Jeg inviterte masse forskjellige bygdekvinnelag en kveld, da var det 30 personer på gården.
og tekst: Runar Vollan
Jeg inviterte masse forskjellige bygdekvinnelag en kveld, da var det 30 personer på gården.
og tekst: Runar Vollan
I dag holder du et historisk stykke arbeid i hånda, nemlig en felles næringsavis for Nea Radio, Stjørdals-Nytt og Bladet. Denne næringsavisen er et samarbeid mellom tre mediehus, hvor vi sammen har løftet fram lokale bedrifter, gründere, arbeidstakere som gjør spenstige valg, og vi skriver om både utfordringer og suksesshistoriene fra vårt lokale næringsliv.
Gjennom en slik satsing får vi muligheten til å snakke med mange ulike aktører i det lokale næringslivet, og det er ingen tvil om at det er mye spennende på gang, og at vi har et hardført næringsliv i regionen vår.
Det er betryggende – for våre lokale bedrifter er avgjørende bærebjelker i lokalsamfunnet vårt. Vi snakker om lokale arbeidsplasser og sysselsetting som bidrar til viktig verdiskapning i våre kommuner. Folk bor der verdier blir skapt. Våre kommuners konkurransekraft og attraktivitet er også påvirket av det eksisterende tilbudet av møteplasser, handel, tjenester og kulturtilbud. Etterspørselen etter boliger er også større på steder med et sterkt og variert næringsliv.
I denne utgaven får du møte et bredt spekter av næringslivet i Værnesregionen. Her kan du blant annet lese om en liten sjokoladefabrikk som langt utenfor allfarvei har blitt internasjonalt anerkjent, til Selbuhus, som med sine 100 år bak seg har vært en viktig bidragsyter til regionens utvikling. De viser alle hva som er mulig gjennom innovasjon og sterk forankring i lokalmiljøet. Vi forteller om Grønne Folk, som opplever vekst og gjør store investeringer i selskapet og for de ansatte, og om tradisjonsrike Husfliden som tar vare på kulturen.
Vi har helt nyoppstarta småskalabedrifter i vårt nedslagsfelt, som driver smart og innovativt, og vi har bedrifter som har utviklet seg gjennom flere tiår med erfaring, som Glava i Stjørdal, en solid arbeidsplass som skaper ringvirkninger i regionen. Og så har vi reiselivsattraksjoner som verdens høyeste radiotårn i Sjøbygda, som trekker turister fra fjern og nær. Dette er bedrifter og prosjekter som setter regionen vår på kartet og gir rom for at nye verdier kan skapes. De ulike bedriftene utgjør også en variasjon som er viktig for å gjøre kommunene til attraktive bosteder.
Sanna Drogset Børstad (ansvarlig redaktør Stjørdals-Nytt)
Linn Kathrine Yttervik (ansvarlig redaktør Bladet)
Karin Jegtvik (ansvarlig redaktør Nea Radio)
De ansatte hos TEKY forteller at bedriften har ambisjoner om å være en ledende aktør innen automasjon og industriell digitalisering.
Side 6 og 7
For tre år siden fikk gjengen på Langøra Kaffebrenneri ideen om en adventskalender.
Side 16 og 17
Om alt går etter planen, tenker nyoppstartede Blink pizza og grill å øke bemanningen.
Side 19
En konkurs, to driftige karer, og en drøm om å bygge noe større.
Side 28 og 29
Et unikt og ambisiøst prosjekt er nå fullført ved Radio- og fjernsynsmuseet i Sjøbygda i Selbu. Side 34
Ketil Bjørkvik trives godt i Toyota Material Handling, og første januar starter han i en ny stilling, på samme arbeidsplass.
Side 42 og 43
Optikeren øverst i gågata står utenfor kjedene. – Bestemmer sortimentet selv, sier daglig leder.
Side 48 og 49
Etter fem og et halvt år i brannvesenet trer Kjersti Haug inn i ny lederrolle i Forsvaret.
Side 50 I høst feiret Selbu Trykk sitt 50-årsjubileum.
Side 54 og 55
Begravelsesbyrået
Hyldmo AS har aldri hatt så mye å gjøre som nå og styrker derfor staben.
Side 58 og 59
Mange går ledige, men det er få søkere på de ledige jobbene på bensinstasjonen.
Side 62
Therese Heimdal tok over som daglig leder på Husfliden 1. september.
Side 67
Fra en beskjeden start som sagbruk i 1924 har bedriften utviklet seg til å bli en ledende aktør.
Side 68 og 69
«La Donna» har skapt utallige frisyrer, og bygget opp en solid kundebase.
Side 70 og 71
Deteringentvilomatelektriskebilererrimeligereidriftpåallevis. Duvilrasktmerkedenøkonomiskefordelenpåbunnlinjamedstore redusertedriftskostnaderpåeksempelvisdrivstoff,bomavgifterog service.Itilleggfinnesulikestøtteordninger,tilskuddogandre fordelersomgjørdetenklereforbedriftenåværemiljøsmarte.
*Inklusivefrakt,lev.ogreg.omk.**Leasing:2.990,-pr.mnd.Forskuddsleiem/etabl.gebyr92.412,-.Alleprisereks.mva.Periode36mnd/40000km.Totalt200.052,-. 3,95%fastrentei3år.Avbildetmodellerkanhaekstrautstyr.Vitarforbeholdomtrykkfeil.
De ansatte hos TEKY forteller at bedriften har ambisjoner om å være en ledende aktør innen automasjon og industriell digitalisering, med et sterkt fokus på kvalitet, sikkerhet og kostnadseffektivitet.
– Våre styrker ligger i å levere helhetlige, tilpassede automasjonsløsninger, inkludert PLC, DCS og SCADA-systemer, mener administrerende direktør og teknologisjef Shaun Rye.
Muligheten til å teste
smarte sensorer, moderne kommunikasjonsteknologi, motorer, frekvensomformere og annet utstyr.
– Skreddersydde løsninger
Bedriften, som ligger på Tangen i Stjørdal, hjelper kundene sine med å optimalisere kontrollsystemer og forbedre cybersikkerheten.
– Med ekspertise på systemer fra flere ledende leverandører som ABB, Siemens, Schneider og Rockwell, kan vi levere løsninger som integrerer ulike teknologier for best mulig resultat, røper Shaun Rye.
Deres automatiserings- og testanlegg i Stjørdal gir kundene muligheten til å teste løsninger, inkludert programvare,
TEKY har også dedikerte utviklingsteam, samt fasiliteter for bygging og testing av kontrollpaneler.
Bedriften har en sterk kompetanse innen både automasjon og funksjonell sikkerhet, noe som gjør TEKY til en ideell samarbeidspartner for prosjekter der sikkerhet, kostnadseffektivitet og kvalitet er avgjørende.
– Vi ser frem til å styrke vår posisjon i markedet og tilby enda flere bransjer våre skreddersydde løsninger, som sikrer både driftssikkerhet og effektivitet, sier Shaun Rye, som leder selskapets
strategiske retning og teknologiske utvikling.
Kundefokusert tankesett
Arbeid i TEKY krever et høyt nivå av intelligens, en problemløsende holdning og et kundefokusert tankesett, ifølge de ansatte.
– Vi verdsetter både erfaring og nye perspektiver, så lenge de grunnleggende kvalifikasjonene er oppfylt, understreker Shaun.
Her finner vi teammedlemmer med bakgrunner fra ulike fagområder som automasjon, elektro, prosesskontrollsystemer, programvareutvikling, sikkerhets- og pålitelighetsingeniørarbeid, cybersikkerhet og full-stack webutvikling.
Bygger solide kundeforhold
For øyeblikket har de rundt seks ansatte som jobber fra Stjørdal, i tillegg til flere teammedlemmer som arbeider fra globale, eksterne lokasjoner. Bladet møtte tre i Stjørdal.
Shaun Rye har hovedansvaret for å sikre at TEKYs teknologiutvikling er innovativ, sikker og bærekraftig, samtidig som han bygger solide kundeforhold og driver selskapets vekst.
Shaun Rye leder selskapets strategiske retning og teknologiske utvikling. Han har hovedansvaret for å sikre at TEKYs teknologiutvikling er innovativ, sikker og bærekraftig, samtidig som han bygger solide kundeforhold og driver selskapets vekst.
– Høyeste mulig kvalitet
Jörgen Engdahl er leder for ingeniørarbeid og prosjekter, med ansvar for
å planlegge, koordinere og iverksette tekniske løsninger som møter kundens spesifikke behov og industristandarder.
– Jeg sørger for at alle prosjekter gjennomføres med høyeste mulig kvalitet og innenfor tidsrammene, og sikrer at TEKYs løsninger er både pålitelige og effektive, sier Jörgen.
Med omfattende erfaring fra prosjektledelse og teknisk utvikling, har han ansvar for at prosjektene leveres i henhold til markedets krav og teknologiske standarder.
Ledende leverandør
Sabuj Bhattacharya er bedriftens leder for utviklingen av industrielle digitaliseringsløsninger. Hun har ansvar for å designe og gjennomføre digitaliseringsstrategier, som optimaliserer prosesser og forbedrer sikkerheten og effektiviteten for kundene.
Med bakgrunn innen både ingeniørfag og forretningsutvikling, spiller Sabuj en sentral rolle i å drive TEKYs teknologiske fremgang og sikre at selskapet leverer verdi til sine kunder.
– Jeg har utdanning innen både juss og ingeniørfag, med verdifull erfaring fra automasjon i olje- og gassindustrien, alternative drivstoffløsninger, samt utvikling av kontrollsystemer og digitaliseringsløsninger for hydrogenproduksjon, sier hun.
Foto og tekst: Runar Vollan
Å kjøpe bil er en stor investering, men hos Strandveien Auto i Stjørdal er det som å ta en prat med gamle venner. Her handler det ikke bare om å finne riktig bil – det handler om den gode følelsen du sitter igjen med etterpå.
Når du setter foten innenfor døra, blir du møtt med smil, gode råd og en avslappet atmosfære som får deg til å senke skuldrene. Enten du er ute etter en ny Hyundai, Mazda eller en trygg bruktbil, vet de hva du trenger, ofte før du vet det selv. Og når bilkjøpet er gjort, kan du være trygg på at de følger deg hele veien – fra verkstedtjenester til dekkhotell.
Kundens behov i førersetet
Når du kommer inn døren hos Strandveien Auto, blir du gjerne møtt med et smil fra Stig Vorum. Med over ti års erfaring i bilsalg, er Stig lidenskapelig opptatt av å hjelpe kundene med å finne den rette bilen. For ham handler det ikke bare om salg, men om å bli kjent med folk og virkelig forstå hva de trenger.
– Det beste er når kundene kommer tilbake for å kjøpe bil nummer to, forteller Stig. – Da vet jeg at vi har gjort noe riktig. De stoler på oss, og har hatt en god opplevelse, både med selve kjøpet og servicen etterpå, sier han.
Stig er nøye med å kartlegge kundens behov før han anbefaler en bil. Mange kunder kommer inn med en bestemt idé om hvilken bil de vil ha, men etter en samtale kan det vise seg at en annen modell passer bedre.
– Jeg har ofte kunder som har blitt anbefalt en bil av familie eller venner, men når vi snakker om deres faktiske behov, finner vi ofte ut at en annen bilmodell vil fungere bedre. Det handler om å gi ærlige råd som gjør at kundene blir for-
nøyde, ikke bare i dag, men også på sikt, forklarer Stig.
I tillegg til Stig er Ronny en viktig del av teamet hos Strandveien Auto. Med mange års erfaring og bred kunnskap om både nye og brukte biler, vet Ronny akkurat hva som skal til for å finne den rette bilen til hver enkelt kunde. Sammen sørger Stig og Ronny for at kundene får en bil som passer deres behov, og ikke bare det som er populært.
Kundene som kommer tilbake – god service hele veien
Når det gjelder god service og kundebehandling, er det få som kan si mer om det enn Knut Bjerkan (60) fra Skatval. Han har vært kunde hos Strandveien Auto i nesten 20 år, og nylig kjøpte han sin nyeste bil, en Hyundai IONIQ 6.
– Jeg har handlet flere biler hos Stig gjennom årene, forteller Knut. – Det er servicen og kunnskapen som gjør at jeg alltid kommer tilbake. De vet hva de driver med, og jeg føler meg trygg når jeg skal ta en så stor beslutning som å kjøpe bil. For Knut er det ikke bare bilene
som gjør at han alltid kommer tilbake til Strandveien Auto. – Det er folka som virkelig gjør en forskjell, sier han. – De lytter til meg, gir gode råd, og bryr seg om at jeg skal få den riktige bilen, ikke bare den dyreste.
Etter å ha prøvekjørt Hyundai IONIQ 6 var det ingen tvil. – Jeg hadde siklet på bilen lenge, sier
Knut med et smil. – Da jeg kom hjem etter prøvekjøringen, sa kona bare: Hvorfor kjøper du den ikke? Og sånn ble det.
Knut understreker at det er helheten som gjør opplevelsen så god. – Det handler ikke bare om å kjøpe bil, det er hvordan jeg blir fulgt opp etterpå. Det er alltid noen som kan svare hvis jeg har
Knut Bjerkan (60) fra Skatval har vært trofast kunde hos Strandveien Auto i nesten 20 år. – Det er servicen og folka som gjør at jeg alltid kommer tilbake, sier han.
spørsmål, og de gir meg alltid god informasjon og hjelp.
I løpet av årene har han fått erfare at det er kombinasjonen av dyktige folk, ærlige råd og biler han kan stole på, som gjør at han alltid velger Strandveien Auto – gang på gang.
– De lytter til meg, gir gode råd, og bryr seg om at jeg skal få den riktige bilen, ikke bare den dyreste.
Her er bilen din i trygge hender På verkstedet hos Strandveien Auto finner du Kenneth Hermstad, en dedikert mekaniker med en lidenskap for jobben sin. Kenneth har jobbet her i fem år, men hans interesse for mekking startet allerede som barn, da han skrudde på traktorer og mopeder hjemme på gården.
Kenneth Hermstad og resten av teamet på verkstedet sørger for at bilen din er i de beste hender, uansett hvilken utfordring som venter.
– Jeg behandler hver bil som om den var min egen, sier Kenneth. – Jeg er opptatt av at alt skal være perfekt før bilen leveres tilbake til kunden.
Verkstedet hos Strandveien Auto er kjent for sin ekspertise på Hyundai og Mazda, men de tar også inn biler av andre merker. Kenneth og teamet holder seg oppdatert med jevnlig kursing og er alltid klare for å møte nye utfordringer.
– Vi har et utrolig godt arbeidsmiljø her, og det hjelper oss til å yte vårt beste, sier Kenneth. Når du får jobbe med noe du virkelig elsker, blir hver dag spennende.
Dekkhotell – få bilen ferdig skodd til hver sesong Dekkbytte og lagring kan være et stressmoment for mange, men hos Strandveien Auto får du alt på ett sted. Med deres dekkhotell, slipper du å bekymre deg for hvor du skal oppbevare dekkene dine, eller når dekkene må byttes.
– Mange kunder ønsker ikke å ha dekkene liggende hjemme, så vi tilbyr en fullservice der vi oppbevarer, vasker og monterer dekkene for dem,” forklarer Stig. - Kun-
dene våre trenger ikke å løfte en finger, vi tar oss av alt.
Før hver sesong blir dekkene grundig sjekket, og hvis det er behov for nye, får kundene beskjed i god tid. Denne tjenesten gjør
Full kontroll på dekkene – med dekkhotell hos Strandveien Auto får du bilen skodd til hver sesong uten å løfte en finger.
bilhverdagen enklere og gir kundene en bekymringsfri overgang mellom sesongene.
Hos Strandveien Auto på Stjørdal handler det ikke bare om biler –det handler om å gi kundene en
opplevelse som er trygg, ærlig og profesjonell. Enten du er på utkikk etter en ny bil, trenger service på verkstedet eller ønsker å lagre dekkene dine, skal du være sikker på at du blir godt ivaretatt.
LEILIGHET H3-5
Etasje: 3
BRA: 41,8 m2
Pris: 2 885 000,-
LEILIGHET H4-1
Etasje: 4
BRA: 112,3 m2
Pris: 7 935 000,-
LEILIGHET H2-1
Etasje: 2
BRA: 25 m2
Pris: 2 035 000,-
Sikre deg ny leilighet på salgssuksessen Hangaren!
På Hangaren får du:
• Enklere hverdag og mer fritid
• Bil- og sykkelparkering i parkeringskjeller
• Heis som tar deg rett opp til leiligheten
• Felleshage med hyggelig møtesteder
• Godt utvalg av butikker, kaffeer og servicefunksjoner i nærheten
• Matbutikk like utenfor døren
• Buss og tog til Trondheim på en halvtime
VISNING
18. NOVEMBER KL. 17-18.
Velkommen til visningsdag mandag 18. november kl. 17-18.
Vi inviterer til en hyggelig visningsdag av ferdigstilte leiligheter.
Hangaren gir deg en enkel og effektiv hverdag med kort vei til alt. Flytt inn i en ny leilighet med p-kjeller og heis. I det indre gårdsrommet finner du en flott felleshage med lekeplass, benker og møtesteder for godt naboskap.
Besøk nettsiden vår for å se de nye leilighetene i bygg H. Vi har også innflyttningsklare leiligheter i bygg C, E, F og G.
FINN DIN BOLIG PÅ
hangarenstjørdal.no
- Det blir minst én sjokolade hver dag, forteller Eivind Aune. Han startet «Jentene på Tunet» sammen med kona si Iris i 2015
En liten kjøretur fra Selbu sentrum på kronglete vei i idylliske omgivelser, forbi Kulsetn og nesten opp til Mosletta, finner vi sjokoladefabrikken «Jentene på Tunet».
Det er kanskje ikke åpenbart at man finner en sjokoladefabrikk som konkurrerer med verdens beste akkurat her.
Men bak dørene til «Jentene på Tunet» lages det prisvinnende sjokolade, som har satt bygda på det internasjonale sjokoladekartet.
Startet som en attåtnæring Gründerne Iris og Eivind Aune har tatt sjokoladeproduksjon fra kjøkkenbenken til verdensmesterskapene, og det med imponerende resultater.
Her drev de tidligere med gårdsdrift,
men så ville gründer-ekteparet prøve seg på en tilleggs-geskjeft – og det ble altså sjokolade.
– Vi startet som en liten attåtnæring på gården, men det tok ikke lang tid før sjokoladen ble større enn hovednæringen, sier Eivind. Nå har han og kona Iris drevet «Jentene på Tunet» siden 2015. Mye av jorda som tilhørte gården har de solgt, og driftbygningen er forvandlet til sjokoladefabrikk. På låven har de etablert en gårdskafé og et konferanselokale med glass i gulvet så det er mulig å se rett ned i fabrikken.
-Da kan gjestene våre se hvordan sjokoladen lages uten å gå inn i fabrikken.
Hele den ene veggen på kafeen er dekket av priser og diplomer som vitner om internasjonal anerkjennelse, og glassmontret ved disken er fylt av fargerike og vakkert dekorerte sjokoladebiter. Appelsinsplæsj, Multefløyel, Sitronsmil, Pasjonsfest, Lakrislykke, Peanøttdrøm og Epleslang er noen av navnene på de delikate sjokolade bitene.
Alle bitene er laget for hånd. Ned til minste detalj.
100 tonn sjokolade i året
Magien skjer i fabrikken, som ligger like innenfor kafeen. Duften av søt sjokolade fyller rommet idet vi går inn – her job-
bes det iherdig med å fylle hver eneste bit med kjærlighet og presisjon.
Høsten er den mest hektiske perioden. For sjokoladen fra jentene kommer på dessertfatet på julebordene, i adventskalendre og som pakker under treet. Så akkurat nå pakkes det og sendes i stort monn.
Sjokoladefabrikken har i dag rundt 20 faste ansatte og enda flere i høysesongen, og den har blitt en hjørnesteinsbedrift i Selbu.
Fabrikken produserer rundt 100 tonn sjokolade i året, og på lønningslista har det tidvis vært over 40 personer. Men det har ikke alltid vært slik.
En uventet suksess
– Det hele startet med at Iris laget sjo-
kolade hjemme på kjøkkenet. Hun lagde noe som smakte så godt at vi bestemte oss for å prøve å selge det, forteller Aune.
Sjokoladeproduktene deres, som først ble solgt i små kvanta på lokale markeder, fikk raskt stor oppmerksomhet. Etter bare ett år på Matfestivalen i Trondheim, var suksessen et faktum.
– Vi trodde vi hadde laget nok sjokolade til hele festivalen, men allerede første dagen måtte vi dra hjem og produsere mer. Det var da vi skjønte at vi hadde truffet noe, sier Aune.
– Tilbakemeldingene fra kundene ga oss motivasjonen til å satse på dette på fulltid.
Det skulle vise seg å være en riktig avgjørelse. Siden den gang har «Jentene på Tunet» vunnet en rekke inter-
nasjonale priser, blant annet sølv og bronse i verdensmesterskapet for sjokolade, International Chocolate Awards. Sjokoladeprodusenten fra Selbu har blitt anerkjent som en av de beste i verden.
Kvalitet over alt annet
I hjertet av suksessen ligger en enkel filosofi: kvalitet fra start til slutt. «Jentene på Tunet» er kjent for å bruke rene, naturlige råvarer, og sjokoladen deres inneholder ikke tilsatt sukker – noe som gjør at smaken forblir rik og balansert. –Det er ikke rom for snarveier, understreker Aune.
–Alt vi lager her er håndlaget. Vi har prøvd å automatisere noen prosesser tidligere, men resultatet ble aldri like
godt. Så maskinen ble satt på lager og brukes nå til oppbevaringssted for markedsmateriell, ler han.
Dermed gikk de tilbake til å gjøre alt for hånd.
Fabrikken benytter en del avansert utstyr for å sikre riktig temperatur på sjokoladen, men utover det er det håndarbeid som gjelder. Fra fylling til dekorasjon, hver eneste sjokoladebit er nøye utformet og dekorert. Noen av bitene er til og med penselmalt.
Smaker som setter spor På spørsmål om hvilken sjokolade som er mest populær, er det ingen tvil.
–Karamell og pasjonsfrukt er vår bestselger, sier Aune.
–Den vant sølv i verdensmesterskapet, og folk kommer tilbake for å kjøpe
den igjen og igjen. Hver gang vi lager den, produserer vi 4500 biter om gangen, og den går unna.
Men det er også rom for eksperimentering. Sjokolade med lakris og banan er kanskje ikke en storselger, men den har sine tilhengere, inkludert Aune selv, som tidligere ikke var særlig begeistret for lakris. Selv om hans ubeseirede favoritt fortsatt er den med marsipan-fyll.
–Men man må tørre å prøve noe nytt, sier han.
–Mange av våre smaker har blitt til gjennom eksperimentering og kunders forslag.
Fremtiden er lys – og smakfull
Til tross for den imponerende veksten, har «Jentene på Tunet» ingen planer om å hvile på laurbærene. Bedriften
jobber kontinuerlig med produktutvikling og lanserer stadig nye sjokoladebiter.
En av de nyeste favorittene er sjokoladekuler håndmalt i nordlysets farger – et visuelt og smakfullt kunstverk som har fått mye oppmerksomhet.
Aune sier det er viktig å holde fast på kjerneverdiene.
– Vi ønsker å fortsette å levere produkter av høy kvalitet og bevare det håndlagde preget. Det er det som skiller oss fra masseproduksjon og som gjør sjokoladen vår spesiell, sier han.
Fra Selbu til verden
Sjokoladefabrikken, som er plassert et stykke utafor allfarveg, har nå et helt nytt produkt på gang, som skal vise nettopp sin geografiske forankring. En slags hyllest til Selbu.
Men dette produktet er ikke lansert ennå, og dermed foreløpig unntatt offentligheten.
For selv om «Jentene på Tunet» har fått stor internasjonal anerkjennelse, er de fortsatt dypt forankret i lokalmiljøet.
Sjokoladefabrikken har blitt en viktig del av næringslivet i Selbu, og med gårdsbutikk, kafé og møterom, har de skapt en opplevelse som tiltrekker seg besøkende fra hele landet.
– Vi har blitt en liten destinasjon her i Selbu, forteller Aune.
– Folk kommer for å smake på sjokoladen, ta en kaffe i kaféen og få en omvisning i fabrikken. Det er fantastisk å se hvor langt vi har kommet siden vi startet.
Foto og tekst: Karin Jegtvik
Apple AirPods 4
med aktiv støyreduksjon
Trådløse hodetelefoner med ladeetui
2156,-
Apple iPhone 16 Pro
Støpt i titan med lyssterk 6.3” skjerm
128 Gb minne, heldagsbatteri
48 mpx kamera, 5x optisk zoom sprut- og vannbestandig USB-C hurtiglading
11995,-
NorTec tar IT-sikkerhet på alvor og tilbyr sikkerhetstjenester som beskytter din bedrift mot angrep fra hackere, datatyveri og spionprogrammer.
Ta kontakt på tlf 74821171 eller mail til: post@nortec.no
Epson WorkForce WF-C5890DW
rimeligere i bruk enn vanlige fargelasere
25 sider/min, rask 1.side opptil 10.000 sider i sort/hvit pr blekktank opptil 5.000 sider i farger pr blekktank
5595,-
Våre bedriftsløsninger:
• Drift & support
• Microsoft 365
• WiFi-løsninger
• Online backup
• Sikkerhetstjenester
• Internetaksess, fiber/trådløst
• Overvåkningskamera
• Reparasjon av datautstyr
Lenovo ThinkBook 14 G6
Bærbar PC m/14” IPS 1920x1200 16:10 skjerm
AMD Ryzen R5 7530U prosessor, 16 Gb minne, 512 Gb disk USB-C dockingmulighet, Win 11 Pro inkl. 2 års garanti for bedrifter
7995,-
Snart ringes julen inn: Martin Vist Tangen forbereder pakking av Langøra sin kaffe-adventskalender.
Selger adventskalendere for over 1 million: – Det har tatt
For tre år siden fikk gjengen på Langøra Kaffebrenneri ideen om en adventskalender, der man får en eske med 24 poser med ulike og spesielle kaffetyper.
– Vi har i tillegg med oss fem gjestebrennerier, som har hver sin dag, forteller daglig leder Kristian Helgesen.
Allerede har de kun noen få igjen av årets opplag, som de er sikker på blir utsolgt før desember.
– Det har tatt helt av! Vi selger adventskalendere for over 1 million, sier Helgesen.
– Vi smaker oss fram De 24 forskjellige kaffetypene kommer i år fra 15 forskjellige land. Kristian og kompani bruker flere måneder på å bestemme seg for hvilke typer som skal bli med.
– Vi smaker oss fram og finner en kul variasjon, forklarer han.
Hver dag vil man få nok kaffe til å brygge en halv liter, som er nok til to personer. Skanner man QR-koden som er på hver luke, ser man ut hvilken kaffe man fikk den dagen.
– Nå begynner de grønne kaffebønnene å komme i hus, så de begynner vi å brenne neste uke, opplyser Kristian Helgesen.
800 adventskalendere
I år produserer de 800 slike adventskalendere. Til neste år planlegger de å øke antallet. Nå holder de i tillegg på med en
for
Travle dager når over ett tonn kaffe skal ut på en uke.
Tea-Alise Aasarød Wesche og Julie Talmo Tromsdal har stålkontroll på logistikken.
mega-bestilling på ett tonn kaffe til et abonnement i Sarpsborg.
– Kaffebox har holdt på like lenge som oss, og plukker ut topp beste brenneriene som er med hver måned fra hele Skandinavia. Nå er vi med i novemberutgaven, sier Helgesen og smiler.
Kaffen fra Langøra Kaffebrenneri distribueres dermed videre til privatpersoner i hele 40 land. Siden Langøra startet opp i 2015 har de fått vært med på dette hvert år.
– Veldig kult å se noen uker etterpå at posene våre blir tagget i Hong Kong, Taiwan og Brasil, sier Helgesen.
Litt ekstra hjelp
Fra oktober og fram til julaften er høysesong for kaffebrenneriet. For anledningen har de fått inn litt ekstra hjelp til å hjelpe med alt fra markedsføring på sosiale medier, til pakking og distribusjon. Inne på brenneriet er det kaffesekker overalt fra gulv til tak.
– Lageret er fylt opp og vi er klare for
den travleste tida i året! Heldigvis har jeg en utrolig bra gjeng her, sier Helgesen.
Via nettbutikken selger de til privatpersoner. Der har salget økt gradvis siden koronatida da folk satt på hjemmekontor og ville ha god kaffe.
– Fokuset vårt er på de beste råvarer, og godt håndverk, og det setter kundene pris på, poengterer Kristian Helgesen.
– Økning i år også
Som bedriftskunder har kaffebrenneriet kaffebarer, restauranter, hoteller samt dagligvarebutikker i Trøndelag.
– Vi havnet på 6.3 millioner i omsetning i fjor, og vi forventer en liten økning i år også. Vi har bygget stein på stein, og jeg synes det er kult at vi får til dette her i Stjørdal. Vi begynte jo bakerst i garasjen til faren min for snart ti år siden som et sideprosjekt, sier Helgese
Foto og tekst: Runar Vollan
Selbu Boligstystem tilbyr også elementleveranse, fasadeelement og moduler til større prosjekt.
KONTAKTINFO:
Brit Mari Langseth, salgskonsulent
Tlf. 975 67 484
E-post: brit@selbuhytta.no
Lorentz Strand, salg og prosjektansv. Smart Cabins
Tlf. 911 45 043
E-post: lorentz@smartcabins.no
Alf Ronny Rotvold, leder salg/marked Tlf. 909 10 179
E-post: alf.ronny.rotvold@selbuhus.no
Elin Sundset, boligkonsulent/markedsansv. Tlf. 471 75 459
E-post: elin@selbuhus.no
Om alt går etter planen, tenker nyoppstartede Blink pizza og grill å øke bemanningen.
– Foreløpig er vi bare to stykk, og vi jobber hardt og mye, sier en blidspent Tariq Sulaiman Slevani, daglig leder på Blink pizza og grill i Stjørdal sentrum.
Han og kompisen Anwer Ramadan Abdulqader åpnet i slutten av november dørene på restauranten.
– Det har vært bra. Travelt og mye folk. Vi kan ikke klage, sier Slevani.
Drev i Malvik i 12 år
Han har tidligere drevet restaurant Homla i Hommelvik i 12 år. For et års tid siden skulle bygget han holdt til i rives, og restauranten ble lagt ned.
– Jeg er vant til å jobbe mye. På Homla drev jeg i 6–7 år alene. Jeg jobber mye, hver dag, men sånn er det når man har bestemt seg for å satse, sier han.
Han har også planer om å starte
opp Homla gatekjøkken i Hommelvik igjen.
– Kjøkkenet er klart, men det tar litt tid med kommunen, sier han.
– Orker ikke lage mat søndager
Inne hos Blink pizza og grill er det foreløpig rolig denne ettermiddagen. Pommes frites putrer i frityrkokeren og en biffsnadder er på vei til å bli laget. Det store innrykket kommer når folk er ferdige på jobb i 16-tida.
Størst trykk er det på søndager. – Folk orker ikke lage mat da, ler Slevani.
Pizza er det mest populære fra menyen, som i stor grad er den samme menyen Homla hadde i Hommelvik.
– Den var populær!
Fotballfan
Slevani er fotballinteressert, og har barn som spiller i Stjørdals-Blink. Å få bruke klubbens navn var ikke mulig uten å være inne som sponsor – noe som ble
vanskelig for en nyoppstarta bedrift, ifølge Slevani.
– Dermed ble det Blink. Det klinger bra.
Nå ønsker han seg et fotballrelatert bilde i stort format som kan pryde endeveggen i restaurant-lokalene.
Gode kompiser
Slevani og Abdulqader er kompiser fra før, men har ikke tidligere jobbet sammen. Begge var uten arbeid da de bestemte seg for å starte opp restauranten sammen, med Slevani som daglig leder og Abdulqader som styreleder.
– Planen var egentlig å åpne før sommeren. Restauranter har typisk bra omsetning på sommeren. Men så tok det lengre tid enn vi trodde, sier Slevani.
– Det er hardt å starte opp. Prisen på varene er høye. Bare den første dagen brukte vi 100.000 kroner, sier han, men legger til at de er optimistiske.
Foto og tekst: Sanna Drogset Børstad
På gården sin i Hegra åpner hun dørene til den røde, lille gårdsbutikken sin «Milla Meter», hvor to små rom fyller et stort utvalg av metervare, sytilbehør, symaskiner og gaveartikler. Hit kommer det både både barn, damer og herrer med ulike ærender.
– Det kommer gjerne innom gubber, som skal ha lagt opp noen bukser. Før i tida var mange flere skreddere, så det blir til noen artige prater her altså, forteller Camilla.
Grep sjansen
Hundeeieren tok over gården for fire år siden med en drøm om å leve av å drive nettbutikk herfra. Den store hobbyen var hund, men da koronaen stengte alle hundeutstillinger, grep hun sjansen til å leve ut den andre drømmen, nemlig å drive egen sybutikk.
– Har sydd siden jeg var ungen, så dette var pikedrømmen, å drive egen sybutikk. Selger også egne symønster i masse butikker rundt om i landet, røper Camilla, som opprinnelig er fra Trondheim.
Ett år etter at hun åpnet lageret for gjester, bestemte hun seg like greit for å åpne gården for direkte handel. Nå vurderer daglig leder å legge ned nettbutikken og bygge ut gårdsbutikken.
– Folk kommer hit helt fra Singsås! Noen kommer og bare for å strikke om dagene, de tar gjerne med seg barnebarn og så sitter vi og perler litt. Tøflene sine har de satt igjen her, smiler hun.
– Det er med gutter
For «Milla Meter» brukes ikke bare til butikk, men også som møtested, nesten hver dag. Likevel blir hun stadig over-
rasket over alle som viser sin interesse for sying.
– Jeg leverte nettopp et lass med prematurklær på sykehuset i Levanger, sydd av barn. Og det er med gutter. Han ene sluttet på fotball. «Jeg skal jo begynne her», sa han, mimrer Camilla.
På loftet har hun selvsagt innrettet «ørt og førti» syrom. Stua i kårboligen rommer garnavdeling. Foruten salg, arrangerer hun også artige aktiviteter, som kurs og barnesying.
– Vi blander alle generasjoner litt. De eldre er med ungene og hjelper til på aktiviteter, mens andre drar i gang pensjonistkafé, opplyser Camilla, som deler arrangement på Facebook.
Mange damer på dugnad
Gubbene som skal ha lagt opp buksa si, har gjerne med seg bøker om Hegras historie. Tilflytter Camilla Zenevi Olsen sier hun føler seg godt mottatt og integrert.
– Minst én dag i uka inviterer jeg barn og unge fra bygda og omegn til å sy til kreftsyke barn via en frivillighetsorganisasjon jeg startet, forteller Camilla.
– Du og mannen din som ordner med alt?
– Nei, ikke kaillen. Eller, jo kaillen er vaktmesteren min, han. Ha-ha! Happy wife, happy life? Når han kjenner vaffellukta, kommer han og drikker kaffe og skravler. Vi er rett og slett mange damer som er med på dugnaden her. Og da er det luksus å ha plass til masse folk, understreker hun.
Foto og tekst: Runar Vollan
– Jeg inviterte masse forskjellige bygdekvinnelag en kveld, da var det 30 personer på gården. Det var kjempeartig, forteller Camilla
Denne kvelden vil by på nyttig læring, tips og inspirasjon – uansett om du har investert over lengre tid eller om du lurer på hva som skal til for å gjøre din aller første investering.
→ Skann QR-koden for program og kjøp billett.
Dato: 20. november
Sted: Kimen Kulturhus
Tid: 18:00 til ca. 20:30
Dørene åpner 17:30
Billett: 50 kr
Alle billettinntekter går uavkortet til UNICEF sitt arbeid for jenters rettigheter.
I et lite Finanshus er alle kunder store. Vi har samlet alt du trenger for både privat- og bedriftsøkonomien din. Hos oss finner du eiendomsmegling, bank- og regnskapstjenester under samme tak.
Våre kompetente rådgivere er tilgjengelige og klare til å løse dine behov. Vi samarbeider på tvers av fagområdene for å gi deg helhetlig økonomisk rådgivning, slik at du får bedre kontroll og et solid beslutningsgrunnlag.
til oss!
Helhetlig rådgivning Nær og tilgjengelig
Trygghet og kompetanse Med bank, regnskap og eiendomsmegling samlet, får du alle tjenester du trenger for å styre og utvikle din bedrift.
Som en lokal partner er vi alltid tilgjengelig for deg og din virksomhet, med løsninger som skaper vekst og verdi.
Våre rådgivere tilbyr skreddersydde løsninger innen finansiering, regnskapsføring og eiendom.
Ingvar Øien (79) og Ove Øien (46) har bygget nærmere 1000 hytter og 350 boenheter.
Tok over konkursbo.
Så ble det en millionbedrift:
En konkurs, to driftige karer, og en drøm om å bygge noe større. Det er oppskriften til far og sønn Ingvar Øien (79) og Ove Øien (46)
– Det var tøft de første årene. Rentene var på 20 prosent og det ble kostbart.
Det sier Ingvar Øien ( 79 ). Sammen med sønnen Ove Øien ( 46 ) driver han stjørdalsfirmaet Treco AS.
Nå ser de tilbake på 40 år med drift.
Sa opp flere ansatte
Det hele startet i 1984. Høvleriet «Nye Stjørdals tre» hadde meldt konkurs, og Ingvar kjøpte det.
– Da så jeg at det var en mulighet til å få noe ut av konkursboet. Vi måtte tilpasse oss, men jeg hadde tro på at vi kunne få det til, sier han.
I starten var det tøft, med svinhøye renter.
– Det var usikre tider, vi måtte tilpasse oss for å overleve.
Etter hvert valgte de å legge ned høv-
leriet. På omtrent fem år ble bemanningen redusert fra rundt 30 ansatte til fem.
– Det er aldri enkelt å si opp folk, poengterer han.
– Derfor vi har fått det til I dag bygger Treco AS ferdigstilte hus klare til visning, før de legges ut for salg.
De har bygget nærmere 1000 hytter og 350 boliger, fra Tromsø i Nord til Valdres i sør.
De har fire ansatte og leier inn folk etter behov.
– Det var aldri planen at det skulle bli så stort, sier Ingvar beskjedent.
– Man tilpasser seg. Det er vel derfor vi har fått det til.
Nå har stafettpinnen gått videre til sønnen Ove, som er daglig leder i be-
driften, mens Ingvar selv er styreleder.
– Det føles helt naturlig, sier Ingvar om overgangen, og forteller at de eier 50 prosent hver.
Går i farens fotspor
For Ove har det aldri vært noen tvil. Han vokste opp med lukten av treverk og lyden av hammer mot spiker.
Som liten gutt syklet han de tre kilometerne fra Hegra skole til fabrikken på Øfsti for å hjelpe til.
Alltid ivrig etter å være med.
– Jeg var vel i veien av og til, ler Ove, og legger til:
– Men det var artig å være med. Jeg vokste opp med dette.
Nedgang i omsetting
Den dyreste boligen Treco har solgt, er et rekkehus på Sveberg til 8,5 millioner kroner i 2023.
På det meste har de bygd 45 hytter i året.
I 2023 omsatte de for omtrent 22 millioner kroner. Det er en nedgang på 11,8 prosent fra året før.
Ove er imidlertid ikke bekymret.
– Det er litt tilfeldig. Når man bygger sånn som oss kan det være at det er en lang periode bygging, og lite salg. Også plutselig kan det være en periode hvor mye selges.
– Artigste vi har holdt på med
Prosjektene de trekker fram som har vært særlig gøy, er restaurering av gamle bygårder i Trondheim på Nedre Møllen-
berg og Hospitalsløkkan. Dette var bygninger som var ubeboelige.
– Huset på Hospitalsløkkan var så skeivt at det var 30 centimeter forskjell fra topp til bunn, forteller Ove. – Vi plukket av bordkledningen og oppdaget at ingenting holdt huset oppe.
I tett samarbeid med byantikvaren ble det forsiktig demontert og gjenoppbygd, plank for plank.
– Det sto et år og tørket før vi kunne bygge det opp igjen. Det er kanskje det artigste vi har holdt på med, sier han.
– Tenker ikke så langt fremover Før var det høye renter, i dag er utfordringene annerledes.
– Byråkratiet er det største problemet, forklarer Ove.
– Det er så mange prosesser vi må gjennom før vi kommer i mål, og det kan ta måneder eller år.
For tiden har Treco flere prosjekter på gang, blant annet i Stjørdal, Åsenfjord og Trondheim.
På Prestmoen er de godt i gang med å sette opp over 30 boenheter.
– Når du jobber hardt, er det lett å tenke på det som skjer der og da, og ikke tenke så langt framover, sier Ove og legger smilende til:
– Det blir viktig å løfte blikket innimellom og få oversikt over helheten av hva man driver med.
Tekst: Vilde Strømmen-Hovig
Høsten 2023 tok Næringsforeningen i Værnesregionen initiativ til et ambisiøst prosjekt kalt «Næringslivets arealplan med energidesign og naturhensyn» på Sutterøya og Tangen i Stjørdal. Prosjektet startet med en innledende kartlegging og mulighetsvurdering, kjent som Steg 1, som ble gjennomført høsten 2023 og vinteren 2024.
Nå viderefører næringsforeningen, i samarbeid med næringsaktører, Stjørdal kommune, NTE, Tensio og Statkraft Varme, arbeidet i Steg 2. Resultatene fra Steg 1 har avdekket flere interessante muligheter som vil bli videreført i den neste fasen. Målet med prosjektet er å øke verdiskapingen og styrke konkurranseevnen til næringsaktørene i området.
Prosjektet er også en respons på de vedtatte natur- og klimamålene for 2030 og 2050, som krever at alle virksomheter tilpasser seg nye, bærekraftige praksiser. Næringslivets arealplan med energidesign og naturhensyn, handler om at næringslivet selv tar initiativ til å forberede seg på den nødvendige omstillingen. Dette innebærer en mer effektiv bruk av ressurser som areal, energi og effekt, samt en innsats for å gjenoppbygge naturen.
Videreføring av prosjektet for Sutterøya og Tangen, samt overføring av erfaringene til andre næringsområder i Værnesregionen, er viktige skritt mot en bærekraftig fremtid. Dette initiativet viser hvordan næringslivet kan lede an i arbeidet med å møte fremtidens miljøutfordringer.
Situasjonsbilde:
Tilgang på kraft er kritisk for verdiskaping, beredskap og konkurranseevne
Situasjonsbilde:
Tilgang på næringsarealer i regionen er en utfordring
Mål:
* Grønn konkurransekraft i regionen
* Verdiskaping lokalt og regionalt
* Omstillingsdyktig og framtidsrettet næringsliv
Samarbeidspartnere: NTE
Tensio Statkraft Varme Stjørdal kommune Lokale bedrifter
Situasjonsbilde:
Ønske om å forhindre nedbygging av natur og styrke naturmangfoldet er viktig
Forventet resultat:
* Konkret framtidsbilde
* Fått utviklet en tverrfaglig arbeidsmetode for områdeutvikling
* Forretningsmodell for framtidig samhandling
Deteringentvilomatelektriskebilererrimeligereidriftpåallevis. Duvilrasktmerkedenøkonomiskefordelenpåbunnlinjamedstore redusertedriftskostnaderpåeksempelvisdrivstoff,bomavgifterog service.Itilleggfinnesulikestøtteordninger,tilskuddogandre fordelersomgjørdetenklereforbedriftenåværemiljøsmarte.
*Inklusivefrakt,lev.ogreg.omk.**Leasing:2.990,-pr.mnd.Forskuddsleiem/etabl.gebyr92.412,-.Alleprisereks.mva.Periode36mnd/40000km.Totalt200.052,-. 3,95%fastrentei3år.Avbildetmodellerkanhaekstrautstyr.Vitarforbeholdomtrykkfeil.
Firebarnsmor og Big Bite-sjef Cathrine Fossbak Solheim ( 43 ) her skryter av arbeidsmiljøet. Her sammen med kollega Vilde Beate Lien Johansen.
Omsetter for flere millioner i året. Cathrine (43) trekker fram én grunn:
I hele 14 år har Cathrine Fossbakk Solheim ( 43 ) fra Hegra vært sjef på Big Bite som ligger i Torgkvartalet i Stjørdal sentrum.
De omsetter for omtrent åtte millioner i året.
– Jobben har både positive og negative sider, men jeg har en frihet som mine ansatte ikke har, sier hun.
10 ansatte under seg Fossbakk har en treårig bachelor i økonomi. Hun driver hurtigmatkjeden som et enkeltpersonforetak.
Nå leder hun ni til 10 ansatte til enhver tid.
– Jobben er veldig trygg, forteller hun.
Noe av det beste med å være leder er at hun kan styre dagen sin selv. Som firebarnsmor gjør det hverdagen enklere å håndtere.
Det er imidlertid ikke bare positive sider ved å være sjef. Blir en ansatt borte fra jobb, må hun steppe inn selv. Alt ansvaret ligger på henne.
– Da kan jeg ikke være hjemme med barna for eksempel, sier hun.
– Det er skikkelig artig
Fossbakk skryter av miljøet på avdelingen og i kjeden ellers.
– Vi franchisetakerne trives kjempegodt sammen når vi møtes. Og jeg trives med de andre avdelingslederne og ledelsen. Salgssjefen min er helt super,
sier hun.
Ettersom hun har drevet Big Bite så lenge, har hun for flere unge vært første møtet med arbeidslivet.
– Det er skikkelig artig. For mange er det første jobben, så møter du dem senere der noen har blitt lege, advokat og gjør det så bra. Det er veldig artig å følge med dem.
Flere har klatret
Hun sier også at jobben kan gi unge store muligheter til å klatre i Bitastad, selskapet som eier blant annet Big Bite.
– De kan få seg jobber i Sabrura, Jordbærpikene og over alt, forteller hun og legger til:
– Det er et springbrett videre. Jeg har hatt ei jente som startet til meg som 15-åring. Hun driver Big bite i Orkanger nå, det er artig å se.
– Hva gjør at dere får det til?
– Jeg tror at det er fordi de møter samme fjeset når de er her. Den største utskiftingen er skoleelevene, som vi har en naturlig utskiftning på når de er ferdige på videregående.
På dagtid har de vært en fast gjeng på jobb i lang tid.
– Jeg tror det er med på å gjøre butikken veldig bra, de vet hva de får, avslutter hun.
Tekst: Vilde Strømmen Hovig
klar for Guinness Rekordbok:
Et unikt og ambisiøst prosjekt er nå fullført ved Radio- og fjernsynsmuseet i Sjøbygda i Selbu. Verdens høyeste radiotårn, som består av over 600 radio- og fjernsynsapparater, er nå ferdigstilt og strekker seg hele 6,84 meter i været.
Museumsbestyrer Jan Erik Steen, som står bak det spektakulære byggverket, er både stolt og lettet over å ha fullført tårnet etter en lang byggeprosess.
– Dette er noe jeg har tenkt på i veldig lang tid. Vi startet byggingen for litt over et år siden, og nå står vi endelig her med verdens høyeste radiotårn, forteller Steen, som nå vurderer å ta kontakt med Guinness Rekordbok for å gjøre bragden offisiell.
Fortsatt litt som gjenstår Radiotårnet, som består av nøyaktig 602 radio- og fjernsynsapparater, har vært en imponerende byggeoppgave. Apparater har blitt stablet oppover i et systematisk mønster, og selv innsiden av tårnet er fylt med apparater. Steen har utnyttet all tilgjengelig plass for å få med så mange enheter som mulig.
– Det var en utfordring å få plass til alt, men vi har reservelagret inne i tår-
net og har brukt alt vi har til rådighet, forklarer Steen.
Selv om byggingen er ferdig, gjenstår det fortsatt en del arbeid for å fullføre det tekniske. Tårnet skal kobles opp, og fjernsynsapparatene skal vise bilder. Hele opplevelsen vil være klar når museet åpner igjen til våren.
Et nytt landemerke i Selbu Ideen til radiotårnet fikk Steen under et besøk på Tate Museum i London, som tidligere holdt rekorden for verdens høyeste radiotårn. Men nå kan Selbu skilte med å ha verdens høyeste, og det har allerede skapt begeistring.
– De på Tate Museum visste ikke helt hva de skulle si da jeg fortalte om prosjektet vårt her i Selbu. Vi har jo gått forbi dem med god margin, både i høyde og volum, sier Steen stolt.
Museet i Sjøbygda er allerede kjent for sin imponerende samling av ra-
dio- og fjernsynsapparater, som viser utviklingen av mediet fra 1890-tallet til 1980-tallet. Med det nye radiotårnet er museet nå på vei til å bli et enda viktigere landemerke, både lokalt og internasjonalt.
I tillegg til radiotårnet er museet kjent for sin omfattende radiosamling, med over 1 000 apparater fra ulike tidsepoker, og verdens største Radionette Symfoni 3D, en tro kopi av originalen, som spiller fra Radio Luxembourg.
Steen håper å kunne sette Selbu på kartet med denne verdensrekorden og trekker frem at tårnet er en viktig del av museets helhetlige visjon.Museet kombinerer kulturhistorie med teknologihistorie og viser hvordan radio og fjernsyn har formet det norske samfunnet.
– Dette tårnet er ikke bare en rekord. Det representerer en hyllest til radiokulturen og til de mange radio- og fjernsynsapparatene som har
hatt en sentral plass i nordmenns dagligliv i generasjoner, sier Steen.
Tekst: Hroar Wold Nordhaug og Karin Jegtvik
Fakta om radiotårnet:
Høyde: 684 cm
• Diameter: 318 cm
Består av 602 radio- og fjern synsapparater
Byggeperiode: Ca. ett år
• Står utstilt på Radio- og fjern synsmuseet i Selbu
- Periodisk vedlikehold av gulv gir både økonomisk og miljømessig gevinst, lover Vegard Kirkbak i TOBB Byggdrift.
TOBB byggdrift er medlem av kjeden GulvFag, noe som er et kvalitetsstempel på kunnskap om gulv. De tilbyr renovering og vedlikehold av alle typer gulv, i tillegg til møbelrens. Dette innebærer bl.a.:
- Sliping og vedlikehold av heltre og parkettgulv
- Møbel og tepperens
- Vedlikehold av terrazzo, marmor, betong, flis og stein
- Renovering og vedlikehold av vinyl, gummi og linoleumsgulv
- Industrigulv, akryl og epoksy
TOBB Byggdrift selger tjenester til hvem som helst, alt fra store kunder som hotell, flyplass, kontor/næring til private. Parkettsliping er populært i privatsegmentet i tillegg til epoxy i garasje m.m.
Behandler alle typer gulv
TOBB Byggdrift behandler alle typer gulv. Tregulv, linoleum, vinyl, tepper, sten/betong og industrigulv.
- Ingen gulv er like, og det er viktig at de får riktig behandling, ellers kan det ødelegge gulvmaterialet, sier Kirkbak.
TOBB Byggdrift sier at parkettsliping er veldig populært for tiden. Folk har fått øynene opp for at dette kan være et miljømessig godt tiltak framfor å bytte ut gulvet. Rimeligere er det også.
- Når vi først har slipt oss ned til bart treverk, har man som regel alle muligheter åpne med tanke på behandling.
Det er mange som ønsker for eksempel å sette farge til gulvet før vi sluttlakkerer for å endre litt uttrykk, sier Vegard.
På gulvbelegg kan de også tilby heldekkende farge og lakkering for de som ønsker annet uttrykk på eldre gulvbelegg med mønster, i tillegg til tradisjonell voksing.
- Lakk på gulvbelegg er veldig slitesterkt kontra tradisjonell behandling, sier Kirkbak og oppfordrer de som vurderer å gjøre noe med gulvbelegget om å ta kontakt før de bytter det ut.
Kostnadsfri og uforpliktende befaring TOBB Byggdrift tar gjerne turen for å se på ditt gulv, for så komme med anbefalt løsning og pristilbud på arbeidet. En befaring og tilbud er gratis og helt uforpliktende.
- Vi utarbeider også rengjøringsanvisning på gulvet også etter endt jobb. Vi ser hvor viktig det er å se jobben vi gjør opp mot riktig renhold for å holde gulvet fint over tid, sier gulvspesialisten.
- Dette er kanskje mer aktuelt i det offentlige rom, framfor det private. Men vi veileder mer enn gjerne.
Lettere rengjøring av garasje Snøsmelting og salt kan skade betongen, og det kan være lurt med beskyttende lag. Det forenkler også rengjøring av garasjer veldig mye.
- Vi ser en økende etterspørsel etter plastbelegg, både fra næring, hoteller og privatpersoner. Det er behov for lettstelte gulv, som binder støv og som er enkelt og vedlikeholde, sier Vegard Kirkbak. Det finnes flere typer belegg, avhengig av bruksområde og behov.
Ta kontakt med TOBB Byggdrift: Tlf: 40600151
Epost: byggdrift@tobb.no
Emelie Hollow
Fredag 22. november kl. 19.00
Riksteatret: Per HansenEn trofast mann / oskkaldas almmai
Torsdag 7. november kl. 19.00
Powerkorps
Tirsdag 19. november kl. 19.00
Anders Jektvik
Onsdag 27. november kl. 19.00
Trondheim Symfoniorkester: The Snowman - “I’m walking in the air”
Torsdag 19. desember kl. 18.00
Søndag 10. november kl. 15.00 Jul i svingen
Gi kultur i gave til noen du bryr deg om!
Nidarosdomens guttekor: Julekonsert
Søndag 1. desember kl. 14.00
Oslo Gospel Choir: En stjerne skinner i natt
Fredag 20. desember kl. 19.00
Ole Vig-prisen 2024: Prisutdeling + konsert med vinner Amanda Delara
Onsdag 13. november kl. 19.00
Turnéteatret i Trøndelag: Mistanken - Stillhetens pris
Onsdag 20. november kl. 19.00
Travellin’ Strawberries: The julekalender 30 år
Lørdag 7. desember kl. 18.30
Thomas Brøndbo: Tribute to Phil Collins/Genesis
Fredag 31. januar kl. 19.30
19. august tok Grønne folk i bruk ny fabrikk på Frosta.
Det har nå gått ett år siden spaden ble satt i jorda for den nye fabrikken til Grønne folk. Det har det vært behov for, for siden Ragnhild Eggen Viken fikk ideen til Grønne folk i 2015, og oppstar-
ten året etter, har de vokst kraftig. Hun og ektemannen Jonas driver gården Viken Østre, med gartneriproduksjon på Frosta. I midten av august tok de i bruk den nye fabrikken.
– Vi har egentlig hatt en plan om dette i fire år, men det er forskjellige ting som har gjort at det ble satt på vent. Vi tok beslutningen i mai i fjor, og i månedsskiftet oktober/november satte vi spa-
den i jorda, sier daglig leder Ragnhild Eggen Viken.
Har samlet hele produksjonen Tidligere har de hatt utfordringer med logistikken, da lager og produksjon har pågått på til sammen tre ulike steder. Nå er alt samlet i et nytt 2.500 kvadratmeter stort bygg.
– På Meieriet, der vi var før, vokste vi
fort ut av lokalene. Allerede etter to år var det for lite. Så flyttet vi skrellingen til et annet lokale 200 meter unna. Så hadde vi lite lagerplass, og tok i bruk gartneriet som er enda lengre unna. Det ble mye transport av varer til og fra. Og i og med at det er næringsmiddel vi jobber med, er det ikke bare å hive seg i traktoren, sier Viken.
I april i år satte de datoen for første
produksjonsdag i ny fabrikk, og den holdt de.
– Selve bygginga og prosessen har gått veldig bra. Vi har hatt god hånd om prosjektet, og det er mye flinke fagfolk, sier Viken.
Omsetninga gikk ned
I fjor omsatte Grønne folk for 16 millioner kroner, en nedgang på 21,5 prosent fra året før. Selskapet gikk stort i minus.
– Det skyldes i hovedsak investeringene som er gjort i fabrikken. Vi har tatt med oss alt utstyret fra den gamle, men plusset på en god del, sier Viken.
Hun og ektemannen Jonas, samt barna, eier til sammen 80 prosent av selskapet. De siste 20 prosentene eies av Helge Karstein Moen, som også er styreleder. Eierne har spyttet inn omtrent 55 millioner kroner i den nye fabrikken, forteller hun.
– Det høres mye ut, og det er jo heftig for oss, men når man tenker på kvadratmeterpris og hva vi har fått ut av pengene, er vi veldig fornøyde. Det ble et veldig, veldig bra bygg, sier Viken.
Store vindusflater
For Viken har det vært viktig å lage en effektiv vareflyt som gjør at de er konkurransedyktige, men også bygge en fabrikk som gjør at de 10 ansatte trives så godt som mulig.
– Vi har mye vindusflater. Da har vi både flott utsyn til Frosta rundt oss, og dagslys rundt oss året gjennom. Vi vil også være så transparente som mulig. Om noen kikker inn vinduet, ser de hva vi holder på med, sier Viken. Så lenge de har holdt til i de gamle lokalene, har de ikke kunnet jobbe så mye med å utvide markedet. Nå har de imidlertid brukt det siste halvåret på å jobbe for nye avtaler og med produktutvikling. Nylig har de lansert to nye gryter, i tillegg til at de har startet med leveranse til Meny. Fra før har de Rema, Oda og Bama Storkjøkken.
– Vi er opptatt av å ta det steg for steg. Når man får nye kunder, skal man ta godt vare på dem også.
Tekst: Sanna Drogset Børstad
Driftsresultatet til Grønne folk gikk betraktelig ned. Mye forklares med investeringen i ny fabrikk, forteller Ragnhild Viken. Foto: Richard Sagen
Ketil Bjørkvik forteller at han vokste opp med å skru på diverse kjøretøy. Det startet med sykkel og moped, men det gikk ikke lang tid før han skrudde traktor også.
Ketil Bjørkvik trives godt i Toyota Material Handling, og første januar starter han i en ny stilling, på samme arbeidsplass.
Det merkes at vinteren nærmer seg med stormskritt. Gult løv faller fra trærne og knitrer langs bakken i Malvik. Denne torsdagen tar Ketil Bjørkvik imot avisen inne i lokalene til Toyota Material
Handling på Sveberg. Iført en blå genser og sorte vernesko viser han veien gjennom lokalene.
Det er 28 år siden Bjørkvik startet på arbeidsplassen og 1. januar neste år begynner han i en ny stilling, han tar over stillingen etter en som også tar nye utfordringer videre hos Toyota Material Handling. – Det blir spennende å jobbe med noe nytt, men det er samme faget, sier han.
Går over i ny stilling Bjørkvik fra Råkvåg i Indre Fosen er utdannet industrimekaniker, og startet hos Toyota i 1996. Det første året jobbet han som klargjører inne på verkstedet, som den gang var på Lade, der klargjorde han nye trucker før levering ut til kunder.
Etter hvert ble han ute-servicetekniker og reiste rundt i Trøndelag, og servet trucker fra egen servicebil, før han
havnet i rollen som partsspesialist. I dag står han for salg av deler og tjenester til kunder som er både interne og eksterne kunder.
Men nå skal Bjørkvik over i en ny stilling som «workshopleader» som også kan kalles verkstedleder.
– Da skal jeg ivareta verkstedet, styre klargjøringen av brukte maskiner og holde kontroll på vår korttids utleiepark, forteller han.
Vi gir deg ro til å hedre den
som har gått bort. Resten ordner vi.
Vi kjenner lokale gravferdstradisjoner og kulturen her i kommunene
Stjørdal, Meråker, Selbu, Tydal og Malvik
Døgnvakt 911 66 902
Stjørdal • Meråker Malvik • Selbu • Tydal hyldmobegravelse.no
Nytt og spennende
Inne på Toyota Toyota Material Handling er det i hovedsak gaffeltrucker i alle mulige former det går i. Verksted, utleie og salg av nye og brukte trucker, være med i planlegging av oppbygging av nye lagerlokaler og salg av reolløsninger.
De holder kurs for de som ønsker å bli sertifisert for truckkjøring og kran.
I den nye stillingen får han også personalansvar for fem stykker inne på verkstedet.
– Det blir fint å se den delen av driften vår og være med å planlegge.
Jeg er kjent med de som jeg skal jobbe med fra før, men det blir artig å jobbe tettere på dem, forteller Bjørkvik videre.
Det er mange som har gjort karriere hos oss
Bjørkvik forteller at grunnen til at han søkte på den nye stillingen var at han var klar for nye utfordringer, og for å bygge videre på erfaringene fra tidligere. Det var også viktig for ham at det var en rolle som var internt i firmaet, som han beskriver som solid og sterk.
– Det fikk vi vist under koronapandemien. Vi klarte nesten å styrke oss gjennom denne tiden, i motsetning til mange andre bransjer som opplevde en motgang. Det er mange som har gjort karriere hos oss, og noen har dratt ut for å jobbe for Toyota Material Handling Europe, forteller han.
– Hva er grunnen til at du trives så godt?
– Det er flere ting. Det er gode ordninger med forsikringer, lønn og godt arbeidsmiljø. Vi har også en sjette ferieuke og jeg er interessert i faget. Jeg startet å skru i garasjen som guttunge på sykler og mopeder, forteller han.
Massiv omsetning
I dag er det 88 ansatte på kontor-siden til Toyota Material Handling og 15 serviceteknikere som er ute i feltet. Det er Sveberg-kontoret som er hovedkontoret for Norge, og Toyota flyttet dit i 2020.
På landsbasis er det over 320 ansatte i selskapet, som er en av Norges største totalleverandører innen materialhåndteringsløsninger.
– Vi har vokst en del siden da. Jeg mener vi var rundt 65 ansatte da vi flyttet, så vi blir bare større og større, forteller han.
Ifølge regnskapstallene til selskapet, hadde Toyota Handling Services en omsetning på over 1,5 milliarder kroner i 2024. Årsresultatet endte rett i underkant av 100 millioner kroner.
I 2023 var omsetningen på 1,4 milliarder, og årsresultatet endte på rett over 70 millioner. Det vil si at selskapet har sett en økning på 100 millioner fra 2023 til 2024.
Foto og tekst: Markus Hansen
Totalentreprenør, prosjekteringsledelse og prosjektledelse
www.tveraas.no
Sutterøygt. 8, N-7502 Stjørdal Tlf. 74 83 70 50
Sutterøy industriområde ligger mot Trondheimsfjorden nordøst det største industriområdet i kommunen. Området huser til bilforhandlere er representert her. Tomter og bebyggelse varierer er tjenelige. Dette er et godt etablert område
nordøst for Stjørdal sentrum og er, sammen med Tangen, huser et bredt spekter aktører, alt fra gjenvinningsbedrifter varierer både i størrelse og når det gjelder hvilke formål som område med mange spennende virksomheter.
Alt innen slanger og tilbehør til industri og landbruk!
Minirenseanlegg, støttemurer mm. Tlf. 960 16 165
wangberginfra.no
Vil du bli lagt merke til?
Vi hjelper deg med å finne din unike stemme og nå ut til de rette kundene. Med vår erfaring innen profilering, innholdsproduksjon og strategi sørger vi for at budskapet ditt treffer.
Med 15 mediehus som strekker seg fra Oppdal i sør til Brønnøysund i nord, har vi inngående kunnskap om det lokale markedet, samtidig som vi tilbyr bred nasjonal dekning. Gjør din bedrift synlig for dine målgrupper – både digitalt, på trykk og radio.
Skann her for å finne din lokale rådgiver, eller se polarismediamidtnorgemarked.no
Masse erfaring i Synlig Optikk. Daglig leder Maiken Vennatrø og optiker Håvard Bjerve har hatt hele sitt yrkesliv i bransjen.
– Vi føler at vi selger kvalitet, har en sterk fagkompetanse, og kan tilby et kvalitetsprodukt, sier daglig leder Maiken Vennatrø ( 42 )
Forretningen Synlig Optikk ligger i de ærverdige lokalene som i sin tid huset skobutikken Winger, og ble etablert i 2011. De første årene hadde de tilhold i Oscar Berg-bygget og har nå i ti år vært plassert øverst i gågata. Tre fulltids ansatte er faglærte og kompetente. De er ikke tilknyttet en kjede, og kan dermed fritt velge ut det vareutvalget de ønsker. – Vi er medlemmer av C-Optikk som består av privateide aktører, slik at vi får forhandlet innkjøpspriser. Da bestemmer vi sortimentet selv, poengterer Vennatrø.
Livets skole
Vennatrø startet sin yrkeskarriere hos optiker O. Schiefloe i Torgkvartalet.
– Jeg ble nærmest tatt inn fra gata da jeg var 18 år. Der var jeg så heldig av å ha gode læremestre som ga meg tilgang til å lære. Det første året var jeg på verkstedet. Nå kan jeg gjøre alt, foruten selve synsprøven. Utdanningen min har på en måte vært ved å jobbe meg dit jeg er i dag. En del kursing har det selvsagt vært, sier Vennatrø som har to fulltids ansatte med seg på laget i butikken.
Enorm erfaring
Synskontrollen er det Håvard Bjerve ( 63 ) som tar seg av. Han er nærmest født inn i yrket, i sin fars forretning i Torggården.
– Jeg tok utdannelse innen optikk på Kongsberg, og har etter det tatt kontakt-
linseutdanning. Jeg drev butikken etter min far fram til 2009. Etter det ble det et par år innen Interoptikk-kjeden, fram til jeg fikk forespørsel om å begynne i Synlig Optikk. Nå har jeg passert 40 år innen bransjen, sier den svært erfarne yrkesutøveren.
Barn trenger gode briller Øyehelse er i likhet med tannhelse en kostnad den enkelte i stor grad må bære selv økonomisk. Med trangere tider kan det derfor bli utsatt.
– Det ser ut til at det i større grad kan ramme barn, mye på grunn av at gode støtteordninger er redusert. Fortsatt fødes det barn med høye plusstyrker, og det er viktig at de får starte med briller så raskt som mulig. At barna starter med briller som er billigst mulig, med dårligere og tykkere glass, gjør jo at bar-
na blir taperen i dette, sier Vennatrø. – Jeg tror at om foreldrene ikke bruker briller selv, kan dette skje i større grad, tilføyer Bjerve.
Sikrer skarpt syn
Optikere i dag har svært gode verktøy for å gi rett diagnose og å tilpasse individuelt. I tillegg til vanlig undersøkelse kan de optimalisere brilleglassene via en øyescanner.
– Det sikrer at kunden får så skarpt syn som mulig med brillene, noe som er ekstremt viktig i dårlig lys og i trafikken. I tillegg så sliper vi glassene selv, slik at vi kan tilpasse svært raskt, understreker Vennatrø og Bjerve.
Tar vare på godbrillene Som i de fleste bransjer er det en sammenheng mellom pris og kvalitet. Dag-
lig leder sier at det er svært viktig med god kvalitet hele veien, fra kunden kommer inn døra, og til vedkommende går ut i gata etterpå.
– Vi strekker oss så langt som mulig for å tilfredsstille kundene, og anbefaler nødvendigvis ikke å skifte innfatning selv om det må være nye glass, sier Vennatrø.
Solbjørg Volden er innom Synlig Optikk for å sjekke om synet har forandret seg. Hun synes hun får topp service av en svært erfaren betjening.
– Jeg har med godbrillene i dag. De kjøpte jeg her for ti år siden og nå skal de ordnes opp for å vare noen år til, forteller Solbjørg Volden, som er svært glad for at hun kjøpte innfatning med kvalitet.
Hvordan er det med nye trender?
– Vi ser at glassene har blitt større, noe som er bra. Samtidig er brillene blitt lysere, og virker dermed ikke så dominerende. Det er mer trend med solbriller, siden der varierer det mer med farger på glass, sier Vennatrø.
– I dag er foreldrene mer oppmerksomme på at også barna behøver solbriller. For voksne har det blitt mer utbredt med glass som skifter farge når man beveger seg fra lyst til mørkt og motsatt. Antirefleksbehandlet glass er ekstremt
viktig under bilkjøring i mørket. Mye påvirkning av strålelys har medført at mange velger egne databriller. I dag er det både laserkirugi og kontaktlinser, men vi ser at de fleste velger brilleoptikken siden den er den mest stabile. Til sport og fritid ønsker imidlertid mange kontaktlinser, forteller Bjerve, som selv var en god sprinter i unge år.
Tilfreds
I 2023 omsatte Synlig Optikk for i underkant av 3,3 millioner kroner, mer enn noen gang tidligere.
Å drive butikk på privat basis i konkurranse med de store kjedene som kjører store reklamekampanjer, kan på mange måter være svært utfordrende. Synlig Optikk må derfor gjøre seg synlig på andre måter.
– Vi må skille oss ut ved å prøve og gi service utover det som er forventet. Fornøyde kunder skaffer nye kunder, men det tar tid å bygge opp et kundekartotek. Det er en tendens i dag at mange utsetter besøk til en øyeundersøkelse. Vi er fornøyde med situasjonen og har flotte lokaler, og topp kompetanse i alle ledd, sier daglig leder Maiken Vennatrø før hun hjelper Solbjørg Volden med å ordne opp brillene.
Tekst og foto: Arne Brunes
er nyansatt nestkommanderende leder for
Etter fem og et halvt år i brannvesenet trer Kjersti Haug inn i ny lederrolle i Forsvaret.
40-åringen kommer opprinnelig fra Frosta, men er i dag bosatt på Skatval.
De siste fem årene har Kjersti Haug jobbet som branninspektør for Værnesregionen Brann- og redningstjeneste i Stjørdal. Sist onsdag hadde hun sin første arbeidsdag i Cyberforsvaret.
– Jeg jobber innenfor sambandsavdelingen i Trøndelag. Her driver vi med etablering, drifting og opprettholding av Forsvarets kommunikasjon og infrastruktur, sier Haug.
Det er totalt fire avdelinger i Cyberforsvaret spredt rundt i landet. På Værnes Garnison og Ørland er det nær 60 ansatte, og Haug ble nylig ansatt som deres nestkommanderende leder.
Alltid ligget i kortene Frostakvinnen har lengre fartstid innen
Forsvaret som både troppsjef, sesjonsoffiser og operasjonsoffiser.
– Jeg kom inn i Forsvaret som 20-åring, og har alltid hatt en plan om å vende tilbake, sier Haug.
Siden 2016 har hun vært innom andre sivile yrkesgrupper som veileder, førstekonsulent i Trøndelag politidistrikt og sist som branninspektør.
– Man kommer til et punkt hvor man må bestemme seg for å etablere familie, og da kunne jeg ikke pendle til Ørland. Jeg har testet mye forskjellig, men har aldri helt funnet min hylle utenfor Forsvaret, forklarer hun.
Krevende prosess
Ifølge Haug har det å vende tilbake vært en krevende prosess.
– Jeg ønsket en jobb innen Forsvaret på Værnes, men det har ikke vært mange å ta av. I tillegg blir en del stillinger lyst ut internt først. Er man ikke inne i systemene, fanger man de ikke opp, forklarer hun.
Plutselig dukket lederstillingen innen Cyberforsvaret opp i utlysning på Finn. no.
– Jeg føler nok jeg har flere utfordringer her, både innen organisering og arbeidsmiljø. Forsvaret gir meg mulighet til å bruke de egenskapene jeg er gode på, og det gir meg en god følelse, sier hun.
Spennende CV
Haug startet med lærerutdanning, og er utdannet lektor med opprykk. Videre tok hun en bachelorgrad innen strategisk ledelse ved Luftkrigsskolen som senere ble til en mastergrad innen strategi og ledelse ved Nord universitetet.
– Det å jobbe som offiser handler om å jobbe med mennesker. Det synes jeg er spennende. Så handler det mye om å få til noe og dra lasset sammen, sier hun.
– Hva håper du den nye jobben vil gi deg?
– Jeg håper på å få bruke de egenska-
pene og kunnskapen som jeg har, og tilføre samfunnet noe. Føle at det jeg gjør er til nytte for andre, forklarer hun.
Tekst: Guro Storli Aune
Fakta:
Skal etablere, drifte og opprettholde Forsvarets kommunikasjonsinfrastruktur og levere sikre kommunikasjonstjenester til Forsvaret og aktører i totalforsvaret.
• Sambandsavdelingen i Trøndelag har ansvarsområdet i Trøndelag og Møre og Romsdal. Avdelingen er lokalisert på Værnes Garnison og Ørland Flystasjon.
Våre verdier
Troverdig
Tilgjengelig
Relevant
Næringsforeningen i Værnesregionen skal synliggjøre næringslivet og virksomhetene spesielt, både overfor de politiske miljøene, overfor andre nærings- og utviklingsaktører og overfor skole- og utdanningssektoren. Vi ønsker å være en selvskreven arena for å knytte kontakter og skape relasjoner i regionen. Vårt nettverk består av alt fra enkeltpersonsforetak til store konsern,
K. Eidem Elektro AS Selbu Jon Bjarne Østby NiV skaper samhold, er på banen og prøver å tilrettelegge for at mindre aktører også skal få muligheten. Samholdet skaper igjen tillit og vi som medlemmer blir flinke til å benytte hverandre, samt omtaler hverandre på en positiv måte.
Vikans Blomster AS Stjørdal Laila Elverum Næringsforeningen skaper møteplasser som gir et godt grunnlag for å treffe andre og bygge nettverk. De bidrar med saklig og relevant informasjon om hva som skjer i regionen og jobber for et levende sentrum.
Meråker Grønt AS Meråker John Helge Lillevold Medlemskapet har gitt meg et større nettverk og gode møteplasser. Næringsforeningen yter bistand innen ulike fagfelt og skaper en dialog opp mot det offentlige. Vi som bedrifter står sterkere sammen gjennom NiV.
Fossli AS Frosta Halldor Sigurdsson NiV setter søkelyset på dagsaktuelle temaer og tilrettelegger for forutsigbare rammevilkår, noe som er avgjørende for stabil drift og langsiktig planlegging. NiV er en viktig støttespiller for Fossli AS, spesielt i vår satsing på innovasjon og utvikling.
AUROTECH ultrasound AS Tydal Arnstein Græsli For AUROTECH er NiV et positivt, engasjerende forum for å diskutere utfordringer og muligheter som angår næringsliv både lokalt i Tydal, men også i hele regionen. NiV bidrar til en møteplass på tvers av de «faste», og bidrar med impulser til å tenke nytt.
Våre løfter til medlemmene:
*NiV skal være en tilgjengelig sparringspartner
*NiV skal bidra til et større nettverk
*NiV skal være et politisk talerør
Bli en del av fellesskapet og bli NiV-medlem i dag!
Brødrene Hofstad DA ble opprettet i 1999 av og med Bjørn Ove og Kai Robert som ansatte, gikk over til Brødrene Hofstad AS i 2001, ansatte en ekstra ansatt dette året, og har i fra den gang hatt nærmest årlig økning av ansatte. I dag, 25 år etter, er vi 28 ansatte. Noen har kommet og andre har gått, og i løpet av disse 25 årene, har vi fått æren av å være med på reisen fra lærling til fagmann for hele 23 ungdommer. Mange av disse jobber fortsatt hos oss. I 2016 ble vi en del av Hellvik Hus – kjeden og i 2022 ble vi sertifisert Miljøfyrtårnbedrift.
Vi trives som tømrerbedrift i Stjørdal og vi håper å få mange flere år i bransjen
- Totalentreprenør
- Prosjektering og bygging av hus, hytter, leilighetsbygg og næringsbygg
- Tilbygg og rehabilitering
- Garasje
- Våtrom og flislegging
- Service og vedlikehold både for private og for næringsvirksomheter
I høst feiret Selbu Trykk sitt 50-årsjubileum, og selv om bedriften begynner å bli voksen, er den fortsatt vital, skal vi tro daglig leder Morten Dahlø.
Han er den tredje lederen ved bedriften, og kan se tilbake på en spennende reise og fram mot en lys framtid.
Selbu Trykk ble etablert i 1974 og har siden den gang utviklet seg til å bli en viktig arbeidsmarkedsbedrift i regionen. I tillegg til å være et profesjonelt trykkeri, har bedriften utvidet virksomheten betydelig og tilbyr en rekke tjenester som strekker seg langt utover trykksaker.
– Selbu Trykk er ekstremt sprek, sier Dahlø, som har vært med siden 2017.
– Vi har mange ulike arbeidsområder, fra trykkeri til verksted, vaskeri, hjelpemiddeltekniker og gjenbruksbutikk. I tillegg har vi BUA, som er veldig populært her i Selbu, legger han til.
En sammensatt bedrift
Selbu Trykk er en såkalt arbeidsmarkedsbedrift, som betyr at de hjelper personer som står utenfor det ordinære arbeidslivet med å komme tilbake til arbeid.
I dag sysselsetter bedriften hele 53 personer, hvorav 11 er ordinært ansatte. I tillegg har de mange deltakere i ulike tiltak og arbeidstakere på timebasis. Bedriften har også et profesjonelt trykkeri som leverer alt fra trykksaker til flotte håndlagde tre- og betongprodukter.
– Mange blir overrasket når de kommer hit og ser alt vi driver med, forteller Dahlø.
– Folk forventer kanskje bare trykksaker, men vi har så mye mer å tilby, fra flotte treprodukter til gjenbruksbutikk og vaskeritjenester.
Fortsetter å vokse
Selbu Trykk har hatt en imponerende utvikling gjennom de siste 50 årene. Bedriften har flyttet lokaler flere ganger, men er nå tilbake på samme plass som de startet i 1974.
Den positive utviklingen stopper imidlertid ikke der. I tillegg til de mange tjenestene som allerede tilbys, er Dahlø opptatt av at Selbu Trykk hele tiden skal utvikle seg.
– Vi har alltid som mål å vokse og tilpasse oss nye behov i samfunnet. Gjenbruk er et område som har vokst mye i det siste, og vår gjenbruksbutikk
her på Kallumyr har blitt veldig populær, forteller han.
– Vi får stadig flere besøkende som ønsker å finne noe unikt og bærekraftig.”
Arbeidsplasser med mening
Som arbeidsmarkedsbedrift har Selbu Trykk et særlig ansvar for å skape meningsfulle arbeidsplasser for personer som av ulike årsaker står utenfor det ordinære arbeidsmarkedet. Dette er et arbeid som betyr mye for både bedriften og lokalsamfunnet.
– Det vi driver med her er mer enn bare trykkeri og produksjon. Vi gir folk en sjanse til å komme tilbake i arbeid, noe som betyr enormt mye for dem det gjelder, sier Dahlø.
Selbu Trykk har også vært flinke til å åpne dørene for å vise frem virksomheten sin. I oktober arrangerte de blant annet en åpen dag, der både selbygger og tilreisende kunne få et innblikk i alt som foregår bak dørene i det gamle E-verksbygget i sentrum av Selbu.
– Skal fortsette å overraske
Bedriften fortsetter å utvide sine tjenester og tilpasse seg samfunnets behov.
Gjenbruk er et område de forventer å satse mer på i årene som kommer, og de vil fortsette å være en viktig arbeidsplass i lokalsamfunnet.
– Vi ser frem til de neste 50 årene med Selbu Trykk. Det er mye spennende som ligger foran oss, og vi skal fortsette å overraske, avslutter Dahlø med et smil.
Tekst: Hroar Wold Nordhaug og Karin Jegtvik
– Vi føler at vi blir vist en veldig stor tillit, sier nylig fulltidsansatte
Vegard Byberg, gravferdskonsulent Lill-Jorunn Gundersen,
Begravelsesbyrået Hyldmo AS har aldri hatt så mye å gjøre som nå og styrker derfor staben.
Siden 2021 har Begravelsesbyrået Hyldmo nemlig hatt en etappevis enorm vekst og gått fra ca. 90 og vil passere 230 seremonier eller oppdrag i år.
– Vi føler at vi blir vist veldig stor tillit, sier daglig leder Roger Ivar Knotten.
– Da gjør vi noe rett
For tre år siden startet de fire ansatte opp i Lokstallen i Stjørdal sentrum, hvor de også har seremonier. Siden den gang har de fått god respons og vokst.
– Da gjør vi noe som er rett her, mener
daglig leder Roger Ivar Knotten.
Ettersom gravferdsbransjen er vanskelig å markedsføre, uten sesongtilbud som mange andre, satser de heller på å sikre jobben gjennom anerkjennelse og relasjoner.
– Omdømmet selger for oss. Vi setter pris på at vi har hatt den veksten vi har hatt. Det har skjedd mye fortere enn jeg hadde forventet, røper Knotten.
Startet i 100 prosent-stilling
Helt siden han tok over Hyldmo for over fem år siden, har kona Hege Knotten vært med i byrået. Frem til i fjor høst hadde hun annen jobb.
Nå etter sommeren øker byrået igjen stillingen hennes og hun har startet i
100 prosent-stilling.
– Jeg stortrives her, understreker hun med et smil.
I tillegg har de noen gode vikarer som de bruker ved behov og i forbindelse med ferier.
Fem ansatte trengs
Roger Ivar Knotten sier at fem ansatte trengs, ikke for at det dør flere, men fordi de opplever at flere velger Hyldmo.
– Når vi skal ha 230 gravferder, er det møte med pårørende, transporter som skal gjennomføres, forberedelser og etter hvert skal seremonier gjennomføres, opplyser Knotten.
Hyldmo har et stort geografisk område fra Stjørdal til både Stordalen og
Stugudal, og det er ulike tradisjoner i de fem kommunene de betjener.
– Tradisjoner er viktig, og vi ivaretar de lokale tradisjonene og de pårørendes ønsker slik at hvert oppdrag blir ulikt og gjenspeiler det livet som er levd, poengterer Knotten.
– Hjelper heller hverandre
Med den store arbeidsmengden de får, regner Roger Ivar Knotten med at gjengen gjør en god jobb. Lokstallen er fylt med mye gravferdskompetanse, ifølge daglig leder.
– Vi er vel gjerne den største aktøren i Værnesregionen, sier han.
Noen plan om å vokse utover dette, har de ikke. Som en del av Byrågruppen Heder har Hyldmo sine områder de betjener, og i travle perioder hjelper begravelsesbyråene heller hverandre på kryss av sine primære områder.
Foto og tekst: Runar Vollan
Vi har over 20 års erfaring i rådgiving innen HMS/ Arbeidsmiljø, Miljø og Kvalitet.
Over 300 bedrifter fra ulike bransjer har benyttet vår kompetanse.
Etablering av HMS/ Internkontrollsystemer
Sertifisering etter Miljøfyrtårn
Bransjerelaterte sertifiseringer og godkjenninger
Sertifisering etter Internasjonale standarder som ISO
Kontakt oss for en uforpliktende samtale eller møte.
www.kvalitetssikring.no
AUROTECH ultrasound utvikler og produserer ultralydskannere til avanserte nisjeprodukter til medisinsk og industriell bruk. Vi har hovedkontor i Tydal, et eldorado for den som er glad i natur og friluftsliv, med nærhet til Værnes og Trondheim. Se leveitydal.no og sylan.no
Er dette noe for deg, eller har du spørsmål, ta gjerne kontakt. mail: arnstein.gresli@aurotech.no tlf.: 73 81 36 00
Se mer på vår hjemmeside aurotech.no
480 24 588
du en effektiv og rimelig isoleringsmetode?
Trenger du en effektiv og rimelig isoleringsmetode?
Vi isolerer alt fra eneboliger til store næringsbygg og leilighetskomplekser for private og entreprenører i hele Midt-Norge.
Vi har løsningen!
Vi har løsningen!
Hvorfor velge blåseisolering?
Fordeler med blåseisolering
Fordeler med blåseisolering
En mer tidsbesparende og effektiv metode å isolere på.
Arbeidet går meget raskt.
Arbeidet går meget raskt.
Tetter bedre og gir bedre varme- og lydisolering.
Mer miljøvennlig og gir svært lite avfall.
Ved etterisolering slipper man å rive gode materialer
Ved etterisolering slipper man å rive gode materialer
Man sparer kostnader og reduserer avfallsmengde
Ved etterisolering slipper man å rive gode materialer.
Man sparer kostnader og reduserer avfallsmengde
Effekten av isoleringsarbeidet oppleves umiddelbart
Effekten av isoleringsarbeidet oppleves umiddelbart
Vi leverer bærekraftige løsninger for ditt isoleringsprosjekt.
Isolasjonen fyller alle hulrom perfekt
Isolasjonen fyller alle hulrom perfekt
Ta kontakt for en gratis konsultasjon og prisoverslag.
Det blir ikke kapp eller svinn
Det blir ikke kapp eller svinn
Be oss om en gratis konsultasjon og prisoverslag!
Kontakt: Halvard Kulseth tlf. 915 49 127
Be oss om en gratis konsultasjon og prisoverslag!
Kontakt: Halvard Kulseth tlf. 915 49 127
post@kulsethblaaseisolering.no | blaseisolering
post@kulsethblaaseisolering.no | blaseisolering
Ferdig levert og montert av våre dyktige rørleggere. (Forutsatt maks 30 km avstand fra butikken) Kampanjepris:
Adresse: Kirkevegen 4, 7500 Stjørdal
Telefon: 965 07 500
Åpent: Mandag - fredag: 08-16
SAGA S 200 (200 liters)
Ferdig levert og montert av våre dyktige rørleggere:
(Forutsatt maks 30 km avstand fra butikken)
Hvorfor SAGA?
8490,-
(Forutsatt standard montering)
Boligbereder Oso Saga 200-2kW: SAGA serien kan plasseres hvor som helst takket være et elegant design som skjuler alle røranslutninger, og er også konstruert med førsteklasses materialvalg og en rekke smarte tekniske løsninger. Du får et produkt med markedsledende isolasjonsegenskaper som gir store ENØK besparelser og berederen holder en høy temperatur (75°C) for uslåelig ytelse og mer varmtvann enn andre. - Spar ca. 500 kWh*/år med markedets best isolerte beredere! Større faktisk volum og høyere temperatur gir mer varmtvann! 10 års garanti på den rustfrie trykktanken!
*(Ift. en 200 liter bereder med Glava isolasjon)
Adresse: Kirkevegen 4, 7500 Stjørdal
Telefon: 965 07 500
Åpent: Mandag-fredag: 08-16
Mange går ledige, men det er få søkere på de ledige jobbene på bensinstasjonen.
– Jeg har jobbet her i ett år, og trives ganske bra. Det er mye å gjøre, jobben er mange ganger litt krevende, men jeg kommer ut med alle fingrene, sier Erica ( 19 ) fra Malvik som jobber ved Shell Værnes.
Hun er ufaglært, men har planer om utdannelse. Tanken er å jobbe noen år for å legge seg opp litt penger og ha det komfortabelt under studietida når hun tar fatt på utdanning som lokfører.
Får ikke tak i nok folk
Ericas arbeidsgiver ved Shell, Værnes forteller at bensinstasjonen har store problemer med å rekruttere folk til å jobbe helger og ekstravakter.
– Det er ikke bare vanskelig å finne noen til å jobbe, folk slutter lett, forteller Linda Ydsti, daglig leder på stasjonen.
Får seg en overraskelse
– Det virker som at mange har litt andre forventninger enn det som møter dem i jobben. De tror jobben kun går ut på å stå i kassa og ta imot kunder, mens det i virkeligheten er mange andre oppgaver å løse mellom slagene. Det er de ikke forberedt på, sier Ydsti.
Hun deltok på jobbmessa som NAV i Værnesregionen holdt torsdag.
Der var det et titalls bedrifter som er ute etter arbeidskraft og litt over hundre ungdommer, mange av dem ufaglærte, på utkikk etter jobb.
Vet ikke grunnen
Ann Mari Aaen ved NAV har ingen god forklaring på hvorfor det er så vanskelig å få folk til å ta jobb på bensinstasjon.
– Vi vet ikke helt hvorfor det er så lite
attraktivt. Det er en jobb som ikke krever noen fagutdanning, og dem er det ikke så mange av. Samtidig er det en jobb hvor man kan lære veldig mye, sier Aaen.
Drittjobb?
– Mange ser på bensinstasjon som en drittjobb, men det er veldig fint å jobbe her. Det er en fin første jobb. Det er en sosial jobb og du får grundig opplæring, sier Erica.
– Kan være nervøse
Hun tror en annen faktor stopper en del fra å prøve seg :
– Ungdommer er litt redde for å ta initiativ og søke. De kan være litt nervøse for hvordan en skal gjøre slike ting, sier 19-åringen.
Hun forteller at jobben i det daglige går ut på å stå i kassa, smøre kaldmat, betjene «bakeriet» i bensinstasjonen, utføre renhold og hjelpe folk med å blant annet skifte vindusviskere.
Har noen tips å komme med Hvordan en skal søking og forberede seg til intervju, er noe av det daglig leder Linda Ydsti vil snakke til ungdommene om på jobbmessa.
– Jeg opplever ofte at særlig unge søkere stiller uforberedt til intervju. Hvis jeg spør om hvorfor de har søkt jobben, sier de ting som at «den var ledig og at de trenger arbeid». Det er et ærlig svar , men det skader ikke å vise at en har satt seg litt inn i hva jobben går ut på slik at de viser interesse, sier Ydsti.
– Hvordan er lønna?
– Den er helt grei, vil jeg si. Særlig hvis man er unge og ute i sin første jobb. Det er også en fin jobb å kombinere med studier.
Valgmulighetene innen trapp er større enn noen gang, både når det gjelder materialvalg, farger og utforming. Vi i Trapperingen gir råd og lar oss utfordre slik at du skal få den trappa som passer perfekt akkurat hjemme hos deg.
trapperingen.no
Daglig leder på Glava, Oddvar Aftret har klare mål for å øke bærekraften i bedriften de neste årene.
Aftret ved glassutslippet på utsiden av fabrikken. Her ser man Glavas eget glass i produksjon.
Bærekraft har høyt fokus og er noe av det viktigste på agendaen hos isolasjonsprodusenten Glava.
På stjørdalsavdelingen hos Glava er det rundt 60 ansatte. Fabrikken er døgnbemannet og de ansatte går i heldøgnsturnus alle dager i året.
– Fabrikkens smelteovn går 12 år i strekk uten å stoppe, sier Oddvar Aftret.
Han har nylig gått inn rollen som daglig leder ved Glava Stjørdal, etter 11 år som produksjonssjef i bedriften.
– Det tilsier at det må være bemanning på huset til døgnets alle tider, om produksjonen skal fungere.
– Vi bytta ut smelteovnen i 2022, så den skal holde noen år til nå. Men det krever at det alltid må være minst to operatører på jobb hele tiden, sier han.
På Glava er det en tverrfaglig yrkesstab med prosessoperatører i produksjonen, elektrikere, mekanikere og ingeniører. Samt logistikkavdeling og lageroperatører.
Mest mulig returglass
De fleste kjenner igjen de gule glavamattene som brukes til isolasjon, men det mange ikke vet er at glassfiberen lages av ditt eget returglass.
– Vi lager glass og prøver å bruke så mye returglass som mulig. Vi smelter
om flaskeglass og vindusglass til nytt glass. Vi bruker også noen jomfruelige råvarer som sand og soda. Det er en kjemisk sammensetning som er godkjent i henhold til et EU-direktiv som gjør at glassfiberen skal være løselig i lungene.
– Det er noen strenge regler vi er underlagte og det blir tatt ukentlige tester for å sjekke at kjemien stemmer, forklarer Aftret.
Her ligger helgas vinflaske
I bakgården er det store hauger med gjenvinningsglass, returpant og eget glass. Det vi sorterer som glass havner hos Glava.
– Vi oppfordrer til å ikke velge pappkartong når du kjøper vin, sier Aftret spøkefullt, og viser frem en håndfull av returglasset som er samlet på Glavas uteområde.
Langsiktige mål
Glava har satt seg langsiktige mål når det gjelder bærekraft og miljøvennlighet.
– Vi jobber hele tiden for å prøve å redusere Co-2 utslippet mest mulig. I 2050 er målet at vi skal være helt Co2-nøytrale, sier Aftret.
Han forteller at de spesielt jobber med å bruke returglass i råvaren.
– Vi har mulighet til å bruke hele 85 prosent resirkulert glass i råvaren. Flaskene dere slenger i den oransje contai-
neren kan havne her, sier han.
Bråstopp i systemet
Glava har også mulighet til å ta imot glass direkte, noe den lokale bedriften Vuddu Valley i Åsen benytter seg av.
– Man kan levere glass direkte hos Glava, men det er strenge krav til sortering for de som leverer.
– Havner det keramikk eller porselen i systemet får vi bråstopp. Dette er fordi det er en annen smeltetemperatur på keramikk enn på glass, forteller Aftret og sier at en hank på en kopp kan bety flere hundre tusen i kostnader.
Har det skjedd?
– Ja!
Kapasitet på 60 tonn
På Glavas fabrikk på Stjørdal er det kapasitet til å produsere 60 tonn glassfiber i døgnet.
– En pakke isolasjon veier 10 kilo, så det blir noen pakker ved full kapasitet. For tiden produseres det 32 tonn i døgnet og mengden er avhengig av etterspørsel, sier Aftret.
– Det er byggenæringen og husbygging som avgjør produksjonsmengden. Slik økonomien er nå er det et redusert byggmarked og da får vi også automatisk et lavere salg på isolasjon, sier Aftret.
500 tonn vindu Glava har etablert Norsk Gjenvinning på
egen tomt. De tar imot vindusruter som de leverer til forbrenning.
– Nå tar de ut glasset og leverer hit, og kjører kun karmene til forbrenning. Det er en sak som er håpløs i Norge. – Det er mer lønnsomt å kjøre hele vinduet til forbrenning, enn å gjøre jobben med å ta ut glasset og levere til retur. Det går veldig mye glass på deponi som vi kunne ha brukt, sier Aftret. Han forteller at det likevel er en økende mengde vinduer som kommer til bedriften i Stjørdal.
– Det er nok omtrent 500 tonn i året, sier han.
Trivelig arbeidsmiljø
I produksjonslokalene hos Glava er det full fart på både de ansatte og maskinene. Aftret har vært i bedriften i mange år og forteller om et godt og stabilt arbeidsmiljø.
– Vi har hatt lite utskiftning her. Bare i år har vi takket av tre stykker med pensjon som har jobbet i produksjonen i over 46 år. Vi er en flat organisasjon, og prøver å involvere alle i det som skjer i bedriften. Litt rokkering er vel sunt, men jeg tror de fleste trives godt her.
– Det er en stødig og dyktig gjeng som jobber her på Glava skryter Oddvar Aftret.
Foto og tekst: Stine Marie Larsen
Mange tiår med tradisjonelt håndverk:
Therese Heimdal tok over som daglig leder på Husfliden 1. september. Hun er ikke ukjent i bedriften etter å ha jobbet på Husfliden i 12 år.
– Jeg kjenner bedriften og kundene veldig godt, noe som er fint både for meg og de, sier Heimdal. Hun forteller at det har vært en veldig fin start på den nye rollen, med en glidende overgang fra sin tidligere stilling.
– Jeg har vært på huset lenge og har hatt et tett samarbeid med Oddbjørg
Ree Ugland (tidl. leder) i mange år allerede. Det er kanskje sjeldent man kjenner jobben så godt fra før når man går inn i en ny stilling, sier Heimdal.
Syr sin egen bunad Heimdal kommer fra en bakgrunn med utdannelse fra folkekunststudie på høgskolen i Telemark og har faglærerutdanning i kunst og håndverk. Hun forteller at hun alltid har vært interessert i håndverk og gamle tradisjoner. Både gjennom utdanning og i arbeidslivet.
– Jeg har blant annet jobbet på Vold gård i Trondheim og hatt sommerjobber på både museum og på sæter tidligere, forteller hun og forteller at det er søm som er hovedinteressen.
– Jeg driver og syr bunad på hjemmebane. Det er bare for å heve kompetansen og for artig skyld. Jeg gjør det ikke effektivt eller her på jobb, men det er så gøy å holde på med, forteller Heimdal.
Investering for livet Bunadssesongen er allerede godt i gang i butikken med neste års konfirmanter som har vært innom og tatt mål.
– Det er en veldig artig tid. Ofte kommer flere generasjoner til butikken når ungdommen skal ta mål og prøve bunad.
– Det er et generasjonsplagg og en investering for livet, så det er store avgjørelser som skal tas, sier Heimdal.
– Vi er ikke bare en butikk, men vi driver med kultur og tradisjonsbæring vil jeg påstå. Det syns jeg er veldig artig. Det er meningsfullt å ta vare på kultu-
ren, sier Heimdal.
Opptatt av kvalitet
Heimdal sier at hun fokuserer på at Husfliden skal handle bærekraftig og fokuserer på å kunne tilby varer av god kvalitet som skal vare lenge.
Vi ønsker å tilby det som er bærekraftig og varig. Selv om vi er inne i en dyrtid, så er folk opptatt av at når de først kjøper noe, så skal det være ordentlig. Spesielt om de kjøper gaver, men også når det gjelder bunad, sier hun.
Hun forteller at det er oftere spørsmål om bunaden er sydd i Norge nå, enn det har vært tidligere. Vi syr Trønderbunad til dame her på Stjørdal, og det er vi veldig stolte over, sier Heimdal.
– Mener vi er julegavebutikken
Nå går det mot jul i butikken og den skal snart pyntes og ordnes klar, men ennå syns Heimdal det er litt i tidligste laget.
– Vi vil ikke ødelegge julemagien med å starte for tidlig, men vi gleder oss til jula kommer til butikken og mener jo selv at vi er julegavebutikken, sier hun og legger til at de prøver å ha en gavebutikk med kvalitetsvarer og gaver som varer og er artige å gi.
– Jeg tror kanskje mange kjenner Husfliden som en dyr butikk, men vi prøver å ha noe i alle prisklasser, sier Heimdal.
Mye fliring på jobb
Neste år blir Husfliden på Stjørdal 60 år.
– Vi er en stødig butikk som har holdt på i mange år. Neste år må det bli en markering, sier Heimdal som stortrives i butikken. Hun forteller at de har et veldig godt arbeidsmiljø og skryter av gjengen som jobber der.
– Vi er som en egen liten familie her, sier hun og forteller at de ansatte er gode på ulike ting og utfyller hverandre.
– Nå når jeg har gått inn i en ny rolle her, er jeg utrolig glad for å ha med meg de som er her på laget. Det er mye fliring og god stemning på jobb, sier daglig leder Therese Heimdal.
Foto og tekst: Stine Marie Larsen
Daglig leder i Selbuhus, Kim André Eidem, sier
Fra en beskjeden start som sagbruk i 1924 har bedriften utviklet seg til å bli en ledende aktør innen modulbaserte hus, og sikrer fortsatt arbeidsplasser og verdiskaping i regionen. I høst feirer Selbuhus 100 år!
For lenge, lenge siden, i den lille bygda Selbu, startet et lite sagbruk på et sted kalt Granby. Det var i det herrens år nittenhundreogtjuefire, og ingen visste den gangen at ei sag kunne bli til noe langt større.
Men som i alle gode eventyr, var det noen som våget å drømme stort. Og de som drømte, skapte et industrieventyr som skulle vare i over hundre år. Dette
er historien om Selbuhus.
Et sagbruk blir til noe mer
Det begynte, som så mange andre eventyr; beskjedent og nøkternt. Magnus Langseth startet et sagbruk som ga arbeid til mange i bygda. Livet på Granby var preget av lyden av sager som skar gjennom tre og lukten av sagflis og kvae. Mens Selbusjøen glitret like ved.
Beliggenheten er fortsatt like idyllisk, men nå, 100 år senere, er det ikke eventyret alene som bygger Selbuhus.
I dag ligger merkevaren Selbuhus inn under selskapet Selbu Boligsystem. Daglig leder, Kim André Eidem, forteller at bak suksessen ligger innovasjon, nøyaktighet, og evnen til å tilpasse seg tiden.
– Selbuhus har utviklet seg til en le-
dende merkevare innen boligbygging. I dag er det produsert over 5000 Selbuhus, og vårt fokus ligger på modulbaserte hus. Det hele startet allerede i 1963, da vi var blant de første i landet til å benytte denne byggemetodikken, sier Eidem.
Han forklarer at modulbygg gir fordeler som raskere byggetid og bedre kontroll over produksjonen. Husene blir satt sammen som ferdige moduler inne på fabrikken, der arbeidsforholdene alltid er gunstige. Dette reduserer risikoen for feil under byggingen.
– Vi har hatt stor suksess med dette, og det gjør at vi kan levere et høyere kvalitetsprodukt på kortere tid, noe som er viktig både for kundene våre og for oss, legger han til.
Tøffere tider
Selv om Selbuhus startet med hus i nærområdet, har de nå prosjekter over hele Norge. Et av de største pågående prosjektene er et kontorbygg for Forsvarsbygg på Rena.
– Vi har også levert store prosjekter i Tydalen, hvor vi har kombinert bolig og fritidshus i et moderne, skreddersydd konsept sammen med kommunen, forklarer Eidem. Likevel har utfordringer vært en del av hverdagen, spesielt de siste årene. Byggebransjen har møtt både prisøkninger og stigende renter, noe som har ført til at deler av arbeidsstokken i Selbu Boligsystem har blitt permittert.
– Det har vært tøffe tider, innrømmer Kim André.
– Vi har merket at folk har vært tilba-
keholdne, spesielt når det gjelder hytter.
Møter markedet
Men selv om det er – og har vært - krevende tider, ser sjefen likevel lyst på framtida.
– Vi jobber aktivt med produktutvikling og nye markeder. Smart Cabins-konseptet vårt er et godt eksempel på hvordan vi ser muligheter i dagens marked. Dette er små, arealeffektive hytter som passer perfekt for de som ønsker et fritidssted til en rimelig pris, sier han.
Nå ser Selbu Boligsystem også store muligheter innen leilighetsbygg og andre prosjekter for proffmarkedet.
– Vi ser et behov for mindre, mer effektive boliger. Det er tydelig at markedet går mot å etterspørre mer kostnadseffektive løsninger, og vi ønsker å møte den etterspørselen med kvalitet, sier Eidem.
I dag er bedriften organisert i konsernet Selbu Gruppen, og her inngår selskapene Selbu Boligsystem, Selbu byggvare (XL-BYGG Selbu) og Selbu Rørleggerservice.
Selskapet Selbu Boligsystem ivaretar i
dag merkevarene Selbuhus, Selbuhytta og Smart Cabins.
Dette bidrar til at bedriften sammen med sine samarbeidspartnere kan tilby et bredt spekter av tjenester. Med 85 ansatte fordelt på de ulike selskapene, er Selbu Gruppen en av de største arbeidsgiverne i området. Bedriften omsetter normalt for rundt 200 millioner kroner i året. I tillegg samarbeider de tett med lokale leverandører og håndverkere, noe som bidrar til å sikre arbeidsplasser og verdiskaping i regionen.
Mot lysere tider
Nå står Selbuhus ved starten av et nytt kapittel i eventyret. Med nye produkter, smarte løsninger og planer om vekst, er det ingen tvil om at det ennå er mange sider igjen å skrive.
Så det er nok lenge til en snipp, snapp, snute-avslutning for dette eventyret. For som Eidem sier: – Vi har alltid vært framoverlente, og det skal vi fortsette med. Målet er ikke bare å bygge hus, men også bygge for fremtiden.
Tekst: Karin Jegtvik
De har jobbet sammen i 30 år og har over 120 års erfaring til sammen - nå har June Midtsjø, Trine Mette Uthus og Laila Børstad Reitan solgt «La Donna», men historien slutter ikke her.
Etter nærmere tre tiår sammen i frisørbransjen på Stjørdal, har frisørsalongen «La Donna» skapt utallige frisyrer, og bygget opp en solid kundebase.
Nå er det snart tid for et generasjonsskifte. Gründernes innsats har vært avgjørende for salongens suksess – nå selger de salongen og ønsker velkommen til en ny æra.
Et langt samarbeid går mot slutten
Trine Mette Uthus, Laila Børstad Reitan og June Mitsjø har jobbet sammen som eiere og frisører i «La Donna» siden oppstarten i 1995. Etter nesten 30 år med sakser, farger og kundebehandling,
er det nå klart for et generasjonsskifte i salongen.
Salongen, som ligger på Hell Kjøpesenter i Stjørdal, ble etablert for snart tre tiår siden, og siden den gang har trioen ikke bare skapt en solid forretning, men også bygget opp en stor kundebase som kommer tilbake for både hårklipp, permanent og hodebunnsmassasje.
Nå er det klart at «La Donna» får nye eiere i frisørene Gunhild Hagenes og Emilie Spets Halseth, som begge har vært en del av teamet i flere år. De skal ta over driften, mens de tre grunnleggerne blir igjen som ansatte og fortsetter å jobbe med det de trives aller best med – nemlig å klippe og style sine lojale kunder.
– Vi har drevet salongen i snart 30 år, og vi har vært veldig fornøyde med det.
Men nå som vi begynner å bli godt voksne, synes vi det er på tide at yngre krefter tar over den daglige driften, forteller Trine Mette Uthus, som gleder seg til å
få litt mindre ansvar for det administrative arbeidet fremover.
En spennende overgang Selv om eierskapet endres, vil kundene fortsatt møte de samme ansiktene i salongen. Trioen vil fortsette å klippe og style sine faste kunder, men nå som ansatte.
– Vi skal bytte roller. Det blir de som tar ansvar for salongen, og vi som ansatte, sier Laila Børstad Reitan.
– Det blir mer tid til å konsentrere oss om det vi elsker – klipping, farging og å gi kundene våre den beste opplevelsen.
Denne overgangen er nøye gjennomtenkt og har blitt diskutert i over ett år før beslutningen ble tatt. Etter nesten 40 år i frisøryrket, ser trioen frem til å slippe taket på den administrative byrden, men samtidig være en del av det kreative miljøet i salongen. Det blir en overgang for dem, men en som føles riktig
for både dem og kundene.
Fra to salonger til én «La Donna» har ikke alltid hatt sine lokaler på Hell Kjøpesenter. Da salongen først startet opp i 1995, lå den midt i Stjørdal sentrum. I 2001 utvidet de og åpnet en avdeling på Helse-senteret, som etter hvert ble deres hovedbase. – Vi drev to salonger frem til 2013, men på grunn av vanskeligheter med å få tak i nok frisører, valgte vi å fokusere på én stor salong med lange åpningstider, forteller Trine Mette.
– Slik kunne vi beholde alle ansatte og tilby fleksible åpningstider til kundene.
Denne strategien har vist seg å være suksessfull, og «La Donna» har i dag et solid team som tilbyr alt fra hårklipp og farging til hodebunnsmassasje og make-up. Deres motto er klart: Kvalitet og velvære er i fokus.
Frisørbransjen i endring
Gjennom årene har Trine Mette, Laila og June sett store endringer i frisørbransjen. Det som er moderne i dag, kan lett komme tilbake i fremtiden. De har sett trender komme og gå, men noe som alltid har vært der, er fokuset på kundens behov og det å tilby den beste servicen. – Det er litt morsomt med hårmoter. Mye av det vi gjorde på 80-tallet er tilbake nå. Man ser at trender kommer tilbake i bølger. For eksempel lugg – det er moderne med lugg i år, og om noen år vil det komme tilbake igjen, forteller Laila.
Selv om noen trender forsvinner, er det én ting som ikke endrer seg: Frisørene er alltid klare til å tilpasse frisyrene etter kundens individuelle stil og behov.
– Det som er artigst med yrket, er å tilpasse hver enkelt kunde. For å gjøre det, må vi være ærlige med dem om hva som passer best. Det gjør at ingen dager er like, sier Laila med et smil.
Slitasje og utfordringer
Det er ingen hemmelighet at frisøryrket kan være fysisk krevende. Med mange timer på beina og gjentakende bevegelser, har frisørene opplevd slitasje på skuldre og armer. Dette er en utfordring mange frisører står overfor, og trioen bak «La Donna» har tatt sine forholdsregler for å stå i yrket så lenge.
– For å stå i yrket lenge, må man være aktiv, bruke gode sko og passe på kroppen, forteller Trine Mette.
– Vi er også veldig påpasselige med å minne hverandre på å bruke riktig arbeidsstilling. Det hjelper å ha et godt arbeidsmiljø hvor vi passer på hverandre.
De innrømmer at det er en utfordring å få unge frisører til å bli værende i yrket. Av 15 lærlinger har bare tre fortsatt som frisører, noe som viser hvor fysisk krevende bransjen kan være.
En ny epoke
Med 30 år bak seg som ledere for «La Donna», er tiden inne for å overlate ansvaret til neste generasjon. Selv om Trine Mette, Laila og June snart trekker seg tilbake fra den administrative siden av salongen, fortsetter de å være en viktig del av frisørteamet.
Til sammen har de tre «La Donna»-damene over 120 års erfaring til sammen.
Framtida for «La Donna» ser lys ut, og med nye eiere på plass er de klare til å fortsette å tilby kvalitetsklipp og velvære til kundene sine.
– Vi gleder oss til å jobbe videre med kundene våre, og nå blir det ekstra stas å kunne fokusere på det vi liker aller best, sier Trine Mette.
Vindue
Gode pr Besøk oss
y r - Sk vedører rise , a ask leve a an på: hoibysnekkeri.n
m om Gjør s
mangehu r r r
g Hø vel
ere ei hytte usog kv - Balkongdører nse &topp a alitet! o eller ring 73 81 01 30
hyt
r og dø due vin byi
ange hus- og rer! , tte
b duer,Vin kyvedøre ong- og s alk t malt r l
ong- og s k , bal Vinduer, r
Samme . Gjennomgåend utside
i drømm v n gjør . g al, vi hjelper de kv Vaalgets ve , rosser, e-, innlagte- eller klips sp er også alum ever i l V . t er mal kyvedør r V en! dlikeholdsfrie. iniumsbelagt