olavsfest-2019_ferdig_eavis

O l av s f e s t 2 0 1 9 – F o rva n d l i n g

1

O l av s f e s t 2 0 1 9 – F o r v a n d l i n g

VELKOMMEN

Vi lever i forvandlingens tid

D

et gjelder for klimaet på kloden. Det gjelder for måten vi lever på. Og det gjelder for måten vi forstår verden på – eller snarere ikke forstår den.

Vi lever i forvandlingens tid. Der felles møteplasser forvandles til ekkokammer.

Der venneflokker forvandles til nettverk. Der ensomhet er blitt en folkesykdom.

Vi lever i forvandlingens tid. Ikke på grunn av demokratiske valg eller politiske visjoner, men på grunn av utilsiktede sideeffekter av den teknologiske utviklingen. Sideeffekter som tiltar i en nesten ubegripelig akselererende hastighet. Det som var utenkelig i går, er virkelighet i dag. Det som er utenkelig i dag, blir virkelighet i morgen.

I forvandlingens tid trenger vi kunst og kultur som gjør vår forestillingsverden større. Som får oss til å se bortenfor gamle kategorier, som evner å finne nye sammenhenger og som gir oss håp om at forvandling ikke bare er noe som rammer oss, men også noe vi kan bidra til.

For det må vi.

Trondheim Internasjonale Olavsfest er en uke fylt av fest og folkeliv, av kvalitetskonserter og samtaler, av pilegrimsvandringer og gudstjenesteliv, av kultur­uttrykk med farge og smak, rytme og stillhet, til glede og ettertanke – kort sagt, opplevelser som berører. Og som i noen tilfeller beveger. Som gjør noe med oss. Gir oss erfaringer som vi tar med oss videre i livene våre, som utvider horisonten og styrker oss i trua – om det er på Gud eller mennesker, eller på verden som et sted der vi kan finne mening, på hver vår måte, på hvert vårt vis.

Velkommen til Olavsfest 2019!

Petter Fiskum Myhr direktør trondheim

Kolofon

internasjonale

Festivalledelse:

ol avsfest

Kontakt:

A N S VA R L I G R E D A K TØ R :

D I R E K TØ R :

ADRESSE:

Petter Myhr

Petter Myhr

Munkegata 2, 7013 Trondheim

R E D A K TØ R :

ARRANGEMENTSSJEF:

WEB:

Vegard Enlid

Joakim Weibull

Olavsfest.no

FORSIDE / TYPOGRAFI:

Ø KO N O M I - O G ADMINISTRASJONSSJEF:

Håkon Gullvåg FORSIDEDESIGN & F E S T I VA L P RO F I L :

Sigrid Sørflakne

E - P O S T:

info@olavsfestdagene.no TELEFON:

(+47) 73 84 14 50

Håvard Gjelseth D E S I G N – F E S T I VA L AV I S :

klipp og lim v/Ole Kristian Øye

2

O l av s f e s t 2 0 1 9 – F o rva n d l i n g

ÅPNINGSPROGR AM

S ø n d a g 2 8 . j u l i 2 019

OLSOKNATT

Den hellige natta – våkenatt i katedralen i bønn for fred

08.00 & 08.30:

Gratis Olavsfest-trikk

fra St. Olavsgate til Lian.

08.30: Gratis frokost på Lian.

Velkommen til våkenatt i Nidarosdomen Olsoknatta, med yoga og musikk fra Kristoffer Lo og Petra Bjørkhaug.

Pilegrimsvandring fra Lian via Sverresborg folkemuseum til sentrum og Borggården.

12.15

Pilegrimsvandrerne fra Lian ankommer Torvet.

13.00:

Åpningsarrangement i Borggården (gratis).

14.00: Samtale mellom Håkon

Gullvåg og Harald Stanghelle

på Vestfrontplassen.

15.00 Utstillingsåpning: Håkon Gullvågs Nasjonale portretter

i Erkebispegården.

N

atta er tid for drømmer og framtidsvisjoner. Natta er tid for mørke og uro. Natta er tid for å søke sammen etter Gud. Olav hadde en visjon om himmelstigen natta før han døde. I våkenatta i katedralen 28.-29. juli vil vi søke den himmelstigen som bringer Guds fred nærmere oss mennesker. Derfor inviteres du inn i Nidarosdomen til våkenatt under Olavsfesten.

I våkenatta møtes tradisjonen fra middelalderen og livet i verden i dag. Gregorianske toner møter elektronisk jazz fra Kristoffer Lo og domkantor Petra Bjørkøys improvisasjoner på Steinmeyerorgelet. Fortellinger om Olav som sto opp for det som var rett møter vår bønn for rettferd og fred i verden i dag. Ord og stille bønn møter kroppslige øvelser med yoga. Alt sentrert rundt det som inspirerte Olav og som inspirerer kirka i dag – Kristi gode gjerning i verden – men finner ulike uttrykk. Vi mennesker er ulike, men vi er alle kropp, ånd og sjel. Og i våkenatta kan vi som hele mennesker våke og be, og være nærværende og åpne for Guds nærvær i natta.

Våkenatta inviterer oss til å følge Olav.

Men i dag må vårt svar på Olavsarven være ropet om en fred som kan forvandle verden.

En fred som aldri lener seg selvtilfreds tilbake, men er et konstant og varig prosjekt. En fred som ikke er som «et vart regn» eller en «taus tilstand», men som er «ild» og «lidenskap».

Olavs kongsgjerning var å stå opp for sin sak og en ny rett, og ikke lene seg på en verdensordning som bare hviler på seier og makt. Ut av dette kan vi i dag reise et flammende rop og en lidenskapelig bønn om fred. Kan vi, som Hellig Olav, bli forvandlet til bærere av et fredsbudskap for vår verden?

Olsokkvelden kommer pilgrimene

10.00:

17.00:

Marias forvandling.

Om Maria i Bibelen og Koranen, Vår Frue kirke.

19.00: A European Requiem

Åpningskonsert i Nidarosdomen.

20.00: Vi drikker på vigslet grunn.

Byvandring.

Kristoffer Lo spiller improvisert musikk i Nidarosdomen under våkenatta. Foto: Brage Pedersen

20.00 Vandregudstjeneste til

Olavsvaka fra Lade kirke og

Sverresborg kirkesenter til Olavsvaka.

21.30

vandrende den siste etappen til Nidarosdomen og samles til midnattsmesse kl. 23.

Våkenatta begynner like over midnatt og varer til kl. 6 om morgenen. Inne i katedralen følger vi en rytme med musikk, tidebønner, yoga og stillhet. Yogaen kom inn i våkenatten i 2018 og fortsetter i år, sammen med de mysteriøse gregorianske tonene fra tradisjonen, og et lekende og søkende tonespråk fra Kristoffer Lo og domkantor Petra Bjørkhaugs åpnende spill på orgelet. Her kan du finne din plass. Her kan du møte nye impulser. Her kan du bli med i kirkens tidebønnrytme som går dag etter dag over hele jorden. Her kan du oppleve en liten bit forvandling.

Vandregudstjeneste fra Vår Frue kirke til Olavsvaka.

23.00: Midnattsmesse i Nidarosdomen.

00.00-06.00:

Våkenatt i Nidarosdomen

med blant annet yoga og

musikk ved Kristoffer Lo og

Petra Bjørkhaug.

A n d r e a s h i l m o G r a n d y -T e i g Sogneprest, Nidaros domkirke og Vår Frue menighet

3

O l av s f e s t 2 0 1 9 – F o r v a n d l i n g

Håkon Gullvåg stiller ut sin kunst hele 12 steder i Midtbyen under årets Olavsfest. Blant dem er kunstnerens eget hus og atelier på Hospitalsløkkan, som åpnes for publikum for første gang.

METAMORFOSEN FINNES I ALT JEG GJØR Da han var 14, tok Håkon Gullvåg det livsdefinerende valget at det likevel ikke var forfatter han skulle bli, men maler.

46 år senere har han begynt å tenke på sitt ettermæle. portrett: Håkon Gullvåg

–S

om barn hadde jeg en idé om at jeg skulle bli forfatter. Den tanken ble brutt da jeg var 14. Da oppdaget jeg bildet, og dets direkthet i tid, forklarer Håkon Gullvåg.

Vi har nettopp spurt ham om øyeblikk som har forvandlet livet hans. Etter litt om og men lander han på det som skjedde da han var 14, og som gjorde at han allerede som 17-åring ble tatt inn på Kunstakademiet og staket ut livsløpet.

– Det er denne direktheten som gjør det stillestående kunstverket spesielt. Teater, litteratur, performance og musikk kan være kjempespennende, men de bryter med den unike muligheten det stillestående bildet har.

Bildet kan faktisk oppleves og forstås på ett sekund. Så kan du bruke noen timer på å se og tolke det ordentlig, men du trenger ikke gjøre det. Dette gjør noe med hvordan hele sinnet møter verket. Et uferdig manus til en roman kan du legge i en skuff og leve med, fordi ingen ser det med en gang.

journalist:

Vegard Enlid

fotograf

Terje Visnes

syrer både portrettene og Den bibelske syklus.

Hvordan det kanskje aller mest konkret kommer til uttrykk i frisen han malte som illustrasjon til Oscar Wildes roman The Picture of Dorian Gray.

– METAMORFOSEN FINNES I ALT

Erkjennelsen som forvandlet livet hans, slo ned i ham for 46 år siden. I årene som er gått siden, har Gullvåg utviklet seg til en av Norges største kunstnere, og i tillegg med en sterk posisjon internasjonalt.

I 2019 fyller han 60 år, og under Olavsfest vil han prege festivalen sterkt, med utstillinger hele tolv steder i Trondheim. Nettopp forvandling er årets tema under Olavsfest, og Gullvågs jubileumsutstilling har da også fått samletittelen «Metamorfose».

– Metamorfosen finnes i alt jeg gjør.

Bare se deg rundt her, velg et helt tilfeldig bilde, oppfordrer han og slår ut med armen mot de mange maleriene som står oppstilt i atelieret på Hospitalsløkkan, før han forklarer. Hvordan maleriet rett overfor oss, av hertugen av Orleans, er et portrett men også har referanser til tidlige medisinplansjer der huden over muskulaturen er borte. Hvordan perspektivet i Babels tårn forrykkes tre-fire ganger. Hvordan metamorfosen gjennom-

– DET VERSTE JEG HAR OPPLEVD

Selv om runddagen feires på til dels overdådig vis her hjemme, valgte Gullvåg bevisst å legge jubileumsårets første utstilling til flyktningleiren Shatila i Beirut. Kontrasten kunne ikke vært større til vårt velfødde overflodssamfunn Det var ille i Shatila da Gullvåg stilte ut der for første gang i 2010. Nå er det blitt verre. Ekstremt mye verre.

– Da bodde det 10 000 der. I dag, med leirens yttergrense nøyaktig den samme, lever det 30 000 mennesker i Shatila. De lever under helt vanvittige vilkår og det gjorde et fryktelig sterkt inntrykk. Det er det verste jeg har opplevd.

Han forteller om møtene med unge enker 4

med store barneflokker, foreldreløse, familier som bevisst deler seg i frykt for overgrep og massakrer – så i alle fall noen overlever dersom noe skulle skje. Om hvordan hjelpeinnsatsen reduseres omvendt proporsjonalt med det stigende folketallet. Om hvordan det i dag bor fjerdegenerasjonsflyktninger i leiren, og mange blir fratatt flyktningstatusen fordi de har bodd der for lenge. Om hvordan det stigende innbyggertallet tvinger folk til å bygge i høyden. Etasje på etasje uten armering, uten at noen vet om veggene bærer.

Om folk som dør av el-sjokk fordi de hjemmelagde kablene går på kryss og tvers uten isolasjon.

I sjuende etasje i et slikt hus, hadde Gullvåg sin utstilling. Barn fra Shatila, men også fra leire lengre sør, sang Ja vi elsker og den palestinske nasjonalsangen. På veggen sto det Welcome to your home.

– Det som gjør mest inntrykk på meg, oppi alt dette, er insisteringen på å være siviliserte mennesker som klarer å opprettholde

O l av s f e s t 2 0 1 9 – F o rva n d l i n g PL AK ATUTSTILLING PÅ ROCKHEIM

Utstillingsplakaten for Metamorfose er en sommerfuglvinge. Men ser du nøye etter, er vingens form sammenfallende med et kart over Midtbyen, med utstillingspunktene plottet inn.

verdigheten. De opprettholder ideen om at det skal være en fremtid for barna. Faller en skole sammen står det et telt der dagen etter, klar til å ta imot elevene, forteller han.

– Det er lett å tenke at kunst ikke er det første man tenker på dersom man lever på et eksistensminimum?

– Det er interessant, det der. Folk i leiren er blitt fratatt alt. De har ikke pass, ikke sivile rettigheter. Ingen stemmerett og ingen innflytelse. Det eneste de har, er den kulturelle identiteten, som derfor blir desto viktigere. Håndverket, kulturhistorien, musikken og litteraturen. Alt det andre er smadret, sier Gullvåg.

Nettopp derfor mener han også det er viktigere å stille ut i Shatila enn i København eller Oslo. Et verk eksisterer ikke uten øynene eller hjernen som betrakter det.

– Når det tas imot så sterkt, kjennes det enda mer riktig å starte der. Gjennom valget om å dra dit blir jeg også en observatør og et vitne fra et sted og et folk som blir mer og mer overlatt til seg selv. Et vitne med et annet handlingsrom enn en diplomat. Du kan si det er min beskjedne hilsen til palestinerne om at ikke alle har glemt dem, sier Gullvåg, som også donerer penger fra grafikksalg i Norge til et akuttmedisinsk tilbud til barn i Shatila.

UTSTILLINGER L ANGS TO AKSER

Plakaten til sommerens «Metamorfose»utstilling ser ved første øyekast ut til å være et maleri av en sommerfugl, naturens kanskje mest slående bilde på metamorfosen. Ser en nøyere etter, spesielt på hvordan utstillingspunktene er plassert på bildet, aner man hvordan sommerfuglvingen har samme form som Midtbyen.

Tallet 12 går igjen i jubeliumsåret. Seks utstillinger i utlandet, seks her hjemme i Norge. Og altså 12 utstillingspunkt i Midtbyen

under Olavsfest. Alle detaljer er ikke helt klare, men det blir helt sikkert tolv punkt langs to akser som danner et kors. Én akse fra fjorden til Nidarosdomen, den andre fra den gamle byporten ved Skansen og til det gamle rådhuset – med Torvet som møtepunkt.

I Lavetthuset i Erkebispegården vises det som kan kalles hoveddelen av utstillingen, Nasjonale portretter. Tittelen peker tilbake på Gullvågs opphold i London tidlig på 80 -tallet, da han lagde en bildeserie kalt The National Portraits, en humoristisk parafrasering over den britiske portrettradisjonen.

– Da jeg ble offisiell kongeportrettør, mange år senere, var denne lekne tilnærmingen faktisk den viktigste kompetansen jeg hadde med meg, jeg hadde god øving i å male medaljer og hermelin, smiler han.

Portrettene av norske notabiliteter hadde han riktignok startet med allerede på 90 -tallet, med avbildninger av den legendariske Dagbladet-redaktør Arve Solstad, forfatter Jan Kjærstad og skuespillere som Rolv Wesenlund og Rut Tellefsen. Siden er det blitt mange, både kongelige, kunstnere, ordførere, andre politikere og justitiarier.

– Det blir et slags panteon av norsk offentlighet fra 1990 til i dag. Jeg samler dem som en syklus, inkludert fem-seks helt nye portretter.

En slags oppsummering, beskriver Gullvåg.

I Erkebispegårdens kapell vises nattverdbilder, i Vår Frue kirke blir det fokus på Maria-skikkelsen, mens det vises bilder også i Nidarosdomen og Hospitalskirka. Det blir en utstilling i den gamle Sparebanken, mens det på biblioteket vises verk med litterær tilknytning. På Galleri Ismene blir det grafikk, og den eneste salgsutstillingen. ÅPNER « ENDESTASJONEN »

For mange vil det likevel vekke aller mest nysgjerrighet at Gullvåg for første gang åpner 5

sitt atelier og hjem på Hospitalsløkkan for publikum.

– Det har alltid vært mer enn et atelier, jeg har brukt det internt, til møte med delegasjoner fra mange land. Men det er første gang det åpner opp. Tanken er at huset skal vise alle spor jeg er inne på. Selv om jeg stiller ut lite i Trondheim, er det her jeg gjør mesteparten. Det handler også om å synliggjøre arbeidsplassen, det skal fremstå tydelig at det er en verkstedåpning. I fremtiden kan huset fortsette å ha en publikumsfunksjon, bli en kombinasjon mellom et visnings- og arbeidssted, antyder han, før han avslører at den største frykten er forbundet med at de besøkende skal drasse med seg skjeggkre inn i bygget.

Allerede da Håkon Gullvåg kjøpte huset på Hospitalsløkkan i 2003, brukte Adresseavisen begrepet «Gullvågs endestasjon».

Selv om slike tanker ikke nødvendigvis var ferdig formulert på det tidspunktet, var nok spiren der allerede da.

– Det har hele tiden vært noe av ideen bak å investere i huset og satse på det. Ett sted må det være en demning der jeg samler opp alt jeg holder på med og dokumenterer det. Enten må jeg opprette en stiftelse knyttet til huset, eller gi det bort til et museum eller en annen institusjon.

Kunst som er ikke ment for et marked, men som skal henge sammen som en fortelling. Huset en del av denne fortellingen, forklarer han.

SELV TILLIT OG USIKKERHET

Ekstremt produktiv, svært synlig og åpenbart suksessrik. Dersom du tror det betyr at Gullvåg er ensidig proppfull av selvtillit og henfallen til arroganse, tar du imidlertid feil.

– Som kunstner må du riktignok ha en skyhøy selvtillit, men samtidig må du bære i deg en nesten uovervinnelig tvil og usikkerhet. Du kan ikke miste av syne det totalt håpløse i det du holder på med. Du trenger blikket ned i avgrunnen, men også tillate deg selv triumfen ved å overvinne det som føles umulig. Det er i dette spennet en kunstner må leve, tenker jeg.

Det største selvtillitsløftet i karrieren kom etter avdukingen av kongeportrettet på den kongelige residensen i London.

David Hockney, sentral i toneangivende School of London på tiden da Gullvåg studerte der, sammen med navn som Francis Bacon og Frank Auerbach, kom bort. Han sa tre ord: «Nice work, man!»

– Det var som om en visesanger skulle

Hå k o n G u l l v å g o g Hå v a r d Gjelseth – Forvandling Rockheim Galleri

Festivalkunstner Håkon Gullvågs motiv som best representerer dette temaet forvandling, er kanskje Nattverd. De mange variasjonene Gullvåg har malt av dette motivet er fundamentet i årets visuelle identitet for festivalen – og er brukt i alt fra plakater, bussdekor, annonser i aviser og sosiale medier, t-skjorter, billetter – og mer. I nært samarbeid med kunstneren har grafisk designer Håvard Gjelseth komponert de ulike visuelle flatene, som også forvandler seg i de ulike størrelsene og mediene de er brukt. Gullvåg har malt de typografiske titlene som skaper et slektskap mellom alle arrangementene under festivalen – på tvers av ulike foto og sjangre.

bli rost av Lennon eller Dylan. Det gjorde godt for selvtilliten i et par uker – helt til jeg kom hjem igjen!

Han forklarer hvordan en kunstner aldri vet om vedkommende har tapt eller vunnet.

Blir du hyllet, vet du aldri hvor lenge det holder – om sju år kan det ha kommet en ny generasjon kunsthistorikere som snur bildet på hodet. Når du føler du har tapt mest, er du kanskje nærmest å vinne i et historisk perspektiv. Sammenlignet med andre jobber, ligger kunstnerens frykt på andre nivå. Men det er også det som gir kunsten styrke, mener Gullvåg.

– Da skulptøren Ernst Neizvestny hadde utstilling i Moskva og Josef Stalin kom på åpningen, merket Stalin at kunstneren ikke var redd ham. Stalin spør «hvorfor har du ingen angst? Vet du ikke at jeg kan drepe deg i morgen?». Neizvestny svarer «kamerat, du snakker med en mann som hver morgen våkner og vurderer selvmord. Hvordan kan du true meg?», humrer Gullvåg.

– NOEN ØNSKER MEG AVSKILTA

Kunstneren insisterer på at det ikke finnes en fasit for hvor godt et bilde er. Han tilhører dem som mener det er en konstruksjon å plante kunstakademiene inn i universitetssystemet. Kunstteori, kunstvitenskap og kunsthistorie hører riktignok til der, men produksjon av kunstnerliv og kunstnere er ikke noen vitenskap. Det lar seg ikke begrunne og bevise, men vil alltid være subjektive ståsteder ut fra hva man mener er gyldig og viktig kunst der og da.

– Enhver kritiker man utsettes for, har sitt prosjekt og sin strategi – og det er alltid et selvportrett.

Alt er hele tiden i endring og dreining, og det kunstneriske prosjektet bør alltid ha en frikobling fra dette, slår han fast.

Selv suksess kan være et tveegget sverd.

Gullvåg antyder at jo mer du får til, jo verre blir det. At det på et vis er behageligst å bare være i atelieret, bare jobbe uten å være synlig. «Å åpenbare kunsten og skjule kunstneren er kunstens mål», som det heter i innledningen til The Picture of Dorian Gray.

– Samtidig har jeg selv valgt å gå inn i minefelt. Jeg vet at mange mener at jeg tar opp for mange rom og at noen ønsker meg avskilta. At det er provoserende at jeg gjør offisiøs oppdragskunst, som portrettene, samtidig som jeg opererer som politisk kunstner i den mest kompliserte konflikten i verden. At jeg støtter palestinerne

O l av s f e s t 2 0 1 9 – F o r v a n d l i n g

Gjennom valget om å stille ut i Shatila, blir jeg en observatør og et vitne fra et sted og et folk som blir mer og mer overlatt til seg selv. Du kan si det er min beskjedne hilsen til palestinerne om at ikke alle har glemt dem, sier Håkon Gullvåg.

samtidig som jeg gjør kirkekunstprosjekt og dundrer rundt i store katedraler i Europa, vel vitende om at det var kristelige falangister som massakrerte palestinske sivile i Shatila.

Men verden er kompleks.

OPPVEKSTEN PÅ GALLERIET

Nettopp kirkekunsten, som preger mye av Metamorfose, har stått sentralt i kunstnerskapet de siste drøye 20 årene. Det har både praktiske, kunsthistoriske og emosjonelle årsaker, mener han, sistnevnte med røtter til barndommen.

– Kirkekunsten rundt renessansen var ekstremt viktig arena for utviklingen av maleriet. Uten kirkekunsten ville maleriets historie, og kanskje også selve maleriet, sett annerledes ut i dag. Så det er litt som å komme hjem, samtidig ønsker jeg å dyrke endringsposisjonen. Kunstneren skal være på utsiden. Jeg er ikke presten, men mer i slekt med arkitekten og komponisten, mener Gullvåg.

Rent praktisk startet det med at han vant en utsmykningskonkurranse på 90-tallet etter gjenoppbyggingen av nedbrente Seegård kirke ved Gjøvik. Så vant han flere, og gjennom arbeidet med stoffet oppdaget han en åre tilbake til barndommen. Minnene fra da han, bitte liten var med faren Arnljot Gullvåg på hans oppdrag som sanger i bryllup og begravelser.

– Jeg sto midt inne i senderen, kan du si.

Oppe på galleriet, tett på organisten og min far som sang. Jeg hørte lyden av trepedaler, innpust, knirking i sko og ledd like mye som bruset de andre nede i kirka hørte. Det var et bra oppvekstpunkt for en kunstner, mener Gullvåg.

framfører et bestillingsverk inspirert av Gullvågs kunst under festivalen). Selv ble Gullvåg møtt med kritikk fra flere hold da han først stilte ut bilder i katedralen i 2005.

– Jeg har alltid tenkt at kirkerommet er en flott arena som bør brukes. Men på et eller annet vis skal det være en link, for det er et spesielt rom med en spesiell funksjon. Det kan ikke være helt løsrevet. Det var allerede i ferd med å mykes opp da jeg lagde den første versjonen av «Den bibelske syklus». Men når jeg ser tilbake, virker krangelen den gangen ganske meningsløs og ganske sen. Det har skjedd mye siden, og kanskje har jeg bidratt litt til det, tror Gullvåg, som forteller om en motsatt prosess rundt kirka St. Ouen i Rouen. Et fantastisk kirkebygg, men som på grunn av sin posisjon som symbolkirke sterkt knyttet til kongemakten, ble tømt for kristent innhold under revolusjonen. Alle kongeskulpturene på første nivå på fasaden ble halshugd, og alterbilder ble fjernet.

Siden har det vært en kommunal konsert-

VIDERE R AMMER I KIRK A

I løpet av de siste årene har rammene for hva som anses passende i kirkerommet blitt utvidet. I Nidarosdomen har Olavsfestdagene blant annet arrangert konsert med tungrockbandet Motorpsycho (et band som i år 6

og kulturarena. Da han kom inn med «Den bibelske syklus», skjedde det motsatte av det som vanligvis frustrerer folk når du bringer noe nytt inn i kirkerommet. Tilstede på åpningen var Erkebiskopen i Rouen, et verv med så lang linje at en av forgjengerne hans dømte Jeanne D’Arc til døden, en annen døpte Olav den hellige.

– Da han kom inn, begynte han å gråte. Han mente det var første gang siden revolusjonen at bygget var en kirke!

KUNST ER IKKE PL AK AT

Å bli 60 år fører med seg tilbakeblikk, men er også en alder der tanken om slutten, et sted der framme, får større plass. Tanken på hvilke spor man har satt og frykten for at man ikke skal rekke å utrette det man har satt seg fore.

Ettermælet blir viktigere.

– Kunstnerens lodd er å aldri vite om du blir ferdig, du vet heller aldri om du er på villstrå.

Eller, for å omskrive Karen Blixen litt: Du vet aldri helt om du tjener Gud eller djevel.

O l av s f e s t 2 0 1 9 – F o rva n d l i n g

«Å åpenbare kunsten og skjule kunstneren, er kunstens mål», heter det i innledningen til The Picture of Dorian Gray. Gullvåg antyder at jo større suksess du har, jo verre blir det, og at det er behageligst å bare være i atelieret, bare jobbe uten å være synlig.

MOTORPSYCHO TOLKER GULLVÅG

Motorpsycho med venner Byscenen, 31. juli.

– Det er for lite separatistisk tenkning i Trondheim.

Vi er litt som innfødte som blir glade bare vi får litt brennevin. Da gir vi fra oss alt og lar kulturen gå til grunne.

Et utsagn som har vært mer enn et munnhell for mange kunstnere opp gjennom historien. Richard Strauss visste ikke at hans valser skulle bli spilt på perrongen da nazistene jagde jødiske fanger inn i togene. Du kan aldri vite hvordan kunsten din blir brukt eller misbrukt, og kan bli et redskap for hva som helst.

– Min onkel Olav Gullvåg skrev Spelet om Heilag Olav. Han kunne ikke for at Hitler var blant hans dedikerte lesere, det var noe han var dypt ulykkelig over. Det er én av grunnene til at jeg ikke stiller ut i Damaskus akkurat nå, for eksempel, avslører Gullvåg.

– Tilsvarende har kunsten også et rykte på seg for å bære i seg en positivt forvandlende kraft. Har kunsten fortsatt et samfunnsforvandlende potensial, eller er det en romantisk idé?

– Jeg tror ikke nødvendigvis kunsten i seg selv endrer på ting, men kanskje selve handlingen kan utgjøre en forskjell. Som når alle vitner og søkelys forsvinner fra et problem, da kan kunsten være med på å vekke oppmerk-

Oslo, var det naturlig at kraftsenteret blir i hjembyen. Litt fordi 1300 kvadratmeter er billigere her enn i Oslo, men også fordi det er her han har sine røtter, der er her kunsten hans har sitt bakteppe.

Og når trondheimspatrioten i Gullvåg våkner, snakker den milde mannen brått i større bokstaver. Om at Trondheim burde kreve å få det nasjonale museet for kirkekunst, og krevd tilbake all den norske kirkekunsten som ligger i Nationalmuseet i København.

– De rappet nemlig med seg masse kunst fra før dansketida. Som historisk hovedstad og kirkehovedstad burde et slikt museum ligge her. Det hadde vært spenstig, smiler han. Og er i siget: – I stedet står vi med lua i hånda, vi sender fylkesmannen til Steinkjer og finansierer orgelet i Nidarosdomen selv, uten å protestere. Vi godtar at Nidarosdomen blir behandlet som en hvilken som helst menighetskirke og ikke som den nasjonale katedralen. Med

somhet, slik at noen flere legger merke til hva som skjer. Lever du i en avgrunn av en tilværelse, kan det også være viktig å oppleve at noen vet at du finnes og følger med, mener 60-åringen.

Han erkjenner at vi lever i kaotiske tider med skremmende strømninger. Der miljøvern ikke lenger er en særinteresse.

– Ser vi ikke likevel, paradoksalt nok, en tendens til at kunsten er mer forskjønnende i stedet for mer politisert?

– Det er vel greit å drømme seg bort i kunsten og kulturen dersom du tar tog i stedet for fly og aksjonerer på annen måte.

Aktivismen i kunstlivet er på en måte demontert, kunsten skal ikke være plakat og agiterende. Samtidig er det viktig at kunsten speiler samfunnet og er bevisst på en helhet – og på noe utenfor seg selv, mener Gullvåg.

TRONDHJEMMERENS HUSMANNSÅND

Selv om kunstneren deler sitt virke omtrent 50/50 mellom Hospitalsløkkan og Ekely i 7

Olavsfest har gitt Motorpsycho i oppdrag å lage et bestillingsverk til årets festival, inspiret av Håkon Gullvågs billedkunst.

Kunstnerens verk har preget coveret til bandets to siste utgivelser, og som en videreføring av dette vil Motorpsycho spesialskrive musikk som skal framføres under Olavsfest og på Øyafestivalen.

Det blir et frittstående verk, samtidig som det inngår en syklus som er visuelt preget av Gullvågs kunst. Verket framføres av Motorpsycho med venner, siden det vil kreve en utvidet besetning – inkludert videokunstner.

en sånn husmannsånd settes vi fort i sjakk.

Det er for lite separatistisk tenkning i Trondheim. Vi er litt som innfødte som blir glade bare vi får litt brennevin. Da gir vi fra oss alt og lar kulturen gå til grunne.

O l av s f e s t 2 0 1 9 – F o r v a n d l i n g

VESTFRONTMØTET – HJERTET I OLAVSFEST Velkommen til Vestfrontmøtet, selve hjertet i Olavsfest. Hver dag under festivalen kl. 13 inviterer vi til samtaler ved Vestfronten om viktige tema i skjæringspunktet mellom tro og samfunn.

H

ver dag kl. 13 er møtet satt på vestfrontplassen ved Nidarosdomen. Hver dag kommer folk i god tid, selv når det er dårlig vær, for å sikre seg en av de 650 sitteplassene. Flere hundre tar til takke med ståplass. Adresseavisen oppsummerte Vestfrontmøtet 2018 på denne måten: «Årets møteserie er den mest vellykkede så langt, både i oppslutning og innhold.» Alle møtene ble kringkastet dirkete og i opptak av NRK P2.

Olavsfest 2019 har valgt forvandling som overordnet tema. Vi stiller to krav til våre temaord: 1) Det skal angå absolutt alle mennesker i verden.

2) Det skal være interessant både i religiøs og ikke-religiøs sammenheng. Dette gjaldt for fjorårets tema kropp, og det gjelder i like stor grad for årets tema forvandling.

Alt er i forvandling. Helt siden the Big Bang har universet vært i kontinuerlig forvandling. Helt siden unnfangelsen har

veronica orderud

olav fykse tveit

charlotte rørth

maren sæbø

hvert eneste menneske vært i kontinuerlig forvandling. Men i dag lever vi i forvandlingens tid på en helt ny og avgjørende måte, ifølge den tyske sosiologen Ulrich Beck. Ikke på grunn av demokratiske valg eller politiske visjoner, heller ikke på grunn av kriger eller revolusjoner.

Vår menneskelige eksistens forvandles på grunn av utilsiktede sideeffekter av den teknologiske utviklingen, sideeffekter som tiltar i en nesten ubegripelig akselererende hastighet. Det som var utenkelig i går, er både tenkelig og virkelig i dag. Det stiller oss overfor utfordringer som ingen andre mennesker i historien har vært nødt til å forholde seg til. «Fra nå av må enhver forandring være et resultat av beslutninger tatt med vidåpne øyne», skriver forfatteren Carsten Jensen i boka Mot stjernene.

I forvandlingens tid trenger vi kunst og kultur som gjør vår forestillingsverden større.

Som får oss til å se bortenfor gamle kategorier, som evner å finne nye sammenhenger, og som gir oss håp om at forvandling ikke bare er noe som rammer oss, men også noe vi kan bidra til. For det må vi.

Alt dette skal vi reflektere over på Vestfrontmøtet 2019. Som alltid på selve olsokdagen, stiller vi utfordrende spørsmål om religion og kirke, men vi skal også innom den politiske forvandlingen i Europa, den kritiske forvandlingen av klima, og på lille-olsok – den dagen da Olav Haraldsson ble helligkåret – spør vi: Finnes det mirakel? Vestfrontmøtene sendes direkte på NRK P2.

bjørn eidsvåg

PROGR AM mandag 29. juli kl. 13.00 (olsok)

onsdag 31. juli kl. 13.00:

fredag 2. august kl. 13.00:

Kan Gud skifte mening?

Er det greit å g jøre alle folkeslag til disipler?

Kan vi redde kloden?

Alle religioner sier de forvalter evige sannheter. Eldgamle tekster får makt over moderne liv. Likevel forandres måten vi tror på hele tiden. Kan Gud skifte mening?

Ateistene utgjør en stadig mindre del av verdens befolkning. Kristendommen vokser kraftig i sør. Er det greit å gjøre alle folkeslag til disipler?

d e lta k e r e : Rob Bell, Bjørn Eidsvåg, Helga Haugland Byfuglien.

d e lta k e r e : Cia Maria Martinsen, Rune Edvardsen, Maren Sæbø, Olav Fykse Tveit.

FNs klimapanel sier vi er nødt til å halvere verdens utslipp av klimagasser innen 2030. Greier vi ikke det vil 400 millioner mennesker bli direkte berørt. Vi har 11 år på oss.

Kan vi redde kloden?

tirsdag 30. juli kl. 13.00:

torsdag 1. august kl. 13.00:

lørdag 3. august kl. 13.00 (lille-olsok):

Mister vi Europa nå?

Når livet forvandles

Finnes det mirakler?

Europas hus står i brann. Nå må vi ville Europa, eller gå under i bølgen av populisme, skriver 28 europeiske kulturpersonligheter i et manifest. Mister vi Europa nå?

Noen ganger skjer det noe som er så fundamentalt at du fra det ene øyeblikket til det neste blir en annen. På Vestfrontmøtet i dag får vi møte noen mennesker som har opplevd ekstrem forvandling.

Nidarosdomen har eksistert i snart 1000 år på grunn av et påstått mirakel. I vår moderne tid kan utallige mennesker fortelle om mirakuløse erfaringer. Finnes det mirakler?

d e lta k e r e : Sir James MacMillan, Carsten Jensen, Leiv Igor Devold, Karolina Dmitrov-Devold, Kate Hansen Bundt.

d eltakere: Veronica Orderud, Kevin-saken (Robin Dahlén, Christian Karlsson, Weine Dahlén, Patrik Skog).

8

d e lta k e r e : Kommer

deltakere: Gunnhild Røthe, Arne Berggren, Victor Skimmeland, Charlotte Rørth, Jan-Olav Henriksen.

O l av s f e s t 2 0 1 9 – F o rva n d l i n g

Rob Bell

FR A GULLGUTT TIL KJETTER

Helvete brøt bokstavelig talt løs da pastoren Rob Bell ga ut en bok som stilte spørsmål ved helvetes eksistens. Hans liberale og moderne tolkninger av tro og skrift har gjort ham både elsket og forhatt i USA. Nå kommer han til Olavsfest og Byscenen med forestillingen Everything is Spiritual.

Rob Bell bygde opp den raskest voksende menigheten i USA og ble kåret til en av verdens 100 mest innflytelsesrike mennesker av Time Magazine. Så skrev han en bok der han stilte spørsmål ved helvetes eksistens.

Det fikk amerikanske kristenkonservative til å legge ham for hat.

Rob Bell – Everything is Spiritual Byscenen, mandag 29. juli

D

et er en av den moderne kristendommens store verdensstjerner som kommer til Olavsfest 2019.

Under festivalen vil Bell presentere Everything is Spiritual på Byscenen mandag 29. juli, en forestilling som er framført for fulle hus over hele USA . Kun ustyrt med tusj og et stort whiteboard, tar han oss med fra «the big bang» via samtiden og inn i fremtiden, gjennom en humoristisk og karismatisk utforsking av vitenskap, tro og meningen med det hele.

Han vil også delta under Vestfrontmøtet tidligere samme dag, under temaet Kan Gud skifte mening? Der møter han blant andre Bjørn Eidsvåg og preses Helga Haugland Byfuglien til samtale.

voksende menigheten i USA . Allerede i 2007 ble han av TheChurchReport.com utnevnt til en av de 50 mest innflytelsesrike kristne i USA .

Men så, i 2011, skrev han boken Love Wins. Boken er blant annet et oppgjør med den tradisjonelle kristne oppfatningen av helvetet og fortapelsen. Utgivelsen førte til en konflikt med menigheten, og han forlot den og dro ut på en søken etter «en mer tilgivende form for tro».

kristendommen «a very narrow, politically intertwined, culturally ghettoized Evangelical subculture».

Stormen rundt ham førte til at Time Magazine plasserte Bell på lista over verdens 100 mest innflytelsesrike mennesker i 2011.

Samtidig har de samme holdningene og den samme læren gjort at Bell har svært stort gjennomslag blant mer liberale kristne verden over.

FR A HELT TIL SKURK

Foredraget «Everything is Spiritual» ble først framført i 2006, men Bell kommer til Olavsfest med en kraftig oppdatert versjon.

Rob Bell er blitt omtalt en rekke ganger i publikasjoner som The New Yorker, CNN og Time magazine. Hans mange bøker har ligget høyt på New York Times’ bestselgerliste.

Han leder den ukentlige podcasten The RobCast, som i 2015 ble trukket fram av iTunes som en av årets beste. Han har turnert med Oprah Winfrey og vært gjest på hennes show flere ganger.

Rob Bell bor i dag i Los Angeles sammen med sin kone Kristen og parets tre barn.

K JENDIS I USA

I boka uttrykker Bell en åpen holdning til læren om universell forsoning – et syn som framholder at alle mennesker, troende eller ikke-troende, vil forenes med Gud etter sin død. Han har også uttrykt aksept for homofilt samliv og fremhevet homofiles plass i kirken.

Til sammen har dette gjort ham tung å svelge for den konservative delen av det kristne USA, og dokumentarfilmen The Heretic (Kjetteren) fra 2018 forteller om de kraftige reaksjonene han fortsatt møtes med.

Til gjengjeld har Bell kalt den konservative

BRØT MED MENIGHETEN HAN SK APTE

Rob Bell (48) er en av de mest karismatiske og samtidig kontroversielle figurene i det kristne USA .

Bell ble berømt først som pastor i Mars Hill Bible Church i Michigan, den raskeste 9

O l av s f e s t 2 0 1 9 – F o r v a n d l i n g

Hva får ditt hjerte til å banke?

I snart 200 år har vi støttet gode formål i Midt-Norge.

Det har vi tenkt å fortsette med. I forvandlingens tid trenger vi kultur, idrett og aktiviteter som får trønderhjertene til å banke litt ekstra.

Nå prioriterer vi aktiviteter som får folk opp av sofaen.

Les mer på smn.no/sofakampen.

Sammen får vi ting til å skje!

10

O l av s f e s t 2 0 1 9 – F o rva n d l i n g

LYDEN AV 90-TALLET

-For noen kan det være helt topp å bare være én ting. Men jeg har alltid vært nysgjerrig og søkende, sier popkameleonen Morten Abel i The September When.

Nina Persson og hennes kolleger i The Cardigans erobret verden og er blant 90-tallets tydeligste popikoner.

Alle som vokste opp på 90-tallet, har et forhold til The Cardigans og The September When. Under Olavsfest 2019 spiller de i Borggården samme kveld.

The Cardigans og The September When Borggården, fr edag 2. august

B

ullet Me, Erase/Rewind, Lovefool, Cries Like a Baby, Can I Trust You og My Favourite Game.

Sanger de aller fleste som ikke bodde under en stein på 90-tallet har et nært forhold til. På hver sin side av kjølen definerte norske The September When og svenske The Cardigans popmusikken på 90-tallet, og under årets Olavsfest spiller de dobbeltkonsert i Borggården fredag 2. august.

LETTANTENNELIG ABEL

– Jeg er lettantennelig, smiler Morten Abel, som fra starten med Mods, via The September When, Pelz og en lang og variert solokarriere, står som en levende eksponent for Olavsfests tema for 2019 – Forvandling.

– Du har så mange muligheter! For noen kan det være helt topp å bare være én ting.

Men jeg har alltid vært nysgjerrig og søkende,

jeg kjeder meg fort og blir lett inspirert av kunst, musikk og film. Jeg liker å åpne alle luker og lukte på alt. Mye for å underholde meg selv, men forhåpentligvis også publikum på veien, mener han.

Selv om Morten Abel hadde hatt suksess i Rogaland med Mods, var det med The September When han for alvor tok rollen som Norges mest karismatiske frontfigur. Bandet ble startet i 1986, men det store gjennombruddet kom i 1991 med albumet Mother I’ve Been Kissed.

De rakk å gi ut ytterligere to storselgere, One Eye Open (1993) og Huggermugger (1994) før bandet ble oppløst i 1996.

Morten Abel fikk deretter en solokarriere med minst like stor suksess, før bandet igjen ble gjenforent i 2008. I utgangspunktet med én konsert for øyet, men den ble såpass vellykket at bandet begynte å skrive ny musikk og ga ut albumet Judas Kiss i 2009. Fra 2011 har det imidlertid vært stille – men denne sommeren legger ringrevene ut på veien igjen.

– Det er veldig ekte for meg å synge de gamle tekstene, jeg gjenopplever det musikken betød for meg den gangen. Det beste fra den tiden synes jeg fortsatt er ekstremt bra, mener Abel.

nye gitarister, begge med særpreg. Jeg gleder meg til hver øving, det skjer fantastiske ting stadig vekk. Ettersom det er så lenge siden vi spilte sammen, ligger det en spenning og dirrer. Så gjelder det å holde på den spenningen også når ting er skikkelig innøvd.

STØ RST ETTER ABBA

Omtrent da The September When ble oppløst første gang, startet The Cardigans sin raske stigning mot verdenstoppen.

Jönköping-bandet med Nina Persson som frontfigur ble stiftet i 1992 og debuterte i 1994 med Emmerdale. Albumet ble en suksess i Sverige, men det var på oppfølgeren Life (1995) de skapte seg et verdensnavn. Sukkersøt musikk var inngangsporten, men bak den lurte en stadig mørkere stemning i tekstene.

En million solgte plater på verdensbasis la grunnlaget for det neste steget, som kom da singelen Lovefool kom med på soundtracket til Baz Luhrmanns storfilm Romeo + Juliet.

Suksessen førte til at albumet First Band on

– DET LIGGER EN SPENNING OG DIRRER

Responsen på comebacket har vært overveldende, ifølge Abel.

– Det er veldig ekte for meg å synge de gamle tekstene, jeg gjenopplever det musikken betød for meg den gangen. Det beste fra den tiden synes jeg fortsatt er ekstremt bra, mener Abel.

– Gitarist Morten Mølster døde i 2013, og vi bestemte oss for å erstatte ham med to 11

the Moon solgte til platina i USA og Japan.

Bandet ble også spurt om å lage temasangen til James Bond-filmen Tomorrow Never Dies, men avslo. Neste album, Gran Turismo (1998), solgte like mye og fikk verdenshits med Erase / Rewind og My Favourite Game.

Etter en pause kom bandet tilbake med Long Gone Before Daylight i 2002, et mer americana-inspirert album, før Super Extra Gravity ble sluppet i 2005. Etter noen år dominert av sideprosjekt, som Nina Perssons A Camp, ble bandet samlet igjen til en serie sporadiske konserter mellom 2012 og 2016. Bandets fire eneste konserter i 2018 ble holdt i Storbritannia for å markere 20-årsjubileet til Gran Turismo.

Bandet har solgt nær åtte millioner plater på verdensbasis, men Nina Persson har uttalt at det neppe kommer flere Cardigans-album.

Da er det god trøst i å vite at et av tidenes største skandinaviske popband likevel kan oppleves i levende live i Borggården allerede til sommeren!

O l av s f e s t 2 0 1 9 – F o r v a n d l i n g

– MUSIKK ÅPNER ET VINDU MOT DET GUDDOMMELIGE – Den åndelige, moralske og kunstneriske arven som gjør Europa til «Europa», vil overleve alle politiske innfall og vendinger, mener Sir James MacMillan. Åpningskonsert – A European Requiem Nidarosdomen, søndag 28. Juli

D

en verdenskjente komponisten er selv dirigent når Trondheim Symfoniorkester og flere kor framfører hans A European Requiem under Olavsfests åpningskonsert.

MacMillan fyller 60 år i 2019, og han regnes som en av vår tids store komponistprofiler. Musikken hans spilles over hele verden og han er slått til ridder av dronning Elizabeth. Et av hans mål med musikken er å skape mer solidaritet med de politisk undertrykte i verden, og verkene hans har både en sterk spirituell og en politisk side.

HANDLER IKKE OM BREXIT

For MacMillan er det imidlertid viktig å forklare at A European Requiem, som hadde britisk premiere under BBC Proms i 2017, rett etter folkeavstemningen, ikke handler om Brexit. Han har tvert imot bestemt seg for å ikke uttale seg offentlig om britenes tilbaketrekning fra det europeiske samarbeidet.

– Folkeavstemningen om skotsk uavhengighet ble giftig og splittende, den delte familier og ødela vennskap. Jeg bestemte meg for å ikke bli påvirket på samme måte av Brexit-avstemningen i 2016, sier han.

Verket favner derimot enda bredere enn britenes forhold til Europa, det tar for seg selve den europeiske kulturen og sivilisasjonen.

– Den åndelige, moralske og kunstneriske arven som gjør Europa til «Europa».

Arven som vil overleve alle politiske innfall og vendinger, sier han.

MUSIKK SOM FELLES BESTE

Katolikken MacMillan forteller at Karol Wojtyla (1920-2005), pave Johannes Paul II, etter hans syn var en av nyere tids største europeere. Som pave etterlyste Wojtyla «et sjelens Europa», slik at kontinentet kunne bli et sant «felles hjem» fylt av livsglede.

– Han ble selvsagt ignorert og foraktet

budskap om fred og rettferdighet trenger ikke marxisme. Men på den tiden virket det logisk. Det ga meg en interesse for latinamerikansk frigjøringsteologi, som igjen ga næring til polemikken jeg brukte i tidlige komposisjoner som Busqueda (1988), et 30 minutters kordrama basert på diktene til the Mothers of the Disappeared i Argentina. Eller Cantos Sagrados (1989), som var en solidaritetserklæring med fattige i Sør-Amerika, forklarer MacMillan. Han hevder at hver gang kirken har samarbeidet med den politiske venstresiden, har venstresiden blitt dominerende og manipulert kirken til å bli et politisk redskap. Men selv om han nå tar avstand fra sin kommunistiske fortid, vil han ikke karakterisere seg selv som konservativ.

– Nei. Men jeg har mistet all min ungdommelige skråsikkerhet og føler meg derfor frigjort. Jeg har ganske enkelt flyttet meg fra et ekstremt politisk ståsted til et som er mer moderat og «agnostisk», forklarer MacMillan.

av den politiske eliten, som har et ganske annet syn på hva Europa skal være. Men musikken er den mest åndelige og universelle av alle kunstformer, og musikere var dermed Europas første internasjonalister og representanter for dette felles beste, mener MacMillan.

– Som britisk komponist håper jeg derfor å bidra til å forme Europas fremtid, selv om EU nå ser ut til å bli en del av vår britiske fortid.

ET FORSVAR MOT UTOPISME

Komponisten forklarer hvordan dødsmessene fra 1800-tallet gjerne vektla ulike sider ved teksten, enten det var den trøstende, den humanistiske eller den dramatiske.

– Jeg har kanskje et utpreget pessimistisk utgangspunkt. Men om vi leser Sir Roger Scrutons bok The Uses of Pessimism, kan vi se at europeiske tragedier og katastrofer er et resultat av falsk optimisme og feilslutningene som følger av den, sier MacMillan. Filosofen Scruton skriver at den sanne arven fra europeisk sivilisasjon ikke er de falske ideaOND OG GOD SEKUL ARISME lismene som har vært nær ved å ødelegge Religion og politikk den, som nazisme, henger sammen for fascisme og kommuMen jeg har mistet all min MacMillan, men nisme, men en kultur ungdommelige skråsikkerhet og han påpeker at han for tilgivelse og nåde ikke er motstander – innført i Europa av føler meg derfor frigjort. Jeg har av sekularisme i seg martyrene i det første ganske enkelt flyttet meg fra et selv. Han skiller mellom århundre. ekstremt politisk ståsted til et som derimot – Kulturen vår det han karakterier mer moderat og «agnostisk», serer som ondartet trenger fornyet forsvar mot falske utopissekularisme, slik forklarer MacMillan. mer. Kanskje krever den kom til uttrykk den europeiske sivilunder den franske isasjonen nå en dødsrevolusjonen messe, kanskje kan det som gjorde Europa og kommunismen på 1900-tallet, og en til «Europa», i sin fulle åndelige betydning, godartet sekularisme slik den har utviklet bli gjenfødt, spør han. seg i Storbritannia og Amerika.

Med sitt engasjement for Europas fremtid – Der har det vært et forhold mellom er MacMillan også en naturlig gjest under kirkesamfunn og sekulære makthavere preget Vestfrontmøtet tirsdag 30. juli, der temaet av større respekt, mener han. Komponiser Mister vi Europa nå? ten har i det hele tatt ikke mye til overs for romantiseringen av den franske revolusjoFR A KOMMUNIST TIL « AGNOSTIKER» nen. Han trekker for eksempel fram Francis MacMillan har selv fortid i et ytterliggående Poulencs opera Dialogue des Carmélites politisk miljø. Skotten er født og oppvokst i (1956) som en mektig kunstnerisk milepæl et gruvesamfunn i Ayrshire, et lokalsamfunn med tanke på å synliggjøre hva som definesom falt inn i en depresjon etter at gruvene rer Europa. stengte. Det var bakgrunnen for at han i Basert på en sann historie fra den franske tenårene, riktignok med sin katolske barnetro revolusjonen – om 16 nonner som mistet hodet i behold, ble medlem i Young Communist i giljotinen – er operaen en motstandserklæring League. mot det MacMillan kaller den sekulære terroren – I dag minnes jeg ikke dette bare under revolusjonen. med anger, men med skam. Evangeliets – I en kultur som angivelig hadde lagt 12

dette bak seg, ble Dialogue des Carmélites kanskje den mest suksessrike moderne franske operaen. Den eneste teksten du hører i sluttscenen, er en latinsk hymne til Jomfru Maria – Salve Regina – og dette i kjernen av Paris, som var den første hovedstaden som omfavnet sekularisme og anti-prestestyre, påpeker MacMillan.

– MUSIKK SNAKKER TIL OSS PÅ MYSTISK VIS

MacMillans politiske forvandling er dermed veldokumentert, og i tråd med Olavsfests tema mener han også at musikk, i enda større grad enn andre kunstformer, har forvandlende kraft i folks liv. Å se på musikk som en åndelig musikkform, er nemlig felles både for troende og sekulære, mener han.

–Det er en erkjennelse av at musikk tillater oss å se oss selv som noe større enn summen av våre enkelte bestanddeler. Det er også en erkjennelse av at musikken snakker til oss på mystisk vis, mektigere enn det visuelle eller det verbale er i stand til. Musikken kan sive inn i alle sjelens kriker og kroker og derfor føre til forvandling. Både med tanke på hvordan vi ser verden, våre liv, vårt forhold til andre mennesker. Jeg tror også at musikk kan åpne et vindu mot det guddommelige.

ANNETTE DASCH SYNGER STR AUSS

I tillegg til A European Requiem byr åpningskonserten på en annen verdensstjerne i den tyske sopranen Annette Dasch. Hun synger jevnlig med orkestre som Berliner- og Wiener Philharmoniker, med dirigenter som Sir Simon Rattle, Daniel Barenboim og Kent Nagano, og har egne konsertserier på flere av verdens mest prestisjefylte scener. Under åpningskonserten vil hun framføre Richard Strauss Fire siste sanger (Vier letzte Lieder), komponistens siste fullførte verk og blant orkesterlitteraturens vakreste sanger. Hans ønske om at Kirsten Flagstad skulle urfremføre det ble oppfylt, men først etter hans død. Tre av sangene handler om døden, og hvordan det først er gjennom døden at livet blir fullkomment. I Frühling (Vår) snakker dikteren (Hermann Hesse) om hvordan alt på ny skal spire etter vinterens stillhet og at livet får en ny sjanse.

Under åpningskonserten bidrar TSO og et storslått kor satt sammen av Trondheim vokalensemble, TSO-koret, Utopia & Reality Chamber Choir og Nidaros Domkor.

– Kulturen vår trenger fornyet forsvar mot falske utopismer. Kanskje krever den europeiske sivilisasjonen nå en dødsmesse, spør Sir James MacMillan. Under åpningskonserten i Nidarsodomen dirigerer den skotske komponisten sitt eget verk A European Requiem. Foto: Hans Van Der Woerd 13

O l av s f e s t 2 0 1 9 – F o r v a n d l i n g

HIGHASAKITE HAR LANDET – NÅ SK AL DE FLY IGJEN

For første gang i sitt liv føler Ingrid Helene Håvik at hun kan hoppe i fallskjerm. Men først måtte Highasakite få være i fred, slå rot i jorda og lande.

Hi g h a s a k i t e m e d A m a n d a Te n f j o r d Borggården lørdag 3. August

–D

et viser seg at det er musikken de aller fleste bryr seg om, ikke alle de andre greiene, sier Ingrid Helene Håvik.

Sammen med sin snart ett år gamle sønn møter hun oss hjemme hos trommis Trond Bersu, den andre halvparten av Highasakite, på Grünerløkka i Oslo. De er glade og ikke minst lettet, to dager etter at de har spilt foran et utsolgt Oslo Spektrum, og vist fram sitt musikalsk og visuelt imponerende show – et show som har imponert både anmeldere og trukket fulle hus på den første runden i Norge.

– Det er artig å spille om dagen, bekrefter Trond.

Konserten under Olavsfest i sommer blir den første i Trondheim med nytt band.

Publikum i Borggården vil få oppleve nøyaktig den samme pakken som i Spektrum.

EN NY START

Livet som Highasakite har i høyeste grad forvandlet seg det siste året. Fra å være en kvintett er de i dag den samme duoen som startet bandet i Trondheim i 2010. Hvorvidt det er en ny start, eller om prosessene har tatt dem tilbake til røttene, er de mer usikre på.

– Det er så lenge siden 2010 at det føles mer som en ny start. Vi er et helt annet sted nå enn da vi startet, samtidig var det sånn det begynte, forteller de. Da de startet bandet, var Ingrid og Trond kjærester. Det er de ikke lenger, men trives såpass godt sammen at det ble naturlig å fortsette, bare de to.

STANGET I VEGGEN

Å vokse fra et lite, hemmelig band til en internasjonal arenaattraksjon har ikke bare vært lett for Highasakite. - Det er lett å drukne i ytre forventninger, og innimellom kan man kjenne på at musikken behandles som bestillingsvare, sier Ingrid Helen Håvik og Trond Bersu. Foto: Terje Visnes 14

De siste par årene har vært preget av at Håvik og Bersu skilte lag med de tre tidligere bandmedlemmene Kristoffer Lo, Marte Eberson og Øystein Skar. Partene ble deretter uenige om hvem som skulle ha rettighetene til bandnavnet. Konflikten havnet i

O l av s f e s t 2 0 1 9 – F o rva n d l i n g

–Men det var jo hardcore å føde, så alt annet blir smått i sammenligning. Etter å ha født, har jeg tenkt at jeg kanskje skulle hoppe i fallskjerm. Det hadde vært helt uaktuelt før, ler hun.

patentstyret – og i avisspaltene.

Håvik hadde lenge opplevd at suksessen gjorde at de ble kastet inn i ting, at de bare fulgte strømmen uten å kunne stoppe opp og legge planer og en visjon for hva bandet skulle være.

– Jeg opplevde at prosesser stanget i veggen. Vi klarte ikke å samles om én visjon alle kunne stille seg bak. Jo flere som skulle ha en mening, jo mer utydelig og utvasket ble det, mener hun. Å vokse til et band av betydelig størrelse, med et stort internasjonalt publikum, var vanskelig nok i seg selv.

– Det er lett å drukne i ytre forventninger, og innimellom kan man kjenne på at musikken behandles som bestillingsvare. Det kan være en kamp, samtidig lever vi av at folk henger med på det vi gjør, forklarer hun.

MÅTTE TREKKE SEG TILBAKE

Det ble derfor tvingende nødvendig å trekke seg tilbake. Få ting på avstand, finne tilbake til kjernen, uten innblanding. Det meste av innspillingen foregikk med kun Ingrid og Trond i studio.

– Vi hadde behov for å være i fred, uten at andre blandet seg inn. Kåre Vestrheim, som produserte de to forrige platene, er fryktelig

hjemmet som fri- og hvilested, er det i dag blitt omvendt. Der de tidligere spilte så mange konserter som mulig, velger de nå å gjøre færre, men større jobber.

FEIL MED PUBLIKUMSFRIERI

Med årene blir man også bedre i stand til å takle kritikk og kommentarer. Som når bandets nye album Uranium Heart fikk mer blandede kritikker enn bandet har vært vant med. Selv tror de det skyldes at albumet var annerledes. Men også at bandet ikke lenger har nyhetens interesse, ikke lenger har drahjelpen og sympatien som automatisk blir «up and coming» band til del. De har merket at det finnes dem har lyst til å dra dem ned, uten å ha dårlig samvittighet for det. Mekanismer som gjør det lett å føle seg umenneskeliggjort. Men for bandet selv forandrer andres syn ingen ting. For dem oppleves det som om det er nå det begynner.

– Vi merker at det er mange som ikke har det samme synet som oss på hva Highasakite skal være. Kanskje forventet de mer publikumsfrieri, flere låter som Golden Ticket.

Men det hadde det blitt feil for oss denne gangen. Samtidig oppleves det som om de som alltid har likt selve kjernen i Highasakite, de liker de nye låtene også. Vi selger ikke

dette selv, har vært dert vanskeligste.

– Opplever dere at fansen har valgt side i konflikten?

– I veldig liten grad, jeg har kanskje fått ti meldinger til sammen. Det er klart vi var spente på turneen, men det har gått over all forventning – og det er selvfølgelig en lettelse, mener Trond.

– Musikken er større enn alt det som har skjedd innad, legger Ingrid til.

– ALT ER MYE LETTERE

– Men nå høres det ut som vi har det fælt! Vi har det veldig bra, altså! Før ble vi liksom bare kastet inn i det og fulgte strømmen. Nå har vi planer og alt er så mye lettere, smiler hun.

Duoen forteller at de framover kommer til å satse mer konkret på visse land i stedet for å gjøre tilfeldige konserter her og der. De skryter av apparatet rundt bandet, som bidrar til en liveproduksjon der det er en tanke bak konseptet fra A til Å.

– Ideen fra vår side er jo å skape et konsept, at hele settet blir et enhetlig verk. Det har vært et poeng for oss å få låtene til å høre hjemme i akkurat den rekkefølgen, med det visuelle i et forløp som illustrerer historien i låtene og overgangene mellom dem.

FORTSETTER SOM DUO

Neste plate er allerede i støpeskjeen. Låtene er så å si ferdig skrevet, og duoen har notert seg noen stikkord ment å snevre inn dogmet så tidlig som mulig.

– Så dere opererer med dogmer når dere spiller inn plate?

– Nei, det er ikke så veldig strengt, altså.

Men vi formulerer ideer, tanker og følelser overfor hverandre. Så forsøker vi å skape noe ut fra det.

Hvem som skal produsere vet de fortsatt ikke, kanskje blir det dem selv, kanskje noen andre. Med i studio neste gang blir også Øystein Moen og Kristoffer Bonsaksen, som sammen med Håvik og Bersu har utgjort turnébandet. Men offisielt fortsetter Highasakite som duo, i alle fall inntil videre.

– Det er viktig at ting ikke blir misforstått, vi skal ikke gjøre samme feil igjen, mener Håvik.

– UTROLIG VILJE OG ENGASJEMENT

- Vi hadde behov for å være i fred, uten at andre blandet seg inn. Det var fint å få holde på helt selv. Lære hva vi kan gjøre og hva vi kan få til helt selv, mener Highasakite om den tilbaketrukne innspillingen av albumet Uranium Heart. Foto: Terje Visnes

dyktig, men samtidig var det fint å få holde på helt selv. Lære hva vi kan gjøre og hva vi kan få til helt selv. Det var en fin landing, vi ble mer rotfestet, mener hun.

– Mediekjøret tok på, samtidig var jeg gravid, noe som satte preg på plata. Men det ble ei plate som viser hvor vi var akkurat da, og det er veldig fint å tenke på. Så blir det kanskje naturlig å bygge det større igjen neste gang. Nå står vi stødigere uansett hvilken vei vi går.

HARDCORE Å FØ DE

Å bli mor har ført til en mer personlig forvandling hos Ingrid.

– Det har kanskje ikke endret meg veldig brått som menneske, men kanskje likevel mer gradvis enn jeg har fått med meg selv? Men det var jo hardcore å føde, så alt annet blir smått i sammenligning. Etter å ha født, har jeg tenkt at jeg kanskje skulle hoppe i fallskjerm. Det hadde vært helt uaktuelt før, ler hun.

Som småbarnsmor har også turnélivet endret seg. Der hun tidligere brukte

færre konsertbilletter nå – heller tvert imot, smiler Håvik.

De kjenner likevel på frustrasjonen over at folk nå tror at Highasakite er «blitt sånn».

– Uranium Heart er ett prosjekt, ett album. Neste gang gjør vi kanskje noe i en helt annen retning, sier de.

– HADDE IKKE TRENGT Å BLI EN FÆL GREIE

For et band som aldri har vært kjent for å løpe til media i tide og utide, og som du aldri vil få se være med i «4-stjerners middag», var det vanskelig å se de interne konfliktene brettet ut i all offentlighet. Håvik mener likevel at kampen har vært mer mot media enn med de tidligere bandmedlemmene.

– Det framstår så mye mer polarisert og satt på spissen enn det i er i virkeligheten. Det som er synd, er at folk tror at vi gikk til media med dette selv. Det skulle være en fredelig diskusjon, og hadde ikke trengt å bli en så stor og fæl greie. Vi ville holde det internt, men fikk ikke lov til det. Å ikke kunne styre 15

– Vi startet som duo i 2010, selv om mange har vært innom siden. Kanskje er Highasakite lettere å forstå for folk dersom vi bare er oss to? Det har liksom vært vårt prosjekt, selv om vi ikke er sammen lenger.

– Hva er det med Trond som gjør at du vil ha ham med, da?

– Han jobber dag og natt for dette, med utrolig vilje og engasjement. Jeg var så sjalu på Pelbo i sin tid, som fikk ha Trond som trommis. Han er en veldig kul fyr og musiker.

– Jo da, jeg føler sterkt eierskap til Highasakite, kvitterer Trond. Han har i alle år vært ivrig. Lagde bandets backdrop i den tidlige fasen. Forsøkte seg på å lage cover.

– Alt med dette er spennende, fra å spille til å produsere. Det er mer enn nok å gjøre i dette bandet til at det fyller opp all tid og jeg føler meg veldig hjemme i musikken. Jeg tror ikke jeg hadde taklet å spille i et streit rockeband.

Photo: Elisabeth Hamstad

O l av s f e s t 2 0 1 9 – F o r v a n d l i n g

In Teekay we live by our SPIRIT values:

Safety & Sustainability Passion Integrity Reliability Innovation Teamwork

PROUD PARTNER OF OLAVSFEST

BRINGING ENERGY TO THE WORLD WITH TEEKAY SPIRIT www.teekay.com/offshore

16

O l av s f e s t 2 0 1 9 – F o rva n d l i n g

Johannes Gustavsson leder Ungdomssymfonikerne, som består av landets 100 mest talentfulle og dyktige musikkstudenter.

Urša Lah og Ragnar Rasmussen dirigerer Utopia & Reality Chamber Choir, som samler noen av de største sangtalentene fra mange ulike land.

Utopi møter virkelighet

Kjærlighet, sjalusi og hevn

Velkommen til avslutningskonserten under Olavsfest 2019, med de unge stortalentene i Utopia & Reality Chamber Choir!

100 av Norges mest talentfulle musikkstudenter tolker Stravinskijs dristige musikalske drama Petrusjka, et verk som byr på ekstreme utfordringer.

K

A v s l u t n i n g s k o n s e r t , Ut o p i a & R e a l i t y C h a m b e r C h o i r

Un g d o m s s y m f o n i k e r n e

Nidarosdomen, lørdag 3. August

Ol avshallen, torsdag 1. August

orets filosofi oppsummeres i navnet: Utopi og realitet – to i utgangspunktet totalt forskjellige ideer – men gjennom kreativ aktivitet, og gjennom menneskets iboende trang til forvandling, kan det utenkelige blir virkelig.

Er det realistisk eller utopisk å få unge talenter fra ulike sangtradisjoner til å synge avansert samtidsmusikk, på høyt kunstnerisk nivå – på bare få dager? Er det utopisk eller realistisk å forvente at disse unge ambassadørene for sine land kan lære sine politikere å investere i kultur, for å gjøre verden bedre?

Under konserten deltar også organist Paul Griffiths. I tillegg til å være organist på høyt internasjonalt nivå, er han til daglig øverste sjef for Dubai International Airport, en av verdens aller største flyplasser (se eget intervju med Griffiths på side 28).

Utopia & Reality Chamber Choir er et internasjonalt kor etablert i 2011 av de to dirigentene Urša Lah fra Slovenia og Ragnar Rasmussen fra Norge, som begge dirigerer under konserten. Koret samler noen av de største sangtalentene fra mange ulike land.

Korets mål er å prestere på et høyt kunstnerisk nivå, og samtidig oppmuntre sangerne til å reflektere over kunstens rolle i dagens samfunn. Korprosjektet ønsker også å utvikle unge sangere gjennom å legge vekt på individets rolle i en gruppe. Oppmuntret av sine medsangere, er tanken at den enkelte sanger skal utvikle sin sangkapasitet, men også utvikle en toleranse overfor andre nasjoner gjennom en kjennskap til ulike kulturers sangtradisjoner.

Koret har jevnlige samlinger og intensive øvingsperioder, som regel i forbindelse med festivaler. Dirigentene øver med sangerne både individuelt og som kor, om nødven-

U

dig med moderne hjelpemidler som Skype og FaceTime.

Koret har hatt vellykkede opptredener på internasjonale festivaler, blant annet i Kina, Italia, Hellas, Russland, Slovenia og Norge.

Koret er engasjert som «artist in residence» under City of Derry International Choral Festival I Nord-Irland, og under International Choral Festival i Hong Kong.

PROGR AM : MESSIAEN :

Les Enfants de Dieu SANDSTRÖ M :

Credo DURUFLÉ :

Requiem MACMILL AN :

Miserere

17

ngdomssymfonikerne er Norges nasjonale ungdomsorkester og består av landets 100 mest talentfulle og dyktige musikkstudenter. Orkesteret blir regnet som et av de beste i sitt slag og har som mål å være anerkjent som et av Europas ledende ungdomsorkestre.

Ungdomssymfonikerne spiller med topp internasjonale dirigenter og solister, de har turnert verden over og gjester jevnlig kjente klassiske festivaler i Europa. Nå kommer de til Olavsfest, der de spiller i Olavshallen torsdag 1. august.

Ungdomssymfonikerne ble startet i 1973, og var den gangen det eneste tilbudet norske musikkstudenter hadde for å spille de store symfoniske verkene i et orkester av full størrelse. Ungdomssymfonikerne står fortsatt som et siste viktig ledd i utdannelsen av både norske og internasjonale unge musikere, og skal være den ledende rekrutteringsinstansen for landets profesjonelle orkestre. Omlag halvparten av norske profesjonelle orkestermusikere i dag har deltatt på kurset, mens flere av dagens musikere i orkesteret er faktisk andregenerasjons deltakere.

Konserten blir samtidig en oppkjøring til åpningskonserten til Festspillene i Elverum fredag 2. august. Gjennom snart 40 år har ungdomssymfonikerne og Festspillene i Elverum eksistert sammen i en symbiose. Orkesteret står for både åpningsog avslutningskonserten under festspillene, i tillegg til en populærkonsert midt i festivaluka og flere kammerkonserter.

Johannes Gustavsson har siden februar 2017 vært engasjert som kunstnerisk leder for Ungdomssymfonikerne. Dirigenten er kjent for sin energi, karisma, eleganse og følsomhet – egenskaper som har gjort ham svært etterspurt som dirigent for både symfoniorkestre og operaer i Norden og utenlands.

PROGR AM : LUTOSL AWSKI

cellokonsert Opprinnelig et bestillingsverk fra Royal Philharmonic Society i London til den kjente cellisten Mstislav Rostropovich og Bournemouth symfoniorkester.

Konserten hadde premiere i 1970 og verket regnes som et av Lutoslawskis mest kjente verk. Orkesterets egen solist, Torleif Thedéen, har til og med spilt Lutoslawski Cellokonsert for Lutoslawski selv!

Torleif Thedéen har spilt jevnlig med noen av de mest kjente orkestrene i verden, blant andre BBC Filharmoniske Orkester, Berlin Symfoniorkester, Wiener Symphoniker, Israel Sinfonietta og Tokyo Metropolitan Orchestra.

STR AVINSKIJ

Petrushka Igor Stravinskij dro på ferie til Sveits hvor han ønsket å skrive en pianokonsert. Da ballettmesteren Sergej Djaghilev hørte musikken ble han imponert og så et stort potensial for å gjøre musikken om til en ballett. Historien handler om en magiker som bringer liv til tre dukker for sitt miniteater: Den sorgfulle klovnen Petrushka, en ballerina og klovnens rival.

Etter hvert mister magikeren kontroll over dukkene, de begynner å leve sitt eget liv.

Petrushka hadde premiere i Paris i 1911, og er en tidløs tragedie spekket med kjærlighet, sjalusi og hevntanker, og som byr på ekstreme instrumentelle og klanglige utfordringer for det unge orkesteret

O l av s f e s t 2 0 1 9 – F o r v a n d l i n g

STOLT SAMARBEIDSPARTNER AV OLAVSFEST

www.ecde.no

18

O l av s f e s t 2 0 1 9 – F o rva n d l i n g

MATFESTIVALEN FEIRER KYSTSMAKEN Fra spiskammer og tappekran, fra hav til høgfjell. Over 200 utstillere fyller Trondheim siste helga av Olavsfest 1.-3. august, med det beste av mat og drikke fra Matriket Midt.

En unik festivalopplevelse i hjertet av byen!

Tr ø n d e r s k M a t f e s t i v a l o g Bryg gerifestivalen 1.- 3. august

T

røndelag er en betydningsfull og stor matregion, og har en enorm produksjon og verdiskaping innenfor havbruk og jordbruk. Som et resultat av dette, har vi et mangfold av lokale mat- og drikkespesialiteter.

Bryggerifestivalen i Trondheim er en hyllest til bryggekunst og lokalmat, der smak og matkultur står i fokus.

Trøndersk Matfestival er landets største Foto Wil Lee-Wright

lokalmatfestival, med kurs, sceneaktiviteter og mange gratis barne- og ungdomsaktiviteter. Møt matprodusenter, kokker og andre som kan inspirere deg!

Bryggerifestivalen i Trondheim er en hyllest til bryggekunst og lokalmat, der smak og matkultur står i fokus. Møt bryggere fra inn- og utland, finn din favoritt til maten. I år har vi også med sider, mjød og kaffebryggere.

Vi skaper en oase på uteområdet til Trondheim Katedralskole. Årets tema er kystsmak – vi feirer Trøndelagskysten! Herfra kommer både kjente og skjulte matskatter, som har funnet veien til restauranter og kjøkkenbord i hele verden. Tang og kamskjell, laks og kveite, sjøkreps og sau. Fra små til stor, og fra havet til landskapet rundt kysten og fjordene. Den langstrakte kystlinjen til Trøndelag har også preget innlandet av regionen og sammen får vi det fantastiske mangfoldet i Matriket Midt.

Se fullt program på matriketmidt.no

SKRUK leder allsangen Velkommen til en hyggelig kveld med allsang og stemningsfull musikk.

Allsang i Borg gården med SK RUK Borggården, mandag 29. juli

Et av de mest tradisjonsrike arrangementene under Olavsfest, er den årlige salmekvelden i Borggården. I år vil allsangen stå enda mer sentralt. På scenen står det meritterte koret SKRUK under ledelse av dirigent Per Oddvar Hildre (bildet), og programmet

er spesielt lagt opp rundt allsangvennlige salmer og andre sanger.

SKRUK er et kor basert på Sunnmøre, men med medlemmer fra hele landet. Koret har vært dirigert av Per Oddvar «Prots» Hildre i over 40 år. Koret ble startet i 1973, og de har siden den gang gitt ut nærmere 30 album.

De har samarbeidet med musikere og artister som Henning Sommerro og Vårsøg, Ytre Suløens Jazzensemble, Rim Banna og Katia Cardenal. Koret har jobbet tett med plateselskapet Kirkelig Kulturverksted og direktør Erik Hillestad, og er kjent for å delta i prosjekter på tvers av kulturer og sjangre.

Musikalsk refleksjon over olsokdøgnet Olsok-konserten: Forvandling

Karlsens «Hymn for St. Olaf», for obo, fiolin og orgel.

Nidarosdomen mandag 29. juli MEDVIRKENDE :

Under temaet for årets festival har vi dette året en sen kveldskonsert i Nidarosdomen på selve Olsokdagen, etter allsangen i Borggården. Konserten er en musikalsk refleksjon over olsokdøgnet, som nå er i ferd med å nå sin ende. Her vil de gregorianske tonene fra den rike musikalske tradisjonen fra middelalderens Olavkultus i Nidarosdomen møte vår tids tonespråk i komposisjoner og improvisasjoner.

I konserten framføres utdrag fra James Macmillans «Messe» for kor og orgel, samt nyere komposisjoner inspirert av den gamle olsokmusikken, blant annet Kjell Mørk

Foto: Erlend Berge 19

Nidaros domkor dirigent: Domkantor Karen Haugom Olsen Schola Sanctae Sunnivae dirigent: Anne Kleivset Domkantor Magne Draagen Orgel Domkantor Petra Bjørkhaug Orgel

O l av s f e s t 2 0 1 9 – F o r v a n d l i n g

Program Mandag – 29. JULI

Søndag – 28. JULI 06.00

nidarosdomen Laudes 11.00-18 parken Olavsmarkedet 11.00 nidarosdomen Olsokmesse 13.00 vestfrontmøtet Kan Gud skifte mening?

13.30 nidarosdomen Non 14.00 vår frues kirke Hverdagsbønn 14.30 nidarosdomen Pontifikalmesse 15.00 vestfrontplassen Familie/konsertforestilling: Når sleipe slanger hvisker 15.00 vår frue kirke Min tro: Sherin Khankan 17.30 nidarosdomen Vesper 18.00 byscenen Rob Bell 20.00 borggården

Gratis frokost på Lian folk eli v 10.00 Pilegrimsvandring fra Lian til Borggården folk eli v 11.00 nidarosdomen Gudstjeneste k ir k e 11.00 -18 parken Olavsmarkedet folk eli v 13.00 borggården Åpningsarrangement folk eli v 14.00 vestfrontplassen sna k k Metamorfose. Håkon Gullvåg i samtale med Harald Stanghelle.

Med utstillingsåpning kl. 15.00 i Borggården 15.00 hospitalskirka «Livets forvandling i møte med døden» sna k k 17.00 vår frue kirke for e st il ling

Marias Forvandling - Om Maria i Bibelen og Koranen 08.30

n i d a r o s d o m e n Vesper 19.00 n i d a r o s d o m e n 17.30

k ir k e for e st il ling

å pningskonsert:

A European Requiem

k ir k e folk eli v k ir k e sna k k k ir k e k ir k e k ir k e fa milie sna k k k ir k e for e st il ling for e st il ling

a ll sa ng med

S K RU K

Foto: Erlend berge

| OLSOK

20.00

lade kirke & sverresborg kirkesenter k ir k e Vandregudstjeneste til olavsvaka 21.30 vår frue kirke Vandregudstjeneste kirke 23.00 nidarosdomen Olavsvaka – Gudstjeneste kirke 24.00-06 nidarosdomen Olavsvaka – Våkenatt kirke

22.00 22.00

Torsdag – 1. AUGUST nidarosdomen Pilegrimgudstjeneste 11.00-18 parken Olavsmarkedet 11.00 folkebiblioteket forvandling - Veien hjem 12.15 nidarosdomen Middagsbønn 13.00 vestfrontmøtet Når livet forvandles 14.00 vår frue kirke Hverdagsbønn 15.00 nidarosdomen Familiemesse 15.00 vår frue kirke Min tro: Veronica Orderud 17.00 hospitalskirka Rom for refleksjon: Når kunsten forvandler 18.00 olavshallen Ungdomssymfonikerne 18.30 vår frue kirke Torsdagsmesse 20.00 nidarosdomen Pianokonsert med Lisa Moore 20.30 vår frue kirke

10.00

nidarosdomen Olsok-konsert vår frue kirke ISÁK

k ir k e for e st il ling

Fredag – 2. AUGUST nidarosdomen Pilegrimgudstjeneste k ir k e 11.00-18 parken Olavsmarkedet folk eli v 11.00 folkebiblioteket Seminar: sna k k

Forvandling - På vei mot klimarettferdighet 12.15 nidarosdomen Middagsbønn k ir k e 13.00 vestfrontmøtet Kan vi redde kloden? sna k k 14.00 vår frue kirke Hverdagsbønn k ir k e 14.00 sverresborg Pilegrimsvandring fa milie

For familier fra Sverresborg til Nidaros Pilegrimsgård 15.00 vestfrontplassen Familiekonsert med Mandarinsaft fa milie 15.00 nidarosdomen Pilegrimsmesse k ir k e 15.00 vår frue kirke Min tro: Helga Haugland Byfuglien sna k k 17.00 hospitalskirka Rom for refleksjon: sna k k Når kirka vokter skaperverket 19.00 byscenen Rune Andersen: Lykkeliten for e st il ling 19.00 nidarosdomen Orgelkonsert med Paul Griffiths for e st il ling 20.00 borggården for e st il ling 10.00

k ir k e folk eli v sna k k k ir k e sna k k k ir k e k ir k e sna k k sna k k for e st il ling k ir k e for e st il ling for e st il ling

konsert

The Unthanks

konsert

The Cardigans + The September When

20.30 20

vår frue kirke Åpen mikrofon v/Amanda Tenfjord

for e st il ling

O l av s f e s t 2 0 1 9 – F o rva n d l i n g

Onsdag – 31. JULI

Tirsdag – 30. JULI 10.00

nidarosdomen Pilegrimsgudstjeneste

11.00

10.00

11.00-18 parken Olavsmarkedet

folkebiblioteket Seminar:

sna k k

11.00

nidarosdomen Middagsbønn vestfrontplassen Brobyggerprisen 2019 vestfrontmøtet Mister vi Europa nå? vår frue kirke Hverdagsbønn nidarosdomen Pilgrimsmesse vår frue kirke Min tro: Per Oddvar Hildre vestfrontplassen Familie/konsertforestilling: Når sleipe slanger hvisker hospitalskirka Rom for refleksjon: Når hvilen forvandler borggården

k ir k e

12.15 13.00 14.00 15.00 15.00 15.00 17.00

17.00

sna k k sna k k k ir k e k ir k e sna k k fa milie sna k k

for e st il ling

fa miliekonsert

Rasmus og Verdens beste sommershow

20.00

borggården

19.00

vår frue kirke SK RU K /LOVA Forvandling

hospitalskirka Svein Tindberg:

Gamle bibelfortellinger i ny drakt 21.00 hospitalskirka Barokk i endring

21.00 nidarosdomen

Åge og Gunnar med TrondheimSolistene (utsolgt)

konsert

for e st il ling sna k k for e st il ling

21.00

for e st il ling

b o r gg å r d e n

for e st il ling

Billettinformasjon billetter k a n kjøpes følgende steder :

royal garden Frokostforedrag med Paul Griffiths sna k k 10.00 nidarosdomen Pilegrimgudstjeneste k ir k e 11.00 folkebiblioteket Seminar: Om Gud faktisk er her sna k k 11.00-16 parken Olavsmarkedet folk eli v 12.15 nidarosdomen Middagsbønn k ir k e 12.15 vestfrontplassen k ir k e Boklansering: NDR gir ut Passio Olavi 13.00 vestfrontmøtet Finnes det mirakler? sna k k 15.00 nidarosdomen Pilegrimsmesse i Kapittelhuset k ir k e 15.00 vestfrontplassen Familiekonsert med Mandarinsaft fa milie 15.00 nidarosdomen Pilegrim i orgelsko k ir k e 15.00 vår frue kirke Min tro: Charlotte Rørth sna k k 17.00 hospitalskirka Rom for refleksjon: Shit happens! for e st il ling 19.00 n i d a r o s d o m e n Utopia & Reality Chamber Choir for e st il ling

byscenen Motorpsycho med venner

Lørdag – 3. AUGUST LILLE OLSOK

09.00

20.30

for e st il ling

Lind /Nilsen /Fuentes/Holm + Violet Road

18.00

k ir k e folk eli v

folkebiblioteket Seminar: Misjon – utgått på dato? sna k k 11.00 vestfrontplassen fa milie SFO Familie/konsertforestilling: Når sleipe slanger hvisker 12.15 nidarosdomen Middagsbønn k ir k e 13.00 vestfrontmøtet sna k k Er det greit å gjøre alle folkeslag til disipler?

14.00 vår frue kirke Hverdagsbønn k ir k e 15.00 nidarosdomen Pilegrimsmesse k ir k e 15.00 vår frue kirke Min tro: Rune Edvardsen sna k k 15.00 vestfrontplassen fa milie Familie/konsertforestilling: Når sleipe slanger hvisker 17.00 hospitalskirka Rom for refleksjon: sna k k

Når dåpen forvandler 18.00 nidarosdomen Åge og Gunnar m/TrondheimSolistene (utsolgt) for e st il ling 19.00 vår frue kirke Babettes g jestebud for e st il ling

Er det kristne Europa truet?

12.15

nidarosdomen Pilegrimgudstjeneste

k ir k e folk eli v

11.00-18 parken Olavsmarkedet

• • • •

olavsfest.no ticketmaster.no Infoskranken på Trondheim Torg.

Olavsfests salgsbod: se olavsfest.no for plassering og åpningstider.

• Billetter til Olavskino kjøpes på trondheimkino.no • Billetter til museer, utstillinger og liknende kjøpes ved inngangen til arenaen.

• Omvisning i Nidarosdomen kjøpes i Nidarosdomens besøkssenter på Vestfrontplassen.

Kjøpte billetter refunderes ikke.

for e st il ling

konsert

Highasakite + Amanda Tenfjord

ledsager bev is :

Ved kjøp av billett får innehavere av ledsagerbevis rett til gratis inngang for sin ledsager der det ikke er nummererte plasser. Der det er nummererte plasser betaler ledsager kun billettavgift. a lder sgr enser

• Det er ingen aldersgrense på arrangementene under Olavsfest med unntak av Byscenen som har 18 års aldersgrense • Barn under 3 år går gratis pl a ssbilletter

• I Vår Frue kirke, Nidarosdomen og Olavshallen er det nummererte plasser.

• Øvrige festivalarenaer har unummererte plasser. I Borggården er det kun ståplasser, unntatt på Allsang i Borggården.

VI TAR FORBEHOLD OM ENDRINGER I PROGR AMMET

OL AVSKINO

Hver dag på Prinsen Kino kl. 17.

Se side 36 for komplett program.

21

BY VANDRINGER

Vi arrangerer byvandringer hver dag kl. 14, 17 og 20. Oppmøte ved bønnekorset på Ytre Kongsgård.

For program se olavsfest.no

O l av s f e s t 2 0 1 9 – F o r v a n d l i n g

OLAVSFESTEN GJØR VÅR FORESTILLINGSVERDEN STØRRE Trondheim Internasjonale Olavsfest byr på kunst og kultur som åpner nye rom for refleksjon om det som betyr mest for oss, det som gir livene våre mening.

Adressavisen er glad for å støtte en festival som er fundert i byens 1000-årige historie, samtidig som den er relevant i samtiden og i tillegg evner å nå et bredt publikum.

I Adresseavisen får du anmeldelsene og detaljene, både før, under og etter Olavsfesten!

22

O l av s f e s t 2 0 1 9 – F o rva n d l i n g

– VI SK AL KLINKE TIL OG LAGE FEST!

– Flere låter, større bredde, større produksjon og enda flere hits, lover (fra venstre) Alejandro Fuentes, Askil Holm, Espen Lind og Kurt Nilsen.

Foto: Kilian Munch

Ti år har gått siden Espen Lind, Kurt Nilsen, Alejandro Fuentes og Askil Holm sist hadde sin forrige turné i Norge. Nå er de tilbake!

Li n d+Ni l s e n+F u e n t e s+H o l m / Vi o l e t R o a d Borggården, onsdag 31. Juli

D

e blir ikke det eneste publikumsfavorittene på scenen denne kvelden – Violet Road er regnet som et av Norges beste liveband, og vil bidra til at stemningen skrus enda noen hakk høyere.

Lind+Nilsen+Fuentes+Holm opplevde en voldsom suksess i årene etter starten i 2006.

Det som startet med en stillferdig versjon av Leonard Cohens Hallelujah på Skavlan, resulterte i to «Halleluja Live»-plater, og kvartet-

– Vi har dykket dypt ned i skattkista, og velger både egne, nye låter, og godlåter fra de siste fem tiårene alle har lyst til å spille ten spilte tre ganger i Oslo Spektrum og på utsolgte spillesteder rundt om i landet. De ble også belønnet med Spellemann i kategorien «årets hit» i 2006. I 2009 gjentok de suksessen, gjennom en turné som solgte mer enn 120 000 konsertbilletter.

og skal lage fest hver kveld vi går på scenen.

We’re gonna party like it’s 2009, ler Kurt.

TIDSREISE I DOBBEL FORSTAND

Selv om kvartetten nå er familiefedre og ti år eldre, drar de i sommer ut på en tre måneder lang turné.

– Det blir en tidsreise i dobbel forstand.

Publikumet vårt har også blitt eldre siden vi sist var på veien. Denne gangen utvider vi repertoaret vårt. Flere låter, større bredde, større produksjon og enda flere hits. Det norske publikumet fortjener en festkveld som dette – og vi gleder oss, sier Espen Lind.

Foreløpig er de nede i en settliste som varer i tre timer, og fortsatt må det kuttes for å passe inn i konsertformatet. Utgangspunktet var et repertoar av låter som varte i ni timer.

– Vi har dykket dypt ned i skattkista, og velger både egne, nye låter, og godlåter fra de siste fem tiårene alle har lyst til å spille, sa Espen Lind til Adresseavisen i april.

Namsosing Askil Holm lover at publikum selvsagt får høre gamle favoritter

MIMRING GA MERSMAK

I fjor høst kom Espen Lind og Kurt Nilsen sammen for å spille litt gitar, synge og mimre.

Det ga umiddelbar mersmak. Kjemien og godfølelsen vokste raskt. Det som hittil hadde vært unevnelig, var nå helt uunngåelig. To telefoner ble tatt og hos både Alejandro og Askil var konklusjonen et rungende og entydig ja!

Gutta har siden da hatt utallige øvinger, tatt opp igjen gamle låter fra de forrige platene og gravd i skattkammeret av låter de elsker. Summen er blitt en forrykende feiring av musikken – av norske og internasjonale hits – med en rekke folkekjære og tidløse sanger.

– Dette kommer til å bli vanvittig gøy både for oss og for publikum. Vi klinker til, 23

som Hallelujah og Boys of Summer, men at de fleste sangene blir nye denne gangen. – De som så oss i 2006 og 2009 vil kjenne seg godt igjen. Men også de som var barn den gangen vil kose seg nå. God musikk og god stemning treffer alle, sier Askil.

STORT SPENN FR A VIOLET ROAD

Fansen var over seg av begeistring da Violet Road fra Kåfjord i Troms slapp sitt femte album Lines Across Light høsten 2018. Når de nå legger ut på veien igjen, byr de ikke bare på nye låter og en enorm spilleglede, men også et fenomenalt liveshow.

I over 10 år har Violet Road lagd musikk sammen og bygd opp en solid musikalsk katalog, bestående av flere radiohits samt andre sterke og fengende låter. En konsert med Violet Road rommer store musikalske spenn og bandet tar publikum med på en følelsesreise som går både høyt og lavt.

– Vi gleder oss og kan nesten ikke vente, sier Halvard Rundberg i bandet.

– Jeg samarbeider ikke med uetiske selskaper, og har takket nei til alt fra kjøttprodusenter til ulike klesmerker. Flyselskaper som vil bruke musikken vår, får nei, forteller Ella Marie Hætta Isaksen.

Foto: Terje Visnes

24

O l av s f e s t 2 0 1 9 – F o rva n d l i n g

BEVISST ARTIST OG AKTIVIST

– Jeg ønsker å bidra så mye jeg kan til å forvandle samfunnet.

For å få til det, må jeg vise en form for nådeløshet, mener Ella Marie Hætta Isaksen.

ISÁ K Vår Frue kirk e, mandag 29. Juli

H

østen 2018: Ella Marie Hætta Isaksen er for de fleste nordmenn et ukjent navn. Men i løpet av ti uker blir 20-åringen fra Tana en folkefavoritt gjennom musikkonkurransen Stjernekamp, og i oktober går hun helt til topps.

Hun får mye positiv oppmerksomhet for å bære sin samiske identitet og musikalske arv med stolthet. Mange mener hun framstår som en moderne, men naturlig arvtaker etter Mari Boine.

For la det være klart: Hun akter å bruke scenen hun nå har erobret til mer enn koselig og ufarlig lørdagsunderholdning. For Ella Marie Hætta Isaksen er selverklært aktivist – både når det gjelder engasjementet for den samiske kulturen og for miljøsaken.

– Jeg ønsker å bidra så mye jeg kan til å forvandle samfunnet. For å få til det, må jeg vise en form for nådeløshet. Når jeg sier jeg er villig til å lenke meg fast i Repparfjorden, og har samlet 4000 underskrifter til en sivil ulydighet-aksjon, viser det at jeg faktisk holder ord og mener det jeg sier. Jeg er bare ett menneske, men ønsker å bruke min plattform til å inspirere og motivere andre til å ta grep i hverdagen, forteller hun.

– Jeg samarbeider for eksempel ikke med uetiske selskaper, og har takket nei til alt fra kjøttprodusenter til ulike klesmerker. Flysel-

skaper som vil bruke musikken vår, får nei.

jeg her, med debutalbum ute som har fått supre kritikker. Jeg våget å ta steget, jeg har funnet meg sjøl i musikken og funnet min stemme. Det har forvandlet livet mitt, mener hun.

– Det var mange som ikke hadde tro på at jeg skulle få til noe som helst. Det er ganske vilt å se tilbake på nå. Jeg prøver å ikke se på det som en revansje, selv om de tankene nok også har vært der til tider. Det ligger en ekstra stolthet i å lykkes på tross av at folk tvilte på meg.

FÅR BROBYGGERPRISEN

29. juli spiller hun i Vår Frue kirke sammen med Daniel Eriksen og Aleksander Kostopoulos i bandet ISÁK, og under Olavsfest vil hun også motta Brobyggerprisen fra Norske kirkeakademier. Prisen deles hvert år ut til «en person eller en organisasjon eller institusjon som på særlig vis har bygd broer av innsikt og forståelse – og som har stimulert til å utvikle kontakt og dialog mellom ulike grupper i samfunnet.»

I juryens begrunnelse heter det at Ella Marie Hætta Isaksen har «stått opp for sine verdier og demonstrert stolthet over sin samiske bakgrunn. Hennes stemme som artist og miljøaktivist gir viktige bidrag til å bygge bro mellom det samiske folket og det norske storsamfunnet.»

– En stor ære, sier prisvinneren selv.

– Det veier ekstra tungt når jeg får prisen for mine verdier og for noe jeg virkelig brenner for. Det er ikke viktig for meg å få priser i seg selv, men det er supert å få anerkjennelse for det jeg prøver å jobbe for. Det føles som jeg har gjort noe riktig, sier hun.

STØ RRE SAMISK ÅPENHET

Sangeren har samtidig snakket om hvordan det samiske miljøet har vært overrepresentert når det gjelder vold i nære relasjoner, rusproblemer og mindreverdighetskomplekser. Om hvordan en gruppe som selv er blitt behandlet dårlig har vanskeligere for å behandle andre godt. Om hvordan miljøene nå har begynt å snakke om problemene, i steder for å møte det vonde med taushet.

– Den samiske kulturen er i ferd med å forvandles positivt, den er i bevegelse. Den har lenge vært preget av traumer og fortielse, og vi har prøvd og verne om oss selv gjennom å ikke snakke om det vi sliter med, mener hun.

– Så at det er i ferd med å åpnes opp, er en positiv forvandling. Du ser det i storsamfunnet også, folk er mer åpne om for eksempel psykisk helse, og det er en fordel for oss alle, mener hun.

BLE MOBBET, SLO TILBAKE

Vokalisten og låtskriveren kan relatere seg til begrepet forvandling, både på vegne av seg selv og sitt folk.

Selv har hun vært åpen om en tung ungdomstid, spesielt på videregående. Hun ble både mobbet for å være samisk, samtidig begynte hun å tvile på sin egen tilhørighet fordi andre igjen mente hun ikke var «samisk nok». For ganske nøyaktig to år siden skjedde det som forandret alt. Som ga henne styrke til å si fra.

– Da slapp ISÁK vår første låt ut i verden.

Med det følte jeg at jeg tok det første steget inn i den fremtiden jeg har i vente. Nå sitter

FÅR ENERGI AV ENGASJEMENT

– Du er bare 21 år, du er ikke redd for at det blir ei tung bør å bære?

– Det er et ansvar jeg er bevisst. Jeg har tatt de valgene jeg har, vel vitende om konsekvensene. Helt siden jeg var 16-17 år og så for meg framtida mi, har jeg vært klar over dem. Så for meg er det helt naturlig å være

engasjert, naturlig å kommentere samtiden og sette ting på dagsorden. Det er noe jeg gjør med glede! Jeg har hatt et enormt uttrykksbehov siden jeg var liten, og alltid sagt fra om noe er urettferdig. Det gjør meg ikke sliten, det gir meg bare energi, forklarer Ella Marie.

– Og det samme uttrykksbehovet gjør seg gjeldene i musikken?

– Ja, absolutt, jeg trenger bare å få ut alt på et vis, helst begge deler. Det har vært så gøy å slippe plate, nå er jeg bare supergira på å lage en til, sier vokalisten, som kan være godt fornøyd med tilbakemeldingen fra kritikerne på ISÁKs debutalbum Ealán.

«Ingen annen norsk popartist har like høyt toppnivå som denne trioen. Ingen skiller seg like tydelig og positivt fra massene av homogen elektropop, som Isák», mente iTromsø, mens Dagsavisen skrev «på en elektropopsky av vellyd gjør de debutalbumet «Ealán» til noe helt for seg selv, med smittende hits og de finest tenkelige avstikkere til Ella Maries helt særegne tolkning av den samiske musikken hun selv har vokst opp med og som hun nå er i ferd med å gjøre til sin helt egen.»

SPESIELT I KIRK A

Ekstra spesielt blir det for ISÁK å spille i Vår Frue kirke. Bandet spilte i mars i Kulturkirken Jakob i Oslo, under et arrangement til støtte for Oslos gatemagasin =Oslo.

– Det var et av de vakreste øyeblikk jeg har hatt på scenen. Det er spesielt for meg å joike i ei kirke, det hadde ikke skjedd for 100 år siden. At vi samtidig kunne strekke ei hånd ut og støtte de om har det vanskeligere, gjorde det ekstra fint.

– Den samiske kulturen er i ferd med å forvandles positivt, den er i bevegelse. Den har lenge vært preget av traumer og fortielse, og vi har prøvd og verne om oss selv gjennom å ikke snakke om det vi sliter med, mener hun.

25

O l av s f e s t 2 0 1 9 – F o r v a n d l i n g

Det regner marsipan Bli med inn i en verden der Babels tårn er det «tulleste i Bable-rable by»!

Nå r s l e i p e s l a n g e r h v i s k e r Vestfrontpl assen, 29., 30. og 31. juli

En verden der det regner marsipan og skolebrød fra himmelen midt ute i ørkenen, der profeten Jona finner en hel skraphaug inne i magen på en hval, og der stakkars Sakkeus mobbes fordi han er så liten; Lillemus Sakkeus.

Tekstene er hentet fra Svein Tindbergs bok Bibelfortellinger for barn. Han leder oss selv gjennom denne konsertversjonen av albumet Når sleipe slanger hvisker, ei plate som ble gitt ut i 2018.

– Det blir første gang vi framfører dette stoffet på scenen, forteller Svein Tindberg.

– Bibelen rommer både poesi og sanger.

Jeg er ingen teolog, men jeg vet en del om dramaturgi. Fortellingene trenger en annen flyt, og litt humor i alvoret.

Barn elsker regler og lek med ord og lyder. Så når jeg forteller disse historiene, har jeg prøvd å legge inn mye ordlek, for gledens skyld,

sier Tindberg.

STIGENDE STJERNE

Mimmi Tamba synger komiske, overraskende og vakre sanger. Hun er en stigende stjerne på norsk artisthimmel. Hun har deltatt i Stjernekamp, og også hatt rolle i suksessmusikalen The Book of Mormon. Hun har også en sentral rolle i Lazarus, musikalen som har premiere på Det Norske Teatret i mai, basert på David Bowies tekster og musikk.

– Og Mimmi Tamba er det kanskje ikke alle som vet hvem er i dag – men jeg kan garantere at alle kjenner til henne om ti år, mener Tindberg.

Geir Sundstøl (gitarer og munnspill), Erland Dahlen (trommer og perkusjon) og Kjetil Bjerkestrand (tangenter) skaper et frodig lydlandskap rundt historiene. Melodiene er laget av Peter Tindberg.

Svein Tindberg skal også holde foredraget Hvordan tolke og formidle gamle bibelfortellinger i ny drakt? i Hospiltalskirka 30. juli.

– Kjenner du ikke bibelfortellingene, fratar det deg noen nøkler til å forstå både samtiden og malerier, musikk og poesi.

Men når færre og færre kjenner dem, tyder det på at vi forteller dem feil. Derfor forsøker jeg å formidle dem på en annen måte og samtidig beholde hjertet i dem.

Mimmi Tamba

__ RADISSON BLU GJØR DEG KLAR FOR FESTIVALSESONGEN! KOMBINER FESTDAGENE MED EN MODERNE OG MINNERIK HOTELLOPPLEVELSE. BOOK DITT OPPHOLD HOS OSS!

ROYAL GARDEN HOTEL __ RADISSON BLU ROYAL GARDEN HOTEL Kjøpmannsgata 73, 7010 Trondheim, Norge T: +47 73 80 30 00 F E E L T H E D I F F E R E N C E radissonblu.com/hotel-trondheim

26

O l av s f e s t 2 0 1 9 – F o rva n d l i n g

Anders Berntzen, Tuva Nyutstumo, Vilja Røkkum Dreiås og de andre SFO-barna fra Stabbursmoen skole skal tolke begrepet forvandling i et kunstverk som havner i Nidarosdomen.

Bak forvandlingsskogen kan alt skje!

Rasmus og Verdens Beste Band (f.v. Erlend Smalås, Rasmus Rohde og Kriss Stemland) får med seg utvidet band og illusjonist Lord Christian og lager fest i Borggården.

I årets SFO-kunstprosjekt skal tusenvis av SFO-barn fra Trondheim tolke begrepet forvandling i sine egne kunstinstallasjoner.

Rasmus er tilbake – men trylles han bort?

Etter fjorårets suksess var det ingen tvil: Olavsfest måtte få Rasmus og Verdens Beste Sommershow tilbake til Borggården.

R a s m u s o g Ve r d e n s B e s t e Sommershow Borggården, tirsdag 30. juli

– Forvandling er muligheten du har til å bli noe, til å gå for mulighetene. Og nå har vi en mulighet til å gjøre noe nytt i Borggården.

Vi skal ha med oss en illusjonist, og det har vi aldri gjort før. Vi aner ikke hvordan det blir, men det blir i alle fall spennende!

Rasmus Rohde, låtskriver og fronfigur i Rasmus og Verdens Beste Band, forteller om konserten de skal holde i Borggården tirsdag 30. juli. Ganske nøyaktig ett år siden de skapte familiefest samme sted.

ILLUSJONIST, KOR OG BØTTEORKESTER

Ettersom Olavsfests festivaltema er forvandling, må det likevel endringer til! Årets store nyhet er at bandet (som utvides de fra den vanlige trioen til minst sju musikere) får med seg illusjonisten Lord Christian (Christian Wedøy) under showet. Trønderen er en av landets fremste illusjonister.

– Forvandling betyr jo også at noe som ser ut til å være én ting, viser seg å være noe helt annet. Kanskje han vil trylle bort alle foreldrene, eller meg, smiler Rasmus.

Noe var så vellykket i fjor at det også blir med i år: Alle barn oppfordres til å ta med ei bøtte og en spade hver, for å utgjøre et gedigent bøtte-og-spade-orkester. I tillegg skal de ha med seg et frivillig kor, der alle som ønsker å være med på scenen og synge melder seg og lærer seg sangene på forhånd.

– SKUMMELT Å GI SLIPP

Rasmus Rohde jobber også som dramatiker, og forklarer at han derfor har et ekstra tett forhold til begreper som forvandling og metamorfose.

– I greske drama skal figurene alltid gå gjennom en metamorfose, og som manusog tekstforfatter er det en utfordring å få en figur til å forvandle seg. For ingen av oss vil egentlig forvandle seg, det gjør vondt og det ligger en trygghet i å være sånn som man er.

Det er skummelt å gi slipp, forklarer han.

Samtidig er det mer spennende å forvandle seg enn å forbli den samme.

– Dersom du havner et sted du ikke ønsker, kan du forvandle deg på nytt. Det handler innerst inne om å realisere muligheten du har som menneske, som når frøet realiserer at det er en plante, mener han.

Hva er forvandling? Hva kan forvandle seg, og til hva? Kan vi selv forvandle oss?

Et godt utgangspunkt for kloke, rare, undrende og krevende tanker, tenkte vi – og utfordret SFO-barn fra skoler i Trondheim til å filosofere rundt begrepet og tolke det gjennom kunstverk.

SFO-kunstprosjektet er blitt en tradisjon under Olavsfest, og i år installeres kunstverkene i Nidarosdomen under festivalen.

SK YER TIL SUKKERSPINN

Selv om det er lenge til festivalen ennå, er barna på Stabbursmoen skole på Heimdal godt i gang – både med kunstverket og tankespinnet rundt.

Anders Berntzen, Tuva Nyutstumo (begge på 2. trinn) og Vilja Røkkum Dreiås (1. trinn) forteller at de allerede har laget en «forvandlingsskog» de må gå gjennom før de kommer inn på SFO-basen. De har bestemt seg for at når de passerer den, kan alt skje!

– Musa i Askepott blir til en hest, sier Vilja da vi spør om de har eksempler på noe som kan forvandle seg.

– En larve blir til en sommerfugl, forklarer Anders.

– Så kan ei grein bli til en blomst som blir til et eple.

Men sammen har gjengen ved Stabbursmoen valgt å lage et kunstverk som handler om vann, og hvordan det kan forvandle seg fra skyer til regn til snø.

– Vann forvandler seg til snøkrystaller og

NY GENER ASJON FANS

Populariteten til Rasmus og Verdens Beste Band er fortsatt bunnsolid. I løpet av sin 12 år lange historie har gruppa vært nominert til Spellemannpris hele fire ganger, og vunnet tre priser. De hadde også suksess med forestillingen Puppan te pappa – verdens beste musikal på Trøndelag teater i 2014. Bandet har fått mye skryt for å ta barna på alvor, i sanger som spenner fra det reneste tøv til dypt alvor.

Men det gjelder å ikke hvile på laurbærene og falle tilbake på gammel suksess, påpeker frontfiguren.

– Alt må utvikle seg, også bandet. Vi begynner å ha holdt på såpass lenge at vi har fått en ny generasjon fans. Vi må finne på nye ting, samtidig som vi må være oss selv. Derfor prøver vi å gjenta det som gikk bra i fjor, men i tillegg kommer vi med noe som gjør det til en unik happening, forklarer Rasmus.

istapper. Vannet kan brukes om og om igjen, forklarer elevene, mens de jobber med installasjonen. Anders klipper opp hønsenetting, som skal bli innmaten til en sky. Snart er den dekket av vatt.

– Den ser ut som sukkerspinn! Hadde jeg vært en enhjørning med et magisk horn, ville jeg forvandlet alle skyer til sukkerspinn, sier Vilja, som er opptatt av enhjørninger og gjerne vil forvandles til en.

REKORD MED TIDSMASKIN

– Men hvordan kan vi mennesker forvandle oss?

– Fra et egg i magen til baby, for eksempel – og så vokser vi, sier Vilja, mens Anders lærer oss at aper ble forvandlet til mennesker, og flyvedinosaurene forvandlet seg til fuglene vi har i dag – Enn inni oss, kan vi forvandle oss der?

– Ja, om jeg er misunnelig på noen, skulle jeg ønske jeg kunne forvandlet meg til den personen, mener Tuva.

– Jeg ville blitt rik! Da kunne jeg kjøpt meg en tidsmaskin og reist jorda rundt på ett sekund, noe som hadde vært ny rekord, sier Anders.

KIRKEVANDRING OG FORESTILLING

Onsdag 31. juli inviteres alle barna til å vandre gjennom sine egne og andres installasjoner inne i kirka, mens domkantor Petra Bjørkhaug tolker forvandlingsteamet på sin måte på kirkas orgel.

Barna går gjennom Nidarosdomen og etterpå ut på Vestfrontplassen, hvor de får oppleve forestillingen Når sleipe slanger hvisker med Svein Tindberg, Mimmi Tamba og dyktige musikere.

Familiekonsert med Mandarinsaft Mandarinsaf t Vestfrontpl assen, fr edag 2. og lørdag 3. juni

Det artigste gutta i Mandarinsaft vet er å spille musikk og bruke fantasien. Mandarinsaft 27

tar utgangspunkt i barns perspektiver og interesser, og det varierte musikalske uttrykket følges av tekster som er skrevet med innlevelse, alvor og humor. Siden oppstarten i 2011 har Mandarinsaft gitt ut fem plater og spilt om lag 800 konserter.

O l av s f e s t 2 0 1 9 – F o r v a n d l i n g

FLYR OVER TANGENTENE

Paul Griffiths er både toppsjef for en av verdens største flyplasser og kirkeorganist på toppnivå. For ham er ikke børs og katedral gjensidig utelukkende, men heller to sider av samme sak.

Paul Grif f iths Nidarosdomen, fr edag 2. august

Ø

yeblikket da Paul Griffiths oppdaget orgelet i den lokale kirka som tiåring, sammenligner han med scenen i Trollmannen fra Oz, der filmen går fra svart-hvitt til farger.

– Inntil da hadde jeg ikke hatt særlig sterke oppfatninger om musikk, og ikke noe utløp for musikaliteten som bodde i meg.

Plutselig var livet mitt forvandlet, det fikk en annen dimensjon. Jeg skulle lære å beherske dette instrumentet, sier Griffiths.

Under Olavsfest spiller han solokonsert på Steinmeyerorgelet i Nidarosdomen fredag 2. august, han bidrar også under avslutningskonserten med Utopia & Reality Chamber Choir dagen etter.

er veldig fokusert på den i løpet av dagen og ofte et stykke utover kvelden. Men jeg bruker som regel stillheten sent på kvelden eller tidlig om morgenen til å øve, og om jeg finner 90 minutter gir det meg det jeg trenger for å beholde den nødvendige musikalske flyten, forklarer Griffiths. Han forteller at familien er blitt vant til lyden av orgelet til de merkeligste tider på døgnet, han har nemlig installert et digitalt orgel i hjemmet i Dubai, samt et Aubertin-kirkeorgel med tre manualer i familiens residens i East Sussex i England.

For Griffiths er øvinger og forberedelser til konserter en måte å slappe av på.

– Det finnes ikke noe bedre enn å komme hjem etter en slitsom dag, for så å sette seg ned ved orgelet og la hodet, hendene og føttene få jobbe med et utfordrende repertoar. I løpet av få sider på notearket er jeg i en annen verden, sier han.

Griffiths er langt fra noen hobbymusiker, om noen skulle tro det. Han har en lang merittliste som organist etter at han startet å spille som tiåring og vant sin første konkurranse i en alder av 13. Han har spilt i Notre-Dame i Paris, St. Paul’s Cathedral og Westminster Abbey i London, i New York, Washington, Sydney og Melbourne. Han har spilt for Paven under dennes første besøk på den arabiske halvøy, foran et publikum på 130 000.

tet at jeg skulle velge mellom kunst og vitenskap. Jeg gjorde opprør mot dette, og valgte musikk, fysikk og datavitenskap. På den tiden ble dette sett på som veldig rart, og det var i praksis ingen mulighet til å forfølge disse disiplinene parallelt. I dag er teknologien vevd inn i alle aspekter ved det moderne livet i mye større grad, sier Griffiths, som også opplevde motstand hjemme da han tidlig ønsket å skape en karriere som musiker.

– Faren min bønnfalt meg om å ikke bli profesjonell musiker da jeg var ung. Da jeg i tenårene ønsket å bli kirkeorganist, minnet han meg stadig på at selv de mest perfekte framføringene av Bachs toccataer ikke ville betale strømregningen! Jeg måtte motvillig gi ham rett i det, men lot det aldri dempe lidenskapen min for musikk. Samtidig har det gjort at jeg alltid har satt meg høye mål på alle områder av livet, mener Griffiths.

Griffiths forteller at det å bli tvunget til å velge mellom det ene eller det andre, har gitt ham opplevelsen av å leve et slags dobbeltliv. Kun de siste årene har folk begynt å se sammenhengene mellom kunst og næringsliv, og han nevner Dubai som et godt eksempel.

Her har strategien vært å skape en forbindelse med resten av verden, både gjennom fritidsog jobbreiser.

– For å kunne tiltrekke seg og beholde talentfulle mennesker, tiltrekke seg hjernene som kan utvikle Dubai, har forbedringen av utdannings-, kultur- og fritidstilbudet vært helt sentralt for byens vekst. Nå har vi utdanningssystem i verdensklasse, noen av verdens mest sofistikerte og mangfoldige fritidstilbud og en blomstrende kunst- og kulturscene med museum og operahus.

VERDENS STØ RSTE FLYPL ASS

Dubai International Airport ble i 2015 utropt til å være verdens største flyplass for internasjonale reiser, og helt øverst i kontrolltårnet sitter administrerende direktør Paul Griffiths.

Som forretningsmann har 61-åringen fra London bakgrunn fra Virgin, der grunnlegger Sir Richard Branson oppdaget den unge entreprenøren på slutten av 80-tallet.

Griffiths gjorde karriere i Virgin Rail, før han skiftet til luftfartsbransjen. Han ledet Gatwick Airport ved London i to år før han fikk sjefsjobben i Dubai i 2007. Der bor han, når han ikke er i England, sammen med sin kone Joanna Marsh (som selv er musiker og komponist) og parets tre barn.

ANSETTER ÅPNE MENNESKER

Likeledes tror han at kreativiteten han trenger som musiker også er essensiell i lederjobben – for ikke å si de aller fleste yrker. Spesielt dersom du jobber med noe som har med mennesker å gjøre. Når du leder en flyplass som 280 000 mennesker passerer gjennom på en dag, på en mest mulig effektiv, stress- og problemfri måte, er en human touch ekstra viktig.

– Jeg mener en forståelse for det kunstneriske tilfører en dimensjon. Jeg ansetter ofte folk på grunn av deres tilnærming til livet, og bryr meg mindre om kvalifikasjoner eller arbeidserfaring. Om du kan bygge et team av folk med et åpent sinn, vil de jobbe bedre sammen og oppnå langt bedre resultater, mener Griffiths, og forteller at han nylig bodde på et hotell der ledelsen hadde bestemt at klimaanleggene på alle rom skulle være sentralstyrt. Sikkert billigere, men kunden

T VUNGET TIL DOBBELTLIV Ø VER FOR Å SL APPE AV

Han beskriver fire hovedelementer som må være på plass for et tilfredsstillende liv: Den profesjonelle karriere, musikken, familien – og hobbyene (han har for eksempel også hatt tid til å restaurere et Harrier Jump Jet fly).

– Når jeg klarer å holde balansen mellom dem, synes jeg livet mitt er perfekt. Selvsagt er jobben med flyplassen altoppslukende, og jeg

Under Olavsfest vil Griffiths også holde et foredrag lørdag 3. august, der han vil snakke om hvordan næringsliv og kunst har mer til felles enn de fleste er klar over. Det har vært et kunstig skille mellom de to disiplinene altfor lenge, mener han.

– Da jeg skulle velge studiefag, var pensum designet for å lose studentene inn på to ulike og adskilte retninger. Det var forven28

– Faren min bønnfalt meg om å ikke bli profesjonell musiker da jeg var ung. Da jeg i tenårene ønsket å bli kirkeorganist, minnet han meg stadig på at selv de mest perfekte framføringene av Bachs toccataer ikke ville betale strømregningen!

O l av s f e s t 2 0 1 9 – F o rva n d l i n g

– Jeg bruker som regel stillheten sent på kvelden eller tidlig om morgenen til å øve, forklarer Paul Griffiths. Han har installert et kirkeorgel i sitt eget hjem, og forteller at familien er blitt vant til lyden av orgelet til de merkeligste tider på døgnet.

PROGR AM : MAURICE DURUFLÉ –

Fugue sur le thème du Carillon des Heures de la Cathédrale de Soissons, opus 12 HENRI MULET

– Esquisses Byzantines CESAR FR ANK

– Fantaisie in A CL AUDE DEBUSSY

– Andantino – doucement expressif CAMILLE SAINT-SAËNS

– Fantaisie in Eb major MAURICE DURUFLÉ

– Suite, opus 5

mistet kontrollen. Folk fikk ikke sove fordi rommet var for varmt eller for kaldt, og det ble klagestorm.

– Hadde de hatt mer empati med kundene, ville de ha forutsett dette. En rent logisk tilnærming vil ofte ikke fange opp viktige, men mer subtile nyanser, mener Griffiths.

FORVANDLING I ORGELREPERTOARET

I Trondheim vil han spille et program han har kalt Masters of the French Romantic Era, med komponister som Duruflé, Saint-Saëns og Debussy. Det er ikke tilfeldig, programmet er valgt ut spesielt med festivaltemaet forvandling som bakteppe, forklarer Griffiths: – Orgelet som instrument nådde et kritisk punkt i sin utvikling på 1800-tallet. Spesielt i Nord-Europa, der orgelbyggere begynte å bevege seg bort fra de tradisjonelle metodene der orglene var rent mekaniske i sin funksjon.

Byggere som Henry Willis i England og Aristide Cavaile-Coll i Frankrike startet å

bruke trykkluft og elektriske prosesser for å få pipene til å låte. Dette gjorde det mulig å bygge større instrumenter, og de nye mulighetene førte til mange flere piper og automatiske hjelpemidler for organisten. I tillegg ble pipene konstruert for å imitere orkesterinstrumenter. Til sammen førte dette til at kirkeorgelet ble beriket, og at mange større orgler ble bygget i denne perioden, forteller han.

Som et resultat av denne forvandlingen, ble orglene i stand til å takle et annerledes og mye større og bredere repertoar. Komponister og organister begynte å skrive musikk som var mye mer symfonisk i stilen. En ny skole innen orgelkomposisjon oppsto, og videreutviklet arven fra barokken og komponister som Bach og Buxtehude. Programmet inneholder komposisjoner skrevet av franske organister og komponister i løpet av 100-årsperioden da denne forvandlingen innen orgelrepertoar fant sted.

FRIGJØ RENDE FLY TUR

Selv om den største forvandlingen i Griffiths’ liv skjedde i den lokale kirka da han var ti, er det flere øyeblikk som har bidratt til å stake ut livsveien hans. Han hadde sin første flytur først da han var 19, og følelsen av å sveve over skyene for første gang var ekstremt frigjørende. Siden den gangen har han alltid hatt jobber som involverer mye reising rundt om i hele verden, noe som også har bidratt til å utvide sinnet hans. Griffiths husker også hva som skjedde da en venn, som var pianist, lånte ham boka Play it Again av Alan Rusbridger.

Der beskriver forfatteren hvordan han ga seg selv utfordringen å lære seg en av Chopins vanskeligste pianostykker, samtidig som han var redaktør for en av landets største aviser.

– Om han klarte det, kan jeg også klare det, tenkte jeg. Så jeg tok mål av meg å lære meg Maurice Duruflés krevende suite i tre satser – i tide til en resitasjon i Westminster Abbey i 2017. Det ga meg et insentiv til å virkelig legge press på meg selv. Derfor er 29

det en ekstra glede å inkludere akkurat dette stykket i konserten under Olavsfest, sier han.

FØ RSTE GANG I SK ANDINAVIA

Med en jobb som helt siden ungdommen har medført reiser verden over, skulle en kanskje tro at Griffiths har vært her før. Det har han ikke, besøket i Trondheim blir faktisk hans første i hele Skandinavia.

– Det er nesten flaut å innrømme! Men Trondheim virker å være et utmerket sted å starte, og jeg gleder meg virkelig til å komme. Den norske musikalske tradisjonen er velkjent og respektert i Storbritannia, og mange britiske organister har hatt gode karrierer i Norge. Nidarosdomen spesielt er kjent for sitt flotte orgel, og jeg tror mange organister fra hele verden vil være misunnelige på den fantastiske muligheten jeg har fått.

O l av s f e s t 2 0 1 9 – F o r v a n d l i n g

OLAVSMARKED PÅ NYE TOMTER Velkommen til Olavsmarked, hver dag under Olavsfest, nå på nytt sted!

Olavsmarked ved nidarosdomen – hver dag

I

århundrer har pilegrimer kommet til Trondheim og Nidaros. Omkring pilegrimsmålet, katedralen, kunne pilegrimene handle varer fra kjøpmenn som samlet seg med sine salgsboder. Her kunne de få kjøpt håndverksvarer av høy kvalitet.

Olavsfest tar vare på denne tradisjonen og skal under festivalen fylle området rundt Nidarosdomen med salgsboder, kultur og opplevelser.

Olavsmarked ønsker å tilby varer av høy kvalitet til byens innbyggere og tilreisende. Vi velger ut selgere ut fra stikkordene kvalitet, håndverk, bærekraft, lokalt og innovativt.

Trondheim er en historisk by og en kunnskapshovedstad, dette ønsker vi skal gjenspeile seg i markedet.

Planlegging av årets marked er i gang, og vi er stolte av å kunne presentere noen nyheter. Markedet under Olavsfest, som frem

til nå har vært kjent som Historisk marked, vil gå gjennom en forvandling. Historisk marked har vært et arrangement under Olavsfestdagene siden tidlig på 90-tallet, og har siden den gang vært kjent som et marked som har tilbudt kvalitetshåndverk. Markedet skal fortsatt ta vare på det historiske, men løsrive seg fra navnet og middelalderen. Navnet på markedet blir derfor Olavsmarked. Der Historisk marked har sett tilbake i tid, vil Olavsmarked prøve å integrere fortid, nåtid og framtid. Olavsmarkedet skal ivareta det som handelsmarkedene rundt pilegrimsmålet Nidaros var og er for pilegrimer og andre tilreisende. Olavsmarkedet skal holde høy kvalitet på håndverk, produkter, underholdning og aktiviteter.

Hva er endret? Nytt av året er at markedet flyttes nærmere Nidarosdomen og Bryggeriog matfestivalen, til området ved Besøkssenteret og To tårn, Ni muser og Trondheim kunstmuseum.

Flytting av bodene vil trekke mer publikum, siden markedet blir mer synlig

Der Historisk marked har sett tilbake i tid, vil Olavsmarked under det nye navnet forsøke å integrere fortid, nåtid og framtid.

og vil ligge nærmere Munkegata og sentrum.

Olavsmarkedet ønsker å bli bedre når det gjelder å bruke den ressursen håndverkerne og utstillerne representerer gjennom formidling av håndverkstradisjoner. Vi ønsker derfor

å stimulere til mer aktivitet og læring. Det vil vi gjøre gjennom daglige presentasjoner i form av blant annet korte foredrag, opplæring, demonstrasjoner av håndverk.

Innsikt i seg selv skaper ikke suksess – det er måten vi bruker den på som skaper magi.

PwC har kompetanse fra alle verdens hjørner og lokale kontorer i Norge. I 168 år har vi hjulpet virksomheter med revisjon, rådgivning, skatter og lover.

Med våre 50 revisorer og 40 rådgivere i Trondheim arbeider vi med de virksomhetene som skaper fremtidens Trøndelag.

Kontakt oss for en prat!

Stian Gårdsvoll Partner | Leder Rådgivning T: +47 95 26 14 02 E: stian.gaardsvoll@pwc.com

Rune Kenneth S. Lædre Partner | Leder Revisjon T: +47 95 26 13 76 E: rune.kenneth.s.laedre@pwc.com

www.pwc.no

Vil litt mer.

Revisjon |

30

Rådgivning | Advokattjenester

O l av s f e s t 2 0 1 9 – F o rva n d l i n g

DEN NORSKE KIRKE :

TROEN ER EN GAVE SOM FORVANDLER LIVET

Rom for forvandling, tro og undring Den norske kirke ønsker deg velkommen til Olavsfest.

Til fellesskap og samtale, innsikt og refleksjon – eller en kaffepause.

Festivalens tema forvandling bygger bro over arrangementene vi tilbyr, som spenner fra religionsmangfold, misjon og klimarettferdighet til dåpens nåde og kunstens kraft.

TA EN PAUSE I KIRKEHAGEN

Vil du snakke med noen? Eller bare slappe av litt? I Kirkehagen rett bak Vestfrontplassen kan du slå av en prat med ansatte fra Sjømannskirken og Den norske kirke.

Dessuten vil frivillige fra lokale menigheter sørge for åpen kafé hver dag mellom kl 11 og 17 , med kaffe og nystekte vafler.

I løpet av uken vil det også være mindre arrangementer i Kirkehagen – følg med på Facebook og kirken.no.

FÅ NY INNSIKT

Livet er fullt av forvandling. Vekslende årstider gjør det mulig å leve på jorden.

M

enneskelivet er også under forvandling, fra fødsel til død. Uten det ville vi stivne og ikke evne å forholde oss til verden og tiden vi lever i og som stadig er i endring.

Det gjør at vi er i bevegelse og makter å finne mening og glede i forandrede livsvilkår og ser nye åpninger til å vise barmhjertighet.

Evne til forvandling gjør at vi fatter mot når livet brått endrer seg.

Kirken har alltid vært sted for forvandling. I hver gudstjeneste lyder evangeliet om Jesus Kristus som reiste opp mennesker og møtte dem med nåde så de kunne være i verden på en ny måte. Troen på hans død og oppstandelse forvandlet verden. Den er ennå sterk og levende, over hele jorden.

I kirkens hellige rom blir mennesker døpt. Små, og også større, blir satt inn på livsveien med Kristus. Forvandlingen i dåpen er som et livsprogram om å følge han i tro og tjeneste. Hele livet kan vi vende tilbake til løftene i dåpen. Den skjer bare en gang – og likevel forvandles vi med Kristus gjennom resten av livet. Det vil bli anledning til å bli døpt under Olavsfesten.

Nattverden er et mysterium som rekkes til alle som vil høre Kristus til. I den hellige stund, når vi får brød og vin, mottar vi vårt livs forvandling. Som tilgitte i et mangfoldig fellesskap kan vi rette ryggen og tjene Gud og vår neste med frimodighet. Vi kan gjøre det slik vi er og slik livet vårt har blitt. Under Olavsfest er det nattverd hele dagen i Erkebiskopens gamle kapell, der alle er velkommen. Vi inviteres inn til fellesskap og hvile, og får gå oppreist videre.

Troen er en gave. Den forvandler livet. Men det skjer sjelden

brått. For mange flere vokser troen frem og modnes over tid. Av ulike grunner og langs ulike veier faller ting på plass. Troens språk og liv åpner for virkeligheten så den blir rik på mening. Den fastholder at vi lever i en verden som er skapt av Gud og elsket av Gud. Tro skaper derfor endring på måten å være i verden på. Den påvirker hvordan vi ser på oss selv og på andre og på skaperverket. Troen gir erfaringer og overbevisning av hva som er viktig i livet.

Vi feirer Olavsfest. Olav den hellige opplevde også forvandlingen, for mer enn tusen år siden. Etter å ha blitt opplært i den kristne tro, ble han døpt i Rouen i Frankrike. Endringene i hans liv påvirket hans måte å være konge på. Men det skjedde likevel ikke brått. Over år ble kristne verdier plantet i landet vårt – på ny og på ny. De kom gjennom Olav og mange andre kjente og ukjente. Det tok lang tid før troen på Kristus slo rot i den kalde jorden her nord. Ennå må vi kjempe for verdier som samler oss og som utfordrer oss til å stå opp for rettferdighet og vise nestekjærlighet.

Olavsfesten gir hvile og påfyll så vi kan leve i stadig forvandling.

Knapt noe setter spor som ekte møter med åpne samtaler og delte opplevelser.

Sommerfuglen er det fineste av alle bilder på forvandling. Når den døde puppen sprekker, drar sommerfuglen ut i verden. Den varsler sommer og er et av de eldste symboler på oppstandelsen. Fargerik og vakker flyr den fritt som en hyllest til livet.

Den er håpstegnet på forvandlingen som venter i Guds evige sommerland.

Biskop Helga Haugland Byfuglien Preses i Bispemøtet

Hver dag fra tirsdag til lørdag kl. 11 inviterer Kirkens Nødhjelp og Den norske kirke til seminarer i Folkebiblioteket. Diskusjoner og samtaler som vil begeistre, berøre – og utfordre: Trues det kristne Europa av religiøst mangfold? Er misjon utgått på dato? Hvordan bidra til større klimarettferdighet? Hva betyr det å møte Jesus i dag? På disse seminarene medvirker blant andre generalsekretær i Kirkenes Verdensråd Olav Fykse Tveit, den danske journalisten og forfatteren Charlotte Rørth, skuespiller Wenche Strømdahl og imam Ibrahim Saidy.

GI ROM FOR REFLEKSJON

Hele uken tilbyr vi ulike rom for refleksjon, tro og undring. Kl. 17 fra tirsdag til fredag inviterer preses Helga Haugland Byfuglien, biskop Herborg Finnset og domprost Ragnhild Jepsen til samtaler i Hospitalkirka, med blant andre Håkon Gullvåg, Rune Bratseth og Tanja Michelet.

Noen valg får vi og noen valg får vi ikke. Lørdag kl 17 vil Ruben, Niklas og Ronnie i Sh!t Happens holde et ærlig musikalsk foredrag med humor og livsgnist, om downs, kreft og tid. Det handler om å gjøre det beste man kan, utfra den situasjonen en til enhver tid befinner seg i.

Hver dag tirsdag til lørdag kan du høre bibelfortellinger i Biblioteket, og tirsdag kveld vil skuespiller Svein Tindberg dele hvordan han arbeider med å formidle bibeltekster. Fredag vil biskop Herborg gjerne gå pilegrimsvandring sammen med deg, både barn og voksen. Olavsfest har også et mangfoldig utvalg av ulike typer gudstjenester i byens kirker, og for første gang tilbys det nattverd når det måtte passe deg, dag eller kveld, i Erkebispegårdens kapell.

Se fullt program på kirken.no!

Den norske kirke er en evangelisk-luthersk folkekirke og er åpen for alle. Kirken har 3,7 millioner medlemmer og 1200 menigheter over hele Norge. Uansett hvor du bor, er kirken nær deg.

31

O l av s f e s t 2 0 1 9 – F o r v a n d l i n g

NDR 150 år:

DE FORVANDLET NIDAROSDOMEN Se nøye på dette bildet, og sammenlign det med dagens praktfulle Vestfront. Forvandlingen av Nidarosdomen er resultatet av 150 års restaureringsarbeid – et arbeid som aldri tar slutt.

F

or 150 år siden lå Nidarosdomen delvis i ruiner etter flere branner i middelalderen. Siden den gang har Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) ikke bare gjenreist Nidarosdomen som katedral og nasjonalt symbol, men også tilegnet seg viktig kunnskap om tradisjonelle håndverksmetoder og materialer.

NDR fyller 150 år i 2019, og markerer jubileet på en rekke måter gjennom året.

– Det har vært et nesten uforståelig stort prosjekt. Først gjennom gjenreisning fra en forfallen, liten ruin – såpass viktig for nasjonsbyggingen at den er nevnt i grunnloven. Deretter med fokus på restaurering og bevaring, sier Rune Langås, avdelingsdirektør ved Nasjonalt kompetansesenter for verneverdige bygg i stein.

Slik så Nidarosdomen i ut i 1869, da NDR ble opprettet. I dag er gjenreisningen for lengst fullført, og restaurering av restaureringen er blitt NDRs hovedoppgave.

den store sammenhengen, opplever Langås og NDR stor interesse blant unge søkere til jobber og lærlingeplasser.

– Det finnes masse flotte ungdommer som er genuint interesserte i fagene. For tiden har vi fem lærlinger – tre steinhuggere, en snekker og en smed. Det er ekstra hyggelig at tre av dem er jenter, sier Langås.

STØ RST I NORDEN

Re s t a u re r i n g e n a v d e n f o r f a l n e Nidarosdomen tok til i 1869. På de 150 årene som har gått siden, har over seks hundre håndverkere, kunstnere, arkitekter og forskere jobbet sammen og lagt ned mange tusen årsverk i det gigantiske prosjektet.

Den største og mest dyrekjøpte lærdommen har vært at det er nødvendig å ta seg tid til å restaurere etter gamle metoder og med tradisjonelle materialer. I iveren etter å gjenreise skipet og vestfronten raskt, ble det i første halvdel av 1900-tallet brukt sementmørtel.

– Da sementmørtelen kom, ble den brukt i kirka fordi den både var så sterk og hadde limende kvaliteter. Men de tenkte ikke på at alle bygg beveger seg, og det har resultert i at fugene sprekker opp og fukt kommer inn – men ikke ut. Det fører til frostsprengninger, forklarer Langås. I stedet har de nå gått tilbake til å bruke kalkmørtel, som i middelalderen. Den slipper også inn fukt, men den slipper samtidig fukten ut igjen.

MANGE SØ KERE

Steinkvaliteten er alltid en utfordring, og mye stein som både ekspanderer og forvitrer er måttet skiftet ut.

– Det er et evighetsarbeid. Minst! Og vi sliter jo med å henge på i optimal fart. Det vi gjør mest av nå, er restaurering av restaureringen. Det er deler bygd i middelalderen som fortsatt står godt, men mye av det som er gjort med senere teknikker gir oss problemer, forteller han.

Respekten for tidligere tiders håndverk står sentralt for Langås og hans kolleger.

– Autentisitet er viktig – vi skal ta vare på kirka, ikke bygge ei ny!

Selv om restaureringsfagene er små i

FORNYET INTERESSE ETTER NOTREDAME

Faget har fått fornyet fokus i nyhetsbildet etter storbrannen i Notre-Dame i Paris.

NDR deltar i et felles europeisk nettverk av katedralbyggmestere, og ønsker å bidra med sin kompetanse dersom det kommer en forespørsel. Langås mener det gikk overraskende bra med Notre-Dame, den enorme energien brannen utløste tatt i betraktning.

– Men den vil aldri bli den samme kirka igjen, jeg vil tro de innvendige veggflatene, med detaljer og huggespor etter middelalderen, er skadet for evig og alltid. I tillegg setter kombinasjonen kalkstein og vann i gang kjemiske prosesser som fører til små eksplosjoner i steinen, forklarer Langås.

Etter brannen har han også opplevd et enda sterkere engasjement for Nidarosdomen.

– Vi har fått føle en ekte kjærlighet til Nidarosdomen, en vi kanskje ikke reflekterer så mye over til hverdags. Folk er blitt enda mer opptatt av hvordan vi tar vare på vår kirke, mener Langås.

– Det er jobbet godt med brannsikring, men man skal aldri slå seg til ro med at noe er bra nok. Det er et kontinuerlig arbeid.

Nidarosdomen har riktignok ikke den samme mengden treverk som Notre-Dame, men det er mer enn nok brennbart materiale også hos oss til at vi ikke kan tillate oss selv å slappe av, forsikrer han.

Langås vil karakterisere tilstanden for Nidarosdomen anno 2019 som god.

Men kirka har sine skavanker, blant annet begynner det å bli lekkasjer i de 120 år gamle takene.

Steinhugger Øystein Digre jobber med kongeinngangen. Foto: Henning Grøtt

Det blir flere markeringer under jubileumsåret. 23. mai lanseres en jubileumsbok, for en stor del skrevet av ansatte, med fokus på menneskene som har bygd kirka. Samme dag åpner en utstilling med 20 store bilder mellom Nidarosdomen og Erkebispegården, med motiver fra gjenreisningen. Det kommer også en jubileumsfilm.

Høydepunktet kommer 21. til 23. juni, da arrangeres Steinhuggerfestivalen der over 100 steinhuggere fra hele verden deltar.

Deltakerne lager hver sin skulptur i løpet av de tre dagene, over temaet Games. Alt fra dataspill til Ludo til fotball. Sju skulpturer vil bli plukket ut til å utsmykke det nye Torget for all evighet, men de resterende vil bli auksjonert bort.

Festivalen er åpen for publikum lørdag og

BOK , FILM OG FESTIVAL

32

søndag, og én av de sju skulpturene som skal pryde Torget blir plukket ut av publikum.

BARNA FÅR VÆRE HÅNDVERKERE

På Olavsmarkedet vil publikum bli kjent med de ulike håndverkene ved NDR gjennom steinhuggere og blyglassarbeidere, som demonstrerer hvordan de jobber etter tradisjonelle metoder. Barna kan prøve seg som håndverkere ved å delta på «Minihåndverkeren». Et skyggeteater vil fortelle små artige historier om hvordan håndverkere og forskere har jobbet med dette bygget, som er 100 meter bredt, 100 meter høyt og nesten 1000 år gammelt.

O l av s f e s t 2 0 1 9 – F o rva n d l i n g

Kirkens Nødhjelp

SKOGENE SOM BLE BORTE kirkeskogene.

– Vi har sett en massiv mobilisering av unge mennesker med krav om mer handling for klimaet. De har valgt side. Det er til stor inspirasjon, sier Høybråten videre.

Under Olavsfest kommer det tusenvis av pilegrimer inn til Nidaros. Noen av disse kommer som klimapilegrimer. Klimapilegrim er et tverrkirkelig samarbeid for klimarettferdighet. Skal verden lykkes med å stanse klimaendringene, må alle land gjøre mer på hjemmebane. Dette gjelder også Norge.

Innen 2020 skal alle land melde inn sitt nye klimamål til FN. Kirkens Nødhjelp mener at Norge må melde inn et mål som er i tråd med

Parisavtalen. I praksis betyr det at Norge må melde inn at vi har som mål å kutte 53 prosent av våre klimagassutslipp innen 2030.

– Kirkens Nødhjelp har gjennom flere år presset på for at Norge skal trappe opp klimainnsatsen. I 2015 var Kirkens Nødhjelp pådriver for Klimapilegrim. I år går vi igjen. Vi håper mange vil være klimapilegrimer sammen med oss slik at vi sammen kan påvirke et nytt, norsk klimamål, sier Høybråten.

Anette torjussen Kirkens Nødhjelp

Kirkeskogene i Etiopia er symbolet på en grønnere og bedre fremtid. Planting av skog er nøkkelen til å redde liv. Det gir håp om at skoger kan overleve, og at folk ikke trenger å flykte fra klima i eget land.

Foto: Hilina Abebe

Kan du se for deg et liv uten trær og fuglekvitter, med kun knusktørr bakke og støv? Klima truer planeten i vår, men i Etiopia spirer et stort håp.

J

orda vår dekkes av plast, forurensingen øker, naturkatastrofene herjer og temperaturen stiger. Midt i dette dramatiske kaoset hører vi koret av unge stemmer. Stemmer som sier vi må gjøre noe nå. I dag. Stemmer som bønnfaller voksne om å lytte. Før det er for sent.

– Jeg kjenner på håp. Jeg tror den unge generasjonen kan gjøre noe med voksengenerasjonen som vi voksne ikke klarer alene: Å rette blikket opp og ut. For å se hva som fortsatt er mulig å gjøre for å nå de målene for bærekraftig klima og utvikling som hele verden har satt seg, sier Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp.

KL ARER IKKE HOLDE PÅ VANNET

I kappløpet mot tiden for klima og kloden vår, er det fort gjort å miste motet. Heldigvis ser vi i Kirkens Nødhjelp at det jobbes over hele verden for å bremse det som skjer. Greta Thunberg startet en klimarevolusjon. Hver eneste dag møter vi folk som henne som roper høyt og advarer. I Etiopia har man for alvor begynt å lytte.

For over hundre år siden var Etiopia et grønt og frodig land, hvor nesten halvparten var dekket av trær. Nå anslås det at kun elleve prosent av skogene er bevart. Det har satt fart i et prosjekt som prester, forskere, Kirkens Nødhjelp, våre partnere, norske myndigheter og lokalsamfunn står sammen om. For å redde det grønne som er igjen.

Vi i Kirkens Nødhjelp blir ekstra stolte når mennesker som er hardest rammet av klima, finner de beste løsningene sammen med oss. Som kirkeskog-prosjektet. Et helt unikt prosjekt, stappfullt av håp.

Se for deg at midt i den tørre etiopiske sanden, er det grønne, små oaser. Kirkesko-

ger. Noen av dem 1500 år gamle. Med uunnværlig genetisk materiale som er viktig for å få til vellykket skogplanting. Små urskoger som vi håper skal øke med 108 hektar i løpet av tre år.

Ved hjelp av en egen «kirkeskog-metode», utviklet av Kirkens Nødhjelp og de ortodokse kirkene, jobber vi for å beskytte skogen og øke urskogen.

Vårt Land er best der religion og kultur møtes

SYMBOL PÅ EN GRØ NNERE FREMTID

Hvorfor skog er så viktig for klima? I Etiopia bor det for eksempel 100 millioner mennesker, og 80 prosent dyrker sin egen mat. Det betyr at skoger har blitt erstattet av jordbruk de siste hundre årene. Det har skapt store problemer.

Skogen er nemlig et naturlig vanntårn for våtmarker og elvesystemer som forsyner millioner av etiopiere med strøm, drikkevann og vann til jordbruk. Skogen binder karbon og fanger regn og annen fuktighet i luften, og bidrar til at vannet trenger ned i bakken og sørger for vann til økosystemet. Når det er tørke samtidig som trær hogges, klarer ikke jorda å beholde det livsviktige grunnvannet.

Kirkeskogene er symbolet på en grønnere og bedre fremtid, og er ekstra verdifulle.

De er eksempler på at planting av skog er nøkkelen til å redde liv. Det gir håp om at skoger kan overleve, og at folk ikke trenger å flykte fra klima i eget land. Vi planter og vi vokter.

PRØV VÅRT LAND I 10 UKER FOR 49KR* SEND SMS MED KODEORD VL1016 TIL 1933

KLIMAHANDLING NÅ

Over hele verden trenger vi klimahandling nå. Ungdommene er superklare. Det er også Kirkens Nødhjelp. Under Olavsfest skal vi ha flere seminarer om arbeidet vi gjør her i Norge for å få med oss de som bestemmer. Vi skal også vise hva som må til i praksis. Som

*Tilbudet gir deg digital tilgang og papiravisen levert hjem man-lør i ti uker. Etter prøveperioden fornyes abonnementet automatisk til tilbudspris 299,- pr. mnd. Du kan når som helst si opp eller endre abonnementet ved å kontakte oss på telefon 22 31 03 50

33

O l av s f e s t 2 0 1 9 – F o r v a n d l i n g

THE UNTHANKS ER UNNTAKET Én ting er hvordan stemmene deres kler hverandre, Beckys hese og luftige mot Rachels rene og klare. En annen er hvor vanskelige de er å sette i bås, hvor aktivt de motarbeider faste rammer og regler.

BRØT ROCKHEGEMONIET

Når musikkpressen skal kåre årets album, er listene som regel alltid dominert av pop, rock, rap og r&b. Denne tradisjonen ble brutt i 2007, da The Unthanks ga ut albumet The Bairns i 2007. Da under navnet Rachel Unthank and the Winterset, siden har lillesøster Becky blitt eldre og de to er likestilt i navnet og gavnet.

Albumet kom høyt på mange årslister, og ble nominert til kanskje den aller mest prestisjetunge populærmusikkprisen i Storbritannia – Mercuryprisen. Blant de andre nominerte det året var Radiohead, Adele, Robert Plant & Alison Krauss og Elbow.

FR A PUBEN TIL ARENAEN

Du vet aldri helt hvor du har dem. På folkemusikk-klubber, så klart, men de kan like gjerne samarbeide med Sting, Orbital og Portishead, de kan skrive filmmusikk, de kan dra til Afrika sammen med Damon Albarn fra Blur og Flea fra Red Hot Chili Peppers, de kan arrangere sangsession på en liten pub, holde skolekonserter og store USA-turneer, eller de kan lage mat for 50 fans under en av deres sanghelger på hjemtraktene i Northumberland. Deres kanskje mest kjente låt er ikke en folkevise, men en gåsehudvakker coverversjon av King Crimsons progrock-klassiker Starless.

Gruppa henter mye av sitt tradisjonsmateriale fra hjemtraktene i Northumberland – helt nordøst i England – men like mye inspirasjon fra musikere som Steve Reich, Miles Davis, Sufjan Stevens, Robert Wyatt, Antony & The Johnsons, King Crimson og Tom Waits.

Rachel (t.v.) og Becky Unthank henter materiale fra hjemtraktene i Northumberland, men like mye inspirasjon fra musikere som Steve Reich, Miles Davis, Sufjan Stevens, Robert Wyatt, Antony & The Johnsons og Tom Waits.

The Unthanks er folkgruppa som til og med elskes av rock-aristokratiet.

T h e Un t h a n k s Vår Frue kirk e, torsdag 1. august

H

va har kjente navn som Martin Freeman, Colin Firth, Radiohead, Elvis Costello, Robert Wyatt, Ben Folds, Ryan Adams, Rosanne Cash, Dawn French, Ewan McGregor og Nick Hornby til felles?

Alle er de fans av den engelske folkgruppa The Unthanks. Ikke så rart, for søstrene Becky og Rachel Unthank er noe for seg selv.

Det er 20 år siden Veronica Orderud ble dømt for medvirkning til overlagt drap i den såkalte Orderudsaken – som fortsatt regnes som en av Norges største mordgåter.

Mens hun satt inne studerte Orderud teologi ved Det teologiske fakultet på Blindern.

Hvordan har troen preget Veronica Orderuds liv? Hvordan har troen hennes utviklet seg i løpet av livet hun har levd? Under Olavsfest samtaler hun om troen sin med Håvard

SKIPSINDUSTRI OG POESI

Gruppa har gitt ut 12 album. Med Mount the Air fra 2015 vant de beste album-kategorien under BBC Folk Awards. De siste platene har dreid seg rundt to konseptuelle serier, Diversions og Lines. Der har de gått i dybden på tema som første verdenskrig, skipsindustrien i nordøst-England og sanger basert på poetene Emily Brontë og Molly Drake (Nick Drakes mor).

En konsert med Unthanks spenner fra det minimalistiske og såre til det jublende og livsbejaende. Til Olavsfest og Vår Frue kirke kommer søstrene sammen med Adrian McNally på tangenter og Niopha Keegan på fiolin og sang.

«The Unthanks seem to regard folk music the same way Miles Davis regarded jazz: as a launch pad for exploring the wider possibilities.»

– uncut “Rachel and Becky’s voices are one of the true wonders of 21st-century music» – nme

MUNTLIG FORTELLERTR ADISJON

Det ligger en sosial bevissthet til grunn for gruppas musikk. De ser ikke på folkemusikk

Utforsker menneskers tro i Vår Frue kirke I 28 år har avisen Vårt Land snakket med mennesker om hva de tror. De siste årene har de tatt med seg disse samtalene til Olavsfestdagene og Vår Frue kirke.

som en musikksjanger, men heller som en muntlig fortellertradisjon som setter vår egen tid i perspektiv. Tilnærmingen til historiefortelling tar opp det komplekse forholdet mellom modernisme og lærdom fra fortiden.

Troskap mot tradisjonene kan virke som en motpol til musikalsk eventyrlyst – men i hendene på The Unthanks glir de naturlig sammen.

Nyhus i Vår Frue kirke. Vi samtaler også med Danmarks første kvinnelige imam, Sherin Kahnkan (bildet), en av Norges mest suksessfulle dirigenter, avtroppende preses i Kirkemøtet, ateisten som møtte Jesus og misjonæren som ble bakmann i spillet for å få Kongo-fangene Moland og French til Norge.

PROGR AM :

mandag 29. juli kl. 15.00-15.45:

torsdag 1. august kl. 15.00-15.45:

Sherin Khankan i samtale med Ingeborg Misje Bergem.

Veronica Orderud i samtale med Håvard Nyhus.

tirsdag 30. juli kl. 15.00-15.45:

fredag 2. august kl. 15.00-15.45:

Per Oddvar Hildre «Prots» i samtale med Ingeborg Misje Bergem.

Preses Helga Haugland Byfuglien i samtale med Berit Aalborg.

onsdag 31. juli kl. 15.00-15.45:

lørdag 3. august kl. 15.00-15.45:

Rune Edvardsen i samtale med Elise Kruse.

Charlotte Rørth i samtale med Håvard Nyhus.

34

Dialogkafé på Ni Muser I samarbeid med Samarbeidsrådet for tros- og livssyn arrangeres dialogkafe i etterkant av Vestfrontmøtet. En dialogkafé åpner for gode samtaler på tvers av standpunkt og erfaringer.

Arrangementet er gratis og åpent for alle. Merk at antall plasser begrenses av rommets størrelse, så her er det først-til-mølla-prinsippet som gjelder.

Velkommen!

31. juli kl. 14: Er det greit å gjøre alle folkeslag til disipler?

1. august kl. 14: Når livet forvandles

O l av s f e s t 2 0 1 9 – F o rva n d l i n g

VONDT OG VARMT OM FAMILIEVOLD «Sølvguttene hadde sunget jula inn, juletreet lyste mot oss, og under lå pakkene. Det var en sånn deilig lukt i leiligheten, sånn julelukt. Men det var ei lukt til: øl. I stolen satt pappa, ei ulykke som bare venta på å skje».

R u n e A n d e r s e n – Ly k k e l i t e n Byscenen, fr edag 2. august

S

lik beskriver komiker Rune Andersen sin og familiens jul i høyblokka i Kristiansand. Han beskriver oppveksten, med en far som drakk og slo når han kom hjem fra sjøen. Om en mor som gikk imellom og tok slagene så blodet rant – for å redde Rune og søstrene.

«Mamma, synes du jeg skal fortelle om det som har skjedd oss fra scenen en gang», spurte han senere sin mor. «Det synes jeg du skal gjøre Rune, men vent til jeg ikke er her lenger», svarte hun.

I 40 år var det taushet i familien om det som skjedde – men da moren døde i 2017 bestemte Rune Andersen seg for å lage forestillingen Lykkeliten.

BAL ANSEKUNST

Lykkeliten, som hadde premiere i Kristiansand i 2018, setter søkelys på et viktig og omfattende tema: Barn som blir utsatt for vold i nære relasjoner, og på den andre siden viktigheten av de gode naboene, elskelige lærere, mormor og morfar, en mamma med grenseløs kjærlighet til Rune og søstrene.

Disse gode kreftene som gjorde en forskjell.

Det utvises balansekunst på høyt nivå mellom det hylende morsomme og beksvarte mørke. Forestillingen er full av humor og optimisme, typetegninger og imitasjoner.

– Vi skal ned i det dype alvoret, men vi skal ikke bli der – vi skal opp igjen, sier Andersen selv om forestillingen, som under Olavsfest spilles på Byscenen fredag 2. august.

FIKK JON LILLETUNS ÆRESPRIS

Under landsmøtet til Kristelig Folkeparti i slutten av april, ble Rune Andersen tildelt Jon Lilletuns ærespris for sitt arbeid med forestillingen og tematikken den berører. I juryens begrunnelse heter det blant annet: «Jon Lilletuns ærespris går til Rune Andersen fordi han har brukt hele seg til å sette søkelyset på et viktig og omfattende tema, barn som blir utsatt for vold i nære relasjoner. Med sin livshistorie og teaterforestillingen Lykkeliten åpner Rune Andersen folks øyne og hjerter for et skambelagt tema.

Juryen vil takke Rune Andersen fordi han har vist mot ved å snakke om det vanskeligste i livet med et eneste ønske: å hjelpe andre i samme situasjon.»

«Mamma, synes du jeg skal fortelle om det som har skjedd oss fra scenen en gang», spurte han senere sin mor. «Det synes jeg du skal gjøre Rune, men vent til jeg ikke er her lenger», svarte hun.

I 40 år snakket Rune Andersen og familien minst mulig om den vonde oppveksten med en voldelig far. Nå er historien blitt til forestillingen Lykkeliten.

Gjestebod i Vår Frue kirke

Babettes gjestebod, Karen Blixens forteljing om menneskeleg toleranse, får liv i Vår Frue kirke.

Babettes g jestebod Vår Frue kirk e, onsdag 31. juli

Karen Blixens novelle er kjend som ei forteljing om menneskeleg toleranse. Denne sanselege historia fortel om ein raus kjærleik til livet og medmenneska, og den set vårt syn på utanforskap i eit granskande lys.

Ragnhild Gudbrandsen har omsett og dramatisert teksten og er sjølv skodespelar i denne inderlege monologframsyninga frå Hordaland teater. Stig Amdam har regi, mens Nils Økland har laga musikken, basert på norske og franske salmar.

Prostedøtrene Martine og Philippa er

leiande i ein pietistisk kyrkjelyd i Berlevåg.

Men kyrkjelyden har mista mykje av den krafta den ein gong hadde og er prega av alderdom og inngrodde konfliktar. Ei fransk kvinne, Babette, flyktar frå dei fryktelege krigshandlingane i Paris i 1871 og får arbeid som tenestejente hos søstrene. Ho tener dei trufast i fjorten år. Då vinn ho i eit stort lotteri og inviterer kyrkjelyden i Berlevåg på eit gedigent fransk måltid som overgår all fantasi, og som forløyser både innstengde kjensler, gamle motsetnader og djup livsglede.

Det å gjere det gode for kvarandre og gje av dei gåvene ein har, oppsummerar Babettes oppleving av meining i livet.

«Vakker teatermonolog. Stemningsfull framsyning av evig aktuell klassikar», skreiv Dag og Tid, medan Norsk Shakespearetidskrift meinte at «Babettes gjestebud klang som en vakker salme. … Gudbrandsen spiller med behersket mimikk, kroppspråk, sang og stemme, og skiller de ulike karakterene godt fra hverandre med sin skuespillerkunst.»

Ragnhild Gudbrandsen har omsett og dramatisert teksten og er sjølv skodespelar i denne framsyninga av Babettes gjestebod. Foto: Thor Brødreskift 35

O l av s f e s t 2 0 1 9 – F o r v a n d l i n g

SPILLER GLASS I NIDAROSDOMEN Lisa Moore tolker Philip Glass’ Metamorphosis, et verk inspirert av Franz Kafkas novelle Forvandlingen.

Li s a M o o r e – P h i l i p G l a s s Metamorphosis Nidarosdomen, torsdag 1. august

Den amerikanske komponisten Philip Glass har gjennom sin fengende musikk og sine mange samarbeid blitt en superstjerne i amerikansk musikkliv. I tillegg til 25 operaer, 12 symfonier og en rekke andre verk, har han samarbeidet med personligheter som Doris Lessing, David Bowie, Allen Ginsberg og Woody Allen.

Philip Glass skrev i 1988 sitt verk Metamorphosis inspirert av Franz Kafkas mest kjente verk, novellen Forvandlingen fra 1915. Stykket har fem satser, hvor noen ble skrevet til en teateroppsetning av Kafkanovellen, mens de andre ble skrevet til dokumentarfilmen The Thin Blue Line av Errol Morris. Denne filmen var med på å få en

PROGRAM FOR

uskyldig dømt morder løslatt.

Deler av musikken er senere brukt i filmer som Battlestar Galactica og The Hours, samt i serien Person of Interest. Motivet i Metamorphosis two brukes av bandet Pearl Jam som åpningsmusikk til alle bandets konserter.

Den New York-baserte, australske pianisten Lisa Moore (bildet) har blitt kalt «dronningen av avant garde piano». Hun har samarbeidet med over 200 samtidskomponister og spilt solo- og kammerkonserter på de største scener over hele kloden. Hun har fått utmerkelser for en rekke av sine trettitalls innspillinger.

I Nidarosdomen 1. august presenterer hun Philip Glass’ musikk fra sin innspilling Mad Rush, deriblant samtlige av hans Metamorphosis.

OL AVSK INO 2019 SØ NDAG 28 . JULI KL . 17.0 0 PRINSEN KINO :

Amazing Grace (Alan Elliott, Sydney Pollack, 2018) Over to kvelder i 1972 løftet Aretha Franklin taket i New Temple Missionary Baptist Church i Los Angeles. Albumet fra konsertene er fortsatt tidenes mest solgte gospelplate. Men Sydney Pollacks planlagte dokumentar fra konserten ble aldri ferdigstilt.

Før vi nå, nesten 50 år senere, endelig får oppleve Arethas dypt personlige og overskridende musikalske kraftprestasjon. «Filmen vil få deg til å føle at du har sett Guds ansikt» (Rolling Stone). Visningen blir en førpremiere på filmen, som har ordinær Norgespremiere i august.

MAN DAG 2 9. J U LI KL . 17.0 0, PRI NSEN KI N O :

Reformisten (Marie Skovgaard, 2019) Den kvinnelige imamen, Sherin Khankan, besøkte Olavsfestdagene i 2017. Nå er hun tilbake med en dokumentarfilm om hennes kamp for toleranse og kvinners rettigheter innen islam. Det er kamp mot både konservative krefter innen religionen og en økende islamofobi i samfunnet for øvrig. Hvor langt er det mulig for Sherin Khankan å gå i hennes nytolkning av Koranen? Filmen introduseres av Sherin Khankan, med samtale i etterkant.

TIRSDAG 3 0. JULI KL . 17.0 0, PRINSEN KINO :

Keep Quiet (Joseph Martin og Sam Blair, 2018) En sterk og tankevekkende dokumentarfilm om den ungarske høyrepopulisten og Holocaust-fornekteren Csanad Szegdi, som får livet snudd på hodet da bestemoren avslører at hun er jøde og har en fortid som fange i Auschwitz.

ONSDAG 31 . JULI KL . 17.0 0, PRINSEN KINO :

Den tilfeldige rockestjernen (Igor Devold, 2015) En formleken dokumentarfilm om en uvanlig norsk rockestjerne, Helge Risa, kjent som mannen med trøorgel og gassmaske i Kaizers Orchestra. Filmen forteller om hvordan det er å være en kristen outsidertype i et band som lever rockedrømmen.

TORSDAG 1 . AUGUST KL . 17.0 0, PRINSEN KINO :

Nattverdsgjestene (Ingmar Bergman, 1962) Hvorfor er Gud stille? Det er et av spørsmålene som stilles i filmen Nattverdsgjestene.

Handlingen utspiller seg på den svenske landsbygden, hvor pastor Thomas Ericsson sliter med en menighet som blir stadig mer glissen. Snart er det bare noen få igjen, blant dem en kvinne som er dypt forelsket i ham.

FREDAG 2 . AUGUST KL . 17.0 0, PRINSEN KINO :

First Reformed (Paul Schrader, 2017) «En sjokkerende bra film … Løftet av en av de beste rolleprestasjonene til Ethan Hawke som tvilende, alkoholisert prest i en gammel kirke som feirer jubileum i en amerikansk småby … First Reformed borer skarpt og godt i spørsmål som tro og tvil, og om miljøengasjement er en sak Kirken og en prest bør engasjere seg i.» (Adresseavisen, 20/12-18).

LØ RDAG 3 . AUGUST KL . 17.0 0, PRINSEN KINO :

L’Apparition / Åpenbaringen (Xavier Giannoli, 2018) En anerkjent journalist blir sendt til en landsby for å undersøke en 16 år gammel foreldreløs jente som hevder å ha sett jomfru Maria. Det er Vatikanet som har gitt ham oppdraget, fordi det er allerede skapt en kult rundt åpenbaringen, og pilegrimene strømmer til. «Et lite mirakel av en film om troen på mirakler» (Politiken).

Olavskino er et samarbeid mellom Olavsfest og Kosmorama.

36

Forvandlings

Kraft

Strøm kan forvandle alt. Måten vi mennesker forholder oss til natt og dag, for eksempel.

Der folk før var avhengig av solens rytme, kan vi bare slå av og på med en bryter. Forestill deg Olavsfestdagene uten strøm. Uten lyd og lys.

Tenk på det – før du lar deg henfalle til kunsten.

Stolt sponsor av Olavsfestdagene.

37

O l av s f e s t 2 0 1 9 – F o r v a n d l i n g

NORGE MØTER MADAGASK AR

Koret LOVA er Madagaskars offisielle militærkor, og består av fjorten menn og to kvinner. Formålet for koret er å «høyne moralen i det gassiske forsvaret» og «å forkynne evangeliet ved hjelp av sang».

Forvandling er å komme hjem, mener Madagaskars militærkor LOVA og norske SKRUK. Under Olavsfest møtes de i Vår Frue kirke 30. juli.

LOVA o g S K R U K Vår Frue kirk e, tirsdag 30. juli

S

skal ikke bare lede den tradisjonsrike allsangen i Borggården 29. juli, dagen etter inntar de også Vår Frue kirke sammen med LOVA , Madagaskars offisielle militærkor. Om du tror det blir stramme geledd og marsjtakt av den grunn, kunne du ikke tatt mer feil.

Koret LOVA er fra Madagaskars vestkyst og ble stiftet av Jean Maksera Revoma for over 20 år siden. Koret består av fjorten menn og to kvinner. Formålet for koret er å «høyne moralen i det gassiske forsvaret» og «å forkynne evangeliet ved hjelp av sang». Lova synger med en helt særegen kraft og rytme.

Klangen er massiv og sangen drives frem i et KRUK

Bli frivillig!

Vil du bli kjent med mange flotte mennesker og få en uforglemmelig sommeropplevelse?

Liker du utfordringer? Hvert år trenger vi rundt 400 frivillige som ønsker å lage folkefest i Trondheim. Som frivillig opplever du festivalen fra innsiden, du har mulighet til

rytmisk driv akkompagnert av sprudlende humør, dans og trampende militærstøvler.

Repertoaret består av tradisjonell kystgassisk vokalmusikk med kristne tekster.

Det gassiske ordet som ligger nærmest forvandling er «mampody». Mampody betyr «transformasjon av noe til å bli noe annet».

Mampody betyr også «å sende hjem».

Gasserne bruker altså det samme ordet for Jesu forvandling av vann til vin som når elevene bli sendt hjem fra skolen etter endt skoledag.

samholdet liv i den ungdommelige gløden hos koristene. De har vært en plogspiss i norsk kormusikk, spesielt gjennom sine samarbeidsprosjekt i inn- og utland.

Basert på kristne verdier ønsker koret å formidle et budskap om fred og nestekjærlighet, og de legger vekt på å bygge bro mellom mennesker på tvers av religiøse, kulturelle og musikalske ulikheter. Koret har vært med på å skape mange nye musikalske uttrykk gjennom samarbeid med musikere fra blant annet Iran, Tyrkia, Equador, USA, Aserbajdsjan – og Madagaskar.

spenner derfor fra urkirkelige salmer, norske religiøse folketoner, vekkelsessanger, til tradisjonell gassisk musikk.

Anders Rønningen er førsteamanuensis i musikkpedagogikk, komponist og musiker, og har i åtte år arbeidet på Madagaskar for Det Norske Misjonsselskap. Han kjenner begge korene fra tidligere samarbeid. Jan Terje Christoffersen begynte som sokneprest i Tønsberg domkirke i 2018 etter at ha vært førstelektor i liturgikk ved MF Vitenskapelig Høyskole.

FORVANDLING GJENNOM M ØTE MED ANDRE

NY MUSIKK

Konserten med SKRUK og LOVA dreier seg både tekstmessig og musikalsk om hvordan kirkens budskap kan forvandle oss og sende oss tilbake til det egentlige og opprinnelige. Målsettingen er at konserten ved bruk av forskjellige stilarter, nytt og gammelt, norsk og gassisk, skal føre til forvandling – en forvandling gjennom møtet med andre mennesker.

S K RU K , Sunnmøre Kristelige Ungdomskor, har siden starten i 1973 vært under ledelse av dirigent Per Oddvar Hildre. Koret teller i dag 50 medlemmer, og selv om snittalderen ikke lenger tilsvarer et typisk ungdomskor, holder musikken og

Det Norske Misjonsselskap ( NMS ) har gjennom lang tid samarbeidet med LOVA , både på Madagaskar og i Norge. LOVA har vært i Norge flere ganger i forskjellige prosjekter. I 2014 fylte koret sammen med SKRUK Oslo domkirke to ganger. Det er NMS som inviterer og koordinerer dette samarbeidsprosjektet.

Med utgangspunkt i SKRUK og LOVAs repertoar, har Anders Rønningen komponert og arrangert musikk. Jan Terje Christoffersen har bidratt med tekster. Noen av sangene har fått lov å stå uberørt, andre er oversatt og tilrettelagt, og noen har tjent som inspirasjon for helt nytt stoff. Repertoaret for konserten

Korene ønsker ikke å gi en banal tolkning av musikkartene ved å blande og komponere musikalske tema i forskjellige kulturelle stilarter. I stedet ønsker de å bruke musikalske og evangeliske uttrykk som speiler forvandlingen som skjer når mennesker med ulik bakgrunn møtes.

De tror at dette kan gi en opplevelse av å komme hjem. Mennesker møter hverandre med et åpent sinn og deler sine erfaringer og sine tro. Det rommer en invitasjon også til publikum. Vi møtes og blir forvandlet. Vi er litt annerledes når vi kommer hjem til vårt eget, og vårt eget er forvandlet gjennom møte med den andre.

å etablere nye relasjoner, skaffe ny kompetanse, og å jobbe med ting du til vanlig ikke jobber med! Kulturlivet i Norge går ikke rundt uten frivillig innsats. Det å lage et kulturarrangement på størrelse med Olavsfest krever kompetanse innen svært mange ulike områder. Det er derfor vi trenger din hjelp.

La oss løfte festivalen sammen!

Du jobber minst 20 timer, får gratis

inngang på arrangement med ledig kapasitet, mat og drikke på vakt, attest og en verdifull erfaring. Ved spørsmål, kontakt frivillig@ olavsfestdagene.no For mer info om oppgaver og påmelding se olavsfest.no

– EN OPPLEVELSE AV Å KOMME HJEM

38

O l av s f e s t 2 0 1 9 – F o rva n d l i n g

MILJØ

Tilgjengelighet Olavsfest er en del av Tilgjengelighet Kultur – Norge og har fått tildelt Tilgjengelighetsmerke. Merket tildeles kulturarrangører som har god tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne på sine arrangement og arenaer.

LEDSAGERBEVIS

Olavsfest aksepterer ledsagerbevis på alle sine arrangement. For konserter med nummererte plasser må du oppgi at du skal ha med ledsager ved bestilling av billett hos Ticketmaster. Du betaler da kun billettavgift for ledsagerbilletten. På konserter uten nummererte plasser møter du opp og framviser ledsagerbeviset sammen med din egen billett.

TELESLYNGE

Det finnes teleslynge på de fleste av våre arrangement. Les mer på Olavsfest.no TEGNSPR ÅKTOLK

Olavsfestdagene er siden 2010 sertifisert som Miljøfyrtårn, Norges mest brukte sertifikat for dokumentert miljøinnsats.

KILDESORTERING

Vi gjenvinner vårt avfall i ni kategorier.

Hjelp oss å sortere riktig!

KULTUR ARV

Nyt vårt fantastiske område rundt Nidarosdomen, Ytre Kongsgård og Borggården. Vi tar et særlig ansvar for renslighet og orden på våre arrangmenter, da disse holdes på områder med en rik kulturarv.

PARKERING

Det er begrenset med parkeringsplasser i sentrum. Bruk alternative framkomstmiddel.

Det er tegnspråktolk under åpningsseremonien samt alle Vestfrontmøtene.

SYKLE TIL FESTIVAL

BUSS OG TOG TIL FESTIVAL

Bruk sykkelstiene i Trondheim og parker sykkelen i vår sykkelparkering på Ytre Kongsgård. Du kan også bruke Trondheim bysykkel, de tilbyr bysykkelpass som gir ubegrenset tilgang til bysykkel under hele festivaluka for kroner 129,-. Du kan låse ut og levere bysykkel i 55 stasjoner plassert rundt om i hele byen. Les mer om bysykkel og få stasjonsoversikt på trondheimbysykkel. no. På sykledit.no kan du beregne hvor lang tid det tar å sykle til festivalområdet. Ønsker du å forhåndskjøpe pass?

Kontakt post@trondheimbysykkel.no

Ta bussen og toget til og fra festival.

Busstoppene Prinsen kinosenter, Studentersamfundet, Prinsens gate og Kongens gate ligger innen fem minutters gange fra festivalområdet rundt Nidarosdomen. Bussruter og billetter finner du på atb.no. Togtider og biletter, se vy.no

Se olavsfest.no for tilretteleggingen på våre ulike arenaer.

Områdekart

8

4 2

3 5

1

1 Galleri Ismene 2 Transformatoren – g u l lvå g s h j e m 3 Hospitalskirka 4 Byscenen 5 Vår Frue kirke 6 Banksalen 7 Trondh eim

Folkebib liotek

8 9

10 11 12 13 14 15

Ol avshallen Rad isson Blu Royal Gard en Hotel Ni Muser To Tårn/Besøkssenteret Kirkehagen Vestfrontpl assen Nid arosd omen Borggård en

10 12

39

11 13 15

14

6

7

9

O l av s f e s t 2 0 1 9 – F o r v a n d l i n g

Hovedsamarbeidspartnere:

Samarbeidspartnere:

Partnere:

Offentlige bidragsytere og sammarbeidspartnere

Riis Bilglass • Din Bedriftshelsetjeneste • Fremo Bemanning VisionTech • Boreal Bane • Ringnes • Prima • Evry • Pilot Utleie • Teekay Offshore Production • Expoline • Trondheim Lyd Trykkpartner • G Travel • Retura TRV • Foraas Områdesikring

Takk til: Preses i Bispemøtet, Nidaros biskop, Nidaros Domkirke og Vår Frue menighet, Håkon Gullvåg, Kirkens Nødhjelp, Vårt Land, Kirkens Bymisjon, Trondheim Symfoniorkester, Nasjonalt Pilegrimsenter, Kirkerådet, Norske kirkeakademier, St. Olav kirkeakademi, Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Stiklestad Nasjonale Kultursenter, NRK, Kosmorama, Trøndersk

Matfestival og Bryggerifestivalen, Trondheim Bysykkel, Miljøpakken, Det Norske Misjonsselskap,Trøndelag Reiseliv, Visit Trondheim, Ringve Musikkmuseum.

Trondheim Kunstmuseum, Liantunet, Trøndelag Folkemuseum, Trondheim Folkebibliotek, Byscenen, Midtbyen Management, Trondheim Bydrift, Fortidsminneforeningen og mer enn 400 frivillige.

40