?

– Litt bratt læringskurve har det vært, medgir hun.

Woll kom fra jobben som produksjonsleder for Olsokdagene og ansvarlig for sosiale medier ved SNK. Hun forteller at hun har jobbet mye innen administrasjon, organisering og reiseliv. Hun prater flytende gresk og har blant annet arbeidet tolv år i Athen.

– Så du kan ikke benytte deg av begrepet «helt gresk for meg»?

Hun ler litt og svarer: – Nei. Jeg pleier å si at det er «latinsk for meg». Og de siste ukene har enkelte ting vært litt «latinsk», sier hun.

Woll forteller om en stor fascinasjon for verftet som ligger helt nederst på industriområdet i Verdal.

– Jeg er verdaling, men har aldri tidligere vært innenfor porten og sett på det som foregår på innsiden. Det er store saker. Det er et stort firma og jeg er veldig imponert over hvor profesjonelt alt er. Jeg er stolt av min nye jobb, sier Woll.

Hun sier at den nye jobben passer henne ypperlig. Woll forteller at hun er glad i folk, og at å ha fokus på å ta imot nye arbeidstakere ved Aker Solutions i Verdal er noe hun gleder seg veldig mye til å fortsette med. n

31

Tirsdag 24. oktober 2023

Verftsdirektør Erik Stiklestad under den offisielle fabrikasjonsstarten på giganten Hugin .

Det har blitt en stor ankomstsal for nye arbeidere ved Aker Solutions Verdals nye ankomstsenter.

Foto: FRANK ÅRSTADVOLD

Riis Bygg Trøndelag AS hjelper deg i hele byggeprosessen fra tegninger og søknader til nøkkelferdig bolig. Velger du Riis Bygg og Mesterhus kan du være trygg på at du får et kvalitetshus, forankret i vår fagkunnskap og solide håndverk gjennom hele byggeprosessen. Vårt mål er at du som boligkjøper skal føle deg trygg.

16. desember i fjor, gikk flagget til topps ved Aker Solutions Verdal. Fra venstre verftsdirektør Erik Stiklestad, næringssjef i Verdal kommune Sten Solum, daglig leder i Innherred næringsforum Ingrid Dahl Furunes, ordfører Pål Sverre Fikse og prosjektleder i Aker BP Snorre Fossum.

Riis Glass & Fasade AS har sentral godkjenning og er Midt-Norges største totalleverandør av bygningsglass og glassmestertjenester til privatkunder, offentlige, profesjonelle håndverkere og større byggeprosjekter.

Ta kontakt i dag for et uforpliktende tilbud!

Vi leverer dører, vinduer, glassrekkverk, hagestuer, interiørglass, speil og glassfasader – ta kontakt med våre glassrådgivere i dag for priser og løsninger for deg!

Telefon: 41 48 41 41 Epost: bygg@riis.no

Telefon: 73 92 90 60 Epost: rgf@riis.no

https://www.riis-bygg.no

https://www.riisglassogfasade.no

32

Tirsdag 24. oktober 2023 ANNONSØRINNHOLD FRA SELBU VEKST

Siden 60-tallet har fabrikkene i Selbu levert over 15.000 hus og hytter Det er mye historie spikret i veggene hos Selbuhus og Selbuhytta.

Nå håper den tradisjonsrike hus- og hytteprodusenten at flere med et hamrende hjerte for håndverk vil være med å heve lista for godt håndverk også i fremtiden.

Her går ting på løpende bånd – bokstavelig talt! Alt fra noen enkle planker til nærmest innflyttingsklare boliger. Det hele skjer på særdeles effektivt vis i tørre og varme omgivelser – før husene og hyttene blir fraktet videre på lastebiler til fornøyde hus- og hytteeiere landet over.

Hans Morten Kulseth er produksjonsleder og har jobbet en årrekke i hus- og hyttebransjen.

Mye har skjedd i bransjen siden han startet som lærling for over 30 år siden, men den gode kulturen mellom kollegene og den høye fagkompentansen sitter tykt i veggene.

– Det er noe som har blitt overført gjennom

generasjoner. Selbuhus og Selbuhytta har lange tradisjoner. Siden de første enhetene ble til på 60-tallet har de levert over 15.000 hus og hytter til hele landet, forteller han stolt.

Nå er de på jakt etter folk som vil lære av disse tradisjonene, og være med på reisen videre.

Leverer gode produkter Ambisjonen er å videreføre denne arven og kunnskapen til neste generasjon, som kan forvalte bedriften de neste hundre årene, forteller Hans Morten.

– Derfor utvikler vi oss kontinuerlig for fremtiden og er avhengig å få inn unge folk som vil være med på denne utviklingen. Da

tenker jeg ikke bare på folk fra Selbu, men fra hele Trøndelag. Vi har mange forskjellige spennende stillinger, sier Hans Morten.

En av de som nylig ble en del av utviklingen er Sivert Moslet Lillebudal. 18-åringen har vært tømrerlærling i litt over ett år, og man kan trygt si at han stortrives her.

Denne dagen jobber han med interiøret på en hytte som skal til Tydal. I fabrikken blir nemlig mesteparten av hytta ferdigstilt, før den blir fraktet ut til hyttefeltet i to deler.

– Jeg har utviklet meg enormt i løpet av denne tida. Her må du alltid tenke nøyaktighet, det er ekstremt viktig. Det vi produserer her inne

33

Tirsdag 24. oktober 2023

”

– Jeg har utviklet meg enormt i løpet av denne tida. Her må du alltid tenke nøyaktighet, det er ekstremt viktig.

SIVERT MOSLET LILLEBUDAL

Les hele saken her 

skal settes på en grunnmur. Er det unøyaktig her, så blir det ikke bra ute, sier Sivert.

– Det er ganske effektivt, sier montørbas Even Græsli.

Sivert forteller at lærlingetiden har gått utrolig fort, og nå nærmer han seg fagbrevet med stormskritt. Han har allerede et klart mål med karrieren videre.

Han startet i bedriften for to og et halvt år siden etter å ha blitt tipset om en ledig stilling av sin bror, som også jobber her.

– Jeg håper selvsagt at jeg får fortsette her, sier Sivert med et smil.

Trenger flere folk Hytta Sivert jobber med er snart klar for å fraktes til Tydal. Fire og en halv time senere står en splitter ny hytte oppreist på tomta – mer eller mindre klar for sin førstegangsbesøkende.

– Tiden så langt har vært veldig fin og lærerik.

Jeg har fått være med på det meste og utviklet meg masse. Først og fremst ved å få mer ansvar, og så har jeg blitt en flinkere tømrer sånn generelt, sier Even og legger til at allsidigheten i bedriften skiller seg fra andre byggefirmaer her får man blant annet jobbe med ferdighus, elementproduksjon laft og montering.

Hytta i Tydal ble ikke montert av Even alene.

Sammen med en solid gjeng fra bedriften ble hytta reist på imponerende vis. Og han er rask ut med å skryte av sine kolleger.

– Det er en veldig artig og hyggelig gjeng som jobber her – også er det mange som er veldig sterk faglig. Man lærer mye av dem, sier Even.

Produksjonsleder Hans Morten forteller at Selbuhus og Selbuhytta trenger flere folk i årene som kommer. Her jobber det alt fra selgere til tømrere – mulighetene er mange.

– Har du et hjerte for håndverk og ønsker å være med på utviklingen, så passer du fint inn hos oss.

ANNONSØRINNHOLD FRA SELBU VEKST

34

Tirsdag 24. oktober 2023

Bilmerke

Modell

Tesla Skoda Volvo Ford Toyota Nissan Polestar Hyundai Volkswagen BMW Audi MG MG Fisker Hyundai Nissan Toyota Skoda Volvo Audi Totalt:

Model Y Enyaq XC40 Mustang Mach-E bZ4X Ariya Polestar 2 Kona electric ID.4 GTX iX1 Q4 e-tron MG4 ZS EV Ocean IONIQ 5 Leaf Yaris Cross Kodiaq C40 Q8 e-tron

Antall sept. 23 197 72 50 42 31 27 27 19 17 15 14 14 14 11 11 11 9 8 8 7 781

Antall sept. 22 239 70 23 27 0 3 45 19 73 0 6 0 0 0 27 10 13 8 53 0 1 162

Elbiler på havna i Trondheim. Bildet er fra en tidligere sak. Foto: RUNE PETTER NESS

Rentesjokk og avgiftshopp bremser nybilsalget Antallet nyregistrerte biler i Trøndelag gikk ned med over 32 prosent i september, sammenlignet med september i fjor.

ATLE BERSVENDSEN

MN24

Elbil-andelen fortsetter samtidig å øke.

Det ble registrert 781 nye biler i Trøndelag i september, mot 1162 i september i 2022, viser tall fra Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV). Og det var tydeligvis stille i alle norske bilbutikker i september. Totalt endte september med 10 342 førstegangsregistrerte nye personbiler i Norge i september. Det er 29,4 prosent færre enn samme måned i fjor.

De siste renteøkningene, sammen med innføring av merverdiavgift på elbiler og kraftig økning i bilavgiftene fra nyttår, i tillegg til den sterke prisstigningen på en rekke områder, har satt nybilkjøpet på vent for mange, skriver OFV på sine nettsider.

Registreringstakten sank ytterligere fra august da antall nybilregistreringer endte 10 prosent bak august i fjor. Med enda en mulig renteøkning i desember og merkbare økonomiske utfordringer for mange, er det lite som tilsier høy fart i nybilsalget i årets tre siste måneder, mener OFV.

Tesla på topp I Trøndelag er det Tesla som herjer i toppen av listene. Deres Model Y er fortsatt populær og hver fjerde nye bil som ble registrert i september, var av denne typen. Deretter følger Skoda Enyaq og Volvo XC40 på andre- og tredjeplass over de mest populære nybilene sist måned.

Drivstoff Total for rapport Elektrisitet Bensin Plugin Hybrid Bensin Hybrid Diesel Bensin

Antall 781 713 27 22 15 4

Andel 100,00 % 91,29 % 3,46 % 2,82 % 1,92 % 0,51 %

De 20 mest populære bilmodellene i Trøndelag sist måned.

Elbil-bonanza Tross et lavt registreringstall for nye personbiler, ble elbilandelen rekordhøy for september som enkeltmåned.

I Norge var 87 prosent av samtlige nybilregistreringer elbiler, noe som er den høyeste elbilandel i en enkeltmåned noensinne. Så langt i år utgjør elbilandelen drøyt 83 prosent av alle førstegangsregistrerte nye personbiler.

I Trøndelag er tallene for elbil enda mer oppsiktsvekkende: Over 91 prosent av alle nybilregistreringer var elbil, mot 82 prosent i september i fjor.

I hele september ble det registrert kun fire biler med bensindrift, mot 28 i samme måned i fjor. At det er blitt dyrere å ha elbil synes med andre ord ikke å dempe interessen for akkurat den type kjøretøy. Også dieselbilsalget gikk ned, til bare 15 nye slike i september, mot 46 i 2022.

Ved inngangen til oktober var det totalt 95 497 førstegangsregistrerte nye personbiler i Norge. Det er 7,1 prosent færre enn i samme periode i fjor. Med unntak av en ørliten økning

Antall 1 162 961 81 40 46 28

Andel 100,00 % 82,70 % 6,97 % 3,44 % 3,96 % 2,41 %

Endring, antall -32,79% -25,81% -66,67% -45,00% -67,39% -85,71%

for bensinhybrider, er det så langt i år betydelig nedgang for alle andre drivlinjer. I Trøndelag er nedgangen litt mindre for året så langt, med knappe fire prosent nedgang så langt i år mot samme periode i fjor.

Registreringsstatistikken for nye personbiler domineres av de kjente bilmerkene Volkswagen, Toyota, Volvo og Skoda – med Tesla på topp.

Tendensen er nå at det er litt billigere bilmodeller enn tidligere som dominerer, og at kjøpefesten for de store og dyre nye bilene er satt på pause, melder OFV.

- Tydelig effekt Tallene for 2023 er litt spesielle, fordi 2022 hadde et uvanlig høyt antall nybilregistreringer i Norge. I desember ble det satt ny registreringsrekord i en enkeltmåned med nesten 40 000 nye biler. Det skjedde etter at det ble varslet innføring av moms på elbiler og kraftige avgiftsendringer fra 1. januar 2023.

– Nå ser vi tydelig effekten av dette.

Kombinasjonen av moms på elbiler, betydelige avgiftsendringer og en kraftig generell prisstigning og mange renteøkninger, har ført til at mange

enten er avventende og utsetter eller til og med kansellerer nybilkjøpet, sier direktør Øyvind Solberg Thorsen i Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV) til egen nettside.

– Mange har det tøffere nå enn for bare et år siden, og vi hører tydelige signaler fra både folk og bransje om at ytterligere økninger i avgiftene ikke er det man trenger. Nå er det viktig at finansministeren tar signalene, i stedet for å ta «for mye Møllers tran» ved å øke avgiftene eller røre momsgrunnlaget for 2024, sier Solberg Thorsen videre.

September er trolig den måneden der registreringstallene er minst preget av kontrakter inngått tidligere i år, for de bilene er i stor grad utlevert.

– Tallene vi ser nå gir et godt bilde av dagens situasjon: Bransjen må jobbe mye hardere for hvert eneste nybilsalg. Mange har biler på lager, men selv kort leveringstid og gode rabatter er ikke nok til å trekke kundene til bilbutikkene. Folk opplever merkbart trangere tider og har satt seg på gjerdet, det vil si at de beholder den bilen de har en stund til, sier Solberg Thorsen.

Mer nøkterne På bakgrunn av alt som har skjedd i 2023, er ikke september-nedgangen i antall nye personbiler overraskende.

Måneden viser hvor mange står nå, og er kanskje et signal om at nybilsalget i 2024 kan få en tung start, mener Solberg Thorsen.

– Oversikten over de mest solgte bilmodellene så langt i år, viser at vi er blitt mer nøkterne i bilvalget enn vi var for ett og to år siden. I tillegg er det kommet flere elbilmodeller som ligger under innslagspunktet for moms på 500 000 kroner, sier han, og tror at trenden fra september vil forsterkes i fjerde kvartal. Det er lite som tyder på at bilsalget og registreringstallene skal gå kraftig oppover i årets siste måneder. Dersom forslaget til statsbudsjett for 2024 inneholder en skjerpelse av bilavgiftene, ser det ikke lyst ut for bilsalget neste år, mener OFV. n

«MF Estelle» er en verdensnyhet, men gjør ikke mye ut av seg, der den liten og lydløs løser hverdagsproblemer med å lage en snarvei gjennom byen. Foto: ESPEN BAKKEN

Trønderske Estelle sjarmerer «Nordens hovedstad» STOCKHOLM: Båten siger ut fra kai, uten en lyd og uten bølger. Sju minutter senere er passasjerbåten, som er utviklet i Trondheim, på den andre siden av en av de mange vannveiene som skjærer gjennom den svenske hovedstaden.

GUNNAR OKSTAD Adresseavisen

«MF Estelle» er 12 meter lang, og helt ærlig snakket, utfordrer den våre visuelle forestillinger om hvordan en båt skal se ut. Ikke har den baug, det vil si et frontparti.

Den har heller ikke hekk, det vil si et

akterparti. Den har derimot et helt flatt dekk og et ditto flatt tak. Videre har «Estelle» to skrog. Den er altså en katamaran. Videre er den praktisk talt lydløs. Den som har vært på elektriske ferjer har allerede opplevd stillheten og mangelen på risting. Mye lyd og risting følger gjerne med tradisjonelle farkoster på sjøen.

Like fullt er Estelle en verdensnyhet.

Etter innkjøringsperioden som fortsatt pågår, vil den bli verdens første selvkjørende passasjerbåt, der den krysser Riddarfjärden, som er et sjøområde i Stockholm. Riddarfjärden er en del av innsjøen og elven Mälaren, som møter Østersjøen midt i den svenske hovedstaden. Stockholm er

bygd på øyer og halvøyer, og det er vannveier overalt.

Testes og vises frem Det er her Trondheimsbedriften Zeabuz tester ut og viser frem sin første selvkjørende båt. Dagen etter at Adresseavisen var på besøk, kom en delegasjon fra Göteborg, Sveriges nest

37

Tirsdag 24. oktober 2023

Bli med på tur over Riddarfjärden.

Zeabuz-båten går over Riddarfjärden mellom bydelene Kungsholmen og Södermalm.

Sensorer er det eneste som avslører at det er noe spesielt med passasjerbåten.

Av sensorene i taket er kamera, lidar og radar. Lidar brukes til svært hurtig måling av posisjonen til andre objekter.

største by, for å se om en båt som «Estelle» kan løse byens problemer med hvordan folk skal komme seg fra den ene siden til den andre av elven Göta älv som skjærer gjennom byen.

- Båt som bru – Ideen vår er at en båt som går hele tiden, i praksis vil virke som ei bru.

Folk går på brua eller båten i den ene enden, og går av i den andre enden, etter bare en kort tur. Å bygge ei bru kan bli svært kostbar, mens en autonom båt, eller selv et nettverk av autonome båter, vil bli mye billigere, sier Øyvind Smogeli, teknisk direktør i Zeabuz og professor 2 ved NTNU.

- Snarvei gjennom byen

Øyvind Smogeli er både teknisk direktør i Zeabuz og professor ved NTNU. På den måten viser han i en og samme person at avansert teknologisk utvikling er et samarbeid mellom universitetet og den privateide delen av Trondheims teknologimiljø.

– Målet vårt er å påvirke stockholmeres reisevaner, slik at de blir vant til å bruke båten og betrakte den som en snarvei gjennom byen, sier Smogeli.

Den dagen Adresseavisen er i Stockholm, er det litt varierende med passasjerantallet, fra null på noen turer til fem like etter.

Båten er sertifisert for å ta maksimalt 24 passasjerer.

Erik Nilsson

– En dag tidligere i sommer hadde vi 400 passasjerer, forteller Erik Nilsson, som er driftssjef for operatøren av «Estelle», det norske transportselskapet Torghatten.

Fører ombord – enn så lenge Båten krysser Riddarfjärden i Stockholm fire ganger per time og er i drift i 15 timer hvert døgn. Den ble satt i drift i juni. Foreløpig er det en båtfører om bord. I teknisk forstand, kunne den allerede vært selvkjørende, siden «Estelle» er spesialbygd som en autonom båt. At den drives som en tradisjonell båt, handler ifølge Erik Dyrkoren om både tekniske justeringer og om formelle krav fra myndighetene om at passasjerbåter må ha mannskap om bord.

– Vi er i dialog med svenske myndigheter for å få endret regelverket, slik at vi kan bli helt selvkjørende/ autonome, sier Dyrkoren, som er sjef i

Zeabuz.

Når «Estelle» blir mannskapsløs, kan båten like gjerne styres fra et operasjonsrom i Stockholm, Trondheim, eller hvor som helst.

Avsløres av sensorer Båten drives av fire propeller, som igjen har batterielektrisk energi som energikilde.

På konvensjonelle båter står det under passasjerdekket en fossil motor.

Under passasjerdekket på «Estelle», står det batterier og en stabel datamaskiner. De er programmert til å gi propeller og ror kommandoer om hvordan båten skal opptre når den møter annen trafikk, eller hvis det oppstår uventede situasjoner.

Oppe på passasjerdekket, er det diskret plasserte sensorer og kamera som viser at den lille passasjerbåten ikke er tradisjonell, i hvert fall ikke ennå.

«MF Estelle» er nemlig en start, ikke en slutt.

Fortsettes neste side >>>

38

Tirsdag 24. oktober 2023

Her ligger «MF Estelle» ved kai på Kungsholmen, på nordsiden av Riddarfjärden. Foto: ESPEN BAKKEN

▼

I innkjøringsfasen har båten fra Zeabus fortsatt en båtfører om bord, selv om den rent teknisk kunne seilt fjernstyrt og uten mannskap. Her er det David Lindahl som sitter i førerhuset og overvåker trafikken på sjøen.

▼

I Likhet med Stockholm, er det mange byer i verden som ligger ved vann og som har behov for persontransport på vannveiene.

– Målet vårt er at det blir tatt i bruk slike båter i riktig mange byer. Autonome passasjerbåter egner seg i alle byer som har vannveier, og dem er det svært mange av rundt i verden, sier Erik Dyrkoren, mens han skuer utover Riddarfjärden.

Dyrkoren er administrerende direktør i Zeabuz, og en av dem som startet det autonome eventyret i Trondheim.

Til Amerikas vestkyst Dyrkoren ramser opp flere steder der Zeabuz enten har konkrete planer, eller som kan bli aktuelle.

– Flere byer i Sverige kan bli aktuelle. Bare her i Stockholm kan det etter hvert bli mange slik båter. Også Bergen, Sydney og Dubai kan få autonome passasjerbåter med vår teknologi, sier sjefen Erik Dyrkoren i den trønderske teknologibedriften.

Erik Dyrkoren går likevel til Stillehavskysten nord i USA og sør i Canada for å peke på de byene som er de ster-

keste kandidatene for ubemannede passasjerbåter – Vi snakker med kunder flere steder i verden, blant annet Vancouver i Canada og Seattle i USA. Dette er stedet der det er tettest med passasjerferjer i hele verden. Der kan autonomi gi bedre regularitet. Et av problemene i slike byer er mangel på sjøfolk, som igjen fører til mange kansellerte ferjeavganger, sier Dyrkoren.

Seiler inn erfaring Når passasjerer blir fraktet frem og tilbake over Riddarfjärden i Stockholm, pågår samtidig en kritisk vurdering av hva som fungerer og hva som kan bli bedre til neste versjon av en selvkjørende passasjerbåt fra Zeabuz.

– Dette er en båt i full drift, men vi høster erfaringer mens vi seiler, slik at vi neste gang kan bygge en båt som er enda litt bedre, sier teknisk direktør og NTNU-professor Øyvind Smogeli.

Startet i Ravnkloa «Estelle» i Stockholm står, om ikke bokstavelig, så i hvert fall i overført

betydning, på skuldrene til den selvkjørende båten «Milliampere» i Trondheim. Den var starten på den autonome drømmen. «Milliampere» har plass til 12 passasjerer, og seiler av og til lydløst i Kanalen mellom Ravnkloa og Brattøra.

– Den er fortsatt vårt laboratorium og brukes jevnlig av NTNU og partnere til videre forskning på maritim autonomi, selv om «Estelle» er i drift i Stockholm. Det har aldri vært et mål at «Milliampere» skal settes i regulær drift, sier Dyrkoren.

ansatte.

Et stort antall millioner er til nå sprøytet inn i Zeabuz; dels som egenkapital fra investorer og dels som støtte, både fra Norge, Sverige og fra EU. Som mange nyskapingsbedrifter, går Zeabuz likevel i minus.

– Timingen for å lansere vår teknologi ser meget bra ut. Vi opplever stor interesse fra potensielle kunder over hele verden. Vi har dessuten begynt å tjene penger, sier Erik Dyrkoren.

Verdensledende

På Riddarfjärden lirker «MF Estelle» seg igjen på plass ved kaia. Båten feller ned lemmen som gjør at båten har universell utforming. Dermed kan de som er fraktet fra den andre siden gå av, mens de som skal motsatt vei går på.

Passasjerene i Stockholm har sannsynligvis ingen anelse om hvor teknologien kommer fra, eller at det er en verdensnyhet som frakter dem frem og tilbake. Om noen år er det kanskje helt vanlig å gå av og på en passasjerbåt uten mannskap. n

NTNU har et av verdens fremste miljø for forskning på autonomi til sjøs.

Trondheimsfjorden er nasjonal testarena for autonome båter. direktørene i Zeabuz, har Trondheim et verdensledende miljø for autonomi til sjøs.

Transportselskapet Torghatten er største eier i Zeabuz. NTNU og det malayiske selskapet Yinson Greentech er også blant de største eierne. Alle ansatte får mulighet til å eier aksjer i selskapet. Zeabuz har akkurat nå 25

Ved Riddarfjärden

Skal vi fortsette å bo i hele Norge ...

... må vi ha arbeidsplasser i hele Norge.

Et lokalsamfunn med mange små og mellomstore bedrifter, er et lokalsamfunn som blomstrer. Arbeidsplasser skaper lys i vinduene, leven i skolegårdene og liv på torget.

Gjennom bedriftsløftet skal vi bidra til at flere bedrifter lykkes i hele Midt-Norge. Vi har samlet våre bank- og regnskapstjenester der du er, slik at vi kan tilby bedriften din rådgivere med relevant kompetanse og lokalkunnskap. Det handler om å bidra til kortere vei fra tanke til handling, i både små og store veivalg.

Se hvordan vi sammen kan finne nye muligheter for bedriften din på smn.no/bedriftsløftet

40

Tirsdag 24. oktober 2023

Matvareprisene falt mye fra august til september, noe som ikke er direkte uvanlig. Foto: TERJE PEDERSEN / NTB

Kraftig fall i prisveksten – økonomer avlyser rentehopp Solid nedgang i mat- og strømprisene sørget for at prisveksten falt kraftig i september.

Nå tror økonomer at Norges Bank dropper den varslede rentehevingen. prosent.

De fleste økonomer ventet fortsatt fall i prisveksten i september, men tirsdagens tall overgår forventningene til markedet og ikke minst Norges Bank, påpeker Marius Gonsholt Hov.

STEINAR SCHJETNE

NTB

– Inflasjonsfaren er ikke over, men dette er gode nyheter. Dette tyder på at Norges Bank ikke hever renten mer, sier sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank 1 SR-Bank til NTB. Den konklusjonen støtter sjeføkonom Kjetil Olsen og seniorstrateg Dane Cekov i Nordea Markets. De mener både kjerneinflasjonen og totalindeksen ligger under det Norges Bank har lagt til grunn, mens andre tall siden renteøkningen i september har vært på nivå med sentralbankens forventninger – Vi tror nå at det er mest sannsynlig at Norges Bank avventer snarere enn å øke i desember, skriver de i en analyse.

Totalindeksen for prisvekst falt fra 4,8 prosent i august til 3,3 prosent i september. Tolvmånedersveksten har ikke vært lavere på nesten to år.

– Endelig et tall som kan få Norges Bank til å avlyse den planlagte renteøkningen i desember, skriver sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken i en kort kommentar.

Vedum glad Det er femte måneden på rad at tolvmånedersveksten i KPI avtar, men sjelden har vi sett et så kraftig fall i tolvmånedersveksten fra en måned til

Toppen kan være nådd Det har også vært kraftig fall i strømprisene. Foto: ANNIKA BYRDE / NTB

den neste.

– Det er positivt nytt for bedrifter og norske husholdninger at prisveksten gikk videre ned fra august til september, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til NTB. Han la fredag fram regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år.

Der blir prisveksten anslått til å ligge på 3,8 prosent for året som helhet – altså 0,5 prosentpoeng over tirsdagens pristall.

– Høy prisvekst har gjort hverdagen krevende for mange. Vi er opptatt av trygg økonomisk styring, og tross en urolig tid forventer vi at prisveksten trolig skal falle videre i 2024, sier finansministeren.

Kjerneinflasjonen, som man får når man tar ut energipriser og justerer for avgiftsendringer, falt fra 6,3 til 5,7

Norges Bank varslet i september tydelig at det mest sannsynlig ville komme enda en renteøkning før året var omme, og siden har økonomer lagt til grunn at det er det som trolig kommer til på skje. Det ville betydd at styringsrenta skulle nå toppen på 4,5 prosent i desember – og en gjengs boliglånsrente på rundt 6 prosent.

Norges Banks styringsrente er blitt satt opp 13 ganger siden klatringen fra nullnivået for rundt to år siden startet.

Får økonomene rett, topper sentralbankens rentebane nå på dagens nivå på 4,25 prosent.

Norges Bank har fått i oppgave å innrette pengepolitikken slik at prisveksten over tid holder seg på 2 prosent. Det betyr at styringsrenta må opp for å dempe prisveksten når den i perioder holder seg over målet – og ned når prisveksten faller under.

– Hvorvidt det blir nødvendig å heve renten videre, vil avhenge av den økonomiske utviklingen. Trolig setter vi styringsrenten opp en gang til, mest sannsynlig i desember, sa sentral-

banksjef Ida Wolden Bache i september.

Kraftig fall i matprisene Det er spesielt prisutviklingen på strøm og mat som gjør at tolvmånedersveksten i KPI falt i september. Fra august til september falt prisene på elektrisitet inkludert nettleie 16,1 prosent. I fjor økte prisene 10,5 prosent i samme periode.

I september i år var prisene på elektrisitet inkludert nettleie 43,9 prosent lavere enn i september i fjor.

– Mye nedbør og vind, høy fyllingsgrad i magasinene og høy kraftproduksjon bidro til rimeligere strøm for norske husholdninger i september, spesielt på Øst- og Vestlandet, sier seksjonsleder Espen Kristiansen i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Prisene på mat har steget med 7,7 prosent siste tolv måneder. Fra august til september falt matprisene med 1,5 prosent.

– Det er ikke uvanlig at prisen på fisk går ned i september, men et så kraftig prisfall fra en måned til en annen er ikke målt i KPI før. Priskampanjer på fiskeprodukter reflekteres nok i prisnedgangen som ble målt i september, sier Kristiansen i SSB. Prisene på kjøtt falt 3,1 prosent sist måned, mens prisene på fisk og sjømat gikk ned 9,1 prosent. n

41

Tirsdag 24. oktober 2023

E du en sånn

Les mer om hvordan det er å jobbe i Securitas

...som liker å hjelpe andre?

Vi har flere ledige stillinger med gode muligheter for ekte medmennesker.

Se ledige stillinger på securitas.no

42

Tirsdag 24. oktober 2023

Ansatte med familier fikk omvisning på sin fremtidige arbeidsplass på Jøsnøya. Foto: LARS OTTO EIDE

Fikk omvisning på sin fremtidige arbeidsplass

- Det blir kjempebra I starten av oktober fikk ansatte som jobber på MOWIs lakseslakteri på Ulvan besøke det nye slakteriet som er under ferdigstilling på Jøsnøya.

LARS OTTO EIDE

Hitra-Frøya

Planen er at de 150 ansatte skal være klare til å produsere den første laksen for salg 8. januar 2024. Det har de ventet på i ti år.

Prosjektleder Kolbjørn Jektvik viste rundt på fabrikken, som ennå mangler det meste av finpussingen.

Byggingen startet i september i fjor, og nå er slaktelinjene i hus og snart klar for prøvekjøring.

– Den siste tiden har det vært 60 vogntog fra Baader for å levere slakterilinje, sløyelinjer og pakkelinjer. Det er mye utstyr for å si det sånn, forklarer han.

Frem til nå har veggene vært åpne for å kunne kjøre utstyret inn i fabrikken, men nå skal det monteres porter og dører.

– Fra mandag begynner vi å stenge igjen åpningene. Nå har vi fått alt det

vi skal ha av stort utstyr.

To slakteskip er nå under bygging i Tyrkia, som skal levere ferdig avlivet, bløgget og avkjølt laks. Skipene skal legge til ved en 80 meter lang flytebrygge, der laksen vil bli pumpet inn i fabrikken.

Der vil seks sløyemaskiner kan ta unna 150 laks i minuttet, mot 90 laks i minuttet i dagens fabrikk.

Det blir det en dobling av filetproduksjonen, med samme antall ansatte. En stor grad av automatisering gjør det mulig.

På nabotomta har BEWI emballasjefabrikk som fortløpende leverer isoporkasser til laksen.

- Alt blir likere, forhåpentligvis Veteran og logistikk-koordinator Emil Herje har jobbet på Ulvan i 20 år.

For han og de andre på logistikkavdelingen blir jobben den samme,

men de får et fire ganger større lokale å jobbe i. Og med en økning fra to til seks lasteramper vil det også bli en bedre flyt i lastingen.

– Det blir kjempebra. Alt blir helt nytt. For oss blir det stillere og større kontorer. Alt blir likere, forhåpentligvis, sier han.

- Blir en mer ordentlig arbeidsplass Under omvisningen er det mange mørke lokaler, ukledde betongvegger og tomme kontorer. Montører jobber med å skru sammen fabrikklinjene.

Men Harald Sigurdson, HR-leder i MOWI, forteller at det i motsetning til det trange anlegget på Ulvøya, med mange krinker og kroker, så vil det bli større, åpnere og lysere fabrikklokaler på Jøsnøya.

– Hvordan er stemningen i denne oppbruddsfasen?

– Det er alltid trist å miste noe som er kjent, og kanskje litt skummelt med noe som er nytt. Men vi må huske at Ulvan er et over femti år gammelt anlegg som er klattet på flere ganger.

Det nye anlegget vil gi de ansatte arbeidsplasser som er utformet etter deres premisser. Det blir en mer ordentlig arbeidsplass, som jeg tror de fleste vil sette pris på når de må forlate Ulvan, og starter opp her på Jøsnøya, svarer Sigurdson.

Det er like langt fra Fillan til Ulvan, som det er fra Fillan til Jøsnøya. Det betyr at de som bor mellom Fillan og Jøsnøya vil få en lengre arbeidsvei enn i dag.

– Det blir en annen arbeidsvei, og vi starter nå den mentale prosessen for å sette seg inn i hvor den nye arbeidsplassen er, og hvordan det er å komme seg hit, sier han.

Knytter sammen produksjonen Det vil etter hvert bli flere ansatte på den nye fabrikken. I tillegg kommer det en egen avdeling med 19 skiftarbeidere for fjernforing av laksen som er i sjøen.

– Vi knytter fabrikk tettere sammen med produksjonen i sjø. Og vi får tilknyttet flere kontor i forbindelse med produksjonen vår. Målet er at vi ønsker at folk skal sitte nært på oppgavene. Her er det midt i smørøyet i forhold til settefiskanlegg vi har innover på fastlandet og anleggene vi har på sjøen. I tillegg til Trondheim vil dette bli et administrativt senter for produksjonen, sier Sigurdson. n

Oppfyll ønsker med GAVEKORT fra ALTI Magneten & ALTI Verdal

Du får kjøpt gavekort i våre automater på senteret eller på www.altiett.no PASSER SUPERT SOM FIRMAGAVE!

44

Tirsdag 24. oktober 2023

Oppdrettsselskap bruker laser mot lakselus Laser har vist å være effektiv mot lakselus og skånsom mot laksen, ifølge oppdrettsselskapet Cermaq Norway, som nå vil ta i bruk teknologien på egnede anlegg i Nordland og Finnmark.

MATTI RIESTO

Brønnøysund Avis

Oppdrettsbransjen bruker mange midler mot luseplagen. Ifølge Cermaq Norway overvåker og beskytter luselaserne i dag mer enn 50 millioner laks og ørret døgnet rundt.

– Luselasere har vist seg å holde lusenivåene nede. Da unngår vi mange mekaniske avlusninger og dermed unngår vi å stresse fisken slik at den får svømme i fred. Laser er ett av flere tiltak som vi nå vil øke bruken av for å sikre best mulig fiskevelferd, sier Karl Fredrik Ottem, leder for fiskehelse i Cermaq Norway.

Det er anleggene Veggfjell og Svartfjell som skal ta i bruk laser i løpet av de neste ukene, og deretter tas det i

Laseren er testet i Finnmark og i Ballangen i Nordland. Foto: CERMAQ

bruk på flere anlegg frem mot vinteren. I alt vil det settes ut omkring 140 lasere. Cermaq vil fortsette å evaluere effekten av laserne. Det vil være et eget team med laseroperatører som vil sikre optimal plassering og drift av laserne og teamet vil være tilknyttet Cermaqs tilvekstsenter i Nordfold.

– Lasernodene kommer med overvåking av lusenivå og utvalgte fiskevelferdsparametere, slik at anleggene får god innsikt i luseutvikling og helsetilstand til fisken. Dermed mener vi bruk av luselasere er et riktig skritt med tanke på å sikre både fiskevelferd og en mest mulig bærekraftig

produksjon, sier Ottem.

I tillegg til laser, bruker Cermaq i dag tiltak som nedsenkbare merder, tubenøter, dype luseskjørt og dypfôring som forebyggende tiltak mot lus.

Oppdrettsselskapet Cermaq Norway har sine anlegg nord for Polarsirkelen, i Nordland og Finnmark. n

Vi har selskapslokalene for alle anledninger!

• Vi har mange selskapslokaler i ulike størrelser.

• Godt egnet for alle slags anledninger.

• Vårt nyeste lokale som ligger vegg i vegg med restauranten har plass til ca 120 gjester sittende.

• Alle lokalene har teknisk utstyr.

Restauranten og puben er åpen tirsdag til lørdag kl. 17 – 24

Tlf. 40697400 • Epost: booking@pubogkjokken.no www.ecdahls.no

45

Tirsdag 24. oktober 2023

- Vi forventer at disse rives ut av hyllene I oktober farges Extra Stjørdal rosa i solidaritet med brystkreftrammede. Butikksjef Frode Helsø håper at årets aksjon vil gi rekordbeløp til Kreftforeningen.

RICHARD BAKKEN Bladet

Coop er hovedpartner til Kreftforeningen og donerte rekordhøye 12,7 millioner kroner under fjorårets Rosa sløyfe-aksjon, skriver Coop i en pressemelding.

– I år som i fjor kan også kunder velge å støtte saken med et valgfritt beløp i både de betjente og selvbetjente kassene. Årets designsløyfe er laget av Fam Irvoll, og salget av donasjons-

Torbjørn Hynne (til venstre) og Karl Henrik Dahl kler butikken i rosa i oktober. Foto: COOP

varene går uavkortet til Rosa sløyfeaksjonen. Vi gleder oss til å farge butikken rosa, og synes det er fantastisk at vi og våre kunder kan bidra til brystkreftsaken, sier Helsø.

Rosa gjenbruksnett I forbindelse med Rosa sløyfe-aksjonen lanseres det også et rosa gjenbruksnett som er produsert i et begrenset antall. Også dette er designet av Fam Irvoll.

– Vi forventer at disse nettene rives

ut av hyllene, både fordi de er fine i seg selv, men ikke minst fordi deler av salget går til en viktig sak som dessverre berører altfor mange av oss, sier Frode Helsø.

Siden 1. august har Coop Midt-Norge økt salget av gjenbruksnett med hele 450 prosent mot samme periode i fjor.

– Medlemmene, som eier oss, har virkelig fått øynene opp for gjenbruksnett den siste tiden, og derfor er det ekstra kult at vi nå har lansert en rosa versjon. De siste to månedene har

vi sett en eksplosjon i salget av gjenbruksnett, og vi tror at det rosa nettet vil bidra til at denne trenden fortsetter i oktober, sier Helsø.

Gir penger for hvert salg Tradisjonen tro donerer Coop-butikkene i tillegg én prosent av alt salg av fersk frukt, bær og grønnsaker i oktober til Rosa sløyfe-aksjonen.

Nesten halvparten av fjorårets donasjon kom fra kunder som handlet frukt og grønnsaker. n

Kortreiste råvarer til årets julebord

Carl Johansgt. 5, Trondheim, Norway Tlf. 73 56 89 00 • e-post: booking@2rok.no • www.toromogkjokken.no

Brenner du for en nyskapende midtnorsk region? Årets Næringsdriv gir deg et innblikk i de økonomiske utsiktene i en verden i endring, og hvordan disse påvirker midtnorsk næringsliv. Vi spør også om Trondheim kan bli Norges Silicon Valley og om det er mennesker eller maskiner som er fremtiden.

Ka

Holvik

El i

th be a s

Ve

so n Pers

Ke

Gö

ra n

ria

ung eT n n

rd ga

H e l la n d

ing own D ith

Årets Næringsdriv arrangeres den 1. november på Studentersamfundet.

Temaer på konferansen

Scan for program og påmelding eller les mer på smn.no/næringsdriv

Del 1

Vi tar temperaturen på næringslivet!

Del 2

Maskin eller mennesker - må vi velge?

Del 3

Kan Trondheim bli Norges svar på Silicon Valley?

Del 4

Inspirasjon og musikalsk fest

47

Tirsdag 24. oktober 2023

Flere spør banken om avdragsfrihet Banken har hatt en stor vekst av kunder som spør om hjelp til å håndtere sine lån.

ESKIL BUSETH FOLSTAD

Trønderbladet

– Flere har tatt kontakt med oss nå sammenlignet med tiden før renteøkningene begynte. De ønsker å ta en prat med banken for å finne ut hvordan de kan få budsjettet til å gå opp. Mange sliter med å få det til, sier banksjef Ragnar Torland i Melhusbanken.

For knappe to uker siden valgte Norges Bank å øke styringsrenta til 4,25 prosent.

Kombinert med en sterk prisvekst på varer og tjenester gir det økonomiske utfordringer for mange norske husholdninger, deriblant blant Melhusbankens kunder.

Ber om avdragsfrihet Banksjef Torland opplyser at de får

stadig flere henvendelser fra boliglånskunder som ønsker avdragsfrihet.

– Det er i all hovedsak to grupper av kunder som etterspør dette. Den ene gruppen er kunder som ser at de kommer til å ha svært tøffe økonomiske tider i vente og derfor ønsker en periode hvor de slipper å betale avdrag på lånet, sier han.

– Men så er det i tillegg en kundegruppe som ønsker å være føre var.

Det er kunder som i utgangspunktet har en god økonomi, men som likevel ønsker å være forsiktige i de krevende tidene vi er inne i, legger Torland til.

- Fire ganger så mange Begge gruppene tar kontakt med banken for å finne løsninger på de økonomiske utfordringene som opp-

– Men det hjelper lite for de som har det vanskelig og ikke får den økonomiske hverdagen til å gå opp, sier banksjef Ragnar Torland om at de aller fleste tross alt har en god økonomi. Arkivfoto. Foto: GUNN HEIDI NAKREM

står i hverdagen, og omfanget av kunder som ønsker økonomisk rådgivning og bistand, har økt.

Tall per 1. september viser at fire ganger så mange kunder i personmarkedet har bedt om avdragsfrihet på lån sammenlignet med hvordan situasjonen var i 2022. Melhusbanken har rundt 150 kunder som har fått innvilget avdragsfrihet.

Særlig kunder med forholdsvis store lån har spurt banken om hjelp i form av avdragsfrihet.

– Men også kunder uten store lån er bekymret for økonomien. Det kan

være de som bruker en stor andel av husholdningsbudsjettet på eksempelvis mat og strøm. De er naturlig nok mer bekymret for prisveksten enn renteøkningen.

Totland presiserer at banken har opptil 17 000 kunder i personmarked, og at de aller fleste tross alt har en god økonomi.

– Men det hjelper lite for de som har det vanskelig og ikke får den økonomiske hverdagen til å gå opp, og de skal vi naturligvis hjelpe, legger banksjefen til n

Jubileumspriser på diamant er 1923

100 år 2023

Enstensring: 0,50ct Tw Si2

Kun kr. 26.690,-

veil kr. 40.560,med internationalt sertifikat 1,00ct Tw Si2

Alliansering

Kun kr. 112.000,-

veil kr. 125.785,med internationalt sertifikat 0,15ct Tw Si

Kun kr. 8235,veil kr. 11.655,0,20ct Tw Si

Kun kr. 9580,veil kr. 13.475,0,25ct Tw Si

Kun kr. 12.075,veil kr. 16.855,0,30 Tw Si

Kun kr. 18.575,veil kr. 22.165,-

0,60ct (5x0,12) Tw Si

Kun kr. 20.800,Enstensanheng: 0,15ct Tw Si

Kun kr. 5740,veil kr. 8275,0,20ct Tw Si

Kun kr. 7470,veil kr. 10615,0,25ct Tw Si

Kun kr. 9965,veil kr. 13.995,0,30ct Tw Si

Kun kr. 15.360,veil kr. 17.990,-

Enstensørepynt:

veil kr. 28.000-

0,14ct Tw Si

Kun kr. 5355,veil kr. 7255,0,20ct Tw Si

Kun kr. 7470,veil kr. 10.115,0,30ct Tw Si

Kun kr. 10.800,veil kr. 12.610,0,40ct Tw Si

Kun kr. 13.420,veil kr. 18.675,-

Kjedeuavhengig familiebedrift med fagkunnskap, kvalitet og god service gjennom 100 år

MIDT PÅ NORDRE GATE Telefon 73 52 28 60 E-post: gullsmed@morken.nu

48

Tirsdag 24. oktober 2023

Kari Elisabeth Kaski

Jernbanebrua Randklev bru over Gudbrandsdalslågen i Ringebu brøt sammen i kjølvannet av uværet Hans og flommen i Lågen. SV er bekymret.

Dovrebanen er fortsatt stengt. Foto: GEIR OLSEN/ NTB

SV slår alarm om jernbanekutt Ekstremværet Hans raserte mye jernbane i Norge, og vedlikeholdsetterslepet har økt.

Likevel gir regjeringen relativt sett mindre penger neste år.

Jon-Ivar Nygård

– Spørsmålet er for det første om regjeringen faktisk vil stille opp med midlene som trengs for å fikse ny bru på Dovrebanen, og om de har tenkt å la problemene på resten av jernbanen fortsette å flomme over i mellomtiden, spør Kaski.

Mer investering MARIUS HELGE LARSEN

NTB

– Jernbanen i Norge er praktisk talt rasert etter ekstremværet Hans. Jeg er bekymret for at regjeringen velger å kutte i jernbanebevilgningene i denne situasjonen, når vi går mer ekstremvær i møte på grunn av klimaendringene, sier SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski til NTB. Hun er forundret over det hun leser i regjeringens forslag til statsbudsjett, som ble lagt fram fredag.

Der står det svart på hvitt at vedlike-

holdsetterslepet i jernbanen, altså prisen på alt som må fikses, vil øke med 1,3 milliarder kroner neste år.

Totalt er vedlikeholdsetterslepet på 32,9 milliarder kroner.

– Regjeringen foreslår å gi 32,3 milliarder kroner til jernbaneformål i 2024. Dette er en økning på 2,7 prosent fra 2023, men prisveksten gjør at budsjettforslaget i realiteten er en liten nedgang, opplyser Samferdselsdepartementet.

Hans herjet Regjeringen anslår at prisveksten

neste år kommer til å ende på 3,8 prosent, altså 1,1 prosentpoeng mer enn det regjeringen øker potten til jernbane med.

Kaski påpeker at det allerede er store behov for å forbedre jernbanen.

– Vi vet at forsinkelsene for togpendlere hadde blitt færre hvis vi hadde vedlikeholdt mer. Så flommet klimaendringene over og viste at behovet er større enn vi trodde, sier Kaski.

Blant annet er Dovrebanen fortsatt stengt etter ekstremværet Hans, som herjet hardt i Sør-Norge i august.

Regjeringen peker på sin side på at bevilgningene til drift og vedlikehold av jernbanen økes med 10,1 prosent til neste år. Totalt settes det av 8,6 milliarder kroner til dette formålet.

Pengene skal blant annet brukes til vedlikehold etter ekstremværet.

– Selv om vedlikeholdsetterslepet øker, er det viktig å rette innsatsen der det gir mest effekt, slik at midlene blir brukt best mulig, sier samferdselsminister Jon Ivar Nygård (Ap).

Han viser også til at regjeringen bevilger 17,4 milliarder kroner til investeringer i jernbanenettet. n

49

Tirsdag 24. oktober 2023

Til alle fremoverlente virksomheter som vil ta nye steg.

Vi i BDO har ryggen deres – fra over 60 kontorer i hele landet.

Bli bedre kjent med oss og finn ut hvordan vi kan følge din virksomhet, tett på – på bdo.no

50

Tirsdag 24. oktober 2023

ANNONSØRINNHOLD FRA LAGERSEKSJONER

LAGERSE

– Perfekt for å oppbevare utstyr Norges største leverandør av selveide lagerseksjoner satser stort på tre nye lokasjoner.

Når jeg eier selv har jeg muligheten til å låse opp og få tilgang til lagerseksjonene når som helst.

Norges største leverandør

– Lagerseksjonene er et fantastisk konsept, og siden rommene er isolerte gir det gode muligheter året rundt.

Det blir som å ha din egen «mancave», sier Edvard Tokvam med et smil.

Tokvam, nå pensjonist og tidligere leder for et selskap som spesialiserte seg på produksjon av snøfresere og vinterutstyr, er blant de mange fornøyde kundene som har skapt sitt eget «mulighetsrom» ved å investere i lagerseksjoner.

Han og kona Kirsti har anskaffet lagerseksjon i Gjøvik, hvor de lagrer både bobil, båt, biler og annet utstyr.

Dette ettertraktede konseptet har nå også gjort sitt inntog i Brønnøysund, på Røra og i Klæbu.

– Jeg vil på det sterkeste oppfordre andre til å vurdere å skaffe seg en lagerseksjon hvis de trenger mer lagringsplass, sier Tokvam og utdyper: – Det er en god trygghet å vite at mine eiendeler er forsvarlig lagret innendørs og dermed har minimalt verditap over tid.

Lagerseksjoner AS, med hovedkontor i Grimstad, er den ledende leverandøren av selveide lagerseksjoner i Norge, og har både bedrifter og privatpersoner som kunder.

Selskapet har siden 2017 solgt over 1000 lagerseksjoner til fornøyde kunder, som er spredt over 24 forskjellige lokasjoner i landet.

Et av Lagerseksjoners nyeste prosjekter er altså i Brønnøysund, på Røra og i Klæbu.

Sikker lagring av bil og båt

En annen kunde, Anders Flågen, stod også overfor en utfordring da han solgte huset sitt for å kjøpe en leilighet.

Det var da han oppdaget lagerseksjoner han fant den perfekte løsningen for trygg og sikker oppbevaring av sine eiendeler.

– Når man vil ta vare på sine mest verdifulle eiendeler, er det viktig at de lagres trygt og sikkert, sier Flågen.

Lagerseksjoner gir en sikker innendørs lagringsløsning som beskytter båter, biler og annet utstyr mot de skadelige effektene av tidens tann og værforhold. Denne formen for

Annonsørinnhold produsert av PMSør Brandstudio

lagring bidrar til å minimere verditap og forlenger levetiden til verdifulle eiendeler.

Flågen trekker også frem at det å investere i lagerseksjoner er en klok avgjørelse for fremtiden.

– Prisene øker stadig, så å eie i stedet for å leie viser seg å være mer kostnadseffektivt på lang sikt, påpeker han.

Et «mulighetsrom»

Lagerseksjonene er delt opp i eierseksjoner med en standardstørrelse på 72 til 144 kvadratmeter (Brønnøysund: 60 til 120 kvm). Det er også mulig å kombinere flere slike moduler for å få større enheter, for eksempel 216 kvadratmeter, og så videre. Med eller uten vegger imellom.

Noen vil også trekke fram det sosiale aspektet som en av fordelene med å skaffe lagerseksjon.

– Jeg har blitt kjent med mange nye folk, og vi utveksler både verktøy og hjelper hverandre der det trengs. Det har blitt et skikkelig fint sosialt miljø ved seksjonene, sier Flågen.

51

Tirsdag 24. oktober 2023

ANNONSØRINNHOLD FRA LAGERSEKSJONER

Eie framfor leie Å eie i stedet for å leie har også andre fordeler. Her er noen av dem: Fleksibilitet: Du har full kontroll over lagerseksjonen din og kan enkelt tilpasse den etter behov. Muligheten til å slå sammen flere lagerseksjoner gir deg mer plass hvis du trenger det. Du kan også lage mesanin for å øke tilgjengelig areal.

Sikre deg din lagerseksjon før vinteren kommer Røra – Klare for umiddelbar overtakelse

Unngå verditap: Dyre eiendeler som båter, campingvogner og annet utstyr er utsatt for vær og tidens påvirkning utendørs. Å eie en lagerseksjon gir trygg lagring i et godt isolert bygg som beskytter eiendelene dine mot forringelse.

Tilgang: Når du eier en lagerseksjon kan du selvsagt komme og gå som du selv ønsker.

Kostnadseffektivitet: På lang sikt kan det være rimeligere å eie en lagerseksjon sammenlignet med å leie, når du tar hensyn til fellesutgifter, lånebeløp og verdiutvikling.

Verdistigning: På samme måte som med boliger, har en lagerseksjon potensiale til å øke i verdi over tid. Dette betyr at du som kunde kan dra nytte av eventuell verdistigning hvis du velger å selge enheten senere.

EKSJON Skattemessig nyttig: Investering i lagerseksjoner kan være skattemessig fordelaktig sammenlignet med å investere i en sekundærbolig. Dette skyldes at formuesverdien er lavere på næringsbygg og at lagerseksjoner ofte har lavere driftskostnader og mindre administrasjon, samtidig som de kan generere jevne inntekter ved utleie.

Brønnøysund – Salget er i gang

Klæbu – Overtakelse 1. kvartal 2024 Ditt mulighetsrom

Annonsørinnhold produsert av PMSør Brandstudio

Norges største leverandør av selveide lagerseksjoner

52

Tirsdag 24. oktober 2023

Ta grep nå for å sikre et velfungerende boligmarked de neste 20 årene

Innlegg

JAN HÅVARD VALSTAD Leder for analyse, bolig og næringseiendom, Sparebank1 SMN.

Gjennom sommeren har økte boliglånsrenter virkelig begynt å gripe inn i norske husholdningers månedsbudsjett. Etter Norges Bank satte styringsrenten til 4,25 % 21.september – noe som gir en boliglånsrente nærmere 6 % mot slutten av året – bruker norske husholdninger i snitt nesten 12 % av brutto inntekt på å betjene renter. Så mye av lønna vår har ikke gått til å betale renter siden starten av 90tallet. Det er en situasjon svært mange av dagens boligeiere aldri har opplevd.

For en husholdning med 4 MNOK i gjeld er den typiske månedlige kostnaden til renter tredoblet, fra rundt 5500 kroner til 16 500 kroner sammenlignet med bare to år tilbake, da boliglånsrenten lå under 2 %. Da må vi heller ikke glemme at et lån er noe som skal tilbakebetales, og at avdrag kommer i tillegg til renter. Vi har samme boliglånsrente i Trøndelag som resten av landet, men heldigvis for oss som bor i Midt-Norge er boligmarkedet lokalt. Når vi i mange sammenlignbare områder har mye lavere boligpriser i Trøndelag enn på Østlandet betyr det at den jevne trønder har mindre gjeld, lavere renteutgifter og en mer robust privatøkonomi når tidene blir tøffere.

Det er utfordringer også i boligmarkedet i Trøndelag. Boligprisene har doblet seg siden finanskrisen, og med dette har boliggjelden økt betydelig. Økte renter fører derfor til at færre kan kjøpe egen bolig, på tross av jobb og inntekt. Det blir også stor forskjell mellom husholdninger som har store lån relativt til inntekt, sammenlignet med de som har vært mer måteholdne og nedbetalt gjeld selv om bankene har tilbudt avdragsfrihet.

Nyhavna er et fremtidig byutviklingsprosjekt. Her en skisse av hvordan det kan bli. Foto: MIKAEL SÆTEREID (C) NTNU

Økonomi går i arv, og noen får hjelp fra foreldre til å komme inn i boligmarkedet, mens andre ikke kan kjøpe, og er leietakere. I tillegg til boliglån har tre millioner nordmenn til sammen 156 milliarder i usikret gjeld.

Verst stilt er de 5 % av disse som i sum har 40 % av den usikrede gjelden.

Gjeld med høy rente og mindre tålmodige kreditorer, og som kan ødelegge privatøkonomien selv i gode tider.

Boligmarkedet er lokalt, og det er stor forskjell på privatøkonomien til hush-

53

Tirsdag 24. oktober 2023

oldningene i samme gate.

Samtidig skal vi være glade vi har et tilgjengelig og velfungerende boligmarked i Trøndelag. Sykepleierindeksen fra Eiendom Norge viser at en enpersonshusholdning med en normalt god inntekt nå har betjeningsevne til å kjøpe 27 % av alle boliger som selges i Trondheim, mens tilsvarende tall for Oslo bare er 1,3 %.

Samme beregning viser at en enpersonshusholdning kan kjøpe 40 % av boligene i Melhus og Orkland, og rundt to av tre boliger i distriktet i Trøndelag. Det betyr at det er oppnåelig å få kjøpt bolig i rimelig nærhet av arbeidssted i Trøndelag, mens dette er uoppnåelig for mange på det sentrale Østlandet.

Og mens det har vært lange køer og vanskelig tilgang på en leiebolig i Oslo denne høsten har vi ingen boligmangel i Trondheim – en forutsetning dersom Trondheim skal fortsette å være landets mest attraktive studentby. Vi er på vei inn i et marked hvor det blir flere boligselgere enn boligkjøpere, tregere salg og roligere prisutvikling, men samtidig har vi et velfungerende boligmarked i Trøndelag. Det er mulig å både få solgt og kjøpt bolig når endrede boligbehov eller flyttebehov melder seg. Beholder vi et godt arbeidsmarked beholder vi et robust boligmarked.

Også markedet for nye boliger svinger mindre i Trøndelag enn på Østlandet. Så langt i år er det solgt flere nye boliger i Trondheim enn i Oslo – selv om Oslo er tre ganger så stor målt i antall innbyggere og befolknings-

Nettopp i dagens situasjon ser vi at det viktig å fortsette å bygge nok og rett boliger for å legge til rette for et edruelig boligprisnivå i regionen vår fremover – særlig i Trondheim hvor befolkningsveksten vil bli størst.

vekst. Det meldes en kommende boligkrise i Oslo ettersom det lanseres, selges og igangsettes bygging av for få nye boliger i hovedstaden. Så langt i år er det lansert under halvparten så mange nye boliger i Oslo som de siste par årene, mens det på tross av økte renter og byggekostnader har vært salgsstart på like mange nye leiligheter i Trondheim i år som i fjor.

Vi er ikke nødvendigvis med på de største oppturene i Trøndelag, men da slipper vi også de dypeste bølgedalene.

Nettopp i dagens situasjon ser vi at det viktig å fortsette å bygge nok og rett boliger for å legge til rette for et edruelig boligprisnivå i regionen vår fremover – særlig i Trondheim hvor befolkningsveksten vil bli størst. I studentbyen Trondheim tilbyr SIT

studentbolig til kun 14 % av studentene. Offensiv utbygging av studentboliger er eksempel på et tiltak som både vil gjøre det enklere for studenter å finne en overkommelig priset leiebolig, samtidig som det vil gjøre det enklere for andre å leie eller kjøpe typiske innstegsboliger.

Trondheims boligmasse består i dag av nesten 50 % eneboliger og småhus, mens resten er leiligheter. De siste ti årene har Trondheim vokst med 20 000 husholdninger, hvor omkring 60 % av disse var enpersonshusholdninger, 30 % to personer, og kun 8 % mer enn to i husstanden. Den demografiske utviklingen med flere enpersonshusholdninger blant både unge og gamle tilsier at byen kan utvikles gjennom å tilføre nye leiligheter, men kanskje også mer sosialt inkluderende boformer for små husholdninger. Samtidig må det bygges leiligheter med tjenestetilbud, sosiale dimensjoner og aktiviteter som gjør at voksne får lyst til å flytte fra den store familieboligen og inn mindre boliger når barna flytter ut. Slik kan vi fristille familieboliger til nye småbarnsfamilier og gi flest mulig tilgang på en bolig som passer sin livssituasjon.

Kommune har lansert en ambisiøs byutviklingsstrategi basert på fortetting og bærekraftig byutvikling. Nye boliger skal tilføres rundt sentrum og rundt etablerte kollektivakser og bydelssentra. Det første som må på plass for at vi skal lykkes med denne byfornyelsen er å gjøre tilgjengelig nok og riktig type areal slik at ar-

ealkrevende virksomheter sentralt i Trondheim kan flytte ut av de samme områdene.

Ser vi byen fra fugleperspektiv utgjør eksempelvis godsterminalen på Brattøra og plasskrevende virksomhet på Nyhavna, Sluppen og Lade-Leangen store arealer sentralt i byen. Dette er virksomheter, verdiskapning og arbeidsplasser Trondheim er helt avhengig av, men som har en plassering som delvis er et hinder for den vedtatte byutviklingsstrategien. Først når lager, logistikk og industri har fått tilgang på nye, gode arealer til overkommelige tomte- og leiepriser kan det bygges nye boliger eller lokaler for arbeidsplassintensive virksomheter på de sentrale tomtene disse virksomhetene flyttet fra. Denne transformasjonen er viktig for å utvikle dagens næringsliv og for å tiltrekke seg de smarte hodene, varme hendene og nye virksomhetene som skal skape en levende og bærekraftig region fremover.

Akkurat nå går denne transformasjonen for sent, og virksomheter på flyttefot i Trondheim ser i stedet mot Malvik og Stjørdal i øst, Melhus i sør eller helt bort fra regionen. En offensiv tilnærming til nok og riktig areal for nærings- og boligutvikling må politikerne finne svaret på når de snart skal vedta en ny utgave av Kommuneplanens Arealdel (KPA) for perioden frem til 2034. Det vil være avgjørende for hvorvidt Trondheim og regionen får et velfungerende boligmarked også fremover.

OPPLEV HØSTEN I EN AV SVERIGES KOSELIGSTE BYER Høsten i Østersund byr på mange flotte opplevelser. Nyt den hyggelige atmosfæren i sentrum og opplev alt det Østersund har å tilby. Bluesfestival, skitestehelg, verdenscup, musikk, outdoorfestival er kun noe av det som venter hos søta bror.

Lurer du på hva Østersund har å by på kan du LESE MER HER →

54

Tirsdag 24. oktober 2023

Følg qr-koden og hør vår podcast. Hvilke mekanismer mener vi er utslagsgivende for å lykkes med kjøp og salg av næringseiendom i et utfordrende marked?

Samarbeid som skaper verdier Med verdifull lokalkunnskap i hele Midt-Norge vil vi gjennom samhandling, bred kompetanse og god kapasitet aktivt bidra med å finne løsninger i et mer krevende finans- og eiendomsmarked.

Vi tilbyr alle tjenester fra A til Å innenfor: • Nybygg • Næringsmegling • M&A • Analyse/rådgivning Vi produserer markedsrapporter innenfor ulike segment, og gjennomfører flere kundearrangementer. Hvis du ønsker en invitasjon eller mer detaljert informasjon om våre tjenester, vennligst ta kontakt med oss – vi ser frem til å høre fra deg.

Jørgen Rostad EiendomsMegler 1 Nybygg Tlf. 928 06 483 jorgen.rostad@em1.no Kent Roger Tangvik EiendomsMegler 1 Næring Tlf. 926 96 268 kent.tangvik@em1.no Jan Håvard Valstad Analyse bolig og næringseiendom Tlf. 995 03 560 jan.havard.valstad@em1.no Berdon Sønderland Leder M&A Tlf. 452 63 310 berdon.sonderland@smndeals.no Morten Gillebo Leder Transaksjonsrådgivning Tlf. 940 11 187 morten.gillebo@smndeals.no

55

Tirsdag 24. oktober 2023

Senterpartiet fikk nesten 22 prosent av stemmene ved forrige fylkestingsvalg. I år sank andelen til tolv prosent. Det stoppet ikke partiet fra å gripe fylkesordførervervet. Foto: STIAN HANSEN

Bedrifter vil bygge. Fylket mangler strøm og vei Industrien melder inn store kraftbehov. Trøndernes neste fylkesordfører er redd mye av strømmen blir sendt til sjøs.

STIAN HANSEN

MN 24

Trøndelag er blant landets mest gjeldstyngede fylkeskommuner.

Summene som brukes på å lappe veier og bruer er ikke i nærheten av hva det burde vært.

Klimatiltak til havs kan koste oss strømmen som landbasert industri avhenger av.

Etter over ti år i fylkespolitikken, er Tomas Iver Hallem kjent med utfordringene. Likevel takket Senterparti-politikeren ja til å bli fylkesordfører.

I forrige periode hadde han varajobben og var nummer to i fylkespolitikken.

Gjeld i norgestoppen Næringsutviklingen i Trøndelag har flere utfordringer som kommer på fylkespolitikernes bord. Økonomien er ikke super. Fylkespolitikernes mål er et årlig driftsresultat på fire prosent, men styrer mot

under én prosent.

Ved utgangen av fjoråret hadde fylkeskommunen 11,7 milliarder kroner i gjeld – nest høyest av alle fylkeskommuner både målt opp mot driftsinntektene og i absolutte tall.

Og gjelda er planlagt økt.

Neste år ligger fylkeskommunen an til å få 34 milliarder kroner i frie inntekter fra staten.

Krevende Trøndelag har i dag kraftoverskudd, men industrien vil bygge opp. Mulighetene for å lage mer strøm lokalt er

svært begrenset.

Forbruket i fylket kan øke med 4,6–8 terawattimer (TWh) innen 2050 (mot ca. 11–12 TWh i dag). Elektrifisering i petroleumssektoren kan øke kraftbehovet med 10–17 TWh i Norge.

Fordi flere felt ligger utenfor Trøndelag, kan dette føre til betydelig økning i forbruket her.

Det skrev konsulentselskapet Thema i en fersk rapport til fylkeskommunen.

– Det som venter oss av kraftbehov er svært krevende. Næringslivet og det trønderske samfunnet melder inn

– Det enkelttiltaket som jeg frykter vil forrykke kraftbalanse ytterligere er uvilkårlig påkobling av sokkelen utenfor Trøndelagskysten til vårt kraftnett.

store behov for å møte det grønne skiftet, sier Hallem.

Kraftunderskudd Han nevner CO2-fangst og økt kapasitet i smelteverk som kraftkrevende eksempler. Innmeldte behov overstiger hva som kan produseres, men det er ikke sikkert all planlagt industri blir realisert.

– Det enkelttiltaket som jeg frykter vil forrykke kraftbalanse ytterligere er uvilkårlig påkobling av sokkelen utenfor Trøndelagskysten til vårt kraftnett, sier Hallem, og utdyper: – Jeg er bekymret for hvilke følger elektrifisering av plattformene i Norskehavet får for industrien på land hvis dette fører til kraftunderskudd.

Tidligere har kraftledninger blitt bygd etter først til mølla- prinsippet, uten tanke på samfunnsnytten.

Tomas Iver Hallem, kommende fylkesordfører

Fortsettes neste side >>>

56

Tirsdag 24. oktober 2023

Hallem tror ikke det er bærekraftig når strøm blir en knapphet.

– Da er det ikke sikkert datasenter som driver krypto-mining blir prioritert, fortsetter den påtroppende fylkesordføreren.

Alt er ikke bare sorgen. Senterpartipolitikeren snakker gjerne om en god, industriell omstilling.

– Ta for eksempel Aker på Verdal.

De ønsker å produsere jackets til vindturbiner som skal ut i verden. De ansetter masse folk og utvikler roboter til å gjøre store deler av produksjonen. Det vil gjøre dem verdensledende, sier han.

Verdal Industripark er blant aktørene som har meldt inn behov for mer kraft.

Mer ekstremvær Gode veier er høyt oppe på Hallems ønskeliste. Omtrent 60 prosent av Trøndelags eksport kommer fra kysten og havbruket.

– Fisken skal finne veien til markedene. Våre veier er svært viktig infrastruktur i verdikjeden. Dessuten må vi forberede oss på tøffere klima.

Veinettet må tåle mer ekstremvær, sier Hallem.

I sommer ble jernbanestrekninger på Rørosbanen og Meråkerbanen ødelagt av ras.

– Hvilke ord vil du bruke om dagens fylkesveinett?

– Vi har alt fra nye prosjekter av svært god standard, til bruer og veier med dårlig eller ingen asfalt. Omtrent tusen kilometer med grusvei burde vært oppgradert. Hundrevis av kilom-

Fylkeskommunen har kanskje ikke råd til å holde hele veinettet åpent de neste årene. Hallem og resten av valgvinnerne lover å prioritere vei. Hvor pengene skal hentes fra, er ikke klart. FOTO: STIAN HANSEN

eter må asfalteres i årene som kommer om forfallet skal stoppes, sier Hallem.

Mer krevende Trøndelags 6000 kilometer med fylkesvei forfaller langt raskere enn det bygges nytt og repareres. Fylkesdirektøren mener bare bruene bør vedlikeholdes for 130 millioner kroner

årlig. Fylket bruker en sjettedel av dette. Tolv bruer i Trøndelag er over teoretisk levealder.

Det meldte fylkesdirektøren tidligere i år, i et eget dokument om utfordringer i Trøndelag.

– Vi har ikke nok ressurser til å ivareta veiene våre på en tilfredsstillende måte, erkjenner Hallem, og ber om statlig hjelp.

To eneboliger og tomt regulert til næring på totalt 43,6 daa.

Stasjonsveien 26 og 30, 7250 Melandsjø

Valgvinnerne har som mål å bruke 500 millioner kroner mer på veivedlikehold over fire år.

Noe tas fra et fond som oppdrettsselskapene betaler inn til når de skaffer nye konsesjoner. Mesteparten av pengene må politikerne finne andre steder.

Gjennom hovedutvalget for næringsliv, har fylkeskommunen ansvar for å

Næringsmegling

Transaksjonsstruktur vil skje i form av salg av eiendommene Gnr.: 28 Bnr.: 4+61+62.

Det er oppført bebyggelse på Gnr.: 28 Bnr.: 61 og Gnr.: 28 Bnr.: 62. Disse husene er oppgradert etter 2011 med bl.a. nytt tak, nye vinduer, etterisolering, ny kledning og diverse innvendig oppussing.

Det antas at bygningsmasse og tekniske installasjoner må rehabiliteres i forbindelse med utvikling og ny bruk av Eiendommen.

Selger fraskriver seg fullstendig ansvar for tilstanden av påstående bygg og tekniske installasjoner, herunder eventuell manglende branndokumentasjon/ brannsikring, m.m.

Tomtestørrelse: Tomt 28/61 : 5.447 m² Tomt 28/62: 4.997 m² Tomt 28/4: 43.630 m² Totalt tomteareal: 54.072 m²

Ta kontakt dersom eiendommen er av interesse Kent Roger Tangvik Avdelingsleder næring kent.tangvik@em1.no 926 96 268

Prisantydning kr

3 500 000,- + omk.

57

Tirsdag 24. oktober 2023

blant annet peke ut tiltak som hjelper på kraftsituasjonen. Utvalget skal fange opp behov for næringsareal og gir penger til bedrifter.

Fylkesdirektøren forventer flere krevende arealsaker grunnet natur-, klima- og energiutfordringene.

Blått bytte Ap gikk ned i oppslutning ved fylkestingsvalget, men ble likevel største enkeltparti. De røde kunne ha bygget et nytt flertall.

Så gikk Sp til de blå. Da en ny plattform ble undertegnet, var Hallem «forfremmet».

– Hvorfor valgte Senterpartiet å gå til borgerlig side?

– Vi har et felles bilde av de økonomiske utfordringene Trøndelag fylkeskommune står i. Vi er enige om hva som skal prioriteres innen samferdsel, og om i hvilken retning vi vil utvikle Trøndelag, svarer den påtroppende fylkesordføreren.

– Så samferdsel ble utslagsgivende?

– Det og den felles økonomiske forståelsen var viktig. Vi kan ikke vedta oss til mer penger, slik jeg opplever at venstresiden ønsket.

– Ville Arbeiderpartiet gitt dere fylkesordføreren?

– Jeg vet ikke, svarer Hallem.

Senterpartiet skal samarbeide med Høyre, Venstre, Pensjonistpartiet og Frp. En valgteknisk avtale med Industri- og næringspartiet sikret flertall.

Arbeiderpartiet har de siste 20 årene styrt Trøndelag fylkeskommune. n

Aasland lover lavere nettleie også neste år Strømprisene kan bli høye også neste år, advarer olje- og energiminister Terje Aasland (Ap). Derfor skal de med høyest strømpris få lavere nettleie.

– Det kan ikke utelukkes at strømprisene blir høye også neste år, sier Aasland til Aftenbladet.

Regjeringen ønsker derfor å Terje Aasland videreføre ordningen som gir kunder i dyre strømområder, lavere nettleie. Det betyr at Statnetts flaskehalsinntekter skal gå til strømselskapene, som kan bruke disse pengene på å gi lavere nettleie.

– Fordi prisene er høye i enkelte områder. Da bruker vi flaskehalsinntektene for å kompensere for noe av dette. Det var riktig sist høst, og det er riktig nå, sier statsråden.

I 2022 og 2023 gikk 8,2 milliarder av Statnetts flaskehalsinntekter til nettkundene i Sør-Norge gjennom redusert nettleie.

NTB

Det er stadig rikere og eldre personer som eier sekundærboliger.

Foto: JAVAD PARSA / NTB

Stort sett er det eldre og rike som eier en ekstra bolig Sekundærboliger, som utleie-, pendler- og fritidsboliger, eies i økende grad av eldre og formuende personer.

SSB trekker fram at det de siste 11 årene har blitt innført tiltak for sekundærbolig som har gjort dem vanskeligere å kjøpe og dyrere å eie, uten at de tør å konkludere om hvorvidt endringene skyldes dette.

Eksempelvis ble det innført et krav om 40 prosent egenkapital ved kjøp av sekundærbolig i Oslo fra 2017 til og med 2022.

De fleste som eier en sekundærbolig, er i aldersgruppene 45 til 54 år og 55 til 66 år. Fra 2011 til 2021 vokste disse gruppene med henholdsvis 23 og 26 prosent. Færre kvinner (45 prosent) enn menn eier slike.

Det er oftest de med høyest formue som eier sekundærboliger. 65 prosent av personene som eide sekundærbolig i 2021, kommer fra husholdninger i de to gruppene med høyest bruttoformue. I 2010 var tilsvarende andel 58 prosent.

I hovedstaden er denne trenden enda tydeligere, der 90 prosent av eiere av sekundærboliger er blant de rikeste i Oslo.

NTB

Stor næringseiendom på ca. 3.909 m2 BTA i Steinkjer sentrum

Næringsmegling

Kongens gate 42 + 42 A, 7713 Steinkjer

Kongens gate 42 + 42 A ligger sentralt i Steinkjer sentrum med kort avstand til togstasjon, rådhus, O2-huset, InnoCamp og fremtidig nytt fylkeshus. Eiendommen har i tillegg god profilering mot hovedgaten i sentrum.

Tomten er i reguleringsplanen avsatt til Sentrumsformål. Første del av bygget ble oppført rundt 1941 og er gjennom tiden ombygget og påbygget i flere runder.

Tomtestørrelser: 5006-192/289 (42 A) : 1.101,8 kvm tomt 5006-192/288 (42): 721,8 kvm tomt Totalt samlet tomteareal 1.823,6 kvm

Visning

Ta kontakt med megler for mer informasjon og avtale om visning Kent Roger Tangvik Avdelingsleder næring kent.tangvik@em1.no 926 96 268

Prisantydning kr

9 900 000,- + omk.

Lufthavndirektør Marit Helene Stigen (til høyre) og forretningsutviklerne Marte Furnes (til venstre) og Berit Stærkær ser frem til nye tider på flyplassen. Foto: LARS SØRNES

Varsler flere endringer på flyplassen

- Skjer spennende ting

Denne høsten blir preget av ombygginger i terminalen på Trondheim lufthavn Værnes, og et helt nytt tilbud skal være på plass i løpet av året.

LARS SØRNES Bladet

– Det er klart at det er knyttet litt ekstra spenning til det som er i ferd med å skje, og vi gleder oss veldig, sier lufthavndirektør Marit Helene Stigen.

Hun snakker om serveringsstedene på flyplassen. Det er fra før kjent hvilke aktører som sikret seg kontrakten og skal stå for tilbudet de neste fem årene – nå er de i implementeringsfasen med ombygging og endringer.

– Noen kjente konsepter får en enklere fornyelse, mens det er noen helt nye som også etablerer seg. Disse trenger mer ombygging. Her er vi i en prosess nå, sier prosjektleder og forretningsutvikler, Marte Furnes.

Hvert femte år lyser Avinor ut alle kommersielle areal på offentlig anbud

– både små og store aktører har mulighet til å etablere seg på lufthavnene. Det foreligger konkrete kriterier for tildelingen. Etter vinterens anbudsrunder ble det klart at Select Service Partner og Reitan Convenience Norway ble tildelt arealene med sine ulike konsepter på Trondheim lufthavn Værnes.

I terminal vest, mellom gate 25 og 29, vil det for aller første gang være et serveringstilbud. Spisestedet «Herfra» kommer med en meny som består av enkle retter, som er lette å ta med.

– Veldig spennende. Dette er et område det i perioder er veldig stille, og på disse tidspunktene vil det bli en selvbetjent løsning. Utvalget skaleres dermed opp og ned etter behov og tid

på døgnet, sier Marte Furnes.

Selve byggingen er ikke i gang ennå, men det er like rundt hjørnet. Det vil bli et utsalgssted og flere sitteplasser i den nyeste delen av terminalen, som hovedsakelig blir benyttet av Widerøepassasjerer.

– Mange reisende har et «go to gatemindset», og det er ekstra gledelig at vi får et sitteareal som er tilknyttet serveringsstedet, sier Furnes.

Det er primært passasjerer som reiser til Nord-Norge, Møre og Romsdal og Vestlandet som tar rulletrappen ned til dette området. Avinor på Værnes har gjennomført en enkel markedsundersøkelse for å lufte interessen.

– Der kom vi frem til at det kan være et behov for et sted der en kan ta seg en kopp kaffe og noe enkelt å bite i. Vi ser

Jannicke Mæhre er glad for å være i gang med det nye serveringsstedet på Værnes.

frem til at dette kommer på plass, understreker lufthavndirektør Stigen.

I ny drakt Ett av de nye konseptene har allerede åpnet i avgangsterminalen. Northland har etablert seg i lokalene etter Upper Crust og tok imot sine første kunder i slutten av september.

– Etter litt oppstartsproblemer så er vi nå godt i gang. På den første hele åpningsdagen solgte vi mellom 300 og 350 baguetter, og alt er lagt til rette for at vi skal selge mye. Vi har eget kjøkken og plasseringen er også fin. De

59

Tirsdag 24. oktober 2023

Ariens

SNØFRESERE

Spisestedet «Herfra» skal etablere seg i terminal vest. Det vil bli et utsalgssted og flere sitteplasser. Foto: AVINOR

Honda

Se utvalget i vår nettbutikk Besøk oss på www.noesen.no

Nøsensenteret – 7320 Fannrem – Tlf 72 46 65 00

Forretningsutviklerne Marte Furnes (til venstre) og Berit Stærkær ser frem til at alt sammen er på plass i løpet av året.

Slik blir serveringstilbudet på Trondheim lufthavn Værnes Herfra (innland) Ritazza (innland og ankomst) Fly Chicken (innland) O’Learys (innland) Haven (innland) Herfra (utland) Northland (innland) Point-kiosker (innland, ankomst og utland) som skal reise til utlandet går jo også forbi oss her, sier kjøpmann Jannicke Mæhre.

Noen meter lenger bort er det også en endring på gang. Den svenske hamburgerkjeden «Max Burger» er historie, og blir erstattet av Fly Chicken. Det er et norsk fast food-konsept med kjerneproduktet crispy kylling.

For øyeblikket er det ingen servering. Nå blir du møtt av byggevegger.

– Både riving og ombygging er i gang, og det jobbes hardt med å ferdigstille arbeidet. Det vil bli de samme lokalene med et sitteområde, men det kommer i en helt ny drakt, sier Marte Furnes.

Den sunne varianten med spisestedet Haven skal også gjennom en forandring med utvidet konsept og

meny. Sittegruppene skyves mer mot sikkerhetskontrollen.

- Bra timing Marit Helene Stigen forteller at høsten blir preget av mindre ombygginger. Alt sammen skal være på plass i løpet av året.

– Folk vil oppleve et noe redusert tilbud i perioder, men det blir kjempebra når alt er ferdig. Det skjer spennende ting her på Værnes nå, men vi endrer oss ikke for enhver pris. Vi skal videreutvikle det vi allerede har og speile regionen i større grad med lokale smaker, sier lufthavndirektøren.

Det er mye som skal foregå i hele regionen de neste årene, og flyplassen på Værnes blir i den forbindelse et viktig knutepunkt.

– Vi er opptatt av vertskapsrollen, og det er en bra timing at vi fornyer oss når det kommer både nasjonale og internasjonale gjester, sier Stigen.

Flytrafikken til og fra Trondheim lufthavn Værnes ligger hittil i år på litt over 90 prosent av toppåret i 2019. Det er fortsatt utenlandsreisene som ligger bak sammenlignet med før koronatiden.

– Vi har enkeltdager som er på nivå med 2019, men vi ser at det er en mer jevnere trafikk nå. Og fortsatt er Trondheim-Oslo-ruten en av Europas største, sier Marit Helene Stigen. n

Julebord på vakre Hamna Gård på Hitra Ta kontakt for tilbud på julebord med overnatting og aktiviteter.

Julebordskveld

Lørdag 9. desember. Ta med deg kollegaer, vennegjengen eller gode naboer. Juletallerken med dessert og drikkepakke. Levende musikk.

Pris pr. person Kr 1.495.-. Bordbestilling.

Matsal Festsal 30 pers

120 pers

Overnatting

30 sengeplasser

KURS • MØTER • SELSKAP • EVENT • OVERNATTING Hamna Gård AS • Tlf. 930 89 999 • post@hamnagaard.no

60

Tirsdag 24. oktober 2023

Vil ha kafé, restaurant og badehus

- Ganske urbant til å være på en så liten plass

Forsvaret vil ha mange av de nye boligene på Vipetangen. Varaordføreren mener man må unngå å skape en ny ghetto. Det håper de å klare med mye næringsliv og porten fra Austråttborgen.

PREBEN BRÆKSTAD FosnaFolket

– Jeg er utålmodig fordi jeg trenger å få folk i hus.

Det sier oberst Martin «Tintin» Tesli i Luftforsvaret. Onsdag møtte FosnaFolket ham og de andre aktørene tilknyttet prestisjeprosjektet Vipetangen.

I Brekstadbukta nedenfor det gamle meieriet planlegger Forsvarsbygg å reise et helt nytt boligområde.

Blant annet skal 26 vernede bygg flyttes fra rød støysone og gjenbrukes på Vipetangen.

– Å bygge noe nytt med gamle, lokalhistoriske bygg vil gi Brekstad en helt annen karakter. Her er man midt

i sentrum med det urbane, samtidig som man har nærhet til alt som skjer utenfor, mener Tesli.

- Stor interesse Det er gjennom flere år skrevet mye om de grandiose planene, med betegnelser alt fra nyskapende til luftslott.

Med reguleringsplanen vedtatt i 2022 har det likevel gått framover.

Fredag denne uken hadde Ørland kommune anbudsåpning på det tomtetekniske arbeidet.

– Vi opplever stor interesse for anbudet. Det handler om å lage vei, vann og avløp i de ulike delområdene.

Vi håper å komme i gang med arbeidet

61

Tirsdag 24. oktober 2023

Oberst Martin «Tintin» Tesli i Luftforsvaret.

Fra venstre: Oberst Martin «Tintin» Tesli i Luftforsvaret, varaordfører Finn Olav Odde (Sp), kommunedirektør Marit Knutshaug Ervik, prosjektsjef Carl Oscar Pedersen i Forsvarsbygg og kommunalsjef Thomas Engen står på stedet der det nye boligområdet Vipetangen skal komme. Foto: MAGNUS KJØREN BERG

innen november, sier kommunalsjef Thomas Engen.

- Vi må få en flyt Kommunen og Forsvarsbygg har gjennom en styringsgruppe og en prosjektgruppe satt rammene for gjennomføringen av Vipetangen.

– Det er viktig at vi har et godt prosjekteierskap og strukturer for beslutninger og avklaringer underveis i prosjektet, for det vil komme, sier kommunedirektør Marit Knutshaug Ervik.

Hun mener samarbeidet mellom aktørene er et godt eksempel på satsingsområdet «Ørland snakker sammen».

– Jeg håper at vi gjennom dialog og samskaping får gjennomført prosjektet på en god måte. Nå har vi også et politisk vedtak, og så må vi gjøre de nødvendige avklaringene slik at det ikke blir stopp i fremgangen. Nå må vi få en flyt på gjennomføringen, konstaterer Ervik.

Stilte ultimatum For selv om prosjektet går fremover, har ikke veien vært helt fri for

humper.

Tidligere i september uttalte Forsvarsbygg i Fosna-Folket at det siste årets fremdrift var «mer omstendelig og krevende enn forutsatt».

Etaten stilte ultimatum om at 18 øvrige vernede bygg må tillates rives for at Vipetangen skal bli realisert.

Det endte med at et enstemmig kommunestyre stilte seg positiv til at Forsvarsbygg får rivingstillatelse.

Riktignok under forutsetningen av at sakene behandles etter gjeldende saksbehandlingsregler.

– Jeg har vært veldig tydelig på at Forsvaret trenger så mange boliger som mulig. Det er ikke fordi vi ser et behov i fremtiden, det er behovet vi har akkurat nå.

Oberst Martin Tesli i

- Står og forfaller

- Vi er klare Prosjektsjef Carl Oscar Pedersen i Forsvarsbygg beskriver uttalelsen som et viktig, politisk signal.

– Vi har hele tiden sagt at dette er en pakke. Forsvarsbygg vil flytte de husene som er ønsket flyttet, også vil vi rive resten slik at kulturlandskapet blir brakt tilbake til slik det opprinnelig var.

– Hva er statusrapporten nå hos dere?

– Forsvarsbygg har sendt inn så å si alt sammen for å få dispensasjon til flytting eller riving. Vi venter bare på å

– Rammene er lagt gjennom den første saken. Nå må vi følge opp resten av byggene og det er allerede fremmet tre nye saker til førstkommende planutvalg. Kommunen har dialog med Forsvarsbygg slik at søknadene blir gode og vedtakene kan bli fattet på rett måte, sier kommunalsjef Engen.

– Det er kommunen som har vernet i rød støysone. Men fylkeskommunen påvirker kommuneplanen gjennom høringer og mulighet for innsigelse.

Altså står vi ikke helt fritt i prosessene som kommer, legger han til.

få de tillatelsene løpende slik at vi kan begynne å planlegge vårt arbeid, sier Pedersen og poengterer: – Vi er klare til å begynne når som helst med å flytte husene.

Har fått lov til å rive I mai fikk Forsvarsbygg innvilget dispensasjon til å rive en vernet driftsbygning på Brynhildsbukta på Neset.

Samtidig ble våningshus, eldhus og stabbur innvilget flytting.

– Blir det ren plankekjøring nå som presedensen er satt?

Pedersen forteller at han har brukt «enhver anledning» med fylkeskommunen til å forklare Forsvarsbyggs syn på saken.

– Hvor trygg er du på at dere får alt gjennom papirmølla?

– Så langt har de jeg har snakket med i fylkeskommunen nikket og sagt at dette er både viktig og riktig. Jeg har en god følelse, men nå må vi bare få fortgang.

– En annen grunn til at vi maser litt

Fortsettes neste side >>>

62

Tirsdag 24. oktober 2023

er jo at de tomme bygningene står og forfaller. Forsvarsbygg er bekymret for at tilstanden forverres dag for dag. Vi må komme i gang, rett og slett, mener Pedersen.

at mange pendler inn til Ørland. Ervik mener prosjektet kan bidra til å snu trenden.

– Man må tenke på at Ørland er en god kommune å etablere seg i, og at det er mulig å pendle herfra til jobb andre steder. Hvor arbeidsplassene ligger vil alltid være i rotasjon, og å skape en sterk bolyst i Ørland er et viktig moment med Vipetangen.

- Så mange boliger som mulig Parallelt med byggingen av Vipetangen er det en annen høyaktuell problemstilling som må løses: «Hvem er det som skal bo der?»

– Jeg har vært veldig tydelig på at Forsvaret trenger så mange boliger som mulig. Det er ikke fordi vi ser et behov i fremtiden, det er behovet vi har akkurat nå. Derfor ønsker vi prosjekter som Vipetangen og renoveringen av Tingvollen realisert, sier oberst Tesli.

– Legger dere beslag på alle boligene?

– Hvor vi ender opp i antall kan jeg ikke si. Men Forsvaret har et enormt behov, og vi ønsker å putte så mange av de yngre soldatene inn som mulig.

Det vil skape et ungt og bra miljø på Brekstad, mener Tesli.

- Må unngå ny ghetto Varaordfører Finn Olav Odde (Sp) ledet koordineringsutvalget for støy i åtte år. Han er glad for at Forsvaret er tydelig om sine behov, men er skeptisk til utspillet.

– Jeg ønsker at det skal være noen ørlendinger her også. Vi må unngå å få en ny ghetto lik Tingvollen på 1970tallet. Å ha litt av begge deler tror jeg vil være suksessfaktoren, sier Odde.

Tesli avviser at Vipetangen, uavhengig av beboerne, skal ende opp som et lukket forsvarsområde.

– Det er viktig at de som flytter utenfor leiren faktisk blir en del av

Bærekraft i fokus

Skisse av det nye boligområdet Vipetangen. Foto: ASPLAN VIAK

lokalbefolkningen. Det er ikke oss og dem. Forsvaret er en del av samfunnet her ute. De skal integreres slik at Vipetangen får en sunn blanding av folk, sier obersten.

Vil bruke port fra borg Tesli mener det bør tilrettelegges for blant annet kafé, bakeri, restaurant og badehus.

– Vi må ha åpne og innbydende arealer som gjør det naturlig for folk å oppsøke området.

På Dora i Trondheim ligger det en kopi av porten til Austrått. Den har vi snakket om å kanskje få inn som del av dette prosjektet, forteller Tesli.

Ørlands Munkegata?

Og det er ikke bare med porten at den gamle borgen setter sitt preg på prosjektet.

– Allmenningen og siktlinjen gjennom Vipetangen mot Austrått skal

Vi utfører: • Spyling opptil 3200 bar • Tømming av alle typer sandfang, oljeutskillere og minirenseanlegg • Rørinspeksjon og trykktesting av vann- og avløpsrør • Rørfornying DØGNBEMANNET VAKTTLF.: 407 00 999 post@god-flyt.no www.god-flyt.no

Les mer om våre tjenester:

fortsette gjennom Meieriparken og til Yrjars gate slik at dette danner en helhet à la Munkegata i Trondheim, sier kommunalsjef Engen.

Odde sier at planene som nå rulles ut får han til å tenke på Bjørnar Dahlberg som gikk bort i 2018.

– Han var en dyktig politiker og talte for det samme som Forsvaret nå sier.

Vi må ha badeplass med badstue og båthavn. Det var akkurat det Bjørnar ønsket.

- Mulig å pendle herfra til jobb Med umiddelbar nærhet til butikker og hurtigbåt er kommunedirektør Ervik tydelig på at Vipetangen blir et samferdselsknutepunkt.

– For den som blir boende her, er det ganske urbant til å være på en så liten plass. Jeg mener det tilfører Ørland noe på både bo- og blilyst som vi ikke har i dag, sier hun.

I dag er det en kjent problemstilling

Gjennom hele prosjektet skal bærekraftige valg være førende.

– Det er klart at å gjenbruke gamle hus er i seg selv et bærekraftig tiltak.

Men vi må også vurdere ulike løsninger for energi og bruk av vann. For eksempel ser vi nå på å ikke bruke drikkevann i toalettene, sier Tesli.

– Vipetangen vil være et godt eksempel med tanke på kommuneplanen og kommunens mål fram mot 2034, spesielt hvor klimanøytralitet står veldig sentralt, supplerer kommunedirektør Ervik.

Mål om 2024 Forsvarsbygg har tidligere uttalt at de ønsker at alle dispensasjoner skal være innvilget i løpet av høsten 2023.

– Når kan folk begynne å flytte inn?

– Når infrastrukturen er ferdigstilt skal vi bygge grunnmurene og etter hvert plassere husene. Mitt håp er å gjennomføre prosjektet innen 2024, sier prosjektsjef Pedersen.

Så gjenstår det å se hvem som flytter inn og hva Vipetangen tilfører Ørlands innbyggere.

– Det skal i hvert fall ikke stå på fiber, avslutter Odde til stor latter fra resten. n

I God flyt er vi vårt ansvar bevisst, og tar klima og miljø på alvor. Derfor har vi blant annet oppgradert bilparken vår til å kunne kjøre på biodrivstoff, og vi venter nå på levering av vår første fulldrevne elbil.

Alle våre oppdrag blir grundig dokumentert og vi fører detaljert klimaregnskap.

Sammen er vi markedsledende i Midt-Norge innen vann og avløp

63

Tirsdag 24. oktober 2023

Tradisjoner møter moderne kvalitet.

Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) sier regjeringen vil se på reglene om søndagsåpne butikker på nytt. Så mange som en av tre norske kommuner har søndagsåpne butikker. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Regjeringen skal se på reglene for søndagsåpne butikker på nytt At så mange som en av tre kommuner har søndagsåpne butikker, mener regjeringen er imot intensjonen med helligdagsfredloven. Nå vil de se på reglene på nytt.

– Vi vil beholde søndag som annerledesdagen. Da skal det ikke være søndagsåpent, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) til FriFagbevegelse.

Helligdagsfredloven sier at butikker i all hovedsak skal holde stengt på søndager – men dersom kommunen blir et «typisk turiststed» kan de likevel holde åpent.

I hele 119 av 365 kommuner har hele eller deler av kommunen blitt typiske

turiststeder. Når så mange som én tredel av Norges kommuner får holde søndagsåpent, mener Toppe at dette er imot intensjonen med loven – at folk skal ha fri på søndager.

– Det er altfor mye variasjon og skjønn i dag, sier Toppe.

Hun sier de har hatt dialog med LOforbundet Handel og Kontor om hva som er mulig å gjøre for å sikre lovens intensjon.

Rødt har allerede fremmet et forslag på Stortinget der de ber regjeringen stramme inn reglene. Venstre har varslet at de i løpet av høsten vil stille et forslag om det motsatte.

Lang levetid er viktig både økonomisk og miljømessig, derfor er H-vinduet konstruert med dette for øyet.

Laminert tre i karm og ramme gir stabilitet og funksjon og tetthet svekkes ikke over tid.

lilleronning.no

NTB

svorka.no

S N O I P M CHA

LEAGUE I TRONDHEIM SPEKTRUM

TORSDAG 19. OKT. // KOLSTAD VS. THW KIEL // KL. 18:45 ONSDAG 15. NOV. // KOLSTAD VS. PSG // KL. 18:45 ONSDAG 29. NOV. // KOLSTAD VS. AALBORG // KL. 18:45 SE VERDENSSTJERNENE PÅ NÆRT HOLD – KOLSTAD MØTER EUROPAS BESTE LAG – OPPLEV SPENNINGEN, SHOWET, PYRO OG TOPP STEMNING I TRONDHEIM SPEKTRUM!

Scan QR-koden eller kjøp billetter på

www.eventim.no

GENERALPARTNER KOLSTAD