SMN Jubileumsmagasin

200 verdifulle år

26. mai 2023 fyller SpareBank 1 SMN 200 år. Og det vil bli en feiring og et jubileum som skal markeres gjennom hele året og i hele vår region.

Vi har tatt utgangspunkt i visjonen til grunnleggerne, som handlet om å skape en lysere fremtid for kommende generasjoner i sitt lokalsamfunn. Det vil derfor bli en god dose historie gjennom året, men også et sterkt fokus på fremtiden.

200 verdifulle år

Forsidebilde: Geir Mogen

Ansvarlig utgiver: SpareBank 1 SMN

Grafisk design: A-Studio

Redaksjon: Maria Isabelle Jøsok Bjørngaard, Hilde Johnsen, Karin Margrethe Modig, Klara Skovro Thoresen, Synnøve Aune, Mats Krokstad

Foto: Geir Mogen, SpareBank 1 SMN, Even Langmo, Adobe Stock

Trykk: Produsert i Trondheim av Skipnes Trykkeri

Opplag: 50.000

Utgitt: Mai 2023

Jan-Frode Janson

Konsernsjef, SpareBank 1 SMN

Is i magen og stø kurs

De tenkte i hundreårsperspektiv de 44 samfunnsbyggerne som etablerte Trondhjems Sparebank 26. mai i 1823. Målet var å gjøre byen og regionen til et bedre sted for folk som bodde og virket her. Flere skulle spare penger for å klare seg selv ved å etablere seg, skape bedrifter og forsørge sine familier.

De første årene var på ingen måte noen gullgruve, hverken for banken eller de som stiftet den. Historien forteller at Jacob Roll, som var bankens grunnlegger og første sjef i flere år måtte betale portoen for bankens brev av egen lomme. Grunnleggerne investerte egenkapitalen i banken uten å få eierskap tilbake, og et eventuelt overskudd skulle i fremtiden deles med lokalsamfunnet. De var ikke bare samfunnstopper av sin tid. De har satt varige spor som samfunnsbyggere gjennom å etablere en sparebank som i dag teller vel 1.700 ansatte med en ubestridt posisjon som regionens største og ledende finanshus. I dag er det ikke bare bank, men alle tjenester innen finans folk som bor her har bruk for. Det spenner fra regnskapshus til eiendomsmegling, hvor alle beslutninger er så kortreist at fleste tas i direkte samspill med kunden, og i det

lengste her i Trondheim hvor historien startet. Det har ikke skjedd uten en visjon som har gjort det mulig å ha is i magen og stå last og brast med folk og bedrifter i regionen, i oppog nedturer.

De siste årene har vi også trappet opp ambisjonene for samfunnsutbyttet vårt. Det skal vises at det har en verdi for folk, bedrifter og lokalsamfunn å velge en solid bank med tungt samfunnseierskap. I fjor satte vi av over en halv milliard kroner i samfunnsutbytte, hvor 250 millioner kroner har blitt delt ut til store og små prosjekter. Aldri før har så mange mottatt økonomisk tilskudd fra bankens samfunnsutbytte. Av mer enn 4.000 søknader i 2022 fikk nesten halvparten støtte.

Ansvaret for å forvalte arven fra våre grunnleggere bærer vi med stolthet. SpareBank 1 SMN har etablert seg som en samfunnsbygger gjennom den måten vi driver forretning på, og eiermodellen som gjør det mulig å dele enorme summer av vårt utbytte når det går godt med banken.

Jacob Roll og de andre grunnleggerne ville nok også kjent på stolthet om de fikk se hva som hadde blitt skapt ut fra den lille sparebanken de etablerte en maidag tidlig på 1800-tallet. Jeg tror også de ville følt tilhørighet til det som i dag er vår visjon; sammen får vi ting til å skje.

Innhold

En samfunnsbygger i 200 verdifulle år → 6

Bankhistorie gjennom 200 år med opp- og nedturer → 28

Barn og unge fortjener like muligheter → 42

– Ikke all verdi kan måles i kroner og øre → 14

Skal vi få noe til å skje, må noen gå foran → 30

En bank med is i magen → 48

Investerer flere millioner i trøndersk nyskaping → 50

Kan du se for deg Trondheim uten Nidarosdomen? → 22

En historisk utstilling åpner dørene → 38

Lokalprodusert teknologi for fremtiden → 52

Foto: Hanna Thevik.

En samfunnsbygger i 200 verdifulle år

Året var 1823. Singsaker var en gård og Ila en forstad. Rike og mektige kjøpmenn hadde den økonomiske makta.

Flertallet av Trondheims befolkning var tjenestefolk eller dagarbeidere uten fast jobb som jobbet når det var jobb tilgjengelig, ofte med lossing og lasting av skip.

❛❛

I Munkegata sto Stiftsgården storslått og stolt, mens Nidarosdomen i enden av gata var mindre stolt enn noen gang før, herjet som den var av fem branner.

Trondheim var på denne tiden en svært viktig havneby. Båter seilte sørover mot Hamburg og Amsterdam med fisk, trelast og kobber i lasten. Opp Nidelva kom båter lastet med korn, kaffe, tobakk og sukker.

Med et innbyggertall på 11.000 var Trondheim allerede Norges tredje største by. Byen var populær blant innflyttere, både norske og utenlandske. En av disse var den 32 år gamle østlendingen Jacob Roll som slo seg ned her i 1815. Han skulle bli en svært viktig mann i byens historie, og ikke minst for SpareBank 1 SMN.

Store forskjeller

Noe er i dag gjenkjennbart fra datidens Trondheim, men mye var svært annerledes.

Samfunnet var standsdelt; fra adels- og embetsmennene på toppen, via borgerskapet som inkluderte de mektige kjøpmennene, tjenestefolket og dagarbeiderne, til de som befant seg helt nederst på rangstigen – de fattige.

De fleste av Trondheims innbyggere hadde lite penger, men nok til at de klarte seg. Noen få hadde svært mye.

– På denne tida var det de store kjøpmennene i byen som satt med den økonomiske makta. Finansvesenet var dårlig utviklet, og før bankene kom var det handelshusene her i byen som

Samfunnet hadde bruk for en bank, det var både et behov hos næringslivet og hos folk flest.

Ekspedisjonshallen i Strindens Sparebank på 40-tallet.

fungerte som banker. De satt med kontantene og kunne låne ut penger mot pant i eiendom, forteller historiker og forfatter Terje Bratberg.

En bank for vanlige folk

Norges Bank hadde blitt stiftet i Trondheim i 1816, men ble ikke brukt av næringslivet som forventet. Samfunnet hadde bruk for en bank. Det var både et behov hos næringslivet og hos folk flest, som til nå ikke hadde hatt mulighet til å få renter på sparepengene sine.

Noen av byens bedrestilte borgere la merke til dette. De var opptatt av å bygge samfunnet og å støtte næringslivet. I 1823 la 44 av disse borgerne til sammen 1596 spesidaler av sine egne penger på bordet, for å få nok kapital til å starte en sparebank.

Den 26. mai 1823 ble Trondhjems Sparebank opprettet, den tredje av over 600 sparebanker som ble opprettet i Norge de neste årtiene. Det er denne banken som i dag er SpareBank 1 SMN. Banken skulle være for vanlige folk.

Jacob Roll skulle bli en svært viktig mann i både byens og bankens historie.

Den ble opprettet til beste for arbeids- og tjenestefolk, og både menn og kvinner kunne sette inn små summer som de fikk renter på.

Sparing til alderdommen

– Bankene spilte en veldig viktig samfunnsrolle på den tida. For de som var minst bemidlet var det et behov å spare til alderdommen, for det fantes ikke noen pensjonsordning på den tida, sier Terje.

Ved utgangen av 1824 hadde banken innskuddskapital på over 9.000 spesidaler. Årsberetningen fra det året viser at pengene var satt inn av to offentlige stiftelser, fire koner og enker, åtte embedsmenn, en kjøpmann, 18 håndverkere, 26 borgersønner og døtre, 40 tjenestefolk og elleve dagarbeidere.

Historiker og forfatter Terje Bratberg.

Høyt aktede menn

Det var fem menn som tok initiativ til å starte banken, og Jacob Roll var den som hovedsakelig var ansvarlig for opprettelsen. Han var både rik og mektig, og tok en fremtredende plass i byen helt fra han kom hit.

Han var stiftsoverrettsjustitiarius (lagmann), byens første ordfører, stortingsrepresentant og hadde en rekke verv. I tillegg til å være direktør for Trondhjems Sparebank var han også direktør i Norges Bank.

Med Jacob Roll i spissen hadde banken en dyktig ledelse, de første åtte årene gikk faktisk helt uten tap. Da han gikk av, etter 36 år, hadde banken en formue på en halv million kroner og innskuddskapital på over fire millioner.

– De som drev banken var personlig bunnsolide økonomisk og meget høyt aktet i samfunnet. Både det og at man fikk rente på sparepengene sine, bidro til at folk stolte på at banken ville ta vare på pengene til folk, sier Terje.

Spesidaler og riksdaler

Før kroner og øre var myntenheten i Norge spesidaler og riksdaler. Da Norge gikk over til kroner og øre i 1874 tilsvarte en spesidaler fire kroner. De 1.596 spesidalerne som ble brukt til å starte banken tilsvarer i overkant av 400.000 kroner i dagens verdi.

Foto: Riibe Mynthandel.

Voksende formue og samfunnsansvar

Bankens formue vokste seg stadig større. Etter hvert kom ideen om at banken burde bruke en del av overskuddet til veldedige og samfunnsnyttige formål.

– Trondheim ble kalt de milde stiftelsers by og var uvanlig fordi den hadde så mange stiftelser. De fattige ble tatt vare på, de fikk enten penger fra fattigkassa, datidens sosialkontor, eller de kunne gjøre arbeid på arbeidshuset og få varme, mat og litt penger, forteller Terje.

Fra 1839 og i flere år fremover kom det forslag til hva banken kunne gi støtte til. År etter år ble forslagene nedstemt, men i mars 1847 la politimester Bætzmann frem et forslag som endelig ble vedtatt. Banken skulle bidra med 1.236 spesidaler årlig til opprettelse av en tvangsarbeideranstalt.

– På den tida ble tvangsarbeid sett på som samfunnsnyttig, det var i stor grad et virkemiddel overfor fattige som ikke ønsket å jobbe. Tigging var ulovlig, og tvangsarbeideranstalten sørget for at man slapp tiggere rundt om i byen. Her ble de satt til litt av hvert, fra å produsere møbler og leker til å spinne skråtobakk, sier Terje.

Overskudd tilbake til lokalsamfunnet

Over de neste årene mottok anstalten hvert år en tredjedel av banken sitt reelle overskudd, alt i alt 42.000 kroner. Det ble fast praksis å bevilge en del av det årlige overskuddet til «gavnlige» formål for byen.

I 1870 ble det formelt vedtatt at man skulle dele ut av overskuddet. Da ble det endelig besluttet at det hvert år kunne gis en tiendedel av reelt overskudd til veldedige formål; både sosiale og kulturelle. Banken ga støtte til alt

Bilde av banksalen i 1956. Mange kunder ønsket å forholde seg til en fast funksjonær.

fra vitenskapelige samlinger og leseværelser for sjømenn, til arbeidsstuer for barn og søndagshjem for tjenestepiker.

Å dele av overskuddet vårt er noe vi også gjør den dag i dag. Årlig gir vi 36 prosent av overskuddet vårt tilbake til lokalsamfunnet. Bare i fjor utgjorde dette 250 millioner kroner til små og store formål, som gjør Midt-Norge til et enda bedre sted å bo og virke.

Staselig bygg for et solid flaggskip Rundt 1840 var utlån blitt like viktig som innskudd. Trondhjems Sparebank hadde blitt flaggskipet i økonomien i Trondheim og mot slutten av 1800-tallet hadde den blitt en bank også for distriktene. Etter mange midlertidige lokaler kunne banken i 1882 flytte inn i eget arkitekttegnet bygg i Søndre gate. Den dag i dag er dette en del av hovedkontoret til banken.

Til å begynne med trengte ikke banken hele bygget. I andre etasje fikk Trondheim Kunstforening leie rom uten kostnad, og en familieleilighet ble også leid ut. Under andre verdenskrig okkuperte tyskerne deler av bankens lokaler og brukte blant annet et av rommene som rettsal. Bankdriften fortsatte som normalt.

Sparebankene blir større og færre Etterkrigstiden var preget av en enorm oppbygging av landet og etter hvert en stor endring i bankverdenen.

– Fra 1960-tallet begynte banker å fusjonere, det var et politisk ønske at man ønsket større og sterkere banker. Store banker fusjonerte inn mindre sparebanker og kjøpte opp banker som kanskje ikke hadde livets rett lengre, forteller Terje.

Telling av penger for hånd i Strindens Sparebank.

❛❛

Lokalt var det bekymring for at man ville miste sin lokale tilknytning. Prosessen gikk sakte, spesielt i Sør-Trøndelag. Først i 1970 ble det bevegelse, da lokale banker begynte å se mot Trondheimsbankene.

Først ble Trondhjems og Strindens Sparebank slått sammen, og mindre utenbys sparebanker ble også en del av banken. Med flere avdelinger, filialer og en egen bankbuss dekte den sammenslåtte banken et stort område i og utenfor byen.

En sterk regionbank

Sparebanken Midt-Norge ble offisielt en realitet den 1. mai 1985, da til sammen 23 sparebanker fra Sør- og Nord-Trøndelag fusjonerte og ble en av landsdelens største arbeidsplasser.

Etter hvert ble også sparebanker i Møre og

Romsdal en del av Sparebanken Midt-Norge og vi ble virkelig en midtnorsk bank. Den siste i rekken var SpareBank 1 Søre Sunnmøre som vi fusjonerte med 2. mai i år. Siden 1996 har vi vært

en del av SpareBank 1-alliansen og siden 2008 har vi hett SpareBank 1 SMN.

Tradisjon for endringshåndtering

De siste 200 årene har bydd på det meste av både opp- og nedturer, men hele veien har vi stått skulder til skulder med lokalsamfunnet vi er en del av. Når vi nå ser fremover er det vel vitende om at vi har en 200-årig tradisjon for å håndtere endringer, opp- og nedturermed is i magen og varme om hjertet.

Historiker Terje Bratberg oppsummerer de viktigste sporene vi har satt igjen i vår levetid kort og konsist:

– Samfunnsengasjementet, betydningen for næringslivet og soliditeten.

Jacob Roll og de andre grunnleggerne ville nok kjent på stolthet om de fikk se verdiene som har blitt skapt av de 1.596 spesidalerne de la på bordet for å etablere den lille sparebanken i 1823.

Årlig gir vi 36 prosent av overskuddet vårt tilbake til lokalsamfunnet, bare i fjor utgjorde dette 250 millioner kroner.

Bankfilial på hjul Bankbussen var innredet for å fungere som bankfilial som kjørte rundt til grissgrendte bygder, for at de som bodde der skulle slippe å reise til nærmeste tettsted for å få utført banktjenester.

Ekspedisjonslokalet i Strindens Sparebank rundt 1920.

– Ikke all verdi kan måles i kroner og øre

Fra byttehandel, til mynter, sedler og digital valuta. Historien til penger og verdier strekker seg mye lenger enn 200 år tilbake, men én ting er sikkert ifølge konsernsjef Jan-Frode Janson –det er mye i livet man ikke kan sette en prislapp på.

Vi møter konsernsjef Jan-Frode Janson i kjelleren av vårt hovedkontor i Søndre gate i Trondheim.

SpareBank 1 SMN fyller 200 år i år, og mye har forandret seg med tanke på penger og verdier i løpet av disse to århundrene.

Et par vegger med bankbokser, tykke murer, sparebøsser og andre klenodier på utstilling er det eneste som røper at dette tidligere har vært et bankhvelv. I dag er det nemlig et flunkende nytt studio, som vi bruker til podkastinnspillinger og videoproduksjoner.

– Jeg er godt over gjennomsnittet historieinteressert, forteller Jan-Frode og viser oss rundt i lokalet.

Før folk oppbevarte sparepengene sine i slike hvelv, var det byttehandel som gjaldt for å skaffe seg varer og tjenester.

– Du fikk fisk og jeg fikk korn, for eksempel. Det var jo litt upraktisk. Det kunne jo være at jeg hadde lyst på korn, uten at jeg nødvendigvis hadde fisk å gi bort, sier Jan-Frode.

Svaret på det problemet ble altså penger.

Myntsamleren

Konsernsjef Jan-Frode Janson sier han er godt over gjennomsnittet historieinteressert.

Denne sparebøssa fra Strindens Sparebank er fra tidlig 1900-tall og står i lokalene til SpareBank 1 SMN i Søndre gate.

Tungsølv

Jan-Frode forteller at de aller første pengene hadde verdi i seg selv, og var laget av edelt metall. Han tar frem en perm med noen av sine egne samleobjekter.

– Jeg er ikke en storsamler, men jeg har noen mynter som er verdt å vise frem, sier han og tar frem en tokroning fra 1878.

– Kjenn på tyngden. Det er en del vekt i den. Den er verdt sin vekt i sølv, legger Jan-Frode til.

Etter hvert som sedler ble mer og mer utbredt, kom sentralbanken på banen. For å kunne sette sedler i omløp, måtte det også ligge en gullreserve bak. Slik er det ikke i dag. Nå foregår det meste digitalt – pengene er tall på en skjerm – og verdien er basert på tillit. Til tross for at Jan-Frode småsamler på mynter, savner han ikke dagene der folk gikk rundt med kroner og ører fysisk i lomma.

– Jeg respekterer at det fortsatt finnes mange som foretrekker kontanter, men personlig savner jeg ikke sedlene og myntene, sier Jan-Frode.

– Kontanter har en del sider ved seg som kan være problematiske. Blant annet med tanke på ran, sier Jan-Frode, som faktisk var banksjef på Svalbard i et av de siste bankranene her til lands.

I dag «tæpper» man stort sett når man betaler i butikken, og utviklingen av betalingsmidler blir stadig mer berøringsfri og digital. De siste årene har også en ny, og litt mer kontroversiell form for verdi blitt mer og mer populær – kryptovaluta. Jan-Frode synes det er en spennende teknologi, men tror det vi kjenner som dagens krypto kommer til å endre seg med tiden.

– Slik det er i dag, er det alt for skjørt. Med en gang det er et lite tillitsbrudd, knekker valutaen sammen. Da kan store verdier gå tapt, og det kan være samfunnsskadelig, mener han.

Konsernsjef Jan-Frode Janson viser frem en tokroning fra 1878.

❛❛ Vi er opptatt

Tillit og fellesskap

I Midt-Norge har vi vært sentrale med tanke på trøndernes økonomi og verdier i lang tid. Jan-Frode forteller at vi som sparebank helt siden etableringen for 200 år siden, har hatt et ønske om å være tilgjengelig for folk og bedrifter flest. Etter å ha jobbet mange år i bankbransjen, har Jan-Frode hatt mye tid til å reflektere rundt både penger og verdier.

– Den store erkjennelsen er at ikke alt kan måles i penger. Tillit, engasjement, solidaritet og fellesskap – alt dette er det vanskelig å sette en pris på. Det viser at også penger har sine klare begrensninger, sier han.

Det har alltid vært svært viktig for oss å gi tilbake til lokalsamfunnet, og det vil det fortsette å være de neste 200 årene også.

– Tillit er en verdi som vi i SpareBank 1 SMN tror veldig på. Vi har vært på lag med MidtNorge gjennom verdenskriger og pandemier. Vi er opptatt av å vise oss tilliten verdig, i dag og i fremtiden, sier Jan-Frode.

Og helt til slutt, hvordan tenker konsernsjefen at vi og resten av bankvesenet ser ut om 200 år fra nå?

– Ingen av oss har fantasi nok til å se for seg hvordan bankvesenet vil se ut om 200 år. Forvent det uventede, smiler han.

av å vise oss tilliten verdig, i dag og i fremtiden.

Framtidens penger?

Penger har endret seg gjennom historien. I dag er penger tillit, eller mer presist skriftlig tillit.

Med kryptovaluta reduserer vi antall parter som er involvert i en verdioverføring og tilliten sikres med teknologi og avansert kryptografi i stedet for relasjoner og menneskelig tillit.

Slik kan kryptovaluta overføre verdier som for eksempel penger eller eierskap mellom to parter på en mer effektiv måte. Da ved bruk av teknologi i stedet for på de mer tradisjonelle metodene hvor flere tillitspartnere (banker, jurister, selskaper) er involvert.

SpareBank 1 SMN har gjennom 200 år vært viktig for utvikling av næringsliv og for folk gjennom trygge banktjenester. En stor og viktig bank med hovedkontor i Trondheim, som i tillegg til å være en god bank for mange, også har et samfunnsoppdrag som bidrar til utvikling av lokalsamfunn i både by og region. Gratulerer med 200-årsjubileet!

Det er en glede å ønske hjertelig til lykke med 200-årsjubileet til vår samarbeidspartner gjennom mange år. SpareBank 1 SMN er en svært viktig bidragsyter til næringsutvikling i byen og regionen vår, helt i tråd med den visjonen de hadde ved etableringen i 1823 om å gjøre dette til et bedre sted for de som bodde og hadde virke her. Banken er en meget aktiv og kompetent aktør som bidrar til utvikling og verdiskaping innenfor en rekke områder, og som setter positive spor etter seg i regionen. Vi har satt stor pris på samarbeidet så langt, og ser frem til fortsettelsen.

Berit Rian, Næringsforeningen

Gratulerer med 200-årsjubileet, SpareBank 1 SMN! Gjennom to århundrer har dere lykkes med å utvikle deres virksomhet og rolle som samfunnsbygger på en beundringsverdig, respektabel og ansvarlig måte. Det kan dere være stolte av! Jubilanten fremstår i dag som en fremtredende, dyktig og ansvarlig bank, med helhjertet engasjement for å videreutvikle by og region på mangesidede vis, i tett samarbeid med store så vel som små aktører. Ved NTNU setter vi stor pris på vårt betydningsfulle og omfangsrike samarbeid, for å oppnå kunnskap for en bedre verden. Vi ønsker dere til lykke med jubileet!

Anne Borg, Rektor, NTNU

Vi har mange gode samarbeidspartnere over hele Midt-Norge, som vi har jobbet med i mange år. Her har et utvalg sendt sine bursdagshilsener til oss.

Ordfører Rita Ottervik

Støtten fra SpareBank 1 SMN gir oss muligheten til å bygge fellesskap rundt lokal mat og drikke i Trøndelag, gjennom Trøndersk Matfestival, Bryggerifestivalen og Agritech Cluster. Sammen bygger vi Trøndelag som Europeisk matregion. Vi gleder oss til videre samarbeid!

Aslaug Rustad, Oi! Trøndersk Mat og Drikke

Olavsfest ønsker å gratulere med 200-årsjubileet. Vi setter stor pris på det langvarige samarbeidet og ser fram til fortsettelsen!

Steinar Larsen, Olavsfestdagene i Trondheim

Rosenborg Ballklub vil med glede gratulere SpareBank 1 SMN med 200 år! Alder er bare tall, og selv om banken begynner å dra på årene blir vi imponert hver eneste dag over hvor nyskapende og fremoverrettet denne 200-åringen er. Banken er og har vært en sentral aktør i å bygge opp vår flotte by og region. Vi gleder oss til å jobbe videre sammen med dere for å skape nye uforglemmelige øyeblikk.

Tore Bjørseth Berdal, Rosenborg Ballklub

Tusen takk for at dere har et brennende samfunnsengasjement, for at dere aktivt er med å gjøre en forskjell, og for at dere bidrar til at vi kan jobbe med ungdom og livsmestring. Det har vært en glede å samarbeide med dere over mange år – Sammen får vi ting til å skje! Stor gratulasjon med de første 200 verdifulle år!

Gunvor Østgaard, MOT Norge

Kan du se for deg Trondheim uten

Nidarosdomen?

I dag er Nidarosdomen både kirkerom, kulturarena og turistmål. I underkant av en halv million mennesker i året går gjennom dørene i nasjonalhelligdommen. Men historien om domkirken kunne lett ha sett annerledes ut.

Nidaros Domkirke, som er det korrekte navnet, er det eneste bygget i landet som omtales i grunnloven. Det var en storslått og flott kirke da den stod ferdig cirka år 1300, men på 1800-tallet var den rett og slett falleferdig. Kirka var preget både av en rekke branner og manglende vedlikehold over lang tid. Hele øvre del av vestfronten og skipet var borte. Farlig var den også, i 1833 falt en stein ut fra hvelvet i høykoret under en gudstjeneste.

Nidarosdomen er i bedre tilstand enn noensinne. Det er det Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider som har sørget for.

– Nidarosdomen var i så dårlig forfatning at man var redd for at den skulle dette sammen, rett og slett. Nå gjorde den jo ikke det, men tilstanden var forferdelig dårlig, forteller Øystein Ekroll i Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider.

Staten vegret seg for å bidra

Til tross for forfallet gikk det lang tid før noe ble gjort. Og det var ikke trege trønderne som var årsaken, ved flere anledninger ble det arrangert innsamlinger for å reparere kirken. Det var staten som vegret seg for å bidra med midlene som trengtes.

– Staten hadde en streng sparepolitikk og mange mente at en slik historisk bygning som denne var menighetens ansvar. Det første initiativet til restaurering kom i 1842, men det tok hele 27 år før staten kom på banen med den første bevilgningen, forteller Øystein.

Trondhjems Sparebank, som i dag er SpareBank 1 SMN, skulle komme til å spille en viktig rolle i restaureringen.

Ikke bare ble store summer fra bankens overskudd gitt til restaureringsarbeidet, men banken sin forpliktelse fungerte også som en slags

Øystein Ekroll forsker på middelalderbygninger og har jobbet i Nidaros Domkirkes

Restaureringsarbeider i 31 år. Jobben hans består i å vite alt om Nidarosdomens historie, både bygging og restaurering.

brekkstang for å få andre til å bidra, og da særlig den norske stat.

Store summer – Restaureringen startet i 1869. Allerede to år senere vedtok forstanderskapet i Trondhjems Sparebank at man årlig skulle gi av banken sitt overskudd, på betingelse av at staten også bevilget penger. Dette var viktig for å få staten til å komme på banen, sier Øystein.

I årene etterpå bevilget banken hvert år store beløp til restaureringen. Bevilgningene kunne variere, et år var den oppe i 33.000 kroner, enkelte år var den nede i 15.000. Uansett fikk Nidarosdomen alltid et bidrag, selv når bankens overskudd var lite og det ikke ble bevilget noe til andre formål.

– Det kom jo en del private bidrag til restaureringen, men det var gjerne enkeltbidrag - en testamentarisk gave eller en jubileumsgave eller

Nidaros Domkirke, som er det korrekte navnet, er det eneste bygget i landet som omtales i grunnloven. Bilde fra 1857.

– Nå tar vi snart fatt på sørsiden, på gavlveggen i tverrskipet som ble restaurert rundt 1890. Her har de brukt til dels dårlig stein, så vi må bytte ut en god del av den steinen som nå er 130 år gammel, forteller Øystein Ekroll.

Flertallet av de som jobber her er håndverkere, og på verkstedet deres finner man folk som jobber innen alle fagene som trengs for å holde Nidarosdomen vedlike, enten det er et glassmaleri, en statue, en vegg eller dørhengsler som må restaureres eller byttes ut. Steinhugger Johannes Klem på verkstedet.

❛❛

noe sånt. Det faste årlige bidraget, det kom fra banken, sier Øystein.

Det samlede bidrag til Domkirken sin gjenreising fra Trondhjems Sparebank kom til slutt opp i vel 1.5 millioner kroner, over 37 millioner kroner i dagens verdi. Dette var langt mer enn noen annen privat aktør hadde gitt. Etter hvert ble det akseptert at dette var en samfunnsoppgave som i lengden bare kunne løses med bevilgninger fra det offentlige, og etter 1945 har ikke banken bidratt med årlige summer.

Restaurering av restaureringen

Nidarosdomen har virkelig reist seg fra asken og er i bedre tilstand enn noensinne. Det er det Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider som har sørget for. Organisasjonen ble opprettet i 1869 for å gjenreise Nidarosdomen. Først i 2001 kunne de markere at gjenoppbyggingen var ferdig. Da var det bare å begynne på nytt igjen,

med restaurering av restaureringen. Dette arbeidet fortsetter den dag i dag.

En vel utført jobb

Den domkirka vi ser i dag er ikke kun resultatet av solid finansiell investering, men arbeidet til en rekke dedikerte fagpersoner. Det er det kanskje få som tenker på når de stolt viser frem Nidarosdomen til besøkende, eller besøker kirka for å gå i barnedåp eller på konsert.

– Når vi gjør en god jobb så ser ingen at vi har gjort det. Vår beste ros er at noen tror at Nidarosdomen har stått slik den er nå i 700 år. Da har vi gjort jobben vår, synes vi, sier forsker Øystein Ekroll, og avslutter med et smil:

– Alle som jobber her i 25 år får et tinnfat med vårt motto inngravert: «Gud i himmelen ser ditt arbeide». Da bruker vi ofte å tilføye; «og ingen andre» sier han og humrer.

Når vi gjør en god jobb så ser ingen at vi har gjort det. Vår beste ros er at noen tror at Nidarosdomen har stått slik den er nå i 700 år.

Bankhistorie gjennom 200 år med opp- og nedturer

1816

Norges Bank ble etablert i Trondheim.

1847

Trondhjems Sparebank begynte å gi deler av overskuddet tilbake til samfunnet.

1914

Første verdenskrig førte til en global konflikt, men vi kom relativt lett unna økonomiske konsekvenser av krigsutbruddet.

1823

Banken vi i dag kjenner som SpareBank 1 SMN ble stiftet under navnet Trondhjems Sparebank.

1882

Bankens eget bygg øverst i Søndre gate stod ferdig, det utgjør deler av bankens hovedkontor den dag i dag. Trondhjems Kunstforening fikk leie noen rom kostnadsfritt, mens andre rom ble utleid som familieleiligheter.

Bilde av banken i Søndre gate fra 1893.

1925

Folk strømmet til for å ta ut pengene sine og køer dannet seg i gata etter at det begynte å sirkulere rykter om at det gikk dårlig med banken. Vi red stormen av og kom styrket ut av situasjonen.

1940

Norge ble okkupert og tyskerne tok seg til rette i banklokalene i Søndre gate 4. Ett av rommene ble brukt som rettssal, mens bankdriften i bygget fortsatte.

2022

Vedtatt fusjon med SpareBank 1 Søre Sunnmøre.

2023

SpareBank 1 SMN feirer 200 verdifulle år og ser frem mot 200 nye.

2008

Finanskrise: Banken overtok BN Bank/Glitnir, og samtidig ble banken til SpareBank 1 SMN.

2005

Banken vokste videre gjennom kjøpet av Romsdals Fellesbank.

1996

Banken ble en del av den nyetablerte SpareBank 1 alliansen.

1991

Den internasjonale bankkrisen

rammet oss hardt. Sparebanken Midt-Norge var teknisk konkurs, men vi klarte oss med et nødskrik.

1985

Et tjuetalls trønderske sparebanker ble en del av banken som nå het Trondhjems og Strindens Sparebank. Den nye regionbanken fikk navnet Sparebanken Midt-Norge.

1975

Fusjon av Strindens Sparebank, Størens Sparebank og Trondhjems Sparebank.

Fra lanseringen av den nye banken Sparebanken Midt-Norge i 1985.

Tidligere konsernsjef Finn Haugan.

Oppe i røylen på skipet Statsraad Lehmkuhl.

Foto: Hanna Thevik.

Skal vi få noe til å skje, må noen gå foran

FRA ORD TIL HANDLING

Gjennom 200 år har vi vært opptatt av å være en samfunnsbygger som gjør en forskjell. Nå skal hundre unge fra hele verden bevise at de kan gjøre en forskjell ved å gå fra ord til handling.

Elena, Ailin og Adrian er alle studenter til vanlig, men i vår har de fått ta del i et større prosjekt om å finne nye måter å tenke bærekraft på.

– Jeg kom over prosjektet via en annonse på Instagram, og synes det så veldig spennende ut. Det virket som en god mulighet til å gjøre en forskjell, forteller Ailin Østerås.

Adrian Lindseth-Haugvik nikker med.

– Jeg søkte med en gang jeg så annonsen. Det var en mulighet for å gjøre noe mer med havsøplet rundt kystlinjen vår, forteller Adrian engasjert.

Høster erfaring

I forbindelse med 200 års-jubileumet vårt har vi inngått et samarbeid med FN Sambandet og World Federation of United Nations Associations (Wfuna). Sammen har vi skapt et kompetanseprogram for unge med tema bærekraft.

Elena, Adrian og Ailin er alle studenter til vanlig, men i vår har de fått ta del i et større prosjekt om å finne nye måter å tenke bærekraft på.

– Målet vårt er å gjøre det enklere for dem å være med på et grønt skifte. Vi blir som en tilrettelegger for de store aktørene som kan ta prosjektet videre, forteller Ailin.

– Jeg har selv vært med å plukke søppel langs kysten i Rørvik i flere år, og i snitt plukker vi 100 tonn hvert eneste år. Alle kan gjøre en forskjell, forteller Adrian.

– Vi ønsket å få til et prosjekt som kan bety noe for fremtiden, sier Siri Borthen Flatås, prosjektleder i SpareBank 1 SMN.

❛❛

Målet er å bidra til at unge blir hørt og tatt på alvor, og skape flere pådrivere for en bærekraftig fremtid.

Siri Borthen Flatås er prosjektleder i banken, og har blant annet vært med å plukke ut de til sammen 100 deltakerne som er med på prosjektet.

– Vi ønsket å få til et prosjekt som kan bety noe for fremtiden. Da ble det naturlig for oss å se til de unge blant oss. Målet er å bidra til at unge blir hørt og tatt på alvor, og skape flere pådrivere for en bærekraftig fremtid, forteller Flatås.

Adrian, Ailin og Elena er nå midt i prosjektet, og sammen med sine grupper jobber de hardt med å løse målene de har satt for prosjektet.

– Vår gruppe skal arrangere en treretters middag laget av overskuddsmat. Det blir en hel dag hvor de som melder seg på får et kurs før middagen hvor de skal lære om mat, smaker, samt få konkrete verktøy til hvordan man kan bruke mer av maten i et måltid, forteller Elena Boglis.

Elena studerer for å bli lærer, og forteller at hun opplever at det er mye snakk om å gjøre endringer på studiet, men at det dessverre blir lite rom for å gjøre det til handling.

– Det å jobbe innen et slikt prosjekt er utrolig spennende. Det baserer seg på det personlige,

og vi bygger mange gode erfaringer som vi kan ta med oss videre, smiler hun.

Elena forteller at det er mye å holde styr på av planlegging og organisering for å gjennomføre gruppens prosjekt, men først og fremst er det veldig lærerikt.

– Alle kan gjøre en forskjell Adrian er født og oppvokst i Rørvik, og har et brennende engasjement for rent hav og en ren kystlinje. Til vanlig studerer han arkitektur, og tar tømrerfag ved siden av studiet. Nå skal hans gruppe arrangere en praktisk kunnskapskampanje for barn og unge.

– Vi inviterer alle skolene i Trøndelag fra 8.-10.-trinn på strandryddeuke i juni. Målet for klassene er å plukke mest mulig søppel langs kysten, og de som plukker mest vinner en klassetur til Rørvik, forklarer han.

Premien består av en båttur og overnatting på et gammelt fiskevær. Her skal de lage mat av det de fisker på båtturen, og delta på flere spennende aktiviteter. De skal også lære mer om forsøpling i havet.

– Vi ønsker å spre bevissthet rundt forsøpling, og samtidig vise hvor lett det er å gjøre noe med det, forteller Adrian.

Også Ailins gruppe ønsker å gjøre noe for å sikre renere hav i fremtiden ved å bidra til et grønnere skifte i marin industri. Selv studerer hun marinbiologi, og sammen med resten av gruppen ser de nærmere på hvordan man kan øke biodiversitet rundt offshore installasjoner.

– Vi har et langsiktig mål om å øke biodiversiteten i havet. Måten vi skal gjøre det på, er ved å utvikle arbeidsplaner, forteller Ailin, og utdyper:

– Planene vil inneholde ulike verktøy som kan hjelpe forskere og industri til å lage for eksempel kunstige «grobunner» for ulike arter. Disse kan da festes på plattformer, vindmøller og andre havinstallasjoner, og dermed øke artsmangfoldet rundt disse installasjonene.

Hun forklarer videre at planene kan leveres til eksempelvis SINTEF, Equinor eller NTNU, og skal inneholde informasjon, kontakter og data som kan hjelpe bedrifter. Håpet er at veien til videre

– Ved å delta i dette prosjektet får jeg muligheten til å faktisk gjøre noe. Det er en gylden mulighet til å sette ting i praksis, forteller Elena Boglis.

forskning og handling skal bli enda kortere for selskapene som kan ta selve prosjektet ut i praksis.

– Målet vårt er å gjøre det enklere for dem å være med på et grønt skifte. Vi blir som en tilrettelegger for de store aktørene som kan ta prosjektet videre, forteller Ailin.

– Alle har en rolle i samfunnet

Studentene er både stolte og glad for å ha fått muligheten til å delta i prosjektet, og berømmer oss som bank og FN-sambandet for tilliten vi viser unge over hele verden.

– Det er fantastisk bra. Det viser at alle kan bidra til å jobbe mot klimakrisen. Jeg mener alle, både enkeltmennesker og bedrifter burde føle på det samme ansvaret for å jobbe mot klimaendringene, forteller Adrian.

Ailin er helt enig. Hun mener alle aktører kan ha samme muligheten til å bidra så lenge man legger til rette for det.

– SpareBank 1 SMN er en stor aktør med mye påvirkningskraft, kontakter og ressurser.

Underveis på seilaset i skoleskipet Statsraad Lehmkuhl vil deltakerne samarbeide som mannskap, og vise frem prosjektene sine for hverandre, publikum og bedrifter. Foto: Malin Kvamme.

Seilaset og FN-prosjektet

• Vi har i samarbeid med FN-sambandet og Wfuna skapt et kompetanseprogram for unge med tema bærekraft

• Målet er å hjelpe og motivere unge til å ta «ord til handling».

Økonomi er en sentral driver i samfunnet, og at de bestemmer seg for å si «Hei, vi tar i et tak og involverer de unge» er inspirerende og betyr mye, forteller Ailin.

– Alle har en rolle i samfunnet. At vi får ha SpareBank 1 SMN i ryggen gjennom dette prosjektet, gir oss mer troverdighet når vi kontakter andre bedrifter for hjelp og kunnskap inn i prosjektene vi jobber med, mener Elena.

I tiden fremover vil de jobbe for fullt for å fullføre sine prosjekter. I september skal de endelig få møte alle deltakerne fra resten av verden under det store seilaset. Det gleder de seg veldig til.

– Jeg er spent på å høre mer og lære om prosjektene til de internasjonale gruppene. Seilaset tror jeg blir veldig kult og ikke minst ekstremt lærerikt, forteller Adrian.

Ailin og Elina er helt enige.

– Det er så mye potensiale og gode ideer som ligger der ute og spirer. Jeg gleder meg til å lære mer om dem, avslutter Ailin.

• Deltakerne består av unge i alderen 18-25 år fra hele verden. Halvparten har tilknytning til Midt-Norge, og de øvrige femti er internasjonale unge fra hele verden.

• Underveis i prosjektet vil deltakerne ha digitale samlinger, og foredrag og coaching av internasjonale eksperter på bærekraftsarbeid.

Prosjektet avsluttes med en seilas i skoleskipet Statsraad Lehmkuhl. Her samles både de nasjonale og de internasjonale deltakerne for en reise som starter i Ålesund og seiler om Molde, Rørvik og Verdal, før turen avsluttes i Trondheim.

• Underveis på seilaset vil deltakerne samarbeide som mannskap, og vise frem prosjektene sine for hverandre, publikum og bedrifter.

En historisk utstilling åpner dørene

Gamlebyen på Sverresborg har lenge vært en reise tilbake i tiden for alle som vil oppleve Trondheim for 100 år siden. Men noe har «alltid» manglet – en sparebank.

– Den nye sparebanken vil være en unik og spennende utstilling for alle besøkende, forteller Lene Serine Strøm. Illustrasjon: Expology.

Gratis inngang!

26.– 29. mai åpner vi dørene til bankutstillingen på Sverresborg, med gratis inngang på museet for alle. Kom og opplev bankhistorien på nært hold!

26. mai åpner sparebanken på Sverresborg dørene for første gang, og er et kjærkomment tilskudd til museets gamle by. Lene Serine Strøm er avdelingsleder for kulturarvforvaltningen ved folkemuseet, og forteller at den nye sparebanken vil være en unik og spennende utstilling for alle besøkende.

– Dette blir den mest interaktive utstillingen vi noensinne har hatt på Sverresborg. Det vil blant annet være et stort interaktivt bord knyttet til utstillingselementer i monter, som vi håper vil være både underholdende og lærerikt, forteller Lene.

– Typiske miljøutstillinger har vi gjort mange ganger før, men denne digitale løsningen i formidlingsdelen av utstillingen har vi ikke gjort mye av tidligere. Det er en stor digital produksjon, og veldig innovativt for et friluftsmuseum, legger museumsdirektør Brynja Bjørk Birgisdottir til.

Historisk viktig

Sett fra et historisk perspektiv betydde sparebankene svært mye for befolkningen tidlig på 1900-tallet. Sparebankene hadde allerede den gang en viktig rolle som samfunnsbygger.

– Før 1820 var det egentlig ikke snakk om banker i Norge. Man byttet varer seg imellom, og verdi ble målt i hva man hadde å tilby i bytte mot andre varer, forklarer Lene.

– Etter hvert begynte man å trekke ut fra bygda, og inn i byen. Her var verdi i større grad målt i penger, og man trengte noen som kunne forvalte og hjelpe med håndtering av dette, fortsetter hun.

Da sparebankene kom til Norge i 1823 ble de med på etableringen og utviklingen av det urbane samfunnet vi kjenner i dag, med blant annet lønnet arbeid.

Deres jobb ble å sette økonomien i et system som ville gi tilbake til samfunnet. Hele ideen med sparebankene baserte seg på dette, og bankens overskudd gikk tilbake til samfunnet.

– Tanken om samfunnsutbytte er viktig, og betyr like mye for samfunnet i dag, som den gjorde for 200 år siden, sier Lene.

En gave som gir tilbake

Samfunnsutbytte står fortsatt sterkt for oss i SpareBank 1 SMN. I forbindelse med vårt 200-årsjubileum har vi bevilget støtte til folkemuseet på Sverresborg for restaurering av bygget som huser banklokalet, etablering av

en miljøutstilling og publikumsområde, samt utvikling av interaktive spill til elever i ungdomsskolen.

– Det er viktig å bevare historisk dokumentasjon og forstå historien, både for oss som lever i dag og for fremtidige generasjoners skyld, forteller leder for samfunnsutbytte i SpareBank 1 SMN, Hilde Sem Lykke.

Den nye bankutstillingen er mer interaktiv enn de øvrige utstillingene i den gamle byen på museet. Dette er ikke tilfeldig, for det var et viktig mål for oss og Sverresborg at utstillingen skulle tilby læring for de unge.

Utstillingen vil være både underholdende og lærerik, og er en innovativ satsning for et friluftsmuseum. Illustrasjoner: Expology.

❛❛

– I tillegg til opplevelsene våre daglige besøkende får i bankutstillingen, har vi også lagt opp til en større undervisningsutstilling for ungdomsskoleelever, forklarer Brynja.

Skal engasjere ungdommer

Når elevene kommer inn i banken, vil de bli møtt av bankdirektøren. Her skal elevene spørre om lån til for eksempel bolig. Dette aktiverer et «spill» som tar elevene med gjennom hele byen. Her får de ulike oppgaver og dilemmaer som er relevant for tiden dette skal foregå i, og valgene de tar vil få videre konsekvenser for resten av spillet.

– Et eksempel kan være at de skal innom hattemakeren. Her må de vurdere om de skal

kjøpe en pen hatt som gjør dem presentabel for bankdirektøren. Kanskje øker dette sjansene for å få innvilget lån, eller kanskje ikke, smiler Brynja.

Hilde forteller at det betyr mye å kunne bidra til allmenn kunnskap i samfunnet.

– Konseptet er unikt og utrolig kult. Måten det kombinerer det digitale læringsspillet med historisk tilhørighet for at ungdommen skal kunne fatte interesse for tematikken, er veldig spennende, forteller Hilde.

Utstillingen åpner på bursdagen vår, 26. mai, og både Sverresborg Trøndelag folkemuseum og vi i SpareBank 1 SMN gleder oss til vi endelig kan åpne Sparebanken på Sverresborg.

Den nye sparebanken åpner i Stenbrogården på Sverresborg.

Dette blir den mest interaktive utstillingen vi noensinne har hatt på Sverresborg.

Samfunnsutbytte

I dag går nesten 40 prosent av overskuddet vårt tilbake til lokalsamfunnet, og en stor del av dette går til tiltak for barn og unge.

Barn og unge fortjener like muligheter

De som stiftet banken ønsket å gjøre samfunnet til en bedre plass å bo. Først og fremst ønsket de å gi folk flest muligheten til å spare, men de var også opptatt av å bidra på andre måter.

Det kom tidlig forslag om at man skulle gi en del av overskuddet til samfunnsnyttige formål, og allerede i 1839 ble det foreslått at banken burde bidra til byens børneasyler, datidens barnehager. Dette forslaget gikk ikke gjennom, men siden banken begynte å dele av overskuddet i 1847 har det blitt gitt mye støtte til barn og unge som faller på utsiden av fellesskapet.

I dag går nesten 40 prosent av overskuddet vårt tilbake til lokalsamfunnet, og en stor del av dette går til tiltak for barn og unge. Samfunnets del av overskuddet kaller vi for samfunnsutbytte.

Økonomisk utenforskap er et problem På 1800-tallet var det i stor grad økonomien som skapte forskjeller blant folk. Foreningen

for fattige barns bekledning, bespisning av trengende skolebarn, og folkeskolebarns sommeropphold på landet var alle tiltak som tidlig mottok støtte fra banken.

Det at økonomi setter begrensinger er dessverre fortsatt et aktuelt tema. Heldigvis har de aller fleste penger både til klær og mat, men økonomisk utenforskap er en utfordring den dag i dag.

Brynjar Aune jobber i sportsklubben Freidig og er daglig leder i Skandia Cup. Han har jobbet med barn og unge i idretten i flere tiår. Han sier de merker godt at det har blitt trangere tider økonomisk og de er veldig bevisste på at ingen skal falle fra på grunn av dårlig økonomi.

Det er viktigere enn noen gang å fange opp at noen faller utenfor idretten. Vi vet at barn og unge er veldig lojale mot foreldrene og at de lett kan si at det er ikke så farlig med fotballen om de vet at foreldrene har dårlig råd. Slike ting må man være veldig obs på å fange opp, og vi bruker mye tid på å snakke med lagledere om dette, forteller han.

Alle skal med I 2022 opplevde klubben at det ble vanskeligere å få inn årsavgift fra medlemmene, og det var tydelig at det hadde blitt tøffere økonomisk for mange familier. For å unngå å gjøre det enda vanskeligere for folk vedtok Freidig at aktivitetsavgiften skulle være uforandret i år. Det hadde ikke vært mulig uten støttespillere i ryggen, fordi det koster penger å drifte en idrettsklubb.

Brynjar Aune brenner for at ingen barn og unge skal falle fra idretten på grunn av dårlig økonomi.

Vi er veldig takknemlig for gode samarbeidspartnere og den støtten vi mottar fra bankens samfunnsutbytte. Dette er med på å gjøre at vi klarer å holde kostnadene for folk nede, samtidig som at vi sikrer en god økonomi i idrettslaget. Vår filosofi er at alle skal med, så om det er noen som strever økonomisk så jobber vi hardt for å finne en løsning, sier han og avslutter:

– Når ungdom faller fra, tar man ikke bare fra dem idrettsgleden, men også felleskapet. Man faller jo litt utenfor venneflokken, man får ikke de samme opplevelsene og man har mindre å snakke med vennene sine om.

Viktigheten av å kunne være seg selv Utenforskap er noe også Ragnhild Arntsen, daglig leder og teaterpedagog på Sjiraffen kultursenter vet mye om. Senteret er et kultur-

og kompetansesenter som tilbyr kunst- og kulturgrupper for mennesker med fysisk og psykisk funksjonshemming i alle aldre. Mange av brukerne deres er barn, ungdom og unge voksne.

– Vi har brukere her fra 6 til 65 år. Tilbudet er ikke diagnoseavhengig, så det er en mangfoldig gjeng som kommer hit. Så lenge man har behov for et tilrettelagt tilbud, er man velkommen, forteller Ragnhild.

Hun sier at integrering av folk med fysiske og psykiske utfordringer ikke alltid går slik man ønsker. Derfor er det viktig at man har møteplasser som Sjiraffen, som dekker et spesielt behov.

– Mange som har en funksjonshemming er kanskje integrert i den grad at de for eksempel går på vanlig skole, men så blir de holdt utenfor allikevel.

Bilde 1

Skandia Cup er fellesskap, idrettsglede og store smil.

Bilde 2

Disco og fest er best på fredag, det er de enige om i Discoklubben.

Teater og konsert på Sjiraffen kultursenter. Sjiraffen tilbyr kunstog kulturgrupper for mennesker med fysisk og psykisk funksjonshemming i alle aldre.

❛❛

De blir integrert i klassen, men de blir ikke inkludert. Da er det godt å komme hit, en plass hvor man bare kan være seg selv, sier Ragnhild.

Likedan, men helt forskjellige Felles for brukerne her er at de alle har følt på utenforskap, og har stort sett alltid vært den ene personen som har skilt seg ut på et eller annet vis. Men likheten stopper ofte der.

– En person med Downs syndrom er ikke likedan som en annen person med Downs, det kan ofte være det eneste de har til felles. Her har vi mange forskjellige tilbud og folk kan være sammen i en gruppe med mennesker som deler de samme interessene, enten det er diskodans eller diskusjoner, sier Ragnhild.

Sjiraffen er en frivillig organisasjon og er helt avhengig av pengestøtte for å kunne drive. De har søkt om og fått støtte fra samfunnsutbytte flere ganger, sist i forbindelse med Discoklubben.

– Discoklubben har vært helt super. Den var tidligere avholdt på onsdager, men nå har vi valgt å flytte denne til fredag. Det er noe med at alle de andre går jo på fest på fredager, så om man går på fest midt i uka istedenfor så blir det enda en ting som gjør at man føler seg annerledes, sier Ragnhild.

Verdifulle felleskap

Det kan være mange grunner til at noen står på utsiden av fellesskapet, og for barn og unge kan det oppleves ekstra sårt. Gjennom samfunnsutbytte ønsker vi å bidra til å hindre utenforskap og å skape like muligheter.

– Det vi vet er at utenforskap blant barn og unge blir et stadig større problem. Dette synes vi er veldig alvorlig, og vi har et ønske om å bidra til at færre faller utenfor. I jubileumsåret 2023 har vi derfor litt ekstra fokus på verdifulle aktiviteter og tiltak som skaper fellesskap, forteller Hilde Sem Lykke, leder for samfunnsutbytte i SpareBank 1 SMN.

I 200 år har vi hatt et bankende hjerte for lokalsamfunnet vi er en del av. Vi heier på alt det fantastiske som skjer i nærmiljøene rundt omkring. På idrettsklubbene, frivillige organisasjoner, og alle andre som sammen gjør regionen til den plassen den er.

Gjennom samfunnsutbytte kan vi bidra til å gjøre Midt-Norge til en enda bedre plass å bo. Samfunnsutbyttet investeres hovedsakelig innenfor fem områder: Idrett og friluftsliv, kunst og kultur, innovasjon og verdiskaping, fellesskap og bærekraft. Alle organisasjoner som har et organisasjonsnummer og er tilknyttet vår region kan søke om støtte.

Gjennom samfunnsutbytte ønsker vi å bidra til å hindre utenforskap og å skape like muligheter.

En bank med is i magen

Siden oppstarten har vi vært opptatt av å bidra til utvikling og innovasjon i Midt-Norge. Ikke bare innad i konsernet, men også i det lokale næringslivet.

Mye har skjedd siden vi først startet vår bankvirksomhet for 200 år siden. Vegard Helland jobber som konserndirektør for næringsliv i konsernet, og forteller at innovasjon og utvikling er mye av nøkkelen til bankens lange levetid. De siste tiårene har det skjedd spesielt mye.

– Vi har utviklet oss på alle mulige måter. Vi har automatisert, digitalisert og effektivisert produktene våre. Ikke minst har vi også utviklet en rekke nye tjenester for kundene våre. Det har vært en spennende tid, sier Vegard.

Han har selv vært ansatt hos oss i SpareBank 1 SMN i 20 år, et eget lite jubileum.

– Det er nesten litt skummelt å si at jeg har jobbet her så lenge. Tiden har gått utrolig fort, sier han med et smil.

– Helt avgjørende med innovasjon

Det har lenge vært slik at innovasjon og MidtNorge har gått hånd i hånd, blant annet takket være alt som skjer i regi av NTNU og SINTEF. I tillegg er Vegard ivrig etter å fremsnakke den jobben næringslivet i regionen har lagt ned de siste årene.

– Spesielt innenfor fiskeri- og havbruksnæringen. Du kan jo se på Hitra, Frøya og Rørvik, for eksempel. For å få til en slik velstand og vekst, er det helt avgjørende å ha en solid bank i ryggen som kan stille opp. Vi skal ikke ta æren fra menneskene som har bygd opp selskapene, men både vi og andre banker har uten tvil hatt en viktig rolle som gode rådgivere og finansiell sikkerhet, sier Vegard.

Vegard forteller at det er flere grunner til at det er viktig for oss å fremme nyskaping i det lokale næringslivet.

– Det er viktig å bevare ideene og folkene bak ideene i Midt-Norge. Vi ser at mange dessverre flytter bort fra Trondheim og MidtNorge. Vi ønsker å beholde dem her lengre, slik at vi kan skape verdier og arbeidsplasser, og på den måten også skape gode lokalsamfunn, sier Vegard.

Sterkt samspill

Vi ønsker å legge til rette for nyskaping i Midt-Norge gjennom Startup TRD – et stort spleiselag som skal motivere nye skaperspirer i næringslivet.

Innovasjon og utvikling er mye av nøkkelen til bankens lange levetid.

– Jeg synes det er veldig tøft at vi bruker deler av overskuddet vårt til å skyte penger inn i midtnorske gründerbedrifter. Vi lever av – og for –folkene som bor i Midt-Norge. Da blir dette et sterkt samspill, sier Vegard.

Tiltak som dette viser at vi akter å fortsette støtte av utviklingen i regionen i lang tid fremover. Vegard mener det å være en regionbank gir oss et visst ansvar, og at dette innebærer at vi noen ganger tar valg som andre banker ikke nødvendigvis gjør.

– Kanskje spesielt i krisetider, da er det viktig at folk har tillit til oss. Når andre skrur av utlånskrana, gjør vi ofte det motsatte. Er det noen gang at

næringslivet trenger banken sin i ryggen, så er det når det er tøffe tider. Det er da det er viktig å holde aktiviteten oppe, legger han til.

Vi har som bank gjennomgått store teknologiske og digitale endringer de siste tiårene, og Vegard er sikker på at dette er et sunnhetstegn.

– De eneste bedriftene som klarer å overleve så lenge som vi har gjort, er de som klarer å endre seg og innovere underveis. Det skal vi fortsette med også de neste 200 årene, samtidig som vi skal spille på lag med næringslivet og fortsette å hjelpe dem med å lykkes, avslutter Vegard Helland.

Investerer flere millioner i trøndersk nyskaping

Trondheim er teknologihovedstaden, og de siste årene har det vært en oppblomstring av nyskaping og gründervirksomhet.

Det ønsker vi i SpareBank 1 SMN å forsterke gjennom flere tiltak.

Startup TRD er et godt eksempel og derfor investerer vi flere millioner i det trønderske gründerfellesskapet de tre neste årene.

❛❛

Vi må rett og slett stoppe hjerneflukten, og Startup TRD er et godt bidrag.

– Potensialet i teknologihovedstaden er fortsatt

uforløst, men Startup TRD er et realt forsøk på å samle innovasjonsmiljøet og gjøre Trondheim mer attraktivt for nyskapere, sier Hans Tronstad, områdeansvarlig for samfunnsutbytte i SpareBank 1 SMN.

Et møtepunkt for gründere

Det er akseleratoren 6AM, Digs, Work-Work, Faktry og Gründerbrakka NTNU som har gått sammen om Startup TRD. Det skal fungere som en plattform og et møtepunkt for byens gründere. Så langt har over 200 oppstartsbedrifter knytta seg til gründerfellesskapet.

– Startup TRD representerer en vesentlig del av innovasjonsmiljøet i Trondheim, og de har høye strategiske ambisjoner. Målet er å utvide partnerskapet, og vi er allerede i dialog med StartupLab Oslo, forteller Hans.

Viktig bidrag for å hindre hjerneflukt

De siste ti årene har nær halvparten av byens oppstartsbedrifter forsvunnet ut av regionen. Det viser flere undersøkelser, sist gjort av 6AM i fjor, på oppdrag fra Trondheim kommune og Trøndelag fylkeskommune.

Den utfordringen er vi nødt til å gjøre noe med, mener Hans.

– Vi må rett og slett stoppe hjerneflukten, og Startup TRD er et godt bidrag her, sier han.

Derfor er vi glade for å få samarbeide med dem, og ikke minst bidra med totalt ni millioner kroner i støtte de neste tre årene.

– Vi håper pengene kan gjøre sitt for at de lykkes med å samle og styrke innovasjonsmiljøet i Trondheim. Det er et veldig riktig initiativ, sier Hans.

Hans Tronstad, områdeansvarlig for samfunnsutbytte i SpareBank 1 SMN.

Startup TRD skal blant annet jobbe for å gjøre byen mer attraktiv for gründere, engasjere til mer nyskapning og bidra med innovasjon inn i det allerede etablerte næringslivet.

Startup TRD

Det er 6AM, Digs, Work-Work, Faktry og Gründerbrakka NTNU som har gått sammen om å etablere Startup TRD. Miljøet skal være en plattform og et møtepunkt for byens gründere. Dette er den største tiltakspakken for satsning på gründere i Trondheim.

Lokalprodusert teknologi for fremtiden

Teknologien utvikler seg i rekordfart og åpner opp for stadig flere muligheter. Slik jobber vi for å skape de beste nye, digitale løsningene.

Smarte betalingsløsninger, forbrukskalkulator, roboter som jobber døgnet rundt og systemer som plukker opp vaner, uvaner og økonomisk kriminalitet. Men for folk flest betyr det rett og slett en enklere og mer smidig hverdagsøkonomi.

– Med ny teknologi kan vi utvikle tjenester som gjør at privatøkonomien blir enklere å håndtere og forstå for kundene våre. Sånn sett kan vi hjelpe dem på en stadig bedre måte, sier Astrid Undheim, konserndirektør for teknologi og utvikling i SpareBank 1 SMN.

Sømløse, digitale bankløsninger

Banken er en viktig del av folks hverdagsliv. Du skal holde orden på privatøkonomien, kanskje driver du en bedrift og trenger hjelp til regnskapet. Og om du skal bytte bolig, trenger du hjelp fra både megler og bank. Kundene trenger hjelp og råd fra banken på flere områder, og da er det ekstra viktig at kontakten med banken er sømløs, mener Astrid.

– Det er en klar fordel at alle systemene våre snakker med hverandre, at vi har alle tjenester under samme tak og at den hjelpen kundene våre får er friksjonsfri, sier hun.

Resultatet er en digital kundereise som både er rask, god og enkel.

Kunstig intelligens tar aldri pause

I nett- og mobilbanken popper for eksempel robot-Anne opp for å hjelpe kundene på chat, mens bedriftskunder kan få hjelp av kunstig intelligens til å lese og behandle ferdig fakturaer.

Felles for dem er at de jobber 24 timer i døgnet og aldri tar pause. Det betyr at når teknologiske nyvinninger som kunstig intelligens tar over enkle, repeterende oppgaver, kan folk jobbe betydelig mer effektivt med andre oppgaver.

– Når vi moderniserer og automatiserer manuelle tjenester, frigjør vi mye tid i folks arbeidshverdag.

Da kan de ansatte bruke tiden og kompetansen sin på å hjelpe kundene med mer komplekse spørsmål, forteller Astrid.

Et viktig verktøy mot økonomisk kriminalitet

Ny teknologi er også et hjelpemiddel mot svindel og økonomisk kriminalitet. Kunstig intelligens kan nemlig fange opp ting vi mennesker ikke klarer å se, følge med på transaksjoner og oppdage mønstre i systemene som kan tyde på kriminell virksomhet.

– For det første bruker vi kunstig intelligens til å gjøre grundige bakgrunnssjekker av nye kunder. Dette er lovpålagte oppgaver i henhold til hvitvaskingsloven, som vi gjør med avansert bruk av

Astrid Undheim er konserndirektør for teknologi og utvikling i SpareBank 1 SMN, og brenner for digitalisering og norskprodusert teknologi.

data. For det andre, er det et verdifullt verktøy når vi ser etter avvikende mønster i forbindelse med for eksempel økonomisk kriminalitet, forteller Astrid.

Henter ny teknologikunnskap lokalt

For å utvikle nye løsninger med kunstig intelligens jobber vi blant annet på tvers av fagområder, sammen med studenter og midtnorske oppstartsbedrifter, og vi deltar i NorwAI – Norges største program for å utvikle kunstig intelligens.

– Disse samarbeidene gir oss ny kunnskap og innsikt, og sammen har vi jobbet frem løsninger som faktisk fungerer i praksis. Det er veldig spennende, avslutter Astrid.

Dette er SpareBank 1 SMN i

dag

De som stiftet banken ønsket å gi vanlige folk muligheten til å få renter på sparepengene, og de ønsket å bygge næringslivet i regionen.

200 år senere, er SpareBank 1 SMN mye mer enn en bank. Sammen med våre datterselskap utgjør vi Midt-Norges største finanskonsern med omtrent 1750 ansatte.

Vi tilbyr tjenester innen finansiering, sparing, forsikring og betaling, eiendomsmegling, leasing, regnskapstjenester og kapitalmarkedstjenester.

Hjertet vårt banker for lokalsamfunnene vi er en del av og derfor er lokal tilstedeværelse viktig for oss. Du finner du oss over hele Midt-Norge, fra Kolvereid i nord til Førde i sør.

smn.no/200