Gud kaller deg

Av Victor Marley

I skrivende stund forbereder jeg en tale jeg skal ha på Tyrifjord. Jeg prøver å si noe som er relevant for elevene. Denne gangen har jeg blitt utfordret av min sønn, Mattias, om å si noe om «kall». Hva er et kall fra Gud? Hvordan vet jeg om jeg er kalt av Gud? Han var spesielt fascinert av tanken om at han har to foreldre som opplever at de har blitt kalt til pastorarbeidet.

Yngre generasjoner, de såkalte millenials og generasjon z, blir motiverte av å gjøre noe de opplever som betydningsfullt i et større perspektiv. «Den store saken» har blitt et utrykk som beskriver det som inspirerer ungdommer i dag. De har så mange muligheter og tilbud at de ikke gidder bruke tid eller ressurser på noe de ikke har tillit til. De vil gjøre en forskjell og satse på ting de opplever som relevante når det gjelder dagens utfordringer. Karriere er for mange ikke nok. De leter etter et kall. Det er kanskje derfor temaet var interessant for min sønn.

Som kristne er vi alle kalt. Først og fremst er vi kalt til frelse. «Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere kan få tilgivelse for syndene, og dere skal få Den hellige ånds gave. For løftet gjelder dere og barna deres og alle som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller på» (Apg 2,38.39). Vi er kalt til et liv som Guds barn, et liv betegnet av ekte frihet, håp, og felleskap med Gud. Vi er kalt til å være Jesus disipler. Han sier: «Den som vil følge etter meg, må fornekte seg selv og ta sitt kors opp, og følge meg» (Matt 16,24). Slik disiplene forlot deres gamle liv for å følge Jesus (Matt 4,18- 19), så forlater vi det som ikke tilhører Guds rike og lever et liv fokusert på Jesus, «et levende og hellig offer som er til Guds behag» (Rom12,1).

Vi er kalt til å være Jesus disipler.

Vi er også kalt til å være vitner, kalt til å fortelle andre om hva Gud har gjort, gjør og skal gjøre for oss og å forkynne sannheten om hvem Gud er. Dette er det evige evangeliet vi er kalt til å dele med verden også i vår tid (Åp 14,6). «Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende» (Apg 1,8 se også Matt 28,18-20). Her er den store saken. Vi er kalt til å være en del av frelsesplanen til universets Gud. Hva er større eller viktigere enn det?

Til sist er vi kalt til å være en del av Jesu kropp. Felleskapet. Menigheten. Alle har en rolle. Alle engasjert. Men vi ser fra Bibelen og den første menigheten at noen er kalt til spesielle oppgaver, som profet, evangelist, lærer og pastor (Ef 4,11). Charles Spurgeon, en kjent predikant fra midten av 1800 tallet, prøvde å inspirere unge mennesker til å kunne kjenne igjen et kall fra Gud til å være pastor og evangelist. Han la vekt på tre tegn, basert på opplevelsen Paulus hadde: 1) En brennende iver etter å forkynne evangeliet om Jesus. 2) En evne til å undervise. 3) Resultater der Guds velsignelse er synlig. Jeg vil legge til listen en anerkjennelse fra felleskapet. Ser de som er rundt deg i menigheten at du er kalt til en spesiell rolle?

I Spurgeons tid var det noen som ville bli pastor på grunn av status og ambisjon. Slik er det ikke i vår del av verden i dag. Det er kanskje bra, for det blir tydeligere hvilket kall vi har. Hver av oss er kalt til å være Guds medarbeidere i det viktigste prosjektet, ikke bare i verden, men i hele universet. Gud frelser verden, og vi er kalt til å være med i hans gjerning.

Mitt eget kall som ungdom vokste ut av en overbevisning om at Gud hadde en rolle for meg. Jeg fant etter hvert ut at han hadde gitt meg visse egenskaper og talenter, og jeg var sikker på at det var en grunn til det. Til slutt fikk jeg lov å prøve meg i forskjellige pastorale roller, og fant ut at jeg både trivdes og at det ble resultater. Mine trossøsken oppmuntret meg og støttet meg. Jeg kastet meg ut i det, og jeg angrer ikke. Gud er god.

Vi er alle kalt av Gud. Hvilken rolle har du? Ta skrittet og se at Gud er god.