I Hemnehallen | Onsdag 15. januar 2025 kl. 16.30-18.30
Kyrksæterøra videregående skole
Fra venstre: Daglig leder Tora Vaagan Hofset og markeds- og kommunikasjonskoordinator Liv Fjelnset Bjerknes. Foto: Heim Næringsforening.
Inkludering og mangfold i Heim!
- LEDER
Tekst:
TORA VAAGAN HOFSET
Du sitter nå med en helt fersk Yrkesmesseavis for 2025. Den kan også leses digitalt ved å søke opp Yrkesmesseavisa 2025 på nettet.
Yrkesmesseavisa gis ut i forbindelse med Yrkesmessa Karriere i Heim som arrangeres 15. januar 2025. Vi i komiteen håper at både avisa og selve Yrkesmessa kan hjelpe deg i yrkes – og utdanningsvalget ditt.
En nyhet vi har lyst til å nevne spesielt er at Kyrksæterøra vgs. har fått tildelt et nytt landsdekkende utdanningsprogram vg1 Naturbruk og vg2 Aquakultur landbasert. Vi håper mange vil søke seg til vg1 som starter opp allerede til høsten 2025 ☺
Yrkesmessa i Hemnehallen
Yrkesmessa er en møteplass der elever, arbeidssøkere og andre interesserte kan bli bedre kjent med bedrifter fra lokalt næringsliv. På messa fin-
I avisa får du lese mer om:
Heim kommune som er pilotkommune for innføring av verktøyet ABC for god psykisk helse | Side 4
Hva som skjer på BETA på Halsanaustan | Side 8
Hvorfor gutta på Allvekst AS startet Inkluderingspoden | Side 10
Hotell og Kafe Koselig som har 10 nasjonaliteter på jobb | Side 12
Det nye utdanningsprogrammet på Kyrksæterøra vgs | Side 14
TOKHA og hvordan de tilrettelegger for deg som ønsker å ta fagbrev | Side 18
Intervju om framtida med 6 elever fra 10. trinn | Side 20
YRKESMESSEKOMITEEN
2025
Leder for komiteen: Tora Vaagan Hofset, daglig leder i Heim næringsforening Heim | hnfno.no
Asle Hammerdal, forsker i AquaGen AS | aquaGen.no
Nina Elisabeth Klungervik, avdelingsleder Voksenopplæringen | heim.kommune.no/voksenopplaering
Helen Hartel, Helen Hartel Rådgivning AS Hjem | helenhartel.no
May Jorid Aamo, Markedsrådgiver ST | midt.polarismedia.no/st
Roger Kjørsvik, næringssjef i Heim kommune Næring | heim.kommune.no
Asbjørn Sagøy, daglig leder TOKHA Tverrfaglig opplæringskontor for Heim og Aure | tokha.no
Siv Helen Vinje, markedsrådgiver i NAV Arbeidsplassen - Rekruttere eller på utkikk etter ny jobb? | nav.no
Egon Ringseth, rådgiver Sodin skole | heim.kommune.no
ner du stand med bedrifter fra et variert og spennende næringsliv. Her vil du få informasjon om de ulike yrkene som finnes i bedriften, mer om hvilke arbeidsoppgaver som utføres og hvilken utdanning som kreves.
Årets tema er: Inkludering og mangfold. Vi håper messa og artiklene i årets utgave av Yrkesmesseavisa gir deg god informasjon om hvordan bedriftene jobber med inkludering og mangfold i praksis.
Næringslivet i Heim har behov for ansatte med yrkesfaglig bakgrunn og de med utdanning fra universitet eller høgskole. Både norskfødte og innvandrere. Vi har også behov for de som trenger tilrettelegging for å kunne arbeide.
Vi vil gjerne ha DEG med på laget!
Vi oppfordrer alle som besøker Yrkesmessa til å være aktive og nysgjerrige; still spørsmål, utforsk de ulike standene og la dere inspirere av
Randi Vaagland, rådgiver HABUS, Halsa barne- og ungdomsskole | heim.kommune.no
ringslivet i valget av yrke.
Astri Hofset Nilssen, rådgiver Kyrksæterøra videregående skole | trondelagfylke.no
Konkurranse under Yrkesmessa Hvem besøker flest stands under Yrkesmessa? Du kan hente deg et skjema på HNF sin stand, gå rundt og snakke med ansatte i bedriftene og få deres signatur. Lever skjemaet til HNF og du er med i trekningen av tre gavekort!
Tusen takk til alle som har bidratt inn mot yrkesmessa Karriere i Heim og Yrkesmesseavisa! Velkommen til Yrkesmessa Karriere i Heim og lykke til med utdannings- og yrkesvalget ditt ☺
Tiffany Matozzi Opsahl, spesialkonsulent for utvikling og folkehelsekoordinator i Heim Kommune og Kirsti Selstad, assisterende kommunalsjef Helse Mestring og familie og leder for Helse og Mestring. Foto: Heim kommune.
Så enkelt som ABC, men vanskelig IRL
(IRL er en forkortelse for in real life)
Tekst: LIV FJELNSET BJERKNES
Det finnes titusenvis av influencere og forståsegpåere som alle kommer med råd om psykisk helse rett i feed nå om dagen; hvor mye man skal gå i skogen, begynn å meditere, sov på en pute full av riskorn, kutte kaffe og drikk te, begynn med scrapbooking og alle er ulike.
Derfor har en gjeng i Australia tenkt at “dette må vi gjøre enklere” og startet opp en kampanje som heter ABC for god psykisk helse. ABC står egentlig for Act, Belong og Commit.
Disse er blitt oversatt til norsk: Gjør noe aktivt, gjør noe sammen og gjør noe meningsfylt. Heim
Kommune er blitt utvalgt som en av pilotkommunene i Trøndelag til å være med på denne kampanjen, med formål om å kunne spre kunnskap som kan bedre den psykiske helsen blant innbyggere.
Tiffany Opsahl er spesialkonsulent for utvikling og folkehelsekoordinator i Heim Kommune. Vi tar derfor en telefon til henne for å lære mer om denne ordningen.
Spørsmålet er rett og slett: Hva er dette ABC for god psykisk helse?
- Jo, det er ganske så enkelt! Det er jo tre enkle råd som alle kan ta til seg for å bedre sin egen og
andres psykiske helse, ler hun, og vi oppfatter raskt at Tiffany har jobbet mye med å sette seg inn i dette.
- Det som er unikt med denne, er at det er den første forskningsbaserte innsatsen innenfor folkehelse som retter seg mot hele befolkningen. ABC baserer seg på tre enkle råd som er enkle å forstå og enkelt å ta i bruk. Sannsynligvis gjør du mye god ABC allerede i dag!
Med ABC blir du mer bevist på hvordan du kan styrke din egen og andres psykisk helse. Hun påpeker hvor viktig det er å ta vare på sin psykiske helse – alle sammen har tross alt en, men vi tenker ikke alltid på å ta vare på den på samme måte som den fysiske helsa.
Et av målene med ABC psykisk helse er å gjøre noe aktivt sammen, som for eksempel å gå på skitur. Det trenger ikke være langt og det trenger ikke være bratt, for at det skal ha utslag på den psykiske helsen vår. Foto: Sunniva Røstvold.
Heim kommune ble kjent med konseptet i 2022, og Tiffany var helt klar på at dette var noe for vår kommune!
Frem til nå er det blitt brukt mye tid på å gjennomføre idéverksteder for å få innspill. De har deltatt på yrkesmessa for å spre informasjon og startet utprøving av aktiviteter innad i Heim Kommune. Konseptet sprer seg sakte, men sikkert i kommunen. Under Heimuka tok HumorHeim initiativ til å bruke ABC i sitt arbeid med Humorfestivalen. Blant annet hadde de “Humor for god psykisk helse” hvor skoler og barnehager ble engasjert til å lage ABC-kunst.
- Dette ble et godt samarbeid, hvor HumorHeim bidro til en fantastisk profilering av både Heim Kommune og vårt arbeid med ABC. Vi ser frem til å samarbeide med flere i kommunen i forbindelse med dette! Akkurat nå retter vi fokus mot egen organisasjon og næringslivet med Arbeidslivets ABC.
Statistikken fra Heim Kommune (ungdata.no, 2024) viser at 12% av videregåendeelever oppgir at de “har hatt mange psykiske plager de siste sju dagene”. Det er en stor nedgang fra 2021 da samme måling viste 26%. Noe som tyder på at det er blitt bedre blant denne aldersgruppen i Heim
Kommune de siste par årene. 2021 var også midt under korona-pandemien, noe som kan ha påvirket svarene fra den gang.
Så hva om en bedrift leser dette og tenker “dette må vi også begynne med” - må de vente til Heim Kommune velger å ta kontakt?
- Nei, da er det bare å klikke seg inn på www.abcforgodpsykiskhelse.no og lese og ta i bruk det som ligger av verktøy der, sier Opsahl uten å nøle. På denne hjemmesiden er det laget forskjellige typer verktøy, som man kan ta i bruk for å innføre ABC for god psykisk helse i praksis.
- Det er faktisk laget guider til arbeidsplass, skoler, frivilligheten og kommuner, så det er kjempeenkelt! Der klikker du på et aktivitetskort som angir hva dere skal gjøre og hvor lang tid det tar å gjennomføre det. Av og til er det noen korte filmer med tilhørende spørsmål eller gruppeoppgaver. Det tar alt fra 10 til 60 minutter å gjennomføre.
Ønsker man å komme i gang med ABC for god psykisk helse i egen bedrift, skole eller frivillig organisasjon, men vet ikke hvor man skal starte, så er det lov å ringe å spørre Tiffany, informerer hun avslutningsvis.
ABC for god psykisk helse kort fortalt:
GJØR NOE AKTIVT
- Hvis du holder deg aktiv, vil du føle deg med glad. Du kan være aktiv på mange måter og nivåer både fysisk, sosialt, mentalt og spirituelt. Kanskje du liker å gå på tur, les en bok eller lære noe nytt. Gjør mer av det som gjør deg glad og ta bevisste valg.
GJØR NOE SAMMEN
- Når du er med på sosiale aktiviteter og bygger gode relasjoner til andre, gir dette en følelse av å høre til og ha verdi. Å være en del av fellesskapet gir deg støtte i hverdagen. Du kan se på en kamp sammen med venner, spise middag med familien eller invitere noen på besøk.
GJØR NOE MENINGSFYLT
- Å jobbe for en god sak, eller realisere et mål du har gir noe å brenne for og være stolt av, for eksempel som å være frivillig. Det å hjelpe andre gir mening, glede og takknemlighet både for deg selv og andre.
MB Hydraulikk AS leverer skreddersydde produkter til all slags maritim virksomhet
Typiske produkter vi lager er ankerhåndteringsutstyr, vinsjer, kraner og sidepropeller.
Vi er godkjent lærebedrift i industrimekanikerfaget, CNC maskineringsfaget og automatiseringsfaget.
Vi på Lian jobber daglig med å tilby våre kunder rådgiving, løsninger og produkter på alle typer byggeprosjekter. Vi skal være den foretrukne leverandøren av vinduer og vindusdører i prosjektmarkedet! www.lian.no
Ønsker du å bli med på å bygge landet?
Da velger du byggfag.
Ta gjerne kontakt for nærmere orientering om hvilke spennende prosjekter vi deltar i.
Kanskje er det akkurat deg vi trenger.
ENTREPRENØRFORRETNING BYGG OG ANLEGG
www.g-bygg.no
Tlf. 900 10 712 / 404 57 539
Vi er et flerfaglig kontor med lærebedrifter i Rindal, Heim, Surnadal og Sunndal.
Ta kontakt om dere har spørsmål om læreløpet, ønsker læreplass eller har andre spørsmål knyttet til fagopplæring.
Vi har kontor på Surnadal videregående skole. Kom gjerne innom, ring eller send en e-post til Marit, tlf.nr 905 18 210 marit@inmo.no
Sjekk ut vår hjemmeside www.inmo.no for mer info om våre lærebedrifter, hvilke fag vi tilbyr og om yrkesfaglig opplæring
Deres mål er våre mål. Med 70 kontorer over hele landet står vi klare til å hjelpe din virksomhet.
bdo.no/nb-no/kontorer/ kyrksæterøra
Hos oss får du:
• Utviklingsmuligheter i en ledende, innovativ bedrift.
• Muligheten til å jobbe med banebrytende teknologi.
• Et internasjonalt miljø med fokus på bærekraft.
I en bitteliten bygd, i en bitteliten kommune, i et bittelite land
- skjer det noe helt unikt
Tekst: LIV FJELNSET BJERKNES
En interiørdesigner, et lokalt utviklingsselskap, en dirigent, en bankansatt og en markedsføringskonsulent setter seg til lunsj. Og ting skjer. Man kommer opp med nye idéer til samarbeid, til hverandres bedrifter til utvikling av lokalsamfunnet. Men hvor skjer dette? Joda, det skjer på Stornaustet hos BETA Coworking Space.
Hva er coworking?
Kort fortalt så er det et kontorfellesskap, men i motsetning til vanlige kontorfellesskap, hvor man jobber innen samme bransje og bedrift, så samler BETA mennesker som ellers ikke har noe jobbfellesskap.
Enten man jobber desentralisert i en stor bedrift, trenger avdelingskontor, er bonde, student, gründer eller frivillig lag så er BETA en mulighet for fellesskap. Når du leier kontorplass her, så har du tilgjengelig det du trenger for en god arbeidsdag; en arbeidsplass eller et “Heimekontor borte fra heimen”. Men bonusen er fellesskapet som skapes av menneskene.
Student-BETA
Dette er så høyaktuelt for oss på BETA. Vi snakket senest denne uka om vi skulle hatt et åpent stu-
dentmedlemskap her på huset. Vi ser jo at mange ikke tar seg råd til å betale for en kontorplass her, og heller sitter hjemme og studerer på kjøkkenbordet og får vondt i ryggen.
Det er jo ingen andre “lesesaler” som er gode alternativ her i nærheten. Da kunne de hatt et sted å delta på digitale forelesninger, skrive skoleoppgaver eller rett og slett lese til eksamen.
De tror at dette kan bidra til at flere ungdommer kommer tilbake til bygda, fordi at vi har muligheter for tilpasning. Det vil også bidra til et friskt pust rundt lunsjbordet, om man får inn de unge stemmene til å fortelle sine tanker rundt dagsaktuelle tema.
Vi skaper en kultur
BETA er så mye mer enn en gresk bokstav eller en prototype i programvareutvikling. BETA er et kreativt fellesskap som symboliserer villigheten til å dele, ta risiko og eksperimentere for å realisere idéer og planer.
- Det er en kultur hvor vi er nysgjerrige på og gleder oss til ethvert nytt ansikt som kommer inn døra. Gjennom dette unike fellesskapet så lærer vi så mye om hverandre både som personer, men også de ulike bedriftene og hvilke muligheter de byr på.
Høsten 2024 hadde BETA arrangementet “Speed-up for næringslivet på 6680”, hvor flere bedrifter fikk presentert seg, og alle som ville bli med inn fikk lov. Til og med bedrifter fra Kyrksæterøra kom for å delta.
- Det var litt stas at de fra Kyrksæterøra, ville høre om næringslivet her på Halsa. Enda mer stas da vi fikk gode tilbakemeldinger etterpå om at de synes det var matnyttig å være med og at de ønsket å presentere sine bedrifter neste gang. Sier en glisende Oddny Løwe, daglig leder og eier av Drivilag AS, som drifter BETA.
Hun driver som selvstendig næringsdrivende både gjennom Drivilag, men også i Litt Nytt Bygg hvor hun bidrar med veiledning til interiør- og eksteriørveiledning.
- Det betyr at den som skal bygge nytt hus eller kanskje pusse opp og bygge på kan få rådgiving av meg for å finne gode løsninger som kan være både plassbesparende og smarte. Jeg tegner også opp modeller og arbeidstegninger slik at snekkeren har noe å jobbe etter.
Men hvordan kan man leve av dette utenfor byen? Takket være teams-møter kan man gjøre alt fra BETA-kontoret. Om man bor i byen må man jo også ut på en og annen befaring, det gjør Oddny også. Akkurat hvor man sitter og tegner et pro-
sjekt er jo “klinkende likegyldig” som Oddny så enkelt påpeker.
Unike bånd knyttes
Det er jo en fanehistorie at BETA knytter sammen både frivillighet, småbedrifter, selvstendig næringsdrivende og større bedrifter. Det kommer sammen så mange ulike synspunkter på ting. Det er jo rundt dette lunsjbordet at det ble bestemt at Halsa trenger flere boliger, og de fikk opprettet et boligprosjekt som heter Skap Bolig AS.
- Etter to års arbeid gjennom Halsa Utvikling ble det til et eget aksjeselskap og vi gleder oss veldig til å se
realiseringen av nye boliger i den levende bygda på Halsa!
Det sosiale fellesskapet byr på muligheten til å møte andre fagfolk, skape nettverk og bygge relasjoner. Området er designet for å skape en produktiv og profesjonell arbeidsatmosfære, som bidrar til økt fokus og effektivitet.
Den som er ungdom, og skal utdanne seg i dag trenger ikke bare tenke på hvilke arbeidsplasser som finnes fra før. Man kan skape seg sin egen arbeidsplass, og på et fellesskap som på BETA kan man likevel finne gode “kollegaer”.
En typisk ivrig samtale skrider frem i "Oasen" på BETA. Oddny Løwe (t.v.) sitter i kjent positur med gestikulerende hender og overbevisende argumentasjon. Fotograf: Malin Langholm.
Din rådgiver og digitale økonomipartner
SpareBank 1 Økonomipartner Nordmøre er en av regionens ledende leverandører av tjenester innen regnskap, lønn, HR og rådgivning.
Vi tar ansvar for nødvendige funksjoner, så våre kunder kan konsentrere seg om å nå sine mål.
R ing oss på 71 57 31 00 eller send en e-post til post@sb1okonomipartner.no
sb1okonomipartner.no
BLI MED PÅ LAGET
Vi bygger fremtiden i lokalområdet med solide fiberkabler som sikrer lynrask og stabil kommunikasjon Samtidig er vi en nasjonal leverandør av strømavtaler, skytjenester og IT-løsninger Vi sørger for at arbeidsplasser blir effektive, sikre og fleksible –enten du jobber hjemmefra eller på kontoret Hos oss kombinerer vi teknologi og bærekraft for å skape en enklere og smartere hverdag
Kanskje det er akkurat du som vil være med og forme morgendagens løsninger?
www sodvin no
Ordet “tabu” burde bli tabu!
Tekst: LIV FJELNSET BJERKNES
Allerede fra man går inn døra på Allvekst blir man møtt med “hallo” og “velkommen” fra alle kanter, og “nei, er det du som er her?”. Det er ikke vanskelig å føle seg velkommen her på huset. Vi treffer på Roger og Eirik mens de enda spiser lunsj i kantina. Her sitter det folk som jobber med alt fra slikkepottproduksjon, snekkerverkstedet, mekanisk verksted til miljøstasjon, vaskeri og administrasjon. Vi finner oss til rette inne på et møterom, hvor vi raskt kommer i prat om løst og fast, før vi sirkler oss inn på dagens tema: Inkluderingspoden. En podkast som slipper ny episode annenhver uke, og hvor Roger og Eirik snakker opp temaet inkludering sammen med ulike mennesker fra Heim.
Hvorfor en podkast?
Først og fremst: Hvordan kom dere på ideen om å lage en podkast? De ser begge på meg og nikker mot veggen bak meg. Til kontoret hvor daglig leder, Inga Lill Råket, sitter.
- Nei, altså Inga Lill var den som kom med forslaget. Hun mente kanskje at jeg kunne passe til å lage en podkast som handlet om inkludering, og at Roger kunne passe sammen med meg på det. Da hadde jeg akkurat kommet tilbake til Allvekst
etter å ha utført et årsstudium i spillutvikling, forteller Eirik.
- Ja, og jeg skjønte jo ikke at jeg skulle være med, før jeg plutselig var med, tilføyer Roger med et glimt i øyet før han fortsetter.
- Alle går jo rundt med lyd på øret nå om dagen, og får underholdning gjennom podkaster. Det er nok den enkleste måten å nå ut til folk på i dag.
Og de er allerede blitt kjent i egne kretser gjennom Inkluderingspoden. For litt siden møtte Eirik noen på toppen av Knoken på Halsa, hvor de slo av en prat, som man gjør med sambygdinger man møter på fjellet. Og plutselig sier den andre
- Bra jobb med inkluderingspoden, forresten.
- Det er jo utrolig kjekt å få sånne tilbakemeldinger direkte fra lyttere. Man føler seg jo sett når man får anerkjennelse for det man gjør, selv om jeg er litt dårlig på å ta imot skryt, innrømmer Eirik.
Han håper likevel at sambygdingen skjønte at det ble godt tatt imot, og de legger begge til at de tar imot både ris og ros i forbindelse med podkasten. Hele podkasten er en læreprosess for dem begge, så alle tilbakemeldinger med forbedringer viser
bare at folk bryr seg om podkasten og ønsker å høre mer fra Inkluderingspoden.
Vi må snakke om det!
Men hvorfor er det så viktig at vi snakker om inkludering egentlig? Det er jo mange meninger rundt temaet, og noen mener jo at man får mer av det man fokuserer på. Begge kan fortelle at de har dårlig erfaring med å holde kjeft, men finner også ut at de fokuserer jo ikke på problemer. Vanligvis er fokuset på historien til gjestene og ikke minst hvilke utfordringer de har vært ut for selv, eller sett gjennom arbeidslivet. De har liten tro på at man blir bedre på inkludering uten å snakke om det. I første episode i podkasten ble det til at de snakket litt om sine egne bakgrunner, og delte utrolig mye av seg selv. Eirik har en bakgrunn hvor han innrømmer å ha vært lite sosial, til og med innestengt til tider.
- For ett og et halvt år siden hadde jeg aldri kommet til å sitte med inkluderingspoden innrømmer Eirik. Jeg lærer ting om meg selv som jeg aldri har trodd jeg kom til å gjøre. For eksempel at det å sitte foran kamera og snakke åpent, nå begynner (nå) å bli en del av komfortsonen. Jeg har nok begynt å tenke litt; “hva er det verste om kan skje?”. De fleste ønsker meg jo godt, og jeg ser jo at selv om jeg i utgangspunktet ikke er
interessert i alle de temaene som folk jobber innenfor, så blir det interessant når de snakker om det med innlevelse og engasjement. Jeg har nok delt mye mer om meg selv enn jeg hadde forventet. Eirik blir litt tankefull før han fortsetter.
- Jeg har jo hatt en god oppvekst, med gode foreldre, men har nok aldri følt meg komfortabel med å snakke med dem om alt. Når man mangler nettverk rundt seg til å snakke om det som er ukomfortabelt, så blir det vanskelig og man sitter for seg selv og overtenker.
Roger lener seg frem i stolen og istemmer det Eirik sier.
- Jeg er jo kjent for å ha hatt rusproblemer her på Kyrksæterøra, og kjenner jo også til de samme problemstillingene. Jeg snakket heller ikke med mine foreldre da det “sto på”. Både jeg og de unngikk det, fordi det var vanskelig. Til slutt måtte jeg tvinge det frem og snakke med pappa om det, og selv om det var veldig sårt så føltes det godt etterpå. Sånne ting som får ligge og gro i hodet kan fort bli til store psykiske problemer. Jeg tenker det må bli mindre tabu å snakke om ting som er tabu. Kan vi ikke bare gjøre ordet tabu... tabu?
Psykisk helse hos menn har vært et hett tema de siste årene. Statistikkene viser at mange menn velger å ta sitt eget liv, og Roger forteller at han senest uken før opplevde en kompis som tok sitt liv. En voksen mann, med familie, jobb og hus som valgte bort livet. Og det er så ubegripelig trist og uforståelig. Tidligere har ikke dette vært et tema en gang, for ikke en gang det har vi kunnet snakke om.
- Vi vokser på oss problemer – det må vi slutte med! Det er jo de tragediene man ikke forteller til noen, vi ønsker at folk skal begynne å snakke om, egentlig, sier Roger. Det er tydelig at dette er et tema som han engasjerer seg tung i.
Vi tenker så ofte at våre egne problemer ikke er verdt å snakke om. Ikke før de er så store at det er “for sent”. Vi må tørre både å fortelle, og å høre de historiene som er så vanskelige å snakke om. Alle har jo “noe” de sliter med, tilføyer Eirik.
Hvem kommer i podkasten?
- Nei, det startet egentlig med de jeg møtte på arbeid på ReMidt da, ler Roger. Og legger til: Også de jeg møtte på butikken, eller på fritida.
Eirik ler han også før han nikker mot Roger og kommenterer
- Han der kjenner jo alle da, så det er ikke noe problem å skaffe folk til å være med. Men vi bruker ikke noen spesiell metode på å få tak i noen til å være gjest, vi har faktisk også fått en forespørsel fra en om å få lov til å være med - så det er jo kjempekjekt.
Hvem er det som hører på podkasten deres da?
- Faktisk så har vi nå sett nedlastinger også i utlandet, i Brasil, Australia og Belgia – det er litt kult! Men stort sett er det nordmenn og heimværinger da. Man kan også se på Inkluderingspoden som en fin måte å bli kjent i Heim på, om man kommer utenfra, påpeker Eirik.
Det er veldig interessant å høre de ulike menneskene sine bakgrunner. Inkluderingspoden finnes både på Youtube og Spotify.
Selv om veien kan være kronglete, så er den verdt å gå
Jeg spør Roger litt om utdanningsveien hans frem til i dag, og får en liste så lang at avisen må trykkes i A2 for å gjengi alt i detalj. Etter å ha prøvd på både “mekken” og kjemi og prosess basert på at han ville tjene mye penger, fikk han et spørsmål han aldri hadde fått før:
- Hvorfor i alle dager går du kjemi og prosess?
Da ble han veiledet med tanke på sine egne interesser, og han ville begynne å jobbe med mennesker. Først måtte han gå påbygg, for så å søke seg inn på Helse og mestring. Men noe hadde skjedd, for denne gangen var ikke karakterer noe problem.
- Jeg fikk være i praksis på barnehage, og det var det artigste jeg hadde gjort i hele mitt liv! Og etter hvert tok jeg fagbrev som barne- og ungdomsarbeider. Så har jeg vært innom både Allvekst og barnehage i jobb, men nå er jeg endt opp her på Allvekst i fast jobb, og går spesialpedagogikk som ett nettbasert studie. Skole ble helt annerledes etter at jeg fant et fagfelt som jeg interesserte meg for. Eirik har også bakgrunn fra ulike retninger; alt fra Teknikk og industriell produksjon, til naturbruk og akvakultur. Når han reflekterer rundt de valgene nå, så skjønner han at de ble feil.
- Jeg gjorde egentlig det som jeg trodde de rundt meg forventet. Pappa har jobbet innen verksted, så da måtte vel jeg og kunne jobbe med det. Da det ikke funket, så jeg til andre bekjente som jobbet på oppdrettsanlegg og prøvde den retningen, men heller ikke det ble riktig for meg. Skulle jeg valgt på nytt i dag hadde det blitt noe innen IT og data. Jeg tok nylig etterutdanning i spillutvikling, og nå jobber jeg mye med redigering av både video- og lydfiler til podkasten.
Selv om det har vært utradisjonelle utdanningsveier på dem, så angrer hverken Eirik eller Roger på valgene som ble tatt. De velger å se på det som lærdom, og påpeker at man alltids kan prøve på noe nytt om man skulle velge feil i første omgang.
- Kunnskap er aldri bortkastet, også må vi ikke
glemme at skolen er en viktig sosial arena. Det er på videregående man virkelig blir kjent med seg selv, får nye venner og erfaringer utenfor klasserommet, forteller Eirik
Vi må slutte å ekskludere
Vi snakker om inkludering, og at dette må vi gjøre. Det er viktig med inkludering, men hva legger dere to i begrepet inkludering egentlig? De kikker litt usikkert på hverandre, og må tenke litt på den. Etter hvert kommer det fra Eirik:
- Tjaaa, si det. Å være villig til å snakke med folk for å inkludere dem i det som skjer. For eksempel; er du på skolen og noen hele tiden sitter alene, så spør om de vil være med på noe i stedet for å ignorere dem. De kan jo si nei takk, men de vet i det minste at noen ser dem.
Roger nikker til dette og henger seg på;
- Jeg tenker at alle kan forstå at “jeg og du” kan være et “oss” uansett utgangspunkt. Han forklarer videre med: Et “oss” kan være så mangt: kollegaer, venner, klassekamerater eller lagspillere. Uansett rangstige. Sånn sett kan janteloven være litt fin noen ganger – du er ikke bedre enn alle andre. For tross alt, så er vi ganske like hele gjengen. Vi har alle noe å “stri” med.
Vi snakker litt videre om det å inkludere, men hvorfor må vi inkludere egentlig? Konklusjonen er at noen er blitt ekskludert, og dermed trenger å bli inkludert. Vi kommer frem til at: Veien til å bli skikkelig god på inkludering er at de som nå må inkluderes, i utgangspunktet ikke skulle vært ekskludert. Så hvordan inkluderer vi i praksis i hverdagen?
- Det er jo ikke så vanskelig! Du trenger bare et bord og to stoler, avslutter Roger med et smil.
Hva har du gjort for å inkludere andre?
Koselig navnet – det forplikter!
Tekst og bilder: LIV FJELNSET BJERKNES
Jeg møter Mette Blakstad Bergdal i resepsjonen på Hotell Koselig en kald desemberdag. Det er hun, som sammen med mannen sin Bård Inge Bergdal eier Hotell Koselig og Kafé Koselig. Datteren deres, Ingvild har også jobbet i familiebedriften fra barnsben av og jeg treffer mor og datter i dyp samtale bak resepsjonen.
- Nei, der er du, ja!
Smiler Mette og viser meg til loungen. Julenisser står frem på hyller og bord, en summing av julemusikk spiller på høyttaleranlegget og Mette kommer springende med to kaffekopper. Ja, hotellet lever opp til navnet med denne mottakelsen. Vi kommer fort i tale om dagens tema: inkludering og mangfold.
- Ja, vi har jo faktisk 10 forskjellige nasjonaliteter i de to bedriftene Hotell Koselig og Kafé Koselig, fordelt på 39 ansatte. Så litt mangfold har vi jo, forteller hun.
Prøver å utrydde fremmedfrykten
Mens vi sitter og snakker ser vi at det farer forbi både den ene og den andre ansatte. Renholdere, kokker og resepsjonister går målbevisste for å ta fatt på neste arbeidsoppgave. Hva gjør dere for å være god på å inkludere i arbeidshverdagen?
- Jeg tror at vi har fått bort fremmedfrykten i vår bedrift. Vi har jobbet med å få alle med på laget og fått forståelse for at de skjønner at vi er av-
hengige av å ha flere nasjonaliteter i vår bedrift. Uten det så overlever vi ikke, rett og slett. Det er ikke tilgang til nok kompetanse blant lokalbefolkningen og vi er derfor helt avhengige av å tenke utradisjonelt i rekrutteringsprosessen. Her har vi et godt samarbeid med Nav Heim. Mette forklarer at de var tidlig ut med å ta inn utenlandsk arbeidskraft på Kyrksæterøra, og at det var nok noen reaksjoner som kom da.
- Vi hadde gjester som helt klart syntes det var rart. Noen kunder begynte å spørre etter de norske servitørene som de kjente fra før. Etter hvert tror jeg folket har skjønt at vi må ha arbeidsfolk. Likevel er språket fortsatt viktig, spesielt for den “eldre garde”. Når vi har nyansatte som fortsatt lærer seg norsk, tenker jeg på at de må være på skift med noen som er sterke i Norsk. Det er jo viktig både for den ansatte og gjesten i tilfelle det oppstår misforståelser.
Det er jo ofte mennesker som kommer fra en annen kultur.
- Man må innføre dem i Norsk kultur også, ikke bare språket. Vi bruker da å ta en “introduksjon” når de kommer til oss, og jeg får høre at vi nordmenn er litt rare, og det er vi jo ler hun.
- Neida, men vi er litt mer lukket og innesluttet mange av oss. Derfor gjør vi det slik at vi tar en prat sammen ved oppstart, og de får noen som de følger på jobb den første tida. Vi vil ikke kaste dem ut i noe de ikke føler seg trygg på. Derfor må vi ta samtaler underveis for å sjekke på hva de føler de er klare til selv også.
Å være et godt vertskap - også for de ansatte
Tenker du at Hotell Koselig og Kafé Koselig har en fordel når de inkluderer mennesker fra andre land eller kulturer på bakgrunn av at dere er en servicebedrift?
- Ja, vettu, det tenker jeg. Vi er jo i utgangpunktet åpen for å møte nye folk, og ikke minst nysgjerrige på hvem de er. Vi treffer rett og slett flere ulike mennesker enn folk flest, og må by på oss selv i løpet av arbeidsdagen. Jeg slipper ikke unna med å gjemme meg bak resepsjonsdisken – en får ikke kunder av sånt!
- Vi er jo ingen stor fabrikk, så vi må jobbe sammen som et team. Da må vi støtte opp om hverandre og gjøre hverandre gode! Vi ønsker en god kombinasjon av ulike ansatte – fra fjern og nær. Hvor de er fra, er ikke det som betyr noe, men hvem de er har mest å si. Koselig Konsernet kan høres stort ut, men det er bare 39 ansatte til sammen, forklarer Mette
En av rutinene bedriften har begynt med er mandagsmøte. Da møtes de 09:00 på mandagene og går gjennom uka som har vært og uka som kommer. Da treffes først og fremst kjøkkenleder, restaurantledere, Ingvild, Mette og Bård Inge. Da benytter de muligheten til å planlegge fremover og evaluere det som har skjedd. Samtidig som at de som er på vakt har muligheten til å sette seg ned med en kaffe sammen med oss.
- I dag har vi skrytt av oss selv! Vi har hatt ei kjempehelg med mange arrangementer og fulle hus.
Det er ingen tvil om at denne dama elsker jobben sin for hun klarer ikke slutte å smile og gestikulere når hun snakker om de ansatte og driften av både kafeéen og hotellet. Videre snakker hun om at det er så viktig å gi folk en sjanse. Det har kommet mennesker til bedriften, som virkelig har fått utvikle seg til å bli stødige ansatte som utfører en ordentlig god jobb.
- Noen opplever det motsatte også; kanskje var det ikke som de tenkte å jobbe her, og det er jo en ærlig sak. Det er ikke alltid det passer, og det
En allsidig arbeidsplass
Med tanke på alle de ansatte som vi ser passere underveis i kaffeslabberaset, må vi jo spørre hvilke typer stillinger det finnes i Koselig-bedriftene?
Og Mette begynner å ramse opp:
• Kokker
• Servitører
• Kjøkkenassistenter
• Resepsjonister
• Renholdere
• Vaktmester
• Barsjef
• Restaurantleder
Hva er det viktigste å tenke på for en nyansatt i dine bedrifter? Bergdal tenker litt før hun bestemmer seg;
- De må huske på at Koselig navnet – det forplikter. Det er mye som ligger under Koselig-navnet. Du må ha smilet på lur, og humor i det du gjør. Det må rett og slett vises at du liker jobben din. Også må du tørre å snakke med folk, for her får du ikke gjemt deg unna.
Gjelder dette alle de ansatte?
kan gå begge veier. Servicebransjen krever etter hvert tempo, når man har kommet inn i jobben, og det er ikke for alle.
- Ja, kokker må også tenke på dette, selv om de jobber bak en vegg, så har vi luke på kaféen. De er også på “scenen” og må også være hyggelige. Det høres jo veldig godt i restauranten om kjøkken-språket blir for voldsomt, eller opphetet og det er ikke noe kjekt for gjestene. Man må huske
at Koselig-navnet bærer man hele dagen.
Gode råd fra hjelpepleieren som driver kafé
Mette har selv en hjelpepleierutdanning, og jobbet i mange år på helsesenteret. Hun forteller at det ikke er den dummeste utdanningen å ha med seg i “sekken”. Man jobber tross alt med mennesker i begge yrker.
Hun og mannen startet først med Bårre’s tilbake i 1988 som var et gatekjøkken på Kyrksæterøra, så vi forstår at kjøkkendrift kan disse to ut og inn. Vi spør henne om hun har noen oppfordring til ungdommer som skal velge studieretning nå?
- Jeg vet at ungdommen tenker mye på lønn nå om dagen. Det må man kanskje litt, men jeg tror det viktigste er at man gjør noe som er artig å holde på med. Du skal ikke jobbe i industrien om du ikke trives med det - Trivsel veier tyngre enn pengene. Vi er alle forskjellige, og alle kan ikke sitte i de høytlønnede yrkene.
- Også må man jo prøve å jobbe litt her og der for å finne ut hva man vil holde på med. Prøv litt forskjellige jobber når du er på utplassering gjennom skolen, søk sommerjobb og rett og slett prøv litt.
- Det er så mange valg i dag, og jeg skjønner at mange ikke vet hva de vil jobbe med i fremtiden, men ta utdanning. Det er lurt å ha noe i bunnen uansett, så kan man ta friår med jobbing, omvalg eller videreutdanning i den retningen man vil senere.
En milepæl for skolen og næringslivet
Tekst: LIV FJELNSET BJERKNES
Kyrksæterøra Videregående Skole (KVS) skal fra Høsten 2025 tilby et nytt utdanningsprogram: Naturbruk Vg1. Året etter starter Akvakultur Vg2, og begge blir spisset mot landbasert akvakultur.
- Det finnes et unikt fagmiljø for landbasert oppdrett i vårt område og dette er et prosjekt der vi har jobbet tett sammen med næringen i over to år. Forteller en ivrig Ingrid Hoftun, rektor på KVS.
Til alle fremtidige elever
For den som skal søke på skole nå i vår betyr dette at du kan søke deg inn på VG1 Naturbruk på KVS hvis du ønsker å sikte deg inn på å jobbe innen oppdrett. KVS er den eneste skolen i Trøndelag som tilbyr dette utdanningsprogrammet innen landbasert akvakultur. Fra høsten 2025 er det opprettet 10 studieplasser på vg1 naturbruk.
Bedriftene i Heim har etterspurt denne kompetansen, og stiller ikke bare med kunnskap inn i byggingen av linja, men også praksisplasser, opplæring, og læreplasser. I tillegg har vi fått den store gladnyheten fra Heim Kommune denne høsten: Det kommer til å bli bygd et nytt hybelhus med 10 hybler i umiddelbar nærhet til KVS.
Det jobbes i samarbeid med omkringliggende yrkesliv, og lokale bedrifter er jevnlig innom skolen. Elevene får mulighet til å være ute i praksis, spesielt gjennom jobbskygging og faget yrkesfaglig fordypning. Dette gir elevene verdifull og relevant erfaring til de skal ut i arbeidslivet selv. Her er det gode muligheter for å både lære, bo og jobbe i Heim!
Små forhold – Stor læring
Kyrksæterøra Videregående Skole er en flott og nyoppusset skole i sentrum på. Kyrksæterøra med
rundt 140 elever. Men selv om vi vi ikke er størst i størrelse, så er vi stor på læring. Når man har muligheten til å jobbe tett på eleven blir man godt kjent, og får bedre mulighet til variert undervisning og tett oppfølging av den enkelte elev.
- Vi jobber for at KVS skal være en trygg og oversiktlig skole der vi arbeider sammen for elevenes trivsel og mestring. Vi er samtidig veldig stolte av at det er læreplassgaranti for dem som går på helse- og oppvekstfag. Dette betyr at de har garantert læreplass her i Heim Kommune.
En liten skole har større muligheter for tverrfaglige samarbeid, men benytter seg nok også mer av det omkringliggende næringslivet. Direktekontakt med næringslivet er en fordel for elevene, som får kontakt med det som er fremtiden deres: arbeidslivet.
MOT til å inkludere
KVS er også en MOT-skole som bygger på MOT sine grunnverdier:
MOT til å si nei
MOT til å bry seg
MOT til å leve
- Det å føle seg sett og få et smil og et “hei” på morgenen, er viktig for alle. Elev, eller lærer - vi trenger alle å bli sett.
Det har vært forskjellige tiltak tidlig på skoleåret for at ungdommene skal bli kjent med hverandre. I en uke har elevene gått med navneskilt, slik at det skal være lettere å si for eksempel ”Hei Ingrid” når man går forbi hverandre i gangen. Hver dag har en som har gått med navneskiltet sitt blitt trukket ut for en gratis lunsj i kantina, som en ekstra motivasjon til å fortsette å bruke navneskiltene.
- Dette er bare ett av de tiltakene vi gjør for å bygge en inkluderende kultur blant elevene våre. Det er så viktig at de som kommer inn på første-
året blir tatt godt imot og raskt får komme inn i miljøet her på videregående.
Det oppfordres tydelig til å være inkluderende i hverdagen på KVS.
Rektor tipser:
- Når du nå skal velge utdanning på videregående skole, er det lurt å tenke på hva du liker, hva du er flink til, og hva du ser for deg å jobbe med i framtiden.
Kyrksæterøra sentrum byr på blant annet:
• Treningssenter
• Kjøpesenter
• Kafeer, bakeri og restauranter
• Friluftsliv og turstier
• Kino og fritidsklubb
• Uorganiserte og organiserte fritidsaktiviteter
• Et aktivt idrettslag med blant annet fotball, håndball og en løpeklubb for alle nivåer
• Volleyballbaner og frisbeegolfbaner til allmenn bruk, samt en av landets flotteste fotball- og friidrettshaller; Sodvinhallen.
utvikling.
Frihet, ansvar og selvstendighet
Ta fagbrev som yrkessjåfør!
Les mer på kjørtungt.no
Ta fagbrev som yrkessjåfør!
Les mer på kjørtungt.no
Vi ønsker utplasseringselever og lærlinger velkommen. I en utplasseringsperiode vil du få innsikt i alle avdelinger.
For deg som lærling har vi en praktisk læreplan tilpasset din studieretning.
Wacker vil ta godt vare på deg som elev.
Wacker tenker Miljø og endrer produksjonen for din fremtid.
Wacker har verdens største silisiumsovn og er en høyteknologisk bedrift under stadig utvikling.
Wacker tenker Miljø og endrer produksjonen for din fremtid.
Wacker har verdens største silisiumsovn og er en høyteknologisk bedrift under stadig utvikling.
Du får varierende og spennende oppgaver og blir involvert i hele produksjonsprosessen.
LÆRLINGER INNEN:
•Kjemi og prosessprosessoperatører
•Elektro
•Mekanisk
•Logistikk
•Laboratorie
•Elektromontør gruppe Ahøytspent
•Kontor
•Industrimekaniker
•Automasjon
Tlf.
E-post: post_holla@wacker.com
Wacker tenker Miljø og endrer produksjonen for din fremtid.
Vi ønsker utplasseringselever og lærlinger velkommen.
I en utplasseringsperiode vil du få innsikt i alle avdelinger.
Wacker har verdens største silisiumsovn og er en høyteknologisk bedrift under stadig utvikling.
For deg som lærling har vi en praktisk læreplan tilpasset din studieretning.
Wacker vil ta godt vare på deg som elev.
Du får varierende og spennende oppgaver og blir involvert i hele produksjonsprosessen.
VI TAR IMOT
LÆRLINGER INNEN:
•Kjemi og prosessprosessoperatører
•Elektro
•Mekanisk
•Logistikk
•Laboratorie
•Elektromontør gruppe Ahøytspent
•Kontor
•Industrimekaniker
•Automasjon
Tlf.
TOKHA – broen mellom ungdom og næringsliv
Tekst og bilder: LIV FJELNSET BJERKNES
En allsidig daglig leder
Asbjørn Sagøy har selv fagbrev som sveiser og industriarbeider med etterutdanning innen pedagogikk og læreryrket, samt en mellomlederutdanning. I dag jobber han som daglig leder i Tverrfaglig opplæringskontor i Heim og Aure. Som eneste ansatt er han ansvarlig for 70 lærlinger som jobber i ulike bedrifter Heim og Aure.
Akkurat nå har vi investert i ny hjemmeside, og der finner man mye informasjon om tjenestene våre og hvilke bedrifter vi er tilknyttet. Den lokale bedriften Sanntyr AS har gjennomført jobben og vi har et godt samarbeid med dem hvor de også legger ut nyheter med jevne mellomrom på hjemmeside og sosiale medier.
På kontoret i andre etasje i Trondheimsveien 6 (Kyrksæterøra), kan alle som har spørsmål rundt lærlingeløp ta turen innom. Asbjørn er en smilende kar, og sier at han prøver å hjelpe de fleste som tar kontakt så godt han kan. Både om det er lærlinger eller bedrifter, selv om det til tider går utenfor det han jobber med til daglig.
- Videre ønsker jeg å påpeke at vi antagelig har den høyeste tilbakeføringsprosenten av lærlingetilskudd i vår region. Bedriftene får refundert hele 70% av lærlingetilskuddet. De resterende 30% er gebyret for tjenesten som jeg i opplæringskontoret utfører. Vi har også plass til flere bedrifter på medlemssida, sier han med et glimt i øyet.
Tverrfaglig opplæringskontor for Heim og Aure
Men hva gjør egentlig TOKHA?
- Jo, vanligvis er det slik at en bedrift som er medlem hos oss tar kontakt. Da har de et navn til en lærling som de ønsker å ta inn. Da tar vi oss av alt “papirarbeidet” derfra, og organiserer det formelle frem til lærlingekontrakt og arbeidskontrakt er signert.
Målet er å gjøre det så enkelt som mulig for bedriften som skal ta imot lærlingene. Vi tar oss ofte av oppfølgingssamtaler med lærlingen, som er minst hver 6. måned, men det er opp til hver enkelt bedrift hvordan de ønsker å løse det. For å bli medlem må man betale en engangssum på 1 200,-. Denne er ikke refunderbar, men til gjengjeld så trenger man betale inn bare den ene gangen. Det er ikke noe medlemskap som krever årlig innbetaling.
Forklarer Sagøy med en innlevelse som gjør det klart at han kan dette systemet fra A til Å.
Bedriftene som er innmeldt i TOKHA kan støtte seg på Asbjørns erfaring og kunnskapsbase på hvordan man skal gå frem i lærlingeløpet. I tillegg har de et utrolig viktig verktøy for “opplæringsboka”. Det er et digitalt verktøy hvor lærling, veileder og opplæringskontor har tilgang til å gå inn. Lærlingen skal i løpet av lærlingeperioden gå inn med jevne mellomrom for å oppdatere hvilke aktiviteter de har gjennomgått og hvilke opplæringsmål de dekker.
- Da kan veilederen også gå inn og godkjenne de punktene når han føler at lærlingen har nok kunnskap på akkurat det feltet. Så har de god oversikt over hva de må gjøre mer av for å dekke alle målene. Det er et veldig godt og enkelt verktøy å bruke. Vi tilpasser selvfølgelig til den enkelte bedriften, slik at det er relevante mål og aktiviteter som ligger tilgjengelig.
Sier Asbjørn med ett smil. Det er tydelig at han fokuserer mye på at det skal være tilpasset både bedriften og lærlingen. Han ønsker jo at flest mulig lærlinger skal gjøre det godt og bestå fagprøven sin.
Hva med de bedriftene som ikke har lærlinger i dag, men lurer på om de skal ta inn noen?
- Jo det er enkelt! Sier han og lener seg frem i stolen mens han forklarer:
For det første må bedriften ha en fagansvarlig som har fagbrevet. I tillegg kreves 5 års erfaring som leder eller relevant utdannelse innen lederskap. Til sist kreves det et veilederkurs. De kan enten gjennomføre kurset digitalt, eller de kan delta på en fysisk samling med undervisning.
TOKHA arrangerer slike 1-dags kurs annenhvert år, som oftest på Hotell Koselig på Kyrksæterøra. Det må deretter ordnes med en opplæringsbok. Når disse stegene er ferdige, er bedriften klar for å ta imot lærlinger.
TOKHA deltar under hele prosessen og bidrar med råd og veiledning til de bedriftene som synes dette kan være vanskelig og tidkrevende.
Vi får tilbakemeldinger om at vår erfaring og støtte gir bedriftene en ekstra trygghet i arbeidet.
Forklarer Sagøy. Det skinner gjennom at denne karen har en dyp forståelse for både ungdommer og lærlingeprosessen. I dag har TOKHA 43 medlemsbedrifter. Selv om ikke alle har lærlinger til enhver tid, så har de muligheten til å benytte Asbjørn som rådgivingsressurs så lenge de er medlemmer.
Fortsatt områder hvor vi trenger lærlinger
Selv om vi har flere lærlinger nå, enn for 5 år siden, da jeg startet, ser vi at det er noen typer lærlinger vi savner i arbeidslivet i Heim.
Innen disse fagfeltene trengs det folk akkurat nå:
• Helsefagarbeider
• Industrikokk
• Bilmekaniker
• Lakkerer
• Barne- og ungdomsarbeid
• Tømrerfaget
Det betyr at disse yrkene har høy sannsynlighet for å få lærlingekontrakt og ansettelse? - Ja, det gjør det, bekrefter Asbjørn.
Nå kommer det jo ei ny linje på KVS som blir naturbruk blå linje med landbasert akvakultur som VG2. Hvordan vil det påvirke din arbeidshverdag?
- Nå er det jo slik at det er bedriftene som er mine kunder, og så lenge jeg ikke har flere kunder med behov for lærlinger i landbasert akvakultur, så utgjør det ingen forskjell for min del. Men det er klart det er bra for ungdommen at de kan få et tilbud om utdanningen her, siden vi ligger så sentralt med både AquaGen og Lerøy på og nær Kyrksæterøra.
Det finnes mange veier til fagbrev
Selv om vi forsøker å veilede elevene slik at de tar et mest mulig riktig valg når de starter på videregående, er det viktig å påpeke at det finnes mange muligheter for å ta et fagbrev.
- Ja, hvis noen kjenner på at valget ble feil, er det viktig å si ifra så tidlig som mulig. På skolen må man si fra til kontaktlæreren eller en lærer, slik at de kan se på mulighetene for å bytte linje, eller
planlegge overgang ved slutten av året. Når man er kommet til lærlingeløpet, må man si fra til veileder på arbeidsplassen, eller til meg da. Kanskje er det slik at man (må) bør prøve seg på en annen arbeidsplass innenfor samme fagfelt, og kan trives bedre der i stedet. Det finnes ofte mange driftstyper i samme fagfelt. Vi finner alltids ei løsning avslutter han.
Skulle man da sitte med “skjegget i postkassa” og være ferdig med skole uten fagbrev, så er alltid fagbrev på jobb en mulighet. Da kan man gjennom jobben få lov til å gå opp til tverrfaglig eksamen, selv om man ikke har alle de riktige fagene fra videregående skole. Det som ofte er utfordringen, er at det kan være vanskelig å få begynne i jobb uten fagbrevet på plass, men det er mulig. Det kan i så fall være lurt å ta kontakt direkte med bedriften for å få til en slik ordning.
- Det viktigste for ungdommen er å ikke velge ut fra det kompisen skal gjøre. Velg noe du selv liker.
Oppfordrer Asbjørn til alle som skal velge videregående linje i disse dager.
Hva betyr inkludering for TOKHA?
- Jo der spør du godt. Jeg tenker mye på flyktningene som kommer til Heim og hvordan vi jobber for å inkludere disse. Hvordan finner vi ut av hva som er godkjent utdanning for disse? Og hvordan er den utdanningen som de har med seg fra før? Her påpekes igjen fagbrev på jobb som en potensiell løsning for de som kommer seg ut i arbeidslivet. Sagøy er enig i at det er viktig for lærlingene at de føler seg inkludert når de kommer til en ny arbeidsplass. Vi har jo blitt et veldig A4-samfunn, spesielt på måten skolen er oppbygd på.
TOKHA har opprettet et opplæringsfond som både lærlingene og bedriftene kan søke om støtte
Asbjørns gode råd til lærlinger:
Møt opp og møt opp til riktig tid. Det er så enkelt, men utrolig viktig for bedriften.
Vis interesse og spør. Du trenger ikke kunne alt – faktisk er det meningen at du ikke skal kunne alt, og lære av veileder og medarbeidere underveis.
Gå ut til pausene i rett tid. Hvis du blir “arbeidsledig” mellom pausene, uten videre beskjed; så gjør noe - kost gulvet eller rydd arbeidsbenken. Det kommer til å bli lagt merke til.
Husk at lærlingetida di på en måte er “søknaden” inn til arbeidsplassen. Når lærlingekontrakten går ut, så går også arbeidskontrakten ut, og arbeidsgiver må vurdere om du skal ansettes.
Lykke til! ☺
i fra. Fondet skal gi alle lærlinger samme mulighet til tilgang på bøker og arbeidsutstyr, uavhengig av personlig økonomi eller bedriftens økonomi.
Man kan derfor søke om støtte til å dekke inntil 50% av kostnadene til anskaffelse av viktig arbeidsverktøy som bærbar PC, arbeidsklær eller støtte til gjennomføring av ulike arbeidsrelaterte kurs, for eksempel kurs i varme arbeider. Han oppfordrer spesielt småbedrifter til å benytte seg av dette tilbudet gjennom TOKHA.
Men hva om noen ikke ser seg mål på å ta fagbrev noen gang? Har man da noen alternativer?
- Det er faktisk et alternativ å gå som lærekandidat i stedet for lærling. Da gjennomgår man ikke alle målene i opplæringsplanen til lærlingeløpet, men det blir en forenklet versjon. Når man da har hatt praksis lenge nok til å dekke disse målene, kan man få kompetansebevis innen de områdene man har arbeidet med. Vi kan også bidra i den typen læreløp. Et kompetansebevis kan også være en del av veien til fagbrev.
Lærlingestipend i Heim
Til slutt vil Asbjørn informere om at den som er lærling i Heim faktisk kan få lærlingestipend. Dette er et beløp man kan søke om til Heim Kommune og få utbetalt direkte til lærlingen. Det eneste man trenger er: en lærekontrakt med en bedrift i Heim, eller Heim Kommune. Studenter med studieløp fra Kyrksæterøra videregående skole kan få inntil 12 000,- i året. Lærlinger som har gått skole utenfor Heim kan få inntil 6 000,årlig. Lærlingen kan sende inn en enkel søknad via Heim kommune sine nettsider.
Intervju av 6 ungdommer fra 10� trinn
SODIN SKOLE OG HABUS
1. Thorbjørn Forren
10. trinn Sodin skole –
Jeg liker godt å arbeide med noe praktisk. En stillesittende kontorjobb passer nok ikke for meg. Jeg har lyst til å søke meg inn på Teknologi- og industrifag (TIF) ved Kyrksæterøra vgs. (KVS). Det høres spennende ut å bli sveiser. Da kan jeg lage noe og være med på å påvirke resultatet. Jeg liker godt å samarbeide med andre fordi vi da kan finne kreative løsninger sammen. Wacker Chemicals Norway AS kan være en mulig arbeidsplass å søke om lærlingeplass hos. Ellers har jeg bygg- og anleggsteknikk som andre valg. Dette valget kom opp etter at jeg var på hospitering ved KVS. Etter skolen og ev. lærlingetid har jeg planer om å søke meg inn i Forsvaret,nærmere bestemt luftforsvaret. På fritida liker jeg friluftsliv og jakt i tillegg til spilling. Er også litt interessert i politikk.
4. Lone Solvær Vaagland 10. trinn HABUS –
Akkurat nå har jeg lyst til å søke meg inn på vg1 Naturbruk. Interessen for dette utdanningsprogrammet fikk jeg da jeg var utplassert hos SalMar gjennom arbeidsuka på skolen. Der jobbet jeg på sjøanlegget og likte det godt. Etter hvert ser jeg for meg at det kan være mulig å få læreplass ved et anlegg i Heim. På fritiden er jeg interessert i fotball og svømming. Jeg har litt lyst til å se meg om utenfor Heim og da kan det bli aktuelt å gå på skole i Kristiansund. Da må jeg flytte på hybel, men med familie og venner rundt meg tror jeg at det skal gå bra.
2. Christina Moltubakk
10. trinn Sodin skole –
Drømmen min er å bli baker! Jeg fikk tidlig interesse for baking fordi jeg har ei bestemor som er glad i å bake og lage mat. Jeg liker å være kreativ og skape noe selv og da blir baker midt i blinken. Melhus vgs. tilbyr dette utdanningsprogrammet og da må jeg flytte på hybel. Jeg har lyst til å bo på en litt større plass og jeg liker godt å treffe nye folk. Jeg har hørt at man må ha høyt snitt for å kunne komme inn på den skolen man ønsker. Det gjør meg motivert til å yte litt ekstra på skolen nå i 10.trinn. Utdanningsprogrammet Teknologi- og industrifag (TIF) kommer som et tredje ønske (baker på første og andre). På fritida liker jeg å være sammen med venner.
Jeg er litt usikker på hvilket utdannings*program jeg skal søke meg inn på neste skoleår. Valget står litt mellom helsefag eller idrettsfag. Jeg har lyst til å jobbe med ungdommer på en eller annen måte. Kanskje på en institusjon eller innenfor barnevern. Jeg har jobbet litt i barnehage, men dette er ikke noe jeg ser for meg å utdanne meg innenfor. På fritiden spiller jeg fotball for KIL/ Hemne. Det er ikke lett å velge hvilken videregående skole jeg skal søke meg til, men jeg har lyst til å bo på hybel. Det betyr mye for meg å være sammen med både familie og venner, så det vil nok påvirke meg i valget.
3. Erika Aunli
10. trinn Sodin skole –
Jeg er veldig usikker på valget av utdanningsprogram. Det er mye å velge mellom! Gjennom skolen har jeg fått prøve meg på ulike arbeidsplasser og funnet ut at jeg liker å jobbe med noe praktisk og har lyst til å ta fagbrev. Jeg var på utplassering hos Aqua Gen AS og da fikk jeg prøve mye forskjellig. Det var spennende. Jeg har vært på helsesenteret og snakket med de som jobber der, men er usikker på om helsefag er riktig for meg. Teknologi- og industrifag høres ut som et interessant valgt, så kanskje jeg ender opp med å søke på det. Jeg gleder meg til yrkesmessa for å høre om hvilke yrker som finnes i de ulike bedriftene. Forhåpentligvis kan det hjelpe meg i valget. Jeg trives godt i Heim og kan se for meg å bosette meg her litt fram i tid.
6.
John Smevoll Halvorsen
10. trinn HABUS -
Jeg har lyst til å jobbe på båt. Der er det flere ulike yrker å velge mellom, for eksempel matros eller styrmann, så jeg vet ikke helt hva jeg skal satse på enda. Jeg har en eldre bror som jobber på båt og han forteller litt om sin hverdag om bord. Å jobbe på båt virker artig og spennende; jeg kan være mye ute i tillegg til at det er mye forskjellig som skal gjøres på en båt. Jeg ser ikke for meg at en kontorjobb passer for meg. Slik jeg har hørt fra andre er lønna ganske bra også. Utdanningsløpet starter med 2 år på skole i Kristiansund også 2 år som lærling. På fritiden er jeg interessert i gaming.
5. Thea Lorentse Valsø Moen 10. trinn HABUS –